Norsk villaks har hatt de fire svakeste årene siden 1980-tallet. Strengere fiskeregler har ikke vendt utviklingen, og myndighetene varsler at de tøffe restriksjonene må fortsette.
Norsk villaks er fortsatt på historisk lavt nivå, og de siste fire årene har gitt de svakeste innsigene siden 1980-tallet. Det går fram av en ny statusrapport som varsler at streng regulering av laksefisket må fortsette.
Rapporten kommer fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning og viser at situasjonen var noe bedre i 2025 enn i bunnåret 2024, men at lakseinnsiget likevel er blant de svakeste som er registrert. Det høstbare overskuddet av laks er betydelig redusert de siste årene, og i Vest- og Midt-Norge er det for mange bestander knapt noe igjen å hente.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener utviklingen er bekymringsfull.
– Det er urovekkende å se utviklingen til norske villaksbestander. Villaksen er noe av det som gjør Norge til Norge. Samtidig fortsetter pilene å peke i feil retning, til tross for store restriksjoner i laksefisket. Det er mange faktorer som påvirker villaksen, og nå må alle sektorer ta sin del av ansvaret. Vi må snu den negative utviklingen før laksefisket blir noe som tilhører fortiden, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Strengt regulert laksefiske gir få resultater
Selv om laksefisket aldri har vært strengere regulert, er det fortsatt ikke nok laks som overlever oppholdet i sjøen og kommer tilbake til elvene for å gyte. Det understreker Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.
– Det høstbare overskuddet er på god vei til å forsvinne mange steder. Fisket har aldri vært strengere regulert, men det er ikke nok laks som overlever og kommer tilbake til elva etter oppholdet i sjøen, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.
Rapporten peker på at den strenge reguleringen av laksefisket trolig ikke kan endres med det første. Tett overvåkning og strenge fiskeregler ser ut til å bli en fast del av forvaltningen framover.
– Tett overvåkning og streng regulering av laksefisket ser ut å bli den nye normalen, sier miljødirektør Hilde Singsaas.
Bestander kan gå tapt
De siste fem årene har gitt de fire laveste innsigene av laks som er målt. Fortsetter utviklingen i samme retning, kan enkelte bestander gå tapt, selv om fisket stoppes helt.
De største truslene mot villaksen er fortsatt knyttet til lakseoppdrett, klimaendringer og fysiske inngrep i vassdrag. Klimaendringer påvirker laksen i alle livsstadier og kan ikke stanses på kort sikt. Derfor blir det desto viktigere å redusere virkningen av de truslene som faktisk kan håndteres nå.
Nedgangen er størst i Midt-Norge, Vest-Norge og i Tanavassdraget. I Tanavassdraget, som er et av de viktigste laksevassdragene i landet, vurderes laksebestanden fortsatt som sterkt truet etter flere år med kraftig nedgang.
Streng regulering forklarer forbedringen
Rådet konkluderer med at laksen fortsatt er i en alvorlig situasjon, og at den svake forbedringen fra 2024 ikke endrer hovedbildet. Når enkelte laksebestander nå når gytebestandsmålene, skyldes det først og fremst at fisket er blitt strengt regulert. Dette har redusert risikoen for overbeskatning betydelig sammenlignet med tidligere år.
Les mer om villaks.
