Norges nasjonalparker er under press, og naturens lover blir satt til side for menneskelige interesser. Det er på tide å revurdere hvordan vi forvalter disse uvurderlige naturressursene.
Det skriver Jon Bakke et innlegg i BT. Bakke er saksbehandler og jurist i Norge Miljøforbund.
I Norges nasjonalparker skulle naturen få lov til å bestemme og gjøre ting i sitt eget tempo. Men er det virkelig slik? Svaret er åpenbart nei. Bakke viser til at professor Harald Kryvi ved UiB poengterer at det ikke avsatt et eneste område i nasjonalparkene våre med et helhetlig fungerende økosystem som også inkluderer og sikrer store rovdyrs eksistens.
Uten topp-predatorene fungerer ikke økosystemet, og det er ikke lenger naturens lover som gjelder. Når vi tar bort deler av den økologiske pyramiden, forrykkes eller ødelegges den balansen naturen ville hatt om den fikk bestemme selv.
Tilrettelagt for mennesker, ikke natur
Flere av nasjonalparkene fremstår som områder som kun er tilrettelagt for å glede alle typer turister, domestiserte beitedyr, jegere og fiskere. Hensynet til naturen selv er nedprioritert med «vesentlige samfunnsmessige omsyn» som begrunnelse.
Presset på de bevaringsverdige, skjøre økosystemene blir selvsagt vesentlig større ettersom stadig flere skal ha en bit av naturen uten å måtte anstrenge seg nevneverdig.
Tap av villmarkspreget natur
Det blir stadig mindre inngrepsfri natur i Norge. I dag er 11,5 prosent av Norges fastlandsareal villmarkspreget, mens tallet ved starten av 1900-tallet var om lag 50 prosent. I Sør-Norge er tallet skremmende lavt, da mindre enn fem prosent betegnes som villmarkspreget.
Behov for strengere beskyttelse
Av innlegget går det fram at nasjonalparkene må bli flere, større og mer sammenhengende. De må få vesentlig strengere og bedre juridisk beskyttelse. Dagens lovgivning, i form av etter hvert foreldede nasjonalparkforskrifter, er som skapt for dispensasjoner og unntak, går det fram.
Det har vært utstrakt bruk av denne type dispensasjoner, noe som medfører at de urørte naturarealene minsker, tilgjengelige habitater stykkes opp, rovdyrene er fjernet slik at naturlig predasjon av syke/svake dyr uteblir, den naturlige fauna og flora endres av «innvandrende beitedyr» fra lavlandet.
Rago nasjonalpark (bildet)
Rago nasjonalpark ligger i et vilt fjell- og brelandskap i Sørfold kommune i Nordland. Parken ble etablert i 1971 for å «representere et uberørt nordisk fjellandskap med unikt dyreliv i grenseområdet med den svenske nasjonalparken Padjelanta», og den dekker et område på 171 km². Nasjonalparken grenser til de svenske nasjonalparkene Padjelanta, Sarek og Stora Sjöfallet, og sammen utgjør de fire parkene et beskyttet område på 5,400 km².