Du ser bare én av sakene
Denne artikkelen er bare én del av dekningen. Som abonnent får du tilgang til alle sakene på fauna.no.
Allerede abonnent? Logg inn
I perioden fra 1980 til 2025 har Norge og Sverige avlivet hele 17.157 rovdyr. Bjørn, jerv, gaupe og ulv har systematisk blitt skutt i det som kan beskrives som et slaktehus for nordiske rovdyr.
Tallene avslører en forvaltningspraksis som reiser alvorlige spørsmål om balansen mellom menneskers interesser og bevaring av sårbare arter.
En blodig statistikk
Tallene taler sitt tydelige språk. Hele 8.384 bjørner har mistet livet i løpet av de siste 45 årene. Gaupe følger på andreplass med 5.395 felte dyr, mens jervebestanden er redusert med 2.410 individer. Ulven, som allerede er kritisk truet i norsk fauna, har mistet 968 individer.
Dette slaktehuset av rovdyr har pågått systematisk gjennom flere tiår, ofte begrunnet med beskyttelse av beitenæring og reduksjon av konflikter mellom mennesker og rovdyr. Men er denne omfattende avlivningen forenlig med moderne naturforvaltning og internasjonale forpliktelser?
STØTT FAUNA.NO
Vil du være med og styrke Fauna.no?
Enten du følger Fauna.no ofte eller bare stikker innom av og til, kan du støtte arbeidet vårt. Fauna.no skal være på naturens og faunaens parti, løfte fram det som trues, stille kritiske spørsmål og gi plass til saker som ellers lett blir oversett.
Du bestemmer selv hvor mye du vil bidra med.
Åpne Vipps og søk etter 658029.
Søk 658029 i Vipps
Skann med Vipps
Velg beløpet selv
Frivillig engangsstøtte – ingen abonnement eller binding.
Forvaltning eller utryddelse?
Mens myndighetene hevder at jakten er nødvendig for å kontrollere bestandene, peker kritikere på at særlig ulvebestanden nå er presset til randen av utryddelse i Norge. Med under 100 ulver i Norge er hver eneste avlivning et betydelig inngrep i en allerede sårbar bestand.
Det man ser er ikke bærekraftig forvaltning, men et systematisk slaktehus som truer økologisk og biologiskmangfold.
Politisk splittelse
Rovdyrpolitikken har skapt dype splittelser mellom by og land, mellom naturvernere og beitenæring. Mens bønder og reineiere krever beskyttelse av sine dyr, argumenterer naturvernorganisasjoner for at rovdyrene er en essensiell del av økosystemet.
Tallene på 17.157 felte rovdyr representerer ikke bare dyr, men også en verdikamp om hvordan vi skal forvalte naturen vår. Er det plass til rovdyr i moderne skandinaviske samfunn, eller har vi skapt et slaktehus der rovdyr systematisk fjernes for å tilfredsstille økonomiske interesser?
Internasjonale forpliktelser
Norge og Sverige har begge signert internasjonale avtaler om bevaring av biologisk mangfold. Likevel fortsetter avlivningen av truede arter. Særlig ulven, som er beskyttet under Bernkonvensjonen, avlives regelmessig gjennom lisensjakt og skadefelling.
Dette massive slaktehuset av rovdyr står i sterk kontrast til landenes offisielle miljøpolitikk og internasjonale forpliktelser. Mens politikere snakker om bærekraft og naturvern, forteller tallene en annen historie.
Spørsmålet er om vi kan fortsette denne praksisen i en tid der artsmangfoldet globalt er under sterkt press, eller om tiden er inne for en fundamental endring i hvordan vi forvalter våre rovdyr.
Tallene kan du selv studere, i den nye intraktive oversikten som Miljødirektoratet og Naturvårdsverket har laget i sarbeid.
Bra med åpenhet
Dette omfattende datamaterialet gir for første gang allmennheten mulighet til å få innsyn i de totale tallene for neddreping som rovdyrforvaltningen i Skandinavia har stått for.
Den nye interaktive løsningen representerer et betydelig fremskritt i åpenhet rundt rovdyrforvaltningen. Brukere kan nå enkelt sammenligne hvordan forvaltningspraksisen varierer mellom Norge og Sverige, og hvordan den har utviklet seg over tid. Særlig interessant er muligheten til å analysere forskjeller i forvaltningsregimer mellom nabolandene, der Sverige generelt har hatt større bestander av alle de fire store rovdyrene.
Det nye verktøyet gir oss et unikt innblikk i det som kan beskrives som et slaktehus for rovdyr over flere tiår. Lenge har det vært etterlyst transparens i rovdyrforvaltningen, og for mange er dette sjokkerende data.
Statistikken avslører også betydelige regionale forskjeller i fellingstall, noe som reflekterer ulike forvaltningsregimer og konfliktnivåer mellom rovdyr og mennesker i forskjellige områder. Verktøyet forventes å bli et viktig grunnlag for den pågående debatten om bærekraftig rovdyrforvaltning i Skandinavia.
