Generated by All in One SEO Pro v4.9.5.1, this is an llms-full.txt file, used by LLMs to index the site. # Fauna.no Vi følger sporene! ## Innlegg ### [Mener gaupebestanden har økt](https://fauna.no/mener-gaupebestanden-har-okt/) **Published:** juni 7, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Rovdata mener å ha belegg for at gaupebestanden har økt sist vinter. **Content:** ## Det er blitt påvist 71,5 familiegrupper av gaupe i Norge sist vinteren, mener Rovdata. Verneorganisasjonene er uenige i at det skal settes tak for hvor store bestandene av rovdyr skal være i Norge. Dette er en økning på 13 familiegrupper sammenlignet med fjoråret, og gaupebestanden ligger nå over det nasjonale bestandsmålet på 65 familiegrupper som Stortinget har fastsatt. En familiegruppe av gaupe består av en hunngaupe sammen med ett eller flere unger. Halve familiegrupper oppstår når de blir delt mellom ulike områder eller rovviltregioner. Rovdata gjennomfører hvert år en omfattende kartlegging av familiegrupper over hele landet. ## Har passert nasjonalt mål Før kvotejakten startet og før nye unger ble født i 2023, ble det estimert at det var 71,5 familiegrupper av gaupe i Norge. – Gaupebestanden er over det nasjonale bestandsmålet etter å ha vært under målet i fjor. Basert på antall familiegrupper, er det beregnet at det totalt er over 400 gauper i landet før kvotejakten og fødselen av nye unger i år, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata. ## Uenige om bestandsnivå Det er stor uenighet i landet om det skal være et bestandsmål for gaupe og andre rovdyrarter i Norge. Mange mener artene må få utvikle seg og vokse ut fra naturlige forhold. Et av argumentene som fremmes oftest, er at bestandenen holdes på et minumumsnivå, uten at myndighetene bryter norsk og internasjonal lov. For de fleste andre arter enn rovdyr, settes det ikke tall for hvor liten bestanden skal være. For å regulere bestanden av gaupe i Norge jaktes det ikke på arten når gaupehunnene er drektige eller har unger. ## Dette viser tellingene Økning i nesten alle regioner Det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige familiegrupper er fordelt på sju av landets åtte rovviltregioner. I seks av de sju regionene ble det registrert en økning fra fjoråret. Dette gjelder region 2 (Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold), region 3 (Oppland), region 4 (Oslo, Akershus og Østfold), region 5 (Hedmark), region 7 (Nordland) og region 8 (Troms og Finnmark). ## Her har det vært nedgang I region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) ble det derimot registrert en nedgang sammenlignet med fjoråret, mens det heller ikke i år ble registrert noen familiegrupper i region 1. – Gaupebestanden ligger på eller over det regionale bestandsmålet i region 2, 3, 5, 6 og 7. Hvis man beregner et gjennomsnitt for de siste tre årene, som er viktig for overføring av forvaltningsmyndighet, er regionene 2, 3, 5 og 6 over målet» sier Kindberg. Et gjennomsnitt for de siste tre årene (2021-2023) brukes for å jevne ut årlige variasjoner i antall familiegrupper som kan skyldes jakt, ulik andel hunngauper som får unger hvert år, og familiegrupper som ikke oppdages under overvåkingen. ## Prognose for 2024 Som et hjelpemiddel for beslutningstakere innen gaupeforvaltning er det utarbeidet prognoser for utviklingen av gaupebestanden ett år frem i tid. – Basert på antall familiegrupper som er påvist før årets jakt, kvotebelastning for hunndyr og bruk av prognosemodellen, er det beregnet at det mest sannsynlig vil være 76 (75 % CI = 67–86) familiegrupper i landet før jakten starter i 2024, opplyser Kindberg. ## Felles metode Bestanden av gaupe i Skandinavia overvåkes ved hjelp av felles metoder i Norge og Sverige. I samarbeid med Naturvårdsverket vil Rovdata utgi en felles rapport om status for den skandinaviske gaupebestanden denne vinteren i midten av juni. **Kategorier:** Nyheter **Stikkord:** Gaupe, rovdyr --- ### [Vågehval druknet i forskningsprosjekt](https://fauna.no/vagehval-druknet-i-forskningsprosjekt/) **Published:** juni 7, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Prosjektet er midlertidig stanset. **Content:** ## Et vågehvalprosjekt i Lofoten har blitt midlertidig stanset etter en tragisk hendelse, melder FFI i en pressemelding. Under uværet natt til 3. juni ble et forskningsanlegg skadet, og dessverre druknet en vågehval som satte seg fast under et av sperrenettene, hetet det fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Det norsk-amerikanske forskningsprosjektet har de siste tre somrene besøkt Lofoten for å måle vågehvalens hørsel. Målet med forsøkene er å skaffe kunnskap om hvalens audiogram (hørselsfølsomhetskurve), som skal brukes til å sette grenser for menneskeskapt støy i havene. ## Hvaler fanget levende Forskerne fanger hvalene levende i et testbasseng for å måle hørselen, før de slippes fri igjen. For å lede hvalene inn i testbassenget er det satt ut nøter i fjorden. Normalt går nettene fra overflaten og helt ned til bunnen, slik at hvalene ikke kan sette seg fast eller svømme under dem. Men under uværet ble ett av nettene, sammen med et tungt anker, dratt ut av posisjon og ut på dypere vann. Dette førte til at deler av nettet ikke nådde helt ned til bunnen. ## Tragisk hendelse Forskerne oppdaget den tragiske hendelsen da de inspiserte skadene på anlegget. En vågehval hadde satt seg fast og druknet under nettet. Uhellet har påvirket hele forskerteamet sterkt, og sikkerheten og dyrevelferden har alltid vært en prioritet i prosjektet. Som en respons på hendelsen har prosjektet blitt midlertidig stanset. Hendelsesforløpet skal kartlegges, og alle rutiner skal gjennomgås. Fiskeridirektoratet og Mattilsynet, som gir tillatelser til forskningen, er blitt informert om situasjonen. ## Disse leder forskningen FFI (Forsvarets forskningsinstitutt) og National Marine Mammal Foundation (NMMF) leder det vitenskapelige arbeidet på oppdrag fra amerikanske myndigheter. Dr. Petter H. Kvadsheim fra FFI og dr. Dorian Hauser fra NMMF uttrykker begge dyp sorg over hendelsen. De understreker at dyrenes helse og sikkerhet er deres høyeste prioritet, og at de vil fortsette å jobbe for å beskytte vågehval og andre bardehvaler mot skadelig menneskeskapt støy. Som en sikkerhetstiltak vil ankeret forsterkes for å unngå lignende hendelser i fremtiden. Forskningsteamet er sterkt preget av hendelsen, men de vil fortsette å arbeide for å oppnå prosjektets mål om å beskytte hvalene og redusere støyens påvirkning på dem. **Kategorier:** Nyheter **Stikkord:** vågehval --- ### [– Hvaltragedien skulle vært unngått](https://fauna.no/hvaltragedien-skulle-vaert-unngatt/) **Published:** juni 7, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** NOAH har i flere år forsøkt å stoppe det omstridte forsøket. **Content:** ## En vågehval har druknet som følge av et dyreforsøk i Stamsund, Lofoten. NOAH har i flere år forsøkt å stoppe det omstridte forsøket. I 2019 ga Mattilsynet tillatelse til et dyreforsøk hvor ville vågehvaler skulle fanges inn og utsettes for hørselstester. NOAH har, i samarbeid med utenlandske organisasjoner og hvalforskere, forsøkt å stoppe forsøket på grunn av den høye risikoen for ulykker og skader på dyrene. Ifølge en pressemelding fra NOAH har dessverre har ikke Mattilsynet lyttet til disse innvendingene og fornyet tillatelsen også i år. Forsøket mislyktes i 2021 da hvalene rømte fra innhegningen. I fjor ble en av de innfangede hvalene så stresset at den kastet opp under testingen. Mandag det fram at en innfanget hval har druknet. Forsøket er et samarbeid mellom US Navy og Forsvarets forskningsinstitutt. – Det er tragisk og svært kritikkverdig at Mattilsynet ikke stoppet dette forsøket til tross for alle advarslene fra fagfolk. Lidelsene som denne hvalen har gjennomgått ved å bli fanget, stresset og til slutt druknet, kunne ha vært unngått. NOAH forventer nå at Mattilsynet umiddelbart trekker tilbake tillatelsen til dette forsøket, slik at ikke flere hvaler blir utsatt for lidelse og død, uttaler veterinær og leder i NOAH, Siri Martinsen. I 2021 signerte over 50 forskere og veterinærer et opprop for å stoppe forsøket. I oppropet ble det blant annet påpekt at kunnskap om lydpåvirkning på hvaler allerede eksisterer, og at det ikke er nødvendig med invasive forsøk som utsetter hvalene for lidelse, for å implementere tiltak for å beskytte hvalene mot støy. – Vi har selvfølgelig behov for kunnskap om ville dyr, men vi har allerede tilstrekkelig kunnskap til å ta hensyn til ville dyr i havet. Forsvaret burde heller bruke pengene på å motvirke de negative effektene de har på hvalene, i stedet for å utsette flere dyr for lidelse i risikofylte forsøk, sier Martinsen. **Kategorier:** Nyheter --- ### [Avslår to søknader om felling](https://fauna.no/avslar-to-soknader-om-felling-av-brunbjorn/) **Published:** juni 8, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Miljødirektoratet har avslått to søknader om tillatelse til å felle brunbjørn i Karasjok kommune. **Content:** ## Miljødirektoratet har avslått to søknader om tillatelse til å felle brunbjørn i Karasjok kommune. Søknadene gjaldt både en bjørnebinne med unger i kalvingsområdet i Givdovárre/Guorpmet og en forespørsel om et ekstraordinært uttak av to bjørner knyttet til den samme skadesituasjonen. Den første søknaden, datert 6. mai 2023, om å felle bjørnebinne med unger, ble opprinnelig avslått 12. mai 2023. Dette vedtaket ble senere opphevet og sendt tilbake for ny behandling etter klagebehandlingen fra Klima og Miljødepartementet i begynnelsen av juni. Den andre søknaden, datert 1. juni 2023, om ekstraordinært uttak av to bjørner ble videresendt til Miljødirektoratet via e-post fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark. – Departementet er også kjent med at de berørte reineierne 1. juni 2023 søkte om tillatelse fra Statsforvalteren til skadefelling av bjørn i området. Etter det departementet er kjent med, er denne saken oversendt til Miljødirektoratet og er på nåværende tidspunkt til behandling. Det er en fordel at Miljødirektoratet kan se den nye søknaden i sammenheng med saken som nå sendes tilbake for ny behandling, sa Klima- og Miljødepartementet i en uttalelse. Til tross for vurderingen, valgte Miljødirektoratet til slutt å avvise begge søknadene. Dette avslaget kan markere milepæl i den pågående debatten om forvaltningen av rovdyr i Norge, og kanskje setter et presedens for fremtidige saker om skadefelling av rovdyr. **Kategorier:** Nyheter --- ### [Protesterer mot bjørnejakt i Hedmark](https://fauna.no/protesterer-mot-bjornejakt-i-hedmark/) **Published:** juni 8, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Naturvernforbundet har levert en klage på Rovviltnemndas vedtak om å felle seks bjørner i Hedmark i 2023. **Content:** ## Naturvernforbundet har levert en klage på Rovviltnemndas vedtak om å felle seks bjørner i Hedmark i 2023. Forbundet mener det er en altfor høy kvote, og at det bør maksimalt skytes to bjørner. – Brunbjørnen er sterkt truet og fredet i Norge, og bestanden ligger langt under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige ynglinger,» sier leder i Naturvernforbundet i Innlandet, Ole Midthun. Rovviltnemndas beslutning møter dermed motstand, og debatten om bærekraftig forvaltning av bjørnebestanden fortsetter. ## Viktig art Brunbjørnen er en viktig art i norsk fauna og spiller en avgjørende rolle i økosystemene. Statusen til brunbjørnen i rovdyrforvaltningen i Norge har vært gjenstand for betydelig oppmerksomhet og debatt. I dag regnes brunbjørnen som en truet art i Norge og er derfor fredet. Bestanden av brunbjørn i Norge er relativt liten og fragmentert, med hovedforekomst i de sørlige og sentrale delene av landet, spesielt i Hedmark og Oppland fylker. Ifølge offisielle estimater er det rundt 150-200 brunbjørner i Norge. ## Komplekst spørsmål Rovdyrforvaltningen av brunbjørnen i Norge er et komplekst spørsmål som involverer ulike hensyn, inkludert hensynet til bevaring av arten, befolkningens sikkerhet og interesser knyttet til landbruk og reindrift. Konflikter oppstår når bjørnen kommer i kontakt med menneskelige aktiviteter, for eksempel beiteområder eller boligområder. For å håndtere disse konfliktene har norske myndigheter implementert tiltak som fokuserer på forebygging, skadeforebyggende jakt og erstatningstiltak for beite- og tamreindrift. Det er etablert soner der bjørnen har spesiell beskyttelse, som nasjonalparker og reservater. ## Sikre artens overlevelse Det pågår også forskning og overvåking av brunbjørnen for å forstå populasjonsdynamikk, atferd og leveområder. Dette bidrar til kunnskapsbasert forvaltning og tilrettelegger for bedre beslutninger. Debatten om brunbjørnens status i rovdyrforvaltningen fortsetter å engasjere både interessenter og allmennheten. Utfordringen ligger i å finne en balanse mellom hensynet til artens overlevelse og behovene til ulike menneskelige aktiviteter. En bærekraftig forvaltning av brunbjørnen er viktig for å sikre artens overlevelse og opprettholde de økologiske funksjonene i norske økosystemer. **Kategorier:** Nyheter **Stikkord:** Bjørn, naturvernforbundet, rovdyr, Statsforvalteren i Innlandet --- ### [Sterk kritikk mot myndighetene](https://fauna.no/sterk-kritikk-mot-myndighetene/) **Published:** juni 8, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En ny rapport fra Riksrevisjonen retter sterk kritikk mot myndighetene for deres utilstrekkelige oppfølging av problemene knyttet til dårlig fiskevelferd i oppdrettsnæringa. **Content:** ## En ny rapport fra Riksrevisjonen retter sterk kritikk mot myndighetene for deres utilstrekkelige oppfølging av problemene knyttet til dårlig fiskevelferd i oppdrettsnæringa. – Nå er det på høy tid at myndighetene krever forbedringer fra oppdrettsnæringen, sier kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, Live Kleveland. En sjokkerende rekord på hele 58 millioner oppdrettslaks døde en unødvendig død i løpet av 2022. Den vedvarende høye dødeligheten er i stor grad et resultat av gjentatte forsøk på å kontrollere lakselusen, opplyser Dyrevernalliansen i en pressemelding. ## Forårsaker skader og død Riksrevisjonens undersøkelse avslører at myndighetene aksepterer omfattende bruk av avlusingsmetoder som forårsaker skader og død blant fisken. Konklusjonen er at helsen og velferden til oppdrettsfisken ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. **– Dyrevernalliansen har lenge påpekt at dagens reguleringer for vekst ikke tar hensyn til fiskens velferd. Tvert imot så har det ensidige søkelyset på lus ført til en for rask utvikling av cowboy-behandlingsmetoder som har skapt store problemer for fiskevelferden, sier Kleveland.** ## Kritikk mot departementet Riksrevisjonen fremhever også at Nærings- og Fiskeridepartementet ikke har tatt problemene knyttet til ikke-medikamentelle avlusingsmetoder på alvor. Tvert imot opprettholder de en reguleringspraksis som belønner oppdrettere som benytter slike metoder. – Vi har i mange år etterlyst tiltak for å motivere oppdrettsnæringen til å heve fiskevelferden. Norge trenger et system som gir produksjonsvekst til de aktørene som faktisk tar fiskens helse og velferd på alvor, og som straffer de useriøse aktørene, forteller Kleveland. ## Følger ikke opp I henhold til Dyrevelferdslovens § 8 er det dyreeiers ansvar å sikre at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som benyttes i dyreholdet er egnet til å ivareta dyrenes velferd. Riksrevisjonen retter kritikk mot at teknologi og produksjonsmetoder som har negative konsekvenser for fiskevelferden likevel har blitt utbredt. Eksempler som trekkes frem inkluderer bruken av rensefisk og termisk avlusing. – Riksrevisjonen slår nå fast dyrevelferdsloven ikke har blitt fulgt opp skikkelig. La oss si det rett ut: Myndighetene har sviktet fisken. Nå må regjeringen rydde opp! Bruken av rensefisk og termisk avlusing må forbys, sier Kleveland. **Kategorier:** Marin natur, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** Dyrevern, nærings- og fiskeridepartementet, oppdrett --- ### [Glemte å gi beskjed om grønt drivstoff](https://fauna.no/glemte-a-gi-beskjed-om-gronnere-drivstoff/) **Published:** juni 8, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Regjeringa har glemt å si fra at den har utsatt et vedtak om grønnere drivstoff på norske fly. **Content:** ## Regjeringa har glemt å si fra at den har utsatt et vedtak om grønnere drivstoff på norske fly, melder [NRK](https://www.nrk.no/vestland/regjeringa-droppa-flykrav-i-det-stille-1.16436820). Et flertall på Stortinget har uttrykt ønske om å innføre «grønnere» drivstoff til norske fly for å redusere klimaavtrykket. De ønsker at avansert biodrivstoff skal blandes i flybensinen fra 1. juli 2023. Dette tiltaket ble vedtatt som en del av SVs budsjettforlik med regjeringen i 2022 og fikk støtte fra Stortinget samme høst. Alt ifølge [NRK](https://www.nrk.no/vestland/regjeringa-droppa-flykrav-i-det-stille-1.16436820). Imidlertid har det nylig kommet frem at regjeringen ikke har svart på dette kravet. Under en seanse på Stortinget ble klimaminister Espen Barth Eide utfordret av Lars Haltbrekken angående statusen for kravet. I første omgang svarte Barth Eide at ansvaret for biodrivstoff i flytrafikken lå hos samferdselsministeren, og at kollegaen Jon-Ivar Nygård skulle svare for dette. Senere måtte Barth Eide innrømme at det likevel var hans ansvar, etter at Miljødirektoratet hadde sendt endringer i produktforskriften på høring på oppdrag fra Klima- og miljødirektoratet. ## Har kommet innvendinger Klimaministeren har uttalt at det har kommet innvendinger i høringsrunden, spesielt knyttet til at bedriftene må kjøpe kvoter også for bruk av biodrivstoff. Dette er en problemstilling som forsterkes med en økning i omsetningskravet. Derfor argumenterer han for å ikke endre omsetningskravet innen juli i år. Han har imidlertid planer om å komme tilbake til Stortinget angående saken i løpet av året og vil rapportere på vanlig måte i tråd med Stortingets vedtak. Haltbrekken har reagert sterkt på regjeringens utsettelse av dette viktige klimatiltaket og på mangelen av informasjon til Stortinget. Flere andre har også uttrykt bekymring over at regjeringen ikke har oppfylt Stortingets vedtak og ikke har gitt beskjed om utsettelsen. ## Uheldig om Norge går alene I høringsrunden har NHO luftfart argumentert med at EU planlegger å innføre et 2 prosent-krav for avansert biodrivstoff i 2025. De mener det er uheldig om Norge går alene i front med en nasjonal regulering i mellomtiden. Flyselskapene SAS og Widerøe har også uttrykt bekymring og kritisert utsettelsen av kravet. Debatten om innføringen av avansert biodrivstoff i flytrafikken viser en spenning mellom det norske målet om å redusere klimagassutslippene og det juridisk bindende, felleseuropeiske målet om kostnadseffektiv klimapolitikk. Samtidig påpekes det at bruk av avansert biodrivstoff i flytrafikken kan bidra til betydelige utslippskutt, selv om det også er utfordringer knyttet til produksjon og kostnader. Det gjenstår å se hvordan regjeringen vil håndtere denne saken og om de vil ta hensyn til Stortingets ønske om «grønnere» drivstoff på norske fly i fremtiden. **Kategorier:** Forurensing, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** Forurensning, næringsliv, regjeringen, Stortinget --- ### [Dette er skabb](https://fauna.no/dette-er-skabb/) **Published:** juni 9, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Skabb er en svært smittsom parasittsykdom **Content:** ## Skabb er en svært smittsom parasittsykdom som påvirker både mennesker og dyr. Den forårsakes av en liten skabbmidd, vanligvis kalt Sarcoptes scabiei, som graver seg inn i huden og legger egg. Skabbmiddene kan overføres gjennom direkte hudkontakt eller deling av infiserte klær, sengetøy eller personlige gjenstander. Symptomene på skabb inkluderer intens kløe, spesielt om natten, og utslett som kan ligne på små røde blemmer eller knuter. Vanlige områder der skabb kan oppstå er mellom fingrene, i albuebøyene, på håndleddene, rundt midjen og på kjønnsorganene. Hos dyr kan skabb forårsake hårtap, hudlesjoner og betennelse. Skabb kan behandles med medisiner som dreper skabbmiddene. Vanligvis brukes kremer eller salver som påføres hele kroppen, inkludert hodebunnen (for mennesker), og som må være på huden i en bestemt tid før de vaskes av. I tillegg er det viktig å vaske alle klær, sengetøy og personlige gjenstander som kan ha vært i kontakt med en infisert person eller dyr. Det er viktig å søke medisinsk hjelp hvis man mistenker skabb, da en lege kan stille en diagnose og foreskrive riktig behandling. Skabb er en smittsom sykdom som kan spre seg lett, derfor er det også viktig å ta forholdsregler for å unngå videre spredning, for eksempel ved å unngå tett hudkontakt og ved å vaske og desinfisere infiserte gjenstander. **Kategorier:** Rovdyr **Stikkord:** Fjellrev, rovdyr --- ### [Halvering i antall skutte ulver](https://fauna.no/halvering-av-skutte-ulver/) **Published:** juni 17, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nå er de nedgang i fellingen av flere rovdyr **Content:** ## I løpet av jaktåret 2022/23 ble totalt 20 ulver felt i Norge. Det er en nedgang på 18 ulver sammenlignet med forrige jaktår. Av de 20 ulvene ble 12 ulver skutt under lisensjakt som fant sted i løpet av vinteren. Statistikken over avgang av store rovdyr avslører at det ble gitt tillatelse til å felle 47 ulver. Dette antallet inkluderer de 12 ulvene som ble skutt under lisensjakt. I tillegg til dette ble 7 ulver felt på grunn av skadedyrproblemer, og 1 ulv ble påkjørt av en bil i løpet av jaktåret 2022/23. Det melder Statistisk sentralbyrå. I tillegg til ulvene ble det felt tre bjørner mer enn året før. Totalt 14 bjørner ble registrert avgang i løpet av jaktåret 2022/23. Av disse ble 3 bjørner felt under lisensjakt, 7 ble felt som skadefelling, og 4 ble felt i nødverge. Tillatelsen for bjørnejakt var på 9 dyr, samme som året før. Når det gjelder jerver, ble det registrert en nedgang i antall felte dyr i jaktåret 2022/23. Totalt ble 91 jerver felt, en nedgang på 18 fra forrige jaktår. Av disse ble 53 jerver skutt under lisensfelling, noe som er 7 færre enn året før. Videre ble 35 dyr felt som skadefelling, 2 jerver omkom av andre årsaker, og 1 dyr ble felt ulovlig. Tillatelsen for lisensjakt på jerver var på 151 dyr i løpet av jaktåret 2022/23. Fellingskvoten for gauper ble også redusert i det aktuelle jaktåret. Totalt var det tillatt å felle 51 gauper, en nedgang på 23 dyr sammenlignet med forrige jaktår. Av kvoten ble 36 gauper skutt, noe som utgjør 26 færre dyr sammenlignet med året før. I tillegg til dette ble 11 gauper skutt som skadefelling, 9 ble påkjørt av bil og tog, og 7 omkom av andre årsaker. Denne nedgangen i antall felte rovdyr kan delvis tilskrives en økt oppmerksomhet på vern og bevaring av disse dyrene. Debatten om vern av rovdyr har vært intens de siste årene, og det ser ut til at tiltakene som er iverksatt for å begrense jakten har hatt en positiv **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, Gaupe, jerv, ulv --- ### [Gir 11 millioner til reduksjon av rovdyrbestandene](https://fauna.no/gir-11-millioner-til-reduksjon-av-rovdyrbestandene/) **Published:** juni 17, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Skal sørge for rask og effektiv skadefelling av rovdyr. **Content:** ## Stortinget har gitt en ekstra bevilgning på 11 millioner kroner til skadefelling av rovdyr i revidert nasjonalbudsjett. Målet er i følge en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet å forbedre effektiviteten i gjennomføringen av skadefellingsoppdrag i kommunene. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide understreker betydningen av rask og effektiv skadefelling av rovdyr i områder der beitenæringen lider store tap. For å oppnå dette er det nødvendig med godt organiserte fellingslag, velutdannede hunder, pålitelig kommunikasjonsutstyr og kontinuerlig kompetansebygging. Den ekstra bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett vil gi kommunene en nødvendig økonomisk støtte for å oppnå disse målene. Når det gis tillatelse til skadefelling av rovdyr, er det vanligvis kommunale eller interkommunale skadefellingslag som utfører oppdragene. Bevilgningen for 2023 vil brukes til å utvide kurstilbudet til fellingslagene og til å gi tilskudd til oppgradering av tekniske hjelpemidler, inkludert kommunikasjonsutstyr. Det er viktig å merke seg at de øremerkede midlene kun gjelder for ett år. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide ønsker at pengene brukes på en måte som styrker rovviltforvaltningen og sikrer en mer effektiv gjennomføring av skadefelling i flere år fremover. Han oppfordrer derfor kommunene til å ta i bruk bevilgningen på en måte som vil optimalisere skadefellingsaktivitetene. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Jakt, Klima- og miljødepartementet, rovdyr --- ### [Ville drepe ørn selv uten skade](https://fauna.no/ville-drepe-orn-selv-uten-skade/) **Published:** juni 16, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Søkte selv om det ikke var skader. **Content:** ## Statsforvalteren har avslått en søknad fra Marsjødrifta Beitelag i Folldal om tillatelse til skadefelling av kongeørn. Søknaden ble først fremsatt muntlig og deretter også innsendt skriftlig per e-post. Statsforvalteren begrunner avslaget med henvisning til naturmangfoldloven og rovviltforskriften. Bakgrunnen for søknaden var observasjoner av minst to kongeørner i nærheten av beiteområdet i Einunndalen den 12. juni. Beitelaget påpeker også tidligere dokumenterte skader på sau forårsaket av kongeørn i samme område. **Imidlertid har det foreløpig ikke blitt påvist skader i år.** Statsforvalteren vurderer søknaden ut fra kriteriene som gjelder for skadefelling av ulv, jerv, bjørn og gaupe. Disse inkluderer områdets betydning som beitemark, skadeomfanget og potensialet for fremtidige skader, samt muligheten for å gjennomføre forebyggende tiltak. Statsforvalteren konkluderer med at avslaget på søknaden opprettholdes. Det påpekes at det kan vurderes på nytt dersom nye opplysninger fra området skulle tilsi det. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** rovdyr, Statsforvalteren, ulv --- ### [Redd for å miste fuglekvitter og naturlyder](https://fauna.no/redd-for-a-miste-fuglekvitter-og-naturlyder/) **Published:** juni 20, 2023 **Author:** Fauna.no **Content:** ## Det folk mest frykter, er at fuglekvitter og naturlyder skal forsvinne. Det viser en undersøkelse de over 16 000 personer stemte over hvilke hvilke opplevelser folk frykter å miste. WWF Verdens naturfond, Den Norske Turistforening (DNT) og Norsk Friluftsliv har spurt hvilken opplevelse nordmenn er aller mest redd for at skal gå tapt når naturen og klimaet endrer seg. Nå er resultatet klart. – Fugleliv og naturlyder er det aller flest frykter å miste. Hva lyder vel mer skremmende enn en taus vår uten fuglekvitter eller insekters summing? Dessverre er det alvorlige bakteppet her er at hele 2752 arter av dyr, planter og insekter i Norge i dag har status som truet, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond. Av disse artene er hele 9 av 10 påvirket av at vi mennesker bygger ned og ødelegger leveområdene deres. Tidligere i juni presenterte organisasjonene de ti naturopplevelsene folk er mest redde for å miste. Listen er satt sammen av en uavhengig jury med solid tyngde og bredde innen natur og friluftsliv, og er basert på nær 1500 nominasjoner fra folk over hele landet. Det går fram av en melding fra organisasjonene. ## 16.000 stemmer Til sammen var det hele 16 321 personer som stemte, og stemmefordelingen har vært veldig jevn. Det store engasjementet viser tydelig at mange nå er bekymret for hva som vil skje med de høyt verdsatte natur- og friluftsopplevelsene i framtiden. – Responsen har vært overveldende, og det er tydelig at dette har truffet en nerve i folk. Natur og friluftsliv står utrolig sterkt her i Norge, og de fleste vil nok kunne finne flere opplevelser på denne listen som ligger nært deres hjerte, sier Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv. Her er den rangerte listen som folket har stemt fram: - Fugleliv og naturlyder - Frodig flora og yrende dyreliv - Urørt natur - Levende hav og fjord - Nærnatur - Gammelskog - Kyst og strandsone - Høsting på naturens premisser - Stillhet og mørke - Skigåing, årstider og snørike vintre ## Ber om politiske tiltak Nå skal natur- og friluftsorganisasjonene som står bak listen i gang med å jobbe fram politiske tiltak som bidrar til å bevare alle de ti naturopplevelsene på listen, uavhengig av hvilken plass de ligger på. – Denne lista bør være et arbeidsdokument for politikere lokalt og nasjonalt, i deres arbeid med å stanse nedbygging av natur og innfri Naturavtalen. Norge har forpliktet seg til å verne 30 prosent natur. Folket har skjønt alvoret, nå må politikerne lytte, sier Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i Den Norske Turistforening (DNT). ## Sikter mot valget Han forteller at de tre organisasjonene vil bruke listen opp mot lokalvalget, og foreslår tiltak på et eget arrangement under Arendalsuka 16. august. De tre organisasjonene minner om at all natur ligger i en kommune, og at en rekke avgjørelser for arealbruk tas lokalt. Utfallet av valget kan få mye å si for hvordan det går med de lokale naturverdiene folk er glade i. Juryen har bestått av marinbiolog Pia Ve Dahlen, generalsekretær i Norges Speiderforbund Stine Schultz Heireng, stortingsrepresentant Mani Hussaini, eventyrer og friluftsmann Jens Kvernmo, og ledes av biolog og professor Dag O. Hessen. **Kategorier:** Nyheter **Stikkord:** Den norske turistforening, Norsk Friluftsliv, WWF Verdens Naturfond --- ### [Så mange fellinger blir det i Hedmark](https://fauna.no/sa-mange-fellinger-blir-det-i-hedmark/) **Published:** juni 29, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Gjelder til 15. februar 2024 **Content:** ## Rovviltnemnda har bestemt en kvote for betinget skadefelling av gaupe i Hedmark for perioden 2023 til 2024. Vedtaket gjelder for perioden 23. juni 2023 til 15. februar 2024. Det er fastsatt en kvote på to gauper som kan felles under visse betingelser i perioden. Dersom kvoten fylles før tidsperioden er over, vil fellingstillatelsene opphøre. Kvoten gjelder kun for rovviltregion 5 i Hedmark, og eventuelle fellingstillatelser vil bli iverksatt i samsvar med forvaltningsplanen for rovvilt i region 5 og gjeldende rovviltforskrifter. Nemnda viser til naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b, samt rovviltforskriften §§ 1, 6 og 9 som grunnlag for vedtaket. ## Ulovlig felling Nemnda påpeker at enhver ulovlig felling av gauper etter dette vedtaket vil bli trukket fra kvoten. Nemnda påpeker også at de har myndighet til å fatte slike vedtak når bestanden av en art overstiger de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen. For gaupe er dette basert på gjennomsnittet av de siste tre års ynglinger, som i region 5/Hedmark har vært 10,2 ynglinger per år. Rovviltnemnda begrunner vedtaket med henvisning til saksframlegget og vedtar sekretariatets forslag. Det opplyses også om at berørte parter med rettslig klageinteresse har mulighet til å klage på vedtaket i henhold til forvaltningsloven §§ 28-32 og rovviltforskriften § 18. Klagefristen er satt til tre uker etter at vedtaket er publisert i Miljøvedtaksregisteret. Klager skal sendes til rovviltnemnda i region 5 ved Statsforvalteren i Innlandet. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Gaupe, rovdyr, rovdyrnemnd --- ### [Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/) **Published:** juni 13, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** I dag er situasjonen så alvorlig at arten nå omtales som antatt utdødd i Norge, etter at det i to år på rad bare ble registrert to syngende hanner uten respons fra hunner. **Content:** ## **Hortulanen (*Emberiza hortulana*) var tidligere en karakterart i deler av det sørøstnorske kulturlandskapet, men bestanden i Norge har gjennomgått en langvarig og dramatisk tilbakegang. I dag er situasjonen så alvorlig at arten nå omtales som antatt utdødd i Norge, etter at det i to år på rad bare ble registrert to syngende hanner uten respons fra hunner.** Miljødirektoratet skrev i desember 2025 at hortulanen nå er antakelig er utdødd i Norge. Bakgrunnen er overvåkingen i Innlandet, der Statsforvalteren over flere år har fulgt den siste kjente norske hekkeforekomsten, og der bare to syngende hanner ble registrert både i 2024 og 2025. Dette er ikke bare et spørsmål om at bestanden er liten. Når de siste individene dukker opp som enkeltfugler uten å finne partner, bryter selve reproduksjonen sammen. Det er nettopp dette som gjør at arten i praksis kan forsvinne fra et land lenge før det siste individet faktisk er borte. [Artsdatabanken](https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28024) beskriver hortulanen som en art som i Norge opprinnelig var knyttet til mosaikkpreget kulturlandskap med tørre felt med lite eller ingen vegetasjon, spredte busker og trær og nærhet til dyrket mark. Arten ble hekkefugl i Norge på 1800-tallet og var tidligere utbredt over større deler av Sørøstlandet, før utbredelsen gradvis trakk seg sammen mot Hedmark og til slutt Solør-området. Tilbakegangen har vært markert over lang tid.[ Ornis Norvegica](https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=3249) oppsummerer at hortulanen tidligere fantes over et større område på Sørøstlandet, men i dag bare har hatt ytterst få hekkepar innenfor et område på om lag 500 kvadratkilometer i Solør. Artsdatabanken viser samtidig til at bestanden gikk kraftig tilbake gjennom 1900-tallet og videre inn i nyere tid, slik at arten til slutt ble vurdert som kritisk truet på Norsk rødliste for arter 2021. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/06/hortulan-1280px-Strnadka_zahradna_Emberiza_hortulana-1024x745.jpg)Hortulan.[Andrej Chudy](https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Strn%C3%A1dka_z%C3%A1hradn%C3%A1_(Emberiza_hortulana).jpg), [CC BY 2.0](https://creativecommons.org/licenses/by/2.0), via Wikimedia Commons## **Hvorfor hortulanen forsvant** Det finnes neppe én enkelt årsak til at hortulanen kollapset i Norge. Kildene peker i stedet på et samvirke mellom endringer i leveområdene, redusert mattilgang, små og isolerte bestander og påvirkninger utenfor Norge. Den viktigste forklaringen som går igjen i forvaltnings- og kunnskapskildene, er endringene i kulturlandskapet. Miljødirektoratet peker på at mange av hekkeområdene er blitt mindre attraktive siden 1950-tallet som følge av intensivering av jordbruket, samtidig som det er blitt færre områder som fortsatt har den strukturen arten trenger. Artsdatabanken beskriver de samme prosessene mer presist: tap av mosaikklandskap, drenering og nedbygging av myr, torvuttak og mer ensartet arealbruk har redusert kvaliteten på de gjenværende leveområdene. Dette er avgjørende fordi hortulanen ikke først og fremst trenger «skog» eller «åker», men en finmasket kombinasjon av åpne, tørre hekkeplasser og næringsområder i nærheten. Når jordbrukslandskapet blir større, glattere, våtere på noen steder og mer intensivt drevet på andre, forsvinner de små overgangssonene og de halvåpne strukturene arten er avhengig av. ## **Nedgang i insekter og mattilgang** [Miljødirektoratet](https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2025/desember-2025/fuglen-hortulan-anteken-utdoydd-i-noreg/) peker også på at det er blitt mindre tilgjengelig mat og færre insekter, og setter dette inn i en bredere sammenheng der mange trekkfugler er under press av de samme årsakene. Dette er viktig for hortulanen fordi både ungeproduksjon og overlevelse er nært knyttet til tilgang på insektrik føde i hekkesesongen. Når en allerede liten bestand samtidig utsettes for redusert mattilgang, øker sårbarheten ytterligere. Små bestander tåler dårlig flere negative påvirkninger samtidig, og det gjør det vanskeligere å hente seg inn igjen selv om noen individer fortsatt returnerer til hekkeområdet. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/06/1280px-Ortolan_Bunting_in_Baruipur_October_2025_by_Tisha_Mukherjee_14-1024x682.jpg)Hortulan. [Tisha Mukherjee](https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Ortolan_Bunting_in_Baruipur_October_2025_by_Tisha_Mukherjee_14.jpg), [CC BY-SA 4.0](https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0), via Wikimedia Commons## **Små bestander og reproduktiv kollaps** Studien omtalt av BirdLife Norge, publisert i *Ornis Norvegica*, gir et viktig innblikk i den siste fasen av den norske bestandskollapsen. Der beskrives den norske hortulanbestanden som sterkt fragmentert, med stor overvekt av hanner, og med svært lav paringssuksess for mange individer. Forskerne fant at avstanden mellom lokaliteter og mellom hanner hadde en viss betydning for om en hann klarte å få partner, men at dette bare forklarte en mindre del av variasjonen i paringssuksess. Det betyr at den norske bestanden ikke bare ble liten; den ble også demografisk og sosialt ustabil. Når det er få hunner, stor avstand mellom fuglene og mange ubesatte eller svakt besatte lokaliteter, oppstår en situasjon der arten i praksis mister evnen til å reprodusere seg stabilt i landskapet. ## **Påvirkninger langs trekkruten** Hortulanen er en trekkfugl, og årsakene til nedgangen kan derfor ikke forstås bare gjennom forholdene i Norge. Miljødirektoratet understreker at tilbakegangen også må sees i lys av utviklingen i nabolandene og langs trekkvegene mellom Nord-Europa og Afrika. Tidligere forskning, omtalt av NMBU, dokumenterte dessuten at hortulaner fra vest-europeiske bestander ble fanget ulovlig i Frankrike som delikatesse, og at uttaket var så stort at det ikke kunne være bærekraftig. Dette er en viktig del av bildet fordi små randbestander ofte er spesielt sårbare for dødelighet utenfor hekkeområdet. Selv relativt beskjedne tap under trekk eller i overvintringsområdene kan få store konsekvenser når hekkebestanden hjemme allerede er liten og fragmentert. ## **Elverum, Starmoen og de siste habitatene** De siste norske hortulanene var knyttet til Solør og områdene ved Elverum, der arten brukte åpne arealer nær dyrket mark. Kunnskapsgrunnlaget fra forvaltning og organisasjoner peker også på at arten kunne dra nytte av forstyrrede og halvåpne miljøer, blant annet brannpåvirkede flater og andre arealer med glissen vegetasjon. Denne delen av historien er viktig fordi den viser at hortulanen i Norge lenge overlevde i et landskap som delvis var et restprodukt av eldre jordbruksformer, hogstpåvirkning og andre forstyrrelser. Etter hvert som også disse strukturene ble færre og mer oppstykket, ble det stadig vanskeligere for arten å opprettholde en sammenhengende bestand. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/06/hortulan-1280px-Ortolan_bunting_in_Sierra_de_Guara_Aragon_Spain-1024x682.jpg)Hortulan. [Pierre Dalous](https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Ortolan_bunting_in_Sierra_de_Guara,_Aragon,_Spain.jpg), [CC BY-SA 3.0](https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0), via Wikimedia Commons## **Er hortulanen virkelig utryddet i Norge?** Formuleringen som brukes i kildene er viktig. Miljødirektoratet skriver at arten er «anteken utdøydd» i Norge, altså antatt utdødd. Det er en faglig presis måte å si at arten ikke lenger har en fungerende bestand her, selv om det fortsatt teoretisk kan dukke opp enkeltindivider på trekk eller i hekkesesongen. I naturforvaltning betyr dette at arten i praksis er borte som norsk hekkefugl. Når to enslige hanner vender tilbake uten respons fra hunner i to sesonger på rad, og det ikke lenger finnes dokumentasjon på en reproduktiv bestand, er det faglig rimelig å omtale hortulanen som utryddet i Norge i funksjonell forstand. ## **Hva hortulanens forsvinning forteller** Hortulanens forsvinning er mer enn historien om én fugleart. Miljødirektoratet løfter den fram som et tydelig signal om at leveområder og insektbestander er i sterk endring, og at flere trekkfugler kan møte samme utvikling. Dermed blir hortulanen også et varsel om hva som skjer når tradisjonelle kulturlandskap bygges ned, forenkles eller mister de økologiske strukturene som mange arter er avhengige av. Saken illustrerer også et klassisk problem i naturforvaltning: tiltak kommer ofte sent, når bestanden allerede er så liten at selv gode lokale tiltak ikke nødvendigvis er nok. Når en bestand først er redusert til noen få individer med svak reproduksjon, kan den bli fanget i en negativ spiral der habitatforringelse, tilfeldig dødelighet og demografisk ubalanse forsterker hverandre. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/06/Skjermbilde-2026-06-13-kl.-14.02.42-1024x554.png)Hortulanen hadde sine siste leveområder ved Starmoen og rundt Elverum i Innlandet fylke. Kart: Norgeskart.noHar du innspill til denne artikkelen, kan du sende det til ## **Viktigste kilder** - [Artsdatabanken](https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28024). *Vurdering av hortulan Emberiza hortulana Linnaeus, 1758*. Norsk rødliste for arter 2021. - [Miljødirektoratet](https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2025/desember-2025/fuglen-hortulan-anteken-utdoydd-i-noreg/). *Fuglen hortulan anteken utdøydd i Noreg* (publisert 11. desember 2025). - Dale, S. og Lislevand, T., omtalt av BirdLife Norge i *Isolasjon og paringssuksess hos norske hortulaner*; bygger på publisert forskning i *[Ornis](https://boap.uib.no/index.php/ornis/article/view/3873) Norvegica*. - [NMBU](https://www.nmbu.no/forskning-redder-sarbar-fugl-fra-franske-ganer). *Forskning redder sårbar fugl fra franske ganer*, om trekkruter, lysloggere og ulovlig fangst i Frankrike. Klassekampen har for øvrig en lang artikkel i lørdagsutgaven 13. juni 2026, med en [åtte siders lang reportasje](https://klassekampen.no/artikkel/2026-06-13/hvil-i-fred-hortulan) fra Innlandet om hortulan som er verdt å lese. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** biodiversitet, elverum, Emberiza hortulana, fuglevern, habitatendring, hortulan, insektnedgang, Jordbrukslandskap, kritisk truet, kulturlandskap, Naturforvaltning, Naturmangfold, rødlista arter, skogbrann, Solør, Starmoen, trekkfugl, utdødd i Norge, utryddet art --- ### [«Elias» klar etter seks måneders oppgradering](https://fauna.no/elias-klar-etter-seks-maneders-oppgradering/) **Published:** juni 13, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Etter seks måneder på verft er redningsskøyta Elias tilbake. **Content:** ## **Etter seks måneder på verft er redningsskøyta Elias tilbake i Stavanger – med ny teknologi og bedre driftssikkerhet.** **Oppgraderingen gir mer tid til beredskap og øker tryggheten for alle som ferdes langs kysten.** – Det blir en sann glede å få Elias tilbake i operativ tjeneste her i Rogaland, sier operativ leder i RSRK Stavanger, Bengt Olav Gåsøy. Oppgraderingen omfatter blant annet nytt fremdriftssystem med motorer, gir og vannjet, i tillegg til modernisering av elektriske systemer og teknisk utstyr om bord. ## **Skal gi mer tid til beredskap** Den tekniske fornyelsen gir økt driftssikkerhet og mindre behov for vedlikehold. Det betyr at mannskapet kan bruke mer tid på trening, øvelser og beredskap langs kysten. – Vi er svært takknemlige for den finansielle støtten som har gjort denne oppgraderingen mulig. Vi har fått et modernisert og velfungerende fartøy som styrker beredskapen vår i mange år fremover, samtidig som levetidsforlengelsen er et godt og bærekraftig valg, sier Gåsøy. Bak oppgraderingen står blant andre Sparebankstiftelsen SR-Bank og KNR Invest AS ved Knut Rafto, som har bidratt økonomisk. ## **Viktig for kystberedskapen** Redningsskøyta opererer i et stort og trafikkert område og håndterer en rekke oppdrag hvert år. Behovet for oppgradering oppsto etter økende slitasje og tekniske utfordringer, særlig knyttet til motorer og fremdrift. – Vi er stolte over å kunne bidra til at redningsskøyta Elias får denne nødvendige oppgraderingen. Redningsselskapet er en viktig beredskapsaktør i regionen, med frivillige mannskaper som alltid er klare til innsats, sier Ellen Instefjord i Sparebankstiftelsen SR-Bank. – Jeg er glad for å kunne bidra til å trygge kysten ytterligere. Sjøen betyr mye for mange, og god beredskap i distriktene er viktig, sier Rafto i en uttalelse. ## **Frivillig innsats gjennom 25 år** Det frivillige sjøredningskorpset i Stavanger består av 64 medlemmer fordelt på flere vaktlag. De er tilgjengelige hele døgnet og samarbeider tett med andre nødetater. Korpset markerer i år 25-årsjubileum. Siden oppstarten i 2001 har mannskapene reddet 19 liv og bistått mer enn 6000 personer langs kysten. RS 159 «Elias» spiller en sentral rolle i dette arbeidet og fungerer som en viktig trygghet for alle som ferdes på sjøen. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** beredskap, Redningsselskapet, redningsskøyte, sjøredning, Stavanger --- ### [Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/) **Published:** juni 12, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Flere gaupe og bjørn blir skutt, mens felling av ulv faller kraftig. **Content:** ## **Flere gaupe og bjørn blir skutt, mens felling av ulv faller kraftig. Nye talldata fra Statistisk sentralbyrå tegner et tydelig bilde av en rovviltforvaltning der både bjørn og gaupe tas hardere ut, mens jerv og særlig ulv har fått et markert lavere uttak.** Til sammen 19 bjørner ble skutt eller døde av andre årsaker i Norge i jaktåret 2025/2026. Det er fem flere enn året før, og økningen henger sammen med at langt flere dyr ble tatt ut gjennom skadefelling. Av de 19 bjørnene ble hele 17 felt under skadefelling. Det er en økning på sju bjørner sammenlignet med jaktåret 2024/2025, og viser at skadefelling i enda større grad brukes som virkemiddel der bjørn gjør skade på husdyr eller tamrein. I Trøndelag ble ni bjørner skutt under skadefelling i jaktåret 2025/2026, sju flere enn året før. Regionen peker seg dermed ut som området med klart størst bjørneuttak. I tillegg til bjørnene som ble tatt ut i skadefelling, ble én bjørn påkjørt av tog, og én ble skutt under lisensjakt. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/06/figur-1-store-rovdyr-reg-1024x768.jpeg)## **Ulik utvikling mellom rovviltartene** De nye tallene fra Statistisk sentralbyrå viser store forskjeller mellom de fire store rovviltartene i Norge. Mens avgangen for både bjørn og gaupe øker, går uttaket av ulv og jerv tilbake. Samlet ble 237 store rovdyr registrert døde eller felt i jaktåret 2025/2026. Det er 19 færre enn året før, selv om både bjørn og gaupe altså har høyere avgang enn i forrige jaktår. For bjørn har utviklingen gått fra 14 dyr i 2024/2025 til 19 i 2025/2026. Over en femårsperiode er avgangen for bjørn også noe høyere enn tidligere, med en økning på seks dyr sammenlignet med 2021/2022. Det viser nye tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). ## **Kraftig nedgang i ulveuttaket** For ulv peker pila tydelig nedover. Totalt ble fem ulver registrert drept eller felt i jaktåret 2025/2026, ni færre enn året før. Én ulv ble felt under lisensjakt, til tross for at kvoten var satt til 27 dyr. Fire ulver ble tatt ut gjennom skadefelling. Ingen ulver er registrert felt i nødverge, ulovlig jakt eller andre kategorier det siste jaktåret. Sammenlignet med jaktåret 2021/2022 er avgangen av ulv redusert med 32 dyr. Det betyr at dagens ulveuttak ligger langt under nivåene for bare få år siden. ## **Færre jerver, men fortsatt omfattende lisensjakt** Også for jerv viser statistikken en nedgang. I alt 102 jerver er registrert drept eller omkommet av andre årsaker i jaktåret 2025/2026, 26 færre enn året før. Lisensjakta står fortsatt for hoveddelen av uttaket. 59 jerver ble felt under lisensjakt, mens 37 ble skutt under skadefelling. I tillegg er fire jerver registrert som omkommet av andre årsaker, og to dyr er påkjørt av motorvogn og tog. Det var gitt tillatelse til å felle 125 jerver under lisensjakta i 2025/2026, mot 138 året før. Selv med lavere kvote ble altså en mindre andel av kvoten fylt siste jaktår. ## **Gaupeavgangen på sitt høyeste siden 2010/2011** For gaupe er bildet et annet. Totalt ble 111 gauper registrert omkommet eller felt i jaktåret 2025/2026. Ikke siden jaktåret 2010/2011 har avgangen vært høyere. Kvotejakta står for det aller meste av gaupeuttaket. Under vinterens kvotejakt ble 80 gauper skutt, av en kvote på 99 dyr. I tillegg ble 12 gauper felt under skadefelling, en økning på ni dyr fra jaktåret 2024/2025. Gaupe er også den arten som har hatt størst økning i avgang over tid. Sammenlignet med 2021/2022 er avgangen opp med 33 dyr. 13 gauper ble registrert påkjørt av motorkjøretøy, og to av tog. Fire gauper har status som omkommet av andre årsaker. ## **Langsiktige utviklingstrekk** Tallseriene fra Statistisk sentralbyrå gir også et blikk bakover i tid på hvordan rovviltuttaket har endret seg det siste tiåret. For bjørn har avgangen ligget mellom 8 og 19 dyr per jaktår siden 2015/2016, med årets tall som det høyeste i perioden. For ulv er utviklingen mer ujevn, med topper på over 30 felte dyr enkelte år og en tydelig nedgang de siste jaktårene. Jerv har gjennomgående hatt høye avgangstall, ofte over 100 dyr årlig, mens gaupe svinger mer, men nå er tilbake på nivåer som ikke har vært registrert på over femten år. Til sammen gir statistikken et bilde av en forvaltning der skadefelling og lisensjakt fortsatt står for hoveddelen av avgangen for de store rovdyrene, samtidig som kvoter og faktisk uttak varierer betydelig mellom arter og år. - **SSB: [Ny statistikk over drepte rovdyr siste jaktsesong](https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jakt/statistikk/registrert-avgang-av-store-rovdyr/artikler/okt-avgang-av-bjorn)** - **SSB: [Oversikt over avgang gjennom årene](https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jakt/statistikk/registrert-avgang-av-store-rovdyr)** - **SSB: [Registrert avgang av store rovdyr](https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jakt/statistikk/registrert-avgang-av-store-rovdyr)** - **SSB: [Tidligere artikler om registrert avgang av store rovdyr](https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jakt/statistikk/registrert-avgang-av-store-rovdyr/artikler)** **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, Gaupe, jerv, rovviltforvaltning, skadefelling, Trøndelag, ulv --- ### [Sjøgrasenger i kraftig tilbakegang i Europa](https://fauna.no/sjograsenger-i-kraftig-tilbakegang-i-europa/) **Published:** juni 6, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Sjøgrasenger i kraftig tilbakegang over store deler av Europa. **Content:** ## **Sjøgrasenger – ofte omtalt som havets «blomsterenger» – er i kraftig tilbakegang over store deler av Europa.** Det viser ny forskning omtalt av [Havforskningsinstituttet](https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/juni/havets-blomsterenger-forsvinn), der over 50 forskere fra 17 land nå går sammen om tiltak for å stanse tapet og restaurere ødelagte områder. Ålegrasenger er blant de mest produktive økosystemene vi har, og spiller en nøkkelrolle for kystfiskeri, karbonlagring, erosjonsvern og som oppvekstområder for en rekke arter. Likevel forsvinner de i høyt tempo som følge av blant annet dårlig vannkvalitet, kystutbygging, overfiske, sykdom og fremmede arter. Utviklingen er også tydelig i våre nærområder. Langs svenskekysten i Skagerrak er over 60 prosent av ålegrasengene borte de siste 40 årene, og i Oslofjorden har tilbakegangen vært betydelig som følge av tidligere høye næringssaltnivåer, utbygging og press på økosystemene. Forskerne peker på at restaurering alene ikke er nok dersom årsakene til nedgangen ikke håndteres først. Blant de viktigste tiltakene som foreslås er bedre beskyttelse av eksisterende enger, reduksjon av belastninger, styrket overvåking og tydeligere samspill mellom forskning, forvaltning og politikk. Samtidig understrekes det at det fortsatt er mulig å snu utviklingen. Forsøk med restaurering av ålegras har gitt lovende resultater, og gjenværende bestander kan både bygge seg opp igjen og danne grunnlag for nye leveområder dersom forholdene legges til rette. **Kategorier:** Nyheter **Stikkord:** sjøgras --- ### [Er det nå du skal ta steget til et abonnement på fauna.no?](https://fauna.no/er-det-na-du-skal-ta-steget-til-et-abonnement-pa-fauna-no/) **Published:** juni 11, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** I hele juni har fauna.no kampanje for å tiltrekke seg nye lesere. **Content:** ## **Det finnes et øyeblikk når du leser en sak om ulven som vandrer inn i et nytt revir, eller om nisa som strever i norske fjorder – og du tenker: *dette er viktig*. Det er akkurat derfor Fauna.no finnes.** Vi er en liten, uavhengig nettavis med ett eneste fokus: norsk dyreliv og natur. Ingen store eierkonserner, ingen politiske agendaer. Bare journalistikk for deg som bryr deg om det som lever og vokser i dette landet. Og nå kan du støtte oss – og få tilgang til alt vi lager – for halvparten av vanlig pris. ## **[Klikk her: Det koster mindre enn du tror](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/)** - **Ukentlig:** kr 59 **kr 29 per uke** – mindre enn en kopp kaffe - **Månedlig:** kr 199 **kr 99 per måned** – det mest populære valget - **Årlig:** kr 1 999 **kr 999 per år** – spar nesten tusen kroner, og glem det resten av året Med et abonnement får du fri tilgang til alle artikler, søk i mer enn 5000 saker, og eksklusivt innhold om rovdyr, fugler og naturvern. Du kan si opp når du vil – vi stoler på at du blir fordi du vil. Betaling er enkelt med **Vipps**, helt uten gebyrer eller med bankkort. Nå er det enklere å abonnere enn noen gang før. ## **Du gjør en forskjell** Hvert abonnement betyr at vi kan fortsette å fortelle historiene som ellers ikke blir fortalt. Om dyrene som lever på grensen til utryddelse. Om menneskene som kjemper for å bevare dem. Om naturen vi alle er en del av. **Kategorier:** Nyheter --- ### [Var skipstunnelen kun et spill for galleriet?](https://fauna.no/var-skipstunnelen-kun-et-spill-for-galleriet/) **Published:** juni 9, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Var finansminister Jens Stoltenberg (Ap) seriøs da han foreslo å skrote skipstunnelen på Stadtlandet? **Content:** ## **Når regjeringen nå likevel går videre med skipstunnelen på Stad, reiser det et betimelig spørsmål: Var motstanden vi nylig hørte, egentlig reell – eller bare et taktisk grep i et større politisk spill?** Da Jens Stoltenberg tok til orde for å skrinlegge prosjektet, ble det presentert som et uttrykk for nøktern prioritering. Skipstunnelen er kostbar, og i en tid med økende press på offentlige budsjetter er det legitimt å stille spørsmål ved store enkeltprosjekter. Likevel fremsto utspillet for mange som overraskende, ikke minst fordi tunnelen i årevis har hatt bred politisk støtte og blitt løftet frem som et viktig sikkerhets- og næringstiltak langs en av landets mest værutsatte kyststrekninger. Når prosjektet nå likevel ser ut til å bli realisert, kan det tolkes som mer enn bare en politisk snuoperasjon. Det kan like gjerne være et eksempel på klassisk forhandlingstaktikk: å sette et stort og synlig prosjekt i spill for å vinne handlingsrom i budsjettforhandlingene. I så fall har skipstunnelen fungert som en brikke i et større spill, snarere enn et prosjekt som faktisk sto i fare for å bli skrinlagt. Denne typen politisk manøvrering er ikke uvanlig. Store infrastrukturprosjekter blir ofte brukt som forhandlingskort, særlig når mange interesser står på spill. Men det reiser samtidig spørsmål om forutsigbarhet og tillit. For lokalsamfunn, næringsliv og beredskapsmiljøer som har ventet i tiår, oppleves slike signaler ikke som taktikk – men som reell usikkerhet. Er det nå alle andre bevilgninger til området skal stoppe opp? Skipstunnelen på Stad handler ikke bare om økonomi. Den handler om sikkerhet for sjøfolk, om fremkommelighet langs kysten, og om å redusere risikoen i et område kjent for noen av de mest krevende farvannene i Norge. Når prosjektet brukes som politisk mynt, kan det undergrave nettopp de langsiktige hensynene som slike investeringer er ment å ivareta. Samtidig husker vi at selveste hurtigruta har opplyst at de ikke kommer til å bruke tunnellen. Hvorfor kjøre gjennom en alt for trang tunnel når du kan kjøre gratis ute i sjøen. Man kan også spørre seg om været blir som mye mindre utsatt der tunnelen kommer ut i nord. Det er også utsatt, ikke like mye, men mye. Vi skal derfor ikke se bort fra at tunnelen i store perioder vil være «stengt». Årsak: Uvær utenfor åpningen, spesielt i nord, men også i sør. Dersom dette faktisk var et strategisk utspill, bør det også sies tydelig. Åpenhet om politiske prioriteringer styrker tilliten til beslutningene som tas. Alternativet er en opplevelse av at store nasjonale prosjekter avgjøres gjennom spill bak kulissene – der utfallet ikke nødvendigvis speiler de argumentene som presenteres offentlig. Skipstunnelen på Stad er nå tilbake på sporet. Spørsmålet som står igjen, er hva som egentlig skjedde underveis – og hvor mye av den politiske uroen som var reell. Et nylig utspill forteller at tunellen kan bli en turistattraksjon, og da er det vel egentlig bare en lokalt ønsket monument, a la den planlagte «United States Triumphal Arch» som Donald Trump har bestilt. Et annet spørsmål, ettersom Stadt-tunellen trolig vil koste langt over 10 milliarder kroner, dersom man legger inn de vanlige overskridelsene, så er det jo også et spørsmål om fiskeren har råd til å ta sjarken gjennom stein på Stadtlandet. **Kategorier:** Nyheter, Politikk, Ytring --- ### [Elg forvillet seg gjennom Oslo – avlivet på Frogner](https://fauna.no/elg-forvillet-seg-gjennom-oslo-avlivet-pa-frogner/) **Published:** juni 11, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En ettårig elgkalv skapte dramatiske scener i sentrum torsdag morgen. **Content:** ## **En ettårig elgkalv skapte dramatiske scener i Oslo sentrum torsdag morgen da den vandret gjennom flere av byens mest trafikkerte gater før den endte sine dager i Skarpsnoparken ved Filipstad.** Elgen ble først oppdaget ved NRKs lokaler på Marienlyst, der den hadde kommet ned fra Blindern-området. Derfra løp den i trikkesporet ved Majorstuen T-banestasjon og videre nedover Bogstadveien og Kirkeveien – før den til slutt havnet i en liten park rett ved E18. Det melder [NRK](https://www.nrk.no/stor-oslo/elg-i-oslo-sentrum-1.17916551). – Den var litt skadet, veldig stresset, og det var håpløst å få den tilbake til skogen uten at det skulle skje noe. Da valgte vi å avlive den, sier Jon Hagen i viltnemnda til NRK. Hagen skjøt elgen fra 5. etasje i en nærliggende boligblokk, der han hadde en trygg skuddvinkel over jernbanelinjen som går forbi parken. ## **Et kjent fenomen om våren** Ifølge Hagen er ikke slike hendelser uvanlige i vårmånedene. Når ettårige kalver jages bort fra moren, kan de vandre langt og havne på avveie – også inn i tettbygde strøk. – Det ender veldig ofte på denne måten, sier han. Området rundt Skarpsnoparken ble sperret av mens viltnemnda håndterte situasjonen. Det døde dyret er siden fraktet ut av byen. **Kategorier:** Nyheter --- ### [Absurd subsidiering av selfangst](https://fauna.no/absurd-subsidiering-av-selfangst/) **Published:** juni 11, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norske subsidier fører til at 7700 truede IUCN-listede selunger ble drept. **Content:** ## **Samtidig som regjeringen hevder å anerkjenne naturkrisen, bruker den fellesskapets penger på å «sikre» at en internasjonalt rødlistet art blir skutt.** ## Av **Siri Martinsen, veterinær i NOAH – for dyrs rettigheter** Det er uforståelig at staten også i år satte av 1,5 millioner kroner til kommersiell selfangst. Nylig fikk man se resultatet; 7700 grønlandsseler drept midt i yngletiden. Grønlandsselene er helt avhengige av is, og føder sine unger der. De 7700 døde selungene hadde overlevd sine første levedager til tross for stadig dårligere isforhold i Arktis. De skulle bli voksne seler, og bidra til overlevelse av en art som i fjor ble listet på internasjonal rødliste av IUCN. Men slik gikk det ikke. Staten syntes det var viktigere at disse 7700 selungene ble tatt livet av, og omgjort til produkter som ingen har bruk for. Det er først og fremst selolje til salg som «kosttilskudd» og «alternativ medisin» som er produktet av fangsten. Myndighetene holder kunstig liv i en næring uten økonomisk bærekraft eller bred folkelig støtte. Opinionsundersøkelser viser at kun 15 prosent av nordmenn støtter subsidiene til selfangst. Arktiske arter er særlig sårbare i møte med klimaendringer. De arktiske selene har også vært utsatt for massiv fangst i årevis – klappmyssen som i dag er sterkt truet ble skutt med statens subsidier, helt til det var for sent. Er det den veien det går med grønlandsselen også? Forskere meldte tidligere i år at antall seler er halvert, etter telling av grønlandsseler fra 2018 til 2025. De er nå nær truet på internasjonal rødliste – men eksperter fra IUCN frykter at status kan endre seg til det verre raskt. Selfangst er en subsidiert jakt som innebærer lidelse for sårbare dyr – i en tid hvor vi burde verne dem. Det er skammelig at ikke regjeringen satte foten ned for både subsidiene og fangsten i år. Årets selslakt må bli den aller siste. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr, Ytring --- ### [Deler av Finnmark minner om ufruktbart land](https://fauna.no/deler-av-finnmark-minner-om-ufruktbart-omrade/) **Published:** mai 31, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Vegetasjonen er i ferd med å forsvinne i deler av Porsanger kommune, som setter i gang kartlegging for å redde artsmangfoldet – før landskapet blir permanent ufruktbart. **Content:** ## **Vegetasjonen er i ferd med å forsvinne i deler av Porsanger kommune. Nå setter kommunen i gang kartlegging for å redde artsmangfoldet – før landskapet blir permanent ufruktbart.** I Porsanger kommune i Finnmark er vegetasjonen på vikende front, og kommunestyret har vedtatt å kartlegge naturområdene for å dokumentere omfanget av skadene. Det er Høyre-ordfører Jo Inge Hesjevik som i en video fra turområdet i Lebesby som synliggjør hva som faktisk skjer i naturen. ## **Røttene forteller historien** Hesjevik stopper i det som en gang var tett kratt, og peker på det som er igjen. – Porsanger kommune har et prosjekt som går på vegetasjonskartlegging. Formålet er at vi ser at vi har mange rapporterte endringer på vegetasjonen. Nå er vi i Lebesby, hvor jeg har hatt mitt turområde. Men her var det kratt da jeg var ung. Hvis du ser på det som stikker frem her, så er det masse røtter. Her ser man at det har vært betydelig med vegetasjon. Det er egentlig gjengs i hele område vi går i, sier ordfører Jo Inge Hesjevik i et innsalg på [Facebook](https://www.facebook.com/reel/1565631031655603). Bildene han viser frem etterlater liten tvil: der det tidligere vokste planter og busker, stikker nå bare røtter opp av den nakne bakken. Han fokuserer mest på skadene, men omtaler ikke problemet generelt, at det er alt for mye rein som beiter i utmarka i Finnmark. ## **Alvorlig for fugl og vilt** Konsekvensene rekker langt utover det visuelle, mener han. Når vegetasjonsstrukturen endrer seg slik Hesjevik beskriver, forsvinner livsgrunnlaget for en rekke arter. – Når vegetasjonen endrer karakter til det her, så vil det ikke være oppvekst for ryper, det er dårlig for beite, fugler, lemen. Masse arter vil ikke kunne leve i det her. Grunnen til at Porsanger kommune skal kartlegge vegetasjonen, er rett og slett for at vi skal kunne ivareta artsmangfoldet og reindrifta i et langsiktig perspektiv. Og hvis for store områder ender opp med å bli ufruktbare, her hvor det tydeligvis var masse vegetasjon for ti eller tjue år siden, så er det selvfølgelig en kjempeutfordring. Målet med det pågående prosjektet knyttet til vegetasjonskartlegging er å skaffe et solid kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å forvalte naturen på en bærekraftig måte – til beste for både dyrelivet og reindriften på lang sikt. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** artsmangfold, Finnmark, Jo Inge Hesjevik, Naturforvaltning, Porsanger, reindrift, vegetasjonskartlegging --- ### [Gammel forskning viser at konspirasjonene er usanne](https://fauna.no/gammel-forskning-viser-at-konspirasjonene-er-usanne/) **Published:** mai 31, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** For over ti år siden vandret en ulv rekordlangd, fra Østlandet til Finland. Hva betyr det i forhold til konspirasjonsteoriene om at ulv i Norge og Sverige er innført av mennesker. **Content:** ## **En ung ulvs rekordlange vandring utfordrer påstander om at ulv er satt ut i Norge. Samtidig lever gamle teorier videre – til tross for forskning og dokumenterte bevegelser over store avstander.** For sommeren 2014 vandret en ung hannulv fra Julussaflokken i Norge over store avstander og endte til slutt i Finland, etter en avstikker innom Finnmark. Er det da umulig at ulver vandrer fra Finland til Norge og Østlandet? Det er noe som forfektes av konspirasjonsteorier om at norsk ulv er innført, og ikke har vandret inn i området på en naturlig måte. Historien trekkes nå frem i debatten om hvorvidt ulv i Skandinavia har kommet naturlig eller er resultat av menneskelig utsetting. Ulven ble radiomerket som ni måneder gammel i februar 2014, og fulgt av det skandinaviske forskningsprosjektet Skandulv. «Reelt sett, tilsvarer det mellom 3-4000 kilometer og er verdensrekord», uttalte Petter Wabakken, ulveforsker ved Høgskolen i Hedmark den gang. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/05/jovisst-kan-ulven-trekke-langt--890x1024.jpg)En ung ulv vandret fra Østlandet til Finnmark, ifølge Høyskolen i Innlandet.## **Ekstreme vandringer** Eksempelet brukes som argument for at ulv har en langt større evne til å forflytte seg enn mange antar. Selv om den målte luftlinjen var over 1000 kilometer, kan den faktiske vandringen ha vært flere ganger lengre. Dette danner grunnlaget for påstanden om at ulv også kan vandre motsatt vei, fra Finland og Russland og inn i Skandinavia. Og dette har Steinar Austrheim, administrator i Facebooksiden Boikott Konfliktkjøtt konkludert med. ## **Strid om utsetting** Samtidig lever teoriene om utsetting av ulv videre. Prosjektet kjent som Prosjekt Varg, et samarbeid mellom Norge og Sverige, trekkes ofte frem i denne sammenhengen. Dette har også vært hevdet i den pågående straffesaken mot 10 innbyggere i Eidskog kommune, som ifølge tiltalen og påstand fra aktor i saken, skal ha brukt mafiametoder. Naturen For Alle, en gammel organisasjon som nå er nedlagt, var blant aktørene som fremmet slike påstander, ifølge Austrheim. ## **Genetikk og opprinnelse** Genetiske studier viser at ulvene i Skandinavia har opphav fra finsk-russiske bestander. Dette er et sentralt punkt i debatten. Samtidig påpekes det at kunnskap om genetisk opphav ikke nødvendigvis forklarer hvordan dyrene fysisk har kommet til Norge. ## **Barrierer i nord** Motstandere av teorien om naturlig innvandring peker på to hovedhindringer: reindriftsområder og grensegjerder mellom Russland og naboland. Det vises også til finske studier som hevder svært høy dødelighet for ulv som forsøker å vandre gjennom reindriftsområder i Nord-Finland. Dette brukes som argument for at naturlig innvandring er lite sannsynlig. ## **En debatt som fortsetter** Uenigheten handler i stor grad om hva som er mest sannsynlig forklaring: naturlig spredning over lange avstander, eller menneskelig innblanding. Historien om den unge ulven fra Julussaflokken gir ny næring til diskusjonen, men avslutter den ikke. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** ulv --- ### [Sp fortsetter sin gamle rovdyrpolitikk: Drep, drep, drep](https://fauna.no/sp-fortsetter-sin-gamle-rovdyrpolitikk-drep-drep-drep/) **Published:** mai 31, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hvor langt går det ann å grave seg ned i kumøkk før det blir for mye? Senterpartiet ser ut til å trives med det, og roper fortsatt Drep, drep, drep. **Content:** ## **Senterpartiets utspill om rovvilt i Nordland er i seg selv ikke oppsiktsvekkende. Det som faktisk er oppsiktsvekkende, er hvor svakt det er faglig fundert – og hvor lite partiet selv ser hva det gjør med deres egen troverdighet. I flere tiår har rovdyrpolitikken deres i praksis kunnet oppsummeres i tre ord: drep, drep, drep.** ## **LEDER** Ta hovedpåstanden: at rovviltet er i ferd med å «spise seg ut av sitt eget matfat». Det forutsetter at rovdyrbestandene er for høye i forhold til naturlig næringsgrunnlag. Men i Norge er det motsatte tilfellet: bestandene av jerv, gaupe og bjørn er politisk regulert til minimumsnivåer gjennom bestandsmål fastsatt av Stortinget. De holdes aktivt nede. Dette er ikke økologisk ubalanse – det er politisk styrt knapphet. Det betyr at det ut fra naturlige forhold er for få rovdyr i Norge. Når Senterpartiet likevel beskriver [situasjonen som om naturen er ute av kontroll](https://www.saltenposten.no/meninger/rovviltet-i-nordland-er-i-ferd-med-a-spise-seg-ut-av-sitt-eget-matfat/522644), skaper de et bilde som ikke stemmer med forvaltningens egne premisser. Videre hevder de at rovviltpolitikken undergraver bærekraften i beitenæringa. Men bærekraft kan ikke vurderes isolert fra driftsform. Norge har en av Europas mest omfattende ordninger med frittgående sau i utmark, ofte med begrenset tilsyn over store arealer. Det er en driftsmodell som i seg selv innebærer risiko – dokumentert gjennom forskning fra blant annet NIBIO – der en betydelig andel av tapene skyldes andre faktorer enn rovvilt. Da Fauna.no nylig var på reportasjereise i Abruzzo, kunne vi melde at Italia hadde en lignende situasjon med få ulver på 1970-tallet. I dag har de 3500 ulver, mens Norge såvidt har flere enn 50. Hva kan Senterpartiet lære av det? Når denne kompleksiteten reduseres til et ensidig rovdyrproblem, er det ikke fordi kunnskapen mangler. Det er fordi den er upraktisk. Også kravet om å redusere bestandsmålene for jerv og gaupe bygger på en problemforståelse som hopper over et vesentlig poeng: Dagens mål er allerede et kompromiss som i stor grad prioriterer beitenæringa. Å kutte ytterligere er ikke en finjustering – det er en politisk forskyvning som utfordrer selve grunnlaget for den todelte målsettingen. Når partiet i tillegg vil inkludere ørn i samme logikk, beveger de seg enda lenger bort fra en kunnskapsbasert forvaltning og over i et generalisert fiendebilde av rovdyr i bred forstand. Det er her dette slår tilbake på Senterpartiet selv. De skjønner det ikke selv, og tror fortsatt at rovdyrhat er veien til nye valgseiere. For et parti som systematisk forenkler komplekse naturforhold, og konsekvent etterlyser løsninger som innebærer færre rovdyr uansett problemets karakter, fremstår etter hvert ikke som løsningsorientert – men som forutsigbart ensidig. Og i en bredere velgermasse, særlig utenfor egne kjerneområder, svekker det attraktiviteten. Det er heller ikke tilfeldig at partiet over tid har opplevd betydelig velgerflukt. Når politikken i økende grad oppfattes som smal, konfliktdrevet og svakt forankret i kunnskap, blir det vanskeligere å appellere til velgere som etterspør helhetlige løsninger. Velgere flest forventer ikke at politikere skal fjerne konflikter. Men de forventer at de beskrives korrekt. Når avstanden mellom retorikk og fakta blir for stor, oppstår et troverdighetsproblem. Og når det gjentar seg, blir det et velgerproblem for Senterpartiet. Senterpartiet står fritt til å prioritere beitenæringa høyt, men dersom det skjer på bekostning av faglig forankring og en bredere forståelse av naturforvaltning, gjør de samtidig noe annet: De gjør seg selv mindre relevante – og mindre attraktive å stemme på. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** beitenæring, Naturforvaltning, nordland, rovviltpolitikk, senterpartiet, velgerflukt --- ### [Bellona får kjeft og støtte etter konkurstrussel](https://fauna.no/bellona-far-kjeft-og-stotte-etter-konkurskunstrussel/) **Published:** juni 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Miljøstiftelsen Bellona har få dager på seg til å skaffe åtte millioner kroner – ellers går de konkurs. Næringslivstopper svarer kontant, og svarene spriker i alle retninger. **Content:** ## **Miljøstiftelsen Bellona har få dager på seg til å skaffe åtte millioner kroner – ellers går de konkurs. Næringslivstopper svarer kontant, og svarene spriker i alle retninger.** Bellona-sjef Frederic Hauge slo alarm mandag: uten åtte millioner kroner innen neste mandag er stiftelsen konkurs. Innen tirsdag kveld hadde over 2300 personer bidratt med til sammen over én million kroner via spleis – syv millioner gjenstår. VG kontaktet sentrale næringslivsledere for å høre om de ville hjelpe. Mange svarte ikke, men blant dem som åpnet munnen, var meningene skarpe. Vestlandets fremste kapital-profil gjennom flere tiår, Trond Mohn, la ikke fingrene imellom: – Nei, takk, han har ingen integritet. Hotellgründer Petter Stordalen var like klar: – Nei, jeg kommer ikke til å gi og ønsker ikke å kommentere noe utover det. ## **Rustad gir kvart million** Teknologigründer Stian Rustad, kjent for salget av 24SevenOffice for over to milliarder kroner, landet på motsatt side. Han åpnet lommeboken uten å nøle: – Jeg gir 250.000 kroner med en gang i Bellona-spleisen, til verden og miljøet, til Bellona og Frederic Hauge. Bellona er så viktig i kampen for klimaet. Rustad begrunnet støtten med et langvarig engasjement for miljøsaker. Han har tidligere opplyst til Finansavisen om planer om å skatteflykte fra Norge, men har et næringslivssyn han deler med Hauge: – Jeg har vært veldig miljøengasjert siden jeg var veldig ung og har alltid fulgt Bellona. Spesielt liker jeg utviklingen de senere årene hvor de leter etter løsninger, ikke bare problemer. Det har gjort meg til en enda større fan. Han fortalte også at et av hans selskaper er involvert i et bølgepumpe-prosjekt som kan flytte varmt og kaldt vann i havet: ## **Brandsdal trekker klimakortet** Kristiansand-baserte gründer Einar Øgrey Brandsdal sa blankt nei, og la til at han stiller spørsmål ved grunnlaget for Bellonas budskap: – Nei, det er ikke aktuelt for meg å bidra økonomisk til Bellona. – Naturen har alltid vært preget av store svingninger. Jeg har også vært uenig i mye av protestkulturen og konfrontasjonslinjen som Hauge og Bellona tidvis har stått for. Jeg er glad i mennesker som står for noe og tør si sin mening, så der har Hauge min dypeste respekt. ## **Hauge svarer kritikerne** Frederic Hauge oppdaterte situasjonen tirsdag kveld overfor VG: – Tirsdag kveld har vi passert en million kroner fra over 2300 personer på et døgn med spleis. På spørsmål om hvor langt unna målet de er, svarte han: – Det er en fantastisk start og motiverer oss de neste dagene. Jeg er utrolig takknemlig. Hauge tok også bladet fra munnen overfor Trond Mohn: – Jeg har stor respekt for det Mohn har utrettet i Norge, men det er ikke overraskende at han ikke vil gi. Han har i mange år støttet Kurt Oddekalv og Miljøvernforbundet, og står bak Norsk kjernekraft i Norge. Til Brandsdal hadde han en kortere melding: – Når det gjelder Brandsdal, så vil jeg si til ham at de som er uenige, må prate sammen. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Bellona, Frederic Hauge, klimafinansiering, miljøstiftelse, Petter Stordalen, Stian Rustad, Trond Mohn --- ### [Revisor varslet om Bellonas krise i årevis – ingen grep inn](https://fauna.no/revisor-varslet-om-bellonas-krise-i-arevis-ingen-grep-inn/) **Published:** juni 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Bellonas egne revisor varslet gjentatte ganger om alvorlige problemer med stiftelsens økonomi, men situasjonen fikk lov til å utvikle seg til en akutt krise der åtte millioner kroner må skaffes på én uke. **Content:** ## **Bellonas egne revisor varslet gjentatte ganger om alvorlige problemer med stiftelsens økonomi, men situasjonen fikk lov til å utvikle seg til en akutt krise der åtte millioner kroner må skaffes på én uke.** Allerede i 2023 tok Bellonas revisor, Per Edwin Engen i BDT Viken Revisjon, til orde for at miljøstiftelsens økonomiforvaltning kunne stride mot stiftelsesloven. Det året bemerket revisoren at egenkapitalen var tapt – noe som i seg selv kan utgjøre et lovbrudd. Det skriver [Aftenposten](https://www.aftenposten.no/okonomi/i/d4LVqw/revisor-slo-alarm-om-bellonas-oekonomi-for-flere-aar-siden). Året etter, i 2024, gikk revisjonsrapporten enda lenger. Der het det at «det foreligger en vesentlig usikkerhet som kan skape tvil av betydning om stiftelsens evne til fortsatt drift.» Revisoren mente dessuten at stiftelsen ikke forvaltet økonomien i samsvar med loven, stiftelsens egne formål eller vedtektene. Espen Knudsen, fagsjef i Revisorforeningen, er ikke i tvil om alvoret i slike rapporter: – Hvis noen har lidt tap vil det kunne fremmes erstatningskrav, og brudd på loven kan være straffbart. Han karakteriserer en slik revisjonsrapport overfor Energi og Klima som et «klart varsku». ## **Rotevatn tier om rapportene** Daglig leder Sveinung Rotevatn, som kom inn i stiftelsen tidligere i år, ønsker ikke å kommentere revisjonsrapportene. Overfor NRK bekrefter han likevel at den økonomiske situasjonen har vært presset over lengre tid: – Vi merker at klima og miljø ikke er øverst på dagsordenen lenger, verken politisk eller i næringslivet. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Bellona, konkurs, revisor, stiftelsesloven, Sveinung Rotevatn --- ### [Skjulte iskanaler truer stabiliteten i Antarktis](https://fauna.no/skjulte-iskanaler-truer-stabiliteten-i-antarktis/) **Published:** juni 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norske forskere har avdekket at dype kanaler under antarktiske isbremmer kan fange varmere havvann og utløse smelting opptil ti ganger kraftigere enn normalt – med potensielle konsekvenser for havnivået verden over. **Content:** ## **Norske forskere har avdekket at dype kanaler under antarktiske isbremmer kan fange varmere havvann og utløse smelting opptil ti ganger kraftigere enn normalt – med potensielle konsekvenser for havnivået verden over.** Ny forskning publisert i tidsskriftet Nature Communications, gjennomført med utgangspunkt i Fimbulisen i Øst-Antarktis, viser at såkalte basalkanaler under isbremmer fungerer som feller for varmere dyphavsvann. Når vannet blir fanget i kanalene, begynner isen å smelte innenfra, og kanalene vokser seg dypere og bredere over tid. Det skriver [forskning.no](https://www.forskning.no/antarktis-havet-klima/skjulte-iskanaler-kan-oke-smeltingen-i-antarktis/2662053) i en artikkel sponset av Norsk polarinstitutt. – Smeltingen i disse kanalene kan bli opptil ti ganger sterkere enn ellers, sier forsker Tore Hattermann ved Norsk Polarinstitutt. – De dypeste delene av isbremmen er de viktigste for å holde igjen isen på land. Når disse svekkes, kan hele systemet miste stabiliteten, forklarer han. Forsker Qin Zhou ved Akvaplan-niva, som er førsteforfatter av studien, påpeker at klimamodellene hittil ikke har fanget opp effektene av kanalene: – Konsekvensen kan være at vi undervurderer hvor raskt isen kan smelte, og dermed hvor raskt havnivået kan stige. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Antarktis, havnivå, isbremmer, issmelting, klimaendringer, Norsk Polarinstitutt --- ### [Togrekord: 9 av 10 tog i rute i mai](https://fauna.no/togrekord-9-av-10-tog-i-rute-i-mai/) **Published:** juni 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Mai ble en historisk måned for norsk jernbane. **Content:** ## **Mai ble en historisk måned for norsk jernbane.** Bane NOR melder om 90,1 prosent punktlighet for persontog – det høyeste som er registrert. Hele 19 av månedets dager leverte punktlighet på 90 prosent eller mer. Samtidig viser tall fra SSB at det ble gjennomført 84,2 millioner togreiser i 2025 – over 2 millioner flere enn rekordåret 2024, en vekst på nærmere 3 prosent. Det er andre år på rad med passasjerrekord. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård trekker frem klimagevinsten: – Det er bra at stadig flere velger klimavennlige togreiser, sier han. De neste årene settes 85 nye tog i trafikk, og i desember 2027 slås Vy og Flytoget sammen til ett selskap med flere avganger på Østlandet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Ulvepar skapte storm – som sunket i jorden](https://fauna.no/ulvepar-skapte-storm-som-sunket-i-jorden/) **Published:** juni 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ingen sett ulvene siden 9. mai – og Statens naturoppsyn vet ikke hvor ulveparet fra Storelvdal er. **Content:** ## **To ulver fanget på viltkamera utenfor ulvesona satte i gang politisk storm og jaktstans i mai. Ingen har sett ulvene siden 9. mai – og Statens naturoppsyn vet ikke hvor ulveparet fra Storelvdal er.** Den 9. mai i år fanget et viltkamera to ulver i skogen i Stor-Elvdal, 1,5 kilometer utenfor ulvesona – og siden har ingen sett dem. Observasjonen fikk stor politisk betydning. Fire dager etter at bildet ble tatt, stanset Statsforvalteren den pågående lisensjakta i området mellom Glomma og Storsjøen. Begrunnelsen var at pardannelser unntas felling etter 15. februar av dyreetiske hensyn, for å hindre at hannen i et etablert par felles etter at paringstiden har startet. Beslutningen vakte kraftige reaksjoner. Leder i rovviltnemnda, Thomas Breen – en notorisk ulvemotstander, beskyldte Statsforvalteren for å utvide ulvesona. Saken eskalerte til øverste politiske nivå da klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen fra Arbeiderpartiet grep inn og ba Miljødirektoratet vurdere om ulvene kunne flyttes inn i ulvesona. > [Ulv er registrert på vei mot Hurum-halvøya](https://fauna.no/ulv-er-registrert-pa-vei-mot-hurum-halvoya/) ## **Flytting ble avvist** Direktoratet konkluderte med at en slik flytting ikke var forsvarlig. På barmark lar dyrene seg ikke spore, og en fangst og transport kunne gå utover ulvenes helse. Direktoratet kunne heller ikke utelukke at tispa var drektig eller nylig hadde født valper. Dette skriver [Østlendingen](https://www.ostlendingen.no/ingen-spor-etter-ulvepar-i-stor-elvdal/s/80-69-267686), som har sett nærmere på saken. I stedet fikk Statens naturoppsyn i oppdrag å følge opp saken, kartlegge ulvene og vurdere andre tiltak. ## **Ingen spor funnet** Siden da har det vært stille. – Vi har ikke mottatt meldinger om nye observasjoner av ulvene etter 9. mai, sier seksjonsleder i Statens naturoppsyn, Veronica Sahlén til avisen. Det er ikke funnet biologisk materiale som møkk eller hår. Naturoppsyn-teamet jobber aktivt med å etablere bedre overvåking i området. – Vi er i kontakt med grunneiere i området både for å få tilgang til eksisterende viltkamera og for å få tillatelse til å sette opp flere, sier Sahlén. > [Statsforvalteren avslørte hvor ulven er](https://fauna.no/statsforvalteren-avslorte-hvor-ulven-er/) ## **Kan ha tatt en avstikker** Fraværet av observasjoner tolker Sahlén forsiktig som et tegn på at ulvene ikke har slått seg ned fast i området. – Da hadde vi nok fått flere meldinger, sier seksjonslederen. Vinteres overvåking avdekket heller ingen revirmarkerende ulvepar utenfor forvaltningsområdet. Sahlén utelukker likevel ikke at paret etablerte seg sent i sesongen og derfor ikke ble registrert. En annen mulighet er at ulvene bare var på gjennomfart. Både Slemdals- og Julussaparet befinner seg i nærheten, men om det er disse som ble observert, er foreløpig uvisst. > [Så mange ulver er sannsynlige årsvalper](https://fauna.no/sa-mange-ulver-er-sannsynlige-arsvalper/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Politikk, Rovdyr **Stikkord:** Lisensjakt, rovvilt, Statens naturoppsyn, Stor-Elvdal, ulv, ulvesona, veronica sahlén --- ### [Forbud kan koste bonde over 7,2 millioner kroner](https://fauna.no/forbud-kan-koste-bonde-over-72-millioner-kroner/) **Published:** juni 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Tiltalt bonde risikerer inndragning på over 7,2 millioner kroner. **Content:** ## **En bonde i Rogaland drev i over ett år med hundrevis av dyr – stikk i strid med et forbud fra Mattilsynet. Nå må bonden møte i retten. Han risikerer en inndragning på 7,2 millioner kroner i ulovlig fortjeneste. Bonden bestrider både bot og inndragning.** Rettsprosessen mot bonden startet da et forelegg ble skrevet ut til bonden etter ordre fra Statsadvokatene i Vest. Etter at mannen nektet å vedta forelegget, har dette blitt gjort om til en tiltale med berammelse i Sør-Rogaland tingrett den 9. september i år. ## **Drev med dyr til tross for forbud** Kjernen i tiltalen er at bonden i perioden 11. mars 2020 til 16. september 2021 holdt rundt 40 melkekyr og 100 okser, samt cirka 500 slaktegriser på gården sin – til tross for at Mattilsynet allerede 20. juni 2014 hadde nedlagt forbud mot at han eier, holder, bruker, omsetter, slakter eller steller storfe, svin og katt. Tiltalen er signert av politiadvokat Tove Marie Haver i Sør-Vest politidistrikt 26. februar 2026, og er utferdiget etter ordre fra Statsadvokatene i Vest. ## **Tre griser avlivet på stedet** Da Mattilsynet gjennomførte tilsyn på eiendommen 7. juli 2021, fant inspektørene seks griser med skader fra halebiting. Bonden hadde verken sørget for veterinæroppfølging eller isolert dyrene i sykebinge med tørr og myk liggeplass, slik loven krever. Tre av grisene hadde haler som var helt avtygt. En tilkalt veterinær avlivet alle tre på stedet. ## **Ku med innsunkne øyne klarte ikke reise seg** Samme dag fant Mattilsynet ku nummer 765 fastbundet i fjøset. Dyret lå på siden med innsunkne øyne og klarte ikke å reise seg på egen hånd. Mattilsynet fattet umiddelbart hastevedtak om avlivning, og kua ble avlivet på stedet. I forelegget fastslås det at disse forholdene utgjør grove brudd på plikten til å gi dyr forsvarlig stell og behandling, og at overtredelsens omfang, virkninger og graden av utvist skyld tillegges særlig vekt i alvorlighetsvurderingen. ## **Kan ikke velge fengsel** Hadde bonden valgt å vedta forelegget, ville boten vært på 50 000 kroner – subsidiært 50 dagers fengsel dersom boten ikke lar seg inndrive. Siden han nektet, vil påtalemyndigheten i retten nedlegge påstand om en bot på 60 000 kroner, subsidiært 60 dagers fengsel. Det presiseres i tiltalen at tiltalte ikke kan velge fengsel i stedet for å betale boten. Taper han i retten, risikerer han dessuten å bli ilagt saksomkostninger til det offentlige. ## **Staten krever tilbake ulovlig fortjeneste** Det er likevel inndragningskravet som dominerer det økonomiske bildet. Staten krever 7 290 000 kroner inndratt – et beløp som tilsvarer det utbyttet bonden antas å ha oppnådd gjennom melke- og slakteoppgjør i perioden han drev i strid med forbudet. Inndragningskravet innebærer at pengene permanent overføres til staten som tilbakebetaling av ulovlig fortjeneste. ## **Rettssaken starter i september** Saken skal etter planen behandles over tre dager ved Sør-Rogaland tingrett fra 9. september 2026. Utfallet kan sette en viktig presedens for hvor alvorlig myndighetene ser på brudd på Mattilsynets vedtak, særlig i saker der et langvarig driftsforbud er blitt ignorert og dyr har lidd som følge. ## **Bestrider beskyldningene** Jærbonden blir representert av advokat Olav Hetland hos Jæradvokatene. Han opplyser til Fauna at den tiltalte bonden bestrider både boten på 50.000 kroner og forelegget på 7,2 millioner kroner. – Min klient vil erklære seg ikke-skyldig i boten og inndragningkravet. Inndragningskravet er dessuten uforholdsmessig stort. Et prinsipp bak inndragning er at en domfelt skal nullstilles økonomisk. Han har ikke fått tilskudd. Vi mener at investeringene bonden har hatt til oppdrett av alle dyrene må medføre bortfall eller lemping av inndragningsbeløpet. Samtidig var det bare noen få dyr Mattilsynet faktisk klagde på. Han bestrider altså både boten og inndragningen, sier advokat Olav Hetland hos Jæradvokatene til Fauna. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Nyheter **Stikkord:** dyrevelferd, dyrevernsak, Mattilsynet, Rogaland, Sola, Sør-Rogaland tingrett, tiltale --- ### [Fem aper skulle pensjoneres – avlivet](https://fauna.no/fem-aper-skulle-pensjoneres-avlivet/) **Published:** juni 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** De ble tilbudt et fristed, men tapte. **Content:** ## **I nesten 17 år levde fem makakaper i laboratoriet på Karolinska institutet (KI) i Stockholm. Da en dyrerettighetsorganisasjon tilbød å ta dem til et fristed – og dekke alle kostnader – valgte instituttet likevel å avlive dem.** Nanuq, Lynx, Fox, Grizzly og Hyena – fem makakaper som ankom Astrid Fagræus laboratorium ved Karolinska institutet i Stockholm i oktober 2009 – er avlivet av instituttet etter nesten 17 år i fangenskap. ## **Kamp siden 2020** Den svenske dyrerettighetsorganisasjonen Djurrättsalliansen startet i 2020 en kampanje for å få overflyttet de fem eldste apene til et profesjonelt fristed, der de kunne tilbringe resten av livet i omgivelser så nær frihet som mulig etter et langt liv under laboratorieforhold. Organisasjonen hadde allerede erfaring med nettopp dette: I 2009 lyktes de med å flytte tre aper – Betty, Boo og Baloo – fra samme laboratorium til et fristed, der Boo fremdeles lever den dag i dag. Djurrättsalliansen tilbød å ta fullt ansvar for hele prosessen – fra alle kostnader og administrasjon til selve transporten. KI avslo likevel å gå i konstruktiv dialog, og valgte i stedet å avlive alle fem apene. ## **– Ikke annet enn hykleri** På sin nettside begrunnet KI avlivingen med at en omplassering av de eldre apene ville ha utgjort «svært stor stress». – Under nesten 17 år har KI utsatt apene for forsøk som har forårsaket både stress og skader. At de nå bruker risikoen for stress ved en omplassering som argument for å drepe dem, er ikke annet enn hykleri. Vi hadde dessuten tilbudt oss å ta ansvar for hele prosessen – fra kostnader og administrasjon til selve flyttingen. Til tross for det nektet KI å føre en konstruktiv dialog og valgte i stedet å drepe apene. Det blir smertefullt tydelig at KI bare så dem som forsøksobjekter, ikke som de følende individene de faktisk var, sier Jonna Kallaste Håkansson, talsmann for Djurrättsalliansen. ## **Journalen avslørte jevnlige skader** Djurrättsalliansen har gjentatte ganger begjært innsyn i journalene KI fører over hver enkelt ape, ettersom disse regnes som offentlige dokumenter. Journalen til Nanuq fra 2025 gir et innblikk i hverdagen i laboratoriet: en rekke sårskader etter slåsskamper med andre aper, der mange ble overlatt til å gro av seg selv. Blant notatene fra 2025 finner man oppføringer som «sårskade etter slåsskamp» i mars, «ytlig sårskade på venstre skulder etter slåsskamp, ca. 3×5 cm» og i desember en fersk skade på venstre side av brystkassen på anslagsvis 6×2,5 cm. ## **Fortsetter kampen** Djurrättsalliansen beskriver det som «enormt trist og opprørende» at de fem apene aldri fikk muligheten til å tilbringe sine siste år på et fristed, til tross for at muligheten faktisk var til stede. Organisasjonen opplyser at mange aper fortsatt holdes innelåst på KI, og at de fortsatt vil kjempe for dem og alle andre dyr som brukes i dyreforsøk. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Nyheter **Stikkord:** Djurrättsalliansen, dyreforsøk, dyrerettigheter, dyrevelferd, Jonna Kallaste Håkansson, Karolinska institutet, makakaper --- ### [Nok en miljøstiftelselse er i økonomisk trøbbel](https://fauna.no/nok-en-miljostiftelselse-er-i-okonomisk-trobbel/) **Published:** juni 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Miljøstiftelsen Bellona er ikke alene om dårlig økonomi, for nå melder en annen miljøstiftelse om at også er i økonomisk trøbbel. **Content:** ## **Miljøstiftelsen Bellona er ikke alene om dårlig økonomi, for nå melder en annen miljøstiftelse om at også er i økonomisk trøbbel.** – Trist at vi må kutte i en tid hvor sterke stemmer i klimasaken trengs mer enn noensinne, sier ZERO-leder Stig Schjølset. ZERO er i hovedsak finansiert av samarbeidspartnere i næringslivet. Nå preges samfunnet av økonomisk uro og klimaarbeid nedprioriteres, noe som også påvirker ZERO, opplyser miljøstiftelsen. – Inntektsarbeidet vårt har over tid blitt mer krevende. Flere partneravtaler blir ikke fornyet eller står på vent på grunn av usikre tider i næringslivet. Vår økonomiske situasjon er nå så usikker at vi må stramme inn, sier daglig leder Stig Schjølset. ## **– Vi skal komme oss gjennom dette** ZERO sendte før helgen ut permitteringsvarsler til et begrenset antall ansatte som blir fullt eller delvis permittert. – Det er trist at vi må gjøre slike tiltak i en tid hvor sterke stemmer i klimasaken trengs mer enn noensinne, men vi skal jobbe knallhardt for å komme oss gjennom dette på en god måte, sier Schjølset på organisasjonens nettsider. – Vår fremste oppgave nå er å ta vare på våre ansatte i en tøff situasjon. Vårt mål er at de permitterte skal komme tilbake i full jobb så raskt som mulig, sier ZERO-lederen. ## **Skal fortsatt levere** ZERO skal opprettholde kjernevirksomheten og levere på faglige forpliktelser også i denne krevende perioden, understreker ZERO-lederen. – Det føler jeg meg trygg på. Jeg opplever at organisasjonen jobber godt og samlet for å løse utfordringene vi nå står i. Sammen skal vi gjøre alt vi kan for å bevare ZERO som en viktig og tydelig aktør i klimaarbeidet også framover, sier Schjølset. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Miljøstiftelsen Zero --- ### [Jerven: Nå er beslutningen tatt](https://fauna.no/jerven-na-er-beslutningen-tatt/) **Published:** juni 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Noen ville felle den. Men myndighetene sa nei – og begrunnelsen er verdt å lese. **Content:** ## **Statsforvalteren avviser kravet om å felle jerv i Folldal – ingen skader er påvist, og loven gir rovdyret vern så lenge situasjonen ikke tilsier noe annet.** Statsforvalteren i Innlandet avslo 3. juni 2026 søknaden fra Marsjødrifta beitelag i Folldal kommune om tillatelse til å felle en jerv. Vedtaket ble fattet av miljø- og landbruksdirektør Eli Blakstad og seniorrådgiver Ståle Sørensen. Søknaden bygde på en synsobservasjon av jerv gjort av beitelagets representant Stig Henrik Brennodden da han forberedte utkjøring av beitedyr. Dyret lot seg ikke fotografere, og Statens naturoppsyn kan dermed ikke bekrefte at det var en jerv. ## **Ingen skader – ingen fellingstillatelse** Kjernen i vedtaket er klar: Det er ikke dokumentert skader på beitedyr forårsaket av jerv i det aktuelle området. Naturmangfoldloven og rovviltforskriften krever at skader faktisk har skjedd og ser ut til å fortsette, før myndighetene kan gi grønt lys for skadefelling. Statsforvalteren skriver i vedtaket at vilkårene for å iverksette skadefelling ikke er oppfylt slik situasjonen er nå. Begrunnelsen er prinsipielt viktig: En enkelt, ubekreftet observasjon er ikke tilstrekkelig grunnlag for å ta livet av et fredet rovdyr. ## **Rovdyret er hjemme i beiteprioritert område** Statsforvalteren anerkjenner at jerven befinner seg i et område som er utpekt som beiteprioritert i forvaltningsplanen for rovvilt i Region 5 Hedmark. Det hindrer likevel ikke vernet, fordi selve skadevilkåret ikke er innfridd. Rovviltnemnda for region 3 har fastsatt en betinget skadefellingskvote på ti jerver for sesongen 2025/26. Fire er allerede skutt og drept. At seks plasser gjenstår på kvoten betyr ikke at disse kan fylles uten dokumentert grunnlag. ## **Statsforvalteren holder døren på gløtt** Myndighetene presiserer at situasjonen kan vurderes på nytt dersom nye opplysninger fra området tilsier det. Inntil videre får jerven i Folldal beholde livet og friheten sin – slik loven krever. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Folldal, jerv, Naturmangfoldloven, rovviltforvaltning, skadefelling, Statsforvalteren Innlandet --- ### [– Risiko for å felle feil dyr](https://fauna.no/risiko-for-a-felle-feil-dyr/) **Published:** juni 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Risikoen for å skyte feil dyr gjør et nytt forsøk uforsvarlig. **Content:** ## **Miljødirektoratet avviser kravet om å felle jervetispa i Nord-Fron. Risikoen for å skyte feil dyr gjør et nytt forsøk uforsvarlig, heter det i begrunnelsen.** Miljødirektoratet avslo 2. juni 2026 søknaden fra Nord-Fron kommune om et nytt forsøk på uttak av en jervetispe i kommunen, i rovviltregion 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven og rovviltforskriften, og begrunnet med hensynet til dyrevelferd og risikoen for å felle feil individ. Bakgrunnen er et hiuttak gjennomført av Statens naturoppsyn 27. mars 2026. Myndighetene hadde besluttet å ta ut jervetispa og hennes valper på en kjent hilokalitet i Nord-Fron. Den eneste valpen i kullet ble avlivet, men tispa rakk å forlate stedet. ## **Risikoen var for stor** Nord-Fron kommune søkte Miljødirektoratet om å gjøre et nytt forsøk på å felle tispa. Direktoratet sier nei, og begrunnelsen er prinsipielt viktig: En jervetispe kan forflytte seg over svært store avstander på kort tid etter en slik forstyrrelse, og det lar seg ikke gjøre å fastslå med sikkerhet at man har sporet opp riktig dyr. ## **Å avlive en annen tispe ved en feiltakelse er ikke forenelig med allmenne dyrevelferdshensyn, slår direktoratet fast. Det er nettopp dette hensynet som setter stopper for kommunens ønske om et nytt forsøk.** Tall fra overvåkingen av jerv i region 3 viser at bestanden ligger godt over det nasjonale delmålet. Stortinget har fastsatt et mål om fire årlige ynglinger i regionen. De siste tre årene er det registrert seks, sju og seks valpekull. I 2026 er det hittil påvist seks kull. Totalt er åtte jerver drept i region 3 etter at rovviltnemnda fastsatte sin lisensfellingskvote for sesongen. Det inkluderer tre dyr felt under lisensjakten, to valper avlivet av Statens naturoppsyn i mai på en annen ynglelokalitet i Nord-Fron, og valpen fra hiuttaket i mars. ## **Jerven er fredet – men kan felles** Jerven er fredet i Norge, men felling kan tillates dersom det hindrer skader på husdyr eller tamrein, og forutsatt at uttaket ikke truer bestandens overlevelse. Miljødirektoratet understreker at grunnlaget for den opprinnelige beslutningen om hiuttaket fremdeles holder, men at situasjonen har endret seg etter at tispa forsvant. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** jerv, Miljødirektoratet, rovdyr --- ### [Villreinen fortrenges – biologen vil ha sauen ut av fjellet](https://fauna.no/villreinen-fortrenges-biologen-vil-ha-sauen-ut-av-fjellet/) **Published:** juni 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Er det forsvarlig å slippe ut 180.000 sauer i Setesdal-Ryfylke villreinområde? **Content:** ## **Villreinen er rødlistet og i krise. Naturvernforbundets biolog, Arnodd Håpnes, lanserer nå muligheten for forbud mot nye inngrep. Han vil blant annet ha 180.000 sauer ut av Setesdal-Ryfylke villreinområde.** Villreinen er rødlistet og i krise. I en kronikk publisert i Gudbrandsdølen Dagningen 2. juni 2026 slår biolog Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet fast at de 24 norske villreinbestandene er innestengt og presset fra alle kanter – og at politikerne ikke handler raskt nok. > **Er det forsvarlig å slippe ut 180.000 sauer i Setesdal-Ryfylke villreinområde?** > > Arnodd Håpnes, Naturvernfordundet ## **Sauer og helikoptre i kjerneområdene** Norge har ti nasjonale villreinområder. Seks av dem er klassifisert med dårlig tilstand, og bare ett av de 14 mindre områdene oppnår god tilstand. Villreinen lever inneklemt mellom veier, jernbane, kraftlinjer, hytteområder og skianlegg som har skåret leveområdene i stykker gjennom tiår med bit-for-bit-utbygging, skriver biologen i Naturvernforbundet. Håpnes stiller konkrete spørsmål ved etablert praksis: ## **– Er det nødvendig med 1500 helikopter-landinger i Hardangervidda nasjonalpark hvert år? Er det forsvarlig å slippe ut 180.000 sauer i Setesdal-Ryfylke villreinområde?** ## **Vandringsveger stengt av is og inngrep** Vinterstengt usikker is i vannmagasiner, nye alpinanlegg og stadig voksende hyttebyer biter seg inn i de resterende leveområdene. Pumpekraftverk og effektkjøring skaper ustabil is som hindrer villreinen i å bevege seg fritt i fjellene om vinteren. Samtidig pågår politisk kamp for å gjenåpne parkeringsplassen Spranget i Rondane – et område som allerede er klassifisert i dårlig tilstand – mot faglige råd om at stengingen er avgjørende for å gjenopprette et kritisk trekkrute. ## **Stortingsmelding uten gjennomslag** Villreinen fikk sin egen stortingsmelding i 2024, med solid faglig grunnlag og konkrete løsningsforslag. Den politiske oppfølgingen har likevel vært skuffende, mener Håpnes: > Det har politikerne ikke turt å vedta > > Arnodd Håpnes – Et viktig første grep kunne vært å forby alle planlagte og nye inngrep i og inntil villreinområdene. Det har politikerne ikke turt å vedta. De fortsetter å vedta ødeleggende nedbygging gjennom nye kommunale vedtak. Med svake nasjonale rammer og ambisjoner gir det en fortsatt bit-for-bit-nedbygging, som nettopp er årsaken til dagens problemer, skriver biolog Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet i kronikken. ## **Restaurering må starte nå** Håpnes peker på at vi nå er inne i FNs restaureringstiår, og at målet må være å gjøre langt mer opprinnelig villreinareal tilgjengelig igjen. Det innebærer å stenge veier, stier og løyper, innføre strengere restriksjoner på motorferdsel og gjenåpne gamle trekkruter. – Det er uvesentlig om det står Statkraft, DNT, Sel kommune eller Felleskjøpet på lua hvis påvirkningen er dårlig for villreinen. Det viktigste er å erkjenne skaden og aktivt gjøre tiltak for å begrense denne, skriver han. > Og vi må starte nå skal vi greie å redde villreinfjellet. > > *Arnodd Håpnes, biolog, Naturvernforbundet* ## **Krever helhetlige forvaltningsplaner** Naturvernforbundet krever at det utarbeides ambisiøse, helhetlige forvaltningsplaner for alle villreinområdene, basert på kunnskap og med mål om å stanse inngrep og sikre store nok leveområder. Håpnes understreker at et sterkere arealvern ikke bare vil gagne villreinen, men styrke hele fjelløkosystemet og forbedre forholdene for mange andre arter. – Det tar tid å endre forvaltningen og gjenskape natur, men politikerne har altfor lave ambisjoner i forhold til kunnskapen og trusselbildet. Det må etableres ambisiøse, helhetlige forvaltningsplaner for alle villreinområdene. Målet må være en kunnskapsbasert forvaltning som stanser inngrep, reduserer samlet belastning og sikrer store nok leveområder. Mer restaurering og sterkere arealvern er viktig for villreinen. Han mener at man da også må forsterke fjelløkosystemene og forbedre forholdene for veldig mange andre arter. Det er mange aktører som påvirker villreinen og alle må ta et mye større ansvar for egne aktiviteter. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** arealvern, Arnodd Håpnes, fjelløkosystem, naturvernforbundet, Setesdal Ryfylke, villrein, villreinområder --- ### [Verstinger krever miljøsvar fra myndighetene](https://fauna.no/verstingene-krever-miljosvar-fra-myndighetene/) **Published:** juni 4, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nesten halvparten av plastavfallet på norske strender stammer fra fiskeri- og oppdrettsnæringen. Nå reagerer en av partene. **Content:** ## **Nesten halvparten av plastavfallet på norske strender stammer fra fiskeri- og oppdrettsnæringen. Samtidig melder fiskere om stengte containere, uklare regler og manglende løsninger i havnene. Nå ber Fiskarlaget om svar fra myndighetene.** Fiskere i Norge opplever fortsatt problemer med å levere avfall i havn, til tross for gjeldende regelverk og nye veiledere. Norges Fiskarlag har nå bedt Miljødirektoratet om en avklaring av hva fiskerne faktisk kan forvente når de kommer til kai med avfall. ## **Avfallsløsninger fungerer ikke i praksis** Norges Fiskarlag har sendt en henvendelse til Miljødirektoratet der de beskriver vedvarende utfordringer i norske havner. Selv om regelverket slår fast at fiskere skal kunne levere både eget avfall og avfall de fisker opp, opplever mange at systemene ikke fungerer. – Til tross for ny veileder for avfallsplaner i havn, melder fiskere fortsatt om løsninger som ikke fungerer godt nok i praksis. Dette ber vi nå om en skikkelig tilbakemelding på, forteller seniorrådgiver Maria Pettersvik Arvnes i Norges Fiskarlag. Fiskere rapporterer blant annet om låste containere, begrensede åpningstider og mangelfull tilrettelegging for sortering. I enkelte tilfeller må de også betale ekstra for å levere avfall de har tatt opp fra havet. ## **Kan svekke arbeidet mot marin forsøpling** Ifølge Fiskarlaget kan manglene i havnene få direkte konsekvenser for arbeidet mot marin forsøpling. Organisasjonen peker på at gode mottaksløsninger er avgjørende for at regelverket skal fungere etter hensikten. – Vi kan ikke ha det slik fiskerne erfarer nå, påpeker Fiskarlagets saksansvarlige. Bedre håndtering av avfall i havn er løftet frem som et prioritert tiltak i Fiskarlagets handlingsplan mot marin forsøpling for perioden 2025 til 2029. ## **Ber om tydelig ansvar** Fiskarlaget etterlyser nå en konkret oppfølging fra myndighetene. De ber Miljødirektoratet forklare hvordan veilederen for avfallsplaner skal følges opp i praksis, og hvilke tiltak som settes inn der systemene ikke fungerer. Samtidig ønsker organisasjonen en klarere ansvarsdeling mellom offentlige aktører. I dag kan det være uklart hvem som har ansvar når avfallsløsningene svikter. ## **Store forskjeller mellom havner** Erfaringer fra fiskeflåten viser også at det er betydelige variasjoner mellom norske havner. Tilgjengelighet, kapasitet og gebyrordninger varierer, noe som skaper uforutsigbarhet for fiskerne. – For fiskerne, som ønsker å levere avfall på en skikkelig måte og bidra i arbeidet mot marin forsøpling, er det avgjørende at ordningene er enkle, forutsigbare og tilpasset den faktiske driften i havn, understreker Fiskarlaget i sin henvendelse. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Nyheter **Stikkord:** avfallshåndtering, fiskeoppdrett, fiskere, Fiskeri, havner, marin forsøpling, Norges fiskarlag, oppdrett, Plastavfall --- ### [Får jakte ulv med ukjent genetisk bakgrunn](https://fauna.no/far-jakte-ulv-med-ukjent-genetisk-bakgrunn/) **Published:** juni 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Får jakte ulv med ukjent genetisk bakgrunn **Content:** ## **Seks lam ble drept og sju er savnet etter at en ulv angrep en besetning natt til 1. juni. Nå har Statsforvalteren gitt tillatelse til å felle dyret med en frist til 8. juni, og de risikerer å skyte en genetisk viktig ulv – fordi identiteten ikke er kjent.** Seks lam ble funnet drept og sju savnet etter et ulveangrep ved Heistadmoen i Kongsberg kommune mandag 1. juni 2026. Statsforvalteren i Oslo og Viken ga samme kveld muntlig tillatelse til skadefelling av én ulv – og jegerne har frem til 8. juni på seg. Det var Statens naturoppsyn som varslet Statsforvalteren om angrepet klokken 19.44 mandag kveld. Først ble tre døde og ett skadet lam oppdaget. Senere samme kveld var bildet langt verre: totalt seks lam bekreftet drept av ulv, og sju dyr savnet. Besetningen hørte til Sandsvær/Kongsberg beitelag, og dyrene hadde blitt sluppet på utmarksbeite i området så sent som onsdag 27. mai. ## **Øvre Eiker leder jakten** Fellingstillatelsen er administrativt lagt til Øvre Eiker kommune som vertskommune, med Jon Anders Hefte som regional skadefellingsleder. Selve fellingsområdet er avgrenset til de delene av Kongsberg som ligger sør for E134, vest for Lågen og ned til fylkesgrensen i sør og vest. Ifølge Statsforvalterens vurdering befinner det seg rundt 500 sauer og 200 storfe på utmarksbeite i dette området, basert på tall for organisert beitebruk fra 2025. I tillegg beiter et betydelig antall sauer i nabokommunene. Statsforvalteren slår fast at potensialet for nye angrep er stort dersom ulven får bli. ## **Løshund tillatt fra dag én** Et særtrekk ved denne fellingstillatelsen er at jegerne har fått adgang til å bruke løs, drevet halsende hund allerede fra første dag – et virkemiddel som ble åpnet for gjennom Klima- og miljødepartementets tiltakspakke for å sette fart på dreping av ulv utenfor ulvesonen. Hunden skal kun slippes på ferske spor som med sikkerhet stammer fra ulv, og hundefører må raskt kunne kalle den inn dersom den slår over på annet vilt eller husdyr. Statsforvalteren understreker at ulven befinner seg utenfor den ordinære ulvesonen, og at det i beiteprioriterte områder skal være lav terskel for felling. Forebyggende tiltak som rovviltavvisende gjerder er ansett som lite gjennomførbare så raskt etter beiteslipp. Beitebrukere er oppfordret til å stille inn elektronisk overvåkningsutstyr på hyppigere varslingsfrekvens for å avdekke nye skader raskest mulig. ## **Genetisk status ukjent** Statsforvalteren opplyser at de per i dag ikke er kjent med at det befinner seg genetisk verdifulle ulveindivider på vandring utenfor ulvesonen i Sør-Norge. Likevel er fellingslaget pålagt å samle inn hår og møkkprøver for DNA-analyse dersom de støter på slikt materiale. Skulle ulven vise seg å være av særlig genetisk verdi for den sørskandinviske bestanden, må tillatelsen vurderes på nytt. **Genetisk viktige ulver er enkeltindivider som bringer inn nye genetiske varianter i den sterkt innavlede skandinaviske ulvestammen, og dermed motvirker negative effekter av innavl og øker bestandens overlevelse på sikt.** **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Beitedyr, Heistadmoen, Jon Anders Hefte, Kongsberg, skadefelling, Statsforvalteren, ulv --- ### [Samme avfall går igjen år etter år](https://fauna.no/samme-avfall-gar-igjen-ar-etter-ar/) **Published:** juni 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Næringslivet er en verting. **Content:** ## **Forsøplingsbildet i Norge står i stor grad på stedet hvil. En ny analyse fra Hold Norge Rent viser at de samme avfallstypene går igjen år etter år, med tau, plastbiter, EPS (isopor) og sigarettsneiper blant de mest registrerte funnene.** Datagrunnlaget bygger på over 1,1 millioner registrerte gjenstander fra mer enn 16 000 ryddeaksjoner i perioden 2021–2025. Materialet er samlet inn gjennom folkeforskningsplattformen Rydde, og gir et bredt bilde av forsøpling i alt fra kystsoner til byområder, skog og vassdrag. Ifølge rapporten samsvarer funnene godt med data fra etablerte overvåkingsprogrammer som OSPAR og Rydd i Tide. Det styrker troverdigheten til frivillig innsamlede data, som samtidig gir en mer helhetlig oversikt over forsøpling i Norge. Analysen viser også at næringslivet står for en betydelig andel av avfallet. Rundt 48 prosent av funnene knyttes til aktiviteter innen fiskeri, havbruk, industri og annen næring, mens personlig forbruk utgjør 34 prosent. Hold Norge Rent mener de stabile funnene tyder på at dagens tiltak ikke er treffsikre nok, og etterlyser sterkere produsentansvar og mer målrettede virkemidler. Samtidig advares det mot usikker finansiering av Rydde, som kan svekke et av landets viktigste datagrunnlag for forsøpling dersom tidsserier brytes, ifølge Hold Norge Rent. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Nyheter **Stikkord:** Avfall, Forurensning --- ### [Ulv i norske skoger er en del av løsningen](https://fauna.no/ulv-i-norske-skoger-er-en-del-av-losningen/) **Published:** juni 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Organisasjoner innen miljø og forurensning står for fall. Kan man håpe på at det klassiske naturvernet får en renessanse. **Content:** ## **Miljøbevegelsen i Norge står ved et veiskille. Når etablerte aktører som Bellona og ZERO sliter økonomisk, er det ikke bare et spørsmål om finansiering – det kan være et signal om en dypere endring i opinionen**. ## **LEDER** I flere tiår har klimakampen dominert miljødebatten. Den har vært global, kompleks og ofte preget av tekniske løsninger langt unna folks hverdag. Samtidig har den krevd store økonomiske og politiske inngrep, uten at resultatene oppleves som tydelige eller rettferdige for mange. Nå ser vi konturene av en metthet: Folk er rett og slett lei av miljø og klima som abstrakt krise. Dette betyr ikke at naturengasjementet er borte. Tvert imot. Det er i ferd med å endre form, håper vi. Mens tilliten til de store klimafortellingene svekkes – til tross for solide vitenskapelige bevis for at klimaendringene er reelle og alvorlige – vokser interessen for det nære og konkrete naturvernet. Det handler ikke om CO₂-kvoter eller globale temperaturmål, men om levende landskap, biologisk mangfold og arter vi faktisk deler naturen med. ## **Her kommer rovdyrene inn** Ulv, bjørn, jerv og gaupe er ikke bare symboler på vill natur – de er selve fundamentet for intakte økosystemer. Et faktum som rovdyrmotstandere ikke vil akseptere. Likevel har norsk rovviltpolitikk i praksis blitt et kompromiss som i stadig større grad favoriserer kortsiktige næringsinteresser innen landbruk fremfor langsiktig naturforvaltning. Bestander holdes kunstig lave, leveområder fragmenteres, og lisensjakt brukes som politisk ventil og valgkampmateriell året rundt, spesielt fra Sp. Dette skjer samtidig som den brede miljøbevegelsen i stor grad har vendt blikket bort fra rovdyrkampen. Bellona har aldri gjort noe for det klassiske naturvernet, bare kjørt på med prosjektet som trenger finansiering fra staten og ulike forurensende næringer – og som går hjem hos journalister som ikke vet bedre. ## **Ligger til rette for klassisk naturvern** For i en tid der folk mister troen på store, abstrakte klimafortellinger, ligger det et betydelig mobiliseringspotensial i det klassiske naturvernet. Rovdyrene engasjerer. De berører følelser, identitet og vårt forhold til naturen på en måte som klimakurver aldri vil gjøre. Et sterkere vern av ulv og andre rovdyr er derfor ikke bare et spørsmål om artsbevaring. Det er en mulighet til å gjenreise en miljøbevegelse med bred folkelig forankring. Det er en stort flertall blant norske velgere som vi ha rovdyr over hele landet. Skal miljøengasjementet få ny kraft, må det igjen handle om naturen vi kan se, forstå og kjempe for. Ikke bare om fremtidige scenarier, men om levende økosystemer her og nå. Ulv i norske skoger er ikke problemet. Den er en del av løsningen. Mens Norge siden 1973 har holdt sin ulvebestand pinlig lav på langt under 100 ulver, har Italia tatt skjeen i en annen hånd. Nå har de 3500 ulver over hele landet, noe kartillustrasjonen viser. Så kan kan spørre hva som har vært gjort innen vern av ulven i Norge. Svaret er: Fint lite, og hvor stolt kan vi være av det? **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Politikk, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** Miljøsriftelsen Bellona, Miljøstiftelsen Zero, rovdyr, ulv --- ### [Lier-Hansen anker dommen på fem år](https://fauna.no/30780-2/) **Published:** juni 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Tidligere Bellona-medarbeider Stein Lier-Hansen anker dommen fra tingretten fra tiden i Norsk Industri. **Content:** ## **Stein Lier-Hansen anker dommen på fem års fengsel for grov korrupsjon og grov økonomisk utroskap fra Oslo tingrett til lagmannsretten. Forsvarer Morten Engesbak bekrefter at anken er levert, og at den omfatter både skyldspørsmålet og erstatningskravet på 10,5 millioner kroner til Norsk Industri, melder [Dagens Næringsliv](https://www.dn.no/jus/okokrim/stein-lier-hansen/stein-lier-hansen-har-bestemt-seg-anker-dommen-til-lagmannsretten/2-1-1999099).** Stein Lier-Hansen var tidligere sjef for Direktoratet for Naturforvaltning, dagens Miljødirektoratet, før kan gikk inn i Norsk Industri. Han ble ansatt i Miljøstiftelsen Bellona etter at han forlot Norsk industri. I forbindelse med straffesaken mot ham i vår, forlot han Bellona tidligere i år. I tingretten ble den tidligere toppsjefen i Norsk Industri dømt for å ha mottatt nær to millioner kroner i bestikkelser, samtidig som han ifølge dommen påførte arbeidsgiveren urettmessige kostnader på over ti millioner kroner for å berike seg selv. Retten slo fast at det dreide seg om systematiske tillitsbrudd over tid, og var særlig hard i vurderingen av Lier-Hansens troverdighet. I domsgrunnene heter det blant annet at han fremsto med «svært lite troverdighet» når han forklarte seg om korrupsjonsposten. Under hovedforhandlingen erkjente Lier-Hansen grov økonomisk utroskap for om lag 1,6 millioner kroner, men nektet straffskyld for grov korrupsjon og hoveddelen av utroskapspostene han var tiltalt for. Han har hele tiden fastholdt at deler av kostnadene gjelder representasjon og aktiviteter som etter hans syn kom arbeidsgiveren til gode. Tingretten trodde i liten grad på denne forklaringen, og la til grunn at de private fordelene var så betydelige at grensene for både lojalitet og lovlighet var klart overskredet. Med anken ber Lier-Hansen nå lagmannsretten om en ny vurdering av både bevis og jussen i saken. Forsvarer Engesbak sier at klienten anker fordi han er grunnleggende uenig i dommen, og at detaljene i anken vil bli utdypet i et støtteskriv som fortsatt er under arbeid. Saken kan dermed bli en langvarig prosess, der en eventuell ankebehandling i lagmannsretten vil gi en ny runde med vitneførsel og bevisgjennomgang rundt en av de mest omtalte korrupsjonssakene i norsk arbeidsliv de siste årene. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Ytring **Stikkord:** Stein Lier-Hansen, tingretten --- ### [Mattilsynet opererer ikke med «normaltap» hos beitedyr](https://fauna.no/mattilsynet-opererer-ikke-med-normaltap-hos-beitedyr/) **Published:** juni 4, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Staten beregner «normaltap» hos husdyr, men det tar ikke lovverket om dyrevern hensyn til. **Content:** ## **– Mattilsynet fatter ingen vedtak om tillatelse eller godkjenning av at dyreholdere taper et visst antall eller en viss prosent av dyr.** Det opplyser Nina Brogeland Laache i seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet til Fauna.no, etter at vi har etterspurt hjemmel for bruk av «normaltap» for husdyr på beite i dyrevernsammenheng. Uttrykket kan skape usikkerhet for hva som tolereres eller ikke tolereres i dyrevernsammenheng. I søknadsbunken over tap til rovdyr knyttet til utmarksbeite kan man se at det trekkes fra et «normaltap», altså den mengden husdyr som normalt går tapt i en beitesesong, men som ikke skyldes rovdyr. Hun viser til at begrepet «normaltap» ikke benyttes i dyrevelferdsregelverket, men vi finner det i forskrift om erstatning for tap av husdyr til rovvilt, med hjemmel i naturmangfoldloven. Der er normaltap definert som «tap av husdyr som erfaringsmessig inntreffer i besetningen på utmarksbeite uten forekomst av rovvilt». Begrepet brukes som et utgangspunkt for å fastsette hvilke tap som skal regnes som tap til rovvilt, og som dermed kan gi grunnlag for rovdyrerstatning. Seksjonssjef Nina Brogeland Laache opplyser at det er ikke fastsatt noen grense i dyrevelferdsloven eller forskriftene om dyrevelferd for hvor store tap som er akseptable eller «normale». – I dyrevelferdsloven § 3 er det fastsatt at dyr skal beskyttes mot fare for unødige belastninger. I vurderingen av om belastningene på beite er unødige, må graden av belastning og hvor mange dyr som rammes, veies opp imot formålet og fordelene med å ha dyra på beite. Dyreholderen må selv vurdere faren for belastninger, og gjøre det som er nødvendig og mulig for å beskytte beitedyra. Det framgår av forskrift om velferd for småfe § 26 og forskrift om velferd for produksjonsdyr § 8, poengterer hun overfor Fauna.no. Ifølge Laache skal dyreholderne også sørge for at dyra har et godt og trygt levemiljø på beite, og at beitedyra får godt tilsyn og stell. ## **– Dette framgår av dyrevelferdsloven § 23 og § 24. Jo større fare for belastninger på beite, dess mer må dyreholderne gjøre for å sikre god nok velferd for beitedyra.** Mattilsynets oppgave er å kontrollere om dyreholderne følger regelverket, opplysser hun. – Kontrollen er risikobasert, og Mattilsynet må prioritere om og i hvilket omfang det skal gjennomføres kontroll. At dyreholdere ikke blir kontrollert, betyr ikke at Mattilsynet «godkjenner» tilstanden i dyreholdet. Det betyr bare at vi ikke kan prioritere å kontrollere dem, og at vi dermed ikke har grunnlag for å vurdere om de har overholdt regelverket, sier seksjonssjef Nina Brogeland Laache i Mattilsynet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** dyrevelferd, Mattilsynet, Nina Brogeland Laache, Utmarksbeite --- ### [Utmarksbeite: Normaltapet spiser opp dyrevelferden](https://fauna.no/utmarksbeite-normaltapet-spiser-opp-dyrevelferden/) **Published:** juni 4, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En forvaltningslogikk som forutsetter at dyr dør på utmarksbeite, samtidig som det er forbud. **Content:** ## **Normaltap i rovdyrerstatningen og kravene i dyrevelferdsloven bygger i praksis på to forskjellige verdener – én økonomisk forvaltningslogikk som forutsetter at en andel dyr dør, og én dyrevelferdslogikk som i utgangspunktet forbyr unødige belastninger og lidelse. I en ideell verden skal det ikke skje tap på utmarkbeite.** ## **Kommentar: Thor-Ivar Guldberg** I erstatningssystemet for rovdyrtap legger staten inn et «normaltap» av sau og lam som ikke skal erstattes. Samtidig slår dyrevelferdsloven fast at dyr skal beskyttes mot unødige belastninger. Mellom disse to prinsippene åpner det seg et gap der tusenvis av beitedyr forsvinner uten at noen har ansvar – verken økonomisk eller dyrevelferdsmessig. Som du kan lese i annen artikkel, gir Mattilsynet – som er ansvarlig for dyrevelferden i landet – ingen tillatelser til at «normaltap» kan skje. Ansvaret for at det ikke skal skje, ligger med andre ord på bonden som eier dyr som er på utmarksbeite. Når erstatning for rovdyrdrepte sauer og lam skal beregnes, trekkes det først fra et «normaltap» – en prosentandel dyr som staten på forhånd forutsetter at vil dø eller forsvinne hvert år på utmarksbeite av andre årsaker enn rovdyr. Dette tapet får dyreholderne ikke erstatning for. Det såkalte «normaltapet» er definert og brukt som et teknisk grep i erstatningsregelverket med hjemmel i naturmangfoldloven, der formålet er å avgrense statens økonomiske ansvar. Spørsmålet er om et normaltap blir soveputen som gjør at en god del småfebønder kjemper med nebb og klør mot rovdyr. Dersom det er tilfelle, bør i alle fall begrepet «normaltap» byttes ut som prinsipp. Dyrevelferdsloven opererer med en helt annen logikk. Her finnes ingen lovfestet «kvote» for hvor mange dyr som kan dø på beite. Loven slår fast at dyr skal beskyttes mot fare for unødige belastninger, og at dyreholder har plikt til å forebygge lidelse og sikre et godt og trygt levemiljø. Alle tap som skyldes forhold dyreholderen kunne og burde ha forebygget, er i prinsippet et mulig lovbrudd – uavhengig av om tapet samtidig passer inn i forvaltningens statistiske norm for normaltap. Dermed står vi i en situasjon der staten som dyrevelferdsmyndighet sier at det ikke finnes noen godkjent prosentsats for tap, samtidig som staten som erstatningsforvalter bokfører et forventet årlig tap på flere prosent dyr som «normalt» og uerstattelig. I praksis betyr det at et visst antall dyr hvert år kan forsvinne i en gråsone: De er ikke dyrevelferdsrettslig godkjent, men de er likevel innkalkulert og økonomisk avskrevet. Mattilsynet understreker at begrepet normaltap ikke finnes i dyrevelferdsregelverket. Dyrevelferdsloven handler om å redusere unødige belastninger, ikke å normalisere dem. Erstatningssystemet, derimot, forutsetter at en viss mengde tap «uansett» vil skje, og gjør denne forutsetningen til en fast post i regnestykket før rovdyrtap skal erstattes. Spørsmålet som blir stående igjen, er om vi i norsk forvaltning har akseptert en praksis der staten på den ene siden krever at dyreholderne forebygger all unødig lidelse, men på den andre siden budsjetterer med at en viss andel dyr dør hvert år uten at noen holdes konkret ansvarlig. Når normaltap og dyrevelferdslovens krav stilles opp ved siden av hverandre, blir motsetningen mellom prinsippene synlig: Dyr som etter loven skulle vært beskyttet, blir i erstatningsregnskapet til en forventet og uerstattelig linje i budsjettet. Skal det fortsatt være slik? **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Mattilsynet, normaltap, Utmarksbeite --- ### [Fikk inn to millioner på 48 timer](https://fauna.no/fikk-inn-to-millioner-pa-48-timer/) **Published:** juni 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fikk inn to millioner på 48 timer **Content:** ## **Miljøstiftelsen Bellona har samlet inn over 2 millioner kroner på under 48 timer, ifølge en pressemelding onsdag ettermiddag.** Nesten 3000 privatpersoner har bidratt med over 1,3 millioner kroner, mens næringslivet har gitt ytterligere 784 000 kroner. Daglig leder – og tidligere stortingspolitiker – Sveinung Rotevatn – sier engasjementet er avgjørende i en kritisk fase for organisasjonen. – Dette viser et stort engasjement blant folk og næringsliv for at Bellona ikke må forsvinne. Vi er klare til å stå på videre for miljøet og skal jobbe knallhardt resten av uken for å komme i mål med de 8 millionene vi trenger for å overleve, sier Rotevatn. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Miljøsriftelsen Bellona --- ### [Reinsdyrskrotter i et rovdyrperspektiv](https://fauna.no/reinsdyrskrotter-i-et-rovdyrperspektiv/) **Published:** juni 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ikke et sunnhetstegn, men et varsko. **Content:** ## **Lagerbeholdningen av tamreinkjøtt går ned fra februar til april. Likevel står store mengder reinsdyr-skrotter fortsatt på fryselager, og utviklingen peker mer i retning av en volumdrevet kjøttindustri enn av den naturbaserte, skånsomme næringen som reindrifta liker å framstille seg som. Når hundretusener av kilo kjøtt må «jobbes ned» fra lager etter vinterens slakt, er det ikke et sunnhetstegn, men et varsko.** ## **LEDER** Det samlede lageret synker betydelig fra februar til mars, og deretter mer moderat videre inn i april. Den mest dramatiske bevegelsen skjer i kategorien skrotter, altså hele eller halve slakt. Skrottene «forsvinner» raskt ut av statistikken, men dukker opp igjen som andre produkter: småkjøtt, finnbiff, biff, steik og en diffus kategori «annet». På papiret ser dette ut som effektiv foredling. I realiteten sier det mest om et system som primært er opptatt av å flytte råvare mellom hyller i fryselageret. Det er vanskelig å se i tallene om dyrene faktisk utnyttes godt, om matsvinnet holdes nede, og om merverdien havner hos dem som bærer risikoen i naturen. ## **Småkjøtt og «annet» – lavverdi og risiko** Lansbruksdirektoratet la nylig fram sin siste sammenstilling av [kjøtt fra reinsdyr i Norge](https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/industri-og-handel/marked-og-pris/lagertall/lagerbeholdning-av-reinkjott). Samtidig som skrottene forsvinner, vokser lageret av småkjøtt og «annet». Småkjøtt øker kraftig gjennom perioden, og «annet» ender høyere enn det startet. Det betyr at en stor del av reinen havner i småbiter, farse og blandingsprodukter, ofte i markedssegmenter med lavere pris og dårligere betalingsvilje. Det kan kalles innovasjon og «full utnyttelse av dyret», men når volumene i disse kategoriene bygger seg opp på lager, er det også et tegn på at produksjonen ikke er i takt med etterspørselen. Resultatet er et system der reinen i praksis behandles som enda en råvare inn i standardisert kjøttindustri, med reell fare for overskudd, prisdumping og skjult matsvinn. ## **Finnbiff som monokultur** Finnbiff er den dominerende varegruppa i lagrene gjennom hele perioden. Volumene går noe ned, men ligger stabilt høyt. Det bekrefter at finnbiff er motoren i markedet for reinsdyrkjøtt. Samtidig skaper det en farlig monokultur. Når så mye av verdikjeden er bundet til én type produkt, blir hele reindrifta ekstremt sårbar for små endringer i prisnivå, kampanjer og innkjøpsstrategier i dagligvarekjedene. Forhandlinger om noen kroner opp eller ned på finnbiff handler ikke bare om en pose i butikkhylla; de handler om økonomien til reindriftsfamilier som allerede står i presset mellom klima, arealbruk og politiske krav. Slik blir reindrifta trukket dypere inn i den samme logikken som har skapt overproduksjon og prispress i andre husdyrnæringer. ## **Underutnyttede premiumprodukter** Biff og steik burde være blant de viktigste produktene dersom reinsdyrkjøttet virkelig skulle løftes som en unik kvalitetsråvare. Lagerstatistikken tyder ikke på at det skjer. Volumene er relativt små, utviklingen ujevn, og vi ser ingen tydelig satsing på å få mer av dyret ut til forbruker som hele stykningsdeler med høy pris og tydelig opprinnelse. I stedet er det masseproduktene som dominerer. Det svekker argumentet om at reindrifta behandles som en særpreget, naturbasert næring. Når verdien ikke i større grad hentes ut gjennom premiumprodukter, blir det vanskelig å forsvare både kostnadsnivået og de store politiske ordene om kultur og tradisjon. ## **Politikken bak tallene** Lagerstatistikk kan ikke forstås uten å se på rammene reindrifta opererer innenfor. Reinen lever med massiv nedbygging og fragmentering av beitearealer, med kraftutbygging, hyttefelt, veier og vindkraft som stadig gnager inn på områder som tidligere var tilgjengelige. Klimaendringene gir oftere islagte beiter, vanskelige vintre og behov for fôring. Likevel forventes det at næringen skal levere jevnt volum, til konkurransedyktig pris, inn i en industriell verdikjede. I denne debatten blir rovdyr ofte brukt som forklaring på alt som ikke går rundt. Det er en bekvem avsporing. Ulv, jerv, gaupe og bjørn er naturlige deler av økosystemene, også i områder med tamrein. Problemet ligger ikke i at rovdyrene finnes; problemet ligger i måten staten og forvaltningen har valgt å regulere både rovvilt og reindrift. Når både rein og rovdyr telles som «kvoter» og «tillatte tap», mister vi helhetsperspektivet. Det blir lettere å peke på rovdyr i statistikken enn å diskutere den langt mer ubehagelige sannheten: at arealpolitikken, industrilogikken og prispresset i kjøttmarkedet sammen skaper en ubalanse som verken er god for naturen, reinen eller rovdyrene. ## **Forbrukerens ansvar** I undersøkelser sier mange at de vil spise mer rein. De forbinder det med natur, dyrevelferd og lokal mat. Men lagerstatistikken og den faktiske omsetningen forteller en annen historie. Reinsdyrkjøtt forblir et nisjeprodukt, prisfølsomheten er høy, og viljen til å betale det som faktisk trengs for en bærekraftig næring er begrenset. Når store mengder kjøtt ligger på lager samtidig som reindrifta presses økonomisk, er det et tegn på en grunnleggende mismatch mellom hva vi sier og hva vi gjør som forbrukere. ## **Hoper seg opp på fryselagere** Reinsdyrkjøttet som hoper seg opp på fryselagre er ikke bare et teknisk spørsmål om lagerstyring. Det er et symptom på en verdikjede som dras stadig dypere inn i en industrialisert logikk, mens den fortsatt markedsføres som naturbasert, kulturelt forankret og bærekraftig. Reindrifta trenger politiske rammer som tar arealvern, klima og økologi på alvor, og som ikke gjør rovdyr til bekvem syndebukk for strukturelle problemer. Vi mener også at produktstrategien for reinsdyrkjøtt må dreies mot høy verdi framfor høyt volum, med større vekt på hele stykningsdeler, direkte salg og sporbarhet. Til slutt må vi som forbrukere erkjenne at reinsdyrkjøtt ikke kan behandles som en billig industrivare hvis vi samtidig mener alvor med samiske rettigheter, naturvern, rovdyr og dyrevelferd. Lagerstatistikken er en påminnelse om at dagens kurs ikke er bærekraftig. Det er på tide å justere den før både reinen, rovdyrene og troverdigheten til norsk naturpolitikk betaler prisen. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** lagerbeholdning, naturvern, reindrift, Reinsdyrkjøtt, rovdyr, tamrein --- ### [Genetisk viktig? Plutselig får de lov til å jakte ulv fra biler](https://fauna.no/genetisk-viktig-plutselig-far-de-lov-til-a-jakte-ulv-fra-biler/) **Published:** juni 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det er gitt tillatelse til at én ulv kan felles i stort beiteområde på Østlandet. Den genetiske statusen er foreløpig ikke avklart. **Content:** ## **Ulv kan felles i stort beiteområde på Østlandet etter sikre observasjoner og skadet lam. Tillatelsen omfatter nå deler av fire kommuner, og fellingen er nøye tids- og områdeavgrenset. Og for første gang får de lov til å postere fra biler under jakta.** Statsforvalteren i Innlandet har gitt tillatelse til å felle én ulv i et beiteområde som omfatter Stange, Nord-Odal, deler av Eidsvoll og deler av Nes. Tillatelsen gjelder fra 5. juni 2026 klokken 20.30 til 12. juni 2026 klokken 12.00, og Stange kommune har ansvaret for å lede fellingsforsøket. Grunnlaget er en sikker observasjon av ulv på viltkamera sør i Stange 5. juni og et lam i Nord-Odal som samme kveld ble dokumentert skadet av ulv. I området beiter om lag 3 500 sau på utmarksbeite, og vedtaket tar utgangspunkt i at dette er et beiteprioritert område. ## **Telefonhenvendelse og muntlig vedtak** Saken startet 5. juni, da Geir Magnar Lillehov fra fellingslaget i Stange kommune tok kontakt med Statsforvalteren på telefon klokken 20.03. Han ba om tillatelse til skadefelling av én ulv på bakgrunn av et ferskt bilde fra viltkamera. Statsforvalteren ga muntlig skadefellingstillatelse samme kveld, omtrent klokken 20.21. Dagen etter sendte Stange kommune en skriftlig søknad om skadefelling, og vedtaksbrevet 6. juni gjør denne muntlige tillatelsen skriftlig. Tillatelsen ble gitt til Stange kommune, som dermed fikk ansvaret for å lede og organisere selve fellingsforsøket. ## **Sikker observasjon øst for riksvei 24** Bildeopptaket av ulv er gjort fra et viltkamera plassert øst for riksvei 24, sør i Stange kommune, nær kommunegrensen mot Nord-Odal. Statens naturoppsyn har vurdert bildet som en antatt sikker observasjon av ulv. På tidspunktet da vedtaket ble fattet, var det ikke dokumentert skader i området. Senere samme kveld 5. juni dokumenterte Statens naturoppsyn ett lam som skadet av ulv i Nord-Odal, sør for stedet der bildet ble tatt. Vedtaket viser til at dette skjer samtidig som sau slippes på beite i området, og at ulv som oppholder seg i beiteområder ved beiteslipp, tidligere har forårsaket store skader på kort tid. ## **Beiteprioritert område med rundt 3500 sau** Området der ulven er observert, er ifølge den regionale forvaltningsplanen for rovvilt i Hedmark definert som et beiteprioritert område. Det innebærer at beiteinteressene skal veie tungt i vurderingen. I og rundt det aktuelle området er de fleste sauebesetningene nå på utmarksbeite. Ifølge vedtaket beiter det opp mot 3500 sau her, fordelt på flere kommuner og beitelag. Statsforvalteren vurderer at området har stor betydning som beitemark. Denne vurderingen er en del av grunnlaget for å gi skadefellingstillatelse etter rovviltforskriften. ## **Forebyggende tiltak regnes som lite gjennomførbare** I vurderingen etter rovviltforskriften skal Statsforvalteren se på om det finnes andre tilfredsstillende tiltak enn felling. Vedtaket slår fast at beitesesongen er i oppstarten, og at det meste av beitedyrene allerede er sluppet i utmark. Å hente dyrene tilbake fra beite trekkes fram som svært krevende, både praktisk og fordi det vil innebære sterke begrensninger på bruken av beiteområdene. Et slikt tiltak ville måtte omfatte flere tusen sau som nå går på utmarksbeite. Statsforvalteren konkluderer derfor med at det i denne situasjonen ikke foreligger andre tilfredsstillende tiltak enn å gi tillatelse til felling, for å avverge skader på husdyr i det aktuelle området. ## **Potensial for framtidige skader** I vedtaket vurderes både omfanget av skader og potensialet for at nye skader kan oppstå. På vedtakstidspunktet forelå det ingen dokumenterte skader, men dette endret seg samme kveld da ett lam ble dokumentert skadet av ulv i Nord-Odal. Statsforvalteren viser til erfaringer som tilsier at ulv som oppholder seg i beiteområder ved beiteslipp, på kort tid kan forårsake omfattende skader. At ulven nå er observert i et område hvor det er sluppet sau på utmarksbeite, er tillagt vekt. På denne bakgrunnen vurderes potensialet for framtidige skader som stort dersom ulven fortsetter å holde til i området, går det fram av vedtakene i saken. ## **Lovgrunnlag og kvote for betinget skadefelling** Tillatelsen til skadefelling er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven paragraf 18 første ledd bokstav b. Bestemmelsen åpner for felling av enkeltindivider av rovvilt for å stoppe eller forebygge skader på blant annet husdyr. Rovviltforskriften paragraf 9 gir Statsforvalteren myndighet til å fatte vedtak om betinget skadefelling innenfor en kvote fastsatt av rovviltnemndene eller Miljødirektoratet. Ved vurderingen skal Statsforvalteren veie områdets betydning som beitemark, skadenes omfang og utvikling, risiko for framtidige skader og muligheten for forebyggende tiltak. I perioden 1. juni til 15. februar er det Statsforvalteren som har myndighet til å fatte slike vedtak. Rovviltnemndene i region 4 og 5 fastsatte 10. mars en kvote for betinget skadefelling av ulv på 10 dyr i perioden 1. juni 2026 til 15. februar 2027. ## **Bestandssituasjon og ulvesone** Vedtaket inneholder også en vurdering av hensynet til ulvebestandens overlevelse. Den felles skandinaviske ulvebestanden for sesongen 2024–2025 er beregnet til rundt 400 individer, noe som er en nedgang på 40 ulver fra forrige vinter. **Det er stor uenighet om norske bestander av ulv skal sees i sammenheng med svenske, ettersom det er behov for nasjonal forvaltning. Det er som å si at Sverige skal forvalte ulvene, mens Norge skal utslette dem.** I registreringssesongen 2025–2026 er det i den siste foreløpige statusrapporten for perioden 1. oktober til 31. mars dokumentert mellom 55 og 58 ulver med enten helnorsk tilhold eller tilhold på begge sider av grensen mot Sverige. Av disse er det registrert én kjent avgang. Det er dokumentert valpekull i to helnorske revir og tre grenserevir der ulvefamiliene har tilhold, eller antas å ha tilhold, på tvers av riksgrensen. Den aktuelle ulven i denne saken antas å være et streifindivid som oppholder seg utenfor ulvesonen. Statsforvalteren vurderer at felling av én ulv i dette området vil ha liten innvirkning på muligheten til å nå bestandsmålet for ulv, og at uttaket ikke vil true bestandens overlevelse. ## **Genetisk status undersøkes** Genetisk status for ulven som omfattes av vedtaket, er ikke avklart. Det er ingen kjent forekomst av finskrussiske innvandrere i det aktuelle området, men vedtaket peker på at det likevel ikke kan utelukkes at individet har genetisk verdi. Statens naturoppsyn har tatt salivprøver fra det lammet som er dokumentert skadet av ulv. Statsforvalteren har bedt om en hasteanalyse av prøvene for å få klarhet i genetisk opphav. I tillegg er det engasjert en egen sporhund-ekvipasje som skal lete etter spor og DNA-materiale. Fellingslaget og Statens naturoppsyn skal samle inn hår og avføring dersom de kommer over slikt materiale, slik at det kan sendes inn til DNA-analyse. Vedtaket slår fast at dersom ulven viser seg å være genetisk verdifull, vil Statsforvalteren vurdere saken på nytt ut fra et oppdatert kunnskapsgrunnlag. ## **Naturmangfoldloven paragraf 8 til 12** Statsforvalteren viser til at vedtaket bygger på oppdatert kunnskap om ulvens bestandssituasjon og utvikling i Norge, i tråd med naturmangfoldloven paragraf 8. Det fremgår at det foreligger omfattende kunnskap om den samlede belastningen ulvebestanden utsettes for, slik paragraf 10 krever. Bestandsrapportene fra Rovdata, som har ansvar for det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, ligger til grunn for vurderingene. Føre-var-prinsippet etter paragraf 9 gis mindre vekt i denne saken, fordi fellingsområdet ligger utenfor ulvesonen, og fordi genetisk verdifulle individer skal vurderes særskilt dersom analyser viser det. Naturmangfoldloven paragraf 11 anses ikke som relevant i denne sammenhengen, ifølge vedtaket. ## **Klart avgrenset fellingsområde** Det opprinnelige vedtaket av 5. juni avgrenset fellingsområdet til de delene av Stange kommune som ligger øst for E6, samt hele Nord-Odal kommune. Fellingstillatelsen var knyttet til én ulv i dette området. I et senere vedtak datert 8. juni, fattet Statsforvalteren et endringsvedtak der fellingsområdet ble utvidet. Etter endringen omfatter området fortsatt de delene av Stange kommune som ligger øst for E6, hele Nord-Odal kommune, i tillegg til Eidsvoll kommune øst for Vorma og Mjøsa og Nes kommune nord for Glomma. Endringen gjelder fra og med 6. juni klokken 15.22. Forsøk på felling innenfor dette området krever ikke tillatelse fra grunneier, med hjemmel i viltlovens paragraf 35. ## **Strenge krav til deltakere og gjennomføring** Stange kommune er ansvarlig for å gjennomføre fellingsforsøket. Kun personer som er oppnevnt på kommunens fellingslag, kan delta, og liste over deltakere skal være sendt til Statsforvalteren. Endringer på listen skal også meldes skriftlig. Deltakerne må oppfylle kravene til lisens som gjelder for felling av rovvilt, og de skal ikke være siktet, under etterforskning, dømt eller ilagt forelegg for brudd på naturmangfoldloven, viltloven, våpenloven eller forskrifter som bygger på disse lovene. Alle medlemmer av fellingslaget som deltar, skal ha kopi av vedtaksbrevet og kjenne vilkårene for fellingstillatelsen. Fellingsforsøket skal rettes mot den aktuelle ulven som tillatelsen gjelder for, og innsatsen bør styres mot områder med observasjoner eller der det eventuelt oppstår tap. ## **Økonomisk ramme og rapportering** Statsforvalteren legger til grunn at forsøket skal gjennomføres effektivt og hensiktsmessig. Det settes en øvre ramme på inntil 100 000 kroner til godtgjøring for den tiden medlemmene i fellingslaget bruker på forsøket. I tillegg gis det tilsagn om inntil 20 000 kroner til dokumenterte utgifter knyttet til fellingsforsøket, som kjøring og bompenger. Lønn omfattes ikke av denne potten. Vedtaket presiserer at disse rammene er absolutte. Dersom spesielle forhold gjør at fellingen ikke kan gjennomføres innenfor den økonomiske rammen, må kommunen ta kontakt med Statsforvalteren på forhånd. Fellingsleder skal rapportere til Statsforvalteren om forbruk av rammen innen tre dager etter at skadefellingsforsøket er avsluttet. ## **Bruk av løs hund med GPS** Vedtaket åpner for bruk av løs, på drevet halsende hund under fellingsforsøket. Dette skjer som del av Klima- og miljødepartementets tiltakspakke for å gjøre det lettere å felle ulv utenfor ulvesonen. Bruken reguleres av flere vilkår. Hundene skal ha GPS-sender, og de skal bare slippes på ferske spor som man vet sikkert stammer fra ulv. Dersom hunden går over på annet vilt eller husdyr, skal hundefører kunne ta inn hunden raskt. I tillegg må husdyreiere i området godkjenne at hund kan slippes, og kommunen eller verneområdestyret må gi dispensasjon fra bestemmelsene om båndtvang i hundeloven. Senest en måned etter at løs hund er brukt, skal det sendes rapport til Miljødirektoratet med kopi til Statsforvalteren, der bruken og effekten beskrives. Det skal også følge med utskrift eller fil med GPS-logg fra hundepeileren. ## **Tillatelse til postering i bil** Det gis også tillatelse til å postere i bil under fellingsforsøket. Under transport skal våpen i bilen være uten ammunisjon og være nedpakket i futteral, bag eller veske. Når bilen brukes til postering, skal motor og lys være avslått. Alle kjøretøy som brukes til dette formålet, skal ha tydelig merking som informerer om at fellingsforsøk pågår, og at kjøretøyet og personene i det deltar i forsøket. Fellingslaget skal ta nødvendige forholdsregler for å ivareta sikkerheten for allmennheten når bil brukes til postering i forbindelse med forsøket. ## **Våpenbruk og eierskap til felt ulv** Ved felling skal det brukes våpen og ammunisjon som er godkjent for storviltjakt, i tråd med forskrift om utøvelse av jakt og fangst. All felling og alle skudd mot ulv skal meldes umiddelbart til Statsforvalteren og politiet. Dersom ulv skadeskytes, er det Statsforvalteren som avgjør hvordan ettersøket skal gjennomføres. Skuddplassen skal kunne påvises dersom Statsforvalteren, Statens naturoppsyn eller politiet krever det. En ulv som felles i medhold av denne tillatelsen, er viltfondets eiendom. Ingen kan utnytte dyret eller deler av det, som hår eller blod, uten nærmere samtykke fra Miljødirektoratet. Instruks for håndtering av døde rovdyr finnes hos Rovdata. ## **Løpende kontakt og rapportering etter forsøk** Fellingslaget skal melde tilbake til Statsforvalteren minst én gang i døgnet om gjennomføringen mens forsøket pågår. Dersom laget får kontakt med ulv, skal Statsforvalteren varsles oftere, så langt det er praktisk mulig. Etter kontortid oppgis et eget vakttelefonnummer som kan brukes. For å samle erfaringer om hvilke fellingsforsøk som lykkes og ikke, er det etablert en egen rapporteringsløsning i miljøvedtaksregisteret. Fellingsleder skal sende elektronisk rapport via denne løsningen senest tre uker etter at forsøket er avsluttet. Statsforvalteren kan når som helst endre vilkårene i tillatelsen eller inndra den, dersom situasjonen tilsier det. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Beitedyr, Eidsvoll, innlandet, Naturmangfold, Nes, NordOdal, rovdyr, rovvilt, rovviltforvaltning, sauebeite, skadefelling, Stange, ulv --- ### [Ser stygt ut for Bellona](https://fauna.no/ser-stygt-ut-for-bellona/) **Published:** juni 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Miljøstiftelsen Bellona nådde ikke målet i den akutte innsamlingsaksjonen som skulle sikre videre drift. **Content:** ## **Miljøstiftelsen Bellona nådde ikke målet i den akutte innsamlingsaksjonen som skulle sikre videre drift. Til tross for betydelig mobilisering og millioner av kroner på få dager, stoppet spleisen på under halvparten av det nødvendige beløpet. Konklusjonen kommer etter et styremøte i Bellona mandag kveld.** Søndag kveld ble innsamlingsaksjonen avsluttet med rundt 3 millioner kroner registrert gjennom Spleis, og totalt nær 4 millioner kroner inkludert bidrag fra næringslivet. Målet var 8 millioner kroner innen fristen ved midnatt 7. juni. ## **Sterk mobilisering – men er det nok?** På kort tid samlet Bellona inn betydelige summer fra både privatpersoner og bedrifter. Over 4 000 givere bidro, og flere selskaper gikk inn med større beløp i sluttspurten. Engasjementet viser at organisasjonen fortsatt har bred støtte i befolkningen. Likevel var det ikke tilstrekkelig i forhold til målet om det dobbelte. åtte millioner kroner. Selv i oppdateringene fra innsamlingsledelsen ble det understreket at man var avhengig av en kraftig sluttspurt. Den kom ikke i tilstrekkelig omfang. Resultatet ble at Bellona endte omtrent halvveis til målet. ## **Et signal om endring** At en av Norges mest kjente miljøorganisasjoner ikke klarer å mobilisere nok midler i en krisesituasjon, kan tolkes på flere måter. For det første kan det tyde på økt konkurranse i miljøfeltet. Landskapet av organisasjoner, kampanjer og enkeltsaker er langt mer fragmentert enn tidligere, og oppmerksomheten spres raskere. For det andre peker det på en mulig slitasje i giverbasen. Selv om viljen til å bidra fortsatt er der, er terskelen høyere når økonomiske tider er mer usikre. Samtidig viser summene som faktisk ble samlet inn at Bellona fortsatt har en kjerne av støttespillere som responderer raskt når det virkelig gjelder. Det kan være at norske myndigheter kommer med en redningspakke i siste motbakke, men det er usikkert. ## **Kritisk veivalg** Ifølge oppdateringene fra innsamlingen skulle styret allerede dagen etter avgjøre om det er grunnlag for videre drift. Med bare halvparten av det nødvendige beløpet på plass, ligger det an til krevende beslutninger. Det kan innebære nedskalering, omorganisering eller nye finansieringsmodeller. Alternativt kan Bellona forsøke å hente inn resten gjennom andre kanaler i etterkant, men da uten den samme tidskritiske mobiliseringen. Det kan også gå mot konkurs, og da må Bellona trolig betale tilbake pengene i spleisen, fordi forutsetningen for videre drift blir usikker. Mange vil nok mislike at innsamlede penger går rett i et konkursbo. ## **En symbolsk milepæl** Resultatet av spleisen markerer uansett et vendepunkt. Bellona har i flere tiår vært en sentral aktør i norsk og internasjonal miljøkamp, kjent for både konfrontasjon og samarbeid med industri og myndigheter. At organisasjonen nå må be om akutt økonomisk støtte for å overleve, og likevel ikke når målet, sier noe om hvor krevende situasjonen er blitt. Det er ikke så rart, for Bellona har ikke vært en medlemsorganisasjon de senere år. For ikke lenge siden hadde Bellona kun rundt tusen medlemmer, og er en av de minste organisasjonene ut fra generell privat interesse i befolkningen til å betale drifen i organiassjonen. Samtidig viser de nesten fire millionene som kom inn på få dager at organisasjonen fortsatt har relevans – men kanskje ikke lenger den mobiliseringskraften den en gang hadde. Spørsmålet nå er ikke bare om Bellona overlever, men i hvilken form. **Kategorier:** fauna+, Miljø **Stikkord:** Bellona, konkurs --- ### [Oslofjorden får et løft i revidert budsjett](https://fauna.no/oslofjorden-far-et-loft-i-revidert-budsjett/) **Published:** juni 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Etter omfattende forhandlinger har Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt blitt enige om revidert nasjonalbudsjett. **Content:** ## **Etter omfattende forhandlinger har Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt blitt enige om revidert nasjonalbudsjett, ifølge NTB. Avtalen inneholder flere tiltak innen klima og miljø, selv om det fortsatt er uenighet om nivået på satsingen.** Blant de mest konkrete tiltakene er en bevilgning på 1 milliard kroner til karbonfangst og -lagring. Ifølge partiene bak avtalen kan dette bidra til utslippskutt tilsvarende rundt 60.000 bensinbiler. Det settes også av betydelige midler til kollektivtransport. Over 1 milliard kroner går til lavere billettpriser, samtidig som det bevilges 600 millioner kroner til oppgraderinger av tog og kollektivtilbud, samt 50 millioner til rimeligere togbilletter. Tiltakene er i hovedsak begrunnet med kostnadsreduksjon for reisende, men vil også kunne påvirke transportutslippene. ## **Tiltak for Oslofjorden** Oslofjorden får en egen bevilgning på 100 millioner kroner. Midlene skal brukes til opprydding av strender, restaureringstiltak som dyrking av blåskjell og tare, samt kompensasjon til fiskere som rammes av eksisterende fiskeforbud. Fjorden har over tid vært under sterkt press fra blant annet forurensning og høy belastning på økosystemene. Tiltakene i budsjettet er ment som bidrag til å bedre tilstanden, men omfanget av utfordringene er fortsatt betydelig. ## **Forbruk og regulering** Budsjettavtalen inneholder også enkelte grep knyttet til forbruk. Det skal utredes en avgift på nye tekstiler, og det foreslås toll på småpakker fra utlandet. I tillegg innføres tiltak rettet mot korttidsutleie gjennom plattformer som Airbnb. ## **Fortsatt uenighet om kursen** Forhandlingene har vært preget av uenighet, særlig om klima og nivået på utslippskutt. I forkant av forliket ble det foreslått betydelige kutt i klima- og miljøbevilgninger, noe som bidro til økt konflikt mellom partiene. Den endelige avtalen innebærer økte bevilgninger til enkelte klimatiltak, samtidig som det ikke gjøres endringer i overordnet olje- og energipolitikk. Dermed videreføres en politikk som av flere beskrives som et kompromiss mellom klimahensyn og økonomiske interesser. **Kategorier:** fauna+, Klima, Miljø, Naturvern, Nyheter --- ### [Jegere slipper kraftig gebyrøkning etter politisk snuoperasjon](https://fauna.no/jegere-slipper-kraftig-gebyrokning-etter-politisk-snuoperasjon/) **Published:** juni 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Gebyrøkningen forsvant på merkelig vis i siste øyeblikk. Nå slipper nye jegere en ekstra økonomisk barriere. **Content:** ## **Planlagt økning i gebyrer for våpentillatelser blir ikke gjennomført etter politisk enighet. Norges Jeger- og Fiskerforbund mener saken kunne gjort jakt langt dyrere og mindre tilgjengelig for mange.** Regjeringen og samarbeidspartiene ble i revidert nasjonalbudsjett enige om å skrote et forslag fra Justisdepartementet om økte gebyrer for våpenforvaltning. Beslutningen kom etter intensiv innsats fra Norges Jeger- og Fiskerforbund og skytterorganisasjonene de siste ukene. ## **Fryktet høyere terskel** Forslaget gjaldt blant annet økte kostnader for å søke om våpentillatelse, noe som kunne gjort det dyrere å begynne med jakt. – I Norge er jakt en ønsket friluftslivsaktivitet og her i landet har vi klart å holde på at jakt er tilgjengelig for allmennheten, sier informasjonssjef i NJFF, Line Lillebø Osfoss. Hun peker på at forbundet var bekymret for konsekvensene av en prisøkning. – Vi var dypt bekymret for at den økonomiske terskelen hadde blitt altfor høy for altfor mange dersom disse gebyrøkningene hadde blitt gjennomført. ## **Mange nye jegere hvert år** Ifølge NJFF tar mellom over 10.000 personer jegerutdanning årlig. For mange innebærer det allerede betydelige kostnader til nødvendig utstyr. – Hvert år tar 10.000 til 12.000 personer jegerutdanningen. Å komme i gang med jakt vil uansett kreve noe midler fordi en del nødvendig utstyr koster. Det er veldig bra at de rødgrønne partiene ikke legger ytterligere økonomisk byrde på de som ønsker å starte med jakt. Vi takker for at vi er blitt lyttet til i denne saken, sier Osfoss. ## **Resultat av målrettet press** Jegerforbundet og skytterorganisasjonene har jobbet aktivt med saken frem mot behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Utfallet betyr at dagens gebyrnivå videreføres. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** gebyrer, Jakt, jegerutdanning, NJFF, revidert nasjonalbudsjett, våpentillatelse --- ### [Staten erkjenner statistikkfeil om kjemikalier](https://fauna.no/staten-erkjenner-statistikkfeil-om-kjemikalier/) **Published:** juni 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Miljødirektoratet har publisert en ny datavisualisering som viser mengder og antall produkter av desinfeksjonsmidler i Norge, basert på tall fra Produktregisteret for perioden 2018 til 2024. **Content:** ## **Miljødirektoratet har publisert en ny datavisualisering som viser mengder og antall produkter av desinfeksjonsmidler i Norge, basert på tall fra Produktregisteret for perioden 2018 til 2024.** Produktregisteret beskrives som myndighetenes register over farlige kjemikalier og kjemiske produkter som produseres eller importeres til Norge. Den nye statistikken gir en oversikt over bruksområder og mengder for desinfeksjonsmidler, og tallene viser produksjon og import til landet. Tallene i visualiseringen bygger på industriens egenrapportering. Hvert år skal alle norske virksomheter rapportere inn hvilke mengder kjemikalier de har produsert, importert eller eksportert året før. Miljødirektoratet opplyser samtidig at større variasjoner i mengdene kan skyldes feil i rapporteringen. Direktoratet skriver at de jobber for å fange opp slike feil og sørge for at de blir rettet. Desinfeksjonsmidler beskrives som kjemiske stoffer, eller produkter som inneholder slike stoffer, som dreper eller inaktiverer virus, sopp og bakterier. Miljødirektoratet slår fast at desinfeksjonsmidler kan ha svært betenkelige egenskaper for helse og miljø, og at de derfor er strengt regulert. I tillegg til det generelle kjemikalieregelverket er desinfeksjonsmidler også regulert gjennom biocidregelverket. De aktive stoffene som har desinfiserende virkning må være godkjent for den typen bruk de er ment for. Desinfeksjonsmidlene deles inn i fem biocidprodukt-typer: produkter for menneskelig hygiene (PT1), desinfeksjonsmidler og øvrige biocidprodukter for privat anvendelse innen offentlig helse og sykepleie (PT2), hygienebiocidprodukter for veterinærvirksomhet (PT3), desinfeksjonsmidler for overflater som kommer i kontakt med mat og dyrefôr (PT4), og desinfeksjonsmidler for drikkevann (PT5). [Datavisualiseringen](https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2026/juni-2026/ny-statistikk-om-desinfeksjonsmidler/) viser ulike typer desinfeksjonsmidler, i hvilke bransjer de brukes, og hvordan registrert mengde og antall produkter varierer fra år til år. Miljødirektoratet har i tillegg publisert en egen visualisering som gir oversikt over mengder og produkter innrapportert til Produktregisteret generelt. Begge tjenestene presenteres som verktøy for å få bedre oversikt over kjemikaliebruk i Norge. I en fagmelding publisert 8. juni 2026 omtaler Miljødirektoratet den nye statistikken om desinfeksjonsmidler. Her gjentas at tallene stammer fra Produktregisteret, og at dette er myndighetenes register over farlige kjemikalier. Fagmeldingen framhever at statistikken viser trendene for ulike stoffer som brukes i desinfeksjonsmidler i perioden 2018 til 2024, og at datagrunnlaget er virksomhetenes årlige innrapportering til myndighetene. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Miljø, Nyheter **Stikkord:** industri, kjøtt, rein, reindrift, tamrein --- ### [Fikk nei til å skyte kongeørn etter tap av lam](https://fauna.no/fikk-nei-til-a-skyte-kongeorn-etter-tap-av-lam/) **Published:** juni 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Meråker kommune ville felle kongeørn etter lammetap, men Statsforvalteren sa stopp. Hvorfor to lam og en vandrende ørn ikke var nok. **Content:** ## **Statsforvalteren i Trøndelag avslår skadefelling av kongeørn i Meråker. To lam er tatt, men myndighetene mener skadene er for små og at risikoen for å skyte feil ørn er for høy.** Meråker kommune søkte fredag 5. juni 2026 om tillatelse til å felle en kongeørn etter at et lam ble funnet drept nord for Feren i Guddingsdalen i Meråker. Mandag 8. juni avslår Statsforvalteren i Trøndelag søknaden, og slår fast at vilkårene for skadefelling ikke er oppfylt. Statsforvalteren viser i vedtaket til naturmangfoldloven §§ 18 og 77, samt rovviltforskriften § 12, som gir adgang til å åpne for felling av enkeltindivider av kongeørn når de volder vesentlig skade på beitedyr eller tamrein. For å gi fellingstillatelse må myndighetene både kunne rette tiltaket mot det konkrete skadegjørende individet og vurdere skadene som tilstrekkelig omfattende. I denne saken legger Statsforvalteren til grunn at det ved tidspunktet for søknaden var dokumentert at lam ble tatt av kongeørn i området, med antatte skadedatoer 25.–26. mai og 3.–4. juni 2026. Skadene knyttes til beiteområdene i Guddingsdalen i Meråker og ved Storhavren i nabokommunen Verdal, som ligger i to ulike kongeørnterritorier. Statsforvalteren vurderer at dette skadeomfanget ikke oppfyller forskriftens krav om «vesentlig skade» før eventuell skadefelling kan innvilges. ## **Kan ikke peke på én ørn** Statsforvalteren understreker samtidig at det er svært krevende å peke ut én bestemt kongeørn som skadegjører. Erfaringer fra satellittmerkede kongeørner viser at unge og ikke-territorielle fugler kan bevege seg over store områder, og det er derfor vanskelig å vite hvilke individer som faktisk har forårsaket skadene. Selv når en kongeørn blir sett ved et kadaver, kan man ikke med sikkerhet fastslå at den samme fuglen stod bak angrepet, eller om skaden er forårsaket av en annen ørn. I sitt vedtak peker Statsforvalteren også på det overordnede naturfaglige bildet. Rovdata sin NINA-rapport 2628 fra 2025 anslår at kongeørnbestanden i Norge ligger på mellom 919 og 1017 okkuperte territorier i perioden 2020–2024, noe som er på nivå med perioden 2015–2019. For Trøndelag er antallet territorier estimert til 163 i den siste femårsperioden. Samtidig viser resultatene fra tolv intensivt overvåkede områder at ungeproduksjonen per territorium er på vei ned, selv om den samlede bestanden vurderes som forholdsvis stabil. ## **Må forvaltes med forsiktighet** På bakgrunn av dette konkluderer Statsforvalteren med at kunnskapsgrunnlaget om kongeørnbestanden er tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken. Føre-var-prinsippet etter naturmangfoldloven § 9 tillegges liten vekt i akkurat denne vurderingen, men det understrekes at arten generelt må forvaltes med forsiktighet. Siden det blir gitt avslag på skadefelling, vurderes ikke de øvrige miljørettslige prinsippene i naturmangfoldlovens §§ 10–12 som avgjørende i denne saken. Et annet hovedpunkt i avslaget handler om kravet til forebyggende tiltak. Kommentaren til rovviltforskriftens § 12 slår fast at andre skadeforebyggende løsninger skal være prøvd i rimelig grad før felling kan bli aktuelt. I vedtaket viser Statsforvalteren til at beitelaget allerede har tatt i bruk telespor-dødsvarslere på rundt 200 lam. Halsklavene til disse varslerne kan også ha en tapsforebyggende effekt, og inngår dermed i vurderingen av hvor langt man har kommet med ikke-dødelige tiltak. Statsforvalteren legger samlet sett vekt på at det både er usikkerhet om man vil klare å ta ut riktig ørn, og at skadeomfanget så langt ikke anses som tilstrekkelig alvorlig etter gjeldende regler. Dette er de to hovedgrunnene til at Meråker kommune ikke får medhold i søknaden om skadefelling. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** kongeørn, lam, Meråker kommune, Naturmangfoldloven, Rovviltforskriften, skadefelling, Statsforvalteren i Trøndelag --- ### [Bellona reddet på målstreken – men må kutte kraftig](https://fauna.no/bellona-reddet-pa-malstreken-men-ma-kutte-kraftig/) **Published:** juni 9, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Bellona lever, enn så lenge. Fortsatt alvorlige problemer. **Content:** ## **Miljøstiftelsen Bellona har unngått konkurs etter å ha fått inn 13 millioner kroner gjennom en hastig innsamlingsaksjon, over målet på 8 millioner som var satt som minste­krav for videre drift.** På en pressekonferanse tirsdag opplyste grunnlegger og styreleder Frederic Hauge at styret har bestemt seg for å fortsette driften, og han takket både styret, den nye ledelsen og tusenvis av givere for støtten. Daglig leder Sveinung Rotevatn understreker likevel at Bellona fortsatt er i en alvorlig økonomisk situasjon, og at organisasjonen må gjennom ytterligere nedbemanning og kostnadskutt for å sikre forsvarlig drift fremover. Alle ansatte har fått permitteringsvarsel, etter flere år med anstrengt økonomi og revisorvarsler om tapt egenkapital i 2023 og 2024. Krisen i Bellona er utløst av forsinkede og uteblitte større støtteutbetalinger, kombinert med sterk vekst i aktivitet og kostnader, og har ført til at stiftelsen har måttet be både privatpersoner og næringsliv om hjelp for å overleve fram mot 40-årsjubileet i sommer. I en pressemelding tirsdag formiddag opplyser Bellona følgende: «**Innsamlingsaksjonen til Miljøstiftelsen Bellona bar frukter, og organisasjonen unngår dermed konkurs. – Jeg takker ydmykt for støtten på vegner av hele Bellona, sier stifter Frederic Hauge.** Mandag 1. juni annonserte Bellona at organisasjonen var truet av konkurs, med mindre man i løpet av en uke klarte å skaffe minst 8 millioner kroner. Bakgrunnen var at viktig støtte hadde falt bort eller blitt utsatt, og satt Bellona i en akutt likviditetskrise. Etter en ukes innsamlingsaksjon endte sluttsummen på hele 13 millioner kroner. – Vi fikk inn 3 millioner kroner fra hele 4370 individuelle givere. Det la et viktig grunnlag for at næringslivet og velstående støttespillere stilte opp med hele 10 millioner kroner. Til sammen gjør dette at vi kan drifte videre, sier daglig leder Sveinung Rotevatn. Styret i miljøstiftelsen møttes mandag kveld, og konkluderte med at den innsamlede summen var tilstrekkelig til å betjene stiftelsens løpende forpliktelser og drive videre. Rotevatn er likevel tydelig på at situasjonen fremover blir krevende. – Dette var en nødaksjon for å sikre overlevelse. Vi er enormt takknemlige for responsen. Men Bellona må likevel gjennom et tøft andre halvår, der vi kutter kostnadene betydelig og jobber for å sikre en robust drift fremover. Den oppgaven tar vi på alvor. For en slik situasjon skal Bellona aldri havne i igjen, sier Rotevatn. Den 16. juni fyller Bellona 40 år. Det så lenge ut til at markeringen ikke ble noe av, men stifter Frederic Hauge ser nå frem til at stiftelsen han grunnlag i 1986 fyller 40 år. – Bellona er mitt livsverk, og jeg er veldig glad for at denne 40-årskrisen endte godt. Kampen for miljøet fortsetter, og Bellona skal gå i spissen for de nye løsningene og det grønne skiftet – slik vi alltid har gjort, sier Hauge.» **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Bellona, økonomi --- ### [Bellona betalte mer enn stortingslønn til daglig leder](https://fauna.no/bellona-betalte-stortingslonn-til-daglig-leder/) **Published:** juni 9, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Bellona betalte stortingslønn til daglig leder. **Content:** ## **Daglig leder i Miljøstiftelsen Bellona hadde en godtgjørelse på 1.250.154 kroner i 2024, viser note to i årsregnskapet, det samme nivået som året før.** Note to i årsregnskapet til Miljøstiftelsen Bellona viser at daglig leder fikk en samlet lønn på 1.250.154 kroner i 2024. Det er identisk med godtgjørelsen for 2023, slik det samme notetallet oppgir. Det er lønn på linje med Stortingsrepresentanter. Lønn til styrets leder er samtidig oppført med null kroner i begge år. Bellona har ikke offentlig opplyst lønna til nåværende daglig leder, Sveinung Rotevatn. Han kom fra stortingsplass for Venstre den 1. januar 2026, etter at han røk ut av Stortinget under fjorårets stortingsvalg. Da gikk partiet Venstre på en valgsmell. Fra 1. mai 2025 er godtgjørelsen for en stortingsrepresentant 1.214.977 kroner i året. ## **Lønn i lys av resten av staben** Totale lønnskostnader i stiftelsen – inkludert lønn, arbeidsgiveravgift og andre personalkostnader – endte på 32.273.167 kroner i 2024, mot 27.871.530 kroner året før. Gjennomsnittlig antall årsverk var 34, noe som innebærer at daglig leder ligger klart over snittet i organisasjonen, samtidig som lønnskostnadene har økt betydelig det siste året. Hvordan Bellona klarte å ødelegge et overskudd i 2024 i løpet av 2025 blir det store spørsmålet. Det vil komme for en dag når Bellona legger fram regnskapet for 2025 denne sommeren. ## **Lønn på toppen og økonomisk press** Årsregnskapet viser at Bellona leverte et overskudd på 1.106 028 kroner i 2024, men at stiftelsen fremdeles har negativ egenkapital og er avhengig av fortsatt forbedring for å styrke økonomien. I revisors beretning pekes det på vesentlig usikkerhet knyttet til både datterselskapet Bellona Holding AS og stiftelsens egenkapital. I dette bildet blir nivået på lønnen til daglig leder en sentral del av diskusjonen om prioriteringer og økonomisk bærekraft i miljøstiftelsen. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Bellona, daglig leder, lønn --- ### [Frp sikrer flertall for ny gjennomgang av havvind-satsing](https://fauna.no/frp-sikrer-flertall-for-ny-gjennomgang-av-havvind-satsing/) **Published:** juni 9, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fagbevegelsen og deler av industrien frykter konsekvenser. **Content:** ## **Fremskrittspartiet har gått sammen med Høyre, KrF og Rødt om å sikre flertall for en full gjennomgang av kostnadene ved Norges satsing på flytende havvind.** Dermed kan Stortinget be regjeringen legge fram en ny sak med ekstern kvalitetssikring og oppdaterte analyser før videre forpliktelser. Satsingen på rundt 35 milliarder kroner har skapt sterk politisk splittelse. Tilhengere mener havvind er avgjørende for det grønne skiftet og framtidig industri, mens kritikere omtaler prosjektet som ulønnsomt og svært kostnadskrevende, skriver [NRK](https://www.nrk.no/norge/havvind_-fleirtal-for-full-gjennomgang-1.17912902). Fagbevegelsen og deler av industrien frykter konsekvenser for arbeidsplasser langs kysten dersom satsingen blir forsinket eller stoppet. Regjeringen advarer mot at en ny gjennomgang kan bremse utviklingen, mens flertallet på Stortinget mener bedre kostnadskontroll er nødvendig. **Kategorier:** fauna+, Klima, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Fremskrittspartiet, Havvind --- ### [Fikk skyte ti fiskemåker – nå klages det fra alle kanter](https://fauna.no/fikk-skyte-ti-fiskemaker-na-klages-det-fra-alle-kanter/) **Published:** juni 9, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Søknad om felling utløste skred av klager. **Content:** ## **Tillatelsen til å skyte fiskemåker ved Glava i Askim har utløst en bølge av klager. Nå må selskapet forklare både skade, sikkerhetsrisiko og effekt av fellingen før saken avgjøres på nytt. Inntil videre blir det ingen skyting i Askim.** Statsforvalteren i Oslo og Viken ga 19. mars 2026 Glava AS tillatelse til å felle inntil ti fiskemåker ved fabrikk- og lageranleggene i Nybråtveien 2 og Sagveien 17 i Askim i Indre Østfold kommune. Vedtaket gjelder skadefelling, altså felling av fugler som anses å forårsake vesentlig skade, og ble ikke stanset mens klagebehandlingen pågår. Etter vedtaket har Statsforvalteren mottatt en rekke formelle klager fra både organisasjoner og enkeltpersoner. Blant klagerne er Aslaug Moi Frøysnes på vegne av Kampanjegruppen mot matingsforbud av fugler i Norge, Anne Sofie Bertelsen, NOAH – for dyrs rettigheter, BirdLife Norge, Siri Randtun og Dyrenes Rett. I tillegg har flere privatpersoner sendt inn merknader som ikke er formelle klager, men som Statsforvalteren likevel legger ved saken til orientering. Alle klagene og merknadene er nå oversendt Glava. Bakgrunnen er forvaltningsloven paragraf 33, som gir parten rett til å uttale seg før klagene behandles. Statsforvalteren har satt frist til 3. juni 2026 for Glavas svar. ## **Krever konkret dokumentasjon på økonomisk skade** Kjernen i klagesaken er om vilkårene for skadefelling etter viltforskriften faktisk er oppfylt. Forskriften åpner bare for felling når skaden er av vesentlig økonomisk betydning, og når andre tiltak ikke har vært tilstrekkelige.[](https://www.statsforvalteren.no/nordland/miljo-og-klima/naturmangfold/maser-og-maseegg---hva-er-lov/) BirdLife Norge mener at Statsforvalteren ikke har godt nok grunnlag til å konkludere med at vilkåret om «vesentlig økonomisk skade» er oppfylt i denne saken. I sin klage peker organisasjonen på at Glavas egne anslag over tidsbruk og kostnader knyttet til fiskemåkene ikke er fulgt opp med dokumentasjon som bilder, rapporter, regninger eller tallfestede skader på produkter.[](https://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=1019) Statsforvalteren ber derfor Glava om å kommentere denne kritikken spesielt. Selskapet bes vurdere å tallfeste kostnadene som er nevnt i søknaden, men som til nå ikke har vært nærmere spesifisert. Målet er å styrke faktagrunnlaget før en ny vurdering av om skadefelling faktisk er nødvendig og lovlig. ## **Sikkerhetsrisiko og drift på takene blir tema** Et annet viktig punkt i klagene handler om hvorvidt fiskemåkene utgjør en reell sikkerhetsrisiko. Flere av klagerne stiller spørsmål ved påstanden om at fuglene kan skape farlige situasjoner for ansatte og sjåfører. Statsforvalteren ber Glava forklare nærmere hvordan de mener måkene påvirker sikkerheten for ansatte og lastebilsjåfører ved anleggene i Askim. Selskapet bes også utdype hvilke løpende vedlikeholdsarbeider som foregår på takene, og hvorfor disse oppgavene gjør det nødvendig å redusere antallet fugler. Denne delen av saken berører et kjent konfliktfelt: Fiskemåken er rødlistet som sårbar art, men hekker ofte på flate tak i tettbygde strøk, der den både kan skape støy, tilgrising og oppleves som utrygg. Forvaltningen må derfor veie hensynet til sikkerhet og økonomi opp mot naturmangfoldlovens krav om å ta vare på sårbare arter, går det fram av brevet til Glava i Askim. ## **Strid om metode: Tilfeldige individer i hekkekoloni** BirdLife Norge stiller også spørsmål ved selve innretningen på skadefellingstillatelsen. Organisasjonen mener at felling av ti tilfeldige fiskemåker innenfor en hekkekoloni, uten å knytte konkrete individer til bestemte skader, ikke er et egnet tiltak.[](https://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=1019) Statsforvalteren ber Glava kommentere dette, og utdype hvordan fiskemåkene hekker på takene ved anleggene i Askim. I den sammenheng bes selskapet forklare hvordan de sonene som er omtalt i søknaden fungerer, og hvordan de mener fellingen vil påvirke hekkekolonien. Flere av klagerne stiller også spørsmål ved om et begrenset uttak på ti fugler i det hele tatt vil kunne stanse eller vesentlig begrense skadene. Statsforvalteren ber Glava gå nærmere inn på hvordan selskapet ser for seg at fellingen skal virke inn på situasjonen på takene – både på kort og lang sikt. ## **Klageløpet videre – tre mulige utfall** Når fristen for Glavas uttalelse er ute, skal Statsforvalteren gå gjennom alle innspill på nytt. Det omfatter både de formelle klagene, merknadene som er kommet inn, Glavas opprinnelige søknad og eventuelle nye redegjørelser fra selskapet. Statsforvalteren varsler at en avgjørelse i klagesaken kan ventes innen to måneder etter at fristen for uttalelse har gått ut. Dermed vil endelig vedtak mest sannsynlig foreligge i løpet av sommeren. Det skisseres tre mulige utfall av klagebehandlingen. Statsforvalteren kan oppheve eller endre tillatelsen til skadefelling dersom klagene tas til følge. I så fall regnes dette som et nytt enkeltvedtak med vanlig klagerett. Dersom Statsforvalteren fastholder vedtaket, skal saken oversendes Miljødirektoratet som endelig klageinstans. Det tredje alternativet er at klagene avvises, dersom vilkårene for å behandle dem ikke er til stede. Også et slikt avvisningsvedtak kan klages på. Statsforvalteren ber samtidig om at Glava sender eventuelle kommentarer i kopi til klagerne, slik at alle parter holdes orientert om utviklingen i saken. ## **Bakteppe: Sårbare måker og strenge krav til skadefelling** Saken ved Glava i Askim inngår i en bredere debatt om skadefelling av måker i Norge. Fiskemåke er rødlistet som sårbar, og både naturmangfoldloven og viltforskriften setter strenge krav før forvaltningen kan tillate felling. Prinsippet om ynglefred slår fast at hekkende fugler, reir og unger i utgangspunktet skal være beskyttet. For å gi lovlig skadefelling må forvaltningen kunne dokumentere at skaden er vesentlig, at andre tiltak er forsøkt, og at uttaket ikke truer bestandens overlevelse. Samtidig understreker både statsforvaltere og naturvernorganisasjoner at forebyggende tiltak – som fysisk sperring av tak, hyppig ferdsel i etableringsfasen og tilrettelegging av alternative hekkeplasser – ofte er mer langsiktige og skånsomme løsninger enn felling. Hvordan Glava nå dokumenterer både skadebildet, sikkerhetsvurderingene og vurderingen av alternative tiltak, vil derfor få stor betydning for den videre behandlingen av måkesaken i Indre Østfold. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** BirdLife Norge, fiskemåke, Glava, Indre Østfold, NOAH – for dyrs rettigheter, skadefelling, Statsforvalteren --- ### [Bjørnen i Utsunomiya fanget – vekker debatt om rovdyr i storbyer](https://fauna.no/bjornen-i-utsunomiya-fanget-vekker-debatt-om-rovdyr-i-storbyer/) **Published:** juni 9, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Bjørnen som de siste dagene har skapt frykt i den japanske byen Utsunomiya, er nå fanget. **Content:** ## **Bjørnen som de siste dagene har skapt frykt i den japanske byen Utsunomiya, er nå fanget – men hva som skjer videre med dyret er fortsatt uklart.** Hendelsen har blitt et tydelig bilde på hvordan vill natur og menneskelige storbyliv kolliderer i et Japan der bjørn normalt ikke opptrer i urbane områder. ## **Fanget etter storstilt aksjon** Den asiatiske svartbjørnen – en kragebjørn på rundt 100 kilo – ble først observert lørdag, og ble deretter sett en rekke ganger i ulike deler av byen de påfølgende dagene. Så dukket bjørnen igjen opp i et boligområde, og myndighetene gjennomførte en større aksjon for å få kontroll på situasjonen. Politiet sperret av et omfattende område, mens nasjonale TV-stasjoner fulgte hendelsen fra helikopter. Under aksjonen ble bjørnen til slutt skutt med en bedøvelsespil, ifølge NTB, før den ble lastet inn i et bur og fraktet bort i et kjøretøy. Myndighetene har foreløpig ikke opplyst om bjørnen skal flyttes til et annet område, plasseres i fangenskap eller avlives. Ifølge NTB ble bjørnen tirsdag skutt med en bedøvelsespil og fraktet bort i bur, men dette er foreløpig ikke bekreftet av andre medier. Det er foreløpig uklart hva som skjer videre med dyret. ## **Første bjørn i byen – skoler stengt** Andre japanske og internasjonale medier opplyser at Utsunomiya har rundt en halv million innbyggere og ligger omtrent 10 mil nord for Tokyo. Dette skal være første gang det offisielt er registrert en bjørn inne i selve byområdet, noe som har bidratt til den sterke reaksjonen fra både myndigheter og publikum. Som en direkte følge av bjørneobservasjonene valgte kommunen å stenge alle byens 94 grunn- og ungdomsskoler, noe blant annet NTB har meldt. Lokale myndigheter ba innbyggerne holde dører og vinduer lukket, unngå å sette ut søppel om natta og søke ly i bygninger dersom de oppdaget bjørn. For mange innbyggere innebar det en brå endring av hverdagen, med barn som måtte holdes hjemme og trafikk som ble omdirigert. ## **Flere bjørnangrep og nasjonal innsatsgruppe** Hendelsen i Utsunomiya kommer på bakgrunn av en tydelig trend: Japan har de siste årene registrert stadig flere situasjoner med bjørne, også i eller nær tettbebygde områder. I fjor ble det registrert 238 personer i konflikt med bjørn, hvorav 13 mistet livet. Som svar på utviklingen har japanske myndigheter opprettet en nasjonal innsatsgruppe som skal redusere antallet skadde og drepte, og koordinere håndteringen av bjørn i befolkede områder. Nylig har flere alvorlige hendelser preget nyhetsbildet, blant annet en kvinne som ble drept i Iwate-prefekturet og flere personer som ble skadd da en bjørn tok seg inn i et boligområde og en fabrikk i byen Fukushima. Slike saker har forsterket den offentlige bekymringen og bidratt til press på myndighetene for å handle raskt når bjørn observeres nær mennesker. ## **Kragebjørn – sårbar art i konflikt** Japan har to hjemmehørende bjørnearter: brunbjørn på Hokkaido og asiatisk svartbjørn – ofte kalt kragebjørn – på Honshu og Shikoku. Kragebjørn regnes som en sårbar art internasjonalt, men i Japan anslås det at bestanden har økt kraftig de siste årene. Flere eksperter mener at antallet kan ha blitt tredoblet siden rundt 2012, blant annet som følge av redusert jakt og mindre jakttrykk. Denne utviklingen skaper et forvaltningsmessig dilemma. På den ene siden er det et mål å sikre levedyktige bestander av bjørn som del av landets naturlige fauna. På den andre siden utgjør økende bestand og flere møter mellom bjørn og mennesker en reell risiko, særlig når dyrene beveger seg nær boligområder, skoler og arbeidsplasser. ## **Klima, arealbruk og matmangel** Forskere peker på en kombinasjon av klimaendringer og endret arealbruk som viktige årsaker til at bjørn oftere dukker opp i nærheten av mennesker. Klimaendringene har flere år på rad gitt dårligere produksjon av nøtter, blant annet eike- og bøkenøtter, som er viktige matressurser for kragebjørn om høsten. Når tilgangen på slik nøttemat svikter, blir bjørnene mer mobile og opsøker nye matressurser. Samtidig har fraflytting fra landsbygda og en nedgang i dyrket mark ført til at kulturlandskapet gror igjen og grensene mellom skog og bebyggelse blir mindre tydelige. Forlatte jordbruksarealer, frukthager og upleide randsoner gir både dekning og matmuligheter for bjørn, og dyrene følger gjerne elveleier og grøntkorridorer inn mot tettsteder og byer. Resultatet er at det som tidligere var en klar buffer mellom vill natur og menneskelig aktivitet, nå i større grad er en glidende overgang. ## **Utsunomiya som varsel om en ny virkelighet** At en bjørn for første gang fanges inne i en by som Utsunomiya, bare en times togreise fra Tokyo, oppfattes som et tydelig varsel om at bjørn–menneske-konflikten ikke lenger er et rent ruralt fenomen. For lokalsamfunnet har hendelsen allerede fått konkrete følger: stengte skoler, endrede rutiner og en bølge av frykt, men også en pågående debatt om hvordan man skal leve med store rovdyr i et tettbefolket land. Videre håndtering av den fangede bjørnen vil bli nøye fulgt både lokalt og nasjonalt. Valget mellom å flytte, holde i fangenskap eller avlive dyret vil ikke bare avgjøre denne bjørnens skjebne, men også sende et signal om retningen på japansk rovdyrforvaltning framover. I et Japan der både natur og mennesker lever tett sammen, vil slike enkeltsaker være med på å definere grensen mellom vern og trygghet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr --- ### [Inviterer til åpne møter om brunbjørn i Finnmark](https://fauna.no/inviterer-til-apne-moter-om-brunbjorn-i-finnmark/) **Published:** juni 10, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Miljødirektoratet inviterer til åpne møter om brunbjørn i Finnmark. Nå er det dessuten utlyst stilling som prosjektleder. **Content:** ## **Miljødirektoratet inviterer til åpne møter om brunbjørn i Finnmark der Statens naturoppsyn, forskere og lokalbefolkning møtes. Målet er å gi svar om bjørnens adferd, bestand og hvordan forvaltningen fungerer i praksis.** Miljødirektoratet og Næring og rovvilt arrangerer åpne dialogmøter om brunbjørn i Jarfjord 10. juni og i Karasjok 11. juni 2026. Her deltar forskere, Statens naturoppsyn og lokalbefolkning. Møtene skal samle kunnskap om brunbjørnens bestand og utvikling, hvordan bjørn opptrer i møte med mennesker og hvordan rovviltforvaltningen fungerer i Norge. Publikum får anledning til å stille spørsmål og delta i dialog med fagfolk og forvaltning. ## **Møte i Jarfjord** Møtet i Jarfjord holdes 10. juni fra klokken 18.00 til 21.30 i Jarfjordveien 112, melder [Næring og rovvilt](https://www.naringrovvilt.com/post/%C3%A5pne-m%C3%B8ter-om-brunbj%C3%B8rn-i-jarfjord-og-karasjok). Forskningssjef Snorre Hagen ved NIBIO Svanhovd er ordstyrer. Blant foredragsholderne er forsker Ole-Gunnar Støen fra Norsk institutt for naturforskning og Skandinaviske bjørneprosjektet, Jonas Kindberg fra Rovdata og Vebjørn Knarrum fra Miljødirektoratet. Det blir også innlegg fra lokalbefolkningen om erfaringer med brunbjørn i Jarfjord og Pasvik. ## **Møte i Karasjok** Møtet i Karasjok arrangeres 11. juni fra klokken 18.00 til 21.30 i samfunnshuset. Møtet ledes av ordføreren i Karasjok. Programmet følger de samme hovedtemaene som i Jarfjord, med lokale erfaringer fra Karasjok-området, forskning på bjørnens adferd, informasjon om bestandsovervåking og en gjennomgang av rovviltforvaltningen og statens beredskap i rovviltsaker. ## **SNO tilgjengelig for publikum** Representanter fra Statens naturoppsyn deltar på møtene og vil være tilgjengelige for spørsmål og samtaler også etter programmet. Formålet med samlingene er å øke kunnskapen og legge til rette for dialog i områder der mennesker og brunbjørn lever tett på hverandre. Arrangementene er åpne for alle, og det serveres enkel bevertning i pausen. ## **Næring og rovvilt** Næring og rovvilt i Finnmark er et eget prosjekt som jobber med forebyggende og konfliktdempende tiltak knyttet til store rovdyr og beitenæringene, med særlig vekt på sau og reindrift. Prosjektet har nå en ledig stilling som prosjektleder i full stilling, med en prosjektperiode på tre år fra oppstart. Prosjektet fungerer som et bindeledd mellom forvaltning, næring og forskning, og er faglig underordnet rovviltnemnda i region 8. Arbeidsgiver er Stabbursnes Naturhus og Museum, og prosjektet finansieres gjennom tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak fra rovviltnemnda i samme region. Målgruppen er personer og næringer som påvirkes av rovdyr, blant annet saue- og reindriftsnæring, skadefellingslag og rovviltjegere. Hovedmålet er å redusere konflikter knyttet til store rovdyr og legge til rette for mer informasjon og samarbeid mellom alle berørte aktører. Prosjektlederen skal ha arbeidssted ved Stabbursnes Naturhus og Museum i Porsanger, men stillingen dekker både Troms og Finnmark og innebærer en del reising. Arbeidsoppgavene omfatter blant annet å sette i gang forebyggende og konfliktdempende tiltak, støtte skadefellingslag, bidra til å bygge og holde ved like lokale miljøer for rovviltjakt, være kontaktpunkt mellom næring, samfunn, forskning og forvaltning, samt informere og veilede om ordninger, registrering og dokumentasjon. Stillingen krever relevant utdanning innen landbruk, reindrift eller naturforvaltning, kjennskap til beitenæringene og store rovdyr, og gjerne kunnskap om samisk språk og kultur. Erfaring med dokumentasjon og erfaringsbasert kunnskap, prosjektarbeid og førerkort klasse B er også ønsket. Prosjektet tilbyr varierte og faglig interessante oppgaver, mulighet til å påvirke både prosjektinnhold og egen arbeidshverdag, et godt arbeidsmiljø og lønn etter avtale, kan man lese av [stillingsutlysningen](https://arbeidsplassen.nav.no/stillinger/stilling/2085df69-6669-4514-8f80-1eba8a131462). **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Rovdyr --- ### [Søker leder til nøkkelprosjekt for rovvilt og beitenæring](https://fauna.no/soker-leder-til-nokkelprosjekt-for-rovvilt-og-beitenaering/) **Published:** juni 10, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ledig stilling: Ny prosjektleder skal bygge bro mellom rovvilt, reindrift og sauebønder i Troms og Finnmark. **Content:** ## **Prosjektet Næring og rovvilt i Finnmark lyser ut en fulltidsstilling som prosjektleder i tre år. Stillingen skal lede arbeidet med å redusere konflikter mellom store rovdyr og beitenæring i Troms og Finnmark, og være bindeledd mellom næring, forvaltning og forskning.** Næring og rovvilt i Finnmark søker en selvstendig prosjektleder som kan gjøre konflikt til samarbeid gjennom kunnskap, dialog og praktiske løsninger. Miljøet rundt Stabbursnes Naturhus og Museum i Porsanger er i ferd med å styrke satsingen på forebygging og konfliktdemping rundt store rovdyr. Nå lyses en hundre prosent prosjektlederstilling i Næring og rovvilt i Finnmark ut, med en prosjektperiode på tre år og Troms og Finnmark som arbeidsområde. Stillingen skal lede det daglige arbeidet i prosjektet, som retter seg mot beitenæringer og lokalsamfunn som lever tett på rovdyr. Prosjektlederen får ansvar for å omsette ordninger og planer til konkrete tiltak, og sørge for at erfaringer fra beitebrukere blir brukt aktivt inn i rovviltforvaltningen. ## **Prosjektet: bindeledd i rovviltlandskapet** Næring og rovvilt i Finnmark er et eget prosjekt som arbeider med forebyggende og konfliktdempende tiltak knyttet til store rovdyr og beitenæringene. Prosjektet skal både gjennomføre tiltak og gi veiledning, med utgangspunkt i ordningen for forebyggende og konfliktdempende tiltak, ofte omtalt som FKT. En viktig del av rollen er å fungere som bindeledd mellom ulike nivåer og interesser. Prosjektet er faglig underordnet rovviltnemnda i region 8, mens Stabbursnes Naturhus og Museum er formell arbeidsgiver. Slik plasseres stillingen midt mellom forvaltning, næring og kunnskapsmiljøer. Prosjektet finansieres gjennom FKT-tilskudd fra rovviltnemnda i region 8, og har Troms og Finnmark som nedslagsfelt. Selv om base og kontorplass er ved Stabbursnes Naturhus og Museum i Porsanger, innebærer stillingen reisevirksomhet i hele regionen. ## **Jobben: fra tiltak i felt til kunnskap inn i forvaltningen** Arbeidsoppgavene spenner fra praktisk oppfølging av tiltak i felt til prosessarbeid og faglig koordinering. Prosjektlederen skal sette i gang forebyggende og konfliktdempende tiltak, støtte skadefellingslag og bidra til at rovviltjaktmiljøer i områder med rovdyrbestander får støtte og oppfølging. En kjerneoppgave er å være kontaktpunkt mellom næring, samfunn, forskning og forvaltning. Det innebærer informasjon og veiledning om FKT-ordningen, rovviltregistrering, dokumentasjon og forvaltningssystemet generelt. Stillingen skal også bidra til å gjøre forvaltningsapparatet mer tilgjengelig for dem som står i rovviltutfordringene til daglig. Prosjektlederen skal i tillegg ta initiativ til prosjekter som samler inn og bruker beitenæringenes erfaringsbaserte kunnskap i rovviltforvaltningen. Det omfatter å løfte fram erfaringer fra saue- og reindriftsnæringen og koble dem til forskningsarbeid og forvaltningsprosesser. ## **Målgruppen: beitebrukere, skadefellingslag og rovviltjegere** Stillingen er rettet mot dem som merker rovdyr nærmest på kroppen. Målgruppen for prosjektet er personer og næringer som påvirkes av store rovdyr, med særlig fokus på saue- og reindriftsnæringen, skadefellingslag og rovviltjegere. Hovedmålet er å redusere konflikter knyttet til store rovdyr, samtidig som prosjektet skal bidra til bedre informasjon og mer samarbeid mellom berørte aktører. Prosjektlederen får dermed en rolle som både problemløser, nettverksbygger og formidler. Gjennom støtte til lokale tiltak, rådgivning og oppfølging skal stillingen bidra til at beitebrukere og andre aktører i Troms og Finnmark får bedre verktøy til å håndtere rovvilttrykk i sine områder. ## **Arbeidssted: midt i fagmiljøet på Stabbursnes** Stillingen er lokalisert ved Stabbursnes Naturhus og Museum i Porsanger, som både er informasjonssenter for natur og kultur i Finnmark og besøkssenter for Stabbursdalen nasjonalpark. Senteret har tilbud til både lokalbefolkning og tilreisende, og driver naturveiledning for barn og unge. Stabbursnes Naturhus fungerer som forvaltningsknutepunkt, der Statens naturoppsyn og nasjonalparkforvalter har kontor. Det gir et samlet fagmiljø med forvaltning, naturveiledning og prosjektarbeid under samme tak, noe som også prosjektlederen for Næring og rovvilt vil ta del i. Arbeidstiden er dagtid på ukedager, men med noe reiseaktivitet i regionen. Stillingen utlyses som prosjektstilling i hundre prosent, med oppstart etter avtale. ## **Kompetanse: landbruk, reindrift eller naturforvaltning** Den som skal inn i stillingen som prosjektleder, bør ha relevant utdanning innen landbruk, reindrift eller naturforvaltning. Kjennskap til beitenæringene i regionen og til store rovdyr er ønsket, både faglig og praktisk. Kunnskap om samisk språk og kultur trekkes også fram som en fordel. I et område der reindrift og samiske lokalsamfunn har en sentral plass, er kulturell forståelse og språkkompetanse viktige ressurser i møte med både næringsutøvere og lokale prosesser. Det er ønskelig med erfaring fra dokumentasjon og bruk av erfaringsbasert kunnskap, samt bakgrunn fra prosjektarbeid. Førerkort klasse B er et krav, ettersom stillingen innebærer reiser i Troms og Finnmark. ## **Personlige egenskaper: selvstendig brobygger** På personalsiden søkes det etter en person med gode kommunikasjons- og samarbeidsevner. Prosjektlederen skal kunne håndtere ulike interesser og fagmiljøer, og samtidig holde stø kurs i et til tider konfliktfylt tema. Arbeidsgiver legger vekt på gjennomføringsevne, struktur og en løsningsorientert arbeidsform. Stillingen passer for en som trives med å jobbe selvstendig, men som samtidig ser verdien av å bygge nettverk og relasjoner i både næring og forvaltning. Serviceinnstilling er også nevnt som ønsket egenskap. Det handler både om å være tilgjengelig for spørsmål fra beitebrukere og andre, og om å bidra til at ordninger og muligheter blir forståelige og praktisk anvendbare for dem som skal bruke dem. ## **Tilbud: faglig spennende rolle i nord** Arbeidsgiver lover varierte og faglig interessante arbeidsoppgaver. Stillingen gir mulighet til å påvirke både prosjektets innhold og egen arbeidshverdag, og til å være med og forme hvordan forebyggende og konfliktdempende arbeid rundt rovvilt organiseres i regionen. Prosjektlederen blir del av arbeidsmiljøet ved Stabbursnes Naturhus og Museum, med naturforvaltning, informasjon og forvaltning samlet i ett senter. Lønn oppgis å være etter avtale. Søknadsfristen er satt til 1. august, og søknad sendes på e-post til daglig leder ved Stabbursnes Naturhus og Museum. Stillingen har oppstart etter nærmere avtale mellom arbeidsgiver og den som ansettes. Her kan du lese [hele stillingsutlysningen](https://arbeidsplassen.nav.no/stillinger/stilling/2085df69-6669-4514-8f80-1eba8a131462). **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Rovdyr --- ### [Tillitsvalgt advarer mot myrforbud: Frykter tap av arbeidsplasser](https://fauna.no/tillitsvalgt-advarer-mot-myrforbud-frykter-tap-av-arbeidsplasser/) **Published:** juni 10, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Tillitsvalgte advarer om at forbud mot nedbygging av myr kan medføre tapt arbeidsplasser. **Content:** ## **Regjeringen arbeider med et nasjonalt forbud mot nedbygging av myr for å lagre karbon, ta vare på natur og forebygge flom. Samtidig advarer tillitsvalgte i bergverksbransjen om at et strengt forbud kan stoppe planlagte prosjekter, gi milliardtap og ramme arbeidsplasser i distriktene.** Et forslag om nasjonalt forbud mot å bygge på myr er nå på vei til Stortinget, der politikerne skal ta stilling til en ny lovbestemmelse i plan- og bygningsloven. Hensikten er å hindre utslipp av klimagasser som i dag er bundet i torvlagene, sikre videre lagring av karbon og bevare et stort antall truede arter. Det skriver [FriFagbevegelse](https://frifagbevegelse.no/arbeidsmanden/mener-forbud-mot-a-bygge-pa-myr-kan-true-arbeidsplasser-6.158.1215254.8ab7816647). Miljødirektoratet viser til at myr spiller en nøkkelrolle både for klima og naturmangfold, og fungerer som buffer mot flom og som naturlig brannskille. Et nasjonalt forbud skal derfor bremse nedbyggingen av disse arealene og sikre at myr fortsatt gjør jobben sin i landskapet. I høringen om forslaget har nærmere 300 kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner levert innspill. Engasjementet viser hvor sterkt spørsmålet berører både lokalsamfunn, næringsliv og naturinteresser. ## **Tillitsvalgt: – Intensjonen er god, men konsekvensene kan bli alvorlige** Ved pukkverket til Mibau Stema på Jelsa i Rogaland følger hovedtillitsvalgt Stian Ollila utviklingen tett. Han mener et strengt myrforbud kan få store ringvirkninger i bransjer der mange av medlemmene i Norsk Arbeidsmandsforbund jobber. Han peker på at forslaget ikke bare vil berøre nye hyttefelt og enkeltprosjekter. Etter hans vurdering kan både veiutbygging og bergverk bli kraftig påvirket dersom planer på myr må stoppes eller behandles på nytt. Ollila advarer om at det kan bety mindre arbeid for entreprenører, anleggsarbeidere og bergverksansatte i distriktene, der mye av aktiviteten er knyttet til nettopp slike inngrep. Han mener konsekvensene for sysselsetting og lokal næringsutvikling ikke er godt nok vurdert. ## **Kan stoppe vedtatte planer og ramme stedsbunden industri** Miljødirektoratet har anbefalt at forbudet skal gjelde all myr, også der det allerede finnes vedtatte reguleringsplaner. Dersom dette blir stående, må kommunene behandle planene på nytt etter den nye lovbestemmelsen, og prosjekter som i dag har grønt lys kan bli stanset. På Jelsa har Mibau Stema planer om videre utbygging av pukkverket i et område der det kan være myr. Hvis forbudet blir like strengt som skissert, kan utvidelsen bli utsatt og langt mer krevende å realisere. Ollila peker på at mange aktører allerede har investert betydelige summer i utredninger og planarbeid. For prosjekter som har brukt mellom titalls og flere hundre millioner kroner på konsekvensutredninger, kan et stopp innebære store tap og usikkerhet for videre drift. Særlig stedsbunden industri trekkes fram som sårbar. Et pukkverk kan ikke flyttes til et annet område uten videre, siden driften er knyttet direkte til der ressursene ligger. Hvis utvidelsesmulighetene blir stengt, kan det også true framtidig aktivitet. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** arealplanlegging, Bjørnar Selnes Skjæran, Miljødirektoratet, myr og klima, myrforbud, Stian Ollila --- ### [Havmidler delvis reddet etter folkepress, men likevel halvert](https://fauna.no/havmidler-delvis-reddet-etter-folkepress-men-likevel-halvert/) **Published:** juni 10, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Mener det fortsatt er et alvorlig svekkelse av innsatsen for havet i en kritisk periode. **Content:** ## **Regjeringen har gått med på å halvere et planlagt kutt på 100 millioner kroner til arbeidet mot plastforsøpling og for levende hav. 50 millioner er reddet etter massivt engasjement, men WWF mener det fortsatt er et alvorlig svekkelse av innsatsen for havet i en kritisk periode.** Et planlagt kutt på 100 millioner kroner i arbeidet mot plastforsøpling og for levende hav blir nå bare delvis gjennomført. Etter forhandlinger mellom Arbeiderpartiet og støttepartiene i revidert nasjonalbudsjett, er halvparten av kuttene reversert. Bakgrunnen er et intensivt påvirkningsløp fra WWF, støttet av tusenvis av personer som har signert en kampanje mot kuttet. Resultatet er at 50 millioner kroner blir værende i ordninger og prosjekter som jobber for å begrense plast i havet, mens 50 millioner likevel forsvinner fra budsjettet. ## **WWF: Mellom lettelse og skuffelse** I et nyhetsbrev til støttespillere beskriver avdelingsleder for natur og klima i WWF, skrevet av avdelingsleder for natur og miljø, Eirik Lindebjerg, en blanding av lettelse og sorg. Han peker på at halvparten av midlene er reddet inn igjen, og at det gjør det mulig å videreføre noe av innsatsen mot plastforsøpling. Samtidig slår han fast at det fortsatt betyr 50 millioner kroner mindre til arbeid for å beskytte havet og dyrelivet mot plast. Lindebjerg omtaler perioden som helt avgjørende for å bremse plastkrisen, og peker på at kuttet rammer i en tid der behovet for tiltak øker. Pengene skal ikke brukes i Norge, men i fjerne land som trenger denne innsatsen. ## **Usikker framtid for prosjekter i sør** WWF bruker blant annet midler til prosjekter i land som Vietnam, Kenya og Indonesia, der plastforsøpling og manglende avfallssystemer gir store miljøproblemer. I nyhetsbrevet kommer det fram at organisasjonen ennå ikke vet hvor hardt kuttet vil slå inn i disse satsingene. Det er klart at mindre penger gir trangere rammer, men om prosjekter må stoppes, nedskaleres eller forsinkes er fortsatt uavklart. WWF understreker samtidig at arbeidet for et plastfritt hav vil fortsette, selv med strammere økonomi. ## **Global plastavtale trekkes fram som nøkkelmål** Midt i budsjettkuttene peker WWF på arbeidet for en global plastavtale som en av de viktigste milepælene framover. Organisasjonen viser til at over 130 land nå støtter kravet om en internasjonal avtale med tydelige forpliktelser. Målet er blant annet forbud mot de mest skadelige plastproduktene og krav om at plast skal designes slik at den kan ombrukes og resirkuleres. WWF mener en slik avtale vil ha stor betydning både for livet i havet og for mennesker som er direkte rammet av plastforurensning. ## **Bruker følelsessterke bilder for å mobilisere** I omtalen av budsjettkuttet kobler WWF økonomiske prioriteringer til konkrete historier fra havet. En havskilpadde som forveksler en plastpose med mat brukes som eksempel på hvordan plast direkte truer enkeltindivider og arter. Som del av budskapet inviterer organisasjonen leserne til å bli faste støttespillere gjennom å bli havfaddere eller gi enkeltbidrag. Målet er å sikre forutsigbar finansiering til prosjekter som skal stanse plastforsøpling og ta vare på havmiljøet på lang sikt. ## **Et slag om både penger og troverdighet** Selv om halvparten av det opprinnelige kuttet er reversert, viser saken hvordan prioriteringer i revidert nasjonalbudsjett får konsekvenser langt utenfor norske farvann. Mindre statlig støtte til plastarbeid gjør det vanskeligere å holde tempoet oppe i prosjekter som skal redusere utslipp, rydde opp og forebygge nye plastproblemer. Samtidig foregår det et internasjonalt kappløp om å få på plass en bindende plastavtale. Utfallet av den norske budsjettstriden handler derfor ikke bare om kroner og øre, men også om hvor sterkt land som Norge stiller i arbeidet for et globalt skifte vekk fra engangsplast og ukontrollert forsøpling. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Nyheter **Stikkord:** global plastavtale, havvern, Levende Hav, plastforsøpling, statsbudsjett, WWF --- ### [Krever to års fengsel og livsvarig jaktforbud](https://fauna.no/krever-to-ars-fengsel-og-livsfarlig-jaktforbud/) **Published:** juni 10, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ti menn risikerer opptil to års fengsel etter ulovlig ulvejakt i Eidskog. Økokrim mener jakten var organisert kriminalitet og vil frata de fleste retten til jakt for alltid. **Content:** ## **Ti menn risikerer opptil to års fengsel etter ulovlig ulvejakt i Eidskog. Økokrim mener jakten var organisert kriminalitet og vil frata de fleste retten til jakt for alltid.** Økokrim hevder jakten var planlagt og gjennomført i fellesskap i perioden fra 31. desember 2024 til 7. januar 2025. Bevisene skal blant annet bestå av telefontrafikk, meldinger og GPS-data som plasserer de tiltalte i området. Ifølge påtalemyndigheten ble en hannulv skutt 6. januar og en tispe dagen etter. DNA-analyser har senere fastslått at dyrene var rene ulver. Økokrim mener alle de tiltalte handlet som del av en organisert gruppe og derfor bør dømmes etter den såkalte mafiaparagrafen, som åpner for strengere straff, ifølge [NRK](https://www.nrk.no/innlandet/okokrim-mener-at-jegerne-som-er-tiltalt-for-ulovlig-ulvejakt-i-eidskog-bor-straffes-strengt-1.17909906), som har vært til stede under straffesaken. – Dette handler ikke om rovdyrpolitikk. Ingen er fornøyde med den, det er et kompromiss. Det handler om naturens egenverdi og internasjonale forpliktelser, sa førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim under påtalemaktas prosedyre i retten. ## **Krever fengsel og jaktforbud** Politiadvokat Tone Strømsnes Olsen ba om fengselsstraffer på mellom 120 dager og to år for de ti mennene. For ni av dem ønsker Økokrim også at retten til jakt, felling og fangst inndras for alltid. Den tiende tiltalte risikerer tre års tap av samme rettigheter. I tillegg har aktor bedt om at flere av de tiltalte mister beslaglagte våpen. – Våpen og ammunisjon skal oppbevares inne låst i godkjente våpenskap, sier politiadvokat Tone Strømsnes Olsen i Økokrim. ## **Nekter straffskyld** Alle de tiltalte avviser at de har gjort noe ulovlig. Flere hevder de jaktet rev, og at dyrene kan ha vært hybrider mellom ulv og hund. Økokrim avviser dette og viser til DNA-bevisene som i straffesaken har slått fast at det var fullblods ulver som ble drept. – Alle visste at de var på ulvejakt. Det er meningsløst å ha med folk på jakt, og som ikke vet hva slags jakt de er med på. Det blir som å ta med folk på bankran uten at de vet hva de er med på, sa Kampen. En av de tiltalte har innrømmet å ha skutt et dyr, men forklarte tidligere i retten at det lignet en schæfer. ## **Forsvarer reagerer på straffenivået** Forsvarerne varsler kamp om både skyldspørsmål og straff. – Det er strenge påstander som er nedlagt her. Nå skal vi gi vårt syn i våre prosedyrer denne uken. Der vil det nok fremgå at vårt synspunkt er at påstandene er for strenge sett opp mot rettspraksis, sier forsvarer Petar Sekulic til NRK. Han opplyser at hans klient vil be om frifinnelse og er uenig i kravet om livsvarig jaktforbud. – Vår klient er naturlig nok helt uenig i at det er grunnlag for det, og det kommer vi også tilbake til i prosedyrene våre. Enhver likhet med virkelige hendelser og personer er tilfeldig, sier Sekulic. ## **Kaller saken svært alvorlig** Økokrim beskriver saken som en av de mest alvorlige miljøkriminalitetssakene som har vært behandlet i norsk rett. Påtalemyndigheten mener jakten i realiteten var en målrettet utryddelse av ulv i området. – De tiltalte har tatt et valg med å begå en straffbar handling. De har hatt god tid til å tenke seg om. Men denne sjansen har de aktivt bestemt for seg for å ta, sa Strømsnes Olsen. – Vi tenker at det er en veldig alvorlig miljøkriminalitetssak, hvor straffeutmålingen er nødt til å ha en allmennpreventiv virkning, sier Kampen. Han mener også at inndragning av jaktrett er en naturlig del av reaksjonen. – Vi har bedt om at jaktretten inndras på ubestemt tid eller for alltid. Den viktigste jobben du har som jeger, er ikke å skyte på noe du ikke har lov til å skyte på. Alltid er ikke alltid i norsk rettspleie. Når man fradømmes retten til å kjøre bil «for alltid», gjelder det normalt i fem år. ## **Flere tiltalepunkter** Tre av mennene er også tiltalt for forsøk på ulovlig felling av gaupe, noe de avviser og forklarer som trening av hund. Åtte av de tiltalte må i tillegg svare for brudd på våpenloven, blant annet knyttet til lagring og håndtering av våpen og ammunisjon. Under politiets aksjon ble det blant annet funnet ulåste våpen og våpenskap. – Nå kan dette spørsmålet legges dødt for evig og alltid. Det er ulver som er fredet, og det må alle for holde seg. Det har ikke skjedd noen storstilt utsetting, sa Kampen under sin prosedyre. Forsvarerne starter sine prosedyrer senere i uka. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Naturvern, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Eidskog, Håvard Kampen, miljøkriminalitet, Rettssak, rovvilt, ulvejakt, økokrim --- ### [Ulv fanget på kamera i nytt område](https://fauna.no/ulv-fanget-pa-kamera-i-nytt-omrade-bonder-advares/) **Published:** juni 11, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En ulv ble fanget på viltkamera natt til 8. juni – rett ved grensen hvor store mengder sau snart skal på utmarksbeite. **Content:** ## **En ulv ble fanget på viltkamera vest for Dalen i Telemark natt til 8. juni – rett ved grensen til Agder, der store mengder sau snart skal på utmarksbeite.** Natt til 8. juni registrerte et viltkamera en ulv vest for Dalen i Telemark, nær grensen til Agder. Observasjonen skaper uro i en region der sau snart skal slippes på utmarksbeite. Statsforvalteren i Agder følger situasjonen tett og er i løpende kontakt med både beitenæringa og Statens naturoppsyn. Tidligere har Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus gitt fellingstillatelse på én ulv i Kongsbergområdet, men dette er et annet område enn der det ferske kamerabildene ble tatt. ## **Oppfordrer bønder til årvåkenhet** Myndighetene er tydelige i sin melding til dem som driver med beitedyr i området: Hold ekstra godt øye med flokken i tiden fremover. – Vi er i en periode hvor det kommer til å bli sluppet mye sau på utmarksbeite i Agder, og vi oppfordrer bønder som har beitedyr i området til å følge litt ekstra med, opplyser [Statsforvalteren i Agder](https://www.statsforvalteren.no/nb/agder/Miljo-og-klima/Rovvilt/observasjon-av-ulv-nar-grensen-mellom-telemark-og-agder/?utm_source=nyhetsbrev&utm_medium=epost). ## **Slik melder du fra** Alle som ser noe de mistenker kan være ett av de fire store rovdyrene – ulv, bjørn, jerv eller gaupe – oppfordres til å kontakte nærmeste rovviltkontakt. Det samme gjelder spor og sportegn knyttet til disse artene. Alle meldinger tas alvorlig og behandles med diskresjon, heter det. Statsforvalteren minner samtidig om at det er likevel viktig å være klar over at en synsobservasjon alene normalt ikke er nok til at en melding anses som dokumentert etter Statens naturoppsyn sine kriterier. Det kreves som regel ytterligere funn i tillegg. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Agder, Beitedyr, rovvilt, sauebønder, Telemark, ulv --- ### [Advarsel til sauebønder: – Følg med på beiter og GPS](https://fauna.no/advarsel-til-sauebonder-folg-med-pa-beiter-og-gps/) **Published:** juni 11, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Sau og Geit advarer nå alle sauebønder i regionen etter at en ulv ble fanget på viltkamera. **Content:** ## **Agder Sau og Geit advarer nå alle sauebønder i regionen etter at en ulv ble fanget på viltkamera i Telemark – på trekkruta rett mot Agders beiteområder.** Agder Sau og Geit gikk 8. juni ut med en klar advarsel til sauebønder i regionen etter at en ulv ble fanget på viltkamera vest for Dalen i Telemark, nær grensen til Agder. – Vi oppfordrer sauebønder til å følge med på beiter og GPS, skriver organisasjonen i [varselet](https://www.nsg.no/fylkeslag/agder/nyheter/jerv-pa-viltkamera-i-flekkefjord), som også viser bilde av ulven og hvor den ble observert gjengitt på et konkret kart. Advarselen kommer i en periode der store mengder sau er på vei ut i utmarksbeite i Agder – og ulven befinner seg på en kjent trekkrute mot nettopp disse områdene, heter det. ## **Bakgrunn: 13 lam tatt i Kongsberg** Observasjonen i Telemark kan henge sammen med et ulveangrep i Kongsberg kommune dagene før. Der drepte en ulv 13 lam, noe Statens naturoppsyn bekreftet etter å ha vært på stedet. – Vi var på stedet i går og dokumenterte skadene. Ulven har tatt en del lam og skadet noen søyer, bekrefter Espen Marker, seniorrådgiver i Statens naturoppsyn til [Nationen](https://www.nationen.no/ulveangrep-i-kongsberg-far-lov-til-a-skyte/s/5-148-917367). Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus ga deretter muntlig fellingstillatelse, og skadefellingslaget rykket ut med viltkameraer. Søket pågår i området sør for Kongsberg, ved Heistadmoen og vestover mot fylkesgrensen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Agder, beitesesong, Espen Marker, rovvilt, sauebønder, Telemark, ulv --- ### [Åpner nytt renseanlegg: Skal kutte nitrogen i Oslofjorden](https://fauna.no/apner-nytt-renseanlegg-skal-kutte-nitrogen-i-oslofjorden/) **Published:** juni 12, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen åpner tirsdag 16. juni et nytt avløpsrenseanlegg i Fredrikstad. Anlegget skal håndtere avløpsvann fra både Fredrikstad og Hvaler og er det første som fjerner nitrogen før utslipp direkte til ytre Oslofjord. **Content:** ## **Et nytt renseanlegg i Fredrikstad skal redusere nitrogenutslippene til Oslofjorden og bedre miljøtilstanden i et hardt presset fjordområde.** Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen åpner tirsdag 16. juni et nytt avløpsrenseanlegg i Fredrikstad. Anlegget skal håndtere avløpsvann fra både Fredrikstad og Hvaler og er det første som fjerner nitrogen før utslipp direkte til ytre Oslofjord. Bakgrunnen er de alvorlige miljøutfordringene i Oslofjorden, der høye nitrogenutslipp bidrar til kraftig algevekst. Dette fører igjen til at oksygennivået synker og livet i fjorden blir presset. ## **Første anlegg med nitrogenfjerning** Det nye renseanlegget er det første i sitt slag for utslipp til ytre Oslofjord. Ved å fjerne nitrogen fra avløpsvannet før det slippes ut, skal anlegget bidra til å redusere belastningen på fjorden. Tiltaket regnes som viktig i arbeidet med å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden, som over tid har vært utsatt for betydelig forurensning fra blant annet avløp. – Oslofjorden trenger mindre forurensning og mer handling. Fredrikstad og Hvaler viser vei med et anlegg som vil kutte utslippene av nitrogen til fjorden. Det er imponerende å se et stort og krevende prosjekt bli levert på tid og innenfor budsjett. Det er en glede å være med på markeringen av en viktig milepæl for både kommunene og Oslofjorden, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en uttalelse. ## **Offisiell åpning med snorklipping** Åpningen finner sted ved FARA i Fredrikstad klokken 12.00, der det blir snorklipping og taler fra både klima- og miljøministeren og ordfører Arne Sekkelsten. Etterpå blir det omvisning på anlegget. Med det nye anlegget tar kommunene et konkret grep for å redusere forurensningen i Oslofjorden og bedre forholdene for livet under vann. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Nyheter --- ### [Ulv svømte fra ulvesonen til Hurum – nå er beslutningen tatt](https://fauna.no/ulv-svomte-fra-ulvesonen-til-hurum-na-er-beslutningen-tatt/) **Published:** juni 12, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** To søknader om felling av ulv er nå ferdig behandlet. **Content:** ## **En ulv tok sjøveien inn i beiteprioritert område på Hurum i mai. Sauene gikk allerede ute, bøndene krevde felling – og nå har myndighetene tatt beslutningen. Se hele saksbehandlingen i eget dokument.** Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus avslår i vedtak datert 12. juni 2026 to søknader om skadefelling av en ulv på Hurum i Asker kommune – til tross for at området er beiteprioritert og beitesesongen allerede var i gang da ulven dukket opp. Natt til 25. mai 2026 ble en ulv observert svømmende over til Gråøya utenfor Hurum. Bonde Heidi Akselsen søkte samme dag om tillatelse til skadefelling, og Finnemarka beitelag SA sendte inn sin søknad morgenen etter. Begge ble avslått av Statsforvalteren, som behandlet sakene under samme saksnummer. ## **Gråøya: ulven kunne svømme tilbake** Da ulven ble oppdaget på Gråøya den 25. mai, vurderte Statsforvalteren situasjonen som lite alvorlig nok til å utløse fellingstillatelse. Begrunnelsen var klar: dyret befant seg på en øy med begrenset skadepotensial, og hadde full mulighet til å svømme tilbake inn i ulvesonen. Statsforvalteren avslo Heidi Akselsens muntlige søknad, men lovet å følge situasjonen tett. ## **Hurum: manglet dokumentasjon** Sent på kvelden 25. mai tok ulven seg i land på Hurum – et område utenfor ulvesonen, med sau på utmarksbeite i nærliggende områder. Finnemarka beitelag søkte om skadefelling morgenen etter. Statsforvalteren og beitelaget ble enige om å vente med formell behandling til det forelå ny informasjon om ulvens oppholdssted. Statsforvalteren slo fast at dersom søknaden hadde blitt behandlet umiddelbart, ville den blitt avslått. En skadefellingstillatelse krever at vedtaket rettes mot et bestemt individ på et bestemt sted til et bestemt tidspunkt. Siden myndighetene ikke hadde sikre opplysninger om hvor ulven befant seg, mente Statsforvalteren at det ikke var grunnlag for å gi tillatelse. ## **Trolig samme ulv som drepte i Kongsberg** Historien fikk en vending. Den 1. juni 2026 ble det gitt skadefellingstillatelse på en ulv i Kongsbergområdet, etter at det ble dokumentert skader på beitedyr der. Statsforvalteren skriver i begge vedtakene at det kan dreie seg om den samme ulven som tidligere ble observert på Gråøya og Hurum. ## **Lavere terskel – men ikke lavt nok** Hurum ligger i et beiteprioritert område, der terskelen for å gi skadefellingstillatelse i utgangspunktet skal være lavere enn i resten av landet. Statsforvalteren understreker dette i sin vurdering, men konkluderer likevel med at mangelen på konkret dokumentasjon veide tyngst. Muligheten for effektive forebyggende tiltak – som rovviltavvisende gjerder – ble også vurdert som begrenset, nettopp fordi dette er utenfor de områdene der ulv normalt opptrer i beitesesongen. [Avslag på søknad om skadefelling av en ulv – Finnemarka beitelag SA](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/06/Avslag-pa-soknad-om-skadefelling-av-en-ulv-Finnemarka-beitelag-SA.pdf)[Last ned](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/06/Avslag-pa-soknad-om-skadefelling-av-en-ulv-Finnemarka-beitelag-SA.pdf) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** beiteprioritert område, Finnemarka beitelag, Heidi Akselsen, Hurum, skadefelling, Statsforvalteren, ulv --- ### [Statsforvalteren har tatt beslutning om kongeørn](https://fauna.no/statsforvalteren-har-tatt-beslutning-om-kongeorn-2/) **Published:** juni 12, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Se hele saksbehandlingen og utfallet i eget dokument på fauna.no. **Content:** ## **Statsforvalteren avslår en søknad om å felle kongeørn etter tap av lam i Selbu** Selbu kommune ba om å få felle en kongeørn etter at et lam ble dokumentert drept i Heståsen-området, men Statsforvalteren i Trøndelag sier nei fordi skaden ikke anses som vesentlig og det er stor usikkerhet rundt om felling vil ramme riktig fugl. ## **Søknad etter dokumentert lammetap** Selbu kommune søkte 11. juni 2026 klokken 09.43 om tillatelse til å felle en kongeørn i deler av kommunen, på vegne av skadefellingssamarbeidet i søndre del av Trøndelag ved Holtålen kommune. Bakgrunnen var et lam fra Hersjø–Kråssådal beitelag som ble dokumentert drept av kongeørn, med antatt skadedato 9. juni 2026. Avslaget ble formidlet muntlig til Selbu kommune ved Marit Kjøsnes Renå 12. juni 2026 klokken 12.32. ## **Strenge vilkår for skadefelling av kongeørn** Vedtaket bygger på naturmangfoldloven paragraf 18 og 77 og rovviltforskriften paragraf 12, som åpner for skadefelling av enkeltindivider av kongeørn når fuglen volder vesentlig skade på bufe eller tamrein. Statsforvalteren understreker at forskriften bare gir rom for felling for å stoppe en pågående skadesituasjon, ikke for å hindre mulige framtidige tap. I vurderingen legges det vekt på at fellingstillatelse må rettes mot et bestemt individ som er ansvarlig for skaden, og at dette vilkåret er særlig krevende å oppfylle for kongeørn. Til forskjell fra flere andre rovviltarter opptrer kongeørn ofte mer spredt i tid og rom som skadevolder, og skader kan i større grad forebygges med andre tiltak. ## **Usikkerhet om skadegjørende individ** Statsforvalteren peker på at det i praksis er svært vanskelig å identifisere akkurat den ørnen som har tatt lammet. Selv om en kongeørn observeres på et kadaver, gir det ingen sikkerhet for at det er den samme fuglen som stod bak selve angrepet. Erfaringer fra satellittmerking av kongeørn i Finnmark og på Fosen viser at unge og ikke-territorielle fugler kan streife over store områder. Dermed finnes det ingen garanti for at en ørn som eventuelt felles i området, er den som faktisk har forårsaket skaden på lammet i Hersjø–Kråssådal beitelag. Statsforvalteren vurderer det som lite sannsynlig at felling av én ørn vil redusere risikoen for nye angrep fra kongeørn i området. ## **Ett lam gir ikke grunnlag for felling** I retningslinjene som brukes ved skadefelling, er det slått fast at skadeomfanget må være vesentlig. På tidspunktet søknaden ble sendt inn, var det registrert ett lam drept av kongeørn i det aktuelle området, med antatt skadedato 9. juni 2026. Statsforvalteren konkluderer med at dette ikke tilfredsstiller kravet til vesentlig skade i rovviltforskriften paragraf 12, og at vilkårene for å gi skadefellingstillatelse derfor ikke er oppfylt. Det gis ikke rom for fellingstillatelse som kun skal forebygge mulige framtidige tap i samme beitelag eller nærliggende områder. ## **Kongeørnbestanden vurderes som stabil** I vedtaket går Statsforvalteren gjennom de overordnede prinsippene i naturmangfoldloven, som slår fast at naturens mangfold skal tas vare på gjennom bærekraftig bruk og vern, samtidig som det skal gi grunnlag for menneskelig aktivitet og andre samfunnsinteresser. Det vises til målet om levedyktige bestander og geografisk differensiert rovviltforvaltning, der ulike hensyn skal vektlegges forskjellig i ulike områder. Som kunnskapsgrunnlag viser Statsforvalteren til Rovdatas NINA-rapport 2628, som anslår at Norge hadde mellom 919 og 1017 okkuperte kongeørnterritorier i perioden 2020–2024, omtrent på samme nivå som i perioden 2015–2019. I Trøndelag er antallet territorier estimert til 163 i perioden 2020–2024, mot 155 i 2015–2019, noe som samlet peker mot en stabil bestand. Resultater fra 12 intensivt overvåkede områder i perioden 2015–2025 viser også en relativt stabil bestand, men med mindre ungeproduksjon per territorium. Statsforvalteren vurderer kunnskapsgrunnlaget som godt nok til å fatte vedtak, og legger begrenset vekt på føre-var-prinsippet i denne saken, samtidig som det presiseres at kongeørn fortsatt må forvaltes med varsomhet. Det slås fast at felling av ett individ ikke vil true artens overlevelse eller genetiske mangfold, verken på landsbasis eller i Trøndelag. ## **Konklusjon og klagemulighet** Samlet mener Statsforvalteren at vilkårene i rovviltforskriften paragraf 12 ikke er oppfylt, verken når det gjelder identifisering av skadegjørende individ eller omfanget av skader. Søknaden fra Selbu kommune om skadefelling av kongeørn i deler av kommunen blir derfor avslått. [Avslag på søknad om skadefelling av kongeørn – Heståsen – Selbu kommune](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/06/Avslag-pa-soknad-om-skadefelling-av-kongeorn-Hestasen-Selbu-kommune.pdf)[Last ned](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/06/Avslag-pa-soknad-om-skadefelling-av-kongeorn-Hestasen-Selbu-kommune.pdf) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Inga Stamnes, kongeørn, Naturmangfoldloven, Rovviltforskriften, selbu kommune, skadefelling, Statsforvalteren i Trøndelag --- ### [Regjeringen utreder klimamål for forbruket ditt](https://fauna.no/regjeringen-utreder-klimamal-for-forbruket-ditt/) **Published:** mai 21, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forbruket ditt kan komme til å koste. **Content:** ## **Miljødirektoratet anbefaler å innføre egne mål for klimagassutslipp knyttet til norsk forbruk – også de som skjer i utlandet.** Miljødirektoratet foreslår å etablere mål for å redusere klimagassutslipp fra norsk forbruk, som et supplement til dagens klimamål for utslipp innenfor Norges grenser. Forslaget kommer i en ny rapport levert til Klima- og miljødepartementet, etter bestilling fra Stortinget. Bakgrunnen er at forbruk driver en betydelig del av klima- og naturbelastningen. Rundt to tredeler av utslippene knyttet til norsk forbruk skjer i andre land, gjennom produksjon av varer og tjenester vi importerer. Direktoratet mener derfor at slike utslipp må inngå i et mer helhetlig klimaarbeid. Rapporten anbefaler et sektorovergripende mål for å redusere utslipp fra forbruk, kombinert med mer spesifikke fokusmål for områder med særlig høye utslipp eller stort potensial for kutt. Transport, bygg og anlegg og mat trekkes frem som sentrale områder. Samtidig understrekes det at det i dag er krevende å fastsette konkrete, tallfestede mål. Usikkerhet i datagrunnlaget, særlig for utslipp som skjer i utlandet, og manglende inkludering av arealbruk, gjør at kunnskapsgrunnlaget fortsatt er begrenset. Direktoratet anbefaler derfor å starte med et kvalitativt mål, og senere utvikle kvantitative mål etter hvert som metodene forbedres. Et slikt mål kan fungere som en katalysator for tiltak og gi tydeligere styringssignaler til både myndigheter, næringsliv og forbrukere. Samtidig pekes det på behovet for å utvikle bedre indikatorer og styrke klimagassregnskapet for forbruk, slik at utviklingen kan følges over tid, går det fram av [rapporten](https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2026/mai-2026/vurderinger-av-reduksjonsmal-for-globale-klimagassutslipp-fra-forbruk-i-norge/). Flere europeiske land arbeider allerede med lignende tilnærminger. Tyskland har for eksempel vedtatt et mål om å halvere utslipp fra forbruk per innbygger innen 2030, mens Sverige har et overordnet mål om å redusere miljøpåvirkning fra eget forbruk utenfor landets grenser. Miljødirektoratet anbefaler også at klimamål for forbruk sees i sammenheng med naturpåvirkning. Forbruk bidrar til betydelig arealendring og naturtap globalt, men datagrunnlaget på dette området er foreløpig svakt. **Kategorier:** Klima, Nyheter **Stikkord:** forbruk, klima, klimagassutslipp, Miljødirektoratet, naturpåvirkning --- ### [Klart EU-flertall for å redde Østersjøen](https://fauna.no/klart-eu-flertall-for-a-redde-ostersjoen/) **Published:** mai 21, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det er ikke bare Oslofjorden som sliter med store utslipp fra blant annet landbruket. **Content:** ## **EU-parlamentet vedtok 21. mai 2026 en rapport som krever omfattende tiltak for å redde Østersjøen fra økologisk kollaps. WWF ønsker forslaget velkommen og ber nå EU-kommisjonen og medlemslandene sette dem ut i livet.** WWF Sverige uttrykker stor tilfredshet med at EU-parlamentet ser alvoret i situasjonen for Østersjøen og erkjenner behovet for endring. Organisasjonen håper nå at EU-kommisjonen og medlemslandene lytter til parlamentet og vedtar tiltakene snarest mulig. – Vi er veldig glade for at EU-parlamentet ser den krisen som Østersjøen befinner seg i, og mener det trengs forandring. Nå håper vi at kommisjonen og medlemslandene lytter til parlamentet og vedtar dette snarest, sier Johanna Fox, leder for WWFs Østersjøprogram. ## **Akutt krise og kollaps** Østersjøen står overfor en akutt krise, og tiden for endring og bedring er knapp. Mange fiskebestand har kollapset, kystfiskere mister levebrødet sitt, og algeoppblomstring skader både turisme og marint liv. EU-parlamentet vedtok 21. mai 2026 en rapport som krever økosystembasert forvaltning av Østersjøen. ## **Tiltakene i rapporten** Rapporten omfatter blant annet forslag til følgende forbedringer: - Gjenoppbygging av fiskebestanden, med forslag om å pause fiske på brisling og skarpsild dersom det skulle være nødvendig - Sterkere vern i marine verneområder - Forbedret vitenskapelig rådgivning for fiskekvoter, slik at bestandene får anledning til å hente seg inn - Reduksjon av næringslekkasje fra land, det vil si mindre overgjødsling - Styrket kontroll i fiskeriene ## **Tydelig signal fra parlamentet** WWF mener EU-parlamentets beslutning er positiv og viser at medlemmene forstår alvoret med overfiske, klimakrise, overgjødsling og annen menneskelig påvirkning. Selv om rapporten er forsiktig på enkelte punkter, er det svært bra at parlamentet tydelig signaliserer at både Østersjøen og fiskebestandene må få tid til bedring, mener WWF. – EU-parlamentets beslutning er positiv og viser at medlemmene forstår alvoret med overfiske, klimakrise, overgjødsling og annen menneskelig påvirkning. Samtidig som rapporten er forsiktig i enkelte deler, er det kjempebra at parlamentet tydelig viser at både Østersjøen og fiskebestandene må få hente seg inn, sier Johanna Fox i en uttalelse. Beslutningen ble stemt gjennom med klar majoritet. **Kategorier:** Marin natur, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** EU, østersjøen --- ### [Han anklager staten for utryddelse av norske ulver](https://fauna.no/han-anklager-staten-for-utryddelse-av-norske-ulver-2/) **Published:** mai 29, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En liten endring i et regjeringsdokument kan få store konsekvenser. Rovdyrvernorganisasjonen slår nå alarm og varsler juridiske grep mot myndighetene. **Content:** ## **En liten endring i et regjeringsdokument kan få store konsekvenser. Rovdyrvernorganisasjonen slår nå alarm og varsler juridiske grep mot myndighetene.** Aktivt Rovdyrvern (ARV) har sendt en alvorlig bekymringsmelding til Klima- og miljødepartementet (KLD) om den pågående ulveforvaltningen i Norge. Organisasjonen retter skarp kritikk mot hvordan myndighetene håndterer den kritisk truede ulvebestanden, spesielt det såkalte Julussaparet. Den 19. november i fjor advarte Miljødirektoratet sterkt mot planlagt lisensjakt utenfor ulvesonen. I et viktig tilleggsbrev til KLD uttrykte direktoratet bekymring for at jakten ville gjøre det svært vanskelig å nå nasjonale bestandsmål. Særlig fremhevet de risikoen ved avskyting av Julussaparet, som nylig var registrert nord for ulvesonen. Direktoratet anbefalte klart at dette ulveparet burde skjermes. > [Ulvene i Julussa skaper trøbbel for regjeringen](https://fauna.no/ulvene-i-julussa-skaper-trobbel-for-regjeringen/) ## **Dramatisk retning etter vedtak** – Ved avslutning av registreringsperioden i høst var det registrert totalt 33 levende ulver på Ulvetelleren. Likevel bestemmer KLD altså at 27 ulver kan skytes på lisensjakt utenfor ulvesonen. Dette rammer bestanden hardt og kan best karakteriseres som en statlig regissert utryddelsespolitikk. Mest sannsynlig vil det ikke skytes så mange som 27 ulver, men KLD spiller hasard med bestanden når de legger denne antakelsen til grunn og aksepterer en så høy og urealistisk kvote. Det gir også inntrykk av at vi har flere ulver enn vi faktisk har, noe som kan gi grobunn for misnøye med jaktresultatet og en forventning fra rovvitljegerne om jaktsuksess. Dette kan i sin tur borge for ulovlig jakt, jaging av ulver ut av sonen, skriver Jan Pahle Koritzinsky i brevet til departementet. Da KLD fattet sitt endelige vedtak 30. november, lyttet departementet til direktoratets råd. I avgjørelsen om lisensjakt på 27 ulver utenfor sonen het det at ett område nord for ulvesonen skulle unntas fra jakt, nettopp for å beskytte Julussaparet. Men niende desember kom en uventet retning. Seniorrådgiver Tommy Andersen i KLD opplyste at det ved en feil ikke var åpnet for jakt i området nord for ulvesonen. Denne beskyttelsen var likevel ikke gjeldende, ifølge rettingen. Med andre ord: Julussaparet kan nå skytes dersom de beveger seg ut av ulvesonen. ARV stiller seg uforstående til denne helomvendingen og krever innsyn i all korrespondanse mellom departementet og eksterne aktører for å avdekke hva som ligger bak endringen. Det er Jan Pahle Koritzinsky og Ida Skjerden som har signert brevet til departementet på vegne av organisasjonen. ## **Juridiske spørsmål reises** Organisasjonen peker på flere juridiske problemer med vedtaket. Det opprinnelige vedtaket av 30. november var delvis hjemlet i naturmangfoldlovens paragraf 18b, men området nord for ulvesonen ble unntatt fordi det verken var nok beitedyr eller bosetning til å begrunne jakt der. Siden Julussaparet skulle beskyttes, konkluderte departementet med at vedtaket ikke stred mot naturmangfoldloven eller Grunnlovens paragraf 112. Men når området nå likevel åpnes for jakt, oppstår spørsmålet: Hvordan kan dette hjemles juridisk når forutsetningene for jakt allerede er avvist? ARV etterlyser også opplysninger om hvilke registreringer som ligger til grunn for påstanden om at Julussaparet nylig er sett utenfor sonen. Videre spør de hvordan forvaltningen sikrer at ulveparet ikke ulovlig jages ut av sonen for å bli skutt, slik organisasjonen mener skjedde med andre ulver tidligere. ## **Fare for bestandsmålet** Rovviltnemnder i region fire og fem har vedtatt at det ikke skal være lisensjakt inne i ulvesonen denne sesongen, nettopp på grunn av høy risiko for at bestandsmålet ikke nås. Julussaparet er blant de få ulvene som omfattes av dette forbudet, selv om de tidvis beveger seg ut av sonen. Dersom paret skytes, vil det ramme bestandens mulighet til å nå målet neste sesong. Julussaparet vil ikke kunne få valper til våren hvis de felles nå. Samtidig er det liten sannsynlighet for at et nytt par etablerer seg raskt nok i det tømte reviret til å yngle før sommeren. Paret består av en ledertispe, en ny lederhann og muligens en eldre tispe som avkom. Den forrige lederhannen forsvant i fjor vinter. I høst ble det registrert DNA fra den nye hannen og tispa, men ikke tegn til yngling etter fjorårets reproduksjonssvikt. ## **Kritisk høy jaktkvote** Ved avslutningen av registreringsperioden i høst var det registrert 33 levende ulver på Ulvetelleren. Likevel bestemte KLD at 27 ulver kan skytes på lisensjakt utenfor ulvesonen. ARV mener dette best kan beskrives som en statlig regissert utryddelsespolitikk. Selv om det sannsynligvis ikke vil skytes så mange ulver, mener organisasjonen at departementet spiller hasard med bestanden ved å godkjenne en så høy kvote. Dette gir inntrykk av at Norge har flere ulver enn tilfellet er, noe som kan skape forventninger om jaktsuksess og øke faren for ulovlig jakt. ARV stiller spørsmål ved hva departementet gjør for å redusere faunakriminalitet i form av ulovlig jakt på ulv. ## **Genetisk viktige ulver beskyttes ikke** Det lave norske bestandsmålet forutsetter innvandring av minst én reproduserende genetisk viktig ulv hvert femte år. Hittil har 21 av 22 kjente genetisk viktige ulver som kom til Norge siden 1992 blitt skutt, ifølge forsker Øystein Flagstad ved NINA. Den eneste genetisk viktige ulven Norge har klart å ta vare på er Settenhannen, med referanse V862. Vilkåret om jevn tilførsel av friske gener er dermed ikke oppfylt, og ARV mener bestandsmålet må utvides. I denne situasjonen er det risikabelt å åpne for lisensjakt utenfor sonen, der genetisk viktige ulver kan vandre inn fra Sverige, Finland og Russland. Organisasjonen krever å vite hvilke tiltak departementet vil iverksette for å sikre at ikke genetisk viktige ulver blir skutt. ## **Sveriges reduserte bestand påvirker Norge** Sverige planlegger å redusere sin ulvebestand til 170 individer. Norge og Sverige har en overenskomst om at Sverige skal ha 300 ulver og Norge 40 av den fennoskandiske bestanden. ARV spør hva som nå blir Norges strategi. Organisasjonen krever en konkret plan med tidsramme for styrking av ulvebestanden til et levedyktig nivå, i tråd med naturmangfoldloven og internasjonale forpliktelser. ## **Kritikk fra Bernkonvensjonen** Representanter fra KLD og organisasjonen NOAH deltar nå i møter med Bernkonvensjonens stående komité. Norge har fått hard kritikk for sin ulveforvaltning. Sonen anses som uforholdsmessig liten, soneringspolitikken fungerer dårlig, og Norge gjør for lite for å fremme gode holdninger til rovdyr og fredelig sameksistens. Norge har ratifisert Bernkonvensjonen, Bonnkonvensjonen og Naturavtalen. Likevel pågår det ARV mener er en dramatisk desimering av kritisk truet ulv i Norge. Akkurat nå pågår en midlertidig forføyningssak i Oslo tingrett med krav om stans av ulvejakten. Saken er stevnet inn av foreningen Ulv i hele Norge, med støtteskriv fra WWF, Miljøvernforbundet, ARV og flere andre. ## **Anmeldelse og krav om møte** Aktivt Rovdyrvern har sett seg nødt til å anmelde Klima- og miljødepartementet for mulig brudd på straffelovens paragraf 240 om alvorlig faunakriminalitet. Organisasjonen mener vedtaket om lisensjakt på 27 ulver kan føre til irreversible skader på truet dyreliv og økosystemer. ARV ber nå om svar på spørsmålene reist i bekymringsmeldingen. De ber også om respons på tidligere henvendelser om ulv og annet fredet rovvilt i Norge. Organisasjonen ønsker en rask tilbakemelding eller invitasjon til møte med klimaminister Andreas Bjelland Eriksen. Der vil de ta opp løsninger som utvidet minstebestandsmål, endringer i soneforvaltningen, justering av beitedrift og incentivordninger, samt opphør av all jakt på kritisk truede arter. Henvendelsen er undertegnet av styreleder Jan Pahle Koritzinsky og Ida Skjerden fra Aktivt Rovdyrvern. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Jan Pahle Koritzinsky, Julussaparet, Klima- og miljødepartementet, Lisensjakt, Rovdyrforvaltning, ulv, ulvesonen --- ### [Ap i front for ordførere som vil avvikle ulvesonen](https://fauna.no/ap-i-front-for-ordforere-som-vil-avvikle-ulvesonen/) **Published:** mai 22, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Ordførere i Innlandet og på Østlandet går nå sammen om å kreve fjerning av ulvesonen. De mener dagens modell gir grensekommunene en urimelig stor belastning og vil heller ha en ordning etter svensk modell.** Initiativet skal ha kommet fra Eidskog-ordfører Kamilla Thue (Ap), som har fått støtte fra flere kolleger på tvers av partiene, ifølge Nationen. Sør-Odal-ordfører Knut Hvithammer (Ap) sier til avisa at kommunen bærer en urettferdig stor del av belastningen. Han peker på at utmarksbeite i praksis er fraværende i kommunen. Ordførerne ønsker i stedet en modell der ulven kan etablere seg og forvaltes i hele landet, slik de beskriver som en «svensk modell». Det bryter med dagens norske ordning, der ulvesonen er et avgrenset forvaltningsområde ved svenskegrensen i Sørøst-Norge. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Ulvesone --- ### [Ulv er registrert på vei mot Hurum-halvøya](https://fauna.no/ulv-er-registrert-pa-vei-mot-hurum-halvoya/) **Published:** mai 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ulv på streif i Hurum-landet. **Content:** ## **En ulv er registrert på vei mot Hurum-halvøya, ifølge ferske observasjoner og sporingsdata fra Statens naturoppsyn (SNO).** **Rovdyret skal de siste dagene ha beveget seg sørøstover gjennom deler av Buskerud, og retningen tyder på at den kan nå områder nær bebyggelse i Asker kommune.** Foreløpig er det ikke meldt om skader på husdyr, men lokale myndigheter følger situasjonen tett. Innbyggere oppfordres til å være oppmerksomme, særlig hundeeiere som ferdes i skog og utmark. – Dette er trolig en streifulv på vandring, noe som er helt normalt for unge individer som søker nytt territorium, sier en representant fra SNO. Ulver kan tilbakelegge store avstander på kort tid, og observasjoner kan derfor endre seg raskt. Kommunen opplyser at det ikke er grunn til bekymring for folks sikkerhet, men ber publikum melde fra om ferske spor eller observasjoner. Samtidig minner fagfolk om at ulv i utgangspunktet unngår mennesker. Hurum-halvøya har de siste årene hatt få registreringer av ulv, men området ligger innenfor naturlige trekkruter for rovvilt som beveger seg mellom etablerte revirer på Østlandet. **Kategorier:** Nyheter **Stikkord:** rovdyr, ulv --- ### [La naturen blomstre – uten å løfte en finger](https://fauna.no/la-naturen-blomstre-uten-a-lofte-en-finger/) **Published:** mai 29, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## La rive og plenklippper stå – det er det beste du kan gjøre for truede bier og sommerfugler akkurat nå. Tretti prosent av Norges villbier står på rødlista. Tretti prosent av Norges villbier og 22 prosent av sommerfuglene er oppført på rødlista for truede arter. Men løsningen kan være enklere enn mange tror: La rive og plenklippper stå litt til. Det er budskapet fra WWF Verdens naturfond denne våren. – Hvis du lar riven ligge og venter med plenklipperen til løvetannen er ferdig blomstret, har du gjort en betydelig innsats, sier opplyser WWF Verdens naturfond i disse dager. På denne tiden av året er insektene avhengige av løv, kvister og vissent gress for å beskytte seg mot vårens nådeløse temperaturskiftninger. Å fjerne dette for tidlig tar bort nettopp det skjulestedet og varmen de trenger for å overleve. ## **Lag et rotehjørne for livet** En minimalistisk og overstyrt hage gir dårlige levesteder for insektene. Det trenger ikke å se rotete ut – det holder med ett lite hjørne der naturen får gjøre sin jobb. Lar du brennesle utfolde seg i et lite hjørne av hagen, har du barnehage for kommande generasjoner av flotte sommerfugler som dagpåfugløye, admiral og neslesommerfugl. Klimaetaten i Oslo peker på at blomstereng er en truet naturtype i Norge, og at du ved jevnlig slått – bare én gang i sesongen – kan redusere næringsmengden i jorda og gi plass til stedegne, konkurransesvake norske villblomster. Rådet er å markere av et lite område og la det vokse opp, og deretter gradvis redusere næringsinnholdet i jorda over tid. ## **Plant riktig og dropp giften** Ikke alle «bievennlige» frøposer fra butikken er like effektive. Klimaetaten i Oslo advarer mot at mange slike produkter inneholder planter insektene her ikke kjenner fra naturens side. Stedegne arter som blåveis, prestekrage, blåklokke, tyrihjelm og einer er langt bedre valg. Framtiden.no anbefaler i tillegg å plante blomstrende nyttetrær og bærbusker som rips, bringebær og solbær – til glede for både deg og insektene. Å ha planter med ulik blomstringstid sikrer at pollinatorene har mat gjennom hele sesongen. Syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel er blant de største truslene mot insektene. Et godt hjemmelaget alternativ er neslevann: fyll en bøtte med brennesler og vann, la det stå i ti dager, og bruk det fortynnet – én del neslevann til ti deler vann. ## **Bygg et insekthotell** Et insekthotell er et enkelt og konkret tiltak som kan gjøre en stor forskjell, særlig for villbier som trenger steder å overvintre og legge egg. Du kan bygge det selv av ved, trestokker, kvister, mursteinsbiter og strå – det eneste kravet er at det finnes hulrom insektene kan krype inn i. Plasseringen bør være mot sør, siden insektene trives best i varme. Mestergrønn anbefaler å plassere insekthotellet fra 1,5 til 2 meter over bakken, gjerne nær blomstrende planter, frukthage eller bærbusker. SABIMA peker også på at å la stubber stå igjen etter trær, og bevare kantsoner med stor nesle, tistler og vier, gir viktige leveområder for en rekke insektarter. ## **Gi insektene vann** Vann er en undervurdert ressurs for pollinatorene. Det anbefaler å sette ut en liten vannkilde i hagen – det kan utgjøre en viktig forskjell. Har du ikke plass til en dam, fungerer et fuglebad like godt. Legg gjerne noen steiner i badet, slik at biene ikke drukner når de drikker. Trenger en utmattet bie en rask oppkvikker, kan du blande 50/50 sukker og lunkent vann og legge det nær dyret. Det kan redde livet til en pollinatorsom ellers ville gitt opp, ifølge [NOAH.](https://www.dyrsrettigheter.no/ville-dyr/hjelp-bier-og-humler-i-sommer/) ## **Kommunene må ta ansvar** WWF retter nå også blikket mot kommuner og fylkeskommuner over hele landet, og oppfordrer dem til å utsette kantslåtten langs veier der det ikke er nødvendig av hensyn til trafikksikkerhet eller for å bekjempe svartelistede arter. Dersom veikantene får stå i fred gjennom blomstringssesongen, fungerer de som livsviktige matfat og leveområder for bier, sommerfugler og andre insekter. Flere studier viser at blomstrende veikantarealer kan være viktige leveområder for pollinerende insekter i et ellers fragmentert landskap. Statsforvalteren peker på at blomsterrike hager og parker kan ha fått økt betydning for pollinerende insekter, blant annet som følge av et mer intensivt landbruk. **Kategorier:** Naturvern, Nyheter **Stikkord:** hage, insekter, Naturmangfold, pollinatorer, sommerfugler, villbier --- ### [Lettet etter behandling av vindkraft i Stortinget](https://fauna.no/lettet-etter-behandling-av-vindkraft-i-stortinget/) **Published:** mai 29, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Energi- og miljøkomiteen har behandlet MDGs vindkraftforslag, og resultatet er mer positivt enn fryktet – både for miljøorganisasjoner og utbyggere. **Content:** ## **Energi- og miljøkomiteen har behandlet MDGs vindkraftforslag, og resultatet er mer positivt enn fryktet – både for miljøorganisasjoner og utbyggere.** – Dette ble mindre ille enn jeg fryktet. Det endte heller konstruktivt. Det er veldig bra og ansvarlig av flertallet, sier leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, til [Energi og Klima](https://www.energiogklima.no/nyhet/naturvern-forbundet-positive-til-mdgs-vindkraft-seier-bra-og-ansvarlig). Særlig lettet er Gulowsen over at forslaget om utredningsplikt for kommunene ikke fikk flertall. Han mener en slik plikt ville gått utover lokaldemokratiet: – En slik plikt går utover lokaldemokratiet og sivilsamfunnet og bidrar ikke til annet enn å gi kommunene mer arbeid og holde døren åpen for utbyggere som ikke tar vare på naturen. Av de opprinnelige ni forslagene fikk seks flertall i komiteen. Blant dem er forslag om å videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer, utrede naturregnskap og økologisk kompensasjon, og å styrke regionale energiplaner. Gulowsen er særlig positiv til det siste: – Det som skjer nå er at flere kommuner overlesses av urealistiske planinitiativer som konkurrerer med hverandre innbyrdes i kommuner og fylker uten en overordnet plan. Også Norges største vindkraftutbygger, Statkraft, er fornøyd. Samfunnskontakt Sondra Bruflot skriver i en e-post til avisen at: – Vindkraft på land kan bygges ut raskest og til en pris industrien kan betale. Derfor er det veldig bra at et flertall i energi- og miljøkomiteen stiller seg bak forslag som kan bidra til forenkling og mer utbygging de neste årene. MDGs Frøya Skjold Sjursæther, som fremmet forslagene, er også fornøyd med resultatet: – Man har ikke vært flinke nok til å balansere behovet for mer fornybarkraft med naturvern. Med de forslagene som nå mest sannsynlig får flertall, vil jeg si vi har tatt et godt skritt i riktig retning. Dette har energi og miljøkomiteen blit enige om, men det gjenstår behandling i Stortinget. «Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt naturregnskap og økologisk kompensasjon kan bidra til bedre ivaretakelse av natur i forbindelse med kraftprosjekter.» Stemte for: MDG, AP, H, SV, og V «Stortinget ber regjeringen utrede om man bør øke eller fjerne antallsbegrensningen i energilovforskriften § 3-1 for vindturbiner, men beholde grensen på 1 MW». Stemte for: MDG, AP, H, SP, og V «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man best mulig kan sikre at kommunale beslutninger i vindkraft- og fornybarprosjekter bygger på et tilstrekkelig, relevant og nøytralt kunnskapsgrunnlag.» Stemte for: MDG, AP, H, SP og V. «Stortinget ber regjeringen utrede en ordning hvor kommunene får forskudd på produksjonsavgift på vindkraft, for eksempel fra investeringsbeslutning er tatt eller fra byggestart.» Stemte for: MDG, AP, H, og V «Stortinget ber regjeringen videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer.» Stemte for: MDG, AP, H, SV, SP, V og Rødt «Stortinget ber regjeringen om å gå i dialog med fylkeskommunene om å opprette og styrke regionale energiplaner.» Stemte for: MDG, AP, H, SP og V **Kategorier:** Nyheter **Stikkord:** Stortinget, vindkraft --- ### [Her skal ville og tamme dyr få en ny sjanse](https://fauna.no/her-skal-ville-og-tamme-dyr-fa-en-ny-sjanse/) **Published:** mai 29, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Anlegg som skal gi ville og tamme smådyr profesjonell hjelp og øke kapasiteten til å redde truede arter. **Content:** ## **Oslo får Norges første skreddersydde hjelpesenter for dyr – et anlegg som skal gi ville og tamme smådyr profesjonell hjelp og øke kapasiteten til å redde truede arter.** Tirsdag 2. juni tar Oslos ordfører Anne Lindboe første spadetak for Norges første skreddersydde hjelpesenter for dyr på Kalbakken i Oslo – et anlegg som skal kombinere rehabilitering av ville dyr med omplassering av tamme smådyr. ## **Et senter ingen har bygd før** Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus (DOOA) har lenge drømt om et anlegg spesialtilpasset til formålet. Nå blir drømmen virkelighet. Det nye senteret er unikt i norsk sammenheng – ingen andre steder i landet finnes et tilsvarende anlegg der ville dyrs rehabilitering og omplassering av tamme smådyr skjer under samme tak og i omgivelser bygd for nettopp dette formålet. Senteret skal særlig styrke innsatsen for truede ville arter. Syke, skadde eller foreldreløse dyr som blir funnet i naturen, vil få faglig hjelp og stell før de kan sendes tilbake til sine naturlige omgivelser. I tillegg skal senteret formidle kunnskap om dyr og dyrevelferd til befolkningen, og bidra til økt forståelse for ville dyrs plass i naturen. ## **Frivilligheten i front** Det er i all hovedsak frivillige krefter som løfter dette prosjektet. Med beliggenhet sentralt i Groruddalen skal senteret bli et samlingssted for engasjerte ildsjeler, og DOOA ønsker å bygge et inkluderende fellesskap rundt praktisk omsorgsarbeid for dyr i nød. Dyrevelferd er et felt som samler folk på tvers av alder, bakgrunn og samfunnslag. Senteret oppføres på en kommunal tomt i Karl Flods vei 19, og tiltaket inngår i Oslos handlingsplan for dyrevelferd. Forventet ferdigstillelse er første kvartal 2028. Byggherre er Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus gjennom Stiftelsen DOOAs Ark. ## **Ordførerens stempel** Oslos ordfører Anne Lindboe fra Høyre deltar personlig ved markeringen og tar det offisielle første spadetaket sammen med en representant fra DOOA. Hennes tilstedeværelse understreker hvilken betydning prosjektet har for hovedstaden og dens innbyggere – både de med to bein og de med fire. Dette skjer mandag 2. juni 2026. **Kategorier:** Naturvern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Anne Lindboe, Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus, dyrevelferd Oslo, Groruddalen, hjelpesenter for dyr, ville dyr rehabilitering --- ### [Nye DNA-analyser ble lagt fram av dansk ekspert](https://fauna.no/nye-dna-analyser-ble-lagt-fram-av-dansk-ekspert-i-retten/) **Published:** mai 29, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En dansk ekspert har i retten lagt fram analyser som viser dyrenes opphav. Er det norsk ulv eller ulveehybrider? **Content:** ## **Nye DNA-analyser fra Københavns Universitet slår fast at de to dyrene som ble skutt i Eidskog i fjor, var norske ulver.** Resultatene ble lagt fram i Romerike og Glåmdal tingrett fredag av førsteamanuensis Shyam Gopalakrishnan. Analysene støtter tidligere funn fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), som kom til samme konklusjon. Forsvaret ønsket imidlertid mer omfattende undersøkelser, noe som førte til at Københavns Universitet ble engasjert. Ti menn er tiltalt i saken, og ingen av dem erkjenner straffskyld. En av de tiltalte har forklart at han skjøt en tispe, men hevder at han trodde dyret var en krysning mellom hund og ulv. Alle de 10 tiltalte blir av aktor i saken framstilt som en mafia-gruppe, og risikerer derfor ekstra streng straffer dersom de blir dømt etter tiltalen. Saken pågår fortsatt i tingretten. Det har i retten kommet fram åpenbare konspirasjonsteorier om at det tidligere er satt ut ulv i Norge. Det har dessuten vært hevdet stor innblanding av hund blant ulvene, men dette har også blitt avvist av eksperter. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr --- ### [Sterk økning i klima- og miljøbudsjettet](https://fauna.no/sterk-okning-i-klima-og-miljobudsjettet/) **Published:** oktober 8, 2018 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Klima- og miljødepartementets budsjett øker med 32 prosent fra 10,7 milliarder til 14,1 milliarder kroner i 2019. Hovedgrunnen er at departementet har overtatt ansvaret for Enova, som samtidig får en budsjettøkning på 344 millioner kroner. – Regjeringen har lagt fram et budsjett for utslippsreduksjoner. Vi skal få ned klimagassutslippene fra transport, redusere plastforsøplingen og øke innsatsen mot avskoging. Gjennom Enova vil vi prioritere lav- og nullutslippsteknologi, og vi styrker satsingen på grønn skipsfart, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Forslaget til budsjett for Klima- og miljødepartementet er på 14,1 milliarder kroner mot 10,7 milliarder i 2018-budsjettet. Dette er en økning på 3,4 milliarder kroner, eller 32,1 prosent, heter det i en pressemelding. Dette er noen av punktene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. - Regjeringen vil øke overføringene til Enova med 344 millioner kroner. Pengene skal først og fremst brukes til tiltak som gir størst utslippsreduksjon. Særlig innen transport er det mulig å øke takten på innføring av null- og lavutslippsteknologi gjennom Enova. - Grønn skipsfart er en viktig del av arbeidet med å omstille transporten. Regjeringen foreslår å bevilge sju millioner kroner til det offentlig-private samarbeidet Grønt kystfartsprogram, for å utvikle grønne løsninger for flere typer fartøy. Det foreslås å bevilge ti millioner kroner over bistandsbudsjettet i 2019 til grønn skipsfart i utviklingsland. - Regjeringen vil styrke Norges internasjonale lederrolle i arbeidet mot marin forsøpling og gå foran med offensive nasjonale tiltak. Regjeringen foreslår derfor å gi 25 millioner kroner ekstra til å forebygge og rydde opp i marin forsøpling. Det blir også foreslått 10 millioner kroner ekstra til forskning på marin forsøpling og spredning av mikroplast. Norges internasjonale bidrag i arbeidet mot marin forsøpling styrkes med 250 millioner kroner over Utenriksdepartementets bistandsbudsjett, til 400 millioner kroner i 2019. - Klima- og skoginitiativet foreslås styrket med 200 millioner kroner opp til 3,2 milliarder kroner. De ekstra pengene skal brukes til å gjøre data om avskogingen i regnskogsområder tilgjengelig for offentligheten. Dette tidsavgrensede prosjektet skal blant annet gjøre det lettere å avdekke skogkriminalitet. - Norske kommuner bidrar med viktige klimaløsninger nær folk. Ordningen med tilskudd til kommunale klimatiltak, Klimasats, foreslås videreført med en ramme på 156,8 mill. kroner. - Regjeringen holder bevilgningene til norsk skogvern på et høyt nivå med 444,6 millioner kroner. Dette skal sikre god framdrift i arbeidet med å verne 10 prosent av skogen og sikre vern av et representativt utvalg av norsk skognatur. - Regjeringen vil øke bevilgningen til skjøtsel og tilrettelegging i nasjonalparkene med ti millioner kroner. - I tillegg er det satt av seks millioner kroner til seks nye nasjonalparkforvaltere: en i nye Lofotodden nasjonalpark, de resterende i Trollheimen landskapsvernområde, Jostedalsbreen nasjonalpark, landskapsvernområdene Nordkvaløya, Rebbenesøy og Lyngsalpan, Nærøyfjorden landskapsvernområde, og landskapsvernområdene Skardsfjella, Hyllyngsdalen og Sylan. - Regjeringen foreslår å bevilge 18 millioner kroner til opprydding i forurenset sjøbunn i Horten. Arbeidet vil strekke seg over tre år og den statlige støtten er beregnet til 90 millioner kroner. - Regjeringen vil styrke arbeidet med å bekjempe fremmede skadelige arter, og foreslår derfor å øke bevilgningene til arbeidet med 10 millioner kroner. - Regjeringen vil bevilgningen til kulturminnefondet, med 4,2 millioner kroner til 116,3 millioner kroner, slik at flere private eiere kan få tilskudd til å sette i stand verneverdige eiendommer. Videre foreslår regjeringen å bevilge 19 millioner kroner til et formidlingssenter med visningsrom på funnstedet for Klemenskirken i Trondheim. - Regjeringen foreslår å styrke Norsk Polarinstitutt med 10 millioner kroner i 2019, slik at Polarinstituttet kan følge opp vertskapsrollen i Ny-Ålesund og styrke forskningen, samarbeidet og miljøovervåkingen der. - Bevilgningen til Statens naturoppsyns feltpersonell og forebyggende tiltak i områder som opplever store skader fra rovvilt på beitedyr foreslås økt med 15 millioner kroner. - Meteorologisk institutt får 5 millioner kroner ekstra til arbeidet med å lagre og forvalte vær- og klimarelaterte data. - Regjeringen vil øke bevilgningen til Statens strålevern med 10 millioner kroner. Det skal styrke Statens stråleverns ressurser knyttet blant annet til håndtering av brukt brensel og annet avfall fra Institutt for energiteknikks virksomhet og avvikling av forsøksreaktoren i Halden. - Arbeidet med å etablere en genbank for laksefisk fra Hardanger ble satt i gang i 2018, og er en stor satsing også i 2019 på 20 millioner kroner. Genbanken blir etablert i tilknytning til Norsk institutt for naturforsknings forskningsstasjon på Ims i Rogaland. **Kategorier:** Klima, Nyheter, Ytring --- ### [Elvestuen bruker mer penger til rovviltforvaltning](https://fauna.no/elvestuen-bruker-mer-penger-til-rovviltforvaltning/) **Published:** oktober 8, 2018 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Regjeringen gir 15 millioner kroner ekstra til rovviltforvaltning i 2019. Pengene skal brukes på styrking av feltvirksomheten til Statens naturoppsyn (SNO) og til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Områder med vedvarende store tap av beitedyr til rovvilt skal prioriteres. ̶ Vi skal bruke 15 millioner kroner ekstra for å gi flere beitebrukere og kommuner en enda tettere oppfølging i situasjoner der rovvilt gjør skade utenfor rovviltsonene, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen I dag er det i hovedsak kommunale fellingslag som utfører skadefelling. Slike fellingslag består av lokale jegere som får godtgjørelse fra staten. I tillegg gir SNO profesjonelle råd og bistand til kommuner som ber om dette. ̶ Mange kommuner ønsker at SNO i flere tilfeller skal kunne gi råd og bistand ved skadefelling. Vi har lyttet til kommunene, og styrker SNOs feltvirksomhet med fem millioner kroner neste år, særlig til å kunne gi profesjonell hjelp til kommunene, sier Ola Elvestuen. #### Forebyggende tiltak I tillegg vil det være viktig med langsiktige løsninger i beiteområder med vedvarende store tap. Regjeringen foreslår derfor ti millioner kroner ekstra til generell styrking av arbeidet med forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader. Noe av pengene vil brukes til innkjøp av radiobjeller, som er elektroniske sporingsenheter som kan effektivisere tilsynet med sau. Radiobjellene vil eies av staten og lånes ut til beiteområder med store tap av sau. ̶ Noen områder har vedvarende store tap av beitedyr til rovvilt til tross for omfattende forsøk på skadefelling. Nord-Østerdalen øst for Glomma er et slikt eksempel. Her oppleves situasjonen svært vanskelig for mange av bøndene. Vi vil derfor å bruke ti millioner kroner ekstra til langsiktige løsninger i særlig tapsutsatte områder for å få tapene ned, sier Elvestuen. **Kategorier:** Naturvern, Nyheter, Rovdyr, Ytring --- ### [Mer penger til marin forsøpling](https://fauna.no/mer-penger-til-marin-forsopling/) **Published:** oktober 8, 2018 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Regjeringen vil fortsette sin sterke innsats mot marin forsøpling og mikroplast, og forslår derfor en økning på 35 mill. kroner i budsjettet til bl.a. Senter for oljevern og marint miljø, samarbeid med næringslivet, forskning, og internasjonalt arbeid for sterkere globale forpliktelser. Det er fortsatt et stort behov for mer kunnskap om virkningene av marin forsøpling og mikroplast, blant annet hvordan det påvirker livet i havet. Regjeringen foreslår derfor 10 mill. kroner til å styrke forskningen på marin forsøpling og mikroplast. – I Norge er det forbudt å forsøple og det er i stor grad lagt til rette for at folk har et sted å kaste søppel. Likevel kastes plast i naturen. Regjeringen foreslår et nærmere samarbeid med næringslivet for se nærmere på initiativer både rundt plastartikler og mikroplast, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Den nasjonale tilskuddordningen til opprydding og forebygging av marin forsøpling som vi fikk på plass i 2015 og som nå er på 65 millioner kroner videreføres. Regjeringen vil legge til rette for mer effektiv opprydding over hele landet. Som ledd i dette har Regjeringen opprettet et senter for oljevern og miljø i Lofoten/Vesterålen hvor marin forsøpling er en sentral oppgave. Regjeringen foreslår å øke støtten til senteret i budsjettet I tillegg til økte ressurser på budsjettet har regjeringen både gjennomført og satt i gang arbeid med rekke tiltak for å redusere marin forsøpling og spredning av marin forsøpling nasjonalt og internasjonalt. – Regjeringen ønsker med dette å styrke Norges internasjonale lederrolle i arbeidet mot marin forsøpling samtidig som vi går foran med offensive nasjonale og internasjonale tiltak, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Plastavfall spres med havstrømmene og er et globalt problem som krever globale løsninger. Derfor foreslår en regjeringen en styrking av det internasjonale arbeidet for sterkere globale forpliktelser på området. Regjeringen har også foreslått en økt satsning på marin forsøpling over Utenriksdepartementets bistandsbudsjett med 250 millioner kroner. **Kategorier:** Miljø, Nyheter, Ytring --- ### [Setter inn fleire tiltak for villaksen](https://fauna.no/setter-inn-fleire-tiltak-for-villaksen/) **Published:** oktober 8, 2018 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Klima- og miljødepartementet gjennomfører fleire tiltak for villaksen i 2019. Mellom anna går pengane til genbank for laksefiskbestandane i Hardanger, nytt nasjonalt villakssenter og betre overvaking av laks i Tanavassdraget. – Neste år har vi det internasjonale villaksåret, og Noreg har eit særskilt ansvar for villaksen. Difor er det naudsynt med ein solid innsats neste år, seier klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Regjeringa vedtok tidlegare i år å etablere ein genbank for laksefisk frå Hardanger. Arbeidet med genbanken er i gang og det blir ei stor satsing også i 2019. Det vil koste nær 70 millionar kroner å byggje genbanken. Investeringsutgiftene blir fordelt over tre år, og ein planlegg å bruke om lag 20 millionar kroner i 2019. Genbanken blir etablert i tilknyting til Norsk institutt for naturforskning sin forskningsstasjon på Ims i Rogaland. Det blir etablert eit nytt, nasjonalt villakssenter. Senteret skal styrkje formidlinga av kunnskap om vill laksefisk. Regjeringa følgjer dermed opp Stortinget si handsaming av budsjettet for 2018. Det blir sett av om lag 7,4 millionar kroner til drift av senteret, som er planlagt med fire driftseiningar fordelt frå sør til nord i landet. Kommunane Lyngdal, Lærdal, Namsos og Tana har tatt på seg å vere vertskommunar for dei fire einingane. Det blir òg tatt i bruk ein modernisert metodikk for overvaking av laks i Tanavassdraget og gitt tilskot til spesielle tiltak i samband med villaksåret. Til desse formåla er det sett av tilsaman om lag 5,6 millionar kroner. **Kategorier:** Jakt & fiske, Marin natur, Naturvern, Nyheter, Ytring --- ### [Skjerper innsatsen mot fremmede arter](https://fauna.no/skjerper-innsatsen-mot-fremmede-arter/) **Published:** oktober 8, 2018 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Regjeringen gir 10 millioner kroner ekstra til tiltak mot fremmede skadelige arter. Pengene skal gå til tiltak som skal forhindre tap av naturmangfold. Regjeringen vil skjerpe innsatsen mot fremmede arter som forringer det opprinnelige naturmangfoldet, heter det i en pressemelding. ̶ Fremmede arter som stillehavsøsters, lupiner, rynkerose og pukkellaks er arter som er negativt for våre naturlige økosystem, og det er nødvendig å øke innsatsen, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Pengene skal brukes til økt bekjemping av fremmede skadelige arter, og skal brukes i samsvar med ny tiltaksplan som Miljødirektoratet utarbeider sammen med andre sektormyndigheter. Fremmede skadelige arter er en sterkt økende trussel mot norsk naturmangfold, ved at de fortrenger opprinnelige arter og endrer økosystemene. Store mengder pukkellaks gikk opp i elvene i Finnmark og flere andre fylker sommeren 2017. På grunn av artens toårige syklus forventes en stor invasjon også i 2019. Det er derfor viktig at forvaltningen tilrettelegger for fisking og overvåkning av denne arten. Anslag viser at de årlige samfunnsøkonomiske kostnadene ved fremmede skadelige arter i Norge ligger i milliardklassen. Ikke bare fortrenger fremmede skadelige arter det opprinnelige naturmangfoldet. Fremmede arter som villsvin kan skade avlinger i landbruket, og fremmede arter av insekter og sopp kan skade skogbruket i stort omfang. Tidlig bekjempelse av nye fremmede arter har derfor store samfunnsøkonomiske fordeler. ̶ Ti millioner kroner er ikke mye i forhold til de store samfunnskostnadene vi har som følge av fremmede arter, men ved for eksempel å ta ut forekomster før de klarer å spre seg, kan vi hindre økte kostnader i framtiden Ola Elvestuen. **Kategorier:** Friluftsliv, Jakt & fiske, Naturvern, Nyheter, Ytring --- ### [Styrker forvaltingen av verneområdene](https://fauna.no/styrker-forvaltingen-av-verneomradene/) **Published:** oktober 8, 2018 **Author:** Fauna.no **Content:** # Regjeringen styrker forvaltingen av verneområdene med 16 millioner kroner. Pengene går blant annet til å bekjempe fremmede arter og til fjerning av søppel. Regjeringen setter også av to millioner kroner ekstra til besøkssentre og nasjonale turiststier. – Regjeringen følger Jeløya-plattformen om at vi vil styrke norsk naturforvaltning og forvalte eksisterende verneområder på en god måte, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen Verneområdene er viktige for å ta vare på naturmangfoldet i Norge. Tilstanden er for dårlig i mange verneområder. Dette skyldes flere ting. Fremmede arter fortrenger opprinnelige arter, områder gror igjen, og noen områder slites ned av menneskelig aktivitet eller forsøples. Dessuten blir sårbart dyreliv forstyrret. . Pengene skal gå til å fjerne søppel og bedre skjøtsel. Pengene skal også gå til å legge bedre til rette for mer friluftsliv der det er forsvarlig, og føre ferdsel vekk fra sårbare områder. Mer penger til forvaltning vil bidra at verneområdene kan ta mot økt besøk, uten at naturen ødelegges. Bedre informasjon og tilrettelegging i flere områder vil også bidra til å spre turismen mer utover landet. Regjeringen styrker også ordningen Nasjonale Turiststier med en millioner kroner. Dette går til stier som har veldig mange besøkende, med mange fra utlandet. Det er også satt av en million kroner ekstra for å styrke besøkssentre, med utstillinger og informasjon. Det settes av seks millioner kroner til å ansette seks nye nasjonalpark- og verneområdeforvaltere. Det skal tilsettes en nasjonalparkforvalter i den nye Lofotodden nasjonalpark. Trollheimen landskapsvernområde, Jostedalsbreen nasjonalpark, landskapsvernområdene Nordkvaløya Rebbenesøy og Lyngsalpan, Nærøyfjorden landskapsvernområde, og landskapsvernområdene Skardsfjella Hyllyngsdalen og Sylan. Dette er alle områder der arbeidspresset er stort. **Kategorier:** Naturvern, Nyheter, Ytring --- ### [FNs klimapanel: Klimagassutslippene må reduseres med om lag 45 prosent innen 2030](https://fauna.no/fns-klimapanel-klimagassutslippene-ma-reduseres-med-om-lag-45-prosent-innen-2030/) **Published:** oktober 8, 2018 **Author:** Fauna.no **Content:** ### En rapport lagt fram av FNs klimapanel i dag viser at 2 graders global oppvarming gir betydelig økt risiko for alvorlige konsekvenser for økosystemer, mennesker og samfunn over hele verden, sammenlignet med en økning på 1,5 grader. For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader må klimagassutslippene reduseres med 40-50 prosent innen 2030. Det vil kreve svært raske og omfattende endringer i de fleste samfunnssektorer. Det er første gang FNs klimapanel (IPCC) spesifikt vurderer virkningen av 1,5 graders global oppvarming, og sammenligner det med oppvarming på 2 grader. I arbeidet har klimapanelet gjennomgått rundt 6000 nyere vitenskapelige studier, og rapporten gir beslutningstakere en langt bedre forståelse av forskjellene mellom 1,5 og 2 graders oppvarming enn det man har hatt tidligere, i følge pressemelding. Rapporten viser at globale utslipp av klimagasser må reduseres med 40-50 prosent innen 2030 sammenlignet med 2010 for å klare å begrense økningen til 1,5 grader. I 2050 må utslippene av CO2 være netto null. Begrepet netto null brukes for å vise at det må fjernes minst like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut, ettersom det ikke er realistisk å fjerne absolutt alle utslipp. Det er også nødvendig med kraftige reduksjoner i utslippene av andre klimagasser, særlig metan. I sum vil disse reduksjonene kreve hurtige og dyptgående systemendringer i de fleste sektorer de neste ett- til to tiårene. – Denne rapporten forteller hva som skal til for å nå målene i Parisavtalen. Den forteller også om konsekvensene for mennesker og økosystemer dersom vi ikke når målet om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. De nærmeste årene vil være avgjørende for om verden lykkes, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. ## Kan passere 1,5 grader rundt 2040 Klimapanelet skriver det er sannsynlig at oppvarmingen vil nå 1,5 grader mellom 2030 og 2052 hvis utslippene fortsetter å øke i samme takt som nå. De skriver også at 2 graders oppvarming øker risikoen for å krysse vippepunkter, det vil si å utløse endringer som innebærer en rask overgang i et system til en annen tilstand. ## Store forskjeller på 1,5 og 2 grader Ifølge rapporten, vil gevinstene ved å begrense oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med 2 grader, være betydelige: - Mindre ekstremvær der folk bor, inkludert ekstremnedbør og hete. - 10 centimeter lavere havnivåstigning i 2100, som betyr 10 millioner færre mennesker utsatt for risiko fra havnivåstigning. - Betydelig mindre risiko for tap og utryddelse av arter på land. - Mindre reduksjoner i hvete-, mais- og risavlinger. - Opptil 50 prosent færre mennesker som vil oppleve vannmangel. - Flere hundre millioner færre mennesker utsatt for fattigdom og risiko fra klimaendringer. - Mindre fare for at kritiske vippepunkter i havet passeres. For eksempel kan 70-90 prosent av verdens varmtvannskorallrev bli ødelagt ved 1,5 grader, mens så å si alle (99 prosent) kan bli borte ved 2 grader. En økning på mellom 1,5 og 2 grader kan trigge ustabilitet i sjøisen i Antarktis, og/eller irreversibel kollaps av Grønlandsisen. Dette kan føre til havnivåstigning på flere meter i løpet av en periode på hundre til tusen år. ## Opplever allerede mer ekstremvær Rapporten konkluderer med at menneskelig aktivitet allerede har ført til en global oppvarming på rundt 1 grad siden førindustriell tid. Verden opplever allerede konsekvenser av oppvarmingen, som mer ekstremvær, stigende havnivå og mindre is i Arktis. I mange land og regioner er oppvarmingen er høyere enn gjennomsnittet, inkludert Arktis hvor oppvarmingen er to til tre ganger over gjennomsnittet. ## Avhengig av å fjerne CO2 fra atmosfæren Rapporten viser at utslippene må kuttes svært raskt og kraftig, hvis vi skal unngå en oppvarming på mer enn 1,5 grader, uten eller med bare en begrenset midlertidig temperaturoverskridelse. En midlertidig overskridelse av temperaturmålet øker risikoen for mer alvorlige virkninger av klimaendringene. Alle scenarioene i rapporten som klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, inkluderer i varierende grad tiltak som fjerner CO2 fra atmosfæren («negative utslipp»), for eksempel gjennom skogplanting og bruk av bioenergi med karbonfangst og lagring. Hvor mye som må fjernes, er avhengig av hvor mye og hvor raskt vi klarer å kutte utslippene. ## Betydelig risiko knyttet til negative utslipp Samtidig understreker FNs klimapanel at det er betydelig risiko knyttet til omfattende bruk av slike løsninger for negative utslipp. De kan ha store effekter på landbruk og matproduksjon, biologisk mangfold og økosystemtjenester. Slike tiltak er ikke utprøvd i stor skala, og noen av tiltakene vil gjøre det langt vanskeligere å nå målene om bærekraftig utvikling. **Kategorier:** Arktis, Klima, Nyheter, Ytring --- ### [Mange kull med dverggås i Finnmark](https://fauna.no/mange-kull-med-dverggas-i-finnmark/) **Published:** oktober 8, 2018 **Author:** Fauna.no **Content:** # Dverggåsa bruser med fjærene igjen i Finnmark. Kun ett kull klarte den kritisk utrydningstruete fuglen å få fram i fjor, mens det i år er født 11 kull. Under vårtrekket i fjor var bestanden på omtrent 140 individer. Mye snø og dårlige værforhold i Finnmark var en vesentlig årsak til at det kun ble registrert ett ungekull, med to unger, på høsten. I år gjorde litt under halvparten av hekkebestanden et forsøk på å få frem nye avkom. Totalt 11 kull og 35 unger er i live, og i høst er det talt 89 fugler på rasteplassen Valdakmyra i Porsangerfjorden, melder Miljødirektoratet. Dagens fennoskandiske (Skandinavia, Finland, Karelen og Kola) bestand er kritisk utrydningstruet, og dverggåsa er også truet i global sammenheng. Alle kjente hekkeplasser for den vestligste bestanden er nå i Finnmark. ## Norge har ansvar – Dette betyr at Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på arten. Derfor ønsker vi å bygge opp bestanden av dverggås, og høstens telling tyder på at framtida ser noe lysere ut, sier miljødirektør Ellen Hambro. Et av de viktigste tiltakene for å bevare dverggåsa, er å ta ut rødrev i hekkeområdene. Hvert år feller Miljødirektoratets feltpersonell i Statens naturoppsyn (SNO) rødrev i forkant av hekkesesongen. Færre rødrev gjør at flere voksne gjess overlever, og at noen par klarer å få fram unger. ## Farlig flytur Dverggåsa overvintrer i Hellas, og flyturen er farlig. Ulovlig jakt er et stort problem, men nå overlever flere den lange reisen mellom landet ved Middelhavet og Finnmark. Det er blant annet et resultat av informasjonskampanjer rettet mot myndigheter, jegere og jegerorganisasjoner i landene langs trekkruta. – Det fører til at flere av de voksne fuglene returnerer årlig til hekkeområdene sine. Dermed vil de bygge opp bestanden, sakte men sikkert, sier Hambro. I 2004 var det bare ni hekkende par igjen av den tidligere så tallrike gåsa. I årene 2008-2018 har det – med noen unntak – vært en positiv utvikling i bestanden. I denne perioden har hekkebestanden økt med 15 prosent. **Kategorier:** Fugler, Naturvern, Nyheter, Ytring --- ### [Teksten mot pelsdyrforbud skal skrives](https://fauna.no/teksten-mot-pelsdyrforbud-skal-skrives/) **Published:** oktober 9, 2018 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Regjeringen tar i disse dager neste skritt mot totalt forbud mot pelsdyroppdrett i Norge, men dette må først vedtas i Stortinget. Jeløya-plattformen sier at regjeringen vil gjennomføre en styrt avvikling av pelsdyrnæringen, og at det tas sikte på å fremme en lovproposisjon til Stortinget om forbud mot pelsdyrhold med en avviklingsperiode for eksisterende produsenter frem til årsskiftet 2024/2025. Forslaget vil innebære at det er lov å holde pelsdyr frem til pelsingssesongen for produksjonsåret 2024 er avsluttet, dvs. til 1. februar 2025. Det er Stortinget som må vedta et lovforbud mot hold av pelsdyr. Landbruks- og matdepartementet utarbeider nå utkast til en slik lov. Dette utkastet vil sendes på høring før regjeringen sender lovforslaget til Stortinget. I tråd med regjeringsplattformen utreder departementet også en kompensasjonsordning for pelsdyroppdrettere. Det følger av plattformen at denne ordningen bare vil gjelde for oppdrettere som drev med pelsdyroppdrett 15. januar 2018. Det kan bli satt ytterligere vilkår for rett til kompensasjon. Slike vilkår kan blant annet gjelde tidspunktet for avvikling, skriver regjeringen i en pressemelding. Spørsmålet om kompensasjon vil bli omtalt i lovproposisjonen til Stortinget, slik at dette kan ses i sammenheng med forslaget om forbud mot hold av pelsdyr. Dette betyr at pelsdyroppdrettere ikke kan legge til grunn at de vil få kompensasjon dersom de slutter med pelsdyrhold før saken er behandlet av Stortinget. **Kategorier:** Dyrevern, Nyheter, Ytring --- ### [Årene som statens jegerne er minst stolte av](https://fauna.no/arene-som-statens-jegerne-er-minst-stolte-av/) **Published:** oktober 10, 2018 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Statens naturoppsyn må 15 år tilbake i tid for å kunne vise til færre såkalte hiuttak av jerv, hvor både mor og jerveunger skytes og drepes i hiet. Får år 2000. var det en utenkelig tanke blant statlige jegere å drepe unger og mor av jerv i selve hiet, fordi all jaktmoral og lovverk generelt har lovforbud mot. Siden da har de statlige jegerne i Statens naturoppsyn frivillig tatt på seg bøddelens oppgaver og drept, ikke antall dyr, men antall såkalte ynglende jerv, fra én til 17 familieynglinger årlig. En yngling kan være så mangt, fra to dyr – ei mor og en unge – til flere unger og ei mor. ### Drepte 500 jerv For årene 2001 til 2018 har de statlige jegerne frivillig tatt på seg å skyte og drept til sammen 145 ynglende familier, unger og mødre, i jervehiet. Dersom man maksimerer og antar at det i gjennomsnitt kan ha vært 3-4 dyr i hver familie, snakker vi om cirka mellom 435 og 580 invivider av jerv. Det er årene 2012 og 2115 om viser de mest nedslående antallene, der det begge årene ble drept 17 familier, unger og mødre, i jervehi over det ganske land. Det vil si et sted mellom 51 og 68 dyr de årene. ### 2017 skrekkens år Likevel viser fjoråret den aller verste statistikken. Det er et resultat av miljømyndighetenes beslutninger og noe de statlige jegerne har gjennomført. I 2017 ble ti familier, unger og mødre, fanget og drept i hiet. Det kan tilsvare mellom 30 og 40 jerv det året. Dette ble gjennomført samtidig som bestanden var såvidt over målet om 39 ynglende jervefamilier per år. ### Redusert til 77 prosent av målet Nedskytingen av jerv i 2017 reduserte bestanden til kun 30 ynglende familier, som betyr at bestanden ble redusert til 77 prosent av det bestanden av ynglende jervefamilier skulle ha vært. For inneværende år har det vært drept tre ynglende jerveflamilier. SNO må tilbake til 2002 og 2003 for å kunne vise til tilsvarende lave tall for skyting av jervefamilier. Da ble det kun drept henholdsvis én og to jervefamilier. Det er deler av en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning, «Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2018» som viser tallene. **Kategorier:** Jakt & fiske, Naturvern, Nyheter, Rovdyr, Ytring --- ### [– Stortingets rovviltforlik i strid med Naturmangfoldloven og Grunnloven](https://fauna.no/stortingets-rovviltforlik-i-strid-med-naturmangfoldloven-og-grunnloven/) **Published:** juni 19, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Kronikk av **Tormod Vaaland Burkey**, forfatter og doktor innen populasjonsdynamikk/ bevaringsbiologi **[Dagbladets lederavdeling har en god leder 5. juni](https://www.dagbladet.no/kultur/na-trues-ulven-enda-mer/72532896)** om hvordan Ap, Sp og FrP nylig gikk sammen med regjeringspartiene for å uthule vernet av ulven enda mer. Men tilstanden for ulven, og i den norske stats “forvaltning” av ulven, er enda verre enn som så. Situasjonen er slik at den vedtatte endringen egentlig ikke burde ha noen betydning, om det ikke var for at **gjengs praksis når det kommer til våre store rovdyr slett ikke henger på greip**. Lovendringen er kommet istand fordi staten tidligere i år tapte på ett lite punkt i Borgarting Lagmannsrett, som hadde med anvendelsen av unntaksbestemmelsen 18c i Naturmangfoldloven å gjøre. Det er derfor de nevnte partiene nå endrer loven på dette punkt. Det er i utgangspunktet oppsiktsvekkende at staten taper i retten, fordi norsk miljølovgivning i praksis har vist seg gjentatte ganger å være særdeles svak. Etter min mening burde en riktig tolkning av loven imidlertid gi et meget strengere vern enn det domstolene—og Stortinget, og Miljødirektoratet, og Departementet—har fått med seg. Det skal nå “legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget, er nådd”. Men **Miljødirektoratet har i gjentatte rettssaker innrømmet at de allerede styrer etter bestandsmålet**. Dagbladets Lederavdeling skriver at nå gjøres denne minstestandarden til et tak på antall dyr. Men faktum er at Stortinget (og direktoratet) lenge har ansett dette som et tak på antall dyr. Dette til tross for at det i seg selv **åpenbart ikke er riktig eller lovlig**, og til tross for at Professor Fauchald ved juridisk fakultet i Oslo har levert en juridisk betenkning som viser at bestandsmålet selvfølgelig må forstås som et minimumsmål, og ikke et maksimumsmål. Miljødirektoratet har sagt i retten at de anser bestandsmålet som et *intervallmål:* at når bestandsmålet er satt til 4-6 årlige ynglinger så mener de at dette betyr at det skal være *minst* 4 og *maksimum* 6 (siden ulvepar reproduserer hvert år om de ikke destrueres så kan antall ynglinger sidestilles med antall flokker/par vi skal ha i Norge og grenseområdene, hvor sistnevnte vektlegges med en halv). I Lagmannsretten i siste ulverettssak støttet forvaltningen seg stadig på en rapport fra Naturvårdsverket i Sverige som hevder at en bestand på 300 ulver i Sverige (og 40 i Norge) ville være tilstrekkelig for å oppfylle EUs krav om en gunstig bevaringsstatus. Faktum er at ingen kvalifiserte populasjonsdynamikere eller populasjonsgenetikere ville finne på å konkludere noe slikt som at en så liten bestand ville være i nærheten av gunstig bevaringsstatus. Og aller minst en bestand som allerede er så kritisk innavlet, med ekstremt lav genetisk variasjon og innavlsdepresjon, som den sør-skandinaviske ulvebestanden. **Man behøver ikke ty til Bernkonvensjonen.** Den norske Naturmangfoldloven, og Grunnlovens miljøparagraf, burde i seg selv være mer enn nok til å gi ulven i Norge meget strengere vern—ikke mindre strengt vern som Stortingets flertall ser ut til å ønske. Det er ikke først og fremst at “lovendringen i seg selv er et brudd på våre internasjonale forpliktelser” som Dagbladet skriver. **Lovendringen, og Stortingets bestandsmål, er i utgangspunktet et brudd på norske lover, som er høyere enn unntaksbestemmelsen, paragraf 18**. Lovendringen er i tillegg reelt meningsløs. I forslaget fra Ap sies det: “Vilkåret for felling skal anses å være oppfylt når bestandsmålet er nådd og felling ikke truer bestandens overlevelse”. Faktum er at felling, og særlig de stadig gjentatte fellingene som den feilaktige tolkningen av bestandsmålet legger opp til, *truer bestandens overlevelse*. **Faktum er at bestandsmålet i seg selv, slik det har blitt praktisert i åresvis allerede, truer bestandens overlevelse.** Så i siste instans er det Stortingets rovviltforlik som truer bestandens overlevelse. Og følgelig er ulovlig. Stortinget har ikke forhørt seg med kvalifiserte populasjonsdynamikere og populasjonsgenetikere når bestandsmålet ble satt. Bestandsmålet er ikke faglig bestemt, men politisk bestemt. Men politiske rovviltforlik kan heller ikke være i strid med norsk lov. **Lovendringen spiller ingen rolle i dagens situasjon**, fordi det ikke ligger noen faglige vurderinger bak Stortingets bestandsmål og **felling truer bestandens overlevelse selv om bestandsmålet er nådd**. Faktum er at Stortinget selv må rette seg etter de lover som de selv har vedtatt. Det gjør de ikke. Dette fordi flertallet ikke forstår, eller ikke *vil* forstå, de faglige forholdene i dette. De har også tilsynelatende sørget for å ikke få noen til å fortelle dem det de trenger å forstå av populasjonsdynamikk og populasjonsgenetikk for at deres rovviltforlik, og regjeringens/ direktoratets praksis for vedtak om lisensjakt, skal være lovlige. Etter min mening, er Stortingets rovviltforlik (bestandsmålet) i strid med Naturmangfoldloven og Grunnloven. Forvaltningsvedtakene som styrer etter bestandsmålene er også ulovlige, fordi alt dette *truer bestandens overlevelse*. Videre er det etter min mening **i strid med Miljøinformasjonsloven og Århuskonvensjonen at direktoratet ikke sørger for at Stortinget, og velgerne, får den nødvendige kunnskapen om, og forståelsen av, disse forholdene**. Dessverre er det slik at direktoratet selv, og de biologene de eventuelt forhører seg med, mangler dette. Det er ikke slik at en biolog er en biolog er en biolog. De faglige spørsmålene her er min spisskompetanse (i motsetning til de som styrer med dette i direktorat og departement). Jeg har mange års fartstid bak meg med å simulere små bestanders overlevelse, og å skrive mine egne simuleringsmodeller for dette, så jeg vet utmerket godt hvilke faktorer som må tas hensyn til i slike vurderinger. [Utgreiinger om dette temaet kan leses her](http://tvburkey.org/documents/Fortsatt_ingen_tilfredsstillende_vurdering.pdf). Bernkonvensjonen er som mange andre internasjonale avtaler, temmelig tannløs. De stadige henvisningene til Bernkonvensjonen er unødvendige, ettersom man i første instans bør rette seg etter de norske lover som gjelder og disse burde være mer enn nok—**hvis alle parter var klar over de reelle forholdene**. De stadige ulvefellingene må opphøre fordi de truer bestandens overlevelse, og det er i strid med norsk lov. En kritisk utryddelsestruet bestand bør ha en faglig forankret minstestørrelse, og en handlingsplan for å få den ut av status som truet. Saken er at når bestandens overlevelse er så prekær som den er i Sør-Skandinavia, og spesielt i Norge, så er det ikke rom for å ta politiske hensyn i forvaltningen. **Å tolke bestandsmålet som et maksimum, som utløser lisensjakt, er en ren utryddelsespolitikk**. **Kategorier:** Nyheter, Politikk, Ytring **Stikkord:** Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, politikk, rovdyr, ulv --- ### [Ulovlige dyredrap er alvorlige lovbrudd](https://fauna.no/ulovlige-dyredrap-er-alvorlige-lovbrudd/) **Published:** august 12, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** Av *Katrin Vels, jurist i NOAH – for dyrs rettigheter* Dyr tas livet av i mange sammenhenger i vårt samfunn, men ulovlige drap av dyr er grove lovbrudd som bør slås ned på. Og motivet for ugjerningen teller. Det må også rettsvesenet ta innover seg. Nylig meldte media om en mann som i 2018 drepte sine to dyr – kanin og katt – med jernrør. Mannen skal møte i Heggen og Frøland tingrett i august. NOAH håper at både statsadvokaten og tingretten vil se på de begåtte forbrytelsene med alvor, og at det gis en straff som har preventiv signaleffekt. Selv om det dessverre ikke er straffbart å avlive sine dyr etter dyrevelferdsloven, er det straffbart å utsette dyr for unødige lidelser og påkjenninger. Prøver man selv å ta livet av dyr er risikoen stor for å begå lovbrudd – og det å drepe dyr med jernrør er grovt lovbrudd. Rettssystemet har likevel i noen saker en bekymringsverdig holdning til drap av dyr: I 2019 idømte Høyesterett en mann til fengsel i 45 dager for å ha avlivet to katter ved å knekke nakken på dem med hendene, for så å henge dem opp i et rep og brenne dem i ovnen. Ifølge mannen gjorde han dette for å hevne seg på sin ekskone. Høyesterett kom imidlertid til at lidelsene kattene ble påført ikke var «vesentlige», og at lovbruddet dermed ikke var grovt. Heller ikke vurderte retten motivet for dreping som relevant. For det første hadde Høyesterett et åpenbart forvridd syn på dyrs lidelse ved å bagatellisere nakkeknekking på et dyr som katt. For de som ikke vet det; dette er svært smertefullt og dyret dør i panikk. Men motiv for dreping er også svært relevant siden det ofte bestemmer hvordan dyret er blitt håndtert før og ved avliving. Dersom en person er motivert av hat og vilje til å skade dyret, blir også behandlingen av dyr ofte grusom. Det bør være skjerpende at motivet er å handle ondt mot et dyr, eller «straffe» et menneske ved å bruke onde handlinger mot dyr som middel. Domstolene har tidligere år vurdert hvorvidt handlemåten ved grove brudd på dyrevelferdsloven gjenspeiler «helt uakseptable holdninger» til dyr, og «totalt manglende respekt for dyrs verdighet», og tatt disse momentene med som vesentlig skjerpende i straffutmåling. NOAH håper at Høyesterettsdommen fra 2019 sees på som et «unntak» i norsk rettspraksis siden den unnlater å gjenspeile den alminnelige rettsoppfatningen om behandling av dyr. Det er trolig store mørketall av familiedyr som ikke ønskes mer, avlives på ulovlige måter – tilfeller som aldri oppdages. Dette er nettopp grunnen til at det bør ilegges strenge straffer i saker hvor det oppdages at dyr er blitt avlivet på ulovlig måte. Risikoen for å bli tatt er lav, men desto alvorligere bør de rettslige konsekvensene være når brudd på loven avdekkes, med tanke på allmennpreventive hensyn. Dyrevelferdsloven fra 2010 var forankret ikke kun i betydelig utvikling i kunnskapen om dyrs evner og behov, men også høyere etiske mål for hvordan vi ønsker at dyr skal behandles i samfunnet. NOAH mener dyremishandling og dens straffverdighet ikke bør sees isolert fra dyrevelferdslovens formål. Selv om dyrevelferdsloven beklageligvis ikke beskytter dyr fra å bli fratatt livet sitt, kan dette ikke brukes til å svekke rettsvern for våre medskapninger mot tortur, mishandling og respektløs behandling. **Kategorier:** Dyreliv, Dyrevern, Nyheter, Ytring **Stikkord:** Dyrevern, NOAH – for dyrs rettigheter --- ### [– Skalter og valter med rovdyrene](https://fauna.no/skalter-og-valter-med-rovdyrene/) **Published:** august 13, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Av Anne Margrethe Vadder, Rovviltets Røst Representanter for organisasjonen Rovviltets Røst har overvært 2 Teams-møter i rovviltnemda i region 5 den siste tiden, der sakene har vært blant annet skadefelling og lisensfelling av bjørn og jerv. For oss som har overvært disse møtene må vi si det har vært en selsom opplevelse å se hvor tilfeldig en setning som «dersom det under lisensfelling blir felt en binne gis fylkesmannen fullmakt til å avslutte lisensfellinga i områder der det finnes binner» blir utelatt. Det samme skjedde med setningen «Binne med unge(r) samt hennes unger, er unntatt ifra lisensfellingen». **Her ville forslagsstilleren ha bort de tre ordene «samt hennes unger» fra setningen.** Avstemmingen er ganske sjokkerende i seg selv, da vi opplever nemdsmedlemmer som både fraværende og uinteresserte. En av medlemmene er f.eks usikker på hva h\*n skal stemme og utbryter: «Jeg vet neimen ikke jeg, men er det greit for dere er det greit for meg.» Et annet medlem glemmer å slå av mikrofonen og prater med noen i bakgrunnen, så da det er tid for avstemming har h\*n ikke engang hørt hva som har blitt sagt. Dette omhandlet altså bjørnebinner i tamreinområder, og vedkommende representant for nemda så altså på den sør-samiske tamreindriften som mye viktigere å verne om enn en eventuell binne med unger, som vi for øvrig hadde 57 individer av i landet i 2019! Dette er en hårreisende «forvaltningspolitikk» som viser at rovviltnemdene kun setter rein- og beitenæring i høysetet. Under møtet som omhandlet lisensfelling av jerv, hadde Fylkesmannen i sitt saksfremlegg satt en kvote på 16 jerv, hvorav 10 hunner. Dette etter en (forhåpentligvis) gjennomgang og undersøkelse av jervebestanden over tid. Det ble imidlertid fremsatt et forslag fra en politiker fra Senterpartiet om nærmest en dobling av uttaket jerv, til 30 individer hvorav 20 hunndyr. Sånn helt ut av det blå kom forslaget, og argumentet var som vanlig : At det er «mye mer» jerv enn forvaltningen anslår. Dette til tross for usikkerhet rundt enkelte hilokaliteter. Under avstemmingen var det ingen spørsmål og ingen som ba om dokumentasjon. Likevel ble det enstemmig vedtatt, et uttak på 30 jerv. **Man må nesten undre seg over hvor enkelt det er å skalte og valte med rovdyrs liv på en slik lemfeldig måte.** Bjørn har et bestandsmål på 3 ynglinger i region 5. På Rovdata står det nå et bestandsnivå på nettopp 3, men 2,5 i parantes, – i praksis så er egentlig region 5 under målet. Ut fra antallet hunnbjørn nasjonalt er det beregnet at det ble født sju kull med bjørnunger i 2019. Dette er en reduksjon på ett kull med bjørnunger, sammenlignet med året før (7,7). Vi minner derfor om at bestandsmålet på 13 er langt ifra nådd. **Likevel ser rovviltnemda ingen betenkeligheter med å stryke setninger som omhandler vern av binne med unger med et pennestrøk.** De vedtar også et uttak på 30 (!) jerv uten å argumentere bedre enn at det er «for mange jerv». Ingen dokumentasjon, ingen spørsmål og ingen interesse for annet enn å få felt så mange rovdyr de kan, for å «ta bedre vare på beiteinteressene». Man må spørre seg hvilke kriterier som burde legges til grunn for å få sitte i rovviltnemdene. Slik de er sammensatt nå er det kun næringsinteresser som blir hensynstatt og det sier de faktisk selv. I det siste møtet den 23. 06 ble dette også sagt: «Vi må ta vare på beiteinteressene på en bedre måte.» **At nemdene i det hele tatt overlever år etter år etter år, når det er så mange eksempler på at de ikke tar hensyn til rovdyrene i det hele tatt, er for oss en gåte.** **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** Bjørn, rovvilt, Rovviltets Røst --- ### [– Avstå fra sommerjakt på elg og hjort](https://fauna.no/avsta-fra-sommerjakt-pa-elg-og-hjort/) **Published:** august 14, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** #### Av Jenny Rolness, Dyrenes Rett Nye jakttider kan føre til mange flere morløse kalver. Miljødirektoratet har for perioden 1. januar 2020 til 31. januar 2022 fastsatt jakttid fra 15. august til 23. desember, og fra 1. januar til 31. januar for elg og hjort i 15 kommuner rundt Nordfjella. Kalvingstid for elg og hjort er mai-juni, men en del kalver fødes i juli og noen på seinsommeren. De eldste kalvene vil være 2-3 måneder gamle når jakta starter, men mange vil være yngre og noen vil være nyfødte. Seinfødte kalver kan være en følge av mangel på store hanndyr. Hunndyr som selv er født seint på året kan gi opphav til nye seinfødte kalver, og slik holdes sirkelen i gang. Dette er jakt i yngletida, noe som strider mot ynglefredningsprinsippet i lovverket. Det er stor fare for å etterlate kalver morløse når jakta starter så tidlig. De yngste kalvene kan ligge og trykke mens mora beiter, eller de kan være skjult av kratt. Særlig ved drivjakt er faren stor for å jage mordyr bort fra små kalver. Likevel er det ingen restriksjoner på den første delen av jakta, bortsett fra at løs hund ikke er tillatt mellom 15. august og 1. september, og mellom 1. januar og 31. januar. Vi kan bare håpe at jegerne avstår fra å skyte voksne hunndyr tidlig i jakta, og at de ikke skyter kalver som bare er noen uker eller dager gamle. Selv om noe er lov er det ikke nødvendigvis rett, og i dette tilfellet er det direkte uetisk. Håpet er at mange vil avstå fra å benytte den tidlige jaktstarten, men vil vente til ordinær jakttid. Det er ingenting som tyder på at det haster med å skyte ned elg- og hjortebestanden i kommunene rundt Nordfjella. Etter omfattende nedskyting og kartlegging de siste årene har det ikke latt seg gjøre å finne elg eller hjort med klassisk CWD. Erfaringer fra Nord-Amerika viser at elg omtrent ikke er mottagelig for CWD. Tiltakene som Miljødirektoratet og Mattilsynet har innført overfor elg og hjort føyer seg inn i rekken av uetiske tiltak mot ville dyr som følge av en panikkartet nedskyting. Vi håper at jegerne boikotter denne nedslaktingen av ville dyr og tar de etiske hensyn som myndighetene ser bort fra. **Kategorier:** Dyreliv, Dyrevern, Jakt & fiske, Nyheter, Ytring **Stikkord:** Jakt --- ### [Skyt ikke budbringeren: sjøfuglenes tilbakegang skyldes ikke havørn](https://fauna.no/skyt-ikke-budbringeren-sjofuglenes-tilbakegang-skyldes-ikke-havorn/) **Published:** september 1, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** #### **Sjøfuglenes tilbakegang bekymrer mange. Utvalget av arter som går tilbake er stort, og utviklingstrekkene strekker seg ofte tiår tilbake. At arter går tilbake kan ha mange årsaker, men skyldes det at bunnlinjen i økosystemene svikter, har vi et problem.** **Av Martin Eggen og Alv Ottar Folkestad, Norsk Ornitologisk Forening** Da de norske ørneartene ble fredet i 1968, var det etter en langvarig diskusjon. Vi hadde den kunnskapsbaserte argumentasjonen fra fagmiljøer med ekspanderende miljøbevissthet på den ene siden. På den andre siden fantes en fordomsfull oppfatning av naturen som en kamp mellom skadelige og nyttige arter, der mennesket måtte gripe inn for å opprettholde en «balanse». I dag står fredningen av alle rovfuglene og uglene sterkt, og heldigvis er det kun politiske ekstreme ytterligheter som ikke aksepterer alle arters uvurderlige plass i det store samspillet vi kaller natur. I de fleste områder langs kysten er havørnbestanden stabil og mettet, mens havørna fortsetter å reetablere seg i ledige områder på Sør- og Østlandet. I ungdomsårene kan de sosiale havørnene streife vidt. Disse er langt ifra jevnt fordelt, men trekkes til områder med lett tilgjengelig mat knyttet til rike maritime ressurser, kystfiske, åtsler (også innover landet) og fuglefjell med yrende fugleliv. Andre sjøfuglers tilbakegang er knyttet til komplekse årsakssammenhenger, først og fremst næringssvikt hos et bredt spekter av sjøfugler. #### Tilbakegang gjennom flere tiår For 50 år siden var Runde på Mørekysten et av de aller største fuglefjellene i Norge. Rundt 1970 var eventyret og overfloden på topp, men i 1971 sviktet det. Et katastrofeår for ternene, krykkja og de andre måkene. For entusiastiske og kunnskapstørste ornitologer ble Runde en orkesterplass. På programmet stod en tragedie man passivt måtte være tilskuer til. På dette tidspunktet telte havørnbestanden i Herøy kommune, der Runde ligger, tre par, og det var sjelden å se havørn i fuglefjellet. Men da krykkjeungene døde i tusentall, dukket unge havørner opp og tok seg av åtsler og døende unger, uten at de hadde sjanse til å ta unna alt. Næringssvikten for krykkjene har fortsatt, og i dag er arten så godt som borte fra Runde. I dag gjennomgår mange andre fuglefjell det samme. En økning i antallet havørner i fuglefjellene får tjene som symptom og budbringer. At havørna samler seg der åtsler og lett tilgjengelig mat er tilgjengelige, betyr bare at de gjør det det naturen har skapt dem til å gjøre. #### Hvorfor går sjøfuglbestandene tilbake? Det er helt andre styringsfaktorer enn havørn som legger premissene for norske sjøfugler og det vi opplever av store endringer. Selv om bestandsnedgangen i de aller fleste tilfeller sammenfaller med næringssvikt og matmangel, betyr ikke dette nødvendigvis at livet i havet er truet. Tross alt har mange av fiskebestandene vokst de siste tiårene, men arter som makrell kan også være en næringskonkurrent for sjøfuglene, og dermed påvirke sjøfuglenes meny direkte. Naturlige svingninger spiller også inn. Hvorfor fuglene sliter med å finne mat, varierer fra art til art, og er knyttet til et hav i konstant endring, som vandringen til de pelagiske fiskebestandene og utbredelsen av tareskogen. Ikke alle sjøfugler responderer hurtig på disse endringene, men vi ser også tilpasninger. Klimaendringene gjør havet både varmere og surere, og i takt med dette flytter hele fiskesamfunn seg nordover. Forurensning og forstyrrelser er stresselementer som slår ekstra hardt inn på bestandsnivå når fuglene sliter med å finne mat. (ytringen forsetter under bildet) ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2020/05/havorn-svolvaer-wikipedia-1024x576.jpg)Av Yathin S Krishnappa – Eget verk, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=25112390#### Havørnas rolle Har havørnas tilbakekomst med bærekraftig bestand i norsk fauna ingen påvirkning på fuglebestandene? Svaret her er: jo, det har den selvsagt. Arter som har hekket åpent i nyere tid, endrer enkelte steder hekkestrategi, og har unger mer skjult. Og når bestandene synker, opplever de sjøfuglartene som fortsatt hekker åpent at det felles forsvaret mot ulike flyvende kråke- måke- og rovfugler svekkes. Dette gjelder ikke minst for den lille måkefuglen krykkje. I tiden fremover vil undersøkelser og forskning gjøre at vi forstår denne dynamikken enda bedre. Sentrale fokuspunkt må da bli å forstå hvordan matmangel påvirker predasjon. Fugler som må bruke mye tid på å finne mat, er mindre til stede på hekkeplassen og mindre ivrige til å forsvare sine små. Rikelig med mat i havet gjør at de store måkeartene finner mer mat der, og er mindre interessert i andre fuglers egg og unger. Alle fugler ønsker å finne mat og samtidig bruke minst mulig energi. Ikke minst gjelder dette havørna. Vi må konsentrere oss om hovedårsakene og hvorvidt mennesket og vår aktivitet har tilført problem som ikke er naturbetinget. Forholdet mellom arter som har vært aktører innenfor samme økosystem i tusener av år må vi ha tiltro til er styrte av mekanismer mennesket ikke trenger å detaljregulere, som om vi var første generasjon menneske på jorda. Det er på tide å fri oss fra lenkene fra 1800-tallet, der vi delte dyr og fugler inn i nyttedyr og skadedyr, og som la grunnen for et helt århundre med utarmet og dysfunksjonell fauna. **Kategorier:** Fugler, Nyheter, Ytring --- ### [Grønt lys for dårlig dyrevelferd](https://fauna.no/gront-lys-for-darlig-dyrevelferd/) **Published:** september 2, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** #### Av Jenny Rolness, Dyrenes Rett Landbruksminister Olaug Bollestad roser dyrevelferden og mener at den er godt ivaretatt gjennom lovverket og Mattilsynet. Samtidig har hun sørget for å vingestekke Mattilsynet og dermed svekke dyrevelferden. Bollestad er den siste som bør snakke om dyrevelferd. Mattilsynet er ikke næringsnøytrale, men er presset mellom hensynet til næringsinteressene og dyrene. De unnlater ofte å følge opp avvik og tar sjelden i bruk inngripende virkemidler. Med Bollestad som landbruksminister har forholdene forverret seg. Virkemidler som trekk i produksjonstillegg er blitt skjerpet inn, bøndene skal beskyttes i møte med Mattilsynet og nye retningslinjer for dyrevernnemndene har ført til færre tilsyn. Det er blitt færre rutinekontroller, en følge av at en inspektør alltid må være med dyrevernnemnda på tilsyn, selv om det bare er for å sjekke at regelverket blir fulgt, blant annet at kyr er ute og ikke står fastbundet på bås hele sommeren. Flere slike tilfeller avdekkes hvert år, ofte av dyrevernere som selv må følge opp og ta sakene videre i systemet. Dyrevelferdsloven erkjenner at dyr har egenverdi og skal få dekket artsspesifikke behov, men dette blir ikke fulgt opp av forskriftene. Kyr på bås og kalv i binge har bare krav på nok plass til sin egen kropp, så de kan stå, reise/legge seg og ligge normalt. Okser har ingen arealkrav, og de kan stå på bås eller i binge med betongrister fra de er 6 måneder og til de slaktes. Griser på over 110 kilo har bare krav på en kvadratmeter betonggulv. Purker har ikke krav på matter, og en av fem har liggesår. Høner i bur er bare tilkjent en plass tilsvarende et A4 ark. Dette er ikke velferd, det er bare akkurat det dyrene trenger for å eksistere. En gjennomsnitts gris, okse, høne og kylling ser aldri dagslys. De får aldri kjenne gress under føttene, aldri løpe, leke, puste i frisk luft eller se sollys. Den egenverdi og respekt som dyrevelferdsloven og Bollestad fremhever merker de ingenting til. Dyr kan ha det bra der eierne strekker seg utover regelverket. Men i mange fjøs har ikke dyrene en gang det minimum av velferd som regelverket skulle gi dem. Fortsatt står kalver på strekkmetall uten mjuk liggeplass, skitne dyr ligger i sin egen avføring og dyr som er omfattet av mosjonskravet kommer ikke ut. Vi kan ikke snakke om dyrevelferd når både regelverket og systemet svikter dyrene. Vi kan i det hele tatt ikke snakke om dyrevelferd før alle dyr har fått rett til å komme ut. Dyr har de samme grunnleggende behov og følelser som oss. Hele spekteret av følelser er styrt av den eldste delen av hjernen, som er lik hos dyr og mennesker. Som oss blir dyr glade av å være ute en sommerdag. Som oss føler de kjærlighet til ungene sine. Som oss blir de triste og deprimerte. Med den kunnskap vi har om dyr kan vi ikke fortsette å behandle dem som produksjonsenheter. Inntil videre er Bollestads fine ord om dyrevelferd bare tomme ord, egnet til å kamuflere virkeligheten og dempe debatten. Virkeligheten kjenner vi og den lar seg ikke bortforklare. Det er ikke velferd å være innesperret hele livet, omgitt av stålrør, gitter og betong. Når vi erkjenner at dette ikke er et leveverdig liv kan debatten om virkelig dyrevelferd begynne. **Kategorier:** Dyrevern, Ytring **Stikkord:** Dyrenes Rett, Dyrevern --- ### [– Er folk blitt så fremmedgjorte for naturen at møtet med den vekker frykt?](https://fauna.no/er-folk-blitt-sa-fremmedgjorte-for-naturen-at-motet-med-den-vekker-frykt/) **Published:** juli 2, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** Toleransen for naturlig dyreliv minker i takt med at de ville dyrene forsvinner. Mer enn halvparten av verdens ville dyrebestander er blitt borte de siste 50 år. Vi bygger ned stadig mer natur og fortrenger dyrene fra deres leveområder. Samtidig forventes det at dyrene skal holde seg på avstand og være minst mulig synlige og hørbare, selv om deres leveområder blir stadig mer innskrenket og oppstykket. Sensasjonsoppslag preger sommeren. Folk føler seg truet av den lille fiskemåken på et halvt kilo når den prøver å verne de små ungene sine på bakken. Noen føler seg truet av den sky grågåsa når hun hveser fra reiret sitt for å vise at hun har en familie å beskytte. Tillitsfulle rever på øyene i Oslofjorden som er vant til å få mat fremstilles som en fare, og folk vil ha dem flyttet eller skutt – midt i yngletida. Alle dyr skal holde avstand, ikke søke til folk for mat og ikke vise at de er redde for ungene sine. Tenker folk over hva dyrene må tåle av oss? Hva vi forårsaker av støy, forstyrrelser og skader for andre arter? Vi driver rovdrift på naturgrunnlaget og forsøpler dyrenes livsmiljø, vi bygger ned naturen og ødelegger hekkeplasser og yngleområder, vi kjører i hjel tusener av dyr på veiene hver dag, råkjører med vannscootere i skjærgården i hekketida, mishandler og dreper dyr. Likevel klager vi på dyrene og fremstiller dem som en fare for oss. Reven er statistisk sett like lite farlig for mennesker som katten er – med andre ord så harmløs som vi kan forvente at noen skal være. Når rever har bitt mennesker har det helst vært i selvforsvar når de er blitt fanget eller trengt opp i et hjørne. Det er revens natur å velge flukt som første utvei når den konfronteres med mennesker og rovdyr, og selv litt større lam kan få reven til å ta bena fatt. Reven er heller ingen trussel mot pinnsvinbestanden, slik noen prøver å vri det til. Den trusselen står vi mennesker for, med biltrafikk, robotplenklippere og giftbruk i hager og landbruk. Fugler bruker bare de metoder som naturen har utstyrt dem med for å beskytte avkommet. Gjess og svaner hveser og måker foretar skinnangrep. De er ikke aggressive, de er bare redde for ungene sine. Naturen er perfekt innrettet for at dyrene skal ha best mulig sjanse til å overleve. Fremstillingen av naturens dyr som en fare og plage for mennesker viser at vi er blinde for våre egne handlinger. Vi evner ikke å se det som burde være åpenbart for alle midt i naturkrisa – at vi er blitt en trussel mot alt annet liv på jorda. Vi kan snu vårt handlingsmønster. Vi kan velge å ta mer hensyn, gi mer plass til andre, tåle mer fra naturen, og minne oss selv om at vi som art er langt fra lydløse og harmløse. Det er vi som har bygd oss inn på dyrenes leveområder. Da må vi tilpasse oss naturen, i stedet for å forvente at naturen skal tilpasse seg oss. **Jenny Rolness, Dyrenes Rett** **Kategorier:** Dyreliv, Fugler, Ytring --- ### [«Rettsvernet for dyr er fortsatt elendig»](https://fauna.no/rettsvernet-for-dyr-er-fortsatt-elendig/) **Published:** oktober 6, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** **Skrevet av: Jenny Rolness, Dyrenes Rett** 4\. oktober var den internasjonale dagen for dyrene. Den ble stort sett forbigått i stillhet. Hva er denne dagen verdt for dyrene i landet vårt? Det hevdes at vi har en av verdens strengeste dyrevelferdslover. Det hjelper ikke dyrene stort når den ikke blir håndhevet. Rettsvernet for dyr er fortsatt elendig. Dyremishandling blir sjelden straffet, og strafferammen på 3 års fengsel er aldri tatt i bruk, til tross for mange saker der dyr er blitt mishandlet og vanstelt på det groveste. Tilsynet som skal ivareta dyrevelferden svikter gang på gang. Dyretragedien i Midt-Troms, der 80 sauer sultet i hjel etter å ha vært innesperret hele sommeren, ble varslet til Mattilsynet 3. juli. Den kunne vært avverget hvis Mattilsynet hadde gjort jobben sin. Dyr som sviktes av eierne risikerer å bli sviktet av Mattilsynet også, og i siste instans av rettsvesenet. Mattilsynet ser ofte gjennom fingrene med at regelverket brytes. Folk må i mange tilfeller kjempe i årevis for at Mattilsynet skal følge opp, og det ender ofte med at dyreholdet får hangle videre. På denne måten undergraves respekten for lovverket, og mange dyr får ikke engang det minimum av velferd som de har krav på. Dyrenes dag har liten betydning for de millioner av dyr som aldri ser dagslys og aldri får trekke frisk luft. De som ikke vet om noe annet enn murvegger, stålrør, betonggulv, burrister og larmende fjøsvifter. De som ikke har noe annet i vente enn slaktebilen og slakteriet. De merker ingenting til dyrevelferdsloven og individets egenverdi. De er utslettet som individer fra det øyeblikket de blir født og får et nummer i øret. Hvis den oppskrytte dyrevelferden skal ha troverdighet, må den på dagsorden. Regelverket må styrkes, det må håndheves og dyrene må bli sett som individer. Det hjelper ikke at dyrevelferdsloven erkjenner dyrs iboende verdi når forskriftene er helt i utakt og dyrene forsvinner i industrielle systemer som tingliggjør dem. Dyr som har gode eiere kan ha det bra, men dyr skal ikke være prisgitt eierne. Hele systemet – fra landbruksministeren, Mattilsynet, politiet og rettsvesenet – må under lupen. Hele kulturen som er gjennomsyret av synet på dyr som objekter. Dyr er ikke objekter. De er følende, sansende, nysgjerrige, lekne, utforskende og intelligente medskapninger. **Kategorier:** Nyheter, Ytring **Stikkord:** Dyrenes Rett --- ### [Mer makt til kommunene i vindkraftsaker redder ikke naturen](https://fauna.no/mer-makt-til-kommunene-i-vindkraftsaker-redder-ikke-naturen/) **Published:** november 12, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** **Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken, Norsk Ornitologisk Forening (NOF)** Det er nå flertall for å flytte vindkraftsaker fra energilova og til plan- og bygningsloven. Slik får kommunene mer makt. Men hovedproblemene med vindkraftutbyggingen vil vedvare dersom ikke miljøforvaltningen får nødvendig beslutningsansvar. Endret arealbruk og fragmentering av naturområder er de primære årsakene til tap av naturmangfold i Norge, så vel som i resten av verden. Industrialiseringen av naturen er en del av dette. Vindkraftutbygging påvirker mange fugler, både trekkende og stasjonære arter. Påvirkningen skjer gjennom tap (unnvikelse), forringelse og fragmentering av leveområder og gjennom kollisjonsfare. NOFs utgangspunkt har vært å spille inn kunnskap for å minimere denne påvirkningen. Ved å hindre at vindkraftverk plasseres ved og i spesielt fuglerike områder blir skadene mindre. Slik har det ikke gått. Fasiten er nå godt kjent: Konsesjonene de siste tiårene er i stor grad gitt i konflikt med verneområder, våtmark, hubro, havørn og fugletrekk. Naturverdier er neglisjert. Etter å ha påpekt feil og mangler ved konsesjonsreglene og energimyndighetenes praktisering i tiår, hilser vi endringer velkommen. Endringene det nå er flertall for på Stortinget vil i praksis si at kommune får siste ordet i vindkraftsaker, og dermed større kontroll på egne areal. Slike grep vil føre til bedre diskusjoner lokalt og mer demokratiske prosesser. Ordningen skal følges av økonomiske intensiver der kommunene sitter igjen med mer økonomisk gevinst etter utbygging. Naturen kan fortsatt fort bli en taper i et slikt spill. Her er det naturlig å minne om at svært mange kommuner har ønsket vindkrafta velkommen. En del har riktignok snudd i ettertid, som følge av økende folkelig motstand og bedre innsikt. Det de trodde var en del av et grønt skifte, var egentlig forringelse av folks livskvalitet og identitet. Leveområder for artene vi deler jordkloden med ble bygd ned. Miljøforvaltningen blir fortsatt avspist med liten innflytelse i vindkraftsaker dersom ikke Stortinget tar ytterligere grep. For oss er det et ufravikelig krav at miljømyndighetene må ha en likeverdig rolle i konsesjonssystemet, og at dette rigges slik at naturhensyn vektlegges tungt. Det er nødvendig med en egen tillatelse fra miljømyndighetene før vindkraftverk kan etableres. For dette handler om arealforvaltning i vel så stor grad som energiforvaltning. Norsk energi- og miljøpolitikk må endres radikalt. Det må bli slutt på å bygge vindkraftverk i urørt natur. Dette er bare en måte å ødelegge verden på, bit for bit. Vi har to likeverdige og pågående kriser, klimakrisa og naturkrisa. De henger tett sammen, og løsningene må ligge i handlingsrommet der vi ivaretar begge, slik FNs naturpanel har understreket. I tillegg til å bruke det energioverskuddet vi allerede har, må vi utløse potensialet for ren energi bl.a. gjennom energieffektivisering i bygg og opprustning av gamle vannkraftverk. Det finnes mange smarte løsninger som sikrer elektrifiseringen vi trenger, men vi må også holde energiforbruket på et bærekraftig nivå. Bærekraft handler om å tilpasse adferd og forbruk slik at det utgjør et null- eller pluss-spill for naturen. Snart skal regjeringens forslag til vindkraftpolitikk behandles av Stortinget. Vil Stortinget i høst spille på lag med fremtiden, eller vil de fortsette den hodeløse reisen mot en stadig mer fragmentert og svekket natur? **Kategorier:** Naturvern, Nyheter, Ytring --- ### [Lidelsene ved jakta må frem i lyset](https://fauna.no/lidelsene-ved-jakta-ma-frem-i-lyset/) **Published:** november 26, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** Et rådyr med avskutt kjeve og spiserør stod i høst utenfor et hus i Nannestad og pep. I sin nød oppsøkte det mennesker for å få hjelp. I Fredrikstad ble det funnet en svartbak, en totalfredet art, med halve nebbet avskutt og vingen splintret av haglskudd. I samme område ble det tidligere funnet en grågås med avskutt vinge. Hver høst hører vi om slike tragedier. Men det meste av skadeskytingen hører vi aldri om. Beskrivelser av ettersøk gir likevel et innblikk i de ufattelige lidelser som dyr påføres hver dag gjennom jaktsesongen. Funn av bein, lungevev og mageinnhold på skuddplassen sier noe om hvor skuddet har truffet – om det har slått av en fot, knust kneskål eller kjeve, revet over spiserøret eller trengt inn i lungene eller magen. Selv hardt skadde dyr kan flykte lenge for ettersøket, og mange blir aldri funnet. Undersøkelser fra 2003-2004 av Møre og Romsdal fylkeslag av NJFF, konkluderte med at ca. 8 prosent av alle skudd mot hjort under jakta fører til bom- eller skadeskyting. Skudd mot dyr i fart oppgis som den viktigste årsaken til skadeskyting. Manglende sporfunn ved slik jakt vanskeliggjør også ettersøket. Til tross for dette er drivjakt utbredt, en jakt som også øker faren for å skyte mordyr fra kalv. Påstanden om human jakt får liten troverdighet når det praktiseres en jaktform som mangedobler risikoen for lidelse. Fuglejakta gir særlig høy risiko for skadeskyting, da det ofte skytes mot flokker av flyktende fugler og fra for langt hold. Jegerprøvekurset beskriver at ved skuddavstand på 36 meter har haglsvermen spredd seg så mye at det er vanskelig å få inn dødelige treff, og faren er stor for å treffe flere fugler i flokken. Amerikanske undersøkelser på ender og gjess anslår at det skadeskytes mellom 0,73 og 0,9 dyr per nedlagt og innsamlet fugl. Norske undersøkelser har påvist hagl i kroppen hos 18 prosent av voksne kortnebbgjess og 4 prosent av ungfuglene, og hos 16-25 prosent av harene. Undersøkelse av 94 av ærfuglene som døde av sult i vår viste at hver sjuende hadde hagl i kroppen, og undersøkelser av ryper som låg døde under høyspentlinjer viste at halvparten hadde hagl i kroppen. Disse funnene sier ikke noe om den faktiske andelen skadeskutte dyr, da mange dør i dagene eller ukene etter skadeskytingen. Lidelsene til tross – jakta fremstilles som en folkefest. Arbeiderpartiet gikk i forkant av årets fuglejakt ut med lykkeønskninger til jegerne, uten å nevne dyrene. Landbruksministeren åpnet fuglejakta, og uttalte at hun vil jobbe for å få flere ut på jakt. Hennes bekymring gjaldt ikke dyrene som blir skadeskutt, men at folk skal være redde for å skyte på «levende ting». Slik reduseres dyrene til ting og objekter for menneskenes fornøyelse. Til gjengjeld skrives det mye om de bevæpnedes bedrifter, og i enkelte medier hylles de som helter. Et jaktlag skjøt i høst 174 kortnebbgjess i løpet av to jaktøkter. Det ble i media fremstilt som en bragd, selv om video fra jakta viste skyting inn i flokker av gjess og stygg håndtering av skadeskutte fugler. Den avsky som massakren vakte hos mange ble av en psykolog bortforklart som disneyfisering av dyrene. Samfunnet er merkelig forblindet når det gjelder jakt. Regjeringen bevilger millioner til rekruttering av nye jegere, blant annet gjennom opplæring i barnehager og skoler. Skadeskyting, spredning av bly, jakt på arter i tilbakegang, også rødlista arter, skuddpremie på arter som konkurrerer med jegerne – ingenting blir tatt opp til diskusjon. Det godtas at 3 prosent av befolkningen som har jakt som hobby skal få dyrke denne hobbyen, på bekostning av dyrene, økosystemet og fellesskapet. Det er en totalt ukritisk tilnærming til en aktivitet som tar livet av rundt en halv million dyr i året og skader og piner utallige. Kontrasten mellom samfunnets avsky for vold mot mennesker og forherligelsen av jakt er stor. Samtidig er bevisstheten om dyrs rettigheter økende, og vi vet at dyr føler og lider på tilsvarende måte som oss og at deres livsønske er like stort som vårt. Tiden er overmoden for å sette jakt på dagsorden, både i samfunnsdebatten og politikken. **Jenny Rolness** Dyrenes Rett **Kategorier:** Dyrevern, Jakt & fiske, Nyheter, Ytring **Stikkord:** Dyrevern, Jakt --- ### [Kronikk: Det er jorda vi lever av](https://fauna.no/kronikk-det-er-jorda-vi-lever-av/) **Published:** desember 10, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** Av: [Landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad](https://www.regjeringen.no/no/dep/lmd/organisasjon/landbruks--og-matminister-olaug-vervik-bollestad/id2626439/) ### FNs internasjonale jorddag er en viktig markering. Matjorda er vår viktigste ressurs og kapital. 95 prosent av verdens matproduksjon målt i kalorier kommer fra landarealene. Jorda er en viktig del av klimaløsningen. Jordvern er en svært viktig sak for KrF og meg. Ja, mer enn det: Jeg har sagt flere ganger at jeg mener dyrkajord er en slags hellig grunn! ### Jordbruksarealene er en knapp ressurs Landrapporten fra FNs klimapanel, som kom i fjor, viser at tilgangen til jord, mat og vann er i ferd med å stramme seg til. Verden står overfor store utfordringer med å forvalte og fordele disse ressursene. Verdens matproduksjon må øke med 50-60 prosent innen 2050. Dette kan bli et betydelig problem, siden jordbruksarealene er en knapp og ikke-fornybar ressurs. I tillegg virker klimaendringene negativt på matproduksjon, både i havet og på land, og vannressursene blir knappere, og de overutnyttes. ### Utrydde sult, ha matsikkerhet og bedre ernæring FNs bærekraftsmål nummer to er å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og forbedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk. Vi er dessverre langt ifra å nå dette målet. Det er så uendelig mange som 820 millioner som sulter i dag, og de siste årene har antallet dessverre vært økende. Dette er en enorm tragedie, som roper på en løsning. Derfor er det gledelig at årets fredspris går til FNs matvareprogram, for sin innsats i kampen mot sult. God forvaltning av matjorda er viktig i denne kampen. ### Alle land må ta i bruk egne ressurser til å produsere mat FNs klimapanel slår fast: - At alle land må ta i bruk alle de ressursene de har til å produsere mat. - At landene må tilpasse produksjonen til de naturgitte forholdene. Det er nettopp dette vi gjør i Norge med vår landbrukspolitikk. I Norge utnytter vi i sum godt de naturgitte mulighetene for matproduksjon. 2/3 av den dyrka jorda vår kan i hovedsak bare brukes til grasdyrking. Dette graset gir vi til kua og sauen, som gjør jobben med å gjøre om dette til menneskemat i form av kjøtt og melk. På den siste tredjedelen av matjorda dyrker vi korn og planter som kan brukes direkte til menneskemat. I et vanlig godt kornår, som i år, er rundt 70 prosent av matkornet vårt dyrket i Norge. Korn som ikke brukes til menneskemat, gir vi til husdyra, som da kan utnytte graset enda bedre. 80 prosent av dyrefôret vårt er norskprodusert. ### Jordvern er viktig for selvforsyning På et gjennomsnittlig norsk frokost- og middagsbord er svært mye av maten produsert i Norge: Det gjelder stort sett alt av melk og melkeprodukter, kjøtt, egg, poteter, gulrøtter, løk, kålrot og mer. Jeg mener vi skal jobbe for å øke selvforsyningen vår enda mer, og det som det da er mulig å produsere mer av er korn, grønnsaker og frukt til menneskemat. Derfor har vi prioritert nettopp det i de to siste jordbruksavtalene. Hvis vi skal lykkes med å dyrke mer matkorn, frukt og grønt, er vi avhengige av å ta vare på den dyrka jorda, særlig av den beste kvaliteten og i de beste klimasonene. Jeg tror vi må gjøre enda mer for å «vinne hjertene for jordvernet» og få folk til å interessere seg mer for hvordan den maten som vi spiser faktisk blir laget. Det er kanskje særlig viktig i byene hvor mange ikke har nærkontakt med jordbruk til vanlig. Men i byene ser vi en økende interesse for blant annet andelsjordbruk. Nå jobber regjeringen med en strategi for urbant landbruk, og jeg tror det er viktig for at flere skal forstå hvor viktig matjorda vår er for oss. ### Jorda er en del av klimaløsningen Norge er del av det internasjonale samarbeidet for å øke karbonlagring i jorda. Det er et viktig klimatiltak som klimatoppmøtet i Paris pekte på. Både jord, skog, planter og røtter er del av klimaløsningen. Norsk jord og skog tar i dag opp mer enn halvparten av klimagassutslippene i Norge. Potensialet er enda større. Globalt er det anslått at jordsmonnet inneholder to til tre ganger så mye karbon som atmosfæren. Regjeringen har inngått en klimaavtale med jordbruket for å nå klimamålene. Å øke karboninnholdet i jord er en del av denne avtalen, og vil være viktig for klimaet. ### Redusert nedbygging de siste årene I Danmark er nærmere 60 prosent av landarealet dyrka mark. I Norge er det tilsvarende tallet 3 prosent. Det viser hvor knapp ressurs god matjord er for oss i Norge, og derfor er det avgjørende at vi tar godt vare på den. I regjeringens jordvernstrategi fra 2015 er det et mål om å redusere den årlige nedbyggingen av dyrka jord til under 4 000 dekar per år. Nå har vi hatt tre år på rad hvor vi har nådd målet og bygget ned mindre enn 4 000 dekar. I tillegg dyrker vi hvert år opp over 20 000 dekar i Norge, delvis for å erstatte den jorda som bygges ned. Jeg mener at vi bør vurdere å sette målet for maksimal nedbygging enda lavere. Den vurderingen skal vi gjøre til neste år, sammen med en ny oppdatering av jordvernstrategien. Jorda er av fundamental betydning for matproduksjon, vannkvalitet, karbonbinding og naturmangfold. Derfor må vi ta vare på den! **Kategorier:** Nyheter, Ytring **Stikkord:** landbruk, Landbruks- og matdepartementet, Olaug Bollestad, politikk --- ### [Usannheter i ulvedebatten](https://fauna.no/usannheter-i-ulvedebatten/) **Published:** januar 17, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ### **Av Berit Helberg, dyreverner** Er det ikke på tide å slutte å misbruke usannheter for å spille på folks frykt nå? Det er malt på i mange år at folk frykter at ulven skal ta mennesker, og det hjelper ikke hvor mye forskere og eksperter beroliger med at det ikke vil skje. Ikke hjelper det at man forsøker å opplyse om hvor lenge siden det er at et menneske faktisk ble drept av ulv i Norge, heller – til og med [den mest kjente historien har vist seg å sannsynligvis være fake news](https://www.nrk.no/trondelag/norges-best-dokumenterte-ulvedrap-viser-seg-a-vaere-bloff-1.13748658). Sist noen ble drept av ulv i Norge, var mens vi var i [union med Danmark](https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/kun-n-person-har-blitt-drept-av-ulv-i-norge/s/12-95-3423301562). For noen år siden sto det med store overskrifter i ei lokalavis om jenta som foreldrene hadde greit å sette frykten i, hun (foreldrene) krevde skoleskyss fordi hun (foreldrene) var redd ulv. På bildet sto foreldrene med jenta og pappa’n hadde selvfølgelig t-skjorte med sin innstilling til naturen i form av ulvehat. De store bokstavene utelot brødrene hennes som ikke gadd å bli skyssa til skolen for de var ikke redde. Ble brødrene spist? Nei, de så ikke engang dyret… Skal virkelig ulvene drepes på grunnlag av fake news og ubegrunnet frykt? Det er også på tide å slutte å misbruke argumentet om dyrevelferd når det gjelder ulv. Før det argumentet kan brukes, må næringa ta til seg den kritikken og det faktum som ligger i det faktiske antall døde dyr i løpet av et år – og innse hvor lite ulven tar i forhold til det som dør av seg selv i utmarka. Når selv Mattilsynet reagerer – uten å reagere ved å gjøre noe med det – da skjønner de fleste at det er noe galt med utmarksbeitementaliteten i Norge. De fleste, ja – men ikke de som hater ulv. Utmarka tar kverken på rundt 80.000 – 100.000 sau og lam hvert år og det er intenst i den korte perioden beitet varer. Jeg bruker faktisk ordet «hater» ulv, fullstendig legitimt når man ser de holdningene i kommentarfeltene som har dukket opp i etterkant av nedslaktinga av de to flokkene – gratulerer med den til Klima- og Miljødepartementet, dere har sørget for større påtrykk av streifulv med ditto overskrifter om nye blodige somre. Er det noen som virkelig burde ta til seg kritikk, er det de som ikke gidder å lese seg opp om ulv og revir, og hvordan dette er en naturlig sperre for streifulv fra Sverige. Men så var det [Sverresens meninger](https://www.sa.no/ulv-fremfor-mennesker-og-velferden-til-beitedyr/o/5-46-1003168) da, som ikke helt hører hjemme i en seriøs avis. «Hele operasjonen bærer derfor sterkt preg av at flyttingen var fast besluttet…» Det har lenge vært fast besluttet å bevare de viktige genene til ulven som ble flyttet, men enda mer fast besluttet var drepingen av ulvene innenfor sonen. Det eneste stedet ulvene burde få være trygge fra å bli drept. Der tas ikke DNA av streifulv som kommer inn i området og sørger for at kvoten økes og økes, og viktige gener kan bli drept før de rekker å gjøre noe med innavlsproblemet. Vi som ønsker å oppleve ulv i store skoger, blir frarøvet denne muligheten – frarøvet blir også de som kan tenke seg å drive med natursarfari i ulverevirene. Potensialet for lokalinntekt er stort når vi ser hvilke andre safarimuligheter som finnes i Norge. Hvorfor vil du ikke hjelpe ditt nærmiljø med å tjene penger på naturopplevelser? Maktovergrep kan vi kalle det når fellingstillatelser deles ut muntlig i telefon like før helga, men det tar flere uker å behandle en klage på fellingstillatelsen slik at ulven er drept lenge før klagen blir behandlet. Maktovergrep er det å drepe ulveflokker innenfor sonen. Maktovergrep er det å gi blaffen i at flertallet i Norge ønsker ulv. At «Bernkonvensjonen ble undertegnet mens vi ikke hadde ulv i Norge» er kanskje den mest latterlige uttalelsen jeg har lest fra en politiker, for vi har alltid hatt ulv i Norge, selv om grådige staten på 1800-tallet forsøkte å utrydde alle rovdyr da de ville ha viltet for seg selv. En skam vi må leve med i dag. Men vi lever i 2021 nå og har forpliktelser til naturen – selv uten Bernkonvensjonen. Er du bekymret for de «enorme summene» som brukes på ulvene, bør du nesten lese [denne](https://www.facebook.com/Rovviltetsrost/posts/923868674339547/): Den er noen år gammel og burde vært oppdatert, men jeg kan love deg at det ikke er bedre stelt i dag med hensyn til husdyr og hva det koster oss. Fra 2013, sitat: Oppsummert (grovt overslag) Elg og sau: Årlige utgifter relatert til elg og sau, der beiteskader kun i Hedmark fylke er medregnet: 1.768 millioner kroner (Elg: 868 millioner kroner) (Sau: 900 millioner kroner) Kostnader som følge av hjort kommer delvis i tillegg. Noen utgifter som følge av elg og hjort må man uansett påregne, men ikke i denne størrelsesordenen. Rovdyr: Totale årlige utgifter relatert til rovdyr: 200 millioner kroner Kostnader til forskning og administrasjon kommer i tillegg. Når vi i tillegg vet at plantebasert er på vei opp og kjøtt er på vei ned hos forbrukerne, burde det ringe en bjelle hos alle som kan lese og se hvilken vei det går. Selvforsyningsgraden ligger i plantebasert. Ikke i kjøttproduksjonen. Det gjør også klimavennlig produksjon av mat. Så vær så snill – slutt å misbruke økonomi for å bli kvitt ulven. Slutt å misbruke fryktkortet for å bli kvitt ulven. Og slutt å misbruke alle de stakkars sauene som omkommer hvert år helt uten rovdyrs innblanding. Den største mishandlinga er det faktisk næringa selv som står for. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** ulv --- ### [Dyrene trenger vår hjelp nå](https://fauna.no/dyrene-trenger-var-hjelp-na/) **Published:** februar 2, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Av Jenny Rolness, Dyrenes Rett Snø og kulde har lagt seg over landet. Ville dyr og hjemløse dyr kjemper for å overleve den siste harde delen av vinteren. Vi kan og bør hjelpe dem. Det meldes om sultne **hjortedyr som gnager bark av trær i et forsøk på å overleve. I Søndre Land har kommunen gått til det skritt å åpne for ekstraordinær jakt på hjort frem til 7. februar**, for å redusere skadene på skogen. Men skogen er dyrenes matfat, og bark er deres kriseføde når de ikke får tak i annen mat. Man skyter ikke dyr fordi de prøver å overleve. Man hjelper dem. Det kan gjøres blant annet ved å felle løvskog og gi dyrene tilgang på naturlig føde. Det er gode tradisjoner for å gi fuglene mat om vinteren. Det er en meningsfull aktivitet som redder mange liv. Husk også på de større fuglene som ikke får tilgang til frøautomater, og legg ut havregryn, brød og annen egnet mat så de får hjelp til å overleve. Det gjelder også måker som sliter med å finne naturlig føde i havet på grunn av overfiske og klimaendring. Enkelte butikker har en etisk linje og leverer ut kasserte brød til dyremat. Det bør være en selvfølge at restene av vår overflod går til å hjelpe dyr fremfor å havne på søppelfyllingene. Kommuner og andre som setter opp skilt med fraråding om å mate fugler, går imot normale etiske hensyn. Likeens de som fremmer antibrød-kampanjen. Fugler har fått brød i uminnelige tider uten å ta skade av det. Studier utført av The Regal Swan Foundation viser at blodverdiene hos svaner ikke påvirkes negativt av brødfôring. Ornitologer støtter opp om at kornprodukter som brød er god og energirik mat for fugler. Vi kan ikke forestille oss hvor vondt det må være å være sulten, iskald, få frostskader og bli syk på grunn av kulde og matmangel. **Slik dør utallige hjemløse katter i Norge hver vinter.** Katter blir hjemløse på grunn av overproduksjon av kattunger og uansvarlig kattehold. Når politikere og myndigheter fraskriver seg ansvar og snur ryggen til problemet, fortsetter den pågående dyretragedien, dag etter dag. Bare de som jobber i felten og kattene selv vet hvilke enorme lidelser dette fører til. Vær med på dugnaden for å hjelpe hjemløse dyr. Ta dem inn i varmen, gi dem mat, legg ut på sosiale medier og kontakt hjelpeorganisasjoner. Vi må bry oss mer. Det koster så lite å legge til rette så dyrene rundt oss får det bedre. Det må være vilje til å hjelpe fremfor å ta livet av dyr eller ignorere lidelsene deres. Det koster oss bare litt omtanke og hjertelag. **Kategorier:** Dyrevern, Nyheter, Ytring --- ### [Gi villreinen en sjanse](https://fauna.no/gi-villreinen-en-sjanse/) **Published:** februar 11, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har avgitt en rapport der de råder til drastiske tiltak på Hardangervidda for å bekjempe skrantesyke. Strategien ser ikke ut til å ha endret seg etter den fatale beslutningen om å utrydde villreinen i Nordfjella sone 1, mener Dyrenes rett. **Jenny Rolness, Dyrenes Rett** En beslutning som ble fattet på syltynt grunnlag. Det ble antatt at smitten bare fantes i Nordfjella, og ved å utrydde villreinen i dette området gamblet de på at skrantesyke ville være utryddet fra Norge. Når det høsten 2020 ble funnet en bukk med skrantesyke på Hardangervidda, og DNA profilen tyder på at den ikke kom fra Nordfjella, viser det hvor feilslått nedslaktingen var. Det famles i blinde. Man aner ikke når, hvor eller hvordan skrantesyke oppstod i Norge. Man vet ikke om smitten finnes i andre villreinområder, om den kan dukke opp sporadisk hos villrein, eller om den alltid har vært der, uten å påvirke bestandene negativt. Til tross for all usikkerhet uttaler Bjørnar Ytrehus i VKM at utrydding av villreinen på Hardangervidda kan være rasjonelt. De ser for seg muligheten av å slakte ned rundt 10.000 villrein, en etter en, til den siste villreinen er skutt og Hardangervidda er ødelagt som naturområde og opplevelsesområde, kanskje for all fremtid. For andre virker det utenkelig å utrydde Europas største villreinstamme, en norsk ansvarsart og globalt rødlistet art, etter funn av kun ett dyr med skrantesyke. De færreste tror at Mattilsynet og Miljødirektoratet vil gå til dette skrittet. Det tok flere måneder med intens vinterjakt å slakte ned rundt 2000 villrein i Nordfjella. Et mareritt for dyrene og alle som led med dem. Et tilsvarende scenario på Hardangervidda vil ta mye lengre tid, kanskje år. Hvor store lidelser og ressurser skal det koste å slakte ned de ville dyrene i Norge og legge naturen brakk, stykke for stykke, i en blind kamp mot et smittestoff som ingen kan kontrollere? Det mest sannsynlige er at myndighetene vil lande på det andre foreslåtte tiltaket – reduksjon av den totale bestanden og minimering av bestanden av voksne bukker. Det betyr like fullt nedslakting, og kan gi en mer langsom og pinefull undergang for villreinen. De voksne bukkene trengs for å grave frem føde for simler og kalver om vinteren og sørge for kalving til normal tid. Et minimum av voksne bukker kan gi større dødelighet om vinteren, som følge av dårligere mattilgang og flere seinfødte kalver. En bestand med små og svake dyr kan føre til at sykdommer og parasitter tar overhånd. Vi har ikke råd til å gamble med villreinen. Den er allerede under sterkt press. Utbygging, turistløyper og forstyrrelser på Hardangervidda fører til at villreinen ikke får utnyttet leveområdene, men presses sammen på små områder. Det gir økt smittepress og anses som årsaken til de lave vektene på kalver. I fjor døde omtrent halvparten av kalvene av fotråte. Det eneste fornuftige tiltaket som VKM foreslår er å redusere menneskelig ferdsel og gi villreinen større areal å leve på, slik at dyretettheten og sannsynligheten for eksponering av miljøsmitte blir lavere. Vi er midt i en pandemi blant mennesker, der det viktigste tiltaket er å holde avstand. Det må vi gi villreinen mulighet til også. Villreinen har overlevd et islagt Europa og store utfordringer gjennom tusener av år. Nå trues den, ikke av sykdom, men av de desperate tiltakene mot sykdommen. Man kan ikke utrydde et smittestoff ved å utrydde arten som er bærer av den. Man kan ikke stenge av naturen og sanere den som et fjøs. Man kan ikke bekjempe sykdom ved å ødelegge strukturen hos villreinen, fjerne viktige dyr i flokken og på den måten slå beina under hele stammen. Motorisert vinter- eller vårjakt på slitne villrein, med fare for å spre dyrene, i verste fall jage dem over i den brakklagte sona der selv høydrektige simler kan skytes – vil være galskap og råskap. Det er ingen smittesituasjon som tilsier at dyrevelferdsloven kan skyves til side. Vi må ha håp om at myndighetene vil spille på lag med naturen denne gangen, ikke gå til krig mot den. Vi må ha håp om at det skal være villrein i Norge i fremtiden også, ikke bare i historiebøkene. Villreinen må få den roen de trenger gjennom vårknipa og frem mot kalving. De må få store nok leveområder og ro til å benytte dem. Tiltakene må settes inn mot menneskenes aktiviteter rundt villreinen, ikke mot villreinen. **Kategorier:** Dyreliv, Dyrevern, Nyheter, Politikk, Ytring --- ### [Hvilke skader gjør egentlig vindkraftverkene på fuglelivet?](https://fauna.no/hvilke-skader-gjor-egentlig-vindkraftverkene-pa-fuglelivet/) **Published:** februar 18, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ### **Et stort antall vindkraftverk er nå i drift i Norge, og myndighetenes planer inkluderer bygging av enda flere. Behovet for å samle kunnskap (og døde fugler!) ved anleggene i drift er stort, ikke minst slik at offentligheten får best mulig kunnskap om skadene av vindkraftutbyggingen.** #### Av Martin Eggen og Kjetil Aa. Solbakken, Norsk ornitologisk forening (NOF) Som kjent har NOF jobbet mot en rekke av de vindkraftverkene som nå har fått konsesjon. Utgangpunktet for engasjementet har vært nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser, men vi må konstatere at mange vindkraftverk har fått konsesjon til tross for våre vurderinger og andre faglige anbefalinger. [Vindkraftverk er satt opp i hubroens leveområder, i havørnas rike langs kysten og i områder der millioner av trekkfugler passerer hvert år.](https://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=2379) Alt med viten og vilje. Ofte *til tross* for kunnskap om naturverdier og konsekvenser. Andre ganger har utbyggingen vært muliggjort av liten kunnskap. Konsekvensen har vært en storstilt naturnedbygging. Presset minker ikke nødvendigvis fremover. En ny rapport fra [Prosess21](https://www.prosess21.no/contentassets/d4c74305ab764cf2b24f3f61f0514f5d/prosess21_rapport_hovedrapport_web-1.pdf), et strategiarbeid for norsk prosessindustri etablert av Nærings- og fiskeridepartementet, antyder en utbygging av 56 TWh ny kraftproduksjon frem mot 2050. Horisonten kan med andre ord bli full av vindturbiner, dersom det er denne veien politierne velger å gå. ### Miljødirektoratet påpeker enorm kunnskapsmangel Miljødirektoratet skal sørge for at målet om å hindre tap av naturmangfold oppnås, men det er en vanskelig oppgave dersom man ikke besitter riktig kunnskap. I [Miljødirektoratets rapport ](https://www.birdlife.no/innhold/bilder/2020/06/16/7323/faggrunnlag_fugler.pdf)*[M-1307 Faggrunnlag – Fugl. Underlagsdokument til nasjonal ramme for vindkraft](https://www.birdlife.no/innhold/bilder/2020/06/16/7323/faggrunnlag_fugler.pdf)* oppsummeres kunnskapsmangler, og det påpekes at vi mangler kvalitativt gode oppfølgende studier ved nesten samtlige vindkraftverk som er etablert her til lands. Manglende kunnskap om fugletrekk og ulike enkeltarters respons på vindkraftverkene, inkludert fragmentering av leveområder og arealbeslag, trekkes også frem. I motsetning til tidligere har man nå unike muligheter til å innhente informasjon, selv om manglende kunnskap forut for utbyggingene i mange tilfeller setter begrensninger dersom man ønsker å se forskjellene før og etter utbygging. Det er kun ved Smøla man så langt har gjort etterundersøkelser av et visst omfang og kvalitet. Her har fugledøden vært stor, og tapene inkluderer over 100 havørner. NOF var blant dem som med presisjon forutså konsekvensene på Smøla, og [vi klaget utbyggingen inn for Bernkonvensjonen](https://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=500). Etterhvert som også døde ørner og andre fugler oppdages, ofte ved tilfeldigheter, ved andre vindkraftverk, begynner vi å se omfanget av et enda større problem. ### Har bygd vindkraft for å innhente erfaringer Det er kun utbyggerne som tjener på manglende kunnskapsinnhenting og sammenstilling. I flere av tilfellene har bygging av vindkraftverk blitt legitimert med behovet for kunnskapsinnhenting, bl.a. på Smøla. I noen områder har man hatt en del kunnskap om fugleforekomster før utbyggingen. Et slikt område er Høg-Jæren. Da NVE ga konsesjon til flere av vindkraftverkene i Rogaland ble det fra deres side argumentert med at en utbygging ville gi mulighet for å innhente mer kunnskap om virkningen av vindkraftutbygging på hubro i området. [Begrensede etterundersøkelser, bl.a. fra Sørmarkfjellet i Trøndelag, indikerer effekter på hubroens arealbruk som følge av vindkraftutbygging](https://www.birdlife.no/innhold/bilder/2021/02/16/7826/sormarkfjellet.pdf). Kunnskap om hvilke følger vindkraftverkene i Norge får på fuglebestandene, også når det gjelder unnvikelse og nedgang i bestander, må på bordet. For det er slettes ikke bare gjennom kollisjoner og direkte død fuglene påvirkes. ### Energimyndighetene med stor makt over natur At man i fremtiden legger opp til større involvering fra Miljødirektoratet rundt utredningskrav, er bra. Samtidig er det helt opplagt at miljømyndighetene selv må ta aktive grep for å fremskaffe kunnskap som ikke nødvendigvis er knyttet til fremtidige enkeltprosjekt, der NVE til syvende og sist har det siste ordet. [Miljøorganisasjonene frontet et helt sentralt krav til et nytt konsesjonsregime for vindkraft, og det var at miljøforvaltningen, både Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet, ble tilgodesett reell makt.](https://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=2696) Slik ble det ikke. Andre sektorer med helt andre prioriteringer enn miljøhensyn styrer i realiteten norsk miljøpolitikk, og ansvaret er pulverisert. [Effekten av at kommunene skal ha et avgjørende ord med i laget når vindkraftverk skal plasseres, er usikker. ](https://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=2717)NVE har satt krav til etterundersøkelser ved enkelte vindkraftverk. Men, tross alt, ligger det overordnede ansvaret under miljøforvaltningen. NOF har derfor valgt å sende et brev med noen konkrete spørsmål til Miljødirektoratet. **Kategorier:** Fugler, Naturvern, Nyheter, Ytring **Stikkord:** BirdLife Norge, vindkraft --- ### [Reparasjoner av natur i ødeleggelsenes tidsalder](https://fauna.no/reparasjoner-av-natur-i-odeleggelsenes-tidsalder/) **Published:** februar 25, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ### **Perioden 2021–2030 er verdens tiår for restaurering av økosystemer. Kan vi stole på myndighetens forsikringer om at vi kan reparere oss ut av den destruktive livsstilen vi har lagt oss til, der natur forsvinner i et forrykende tempo?** **Av Martin Eggen, naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening** Vi drenerer, bygger og ødelegger. Verdens dyre- og fuglebestander fortsetter å minke. Over halvparten er tapt i din levetid dersom du er en godt voksen mann eller kvinne. Verdens naturkapital synker. Det er en utvikling som nødvendigvis må snu, det skjønner alle. Men det skal helst ikke merkes, ser det ut til. Når vi styrker naturlige funksjoner i økosystemene, kaller vi det restaurering, og det kan kanskje se ut som en plausibel løsning. Er det virkelig slik at vi kan fortsette å ødelegge natur, så lenge vi reparerer noe et annet sted? I januar i år arrangerte Miljødirektoratet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) en konferanse om restaurering av natur, som markerte startskuddet for tiåret for naturrestaurering. «Det er ikke lenger nok å bevare natur – vi må også restaurere. Naturmangfold og alt som naturen gir oss er livsgrunnlaget vårt, men i dag er 75 % av verdens landarealer forringet eller ødelagt av menneskelig påvirkning og 20 % av alle verdens arter er truet av utryddelse», skrives det på konferanses nettside. Rekken av kunnskapsrike foredragsholdere var lang. Mer enn noen gang trenger vi begeistring for mulighetene naturvern gir. Arter kan reddes. Bestandene øker ofte igjen dersom vi slutter å forfølge dem, ikke overbeskatter naturressursene de lever av og gir dem leveområdene tilbake. Men ikke all natur rehabiliterer seg selv – den er ofte så ødelagt at man må gi den et kraftig dytt i riktig retning. Å se hvordan naturmangfoldet kan komme tilbake, nesten som et under, er fantastisk. Vi trenger mer restaurering, og potensialet er enormt. En artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet *Nature* slo i oktober 2020 fast at dersom 15 % av forringet natur blir restaurert, kan det hindre 60 % av den forventede utryddelsen av arter. Forutsetningen er at de riktige områdene prioriteres. At restaurering av natur aldri må brukes til å legitimere naturødeleggelser ble nevnt igjen og igjen gjennom de to dagene den nevnte konferansen varte. Presiseringen er på sin plass. Men elefanten i rommet, nemlig alle beslutningene om å ødelegge verdifull natur, ble i liten grad nevnt. Dette passet ikke inn i narrativet om at utviklingen snur her og nå, og i hvert fall i løpet av det neste tiåret. Det er og blir uansvarlig og særdeles paradoksalt at vi skal bruke store summer på restaurering samtidig som vi legger hugger naturskoger, legger boliger og hyttefelt til myra og plasserer industri i våre mest produktive gruntvannsarealer. Vegetasjon, insekter, fugler og naturlige funksjoner kommer tilbake ved restaurering. Men det motsatte skjer når dreneringsgrøftene lages. Mye er uavklart ved inngangen til restaureringstiåret (2021–2030). Hvilken natur skal restaureres, til hvilken pris, og hvem skal betale? For det er ikke bare våtmark og vassdragsnatur som er kraftig forringet. Skog, som har den aller dårligste naturtilstanden, må også få sitt. Elvedeltaer landet rundt er ødelagt eller kraftig forringet. Mange norske byer og tettsteder er lagt til steder der elver møter havet, og elvedeltaene her har blitt utnyttet til industri, småbåthavner osv. Og hva med strandsonen, som Sivilombudsmannens nye rapport om dispensasjoner avslører behandles særdeles skjødesløst? Like uavklart er kostnadene ved å fortsette å ødelegge natur. At det er fryktelig dyrt er det likevel ingen tvil om, selv om profitt kan innkasseres nå og regningen skyves frem i tid. Samtidig er det ikke lett å gjenskape natur, og kvaliteten blir sjelden like god. Håpet ligger i at politikerne nå tar grep for å stanse ødeleggelsene av viktig natur. Da trengs flere verneområder og statlige planretningslinjer. Kostnadene for arealbruk må være så høye at arealgjerrighet stimuleres. Det kommunale apparatet må være utstyrt med ressursene og kompetansen som trengs for å takle oppgavene det er satt til. Systemet rundt konsekvensutredningene må endres, slik at man ikke belønner dem som finner minst naturverdier. Enn så lenge mangler de konkrete tiltakene, og mye ser ut til å gå i feil retning. Istedenfor å styrke naturens stilling har regjeringen de siste årene gjort strukturelle grep for å minske norsk naturs sikkerhet. Flere av endringene de siste åtte årene er et angrep på det organisatoriske rammeverket for norsk naturvern som har blitt bygget opp gjennom flere tiår, og berører arealsaker eksplisitt. Hvor mye skal gå tapt før noen setter foten ned? Når fugler og dyrs leveområder forsvinner, har de ingen andre steder å rømme. Det har ikke menneskene heller. Vi må slutte å ødelegge vårt eneste hjem. Restaurering må ikke bli en hvilepute i naturvernarbeidet, men være et supplement. [![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2020/06/Martin-Eggen-fotograf-Jon-Olav-Larsen-1024x682.jpg)](https://fauna.no/wp-content/uploads/2020/06/Martin-Eggen-fotograf-Jon-Olav-Larsen.jpg)Martin Eggen er naturvernrådgiver i Norsk ornitologisk forening. Foto: Jon Olav Larsen **Kategorier:** Fugler, Nyheter, Ytring **Stikkord:** BirdLife Norge, naturvern --- ### [Ute av syne, ute av sinn](https://fauna.no/ute-av-syne-ute-av-sinn/) **Published:** mars 29, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Også i år foregår selfangsten uten inspektør om bord. Det er grunn til å frykte at dette kan bli normen fremover. **Av Jenny Rolness, Dyrenes Rett** Selfangsten har liten samfunnsøkonomisk verdi. Den opprettholdes med statsstøtte, som i år er på 1,75 millioner kroner. Markedet er sviktende. I 2006 ble selskinnene brent med subsidier fra staten. I 2020 kvittet selfangerne seg like godt med deler av lasten før de nådde land. I 2020 ble det meldt om rekordstor fangst i forhold til tidligere år, og tusenvis av selskinn skal ha blitt dumpet i sjøen. Oppgangen i fangsten, der kvoten ble fylt i Vestisen, ble forklart med at bestanden hadde økt voldsomt. Dette stemmer ikke med forskernes tall. Bestanden av grønlandssel var nær halvert i Østisen fra 1998 til 2013, og ungetellinger i Vestisen i 2018 viste en nedgang på nærmere 40 prosent. Samtidig meldte forskerne i 2019 om fare for kollaps i fiskebestandene ved Øst-Grønland – selens matfat. Selv med inspektør om bord har det vært avdekket grove brudd på regelverket. I 2010 ble skipper på skuta M/S Kvitungen bøtelagt for krøking av levende sel. Rapporten fra fangsten viste at det ble skutt for å immobilisere, og det ble også brukt halvautomatiske våpen, der dyrene først døde etter fjerde runde med skyting. Skadeskytingen var høy. Av 3140 dyr ble mer enn 200 skadeskutt, i tillegg til 58 skadeskutte dyr som ble mistet i havet. Mange ikke-blodtappa dyr ble krøket mens de levde, og mange dyr ble flådde før de var blodtappa. Dette skjedde fremfor øynene på en inspektør. Hva skjer når det ikke er noen overvåkning? Det tragiske er at ingen vet. Ute av syne, ute av sinn – det er sannheten om den norske selfangsten. Myndighetene uttaler at de har tillit til at selfangerne følger regelverket. Det er altfor lettvint. Det er nesten naivt. Og det er fremfor alt ansvarsfraskrivelse. Selfangst uten inspektør om bord må stoppes. Her svikter også Mattilsynet, som har ansvar for dyrevelferden i Norge. Den fremstilles som best i verden, men på enkelte områder nærmer den seg bunnivå. **Kategorier:** Ytring --- ### [Statsråd: Oppstemt og nedstemt](https://fauna.no/statsrad-oppstemt-og-nedstemt/) **Published:** mai 14, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Statsråden er både oppstemt og nedstemt etter å ha lest en leder i Stavanger Aftenblad. Det går fram i et innlegg fra olje- og energiminster Tina Bru, som svarte på avisens leder. # «Vindkraftpolitikken er avklart Vindkraft er en moden og lønnsom form for kraftproduksjon, og tiden er inne for å sikre at en større del av verdiskapingen går til vertskommunene. Derfor har regjeringen nå foreslått en produksjonsavgift for vindkraft på land. Når det gjelder Aftenbladets krav om at regjeringen må rydde opp i konsesjonssystemet for vindkraft, er dette noe vi allerede har gjort. Regjeringen la i fjor frem stortingsmeldingen om konsesjonsbehandlingen av vindkraft, og Stortinget sluttet seg til denne. Praksisen strammes betydelig inn, med blant annet kortere tidsfrister, krav om makshøyde på turbinene, sterkere vekt på miljøhensyn og sterkere lokal og regional forankring. En god start, skriver Aftenbladet om produksjonsavgiften. Jeg ville heller sagt at det er en god oppfølging. Jeg jobber nå videre med noen detaljer i omleggingen av vindkraftpolitikken, blant annet produksjonsavgiften og hvordan konsesjonssystemet skal samordnes med kommunenes arealprosesser. God tilgang på lønnsom, fornybar energi er et konkurransefortrinn for Norge i det grønne skiftet. Selv om vi er heldige med vår vidunderlige vannkraft som ryggrad i kraftsystemet vårt, må vi også legge til rette for produksjon av annen fornybar kraft. Norge er en energinasjon, og jeg vil gjøre mitt for at vi skal fortsette å høste av energiressursene våre. Målet er at ressursene skal bidra til lønnsomme arbeidsplasser, verdiskaping og velferd, samtidig som utviklingen skjer i god dialog med samfunnet og med respekt for natur og miljø. Om én måned, 11.juni, legger regjeringen frem en stortingsmelding om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser. Meldingen vil ta for seg hele bredden av energifeltet, fra vannkraft til olje og gass, sett i lys av potensialet for nye jobber og verdiskaping. Jeg lover å sende et eksemplar av denne til Aftenbladet.» **Kategorier:** Ytring **Stikkord:** vindkraft --- ### [Dyrenes Rett: Utendørs fuglehold er løsningen - ikke problemet](https://fauna.no/utendors-fuglehold-er-losningen-ikke-problemet/) **Published:** mai 26, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Av Jenny Rolness, Dyrenes Rett Etter et halvt år med portforbud har Mattilsynet endelig varslet at de vil oppheve det. Det er på høy tid. Innesperring har store negative konsekvenser for dyr og er ikke løsningen på sykdommer som skapes og spres av fabrikklandbruket. Det siste funnet av fugleinfluensa på villfugl var 14. april. De nordligste funnene var i Bergen. Likevel har Mattilsynet behandlet hele landet som en risikosone. Samtidig viser de stor inkonsekvens ved å tillate skadefelling av fugler, som innebærer jaging og håndtering av skutte vannfugler i jordbruksområder, og ved å oppheve fangstforbudet av fugler kort tid før vårtrekket. Mattilsynet kan ikke gi en fornuftig begrunnelse for portforbudet. De kan ikke vise til dokumentasjon på smitteoverføring fra villfugler eller utegående tamfugler til kommersielle besetninger, eller svare på hvordan en slik smitteoverføring er mulig med den høye biosikkerheten som slike anlegg har. Dokumentasjon fra flere land viser derimot en annen smittevei. Den internasjonale organisasjonen GRAIN, Worldwatch Institute og flere forskere peker på det samme: Dødelig fugleinfluensa oppstår i store fjørfefabrikker og sprer seg til miljøet rundt via utslipp til vann og luft, og videre til andre fabrikkanlegg i inn- og utland via den globale handelen med fjørfe og fjørfeprodukt. Dette får støtte fra BirdLife International, som overvåker villfuglenes trekkruter. Det geografiske og tidsmessige mønsteret følger hovedsakelig store vei- og jernbaneruter, ikke trekkfuglenes ruter. Flere konkrete eksempler underbygger dette. Utbruddene av fugleinfluensa i Nigeria og Laos skjedde etter handel med rugeegg fra allerede infiserte områder i Tyrkia og Thailand. England hadde sitt første utbrudd av H5N1 på en kalkunfarm med 160.000 fugler og et kjøttforedlingsanlegg. Infisert kalkunkjøtt importert fra selskapets fabrikkanlegg i Ungarn antas å være den opprinnelige kilden til sykdommen, ifølge britiske myndigheter. Fugleinfluensa har eksistert fredelig med villfugler og småskala fjørfehold i århundrer uten å utvikle seg til en farligere form. Forklaringen er at utendørs tamfugler har lav dyretetthet og rikelig med genetisk mangfold. Det første tilfellet av høypatogen fugleinfluensa oppstod i Kina i 1996, samtidig med den eksplosive veksten i fjørfeindustrien. Intensive fjørfefarmer, der tusener eller hundretusener av genetisk like fugler oppdrettes innendørs uten å se dagslys, er et ideelt miljø for å spre sykdommer og forårsake rask mutasjon av et mildt virus til en mer patogen og svært overførbar stamme. En oversikt fra EFSA, det europeiske Mattilsynet, viser stor overvekt av utbrudd i innendørs lukka besetninger. Av 126 utbrudd i EU fra desember 2020 til februar 2021 hadde kun 18 besetninger utegang. Et forskningsprosjekt fra området rundt Bodensjøen viser ellers så godt som ingen direkte kontakt mellom villfugler og fugler i fangenskap. Konklusjonen er at sannsynligheten for smitteoverføring er ekstremt liten. Til tross for overveldende dokumentasjon fortsetter myndighetene å fremstille portforbud som det viktigste tiltaket mot fugleinfluensa. Norges strenge importvern er nok heller forklaringen på at Norge ikke har hatt utbrudd. Det eneste Mattilsynet oppnår med portforbud er å svekke dyrevelferden. Samtidig mister den økologiske merkeordningen sin verdi, og forbrukerne mister muligheten til å velge mer etiske produkter. Dersom det er ønske om å hindre fremtidige epidemier blant dyr og mennesker, må man bort fra industrielt dyrehold. Faren ligger ikke i naturen, men i våre egne systemer. Løsningen er ikke å sperre enda flere dyr inne, men heller bygge opp om god dyrehelse gjennom forhold som gir robuste immunforsvar. Samtidig bør myndighetene forholde seg til reelle data når de håndterer helsekriser, i stedet for å videreføre illusjonen om at de oppnår noe ved å erklære ofrene krig. I dette tilfellet er ofrene villfugler og utegående tamfugler. Næringen kan ikke fortsette å skylde på villfugler for problemene den selv skaper, og myndighetene kan ikke fortsette å dekke næringen. Det er helt åpenbart at nåværende strategi med å bekjempe fugleinfluensa ved å sperre tamfugler inne er feilslått. **Kategorier:** Dyrevern, Fugler, Jakt & fiske, Nyheter, Næringsliv, Ytring **Stikkord:** Dyrenes Rett, Mattilsynet --- ### [Det merkes at måkenes hekking er i gang](https://fauna.no/det-merkes-at-makenes-hekking-er-i-gang/) **Published:** juni 3, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Skrevet av: Jenny Rolness, Dyrenes Rett Det går nesten ikke en dag uten oppslag i media om folk som føler seg terroriserte av måker som verner egg og unger. For å gjøre det enda verre omtales ofte måkene som «illsinte» og «aggressive». Det er de selvfølgelig ikke. De er bare redde, og de stoler ikke på at alle mennesker har gode hensikter. Mange måker har opplevd vandalisering av hekkeområdet og angrep på unger. De har all grunn til å være beskyttende, og det eneste naturen har utstyrt dem med til forsvar er skinnangrep. Media kan gjøre måkene en stor tjeneste ved å fokusere positivt på dem og vinkle sakene opp mot at flere arter er rødlistet og truet. Det er blant annet matmangel i havet som fører til at måkene har kommet nærmere mennesker. Det måkene trenger er toleranse og forståelse, og gjerne litt hjelp til å lykkes med hekkingen – ikke mer hets. Der måkene får leve i fred og opplever at menneskene er vennlige og gir dem mat, forsvinner ofte beskyttelsesadferden helt. De kan bli så tillitsfulle at de godtar at man flytter ungene når de kommer på avveier. Det er oss det kommer an på, vi som må oppføre oss fint mot måkene og godta at vi ikke har enerett på alle leveområder. Måkene har naturlig tilhold både på kysten og i innlandet, og de var her trolig lenge før oss. Måkene er strengt beskyttet og det er forbudt å skade reir, egg og unger. Når reirbyggingen er i gang er det forbudt å forstyrre. Eventuelle tiltak må settes inn i forkant av hekking. Et anbefalt tiltak er å sette opp måkeplattformer på egnede steder. Samfunnet og myndighetene har slått ring om måkene. Alle artene er totalfredet, det er så og si slutt med skadefelling og ethvert tiltak i hekketiden krever tillatelse. Nå gjenstår det at media tar sin del av ansvaret for å motvirke hets og ulovlige handlinger mot måker. De er flotte og høyt skatta sjøfugler som vi må ta godt vare på. **Kategorier:** Dyrevern, Fugler, Naturvern, Nyheter, Ytring **Stikkord:** måker --- ### [Har vi berre plass til eitt rovdyr – Homo sapiens?](https://fauna.no/har-vi-berre-plass-til-eitt-rovdyr-homo-sapiens/) **Published:** august 11, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** **Kvar skal det eigentleg vere rovdyr? I Afrika, på Svalbard, i Amazonas? Viss vi høyrer på Senterpartiet, vil vi snart sitte igjen med ein natur utan klør og skarpe tenner, der det berre er plass til eitt rovdyr: *Homo sapiens*.** Igjen vil Senterpartiet skyte dei store rovdyra ut av norske fjell og skogar. Den 2. august gjekk stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl ut i Nationen og bad om ei halvering av bestandstala for rovdyr. Det føyer seg inn i rekka av partiet sine angrep på dei store rovdyra sin rett til eksistens. Det er skremmande at partiet køyrer valkamp med polariserande retorikk for å endre rovdyrforliket sitt mål om levedyktige bestandar i Norge. Ein så drastisk reduksjon av bestandsmålene, som allereie ligger på eit minimum av kva ein bestand trenger for å kunne fungere, vil ramme desse dyra hardt. Endå meir skremmande er det at det denne sommaren har vore ei rad utspel frå politikarar om ei anna rovviltforvalting, påverka av SP og pressgrupper, og ikkje av norsk lov og forsking. Dette toppar seg i at ordførarar krev automatisk fellingsløyve når rovdyr blir sett i prioritert beiteområde. Noreg har vedtatt at vi skal ha 13 årlege ynglingar av brunbjørn. Eit mål svært langt frå at Noreg kan seiast å ta vare på ein levedyktig bestand av bjørn, men i det minste eit signal på at Noreg også vil ta ansvar for det biologiske mangfaldet i verda. Det er ikkje berre afrikanarar som skal ta vare på sine løver, vi må også ta i eit tak. Vi var langt frå å oppnå 15 ynglingar som først var målet, så målet blei justert ned til 13, så det kunne bli lettare å nå. Mykje kan skje når Stortinget er samde om å bli samde. Sjølv med redusert mål skaut ein binner som altså var ein del av middelet for å nå målet. Då blei det sagt at ein skulle skunde seg langsamt, at ein i framtida ein gong skulle kome fram til målet. I 2020 nådde ein delmålet på 3 ynglingar for Midt-Noreg. Då skulle ein tru at ein var nøgd, og at ein ville prøve å halde bestanden på det nivået. Men alt før 2021 var på plass hadde svenske naboar forvalta bjørnar på si side, også nokre norske binner som av ulike grunner var på «feil side», slik at dei ikkje kunne vere ein del av den norske oppfyllinga av målet i 2021. For å sikre seg har så rovviltnemnda vedtatt at dei kunne skyte endå nokre binner. Nemnda har aldri vore tydeleg på at dei trur ynglemålet vil bli nådd også for 2021 og åra framover. Dei har berre vore tydelege på at dei ikkje fort nok kan få skote endå nokre fleire bjørnar. Det finst nokre som viser til svenskane når det gjeld bjørnejakt. Når svenskane kan skyte 500 bjørnar i året, bør då vi kunne skyte nokre? Då bør ein også seie at svenskane har så mange bjørnar at arten no står på svensk raudliste berre som nær truga. Hadde det vore fleire tusen bjørnar i Noreg, så kunne vi også ha jakta nokre hundre bjørnar i året utan at det var noko problem. Det blir hevda at Noreg ikkje treng å ha eigen bjørnebestand for at arten skal overleve. Då skal ein huske at mål kring biologisk mangfald ikkje berre dreier seg om bjørn. Når vi har så mange bjørnar som vi burde ha, så påverkar det bestanden av andre dyr, t.d. av elg og hjort. Det er minst like viktig som at vi har eit visst tal bjørnar i Noreg. Bjørnene har ein jobb å gjere med norsk natur. Når vi med avrunding oppover nådde målet i Midt-Noreg, så bør vi ikkje redusere bestanden så vi ikkje når målet også i åra som kjem. Difor må rovviltnemnda tenkje på ein annan måte. Leiarane av rovviltnemndene i Hedmark, Oppland og Midt-Noreg seier i eit innlegg nyleg*: «Når det er funnet et kadaver drept av rovvilt i beiteprioriterte områder skal det gis skadefellingstillatelse eller gjennomføres en flytting av rovviltet fra disse områdene umiddelbart.»* For dei 17 binnene som var grunnlaget for at vi nådde ynglemålet ville det då bli jakt på 15 av dei. Berre 2 ville gå så nokolunde trygt innanfor det området som forvaltinga har kome til er stort nok for bjørnestammen i Midt-Noreg. Det er truleg ikkje ein einast hannbjørn som kan gå trygt. Det går berre ikkje an å ri prinsipp som i praksis vil rydde ut heile bjørnebestanden, sjølv om dei finst som ei av mange setningar i rovviltforliket. **Øystein Folden**, leiar i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal **Truls Gulowsen**, leiar i Naturvernforbundet [![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2021/08/oystein-folden-more-og-romsdal-953x1024.jpg)](https://fauna.no/wp-content/uploads/2021/08/oystein-folden-more-og-romsdal.jpg)Øystein Folden i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal. [![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2021/08/Truls-Gulowsen-683x1024.jpg)](https://fauna.no/wp-content/uploads/2021/08/Truls-Gulowsen-scaled.jpg)Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** naturvernforbundet, rovdyr --- ### [Stans jakta på arter i tilbakegang!](https://fauna.no/stans-jakta-pa-arter-i-tilbakegang/) **Published:** desember 17, 2021 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Jakt på arter i tilbakegang må opphøre, og vi må bruke kunnskapen vi har om norske og internasjonale fuglebestander til å få mer natur, ikke mindre. **Content:** **Av Martin Eggen, BirdLife Norge** ## Jakt på arter i tilbakegang må opphøre, og vi må bruke kunnskapen vi har om norske og internasjonale fuglebestander til å få mer natur, ikke mindre. At jakt forsterker naturkrisa, er helt uakseptabelt og svekker den allmenne aksepten for jakt. BirdLife Norge følger utviklingen i norske fuglebestander tett, både gjennom egen overvåking og arbeid, og gjennom andres publikasjoner. Som forening legger vi stor vekt på at fuglebestandene skal forvaltes basert på relevant kunnskap. Forvaltningsverktøy som rødlista må brukes aktivt i forvaltningen, slik at ulike aktiviteter ikke forringer naturmangfoldet. Naturkrisa er forårsaket av et massivt naturtap verden over, også i Norge. Jakt på arter i tilbakegang forsterker naturkrisa. Miljødirektoratets forslag til forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 har vært på høring denne høsten. Miljødirektoratet foreslo i sitt høringsnotat å oppheve jakt på ærfugl, heilo, svartand, rødvingetrost og gråtrost. Disse artene er alle i tilbakegang. [![ærfugl ekall](https://fauna.no/wp-content/uploads/2019/04/Ærfugl_Somateria_mollissima-1024x613.jpg)Foto: Marton Berntsen, Wikimeida Commons.](https://fauna.no/wp-content/uploads/2019/04/Ærfugl_Somateria_mollissima-1024x613.jpg) Ærfugl og svartand har fått en forverret bevaringsstatus på rødlisten som Artsdatabanken presenterte 24. november i år, og er truede arter i kategorien sårbar (VU). Dette er en alvorlig status, og myndighetene må snu hver stein fremover for å bidra til å snu denne utviklingen. Heilo er en nykommer på rødlista, og plassert i kategorien nær truet (NT). Betydningen av at all jakt på arter på rødlista stanses, kan ikke understrekes nok. Dette er bestander i tilbakegang eller arter med små bestander, og jakt vil være en medvirkende årsak til ytterligere tilbakegang. Vi er av den klare oppfatning at det hos trua fuglearter ikke finnes noe høstingsverdig overskudd som gir grunnlag for at det kan tillates jakt på dem. Derfor ber vi også om at eggsankingen for måker opphører. Gråmåke er også en truet art (sårbar, VU) og det finnes ingen rasjonelle grunner til å opprettholde dette radikale bruddet med den generelle fredningen i fuglenes hekketid. Til slutt vil vi understreke betydningen av at jakt på småfugler som gråtrost og rødvingetrost stanses. Jakter man på rødvingetrost i Norge risikerer man å skyte fugler fra den svenske bestanden, som er i tilbakegang. Bestandsreduksjonen har vært på 25 % de siste 15 årene. I store deler av Europa har arten lenge vært i tilbakegang, og den er rødlistet (nær truet) både på den europeiske og den globale rødlisten. For gråtrost er situasjonen mer kompleks, men bestanden i Sverige har falt med 17,5 % siden 2005. Ved å ta disse to artene ut av forskriften blir det slutt på å jakte «småfugler» i Norge, der forvekslingsrisikoen med fredede arter er betydelig. Selv om vi mener at jakten på disse artene må avsluttes, så finnes det store viltressurser i Norge man kan høste bærekraftig, og bedre ivaretakelse av økosystemene fremover vil styrke grunnlaget for en slik høsting. **Kategorier:** Nyheter, Ytring **Stikkord:** BirdLife Norge --- ### [Sortland havn må holde fingrene unna Kringelbukta!](https://fauna.no/sortland-havn-ma-holde-fingrene-unna-kringelbukta/) **Published:** januar 19, 2022 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Vi ber imidlertid om at naturverdiene tillegges stor vekt i en tidlig fase. **Content:** ## Sortland Havn jobber for tiden med utvidelsesplaner, både for havn og for næringsareal. Flere alternative areal er vurdert, og Sortland Havn har utpekt Kringelbukta som den mest hensiktsmessige plasseringen, til tross for at naturverdiene opplagt er høye. Vi har full forståelse for at det er mange elementer som bør vurderes. Vi ber imidlertid om at naturverdiene tillegges stor vekt i en tidlig fase. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2020/09/Martin-Eggen_-foto-Jon-Olav-Larsen-1024x683.jpg)Av **Martin Eggen (bildet), BirdLife Norge og Anita Stormoen, BirdLife Vesterålen** Endret bruk av areal og arealnedbygging er i dag den største trusselen for naturmangfold. Mange av inngrepene i kommunene kan i seg selv virke ubetydelige, men mange små inngrep får til sammen store ringvirkninger. Selv om fugler, dyr og annet naturmangfold ikke forsvinner umiddelbart, svekkes gradvis livsbetingelsene over tid. Dette gjelder i høyeste grad også for Nordland. Arealene forandres bit-for-bit gjennom utbygging, næringsutvikling og nydyrking. Norge er heldig stilt med lav befolkning, og vi tar ut mye av forbruket vårt gjennom å hente naturressurser fra utlandet. Men utviklingen er klar også her: vi forsyner oss grådig av arealene, og vi utnytter dem på feil måte. ### Tenk globalt, handle lokalt! Og når vi skal forbruke areal, f.eks. til næringsformål, må vi ta dem som er minst viktige for fugler og dyr, og ikke la valgene våre gå ut over alle tjenestene naturen gir oss gratis, som karbonlagring, flomdemping og vannrensing. På samme måte som kommunene har behov for å sette av areal til ulike utbyggingsformål, er det også kommunens ansvar å beskytte den aller viktigste naturen. Hvorfor skal våre barn og barnebarn ta til takke med en natur i dårligere forfatning enn den vi har fått nyte godt av? Tenk globalt, handle lokalt», het det før i tiden. Slagordet må gjenreises og transformeres til praktisk politikk, ikke minst i kommunene. Å ta utgangspunkt i kommunens fugleliv er ikke dumt. Ved å bevare leveområder og økosystemer som er viktige for fugler, bevarer vi i tillegg på en effektiv måte et mye bredere spekter av naturmangfold. Kringelbukta i Sortlandsundet er et uegnet sted for havn og industri. Størrelsen på området frister, for her skal man boltre seg med hele 500 dekar. Stort arealbruk og en planlagt nedbygging av myr, strandeng, sumpmark og kulturmark (45 dekar) kamufleres som miljøpolitikk («moderne miljøvennlig transport og logistikkaktivitet er plasskrevende», som de skriver i sin mulighetsstudie). Selv fremhever Sortland havn det store områder tilgjengelig, og mener det gjør at utvikling av industri og næring kan skje parallelt med utvikling av selve havnen. Det påbegynte arbeidet med å kartlegge en etablering av nytt havneavsnitt ble vedtatt av Formannskapet i Sortland i møte 29.11.18, sak 131/18. I et leserinnlegg den 19.08.21 stilte politiker Christoffer Ellingsen spørsmålstegn ved Sortland Havn sin fremgangsmåte. Det er svært viktig at fremdrift i saken bygger på faglige begrunnelser, ikke politiske. ### Velg områder med lavest kostnad for naturmangfoldet Men mulighetsstudiet inneholder uklare tall. Produksjonstallene nevnt er ikke dokumentert, og det er også uavklart hvor store andeler av produksjonen som er tilknyttet sjøtransport og landtransport. **Et sentralt poeng her er at landtransport ikke er avhengig av en havn for videredistribusjon, det er heller ikke næringstomter som ikke er tilknyttet selve havneanlegget. Det er helt essensielt at man ikke tar mer areal enn det man dokumentert trenger, og at man velger områdene med lavest kostnad for naturmangfold.** I Norge er de kostandene med å bygge ned natur ikke en del av regnestykke, og økonomiske insentiver for å spare areal, være arealgjerrig, samt ta de beste valgene for naturen er mer eller mindre fraværende. Men å ødelegge viktig natur er dårlig business, mens å bevare viktige landskapselementer som våtmarker, er en god investering. Allerede taper vi 10 % av verdensøkonomien på grunn av forringet natur. Kommunene er våre viktigste arealforvaltere, og det er gjennom god arealpolitikk vi kan nå nasjonale miljømål. Et av disse miljømålene er å forbedre forholdene for truede arter. Kringelneset har en variert fauna, der også arter i til dels stor tilbakegang har sine leveområder. Storspove og småspove, rødstilk og tjeld er blant vadefugler i tilbakegang. Når leveområdene forsvinner, synker bestanden. I gruntvannsområdene rundt neset fisker den truede makrellterna. Sjøfuglbestandene våre er redusert med 35 prosent bare siden årtusenskiftet. ### Kommunene må følge opp nasjonale miljømål I de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging 2019-2023 er arealendringer trukket frem som en av de viktigste påvirkningsfaktorene for truet natur i Norge i dag. Det er derfor en klar nasjonal forventning at kommuner og fylkeskommuner identifiserer og tar hensyn til viktig naturmangfold, og at samlet belastning tillegges vekt. Det presiseres videre at regjeringen legger stor vekt på å ivareta truet natur, og at økosystemer sikres god tilstand. Regjeringen trekker også frem at fylkeskommuner og kommuner er nøkkelaktører for å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling og realisering av bærekraftmålene i Norge, og det er forventning til at bærekraftsmålene legges til grunn for den kommunale og regionale planleggingen. Vern av land og hav er essensielt, og man understreker at en bærekraftig bruk av naturareal og ressurser er grunnlag for de andre bærekraftsmålene. Det er en erkjennelse Sortland havn må ha med seg inn i arbeidet, og de må legge opp til en så arealgjerrig og skånsom utbygging som mulig. At en havn nødvendigvis må ligge ved sjøen forstår alle, men det er slettes ikke gitt at man skal velge Kringelbukta fordi man kan samlokalisere mange andre aktiviteter som ikke trenger å etableres der. Kringelen og omkringliggende myrområder er det eneste sammenhengende myrområdet fra fjell til hav med umiddelbar nærhet til Sortland by. Dette myrområdet er i stor grad urørt (foruten reindrift og et masseuttak på Kringelhøgda). Dette er et friluftsområde, som også er brukt av reiselivsnæringen. Spar Kringelen, både Kringelneset og Kringelbukta. *Foto: Kringelbukta og omkransende landskap er preget av myr og gammel kulturmark. Her jakter blant annet jordugla.* **Kategorier:** Fugler, Nyheter, Ytring **Stikkord:** BirdLife Norge --- ### [Nasjonalt ansvar å bevare våtmarkene på Lista](https://fauna.no/nasjonalt-ansvar-a-bevare-vatmarkene-pa-lista/) **Published:** januar 19, 2022 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Naturverdiene er av en slik karakter at de må bevares for ettertiden. BirdLife Norge og Naturvernforbundet ber ødeleggelsene av våtmark stanse. **Content:** ## Staten må sikre verdifulle naturområder på Lista! Disse trues ved at Farsund kommune ønsker å bruke områdene til industri og næring gjennom å etablere Lista Energy Park. Naturverdiene er av en slik karakter at de må bevares for ettertiden. BirdLife Norge og Naturvernforbundet ber ødeleggelsene av våtmark stanse. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2019/10/naturvernforbundet-1024x576.jpg)Av **BirdLife Norge og Naturvernforbundet** Farsunds ordfører Arnt Abrahamsen har ifølge et oppslag i Farsunds Avis 30. desember 2021 bedt Agders nye statsforvalter Gina Elisabeth Lund om et møte. Hensikten er å få presset igjennom en storstilt industriutbygging i nasjonalt viktige kulturlandskap og våtmarkområder på Lista, slik at Lista Renewable Energy Park kan realiseres. I intervjuet med Lister kommer ordføreren med oppsiktsvekkende uttalelser som vitner om manglende forståelse for forvaltningens ulike oppgaver og roller, samt samfunnets avveininger der det er interessekonflikter. Abrahamsen uttaler at Statsforvalterens oppgave er å være en «samfunnsutvikler», og mener de «leter etter motargumenter» i saken. Mellom linjene kan man forstå at ordføreren har lite til overs for argumentene Statsforvalteren, gårdbrukere og dem som kjemper for naturverdiene, fremmer. ### Kommunen som arealforvaltere I Norge har kommunen et hovedansvar for forvaltning av arealene, blant annet ved å utarbeide arealplaner. Siden bruk og påvirkning på areal er den viktigste påvirkningsfaktoren for naturmangfoldet, har kommunen dermed også stor påvirkning på hvilken tilstand vi overleverer naturen i til fremtidige generasjoner. Kommunen har et ansvar for å ta hensyn til truede arter, samt å forholde seg til statlige planretningslinjer og forventinger til arealpolitikk. Når kommunenes planer er på kraftig kollisjonskurs med nasjonale og internasjonale miljømål, bl.a. slik de er hjemlet i naturmangfoldloven, har Statsforvalteren ikke bare en rett, men også en plikt, til å si fra. Det er i alles interesse at fagkompetanse og allmenne interesser hjemlet i lovarbeid, forpliktelser og nasjonal politikk blir hensyntatt. Samlet og over tid forsvinner mye verdifullt areal i Norge. 40 prosent av norske hekkefugler er på rødlista, listen over arter som står i fare for å forsvinne dersom vi ikke snur dagens utvikling. Siden fugler er indikatorer på alt naturmangfold, burde dette være et alvorlig varsko. Å finne arealer med minst naturverdier, å gjenbruke allerede ødelagte areal og generelt føre en arealgjerrig politikk er den eneste farbare veien for å sikre en like levende natur inn i fremtiden. ### Ny revidert områdeplan BirdLife Norge og Naturvernforbundet kan ikke se for oss noe verre sted å etablere arealkrevende industri på enn det aktuelle området på Lista. Planområdet ligger midt på den vestre delen av flat-Lista, altså midt i noe av det mest verdifulle natur- og kulturlandskapet vi har i Norge. Noen myr- og våtmarksområder (for eksempel en større del av rest-Hellemyra) har riktignok blitt endret fra byggeområder til naturområder i den reviderte områdeplanen. Dette endrer likevel ikke på det faktum at de foreliggende planene vil medføre at store naturområder går tapt, og de områdene som blir stående igjen blir sterkt skadelidende som følge av bl.a. habitatfragmentering og forstyrrelser. De avbøtende tiltakene som beskrives i konsekvensutredningen er høyst usikre, synes til dels å være urealistiske og er svært dårlig juridisk forankret i forslaget til planvedtak. Det vil si at det er usikkert om de avbøtende tiltakene vil være mulig å gjennomføre og om de i det hele tatt vil være juridisk bindende for utbygger. Vi merker oss også at alle de kompenserende tiltakene/erstatningsområdene *utenfor* selve planområdet som var beskrevet i forrige revisjon av områdeplanen når er fjernet i den nyeste revisjonen. Dette betyr at det *totale* arealet som blir avsatt til fremtidige naturområder ikke har økt i det omfanget som utbygger og kommune ønsker å fremstille det. I denne kontekst synes vi at Statsforvalterens innsigelser er milde og imøtekommende ovenfor kommune og utbygger. Arealmessig dreier det seg f.eks. kun om små justeringer som kreves for å trekke innsigelsen. Vi hadde gjerne sett at Statsforvalteren hadde stilt enda strengere krav for å løse innsigelsene og vil derfor påpeke viktigheten av at de holder på sine innsigelse inntil disse minimumskravene er innfridd i sin helhet. ### Stort antall rødlistede fuglearter Flere titalls rødlistede fuglearter er påvist, mange av dem er hekkefugler innenfor området. I tillegg kommer et ukjent antall rødlistede planter, insekter og andre organismer. Dersom det skal være noe formål med å ha rødlister for truede arter så burde det være helt uaktuelt å ødelegge så store arealer i et så spesielt og høyproduktivt landskap. Områdene er blant de siste hekkeområdene for hardt pressede arter som står i fare for å dø ut på Lista, blant annet storspove og enkeltbekkasin som har hatt en tilbakegang i bestandene på Lista med henholdsvis 80–90 % og 60–70 %. Storspove er i dag en sterkt truet art. Vipa, som har blitt en av våre mest truede fuglearter, lever også her. Planene vil også kunne påvirke verneområdene på Lista, vernet etter Ramsar-konvensjonen. At også Miljødirektoratet har engasjert seg mot planene ved å sende en bekymringsmelding til konvensjons sekretariat, vitner om de vanvittig store naturverdiene som her står på spill. Å bevare naturmangfoldet inn i fremtiden er like viktig som å sikre arbeidsplasser, inntekter og sette av areal til boliger og andre gode formål. Det betyr altså at man må slutte å ødelegge viktig våtmark og verdifull natur, og ta hensyn til andre arter vi deler landskapet med. Det er det som er det grønne skiftet i praksis. Kjetil Aa. Solbakken, generalsekretær BirdLife Norge Tor Egil Høgsås, leder BirdLife Vest-Agder Truls Gulowsen, leder Naturvernforbundet Peder Johan Pedersen, leder Naturvernforbundet i Agder **Kategorier:** Naturvern, Nyheter, Ytring **Stikkord:** BirdLife Norge, naturvernforbundet --- ### [Slik skal det vel neppe gjøres](https://fauna.no/slik-skal-det-ikke-gjores/) **Published:** juni 29, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ikke mindre enn tre flunkende nye audier blokkerte Operagata. **Content:** ## Ikke mindre enn tre flunkende nye elektriske audier blokkerer Operagata i Oslo torsdag, og ser ut til å tillate dette fordi de har nødblinken på. Det kunne lokalbefolkningen og besøkende i Bjørvika oppleve torsdag ved 13-tiden. Hva audiene gjorde på snuplassen ved Stasjonsalmenningen, vites ikke, men syklistene fant nå veien mellom bilene likevel. Oslo bystyre har for lenge siden besluttet at det skal være færre biler i bykjernen enn før. Som et resultat av det, har flere eiendommen i området ikke parkeringsplasser til alle leilighetseierne. Derfor må det fra lokalpolitikernes side bli sett som en hån mot det kommunen faktisk har ønsket for bykjernen, når det gjelder antall biler som skal oppholde seg der. Derfor vil det for mange være lite forståelig at biler som ikke hører hjemme i området, står parkert tre i bredden ved snuplassen tett inntil Stasjonsalmenningen. Politiet vil neppe akseptere nødblink som gyldig grunn for å stå slik over tid. I tillegg til de tre audiene, sto det også en varebil godt plassert midt i den tilrettelagte sykkelstien. Årsaken til det kan være at det er få parkeringsplasser å oppdrive, men når det er snakk om firmaer som er på oppdrag, er det ofte tilgang til gjesteparkering i mange av kjellerne i området. **Kategorier:** Nyheter, Ytring **Stikkord:** miljø, Oslo, Samferdsel, Ytring --- ### [Blir Norge et land uten bjørner?](https://fauna.no/blir-norge-et-land-uten-bjorner/) **Published:** august 3, 2023 **Author:** Fauna.no **Content:** ## Klima- og miljøminister Espen Barth Eide gikk til et oppsiktsvekkende skritt ta han nylig vedtok å skyte en binne med to unger i Snåsa. Ministeren overkjører med dette vedtaket sitt eget fagdirektorat og tar den norske rovviltforvaltningen et langt skritt i feil retning. Dette vedtaket bryter med en rekke prinsipper i norsk naturforvaltning og noe lignende har aldri skjedd i Norge. ## **Av Siri Martinsen, leder i NOAH – for dyrs rettigheter** **og Alette Sandvik, leder i Foreningen Våre Rovdyr** NOAH-for dyrs rettigheter og Foreningen Våre Rovdyr fikk stoppet jakten via midlertidig forføyning, men regjeringen krever omkamp og bjørnenes skjebne skal opp i tingretten andre uken i august. Miljødirektoratet vedtok å frede bjørnefamilien, departementet vedtok å skyte. Men begge vedtakene peker på flere negative konsekvenser av at skytingen gjennomføres – ikke minst at disse bjørnenes død vil gjøre det svært usannsynlig at det allerede svært lave bestandsmålet for bjørn oppnås. Bjørnebestanden i Norge er sterkt truet, og dessuten er langt under målet på 13 årlige ungekull som politikerne har satt for seg selv. I regionen hvor denne bjørnefamilien lever er det «lov» for bjørnene å få 3 kull – men antall reelle kull er oppgitt å være 1,4. Det sier seg selv at det å drepe den ene «hele» bjørnefamilien som finnes der ikke er noen god bevaringspolitikk. Økt nedskyting av bjørn på begge sider av grensen har ført til en katastrofal utvikling for denne sterkt trua arten. Bjørnen er en spesielt utsatt art ettersom de har sen reproduksjon og skyting av enda en binne i den trønderske populasjonen vil slå svært negativt ut – dette innrømmer regjeringen i vedtaket. I en slik situasjon er det klima – og miljødepartementet sin oppgave å legge til rette for vekst i bestanden – ikke å gjøre situasjonen verre. Når det er snakk om kritisk truet ulv, hevder regjeringen at de må skyte ulv så fort det politisk bestemte «bestandsmålet» er nådd. Men for sterkt truet bjørn er det plutselig ikke så viktig for landets klima – og miljøminister med «bestandsmål» – de skytes til tross for at de ligger langt under dette målet. I vedtaket bryter også regjeringen et viktig prinsipp om å ikke felle binne med unger. Forbud mot skyting av binne med unger står i alle vedtak om felling av bjørn og er bygger på grundige naturfaglige vurderinger. I tillegg sier det seg selv at det å ta livet av mor og unger midt i yngletiden bryter med en rekke etiske prinsipper nedfelt i både dyrevelferds- og naturlovgivning. Binnene i den norske bjørnebestanden er ekstremt viktige å ta vare på for bestandssituasjonens skyld. Forskning har vist at binner i Skandinavia vanligvis er så mye som 6 år når hun første gang klarer å få en unge til å overleve det første året. Den konkrete binnen med unger som Barth Eide har bedt SNO om å skyte «så raskt som mulig» er en av de viktigste binnene i hele Trøndelag. Hun kalles «NT 125», er en av få binner i reproduktiv alder i Norge og har vært kjent over flere år. Hun har levd store deler av året innenfor forvaltningsområdet for bjørn i Nord-Trøndelag, men av og til går hun også utenfor «forvaltningområdet». Det hører med til historien at dette området har skrumpet inn på grunn av lokalpolitiske vedtak de siste årene, til sterk kritikk fra Miljødirektoratet. Dermed er et godt bjørnehabitat plutselig «forbudt» å bevege seg i for bjørnene i området. Akkurat nå befinner bjørnefamilien seg bare noen kilometer fra området der bjørnene fortsatt skal «få lov» å yngle. Vi så alle Norges klima – og miljøminister skrive under den viktige naturavtalen i Montreal i fjor. Men vet han egentlig hva han har forpliktet seg til? Naturavtalen handler om å stanse og reversere naturtapet og tapet av arter. Den handler om å sikre levedyktige bestander av trua arter og sørge for å snu den dramatiske utviklingen for verdens naturmangfold. Verdens ville pattedyr har blitt så redusert i moderne tid at de nå kun utgjør 4% av den samlede biomassen av pattedyr i verden. Resten består av mennesker og våre husdyr. Den norske regjeringen og vår klima- og miljøminister har ikke forstått alvoret i dette. Eller et enda verre og kanskje mer realistisk alternativ: Man ønsker faktisk ikke å oppnå de målene for ville dyr og natur som vi har forpliktet oss til. Man ønsker å holde ulven kritisk truet, og nå ønsker man å gjøre grep som risikerer at bjørnen blir enda mer truet. Skal Norge til slutt bli et land uten bjørner, uten store rovdyr, uten intakt natur? Per i dag har regjeringen abdisert fra ansvaret om å bevare truede dyr i norsk natur. Isteden har det blitt opp til frivillige organisasjoner å bruke sine ressurser på å forsvare de truede dyrenes eksistens ved å gå rettens vei. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** Bjørn, Foreningen våre rovdyr, NOAH – for dyrs rettigheter, rovdyr --- ### [«Det er som å kjenne en kniv i hjertet»](https://fauna.no/det-er-som-a-kjenne-en-kniv-i-hjertet/) **Published:** september 19, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** «Føler trang til å krølle seg sammen i natursorg» **Content:** ## Det er jakttid i Norge. En tid da mange naturelskere ikke orker å gå i skogen. Det er som å kjenne en kniv i hjertet, når lyden av et skudd gir ekko gjennom naturen, og man føler trang til å krølle seg sammen i natursorg over at man har mistet enda mer. Av Berit Helberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2023/09/foto-heiberg-scaled-e1695127077765.jpg) *Dette er et innlegg fra en ekstern skribent, og innholdet står for skribentens regning.* Mange misliker trofejakten i Afrika. Dreping av dyr som kun er utført for å skryte, med bilder av «se så stor og tøff jeg er som drepte et digert dyr.» At dyret aldri hadde en sjanse, er en ting. At det samme skjer i Norge, vil ikke folk innrømme. Et trofébilde er et skrytebilde, uansett om det er med en drept løve, giraff, hjort eller elg. Den som trykket av på avtrekkeren og sørget for at kula ble dyttet ut av løpet og inn i hjertet – forhåpentligvis – på dyret slik at det døde, poserer ofte på bilder sammen med dyret de drepte. **Og med overskrifter som ikke akkurat er nøytrale, er det ingen tvil om at gjerningsmannen er stolt over å ha drept et dyr. Det er skutt, det er dødt, det er drept. En spade er en spade, også her.** Å bla seg rolig nedover en nettavis – samme hvilken – og være nødt til å tåle, år etter år, å se trofébilder med stolte jegere sammen med drepte dyr, er ikke trivelig for den som ønsker å oppleve dyrene i levende live. Hver gang jeg hører et skudd i nærområdet på denne tiden, så vet jeg at et nytt dyr er drept og dermed også min sjanse til å få oppleve det dyret ellers i året. **Jeg har mistet noe, men hobbyen til de som liker å drepe dyr i skogen, går i mange tilfeller foran de fleste andre. Og det hører med å være stolt av det man har drept, så bilde blir tatt og man havner gjerne i lokalavisa.** Jeg har reagert før, og nå når jeg nettopp hadde tegnet abonnement på min egen lokalavis og ble nødt til å se en drept hjort jeg ikke ønsket å se, følte jeg trang til å reagere. For jeg vet jeg ikke er alene. Men jeg vet også at det er vanskelig å si fra mot jegerstanden og folk som heier på jakta. Det er tøft å stikke fram huet bare for å få det hogd av i et kommentarfelt – og kanskje særlig i lokalmiljøet. Og jeg hadde ikke lagt ut en kommentar, om jeg ikke var godt vant med å legge hodet på stabben i andre sammenhenger. At noen kan bli så forarget over å vite at andre ikke liker å se bilder av drepte dyr… Korttenkte kommentarer, egoistiske kommentarer, frekke kommentarer… og de uunngåelige lattertrynene – emojis fra folk uten evne til å uttrykke seg skriftlig. Det var ikke engang et ønske om å utelate slike bilder i sin helhet fra avisa. **Det var kun et ønske om at avisa tok hensyn til de som ikke orket å se bilder av drepte dyr mens de scrollet nedover for å få med seg lokale nyheter. Jeg fikk beskjed om at jeg var tander, og det bare var å scrolle over – men det er ikke poenget, foruten at man ikke skulle være nødt til å skynde seg forbi når man snubler over et slikt bilde, og kanskje går glipp av noen saker som ligger over, under eller ved siden av.** Det ble sammenlignet med bilder fra krigen i Ukraina, noe som ikke er sammenlignbart i det hele tatt, da krigen ikke er en hobby (kanskje Putin mener det) og heller ikke frivillig (slik jakt og skrytebilder er). Jeg fikk beskjed om at det måtte da gå an å ta hensyn – som om ikke vi som misliker slike bilder ikke har tatt hensyn i alle år. **Vi er mange som blir kvalme og opprørte ved trofébildene som legges ut hver bidige jakt, og likevel har vi alltid vært nødt – ufrivillig – til å ta hensyn. Er det ikke da på tide at media våkner og skjønner at dette ikke er for alle, og at det ikke er særlig greit å slenge slike bilder i ansiktet på folk som må se dem ufrivillig?** Hvor vanskelig skal det være å legge ut en sak uten bilde, med overskrift som klart viser hva det gjelder, så man selv kan velge å gå inn eller ikke? Den som ikke skjønner ut ifra overskriften at det her er en figur som er stolt over å ha drept noe, og ikke fatter at det er bare å klikke seg frivillig inn på saken for å lese og se, den bør kanskje ikke ha tilgang på internett, for da er det bortkasta penger. Er ikke mitt abonnement like viktig for avisa? Og like mye verd som de andres abonnement? Når jeg endelig har fått såpass å rutte med at jeg kan senke skuldrene og spandere på meg et årsabonnement på lokalavisa, da føles det ikke greit å være nødt til å ta hensyn og godta noe som kan bli unngått, om avisa hadde valgt å ta hensyn til alle abonnentene. For så lenge det er en sak de kan klikke seg inn på, de som vil, så er det å ta hensyn til alle abonnentene. Også de som liker slike bilder, de som ikke liker dem, og de som ikke tør å si ifra på grunn av hårreisende kommentarfelt. Lokalavisene skal være for alle de lokale, skal de ikke? Under jakttiden er ikke lokalavisa for meg. Og blir det flere slike bilder, avslutter jeg abonnementet. Jeg blir servert mer enn nok av natursorg ellers i året, jeg trenger det ikke mens jeg skal holde meg oppdatert i nyhetsbildet. **Kategorier:** Nyheter, Ytring **Stikkord:** Dyrevern, Jakt, Ytring --- ### [Ignorerer sine egne innbyggere i ulvesaken](https://fauna.no/kommunen-ignorerer-egne-innbyggere-i-ulvesaken/) **Published:** februar 15, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** De vil ikke ha en genetisk viktig ulv, men har de spurt sine egne innbyggere? **Content:** ## **Rakkestad i Østfold fylke ser ut til å fullstendig ignorere egne innbyggere. Kommunen vil ikke ha en genetisk viktig ulv, men har de spurt sine egne innbyggere?** *Dette er en leder, fauna.no står for innholdet.* Nylig kunne Norsk institutt for naturforskning melde at folk flest i landet liker rovdyrene våre. Ikke nok med det, for i distriktene, som Rakkestad unektelig er en del av, er det også mange blant innbyggerne som er langt vennligere innstilt til rovdyrene enn Senterpartiet, Arbeiderpartiet og rådmannen i kommunen. Kommune har nylig uttrykt bekymring over Miljødirektoratets vurdering av å flytte en genetisk viktig ulv innenfor ulvesonen, en handling som potensielt kunne plassere ulven innenfor kommunens grenser. Ulvesonen på Østlandet har blitt redusert til cirka kun fem prosent av Norges landareal, og nå vil kommunen ikke lengre være med på de forpliktelsene ulvesonen representerer. ## **Jakt trumfer alt** Kommunen uttaler at de er bekymret over at ulven skal utgjøre en fare for elgstammen, og dermed også gi færre elg for jegerne å jakte på. Spørsmålet er om kommunen liker sine egne innbyggere bedre enn elgen. For hva er det som skjer når det blir for mye elg? Jo, folk dør i trafikken. Det er allerede for mye elg i mange områder, og det skulle ikke forundre oss om det et problem i Rakkestad også. Og når man snakker om interesser, er det ikke sjeldent at skogeiere står fram og klager på at elgen spiser ned skogen. I neste omgang vil de har mer elg for å kunne selge flere jaktkort. Derfor har kommunen kommet i en umulig og ulogisk diskusjon med seg selv. Skal kommunen prioritere det mange i kommunen ønsker, nemlig rovdyr i skogene, eller skal grunneierne og jaktinteressene vinne? > [Flertallet er fortsatt positive til store rovdyr](https://fauna.no/flertallet-er-fortsatt-positive-til-store-rovdyr/) Kommunen argumenterer også potensielle negative konsekvenser for rekreasjonsområder. Vel rekreasjon kan man jo ha, selv om det er ulv der. Det er mange som kunne tenke seg å se ulven både titt og ofte, i det minste se sporene i snøen. Skepsisen til den genetisk viktige ulven reflekterer en kortsiktig tilnærming til naturforvaltning og overser viktigheten av biologisk mangfold. Selv om det er forståelig at kommunen ønsker å beskytte sine interesser og innbyggernes velferd, men det å utelukkende tro at ulven potensielt skulle utgjøre en fare, er spinnvilt. Rakkestads politikere og rådmann må fluksens bevege seg fram til 2024, og ikke bli sittende i 1960-tallets tankegods. ## **Overser vesentlige faktorer** Uansett, ved å motsette seg tilstedeværelsen av en genetisk viktig ulv, overser Rakkestad kommune en vesentlig faktor: naturens iboende verdi og dens langvarige fordeler for samfunnet. Den genetiske verdien av ulven (V 1157) kan få betydning for å opprettholde et sunt og balansert økosystem gjennom en frist bestand. Samtidig vil den genetisk viktige ulven få betydning mot innavl i ulvebestanden, til det bedre. Det har noe å si for de ulvene som etter hvert skal overta etter at ulvehannen får spredd sine friske gener i en degenerert bestand. Som ifølge forskere i framtida potensielt kan kollapse på grunn av nettopp innavl. Er de dette Rakkestad kommune ønsker å bidra til? At den genetisk viktige ulven kommer til ulvesonen er ikke bare viktig for naturvernere, men også for alle i kommunen som verdsetter et rikt og mangfoldig naturlandskap. Videre synes kommunens uttalelse å anta en ensidig motstand mot ulven blant innbyggerne. Dette er en farlig antagelse som kan føre til polarisering i lokalsamfunnet. Det er viktig å anerkjenne at det finnes ulike meninger om ulvens tilstedeværelse, inkludert de som ser positivt på ulvens rolle i økosystemet og ønsker den velkommen. Ved å ikke ta hensyn til disse stemmene, risikerer kommunen å overse en viktig del av sitt ansvar: å representere og tjene alle sine innbyggere, ikke bare de med de høyeste stemmene eller de mest umiddelbare bekymringene. > [Kommunen frykter genetisk viktig ulv](https://fauna.no/kommunen-frykter-at-de-far-genetisk-viktig-ulv/) Rakkestad kommunes tilnærming bør også reflektere en forståelse av at mennesker og ville dyr kan sameksistere på måter som gagner alle parter. Dette krever en langsiktig visjon som omfatter utdanning, konfliktforebygging og innovative løsninger for sameksistens, snarere enn en umiddelbar avvisning av ulvens tilstedeværelse. I lys av dette, bør Rakkestad kommune revurdere sin posisjon. Det er viktig å balansere lokale bekymringer med behovet for å bevare biologisk mangfold og anerkjenne ulvens rolle i et sunt økosystem. Kommunen har en unik mulighet til å lede an i en progressiv naturforvaltning som anerkjenner verdien av alle arter, inkludert den genetisk viktige ulven. Til slutt, det er essensielt at Rakkestad kommune engasjerer seg i en åpen dialog med sine innbyggere om denne saken. Ved å inkludere alle stemmer i diskusjonen, kan kommunen finne en vei fremover som respekterer både menneskers og dyrs rettigheter og behov. Dette vil ikke bare bidra til å løse den umiddelbare konflikten, men også styrke lokaldemokratiet og samfunnets bånd til naturen rundt dem. Hvorfor ikke være smart og intelligent: Ta ulven til dere, og skap arbeidsplasser knyttet til ulv i kommunen. Dersom dere satser riktig, kan dere ha ti rovdyrguider i turistnæringa. Det må være en positiv utvikling, fremfor å framstå som sint, ulærd og lite framtridsrettet. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** Biologisk mangfold, elgstammen, genetisk viktig ulv, konfliktforebygging, Miljødirektoratet, Naturforvaltning, naturvernere, Rakkestad kommune, rekreasjonsområder, rovdyr, sameksistens, ulvesonen, økosystem --- ### [Statsråden må forby flaggliner under ulvejakt](https://fauna.no/derfor-ma-statsraden-bor-forby-flaggliner-under-ulvejakt/) **Published:** februar 16, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har en gylden mulighet til å lede an i en fornyet diskusjon om hvordan vi forvalter våre rovdyr. **Content:** ## **Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har en gylden mulighet til å lede an i en fornyet diskusjon om hvordan vi forvalter våre rovdyr. Det er ikke bare et spørsmål om lovlighet, men også om etikk og dyrevelferd.** *Dette er en leder, og fauna.no står for innholdet.* I lys av den pågående debatten om bruk av flaggline under jakt på ulv, er det på tide å revurdere denne praksisen. Flaggliner er ikke omtalt som hjelpemiddel under jakt i norsk lovverk. Det betyr ikke at det dermed skal være tillatt. Bruk av flagglin under ulvejakt har blitt et kontroversielt tema i Norge. Flagglinene brukes for å utnytte ulvens skyhet og for å hindre at den krysser bestemte områder, noe som effektivt kan innhegne dyret og øke sjansen for en vellykket jakt. Men denne metoden har møtt kritikk fra dyrevernorganisasjoner og forskere som hevder at den fører til unødig stress og lidelse for ulvene. For den øvrige rettstilstanden i kongeriket, er det flere ulovfestede prinsipper som kommer til anvendelse når forhold ikke er direkte regulert i norsk lov. Statsråd Andreas Bjelland Eriksen kan ikke tillate seg å overse disse prinsippene, selv om ordet flaggline ikke er nevnt i norske lover og forskrifter. > [SNO: – Et fremmedelement som ulven reagerer skarpt på](https://fauna.no/sno-et-fremmedelement-som-ulven-reagerer-skarpt-pa/) Disse prinsippene er fundamentale for å sikre en rettferdig, forutsigbar og forsvarlig forvaltning. De ulovfestede prinsippene inkluderer: 1. **Forsvarlighetsprinsippet**: Dette prinsippet krever at forvaltningen handler forsvarlig i sin saksbehandling og avgjørelser. Det innebærer at beslutninger skal være basert på en forsvarlig vurdering av relevante fakta og juridiske betraktninger. 2. **Saklighetsprinsippet**: Forvaltningen må sikre at avgjørelser er saklige og basert på relevante og objektive kriterier. Dette prinsippet forbyr forvaltningen å la seg lede av utenforliggende hensyn i sin beslutningstaking. 3. **Forbudet mot vilkårlige avgjørelser**: Dette prinsippet understreker at forvaltningens avgjørelser ikke kan være vilkårlige. Avgjørelser skal være forankret i lov, praksis eller klare retningslinjer for å sikre forutsigbarhet og rettssikkerhet. 4. **Prinsippet mot sterkt urimelige avgjørelser**: Selv om en avgjørelse kan være lovlig og saklig begrunnet, kan den likevel være uakseptabel hvis den fører til et sterkt urimelig resultat. Dette prinsippet fungerer som en sikkerhetsventil for å forhindre resultater som er åpenbart urimelige eller urettferdige[1](https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/spesialpedagogisk-hjelp/Spesialpedagogisk-hjelp/Forvaltningsretten/). Disse prinsippene er en del av det som kalles ulovfestet forvaltningsrett og spiller en viktig rolle i forvaltningens saksbehandling og avgjørelser. De bidrar til å fylle huller i lovgivningen og sikrer at forvaltningen opptrer på en måte som er rettferdig og i tråd med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Prinsippene er utviklet gjennom rettspraksis og juridisk teori og fungerer som generelle retningslinjer for forvaltningens virksomhet. > [Har konkludert om flagglinens lovlighet](https://fauna.no/ulvesonen-har-konkludert-om-flagglinens-lovlighet/) ## **Juridisk lovlighet versus moralsk ansvar** Selv om Miljødirektoratet har konkludert med at bruk av flaggliner er lovlig innenfor dagens lover og forskrifter, bør det heller ikke være et virkemiddel under ulvejakt. Det er viktig å anerkjenne at juridisk lovlighet ikke nødvendigvis er synonymt med moralsk ansvarlighet. Det er et økende krav fra offentligheten om at jaktpraksiser ikke bare skal være lovlige, men også etiske og humane. Det kan man ikke si om bruk av flaggliner, men fremstår mer som et påfunn som ulvejegerne vet er effektivt, men som også utsetter de ville dyrene for stor påkjenning. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/01/flaggliner-marianne-mikalsen-2024-1250-1024x553.webp)*Flaggliner stenger ulven inne i et område, eller tvinger ulven til å følge flagglina til der ulvejegerne står og venter. Denne formen for ulvejakt bør vi ikke være kjent av.* ## **Konsekvenser for økosystemet** Det er også viktig å vurdere de bredere økologiske konsekvensene av jaktpraksiser. Forskning har vist at ulvejakt kan ha uforutsette effekter på økosystemet, inkludert andre dyrearter. En mer restriktiv tilnærming til jaktmetoder som flaggline kan bidra til å opprettholde en mer balansert og naturlig tilstand i våre skoger og villmarker. ## **Veien fremover** Det er på tide at myndighetene tar en ledende rolle i å fremme en mer ansvarlig og bærekraftig forvaltning av ulv og andre rovdyr. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen bør vurdere å oppfordre til en grundig gjennomgang av praksisen med flaggliner, med mål om å finne alternative metoder som bedre ivaretar dyrevelferd og økosystemets integritet. Flaggliner må i alle fall forbys. ![ulv rovdyr flaggliner](https://fauna.no/wp-content/uploads/2023/04/Skjermbilde-2023-04-14-kl.-16.30.40-1024x750.png)*Selv under administrativ «felling» av ulv bør rovdyret ha en rimelig mulighet til å slippe unna. Noe annet ligner veldig mye på uetisk jakt.* ## **Samfunnets stemme** Det er også viktig å lytte til samfunnets stemme i denne saken. NOAH og Aktivt rovdyrvern (ARV) er organisasjoner som representerer en betydelig del av befolkningen som er bekymret for dyrevelferd og naturforvaltning. Deres perspektiver og forslag bør tas med i betraktning når nye retningslinjer og reguleringer utformes. ## **Rettferdig for ulven** Flaggliners fremtid i ulvejakten bør ikke bare være et spørsmål om hva som er lovlig, men også hva som er rettferdig og bærekraftig. Det er en mulighet for Norge å lede an i en mer etisk forvaltning av våre rovdyr, og det er opp til myndighetene, med Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i spissen, å ta ballen og arbeide for en forvaltning som reflekterer både samfunnets verdier og vitenskapelige innsikter. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern (ARV), Andreas Bjelland Eriksen, Arbeiderpartiet, flaggliner, Klima- og miljødepartementet, NOAH – for dyrs rettigheter, ulv, ulvesonen --- ### [– Fiskeriministeren sprer myter om hvalfangst](https://fauna.no/fiskeriministeren-sprer-myter-om-hvalfangst/) **Published:** februar 16, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** De fleste mytene om hvalfangst er det regjeringen selv om sprer. **Content:** ## **Nylig sendte Nærings- og fiskeridepartementet ut en pressemelding om årets hvalfangst. I pressemeldingen står det at hvalfangst møter mange myter. Men de fleste mytene er det regjeringen selv som sprer.** **Av Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH og Maria Lien, veterinær i NOAH. Dette er en ekstern ytring som forfatterne selv står inne for.** Fiskeriminister Cecilie Myrseth gjentar ordrett det samme som tidligere fiskeriministere har uttalt før henne: “Vågehvalbestanden er i svært god forfatning, og Norge er langt fremme når det gjelder effektive fangstmetoder og dyrevelferd. Bestanden forvaltes på en god og bærekraftig måte. Dessuten spiser hvalen betydelige mengder fisk som er mat for andre arter, blant annet mennesker. Norsk hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene”[\[1\]](x-webdoc://29180E4D-99DC-4C54-A2D1-96396E0EE459#_ftn1) I en og samme uttalelse har ministeren klart å klemme inn minst 3 villedende og ukorrekte myter: Myte nr. 1: *Norsk «hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene», og hvalene spiser «mat for andre arter».* Det er ikke noe vitenskapelig belegg for påstand om at hvalfangst gir balanse. Tvert imot viser forskning at tilstedeværelse av sjøpattedyr – og spesielt hvaler – bidrar til mer biologisk mangfold og også mer fisk i områdene de lever i på grunn av deres tilførsel av viktig næring ved havoverflaten.[\[2\]](x-webdoc://29180E4D-99DC-4C54-A2D1-96396E0EE459#_ftn2) Hvalenes økosystemtjenester fører til frigjøring av fosfor og nitrogen – og bidrar solid til produksjonen av planteplankton.[\[3\]](x-webdoc://29180E4D-99DC-4C54-A2D1-96396E0EE459#_ftn3)Dette skaper grunnlag for annet liv, og øker havets evne til å ta opp CO2. Universitetet på Island publiserte i 2023 en rapport som konkluderte slik: «Det kan trygt konkluderes med at hvaler generelt sett har en positiv effekt på økosystemer og gir økosystem tjenester som kan fremme biologisk mangfold og fruktbarhet i marine økosystemer.»[\[4\]](x-webdoc://29180E4D-99DC-4C54-A2D1-96396E0EE459#_ftn4) ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2018/01/cropped-2018-01-18-NOAH-Siri.Martinsen.Foto-Bente-Isefjaer.3-e1694030567843-1024x553.jpg)*Siri Matinsen er veterinær og leder i NOAH.* Myte nr. 2: *Bestanden forvaltes på en «god og bærekraftig måte» og er i «svært god forfatning».* I 2021 kom Vitenskapskomiteen (VKM) ut med en rapport som viser at man ikke har oversikt over hvordan den globale vågehvalbestanden utvikler seg. Det man derimot vet er at bestanden er mye lavere enn den var før den industrielle hvalfangsten startet.[\[5\]](x-webdoc://29180E4D-99DC-4C54-A2D1-96396E0EE459#_ftn5) I tillegg til fangst, påvirkes vågehvalene negativt av blant annet forurensing, klimaendringer og kollisjoner med båter. Forøvrig er rundt 70% av hvalene som drepes i den norske fangsten hunner og mange av disse er drektige, noe som ytterligere hindrer bestanden i å vokse.[\[6\]](x-webdoc://29180E4D-99DC-4C54-A2D1-96396E0EE459#_ftn6) I 2024 kom en større rapport fra CMS (FNs komite for migratoriske arter) om truslene som bl.a. hvaler står overfor.[\[7\]](x-webdoc://29180E4D-99DC-4C54-A2D1-96396E0EE459#_ftn7) Den stadfestet at det haster å beskytte migratoriske arter som hvaler, og at de fremste truslene er jakt, forurensing og klimaendringer. Myte nr. 3: *Norge «er langt fremme når det gjelder effektive fangstmetoder og dyrevelferd» Det er kun tre land som driver kommersiell fangst (Norge, Japan og Island). Og Norge er slett ikke «best» av disse når det gjelder kontroll av dyrevelferd. Eldre undersøkelser fra Norge viser at hver femte hval i norsk hvalfangst ikke dør umiddelbart og lider i opp til 25 minutter med store skader og smerter. På Island førte økt overvåkning i fjor til umiddelbar stans i fangsten, da filmer viste flere hvaler som led en svært langtrukken og smertefull død. I Norge derimot vet man i praksis lite om hvordan det står til med dyrevelferden, da det ikke gjennomføres filming og det ikke har vært inspektører om bord på båtene siden 2004. Fra 2023 er det heller ingen elektronisk kontroll. Fiskeridepartementets rutinemessige feilinformasjon må ta slutt. NOAH mener det er skammelig at departementet tilsynelatende tvinger stadig nye ministre til å gjenta på autopilot utdaterte påstander, som strider mot nyere forskning. Det fremstår tragikomisk at man ikke har beveget seg ett skritt i kommunikasjonen siden 1980-tallet. NOAH krever nå at departementet begynner å forholde seg til fakta. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2023/09/Maria-Lien_foto-privat.png)*Maria Lien er veterinær i NOAH.* --- [\[1\]](x-webdoc://29180E4D-99DC-4C54-A2D1-96396E0EE459#_ftnref1) [\[2\]](x-webdoc://29180E4D-99DC-4C54-A2D1-96396E0EE459#_ftnref2) Roman, McCarthy, «The Whale Pump: Marine Mammals Enhance Primary Productivity in a Coastal Basin» (2010) [\[3\]](x-webdoc://29180E4D-99DC-4C54-A2D1-96396E0EE459#_ftnref3) Freitas, Carla, K. Gundersen, L. Lindblom, M. Biuw og T. Haug. «Nutrient concentrations in minke whale faeces and the potential impact on dissolved nutrient pools off Svalbard, Norway». Progress in Oceanography* (2023). [\[4\]](x-webdoc://29180E4D-99DC-4C54-A2D1-96396E0EE459#_ftnref4) “Whales in the marine ecosystem”. Dr. Edda Elísabetu Magnúsdóttir. Rapport for Islands Mat-, landbruk- og fiskeridepartement. 2023. [\[5\]](x-webdoc://29180E4D-99DC-4C54-A2D1-96396E0EE459#_ftnref5) Roman & Palumbi, «Whales Before Whaling in the North Atlantic», Science, Vol. 301, s. 508–510 (2003) [\[6\]](x-webdoc://29180E4D-99DC-4C54-A2D1-96396E0EE459#_ftnref6) VKM, Eli K. Rueness, Kjersti S. Kvie, Erlend B. Nilsen, Hugo de Boer, Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kauserud, Inger Måren, Anders Nielsen, Eva B. Thorstad, Gaute Velle (2022). Compilation of knowledge on the global population of common minke whale (Balaenoptera acutorostrata). Scientific Opinion of the Panel on Alien organisms and Trade in Endangered Species (CITES). VKM Report 2022:07, ISBN: 978-82-8259-382-3, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway. [\[7\]](x-webdoc://29180E4D-99DC-4C54-A2D1-96396E0EE459#_ftnref7) «State of the World´s Migratory Species», CMS, 2024 **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr, Ytring **Stikkord:** Dyrevern, hvalfangst, NOAH – for dyrs rettigheter, nærings- og fiskeridepartementet --- ### [Oppdrettsnæringen har vokst ut av kontroll](https://fauna.no/fiskehelserapporten-viser-at-oppdrettsnaeringen-har-vokst-ut-av-kontroll/) **Published:** mars 15, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Liten grunn til å ha forventninger. **Content:** ## **Av Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH** Nylig publiserte Veterinærinstituttet fiskehelserapporten for 2023, og tallene er dystre. Over 105 millioner laks og ørret døde før slaktetidspunktet i fjor. Dødeligheten blant laks i sjøfasen var i fjor det høyeste registrerte noensinne, både i antall og prosentvis. I tillegg døde rundt 34 millioner såkalte «rensefisk» i 2023. Tallene er svimlende høye, og bak hvert av dem ligger millioner av enkeltindivider som utsettes for store lidelser. Mens oppdrettsnæringen har som mål å femdoble antall laks i merdene sitter ansvarlige politikere stilltiende og aksepterer den stadig økende lidelsen hos fiskene. Næringen har fått vokse uhemmet med myndighetenes velsignelse – med påfølgende lidelse, sykdom, utslipp og miljøforurensning. Og det er nettopp her selve problemet ligger: Vekst. Det er et faktum at masseproduksjon av dyr har mange negative konsekvenser. Slik masseproduksjon fører til at dyr lider. Fiskeoppdrett er den mest ekstreme masseproduksjonen av dyr vi har i Norge, og den blir stadig mer ekstrem. Hvordan kan de ansvarlige politikerne akseptere vekst i en næring som forårsaker sykdom, død og lidelse for mange millioner dyr hvert år? Fiskeriministeren sitter med det øverste ansvaret for fiskevelferd i Norge. Hun har alle muligheter til å gripe inn, men velger å prioritere næringens profitt foran lovens krav om dyrevelferd. I tillegg avvises initiativer for å hjelpe fiskene. NOAH har i lang tid forsøkt å få til et møte med fiskeriministeren for å diskutere dyrevelferdsutfordringene i næringen. Men alle forsøk på å få til et slikt møte har hittil blitt avvist. Et forslag fremmet av SV i Stortinget om å bedre helsen til oppdrettsfisk ble også nylig nedstemt av regjeringspartiene, og Høyre, FrP og KrF. Riktignok jobber regjeringen nå med en stortingsmelding om dyrevelferd – som forrige regjering begynte på. Men det er liten grunn til å ha forventninger om at en ny stortingsmelding skal redusere fiskenes lidelse, dersom næringsinteressene fortsatt skal ha forrang. Ministeren må ta ansvar, og som første skritt må hun legge fra seg alle ambisjoner om vekst i oppdrettsnæringen. **Kategorier:** Dyrevern, Nyheter, Ytring **Stikkord:** Dyrevern, fiskeoppdrett, NOAH – for dyrs rettigheter --- ### [NOAH lei av å vente: – Nok er nok](https://fauna.no/noah-lei-av-a-vente-nok-er-nok/) **Published:** juni 5, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskerne brukte utdaterte modeller. **Content:** ## **Stortinget behandler nå et forslag om å avvikle subsidiene til selfangst. Det burde vært gjort for lenge siden.** ## **Av Siri Martinsen, veterinær i NOAH – for dyrs rettigheter** Det bør ligge en god grunn i bunnen når politikere gir av fellesskapets penger til noen som driver næringsvirksomhet for å tjene penger selv. Det gjør det ikke alltid. Subsidiene til selfangsten er eksempel på subsidier som er totalt meningsløse. Siden 1980-tallet, da Norge etter internasjonalt press ble **nødt til å slutte med dreping av selunger som dier moren**, har «næringen» mottatt subsidier. Selfangsten var da primært en del av pelsnæringen. Selungenes pels ble solgt til motebransjen. Etterhvert forsto såpass mange at det ikke er etisk forsvarlig å ta livet av dyr for unødige luksusprodukter som pels, at pels ble upopulært. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2018/01/cropped-2018-01-18-NOAH-Siri.Martinsen.Foto-Bente-Isefjaer.3-e1694030567843-1024x553.jpg)**Siri Martinsen, leder og veterinær i NOAH.** På samme måte som denne erkjennelsen førte til slutten på pelsdyroppdrett i Norge, burde det ha ført til slutten på selfangsten. Men selfangsten trengte ikke å forholde seg til endringer i markedet. **Cirka 80 prosent av inntektene var og er subsidier.** «Næringen» ble til og med subsidiert for å finne på nye produkter som man heller kunne bruke de døde selene til – slik som «helsekostprodukter» med udokumentert virkning. Det er absurd at politikerne har latt denne pengebruken fortsette. Begrunnelsen for subsidiene nå er at subsidiene skal bidra til at «kvoten tas». Hvorfor skal kvoten tas? **I år ble kvoten redusert** fordi forskerne innrømmer at modellene de bruker for å beregne utvikling av grønlandsselbestanden, er utdaterte. Disse modellene tar for eksempel ikke nok hensyn til klimaendringer og issmelting. Artsdatabanken advarte i 2021 om at **grønlandsselene kan påvirkes av klimaendringer:** «Klimaendringer i Arktis vil ha stor betydning for disse arktiske artenes videre bestandsutvikling, da et varmere klima vil medføre store forandringer i havisens utbredelse og kvalitet. Dette vil også gi vanskeligere leveforhold for ringselen, og potensielt for grønlandsselen, noe som muligens vil føre til bestandsnedgang.» **Grønlandssel er en av selartene i Norge.** ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/02/2081px-A_Harp_Seal_in_the_Southern_Shore_of_Newfoundland_1250-1024x553.webp) Vi har to ishavssel-arter i Norge, grønlandssel og klappmyss. Sistnevnte ble fanget så intenst at den nå er sterkt truet. Man sluttet ikke fangsten før arten var på rødlista i 2007. Er det et mål for myndighetene å drive grønlandsselen inn på rødlista også? Det er vanvittig at norske myndigheter tillater fangst på de sårbare ishavsselene. **Og det er hinsides ufornuftig å betale et knippe fangstfolk fra fellesskapets midler, for å dra ut på en årlig privat jakttur.** **Kun 13 prosent av den norske befolkningen støtter subsidieringen, og 64% vil ha den avviklet.** En av grunnene er trolig at folk flest bryr seg mer om dyreetiske hensyn. Selfangsten dreper selunger i yngletiden, noe som er brudd med etiske prinsipper i annen lovgivning for ville dyr. **Selfangsten påfører også dyrene store lidelser.** Inspektører har meldt om utstrakt skadeskyting, og lovbrudd. Fangerne skyter fra båten og inn i grupper med seler på isen. Dyrene kan lett bli truffet med skudd som skader ute å drepe, og når flere dyr skytes på i rask rekkefølge sier det seg selv av mange skades. Dyr som er skutt heises så opp i båten med en krok når skipet kjører forbi. Her kan seler risikere å heises opp med krok mens de fortsatt er levende. **I 2010 ville Fiskeridirektoratet endre reglene og forby både skyting av seler i grupper fra båten, og heising av seler opp i båten med krok.** Men departementet tok bare hensyn til selfangernes protester, og reglene forble uendret. Det betyr at Norge per i dag driver en fangst som **Fiskeridirektoratet egentlig mener er dyrevelferdsmessig problematisk.** Rettsprosesser og inspektørrapporter vitner også om at selfangerne selv har et «avslappet» forhold til lovverket om fangst, og har forsvart brudd på dyrevernregler. Det er derfor **utrolig at myndighetene også har valgt å redusere kontrollen**. Fra 2020 er det ikke lenger et krav å ha veterinærinspektører om bord på selfangstbåtene. Venstre har fremmet et representantforslag for å kutte ut subsidiene en gang for alle. Regjeringen svarer med at de skal «evaluere» årets subsidier, og flertallet på Stortinget vil la regjeringen avvente sin «evaluering». **Det kan med rette innvendes at man har hatt god tid de siste 40 år til å evaluere subsidiene.** Det dukker neppe opp noen «gode grunner» i løpet av året for å betale for dyreplageri og desimering av en art som står i fremste rekke i møte med den eskalerende klimakrisen. Nok er nok – selfangstsubsidiene skulle vært fjernet for lengst. **Kategorier:** Dyrevern, Nyheter, Ytring **Stikkord:** Dyrevern, NOAH – for dyrs rettigheter, Norge, selfangst, Ytring --- ### [Hvem er offeret? Vindkraftbransjen må rydde i eget hus](https://fauna.no/hvem-er-offeret-vindkraftbransjen-ma-rydde-i-eget-hus/) **Published:** desember 11, 2024 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Av John Fiskvik, leder Motvind Norge** I en Kveldsnytt-sending 5. desember 2024 ble det påstått at vindkraftmotstandere utsetter det store kraftselskapet Eidsiva for sjofel behandling. Dette er ikke første gang vi ser slike anklager fra vindkraftbransjen. Gang på gang forsøker bransjen å innta offerrollen. Men hvem er det egentlig som plages? Først og fremst: Motvind Norge tar sterk avstand fra trusler, trakassering og upassende utsagn, enten det skjer på sosiale medier eller andre steder. Med langt over 100 000 medlemmer i landets største Facebook-gruppe mot vindkraft og over 21 000 betalende medlemmer i Motvind Norge, er det umulig å overvåke eller styre alle enkeltutsagn. Likevel har vi klare retningslinjer og dyktige, engasjerte moderatorer som gjør sitt beste for å holde debatten saklig i våre forumer. Men la oss ikke miste fokus: Den reelle konflikten handler ikke om ord – den handler om handlinger. Vindkraftbransjens metoder har over tid skapt en voldsom motstand blant vanlige folk, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. ## **Vindkraftbransjens metoder: Manipulasjon, hemmelighold og overgrep** I årevis har vi sett hvordan vindkraftbransjen opererer med en kombinasjon av manipulasjon og hemmelighold som prøver å bryte ned motstanden i lokalsamfunnene. Eksemplene er mange: - Press på grunneiere og lokalpolitikere til å godta prosjekter som skaper splid og frustrasjon. - Hemmelighetskultur rundt avtaler og konsekvenser av vindkraftutbygging, der åpenhet neseten alltid glimrer med sitt fravær. - Helseskader og svekket livskvalitet på grunn av støy, infralyd og lysblink som mange nær vindkraftanleggene rapporterer om. - Tap av nærområder, turområder og beiteområder, som folk har benyttet i generasjoner – allemannsretten fjernes med et pennestrøk - Eiendomsverdier som raser, noe som rammer vanlige folk økonomisk. - Massiv ødeleggelse av natur som ikke kan tilbakeføres, samtidig som bransjen får millionstøtte fra staten. Dette er ikke enkeltsaker; dette er et mønster. Det er derfor halvparten av Norges befolkning nå sier nei til vindkraft. Hvordan kan bransjen være overrasket over at folk reagerer? ## **Ansvaret for energipolitikken hviler på regjeringen** Motvind Norge står i front for å si fra når noe er galt, enten det gjelder myndighetenes energipolitikk eller bransjens metoder. Vi har forståelse for at frustrasjonen blant folk kan føre til sterke ord, men ansvaret for energipolitikken hviler fullt og helt på regjeringen. I dag anerkjenner både myndigheter og bransjen at mye av det som skjedde før Tina Bru stanset konsesjonsbehandlingen i 2019, var galt. Likevel ser vi ingen reell forbedring – snarere tvert imot. Vindkraftbransjen fortsetter å bruke metoder som skaper konflikt, uten å ta ansvar for konsekvensene. ## **Vindkraftbransjen må rydde i eget hus** Vi forventer at vindkraftbransjen tar ansvar for seg og sitt før de peker fingeren mot andre. Som inntrengere i lokalsamfunnene har de et særlig ansvar for å opptre respektfullt, ryddig og åpent i møte med vanlige folk. I stedet ser vi en bransje som ofte fremstår som en profesjonell tilkarringsbransje, mer interessert i profitt enn i å ta hensyn til mennesker, natur og lokaldemokrati. Motvind Norge ønsker en saklig og konstruktiv debatt om Norges energipolitikk, men vi kan ikke akseptere at vindkraftbransjen forsøker å fraskrive seg ansvar ved å demonisere vanlige folk. **Kategorier:** Ytring **Stikkord:** motvind norge, vindkraft --- ### [Dumme, lille Norge](https://fauna.no/dumme-lille-norge/) **Published:** desember 27, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ida Skjerden setter Norge i perspektiv med Australia. **Content:** ## **Av Ida Skjerden, styremedlem i Aktivt Rovdyrvern – ARV** I Australia har de dingoer. Jeg har sett dem på K’gari island hvor de lever på strendene. Det sto skilt om at en skulle holde avstand fordi dingoer kan bite. Jeg så sjøløver i Seal bay på Kangaroo island. Besøket på stranda var strengt organisert og en måtte holde seg på betryggende avstand. Jeg så saltvannskrokodiller i Kakadu nasjonalpark. Dersom du ble spist av dem var det ikke fordi myndighetene ikke hadde advart deg. Det sto oppslag om at det nylig var drept noen der vi sto fordi de tross advarsler hadde svømt i elva. I Brisbane er det oksehodehaier i kanalene. Ingen badet der, naturlig nok. Ibisfugler og kakaduer lever side om side med menneskene i byene og det står skilt om at de kan være pågående og aggressive, så pass deg. I Darwin var det en helt tom paradisstrand fordi det ofte var portugisiske krigsskip og krokodiller i vannet. På strendene patruljerte helikoptre på utkikk etter haier og hvis haialarmen gikk måtte vi opp av vannet. Vi så en brunslange i Kakadu park. Den er den nest giftigste i Australia. Guiden ba oss bare gå rolig videre. Langs veiene står det hyppige skilt om at vi må kjøre pent på grunn av koalaene i eukalyptustrærne som kan krysse veien og kenguruene som jumper rundt omkring. På turer i nasjonalparkene var det enten guidete turer eller turer på tilrettelagte stier. Her var det strengt forbudt å forlate stien, fiske eller jakte. Det var ikke lov å ha med seg hund. Vi overnattet på et koala sanctuary hvor de hadde reddet mange koalaer etter bushfires og påkjørsler. Vi besøkte viltsykehus og sanctuaries flere steder på reisen. Vi så ville koalaer og wallabyer, øgler og fruktflaggermus som raidet frukttrærne om natten. Dyrene er ikke jaktet på og er derfor ikke så redd for mennesker. Vi kom tett på. Vi ble bedt om å holde oss litt unna en hannkenguru, han så ut som han hadde tatt anabole steroider, en riktig kraftkar. Vi gikk høflig videre, mens han fortsatte å konsentrere seg om å spise gress. Det var en fantastisk reise. Alt vi opplevde i Australia var på de ville dyrenes premisser. Vi mennesker var på besøk, vi måtte vise respekt og det var gjort mange grep for å begrense menneskers forstyrrelse av dyrelivet. ## **Så kom vi hjem til Norge** Samme dag som Klima- og miljøministeren erklærte at det kunne skytes 12 ulver inne i vernesonen for ulv, landet vi hjemme i Norge. Det har pågått jakt på ulv utenfor ulvesonen siden 1. desember allerede. I alt kan 39 ulver drepes i Norge i vinter. Vi har nå 34 registrerte ulver på ulvetelleren. Norges rovdyrforvaltning er helt absurd. Når jeg snakker med folk fra andre land om dette, kan de nesten ikke tro det er sant. Bernkonvensjonen har åpnet sak mot Norge på grunn av vår aggressive og faunakriminelle rovdyrpolitikk. Det blåser regjeringen i, siden de vedtar ulvejakt. ## **Ideelle foreninger mot staten** I Norge må to små ideelle foreninger gå til sak mot staten gang på gang for å forsøke å verne ulver mot utryddelse gjennom troféjakt med statens velsignelse. I Norge ble hvalrossen Freya skutt fordi mennesker ble for nærgående og ikke viste respekt for henne. I Norge ble svanen Havnesjefen skutt av sammen grunn. Nylig ble ei elgku med to kalver skutt i Fredrikstad fordi de oppholdt seg i hagene til folk. Det samme gjelder isbjørner på Svalbard som er blitt skutt etter at turister har gått for tett på. Det er mange eksempler. I Norge skyter vi først og spør etterpå når det kommer til de ville dyrene. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/01/ida-skjerden-arv-light-1250-1024x553.webp)**Ida Skjerden er styremedlem i Aktivt Rovdyrvern (ARV).** ## **Poltikere mangler perspektiver** Våre politikere burde absolutt ta seg en tur til hvilket som helst mer dyre- og naturvennlig land for å få noen perspektiver på sin egen umoralske og forkastelige forvaltning av rovdyra og naturen for øvrig. De kan nesten dra hvor som helst, vi er av de verste i klassen. Også Norge da, som liker å smykke seg med å være så naturvennlige. Vi er i ferd med å ødelegge den vakre naturen vi er så kjent for. Det er bare trist, ikke spesielt turistvennlig, heller, dersom en er opptatt av pengesiden av det hele. ## **Ikke helt perfekt** Jeg sier ikke at alt er perfekt i Australia heller. De har innført fremmedarter som har forrykket balansen i økosystemet. De har skutt titusenvis av koalaer fordi de spiste opp en spesiell type eukalyptus de hadde forkjærlighet for. De avskoger og dette bidrar til habitattap, skogbranner og klimaendringer. Australia har absolutt mye å svare for, men de har, etter hva jeg kan se, et helt annet perspektiv enn Norge når det kommer til ville dyr og nå forsøker de å rydde opp i gamle fadeser. De krever at vi mennesker tar hensyn til dyra, ikke omvendt som i Norge. De er vant til potensielt livsfarlige dyr og lever i fredelig sameksistens med dem og tar sine forholdsregler. Vi mennesker befinner oss i dyras hjem, vi er bare på besøk og må vise respekt. ## **Skrikende kontrast** Norges håndtering av ville dyr og da i særdeleshet de store rovdyrene, står i skrikende kontrast til det vi erfarte i Australia. Vi har troféjakt på utrydningstruede arter, vi fisker og jakter og har beitedyr i nasjonalparkene våre. Vi jakter på enkelte arter så å si hele året, selv i yngletiden. Vi har ingen statlig drevet viltsykehus eller sanctuaries. Statens naturoppsyn (SNO) fungerer stort sett som en statens dødsskvadron med ekstraordinære avlivninger av rovdyr, hiuttak av jerv og skuddplasskontroller. Hvor mange rovdyr har SNO reddet versus skutt? ARV har stilt spørsmålet til SNO og Miljødirektoratet, men har ikke fått noe svar. Dumme, lille Norge. Vi sitter fast i en tenkning fra 1800-tallet hvor alle rovdyr skulle drepes og det var skuddpremier på dem. Hva er det vi ikke forstår? Eller vil vi ikke forstå – at vi er nødt til å ta bedre vare på de ville dyrene og deres habitater? At vi må lære oss å respektere dyra og omgås dem på deres premisser? ## **Trofejakt** Noen få lisensjegere er nødt til å gi avkall på troféjaktinteressen sin til fordel for bevaring, gjeninnføring og styrking av truede arter. Noen få tamreineiere må leve med at det fins rovdyr i beiteområdene. Noen få saueeiere må holde sauene på innmark og / eller bruke vokterhunder og beitenæringene må desimeres. ## **Trenger fagpersoner** Vi må få rovviltnemnder som består av fagpersoner som ivrer etter å verne rovdyra, og som ikke tekkes beitenæringene slik nemndene gjør i dag. Vi trenger et skogvoktervesen som beskytter rovdyra mot krypskyting og annen faunakriminalitet som i dag er et omfattende problem. Vi trenger økt satsning på dette hos Økokrim. Vi må ha dyrepoliti, viltsykehus og sanctuaries i alle regioner. Dette er mine nyttårsønsker for 2025 og årene fremover. Det er mye å ønske for, men rovdyra og naturen fortjener dette. For dem som er opptatt av den økonomiske siden av å bevare rovdyra er det mye penger å hente i villmarks- og rovviltturisme. Se bare på Finland med sine fotoskjul hvor du kan oppleve de fire store, og min reise til Australia som var motivert av å oppleve landets dyr og natur. Mange turister kommer til Norge for å oppleve storslått natur, villmark og ville dyr. Dette kan være et satsningsområde og dersom det gjøres som i Australia vil det ikke påvirke naturen negativt. En død ulv er ikke en god ulv, som Borch og Mehl vil ha det til. En levende ulv er en god ulv, økologisk sett, men også i et økonomisk perspektiv. Jeg har sett hvordan naturen kan forvaltes på en god måte til beste for dyra og til det beste for menneskene. Det var trist å komme hjem til Norge. Norge har veldig mye å lære og en lang vei å gå, men naturen har ikke tid til å vente på sendrektige politikere som har fireårs perspektiv og mammon i blikket. Vi må snu skuta nå. **Kategorier:** Dyreliv, Nyheter, Rovdyr, Ytring --- ### [Ytring: Skitten julegave til Førdefjorden](https://fauna.no/ytring-skitten-julegave-til-fordefjorden/) **Published:** desember 28, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Reagerer på oppstart av produksjon i Førdefjorden. **Content:** #### Av **Truls Gulowsen**, leder i Naturvernforbundet og **Sigrid Hoddevik Losnegård**, nestleder i Natur og Ungdom *Innlegget er fra eksterne aktører, som selv er ansvarlige for innhold og meninger.* # **Lille julaften kom årets skitneste julegave. Da meldte gruveselskapet Nordic Mining at de startet produksjon av mineraler ved Førdefjorden. Det markerer starten på gruvedumping i en av de reneste og mest artsrike fjordene våre.** **Vi vil sende en klar melding** til staten, gruveselskapet og folket: Denne saken er ikke avgjort – fjorden skal få leve! Naturvernere har kjempet mot dette i mer enn femten år, og vi gir ikke opp. Vi har saksøkt staten fordi vi mener dumpetillatelsen er ugyldig, og Fjordsøksmålet, som vi har kalt det, kommer opp i Borgarting lagmannsrett til neste år. **Har vi virkelig så god råd** at vi kan ofre en levende fjord? Listen over forurensede fjorder begynner å bli lang. Hardangerfjorden, Sognefjorden, Jøssingfjorden, Oslofjorden. I dette bildet har Førdefjorden vært unntaket. Denne fjorden er så nær vi kommer en intakt vestlandsfjord med sterke, tallrike og livskraftige fiskebestander. Fire lakseelver renner ut i fjorden, som har fått status som nasjonal laksefjord. Likevel har staten gitt gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til å dumpe opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i fjorden, mot tydelige advarsler fra Havforskningsinstituttet. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/12/Truls-Gulowsen_Foto-Naturvernforbundet-1250-1024x553.jpg)**Truls Gulowsen er leder i Naturvernforbundet.** Foto: Naturvernforbundet **Gruveavfallet vil drepe alt** liv i deponiområdet, og finmalte partikler kan spre seg til store deler av fjorden og skade livet der. Sjøbunnen i området der det skal dumpes gruveavfall i Førdefjorden fikk høyeste score i en undersøkelse Havforskningsinstituttet publiserte i 2023. Det er funnet koraller og rødlistearter som blålange og bambuskoral i og ved det planlagte deponiområdet. **At Nordic Mining velger** å starte opp produksjonen før saken er ferdig behandlet i retten medfører en betydelig risiko. Ikke bare for fjorden, men også for eiere og ansatte. De burde ha merket seg uttalelsene som EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) kom med i høst, da stridsspørsmålet i Fjordsøksmålet ble tatt opp i EFTA-domstolen. Begge instanser støttet miljøorganisasjonenes tolkning av EUs vanndirektiv. **Det er faktisk forbudt** å forurense en vannressurs som Førdefjorden, og hvis det skal tillates, må man ha en helt spesiell grunn. Tiltaket må ha en overordnet interesse for samfunnet, eller «overriding public interest», som det står i EUs vannrammedirektiv. Da tillatelsen ble gitt, var statens begrunnelse at gruvedriften vil gi inntekter til eiere og ansatte, samt skatteinntekter til staten. Hvis det eneste kravet var at gruva skal være lønnsom, ville det knapt vært noen grense for hva man kunne tillate av forurensning av norske fjorder. Heldigvis viste behandlingen i EFTA-domstolen at reglene er langt strengere. EU-kommisjonens jurist Lorna Armati kom med klar støtte til vårt syn. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/12/Sigrid-Hoddevik-Losnegaard_Foto-Natur-og-Ungdom-1250-1024x553.jpg)**Nestleder i Natur og Ungdom, Sigrid Hoddevik Losnegård.** Foto: Natur og Ungdom **«It can’t be a case** of money talks (…) Profitability is not an issue for overriding public interest» sa hun i sitt innlegg til EFTA-domstolen 16. oktober. **Det var tydelig tale.** Etter at vi også fikk klar støtte fra ESA ble det klart at den norske staten er på kollisjonskurs med den gjengse tolkningen av denne viktige miljøloven. EFTA-domstolen kommer trolig med sin «dom» på nyåret. Det blir en rådgivende uttalelse som vil måtte bli tillagt stor vekt når Fjordsøksmålet kommer til behandling i lagmannsretten. Vi har godt håp om at domstolen vil støtte vår tolkning. **Å kaste gruveavfall i sjøen** er ikke nytt i Norge. Det er gjort en rekke steder, og vi har flere aktive sjødeponier i dag. De siste årene er det forsket på ulike effekter av sjødeponi i flere fjorder, blant dem Frænfjorden, Jøssingfjorden, Repparfjorden, Bøkfjorden og Ranfjorden. I tillegg til at livet i deponiområdet blir borte, kan finmalte masser kan havne mange kilometer fra deponiet. Vi finner et skremmende eksempel i Ranfjorden, der regjeringen i 2015 ga gruveselskapet tillatelse til å doble utslippet til tre millioner tonn i året. Allerede i 2019 ble det oppdaget at den økologiske tilstanden på bunnen hele sju kilometer utenfor deponiet var på vei til å bli dårligere. I 2021 gjorde NIVA en ny overvåkning. Da var den økologiske tilstanden også redusert hele 19 kilometer ut i fjorden. **Skal det samme nå skje** med Førdefjorden? Våre undersøkelser viser at et stort flertall av det norske folk er mot gruvedumping. Det er nemlig ikke mineraler vi lever av, det er mat. I flere tusen år har folk kunnet høste mat fra denne fjorden, og slik vil vi at det fortsatt skal være. Vi fortsetter kampen – la Førdefjorden leve! **Kategorier:** Forurensing, Nyheter, Ytring **Stikkord:** Bærekraft, EFTA-domstolen, EU-kommisjonen, fjordvern, Forurensning, Førdefjorden, gruvedumping, Havforskningsinstituttet, laksefjord, miljøkamp, Miljøvern, Natur og Ungdom, naturvern, naturvernforbundet, naturvernorganisasjoner, Nordic Mining, norsk natur, rødlistearter, sjødeponi, Vanndirektiv, økologisk tilstand --- ### [Vakker, ung ulv skutt](https://fauna.no/vakker-ung-ulv-skutt/) **Published:** januar 4, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Et prakteksemplar av en vakker, ung hannulv på 50 kilo er likvidert i Rendalen. **Content:** **Et prakteksemplar av en vakker, ung hannulv på 50 kilo er likvidert i Rendalen. Kondolerer. Den første av i alt 39 ulver hvis regjeringen får det slik de vil. Med 40-50 ulver i hele landet er dette utryddelse. Sp sitt drømmescenario blir virkelighet: nullvisjon. Vedum feirer med kake, men jeg blir kvalm.** ## **Det skriver Lena Nerhus i et leserinnlegg i [Arbeidets Rett](https://www.retten.no/vakker-ung-ulv-skutt/o/5-44-970922):** «Nå skal ulvene tas en gang for alle! Gjennomføres alle planlagte ulvedrap i vinter vil nok ulvestammen i Norge aldri komme seg igjen. Denne stammen som er renest i verden, kanskje den siste, uten innblanding av hund. En forbrytelse mot naturen! I dette rovdyrfiendtlige og utakknemlige landet som ikke vet å verdsette sin ville fauna, klarte denne ulven seg bare et par år. I Norge blir ulver sjeldent eldre enn 4–5 år før de blir drept. Er det flere med meg som føler sorg og fornedrelse over å se den unge, sterke ulven ligge der utstrakt med blod i ansiktet og den fine pelsen sin? Nå skal den vel flås og jegeren ha skinnet i premie? «Pynt» på stuegulvet, kåpe til kjerringa? Så respektløst. Jeg blir kvalm. Hvilke forbrytelser har ulven gjort annet enn å være det den er, en ulv? En nøkkelart i økosystemet som har eksistert i Norge i titusenvis av år. Som fulgte menneskene og reinflokkene nordover da isen smeltet. Nå har vi snart verken ulv eller villrein igjen. Menneskene fortrenger og dreper alt rundt seg. Ulven var menneskets hjelper og følgesvenn fra steinalder og fram til noen ble domestisert til hund.Annonse Jegere som påstår de elsker bikkja og hater ulven kan ikke ha fått med seg sammenhengen. Det er hundens stamfar og Ferrari som ligger der skutt i stykker. Takk for alt. Sosial, superintelligent med skarpe sanser. En gang øverst i næringskjeden, uten fiender, majestetisk og selvsikker. Men slikt vil ikke Norge ha i naturen. Her vil vi bare ha «snille» dyr som rådyr, elg og sau. Snille dyr som de snille menneskene skal spise og ikke dele med andre arter. Ulven og de andre rovdyrene har av oss mennesker blitt fornedret og omgjort til stakkarer som hetses og jages rundt. De lever på nåde. Ingenting i naturen er hellig lenger, ingenting er spenning og mystikk, vilt og vakkert. Norsk natur er sau, jakt, utryddelser og hogstmaskiner. Det er hillbillyenes tid. Glansen i skogene forsvinner, et majestetisk dyr er drept. Hvil i fred vakre ulv, jeg håper du kommer til et sted uten mennesker.» **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** Biologisk mangfold, dyrearter, Dyrevern, FAUNA+, Miljøvern, naturvern, naturødeleggelse, norsk fauna, norsk natur, nøkkelart, rovdyr, rovdyrfiendtlighet, ulv, ulvejakt, ulvemotstand, ulvestamme, ulvevern, utryddelse, økosystem --- ### [Må den siste ulven i Østfold dø?](https://fauna.no/ma-den-siste-ulven-i-ostfold-do/) **Published:** januar 7, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nullvisjonistene står sterkt i jegermiljøet i Østfold. **Content:** ## **Av Ida Skjerden, styremedlem i Aktivt Rovdyrvern, ARV** **Den nådeløse troféjakten** på kritisk truet ulv inne i vernesonen for ulv skulle ha begynt 01.01.2025. Det kalles lisensjakt, men dreier seg egentlig om troféjakt all den tid jegeren får beholde skinnet, kan stoppe ut dyret eller lage seg pelskåpe av det flådde, utrydningstruede dyret. **På statens dødsliste** for ulv som lever inne i vernesonen, står ulvene i Boksjøreviret i Halden/Aremark i Østfold, Fjornshøyden i Aurskog Høland, Akershus og Ulvåa i Våler, Innlandet denne vinteren 2025. Inntil 12 ulver kan drepes, med mulighet for utvidelse av dette antallet dersom det viser seg at det er flere ulver i de tre revirene. På ulvetelleren til Rovdata er det nå registrert 34 ulver i Norge. 39 kan drepes totalt inni og utenfor vernesonen, dersom regjeringen, rovviltnemndene og deres meningsfeller får det som de vil **Nei, du leste ikke feil.** Det er bare å gå inn og sjekke telleren. Dette er altså ren utryddelsespolitikk. Selvsagt kan det være at vi er heldig å få noen innvandrere fra øst utover våren, men disse skal forsere svenske troféjegere og tjuvjegere, i tillegg til at svenskene desimerer sin ulvebestand nå, noe som også vil ramme norsk bestand hardt. **Tingretten kom imidlertid** ulvene inni sonen til unnsetning 23.12.2024 etter at NOAH og Foreningen våre rovdyr begjærte midlertidig forføyning. Jakten ble stanset, men saken skal opp til muntlig forhandling 08.01.2025. Da kan jakten stoppes helt, eller igangsettes. **Tingrettens avgjørelse kan** eventuelt påklages av en av partene. I ryggen har staten gjerne med seg USS – utmarkskommunenes sammenslutning. Den store, mektige staten mot to små ideelle foreninger, den ene av dem fullstendig fratatt statsstøtte, David mot Goliat. Igjen. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/01/ida-skjerden-arv-ny2-1250-1024x553.webp)**Ida Skjerden er styremedlem i Aktivt Rovdyrvern, ARV**. **Det er virkelig ikke** en moderne rettsstat verdig at små naturvernforeninger må gå til sak gang på gang for å beskytte kritisk truede ulver som egentlig har krav på et ekstra vern. Andre land rister på hodet og Bernkonvensjonen har reist sak mot Norge på grunn av vår statlige faunakriminelle forvaltning av ulv. **I Østfold har vi** for tiden én ulv. Én ulv igjen. En antok at det var to ulver i Boksjø, men nå tror man at det kanskje bare er én igjen. På nyåret i 2022 ble Rømskogulvene utryddet. **I januar 2024** ble de nyankomne ulvene i Rømskog skutt. En genetisk viktig tispevalp fra Settenreviret ble skutt for sikkerhets skyld , uten at dette har fått noen konsekvenser for noen. Utatt for ulvebestanden, da. Vår bestand er nemlig hardt innavlet. Likevel skytes genetisk viktige ulver for fote. Bestandsmålet økes ikke for å kompensere for det. **Nei, ulv skal tydeligvis utryddes** fra Norge, hilsen Rovviltnemndene bestående av sauebønder og reineiere, Senterpartiet, Naturbruksalliansen, USS, Bondelaget, Norges bonde- og småbrukarlag, Norsk sau og geit, Skogeierforeningene og Norges jeger- og fiskeforening. **I 2024 ble det drept 71 ulver** i Norge og Sverige, og 25 bare i region 4 (Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold) og region 5 (Innlandet/Hedmark). 25 prosent av bestanden ble likvidert. **Etter troféjaktrundene i Rømskog** er ulv funksjonelt utryddet i Østfold. Bestanden er ikke lenger levedyktig. Linnekleppenfamilien i Rakkestad ble ulovlig skutt i 2011. Moss/Våler har hatt ulvefamilier som er blitt skutt eller har forsvunnet. Boksjøulver har kommet og forsvunnet. **Østfolds store, vakre skoger** er naturlige leveområder for ulv, men de får ikke lov til å leve der. Det er helt ufattelig. **De første ulvene** i nyere tid kom tilbake til Østfold og Boksjøområdet i 1996, innvandret fra Sverige. Det er sannsynligvis det eldste reviret i Norge etter utryddelsen fra midten av 1800-tallet. **Ulvenes antall i Boksjø** hadde sitt toppunkt i 2010. Da var det så mange som 15-20 ulver i området. Etter dette har det bare gått nedover. I 2020 var det likevel valper i Boksjø, men i 2021/2022 forsvant ulvene fra området. Et revirmarkerende par forlater ikke sitt revir eller maken sin. Hvor ble de av? **Et nytt revirmarkerende par** kom inn i området i 2022. Han er fra Østmarka, og hun er innfødt haldenser/Boksjøulv. Nå er bare hun igjen? Hvis det er tispa som er igjen i Boksjø nå, har hun flotte gener til Norge å være, med innavlskoeffisient på 0,151, men hun har ikke fått valper. Nå går hun mest sannsynlig alene. **Hvor er det blitt av** hannen? Hvor blir det av ulvene? De blir lovlig og ulovlig skutt. Krypskyting er et alvorlig problem. Statens naturoppsyn mener at så mange som omtrent halvparten av alle ulvene våre «forsvinner» – blir skutt – i ulovlig jakt (NRK/SNO 11.07.2022). **Nullvisjonistene står sterkt** i jegermiljøet i Østfold. De roper med utestemme og gjør mye ut av seg, selv om de egentlig er få og ikke er representative for befolkningen for øvrig, på noen måte. De er dessverre i ferd med å lykkes med sitt prosjekt, med statens velsignelse. De legger ikke skjul på at de ikke vil ha ulv i sine skoger. **Boksjøulvene gjør ingen skade** og de hadde hatt en viktig økosystemfunksjon hvis de fikk lov til å leve, i og med at de, særlig hvis de er en intakt familie, kan ta villsvin og elg. Men nei, jegerne vil ha svina og elgen for seg selv. Argumentet for å drepe ulv i Østfold er kun at det nå er Østfold jeger- og fiskeforenings tur til å gå på ulvejakt og at det skal holde bestanden nede på bestandsmålet – med jakt på én ulv? **Bern slår dessuten fast** at et politisk fastsatt bestandsmål ikke er gyldig begrunnelse for jakt på kritisk truet art, men det bryr ikke norske myndigheter og deres medsammensvorne seg noe om. **Vi som liker å ferdes i skogen**, som elsker naturen og vissheten om at det finnes ville dyr der vi går, som drømmer om å høre ulvens uling når vi sitter ved bålet om kvelden, vi som vil ha intakte økosystemer og en sunn natur – vi blir fylt med en enorm fortvilelse og sorg over at noen få – de færreste av oss – skal få ødelegge vår livskvalitet, økosystemene og naturen på bekostning av de ville dyra, bare for å dyrke sin makabre fritidsinteresse. **Nå har vi én ulv igjen i Østfold**. Resten er drept på troféjakt eller tjuvjakt. Haldensere og Aremarkinger bør være stolte av sin ulv og slå ring rundt den siste ulven i Østfold. Eller skal den siste ulven vi har også måtte dø? Kilder: Miljødirektoratet, Rovdata, NINA, Statens naturoppsyn, Statsforvalteren, Rovviltnemndenes sekretariat region 4 og 5. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** Miljødirektoratet, NINA, Rovdata, rovviltnemnd, Statens naturoppsyn, Statsforvalteren --- ### [Ytring: Norge må ta Bernkonvensjonens kritikk på alvor](https://fauna.no/apen-sak-norge-ma-ta-bernkonvensjonens-kritikk-pa-alvor/) **Published:** januar 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Styremedlemmene i Aktivt Rovdyrvern levner ikke mye ære til Staten ved Klima- og miljødepartementet. **Content:** ## **Av Hege O’Wiidt og Ida Skjerden styremedlemmer i Aktivt Rovdyrvern – ARV** *Innlegget er fra eksterne aktører, som selv er ansvarlige for innhold og meninger.* Den 8. januar møttes NOAH/FVR og Staten ved Klima- og miljødepartementet (KLD) i Oslo tingrett for å avgjøre om lisensjakten på 12 ulver innenfor ulvesonen kan fortsette. Det er oppsiktsvekkende at frivillige dyrevernorganisasjoner må gå til rettssak mot staten for å beskytte en kritisk truet art. Saken handler ikke bare om ulvene, men om Norges internasjonale forpliktelser og Bernkonvensjonens prinsipper. I desember 2024 åpnet Bernkonvensjonen en sak mot Norge. Kritikken er skarp: Norges forvaltning bryter med Berns krav om vern av truede arter. Konvensjonen trekker særlig frem Norges misbruk av unntaksvilkårene i naturmangfoldloven §18 c, hvor «offentlige interesser av vesentlig betydning» har blitt tolket altfor vidt. Bern omtaler Norges praksis som «aggressiv og ekstrem» – en sterk reaksjon som understreker alvoret. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/02/hege-owiidt-arv-1250-1024x553.webp)**Hege O’Wiidt er styremedlem i Aktivt Rovdyrvern (ARV).** Foto: ARV. ## **En truet bestand under press** I dag har vi bare 34 ulver i Norge, men staten ønsker å skyte 39 – inkludert 12 ulver innenfor ulvesonen. Bestandsmålet er politisk fastsatt, ikke faglig forankret, og brukes som et maksmål snarere enn et minstemål. En kritisk truet art holdes dermed med vilje på et nivå som kan føre til utryddelse. Staten hevder at jakt er konfliktdempende, men virkeligheten viser det motsatte. Rettssaker, protester og spente situasjoner mellom jegere og rovdyrvernere vitner om økende konfliktnivå. Troféjakten fremstår som en kortsiktig løsning som forsterker splittelsen i samfunnet. ## **Genetiske utfordringer og feilgrep** Ulvebestanden er allerede hardt rammet av innavl, noe som svekker artens langsiktige overlevelse. Likevel fortsetter staten å tillate jakt på genetisk viktige individer. På 20 år er 20 genetisk verdifulle ulver skutt, og bare én har overlevd og fått avkom. Denne situasjonen krever tiltak for å la bestanden «recover», slik Bern etterspør, men staten velger å overse dette. Staten hevder også at bestanden må reguleres for å unngå «ukontrollert vekst». Dette er feil. Ulver regulerer seg selv gjennom naturlige mekanismer. Når bestanden er lav, kan kullene midlertidig bli større, men på sikt fører innavl til færre valper og reproduksjonssvikt – en situasjon Norges ulver allerede står i. **Ida Skjerden er styremedlem i Aktivt Rovdyrvern (ARV).** Foto: ARV ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/01/ida-skjerden-arv-ny2-1250-1024x553.webp) ## **Internasjonale forpliktelser neglisjeres** Statens argumenter er ikke bare svake, men ofte feilaktige. KLD hevder at Bern «må ha misforstått», og at årets jaktkvoter ikke vil true bestanden. Dette er en farlig gambling: Vi har allerede for få ulver til å sikre en bærekraftig bestand. Når staten samtidig påstår at ulver får valper i mars/april – mens det egentlig skjer i mai – vitner det om mangelfull kunnskap om arten de ønsker å forvalte. Staten virker mer opptatt av å bevare suvereniteten over norsk ulveforvaltning enn å ta Bernkonvensjonens kritikk på alvor. Denne arrogansen fører oss tilbake til 1800-tallets utryddelsespolitikk – en tid vi trodde vi hadde lagt bak oss. ## **Tid for endring** Norge har forpliktet seg til å beskytte truede arter gjennom internasjonale avtaler som Bernkonvensjonen. Staten må nå besinne seg, stoppe troféjakten og legge om kursen i rovviltforvaltningen. Alt annet er en fallitterklæring for norsk naturforvaltning. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern, Bernkonvensjonen, bestandsmål, dyrevelferd, Genetisk mangfold, innavl, internasjonale forpliktelser, KLD, Klima- og miljødepartementet, konfliktdemping, Lisensjakt, Naturmangfoldloven, naturvern, NOAH – for dyrs rettigheter, Norge, rettsprosess, Rettssak, rovdyr, Rovdyrvern, troféjakt, truede arter, ulv, ulveforvaltning, Ulvesone --- ### [Motvind Norge: Bellona bommer med faglig svak rapport](https://fauna.no/bellona-bommer-med-faglig-svak-rapport/) **Published:** januar 31, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Av Motvind Norge** *Dette er en ekstern kommentar, og forfatteren står for innholdet.* ## **Bellonas nylig publiserte rapport *«Klimamyter i sosiale medier»* utarbeidet av Analyse & Tall, inneholder grove metodiske feil og feilaktige koblinger til Motvind Norge.** **Rapporten tillegger vår organisasjon et ansvar for innhold i Facebook-grupper vi ikke styrer, og benytter en uvitenskapelig tilnærming til hva som defineres som klimamyter. – Tafatt forsøk fra Bellona på å kneble Motvind Norges arbeid for en faktabasert energipolitikk og en åpen klimadebatt, sier John Fiskvik, leder i Motvind Norge.** Bellonas rapport «Klimamyter i sosiale medier», utarbeidet av Analyse & Tall, hevder å kartlegge utbredelsen av klimamyter i norske sosiale medier i perioden 2020–2024. Rapporten identifiserer fem kategorier av såkalte “myter” og analyserer kommentarer i ulike Facebook-grupper og på Twitter/X for å avdekke deres omfang. I denne sammenheng trekkes flere Facebook-grupper tilknyttet Motvind Norge frem som eksempler på interessefellesskap hvor klimamyter er utbredt. Motvind Norge er sterkt kritiske til denne rapporten, både når det gjelder metodebruk og konklusjonene som trekkes. > [Bellona: Motvind i kommentarfeltene](https://fauna.no/motvind-i-kommentarfeltene/) ### **1. Problematisk metodebruk** **a) Feilaktig kobling til Motvind Norge Den ene gruppen Bellona har undersøkt heter «Motvind», og oppgis å være eid og driftet av organisasjonsnummer 926 429 280. Dette er imidlertid ikke *Motvind Norge,* men en separat forening uten noen form for tilknytning til vår organisasjon. Det er derfor både upresist og direkte misvisende om innhold fra denne gruppen benyttes for å vurdere Motvind Norges påvirkning og modereringspraksis. **b) Manglende skille mellom hovedinnlegg og kommentarer Rapporten tar for seg kommentarer fra brukere, og ikke bare hovedinnlegg publisert i gruppene. Dette innebærer at tilfeldige enkeltpersoners meninger i kommentarfeltene tillegges like stor vekt som de faktiske innleggene gruppene godkjenner og står for. Dette er en alvorlig metodisk svakhet, da det ikke gjøres noe forsøk på å skille mellom hva som faktisk promoteres av organisasjonen, og hva enkeltbrukere skriver. **c) Uklare definisjoner av «klimamyter» Bellona opererer med fem kategorier av klimamyter, hvor den mest relevante for Motvind Norge er «klimaløsninger virker ikke». Men hva innebærer dette? I vår organisasjon er det betydelig skepsis til vindkraftens klimaeffekt i Norge. Vi stiller spørsmål ved om vindkraftens bidrag til utslippsreduksjoner forsvarer de store naturinngrepene og negative konsekvensene for lokalsamfunn. Er det en «klimamyte» å hevde at vindkraft har begrenset effekt på CO2-reduksjon i norsk kontekst? Eller er dette en faglig og politisk diskusjon? I tillegg trekker rapporten frem påstanden «klimabevegelsen og klimaforskere er upålitelige» som en utbredt myte. Motvind Norge baserer seg på forskning og fakta, og vi arbeider for en saklig debatt. Om enkeltpersoner i kommentarfelt uttrykker skepsis til klimaorganisasjoner, kan det ikke legges Motvind Norge til last. Vi ønsker en åpen og inkluderende debatt i våre kommentarfelt. ### **2. Modereringspraksis i Motvind Norges grupper** **a) Klare retningslinjer for innhold Motvind Norges offisielle Facebook-sider og -grupper modereres aktivt etter klare prinsipper. Hovedinnlegg gjennomgås før publisering, og må være i tråd med våre vedtekter og vårt formål. Det er vårt primære ansvar som administratorer. Kommentarfeltet overvåkes for hets, personangrep og spam, men vi driver ikke med aktiv sensur av meningsytringer. **b) Motvind Vest og historikken til Facebook-gruppen Bellonas rapport trekker frem Facebook-gruppen «MotVind Vestland», nå «MotVind Vest – Debatt», og viser til at 44 % av kommentarene der inneholder klimamyter. Det er viktig å presisere at Motvind Vest først overtok denne gruppen i mai 2024. Gruppen hadde da eksistert i flere år med en langt mer uregulert praksis. Det er derfor misvisende å legge tidligere innhold og modereringspraksis til grunn for vurdering av Motvind Vest sitt ansvar. Det går tydelig frem på siden i et festet innlegg akkurat når Motvind Vest regionlag overtok denne gruppen. Etter at Motvind Vest tok over, har det vært en systematisk innsats for å heve kvaliteten på innholdet, og gamle innlegg og kommentarer har ikke blitt slettet i ettertid. **c) Moderering vs. ytringsfrihet Rapporten synes å forutsette at Facebook-grupper skal sensurere meninger som ikke samsvarer med et bestemt klimaperspektiv. Motvind Norge mener derimot at kommentarfeltene skal være åpne for diskusjon, så lenge debatten foregår innenfor rimelige grenser. Vi har et ansvar for å moderere hovedinnlegg og forhindre hets, men vi ønsker ikke drive sensur på et nivå som knebler meningsutveksling. ### **3. Konklusjon: En urettferdig fremstilling** Bellonas kan sees på som et forsøk på å etablere en sammenheng mellom klimamyter og Motvind Norges Facebook-grupper uten å skille mellom hvem som eier gruppene, hvordan modereringen faktisk fungerer, og hvilken historikk de har. Rapportens metodiske svakheter gjør at de tallene som presenteres, ikke sier noe om Motvind Norges standpunkter eller modereringsansvar. Feilaktige koblinger mellom vår organisasjon og andre foreninger svekker rapportens troverdighet ytterligere og vitner om en selektiv fremstilling. Vår oppfordring til Bellona og Analyse & Tall er å justere sine konklusjoner i lys av de faktiske forholdene, og unngå å feilaktig tillegge Motvind Norge et ansvar for kommentarer og grupper vi ikke styrer. Vi forventer også en mer nyansert og vitenskapelig ryddig debatt om hva som utgjør klimamyter, og hva som er en legitim diskusjon om klimaløsningers effekt og bærekraft. Motvind Norge fortsetter vårt arbeid for en faktabasert energipolitikk og en åpen og saklig debatt om norsk natur- og klimapolitikk. **Kategorier:** Naturvern, Nyheter, Ytring **Stikkord:** Bellona, CO2-reduksjon, debattkultur, energidebatt, energipolitikk, Klimaforskning, klimamyter, motvind norge, Naturinngrep, norsk klima, sosiale medier, vindkraft, ytringsfrihet --- ### [Fra kråkebølle til bestevenn](https://fauna.no/fra-krakebolle-til-bestevenn/) **Published:** februar 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Bellona håper forskerne som forgjeves har varslet om Europas største naturkrise rett utenfor Nord-Norges kyst vil bli lyttet til. **Content:** ## **Bellona håper forskerne som forgjeves har varslet om Europas største naturkrise rett utenfor Nord-Norges kyst vil bli lyttet til.** ## **Av Bellona-leder Frederic Hauge** **I nord har 80 milliarder kråkeboller spist opp 5000 kvadratkilometer tareskog de siste 40 årene – et område tilsvarende alt areal vi har bygget ut på land i Norge.** Hartvig Christie fra Niva, nå avdøde Stein Fredriksen fra UiO og forskere fra Havforskningsinstituttet har forsøkt å slå alarm om denne naturkrisa over en årrekke. Uten å bli hørt av særlig mange politikere eller myndigheter. ## **Spanderte kun én setning** Da regjeringen høsten 2024 lanserte sin stortingsmelding om naturmangfold, var forventningene store. Statsminister Jonas Gahr Støre kalte det en «stor satsing på naturfeltet». Men i den 218 sider lange meldingen ble det kun spandert én setning på denne dramatiske utviklingen langs kysten av Nord-Norge: «Tareskog i Nord-Norge er rødlistet på grunn av nedbeiting fra kråkeboller». > [Fant løsning som kan redde tareskogen](https://fauna.no/fant-losning-som-kan-redde-tareskogen/) Dette er oppsiktsvekkende, særlig siden Stortinget allerede våren 2024 ba regjeringen legge fram en nasjonal plan for restaurering av norsk tareskog. Foreløpig har regjeringen via Nærings- og fiskeridepartementet fulgt opp vedtaket fra Stortinget ved å ansette to personer som skal jobbe med den nasjonale planen. To personer er ikke all verden når det står om milliarder i samfunnsverdier, men det er en start. ## **Enorme konsekvenser** Konsekvensene av denne naturkrisen er enorme. Forskning anslår at kråkebøllene koster oss 350 milliarder kroner i samfunnsverdier hvert år. Tareskogen leverer tretti ganger mer økosystemtjenester enn regnskog, og femti ganger mer enn norsk boreal skog. Når tareskogen forsvinner, går vi glipp av viktige fiskebestander, CO₂-lagring og store næringsmuligheter for Nord-Norge. Nå skal Stortinget behandle naturmeldinga, og til høsten er det stortingsvalg. Vi håper Stortinget tar ansvar i behandlingen av naturmeldinga. For det trengs midler til kampen mot kråkebøllene de neste årene. En langsiktig satsing over mange år er det eneste som kan få økosystemet i balanse igjen. > [Går sammen for å redde tareskogen](https://fauna.no/gar-sammen-for-a-redde-tareskogen/) I Bellona har vi derfor valgt å etablere Senter For Marin Restaurering i Kabelvåg. Her skal vi finne løsninger for hvordan vi restaurerer marine områder, i samarbeid med forskere, næringsliv og myndigheter. For først når vi får økosystemet i balanse igjen, kan de forbanna kråkebøllene bli vår beste venn. > [Storstilt samarbeid skal gjenopplive tareskogene](https://fauna.no/storstilt-norsk-samarbeid-skal-gjenopplive-tareskogene/) ***(**Denne kronikken ble først publisert på Nordnorsk debatt i avisa Nordlys, 30.01.2025)* **Kategorier:** Nyheter, Ytring **Stikkord:** Bellona, CO₂-lagring, fiskebestander, Frederic Hauge, Havforskningsinstituttet, Jonas Gahr Støre, Kabelvåg, klima, kråkeboller, marine økosystemer, marint samarbeid, Miljøvern, naturkrise, Naturmangfold, naturvern, NIVA, Nord-Norge, norsk natur, nærings- og fiskeridepartementet, politikk, restaurering, samfunnsverdier, Senter for Marin Restaurering, Stortinget, stortingsvalg, tareskog, økosystemtjenester --- ### [Tamreinnæringen – statens hellige ku](https://fauna.no/tamreinnaeringen-statens-hellige-ku/) **Published:** februar 6, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Av Ida Skjerden, styremedlem i Aktivt Rovdyrvern – ARV** - *Dette er et innlegg fra en ekstern aktør, som selv står for innholdet.* **Klima- og miljødepartementet** har tidligere beskrevet en tiltakspakke for reindrift og energi. Her er det tydelig at Fosen-dommen har fremtvunget en situasjon hvor regjeringen retter baker for smed – de ofrer enkelt rovdyra for vindkraft. **Her skal bestandsmålreduksjo**n utredes, skadefellingstillatelser sitte løsere og det skal forskes mer på rovdyra for å få drept flere rovdyr. Rein skal flyttes til Nord-Østerdalen deler av året uten at noen har spurt reineierne eller folk, fe og rovdyr som holder til der om det er greit. De involverte reineierne har imidlertid fått et skikkelig økonomisk plaster på såret, da. > [Ber statsråden gjøre kort prosess på ulvene](https://fauna.no/ber-statsraden-gjore-kort-prosess-pa-ulvene/) **Nå er det også** satt ned et ekspertutvalg for å vurdere om forpliktelsene overfor reindriften gir grunnlag for endringer i Norges rovviltforvaltning. Regjeringen ønsker å trumfe våre forpliktelser overfor Bernkonvensjonen med ILO-konvensjonen, åpenbart. De skyver urbefolkningen foran seg, men reindrifta vil verken ha vindkraft eller rovdyr. **Rovdyra drepes** og erstatningssummene betales ut i rikt monn, vinn-vinn for reinnæringen – tap for naturen og økosystemene. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/01/ida-skjerden-arv-light-1250-1024x553.webp)Ida Skjeden er styremedlem i Aktivt Rovdyrvern (ARV). **Tamreinnæringen utgjør** ca 1000 årsverk totalt. De fleste av vår urbefolkning lever riktig nok av helt andre ting, men likevel legger de 3000 menneskene som lever av tamreinnæring beslag på 40 prosent av Norges areal. Ved å dra urfolkkortet og påberope rettigheter nedfelt i ILO-konvensjonen, skal Norge tydeligvis betale med rovdyr og penger til evig tid for urett som er begått mot dem. **Regjeringen finner det** opportunt og legitimt å kaste rovdyra foran bussen, eller foran rifleløpet, for å si det slik, og slik ivareta reindriftas rettigheter til å bedrive sin såkalte tradisjonsnæring. Var det noen som sa ‘naturfolk?’ **Tamreinnæringen er altså** en hellig ku for staten. Vi vet at reinnæringen ikke drives på tradisjonelt vis lenger og derfor ikke er verneverdig som kulturbærer i sin moderne form. Nå er det snøskuter, ATV, droner og helikopter som gjelder. **Reindriftsnæringen er ikke** en bærekraftig næring med hensyn til miljø og det er en ren underskuddsnæring; inntektene var 229 millioner kroner i 2022 og kostnadene var 318,5 millioner, altså 90 millioner kroner i underskudd før subsidier. Statstilskuddet var på 140 millioner kroner i 2023 pluss rovdyrerstatninger på 100 millioner, altså i alt 240 millioner kroner. > [Forskerne ønsker din mening om vill ulv i urban skog](https://fauna.no/onsker-din-mening-om-vill-ulv-i-urban-skog-i-ostmarka/) **Næringen gir også** beiteskader på vidda og fortrenger villrein. I 2020 var erstatningene for rovdyrtap til den samiske reindrifta på 92 kr pr kilo reinkjøtt mot 2,93 kr pr kilo for norsk reindrift. 558.000 kilo reinkjøtt (35.000 rein) lå på lager i mai 2024. **Nå har vi** i tillegg en innrømmelse fra klimadepartementet om at det lave bestandsmålene for hver av de fire store rovviltartene ikke er forenlig med økologisk systemkunnskap. Dette kan leses i brev til reinbeitdistrikt 5A/C Pasvik, datert 29.01.2025. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/12/ulv-pixabay-1250-1024x699.jpg)Illustrasjonsfoto ulv. Foto: [Angela](https://pixabay.com/no/users/ambquinn-4464111/?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=7787503) fra [Pixabay](https://pixabay.com/no//?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=7787503) **Tiltakspakka blir slik** en ren økologisk hestehandel hvor en til og med skal utrede om bestandsmålene for jerv og gaupe kan reduseres ytterligere, vel vitende om at dette ikke er forenlig med levedyktige bestander og dermed er klart i strid med Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Departementet prøvde seg på bjørn og ulv også, men Miljødirektoratet satte ned foten. **Bernkonvensjonen har åpnet** sak mot Norge på grunn av vår statlig regisserte troféjakt på kritisk truet ulv inne i vernesonen for ulv. Statsforvalteren i region 8 åpnet for skadefelling på to kritisk truede og genetisk viktige ulver i Pasvik ved juletider. Dette til tross for at ikke-dødelige tiltak ikke var forsøkt. Ulvene kunne blitt flyttet til ulvesonen, men det var visst ikke aktuelt, for det hadde de ikke gjort før. Heldigvis ble det ikke drept noen ulv i Pasvik i denne omgang. Nå vil reindriften i området få stående skadefellingstillatelse på ulv der. Disse ulvene er sårt tiltrengt i vår innavlede ulvebestand som hele tiden er under et hardt jakttrykk. **Norge har klart** å ta vare på kun én genetisk viktig ulv av 21 som har kommet inn over grensen vår siden 1995. De øvrige 20 er drept. Det er en forutsetning for det lave bestandsmålet at vi får minst én genetisk viktig ulv inn minst hvert femte år, som reproduserer seg og sprer sine gener inn i bestanden. Dette premisset innfris altså ikke. **ARV klager** på alle rovdyrfiendtlige vedtak, herunder på vedtak om skyting av Pasvikulvene. Nå har Klima- og miljødepartementet, slik vi leser det, innrømmet at deres forvaltningspolitikk ikke er økologisk fundert og bærekraftig, i brev datert 29.01.2025. **Måtte Bernkonvensjonens kritikk** og endring av regjeringssammensetning føre til en mer natur- og rovdyrvennlig politikk fremover. > [Forskerne ønsker din mening om vill ulv i urban skog](https://fauna.no/onsker-din-mening-om-vill-ulv-i-urban-skog-i-ostmarka/) Kilder: [www.finansavisen.no](http://www.finansavisen.no); [www.nettavisen.no](http://www.nettavisen.no); [www.fauna,no](http://www.fauna,no); **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern, ARV, Bernkonvensjonen, Bjørn, bærekraftighet, Fosen-dommen, Gaupe, Ida Skjerden, ILO-konvensjonen, jerv, Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, Naturmangfoldloven, Pasvikulvene, reindrift, reinnæring, rovdyrerstatninger, Rovdyrforvaltning, skadefellingstillatelse, Statsstøtte, troféjakt, ulv, vindkraft, økologisk systemkunnskap --- ### [«Nationen» pisser i den norske brønnen](https://fauna.no/nationen-pisser-i-den-norske-bronnen/) **Published:** februar 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Nationen, medlemsbladet til norske bønder, pisser i den norske brønnen.** ## **LEDER** *Dette er en intern leder, og ansvarlig redaktør står inne for innholdet.* **Avisen som alltid er på** bøndenes side og sjelden og aldri ser verden fra andre perspektiver, Nationen, har gjort det igjen. De hisser opp til enda mer ulveslakt og rovdyrslakt i Norge. Hvordan kan redaksjonelle medarbeidere stå inn for noe slikt? Ulvejakta gikk ikke helt som verken de, bøndene eller ulvejegerne ønsket. Fordi det faktisk har blitt skutt og drept færre ulver denne vinteren. **Hva er årsaken til nedgangen**, jo det er den vanvittige skadeskytinga som norske bønder, Nationen-journalister og andre presterte i fjor. Norges Jeger- og fiskerforbund gikk i fjor vår ut og innrømte at en skadeskyting på over 25 prosent ikke var forsvarlig. De søkte penger fra Staten, og fikk det. Pengene gikk til noe fornuftig, nemlig å innføre en ny standard som inkluderer etiske vurderinger under rovdyrjakt. **Organisasjonen tok ansvar**, og har lært opp jegerne til en mer etisk riktig jakt, forhåpentligvis. Ulven skal få en sjans, og det skal ikke lenger være tillatt å sprute kuler innover i skogen så helt på villmannsvis. Og det kan man forstå, fordi det norske folk har lenge vært på bristepunktet for hvor mye djævelskap jegerne kan drive med når de bidrar til å utrydde rovdyrene. **Nationen er spesielt misfornøyd** med at de to ulvene i Boksjørreviret ser ut til å ha overlevd ulvejakta, som ble avsluttet 15. februar. I ettertid har regjeringen ved klima- og miljødepartementet Andres Bjelland Eriksen hauset opp stemninga ved å invitere lokale ulvejegere og andre til å gå mann av huse for å finne ulvene. **Nationen hevder at jakta** har blitt trenert, og legger skylda på søksmålet fra NOAH, som mener at Norge bryter Bernkonvensjonen. Mange mener at kjennelsen fra Oslo tingrett, som likevel tillot ulvejakt, er et slags bevis på at Norge «ikke» har brutt Bernkonvensjonen. Det er imidlertid veldig mye som tyder på at konvensjonen er brutt, men det er ingen sanksjoner i konvensjonen og ingen kan straffe Norge. Derfor blir det spennende å se hvordan storting og regjering skal svare for seg i Bernkonvensjonen, noe landet må gjøre i vår. **Likevel er det åpenbart** at Norge bryter konvensjonen ved å kun tillate ulv i et område som måler fem prosent av Norges fastland. Da sonen ble etablert, var hele Sør-Norge ulvesone. Det klarte Senterpartiet med hjelp av Nationen å ødelegge, noe Nationens eldste journalister fortsatt sikker er stolte av! Avisen som bidro til ulvens utryddelse? Vil det være historiens konklusjon? Av og til lurer jeg på hvor Nationen har vært i alle skoletimene. Mange vil mene at det er snakk om hat og eldgamle holdninger som selv India har kvittet seg med. **Etter at lisensjakta nå er ove**r, spekulerer Nationens leder på hva som skal skje videre i reviret. Den såkalt Naturbruksalliansen, som en eller to ganger i året kommer med felles uttalelser, handler stort sett om ulv. Dersom disse organisasjonene tør å si det selv hver for seg, er det feigt å dandere det bak en organisasjon som ellers ikke har noen innhold. Nå vil disse forlenge jaktperioden fram til 1. mars. Det er bare å håpe på at Ap-regjeringen slipper Senterpartiets svøpe og klamme hånd om geværkolben nå når Ap sitter i regjering for første gang på 25 år. Det er på tide å gjøre som folket vil, nemlig gleden over å oppleve rovdyr eller bare vite at de er frie i norske skoger. **Nationen hevder videre at ulvejakta** foregår på viltets og biologiens premisser. Spørsmålet er om Nationens lederskribent er blind. Hvor i all verden har hen det fra at det er tilfelle? Heldigvis blir det færre jegere, og de kommende generasjonene vil dømme både Nationen (som sist) og ulvejegernes presentasjoner. Vi er ikke vanskelig å si seg enig i Naturvernforbundets holdning, nemlig at det både er biologiske og dyrevernmessige grunner til at det ikke skal jaktes rovdyr. Hvem vil ha ansvaret for skamfering og regelrett rap på ulveunger, gaupeunger og jerveunger i hiet? **Nationen hevder utrolig** nok at de har det norske folk i ryggen i arbeidet med å utrydde ulv og andre rovdyr. Det motsatte er tilfelle, fordi langt over halvparten av befolkningen liker at det er rovdyr i skogen. Det er noe av naturopplevelsen som over fem millioner nordmann vil ha. Resten er jegere, som vil ha rovdyrene bort og selv skyte rovdyrenes bytter. **Det er jo nær sagt** bare jegere som vil drepe dem, og grunnen er åpenbar: De vil selv skyte de elgene og rådyrene som ulven tar. Dersom Nationen skulle bære opptatt av naturen, vil de skjønne at ulven og andre rovdyr har en biologisk funksjon. Ulvene har i motsetning til jegere ikke jakta som hobby, men som nødvendig matauk. Det er lenge siden noen jegere her til lands har vært i en slik nød. **Avisen oppfordrer derfor** norske myndigheter til å drepe rovdyr i de områdene jegerne ikke har lyktes denne vinteren, og vil gjerne at naturens oppsynsmenn, Statens Naturoppsyn, skal drepe de gjenværende rovdyrene. Hvordan disse statsansatte kan være med på å dra organisasjonen sin ned i den uetiske pøl, er rett og slett uforståelig. Det er bare å håpe at flere av dem sykemelder seg når ordren skulle kommer. Oppsynsmennene burde selv si fra seg denne delen av oppdraget, som etisk sett er helt på jordet. **Nationens skribent kritiserer** dessuten bruken av ulike «benevnelser» rundt rovdyrjakta hen ikke liker, som «ulvejakt» og «ekstraordinær jakt». Dette er benevnelser som Naturvernforbundet og Statens Naturoppsyn benytter. Nationen vil heller at man skal omtale rovdyrdrapene som «uttak». Er det det et utrykk de vil bruke på folk, mon tro? **Alle andre i samfunnet** vet at et uttak er noe man før i tiden kunne gjøre i banken, nemlig å hente sedler. Det Nationen oppfordrer til er at «uttakene» skal gjøres med gevær. Uttak i banken med våpen i hånd er kriminelt. Norge har dessverre ikke råd til flere «uttak» i naturen. Det er dessuten mange som ser på aktiviteten som regelrett naturøding og en hån folks ønskende opplevelse av friluftsliv. **Og til slutt:** Hvor lenge skal fem millioner mennesker godta at jegerne ødelegger deres naturopplevelse. Det er bare å vise til områder hvor det ikke er jakt, derdyr og fugl er tamme. Mens dyrene andre steder stikker de så snart de får ferten av folk, der det jaktes. Skal noen få tusen jegere virkelig få lov til å holde på slik? **Kategorier:** Nyheter, Ukategorisert, Ytring **Stikkord:** Bernkonvensjonen, Biologisk mangfold, dyrevelferd, etikk, jegere, Konflikt, mediakritikk, Miljøvern, Nationen, naturopplevelse, naturvern, norsk landbruk, rovdyrpolitikk, samfunnsdebatt, ulvejakt --- ### [Jerven – fredet og fredløs ](https://fauna.no/jerven-fredet-og-fredlos/) **Published:** mai 11, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Av Ida Skjerden, Aktivt Rovdyrvern (ARV)** Jerven er en av våre fire store rovdyrarter. Den er fredet og sterkt truet. Det betyr at den står i fare for utryddelse. Jerven er en ansvarsart for Norge. Mer enn 25% av Europas bestand av jerv finnes her hos oss. Jerven er viktig for villrein og fjellrev som vi også skal forsøkte å ta vare på. Hvordan har jerven det i Norge? Hvordan tar vi vare på den? Har vi en forvaltning som ivaretar den og får bestanden opp til levedyktighet i sine naturlige utbredelsesområder slik det står i loven og slik vi har forpliktet oss til gjennom internasjonale avtaler? Svaret er dessverre og ikke overraskende nei. Vi har totalt mellom 360-393 jerver. Bestanden er i nedgang på grunn av hardt jakttrykk. I 2025 bestemte rovviltnemndene en samlet jaktkvote på 138 jerver i perioden august til februar, altså nærmere 40 % av den totale bestanden. Jakttiden griper inn i jervens yngletid til tross for at ville dyr skal fredes i yngletiden. Det er lov å jakte jerv med hagle og rifle. Jegerne kan bruke hund i jakten på jerven og de kan fange den på åte i feller hvor den står i stress og desperasjon til den blir funnet og skutt. På toppen av dette kan Miljødirektoratet bestemme at jervemor med unger kan drepes av Statens Naturoppsyn (SNO). Da graver de seg ned til hiet der ungene ligger. De dreper ungene først, så jervemor. I 2024 drepte SNO 23 jerver på slike ekstraordinære uttak. I år blir nok det endelige tallet enda høyere. I år har Miljødirektoratet allerede rukket å fatte 17 beslutninger om SNO-uttak av jerv. Disse beslutningene kan ikke påklages av dyrevernorganisasjonene. Vi har ingen måter å snakke jervens sak på, utover å klage på lisensjaktkvoter og skadefellingskvoter som kommer i tillegg til beslutningene om uttak. Siden 1980 er det drept 2403 jerver i Norge. 890 av disse er drept i ekstraordinære uttak. Dette ble en del tørre tall og fakta. Det vi snakker om er en brutal og rystende praksis, en krig mot et sterkt truet dyr, en fredet art som er blitt fredløs, som knapt har noen rettigheter overhodet, som drepes i yngletiden og hvor valpene trekkes skånselløst ut av hiene sine mens moren ser på og ikke kan hindre at valpene hennes blir drept. Dette gjennomføres av statens ansatte på statens befaling. Disse ansatte driver gjerne med troféjakt på store rovdyr også på fritiden. Senterpartiet og Arbeiderpartiet var opptatt av at natur skulle danne en ramme om all politikk. Den rammen er temmelig frynsete. De lovet også en mer restriktiv rovdyrpolitikk som et frieri til Senterpartiets grunnfjellvelgere. Det er vel det eneste valgflesket som er blitt innfridd når det gjelder natur og ville dyr. Nå snakkes det om en effektiv forvaltning. Det kan man virkelig si – effektiviteten når det gjelder å utrydde flest mulig rovdyr er udiskutabel. Effektiviteten i å uthule eksisterende lovverk som skal beskytte dyra er svært høy. Effektiviteten i Klima- og miljødepartementets forsøkt på å sno seg unna fordømmelsen av Norges rovviltpolitikk fra Bernkonvensjonen er vel noe av det mest arrogante vi har sett. Barbariet med hiuttak av jervemor og ungene hennes som pågår i Norge vekker avsky og motstand også langt utenfor vårt land. Det rammer vårt renommé som et naturvennlig land med vakre fjell og skoger og et rikt dyreliv. Turister snubler rundt i frittgående sau. Langt flere sauer brenner inne i fjøsene årlig enn de som blir tatt av rovdyr. Likevel skal rovdyra dø og helst på den mest bestialske måten man kan forestille seg. Kilder: SSB, Rovdata, Rovbase, Statsforvalteren, Miljøvedtaksregisteret. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern (ARV), rovdyr --- ### [Fritt fram, ulv er fritt vilt ](https://fauna.no/fritt-fram-ulv-er-fritt-vilt/) **Published:** mai 12, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Av Ida Skjerden, Aktivt Rovdyrvern (**ARV**)** Løten og Vang beitelag, søkte 12.04.2025 om forebyggende skadefelling av en ulv. Statsforvalteren ga heldigvis avslag på denne søknaden all den tid en forebyggende avlivning åpenbart ikke oppfyller vilkårene for avlivning av fredet, kritisk truet ulv. Det ble også vist til at det fortsatt er lisensjakt på kritisk truet ulv utenfor ulvesonen, fram til 31. mai. Det er så vidt vites kun drept én ulv på denne kvoten, det skjedde 2. januar i Rendalen. En har slik anledning til å drepe ulv utenfor ulvesonen langt inn i yngletiden for ulv. Det at det kun er drept én ulv på denne kvoten så langt skyldes nok ikke troféjegernes manglende iver, men det faktum at det er svært lite ulv igjen. Det skyldes Norges og Sveriges harde lovlige og ulovlige jakttrykk på en sterkt innavlet og kritisk truet ulvebestand. Aktivt Rovdyrvern så med lettelse at Statsforvalteren besinnet seg 12.04, avslo søknaden og forholdt seg til lovverket i denne saken. Imidlertid kom det nye observasjoner i området på viltkameraer og ny søknad fra beitelaget ble møtt med muntlig fellingstillatelse. Ulven ble skutt få timer etter at muntlig tillatelse ble gitt. Det står en drøss med viltkameraer der ute. Det anslås at det kan dreie seg om så mye som ca 400 000 viltkameraer i norske skoger, som fanger opp ulv, og deg og meg på tur. Rovdyr dør som følge av viltkameraene. Det skriftlige vedtaket om tillatelse til å skyte ulv forelå først etter at ulven er blitt skutt. Dette frarøver vernerforeningene reell mulighet til klageadgang, samt krav om oppsettende virkning, og er både udemokratisk og uakseptabelt. Vedtak om såkalt skadefelling ble gitt: -uten forutgående tap av sau tatt av ulv -uten at det dreier seg om en akutt, pågående og betydelig skadesituasjon -uten at en har med rett skadevolder å gjøre da det ikke foreligger en skade -uten at en har forsøkt ikke-dødelige tiltak først -uten at det er avdekket om det dreier seg om en genetisk verdifull ulv eller ikke Sauene er faktisk ikke sluppet ut på beite en gang. Ulven ble drept før den i det hele tatt hadde fått mulighet til å gjøre noen skade på beitedyr. Vi har nå registrert 51 levende ulver i Norge ifølge Rovdata, eller snarere 50, nå etter at denne ulvetispa uten noen som helst foranledning ble drept. ARV er svært bekymret for den aggressive, systematiske utryddelsen som foregår i Norge. Vår bekymring er i tråd med Bernkonvensjonens fordømmelse av Norges rovviltforvaltning. Avlivningen av denne ulven truer bestandens overlevelse i Norge, sammenholdt med de øvrige drapene på ulv her til lands. Formålet om å avverge tap av beitedyr kunne vært nådd på annen måte enn ved skyting. Begge deler gjør at statsforvalterens vedtak er lovstridig. ARV definerer følgelig Statsforvalteren i Innlandets vedtak som faunakriminalitet, definert som ‘…en samlebetegnelse på overtredelser av lover og forskrifter som er vedtatt for å verne om vår fauna…’ ARV ser en urovekkende utvikling i form av en stadig hardere linje overfor rovdyra og stadig lavere terskel for å gi tillatelse til felling, noe som gir vedtak som bryter lovene som skal beskytte fredet, truet rovvilt. ARV presiserer at vedtaket er i strid med Naturmangfoldloven, Rovviltforskriften, Handlingsplan for naturmangfold, og i strid med våre internasjonale forpliktelser i henhold til Bernkonvensjonen, Bonnkonvensjon, Naturavtalen og Konvensjon om biologisk mangfold (CBD/Riokonvensjonen). Ulvetispa ble drept etter bare å ha blitt sett på et viltkamera, etter mas fra det lokale beitelaget. Hun ble drept utelukkende fordi hun var en ulv. Dette er ren artsrasisme, speciesisme. Hun ble drept fordi hun kanskje en gang kunne finne på å skade beitedyr. Ulv er det rovdyret som tar færrest beitedyr. Men hun var en ulv og derfor skulle hun dø. **Kategorier:** Nyheter, Ytring **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern (ARV), ulv --- ### [Risikerer å bli skutt med pil og bue](https://fauna.no/26182-2/) **Published:** mai 13, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Dyr i Norge kan risikere å bli skutt med pil og bue om ikke Stortingsflertallet tar grep. **Content:** ## **Av Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH – for dyrs rettigheter** ## **Dyr i Norge kan risikere å bli skutt med pil og bue om ikke Stortingsflertallet tar grep.** Ny viltlov, som skal regulere hva det er lov å gjøre mot ville dyr, behandles nå av Stortinget og innstilles 13.mai. Slik loven fremstår nå vil den ha svært alvorlige konsekvenser for dyrene, og vil kunne føre til økt lidelse. For det første viderefører loven en rekke uetiske praksiser som hører fortiden til – som mulighet for jakt i dyrenes yngletid, hijakt, fellefangst og skuddpremier. Dette er praksiser som henger igjen fra 1800-tallet, og som store deler av samfunnet nå er imot. Et stort antall høringsinstanser – herunder Norsk institutt for naturforskning – tar til orde for at skuddpremieordning er foreldet. Blant andelen av befolkningen som har en tydelig mening om ordningen, er over 63% enige i at det bør bli slutt på skuddpremier. Rådet for dyreetikk er blant de som understreker at det er uakseptabelt å fortsette å tillate jakt i dyrs yngletid, Her er 77% av nordmenn tydelig imot slik jakt. 57% er enige med Rådet for dyreetikk som ønsker å forby hijakt, hvor rev og grevling blir hetset av hunder i hiet. Bare 17% er uenige. Fellefangst er svært kontroversielt – 69% ønsker et forbud mot dette, bare 15% er imot et forbud. Departementet skriver også til lovforslaget at «mange høringsinstanser foreslår at fangsforbudet bør være totalt». Men igjen blir mindretallet av jegere lyttet mer til. Det mest graverende i det nye lovforslaget er imidlertid at det åpner for andre våpen enn kruttvåpen, noe som legger til rette for legalisering av jakt med pil og bue. Jaktmiljøene har i årevis presset på i forsøk på å få legalisert buejakt, og når departementet fjerner krutt-kravet i loven, er det fordi de har gitt etter for disse marginale pressgruppene. Dette er en jaktform som Veterinærinstituttet, Veterinærforeningen, Mattilsynet og Rådet for dyreetikk tar avstand fra – fordi forskning viser at faren for skadeskyting er større. Derfor er det per nå forbudt i Norge – og slik bør det forbli. 77% av befolkningen er mot legalisering av buejakt, bare 10% er åpne for jaktformen. Det er rett og slett sjokkerende at myndighetene setter døren på gløtt for en jaktform som fører til mer skadeskyting og som et stort flertall i Norge er imot. NOAH mener generelt loven bærer preg av å hensynta jaktinteressene fremfor dyrevelferd og økologi, såvel som flertallets interesser. Det er svært lite som tyder på at lovarbeidet har tatt innover seg naturkrisen vi står overfor, og behovet for sterkere vern av ville dyr. Den nye viltloven kalles en «modernisering», men en lov moderniseres ikke ved å gå baklengs inn i fremtiden og åpne for enda flere lidelsesfulle jaktmetoder. **Kategorier:** Nyheter, Ytring **Stikkord:** NOAH – for dyrs rettigheter --- ### [– Dyrenes redselstid er i full gang](https://fauna.no/dyrenes-redselstid-er-i-full-gang/) **Published:** september 25, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** 2-3 prosent av befolkningen tillates å drepe så mange av naturens dyr at mange andre ikke får oppleve disse dyrene. **Content:** ## **– Dyrenes redselstid er i full gang. Herjingen i naturen kommer mest til uttrykk når jegere skyter hverandre, biler, hunder, sauer og andre husdyr. Hvor mange dyr har de samme jegerne skadet når de ikke vet hva de skyter på og sender i vei kuler bare de ser noe bevege seg?** ## **Av Jenny Rolness, Dyrenes Rett** Når jegere blir skutt, kommer de dramatiske beskrivelsene av hvordan det oppleves. «Som å bli slått med slegge», var beskrivelsen til en jeger som fikk en ekspanderende kule i foten. Dyr får skudd som splintrer ben, river opp innvoller og knuser kjeven. Det siste har det vært flere eksempler på med hjort, der tunga var skutt av, kjeven knust og dyrene var ute av stand til å ta til seg føde. ## **Mørketallene er store** Ingen kjenner omfanget av skadeskyting, og mørketallene er store. Det antas at det gjelder tusener av hjortedyr. En ny svensk undersøkelse viste at hver femte gås har hagl i kroppen. Lignende resultat er funnet i Norge. Undersøkelser av hare på Sørøya i Finnmark viste at 16-25 prosent hadde hagl i kroppen. Røntgenundersøkelse av ærfugl som døde av sult i 2020 viste at hver sjuende var skadeskutt. Danske undersøkelser tyder på at minst en fugl skades for hver fugl som drepes. Det er innlysende at fugler som befinner seg i utkanten av haglsvermen kan skades uten å treffes i vitale organ. [Støtt Fauna.no ved å abonnere](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/) ## **Lever i frykt** Dyrene lever i frykt, de er stresset, det er den tiden det er flest påkjørsler, mange går med skuddskader, mange mordyr mister kalven og mange kalver mister mora. I nabobygda ble det i fjor vinter funnet en liten morløs hjortekalv. Den var et hjerteskjærende syn, forfrossen, ensom og lidende. Den ble tatt inn og forsøkt berget, men den døde. Det er utallige slike skjebner. ## **Jakta klorifiseres** Selv om jakta er grusom for dyrene, glorifiseres jakta i den grad at regjeringen markerte starten på rypejakta med en gladsak. Ikke et ord om lidelsene for ofrene av jakta. Media fråtser i jaktsaker og inviterer jegerne til å sende inn bilder, og trofebildene av de største dyrene får de største oppslagene. Det er om å gjøre å få det største geviret på veggen, uten hensyn til den viktige rollen de store hanndyrene har for livskraften i bestandene. ## **Må ikke drepe** På NRK stod en 14 årig nybakt jeger frem og uttrykte bekymring for at tradisjonen med rypejakt kan dø ut, på grunn av frafall av unge jegere. Hvem ville ta skade av at denne tradisjonen døde ut? Ingen – det ville bare være fordeler, for rypene selv, naturen, økosystemet og befolkningen som kunne fått glede seg over levende ryper i naturen. Folk må ikke drepe for å oppleve naturen, de kan nyte naturens ro uten å skremme dens beboere, og de kan ta med bilder og opplevelser hjem, uten å etterlate lidelser og død. ## **Ingen bragd** Det er ingen bragd å skyte dyr og det er absolutt ingenting å skryte av. Hvem som helst kan treffe ei rype når de skyter en sverm av hagl etter et rypekull. Det er like motbydelig å forherlige drap i naturen som å forherlige drap på slakteri. Når mennesker opplever gledesrus ved å drepe og samfunnet skaper helter av disse menneskene, viser det hvor lavt vi står som moralske vesener. Vi har ikke forstått at vi ikke har rett til å fornøye oss på andres bekostning, at det å skremme, skade og drepe forsvarsløse individer er det verste vi kan gjøre. ## **Skremmende** Det er skremmende at mange finner glede i å avslutte andres liv og at media synes dette er godt stoff. 2-3 prosent av befolkningen tillates å drepe så mange av naturens dyr at mange andre ikke får oppleve disse dyrene. For alle som avskyr jakt, lidelser og glorifisering av drap, er dette en forferdelig tid. Den er helseskadelig for mange av oss. Vi kan ikke fortsette massedrapene på naturens dyr inn i masseutryddelsens tid. Det må bli slutt med å forherlige drap og fremstille dyrenes redselstid som en gledens tid for mennesker. Dyr er fine, følende individer med egenverdi, ikke objekter for vår fornøyelse. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/09/Hjort-med-avskutt-kjeve-Gulen-ettersoksring-1250-1024x553.jpg)Foto av hjort med avskutt kjeve: Gulen ettersøksring (med tillatelse via Dyrenes Rett) **Kategorier:** Dyrevern, Jakt & fiske, Nyheter, Ytring **Stikkord:** Dyrenes Rett, Dyrevern, Jakt --- ### [Medier driver jaktpromotering - men flertallet ønsker sterkere vern](https://fauna.no/medier-driver-jaktpromotering-men-flertallet-onsker-sterkere-vern/) **Published:** oktober 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det står ikke bedre til under lisensjakten på truede rovdyr; hver fjerde ulv blir skadeskutt.  **Content:** ## **Flere medier benytter høstmånedene til ukritisk jaktpromotering. Hvor er reportasjene med berettiget jaktkritikk?** ## **Av Siri Martinsen, veterinær i NOAH – for dyrs rettigheter** «Gladsaker» med smilende jegere og skutte dyr dominerer i disse dager flere medier. Panegyriske overskrifter som «Det er balsam for sjelen» og «Høstens villeste eventyr» sitter løst, og avisene vil gjerne «se dine bilder!» fra jakten. Midt i naturkrisens tid, og med stadig større bevissthet rundt dyrs interesser, bør det imidlertid kunne forventes litt mer journalistisk balanse. ## **Dyr lider for «rekreasjon»** Jakt er en hobby som handler om at dyr tas livet av, ofte med en dødskamp som fører til betydelig lidelse. Tusenvis av dyr blir skadeskutt under jakt. Både Vitenskapskomiteen og en av Norges fremste forskere på skadeskyting, estimerer at 50 % av mindre dyr, såkalt småvilt, blir skadeskutt. Det inkluderer alle fuglearter som utsettes for jakt, og den rødlistede haren. For større hjortedyr anslås det ofte minst 10 % skadeskyting. Men en norsk studie viste at bare 21 % av skutte elger døde få sekunder etter skuddet. Gjennomsnittlig overlevelsestid etter å ha blitt skutt var 12 minutter, og 23 % av dyrene ble skutt 3-6 ganger før de døde. For store rovdyr er andelen skadeskutte dyr også stor. Miljødirektoratets rapportering viser at over 20 % av gaupene ble skadeskutt. Gaupa er sterkt truet, men blir likevel utsatt for vanlig rekreasjonsjakt. Det står ikke bedre til under lisensjakten på truede rovdyr; hver fjerde ulv blir skadeskutt. Selv om dyrevelferdsloven slår fast at dyr ikke skal påføres «unødvendig» smerte, tillates det i praksis omfattende dyrelidelse for å opprettholde en hobby. I tillegg til skadeskyting fører jakt i yngletiden, bruk av drivende hunder og fellefangst, til betydelig lidelse for ville dyr. ## **Jakt er en trussel mot naturen** I tillegg til dyrs lidelse er jakt også et problem for naturmangfoldet. En rekke rødlistede arter er utsatt for jakt – noe som er komplett uforståelig i naturkrisens tid. FN har slått fast at jakt og fangst er den nest største årsaken til utryddelse av arter i verden. Kun 4 % av pattedyrbiomassen på jorda er per nå ville dyr. Resten består av mennesker (36 %) og husdyr i kjøttindustrien (60 %). Det er åpenbart at ville dyr ikke trenger å «holdes nede» av oss mennesker, men at ville dyr og natur i mye større grad bør få være i fred for menneskers utnytting og påvirkning. Likevel fortsetter medier å presentere jakt som «nødvendig for å regulere» antallet ville dyr. ## **Hva mener folk om jakt?** Hvorfor er noen medier så opptatt av å fremstille jakt som noe uforbeholdent positivt? Hvorfor tegnes det et glansbilde av jakten, hvor dyrenes opplevelser og følgene for naturmangfoldet utelukkes fra historien? Kanskje mediene tror at det er slik folk flest ser på jakt. Da tar de feil. Når nordmenn blir spurt om ulike aspekter ved jakt, viser svarene ingen uforbeholden støtte. Undersøkelser for NOAH via Respons Analyse viser blant annet at 77 % av befolkningen ønsker å stanse jakt på rødlistede dyr. Like mange mener dyr ikke bør tas livet av i yngletiden – men i Norge tillates jakt på flere arter mens de har unger. 76 % av nordmenn vil dessuten ha nasjonalparker der ville dyr er beskyttet mot jakt. Når jakt dekkes som «gladsaker», usynliggjøres både dyrs lidelse, konsekvensene for naturen og flertallets ønske om vern av natur og dyreliv. Medier som fungerer som mikrofonstativer for jaktinteresser hver høst, bør tenke nøyere igjennom sin samfunnsrolle. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr, Ytring **Stikkord:** Dyrevern, Jakt, NOAH – for dyrs rettigheter, rovdyr --- ### [Forutsetningen for at miljøkampen skal vinne](https://fauna.no/forutsetningen-for-at-miljokampen-skal-vinne-i-lengden/) **Published:** oktober 14, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Realpolitikk er ikke et svik mot naturen – det er forutsetningen for at miljøkampen skal vinne i lengden. **Content:** ## **Miljøbevegelsen har varslet mobilisering idet budsjettforhandlingene for 2026 nærmer seg. Seks av landets største organisasjoner står samlet bak et tydelig krav: full stans i ny oljeleting og et forbud mot gruvedrift på havbunnen.** ### **Dette er en leder, Fauna.no står for innholdet** Kravet er forståelig – det handler om natur og klima, om troverdighet etter valgløfter og om ønsket om en grønnere framtid. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved timingen og realismen, rett og slett fordi de rådende partiene Ap, Høyre og Frp vil sette en stopper for dette i Stortinget. Dermed er det lite trolig at de såkalte tutti-fruttipartiene får noe flertall for akkurat det kravet, men de bør få noen miljøseire nå i høst for å kunne støtte Arbeiderpartiet. Norge står midt i en krevende omstilling. Det er liten uenighet om målet – et lavutslippssamfunn – men veien dit må være både klok og gjennomførbar. Å si absolutt stopp for ny leting nå, mens olje- og gassfeltene som allerede er i drift vil produsere i flere tiår fremover, risikerer å bli symbolpolitikk mer enn effektiv miljøstrategi. Industrien kan ikke trykke på en bryter og stanse uten å ha fullverdige alternativer klare. Dessuten: Er det ikke bedre å arbeide for mindre etterspørsel av produkter laget fra olje? Det samme gjelder gruvedrift på havbunnen. Ja, miljøkonsekvensene er uavklarte, og forsiktighetsprinsippet må ligge til grunn. Men også her bør politikken bygge på kunnskap, internasjonalt samarbeid og teknologiske fremskritt – ikke på hastige forbud. Å stenge døra før vi vet hva som faktisk ligger bak den, kan koste Norge både miljømessig kontroll og framtidig næringsutvikling. Er det slik at mineralene på havbunnen kan være viktig får får egen sikkerhet? Dette er spørsmål som bør avklares, selv om alle egentlig er enige om at gruvedrift på havbunnen ikke er klokt sett fra et natur- og miljøstandpunkt. Også her må nok organisasjonene vente litt til. Omstillingen må skje stegvis, forankret i teknologi, arbeidsplasser og realøkonomi. Norge kan ikke lede an i klimapolitikken ved å overby seg selv i symboler, men ved å vise hvordan ansvarlig forvaltning og langsiktig endring faktisk kan kombineres. Det tar tid å tømme dagens olje- og gassfelt – og det vil ta enda lenger tid å bygge en helt ny økonomi. For økonomi må vi ha for å kunne ta bedre vare på naturen og miljøet. Miljøpartiene må vise styrke og retning i høst. Men de må også vise klokskap. Realpolitikk er ikke et svik mot naturen – det er forutsetningen for at miljøkampen skal vinne i lengden. **Kategorier:** Miljø, Naturvern, Nyheter, Ytring **Stikkord:** leder, politikk --- ### [Leder: Tid for rettferdig avgift på veiene](https://fauna.no/leder-tid-for-rettferdig-avgift-pa-veiene/) **Published:** oktober 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Realiteten er at vi nå har nådd et punkt der det norske bilmarkedet er dominert av elektriske kjøretøy. **Content:** ## **Regjeringens forslag om å kutte subsidier til elbiler i statsbudsjettet har skapt debatt. Men realiteten er at vi nå har nådd et punkt der det norske bilmarkedet er dominert av elektriske kjøretøy. Nesten alle nye biler som selges er elbiler, og det er en suksess for klimapolitikken.** Men med denne suksessen følger også et ansvar. De omfattende skattefritakene og subsidiene for elbiler ble innført for å kickstarte omstillingen bort fra fossile biler. Den omstillingen har skjedd. Nå står vi overfor et fundamentalt problem: Statens inntekter fra bilrelaterte avgifter er i fritt fall samtidig som vedlikeholdet av veinettet ikke blir billigere. Tidligere bidro diesel- og bensinbiler med betydelige avgifter gjennom drivstoffavgifter, årsavgift og bompenger. Disse inntektene finansierte både veivedlikehold og veiutbygging. Når fossile biler gradvis utfases, forsvinner også disse inntektene. Det er ikke bærekraftig at samfunnet skal tape milliarder i veiavgifter bare fordi vi har byttet drivstoff. Kritikere hevder at økte avgifter på elbiler vil bremse den grønne omstillingen. Men når elbiler allerede dominerer markedet, er det argumentet lite overbevisende. Tvert imot: Det er nå på tide at elbilister bidrar på lik linje med andre trafikanter. Det handler ikke om å straffe miljøvennlige valg, men om grunnleggende rettferdighet og ansvar for fellesskapet. Dette gjelder også bompenger. Det er vanskelig å forsvare at en elbil skal kjøre gratis gjennom bomringer mens andre må betale, når begge kjøretøyene sliter like mye på asfalten og tar samme plass på veien. Veinettet må finansieres, uansett hvilken motor bilen har. Regjeringens grep er ikke kutt for kuttets skyld – det er en nødvendig tilpasning til virkeligheten. Elbiler må gradvis inn i det ordinære avgiftssystemet. Ikke mer enn rett og rimelig, men heller ikke mindre. Det er nettopp det som er poenget: Rettferdighet på veiene krever at alle bidrar etter evne når de bruker den felles infrastrukturen. **Kategorier:** Miljø, Nyheter, Ytring **Stikkord:** Elbil, kraft, miljø, trafikk --- ### [Folk må kunne glede seg over naturen uten å ta liv](https://fauna.no/folk-ma-kunne-glede-seg-over-naturen-uten-a-ta-liv/) **Published:** oktober 24, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hver høst fra 10. september blir tusener av jegere med hunder kjørt inn i fjellene, lastet med ammunisjon. **Content:** ## **Hver høst fra 10. september blir tusener av jegere med hunder kjørt inn i fjellene, lastet med ammunisjon. Hver jeger har gjerne to hunder som slippes løs og gjennomsøker terrenget for ryper, mens jegeren står klar med gevær. Slik kan jegerne støvsuge terrenget for ryper.** ### **Av Jenny Rolness, Dyrenes Rett** Jakt og fangst er den nest største trusselen mot artsmangfoldet på jorda. Living Planet report 2024 viser at de overvåkede dyrebestandene i verden har gått tilbake med gjennomsnittlig 73 prosent. I Norge er tilbakegangen stor for blant annet ryper og skogsfugl, og arter som hare, ærfugl, storskarv og svartand er rødlistet, men jaktes fortsatt. For lirypa er det snakk om en reduksjon på nesten 1000 prosent. [Rypejakt, Rype | Ny rypestudie: – Vi snakker om en reduksjon på nesten 1000 prosent](https://www.ifinnmark.no/ny-rypestudie-vi-snakker-om-en-reduksjon-pa-nesten-1000-prosent/s/5-81-1685950) Det er lett å gi rovdyrene skylden for nedgangen i rypebestanden, men rovdyr har vært i naturen i rikere bestander enn i dag, uten å skape ubalanse. Naturlige svingninger vil det alltid være, men alt tyder på at det er jakt som har bragt rypebestanden ned på et minimum og som er grunnen til at den ikke tar seg opp igjen. Selv om en rekke arter er i tilbakegang, er målet å få flere ut på jakt. Med introjakt og opplæringsjakt i barnehager og skoler, skal flere oppmuntres til å ta del i nedskytingen av dyr. Dette skjer i en tid der verdens dyreliv går tapt i en skala som omtales som den sjette masseutryddelsen. Om småviltjakta opphørte, ville flere fått se levende ryper, skogsfugl, sjøfugl, hare, ekorn og andre arter i naturen. Det gir glede for mange å få kontakt med dyrelivet, komme nært inn på ei sky rype og høre en rypestegg, men dette er opplevelser vi blir frarøvet. Utskutte fjellområder rammer også andre arter, som rødlistede jaktfalk, snøugle og fjellrev. Ingen har behov for det lille kjøttstykket som kommer fra rypa. Det trengs en hel rype eller to rypebryst for å utgjøre en middag for en person, og alle har mer enn nok mat fra før. Det er bare rekreasjonsverdien av jakta som lever videre, og denne kan ikke veie tyngre enn andre verdier som går tapt – for naturen og befolkningen. Økosystemet er et fint system. Alt henger sammen, og alt kan bryte sammen. Naturen ordner opp selv hvis den får være i fred, men ingenting får være i fred lenger. Så snart rypebestanden begynner å ta seg litt opp, økes kvotene og bestanden skytes ned igjen. Det er et sunnhetstegn at stadig flere uttrykker empati med dyr og reagerer på jakt som drives primært for fornøyelsen, eller trofejakt der målet er å fjerne de største og mest livskraftige dyrene fra naturen og få dem opp på veggen som trofe. Begge deler er utslag av et manglende helhetssyn på naturen og en forestilling om at dyr eksisterer som objekter for menneskene. Folk må kunne gå i naturen uten å skyte dyr og risikere å utsette dem for lidelser. De må kunne se en fugl uten å ta livet av den. Rypene bør fredes, og det samme bør andre arter i tilbakegang og arter som bare fungerer som levende blink. I en tid der jakt og fangst er den neste største trusselen mot artsmangfoldet på jorda, kan vi ikke fortsette å bruke naturen som vår lekeplass. **Kategorier:** Jakt & fiske, Nyheter, Ytring **Stikkord:** Dyrenes Rett, Jakt, rødliste --- ### [Oslo må bestemme seg om elsparkesykkelen](https://fauna.no/oslo-ma-bestemme-seg-om-elsparkesykkelen/) **Published:** oktober 24, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Oslo står i et transportmessig veiskille. Byen har brukt milliarder på å fjerne biltrafikken fra sentrum og bygge ut et tett nett av sykkelveier og gatestrekk der myke trafikanter skal kunne ferdes trygt. **Content:** ## ****Oslo står i et transportmessig veiskille. Byen har brukt milliarder på å fjerne biltrafikken fra sentrum og bygge ut et tett nett av sykkelveier og gatestrekk der myke trafikanter skal kunne ferdes trygt.**** ## **LEDER** Likevel er sentrum i dag oversvømt av elsparkesykler – en transportform som verken passer inn i den opprinnelige visjonen eller samsvarer med hensynet til trygg ferdsel. Antallet ulykker og skader knyttet til elsparkesyklene er høyt. Akuttmottakene rapporterer årlig om hundrevis av alvorlige skader, mange av dem nattestid, og folk med nedsatt syn og bevegelse opplever fortauene som rene hinderløyper. Oslo kommune har forsøkt med parkeringssoner og leverandørbegrensninger, men resultatet er fortsatt kaotisk. Derfor må det trekkes en klar linje: Skal Oslo faktisk være en bilfri og trygg by, må kommunen velge mellom to tydelige alternativer. Enten **forby elsparkesyklene helt innenfor Ring 2**, eller **redefinere dem som motoriserte kjøretøy** – med krav om kjøring kun i veibanen og full underleggelse av veitrafikkloven. Bare da vil de bli en del av trafikkbildet på ordentlige vilkår, der brukerne tar ansvar som alle andre trafikanter. Sykkelveiene Oslo har bygget, var ment for sykler – ikke for tilfeldige motoriserte farkoster som suser forbi i 25 km/t uten lys og med dårlige bremser. Hvis byens transportpolitikk skal gi mening, må den også bygge på konsekvens. Å late som elsparkesykkelen er et miljøvennlig fristed i gråsonen mellom lek og transport, er ikke bærekraftig. Ellers konstaterer vi at elsparkesykler også er en miljøproblem, der batteriene ligger og skiller ut gift, blant annet i vannet til Gamlebyen kulturpark (bildet). Elsparkesykler har også en tyngde, kraftig aks og hastigheter som gjør at de ofte ender i skadeproblemer. Derfor bør det også vurderes høyere aldersgrense og førerkort klasse B. Skadeomfanget på uskyldige personer kan ikke fortsette som nå. Norske myndigheter har et nullvisjon i trafikken, og da er det dessuten lett å velge bort elsparkesyklene helt. Oslo må velge – og denne gangen må den stå for valget. Det kan være tøft, men nå vil vi ha det trygt igjen. **Kategorier:** Nyheter, Ytring **Stikkord:** elsparkesykkel, Forurensning, Oslo, Samferdsel --- ### [Gaupa er i praksis utryddet i området](https://fauna.no/gaupa-er-i-praksis-utryddet-i-vest-norge/) **Published:** oktober 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hvorfor sette fri jakt på et rovdyr som i praksis allerede er utryddet i området. **Content:** ## **Når rovviltnemnda i region 1 – or Vestland, Rogland og Agder – åpner for kvotefri gaupejakt fra februar til mars neste år, setter de et slags merkelig punktum for et forhold som egentlig allerede er en realitet: Gaupa er i praksis utryddet på de taktene.** ## **LEDER** Tallene taler sitt tydelige språk. Bare én familiegruppe registrert i år – i Årdal. To skadetilfeller totalt. Siste fellingstillatelse benyttet i 2025. Dette er ikke en levedyktig bestand. Dette er restene av en art som holder på å forsvinne fra en hel landsdel, eller rettere sagt flere landsdeler: Vestland, Rogaland og Agder. Likevel møtes beslutningen om kvotefri jakt med enstemmighet fra Høyre, Senterpartiet, KrF og Arbeiderpartiet. Fire fylkespolitikere tar avgjørelsen – i en nemnd som ikke engang er fulltallig fordi nye medlemmer ikke er oppnevnt. Dette er rovviltforvaltning på sparket, der prosess og demokrati får vike for hast og handlekraft. Begrunnelsen er velkjent: Vestlandet har flest sau på utmarksbeite, og skadepotensialet er stort. Men hva med potensialet for biologisk mangfold? Hva med verdien av en art som hører hjemme i norsk natur? Når «lav terskel for skadefelling» allerede eksisterer, hvorfor må jakten i tillegg være kvotefri? Nemnda påpeker selv at bestanden kan øke når antall familiegrupper vokser i tilgrensende regioner. Men hvordan skal arten etablere seg når hvert streifende individ møtes med kvotefri jakt gjennom to måneder av vinteren? Sannsynligheten for at gaupa får fotfeste i region 1 nærmer seg null når alle fire store partier står skulder ved skulder i utryddelsespolitikken. Dette er ikke rovviltforvaltning. Dette er rovviltavvikling – utført av politikere som velger sauenæringens kortsiktige interesser framfor ansvar for artsmangfoldet. Når gaupa en dag er helt borte fra Vestlandet, vil det være lett å peke på hvem som bar ansvaret. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** Agder, Gaupe, leder, Rogaland, rovdyr, Vestland --- ### [Forskernes fristelse ble omfattende dyreplageri](https://fauna.no/forskernes-fristelse-ble-omfattende-dyreplageri/) **Published:** november 24, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Norsk forskning har nå avslørt at tung digital merking på toppskarv gir direkte skadevirkninger for hekkende fugler og deres avkom. Forskernes jakt på stadig større higen etter presis sporingsinformasjon har tatt en bekymringsverdig vending når hensynet til ny kunnskap trumfer dyrenes velferd.** ## **LEDER** Mer enn ti år med feltarbeid viser at toppskarv med sporingsutstyr mister kroppsvekt gjennom hekkesesongen, mens deres unger får vesentlig mindre næring enn normalt. Med GPS-loggere, dybdemålere og tunge videokameraer har forskerne prioritert teknisk detaljer foran fuglenes eget livsgrunnlag. Selv små ekstra gram kan slå hardt ut for fugler som lever på energimarginene i havgapet. ## **Hunnenes ektra byrde og svake unger** Studien viser at det særlig er eggleggende hunner som rammes hardest av tung digital merking. Hunnene starter sesongen med lavere kroppsvekt, og går prosentvis mer ned enn hannene når utstyret påføres. Når foreldre må bruke energi på motstandsdyktig teknologi, taper ungene: fugleunger i reir med videoutstyr vokser bare 8 gram per dag, mot 41 gram hos unger av kontrollforeldre. Dermed betaler både mor og avkom prisen for forskningens informasjonsjakt. > [Fugleforskere har trolig passert en smertegrense](https://fauna.no/fugleforskere-har-trolig-passert-en-smertegrense/) ## **Endret atferd, dårligere mat og lavere overlevelse** Tung merking medfører at toppskarven endrer matletting, bruker mer tid og energi – og klarer i mindre grad å fange fisk effektivt. Fugler dykker kortere og grunnere, gir seg tidligere på matjakt og spesialiserer seg for å kompensere for motstanden utstyret gir. Ungeoverlevelse og hekkesuksess er stabil bare der utstyret er lett og bruksperiodene er korte. Men spesielt hunnfuglene får økt dødelighet med tyngre og mer avansert teknologi. ## **Forskeretikk i skvis: Hva veier mest?** Ny forskning gjør det klart at den gamle tommelfingerregelen om tre prosent av kroppsvekt ikke er tilstrekkelig for artsforskjeller og moderne utstyr. Det er ikke lenger bare vekten, men utstyrsform, festepunkter og varighet som må vurderes. Vi ser nå at “grønne” teknologiløsninger kan gi flere negative effekter for sjøfuglene selv – og paradoksalt true bestander man ønsker å beskytte. Når instrumentering gir redusert kondisjon og svekket rekruttering, er forskningsgevinsten ikke verdt offeret. ## **Veien videre: Sette dyrevelferd først** Denne studien stiller en ubehagelig diagnose for forskningsetikken: Vitenskap må respektere den biologiske grensen for hvor mye belastning en dyreart tåler. Lettere, integrerte enheter, grundigere testing og kortere bruksmønstre er helt nødvendig dersom forskningssamfunnet skal ha moralsk belegg for videre sporingsprosjekter. All ny teknologi i naturen må følges av aktiv rapportering av dyrets respons, ikke bare forskningsresultatet. Det er på høy tid at forskere og etikkkomiteer trekker en klarere grense. Morgendagens naturforskning kan ikke drives på sjøfuglens bekostning. Når datainnsamling møter dyrevelferd, må visjonen for kunnskap vike for livskraften hos kystens egne arter. Toppskarvens skjebne avgjør om forskere setter naturen først – eller seg selv. **Kategorier:** Dyrevern, Fugler, Nyheter, Ytring **Stikkord:** leder, toppskarv, Ytring --- ### [Når mediene mister fokus: Trump og Grønland](https://fauna.no/norske-journalister-og-hodelose-hons/) **Published:** januar 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Når Donald Trump sier noe om Grønland, kaster norske medier seg over hvert ord. Samtidig pågår det en stille, men omfattende militær oppbygging i Europa – med amerikanske fly, våpen og personell – som i langt mindre grad blir forklart og satt i sammenheng for norske lesere og seere. **Content:** ## **LEDER** ## **Når Donald Trump sier noe om Grønland, kaster norske medier seg over hvert ord. Samtidig pågår det en stille, men omfattende militær oppbygging i Europa – med amerikanske fly, våpen og personell – som i langt mindre grad blir forklart og satt i sammenheng for norske lesere og seere.** Denne skjevheten sier mer om svakhetene i norsk presse enn om Trump selv: Vi lar oss fascinere av showet, mens vi overser strukturen.​ Populisme fungerer bare når mediene spiller med. Hjemme ser vi det hver gang FrP kommer med et provoserende utspill: Saken vokser fordi reaksjonene er sterke, ikke fordi den objektive nyhetsverdien nødvendigvis er høy. I stedet for å spørre: «Hvor viktig er dette egentlig?», kaster redaksjoner seg over spillet rundt det.​ Trump bruker den samme mekanismen internasjonalt. Ett utspill om Grønland i et flyintervju holder for å dominere nyhetsbildet i flere døgn. Men Grønland er sjelden hovedsaken. Det viktige skjer i kulissene: avtalene, basene, transportlinjene, disposisjonene av styrker – det som faktisk endrer makt og risiko i Europa.​ ### **Det som skjer i Europa** Parallelt med de store ordene om Grønland og NATO skjer det en jevn styrking av amerikansk militær tilstedeværelse i Europa. Strategiske fly flyttes til britiske baser. Spesialstyrker roteres inn og ut. Våpen og materiell lastes på europeiske flyplasser med begrunnelse i øvelser, beredskap eller støtte til Ukraina.​ Alt dette er i hovedsak åpent og etterprøvbart. Det finnes i forsvarsbudsjett, offentlige pressemeldinger, åpne flydata, satellittbilder og NATO-kommunikasjon. Likevel ser vi langt færre grundige, forklarende saker om denne praksisen enn om presidentens siste formulering om et territorium i nord. Når publikum sitter igjen med inntrykket av å være «godt oppdatert» på USA, men nesten bare kjenner personkonfliktene, er det et problem for demokratiet.​ ### **Når symboler overskygger systemer** Norske redaksjoner bruker store ressurser på å tolke ord og symboler. Det vises i lange studio-sendinger, kronikker og podkaster om hva Trump «egentlig mener» om Europa, Grønland eller NATO. Samtidig blir spørsmålene om hva USA faktisk gjør i vår del av verden – hvilke styrker, hvilke operasjoner, hvilke baseavtaler – behandlet langt mer sporadisk.​ Et godt eksempel er debatter om Grønland og Svalbard som hypotetiske byttebrikker. Det blir mediesaker om teori og worst case-scenarier, mens de mer tørre, tekniske realitetene – som hvilke fly og våpensystemer som faktisk står på bakken i Europa – ofte havner i korte nyhetsnotiser uten dybde. Publikum får et overblikk over dramaet, men ikke over kartet.​ ### **Kompetansehull i redaksjonene** Dette handler ikke bare om prioriteringer, men også om kompetanse. Norske medier har mange dyktige politiske kommentatorer som forstår det innenrikspolitiske spillet. Færre har tung faglig ballast på sikkerhetspolitikk, militær logistikk, basepolitikk og strategisk doktrine. Det er krevende stoff, og det tar tid å bygge opp miljøer som kan håndtere det godt.​ Når denne kunnskapen mangler, blir journalistikken lett ord- og personorientert. Man dekker det som lar seg forklare med sitater og konflikt, ikke det som krever at man følger flymønstre, leser budsjettdokumenter eller setter enkeltbeslutninger inn i en langsiktig sikkerhetspolitisk kontekst. Resultatet er at publikum får mye mening, men lite struktur.​ ### **Hva norsk presse burde gjøre** For det første bør redaksjonene erkjenne at dette er et kompetanseproblem. De trenger flere journalister som kan lese og forstå forsvarsbudsjett, ettergå åpne satellitt- og flydata, følge NATO-øvelser over tid og oversette tekniske disposisjoner til forståelig språk. Slike miljøer må bygges, ikke lånes inn på ad hoc-basis.​ For det andre bør det gjøres et aktivt redaksjonelt valg: Hver gang Trump eller andre ledere setter dagsorden med et oppsiktsvekkende utspill, bør første spørsmål være: Hva skjer samtidig i praksis – militært, økonomisk, institusjonelt ? Hvilke avtaler inngås, hvilke styrker flyttes, hvilke strukturer endres ? Med andre ord: flytte tyngdepunktet fra ord til handling.​ For det tredje bør norske medier være mindre bundet av de rammene som settes i Washington. Når amerikanske aktører vil diskutere symboler og territorier, bør norske redaksjoner våge å insistere på å diskutere systemer, kapasiteter og maktbruk. Et lite land i randsonen av stormakters interesser har alt å vinne på å forstå hvordan det faktisk brukes – ikke bare hvordan det snakkes om.​ ### **Et bevisst valg om ikke å la seg lede** Norsk presse liker å se seg selv som kritisk og uavhengig. Men kritikk handler ikke bare om å være skeptisk til sitater; den handler om å velge riktig fokus. Så lenge redaksjonene lar seg fange av velregisserte utspill, opptrer de mer som publikum enn som vakthund.​ Å ikke la seg lede handler om å skifte perspektiv: fra show til strukturer, fra enkeltpersoner til systemer, fra spektakulære formuleringer til faktiske bevegelser av makt. Det er mindre underholdende og mer arbeidskrevende. Nettopp derfor er det den typen journalistikk Norge trenger mest, i en tid der Europa igjen blir en arena for stormakters militære planer. **Kategorier:** Nyheter, Ytring **Stikkord:** donald trump, media, presse --- ### [Når advokatfirmaet kler seg ut som naturforvalter](https://fauna.no/nar-advokatfirmaet-kler-seg-ut-som-naturforvalter/) **Published:** januar 9, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Farlig misforståelse av norsk miljølovgivning som truer grunnlaget for vern av marine økosystemer. **Content:** ## **I denne uken forsøkte et advokatfirma og et kartleggingsselskap som lever av oppdrettsnæringen å overbevise norske miljømyndigheter om at føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven har «mistet sin mening». Kronikken i Kyst.no fra SANDS Advokatfirma og Aspecto er et lærebokeksempel på hvordan næringsinteresser forsøker å undergrave norsk naturvern ved å kle seg i vitenskapens klær.​** ## **LEDER** Advokat Halfdan Mellbye og marinbiolog Kelsey Archer Barnhill argumenterer for at økt havbunnskartlegging siden 2022 gjør føre-var-prinsippet «overflødig». Deres logikk: Siden vi nå vet mer om hvor sjøtre, koraller og andre rødlistede arter finnes, trenger vi ikke lenger være forsiktige. [Les kronikken deres i kyst.no](https://www.kyst.no/aspecto-sands-advokatfirma/nar-fore-var-prinsippet-mister-sin-mening/2049821).​ Dette er en fullstendig misforståelse – eller bevisst feilrepresentasjon – av norsk miljølovgivning. Da Stortinget vedtok naturmangfoldloven, var departementet krystallklart: «Sammenhengene i økosystemene er svært komplekse, og selv om kunnskapsgrunnlaget om naturens mangfold og effekten av påvirkningene stadig øker, vil det neppe være mulig i overskuelig fremtid å ha sikker kunnskap om alle mulige effekter av planlagte tiltak. Føre-var-prinsippet er derfor et helt nødvendig supplement til kravet om et så godt som mulig kunnskapsgrunnlag».​ Med andre ord: Føre-var-prinsippet gjelder **uansett hvor mye vi vet**, fordi marine økosystemer er for komplekse til å forstås fullstendig.​ ## **Interessekonflikten ingen snakker om** La oss være ærlige om hvem som tjener på dette argumentet. Aspecto er et kartleggingsselskap som lever av oppdrag fra oppdrettsnæringen. SANDS Advokatfirma representerer trolig akvakulturselskapene som ønsker tillatelser i sårbare områder. Begge forfatterens virksomheter tjener på MER akvakultur med FÆRRE miljørestriksjoner.​ Når de kritiserer at sjøtre (rødlistet som «nær truet») brukes som grunnlag for avslag på akvakultursøknader, er det ikke naturens interesser de forsvarer. Når de mener Oksøy-saken – der produksjonen ble redusert på grunn av dokumenterte korall- og svampeforekomster – skulle tolkes som bevis på «resiliens» fremfor sårbarhet, er det bunnlinjen til oppdrettsselskapene de tenker på.​ ## **Domstolene er ikke enige** Borgarting lagmannsrett kritiserte i 2020 myndighetene for **ikke** å anvende føre-var-prinsippet tilstrekkelig i en ulvesak. EFTA-domstolen har slått fast at føre-var-prinsippet er relevant i akvakultursaker «når det hefter usikkerhet på et området». Naturmangfoldloven § 10 krever at samlet belastning vurderes – ikke hver lokalitet isolert. Juridisk kompetanse har altså konkludert stikk motsatt av det SANDS-advokaten hevder. ## **Hva kronikken faktisk avslører** Det mest avslørende sitatet i kronikken er dette: «Etter beslutningen i 2022 om å redusere produksjonskapasiteten på Oksøy… kan selskaper være tilbakeholdne med å sende inn nye søknader eller dele ytterligere havbunnkartleggingsdata dersom undersøkelser viser sårbare arter eller habitater».​ Her kommer sannheten frem: Oppdrettsnæringen er bekymret for at kunnskap om sårbar natur kan føre til avslag. Deres løsning er ikke å beskytte naturen bedre, men å svekke føre-var-prinsippet slik at kunnskapen blir irrelevant. ## **Naturvernet må stå imot** Norske miljømyndigheter må gjennomskue denne typen retoriske angrep på føre-var-prinsippet. Når næringsinteresser kler seg ut som naturforvaltere og hevder at «mer kunnskap = mindre beskyttelse», må svaret være klart: Nei. Mer kunnskap om sårbar natur krever mer – ikke mindre – forsiktighet. Føre-var-prinsippet er ikke til forhandling. Det er fundamentet for at Norge kan drive bærekraftig næringsvirksomhet uten å ødelegge de marine økosystemene som er grunnlaget for all fremtidig verdiskaping. **Kategorier:** Nyheter, Ytring **Stikkord:** føre-var-prinsippet, Havbunnen, oppdrett --- ### [Jakt driver ville dyr rett i trafikkdøden](https://fauna.no/jakt-driver-ville-dyr-rett-i-trafikkdoden/) **Published:** januar 13, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Tusenvis av hjortedyr blir påkjørt hvert år, og NOAH mener regjeringen har sviktet løftet om å redusere viltulykker. **Content:** ## **Tusenvis av hjortedyr blir påkjørt hvert år, og NOAH mener regjeringen har sviktet løftet om å redusere viltulykker. Jakt med løshund er en av årsakene til at viltet jages i flere timer og må ofte passere trafikerte veistrekninger mens det pågår. Nå krever organisasjonen handling – og forbud mot jakt med løshund.** Norge passerte i jaktsesongen 2024/2025 hele 9000 registrerte påkjørsler av hjortedyr, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er flere enn på mange år, og trenden peker oppover. NOAH mener situasjonen er alvorlig – både for dyr og mennesker – og retter skarp kritikk mot regjeringen for manglende oppfølging av løfter om tiltak mot viltulykker. – Tallene for trafikkdrepte hjortedyr viser bare toppen av isfjellet og peker på et alvorlig problem både for dyr og mennesker. Faktum er at vi ikke vet hvor mange mindre dyr som forulykker i trafikken, men vi vet at noen arter er ekstra sårbare på en måte som kan gi bestandsmessige konsekvenser. Det haster med å omsette regjeringens løfter om å forebygge viltulykker i konkret handling, sier veterinær i NOAH, Siri Martinsen i en uttalelse. Ifølge Martinsen må veiene bygges med dyrenes behov i tankene, ikke bare bilistenes. Hun mener regjeringen har hatt god tid på å følge opp løftene som kom i 2025, men at lite har skjedd i praksis. ## **Vil ha faunapassasjer og færre løshunder** Tusenvis av dyr mister livet hvert år på grunn av et veisystem som i stor grad krysser leveområdene deres. Risikoen for ulykker øker om høsten og vinteren, når mørke og glatte veier gjør både dyr og førere mer utsatt. NOAH mener at det finnes effektive løsninger – men at de ikke tas i bruk. – Dette er ikke uunngåelige ulykker, men konsekvenser av politiske valg. Vi vet at viltgjerder og faunapassasjer kan redusere påkjørsler med opptil 80 prosent. NOAH har i årevis etterlyst øremerkede midler til faunapassasjer, sier Martinsen. Hun trekker også fram jakten som en underkommunisert del av problemet. Spesielt jakten med løshund, som kan jage dyr over store avstander, som hun mener hun øker risikoen for ulykker. – Man kan ikke la være å sette fokus på dette problemet om man vil ta grep mot viltulykker. Jakt med løs hund bør etter NOAHs mening være forbudt – det øker risikoen for skade og lidelse både for de ville dyrene og hundene. Det er bemerkelsesverdig at det knapt er fokus på at det har potensial til å øke risikoen for viltulykker, sier Martinsen. ## **Forskning og tiltak henger etter** Forskningen på sammenhengen mellom jakt og viltpåkjørsler beskrives som svært mangelfull. Likevel viser skadestatistikken at mange jakthunder selv blir påkjørt, noe som indikerer hvor tett aktivitetene foregår langs vei. NOAH mener dette understreker behovet for et bredere perspektiv på viltulykker – og for konkrete tiltak. Organisasjonen etterlyser også samarbeid mellom myndigheter, veivesen og forskningsmiljøer for å kartlegge hvor og hvorfor ulykkene skjer – og sikre finansiering til forebyggende infrastruktur før neste jaktsesong. **Kategorier:** Friluftsliv, Nyheter, Ytring **Stikkord:** dyrevelferd, faunapassasjer, hjortedyr, NOAH – for dyrs rettigheter, regjeringen, siri martinsen, Viltpåkjørsler --- ### [Dramatisk for ulv i Østfold ](https://fauna.no/dramatisk-for-ulv-i-ostfold/) **Published:** januar 13, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ulven er funksjonelt utryddet fra Østfold, selv om det sporadisk dukker opp streifdyr. **Content:** ## **Av Ida Skjerden, styremedlem, Naturvernforbundet i Østfold** Østfold ligger i ulvesonen, som utgjør ca 5 % av Norges areal, inkludert Oslo og resten av det sentrale østlandsområdet. Østfold har i mange år hatt kjente revirmarkerende par og familiegrupper av ulv. I 2002/2003 var den første registrerte familiegruppen av ulv i Halden i nyere tid. Det har vært familiegrupper av ulv i grenseskogene i Østfold siden, fram til sist vinter 2024/2025. Nå er ulv funksjonelt utryddet fra Østfold, selv om det sporadisk dukker opp streifdyr her og der. En levedyktig bestand med familiegrupper med valpekull er ikke lenger til stede i fylket. Dette skyldes lovlig og, mest sannsynlig, ulovlig jakt. ## **Lisensjakt på kritisk truet ulv** Det er blitt vedtatt lisensjakt på ulv i Østfold flere ganger, som på Rømskogflokken i årene 2023 og 2024 og Fjornshøyden i 2024 og 2025. Fjornshøyden var et revir med delvis tilhold i Østfold. Samtlige ulver i disse revirene ble skutt på lisensjakt disse årene. En av disse ulvene var en genetisk viktig ulvetispe, hun var avkom etter Settehannen. To ulver i Fjornshøyden, som overlevde jakta i 2024, ble skutt på lisensjakt i januar 2025. ## **Genetisk viktige ulver – en forutsetning for det lave bestandsmålet** Det er en forutsetning for det lave bestandsmålet på 4-6 valpekull i året at minst én finskrussisk, genetisk viktig ulv vandrer hit minst hvert femte år. Han eller hun må lykkes med å reprodusere seg. Denne forutsetningen blir ikke oppfylt. I alt 21 av 22 kjente genetisk viktige ulver som har vandret inn i landet siden 1992 er blitt skutt. Dette er ikke kompensert med høyere bestandsmål eller andre tiltak for å hindre at de blir skutt. Norge forsøkte imidlertid å ta vare på hannulven V1157, han ble merket og flyttet til Østfold, men ruslet raskt til Dalarna, hvor hans lokasjon ble offentliggjort til elgjegere og kort tid etter, den 21.09.2024, forsvant han sporløst. ## **Ulovlig jakt på kritisk truet ulv truer bestanden dramatisk** I tillegg til den ‘lovlige’ ulvejakten har vi altså en omfattende ulovlig jakt i Norge og antakelig også i Østfold. Ulovlig jakt er alvorlig miljøkriminalitet. Ulovlig jakt står for 50% av ulvedødeligheten i Norge, ifølge Økokrim og SNO, som også siteres på at ulovlig jakt er en alvorlig trussel mot de store rovdyra og at det truer naturmangfoldet. De to siste årene er ulvebestanden nesten halvert, og ulovlig jakt får skylden (Økokrim, 23.09.2025). Førsteadvokat Høviskeland sier at den ulovlige jakta involverer brutale jaktmetoder og utsetter dyra for store lidelser. Som oftest driver krypskytterne med lovlig jakt også, mens medbygdinger er tause om det som skjer (NRK, 23.09.2025). Ulovlig jakt på ulv er alvorlig miljøkriminalitet som kan straffes med inntil 6 års fengsel. Det er også straffbart å tie om mistenkelig aktivitet som en kjenner til. Pr 31.03.2025 hadde ikke Østfold en eneste registrert familiegruppe av ulv. Mange ulver har ‘forsvunnet’; Linnekleppflokken i Rakkestad, Hobølreviret og Moss/Vålerflokken, Boksjøflokken i Halden og Aremark, for å nevne noen. ## **Ulvene forsvant fra kartet** Vi hadde et revirmarkerende par i grenserevir i Boksjø, Aremark og Halden/Tresticklan, Värmland. Etter den 11.12.2024 var de forsvunnet fra kartet, det var siste registrering. Det ble vedtatt jakt på Boksjøreviret vinteren 2025, uten at det kunne vises til omfattende skadesituasjon (Naturmangfoldloven §18b), behov for bestandsregulering eller at disse ulvene var til noen skade på noen annen måte (Naturmangfoldloven §18c). Begrunnelsen var tilsynelatende mest forankret i at rovviltjegermiljøet i Østfold syntes at nå var det deres tur. Dette er ikke en begrunnelse for jakt på en kritisk truet art. ## **Fant ingen ulver** Imidlertid fant ikke jegerne og SNO ulv tross iherdig sporing. Rykter vil ha det til at det ble observert spor, og at Boksjøtispa levde fram til påsketider i 2025 da hun ble skutt ulovlig. Hun var den eneste gjenlevende ulven i reviret etter at hele hennes familie har forsvunnet og hun har hatt flere lederhanner som har kommet – og forsvunnet igjen. Det forrige lederparet i Halden, hennes foreldre, forsvant i 2021/2022. ## **Møtte broren den våren** I 2022 var det tre ulver i dette reviret, Boksjøtispa, hennes make og hennes bror. Jeg var så heldig å møte broren hennes den våren. Han ble skutt på skadefelling senere den sommeren, ca 1 år gammel. Nå er det så vidt jeg vet én gjenlevende ulv igjen av dette reviret. Hun er så heldig å ha slått seg sammen med Settenhannen, den eneste genetisk viktige ulven vi har klart å holde liv i i Norge. Hun er andre generasjons avkom etter immigrant, Tiveden F2. De er ett av to helnorske ulvepar som ser ut til å ha fått valpekull i våres. Det andre er Disenå. ## **Tre fattige kull** Bestandsstatus for ulv i Norge nå er kun tre fattige kull; Kymmen og Kynna har fått valpekull, men de er grenserevir og teller som 0,5 hver. Dette er ett kull under nedre sjikt av bestandsmålet. Den 30.11. bestemte KLD likevel at 27 ulver kan skytes utenfor sonen. Bestandsstatus per 01.01.2026 er kun 27 registrerte individer i Norge. Dette er brudd på internasjonale avtaler, vårt eget lovverk, men først og fremst en forbrytelse mot naturen og mot en stedegen art som er i ferd med å utryddes fra vår natur. Naturvernforbundet i Østfold ser at situasjonen for kritisk truet ulv er svært dramatisk. Ulv er en del av Østfolds natur og naturen trenger ulv, en nøkkelart på toppen av næringskjeden, som tar unna villsvin og holder hjortviltbestanden frisk. Ulv trengs i økosystemet. Østfolds skoger er tomme uten ulvens tilstedeværelse. Stillheten uten ulveul og vissheten om at skogen er tømt for ulv forringer svært manges livskvalitet og naturglede. En liten særinteressegruppe av rovviltjegere og faunakriminelle tar fra oss gode opplevelser og påfører oss natursorg. Østfoldingene vil ha ulv og andre store rovdyr i naturen. Vi ønsker ulven tilbake i Østfolds skoger. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** Ida Skjerden, naturvernforbundet, rovdyr, ulv, ulvebestand, Østfold --- ### [Ingen menneskerett å skremme dyr](https://fauna.no/ingen-menneskerett-a-skremme-livet-av-dyr/) **Published:** januar 14, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** YTRING: Stadig flere blir oppmerksomme på at fyrverkeri har negative konsekvenser for dyrene rundt oss - tamme som ville. **Content:** ## **Av Siri Martinsen, veterinær i NOAH- for dyrs rettigheter** Stadig flere blir oppmerksomme på at fyrverkeri har negative konsekvenser for dyrene rundt oss – tamme som ville. Og mediene rapporterer den voksende motstanden. Men journalist i Drammens Tidende, Daniel Kristiansen, har følt seg nødt til å fratre den journalistiske rollen og kommer med et utbrudd i innleggs form, hvor han i innlegget «[Slutt å sutre om den nervøse bikkja di»](https://www.dt.no/slutt-a-sutre-om-den-nervose-bikkja-di/o/5-57-2765597), avfeier faglig motstand mot privat fyrverkeri som «sutring fra hundeeiere». Man skal ha fulgt lite med i nyhetsbildet for å komme med en slik påstand. Blant de som støtter forbud er flere leger og veterinærer, Norsk Oftalmologisk Forening, [Veterinærforeningen](https://www.vetnett.no/nyhetsarkiv/fyrverkeri-og-dyr-hva-du-ma-huske-pa-til-nyttarsaften-2), forsikringsselskaper – og de fleste som bryr seg om dyr. Det er ingen liten gruppe: En undersøkelse for NOAH via Respons Analyse viser at 66% av nordmenn støtter et forbud mot privat fyrverkeri av hensyn til dyr (kun 22% imot). Det er uredelig forsøk på argumentasjon å påstå at redde hunder betyr «dårlige hundeeiere». Studier viser at ca. 50% av hunder har en form for lydfobi, hvor fyrverkeri er det som skaper størst reaksjon. Åpenbart gjelder negative reaksjoner på fyrverkeri også for andre husdyr, hester og gårdsdyr. Å hevde at sterk frykt hos dyr bare kan «oppdras bort» er uvitenhet. Selv om eiere kan gjøre så godt de kan, vil det alltid være mange dyr hvor tilretteleggingen ikke er nok for å hindre påkjenning. > [– Norge trenger et eget dyreverntilsyn](https://fauna.no/norge-trenger-et-eget-dyreverntilsyn/) Så er det selvsagt de ville dyrene. Den eneste måten vi kan tilrettelegge for dem, er å la være å skremme helsa av dem med fyrverkeri midt i vinternatten. Kristiansen har ikke fått med seg forskningen på ville fuglers reaksjoner på fyrverkeri, men viser til et utdatert innlegg fra [Faktisk.no](http://faktisk.no/) for å hevde at omtanke for fugler er et «vikarierende» motiv. Men det [Faktisk.no](http://faktisk.no/) – merkelig nok – uttaler seg om, er hvorvidt fugler kan dø av «skrekk» på grunn av fyrverkeri, ikke hvorvidt de kan dø av fyrverkeri. Tvert i mot uttaler Miljødirektoratet i denne saken: «Deter ved flere tilfeller, verden over, rapportert økt dødelighet som følge av fyrverkeri.» Miljødirektoratet mener altså at fugler kan dø av (fysiologisk) sjokk, ikke (psykologisk) skrekk av fyrverkeri. Dette bruker Kristiansen feilaktig for å fremstille det som om fyrverkeri er uproblematisk for fugler. En journalist burde vite bedre. For forskningen er klar: En samlestudie fra 2015 som gjennomgikk 133 hendelser, fastslår at lyden fra fyrverkeri ofte gir sterke reaksjoner og panikk hos fugler. Studier viser at fugler flyr opp samtidig som fyrverkeriet eksploderer, og i panikk kolliderer med bygninger, trær og hverandre – eller dør av utmattelse og energiforbruk. Studien konkluderer med at bruk at fyrverkeri «kan lede til populasjonsnedgang».\[1\] I 2023 fant nederlandske forskere at store mengder fugler flyr opp i panikk på grunn av fyrverkeri.\[2\] På det meste fløy 100 000 ganger så mange fugler opp enn det som var normalt på denne tiden av døgnet – noe som medfører risiko for å dø av utmattelse. > [Dyrevernleder sa opp i protest etter ti år](https://fauna.no/dyrevernleder-sa-opp-i-protest-etter-ti-ar/) Mange byer internasjonalt har allerede innført begrensninger eller forbud. Selv i kruttets opprinnelsesland Kina, har de innført forbud mot fyrverkeri i over 400 byer, blant annet hovedstaden Beijing. I Sverige har 200 kommuner begrensninger for fyrverkeri som går lengre enn det loven kreves – og Nederland har nylig vedtatt å forby alt privat fyrverkeri. Dyrevennlige alternativer som lydløst fyrverkeri, lasershow og lysshow med droner finnes – og brukes allerede. Kristiansen mener at «alt kan ikke forbys». Det er riktig. Men det betyr ikke at alt bør tillates. Samfunnet regulerer allerede aktiviteter som påfører andre skade – enten det gjelder mennesker, dyr eller miljø. Privat fyrverkeri er en slik aktivitet. Det er allerede forbudt mesteparten av året – med god grunn. Men de timene hvor det dessverre er tillatt, gjør stor skade. Den nødvendige og legitime diskusjonen om forbud er tydeligvis en «ekkel trend» for Kristiansen. Det gir ingen mening. Ønsket om forbud er ene og alene et ønske om å hindre unngåelig skade på dyr og mennesker – eller «å ta hensyn til hverandre», som Kristiansen sier han er enig i. Når et overveldende flertall er for et forbud mot privat fyrverkeri, faller det på egen urimelighet å hevde at fyrverkeri «knytter mange sammen» i «glede» og «moro». Det er mange som ikke føler det er noen glede eller moro ved å skremme livet av dyr.Nyttårsaften skal selvsagt være en feiring. Den trenger bare ikke å skje på bekostning av dyrene. Referanser: \[1\] Stickroth, H., *Auswirkungen von Feuerwerken auf Vögel – ein Überblick.*, Berichte zum Vogelschutz 52: 115–149 (2015). \[2\] **Kategorier:** Dyrevern, Nyheter, Ytring **Stikkord:** Elise Åsnes, Greenpeace, klimaprotest, oljelisenser, Sandefjord, Terje Aasland, TFO 2025 --- ### [Jakten på ulv og dens mørke sider – om ulovlig jakt og jakt på lisens](https://fauna.no/jakten-pa-ulv-og-dens-morke-sider-om-ulovlig-jakt-og-jakt-pa-statens-lisens/) **Published:** januar 24, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Styreleder Jan Pahle Koritzinsky,i Aktivt Rovdyrvern (ARV) sin ytring om ulovlig jakt og jakt på statens lisens, samt jakten på ulv og dens mørke sider. **Content:** #### **Av Jan Pahle Koritzinsky (bildet), styreleder i Aktivt Rovdyrvern (ARV)** ARV stiller spørsmål ved om kunnskapsgrunnlaget myndighetene bygger på, tar høyde for alle relevante faktorer, spesielt ulovlig jakt. Bestandsmålene for rovvilt er satt på et kunstig lavt nivå, og dette kan true artenes overlevelse. Ulovlig jakt er en faktor som ikke alltid fanges opp i overvåkingen, og som kan undergrave forvaltningens mål om levedyktige bestander. Kunnskapsgrunnlaget kan også brukes i rovvilts disfavør. ## **Politisk forankring** Bestandsmålene for rovvilt er politisk vedtatt gjennom rovviltforliket, som bygger på en todelt målsetning: å ivareta både rovvilt og beitenæring. Dette har resultert i at bjørn, gaupe og jerv er kategorisert som sterkt truet, mens ulven er kritisk truet. Forvaltningen av disse artene skjer på grensen av det forsvarlige, og forutsetter blant annet tilførsel av nye gener fra Finland eller Russland for ulv, samt fravær av utstrakt ulovlig jakt. Dette vilkåret er ikke oppfylt. Vi har i dag kun én genetisk viktig ulv som har formert seg i Norge. ## **Lisensjakt på ulv: Praksis og utfordringer** Lisensjakten på ulv er en årlig, konfliktfylt hendelse. På den ene siden står næringsinteresser og jegerforeninger med mål om færre ulver, på den andre siden natur- og dyrevernere. Jakten er preget av sterke følelser, lobbyvirksomhet og motstridende interesser. ## **Troféjakt og motivasjon** Når ulv felles under lisensfelling, tilfaller skinnet skytteren, noe som kan motivere til troféjakt. Nullvisjonister, som ønsker null ulv i Norge, er sterkt representert under jakten, og deres retorikk bidrar til å senke terskelen for ulovlig jakt. ## **Konflikt om areal og ressursbruk** Mye av konflikten handler om hvem som skal ha tilgang til naturen og hvordan ressursene skal brukes. Beitenæring, skogbruk og lokale jaktinteresser kjemper om arealene, og det er sterke krefter som påvirker politiske beslutninger. Store rovdyr blir en brikke i et politisk spill. ## **Observasjoner fra felt: Erfaringer og hendelser** ## **ARVs tilstedeværelse** ARV har vært til stede under lisensfellingen av ulv i ulvesonen de siste årene, for å observere og dokumentere det som skjer. Erfaringene minner om å være midt i en krigssone, både med tanke på konfliktnivå og jaktas karakter. ARV har opplevd trusler, fysisk angrep, sjikane, sabotasje og er blitt bortvist av politiet. ## **Jaktens gjennomføring** Lisensjakten organiseres av frivillige rovviltjegere, med omfattende bruk av flaggliner, som fungerer som en innhegning for ulvene. Jakten kan vare i flere dager, og det er få regler for bruk av flaggliner. ARV mener dette er dyrevelferdsmessig problematisk og åpner for misbruk av virkemidler og regelverket. Jegerne bruker diverse utstyr, veisperringer og viltkameraer for å overvåke både dyr og mennesker. ## **Skadeskyting og ulovligheter** Skadeskytingsstatistikken under ulvejakta er svært høy, med 19-24 % av ulvene som skadeskytes. Det har vært flere alvorlige episoder, blant annet en sak i Elverum i 2023 hvor en ulv ble skadeskutt flere ganger over lang tid. ARV har også observert ulovlig bruk av viltkameraer, ulovlige veiblokader, ulovlig utlagt åte og jakt i mørket. Det er en ukultur blant enkelte jegere, og behov for strengere regulering og tilsyn. ## **Forslag til konfliktdempende tiltak** ARV har foreslått en rekke tiltak for å dempe konfliktnivået og hindre ulovligheter: - Allemannsretten må gjelde for alle, og likhet for loven må sikres. - Ulovligheter må tas på alvor, med en kontaktperson i politiet som følger opp saker om ulovlig åte, overvåkning, jaging av ulv og trusler. - Forbud mot reveåte, jakt på villsvin og annet vilt i jaktområdet under lisensfellingen, for å hindre misbruk. - Jakten må avsluttes på et gitt tidspunkt hver dag, før det blir mørkt, slik som i Sverige. - Flaggliner må defineres i lovverket, med regler og begrensninger for bruk. - Jaktforbud og buffersoner rundt viktige genetiske ulver og revirer. - Jegerne må ikke få med seg trofeer (skinnet) fra jakta. Disse forslagene har blitt presentert for politiet, statsforvalteren og på samarbeidsutvalgsmøter, men ARV har ikke fått respons eller opplevd at tiltakene blir vurdert. Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og statsforvalteren har ikke videre formidlet ARVs konfliktdempingsforslag til aktuelle jaktlag. ## **Økokrimrapporten: Ulovlig jakt og konsekvenser** ## **Omfang og aktører** Økokrim slår fast at ulovlig jakt på rovvilt er omfattende i Norge, og at alle de store rovdyrene er truet. Ulovlig jakt anslås til å representere årsaken til halvparten av all ulvedødelighet. Aktørene er ofte personer med tilgang på våpen, som også driver med lovlig jakt. Noen skjuler ulovlig jakt under dekke av annen jakt. Ulven er særlig utsatt, og det er flere pågående etterforskninger av alvorlig miljøkriminalitet, mot ulv, men også mot bjørn og annet rovvilt. ## **Konsekvenser for forvaltningen** Ulovlig jakt rokker ved hele kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen. Økokrim peker på at bestandsmålene er satt så lavt at de i liten grad sikrer genetisk variasjon eller økologisk funksjon. Hvert individ som felles ulovlig kan få store konsekvenser for artens overlevelse. ## **Internasjonale forpliktelser og lovverk** Professor Ragnhild Sollund kommenterer at legal og illegal jakt henger sammen, og at milde straffer og statens egne brudd på internasjonale avtaler (som Bernkonvensjonen) bidrar til å undergrave lovens normdannende effekt. For at lovverket skal ha ønsket effekt, må staten selv følge de forpliktelsene den har påtatt seg. ## **Mekanismer som driver ulovlig jakt** ARV identifiserer flere mekanismer som bidrar til ulovlig jakt på ulv og annet rovvilt: 1. **Sammenheng mellom legal og illegal jakt:** Når staten lisensierer jakt på truede arter, svekkes lovens normdannende effekt og terskelen for ulovlig jakt senkes. ARV mener staten selv bør utføre avlivninger av individer av truede arter. 2. **Milde straffer:** Når ulovlig jakt avdekkes, medfører det ofte milde straffer, noe som svekker lovverkets preventive effekt. ARV ønsker høyere strafferammer. 3. **Statens brudd på internasjonale forpliktelser:** Når staten ikke følger egne lover og internasjonale avtaler, gir det et dårlig eksempel og kan senke terskelen for ulovlig jakt. 4. **Høye kvoter:** Høye jaktkvoter gir inntrykk av at det er flere ulver enn det faktisk er, og dette skaper forventninger om at kvoten skal realiseres. Dette kan senke terskelen for ulovlig jakt. 5. **Dispensasjoner for ulovlige virkemidler:** Bruk av droner, løshunder og postering i bil er i utgangspunktet ulovlig, men dispensasjoner gis stadig oftere. Dette kan bidra til å normalisere disse virkemidlene, både i lovlig og ulovlig jakt. 6. **Politisk retorikk:** Politikere som snakker ned ulven og naturen, bidrar til å senke terskelen for ulovlig jakt. ARV mener politikere har et særlig ansvar for å ivareta lovverket og normdannende mekanismer. ## **Erfaringer med myndigheter og rettsvesen** ARV har flere ganger tatt kontakt med politiet og andre myndigheter for å varsle om ulovligheter og foreslå tiltak. Politiet har i noen tilfeller uttrykt forståelse, men i praksis har ARV opplevd å bli bortvist fra jaktområder og ikke fått gjennomslag for sine forslag. Det er en kontrast mellom myndighetenes uttalte holdninger og det som skjer i praksis under jakten. I små lokalsamfunn kan vi også anta at det av og til er bindinger mellom lokalt politi, lokale politikere og rovviltjegerne som påvirker deres vurderinger og praksis. ## **Samfunnsdebatt og offentlig engasjement** Ulvejakt skaper sterkt engasjement i befolkningen, og det er stor motstand mot jakt på rødlistede dyr. Folk forventer at jakten skal foregå på en åpen og lovlig måte, og at alle stemmer skal høres. ARV opplever imidlertid at det motsatte skjer, med manglende åpenhet, ulovligheter og en ukultur blant enkelte jegere. Bygdas taushetskultur bidrar til at ukulturen får fortsette. ## **Avslutning: Veien videre** ARV oppfordrer myndigheter og politikere til å ta ansvar for å sikre en bærekraftig og rettferdig forvaltning av rovvilt. ARV mener at staten må styrke lovverket, øke strafferammen og oppdagelsesprosenten for faunakriminalitet, samarbeide med naboland og selv ta ansvar for skadefellinger og eventuell lisensjakt. Det er behov for mer åpenhet, dialog og tiltak som kan dempe konfliktnivået og hindre ulovligheter. Politikerne har et særlig ansvar for å snakke opp ulven og naturen, og bidra til å styrke normdannende mekanismer i samfunnet. Kilder: [www.okokrim.no/ulovleg-jakt-paa-rovvilt-truar-naturmangfaldet.6727132-549344](http://www.okokrim.no/ulovleg-jakt-paa-rovvilt-truar-naturmangfaldet.6727132-549344) [www.forskersonen.no/kronikk-kultur-meninger/ulvejakt-norge-bryter-internasjonal-lov/2573523](http://www.forskersonen.no/kronikk-kultur-meninger/ulvejakt-norge-bryter-internasjonal-lov/2573523) [www.suurpedot.fi/media/pdf/varglife\_broschyr\_rovdjursforvaltning-i-norden-no.pd](http://www.suurpedot.fi/media/pdf/varglife_broschyr_rovdjursforvaltning-i-norden-no.pd) [www.norden.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1946078&dswid=-9200#:~:text=The%20project%20Transfrontier%20Collaboration%20in%20wil](http://www.norden.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:1946078&dswid=-9200#:~:text=The%2520project%2520Transfrontier%2520Collaboration%2520in%2520wil) **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern, arealkonflikt, ARV, beitenæring, Bernkonvensjonen, bestandsmål, dyrevelferd, Faunakriminalitet, Finland, flaggliner, genetisk viktig ulv, Jan Pahle Koritzinsky, Lisensjakt, miljøkriminalitet, Norge, politisk retorikk, Rovdyrforvaltning, rovvilt, rovviltpolitikk, rovviltsforliket, Skandinavia, sverige, troféjakt, ulovlig jakt, ulv, ulvesonen, økokrim --- ### [Om vind og varg i Aremark](https://fauna.no/om-vind-og-varg-i-aremark/) **Published:** januar 25, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Av Ida Skjerden, Aktivt Rovdyrvern** (ARV) Det foregår for tiden en konsekvensutredning av Norconsult i et område i Ankerfjella i Aremark i Østfold hvor Eidsiva Hafslund Vind AS vil hogge ned skog og natur og anlegge vindturbiner. Området ligger i forvaltningsområdet for ynglende ulv og gaupe og har kjent forekomst av disse artene, samt tidvis tilstedeværelse av jerv og bjørn. Det er også kjent at kongeørn og havørn kan ha tilhold i Aremark. Fragmentering av arealer og arealtap er den viktigste årsaken til tilbakegang av viltlevende arter; hele 73 % reduksjon siden 1970 på verdensbasis. Intakt natur, villmarkspregede områder og sammenhengende skog er mangelvare som vi skal ta vare på. Inngrep her er irreversible. De er de store rovdyrenes habitater og avgjørende for deres overlevelse i norsk natur. Derfor er vindkraftverk i Aremarks skoger i strid med målet om å bevare levedyktige bestander av rovvilt og med lovverket som skal verne disse artene fra utryddelse i Norge. Det er også i strid med internasjonale forpliktelser og avtaler vi har ratifisert. – **Rovfugler**: Rovfuglarter som fiskeørn og hubro er særlig utsatt for å lide overlast av etablering av vindturbinkraftverk i Aremark. De har blikket rettet nedover mot bakken og er slik uoppmerksomme på rotorbladene. De rammes direkte ved å bli skadet i kollisjoner med rotorblader og er dessuten avhengig av relativt inngrepsfrie områder med naturskog for hekking. De trenger også ro for å hekke, og kan lett forstyrres i hekkesesongen av vindturbiner og relatert aktivitet til anlegget. Forskning viser at viltlevende arter blir forstyrret av lyder fra turbinene på flere kilometers avstand. Alle planområdene grenser dessuten til naturreservater, både i Aremark og på svensk side. Disse vil bli negativt påvirket av etablering av vindkraftverk som nærmeste nabo. Kjente trekkruter blir dødsfeller for fuglene. Forskning viser at det er sterkt økt dødelighet for fugler generelt og rovfugler spesielt i vindkraftområder. – **Ulv:** Det er nedfelt i Naturmangfoldloven at ulv og andre truede rovviltarter skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Aremark utgjør slike naturlige leveområder, kommunen ligger i ulvesonen hvor ulv skal ha særlig forrang og er økologisk funksjonsområde for kritisk truet ulv. Det kan se ut til at Ankerfjella for tiden befinner seg i kjerneområdet for habitatet. Området har slik særlig stor naturverdi og bevaring av habitatene til truede arter må ha forrang over vindkraftplaner som innebærer nedbygging av verdifull natur og rasering av sammenhengende villmarkspreget skog. Ulv er en migrerende art, hvis liv og leveområder er beskyttet av Naturmangfoldloven, Bernkonvensjonen og Bonnkonvensjonen for migrerende arter. Streifende ulver kan også antas å vandre inn og gjennom områdene. Aremark har kjente trekkruter for migrerende arter. Boksjøreviret er sannsynligvis det eldste kjente ulvereviret i Norge, med etablering av ulv her siden midten av 1990-tallet. I 2010 var det opp mot 20 ulver i Halden, Aremark og Ed. I 2015/2016 var det ingen. De var mest sannsynlig drept i illegal jakt. I 2020/2021 var det et revirmarkerende lederpar og 4 valper her. I 2021/2022 var det én valp igjen. 5 ulver var forsvunnet, antakelig som følge av faunakriminalitet. En hannulv fra Østmarka kom så inn i reviret i 2022 og etablerte par med den gjenværende ulvetispa. I 2024/2025 ble det vedtatt lisensjakt på inntil seks ulver i Boksjø, herunder de to nevnte ulvene. Det er mulig at Rovviltnemndenes vedtak om å skyte de siste gjenlevende ulvene i Østfold, Boksjøparet, vinteren 2025 var en måte å berede grunnen for etablering av vindkraftverk i områdene. I så tilfelle lyktes ikke dette. Det ble heldigvis ikke skutt ulv lovlig vinteren 2025. Det skal bemerkes at Sverige ikke åpnet for jakt på dette ulveparet på svensk side vinteren 2025 og at en rekke organisasjoner klaget inn vedtaket til Klima- og miljødepartementet uten å få medhold. Ulvebestanden er kritisk truet og på randen av total utryddelse i Norge. Bestanden er preget av sterk innavl og hardt lovlig og ulovlig jakttrykk. Dette gjør det ekstra vesentlig å ivareta og optimalisere ulvs leveområder og overlevelsesmuligheter i Aremark. ARV tenker at Aremark bør være stolte av å være hjemmet til en stedegen ulvefamilie. Det å ha ulv i sin kommune tilhører, som vi har sett, dessverre sjeldenhetene. Det samme gjelder for gjenværende naturskog og villmarkspregede områder. Dette kan tjene som trekkplaster for naturinteresserte og gi muligheter for inntekt til hytteutleie og villmarkssafari, i et begrenset omfang, vel og merke, slik at området får bevare sitt villmarkspreg, mørke og stillhet. Oppsummert er området foretrukne leveområder for kritisk truet ulv og har derfor en særlig naturverdi. Nedbygging av disse områdene vil være svært skadelig for kritisk truet ulv. –**Bjørn**: det er funnet bjørnespor i planområdene; Ankerfjella og Vestfjella. Det er sannsynlig at bjørn, som har status som sterkt truet på rødlista i Artsdatabanken, streifer gjennom området, om den ikke har fast tilhold her. – **Gaupe**: Det er kjent forekomst av gaupe i området. Gaupe har status som sterkt truet på rødlisten i Artsdatabanken. Gaupe har vært funksjonelt utryddet fra region 4 siden 2012. Det er viktig å ivareta habitater for gaupe slik at bestanden kan komme opp på bestandsmålet om 6 ynglinger i region 4 igjen. Aremark utgjør naturlig leveområde for gaupe. **-Jerv:** Det er rapportert om synsobservasjoner og andre registreringer av tilstedeværelse av jerv. Jerven var initielt et skogdyr, men ble presset opp på fjellviddene på grunn av jakt. Den er nå i ferd med å vende tilbake til våre større skogområder i grensetraktene, som i Aremark. Vissheten om tilstedeværelse av de fire store rovdyrene beriker menneskers naturopplevelse på en svært positiv måte. Det gir en sterk og viktig villmarksfølelse for turgåerne i Østfolds grønne akse. Aremarks skoger tilhører det boreale granskogbeltet og det har en egenverdi å ivareta denne artsrike naturen for dyrene som lever der, for skogen selv og for menneskene som ferdes i den og nyter godt av dens økologiske, miljømessige, kulturelle, psykisk og fysisk helsefremmende verdier. Disse verdiene kan ikke måles opp og tapes mot kortsiktig økonomisk gevinst. **Kategorier:** Naturvern, Nyheter, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern, Ankerfjella, arealtap, Aremark, ARV, Bernkonvensjonen, Bjørn, Boksjøreviret, Bonnkonvensjonen, Eidsiva Hafslund Vind, Faunakriminalitet, fiskeørn, Gaupe, grensetrakter, habitatfragmentering, havørn, hubro, hytteutleie, Ida Skjerden, jerv, kongeørn, konsekvensutredning, Naturinngrep, Naturmangfold, Naturmangfoldloven, Naturskog, naturvern, Rovdyrforvaltning, rovfugler, rovvilt, rødlista, sverige, trekkruter, ulovlig jakt, ulv, ulvesonen, villmark, villmarkssafari, villmarksturisme, vindkraft, vindkraftverk, Østfold --- ### [Nordøstpassasjen – snarvei til klimakrise, ikke til lykke](https://fauna.no/nordostpassasjen-snarvei-til-klimakrise-ikke-til-lykke/) **Published:** januar 25, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Historien er for enkel – både for verden og for menneskene som lever i Arktis. **Content:** ## **Nordøstpassasjen selges nå inn som en snarvei til klimavennlig rikdom. Bildet som tegnes, er en verden der issmelting «endelig» åpner nye ruter, kutter utslipp og fyller statskassene. Den historien er for enkel – både for verden og for menneskene som lever i Arktis.** ## **LEDER** Ja, et mer isfritt Arktis kan korte inn avstanden mellom Asia og Europa og redusere drivstoffbruk per reise. Men det betyr ikke at Nordøstpassasjen automatisk blir en ny Suez-kanal. Sesongbasert is, ekstremvær, mørketid, krevende navigasjon og behov for isforsterkede skip gjør ruta dyrere og mer risikabel enn kartstrekene får det til å se ut som. Global skipsfart er bygd på forutsigbarhet. Rederier og vareeiere vil ha stabile, tilgjengelige ruter, ikke noen få uker med mulige snarveier gjennom et isfritt «vindu» som kan smelle igjen neste sesong. Når ruta samtidig ligger tett opp til russisk kyst og infrastruktur, med militær tilstedeværelse, sanksjoner og sikkerhetspolitikk som fast følge, blir risikoen noe helt annet enn det teknokratiske ordet «muligheter» dekker. Bak de store ordene om «polar silkevei» ligger det harde faktum at all trafikk gjennom Nordøstpassasjen vil være prisgitt skiftende politiske forhold, militær opprustning og storpolitisk spill. Det er en syltynn plattform å bygge langsiktig, global handelsinfrastruktur på. Spørsmålet er om Donald Trump egentlig er ute etter Grønland for USAs militære sikkerhet, eller om det er noe annet han ønsker å slo kloa i. ## **Klimavennlig – eller bare mer av det samme?** Et av de mest forførende argumentene for Nordøstpassasjen, er klimafortellingen: kortere rute, mindre drivstoff, lavere utslipp. På papiret ser det nesten ut som om issmelting gir en klimadividende. I virkeligheten er bildet langt mer ubehagelig. Kortere ruter kan gi lavere utslipp per tonn fraktet vare. Men når man åpner for nye ruter, senker kostnadene og øker kapasiteten i global shipping, øker også risikoen for at det totale transportomfanget vokser. Det kan bety mer utslipp, ikke mindre. Å bruke issmelting – selve symptomet på en løpsk klimakrise – som argument for å bygge ut fossilbasert global handel, er en logisk kortslutning. I tillegg kommer den lokale belastningen. Mer trafikk i Arktis betyr mer støy, mer forurensning, mer sot som legger seg på is og snø og forsterker oppvarmingen. Risikoen for ulykker og utslipp øker i noen av verdens mest sårbare havområder. Å kalle det «klimavennlig» fordi ruten på kartet er kortere, er å se helt bort fra hvordan økosystemene faktisk påvirkes. ## **Arktis er ikke et tomt lerret** Dagbladets skildringer fra Ilulissat viser et annet Arktis enn det som tegnes på stormaktenes kart. Der oppe er ikke issmelting en abstrakt forutsetning for nye sjøruter – den er en konkret endring i hverdagen. Hundesleder blir stående på bar bakke. Tradisjonelle jakt- og fiskemønstre brytes opp. Kulturformer og kunnskap bygget rundt stabil is og forutsigbare sesonger mister fundamentet sitt. Samtidig beskrives Grønland som en «skattkiste»: mineraler, råstoffer, transportruter. Når klimaendringene åpner for mer gruvedrift, mer shipping og mer infrastruktur, blir urfolk og lokalsamfunn dratt inn i et globalt maktspill de ikke har bedt om å delta i. De lever med konsekvensene – mens gevinsten i stor grad havner andre steder. Kontrasten er slående: For familiene handler issmeltingen om hvorvidt barna kan vokse opp med språk, tradisjoner og livsform som ligner det foreldrene kjenner. For stormaktene handler den samme issmeltingen om tilgang til mineraler, nye handelsruter og strategisk kontroll. Det ene kalles «klimakrise». Det andre pakkes inn som «muligheter». ## **Gullrush på tynn is** Historien om Nordøstpassasjen som «gullgruve» har mye til felles med tidligere tiders gullrush: En liten gruppe aktører håper å tjene stort, mens kostnadene veltes over på naturen og på de som allerede bor der. Forskjellen er at denne gangen er grunnlaget for eventyret selve ødeleggelsen av isen som har definert Arktis i århundrer. Når vi reduserer Arktis til streker på et sjøkart og fargelagte felt med mineraler og olje, mister vi det viktigste perspektivet: At dette er leveområder for mennesker, dyr og økosystemer som allerede er under massiv belastning. Å hente ut «muligheter» av en krise vi selv har skapt, uten å ta inn over oss at det forsterker den samme krisen, er en dårlig strategi forkledd som fremtidsoptimisme. Nordøstpassasjen er ikke en quick fix for verken økonomi eller klima. Den er et varselskudd: Vi har varmet opp kloden så mye at helt nye områder blir tilgjengelige for utnyttelse. Spørsmålet for oss – og for norsk debatt om Arktis – bør ikke være hvordan vi raskest mulig kan kapitalisere på det. Spørsmålet bør være om vi i det hele tatt har råd til å gjøre issmeltingen til neste store forretningsidé. **Kategorier:** Nyheter, Ytring **Stikkord:** Arktis, donald trump, Grønland, issmelting, Klimakrise, Nordøstpassasjen, nye sjøruter --- ### [Rovdyr tatt ut av kontekst ](https://fauna.no/rovdyr-tatt-ut-av-kontekst/) **Published:** januar 27, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** I dette innlegget tar hun for seg hvordan en nylig artikkel på Forskning.no presenterer rovdyrforskning, og hvordan valg av tall og retorikk er med på å forme holdninger og politikk. **Content:** ## **Av Ellen Renate Andreassen, Naturverner, Halden** [Forskning.no](https://www.forskning.no/dyreverden-jakt-og-fangst-partner/na-vet-forskerne-hvor-mange-elg-som-blir-tatt-av-ulv-og-bjorn-hvert-ar/2597495) publiserte nylig artikkelen «Nå vet forskerne hvor mange elg som blir tatt av ulv og bjørn hvert år». Men vet de egentlig det – og hva sier tallene? Retorikken som brukes, gir inntrykk av at rovdyr tar for mye elg – og at dette får konsekvenser for lokalsamfunn. Dette er misvisende og kan bidra til økt rovdyrmotstand. Studien viser at ulv og bjørn i de undersøkte områdene i snitt tar nær 11 prosent av elgene, mens menneskelig jakt står for rundt 17,5 prosent. Ironisk nok påpeker artikkelen at der elgtettheten er høy, blir rovdyrs relative påvirkning lav, og der den er lav, blir prosentene høye. Likevel løftes de høyeste tallene frem. Artikkelen slår fast at «elgjegerne har fått konkurranse fra firbeinte jegere», og at det har blitt flere ulv og bjørn i deler av landet. Men tall fra Rovdata gir klart uttrykk for at dette ikke stemmer. Ulv og brunbjørn er klassifisert som kritisk truet og sterkt truet i Norge. I 2024–2025 ble det registrert så få som 59–66 ulver og 191 brunbjørner. Disse tallene inkluderer individer som ikke bare har tilhold i Norge, men også i grenserevir. Et viktig poeng mangler: rovdyr dreper elg for å overleve – ville dyr er deres mat. Mennesker i Norge jakter ikke for å overleve, men som hobby, og menneskelig jakt tas ofte for gitt i statistikk og debatt. Når disse helt ulike forutsetningene settes opp side om side, viskes et grunnleggende perspektiv ut, og rovdyr fremstår ufortjent som en trussel. Det hevdes at studien skal bidra til «bærekraftig forvaltning av elg og ta hensyn til rovdyrs plass i landskapet». I dag har rovdyr i praksis svært begrenset plass i Norge, og deres økologiske rolle omtales knapt. I stedet vies det stor oppmerksomhet til at «rovdyrenes appetitt for elg» kan gi negative konsekvenser for jaktkvoter og jaktinntekter i lokalsamfunn. Resultatet blir et ensidig bilde av rovdyr som problem – ikke som en viktig del av økosystemet. Dette er ikke et angrep på forskningen i seg selv, men på hvordan den formidles. Når tall fra et snevert område – Hedmark og deler av Sverige – presenteres som allmenngyldige, og retorikken fremstiller rovdyr som en belastning, har det stor innvirkning på holdninger og politiske beslutninger. Mediene har et særlig ansvar som kunnskapsformidlere. Språkvalg, overskrifter og tallvalg former oppfatninger og setter premisser for den offentlige samtalen om rovdyr. Presisjon og kontekst er avgjørende for en opplyst og redelig debatt – ikke selektiv vinkling som forvrenger virkeligheten. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** debatt, Forskning.no, rovdyr, Ytring --- ### [Tåler norsk natur et nytt «oppdrettseventyr»?](https://fauna.no/taler-norsk-natur-et-nytt-oppdrettseventyr/) **Published:** februar 18, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kronikk: Må merdene lukkes, og det må skje raskt.   **Content:** ## **Vi må lære av de alvorlige feilene som ble gjort i utviklingen av lakseoppdrett, og se til at torskeoppdrett ikke blir en trussel mot den ville torsken og annet liv langs kysten.** ***Kronikk av Øyvind Fjeldseth, fagsjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund*** ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/02/Oyvind_Fjeldseth_Foto_Jo_Straube_1250-737x1024.jpg)Øyvind Fjeldseth, fagsjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund Foto: Jo Straube Ingen fisk har vært viktigere for nordmenn enn torsken. Den bygget landet vårt. I nesten 1000 år var den vår største eksportvare, og uten den hadde vi verken hatt Nidarosdomen eller bosettingen langs kysten. Fortsatt er den en viktig kommersiell ressurs – og den viktigste fisken for fritidsfiske i sjøen. Nå sliter den. Villaksen har på sin side alltid betydd mye for folk langs vassdragene. Den har gitt mat på bordet, inntekter til elveeierne og store opplevelser for sportsfiskerne. Laksen er oppført som truet i den norske rødlista og mange bestander er allerede utryddet. Norge er forpliktet til å ta vare på den gjennom internasjonale konvensjoner. Likevel er vi i ferd med å mislykkes. Men kan vi lære av det? ## **Næringsutvikling med store skyggesider** Den første oppdrettslaksen ble slaktet i 1971. I dag er Norge en global gigant innen denne næringen, men på veien er vi i ferd med å miste en bit norsk natur. Innsiget av laks til elvene er blitt halvert siden 80-tallet. Sjøørreten har ikke fått like mye oppmerksomhet som laksen, men den er om mulig enda mer utsatt i de oppdrettsintensive områdene. Oppdrett har mange oppsider og er uomtvistelig en viktig næring nasjonalt, men en forutsetning må være å få en næring som er bærekraftig for naturen. Det er den ikke i dag. Dokumentasjonen på den negative effekten lakseoppdrett har på våre ville laksefisker, er grundig og tydelig. Lakselus fra åpne anlegg er – til tross for flere tiårs innsats for å løse problemene – vurdert av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning å fortsatt være blant de alvorligste truslene mot villaksen. ## **Sett på bremsen** Nå er et nytt oppdrettseventyr i emning – og en ny bit umistelig norsk natur kan stå i fare: torsken. Og torsken, den sliter fra før. Det er lenge siden det kokte av kysttorsk, og blant annet som følge av det har torskeprisene gått opp og oppdrett kan bli mer lønnsomt. En del anlegg for oppdrettstorsk er allerede etablert, åpne anlegg med fri flyt av vann inn og ut. I desember la Havforskningsinstituttet fram rapporten «Negative effekter på kysttorskbestander som følge av åpne merder i sjø». Den viser blant annet til at produksjonen av oppdrettstorsk tredoblet seg på bare to år. Likevel er vi langt unna volumet på 165 000 tonn som kan produseres i de godkjente anleggene. Rapporten peker på at vi ikke har nok kunnskap om torskeoppdrettens konsekvenser, og at rømming og gyting i merd er de største miljørisikoene, slik vi også er bekymret for. Torsk kan – i motsetning til laks – gyte i merdene, og faren for genetisk innblanding med vill torsk utenfor merdene er overhengende. Det er også utfordringer knyttet til sykdommer og parasitter som kan oppstå og øke i antall i anleggene. ## **Lukk merdene** Snart kommer en ny vurdering i “trafikklyssystemet”, hvor lakseoppdrettsnæringen får vite om de får grønt, gult eller rødt lys ut i fra hvordan lakselus påvirker villaks i hvert av de 13 produksjonsområdene langs kysten vår. Fargen avgjør om oppdretterne kan opprettholde produksjonen, må redusere eller får tillatelse til å vokse. De siste årene har flere og flere områder blir farget gule og røde, uten at det nødvendigvis har hatt så mye å si. Sist uke kom nyheten om at fjoråret sto for en rekordøkning i mengde oppdrettsfisk – og at det har vært stor vekst etter at trafikklyssystemet kom. Det vitner om et system som i hvert fall ikke fungerer til det beste for miljøet. Om vi tillater torskeoppdrett å vokse uhemmet slik vi har tillatt med lakseoppdrett, kan konsekvensene bli svært dramatiske for vår aller viktigste fiskeart. Oppsiden er at vi med hensyn til torskeoppdrett er i næringens barndom. Det er fortsatt mulig å sette på bremsen og ta gode miljømessige valg. Næringen burde selv ta ansvar og la seg inspirere av de som går foran og satser på lukket teknologi, men omstillingen går så altfor sakte når en ikke har krav til seg. Mest av alt trenger vi modige politikere og myndigheter som setter på bremsen når industrien påfører miljøet og fisken store belastninger. Vi trenger nasjonalt rammeverk og lovgivning som setter strenge miljøkrav og sterke insentiver for å fase all oppdrett over i nullutslippsanlegg. Dersom vi ønsker at den ville atlantiske laksen, sjøørreten og kysttorsken skal overleve i framtiden, må merdene lukkes, og det må skje raskt. **Kategorier:** Nyheter, Ytring **Stikkord:** NJFF, oppdrett, Ytring --- ### [Hvem bør rovdyrvenner gi pengene sine til, egentlig?](https://fauna.no/hvem-bor-rovdyrvenner-gi-pengene-sine-til-egentlig/) **Published:** mars 7, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Bør du gi arven til en av disse orgasjonene? **Content:** ## **LEDER: Av ansvarlig redaktør Thor Guldberg, Fauna.no** Norsk natur er rik. Den er vakker, mangfoldig og full av liv – inkludert de store rovdyrene som hører naturlig hjemme her. Ulven, bjørnen, jerven og gaupen er ikke inntrengere. De er en del av det norske økosystemet, formet gjennom tusenvis av år. Likevel lever de i dag på randen av utryddelse, holdt på et kunstig lavt nivå av en rovdyrpolitikk som prioriterer kortsiktige interesser over biologisk mangfold og internasjonale forpliktelser. Hvem kjemper for dem? Hvem er faktisk til stede – i rettssalene, på Stortinget, i skogen om vinteren og i klagepapirene til Miljødirektoratet? Det er ikke de store, ressurssterke miljøorganisasjonene som preger hverdagen vår. Det er NOAH – for dyrs rettigheter, og Aktivt Rovdyrvern (ARV). Og de trenger din støtte nå. Enkelte bør til og med vurdere hva de skal gjøre med arven sin. ## **Der de store er fraværende** La oss si det rett ut: Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og andre store naturvernorganisasjoner er merkbart fraværende i den daglige, seige kampen for rovdyrene. De markerer seg ved store anledninger, sender ut pressemeldinger når politiske vinder snur, og profilerer seg på klimasaker og arealvern. Men den konkrete, juridiske og aktivistiske kampen for ulven og de andre store rovdyrene – der er det NOAH og ARV som holder skansen. Alene. Uten de store budsjettene. Uten de mange ansatte. Men med brennende engasjement og dokumentert effekt. Dette er ikke en kritikk uten grunnlag. Det er en observasjon basert på hvem som faktisk møter opp. ## **Hva NOAH gjør – konkret** NOAH har i over mange år klaget på nær sagt hvert eneste vedtak om lisensfelling og skadefelling av store rovdyr i Norge. Det høres kjedelig ut. Det er ikke det. Det er den eneste systematiske juridiske barrieren som finnes mellom ulveflokkene og statlige skytevedtak. For flere år siden klaget NOAH på vedtak som ville ha ført til felling av 376 truede rovdyr. Et år ble åtte ulver reddet. Ulver og jerver spart fordi NOAH klagde og fikk medhold. Det er ikke symbolpolitikk. Det er konkrete liv spart. Les mer om det på [store rovdyr.](https://www.storerovdyr.no/noahs-arbeid/redder-dyreliv/) NOAH gikk til sak mot staten over skyting av ulv inne i selve ulvesonen – et område som i utgangspunktet skal være et fristed for ulven. Saken var prinsipiell og krevende. Den handlet om hvorvidt Norge faktisk bryter Bernkonvensjonen – den internasjonale avtalen Norge har forpliktet seg til om bevaring av europeisk natur. NOAH og ulvene vant fram i Tingretten, i en historisk seier for norske rovdyr-jus. I fjor utvidet NOAH kampen over landegrensene. Den svenske lisensjakten påvirker direkte den norske ulvebestanden, og NOAH klaget på planlagt felling av 48 ulver i Sverige. Like før nyttår stanset Förvaltningsretten i Sverige all planlagt lisensjakt. Tenk over det: En norsk dyrerettighetsorganisasjon stanset ulvejakt i Sverige. ## **Hva ARV gjør – der ingen andre er** Aktivt Rovdyrvern er en relativt ny organisasjon – men de har raskt fylt et tomrom ingen andre fylte. ARVs særkjennetegn er tilstedeværelse i felt. Mens andre organisasjoner skriver brev og holder pressekonferanser, er ARV bokstavelig talt ute i skogen – i ulverevirene, under jakten, i kulda – for å observere, dokumentere og avdekke faunakriminalitet. Under lisensjakten er ARV til stede for å rapportere uregelmessigheter, hindre ulovlig jakt og markere motstand mot det de kaller en utryddelsespolitikk. Pengene de trenger er ikke til luksus. En innsamlingsaksjon i 2025 gikk til å dekke kostnader for hytteleie, oppvarming, drivstoff og feltutstyr – slik at frivillige kunne oppholde seg i jaktområdene gjennom hele jakteperioden. Dette er grasrotarbeid i ordets aller mest bokstavelige forstand. ARV jobber også politisk og juridisk: de klager på skadefellingstillatelser, engasjerer seg i rovviltnemndenes beslutningsprosesser og synliggjør konsekvensene av en forvaltning som holder rovdyrbestanden på et kritisk lavt nivå, noe du kan lese mer om på [aktivtrovdyrvern](https://aktivtrovdyrvern.no/). ## **Hvorfor nettopp nå** Den norske ulvebestanden er kritisk truet. Det er ikke en påstand fra aktivister – det er status i Norsk rødliste. Likevel vedtar rovviltnemndene år etter år kvoter som truer bestandens eksistens. I Stortingsmeldingen om ulv fra 2016 innrømmet til og med den norske regjeringen at Norge ligger nær grensen for brudd på Bernkonvensjonen. Siden den gang har politikken ikke blitt bedre – den har blitt hardere, ifølge NOAH. Bernkonvensjonen og Kunming-Montreal-naturavtalen forplikter Norge til å ha bærekraftige bestander av rovdyr og prioritere ikke-dødelige tiltak for å redusere konflikter mellom rovdyr og mennesker. Norge bryter disse forpliktelsene, ifølge NOAH og uavhengige internasjonale organer. Det er i denne konteksten NOAH og ARV kjemper – mot en stat med langt større ressurser, mot en forvaltning med rovdyrfiendtlige holdninger, og mot en opinion som altfor sjelden får høre rovdyrenes sak. ## **Argumentene for å støtte dem** Det finnes mange gode grunner til å gi penger til NOAH og ARV, men her er de viktigste: - **De leverer resultater.** Ikke løfter. Konkrete, dokumenterte resultater i form av redde dyr, vunne rettssaker og stansede fellingsvedtak. - **De fyller et vakuum.** Ingen andre organisasjoner gjør dette arbeidet med samme systematikk og dedikasjon. - **De er avhengige av vanlige folks støtte.** De har ikke statsstøtte på linje med de store organisasjonene. Dine penger utgjør en reel forskjell. - **Rovdyrene kan ikke kjempe sin egen sak.** Noen må gjøre det. NOAH og ARV har valgt å ta den oppgaven på alvor. - **Det haster.** Hver jaktsesong er potensiell katastrofe for en bestand som allerede er for liten. ## **En oppfordring fra Fauna.no** Vi som driver Fauna.no har som mål å løfte fram nyheter og perspektiver fra den norske naturen. Vi dekker ulven, bjørnen, jerven og gaupa – og vi ser daglig hvor skeivt kampen er. De som vil skyte, har politisk makt, rovviltnemndene og store interesseorganisasjoner i ryggen. De som vil bevare, har NOAH, ARV og noen dedikerte frivillige. Det er ikke rettferdig. Men du kan gjøre noe med det. Gå inn på **[dyrsrettigheter.no](https://www.dyrsrettigheter.no/)** og støtt NOAHs arbeid for rovdyrene. Gå inn på **[rovdyrvern.no](https://rovdyrvern.no/)** og bli medlem i eller støtt ARV. Beløpet du gir spiller ingen rolle så lenge det er av hjertet. Fordi det handler ikke om penger alene – det handler om å si at du mener rovdyrene hører hjemme i norsk natur, og at noen bør kjempe for dem. Vi på Fauna.no gjør det med penn og tastatur. NOAH gjør det i rettssalen. ARV gjør det i skogen. Nå er det din tur! --- NB: *Fauna.no er en uavhengig nettavis om natur og dyreliv i Norge*, og gjør sine journalistiske vurderinger uavhengig av organisasjonene. Her kan du bli abonnent på [fauna.no](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/) Fauna ønsker dine innlegg, kronikker og kritikk sendt til **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern, Bernkonvensjonen, Gaupe, jerv, naturvern, NOAH – for dyrs rettigheter, rovdyr, rovdyrpolitikk, ulv --- ### [Rovdyrpolitikk i bakvendtland](https://fauna.no/rovdyrpolitikk-i-bakvendtland/) **Published:** mars 17, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hvorfor jakte på den arten som tar minst sau? **Content:** ## **Av Ellen Renate Andreassen, Naturverner i Halden** ## **Fronskommunene og Ringebu vurderer å bruke 300.000 kroner på å kjøpe en spesialtrent hund fra USA for å spore og drepe ulv. Saken ble omtalt i [Gudbrandsdølen Dagningen](https://www.gd.no/hundekjop-til-300-000-kroner-det-er-omtrent-som-a-legge-alle-pengene-pa-ett-tall-i-kasino/s/5-18-2477148).** Samtidig vet vi at ulv er det rovdyret som tar minst sau i Norge – og at vi bare har 32-34 helnorske individer igjen. Likevel brukes det enorme ressurser på å spore, jage og drepe nettopp dette rovdyret. Da kan man jo begynne å lure på om kommunene har litt for mye penger når de seriøst vurderer å bruke så store summer på én hund. Målet med dette kjøpet er å få ned tapsomfanget og erstatningsutbetalingene etter rovdyrangrep. For meg framstår dette som et ganske bakvendt regnestykke. Kommunene vil kjøpe en hund som de ikke engang klarer å estimere driftskostnadene for. Her snakker vi om svindyr forsikring, fôr, veterinærutgifter, kontinuerlig trening og hundeførere som må frikjøpes fra arbeid for å kunne stille på kort varsel. Når alle utgifter tas med i regnestykket, er det vanskelig å se for seg at dette ikke vil koste langt mer enn selve innkjøpsprisen. Spørsmålet er da: Hvem skal betale? Kommunene, staten, Statsforvalteren eller private eiere? Og hvor lenge kan man forvente at en slik hund kan brukes til det formålet før den må pensjoneres? [Send inn ditt eget leserinnlegg her](mailto:fauna@fauna.no) Det er vanskelig å se hvordan dette kan være lønnsomt. Denne hunden skal altså brukes til å finne ulven raskt etter at skaden allerede har skjedd. Det vil ikke forhindre angrep. Det vil ikke nødvendigvis redusere erstatningsutbetalingene. I praksis betyr det bare at ulven kan drepes raskere. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/03/Ellen-Renate-Andreassen-2T7A0252-1024x683.jpg)Ellen Renate Andressen. Foto: Thor-Ivar Guldberg Standard i norsk sauehold er å slippe sauen løs på beite med minimalt tilsyn. Hvert eneste år dør tusenvis av sau på utmarksbeite av helt andre årsaker enn rovdyr. Skal man redusere tapsomfanget, må man beskytte sauen bedre. Man kan ikke kjøpe en hund til 300 000 kroner og tro at det løser problemet. Hva med å være føre var? Hva med flere gjeterhunder? Hva med rovviltgjerder eller andre forebyggende tiltak? Er ikke det mer effektivt dersom målet faktisk er å redusere tap av sau? Eller handler dette egentlig ikke om forebygging i det hele tatt – men om å drepe flest mulig ulver? Dyrevelferd virker heller ikke å være særlig sentralt i denne diskusjonen. Hunder som brukes i slike oppdrag blir i praksis behandlet som verktøy. Samtidig tas stadig mer avansert teknologi i bruk: viltkameraer, varmesøkende droner, nattkikkerter og termiske sikter. Ulven, som kun er utstyrt med tenner og klør, har små sjanser mot et slikt arsenal. Ulven dreper sau fordi den trenger mat. Det er dens natur. Når sau slippes ut i utmark uten særlig beskyttelse, vil den naturlig nok være et lett bytte for rovdyr. De som driver sauehold på denne måten må nødvendigvis regne med et visst tap. Likevel virker det som om toleransen er nærmest null. Sauen skal tross alt til slutt sendes til slakteriet slik at vi mennesker kan spise den – men Gud forby at rovdyra tar en liten brøkdel først. Motstanden mot rovdyr er stor blant enkelte jegere og husdyrbønder. Mange av dem kombinerer nettopp disse rollene. Rovdyr blir ofte fremstilt som en trussel mot både økonomi, jakt og tradisjon. Men hvilke tradisjoner snakker vi egentlig om? Tradisjon for å fylle fryseren med mer kjøtt enn man trenger? Hvor er tradisjonen for å ta vare på naturens mangfold? Hvor er forståelsen for at også rovdyrene har sin plass i økosystemet? Kanskje burde vi stille et annet spørsmål enn hvilket våpen eller hvilken hund som kan gjøre jakten mer effektiv. Kanskje burde vi spørre hvorfor vi i det hele tatt har havnet i en situasjon der svaret på rovdyrkonflikten alltid er det samme: å drepe ulven. Så lenge det er den eneste løsningen vi klarer å forestille oss, vil konflikten fortsette – uansett hvor mange hunder vi kjøper. Ulven er ikke problemet i naturen. Den gjør bare det den alltid har gjort – den jakter for å overleve. Spørsmålet er heller hva slags naturforvaltning vi ønsker å ha i Norge. En forvaltning som forsøker å utrydde rovdyrene bit for bit, eller en forvaltning som faktisk forsøker å leve med dem. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** Ellen Renate Andreassen, rovdyrkonflikt, sauehold, ulv, ulveforvaltning --- ### [Vindkraft og villmark](https://fauna.no/vindkraft-og-villmark/) **Published:** mars 20, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Naturverner Ellen Renate Andreassen skriver om vindkraftverk på 256 meters høyde. **Content:** ## **Av Ellen Renate Andreassen og Marit Eriksen** ## **Det planlegges et stort vindkraftverk med 29 vindturbiner med høyde på 256 meter i Ankerfjella i Aremark kommune. Ankerfjella er en del av det sammenhengende «Fjella» området i Østfold (Trømborgfjella, Øymarksfjella, Vestfjella og Ankerfjella) som strekker seg fra Rødnes i nord til Kornsjø i sør.** Planområdet ligger tett inntil Lundsneset naturreservat på den ene siden og Fuglen naturreservat på den andre siden. Det inngår i et større skoglandskap som strekker seg helt inn i Sverige og Tresticklans nasjonalpark. Dette er ikke tilfeldig skog. Det er et sammenhengende villmarksområde med gammelskog, myrer og innsjøer som er relativt lite utsatt for menneskelig inngrep. Området har et rikt artsmangfold av både insekter, planter, sopp, fugler og dyr. I Fuglen, Ankerfjella og Lundsneset er det registrert 1734 ulike arter i [artsobservasjoner.no](http://artsobservasjoner.no/). I tillegg er dette leveområde til både kritisk truet ulv og sterkt truet gaupe og det er en del av forvaltningssonen for ulv. Her finner man også blant annet sårbar hekkende fiskeørn, sterkt truet hubro, og kritisk truet vipe. Til sammen finner man 112 ulike rødlistearter i områdene Fuglen, Ankerfjella og Lundsneset – kanskje også enda flere som ikke foreløpig har blitt oppdaget. Ankerfjella har blitt grundig kartlagt, og fra 2000 til 2025 har det blitt gjort 8177 registreringer av 1009 ulike arter. Det er blitt registrert 996 funn av rødlistearter innenfor planområdet i Ankerfjella. Blant disse registreringene finner man 25 ulike rødlistearter av sopp og man har også funnet 11 sopparter som ikke tidligere har blitt registrert i Østfold fylke. Det er også blitt gjort 4 registreringer av den sterkt truede soppen Furutrompetkølle i planområdet. Furutrompetkølle er en ansvarsart for Norge. Skogen i Ankerfjella er til stor del middelaldrende furuskog med bærlyng, men også med innslag av gran og bjørk. Stedvis finnes det også gammelskog innenfor planområdet. Området ligger sør og øst i landet vårt, og har forekomster av edle løvtrær som eik, ask og lind. Dette gjør at vi antageligvis kan forvente artskombinasjoner og næringskjeder vi ikke finner andre steder i Norge. Størrelsen på skogsområdene, også sett sammen med skog på svensk side gjør dem ekstra verdifulle. Kanteffekter rundt inngrepene vil være store, slik at påvirkning inn i verneområdene må forventes å være betydelig. Små og sårbare populasjoner vil risikere å bli så små at de utsettes for innavl og i verste fall dør ut. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/03/Ellen-Renate-Andreassen-2T7A0252-1024x683.jpg)Ellen Renate Andressen. Foto: Thor-Ivar Guldberg Å skvise et industriområde, som et vindkraftverk egentlig er, inn mellom de to eksisterende naturreservatene og nær en nasjonalpark, vil føre til fragmentering og reduksjon i verdien til alle verneområdene. Verneområdene vil bli forstyrret på mange måter, og området som helhet vil miste konnektivitet, dvs sammenheng mellom biotoper. Det vil skje en fragmentering av arealer, gjennom etablering av infrastruktur som veier og linjestrekk og etablering av selve vindturbinene. Veiene kan bli opptil 15-20 meter brede og rette, og det vil bli sprengt og flyttet masser for å realisere dem. Fragmentering fører til barrierer for spredning av individer og spredningsenheter, som frø, sporer og sopphyfer. Dette vil redusere genetisk variasjon i populasjonene gjennom reduserte populasjonsstørrelser og isolering, med redusert mulighet for utveksling av gener. Ulike arter er mer eller mindre sårbare ved fragmentering, og de har ulike muligheter for å få utvekslet gener og flytte på seg. Kunnskapen om de ulike artenes krav er mangelfulle, men vi vet at mange av de sjeldne og sårbare artene som finnes her er spesialister knyttet til gammel skog og død ved. Vindkraftverket vil hindre utvikling av gamle trær og død ved av større dimensjoner og en kontinuitet i tilgang på ved i relevante nedbrytingsstadier til krevende og ofte sjeldne sopp og insekter. Det er viktig med både kontinuitet og konnektivitet. Et sunt velfungerende skogøkosystem inneholder derfor ved i ulike dimensjoner og nedbrytingsstadier, ulike soppspesialister og mange sjeldne insekter som lever i veden soppene har bearbeidet. Flere arter er knyttet til nedbryting av død ved. Noen finnes bare på gammel død ved, ofte større stokker. Andre lever på ved preget av gamle branner. Mange av de registrerte rødlisteartene er vedboende sopp. De er avhengig av død ved i ulike stadier for at de skal eksistere. I naturskogsområder som Ankerfjella er død ved en naturlig del av skogen, og man finner både gadder og læger i ulike faser av nedbrytningsstadiet. Døde trær er svært viktig som en del av økosystemet og de er levested for opptil 6000 ulike arter. Døde trær er med andre ord noe av det mest levende man kan finne i skogen. Vedboende sopp fungerer som nedbrytere av død ved, og kan anses som en av økosystemets mange renovatører. I Ankerfjella finner man død ved i alle stadier, også kelogadder/tyrigadder, gamle døde vridde furutrær. Disse furuene har brukt svært lang tid på å vokse, og noen av disse kan ta flere hundre år før de brytes ned. Slike trær er tydelig tegn på at skogen har blitt utsatt for relativt lite menneskelig påvirkning og det er slike naturskogsområder som man i fremtiden vil kunne kalle for ur-skog dersom de får fortsette å stå mer eller mindre urørt. Det er derfor svært viktig å ta vare på denne typen skog, ikke bare for oss selv, men for de generasjonene som kommer etter oss. I dag har vi kun 1,6% urskog i hele landet. Staten har et politisk mål om å verne 10 prosent av skogarealet i Norge for å bevare biologisk mangfold, spesielt gammelskog. Områder som Ankerfjella med gammel naturskog bør i prinsippet omfattes av frivillig skogvern og hogst bør gjøres med varsomhet og sterkt hensyn til de artene som lever der. Det å plassere et vindkraftverk i et slikt område gir ingen mening, og vil gjøre store skader på naturen som ikke kan gjenopprettes. Sopp har også svært viktige økosystemfunksjoner i binding av karbon i både vegetasjon og i jord. Karbon lagres i trær, planter, røtter og dødt plantemateriale, etter at sopp har spilt en viktig rolle med oppbygning av dette gjennom vann- og næringsopptak. Mye karbon lagres også i levende og døde sopphyfer og døde mikroorganismer i jorda. Det forutsetter et levende økosystem med trær og markvegetasjon. Ved etablering av vindturbiner, veier og andre installasjoner vil mye kort- og langsiktig karbonlagringskapasitet gå tapt. Sopp er viktige organismer i økosystemene. I skogproduksjonen er mykorrhizasoppene en forutsetning for at trærne skal få næring til vekst og trivsel. Nyere forskning med analyser av miljøDNA (e-DNA) vil kunne gi oss kunnskap om mangfoldet av arter som deltar i disse viktige symbiosene. Dette er et forskningsfelt som ligger i startgropa, og som tilsier at man har en føre var holdning med hensyn til å gjøre inngrep i områder hvor det er funnet rødlistearter, og som har et potensiale for å inneholde større populasjoner av viktige arter. Så vidt vi vet er området ikke undersøkt mht e-DNA. Halden sopp- og nyttevekstforening er en forening som arbeider for å spre kunnskap om sopp og nyttevekster i vårt distrikt, dvs Halden og Aremark. Vi vil arbeide for at vi kan oppleve et stort biologisk mangfold i de verdifulle skogsområdene sør i Østfold. Vi ser med stor bekymring på planene om å etablere vindkraftverk sør i Aremark, i et område med sammenhengende skog med få inngrep. Store verdifulle skogarealer vil bli erstattet med arealer hvor økosystemtjenestene blir sterkt redusert eller helt borte. Planene om bygging av et vindkraftverk i Ankerfjella vil ha svært mange negative effekter på insekter, planter, sopp, fugler og dyr. Forurensning av blant annet mikroplast og midler som brukes til avising av turbinene vil gjøre skade på natur og vannkilder. Støy fra turbinene vil bli svært forstyrrende i et område med hekkende, sterkt truede fuglearter, hvor man ellers blir oppfordret til å vise særskilte hensyn. Området er også det eneste stedet i Østfold hvor man ikke har lysforurensning og lys fra turbinene vil ødelegge denne type naturopplevelse. Vi innser at selv om det er ønskelig, og her er frivillig skogvern en mulighet, kan det være at grunneiere ikke ønsker å verne skogsområdene fra skogsdrift. Arealene som søkes nedbygd i denne planen bør imidlertid enten vernes eller drives med skogsdrift som tar sterke hensyn til å bevare økosystemet. Det kan eventuelt skje ved varsomme lukkede hogster, og ved å sørge for at det blir tilgjengelig død ved i ulike dimensjoner og nedbrytingsstadier. Det er lett å snakke om natur i generelle ordelag. Men naturen har også en egenverdi. Skoger som har fått utvikle seg over hundreår, med et rikt samspill av arter, er ikke noe vi enkelt kan erstatte når de først er borte. Når slike områder bygges ned, forsvinner ikke bare trær og landskap – vi mister også leveområder for arter, biologiske prosesser og naturarv som har utviklet seg over generasjoner. Nettopp derfor må vi være særlig varsomme i områder med store naturverdier og sammenhengende gammelskog. Vi i Halden sopp- og nyttevekstforening fraråder på det sterkeste å bygge vindkraftverk i Ankerfjella. Ankerfjella er som nevnt en del av et større villmarksområde med svært rikt artsmangfold som i prinsippet bør vernes for å bevare gammelskog og sikre biologisk mangfold for fremtiden. **Kategorier:** Naturvern, Nyheter, Ytring **Stikkord:** Ellen Renate Andreassen, landskapsinngrep, naturvern, villmark, vindkraft, vindturbiner --- ### [Strengere straffer og økt straffeforfølgelse for rovdyrkriminalitet ](https://fauna.no/strengere-straffer-og-okt-straffeforfolgelse-for-rovdyrkriminalitet/) **Published:** mars 18, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ida Skjerden i Aktivt Rovdyrvern (ARV) kommer med forslag om strengere straffer. **Content:** ## **Av Ida Skjerden, Aktivt Rovdyrvern (ARV)** ## **Miljøkriminalitet er kriminalitet som begås uten at det er et selvstendig rettssubjekt som rammes. Dette innebærer at deres interesser ofte må vike for menneskers interesser. Miljøkriminalitet rammer naturen og viltlevende dyr, fisker, planter og insekter. Det rammer også mennesker i neste hånd ved at det rammer samfunnets fellesgoder.** Flere typer miljøkriminalitet kjennetegnes også av at det i seg selv er lovlig i visse tidsperioder, ulovlig i andre perioder og omfatter aktiviteter som kan være både lovlige og ulovlige. Det kan være relativt uklare grenser og lovfortolkninger, som ved inngjerding av ulver ved bruk av flaggliner og som ved bruk av ulovlig oppsatte viltkameraer i naturen, noe som presumptivt bidrar til å øke forekomsten av ulovlig jakt på de store rovdyra. Forekomsten av viltkameraer i norsk natur har økt betydelig de senere årene, etter som teknologi og pris her gjort kjøp og bruk av kameraene mer tilgjengelig. De ulovlige forholdene som pågår i vår natur er en belastning på naturen som kommer i tillegg til den belastningen som lovlig virksomhet utgjør. Miljøkriminalitet har lav oppdagelsessannsynlighet fordi lovovertredelser ofte skjer i lite befolkede områder hvor det foregår lite kontroll, konsekvensene av kriminaliteten kan skjules eller synliggjøres lenge etter at overtredelsen fant sted og fordi lovbruddene ikke har noen fornærmet i tradisjonell forstand i det dyrene ikke er egne rettssubjekter. ARV mener at dyr og natur må få status som egne rettssubjekter og at saker på vegne av naturen og de ville dyra representeres av naturvernorganisasjoner og/eller av myndighetene med aktiv bruk av Århuskonvensjonen, som nå nærmest fremstår som en ‘sovende’ ratifisert avtale i norsk rett i dag. Forslag om hevet strafferamme for miljøkriminalitet er nå ute på høring. **Kriminalitet mot de store rovdyra** Rovdyrkriminalitet skiller seg etisk og faktisk fra mange andre former for miljøkriminalitet ved at den: - retter seg mot levende, sansende individer - utelukkende rammer truede eller sårbare bestander - skjer i kontekster der subkulturelle normer og holdninger aktivt legitimerer lovbrudd - preges av en taushetskultur og motstand mot myndighetene - har svært lav oppdagelsessannsynlighet Ulovlig jakt utgjør om lag 50 % av dødeligheten hos våre store rovdyr. Det er et svært omfattende og alvorlig problem som truer overlevelse av ulv, jerv, gaupe og bjørn i Norge. Dette stiller særskilte krav til både strafferettslig regulering, håndheving og etisk begrunnelse. Etisk sett er det problematisk dersom: - forvaltningen signaliserer toleranse for regelbrudd - ulovlig jakt og annen miljøkriminalitet mot rovdyr bagatelliseres med eufemismer som “konflikt” - straff primært brukes mot enkeltpersoner uten å adressere systematiske forhold - de fleste saker forblir uoppdaget eller henlagt ARV mener at Straffeloven § 242 må brukes for tydelig å markere samfunnets normbrudd ved alvorlig rovdyrkriminalitet, særlig der handlingene er forsettlige eller grovt uaktsomme. **Store rovdyr som særlig beskyttelsesverdig rettsgode** Store rovdyr har høy økologisk, genetisk og etisk verdi. De spiller en nøkkelrolle i økosystemer, samtidig som de i norsk sammenheng forvaltes nær bestandsminimum. Skade på enkeltindivider kan dermed få uforholdsmessig store konsekvenser. Fra et etisk perspektiv er det avgjørende at straffelovgivningen tydelig reflekterer at: - de store rovdyra er sterkt til kritisk truet og ikke utgjør utømmelige ressurser - lidelse som følge av skadeskyting og ulovlig jakt og sanking er en alvorlig dyrevelferdskrenkelse og forbrytelse - bevisste lovbrudd mot rovdyr innebærer et normbrudd mot samfunnets grunnleggende natur- og dyrevernhensyn ARV mener at Straffeloven § 242 bør anvendes og utformes slik at alvorlig rovdyrkriminalitet anerkjennes som grov miljø- og dyrevelferdskriminalitet. **Straff som sanksjonerende virkemiddel mot miljøkriminalitet** Straff og sanksjoner må oppleves som en aversiv konsekvens. Strafferammene må virke avskrekkende og avvergende. Lovbruddets alvor må reflekteres av strafferammene. Strenge straffer har liten effekt dersom risikoen for å bli oppdaget er lav. Derfor er effektiv kontroll avgjørende for både etterlevelse og tillit i samfunnet og for å styrke rettsstaten. Ved fastsettelse av strafferammens nivå skal følgende forhold vurderes: - lovovertredelsens straffverdighet - straffen skal være forholdsmessig - straffen må være realistisk og håndheves ARV anbefaler: - hevet strafferamme for rovdyrkriminalitet - entydelig anerkjennelse av rovdyrkriminalitet som alvorlig miljø- og dyrevelferdskriminalitet - å fremheve skadeskyting og manglende ettersøk som etiske kjerneproblemer - å understreke behovet for normdannende strafferettslige reaksjoner i miljøer med lav etterlevelse - å støtte bruk av Straffelovens § 242 i grove rovdyrsaker, særlig ved forsett, grov uaktsomhet og systematiske forhold ARV advarer mot symbolsk straffeskjerping uten tilsvarende håndheving, kontroll og etterforskning. Strengere straffer, økt oppdagelse og straffeforfølgelse er nødvendig for å få bukt med alvorlig faunakriminalitet mot rovdyra i norsk natur. **Kategorier:** Nyheter, Ytring **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern (ARV), rovdyr --- ### [Kan vi stole på DNT i påska?](https://fauna.no/kan-vi-stole-pa-dnt-i-paska/) **Published:** mars 19, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** DNT inviterer deg til å plage villreinen, er det det du vil i naturen? **Content:** ## **Våren i fjellet er en kritisk periode for en villreinstamme som allerede er hardt presset. Derfor hviler det et særlig ansvar på alle som drar til fjells i år. og senere år.** **Kommentar: Thor-Ivar Guldberg, redaktør i Fauna.no** **Før du legger ruta, bør du undersøke om du ferdes i eller nær et villreinområde – og om turen din kan bli den forstyrrelsen dyra ikke tåler. Flere steder hvor DNT inviterer gjester i påska, er det fare for at man forstyrrer villreinen. Det bør DNT slutte med.** > ekstra forstyrrelser betyr mer flukt, mindre beitetid og økt risiko for at kalven ikke overlever Forvaltning og forskere har vært tydelige de siste årene: Menneskelig ferdsel er en hovedårsak til at flere villreinområder sliter, ikke minst på Hardangervidda. Reinen skyr folk på lang avstand; der vi opplever «tomt fjell», kan dyra allerede ha trukket unna gode beiter fordi skiløpere, kiting, hundespann og skuterkjøring legger et usynlig press inn over vinterbeitene. Når simlene går tunge med kalv på senvinteren, er energiregnskapet hårfint – ekstra forstyrrelser betyr mer flukt, mindre beitetid og økt risiko for at kalven ikke overlever. ## **Forvaltningen roper varsku – det kan vi ikke overse** Statsforvaltere, villreinnemnder og nasjonalparkstyrer har strammet inn på organiserte turer og ferdsel i flere villreinområder, særlig rundt påsketider. På Hardangervidda er hytter stengt, løyper ikke kvistet og publikum bedt om å velge andre områder for å gi reinen nødvendig ro. I andre fjellområder ber forvaltningen turgåere styre unna trekkruter og kalvingsområder på vårparten og akseptere midlertidige ferdselsrestriksjoner som et nødvendig vern, ikke som et angrep på retten til å bruke naturen. ## **Dette bør du gjøre før påsketuren** Å ta hensyn til villrein er ikke vanskelig, men det krever at vi slutter å være likegyldige. Før du pakker sekken, bør du: - Sjekke om området du skal til, ligger i et villreinområde, via Naturbase, statsforvalter, nasjonalparkstyre eller informasjon fra DNT. - Undersøke om det finnes midlertidige restriksjoner på ferdsel, stengte ruter eller klare anbefalinger om å velge andre områder akkurat denne våren. - Planlegge ruta langs merkede løyper og være forberedt på å snu eller legge om turen dersom du ser villrein på avstand. Underveis i fjellet er rådene like enkle: Følg kvista løyper der de finnes, hold hunden konsekvent i bånd, bruk kikkert i stedet for å gå nærmere, og stopp opp eller trekk deg rolig unna hvis du ser rein. ## **Påskefri på villreinens premisser** > tiltak som i realiteten ber oss om én ting Villreinen er en nøkkelart i norsk fjellnatur, men også et av våre mest sårbare villdyr: Bestanden finnes fortsatt, men leveområdene bygges ned og stykkes opp av veier, hyttefelt, kraftanlegg og stadig mer aktivitet i terrenget. Når påsketrafikken i tillegg presser reinen bort fra de siste sammenhengende vinterbeitene og kalvingsområdene, er det ikke lenger snakk om «litt forstyrrelse» – det er et systematisk press som forvaltningen nå forsøker å redusere med tiltak som i realiteten ber oss om én ting: å ta et valg. Det valget bør være enkelt: Enten legger vi påsketuren til områder der villrein ikke blir forstyrret, eller så oppfører vi oss som gjester i fjellet og lar villreinen ha førsteprioritet denne våren. Kanskje er dette våren du skal unngå DNTs hytter i reinområder – det finnes andre steder å gå på ski. **Kategorier:** Naturvern, Nyheter, Ytring **Stikkord:** DNT, Hardangervidda, villrein, Ytring --- ### [Har ingen løsning på Svalbards største miljøskandale](https://fauna.no/har-ingen-losning-pa-svalbards-storste-miljoskandale/) **Published:** mars 20, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Saken går fram og tilbake mellom Sysselmesteren og Klima- og mijødepartementet. **Content:** ## **Longyearbyen slipper fortsatt kloakk og avløpsvann urenset rett i Adventfjorden. Longyearbyen lokalstyre eier utslippet, mens Sysselmesteren viser til særskilt svalbardlovverk og Klima- og miljødepartementet for å svare på hvorfor reglene er svakere enn på fastlandet.** Innenfor Longyearbyen planområde er det Longyearbyen lokalstyre som eier både vann- og avløpsnettet og selve utslippet av avløpsvann. Sysselmesteren på Svalbard er forurensningsmyndighet og gir tillatelser til utslipp etter svalbardmiljøloven eller forskrift om forurensning og avfall på Svalbard. Samtidig er det staten som bestemmer hvilke lover og regler som skal gjelde i Arktis. ## **Utslipp rett i Adventfjorden** Longyearbyen er et moderne samfunn i et av verdens mest sårbare områder, men kloakken renses ikke før den slippes i sjøen. Avløpsvannet går via kommunens ledningsnett og rett ut i Adventfjorden, som fungerer som avfallsplass for innbyggernes utslipp. Innenfor planområdet er det derfor Longyearbyen lokalstyre som både drifter og eier infrastrukturen som leder kloakken i fjorden. Sysselmesteren har gitt utslippstillatelse med vilkår, men tillatelsen innebærer fortsatt at avløpsvannet går urenset i havet. Spørsmål om konkrete løsninger, investeringer og tidslinjer for endringer ligger hos lokalstyret. ## **Særregler for Svalbard – og uklare svar om hvorfor** Svalbard styres etter et eget sett med lover og forskrifter som ikke er identiske med regelverket på fastlandet. Det gjelder også miljø- og forurensningsregler, der kravene til rensing av avløpsvann er svakere enn i norske kommuner sørpå. > Det er ikke opp til Sysselmesteren å bestemme hvilke regelverk som skal gjelde på Svalbard. > > Eva Therese Jenssen hos Sysselmesteren – Svalbard har ellers ikke det samme lovverket som på fastlandet med noen få unntak. Det er utarbeidet egne lover og forskrifter som gjelder for Svalbard. Når det gjelder punktet om hvorfor Svalbard ikke har innført samme lover og forskrifter som det er på fastlandet bes det om å ta kontakt med Klima- og miljødepartementet. Det er ikke opp til Sysselmesteren å bestemme hvilke regelverk som skal gjelde på Svalbard, sier kommunikasjonsrådgiver Eva Therese Jenssen til Fauna.no. Utsagnet viser en tydelig ansvarsdeling: Sysselmesteren praktiserer lovverket som gjelder, men peker videre til Klima- og miljødepartementet når spørsmålet blir hvorfor Svalbard ikke har de samme kravene til rensing som resten av landet. ## **Kunnskap finnes – men beslutningene mangler** Det er utarbeidet både fagrapporter og miljøundersøkelser om hvordan Adventfjorden påvirkes av utslippene. Longyearbyen lokalstyre viser selv til offentlige dokumenter om status, omfang, miljøeffekter og forskning på vann og avløp. Der beskrives både dagens utslipp og vurderinger av hvordan fjorden tåler belastningen. Likevel er det uklart for innbyggerne når Longyearbyen faktisk får et system der kloakk og avløpsvann renses før det går i sjøen. Myndighetene viser til planer, utredninger og ulike lover, men peker samtidig på hverandre når spørsmålet gjelder hvorfor et arktisk samfunn i 2026 fortsatt slipper kloakken urenset rett i havet. **Kategorier:** Forurensing, Marin natur, Nyheter, Ytring **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Arktis, Klima- og miljødepartementet, Longyearbyen, Svalbard --- ### [Kloakken i fjorden – et vitnesbyrd om norsk dobbeltmoral](https://fauna.no/kloakken-i-fjorden-et-vitnesbyrd-om-norsk-dobbeltmoral/) **Published:** mars 20, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hvordan kan norske myndigheter stå å skryte internasjonalt, når vi ikke klarer dette på egen grunn. **Content:** ## **Det er et paradoks for vår tid at Longyearbyen – symbolet på norsk tilstedeværelse og sivilisasjon i Arktis – fortsatt slipper kloakken urenset rett ut i havet.** ## **LEDER** Mens Norge setter seg på internasjonale klimapodier og taler varmt om bærekraft, naturvern og forpliktelser i den sårbare nordlige naturen, går det daglig tusenvis av liter urenset avløpsvann fra Longyearbyen ut i Adventfjorden – et sted som burde vært et forbilde på arktisk miljøforvaltning. Hvordan er dette mulig i 2026? Hvordan kan vi som nasjon med troverdighet tale om nullutslipp, naturrestaurering og sirkulærøkonomi, når staten selv tillater systematiske utslipp av kloakk i et av verdens mest sårbare marine områder? ## **Ett samfunn – to lovverk** > Miljøregimet her følger ikke automatisk norsk standard. Forklaringen er teknokratisk og byråkratisk: Svalbard har sitt eget lovverk. Miljøregimet her følger ikke automatisk norsk standard. Kravene til avløpsrensing er svakere enn på fastlandet, og forvaltningen fordelt på et virvar av instanser. Longyearbyen lokalstyre eier utslippet og infrastrukturen. Sysselmesteren er forurensningsmyndighet. Men det er Klima- og miljødepartementet som til syvende og sist bestemmer hvilke regler som skal gjelde. Denne ansvarsdelingen er i seg selv ikke ulovlig – men den skjuler et ubehagelig faktum: Staten har bevisst valgt å ikke prioritere rensing av avløpsvann på Svalbard. Når Sysselmesteren viser til at dette er et spørsmål for departementet, bekrefter det at problemet ikke er lokal uvitenhet, men nasjonal unnfallenhet. Eva Therese Jenssen, kommunikasjonsrådgiver hos Sysselmesteren, sier til Fauna.no at de forholder seg til det lovverket som gjelder. Det betyr i praksis at Sysselmesteren godkjenner urenset utslipp i fjorden fordi reglene sier at det er lov. Men lovverket kunne vært endret – hvis staten hadde ønsket det. Dermed sitter ansvaret igjen ett sted: hos regjeringen, og nærmere bestemt klima- og miljøminister **Andreas Bjelland Eriksen**. > [Har ingen løsning på Svalbards største miljøskandale](https://fauna.no/har-ingen-losning-pa-svalbards-storste-miljoskandale/) ## **Et sivilisert samfunn med middelaldersk kloakkhåndtering** Longyearbyen er ikke lenger et gruvesamfunn isolert på tundraen. Det er et moderne lokalsamfunn med skoler, sykehus, kulturhus, universitetsstudenter og internasjonale forskningsmiljøer. Det er turister på kaia året rundt. Det flys inn råvarer, bygges boliger og diskuteres utslippskutt. Likevel går avløpsvannet ubehandlet rett i sjøen. Det er en situasjon som ville vært utenkelig i Tromsø eller Tønsberg, men som staten tydeligvis er villig til å akseptere i Arktis. Og dette er ikke små mengder. Med over to tusen fastboende og et stort antall tilreisende, utgjør kloakkutslippet et betydelig lokalt miljøproblem – med synlige biologiske konsekvenser for fjorden. Forskere har i flere år dokumentert effektene av utslippene: påvirkning på bunnfauna, endret vannkvalitet, bakteriespredning og forurensning i sedimentene. Longyearbyen lokalstyre har selv referert til disse undersøkelsene i sine egne dokumenter. Kunnskapen finnes. Teknologien finnes. Ressursene finnes. Men beslutningen uteblir. ## **Miljø i festtaler – men ikke i praksis** Det mest bekymringsverdige er likevel ikke kloakken i seg selv, men hva den symboliserer. Når staten aksepterer at Svalbard har svakere miljøkrav enn resten av Norge, sender det et tydelig signal: Miljøpolitikken gjelder der det er politisk behagelig – ikke der det er mest nødvendig. I møte med internasjonale medier og klimakonferanser brukes Svalbard som en scene for norsk miljøledelse. Politikerne viser til Arktis for å understreke hvor «ansvarlig» Norge forvalter naturen. Men bak kulissene ligger realiteten bokstavelig talt og flyter i fjorden. Dette handler om mer enn avløpsrør. Det handler om et prinsipielt spørsmål: Har Norge ett felles sett med miljøstandarder – eller gjelder det egne, mildere regler når staten selv står som utbygger og forurenser? ## **Fjorden som avfallsplass** Adventfjorden er ikke en hvilken som helst fjord. Den er et økosystem i randsonen av is og tundra, der polartorsk, ærfugl og teist lever side om side med forskere, turister og fiskebåter. Den lave temperaturen og svake strømforholdene gjør at forurensninger brytes sakte ned. Det som slippes ut her, blir værende lenge. Når kloakken fra Longyearbyen ledes rett i fjorden, uten mekanisk, biologisk eller kjemisk rensing, fungerer havet i praksis som et enormt septiksystem. Det er en miljøbelastning som ville vært ulovlig på fastlandet siden 1970-tallet. Hvordan kan staten forsvare dette i dag – under et klima- og miljødepartement som hevder å ha «aktiv naturpolitikk» som sitt særmerke? Men dog, en lang rekke kommuner på fastlandsnorge slipper også store mengder urenset kloakk rett ut i havet. ## **Ansvar og vilje** I stedet for å skjule seg bak «særregler for Svalbard», burde regjeringen gå foran med tiltak som viser at Arktis behandles med største miljøstandard. For hvis ikke Norge klarer å holde rent i sitt eget utstillingsvindu i nord, hvor troverdig er vi da som forkjempere for bærekraft globalt? Det handler til slutt om politisk vilje. Om prioritering. Om å vise at naturen i Arktis ikke er en bakgård for statens egne unntak. Longyearbyen fortjener et moderne vann- og avløpssystem. Adventfjorden fortjener bedre enn å være mottak for kloakk. Og Norge trenger å leve opp til de verdiene vi påstår å stå for. Så vårt spørsmål til **klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen** er enkelt, men ubønnhørlig: > **Når vil regjeringen sørge for at Longyearbyen får samme krav til rensing av kloakk som alle andre norske samfunn – eller vil vi fortsette å late som om miljøet i Arktis tåler mer?** **Kategorier:** Forurensing, Nyheter, Ytring **Stikkord:** Adventfjorden, Andreas Bjelland Eriksen, Forurensning, Klima- og miljødepartementet, Longyearbyen, Svalbard, urenset avløp --- ### [Rovdyra ofres uten å løse reindriftas problemer](https://fauna.no/rovdyra-ofres-uten-a-lose-reindriftas-problemer/) **Published:** april 11, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** «De skal ikke skyves sørover, skytes mer eller ofres for mineralutvinning.» **Content:** ## **Av Ida Skjerden, Aktivt Rovdyrvern** Ekspertutvalget ledet av Geir Ulfstein, som har vurdert forholdet mellom rovviltforvaltning og samisk reindrift, hevder at Norge kan «harmonisere» sine folkerettslige forpliktelser. Likevel ender de med å foreslå tiltak som i praksis innebærer én ting: færre rovdyr i nord, mer skyting og en svekkelse av allerede pressede bestander. Det er et paradoks at en rapport som sier den vil unngå motstrid mellom konvensjoner, ender med å legge all byrden på naturen. > [Har ikke tatt urfolksforpliktelser nok på alvor](https://fauna.no/har-ikke-tatt-urfolksforpliktelser-nok-pa-alvor/) ## **Rovdyrtap brukes som hovedforklaring** Det er ingen tvil om at rovdyr tar rein. Men det er like lite tvil om at de største utfordringene for reindriften ligger andre steder: arealinngrep, klimaendringer, økende trafikk, hyttebygging, kraftutbygging, forstyrrelser i kalvingsperioden, store tamreinflokker, nedbeiting og et stadig mer fragmentert landskap. Dette er forhold som ikke kan skytes bort. Når rapporten peker på rovdyr som en mulig årsak til brudd på artikkel 27, men ikke nevner de massive inngrepene som faktisk truer reindriftas arealgrunnlag, blir bildet skjevt. Det er ikke gaupa som bygger vindkraftverk. Det er ikke jerven som legger hyttefelt i trekkområdene. Det er ikke kongeørna som åpner nye mineralprosjekter i sårbar natur. ## **Å flytte bestandsmål fra nord til sør er økologisk meningsløst** Forslaget om å redusere rovdyrbestandene i nord og flytte bestandsmål sørover er en politisk snarvei forkledd som faglig vurdering. Å svekke bestandene i nord for å «skåne» reindriften løser ingenting. Det skaper bare nye konflikter i sør, der rovdyr allerede møter motstand hos beitenæringene. Det er også et brudd med prinsippet om geografisk forankret forvaltning – og med Bernkonvensjonens intensjon om å sikre levedyktige bestander i sine naturlige leveområder. > [Mottok utredning om rovviltforvaltning og samisk reindrift](https://fauna.no/mottok-utredning-om-rovviltforvaltning-og-samisk-reindrift/) ## **Mineralutvinning og arealinngrep er den virkelige trusselen – ikke rovdyr** Det er oppsiktsvekkende at rapporten ikke adresserer hvordan økende press fra mineralutvinning, gruvedrift og industriell utbygging påvirker både reindrift og naturmangfold. Når staten samtidig åpner for nye gruveprosjekter i nord, er det vanskelig å ta på alvor at rovdyr fremstilles som hovedproblemet. Rovdyr blir syndebukken som gjør det lettere å legitimere mer naturødeleggelse. Det er en farlig utvikling. ## **Nødvergeutvidelser og mer skyting er ikke en bærekraftig forvaltningsmodell** Utvalget foreslår å tolke nødvergebestemmelsene videre i områder med sårbar reindrift. Men en forvaltning som baserer seg på stadig mer skyting, er ikke en forvaltning – det er en aktiv og villet reduksjon av naturmangfoldet og vil innebære minsking av truede bestander. Norge har internasjonale forpliktelser til å bevare jerv, gaupe og kongeørn. Disse forpliktelsene kan ikke tøyes hver gang det er politisk press. > [Ekspertutvalg: Rovdyrene kan tape mot samiske rettigheter](https://fauna.no/rovdyrene-kan-tape-mot-samiske-rettigheter/) ## **Folkeretten skal beskytte både natur og kultur** Rapporten hevder at folkeretten krever sterkere vern av samisk kultur, men det betyr ikke at rovdyr skal fjernes. Det betyr at staten må ta ansvar for de reelle utfordringene: arealpress, klimaendringer og politiske prioriteringer som undergraver både natur og reindrift. Å svekke rovdyrbestandene er en enkel løsning på et komplekst problem – og derfor en dårlig løsning. ## **Konklusjon** Rovdyrene skal ikke være en salderingspost i norsk politikk. De skal ikke skyves sørover, skytes mer eller ofres for mineralutvinning. En ansvarlig forvaltning må ta inn over seg at reindriftas største utfordringer ikke skyldes rovdyr, men menneskelige inngrep. Hvis Norge mener alvor med både naturvern og urfolksrettigheter, må vi slutte å late som om disse hensynene står i motsetning til hverandre. Det er ikke rovdyrene som truer reindriften – det er politikken som truer både natur og kultur. > [Reindriften mottar nær en halv milliard i subsidier](https://fauna.no/reindriften-mottar-naer-en-halv-milliard-i-subsidier/) **Kategorier:** Nyheter, Ytring **Stikkord:** reindrift, rovdyr --- ### [Tusenvis av unger dør i hogstsporene](https://fauna.no/tusenvis-av-unger-dor-i-hogstsporene-vil-ha-forbud/) **Published:** april 20, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Naturvernforbundet og MGD i tospand om å innføre forbud i hekketiden. **Content:** ## **Naturvernforbundet frykter ny rekordhogst midt i fuglenes hekke- og yngletid, og mener tusenvis av fugle- og dyreunger dør når skogen flatehogges. Samtidig vil MDG forby hogst i hekketiden, mens skognæringen advarer mot et forbud.** Naturvernforbundet og Miljøpartiet De Grønne går nå hardt ut mot hogst i fuglenes hekke- og yngletid. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser rekordhogst i vårmånedene, samtidig som MDG legger frem forslag på Stortinget om forbud mot hogst i hekketiden. Skogeierne er kritiske til et forbud og mener omfanget av hogst i denne perioden overdrives. ## **Rekordhogst mens fuglene hekker** Naturvernforbundet frykter at det går mot ny rekordhogst denne våren. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hogsten i andre kvartal i fjor – samme periode som hekke- og yngletiden – slo alle rekorder. I løpet av andre kvartal ble det avvirket 3,48 millioner kubikkmeter industritømmer i norske skoger. Det er en økning på nesten 900 000 kubikkmeter sammenlignet med andre kvartal i 2020. Oversikten til SSB, som går tilbake til 2007, viser at skognæringen verken har redusert hogsten i andre kvartal, men tvert imot ofte har høyest eller nest høyest avvirkning i denne perioden. Naturvernforbundet peker på at hogst i hekke- og yngletiden dreper tusenvis av fugle- og dyreunger. Hogsten rammer en rekke arter som hekker eller har unger i skogen, blant annet småfugler, tiur, ugler, rovfugler, ekorn, hjortedyr og smågnagere. – Det er en dyretragedie som foregår i hjulsporene til hogstmaskinene. Akkurat i den tiden da fugler og dyr får ungene sine og er mest sårbare, blir store skogområder flatehogd. Da blir tusenvis av fugle- og dyreunger drept, og sånn kan vi rett og slett ikke ha det, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Naturvernforbundet frykter at de høye tømmerprisene vil føre til enda mer hogst denne våren. De mener det kan få konsekvenser for mange bestander når det hogges så mye i den mest sårbare tiden for fugler og dyr. – Vi frykter at de høye tømmerprisene vil ramme fugler og dyr hardt denne våren. Når det hogges så mye som skognæringen gjør nå, kan det få konsekvenser for en lang rekke bestander, sier Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. ## **Lover forbyr skade på reir og unger** Hogst i hekke- og yngletiden er fortsatt lovlig i Norge. Naturvernforbundet har likevel i flere år arbeidet for et forbud. I 2024 sendte organisasjonen et brev til landbruksministeren der de krevde stans i hogst i hekke- og yngletiden fra 15. april til 15. juni. Siden den gang har det ifølge forbundet ikke skjedd noen endringer. Selv om det ikke finnes et generelt, absolutt forbud mot hogst, slår Naturvernforbundet fast at aktsomhetsplikten må overholdes. Naturmangfoldloven paragraf 15 og viltloven paragraf 46 forbyr å skade reir, egg og unger i hekketiden, samt å forstyrre fugler og dyr i yngletiden. Hekketiden er i hovedsak fra april til juni eller juli. Hver vår får Naturvernforbundet mange henvendelser fra privatpersoner, medier og andre som lurer på om flatehogster og veibygging i skogen er lovlig i denne perioden. Også folk i skognæringen reagerer. Naturvernforbundet etterlyser samtidig en mer moderne, økologisk og kunnskapsbasert skoglov. – Vi ber statsråden om å sette i gang et arbeid for å oppdatere og modernisere skoglov og bærekraftforskrift i tråd med dagens kunnskapsgrunnlag og skogøkologisk forskning, sier Gulowsen. ## **Vil ha hogstforbud i hekketiden** I følge en NTB-melding går MDG også inn for å forby hogst i fuglenes hekketid, som pågår nå. Partiet viser til at WWF og Naturvernforbundet nylig har tatt til orde for det samme. MDG legger frem et representantforslag på Stortinget som tar til orde for strengere regulering av skogbruket. MDG peker på at fire av ti av Norges fuglearter er truet, og advarer mot at barn som vokser opp i dag, kan få en fattigere natur enn tidligere generasjoner. Hun understreker at det tar lang tid å bygge opp naturen, mens en hekkesesong kan ødelegges på få dager. – 4 av 10 Norges fuglearter er truet. Barn som vokser opp nå, risikerer å få en helt annen, og mye fattigere, natur enn tidligere generasjoner. Det tar år å bygge opp naturen, men bare dager å ødelegge en hekkesesong, sier Une Bastholm i MDG til NTB. Bastholm viser til fuglen hortulan, som nå er antatt utryddet i Norge. Hun mener hogsten om våren rammer mange arter hardt i en allerede sårbar situasjon. – Likevel foregår det faktisk massedrap i skogen hver vår. Fugler og dyr er helt avhengige av ro når de bygger reir og får unger, men likevel dør det hvert år tusenvis av fugle- og dyreunger på grunn av hogst i denne sårbare perioden. MDG foreslår, i likhet med WWF og Naturvernforbundet, å forby hogst i hekketiden. Representantforslaget på Stortinget inneholder flere konkrete forslag for å stramme inn skogforvaltningen. [MDGs representantforslag](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-262s/) på Stortinget tar til orde for strengere regulering av skogbruket. Blant forslagene er: - Forbud mot hogst i fuglenes hekketid for å beskytte reir, egg og unger. - Bedre hensyn til biologisk mangfold i skogforvaltningen. - Krav om grundigere kartlegging av naturverdier før hogst settes i gang. - Melde- eller søknadsplikt ved hogst, for økt kontroll. ## **Båndtvang for hunder – fritt for hogstmaskiner** Bastholm reagerer på at det er strenge regler for hundeeiere, mens hogstmaskiner kan gå for fullt i samme periode. Hun peker på at det er båndtvang for å beskytte dyrelivet mot hunder, mens det ikke finnes tilsvarende vern mot store maskiner som går inn i skogen om våren. Bastholm mener det er oppsiktsvekkende at det er båndtvang, slik at man beskytter dyrelivet mot hunder, men ikke mot hogstmaskiner. Hun omtaler forslaget om forbud mot hogst i hekketiden som et enkelt og effektivt tiltak. ## **Skognæringen kritisk til vårforbud** Fra skognæringens side møter forslaget om forbud mot hogst i vårmånedene motstand. Bonde og skogeier Lars Vassend i Porsgrunn mener et slikt forbud er for drastisk og stiller spørsmål ved tallene på hogst i hekketiden. Bonde og skogeier Lars Vassend i Porsgrunn synes et forbud mot hogst i vårmånedene blir for drastisk og er kritisk til hogsttallene, skriver NRK. – Det er ikke så mye tømmer som blir hogd i hekketida. Mye av tømmeret blir hogd på vinteren, men kjørt inn vår og sommer på grunn av blant annet teleløsninga. Kvantumet er ikke så stort som de vil ha det til. **Kategorier:** Naturvern, Nyheter **Stikkord:** fugleunger dør, hekketid hogst, MDG, naturvernforbundet, Norges skogeierforbund, rekordhogst 2025, skogbruk lovverk --- ### [Påfallende: Sak mot Norge kan redde to viktige fjorder](https://fauna.no/pafallende-sak-mot-norge-kan-redde-to-viktige-fjorder/) **Published:** april 23, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nå er det besluttet, det blir sak mot Norge. **Content:** ## **EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har innledet traktatbruddsprosess mot Norge for å ha gitt tillatelse til dumping av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden. Naturvernforbundet jubler.** Varselet kom i et brev datert 23. april til Klima- og miljødepartementet – kun fire dager før Høyesterett skal behandle saken om gruvedumpingstillatelsen i Førdefjorden, den 27. april. – Vi har hatt rett hele tiden. Tillatelsene til gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden er ugyldige, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Brevet fra ESA er en såkalt «formal notice» – det første formelle trinnet i en traktatbruddsprosess etter EØS-avtalen. Det tilsvarer det Europakommisjonen kaller «letter of formal notice» overfor EU-land. ESA konkluderer med at Norge har brutt vannrammedirektivet i sin behandling av gruveavfallstillatelsene. Organet peker særlig på at unntaksbestemmelsene i direktivet ikke er fulgt korrekt, at deler av direktivet ikke er gjennomført riktig i norsk rett, og at tillatelsene i begge fjordene er gitt og opprettholdt uten gyldig rettslig grunnlag. – Dette styrker vår sak ytterligere og viser at vi har hatt rett hele tiden. Tillatelsene til dumping av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden er ugyldige. Det bør nå være åpenbart for alle at dumpingen som nå pågår i Førdefjorden er ulovlig og må stanses, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet i en uttalelse. ## **Hva skjer videre?** En «formal notice» gir Norge mulighet til å svare – normalt innen to måneder. Dersom ESA ikke finner svaret tilfredsstillende, kan saken gå videre i tre trinn: 1. **Formal notice** – saken åpnes, staten får uttale seg 2. **Begrunnet uttalelse** – ESA konkluderer med traktatbrudd 3. **Søksmål for EFTA-domstolen** – dersom Norge ikke retter seg etter ESAs konklusjoner Timingen er påfallende: ESAs varsel kommer tett på Høyesteretts behandling av Førdefjord-saken 27. april, noe som kan gi saken betydelig juridisk og politisk tyngde i dagene som kommer. **Kategorier:** Nyheter **Stikkord:** ESA, Førdefjorden, Klima- og miljødepartementet, Norges Naturvernforbund, Repparfjorden --- ### [Nekter for deltakelse i ulovlig jakt på ulv](https://fauna.no/nekter-for-deltakelse-i-ulovlig-jakt-pa-ulv/) **Published:** april 30, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nekter for at han deltok i ulovlig jakt på ulv. **Content:** ## **En mann i 60-årene fra Eidskog nekter for at han deltok i ulovlig jakt på ulv, da han torsdag forklarte seg i Romerike og Glåmdal tingrett.** Han er én av ti menn tiltalt etter den såkalte mafiaparagrafen for organisert ulvejakt i Eidskog i januar 2025, der Økokrim mener en hannulv ble skutt 6. januar og en tispe dagen etter. Mannen beskriver seg som en som «lever av og for skogen», og sier han gjør det han kan for å jage ulv bort fra eiendommen. Han forklarte at ulv tett på husveggene gjør at han ikke tør la barnebarna være ute alene, og at han også må passe ekstra på hundene, ifølge [NRK](https://www.nrk.no/innlandet/ulverettssaken-i-eidskog_-nekter-for-ulovlig-jakt-pa-fredet-rovvilt-1.17866636). Den tiltalte avviser at aktiviteten i skogen disse dagene handlet om ulv, og fastholder at han var på lovlig revejakt den ene dagen og opptatt med snøbrøyting den andre. Han sier ulovlig ulvejakt aldri har vært aktuelt for ham, og at han har «for mye å tape» på å bryte loven. Mannen fortalte også at han gjennom flere år har varslet Statens naturoppsyn når det har vært rovdyr i området, og at han deltok i et jaktlag for lisensjakt på ulv. Økokrim mener på sin side at de ti tiltalte inngikk i en profesjonell, organisert gruppe som sto bak ulovlig felling av to ulver og forsøk på felling av gaupe, og har lagt fram blant annet bevis knyttet til viltkameraer og kommunikasjon mellom de tiltalte. Saken er berammet til sju uker. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** politi, straffesak, ulovlig jakt, ulv, økokrim --- ### [Utslipp skader koraller og svamper](https://fauna.no/oppdrett-fra-utslipp-skader-koraller-og-svamper/) **Published:** april 28, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Påvirker dyrelivet mer enn man har vært klar over. **Content:** ## **Utslipp fra oppdrettsanlegg gir tydelige helseskader på koraller og svamper i nærområdet. Nå har forskere utviklet metoder for å overvåke tilstanden og gi råd om bedre plassering av anlegg.** Havforskere har undersøkt havbunnen rundt sju oppdrettslokaliteter i Møre og Romsdal og Nordland, der oppdrettsanlegg ofte ligger tett på dypvannskorallrev og svamphager. Resultatene viser at utslipp som næringssalter, spillfôr, fiskeavføring og legemidler har negativ effekt på flere arter, både synlig utenpå og fysiologisk. Viftesvamp peker seg ut som spesielt følsom: mellom 10 og 600 meter fra anleggene fant forskerne nedbrutt vev, cellulært stress og klare tegn til påvirkning. ## **Sårbare nøkkelarter** Tidligere studier og det nye prosjektet viser at øyekorall kan få svekket stoffskifte, redusert vekst og lavere energireserver av organisk oppdrettsavfall opptil én kilometer fra anlegg, mens blomkålkorall er påvirket opptil om lag 250 meter. Forsøk viser også at øyekorall-larver er svært følsomme for lusemidlene hydrogenperoksid og azametifos, med potensielt dødelige effekter opptil henholdsvis én kilometer og rundt 200 meter fra anlegg. Sjøtre og risengrynkorall viser moderat til høy følsomhet for akvakulturutslipp, noe som bekymrer forskerne fordi disse artene har viktige funksjoner som leveområder for andre arter og i karbonsyklusen. ## **Nye verktøy for helsesjekk** I rapporten fra Havforskningsinstituttet vurderes åtte metoder for å måle helsetilstand hos koraller og svamper, og to trekkes frem som særlig lovende. Visuell helsevurdering – der forskerne ser etter nakent skjelett, misfarging, arr og tentakkelaktivitet – ga raske og gode resultater for blant annet viftesvamp og risengrynkorall. Metoden lysosomal membranstabilitet, som måler stress i cellene gjennom lekkasje av fargestoff fra organeller, fungerte godt for flere arter og fanger opp biologiske stressreaksjoner før de blir synlige utenpå. Forskerne peker også på at modellert sedimentasjon gir et bedre grunnlag for å vurdere risiko enn bare avstand til anlegg. Ved å kombinere kunnskap om strømforhold, sedimentmengder og helsedata hos artene kan man bedre unngå overlapp mellom sårbare koraller, svamper og nye [oppdrettslokaliteter](https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/april/slik-paverkar-utslepp-fra-oppdrettsanlegg-korallar-i-nerleiken). **Kategorier:** Marin natur, Nyheter **Stikkord:** koraller, oppdrett, svamper --- ### [Trusselnivået i «blå skog» like høyt som før](https://fauna.no/trusselnivaet-i-bla-skog-like-hoyt-som-for/) **Published:** april 24, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Siden 2018 har det bare blitt verre. **Content:** ## **Revideringen av rødlista i 2025 viser at flere typer blå skog fortsatt er sterkt truet, sårbare eller nær truet. Trusselnivået mot tang- og tareskog er minst like høyt som i 2018.** Da rødlista for naturtyper ble oppdatert i 2025, ble 22 typer blå skog vurdert – undervannsbestander av tang, tare, ålegress, tidevannsenger og tidevannssump. To naturtyper ble klassifisert som sterkt truet, to som sårbare og tre som nær truet. Bakgrunnen er blant annet formørkning av kystvannet, marine hetebølger, historisk overfiske og overgjødsling. Blå skoger er sentrale økosystemer som både lagrer karbon og gir viktige leveområder for et stort mangfold av arter, påpeker leder for Norsk nettverk for blå skog, skriver seniorrådgiver Cecilie Wathne og forsker Kjell Magnus Norderhaug i [Havforskningsinstituttet](https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/april/hvordan-gikk-det-med-den-bla-skogen-i-2025). ## **Store tap av tareskog** Hovedbildet er at trusselnivået for tang- og tareskogene er minst like høyt som ved forrige revisjon av rødlista i 2018. Noe sukkertareskog i deler av Nord-Norge er på vei tilbake, men rundt 5000 kvadratkilometer tareskog er fortsatt borte etter kråkebolleinvasjonen som startet på 1970-tallet. Enkelte sukkertareområder i Norskehavet, det sørlige Barentshavet og Skagerrak er fortsatt vurdert som sterkt truet. Samtidig viser nye data en nedgang i både fingertare og stortare i Nordsjøen, med om lag 20 prosent reduksjon i areal siden 1990 og rundt 30 prosent lavere tetthet. ## **Mangler målrettet vern** Ruglbunn er for første gang kommet inn på rødlista, nå klassifisert som nær truet etter at kunnskapsgrunnlaget er blitt bedre. Selv om den ikke regnes som blå skog, fungerer naturtypen som en viktig «hotspot» og mulig frøbank for makroalger som tare. Blå skoger omfattes av en rekke lover og forvaltningsverktøy, men utover regelverket for tarehøsting er verktøyene lite målrettet mot disse økosystemene. Det gjør helhetlig forvaltning krevende og øker risikoen for at blå skog nedprioriteres. Forfatterne peker på at naturmangfoldloven kunne brukes mer aktivt, for eksempel ved å gi blå skog status som «utvalgt naturtype». Hittil er kun én marin naturtype – korallrev – gitt en slik særskilt beskyttelse. **Kategorier:** Marin natur, Nyheter **Stikkord:** blå skog, Havforskingsinstituttet --- ### [Jakten på rettsstaten – når skogen blir lovløs](https://fauna.no/jakten-pa-rettsstaten-nar-skogen-blir-lovlost-land/) **Published:** mai 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** De visste ingen ting, men gikk tilfeldigvis med gevær der ulvene ble skutt. **Content:** ## **Av Ida Skjerden, Aktivt Rovdyrvern (ARV)** Nok en gang ser vi en rettssal fylt av menn som mener deres personlige hobby står over norsk lov, naturmangfold og internasjonale forpliktelser. Forsvarets argumentasjon i Eidskog-saken følger et forslitt mønster: De visste visstnok ingenting, de bare «gikk en tur» med våpen i et område der ulven tilfeldigvis falt. Noen ble drept av noen. Det var kanskje ikke ulver heller, men kanskje mer hund, påstås det. Det gir uansett ikke lisens til å drepe. Dette er ikke jakt. Det er organisert miljøkriminalitet. Når statsadvokaten trekker frem «mafiaparagrafen», er det ikke for å dramatisere, men fordi virksomheten er nettopp det: organisert. Det kreves planlegging, taushetskultur og en total mangel på respekt for fellesskapets ressurser for å drive illegal jakt i 2025. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/03/Ida-Skjerden-2T7A0248-1024x683.jpg)Ida Skjerden er en av mange ildskjeler i Aktivt Rovdyrvern (ARV). Foto: Thor-Ivar Guldberg Argumentet om at tap av jaktrett er «en like stor straff som soning», faller på sin egen urimelighet. Hvis du bruker jaktretten din til å utrydde truede arter, har du for lengst bevist at du aldri burde hatt rett til å bære våpen i utgangspunktet. I saken mot Isak Dreyer slapp han unna på teknikaliteter og tvil. Det skjedde under lisensjakt på bjørn. Men i Eidskog er bildet klarere: Det fantes ingen lovlig jakt. Likevel falt skuddene. Ulven i Norge lever allerede på nåde, presset inn i en knøttliten ynglesone og forfulgt av en politisk vilje som knapt tåler at dyrene eksisterer. Når krypskyttere da tar loven i egne hender og skyter kritisk truede dyr i ly av mørket og skogens taushet, angriper de ikke bare naturen – de angriper demokratiet vårt. Hvis man er så glad i skogen som disse jegerne hevder å være, bør man klare å gå i den uten å drepe alt som utfordrer ens eget verdensbilde. Vi får håpe retten ser forbi «uvitende friluftsliv»-forklaringer og avledningsmanøvre med påstander om hybrider og viser at loven gjelder like fullt i de dype skoger som i sentrale strøk. Naturen kan ikke forsvare seg selv i en rettssal, derfor er det avgjørende at straffen for å ødelegge den faktisk svir. **Kategorier:** Nyheter, Ytring **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern (ARV), politi, ulv, økokrim --- ### [Hybrid-spørsmålet - en avledningsmanøver ](https://fauna.no/hybrid-sporsmalet-en-avledningsmanover/) **Published:** mai 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Påstanden om ulvehybrider dukker opp som et forsøk på å tåkelegg. **Content:** ## **Av Ida Skjerden, ARV – Aktivt Rovdyrvern** I rettssaken som pågår nå, som omhandler ulovlig ulvejakt, dukker påstanden om ulvehybrider opp som et forsøk på å tåkelegge sakens kjerne. Spørsmålet om hundegener er irrelevant for skyldspørsmålet: Arten er beskyttet uansett. Lovverket er tydelig: Det er forbudt å skyte dyr som fremstår som ulv i naturen uten fellingstillatelse. Dersom en person løsner skudd mot et dyr han tror er en ulv, med den hensikt å felle en ulv, er det kriminelle forsettet til stede. Om dyret i etterkant viser seg å ha en viss prosentandel hundegener, endrer ikke det på det faktum at jegeren bevisst forsøkte å felle et fredet rovvilt. Offentlig forvaltning har definisjonsmakten. Det er staten, gjennom DNA-registeret til Rovdata, som definerer hvilke individer som tilhører den skandinaviske ulvebestanden. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/03/Ida-Skjerden-2T7A0248-1024x683.jpg)Ida Skjerden er en av mange ildskjeler i Aktivt Rovdyrvern (ARV). Foto: Thor-Ivar Guldberg Laboratoriet ForGen i Tyskland har gjentatte ganger blitt kritisert av fagmiljøer for å bruke analysemetoder som gir «falske positive» utslag på hundegener. Når forsvarere bruker private rapporter som motsier den offisielle overvåkingen, skaper det en kunstig usikkerhet som ikke har rot i etablert biologi. Hybrider skal fjernes av myndighetene, ikke privatpersoner. Selv om et dyr skulle være en hybrid, gir ikke dette privatpersoner rett til å drive «selvtekt». Ved bekreftet hybridisering er det Miljødirektoratet som skal fatte vedtak om uttak for å sikre bestandens genetiske integritet. Ulovlig jakt er ulovlig uavhengig av om dyret er «genetisk rent» eller ikke, så lenge det fungerer som en del av den viltlevende bestanden. Fokuset på hundegener fungerer som en avledningsmanøver fordi det flytter oppmerksomheten bort fra den ulovlige handlingen (jakten) og over på en kompleks vitenskapelig debatt som er umulig å avgjøre i skuddøyeblikket. Det er et forsøk på å konstruere en «straffriende villfarelse», men i praksis er det ingenting ved en ulvs slektstre som gir en jeger rett til å bryte loven. Forsvarets bruk av hybridfokus er et forsøk på å skape rimelig tvil. Ved å angripe ulvens «verdighet» som villdyr, håper de å overbevise retten om at det ikke har skjedd en alvorlig miljøkriminalitet. Men siden loven beskytter det dyret jegeren ser i siktet, forblir DNA-diskusjonen et sidespor. Når det er sagt var Busjøparet, som ble ulovlig skutt i januar 2025, kjente ulver fra Fjornshøydenreviret og Glaskogenreviret. **Kategorier:** Nyheter, Rovdyr, Ytring --- ### [Dag O. Hessen beskriver fjorden som «halvdød»](https://fauna.no/dag-o-hessen-beskriver-oslofjorden-som-halvdod/) **Published:** mai 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Oslofjorden er i dyp økologisk krise, og bunnlivet flere steder er nær kollaps. **Content:** ## **Oslofjorden er i dyp økologisk krise, og bunnlivet flere steder er nær kollaps.** Det skriver biologen Dag O. Hessen i et innlegg i Klassekampen, der han beskriver fjordens tilstand som «halvdød» og etterlyser langt kraftigere politiske grep. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo og kjent for sin forskning og formidling om natur, økologi og klima. I kronikken peker han på et tydelig misforhold mellom inntrykket på overflaten og situasjonen i dypet. Over vannlinjen kan Oslofjorden se tilsynelatende frisk ut, med småfisk, sjøfugl og aktivitet langs strendene. Under sprangsjiktet er bildet et annet: **Flere områder har svært lave oksygennivåer, og bunnfaunaen er sterkt redusert. Dette samsvarer med funn i nyere rapporter fra miljømyndigheter og forskningsmiljøer.** Hessen beskriver en fjord preget av langvarig overbelastning med næringsstoffer, særlig nitrogen og fosfor, fra avløp, landbruk og avrenning i nedbørfeltet. Overgjødsling gir kraftige algeoppblomstringer, som i neste omgang forbruker oksygen når algene brytes ned på bunnen. Resultatet er oksygenfattige, til dels døde bunnområder, der bare bakterier og enkelte spesialiserte organismer klarer seg. Dette bekreftes også i nyere fagrapporter om Oslofjordens miljøtilstand. Innlegget peker videre på andre menneskeskapte belastninger, som overfiske, nedbygging av strandsonen og fysiske inngrep i kystsonen. Torskebestanden er sterkt redusert, og tareskog og ålegressenger – viktige oppvekstområder for fisk – er gått betydelig tilbake. Samlet beskrives dette som en økologisk krise der fjorden har mistet mye av sin tidligere artsrikdom. Hessen viser også til regjeringens «Helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden», en femårig plan som skal redusere forurensning, restaurere natur og legge til rette for bedre friluftsliv. Planen inneholder en rekke tiltak for blant annet avløp, landbruk og restaurering av natur. Ifølge Hessen er imidlertid dagens innsats ikke tilstrekkelig til å snu utviklingen raskt nok. Et hovedpoeng i innlegget er at Oslofjordens tilstand må behandles som et nasjonalt anliggende. Om lag halvparten av Norges befolkning bor i nedbørfeltet til Oslofjorden og Skagerrak, og fjorden har stor betydning for både naturmangfold, friluftsliv og lokaløkonomi. Hessen mener derfor det bør bevilges minst én milliard kroner ekstra til konkrete tiltak, blant annet bedre rensing av avløp, redusert landbruksavrenning, restaurering av viktige naturtyper og styrket forskning og overvåking. Samtidig understrekes det at fjorden kan reddes dersom tiltakene forsterkes og gjennomføres raskt. Modeller og ferske utredninger tyder på at reduksjon i tilførselen av næringsstoffer vil gi bedre oksygenforhold og mer liv på bunnen over tid. Artikkelen du nå leser, bygger på Dag O. Hessens innlegg i Klassekampen, kombinert med nyere, åpne kilder fra myndigheter og forskningsmiljøer om Oslofjordens tilstand. **Kategorier:** Marin natur, Nyheter, Ytring **Stikkord:** Aftenposten, ålegress, avløp, avrenning, bunnliv, Bærekraft, Dag O. Hessen, Forurensning, fosfor, friluftsliv, klima, klimaendringer, kronikk, kystsonen, landbruk, miljø, miljøkrise, natur, naturkrise, Naturmangfold, naturvern, nitrogen, oksygenmangel, oslofjorden, overgjødsling, regjeringen, tareskog, tiltaksplan, torsk, økologi --- ### [Norge trenerer internasjonal lov om rovdyrs overlevelse](https://fauna.no/norge-trenerer-internasjonal-lov-om-rovdyrs-overlevelse/) **Published:** mai 20, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det er ikke hyggelig lesing for klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. **Content:** ## **LEDER** Grazia-Alessandra Siino i Bernkonvensjonens sekretariat har skrevet brev til norske myndigheter om landets forvaltning av ulv. Det er ikke hyggelig lesing for klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Han har tidligere kommentert at hans hender er bundet av vedtak i Stortinget, men i hans periode som statsråd har han ikke tatt noen initiativer overfor Stortinget for å få norsk regelverk til å følge den internasjonale Bernkonvensjonen, som Norge for lengst har vedtatt og implementert i norsk lov. Likevel fortsetter kritikken mot Norge som nasjon, og sist viser det seg at antall ulv i Norge også har kommet under Stortingets egne minimalistiske målsettinger for ulvebestanden. Det mest sentrale er at Bernkonvensjonens byrå gir en tydelig kritikk av norsk ulvepolitikk og ber Norge dokumentere endringer eller komme med bedre begrunnelser. Saken er fortsatt åpen som klage 2022/03 om norsk politikk for felling av ulv, og dette er også omtalt i en norsk regjeringsrapport om folkerettslige forpliktelser. Det er ikke vanskelig å forstå kritikken, og mange vil si at statsråd Andreas Bjelland Eriksen er svak når det gjelder å ta vare på norske interesser i forhold til Bernkonvensjonen. Nå må han gjøre noe! ## **Hovedbudskap** Det viktigste i brevet er at Bernkonvensjonen mener dagens norske fellingspolitikk fortsatt truer en svært liten og genetisk svekket ulvebestand. Formuleringen om at politikken «undermining the survival» er den skarpeste delen av brevet, fordi den i praksis sier at Norge ikke har vist en forvaltning som godt nok sikrer bestandens overlevelse. Brevet registrerer riktignok at det ikke ble gitt lisens til felling inne i ulvesonen denne sesongen, og at fellingen utenfor sonen så langt har vært begrenset. Men hovedlinjen er likevel kritisk: Byrået beklager at det ikke har skjedd noen reell endring i politikken. > [Ulven: Ny, kraftig kritikk mot Norge](https://fauna.no/ulven-ny-kraftig-kritikk-mot-norge/) ## **Hva Norge blir bedt om** Miljødirektoratet og norske myndigheter blir bedt om å sende en ny statusrapport innen 31. juli 2026. Den skal blant annet oppdatere Bernkonvensjonen om fellingen i sesongen 2025/26, videre rettsprosesser om regjeringens siste fellingsvedtak og arbeidet med retningslinjer for genetisk viktige ulver som vandrer inn til Norge. Byrået ber også om informasjon om konklusjonene fra ekspertgruppen som ble oppnevnt i 2024 for å vurdere Norges plikter knyttet til bevaring av store rovdyr. I tillegg varsler de et møte mellom beslutningstakere i regjering og eller Storting, klagerne og byrået for å diskutere en alternativ politikk til dagens felling. ## **Det mest politisk følsomme** Brevet presser Norge på begrunnelsen om «overriding public interest», altså at felling forsvares av overordnede samfunnshensyn. Bernkonvensjonen ber i stedet Norge bruke ikke-dødelige tiltak, som de omtaler som den best dokumenterte måten å dempe konflikt på. Et annet svært viktig punkt er kritikken av den nye viltressursloven. Byrået støtter klagerne i den sterke bekymringen for at bruk av fly, motorvogner, droner og termisk utstyr ved felling av store rovdyr kan stride mot artikkel 8 i konvensjonen. ## **Hvorfor brevet betyr noe** Dette er ikke bare en teknisk oppfølging, men et signal om at Bernkonvensjonen fortsatt mener Norge ikke har svart godt nok på de grunnleggende innvendingene mot ulveforvaltningen. Brevet må derfor leses som fortsatt internasjonalt press på norsk rovdyrpolitikk, ikke som en rutinemessig administrativ henvendelse. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Bernkonvensjonen, NOAH – for dyrs rettigheter, ulv, Ytring --- ### [Resultatet blir mer plast i havet](https://fauna.no/resultatet-blir-mer-plast-i-havet/) **Published:** mai 21, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Resultatet blir mest plast i havet. **Content:** ## **Regjeringen vil ta 100 millioner kroner fra bistandsprogrammet mot plastforsøpling i havet for å dekke økte utgifter til flyktninger, noe som møter kraftig kritikk fra miljøhold.**[](https://klassekampen.no/artikkel/2026-05-21/tar-100-mill-fra-havopprydding) Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å kutte 100 millioner kroner i bistand til internasjonal opprydding av plast i havet, for å finansiere økte flyktningutgifter. Pengene tas fra et program som støtter tiltak mot marin forsøpling og mikroplast, blant annet i særlig sårbare kyst- og havområder.[](https://klassekampen.no/artikkel/2026-05-21/tar-100-mill-fra-havopprydding) Miljøpartiet De Grønne reagerer kraftig og varsler kamp mot kuttet i Stortingets budsjettforhandlinger, og mener regjeringen må finne inndekning andre steder enn i miljø- og bistandsmidler. Miljøorganisasjoner advarer om at kuttet kan svekke arbeidet mot den globale plastkrisen i havet og ramme prosjekter som allerede gir dokumenterte resultater. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** plast, uhjelp --- ### [Ulv felt på skadefelling i Gran](https://fauna.no/ulv-felt-pa-skadefelling-i-gran/) **Published:** mai 23, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En ulv ble skutt og drept i Gran på Hadeland lørdag. **Content:** ## **En ulv ble lørdag skutt på skadefelling i Gran kommune i Innlandet. Dyret trekkes fra kvoten for lisensfelling i rovviltregion 3 som irregulær avgang, og gjenværende kvote i region 3 Oppland er nå på fire dyr.** Fellingen kommer midt i en sesong der presset på ulvebestanden i Sør-Norge har vært betydelig. Lisensfelling av ulv i region 3 er en del av myndighetenes forvaltning for å holde bestanden innenfor det nasjonalt fastsatte bestandsmålet på fire til seks årlige ynglinger i helnorske revir. Ifølge Rovdatas ulveteller var det per 30. april 2026 bare 55 ulver i Norge. Ulver avgått etter dette kommer til fradrag. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** felling, gran kommune, rovdyr, ulv --- ### [Vågehvalen blir tynnere og tynnere](https://fauna.no/dobling-av-tynnere-og-tynnere-vagehval/) **Published:** mai 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hvalfanger hevder det er lite mat i havet. **Content:** ## **Fangsten av vågehval i norske farvann viser en voldsom økning så langt i 2026.** Per uke 20 er det registrert totalt 111 fangede vågehval, nesten en dobling fra samme tidspunkt i fjor, da tallet var 59. I uke 20 deltok fire fartøy i fangsten, og disse sto for 31 vågehval. Aktiviteten denne uken utgjør dermed en betydelig andel av totalfangsten så langt i år. Tallene indikerer at årets sesong har hatt en raskere utvikling enn i 2025, med høyere fangstnivå tidlig i perioden. – Den er tynnere i spekket. Gjennomsnittsvekten på kvalene er betydelig mindre enn den normalt sett burde vært på denne tiden. Den har dårlig mattilgang over hele fjøla. Det sier hvalfanger på «Reinebuen» Bjørn Rikard Andersen til NRK Nordland. Båten har til nå i år fanget over 70 vågehvaler. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** hval, vågehval --- ### [Italia: – Det finnes to ulver, og den ene lever i sinnet vårt](https://fauna.no/italia-det-finnes-to-ulver-og-den-ene-lever-i-sinnet-vart/) **Published:** mai 22, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Den italienske ulven var nesten utryddet for femti år siden. I dag lever rundt 3500 ulver i landet, som har mer enn ti ganger flere mennesker enn i Norge. Likevel har landet langt høyere aksept for rovdyr. I Abruzzo nasjonalpark jobber organisasjonen «Io non ho paura del lupo» for å gjøre ulvens comeback til både en økologisk og sosial suksesshistorie. **Content:** ## **Den italienske ulven var nesten utryddet for femti år siden. I dag lever rundt 3500 ulver i landet, som har mer enn ti ganger flere mennesker enn i Norge. Likevel har landet langt høyere aksept for rovdyr. I Abruzzo nasjonalpark jobber organisasjonen «Io non ho paura del lupo» for å gjøre ulvens comeback til både en økologisk og sosial suksesshistorie.** – I begynnelsen av forrige århundre var ulven praktisk talt borte fra store deler av Italia. På det laveste var det kanskje rundt hundre dyr igjen, gjemt i de mest avsidesliggende delene av Sør-Italia, sier Francesco Romito i organisasjonen «Io non ho paura del lupo», som enkelt kan oversettes til «Jeg er ikke redd for ulven». > Abruzzo, Lazio og Molise nasjonalpark er et nøkkelområde > > Francesco Romito Francesco er født på Sicilia, men bor nå nord i Italia. Ofte tar han som organisasonens visepresident og talsperson turen til Abruzzo, som denne gangen når han møter journalister fra de nordiske landene. Han kan fortelle at ulven ble totalfredet i Italia i 1973, omtrent samtidig som i Norge. Først nasjonalt og senere på europeisk nivå. Siden har arten spredt seg naturlig nordover og vestover, og anslaget i dag ligger på cirka 3500 ulver i Italia. Ulven er nå tilbake både i Alpene og i områder der den var borte i nesten et århundre. I Norge er situasjonen en annen. I 2026 er det fortsatt like få ulver i Norge som på 1970-tallet. Italienerne har med andre ord tatt et helt annet valg! > [Når Italia lever fint med 3500 ulver, avslører det vårt eget oppkonstruerte ulveproblem](https://fauna.no/nar-italia-lever-fint-med-3500-ulver-avslorer-det-vart-eget-oppkonstruerte-ulveproblem/) ## **Abruzzo – der ulven aldri forsvant** – Abruzzo, Lazio og Molise nasjonalpark er et nøkkelområde. Her forsvant verken ulv eller brunbjørn, selv da de ble jaktet mest intensivt, forklarer Romito til Fauna.no. > På papiret er dette en økologisk suksesshistorie > > Francesco Romito Parken, en av Europas eldste, har vært kjerneområde for store rovdyr gjennom hele det 20. århundret. Når den italienske ulven nå dukker opp i Spania, Slovenia og andre steder, er det ofte dyr som har sin historiske forankring i nettopp disse fjellene. Abruzzo fungerer som et biologisk og symbolsk startpunkt for ulvens retur i Europa. ## **Økologisk suksess – sosial konflikt** – På papiret er dette en økologisk suksesshistorie. Men ulvens tilbakekomst er også en sosial historie, sier Romito. Store deler av Italia levde uten ulv i flere generasjoner. Landbruk, beitebruk og lokalsamfunn ble utviklet i et landskap uten store rovdyr. Når ulven kommer tilbake, kolliderer den med en agrarøkonomi og en kultur som har vent seg til å slippe å ta hensyn til rovdyr. Konfliktene dreier seg både om husdyrtap, identitet og følelsen av å miste kontroll over landskapet. ## **En organisasjon som samler motpolene** – Vår organisasjon ble født for ti år siden. Vi jobber for ulvevern gjennom sameksistens med menneskelige aktiviteter, sier Romito. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/05/abruzzo-tilrettelagt-utkikspunkt-1024x683.jpg)Flere stedet rundt fjellandsbyen Pescasseroli i Abruzzo er det lagt til rette for naturinteresserte turister. Foto: Thor-Ivar Guldberg> Det finnes to ulver, og den ene lever i sinnet vårt > > Francesco Romito «Io non ho paura del lupo» er en landsdekkende NGO som bevisst samler ulike stemmer: naturvitere, fjellbønder, folk fra små landsbyer og urbane medlemmer. Tanken er at ulvekonflikten ikke kan løses dersom bare én side eier fortellingen. Organisasjonen kombinerer naturvern med praktisk konfliktdemping, politisk påvirkning og grasrotarbeid i lokalsamfunn, forklarer han. ## **Kampen om fortellingen om ulven** ## **– Det finnes to ulver, og den ene lever i sinnet vårt – svart, med røde øyne og flammer ut av munnen. Den andre lever ute i naturen. Den er verken helgen eller monster, den er bare ulv, sier Francesco Romito til Fauna.no.** Gjennom skolebesøk, foredrag, utstillinger, bokutgivelser og en aktiv tilstedeværelse i sosiale medier forsøker organisasjonen å endre bildet av ulven. De vil bort fra eventyrskikkelsen fra «Rødhette og ulven» og over til en konkret art med konkrete behov og konsekvenser. Målet er ikke å idyllisere, men å normalisere ulven som en del av det italienske faunabildet. ## **Praktisk hjelp til de mest sårbare bøndene** – Hvis ulven tar tre sauer i en flokk på ti tusen, er det nesten ingen som bryr seg. Men når den tar tre sauer fra en familie som bare har ti dyr, rammer det hele livet deres, sier Romito entusiastisk. > Pastore abruzzese er kanskje vårt viktigste verktøy > > Francesco Romito Organisasjonen prioriterer derfor små, ofte kulturbaserte driftsenheter som gjerne faller utenfor offentlige støtteordninger. De gir materiell støtte i form av elektriske gjerder, hundemat, GPS-halsbånd til vokterhunder og i noen tilfeller også hunder. I tillegg tilbyr de kurs, nettmøter og oppfølging på gårdene for å styrke forebyggende tiltak og bygge tillit. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/05/vokterhunder-abruzzo-2T7A2818-1024x514.jpg)Vokterhunden «Pastore abruzzese» er utbredt blant bønder i Abruzzo. Foto: Thor-Ivar Guldberg## **Vokterhunden som nøkkelverktøy** ## **– Pastore abruzzese er kanskje vårt viktigste verktøy for sameksistens,» sier Romito. Den hvite vokterhunden fra Abruzzo er avlet gjennom århundrer for å beskytte buskap mot store rovdyr. Hunden lever med flokken, markerer tydelig overfor ulven og holder samtidig turgåere og andre mennesker på avstand når det trengs.** Rasen brukes nå også i andre deler av verden, blant annet i USA og Australia. For «Io non ho paura del lupo» er det viktigst å gjøre denne typen løsninger tilgjengelige for små bønder som ellers ikke ville hatt råd. I Norge har det vært gjort forsøk med vokterhunder, men av en eller flere grunner har det ikke fungert hos oss. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/05/abruzzo-solnedgang-mai-2026-1024x683.jpg)Solnedgang i Abruzzo, Italia. Foto: Thor-Ivar Guldberg## **Italia og Norge: to ulv-virkeligheter** – Norge er litt større enn Italia i areal. Dere er rundt 5,5 millioner mennesker og tillater 50–60 ulver. Vi er 60 millioner mennesker, og vi har omtrent 3500 ulver, påpeker Romito. > Jeg kjenner ingen ulv som har utryddet en hel næring > > Francesco Romito Kontrasten brukes som inngang til å stille spørsmål ved hvor «umulig» ulv og beitebruk egentlig er å kombinere. I Norge felles årlig en stor del av den lille bestanden. I Italia lever ulven i et langt mer tettbefolket og intensivt brukt landskap, men aksepten i opinionen har likevel økt over tid. For Romito viser det at konfliktnivået ikke bare handler om antall ulver, men om politikk, økonomi og fortellinger. ## **Ulven som syndebukk for et presset landbruk** – Jeg kjenner ingen ulv som har utryddet en hel næring. Men jeg kjenner mange strukturelle problemer i landbruket som gjerne skjules bak ulven, sier Romito. > Ulven ofte brukt til å splitte folk > > Francesco Romito Han peker på EU-støtteordninger som favoriserer stordrift, dårlig fordeling av midler og generelt økonomisk press på små bruk. Ulven blir et synlig symbol å skylde på – enklere å mobilisere politisk mot rovdyr enn mot abstrakte økonomiske strukturer. Slik kan rovdyrkonflikten bli en avledningsmanøver som hindrer reell debatt om jordbrukets framtid. Ikke bare i Italia, som han kjenner godt. ## **Fra «for eller mot ulv» til faktisk dialog** – I Italia, som i Skandinavia, blir ulven ofte brukt til å splitte folk. Du må være enten for eller mot. Vi prøver å knuse den logikken, sier Romito. Gjennom lokale «bord» og prosesser samler organisasjonen bønder, jegere, naturvernere, forskere og myndigheter til konkrete samtaler om problemer og løsninger. Målet er å flytte konflikten fra slagord til praksis: Hva fungerer, hvor fungerer det ikke, og hva må justeres? For Romito er dette den eneste veien til en reell, varig sameksistens. Og sameksistens er et av deres viktigste slagord. ## **Økoturisme: ulv og bjørn som inntekt** I Abruzzo er rovdyr også blitt en økonomisk ressurs. Vår guide i Wildlife Adventures forteller at de tar imot over 2000 gjester i året og har kanalisert rundt 400000 euro til lokal økonomi de siste tre årene, gjennom overnatting, mat, barer, butikker og tjenester. > Vi omsatte for rundt 600 000 euro – Vi har fire guider som jobber året rundt, og flere sesongansatte. Bare i 2025 omsatte vi rundt 600 000 euro, sier Umberto Esposito, grunnlegger av bedriften i **Pescasseroli** – den lille fjellandsbyen med 2000 innbyggere og som også huser administrasjonen til nasjonalparken. En del av inntektene går direkte tilbake til naturvernet: Fem prosent av profitten fra bjørnesafarier doneres til en lokal organisasjon som arbeider for å redde brunbjørnen i området. Slik blir turisme, rovdyr og lokalt næringsliv vevd sammen i en liten, men konkret økologisk økonomi. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/05/Umberto-Esposito-wildlife-adwenture-2T7A1676-1024x683.jpg)Umberto Esposito i Wildlife Adventure i fjellandsbyen Pescasseroli i Abruzzo har flere ansatte og bidrar til omsetning hos samarbeidspartnerne. Foto: Thor-Ivar Guldberg## **Juridisk status: hvem «eier» ulven?** Når samtalen dreier mot lovverk, blir kontrasten til Norden tydelig. I Italia regnes alt vilt som statens «patrimonium» – en form for felles eiendom – og jakten reguleres gjennom kvoter, lisenser og gradert vern. I Sverige og Finland, og tradisjonelt i Norden, beskriver Romito hvordan dyr juridisk har vært definert som «ting» uten egne rettigheter så lenge de lever, og først blir eiendom i det øyeblikket de felles. Det gir et annet utgangspunkt for debatten om hvem som egentlig «eier» ulven – staten, jegerne, lokalsamfunnet eller dyret selv. Spørsmålet om rettigheter for ville dyr er på vei inn også i italiensk juss, men foreløpig først og fremst for kjæledyr som hund og katt. ## **Ulv og migrasjon: to parallelle konfliktfelt** – Jeg liker å sammenligne ulvetemaet med innvandringstemaet, sier Romito til oss journalister fra Norden. – Begge deler handler om vandringer, grenser og tilstedeværelse, og begge blir brukt som politiske symboler langt utover de faktiske tallene. Ulv og migrasjon er komplekse temaer som berører økonomi, identitet, sikkerhet og rettferdighet, men i politikken oversettes de ofte til enkle svart-hvitt-fortellinger. I Italia er det særlig ytre høyre og deler av høyresiden som slår sammen retorikken om «farlige ulver» og «farlige innvandrere» i samme forestillingsverden, sier han til Fauna.no ## **Politikk, populisme og presset mot vern** Den politiske utviklingen i Italia setter også ulvevernet under press. Dagens høyreregjering – i likhet med mange høyre- og ytre høyre-partier i Europa – har støttet linjen om å svekke ulvens beskyttelsesstatus, i tråd med EUs diskusjoner om nedgradering. > Positiv utvikling over flere tiår, kan plutselig stå i fare – Vi har ingen partier som egentlig kjemper for ulvebeskyttelse. Ikke fordi de ikke vil, men fordi dette er et komplekst tema, og politikken liker ikke kompleksitet, sier Romito. På den ene siden står krefter som skylder nesten alt på ulven, på den andre siden en stillhet – partier som helst vil slippe saken. Slik kan en positiv utvikling som har bygget seg opp over flere tiår, plutselig stå i fare, mener han. ## **Sameksistens som skjør balanse** – Sameksistens er ikke et mål du oppnår én gang for alle. Det er en balanse som hele tiden forskyver seg, poengterer Romito. Han understreker at ulven kan være et reelt problem for husdyrhold, og at tap må tas på alvor og forebygges best mulig. Samtidig mener han at en mikroskopisk bestand ikke er seriøs naturforvaltning. ## **– Femti ulver er ikke naturforvaltning. Det er ikke en framtid for arten, sier han og peker på Italia som et levende laboratorium for hvordan høy tetthet av ulv, bønder og tettsteder kan kombineres – så lenge noen investerer i både kunnskap, tiltak og politisk vilje.** ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/05/Francesco_Romito-paura-del-lupo-1024x683.jpg)Francesco Romito er visepresident og talsperson i den italienske organisasjonen «Io non ho paura del lupo». Foto: Thor-Ivar Guldberg **Kategorier:** Naturvern, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Abruzzo, Italia, Norge, rovdyr, Rovdyrforvaltning, sameksistens, ulv --- ### [Dumpingen stanser ved seier i Høyesterett](https://fauna.no/dumpingen-stanser-ved-seier-i-hoyesterett/) **Published:** april 20, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Gulating lagmannsrett fastslår at Nordic Mining ikke kan fortsette å dumpe 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden hvis miljøorganisasjonene vinner i Høyesterett. Dommen fra 15. april styrker håpet om å redde den verdifulle fjorden før det er for sent.** Gulating lagmannsrett avsa kjennelse 15. april 2026 i saken om midlertidig forføyning mot Engebø Rutile and Garnet (ERG), Nordic Minings datterselskap. Retten slo fast at miljøorganisasjonene har sannsynliggjort at utslippstillatelsen fra 2016 er ugyldig, og at dumpingen dermed må stoppe ved en seier i Høyesterett 27. april. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom krevde stans i den pågående dumpingen inntil hovedsøksmålet mot staten er avgjort. Selv om retten avviste umiddelbar forføyning, støtter dommen organisasjonenes syn på sentrale punkter og avviser statens og selskapets argumenter om fortsatt drift. **– Gulating lagmannsrett har nå slått fast at dumpingen må stanse hvis vi vinner i Høyesterett. Det er fantastiske nyheter for fjorden og alle som kjemper for den, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.** ## **Fornøyde etter domsgransking** Miljøorganisasjonene har finlest Gulating lagmannsretts kjennelse og uttrykker stor tilfredshet. Retten konkluderer eksplisitt med at organisasjonene har sannsynliggjort hovedkravet sitt: ERG mangler rett til å deponere gruveavfall i Førdefjorden. «Lagmannsretten konkluderer etter dette med at miljøorganisasjonene har sannsynliggjort sitt hovedkrav om at ERG (gruveselskapet) ikke har rett til å deponere gruveavfall i Førdefjorden.» Det opplyser Naturvernforbundet i en pressemelding 20. april 2026, og viser til en dom i Gulating lagmannsrett. Deponering uten gyldig utslippstillatelse er forbudt, understreker retten. Dette forkaster påstandene fra både staten og Nordic Mining om at dumpingen kan fortsette helt frem til en eventuell tilbakekall av tillatelsen. – Vi selvfølgelig skuffet over at vi ikke vant, men er utrolig glade for at Gulating lagmannsrett så tydelig slår fast at utslippstillatelsen til Nordic Mining er ugyldig. Det betyr at gruvedumpingen som nå skjer er ulovlig, sier Gulowsen. Truls Gulowsen peker på at dommen aktivt hindrer en gjentakelse av Fosen-saken, der forurensning fortsatte uten gyldig tillatelse. Miljøforkjemperne føler seg nå styrket før den avgjørende høring i Høyesterett neste uke. ## **Optimisme før toppkampen** Hovedforhandlingen i Høyesterett starter mandag 27. april 2026. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom går inn med fornyet tro på seier etter lagmannsrettens dom. – Dommen fra Gulating har styrket oss i troen på at vi vinner i høyesterett og at vi skal klare å stanse dumpingen i Førdefjorden, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom. – Gulating lagmannsrett er den tredje domstolen som slår fast at tillatelsen til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden er ugyldig. Tidligere har Sogn og Fjordane tingrett og Borgarting lagmannsrett kommet til samme konklusjon. Vi tror vi kommer til å vinne en tydelig seier i Høyesterett, og da vil vi skrive miljøhistorie, sier Hoddevik Losnegård. Organisasjonene sto nær ved full seier i Gulating lagmannsrett. Retten mente likevel at fortsatt deponering frem til Høyesteretts avgjørelse ikke vil føre til irreversible naturinngrep eller vanskelige å avbøte forurensningsskader. Dette ble avgjørende for å avvise forføyningen. ## **To parallelle spor i miljøstriden** Saken har rullet siden 2022, da Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten for utslippstillatelsen til dumping av 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. I august 2025 ga Borgarting lagmannsrett organisasjonene full seier ved å erklære tillatelsen ugyldig. Regjeringen trakk likevel ikke tillatelsen tilbake, men anket til Høyesterett. Miljøorganisasjonene gikk da til det andre sporet: Søksmål mot gruveselskapet for midlertidig stans i dumpingen. Sogn og Fjordane tingrett avviste kravet i november 2025 og dømte organisasjonene til 2,5 millioner kroner i saksomkostninger. Anken førte til Gulating lagmannsretts kjennelse 15. april 2026, der tre domstoler nå har bekreftet ugyldigheten av tillatelsen. Denne historiske miljøsaken vekker nasjonal oppmerksomhet. Førdefjorden, med sitt rike sjøliv og økologiske betydning, står i sentrum for kampen mellom mineralutvinning og naturvern. En seier i Høyesterett kan sette presedens for fremtidige gruveprosjekter langs kysten og sikre at fjorder ikke blir avfallsdepoter. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/04/fordefjord-mining-naturvernforbundet-1250-1024x553.jpg)Nordic Minings gruveanlegg ved Førdefjorden, hvor selskapet har dumpet flere hundre tusen tonn med gruveavfall siden oppstarten høsten 2024. Foto: Tor Bjarne Christensen / Naturvernforbundet **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Førdefjorden, Norges Naturvernforbund --- ### [Nasjonalparken du neppe har hørt om](https://fauna.no/apen-sak-den-norske-nasjonalparken-du-neppe-har-hort-om/) **Published:** april 22, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Spørsmålet har gått fram og tilbake mellom lokal og sentral forvaltning, men nå ser det ut til at det blir noe av det. **Content:** ## **Langt ute i havgapet i Trøndelag er staten i gang med å utrede en ny norsk nasjonalpark. Nærøysund-politikerne sa ja til å starte arbeidet. Men dokumentene viser at det i etterkant oppsto tvil om hvor mye de egentlig hadde sagt ja til.** Ytter-Vikna er ikke et navn som vekker gjenklang i resten av landet. Men ute blant øyer, grunner og værharde sjøområder vest i Nærøysund mener staten at det kan ligge an til noe ganske oppsiktsvekkende: en ny norsk nasjonalpark. Ikke i høyfjellet, ikke i innlandet og ikke rundt et kjent turistikon, men ute i et kyst- og havområde de fleste aldri har hørt om. Prosessen er allerede i gang. Klima- og miljødepartementet har gitt grønt lys. Miljødirektoratet har gitt oppdraget videre. Statsforvalteren i Trøndelag har invitert grunneiere, organisasjoner og lokale interesser til informasjonsmøte. Men veien dit startet i kommunestyresalen i Nærøysund sommeren 2024. ## **Et stille ja i kommunestyret** Den 1. juni 2024 behandlet Nærøysund kommunestyre saken om å utrede nasjonalpark for Borgan og Frelsøy. Ingen stilte andre forslag enn det som allerede lå på bordet fra formannskapet. Voteringen endte enstemmig. Det vedtatte ja-et var formulert slik: > Nærøysund kommune godkjenner at Statsforvalteren starter opp arbeidet med å utrede nasjonalpark for Borgan og Frelsøy naturreservat og dyrelivsfredningsområde. En forutsetter at man ved utredning foretar en evaluering av virkningen av tidligere fredninger i forhold til dyrelivet. Vedtaket kan ved første øyekast se avgrenset og teknisk ut. Men i dokumentene som fulgte saken videre, blir det klart at staten så for seg noe større enn bare de eksisterende verneområdene. ## **Staten så et større område** Allerede i brevet der Statsforvalteren i Trøndelag sendte kommunens vedtak videre til Miljødirektoratet 8. juli 2024, ble perspektivet utvidet. Brevet er elektronisk godkjent av Line Lund Fjellvær, direktør, og Gry Tveten Aune, underdirektør i Klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag. Der skriver Statsforvalteren: > Det eksisterende verneområdet Borgan og Frelsøy naturreservat og dyrelivsfredning, er sammen med det foreslåtte marine vernet et særdeles stort og rikt kystlandskap som består av varierende naturkvaliteter som: eksponerte havområder med rike tareskoger, store beskyttede gruntvannsområder, tidevannspoller med ålegrasenger, spesiell geomorfologisk utforming på havbunnen, kalkalgeforekomster og kystlyngheiforekomster av stor nasjonal verdi. Det er et viktig poeng. Kommunestyrets vedtak nevner bare Borgan og Frelsøy naturreservat og dyrelivsfredningsområde. Statsforvalteren argumenterer samtidig for et samlet landskap som også omfatter det foreslåtte marine vernet rundt. Det er i dette spennet hele saken ligger. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/04/False_killer_whale_890002-Offentlig-eiendom.jpg)Halvspekkhogger er en av de mange artene som er registrert i området. Foto: Wikipedia / Wikimedia## **To henvendelser før kommunen svarte** Før saken kom til politisk behandling, hadde Statsforvalteren forsøkt å få kommunen til å ta stilling. I saksframlegget fra Nærøysund kommune står det at Miljødirektoratet hadde reist spørsmål om de to prosessene – revisjon av eksisterende vern og marint vern – burde slås sammen, med mål om å utrede og foreslå nasjonalpark. Kommunen fikk en slik henvendelse sommeren 2023 og på nytt våren 2024. Ifølge saksframlegget hadde Nærøysund ikke svart på disse henvendelsene tidligere. I en e-post 4. mars 2024 skrev Gry Tveten Aune, underdirektør naturmangfold hos Statsforvalteren i Trøndelag: > En prosess med utredning for nasjonalpark starter kun opp dersom kommunen er positiv til en slik prosess. Det er dette vi nå trenger en avklaring på. Hun la også til: > Flott hvis kommunen setter spørsmålet om nasjonalpark på sakskartet, slik at vi får avklart hvilken verneform prosessen skal gå etter videre. Statsforvalteren presset altså ikke fram en nasjonalpark alene. Men staten ba kommunen tydelig om å bestemme seg. ## Hva kommunen ble forespeilet Da saken endelig kom til behandling, lå det også et tydelig lokalt insentiv i saksframlegget. Kommunedirektør Karl-Anton Swensen argumenterte for at nasjonalpark kunne gi området både sterkere merkevare og mer ressurser. Konklusjonen hans var kort og tydelig: > Det vurderes at området blir mer markedsført ved å være nasjonalpark, og dermed får styrket ressursene i verneområdene. I samme dokument trekkes det fram at nasjonalpark ofte innebærer mer systematisk lokal forvaltning, en egen nasjonalparkforvalter og bedre ressurstilgang enn andre verneformer. Kommunen peker også på økende turistinteresse, ferdig skilting av padleruter i 2024 og behov for en mer aktiv forvaltning som kan styre bruken før verneverdiene blir skadelidende. Kommunedirektøren framhever samtidig at området ikke bare er natur, men også bruk: På Borgan går det 464 vinterfôra utegangersau fordelt på tre produsenter, og kystlyngheia er avhengig av aktive bønder for ikke å gro igjen. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/04/1920px-Halichoerus_grypus_He3-Av-Andreas-Trepte-–-Eget-verk-CC-BY-SA-2.5--1024x768.jpg)Flere selarter er også registrert, som denne haverten som er en av dem. Foto: Wikipedia/Wikimedia commons## **Så kom presiseringsbehovet** Det var først etter at kommunens vedtak var sendt videre til Miljødirektoratet, at Statsforvalteren ba om en klargjøring. I e-post 1. oktober 2024 til Nærøysund kommune skrev Gry Tveten Aune: > Vår henvendelse angående denne saken gjaldt både eksisterende naturreservat og dyrelivsfredningsområde og de nye områdene som nå utredes for marint vern. I vedtaket har kommunen nevnt kun de eksisterende verneområdene. Deretter følger kjernen i hele uklarheten: > Vi har oversendt kommunens vedtak til Miljødirektoratet og avventer et eventuelt oppdrag fra dem. Se vedlegg. I den forbindelse er vi bedt om å få en presisering fra dere om vedtaket også gjelder for arealene som nå utredes for marint vern. Med andre ord: Staten hadde allerede brukt kommunevedtaket som grunnlag for å sende saken videre, men måtte i etterkant få bekreftet om vedtaket også omfattet havområdene som staten ønsket å legge inn i en samlet nasjonalparkutredning. ## **Miljødirektoratet anbefalte oppstart** I anbefalingsbrevet til Klima- og miljødepartementet 16. februar 2025 går Miljødirektoratet tydelig inn for å starte prosess for nasjonalpark i Ytter-Vikna. Brevet er elektronisk godkjent av Terje Qvam, seksjonsleder, og Ingrid Vaagland Stav, seniorrådgiver, i Miljødirektoratet. Direktoratet skriver: > Vår vurdering er at Ytter-Vikna har naturkvaliteter som oppfyller vilkårene i naturmangfoldloven § 35 (nasjonalparker). Direktoratet legger særlig vekt på at nasjonalpark kan omfatte både sjø- og landområder, mens et marint verneområde bare kan omfatte sjø. For et skjærgårdsområde som Ytter-Vikna beskrives det som en viktig forskjell, fordi det åpner for et mer helhetlig vern av sammenhengene mellom land og hav. Miljødirektoratet peker også på at området rommer natur som er mangelfullt representert i de 41 nasjonalparkene på Fastlands-Norge, og viser til at de nærmeste nasjonalparkene med kyst- og sjøområder er Raet i sør og Lofotodden i nord. Det er også i dette brevet det står at kommunen har bekreftet rekkevidden av vedtaket i en e-post «01.10.21». Den faktiske e-posten i vedleggene er imidlertid datert 1. oktober 2024. Dokumentene tyder derfor på at Miljødirektoratets brev inneholder en datofeil, mens underlagskorrespondansen er fra høsten 2024. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/04/hagerhyllo_msk_5-1024x768.webp)Ytter-Vikna. Foto: Maria Skar Knutsen / Statsforvalteren i Trøndelag.## **Departementet tok avgjørelsen** 1. juni 2025 kom avgjørelsen fra Klima- og miljødepartementet. Departementet fulgte anbefalingen fra Miljødirektoratet og ga ordre om å slå sammen de ulike verneprosessene i Ytter-Vikna til én samlet prosess med sikte på å etablere nasjonalpark. Brevet er elektronisk signert av Øivind Dannevig, avdelingsdirektør, og Irene Lindblad, seniorrådgiver, i Naturforvaltningsavdelingen. Formuleringen er entydig: > Klima- og miljødepartementet gir derfor Miljødirektoratet i oppdrag å slå sammen de ulike verneplanprosessene i Ytter-Vikna til en samlet prosess med sikte på å etablere en nasjonalpark etter bestemmelsen i kap V i naturmangfoldloven. Departementet understreker samtidig at utredningen skal ivareta kommunens krav om å evaluere virkningen av tidligere fredninger på dyrelivet. I tillegg må den avklare hvordan områder med tekniske inngrep og aktiv landbruksdrift skal håndteres, og hvilke verneformer som eventuelt kan være aktuelle for slike deler av området. ## **Utredningen er nå formelt i gang** 1. juli 2025 sendte Miljødirektoratet oppdraget videre til Statsforvalteren i Trøndelag. Her får Statsforvalteren i oppgave å utarbeide høringsforslag til verneplan, sikre kunnskapsgrunnlaget og gjennomføre dialog med grunneierorganisasjoner, naturvern- og friluftslivsorganisasjoner og eventuelle samiske interesser. Miljødirektoratet peker også på at Vest-Vikna kystområde har Ramsar-status og i dag forvaltes av Statsforvalteren. Dersom det opprettes nasjonalpark, mener direktoratet at hele forvaltningen bør legges til et verneområdestyre, også for de delene som vil ha Ramsar-status. Det er en av de prinsipielle sidene ved saken: Ytter-Vikna kan bli et område der staten må finne en ny modell for hvordan internasjonale verneforpliktelser skal håndteres innenfor en lokal nasjonalparkforvaltning. ## **Folk fikk invitasjon før de fikk kartet** Den 1. mars 2026 inviterte Statsforvalteren til informasjonsmøte på Austafjord skole 15. april samme år. Invitasjonen er sendt ut med Line Lund Fjellvær, direktør, og Maria Skar Knutsen, seniorrådgiver, i Klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Trøndelag. 1. Der står det rett ut: > Statsforvalteren har fått i oppdrag fra Miljødirektoratet å utrede vern av nasjonalpark i Ytter-Vikna. Videre forklarer Statsforvalteren at utredningen gjelder både områdene som i dag omfattes av Borgan og Frelsøy naturreservat og dyrelivsfredning, og området som er foreslått for marint vern. Samtidig presiseres det at avgrensningen av vernet skal være en del av selve utredningen. I invitasjonen bruker Statsforvalteren også sterke ord om området: > Det eksisterende verneområdet Borgan og Frelsøy naturreservat og dyrelivsfredning, er sammen med det foreslåtte marine vernet, et særdeles stort og rikt kystlandskap.» Adresselisten viser at invitasjonen gikk til en bred krets av berørte: fiskarlag, oppdrettsinteresser, forskningsmiljøer, naturvernorganisasjoner, statlige etater, Sametinget og en lang rekke privatpersoner og grunneiere med tilknytning til området. ## **En nasjonalpark ingen har snakket om** Det mest slående ved dokumentene er kanskje ikke bare at staten vil utrede en ny nasjonalpark, men hvor stille prosessen har foregått. Det er ikke en nasjonal kampanje, ikke en stor politisk strid og ikke en kjent naturikon-sak. Det er en sammensatt verneprosess som har beveget seg fra e-poster og saksframlegg til direktorat og departement, før den nå begynner å treffe dem som bor og driver i området. Dokumentene viser samtidig noe annet: at det lokale ja-et ikke uten videre var like stort som den statlige ambisjonen. Kommunestyret sa ja til å starte en utredning. Men det måtte senere presiseres om vedtaket også gjaldt de marine arealene som staten ville trekke inn i den samlede nasjonalparkprosessen. Det er der saken står nå. Ytter-Vikna kan bli en ny norsk nasjonalpark. Men akkurat hvor den skal gå, hvordan den skal styres og hvordan den skal balansere vern mot bruk, er fortsatt spørsmål staten selv er i ferd med å utrede. Statsforvalteren i Trøndelag sendte ut denne invitasjonen lokalt for å diskutere saken med folk i området den 26. mars 2026. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/04/Skjermbilde-2026-04-22-kl.-19.02.20-1024x614.png)Verneområdet som skulle få Ramsar-status blir heller en del av nasjonalparken. Foto: Wikipedia.## **Faktaboks** - **Hva skjer:** Staten utreder nasjonalpark i Ytter-Vikna i Nærøysund kommune. - **Hva inngår:** Eksisterende verneområder ved Borgan og Frelsøy, samt sjøområder som tidligere er foreslått for marint vern. - **Lokalt vedtak:** Nærøysund kommunestyre sa enstemmig ja 27. juni 2024. - **Viktig forutsetning:** Kommunen krevde evaluering av virkningen av tidligere fredninger på dyrelivet. - **Uklarhet i etterkant:** Statsforvalteren ba 1. oktober 2024 om presisering av om kommunens vedtak også gjaldt de marine arealene. - **Statlig beslutning:** Klima- og miljødepartementet besluttet 26. juni 2025 å slå sammen verneprosessene til én samlet nasjonalparkprosess. - **Siste steg i vedleggene:** Informasjonsmøte i Austafjord 15. april 2026. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Borgan og Frelsøy, dyrelivsfredning, Klima- og miljødepartementet, kystlynghei, marint vern, Miljødirektoratet, Nasjonalpark, naturreservat, Nærøysund kommune, Ramsar, sjøfugl, Statsforvalteren i Trøndelag, Trøndelag, vern av kystnatur, Vest-Vikna kystlandskap, Ytter-Vikna --- ### [Kan bli innlemmet den sagnomsuste nasjonalparken](https://fauna.no/kan-bli-innlemmet-den-sagnomsuste-nasjonalparken/) **Published:** april 23, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Slik vil Statsforvalteren handle for å sikre villreinen innen 2030. **Content:** ## **Statsforvalteren i Innlandet vil gjøre det vanskeligere å ferdes inn mot Rondvassbu fra Spranget, og anbefaler at deler av Frydalen landskapsvernområde blir innlemmet i Rondane nasjonalpark for å bedre situasjonen for den hardt pressede villreinbestanden.** I en fersk tilrådning til Miljødirektoratet anbefaler Statsforvalteren i Innlandet at 1,26 kvadratkilometer av Frydalen landskapsvernområde endrer verneform og blir en del av Rondane nasjonalpark. Endringsforslaget gjelder området rundt Spranget i Sel kommune, og bygger på føringer i Stortingsmelding nr. 18 (2023–2024) «Ein forbetra tilstand for villrein» og «Tiltaksplan for Rondane villreinområde» fra 2025. Målet er å styrke vernet av villreinens trekkveger og gjenopprette muligheten for at dyrene kan bevege seg mellom nordlige og sørlige deler av Rondane gjennom året. Tilrådningen er basert på både muntlige og skriftlige innspill i verneplanprosessen, fagrapporter, forskningsprosjekter, scenarioanalyser og Statsforvalterens egne vurderinger av situasjonen for villreinen. Ifølge Statsforvalteren er tilstanden for villreinbestanden i Rondane kritisk, og tiltak ved Spranget vurderes som ett av flere nødvendige grep for å bedre tilstanden innen 2030. ## **Spranget under press fra friluftsliv** Spranget er i dag den mest brukte innfallsporten til Rondane, med et svært høyt aktivitetsnivå i sommersesongen. Ferdselstellere viste om lag 26.000 passeringer mellom Spranget og Rondvassbu fra juli til oktober 2024, med enkelte dager opp mot 900 passeringer. Forskning viser at villrein reagerer på stier og veger som barrierer allerede ved langt lavere ferdselstall enn dette, og den intense bruken av strekningen Reinsbommen–Rondvassbu har bidratt til at villreintrekket her nærmest har opphørt. Statsforvalteren mener at reinen dermed har mistet tilgangen til viktige beiteområder, og advarer om at målet om en bedre tilstand for villreinen i Rondane innen 2030 er lite realistisk dersom trekkmulighetene ikke bedres. I forslaget legges det derfor også opp til å tydeliggjøre villreinens trekkveger ved å ta dem inn som et eget punkt i verneformålet for Rondane nasjonalpark, for å gi et klarere rettslig grunnlag for framtidig forvaltning og strengere styring av ferdsel i særlig viktige områder. ## **Strengere ferdselsregler – men ikke totalstopp** Statsforvalteren åpner i sin tilrådning for at deler av dagens aktivitet kan fortsette, blant annet ferdsel til fots og på ski i området. Samtidig foreslås det et forbud mot allmenn motorferdsel, sykling, kjøring med hundespann, bruk av hestekjøretøy og ridning på hele strekningen mellom Reinsbommen og Rondvassbu. Videre tilrås det å forskriftsfeste dagens forbud mot bruk av kite og skiseil i nasjonalparken, som til nå har vært regulert gjennom forvaltningsplanen. Fra et villreinfaglig ståsted peker Statsforvalteren på at det ideelt sett også burde vært restriksjoner på annen ferdsel og opphold i området for å begrense påvirkningen på villreinen. I den samlede vurderingen er det likevel lagt vekt på hensynet til ulike brukerinteresser og dagens bruk av området. Beitenæringen skal fortsatt ha adgang til å kjøre inn til Spranget i næringssammenheng, og det åpnes for bruk av hest i forbindelse med gjeting og tilsyn med beitedyr. Rednings-, politi- og beredskapsoppdrag skal ikke omfattes av forbudene. Statsforvalteren understreker samtidig at det ikke finnes noen garanti for at de aktivitetene som fortsatt vil være tillatt, som ferdsel til fots, på ski, telting og kjøring for beitenæringen, ikke vil fortsette å påvirke villreinen og andre naturverdier negativt. Derfor pekes det på behovet for fortsatt overvåking for å kunne vurdere effekten av tiltakene over tid, og om det vil være nødvendig med ytterligere innstramminger senere. ## **Sterke reaksjoner i høringen** Forslaget har vært på høring siden februar, og har utløst tydelige reaksjoner. Statsforvalteren har mottatt 38 skriftlige innspill, der mange støtter både en utvidelse av nasjonalparken og strengere regulering av ferdselen. Samtidig uttrykker flere aktører bekymring for konsekvenser for friluftsliv, tilgjengelighet, reiseliv og næringsliv. Det er særlig forbudet mot allmenn motorferdsel på vegen inn til Spranget og forbudet mot sykling på vegen inn til Rondvassbu som har skapt debatt. Flere høringsinstanser har etterlyst mindre inngripende tiltak, som tidsavgrensede reguleringer eller mer fleksible ordninger, fremfor generelle forbud. I dag er det allerede forbud mot motorferdsel fra Spranget til Rondvassbu, mens sykling fortsatt er tillatt på denne strekningen. Statsforvalteren skriver at de har stor forståelse for områdets betydning for lokalbefolkning, deltidsinnbyggere, reiseliv og næringsvirksomhet. Samtidig viser kunnskapsgrunnlaget etter deres vurdering at det trengs tydelige og helhetlige grep for å oppnå reell effekt for villreinen, dersom målet om en forbedret tilstand for Rondane villreinområde skal nås. ## **Mysusæter får økt betydning** Et viktig grep i forslaget er å flytte parkeringsplassen fra Spranget og ned til Mysusæter, samtidig som vegen stenges ved Reinsbommen. Dette vil endre trafikk- og ferdselsmønsteret utenfor verneområdet, og Statsforvalteren understreker at det må følges opp med tiltak for trafikkhåndtering og stedsutvikling på Mysusæter. Det pekes også på behov for tilrettelegging for andre turmål utenfor de mest sårbare områdene for villreinen. Miljødirektoratet har allerede satt i gang et forprosjekt som skal se nærmere på parkering, informasjon og tilrettelegging før sesongen 2027, og Statsforvalteren deltar i dette arbeidet. I et informasjonbrev fra Miljødirektoratet 27. mars 2026 er det samtidig varslet at eventuelle forskriftsendringer ikke vil tre i kraft før etter inneværende sesong, og Reinsbommen vil dermed åpne som normalt 15. juni i år. ## **Videre behandling** Statsforvalterens tilrådning samsvarer med «alternativ 1» i det opprinnelige høringsforslaget, og det er ikke gjort endringer i forslaget etter høringsrunden. Saken sendes nå til Miljødirektoratet, som skal utarbeide sin faglige tilrådning til Klima- og miljødepartementet. Deretter vil departementet legge saken fram for Kongen i statsråd, etter en runde mellom flere departementer. Eventuelle endringer i verneforskriftene vil dermed først komme etter at både Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet og regjeringen har behandlet saken. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** ferdselsrestriksjoner, Frydalen landskapsvernområde, Rondane nasjonalpark, Spranget, sykkelforbud, villrein --- ### [Fjordsøksmålet oppe i Høyesterett – krever stans](https://fauna.no/fjordsoksmalet-oppe-i-hoyesterett-krever-stans/) **Published:** april 28, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Organisasjonene møter staten i Høyesterett. **Content:** ## **Naturvernforbundet og Natur og Ungdom møter staten i Høyesterett denne uken i en av norsk miljøhistories mest prinsipielle rettssaker. Spørsmålet er om tillatelsene til å dumpe opptil 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden er lovlige.** Rettssaken startet mandag 27. april og varer til 5. mai 2026. Bak søksmålet står de to miljøorganisasjonene som siden 2022 har kjempet mot statens tillatelse til gruveselskapet Nordic Mining om å etablere sjødeponi i Førdefjorden i Vestland fylke. En lang rekke andre organisasjoner støtter søksmålet. ## **Tre rettsinstanser mot staten** Saken har en lang forhistorie, men farten økte markant i august 2025 da Borgarting lagmannsrett slo fast at både utslippstillatelsen og driftstillatelsen til Nordic Mining var ugyldige. Retten fastslo at tillatelsene brøt med den norske vannforskriften og EUs vanndirektiv, og staten ble dømt til å betale nesten åtte millioner kroner i saksomkostninger. Allerede tre rettsinstanser har nå konkludert med at utslippstillatelsen er ugyldig. Til tross for den enstemmige dommen i lagmannsretten valgte regjeringen å anke saken til Høyesterett. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) begrunnet anken med at det er «prinsipielt viktig med en tydelig avklaring fra Høyesterett». ## **To prinsipielle spørsmål** I tillegg til selve gyldigheten av tillatelsene, skal Høyesterett ta stilling til to overordnede rettsspørsmål med betydning langt utover Førdefjorden: - Hvor høy er terskelen for å kunne tillate forringelse av fjorder, elver og innsjøer etter EU/EØS-rett? - Hva innebærer prinsippet om at det ikke skal være «uoverkommelig dyrt» å ta miljøsaker til retten? Disse spørsmålene kan få vidtrekkende konsekvenser for fremtidig forvaltning av norske vannressurser. ## **Rødlistede arter i fare** Havforskningsinstituttet har påvist at livet i det planlagte deponiområdet er uvanlig rikt. Rødlistede arter som blålange og bambuskorall er registrert nøyaktig der Nordic Mining planlegger å deponere avfallet fra mineralutvinningen i Engebøfjellet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Førdefjorden, Norges Naturvernforbund --- ### [Krever stans i oljeleting – viser til global omstilling](https://fauna.no/krever-stans-i-oljeleting-viser-til-global-omstilling/) **Published:** april 30, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Økende press for omstilling. **Content:** ## **Norge må stanse videre oljeleting og ta en lederrolle i den globale utfasingen av fossil energi. Det er budskapet fra rådgiver Tina Andersen Vågenes i Naturvernforbundet, som i et nyhetsbrev peker på et økende internasjonalt press for omstilling.** Uttalelsen kommer i kjølvannet av et toppmøte i Santa Marta i Colombia, der nær 60 land har startet arbeidet med å fase ut kull, olje og gass. Ifølge Vågenes markerer møtet et vendepunkt, hvor diskusjonen i større grad handler om konkrete tiltak for en rettferdig omstilling. Samtidig retter hun skarp kritikk mot norsk politikk. Hun viser til at regjeringen i januar delte ut 57 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel, og vurderer å utvide TFO-ordningen med ytterligere 70 blokker neste år, mange av dem i Barentshavet. Dette skjer til tross for faglige råd mot aktivitet i sårbare havområder. – Klimaet tåler ikke at vi leter etter mer olje og gass, sier Vågenes i nyhetsbrevet. Hun peker også på at norske myndigheter arbeider for økt gasseksport til EU, samtidig som flere partier ønsker åpning av nye områder for oljevirksomhet, blant annet i Lofoten, Vesterålen og Senja. Naturvernforbundet mener Norge nå står overfor et veivalg. Med etableringen av omstillingskommisjonen, som skal levere anbefalinger i 2027, mener organisasjonen at grunnlaget er lagt for en styrt nedtrapping av oljeaktiviteten – dersom politisk vilje er til stede. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Politikk **Stikkord:** naturvernforbundet --- ### [2,5 milliarder ikke nok til å holde tritt](https://fauna.no/25-milliarder-ikke-nok-til-a-holde-tritt/) **Published:** april 30, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** 2,5 milliarder svenske kroner er ikke nok. **Content:** ## **Naturvårdsverket i Sverige slår fast at 2,5 milliarder svenske kroner til verdifull natur i 2025 ga nye verneområder, restaurerte våtmarker og flere naturjobber – men at nivået fortsatt er for lavt til å sikre naturmangfold og nå nasjonale og europeiske mål.** Naturvårdsverkets rapport 7201 viser at anslagene for «skydd av värdefull natur» og «åtgärder för värdefull natur» i 2025 samlet utgjorde drøyt 2,5 milliarder kroner. Anslag av midler til vern var på 1186 millioner kroner, lavere enn i 2024. Rundt 78 prosent gikk til å kompensere grunneiere ved opprettelse av nye naturreservater. Det ble fattet 171 statlige vedtak om opprettelse, utvidelse eller forsterkning av naturreservater, og totalt 437 slike vedtak i perioden 2023–2025. I 2025 ble også nationalparken i Nämdöskärgården åpnet, og Naturvårdsverket har bedt regjeringen om å opprette en ny nasjonalpark ved Bästeträsk på Gotland. ## **Våtmarker, truede arter og friluftsliv** Beregninger rundt «åtgärder för värdefull natur»viser at det gikk med 1362 millioner kroner i 2025. Det dekker både naturskjøtsel og tiltak for friluftslivet. Midlene gikk blant annet til skjøtsel av naturreservater, restaurering og etablering av våtmarker, restaurering av eng- og beitemarker, styrking av det statlige ledsystemet og bekjempelse av invasive fremmede arter. Om lag 4300 hektar våtmark ble restaurert eller anlagt med Naturvårdsverkets midler, noe som anslås å ha gitt utslippskutt på drøyt 12200 tonn CO2-ekvivalenter og forbedret tilstanden for rundt 1870 hektar naturtyper. I arbeidet med truede arter og naturtyper ble cirka 45 millioner kroner brukt på handlingsprogrammer, blant annet for fjellrev, «ängshök», «mnemosynefjäril» og «større ekbock». Samtidig ble innsatsen mot invasive arter trappet opp, der blant annet Svenska Jägareförbundet rapporterer videre fremgang i bekjempelsen av mårhund, bisam og vannschildpadder. På friluftssiden ble rundt 78 millioner kroner brukt på vandringsleder og fjellstier. ## **700 årsverk – men for lite penger til å nå målene** Totalt anslår Naturvårdsverket at natur- og miljøsatsingene i 2025 skapte mer enn 700 årsverk og involverte over 4500 eksterne leverandører, med særlig betydning for sysselsetting og utvikling i distriktene. Samtidig advarer etaten om at dagens bevilgninger de siste tre årene ikke er tilstrekkelige for å opprettholde naturverdiene i verneområdene eller til å nå Sveriges miljømål, EUs krav og internasjonale forpliktelser om biologisk mangfold. Konsekvensen er at en rekke grunnleggende skjøtseltiltak blir utsatt eller nedprioritert, som gjerder, skilting, grensemerking, løpende skjøtsel av eng og beite og annet vedlikehold – noe som også rammer mange lokale entreprenører. Naturvårdsverket, tilsvarende Miljødirektoratet i Norge, etterlyser mer langsiktig og stabil finansiering for å kunne ta vare på verneområdene, sikre friluftsliv og folkehelse og gjennomføre EUs naturrestaureringsforordning og Sveriges kommende naturrestaureringsplan. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Naturvårdsverket, sverige, våtmark --- ### [Hedmark har vedtatt å skyte seks bjørner](https://fauna.no/hedmark-har-vedtatt-a-skyte-seks-bjorner/) **Published:** mai 20, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Bjørnejakta skal skje i beiteprioriterte områder og deler av det sørsamiske området. **Content:** ## **Rovviltnemnda i region 5 Hedmark har vedtatt lisensfelling av seks brunbjørner i 2026. Jakta skal skje i beiteprioriterte områder og deler av det sørsamiske området, med egne vilkår for binner og klagerett etter publisering.** Rovviltnemnda i region 5 Hedmark, ved leder Thomas Breen i rovviltnemnda region 5, har vedtatt en kvote på seks brunbjørner for lisensfelling i 2026. Vedtaket ble gjort 13. mai og gjelder for perioden fra 21. august til 15. oktober, eller til kvoten er fylt. Fellingsområdet er avgrenset til beiteprioritert område, den grønne sonen i forvaltningsplanen for rovvilt i region 5 Hedmark. I tillegg åpnes det for lisensjakt i det sørsamiske området. ## **Bestanden ligger over målet** Bakgrunnen for vedtaket er at anslaget for ynglinger i region 5 er satt til 4,4, mens bestandsmålet er 3. Rovviltnemnda viser også til at det på landsbasis er estimert 10,3 ynglinger i 2025. Dermed mener nemnda at vilkårene er oppfylt for å fastsette kvote for lisensfelling av brunbjørn i regionen. Nemnda viser til rovviltforskriften og til naturmangfoldloven som grunnlag for vedtaket. I vedtaket heter det at den siste tilgjengelige vitenskapelige kunnskapen om bestandens status og utvikling er lagt fram i saksutredningen. Nemnda viser også til sekretariatets vurdering om at uttaket ikke vil gi for stor belastning på brunbjørnbestanden. ## **Egne regler i sørsamisk område** Vedtaket åpner også for lisensjakt i det sørsamiske området. Der skal jakta stanses dersom det blir felt to binner. Begrunnelsen er at det er flere binner øst for Glomma enn vest for Glomma. Binne med unger og ungene hennes er unntatt fra lisensfelling. Statsforvalteren får også myndighet til å avslutte lisensfellingen i områder med jevnlig forekomst av binner dersom det blir en avgang på to binner eller mer i regionen gjennom skadefelling, lisensfelling eller annen irregulær avgang. ## **Strenge meldekrav for jegere** Felling eller forsøk på felling av brunbjørn skal meldes umiddelbart til Statsforvalteren. Utenom åpningstidene for vakttelefonen skal meldingen sendes som tekstmelding. Den som skadeskyter brunbjørn, skal også varsle nærmeste politimyndighet uten opphold. Jegere plikter å holde seg oppdatert om gjeldende kvote og skal minst sjekke kvoteinformasjonen før jaktstart hver dag. Statsforvalteren skal opprette en telefonsvarer med opplysninger om hvor mange dyr som gjenstår på kvoten. Jegere må også registrere seg som brukere av Statsforvalterens tekstmeldingstjeneste. ## **Forbud mot å drive bjørn over grensa** Vedtaket slår fast at aktiv forfølging eller driving av bjørn ikke er tillatt dersom hensikten er å få dyret over fra område som er unntatt lisensfelling til område der lisensfelling pågår. Dette gjelder også trening. Rovviltnemnda opplyser at berørte parter med rettslig klageinteresse kan klage på vedtaket. Fristen er tre uker fra vedtaket er publisert i Miljøvedtaksregisteret. Klagen skal sendes til rovviltnemnda i region 5 ved Statsforvalteren i Innlandet. ## **Formelt vedtak fra 13. mai** Vedtaket er datert 13. mai 2026 og er signert av Thomas Breen, leder i rovviltnemnda i region 5. Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet står på adresselisten. Saksframlegg og protokoll fra møtet i region 5 følger som vedlegg til vedtaket. Les mer om saken her: - [Last ned vedtaket her](https://www.miljovedtak.no/Registrering/LastNedFil?FilId=7c1a283a-ee7e-4274-58b3-08deb63afbe6) - [Last ned protokoll fra møtet her](https://www.miljovedtak.no/Registrering/LastNedFil?FilId=74b3e6db-46aa-4c42-58b4-08deb63afbe6) - [Last ned saksfremlegget her](https://www.miljovedtak.no/Registrering/LastNedFil?FilId=296f4b7a-9b86-4254-58b5-08deb63afbe6) - [Rovviltnemnda i Hedmark](https://www.statsforvalteren.no/innlandet/miljo-og-klima/rovvilt/rovviltnemnda-i-region-5/) - [Naturmangfoldloven](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-100) - [Rovviltforskriften](https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-03-18-242) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** brunbjørn, Hedmark, lisensfelling, rovviltforvaltning, Rovviltnemnda, Statsforvalteren --- ### [Når Italia lever fint med 3500 ulver, avslører det vårt eget oppkonstruerte ulveproblem](https://fauna.no/nar-italia-lever-fint-med-3500-ulver-avslorer-det-vart-eget-oppkonstruerte-ulveproblem/) **Published:** mai 20, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** ÅPEN SAK: Norge og Italia er nesten like store i landareal – men der Norge har rundt 50–100 ulver, lever det over 3500 i Italia – nesten uten konflikter. Forskjellen er slående, og reiser spørsmål om forvaltning, politikk og hva som egentlig bestemmer hvor mye rovdyr et land tåler. **Content:** ## **Norge og Italia er nesten like store i landareal – men der Norge har rundt 50–100 ulver, lever det over 3500 i Italia – nesten uten konflikter. Forskjellen er slående, og reiser spørsmål om forvaltning, politikk og hva som egentlig bestemmer hvor mye rovdyr et land tåler. Hvor er klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen?** ## **Fauna i Abruzzo: Kommentar av Thor-Ivar Guldberg** Norge og Italia er nesten like store land. Likevel lever det bare rundt 50–100 ulver i Norge, mens Italia har rundt 3500. Kontrasten blir brutalt tydelig når du står i fjellene i Abruzzo, i et landskap som kunne vært norsk fjellbeite, og innser at ulven her ikke først og fremst er en nasjonal skandale – men en del av hverdagen, av økonomien og av kulturen. Den innsikten gjør noe med hvordan vi bør se på vår egen ulvepolitikk. > [Italia: – Det finnes to ulver, og den ene lever i sinnet vårt](https://fauna.no/italia-det-finnes-to-ulver-og-den-ene-lever-i-sinnet-vart/) I Norge er ulven blitt et symbolpolitisk mareritt. Vi har gjort et kritisk truet rovdyr til en permanent krisesak, der forvaltningen styres mer av frykt, kompromisser og kortsiktige hensyn enn av økologi og internasjonale forpliktelser. Bestandsmålene er lagt på et nivå som grenser til utryddelse, og hvert år brukes enorme politiske og juridiske ressurser på å avklare hvor mange flere ulver som kan skytes – til tross for at utgangspunktet er en minimal bestand. I den norske ulvedebatten er ulven redusert til punkter på et kart, streker i et forlik og vedtak i lukkede rom, snarere enn et dyr som faktisk lever i en natur vi hevder å være stolte av. I Abruzzo møter jeg en annen, mer konkret virkelighet. Ja, konfliktene finnes – de er synlige og til tider harde. Bønder mister sau, storfe og hester. Jaktinteresser opplever konkurranse. Frustrasjonen er ekte og høyst berettiget. Men utgangspunktet i debatten er et annet: Ulven skal være her, i Abruzzo, og finnes i store deler av Italia. Spørsmålet er ikke om den hører hjemme, men hvordan mennesker og rovdyr skal leve side om side. Denne grunnleggende erkjennelsen gjør noe med både språk og løsninger. Diskusjonen handler om erstatningsordninger, vokterhunder, rovdyrsikre gjerder, tilsyn, tilpasning av driftsformer og bedre varsling – ikke om man kan presse lovverket enda litt lenger for å skyte enda noen flere individer. Ulven i Abruzzo er heller ikke romantisert. Den blir omtalt som krevende, som kostbar, som en kilde til reell usikkerhet for de som lever tett på den. Men den er også vevd inn i en forståelse av naturen som noe mer enn en kulisse. Den er en del av et økosystem som gir området identitet, tiltrekker turister, forskere og naturinteresserte, og bidrar til å holde hjorteviltbestander i sjakk. Når du snakker med folk, merker du et grunnleggende premiss: De diskuterer løsninger innenfor rammen av at ulven ikke skal bort. Kontrasten til Norge avslører noe ubehagelig. Vi liker å se oss selv som en miljøstormakt, som forsvarer natur og klima i taler, strategier og internasjonale avtaler. Samtidig tåler vi knapt en håndfull ulver i et land med enorme arealer, tynn bosetting mange steder og en natur som allerede er kraftig presset av arealinngrep, utbygging og tekniske inngrep. Når et land med like stort landareal, langt flere innbyggere og et langt mer og større intensivt landbruk kan leve med rundt 3500 ulver, blir det vanskelig å opprettholde påstanden om at Norge «må» ligge på 50–100 for å fungere som samfunn. Det er ikke slik at det ikke finnes reelle konflikter i Norge. Sau på utmarksbeite, elgjakttradisjoner, lokalsamfunn som opplever å bli oversett – alt dette er alvorlig og fortjener mer enn floskler. Men vi må tørre å stille de ubehagelige spørsmålene: Hvor mye av ulvekonflikten i Norge er et resultat av politiske valg og bevisst konfliktmobilisering? Hvor mye er skapt av år med retorikk som fremstiller ulven som en trussel mot «bygda», mot «kulturen», mot «norsk» natur? Og hvor mye kunne vært dempet dersom vi, som i Abruzzo, systematisk hadde bygget opp forebyggende tiltak, fagmiljøer og tillit mellom forvaltning og lokalsamfunn? I Abruzzo ser jeg vokterhunder som faktisk gjør jobben sin, gjetere som følger flokkene, gjerder som er bygget for å holde rovdyr ute – ikke bare som symbolske tiltak på papiret. Det finnes egne ordninger for å støtte de som lever med rovdyr, og et visst byråkrati – men også en forståelse av at hvis staten krever sameksistens, må den også betale for den. I Norge har vi i stedet valgt en modell der rovdyr i stor grad skal tilpasses en beitebruk som er definert som nærmest ukrenkelig, med millioner av sau sluppet ut i utmark uten nevneverdig fysisk beskyttelse. Når problemet oppstår, er det rovdyrbestanden som skal tilpasses – ikke systemet. Min reportasjereise til Abruzzo viser at sameksistens ikke er en romantisk drøm fra naturfilmer. Det er tungt, praktisk, ofte konfliktfylt arbeid. Det krever tilstedeværelse, kunnskap og en politisk vilje til å stå i konflikten uten å ty til den enkleste løsningen: geværet. Det forutsetter to enkle, men grunnleggende erkjennelser: at rovdyr hører hjemme i naturen, og at mennesker som lever med dem må ha reelle verktøy, sikkerhetsnett og innflytelse. Italia er langt fra «perfekt», men grunnpremisset er tydelig: Ulven er ikke forhandlingsbar som art. I Norge har vi gjort ulven til et evig forhandlingsobjekt. Bestandsmålet er ikke et faglig minimum verdig for å sikre genetisk og økologisk levedyktighet, men en politisk salderingspost. Hver gang debatten tilspisser seg, åpnes det for nye kompromisser som nesten alltid peker i samme retning: færre ulver. Vi sitter fast i en spiral der hvert innrømmelse til ulvemotstandere skaper forventning om neste innrømmelse, i stedet for å bygge en stabil, langsiktig politikk som alle parter kan forholde seg til. Det er på tide å vende blikket hjemover med lærdommene fra Abruzzo friskt i minne. Hvis Norge virkelig mener alvor med naturmangfold, med Bernkonvensjonen, med klima- og naturmål, kan vi ikke fortsette å late som om vi ikke har «plass» til mer enn noen titalls ulver. Vi trenger en ulvepolitikk som tar økologien på alvor, som bygger på erfaringer fra land som lever med langt flere dyr, og som våger å si høyt at målet er sameksistens – ikke stadig mer sofistikerte begrunnelser for å skyte ned en allerede minimal bestand. En kommentarartikkel som denne kan ikke løse konflikten. Men den kan stille spørsmålet som bør stå igjen etter en reise til Abruzzo: Hvis Italia kan leve med tusenvis av ulver i et land som ligner vårt i både størrelse og topografi – hva er det egentlig vi gjør i Norge, når vi insisterer på at 50–100 ulver er på grensen av det utholdelige? **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Abruzzo, Beitedyr, FAUNA+, Italia, Jakt, landbruk, lederartikkel, Naturforvaltning, Naturmangfold, Norge, rovdyr, rovdyrkonflikt, rovdyrpolitikk, sameksistens, sauebeite, ulv, ulveforvaltning --- ### [Klappjakt på jerv – tispa og ungene drepes innen mandag](https://fauna.no/klappjakt-pa-jerv-tispa-og-ungene-drepes-innen-mandag/) **Published:** mai 29, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Første forsøk mislyktes – nå får SNO et nytt vindu på to dager. **Content:** ## **Miljødirektoratet viderefører tillatelsen til å skyte en jervetispe og hennes valper i et kjent hi i Narvik kommune. Første forsøk mislyktes – nå får SNO et nytt vindu på to dager.** Miljødirektoratet viderefører 29. mai 2026 tillatelsen til å felle en jervetispe og hennes valper i et kjent hi i Narvik kommune, etter at det første forsøket ikke lyktes. Det var opprinnelig 19. mai at direktoratet besluttet å ta ut jervefamilien på lokaliteten J-NNO-014 i Narvik. Statens naturoppsyn (SNO) fikk ansvar for å gjennomføre fellingsforsøket i perioden 20. til 22. mai, men lyktes ikke med å effektuere uttaket innen fristen utløp. ## **Ny frist: 31. mai til 1. juni** Med den nye beslutningen får SNO et nytt tidsvindu på to dager – fra 31. mai til 1. juni 2026 – til å gjennomføre uttaket. Vilkårene er de samme som tidligere: SNO er ansvarlig for fellingsforsøket og kan felle tispa sammen med hennes valper på den kjente lokaliteten i Narvik. Miljødirektoratet forbeholder seg retten til å trekke tillatelsen tilbake dersom situasjonen endrer seg. Beslutningen er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven og rovviltforskriften, og kan ikke påklages ettersom det er en beslutning og ikke et enkeltvedtak. ## **Fredet, men kan likevel felles** Jerven er fredet i Norge, men loven åpner for unntak når myndighetene mener det er nødvendig for å hindre skade på husdyr eller tamrein. To vilkår må være oppfylt: fellingen må ikke true bestandens overlevelse, og formålet kan ikke nås på annen tilfredsstillende måte. Stortingets rovviltforlik fra 2011 danner grunnlaget for norsk rovviltforvaltning. Forliket bygger på en todelt målsetting der hensynet til rovviltbestandens overlevelse veies mot behovet for levedyktige beitenæringer. Stortinget har fastsatt et nasjonalt mål om 39 jerveyngel per år, fordelt på fem av landets åtte rovviltregioner. ## **Lisensfelling skal være hovedvirkemiddelet** Rovviltforliket slår fast at lisensfelling skal være det primære virkemiddelet for å regulere jervebestanden. Ekstraordinære uttak av valpekull, slik dette i Narvik er et eksempel på, skal i prinsippet holdes til et minimum og brukes bare når andre tiltak ikke strekker til. SNO gjennomfører uttaket i tråd med fellingsinstruksen for det statlige fellingslaget. Saksbehandler hos Miljødirektoratet er seniorrådgiver Siri Hånes Langen, og beslutningen er godkjent av fungerende seksjonsleder Susanne Hanssen. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** jerv, jervefelling, Miljødirektoratet, Narvik, rovvilt, Statens naturoppsyn --- ### [Bernkonvensjonen retter ny, kraftig kritikk mot Norge](https://fauna.no/bernkonvensjonen-retter-ny-kraftig-kritikk-mot-norge/) **Published:** mai 21, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norsk ulvepolitikk «undergraver overlevelsen til en ekstremt liten og genetisk svekket bestand». **Content:** ## **Norge får på nytt skarp kritikk fra Bernkonvensjonens byrå for sin ulveforvaltning. I et ferskt brev slås det fast at norsk ulvepolitikk «undergraver overlevelsen til en ekstremt liten og genetisk svekket bestand».** ## **Av Siri Martinsen *(leder i NOAH)* og Katrin Vels *(jurist i NOAH)*** Det er nå to år siden Bernkonvensjonens stående komité konkluderte med at Norge bryter konvensjonen gjennom sin ulvepolitikk. Norge blir gjentatte ganger kritisert for å føre en politikk som truer ulvens overlevelse, men velger likevel å ignorere dette. Responsen fremstår som både arrogant og respektløs overfor de internasjonale forpliktelsene Norge selv har påtatt seg. Det er svært alvorlig at myndighetene ikke tar inn over seg tydelige internasjonale advarsler. Situasjonen for ulv i Norge er samtidig forverret. Nye tall viser at bestanden nå er under det nasjonale bestandsmålet for første gang på 11 år, med kun 3,5 registrerte kull og en fortsatt nedgang i antall individer. Til tross for dette har Klima- og miljødepartementet gitt instruks om å vurdere flytting av ulv for å kunne gjenoppta lisensjakt – i yngletiden. Yngletiden er en periode som etter myndighetenes egne prinsipper skal være beskyttet av hensyn til dyrevelferd og reproduksjon. Å vurdere inngrep i yngletiden samtidig som bestanden er under det uforsvarlig lave bestandsmålet og Norge er under internasjonal kritikk, viser hvor langt norsk rovviltpolitikk har fjernet seg fra både faglige råd og rettslige forpliktelser. NOAH mener Norge nå må ta kritikken fra Bernkonvensjonen på alvor og legge om kursen – slik det er nå, fremstår norsk naturpolitikk som en skamplett. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr, Ytring **Stikkord:** Bernkonvensjonen, Norge, ulv --- ### [Statsforvalteren avslørte hvor ulven er](https://fauna.no/statsforvalteren-avslorte-hvor-ulven-er/) **Published:** mai 25, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Staten avslørte hvilken øy ulven har svømt til. **Content:** ## **Statsforvalteren i Oslo og Akershus har i en SMS til blant annet jegere avslørt hvor de har observert en ulv på vandring, og opplyste samtidig til alle ulvefiender hvor ulven befinner seg.** Det er dokumentert en ulv på en øy i indre Oslofjord, og for dyreeiere i området er det nå grunn til å være ekstra oppmerksom på beitedyr og løse hunder, heter det videre i meldingen. Samtidig viser saken hvordan forvaltningen gjennom detaljert informasjon i praksis avslører hvor et enkelt dyr oppholder seg, noe som kan øke risikoen for ulven. Det skal være kort vei fra øya og over til fastlandet på vestsiden av Oslofjorden. Dyreeiere i området anbefales å følge ekstra godt med på husdyr og hunder den nærmeste tiden. Saken føyer seg inn i et mønster der rovvilt kan dukke opp langt utenfor de etablerte yngleområdene, og enkeltulver kan vandre svært lange avstander. Når forvaltningen går ut med detaljerte stedsangivelser, blir det samtidig lettere for både bekymrede dyreeiere og potensielle jegere å finne dyret, noe som øker presset på en allerede hardt beskattet og sterkt truet art. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** rovdyr, ulv --- ### [Hva er det Ap og FrP er blitt enige om i motorferdselsloven?](https://fauna.no/hva-er-det-ap-og-frp-er-blitt-enige-om-i-motorferdselsloven/) **Published:** mai 27, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har inngått et politisk samarbeid om en ny motorferdselslov. **Content:** ## **Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har inngått et politisk samarbeid om en ny motorferdselslov som vil gi kommunene langt større makt over motorisert ferdsel i utmark – og samtidig åpne for mer bruk av snøscooter og andre motoriserte kjøretøy i norsk natur.** Avtalen omtales som et «uvanlig flertall» på Stortinget, men dersom den vedtas slik den ligger, vil den få stor betydning for hvordan natur og friluftsliv oppleves i store deler av landet. ## **Bakgrunn: Hva er motorferdselsloven – og hvorfor endres den?** Motorferdselsloven regulerer bruk av motoriserte kjøretøy i utmark og vassdrag, for eksempel snøscooter, ATV, bil på vinterbrøytet skogsvei og motorbåt i visse typer vassdrag. Hovedprinsippet i dagens lov er et generelt forbud mot motorferdsel i utmark, med noen særskilte unntak – for eksempel nyttetransport, beredskap og enkelte løypenett for snøscooter. De siste årene har presset for mer motorisert ferdsel økt, særlig gjennom etablering av rekreasjonsløyper for snøscooter i mange kommuner. Samtidig har et offentlig lovutvalg (NOU 2024:10) og regjeringen lagt fram forslag til en ny, mer oversiktlig lov som skulle samle og oppdatere regelverket. Regjeringens lovproposisjon (Prop. 61 L 2025–2026) la opp til fortsatt generelt forbud, men med større kommunalt ansvar innenfor nasjonale rammer.kommunikasjon.ntb+3 Det er oppå denne proposisjonen Arbeiderpartiet og FrP nå har forhandlet fram sitt felles flertall. ## **Hva er de viktigste endringene Ap og FrP vil ha?** ## 1. Mer makt til kommunene Kjernen i enigheten er at kommunene skal få **vesentlig** større myndighet til å bestemme over motorferdsel i egen utmark. Det betyr: - Kommunene får større handlingsrom til å fastsette hvor det kan kjøres snøscooter og andre motoriserte kjøretøy i utmark. - Lovteksten og forarbeidene legger større vekt på at motorferdsel skal forvaltes lokalt, fordi kommunene «kjenner sitt areal best». - Statsforvalterens mulighet til å gripe inn (for eksempel med innsigelser der naturhensyn settes til side) blir svakere enn mange naturvernaktører har ønsket. Naturvernforbundet og andre organisasjoner peker på at dette i praksis betyr at det blir lettere å etablere og videreføre skuterløyper uten nasjonale skranker. ## 2. Motorferdsel som «naturlig del av friluftslivet» Et sentralt politisk signal i Ap–FrP-enigheten er at motorferdsel beskrives som en «naturlig del av friluftsliv og utmarksbruk» for mange mennesker. Der dagens lov og tradisjonelle friluftspolitikk har vektlagt stillhet, egenkraft og ikke-motorisert ferdsel, flytter den nye linjen språket – og dermed også premissene for videre forvaltning. Dette får betydning fordi: - Lovforarbeider og merknader brukes senere av kommuner, domstoler og forvaltning når det skal tolkes hvor langt loven rekker. - Når motorferdsel løftes opp som «naturlig» friluftsform, blir det vanskeligere å argumentere for at motorfri natur skal ha et særlig vern. For naturvernere og tradisjonelle friluftsorganisasjoner oppleves dette som et verdimessig veiskille. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/02/snow-scooter-pixabay-1250-1024x553.webp)Foto: [Fredrik Bäckman](https://pixabay.com/users/freddebackman-3711140/?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=1833573) from [Pixabay](https://pixabay.com//?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=1833573)## 3. Persontransport til hytter – ikke bare varer I dag har praksis i stor grad vært at det primært er vare- og bagasjetransport til fritidsbolig som kan få dispensasjon, ofte med strenge vilkår. I den nye enigheten legger Ap og FrP opp til at kommunene skal kunne gi tillatelse også til persontransport til hytter. Det betyr i klartekst: - Snøscooter-«taxi» til hytta, der hele familien fraktes, skal kunne tillates av kommunen, ikke bare frakt av ved og materialer. - Arbeiderpartiets forhandlere har brukt formuleringer som at man «ikke lenger trenger en spikereske i lomma for å kunne kjøre til hytta» – en ironisk referanse til tidligere krav om at transport måtte begrunnes som nytte, ikke fornøyelse. For friluftslivs- og naturvernorganisasjoner illustrerer dette hvordan fornøyelseskjøring skyves inn bakveien gjennom «nytte»-begrepet. ## 4. Tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser Et annet argument Ap og FrP framhever er at loven vil gjøre det enklere for personer med funksjonsnedsettelser å komme seg ut i naturen. De peker på at: - Økt kommunalt handlingsrom gjør det mulig å gi flere tilrettelagte transporttilbud der terrenget ellers ville sperre folk ute. - Loven skal bli enklere å forstå og bruke, også for de som søker dispensasjoner. Naturvernforbundet understreker at bedre tilgjengelighet er et legitimt mål, men advarer mot at dette brukes som brekkstang for et generelt frislipp av fornøyelseskjøring i store områder. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2020/03/snomobile-snø-sny-skooter-1024x576.jpg)illustrasjonsfoto. Bildet er tatt av [Grand Adventures](https://pixabay.com/no/users/grandadventures-6641092/?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=3031275) fra [Pixabay](https://pixabay.com/no/?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=3031275)## Hva sier støttespillerne – og hva sier kritikerne? Ap og FrP framstiller avtalen som et «godt kompromiss» som både gir lokal frihet og ivaretar naturhensyn. De viktigste argumentene deres er: - Mer lokalt selvstyre: Kommunene kjenner naturen, brukerne og konfliktnivået best, og bør ha hovedansvaret for å finne «gode løsninger i praksis». - Forenkling og klarere regler: Den nye loven skal gjøre det enklere å forstå hva som er lov, og minske byråkratiet for både kommuner, næringsliv og brukere. - Anerkjenner faktisk bruk: I områder der motorferdsel allerede er «en del av hverdagen», skal loven speile denne realiteten i stedet for å late som om naturen er motorfri. - Sosial profil og tilgjengelighet: De peker særlig på at personer med funksjonsnedsettelser og eldre skal få bedre mulighet til å delta i friluftsliv ved hjelp av motorisert transport. FrP legger i tillegg sterk vekt på frihet, rekreasjon og næringsmuligheter knyttet til snøscooter- og ATV-bruk som en positiv del av distriktsliv og turisme. ## Argumentene fra naturvern og friluftsliv Miljø- og friluftsorganisasjoner, sammen med flere opposisjonspartier, er dypt kritiske. Hovedpunkter i kritikken er:kommunikasjon.ntb+2 - Mer motorferdsel, ikke mindre: Naturvernforbundet peker på at Norge allerede har over 95.000 snøscootere og rundt 10.000 km med skuterløyper, og at presset på natur og dyreliv allerede er betydelig. - Støy og forstyrrelse av dyreliv: Økt motorisert ferdsel gir mer støy i ellers stille områder og øker forstyrrelsen for både vilt og fugleliv, særlig i sårbare vinter- og hekkeperioder. - Svekkede nasjonale skranker: Når kommunene får stor frihet og Statsforvalterens innsigelsesmulighet svekkes, mister naturen en viktig «sikkerhetsventil» på nasjonalt nivå. - Lang overgangsperiode uten utredning: Eksisterende skuterløyper kan legges inn i kommunale planer over inntil ti år uten krav om grundige konsekvensutredninger, ifølge Naturvernforbundet. Mange peker også på at loven viderefører det formelle hovedforbudet mot motorferdsel, men at unntakene er så mange og så vidt formulerte at forbudet uthules i praksis. ## Hva betyr dette for natur og friluftsliv i praksis? Hvis Ap–FrP-flertallet blir stående gjennom Stortingets behandling, kan konsekvensene bli tydelige i mange kommuner de neste årene: - Flere og mer permanente skuterløyper, både til fritidskjøring og til hytter, der kommunene ønsker det. - Større forskjeller mellom kommuner – noen vil velge restriktive linjer, andre vil åpne mer opp. - Mer støy og motorisert aktivitet inn i områder som i dag oppleves som motorfrie, særlig der gamle «midlertidige» løyper blir gjort varige uten ny naturfaglig vurdering. - Mer konflikt mellom ulike brukergrupper: Tradisjonelle friluftsfolk, jegere, naturfotografer og turgåere på den ene siden – motorsport- og scooterinteresser på den andre. For natur og dyreliv er det den samlede effekten som er avgjørende: flere løyper, tettere nett og mer trafikk gir økt fragmentering og stress for arter som allerede er presset av arealinngrep og klimaendringer. ## Hvordan passer dette inn i den større naturpolitikken? Den nye motorferdselsloven kommer på et tidspunkt der Norge har forpliktet seg internasjonalt til å ta bedre vare på naturmangfold og redusere naturinngrep. Samtidig peker både forskningsmiljøer og naturvernorganisasjoner på at summen av små vedtak – veier, hytter, kraftanlegg, skuterløyper – driver en stille, men omfattende nedbygging av natur.regjeringen+4 I dette bildet representerer Ap–FrP-enigheten et politisk valg: - Enten å la mer makt ligge lokalt, også der lokale kortsiktige interesser veier tyngre enn langsiktig naturvern. - Eller å holde fast ved sterkere nasjonale skranker for å sikre store, sammenhengende områder med stillhet og motorfri natur. Regjeringens opprinnelige proposisjon forsøkte å balansere mellom disse hensynene, mens flertallet som nå har oppstått i Stortinget, trekker tydeligere i retning av lokal frihet og økt aksept for motorisert bruk av naturen.abcnyheter+1 ## Hva bør Faunas lesere følge med på fremover? For naturinteresserte, jegere, friluftsfolk og naturfotografer er det særlig tre ting å følge med på: - Kommunale planer: Den reelle kampen om naturen vil stå i arealplanene – der avgjøres hvor det skal være løyper, hvor det kan kjøres til hytter, og hvilke områder som fortsatt skal være stille. - Statsforvalterens rolle: Dersom muligheten til å overprøve kommunale vedtak svekkes, svekkes også naturens rettsvern på tvers av kommunegrensene. - Oppfølgingen av naturmålene: Hvordan vil økt motorferdsel og fragmentering av leveområder påvirke Norges evne til å nå egne og internasjonale naturmål? Dette spørsmålet er så langt lite konkret besvart politisk. For natur- og friluftsorganisasjoner, og medier som fauna.no, blir det avgjørende å følge prosessen i Stortinget tett, og deretter se hvordan loven tas i bruk lokalt. ## Kilder (utvalg) - ABC Nyheter: «Ap og Frp enige om ny motorferdselslov». [abcnyheter](https://www.abcnyheter.no/nyheter/ap-og-frp-enige-om-ny-motorferdselslov/1552981) - Fremskrittspartiet: «FrP sikrer ny motorferdselslov». [frp](https://www.frp.no/nyheter/arbeiderpartiet-og-fremskrittspartiet-enige-om-ny-motorferdsellov) - Regjeringen: Prop. 61 L (2025–2026) – Forslag til ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. [regjeringen](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-61-l-20252026/id3154563/?ch=6) - Regjeringen: NOU 2024:10 Motorferdsellovutvalget. [regjeringen](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-10/id3040048/?ch=3) - Fremskrittspartiet: «Frp forenkler motorferdselloven» (bakgrunn om FrPs linje). [frp](https://www.frp.no/nyhetsdogn/frp-forenkler-motorferdselloven) **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Friluftsliv, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, friluftsliv, hyttetransport, kommunalt selvstyre, motorferdsellov, naturvern, snøscooter, støy og forstyrrelse --- ### [Så mange ulver er sannsynlige årsvalper](https://fauna.no/sa-mange-ulver-er-sannsynlige-arsvalper/) **Published:** mai 23, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En stor andel av ulvebestanden i Norge består av valper. **Content:** ## **Årsvalper utgjør en stor del av den norske bestanden av ulv, viser Rovdatas opplysninger.** Her er en sammenfatning av de 55 registrerte individene basert på et uttrekk fra Rovdata: ## **Den norske ulvebestanden – 55 individer** Totalt er **55 ulver** registrert fra DNA i den norske bestandsovervåkingen. Av disse er **29 tisper** og **26 hanner**. ## Fordeling etter sosial status Sosial statusAntallAvkom – ukjent alder (sannsynlig årsvalp)13Ledertispe9Lederhann7Uavklart7På vandring7Årsvalp (bekreftet)6Eldre avkom4Enslig stasjonær tispe2Til sammen er altså **18 individer** årsvalper eller avkom av ukjent alder – altså årets kull eller unge dyr. **16 individer** er registrerte lederdyr (9 ledertisper og 7 lederhanner), og **7** er klassifisert som «på vandring», det vil si dyr uten fast tilknytning til et bestemt revir. ## **Tilknytning til revir** **47 av 55 individer** er tilknyttet et navngitt revir, mens **8 mangler revirangivelse** – dette er primært vandrende dyr eller individer med uavklart status. De mest befolkede revirene er **Kynna**, **Disenå**, **Setten** og **Boksjø**, som til sammen huser en stor andel av bestanden. ## **Opprinnelse og innvandrerblod** **12 individer** har registrert innvandrerbakgrunn – enten som direkte finskrussiske immigranter, avkom av immigrant (F1) eller andre generasjons avkom (F2). Blant disse inngår kjente genetiske linjer fra bl.a. Galven og Tiveden. Én ulv (V1249) er registrert som fersk finskrussisk immigrant, senest påvist i Sør-Varanger i november. **1 individ (V1252+)** er allerede registrert som felt – skutt under lisensfelling 7. januar i Ringsaker kommune. Det ble dessuten skutt en ulv i Grane på Hadeland lørdag 23. mai 2026. Les flere detaljer på [Rovdatas ulveteller](https://rovdata.no/Ulv/Ulveteller.aspx). **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bestand, rovdyr, ulv --- ### [Statsråden feirer miljøprodukter som sparer torv og myr](https://fauna.no/statsraden-feirer-miljoprodukter-som-sparer-torv-og-myr/) **Published:** mai 21, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Statsråden feiret nye, miljøvennlige produkter fra Felleskjøpet. **Content:** ## **Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) feiret onsdag åpningen av et nytt trefiberanlegg, som kan bidra til at torvbaserte jordprodukter forsvinner ut av Felleskjøpets butikker. Sabima klapper hendene sammen for mindre uttak av naturtorv, et område de har jobbet mye med.** Av pressemeldingen fra Felleskjøpet går det fram at Nelson Garden som første aktør i Norge lanserer torvfrie alternativer til hele jordsortimentet sitt. Samtidig varsler Felleskjøpet Agri en klar ambisjon om å fase ut torvbaserte jordprodukter i samvirkets butikker i Norge innen 2030. Så hvor miljøvennlig er dette egentlig, når det er en ambisjon? Det kan du lese mer om senere i saken, der innovasjonssjef Andreas Capjon i Nelson Garden svarer. ## **På høy tid** Samibas generalsekretær Einar Wilhelmsen er mer enn fornøyd med den nye utviklingen. Sabima er en norsk miljøorganisasjon og paraply for biologiske foreninger som arbeider for å stanse tapet av naturmangfold i Norge gjennom politisk påvirkning, kunnskapsformidling og dokumentasjon av arter og leveområder. > – Det både utdatert, unødvendig og uklokt å tilby forbrukerne klimautslipp og tap av naturmangfold på pose, slik torvjord er. > > Einar Wilhelmsen ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/05/sabima-gensek-wilhelmsen-1250-1024x553.jpg)Generalsekretær Einar Wilhelmsen i Sabima. Foto: Sabima– Det både utdatert, unødvendig og uklokt å tilby forbrukerne klimautslipp og tap av naturmangfold på pose, slik torvjord er. Vi synes derfor det er flott at Felleskjøpet fremsnakker torvfri jord og at de jobber med erstatningsprodukter. Samtidig er det på høy tid at aktørene i markedet tar grep. Fra og med nyttår ble det lovfestet forbud mot uttak av torv fra nye myrområder i Norge, sier Einar Wilhelmsen, generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima i en kommentar til pressemeldingen fra Felleskjøpet. Wilhelmsen mener at klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen gjør klokt i å heie på dem som jobber for å avslutte en trist tid med myrødeleggelser. ## **– Han omtaler Felleskjøpets ambisjon om å utelukkende selge torvfri jord til forbrukermarkedet innen 2030 som ambisiøs – der er vi kanskje ikke helt enig. Men det er en plan, og vi heier på det! sier Wilhelmsen i en kommentar til Fauna.no.** ## **Åpnet nytt trefiberanlegg** Av pressemeldingen fra Felleskjøpet går det fram at Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen onsdag 20. mai åpnet Nelson Gardens nye trefiberanlegg på Steinsholt i Vestfold. Det nye anlegget skal produsere trefiber som erstatning for torv i framtidens jord- og vekstmedier. – Dette er en stor milepæl for oss. Vi bygger nå opp produksjon og kompetanse som gjør det mulig å utvikle framtidens jordprodukter med langt lavere klimaavtrykk, og like gode eller bedre dyrkingsegenskaper. Samtidig viser dette at det er mulig å kombinere bærekraft, kvalitet og kommersiell utvikling, sier Martin Borgström, administrerende direktør i Nelson Garden. ## **Torvfrie i 2030** Selskapets eier Felleskjøpet Agri varsler samtidig at de vil ta en ledende rolle i overgangen til mer bærekraftige jordprodukter i Norge. Gjennom mange år har Felleskjøpet jobbet målrettet med å utvikle gode alternativer til torv i jord og vekstmedium. Nå tar selskapet et nytt steg for å drive utviklingen videre. – Vi ønsker å lede an i overgangen til mer bærekraftige jordprodukter i Norge. Vår klare ambisjon er at jordproduktene vi selger i våre butikker i Norge i 2030 skal være torvfrie og basert på sirkulære råvarer fra norske skoger. Dette er bra for miljøet, forbrukeren og bonden som eier skogen, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure. Dersom Felleskjøpet og Nelson Garden lykkes med den planlagte omstillingen, vil det kunne redusere utslippene med om lag 27.000 tonn CO2-ekvivalenter per år. Det tilsvarer rundt 135.000 flyreiser tur-retur mellom Oslo og London, ifølge pressemeldingen. Anlegget på Steinsholt er en viktig milepæl i denne satsingen, og skal bidra til å utvikle høytytende torvfrie jordprodukter basert på norske, sirkulære råvarer fra skogen. Støtte fra Innovasjon Norge har vært utløsende for etableringen, viser det seg. > **Dette er gode nyheter for klimaet, naturmangfoldet og for alle norske hageeiere som har lyst på ekte grønne fingre når de jobber i hagen!** > > Andreas Bjelland Eriksen ## **Kundene avgjør** Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen roser ambisjonen fra Felleskjøpet. ## **– Dette er gode nyheter for klimaet, naturmangfoldet og for alle norske hageeiere som har lyst på ekte grønne fingre når de jobber i hagen! Hagejord med torv slipper hvert år ut like mye klimagasser som rundt 50 000 biler. Vi trenger aktører som Felleskjøpet som går foran og utvikler alternativer, og setter seg ambisiøse målsetninger, sier Andreas Bjelland Eriksen i den samme pressemeldingen.** – Dette handler både om klima, innovasjon og framtidig konkurransekraft. Skal vi lykkes med omstillingen, må alternativene ha høy kvalitet og fungere godt i praksis. Målet er at kundene skal velge de nye løsningene fordi de er gode produkter. Plantene må vokse like godt eller bedre enn i de konvensjonelle torvbaserte jordblandingene, sier Svenn Ivar Fure i Felleskjøpet. Han understreker at selskapets ambisjoner gjelder produkter rettet mot forbrukermarkedet i Norge. ## **Hvor miljøvennlig er det?** Fauna.no har stilt produsenten flere spørsmål, ettersom det i pressemeldingen ikke går fram fra hvilket tidspunkt de nye lovende produktene vil komme på markedet, basert på treflis. Mange forventer blant annet at det skal bli slutt på uttak av torv i norske myrer, som bidrar med enorme utslipp av CO2. Og dessuten ødelegger store områder med viktig myr i Norge. **Hvilken andel av råstoffet er ekte biprodukter, og hvor mye er virke som ellers ville blitt liggende i skogen, spør vi innovasjonssjef Andreas Capjon i Nelson Garden?** – Råvarene i trefiberproduksjonen er basert på biprodukter og restråstoff fra norsk trelastindustri. Vår råvareleverandør produserer trelast av norsk skog. I produksjonen oppstår ulike restråstoffer og biprodukter som kan benyttes videre, blant annet bark, flis og andre fraksjoner fra bearbeiding av tømmer. Trefiberen vi bruker er basert på slike restråstoffer fra eksisterende trevareproduksjon. **Har dere gjennomført en full livsløpsanalyse (LCA) som sammenligner ny trefiberjord med torvjord, og kan dere legge den fram?** – Vi har gjennomført analyser basert på LCA-verktøy utviklet av bransjeorganisasjonen Growing Media Europe. Beregningene viser at de torvfrie produktene har vesentlig lavere klimaavtrykk enn torvbaserte alternativer. Avhengig av produkt er reduksjonen beregnet til mellom 70-80 prosent. I analysene er blant annet energibruk, transport, emballasje og innsatsfaktorer inkludert. Dette er analyser og beregninger som fortsatt er under videre utvikling og kvalitetssikring, og vi har derfor ikke en ferdigstilt ekstern rapport vi kan dele på nåværende tidspunkt, sier innovasjonssjefen. **Hvordan påvirker økt uttak av biomasse til jordprodukter død ved, karbonlager og naturmangfold i skog?** – Dette er viktige og overordnede spørsmål knyttet til skogforvaltning og bruk av bioressurser generelt. Vårt prosjekt er basert på bruk av restråstoff og biprodukter fra eksisterende trelastproduksjon, ikke hogst av skog spesifikt for jordprodukter. **Hvilke alternativer til trefiber har dere vurdert (kommunal kompostjord, biokullbaserte blandinger, bedre utnyttelse av mat-/hageavfall)?** – De torvfrie jordproduktene inneholder allerede betydelige mengder hage- og parkkompost. Samtidig krever produksjonen store og stabile råvarevolumer med jevn kvalitet. Derfor arbeider vi med flere typer alternative råvarer og kombinasjoner, der trefiber er én viktig del av løsningen. Dette er ikke et enten-eller, men et utviklingsarbeid hvor ulike sirkulære råvarer kan inngå. **Hvor stor del av sortimentet blir faktisk helt torvfritt, og hva med kvalitet og pris for hobbydyrkere versus «tilbudsjord»?** – For 2026-sesongen selges seks torvfrie alternativer i Felleskjøpets butikker i Norge. Nelson Garden lanserer samtidig torvfrie alternativer til hele jordsortimentet sitt for kommende sesonger. Per i dag er torvfrie produkter generelt dyrere å produsere enn tradisjonelle torvbaserte produkter. Samtidig er det avgjørende for oss at de torvfrie alternativene holder høy kvalitet og fungerer godt i bruk. Målet er at kundene skal velge disse produktene fordi de oppleves som gode alternativer. Våre beregninger viser at dersom kunden velger et torvfritt produkt, vil klimaavtrykket kunne være minst 70 prosent lavere sammenlignet med tradisjonelle torvbaserte alternativer. Samtidig reduseres behovet for uttak av torv fra myr, sier innovasjonssjefen til Fauna.no **Kategorier:** fauna+, Klima, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Felleskjøpet, klima, myr, Naturmangfold, Sabima, torv, torvfri jord, trefiber --- ### [Ikke forsvarlig å flytte ulvepar i Østerdalen](https://fauna.no/ikke-forsvarlig-a-flytte-ulvepar-i-osterdalen/) **Published:** mai 20, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ulveparet utenfor ulvesonen er fortsatt trygge. **Content:** ## **Miljødirektoratet vil ikke forsøke å fange og flytte ulveparet som er oppdaget utenfor ulvesonen i Østerdalen.** **Direktoratet mener flytting på barmark ikke er forsvarlig nå og ber om mer kunnskap om ulvene før nye tiltak vurderes.** Miljødirektoratet sier nei til å flytte et ulvepar som er oppdaget utenfor ulvesonen i Østerdalen. Ulvene ble funnet i området i Rendalen og Stor-Elvdal, og direktoratet konkluderer med at det ikke er forsvarlig å forsøke å fange og flytte dem på barmark. I forrige uke ble deler av områdene i Rendalen og Stor-Elvdal tatt ut av lisensfellingen etter at det ble oppdaget et ulvepar der. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ga deretter Miljødirektoratet instruks om å vurdere om de to ulvene kunne flyttes inn i ulvesonen. ## **Vil ha mer kunnskap** Miljødirektoratet skriver at det trengs mer informasjon om ulvene før saken kan vurderes videre. Direktoratet viser blant annet til at det ikke kan bekreftes eller avkreftes at den ene ulven er drektig, noe blant annet [abcnyheter, Østlendingen og NTB har omtalt.](https://www.abcnyheter.no/nyheter/miljodirektoratet-ikke-forsvarlig-a-flytte-ulver-inn-i-ulvesonen-i-osterdalen/1546228) Statens naturoppsyn har økt tilstedeværelsen i området der ulvene er sett og skal nå undersøke saken nærmere. Det er denne oppfølgingen direktoratet peker på når de sier at andre tiltak må settes i verk. ## **Bakgrunnen for saken** Statsforvalteren justerte lisensfellingsområdet etter at det ble dokumentert to ulver i følge i området. Formålet var å unngå at hannen i et etablert par blir felt etter at paringstiden har startet. Andreas Bjelland Eriksen sa til Østlendingen at han ønsket en rask vurdering fordi lisensjakta utenfor ulvesonen skulle kunne gjenopptas så fort som mulig. Han beskrev også instruksen til Miljødirektoratet som sterk. ## **Ulvesonen og neste steg** I Norge er det fastsatt en ulvesone der målet er at det skal produseres et visst antall ungekull, mens det utenfor sonen ikke er mål om at ulv skal etablere seg. Ulvesonen begynner sør for Rendalen og strekker seg øst for Glomma gjennom gamle Hedmark og deler av Oslo, Akershus og Østfold. Miljødirektoratets konklusjon nå er at flytting på barmark ikke er forsvarlig. Dermed blir videre undersøkelser i felt avgjørende for hva som skjer med ulvene videre. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** rovdyr, ulv, Østerdalen --- ### [Ulven: Ny, kraftig kritikk mot Norge](https://fauna.no/ulven-ny-kraftig-kritikk-mot-norge/) **Published:** mai 20, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norge får ny, internasjonal kritikk for forvaltningen av vår genetisk svekkede ullvebestand. **Content:** ## **Bernkonvensjonen retter ny, kraftig kritikk mot Norge og mener norsk ulveforvaltning undergraver ulvens overlevelse.** Det opplyser leder og veterinær i NOAH, Siri Martinsen, som viser til et ferskt brev fra Bernkonvensjonen. Der får Norge på nytt skarp kritikk fra Bernkonvensjonens byrå for sin ulveforvaltning. I det ferske brevet slås det fast at norsk ulvepolitikk «undergraver overlevelsen til en ekstremt liten og genetisk svekket bestand». Det er nå to år siden Bernkonvensjonens stående komité konkluderte med at Norge bryter konvensjonen gjennom sin ulvepolitikk. Komiteen har etter det rettet kritikk mot Norge flere ganger. Likevel har norske myndigheter i liten grad endret kurs. Tvert imot fremstår responsen som både arrogant og respektløs overfor de internasjonale forpliktelsene Norge selv har påtatt seg, ifølge en pressemelding fra NOAH. > [Norge trenerer internasjonal lov om rovdyrs overlevelse](https://fauna.no/norge-trenerer-internasjonal-lov-om-rovdyrs-overlevelse/) ## **– Norge blir gjentatte ganger kritisert for å føre en politikk som truer ulvens overlevelse, men velger likevel å ignorere dette. Det er svært alvorlig at myndighetene ikke tar inn over seg tydelige internasjonale advarsler, sier Siri Martinsen, leder i NOAH i pressemeldingen.** ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2018/01/cropped-2018-01-18-NOAH-Siri.Martinsen.Foto-Bente-Isefjaer.3-2-576x1024.jpg)Veterinær og leder i NOAH, Siri Martinsen. Foto: HOAH. Situasjonen for ulv i Norge er samtidig forverret. Nye tall viser at bestanden nå er under det nasjonale bestandsmålet for første gang på 11 år, med kun 3,5 registrerte kull og en fortsatt nedgang i antall individer, opplyser NOAH. Til tross for dette har Klima- og miljødepartementet gitt instruks om å vurdere flytting av ulv for å kunne gjenoppta lisensjakt – i yngletiden. Yngletiden er en periode som etter myndighetenes egne prinsipper skal være beskyttet av hensyn til dyrevelferd og reproduksjon – dette tar de nå ikke hensyn til, mener NOAH. ## **– Å vurdere inngrep i yngletiden samtidig som bestanden er under det uforsvarlig lave bestandsmålet og Norge er under internasjonal kritikk, viser hvor langt norsk rovviltpolitikk har fjernet seg fra både faglige råd og rettslige forpliktelser, sier Martinsen.** NOAH mener Norge nå må ta kritikken fra Bernkonvensjonen på alvor og legge om kursen før situasjonen for ulv forverres ytterligere. NOAH har nylig sendt henvendelse om at ulvefamilien i Østerdalen verken må flyttes eller utsettes for jakt. I Norge er det klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen som er ansvarlig for elveforvaltningen, men han er på sett og vis bundet av flere såkalte «komprmisser» vedtatt under fra tidligere storting. [Letter\_Bern Convention\_Complaint\_2022.03\_Norway\_Wolf culling policy\_April2026](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/05/Letter_Bern-Convention_Complaint_2022.03_Norway_Wolf-culling-policy_April2026.pdf)[Last ned](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/05/Letter_Bern-Convention_Complaint_2022.03_Norway_Wolf-culling-policy_April2026.pdf) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bernkonvensjonen, NOAH – for dyrs rettigheter --- ### [Stor interesse for naturrestaurering](https://fauna.no/overraskende-stor-interesse-for-naturrestaurering/) **Published:** mai 20, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det er en gryende interesse for restaurering av natur i Norge. **Content:** ## **Interessen for å restaurere natur er stor. Da Sabima lyste ut den nye frivillighetssatsingen Restaureringslaget, meldte over 100 personer sin interesse for å være med.** Nettverket er en del av prosjektet Ta naturen tilbake, som skal gjøre naturrestaurering mer tilgjengelig for både frivillige, fagmiljøer og andre aktører Sabimas nye satsing på frivillig naturrestaurering har fått en sterk start. Over 100 personer har meldt sin interesse for å delta i Restaureringslaget, et landsdekkende nettverk som skal gi frivillige opplæring, verktøy og støtte til å bidra i planlegging, gjennomføring og oppfølging av restaureringstiltak. Det melder Norsk institutt for naturforskning – [NINA](https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/stort-frivillig-engasjement-for-a-restaurere-naturen). Restaureringslaget inngår i prosjektet *Ta naturen tilbake*, et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Sabima, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Naturhistorisk museum, med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Målet er å løfte naturrestaurering i Norge ved å koble sammen frivillige, forskningsmiljøer og konkrete tiltak i felt. Som en del av oppstarten inviterte Sabima 25 frivillige til en samling i april. Deltakerne kom fra hele landet og hadde ulik bakgrunn, blant annet som landskapsarkitekter, naturkartleggere, naturforvaltere og økologer. Samlingen bød på faglige innlegg, diskusjoner og praktisk læring om hva naturrestaurering innebærer, hvilke utfordringer som finnes i Norge, og hvordan frivillige kan spille en tydeligere rolle i dette arbeidet. Deltakerne fikk også se restaurering i praksis gjennom en befaring i Østmarka sammen med Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Ifølge Sabima skal restaureringslaget videreutvikles som både et læringsfellesskap og en praktisk arena for å teste tiltak i felt. Flere av de frivillige trekker fram både fellesskapet og muligheten til å lære som viktige grunner til å engasjere seg. Sabima beskriver dette som en viktig brikke i et større arbeid for å gjøre naturrestaurering enklere å starte opp og lettere å lykkes med i Norge. Videre i prosjektet skal det settes i gang flere forbildeprosjekter i ulike økosystemer, og forskere skal utvikle en mal for restaureringsprosjekter basert på erfaringene fra feltarbeidet og de frivilliges innsats. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** dugnad, naturrestaurering, Norsk institutt for naturforskning, Sabima --- ### [Mafia-tiltalt for ulvedrap, hevder de jaktet rev](https://fauna.no/mafia-tiltalt-for-ulvedrap-hevder-de-jaktet-rev/) **Published:** mai 20, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Mafia-tiltalte jegere hevder de var på revejakt. **Content:** ## **Straffesaken mot ti menn i Eidskog kommune fortsetter ufortødent i tingretten, hvor de fleste tiltalte hevder at de drev revejakt, ikke jakt på fredet ulv.** Økokrim mener GPS-spor, telefonsamtaler og tekstmeldinger viser at det foregikk ulovlig ulvejakt i Eidskog 6. januar i fjor. Ti menn fra Innlandet er tiltalt i saken, som gjelder felling av to ulver i januar 2025, og de er også tiltalt etter bestemmelsen om alvorlig miljøkriminalitet og for å ha handlet som del av en organisert kriminell gruppe.[](https://www.okokrim.no/ti-personer-tiltalt-for-ulovlig-jakt-paa-ulv-og-gaupe.6739098-549344.html) I retten tirsdag la aktoratet fram samtaler og meldinger som de mener peker mot at en hannulv ble skutt denne dagen. En 54 år gammel tiltalt mann avviser dette og forklarer at han skjøt mot en rev, men bommet. Flere av de tiltalte sier også at aktiviteten i skogen handlet om lovlig revejakt eller om å skremme ulv bort fra området. Alt ifølge [NRK](https://www.nrk.no/innlandet/bevisforsel-i-ulverettssaken-i-eidskog-der-ti-menn-er-tiltalt-for-ulovlig-ulvejakt-1.17888840). Aktor trakk blant annet fram en «tommel opp»-melding og samtaler om å feire med biff stroganoff og akevitt, noe Økokrim mener kan tyde på at jegerne markerte at ulven var skutt. De tiltalte avviser dette og sier at samtalene gjaldt revejakt. Ingen av de ti mennene erkjenner straffskyld. Økokrim har avslyttet de tiltalte etter at de fikk tingrettens tillatelse etter mafia-paragrafen, som åpner for direkte avlytting av telefonsamtaler. Mange av disse har vært avspilt i retten. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Eidskog, Jakt, ulv, økokrim --- ### [Isbjørn og hvalross funnet døde](https://fauna.no/isbjorn-og-hvalross-funnet-dode-med-fugleinfluensa/) **Published:** mai 19, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Flere dyr smittet av fugleinfluensa på Svalbard. **Content:** ## **Fugleinfluensa er påvist hos en isbjørn og en hvalross på Svalbard. Det er første gang viruset er funnet hos isbjørn i Norge og Europa, og funnet ble gjort etter mistanke om alvorlig smittsom sykdom.** Det er påvist fugleinfluensa hos en isbjørn og en hvalross funnet døde i Raudfjorden nord på Spitsbergen i midten av mai. Veterinærinstituttet ble varslet av Norsk Polarinstitutt, og funnet er det første påviste tilfellet hos isbjørn i Norge og Europa. Det skriver flere norske medier og NTB. ## **Funn i Raudfjorden** Ifølge Veterinærinstituttet ble den døde isbjørnen og den døde hvalrossen funnet i Raudfjorden på Svalbard. Norsk Polarinstitutt varslet instituttet om funnene i midten av mai. Det ble også observert to isbjørner i området som haltet med bakbeina. Dette kan være et nevrologisk tegn, noe som tidligere er observert hos isbjørn smittet med rabies og hos rovdyr smittet med fugleinfluensa. ## **Mistanke om smittsom sykdom** – Dette ga oss mistanke om alvorlig smittsom sykdom, og to av oss fra Veterinærinstituttet reiste til Svalbard for å bistå Sysselmesteren med prøvetaking av de døde dyrene i felt, sier veterinær og fagansvarlig vilthelse Knut Madslien til NTB. ## **Virus funnet i hjernen** Sysselmesteren opplyser at det høypatogene fugleinfluensaviruset ble funnet i hjernen til begge dyrene. Ifølge Sysselmesteren er dette forenlig med at viruset mest sannsynlig var dødsårsaken. ## **Tidligere bare ett funn** Fugleinfluensavirus hos isbjørn er ifølge kildene vitenskapelig publisert én gang tidligere. Det gjaldt en isbjørn som ble funnet død i Alaska i 2023. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Fugleinfluensa, hvalross, isbjørn, Spitsbergen, Svalbard, veterinærinstituttet --- ### [Gaupe og kongeørn får leve videre](https://fauna.no/gaupe-og-kongeorn-far-leve-videre/) **Published:** mai 21, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Vet ikke hvilken kongeørn som tok reinkalver. **Content:** ## **Statsforvalteren i Nordland sier nei til skadefelling av gaupe og kongeørn i Voengel Njaarke reinbeitedistrikt. Myndighetene mener tapene ikke er store nok etter regelverket, selv om flere reinkalver er påvist drept i kalvingsområdet.** Statsforvalteren i Nordland har avslått søknaden fra Voengel Njaarke reinbeitedistrikt om skadefelling av gaupe og kongeørn i kalvingsområdet i Grane kommune. ## **Derfor sier de nei til kongeørn** Statsforvalteren viser til at det 14. og 15. mai ble funnet fire kalver som var påvist drept av kongeørn. I tillegg ble to kalver påvist drept av kongeørn i perioden 21. til 28. april lenger nordøst ved Holmvasselva. Likevel mener Statsforvalteren at seks påviste kalvetap til kongeørn i perioden fra 21. april til 15. mai ikke kan regnes som vesentlig skade etter regelverket for skadefelling av kongeørn. Myndighetene legger også vekt på at felling av kongeørn bare kan rettes mot bestemte individer. I vedtaket heter det at det er stor usikkerhet om skadene kan knyttes til én bestemt kongeørn. Statsforvalteren mener derfor at felling av en tilfeldig kongeørn i området mest sannsynlig ikke vil redusere faren for nye skader. ## **Derfor sier de nei til gaupe** For gaupe viser Statsforvalteren til at det siden 12. mai er funnet sju døde rein i området der kalvinga pågår, omkring Dunfjellet, Store Holmvatnet og Namnlausa i Grane kommune. Av disse var én kalv påvist drept av bjørn, fire kalver påvist drept av kongeørn, én simle påvist tapt til gaupe og én simle hadde ukjent og usikker dødsårsak. Den gaupedrepte simla ble funnet ved Namnlausa. Statsforvalteren vurderer at dette tapet, som ble påvist 14. mai, ikke kan regnes som en akutt og pågående skadesituasjon. Myndighetene mener også at skadeomfanget fra gaupe foreløpig ikke er vesentlig. ## **Kalvingsland med høyt press** Statsforvalteren legger til grunn at området er et viktig kalvingsområde for Voengel Njaarke reinbeitedistrikt. Alle siidaandeler er til stede, og det er ventet at de vil bruke området i en lengre periode. Samtidig er området avsatt som byrdefordelingsområde for gaupe i forvaltningsplanen for region 7 Nordland. Det betyr at både beitedyr og gaupe er prioritert i området, og at beitebrukerne må regne med at gaupe kan forekomme der. I vedtaket står det også at flere siidaandeler har fått midler til ekstraordinært tilsyn i kalvingsperioden. Statsforvalteren skriver at dette kan være et godt tiltak i en sårbar fase, selv om det også kan komme i konflikt med behovet for ro rundt simler og kalv. ## **Viser til bestand og regelverk** Når det gjelder gaupe, viser Statsforvalteren til at Nordland har et bestandsmål på ti årlige ynglinger. Ifølge vedtaket ble det vinteren 2024 til 2025 estimert 16,5 familiegrupper i regionen, og prognosen før jakt i 2026 var 14,7 familiegrupper. For kongeørn viser Statsforvalteren til at bestanden i Norge skal holdes på 850 til 1200 hekkende par. Den norske bestanden er anslått til mellom 914 og 1145 okkuperte territorier i perioden 2020 til 2024, og bestanden vurderes som stabil og innenfor det nasjonale intervallet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Gaupe, Grane, kongeørn, nordland, reindrift, skadefelling --- ### [Få gratis e-bok som abonnent](https://fauna.no/fa-gratis-e-bok-som-abonnent/) **Published:** mai 19, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Få gratis tilgang til Faunas første e-bok. **Content:** ## **Som abonnent på fauna.no får du nå gratis tilgang til vår e-bok som handler om de 3000 nisene som hvert år omkommer i norske fiskeredskaper.** Som abonnent på fauna.no får du allere tilgang til grundig og uavhengig journalistikk – og eksklusive publikasjoner du ikke finner andre steder. Først ut nå: en ny e-bok om en av Norges største, men minst synlige naturkriser. **Vår første eksklusive e-bok, «*Nisedøden i norske fjorder»*, gir et sjeldent innblikk i en lite omtalt, men omfattende miljøutfordring: Hvert år dør rundt 3000 niser i norske fiskeredskaper. Gjennom grundig research, intervjuer og dokumentasjon forklarer vi hva som skjer, hvorfor det skjer – og hva som kan gjøres for å stoppe utviklingen.** > [Nisedøden i norske fjorder (gratis for abonnenter)](https://fauna.no/produkt/nisedoden-i-norske-fjorder/) Som abonnent får du tilgang til e-boken uten ekstra kostnad. Gå til vår handelsløsning, klikk på lenke til rabattkode (krever innlogging) og bruk den for å få boka helt gratis – uten noen som helst betingelser, bortsett fra at du altså må være abonnent. Boka blir dermed tilgjengelig for kr 0,- og uten bruk av betalingsmetode. Dette er kun starten. Som abonnent vil du etter hvert få tilgang til flere e-bøker, fordypningsartikler og spesialprosjekter som går dypere enn det daglige nyhetsbildet. Et abonnement på fauna.no gir deg: - **Eksklusive e-bøker og spesialartikler** - **Egen kode som gir gratis tilgang til utvalgte publikasjoner** - **Uavhengig og dyptgående naturjournalistikk** - **Innsikt i saker som sjelden når overskriftene** - **Muligheten til å støtte viktig journalistikk innen natur og miljø** Ved å abonnere bidrar du også til at flere viktige historier fra norsk natur blir fortalt. **Kategorier:** Nyheter **Stikkord:** e-bok, nise, Pattedyr --- ### [Rabattkode for abonnenter](https://fauna.no/rabattkode-for-abonnenter/) **Published:** mai 19, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **På Fauna.no bruker vi «*koder*» for å kunne gi rabatter til de som allerede er abonnenter**. Koder legges inn i vår handelsløsning, som du første gang brukte for å bli abonnent. Nå gir vi gratis tilgang til fauna.no sin første e-bok med koden **«ABONNEBOK»**, som kan bestilles via denne lenka: Ved å legge inn koden vil summen bli null i handelsløsningen. Når det er gjennomført får du tilsendt informasjon via e-post om tilgang. Du som er abonnent får boka gratis, mens de som ikke er abonnent må betale standard pris. **Kategorier:** fauna+ --- ### [Slår alarm om afrikansk villsvin](https://fauna.no/forskere-slar-alarm-om-afrikansk-villsvin/) **Published:** mai 2, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Store endringer på få år. Nå slår forskerne alarm. **Content:** ## **En ny vurdering av afrikansk villsvin viser nedgang i alle arter. Nå ber eksperter om mer forskning før kunnskapshullene blir for store til å håndtere.** Konklusjonen er tydelig: Alle de fem artene viser en negativ utvikling. Tap av leveområder og økende jaktpress trekkes frem som hovedårsaker. Det går fram av et møte der forskere møttes for å diskutere problemstillingen tidligere i år Den største arten foreslås nå flyttet fra laveste bekymringsnivå til nær truet globalt. En underart i østlige områder vurderes som sårbar, blant annet på grunn av intensiv jakt og mulig forsvinning fra enkelte land. Andre arter, som vanlig vortesvin og busksvin, beholder status som livskraftige, men også disse viser nedgang i bestandene. ## **Store kunnskapshull** Flere av artene er fortsatt dårlig kartlagt. Spesielt gjelder dette ørkenvortesvinet, der forskerne peker på manglende kunnskap om både levevis, utbredelse og antall individer. Det melder Verdens naturvernunion (IUCN). Også utviklingen i enkelte områder vekker bekymring. I en nasjonalpark i Uganda har busksvinbestanden falt kraftig uten en klar forklaring. Forskerne mener slike kunnskapshull gjør det vanskelig å sette inn riktige tiltak. ## **Nye metoder og samarbeid** Under en samling tidligere i år ble det presentert nye verktøy for forskning og forvaltning. Blant annet ble en skånsom metode for fangst av dyr vist frem, som kan gjøre det lettere å samle inn data. Det ble også diskutert nye måter å telle dyr på, samt bruk av digitale løsninger og publikumsbidrag gjennom apper. Samtidig ble det advart mot risiko ved å dele for mye sensitiv informasjon offentlig. ## **Viktig for økosystemet** Ekspertene understreker at de ville grisene spiller en sentral rolle i naturen. De påvirker vegetasjon, jord og andre dyrearter, og har også betydning for mattilgang i flere områder. Likevel har de fått langt mindre oppmerksomhet enn mange andre dyrearter. På slutten av møtet ble det lagt frem en felles oppfordring om å styrke både forskning og bevaring. Målet er å sikre bedre kunnskap før bestandene blir ytterligere redusert. ## **Vil oppdatere rødlisten** Anbefalingene fra møtet skal nå brukes til å oppdatere artenes status på den internasjonale rødlisten. Oppdateringen ventes å bli levert innen midten av 2026. Ekspertene håper arbeidet vil føre til økt fokus på artene – før utviklingen går for langt. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Afrika, Biologisk mangfold, Kenya, naturvern, Rødlisten, ville griser --- ### [Opplever Truls Gulowsen som skremmende](https://fauna.no/ansatte-opplever-truls-gulowsen-som-skremmende/) **Published:** mai 2, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Trond Gulowsen tar innspillene tungt. **Content:** ## **Ansatte varsler om krevende arbeidsmiljø og lederstil i Naturvernforbundet. Nå får Truls Gulowsen ekstern veiledning etter at noen har opplevd ham som lite tillitvekkende og til tider skremmende.** Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen er kommet i hardt vær etter at ansatte har meldt om et mer krevende arbeidsmiljø og en lederstil noen opplever som skremmende. Saken er behandlet både i sentralstyret og landsstyret, og har nå ført til at Gulowsen får ekstern veiledning på sin kommunikasjonsform, skriver Aftenposten. Ifølge Aftenposten handler saken om at flere ansatte i Naturvernforbundet den siste tiden har tatt opp forhold ved arbeidsmiljøet og ledelsen ved hovedkontoret i Oslo. I en skriftlig redegjørelse fra generalsekretær Gro Holstad til sentralstyret, som avisen har fått innsyn i, beskrives en organisasjon der det samlede bildet fortsatt er positivt, men der enkelte funn vekker alvorlig bekymring. Redegjørelsen ble behandlet i sentralstyret 13. april og i landsstyret 22. april. ## **Høy belasting** Arbeidsmiljøundersøkelser viser at de ansatte generelt trives, opplever kollegiale forhold som gode og føler at de jobber med oppgaver som stemmer med egne verdier. Samtidig peker redegjørelsen på flere utfordringer som har kommet tydeligere til syne det siste året: press, høy arbeidsbelastning og spenninger i grenseflaten mellom politisk ledelse og sekretariat. I redegjørelsen heter det at noen få ansatte har opplevd seg trakassert og mobbet. Dette omtales som svært alvorlige funn som har utløst både umiddelbare tiltak og mer langsiktig oppfølging. Forbundet har siden høsten 2025 hatt bistand fra rådgivningsselskapet Moment, som jobber med organisasjonspsykologi og lederutvikling, for å håndtere situasjonen. ## **Knyttet til lederrollen** Aftenposten skriver at en del av utfordringene knyttes direkte til hvordan Naturvernforbundets leder utøver rollen. Etter en omlegging av ansvarsdelingen mellom generalsekretær og valgt leder har Gulowsen fått tettere kontakt med både ansatte og daglige oppgaver. Denne endringen har samtidig gjort forholdet mellom den politiske ledelsen og sekretariatet mer krevende, ifølge redegjørelsen. Dokumentet beskriver uklare grenser mellom hva som er politisk ledelses ansvar og hva som hører inn under sekretariatet, kombinert med ulike forventninger til leveranser. Dette har i sum skapt usikkerhet, frustrasjon og uro, samtidig som det har kommet konkrete tilbakemeldinger på Gulowsens kommunikasjonsform. ## **Stress og frustrasjon** Den skriftlige redegjørelsen, slik Aftenposten gjengir den, oppsummerer kritikken mot lederen med formuleringen at kommunikasjonsformen i perioder med stress og frustrasjon «kan oppleves som lite motiverende, lite tillitvekkende og til tider skremmende av enkelte». Ifølge notatet påvirker dette samhandlingen og tryggheten i organisasjonen. Gulowsen bekrefter overfor Aftenposten at noen ansatte har hatt slike opplevelser. – Dessverre stemmer det at enkelte ansatte har opplevd meg som skremmende. Jeg beklager det sterkt, og det har aldri vært hensikten. Utover det kjennes det ikke riktig å kommentere interne diskusjoner. Dette skriver Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen i en e-post til Aftenposten. ## **Tar innspillene tungt** Han legger til at han tar innspillene tungt. – Naturvernforbundet er en viktig og kompleks organisasjon som jeg er stolt av å ha fått tilliten til å lede. Jeg stiller høye krav til meg selv, og blir veldig lei meg for at enkelte ansatte ikke trives på jobb, og særlig når dette kan knyttes til min form, skriver Gulowsen til Aftenposten. Ifølge redegjørelsen Aftenposten omtaler, oppleves arbeidsmiljøet fortsatt som krevende, og utfordringene knyttet til lederens kommunikasjonsform er ikke løst. Notatet slår fast at organisasjonen må jobbe videre både med arbeidsmiljø, oppgavedeling og tilbakemeldingskultur, og at rollene mellom valgt politisk ledelse, sekretariatet og internt i sekretariatet må tydeliggjøres. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** arbeidsmiljø, gro holstad, intern kritikk, lederstil, moment, naturvernforbundet, pernille hansen, Truls Gulowsen --- ### [Får motbør mot «egen lov» for Oslofjorden](https://fauna.no/mote-motstand-til-egen-lov-for-oslofjorden/) **Published:** mai 2, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hun ønsker at ny lov skal styre Oslofjorden. **Content:** ## **MDG vil gi staten større ansvar for Oslofjorden gjennom en egen lov, men møter motstand fra både regjeringen og Frp. Samtidig varsles det strengere tiltak for å redde fjorden.** Stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG) tar til orde for en egen lov for Oslofjorden i et forslag lagt frem nylig. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) avviser behovet for en ny lov, men åpner for strengere statlige tiltak. ## **Vil gi staten mer makt** MDG ønsker en egen lov for Oslofjorden, inspirert av Markaloven. Målet er å sikre bedre koordinering og tydeligere ansvar i forvaltningen av fjorden. Forslaget innebærer blant annet strengere nasjonale regler for bygging, arealbruk og forurensning, flere verneområder og større myndighet til staten og Statsforvalteren. Bastholm mener dette vil gi mer helhetlige beslutninger på tvers av kommunegrenser. – Det er misforstått at det å gi staten et tyngre ansvar i naturforvaltningen, er å ta fra kommunene makt. sier Une Bastholm Hun understreker at hensikten er bedre samarbeid mellom nivåene. – Tvert imot bidrar det til at du får en koordinering på tvers av kommuner for å ta vare på noe av det aller, aller viktigste vi kan ta vare på; nemlig ressursgrunnlaget vårt, naturen og all den folkehelsa, identitet og opplevelser det gir oss. sier Une Bastholm til [NRK](https://www.nrk.no/ostfold/vil-ha-strengere-tiltak_-mdg-foreslar-egen-lov-for-oslofjorden-1.17862373). Bastholm peker også på behovet for tydeligere ansvar. – Oslofjorden trenger at ansvaret nå er tydeligere plassert, og at staten får en mye tydeligere rolle enn den har i dag, for å ta vare på hele det natursystemet som Oslofjorden er en del av, sier Une Bastholm. ## **Frp vil gi makten lokalt** Fremskrittspartiet er kritisk til å gi staten mer kontroll. Stortingsrepresentant Erlend Wiborg mener lokale politikere bør ha større innflytelse. – Vi ønsker alle en frisk og god Oslofjord, sier stortingsrepresentant fra Østfold Erlend Wiborg (Frp). sier Erlend Wiborg Han mener løsningen ligger i bruk og lokal styring. – Men den beste måten å ta vare på noe, det er faktisk at man bruker det, men at man bruker det på en fornuftig måte. sier Erlend Wiborg Wiborg avviser forslaget om mer statlig makt. – Vi har troen på at vettet er jevnt fordelt, og at lokalpolitikerne må kunne få bestemme, ikke at det skal sitte noen byråkrater på et kontor i Oslo som skal bestemme hvordan Østfold skal utvikles, sier Erlend Wiborg til NRK. Han tar også til orde for konkrete tiltak for å redusere utslipp. – Det mener vi gjøres best ved at staten bidrar med et spleiselag. Både for å få gjort noe med nitrogenrensingen, og også at vi får stoppet mye av avrenningen fra landbruket og ut i Oslofjorden. sier Erlend Wiborg ## **Regjeringen avviser ny lov** Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sier regjeringen jobber med en ny tiltaksplan for Oslofjorden, og at strengere krav kan komme. – Jeg er overbevist om at vi får strengere rammer på en del områder i naturpolitikken framover, også for Oslofjorden, sier Andreas Bjelland Eriksen til statskanalen. Han mener likevel at en ny lov ikke er riktig løsning. – Jeg er egentlig redd for at vi gjennom å lage en ny lov bruker veldig mye tid på lovarbeid som burde vært brukt på å redde Oslofjorden. sier Andreas Bjelland Eriksen Statsråden peker på behovet for tydeligere rammer fra staten på enkelte områder, blant annet bygging i strandsonen. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Politikk **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Erlend Wiborg, MDG, naturvern, oslofjorden, Une Bastholm --- ### [Derfor må Barentshavet vernes mot oljeboring](https://fauna.no/derfor-ma-barentshavet-vernes-mot-oljeboring/) **Published:** april 30, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fagrådgiver med sterke argumenter mot offshoreaktivitet i Barentshavet. **Content:** ## **Barentshavet er et av verdens mest produktive, men også mest sårbare havområder, og naturen her tåler ikke mer olje- og gassvirksomhet, advarer fagrådgiver Tina Andersen Vågenes i Naturvernforbundet i et innlegg publisert i organisasjonens nyhetsbrev.** Hun viser til at regjeringen fortsatt deler ut nye lisenser langt mot nord, samtidig som både klima og økosystemer i Arktis er [under sterkt press.](https://naturvernforbundet.no/derfor-ma-vi-verne-barentshavet-mot-oljeboring/) I innlegget peker Vågenes på at klimaendringene skjer rundt fire ganger raskere i Arktis enn i resten av verden, med rask issmelting, varmere hav og stigende havnivå som konsekvens. Når isen forsvinner i Arktis, får det ringvirkninger globalt, både for havnivå, økosystemer og ekstremvær. ## **Barentshavet som nøkkelområde** Barentshavet beskrives som et nøkkelområde, med store mengder plankton og viktige fiskebestander som torsk, og som leveområde for truede sjøfugler som lomvi, lundefugl og alke. Gjennom den internasjonale naturavtalen har Norge forpliktet seg til å verne minst 30 prosent av havarealet, noe Naturvernforbundet mener ikke er forenlig med fortsatt oljeutbygging i nord. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/05/flokkl-lomvi-pixabay-1250-1024x553.jpg)Flokk med lomvi. Bildet er tatt av [Jonathan Cannon](https://pixabay.com/no/users/jon57-1587760/?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=2034679) fra [Pixabay](https://pixabay.com/no//?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=2034679)Vågenes viser til en NRK‑kartlegging som dokumenterer at Miljødirektoratet over 200 ganger har frarådet åpning av nye områder for olje og gass av hensyn til natur og dyreliv, uten å bli hørt, særlig i Barentshavet. Hun advarer om at iskanten er et helt sentralt og ekstra sårbart område der fisk, plankton, sjøfugler og pattedyr er avhengige av samspillet mellom is og hav. Naturvernforbundet mener hele iskantsoneområdet må vernes som marint verneområde og holdes fritt for petroleumsvirksomhet. ## **Beredskap mot ulykker** Også beredskapen mot ulykker trekkes frem som et viktig argument mot mer oljevirksomhet i nord. Lange avstander, is, mørketid og tøffe værforhold gjør det svært krevende å håndtere store utslipp, og erfaringer fra et oljesøl på 77 000 liter som nådde kysten av Trøndelag i 2025 viser hvor vanskelig opprydding kan være, selv nærmere land. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/04/wikimedia-alke-1250-1024x553.webp)Alke. Foto: [CC BY 2.0](https://creativecommons.org/licenses/by/2.0 "Creative Commons Attribution 2.0"), [Link](https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=139004871)Vågenes konkluderer med at produksjon og forbrenning av fossile brensler er den største driveren bak klimaendringene i Arktis, og at Norge må følge anbefalingene fra Klimautvalget, legge en plan for sluttfasen av olje- og gassproduksjonen og stanse videre leting i Barentshavet. Hun understreker at Norge har et ansvar for å beskytte «fiskens og sjøfuglens matfat», og at vernet av Barentshavet er et nødvendig valg for både natur og klima. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Barentshavet, naturvernforbundet --- ### [Sverige nærmer seg forbud mot pelsdyroppdrett](https://fauna.no/sverige-naermer-seg-forbud-mot-pelsdyroppdrett/) **Published:** april 30, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ønsker lovforbud mot oppdrett i Sverige. **Content:** ## **En ny statlig utredning slår fast at Sverige både kan og bør forby pelsdyroppdrett. Dyrevernorganisasjonen Djurens Rätt ber regjeringen handle raskt.** Den svenske regjeringens ferske utredning om pelsdyroppdrett konkluderer tydelig: et forbud lar seg gjennomføre og er faglig begrunnet, særlig av hensyn til dyrevelferd. Dermed kan Sverige bli et av flere europeiske land som avvikler næringen helt. – Endelig! Pelsindustrien har blitt utredet altfor mange ganger. Denne må bli den siste, sier Tina Hogevik, riksleder i Djurens Rätt, i en pressemelding. ## **Næringen allerede avviklet** De siste minkfarmene i Sverige ble lagt ned i 2025 etter en statlig støtteordning for avvikling. Det betyr at et formelt forbud nå i praksis ikke vil ramme en eksisterende industri økonomisk. Ifølge utredningen gjør dette lovarbeidet enklere, ettersom det ikke lenger finnes aktive aktører som må kompenseres eller omstilles. ## **Ber om rask lovgivning** Djurens Rätt mener tiden for videre utredning er over, og oppfordrer regjeringen til å legge frem lovforslag uten opphold. – Arbeidet er ikke ferdig før lovgivningen er på plass. Det er ingenting å vente på, sier Hogevik. Organisasjonen ønsker også at Sverige skal arbeide for et tilsvarende forbud på EU-nivå, slik at pelsdyroppdrett fases ut i hele unionen. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Nyheter **Stikkord:** forbud, pelsdyr, sverige --- ### [Vindkraftkritikk stemples som desinformasjon](https://fauna.no/vindkraftkritikk-stemples-som-desinformasjon/) **Published:** april 30, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Karakterisert som «en tynn suppe». **Content:** ## **Motvind Norge advarer mot at økende motstand mot vindkraft blir omtalt som mis- og desinformasjon. De mener merkelappene svekker den åpne energidebatten og undergraver lokaldemokratiet.** Når motstanden mot vindkraft vokser, opplever Motvind Norge at sterke aktører i økende grad definerer kritikerne som et informasjonsproblem, heller enn å møte argumentene i åpen debatt. I en ny rapport fra bransjeorganisasjonen WindEurope fremstilles motstand mot vindkraft langt på vei som drevet av mis- og desinformasjon, og Motvind Norge pekes ut som en sentral aktør. Organisasjonen reagerer på at en interessegruppe for vindkraft presenteres som en nøytral kunnskapskilde, og omtaler rapporten som et partsinnlegg som får ufortjent autoritet i offentligheten. ## **Demokratisk uenighet, ikke desinformasjon** Motvind Norge mener rapporten flytter fokus fra dokumenterbare faktafeil til vurderinger av holdninger, vinklinger og narrativer, og dermed uthuler skillet mellom feilinformasjon og legitim politisk uenighet. De understreker at det i et demokrati må være lov å mene at vindkraft gir for store naturinngrep, stille spørsmål ved nettkostnader, subsidier og kraftprioritering, og å være kritisk til industrialisering av fjell, myr og kystområder. Motstanden mot vindkraft beskrives som et uttrykk for reelle interessekonflikter, der lokalsamfunn opplever at natur og bokvalitet kommer under press og at kostnader veltes over på fellesskapet. Når slike innvendinger behandles som et desinformasjonsproblem, mener Motvind Norge at debatten flyttes fra sak til person, ved at kritikerne mistenkeliggjøres fremfor at argumentene prøves. De peker også på at miljøstiftelser som Bellona tidligere har kategorisert vindkraftkritikere som mytespredere og feilinformerte, og at dette mønsteret nå gjentas på europeisk nivå. ## **Krever mer åpen energidebatt** Motvind Norge viser til at flere norske medier har omtalt WindEurope-rapporten relativt ukritisk, mens den svenske avisen Expressen på lederplass har kalt rapporten «en tynn suppe» og advart mot at makthavere forsøker å definere sannheten og mistenkeliggjøre protester. Dette perspektivet bør få større plass også i Norge, mener organisasjonen. Striden handler ifølge Motvind Norge ikke først og fremst om én rapport, men om rammene for den demokratiske samtalen om energi og natur. Dersom bare tilhengere av en politikk skal definere hva som er legitim kritikk av samme politikk, frykter de at folkelig motstand reduseres til «påvirkning» og «uvitenhet», og at makthavere slipper å ta stilling til de grunnleggende interessekonfliktene. «Vi trenger mer saklig uenighet i energidebatten, ikke mindre, og mindre trang til å stemple meningsmotstandere,» konkluderer Motvind Norge. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Politikk **Stikkord:** politikk, vindkraft --- ### [Advarer: Ikke gitt at vi kan spise fisk i krisetid](https://fauna.no/advarer-ikke-gitt-at-vi-kan-spise-fisk-i-krisetid/) **Published:** april 30, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Konflikter og kriser kan raskt kutte tilgangen på fisk. **Content:** ## **Norge har rikelig med mat i havet, men konflikter og kriser kan raskt kutte tilgangen på fisk. Det krever en helt annen plan for selvforsyning, mener forskere ved Havforskningsinstituttet.**[](https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/april/nei-vi-kan-ikke-uten-videre-spise-fisk-i-krisetid) Havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø og forsker Cecilie Hansen ved Havforskningsinstituttet tar et oppgjør med forestillingen om at Norge i en krisesituasjon «bare kan spise fisk». I en kronikk i Bergens Tidende peker de på en rekke paradokser i norsk beredskap: Norge er en stor fiske- og oppdrettsnasjon, men eksporterer det meste av fangsten, importerer det meste av fôret og mer enn halvparten av maten vi spiser. Samtidig er landet en stor oljeprodusent med kun ett raffineri, noe som gjør både drivstoff- og fiskeforsyning sårbar for angrep og avbrudd.[](https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/april/nei-vi-kan-ikke-uten-videre-spise-fisk-i-krisetid) ## **Sårbare forsyningslinjer** Forskerne minner om at totalberedskap ikke bare handler om militæret, men også om sivilsamfunnets evne til å sikre vann, medisiner og mat på bordet. De viser til at en ny kald krig eller væpnet konflikt i norske nærområder ikke lenger kan regnes som urealistisk, og etterlyser en plan for selvforsyning som tar høyde for hvordan ulike konfliktnivå påvirker havområdene våre.[](https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/april/nei-vi-kan-ikke-uten-videre-spise-fisk-i-krisetid) I et forskningssamarbeid mellom hav- og forsvarsforskere har de sett på hvordan kald og varm krig kan slå ut i Barentshavet, et nøkkelområde for noen av verdens viktigste fiskebestander. Analysene viser et paradoks: I en varm krig kan redusert sivil aktivitet til havs gi fiskebestandene en pustepause, mens en kald krig med økt ressursrivalisering kan presse økosystemet hardt gjennom mer og bredere fiske, havbunnsmineraler og økt olje- og gassutvinning.[](https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/april/nei-vi-kan-ikke-uten-videre-spise-fisk-i-krisetid) ## **Etterlyser helhetlig beredskap** Kvamstø og Hansen advarer mot at ulike sektorer kun planlegger for «sitt» og glemmer helheten, i en situasjon der både bosettinger langs kysten og mange aktører har interesser i havet. De mener Norge ikke kan ta lett på risikoen for at forsyningslinjer brytes, enten det gjelder fôr til oppdrett, drivstoff til fiskeflåten eller eksport- og importstrømmer.[](https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/april/nei-vi-kan-ikke-uten-videre-spise-fisk-i-krisetid) Forskerne [konkluderer](https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/april/nei-vi-kan-ikke-uten-videre-spise-fisk-i-krisetid) med at god forvaltning av kysten og robuste, bærekraftige kystøkosystemer vil være et viktig sikkerhetsnett også i krisetid. Dersom Norge ønsker å kunne lene seg mer på havet i en beredskapssituasjon, må arbeidet med totalberedskap i større grad innlemme mat fra havet – ikke bare som ressurs, men også som et system som er sårbart for krig og konflikt. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** fisk, krisetid --- ### [Jegerforbundet vil ha nye tiltak mot rovdyr](https://fauna.no/jegerforbundet-vil-ha-nye-tiltak-mot-rovdyr/) **Published:** mai 2, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Vil ha mer motorbruk og flere jegere i rullestol. **Content:** ## **Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) støtter regjeringens forslag om å videreføre forbudet mot motorferdsel i utmark, men vil ha tydelige unntak, sterk kommunal styring og bedre tilrettelegging for rullestolbrukere.** Før sommeren skal Stortinget behandle regjeringens forslag til ny motorferdsellov. Dagens regelverk beskrives som utdatert og vanskelig å forstå, og målet er å gjøre reglene enklere for både folk og kommuner. Regjeringen foreslår å videreføre hovedforbudet mot motorisert ferdsel i utmark, kombinert med noen klart definerte unntak, noe NJFF støtter. Forbundet understreker at hensynet til natur, friluftsliv og samisk kulturutøvelse må ligge fast, og at nødvendighets- og aktsomhetskrav bør være styrende for all regulering. ## **Kommunenes rolle og jaktunntak** NJFF vil at kommunene skal være hovedmyndighet for motorferdsel i utmark, med adgang til å regulere gjennom enkeltvedtak, forskrifter og arealplaner. Forbundet støtter blant annet motorferdsel ved ettersøk og håndtering av fallvilt, akuttiltak for å hindre påkjørsler av storvilt, utkjøring og tilsyn med jervebåser og åte ved lisensjakt, samt motorbruk ved skadefelling av store rovdyr. NJFF er også positiv til at kommunene kan gi tillatelser til nødvendig motorferdsel for fiskekultiveringstiltak. ## **Vil styrke rettighetene til rullestolbrukere** Regjeringen har foreslått unntak for hjelpemidler som ikke har vesentlig større skadeevne enn ferdsel til fots, noe NJFF støtter. Forbundet mener likevel at loven bør ha en egen bestemmelse som gjør det mulig for jegere i rullestol med «større fotavtrykk» å delta i jakt uten å måtte forlate rullestolen. ## **Planlegging, verneområder og villrein** NJFF støtter at motorferdsel reguleres gjennom plan- og bygningsloven, blant annet med krav om reguleringsplan for snøskuterløyper, motorsport og landingsplasser. Forbundet vil videreføre forbudet mot løyper i verneområder, krever at friluftslivet ivaretas i alle planprosesser og ber om en gjennomgang av dagens praksis med tillatelser og dispensasjoner i villreinområdene for å redusere omfanget. De vil også sikre at loven viderefører muligheten til å frakte ut villrein fra Hardangervidda, og mener det fortsatt må være en generell dispensasjonshjemmel fordi ikke alle situasjoner kan fanges opp i [detaljregler](https://www.njff.no/aktuelt/ny-motorferdsellov-ma-ivareta-hensynet-til-natur-og-friluftsliv). **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** motorferdsel, Norges Jeger- og Fiskerforbund, rovdyr --- ### [Riksrevisjonen slår alarm om ukjent naturtap](https://fauna.no/riksrevisjonen-slar-alarm-om-ukjent-naturtap/) **Published:** mai 2, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** To departement får karakteren «ikke tilfredsstillende». **Content:** ## **Verdifull natur bygges ned uten at myndighetene har oversikt over hva som går tapt. Minst 317 kvadratkilometer natur er berørt på ti år, og mye av skaden kan ikke reverseres.** Riksrevisjonen slår fast at Norge har bygget ned natur i et omfang som både truer naturmangfoldet og øker utslippene av klimagasser, uten at beslutningstakerne alltid vet hvilke verdier som går tapt. Rapporten gjelder perioden 2015 til 2025 og peker på mangelfull kunnskap hos både statlige myndigheter og kommuner, som har hovedansvaret for arealpolitikken. Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen retter særlig kritikk mot Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. – Selv om nedbygde områder kan være kartlagt på annen måte, innebærer det samlet sett høy risiko for at viktig natur går tapt uten at myndighetene har tilstrekkelig kunnskap om det. Dette kan gi betydelige negative virkninger for naturmangfoldet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. ## **Irreversible inngrep i naturen** Riksrevisjonens beregninger viser at arealinngrep i perioden 2015–2025 har påvirket minst 317 kvadratkilometer natur i Norge. Av dette arealet er 24 kvadratkilometer natur som Norge uttrykkelig ønsker å ta særlig hensyn til, blant annet naturtyper som står på rødlisten og områder med viktige klimafunksjoner. En stor del av disse inngrepene skyldes bygging av boliger, fritidsboliger, næringsområder og veier. Minst 52 prosent av nedbyggingen vurderes som irreversibel, noe som betyr at naturen ikke kan føres tilbake til opprinnelig tilstand selv om arealbruken senere endres. Riksrevisjonen konkluderer med at andelen inngrepsfri natur går ned, og at det skjer en gradvis nedbygging av områder som tidligere har vært lite berørt av menneskelig aktivitet. ## **Mangelfull kunnskap før vedtak** Et hovedfunn i undersøkelsen er at viktige beslutninger om arealbruk tas uten et tilstrekkelig faglig grunnlag. I 242 av de 317 kvadratkilometerne som er bygget ned i perioden, har det ikke vært gjennomført naturkartlegging etter Miljødirektoratets instruks og verktøy. Selv om noen områder kan være kartlagt med andre metoder, mener Riksrevisjonen at dette samlet gir høy risiko for at verdifull natur går tapt uten at myndighetene kjenner konsekvensene. Kommunene har et selvstendig ansvar for å følge nasjonale mål om å ta vare på natur og kutte klimagassutslipp. Likevel viser undersøkelsen at mange kommuner ikke har god nok oversikt over naturverdiene når de åpner for nedbygging. Arealplaner bygger ofte ikke på oppdatert kunnskap om natur, og det er vanskelig å vurdere når det bør kreves konsekvensutredning. Der konsekvensutredninger gjennomføres, er innholdet ofte mangelfullt, og kommunene har lite konkret kunnskap om klimagassutslipp ved endret arealbruk. ## **25 år med mål om kunnskapsbasert forvaltning** Et kunnskapsbasert system for naturforvaltning har vært et politisk mål i 25 år, men Riksrevisjonen mener dette fortsatt ikke er oppnådd. Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet har etter Riksrevisjonens vurdering verken sikret god nok kunnskap om hvilken natur som går tapt, eller tilrettelagt godt nok for opplyste arealvedtak i kommunene. – Fortsatt har ikke Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriksdepartementet sikret tilstrekkelig kunnskap om hvilken natur som går tapt. De har heller ikke lagt godt nok til rette for informerte beslutninger i kommunene ved arealbruksendringer. Det er ikke tilfredsstillende, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen. Stortinget vedtok i 2016 å etablere et økologisk grunnkart, som skulle samle objektive naturdata i en felles digital plattform. Kartet skal vise naturtyper, arter av nasjonal interesse og ulike landskapstyper, og være et verktøy for planlegging, forvaltning og overvåking. Riksrevisjonen konstaterer at Klima- og miljødepartementet ennå ikke har etablert et system for det samlede kartleggingsarbeidet som fullt ut oppfyller målene med økologisk grunnkart, og at kartleggingene som finnes, har varierende kvalitet. ## **Kommunene mangler både data og kompetanse** Riksrevisjonen beskriver et bilde der store deler av landet fortsatt ikke er naturkartlagt, samtidig som kartleggingene som finnes, ikke alltid brukes godt nok. Naturkartlegginger er i prinsippet tilgjengelige for kommunene, men mange kommuner mangler kompetanse til å tolke og bruke dataene i arealforvaltningen. Dermed risikerer kommunene å godkjenne nye veier, boligfelt eller næringsområder uten å vite hvilke arter, naturtyper eller klimafunksjoner som forsvinner. Undersøkelsen viser også at kommunene har svak oversikt over hvordan endret arealbruk påvirker klimagassutslipp. Dermed blir klimakonsekvensene av lokale arealvedtak lite synlige, selv om arealbruk er en viktig faktor for både utslipp og opptak av klimagasser. Riksrevisjonen peker på at dette står i kontrast til at både naturmangfold og utslippskutt er sentrale mål i norsk miljøpolitikk. ## **Statlige etater bygger også ned natur** Riksrevisjonen vurderer at noen statlige etater har bedre rutiner enn kommunene når de behandler saker som berører natur. Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen trekkes frem for grundige prosesser i konsesjonssaker og vegprosjekter. Dette innebærer blant annet systematiske gjennomganger av naturverdier og klimavirkninger før vedtak fattes. Samtidig understreker Riksrevisjonen at også statlige prosjekter bidrar betydelig til nedbygging av natur. Energiutbygging og vegbygging har alene ført til store arealinngrep siden 2015. Selv om prosessene er grundigere, blir resultatet ofte at natur forsvinner eller forringes, særlig når utbygging skjer i områder som tidligere har vært lite berørt. ## **Kraftig kritikk av departementene** I sin samlede vurdering bruker Riksrevisjonen kategorien «ikke tilfredsstillende» om arbeidet til Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Konklusjonen er at departementene ikke har sikret et godt nok kunnskapsgrunnlag for naturforvaltningen, til tross for at nedbygging av areal er en viktig driver for både naturtap og klimagassutslipp. Riksrevisjonen mener også at Landbruks- og matdepartementet sammen med Klima- og miljødepartementet ikke har sørget for god nok samordning i kartleggingsarbeidet. Resultatet er at data om naturverdier er fragmentert, av ulik kvalitet og vanskelig å bruke som felles faktagrunnlag på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. ## **Anbefaler naturregnskap og bedre veiledning** Riksrevisjonen ber regjeringen om å styrke både kunnskapsgrunnlaget og støtten til lokale beslutningstakere. Klima- og miljødepartementet anbefales å utvikle et naturregnskap som gir systematisk og sammenlignbar informasjon om tap og forringelse av natur. Et slikt regnskap skal gjøre det mulig å følge hvordan naturen endrer seg over tid og hvilke inngrep som gir størst samlet belastning. Videre anbefaler Riksrevisjonen at systemet for naturkartlegging videreutvikles, slik at naturtypekartlegginger får bedre kvalitet og at dataene blir objektive, kvalitetssikrede og tilgjengelige på tvers av sektorer. Både Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet bes samtidig om å styrke veiledningen til kommunene, slik at kommunene får nødvendig kompetanse til å ta hensyn til natur og klima i arealplanleggingen. Til slutt ber Riksrevisjonen Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet om å samordne kartleggingsarbeidet bedre, med mål om et felles kunnskapsgrunnlag for naturen. Det skal redusere risikoen for at natur av nasjonal verdi gradvis bygges ned fordi ingen har helhetlig oversikt. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** arealbruk, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, klima, kommuner, naturkartlegging, Naturmangfold, Riksrevisjonen --- ### [Fører til økt etterspørsel av dyreskinn](https://fauna.no/norge-bidrar-til-ettersporsel-etter-isbjornskinn/) **Published:** mai 2, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Vil heller se den i levende livet. **Content:** ## **NOAH mener det er absurd at Norge tillater import og salg av isbjørnskinn, til tross for økende press på arten.** Den siste tids medieoppslag, blant annet i NRK, samt dokumentaren Trade Secret, har igjen satt søkelys på hvordan internasjonal handel driver etterspørselen etter produkter fra truede dyr. Bakgrunnen er blant annet salg av isbjørnskinn i norske butikker, som synliggjør at Norge fortsatt er en del av et marked for produkter fra isbjørn – en art som er fredet nasjonalt. Det opplyser NOAH i en pressemelding. – Isbjørnen er fredet i Norge, og rødlistet som sårbare både nasjonalt og internasjonalt. Men gjennom internasjonal handel bidrar vi likevel til etterspørsel etter skinn fra dyr skutt i troféjakt. Dette er et åpenbart paradoks, sier Siri Martinsen, leder i NOAH. NOAH mener praksisen svekker Norges troverdighet i internasjonalt samarbeid for å beskytte natur og dyreliv i nordområdene. – Norge har et tydelig ansvar for å være forkjemper for naturvern i Arktis. Da er det uholdbart at vi samtidig tillater handel som bidrar til press på den samme arten vi sier vi vil beskytte, sier Martinsen. Norge er blant annet bundet av isbjørnavtalen, som forplikter landene til å beskytte arten og dens leveområder. NOAH mener dagens regelverk ikke er i tråd med intensjonen i avtalen, og har flere ganger henvendt seg til norske myndigheter om å innføre importforbud av troféer av truede arter. En undersøkelse NOAH fikk utført via Respons Analyse i 2024/2025 viser at 80 prosent av nordmenn støtter et slikt forbud. – Så lenge det finnes et marked, vil det også bidra til jakt. Skal vi ta naturkrisen på alvor, må all handelen med truede arter stanses. Norge bør ta initiativ til å løfte isbjørnen til høyeste beskyttelsesnivå i CITES. Det vil i praksis innebære et forbud mot kommersiell handel, og være et viktig signal om at vi tar ansvar for truede arter, sier Martinsen i presseutspillet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Pattedyr, Rovdyr **Stikkord:** CITES, isbjørn, NOAH – for dyrs rettigheter, siri martinsen --- ### [Det skjulte rovdyrhatet i Norden](https://fauna.no/det-skjulte-rovdyrhatet-i-norden/) **Published:** mai 4, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En nordisk rapport peker på noe langt mer alvorlig enn enkeltstående jaktlovbrudd. **Content:** ## **Ulovlig jakt på store rovdyr i Norden springer i stor grad ut av dype konflikter mellom by og land, mistillit til myndigheter og en sterk taushetskultur rundt gjerningspersonene, ifølge en ny nordisk rapport om rovviltforvaltning.** Rapporten beskriver hvordan grove jaktlovbrudd mot ulv, bjørn, jerv og andre rovdyr ofte skjer i miljøer der motivene har en viss sosial støtte – og der stillheten rundt lovbruddene bidrar til store mørketall.​ Forfatterne peker på at illegal jakt på store rovdyr i Norden vanligvis ikke drives av økonomisk gevinst, slik tilfellet ofte er internasjonalt, men av holdninger til forholdet mellom by og land, synet på rovviltforvaltning og hvem som får ta beslutninger. Frustrasjon over begrenset mulighet til å påvirke rovdyrpolitikken, verdikonflikter om natursyn og lokale sosiale normer trekkes fram som sentrale drivkrefter bak faunakriminaliteten. ## ​**Omgitt av taushetskultur** Gjerningspersonene bak alvorlige jaktforbrytelser beskrives som omgitt av en taushetskultur, der omgivelsene i noen grad støtter de bakenforliggende motivene og lar være å varsle om lovbrudd. Som følge av dette anses antallet urapporterte tilfeller som betydelig, samtidig som mange av hendelsene skjer i avsidesliggende områder med lite tilsyn, noe som gjør dem vanskelige å oppdage og etterforske.​ Rapporten slår fast at få politianmeldelser om ulovlig jakt på store rovdyr blir grundig etterforsket, og at enda færre saker ender med rettsprosess eller domfellelse. Konsekvensen er at de fleste alvorlige jaktforbrytelser mot store rovdyr forblir uoppdaget, og at gjerningspersonene i praksis ofte går ustraffet, selv om forskningen samtidig peker på at ulovlig jakt er den viktigste dødsårsaken for ulv i Sverige, Norge og Finland.​ ## **Svak oppfølging** Ifølge rapporten bidrar denne kombinasjonen av mistillit, konflikter og svak oppfølging til å undergrave både rovviltforvaltningen og myndighetenes legitimitet. Illegal jakt omtales som et samfunnsproblem som til slutt også truer rettsstaten og de demokratiske institusjonene, nettopp fordi denne typen lovbrudd ikke fordømmes like sterkt som annen kriminalitet i deler av befolkningen.​ Rapporten er utarbeidet i prosjektet Transfrontier Collaboration in wildlife management with a special focus on wildlife crime, et samarbeid mellom fagmyndigheter og politihøgskole i Sverige, Norge og Finland, finansiert av Nordisk ministerråd og EUs Varg LIFE-program, heter det i [rapporten.](https://www.suurpedot.fi/media/pdf/varglife_broschyr_rovdjursforvaltning-i-norden-no.pdf)​ **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Finland, Norge, rovdyr, sverige --- ### [Ulovlig rovdyrjakt er et demokratisk problem](https://fauna.no/ulovlig-rovdyrjakt-er-et-demokratisk-problem/) **Published:** mai 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ulovlig jakt på store rovdyr truer ikke bare sårbare bestander, men også selve rettsstaten og tilliten til demokratiske institusjoner i Norden **Content:** ## **Ulovlig jakt på store rovdyr truer ikke bare sårbare bestander, men også selve rettsstaten og tilliten til demokratiske institusjoner i Norden, advarer en ny rapport om rovviltforvaltning i Sverige, Norge og Finland.** Forfatterne beskriver jaktkriminalitet som et samfunnsproblem som rekker langt utover enkeltsakene i skogen.​ Ifølge rapporten har konflikter om rovdyr og manglende tillit til forvaltningen bidratt til at folk tar loven i egne hender og skyter fredede arter ulovlig. Dette gjør det vanskeligere å styre bestandene gjennom åpen, lovlig forvaltning, og svekker samtidig myndighetenes legitimitet over tid.​ I gjennomgangen av Finland beskrives ulovlig jakt på store rovdyr som en form for kriminalitet som ikke fordømmes like tydelig som andre lovbrudd i deler av befolkningen. Rapporten peker på at slik aksept for ulovlig jakt til slutt utgjør en trussel også mot rettsstaten, fordi respekten for lovverk og institusjoner uthules når faunakriminalitet bagatelliseres.​ Bakgrunnen for konfliktnivået knyttes til blant annet forholdet mellom by og land, misnøye med rovviltforvaltningen, avstand til beslutningstakere og opplevelsen av liten reell innflytelse på rovdyrpolitikken. Gjerningspersoner som står bak alvorlige jaktforbrytelser beskrives som del av miljøer preget av taushetskultur og sosial støtte til motivene for ulovlig jakt, noe som bidrar til store mørketall og få rettsprosesser.​ Samtidig minner rapporten om at de nordiske landene bygger på idealer om åpne, rettferdige og inkluderende demokratier som skal forvalte naturen på en gjennomskinnelig måte. Når ulovlig jakt både blir en sentral dødsårsak for rovdyr og et uttrykk for dyp mistillit til myndigheter, omtales dette som en av de største langsiktige utfordringene for rovviltforvaltningen i regionen.​ Rapporten er laget i prosjektet Transfrontier Collaboration in wildlife management with a special focus on wildlife crime, et nordisk samarbeid mellom miljøforvaltning, forskningsmiljøer og politihøgskolen, finansiert av Nordisk ministerråd og EUs Varg LIFE-program. ​Her kan du lese [hele rapporten](https://www.suurpedot.fi/media/pdf/varglife_broschyr_rovdjursforvaltning-i-norden-no.pdf). **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Demokrati, Finland, Norden, Norge, rovdyr, sverige --- ### [Ulovlig jakt er den viktigste dødsårsaken](https://fauna.no/ulovlig-jakt-er-den-viktigste-dodsarsaken/) **Published:** mai 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ulovlig jakt er den dødårsaken som i størst grad holder ulvebestandene nede i Sverige, Norge og Finland. **Content:** ## **Ulovlig jakt er den dødårsaken som i størst grad holder ulvebestandene nede i Sverige, Norge og Finland, ifølge en ny nordisk rapport om rovviltforvaltning.** Samtidig slår rapporten fast at de fleste alvorlige jaktforbrytelser aldri blir oppdaget – og at gjerningspersonene i stor grad går fri. Forskning som presenteres i rapporten viser at ulovlig avlivning er den enkeltfaktoren som sterkest begrenser veksten i ulvebestander i alle de tre landene. Forskerne bak de refererte studiene konkluderer med at tjuvjakt er den dominerende dødsårsaken for ulv, mer betydningsfull enn både lovlig felling og andre naturlige årsaker. ## **Vanskelig å se utviklingen** Rapporten beskriver hvordan ulovlig jakt skaper store problemer for forvaltningen av store rovdyr. Når en betydelig del av dødeligheten skjer i skjul og uten registrering, blir det vanskelig å forutsi bestandsutviklingen og å bruke lovlig jakt som et presist virkemiddel for å regulere bestandene. Myndighetenes mulighet til å styre hvor og når lovlig felling skal skje, svekkes når effekten av den ulovlige jakten ikke lar seg beregne. ## **Skjer i distriktene** Ifølge rapporten skjer mye av den ulovlige jakten i utilgjengelige og tynt befolkede områder der det er lite tilsyn, noe som gjør lovbruddene vanskelige å oppdage og etterforske. Det blir anslått at mørketallene er store: Bare en liten andel av hendelsene blir politianmeldt, få saker etterforskes grundig, og enda færre ender med rettssak og domfellelse. Konklusjonen er at de fleste alvorlige jaktforbrytelser mot store rovdyr forblir uoppdaget, og at gjerningspersonene som regel ikke straffes. ## **Faunakriminalitet i Norden** Rapporten peker også på bakenforliggende drivkrefter for faunakriminaliteten i Norden, som holdninger til forholdet mellom by og land, mistillit til rovviltforvaltningen og opplevelsen av liten innflytelse på beslutninger. Gjerningspersoner beskrives som omgitt av en taushetskultur og et miljø der motivene for ulovlig jakt i noen grad har støtte, noe som ytterligere bidrar til at lovbruddene ikke meldes eller oppklares. Myndighetene advares om at denne typen ulovlig virksomhet ikke bare truer små og sårbare bestander, men også undergraver rettsstatens legitimitet og tilliten til demokratiske institusjoner. Rapporten er utarbeidet innenfor prosjektet Transfrontier Collaboration in wildlife management with a special focus on wildlife crime, et nordisk samarbeid mellom miljø- og forskningsmyndigheter i Sverige, Norge og Finland, finansiert av Nordisk ministerråd og koblet til Varg LIFE-prosjektet. ​Her kan du lese [hele rapporten](https://www.suurpedot.fi/media/pdf/varglife_broschyr_rovdjursforvaltning-i-norden-no.pdf). **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Faunakriminalitet, Finland, Norden, Norge, rovdyr, ulv --- ### [Ulovlige dyr skal få leve videre](https://fauna.no/ulovlig-vilt-skal-fa-leve-videre/) **Published:** mai 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Foreslår unntak når den nye loven innføres. **Content:** ## **Når den nye viltressursloven utvider forbudet mot å holde vilt fra 1. juli 2026, foreslår Miljødirektoratet en overgangsordning som kan redde både eksotiske kjæledyr og dyreparkdyr fra avliving.** Miljødirektoratet vil hindre at lovlig holdte kjæledyr og dyreparkdyr må avlives når den nye viltressursloven trer i kraft 1. juli 2026, og foreslår nå egne overgangsregler som lar dagens dyr leve videre ut sin naturlige levetid. Forslaget er sendt på høring, og innspillfristen er satt til 15. juni 2026. ## **Flere arter rammes av nytt viltbegrep** Den nye viltressursloven erstatter dagens viltlov og utvider definisjonen av hva som regnes som vilt til å omfatte alle viltlevende pattedyr, fugler, krypdyr og amfibier, uavhengig av om de kan leve i norsk natur eller ikke. Dermed vil forbudet mot å holde vilt i fangenskap omfatte langt flere arter enn i dag, også mange eksotiske kjæledyr som ikke kan overleve utendørs i Norge. I dag er det lagt til grunn, blant annet etter en lagmannsrettsdom fra 2015, at viltbegrepet bare gjelder arter som lever eller kan leve vilt her i landet, men denne avgrensningen forsvinner med den nye loven. Forbudet mot hold av vilt bygger både på hensyn til dyrevelferd, fordi vilt lett kan lide i fangenskap, og på hensynet til naturmangfold, siden rømte dyr kan påvirke økosystemene. Samtidig videreføres adgangen til å gjøre unntak i forskrift, slik som dagens viltforskrift allerede gir for noen utvalgte arter i privat hold og for dyr i dyrepark. Det er nettopp denne forskriften Miljødirektoratet nå vil endre for å unngå det de omtaler som urimelige konsekvenser for dem som allerede holder dyr på lovlig vis. ## **Lovlige hobbydyr kan få bli – men uten avl** Etter dagens regler er det tillatt å holde en begrenset liste med arter som kjæledyr eller hobbydyr, blant annet utvalgte domestiserte gnagere, kanin, rotte, enkelte fuglearter og bestemte krypdyrarter oppført i forskrift om fremmede organismer. Disse unntakene skal i utgangspunktet videreføres også under den nye viltressursloven. For alle andre viltarter vil hobbyhold bli forbudt når den nye loven trer i kraft, dersom regelverket ikke endres. Uten en overgangsregel ville eiere av lovlig innførte fugler og andre dyr i praksis måtte avlive dem, overføre dem til dyrepark eller flytte dem ut av landet når loven begynner å gjelde. Miljødirektoratet mener dette verken var intensjonen med lovendringen eller rimelig overfor eiere som tidligere har fått tillatelser fra miljømyndighetene til å innføre dyr, og foreslår derfor at individer som i dag holdes lovlig som kjæledyr eller hobbydyr kan bli værende hos eier ut sin levetid. Samtidig presiseres det at unntaket bare gjelder dyr som faktisk er i lovlig hold på tidspunktet loven trer i kraft, og at det ikke skal være tillatt å drive videre avl på disse dyrene. ## **Dyreparker slipper nye søknader for dagens dyr** For dyreparker er situasjonen mer sammensatt, fordi de allerede er avhengige av ulike tillatelser for å holde vilt, fremmede organismer og arter omfattet av CITES-regelverket. Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet har gjennom flere år gitt tillatelser til innførsel av både pattedyr, fugler, krypdyr og amfibier til norske dyreparker, ofte arter som ikke tidligere har vært omfattet av forbudet mot hold av vilt. Når viltbegrepet nå utvides, ville mange av disse artene plutselig falle inn under et generelt forbud mot hold i fangenskap. Uten særregler måtte dyreparkene da søke om nye tillatelser til å fortsette å ha dyr som allerede er lovlig innført og etablert i parkene. Direktoratet vurderer dette som unødvendig byråkratisk og foreslår at også dyreparkenes eksisterende viltindivider får et generelt vern gjennom en overgangsbestemmelse. I motsetning til for privatpersoner åpner forslaget her for at også avkom av dyr som var i dyrepark da loven trådte i kraft, kan holdes videre uten at det kreves nye tillatelser fra viltmyndighetene. ## **Komplisert regelverk i krysningspunktet mellom tre lover** Bak forslaget ligger et juridisk lappeteppe der viltressursloven, dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven griper inn i hverandre. Etter forskrift om eksotiske dyr er det som hovedregel forbudt å innføre, omsette og holde eksotiske pattedyr, reptiler og amfibier, definert som arter som ikke lever vilt i Norge og som heller ikke er tradisjonelle husdyr eller hobbydyr. Mattilsynet kan i enkelte tilfeller gi dispensasjon. Forskriften om dyrevelferd ved fremvisning regulerer hvilke arter som kan vises fram i dyrepark uten særskilt tillatelse, og hvilke som krever godkjenning fra Mattilsynet. Samtidig krever naturmangfoldloven og forskrift om fremmede organismer normalt tillatelse fra Miljødirektoratet for å innføre levende organismer, med unntak for arter som allerede er godkjent for hold etter viltforskriften. På toppen av dette kommer CITES-forskriften, som gjennomfører Norges internasjonale forpliktelser for truede arter og stiller egne krav til innførsel av både levende og døde eksemplarer. Til sammen gjør dette bildet at eiere og dyreparker kan ha forholdt seg til én type tillatelse, uten å være berørt av forbudet i viltloven – frem til nå. ## **Forskriftstekst og videre oppfølging** Selve forslagsteksten til forskriftsendringen går ut på å ta inn et nytt tredje ledd i viltforskriften paragraf 8-5. Her slås det fast at forbudet mot hold av vilt i den nye lovens paragraf 49 ikke skal gjelde for individer som lovlig ble holdt som kjæledyr eller hobbydyr da viltressursloven trådte i kraft, men med et uttrykkelig forbud mot å holde avkom av disse. Samtidig gis dyreparker rett til å holde både eksisterende individer og avkom av dyr som var i parkene da loven begynte å gjelde. Den gjeldende overgangsregelen i samme paragraf, som handlet om viltoppdrett etablert før 2020, foreslås opphevet fordi den ikke lenger har praktisk betydning. Forskriften om overgangsordningen er foreslått å tre i kraft samtidig med viltressursloven, 1. juli 2026. Miljødirektoratet varsler samtidig at det vil være naturlig med en bredere gjennomgang av forskriftsverket etter at loven har trådt i kraft, blant annet for å vurdere om flere arter bør åpnes for som hobbydyr og om ordningen for hold i dyreparker trenger justeringer. Dette arbeidet skal skje i samarbeid med Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet. ## **Kan spare eiere og myndigheter for både kostnader og konflikter** Direktoratet legger til grunn at overgangsordningen i praksis viderefører dagens situasjon for de dyrene som allerede er i lovlig hold, og dermed hindrer at eiere påføres økonomisk tap ved å måtte kvitte seg med dyr de har investert i. Samtidig vil forslaget spare både dyreparker og forvaltning for et omfattende arbeid med nye søknader om tillatelser. På lengre sikt vil likevel det utvidede viltbegrepet og forbudet mot hold av vilt sette en klar stopper for at nye individer av flere arter kan tas inn i privat hold uten særskilte regler, og overgangsordningen er derfor først og fremst en løsning for å rydde opp i grensen mellom gammelt og nytt regelverk. Høringen vil vise om forslaget oppfattes som tilstrekkelig, eller om både dyreparker og eiere av eksotiske dyr ønsker enda tydeligere unntak når den nye viltressursloven blir en del av hverdagen. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Nyheter **Stikkord:** dyrepark, eksotiske kjæledyr, Miljødirektoratet, overgangsordning, vilt i fangenskap, viltforskriften, viltressursloven --- ### [Jentene som vokter ulvens siste skoger](https://fauna.no/kvinner-kjemper-for-norges-mest-omstridte-dyr/) **Published:** mai 3, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Jentene på skauen kjemper for å redde ulvene i Østfold. **Content:** ## **Ida, Ellen Renate og Cathrine bruker fritid og ferier på å følge sporene etter Boksjøtispa. I skyggen lurer både tjuvjakt, vindkraft og en hardere rovdyrpolitikk.** **De tre jentene fra Aktivt rovdyrvern (ARV) møter oss ved Boksjø i Østfold – ett av de siste stedene i Norge der ulv fortsatt har fast tilhold. Her i den boreale barskogen, som strekker seg som et sammenhengende belte på den nordlige halvkule, kjemper de for rovdyrenes overlevelse.** Det er stille ved Boksjøtjernene. Vi ser ikke ulv – bare spor og liggegroper i snøen. For Ida Skjerden er det nok. – Bare vissheten om at de bor her, lever her. Kanskje ligger de på dagleie og følger med på oss akkurat nå, sier hun. – Det er en god følelse i seg selv. ## **De fem store** Skjerden definerer rovdyr som kjøttetere – og de fem store rovviltartene i Norge er ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn. Det er disse fem som betyr mest for henne, nettopp fordi de er truede og sårbare og trenger særskilt beskyttelse. Men drivkraften hennes er ikke bare kjærlighet til dyrene. – Det er urettferdighet, rett og slett. De er sterkt kritisk truet, og likevel blir de jaktet ned. Det er veldig opprørende å være vitne til, sier hun. Vi er sammen med Ida Skjerden i kupert terreng, og med oss på ferden har vi to andre medlemmer i Aktivt Rovdyrvern, Ellen Renate Andreassen og Cathrine Staal-Orten, ## **Norges sky natur** Intensiv jakt gjennom generasjoner har gjort norsk fauna unormalt sky, mener Skjerden. Det skal svært mye til å observere ville dyr i norsk natur – med ett unntak. – Med mindre du sitter i bil, da. For det har de ikke rukket å utvikle seg til å bli redde for ennå. Det skal noen generasjoner til, sier hun. – Men de er redde for oss mennesker. Og med all grunn, for vi jakter jo på dem. ## **Boksjøtispa lever** En periode fryktet rovdyrvernere at tjuvjegere hadde utryddet ulven fra Østfold for godt. Men tispa merket 962, kjent som «Boksjøtispa», er bekreftet i live i grenseområdet mot Sverige – med årsvalper. Totalt er det nå dokumentert 51–55 ulver i Norge, hvorav bare 32–34 kun på norsk side. – Det er veldig, veldig gledelig at Boksjøtispa er i live, men vi får bare håpe at ikke noen tjuvjegere klør i høyre pekefinger. Vi er her for å passe på. Observere, dokumentere og rapportere, , sier Skjerden til Fauna. ## **Stemme på alle nivåer** Gjennom ARV jobber Skjerden bevisst på flere fronter samtidig – politisk, journalistisk og i felt. Det politiske er viktigst, understreker hun, fordi det er der reelle endringer kan gjennomføres. Men det er ikke nok alene. – Vi prøver å påvirke journalistisk ved å komme ut i mediene med positive saker for rovdyrene, og ved å adressere ting som er gruoppvekkende og uetisk i rovviltforvaltningen. Å få opinionen til å få øynene opp for det som skjer, er veldig viktig, sier hun. Den tredje fronten er feltarbeidet – å være fysisk til stede i rovdyrområdene under jaktperiodene for å observere, dokumentere og rapportere ulovligheter og grensetilfeller. – Det er fint å bli kjent med rovviltområdene, der de lever og bor. Det er en viktig del av livskvaliteten til oss naturvernere bare å være ute i naturen og vite at her bor det kanskje jerv, gaupe, ulv. Og vi er til stede i feltet når det er jakt, for det skjer mye ulovligheter og ting som er på kanten, sier Skjerden. (klikk på bilder for større versjoner) ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/03/Ida-Skjerden-2T7A0248-1024x683.jpg)Ida Skjerden er en av mange ildsjeler i Aktivt Rovdyrvern (ARV). Thor-Ivar Guldberg## **Organisert kriminalitet** I januar 2026 tok Økokrim ut tiltale mot ti menn fra Eidskog for ulovlig jakt på ulv og gaupe. Mennene er tiltalt for å ha utøvd jakten som del av en organisert kriminell gruppe. Ifølge Skjerden er dette bare toppen av isfjellet – hun anslår at rundt 50 prosent av ulvene dør som følge av ulovlig jakt. Det samme gjelder for jerv. Miljødirektoratet publiserte i februar 2026 en rapport som avdekker omfattende mørketall på ulovlig avliving av jerv. – Det er positivt at Økokrim har begynt å ta tak i det, sier Skjerden. – Men man må kombinere økte strafferammer med reell rettsforfølgelse og økte ressurser. Ellers blir det bare sovende lover. ## **Politikken har snudd** Den politiske diskursen rundt rovdyr har gjennomgått et dramatisk skifte, mener Skjerden. På 1980- og 90-tallet, da ulven kom tilbake til Norge, handlet politikken om vern – artene var totalfredet og skulle bare unntaksvis avlives ved alvorlig skadesituasjon. Nå er det snakk om bestandsregulering. Begrepsapparatet rundt rovdyrforvaltningen er komplisert: «gunstig bevaringsstatus», «foretrukket referanseverdi» og bestandsmål er alle relevante størrelser. Det som opprinnelig fra forskerhold var ment som et absolutt minimumsnivå for i det hele tatt å oppnå levedyktige bestander, er i praksis blitt et maksimumsmål – et tak man ikke skal overstige. Naturvernforbundet og flere organisasjoner har slått fast at Norge er alene i verden om å forvalte bestandsmål for truede arter som maksmål. – Rovviltforlikene har bare strammet inn mer og mer. Vi skal være på bestandsmålet – ikke over, ikke under, men akkurat på for eksempel 39 kull. Det er ikke levedyktig, sier Skjerden. ## **Mot naturavtalens ånd** Skjerden påpeker at rovdyrpolitikken går stikk imot de internasjonale forpliktelsene Norge selv har undertegnet. COP15-naturavtalen fra 2022 forplikter Norge til å stanse utryddelsen av arter som følge av menneskelig aktivitet, og WWFs rapport om naturens tilbakegang viser at ville dyrebestander er i sterk nedgang globalt. – Det er en motsatt historie i forhold til alle ville dyr. Vi burde hatt en politikk som handlet om å bevare, styrke og få opp tallene – både på ville dyr generelt og rovdyr spesielt, sier hun. – I Norge er det jakt-, beite- og skogeierinteresser – og kapitalinteresser – som har fått bruke mikrofonstativet. Og hvorfor akkurat Norge er sånn, det vet jeg ikke helt, sier Skjerden. ## **Folk begynner å våkne** Skjerden ser likevel tegn til at opinionen er i ferd med å endre seg. Stadig flere reagerer på konsekvensene av menneskelig naturpåvirkning, og debatten om naturvern er blitt bredere. – Vi tror vi er et folkeslag med utømmelig natur, men vi har jo ikke det. Vi må ta vare på det vi har. Heldigvis begynner folk å våkne – jeg håper bare det skjer tidsnok, sier hun. ## **Internasjonalt press gir håp** Bernkonvensjonens stående komité skjerpet kritikken mot Norge i desember 2024 og desember 2025, og en åpen sak pågår fortsatt der departementet må svare for norsk ulveforvaltning. Komiteen mener den norske sonemodellen – der ulv er ekskludert fra 95 prosent av landets areal – holder bestanden «på randen av utryddelse». I Sverige stanset Kammerretten lisensjakten etter EU-kritikk mot planene om å redusere bestanden til 170 individer – noe som ble vurdert som uforenlig med gunstig bevaringsstatus. Skjerden ser dette som viktige allierte i arbeidet. – Vi har noen gode ting å alliere oss med. Det skjer gode ting også, heldigvis, sier Ida Skjerden. – Men dette er ikke et kortdistanseløp. Det er et maratonløp. Vi må holde ut. ## **Naturens egenverdi** Ellen Renate Andreassen er også medlem i ARV, men også i Naturvernforbundet og Halden sopp- og nyttevekstforening. Hun kom til rovdyrengasjementet via en uventet vei – gjennom soppinteressen, som eskalerte fra nybegynnerkurs til soppsakkyndig og videre til naturkartlegging. – For meg henger alt sammen. Naturvern, soppinteressen og rovdyrvern. Naturen har sin egenverdi, som ikke har noe med oss mennesker å gjøre, sier hun. Andreassen understreker rovdyrenes økologiske rolle – noe hun mener burde være grunnleggende kunnskap fra naturfaget på skolen. Jerven fungerer som naturens egen renovatør og rydder opp etter døde dyr, mens rovdyrene generelt selekterer svake og syke individer fra elg- og hjortestammer og holder bestandene friske og sterke. – Jegerne tar ofte de store, flotte dyrene. Rovdyrene er de ekte forvalterne av viltet, sier hun. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/03/Ellen-Renate-Andreassen-2T7A0252-1024x683.jpg)Ellen Renate Andreassen er et av flere medlemmer i Aktivt Rovdyrvern som holder oppsikt med ulvene som holder til rundt Boksjø i Østfold. Foto: Thor-Ivar Guldberg## **35 vindturbiner i hjertet av naturen** Lenger inn i skogen ved Boksjø, med utsikt fra flere høyder i området, truer imidlertid et nytt prosjekt det unike naturområdet der også ulven holder til. Det er planlagt en vindturbinpark med 35 turbiner på 270 meters høyde, rett inntil Lundsneset naturreservat, i nærheten av der vi befinner oss. Området er i dag skiltet med hensynskrav til blant annet fiskeørn og storlom – motorisert båtferdsel er forbudt på Søndre Boksjø. – Og så kan man se for seg hvordan det blir når man skal få opp 35 store vindturbiner som skal stå og suse døgnet rundt, 365 dager i året. Det vil få en enormt stor ødeleggende effekt for naturen, sier Andreassen. Bygging av turbinene krever sprengning og veiutbygging inn i urørt skog – noe som fragmenterer leveområdene for sopp, lav, vekster og rovdyr. I tillegg er Boksjø i dag det eneste stedet i hele Østfold uten lysforurensning – noe som vil forsvinne dersom vindparken realiseres. ## **Glykol i bekker og press på rovdyrene** Andreassen peker på flere aspekter som sjelden nevnes i vindkraftdebatten. Om vinteren må turbinene avises, noe som kan kreve helikopterflygning over området og bruk av glykol – som drypper ned på bakken og renner ut i bekker og vassdrag i et område som allerede huser sårbare arter. Spor av ulv er dokumentert i det planlagte turbinområdet, og Andreassen frykter at anleggsarbeidet og den permanente forstyrrelsen vil presse rovdyrene ut – og gjøre dem lettere tilgjengelige for motstandere som ønsker å bli kvitt dem. – Her i Boksjø har det vært ulv i veldig mange år. Det er ikke noe nytt. Vi har også gaupe, men jeg frykter at vi til slutt sitter igjen med et område uten rovdyr, sier hun. Også for fuglelivet ser hun store konsekvenser. Området huser flere ørnearter, og faren for kollisjoner med vindturbinene er velkjent problematikk. – Vi har alle hørt om hvordan det går når de flyr inn i vindmøllene. Jeg tror det vil ha stor betydning for hekkende fugler og rovdyr generelt, sier Ellen Renate Andreassen. ## **– Her ville jeg være med** Cathrine Staal-Orten kom til rovdyrengasjementet mer eller mindre gradvis, og ble bedt med av broren sin på turer der målet var å passe på ulvene i nærområdet. For to år siden oppdaget hun ARV ute i felt – og bestemte seg på stedet. – Det er en kjempefin forening som jobber først og fremst for store rovdyr. En veldig sammensveist gjeng, og du føler deg velkommen med det samme du trår inn. De tar vare på hverandre, sier hun. For Staal-Orten er engasjementet personlig. – Jeg har en stor forkjærlighet for ulv, og det var nettopp det som avgjorde at ARV ble stedet for henne å engasjere seg. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/03/Cathrine-Staal-Orten-2T7A0276-1024x683.jpg)Forkjærlighet for ulv var det som avgjorde at ARV ble organisasjonen for Cathrine Staal-Orten Foto: Thor-Ivar Guldberg## **En vinter på vakt** Vinteren 2025 tilbrakte hun netter og tidlige morgener ute i Boksjøområdet sammen med andre ARV-medlemmer – i håp om å beskytte det hun fryktet kunne være den siste ulven i Østfold. – Det var litt bittert. Vi fikk foruroligende meldinger om at hun mest sannsynlig var tatt etter at jakta var avsluttet, men nå vet vi jo at det ikke er tilfellet, sier hun fornøyd. Nyheten om at Boksjøtispa er tilbake med årsvalper er derfor ekstra betydningsfull for henne. Selv har hun aldri sett en ulv i det fri, men det hindrer henne ikke. – Det er et veldig stort ønske, men bare å vite at hun er her, det er en god trøst, sier Cathrine Staal-Orten. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/03/balkos-i-skogen-2T7A0295-1024x683.jpg)Halvveis er det selvfølgelig på sin plass å slå leir, på glørne etter dem som nettopp hadde vært her. Foto: Thor-Ivar Guldberg **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern, boksjø, Ida Skjerden, naturvern, rovdyr, tjuvjakt, ulv, vindkraft --- ### [Derfor kan en jeger ha behov for ti ulike jaktvåpen](https://fauna.no/derfor-kan-en-jeger-ha-behov-for-ti-ulike-jaktvapen/) **Published:** mai 4, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det kan være gode faglige grunner til å eie mange ulike jaktvåpen **Content:** ## **En aktiv jeger i Norge kan ha gode faglige grunner til å eie mange ulike jaktvåpen. Det handler ikke om å samle flest mulig, men om å ha riktig verktøy til riktig oppgave – akkurat som en håndverker bruker ulike verktøy avhengig av jobben som skal gjøres.** Norsk lovgivning setter klare rammer for hvilke våpentyper som er tillatt til ulike viltarter. Ved jakt på storvilt som elg, hjort, dåhjort, villrein, muflon og moskusfe – samt felling av bjørn og ulv – er det bare tillatt å bruke rifle. Det samme gjelder jakt på råbukk i perioden fra 10. august til 25. september. Hagle er derimot mer naturlig på fugl, hare og rev, fordi det er lettere å treffe et mål i [bevegelse.](https://ndla.no/r/naturbasert-naringsaktivitet-na-nab-vg1/jakt-og-valg-av-vapen/96d29103b3) Spørsmålet er aktuelt i forbindelse med straffesaken som nå går for tingretten, der ti menn risikerer å minste til sammen 100 jaktvåpen, dersom de skule bli dømt skyldig etter [tiltalen fra Økokrim](https://fauna.no/les-hele-tiltalen-mot-den-ulovlige-ulvejakta/). ## **Kaliber og anslagsenergi** Innen rifle-kategorien er det langt fra én løsning som passer til alt. Kaliber viser til den innvendige diameteren på løpet, og norsk lov stiller minstekrav til rifleammunisjonens anslagsenergi, tilpasset det viltet man lovlig jakter på. Et kaliber som oppfyller kravene for elg, er ikke nødvendigvis optimalt for rådyr, og en lett rifle beregnet på rypejakt i fjellet er ikke egnet til å stoppe en elg på 300 kilo. Typiske kombinasjoner en norsk jeger kan ha behov for: ViltartAnbefalt våpentypeEksempel kaliberElg, hjort, bjørnSenterbrann bolt-rifle9,3×62, .308 Win, 30-06Rådyr, villreinLettere rifle6,5×55, .243 WinRype, storfuglHagle eller lett rifle12/20 gauge, .22 LRHare, revHagle12/20 gaugeDisse kravene er direkte knyttet til human avlivning: ekspanderende ammunisjon er påkrevd ved storviltjakt, og anslagsenergien må være tilstrekkelig til å sikre raskt og sikker [avliving.](https://ndla.no/r/naturbasert-naringsaktivitet-na-nab-vg1/jakt-og-valg-av-vapen/96d29103b3) ## **Hagle er ikke bare hagle** Selv innen haglegeværjakt finnes det store praktiske forskjeller. Ulike løpslengder, chokeinnstillinger og haglestørrelser egner seg til forskjellige situasjoner. En jeger som skyter rype tidlig på høsten – når fuglene sitter tett og letter på kort hold – trenger åpnere choke enn én som driver ankejakt på lengre hold. Halvautomatiske hagler passer godt til intensiv trekk-jakt, mens klassiske dobbeltløpsvåpen foretrekkes av mange på skogsmarkjakt. ## **Terreng og jaktformer varierer** Norge er et land med svært variert terreng – fra lavlandomgivelser og skog til eksponert fjell og kyst. En jeger som jakter på Finnmarksvidda med lange skuddhold, har behov for et annet våpen enn den som driver jakt i tett skog i Trøndelag. For jakt på vidda er en lett, presis rifle med flat kulebane og lav rekyl en fordel, mens jakt i tett skog krever et mer kompakt våpen med kraftig [stoppeffekt på kort hold](https://jegeravisen.no/guide-til-jegeren-velg-riktig-rifle/). Systemvåpen – rifler der man kan bytte kaliber ved hjelp av nytt løp – er et alternativ for jegere som ønsker fleksibilitet i én plattform. Likevel velger mange å ha separate våpen for å optimere ytelse og pålitelighet i hvert enkelt bruksområde. ## **Reservevåpen og slitasje** Et moment som ofte glemmes i den offentlige debatten, er at jaktvåpen er arbeidsverktøy som slites. En aktiv jeger som skyter hundrevis av patroner per sesong – både under jakt og på skytebanen i forberedelsestid – vil ha nytte av et reservevåpen dersom det primære våpenet må til service eller reparasjon. Jaktsesongene i Norge er korte og tidsbegrensede, og et våpen som svikter under en elgjakt kan bety at hele sesongen er tapt. ## **Hva sier regelverket?** Politiet tillater som utgangspunkt jegere å anskaffe inntil åtte komplette jaktvåpen uten at det stilles krav til særskilt begrunnelse. Ønsker man å eie flere enn dette, må man dokumentere behovet. Regelverket anerkjenner altså eksplisitt at en aktiv jeger kan ha reelle behov utover det de fleste legfolk ville [anse som nødvendig.](https://www.politiet.no/tjenester/vapen/lover-og-regler-om-vapen/) Er jegeren i tillegg aktiv i organisert skytesport – noe mange jegere er, siden skytetrening er avgjørende for god jaktprestasjon – kan antallet lovlig eide våpen øke ytterligere innenfor sportsskytterkvoten. ## **En helhetlig vurdering** Det er lett å reagere på tallet ti når man ikke kjenner jakttradisjoner og lovverk fra innsiden. Men en jeger som driver storviltjakt, rådyrjakt, rypejakt, fuglestatisjakt og kanskje utenlandsjakt, har like naturlig behov for et bredt våpenarsenal som en friidrettsutøver har behov for ulike sko til sprint, maraton og terrengløp. Regelverket er strengt og godt begrunnet: alle jaktvåpen i Norge krever politiets godkjennelse, og innehaver må dokumentere et saklig behov. ## **Investerer opptil 200.000 kroner** Regner man med et gjennomsnitt mellom brukt og nytt, pluss kikkertsikte der det trengs, pluss 10 000 kr i årlige drifts- og vedlikeholdskostnader, kan en aktiv jeger med ti våpen ha en **samlet totalinvestering på 120 000–200 000 kr**, med løpende kostnader på **10 000–15 000 kr per år**. Dette er langt høyere enn det mange legfolk forestiller seg – og illustrerer at jakt er en kostbar hobby som forutsetter seriøst engasjement. Her er en omtrentlig kostnadsgjennomgang basert på norske priser fra ulike butikker som selger våpen, men tallene vil variere. ## **Innkjøpskostnader** VåpenBruktNyttStorviltrifle (.308/30-06)13 000 kr23 000 krAllround-rifle (6,5×55)12 000 kr20 000 krTung storviltrifle (9,3×62)15 000 kr26 000 krLett fjelljaktrifle (.243)10 000 kr18 000 krSalongrifle / .22 LR4 000 kr7 000 krHalvautomatisk hagle4 000 kr12 000 krDobbeltløpet hagle3 000 kr15 000 krEnkeltskudds hagle500 kr3 000 krKombinasjonsvåpen / drilling15 000 kr40 000 krAvlivningsvåpen (.22/.380)3 000 kr7 000 kr**Totalt****~79 500 kr****~171 000 kr**En jeger som handler alt nytt, kan altså investere over **170 000 kr** i selve våpenarsenalet. Velger man brukt markedet – via finn.no eller hos våpenforhandler – kan totalprisen komme ned mot **80 000 kr**. ## **Løpende driftskostnader** Ammunisjonskostnader varierer kraftig. Riflepatroner til storvilt koster typisk 20–40 kr per skudd, mens .22 LR-patroner koster langt mindre. Med moderat skyteaktivitet på skytebane og i jaktsesongen kan en jeger med ti våpen forvente **ca. 9 000–12 000 kr per år i ammunisjon** alene.[](https://www.statskog.no/nyheter/hvor-billig-kan-du-jakte) I tillegg kommer: - **Våpengebyr til politiet** – gebyret betales per søknad ved erverv, uansett om den innvilges eller avslås[](https://www.politiet.no/tjenester/vapen/soke-om-tillatelse-til-vapen/vapen-til-jakt/) - **Oppbevaring** – godkjent våpenskap (typisk 3 000–15 000 kr avhengig av kapasitet) - **Service og vedlikehold** – timeprisen hos en norsk våpenmaker er rundt **915 kr eks. mva.**[](https://rafdal-vapen.no/prisinfo-15577s.html) - **Forsikring** – mange husforsikringer dekker jaktvåpen, men spesialforsikring kan være aktuelt ## **Totalregnskap over tid** Regner man med et gjennomsnitt mellom brukt og nytt, pluss kikkertsikte der det trengs, pluss 10 000 kr i årlige drifts- og vedlikeholdskostnader, kan en aktiv jeger med ti våpen ha en **samlet totalinvestering på 120 000–200 000 kr**, med løpende kostnader på **10 000–15 000 kr per år**. Dette er langt høyere enn det mange legfolk forestiller seg – og illustrerer at jakt er en kostbar hobby som forutsetter seriøst engasjement. Ut over dette kommer utgifter til reise, overnatting, leie av jaktterreng og andre utgifter. **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Friluftsliv, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** Jakt, jaktkostnader, jaktvåpen, jegerutstyr, rifle, våpenlov --- ### [Maskinene kan stoppe pukkellaksen](https://fauna.no/maskinene-kan-stoppe-pukkellaksen/) **Published:** mai 4, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** De sorterte ut tusenvis av fisk i Finnmark, og resultatene vekker oppsikt. Men det mest interessante i den ferske testen er hvor grensen fortsatt går. **Content:** ## **Kunstig intelligens sorterte ut 15.829 levende laksefisk i Finnmark i fjor. Testene viser at teknologien kan bli et viktig våpen mot pukkellaks, men systemene er fortsatt ikke presise nok til å erstatte manuell sortering.** I 2025 ble 15.829 levende laksefisk sortert ved hjelp av kunstig intelligens i forsøk i Finnmark. Prosjektet ble drevet av Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalterens fellestjeneste, og målet var å utvikle systemer som kan skille pukkellaks fra laks, sjøørret og sjørøye. Teknologien bygger på bildegjenkjenning og kunstig intelligens, koblet til mekaniske sluser som skiller ut den uønskede pukkellaksen. De andre fiskeartene skal slippe videre opp i elvene. ## **Tre elver ble testarena** Tre prototyper ble prøvd ut i Skallelva, Repparfjordelva og Vestre Jakobselv i 2025. Huawei, Mohn Technology og Fishbio deltok i arbeidet sammen med lokale jeger og fiskerforeninger. Forskere fra NTNU Vitenskapsmuseet fulgte samtidig med på fisken som ble sluppet videre i elva, for å kontrollere hvor godt systemene virket. Resultatene er nå samlet i en fersk rapport. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/05/anders-stasforv-troms-finnmark-e1777887395643-800x1024.webp)Anders Tandberg, seksjonsleder for fisk- og vannforvaltning hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Foto: Vilde Øines Pedersen / Statsforvalteren i Troms og Finnmark. – Det er lovende at man i den mest vellykkede testen har klart å sluse 83 prosent av den vanlige laksen videre uten manuell håndtering, samtidig som maskinen skilte ut og fanget 95 prosent av pukkellaksen, sier seksjonsleder for fisk og vannforvaltning hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Anders Tandberg. ## **Lovende, men ikke i mål** Rapporten slår fast at automatisk sortering kan fungere, selv om ikke alle testene traff slik man hadde håpet. Samtidig er det klart at alle de tre systemene trenger videre utvikling før de kan måle seg med manuell sortering. Særlig den mest intense perioden med pukkellaks skaper problemer for teknologien. Da blir det vanskeligere å oppnå like høy treffsikkerhet som når mennesker står for sorteringen. – Den største gevinsten vi ser ved slike automatiske systemer er at vi kan unngå forsinkelse, stress og risikoen for skader på laks, sjøørret og sjørøye. Vi vil derfor jobbe videre med denne typen teknologi i årene som kommer, sier Tandberg. ## **Dette kan bli viktig framover** Forsøkene peker mot en mulig ny fase i kampen mot pukkellaks i norske elver. Dersom teknologien blir bedre, kan den både lette arbeidet i elvene og samtidig skåne de artene man ønsker å bevare. Forvaltningen mener derfor at utviklingen bør fortsette, selv om testene i 2025 også viste klare svakheter. Nettopp der ligger kanskje det mest interessante funnet: at maskinene ikke er ferdige, men at de allerede virker godt nok til å bli tatt på alvor. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** Anders Tandberg, Finnmark, kunstig intelligens, NTNU Vitenskapsmuseet, Pukkellaks, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Vestre Jakobselv --- ### [Rekordpresset avslører naturens store regning](https://fauna.no/rekordpresset-avslorer-naturens-store-regning/) **Published:** mai 4, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Selv med rekordstor støtte sier årets tall noe ubehagelig om hvor mye som står på spill. **Content:** ## **Aldri før er det søkt om så mye penger til å reparere norsk natur. Selv med rekordstor støtte sier årets tall noe ubehagelig om hvor mye som står på spill.** **Milliardpress på naturen møtes med rekordstor støtte: I år får 61 prosjekter 43,6 millioner kroner til å åpne bekker, restaurere myr, rydde kulturmark og fjerne fremmede arter. Samtidig har søknadssummen skutt i været.** Naturrestaurering får et kraftig løft i 2026. Miljødirektoratet har fordelt 43,6 millioner kroner til 61 prosjekter etter å ha mottatt 154 søknader med en samlet søknadssum på 111,7 millioner kroner. Det viser både hvor stor interessen er for å reparere ødelagt natur, og hvor hard konkurransen om pengene har blitt. Kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og private tiltakshavere står bak søknadene, som favner alt fra myr og bekker til marine områder og kulturmark. ## **Kraftig hopp i interessen** Årets søknadsbunke er langt større enn i fjor. Søknadssummen har økt fra 38 millioner kroner i 2025 til 111,7 millioner kroner i år, noe som peker mot en markant vekst i etterspørselen etter støtte. Omtrent en tredjedel av søknadene kom fra kommuner og fylkeskommuner, mens resten fordelte seg mellom privatpersoner og organisasjoner. At ordningen er blitt bedre kjent, ser ut til å ha fått flere til å løfte fram restaureringsprosjekter i sitt eget nærområde. ## **Pengene spres på flere naturtyper** Den største enkeltpotten i årets tildeling går til elver og bekker, som får 12,3 millioner kroner. Like bak følger myrrestaurering med 11,2 millioner kroner, mens 11,8 millioner kroner går til rydding av kulturmark for videre skjøtsel og til fjerning av fremmede invaderende arter. Marine tiltak får 4,2 millioner kroner, mens 4 millioner kroner går til andre typer restaurering. Prosjektene spenner fra å fjerne veier og åpne bekker til å restaurere myrer og ta ut sitkagran i kystlynghei. ## **Dette skal naturen få tilbake** Naturrestaurering handler om å forbedre eller gjenopprette økosystemer som er blitt forringet eller ødelagt. Ifølge Miljødirektoratet er det ikke lenger nok bare å verne naturen; mye av naturen som allerede er skadet, må også bygges opp igjen. Slik restaurering kan gi flere gevinster samtidig. Direktoratet trekker fram bedre leveområder for arter, renere vann, mindre klimagassutslipp, bedre klimatilpasning, sterkere pollinering og naturområder som også er viktige for friluftsliv og folkehelse. ## **Et tydelig signal fra hele landet** [Søknader kom inn for tiltak i alle naturtyper](https://soknadssenter.miljodirektoratet.no/Innsyn/Skjema/Naturrestaurering), noe som viser at behovet og engasjementet finnes over hele landet. Når både offentlige aktører, organisasjoner og private søker om penger til å reparere natur, tyder det på at naturrestaurering er i ferd med å bli en bredere folkebevegelse. Samtidig forteller tallene en annen historie også: Selv med rekordutdeling er det langt flere som ønsker å sette i gang tiltak enn det er penger til. Det gjør årets tildeling til både et løft for naturen og en påminnelse om hvor stor oppgaven er. ## **Bekker åpnes og myrer får nytt liv** Noen av tiltakene som får støtte, er svært konkrete og synlige i landskapet. Bekker som tidligere er lagt i rør, kan åpnes igjen, grøftede myrer kan få vannet tilbake, og veier eller anlegg som forstyrrer naturen, kan fjernes. Andre prosjekter er mer langvarige og krever oppfølging over tid, som restaurering av kulturmark og arbeid med å stanse fremmede arter. Felles for dem er at de skal gi naturen bedre vilkår der den i dag er presset eller skadet. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** elver og bekker, Fremmede arter, kulturmark, Miljødirektoratet, myrrestaurering, naturrestaurering --- ### [Trenger inntil 5000 ulver i Skandinavia](https://fauna.no/trenger-inntil-5000-ulver-i-skandinavia-2/) **Published:** mai 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskerne mener det bør være mellom 500 og 5000 ulver i Skandinavia. **Content:** ## **I et støttende prosesskriv til søksmålet som Ulv i hele Norge har anlagt mot Klima- og miljødepartementet denne uka, viser Norges Miljøvernforbund til at det trengs mellom 500 og 5000 ulver i Skandinavis for å sikre ulven genetisk.** I et prosesskriv datert 5. desember 2025 til Oslo tingrett erklærer **Norges Miljøvernforbund (NMF)** at organisasjonen støtter kravet om totalforbud mot ulvejakt i hele Norge. NMF viser til Bernkonvensjonens artikkel 9 og naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b og c, og minner om at ulven i Norsk rødliste er klassifisert som **kritisk truet (CR)**. Etter Miljøvernforbundets syn burde denne statusen i seg selv være tilstrekkelig til å stanse all form for jakt på ulv inntil bestanden er livskraftig og tåler beskatning. ## **Kritisk til norsk og svensk forvaltning** I sitt innspill er NMF sterkt kritisk til både norsk og svensk ulveforvaltning, som omtales som kunnskapsmessig uansvarlig og under betydelig internasjonalt press – Sverige fra EU og Norge fra Bernkonvensjonen. Forbundet viser til at de politiske målsettingene om 170 ulver i Sverige og rundt 30 i Norge i praksis holder ulven på et utrydningsnivå, og hevder at dette strider mot fagkunnskap om hva som kreves for arters overlevelse. NMF peker på at det er bred vitenskapelig enighet om at en så isolert bestand som den sørskandinaviske ulvestammen bør ligge et sted mellom 500 og 5000 individer for å være langsiktig livskraftig genetisk. > [Oslo tingrett: Krever totalforbud mot ulvejakt](https://fauna.no/oslo-tingrett-krever-totalforbud-mot-ulvejakt/) ## **Sammenligner ulven og fjellreven** Miljøvernforbundet trekker også en parallell til **fjellreven**, som har samme rødlistekategori som ulv, men en helt annen forvaltning. Fjellreven er gitt status som prioritert art gjennom kongelig resolusjon, og det er totalforbud mot jakt. NMF viser til at begrunnelsen for denne beskyttelsen springer ut av biomangfoldkonvensjonen og de globale målene vedtatt i Nagoya i 2010, der statene blant annet forpliktet seg til å hindre utryddelse av truede arter og bedre situasjonen for arter i sterk tilbakegang. Etter NMFs oppfatning burde de samme hensynene gjelde for ulv, og Norge bør bidra aktivt til å bygge opp ulvestammen til et langsiktig livskraftig nivå i tråd med internasjonale forpliktelser. «Vi har ingen ulv å miste», konkluderer Miljøvernforbundet, som stiller seg fullt ut bak stevningen og kravet om midlertidig forføyning. ## **Diametralt motsatt forvaltning** – **Gitt dette «løftet» bør ulven forvaltes diametralt motsatt av dagens forvaltning. Det finnes mye fjellrev i andre områder av verden men de er kritisk truet i Norge og Sverige. Dette er tilfellet og altså overførbart til ulv. Det er Norges Miljøvernforbunds oppfatning at Norge burde bidra til å bygge opp ulvestammen til et livskraftig nivå på lang sikt, slik vi «lover» ved vår tiltredelse av internasjonale konvensjoner og avtaler. Vi stiller oss derfor støttende til stevningen og kravet om midlertidig forføyning. Vi har ingen ulv å miste**, skriver jurist Jon Bakke og leder Ruben M. Oddekalv i Norges Miljøvernforbund til tingretten. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Norges miljøvernforbund, rovdyr, ulv --- ### [Rovdyr: NRK brøt ikke god presseskikk](https://fauna.no/rovdyr-nrk-brot-ikke-god-presseskikk/) **Published:** mai 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Pressens faglige utvalg kritiserte én publisering, men mener at NRK dekning totalt sett ikke kvalifiserer for brudd på god presseskikk. **Content:** ## **Pressens faglige utvalg (PFU) har konkludert med at NRK ikke brøt god presseskikk i en omfattende klagesak om dekningen av beitenæringens rovdyrtap og rovviltforvaltningen, til tross for at en av journalistene har eget reinmerke og familietilknytning til reindrift.** Saken for Pressens Faglige Utvalg (PFU) ble reist av privatpersonen Henrik Lund, samt organisasjonene Aktivt Rovdyrvern (ARV), Foreningen Våre Rovdyr (FRV) og NOAH – for dyrs rettigheter. Klagerne mente NRK brøt Vær Varsom-plakatens krav til uavhengighet og åpenhet (VVP 2.2 og 2.3), og NOAH anførte i tillegg brudd på en rekke punkter om kildekritikk, premisser, sitatbruk, balanse og samtidig imøtegåelse. Klagen gjaldt ni publiseringer – sju nettartikler og to TV-innslag – i en større NRK-satsing på rovdyrpolitikk og erstatningsordninger for tap av husdyr og rein. Kjernen i kritikken var at NRK-journalisten Johan Ante Utsi ifølge klagerne er inhabil fordi han har eget øremerke for rein og tilknytning til en siida som har mottatt betydelige rovdyrerstatninger fra staten. Klagerne mente dette skapte en interessekonflikt, og at NRK både undervurderte bindingens betydning og informerte publikum utilstrekkelig om den. ## **Strid om habilitet og åpenhet** Lund og de tre organisasjonene hevdet at Utsi i praksis er en del av reindriftsnæringen, med økonomiske interesser i rammevilkårene for erstatning og skadefelling. De viste blant annet til at siidaandelseieren er pliktig til å fordele utbetalt erstatning til alle reineiere i siidaen, og at reinmerket kan regnes som et formuesgode. Etter klagernes syn var det presseetisk uakseptabelt at en journalist med slike bindinger dekket en reportasjeserie om nettopp rovvilterstatning og rovdyrpolitikk. Klagerne kritiserte også NRKs merknad om at journalisten har «eget øremerke for rein, men ingen økonomiske gevinster av reindrift», og mente formuleringen var både tilslørende og plassert for sent og utydelig i publiseringene. ARV og FRV argumenterte for at en så konfliktfylt tematikk krever særlig tydelig åpenhet om mulige bindinger, og at NRK enten burde fristilt journalisten eller synliggjort konkrete tiltak for å sikre redaksjonell distanse. NRK avviste at Utsi er inhabil, og beskrev reinmerket som en del av hans kulturelle identitet og samiske arv, ikke som grunnlag for egne økonomiske gevinster. Selskapet understreket at journalisten ikke eier siidaandel, ikke kan motta erstatning eller tilskudd direkte, og kun bidrar med sporadisk dugnadshjelp for fetteren som driver profesjonell reindrift. NRK pekte også på at arbeidet med prosjektet var organisert som et teamarbeid med flere redaksjoner involvert, og at det ikke var én journalist som alene styrte vinkling og innhold. ## **NOAH som kilde – premisser og imøtegåelse** NOAH var kilde i to av de innklagede artiklene, og hadde en særskilt del av klagen som gjaldt hvordan organisasjonen ble brukt i reportasjene. Organisasjonen mente premissene for deres deltakelse ikke ble godt nok klargjort, særlig i en artikkel som blant annet omtalte en reineier dømt for å ha skutt bjørn og som senere tok sitt eget liv. NOAH reagerte på at deres politianmeldelse av reineieren ble omtalt i saken, kombinert med bildebruk fra en NOAH-markering, og mente dette skapte en belastende kobling mellom organisasjonens arbeid og selvmordet. NOAH hevdet videre at NRK utelot sentrale poenger fra deres rovdyrpolitiske argumentasjon, blant annet koblingen til Bernkonvensjonen og kritikk av forvaltningens tolkning av regelverket. Etter NOAHs syn ble organisasjonen brukt som «alibi» i en serie preget av det de beskrev som kampanjejournalistikk for økt skyting av rovdyr, uten at verneinteresser fikk en tydelig og likeverdig plass i brødteksten. NRK svarte at NOAH ble informert om at intervjuet inngikk i et større graveprosjekt om rovviltpolitikken, og at organisasjonen fikk tilsendt spørsmål som eksplisitt tok opp både skadefelling og politianmeldelser av saker der rovdyr var skutt. NRK mente derfor premissene var tilstrekkelig klargjort, og at sitatene var korrekt gjengitt i relevant kontekst. Redaksjonen avviste at det ble framsatt beskyldninger mot NOAH i selvmordssaken, og understreket at kritikken i reportasjen var rettet mot myndighetene, samtidig som det ble påpekt at årsaker til selvmord er sammensatte. ## **PFUs vurderinger** PFU tok utgangspunkt i Vær Varsom-plakatens krav til uavhengighet, åpenhet, kildebruk og samtidig imøtegåelse, og gjennomgikk både habilitetsinnvendingene og kritikken mot NRKs håndtering av NOAH som kilde. Utvalget slo fast at mediene har plikt til å unngå bindinger som kan gi grunnlag for spekulasjoner om inhabilitet, men påpekte samtidig at ikke enhver rolle eller bakgrunn automatisk gjør en journalist presseetisk diskvalifisert. Når det gjaldt Utsis reinmerke og familietilknytning, la PFU vekt på NRKs opplysning om at journalisten ikke har dokumentert økonomisk gevinst fra reindriften, og at verken hans familie eller den konkrete driftsenheten er omtalt i reportasjene. Utvalget mente at eierskapet i seg selv ikke hindret ham fra å dekke saker om reindrift og rovdyrpolitikk, og understreket at redaksjoner ofte vil være tjent med journalister som har særskilt kunnskap og kildetilfang på feltet de dekker. PFU vurderte også NRKs åpenhet om bindingen. Utvalget mente NRK oppfylte VVP 2.3 ved å opplyse om journalistens reinmerke i publiseringene, og så positivt på at merknaden senere ble utvidet for å gjøre forholdet mer forståelig for publikum. Samtidig påpekte PFU at det var uheldig at opplysningen manglet i én av oppfølgerartiklene, men anså dette som et begrenset avvik som ikke var alvorlig nok til å konstituere brudd på god presseskikk. Når det gjaldt Dagsrevyen-innslaget, vurderte PFU at det ikke var presseetisk nødvendig å informere om reinmerket i en fotobyline. I vurderingen av NOAHs klage om premisser og imøtegåelse, slo PFU fast at mediene skal klargjøre premisser for kilder og gi dem som utsettes for sterke beskyldninger, mulighet til samtidig imøtegåelse. Utvalget mente NRK på tilstrekkelig vis hadde forklart hva dekningen skulle handle om overfor NOAH, og fant ikke at NRK var forpliktet til å opplyse særskilt om at reineierens selvmord ville bli omtalt. PFU vurderte politianmeldelsen som en relevant opplysning om NOAHs virksomhet, og kom til at den ikke utgjorde en så sterk beskyldning at den utløste krav om samtidig imøtegåelse. PFU kunne forstå NOAHs uenighet i vektlegging og vinkling, men understreket at det ligger innenfor redaksjonens rett å velge ståsted og perspektiv i en sak. Utvalget mente NRKs dekning hadde tilstrekkelig kildebredde, og at tallgrunnlaget for omtalen av rovdyrtap var godt nok forklart til publikum. ## **Konklusjon: Ikke brudd på god presseskikk** Samlet konkluderte Pressens Faglige Utvalg med at NRK ikke hadde brutt god presseskikk i dekningen av rovviltpolitikken og beitenæringens tap. Utvalget var kritisk til at informasjonen om journalistens eierskap til rein manglet i én av artiklene, men vurderte dette som en begrenset svakhet innenfor en ellers presseetisk forsvarlig håndtering av bindingene. Hverken habilitetsspørsmålet eller NOAHs anførsler om premisser, sitatbruk og imøtegåelse førte til fellelse. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern, åpenhet, beitenæring, Dagsrevyen, Foreningen våre rovdyr, habilitet, Henrik Lund, Johan Ante Utsi, kildekritikk, klagesak, NOAH – for dyrs rettigheter, NRK, PFU, presseetikk, pressefrihet, reindrift, rovdyr, rovviltforvaltning, Vær Varsom-plakaten --- ### [Skal sende direkte fra «bananhullet»](https://fauna.no/skal-sende-direkte-fra-bananhullet/) **Published:** mai 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Skipet legger ut til Arktis og skal filme nær områder hvor regjeringen planlegger gruvedrift på havbunnen. **Content:** ## **Den 8. mai legger Greenpeace ut på en månedslang ekspedisjon til noen av verdens minst utforskede havområder i Arktis.** Målet er å undersøke dyphavsmiljøer i det omstridte «Bananhullet» mellom Norge og Grønland. Ved hjelp av undervannsroboter skal forskere kartlegge sårbare økosystemer – og samtidig sende direktebilder fra havdyp ned til 3000 meter. – Vi seiler inn i planetens siste uutforskede territorium og vil trolig finne nye arter som ennå ikke er beskrevet eller navngitt, sier Dr. Paco Cárdenas, ekspert på dyphavssvamper ved Evolusjonsmuseet, Uppsala universitet. Han understreker at artene i dyphavet har stor betydning – også for oss mennesker. – Disse fantastiske dyrene har overlevd i hundrevis av millioner år, og er på mange måter knyttet til oss. De har en viktig funksjon i å filtrere og rense havene, og utgjør dessuten havets kjemiske bibliotek, med potensielle oppskrifter på sykdommer som i dag ikke kan kureres. Å miste disse artene før vi forstår dem, ville være en global tragedie. Det er helt avgjørende at vi beskytter dem. ## **Strid om havbunnsgruvedrift** Ekspedisjonen retter særlig søkelys mot undersjøiske fjellkjeder og rygger i «Bananhullet», et område som har blitt et symbol på konflikten rundt fremtidig havbunnsgruvedrift i Arktis. Den norske regjeringen åpnet i 2024 for slik virksomhet, men planene ble senere satt på vent etter kraftige reaksjoner fra forskere, miljøorganisasjoner og politiske partier. Fagmiljøer advarer om at gruvedrift på havbunnen kan gi irreversible skader på sårbare økosystemer, blant annet gjennom ødeleggelse av leveområder og mulig utryddelse av arter som ennå ikke er kartlagt. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/05/GP0SU8RYY_Medium-res-1200px-719x1024.jpg)Pressefoto: Greenpeace ## **Direktesending fra havdypet** Forskerne vil undersøke biologisk mangfold rundt undersjøiske fjell, som er kjent for å være viktige leveområder i dyphavet. Ekspedisjonen skal også studere hydrotermiske kilder, der vulkansk aktivitet skaper unike økosystemer i totalt mørke. I perioden fra midten av mai planlegger Greenpeace å sende direkte fra undervannsrobotene, slik at publikum kan følge forskningen i sanntid. Organisasjonen vil også publisere bilder og video fortløpende. Ombord er eksperter som arbeider med rødlisting av arter og naturtyper, med mål om å gi kunnskapsbaserte råd om fremtidige marine verneområder. – Arktis er et av de minst beskyttede havområdene i verden. Samtidig varmes det opp raskere enn mange andre regioner og er hjem for helt unike og fortsatt uoppdagede arter. Denne ekspedisjonen vil samle vitenskapelig dokumentasjon på at dette er økosystemer som må beskyttes, sier Daniel Bengtsson, prosjektleder for ekspedisjonen i Greenpeace Norden. – Ved å verne disse havområdene gjennom et nettverk av marine reservater, kan vi skape et sikkerhetsnett for livet i havet og beskytte økosystemene for kommende generasjoner. Ekspedisjonen avsluttes i Bergen i begynnelsen av juni, hvor foreløpige resultater skal legges frem for både offentligheten og beslutningstakere. Greenpeace arbeider internasjonalt for et moratorium mot havbunnsgruvedrift og for å verne 30 prosent av verdens hav innen 2030. Ekspedisjonen er finansiert med støtte fra Postkodlotteriet. **Kategorier:** Arktis, fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Arktis, Biologisk mangfold, dyphav, Greenpeace, havbunnsgruvedrift --- ### [Makrellstørje skal samles i not og lagres levende](https://fauna.no/makrellstorje-skal-samles-i-not-og-lagres-levende/) **Published:** mai 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Vill makrellstørje skal settes i nøter og kanskje mates før de blir slaktet. **Content:** ## **Norske myndigheter åpner for å lagre makrellstørje levende i nøter før slakt, og legger med det opp til at storvilt fra havet skal holdes som produksjonsdyr i merd i opptil flere døgn før avliving.** Fiskeridirektoratet har nå satt av 30 tonn makrellstørje til «forskning og utvikling av levendelagring» i 2026. Ordningen innebærer at fisk som fanges med not skal overføres til transportmerd, fraktes til kysten og lagres i stasjonære merder før den slaktes. Direktoratet beskriver levendelagring som en måte å tilpasse seg krav til kvalitet og fiskevelferd, og samtidig kunne levere tunfisk til markedet over lengre tid. I 2023 ble den første komplette operasjonen gjennomført i Norge, med fangst, overføring til transportmerd, transport inn til kysten og lagring i stasjonær merd. Myndighetene omtaler dette forsøket som et viktig skritt, men understreker at særlig avlivningsmetodikken fortsatt er en uløst nøkkelutfordring. ## **Fra vill rovfisk til merddyr** Levendelagring betyr at makrellstørjen ikke lenger bare er en villfisk som drepes på feltet, men et dyr som holdes i not eller merd frem til slakt. Fiskeridirektoratet beskriver at fisken skal restitueres for fangststress i merd før avliving, og at lagringen bør foregå i minimum ett døgn før slakt. Når avstanden til lagringslokalitet er stor eller været vanskelig, legger planen opp til at fisken kan slaktes direkte fra transportmerden etter at denne er ankret opp, som da fungerer som lagringsmerd. Prosjektet skal også definere grenser for fôring og temperatur i merdene, og vurdere om fisken må fôres for å opprettholde kroppsvekt under oppholdet. Dermed beveger prosjektet seg inn i spørsmål som ligner ordinær akvakultur, men med en stor, migrerende rovfisk som normalt vandrer over store havområder. ## **Fiskevelferd som uavklart stridstema** Myndighetenes mål er å utvikle metoder for «human avliving med lavt stressnivå», og det er Havforskningsinstituttet som skal ha hovedansvaret for avlivingsprosedyrer i forsøkene. Direktoratet slår samtidig fast at nettopp human avliving av makrellstørje med minimalt stress er «et kritisk punkt» som fortsatt gjenstår for at levendelagring skal gi de påståtte gevinstene for fiskevelferd og kvalitet. Planen legger opp til å utvikle protokoller for overvåking av velferd og kvalitet gjennom hele verdikjeden, fra fangst i not til slakt i merd. Samtidig er formålet med levendelagring også å spre råstoffet til markedet over tid og å øke lønnsomheten i fisket, fordi bedre kvalitet og jevnere leveranser kan gi høyere priser. Spenningen mellom økonomiske mål og dyrevelferd blir dermed en sentral konfliktlinje når det endelige regelverket skal utformes. ## **Internasjonale rammer og norsk rapportplikt** Norge har forhandlet fram en egen resolusjon i ICCAT, den internasjonale organisasjonen som forvalter atlantisk tunfisk. Resolusjon 25‑03 gir rammene for det norske pilotprosjektet og beskriver hvilke krav og forpliktelser som gjelder for levendelagring. Innen 2027 skal Norge legge fram en fullstendig rapport med funnene fra prosjektet for ICCATs vitenskapskomité, med sikte på å få på plass et permanent regelverk for levendelagring i norske farvann. For å få delta i forsøkene i 2026 må fartøyene ha erfaring både med låssetting av pelagiske arter og med størjefiske, ha kapasitet til forskere om bord og bruke undervanns- og stereokamera for å dokumentere overføring og beregne lengde og vekt. Fangstfartøy og eventuelle støttefartøy må meldes inn til Fiskeridirektoratet innen 7. juni, fordi alle involverte fartøy skal rapporteres til ICCAT innen 10. juni. ## **Industriprosjekt med politiske konsekvenser** Norsk makrellstørjefiske har tradisjonelt hatt lav deltakelse de siste årene, blant annet på grunn av utfordringer med fangsteffektivitet, sesongbetont marked og lav pris på råstoff fra tradisjonell fangst. Pilotprosjektet for levendelagring presenteres som en mulig løsning: kontrollert avliving, jevnere leveranser og bedre utnyttelse av kvoten. Hvordan slakting av stor, migrerende rovfisk i not og merd skal innpasses i norsk dyrevelferdslovgivning, er samtidig ikke avklart. I dag stiller norske myndigheter strenge krav til bedøving og avliving av dyr på slakteri, med eksplisitt begrunnelse i at dyret skal ha det så godt som mulig fram til det blir slaktet. For makrellstørje vil det kommende regelverket avgjøre i hvilken grad villfisk kan holdes innestengt i nøter før slakt – og hvor langt hensynet til fiskevelferd skal rekke når lønnsomhet og kvalitet står på spill. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** dyrevelferd, fiskeriforvaltning, fiskevelferd, levendelagring, makrellstørje, tunfisk --- ### [To menn pågrepet og siktet for jakt på rovdyr](https://fauna.no/to-menn-pagrepet-og-siktet-for-jakt-pa-rovdyr/) **Published:** mai 6, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Politiet har pågrepet og siktet to menn for ulovlig jakt på rovdyr. **Content:** ## **To menn er pågrepet på Helgeland og siktet for alvorlig miljøkriminalitet etter en hendelse der en jerv skal ha blitt drept. Ifølge opplysningene i saken knyttes mistanken til bruk av snøscooter, der dyret skal ha blitt påkjørt flere ganger.** Aksjonen fant sted i morgentimene, og pågripelsene ble gjennomført på to ulike privatadresser i regionen. I forbindelse med dette arbeidet gjennomfører politiet også ransaking på flere adresser. – Pågripelsene skjedde på to forskjellige privatadresser på Helgeland. Politiet foretar ransaking på flere adresser. Politiet opplyser videre at det er gjort beslag i forbindelse med etterforskningen. Hva beslagene konkret består av, er det foreløpig ikke gitt nærmere informasjon om. De to siktede vil bli avhørt i løpet av dagen. Saken er fortsatt i en tidlig fase, og politiet ønsker derfor ikke å gå i detalj om hendelsesforløpet eller bevisbildet. – Av hensyn den videre etterforskningen er det begrenset hva politiet kan si om pågripelsene på dette tidspunktet. Politiet ber samtidig om tips fra publikum i saken, og oppfordrer personer med relevant informasjon til å ta kontakt. – Politiet er interessert i tips i saken, og ber publikum om å ta kontakt på 02800. Det er opplyst at mer informasjon vil bli gitt på et senere tidspunkt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr --- ### [Skyhøye kostnader truer oljedrømmen i Barentshavet](https://fauna.no/30446-2/) **Published:** mai 7, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Slår alarm om skyhøye kostnadsoverskridelser, økt naturrisiko og usikre oljepriser i Barentshavet. **Content:** ## **WWF slår alarm om skyhøye kostnadsoverskridelser, økt naturrisiko og usikre oljepriser i Barentshavet – og ber aksjonærene stille langt tøffere spørsmål til nye olje- og gassprosjekter.** WWF Verdens naturfond advarer i et nytt notat om at olje- og gassprosjekter i Barentshavet skiller seg ut som langt mer risikable enn på resten av norsk sokkel, både økonomisk og miljømessig. Organisasjonen peker på store kostnadsoverskridelser, krevende rammevilkår i Arktis og en betydelig naturrisiko som kan gi selskapene store erstatningskrav. ## **Høyrisikosport i arktiske havområder** I notatet «Assessing the economic risks of new oil and gas investments in the Barents Sea» analyserer WWF utsiktene for ny olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. Her fremheves det at regionen har mindre infrastruktur, langt større kostnadssprekk og behov for høyere olje- og gasspriser for at prosjekter skal bli lønnsomme enn ellers på sokkelen. Petroleumsaktivitet i sårbare arktiske havområder omtales som høyrisikosport, blant annet fordi oljesøl kan utløse store erstatningskrav mot selskapene. WWF peker også på at dagens sikkerhetspolitiske situasjon øker risikoen for sabotasje mot olje- og gassinfrastruktur. Samtidig advares det om at forsikringsselskap kan nekte å dekke skader dersom hendelser klassifiseres som krigshandlinger. Summen av økonomisk, geopolitisk og miljømessig risiko gjør at marginene for nye prosjekter beskrives som svært sårbare. ## **Kostnadsoverskridelser langt over resten av sokkelen** Analysene i notatet viser at prosjekter i Barentshavet i snitt får langt større kostnadsoverskridelser enn utbygginger andre steder. Den gjennomsnittlige overskridelsen i Barentshavet er på rundt 40 prosent, mot 12 prosent i Nordsjøen og 2 prosent i Norskehavet. WWF slår fast at dette plasserer Barentshavsprosjektene i en egen risikoklasse. Organisasjonen beskriver en rekke strukturelle forhold som driver kostnadene opp. Lav funntetthet og høy geologisk usikkerhet gjør at funn ofte blir mindre eller mer komplekse enn antatt. Samtidig gir arktisk klima kortere arbeidsperioder, økte krav til utstyr og høyere risiko for forsinkelser i gjennomføringen av prosjektene. ## **Dyrt klima, lange avstander og tynt marked** WWF peker videre på at mangel på eksisterende infrastruktur i Barentshavet tvinger frem frittstående utbygginger med høye investeringskostnader. Dette begrenser også muligheten til å selge assosiert gass fra feltene. I tillegg gjør store avstander til land at både logistikk og beredskap blir dyrere og mer sårbare enn lenger sør. Et tynt leverandørmarked i nord trekkes frem som en kilde til kapasitetsproblemer og prispress i prosjektene. Strengere miljø- og sikkerhetskrav i arktiske områder øker både direkte kostnader og planleggingsrisiko. Tekniske spesialløsninger og begrenset erfaringsgrunnlag beskrives som faktorer som allerede har bidratt til kostnadsoverskridelser i flere Barentshavsprosjekter. ## **Lønnsomheten under press ved lav oljepris** I notatet har WWF også gjennomført egne lønnsomhetsanalyser av nye olje- og gassprosjekter i Barentshavet. Blant annet er prisrisikoen ved utbygging av Wisting-feltet og et nytt gassrør til Europa vurdert. Utregningene viser at risikoen for at investeringene blir ulønnsomme er stor dersom oljeprisen blir lavere enn forutsatt. Forfatter av notatet er Guro Lystad, seniorrådgiver for klima og energi i WWF. Hun har bakgrunn som siviløkonom fra Norges handelshøyskole og lang erfaring med lønnsomhetsanalyser av investeringsprosjekter innen fornybar energi og petroleum, med særskilt kompetanse på særskattesystemer i energisektoren. ## **Aksjonærene bør stille tøffere spørsmål** WWF mener funnene i notatet bør vekke særlig oppmerksomhet hos eiere og investorer i olje- og gasselskaper. Lystad kommer med en tydelig oppfordring til selskapenes eiere om å følge utviklingen nøye og stille kritiske spørsmål til planene i nord. – Aksjonærene til olje- og gasselskapene bør stille kritiske spørsmål om aktivitet i Barentshavet er i deres interesse. Barentshavet er et område med stor økonomisk nedsiderisiko og beskjeden oppside, sier Lystad. WWF ber også om at interessenter som vil vite mer om analysene, tar direkte kontakt. Organisasjonen gjør samtidig klart at [den ser på Barentshavet som et område der økonomisk risiko](https://www.wwf.no/nyheter/notat-barentshavet#:~:text=%C2%ABAssessing%20the%20economic,PDF%2C%20939%20KB), naturrisiko og geopolitisk usikkerhet i sum gir et meget krevende utgangspunkt for nye olje- og gassinvesteringer. **Kategorier:** Arktis, fauna+, Naturvern, Nyheter, Politikk **Stikkord:** Barentshavet, Guro Lystad, investeringsrisiko, klima og energi, Miljøvern, olje og gass, WWF --- ### [Lakselus-egget som ikke løser alt – ennå](https://fauna.no/lakselus-egget-som-ikke-loser-alt-enna/) **Published:** mai 7, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Er blitt et synlig symbol på oppdrettsnæringens teknologiske ambisjoner. **Content:** #### Nordlaks sitt nye anlegg «Storbåtsegga» i Raftsundet er blitt et synlig symbol på oppdrettsnæringens teknologiske ambisjoner. Den hvite domen som reiser seg fra havflaten, rommer et løfte om mindre lakselus, færre sykdomsutbrudd og redusert risiko for rømming – alt sammen avgjørende for en hardt presset næring. Med en semilukket konstruksjon og vanninntak fra dypere lag enn overflaten, plasserer Nordlaks seg i front blant aktører som forsøker å ta miljøkritikken på alvor. **Kommentar: Thor-Ivar Guldberg** At dette koster, er det ingen tvil om. To års forsinkelse og en prislapp som nærmer seg én milliard kroner gjør «Storbåtsegga» til et høyrisikoprosjekt, både teknologisk og økonomisk. Forsinkelsene spiser av lønnsomheten, og det er langt fra gitt at denne typen anlegg lar seg rulle ut i stor skala i en næring som allerede sliter med skiftende rammevilkår og politisk usikkerhet. Det er derfor forståelig at Nordlaks nå helst vil se fremover – mot smoltutsetting og ordinær drift – fremfor å dvele ved budsjettsprekker og tidslinjer. Det er samtidig grunn til å anerkjenne viljen til å prøve noe nytt. Forskning har i flere år pekt på at lakselus i stor grad oppholder seg i de øverste vannlagene, og at dypere vanninntak og «dyp drift» kan redusere lusepåslag. Semilukkede anlegg med vanninntak rundt 20 meter har vist at det i praksis kan være mulig å unngå eller sterkt redusere lus uten bruk av tunge kjemiske behandlinger. I det bildet fremstår «Storbåtsegga» som et forsøk på å ta forskningsbasert kunnskap inn i industriell skala. Men her ligger også det viktige forbeholdet. Flere studier viser at lakseluslarver ikke alltid holder seg i et tynt overflatelag, men samler seg i overgangssoner (halokliner) dypere i vannsøylen, der saltinnholdet endrer seg brått. Når det er brakkvann på toppen, er det nettopp like under dette laget man ofte finner mest lus – ikke helt oppe i overflaten. Forsøk med dype merder og snorkelløsninger tyder også på at høyt lusepress kan føre til at larver fordeler seg nedover i vannsøylen, slik at laks som svømmer dypere ikke alltid er helt beskyttet. Med andre ord: Dypere vanninntak kraftig reduserer risikoen, men det er ingen garanti mot lus. Men her antar vi at Nordlaks allerede har alt gjennomtenkt. Når Nordlaks nå argumenterer for at en tett konstruksjon ned til 20 meters dybde skal beskytte både mot lus og andre sykdomsmikrober, er det derfor all grunn til å kreve solid dokumentasjon over tid. Lakselus er en tilpasningsdyktig parasitt som påvirkes av saltinnhold, temperatur, lys og strømforhold – faktorer som varierer både sesongmessig og lokalt. Dersom halokliner oppstår dypere enn selve inntaket, kan det teoretisk skape nye soner med høyt lusepress, også rundt og under en semilukket konstruksjon. Det som ser ut som et teknologisk kinderegg på tegnebrettet, kan i verste fall vise seg å være mer sårbart enn markedsføringen tilsier, men det må vi vente å se før man kan konkludere. De første observasjonene fra testfasen er likevel forsiktig oppløftende. Fisken ser ut til å ha funnet roen, og adferden beskrives som normal sammenlignet med tradisjonelle anlegg. Det er i seg selv ikke uvesentlig i en næring som sliter med høy dødelighet og store velferdsutfordringer. Men en måneds datagrunnlag og en besetning på 15 prosent av kapasitet gir ingen fasit. Spørsmål om langtidseffekter på fiskehelse, vannkvalitet, smittespredning og energibruk gjenstår i stor grad å besvare. Optimismen blant de ansatte er forståelig. For dem representerer «Storbåtsegga» en sjelden mulighet til å være med på å forme fremtidens oppdrettsteknologi, og det er lett å la seg smitte av entusiasmen. Likevel må næringen tåle at slike prestisjeprosjekter møtes med et mer kjølig blikk utenfra. Det holder ikke at det «koker i egget» når det er fôringstid; det må også kokes i datarapporter, uavhengige evalueringer og åpen publisering av resultater. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** havbruk, innovasjon, Lakselus, miljø, Nordlaks, oppdrett, teknologi --- ### [Makrellstørja herjer – og forskerne er strålende fornøyde](https://fauna.no/makrellstorja-herjer-og-forskerne-er-stralende-fornoyde/) **Published:** mai 7, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norske havforskere er både stolte og tydelige på at funnene fyller store kunnskapshull. **Content:** ## **Tidenes største merkestudie av makrellstørje viser at den legendariske tunfisken vandrer og beiter over hele Nord-Atlanteren. Norske havforskere er både stolte og tydelige på at funnene fyller store kunnskapshull.** Makrellstørja bryr seg ikke om grenser på kartet. Den nye studien, som beskrives som tidenes største merkestudie av arten, viser at fisken vandrer og beiter over hele Nord-Atlanteren gjennom mesteparten av året og størstedelen av livet, selv om den i hovedsak fiskes i Middelhavet under gyteperioden. Den legendariske tunfisken blir dermed beskrevet som en fisk som opererer i hele Atlanterhavet. – Selv om makrellstørja i hovedsak fiskes i Middelhavet under gyteperioden, vandrer og beiter den utover hele Nord-Atlanteren gjennom mesteparten av året og størstedelen av livet. Den er en internasjonal spiller, sier havforsker Leif Nøttestad. Han er medforfatter av den internasjonale vitenskapelige artikkelen, som er rykende fersk fra det høyt anerkjente tidsskriftet PNAS. Der har forskere fra fem land sammenlignet data fra over 1700 makrellstørjer, merket elektronisk gjennom 30 år i USA, Canada, Norge, Kanariøyene og Irland. ## **Ung makrellstørje på «dannelsesreise»** Merkestudien avslører at makrellstørja gjør flere hittil udokumenterte krumspring. Yngre fisk kan krysse Atlanterhavet for å blande seg med «søskenbarna» i den vestlige bestanden utenfor USA og Canada. Dermed viser dataene at det er langt mer bevegelse mellom områdene enn det man tidligere har hatt dokumentasjon på. Samtidig peker forskerne på at det fortsatt er tydelige skiller mellom østlig og vestlig makrellstørje. Strengere minstemål og langt mindre fiskeri på nordamerikansk side gjør at østlig makrellstørje i praksis kan nyte godt av et slags vern der. – Fordi det lenge har vært strengere minstemål og langt mindre fiskeri på nordamerikansk side, kan østlig makrellstørje i praksis nyte godt av et slags vern der, forklarer Leif Nøttestad. Forskerne skriver at dette kan ha bidratt i den internasjonale, vellykka gjenoppbygginga av den østlige bestanden. ## **Gigantene søker norskekysten** Det er de største makrellstørjene på 200–500 kilo som tar turen til Norge hvert sommerhalvår, etter gytingen i Middelhavet. Havforskerne ser få tegn til at disse store fiskene krysser 45-graderen til Amerika, selv om de kan ha gjort det tidligere i livet. – Vi ser få tegn til at disse fiskene krysser 45-graderen til Amerika, selv om de kan ha gjort det tidligere i livet, sier havforsker Keno Ferter, som har ledet det norske merkeprosjektet siden 2018. Fiskene som er merket i norske farvann, følger en ganske standard rute. Etter oppfeiting langs norskekysten vandrer de ut i midten av Atlanteren eller ved Kanariøyene for å beite gjennom vinteren. I mai samler de seg i Middelhavet for å gyte, før de svømmer raskt nordover til Norge igjen fra juni–juli. Data fra fisk merket i Irland og ved Kanariøyene viser det samme mønsteret, med sterk tilhørighet til østsiden av Atlanteren og gyteområdene i Middelhavet. – Alt tyder på at det først og fremst er yngre fisk som kan ta seg dannelsesreiser ut i verden. Men vi vet ikke hvor stor del av bestanden som gjør dette, sier Leif Nøttestad, som uttaler seg til websiden for Havforskningsinstituttet. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2023/12/makrellstorje-wiki-comm-1250-1024x553.webp)Makrellstørja. Foto: Public Domain, [Link](https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=5173459)## **Middelhavet: lett å fiske, krevende å forvalte** Nesten alt fiske på østlig makrellstørje foregår i Middelhavet. Hvordan dette fisket skjer, har stor betydning for hvordan størja fordeler seg over hele Atlanterhavet. – Det er viktig at forvaltningen er bevisst betydningen av fiskeriet i Middelhavet. Å fiske på gyteansamlingene der er nesten som å gå på supermarkedet sammenlignet med å fiske i Norge, sier Nøttestad. Han peker på at et overfiske i Middelhavet av de store og mest lukrative fiskene raskt vil merkes i norske farvann. – Et eventuelt overfiske i Middelhavet av de store og mest lukrative fiskene, vil aller først ramme den gruppen av fisk som vandrer til norske farvann. Derfor er det viktig å opprettholde et strengt forvaltningsregime, så vi sørger for et bærekraftig makrellstørjefiske også i fremtiden, fortsetter han. ## **Stolthet over å tette kunnskapshull** De siste årene har norskmerket makrellstørje endt opp både i oppsamlingsmerder i Middelhavet og på en japansk linebåt som fisket vest av Irland. For forskerne bak det norske merkeprosjektet gir dette verdifull innsikt i både fiskens vandringer og hvordan fiskeriet skjer i praksis. – Det er utrolig hvor mye ny kunnskap vi får gjennom merkeprosjektet. Ikke bare om fiskene, men også om fiskeriet. Vi er stolte over å ha bidratt til å tette store kunnskapshull med viktig data om den delvis norske makrellstørja, sier Keno Ferter. Neste steg i prosjektet er å ta i bruk merker som henger på fisken i to år i stedet for ett. Da kan forskerne se om atferden gjentar seg fra år til år, og lære mer om hvordan fisken blir beskattet. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2023/12/makrellsorja-wiki-comm-1250-1024x553.webp)Foto: Takashi Hososhima – [CC BY-SA 2.0](https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0 "Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0"), [Link](https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=67839077) **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Atlanterhavet, Havforskning, Havforskningsinstituttet, Leif Nøttestad, makrellstørje, merkestudie, tunfisk --- ### [Oppjustert kvoteråd, men kraftig kutt for havbrisling](https://fauna.no/oppjustert-kvoterad-men-kraftig-kutt-for-havbrisling/) **Published:** mai 7, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Mener det er rom for økt fangst av nordsjøsild. **Content:** ## **Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler at totalfangsten av nordsjøsild i 2027 ikke overstiger 396 680 tonn, en økning på 38 prosent sammenlignet med rådet for 2026 og 21 prosent over fastsatt kvote for 2026.** Bestanden er nylig justert opp etter høye toktindekser i fjor, noe som gir grunnlag for et høyere kvoteråd, selv om nivået fortsatt er blant de laveste det siste tiåret. Havforskerne peker på at nye forvaltningsregler og svak rekruttering de siste årene ligger til grunn for et fortsatt forsiktig regime. Referansepunktet for fiskepress ble senket etter en evaluering i 2024–2025, noe som gjør at fiskepresset vurderes som høyt. Samtidig fastholder forskerne anbefalingen om nullfangst av vestlig baltisk vårgytende sild, slik de har gjort hvert år siden 2018. For havbrisling i Nordsjøen og Skagerrak er bildet motsatt: her anbefaler forskerne at totalfangsten i kvoteåret 1. juli 2026 til 30. juni 2027 ikke overstiger 82 822 tonn, som er 65 prosent lavere enn rådet for forrige kvoteår. Havbrisling er en kortlivet art med sterkt varierende rekruttering fra år til år, og dermed kan også bestandsstørrelsen svinge kraftig. Forskerne understreker at brisling er et viktig byttedyr for større fisk, særlig nå når det er lite tobis og øyepål i området, og at hensynet til økosystemet derfor veier tungt i kvoterådet. Brisling i norske fjorder omfattes ikke av dette kvoterådet, ifølge Havforskningsinstituttet. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** 2026, 2027, Bente Kjøllesdal, bestandsvurdering, fiskekvoter, fiskeriforvaltning, havbrisling, Havforskningsinstituttet, ICES, kvoteråd, Nordsjøen, nordsjøsild, Skagerrak, tobis, økosystem, øyepål --- ### [Ny e-bok: «Nisedøden i norske fjorder»](https://fauna.no/ny-bok-nisedoden-i-norske-fjorder/) **Published:** mai 7, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En engasjerende sakprosabok om den stille massakren på niser i norske fjorder. Viser hvordan fiskeri, støy, plast, miljøgifter og klimaendringer presser vår minste hval fra alle kanter. **Content:** ## **Nisedøden i norske fjorder – det pågår en stille massakre er boka om den lille hvalen nesten alle har sett, men få virkelig kjenner. Nisa lever tett på oss langs hele norskekysten, i fjorder, sund og havområder som også er preget av fiskeri, oppdrett, skipstrafikk, støy, plast, miljøgifter og klimaendringer.** - [![Nisedøden i norske fjorder (gratis for innloggede abonnenter)](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/05/forside-illustrasjon-600x929.jpg)](#) ![Nisedøden i norske fjorder (gratis for innloggede abonnenter) - Bilde 1](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/05/forside-illustrasjon.jpg) ## [Nisedøden i norske fjorder (gratis for innloggede abonnenter)](https://fauna.no/produkt/nisedoden-i-norske-fjorder/) kr 299,00 En engasjerende sakprosabok om den stille massakren på niser i norske fjorder, med **[gratis rabattkode for abonnenter](https://fauna.no/rabattkode-for-abonnenter/)**. Viser hvordan fiskeri, støy, plast, miljøgifter og klimaendringer presser vår minste hval fra alle kanter. Kategori: [Naturbøker](https://fauna.no/produktkategori/ukategorisert/bok/) Denne boka følger nisa inn i de norske fjordene – og inn i konfliktsonene der den dør. Her undersøkes hvorfor tusenvis av niser hvert år drukner i fiskegarn, hvordan pingere og andre tiltak fungerer i praksis, og hvorfor forvaltningen likevel har brukt så lang tid på å reagere. Boka viser også hvordan støy fra skip, sonar og seismikk forandrer nisenes lydverden, hvordan miljøgifter og marin forsøpling bygger seg opp i fjordene, og hvordan klimaendringer og havvind er med på å tegne niselivet på nytt. Samtidig er dette mer enn en bok om død. Det er en bok om hvem nisa er: et lydlevende pattedyr med sosialt liv, lokal kunnskap, egne vandringer og en nøkkelrolle i kystens økosystemer. Fra Hardanger og Sognefjorden til Oslofjorden og Vestfjorden blir nisa brukt som linse for å se hele den norske fjordkrisen skarpere. **Nisedøden i norske fjorder** er undersøkende naturjournalistikk, sakprosa og miljøkritikk i ett: en bok om havet vi sier vi elsker, og dyret vi lar dø nesten uten å snakke om det. For alle som er opptatt av norsk natur, dyrevelferd, fiskeri, havpolitikk og framtiden til fjordene våre, er dette en bok som blir vanskelig å legge fra seg. I en kort periode er boka til salgs for en rabattert pris. Les mer om [produktet](https://fauna.no/produkt/nisedoden-i-norske-fjorder/) her, eller bruk kjøpsmuligheten over. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** bok, nise --- ### [Dømt for jaktheleri – nå vil Isak Dreyer frifinnes](https://fauna.no/domt-for-jaktheleri-na-vil-isak-dreyer-frifinnes/) **Published:** mai 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Isak Dreyer går til ny runde i svensk rett etter å ha blitt dømt til samfunnstjeneste for grovt jaktheleri. **Content:** ## **Isak Dreyer går til ny runde i svensk rett etter å ha blitt dømt til samfunnstjeneste for grovt jaktheleri knyttet til ulovlig bjørnejakt i Strömsund.** **Nå krever forsvareren at TV-profilen frifinnes for alle anklager, samtidig som flere av de andre dømte jegerne også anker dommen.** I april ble TV-profilen Isak Dreyer dømt i Östersund tingrett til 120 timer samfunnstjeneste for grovt jaktheleri, etter at en bjørnebinne og en av ungene hennes ble skutt under jakt i Strömsund kommune høsten 2023. Han ble samtidig frifunnet for grovt brudd på jaktloven, men velger likevel å anke den delen av dommen som gjelder jaktheleri og straff. Dreyer deltok i jaktlaget da bjørnebinna og ungen ble felt, og tok senere med seg skinnet av bjørneungen hjem til Norge. Skinnet ble senere funnet av politiet på soverommet hans. Nå vil han ha fullt medhold i lagmannsretten og renvaskes for alle anklager, ifølge NRK. ## **Forsvarer: – Handler ikke om et jaktheleri** Forsvareren til Dreyer, Sven Severin, har sendt inn anken på vegne av klienten. I anken ber han om at lagmannsretten setter til side tingrettens vurdering og opphever kravet om samfunnstjeneste, samtidig som tiltalen om grovt jaktheleri forkastes i sin helhet. Severin peker på at handlingen først og fremst handler om at Dreyer tok med seg bjørneskinnet over grensen, og mener det er feil å slå dette sammen med selve jaktbruddet. – Han har tatt med seg skinnet hjem til Norge. Det kan være et brudd på innførselsregler i Norge, men det handler ikke om et jaktheleri, sier Severin til NRK og legger til: – Dersom retten finner at det er et jaktheleri, mener vi at det ikke er et grovt jaktheleri. Da skal han dømmes for et normalgradsbrudd, noe som innebærer at straffereaksjon skal endres. Han skal få en mildere straffereaksjon enn han fikk i tingretten. I tillegg til frifinnelse krever Dreyer å få dekket reise- og oppholdskostnader knyttet til rettsprosessen, og han ber om å bli fritatt fra å betale saksomkostninger. ## **Mildere straff enn aktor krevde** Påtalemyndigheten mente i utgangspunktet at saken var så alvorlig at Dreyer burde fengsles. Aktor Åse Schoultz la ned påstand om ett års ubetinget fengsel for den norske TV-profilen, men tingretten landet på samfunnstjeneste som straffereaksjon. Totalt seks personer sto tiltalt i saken. Dreyer ble dømt for jaktheleri, ikke for å ha deltatt i selve skytingen, mens de andre mennene fikk alt fra bøter til fengselsstraff. ## **Seks menn dømt – flere vil prøve saken på nytt** Domfellelsene spente fra dagsbøter til lengre fengselsstraffer. En mann fra Helgeland ble dømt for brudd på jaktloven og må betale 35.200 kroner i dagsbøter, samt 1000 kroner i voldsoffererstatning. En annen mann fra Helgeland fikk også bøter for brudd på jaktloven, på 24.400 kroner. Den svenske hovedtiltalte ble dømt til ett år og seks måneders fengsel for grovt brudd på jaktloven. En mann fra Sørlandet ble dømt til ett års fengsel for grovt brudd på jaktloven, det samme som en mann fra Østlandet. I tillegg ble Dreyer dømt til 120 timer samfunnstjeneste, 1000 kroner i voldsoffererstatning og 20.000 kroner i saksomkostninger. En av mennene fra Helgeland, som ble dømt til å betale over 35.000 kroner i bøter, har også valgt å anke saken. Han ber om å bli fullstendig frifunnet. Det samme gjelder mannen fra Sørlandet, som ble dømt til ett års fengsel for grovt brudd på jaktloven. Hans forsvarer krever at han frifinnes for jaktlovbruddet og at statens krav om erstatning avvises, skriver [NRK](https://www.nrk.no/nordland/isak-dreyer-anker-dommen-etter-bjornejakt-1.17874758). ## **Ny rettsrunde om omstridt bjørnejakt** Saken om bjørnejakta i Strömsund har skapt oppmerksomhet både på norsk og svensk side av grensen, med debatt om både jaktutøvelse og regelverk. Nå blir flere av dommene prøvd på nytt når ankesakene skal behandles i lagmannsretten i Sverige. Utfallet blir avgjørende både for Isak Dreyer og for de andre dømte, som alle har satset på at neste rettsinstans vil komme til en mildere vurdering enn Östersund tingrett gjorde. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr --- ### [Stor skogbrann brutt ut ved Tsjernobyl](https://fauna.no/stor-skogbrann-brutt-ut-ved-tsjernobyl/) **Published:** mai 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En brann har brutt ut ved den nedlagte kjernekraftreaktoren i Tsjernobyl i Ukraina. **Content:** ## **En brann har brutt ut ved den nedlagte kjernekraftreaktoren i Tsjernobyl i Ukraina etter et droneangrep mot den store stålkonstruksjonen som beskytter reaktor 4, men det er foreløpig ikke meldt om økte stråleverdier utenfor anlegget.** Myndighetene arbeider med å få full oversikt over skadeomfanget og risikoen for videre spredning. Ifølge ukrainske myndigheter ble overbygningen som dekker den ødelagte reaktoren truffet av en drone natt til fredag, noe som førte til en eksplosjon og brann i isolasjonsmateriale i konstruksjonen rundt reaktoren. Brannmannskaper med spesialutstyr rykket ut til området og har arbeidet med slukking under krevende forhold. Hendelsen skjer i en fra før svært sårbar del av Ukraina, der infrastruktur og sikkerhetssystemer rundt Tsjernobyl-anlegget har vært under press som følge av krigen. ## **Strålenivåer og risiko** Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i Norge opplyser at det så langt ikke er registrert forhøyede nivåer av radioaktivitet som følge av brannen. DSA har tett kontakt med ukrainske atomsikkerhetsmyndigheter og følger utviklingen fortløpende. Norske myndigheter omtaler situasjonen som alvorlig og bekymringsfull, men understreker at det ikke er grunnlag nå for å si at hendelsen har direkte konsekvenser for strålenivåene i Norge. ## **Tsjernobyl under press** Tsjernobyl-området bærer fortsatt preg av ulykken i 1986, da reaktor 4 eksploderte og store mengder radioaktivt materiale ble spredt over store deler av Europa. De siste årene har området blitt ytterligere utsatt gjennom Russlands fullskala angrepskrig mot Ukraina, militær aktivitet i eksklusjonssonen og nå droneangrepet mot selve beskyttelseskonstruksjonen. Ukrainas partnere, blant dem Norge, har tidligere advart om at enhver skade på kritisk infrastruktur ved gamle atomanlegg kan få alvorlige følger for atomsikkerheten i regionen. ## **Norske myndigheter følger situasjonen** Den norske regjeringen omtaler meldingene fra Tsjernobyl som «bekymringsfulle» og understreker at sikkerheten ved anlegg som Tsjernobyl er av internasjonal betydning. Utenriksdepartementet og DSA koordinerer norsk oppfølging og vil informere dersom nye målinger eller vurderinger endrer risikobildet for Norge. Regjeringen peker samtidig på at situasjonen illustrerer hvor sårbare atomsikkerhetstiltak er i krig, og at beskyttelse av atominstallasjoner må være en del av det internasjonale arbeidet med å støtte Ukraina. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Finner få brudd på nye fiskeregler i Oslofjorden](https://fauna.no/kontroller-viser-fa-brudd-pa-nye-fiskeregler-i-oslofjorden/) **Published:** mai 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Myndighetene mener folk kjenner forbudssonene, men varsler fortsatt høy tilstedeværelse før sommersesongen. **Content:** ## **Kontroller i Oslofjorden siden nyttår viser få brudd på de nye fiskereglene. Myndighetene mener folk kjenner forbudssonene, men varsler fortsatt høy tilstedeværelse før sommersesongen.** Oslofjorden, mai 2026: Kontroller utført av politiet, Statens naturoppsyn, Kystvakten og Fiskeridirektoratet viser at de nye fiskereglene som trådte i kraft ved nyttår i stor grad blir fulgt. Aktiviteten har vært overvåket tett gjennom året. ## **Kontroller siden nyttår** Fiskeridirektoratet har hatt et overordnet ansvar for å informere, veilede og kontrollere fiskeriaktivitet. Sammen med andre etater har de økt tilstedeværelsen i fjorden. – De nye reglene, inkludert de tre fiskeforbudssonene, har vært gjeldende siden nyttår, og vi har vært ute og kontrollert aktiviteten i Oslofjorden siden. Noen ganger sammen med våre samarbeidsparter på kontroll, og mer intensivt etter at vi satte vår egen patruljebåt «Frey» på sjøen i begynnelsen av april. Tilbakemeldingene så langt tyder på at reglene er godt kjent blant folk og at reglene blir fulgt, sier divisjonsdirektør for tilsyn og kontroll i Fiskeridirektoratet, Siv June Hansen. ## **Få lovbrudd registrert** Politiet i Oslo opplyser at de har få registreringer av ulovlig fiske i sine logger. Statens naturoppsyn deler vurderingen og viser til få rapporter og tips om regelbrudd. Samtidig peker de på at det foreløpig har vært lite folk langs fjorden, noe som kan påvirke omfanget av aktivitet og kontroll. ## **Tilstedeværelse på sjøen** Patruljebåten «Frey» har siden april tilbakelagt rundt 1900 nautiske mil i Oslofjorden. Det tilsvarer omtrent 3500 kilometer. – Tilstedeværelse er viktig når nye regler blir innført. Da kan vi nå bedre ut til folk med informasjon og veilede om regelverket ved behov. Vi har vært aktive med informasjon på internett og på sosiale medier, og har i tillegg fått god hjelp av mediene, frivillige organisasjoner, kommuner og andre etater til å spre informasjon. Jeg mener vi har lykkes med å nå ut til folk, og alt tyder på at folk har fått med seg informasjonen, sier Hansen. ## **Flere ventes utover sommeren** Myndighetene forventer økt aktivitet når temperaturen stiger. – Vi regner jo med at det blir langt flere folk ute på og langs fjorden når temperaturen stiger og vi nærmer oss sommeren. Derfor er det viktig at vi fremdeles har oppmerksomhet rettet mot Oslofjorden slik at flest mulig av alle som sokner til fjorden får med seg hvilke regler som gjelder for fiske i fjorden, sier Hansen. ## **Kontroller i felt** Under en kontrollrunde første helg i mai var det lite aktivitet i fjorden. I Drøbak ble to personer tatt i å fiske i en forbudssone, men de avsluttet umiddelbart da de ble informert om reglene. Det ble også avdekket en teine utenfor Bygdøy. Denne var merket, men manglet råtnetråd og inneholdt ingen fangst. Ifølge kontrollen kan den ha ligget i sjøen siden tidligere sesong. ## **Kritikk fra flere hold** Fiskeridirektoratet opplyser at de får kritikk både for for lite og for mye kontroll. – Både før og etter at de nye reglene ble innført, og da særlig de tre fiskeforbudssonene, fikk vi kritikk for at vi informerer for lite og for dårlig, og at kontrollene er mangelfulle. Det tar vi til oss, og vi har etablert en egen intern gruppe som arbeider med både informasjon og kontroll i Oslofjorden. Så mottar vi kritikk, særlig på sosiale medier, for at vi er for ofte ute på fjorden og sløser med offentlige midler ved å kjøre båt rundt i fjorden – uten at vi så ofte avslører at noen driver ulovlig fiske. Det betyr kanskje at vi gjør de riktige tingene, sier Hansen. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** Fiskeforbud, Fiskeridirektoratet, Kontroll, miljø, oslofjorden --- ### [Bjerkreim-bønder får ikke skyte kongeørn](https://fauna.no/bjerkreim-bonder-far-ikke-skyte-kongeorn/) **Published:** mai 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Statsforvalteren i Rogaland avslår søknaden fra Bjerkreim Sau og Geit om skadefelling av kongeørn. **Content:** ## **Statsforvalteren i Rogaland avslår søknaden fra Bjerkreim Sau og Geit om skadefelling av kongeørn i Bjerkreim, etter at tre lam er antatt tapt til ørn de første dagene i mai 2026.** Vedtaket begrunnes med at skadeomfanget ikke regnes som «vesentlig», og at det ikke finnes tilstrekkelig informasjon til å peke ut ett bestemt individ som skadegjører. ## **Avslag på søknad om felling** Søknaden om skadefelling ble sendt på e‑post 4. mai 2026 av Bjerkreim Sau og Geit ved sekretær Bjørn Tore Birkeland, og gjelder en besetning på en eiendom der det beiter rundt 2000 voksne sauer og lam. Statsforvalteren kontaktet leietaker Tore Fuglestad per telefon 5. mai for flere opplysninger før vedtaket ble truffet. Leietaker opplyser om tre tap av lam i tidsrommet 1.–4. mai: to lam som er mistenkt tatt av kongeørn, og ett lam som Statens naturoppsyn har dokumentert tatt av kongeørn 4. mai. I vedtaket legger Statsforvalteren til grunn at alle tre tapene skyldes kongeørn, men vurderer likevel at skadene ikke er «vesentlige» etter rovviltforskriften paragraf 12. Statsforvalteren viser til at det er observert flere kongeørner i området, og at det derfor ikke er mulig å rette et eventuelt uttak mot et konkret individ som står bak skadene. Myndigheten legger også vekt på at tap av lam til kongeørn forekommer årlig i Rogaland, og at enkelte tap må aksepteres, blant annet fordi det finnes en erstatningsordning for tap til fredet rovvilt. ## **Lammetap og observasjoner i beitet** I perioden 1.–4. mai 2026 rapporterer leietaker om følgende hendelser i besetningen: 1. mai: ett dødt lam, mistenkt tatt av kongeørn. 2. mai: ett dødt lam, mistenkt tatt av kongeørn. 3. mai: ett dødt lam, dokumentert tatt av kongeørn av Statens naturoppsyn. Rovviltkontakten har lagt inn en detaljert beskrivelse i Rovbase etter undersøkelsen 4. mai. Der fremgår det at han kom til skadeplassen for å undersøke et annet kadaver funnet dagen før, men bare fant to framføtter og klauver fra to ulike lam. På stedet oppdaget saueeier et nylig drept lam med en kongeørn sittende like ved. Kadaveret var fortsatt varmt og uten tegn til dødsstivhet. Under undersøkelsen ble to kongeørner og to havørner observert flygende over området. Leietaker opplyser at han selv har sett en flokk på seks havørner og en kongeørn, og mener det trolig er kongeørnen som har tatt alle lammene. Han forteller også at han mistet flere lam på samme beite i fjor, og frykter at mange flere lam kan gå tapt dersom det ikke iverksettes tiltak nå, mens lammene fortsatt er små. Ifølge leietaker er muligheten for forebyggende tiltak begrenset. Å ta inn sau og lam beskrives som lite aktuelt, fordi det vil føre til fôrproblem og øke risikoen for sykdommer som jurbetennelse. På den bakgrunn søker beitelaget om skadefellingstillatelse for kongeørn. ## **Strenge vilkår for skadefelling av kongeørn** Statsforvalteren begrunner avslaget med bestemmelser i naturmangfoldloven og rovviltforskriften, særlig paragraf 12 om skadefelling av kongeørn. Bestemmelsen slår fast at statsforvalteren kan gi tillatelse til felling av enkeltindivider som volder «vesentlig skade» på bufe eller tamrein, men at fellingen må kunne rettes mot bestemte individer. I kommentarene til paragrafen heter det at andre forebyggende tiltak skal være prøvd «i rimelig utstrekning» før felling, og at skadefelling kun kan brukes for å stanse en pågående skadesituasjon, ikke som et virkemiddel for å forebygge mulige framtidige skader. Det understrekes også at det kan knyttes vilkår til tillatelser, for eksempel at etablerte par eller voksne fugler skal være unntatt. For region 1, der Rogaland inngår, er det ikke mål om ynglende bestander av de store rovpattedyrene, men regionen har ansvar for kongeørnbestanden. Statsforvalteren peker på at dette gir en høyere terskel for å innvilge skadefelling av kongeørn enn for rovpattedyr som gaupe, jerv, bjørn og ulv. ## **Manglende identifisering av skadegjører** Et sentralt punkt i Statsforvalterens vurdering er kravet om å rette felling mot et bestemt individ. I området der beiteulykkene er registrert, er det observert flere kongeørner, og det finnes verken bilder eller andre kjennetegn som gjør det mulig å skille mellom enkeltfugler. Det er heller ikke kjent om skadene skyldes en voksen, territoriehevdende fugl eller en ikke-territoriell ungfugl. På grunn av denne usikkerheten mener Statsforvalteren at det ikke finnes tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om det er én bestemt skadegjører, eller hvordan et eventuelt vedtak kunne utformes slik at fellingen faktisk rammer det riktige individet. I vurderingen etter naturmangfoldloven viser Statsforvalteren til at det finnes et godt kunnskapsgrunnlag om kongeørnbestanden både nasjonalt og i det aktuelle området. Samtidig slår myndigheten fast at føre-var-prinsippet kommer inn fordi det ikke er klarlagt hvilken fugl eller hvor mange fugler som står bak skadene. ## Skadeomfang og mulige tiltak Statsforvalteren konkluderer med at tre tapte lam, hvor ett er dokumentert og to er sterkt mistanke om, ikke utgjør «vesentlig skade» i forskriftens forstand, selv om det anses som sannsynlig at flere lam kan gå tapt så lenge lammene er små og ingen tiltak blir satt inn. Myndigheten skriver at det vil være problematisk å ta inn dyrene, slik leietaker beskriver, og erkjenner at dette begrenser handlingsrommet for forebyggende tiltak. Samtidig konstaterer Statsforvalteren at en eventuell skadefellingstillatelse ville krevd en mer utførlig vurdering av mulige avbøtende tiltak enn det som er gjort i denne saken, noe som ikke er aktuelt når det foreligger avslag. Ved å vise til naturmangfoldlovens prinsipper og rovviltforskriftens krav slår Statsforvalteren fast at terskelen for å felle en fredet art som kongeørn er høy, og at enkelte lammetap må aksepteres innenfor rammen av dagens erstatningsordninger. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjerkreim, kongeørn, Rogaland, rovdyr, sau, Statsforvalteren i Rogaland --- ### [Strengere avløpskrav kan gi kraftig miljøløft i utsatte fjorder](https://fauna.no/strengere-avlopskrav-kan-gi-kraftig-miljoloft-i-utsatte-fjorder/) **Published:** mai 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En ny rapport for KS viser at strengere rensing av kommunalt avløpsvann kan gi stor miljøgevinst i enkelte fjorder og innsjøer. **Content:** ## **En ny rapport for KS viser at strengere rensing av kommunalt avløpsvann kan gi stor miljøgevinst i enkelte fjorder og innsjøer – særlig der risikoen for overgjødsling og oksygensvikt allerede er høy.** En ny utredning fra Oslo Economics og Norsk institutt for vannforskning, bestilt av KS, viser at strengere utslippskrav til kommunalt avløpsvann kan gi betydelig natur- og miljøgevinst i noen norske fjorder og innsjøer, mens effekten andre steder vil være langt mer beskjeden. Rapporten er laget som faglig grunnlag for vurderingen av EUs reviderte avløpsdirektiv, som regjeringen har varslet at Norge vil gjennomføre. Utgangspunktet er at det nye direktivet strammer inn både hvem som omfattes av kravene og hvor langt rensingen skal gå, blant annet gjennom strengere sekundær- og tertiærrensing, og et nytt krav om såkalt fjerde rensetrinn mot mikroforurensninger. Studien ser spesielt på hvordan dette slår ut for overgjødsling og oksygensvikt i norske vannforekomster, og hvordan endringene kan gi konkrete gevinster for naturmangfold, friluftsliv, helse og andre økosystemtjenester. [RAPPORTEN: Nytteverdi av skjerpede utslippskrav i revidert avløpsdirektiv](https://www.ks.no/contentassets/03465c86788f4ed4bc044cd8aff2c38e/Nytteverdi-av-skjerpede-utslippskrav-07-05-26-v3.pdf) ## **Modell for norske vannmiljø og økosystemtjenester** For å få svar har NIVA utviklet en egen eutrofimodell tilpasset norske forhold, der blant annet dybde, vannutskifting, tåleevne og samlet tilførsel av organisk stoff og næringssalter fra ulike kilder – avløp, landbruk, havbruk, spredt avløp og urban avrenning – er lagt inn. Modellen kobles til en samfunnsøkonomisk vurdering som oversetter bedre oksygenforhold og redusert eutrofieringsrisiko til nytte for naturmangfold, friluftsliv, vannforsyning, klimaregulering, biologisk kontroll og opsjonsverdi. > [KS om ny rapport: Miljøeffekten av skjerpede krav varierer](https://fauna.no/ks-om-ny-rapport-miljoeffekten-av-skjerpede-krav-varierer/) Et gjennomgående hovedpoeng er at avløpsrensing ikke kan vurderes i et vakuum: Miljøgevinsten av ekstra rensing avhenger både av dagens økologiske tilstand, risiko for eutrofiering, hvordan vannforekomsten brukes, og hvor stor del av belastningen som faktisk kommer fra kommunalt avløp. I vann der naturtilstanden allerede er god og risikoen for overgjødsling lav, er det lite å hente på ytterligere kutt i avløpsutslipp. I sårbare fjorder der avløp er en hovedkilde til oksygenforbruk, tegner det seg et annet bilde. ## **Sørfjorden: Høy naturgevinst i sårbar fjord** Blant casene som peker seg ut, er indre del av Sørfjorden i Hardanger. Her er den økologiske tilstanden vurdert som dårlig, og risikoen for eutrofiering er klassifisert som kritisk. Modellen viser at skjerpede krav til det kommunale renseanlegget, som står for en stor del av den samlede belastningen, kan løfte oksygennivået i bunnvannet og redusere faren for alvorlig og i verste fall irreversibel skade på økosystemet. I den samfunnsøkonomiske analysen gir dette høy nytte for naturmangfold, nettopp fordi bedringen kommer i et område som både er sårbart og allerede sterkt påvirket. ## **Nordfjordeid: Mulig sprang fra moderat til god tilstand** Også Nordfjordeid trekkes frem som et eksempel der naturen kan få et målbart løft. Vannforekomsten har moderat økologisk tilstand og moderat risiko for eutrofiering, og en betydelig andel av belastningen kommer fra kommunalt avløp. Ifølge modellberegningene kan oppgradering fra mekanisk til biologisk rensing øke oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet og i beste fall bidra til at fjordarmen går fra moderat til god tilstand. Det gir særlig utslag i nytte for naturmangfold, samtidig som lokalbefolkningen kan få bedre bade- og rekreasjonsforhold i et område der det finnes få alternative kystsoner. ## **Mer liv i bunnen og tryggere bruk for folk** I slike «høy-nytte»-vannforekomster handler gevinstene ikke bare om artsrikdom og økologisk tilstand på papiret. Mindre risiko for oksygensvikt kan bety flere bunndyr, bedre gyte- og oppvekstområder for fisk og mer stabile økosystemer som tåler belastninger bedre over tid. For lokalsamfunn betyr det også tryggere bruk av fjorden til fiske, bading og andre hverdagsnære aktiviteter, og større sikkerhet for at naturverdiene bevares for kommende generasjoner. Biologisk kontroll – i denne sammenhengen særlig fjerning av sykdomsfremkallende bakterier og andre patogener – er en annen økosystemtjeneste som får et tydelig løft der dagens anlegg kun har mekanisk rensing. Overgang til sekundærrensing innebærer betydelig bedre tilbakeholdelse av slike organismer, noe rapporten vurderer som en positiv effekt for helse og trygghet i lokalsamfunnene. Denne effekten er særlig relevant i mindre tettsteder som i dag bare har silanlegg eller slamavskillere, men som etter det nye direktivet må opp på et mer avansert nivå. ## **Opsjonsverdi: Sikrer fremtidige muligheter i naturen** I tillegg peker utredningen på at strengere rensing kan gi en positiv, om enn vanskelig målbar, opsjonsverdi. Bedre vannkvalitet nå reduserer risikoen for at økosystemene tipper over i tilstander det er kostbart eller umulig å rette opp igjen, og kan sikre fremtidig bruk til friluftsliv, lokal næring, forskning eller utnyttelse av genetiske ressurser. Slik opsjonsverdi beskrives som liten til middels positiv i de mest utsatte vannforekomstene, men likevel viktig i et langsiktig naturperspektiv. På tvers av casene er det naturmangfold som peker seg ut som den økosystemtjenesten der de største nytteverdiene kan utløses av skjerpede rensekrav. Her inngår både den rene bruksverdien – fisk, opplevelser, jakt og friluftsliv – og ikke-bruksverdien ved å vite at naturen har det godt, også der man aldri selv setter foten. Friluftsliv og rekreasjon får også en positiv effekt i områder der den økologiske tilstanden faktisk løftes til et bedre nivå, særlig når det gjelder fjorder og innsjøer som brukes mye av folk i nærområdet. ## **Mye mer enn bare mindre algevekst** Rapporten understreker samtidig at revidert avløpsdirektiv favner bredere enn det denne analysen rekker å gå inn i. Eutrofiering og oksygenforhold er bare én del av bildet. Direktivet har i tillegg mål om blant annet energinøytralitet i avløpssektoren, redusert klimagassutslipp, mindre spredning av miljøgifter, mikroplast og antibiotikaresistens, og bedre gjenvinning av fosfor, nitrogen og energi. Flere av disse temaene omtales bare kort i utredningen, men utgjør viktige tilleggseffekter av strengere krav. En viktig avgrensning i studien er at kostnadene ved å bygge om og drive mer avanserte renseanlegg ikke er regnet inn. Rapporten konkluderer derfor ikke med om de skjerpede kravene totalt sett er lønnsomme, men leverer brikker til den natur- og miljøfaglige delen av regnestykket. For å avgjøre om tiltakene gir netto gevinst for samfunnet må nytteverdiene som er beskrevet her sammenholdes med investeringer, driftskostnader og eventuelle andre konsekvenser i en bredere analyse. Til syvende og sist er hovedbudskapet at strengere avløpskrav har størst natur- og miljøeffekt der fjorder og innsjøer allerede er på kanten. Der økologisk tilstand er dårlig, risikoen for eutrofiering høy og avløp en tungtveiende belastning, kan nye rensekrav være nettopp det som gjør forskjellen mellom et fjordsystem som sakte kveles og et økosystem som får pusten tilbake. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** avløpsdirektiv, eutrofiering, fjorder, Naturmangfold, strengere avløpskrav, vannmiljø, økosystemtjenester --- ### [KS om ny rapport: Miljøeffekten av skjerpede krav varierer](https://fauna.no/ks-om-ny-rapport-miljoeffekten-av-skjerpede-krav-varierer/) **Published:** mai 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** KS ber regjeringen tilpasse regelverket for å unngå unødvendige investeringer og sikre bedre tiltak der det faktisk monner. **Content:** ## **En ny rapport viser at strengere utslippskrav for avløp ikke alltid gir ønsket miljøeffekt. Nå ber KS regjeringen tilpasse regelverket for å unngå unødvendige investeringer og sikre bedre tiltak der det faktisk monner.** Ny forskning bestilt av KS og gjennomført av Oslo Economics og NIVA viser at effekten av strengere utslippskrav for kommunalt avløp varierer betydelig i Norge. Rapporten ble lagt fram 8. mai 2026 og skal gi bedre grunnlag for nasjonale beslutninger. Rapporten viser til mange positive effekter av slik rensning, men KS er likevel kritisk til hvordan EUs krav, som skal gjøres til EØS-lov i Norge, vil slå ut lokalt. [RAPPORTEN: Nytteverdi av skjerpede utslippskrav i revidert avløpsdirektiv](https://www.ks.no/contentassets/03465c86788f4ed4bc044cd8aff2c38e/Nytteverdi-av-skjerpede-utslippskrav-07-05-26-v3.pdf) ## **Store lokale forskjeller** Analysen viser at strengere rensekrav kan gi tydelige forbedringer i enkelte vannområder, særlig der belastningen fra avløp er høy. I andre områder er effekten langt mindre, spesielt der vannmiljøet allerede er i god tilstand eller der andre kilder står for hovedbelastningen. Undersøkelsen bygger på både beregninger og konkrete eksempler fra ulike deler av landet. Den ser blant annet på hvordan utslipp påvirker risiko for forurensning og oksygenmangel i fjorder og innsjøer. > [Strengere avløpskrav kan gi kraftig miljøløft i utsatte fjorder](https://fauna.no/strengere-avlopskrav-kan-gi-kraftig-miljoloft-i-utsatte-fjorder/) ## **Ber om nasjonal tilpasning** – Nå må regjeringen bruke det nasjonale handlingsrommet og få på plass en definisjon for hva tettbebyggelse skal være i dette landet, som gjør at vi ikke investerer unødvendig i renseanlegg der det ikke har effekt, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen. – Rapporten dokumenterer tydelig at det ikke finnes én løsning som passer overalt. Skal vi nå miljømålene på en effektiv måte, må tiltakene være treffsikre, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen. ## **Norske forhold skiller seg ut** Rapporten peker på at EUs vurderinger i stor grad bygger på gjennomsnittlige europeiske forhold. Norske særtrekk som spredt bosetting, kaldt klima, tilpassede rensekrav og lang kystlinje er i liten grad tatt med. – Nettopp fordi norske forhold skiller seg fra europeiske gjennomsnitt, trenger vi kunnskap som er tilpasset norske vannforekomster. Rapporten gir et viktig supplement til EUs vurderinger og styrker beslutningsgrunnlaget for valg som skal tas nasjonalt, sier Helgesen. ## **Viktig for videre arbeid** EU vedtok høsten 2024 et revidert avløpsdirektiv med strengere krav til rensing. Regjeringen har signalisert at direktivet skal inn i EØS-avtalen, og arbeidet med tilpasning er i gang. Rapporten skal brukes i dialogen med myndighetene, blant annet i spørsmålet om hvordan tettbebyggelse skal defineres og hvilke områder som skal omfattes av kravene. – Når nye krav skal omsettes i konkrete investeringer lokalt, er det avgjørende å vite hvor tiltak faktisk gir størst miljøeffekt, sier Helgesen. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Miljø, Nyheter **Stikkord:** avløp, EU-direktiv, Gunn Marit Helgesen, KS, renseanlegg, utslippskrav, vannmiljø --- ### [Anmelder ulovlig fangst av lunde i verneområde](https://fauna.no/anmelder-ulovlig-fangst-av-lunde-i-verneomrade/) **Published:** mai 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Anmelder mulig ulovlig fangst av lunde i et strengt vernet naturreservat. **Content:** ## **Statsforvalteren i Nordland har anmeldt mulig ulovlig fangst av lunde i et strengt vernet naturreservat. Saken vurderes som alvorlig, og politiet skal nå etterforske forholdet.** Statsforvalteren i Nordland har anmeldt mulig ulovlig fangst av lunde etter funn av fugl i garn ved øya Verholmen i Nykan naturreservat. – Statsforvalteren ser svært alvorlig på at det pågår ulovlig fangst av lunde generelt, og med ytterligere alvorlige følger når det foregår innenfor et verneområde som er vernet etter lovens strengeste paragraf, sier statsforvalter i Nordland Tom Cato Karlsen. Saken ble kjent for Statsforvalteren i midten av april. Observasjoner, bilder og medieoppslag skal vise at lundefugl er fanget i fiskegarn lagt over øya. ## **Strengt vernet område** Verholmen ligger innenfor Nykan naturreservat, et område opprettet for å beskytte viktige hekkeplasser for sjøfugl, inkludert lunde. Her er alt dyre- og fugleliv fredet mot skade og ødeleggelse. I tillegg er det klare restriksjoner på aktivitet i området. Det er blant annet forbudt å sette i verk tiltak som kan endre naturforholdene, og ferdsel på land er forbudt fra 15. april til 31. juli. ## **Flere lovbrudd** Ifølge Statsforvalteren foreligger det flere brudd på regelverket, både på naturmangfoldloven og verneforskriften for området. Garnlegging og mulig fangst av fugl kan rammes av flere bestemmelser knyttet til vern av dyreliv og natur. ## **Mener handlingen er bevisst** Statsforvalteren mener det er lite sannsynlig at hendelsen skyldes manglende kunnskap om regelverket. – Vi ser det som svært lite sannsynlig at handlinga skyldes uaktsomhet eller uvitenhet, og mener handlingen er utført med overlegg, sier statsforvalter i Nordland Tom Cato Karlsen. Det er satt opp informasjonsskilt i området, og både lokalbefolkning og rettighetshavere skal være kjent med vernebestemmelsene. Politiet har nå overtatt saken og vil vurdere videre etterforskning. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** lundefugl, Naturmangfoldloven, naturreservat, nordland, Nykan, ulovlig fangst --- ### [Merket fire jerver i Gudbrandsdalen](https://fauna.no/merket-fire-jerver-i-gudbrandsdalen/) **Published:** mai 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Målet er å kartlegge hvor mange sau jerven faktisk tar i beitesesongen. **Content:** ## **Fire jerver er merket med GPS-sendere i Nord-Gudbrandsdalen i april som del av et forskningsprosjekt på rovvilt og sau. Målet er å kartlegge hvor mange sau jerven faktisk tar i beitesesongen.** To hannjerver og to tisper ble fanget og merket i Skjåk, Lesja og Lom. Prosjektet ledes av Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Miljødirektoratet. Krevende vinterforhold gjorde arbeidet vanskelig, men bruk av jervebåser lånt fra lokale jegere bidro til at forskerne lyktes. To av senderne sviktet og måtte byttes ut, og én tispe mistet senere senderen. Dermed står forskerne nå igjen med tre fungerende GPS-merkede dyr. Under et merkeoppdrag ved et hi i Lom 21. april skjedde en alvorlig hendelse: En sporhund falt gjennom snøen og inn i et hulrom, der den drepte en jervevalp. Hendelsen er meldt til Mattilsynet og Miljødirektoratet. Som følge av dette innfører prosjektet nå krav om munnkurv på hunder som brukes i slike oppdrag. Fra juni til september skal de merkede jervene følges tett for å dokumentere predasjon på sau. Dette er første gang forskere forsøker å tallfeste hvor mange sau jerv tar ved hjelp av GPS-data og feltoppfølging. [NINA](https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/jervprosjekt-har-merket-fire-jerver-i-var) **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Nyheter **Stikkord:** NINA --- ### [Store mengder pukkellaks fortsatt i vassdragene](https://fauna.no/store-mengder-pukkellaks-fortsatt-i-vassdragene/) **Published:** mai 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det viser en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). **Content:** ## **Det ble registrert store mengder pukkellaks i norske elver også i 2025, men langt færre enn under rekordåret 2023. Det viser en ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).** Totalt ble 324 446 pukkellaks registrert i 2025, en nedgang på 44 prosent fra toppåret 2023. Likevel beskrives nivået fortsatt som høyt. De fleste fiskene ble registrert i elv, med hovedinnsig fra midten av juni til midten av august. Finnmark hadde fortsatt de største mengdene, med over 220 000 registrerte fisk. Samtidig gikk antallet kraftig ned i Øst-Finnmark, særlig i elver rundt Varangerfjorden. I Troms var utviklingen motsatt: Her økte forekomsten kraftig, med over 88 000 registrerte pukkellaks – mer enn fire ganger så mange som i 2023. Også i Nordland ble det satt ny rekord, om enn på et lavt nivå. Rapporten viser dermed en geografisk forskyvning, der pukkellaksen i økende grad sprer seg sør- og vestover. Det ble også lagt ned en betydelig innsats for å begrense arten. I 2025 ble det fanget over 164 000 pukkellaks gjennom målrettet uttaksfiske i 110 vassdrag. Dette utgjorde over halvparten av all pukkellaks registrert i elv samme år. Pukkellaks er en fremmed art i Norge og kan påvirke både villaks, sjøørret og økosystemene i elvene negativt. [NINA](https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/fortsatt-store-mengder-pukkellaks) **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** NINA, Pukkellaks --- ### [Skogen kan tjene både klima og naturmangfold](https://fauna.no/skogen-kan-tjene-bade-klima-og-naturmangfold/) **Published:** mai 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nyansert skogforvaltning kan øke karbonopptak og forbedre økologisk tilstand samtidig. **Content:** ## **En fersk rapport fra NIBIO, NINA og NMBU viser at nyansert skogforvaltning kan øke karbonopptak og forbedre økologisk tilstand samtidig, uten å velge mellom klima og natur.** Rapporten, publisert 6. mai 2026 på oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, understreker at tiltak som vern av gammel naturskogsnær skog, forlenget omløpstid og klimatilpasning gir gevinster for begge mål. Hovedforfatter Aksel Granhus fra NIBIO peker på at kombinerte tiltak som ungskogpleie, riktig treslagvalg og restaurering – som å lage død ved eller tette grøfter – forsterker effekten og reduserer konflikter mellom skogbruk og naturverdier. Professor Line Nybakken fra NMBU kaller ungskogpleie et «kinderegg» som øker vekst, mangfold og robusthet mot klimaendringer, mens skogøkolog Ulrika Jansson Asplund fra NINA fremhever viktigheten av å la gammel skog stå lenger for både karbonbinding og biologisk mangfold. [NINA](https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/ja-takk-begge-deler-slik-kan-skogen-gagne-bade-klima-og-natur) **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Nyheter **Stikkord:** karbonopptak, klimagevinster, naturvern, NINA, skogforvaltning --- ### [Politisk forankring og tydelige krav mangler](https://fauna.no/politisk-forankring-og-tydelige-krav-mangler/) **Published:** mai 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Mangel på penger og kunnskap i naturrestaurering i Norge først og fremst skyldes svake politiske prioriteringer. **Content:** ## **En ny studie fra NINA viser at mangel på penger og kunnskap i naturrestaurering i Norge først og fremst skyldes svake politiske prioriteringer og fravær av klare juridiske krav.** Til tross for at naturrestaurering har fått en tydeligere plass i miljøpolitikken, går arbeidet fortsatt sakte og er preget av små, fragmenterte prosjekter på tvers av elver, myr, skog, kulturlandskap, kyst og hav. Studien, som bygger på erfaringer fra over 100 prosjekter, viser at de samme barrierene går igjen: kortsiktig og uforutsigbar finansiering, begrenset kapasitet og kompetanse i kommuner og lokal forvaltning, og svake systemer for å ta kunnskap i bruk. NINA-forsker Thomas Sutcliffe påpeker at disse praktiske hindringene henger sammen og i stor grad er symptomer på dypere strukturelle utfordringer, der styringssystemer og institusjoner ikke er rigget for å gjøre naturrestaurering til en langsiktig samfunnsoppgave. Studien peker på at sterkere politisk forankring, tydeligere juridiske krav, bedre koordinering mellom forvaltningsnivåer og mer langsiktig finansiering er avgjørende for å få til restaurering i større skala – noe Sverige er lenger fremme på, blant annet gjennom nasjonal koordinering, mer målrettede midler og juridisk bindende forpliktelser. [NINA](https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/hvorfor-er-det-vanskelig-a-fa-restaurert-mer-natur) **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Nyheter **Stikkord:** finansiering, juridiske-krav, miljøpolitikk, naturrestaurering, NINA --- ### [Ber folk melde fra om mulig froskevirus](https://fauna.no/ber-folk-melde-fra-om-mulig-froskevirus/) **Published:** mai 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskere ved NINA ber publikum varsle om de ser frosk med bobler eller blærer. **Content:** ## **Forskere ved NINA ber nå publikum varsle dersom de ser frosk med bobler eller blærer på huden, fordi dette kan være tegn på det nylig påviste Ranid herpesvirus 3 i Norge.** I vårmånedene samles buttsnutefrosken i dammer og tjern for parring og egglegging, og nettopp nå er det gode muligheter til å oppdage syke dyr i felt. Forsker Annette Taugbøl understreker at de er avhengige av hjelp fra folk flest for å kartlegge utbredelsen av viruset, som foreløpig er lite kjent. Den som observerer frosker med mistenkelige hudforandringer bes ta bilde, notere koordinater og sende funnet direkte til forskeren på e-post eller SMS, mens vanlige froskefunn gjerne kan registreres i Artsobservasjoner. Buttsnutefrosken er landets vanligste frosk, hver hunn legger en klump med hundrevis av egg, og arten – som alle norske amfibier og reptiler – er fredet. [NINA](https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/ber-folk-melde-fra-om-froskevirus) **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Nyheter **Stikkord:** frosk, naturhelse, NINA, villdyrsjukdom --- ### [Skal skyte mengder av gaupe, jerv, bjørn og ulv](https://fauna.no/skal-skyte-menngder-av-gaupe-jerv-bjorn-og-ulv/) **Published:** mai 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Myndighetene åpner for felling av gaupe, jerv, bjørn og ulv for å beskytte sau og tamrein. **Content:** ## **Ett lam drept av gaupe i Trøndelag og seks kvotevedtak i Nordland setter rammen for sommerens rovdyrpolitikk: Myndighetene åpner for felling av gaupe, jerv, bjørn og ulv for å beskytte sau og tamrein.** På noen få vårdager har statsforvalteren i Trøndelag og rovviltnemnda i Nordland lagt viktige føringer for hvordan rovvilt og beitedyr skal sameksistere denne sesongen. I Indre Fosen kommune har ett drept lam utløst en konkret skadefellingstillatelse på gaupe, mens region 7 Nordland får kvoter for både betinget skadefelling og lisensfelling på gaupe, jerv, brunbjørn og ulv. Alle vedtakene viser samme mønster: Myndighetene begrunner inngrep i rovviltbestandene med skade på bufe og tamrein, samtidig som de viser til at bestandsmål er oppfylt eller vurderes i lys av nasjonale mål. Skadefelling brukes for å håndtere akutte situasjoner, mens kvoter for betinget skadefelling og lisensfelling skal avgrense hvor hardt det kan skytes gjennom beitesesongen og inn i jaktperioden. ## **Lovverk og maktfordeling** Alle de sju vedtakene bygger på naturmangfoldloven og rovviltforskriften, men de fordeler makten mellom to nivåer. I Indre Fosen-saken er det statsforvalteren i Trøndelag som innvilger skadefellingstillatelse på én gaupe, med detaljerte vilkår for hvem som kan delta, hvor det kan jaktes og hvor lenge tillatelsen varer. I Nordland er det rovviltnemnda i region 7 som fastsetter kvoter for betinget skadefelling og lisensfelling, mens Statsforvalteren i Nordland får ansvaret for å sette kvotene ut i livet i konkrete saker. Betinget skadefelling beskrives som vedtak om felling av enkeltindivider for å stoppe eller hindre skade på bufe og tamrein, der kvote og vilkår er fastsatt på forhånd. Regulering av selve bestandsstørrelsen skal derimot primært skje gjennom lisensjakt og kvotejakt, noe som særlig betones i vedtakene om jerv og brunbjørn. På denne måten blir skadefelling et sikkerhetsnett, mens lisensfelling er hovedverktøyet for å justere bestandene. ## **Bestandsmål og skadepotensial** I vedtakene fra Nordland legger rovviltnemnda til grunn at bestandsmålene for gaupe, jerv og ulv i region 7 er nådd, mens målet for brunbjørn ikke er oppfylt. Likevel åpner nemnda for to betingede skadefellingstillatelser på brunbjørn, med henvisning til tapshistorikk, dokumenterte tap og geografiske forhold i regionen. For gaupe og jerv er det både kvoter for betinget skadefelling og, for jerv, en egen lisensfellingskvote, begrunnet med økende bestand og skadepotensial.Vedtak-om-kvote-for-lisensfelling-av-jerv-i-region-7-Nordland-20262027.pdf+4 I Trøndelag-vedtaket går statsforvalteren grundig gjennom bestandsstatus for gaupe i region 6, med henvisning til NINA-rapporter, antall familiegrupper og prognoser som viser at bestandsmålet er overoppfylt. Samtidig omtales skadesituasjonen som akutt og pågående etter at ett lam er dokumentert drept av gaupe på innmarksbeite, i en periode der rundt 2 500 sau og lam skal ut. Det gir et bilde av hvordan tall fra overvåkingsprogrammet kobles direkte til enkelthendelser på beite. ## **Når forebygging ikke anses nok** I gaupesaken fra Indre Fosen vurderer statsforvalteren muligheten for forebyggende tiltak opp mot situasjonen i fjøset og på innmarksbeitet. Konklusjonen er at ekstraordinært tilsyn og innsetting i fjøs ikke anses realistisk eller tilstrekkelig på dette tidspunktet i lammingen. Dermed blir skadefelling stående igjen som det tiltaket som skal redusere risikoen for flere tap i dagene og ukene før dyrene slippes på utmarksbeite. I Nordland-sakene pekes det ikke på enkeltkadaver på samme måte, men på tapshistorikk og forventet skade i beiteområder for sau og tamrein. For jerv legger rovviltnemnda vekt på at skadepotensialet er høyt og at bestanden er økende, og at betinget skadefelling skal brukes til å avhjelpe akutte tapssituasjoner som kan oppstå mellom lisensjaktperiodene. For brunbjørn understrekes det at binner med unger er unntatt fra kvoten, og at tiltak for å unngå å felle hunndyr skal være på plass. ## **Felles vilkår: målrettet felling og klagerett** Felles for alle vedtakene er at felling skal være målrettet. I gaupevedtaket fra Indre Fosen skal fellingsforsøket rettes mot skadevoldende individ og gjennomføres i områder der skader nylig er påvist, og familiegrupper skal skånes. I Nordland slår rovviltnemnda fast at familiegrupper av gaupe og bjørnebinner med unger er unntatt fra skadefellingskvotene, og at tiltak for å unngå felling av hunndyr skal være gjennomført. Alle vedtakene har også tydelige klagebestemmelser. Det gis tre ukers klagefrist, og klager skal rettes til enten Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet via henholdsvis statsforvalteren eller rovviltnemnda. Dermed er vedtakene tydelig plassert som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, med formelle muligheter for overprøving. ## **Samlet artsvis oversikt over vedtakene** Nedenfor følger en kort, artsvis oversikt som du kan bruke som egen seksjon eller faktaboks, der de fire faste opplysningene går igjen: type vedtak, tid og sted, bakgrunn og begrunnelse/vilkår. ## **Vedtak om gauper** I Trøndelag foreligger én skadefellingstillatelse på gaupe i Indre Fosen, rettet mot et konkret individ. I Nordland har rovviltnemnda vedtatt en kvote på åtte betingede skadefellingstillatelser på gaupe i region 7. Skadefellingstillatelsen i Indre Fosen gjelder fra 2. til 7. mai 2026 innen et detaljert avgrenset område i kommunen. I Nordland gjelder den betingede gaupekvoten fra 1. juni 2026 til 15. februar 2027 i region 7. I Indre Fosen er bakgrunnen ett dagsferskt lam dokumentert drept av gaupe på innmarksbeite midt i lammingen, med rundt 2 500 sau og lam på vei ut. I Nordland legger nemnda til grunn at bestandsmålet for gaupe er oppfylt og at en økende bestand gir større skadepotensial på bufe og tamrein. Statsforvalteren i Trøndelag viser til at gaupebestanden i region 6 ligger over bestandsmålet, og at skadefelling ikke vil true en levedyktig bestand, samtidig som forebyggende tiltak vurderes som utilstrekkelige. I Nordland begrunner rovviltnemnda den høye kvoten med økende gaupebestand og følger forvaltningsplanen, med vilkår om at familiegrupper skal skånes og at gaupe felt på skadefelling i kvotejaktperioden skal belaste jaktkvoten.Tillatelse-skadefelling-av-ei-1-gaupe-i-deler-av-Indre-Fosen-kommune-020526-1.pdf+1 ## **Vedtak om jerv** For jerv har rovviltnemnda i region 7 vedtatt både en kvote for betinget skadefelling og en egen kvote for lisensfelling. Den betingede skadefellingskvoten på åtte jerv gjelder fra 1. juni 2026 til 15. februar 2027 i region 7 Nordland. Lisensfellingskvoten er på totalt 25 jerv, hvorav inntil 12 tisper, med ytterligere begrensninger for hvor mange som kan felles innenfor forvaltningssonen for jerv, fordelt på flere jaktområder i fylket. Nemnda legger til grunn at bestandsmålet for jerv i region 7 er oppfylt, og at jerv utgjør et betydelig skadepotensial for både sau og særlig tamrein. Det vises til tapssituasjonene i regionen og til forvaltningsplanens mulighet for å bruke lisensfelling innenfor forvaltningssonen når bestanden er høy. Den betingede kvoten skal brukes til å avhjelpe akutte tapssituasjoner, der Statsforvalteren i Nordland vurderer hvert enkelt tilfelle opp mot vilkårene i rovviltforskriften. Lisensfellingskvoten begrunnes med økt bestand og skadeomfang, og åpner for felling også innenfor forvaltningssonen, men med begrensninger på antall dyr og nærmere regulering av hvor i fylket det kan felles.Vedtak-om-kvote-for-lisensfelling-av-jerv-i-region-7-Nordland-20262027.pdf+1 ## **Vedtak om brunbjørn** For brunbjørn har rovviltnemnda i region 7 vedtatt to betingede skadefellingstillatelser i perioden 2026–2027. I et eget vedtak er det også fastsatt kvote for lisensfelling av brunbjørn i region 7 i 2026. De to betingede skadefellingstillatelsene gjelder fra 1. juni 2026 til 15. februar 2027 i region 7. Lisensfellingsvedtaket gjelder for samme region i 2026, med nærmere angitt periode for jakten. Rovviltnemnda legger til grunn at bestandsmålet for brunbjørn ikke er oppfylt i regionen, men viser samtidig til geografiske forhold, tapshistorikk og dokumenterte tap til brunbjørn. Dermed åpnes det for et begrenset uttak gjennom betinget skadefelling og lisensfelling, samtidig som hensynet til å bygge opp bestanden ligger i bakgrunnen. I skadefellingsvedtaket understrekes det at binner med unger og ungene deres er unntatt fra kvoten, og at tiltak for å unngå å felle hunndyr skal være på plass. Lisensfellingsvedtaket for brunbjørn følger naturmangfoldloven og rovviltforskriften, med kvote som skal ivareta både hensynet til beitedyr og behovet for å ikke presse en allerede lav bjørnebestand ytterligere. ## **Vedtak om ulv** For ulv har rovviltnemnda i region 7 vedtatt to betingede skadefellingstillatelser i Nordland for perioden 2026–2027. Kvotevedtaket gjelder to betingede skadefellingstillatelser på ulv i region 7 fra 1. juni 2026 til 15. februar 2027. Nemnda legger til grunn at bestandsmålet for ulv i region 7 er oppfylt, og at det er behov for en kvote som kan brukes dersom ulv gjør skade på bufe eller tamrein. Betinget skadefelling beskrives som et virkemiddel for å håndtere akutte skadesituasjoner, mens regulering av bestanden ellers skal skje gjennom ordnet jakt. Vedtaket viser til naturmangfoldloven og rovviltforskriften, og Statsforvalteren i Nordland får myndighet til å vurdere om vilkårene for skadefelling er oppfylt i det enkelte tilfelle. Klagefristen settes til tre uker, og eventuelle klager skal sendes til Klima- og miljødepartementet via rovviltnemnda. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** beitenæring, rovdyrvedtak, Rovviltforskriften, skadefelling --- ### [Disse elvene gir mer fiskeglede](https://fauna.no/disse-elvene-gir-mer-fiskeglede/) **Published:** april 16, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Noen får mer fiskeglede enn andre. **Content:** ## **Miljødirektoratet åpner tre tidligere stengte elver for begrenset fiske etter vellykket kamp mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Samtidig stenges Jølstra helt på grunn av svak bestand – en balansegang for å redde villaksen fra utryddelse.** Miljødirektoratet kunngjorde 14. april 2026 endringer i lakseforskriften for kommende sesong. Tre vassdrag i Nordland og Troms åpnes etter suksessfull behandling mot parasitten Gyrodactylus salaris, mens Jølstra i Vestland stenges helt. Leirelvvassdraget i Nordland slipper til forsiktig sjøørretfiske. Fisket starter 1. juli og varer til 31. august. Hver fisker kan ta to fisk per døgn, med sesongkvote på ti sjøørret. ## **Nye muligheter i Troms** Signaldalselva og Skibotnelva i Troms får også grønt lys. I Signaldalselva åpnes fiske på laks, sjøørret og sjørøye. Laks og sjøørret kan fiskes fra 1. juli til 31. august, sjørøye kun hele juli. Kvoten er én fisk per dag uansett art, maks fem per art i sesongen. Døgnet avsluttes etter én avlivet fisk. – Etter vellykkete behandlinger mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris, åpner vi for forsiktig fiske i elver der bestandene har tatt seg opp. Samtidig strammer vi inn der fiske ikke lenger er forsvarlig, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet. Skibotnelva tillater laks og sjøørret fra 1. juli til 31. august. Døgnkvote er to laks og én sjøørret, sesongkvote fem av hver. Vassdraget har totalt 150 laks og 100 sjøørret. Størrelsesgrenser skal skjerme storlaks. ## **Jølstra stenges helt** Jølstra i Vestland får totalforbud mot både laks- og sjøørretfiske. Svak laksebestand og høy bifangst under sjøørretfiske har økt presset for mye. Miljødirektoratet vurderer lakseinnsiget midt i sesongen. Analyser fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) bruker fangsttall og teltellinger. Blir innsiget 50 prosent lavere enn ventet, innføres strengere regler i elv og sjø. ## **Bærekraft i fokus** Laksefisk er verdifull, men begrenset ressurs. Overfiske truer gytebestandene. Villaks står nå som nært utrydningstruet på rødlista. Tilpasning til høstbart overskudd sikrer fremtiden. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Gyrodactylus salaris, Hilde Singsaas, Jølstra, laks, lakseforskrift, Leirelvvassdraget, Miljødirektoratet, Signaldalselva, sjørøye, sjøørret, Skibotnelva --- ### [Smart løsning kan redde både ugler og kjæledyr](https://fauna.no/smart-losning-kan-redde-bade-ugleer-og-kjaeledyr/) **Published:** april 16, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Veterinærinstituttet er på saken etter at Miljødirektoratet har satt ned foten. **Content:** ## **Rottegifter truer rovfugler, rovdyr og kjæledyr ved å hope seg opp i naturen. Veterinærinstituttets GreenBait-prosjekt tester varianter som brytes raskere ned, uten å miste effekt mot rotter og mus.** Veterinærinstituttet i Ås publiserte 15. april 2026 nyheter om GreenBait-prosjektet. Forskere tester her stereoisomere av antikoagulerende rottegifter. Prosjektleder Ingunn Anita Samdal og vilthelseforsker Knut Madslien fremhever miljøproblemene med dagens gifter. Tradisjonell rotte- og musegift virker blodfortynnende og brytes langsomt ned. De er lite vannløselige og hoper seg opp i økosystemet. Rovdyr forgiftes, og vann og jord forurenses. Rovfugler og rovpattedyr får giftstoffene i seg ved å ete forgiftede smågnagere. Hunder og katter har dødd etter inntak av slike midler. En studie fra 2018 viste rottegift hos 72 av 100 hubroer i Norge. Mange hadde skadelige konsentrasjoner. ## **GreenBait finner bedre varianter** – I prosjektet Greenbait forsker vi på å finne mer miljøvennlige rottegifter som kan brytes ned raskere slik at de ikke hope seg opp i miljø og gjør skade på andre dyr, forteller prosjektleder og forsker Ingunn Anita Samdal, prosjektleder ved [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/nyheter/forskar-pa-meir-miljovennlege-muse-og-rottegifter). Samdal og teamet undersøker antikoagulerende rottegifter fra det norske markedet. Disse har fire stereoisomere med ulik tredimensjonal struktur. Variantene varierer i giftvirkning og nedbrytingshastighet. Målet er den varianten som dreper rotter effektivt, men som forsvinner raskest i naturen. Foreløpige funn viser at noen isomere er mindre stabile. – Når vi vet mer om dette, kan en velge spesifikt å lage rottegiftene slik at en bare bruker de variantene som er giftige, men blir brutt raskest ned i miljøet, forteller hun. ## **Nye tester og jordforskning** Forskerne lager bruker-vennlige tester som ELISA og hurtigtester lik koronatester. Veterinærer kan da raskt påvise rottegift og behandle dyr effektivt. Sammen med NIBIO undersøker de nedbrytning i ulike jordtyper og transport gjennom jorden. Leverprøver fra ville dyr viser nedbrytning i levende organismer. Statistikk og risikovurderinger gir myndigheter og næring kunnskap om helseeffekter på andre dyr. ## **Funn bekymrer i villmarka** En 2019-studie analyserte 254 rovdyr som ulv, gaupe, jerv, rødrev, fjellrev og illmink. Gift finnes i alle arter. Alle 51 rødrev hadde spor av antikoagulanter i leveren. – Funnene i disse studiene, som viser at rottegift i stort omfang havner i rovfugl og rovpattedyr, understreker behovet for å finne alternative antikoagulerende rottegifter som fremdeles er effektive mot smågnagerne, men som brytes raskere ned i miljøet. GreenBait-prosjektet er en naturlig konsekvens og viktig oppfølging av disse funnene hos ville dyr, sier Knut Madslien, vilthelseforsker ved Veterinærinstituttet. Miljødirektoratet strammer inn regler for privat bruk av slike gifter, delvis basert på instituttets forskning. GreenBait løper fra 2023 til 2027. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** GreenBait, hubro, Ingunn Anita Samdal, Miljøgifter, musegift, NIBIO, rottegift, rovdyrforgiftning, rødrev, stereoisomere, veterinærinstituttet --- ### [NRK-profilen Isak Dreyer dømt i jaktskandale](https://fauna.no/isak-dreyer-domt-i-jaktskandale/) **Published:** april 16, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Isak Dreyer får sone i frihet etter å ha tatt med bjørneskinn ulovlig fra Sverige til Norge. **Content:** ## **TV-profilen Isak Dreyer er dømt for grovt jaktheleri etter en omstridt bjørnejakt i Strömsund i Sverige, men slipper fengsel og må i stedet gjennomføre 120 timer samfunnsstraff.** Saken springer ut av en bjørnejakt i Strömsund kommune i Jämtland i Sverige for tre år siden, der Dreyer var en del av et norsk-svensk jaktlag på lisensjakt etter bjørn. Under jakten ble en binne med unger felt, noe som er forbudt etter svenske jaktregler fordi hunnbjørn med ungekull er særlig vernet. Totalt fem personer sto tiltalt etter jakten, blant dem Isak Dreyer og to menn fra Rana, og alle er nå dømt for sin rolle i det retten har beskrevet som ulovlig bjørnejakt. Saken har fått stor oppmerksomhet i både norske og svenske medier, ikke minst fordi Dreyer ble kjent som vinner av TV-konkurransen «Norges tøffeste» og senere som profil i flere TV-produksjoner. NRK opplyser etter at dommen ble kjent, at de kommer til å forsette sitt samarbeid med Dreyer som programleder. ## **Tiltalen og rettssaken** Dreyer ble av svensk påtalemyndighet tiltalt for grov ulovlig bjørnejakt og grovt jaktheleri, med påstand om fengselsstraff. Aktor Åse Schoultz beskrev i retten jakten som et grovt lovbrudd, både fordi det ble jaktet på en binne med unger og fordi jakten skal ha pågått over lang tid. Hun ba om rundt to års fengsel for dem som skjøt bjørnebinna og bjørnungen, og ett års fengsel for de øvrige i jaktlaget, deriblant Dreyer. I sin prosedyre la påtalemyndigheten vekt på at jaktlaget skal ha forfulgt bjørner i over fire timer, noe Schoultz kalte dyreplageri. Dreyers forsvarer, advokat Sven Severin, avviste at hans klient hadde gjort seg skyldig i noen kriminell handling. Han pekte på det han mente var mangel på direkte bevis for at Dreyer hadde deltatt i selve fellingen, selv om Dreyer tok med seg skinn fra bjørnebinna hjem til Norge. Forsvareren argumenterte derfor for full frifinnelse og uttalte i forkant av domsavsigelsen at han trodde Dreyer kom til å bli frikjent for jaktlovbrudd. Dreyer selv har hele tiden nektet straffskyld for grov ulovlig bjørnejakt, men har erkjent at han deltok i jakten som en del av jaktlaget. ## **Retten: Grovt jaktheleri** Tingretten i Strömsund (Östersund/Strömsund-området) konkluderte med at vilkårene for grovt jaktheleri var oppfylt for Isak Dreyer. Retten legger til grunn at jakten gjaldt en binne med unger, og at Dreyer på ulike måter medvirket til den ulovlige jakten gjennom sin deltakelse i jaktlaget. Samtidig synes retten å ha skilt mellom de som faktisk skjøt og de som hadde en mer medvirkende rolle, noe som gjenspeiles i straffutmålingen. For Dreyer endte dommen med at han ikke skal sone i fengsel. Ifølge svenske medier og omtale i norske nettaviser er Dreyer dømt til 120 timers samfunnstjeneste for grovt jaktheleri. Straffen innebærer at han må utføre ulønnet samfunnsnyttig arbeid innenfor en fastsatt periode, under tilsyn fra kriminalomsorgen. En slik reaksjon forutsetter at retten mener det er forsvarlig å la den domfelte gjennomføre straffen i frihet, fremfor ubetinget fengsel. ## **Aktor mot forsvarer** Kontrasten mellom aktors og forsvarerens syn var tydelig gjennom hele saken. Åse Schoultz understreket alvoret i å jakte på en binne med unger, og karakteriserte forfølgelsen over flere timer som dyreplageri og uttrykk for en særlig klanderverdig jaktutøvelse. Hun mente at både de som skjøt og de øvrige i jaktlaget måtte dømmes strengt for å markere alvoret og verne rovviltbestanden. Forsvarer Sven Severin forsøkte på sin side å skille Dreyers rolle fra de øvrige tiltalte. Han hevdet at det ikke fantes konkrete bevis som knyttet Dreyer til selve fellingen, utover hans nærvær og det at han senere tok med seg skinn fra bjørnebinna. Severin argumenterte med at Dreyer stolte på det erfarne jaktlaget, at han var fersk i bjørnejakt, og at han derfor ikke hadde forutsetninger for å vurdere alle beslutningene som ble tatt underveis. ## **Isak Dreyers forklaring og reaksjon** I retten fortalte Dreyer at han hadde gledet seg til sin første bjørnejakt og at han opplevde å ha mye å lære, med full tillit til jaktlaget han deltok sammen med. Han har konsekvent fastholdt at han ikke skjøt bjørnen, og at han ikke oppfattet situasjonen som ulovlig mens jakten pågikk. Når det gjelder bjørneskinnet han tok med seg hjem, har han forklart at dette skjedde etter avtale i jaktlaget, uten at han selv så på det som del av en kriminell handling. Samtidig har han uttrykt at han tar et visst ansvar for at han var med, selv om han formelt nekter straffskyld. I forkant av domsavsigelsen ble det rapportert at Dreyer selv var relativt optimistisk til utfallet. Forsvarer Severin uttalte at han trodde klienten skulle frifinnes, og signaliserte at de mente påtalemyndighetens bevisbilde var for svakt. Etter dommen er det ikke avgjort om Dreyer vil anke, men både straffens innhold og rettens begrunnelse gir grunnlag for en videre juridisk vurdering dersom han ønsker å prøve saken i høyere instans. ## **Konsekvenser og videre løp** Dommen mot Isak Dreyer kommer på et tidspunkt der debatten om rovviltforvaltning, lisensjakt og jegeretikk allerede er opphetet i både Norge og Sverige. At en kjent TV-profil nå er dømt for grovt jaktheleri, vil trolig skjerpe diskusjonen om hvordan profilerte jegere forholder seg til regelverket og hvilket ansvar de har som forbilder. For Dreyer personlig innebærer dommen en alvorlig plett på vandelsattesten og en straff i form av 120 timers samfunnstjeneste, som han må gjennomføre for å gjøre opp for lovbruddet. Dersom dommen blir stående, markerer den en tydelig juridisk grense for hvilke handlinger som aksepteres under lisensjakt på store rovdyr i Sverige. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** dom, Isak Dreyer, Jakt, kriminalitet, NRK, tingrett --- ### [Førdefjorden blør rødt i retten](https://fauna.no/fordefjorden-blor-rodt-i-retten/) **Published:** april 16, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Lagmannsrett nekter stopp for gruvedumping i Førdefjorden. **Content:** ## **Miljøorganisasjonene tapte i Gulating lagmannsrett onsdag. Retten gir medhold i at utslippstillatelsen er ugyldig, men lar Nordic Mining fortsette å dumpe 241.000 tonn gruveavfall i den artsrike fjorden. Organisasjonene må betale 3,75 millioner kroner i saksomkostninger – en sum langt over grenser for miljøsaker i EU.** Gulating lagmannsrett i Bergen avsa dommen 15. april 2026 etter behandling fra 23. til 27. februar. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom krevde midlertidig forbud mot dumpingen fra Nordic Mining i Førdefjorden i Sogn og Fjordane. Retten mente likevel ikke skaden var alvorlig nok til å gripe inn midlertidig, opplyser Naturvernforbundet i en uttalelse. – Det er en absurd dom. Gulating lagmannsrett sier at vi har rett i at tillatelsen er ugyldig. Likevel gir de ikke midlertidig dumpeforbud. Vi har altså fått medhold i hovedkravet, men retten vil ikke stanse dumpingen midlertidig fordi skaden på fjorden ikke anses som alvorlig nok. I tillegg har vi fått en skyhøy saksomkostning, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. ## **To parallelle rettssaker** Miljøorganisasjonene saksøkte staten i 2022 for utslippstillatelsen til sjødeponi. Borgarting lagmannsrett ga dem full seier i august 2025 og slo fast at tillatelsen bryter EUs vanndirektiv og norsk vannforskrift. Staten anket til Høyesterett, som behandler hovedsaken fra 27. april til 5. mai 2026. Samtidig gikk organisasjonene mot gruveselskapet for midlertidig stans. Sogn og Fjordane tingrett avviste kravet i november 2025 og dømte dem til 2,5 millioner i omkostninger. Anken i Gulating lagmannsrett endte med nytt tap, men bekreftelse på ugyldig tillatelse. Nordic Mining fortsetter driften gjennom datterselskapet Engebø Rutile and Garnet. – Nå er vi veldig skuffet! At gruveselskapet får lov til å fortsette å dumpe avfallet sitt i den fantastiske Førdefjorden, selv om retten slår fast at utslippstillatelsen er ugyldig, viser hvor svak beskyttelse naturen har i Norge, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom. ## **Høye omkostninger vekker bekymring** Nordic Mining krevde 8,5 millioner kroner i saksomkostninger. Retten halverte beløpet til 3,75 millioner, men summen overgår anbefalte grenser for miljøsaker. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) advarte i mai 2025 FN om Norges praksis etter Århuskonvensjonen. Saksomkostnader over 250.000 kroner kan bryte konvensjonen, ifølge NIM og EU-domstolen. Organisasjonene vurderer nå anke av dommen. De ser likevel håp i Høyesterett, der retten trolig vil bekrefte ugyldigheten fullstendig. – Vi fortsetter kampen for fjorden med full styrke og tror fortsatt at vi skal greie å stanse dette forurensende prosjektet. Nå blir det opp til dommerne i Høyesterett å bestemme utfallet av denne saken, sier Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. ## **Dumping ødelegger artsrikt område** Nordic Mining dumpet 241.000 tonn gruveavfall i Førdefjorden i 2025, til tross for tekniske problemer. Produksjonen nådde bare 150 tonn rutil og 12.729 tonn granat. Ved full kapasitet planlegger selskapet 105.500 tonn avfall månedlig – totalt opptil 170 millioner tonn over prosjektets levetid. Havforskningsinstituttet dokumenterte i 2022 høy artsdiversitet i deponiområdet, høyest på toktet i vestlandsfjorder. Rødlistede arter som sterkt truet blålange og nær truet bambuskorall lever der. Fjorden huser rikt marint liv som nå trues av slammet. ## **Håp i Høyesterett** – Selv om vi ikke fikk til et midlertidig dumpeforbud, tror vi fortsatt på seier i Høyesterett. Borgarting lagmannsrett slo i fjor fast at utslippstillatelsen er ugyldig, noe også Gulating lagmannsrett er enig i. Sjansene er derfor gode for å sette en stopper for dette forurensende og utdaterte prosjektet, sier Hoddevik Losnegård. Gulating lagmannsrett ga medhold i at organisasjonene sannsynligvis vinner hovedsøksmålet. Deponeringen startet i oktober 2024 og fortsetter mens rettssakene pågår. Miljøforkjempere frykter irreversibel skade på en av Norges fineste fjorder. Fauna.no følger saken tett – abonner for eksklusive oppdateringer og dypere innsikt i naturkampen. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Førdefjorden, gruvedumping, Gulating lagmannsrett, Natur og Ungdom, naturvernforbundet, Nordic Mining, sjødeponi, Truls Gulowsen --- ### [Nå er det bålforbud – slik reddes turen med smarte grep](https://fauna.no/na-er-det-balforbud-slik-reddes-turen-med-smarte-grep/) **Published:** april 15, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Fra 15. april er det igjen generelt bålforbud over hele landet, og varer til 15. september. Forbudet stopper åpen ild i skog og utmark for å hindre branner, men unntak på snø og godkjente plasser holder naturgløden levende – unngå bøter med enkle triks!** Det nasjonale bålforbudet trer i kraft over hele landet. Reglene stanser tenning av bål, engangsgrill, bålpanner og annen åpen ild i eller nær skog, fjell, myr, kyst og innsjøer. Myndighetene krever aktsomhet hele året, men forbudet strammer grepet når vegetasjonen tørker ut. Så langt i år har brannvesenet allerede slukket mange gress- og skogbranner. ## **Strenge regler for alle** Forbudet rammer strender som regnes som utmark, med mindre kommunen gir tillatelse. Engangsgriller og transportable bålpanner teller som åpen ild – de går rett inn under reglene. Sjekk alltid brannfarevarsler på yr.no før du drar ut. Du står selv ansvarlig for vurderingen: Slipp aldri ilden ubevoktet, og slukk helt med vann før du forlater stedet. Kommuner kan åpne for lokalt bål hvis vær og terreng tillater det. Ta kontakt på forhånd for å unngå overraskelser. ## **Unntak som varmer hjertet** Du fyrer likevel trygt på snødekte flater eller der brannrisiko er borte. Godkjente bålplasser holder seg åpne med god avstand til busker og trær. Velg underlag som stein, grus eller sand, men ikke svaberg – som lett sprekker opp og ødelegges. Tilpass bålstørrelsen til forholdene, og hold minst åtte meters avstand til vegetasjon. I nasjonalparker og verneområder gjelder ekstra strenge krav – undersøk reglene der du ferdes. – Det er veldig tørt mange steder og det har allerede vært mange branner. Uansvarlig bålbrenning og bruk av åpen ild er de vanligste årsakene til branner i skog og utmark. Selv et lite bål kan fort spre seg og komme ut av kontroll, har avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB opplyst. ## **Praktiske tips for trygg ild** Start med never, tørt gress eller småkvister som opptenningsmateriale. Bygg pyramide for rask varme, pagode for langvarig glød, stjerne for luftgjennomstrømning eller nying for fuktig ved. Grill gjerne på glørne i stedet for flammer. Ha alltid slokkemidler som vann, sand eller brannteppe klart. En edru voksen vokter ilden hele tiden. Ta med tørr ved hjemmefra – det minimerer spor i naturen og sikrer bedre bål. Slukk grundig: Hell på vann, rør om og sjekk at ingen varme glør blir igjen. Rydd teltplassen som om ingen har vært der. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Nyheter **Stikkord:** bålforbud, bot bålforbud, brannfare skog, grilling utmark, Johan Marius Ly, Norge bålforbud, unntak bålplasser --- ### [– Dette er ikke en plan](https://fauna.no/dette-er-ikke-en-plan/) **Published:** april 15, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En grei oppsummering av tingenes tilstand på avfallsfronten – men ingen plan. **Content:** ## **En grei oppsummering av tingenes tilstand på avfallsfronten – men ingen plan. Det er Naturvernforbundets dom over den nasjonale avfallsplanen fra Miljødirektoratet.** – Det er helt nødvendig med en ny og sterkere politikk på avfallsområdet. Da er det veldig skuffende at man presenterer en «plan» som bare er en uforpliktende oppsummering av status på feltet, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Ifølge EUs rammedirektiv er det tre ting en avfallshåndteringsplan skal inneholde: 1\. En oversikt over dagens situasjon. 2\. En plan over hvilke tiltak som skal treffes for å forbedre ombruk, materialgjenvinning og sluttbehandling. 3\. En vurdering av hvordan denne planen støtter gjennomføringen av tiltakene. Denne planen er en god analyse av status, men er blottet for de to siste leddene – tiltak og gjennomføring, mener forbundet. – Her har Miljødirektoratet gjort halvparten av jobben. Resten må gjøres senere. Ballen ligger nå hos miljøminister Bjelland Eriksen. Vi trenger tydelige tiltak og klare virkemidler for å få til reduksjon i avfallsmengder, bedre gjenbruk og ombruk, bedre vilkår for reparasjoner og bruktsalg, økt gjenvinning og et lavere forbruk av ressurser. Denne såkalte planen leverer ikke på noen av disse feltene, konstaterer en skuffet Gulowsen. Det er ikke nok med en oppsummering av tingenes tilstand. Det trengs en oversikt over konkrete grep for å få sirkulariteten opp og avfallsmengdene ned, og en systematisk oversikt over hva man vil gjøre, og hva det vil koste. Naturvernforbundet mener at vi trenger klare tiltak som gir økt gjenvinningsgrad for produkter, spesielt innen sektorer der avfallsmengdene forventes å øke. Vi trenger bedre økonomiske vilkår for reparasjoner og bruktsalg, og flere konkrete tiltak med tidsfrister og en plan for gjennomføring, heter det fra Naturvernforbundet i en uttalelse. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Avfall, Miljødirektoratet, Norges Naturvernforbund, Truls Gulowsen --- ### [Havets nye vokter tar roret i den grønne organisasjonen](https://fauna.no/havets-nye-vokter-tar-roret-i-den-gronne-organisasjonen/) **Published:** april 15, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hvem stopper neste oljeeventyr? Den unge aktivisten ror organisasjonen mot Arktis-stormer. **Content:** ## **Haldis Tjeldflaat Helle overtar ledelsen i Greenpeace Norge etter suksess med kamp mot havbunnsgruvedrift. Hun lover tøffere angrep på oljeutvinning og fossilavhengighet – med Arktis og Høyesterett i front. Endringene styrker miljøkampen midt i klimakrisen.** Haldis Tjeldflaat Helle tiltrådte lederrollen i Greenpeace Norge 14. april 2026. Hun kommer fra stillingen som fungerende nestleder og har ledet organisasjonens vellykkede kampanje mot gruvedrift på havbunnen. – Det er et stort privilegium å få lede det fantastiske teamet her i Norge. I år skal vi ta med en hel verden ned til det arktiske dyphavet, inn i salene i Høyesterett for å stanse ulovlige oljefelt på norsk sokkel, og vi skal hjelpe norske politikere med å fri seg fra den farlige fossilavhengigheten, sier Haldis Tjeldflaat Helle. ## **Lang vei fra ungdomsaktivist** Tjeldflaat Helle begynte i miljøbevegelsen som 16-åring. Hun var nestleder i Natur og Ungdom fra 2018 til 2020. Hun bidro til permanent vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. I 2019 organiserte hun Norgeshistoriens største klimastreik med 40 000 ungdommer. Hun kjempet også for å beskytte Repparfjord og Førdefjorden mot gruveslam. Siden 2023 har hun jobbet i Greenpeace. Der ledet hun kampanjen mot havbunnsgruvedrift og satt i det internasjonale havteamet. ## **Fremtid med håp og solidaritet** – I en urolig verden hvor politikerne velger kortsiktig profitt og framtidsfiendtlig olje og gass er Greenpeace en organisasjon som kjemper for håp, solidaritet og en trygg, grønn framtid, sier Tjeldflaat Helle i en uttalelse. Hun gleder seg til rettferdig omstilling mot natur- og klimakrise. Organisasjonen fortsetter presset mot olje og gruvedrift.[](https://www.greenpeace.org/norway/nyheter/greenpeace/haldis-tjeldflaat-helle-er-ny-leder-i-greenpeace-norge/) **Kategorier:** Arktis, fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Arktis, Greenpeace Norge, Haldis Tjeldflaat Helle, klimakamp, miljøaktivist, oljefelt --- ### [Store beløp til kampen mot plast og spøkelsesfiske](https://fauna.no/store-belop-til-kampen-mot-plast-og-spokelsesfiske/) **Published:** april 14, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Stpre pengedryss i kampen for en renere og levelig fjord. **Content:** ## **Miljødirektoratet deler ut 90 millioner kroner til 64 prosjekter som rydder plast, åpner elver og planter kantsoner i Oslofjorden og nedbørfeltet. Fiskere leder an i kampen mot tapt utstyr, mens kommuner og forskere sikrer bedre liv for fisk og marint liv. Et krafttak som lover friskere fjord allerede i år.** Miljødirektoratet tildeler støtten 14. april 2026 etter knallhard konkurranse blant 592 søknader, der Oslofjord-prosjekter alene søkte 385 millioner kroner. ## **Rekordhøyt engasjement fra hele sektoren** Kommuner, frivillige, forskere og private aktører trekker i lag for å åpne elver, bekker og innsjøer. Nesten 200 søknader rettet seg mot Oslofjorden, og direktoratet valgte prosjekter med dokumentert effekt. Yrkesfiskere spiller hovedrollen i rydding av tapt utstyr, som truer livet i fjorden. Blant vinnerne troner Færder fiskemottak med 16 millioner til å fjerne spøkelsesteiner – gamle teiner som fanger fisk i det uendelige. Havforskninginstituttet får nesten 20 millioner til å stoppe spøkelsesfiske ytterst i fjorden. ## **Varierte tiltak mot et friskere vannmiljø** 25 prosjekter åpner vassdrag og frigjør vannvei for fisk. 12 går mot marin forsøpling, mens 9 forsker på løsninger. 7 styrker kantsoner langs elver, 6 sprer kunnskap, og 5 renser sjøbunn eller lager nyttehager. Marker kommune leder an med flere prosjekter: beplanting av bekkekant, tiltaksplan for Bjønnesbekken og fordrøyning i Fosser. NIBIO og NINA graver dypt i nitrogenopptak og miljø-DNA. Oslo kommune planter ålegras og tare for fiskens skyld. ## **Fiskere og naturvernere i frontlinjen** Fiskere bruker sin kunnskap til å hente opp tapte redskaper i prosjekter som «Fiskere for en ren Oslofjord» fra Hold Norge Rent og «Renere sjøbunn Oslofjord Nord» hos Marinreparatørene. Regjeringen roser samarbeidet, der fiskere står for nesten halvparten av midlene. Prosjekter som «Stopp spøkelsesfiske» og «Pilot for opprydding av marint avfall» viser hvordan lokal ekspertise løfter fjorden. Våtmarker og fangdammer fanger forurensning før den når sjøen. ## **Mot et sunnere økosystem i Oslofjorden** Tiltakene prioriteres høyt i år for å nå målene i vannforskriften. Direktoratet satser på erfaring fra tidligere suksesser som vassdragsåpning og søppelrydding. Resultatene vil merkes i fiskebestander og friluftsliv. Se hele oversikten på nettsiden til Miljødirektoratet, der alle tildelingene er omtalt i en egen [detaljert liste](https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2026/april-2026/90-millioner-for-a-bedre-miljotilstand-i-oslofjorden/). **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Miljø, Nyheter **Stikkord:** fiskere Oslofjorden, kantsoner vassdrag, marin restaurering, oslofjorden, spøkelsesteiner, Vannmiljøtiltak --- ### [Tre spekkhoggere klemt ihjel i fiskenota](https://fauna.no/tre-spekkhoggere-klemt-ihjel-i-fiskenota/) **Published:** april 14, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Spekkhoggerne gikk etter silda i fjorden, men ble drept da menneskene kom til. **Content:** ## **Tre spekkhoggere omkom da de havnet i en snurpenot under sildefiske i Reisafjorden i Troms i 2024. Forsvarets forskningsinstitutt observerte de grusomme scenene og etterlyser bedre metoder for å redde både hval og sild. Rederiet hevder de handlet riktig, men politiet henla anmeldelsen.** I Reisafjorden i Troms i 2024 fanget et fiskefartøy flere spekkhoggere i snurpenota under sildefiske. Tre dyr døde da nota ble dratt inn for hardt, mens den fjerde slapp unna. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) dokumenterte hendelsen under et tokt. Forskerne så nota bli snurpet sammen, noe som førte til at hvalene druknet. Et dyr hadde ryggfinnen bøyd nesten 90 grader ned, trolig knekt. Utenfor nota observerte de en skadet spekkhogger med avkuttet halefinne og pumpende blod. – Det er trist å se at dyrene ble behandla på den måten, sier Petter Helgevold Kvadsheim, sjefforsker ved FFI, til [NRK](https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/fisket-sild_-fikk-fire-spekkhoggere-i-nota-1.17800804). – Vi undres jo på om det finnes en bedre måte å håndtere sånne situasjoner på, enn det som skjedde der. ## **Rederiet forsvarer seg** Rederiet rapporterer at dette var første gang de opplevde spekkhoggere i nota. De mente situasjonen var vanskelig, men de løste den etter beste evne. Skipperen understreker at de fikk hjelp fra Fiskeridirektoratet og frigjorde alle dyrene. Politianmeldelsen fra Noah ble henlagt 4. februar i år av Troms politidistrikt, som ikke fant grunn til etterforskning. ## **Etterlyser nye løsninger** Sildinnsiget i fjorden tiltrekker hvalarter som spekkhoggere. Fiskere setter ofte nota i mørket, noe som gjør det vanskelig å oppdage hval tidlig. Lars Kleivane, hvalforsker, forklarer at nota snurpes raskt for å fange silden. Hvis hval oppdages sent og fangsten er stor, kan ikke silden slippes uten store tap. – De setter nota i en sirkel, så snurper de det sammen, ganske fort for å fange silden. Hvis de oppdager at det er hval i noten, så skal de slippe silden. – Men hvis de har kommet for langt i snurpe-prosessen og fangsten er stor, så har de ikke lov å slippen silden, fordi silden dør. Da kan det dø mange hundre tonn. Fiskeridirektoratet registrerer fem til ti slike hendelser årlig med hval i nota. Avdelingsdirektør Rolf-Harald Jensen sier fiskerne følger gode rutiner, og de gir veiledning. ## **Kritikk fra vernere** Noah politianmeldte rederiet for brudd på dyrevelferdsloven og havressursloven. – Det er unødig lidelse. De burde prioritert å få dem ut av fiskeutstyret, sier Siri Martinsen, leder for Noah, til NRK. Skipperen mener kritikerne burde satt seg bedre inn i hendelsen. – Vi håndterte det etter beste evne og med god hjelp av Fiskeridirektoratets folk. Vi fikk frigjort alle spekkhoggerne og sluppet dem ut av nota. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** dyrevelferd, FFI, Fiskeridirektoratet, NOAH, Petter Helgevold Kvadsheim, Reisafjorden, sildefiske, snurpenot, spekkhoggere --- ### [Første sommerdag, nå vokner bjørnen fra dvalen](https://fauna.no/forste-sommerdag-na-vokner-bjornen-fra-dvalen/) **Published:** april 14, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** I dag, 14. april, er datoen brunbjørnen ifølge svenske tradisjoner går ut av hiet. Sammen kommer ungene ut i lyset for første gang. **Content:** ## **Bjørnen forlater hiet sitt rundt 14. april, ifølge gammel folketro som stemmer overraskende godt med virkeligheten. Rovdyret våkner sultent etter måneder i dvale, men menneskelig aktivitet kan forstyrre den – og være kostbar energi for rovdyret. Lær hvordan du møter en bjørn trygt, og oppdag hvorfor dens overlevelse kan revolusjonere medisinen.** Rundt 14. april forlater mange brunbjørner hiene sine i Sverige, ifølge folketro knyttet til Tiburtiusdagen eller første sommerdag etter gammel kanlender. Dette skjer etter seks til sju måneder i dvale, der dyrene ikke spiser, drikker eller går på do. ## **Folketro med kjerne av sannhet** Historisk har Tiburtiusdagen vært fylt med mystikk, med tro på vårens ankomst, dyr som våkner til liv og god tid for såing. I dag tenker de fleste på bjørner når dagen nevnes. Bjørnene starter prosessen med å forlate hiene fra slutten av mars til sent i mai, noe som gjør 14. april til et slags midtpunkt. – Ifølge gammel folketro sies det at bjørnene forlater hiene sine på denne datoen. Dagen lever videre fordi det ligger en viss sannhet i det. Bjørner forlater hiene sine fra slutten av mars til sent i mai, derfor kan man si at Tiburtius er et slags midtpunkt, sier Benny Gäfvert, rovdyrekspert i WWF Verdens Naturfond i Sverige. Vanlige hiplasser inkluderer utgravde maurtuer, klippesprekker og grotter. ## **Hva vekker bjørnen?** Stigende temperaturer og sult driver bjørnen ut av hiet. Menneskelig virksomhet som ski, jakt, hunder og skogarbeid kan likevel tvinge den ut for tidlig. – Bjørner kan også bli forstyrret og forlate hiet for tidlig. Det skyldes oftest menneskelig aktivitet som langrenn, jakt, hunder og skogbruk. En bjørn som vekkes fra hiet sitt, må finne et nytt og gjøre det egnet som langvarig sovested. I den prosessen går mye verdifull energi tapt, sier Benny Gäfvert i en uttalelse. En forstyrret bjørn sløser energi på å finne nytt hi, noe som svekker den, poengterer han. ## **Møte med bjørn – hold hodet kaldt** Å se bjørn kan være spennende, men også skremmende. Gå sakte unna, samme samme vei du kom, og snakk rolig for å markere menneskenærvær. Bjørnen har svak syn, og foretrekker å unngå folk. – Skulle du støte på en bjørn, er det tryggest å trekke deg sakte unna stedet og gå samme vei tilbake som du kom. Det er lurt å samtidig gjøre bjørnen oppmerksom på tilstedeværelsen din ved å snakke i rolig, samtaleaktig tone. De har ganske dårlig syn, så å prate gjør det tydeligere at du er et menneske. Da går bjørnen ofte sin vei, siden de helst unngår mennesker, forteller Benny Gäfvert. ## **Forberedelsene starter tidlig** Allerede om sommeren vurderer bjørnen hiområder. Sensommer og høst bringer hyperfagi, en intens spisefase for å bygge fettreserver. Blåbær dominerer, med opptil 38 kilo daglig, rikt på antioksidanter som beskytter cellene i kroppen. Når snø og kulde setter inn, signaliserer det at kroppen senker aktiviteten, hjertefrekvens og temperatur gradvis. De siste fire til fem dagene holder den seg i hiområdet. – Når bjørnen går i hiet, kan det avhenge av flere ulike faktorer. Signaler fra omgivelsene er en av dem, særlig den første snøen og at det blir kaldt. Kommer snøen sent, men temperaturen er lav, kan bjørnen likevel velge å gå i hiet, forklarer Benny Gäfvert. – En uke før den går i hiet, har aktiviteten sunket ytterligere, og de siste 4 til 5 dagene holder bjørnen seg i det valgte hiområdet. I månedene i hiet verken spiser, drikker, tisser eller bæsjer bjørnen. Drektige hunner føder ungene sine i hiet. Selv om bjørnhunnen sover, er ungene av og til våkne for å die, forteller Benny Gäfvert. ## **Medisinsk mirakel** Bjørnens evne til måneder uten mat fasinerer forskere. Teorier peker på høstens bærkost, rik på antioksidanter, som hindrer sykdom under dvale. Dette kan gi nøkkelen til menneskelig helse, mener noen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Benny Gäfvert, bjørn dvale, brunbjørn, folketro, rovdyr, Tiburtiusdagen, WWF --- ### [Når ternene skriker, er du allerede for nær](https://fauna.no/nar-ternene-skriker-er-du-allerede-for-naer/) **Published:** april 13, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Når terner og andre sjøfugler skriker, er du allerede for nær. I dette området er det spesielt strengt for sommerturistene. **Content:** ## **Sjøfuglene langs Skagerakkysten er i kraftig tilbakegang, og fra 15. april blir det igjen forbudt å gå i land og ferdes nærmere enn 50 meter fra land i til sammen 55 verdifulle sjøfuglreservater og egne sjøfuglsoner langs Agder-kysten.** **Sjøfuglene langs Skagerakkysten er i kraftig tilbakegang. **Ferdselsforbudet varer til 15. juli og skal gi hekkende fugler mest mulig ro i den mest sårbare tiden.**** Inntil 15. juli er det et strengt ferdselsforbud i sjøfuglreservatene langs Agder-kysten. I denne perioden er det verken lov å gå i land eller å oppholde seg med båt innenfor en sone på 50 meter fra land rundt reservatene. ## **Ferdselsforbud skal skjerme hekkingen** Sjøfuglbestandene i Skagerak har vært på vei ned i lang tid, og mye tyder på at fuglene trenger mer ro gjennom hekkesesongen. Ferdselsforbudet er derfor et av de viktigste virkemidlene for å hindre at mennesker skremmer fuglene fra reir og unger. Statsforvalteren i Agder minner om at forbudet gjelder alle sjøfuglreservatene, og at det omfatter både ferdsel på land og i sjøen nærmere enn 50 meter fra land. Også nærgående båtturer for å se på fuglene kan skape så mye uro at hekkingen mislykkes. ## **Aggressive fugler betyr at du er for nær** Dersom sjøfugler begynner å skrike, bråke eller gjøre skinnangrep mot mennesker, er det et tydelig tegn på at reir eller unger er i nærheten. Anbefalingen er da klar: trekk deg rolig tilbake til god avstand, og forlat holmen hvis du befinner deg midt inne i kolonien. Mange sjøfugler hekker dessuten utenfor verneområdene, på små holmer og skjær som kan se «frie» ut for folk i båt. Statsforvalteren understreker at også disse fuglene trenger ro, og ber publikum vise like mye hensyn der det ikke er formelle forbud. ![ærfugl ekall](https://fauna.no/wp-content/uploads/2019/04/Ærfugl_Somateria_mollissima-e1697540838220-1024x553.jpg)Foto: Marton Berntsen, Wikimeida Commons.## **Kraftig nedgang i sjøfugler langs Skagerak** Den nasjonale handlingsplanen for sjøfuglbestandene slår fast at Norge er en stor sjøfuglnasjon, med 54 arter langs fastlandskysten, på Jan Mayen og Svalbard. Samtidig har antallet sjøfugler i Norge falt med om lag 80 prosent i perioden 1970 til 2020, og mange arter er nå på Norsk rødliste. Situasjonen er særlig alvorlig for arter som hekker langs kysten av Nordsjøen og Skagerak. Nedgangen henger blant annet sammen med redusert næringstilgang og klimaendringer, i tillegg til ulike menneskelige forstyrrelser. ## **Overvåking i Agder: negative trender** I Agder pågår det systematisk overvåking av sjøfuglbestandene, både i sjøfuglreservatene, i nasjonalparksonene og på andre viktige hekkelokaliteter uten vernestatus. Tellingene viser at utviklingen for flere arter har vært negativ over tid. I tidligere Vest-Agder har rapporter fra BirdLife Norge gjennom flere år dokumentert en nedgang i antall hekkende sjøfugl, selv om det finnes årlige variasjoner. Kurvene ser ut til å ha stabilisert seg noe, men på et nivå som ligger langt under det som var vanlig for noen tiår siden. ## **Aust-Agder: svingende bestander og sårbare ternelokaliteter** I tidligere Aust-Agder ble metoden for overvåking endret i 2017, men resultatene fra de siste årene gir et bilde som ligner det i vest. Antallet sjøfugler som går til hekking svinger fra år til år, og ulike arter følger delvis ulike mønstre. Makrellterne, svartbak og sildemåke er blant artene som følges spesielt tett gjennom egne tellinger. For makrellterna er det gledelig at det igjen finnes noen sterke kolonier i tidligere Aust-Agder, men de ligger ofte utenfor verneområdene, på holmer uten landstigningsforbud – og er dermed svært utsatt for forstyrrelser. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/05/fugleegg-make-foto-tig-1250-1024x553.jpg)Måkeegg. Foto: Thor-Ivar Guldberg## **Makrellterna roper når du trår feil** Ternene er kjent for å «si ifra» når noen kommer for nær reirplassen. Skarpe skrik og lavtflygende fugler over hodet er i praksis et varsel om at man bør trekke seg unna umiddelbart. Den typen atferd kan oppleves pågående for folk på tur, men for fuglene er det et siste forsøk på å forsvare egg og unger. Når vi velger å forlate området, gir vi dem den pausen de trenger for å fullføre hekkingen. ## **55 sjøfuglreservater og 10 sjøfuglsoner i Raet** Langs Agder-kysten finnes det i dag 55 sjøfuglreservater. I tillegg kommer 10 sjøfuglsoner innenfor Raet nasjonalpark, som til sammen utgjør et nettverk av områder der sjøfuglene skal ha førsteprioritet i hekkesesongen. De fleste reservatene skriver seg fra vernerunden på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet, da myndighetene satte i gang en nasjonal satsing for å sikre viktige sjøfuglområder. I Raet nasjonalpark ble det i 2016 opprettet fem nye sjøfuglsoner, samtidig som fem gamle reservater ble gjort om til soner innenfor nasjonalparken, med i hovedsak samme regler. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2023/11/teist-1250-1024x553.webp)Foto. Brette Soucie of the U.S. Fish and Wildlife Service Northeast Region – Black GuillemotUploaded by Snowmanradio, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=11164437## **Lik regler i reservater og sjøfuglsoner** Regelverket i sjøfuglreservatene og sjøfuglsonene i Raet nasjonalpark er i stor grad sammenfallende. Den mest sentrale bestemmelsen er ferdselsforbudet i perioden 15. april til 15. juli, som gjelder både på land og i en sone 50 meter ut fra land, ifølge [statsforvalteren](https://www.statsforvalteren.no/agder/miljo-og-klima/verneomrader/sjofuglreservatene-langs-kysten-av-agder/). For publikum betyr det at mange av de klassiske utfartsøyene er helt stengt i denne perioden. Samtidig gir områdene et skjermet «pusterom» for fuglene i en fase der både vær, mattilgang og ro kan være avgjørende for om årets ungeproduksjon lykkes. ## **Naturbase og kart over ferdselsforbud** Det har blitt betydelig enklere å få oversikt over verneområder og ferdselsrestriksjoner langs kysten. I karttjenesten Naturbase kan brukere slå på temaet «Vern/Restriksjonsområder» og se sjøfuglreservater og andre områder med ferdselsforbud markert. Ved å zoome inn og klikke på det aktuelle området får man opp informasjon om hvilke restriksjoner som gjelder, lenke til faktaark og til selve verneforskriften. Kartet kan bruke litt tid på å laste, og for å få best oversikt kan man skru av andre kartlag som for eksempel lavflyvnings- og landingsforbud. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/03/lapving-vipe-pixabay-1250-1024x553.webp)Vipe. Foto: [Karsten Madsen](https://pixabay.com/users/karsten_madsen-5078745/?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=6216489) from [Pixabay](https://pixabay.com//?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=6216489)## **Nasjonal handlingsplan for sjøfugl** Klima- og miljødepartementet la i 2025 fram en nasjonal handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfuglbestandene i perioden 2025–2035. Målet er at de negative påvirkningene på sjøfugl skal være redusert innen 2035, gjennom målrettede tiltak og bedre kunnskapsgrunnlag. Planen slår fast at Norge har et særlig ansvar som sjøfuglnasjon, fordi store deler av de europeiske sjøfuglbestandene holder til i norske farvann. For å snu utviklingen må både myndigheter, næringsliv og lokalsamfunn bidra. ## **Skjærgården som felles ansvar** For den som bruker sjøen til rekreasjon, handler hensynet til sjøfugl først og fremst om bevisste valg: styre unna reservater i hekketiden, holde god avstand til kolonier, og velge holmer uten reir når man skal bade, raste eller telte. Ferdselsforbudet i sjøfuglreservatene varer bare noen få vår- og sommermåneder, men kan bety alt for artene som allerede er presset. Hvis flere tar hensyn når fuglene trenger det som mest, øker sjansen for at lyden av terner, måker og andre sjøfugler fortsatt skal høre til i skjærgården på Sørlandet. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/02/Larus_argentatus-wikimedia-1250-1024x553.webp)Gråmåke. [CC BY-SA 4.0](https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0 "Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0"), [Link](https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=88719518) **Kategorier:** fauna+, Fugler, Nyheter **Stikkord:** ferdselsforbud sjøfugl, hekkesesong sjøfugl skagerak, naturbase verneområder, raet nasjonalpark sjøfugl, sjøfuglreservat agder, Statsforvalteren i Agder --- ### [Ny vending i krigen mot plastforsøpling](https://fauna.no/ny-vendig-i-krigen-mot-plastforsopling/) **Published:** april 13, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kampen mot plastforsøpling trappes opp i 2026, og nå går nye interesser inn for å gjøre en innsats for å nå målene. **Content:** ## **Engangsplast fra hurtigmat og drikke ender ofte som søppel i gater, torg og natur. Nå slutter fem nye bedrifter seg til Klima- og miljødepartementets Plastpartnerskap for å halvere forbruket innen 2026 – og ministeren håper flere følger etter.** Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ønsket onsdag gründer Lars-Martin Berglund i GRIN velkommen til partnerskapet. GRIN leverer pant- og ombrukssystemer. Plastforsøpling og plastforurensning teller blant verdens raskest voksende miljøproblemer. Klima- og miljødepartementet startet partnerskapet i 2024 sammen med Næringslivets Hovedorganisasjon, Virke, NHO Mat og Drikke, NHO Reiseliv, NHO Service og Handel, Handel og Kontor Norge og Emballasjeforeningen. Målet er å redusere forbruket av engangs matbeholdere og drikkebegre av plast. ## **Fem nye med på laget** 21 bedrifter deltar allerede, men nå har fem nye signert avtalen. – Plastforsøpling og plastforurensning er et blant verdens raskest voksende miljøproblemer, og det er viktig å få ned forbruket. Sammen med næringslivet jobber vi for å finne gode erstatninger for engangsplast til oppbevaring av hurtigmat og -drikke, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Virksomhetene forplikter seg til konkrete tiltak for å senke eget forbruk. De rapporterer på bruken av engangs matbeholdere for hurtigmat eller ta-med-mat og drikkebegre med lokk laget helt eller delvis av plast. ## **Tiltak og rapportering** Bedriftene velger selv de mest effektive tiltakene for sin drift. Partnerskapet fungerer også som et forum for å dele ideer og kunnskap om ansvarlig bruk – eller ikke-bruk – av engangsplast. Partene skal drive holdningsskapende arbeid mot forsøpling med disse produktene. – Næringslivet sitter på mange gode ideer og løsninger for hvordan vi kan få ned forbruket av engangsplast og hindre at plasten ender opp som avfall på gata eller i naturen. Vi håper enda flere vil slutte seg til arbeidet med å redusere bruken av engangsprodukter av plast, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en uttalelse. Norge sikter mot 50 prosent reduksjon i forbruket innen 2026. Partnerskapet bygger på FNs bærekraftsmål og Norges oppfølging av EUs direktiv om plastprodukter. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, drikkebegre, engangsplast, GRIN, hurtigmatbeholdere, Lars-Martin Berglund, miljøtiltak, plastforsøpling, plastpartnerskapet --- ### [Får overraskende partshjelp i Høyesterett](https://fauna.no/far-overraskende-partshjelp-i-hoyesterett/) **Published:** april 12, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det er ikke alltid de enes om felles politikk, man i denne saken er de helt enige. Fauna.no har skrevet flere titalls artikler om denne saken. **Content:** ## **Etter eget ønske skal Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) opptre som partshjelp når Norges Naturvernforbund får behandlet saken om dumping av gruveavtall i Førdefjorden i Høyesterett.** Ankesaken gjelder tillatelse til å deponere opptil 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden i flere tiår fremover. – Tillatelsene som staten har gitt, vil direkte berøre allmenhetens tilgang til og bruk av Førdefjorden for fiske- og rekreasjonsformål, sier fagsjef i NJFF Øyvind Fjeldseth. – I tillegg reiser ankesaken prinsipielle spørsmål om beskyttelse av vannforekomster med betydning langt utover dette søksmålet. NJFF mener at det ikke kan gis unntak fra EUs vanndirektiv, som Norge er bundet av, i denne saken. > [Full jubel etter seier for Førdefjorden](https://fauna.no/full-jubel-etter-seier-for-fordefjorden/) NJFF er også kritiske til at staten underveis i rettsprosessen har skiftet argumentasjon. – Nå bruker staten tilgang på kritiske mineraler som begrunnelse for å utslette store deler av livet i deponiområdet i Førdefjorden. Det er betenkelig å introdusere et helt nytt behov uten analyse og uten medvirkning fra offentligheten, sier Fjeldseth i en uttalelse knyttet til partshjelpen de nå skal yte i Høyesterett. Det er Naturvernforbundet og Natur og Ungdom som har saksøkt staten for å ha gitt tillatelse til deponering av gruveavfallet. De vant frem i Borgarting lagmannsrett, som slo fast at tillatelsene var ugyldige. > [Krever mange millioner fra miljøorganisasjonene](https://fauna.no/krever-mange-millioner-fra-miljoorganisasjonene/) NJFF har vært engasjert i saken siden 2009, og ønsker å støtte organisasjonene i rettsaken nå som staten har anket til Høyesterett. – Vi er veldig glade for at Norges Jeger- og Fiskerforbund står sammen med oss i denne historiske rettsaken. Sammen skal vi stanse den ulovlige dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden og sikre at fjorder, elver og vann faktisk får den beskyttelsen de har lovfestet rett på, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. --- > *Fruna.no har skrevet flere titalls saker om dumping av gruveavtall i Førdefjorden. For å få tilgang til alle sakene, skiv «førdefjorden» i søkefeltet oppe til høyre. Da kan du lese alle disse sakene om temaet.* **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Førdefjorden, Høyesterett, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Naturvernforbund --- ### [Ekspertutvalg: Rovdyrene kan tape mot samiske rettigheter](https://fauna.no/rovdyrene-kan-tape-mot-samiske-rettigheter/) **Published:** desember 20, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Utvalget skal særlig se på forholdet mellom Bernkonvensjonens vern av rovvilt og folkerettslige forpliktelser til å beskytte reindriften som urfolksnæring. **Content:** ## **Et statlig ekspertutvalg skal vurdere Norges forpliktelser overfor rovvilt og reindrift.** Regjeringen har opprettet et ekspertutvalg for å utrede om Norges forpliktelser overfor samisk reindrift og rovvilt forvaltning er i samsvar med folkeretten, og om det er behov for endringer i regelverket. Utvalget skal særlig se på forholdet mellom Bernkonvensjonens vern av rovvilt og folkerettslige forpliktelser til å beskytte reindriften som urfolksnæring. ## **Komplekse folkerettslige forpliktelser** Norge har juridiske forpliktelser gjennom flere internasjonale avtaler. Rovvilt som ulv, bjørn, gaupe og jerv er beskyttet gjennom Bernkonvensjonen, mens reindrift som en sentral del av samisk kultur og tradisjon har vern i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Ekspertutvalget skal vurdere hvordan disse avtalene påvirker hverandre og om det eksisterende regelverket for rovviltpolitikken trenger justeringer for å møte kravene, opplyser Klima- og miljødepartementet i en pressemelding. – Det er viktig at våre folkerettslige forpliktelser følges opp på en god måte. Jeg er veldig fornøyd med at vi har satt ned et kompetent utvalg for å vurdere disse spørsmålene grundig, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding. ## **Oppfølging av tiltakspakke for reindrift** Etableringen av ekspertutvalget er en del av regjeringens [tiltakspakke for reindrift og energi](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tiltakspakke-for-reindrift-og-energi/id3019596/?expand=factbox3019601). Pakken presenterte flere initiativer for å redusere tap av rein til rovvilt. Kommunal- og distriktsminister Erling Sande opplyser at det ble lagt frem flere tiltak for å redusere rovvilttapene i reindriftsnæringa, og nedsettelse av et ekspertutvalg var et av dem. *–* Reindriftsnæringa har krevd en slik utredning lenge og jeg er opptatt av å lytte til de berørte. Det er derfor bra at vi nå skal sette i gang dette viktige arbeidet. Vi vet hvor viktig rovviltpolitikken er for beitenæringene, og spesielt for reindriftsnæringa som har dyrene ute året rundt, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande. ## **Bredt samarbeid om mandatet** Mandatet og sammensetningen av utvalget er nøye diskutert gjennom konsultasjoner mellom Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Professor emeritus Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo skal lede utvalget og ser frem til å ta for seg de komplekse problemstillingene: – Forholdet mellom de folkerettslige forpliktelsene etter Bernkonvensjonen og de internasjonale urfolksrettighetenes vern av reindriften er i begrenset grad vurdert tidligere. Temaet for denne utredningen er interessant, og jeg ser frem til å lede arbeidet, sier Ulfstein i pressemeldingen. ## **Utvalgets sammensetning** Ekspertutvalget består av følgende medlemmer: - **Geir Ulfstein**, professor emeritus (leder) - **Christina Voigt**, professor i rettsvitenskap - **Jon Gauslaa**, leder for Finnmarkskommisjonen ## **Ferdigstillelse** Utvalget skal levere sin rapport innen 15. desember 2025. Rapporten vil være et viktig grunnlag for regjeringens videre beslutninger om hvordan rovviltforvaltningen og hensynet til reindrift kan balanseres på en måte som er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bernkonvensjonen, Christina Voigt, ekspertutvalg, FN, folkerett, Geir Ulfstein, Jon Gauslaa, Klima- og miljødepartementet, kommunal- og distriktsdepartementet, miljøpolitikk, Norge, regjeringen, reindrift, reindriftsnæring, rovvilt, rovviltforvaltning, samisk kultur, samisk reindrift, tiltakspakke, Urfolksrettigheter --- ### [Grønnere jordbruk: Ti prosjekter vinner kampen](https://fauna.no/gronnere-jordbruk-ti-prosjekter-vinner-kampen/) **Published:** april 10, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Disse ti prosjektene finner kampen om penger til grønnere jordbruk. **Content:** ## **Landbruksdirektoratet deler ut 16 millioner kroner til ti prosjekter som skal gjøre norsk jordbruk mer klimavennlig og bærekraftig.** **Midlene går til tiltak mot erosjon, metanutslipp og kulturminner, mens søknadene strakte seg over 100 millioner – en tøff kamp som lover nye verktøy for bønder i 2026.** Landbruksdirektoratet fordeler 16 millioner kroner til ti prosjekter 10. april 2026. Pengene styrker kunnskapen om klima- og miljøtiltak i jordbruket over hele Norge. Konkurransen var knallhard, med søknader for over 100 millioner kroner. Likevel valgte direktoratet prosjekter som dekker alle sentrale områder: klimatilpasning, klimagassutslipp, jordhelse, naturmangfold, kulturarv, forurensning og økologisk drift. ## **Tre store vinnere skiller seg ut** Blant de største tildelingene troner et unikt prosjekt om skjulte kulturminner. Stiftelsen Norsk institutt for kulturminneforskning leder «Skjulte kulturminner i jordbrukslandskapet – geofysisk kartlegging som verktøy for kunnskapsbasert drenering». De får 3 millioner kroner for å teste georadar på jordbruksjord. Dette hjelper bønder med drenering uten å ødelegge arv fra fortiden – kunnskap som har vært etterlyst i årevis. Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) sikter mot metanreduksjon med «Kalkgjødsel». Prosjektet undersøker kalktilsetning i husdyrgjødsel og får 2,12 millioner kroner. Tiltaket passer både konvensjonell og økologisk produksjon og kan gi raske klimagevinster. Det Kongelige Selskap for Norges Vel får 2,11 millioner til «Deltakende sortsutvikling: Økt diversitet og klimatilpasning i økologisk kornproduksjon». De tester økologiske kornsorter sammen med verdikjeden for å nå målet om ti prosent økologisk areal og mer korn i et varmere klima. ## **Ti prosjekter i full oversikt** NIBIO dominerer med seks prosjekter: - Økt fosforkvalitet i organisk gjødsel (2026–2027): 1,06 millioner kroner. - Videreutvikling av dyrkingssystemer på Kjelle for å redusere erosjon og næringsstofftap (2026–2028): 1,2 millioner kroner. - FabaFlow: Utnyttelse av nitrogen fra åkerbønner og tiltak mot tap (2026–2028): 1,39 millioner kroner. - Regenerative tiltak for karbonlagring og jordhelse i planteproduksjon (2026–2029): 1,3 millioner kroner. - Enklere jordarbeiding med minimal maskinpark for erosjonsvern (2026–2028): 1,5 millioner kroner. - Klimaendringane gjev oss ein ekstra slått – korleis påverkar dette vinteroverlevinga? (2026–2029): 1,44 millioner kroner. NORWASTE AS får 650 000 kroner til «Bedre ressursutnyttelse og klimanytte av utrangerte verpehøner: barrierer og løsninger» (2026). Disse initiativene lover praktiske verktøy for bønder som kjemper med klimaendringer, og de binder naturmangfold tettere til matproduksjonen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** jordbrukstiltak, klima- og miljøprosjekter, kulturminner georadar, metanreduksjon gjødsel, NIBIO prosjekter, NORSØK, økologisk landbruk --- ### [Risikerer å skyte mødre med nyfødte valper](https://fauna.no/risiko-for-a-skyte-modre-med-nyfodte-valper/) **Published:** april 10, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Organisasjoner går i strupen på norsk forvaltning av jerv og viser til ny forskning de mener må få konsekvenser. Les artikkel og hele brevet fra organisasjonene på fauna.no **Content:** ## **Ny forskning viser at jervekull fødes langt tidligere enn forvaltningen har lagt til grunn. Foreningen Våre Rovdyr og NOAH advarer om alvorlig dyrelidelse når jakt og hiuttak fortsetter inn i yngletiden.** En ny studie i Journal of Wildlife Management viser at rundt 90 prosent av jervekullene blir født mellom 5. februar og 11. mars, med et gjennomsnitt rundt 23. februar. Forskerne dokumenterer også at enkelte tisper kan føde enda tidligere enn dette. ## **Bør stoppe før slutten av januar** På bakgrunn av disse funnene understreker forskerne at jaktsesongen ikke bør vare lenger enn til slutten av januar dersom målet er å redusere risikoen for å avlive lakterende tisper med valper. Dette blir et hovedpremiss i brevet fra Foreningen Våre Rovdyr og NOAH. ## **Vil ha jaktstopp allerede i desember** Foreningen Våre Rovdyr og NOAH går lenger enn forskernes anbefaling og mener at jaktsesongen på jerv bør avsluttes allerede i desember. De begrunner dette med at naturen trenger perioder med ro, og at vinteren bør være en fredningstid for dyrene. ## **Prinsipiell motstand mot jakt på rødlistet art** I brevet slår organisasjonene fast at de prinsipielt er imot jakt på rødlistede arter. Jerven er rødlistet i Norge, og de mener at jakt på en slik art ikke lar seg forene med grunnleggende hensyn til dyrevelferd og naturforvaltning. ## **Fra sensommer til midten av februar** Lisensjakten på jerv i Norge er i dag tillatt fra 20. august og helt frem til 15. februar, med regionale tilpasninger. Samtidig praktiseres hiuttak av jervetisper med nyfødte valper, der dyr tas ut direkte i hiet i yngletiden.regjeringen+2 ## **Risiko for å skyte mødre med nyfødte valper** Når nesten alle kull er født mellom begynnelsen av februar og midten av mars, mener organisasjonene at dagens jakttidsrammer øker risikoen for at tisper med nyfødte valper blir skutt eller tatt ut. De fremhever dette som en uakseptabel risiko for alvorlig dyrelidelse. ## **Tidlig jakt gir fare for foreldreløse valper** Brevet peker også på at lisensjakten starter allerede 20. august, på et tidspunkt der årets jervunger fortsatt er unge og i stor grad avhengige av moren både for omsorg og for å lære ferdigheter som er avgjørende for å overleve. Når jaktlag kan felle tisper i denne perioden, øker risikoen for at valper blir foreldreløse og ikke klarer seg. ## **Kravene fra Foreningen Våre Rovdyr og NOAH** Organisasjonene formulerer to konkrete krav til myndighetene: Lisensjakten på jerv bør avsluttes senest ved utgangen av januar, og praksisen med hiuttak av jervetisper og unger bør avvikles fordi den ikke er forenlig med grunnleggende dyrevelferdshensyn. De omtaler dette som et minimumskrav for en kunnskapsbasert og etisk forsvarlig rovdyrforvaltning. ## **Kontinuerlig jaktpress på jerven** Samlet mener Foreningen Våre Rovdyr og NOAH at dagens forvaltningspraksis gjør at jerven i liten grad har en reell periode med ro gjennom året. Med lisensjakt fra 20. august til 15. februar og hiuttak i yngletiden utsettes arten, slik de beskriver det, for et vedvarende jaktpress gjennom de mest sårbare delene av livssyklusen.regjeringen+1 ## **Ny kunnskap må endre forvaltningen** I brevet understreker organisasjonene at ny vitenskapelig kunnskap må få konsekvenser for praksis. Å redusere risikoen for å skyte tisper med nyfødte valper beskriver de som et absolutt minimum i en forvaltning som skal være både kunnskapsbasert og etisk forsvarlig. Brevet er signert av Foreningen Våre Rovdyr ved Alette Sandvik og NOAH – for dyrs rettigheter ved Siri Martinsen. [Ny forskning krever endringer i jakttid og praksis for hiuttak av jerv](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/04/Ny-forskning-krever-endringer-i-jakttid-og-praksis-for-hiuttak-av-jerv.pdf)[Last ned](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/04/Ny-forskning-krever-endringer-i-jakttid-og-praksis-for-hiuttak-av-jerv.pdf) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Dyrevern, Foreningen våre rovdyr, jerv, NOAH – for dyrs rettigheter, rovdyr --- ### [Bruker krisen som brekkstang for vindkraft](https://fauna.no/bruker-krisen-som-brekkstang-for-mer-vindkraft/) **Published:** april 10, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det er stikk i strid med det statsråden selv peker på som problemet. **Content:** ## **Motvind Norge hevder regjeringen bruker nettkrisen og strømjagende datasentre som brekkstang for mer vindkraft og mindre lokalt selvstyre – stikk i strid med det statsråden selv peker på som problemet.** Energiminister Terje Aasland slo under Entelios-konferansen fast at det er fulle linjer i strømnettet og kraftslukende datasentre som nå presser det norske kraftsystemet. Likevel åpner han for grep som kan presse fram mer vindkraft og samtidig svekke kommunenes mulighet til å si nei, ifølge Motvind Norge. Aasland brukte en lokal baker som bilde på krisen: En bedrift som vil utvide, men som møter stengt dør fordi nettet er sprengt. Statsråden kalte situasjonen for «et helvete for den bakeren». – Når statsråden selv sier at det er nettet som er problemet, blir det vanskelig å forstå hvorfor løsningen igjen skal være å legge press på kommuner og natur for mer vindkraft, sier John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge i en uttalelse. For Motvind Norge er dette et forsøk på å rette baker for smed. Aasland la selv fram tall som viser en voldsom vekst i etterspørselen fra datasentre, med flere tusen megawatt i kø, samtidig som nettutbyggingen henger etter. Motvind peker på at nye datasentre har stor betalingsvilje og tar store kraftmengder, og at dette fortrenger både tradisjonell industri og mindre bedrifter som bakeren energiministeren viser til. De mener hovedkonflikten ikke går mellom fornybarutbygging og lokale næringsaktører, men mellom kraftkrevende datasentre og resten av samfunnet. – Datasentre har høy betalingsvilje og legger beslag på ekstreme mengder kraft. Det presser ut vanlig næringsliv og industri, samtidig som det bidrar til at nettet blir fullt. Da hjelper det lite å snakke om bakeren. Problemet er ikke småbedrifter, men hvordan kraften prioriteres, sier John Fiskvik. Aasland har samtidig signalisert at han kan gå lenger enn å kreve utredning av vindkraft i alle kommuner, og har uttrykt bekymring for kommuner som av prinsipielle grunner sier nei til vindkraftutbygging. Motvind Norge oppfatter dette som et tydelig varsel om mer statlig styring av vindkraft på bekostning av kommunenes vetorett. De mener regjeringen på denne måten øker konfliktnivået i energipolitikken i stedet for å løse de strukturelle problemene med nett og prioritering av kraft. – Dette er et tydelig varsel om at regjeringen ønsker å gripe inn i lokaldemokratiet. Når kommuner sier nei til vindkraft og rasering av natur, er det et legitimt politisk valg, ikke et problem som må “løses”, sier Fiskvik. Organisasjonen mener regjeringen må begynne med det Aasland selv har pekt på: å rydde opp i nettkapasitet og styre hvilke prosjekter som får bruke den begrensede kraften. Uten det frykter de at mer vindkraft bare vil bety mer naturinngrep, mens de reelle driverne bak kraftpresset fortsetter å vokse. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** datasentre, John Fiskvik, kraftpolitikk, lokaldemokrati, motvind norge, nettkapasitet, Terje Aasland, vindkraft --- ### [Klager på rovdyrjakt, statsråden peker på andre](https://fauna.no/folk-klager-pa-rovdyrjakt-statsraden-skylder-pa-lovgiverne/) **Published:** april 10, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Når folk klager på rovdyrjakt, peker statsråden på andre. **Content:** ## **Klima- og landbruksminister Andreas Bjelland Eriksen skylder på Stortinget for den høye jaktkvoten på gaupe i år. Bestanden teller 91 familiegrupper, langt over det politikerne på Stortinget har fastsatt – med mål på 65. Dette tvinger fram omfattende felling for å nå målet og beskytte beitenæringene.** Klima- og landbruksminister Andreas Bjelland Eriksen har svart på kritikk mot jakt på truede arter. Svaret kom 9. februar 2026 etter en henvendelse 2. februar om felling av ville dyr. Statsråden understreker at Stortinget styrer rovviltforvaltningen stramt. ## **Stortingets bestandsmål styrer jakten** Stortinget har fastsatt bestandsmål for store rovdyr til fordel for beitenæringene. Målet for gaupe ligger på 65 familiegrupper i Norge. Forvaltningen skal holde bestandene så nær dette nivået som mulig. Ved siste telling viser tallene 91 familiegrupper. Derfor setter myndighetene høy jaktkvote denne vinteren. Tiltaket skal bringe bestanden ned mot Stortingets rammer. ## **Forvaltningen følger politiske føringer** Hele rovviltforvaltningen retter seg etter Stortingets vedtak. Andreas Bjelland Eriksen peker på dette som begrunnelse for den kraftige kvoten. Beitenæringene trenger beskyttelse mot tap, og politikken prioriterer dette. – Av hensyn til beitenæringene har imidlertid Stortinget vedtatt bestandsmål for de store rovdyrene, og føringer om at bestandene skal forvaltes så nær disse nivåene som mulig. Dette er føringer hele rovviltforvaltningen forholder seg til, og begrunnelsen for blant annet den høye jaktkvote på gaupe denne vinteren, skriver statsråd Andreas Bjelland Eriksen i et brev til en bekymret borger. – Fordi bestanden ved siste telling var 91 familiegrupper er det vurdert som nødvendig med kvotejakt for å forvalte bestanden nærmere bestandsmålet Stortinget har vedtatt om at vi skal ha 65 familiegrupper i Norge, opplyser Andreas Bjelland Eriksen i brevet. [Svar på henvendelse om jakt på ville dyr](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/04/Svar-pa-henvendelse-om-jakt-pa-ville-dyr.pdf)[Last ned](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/04/Svar-pa-henvendelse-om-jakt-pa-ville-dyr.pdf) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, beitenæring, familiegrupper, gaupejakt, rovviltforvaltning, Stortinget bestandsmål --- ### [Les hele tiltalen mot den ulovlige ulvejakta](https://fauna.no/les-hele-tiltalen-mot-den-ulovlige-ulvejakta/) **Published:** april 9, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fauna.no publiserer alle detaljene i tiltalen mot ti menn anklaget for blant annet ulovlig ulvejakt i Eidskog. **Content:** ## **Ti menn fra Eidskog må i retten etter påstand om organisert ulvejakt, forsøk på gaupejakt og omfattende våpenlovbrudd – og risikerer både fengsel, tap av jaktrett og inndragning av våpen.** Tiltalen fra Økokrim beskriver samordnet jakt på ulv og gaupe, ulovlig våpenoppbevaring og mulig tap av jaktrett for ti menn når saken kommer opp i tingretten. Generelt mener de tiltalte at de er uskyldige, mens noen innrømmer noe skyld. Statsadvokatene ved Økokrim har reist tiltale mot ti menn for omfattende rovviltjakt og våpenlovbrudd i Eidskog i 2024 og 2025, en sak som skal behandles i Romerike og Glåmdal tingrett og er underskrevet av førstestatsadvokat 29. januar 2026. ## **Alvorlig miljøkriminalitet og organisert gruppe** I tiltalen er de ti mennene listet som nummer 1 til 10, og alle er satt under tiltale ved Romerike og Glåmdal tingrett. Fauna har valgt å ikke navngi de tiltalte i denne artikkelen. De er tiltalt for overtredelse av straffeloven paragraf 240 annet ledd, sammenholdt med paragraf 79 c og paragraf 15. Påtalemyndigheten mener de som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe har medvirket til å minske en naturlig bestand av fredede organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse. Dette gjelder ulv og, i ett av punktene, også gaupe. Tiltalen er delt opp i flere poster som beskriver både ulvejakt, forsøk på gaupejakt, uforsiktig våpenoppbevaring, manglende sikring av våpen og våpen uten tillatelse. ## **Samordnet ulvejakt: To ulver felt på seks dager** I post I, grunnlag a, beskriver tiltalen hvordan ni av de ti – nummer 1 til 9 – skal ha deltatt i et samarbeid om ulovlig jakt på rovvilt i Eidskog i perioden 31. desember 2024 til 7. januar 2025. De skal ha samlet og delt informasjon om ulvers bevegelser i området ved hjelp av viltkameraer, rekognosering langs vei og sporing, alt med ulvejakt som formål. Tiltalen lister flere jaktdager med ulike sammensetninger av deltakerne. Tirsdag 31. desember 2024 skal nummer 3 og 8 ha deltatt i samordnet jakt. Onsdag 1. januar 2025 skal nummer 1, 2, 6 og 9 ha deltatt. Torsdag 2. januar 2025 er det beskrevet at nummer 1, 2, 3, 5, 6, 8 og 9 deltok. Fredag 3. januar 2025 skal nummer 4 og 8 ha vært på jakt sammen, mens mandag 6. januar 2025 skal nummer 1, 2, 3, 4, 6, 7 og 8 ha deltatt. Tirsdag 7. januar 2025 beskrives det at nummer 1, 2, 5, 4, 7 og 8 deltok. Samarbeidet skal ha ført til felling av to ulver. Under jakten 6. januar 2025 rundt klokken 11.25 skal tiltalte nummer 2 ha felt en hannulv vest for Snesbøl. På jakten 7. januar 2025 omkring klokken 14.55 skal tiltalte nummer 1 ha felt en ulvetispe på Tobølhøgda. ## **Støtterolle og viltkameraer før ulvejakten** I post I, grunnlag b, er tiltalen rettet mot tiltalte nummer 10, som beskrives med en tydelig støtterolle inn mot gruppens ulvejakt. Han skal i perioden like før 16. desember 2024 og frem til 7. januar 2025 ha deltatt i aktivitetene til gruppen som omtalt i grunnlag a. Ifølge tiltalen gjorde han dette ved å samle og dele informasjon om ulvenes bevegelser i området, blant annet ved bruk av viltkameraer, rekognosering fra vei og sporing. Han skal ha skaffet tre viltkameraer som han 18. desember 2024 overleverte til tiltalte nummer 3, og disse ble brukt i sporingsarbeidet. Videre skal han ved flere anledninger ha tilskyndet og støttet jakten og stilt seg konkret til disposisjon for å delta. Subsidiært er det tatt ut tiltale etter straffeloven paragraf 198 for å ha inngått forbund med andre om å minske en naturlig bestand av fredede, truede organismer, der handlingen skulle begås som ledd i aktivitetene til den organiserte gruppen. Her beskrives en periode fra senest mars 2024 til 10. januar 2025 der han skal ha avtalt med tiltalte nummer 3 og eller andre å delta i ulovlig ulvejakt på ulv, og at handlingene beskrevet i grunnlag b inngikk i dette forbundet. ## **Forsøk på gaupejakt mellom Kongsvinger og Eidskog** Post II gjelder forsøk på å minske en bestand av fredede, truede organismer som er beskrevet i straffeloven paragraf 240 annet ledd, sammenholdt med paragraf 79 c og paragraf 16. Her gjelder tiltalen tiltalte nummer 1, 6 og 9. Tiltalen beskriver at lørdag 4. og søndag 5. januar 2025 i området mellom Strengelsrud og Malmer i Kongsvinger og Eidskog, skal disse tre, som ledd i aktivitetene til gruppen, ha jaktet sammen med to andre personer på en gaupe. De skal ha sporet dyret, ringet det inn og satt ut poster. Søndag 5. januar 2025 skal de i tillegg ha sluppet hund på gaupespor. Handlingene er beskrevet som et forsøk på å minske en naturlig bestand av en fredet, truet art. ## **Våpen i ulåst garasje og ulåst bolig** Post III handler om uforsvarlig våpenoppbevaring, og viser til straffeloven paragraf 188 om oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon på en uforsiktig måte egnet til å volde fare for andres liv eller helse. I grunnlag a gjelder dette tiltalte nummer 5. Fredag 10. januar 2025 klokken 20.00 skal han i en ulåst, frittstående garasje ved boligen i Eidskog ha oppbevart ammunisjon og en rekke skytevåpen. Tiltalen beskriver blant annet en rifle av typen Sako 75 i kaliber .30-06 med sluttstykke i bakre stilling og magasin med ammunisjon, en drilling ladd med både hagle- og riflepatron, flere rifler med patroner i magasin og en pistol med magasin og ammunisjon i, i et ulåst våpenskap. I grunnlag b gjelder det tiltalte nummer 9. Lørdag 5. april 2025 klokken 07.20 skal han på sin adresse i Eidskog, mens han var bortreist på ferie, ha oppbevart en signalpistol med patroner i en ulåst personbil, ammunisjon på kjøkkenet og flere rifler, pumpehagle og kombinertvåpen samt ammunisjon i et ulåst våpenskap i boligen. ## **Våpen utenfor våpenskap og i bil** Post IV handler om brudd på våpenloven paragraf 39, sammenholdt med paragraf 19 tredje ledd første punktum, og gjelder manglende oppbevaring av registreringspliktige skytevåpen i låst, godkjent våpenskap. I grunnlag a beskrives tiltalte nummer 1. Fredag 10. januar 2025 klokken 19.05 skal han i boligen i Eidskog ha oppbevart flere skytevåpen utenfor våpenskap, blant annet halvautomatiske hagler og rifler på vaskerom og soverom, samt en halvautomatisk hagle i en personbil parkert utenfor. Grunnlag b gjelder tiltalte nummer 3. Samme dato og tidspunkt skal han i boligen i Eidskog ha oppbevart flere hagler, rifle og pumpehagle på soverommet. Grunnlag c gjelder tiltalte nummer 10, som mandag 13. januar 2025 klokken 11.00 skal ha oppbevart en pistol i en safe på soverommet, uten at oppbevaringen er omtalt som i tråd med kravene til godkjent våpenskap. ## **Ladd rifle i inngangspartiet og registreringsfrie hagler** Post V gjelder våpenloven paragraf 39, sammenholdt med paragraf 19 første ledd og tredje ledd første punktum, om plikt til å tømme registreringspliktige våpen og oppbevare dem i låst skap. Her er tiltalte nummer 2 beskrevet. Fredag 10. januar 2025 klokken 19.50 skal han i inngangspartiet hjemme i Eidskog ha oppbevart en rifle av typen Voere Voehrenbach i kaliber .22 med magasin og patroner i våpenet. Post VI tar for seg oppbevaring av hagler som er fritatt for registreringsplikt etter våpenforskriften, og viser til våpenloven paragraf 39 sammenholdt med paragraf 19 tredje ledd første punktum og våpenforskriften paragraf 6-1 og 6-6. I grunnlag a gjelder dette tiltalte nummer 1, som til tid og sted beskrevet i post IV, skal ha oppbevart ikke registreringspliktige hagler på soverommet. I grunnlag b gjelder det tiltalte nummer 2, som til tid og sted beskrevet i post V skal ha hatt en ikke registreringspliktig hagle stående i inngangspartiet. ## **Våpen uten tillatelse og mulig tap av jaktrett** Post VII gjelder våpenloven paragraf 39 sammenholdt med paragraf 5 første ledd første punktum, og omhandler innehav av skytevåpen uten tillatelse fra politiet. I grunnlag a gjelder dette tiltalte nummer 1, som til tid og sted beskrevet under post IV skal ha vært i besittelse av en rifle i kaliber 6,5×55, en rifle i kaliber .22 og en hagle uten tillatelse. Grunnlag b gjelder tiltalte nummer 5, som til tid og sted beskrevet under post III skal ha hatt en pistol av typen Beretta i kaliber .22 med delvis skrapt våpennummer uten tillatelse. Grunnlag c gjelder tiltalte nummer 10, som til tid og sted beskrevet under post IV skal ha hatt en pistol av typen Luger uten tillatelse. Helt til slutt i tiltaledokumentet tar påtalemyndigheten forbehold om å kreve rettighetstap for alle de tiltalte, etter straffeloven paragraf 56 sammenholdt med paragraf 59. Det gjelder tap av rett til jakt, felling og fangst. I tillegg tas det forbehold om krav om inndragning etter straffeloven paragraf 69 for digitale enheter og alle våpen som tilhører de tiltalte, og inndragning etter paragraf 67 for beslaglagt biologisk materiale. Tiltalen er datert og underskrevet digitalt av førstestatsadvokaten ved Økokrim 29. januar 2026. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Eidskog, kriminalitet, politi, ulv, økokrim --- ### [NRK kaller det angrep – rovdyrvenner raser](https://fauna.no/nrk-kaller-det-angrep-rovdyrvenner-raser/) **Published:** april 10, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nå går de i rette med NRKs omtale av den såkalte «ulve­angreps»-saken i Hamburg. **Content:** ## **Foreningen Våre Rovdyr går i rette med NRKs omtale av den såkalte «ulve­angreps»-saken i Hamburg, og ber kanalen rette ordbruken som de mener forsterker frykt og myter om rovdyr.** Foreningen Våre Rovdyr reagerer kraftig på at NRK omtaler hendelsen der en ulv bet en kvinne i Hamburg som et «angrep», og mener ordbruken gir et feilaktig bilde av både hendelsen og ulv som art. Hendelsen omtales som det første ulveangrepet på et menneske i Tyskland på nesten 30 år, men dyret er nå sluppet fri med radiosender, ifølge NRKs notis basert på NTB og tyske myndigheter. Foreningen Våre Rovdyr har sendt en skriftlig klage til NRK der de ber redaksjonen endre språkbruken i nyhetsmeldingen om ulven i Hamburg. I e‑posten peker organisasjonen på at ordet «angrep» skaper inntrykk av at ulven oppsøkte et menneske med mål om å skade, og at dette ikke samsvarer med informasjonen som foreligger om hendelsesforløpet. Ifølge foreningen var ulven i en svært uvanlig og stressende situasjon midt i en storby som Hamburg. Dyret skal ha vært desorientert og redd, blant annet etter å ha løpt inn i en glassvegg, og forsøkte å komme seg unna folk og trafikk. I denne situasjonen kom et menneske for nær, og kvinnen ble bitt og skadd i ansiktet, slik blant andre Bild og internasjonale medier har omtalt tidligere i saken. Foreningen understreker i brevet at det de mener skjedde, er en defensiv reaksjon fra et presset dyr som forsøker å komme seg bort, ikke et målrettet angrep. De argumenterer for at når NRK likevel omtaler hendelsen som et «angrep», forsterker det forestillingen om ulv som en aktiv fare for mennesker. Dette står etter foreningens syn i kontrast til forskningen på ulv og menneskelig sikkerhet, som ikke beskriver ulv som et rovdyr som normalt går etter mennesker. Organisasjonen viser også til at ordvalg i mediene har stor betydning for hvordan befolkningen oppfatter rovdyr. De peker på at rovdyrdebatten i Norge allerede er preget av frykt, misforståelser og steile fronter, og at et offentlig mediehus som NRK derfor har et særlig ansvar for å bruke presise og nøkterne begreper når de omtaler ulv og andre rovdyr. ## **PFU behandler allerede NRK-klage** I e‑posten minner Foreningen Våre Rovdyr NRK om at de, sammen med andre dyrevern- og rovdyrorganisasjoner, allerede har en klage inne til Pressens Faglige Utvalg om det de mener er en tendensiøs og lite kunnskapsbasert dekning av rovdyrfeltet. Saken er etter foreningens opplysninger satt opp til behandling i PFU 29. april, og gjelder NRKs samlede fremstilling av rovdyrsaker over tid. Organisasjonen mener den ferske NRK-notisen om ulven som «angrep» i Hamburg føyer seg inn i et mønster der negative ord og vinklinger får dominere, mens faglig forankret informasjon og nyanser kommer i bakgrunnen. De viser til at NRKs korte melding legger vekt på at hendelsen beskrives som det første ulveangrepet på et menneske i Tyskland på nær 30 år, og at dette inntrykket forsterkes når ordet «angrep» gjentas i tittel og brødtekst. Foreningen Våre Rovdyr opplyser at de arbeider daglig med å formidle kunnskapsbasert informasjon om store rovdyr i Norge, og at de i det arbeidet ser tydelig hvor mye medieordvalg betyr for folks holdninger. De kobler derfor NRKs ordbruk i Hamburg-saken direkte til den hjemlige rovdyrdebatten, og hevder at slik språkbruk bidrar til mer frykt og polarisering heller enn innsikt og forståelse. Organisasjonen mener saken fra Tyskland nettopp illustrerer hvor raskt en enkelt hendelse kan brukes til å bekrefte eksisterende fordommer om ulv. Når norske medier vinkler hendelsen som et «angrep», mener de at det skaper en fortelling om ulv som livsfarlig for mennesker, selv om de fleste tilgjengelige kildene beskriver en forvirret og stresset ulv som har forvillet seg inn i en storby og deretter blitt fanget inn, merket med sender og sluppet fri igjen. ## **Ber NRK ta ordvalget på alvor** Mot slutten av e‑posten gjør Foreningen Våre Rovdyr det klart at de ikke ønsker å bagatellisere at en kvinne ble alvorlig skadd av bitt i ansiktet. De holder samtidig fast ved at presisjon i språket er avgjørende, særlig når hendelsen brukes som eksempel på ulv som trussel. Ifølge foreningen bør NRK omtale det som en skade som oppsto da et presset dyr reagerte defensivt, ikke som et villet angrep. Organisasjonen ber NRK ta sitt samfunnsoppdrag på alvor og bidra til en mer nyansert og faglig forankret formidling av rovdyrsaker. Som en konkret oppfølging ber de om at artikkelen om Hamburg-ulven enten oppdateres med mer nyanserende informasjon eller at ordbruken gjennomgås på nytt, slik at dekningen ikke overdriver risikoen ulv utgjør for folk flest. Foreningen signaliserer også at måten denne saken håndteres på, kan bli en del av det PFU skal se på når klagen om NRKs rovdyrdekning skal opp i slutten av april. De legger dermed et tydelig press på NRK om å justere kursen i omtalen av ulv, samtidig som de bruker Hamburg-saken til å illustrere hvordan et enkelt ord kan vippe en hel fortelling i retning frykt fremfor fakta. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Foreningen våre rovdyr, Hamburg, mediekritikk, NRK, PFU, rovdyrdebatt, ulv --- ### [Norge pumper 780 millioner inn i global miljøkamp](https://fauna.no/norge-pumper-780-millioner-inn-i-global-miljokamp/) **Published:** april 10, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Verdens største mijøfond får 780 millioner kroner fra Norge. **Content:** ## **Norge bevilger 780 millioner kroner over fire år til Global Environment Facility (GEF), verdens største miljøfond.** Pengene hjelper utviklingsland med å bekjempe klimaendringer, naturtap og forurensning, samtidig som de fremmer bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse. Dette styrker Norges rolle i det multilaterale miljøarbeidet og sikrer effektiv bruk av bistandsmidler. Fredag 10. april 2026 kunngjorde norske myndigheter et bidrag på 780 millioner kroner over fire år til Global Environment Facility (GEF). Fondet støtter utviklingsland i kampen mot klimaendringer, naturtap og forurensning. GEF fungerer som den største multilaterale finansieringskilden for globale miljøavtaler. Fondet bygger opp motstandskraft, bedrer forvaltning av natur og skaper grønne arbeidsplasser i utsatte områder. – Verdens miljø- og klimakrise forsvinner ikke selv om vi står overfor andre globale kriser. Med dette bidraget vil Norge styrke utviklingslands tilgang til effektiv finansiering for å håndtere natur- og klimakrisen. Det er også et tydelig uttrykk for Norges støtte til det multilaterale miljøsamarbeidet, sier **utviklingsminister Åsmund Aukrust i en uttalelse knyttet til bevilgningen.** – Å støtte utviklingsland i arbeidet mot klima- og naturkrisen er helt avgjørende, skal vi klare å begrense de globale klimaendringene, forurensing og tapet av natur. Dette fondet, som jobber på tvers av miljøkrisene og bruker nye og innovative måter å finansiere prosjekter på, spiller en viktig rolle fordi det sørger for at norske bistandspenger brukes så effektivt som mulig. Jeg er glad for at vi nå viderefører støtten, sier **klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.** GEF leverer konkrete resultater og trekker til seg ekstra kapital, blant annet fra private investorer. Et godt eksempel er Wildlife Conservation Bond, der fondet har mobilisert 150 millioner dollar fra privat sektor til å verne truede neshornarter. Prosjektet gir gevinster både for naturen og lokalsamfunn. I den niende kapitalrunden (GEF9) ører fondet ti prosent av midlene mot innovative tiltak som involverer privat sektor. Norges støtte passer inn i en samlet politikk for klima, miljø og utvikling. Spesielt vekt legges på de minst utviklede landene og små øystater. **FAKTA:** Global Environment Facility (GEF) er verdens største internasjonale miljøfond, etablert i 1991 for å finansiere tiltak i utviklingsland som reduserer klimaendringer, naturtap og forurensning, og samtidig støtter bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Åsmund Aukrust, Forurensning, GEF, klimaendringer, naturtap, norsk bistand, utviklingsland --- ### [Snart kan du møte disse på sjøen](https://fauna.no/snart-kan-du-mote-disse-pa-sjoen/) **Published:** april 10, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Skal gjøre høyhastighets sjøtransport utslippsfri og langt billigere for ruter langs norskekysten. **Content:** ## **Boreal bestiller 20 elektriske hurtigbåter som «flyr» over vannet, og tar mål av seg til å gjøre høyhastighets sjøtransport utslippsfri og langt billigere for ruter langs norskekysten.** Norge tar et nytt grep for å gjøre kysttrafikken grønnere: Transportselskapet Boreal har bestilt 20 elektriske hydrofoilfartøy av typen Candela P-12 fra svenske Candela Technology, med levering av de første båtene i 2027 og videre utrulling fram til 2030. Candela P-12 er en ny type hurtigbåt som løfter skroget over vannet ved hjelp av datastyrte hydrofoiler, slik at motstanden i vannet nesten forsvinner. Ifølge Candela reduserer denne teknologien energiforbruket med rundt 80 prosent sammenlignet med konvensjonelle fartøy, noe som gjør elektrisk drift mulig på ruter som hittil har vært for krevende for batteridrevne båter. ## **Båter som «flyr» over bølgene** Candela P-12 er utviklet som en høyhastighets el-ferje for passasjertrafikk med en marsjfart på om lag 25 knop, rekkevidde på rundt 40 nautiske mil og kapasitet til cirka 25–30 passasjerer, avhengig av konfigurasjon. Under skroget sitter datastyrte, nedsenkede vinger som hever båten opp av vannet når farten øker, og holder den stabil ved hjelp av sensorer og digitale kontrollsystemer.s24. Candela har allerede dokumentert hva teknologien kan levere i praksis gjennom en 160 nautiske mil lang seilas fra Gøteborg til Oslo, omtalt som historiens lengste elektriske sjøreise med passasjerfartøy. På turen ble båten ladet underveis med en kombinasjon av eksisterende hurtigladestasjoner for elbiler og en mobil batteriløsning, for å vise at den ikke er avhengig av særskilt utbygd infrastruktur for å gå langt. ## **Lavere energibruk, én times lading** Hydrofoilenes løft gjør at Candela-båtene bruker betydelig mindre energi enn tradisjonelle hurtigbåter som presser skroget gjennom vannet. Dermed kan fartøyene klare seg med hurtiglading tilsvarende det som benyttes for elbiler, uten behov for egne megawattladere eller omfattende utbygging av landstrøm. En full oppladning av P-12 er oppgitt å ta rundt én time, og den kombinasjonen av ladetid, hastighet og rekkevidde gjør at fartøyet kan settes inn på ruter som i dag betjenes av dieseldrevne hurtigbåter. Samtidig anslår Candela at de løpende driftskostnadene kan reduseres med opptil 90 prosent sammenlignet med diesel, et nivå som i stor grad skyldes både lavere energibruk og mindre vedlikehold på elektriske systemer. ## **Komfort og kapasitet for pendlere og pendlerruter** Innvendig er P-12 utformet med et skandinavisk-inspirert interiør og fokus på passasjerkomfort. Den stille elektriske framdriften, kombinert med myk gange i sjøen takket være sensorer og aktiv styring av foilene, skal gi en roligere reise enn tradisjonelle hurtigbåter, som ofte banker seg gjennom bølgene. Om bord legges det opp til fasiliteter som trådløst nettverk og løsninger tilpasset pendlere og reisende som vil arbeide underveis. Boreals bestilling gjør selskapet til en av de viktigste kundene for Candela, og legger til rette for hyppigere avganger og kortere reisetid på flere strekninger når flåten fases inn. Planen er at de første to fartøyene skal leveres i 2027, mens resten av flåten rulles ut gjennom årlige leveranser fram til 2030. ## **Neste steg: Utslippsfri høyhastighets sjøtransport** Norge trekkes ofte fram som et foregangsland for elektrifisering av personbiler og ferjer på korte samband, men hurtigbåtene har vært en nøtt å knekke på grunn av høy fart og lange avstander. Candela P-12 er det første elektriske passasjerfartøyet som kombinerer høy hastighet, lang rekkevidde og lavt energiforbruk uten krav om omfattende ladeløsninger, noe som åpner for batteridrift også på krevende hurtigbåtruter. Boreal og Candela går nå inn i en fase der de sammen skal identifisere aktuelle ruter og områder der P-12-fartøyene kan gi et bedre og utslippsfritt mobilitetstilbud, både i bynære fjorder og langs mer værharde kyststrekninger. Ifølge selskapene er interessen allerede stor fra ulike aktører som ønsker å se hvordan teknologien kan tas i bruk i egne områder, og dialogen om nye ruter og løsninger vil fortsette i tiden framover. Kilder: Candela Technology – https://candela.com/newsroom/candela-p-12-completes-worlds-longest-electric-sea-journey/[candela](https://candela.com/newsroom/candela-p-12-completes-worlds-longest-electric-sea-journey/) ABC Nyheter – https://www.abcnyheter.no/nyheter/norsk-kjempeordre-pa-verdens-raskeste-el-ferje/1488819[abcnyheter](https://www.abcnyheter.no/nyheter/norsk-kjempeordre-pa-verdens-raskeste-el-ferje/1488819) Candela P-12 Shuttle – https://candela.com/pro-series/p-12-shuttle/[candela](https://candela.com/pro-series/p-12-shuttle/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Boreal, Candela P-12, elektriske hurtigbåter, grønn sjøtransport, hydrofoil, Norskekysten, nullutslipp --- ### [Når isen ikke bærer](https://fauna.no/nar-isen-ikke-baerer/) **Published:** april 10, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Havisrekorder fra sør skriver om reglene for pingvinliv. Men har vi allerede passert grensen for hva de tåler? **Content:** ## **Keiserpingvinen er nå klassifisert som truet på grunn av svinnende sjøis i Antarktis, samtidig som flere pingvinarter får leveområdene presset av rekordlave nivåer av havis.** Keiserpingvinen, selve symbolet på Antarktis, har nylig fått status som truet art etter at forskere har dokumentert rask nedgang i bestandene og alvorlig tap av sjøis i leveområdene. I tillegg ser forskere kraftige endringer i flere andre pingvinbestander som er tett knyttet til havis og kulde. Den internasjonale naturvernunionen IUCN har nå oppgradert keiserpingvinen fra nær truet til sterkt truet på sin globale rødliste, med henvisning til raskt tap av is-habitat og økt risiko for utryddelse i løpet av dette århundret. USA har også listet arten som truet etter sin egen naturmangfoldlov, nettopp fordi sjøisen som pingvinene er avhengige av, krymper dramatisk. Samtidig viser nye analyser av satellittdata at utbredelsen av havis rundt Antarktis i 2023 falt til det laveste nivået som noen gang er registrert siden målingene startet på slutten av 1970-tallet. Denne utviklingen bekymrer forskere fordi flere isavhengige pingvinarter hekker, hviler og finner mat nettopp i randsonene av denne isen. ## **Hvorfor pingvinene er så sårbare** Keiserpingvinen legger egg og oppfostrer kyllinger på fast sjøis som ligger som et belte langs kanten av Antarktis. Når isen bryter opp tidligere enn normalt, rekker ikke ungene å bli store nok til å overleve i havet, og hele hekkesesonger kan gå tapt. Dette gjør arten ekstra sårbar for raske endringer i klima og isforhold. Også adéliepingvinen er tett knyttet til sjøis, men utviklingen er mer ujevn: Bestanden øker flere steder i Øst-Antarktis, mens den har stupt med rundt 65 prosent på den varmere Antarktiske halvøya de siste tiårene. Det viser hvordan klimaendringer rammer ulikt fra område til område, men samlet sett gir økende temperaturer og endret havis et kraftig press på artene. Forskere peker på at kombinasjonen av oppvarmet hav, mindre is og endringer i mattilgangen gjør at pingvinene får lengre og mer energikrevende vandringer for å finne krill og fisk. Når konkurransen om maten øker og isen forsvinner, blir det vanskeligere både å ruge, vokse opp og finne nok næring til å overleve. ## **Rekordlav havis rundt Antarktis** Måleserier fra 2023 viser at den maksimale utbredelsen av havis på den sørlige halvkule aldri har vært lavere i satellittperioden. I stedet for å vokse til nivåer som tidligere, lå isen mer enn én million kvadratkilometer under den forrige rekorden for maksimum. Også minimumsutbredelsen samme år var den laveste som er registrert på nesten 45 år. Slike tall er mer enn tørre statistikker for pingvinene. Mindre havis betyr færre stabile plattformer å hekke på, færre skjermede områder der ungene får vokse opp, og mer åpent vann som gjør koloniene mer utsatt for uvær. Samtidig kan rask endring i isdekket flytte på krillen, den lille krepsdyret som mange pingviner lever av, og dermed endre hvor det i det hele tatt er mulig å være pingvin. ## **Nye rødlistevurderinger skjerper alvoret** Bakgrunnen for at keiserpingvinen nå klassifiseres som sterkt truet, er analyser som kombinerer klimamodeller, isprognoser og økologiske data for arten. Studier viser at dersom utslippene fortsetter som i dag og sjøisen fortsetter å trekke seg tilbake, vil en stor del av hekkekoloniene få dramatisk dårligere vilkår i løpet av få tiår. Forskere har de siste årene også jobbet med nye metoder for å ta hensyn til usikkerhet i klima- og økologiske prognoser, nettopp for å vurdere utryddelsesrisiko mer realistisk. Disse metodene peker i samme retning: Keiserpingvinen oppfyller kriteriene for å være i en kategori fra sårbar til sterkt truet, og den ferske beslutningen om å kalle den sterkt truet illustrerer hvor raskt situasjonen har forverret seg. I tillegg har amerikanske myndigheter formelt gitt arten status som truet under sin naturmangfoldlov, noe som både utløser juridiske vernetiltak og brukes politisk som et varsku om at klimaendringer allerede slår inn i økosystemene. ## **Hva som står på spill** Når en topp-predator som keiserpingvinen presses tilbake, endres dynamikken i hele økosystemet rundt. Pingviner er både effektive jegere på krill og fisk og samtidig viktig mat for sel, tannhval og store sjøfugler, og endringer i bestandene kan gi ringvirkninger opp og ned i næringskjeden. Samtidig har pingvinene fått en sterk symbolsk rolle i klimadebatten. De isglinsende koloniene er blitt et bilde på hva som står på spill når havet varmes opp og isdekket krymper. Forskere understreker at utslippskutt i tråd med Paris-avtalen fortsatt kan begrense skadene, men uten kraftige tiltak vil flere pingvinarter sannsynligvis få status som truet eller utryddet i løpet av dette århundret. For lesere som vil følge utviklingen tettere, handler det om mer enn å heie på et karismatisk dyr. Historien om pingvinene i sør forteller også noe om hvor raskt klimaet endrer grunnvilkårene for liv – både for oss og for livet i havet. Les mer om disse problemstillingene her, og dersom du kommer over noe fauna.no bør skrive om, si fra til oss her: World Wildlife Fund – Penguin – https://www.worldwildlife.org/species/penguin [worldwildlife](https://www.worldwildlife.org/species/penguin) WWF-UK – Emperor penguin – https://www.wwf.org.uk/learn/wildlife/emperor-penguins [wwf.org](https://www.wwf.org.uk/learn/wildlife/emperor-penguins) WWF-UK – On thin ice, but hope for penguins – https://www.wwf.org.uk/success-stories/hope-for-penguins [wwf.org](https://www.wwf.org.uk/success-stories/hope-for-penguins) WWF Australia – World Penguin Day – Emperors on the edge – https://wwf.org.au/blogs/world-penguin-day-emperors-on-the-edge/ [wwf.org](https://wwf.org.au/blogs/world-penguin-day-emperors-on-the-edge/) Woods Hole Oceanographic Institution – New study calls for uplisting emperor penguins to threatened on the IUCN Red List – https://www.whoi.edu/press-room/news-release/penguins-iucn/ [whoi](https://www.whoi.edu/press-room/news-release/penguins-iucn/) The Wildlife Society – Study recommends IUCN uplist emperor penguin – https://wildlife.org/study-recommends-iucn-uplist-emperor-penguin/ [wildlife](https://wildlife.org/study-recommends-iucn-uplist-emperor-penguin/) **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Antarktis, havis, keiserpingvin, klimaendringer, pingviner, sjøfugl, truede arter --- ### [Fregatter senket i fiskefelt: Noen tolket loven feil](https://fauna.no/fregatter-senket-i-fiskefelt-noen-tolket-loven-feil/) **Published:** april 9, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Var det lovlig av forsvaret å senke fregatten i Andfjorden under en militær øvelse i 2025. Nå svarer Klima- og miljødepartementet. **Content:** ## Klima- og miljødirektoratet avslutter snart sin vurdering av Forsvarets senking av to fregatter i et aktivt fiskefelt mellom Andøy og Senja. Gjennomgangen viser at aktører tolket regelverket ulikt, mens politiet etterforsker saken. Forsvaret senket to fregatter i et fiskefelt mellom Andøy og Senja i oktober i fjor. Flere fiskeriorganisasjoner anmeldte Forsvaret etter hendelsen. Forsvaret pekte på Fiskeridirektoratet, som senere advarte mot konsekvensene. Klima- og miljødepartementet fikk først i etterkant vite det nøyaktige stedet for senkingen og satte i gang en grundig gjennomgang. Departementet nærmer seg nå konklusjonen, ifølge [Forsvarets Forum](https://www.forsvaretsforum.no/andoya-anmeldelse-fregatt/fregattsenking-har-forstatt-regelverket-ulikt/494562). ## **Ulik forståelse av regelverket** Gjennomgangen har så langt fokusert på forurensningsloven og tilhørende forskrifter. Myndighetene har snakket med berørte parter og samlet inn deres synspunkter. – Vi regner med at vi kan konkludere i løpet av kort tid, skriver Kari Asheim, pressevakt i Klima- og miljødepartementet i en e-post til Forsvarets forum. – Gjennomgangen hittil har vist at ulike aktører synes å ha forstått regelverket noe ulikt. Departementet svarer vagt på om senkingen fulgte Miljødirektoratets føringer. – Dette er spørsmål vi må komme tilbake til når vi har konkludert nærmere om hvilke regler som gjelder. ## **Politiet etterforsker videre** Troms politidistrikt leder den parallelle etterforskningen. De har holdt kortene tett til brystet i den innledende fasen. Siste oppdatering kom 18. mars. – Politiet er i ferd med å undersøke saken og vil kontakte aktuelle faginstanser. Det er så langt ikke estimert noe med tanke på tidsrammen for undersøkelsene eller en eventuell etterforskning, svarte politiadvokat Ester Karen Mørtsell. Saken vekker sterke reaksjoner i fiskerinæringen, som frykter langvarige skader i et viktig fiskeriområde. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Andøy, fiskefelt, fiskeriorganisasjoner, Forsvaret, Forurensningsloven, fregattsenking, Klima- og miljødirektoratet, senja, Troms politidistrikt --- ### [Sjelden hvithval dukket opp i norsk fjord](https://fauna.no/sjelden-hvithval-dukket-opp-i-norsk-fjord/) **Published:** april 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En vakker hvithval overrasket gjester ved et overnattingssted rundt 1. april 2026. **Content:** ## **En vakker hvithval overrasket gjester ved et overnattingssted i Lofoten rundt 1. april 2026. Observasjonen vekker begeistring, men også spørsmål om hvorfor det arktiske dyret har vandret så langt sør for sine vanlige farvann.** En hvithval dukket opp nær land ved et overnattingssted i Lofoten rundt 1. april 2026. Gjester fanget den på film mens den svømte i området i flere dager. ## **Arktisk overraskelse i fjordene** Hvithvalen, en typisk ishavsborger, ble først sett av turister som delte bildene på Instagram. Dyret holdt seg i nærheten av stedet og virket nysgjerrig på omgivelsene. Observasjonen skjedde i Lofoten, langt sør for artens vanlige leveområder langs Svalbard og russiske kyster. Hvithvaler lever normalt i kalde, isfylte farvann i Arktis. De trives best der det finnes is og rikelig med fisk som bytte. At en slik hval dukker opp i norske fjorder sør for polarsirkelen er ekstremt sjeldent. ## **Sterkt truet art i norske farvann** På Norges rødliste klassifiseres hvithval som sterkt truet. Bestanden i Barentshavet har krympet, og klimaendringer forskyver leveområdene. Enkeltdyr kan vandre langt, men observasjoner så langt sør vekker bekymring for dyrets tilstand. Tidligere har Norge opplevd lignende besøk. Den berømte Hvaldimir, en hvithval med mistenkelig seletøy, holdt seg langs kysten i flere år fra 2019. Den spilte fotball med mennesker og ble et medialt fenomen. ## **Risiko ved nære møter** Erfarne observasjoner viser at hvithvaler er sosiale og nysgjerrige. De kan nærme seg båter, men nærkontakt stresser dem. I Nederland i januar 2026 ba eksperter folk holde avstand til en lignende beluga. I Lofoten anbefales det å observere fra land. Båter og droner kan skremme dyret eller føre til ulykker. Lokale naturvernere håper hvalen snart trekker nordover igjen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** arktisk dyr, beluga whale, hvaldimir, hvithval, Lofoten, marinbiologi, naturobservasjon --- ### [Åpner for storstilt jakt på ulv i Frankrike](https://fauna.no/apner-for-storstilt-jakt-pa-ulv-i-frankrike/) **Published:** februar 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Franske myndigheter åpner for omfattende felling av ulv og har gitt klarsignal til å skyte 1 av 5 ulver i landet. **Content:** ## **Franske myndigheter åpner for omfattende felling av ulv og har gitt klarsignal til å skyte rundt 200 dyr i år, om lag 21 prosent av den nasjonale bestanden.** Regjeringen begrunner vedtaket med økende tap av husdyr og press fra landbruksnæringen, særlig i regioner der ulven nylig har etablert seg etter flere hundre års fravær. Landbruksminister Annie Genevard sier at ulven gjør «stadig mer skade på husdyr» og viser til at det i enkelte områder er registrert store tap av sau på beite. I Haute-Marne øst i Frankrike, et område som lenge var uten ulv, skal det alene ha blitt drept rundt 850 sauer i fjor, ifølge lokale bønder. Myndighetene anslår at det nå er litt over 1000 ulver i landet, og åpner for å øke fellingstaket til 23 prosent dersom konfliktnivået fortsetter å stige. Vedtaket kommer kort tid etter at ulvens vern i EU er blitt svekket, fra «strengt beskyttet» til «beskyttet» art. Endringen gir medlemslandene større handlingsrom til å åpne for jakt, så lenge bestandene ikke bringes i fare. Den franske regjeringen varsler nå ytterligere lemping av reglene, blant annet ved å gi bønder adgang til å skyte ulv også utenfor beskyttede innhegninger når husdyr angripes. Miljø- og dyrevernorganisasjoner reagerer kraftig på kursendringen og mener Frankrike er i ferd med å undergrave internasjonale forpliktelser for arten. De advarer om at en så høy årlig felling kan presse bestanden tilbake etter flere tiår med gradvis tilbakekomst, og frykter at andre europeiske land vil følge etter. --- ## Fakta: Ulv i Frankrike - Bestandsstørrelse: Litt over 1000 ulver. - Fellingstillatelse 2026: Inntil 21 prosent av bestanden, over 200 dyr, med mulighet for økning til 23 prosent. - Tap av husdyr: Om lag 12 000 husdyr rapportert tatt av ulv i løpet av ett år nasjonalt. - EU-status: Nedgradert fra «strengt beskyttet» til «beskyttet», åpner for mer jakt. Kilder: - Reuters: [](https://www.reuters.com/world/france-allows-culling-around-200-wolves-protect-livestock-2026-02-20/)​ - Le Monde (om utvidet skyterett for bønder): [https://www.lemonde.fr/en/environment/article/2025/09/26/france-plans-to-allow-all-livestock-farmers-to-kill-wolves\_6745766\_114.html](https://www.lemonde.fr/en/environment/article/2025/09/26/france-plans-to-allow-all-livestock-farmers-to-kill-wolves_6745766_114.html)[](https://www.lemonde.fr/en/environment/article/2025/09/26/france-plans-to-allow-all-livestock-farmers-to-kill-wolves_6745766_114.html)​ - France 24 (om lemping av skyteregler): [](https://www.france24.com/en/live-news/20260216-france-loosens-rules-on-allowing-farmers-to-shoot-wolves)​ **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Frankrike, rovdyr, ulv --- ### [Hevder bunntråling gir mindre CO2-utslipp](https://fauna.no/forskere-hevder-bunntraling-slipper-ut-langt-mindre-co2/) **Published:** februar 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Stemmer det at bunntråling fører til mindre CO2-utslipp enn det som tidligere er kjent. **Content:** ## **En fersk gjennomgang av karbon på havbunnen gjør at forskere hevder bunntråling gir mindre CO2 til atmosfæren enn det de tidligere har trodd.** Havbunnen lagrer enorme mengder karbon som bunntrålene kan virvle opp. Forskere har hevdet at CO2-utslippene fra bunntråling kan være på nivå med de samlede klimaeffektene fra global flytrafikk. Den påstanden bygger på studier som legger til grunn at alt karbon som forstyrres av trålen, blandes i vannmassene og i stor grad stiger videre ut i atmosfæren som CO2. Nå kommer nye resultater som tegner et annet bilde. – Bunntråling kan frigi betydelig mengder karbon, men faktiske CO2-utslipp som bidrar til klimaendringer, er trolig vesentlig lavere enn før antatt. Det sier HI-forsker Samuel Rastrick, som har deltatt i en rådgivende orientering til den britiske regjeringen ledet av det engelske forskningsinstituttet CEFAS til [Havforskningsinstituttet](https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/februar/bunntraling-gir-mye-lavere-karbonutslipp-enn-antatt). ## **Mye karbon blir værende i havbunnen** Når trålen dras over bunnen, forstyrrer den karbon som ligger lagret i sedimentene. Beregningene i den nye gjennomgangen viser at bare mellom 1 og 21 prosent av dette karbonet faktisk blandes inn i vannet, avhengig av hvilken type redskap som brukes. Deretter er det bare en brøkdel av karbonet i sedimentene som kan brytes ned slik at det omdannes til oppløst CO2. Ifølge forskerne dreier det seg om rundt 10 til 35 prosent, og variasjonen henger sammen med hvilken type havbunn trålen går over – sand, mudder, stein eller andre bunnformer. Tallene peker i retning av at mesteparten av karbonet som forstyrres av trålingen, ikke ender som CO2 som påvirker klimaet direkte.​ **Engelsk sokkel som modell for Nordvest-Europa** – Forskningen er basert på data fra engelsk sokkel, men har stor overføringsverdi til havbunn i Nordvest-Europa generelt – og dermed også til norske farvann, sier Rastrick. Forskerne anslår at bunntråling på engelsk sokkel hvert år forstyrrer om lag 28 millioner tonn karbon. Det tilsvarer rundt 35 prosent av hele karbonlageret i de undersøkte bunnområdene. Samtidig viser beregningene at det bare er i størrelsesorden 6 prosent av det forstyrrede karbonet som faktisk blandes opp i vannsøylen, altså rundt 1,6 millioner tonn karbon. – Hadde alle disse 1,6 millioner tonnene blitt oppløst som CO2 og havnet i atmosfæren, ville det tilsvart årlige utslipp fra 4,2 millioner «fossilbiler». De nye estimatene tyder altså på betydelig lavere utslipp enn det, sier Rastrick. ## **Komplisert samspill i havet** Den rådgivende orienteringen til britiske myndigheter bygger på en samlet gjennomgang av prosesser i havet, der forskerne har forsøkt å regne på flere ledd i karbonets vei fra havbunn til atmosfære. Blant annet inngår samspillet mellom havstrømmer, årstidsvariasjoner i temperatur og både kjemiske og biologiske prosesser i vannsøylen. – Dette tar oss i retning av en mer kunnskapsbasert diskusjon om bunntrålingens faktiske påvirkning på karbonet på havbunnen. Det er fortsatt slik at tråling samvirker med store mengder organisk karbon i sedimentene, men prosessene er altså mer komplekse og de potensielle CO2-utslippene mindre enn før antatt, sier forskeren Selv om den nye gjennomgangen svekker sammenligningen mellom bunntråling og global luftfart, understreker forskerne at bunntråling fortsatt påvirker både karbonlagre og økosystemer på havbunnen. For norske havområder betyr funnene at debatten om tråling og klima nå får et mer finmasket kunnskapsgrunnlag, der detaljer om redskapstyper, bunnforhold og lokale strømforhold kan bli avgjørende for det videre forvaltningsarbeidet.media. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** bunntråling, CEFAS Glasgow, CO2-utslipp havet, engelsk sokkel tråling, Havforskningsinstituttet, karbonlagring havbunn, Samuel Rastrick --- ### [Ingen lysning – forskerne krever stopp i fisket](https://fauna.no/ingen-lysning-forskerne-sier-stopp/) **Published:** februar 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Et bestanden av tobis på vei til kritisk lavt nivå? **Content:** ## **Forskere ved Havforskningsinstituttet slår fast at tobisbestanden i Nordsjøen er på et kritisk lavt nivå. Derfor anbefaler de full stans i fisket også i 2026.** Tobisen i Nordsjøen er fortsatt på historisk lavt nivå. Havforskningsinstituttet gir et foreløpig råd om nullfangst i alle forvaltningsområder. Rådet gjelder fra starten av 2026 og skal oppdateres etter et nytt tokt i april og mai. ## **Bestanden i fritt fall** Havforskerne advarer om at tobisbestanden har sunket jevnt siden toppåret i 2020, til tross for at fisket har vært minimalt de siste årene. Også årets analyser viser bekymringsfulle tendenser etter høstens skrapetokt. – De siste årene har i tillegg skrapetoktet gitt et overoptimistisk bilde av bestanden. Ettåringene vi ser under skrapetoktet, overlever i mindre grad til våren, sier havforsker Espen Johnsen, [Havforskningsinstituttet](https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/februar/frarader-tobisfiske-fra-start-i-2026). Ifølge forskerne kan én mulig forklaring være at store mengder hyse og hvitting beiter på ungfisken før tobisfisket starter, og dermed reduserer rekrutteringen ytterligere. ## **Nytt tokt skal gi klarhet** Et oppdatert kvoteråd skal komme i mai, men foreløpig er det lite som tyder på bedring i bestanden. – Men det er lite som tyder på store, positive overraskelser, sier Espen Johnsen. Forskerne vil i år som tidligere bruke forskningsfartøyet *Johan Hjort* i kombinasjon med den fjernstyrte farkosten *Frida* for å måle forekomst og tetthet av tobis i områdene. ## **Ny teknologi på feltet** – På åpent hav har USVene riktignok klare værbegrensninger som vi må ta hensyn til i toktgjennomføringen, sier Johnsen. Farkosten *Frida* ble første gang brukt på tobistoktet i fjor og viste seg å levere data som kunne sammenlignes med de tradisjonelle metodene. Den fjernstyres fra Bergen og inngår i Havforskningsinstituttets langsiktige satsing på lettere, mer energieffektive forskningsfarkoster. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Havforskningsinstituttet, tobis --- ### [Tusenvis av lundefugl driver i land](https://fauna.no/titusenvis-av-lundefugl-driver-i-land/) **Published:** februar 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Tusenvis av lundefugl er de siste ukene funnet utsultet og døde. **Content:** ## **Tusenvis av lundefugl er de siste ukene funnet utsultet og døde på strender fra Cornwall til Frankrike, Spania og Portugal. Forskere beskriver hendelsen som en «massiv sjøfuglkatastrofe» knyttet til ekstreme vinterstormer i Nord-Atlanteren.** En uvanlig stor mengde døde sjøfugler har siden januar skyllet i land langs den sørvestlige kysten av Storbritannia, Kanaløyene og vestkysten av Frankrike, Spania og Portugal, og lundefugl er blant artene som er hardest rammet. Bare i Frankrike, Spania og Portugal anslås det at over 10.000 sjøfugler – hovedsakelig lundefugl – allerede er funnet døde, og tallet fryktes å være betydelig høyere, blant annet ifølge [BBC](https://www.bbc.com/news/articles/cz0g1l847ygo). I Cornwall er 262 døde lundefugl registrert på strendene i januar og februar, sammenlignet med bare to i samme periode i fjor, ifølge Cornwall Wildlife Trust. Organisasjoner melder om daglige rapporter fra publikum om fugler som skylles i land, ofte sterkt avmagret. Alderney Wildlife Trust beskriver hendelsen som en «major seabird mortality event», og anslår at antallet døde sjøfugler langs kysten av Frankrike, Spania og Portugal allerede har passert 10000. ## **Værkaos og sult peker seg ut** Den britiske kysten har siden januar blitt truffet av kraftige stormer med navn som Goretti, Ingrid og Chandra, som har gitt omfattende uvær og grov sjø i store deler av Nord-Atlanteren. Lundefugl er avhengig av klart vann og godt lys for å kunne se og fange småfisk, og flere eksperter peker på at langvarig uvær gjør det vanskelig for fuglene å finne mat. «Dette uforutsigbare været skaper vanskeligere forhold til havs for sjøfuglene våre, gjør det vanskeligere å finne mat og kan resultere i sult,» sier en talsperson for RSPB, som advarer om at slike masse­dødsfall kan føre til «betydelige bestandsnedganger» i lundefuglkolonier. Skotske organisasjoner melder samtidig om lundefugl som skylles i land så langt nord som Skottland under stormen Chandra, flere tusen kilometer fra fuglenes vanlige vinterområder i Nord-Atlanteren. En fersk vitenskapelig studie av en massedød av lundefugl ved Kanariøyene vinteren 2022–2023 konkluderte med at kombinasjonen av ekstremvær under trekket og sult var den mest sannsynlige dødsårsaken. Obduksjonene viste fugler med svært lav kroppsvekt, sterkt tap av muskel og fett, samt nyreskader, og influensavirus ble utelukket som årsak. ## **Risiko for koloniene i nord** Lundefugl som overvintrer i Nord-Atlanteren tilhører i stor grad hekkekolonier i Storbritannia, Irland og Nord-Europa, og mye tyder på at det er disse fuglene som nå driver i land døde langs Europas vestkyst. Bestandene som rammes, er sannsynligvis fra Storbritannia og Nord-Europa, fugler som er på vei tilbake mot koloniene etter vinteren til havs, heter det i uttalelser. ## **Uavklart rolle for fugleinfluensa** Samtidig som uvær og sult peker seg ut som hovedforklaring på årets hendelser, er fugleinfluensa ennå ikke helt utelukket i de pågående strandings­episodene. RSPB understreker at man venter på endelige resultater fra obduksjoner, men mener at mønsteret i funnene – sterkt avmagrede fugler etter en periode med svært kraftige stormer – peker i retning av vær og matmangel. Studien fra Kanariøyene viser samtidig at tidligere masse­dødsfall av lundefugl kan forklares uten fugleinfluensa, og peker på at kombinasjonen av ekstremvær, sult og parasitter kan være nok til å utløse store tap. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Klima, Nyheter **Stikkord:** Atlanterhavet, ekstremvær, Europas vestkyst, Fugleinfluensa, hekkekolonier, klimaendringer, lundefugl, massedød, sjøfugl, storm --- ### [NOAH fyller Eidsvolls plass for ulven](https://fauna.no/noah-fyller-eidsvolls-plass-for-ulven/) **Published:** februar 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** 42.000 har allerede signert oppropet for ulv, og nå ber NOAH deg gjøre det samme. **Content:** ## **NOAH overleverer tirsdag 3. mars over 42.000 underskrifter mot ulvejakt til politikere på Eidsvolls plass, mens Bernkonvensjonen slår fast at norsk ulvepolitikk bryter naturvernavtalen.** NOAH – for dyrs rettigheter inviterer til markering på Eidsvolls plass tirsdag 3. mars, der organisasjonen skal overlevere sin underskriftskampanje mot ulvejakt til myndighetene mellom klokken 11.30 og 13.30. Politikere fra Stortingets energi- og miljøkomité kommer for å ta imot underskriftene, og arrangementet er lagt til verdensdagen for ville dyr og planter for å sette ulvens situasjon i Norge på dagsorden. NOAH mener norsk rovdyrpolitikk truer ulvens videre eksistens i landet. Organisasjonen viser til at ulven er kritisk truet nasjonalt, samtidig som myndighetene år etter år åpner for omfattende lisensjakt, også innenfor den smale ulvesonen der arten skal ha særlig beskyttelse. Ifølge NOAH er dagens forvaltning i strid med Bernkonvensjonen, som forplikter Norge til å ta vare på truede ville dyr. Det opplyser de på Facebook og organisasjonens egen nettside, hvor de også [oppfordrer folk til å signere protesten](https://www.dyrsrettigheter.no/rovdyr/underskriftskampanje-stopp-ulvejakten/?fbclid=IwY2xjawQNQ5pleHRuA2FlbQIxMABzcnRjBmFwcF9pZBAyMjIwMzkxNzg4MjAwODkyAAEeOpb2Ivd2cj4J_8sAxlI1e4YkIeVUnIPSH3LW2c-reKOQ6PMyzLbZxQUVLWQ_aem_W2HgwIb3823O8mVHQJGfCw). ## **Ulv politisk dømt til å være kritisk truet** På NOAHs informasjonsside om kampanjen beskriver organisasjonen hvordan Stortingets «bestandsmål» for ulv er satt til fire til seks årlige ynglinger. Dette nivået gjør at ulven politisk holdes nede på et nivå som innebærer at den forblir kritisk truet i Norge. Ved siste registrering oppgir NOAH at det kun var mellom 40 og 47 ulver i landet, mens lisensfellingen denne vinteren åpner for at 27 av dem kan skytes. NOAH mener vedtaket om bestandsmål er ulovlig, og peker på at Bernkonvensjonens øverste organ har gitt organisasjonen støtte i at norsk ulveforvaltning bryter konvensjonen. I 2024 slo komiteen fast at Norge ikke følger kravene til beskyttelse av kritisk truede arter, og i 2025 ble kritikken skjerpet med tydelig bekymring for at norske myndigheter ikke retter seg etter vedtakene. ## **Bernkonvensjonen: Norge bryter naturavtalen** NOAH har over flere år jobbet juridisk mot den norske ulveforvaltningen. Ulven har vært totalfredet siden 1973 og skal ha strengt vern etter naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen, men NOAH mener praksisen står i skarp kontrast til disse forpliktelsene. I 2019 åpnet myndighetene for skyting av ulv også innenfor ulvesonen, noe som ble utgangspunkt for et søksmål mot staten. Organisasjonen vant først frem både i tingretten og lagmannsretten, men Høyesterett ga senere staten medhold og åpnet for at jakt kan begrunnes med politisk fastsatte bestandsmål. NOAH viser til at Bernkonvensjonens organer senere har konkludert med at denne måten å forvalte ulv på likevel ikke er lovlig etter konvensjonen. Ifølge organisasjonen risikerer Norge å svekke sin troverdighet som rettsstat og miljønasjon dersom rovdyrpolitikken ikke endres. ## **42 000 signaturer – og fler strømmer inn** På NOAHs kampanjeside har støtten mot ulvejakten passert 42 000 signaturer, og tallet fortsetter å stige inn mot overleveringen i mars. I skrivende stund er det registrert 42 259 underskrifter, med nye navn som føres opp daglig. Organisasjonen understreker at underskriftskampanjen er løpende og fortsetter så lenge kampanjesiden er tilgjengelig. NOAH har tidligere brukt underskrifter aktivt i politisk påvirkningsarbeid. I november 2021 ble 34 000 signaturer fra samme kampanje overlevert til daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide for å protestere mot skyting av fire ulveflokker i ulvesonen. Nå går organisasjonen på nytt til myndighetene med en betydelig større liste i håp om å presse frem endringer i forvaltningen. ## **Politikerne møter ulvens støttespillere** Markeringen på Eidsvolls plass er åpen for alle, og NOAH oppfordrer folk til å møte opp og «vise sin støtte til ulvene». Politikken og den videre behandlingen av underskriftene utspiller seg inne i maktens korridorer, men organisasjonen vil at tilstedeværelsen ute på plassen skal gi et tydelig bilde av engasjementet for ulven. NOAH opp til at de fremmøtte kan besøke organisasjonens stand, stille spørsmål og få informasjon om ulvesaken og det videre arbeidet. Politikerne fra energi- og miljøkomiteen og eventuelle medier er varslet til å komme mellom klokken 12 og 13, som pekes ut som det viktigste tidspunktet for oppmøte. ## **Norge under press for ulvepolitikken** I etterkant av NOAHs klage til Bernkonvensjonen i 2022 har Norges rovdyrpolitikk fått stadig skarpere internasjonal oppmerksomhet. Vedtaket i 2024 om at Norge bryter konvensjonen i ulvepolitikken, og den skjerpede kritikken i 2025, gjør at spørsmålet om lisensjakt på ulv ikke lenger bare er en intern norsk debatt. Ulvens skjebne er blitt et tema som også måles opp mot Norges rolle som miljønasjon. For NOAH er underskriftskampanjen et verktøy for å synliggjøre at mange ønsker en endring. Organisasjonen beskriver ulven som en nøkkelart i naturmangfoldet, og advarer mot at normalisert jakt på en kritisk truet art både svekker vernet og kan stimulere til ulovlig jakt. Målet med kampanjen er klart: at lisensjakten på ulv stanses, og at norske politikere legger ulveforvaltningen i tråd med Bernkonvensjonen. ## **Hva kan enkeltpersoner gjøre?** NOAH oppfordrer alle som er bekymret for ulvens situasjon til å bidra gjennom flere spor. Den mest direkte handlingen er å signere og dele underskriftskampanjen mot ulvejakten, slik at politikerne ser omfanget av motstanden. Organisasjonen ber også folk spre kunnskap om saken i sosiale medier og snakke om ulvens rolle i naturen med andre. I tillegg inviterer NOAH flere til å engasjere seg mer langsiktig ved å bli medlem og støtte det løpende arbeidet for rovdyrene økonomisk. På den måten ønsker organisasjonen å bygge et sterkere sivilsamfunnsvern rundt ulven, parallelt med den juridiske og politiske kampen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bernkonvensjonen, Eidsvolls plass, NOAH – for dyrs rettigheter, rovdyrpolitikk, ulv, ulvejakt, underskriftskampanje --- ### [Krever mange millioner fra miljøorganisasjonene](https://fauna.no/krever-mange-millioner-fra-miljoorganisasjonene/) **Published:** februar 27, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Gruveselskapet krever mange millioner fra miljøorganisasjonene. **Content:** ## **Gruveselskapet Nordic Mining la fredag fram et krav på 8,5 millioner kroner i saksomkostninger mot Naturvernforbundet og Natur og Ungdom.** Kravet kom under behandlingen av saken om gruvedumping i Førdefjorden i Gulating lagmannsrett, og er sytten ganger høyere enn det Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) regner som maksimalt tillatt etter Århuskonvensjonen. Kravet fordeler seg med 3,8 millioner kroner for lagmannsretten og 4,7 millioner kroner for tingretten, der miljøorganisasjonene tidligere ble dømt til å betale 2,5 millioner til selskapet. – Det er et hårreisende krav, og det viser hvor høy terskelen er for å ta miljøsaker til retten i Norge, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom vant i fjor i Borgarting lagmannsrett, som kjente både utslippstillatelsen og driftstillatelsen til Nordic Mining ugyldige. Staten anket likevel saken til Høyesterett, og miljøorganisasjonene gikk til Sogn og Fjordane tingrett for å kreve midlertidig dumpestopp. De tapte, og anket videre til Gulating lagmannsrett, som behandlet saken denne uken. Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, mener kravet er en bevisst strategi fra gruveselskapet. – Det kan være liten tvil om at gruveselskapet gjør dette for å ramme oss økonomisk og skremme oss fra å ta saken videre, sier Gulowsen. I en rapport fra mai 2025 til FN konkluderte NIM med at sakskostnader over cirka 250 000 kroner er et brudd med Århuskonvensjonen, som slår fast at miljøsaker ikke skal være uoverkommelig dyre å føre for retten. Miljøorganisasjonenes advokater har arbeidet gratis i denne runden, men Gulowsen påpeker at det hjelper lite dersom de risikerer å dekke motpartens kostnader. Dom i lagmannsretten ventes i løpet av mars. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Fauna.no på Instagram – du er invitert til å bli med!](https://fauna.no/fauna-no-pa-instagram-du-er-invitert-til-a-bli-med/) **Published:** februar 27, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** På Instagram har vi en kanal der vi kan vise mer av det vi ser, i sanntid og mellom de lengre sakene på nettavisen. **Content:** ## **Fauna er bygget på ideen om at natur- og miljøjournalistikk skal være tilgjengelig, uavhengig og tett på det som faktisk skjer der ute – i skogen, på fjellet og langs kysten. På Instagram har vi en kanal der vi kan vise mer av det vi ser, i sanntid og mellom de lengre sakene på nettavisen.** Når du følger **fauna.no** på Instagram, hjelper du oss på flere måter. For det første gjør du det enklere for oss å nå ut til folk som kanskje aldri har hørt om Fauna, men som scroller forbi et bilde av en ulv i vinterskog, en havørn i motlys eller en fjord fylt av oppdrettsmerder. Algoritmene belønner engasjement: flere følgere, likes og delinger betyr at naturjournalistikk får litt mer plass i en strøm som ellers ofte domineres av reklame og kjendisnytt. **Du finner saker for Instagram nesten nederst på alle sider for Fauna.no, og der kan du nå velge å følge oss der, om du ikke allerede har gjort det.** For det andre gir Instagram oss en mulighet til å fortelle historiene på en litt friere måte. I bildetekstene kan vi legge inn små drypp av kontekst – lenker til grundige saker, korte forklaringer på kompliserte prosesser, eller bare en ærlig rapport fra felt: hvordan det faktisk er å stå i kuling på en molo for å dokumentere et oljeutslipp, eller å sitte timesvis i kamuflasje for å få et eneste blikk av en sky rovfugl. Alt dette er en del av journalistikken – og på Instagram får du være med bak kulissene. Det høres kanskje banalt ut å si at et enkelt “følg”-klikk har betydning. Men for en liten, uavhengig redaksjon har det faktisk det. Jo flere som følger fauna.no på Instagram, jo lettere er det å vise potensielle støttespillere, annonsører og samarbeidspartnere at det finnes et publikum som bryr seg om natur, rovdyr, havmiljø og alle de sakene som ellers ofte havner nederst på prioriteringslista. Synlighet er ikke det samme som kvalitet, men uten synlighet får selv den beste journalistikken begrenset effekt. Derfor er invitasjonen enkel: Hvis du liker arbeidet Fauna gjør, hvis du mener naturen fortjener en tydeligere stemme i offentligheten, og hvis du vil bidra med noe som er helt gratis – følg **fauna.no** på Instagram. Del innlegg når du ser noe viktig, kommenter når du har egne erfaringer eller bilder, og tips oss om saker som burde løftes. Hver nye følger er ikke bare et tall i en statistikk. Det er et signal om at naturjournalistikk har en plass, også i en verden som scroller raskt forbi. Derfor ønsker vi å bli flere som følger Fauna.no på Instagram. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Instagram --- ### [Ignorerer det største og letteste klimatiltaket](https://fauna.no/ignorerer-det-storste-og-letteste-klimatiltaket/) **Published:** mars 4, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** – Regjeringen ignorerer det største og letteste klimatiltaket i jordbruket. **Content:** ## **– Regjeringen ignorerer det største og letteste klimatiltaket i jordbruket**. **Det sier NOAH – for dyrs rettigeter i en pressemelding det de kritiserer Miljødirektoratets nyeste klimarapport som understreker viktigheten av kutt i kjøttforbruket, men organisasonen registrerer at regjeringen har ikke bekreftet at de tar rådene på alvor.** De viser til «Klimatiltak i Norge 2026: Veivalg og utslippsbaner mot 2050» utgitt av Miljødirektoratet. Den viser hvordan Norge kan redusere utslippene med 90–95 prosent innen 2050. Rapporten peker på omfattende tiltak i alle sektorer – og slår fast at den største utslippsreduksjonen i jordbruket kommer fra at befolkningen reduserer kjøttforbruket i tråd med kostrådene. Det er endringer i kostholdet som gir den klart største klimaeffekten, poengterer NOAH, som viser til at kostrådene og redusere inntaket av rødt kjøtt til maksimalt 350 gram per person per uke gir vil gi en utslippsreduksjon på 2,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2035. Øvrige tiltak i sektoren reduserer til sammen 0,2 millioner tonn. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2018/01/cropped-2018-01-18-NOAH-Siri.Martinsen.Foto-Bente-Isefjaer.3-2-576x1024.jpg)Veterinær og leder i NOAH, Siri Martinsen. Foto: HOAH. **– Det er svært positivt at Miljødirektoratet tydelig slår fast at kostholdsendringer er et av de viktigste klimatiltakene. Når reduksjon i kjøttforbruk alene gir 2,2 millioner tonn i kutt i 2035, mens andre jordbrukstiltak samlet bare gir 0,2 millioner tonn, viser det hvor avgjørende dette er, sier leder i NOAH, Siri Martinsen.** Organisasjonen mener dette bør få konsekvenser for både avgiftspolitikk, landbrukspolitikk og offentlig innkjøp. Samtidig viser de til at reduksjon i kjøttforbruk er essensielt for andre samfunnsmål som dyrevelferd og helse NOAH mener tallene understreker at det ikke finnes noen vei til klimamålene uten at kjøttforbruket går ned. Likevel har media i store trekk dekket politisk fornektelse fra Senterpartiet, mener de, mens regjeringen knapt har uttalt seg om ansvaret de har for å iverksette rådene. **–** Denne rapporten gir politikerne et tydelig kunnskapsgrunnlag. Miljødirektoratet bekrefter nå det forskningen lenge har vist: Skal vi ta klimamålene på alvor, må kjøttforbruket ned. Det er både et effektivt, tilgjengelig og rettferdig klimatiltak som politikerne nå må følge opp. Det er uholdbart at regjeringen knapt uttaler seg om saken, og ikke har tatt noen vesentlige grep mot mer plantebasert produksjon og forbruk, selv om det lenge har vært kjent kunnskap at dette er nødvendig, sier Martinsen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Dyrevern, kjøttindustri, landbruk, Miljødirektoratet, NOAH – for dyrs rettigheter --- ### [Samlet mange støttespillere ved Stortinget](https://fauna.no/samlet-hundrevis-av-stottespillere-ved-stortinget/) **Published:** mars 4, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Samlet støttespilere ved Stortinget **Content:** ## **NOAH samlet tirsdag ettermiddag mange støttespillere foran Stortinget for å markere motstand mot regjeringens rovdyrpolitikk og overlevere 43.320 underskrifter for å stanse ulvejakten. Aksjonen fant sted 3. mars, på FNs internasjonale dag for ville dyr.** \[denne saken ble rettet onsdag 4.3.2026 klokka 20:02, pga feil tall\] Ifølge NOAH er underskriftene samlet inn gjennom en nasjonal kampanje der organisasjonen mener rovdyrpolitikken truer den sterkt truede norske ulvebestanden. Kravet til Stortinget er at all lisensjakt på ulv stanses, og at Norge innretter seg etter internasjonale avtaler om vern av truede arter. Signaturene ble formelt overlevert til Stortingets energi- og miljøkomité, som har ansvar for å følge opp rovdyrforvaltningen. NOAH ber komiteen sørge for at ulven får et reelt vern, og at bestandsmålene heves slik at arten kan overleve på lang sikt. ## NOAH: – Norge bryter internasjonale avtaler I forbindelse med markeringen viser NOAH til at Bernkonvensjonen i 2024 konkluderte med at Norge bryter konvensjonen gjennom sin ulvepolitikk. Organisasjonen mener også at dagens politikk er uforenlig med naturavtalen, som slår fast at menneskeskapt nedgang i truede arter skal stanses. Leder Siri Martinsen i orgasiasjonen mener at situasjonen er uakseptabel. – Norge er nå et svært dårlig eksempel for resten av verden når det gjelder bevaring av natur, og dette må Stortinget ta på alvor, uttaler NOAH-leder Siri Martinsen. Hun peker på at ulven er klassifisert som kritisk truet, samtidig som det åpnes for omfattende jakt innenfor ulvesonen, ifølge [ABCNyheter](https://www.abcnyheter.no/nyheter/noah-leverer-43000-signaturer-mot-ulvejakt-til-stortinget/1456643). ## Symbolsk dato og politisk press Markeringen var lagt til FNs dag for ville dyr for å understreke at ulvekonflikten ikke bare handler om norsk rovdyrpolitikk, men om internasjonalt ansvar for biologisk mangfold. NOAH mener Norges håndtering av ulv undergraver landets troverdighet i internasjonale naturforhandlinger. Med over 43.000 underskrifter håper organisasjonen å legge økt press på stortingsflertallet før nye vedtak om lisensjakt og bestandsmål skal behandles. Aktivistene varsler at de vil fortsette mobiliseringen dersom Stortinget ikke endrer kurs i ulvepolitikken, ifølge medier. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Bernkonvensjonen, Klima- og miljødepartementet, Naturmangfoldloven, naturmangfoldloven paragraf 17, nødverge tamrein, reindrift, rovdyr, Utredning fra et ekspertutvalg oppnevnt av Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet --- ### [Mottok utredning om rovviltforvaltning og samisk reindrift](https://fauna.no/mottok-utredning-om-rovviltforvaltning-og-samisk-reindrift/) **Published:** mars 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har mottatt en ny utredning om samspillet mellom rovviltforvaltning og samisk reindrift. **Content:** ## **Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har mottatt en ny utredning om samspillet mellom rovviltforvaltning og samisk reindrift, med vekt på Norges folkerettslige forpliktelser.** Rapporten, med tittelen *«Rovviltforvaltning og samisk reindrift: Norges folkerettslige forpliktelser»*, er utarbeidet av et ekspertutvalg som Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet satte ned i desember 2024. Utvalget har vært ledet av professor emeritus Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo, med Finnmarkskommisjonens leder Jon Gauslaa og professor Christina Voigt som medlemmer. Mandatet har vært å redegjøre for gjeldende rett etter Bernkonvensjonen og urfolksretten, og vurdere hvordan Norge skal oppfylle sine folkerettslige plikter overfor både rovvilt og reindrift. Arbeidet inngår i regjeringens oppfølging av tiltakspakken for reindrift og energi fra desember 2023, og skal danne grunnlag for eventuell videreutvikling av det nasjonale regelverket for rovviltforvaltning. ## **Følger opp tiltakspakke** ## – Jeg vil rette en stor takk til utvalgsleder og resten av ekspertutvalget for arbeidet de har lagt ned. Jeg ser frem til å lese utredningen og anbefalingene utvalget kommer med, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en offisiell uttalelse. I desember 2024 satte Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet ned et juridisk ekspertutvalg. Ekspertutvalget skulle se på Norges folkerettslige forpliktelser etter Bernkonvensjonen og de folkerettslige forpliktelsene overfor reindriften, og forholdet mellom disse. Bernkonvensjonen er en internasjonal avtale om vern av ville planter og dyr og deres leveområder. Ekspertutvalget var ett av tiltakene i [regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi.](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tiltakspakke-for-reindrift-og-energi/id3019596/) ## **Krevende balanse** Ekspertutvalget fikk i oppgave å vurdere om Norges folkerettslige forpliktelser overfor samene gjør at vi bør eller må endre måten vi forvalter rovvilt. Utvalget leverte i dag sin utredning til klima- og miljøministeren. [Du kan lese rapporten her.](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rovviltforvaltning-og-samisk-reindrift-norges-folkerettslige-forpliktelser/id3150979/) – Det er viktig at regjeringen bruker hele verktøykassen for å redusere tap og konflikt i de mest sårbare områdene for reindriften. Samtidig må dette skje på en slik måte at vi også ivaretar rovviltbestandene. Dette er den krevende balansen vi må få til på en best mulig måte, sier klima- og miljøministeren. Ekspertutvalget har bestått av professor emeritus Geir Ulfstein (Universitetet i Oslo, leder), Jon Gauslaa (leder av Finnmarkskommisjonen) og professor Christina Voigt (Universitetet i Oslo). Les flere relaterte artikler til denne saken lengre ned på denne siden. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Bernkonvensjonen, Klima- og miljødepartementet, Naturmangfoldloven, naturmangfoldloven paragraf 17, nødverge tamrein, reindrift, rovdyr, Utredning fra et ekspertutvalg oppnevnt av Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet --- ### [Rapport: Ordet «rovdyr» er nevnt 146 ganger](https://fauna.no/rapport-ordet-rovdyr-er-nevnt-146-ganger/) **Published:** mars 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **I rapporten «Rovviltforvaltning og samisk reindrift: Norges folkerettslige forpliktelser» er ordet rovdyr eller rovdyrartene nevnt til sammen 146 ganger.** Fauna gjengir derfor et utvalg av setninger der ordet er med i setningene, men minner om at ordet rein i tillegg er nevnt hele 480 ganger. «Urbefolkning» er nevnt bare 5 ganger i rapporten. – Reindriften har alltid måttet forholde seg til **rovdyrene** bjørn, ulv, gaupe, jerv og til kongeørn. – Omleggingen av **rovdyrpolitikken** i de siste tiårene har imidlertid ført til økte konflikter med reindriften. – Reindriften er spesielt utsatt for **rovvilttap** fordi reinen beiter over store områder som varierer i løpet av året, i samsvar med flyttemønsteret med sommer- og vinterbeite. – Reinen er utsatt for **rovdyrangrep** hele året, både på barmark på sommeren og i mørketid om vinteren. – Totalt erstattet antall tamrein var 20 974 i reindriftsåret 2023–2024, 20 613 i 2022–2023 og 22 915 i 2021–2022. – Vi vil i vår utredning legge til grunn at det årlige omfanget av tap av rein til **rovvilt** er på omtrent 20 000 dyr, i samsvar med det som årlig blir erstattet. – Det er et mål å beskytte reinens kalvingsområder mot skadevoldende **rovvilt**. – En målsetting om å ha levedyktige bestander av våre **rovviltarter**, gjør det umulig å se for seg en reindriftsnæring uten tap av dyr til rovvilt. – Finnmark har de høyeste tapstallene, men også det høyeste antall rein. – Dette betyr at forvaltningsutfordringene når det gjelder soneforvaltningen først og fremst gjelder gaupe, jerv og kongeørn. – Ulv, gaupe og bjørn holder bestandene av hjortedyr (elg, rådyr, rein) nede. – I denne perioden bør det generelt være en høyere terskel for uttak. – Det er derfor utfordringer med å få ned tapene av tamrein til **rovvilt** samtidig som vi sikrer at de nasjonale bestandsmålene nås. – Reduksjon av bestandsmålene i de regionene hvor reindriften er mest utsatt for **rovdyrtap** vil tillate mer effektiv felling av rovvilt, særlig i kalvings- og oppvekstområder for rein. – Norges internasjonale forpliktelser til å beskytte **rovvilt** er basert på flere internasjonale miljøkonvensjoner som Norge har ratifisert. – De viktigste konvensjonene i vår sammenheng er konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder (Bernkonvensjonen, 1979) og konvensjonen om biologisk mangfold (CBD, 1992). – Uten **rovdyr** kan disse bestandene vokse for mye, noe som gir overbeiting og skader på skog og planter. Les flere relaterte artikler til denne saken lengre ned på denne siden. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Bernkonvensjonen, Klima- og miljødepartementet, Naturmangfoldloven, naturmangfoldloven paragraf 17, nødverge tamrein, reindrift, rovdyr, Utredning fra et ekspertutvalg oppnevnt av Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet --- ### [Ekspertutvalgets sammendrag av rapporten](https://fauna.no/dette-er-ekspertutvalgets-sammendrag-av-rapporten/) **Published:** mars 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Dette er ekspertutvalgets eget sammendrag. **Content:** ## **Rapporten «Rovviltforvaltning og samisk reindrift: Norges folkerettslige forpliktelser» er på til sammen 121 sider. Den bør derfor leses i sin helhet for å kunne gi et komplett bilde av sitasjonen. Dette er imidlertid ekspertutvalgets eget sammendrag av rapporten:** «Folkeretten stiller krav til både forvaltningen av rovdyr og til beskyttelse av reindrift som grunnlag for samisk kulturutøvelse. Tolkningsreglene i folkeretten innebærer at en så langt mulig skal harmonisere forpliktelsene i ulike konvensjoner, for å unngå motstrid. Utvalget mener at rovviltforvaltningen kan innrettes på en slik måte at den verken kommer i konflikt med miljøkonvensjonene eller de folkerettslige urfolksforpliktelsene. Rovviltforvaltningen har generelt et lovgrunnlag som avspeiler de folkerettslige forpliktelsene, spesielt Bernkonvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder, på en tilfredsstillende måte. Men beskyttelsen av de samiske rettighetene i rovdyrforvaltningen er ikke like klart lovfestet. Utvalget foreslår at urfolksforpliktelsene i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 gis et mer fremtredende uttrykk i naturmangfoldloven. I enkelte reinbeiteområder er tapene til rovdyr så omfattende at de gir grunn til å spørre om artikkel 27 er krenket og at rovdyrforvaltningen i disse områdene kan representere et folkerettsbrudd. Utvalget mener at dette ikke innebærer at de nasjonale bestandsmålene må oppgis. Men fordelingen av bestandsmålene for gaupe og jerv mellom de ulike regionene bør revurderes slik at de områdene som er mest utsatt for lokale reintap i større grad vernes mot rovdyr og at en større del av bestandsmålene overføres til andre regioner. Dette bør kombineres med begrensninger i overlappende reinbeite- og rovdyrområder, slik at det blir et klarere skille mellom områder hvor reindriften skal ha fortrinnsrett og områder hvor rovdyr i større grad skal vernes. Reduksjon av bestandsmålene i de regionene hvor reindriften er mest utsatt for rovdyrtap vil tillate mer effektiv felling av rovdyr, særlig i kalvings- og oppvekstområder for rein. Forvaltningen av kongeørn bør også gjennomgås. Utvalget vil understreke behovet for å sikre at FN-konvensjonens artikkel 27 respekteres i de mest rovdyrutsatte områdene, når omfordelingen av de regionale bestandsmålene skal vurderes. Naturmangfoldloven § 17 fastsetter etter endringen i 2025 at nødverge kan foretas «når det må anses påkrevd på grunn av et pågående angrep på tamrein … eller fordi det er overveiende sannsynlig at slikt angrep er nær forestående». Utvalget mener at disse kravene ikke fullt ut samsvarer med betingelsene i Bernkonvensjonen artikkel 9. Konvensjonsbestemmelsen bør tolkes som et krav om at det må foretas en sammensatt vurdering hvor både faregraden og det potensielle skadeomfanget omfattes. Det bør også anses å være en mer omfattende rett til nødverge i områder hvor reindriften er særlig sårbar. Konsultasjonsplikten med samiske interesser og deres rett etter ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater til å delta i beslutningsprosesser i saker 5 som angår dem, er regulert i konvensjonens artikler 6, 7 og 15. Sametinget vil være det representative organet når det gjelder lovgivning og andre tiltak som har betydning for samer i Norge som helhet, eller for en betydelig andel av norske samer. For beslutninger på nasjonalt nivå vil Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) være en aktuell konsultasjonspart. For beslutninger som treffes som ledd i rovviltforvaltningen på regionalt nivå vil det også være aktuelt å konsultere med representanter for de lokalt berørte reindriftsutøverne ved deres distriktsstyrer, og eventuelt også med det lokale siidastyret og med representanter for svenske samebyer med beiterettigheter i Norge. Det er en forutsetning for gjennomføringen av reelle konsultasjoner at de antatte faktiske konsekvensene av relevante reguleringer og beslutninger og deres betydning for overholdelse av de folkerettslige forpliktelsene avklares. Dette gjelder både betydningen av bevaringsforpliktelsene etter Bernkonvensjonen og plikten til lokal beskyttelse av samiske rettigheter etter FN-konvensjonen artikkel 27, og forholdet mellom disse forpliktelsene. Slik avklaring kan kreve gjennomføring av konsekvensanalyser. Utvalget anbefaler at disse kravene tas inn i lovgivningen om konsultasjonsplikten.» Les flere relaterte artikler til denne saken lengre ned på denne siden. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Bernkonvensjonen, Klima- og miljødepartementet, Naturmangfoldloven, naturmangfoldloven paragraf 17, nødverge tamrein, reindrift, rovdyr, Utredning fra et ekspertutvalg oppnevnt av Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet --- ### [Har ikke tatt urfolksforpliktelser nok på alvor](https://fauna.no/har-ikke-tatt-urfolksforpliktelser-nok-pa-alvor/) **Published:** mars 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Staten har ikke har gått grundig nok inn i urfolksretten når rovdyr og samisk reindrift skal balanseres. **Content:** ## **Ekspertutvalget som har vurdert Norges rovviltforvaltning mener staten ikke har gått grundig nok inn i urfolksretten når rovdyr og samisk reindrift skal balanseres.** Ekspertutvalget ledet av jusprofessor Geir Ulfstein har levert rapporten «Rovviltforvaltning og samisk reindrift: Norge folkerettslige forpliktelser» til myndighetene. Utvalget har vurdert hvordan Norge forvalter rovvilt opp mot både Bernkonvensjonen og de internasjonale forpliktelsene overfor samiske reindriftsutøvere. Ulfstein understreker i et intervju med Fauna.no at rapporten ikke først og fremst går i rette med norske myndigheter for brudd på Bernkonvensjonen alene. I stedet peker han på at staten i for liten grad har tatt inn over seg de folkerettslige kravene som gjelder urfolk når rovviltforvaltningen utformes. ## **– Det er ikke så mye kritikk av forvaltning ut fra Bernkonvensjonen. Det er i større grad en kritikk av at man ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til de internasjonale urfolksforpliktelsene. Det har vi gjort ut fra et faglig grunnlag med tolkningen av de relevante konvensjonene. Hvor vi mener at man ikke fra forvaltningen, så for så vidt også fra politiske myndigheter, har gått nok inn i urfolksforpliktelsene i forvaltningen. Det er også på en måte også fra nå av her stilt kritikk av, og det har det også gjort tidligere, med beregningene av eller forvaltningen av bestandene.** ## **Minimumsmål for rovdyr, press på reindrift** Norge er gjennom Bernkonvensjonen forpliktet til å sikre levedyktige bestander av rovvilt, samtidig som staten har et særskilt ansvar for å verne samisk reindrift som urfolksnæring. I norsk rovviltpolitikk er det satt nasjonale bestandsmål for de store rovdyrene, som igjen gir rammene for hvor mange dyr som kan felles og hvor store bestander som skal tåles i ulike regioner. Utgangspunktet i dagens system er minimumsbestander for rovvilt, mens andre truede arter gjerne forvaltes med øvre bestandsgrenser. Spenningen mellom disse målene og hensynet til tamrein og andre beitedyr ligger i kjernen av de konfliktlinjene ekspertutvalget har vurdert. Klima- og miljøminister mener imidlertid at [de ulike bestandsmålene for rovdyr både er minimums- og maksimumsbestander](https://fauna.no/rovdyr-og-nodverge-eriksen-vruderer-mulig-kursjustering/). Jusprofessor Geir Ulfstein sier i et intervju med Fauna.no at ekspertutvalget ikke har undersøkt hva som er årsakene til at man snakker om maksimumsbestander for rovdyr, og minimumsbetander for andre utsatte arter. Sistnevnte er et vitenskapelig prinsipp som det er global enighet om, bare ikke i Norge, hevdes det av kritiske røster. ## **– Nei, vi har ikke undersøkt hva som er årsaken til det. Men det aller viktigste er jo å sikre at man har levedyktige bestander. Og til det så trenger man et minimumsnivå. Og det er det det har vært mest strid om, hvor det nivået skal ligge. Så det har vi diskutert ut fra hva vi har kunnet finne som faglig grunnlag for disse nivåene. Og vi har også gått inn på at forpliktelsen er etter Bern-konvensjonen, først og fremst ut fra å bevare bestandene. Men den åpner også for å ta andre hensyn, og da kommer de inn, disse urfolksforpliktelsene, når man skal prøve å harmonisere forpliktelsene etter begge settene med regler. Så da må man tolke Bern-konvensjonen i lys av urfolksforpliktelsene, sier Ulfstein til Fauna.no** ## **Vil beholde nasjonale bestandsmål** Rapporten konkluderer med at rovdyrene fortsatt skal ha det samme rettslige vernet som i dag, så lenge Norge holder seg til nasjonale bestandsmål som er i tråd med Bernkonvensjonens krav om levedyktige bestander. Samtidig åpner utvalget for endringer regionalt for å ta sterkere hensyn til reindrift og andre berørte næringer innenfor rammen av folkeretten. Her ligger et av de mest praktiske forslagene: å justere de regionale bestandsmålene, slik at belastningen for samisk reindrift kan reduseres uten at Norge faller under konvensjonenes minstekrav til rovvilt. Ifølge mandatet skal utvalgets vurderinger bidra til å avklare hvor langt norske myndigheter kan gå i å endre rovviltforvaltningen og fortsatt være innenfor både Bernkonvensjonen og urfolksretten. – Vi mener at rovdyrene vil ha tilsvarende vern som vi har i dag, ved at man beholder de nasjonale bestandsmålene. Og vi foreslår jo å justere de regionale målene, og det blir jo en politisk diskusjon framover nå, vil jeg anta, i hvilken grad man skal følge opp det. Men det er viktig at man har bestandsmål, sier Ulfstein til Fauna.no. ## **Politisk kamp om veien videre** Utvalget leverte sin utredning til Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet 5. mars 2026, etter et drøyt år med arbeid. Nå er det opp til regjering og Storting å ta stilling til om anbefalingene skal følges opp med endringer i regelverk og praktisk forvaltning. Diskusjonen vil trolig dreie seg om hvor langt Norge kan justere rovdyrpolitikken for å skjerme samisk reindrift, samtidig som landet oppfyller sine folkerettslige plikter til å bevare levedyktige rovviltbestander. Utfallet kan få direkte konsekvenser for både tamrein på vinterbeite og ulv, bjørn og andre rovdyr i norske fjell og skoger. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Bernkonvensjonen, Geir Ulfstein, Klima- og miljødepartementet, naturmangfoldloven paragraf 17, nødverge tamrein, reindrift, rovdyr, Utredning fra et ekspertutvalg oppnevnt av Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet --- ### [Statsråden hopper bukk over et hovedpoeng](https://fauna.no/statsraden-hopper-bukk-over-et-hovedpoeng/) **Published:** mars 12, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Statsråden kan ikke diskutere seg ut av problemet og hevde at Stortinget må ta ansvaret. Regjeringen er også ansvarlig for at Bernkonvensjonen brytes over en lav sko. **Content:** Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen forsikrer Stortinget om at han tar Bern-klagesaken «alvorlig», at dialogen med Sverige styrkes og at genetiske tiltak skal på plass for å få saken lukket. Samtidig forsvarer han lisensfelling av inntil 27 ulver utenfor ulvesonen – med en nasjonal bestand på bare 40–47 dyr med helnorsk tilhold. Når statsråden kaller dette «i tråd med Bernkonvensjonen», er det ikke bare et politisk standpunkt; det står i direkte motstrid til den kritikken Norges ulveforvaltning har fått fra konvensjonens øverste organ i 2024 og 2025. Det er alvorlig. [Er det på tide at DU blir Fauna-abonnent (klikk her).](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/) Bernkonvensjonens stående komité har eksplisitt slått fast at norsk ulveforvaltning bryter konvensjonens krav, og har hevet saken til «open file» – et formelt overvåkingsnivå som brukes når et land anses å bryte konvensjonen. Likevel svarer statsråden Stortinget som om kjernen i kritikken ikke finnes: at Norge bevisst holder en kritisk truet art på randen av utryddelse, både gjennom lavt bestandsmål og gjennom en sonering som i praksis ekskluderer ulven fra mesteparten av landet. ## **Bern-komiteens klare beskjed** Komiteen ber Norge om to ting som ikke lar seg bortforklare: å la ulvebestanden «gjenopprette seg til et tilfredsstillende bevaringsnivå», og å «avskaffe streng sonering der ulven er ekskludert fra 95 prosent av det nasjonale territoriet». Med andre ord: det er ikke nok å vise til at bestandsmålet på 4–6 ynglinger er nådd på papiret; problemet er at målet i seg selv er satt så lavt at bestanden holdes kritisk truet, og at Norge har gjort det til politikk at ulv ikke skal få etablere seg i 95 prosent av landet. Ulvesonen utgjør om lag 5 prosent av Norges landareal og omfatter Oslo, Akershus/Oslo, Østfold og deler av Innlandet. Utenfor denne sonen skal ulven i praksis ikke være, ifølge Stortingets ulike vedtak gjennom årene. Lisensfelling, skadefelling og illegal jakt sørger for at svært få dyr overlever der. Komiteen har advart om at en politikk som kombinerer slik sonering med jakt holder ulven «på randen av utryddelse» og dermed bryter med konvensjonens grunnformål om å sikre truede arter. Når statsråden svarer at Høyesterett har godkjent lisensfelling både i og utenfor sonen, overser han at Bern-komiteen nettopp mener at den politiske rammen – bestandsmålet og soneringen – er problemet. Norske domstoler kan ikke frikjenne Norge fra folkerettslige forpliktelser når konvensjonens eget organ sier det motsatte. Norge er forpliktet til å følge konvensjonen! ## **Et bestandsmål på kollisjonskurs med naturretten** Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål på 4–6 årlige ynglinger, hvorav tre skal være helnorske, og der både ynglinger utenfor sonen og i grenserevir teller – sistnevnte med faktor 0,5. Offisielle rapporter viser at det de siste årene har vært rundt 4,5 kull i Norge, og at ulvebestanden samtidig er i tilbakegang. Likevel holder regjeringen fast ved et bestandsmål som verken er minimumsmål eller maksimumsmål, men et politisk kompromiss som gir stort handlingsrom for å skyte ulv – lenge før arten er trygg. Bern-komiteen ber Norge flytte blikket fra politisk komfort til økologisk realitet: En kritisk truet art er ikke tilstrekkelig beskyttet når den holdes på et minimumsnivå som knapt tåler sykdom, innavl eller illegal jakt. Den sør-skandinaviske ulvebestanden sliter allerede med alvorlige genetiske utfordringer, og norske myndigheter erkjenner at genetiske tiltak må styrkes. Da er det selvmotsigende å samtidig åpne for stor lisenskvote utenfor sonen – kvoter som i sum signaliserer at ulv fortsatt først og fremst er et problem som skal begrenses, ikke en art som skal sikres. ## **Ulvesonen er problemet – ikke løsningen** Norske myndigheter liker å framstille ulvesonen som bevis på at ulven «har sin plass» i norsk natur. Tidligere omfattet ulvsonen nesten hele Sør-Norge. Bern-komiteen sier det motsatte: Soneringen er en viktig del av problemet, nettopp fordi den låser ulven inne på fem prosent av landet og legitimerer skyting i resten. Når ministeren viser til at det i år ikke åpnes for lisensfelling innenfor ulvesonen, men samtidig godtar en kvote på 27 dyr utenfor, opprettholder han et regime der ulv utenfor «gjerdet» behandles som fritt vilt. Fauna.no mener at dette ikke kan kalles naturforvaltning i Bern-konvensjonens ånd. En levedyktig ulvebestand forutsetter spredning, genetisk utveksling og mulighet til å etablere nye revir der naturgrunnlaget ligger til rette – ikke en politisk definert sone der ulven så vidt tåles. Andre europeiske land forvalter tusenvis av ulver uten å sperre arten inne på noen få prosent av landarealet; det er Norges ekstremt restriktive sonemodell som står igjen som unntaket. ## **Et Storting som må hente inn etterslepet** Statsråden har rett i én ting: Ulvepolitikken styres av flertallet på Stortinget, men det fritar verken regjering eller stortingsflertall fra ansvaret for å bringe norsk lov og praksis i samsvar med de forpliktelsene Norge selv har inngått. Når Bernkonvensjonens øverste organ to år på rad slår fast at Norge bryter konvensjonen, er ikke spørsmålet om man kan «kommunisere seg ut» av problemet med litt mer dialog, men hvordan politikken faktisk skal endres. Fauna.no mener at tiden er overmoden for tre tydelige grep: heve bestandsmålet til et nivå som gir en robust og genetisk levedyktig bestand, utvide – og på sikt avskaffe – dagens trange ulvesone, og innføre en forvaltning der ikke-dødelige tiltak og sameksistens er førstevalg, ikke siste utvei. Når over 43.000 mennesker skriver under mot ulvejakt, og Bern-konvensjonen sier klart fra, er det ikke «balanse» å fortsette som før – det er et politisk valg om å holde ulven kritisk truet i strid med det naturrettslige ansvaret Norge har påtatt seg. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Bernkonvensjonen, lisensfelling, naturvern, Rovdyrforvaltning, trua arter, ulv, ulvepolitikk, ulvesonen --- ### [Her ble ulven påkjørt](https://fauna.no/her-ble-ulven-pakjort/) **Published:** mars 16, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Her ble ulven påkjørt **Content:** ## **En ulv ble søndag ettermiddag meldt påkjørt på riksvei 22 ved Tuen i Lillestrøm klokken 14.38, opplyser politiet.** Ulven forsvant inn i skogen etter hendelsen og ble antatt skadet. I en oppdatering like før klokken 20 meldte politiet at Rovviltvakta har fulgt ulven til fots over en strekning på åtte kilometer. – De konkluderer med at den har klart seg fint da det ikke er funnet blodspor i terrenget, skriver operasjonsleder Håkon Hatlen i Øst politidistrikt til TV2. Søket etter ulven er nå avsluttet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Lillestrøm, riksvei 22, ulv --- ### [18 virkemidler skal redde Norges](https://fauna.no/18-virkemidler-skal-redde-norges/) **Published:** mars 19, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** 18 konkrete tiltak skal bidra til å stanse nedbyggingen av verdifull natur. **Content:** ## **En ny rapport peker på 18 konkrete tiltak for å stanse nedbyggingen av verdifulle naturarealer. Økonomiske incentiver, bedre kunnskap og sterkere samarbeid mellom kommuner og stat kan redusere tapet innen 2030 – og bevare økosystemtjenester som flomvern og karbonlagring for kommende generasjoner.** En ekspertgruppe bestående av Menon Economics, NINA, NIBIO, SINTEF, NIVA, CICERO og Holth & Winge har levert rapporten til regjeringa. Den fokuserer på Norges bidrag til mål 1 i naturavtalen: redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030 og minimere netto tap innen 2050. Rapporten tar utgangspunkt i Meld. St. 35 (2023-2024) og avgrenser seg til landarealer, eksklusive marine og ferskvannsområder. ## **Mangel på data hemmer måling** Per i dag mangler Norge oversikt over statusen til særlig viktige naturarealer og framskrivinger av utviklingen. Uten nye tiltak fortsetter utbygd areal å vokse jevnt, og arealinngrep forringer naturtilstanden. Nedbygging er ofte irreversibelt og rammer økosystemtjenester hardt – fra karbonlagring til flomdemping, matproduksjon og friluftsliv. Den store usikkerheten om langsiktige kostnader ved naturtap krever en føre-var-strategi. Å utsette nedbygging gir fleksibilitet til å møte fremtidige behov, mens irreversible inngrep kan tvinge fram dyrere løsninger senere, viser rapporten til. ## **Fire kategorier med 18 tiltak** Rapporten skisserer 18 virkemidler i fire hovedkategorier. Økonomiske virkemidler endrer priser for kommuner, grunneiere og utbyggere. Eksempler inkluderer utvidet frivillig vern med kompensasjon, naturavgift per kvadratmeter nedbygd natur, styrket Natursats-ordning og belønning for bruk av grått areal. ## **Bedre kunnskap og organisering** Virkemidler for kunnskap og verktøy styrker beslutningstakere. Kommuner får oversikt over naturstatus, kompetanseheving via fylker, følgeforskning på konsekvensutredninger, kart over grå arealer og krav til rapportering av naturpåvirkning i bærekraftsrapporter. Organisatoriske grep øker forvaltningens kapasitet. De inkluderer styrket regional planlegging, tverrsektorielt samarbeid, aktiv bruk av UFF-pyramiden, tydeligere rammer for kommuner, utvidet Byvekstavtale og grønn grense i regionale planer. – Naturen vår er under press. Vi må stanse bit-for-bit-nedbygging, men vi treng meir kunnskap om korleis vi kan ta vare på særleg viktig natur. Denne rapporten presenterer fleire ting vi kan gjere for å snu utviklinga, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en uttalelse knyttet til lansering av rapporten. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter --- ### [Vil stoppe finansiering av boring i Arktis](https://fauna.no/vil-stoppe-finansiering-av-boring-i-arktis/) **Published:** mars 19, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Svenske interesser vil stoppe boring i Arktis. **Content:** ## **Svenske Naturskyddsföreningen og Fair Finance Guide har levert forslag til generalforsamlingene i SEB og Nordea om å stoppe all finansiering av selskaper som utvinner olje i Arktis.** Ifølge organisasjonene har bankene de siste tre årene gitt over 13 milliarder svenske kroner i lån og annen finansiering til selskaper som utvider oljevirksomheten i området, noe de mener bryter med Parisavtalen og innebærer stor risiko for alvorlige ulykker i et sårbart miljø. Arktis pekes på som den regionen i verden som varmes raskest opp, med konsekvenser for hele klimasystemet. Generalforsamlingene i SEB og Nordea holdes tirsdag 24. mars i Stockholm, der storaksjonærer oppfordres til å stemme for forslagene. Blant eierne som nevnes er svenske pensjonsselskaper som AMF, Alecta, Storebrand, Folksam og flere statlige AP-fond, mens flere danske pensjonsfond allerede har varslet støtte. Swedbank, Handelsbanken og Danske Bank har tidligere stoppet tilsvarende utlån etter protester fra bankkunder. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Arktis, sverige --- ### [Et felles ansvar for Oslofjorden](https://fauna.no/et-felles-ansvar-for-oslofjorden/) **Published:** mars 23, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Landbruket må gå foran når næringa står bak mye av utslippene i Oslofjorden. **Content:** **Kommentar:** [Thor-Ivar Guldberg](fauna@fauna.no) ## **Oslofjorden kveles. Det er ikke lenger bare en overdrivelse fra miljøbevegelsen, men et faktum som tallene bekrefter.** Ifølge en ny rapport laget av Bergfald Miljørådgivere for Naturvernforbundet, renner det i dag mer enn dobbelt så mye nitrogen ut i fjorden som for hundre år siden. Resultatet er gjenkjennelig: grønnalger, oksygensvikt og et bunnliv på randen av kollaps. Nitrogenet kommer fra mange kilder, men nesten halvparten stammer fra jordbruket. Det er avrenning fra gjødsla jord, drenerte myrer og nakne åkrer som finner veien via elvene – fra Røros og Telemark, fra Romerike og Østfold – og ender i fjorden. Samtidig viser rapporten at rundt 80.000 små avløpsanlegg lekker nitrogen rett ut i vassdragene uten rensing. Summen er dødelig for livet i fjorden. Bøndene har lenge vært med på dugnaden for et mer miljøvennlig landbruk. Mange har innført grasdekte kantsoner, presisjonsgjødsling og bedre driftsrutiner. Likevel er det åpenbart at dette ikke er nok. Nå trengs et nytt løft – et hvor også landbruksnæringen selv tar eierskap til problemet. For hvis ikke landbruket er en del av løsningen, vil det uunngåelig bli stående igjen som en hovedsynder når fjorden dør. Fauna oppfordrer derfor landbruket til å gå foran, ikke bak. Til å gjennomgå egen praksis, til å kreve konkrete tiltak fra kommuner og myndigheter, og til å støtte opp om lokale initiativer som Naturvernforbundets nye nitrogen-kartlegging. Den som kjenner landskapet best, kjenner også kildene best. Og bøndene vet hvor vannet renner, bokstavelig talt. Oslofjorden kan reddes, men bare dersom innsatsen blir delt. Staten må stille krav, kommunene må håndheve dem – men bonden med støvlene i jorda må også være med i front. Det handler ikke om å peke ut syndebukker, men om å ta ansvar for naturen som gir oss alt. For fjorden henger sammen med jordene, elvene, været og livet selv. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Indre Oslofjord, naturvernforbundet, nitrogen, oslofjorden --- ### [NOAH utlover 10.000 kroner i dusør](https://fauna.no/noah-utlover-10-000-kroner-i-dusor/) **Published:** mars 23, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** NOAH utlover dusør på 10.000 kroner til den som kan bidra til å løse saken. **Content:** ## **NOAH utlover en dusør på 10.000 kroner for informasjon som kan bidra til å oppklare saken.** **Det skjer etter at saken om en mishandlet og flådd hund ble funnet i fjæra utenfor Ålesund.** Obduksjonen viser at det var en voksen hund som trolig døde som følge av stump vold mot brystregionen før den ble flådd og kappet labbene og hodet av. Saken er foreløpig henlagt av politiet grunnet mangel på spor og informasjon. – Dette fremstår som en brutal sak, som det er svært viktig å oppklare. Den eller de som står bak, utgjør en alvorlig fare – både for dyr og potensielt for mennesker. Sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker er godt dokumentert, og det er viktig for tryggheten i samfunnet som helhet at grove voldshendelser mot dyr oppklares og straffes, sier Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH. NOAH mener det er avgjørende at saken ikke blir liggende uoppklart, og oppfordrer publikum til å melde fra om alle relevante observasjoner. – Vi kan ikke akseptere at så grov vold mot dyr forblir ustraffet. Derfor håper NOAH at en dusør kan bidra til at noen står frem med informasjon. I slike saker kan det også være frykt som gjør at noen ikke står frem, så det er viktig å være klar over at alle tips teller – også om de gis anonymt, sier Martinsen. Politiet har tidligere opplyst at de mangler informasjon om både eier og gjerningsperson, og har bedt publikum om tips som kan gi politiet mer å gå etter. NOAH oppfordrer alle som kan ha sett noe uvanlig i området rundt Nordstrandfjørå i perioden før funnet, eller som har informasjon om hunden eller hendelsen, til å kontakte politiet direkte. Tips kan også formidles anonymt via NOAH, som videreformidler informasjonen til politiet. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Nyheter **Stikkord:** Dyrevern, NOAH – for dyrs rettigheter, politi --- ### [Oppretter tipsløsning for Oslofjorden](https://fauna.no/oppretter-tipstelefon-for-oslofjorden/) **Published:** mars 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Her kan du legge inn alle tipsene dine. **Content:** ## **Med den nye tipptjenesten Fiks fjorden kan alle som ferdes langs Oslofjorden raskt melde fra om forsøpling, utslipp, ulovlig fiske og naturødeleggelser – og få se hvordan sakene blir fulgt opp.** Naturvernforbundet har lansert den nye tipstjenesten Fiks fjorden, en nettportal der alle kan melde inn miljøskadelige forhold i Oslofjorden og tilhørende vassdrag. Tjenesten samler tips om blant annet forsøpling, forurensning, ulovlig fiske og inngrep i strandsonen, og sørger for at sakene sendes videre til rette myndighet for oppfølging. Ordningen er opprettet av Naturvernforbundet. ## **Slik fungerer Fiks fjorden** Fiksfjorden.no er bygget som en enkel, åpen tippløsning der publikum kan følge sakene fra første melding til de er løst. Portalen viser alle innmeldte saker i et kart med fargekoder som forteller om saken er sendt videre, under behandling eller ferdig løst. Naturvernforbundet håndterer tipsene og sørger for at de havner hos riktig instans, eller rydder selv der det er mulig, opplyser forbundet i forbindelse med lanseringen. Den som vil melde inn et problem, går inn på Fiksfjorden.no, beskriver hva som er observert og kan legge ved bilde før tipset sendes inn. Tipset blir deretter vurdert, registrert og videresendt til ansvarlig myndighet, eller fulgt opp direkte av Naturvernforbundet dersom det er en sak deres egne folk enkelt kan ordne. – Det er viktig at alle som bryr seg om fjorden sier fra om forhold som må fikses. Skal vi redde Oslofjorden, må vi både løse enkeltsaker og synliggjøre de større utfordringene. Her spiller folks observasjoner en nøkkelrolle, sier Tuva Løkse, fagrådgiver i Naturvernforbundet. ## **Fra enkeltopprydding til større endringer** Tipstjenesten er laget etter samme prinsipp som kommunale «fiks gata mi»-ordninger, der innbyggere varsler hull i veien eller ødelagte gatelys. Forskjellen er at Fiks fjorden kun handler om natur, miljø og livet i og rundt Oslofjorden. Målet er både å få ryddet opp i konkrete saker og å bygge kunnskap om de mer omfattende problemene som rammer fjorden. På Fiks fjorden kan folk melde inn saker om blant annet tyvfiske, trusler mot dyreliv, naturinngrep, utslipp og forsøpling. Erfaringene fra enkeltsakene skal brukes til å tegne et mer helhetlig bilde av tilstanden i fjorden og vassdragene som renner ut i den. – Summen av tipsene gir oss et unikt bilde av hva som faktisk skjer i fjorden. Det gjør oss bedre rustet til å løfte sakene politisk og bidra til reelle endringer, sier Løkse. En viktig del av løsningen er oppfølgingen på baksiden av systemet. Hver sak behandles systematisk, tipseren får tilbakemelding om hva som skjer videre, og beskjed når saken er løst. Samtidig gjør den åpne oversikten det lettere for både innbyggere og myndigheter å se hvor problemene samler seg. ## **Første tips ga ryddet bekk i Oslo** Allerede før lanseringen er Fiks fjorden tatt i bruk i praksis. Fredag 20. mars oppdaget Tuva Løkse at noen hadde dumpet en sofa i Hovinbekken i Klosterenga park i Oslo. Hun meldte inn funnet gjennom den nye tjenesten, og tipset ble sendt videre til Bymiljøetaten. Kort tid etter kom tilbakemeldingen om at sofaen var fjernet. Saken illustrerer hvordan tjenesten skal fungere i hverdagen: Én enkel observasjon fra en forbipasserende kan raskt føre til opprydding, samtidig som den inngår i et større bilde av belastningen på Oslofjorden og tilhørende vassdrag. Naturvernforbundet håper at flere vil bruke Fiks fjorden når de oppdager forsøpling, utslipp eller annen skade på naturen langs fjorden. Jo flere som sier fra, desto tydeligere blir signalet om at tilstanden i Oslofjorden må tas på alvor – både lokalt og politisk. ## **Enklere å si fra om fjorden** Lanseringen av Fiks fjorden markerer et nytt verktøy for alle som er bekymret for utviklingen i Oslofjorden, men som til nå har vært usikre på hvor de skal henvende seg. Nå holder det å ta opp mobilen, gå inn på Fiksfjorden.no og sende inn et tips. Når tipsene samles på ett sted, blir det også lettere å dokumentere omfanget av miljøproblemene. Systemet gir samtidig et innblikk i hvordan enkeltsaker håndteres, og kan bidra til å legge press på både kommunale og statlige myndigheter for å få på plass mer varige løsninger. ## **Fokus på miljøproblemene i fjorden** Fiks fjorden er rettet mot Oslofjorden og elver og bekker som renner ut i fjorden, men prinsippet bak tjenesten kan få betydning for flere natur- og miljøsaker. Når enkeltpersoner melder fra om det de ser, skapes et datagrunnlag som gir bedre oversikt enn enkeltaksjoner og enkeltrapporter. På sikt kan kartet over innmeldte saker gi et tydelig bilde av hvor det ofte dumpes søppel, hvor det meldes om utslipp, og hvor naturinngrep skjer. Slik kan tipptjenesten både bidra til ryddigere strender og renere vann, og samtidig styrke arbeidet for mer systematiske tiltak for å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** fiks fjorden, forsøpling, Forurensning, hovinbekken, naturvernforbundet, oslofjorden, tuva løkse --- ### [Første gang det skjer i norske farvann](https://fauna.no/forste-gang-det-skjer-i-norske-farvann/) **Published:** mars 27, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Setter inn spesiell styrke for første gang. **Content:** ## **Kystverket iverksetter fredag en historisk nødslepeoperasjon på det drivende bulkskipet LMZ Pluto i Norskehavet.** **Spesialstyrker fra Bergen Brannvesen landsetter med helikopter for å koble til sleper fra Kystvakten og hindre drift mot oljeinstallasjoner – en premiere for offentlig redningsinnsats til sjøs.** ## **Dramatisk maskinstans vest for Haltenbanken** Bulkskipet LMZ Pluto mistet maskinkraften tirsdag 24. mars i Norskehavet, midt i krevende værforhold rundt 65. breddegrad vest for Haltenbanken. Kapteinen ba om evakuering, og Hovedredningssentralen hentet de 23 personene om bord samme kveld. Siden da har fartøyet drevet maskinløst mens rederiet LMZ Shipping utarbeidet en bergingsplan. Kystverket overvåket situasjonen nøye med drivbaneberegninger, overvåkingsfly onsdag og Kystvaktskipet KV Jarl som ankom natt til torsdag 26. mars. ## **Første nødslep med offentlige styrker** Kystverket går nå til aksjon fredag formiddag for å forhindre at LMZ Pluto drifter nordover mot oljeinstallasjoner fra lørdag. RITS-styrker fra Bergen Brannvesen fraktes ut med HRS-helikopteret SAR Queen, landsetter på skipet og fester sleper fra KV Jarl. Denne tilnærmingen holder fartøyet stabilt til rederiets bergingsteam fra T&T Salvage og Sea1 Ruby overtar, trolig lørdag. Området har fortsatt sterk vind. – Per nå utgjør fartøyet liten risiko. Men vi har gjort løpende beregninger av skipets drivbane, og disse viser at skipet vil drifte nordover fra lørdag mot oljeinstallasjoner, sier direktør for miljøberedskap Hans Petter Mortensholm. – For å hindre at LMZ Pluto kan drifte mot oljeinstallasjoner i området har Kystverket planlagt en aksjon der nødslep skal etableres på fredag formiddag, sier Mortensholm. – Dette er første gang vi gjennomfører en slik operasjon med offentlige kapasiteter. Det har involvert mange deltakere som HRS, Kystvakten, Bergen Brannvesen, 330 skvadronen og ikke minst dyktige ansatte i Kystverket, sier Mortensholm. ## **Skipet og lasten** Det 190 meter lange bulkskipet LMZ Pluto, eid av greske LMZ Shipping under Marshalløyene-flagg, fraktet kunstgjødsel fra Murmansk i Russland til Santa Maria i Colombia. Lasten er ikke miljøfarlig eller sanksjonert, og fartøyet tilhører ikke skyggeflåten. Kystverket vurderer risikoen som lav per nå, men operasjonen sikrer kontroll i en sårbar fase. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** bergning, Hans Petter Mortensholm, Kystverket, LMZ Pluto, Norskehavet, nødslep, RITS-styrker --- ### [Forskning avslører nye hodepiner for bøndene](https://fauna.no/forskning-avslorer-nye-hodepiner-for-bondene/) **Published:** mars 27, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Gårdbrukere mener rovdyr står bak mye mer av hustyrtapene på utmarksbeite. **Content:** ## **Ifølge en pressemelding fa Norsk Sau og Geit (NSG) hevdes det at rovdyr står bak 40 prosent av tapene som sau- og geitebøndene har på utmarksbeite. Samtidig påpeker de at løshunder skaper større problemer enn det mange er klar over.** En nasjonal undersøkelse utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) viser at norske sauebønder opplever løshunder som et av de mest utbredte problemene i utmarka. Undersøkelsen omfatter svar fra 405 beitelagsledere over hele landet, og gir et bredt bilde av utfordringene på norske beiteområder i 2026. Forskningen er basert på tilbakemeldinger fra aktive deltakere innen småfenæringa. Rovdyr som ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn fører fortsatt til størst tap. Forskere bak rapporten hevder at rovdyr står for nær 40 prosent av de samlede dødsfallene blant sau og lam på utmarksbeite. Samtidig peker tallene på at løshunder er et utbredt og voksende problem for mange bønder. ## **Løshunder sprer frykt og uro** To av tre beitelag svarer at løshunder skaper problemer i beiteområdene. Dette gjelder særlig hunder som går løse uten kontroll, og som kan jage, skremme eller skade sauene. Nesten like mange oppgir også at trening av jakthunder i beiteområder er et problem, særlig i områder med mye ferdsel og hyttebygging. > **løshunder ser ut til å bli et større problem i takt med økt hyttebygging og mer ferdsel.** > > **Anders Schanche Rettedal** **– Det som bekymrer oss stadig mer er at løshunder ser ut til å bli et større problem i takt med økt hyttebygging og mer ferdsel. Bønder som allerede sliter med rovdyrtap har ikke kapasitet til å absorbere enda mer press nå. Da er det bare én taper, og det er norsk matproduksjon, sier Anders Schanche Rettedal, styreleder i Norsk Sau og Geit.** ## **Rovdyr dominerer, men flere faktorer spiller inn** Selv om fredet rovvilt topper listen, viser undersøkelsen at utfordringene er sammensatte. I tillegg til rovdyr og løshunder, rapporterer bøndene om problemer knyttet til jernbanen, som påkjørsler og uavklarte spørsmål om gjerdeplikt. Bare ni prosent av beitelagene ligger nær jernbane, men der konsekvensene oppstår, er de alvorlige. ## **Når turgåere blir en ressurs** Undersøkelsen peker også på lyspunkter: Turgåere uten hund ble vurdert som et positivt innslag i utmarka. Mange bønder forteller at slike turgåere varsler når de ser skadde eller fastsatte dyr, og dermed fungerer som et uformelt tilsynsnettverk. Aktiv skogsdrift trekkes også frem som gunstig, fordi den bidrar til bedre beiteforhold. ## **Størst press der det bygges mest** Funnene viser tydelige regionale forskjeller. Rovdyrproblemer er mest utbredt i Innlandet, Trøndelag og Nord-Norge, mens hunder og turisme skaper størst hodebry i hytteområder. I tettbygde hyttefelt rapporterte halvparten av beitelagene om konflikter. I områder med få hytter var tilsvarende tall nede på rundt 20 prosent. ## **Kunnskap skal gi bedre politikk** – Norsk Sau og Geit vil bruke resultatene aktivt i sitt næringspolitiske arbeid. Vi tar med oss disse funnene inn i dialogen med myndigheter og Bane NOR, og i arbeidet med å styrke båndtvangreglene og håndhevingen av dem. Forskning som dette er avgjørende for at beslutninger om norsk utmarksbeiting skal bygges på kunnskap, ikke følelser avslutter Anders Schanche Rettedal i en uttalelse etter at rapporten fra NIBIO ble lansert. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Anders Schanche Rettedal, beitedrift, Hyttebygging, løshunder, Norsk Sau og Geit, norsk sauenæring, rovdyr, sauebønder --- ### [Slik skal villreinen bygges opp igjen](https://fauna.no/slik-skal-villreinen-bygges-opp-igjen/) **Published:** april 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Arbeidsgruppe foreslår konkrete tiltak med gjerdestyrking, testing og lokalt engasjement for å gjeninnføre villrein. **Content:** ## **Etter åtte år uten rein i Nordfjella sone 1 kommer ny plan for trygg retur – med gjerder, testing og lokalt engasjement mot CWD-smitte. Rapporten kan gi villreinen nytt liv, men reindriften må sikres.** En arbeidsgruppe oppnevnt av Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet overleverte onsdag sin rapport om reetablering av villrein i Nordfjella sone 1. Rapporten gikk til statssekretær Kristoffer André Hansen i Klima- og miljødepartementet og statssekretær Anette Stegegjerdet Nordberg i Landbruks- og matdepartementet. – Det er et stort ønske og engasjement lokalt for å få villreinen tilbake til Nordfjella. En arbeidsgruppe med god kunnskap om de lokale forholdene har gitt oss forslag til hvordan vi kan få til dette på en trygg måte. Dette er en viktig rapport som gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med å få tilbake villreinen, sier statssekretær Kristoffer Hansen. Hele bestanden i sone 1 ble avlivet vinteren 2017/2018 etter CWD-påvisning i 2016. Sykdommen truer hjortedyr alvorlig. ## **Konkrete grep mot smitte** Gruppen vil forsterke gjerdet langs riksvei 52 mot tamrein. De foreslår å fjerne barrierer mellom sonene, flytte dyr, og sette opp nytt gjerde etter friskmelding. Overvåking, tester og dokumentasjon blir nøkkelen. Lav bukkandel i starten sikrer stabilitet, sammen med lokalt samarbeid. – Dette er en sak som har opptatt mange. Jeg er glad for at arbeidsgruppen har levert sin vurdering av nødvendige risikoreduserende tiltak før, under og etter reetableringsprosessen. Det er viktig å redusere smitterisikoen, og å ivareta og trygge reindriften i området, når villreinen flyttes, sier statssekretær Anette Stegegjerdet Nordberg. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Anette Stegegjerdet Nordberg, CWD, Kristoffer André Hansen, Nordfjella, reetablering, reindrift, skrantesyke, villrein --- ### [NIBIO-forsker: – Dere hopper helt feil ut fra hoppkanten](https://fauna.no/nibio-forsker-dere-hopper-helt-feil-ut-fra-hoppkanten/) **Published:** mars 27, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forsker mener vernesiden er for lettvint med fakta om hvor mye sau ulven egentlig tar. **Content:** ## **NIBIO-forsker Ola Flaten mener at Faunas kritikk mot rapporten om sauetap bygger på feil premisser. Han slår fast at fredet rovvilt er det største enkeltproblemet i utmark, at nær 40 prosent av tapene kan skyldes rovdyr, og at ingen i dag vet sikkert hva flertallet av sauene som dør på beite faktisk dør av.** NIBIO-rapporten som kritikken retter seg mot (se lenke lengre ned), bygger på et større prosjekt om framtida for felles utmarksbeite og bruker en spørreundersøkelse blant beitelagsledere i Organisert beitebruk som én av flere kilder. Tap til rovvilt er dermed bare én del av et bredere bilde der forskerne også ser på hva som gjør det vanskeligere eller enklere å drive med sau og lam i utmark. Aller først reagerer Ola Flaten på påstanden om at over 80 000 sau som ikke erstattes som rovvilt-tap, «går tapt på grunn av årsaker som ikke er knyttet til rovdyr». Han kaller dette et feil premiss. Dyr som ikke blir erstattet som rovviltdrept, kan likevel være tatt av fredet rovvilt, og rapporten forklarer hvorfor dette skjer. Dermed mener han også at det ikke finnes dekning for å slå fast at infeksjoner, fallskader og påkjørsler «dominerer» som årsaker. Dette er imidlertid argumentasjonen som mange rovdyrvenner lener seg på, tall som viser at 17.000 av 100.000 døde beitedyr et enkeltår faktisk blir erstattet av Miljødirektoratet. Mantraet er dessuten at man ikke kan anta at flere enn de dokumenterte funnene kan tas med i statistikken. **Forsker Ola Flaten i NIBIO opplyser at forskningen er basert på subjektive svar fra beiltelagsledere, men at det likevel er god foskning.** – Dere legger feil premiss til grunn. Problemet vurdert av mange beitelagsledere er at mange av sauene som dør på utmarksbeite blir tatt av freda rovvilt, men de blir ikke erstatta. For dem er det vanskelig å dokumentere tap og de anser at normaltapet blir vurdert for høgt. Denne studien bidrar til å belyse omfanget av dette problemet, sier Flaten. > [Småbønder bløffer via NTB](https://fauna.no/smabonder-bloffer-via-ntb/) ## **Kunnskapshull om dødsårsaker** Flaten peker på at manglende kunnskap om hva sau faktisk dør av på utmarksbeite, var en hovedgrunn til at forskerne i det hele tatt stilte spørsmål til beitelagslederne om tapsårsaker. Han viser til at dette kunnskapshullet er gammelt. Allerede i 1978 skrev saueforsker ved Landbrukshøgskolen, Jon J. Nedkvitne, at det var «på høg tid» å skaffe bedre materiale for å forstå hvorfor nær 100 000 sau og lam gikk tapt hvert år. Over 40 år senere ligger tapene fortsatt på minst samme nivå, uten at man har en full oversikt over årsakene. I moderne tid har flere prosjekter brukt mortalitetssendere – såkalte dødsvarslere – for å undersøke tapsårsaker lokalt. Når kadaver blir funnet raskt, kan forskere fastsette dødsårsak, og slik har man økt kunnskapen i enkeltområder. Samtidig understreker NIBIO at resultater fra slike studier ikke kan overføres direkte til hele landet. I rapporten omtaler forskerne spørreundersøkelsen til beitelagslederne som et bidrag til å utvide kunnskapsgrunnlaget ved å koble erfaringsbasert kunnskap fra grasrota med tallene fra Organisert beitebruk. – Å måle faktiske tap er forøvrig uhyre vanskelig om ikke umulig, også med mortalitetssendere – som kort beskrevet i rapporten. Det finnes dessverre ingen lett vei for å finne «fasiten», sier forsker Ola Flaten til Fauna. ## **Hva rapporten faktisk sier om rovdyr og prosent** I intervjuet blir NIBIO utfordret på om rapporten «tar for seg den største årsaken til at sau og lam dør på utmarksbeite, nemlig at 80 prosent ikke skyldes rovdyr», og om de har med tall for blant annet ryggvelt, orm, betennelser, beinbrudd, tyveri og krypskyting. Flaten svarer at beitelagslederne fritt fikk vurdere omfanget av en rekke tapsårsaker, inkludert de som nevnes i spørsmålet, og at disse vurderingene ligger til grunn for analysen. Han presiserer samtidig at forskerne ikke har som premiss at «80 prosent ikke skyldes rovdyr». Prosentfordelingen mellom ulike tapsårsaker er et resultat av hvordan beitelagslederne vurderer situasjonen i egne beiteområder, justert for antall dyr i lagene. Den mye omtalte formuleringen om at fredet rovvilt står for «nærmere 40 prosent av de samlede tapene» bygger på disse vurderingene. – Vi har ikke som premiss at «80 prosent ikke skyldes rovdyr». Prosentandel tapt til ulike årsaker skal derimot være en konsekvens av hva beitelagslederne svarer, sier Ola Flaten, forsker NIBIO til Fauna. ## **NSG-pressemelding får tommel opp** Et viktig stridspunkt i debatten er hvordan interesseorganisasjonen Norsk Sau og Geit (NSG) bruker NIBIO-rapporten i sin kommunikasjon. Flaten blir spurt om pressemeldingen deres gir et dekkende bilde av hovedfunnene, eller om den trekker ut enkeltdeler som forskerne ikke kjenner seg igjen i. Her er han tydelig: NIBIO opplever pressemeldingen som dekkende, og den løfter fram mange av de ulike aspektene rapporten handler om, inkludert jernbane og hyttebygging som utfordringer for beitebruk. På spørsmålet om formuleringen om at fredet rovvilt er «det største enkeltproblemet» og står for «nærmere 40 prosent av de samlede tapene» er i tråd med hvordan forskerne mener tallene bør brukes og forstås, svarer han kort og klart «ja». Han bekrefter også at NIBIO har sjekket og godkjent pressemeldingen, og at det som er sitert direkte fra rapporten samsvarer med funnene. Derimot understreker han at forskerne ikke legger seg opp i hva NSG som organisasjon ellers uttaler. – Ja, sjekka og godkjent. Det som står fra rapporten er i tråd med funna våra. Vi blander oss sjølsagt ikke inn i hva NSG uttaler som organisasjon, sier forskeren til Fauna. ## **Uenighet om 70–80 prosent «andre årsaker»** Fauna stiller flere spørsmål der utgangspunktet er at nasjonale tall viser at om lag 100 000 sau og lam dør i utmark hvert år, mens bare rundt 15–30 000 av tapene kobles til rovdyr. Overført til prosent blir det ofte framstilt som at mer enn 70–80 prosent av tapene har andre årsaker. Flaten avviser denne måten å regne og konkludere på. Når han blir konfrontert med spørsmålet om NIBIO er enig i at mer enn 70–80 prosent av tapene har andre årsaker enn rovdyr, svarer han «nei» og beskriver det som å «komme helt feil ut fra hoppkanten». Han viser igjen til at mange beitebrukere opplever at dyr tatt av fredet rovvilt aldri blir dokumentert og derfor ikke erstattet, og at normaltapet dermed ser høyere ut enn det egentlig er. Denne usikkerheten gjør det etter hans vurdering uforsvarlig å slå fast at andre årsaker samlet står for et klart større volum enn rovdyr. – Nei, det er her dere kommer helt feil ut fra hoppkanten, sier forskeren. ## **Hva betyr «største problem»?** Et annet spørsmål gjelder hvordan man skal forstå begrepet «største problem» i rapporten. Hvis beitelagenes vurdering av problemnivå blandes sammen med faktiske, dokumenterte dødsårsaker i tapsstatistikken, kan man lett lese for mye eller feil inn i funnene. Flaten understreker at dette er to ulike ting, men at det også er en sammenheng. Forskerne har stilt et eget spørsmål – nummer 12 i spørreskjemaet – der beitelagslederne skulle svare på om ulike forhold gjorde det vanskeligere eller enklere å ha beitedyr i området, på en skala fra 1 til 5. Det var et spørsmål forskerne selv stilte, for å belyse både interne og eksterne utfordringer i prosjektområdet. Rovvilt kom ut som det største enkeltproblemet, men turgåere uten hund ble også nevnt som noe som letter beitebruken for mange. ## **Metodiske begrensninger – og styrker** Fauna spør eksplisitt om hvilke metodiske begrensninger det gir at rapporten bygger på beitelagsledernes subjektive vurderinger. Flaten sier at NIBIO selv har understreket i rapporten at dette er deres egne vurderinger, og at heller ikke de kan måle faktiske tap. Spørreundersøkelsen gir ikke noen fasit i betydningen eksakt fordeling av dødsårsaker, men gir et tydelig bilde av hvordan erfarne brukere opplever situasjonen. Samtidig viser han til at funnet av betydelige tap til rovdyr styrkes gjennom sammenligning mellom områder med mye og lite rovdyrtap. Beitelag med mer enn 75 prosent av tapene til rovdyr hadde i gjennomsnitt en tapsprosent på 8–9 prosent for all sau, mens lag med null rovdyrtap lå nede på 3–4 prosent. For andre tapsårsaker var forskjellene i tapsprosent mye mindre mellom lag med høye og lave andeler. – Funnet med betydelige tap til rovdyr styrkes av at «Områder med en stor andel av tapet til rovdyr hadde i gjennomsnitt en mye høgere tapsprosent (8-9% for all sau i beitelag med mer enn 75% tap til rovdyr) enn de med lågt tap til rovdyr (nede på 3-4% ved 0-tap til rovdyr). For de andre tapsårsakene var det mye mindre forskjeller i tapsprosent mellom beitelag med låge og høge tapsandeler.» ## **Ser ingen misbruk fra NSG – men kritiserer journalisten** Intervjueren spør om NIBIO opplever at NSG bruker rapporten slik den var ment, eller om enkeltfunn er tatt ut av kontekst og gitt en annen betydning i den rovdyrpolitiske debatten. Flaten svarer at han ikke ser problemer med hvordan NSG har brukt rapporten. Derimot vender han blikket mot journalistens egne formuleringer og tall, i hans lederartikkel. Han sier at han er mer bekymret for flere av de udokumenterte og feilaktige påstandene som stilles i spørsmålene, blant annet påstandene om at over 80 000 dyr går tapt av årsaker som ikke er knyttet til rovdyr, og at infeksjoner, fallskader og påkjørsler dominerer. Ifølge Flaten har kritikerne ikke dekning for å skrive at andre årsaker samlet står for et klart større volum døde dyr enn fredet rovvilt. Han minner også om at verken NIBIOs egne eller andre studier viser at slike andre årsaker samlet dominerer volumet. – Pressemeldinga er dekkende. Det som ikke er greit, er at dere skriver at «andre årsaker samlet står for et klart større volum av døde dyr». Det har dere ikke dekning for, sier Flaten kritisk til Fauna. ## **Ingen planer om egen «mot-pressemelding»** Spørsmålet om forskernes ansvar i en konfliktfylt rovdyrdebatt går igjen. Intervjueren spør om NIBIO vil vurdere å gå ut med en egen forklaring med vekt på helhetsbildet av tapsårsaker – ikke bare rovdyr og hunder – for å hindre at rapporten blir brukt som ensporet politisk ammunisjon. Flaten svarer nei, og viser til at pressemeldingen allerede samsvarer med funnene. Han understreker at pressemeldingen handler i stor grad om forhold som hemmer og fremmer beitebruk i utmark, ikke bare tapsårsaker. NIBIO analyserer, vurderer og tolker data så godt de kan, og vil reagere hvis noen presenterer viktige misforståelser eller grove over- og underdrivelser av rapporten. Så langt mener han dette ikke har skjedd fra NSGs side. – Nei, pressemeldinga samsvarer med funn i rapporten. Pressemeldinga handler ellers atskillig mer om forhold som hemmer og fremmer beitebruk i utmarka enn tapsårsaker. ## **Hunder, hyttebygging og andre utfordringer** Selv om fredet rovvilt peker seg ut som det største enkeltproblemet i spørreundersøkelsen, er bildet mer sammensatt. I den NTB-formidlede pressemeldingen som følger rapporten, trekkes også løse hunder, økt hyttebygging og mer ferdsel i utmark fram som økende utfordringer for beitebrukerne. Hunder er ikke nødvendigvis den største tapsårsaken i antall døde dyr, men kan skape stress, skader og uro i flokker. Flaten viser til at spørsmålet om hva som gjør beitedrift vanskeligere eller enklere, nettopp skulle fange opp både interne forhold og ytre påvirkninger. I dette bildet finnes også fremmende faktorer – blant annet trekkes turgåere uten hund fram som noe mange opplever som positivt. For forskerne er det viktig å understreke at rapporten like mye handler om struktur, samarbeid og rammevilkår som om selve tapsstatistikken. ## **Ingen full oversikt over sykdom og andre dødsårsaker** Mot slutten av intervjuet får Flaten spørsmål om hvorvidt norske myndigheter har oversikt over hva husdyr dør av på beite – for eksempel sykdommer. Svaret er kort og klart: Nei. Dette samsvarer med innledningen til tapsårsaksdelen i rapporten, der mangelen på sikre dødsårsaker begrunner både spørreundersøkelsen og behovet for mer kunnskap. Av samme grunn inkluderte NIBIO konkrete spørsmål om tapsårsaker i spørreundersøkelsen til beitelagslederne. Her ble ulike sjukdommer – som flått, alveld og andre sjukdommer – vurdert sammen med rovdyr, ulykker og andre mulige årsaker. For Flaten er det viktig at forskere lytter til erfaringsbasert kunnskap fra grasrota, nettopp fordi statistikken i dag ikke gir et komplett bilde av hva som skjer i utmark. – Det bør være viktig å lytte til erfaringsbasert kunnskap frå grasrota – også for forskere, sier Ola Flaten til Fauna. ## **Kort oppsummert: Hva forskeren vil ha fram** Gjennom hele intervjuet går noen hovedbudskap igjen. For det første: NIBIO har ikke selv lagt til grunn at 80 prosent av sauetapene ikke skyldes rovdyr. For det andre: Mange dyr som aldri blir erstattet som rovvilttap, kan likevel være tatt av fredet rovvilt, fordi dokumentasjonen er vanskelig. For det tredje: Beitelagsledernes vurderinger er subjektive, men gir viktig ny innsikt, selv om de ikke er en fasit på faktiske dødsårsaker. Flaten mener NSG bruker rapporten slik den var ment, og at påstandene om at andre årsaker samlet står for et klart større volum av døde dyr enn fredet rovvilt, ikke har faglig dekning. Samtidig advarer han mot å tro at forskningen har hele svaret: Store deler av tapsbildet i norsk utmark er fortsatt et mørketall – og det er nettopp derfor både beitebrukernes erfaringer og nye metoder trengs for å komme nærmere sannheten. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** beitelagsledere, fredet rovvilt, NIBIO, Norsk Sau og Geit, rovdyr, sauetap, Utmarksbeite --- ### [Miljøbot ble doblet i lagmannsretten](https://fauna.no/miljobot-ble-doblet-i-lagmannsretten/) **Published:** april 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Gulating langmannsrett har doblet bota. **Content:** ## **Gulating lagmannsrett har doblet boten til Aller Aqua Norway til fem millioner kroner etter rømming av 35.000 syk og gyteklar laks i nasjonal laksefjord.** Dommen understreker grov systemsvikt og øker presset mot uforsvarlig oppdrettsdrift med store miljøkonsekvenser for villaksbestander. Dommen er ikke rettskraftig kan potensielt ankes til Høyesterett. ## **Stor rømming i Vadheim** Gulating lagmannsrett ga Fiskeridirektoratet medhold i rømmingssaken mot Aller Aqua Norway AS. Anlegget i Vadheim i Sognefjorden mistet 35.000 laks natt til 29. oktober 2022 under lasting til slaktebåten Norwegian Gannet. Tilsyn fra Fiskeridirektoratet viste 11 avvik. Politiet etterforsket og tilbød forelegg, men saken havnet i retten da selskapet nektet å betale. Tingretten i Sogn og Fjordane dømte først til 2,7 millioner kroner i bot, men lagmannsretten skjerpet straffen. ## **Grov mangel på internkontroll** Retten fant lovbruddene grove og slo fast alvorlig systemsvikt. – Lagmannsretten finner bevist utover enhver rimelig tvil at Aller Aquas internkontroll ikke var i tråd med regelverket og alvorlig mangelfull. Overtredelsene lå langt over det forvaltningsmessige sporet burde håndtere. ## **Fiskeridirektør fornøyd med dommen** Fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen roser dommen. – Dette er en grundig dom som i stor grad sammenfaller med Fiskeridirektoratets vurdering av alvoret i saken. Lagmannsretten slår fast at overtredelsene er grove, og skjerper bøtenivået betydelig, sier fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen. – Dommen tydeliggjør at det er oppdretter som har ansvaret for teknisk og miljømessig forsvarlig drift. Når rømming skjer som følge av uforsvarlig drift, skal det få konsekvenser, sier Bakke-Jensen. Retten vektla kjent risiko, dårlig vær under operasjonen og manglende notkontroll. En propell på fartøyet rev store hull i nota etter utilstrekkelig nedlodding og risikovurdering. – Saken viser hvor alvorlige konsekvensene kan bli når grunnleggende krav til risikovurdering og gjennomføring ikke følges. Dette understreker viktigheten av systematisk arbeid med forebygging av rømming, sier Bakke-Jensen. – Denne saken illustrerer også betydningen av godt samarbeid mellom forvaltning og politi i oppfølgingen av alvorlige hendelser, sier Bakke-Jensen. ## **Alvorlige miljøkonsekvenser** Laksen var syk av pankreassykdom og kjønnsmoden. Rømmingen traff gyteperioden i nasjonal laksefjord, noe retten mente skjerpet saken. Boten ble 5,5 millioner kroner, redusert med 500 000 kroner for lang saksbehandling, pluss 250 000 kroner i saksomkostninger. Dommen er ikke rettskraftig. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Aller Aqua, Fiskeridirektoratet, Frank Bakke-Jensen, Gulating lagmannsrett, oppdrett bot, rømming laks, Sognefjorden, Vadheim --- ### [Småbønder bløffer via NTB](https://fauna.no/smabonder-bloffer-via-ntb/) **Published:** mars 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norsk Sau og Geit bløffer så det griner av dem. **Content:** ## **Norsk Sau og Geit (NSG) framstiller rovdyr som det dominerende problemet de nevner for saue- og geitenæringen i sin pressemelding publisert via NTB, men dette gir et ensidig bilde som utelater det større tapet fra andre årsaker.** ## **[ **LEDER** ](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18825763/hunden-er-et-storre-problem-for-sauebonder-enn-mange-tror-viser-ny-undersokelse?publisherId=17849455&lang=no)** De nye NIBIO-tallene viser at fredet rovvilt rammer 87 prosent av beitelagene og står for rundt 40 prosent av tapene, men totalt dør årlig ca. 100 000 sau og lam i utmarka – hvorav mer enn 80 prosent skyldes sykdom, ulykker, vær, giftige planter eller lignende. Dette tar ikke småbøndene hensyn til overhodet. Og dette er en langsiktig strategi som landbruket ofte følger, sammen med Senterpartiet, der mantraet er at rovdyr et problemet. At mer enn 80.000 småfe hvert år forsvinner uten at det påpekes av dyreeierne offentlig, er rett og slett ensidig propaganda. Enkelte vil si at det er et gigantisk dyreplageri, der til og med Mattilsynet godtar 5 prosent som «normaltap». Ingen husdyr bør dø i marka, det må småbøndene nå ta ansvaret for. ## **Ensidig fremstilling** NSG peker riktig nok på løshunder og jernbane som andre trusler, men underkommuniserer at rovdyr kun utgjør en mindre del av det totale tapet på over 100 000 dyr årlig. Ved å toppe «problemlisten» med rovdyr, unnlater de å nevne at kun 17.000 erstattes for rovdyrtap, mens resten – over 80 000 – går tapt på grunn av årsaker som ikke er knyttet til rovdyr. Dette skaper et misvisende inntrykk av rovdyr som «største enkeltproblem» i absolutt forstand, mens det totale bildet viser rovdyr som én av flere faktorer. Dette underkommuniseres av NSG i stort monn. ## **Fakta om totaltap** NIBIOs beitestatistikk bekrefter at tapsprosenten ligger på 5–5,5 prosent av ca. 1,8 millioner utmarksbeitedyr, tilsvarende 100 000 tapte dyr årlig. Kun en brøkdel er dokumentert rovdyrtap. Årsaker som infeksjoner, fallskader og påkjørsler dominerer, noe NSG burde inkludere for en balansert debatt. Norske myndigheter har heller ikke med en kollonne i excel-arkene sine med navn som påkjørt, tyvslaktet, stjålet, død av orm, død av infeksjon og alle de andre sykdommene som er utbredt blant husdyr som får lov til å spre blant annet prioner i naturen. ## **Konsekvenser for debatten** Ved å overse dette, bidrar NSG til desinformasjon som forsterker rovdyrkonflikten og overser behovet for tiltak mot de største tapskildene som bedre tilsyn og radiobjøller. Som interesseorganisasjon har de plikt til å presentere hele bildet fra egenfinansierte studier, ikke kun deler som passer narrativet. En mer nyansert kommunikasjon ville styrke troverdigheten deres i næringspolitikken, eller hobbyen som mange vil karakterisere det som. Så vet man at de minste bøndene, som ikke tjener penger på sauehold, er det som roper høyest i media. Ofte har de lagt ned drifta kort tid etter, men det skyldes jo mest andre årsaker enn rovdyr. Fauna.no har vært i kontakt med NGS for å få deres kommentar til pressemeldingens skjevhet via NTB. Kommunikasjonssjef Jon Jørgen Stordal i NGS sier følgende i en e-post til Fauna.no: «Saken løfter frem de funnene som er mest overraskende og minst kjent for mange.» - [Her er pressemeldingen fra NGS](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18825763/hunden-er-et-storre-problem-for-sauebonder-enn-mange-tror-viser-ny-undersokelse?publisherId=17849455&lang=no). - [Her er rapporten fra NIBIO](https://doi.org/10.21350/bez5-vj70). **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** geit, hund, Norsk Sau og Geit, rovdyr, sau, sykdommer --- ### [Penger til marint avfall videreføres](https://fauna.no/penger-til-marint-avfall-viderefores/) **Published:** mars 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Refusjonsordningen for eierløst marint avfall videreføres i 2026, opplyser Hold Norge Rent. **Content:** ## **Refusjonsordningen for eierløst marint avfall videreføres i 2026, opplyser Hold Norge Rent.** Ordningen gjør at frivillige over hele landet kan få dekket utgifter til opprydding av marint avfall, og at avfallsselskaper kan søke refusjon for transport og behandling av avfallet. Refusjonsordningen er åpen for alle som har hatt kostnader til transport og/eller behandling av eierløst marint avfall, eller transport av frivillige til og fra ryddeaksjoner. Den kan også dekke enkel servering til frivillige, samt utgifter til reparasjon og tap av ryddeutstyr ved ryddeaksjoner. Ordningen forvaltes av Hold Norge Rent på vegne av Miljødirektoratet, og årets tildeling er på nivå med fjorårets. Refusjonsordningen åpner for søknader før sommeren, med søknadsfrist 16. november. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Avfall, Hold Norge rent, Isak Dreyer, Miljødirektoratet, rovdyr, sverige --- ### [Krever ett års fengsel for Isak Dreyer](https://fauna.no/krever-ett-ars-fengsel-for-bodo-mannen-isak-dreyer/) **Published:** mars 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Isak Dreyer risikerer maksimalt ett års fengsel. **Content:** ## **Svensk aktor ber om ett års fengsel for nordmannen Isak Dreyer for hans rolle i en bjørnejakt i Strömsund i Jämtland i oktober 2023.** Saken mot Dreyer og fem andre menn gikk nylig i retten i Östersund, der alle er tiltalt for grov ulovlig bjørnejakt. Påtalemyndigheten mener de som skjøt bjørnebinna og en bjørneunge, bør dømmes til to års fengsel, mens Dreyer bør få ett år og de øvrige i jaktlaget seks måneders fengsel, ifølge Aftenposten. Ifølge tiltalen skal mennene ha jaktet bevisst på en bjørnebinne med unger, noe som er forbudt i Sverige uansett jaktlisens. Aktor har lagt fram video, bilder og kommunikasjon som bevis i retten. Dreyer nekter straffskyld, men har erkjent å ha vært med under jakten. Selv har han i et instagraminnlegg hevdet at han ikke har skutt noen dyr. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Isak Dreyer, rovdyr, sverige --- ### [Gjedda tar mye laksesmolt i Tana](https://fauna.no/gjedda-tar-mye-laksesmolt-i-tana/) **Published:** mars 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Gjedda gjør skade i Tanavassdraget. **Content:** ## **En ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at gjedda i Tanavassdraget kan ta en betydelig del av laksesmolt, altså laksunger på vei ut i havet.** Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet. Ifølge rapporten kan dette forsinke, og i verste fall vanskeliggjøre, arbeidet med å bygge opp igjen den pressede laksebestanden i Tana. Beregningene bygger blant annet på analyser av mageinnhold hos gjedde. Forskningen peker spesielt på mellomstore gjedder på 35–65 centimeter som de viktigste rovfiskene på laksesmolt, mens større gjedder i større grad spiser annen fisk og også holder bestanden av mellomstore gjedder nede. – Ved et ukontrollert gjeddefiske er det risiko for å øke heller enn redusere hvor mye laksesmolt som blir spist, sier avdelingsdirektør Torfinn Sørensen i Miljødirektoratet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Gjedde, Tanavassdraget, villaks --- ### [PFU feller Minerva for tittel om klimavitne](https://fauna.no/pfu-feller-minerva-for-tittel-om-klimavitne/) **Published:** mars 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Minerva ble dømt i utvalget. **Content:** ## **Pressens Faglige Utvalg (PFU) har felt Minerva for brudd på god presseskikk etter en tittelbruk i en artikkel om klimarettssaken mot staten.** Den innklagede artikkelen hadde tittelen «Sakkyndig la i det stille til grunn oppvarming på over 4 grader». Saken gjaldt et søksmål fra Greenpeace og Natur og Ungdom, der professor Wim Thiery vitnet om antall dødsfall som følge av klimaendringer. Greenpeace Norden og Thiery mente at han tydelig opplyste at beregningene bygget på et høyt utslippsscenario, og at retten var kjent med sammenhengen til over fire graders oppvarming. Minerva mente likevel at uttrykket «i det stille» var rimelig. PFU konkluderte med at det ikke var dekning for formuleringen, og felte Minerva for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.4 om dekning i tittel. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Greenpeace, Minerva, PFU – pressens faglige utvalg --- ### [Genetisk viktig lederhann borte fra Setten-reviret](https://fauna.no/genetisk-viktig-lederhann-borte-fra-setten-reviret/) **Published:** mars 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Flere ulvehanner har forsvunnet denne vinteren. **Content:** ## **Så langt i vinter er det kun registrert 33-35 helnorske ulver in Norge.** Vinterens registrering av ulv i Norge, fra 1. oktober til 18. mars, viser 54-57 dyr innenfor landets grenser, der bare 33-35 er helnorske ulver som holder seg på norsk side av grensen, mens 21-22 går i grenserevir mot Sverige i Sørøst-Norge, ifølge en ny foreløpig statusrapport fra Universitetet i Innlandet på oppdrag fra Rovdata. Alle unntatt én ulv er registrert i fylkene med ulvesone, og den siste er dokumentert i Jarfjord i Finnmark. Rovdata har så langt lagt inn 54 individer i sin ulveteller basert på DNA-prøver fra vinterens feltarbeid. En av ulvene er registrert død etter å ha blitt felt under lisensjakt utenfor ulvesonen i Ringsaker kommune, i tråd med den vedtatte kvoten for jakt på ulv utenfor sonen. Bestandsmålet som Stortinget har fastsatt, er at det hvert år skal være mellom fire og seks ulvekull i Norge og i grenserevir mot Sverige, der minst tre av kullene skal være født i helnorske revir. Ynglinger utenfor ulvesonen regnes med i dette tallet, mens valpekull i grenserevir bare teller som en halv i det offisielle regnestykket. Så langt denne vinteren er det dokumentert to valpekull i helnorske revir, Disenå og Setten. I tillegg er det påvist valper i tre grenserevir: Boksjø, Kynna og Kymmen. – Hittil i vinter er det dokumentert valpekull i de to helnorske revirene Disenå og Setten, og i de tre grenserevirene Boksjø, Kynna og Kymmen, Jonas Kindberg, leder i Rovdata. ## **Ulvene samla i ulvesonen** Nesten hele vinterens ulvebestand er knyttet til fylkene med ulvesone i Sørøst-Norge. – Alle ulvene unntatt én er påvist i fylkene med ulvesone i Sørøst-Norge. Det eneste unntaket er en ulv som er dokumentert i Jarfjord i Finnmark, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata. Den geografiske konsentrasjonen betyr at tyngden av de 33-35 helnorske ulvene befinner seg i og rundt etablerte revir i ulvesonen. Ulvetelleren til Rovdata følger utviklingen fortløpende gjennom hele overvåkingsperioden, som strekker seg fra høst til slutten av mars hvert år. ## **Genetisk viktig lederhann borte fra Setten** I Settenreviret i Akershus og Innlandet har sporingene denne vinteren avslørt et tydelig tomrom. Den genetisk viktige lederhannen er ikke registrert på DNA siden oktober i fjor, selv om Statens naturoppsyn og rovdata har brukt mye ressurser på å lete etter spor i området. Settenhannen regnes som særlig viktig fordi han har finskrussisk bakgrunn og dermed har brakt nye arveanlegg inn i den skandinaviske ulvestammen. Ulven ble først registrert i Skandinavia høsten 2019 og har siden vært far til fem ulvekull, inkludert kullet som kom i Settenreviret i fjor. – Vi vet ikke hva som har skjedd med ulven, men siden det kun er dokumentert én revirmarkerende ulv i dette reviret gjennom hele sporingssesongen, som DNA-analyser viser er ledertispa V953, er han etter alle solemerker død, sier Øystein Flagstad, seniorforsker i Rovdata. ## **Også andre lederhanner forsvinner** Setten er ikke det eneste reviret der en lederhann har blitt borte denne vinteren. I Kynnareviret har en ny hann tatt over etter at den forrige lederhannen forsvant fra flokken. Også i Boksjøreviret er det usikkerhet rundt en genetisk viktig ulv. Der er det dokumentert valpekull, men faren til disse valpene er aldri påvist inne i selve reviret. Faren var en avkomshann etter Settenhannen og ble dermed regnet som genetisk viktig for videreføring av nye gener i bestanden. Til sammen tegner dette et bilde av en allerede liten helnorsk ulvebestand på 33-35 dyr der flere nøkkelulver med viktig genetisk bagasje kan ha forsvunnet i løpet av vinteren. For forvaltningen blir det derfor avgjørende å følge både antall dyr og slektskapslinjene nøye når den endelige bestandsstatusen for sesongen skal oppsummeres. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Jonas Kindberg, Rovdata, Settenreviret, ulv, Ulvesone, Øystein Flagstad --- ### [NJFF etterlyser bedre gauperegistrering](https://fauna.no/njff-etterlyser-bedre-kapasitet-i-gauperegistreringen/) **Published:** mars 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Vil endre kriteriene for registrering av store rovdyr. **Content:** ## **Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) ber om bedre kapasitet i Statens naturoppsyn (SNO) for å følge opp sporobservasjoner under den årlige registreringen av gaupebestanden.** Ifølge forbundet fungerer ikke oppfølgingen alltid tilfredsstillende, men det går ikke klart fram av artikkelen hva som konkret ligger bak NJFFs ønske. – Det er ikke heldig når dette ikke fungerer. Dessverre er tilbakemeldingen at dette i flere tilfeller ikke fungerer tilfredsstillende, sier Olav Greivstad, jakthund- og viltkonsulent i NJFF. NJFF har siden 2004 bidratt med sporing av gaupe som del av Stortingets ordning for medvirkning i registreringen av store rovdyr. Forbundet støtter også forslag i en ny NINA-rapport om å endre avstandskriteriene for familiegrupper av gaupe, og ønsker at Rovdata og Miljødirektoratet følger opp dette i videre arbeid. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Gaupe, Norges Jeger- og Fiskerforbund, rovvilt --- ### [Rødlistes i Sverige – regnes som «nær truet»](https://fauna.no/rodlistes-i-sverige-regnes-som-naer-truet/) **Published:** mars 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Elgen settes på rødlista i Sverige. **Content:** ## **Elgen er for første gang ført opp på den svenske rødlisten over truede arter. Arten er nå vurdert som «nær truet» av den svenske Artsdatabanken.** Bakgrunnen er en nedgang på minst 15 prosent i elgbestanden de siste ti årene. Ifølge Svenska Jägareförbundet vil rødlistingen ikke påvirke elgjakta. – At elgen havner på rødlista vil ikke hindre eller påvirke elgjakta i det hele tatt, sier Anders Nilsson i forbundet. Rødlisten oppdateres hvert femte år og viser arters risiko for å dø ut i Sverige. Naturvårdsverket bruker den som indikator på bestandsutvikling og grunnlag for tiltak i naturforvaltningen. I Norge er elgen fortsatt vurdert som «livskraftig». **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Elg, Naturforvaltning, sverige --- ### [Over 76 000 store hjortedyr felt under jakta](https://fauna.no/over-76-000-store-hjortedyr-felt-under-jakta/) **Published:** mars 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Av disse var 50 150 hjort og 26 600 elg. **Content:** ## **Til sammen ble det skutt 76 750 store hjortedyr i Norge i jaktåret 2025–2026, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.** Av disse var 50 150 hjort og 26 600 elg. Fellingen av hjort gikk ned med 8 prosent fra året før, mens elgavskytingen økte svakt. Vestland fylke står for nær halvparten av all hjortefelling, med 24 500 dyr. Størst nedgang ble registrert i Vestland, Rogaland og Møre og Romsdal, mens enkelte fylker på Sør- og Østlandet hadde en svak økning. Sunnfjord kommune topper statistikken med 2 370 felte hjort. Flest elg ble skutt i Trysil med 629 dyr. Nordland og Troms hadde den største prosentvise økningen, mens Østfold og Vestfold har halvert elgfellinga de siste ti årene. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** elgjakt, Hjortejakt, Statistisk sentralbyrå --- ### [Setter NRK under press i bjørnesaken](https://fauna.no/setter-nrk-under-press-i-bjornesaken/) **Published:** mars 19, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Mener NRK promoterer kjendis som bryter normer og lovverk. **Content:** ## **Over 3000 personer har signert en kampanje som krever at NRK stanser bruken av jegerprofilen Isak Dreyer som frontfigur, mens han står tiltalt for grov ulovlig bjørnejakt i Sverige.** Rettssaken mot Isak Dreyer for grov ulovlig bjørnejakt i Sverige startet denne uken, samtidig som NOAHs underskriftskampanje mot NRKs bruk av ham som profil har passert 3000 støttespillere. Kampanjen retter seg mot det dyrevernorganisasjonen mener er en uklar og uansvarlig linje fra statskanalen i møte med alvorlig miljøkriminalitet. Isak Dreyer er tiltalt sammen med fem andre jegere, deriblant en svenske. Dreyer har bedyret sin uskyld og har hevdet at det ikke var han som skjøt. Politiet fant imidlertid et bjørneskinn av en bjørneunge da boligen hans ble ranssaket. ## **Over 3000 krever konsekvenser** NOAHs digitale opprop samler støtte fra mennesker som reagerer på at NRK fortsatt profilerer Dreyer i ulike programmer, også jaktprogrammer, mens han står tiltalt for grov ulovlig bjørnejakt. For mange av dem som signerer, handler saken om hvilket signal en stor, offentlig finansiert statlig kanal sender når en slik profil får fortsette som programleder. Leder i NOAH, Siri Martinsen, mener NRK ikke kan lene seg på at rettsprosessen går sin gang uten å ta et klart verdivalg i egen programprofilering. > Når ulovlig jakt ikke får tydelige konsekvenser > > Siri Martinsen – NRK kan ikke fortsette å løfte frem en profil som er tiltalt for alvorlig miljøkriminalitet. Som statskanal har de et særlig ansvar for hvilke verdier de formidler. Når ulovlig jakt ikke får tydelige konsekvenser, bidrar det til å normalisere alvorlige lovbrudd mot dyr og natur, sier leder i NOAH, Siri Martinsen i en uttalelse. ## **Strid om verdier i statskanalen** NOAH knytter kritikken til den rollen NRK har som offentlig finansiert allmennkringkaster med bred gjennomslagskraft. Organisasjonen mener hvilke personer som gis plass som «frontfigurer» i kanalen, er mer enn et programvalg – det oppfattes som en verdimarkør. Denne saken handler ifølge NOAH ikke bare om Dreyer som enkeltperson, men om hvilke normer NRK etablerer for jakt og naturvern når de lar en tiltalt jaktprofil være et sentralt ansikt utad. Organisasjonen mener det påvirker både holdninger til rovdyr og oppfatningen av hvor alvorlig ulovlig jakt faktisk er. ## **Bakteppe: Ulovlig rovviltjakt som miljøkriminalitet** ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2018/01/cropped-2018-01-18-NOAH-Siri.Martinsen.Foto-Bente-Isefjaer.3-2-576x1024.jpg)Veterinær og leder i NOAH, Siri Martinsen. Foto: HOAH. Saken mot Dreyer inngår i et større bilde der ulovlig jakt på store rovdyr trekkes fram som et vedvarende problem i Skandinavia. Økokrim har i en fersk rapport beskrevet illegal jakt på rovdyr som omfattende og pekt på at denne typen lovbrudd regnes som alvorlig miljøkriminalitet. NOAH viser til denne utviklingen når de kritiserer NRKs håndtering. I organisasjonens øyne blir det ekstra problematisk dersom en profil som kobles til slik kriminalitet samtidig brukes i underholdende formater som når bredt ut. ## **Frontfigur med omstridt jaktbakgrunn** For NOAH er det avgjørende at en NRK-profil som forbindes med ulovlig jakt på fredede, rødlistede dyr, ikke samtidig løftes frem som jaktfrontfigur på en kanal finansiert av fellesskapet. Organisasjonen peker på at Dreyer i tillegg er anmeldt for ulovlig import av bjørneskinn, og mener helheten gir et bilde som ikke bør forenes med rollen som jaktprofil i statskanalen. > velger å bruke fellesskapets midler til å promotere en jaktprofil > > Siri Martinsen – Når en NRK-profil knyttes til illegal jakt på fredede dyr, er det uforenelig med rollen som «frontfigur» for en offentlig finansiert kringkaster. NOAH mener det er uakseptabelt at NRK aktivt velger å bruke fellesskapets midler til å promotere en jaktprofil som er knyttet til ulovlig jakt på rødlistede dyr, og som også er anmeldt for ulovlig import av bjørneskinn, sier Martinsen. NOAHs kampanje fortsetter å samle nye signaturer mens rettssaken i Sverige pågår, og organisasjonen legger press på NRK for å få kanalen til å markere et tydelig skille mot ulovlig jakt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Isak Dreyer, miljøkriminalitet, NOAH – for dyrs rettigheter, NRK, rovviltjakt, ulovlig bjørnejakt --- ### [Kan ikke rydde oss ut av plastkrisen](https://fauna.no/kan-ikke-rydde-oss-ut-av-plastkrisen/) **Published:** mars 20, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ber folk rydde opp etter fiskeri og oppdrett langs på strendene. **Content:** ## **Naturvernforbundet advarer: Ryddeaksjoner alene stopper ikke plastflommen til norske strender. 77 prosent av søppelet kommer fra norske kilder som fiskeri og forbruk – nye tiltak haster før fuglene returnerer.** Naturvernforbundet krever strengere tiltak mot plastforsøpling langs hele norskekysten. 20. mars 2026 publiserte de en pressemelding der leder Truls Gulowsen oppfordrer til handling før Vårryddedagen 21. mars. – Men vi kan ikke rydde oss ut av plastkrisa. Vi må hindre at plasten havner i naturen i det hele tatt. Først da får vi løst problemet, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Målinger viser nedgang i plastsøppel på enkelte strender, men problemet vedvarer. 77 prosent av plasten stammer fra norske kilder. I nord dominerer fiskeri og oppdrett, mens personlig forbruk preger sør. ## **Fiskeri og oppdrett – hovedkildene til plast** I nord kommer mesteparten av plasten fra fiskeri og oppdrett, mens sørlandet preges mer av personlig forbruk. Strandryddere finner stadig tau, fibre og annet avfall som skader fuglelivet alvorlig. Forbud mot plastbestikk, sugerør og løse korker har redusert forekomstene markant. Likevel dukker nytt avfall opp kontinuerlig, og Naturvernforbundet krever flere reguleringer rettet mot næringene. – Vi trenger flere reguleringer som sørger for at mindre plast havner på avveie, spesielt overfor fiskeri og oppdrett. På strendene finner vi mye plasttau, plastfibre og annet som stammer fra fiskeri og oppdrett, og dette er noe av det mest skadelige for fuglelivet. Her må bransjen ta ansvar for å hindre at dette slipper ut, og politikerne må komme med tiltak som understøtter dette, mener Gulowsen. Bransjen står overfor krav om produsentansvar, der de selv håndterer innsamling og gjenvinning. Dette skal kutte de 46 prosentene fra fiskeri og oppdrett som nå dominerer strandfunnene. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Miljø, Nyheter **Stikkord:** fiskeriavfall, fuglehekkning, naturvernforbundet, oppdrettsnæring, plastforsøpling, strandrydding, Truls Gulowsen, Vårryddedagen --- ### [Cruiseturister må betale for utslippene på kysten](https://fauna.no/cruiseturister-ma-betale-for-utslippene-langs-norskekysten/) **Published:** mars 20, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Vil koste skjorta å reise som cruicepassasjer langs norskekysten. **Content:** ## **Regjeringen vil gjøre det dyrere å forurense i norske fjorder. Nå åpner de for at kommunene kan kreve cruiseavgift på opptil 100 kroner per passasjer.** Cruiseturister skal heretter bidra mer til fellesskapet. Regjeringen foreslår nå en ordning som lar kommuner med særlig stor turistbelastning ta betalt fra hver cruisepassasjer som går i land. Forslaget sendes på høring i dag, mens besøksbidragsloven trer i kraft 1. juli 2026. > besøkende som bor på cruiseskip kunne bidra til å finansiere fellesgoder > > Cecilie Myrseth – Regjeringen ønsker at reiselivsnæringa kan vokse bærekraftig, og da er vi avhengige av tillit og samarbeid mellom lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og de besøkende. Med dette forslaget vil også besøkende som bor på cruiseskip kunne bidra til å finansiere fellesgoder. Det blir enda et viktig tilskudd til kommunenes verktøykasse i den videre utviklingen av reiselivsnæringen, sier næringsminister Cecilie Myrseth. Forslaget innebærer at kommuner som ønsker det, kan ilegge en avgift på 100 kroner per passasjer for hvert døgn skipet ligger til kai eller passasjerene går i land. Avgiften gjelder per påbegynte 24-timersperiode. ## **Avgiften skal balansere næring og miljø** Ifølge fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss er cruisenæringen en viktig del av norsk kystøkonomi. I 2025 hadde norske havner mer enn 6,3 millioner cruiseturister. Regjeringen understreker at avgiften skal være rettferdig og enkel å administrere. > moderat avgift balanserer hensynet til cruisenæringen og kommunenes behov > > Marianne Sivertsen Næss – Cruisenæringen er en viktig del av reiselivsnæringen langs kysten. Totalt hadde de norske havnene over 6,3 millioner dagscruiseturister fra cruiseskip i 2025. Regjeringen legger vekt på at ordningen skal være enkel og likebehandle de ulike delene av cruisenæringen. Forslaget om en moderat avgift balanserer hensynet til cruisenæringen og kommunenes behov for finansiering av fellesgoder som følge av mange besøkende, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss. Cruiseavgiften blir dermed et supplement til eksisterende ordninger for overnattingsbidrag. Samtidig gir besøksbidragsloven, som Stortinget vedtok i juni 2025, kommunene juridisk grunnlag for å innføre både cruise- og overnattingsavgift. ## **Kommunene oppfordres til å forberede seg** Cecilie Myrseth oppfordrer kystkommunene til å starte arbeidet med lokale løsninger. – Jeg vil oppfordre kommuner som har særlig stor belastning fra reiselivet, om å starte nødvendige forberedelser med å innføre overnattingsavgift eller cruiseavgift – eller begge deler, sier næringsminister Cecilie Myrseth. Forskriften som regulerer cruiseavgiften, planlegges å tre i kraft 1. januar 2027, etter tre måneders høringsrunde. Hovedmålet er at de som bruker fjordene mest, også bidrar økonomisk til å beskytte dem. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** bærekraftig turisme, Cecilie Myrseth, cruiseavgift, kommunal økonomi, Marianne Sivertsen Næss, miljøavgift, norske fjorder, reiseliv, Turisme --- ### [Isbjørn skutt på østkysten av Spitsbergen](https://fauna.no/isbjorn-skutt-pa-ostkysten-av-spitsbergen/) **Published:** mars 22, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Sysselmesteren etterforsker dødsfallet til en isbjørn som et privat turfølge skjøt og avlivet i Agardhbukta lørdag morgen.** **Hendelsen skjer midt i en sårbar periode for isbjørnpopulasjonen, og myndighetene gransker nå nøyaktig hva som utløste skytingen.** Et privat turfølge skjøt og avlivet en isbjørn på østkysten av Spitsbergen lørdag 21. mars klokken 09:00. Sysselmesteren mottok melding om hendelsen samme morgen og sendte straks mannskaper til stedet. ## **Etterforskning igangsatt** Myndighetene arbeider nå for å kartlegge hendelsesforløpet i detalj. De vil avklare om skytingen skjedde i tråd med regelverket som tillater avliving av isbjørner kun i nødstilfeller, som selvforsvar. Sysselmesteren på Svalbard lover mer informasjon etter hvert som etterforskningen skrider frem, ifølge Sysselmesteren. Hendelsen utspant seg i Agardhbukta, et kjent område på østkysten. Ifølge opplysninger beskrev de involverte isbjørnen som av mindre størrelse, noe som kan tyde på en ung eller underernært dyr. Dette understreker utfordringene med isbjørner som nærmer seg mennesker i Arktis. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Agardhbukta, etterforskning, isbjørn, Spitsbergen, Svalbard, Sysselmesteren --- ### [Fant 80.000 lokale utslipp som skader Oslofjorden](https://fauna.no/fant-80-000-lokale-utslipp-som-skader-oslofjorden/) **Published:** mars 23, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Slik skal Naturvernforbundet medlemmer avsløre utslippene til Oslofjorden. **Content:** ## **Ifølge en rapport som Naturvernforbundet har bestilt, er det funnet til sammen 80.000 små avløpsanlegg og avrenning som forurenser Oslofjorden med store mengder nitrogen, noe som skaper algevekst og overgjødsling som kveler fjorden.** – Vi greier ikke å redde Oslofjorden om vi ikke gjør noe med disse utslippene. Vi må avdekke kildene til nitrogenforurensning lokalt, og vi kommer til å være utålmodige pådrivere for tiltak som stopper forurensningen, sier Tuva Løkse, fagrådgiver i Naturvernforbundet. ▪ Det slippes ut over dobbelt så mye nitrogen i Oslofjorden som for 100 år siden ▪ Bare sju av ca 80.000 avløpsanlegg i Oslofjordens nedbørsfelt har effektiv nitrogenfjerning ### **Nitrogen en av hovedårsakene** Oslofjorden er i en alvorlig miljøkrise, og nitrogenforurensning er en av hovedårsakene. En fersk rapport som Bergfald Miljørådgivere har laget på oppdrag fra Naturvernforbundet, [Nitrogen i Oslofjorden, februar 2026,](https://naturvernforbundet.no/content/uploads/2026/03/Minirapport-om-Nitrogen-i-Oslofjorden-Naturvernforbundet.pdf) viser at en av utfordringene er at nitrogenutslipp kommer fra et stort antall spredte kilder: ▪ gjødsling og avrenning fra jordbruk ▪ overvann og feilkoblinger i avløpsnett ▪ rundt 80.000 små avløpsanlegg uten nitrogenrensing ▪ aktivitet i skogbruk og utbygging i strandsonen – Her er det mange som har sovet i timen. Altfor lenge har disse utslippene fått renne ut i fjorden. Vi trenger en omfattende oppgradering av avløpsanlegg og tiltak i jordbruket i alle kommunene innenfor nedbørfeltet, sier Løkse i en uttalelse. – Tiltakene mot de mange små lokale kildene kan samlet gi stor effekt, og de er ofte kostnadseffektive og raske å gjennomføre, sier Løkse. ## **Nesten halvparten fra jordbruket** Ifølge rapporten Nitrogen i Oslofjorden ligger utslippene av nitrogen langt over det fjorden naturlig kan håndtere. Dette fører til eutrofiering, økt algevekst og dårligere lysforhold i vannet, noe som skader økosystemet. Jordbruk og avløp er de klart største kildene. Ifølge *Tilstandsrapport for Oslofjorden*, utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i 2024, kommer 43 prosent av nitrogenet fra jordbruk, mens 32 prosent kommer fra avløp og 3 prosent fra industri. Utslipp av nitrogen er en av hovedårsakene til problemene i Oslofjorden. Nitrogenutslippene skaper alvorlige økologiske konsekvenser. Oslofjorden opplever hyppigere algeoppblomstring, oksygensvikt i bunnvannet, tap av tareskog og ålegressenger og store endringer i biologisk mangfold. Blant annet har torskebestanden nærmest kollapset i løpet av de siste 15 årene. ## **Fra Røros til Agder** Oslofjorden har et nedbørsfelt som strekker seg helt fra Røros i nord, til svenskegrensen i øst og ned til Agder i sørvest. Rundt halvparten av Norges befolkning bor i dette området, som totalt omfatter 118 kommuner. Her er det store vassdrag som Glomma, Drammenselva, Skiensvassdraget og Haldenvassdraget som sammen med en rekke andre elver frakter med seg avrenning fra det store nedbørsfeltet. Det betyr at gjødsel fra et jorde i Alvdal i Innlandet eller avrenning etter hogst langs en elv i Dalen i Telemark til slutt havner i den hardt pressede Oslofjorden, ifølge Naturvernforbundet. ## **Starter jakten på nitrogenet** Naturvernforbundet mobiliserer derfor sine medlemmer i hele nedbørsfeltet til å spore opp lokale kilder til utslippene. Sammen med Bergfald Miljørådgivere har organisasjonen fått laget et prøvetakingssett. Nå tilbyr forbundet alle lokallag i Oslofjordens nedbørsfelt opplæring og utstyr til å påvise kilder som må tas tak i. – Vi tar nå fatt på oppgaven å finne alle kildene til nitrogenforurensning. Mye må gjøres av det offentlige, men vi kan hjelpe til med å finne kildene og løfte dette opp på agendaen, sier Løkse. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Miljø, Nyheter --- ### [Gaupa løp blodig og skadet før den falt etter 898 meter](https://fauna.no/gaupa-lop-blodig-og-skadet-for-den-falt-etter-898-meter/) **Published:** mars 21, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Gaupa løp blodig og skadet før den falt etter 898 meter **Content:** ## **Det var under kvotejakta på gaupe i Engerdal 1. februar 2026 ble et dyr skutt og vurdert som truffet – men først registrert som dødt etter at det hadde forflyttet seg 898 meter fra skuddplassen.** Dette lange skadeforløpet kaster et grelt lys over både ettersøksarbeidet, dyrevelferden og kvaliteten på dokumentasjonen som følger jakta. Under jakta ble det brukt hagle, og jakta ble støttet av en hund, en støver. Skuddet som traff gaupa ble avfyrt under ordinær kvotejakt, med skuddplasskontrollskjema som en del av den formelle rapporteringen i etterkant. Jaktlaget krysset av for at dyret ble ansett som truffet, men uten sikre klassiske tegn som blod eller hår på selve skuddstedet. Likevel ble det satt i gang sporing, og registreringene viser at gaupa fortsatte å bevege seg gjennom terrenget før den til slutt falt – 898 meter fra punktet der skuddet gikk. Mest sannsynlig har gaupa løpt lengre, fordi avstanden oppgitt er i luftlinje. At et skadet rovdyr kan forflytte seg så langt etter et skudd, illustrerer hvor krevende situasjonen er både jaktfaglig og etisk. En slik distanse innebærer at det går tid mellom treff og endelig avliving, og det reiser spørsmål om skuddplassering, skytetrening, våpen- og ammunisjonsvalg, samt hvor raskt og målrettet ettersøket ble startet og gjennomført. Samtidig viser hendelsen at jegerne faktisk fulgte opp sporene helt til de hadde kontroll på dyret. ## **Skutt med hagle** Gaupa ble skutt klokka 12:30 på den aktuelle dagen under lisensjakt. Skuddplasskontrollen viser at jegeren har krysset av for at denne episoden ikke trengte oppføling ut fra dokumentert avvik. Ikke alle vil si seg enig i det, spesielt med tanke på hvor langt gaupa forsøkte å flykte unna jegeren, før dyret ikke klarte mer. > Etter 30 meter er det plass til en hel rype mellom haglene. Det er større sjanse for skadeskyting enn dødskyting. > > Jegerprøvekurset Gaupa ble skudd med en hagle på 44 meter hold, det er langt over det man anbefaler for skuddavstand for rype, som av mange settes til 25 til 30 meter. Den oppvakte leser vil forstå hvilken lidelse gaupa ble påført under jakta. Ifølge [jegerprøvekurset.no](https://xn--jegerprvekurset-cub.no/samling-1-5-skuddavstand-med-rifle-og-hagle/) er det større sjanse for å skadeskyte ei rype på 30 meter hold, enn at den faller. Etter 30 meter er det ifølge dem plass til en hel rype mellom haglene. «Det er større sjanse for skadeskyting enn dødskyting», står det å lese hos dem. ## **Noe fungerte bra** > At gaupa led før den døde, er det ingen tvil om. > > Fauna.no På den positive siden viser hendelsen at det ble gjennomført et reelt ettersøk etter at gaupa ble vurdert som truffet. Jaktlaget avsluttet ikke situasjonen på skuddplassen, men fulgte sporene til dyret ble lokalisert og avlivet. At den tilbakelagte distansen er konkret målt til 898 meter, gir i tillegg verdifull kunnskap om hvor langt et skadet rovdyr faktisk kan gå før det faller. At det var en aktverdig jakt, kan man ikke si. At gaupa led før den døde, er det ingen tvil om. Formell registrering gjennom standardiserte skjema bidrar også til en viss grad av etterprøvbarhet. Når distanse, vurdering av treff og resultatet av ettersøket faktisk dokumenteres, legges det et grunnlag for å sammenligne hendelser på tvers av år og områder. Slik informasjon kan brukes i opplæring av jegere, i vurdering av jaktmetoder og i forvaltningens arbeid med å vurdere kvaliteten på kvotejakta. Skuddplasskontrollen som Statens naturoppsyn har fått, viser at gaupa ble skutt fra siden, som er den sikreste måten for avliving. At gaupe sto i ro da den ble skutt, er også en fordel for at hagleskuddet skal treffe. Om det var skytterens ferdigheter eller avstanden til dyret som var årsaken til skadeskytingen, er vanskelig å vite uten informasjon fra skytteren selv. ## **Dette fungerte dårlig** Samtidig er det nettopp de 898 meterne som gjør saken problematisk. At en gaupe kan bevege seg så langt etter et skudd som skal være dødelig, peker enten mot et mindre optimalt treff eller mot at det gikk for lang tid før dyret ble stoppet med et nytt skudd. For dyret betyr det en betydelig risiko for langvarig smerte og stress i minuttene og hundremetrene mellom treff og fall. ## **Et tydelig varselsignal** Distanseangivelsen 898 meter bør stå igjen som et varselsignal i denne saken. Den minner jegere og forvaltning om at selv små avvik i skuddplassering og tidsbruk kan få store konsekvenser for et levende, bevegelig rovdyr. Forvaltningen får samtidig et konkret tall å forholde seg til når de vurderer om dagens krav til skytetrening, våpenbruk og ettersøksrutiner er tilstrekkelige. I et tidligere jakttilfelle samme dag, men en halv time tidligere, ble det gjennomført en jakt som kan ansees ansvarlig, bortsett fra om man mener det er uetisk å jakte på sårbare rovdyr. Da ble skudd løsnet på 18 meters avstand. Dyret ble skutt mens det gikk rett mot jegeren, og man kan tenke seg hvordan dyret så ut etter dette. Denne gaupa døde momentant på stedet. **FAKTABOKS: Gaupe felt etter 898 meters forflytning** - Dato: 1. februar 2026 - Kommune: Engerdal, Innlandet - Art: Gaupe (Lynx lynx) - Jaktform: Kvotejakt på gaupe - Hendelse: Gaupe skutt og vurdert som truffet under ordinær kvotejakt - Forflytning etter skudd: 898 meter fra skuddplass til fall - Resultat: Dyret funnet og avlivet etter ettersøk **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Nyheter --- ### [Direktøren som advarer mot press på havet](https://fauna.no/direktoren-som-advarer-mot-press-pa-havet/) **Published:** mars 20, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Direktøren som står på for natur og miljø. **Content:** ## **Presset på norske havområder øker, og Fiskeridirektoratet slår fast at dagens virkemidler ikke er nok til å sikre verken naturmangfold eller videre verdiskaping i sjømatnæringen.** Sjømatnæringen la i 2025 bak seg et rekordår med eksport for 181,5 milliarder kroner, men samtidig øker konfliktene om arealene til havs. I årsrapporten for 2025 advarer Fiskeridirektoratet om at kampen om havområdene blir skarpere, og at manglende kunnskapsgrunnlag kan gi alvorlige feilgrep både for miljøet og for en av Norges viktigste næringer. Fiskeridirektør Frank Bakke‑Jensen understreker at bærekraftig forvaltning aldri blir «ferdig», og etterlyser tydeligere, mer helhetlige politiske grep. > – Vi står i krevende avveininger. Sjømatnæringa arbeider i et evighetsperspektiv, og derfor blir arbeidet med bærekraftig ressursforvaltning aldri ferdig. > > Frank Bakke-Jensen ## **Kampen om havområdene tilspisser seg** Direktoratet beskriver et havrom der stadig flere næringer vil inn på de samme flatene. Fiskeri, havbruk, havvind og andre havbaserte aktiviteter konkurrerer om arealer som også skal ivareta natur, gytefelt og sårbare økosystemer. Det økende presset gjør at kunnskapsbehovet skyter fart. Et ufullstendig kunnskapsgrunnlag øker risikoen for enkeltvedtak som får store konsekvenser for både natur og næring, advarer fiskeridirektøren. Når nye arealer tas i bruk uten tilstrekkelig kunnskap om samlede effekter, kan summen av inngrep undergrave både miljømål og framtidig verdiskaping. > – Et mangelfullt kunnskapsbilde, øker risikoen for enkeltstående beslutninger som kan få store konsekvenser – både for natur og næring, sier fiskeridirektøren. > > Frank Bakke-Jensen ## **Fiskerikriminalitet og etterlevelse under press** Årsrapporten viser at direktoratet har trappet opp arbeidet mot fiskerikriminalitet. Ulovlig fiske og regelbrudd beskrives som en direkte trussel mot bærekraft, rettferdig konkurranse og tilliten til forvaltningen. Derfor er kontrollinnsatsen skjerpet. I 2025 ble kontrollarbeidet styrket gjennom mer risikobasert tilsyn og tettere samarbeid med politiet og andre etater. Denne innretningen skal videreføres og bygges ut fremover, nettopp for å sikre at regelverket får den effekten politikerne har ønsket. – I 2025 er kontrollarbeidet styrket gjennom mer risikobasert tilsyn og tettere samarbeid med politiet og andre etater. Denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer, sier Bakke-Jensen. ## **Havbruk, miljøproblemer og behov for nye løsninger** Innen havbruk slår direktoratet fast at dagens tiltak ikke strekker til. Erfaringene fra blant annet torskeoppdrett viser at løsninger som fungerer for én art, ikke nødvendigvis kan overføres til en annen. Det gir økte miljøutfordringer og behov for mer målrettede reguleringer. Samtidig strammer forventningene seg til fra både marked og samfunn, særlig når det gjelder klima, utslipp og naturpåvirkning. Direktoratet ber om mer helhetlige og kunnskapsbaserte tiltak, og en mer samordnet havforvaltning som faktisk reduserer belastningen på økosystemene – ikke bare gir politiske honnørord. – Vi ønsker derfor mer helhetlige og kunnskapsbaserte tiltak og en bedre samordnet forvaltning. Forvaltningens rolle er å bidra med faglige vurderinger som gjør at politiske beslutninger får reell miljøeffekt – ikke bare gode intensjoner, sier Bakke-Jensen. ## **Mer data – men fortsatt farlige kunnskapshull** Digitalisering og bedre datagrunnlag løftes fram som nøkkelen til smartere og mer treffsikker ressursforvaltning. I 2025 har direktoratet styrket arbeidet med dataflyt og analyser, blant annet for å forbedre kontrollene og gi et bedre grunnlag for beslutninger. Likevel er bildet langt fra komplett. På flere områder mangler det fortsatt data, blant annet når det gjelder klimagassutslipp fra fiskeflåten. Disse kunnskapshullene gjør det langt vanskeligere å utforme tiltak som både treffer utslippene og ivaretar næringens behov i en politikkutforming der klima og natur skal veie tyngre. ## **Klar beskjed til politikerne** Mot slutten av årsrapporten samler Fiskeridirektoratet anbefalingene sine i en tydelig bestilling til beslutningstakerne. De peker spesielt på fire behov: For det første trengs et bedre og mer helhetlig kunnskapsgrunnlag om hav og klima. For det andre etterlyses en mer samordnet forvaltning, der ulike sektorer ser havet under ett. I tillegg må regelverket både sikre miljøet og gi forutsigbarhet for næringene, samtidig som kontroll og etterlevelse styrkes videre. Budskapet er klart: Skal Norge lykkes med både bærekraft og verdiskaping til havs, må politiske beslutninger i større grad bygge på helhetlige vurderinger – og gi konkret, målbar effekt i havet, ikke bare på papiret. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** arealkonflikter, Fiskeridirektoratet, fiskerikriminalitet, Frank Bakke-Jensen, havbruk og miljø, sjømatnæringen --- ### [Fellingsleder: Anmelder trusler og «spanske ryttere»](https://fauna.no/fellingsleder-anmelder-trusler-og-spanske-ryttere/) **Published:** januar 8, 2024 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Fellingsleder John Amundgaard opplyser til Fauna at han har politianmeldt trusler mot deltakere i fellingslaget som jakter ulver i ulvesonen på Østlandet.** **– Jeg reagerer på at medlemmer i fellingslaget mottar trusler, og bruk av «spanske riddere». Dette har jeg nå anmeldt til politiet.** Det sier fellingsleder John Amundgaard til Fauna. – Dersom aktivistene skal demonstrere, bør de heller samle seg utenfor Klima- og miljødepartementet, sier Amundgaard til Fauna. Han mener aktivister heller bør demonstrere i hovedstader, framfor å ødelegge for jaktlaget. ## **Statsråden opprettholdt råd om ulvefelling** Konflikten om felling av ulv i ulvesonen på Østlandet i 2024 har flere aspekter. Klima- og miljødepartementet har opprettholdt rovviltnemndenes vedtak om lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen for 2024. Dette inkluderer felling av ulvene i det helnorske reviret Rafjellet og ulvene som oppholder seg på norsk side av riksgrensen i grenserevirene Rømskog og Fjornshöjden. Lisensfellingsperioden er fra 1. januar til 15. februar. Det er imidlertid motstand mot denne praksisen. Organisasjonen Aktivt Rovdyrvern (ARV) har for eksempel bestridt at vilkårene for lisensfelling innenfor ulvesonen er oppfylt. De peker på at ulvebestanden i Norge i 2022-2023 var på 66-68 ulver, noe som er betydelig lavere enn i 2021-2022. ## **Ufattelig praksis** ARV argumenterer for at ulven er kategorisert som kritisk truet i Norge og sterkt truet i Sverige, og at det er ufattelig at det i det hele tatt vurderes å drepe ulveflokker i ulvesonen. Rovviltnemndene har vedtatt en kvote for lisensfelling av 18 ulver med formål å skyte alle ulvene i de to grenserevirene, i tillegg til det helnorske Rafjellet-reviret. ARV har bedt Klima- og miljødepartementet om at rovviltnemndas vedtak om lisensfelling innenfor ulvesonen erklæres ugyldig, men har ikke fått medhold i det. Det er også viktig å merke seg at ulv er klassifisert som kritisk truet i Norsk rødliste for arter 2015, og at Norge har et ansvar for å bevare ulv etter Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Samlet sett har Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ikke tatt hensyn til dette. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Organisasjoner får 25 millioner](https://fauna.no/organisasjoner-far-25-millioner-kroner/) **Published:** september 23, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** 25 organisasjoner får til sammen 25 millioner i støtte. Se hvem som får penger. **Content:** ## **Miljødirektoratet har kunngjort at 25 landsdekkende organisasjoner vil motta til sammen 25 millioner kroner for å støtte aktiviteter og arrangementer i forbindelse med Friluftslivets år 2025.** Midlene skal bidra til å inspirere flere til å oppdage nærnaturen, invitere andre med ut og prøve nye friluftsaktiviteter. Friluftslivets år 2025 er en nasjonal satsing som har som mål å fremme friluftsliv og gjøre det tilgjengelig for alle i Norge. Senere i artikkelen kan du se hvem som får penger. ## **Fokus på inkludering og mangfold** Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik understreker viktigheten av friluftsliv for trivsel og helse, og regjeringen ønsker at alle skal ha mulighet til å være ute i naturen jevnlig. Friluftslivets år 2025 vil inneholde en rekke aktiviteter som skal motivere folk til å delta, uavhengig av deres tidligere erfaring med friluftsliv. Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, påpeker at organisasjonene som mottar tilskudd representerer et bredt spekter av friluftslivsaktiviteter. Dette bidrar til at alle kan finne sin egen glede i friluftslivet. ## **Bærekraftig friluftsliv** En viktig del av Friluftslivets år er å fremme bærekraftig friluftsliv. Dette innebærer å oppmuntre til aktiviteter som har minimal negativ påvirkning på miljøet, samtidig som de gir positive helseeffekter både fysisk og psykisk. Året vil også sette fokus på det frivillige arbeidet som gjøres i organisasjonene. Friluftslivets år 2025 gir dermed en unik mulighet til å styrke deltakelsen i friluftsliv på tvers av aldersgrupper og samfunnslag, samtidig som det fremmer en bærekraftig bruk av naturen, ifølge miljømyndighetene. **Dette er tildelingene av 25 millioner kroner for frivilligåret 2025:** **Søker** **Tiltak** **Tilsagn (kr)** NORGES BEDRIFTSIDRETTSFORBUND Ti på topp for alle 450 000 FRILUFTSRÅDENES LANDSFORBUND Friluftslivets år 2025 7 000 000 FRIBU FRIKIRKENS BARN OG UNGE FRILUFTSFESTEN – Fra nord til sør! 200 000 NORGES KLATREFORBUND Buldresprell 450 000 NORGES NATURVERNFORBUND Friluftslivets år 2025 1 200 000 NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Hele Norge spiser ute 600 000 DEN NORSKE TURISTFORENING Aktiv i nærnaturen med DNT 3 100 000 NORGES SOPP- OG NYTTEVEKSTFORBUND Hele Norge sanker 500 000 FRIVILLIGHET NORGE Finn din friluftsglede og bli med 400 000 LA HUMLA SUSE Humler på tur 500 000 DET NORSKE SKOGSELSKAP Hele Norge ut i skogen 600 000 NORGES ORIENTERINGSFORBUND Naturens pusterom – TurOrientering for kreftpasienter 200 000 NORGES KFUK KFUM SPEIDERE Sommerskolespeiding 100 000 NORGES KFUK KFUM SPEIDERE Oppdag friluftslivets gleder: mangfoldet av friluftsaktiviteter 250 000 NORGES SPEIDERFORBUND Speidere sprer friluftslivglede 300 000 Norges OIENTERINGSFORBUND Hele Norge Orienterer – opplæring i orientering 500 000 4H NORGE Hele Norge Blir Med 4H På Tur 1 500 000 NORSK FRILUFTSLIV Friluftslivets år 2025 5 000 000 KRISTEN IDRETTSKONTAKT Økt friluftsdeltakelse 150 000 NORGES ORIENTERINGSFORBUND TurO High Five – i lokale nærmiljøer 300 000 **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Nyheter **Stikkord:** friluftsliv, Miljødirektoratet --- ### [Disse skal styre nytt nasjonalt villaksenter](https://fauna.no/disse-skal-styre-nytt-nasjonalt-villaksenter/) **Published:** september 7, 2019 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Klima- og miljødepartementet har oppnevnt styret for det nye nasjonale villakssenteret. – Vi må ta bedre vare på villaksen, og det nye nasjonale villakssenteret skal styrke formidlingen av kunnskap om vill laksefisk. Jeg er glad for at vi nå i villaksens år kommer i gang med dette viktige arbeidet, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i en pressemelding. Nasjonalt villaksesenter skal bidra til formidling av kunnskap om vill laksefisk og vil etableres med enheter i kommunene Lyngdal, Lærdal, Namsos og Tana. I tråd med intensjonsavtale mellom de fire kommunene er det tatt sikte på at hver vertskommune foreslår ett medlem med personlig varamedlem til stifters oppnevnelse av stiftelsens styre. Øvrige medlemmer og varamedlemmer til styret oppnevnes direkte av stifter. Følgende personer er oppnevnt: Styreleder: Jostein Skurdal, administrerende direktør, Lillehammer museum, Lillehammer. Foreslått av Miljødirektoratet. Nestleder: Bente Rønning, assisterende forskningssjef, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim. Foreslått av Miljødirektoratet. Styremedlem Ørnulf Haraldstad, fagdirektør, Fylkesmannen i Agder, Mandal. Foreslått av Miljødirektoratet. Styremedlem Torill Olsson, partner og rådgiver i Mimir AS, Oslo. Foreslått av Miljødirektoratet. Styremedlem Helga Pedersen, lærer, Tana videregående skole, Tana. Foreslått av Tana kommune. Styremedlem Nils Roger Duna, pensjonist/selvstendig næringsdrivende, Namsos. Foreslått av Namsos kommune. Styremedlem Jan Geir Solheim, ordfører (Sp), Lærdal. Foreslått av Lærdal kommune. Styremedlem Jan Kristensen, ordfører (H), Lyngdal. Foreslått av Lyngdal kommune. Personlig vara: Frank Martin Ingilæ, ordfører (Ap), Tana. Foreslått av Tana kommune. Personlig vara: Arnhild Holstad, ordfører (Ap), Namsos. Foreslått av Namsos kommune. Personlig vara: Trond Ø. Einemo, varaordfører (H), Lærdal. Foreslått av Lærdal kommune. Personlig vara: Irma Tverstøl, pensjonist, Lyngdal. Foreslått av Lyngdal kommune. 1.numeriske vara: Kjell Kvingedal, miljøverndirektør, Fylkesmannen i Vestland, Bergen. Foreslått av Miljødirektoratet. 2.numeriske vara: Torfinn Rohde, verdensarvkoordinator, Røros bergstad og Circumferensen, Røros. Foreslått av Miljødirektoratet. 3.numeriske vara: Linda Aaram, miljøverndirektør, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Molde. Foreslått av Miljødirektoratet. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** laks --- ### [Dramatisk valg i NJFF – dette er det nye styret](https://fauna.no/dramatisk-valg-i-jeger-og-fiskerforbundet-dette-er-det-nye-styret/) **Published:** november 18, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ny jaktleder fikk stort flertall på årsmøtet. **Content:** ## **Landsmøtet til Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) ble preget av interne diskusjoner og benkeforslag da nytt forbundsstyre skulle velges. Til slutt sikret Ole Martin Meland seg ledervervet med klart flertall.** Det ble en intens kamp om vervet som styreleder under NJFFs landsmøte i helgen. Valgkomiteen innstilte Ole Martin Meland som ny leder, men det kom også benkeforslag på Bjarte Erstad fra Hordaland. Landsmøtet ble dermed vitne til en anonym avstemming hvor Meland til slutt fikk 77,84 prosent av stemmene, mens Erstad måtte nøye seg med 22,16 prosent, ifølge nettstedet til forbundet. – I Ole Martin Meland vil NJFF få en samlet leder vi mener er svært godt skikket til oppgaven, uttalte valgkomiteens leder, Helene Bertelsen, da hun presenterte komiteens forslag. ## **Kritikk mot styrets laksekompetanse** Til tross for valgkomiteens anbefaling, var ikke alle delegatene fornøyde med sammensetningen av det nye styret. Bjarne Granli fra Østfold uttrykte bekymring for manglende kompetanse på lakseforvaltning i det foreslåtte styret. – Jeg synes det foreslåtte styret er tynt med tanke på lakseforvaltning, sa Granli fra talerstolen. Et benkeforslag om å velge Bjarte Erstad som ny leder ble også fremmet av Ingvild Aurdal fra NJFF Hordaland. Forslaget fikk imidlertid motbør fra flere andre delegater, blant annet Øivind Løken fra NJFF Hedmark, som mente benkeforslaget var forhastet og lite gjennomtenkt. ## **Nytt forbundsstyre på plass** Etter en anonym avstemming ble det klart at valgkomiteens forslag stod seg, og NJFFs nye forbundsstyre er nå på plass. Det ser slik ut: Styreleder: Ole Martin Meland (Telemark) Første nestleder: Line Johansen (Buskerud) Andre nestleder: Alf Erik Røyrvik (Sogn og Fjordane) Styremedlem: Mathea Sætre Liberg (Hedmark) Styremedlem: Anders Magne Ormset (Møre og Romsdal) Styremedlem: Jesper Maj Larsen (Akershus) Styremedlem: Vibeke Bergesen (Hordaland) Styremedlem: Øystein Hansen (Finnmark) Styremedlem: Edgar Henriksen (Troms) Styremedlem: Ragnhild Grøv (valgt av og blant de ansatte) 1. vara: Morten Welde (Nord-Trøndelag) 2. vara: Silje Låveg (Akershus) 3. vara: Bjørn Einar Lier (Østfold) Personlig vara til styremedlem valgt av og blant de ansatte: Monica Malmedal ## **Dedikert til oppgaven** Ole Martin Meland uttrykte stor takknemlighet etter å ha blitt valgt som styreleder og lovet å jobbe hardt for organisasjonen de neste tre årene. – Jeg kan love dere at dere får en dedikert leder. Jeg er motivert for å ta fatt på små og store oppgaver i årene som kommer. Jeg brenner for jakt, fiske og friluftsliv, sa Meland til landsmøtet. ## **Takk til avtroppende leder** Den avtroppende styrelederen, Knut Arne Gjems, benyttet anledningen til å takke for seg og ønske det nye styret lykke til. – Jeg tror vi har fått et godt, nytt styre på plass. Jeg ønsker dere lykke til videre. Det har aldri vært viktigere å ha en sterk jeger- og fiskerorganisasjon, sa Gjems, før han takket for seg og uttrykte glede over å kunne prioritere mer tid til familien fremover. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** Fiske, jegere, landsmøte, NJFF, styre, valg --- ### [Ulv jaget av hunder i 10-12 minutter](https://fauna.no/ulv-jaget-av-hunder-i-10-12-minutter/) **Published:** september 23, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ulv skutt i Flesberg kommune i Buskerud. **Content:** ## **Fredag morgen klokken 08.10 ble en ulv skutt og drept på vestsiden av Lågen, nær Flesberg sentrum. Dette bekreftes av Sigurd Bakken, rådgiver hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.** I løpet av sommeren har det vært flere forsøk på å felle ulv i området nord i Buskerud. Det første vedtaket om skadefelling ble gjort allerede 1. juni, og siden har det vært flere forlengelser og justeringer av fellingsområdet. Totalt er det gjort ni vedtak om skadefelling for å beskytte utmarksbeitende sau og lam. ## **Økonomiske konsekvenser** Den økonomiske rammen for skadefellingene har nådd 370.000 kroner, ifølge en oversikt fra Statsforvalteren som Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk har fått tilgang til. ## **Flere ulver i området?** Det har vært observasjoner som kan tyde på at det er mer enn én ulv i Øvre Buskerud. – Vi har en mistanke om at det kan være to ulver i området, men har ikke DNA eller annet som gjør det mulig å slå noe sikkert fast, sier Sigurd Bakken til organisasjonen. ## **Leder: Effektiv felling** Regional skadefellingsleder i Søndre Buskerud, Haakon Borgen, beskriver operasjonen som effektiv. Et bilde av ulven fra et viltkamera kom inn klokken 06.40, og fellingsmannskapet ble raskt mobilisert. – Hundefører kom kjørende, og ulven krysset veien rett foran bilen. Da var det bare å stoppe og slippe hundene ut så fort som mulig. Deretter fulgte en los på 10-12 minutter, og så ble ulven felt med ett skudd. Så dette var så rett fram som det kunne være, sier Borgen til organisasjonen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Buskerud, Flesberg, rovdyrpolitikk, skadefelling, ulv --- ### [Kommuner får 35 millioner til friluftsliv](https://fauna.no/vindkraftkommuner-far-35-millioner-til-natur-og-friluftsliv/) **Published:** februar 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kommuner med vindkraftanlegg får nå 35,4 millioner kroner til nye stier, bedre tilrettelegging for friluftsliv og tiltak for naturmangfold. **Content:** ## **Kommuner med vindkraftanlegg får nå 35,4 millioner kroner til nye stier, bedre tilrettelegging for friluftsliv og tiltak for naturmangfold. Ordningen skal gi noe tilbake til lokalsamfunn som lever tett på vindturbinene.** Regjeringen fordeler 35,4 millioner kroner til 70 prosjekter i kommuner med landbaserte vindkraftverk og nabokommunene deres. Pengene går til tiltak som skal styrke friluftsliv og naturmangfold i områder der vindkraft allerede preger landskapet. Ordningen ble etablert i 2024 og retter seg både mot kommuner og frivillige lag og foreninger. ## **Vil gi noe tilbake til vindkraftkommunene** – Vi ønsker at de som er berørt av vindkraft skal få noe tilbake. Gjennom denne ordningen bidrar vi til å ta vare på naturen, samtidig som vi legger til rette for friluftsliv, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Det er Miljødirektoratet som forvalter ordningen og nå deler ut midlene til prosjekter i 11 fylker. Hensikten er at natur skal restaureres eller få bedre vilkår, samtidig som flere får enklere tilgang til turområder i kommuner der vindturbiner allerede er på plass. ## **Stier, universell utforming og gapahuker** Godt over halvparten av pengene går til friluftslivstiltak. Midlene brukes blant annet til å etablere nye stier, legge om og utbedre eksisterende traseer og gjøre friluftsområder universelt tilgjengelige. Det settes også av penger til bygging av gapahuker, sanitæranlegg, adkomstsoner og parkeringsplasser, slik at flere kan ta områdene i bruk. Prosjektene spenner fra små, lokale tiltak til mer omfattende tilrettelegging som kan endre hvordan folk bruker nærområdene sine. Fellesnevneren er at de skal gjøre det enklere og mer attraktivt å komme seg ut i naturen i kommuner som allerede bærer vindkraftens fotavtrykk. ## **Tiltak for sjøørret, fugl og vassdrag** En betydelig del av tilskuddene går også til naturtiltak. Her får blant annet kartlegging av fuglebevegelser ved vindkraftverk støtte, for å gi bedre kunnskap om hvordan fugl bruker områdene. Det gis også midler til tiltak i vassdrag, blant annet for å styrke bestandene av sjøørret og laks, og til bekjempelse av fremmede arter. Samlet er det flest tilskudd til etablering og utbedring av stier, mens det innen naturtiltak er vassdragstiltak som får mest penger. Målet er både å reparere skader og å forebygge nye inngrep ved å gi naturen bedre betingelser der inngrepene allerede er gjort. Kilder: [35 millioner til natur og friluftsliv i vindkraftkommuner – Regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vindkraftpenger/id3149934/) [35 millioner til kommuner med vindkraft – Miljødirektoratet](https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2026/februar-2026/35-millioner-til-kommuner-med-vindkraft/) [Klima- og miljødepartementet – Regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/no/dep/kld/id668/) [Du kan se listen over alle tildelingene på Miljødirektoratets nettsider. ](https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2026/februar-2026/35-millioner-til-kommuner-med-vindkraft/) **Kategorier:** fauna+, Klima, Miljø, Nyheter **Stikkord:** friluftsliv, Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, Naturmangfold, tilskuddsordninger, vindkraft --- ### [Planlegger å etterlate plastnett på havbunnen](https://fauna.no/planlegger-a-etterlate-plastnett-pa-havbunnen-i-24-ar/) **Published:** februar 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Risikerer mikroplast for å beskytte Nordpipe mot trål og anke **Content:** ## **Gassco søker Miljødirektoratet om tillatelse til å legge stein i polyestersekker på havbunnen ved Norpipe. Tiltaket skal beskytte gassrør mot trål og anker – men kan gi risiko for mikroplast.** Gassco har søkt Miljødirektoratet om tillatelse etter forurensningsloven til å gjennomføre arbeid ved Norpipe gassrørledning, om lag 266 kilometer fra land og på 70 meters dyp i Nordsjøen. Arbeidet skal skje mellom mars og juni 2026. Søknaden gjelder installasjon av rundt 160 tonn stein lagt i nettingsekker av polyester, såkalte «filter units». Sekkene skal beskytte deler av rørstrukturen mot skade fra trålerutstyr og anker. Nettingmaterialet blir liggende igjen på havbunnen sammen med steinen, i en periode som kan strekke seg til år 2050. Tiltaket skal kombineres med en planlagt toårig inspeksjon av Norpipe Wye og inngår i en større kampanje der flere gassrørledninger undersøkes. Ifølge Gassco er formålet å sikre rørforbindelser og flenser som er utsatt for hekting. Miljødirektoratet opplyser at tiltaket er på høring fram til 20. mars 2026. Uttalelser kan gis direkte på direktoratets nettsider. Gassco vurderer metoden som den beste teknologien som er tilgjengelig (BAT), og beskriver bruken av steinsekker som både presis og holdbar. Selskapet har vurdert flere andre metoder, blant annet tradisjonell steininstallasjon med fartøy og bruk av «drop bags», men mener nettingsekker gir sikrere resultat og mindre behov for gjentakende operasjoner. Samtidig erkjenner selskapet en mulig miljørisiko ved at nettingen består av polyester. Potensiell dannelse av mikroplast kan ikke utelukkes over tid, selv om Gassco mener risikoen er lav. Nettingsekkene er konstruert i et UV-resistent materiale og skal ligge tett sammen på sjøbunnen. Dette begrenser eksponeringen for vannstrømmer og reduserer risikoen for nedbrytning, ifølge søknaden. Når Norpipe-strukturen etter planen skal avsluttes etter 2050, skal det vurderes om sekkene kan gjenbrukes eller må tas opp for avhending på godkjent mottak, melder [Miljødirektoratet](https://www.miljodirektoratet.no/hoeringer/2026/februar-2026/anmodning-om-uttalelse-til-sokand-om-tillatelse-til-plassering-av-stein-i-netting-pa-havbunnen-ved-norpipe-gassrorledning/). Miljødirektoratet ber nå interessenter og fagmiljøer komme med sine vurderinger av tiltakets miljøkonsekvenser, inkludert risiko for mikroplast og langtidseffekter på sjøbunnen. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Miljø, Nyheter **Stikkord:** gassco, Miljødirektoratet, Nordsjøen --- ### [Lave kvoter og høye priser fører til uro](https://fauna.no/lave-kvoter-og-hoye-priser-forer-til-uro-i-naeringen/) **Published:** februar 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Vinterfisket etter torsk er i full gang langs kysten, men sesongen skaper uro. **Content:** ## **Fiskeridirektoratet trapper opp kontrollene i vinterfisket etter torsk. Lave kvoter, høye priser og meldinger om lovbrudd preger sesongen – og flere mottak stenger.** Vinterfisket etter torsk er i full gang langs kysten, men sesongen skaper uro. Lave kvoter har endret leveringsmønsteret, og flere mottak har valgt å stenge på grunn av høye priser og presset marked. Fiskeridirektoratet bekrefter at de har mottatt flere tips om ulovligheter. – Vi er til stede på fiskefeltene med våre oppsynsfartøy «Fjorgyn» og «Rind», og har kontrollteam på land som vil være i aktivitet til alle døgnets tider, både ukedag og helger. Vår kontrollaktivitet er risikobasert, og vi vurderer fortløpende hvor vi ønsker å være til stede, sier seksjonssjef Torkjell Andersen i seksjon fiskerikontroll og veiledning i Fiskeridirektoratet. ## **Flere båter ferdig med kvoten** Fisket har til nå vært mest konsentrert i Nord-Troms og Finnmark, men aktiviteten øker langs hele Nordlandskysten. Fangstene er gode, men presset på ressursene merkes tidlig. – Vi ser klare tegn til at dette kan bli en uvanlig sesong på flere måter. Lave kvoter, høye priser og tilgjengelighet har gitt et noe annerledes leveringsmønster hittil i sesongen. Det er meldinger om mottak som har stengt, eller vurderer å stenge grunnet høy pris på råstoffet. Flere fartøy er allerede ferdig med kvoten. Vi registrerer også en økende andel meldinger og tips om mulige lovbrudd, sier Andersen. ## **Tett samarbeid til havs** Direktoratet samarbeider med både Kystvakten og Norges Råfisklag for å følge opp fisket tettere enn tidligere. Fokus er å sikre at kvotene overholdes og at ulovlig fangst blir oppdaget. – Vi kan ikke være til stede over alt, og vi understreker næringsaktørenes ansvar for at regelverket følges. Vi vil uansett følge opp de meldinger og tips om mulige lovbrudd som vi mottar, sier Andersen i [Fiskeridirektoratet](https://www.fiskeridir.no/nyheter/utfordringer-i-arets-vinterfiske). **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Fiskeridirektoratet, fiskerikontroll, Kvoter, Lofoten, torkjell andersen, torsk, vinterfiske --- ### [Advokatene støtter strengere straffer for miljøkriminalitet](https://fauna.no/advokatene-stotter-strengere-straffer-for-miljokriminalitet/) **Published:** februar 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ønsker strengere straffer for miljøkriminalitet. **Content:** ## **Advokatforeningen støtter strengere straffer for miljøkriminalitet, men advarer mot uklare regler og ulike praksiser som kan svekke rettssikkerheten for både enkeltpersoner og virksomheter.** Advokatforeningen gir i sin ferske høringsuttalelse til Klima- og miljødepartementet støtte til målet om å styrke innsatsen mot miljø- og kulturmiljøkriminalitet. Høringen gjelder forslag om å heve strafferammene i straffeloven og innføre nye regler for overtredelsesgebyr. Foreningen mener at internkontrollforskriftens virkeområde bør utvides til å gjelde også naturmangfoldloven, og ser dette som et viktig grep for å forebygge miljøskade før brudd skjer. – Like viktig som å skjerpe straffenivået er det å sørge for tiltak som faktisk hindrer miljøskader, skriver Advokatforeningens lovutvalg for miljø, klima og bærekraft. ## **Skeptiske til delt myndighet** Departementet har bedt om innspill til om både politiet og Miljødirektoratet bør få myndighet ved brudd på motorferdselsloven. Her mener Advokatforeningen at løsningen må være tydeligere. – Vi er positive til at Miljødirektoratet får myndighet, men skeptiske til «både og»-løsningen. En slik ordning kan føre til ulik praksis og pulverisering av ansvar, skriver foreningen. ## **Ønsker klare rammer for gebyrer** Advokatforeningen peker også på at de ulike lovforslagene om overtredelsesgebyrer har forskjellige formuleringer. Dette gir risiko for ulik utmåling og svekket rettssikkerhet. – Det må alltid settes klare øvre rammer og sikre saksbehandlingsregler, i tråd med forvaltningsloven, understreker foreningen i høringsbrevet. Foreningen viser til Stortingets tidligere vedtak om at rettssikkerheten må ivaretas når staten ilegger administrative sanksjoner. ## **Ber departementet rydde opp** Advokatforeningen ber Klima- og miljødepartementet om å sørge for mer helhetlige regler og vurdere om overtredelsesgebyr bør begrenses til én myndighet. Samtidig roser de departementet for å tydeliggjøre ansvaret i kampen mot miljø- og kulturmiljøkriminalitet. – Regjeringen bør sørge for enhetlige regler og sikre at rettssikkerheten ikke svekkes i jakten på mer effektiv håndheving, opplyser foreningen. **Kategorier:** fauna+, Klima, Miljø, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** advokatforeningen, Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, miljøkriminalitet, miljølovgivning, overtredelsesgebyr, Siri Teigum --- ### [Ny viltforskning skal utvikle overvåkingen](https://fauna.no/ny-viltforskning-skal-utvikle-overvaking-av-rovdyr/) **Published:** februar 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Svenskene skal utvikle overvåkingen av rovdyr. **Content:** ## **Åtte nye viltforskningsprosjekter får støtte fra svenske Viltvårdsfonden i 2026. To av dem skal utvikle DNA-metoder og statistiske verktøy som kan gi mer presis overvåking av bjørn og andre rovdyr.** Åtte forskningsprosjekter får støtte fra Viltvårdsfonden med oppstart i 2026, og til sammen deles det ut drøyt 23 millioner kroner for perioden 2026 til 2028. To av prosjektene handler om hvordan overvåking av store rovdyr kan forbedres med genetikk og ny DNA-teknikk. Disse to prosjektene ledes av forskere ved Naturhistoriska riksmuseet. Det ene skal utvikle en ny DNA-metode for å bestemme alder på bjørn. Det andre skal utvikle statistiske verktøy som gir mer nøyaktige beregninger av hvordan bestandene utvikler seg. – Ved å kombinere genetisk slektskap mellom individer, geografisk informasjon om funnsted og rapportert jakt kan vi se hvordan bestandens størrelse og utbredelse endres over tid. I prosjektet forenes avansert statistikk med et bredt folk engasjement – hundrevis av frivillige bidrar hvert år til bjørneovervåkingen og skaper et uvurderlig grunnlag for moderne bestandsanalyse, sier Martin Sköld, førstekonservator ved [Naturhistoriska riksmuseet](https://www.naturvardsverket.se/om-oss/aktuellt/nyheter-och-pressmeddelanden/2026/februari/ny-viltforskning-kan-utveckla-rovdjursinventeringen/). ## **Elgen og et landskap i endring** To andre prosjekter tar opp elgens livsmønster når klima og arealbruk endrer seg. Prosjektet I sin moders spor handler om elgens vandring fra vinterens hjemmeområde til sommerens. – Elgens sesongvandring er viktig på flere måter, økosystemer kobles sammen og beitetrykket fordeles. Prosjektet ser på hvordan klimaendringer, men også miljøfaktorer som menneskelig påvirkning, påvirker elgvandringen, sier Anders Lundvall, forskningssekretær ved Naturvårdsverket. Det andre elgprosjektet, Älgens framtida utbredning, skal gi kunnskap om hva som påvirker elgens evne til å tilpasse seg. ## **Fra säljakt til digitale viltdata** De øvrige prosjektene handler om bærekraftig säljakt, unges distansering fra naturen, digitalisering av viltdata og analyse av viltbilder med kunstig intelligens. Til sammen spenner prosjektene fra store rovdyr og elg til hvordan mennesker forholder seg til natur og vilt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, Elg, Naturvårdsverket, rovdyr, viltforskning --- ### [Studie: Fuglekikking kan styrke hjernen](https://fauna.no/studie-fuglekikking-kan-styrke-hjernen/) **Published:** februar 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fuglekikkere har en klar fordel. **Content:** ## **En ny studie tyder på at det kan være bra for hjernen å lære seg å kjenne igjen fugler.** Forskere ved York University i Canada har undersøkt hjernene til 48 hobbyfuglekikkere mellom 22 og 79 år, der halvparten var eksperter og halvparten nybegynnere. I en test der deltakerne skulle gjenkjenne fugler fra bilder, klarte ekspertene omtrent dobbelt så mange riktige som nybegynnerne. Hos ekspertene økte aktiviteten i tre områder av hjernen som er knyttet til objektgjenkjenning, visuell bearbeiding, oppmerksomhet og arbeidsminne. Disse områdene var også mer komplekst organisert og så ut til å være mindre preget av alder. Effektene antas å kunne gjelde også andre hobbyer som krever detaljkunnskap, som botanikk eller studier av insekter og moser. Forskerne understreker samtidig at det ikke kan utelukkes at noen av forskjellene var til stede før deltakerne ble fugleeksperter. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Ser friskt ut – havbunnen forteller noe helt annet](https://fauna.no/ser-friskt-ut-havbunnen-forteller-noe-helt-annet/) **Published:** februar 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** På havbotnen samler miljøgifter og oksygenmangel seg opp. **Content:** ## **Overflaten rundt Måløy virker rein og livlig, men på havbotnen samler miljøgifter og oksygenmangel seg opp, spesielt i Skavøypollen.** Etter tre år med overvåking i sjøområdene rundt Måløy slår Statsforvalteren i Vestland fast at havområdene som Ulvesundet og Vågsfjorden har god vassutskifting, stabile oksygennivåer ved bunnen og generelt god miljøtilstand. Undersøkelsene viser samtidig at Skavøypollen skiller seg drastisk ut, med kritisk oksygenmangel ved bunnen og svært dårlig tilstand for dyrelivet på bløtbunnen. Statsforvalteren har kartlagt den økologiske og kjemiske tilstanden i flere utvalgte kystvannforekomster i Måløy-området i perioden 2023–2025. Målet er å gi et samlet bilde av miljøtilstanden i tråd med vannforskriften, som krever minst god økologisk og kjemisk tilstand innen 2027, og at tilstanden ikke skal bli dårligere. Kartleggingen inngår i et større overvåkingsprogram for kystvann i Vestland. I Ulvesundet, Vågsfjorden og flere andre undersøkte områder beskrives gjennomstrømmingen som god. Dette gir jevn tilførsel av friskt sjøvann og sørger for at oksygenforholdene ved bunnen stort sett holder seg stabile gjennom det meste av året. Lav tilførsel av næringssalter bidrar også til at algeveksten holder seg på et naturlig nivå. ## **Naturleg flaskehals gir død sjøbunn** Skavøypollen peker seg ut som problemområdet i rapporten. Innerst i pollen ligger det to grunne terskler ut mot Vågsfjorden. Disse danner en naturlig flaskehals som hindrer utskifting av vassmassene inne i fjordarmen. Den begrensede vannutskiftingen får store konsekvenser for livet på bunnen. Gjennom store deler av året registrerer målingene svært lave oksygennivåer ved bunnen, noe som gir dårlige leveforhold for bunndyrene. Tilstanden for bløtbunnsfaunaen i Skavøypollen er vurdert som svært dårlig, langt under miljømålet om minst god økologisk tilstand. Samtidig er det ikke bare oksygenmangel som truer bunndyrene. Sedimentene i Skavøypollen bærer også preg av langvarig påvirkning fra menneskelig aktivitet, særlig knyttet til industri og skipsfart. ## **Miljøgifter skjuler seg i botnen** Mens vassmassene i store deler av området framstår som rene og friske, viser prøver fra sjøbunnen et annet bilde. I sedimentene er det funnet forhøyede nivåer av flere ulike miljøgifter i alle de undersøkte områdene rundt Måløy. Det dreier seg blant annet om polyaromatiske hydrokarboner (PAH), summen av sju ulike polychlorerte bifenyler (PCB7) og det tidligere brukte bunnstoffet tributyltinn (TBT). I tillegg er det registrert forhøyede konsentrasjoner av enkelte tungmetaller, mellom anna kopper og sink. Enkelte av målingene for TBT er klassifisert i den dårligste tilstandskategorien, svært dårlig. Bildet som tegner seg, er dermed todelt: Overflaten og vassmassene er i god forfatning, mens bunnen fortsatt bærer tydelege spor av utslipp og belastning gjennom lang tid. For forvaltningen betyr dette at både oksygenforhold og miljøgifter må håndteres for å nå målet om god tilstand. ## **Måløy inn i større overvåking av kysten** Overvåkingsprogrammet i Måløy-området er en del av et større nettverk av undersøkelser i kystvannet i Vestland. Målet er å bygge opp en sammenhengende oversikt over den økologiske og kjemiske tilstanden i kystvannforekomstene i fylket. Resultatene fra Måløy inngår i dette helhetsbildet og skal bidra til å styre videre forvaltningstiltak. Gjennom felles metodikk og klassifisering får myndighetene et grunnlag for å vurdere hvilke områder som trenger tiltak, og hvor utviklingen går i riktig eller gal retning. Statsforvalteren har samlet informasjon om de ulike [overvåkingsprogrammene](https://www.statsforvalteren.no/nn/vestland/miljo-og-klima/forureining/oppsummerande-rapport-etter-tre-ar-med-overvaking-i-maloyomradet/?utm_source=nyhetsbrev&utm_medium=epost) og rapportene i en egen nettsak om overvaking av miljøtilstanden i kystvann. Der ligger det oversikt over flere områder langs kysten, slik at Måløy-resultatene kan sees i sammenheng med andre deler av Vestland. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Kinn kommune, kystvann Vestland, Måløy overvåking, Miljøgifter, oksygenmangel, Skavøypollen, Statsforvalteren i Vestland --- ### [Advarer: – Ser ut til å bryte Bernkonvensjonen med vilje](https://fauna.no/advarer-ser-ut-til-a-bryte-bernkonvensjonen-med-vilje/) **Published:** februar 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** BirdLife Norge mener Norge bryter Bernkonvensjonen ved å tillate avliving av fredede rovdyr under nødverge. **Content:** ## **– BirdLife Norge er dypt bekymret over at den norske stat ser ut til å bryte Bernkonvensjonen med vilje, og ignorere tilbakemeldinger og råd fra Bernkonvensjonen på rovdyrfeltet.** Det skriver generalsekretær Kjetil Solbakken i et brev til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen datert 18. februar 2026. **BirdLife Norge mener Norge bryter Bernkonvensjonen ved å tillate avliving av fredede rovdyr under nødverge. Organisasjonen ber klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen forklare hvordan loven skal endres.** Komiteen under Bernkonvensjonen i Strasbourg uttrykte før jul sterk uro over norske lovendringer som tillater å skyte fredede dyr under nødverge, også når fare bare anses som «svært sannsynlig», spesielt når det gjelder ulv for Norges del. ## **Kritikk mot nødvergeparagrafen** Bernkonvensjonens faste komité ba norske myndigheter gjennomgå både lovverket og praksisen i lys av konvensjonens krav om sterk beskyttelse av truede arter. Dette gjelder særlig bestemmelsen i naturmangfoldloven § 17 om nødverge, som åpner for avliving før et angrep faktisk har skjedd. BirdLife Norge viser i sitt brev til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til komiteens anbefaling fra desembermøtet. – Bernkonvensjonen understreker at dagens norske praksis er problematisk og i strid med Norges forpliktelser, skriver generalsekretær Kjetil Solbakken til statsråden. ## **Ber regjeringen forklare seg** Organisasjonen etterlyser en tydelig plan fra regjeringen for hvordan lov og praksis skal bringes i samsvar med konvensjonen. – BirdLife Norge ber om at regjeringen redegjør for hvilke konkrete tiltak som vil iverksettes for å bringe norsk lov i tråd med Bernkonvensjonen, heter det i brevet. BirdLife Norge mener den norske staten bevisst overser internasjonale råd og advarsler på rovdyrfeltet, og omtaler dette som svært alvorlig. ## **Vil ha ikke-dødelige tiltak** Komiteen i Strasbourg understreket at Norge må prioritere dokumenterte og ikke-dødelige tiltak for å forebygge konflikter mellom rovdyr og beitedyr. Det pekes også på behovet for bedre kunnskapsformidling om artenes økologiske betydning og for å styrke dialogen for å forbedre forvaltningsstatusen for særlig truede arter som ulv. BirdLife Norge avslutter brevet med å be om et konkret svar fra regjeringen om hvordan saken vil følges opp videre. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [NOAH presset fram redningsløsning for rådyrene](https://fauna.no/noah-presset-fram-redningslosning-for-radyrene/) **Published:** februar 27, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Slik bidro NOAH til på redde rådyrene i Botanisk hage. **Content:** ## **NOAH gikk tidlig inn i saken da de to rådyr ble stående innesperret i Botanisk hage, og ba tydelig om at dyrene måtte fanges og flyttes i stedet for å bli skutt.** (video nederst i saken) Organisasjonen utfordret premisset om at avliving var eneste mulighet og krevde at en ikke-dødelig løsning skulle utredes. NOAH tok direkte kontakt med Miljødirektoratet for å få dem til å vurdere flytting på nytt, etter at tidligere signaler hadde gjort kommunen pessimistisk til å få en slik løsning godkjent. [Samtidig oppfordret NOAH Oslo kommune](https://www.dyrsrettigheter.no/ville-dyr/radyrene-i-botanisk-hage-en-viktig-seier-for-dyrene-og-for-ikke-dodelige-losninger/?utm_source=NOAH+-+for+dyrs+rettigheter&utm_campaign=c7426ec61d-EMAIL_CAMPAIGN_2026_02_23_02_02&utm_medium=email&utm_term=0_8a43ce3889-c7426ec61d-593088720) til å sende en ny søknad og lete etter alternativer innenfor regelverket. Resultatet ble at myndighetene åpnet for en løsning som del av et forskningsprosjekt, der rådyrene kunne fanges i fangstbåser, merkes med radiohalsbånd og flyttes en kort avstand uten bruk av bedøvelse. Slik bidro NOAH til at saken endte med redning og flytting av rådyrene, ikke skadefelling. NOAHs rolle i denne saken handler også om å vise at rådyrene i Botanisk hage ikke er et enkeltstående «byfenomen», men del av en større utvikling der ville dyr stadig oftere havner i trange møtepunkt med mennesker. Ved å stå på kravet om at dyrene skulle få leve, brukte organisasjonen rådyrene som konkret eksempel på at forvaltningen må endre praksis fra rask avliving til å lete aktivt etter skånsomme løsninger. Saken har dessuten utløst nye spørsmål som NOAH følger opp videre, blant annet om hvorfor Miljødirektoratet først avviste muligheten for flytting, men senere åpnet for det innenfor et forskningsprosjekt. Ved å be om innsyn i vurderinger og dokumentasjon jobber NOAH for at denne redningsaksjonen skal bli et viktig eksempel å vise til neste gang ville dyr havner på «feil» side av et gjerde – slik at rådyrene i Botanisk hage kan bidra til å redde flere dyr i fremtidige saker. To rådyr forvillet seg inn i Botanisk Hage i Oslo. Løsningen på «problemet» vart skyting. NOAH engasjerte seg og bidro til at de kunne leve videre. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Nyheter **Stikkord:** NOAH – for dyrs rettigheter --- ### [«Valpenes overlevelse kan påvirkes negativt»](https://fauna.no/valpenes-overlevelse-kan-pavirkes-negativt/) **Published:** februar 27, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** – Ei drektig ulvetispe som blir alene vil få redusert mulighet for å skaffe mat til seg selv og som grunnlag for melkeproduksjon til valpene. **Content:** ## **– Paringstiden for ulv i Skandinavia er vist å kunne starte fra 15. februar, og ei drektig ulvetispe som blir alene etter dette tidspunktet vil få redusert mulighet for å skaffe mat til seg selv og som grunnlag for melkeproduksjon til valpene.** Det sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i et skriftlig svar til Senterpartiet på Stortinget. – **En slik situasjon vil gi betydelig økt sannsynlighet for at valpenes overlevelse påvirkes negativt, og er bakgrunnen for at lisensfellingsperioden innenfor ulvesonen avsluttes 15. februar.** Bakgrunnen er at Statsforvalteren i Innlandet stanset lisensfelling av ulv i et område nord for ulvesonen fra 16. februar. Tiltaket beskytter et revirhevdende ulvepar i Åmot og Rendalen. Dette har vekket sterk kritikk fra Senterpartiet som hevder det er brudd med Stortingets soneforvaltning. Det var 13. februar at Statsforvalteren i Innlandet varslet om midlertidig vernesone rundt et ulvepar nord i Åmot kommune, nær grensen til Rendalen, utenfor ulvesonen. Vedtaket gjaldt fra 16. februar 2026 og fjerner området fra lisensfellingsperioden. Ole Herman Sveian fra Senterpartiet stilte spørsmål til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen om saken. Sveian peker på tidligere stortingsvedtak som forbyr utvidelse av ulvesonen, inkludert midlertidige buffersoner i beiteprioritert område. Han viser til rovviltforlik fra 2004, 2011 og 2016, samt vedtak i 2020 om Elgå-ulven. – Er statsråden enig i at denne de facto utvidelsen av ulvesonen er et brudd med den tydelige soneforvaltningen som Stortinget har vedtatt, og vil statsråden sørge for at dette avviket fra Stortingets soneinndeling blir brakt til opphør, spør Sveian i sitt spørsmål til statsråden. ## **Dyrevelferd styrer beslutningen** Ministeren understreker i svaret at lisensfelling åpnet 1. desember 2025 og varte fram til 15. februar 2026 i området. Endringen fra 16. februar skyldes dyrevelferd, ikke utvidelse av ulvesonen. Statsforvalteren har myndighet til å vurdere dette. – Innledningsvis vil jeg understreke at det har vært åpnet for lisensfelling av ulv også i det aktuelle området fra lisensfellingsperiodens start 1. desember 2025 og frem til og med 15. februar 2026. Den mindre midlertidige endringen i lisensfellingsområdet fra 16. februar 2026 er noe statsforvalteren har myndighet til å vurdere, og vedtaket har sammenheng med dyrevelferd og er ikke en utvidelse av ulvesonen, svarer Andreas Bjelland Eriksen Han viser til at paringstiden for ulv i Skandinavia er vist å kunne starte fra 15. februar, og ei drektig ulvetispe som blir alene etter dette tidspunktet vil få redusert mulighet for å skaffe mat til seg selv og som grunnlag for melkeproduksjon til valpene. – En slik situasjon vil gi betydelig økt sannsynlighet for at valpenes overlevelse påvirkes negativt, og er bakgrunnen for at lisensfellingsperioden innenfor ulvesonen avsluttes 15. februar. ## **Lisensfelling retter seg mot enkeltindivider** Fordi lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen normalt retter seg mot enkeltindivider på vandring er det av hensyn til beitenæringene i utgangspunktet åpnet for en betydelig lenger lisensfellingsperiode i disse områdene (1. desember – 31. mai). – De samme biologiske og dyreetiske hensyn til valpenes overlevelse gjelder imidlertid uavhengig av om ulv befinner seg innenfor eller utenfor en politisk vedtatt ulvesone. Forutsetningen for å kunne ha en lenger lisensfellingsperiode utenfor ulvesonen er derfor at behovet for å ta dyreetiske hensyn også blir vurdert utenfor ulvesonen i tilfeller der det blir påvist ulvepar eller flokker. Det er en slik vurdering statsforvalteren nå har gjort, og jeg har tilitt til at dette er gjort på en god og fornuftig måte, svarer Eriksen. Noen arter medfører mer konflikter enn andre, viser han til, og peker blant annet på potensialet for skade på beitedyr. – Likevel er det viktig å holde fast på noen grunnleggende etiske prinsipper med ivaretagelse av hensynet til yngletidsfredning og at jakt- og fellingsperioder avgrenses på forsvarlig måte. Samtidig understreker han at hensynet til beitenæringene veier tungt utenfor ulvesonen, og at det fortsatt vil være en lav terskel for å tillate skadefelling dersom ulv vandrer inn i områder med sau eller tamrein i utmark. – I spesielle situasjoner vil det som tidligere også kunne vurderes ekstraordinære uttak i regi av profesjonelt fellingspersonell i Statens naturoppsyn. Rovviltforvaltningen er svært operativ og vil fortløpende følge med på utviklingen i tiden fremover. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Åmot ulvepar, buffersone ulv, lisensfelling ulv, Ole Herman Sveian, Rendalen ulv, rovviltforvaltning, ulvesone utvidelse --- ### [Setter grensen for havbruk til havs](https://fauna.no/setter-grensen-for-havbruk-til-havs/) **Published:** februar 27, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kongen i statsråd vedtok fredag en kongelig resolusjon som fastsetter hvilke områder som kan utlyses for havbruk til havs. **Content:** ## **Kongen i statsråd vedtok fredag en kongelig resolusjon som fastsetter hvilke områder som kan utlyses for havbruk til havs. Dermed har regjeringen trukket opp grensene for hvor den nye næringen kan etableres.** De tre aktuelle områdene er Norskerenna sør, Frøyabanken nord og Trænabanken, med justeringer for hensyn til Forsvaret og sårbare natur- og miljøområder. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss sier at avgjørelsen markerer en viktig milepæl i arbeidet med å realisere havbruk til havs. Departementet forbereder nå en egen forskrift om områdetildeling som skal på høring før konkurranse om tildeling kan gjennomføres. I resolusjonen understrekes det også at utviklingen skal skje trinnvis og med hensyn til miljø, naturmangfold og andre næringer, opplyser regjeringen i en [pressemelding](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18817943/kongelig-resolusjon-om-havbruk-til-havs-fastsatt?publisherId=14943704&lang=no). **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Svenske vernere tar gaupejakt til retten](https://fauna.no/svenske-vernere-tar-gaupejakt-til-kammarratten/) **Published:** februar 27, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Naturskyddsföreningens tapte i retten, men gir seg ikke. **Content:** ## **En svensk forvaltningsdomstol har avvist Naturskyddsföreningens klage på årets lisensjaktkvoter på gaupe i Sverige. Dermed kan lisensjakten på totalt 153 gauper starte 1. mars.** Naturskyddsföreningen anker fredag dommene til Kammarrätten i Sundsvall og ber om stans i jakten mens saken behandles på nytt. Kvoten på 153 gauper er nær det dobbelte av fjorårets kvote. Naturskyddsföreningen påklaget beslutningene som gjelder 106 gauper i elleve fylker i sør- og mellom-Sverige, og mener jakten bryter med EUs arts- og habitatdirektiv, som gir gaupen et strengt vern, samt med etiske krav i svensk jaktlovgivning. – Vi beklager at domstolen gir grønt lys for en jakt som strider mot både EU-retten og den svenske jaktlovgivningen. Å tillate at mer enn hvert tiende dyr skytes risikerer å true bestandens langsiktige overlevelse i Sverige, sier Beatrice Rindevall, leder i Naturskyddsföreningen. Organisasjonen påpeker at jakten foregår midt i gaupenes parringstid, da fjorårets unger fortsatt går sammen med hunnene. Det øker risikoen for at både unger og mødre skytes. Naturskyddsföreningen mener myndighetene ikke har uttømt forebyggende tiltak – som rovdyravvisende gjerder – slik EU-retten krever, og at ny genetisk forskning viser at bestanden er mer sårbar enn tidligere antatt. I Gävleborg stanses jakten midlertidig etter at domstolen opphevet vedtaket fordi det manglet en kvote for hvor mange hunngauper som kunne felles. Fylkesmyndigheten har nå bestemt at maksimalt 7 av 20 gauper kan være hunner, men også dette er påklaget. – Vi gir oss ikke før gaupen får det vernet loven faktisk krever, sier Rindevall. Dom i Kammarrätten i Sundsvall ventes etter at anken er behandlet, skriver foreningen i en [pressemelding](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18818038/gruveselskapet-krever-85-mill-av-miljoorganisasjonene?publisherId=17848172&lang=no). **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Gaupe, Naturskyddsföreningen, rovdyr, sverige --- ### [MDG krever kursendring for ulven](https://fauna.no/mdg-krever-kursendring-for-ulven/) **Published:** mars 4, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** MDG ber regjeringen forklare hvordan ulvepolitikken skal endres. **Content:** ## **Etter at Bernkonvensjonens øverste organ har slått fast at Norge bryter kravene til vern av ulv, ber MDG regjeringen forklare hvordan ulvepolitikken skal endres.** Tirsdag 3. mars sendte stortingsrepresentant Frøya Skjold Sjursæther fra Miljøpartiet De Grønne et skriftlig spørsmål til klima- og miljøministeren om norsk ulvepolitikk. Hun viser til at Norge er felt for brudd på Bernkonvensjonen, samtidig som det pågår lisensfelling av store deler av den lille norske ulvebestanden. ## **Få ulver – høy kvote** I det skriftlige spørsmålet peker hun på at Stortinget har vedtatt et bestandsmål på 4 til 6 årlige ynglinger for ulv. Dette skjer mens den siste offisielle oversikten viser at det bare er mellom 40 og 47 ulver igjen i Norge. Samtidig pågår det en lisensfelling som åpner for at 27 av disse dyrene kan skytes. Med andre ord kan en stor del av den norske ulvestammen bli felt i én og samme jaktperiode. – I 2024 vedtok Bernkonvensjonens høyeste organ at Norges ulvepolitikk bryter med konvensjonens krav om å beskytte ville dyr, og spesielt særlig sårbare arter. På FNs dag for ville dyr 3. mars, leverte NOAHs over 43 000 signaturer på en underskriftskampanje som krever stans i den ulovlige ulvejakten. Hvordan vil regjeringen endre norsk ulvepolitikk for å sikre at den ikke skal fortsette å bryte Bernkonvensjonen? spør Frøya Skjold Sjursæther (MDG). Spørsålet er foreløpig ikke besvart av statsråden. ## **Bernkonvensjonen: Norge bryter kravene** I begrunnelsen minner Sjursæther om at Bernkonvensjonens høyeste organ i 2024 vedtok at Norges ulvepolitikk ikke oppfyller konvensjonens krav til beskyttelse av ville dyr. Særlig gjelder dette arter som allerede er svært sårbare. Året etter, i 2025, kom det på nytt en tydelig beskjed fra konvensjonen om at situasjonen er alvorlig. Organet uttrykte bekymring for at Norge fortsatt ikke følger Bernkonvensjonens krav til forvaltning av truede arter. Norge har sluttet seg til Bernkonvensjonen og har dermed forpliktet seg til å ta vare på ville dyr, og spesielt de mest utsatte artene. Likevel beskriver Sjursæther norsk rovdyrpolitikk som i strid med disse forpliktelsene, samtidig som ulv fortsatt skytes – også innenfor ulvesonen. ## **NOAH mobiliserer på FNs dag for ville dyr** Sjursæther knytter spørsmålet sitt til FNs dag for ville dyr, som markeres 3. mars hvert år. Denne dagen leverte organisasjonen NOAH over 43.000 underskrifter til Stortinget og til representanten selv. Underskriftene kommer fra mennesker som krever stans i det som omtales som ulovlig ulvejakt. Overleveringen brukes som et eksempel på den motstanden som har vokst frem mot dagens forvaltning av ulv i Norge. ## **Vil ha kursendring fra regjeringen** Med henvisning til både Bernkonvensjonens vedtak og NOAHs underskriftskampanje ber MDG-representanten om et konkret svar fra klima- og miljøministeren. Hun vil vite hvordan regjeringen skal endre ulvepolitikken slik at Norge ikke lenger bryter internasjonale forpliktelser. Spørsmålet er sendt til behandling, og statsråden må nå redegjøre for hvordan regjeringen vil innrette ulveforvaltningen framover for å være i samsvar med Bernkonvensjonen. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bernkonvensjonen, MDG, NOAH – for dyrs rettigheter, rovdyrpolitikk, ulv, ulvejakt --- ### [Jentene på skauen kjemper for ulvene i Østfold](https://fauna.no/jentene-pa-skauen-kjemper-for-ulvene-i-ostfold/) **Published:** mars 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Jentene på skauen kjemper for å redde ulvene i Østfold. **Content:** ## **Ida Skjerden og to andre jenter fra Aktivt rovdyrvern (ARV) møter oss ved Boksjø i Østfold – ett av de siste stedene i Norge der ulv fortsatt har fast tilhold. Her i den boreale barskogen, som strekker seg som et sammenhengende belte på den nordlige halvkule, kjemper de for rovdyrenes overlevelse.** Det er stille ved Boksjøtjernene. Vi ser ikke ulv – bare spor og liggegroper i snøen. For Ida Skjerden er det nok. – Bare vissheten om at de bor her, lever her. Kanskje ligger de på dagleie og følger med på oss akkurat nå, sier hun. – Det er en god følelse i seg selv. ## **De fem store** Skjerden definerer rovdyr som kjøttetere – og de fem store rovviltartene i Norge er ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn. Det er disse fem som betyr mest for henne, nettopp fordi de er truede og sårbare og trenger særskilt beskyttelse. Men drivkraften hennes er ikke bare kjærlighet til dyrene. – Det er urettferdighet, rett og slett. De er sterkt kritisk truet, og likevel blir de jaktet ned. Det er veldig opprørende å være vitne til, sier hun. Vi er sammen med Ida Skjerden i kupert terreng, og med oss på ferden har vi to andre medlemmer i Aktivt Rovdyrvern, Ellen Renate Andreassen og Cathrine Staal-Orten, ## **Norges sky natur** Intensiv jakt gjennom generasjoner har gjort norsk fauna unormalt sky, mener Skjerden. Det skal svært mye til å observere ville dyr i norsk natur – med ett unntak. – Med mindre du sitter i bil, da. For det har de ikke rukket å utvikle seg til å bli redde for ennå. Det skal noen generasjoner til, sier hun. – Men de er redde for oss mennesker. Og med all grunn, for vi jakter jo på dem. ## **Boksjøtispa lever** En periode fryktet rovdyrvernere at tjuvjegere hadde utryddet ulven fra Østfold for godt. Men tispa merket 962, kjent som «Boksjøtispa», er bekreftet i live i grenseområdet mot Sverige – med årsvalper. Totalt er det nå dokumentert 51–55 ulver i Norge, hvorav bare 32–34 kun på norsk side. – Det er veldig, veldig gledelig at Boksjøtispa er i live, men vi får bare håpe at ikke noen tjuvjegere klør i høyre pekefinger. Vi er her for å passe på. Observere, dokumentere og rapportere, , sier Skjerden til Fauna. ## **Stemme på alle nivåer** Gjennom ARV jobber Skjerden bevisst på flere fronter samtidig – politisk, journalistisk og i felt. Det politiske er viktigst, understreker hun, fordi det er der reelle endringer kan gjennomføres. Men det er ikke nok alene. – Vi prøver å påvirke journalistisk ved å komme ut i mediene med positive saker for rovdyrene, og ved å adressere ting som er gruoppvekkende og uetisk i rovviltforvaltningen. Å få opinionen til å få øynene opp for det som skjer, er veldig viktig, sier hun. Den tredje fronten er feltarbeidet – å være fysisk til stede i rovdyrområdene under jaktperiodene for å observere, dokumentere og rapportere ulovligheter og grensetilfeller. – Det er fint å bli kjent med rovviltområdene, der de lever og bor. Det er en viktig del av livskvaliteten til oss naturvernere bare å være ute i naturen og vite at her bor det kanskje jerv, gaupe, ulv. Og vi er til stede i feltet når det er jakt, for det skjer mye ulovligheter og ting som er på kanten, sier Skjerden. (klikk på bilder for større versjoner) ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/03/Ida-Skjerden-2T7A0248-1024x683.jpg)Ida Skjerden er en av mange ildsjeler i Aktivt Rovdyrvern (ARV). Thor-Ivar Guldberg## **Organisert kriminalitet** I januar 2026 tok Økokrim ut tiltale mot ti menn fra Eidskog for ulovlig jakt på ulv og gaupe. Mennene er tiltalt for å ha utøvd jakten som del av en organisert kriminell gruppe. Ifølge Skjerden er dette bare toppen av isfjellet – hun anslår at rundt 50 prosent av ulvene dør som følge av ulovlig jakt. Det samme gjelder for jerv. Miljødirektoratet publiserte i februar 2026 en rapport som avdekker omfattende mørketall på ulovlig avliving av jerv. – Det er positivt at Økokrim har begynt å ta tak i det, sier Skjerden. – Men man må kombinere økte strafferammer med reell rettsforfølgelse og økte ressurser. Ellers blir det bare sovende lover. ## **Politikken har snudd** Den politiske diskursen rundt rovdyr har gjennomgått et dramatisk skifte, mener Skjerden. På 1980- og 90-tallet, da ulven kom tilbake til Norge, handlet politikken om vern – artene var totalfredet og skulle bare unntaksvis avlives ved alvorlig skadesituasjon. Nå er det snakk om bestandsregulering. Begrepsapparatet rundt rovdyrforvaltningen er komplisert: «gunstig bevaringsstatus», «foretrukket referanseverdi» og bestandsmål er alle relevante størrelser. Det som opprinnelig fra forskerhold var ment som et absolutt minimumsnivå for i det hele tatt å oppnå levedyktige bestander, er i praksis blitt et maksimumsmål – et tak man ikke skal overstige. Naturvernforbundet og flere organisasjoner har slått fast at Norge er alene i verden om å forvalte bestandsmål for truede arter som maksmål. – Rovviltforlikene har bare strammet inn mer og mer. Vi skal være på bestandsmålet – ikke over, ikke under, men akkurat på for eksempel 39 kull. Det er ikke levedyktig, sier Skjerden. ## **Mot naturavtalens ånd** Skjerden påpeker at rovdyrpolitikken går stikk imot de internasjonale forpliktelsene Norge selv har undertegnet. COP15-naturavtalen fra 2022 forplikter Norge til å stanse utryddelsen av arter som følge av menneskelig aktivitet, og WWFs rapport om naturens tilbakegang viser at ville dyrebestander er i sterk nedgang globalt. – Det er en motsatt historie i forhold til alle ville dyr. Vi burde hatt en politikk som handlet om å bevare, styrke og få opp tallene – både på ville dyr generelt og rovdyr spesielt, sier hun. – I Norge er det jakt-, beite- og skogeierinteresser – og kapitalinteresser – som har fått bruke mikrofonstativet. Og hvorfor akkurat Norge er sånn, det vet jeg ikke helt, sier Skjerden. ## **Folk begynner å våkne** Skjerden ser likevel tegn til at opinionen er i ferd med å endre seg. Stadig flere reagerer på konsekvensene av menneskelig naturpåvirkning, og debatten om naturvern er blitt bredere. – Vi tror vi er et folkeslag med utømmelig natur, men vi har jo ikke det. Vi må ta vare på det vi har. Heldigvis begynner folk å våkne – jeg håper bare det skjer tidsnok, sier hun. ## **Internasjonalt press gir håp** Bernkonvensjonens stående komité skjerpet kritikken mot Norge i desember 2024 og desember 2025, og en åpen sak pågår fortsatt der departementet må svare for norsk ulveforvaltning. Komiteen mener den norske sonemodellen – der ulv er ekskludert fra 95 prosent av landets areal – holder bestanden «på randen av utryddelse». I Sverige stanset Kammerretten lisensjakten etter EU-kritikk mot planene om å redusere bestanden til 170 individer – noe som ble vurdert som uforenlig med gunstig bevaringsstatus. Skjerden ser dette som viktige allierte i arbeidet. – Vi har noen gode ting å alliere oss med. Det skjer gode ting også, heldigvis, sier Ida Skjerden. – Men dette er ikke et kortdistanseløp. Det er et maratonløp. Vi må holde ut. ## **Naturens egenverdi** Ellen Renate Andreassen er også medlem i ARV, men også i Naturvernforbundet og Halden sopp- og nyttevekstforening. Hun kom til rovdyrengasjementet via en uventet vei – gjennom soppinteressen, som eskalerte fra nybegynnerkurs til soppsakkyndig og videre til naturkartlegging. – For meg henger alt sammen. Naturvern, soppinteressen og rovdyrvern. Naturen har sin egenverdi, som ikke har noe med oss mennesker å gjøre, sier hun. Andreassen understreker rovdyrenes økologiske rolle – noe hun mener burde være grunnleggende kunnskap fra naturfaget på skolen. Jerven fungerer som naturens egen renovatør og rydder opp etter døde dyr, mens rovdyrene generelt selekterer svake og syke individer fra elg- og hjortestammer og holder bestandene friske og sterke. – Jegerne tar ofte de store, flotte dyrene. Rovdyrene er de ekte forvalterne av viltet, sier hun. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/03/Ellen-Renate-Andreassen-2T7A0252-1024x683.jpg)Ellen Renate Andreassen er et av flere medlemmer i Aktivt Rovdyrvern som holder oppsikt med ulvene som holder til rundt Boksjø i Østfold. Foto: Thor-Ivar Guldberg## **35 vindturbiner i hjertet av naturen** Lenger inn i skogen ved Boksjø, med utsikt fra flere høyder i området, truer imidlertid et nytt prosjekt det unike naturområdet der også ulven holder til. Det er planlagt en vindturbinpark med 35 turbiner på 270 meters høyde, rett inntil Lundsneset naturreservat, i nærheten av der vi befinner oss. Området er i dag skiltet med hensynskrav til blant annet fiskeørn og storlom – motorisert båtferdsel er forbudt på Søndre Boksjø. – Og så kan man se for seg hvordan det blir når man skal få opp 35 store vindturbiner som skal stå og suse døgnet rundt, 365 dager i året. Det vil få en enormt stor ødeleggende effekt for naturen, sier Andreassen. Bygging av turbinene krever sprengning og veiutbygging inn i urørt skog – noe som fragmenterer leveområdene for sopp, lav, vekster og rovdyr. I tillegg er Boksjø i dag det eneste stedet i hele Østfold uten lysforurensning – noe som vil forsvinne dersom vindparken realiseres. ## **Glykol i bekker og press på rovdyrene** Andreassen peker på flere aspekter som sjelden nevnes i vindkraftdebatten. Om vinteren må turbinene avises, noe som kan kreve helikopterflygning over området og bruk av glykol – som drypper ned på bakken og renner ut i bekker og vassdrag i et område som allerede huser sårbare arter. Spor av ulv er dokumentert i det planlagte turbinområdet, og Andreassen frykter at anleggsarbeidet og den permanente forstyrrelsen vil presse rovdyrene ut – og gjøre dem lettere tilgjengelige for motstandere som ønsker å bli kvitt dem. – Her i Boksjø har det vært ulv i veldig mange år. Det er ikke noe nytt. Vi har også gaupe, men jeg frykter at vi til slutt sitter igjen med et område uten rovdyr, sier hun. Også for fuglelivet ser hun store konsekvenser. Området huser flere ørnearter, og faren for kollisjoner med vindturbinene er velkjent problematikk. – Vi har alle hørt om hvordan det går når de flyr inn i vindmøllene. Jeg tror det vil ha stor betydning for hekkende fugler og rovdyr generelt, sier Ellen Renate Andreassen. ## **– Her ville jeg være med** Cathrine Staal-Orten kom til rovdyrengasjementet mer eller mindre gradvis, og ble bedt med av broren sin på turer der målet var å passe på ulvene i nærområdet. For to år siden oppdaget hun ARV ute i felt – og bestemte seg på stedet. – Det er en kjempefin forening som jobber først og fremst for store rovdyr. En veldig sammensveist gjeng, og du føler deg velkommen med det samme du trår inn. De tar vare på hverandre, sier hun. For Staal-Orten er engasjementet personlig. – Jeg har en stor forkjærlighet for ulv, og det var nettopp det som avgjorde at ARV ble stedet for henne å engasjere seg. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/03/Cathrine-Staal-Orten-2T7A0276-1024x683.jpg)Forkjærlighet for ulv var det som avgjorde at ARV ble organisasjonen for Cathrine Staal-Orten Foto: Thor-Ivar Guldberg## **En vinter på vakt** Vinteren 2025 tilbrakte hun netter og tidlige morgener ute i Boksjøområdet sammen med andre ARV-medlemmer – i håp om å beskytte det hun fryktet kunne være den siste ulven i Østfold. – Det var litt bittert. Vi fikk foruroligende meldinger om at hun mest sannsynlig var tatt etter at jakta var avsluttet, men nå vet vi jo at det ikke er tilfellet, sier hun fornøyd. Nyheten om at Boksjøtispa er tilbake med årsvalper er derfor ekstra betydningsfull for henne. Selv har hun aldri sett en ulv i det fri, men det hindrer henne ikke. – Det er et veldig stort ønske, men bare å vite at hun er her, det er en god trøst, sier Cathrine Staal-Orten. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/03/balkos-i-skogen-2T7A0295-1024x683.jpg)Halvveis er det selvfølgelig på sin plass å slå leir, på glørne etter dem som nettopp hadde vært her. Foto: Thor-Ivar Guldberg **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern, boksjø, Ida Skjerden, naturvern, rovdyr, tjuvjakt, ulv, vindkraft --- ### [– Opprettet utvalg for å skyte enda flere ulver](https://fauna.no/opprettet-utvalg-for-a-skyte-enda-flere-ulver/) **Published:** mars 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** – Regjeringen har konstruert en konflikt og opprettet et utvalg i den hensikt å finne «unnskyldninger»  **Content:** ## **– Regjeringen har konstruert en konflikt og opprettet et utvalg i den hensikt å finne «unnskyldninger» for å holde rovdyrene fortsatt truet og om mulig skyte enda flere.** Det sier NOAH-leder Siri Martinsen i en uttalelse etter at ekspertutvalg for rovvilt og reindrift sin rapport til Klima- miljøminister Andreas Bjellend Eriksen torsdag formiddag**.** – Fra starten har hensikten med utvalget vært gjennomsiktig og kritikkverdig. Utvalget har riktignok gjort seg flid med å understreke at det ikke nødvendigvis er noen konflikt mellom urfolksrettigheter og vern av truede dyr, men lar seg likevel bruke til nettopp å forverre rovdyrenes situasjon: Man fremmer den absurde påstand at det å ha en intakt natur med rovdyr «kan» bryte med reindriftsutøveres rettigheter, og mener derfor at bestandene av rovdyr skal kunne fordrives fra de nordlige områdene der reindriften dominerer. Prinsippet her – at intakt natur påstås å være et brudd på noen menneskers rettigheter – er absurd og uholdbart, uttaler Siri Martinsen, leder i NOAH. Ifølge NOAH har utvalget åpenbart hatt langt større fokus på reindriftens interesser, enn på å utrede Norges naturforpliktelser. Man får ikke engang svar på hva Ekspertutvalget mener om å holde truede arter aktivt nede på truet nivå med maksimumsmål. NOAH opplyuser at de helt siden oppstart har vært skeptisk til Ekspertutvalgets mandat. Regjeringen har nedsatt utvalget på tre personer for å «avdekke» konflikt mellom forpliktelser overfor reindrift som urfolksaktivitet og vern av rovdyr. Nå når rapporten er ferdig, får man et klart inntrykk av at utvalget er styrt mot å legge mest vekt på reindriftens interesser, opplyser NOAH. ## **Viser viktigheten av rovdyr** Selv om NOAH er kritisk til det arbeidet utvalget har gjennomført, er viser til de til at utvaglet også mener at rovdyr er viktige: ## **«Rovdyr er naturens økologiske «balanseholdere». Uten dem blir økosystemene fattigere, mindre stabile og mer sårbare. Tap av rovdyr kan føre til økologisk ubalanse, som igjen kan svekke miljøet folk lever i», refererer NOAH fra rapporten i sin uttalelse.** NOAH viser dessuten til at utvalget omtaler saken der Bernkonvensjonen, etter klage fra NOAH, har konkludert med at Norge bryter konvensjonen. Utvalget gir ifølge NOAH at det kommer få fråd til regjeringen om hvordan de skal overholde Bernkonvensjonen og lukke bruddet. ## **Oppfyller ikke konvensjonen lojalt** «Dette til tross for at utvalget selv flere steder antyder at norsk rovdyrpolitikk ikke oppfyller konvensjonen lojalt. På direkte spørsmål fra NOAH på lanseringen, svarte også utvalgsleder at de ikke hadde vurdert om det å operere med maksimumsmål for truede rovdyr, slik Norge gjør, er i tråd med Bernkonvensjonen», heter det i uttalelsen fra NOAH. ## **– Det er svært kritikkverdig at utvalget ikke engang har vurdert Norges tolkning av «bestandsmål» som maksimumsmål, som i praksis betyr at staten holder rovdyrene sterkt og kritisk truet med vilje. Norge er helt alene om en slik tilnærming, og det er et sentralt aspekt av bruddet mot Bernkonvensjonen. Denne helt sentrale verkebyllen i norsk rovdyrforvaltning, blir ikke engang berørt i utvalgets rapport, sier Martinsen.** NOAH mener videre at det er tydelig at man har hatt berøringsangst for å ta en reell vurdering av Norges internasjonale forpliktelser overfor rovdyr – selv om dette tilsynelatende var en hoveddel av utvalgets mandat. – Utvalget lar regjeringen således fortsette å tåkelegge våre forpliktelser overfor truede dyr. Det er tragisk at ikke engang et ekspertutvalg klarer å ta plassere tydelig ansvar for bevaring av Norges truede dyr, uttaler Martinsen. Les flere relaterte artikler til denne saken lengre ned på denne siden. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Bernkonvensjonen, Klima- og miljødepartementet, Naturmangfoldloven, naturmangfoldloven paragraf 17, nødverge tamrein, reindrift, rovdyr, Utredning fra et ekspertutvalg oppnevnt av Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet --- ### [Rovdyr og nødverge: Eriksen vurderer mulig kursjustering](https://fauna.no/rovdyr-og-nodverge-eriksen-vruderer-mulig-kursjustering/) **Published:** mars 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen lover å gå grundig gjennom en ny rapport om rovviltforvaltningen. **Content:** ## **Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen lover å gå grundig gjennom en ny rapport om rovviltforvaltningen og Bernkonvensjonen, men insisterer på at Norge allerede styrer etter både faglige vurderinger og politiske vedtak.** Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen står midt i et presset politisk landskap der Bernkonvensjonens vurderinger av norsk ulveforvaltning skaper debatt, samtidig som en ny utredning om rovviltforvaltning og samisk reindrift legger nye føringer for framtiden. NOAH og andre miljøorganisasjoner har lenge hevdet at Norge bryter Bernkonvensjonen, mens konvensjonens stående komité nylig har slått fast at dagens ulvepolitikk ikke er i tråd med forpliktelsene Norge har tatt på seg. I et intervju med fauna.no etter overtakelsen av utredningen om reindrift og rovdyr, understreker Eriksen at regjeringen tar både kritikken og de internasjonale forpliktelsene på alvor. Han peker på at bestillingen av den nye rapporten nettopp handler om å få et bedre samlet kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvordan rovviltforvaltningen bør innrettes framover.[](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utgreiing-om-rovviltforvaltning-og-samisk-reindrift/id3150806/)​ – Vvi jobber hele veien for å sørge for at vi overholder de forpliktelsene. Vi har beskrevet det godt til Bernkonvensjonen i flere omganger. Så er vi opptatt av å samtidig få et kunnskapsgrunnlag som fullt ut ser på disse konvensjonene enda bedre i en sammenheng. Det er jo deler av grunnen til at vi har bestilt denne rapporten spesifikt. Og vi kommer nå til å se grundig på de anbefalingene i utredningene som har kommet her. Vi tenker på hvordan vi kan sørge for at vi innretter rovviltforvaltningen enda bedre for framtiden. Andreas Bjelland Eriksen ## **To tanker i hodet på en gang** Utredningen som nå er lagt fram, ser særlig på spenningen mellom rovviltforvaltningen og samisk reindrift, og hvordan Norge kan ivareta både internasjonale naturforpliktelser og urfolks rettigheter. Eriksen mener hovedbudskapet fra fagmiljøene er at disse hensynene må ses i sammenheng, ikke som motpoler.[](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utgreiing-om-rovviltforvaltning-og-samisk-reindrift/id3150806/)​ – Jeg opplever at en hovedanbefaling er at hvis man både skal følge opp sine forpliktelser til å ta vare på rovdyr, og samtidig følge opp ufolks rettigheter på en god måte, så må man ha to tanker i hodet på en gang. Det er både delvis vurdere hvor vi skal ha rovdyr i Norge. Om det er. Det er en viktig vurdering i seg selv. Og så er det samtidig å vurdere om det er tiltak vi kan gjøre for å dempe konfliktnivået der det skal være rovdyr, f.eks. forebyggende tiltak, eller også andre tiltak som kan være med å ta ned konfliktnivået. De to tingene er vi godt i gang med allerede. Vi har fått et faglig grunnlag fra Miljødirektoratet for å vurdere innretningen av bestandsmål for grupper og jern, og vi har òg satt i gang tiltak for å se på særlige ting. Andreas Bjelland Eriksen Det betyr i praksis at myndighetene både må vurdere hvor rovdyrene skal ha sine viktigste leveområder, og hvilke konkrete tiltak som kan redusere konflikter der rovdyr og beitedyr lever tett. Forebyggende tiltak, nye erstatningsordninger og mer målrettet forvaltning ligger alle på bordet når regjeringen nå skal følge opp rapporten politisk.[](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utgreiing-om-rovviltforvaltning-og-samisk-reindrift/id3150806/)​ ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/03/andfeas-bjelland-eriksen-portrett-881x1024.jpg)Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Foto: Thor-Ivar Guldberg ## **Bestandsmål, maksimumstall og andre arter** Et tilbakevendende stridstema i rovviltpolitikken er hvordan bestandsmålene tolkes: Som et nivå man skal holde seg rundt, eller som en øvre grense som utløser jakt når det passeres. Flere kritiske røster, spesielt fra miljøbevegelsen, mener dagens praksis i realiteten fungerer som maksimumstall, og at rovdyr dermed behandles helt annerledes enn andre arter. Eriksen avviser at rovviltforvaltningen står i en særstilling uten faglig grunnlag, og peker på at styringssystemet i norsk politikk er mer nyansert enn det kritikerne hevder. – Jeg skjønner i inngangen at tilnærmingen er så ulik, fordi bestandsmålene ikke er et maksimumstall. Det er både minimums – og maksimumstall. Det er det som er styringsretningen vår. Og det er jo i utgangspunktet ganske likt, sånn som vi forvalter andre arter annerledes. For der snakker vi ofte om et høstbart overskudd og sånt. Men for begge typer forvaltning så er jo grunnlaget at det skal være en bestand som skal kunne overleve over tid. Og samtidig at man har andre hensyn som man ønsker å legge vekt på. Der er det jo for andre arter at man ønsker å høste en andel av arten. I rovdyrs tilfelle er det jo at vi har en todelt målsetting, som også sier noe om at det skal være beitenæring og reindrift rundt omkring i landet vårt. Og det er òg i utgangspunktet forgrunnet … Andreas Bjelland Eriksen Samtidig konstaterer Bernkonvensjonens organer at dagens norske ulvebestand er så lav at forvaltningen bryter med konvensjonens krav, og miljøorganisasjoner krever «reelle og grunnleggende endringer» i hele rovviltpolitikken. Hvordan regjeringen vil tolke disse signalene inn i arbeidet med bestandsmål framover, er fortsatt et åpent spørsmål. ## **Vitenskap, politikk og Stortingets rolle** På spørsmål om hvorfor rovdyr ikke forvaltes etter samme «vitenskapelige modell» som andre arter, peker Eriksen på at også dagens system bygger på faglige vurderinger, men at politiske avveiinger alltid vil være en del av bildet. – Jeg er ikke så enig i at vi ikke har en vitenskapelig tilnærming. Men tenk på maks og minimus, eller bestandsnivå. Men vi har jo en vitenskapelig tilnærming til det i den forstand at vi vurderer hvert eneste år før vi gjennomfører uttak. Arten sin sannsynlighet for å overleve, klare seg over tid, og gjør uttak basert på det. Og så er ikke det den eneste inputen som er viktig. Det er òg en viktig input som ikke er. Som ikke jeg har bestemt, men som Stortinget i Norge har bestemt, at vi samtidig skal tilrettelegge for at rovdyrpolitikken utnyttes på en måte som gjør at vi kan drive med beitenæring og reindrift i hele landet. Andreas Bjelland Eriksen Stortinget har de siste årene vedtatt flere endringer i rovviltpolitikken, blant annet en ny nødvergebestemmelse for vern av beitedyr mot rovdyrangrep. Forslaget ble fremmet av Lars Haltbrekken, og fikk flertall etter en politisk dragkamp om hvor langt eieres rett til å skyte rovvilt skal gå. I den nye utredningen som nå ligger på bordet, får også denne nødvergeregelen oppmerksomhet. Spørsmålet er om den kan vise seg å være i strid med internasjonale forpliktelser eller bidra til ytterligere press på truede rovdyrarter. – Vi må se på alle deler av rapporten da. Jeg har ikke fått finlest rapporten ennå, det forstår du sikkert. Da er det jo Stortinget som vedtar lover. Men vi kommer til å gå gjennom alle deler av rapporten grundig. Også det. Og hvis vi mener det er behov for å gå til Stortinget med ting, fordi vi ser ting i rapporten som det er grunn til å følge opp for Stortingets del, så kommer vi selvfølgelig til å legge fram forslag for Stortinget. Andreas Bjelland Eriksen ## **Personlig balanse mellom vern og næring** Konflikten om rovdyr handler ikke bare om juss, konvensjoner og politiske vedtak. For de som står i den – reineiere, bønder, beitenæringer, naturvernere og lokalbefolkning – er dette ofte dypt personlig. Det samme gjelder for politikerne som må ta beslutningene, og som vet at hver justering i forvaltningen vil skape sterke reaksjoner, uansett hvilken vei man går. Eriksen legger ikke skjul på at rovviltfeltet er krevende, men beskriver samtidig rollen som meningsfull nettopp fordi den krever avveiinger mellom tunge hensyn. – Det er jo kjekt å ha vanskelige jobber for det er ofte de som er mest meningsfulle. Men jeg har et ganske balansert syn, som òg utvalget sjøl var inne på her i stad. Dette handler ikke om å enten ta vare på ufolksrettigheter eller sørge for at vi har levedyktige rovdyrbestandarder. Det handler om den vanskelige jobben å få til begge deler. Det er min jobb, og det er òg bakgrunnen for at jeg er med i Arbeiderpartiet. Vi er ikke et ensaksparti, det er bare dette som er viktig. Det er helheten som må ligge til grunn. Andreas Bjelland Eriksen Når regjeringen nå skal følge opp både Bernkritikken og den ferske utredningen om rovvilt og samisk reindrift, vil nettopp denne helheten stå sentralt. Spørsmålet er hvor langt Norge er villig til å gå for å endre rovviltpolitikken – og hvor raskt. Les flere relaterte artikler til denne saken lengre ned på denne siden. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Bernkonvensjonen, Klima- og miljødepartementet, Naturmangfoldloven, naturmangfoldloven paragraf 17, nødverge tamrein, reindrift, rovdyr, Utredning fra et ekspertutvalg oppnevnt av Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet --- ### [Nødverge samsvarer ikke med Bernkonvensjonen](https://fauna.no/ekspertutvalg-nodvergeregelen-samsvarer-ikke-med-bernkonvensjonen/) **Published:** mars 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Mener naturmangfoldloven paragraf 17 ikke er fullt ut i tråd med reglene om unntak i Bernkonvensjonen. **Content:** ## **Ekspertutvalget bak rovviltutredningen mener naturmangfoldloven paragraf 17 ikke er fullt ut i tråd med reglene om unntak i Bernkonvensjonen**. Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg konkluderer med at dagens nødvergeregel i naturmangfoldloven paragraf 17 ikke fullt ut samsvarer med Bernkonvensjonen artikkel 9. Etter utvalgets vurdering krever konvensjonen en annen type vurdering enn det som følger av ordlyden «pågående angrep» og «overveiende sannsynlig» angrep. Endringen i paragraf 17 trådte i kraft 28. mars 2025, etter et initiativ fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV). Han fikk med seg et flertall i Stortinget til å endre nødvergeretten slik at det skal bli lettere å skyte rovdyr nær husdyrbesetninger. Endringen bidro med andre ord til at Norges etterlevelse av Bernkonvensjonen ble enda verre enn det som var tilfelle tidligere. Bestemmelsen åpner nå for nødverge når det er påkrevd på grunn av et pågående angrep på blant annet tamrein, eller fordi det er overveiende sannsynlig at slikt angrep er nær forestående. Ekspertutvalget har vurdert denne formuleringen opp mot unntaksregelen i Bernkonvensjonen, og konstaterer at den nye paragraf 17 i naturmangfoldloven er i strid med Bernkonvensjonen. ## **Bernkonvensjonen og unntak for felling** Bernkonvensjonen har som utgangspunkt at truede og sårbare arter skal være beskyttet. Artikkel 9 åpner likevel for unntak fra vernet i bestemte situasjoner. Et slikt unntak kan blant annet brukes for å forhindre alvorlig skade på husdyr. Artikkel 9 stiller flere vilkår. Felling må ha et formål som er godkjent i bestemmelsen. Det må ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning enn å felle dyret. I tillegg kan unntak bare brukes dersom det ikke truer vedkommende bestands overlevelse. Nødverge mot rovdyr må ligge innenfor disse rammene. Ekspertutvalget understreker at artikkel 9 også krever at nødverge bare kan brukes som siste utvei. Hvis det finnes realistiske ikke‑dødelige alternativer, som skremming eller flytting av dyr, skal disse brukes i stedet for felling. Videre kan nødvergehandlinger ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å avverge angrepet. Dette skriver ekspertutvalget i punkt 6.4 i rapporten: **«Nødvergeretten Naturmangfoldloven § 17 fastsetter etter endringen 28. mars 2025 at nødverge kan foretas «når det må anses påkrevd på grunn av et pågående angrep på tamrein … eller fordi det er overveiende sannsynlig at slikt angrep er nær forestående». Utvalget mener at disse kravene ikke fullt ut samsvarer med betingelsene i Bernkonvensjonen artikkel 9. Denne bestemmelsen setter som generelle vilkår at felling av beskyttede arter ikke må true vedkommende bestands overlevelse og at felling bare brukes som siste utvei. Dersom det finnes ikke-dødelige alternativer, må disse anvendes fremfor felling. Nødvergehandlingene kan heller ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å avverge angrepet. Kravet om at nødverge må være «påkrevd» etter § 17 innebærer at ikke-dødelige avvergingsmetoder har forrang. Men konvensjonsbestemmelsen stiller ikke krav om at angrepet må være overveiende sannsynlig. Den bør tolkes som et krav om at det må foretas en sammensatt vurdering hvor både faregraden og det potensielle skadeomfanget omfattes. Det bør også anses å være en mer omfattende rett til nødverge i områder hvor reindriften er særlig sårbar.»** ## **Faregrad og skadeomfang må vurderes samlet** I utredningen skriver utvalget at artikkel 9 må forstås slik at det skal foretas en sammensatt vurdering hvor både faregraden og det potensielle skadeomfanget inngår. De peker på at uttrykket «prevent serious damage» ikke alene avklarer hvilken faregrad som kreves. Utvalget fremhever at når det potensielle skadeomfanget er stort, bør det stilles mindre krav til faregraden enn ellers. I reindriften er dette særlig aktuelt fordi tamrein finnes i større eller mindre flokker, slik at det potensielle skadeomfanget kan være betydelig hvis et rovdyr angriper. De viser også til at det bør legges vekt på om faren oppstår i kalvingsområder. Kalver har i liten grad mulighet til å unngå angrep, og de er vesentlige for flokkens senere kjøttproduksjon og overlevelse. Dette gjør skadepotensialet spesielt stort i slike områder. ## **Kritikken mot paragraf 17 slik den er formulert i dag** Ekspertutvalget viser til at naturmangfoldloven paragraf 17 etter endringen krever at det enten foreligger et pågående angrep, eller at det er overveiende sannsynlig at et slikt angrep er nær forestående. Etter utvalgets syn samsvarer ikke dette fullt ut med innholdet i artikkel 9. De viser til at artikkel 9 ikke stiller krav om at angrep må være overveiende sannsynlig. I stedet skal den sammensatte vurderingen omfatte både faregrad og potensielt skadeomfang. Utvalget mener derfor at kravet om «overveiende sannsynlig» ikke følger av konvensjonsbestemmelsen. Videre peker de på at kravet om at nødverge må være påkrevd, innebærer at ikke‑dødelige avvergingsmetoder skal ha forrang. Dette er i tråd med artikkel 9, men utvalget mener at lovteksten burde vært utformet slik at den tydeligere fanger opp den sammensatte vurderingen artikkel 9 legger opp til. ## **Særlig om sårbare reindriftsområder** Ekspertutvalget skriver at det bør anses å være en mer omfattende rett til nødverge i områder hvor reindriften er særlig sårbar. De viser til at dette kan følge av tolkningen av Bernkonvensjonen når faregrad og skadeomfang vurderes samlet. I slike områder vil kombinasjonen av rovdyrpress og sårbarhet gjøre skadepotensialet ekstra stort. Utvalget mener at dette bør få betydning for vurderingen av når nødverge kan brukes, i rammen av artikkel 9. Samtidig fastholder de at alle vilkårene i konvensjonen må være oppfylt: Bestanden må ikke trues, andre løsninger må være utilstrekkelige, og nødvergehandlingen må begrenses til det som er nødvendig for å avverge angrepet. Les flere relaterte artikler til denne saken lengre ned på denne siden. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Bernkonvensjonen, Klima- og miljødepartementet, Naturmangfoldloven, naturmangfoldloven paragraf 17, nødverge tamrein, reindrift, rovdyr, Utredning fra et ekspertutvalg oppnevnt av Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet --- ### [Ulvekrangel med Bern: Hva sier statsråden?](https://fauna.no/ulvekrangel-med-bern-hva-sier-statsraden/) **Published:** mars 12, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Statsråden mener det er Stortinget som må gjøre om sine vedtak dersom Norges poltikk skal komme i tråd med Bernkonvensjonen. **Content:** ## **Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen lover dialog med Sverige og genetiske tiltak for å lukke Bern-klagesaken om norsk ulveforvaltning. Samtidig forsvarer han lisensfelling av inntil 27 ulver utenfor ulvesonen, til tross for kun 40–47 ulver igjen i Norge. Endringer krever stortingsvedtak.**[](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=116074)​ Frøya Skjold Sjursæther fra Miljøpartiet De Grønne stilte 3. mars et skriftlig spørsmål til klima- og miljøministeren. Hun pekte på Bernkonvensjonens kritikk av norsk ulvepolitikk fra 2024 og 2025, samt NOAHs overlevering av over 43.000 signaturer mot ulvejakt på FNs dag for ville dyr samme dag. Spørsmålet gikk rett på sak: Hvordan endrer regjeringen politikken for å unngå brudd på konvensjonen? [Er det på tide at DU blir Fauna-abonnent (klikk her).](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/) Bestandsmålet ligger på 4–6 ynglinger årlig, men tellingene viser bare 40–47 ulver med helnorsk tilhold. Likevel åpner lisensfellingen for inntil 27 dyr utenfor ulvesonen. Det er stor vitenskapelig uenighet om det er riktig å sette et mål for bestanden, som verken er minimumsbestand eller maksimumsbestand, slik statsråden har opplyst til Fauna tidligere. ## **Ministerens svar: Alvorlig, men lovlig** Ministeren besvarte spørsmålet 11. mars. Han kalte Bernkonvensjonens klagesak alvorlig og understreket at han ikke tar den lettvint. – Det er alvorlig at Bernkonvensjonens stående komite har åpnet en klagesak om norsk ulveforvaltning. Jeg understreker at dette ikke er noe jeg tar lett på, og at mitt mål er å få lukket klagesaken, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i sitt svar. Departementet driver dialog med konvensjonens organer. Norske myndigheter har bedt Sverige om tettere samarbeid rundt den sør-skandinaviske bestanden, og genetiske utfordringer prioriteres høyt.[](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=116074)​ ## **Jakten begrunnes med rettssaker** Ministeren hevder at dagens reguleringer stemmer med Bern-forpliktelsene. Høyesterett har i 2021 og 2023 godkjent lisensfelling både inne og utenfor ulvesonen, etter folkerettslig gjennomgang. Berns syn endrer ikke disse dommene, mener han.[](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=116074)​ I år åpnes ingen felling inne i ulvesonen. Utenfor er kvoten 27 ulver over opptil åtte regioner. Bare én ulv er felt så langt i sesongen. ## **Stortinget styrer politikken** Regjeringen følger Stortingets linje for ulveforvaltning. Eventuelle endringer må vedtas der, påpeker ministeren. NOAHs opprop noteres, men det endrer ikke ansvarsfordelingen.[](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=116074)​ Den skandinaviske bestanden sliter med innavl og synkende tall, men reguleringer tar hensyn til beiteskader utenfor sonen. Både spørsmål og svar er [omtalt på Stortingets nettsider](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=116074). Her er hele svaret fra statsråden: «Andreas Bjelland Eriksen: Det er alvorlig at Bernkonvensjonens stående komite har åpnet en klagesak om norsk ulveforvaltning. Jeg understreker at dette ikke er noe jeg tar lett på, og at mitt mål er å få lukket klagesaken. Departementet har en pågående dialog med konvensjonens organer om denne klagesaken, og jeg har iverksatt flere tiltak som ledd i å få lukket klagesaken. Særlig vil jeg trekke frem at norske myndigheter har tatt initiativ overfor svenske myndigheter for å se på mulighetene for mer dialog og samarbeid om den sør-skandinaviske ulvebestanden. Det er også viktig å videreføre tiltak for å forbedre de alvorlige genetiske utfordringene knyttet til den sør-skandinaviske ulvebestanden. Mitt syn er samtidig at den gjeldende praksisen for bestandsregulering av ulv er i tråd med Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen. Departementets vedtak om lisensfelling har vært prøvd av Høyesterett både i 2021 og 2023, og dommene har i stor grad klargjort de rettslige kriteriene for slik felling, både innenfor og utenfor ulvesonen. I begge sakene fant Høyesterett, basert på en grundig gjennomgang og i tråd med folkerettslige tolkningsprinsipper, at vedtakene om å tillate lisensfelling var i samsvar med de folkerettslige forpliktelsene etter Bernkonvensjonen. Etter mitt syn svekker ikke komiteens avgjørelser i seg selv eller begrunnelsen for disse betydningen av Høyesteretts vurderinger og konklusjon. Når det gjelder omfanget av årets lisensfelling av ulv, viser jeg til at rovviltnemndene ikke har åpnet for felling innenfor ulvesonen denne sesongen. Utenfor ulvesonen er det, etter at departementet opprettholdt rovviltnemndenes vedtak, åpnet for felling av inntil 27 ulv. Selv om det totale antallet ulv på lisensfellingskvoten utenfor ulvesonen er høyt, er det viktig å ha med seg at denne kvoten ikke vil bli fylt. De siste fem årene har mellom tre og 38 prosent av kvoten for lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen blitt felt på lisensfelling hvert år, og medianen i samme tidsperiode er 23 prosent. Bakgrunnen for at totalantallet for denne kvoten blir høyt er at den består av kvoter for opptil åtte rovviltregioner, og kvotene per rovviltregion varierer typisk mellom to til 14 ulver per år. Så langt inneværende lisensfellingsperiode er det felt én ulv i Norge. Avslutningsvis merker jeg meg at mange har signert oppropet mot ulvejakt i forbindelse med FNs dag for ville dyr. I den sammenheng påpeker jeg at regjeringens ulveforvaltning er en direkte oppfølging av Stortingets vedtatte politikk, og min oppgave er å følge opp Stortingets føringer om forvaltningen av ulv. Eventuelle endringer i den norske ulvepolitikken må derfor vedtas av Stortinget.» Og dette var spørsmålet fra DM: «Frøya Skjold Sjursæther (MDG): I 2024 vedtok Bernkonvensjonens høyeste organ at Norges ulvepolitikk bryter med konvensjonens krav om å beskytte ville dyr, og spesielt særlig sårbare arter. På FNs dag for ville dyr 3. mars, leverte NOAHs over 43 000 signaturer på en underskriftskampanje som krever stans i den ulovlige ulvejakten. Hvordan vil regjeringen endre norsk ulvepolitikk for å sikre at den ikke skal fortsette å bryte Bernkonvensjonen? ### **Begrunnelse** Tirsdag 3. mars er FNs dag for ville dyr, og i den forbindelse overleverte NOAH over 43.000 signaturer mot ulvejakt til Stortinget og undertegnede. Stortinget har satt bestandsmål som for ulv er 4-6 ynglinger i året, og siste telling viser at det bare er 40–47 ulver igjen i Norge, hvorav det pågår en lisensfelling som tillater at 27 av disse ulvene kan skytes. Norge har signert Bernkonvensjonen som forplikter oss til å beskytte ville dyr, og spesielt særlig truede arter. I 2024 vedtok konvensjonens øverste organ at Norge bryter med konvensjonen i sin ulvepolitikk, og i 2025 uttalte konvensjonen igjen at de var på bekymret for at Norge ikke følger Bernkonvensjonens krav. Norsk rovdyrpolitikk er altså i strid med Bernkonvensjonen, men likevel tillater regjeringen årlig en omfattende jakt på ulv, også innenfor ulvesonen.» **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Bernkonvensjonen, Frøya Sjursæther, lisensfelling, ulvebestand, ulvepolitikk --- ### [Rettssak mot fem nordmenn for ulovlig bjørnejakt](https://fauna.no/rettssak-mot-fem-nordmenn-for-ulovlig-bjornejakt-i-nord-sverige/) **Published:** mars 16, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Mandag 16. mars starter rettsaken mot blant andre norske jegere i Nord-Sverige. **Content:** ## **Mandag 16. mars innledes rettssaken ved Östersunds tingsrätt mot seks menn – fem nordmenn og én svenske – tiltalt for grovt jaktbrudd under lisensjakten på bjørn i Strömsunds kommune i Jämtland høsten 2023.** Hendelsen fant sted 3. oktober 2023, da jegerne ifølge tiltalen sammen og med forsett jaktet på en bjørnebinne og hennes årsunger i jaktområdet Djupdalen. Binnen ble felt, og jakten fortsatte til en av ungene også ble skutt. Det er forbudt etter svensk jaktlovgivning å skyte ei binne med unger. – Jegerne har brukt biler under jakten, og det gjelder særlig verneverdig vilt. Jakten har blitt utført på en måte som har utsatt dyrene for utilbørlig lidelse, sier statsadvokat Frida Molander i en pressemelding. Etterforskningen ble innledet etter at Länsstyrelsen i Jämtland mottok et anonymt tips dagen etter jakten. Politiet i både Sverige og Norge har sikret jegernes egne bilder og filmopptak, som ifølge påtalemyndigheten viser hendelsesforløpet. En av mennene har erkjent brudd, mens de øvrige fem nekter straffskyld. Blant de tiltalte er en kjent norsk TV-profil. Hos en av de norske jegerne ble det senere funnet et bjørneskinn fra ungen, som påtalemyndigheten krever inndradd.jaktogfiske. Retten har satt av forhandlingsdager 16., 19., 20., 24. og 25. mars, samt 1. april. De tiltalte risikerer fengsel i inntil fire år dersom de blir funnet skyldige i grovt jaktbrudd. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Bjørn, bredt politisk samarbeid, Rettssak, sverige --- ### [NRK svarer PFU om ensidig og inhabil rovdyrdekning ](https://fauna.no/nrk-svare-pfu-om-ensidig-og-inhabil-rovdyrdekning/) **Published:** mars 16, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **NOAH, Foreningen Våre Rovdyr og Aktivt Rovdyrvern klaget NRK inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for en omfattende og ensidig dekning av rovdyr, hvor også det stilles spørsmål ved journalistens habilitet.** NOAH og de to andre organisasjonene har reagert på flere NRK-publikasjoner der rovdyr fremstilles som et problem og «for mange», uten at natur- og verneinteresser får reell plass. Truede arters status, Norges brudd på Bernkonvensjonen og kunnskap om forebyggende, ikke-letale tiltak er i stor grad utelatt. – Over tid har NRK latt rovdyrkritiske stemmer dominere, brukt villedende tall og presentert påstander som fakta – ofte uten kritiske spørsmål eller motstemmer. Dette svekker pressens samfunnsrolle og kan bidra til økt press for mer skyting av truede dyr, sier Siri Martinsen, leder i NOAH – for dyrs rettigheter i en uttalelse. Klagene peker også på konkrete habilitetsspørsmål knyttet til journalist som selv har tilknytning til reindriftsnæringen, og at NRK ikke har vært tilstrekkelig åpne om dette overfor publikum. – Presseetikk handler om å ivareta publikums tillit. NRK har et særlig ansvar når det gjelder dekning av truet natur, og det ansvaret mener vi ikke er ivaretatt når det gjelder kritisk truede rovdyr, fortsetter Martinsen. PFU har nå mottatt svar fra NRK og motsvar fra klagerne, og saken skal behandles. NOAH håper at utvalget i tillegg til habilitet også vil ta en bredere diskusjon om NRKs rolle i rovdyrdebatten, og om dekningen gir et balansert og korrekt bilde av situasjonen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** NOAH – for dyrs rettigheter, NRK, rovdyr --- ### [Jegerne filmet alt – opptakene biter dem](https://fauna.no/jegerne-filmet-alt-na-biter-opptakene-dem-i-halen/) **Published:** mars 19, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Skjøt bjørnebinne med tre bjørneunger på slep. **Content:** ## **Egen kroppskamera-video fra retten viser hvordan jegeren skjøt bjørnebinne med tre unger i Strömsund. Opptakene avslører kaoset som nå leder til grovt jaktlovbrudd i retten. I tillegg til skytteren er fem nordmenn blant de tiltalte.** Seks jegere står altså tiltalt for grovt jaktlovbrudd i Östersunds tingsrätt i Sverige etter lisensjakt på bjørn i Strömsunds kommune 3. oktober 2023. Video fra kroppskameraer viser en jeger skyter ei bjørnebinnne med tre unger. ## **Videoen som snur saken** Seks menn filmet jakten med kroppskameraer. Opptakene ble vist i Östersunds tingsrätt mandag. De fanger øyeblikket da binneren og ungene krysser en vei. Skyttenereagerer lynraskt med avfyring. Videoen viser bilen som suser forbi for å blokkere flukten. Hundene sporer familien i timevis. En jeger drar den døde ungen gjennom terrenget. Lydopptak fanger reaksjonene rett etter skuddene. ## **Skyttens egne ord på film** I videoen sier skytteren rett etter at han traff binna. Han legger til at tre unger fulgte etter. Senere endrer han forklaringen til at de bare traff en enslig bjørn. Aktor under straffesaken bruker dette som bevis på en bevisst handling. Forsvarerne hevder kaoset hindret oversikt. De mener ungene ikke var synlige nok i øyeblikket. Likevel viser opptakene bjørnefamilien tydelig mens jakten pågår. ## **Grovt brudd etter lovverket** Svensk lov beskytter binner med unger strengt. Jakten involverte bil og hund på ulovlig vis mot en beskyttet bjørnefamilie. Straffen kan nå fire års fengsel. Fem tiltalte er nordmenn, én svensk. ## **Betydning for grensejakten** Saken vekker debatt om filming under jakt. Nordmenn deltar ofte i svensk lisensjakt. Opptakene kan endre praksis for rovvilt. De viser hvor tynt linjen går mellom lovlig fangst og brott. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** bjørnebinnne unge, bjørnevideo, grovt jaktbrott, kroppskamera jakt, lisensjakt video, nordmenn bjørnejakt, Östersunds tingsrätt, rovviltopptak, Strömsund retten, sverige --- ### [Svensk klimapolitikk får stryk](https://fauna.no/svensk-klimatpolitikk-far-stryk/) **Published:** mars 19, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Klimapolitikken i Sverige møter kritikk. **Content:** ## **Sveriges klimatpolitikk er ikke tilstrekkelig til å nå verken landets egne klimamål eller EUs klimamål, ifølge en ny rapport fra Klimatpolitiska rådet 19. mars.** Rapporten slår fast at Sverige nå står lenger fra klimamålene enn ved starten av inneværende mandatperiode, og peker på at nødvendige politiske beslutninger er skjøvet frem i tid, at kostnadseffektiviteten i klimapolitikken er svekket og at virkemidler for transport og arbeidsmaskiner er forverret. Samtidig pekes det på positiv utvikling i deler av industriens omstilling og at Sverige i hovedsak har støttet EUs klimapolitikk. WWF mener det er behov for et politisk endring og ber regjeringen sikre at Sverige når sine klimamål for 2030, styrker virkemidler og investeringer som raskt kutter utslipp, og bidrar aktivt til en ambisiøs klimalovgivning i EU fram mot 2040. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Ulvejaktsak skal opp i tingretten](https://fauna.no/ulvejaktsak-skal-opp-i-tingretten/) **Published:** mars 19, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ti menn må stille i tingretten for ulovlig ulvejakt. **Content:** ## **Ti menn tiltalt for ulovlig ulvejakt i Eidskog er berammet for tingretten.** Ti menn fra Eidskog i Innlandet er tiltalt av Økokrim for ulovlig jakt på ulv, og saken er nå berammet for behandling i tingretten. Mennene, som er mellom 28 og 69 år, er tiltalt etter straffeloven § 240 for alvorlig miljøkriminalitet, og etter § 79 c for å ha utøvd jakten som en del av en organisert kriminell gruppe. Ifølge tiltalen ble en hannulv felt 6. januar 2025 og en ulvetispe 7. januar samme år. Tre av de tiltalte er i tillegg tiltalt for forsøk på felling av en gaupe i begynnelsen av januar 2025. Åtte av mennene er også tiltalt for brudd på våpenloven, blant annet knyttet til oppbevaring og manglende løyver. Politiet har beslaglagt til sammen hundre våpen fra de ti tiltalte.[](https://www.okokrim.no/ti-personer-tiltalt-for-ulovlig-jakt-paa-ulv-og-gaupe.6739098-549344.html) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Eidskog, politi, tingretten, ulv, økokrim --- ### [Danmark: Skulle sprenge rullebaner på Grønland](https://fauna.no/danmark-skulle-sprenge-rullebaner-pa-gronland/) **Published:** mars 19, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hadde med sprengstoff da de reiste til Grønland. **Content:** ## **Da USA angrep Venezuela, økte frykten i København for at president Donald Trump også kunne bruke militær makt for å ta kontroll over Grønland.** Da danske soldater ble fløyet raskt til Grønland i januar 2026, hadde de med seg både sprengstoff og blodposer fra danske blodbanker. Målet var å kunne ødelegge rullebanene i Nuuk og Kangerlussuaq og behandle sårede, dersom det kom til kamp mot amerikanske styrker. Bakgrunnen var et år med økende press fra USA, der president Donald Trump gjentatte ganger hadde gjort krav på kontroll over Grønland. Sentrale kilder i den danske regjeringen, Forsvaret og europeiske allierte beskriver en langvarig krise med høy spenning og lite søvn. Ifølge disse kildene ønsket Danmark både å unngå militær eskalering med USA og samtidig vise at landet ikke uten videre ville gi etter, dersom Washington forsøkte å ta øya med makt. Derfor vendte København seg tidlig til europeiske partnere for støtte, ifølge [Danmarks Radio](https://www.dr.dk/nyheder/indland/groenland/danmark-forberedte-sig-paa-muligt-angreb-fra-usa-floej-poser-med-blod-til-groenland-og-gjorde-klar). Allerede i starten av 2025 søkte Danmark politisk støtte i Paris, Berlin og nordiske hovedsteder for å bygge en europeisk front for å forsvare Riksfellesskapet og Grønland. Planen var at Europa skulle sende soldater til Grønland i løpet av 2026, for å vise alvor og styrke. Vendepunktet kom 3. januar 2026, da USA gjennomførte et militært angrep på Venezuela og avsatte landets president. For danske og europeiske beslutningstakere ble dette et tydelig signal om at Trumps trusler om maktbruk måtte tas på fullt alvor. Dagen etter fulgte en kryptisk uttalelse fra Trump om Grønland, som forsterket uroen. Etter dette fremskyndet Danmark utsendelsen av soldater til Grønland. Sprengstoffet skulle kunne gjøre sentrale rullebaner ubrukelige for amerikanske militærfly, mens blodposene skulle sikre behandling av eventuelle sårede. Kilder tett på prosessen beskriver samtidig hvordan krisen rundt Grønland har styrket erkjennelsen i Europa av at kontinentet må kunne ta et langt større ansvar for egen sikkerhet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Politikk **Stikkord:** Danmark, donald trump, Grønland, USA --- ### [Dette beslagla de på havet](https://fauna.no/gjor-beslag-i-ulovlige-teiner-pa-havet/) **Published:** april 12, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Prioriterer å veilede og informere personer som oppholder seg i fredningsområdene **Content:** ## **Politiet og Fiskeridirektoratet gjennomførte nylig en omfattende kontroll i torskefredningsområdene på Sørlandet. Flere ulovlige teiner ble beslaglagt, og de ansvarlige kan vente seg anmeldelser.** Politiet og Fiskeridirektoratet har gjennomført en koordinert kontroll i torskefredningsområdene Stjernøysund ved Mandal, Torvefjorden ved Søgne og Topdalsfjorden ved Kristiansand. Kontrollene er en del av arbeidet med å beskytte torskebestanden, som er under press. I disse områdene er alt fiske forbudt fra 1. januar til 30. april, med unntak av anadrom laksefisk. Fiskeridirektoratets båt «La Vie Marine» ble brukt under aksjonen. I løpet av kontrollen ble det gjort beslag av flere ulovlige teiner i Stjernøysund og Torvefjorden. Disse redskapene blir nå anmeldt. Foruten de beslaglagte teinene ble det ikke funnet andre fiskeredskaper i områdene. – Vi prioriterer å veilede og informere personer som oppholder seg i fredningsområdene, uttaler en representant fra Fiskeridirektoratet. Aksjonen viser viktigheten av samarbeid mellom ulike myndigheter for å sikre etterlevelse av fiskereglene og beskytte truede arter som torsken. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Naturvern, Nyheter --- ### [Statsforvalteren dokumenter ikke påstandene](https://fauna.no/statsforvalteren-dokumenter-ikke-pastandene/) **Published:** april 12, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** I 2024 ble det brukt over 5 millioner kroner på forebyggende tiltak mot rovdyrskader i fylket. **Content:** ## **Statsforvalteren i Møre og Romsdal hevder at rovdyr står først i rekken av årsak til tap av lam i fylket, men dokumenterer ikke påstandene i samme artikkel.** **Kommentar** (ansvarlig redaktør er ansvarlig for kommentaren) Møre og Romsdal hadde i 2024 landets høyeste tap av lam på utmarksbeite. Nesten 10 prosent av lammene som ble sluppet på beite, kom aldri tilbake. Ifølge Mattilsynet er dette en av de største utfordringene for dyrevelferden i Norge. Over 4500 lam ble meldt tapt, og tapene rammer både bønder og samfunnet som mister verdifull lammekjøttproduksjon. Dette går fram av denne artikkelen [skrevet av en saksbehandler hos Statsforvalteren](https://www.trollheimsporten.no/landbruk-statsforvaltaren-i-more-og-romsdal-surnadalsnytt/store-tap-av-lam-i-more-og-romsdal/335148). ## **Rovdyr eller andre årsaker?** Statsforvalteren peker tre årsaker til de storetapene, og nevner rovdyr først i rekken av årsaker. Tapene skjer spesielt i områder med jerv og gaupe, men det går ikke fram hvor stor andel av tapene som skyldes rovdyr. I Rauma og Fjord kommune er tapstallene alarmerende, med enkelte beitelag som rapporterer mellom 25 og 37 prosent tap. Likevel er det uklart hvor stor del av tapene som faktisk skyldes rovdyr, da sykdom og ulykker også spiller en stor rolle. ## **Millioner brukt uten resultater** I 2024 ble det brukt over 5 millioner kroner på forebyggende tiltak mot rovdyrskader i fylket. Dette inkluderer gjeting, elektronisk overvåking og skadefellingsforsøk. Likevel fortsetter tapene å øke, selv om mesteparten av midlene gitt til forebyggende tiltak mot rovdyr. Det går av artikkelen heller ikke fram om resultatet ville endret seg dersom pengene hadde vært bruk på andre måter, som å holde dyrene hjemme mot at Statsforvalteren betaler foret som i så fall må skaffes til gårdsdrifta. En annen problemstilling er geografien i fylket, som trolig er det aller verste området å slippe dyr på utmarksbeite. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Næringsliv, Rovdyr **Stikkord:** Gaupe, jerv, lammetap, Møre og Romsdal, rovdyr, sauebønder --- ### [Statsforvalteren sier nei: Ulven får leve videre](https://fauna.no/statsforvalteren-sier-nei-ulven-far-leve-videre/) **Published:** april 14, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Beitelag tok muntlig kontakt. **Content:** ## **Statsforvalteren har avslått søknaden fra Løten og Vang beitelag om skadefelling av ulv. Vedtaket begrunnes med manglende akutt fare for beitedyr og muligheter for forebyggende tiltak.** Hans Skårholen, rovviltkontakt for Løten og Vang beitelag, tok kontakt med Statsforvalterens vakttelefon den 12. april 2025 for å søke om tillatelse til å felle en ulv observert i området. Søknaden ble først fremsatt muntlig og senere bekreftet skriftlig via e-post samme dag. Statsforvalteren ga avslag på søknaden klokken 10:40, og vedtaket ble formidlet muntlig før det ble skriftliggjort. Statsforvalteren begrunner avslaget med naturmangfoldloven § 18 første ledd b) og rovviltforskriften § 9. Selv om ulven er dokumentert på viltkamera i Østre Skogbygd den 11. april, anses det ikke som akutt fare for skade på beitedyr. Beitelaget har informert om en tidlig vår med forventet tidlig beiteslipp, men det er fortsatt en stund til dyrene slippes ut på utmarksbeite. – Foreløpig er det ikke påvist skader på beitedyr. Det er heller ikke sluppet dyr på utmarksbeite i området, og det er enda en stund frem til beitesesongen. Det er en utegående besetning i nærheten til hvor ulven ble avbildet. Statsforvalteren mener at økt tilsyn, og andre forebyggende tiltak kan gjennomføres for å unngå skader denne besetningen. Beitelaget oppgir at det ligger an til en tidlig vår, og det forventes en tidligere beiteslipp på inn- og utmark, heter det i vedtaket. Erfaring fra tidligere år viser at ulv som oppholder seg i beiteområder for sau kan forårsake omfattende skader. Statsforvalteren anser at potensialet for fremtidige skader er stort dersom ulven fortsetter å oppholde seg i området frem mot beiteslipp. Det foreligger imidlertid ingen umiddelbar fare for skade på beitedyr slik situasjonen er nå. – På denne tiden av året er det mange ungdyr som vandrer ut fra føderevirene. Disse dyrene beveger seg ofte over store avstander på kort tid. Foreløpig er det kun gjort observasjoner over en begrenset tidsperiode, og det er derfor uklart om ulven vil fortsette å oppholde seg i området frem mot beiteslipp, heter det i vedtaket. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Løten, Naturmangfoldloven, rovviltforvaltning, skadefelling, ulv --- ### [Syv millioner til utslippsfrie anleggsplasser](https://fauna.no/syv-millioner-til-utslippsfrie-anleggsplasser/) **Published:** april 22, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Store anlegg skal bli utslippsfrie. **Content:** ## **Syv nye pilotprosjekter får til sammen over 22 millioner kroner i støtte for 2025 for å teste løsninger som kan gjøre norske anleggsplasser utslippsfrie.** Prosjektene, ledet av Statens vegvesen og Bane NOR, skal blant annet teste elektriske anleggsmaskiner, digital overvåkning av utslipp, elektriske lastebiler og helelektrisk borerigg. Målet er å redusere klimagassutslippene fra store maskiner som gravemaskiner og dumpere, og på sikt gjøre hele anleggssektoren utslippsfri. Dette er fjerde året regjeringen gir slike tilskudd, og siden 2022 er det delt ut 218 millioner kroner til tilsvarende prosjekter, melder [regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/syv-nye-prosjekter-skal-teste-ut-losninger-for-utslippsfrie-anleggsplasser/id3097315/). **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Nyheter --- ### [Regjeringen vil verne havområder utenfor territorialgrensen](https://fauna.no/regjeringen-vil-verne-havomrader-utenfor-territorialgrensen/) **Published:** april 22, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Lovforslaget vil tette et stort hull i norsk lovgivning og blir et avgjørende verktøy for å følge opp både nasjonale og internasjonale mål for naturmangfold. **Content:** ## **Klima- og miljødepartementet har lagt frem et lovforslag som skal gi hjemmel til å opprette marine verneområder i norske havområder utenfor territorialfarvannet.** **Lovforslaget vil tette et stort hull i norsk lovgivning og blir et avgjørende verktøy for å følge opp både nasjonale og internasjonale mål for naturmangfold.** ## **Vil beskytte sårbare havområder** Frem til nå har Norge bare kunnet opprette marine verneområder innenfor territorialgrensen på 12 nautiske mil. Med den nye havvernloven vil myndighetene kunne verne verdifulle naturområder i hele Norges økonomiske sone, i fiskevernsonen ved Svalbard, fiskerisonen ved Jan Mayen og på norsk kontinentalsokkel. Lovforslaget bygger i stor grad på naturmangfoldlovens regler om områdevern, men er tilpasset de særlige forholdene som gjelder utenfor territorialfarvannet. I disse områdene har ikke Norge full suverenitet, og dermed ikke samme jurisdiksjon som på land og i havområdene innenfor 12 nautiske mil. – Lovforslaget vil bidra til å tette et stort og viktig hull i norsk lovgivning, og vil være et avgjørende verktøy for å følge opp både våre nasjonale mål og de internasjonale målene etter Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold, sier Klima- og miljødepartementet i proposisjonen. ## Klima som tilleggshensyn En viktig nyvinning i lovforslaget er at det tydeliggjør at klimahensyn kan være et tilleggshensyn ved begrunnelsen for vern av marine områder. Vern kan bidra til å beskytte områder som er viktige for naturens evne til å binde og lagre karbon. Havet har en avgjørende rolle i klimasystemene som karbon- og varmelager, men er også sterkt påvirket av klimaendringer og havforsuring. Et varmere og surere hav vil endre livsvilkårene i det marine miljøet og kan få store konsekvenser for mennesker som utnytter ressursene fra havet. Flere høringsinstanser, deriblant WWF og Havforskningsinstituttet, har tatt til orde for at bevaring av områder av klimahensyn ikke bare bør være et tilleggshensyn, men et hensyn som alene kan utgjøre begrunnelsen for områdevern. ## **Miljødirektoratet får hovedansvaret** Miljødirektoratet vil som hovedregel bli ansvarlig myndighet for forvaltningen av verneområder som opprettes etter havvernloven. Lovforslaget legger til rette for og synliggjør betydningen av restaurering, også som en del av forvaltningen av et verneområde. Videre åpner lovforslaget for at forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon fra verneforskriften, samt oppheve, endre eller sette nye vilkår i en tillatelse gitt med hjemmel i den nye loven. Tilsynsordningen etter havvernloven tar utgangspunkt i samme grunnleggende system som ved tilsyn med reglene om områdevern etter naturmangfoldloven. I praksis utøves tilsynet etter naturmangfoldloven i stor grad av Statens naturoppsyn (SNO), som er en del av Miljødirektoratet. I tillegg utføres også tilsyn med kysten og havområdene av Kystvakten. ## **Balanserer vern og bruk** Et grunnleggende prinsipp i lovforslaget er at restriksjoner på aktivitet ikke skal være strengere enn det som er nødvendig av hensyn til verneformålet. Dette prinsippet er også nedfelt i naturmangfoldloven. – Dette er et uttrykk for et grunnleggende prinsipp i arbeidet med marint vern. Det er verneverdiene og verneformålet som er styrende for hvilken aktivitet som kan gå fore seg i verneområdet. Restriksjonene skal være så strenge som nødvendig for å ta vare på disse verdiene, men heller ikke strengere, heter det i proposisjonen. Lovforslaget inneholder også hjemler til å pålegge retting og avbøtende tiltak, samt ilegge tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og straff. Det åpnes også for at rettighetshavere kan få erstatning for tap knyttet til igangværende bruk i områder som blir helt eller delvis vernet etter loven. **Kategorier:** Arktis, fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** havvern, klimatiltak, marin natur, Miljøvern, Naturmangfold --- ### [Vil gi amatørjegere samme rett som naturoppsynet](https://fauna.no/vil-gi-amatorjegere-samme-rett-som-naturoppsynet/) **Published:** april 22, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ønsker flere tekniske metoder for å redusere rovdyrbestandene. **Content:** ## **Stortingsrepresentanter fra Senterpartiet foreslår nå omfattende endringer i regelverket for skadefelling av rovvilt.** **De vil gi fellingslagene tilgang til samme metoder som Statens naturoppsyn, innføre stående fellingstillatelse for bjørn og ulv i beiteprioriterte områder, og tillate bruk av moderne tekniske hjelpemidler som droner og termiske apparater.** Forslaget, som fremmes av stortingsrepresentantene Heidi Greni, Sandra Borch, Marit Arnstad, Per Olav Tyldum og Siv Mossleth fra Senterpartiet, kommer etter at bønder og reindriftsutøvere over flere år har opplevd store tap til rovvilt, spesielt i områder som egentlig skal være prioritert for beitedyr. Representantene mener dagens system er for tregt og ineffektivt, og at rovviltforliket ikke følges opp i tilstrekkelig grad. ## **Vil ha raskere og mer effektiv skadefelling** Senterpartiet peker på at dagens system for skadefelling ikke fungerer godt nok. Selv om rovviltforliket fra 2004 og 2011 legger opp til en tydelig soneinndeling og raske uttak av rovdyr i beiteprioriterte områder, skjer størstedelen av tapene nettopp i disse områdene. – Vi ser at viltforvaltningsmyndighetene ikke i tilstrekkelig grad følger opp enigheten i rovviltforliket, og gjentatte ganger må overprøves. Det er derfor behov for regelendringer med sikte på å tydeliggjøre prinsippene i forliket, opplyser forslagsstillerne. Representantene peker på at det er vanskelig å lykkes med skadefelling i beitesesongen, blant annet fordi vegetasjonen gir bedre skjul for rovdyr om sommeren, og at det er vanskelig å finne spor på barmark. ## **Vil tillate nye metoder** Et sentralt punkt i forslaget er å gi fellingslagene tilgang til samme metoder som Statens naturoppsyn bruker, inkludert bruk av løs, på drevet halsende hund. I tillegg ønsker de å åpne for bruk av moderne tekniske hjelpemidler. – For å klare å følge opp intensjonene i rovviltforliket om en todelt målsetting og uttak av rovvilt i prioriterte beiteområder, er det nødvendig med tiltak for å kunne ta ut rovvilt som gjør skade, så raskt og effektivt som mulig, understreker representantene. ## **Stående fellingstillatelse i beiteprioriterte områder** Et av de mest kontroversielle forslagene er å innføre stående fellingstillatelse for bjørn og ulv som går inn i beiteprioriterte områder og i områder med samisk tamreindrift. Dette vil bety at det ikke er nødvendig å søke om fellingstillatelse hver gang et rovdyr observeres i disse områdene, dersom forslaget blir vedtatt. Representantene foreslår også å endre rovviltforskriften slik at det gis en generell åpning for felling av kongeørn i områder med dokumentert større skadeomfang over flere år, uten at det foreligger en akutt skadesituasjon. ## **Todelt målsetting** Stortingets rovviltforlik bygger på en todelt målsetting: å sikre bærekraftige bestander av de store rovviltartene samtidig som det skal legges til rette for en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene og levende lokalsamfunn. Senterpartiet mener dagens praksis ikke i tilstrekkelig grad ivaretar den delen av forliket som handler om å redusere rovviltskader, dempe konflikter og motvirke utrygghet for dem som er mest berørt. [Forslaget](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2024-2025/dok8-202425-249s/) vil nå bli behandlet i Stortinget. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Nyheter, Politikk, Rovdyr **Stikkord:** beitenæring, Bjørn, kongeørn, reindrift, rovdyr, rovviltforlik, senterpartiet, skadefelling, ulv --- ### [Forebyggende tiltak: Slik vil staten beskytte reindriften](https://fauna.no/forebyggende-tiltak-slik-vil-staten-beskytte-reindriften/) **Published:** april 22, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Starter omfattende gjennomgang av forebyggende tiltak i reindrifta. **Content:** ## **Regjeringen har satt i gang en omfattende gjennomgang av de forebyggende tiltakene som skal beskytte reindriften mot tap til rovvilt.** **Særlig er det intensiv gjeting i kalvingsperioden som trekkes frem som et viktig tiltak, og nå skal det kartlegges hvor mange som søker om støtte, hvor mye som innvilges – og hvorfor noen får avslag. Målet er å sikre at pengene faktisk når frem til de som trenger det mest.** Dette går fram av diverse brev mellom Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og statsforvalterne. ## **Ønsker full oversikt over søknader og avslag** Miljødirektoratet har fått i oppdrag å samle inn tall fra statsforvalterne om hvor mange søknader som sendes inn om støtte til forebyggende tiltak, som intensiv gjeting i kalvingsperioden. Oversikten skal vise både antall søknader, omsøkte beløp, hvor mye som innvilges, og om avslag skyldes faglige vurderinger eller rett og slett tom pengekasse. Dette skal gi myndighetene et bedre bilde av hvor stort behovet faktisk er, og om dagens ordning treffer godt nok. Samtidig skal det vurderes om statistikken gir et riktig bilde, siden akutte søknader ofte må avklares på forhånd og dermed ikke alltid blir registrert i de offisielle tallene. Statsforvalterne blir derfor bedt om å vurdere hvor stor «etterspørsel» som ikke fanges opp i statistikken, og hvilke vurderinger som ligger til grunn når søkere får tilbakemelding før de sender inn søknad. ## **Intensiv gjeting og varsling i foku** Bakgrunnen for den nye gjennomgangen er at både Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund har etterlyst mer penger til akutte forebyggende tiltak. Særlig er intensiv gjeting i kalvingsperioden løftet frem som et avgjørende virkemiddel for å redusere tapene til rovvilt. Samtidig har regjeringen innført tiltak for å styrke informasjonen til allmennheten om at funn av kadaver må meldes til rette instans – et grep som skal bidra til raskere respons og bedre oversikt. Tiltakene er en del av en større pakke der forebygging står sentralt, og der det nå skal undersøkes om dagens støtteordning dekker behovet, eller om det trengs mer penger og bedre systemer for å sikre at hjelpen faktisk når frem til reindriftsutøverne. ## **Fanger ikke opp alt** For å få støtte til akutte forebyggende tiltak må reindriftsutøvere ta direkte kontakt med statsforvalteren før de sender inn søknad. Dette gjør at statistikken over søknader ikke nødvendigvis gir et komplett bilde av behovet. Miljødirektoratet ber derfor statsforvalterne om å vurdere hvor stor etterspørsel som ikke fanges opp, og å forklare hvilke vurderinger som ligger bak tilbakemeldingene til søkerne. Oversikten skal dekke minst én hel sesong, og helst de siste tre årene, slik at myndighetene får et representativt bilde av situasjonen. Fristen for å levere tallene er satt til 25. april 2025. ## **Vil sikre at pengene når frem** Bakgrunnen for tiltakene er at tapene til rovvilt har økt i reindriftsnæringen, og at utbygging av energi forsterker utfordringene i beiteområdene. Nå skal det bli enklere å få oversikt over hvor mye som faktisk søkes om, hvor mye som innvilges, og om ordningen treffer de som trenger det mest. Samtidig skal det vurderes om avslag skyldes faglige vurderinger eller at det er tomt for penger i potten, som vent. Målet er at forebyggende tiltak som intensiv gjeting og bedre varsling skal sikre reindriften mot nye tap – og at støtten faktisk når frem til de som står i første linje når rovviltet forårsaker skade. **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** forebyggende tiltak, intensiv gjeting, kalvingsperiode, Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, reindrift, rovvilt, Sametinget, statsforvalter, Statsforvalteren, støtteordninger --- ### [Fjellreven får livreddende hjelp – historisk på Sæterfjellet](https://fauna.no/fjellreven-far-livreddende-hjelp-historisk-pa-saeterfjellet/) **Published:** april 22, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Målet er å redde den sterkt truede arten fra dødelige utbrudd – og sikre valpenes overlevelse gjennom den kritiske første tiden. **Content:** ## **For aller første gang får fjellrevene på Sæterfjellet vaksine mot fire farlige sykdommer.** **Målet er å redde den sterkt truede arten fra dødelige utbrudd – og sikre valpenes overlevelse gjennom den kritiske første tiden.** ## **Slik skal vaksinen redde fjellreven** Veterinærer og forskere ved avlsstasjonen på Sæterfjellet i Oppdal tar nå i bruk en historisk metode for å beskytte fjellreven. For første gang i Norge – og trolig i verden – blir både valper og voksne dyr vaksinert mot fire alvorlige sykdommer: valpesyke, parvovirus, leverbetennelse og parainfluensa. – Vi er temmelig sikre på at vaksinen virker på fjellrev, siden den fungerer på hunder. Uansett starter vi med noen få rever, for å forsikre oss om at de tåler vaksinen godt, sier veterinær Marianne Waldum Furnes i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Bakgrunnen for tiltaket er dramatisk. Sist sommer døde fire fjellrevvalper av smittsom leverbetennelse, til tross for rask behandling. Blodprøver viste også at parvovirus hadde spredd seg til flere av hegnene. Dette kan ha ført til at et av avlsparene kun fikk to valper i fjor. – Det kan kanskje forklare hvorfor ett av avlsparene kun fikk to valper i kullet i fjor. Ved å vaksinere avlsparene og valpene gir vi dem bedre muligheter til å overleve, også hvis de skulle bli utsatt for smitte i løpet av hele den sårbare valpefasen, sier seniorforsker Craig Jackson i NINA. ## **Gir fjellreven et forsprang før de slippes fri** Avlsstasjonen på Sæterfjellet spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å bevare fjellreven i Norge. Hegnene er store og gir dyrene mulighet til å tilpasse seg før de slippes fri syv til åtte måneder etter fødselen. Likevel er det umulig å skjerme dem fullstendig fra smitte når de møter naturen og andre dyr, som rødrev. Vaksinen gir derfor fjellrevene en viktig immunitet også etter at de er satt ut i det fri. NINA har tidligere konkludert med at de fire sykdommene utgjør en betydelig risiko for fjellrevene i avlsstasjonen, og veterinærene har brukt mye tid på å finne trygge vaksiner som passer for arten. ## **Lav risiko for naturen rundt** – Når vi har ansvaret for dyr som holdes i hegn, plikter vi å gi dem best mulig forhold. Vi føler oss også trygge på at vaksinen utgjør en lav risiko for omgivelsene. Det har både Vitenskapskomiteen for mat og miljø og Bioteknologirådet uttalt. Vi vaksinerer jo også husdyr som beveger seg i naturen, sier Waldum Furnes. Fjellreven er en av Norges mest truede arter, og vaksinasjonen kan bli avgjørende for å sikre overlevelse. Vaksinen gir dyrene et forsprang i kampen mot sykdommene – både i hegn og etter at de slippes ut. – Det vil være positivt for overlevelsen for fjellreven totalt sett, sier Jackson. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Dyrehelse, Fjellrev, Naturforvaltning, NINA, Oppdal, parvovirus, Sæterfjellet, truede arter, vaksine, valpesyke --- ### [Ulvetispe skutt etter jakt: – Fikk bilde på viltkamera](https://fauna.no/ulvetispe-skutt-etter-jakt-fikk-bilde-pa-viltkamera/) **Published:** april 23, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En ulvetispe ble felt onsdag ettermiddag etter at Statsforvalteren ga skadefellingstillatelse. **Content:** ## **En ulvetispe ble felt onsdag ettermiddag etter at Statsforvalteren ga skadefellingstillatelse. Tjue jegere fra tre kommuner deltok i jakten, som ble utløst av et bilde på viltkamera tidlig samme dag.** En ulvetispe ble skutt onsdag ettermiddag vest for Glomma, like sør for militærvegen på grensen til Løten. Jakten startet tidlig på morgenen etter at et bilde av ulven ble fanget opp av et viltkamera. Leder for fellingslaget, Thomas Palerud, forteller at de satte i gang umiddelbart, alt ifølge Østlendingen. – Vi fikk et bilde av ulven på et viltkamera i dag tidlig. Da var det bare å kalle ut folk, sier fellingslederen Thomas Palerud til avisen. Totalt deltok tjue personer fra Løten, Elverum og Våler i jakten. Ulven har ifølge Palerud oppholdt seg i området siden påske, og jaktlaget brukte hund for å spore henne opp. – Det er helt bart i området, så vi har vært helt avhengig av hund, sier Palerud. ## **Tillatelse etter flere observasjoner** Det var Løten og Vang beitelag som først søkte om fellingstillatelse den 12. april, men søknaden ble avslått fordi det kun var gjort én observasjon av ulv. Etter flere observasjoner ble det sendt en ny søknad mandag denne uken, og Statsforvalteren ga da tillatelse til å drepe ulven. – Det er dokumentert at ulven har vært i området over tid. Beitesesongen er nært forestående og derfor ble det gitt tillatelse til å ta ut ulven, sier seniorrådgiver Rannveig Helgesen hos Statsforvalteren til avisen. ## **SNO skal undersøke ulven** Ulven som ble felt onsdag, er trolig den samme som ble fanget opp av et viltkamera den 11. april. Simen Bredvold i Statens naturoppsyn (SNO) opplyser at SNO er varslet og skal undersøke ulven nærmere. ## **Jaktlaget fornøyd med gjennomføringen** Palerud forteller at jakten gikk som planlagt og beskriver aksjonen som strukturert og ryddig. – Det har vært en strukturert og ryddig jakt, sier Palerud til Østlendingen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Jakt, Løten, skadefelling, SNO, Statsforvalteren, ulv, viltkamera --- ### [Er det et angrep på demokratiet?](https://fauna.no/er-det-et-angrep-pa-demokratiet/) **Published:** april 24, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Regjeringen velger å fremme et lovforslag som representerer et av de mest alvorlige angrepene på vårt demokratiske styresett i nyere tid. **Content:** ## **LEDER** I en tid der Norge står overfor reelle sikkerhetspolitiske utfordringer, velger regjeringen å fremme et lovforslag som representerer et av de mest alvorlige angrepene på vårt demokratiske styresett i nyere tid. Den såkalte «kriselovgivningen» er ikke bare unødvendig – den er direkte farlig. Og den burde ikke bli behandlet før verden igjen er «normal». ## **Maktkonsentrasjon uten sidestykke** Regjeringens forslag til ny sivilbeskyttelseslov er intet mindre enn et forsøk på å konsentrere enorm makt i regjeringens hender, på bekostning av Stortinget, domstolene og ikke minst folket. Det er stadig flere som hevder dette, mens regjeringen gang på gang enten endrer på forslaget eller forklarer hvordan dette henger sammen. Under påskudd av «beredskap» og «krisehåndtering» ønsker regjeringen å gi seg selv fullmakter som i praksis setter demokratiske spilleregler til side, mener flere, og det er derfor rett å utsette behandlingen til man kjenner konsekvensene bedre, samtidig som det ikke bare er toppolitikere som vet hva som skjer, men også mannen i gata er godt informert. Kanskje burde hele saken behandles som en folkeavstemming? At regjeringen skal kunne pålegge borgere å arbeide hvor som helst, med hva som helst, er en fullmakt som minner mer om autoritære regimer enn et moderne demokrati. At kritisk infrastruktur skal kunne bygges uten hensyn til miljø, lokaldemokrati eller rettslige prosesser, er en hån mot prinsippene vårt samfunn er bygget på. ## **Demokratisk kontroll ofres på beredskapens alter** Regjeringen later til å tro at demokrati er en luksus vi ikke har råd til i krisetider. Dette er en fundamental misforståelse. Det er nettopp i krisetider at demokratiske prosesser og rettssikkerhet er viktigst. Historien har vist oss gang på gang hvordan «midlertidige» kriselover blir permanente, og hvordan unntakstilstand blir den nye normalen. Når regjeringen nå ønsker å kunne ta avgjørelser som egentlig tilhører Stortinget, er det et direkte angrep på maktfordelingsprinsippet. Stortinget er folkets representanter, og å sette dem til side er å sette folket til side. ## **Et lovforslag uten legitimitet** Det er talende at regjeringen måtte utsette behandlingen av lovforslaget etter massiv kritikk i høringsrunden. Jurister, menneskerettighetsorganisasjoner og sivilsamfunnet har samstemt advart mot lovens vidtrekkende konsekvenser. Når regjeringen likevel presser på, vitner det om en arroganse som er demokratiet uverdig. Erfaringene fra koronapandemien burde ha lært oss at selv i akutte kriser er det mulig å opprettholde demokratisk kontroll. Stortinget viste den gang at det kunne handle raskt, men ansvarlig, ved å begrense regjeringens fullmakter og sikre parlamentarisk kontroll. At statsminister Solberg var i direktesente pressekonferansen hver eneste dag til tider, minner også om systemer vi ikke bør ape etter. ## **Norge trenger beredskap, ikke maktkonsentrasjon** Ingen bestrider at Norge må være forberedt på kriser. Men beredskap handler om planlegging, ressurser og kompetanse – ikke om å gi regjeringen blankofullmakter. En regjering som virkelig var opptatt av nasjonal sikkerhet, ville styrket demokratiske institusjoner og rettssikkerhet, ikke undergravd dem. At man må være forberedt, viste den tyske invasjonen av Norge. Spørsmålet er om vi er forberedt? Tidligere militære topper sier at vi ikke er forberedt militært, så det er et sted å starte. Regjeringens lovforslag representerer en farlig glidning mot et samfunn der grunnleggende rettigheter og demokratiske prinsipper kan settes til side under dekke av «krisehåndtering». Dette er en vei Norge ikke må gå. Stortinget må avvise dette lovforslaget i sin helhet og i stedet kreve en demokratisk forankret beredskapspolitikk som respekterer rettsstatens prinsipper. For når krisen rammer, er det ikke bare strøm, mat og vann vi trenger – det er også demokrati, rettssikkerhet og frihet. Dette er verdier vi aldri kan ofre, uansett hvor alvorlig krisen måtte være. Justis- og beredskapsdpartementet forsvarer sin holdning gjennom pressemeldinger, men når man ser at ministeren bruker jeg-formen uten at statsrådens navnet er nevnt, er det åpenbart at noe allerede er feil. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Demokrati, Jonas Gahr Støre, Justis- og beredskapsdepartementet, kriseberedskap, Stortinget --- ### [Ulvetispe skutt – sterke reaksjoner på sosiale medier](https://fauna.no/ulvetispe-skutt-etter-jakt-sterke-reaksjoner-pa-sosiale-medier/) **Published:** april 23, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hendelsen har utløst et ras av følelsesladde reaksjoner på Facebook. **Content:** ## **En ulvetispe ble onsdag skutt og drept i Elverum etter at Statsforvalteren ga skadefellingstillatelse. Hendelsen har utløst et ras av følelsesladde reaksjoner på Facebook, der både motstandere og tilhengere av ulvejakt gir uttrykk for sine meninger.** En ulvetispe ble onsdag ettermiddag skutt etter at Statsforvalteren ga tillatelse til skadefelling. Saken har raskt blitt et hett tema på sosiale medier, der engasjerte brukere deler sterke meninger om både ulv, forvaltning og jakt. Reaksjonene viser tydelig at ulvedebatten fortsatt splitter befolkningen. ## **Kraftige protester mot fellingen** Reaksjonene på Facebook er preget av sterke følelser og tydelig motstand mot at ulvetispa ble felt. Flere omtaler hendelsen som en tragedie for norsk natur, skriver flere på Facebook-siden til Fauna.no. – Forferdelig å sjå disse flotte vakre dyrene død. Etter min vurdering er dette faunakriminalitet av dimensjoner, skriver en av de som reagererer negativt. – 20 mot en enslig ulvetispe. Det er norske mannfolk (trofejegere) i et nøtteskall. Håper de stykker opp ulven slik at alle får et øye eller øre, eller en hårtust til å ramme inn og henge på veggen. – Stakkars dyr, skriver en annen kvinne. – Da er ondskapen igang skjønner jeg kan jo hende at rovdyr blir sultne…. – Korrupt statsforvalter. – Hadde det enda vært godt for noe… Ondskap. – Har ikke Elverum mottatt konfliktdempende midler? Hvorfor er ingen forebyggende tiltak dokumentert? – Typisk Norge dette. Statlig faunakriminalitet, spesielt i yngletiden! – Er det mulig skjønner ikke hvs folk tenker på. Feige folk og veldig mye hat det er i sånne mennesker sånne folk eier jeg ikke sympati for,måtte dem møte di eiga ræv på låvedøra en dag Karianne Thorstensen – Nå får de f\*\*\*\* meg GI seg! – Hun har kanskje unger i nærheten også, som sulter ihjel. – Banna jakt. Stakkers dyr. Jævla mennesker! ## **Noen støtter fellingen** Selv om majoriteten av kommentarene er kritiske til fellingen, finnes det også stemmer som mener det var riktig å ta ut ulvetispa: – Helt greit, skriver én. ## **En debatt som splitter** Debatten om ulv i Norge vekker sterke følelser, og hendelser som denne viser hvor polarisert diskusjonen har blitt. Mange frykter for ulvens fremtid i norsk natur, mens andre mener skadefelling er nødvendig for å beskytte husdyr og lokalsamfunn. Kommentarfeltene på Facebook gir et tydelig bilde av hvor vanskelig det er å finne en løsning som alle kan akseptere. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** debatt, FAUNA+, Jakt, rovdyr, skadefelling, sosiale medier, Statsforvalteren, ulv --- ### [Utmarksbeite – ikke så grønt som det ser ut](https://fauna.no/utmarksbeite-ikke-sa-gront-som-det-ser-ut/) **Published:** april 24, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Dette er et syn som deles av mange i norsk landbruk – men fortjener det å stå uimotsagt? **Content:** ## **LEDER** Bladet Vesterålen hevder på lederplass at utmarksbeite er avgjørende for artsmangfold, hindrer gjengroing, er godt for klimaet, gir dyrevelferd og sparer fôr. Dette er et syn som deles av mange i norsk landbruk – men fortjener det å stå uimotsagt? En gjennomgang av forskning og kilder viser at bildet er langt mer nyansert. ## **Myten om artsmangfoldet** Det er riktig at beitedyr kan bidra til å opprettholde et kulturlandskap med stort artsmangfold, særlig for arter som er tilpasset åpne beitemarker. Men dette mangfoldet er i seg selv et resultat av menneskelig aktivitet, ikke uberørt natur. Flere forskere påpeker at det såkalte «beite-mangfoldet» er et kunstig skapt økosystem, og at det ikke nødvendigvis er mer verdifullt enn den naturlige vegetasjonen som ville vokst frem uten beitedyr. Når utmarksbeite opprettholdes for å bevare arter som er tilpasset beite, skjer det på bekostning av andre arter som ville hatt sitt naturlige habitat i et gjengrodd landskap. Det er altså ikke slik at all gjengroing er negativt for naturen – det gir bare plass til andre arter. Det finnes dessuten forskning som viser at planter produserer gift ved beiting. ## **Klimaeffekten – en komplisert ligning** Avisen hevder videre at utmarksbeite er «godt for klimaet». Dette er et omstridt tema. Beitedyr, særlig drøvtyggere som sau og storfe, slipper ut store mengder metan – en klimagass med langt sterkere effekt enn CO2. Enkelte studier peker på at beiting kan stimulere karbonlagring i jorda, men dette er ikke entydig dokumentert, og effekten er svært avhengig av beiteintensitet, vegetasjonstype og lokale forhold. Faktisk telles utslipp fra husdyr på utmarksbeite negativt i klimaregnskapet, og det er usikkert om eventuell økt karbonlagring kan oppveie for metanutslippene. Å fremstille utmarksbeite som et klimatiltak er derfor en forenkling som ikke har solid vitenskapelig dekning. ## **Dyrevelferd – ikke bare idyll** Det er ingen tvil om at dyr på beite får utøve mer naturlig atferd enn dyr i fjøs. Men utmarksbeite innebærer også betydelig risiko for dyrevelferden: skader, sykdommer og tap av dyr er velkjente problemer. Tilsyn med dyr i utmark er krevende, og tapstallene er ofte høye. Det er derfor ikke gitt at utmarksbeite alltid gir «god dyrevelferd». Sykdommer og dyr dårlig egnet i norske fjell, er blant novedårsakene. Rovdyrene er ikke blant disse. ## **Fôr og ressursbruk – ikke hele svaret** Avisen hevder at utmarksbeite sparer fôr og dermed jordbruksareal. Det er riktig at beitedyr utnytter ressurser som ellers ikke kunne blitt brukt til matproduksjon. Men utmarksbeite gir lav tilvekst og dårlig fôrutnyttelse, og må ofte kombineres med intensiv sluttfôring på kraftfôr, noe som kan redusere den norske andelen av fôret. Fôr fra utmark kan derfor ikke fullt ut erstatte dyrket fôr, og det er begrenset hvor mye matproduksjon som faktisk kan baseres på utmarksressurser. ## **Langt fra gården** Utmarksbeite kan ha positive sider, både for kulturlandskap, enkelte arter og lokal ressursutnyttelse, men mange steder i Norge skjer utmarksbeitet langt fra gården. Dette har filmfotograf Myrvold dokumentert, og sier langt på vei at mytene som landbruket forfekter på mange måter er feil. Å fremstille utmarkesbeite som et entydig gode for natur, klima og dyrevelferd er en forenkling. Klimaeffekten er tvilsom, artsmangfoldet er menneskeskapt og ikke nødvendigvis mer «naturlig», og dyrevelferden er ikke alltid god. Debatten om utmarksbeite bør derfor føres med større åpenhet for nyanser – og ikke med romantiske forestillinger om at beitedyra på noen måte redder norsk natur. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Advarer: Oslofjorden kan miste torsk og reker for godt](https://fauna.no/havforskerne-advarer-oslofjorden-kan-miste-torsk-og-reker-for-godt/) **Published:** april 24, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Oslofjorden står i fare for å miste både torsk og reker. **Content:** ## **Oslofjorden står i fare for å miste både torsk og reker. Nå foreslår havforskerne kraftige tiltak for å redde fjorden, og advarer om at det må handles raskt for å sikre fremtidens fiskebestander og friluftsliv. På den andre siden står fiskerne, som hevder det er mer reke i fjorden enn på lenge.** Oslofjorden er i alvorlig trøbbel. Både torsk og reke er i ferd med å forsvinne, og forskerne peker på både fiskeri, klimaendringer og dårlig økologisk tilstand som årsaker. De siste årene har det vært dramatisk nedgang i rekrutteringen av reke, og få torsk vokser seg store og gamle. Havforskningsinstituttet mener det haster med tiltak som reduserer dødeligheten i både fritids- og yrkesfiske, samtidig som miljøet i fjorden må forbedres. – Bunnfiskbestander, som torsk, er i dårlig forfatning. Bestanden er redusert og få torsk overlever til de blir store og gamle. Både fiskerier, klimaendringer og den økologiske tilstanden i Oslofjorden bidrar trolig til dette, sier havforsker Mette Skern-Mauritzen, som har ledet HIs arbeid med høringssvar om problemstillingen. For rekebestanden mener forskerne at både fiskemønsteret og svikt i rekruttering spiller inn. De siste 15 årene har reke-rekrutteringen vært betydelig redusert. – For å gjenoppbygge disse bestandene er det avgjørende med tiltak som bidrar til redusert dødelighet i fritidsfiske og kommersielt fiske, samt bedring av habitat, miljøtilstand og økologisk tilstand i fjorden, sier Skern-Mauritzen. ## **Nye regler kan snu utviklingen** Myndighetene har foreslått en rekke inngripende tiltak for å redde livet i fjorden. Tiltakene retter seg mot både fritidsfiske, kommersielt reke- og krepsefiske med bunntrål, og notfiske etter sild og brisling. Redusert fiske kan ifølge forskerne gi positiv effekt på både bestander og økosystem, og bidra til å nå de ambisiøse målene for Oslofjorden. – Gjennom å redusere påvirkningene fra de ulike fiskeriene, kan de foreslåtte tiltakene bidra til å nå forvaltningsmålene for Oslofjorden, sier Skern-Mauritzen. ## **Nullfiskeområder og strengere vern** En av de mest drastiske endringene kan bli innføring av nullfiskeområder i indre Oslofjord, samt i Færder- og Ytre Hvaler nasjonalparker. Forskerne mener dette vil styrke både miljø og økologisk tilstand, og hjelpe reke- og fiskebestandene. Samtidig understreker de at fritidsfiske med stang på arter som makrell har langt lavere risiko for naturen enn fiske på lokale arter. – Fritidsfiske kan derfor være bærekraftig under gitte forutsetninger og for noen arter i dagens økosystem. Men dette vil kreve en aktiv forvaltning med tilhørende kontrollvirksomhet, samt målrettet kompetanseoppbygging blant fritidsfiskere, sier Skern-Mauritzen. Forskerne anbefaler også at hele Hvalerdypet bør inngå i nullfiskeområde 3, da området er viktig for rekeoppvekst. – Nye data bekrefter at Hvalerdypet er et viktig oppvekstområde for reke. For å ivareta dette, er et alternativ å utvide det foreslåtte nullfiskeområdet eller å beskytte området med et trålforbud, sier Skern-Mauritzen. ## **Redskapsregler viktigere enn båtlengde** Et av forslagene er å begrense fiske med reketrål og krepsetrål til båter under 11 meter. Forskerne mener imidlertid at det er typen redskap, ikke størrelsen på båten, som har størst betydning for miljøpåvirkningen. – Hvilke type redskap fartøyene har, og hvordan de bruker disse, har større betydning, sier Skern-Mauritzen. – Derfor mener vi også at det vil være mer målrettet med tiltak basert på redskapstype, som en maksvekt på tråldørene eller et forbud mot bruk av mer enn en enkelt trål. ## **Brisling og sild – lokale bestander må beskyttes** Brislingfisket i Oslofjorden skjer på både kystbrisling og havbrisling. Forskerne mener det er viktig å beskytte den lokale brislingen, som er viktig mat for rovfisk i dårlig forfatning. I indre Oslofjord anbefales forbud mot fiske etter brisling og sild, mens et begrenset fiske kan tillates i ytre deler. For nasjonalparkene bør nullfiske vurderes for å sikre det biologiske mangfoldet. Fra 2025 vil Havforskningsinstituttet ha bedre datagrunnlag for å fastsette egne kvoter for brisling i Oslofjorden. ## **Kan gi mer fisk på sikt** På kort sikt vil tiltakene gi mindre fangst, men forskerne mener at dersom målene nås, kan det gi grunnlag for økt høsting og verdiskaping i fremtiden. – På kort sikt vil tiltakene forvente å gi noe redusert høsting fra Oslofjorden, men dersom målene nås vil det gi grunnlag for økt høsting og verdiskaping på sikt, skriver havforskerne i høringssvaret. De understreker at tiltakene kan gjøre fjorden mer robust mot klimaendringer, men at det er usikkert om bunnfisksamfunnet noen gang vil komme tilbake til tidligere nivåer. – De påpeker at det likevel er usikkert om bunnfisksamfunnet vil returnere til tidligere nivåer, da det også er usikkert hvem som blir klimavinnere i kystøkosystemet i Skagerrak, skriver havforskerne. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** brisling, Fiskeri, Fritidsfiske, Havforskningsinstituttet, klima, miljø, Nasjonalpark, oslofjorden, reke, sild, torsk, vern --- ### [– Kriminelle aktører skal ikke få operere i fred](https://fauna.no/kriminelle-aktorer-skal-ikke-fa-operere-i-fred/) **Published:** april 24, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fiskerikriminalitet er en reell trussel mot havets bærekraft og næringens legitimitet. **Content:** ## **Fiskerikriminalitet er en reell trussel mot havets bærekraft og næringens legitimitet.** Fiskerinæringen høster store verdier fra en begrenset ressurs. Når enkelte aktører velger å bryte reglene, kan konsekvensene bli store – for bærekraften i havet, rettferdigheten i markedet og tilliten til systemet. Fiskerikriminalitet kan ta form av organisert økonomisk kriminalitet, der lovbruddene skjer planmessig, over tid og ofte i det skjulte. Når fangst ikke blir registrert, eller opplysninger manipuleres, svekkes grunnlaget for rettferdig konkurranse og bærekraftig ressursforvaltning. – De aller fleste i næringen ønsker å gjøre ting rett. Samtidig må vi forholde oss til en gruppe som bryter regelverket på en systematisk og profesjonell måte, sier fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen. Slike brudd får konsekvenser langt utover enkeltsituasjoner. Det rammer både forvaltningen, næringen og fellesskapet. – Når fangst ikke registreres riktig, svekkes kvotekontrollen, lovlydige aktører presses ut og tilliten til systemet undergraves, sier Bakke-Jensen. – For at det skal være fisk i havet i fremtiden, må vi vite hvor mye og hva som blir fisket. Når enkelte fiskere og mottak systematisk begår lovbrudd, for eksempel ved feilrapportering av fangststørrelser, blir det biologiske og økonomiske regnskapet feil – og vi risikerer overfiske og svekket bærekraft. Det undergraver hele grunnlaget for å passe på matfatet vi alle er avhengige av, sier Bakke-Jensen. For Fiskeridirektoratet betyr dette at innsatsen må være like strukturert og grundig som lovbruddene man står overfor. – Det handler ikke om én feil på én seddel, men om mønstre som viser at hele kontrollsystemet blir satt på spill. Når noen systematisk bryter reglene, må vi være like systematiske i hvordan vi jobber for å stoppe dem, sier Bakke-Jensen i en pressemelding. ## **Sjømat og tillit** Fisk er Norges nest største eksportnæring. Tilliten til at norske sjømatprodukter er høstet og håndtert i tråd med regelverket er avgjørende for markedsadgang og prissetting. – Fiskerikriminalitet skader ikke bare de lovlydige aktørene, men kan også svekke Norges renommé som en pålitelig leverandør av sjømat. Det er derfor essensielt at vi opprettholder strenge kontrollrutiner, sier Bakke-Jensen. Fiskeridirektoratet retter kontrollinnsatsen dit risikoen er størst. Gjennom analyser og risikovurderinger identifiseres mønstre og aktører med høyere sannsynlighet for alvorlige brudd. – Vi vet at denne arbeidsformen virker. Det gjør oss mer treffsikre – og det styrker rettssikkerheten. Når flere fagmiljøer jobber sammen mot samme mål, får vi også et mer helhetlig bilde av det som skjer. Koordineringen mellom etatene gjør oss bedre i stand til å gripe inn mot de mest alvorlige sakene, sier Bakke-Jensen. – Vi ser ikke etter tilfeldigheter. Vi søker mønstre, konstaterer Bakke-Jensen. ## **Mer enn kontroll** Arbeidet mot fiskerikriminalitet handler ikke bare om kontroll og reaksjon. Det handler også om å redusere risikoen før regelbrudd skjer – gjennom synlighet, veiledning og dialog med næringen. – Når vi er i tett kontakt med aktørene, får vi ikke bare avdekket mer – vi forebygger også mer. Åpen kommunikasjon gir høyere bevissthet rundt regelverket og færre overtredelser, sier Bakke-Jensen. Men dessverre er det ikke alltid kontroll møtes med samarbeid. – Fiskeridirektoratets inspektører har dessverre i flere tilfeller blitt møtt med forulemping, trusler og forsøk på å hindre kontroll. Selv om det er unntak, viser erfaringene hvor viktig det er å beskytte kontrollfunksjonen. Vi har nulltoleranse for trusler og forulemping. Vår rolle er å beskytte fellesskapets verdier – og det gjør vi gjennom kontroll, veiledning og tydelig tilstedeværelse. Kriminelle aktører skal ikke få operere i fred, sier direktøren. Fiskeridirektoratet har et nært samarbeid med politiet og yter faglig bistand i saker som krever spesialisert kunnskap om fiskerinæringen. – Vår rolle er å avdekke og dokumentere lovbrudd, men også å sanksjonere der det er grunnlag for det. Vi har hjemmel til både overtredelsesgebyr og inndragning, og følger opp regelbrudd med reaksjoner tilpasset alvorlighetsgraden. Når det er behov for etterforskning, bistår vi politiet med vår fagkompetanse, sier Bakke-Jensen. – De som følger reglene, skal merke at vi er til stede. De som bryter dem, skal merke det enda mer. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** Fiskeridirektoratet --- ### [Ulv-prosjekt fikk nei til støtte](https://fauna.no/ulv-prosjekt-fikk-nei-til-stotte/) **Published:** april 24, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Blir trolig ikke noe av prosjektet. **Content:** ## **Miljødirektoratet sier nei til 175.000 kroner i støtte til eksperimentelle nærmøter med ulv.** **Universitetet i Innlandet får ikke gjennomført prosjektet sitt etter at søknaden ble avslått på grunn av budsjettprioriteringer. Nå kan universitetet klage på avslaget.** ## **Begrenset budsjett stoppet ulv-prosjekt** Universitetet i Innlandet søkte om 175.000 kroner i støtte til prosjektet «Eksperimentelle nærmøter med ulv». Målet var å gjennomføre forskning på hvordan mennesker og ulv reagerer i møte med hverandre. Nå har Miljødirektoratet avslått søknaden. Miljødirektoratet opplyser at de har fått inn mange søknader om støtte til forebyggende og konfliktdempende tiltak. På grunn av et stramt budsjett måtte de prioritere mellom prosjektene, og universitetets søknad ble ikke valgt ut denne gangen. ## **Mulighet for å klage** Universitetet i Innlandet har nå tre uker på seg til å klage på avslaget. Ifølge forvaltningsloven kan de sende inn en klage til Miljødirektoratet dersom de mener vedtaket er feil eller ønsker å få det vurdert på nytt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Forskning, Miljødirektoratet, støtteordninger, ulv, Universitetet i Innlandet --- ### [93 prosent av norske sauer i nytt velferdsregime](https://fauna.no/93-prosent-av-norske-sauer-i-nytt-velferdsregime/) **Published:** april 25, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Programmet omfatter alle besetninger med over 30 vinterfôrede sauer **Content:** ## **Et omfattende dyrevelferdsprogram for sau ble lansert i desember 2023, og i løpet av 2024 ble nesten 3000 sauebesetninger besøkt av veterinær.** **Programmet omfatter alle besetninger med over 30 vinterfôrede sauer, noe som tilsvarer 93 prosent av all sau i Norge.** Dyrevelferdsprogrammet for sau er et samarbeid mellom hele sauenæringen, med Animalia som administrativ ansvarlig. Veterinærinstituttet har bistått med faglig rådgivning i utviklingen av programmet, som nå omfatter rundt 9000 besetninger med over 30 vinterfôrede sauer. Dette utgjør omtrent 93 prosent av all sau og 69 prosent av alle sauebesetninger i Norge. Målet er at alle som leverer slakt og søker om produksjonstilskudd for sau skal være med i programmet innen 2028. Det går fram av velferdsrapporten 2024, utgitt av Veterinærinstituttet. ## **Regelmessige veterinærbesøk** En sentral del av dyrevelferdsprogrammet er de obligatoriske veterinærbesøkene som skal gjennomføres minst hver 18. måned. I 2024 ble det gjennomført hele 2892 slike besøk, og den siste puljen av besetninger blir innrullert i løpet av 2025. Dyreeier velger selv hvilken veterinær som skal gjennomføre besøket, og fokuset er rådgivning med tanke på dyrevelferd. Hoveddelen av indikatorene som vurderes er dyrebaserte, som dyrenes helse og atferd, men det inngår også ressursbaserte indikatorer som forhold rundt oppstalling og drift, samt spørsmål om rutiner. ## **Tredelt vurderingssystem** Under besøket skal veterinæren vurdere hele besetningen og gi en score fra 1 til 3 på de ulike indikatorene. Scoren 1 betyr at forholdene er tilfredsstillende, 2 betyr at forholdene bør forbedres, mens 3 indikerer avvik som må utbedres. Dersom det avdekkes avvik som må utbedres, settes det en frist for når dette skal være gjort. Manglende dokumentasjon på gjennomført kurs, dyrevelferdsbesøk eller manglende lukking av avvik innen fristen medfører økonomisk trekk for bonden. ## **Obligatorisk nettkurs** I tillegg til veterinærbesøkene må alle produsenter gjennomføre et obligatorisk nettkurs om atferd og velferd for sau. Kurset gir kunnskap om sauens naturlige atferd og behov, og hvordan man best kan ivareta dyrevelferden i besetningen. Også mindre produsenter med færre enn 30 vinterfôrede sauer kan delta i dyrevelferdsprogrammet på frivillig basis. Dette gir mulighet for faglig oppfølging og rådgivning også for de mindre besetningene. ## **Utfordringer for sauehelsen** Selv om de mest alvorlige smittsomme sykdommene sjelden ses hos sau i Norge, forekommer det andre sykdommer som kan ha stor betydning i den enkelte besetning. De vanligst rapporterte sykdomsproblemene er mastitt (jurbetennelse), børbetennelse, parasittsykdommer og luftveisinfeksjoner. Hos lam er det også problemer med leddsykdommer og sjodogg. Høsten 2024 ble norske drøvtyggere i flere deler av Sør-Norge rammet av den alvorlige infeksjonssykdommen blåtunge. Dette var første gang siden 2009 at sykdommen ble påvist i Norge, og totalt 61 sauebesetninger og 31 storfebesetninger fikk påvist smitte. ## **Smittevern fortsatt en utfordring** Den gode helsesituasjonen hos norske sauer er ingen selvfølge. Som for alle produksjonsdyr er smittevern på gården viktig for å forhindre introduksjon av smittsomme sykdommer. Grunnleggende smittebeskyttelsestiltak, som smittesluse, håndvask og gode smittevernrutiner, mangler imidlertid i flere norske småfehold. Dette er områder som kan få økt oppmerksomhet gjennom de regelmessige veterinærbesøkene i dyrevelferdsprogrammet. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Nyheter **Stikkord:** Animalia, Dyrehelse, dyrevelferd, sau, sauehold, Smittevern, veterinærbesøk, veterinærinstituttet --- ### [NRK bør trekke sin korrespondent ut av Moskva](https://fauna.no/nrk-bor-trekke-sin-korrespondent-ut-av-moskva/) **Published:** april 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **LEDER** I en tid der pressefriheten i Russland er praktisk talt ikke-eksisterende, fortsetter NRK å opprettholde sin korrespondent i Moskva. Jan Espen Kruse har for en stund siden overtatt stillingen etter Gro Holm, som returnerte til Norge etter to utfordrende år i den russiske hovedstaden. Men spørsmålet vi må stille oss er: Hvilken reell journalistisk verdi har denne tilstedeværelsen, og til hvilken pris? ## **Arbeidsforholdene er umulige** Situasjonen for vestlige journalister i Russland har forverret seg dramatisk siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022. Gro Holm har selv beskrevet hvordan «svært mange er redde for å snakke med vestlig presse» og at det er «vanskelig med litt dypere intervjuer». Den andre store utfordringen er å skaffe pålitelig informasjon. Som Holm påpekte: «Det russiske forsvarsdepartementets pressebriefinger er ikke til å stole på». Russiske myndigheter har innført lover som kriminaliserer «falske nyheter» om det russiske militæret, med strafferammer på opptil 15 år. I tillegg har myndighetene nylig truet vestlige journalister med et «raskt, sterkt og smertefullt svar» hvis EU innfører ytterligere restriksjoner mot russiske medier. Bare i 2024 stengte Russland 81 utenlandske medier og blokkerte over 523 000 nettsider. ## **Journalistisk integritet under press** Under slike forhold blir spørsmålet om journalistisk integritet påtrengende. Når kilder er redde for å snakke, når myndighetene kontrollerer informasjonen, og når kritisk journalistikk kan straffes – blir ikke korrespondenten da bare et talerør for russisk propaganda? Gro Holm har selv uttalt at hun har blitt «mer pessimistisk» etter sin tid i Moskva. Hun var «overrasket over hvor mange som tror på den offisielle propagandaen»[1](https://www.seher.no/kjendis/gleder-meg-til-en-friere-hverdag/82010940). Dette vitner om et informasjonslandskap så forvrengt at selv en erfaren journalist som Holm finner det utfordrende å navigere. ## **Sikkerhetshensyn må veie tyngst** Seniorforsker Natalia Moen-Larsen ved NUPI er klar i sin vurdering: pressefriheten i Russland er ikke-eksisterende. «Det er en farlig jobb. Du kan få bot, bli anholdt og i verste fall bli drept». Mens Putin har vært president, har 13 journalister mistet livet, og mange titalls har blitt anholdt, forfulgt og fengslet. NRKs utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen har uttalt at «sikkerheten kommer alltid først»m men er det da forsvarlig å opprettholde en korrespondent i et land der journalister risikerer fengselsstraff for å gjøre jobben sin? ## **Sverige og Finland har trukket seg ut** Flere vestlige medier har allerede trukket sine korrespondenter ut av Russland. SVT besluttet å forlate landet i mars 2022, og også BBC, Bloomberg, CNN og CBS har stanset sin virksomhet i Russland. Dette er ikke tilfeldige beslutninger, men nøye vurderte valg basert på den alvorlige situasjonen for pressefriheten. NRK bør følge eksempelet til våre nordiske naboer og trekke sin korrespondent ut av Moskva. Dette handler ikke om å gi opp ambisjonen om å forstå Russland, men om å erkjenne at forholdene for å drive reell journalistikk i landet ikke lenger er til stede. I stedet bør NRK styrke sin dekning av Russland fra utsiden, gjennom samarbeid med russiske journalister i eksil, analyse av russiske sosiale medier, og grundig oppfølging av utviklingen gjennom internasjonale kilder og eksperter. Å opprettholde en korrespondent i Moskva under dagens forhold er ikke bare risikabelt for den enkelte journalist, men også problematisk fra et journalistisk perspektiv. Når informasjonen som formidles er strengt kontrollert av russiske myndigheter, risikerer NRK å bli en formidler av propaganda snarere enn fakta. Dette ser vi stadig flere eksempler på, der NRK for noen kan fremstå som en formidler av russisk propaganda. Det er på tide at NRK tar konsekvensen av den forverrede situasjonen i Russland og trekker sin korrespondent hjem – for journalistikkens integritet og for sikkerheten til sine medarbeidere. Viktigst er imidlertid å stoppe NRKs formidling av progaganda fra Kreml. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Moskva, NRK --- ### [Dyrehelserapport har åpenbare mangler](https://fauna.no/dyrehelserapport-har-apenbare-mangler/) **Published:** april 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Vil vurdere å ta med tallene etter hvert. **Content:** ## **Dyrehelserapporten for 2024 har åpenbare mangler, ettersom tap av husdyr på beite av andre årsaker enn rovdyr ikke er med i tallene.** Avdelingsdirektør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet ved Veterinærinstituttet, Merete Hofshagen, er redaktør for Dyrehelserapporten: – I år er sjette gang Veterinærinstituttet legger frem Dyrehelserapporten og vi vurderer kontinuerlig endringer vi kan gjøre for å gi et enda bedre bilde av dyrehelsen i Norge. Tallene du etterspør er tall Animalia allerede har og publiserer i sin rapport Kjøttets tilstand, og vi vil se hvordan vi kan referere til disse i fremtidige rapporter, sier Hofshagen i en kommentar til Fauna.no Et mangeårig stridstema mellom landbruksnæringen og organisasjonene som vil verne norske rovdyr, går ut på tapstallene som gjelder husdyr på beite. Tidligere år fikk rovdyr i hovedsak skylden for det meste som gikk galt i landbruket knyttet til beitedyr, men det har vist seg at rovdyrene bare står for en marginal del av tapte dyr på utmarksbeite. De øvrige årsakene til at husdyr går tapt på beite blir sjelden og aldri ble nevnt, men utgjør en stort flertall av antall husdyrtap på utmarksbeite. Dyrehelserapporten er dermed ikke komplett, heller mangelfull, fordi mange titalls tusen husdyr om dør av sykdom eller eksempelvis brekker beina, ikke blir omtalt i rapporten. Dermed oppstår det en mangel på informasjon, samtidig som Veterinærinstituttet bidrar til feilinformasjon. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** rovdyr --- ### [Nasjonalt testsenter for tidevann- og bølgekraft](https://fauna.no/krever-nasjonalt-testsenter-for-tidevann-og-bolgekraft/) **Published:** april 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Eksperter mener det er etenormt potensial, men tidligere forsøk har havarert. **Content:** ## **Lofoten og Vesterålen kan bli Norges nye kraftsenter med teknologi som høster energi fra havet. Høyre-politiker Eivind Holst og ni ordførere fra regionen står samlet bak kravet om et nasjonalt testsenter for tidevann- og bølgekraft. Eksperter mener Moskstraumen har enormt potensial, men tidligere forsøk har havarert.** Høyre har nå tatt inn i sitt stortingsvalgprogram at partiet vil vurdere å etablere et nasjonalt testsenter for tidevann- og bølgekraft. Eivind Holst, partiets tredjekandidat fra Nordland, er krystallklar på hvor dette senteret bør plasseres. – Vinner Høyre valget skal vi jobbe steinhardt for å etablere et nasjonalt senter for tidevann- og bølgekraft i Lofoten og Vesterålen, sier Holst til [Bladet Vesterålen](https://www.blv.no/onsker-testsenter-for-tidevann-og-bolgekraft-vinner-vi-valget-skal-vi-jobbe-steinhardt-for-dette/s/5-9-836306). Med seg har han alle ni Høyre-ordførere i regionen, som står samlet bak kravet om at et slikt senter må legges nettopp hit. ## **Unikt potensial i regionen** Lofoten og Vesterålen har naturgitte forutsetninger som gjør regionen spesielt egnet for utvikling av havbasert energi, mener Holst. – Det er egentlig ingen regioner i landet som kan konkurrere med oss, sier han. Holst viser til en rapport Enova fikk utarbeidet i 2007, som peker på svært stort potensial for tidevannskraft i Lofoten. Rapporten fremhever også at de beste forholdene for bølgekraft finnes mellom Sognefjorden og Lofoten. – Det største potensialet for tidevannskraft ligger i Moskstraumen, påpeker Holst. ## **Teknologien modnes** En fersk rapport om kraftproduksjon i Lofoten, Ofoten og Vesterålen fra i vinter pekte på vindkraft som det mest aktuelle alternativet. Tidevann- og bølgekraft ble vurdert som lite moden teknologi med begrenset lønnsomhet. Tidligere forsøk med tidevannskraft i Gimsøystraumen endte med både teknologisk og økonomisk havari. Men dette bekymrer ikke Høyre-toppen fra Svolvær. – Tidevanns- og bølgekraft får stadig bedre teknologi. I Europa er Shetlandsøyene og vår region blant de beste til å teste, utvikle og benytte slik fornybar kraftproduksjon, sier Holst. Han påpeker at teknologien som ble utviklet i Gimsøystraumen senere ble eksportert til Japan, og at utviklingen skjer raskt. ## **Dobbelt så mye kraft trengs** Behovet for mer fornybar energi er akutt, understreker Holst. – Vi trenger å doble energiproduksjonen fram mot 2050, dersom vi skal erstatte fossile energikilder, sier han. Et nasjonalt testsenter vil kunne forske og tenke langsiktig for å løse fremtidens kraftbehov. Holst mener senteret kan utvikle løsninger som senere kan tas i bruk langs hele norskekysten. – Dette kan bidra til å forbedre energiforsyningen nasjonalt, sier Høyre-politikeren. ## **Kritisk til regjeringen** Holst er kritisk til at regjeringen ikke har gjennomført den allerede lovede satsingen på et statlig senter for oljevern og akutt forurensning på Fiskebøl, som nå vurderes lokalisert på nytt. – Det er svært beklagelig at Støre-regjeringen ikke prioriterer dette signalprosjektet. De kunne sett det i sammenheng med et nasjonalt senter for grønn energi. Vi trenger en regjering som vil gjøre noe framtidsrettet med vår region, sier Holst. Han påpeker at et testsenter for havbasert energi passer godt sammen med satsingen på grønne øyer. var moden nok. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** bølgekraft, Eivind Holst, energiproduksjon, fornybar kraft, havenergi, Høyre, Lofoten, Moskstraumen, tidevannskraft --- ### [Ber om 2 milliarder, får 28,8](https://fauna.no/ber-om-2-milliarder-far-288-milliarder-i-subsidier/) **Published:** april 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det er småpenger de forhandler om nå. **Content:** ## **Å regne ut hva bøndene får i tilskudd, produkssjonsstøtte, skattemessige fordeler og så videre, er trolig et de de vanskeligste regnestykket man kan gi seg inn på.** *Denne artikkelen blir oppdatert, og du kan sende oss en e-post om temaet til fauna@fauna.no dersom du har kommentarer.* Landbruket ba mandag om to milliarder kroner i landbruksoppgjøret, men ender med å få til sammen 28,8 milliarder kroner i 2025. – Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i dag sammen levert krav til årets jordbruksforhandlinger. Det er fortsatt uro i verdensøkonomien, men kostnadsveksten i landbruket er nå mer normalisert. En av grunnene til at kravet kommer såpass høyt er at jordbruket legger inn betydelig økning i kostnader i anslagene for 2026. Vi er enige i at det er stor usikkerhet om kostnader fremover i tid, men er skeptiske til dette nivået. Kravet innebærer en økning i støtten over statsbudsjettet på 1,6 milliarder kroner, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland i en pressemelding fra Landbruks- og matdepartementet mandag 28. april. – Dette er et høyt krav, og det vil bli krevende forhandlinger. En slik budsjettøkning må avveies mot budsjettbehov på andre politikkområder, som for eksempel forsvar og grunnleggende velferd, sier Søyland i en kommentar. ## **Hva er de reelle konstnadene ved landbruket** For å beregne den samlede samfunnskostnaden for norsk landbruk, må man se på direkte tilskudd, skattefordeler, prismekanismer mm, sok alle påvirker utregningene for hva landbruket koster. ## **Tilskudd og finansiering** **Statsbudsjettet og jordbruksavtaler**: Den årlige jordbruksavtalen mellom staten og bondeorganisasjonene spesifiserer bevilgninger. For 2025 er **28,8 mrd kr** budsjettert, [ifølge NIBIO](https://www.nibio.no/nyheter/ti-fakta-om-bonder-og-tilskudd). Beløpet er fordelt slik: **Investeringsstøtte**: 1,27 mrd kr, [ifølge regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/contentassets/6b1583e86d1142ea81611bd4515a092e/jordbruksavtale-2024-2025-oppdatert.pdf) **Bærekraftig matproduksjon i nord**: 25 mill kr, ifølge [regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/contentassets/6b1583e86d1142ea81611bd4515a092e/jordbruksavtale-2024-2025-oppdatert.pdf) **Presisjonsjordbruk**: 4 mill kr, [ifølge regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/contentassets/6b1583e86d1142ea81611bd4515a092e/jordbruksavtale-2024-2025-oppdatert.pdf) **Produksjonstilskudd**: Fastsettes årlig basert på søknadsvolum. For 2025 er eksempelvis tilskuddet for melk **26–56 øre/liter** avhengig av sone, [ifølge Bondelaget](https://www.bondelaget.no/bondelaget-mener/jordbruksoppgjoret/jordbruksoppgjoret-2024/dette-er-tilbudet-fra-staten), og for hvete **4,25 kr/kg,** [ifølge regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/contentassets/6b1583e86d1142ea81611bd4515a092e/jordbruksavtale-2024-2025-oppdatert.pdf) ## **Skattefradrag og økonomiske fordeler** **Jordbruksfradrag**: Reduserer skattepliktig inntekt med opptil **200.850 kr** ved overskudd over 372 247 kr, ifølge [Skatteetaten](https://www.skatteetaten.no/satser/jordbruksfradrag/). Og beregnet som: **Under 95.800 kr**: Fullt fradrag **95.800–372.247 kr**: 95.800 kr + 38 % av overskudd over 95.800 kr **Skattefritak**: Salg av hage-/naturprodukter inntil **10.000 kr/år** er skattefritt, ifølge [Bondelaget](https://www.bondelaget.no/jus-og-okonomi/skatt-regnskap-og-trygd/fagartikler/skatt-og-avgift/nytt-innen-skatt-og-avgift-for-2025). ## Prisstøtte og markedspåvirkning - **Målpriser og tilskudd**: Staten garanterer minimumspriser for produkter som melk (**24 øre/liter** [(bondelaget)](https://www.bondelaget.no/bondelaget-mener/jordbruksoppgjoret/jordbruksoppgjoret-2024/dette-er-tilbudet-fra-staten) og hvete (**+15 øre/kg**[, (bondelaget)](https://www.bondelaget.no/bondelaget-mener/jordbruksoppgjoret/jordbruksoppgjoret-2024/dette-er-tilbudet-fra-staten). Dette påvirker forbrukerpriser direkte. - **Tollvern**: Importvern (f.eks. for potet) holder norske priser høyere enn internasjonale markeder, ifølge [Bondelaget](https://www.bondelaget.no/bondelaget-mener/jordbruksoppgjoret/jordbruksoppgjoret-2024/dette-er-tilbudet-fra-staten). ## Datakilder 1. [**Jordbruksavtaler**](https://www.regjeringen.no/contentassets/6b1583e86d1142ea81611bd4515a092e/jordbruksavtale-2024-2025-oppdatert.pdf) – Offentliggjort av Landbruksdepartementet 2. **Skatteetaten**, ([a, ](https://www.skatteetaten.no/satser/jordbruksfradrag/)[b](https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/rapportering-og-bransjer/bransjer-med-egne-regler/primarnaringer/jordbruk/jordbruksfradrag/)) – Oppdaterte satser for fradrag 3. **[Landbruksdirektoratet](https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/jordbruk/ordninger-for-jordbruk/produksjonstilskudd-og-avlosertilskudd-i-jordbruket/produksjonstilskudd-og-avlosertilskudd--endelige-satser)** – Produksjonstilskudd 4. **Norges Bondelag** ([a, ](https://www.bondelaget.no/jus-og-okonomi/skatt-regnskap-og-trygd/fagartikler/skatt-og-avgift/nytt-innen-skatt-og-avgift-for-2025)[b](https://www.bondelaget.no/bondelaget-mener/jordbruksoppgjoret/jordbruksoppgjoret-2024/dette-er-tilbudet-fra-staten)) – Krav vs. tilbud i forhandlinger Kostnadene reflekterer både direkte overføringer og indirekte støtte gjennom priskontroll og skattelettelser. Tallene viser en økning fra **16,7 mrd kr (2020) til 28,8 mrd kr (2025)**, [ifølge NIBIO](https://www.nibio.no/nyheter/ti-fakta-om-bonder-og-tilskudd), drevet av økte driftskostnader og politiske mål om selvforsyning. Landbruket i Norge får fra 2025 med andre ord i underkant av 30 milliarder kroner i årlig støtte, nærmere bestemt er det budsjettert med omtrent 29 milliarder kroner til jordbruket i statsbudsjettet for 2025, [ifølge NIBIO](https://www.nibio.no/nyheter/ti-fakta-om-bonder-og-tilskudd). Dagens framlagte krav i jordbruksoppgjøret er på cirka 2 milliarder kroner, [ifølge småbrukarlaget](https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/jordbruksoppgjoeret-krever-2-mrd-kroner-prioriterer-utjevning-og-sjoelforsyning/). Andelen dette utgjør av den totale årlige støtten kan beregnes slik: Andel=2 mrd. kr29 mrd. kr×100≈6,9%Andel=29mrd. kr2mrd. kr×100≈6,9% Dette betyr at det fremlagte kravet i årets jordbruksoppgjør utgjør omtrent 6,9 prosent av den totale støtten til landbruket for 2025. Av de 2 milliardene fordeler rammen seg på 1,651 milliarder kroner i budsjettoverføringer og 288 millioner kroner i målprisøkninger. I tillegg kommer omdisponering av ledige midler fra 2024 og endret inntektsverdi av jordbruksfradraget, [ifølge småbrukarlaget](https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/jordbruksoppgjoeret-krever-2-mrd-kroner-prioriterer-utjevning-og-sjoelforsyning/). Dette viser at årets krav er en relativt liten andel av den totale støtten, og prioriteringene er særlig rettet mot produksjoner med svakest økonomi, som ammeku- og sauebønder, [ifølge småbrukarlaget](https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/jordbruksoppgjoeret-krever-2-mrd-kroner-prioriterer-utjevning-og-sjoelforsyning/). Fauna.no tar forbehold om at det kan være feil i disse kompliserte utregningene, men mener at de representerer en god oversikt over hva skattebetalerne betaler for et landbruk beskyttet av høyskye tollmurer. Det er mange detaljer i dokumenter og vedlegg som styrer hvor mye bøndene får i støtte, og dokumentene under utgjør noen av dette. Dersom du finner noe interessant i dokumentene, send og gjerne en kommentar eller tips v ia e-post til 1. 2. 3. 4. [https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/jordbruk/ordninger-for-jordbruk/produksjonstilskudd-og-avlosertilskudd-i-jordbruket/produksjonstilskudd-og-avlosertilskudd–endelige-satser](https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/jordbruk/ordninger-for-jordbruk/produksjonstilskudd-og-avlosertilskudd-i-jordbruket/produksjonstilskudd-og-avlosertilskudd--endelige-satser) 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. [https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/jordbruk/ordninger-for-jordbruk/produksjonstilskudd-og-avlosertilskudd-i-jordbruket/produksjonstilskudd-og-avlosertilskudd–endelige-satser-2022](https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/jordbruk/ordninger-for-jordbruk/produksjonstilskudd-og-avlosertilskudd-i-jordbruket/produksjonstilskudd-og-avlosertilskudd--endelige-satser-2022) 22. 23. 24. 25. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** Bondelaget, Landbruks- og matdepartementet, landbruksoppgjøret, småbrukarlaget --- ### [Tiden er inne for å kutte subsidiene](https://fauna.no/tiden-er-inne-for-a-kutte-subsidiene/) **Published:** april 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Er den massive støtten gjennom subsidier forsvarlig? **Content:** ## **LEDER** Det norske landbruket er en voldsomt subsidierte næringer i landet. For 2025 er det budsjettert med nærmere 29 milliarder kroner i støtte til jordbruket, en økning på hele 12 milliarder kroner siden 2020, [ifølge NIBIO](https://www.nibio.no/nyheter/ti-fakta-om-bonder-og-tilskudd). Dette er et resultat av en politikk som i flere tiår har prioritert nasjonal matsikkerhet, spredt bosetting og bærekraftig produksjon. Men spørsmålet vi må stille oss, er om denne massive støtten fortsatt er forsvarlig – særlig når vi sammenligner med fiskerinæringen, som i praksis har måttet klare seg uten tilsvarende subsidier. ## **En næring på statsbudsjettets livslinje** Det er ikke småpenger det er snakk om. Produksjons- og avløsertilskudd alene utgjorde 18,3 milliarder kroner i 2024, følge [økologisk24](https://www.okologisk24.no/nyheter/183-milliarder-i-tilskudd-til-norske-bonder/1300536), og summen for 2025 er som nevnt betydelig høyere. I tillegg kommer skattefradrag, målpriser, tollvern og andre skjulte støtteordninger. For enkelte produksjoner, som sauehold, utgjør tilskuddene nær 67 prosent av inntektene, [ifølge NIBIO](https://www.nibio.no/nyheter/ti-fakta-om-bonder-og-tilskudd). Dette er ikke bare en økonomisk byrde for fellesskapet, men også en sovepute for næringen selv. ## **Fiskeriene: Fra statsstøtte til markedsorientering** Fiskerinæringen har gjennomgått en helt annen utvikling. Tidligere var også denne næringen tungt subsidiert, men i dag er det kun enkelte, midlertidige støtteordninger igjen – som for eksempel lineegnetilskudd for å møte ekstraordinære kostnader i 2025, ifølge [Regjeringen](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forskrift-om-midlertidig-lineegnetilskudd-i-2025/id3080557/). Dette er unntaket, ikke regelen. Fiskerinæringen har lært seg å konkurrere i et internasjonalt marked, og har utviklet seg til å bli en av Norges viktigste eksportnæringer – uten å lene seg på statsbudsjettet. ## **Hva er egentlig målet med støtten?** Landbrukets støttemodell skal ivareta fire hovedmål: matsikkerhet, bosetting, verdiskaping og [bærekraft](https://www.nibio.no/nyheter/ti-fakta-om-bonder-og-tilskudd). Det er bred politisk enighet om disse målene, men det er langt mindre åpenhet om hvorvidt dagens støtteordninger faktisk er det mest effektive virkemiddelet. Når nesten halvparten av produksjonsinntektene i Nord-Norge kommer fra tilskudd, og enkelte produksjoner er nesten helt avhengige av offentlig støtte, er det grunn til å stille spørsmål ved om næringen er robust nok til å stå på egne bein. Derfor er omstilling så viktig. ## **New Zealand: Et eksempel til etterfølgelse** Det er ikke bare fiskerinæringen som har vist at det er mulig å overleve uten subsidier. New Zealand fjernet på 1980-tallet nesten all støtte til sitt landbruk. Resultatet var ikke en kollaps, men en omstilling til en mer effektiv, eksportrettet og innovativ næring. I dag er det forbrukerne, ikke staten, som avgjør hva som [produseres](https://civita.no/okonomi/livskraftig-landbruk-uten-subsidier-er-det-mulig/). New Zealand fjernet nesten all statlig støtte og subsidier til landbruket i 1984, som en del av omfattende økonomiske reformer for å styrke konkurranseevnen og bedre landets økonomi. Denne reformen ble gjennomført fordi New Zealand på den tiden var i økonomisk krise, og myndighetene måtte kutte offentlige utgifter drastisk. Overgangen var krevende for mange bønder, men studier viser at landbruket i New Zealand har klart omstillingen og i dag fremstår som mer produktivt og konkurransedyktig enn før subsidiene ble [fjernet](https://civita.no/okonomi/livskraftig-landbruk-uten-subsidier-er-det-mulig/). ## **Landbruket må følge fiskerienes vei** Det er på tide at det norske landbruket tar lærdom av fiskerinæringen og andre land som har fjernet subsidiene. En næring som år etter år krever og får titalls milliarder i støtte, mister evnen og insentivet til å tilpasse seg markedet og forbrukernes behov. Det er ikke et argument mot norsk matproduksjon, men et argument for at næringen må bli mer selvstendig, innovativ og konkurransedyktig – slik fiskeriene har blitt. Det er ikke lenger forsvarlig å bruke nesten 30 milliarder skattekroner årlig på å opprettholde et system som i stadig større grad fremstår som foreldet. Landbruket bør – og kan – klare seg uten denne livslinjen. Nå er det på tide å kutte subsidiene og la næringen stå på egne bein, slik fiskeriene har gjort. Når statsbudsjettet er på cirka 2000 milliarder kroner, blir 28,8 milliarder kroner under to prosent av statsbudsjettet. Landbruket kan klare en omstilling til null i subsidier over noen få år, slik at det blir mulig å dekke inn større deler av skatsbudsjettet, som til helse, skole og forsvar. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** landbruk, subsidier --- ### [Laksedrama: Åpner for fiske likevel](https://fauna.no/laksedrama-na-apnes-det-for-fiske-likevel/) **Published:** april 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Snur etter massive protester mot reguleringer. **Content:** ## **Villaksen er i dyp krise, men Miljødirektoratet åpner for begrenset sjølaksefiske i deler av Finnmark etter massive reaksjoner. Nå får fiskerne en ny sjanse – men kun i vest.** Miljødirektoratet har snudd i spørsmålet om sjølaksefiske i Finnmark. Etter først å ha foreslått full stans, åpnes det nå for et begrenset fiske i fjordene fra Hammerfest og vestover i Vest-Finnmark, samt i Porsangerfjorden. Dette skjer etter sterke reaksjoner fra både fiskere og lokalsamfunn. Fisket starter 10. juli i fjordene vest for Hammerfest, mens Porsangerfjorden åpner 15. juli. Begge steder varer sesongen til 4. august. Øst for Porsangerfjorden blir det imidlertid ingen åpning for sjølaksefiske i år. – Situasjonen for villaksen er kritisk, og vi er i ferd med å miste noe av det som gjør oss til Norge. Når situasjonen er så alvorlig, må vi gjøre det som er nødvendig. Jeg er likevel glad for at vi kan åpne for noe fiske, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. ## **Tana-laksen får ekstra beskyttelse** Bakgrunnen for de strenge begrensningene er hensynet til Tanalaksen, som regnes som en av verdens viktigste laksebestander. Tanalaksen beveger seg over store deler av finnmarkskysten før den går opp i elva for å gyte. Miljødirektoratet har derfor valgt å utsette fiskestarten til midten av juli, når Tanalaksen har forlatt området. – Av hensyn til laksen i verdens kanskje viktigste lakseelv, Tanavassdraget, er det nødvendig med sterke begrensinger på fisket etter laks i sjø i hele Finnmark. Etter nye vurderinger har vi likevel funnet mulighet for å åpne for noe laksefiske i sjøen i deler av Vest-Finnmark, sier direktør for Miljødirektoratet, Hilde Singsaas. – Undersøkelser viser at Tana-laksen i midten av juli har forlatt Vest-Finnmark og svømt østover mot Tana. Laksen som da er igjen i Vest-Finnmark hører hjemme i elvene der, og tilhører bestander som er mindre sårbare enn Tanalaksen. De tåler derfor bedre å bli fisket på, sier miljødirektør Hilde Singsaas. ## **Strammere regler flere steder** Det er ikke bare i Finnmark at reglene strammes inn. I Namsfjorden i Trøndelag, hvor sjølaksefisket er størst, blir fiskestarten utsatt til 15. juni, og fisketiden kuttes med en fjerdedel. Også i Kvænangen i Troms og Eidsfjorden i Vestland blir det senere fiskestart. – Den gangen de gjeldende bestemmelsene for laksefisket ble innført var det langt mer laks som kom tilbake til kysten fra havet enn det er nå. Det er derfor behov for å redusere fisket. De tre dårligste lakseårene historisk sett har vært i perioden etter 2021, sier Hilde Singsaas. ## **Kan bli strengere midt i sesongen** Selv om årets regler gir fiskerne mer forutsigbarhet, advarer Miljødirektoratet om at det kan komme enda strengere tiltak dersom lakseinnsiget blir svakere enn forventet. – Når laksen forsvinner, forsvinner også kulturen og tradisjonene knyttet til den. Vi må snu den negative utviklingen for villaksen, slik at vi også kan sikre at kystkulturen og sjølaksefisket kan videreføres til nye generasjoner, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Finnmark, Klima- og miljødepartementet, kystkultur, miljø, sjølaksefiske, villaks --- ### [Mattilsynet: Geografisk inndeling kastes på skraphaugen](https://fauna.no/mattilsynet-geografisk-inndeling-kastes-pa-skraphaugen/) **Published:** mai 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ingen geografiske avdelinger i Mattilsynet etter omorganisering. **Content:** ## **Fra 1. mai endrer Mattilsynet organiseringen fra fem geografiske regioner til fire nasjonale tilsynsdivisjoner og et hovedkontor med direktoratsfunksjoner, melder tilsynet i en pressemelding.** – Vi tilpasser oss en mer uforutsigbar verden. Klimaendringene påvirker både landbruk og havbruk. Den geopolitiske situasjonen gjør trusselbildet mer sammensatt, og kan påvirke både handel av matvarer, planter og fôr, og matforsyning og drikkevann i beredskapssammenheng. I tillegg øker kompleksiteten og utviklingstakten i næringene vi fører tilsyn med. Det stiller store krav til spissere kompetanse også på vår side av bordet, sier Ingunn Midttun Godal, direktør i Mattilsynet. – Når vi nå etablerer nasjonale tilsynsdivisjoner, vil medarbeidere og ledere jobbe mer konsentrert og effektivt om oppfølgingen av virksomheter innenfor tilsynsområdet, sammen med kolleger i hele landet. ## **Forventede effekter** Mattilsynet har som mål å oppnå flere effekter av omorganiseringen: økt likebehandling​, tydeligere veiledning​, mer strategisk dialog​ med interessenter, og en styrket evne til å håndtere hendelser. Målet er også å bli mer effektive og å utnytte kunnskap om og nærheten til brukerne i utvikling av regelverk og tjenester. – Vi vil også jobbe for større åpenhet om hvilke krav som til enhver tid gjelder, hvor vi ser de største utfordringene og hva vi prioriterer å følge opp i vårt arbeid, sier Godal. ## **Fortsatt god kontakt i beredskap og hendelser** Mattilsynet er også en beredskapsaktør i samfunnet, med ansvar for utvalget for vannforsyningsberedskap og sentrale roller i totalforsvaret og kriseutvalget for atomberedskap. I tillegg møter tilsynet i alle fylkesberedskapsrådene. En god kontakt på lokalt og regionalt nivå, ikke minst for å sikre god håndtering av hendelser og beredskapssituasjoner, vil bli videreført i de nye nasjonale tilsynsdivisjonene. ## **Nye direktører for tilsynsdivisjonene:** - Tilsynsdivisjon slakteri og landdyr, ledet av Marit Kolle - Tilsynsdivisjon planter, fôr og drikkevann, ledet av Are Tømmerberg Sletta - Tilsynsdivisjon mat og grensekontroll, ledet av Toril Eide Kongsrud - Tilsynsdivisjon akvakultur (opprettet 1. september 2024), ledet av Bård Skjelstad **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Nyheter **Stikkord:** Mattilsynet, omorganisering --- ### [Motvind Norge mobiliserer foran Stortinget](https://fauna.no/motvind-norge-mobiliserer-foran-stortinget/) **Published:** mai 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Vindkraftmotstanden samler seg til storaksjon i Oslo. **Content:** ## **Vindkraftmotstanden samler seg til storaksjon i Oslo, for å stanse utbygging på Melkøya og beskytte Finnmark. Folkebevegelsen lover kraftfull markering med politiske toppnavn, samiske stemmer og kulturinnslag.** Motstanden mot vindkraft har fått ny styrke over hele landet, og tirsdag 6. mai samler Motvind Norge folk fra hele landet til en stor markering foran Stortinget. Målet er å sette en stopper for vindkraftutbygging til elektrifisering av Melkøya, og samtidig beskytte Finnmarks urørte natur. ## **– Dette er en skjebnesak for Finnmark, og det er et folkekrav om å stoppe det som truer både natur og samiske urfolksrettigheter. Stortinget har mulighet til å velge en ansvarlig og bærekraftig løsning – men det krever at vi som folk viser hvor sterkt vi står sammen. Derfor skal vi fylle Eidsvolls plass tirsdag 6. mai, sier John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge.** Arrangementet går av stabelen fra klokken 13:00 til 16:00. Programmet byr på taler fra politiske toppnavn, representanter fra berørte reinbeitedistrikter, samiske profiler, miljøforkjempere og sterke kulturinnslag. ## **Parallell kamp på Haltenbanken** Samtidig som markeringen pågår, skal Stortinget stemme over elektrifisering av Haltenbanken. Denne saken har klare likhetstrekk med Melkøya, der vindkraftprosjekter presser seg frem på bekostning av natur og reindrift. ## **Vindkraftmotstanden vokser** Motstanden mot vindkraft har aldri vært sterkere enn nå. En fersk måling fra Nationen og InFact viser at kun én av fire støtter vindkraftutbygging – en nedgang fra én av tre i fjor. Særlig unge voksne har blitt mer kritiske, ifølge organisasjonen. – Vindkraftlobbyen har møtt sitt sterkeste motpress noensinne. Folk har fått nok av naturødeleggelser kamuflert som «grønn omstilling», sier Fiskvik. ## **Lokal seier på Toten** Motvind Norge har nylig feiret en viktig lokal seier: Vestre Toten kommune har vedtatt et prinsippvedtak mot vindkraftutbygging, og dermed satt en stopper for Zephyrs planlagte prosjekt «Hadeland – Toten – Land». – Dette viser at lokalt engasjement nytter. Når folk står sammen, vinner vi fram, sier Fiskvik. ## **Landsmøte med klare krav** På Motvind Norges landsmøte samlet nær 100 delegater seg på Gardermoen for å stake ut kursen videre. John Fiskvik ble gjenvalgt som styreleder, og fem resolusjoner ble vedtatt – blant annet krav om vern av naturskoger, reell folkehelseoppfølging og et tydelig nei til EUs Energimarkedspakke. ## **6. mai – en merkedag for vindkraftmotstanden** Motvind Norge ser markeringen 6. mai som startskuddet for årets valgkamp. – Vi står foran et skjebnevalg for norsk natur. Nå gjelder det. Vi oppfordrer alle som kan til å møte opp, og alle andre til å spre ordet. Sammen viser vi at vindkraftmotstanden er en ustoppelig folkebevegelse, sier Fiskvik i pressemeldingen. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Finnmark, folkebevegelse, Melkøya, Miljøvern, motvind norge, politikk, Samiske rettigheter, Stortinget, valgkamp, vindkraft --- ### [Byggenæringen frykter økte klimakrav](https://fauna.no/byggenaeringen-frykter-okte-klimakrav/) **Published:** mai 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kan forby bruk av dieseldrevne anleggsmaskiner på byggeplasser. **Content:** ## **En ny forskrift gir norske kommuner mulighet til å forby bruk av dieseldrevne anleggsmaskiner på byggeplasser, noe som skaper bekymring i byggebransjen.** Maskinentreprenørenes Forbund og flere aktører frykter at dette kan føre til betydelige ekstrakostnader, særlig for prosjekter utenfor byene, hvor tilrettelegging for strøm og lading er mangelfull. Ifølge Frustøl AS kan en utslippsfri anleggsplass gi en ekstraregning på rundt 150.000 kroner for tomtekjøperen. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) forsvarer innføringen av forskriften: – Sektoren trenger å omstille seg for å klare raskere utslippskutt. Flere kommuner har bedt om mulighet til å kunne stille lokale klimakrav. De som velger å ta i bruk ordningen, skal tilpasse klimakravene ut ifra lokale forhold og forutsetninger, understreker Eriksen. Forskriften åpner for unntak dersom kravene ikke er teknisk mulige eller blir uforholdsmessig kostbare, og gir kommunene fleksibilitet til å tilpasse kravene etter lokale behov, melder [NRK](https://www.nrk.no/sorlandet/kommuner-kan-stille-klimakrav-til-byggeplasser-1.17398235). **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Arbeiderpartiet, Klima- og miljødepartementet --- ### [Binne påkjørt og avlivet i Elverum](https://fauna.no/binne-pakjort-og-avlivet-i-elverum/) **Published:** mai 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Undersøker om den er fra kjent bjørnefamilie. **Content:** ## **Natt til onsdag ble en ung binne påkjørt av toget i Elverum. Etter 15 timer med ettersøk måtte Statens naturoppsyn felle bjørnen på grunn av alvorlige indre skader.** **Nå undersøkes det om bjørnen tilhører en av de kjente bjørnefamiliene i området.** Natt til onsdag fikk en ung binne et brutalt møte med toget på Jømna i Elverum. Statens naturoppsyn, SNO, rykket ut og startet umiddelbart ettersøk etter bjørnen, som overlevde sammenstøtet, men var hardt skadet. – Like over midnatt onsdag ble en bjørn påkjørt av toget i Elverum, sier Simen Bredvold i Statens naturoppsyn til [Østlendingen](https://www.ostlendingen.no/bjorn-pakjort-av-toget-i-elverum/s/80-69-14818). Etter flere observasjoner gjennom natten og morgentimene, ble det klart at bjørnen hadde fått alvorlige indre skader. SNO tok derfor beslutningen om å avlive dyret for å hindre unødig lidelse. SMO observerte bjørnen flere ganger, og det viste seg den hadde fått indre skader som gjorde at SNO besluttet å felle den. Avlivingen fant sted i Våler, rundt klokken 15 samme dag. Binna var rundt 2,5 år gammel og veide 62 kilo. Nå er det usikkerhet om hvorvidt dette er den samme bjørnen som nylig ble observert lekende med to unger på Gravbergsvegen i Våler. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, DNA-analyse, elverum, natur, rovdyr, Statens naturoppsyn, togulykke --- ### [– Fullstendig krise at Mattilsynet nedprioriterer dyrevelferd](https://fauna.no/fullstendig-krise-at-mattilsynet-nedprioriterer-dyrevelferd/) **Published:** mai 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** – Aldri før har så få meldinger blitt fulgt opp med tilsyn. **Content:** ## **I 2024 fulgte Mattilsynet opp bare 6,5 prosent av bekymringsmeldingene om dyrevelferd – en halvering fra året før.** NOAH sier i en pressemelding at situasjonen er kritisk. De krever at Norge får et eget dyreverntilsyn, noe tre av fire nordmenn støtter. Nå frykter dyrevernsorganisasjonen at dyrene blir ofret til fordel for andre oppgaver. ## **Mattilsynet prioriterer bort dyrevelferd** Mattilsynets ferske årsrapport viser at tilsynet mottok 13.393 bekymringsmeldinger om dyrevelferd i 2024, men bare 1.261 av disse ble fulgt opp med inspeksjon eller annen saksbehandling. Tilsynet vurderte 39 prosent av meldingene som ikke relevante, men dette inkluderer også saker med lite informasjon – noe NOAH mener ikke nødvendigvis betyr at de er uvesentlige. Av de meldingene som ble vurdert som relevante, ble 34 prosent likevel lagt bort fordi de ikke ble ansett som sterke nok, selv om de kan handle om dyr som lider. Kun 16 prosent av de sterkeste meldingene førte til tilsyn, noe som utgjør 6,5 prosent av det totale antallet meldinger. – Aldri før har så få meldinger blitt fulgt opp med tilsyn. I 2023 ble kun 12 prosent fulgt opp – på bare ett år har nå dette rekordlave tallet blitt halvert. Det er fullstendig krise at Mattilsynet nedprioriterer dyrevelferd på denne måten. Et forslag om eget dyreverntilsyn ble nylig tatt opp i Stortinget, men fikk ikke flertall. NOAH håper nå flere politikere innser alvoret; Norge må få et eget dyreverntilsyn, sier veterinær og leder i NOAH – for dyrs rettigheter, Siri Martinsen. ## **Ressurser flyttes fra dyrevelferd til andre oppgaver** Mattilsynet innrømmer i rapporten at mye av ressursene innen dyrevern brukes på såkalt kronisk dårlige dyrehold, og at antallet slike saker holder seg stabilt fordi det stadig avdekkes nye tilfeller. Forholdene i griseindustrien viser samme tendens som tidligere år, med syke og skadde dyr som ikke får tilstrekkelig oppfølging. Likevel har Mattilsynet politianmeldt færre saker enn året før. Det mest alvorlige er at Mattilsynet selv erkjenner at de både i 2024 og tidligere år har måttet omprioritere fra dyrevelferdsarbeidet til andre oppgaver. De prioriterer pålagte oppgaver innen kjøttkontroll og slakteritilsyn, oppfølging av produsenter med vedvarende utfordringer og hendelser knyttet til dyrehelse. ## **Krav om eget dyreverntilsyn får massiv støtte** NOAH har gjennomført en undersøkelse via Respons Analyse i mars 2025, som viser at 75 prosent av befolkningen ønsker et eget dyreverntilsyn, mens bare 9 prosent er imot. – Det er uakseptabelt at et smittebilde med flere dyresykdommer og såkalt pålagte rutineoppgaver brukes som unnskyldning for å nedprioritere dyrevelferd. Det er absurd å ikke anse dyrevelferd som en pålagt oppgave. Det er også absurd å organisere seg slik at det er de samme menneskene som har ansvar for dyrevelferd og dyresykdommer. Det kommer til å bli mer intenst arbeid med dyresykdommer fremover, ettersom industrielt husdyrhold skaper grobunn for nye pandemiske agens – slik som fugleinfluensa. Dette er imidlertid ingen unnskyldning for å feie dyrevelferd under teppet, sier Martinsen. NOAH har foretatt en undersøkelse via Respons Analyse i mars 2025, som viser at 75% av nordmenn støtter et eget dyreverntilsyn – kun 9% er imot. – Det kan nesten virke som om Mattilsynet selv ikke ønsker å ha dyrevelferd som oppgave, i og med at det systematisk nedprioriteres. Mattilsynet viser med all mulig tydelighet at de mener oppgaver innen smittevern og matkontroll har prioritet over dyrene. Da følger det naturlig at man trenger en egen tilsynsmyndighet som faktisk har som prioritet å sikre lovpålagt dyrevelferd. Det er nå på tide å få et eget dyreverntilsyn, sier Martinsen. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Nyheter **Stikkord:** dyr, dyrevelferd, Dyrevern, Mattilsynet, NOAH – for dyrs rettigheter, politikk, tilsyn --- ### [Bli med på eksklusiv ringmerkingsdag](https://fauna.no/bli-med-pa-eksklusiv-ringmerkingsdag/) **Published:** mai 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ringmerking gir unike opplevelser, og nå kan du være med. **Content:** ## **Lørdag 30. august kan du komme tett på fuglelivet ved Rokkevannet når Tekna og Birdlife Østfold inviterer til ringmerking.** **Midt i høsttrekket får du se trekkfugler på nært hold, lære om viktig forskning og oppleve naturen på en helt ny måte. Arrangementet er gratis for Tekna-medlemmer.** Har du noen gang ønsket å se ville fugler på nært hold? Lørdag 30. august arrangerer Tekna Nedre Glomma i samarbeid med Birdlife Østfold en spennende dag med ringmerking ved Rokkevannet. Dette gir en sjelden mulighet til å studere fugler du vanligvis bare ser på avstand. ## **Ringmerking avslører fuglenes hemmeligheter** Ringmerking er en viktig vitenskapelig metode for å kartlegge fuglenes trekkruter, levealder og atferd. Knut Tronsen fra Birdlife Østfold vil stå for selve ringmerkingen og dele av sin kunnskap om fuglene som fanges inn. – Dette er en fin anledning for både fugleentusiaster og nybegynnere til å lære mer om fuglelivet i området, sier Tronsen. Arrangementet finner sted midt i høsttrekket, noe som betyr at deltakerne kan forvente å se mange forskjellige arter. Fuglene fanges forsiktig i nett, ringmerkes og slippes deretter ut igjen – en prosess som gir verdifulle data for forskere. ## **Praktisk informasjon for deltakere** Oppmøte er ved parkeringsplassen ved Strand, hvorfra gruppen går samlet til utkikkstårnet ved Rokkevannet. Arrangørene anbefaler å parkere ved Rokke kirke eller fotballbanen siden det er begrenset med parkeringsplasser ved oppmøtestedet. – Vi starter tidlig siden fuglene er mest aktive om morgenen, forklarer Ottar Nøkleby fra Tekna Nedre Glomma. Påmeldingsfristen er 29. august, og arrangementet har [kursnummer 50300](https://www.tekna.no/kurs/ringmerking-av-fugler-50300/). **Kategorier:** fauna+, Fugler, Nyheter **Stikkord:** Birdlife Østfold, fugler, Fugletrekk, naturopplevelse, ornitologi, ringmerking, Rokkevannet, Tekna --- ### [Nye klimarekorder: Villeste april på 100 år](https://fauna.no/nye-klimarekorder-slik-var-den-villeste-april-pa-over-100-ar/) **Published:** mai 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Store kontraster mellom nord og sør. **Content:** ## **April 2025 vil bli husket som måneden da seks fylker i Sør-Norge opplevde sin varmeste april noen gang, mens Finnmark satte ny rekord for mest nedbør. Store kontraster preget landet – og ekspertene peker på uvanlig varme havtemperaturer som en viktig årsak.** Aldri før har april vært så varm i seks fylker sør for Stad og Dovre. Østfold, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland sprengte alle tidligere temperaturrekorder, mens Telemark tangerte sin gamle rekord. Månedstemperaturen lå mellom 2,5 og 3,5 grader over normalen, og flere av rekordene som ble slått, stammer fra så sent som 2011 og 2009. Det melder Meteorologisk institutt i en pressemelding. Bak temperatursprekken står blant annet uvanlig varmt hav i Skagerak og Nordsjøen. Flere kyststasjoner med over 100 års målehistorikk satte nye rekorder, blant annet Færder fyr, Jomfruland fyr, Torungen fyr, Oksøy fyr og Utsira fyr. – En halv grad er mye, spesielt siden stasjonen har en svært lang måleserie og ligger ved kysten, hvor temperaturene som regel er har liten variasjon, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. ## **De varmeste og kaldeste stedene** April var spesielt mild på Vestlandet og i Oslo-området. Kvamsøy i Vestland toppet listen med 9,4 grader, mens flere Oslo-stasjoner fulgte hakk i hæl. I Sauda og Ullensvang var det også over tre grader varmere enn normalt. I nord var bildet et helt annet. Reinhaugen i Finnmark målte minus 6,4 grader, nesten to grader kaldere enn vanlig. Fem målestasjoner i nord satte faktisk ny rekord for laveste apriltemperatur. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/05/manedsraport-lufttemp.png)Lufttemperatur for april 2025. Trykk for større bilde. Illustrasjon: Meteorologisk institutt## **Ekstremt vått i Finnmark – tørt i sør** Mens Sør-Norge kunne nyte sol og varme, druknet Finnmark i regn. Fylket fikk sin våteste april siden målingene startet i 1901, og slo den gamle rekorden fra 2000. På landsbasis kom det 30 prosent mer nedbør enn normalt, og april ble den tiende våteste måneden som er registrert. – Finnmark fylke registrerte den våteste april-måneden i måleserien som går tilbake til 1901. Den gamle rekorden var fra april 2000, sier Mamen. I Tromsø har det regnet mer enn vanlig i syv måneder på rad, bare én måned unna den historiske rekorden fra 1975. – Rekorden er åtte måneder på rad, fra mai til desember i 1975, sier Mamen. ## **Store lokale forskjeller** Noen steder i sør fikk nesten ikke regn i det hele tatt. Flisa i Innlandet fikk bare sju millimeter nedbør, hele 81 prosent mindre enn normalt. I motsatt ende av skalaen lå Lurøy i Nordland med 270 millimeter, 26 prosent mer enn vanlig. April 2025 vil bli stående som et tydelig eksempel på hvor store svingninger det norske været kan by på – og hvor mye klimaet kan variere fra landsdel til landsdel. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** april 2025, ekstremvær, klima, nedbør, værrekorder --- ### [Sjeldent og spennende møte med ulv i Oslo](https://fauna.no/sjeldent-og-spennende-mote-med-ulv-i-oslo/) **Published:** mai 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ulv ble sett lørdag morgen på Opsal i Oslo. **Content:** ## **En ulv ble lørdag morgen observert på Oppsal i Oslo, et uvanlig syn som har skapt begeistring blant lokale naturentusiaster. Dyret skal ha blitt sett i utkanten av boligområdet tidlig på morgenen før det forsvant inn i skogen igjen.** Observasjonen kommer på et tidspunkt der ulvebestanden i Norge er på sitt laveste nivå på mange år. Ifølge nyeste overvåkingsdata er det bare påvist 39-50 ulver i Norge [denne vinteren](https://naturvernforbundet.no/skandalos-nedskyting-av-ulv/). Ulven er kritisk truet i Norge, og bestanden har gått dramatisk ned de siste årene. Naturvernere ser på hendelsen som en positiv påminnelse om viktigheten av å bevare biologisk mangfold. Ulven er definitivt en naturlig del av norsk fauna og har en viktig økologisk funksjon. At den av og til viser seg nær urbane områder er ikke uvanlig for streifende individer. Myndighetene har understreket at ulver sjelden utgjør noen fare for mennesker, og at dyret mest sannsynlig var på gjennomreise. De oppfordrer likevel folk til å holde avstand hvis de skulle observere ulven igjen. Det er ellers kjent at det er et fast ulverevir i Østmarka, og det kan hende at det er en ulv fra denne familien som er sett. Eventuelt kan det være en ulv som streifer i området. Den vil i så fall trolig bli jaget vekk av ulveparet i Østmarka. VG viser en [video av ulven](https://www.vg.no/#:~:text=0%3A28,i%20Oslo) på Oppsal, fra lørdag morgen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** oppsal, Oslo, ulv, Østmarka --- ### [Svensk ulvebestand stuper – etterforsker kriminelle nettverk](https://fauna.no/svensk-ulvebestand-stuper-etterforsker-kriminelle-nettverk/) **Published:** mai 4, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Flere blir etterforsket for organisert kriminalitet. **Content:** ## **Ulvestammen i Värmland og Dalarna har falt dramatisk de siste årene. Foreløpige tall fra årets telling viser at ulvene forsvinner sporløst, og både politi og forskere mener ulovlig jakt er hovedårsaken.** De siste analysene fra vinterens ulvetelling på Grimsö forskningsstasjon peker på en liten nedgang i den totale stammen, men i Värmland og Dalarna er situasjonen langt mer dramatisk. I Dalarna er ulvebestanden mer enn halvert på to år, mens Värmland har gått fra 130 til bare 45 ulver i samme periode. Forskerne har ingen naturlig forklaring på hvorfor så mange ulver har forsvunnet, melder [SVT](https://www.svt.se/nyheter/lokalt/varmland/vargar-sparlost-forsvunna-i-varmland-och-dalarna). – Det er en dramatisk nedgang og illegal jakt er sannsynligvis en av faktorene bak, sier Jens Frank, forsker ved SLU/Viltskadecenter. ## **Politiet etterforsker organisert jakt** Politiet i regionen har satt i gang etterforskning mot tre menn som mistenkes for forberedelse til grov ulvejakt. Ifølge politiområdesjef Henrik Gustavsson i Hagfors og Torsby i Nord-Värmland er det snakk om organiserte grupper som samarbeider om ulovlig jakt. – Det er grupperinger som jobber sammen i organisert form, sier Henrik Gustavsson, politiområdesjef i Hagfors og Torsby. Disse sakene er vanskelige å etterforske, og politiet møter ofte motstand. – Det er sjelden noen vil snakke eller har sett noe, sier Henrik Gustavsson. ## **Ulver forsvinner også på norsk side** Også på norsk side av grensen har ulverevir forsvunnet uten forklaring. Svensk og norsk politi samarbeider nå med fylkesmennene for å finne ut hvordan de kan stanse utviklingen. – Både fylkesmannen og politiet må være mer ute i skog og mark og være oppmerksomme på avvikende atferd, sier Henrik Gustavsson. ## **Ulvestammen flytter seg østover** De tomme revirene i Värmland og Dalarna fører nå til at ulvestammen forflytter seg østover. På lengre sikt kan det også bety at ulvene sprer seg sørover i Sverige. – Akkurat nå sprer ulvene seg først og fremst østover, men på sikt vil vi sikkert se en ekspansjon også sørover, sier forsker Jens Frank. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Dalarna, natur, organisert kriminalitet, rovdyr, sverige, ulv, ulvejakt, Värmland --- ### [Tillater skyting av én ulv](https://fauna.no/tillater-skyting-av-en-ulv/) **Published:** mai 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har gitt tillatelse til skadefelling av én ulv etter dokumenterte skader på husdyr. **Content:** ## **Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har gitt tillatelse til skadefelling av én ulv etter dokumenterte skader på husdyr.** Tillatelsen gjelder opprinnelig for kommunene Lunner, Gran, Jevnaker og Ringerike, men ble 9. mai utvidet til også å omfatte Nannestad kommune. Skadefellingstillatelsen trådte i kraft 8. mai klokken 21:30 og gjelder frem til 15. mai klokken 12:00. Vedtaket er gjort i samråd med Statsforvalteren i Innlandet. Bakgrunnen for tillatelsen er dokumenterte skader forårsaket av ulv på beitedyr i området. Slike tillatelser gis i tråd med naturmangfoldloven, der skadefelling kan tillates for å forhindre ytterligere tap av husdyr, forutsatt at andre tiltak ikke vurderes som tilstrekkelige og at uttaket ikke [truer ulvebestandens overlevelse](https://www.statsforvalteren.no/siteassets/fm-innlandet/06-miljo-og-klima/rovvilt/rovviltnemnda-region-5/2024/14.-mai/fellessak-1-24-kvote-for-betinget-skadefelling-av-ulv-i-region-4-og-5-2024-2025.pdf). Statsforvalteren har myndighet til å endre fellingsområdet, perioden eller stanse fellingen dersom situasjonen endrer seg underveis. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** dyrevelferd, Gran, husdyrskader, innlandet, Jakt, Jevnaker, Lunner, Miljøvern, Nannestad, Naturmangfold, Ringerike, rovdyr, Rovdyrforvaltning, skadefelling, Statsforvalteren, ulv, villmark --- ### [Ulvejakt: Ti menn siktet av Økokrim](https://fauna.no/ulvejakt-skandale-ti-menn-siktet-etter-storaksjon/) **Published:** mai 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ti menn fra Innlandet er siktet for alvorlig miljøkriminalitet etter ulovlig jakt på ulv. **Content:** ## **Ti menn fra Innlandet er siktet for alvorlig miljøkriminalitet etter ulovlig jakt på ulv i Eidskog. Økokrim har beslaglagt over hundre våpen, og saken får stor oppmerksomhet på grunn av ulvens kritiske status i norsk natur.** Ti menn med tilknytning til Innlandet er nå siktet for ulovlig jakt på ulv i Eidskog. Økokrim har beslaglagt mer enn hundre våpen i forbindelse med etterforskningen, og saken omtales som en av de største i sitt slag på flere år, alt ifølge en [pressemelding fra Økokrim](https://www.okokrim.no/ti-personer-siktet-for-ulovlig-jakt-paa-fredet-rovvilt.6718015-549344.html). Saken begynte i januar da seks personer først ble siktet for miljøkriminalitet etter at to ulver ble skutt og felt rett etter nyttår. Økokrim bekreftet senere at det dreide seg om ulovlig jakt på ulv, som har vært fredet i Norge siden 1971. Ifølge Økokrim er alle de siktede menn, og de er alle tiltalt etter straffeloven paragraf 240 annet ledd. Dette innebærer at de er mistenkt for å ha redusert bestanden av en utrydningstruet art, eller for å ha medvirket til dette. Strafferammen for slike lovbrudd er inntil seks års fengsel. ## **Over hundre våpen beslaglagt** Etterforskningen har ført til at politiet har tatt beslag i over hundre våpen hos de siktede. Økokrim har også sikret spor fra åstedet der ulvene ble felt, og har den ene av de to ulvene i beslag. – De store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse. Ulovlig jakt på disse dyrene er alvorlig miljøkriminalitet som rammer naturmangfoldet. Dette er derfor en straffesak som Økokrim prioriterer, sier politiadvokat i Økokrim, Tone Strømsnes Olsen. Politiadvokat Tone Strømsnes Olsen utdyper at straffeloven paragraf 240 annet ledd gjelder uttak av fredede arter, og at dette er å anse som et ulovlig uttak. ## **Ingen av de siktede erkjenner straffskyld** I januar aksjonerte politiet og fem menn ble varetektsfengslet i to uker. En sjette mann ble pågrepet kort tid etter, men løslatt etter to dager. Ingen av de siktede erkjenner straffskyld, ifølge deres forsvarere. Alle ble løslatt etter to uker i varetekt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Eidskog, innlandet, miljøkriminalitet, rovvilt, straffeloven, ulv, økokrim --- ### [Her er vedtaket – nå starter jakten i fem kommuner](https://fauna.no/her-er-vedtaket-na-starter-jakten-i-fem-kommuner/) **Published:** mai 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Her kan du lese hele vedtaket om ulvejakt på Hadeland. **Content:** ## **Statsforvalteren gir grønt lys for jakt på ulv etter funn av døde beitedyr. Tillatelsen gjelder Lunner, Gran, Ringerike, Jevnaker og Nannestad – og berører tusenvis av sauer på utmarksbeite.** Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har gitt tillatelse til å felle én ulv etter at en søye og et lam ble funnet drept nær Grua i Lunner kommune 8. mai. Kadaverhund ble satt inn, og det ble også funnet et dødt rådyr. Skadene på sauene ble dokumentert som antatt sikker ulv. Det går fram av vedtaket fra [Statsforvalteren](https://www.miljovedtak.no/Registrering/LastNedFil?FilId=65a55255-243f-4481-3038-08dd8ebf159c). Flere husdyreiere hadde allerede sluppet dyr på utmarksbeite, og det var planlagt ytterligere slipp i helgen. Myndighetene fryktet derfor at ulven kunne forårsake ytterligere tap. ## **Fellingsområdet omfatter fem kommuner** Tillatelsen gjelder for hele Lunner, Gran, Ringerike, Jevnaker og Nannestad. Gran, Lunner og Jevnaker kommuner står som ansvarlige for gjennomføringen, med Kjell Bakken som regional fellingsleder. Fellingsforsøket kan pågå fra 8. mai klokken 21:30 til 15. mai klokken 12:00. Kun personer oppnevnt på de kommunale fellingslagene får delta, og deltakerne må oppfylle strenge krav til lisens og vandel. ## **Strenge vilkår og økonomisk ramme** Fellingslaget får inntil 70.000 kroner i godtgjøring og 30.000 kroner til dokumenterte utgifter. Det er satt klare krav til rapportering både underveis og etter fellingsforsøket. All felling skal skje med godkjent våpen og ammunisjon for storviltjakt. Bruk av løs på drevet halsende hund er tillatt, men bare dersom beitelagene i området er enige, og det er satt flere vilkår for å begrense forstyrrelse av annet vilt. Fellingslaget skal også samle inn hår og møkkprøver for DNA-analyse hvis mulig. ## **Vurdering: Stor risiko for nye skader** Statsforvalteren vurderer at området har stor betydning som beitemark, med rundt 3500 vinterfôrede sauer og nær 6000 lam bare i Gran, Lunner og Jevnaker. I Ringerike slippes det også om lag 2000 dyr på utmarksbeite. Det anses som stor fare for nye angrep dersom ulven forblir i området. Erfaring viser at ulv som slår seg til i slike områder kan forårsake betydelige tap. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Beitedyr, Gran, Jevnaker, landbruk, Lunner, Nannestad, Ringerike, rovvilt, sau, skadefelling, Statsforvalteren, ulv --- ### [Støtt Fauna.no – Din støtte gjør en forskjell](https://fauna.no/stott-fauna-no-din-stotte-gjor-en-forskjell/) **Published:** mai 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fauna.no leverer nyheter og innsikt som betyr noe – men vi trenger din hjelp. **Content:** ## **Fauna.no leverer nyheter og innsikt som betyr noe – men vi trenger din hjelp for å fortsette arbeidet, og bli enda bedre. Du kan støtte oss med et valgfritt beløp, uten å binde deg til abonnement.** ## **Hvorfor trenger Fauna.no din støtte?** Fauna.no tjener penger på annonser og abonnementer, men dette er ikke nok til å sikre full drift og videre utvikling. Uavhengig journalistikk krever tid, ressurser og engasjement – noe vi ønsker å opprettholde for deg som leser. Din støtte bidrar direkte til at vi kan fortsette å levere grundige, kritiske og viktige saker som berører samfunnet rundt oss. --- ### **Bruk én av to metoder:** ##### **På Vipps-appen din: Søk opp Vipps-koden #658029 for fauna.no, velg beløp og Vipps.** ##### **Fra PC-skjerm: Skann QR-koden på skjermen med din mobiltelefonen, velg beløp og Vipps**. --- ## **Din støtte – uten binding** Vi forstår at ikke alle ønsker eller har mulighet til å abonnere, men samtidig vil mange gjerne bidra til at kvalitetsjournalistikken lever videre. Derfor åpner vi nå for at du kan støtte Fauna.no med et valgfritt beløp, helt uten abonnement. Det betyr at du kan gi akkurat det du ønsker, når du ønsker, og likevel vite at du bidrar til noe viktig. ## **Hvordan gjør din støtte en forskjell?** Hver krone vi mottar går direkte til å finansiere journalistikk som setter dagsorden, avslører urett og gir deg innsikt du ikke finner andre steder. Din støtte gjør det mulig å ansette flere journalister, utvikle nye reportasjer og opprettholde en uavhengig plattform fri for kommersielle bindinger. ## **Bli med på laget – støtt Fauna.no i dag** Vi inviterer deg til å bli en del av Fauna.no-fellesskapet. Støtt oss med et beløp som passer for deg, og hjelp oss å holde liv i uavhengig, kritisk og engasjerende journalistikk. Sammen kan vi sikre at viktige historier fortsatt blir fortalt. ## **Vi vil utvikle oss videre – for naturens skyld** For at Fauna.no skal kunne fortsette å være en relevant og slagkraftig stemme for naturen, må vi hele tiden utvikle oss. Vi ønsker å forbedre nettstedet både teknisk og visuelt, slik at du som leser får en enda bedre opplevelse og enklere tilgang til viktig innhold. ## **Vil vil skape endringer** Samtidig har vi et sterkt ønske om å satse enda mer på undersøkende journalistikk – å grave dypere i saker som berører natur, miljø og forvaltning. Det krever både tid og ressurser, men vi vet at slike saker er avgjørende for å belyse utfordringer og skape endring. Din støtte gir oss muligheten til å løfte frem de viktige historiene som ellers kanskje ikke ville blitt fortalt. **Gi din støtte nå – fordi faunaen og naturen er verdt det.** --- ##### **Bruk én av to metoder:** ##### **Skann QR-koden med din mobiltelefon, velg beløp og Vipps**. ##### **Søk opp Vipps-koden #658029 for fauna.no, velg beløp og Vipps.** --- **Kategorier:** fauna+ **Stikkord:** FAUNA+, vipps --- ### [Rabies-alarm på Svalbard: Ber folk holde seg unna](https://fauna.no/rabies-alarm-pa-svalbard-ber-folk-holde-seg-unna/) **Published:** mai 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En fjellrev med rabies er påvist i Pyramiden på Svalbard. **Content:** ## **En fjellrev med rabies er påvist i Pyramiden på Svalbard. Nå advarer ekspertene mot å nærme seg ville dyr, og ber folk melde fra om unormal atferd. Dette er første gang siden 2018 at rabies er påvist på øygruppen.** En fjellrev som oppførte seg uvanlig tamt og bet på bildekk i Pyramiden på Svalbard, ble nylig avlivet etter mistanke om rabies. Kadaveret ble sendt til Veterinærinstituttet på Ås, hvor prøver bekreftet at reven var smittet av den farlige virussykdommen. Den aktuelle reven var en tynn, voksen hann som manglet de fleste framtennene og hadde store sår i munnslimhinnen. Slike symptomer og avvikende atferd er typisk for rabies hos fjellrev. Rabies er en alvorlig sykdom som kan overføres til mennesker og andre dyr. Sykdommen er dødelig hvis den ikke behandles raskt. På fastlands-Norge har rabies aldri blitt påvist, men på Svalbard har det forekommet sporadiske tilfeller – sist i 2018, da fire fjellrever og ett reinsdyr var smittet. ## **Advarer mot kontakt med ville dyr** Sykdommen, også kjent som hundegalskap, er svært farlig for både dyr og mennesker. Myndighetene understreker at mistanke om rabies skal varsles umiddelbart til Mattilsynet. På Svalbard skal både Sysselmesteren og Mattilsynet kontaktes ved funn av syke eller døde dyr. – Dersom du på Svalbard observerer fjellrev eller reinsdyr som viser unormal atferd eller er døde, meld straks fra til Sysselmesteren. Ikke håndter dyrene selv! Hunder må holdes under oppsyn, og det oppfordres til ikke å mate rev, sier Knut Madslien, seksjonssjef for husdyr, vilt og velferd ved Veterinærinstituttet. ## **Historiske utbrudd på Svalbard** Rabies har tidligere blitt påvist hos vilt på Svalbard i 1980 og 2011. I 2011 testet fire fjellrev og ti svalbardrein positivt for sykdommen. Siden den gang har myndighetene hatt et særlig fokus på overvåking og rask respons ved mistanke om rabies. Veterinærinstituttet, som har ansvar for diagnostikk og overvåking, understreker viktigheten av å unngå nærkontakt med ville dyr og å følge rådene fra myndighetene for å hindre spredning. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Fjellrev, Mattilsynet, rabies, smitte, Svalbard, Sysselmesteren, veterinærinstituttet, vilt --- ### [Dette skal du gjøre om du møter bamse brakar](https://fauna.no/dette-skal-du-gjore-om-du-moter-bamse-brakar/) **Published:** mai 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ferske tall viser at sjansen for å møte bjørn er minimal. **Content:** ## **På denne tiden av året våkner bjørnen til liv, og flere rapporterer om bjørneobservasjoner nær både skog og bebyggelse. Nå har Miljødirektoratet utarbeidet materiell som forteller hvordan du skal oppføre deg dersom du skulle møte bjørn i skogen.** **Ferske tall viser at sjansen for å møte bjørn er minimal, og risikoen for å bli skadet er enda lavere. Her får du ekspertenes beste råd for å ferdes trygt og få mer ut av skogsturen.** ## **Bjørnen vender tilbake etter vinterdvalen** Etter å ha tilbrakt vinteren i hi, er brunbjørnen igjen aktiv i norsk natur. I 2024 ble det registrert 191 bjørner her til lands, det høyeste tallet siden overvåkingen startet. Sammenlignet med Sverige, der bestanden teller over 2000 dyr, er det fortsatt sjeldent å møte på bjørn i Norge. Bjørnen lever stort sett alene og holder seg for det meste unna mennesker. Når den først dukker opp nær folk, skyldes det ofte at den leter etter mat eller trygghet for ungene sine. Særlig i brunstperioden fra mai til juli, kan binner med unger søke seg nærmere bebyggelse for å beskytte avkommet mot hannbjørner. Dette går fram av en [bjørneoppskrift](https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2025/mai-2025/ny-temaside-redd-for-a-mote-bjorn/) som Miljødirektoratet har publisert. ## **Hvorfor ser vi bjørn nær folk?** Bjørner prøver i utgangspunktet å unngå mennesker. Likevel kan de av og til oppholde seg i nærheten av hus eller veier, spesielt om våren når gress og urter spirer tidlig på jorder og grøftekanter. Press fra andre bjørner, særlig i parringstiden, kan også føre til at unge dyr og binner trekker nærmere folk. Det er viktig å huske at slike observasjoner ikke betyr at bjørnen er aggressiv eller farlig. Tvert imot vil den aller helst forsvinne før du rekker å se den. ## **Slik oppfører bjørnen seg når du er i nærheten** Forskning fra Skandinavisk bjørneprosjekt viser at bjørner nesten alltid trekker seg unna før mennesker oppdager dem. I de sjeldne tilfellene der folk faktisk ser en bjørn, har dyret som regel allerede vurdert situasjonen og valgt å ikke vise seg. En vanlig myte er at bjørnen blir aggressiv hvis den reiser seg på bakbeina. Dette stemmer ikke – den prøver bare å få bedre oversikt fordi den har dårlig syn, og bruker lukt og hørsel for å vurdere faren. I noen tilfeller kan bjørnen utføre et såkalt skinnangrep, der den later som den angriper for å skremme bort en trussel. Dette er ment som en advarsel, ikke et reelt angrep. ## **Råd for å unngå uønskede møter** Det viktigste du kan gjøre for å unngå å møte bjørn, er å gjøre deg selv synlig og hørbar i naturen. Snakk høyt, syng eller lag annen lyd når du går i tett skog. Hold hunden i bånd, og unngå områder med tett vegetasjon der bjørnen kan ligge i skjul. Bor du i et område med bjørn, bør du sikre søppeldunker, fjerne fuglematere etter vinteren og plassere eventuelle slaktrester langt unna hus og hytter. Slik reduserer du risikoen for at bjørnen vender tilbake. ## **Hva gjør du hvis du møter en bjørn?** Skulle du likevel møte en bjørn, gjelder det å holde hodet kaldt. Her er ekspertenes råd: - Stopp opp og vær rolig. Ikke løp, det kan trigge bjørnens jaktinstinkt. - Trekk deg stille og rolig tilbake, uten å rope eller vifte med armene. - Snakk med normal stemme og unngå plutselige bevegelser. - Hvis bjørnen reiser seg, er det for å få oversikt – ikke fordi den vil angripe. - Dersom bjørnen ikke forlater stedet, gå rolig tilbake samme vei du kom. - Hvis bjørnen følger etter deg, slipp noe i bakken for å distrahere den, og fortsett å trekke deg unna. - I det ekstremt sjeldne tilfellet at bjørnen angriper, legg deg på magen eller i fosterstilling, beskytt nakken med hendene og ligg helt stille til bjørnen trekker seg vekk. ## **Få mer ut av naturopplevelsen** Selv om tanken på å møte bjørn kan virke skremmende, er det viktig å huske at risikoen er svært lav. Ved å følge rådene fra ekspertene kan du trygt nyte turen i skog og mark – og kanskje til og med lære noe nytt om Norges største rovdyr. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, brunbjørn, friluftsliv, natur, rovdyr, sikkerhet --- ### [Telt og bål fikk politiet til å reagere](https://fauna.no/telt-og-bal-fikk-politiet-til-a-reagere/) **Published:** mai 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Politiet rykket ut etter tips fra frivillige og understreker at begge deler er tydelig forbudt i området. **Content:** ## **Tre utenlandske personer blir anmeldt etter å ha satt opp telt og tent bål i Juveren naturreservat i Ringerike.** **Politiet rykket ut etter tips fra frivillige og understreker at begge deler er tydelig forbudt i området.** Politiet rykket fredag kveld ut til Juveren naturreservat i Ringerike etter at frivillige fra Birdlife Tyrifjorden hadde varslet om ulovlig aktivitet. På stedet fant politiet tre utenlandske personer som hadde satt opp telt og tent bål – to handlinger som ikke er tillatt i reservatet. Politiet opplyser i sin logg at det er svært godt skiltet på stedet om både bålforbud og teltforbud. – Begge deler er forbudt, skriver politiet i loggen. De tre personene vil nå bli anmeldt for bruddene på reglene. – De kommer til å bli anmeldt for hendelsen, opplyser politiet til Ringerikes Blad. ## **Frivillige tok affære** Det var frivillige i Birdlife Tyrifjorden som først oppdaget og varslet om hendelsen. Frode Munkhaugen i organisasjonen roser politiets innsats og fremhever hvor viktig det er å følge reglene i slike verneområder. – Det er veldig bra at politiet gjør noe. Juveren naturreservat er den høyeste formen for vern vi har i Norge, og dessverre kreves politiet for at folk skal ta det på alvor, sier Munkhaugen til Ringerikes Blad. Han påpeker at det er tydelig merket med forbud mot både bål og telt ved parkeringen. – Det er tydelig skiltet med både bålforbud og teltforbud ved parkeringen, sier Munkhaugen. Munkhaugen minner også om at det er ulovlig å skade vegetasjonen i naturreservatet. – Det er også ulovlig å ødelegge vegetasjonen på et naturreservat, sier Munkhaugen. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Anmeldelse, bålforbud, Birdlife Tyrifjorden, Juveren, naturreservat, politi, Ringerike, teltforbud --- ### [Hannulv skutt i Lunner kommune](https://fauna.no/hannulv-skutt-i-lunner-kommune/) **Published:** mai 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Statsforvalteren bekrefter at fellingen skjedde i område med skader på husdyr. **Content:** ## **En hannulv ble fredag kveld felt under skadefelling i Lunner kommune. Statsforvalteren bekrefter at fellingen skjedde i området hvor skader på sau ble oppdaget.** Fredag kveld ble det felt en ulv på skadefelling i Brovoll-området i Lunner kommune. Bakgrunnen for fellingen var at det tidligere i uken ble funnet 25 lam og én søye som enten var drept eller så hardt skadet at de måtte avlives. Tillatelsen til skadefelling ble gitt av Statsforvalteren etter dokumenterte skader på beitedyr. – Skadefellinga har vært vellykket. Vi er fornøyde. Det er 25 lam og ei søye som har enten er drept eller så skadet at de har blitt avlivet, forteller Kjell Bakken, leder for det interkommunale skadefellingslaget, til Oppland Arbeiderblad. ## **Ulven ble felt i skadeområdet** Ulven ble felt fredag kveld av fellingslaget som hadde overvåket saueflokken i området etter angrepene. Jegerne hadde vært ute natt til fredag uten å observere ulven, men fredag kveld dukket den opp igjen. – Det er en stor hannulv som veier opp mot 50 kilo, forteller Kjell Bakken til Oppland Arbeiderblad litt før klokka 23.30 fredag kveld. Lørdag morgen opplyste Bakken at ulven som ble felt veide 42 kilo. ## **Tillatelse gitt etter dokumenterte skader** Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus ga 8. mai tillatelse til å felle én ulv i kommunene Gran, Lunner, Jevnaker og Ringerike. 9. mai ble Nannestad også en del av fellingsområdet. Bakgrunnen for tillatelsen var de dokumenterte skadene på beitedyr i området. > [Tillater skyting av én ulv](https://fauna.no/tillater-skyting-av-en-ulv/) ## Strenge krav til skadefelling Skadefelling av ulv skjer kun etter strenge kriterier og dokumenterte tap. Statsforvalteren har ansvar for å vurdere og fatte vedtak om felling, og fellingsforsøkene gjennomføres av spesialiserte lag. Lisensfelling og skadefelling av ulv i regionen reguleres nøye, og alle fellinger skal umiddelbart meldes inn til myndighetene. > [Her er vedtaket – nå starter jakten i fem kommuner](https://fauna.no/her-er-vedtaket-na-starter-jakten-i-fem-kommuner/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Beitedyr, Kjell Bakken, Lunner, Oppland Arbeiderblad, sau, skadefelling, Statsforvalteren, ulv --- ### [Advarer mot alvorlige konsekvenser](https://fauna.no/advarer-mot-alvorlige-konsekvenser/) **Published:** mai 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Advarer mot alvorlige konsekvenser for klima og natur. **Content:** ## **Naturvernforbundet advarer mot alvorlige konsekvenser for klima og natur. Utlysningen av 76 nye blokker vekker sterke reaksjoner og omtales som et svik mot framtidige generasjoner.** Regjeringen har besluttet å utvide leteområdene for olje og gass med 76 nye blokker på norsk sokkel. Dette skjer på tross av tydelige anbefalinger fra Klimautvalget 2050, som har rådet norske myndigheter til å utarbeide en plan for avslutning av oljealderen og sette nye letelisenser på pause. Nå omfattes hele 75 prosent av sokkelen av TFO-regimet, noe som får Naturvernforbundet til å reagere kraftig, ifølge en pressemelding. – Til tross for den eskalerende klimakrisen og truede økosystemer fortsetter regjeringen å åpne store områder for oljeboring. Flere av disse ligger langt fra eksisterende infrastruktur, stikk i strid med AP-landsmøtets lovnader. Regjeringens aggressive letepolitikk er som å spille russisk rulett med fremtiden vår, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. ## **Kortsiktig politikk gir langvarig risiko** Regjeringen har begrunnet utvidelsen med behovet for å opprettholde Norge som en stabil energileverandør til Europa. Naturvernforbundet avviser dette argumentet, og mener det er uklokt å satse på fossile løsninger når Europa allerede har startet overgangen til fornybar energi. – Dette viser en manglende evne til langsiktig tenkning. EU omstiller seg nå vekk fra fossile energikilder i rekordtempo og er helt tydelige på sin plan for utfasing. Derfor er det svært uklokt for Norge å lete etter mer olje og gass, spesielt i områder som ligger langt fra eksisterende infrastruktur. Å låse oss til en fossil fremtid er både kortsiktig og uansvarlig, sier Gulowsen. ## **Sårbare havområder settes i spill** Flere av de nye blokkene som nå utlyses, overlapper med områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare for naturinngrep. I Barentshavet overlapper 60 av 68 blokker med etablerte SVO-soner, mens to blokker i Norskehavet ligger i områder som Eggakanten, kjent for sitt rike biologiske mangfold. – Norske havområder er allerede under stort press fra petroleumsvirksomhet, trålfiske og klimaendringer. Disse sårbare områdene må beskyttes på en ansvarlig måte, og det er direkte uansvarlig å åpne dem for petroleumsutvinning. Dette er et svik både mot naturen og framtidige generasjoner, sier Gulowsen. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** havområder, klima, miljø, naturvern, olje, oljeblokker, regjeringen, TFO --- ### [Ny myndighet tar over rovdyransvar i Sverige](https://fauna.no/ny-myndighet-tar-over-rovdyransvar-i-sverige/) **Published:** mai 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En ny myndighet skal ta over all viltforvaltning fra Naturvårdsverket. **Content:** ## **En ny myndighet skal ta over all viltforvaltning fra Naturvårdsverket, inkludert beslutninger om rovdyrforvaltning. Utredningen foreslår at politiet beholder ansvaret for våpensaker, men at Trafikverket overtar ansvaret for ettersøk av vilt etter påkjørsler.** Regjeringens spesialutredning om en ny jakt- og viltforvaltningsorganisering er nå ferdigstilt. Utredningen, ledet av Susanna Löfgren, foreslår at en ny myndighet kalt Viltforvaltningsmyndigheten skal etableres. Den nye myndigheten skal overta hele ansvaret for viltforvaltning fra Naturvårdsverket og ansvaret for marine pattedyr fra Havs- och vattenmyndigheten. En av hovedoppgavene blir å ta beslutninger om forvaltningsplaner, ulike jaktvedtak og om minstenivåer for store rovdyr. – De tre overordnede perspektivene for myndigheten blir å følge viltutviklingen, fremme bruken av vilt som ressurs og forebygge og begrense viltskader, sier Susanna Löfgren, som til daglig er fylkesråd i Jämtland. ## **Politiet beholder våpenansvaret** Utredningen har også vurdert om den nye myndigheten burde overta politiets nåværende ansvar for tilsyn med skytebaner og våpensaker. I begge tilfeller har Löfgren konkludert med at dette ville være uhensiktsmessig. – Det finnes cirka 3.400 skytebaner med gyldige tillatelser, og for fysisk besiktigelse kreves det regional tilstedeværelse. Derfor foreslår vi at tilsynsansvaret skal ligge hos fylkesmannen, men med veiledning og opplæring fra den nye myndigheten, sier Susanna Löfgren. Når det gjelder de nærmere 140 000 våpensakene som behandles hvert år, har politiet lenge fått kritikk for lange saksbehandlingstider. Men ettersom håndteringen krever innsyn i sensitive registre, mener ikke utrederen at oppgaven skal overføres til Viltforvaltningsmyndigheten. – Saksbehandlingstidene er kortet ned og ligger for tiden på cirka 30 dager. Det er akseptabelt, og politiet fortsetter å jobbe med dette. Vårt forslag er at tillatelser for jegere og målskyttere skal prioriteres, sier Susanna Löfgren i en pressemelding. ## **Trafikverket får ansvar for ettersøk** Et annet forslag fra utredningen er at Trafikverket skal overta ansvaret for ettersøk av vilt fra politiet. Trafikverket har allerede det økonomiske ansvaret og ansvaret for å forebygge ulykker. Den nye myndigheten foreslås å få 62 årsverk. Utrederen gir imidlertid ikke noe forslag til plassering av myndigheten. Landbruksminister Peter Kullgren (KD) er positiv til utredningen: – Det er positivt at det er tatt et helhetlig grep om både jakt og viltvård, og at disse spørsmålene er grundig belyst av utredningen. Utredningen har presentert flere interessante endringsforslag som vi kommer til å arbeide videre med, sier landbruksminister Peter Kullgren (KD) [ifølge ulike medier](https://www.landlantbruk.se/naturvardsverkets-rovdjursansvar-overfors-till-ny-myndighet). Betenkingen vil nå bli sendt på høring. Deretter tar regjeringen stilling til hvordan forslaget skal tas videre. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Pattedyr, Rovdyr **Stikkord:** Jakt, Naturvårdsverket, rovdyr, Susanna Löfgren, våpensaker, viltforvaltning --- ### [Rapport: Equinors oljekatastrofe kunne vært unngått](https://fauna.no/rapport-equinors-oljekatastrofe-kunne-vaert-unngatt/) **Published:** mai 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Miljødirektoratet slår nå alarm etter alvorlig svikt i beredskapen hos Equinor. **Content:** ## **Et større oljeutslipp fra Equinors Njord A-plattform nyttårsaften 2024 ble ikke oppdaget før etter to timer. Miljødirektoratet slår nå alarm om alvorlige svikt i beredskapen som gjorde at oljeforurensningen nådde kysten ved Frøya uten at Equinor gjorde noe for å stoppe det.** Miljødirektoratet har nettopp offentliggjort en knusende tilsynsrapport etter et større oljeutslipp fra Equinors Njord A-plattform. Utslippet skjedde 31. desember 2024, men det tok over en måned før selskapet forstod at oljen hadde drevet til land ved Frøya. Ifølge rapporten slapp Equinor ut hele 75 kubikkmeter olje til sjøen. Utslippet startet klokken 17.50 på nyttårsaften, men ble ikke oppdaget før klokken 20.01 – over to timer senere. Det var en operatør som merket oljelukt i anlegget som til slutt varslet om hendelsen. – Miljødirektoratet vurderer at tiden det tok før utslippet ble oppdaget, over 2 timer, er brudd på kravet om å raskest mulig oppdage akutt forurensning, heter det i rapporten. # **Avsluttet letingen etter oljen for tidlig** Enda mer alvorlig er det at Equinor avsluttet letingen etter oljen allerede dagen etter utslippet. Beredskapsskipet Stril Poseidon søkte etter oljen i feil retning, og Equinor gjennomførte ingen drivbaneberegninger som kunne vist hvor oljen faktisk var på vei. Først 5. januar 2025 ble det oppdaget oljeklumper ved et oppdrettsanlegg på Frøya, men ingen koblet dette til Njord-utslippet. Ikke før 18. februar, nesten sju uker etter utslippet, ble Equinor informert av Kystverket om at oljeforurensningen på Frøya stammet fra deres plattform. ## **Miljødirektoratet med knallhard kritikk** – Miljødirektoratet vurderer at håndteringen av beredskap i etterkant av utslippet samlet sett utgjør brudd på tiltaksplikten etter forurensningsloven. Equinor pliktet å gjennomføre tiltak for å begrense virkningen av utslippet. # **Visste ikke hva de slapp ut** En av de mest oppsiktsvekkende feilene var at Equinor ikke informerte beredskapspersonellet om hvilken type olje som hadde lekket ut. Oljen fra Fenja-feltet, som utgjorde 90 prosent av utslippet, har spesielle egenskaper som gjør den ekstra problematisk ved utslipp. Denne oljen er særlig voksrik og stivner ved lave temperaturer. Den danner klumper som kan ha «prolonged lifetime at sea and could potentially reach and pollute shorelines», ifølge en studie fra SINTEF som Equinor hadde tilgjengelig. – Manglende intern kommunikasjon om egenskapene til Fenja-oljen gjorde at beredskapsresponsen ble avsluttet for tidlig, skriver Miljødirektoratet. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/02/kart-utslipp-njord.jpeg)Nyttårsaften var det et akutt utslipp av olje fra Njord A-plattformen i Norskehavet. I februar er det funnet olje, i form av klumper av varierende størrelse, på Frøya, Hitra, i Froan, Vikna og i Flatanger. Kystverkets prøver bekrefter at det er oljen som ble sluppet ut fra Njord.|Kart: Norsk oljevernforening for operatørselskap (Nofo).# **Equinor får gebyr og risikerer tvangsmulkt** Miljødirektoratet har ilagt Equinor et gebyr på 363.700 kroner for tilsynet. I tillegg varsler direktoratet at de vil fatte vedtak om tvangsmulkt på 200.000 kroner dersom Equinor ikke retter opp i avvikene innen fristen 30. juni 2025. Totalt har Miljødirektoratet avdekket fire avvik i tilsynet: 1. Equinor Njord hadde et større oljeutslipp 31. desember 2024 2. Equinor Njords beredskapsrespons etter utslippet var mangelfull 3. Equinor Njords oljevernberedskapsplan benytter i begrenset grad riktig oljetype 4. Equinor Njord har hatt overskridelser av oljekonsentrasjon i produsertvann som ble sluppet til sjø i januar og februar 2024 Miljødirektoratet understreker at de ser «alvorlig på avvik 1 og 2» og at Equinor snarest må rette opp i avvikene. # **Teknisk svikt forårsaket utslippet** Selve utslippet ble forårsaket av en kombinasjon av tekniske feil. Det oppsto såkalt «slugging» fra en av brønnene på Fenja-feltet, som går til 1. trinnsseparator. For å håndtere dette ble vannavdraget fra separator satt til manuell styring og i åpen posisjon. Dette førte til at vann-nivået i separatoren sank til et nivå hvor olje kom inn i vannavdraget og videre ut i sjøen. Samtidig viste nivåmåleren feilaktig at vannivået lå stabilt på 37 prosent, selv om separatoren i realiteten var tom for vann. I tillegg var Njord A sin online olje-i-vann-måler ute av drift på hendelsestidspunktet. En alarm fra denne kunne ha gjort at utslippet ble oppdaget tidligere. Equinor har foreløpig ikke kommentert Miljødirektoratets beskrivelse av hendelsen, da selskapet fortsatt gjennomfører sin egen granskning. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Nyheter **Stikkord:** beredskap, Equinor, Frøya, Miljødirektoratet, miljøkatastrofe, Njord A, oljeforurensning, oljeutslipp, Oljevern --- ### [Sosiale medier nøkkel til å bevare naturen](https://fauna.no/sosiale-medier-nokkel-til-a-bevare-naturen/) **Published:** mai 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Sosiale medier kan redusere forsøpling og naturskader i norske nasjonalparker. **Content:** ## **Ny forskning fra NMBU viser at riktig kommunikasjon både på stedet og i sosiale medier kan redusere forsøpling og naturskader i norske nasjonalparker betydelig.** **Doktorgradsstudent Sofie Kjendlie Selvaag har påvist at enkle tiltak som skilting kan redusere forsøpling med hele 59 prosent i Femundsmarka nasjonalpark.** Femundsmarka nasjonalpark tiltrekker seg tusenvis av besøkende hvert år. De fleste kommer for å oppleve urørt natur, overnatte i telt og padle i kano. Men den økende turismen har sin pris. ## **Økende turisme skaper utfordringer** Femundsmarka er ikke bare et populært friluftsområde, men også et av de største vernede områdene i Sør-Skandinavia. Her finnes sårbare dyre- og plantearter, samt en unik, tørr furuskog som er sjelden i norsk sammenheng. – Majoriteten av de besøkende til Femundsmarka overnatter i telt, og turene strekker seg gjerne over mange dager, sier ph.d.-kandidat Sofie Kjendlie Selvaag ved NMBU. Analysene hennes viser at reiselivet i og rundt Femundsmarka sannsynligvis vil øke i årene framover, noe som kan skape store utfordringer for forvaltningen. ## **Forsøpling og skader på trær** Populære aktiviteter som fotturer, fiske og padling fører til forsøpling og slitasje langs vassdrag og leirplasser. I sin doktorgrad har Selvaag undersøkt hvordan kommunikasjon kan fremme miljøvennlig atferd blant besøkende, med spesielt fokus på forsøpling og bålpraksis. Gjennom kvalitative intervjuer, feltobservasjoner og workshops med forvaltningen, friluftslivsorganisasjoner og reiselivsaktører har hun utviklet og testet ulike kommunikasjonsstrategier. Hun har også analysert Instagram-innlegg tagget med Femundsmarka nasjonalpark. ## **Enkle tiltak gir store resultater** Forskningen viser at kommunikasjonstiltak på stedet er blant de mest effektive. Dette kan være skilt, brosjyrer eller personlig kontakt med forvaltningens ansatte. – Jo mer skreddersydd budskapet er til de lokale forholdene, desto bedre, forklarer Selvaag. Undersøkelsene hennes viste at skilting reduserte forsøpling med hele 59 prosent sammenlignet med perioder uten skilting. Dette er oppsiktsvekkende resultater som kan få stor betydning for hvordan nasjonalparker forvaltes i fremtiden. ## **Bålbrenning krever mer innsats** Mens de fleste er enige om at søppel ikke hører hjemme i naturen, er bålbrenning en viktigere del av naturopplevelsen for mange besøkende. – For at bålbrenning skal skje på en sikker, lovlig og miljøvennlig måte kreves det en atferdsendring hos mange besøkende, og da vil personlig kontakt være mer virkningsfull, sier Selvaag. Hun foreslår tiltak som å kjøre ut ved til utvalgte leirplasser eller oppfordre til bruk av kvistbrenner for å skåne Femundsmarkas trær. ## **Instagram påvirker opplevelsen** Sosiale medier, spesielt Instagram, spiller en viktig rolle i hvordan turister opplever og deler sine opplevelser fra nasjonalparker. Selvaag har analysert hvordan begrepet «villmark» oppfattes i Femundsmarka gjennom Instagram-innlegg. **– Jeg har analysert hvordan de besøkende oppfatter parken gjennom bildene sine eller bilder andre har publisert, sier hun.** Innholdet de besøkende deler kan gi verdifull innsikt i deres tilknytning til området, samtidig som det former andres oppfatning. Bilder som viser detaljer i landskapet eller engasjerende aktiviteter kan styrke følelsen av nærhet til området. ## **Villmark som noe vi er en del av** – Villmark kan forstås som noe som må erobres og overvinnes, eller som natur vi føler oss som en del av. Jeg mener det er denne siste opplevelsen vi bør styrke, sier Selvaag. Hun argumenterer for at en personlig tilknytning til naturen sannsynligvis vil føre til mer miljøvennlig atferd blant besøkende. ## **Digital kommunikasjon som støtte** Mange nasjonalparker opplever økt press på grunn av stigende besøkstall. Selv om det ikke er mulig å nå alle besøkende direkte, viser Selvaags forskning at digital kommunikasjon kan være et kostnadseffektivt supplement til tradisjonelle informasjonstiltak. **– På den måten kan forvaltningen spisse budskapet sitt og øke bevisstheten i samfunnet om hvordan vi forholder oss til naturen, både personlig og digitalt, avslutter hun.** Saken ble første gang publisert av NINA. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** doktorgrad, Femundsmarka, forsøpling, friluftsliv, Instagram, Miljøvern, Nasjonalparker, naturvern, NMBU, sosiale medier --- ### [Kåret til årets friluftslivskommune](https://fauna.no/26157-2/) **Published:** mai 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** For første gang er alle kommuner vurdert for sin satsing på friluftsliv. **Content:** ## **For første gang er samtlige norske kommuner vurdert på innsatsen for friluftsliv, og resultatet er klart: Tjeldsund i Troms stikker av med seieren som årets friluftslivskommune 2025.** **Med imponerende 68 av 100 mulige poeng topper kommunen listen i den omfattende kåringen som omfatter alle landets 357 kommuner.** Tjeldsund kommune kan nå smykke seg med tittelen «Årets friluftslivskommune 2025» etter at resultatene fra den nasjonale kåringen ble offentliggjort 7. mai. Kommunen utmerker seg spesielt innen planer og organisering, der de er best i hele landet, og er også kåret til beste kommune i Troms når det gjelder tilrettelegging for friluftsliv. **Grundig vurdering av alle kommuner** Bak kåringen står Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund, som har utviklet Friluftslivsbarometeret – et nytt verktøy lansert i forbindelse med Friluftslivets år 2025. – Friluftsliv er viktig for folk – og bør også være viktig i lokalpolitikken. Når kommunene prioriterer friluftsliv, investerer de samtidig i folkehelse og livskvalitet for innbyggerne sine. Nå håper vi at mange går inn og ser hvordan egen kommune gjør det, og lar seg inspirere til å satse enda mer, sier Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv. Barometeret vurderer kommunene på 30 ulike indikatorer fordelt på fire hovedtemaer: friluftslivsaktivitet, tilrettelegging, areal, samt planer og organisering. Dette gir et helhetlig bilde av kommunenes innsats for friluftslivet. **Tett kamp om topplasseringene** Konkurransen om topplasseringene var jevn. Hamarøy i Nordland sikret seg andreplassen med 67 poeng, bare ett poeng bak vinneren, mens Tysnes i Vestland tok tredjeplassen med 66 poeng. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen gratulerer vinnerkommunene og fremhever betydningen av arbeidet de gjør. – Gode og lett tilgjengelige friluftsmuligheter i hverdagen er viktig for folkehelse, livskvalitet og naturopplevelser. Derfor er det fint å se kommuner som satser på dette. Gratulerer til Tjeldsund, Hamarøy og Tysnes, og takk for innsatsen. Det er inspirerende å se hvordan dere gjør det lettere for folk å komme seg ut, sier Bjelland Eriksen. **Friluftsliv viktigst for innbyggerne** En fersk undersøkelse fra Ipsos viser at et flertall av befolkningen mener friluftsliv er det viktigste fritidstilbudet i kommunen. Friluftsliv rangeres høyere enn både idrett, kulturtilbud og uformelle møteplasser. Dette understreker viktigheten av kommunenes satsing på friluftsliv, noe Paul Waaler, daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund, også påpeker: – Friluftslivsbarometeret er mer enn en rangering – det er et praktisk verktøy kommunene kan bruke til å styrke sitt friluftslivsarbeid. Vi vet at mange gjør mye bra, men det er alltid mulig å bli enda bedre. Nå får alle kommuner et tydelig bilde av hvor de står, og hva de kan jobbe videre med, sier Waaler. **Storbyene følger etter** Blant de store kommunene med over 100 000 innbyggere er det Bergen og Trondheim som gjør det best. De deler 10. plass i kåringen med 61 poeng. Oslo følger hakk i hæl på 15. plass med 60 poeng, mens Stavanger og Kristiansand havner lenger ned på listen med henholdsvis 46. og 62. plass. Friluftslivsbarometeret er en videreutvikling av tidligere kåringer fra Friluftslivets år 2005 og 2015. Den store forskjellen er at årets kåring omfatter alle landets kommuner, ikke bare de som har svart på spørreskjema. Kunnskapsgrunnlaget er også betydelig utvidet med tilgjengelig statistikk og offentlige data. Formålet med barometeret er å løfte fram gode eksempler, skape engasjement og bidra til mer og bedre friluftsliv over hele landet. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Arbeiderpartiet, Folkehelse, friluftsliv, friluftspolitikk, Klima- og miljødepartementet, kommunekåring, naturopplevelser, Tjeldsund, Troms --- ### [Vil innføre forbud mot nye uttak av torv](https://fauna.no/vil-innfore-forbud-mot-nye-uttak-av-torv/) **Published:** mai 12, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Regjeringen vil setter en stopper for nye torvuttak i norske myrer. **Content:** ## **Regjeringen vil setter en stopper for nye torvuttak i norske myrer. Forbudet skal redde truet natur, kutte klimagassutslipp tilsvarende 58.000 biler og tvinge frem nye alternativer for hageeiere.** Fra 1. oktober 2025 blir det forbudt å etablere nye uttak av torv fra norske myrområder. Regjeringen legger nå siste hånd på lovforslaget som skal sikre at verdifulle myrer bevares for fremtiden. Dagens torvuttak slipper ut klimagasser tilsvarende 58.000 nyere bensinbiler årlig. ## **Klimabombe i hagejorden** Myr er en av naturens mest effektive karbonlagringsplasser. Når torv tas ut fra myrene, frigjøres store mengder klimagasser som har vært lagret i hundrevis av år. – Klimagassutslipp fra torvuttak har økt de siste årene. Derfor er det viktig at vi omstiller oss til å dyrke med torvfrie produkter. Det finnes mange alternativer på markedet, og regjeringen vil bidra til utviklingen av enda flere, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Utslippene fra dagens torvuttak var i 2022 beregnet til omkring 83.500 tonn CO2-ekvivalenter i det norske klimagassregnskapet. Dette tilsvarer utslippene fra 58.000 nyere bensinbiler i løpet av ett år. ## **Eksisterende uttak får fortsette** Det nye forbudet vil ikke ramme allerede etablerte torvuttak. Disse vil kunne fortsette driften så lenge de kan drives. Forbudet gjelder kun etablering av nye uttak. Stortinget vedtok i juni 2024 å be regjeringen sende på høring et forslag om forbud mot nye torvuttak, med ikrafttredelse før 1. oktober 2025. Klima- og miljødepartementet sendte forslaget på høring i desember samme år, og er nå i ferd med å ferdigstille en stortingsproposisjon som lovfester forbudet. ## **Truer verdifull natur** Torvuttak i Norge skjer i dag hovedsakelig på såkalte høgmyrer, en naturtype som er truet både i Norge og resten av Europa. – Jeg vet at mange ønsker denne omstillingen velkommen. Vi trenger ikke å ofre flere av multemyrene våre for å lage hagejord når det finnes gode alternativer. Her kutter vi utslipp, redder natur og beskytter friluftsliv i ett og samme tiltak, sier Eriksen. Myrene har også en viktig funksjon som flomdemper og levested for et rikt mangfold av planter og dyr. Når myrene ødelegges, forsvinner disse økosystemtjenestene. ## **Arbeidsgruppe skal finne alternativer** For å lette overgangen til torvfrie produkter, har regjeringen gitt Miljødirektoratet i oppdrag å opprette en arbeidsgruppe som skal bidra til utviklingen av alternativer til torv. – Når vi tar ut torv fra myrene våre, ødelegger vi dette livsområdet, og frigjører klimagasser. Det kan vi ikke fortsette med, understreker klima- og miljøministeren. Forbudet vil på sikt føre til reduserte norske klimagassutslipp og bidra positivt i det norske klimaregnskapet, samtidig som det beskytter verdifulle naturområder. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, hagejord, klimagassutslipp, klimapolitikk, Miljøvern, myr, naturvern, torv --- ### [Torvforbud får ikke effekt før om lenge](https://fauna.no/torforbud-far-ikke-effekt-for-om-lenge/) **Published:** mai 12, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forbud mot nye torvuttak har både styrker og svakheter når det gjelder klimaeffekt. **Content:** ## **Regjeringens forslag om forbud mot nye torvuttak har både styrker og svakheter når det gjelder klimaeffekt. La oss se nærmere på om regjeringen faktisk har dekning for påstandene sine.** ## **LEDER** Regjeringen hevder at forbudet mot nye torvuttak vil føre til reduserte klimagassutslipp på sikt. Dette stemmer delvis, men det er viktige begrensninger: Klimagassutslippene fra dagens torvuttak var i 2022 beregnet til ca. 83 500 tonn CO2-ekvivalenter, tilsvarende årsutslippene fra 58 000 nyere bensinbiler[1](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-innfore-forbud-mot-nye-uttak-av-torv/id3098999/). Dette er betydelige utslipp som forbudet kan hindre fra å øke ytterligere. Men forbudet gjelder kun nye uttak, mens eksisterende torvuttak får unntak og kan fortsette driften så lenge de er drivverdige. Dette betyr at de nåværende utslippene vil fortsette i mange år framover. ## **Begrensninger ved forbudet** Det er flere forhold som svekker den umiddelbare klimaeffekten: 1. **Eksisterende uttak fortsetter**: Dagens torvuttak kan ifølge beregninger fortsette driften i gjennomsnitt i ca. 15 år til. Dette betyr at utslippene vil fortsette i lang tid framover. 2. **Regulerte områder unntatt**: Forbudet skal ikke gjelde områder som allerede er regulert til torvuttak, noe som omfatter over 5 km² myr. Dette betyr at nye uttak faktisk kan åpnes i disse områdene. 3. **Import kan øke**: Uten tiltak for å begrense import av torv, kan forbudet føre til økt import fra andre land, noe som flytter miljøproblemene til andre steder. ## **Faglige innvendinger** Seniorforsker Trond Knapp Haraldsen ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) er kritisk til forbudet. Han mener det foreløpig ikke finnes fullgode alternativer til torvbasert jord, og frykter at forbudet vil føre til økt import av torv eller mindre miljøvennlige alternativer som kokosfiber. ## **Positive aspekter** Til tross for begrensningene, har forbudet flere positive sider: 1. **Hindrer ytterligere ødeleggelse**: Forbudet vil stoppe nye inngrep i myrområder, som er viktige for både karbonlagring og naturmangfold. 2. **Langsiktig klimaeffekt**: På lengre sikt vil forbudet føre til reduserte utslipp når eksisterende uttak avsluttes[1](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-innfore-forbud-mot-nye-uttak-av-torv/id3098999/). 3. **Beskyttelse av truet naturtype**: Torvuttak i Norge skjer hovedsakelig på høymyrer, en naturtype som er truet i Norge og resten av Europa. 4. **Stimulerer til alternativer**: Regjeringen har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å opprette en arbeidsgruppe som skal bidra til overgang til torvfrie produkter[1](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-vil-innfore-forbud-mot-nye-uttak-av-torv/id3098999/). Felleskjøpet og Hageland rapporterer allerede om betydelig økning i salget av torvfrie produkter. ## **Konklusjon** Regjeringen har delvis dekning for påstanden om at forbudet vil redusere klimagassutslipp, men effekten vil være begrenset på kort sikt siden eksisterende uttak kan fortsette i mange år framover. Den fulle klimaeffekten vil først komme på lengre sikt når eksisterende uttak avsluttes. BirdLife Norge mener at forbudet har for mange smutthull og at aktiviteten burde stanses så raskt som mulig for å oppnå større klimaeffekt. De påpeker også at ødelagte myrer bør restaureres for å gjenopprette naturverdier og økosystemtjenester. Forbudet er likevel et skritt i riktig retning for å beskytte myrområder og redusere klimagassutslipp på lang sikt, selv om den umiddelbare effekten er begrenset. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter --- ### [Regjeringen strosser folket med buejakt](https://fauna.no/regjeringen-strosser-folket-ved-a-tillate-buejakt/) **Published:** mai 12, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Den nye viltloven kan åpne for buejakt i Norge. **Content:** ## **Den nye viltloven kan åpne for buejakt i Norge, til tross for at 77 prosent av befolkningen er imot.** **NOAH har overlevert over 20.000 signaturer til Stortinget og krever at politikerne gjør endringer før loven vedtas.** **– Regjeringen har ikke lyttet til veterinærfaglige råd, men er kun ute etter å gjøre jaktinteresser til lags, sier NOAH-leder.** Den 13. mai kommer Stortinget med innstillingen til den nye viltloven, og dyrevernorganisasjonen NOAH er dypt bekymret for konsekvensene. Det foreløpige lovforslaget fjerner kravet om kruttvåpen til jakt, noe som kan bane vei for buejakt i Norge. NOAH planlegger å overlevere over 20.000 signaturer mot buejakt til medlemmer av næringskomiteen 7. mai, og organisasjonen appellerer sterkt til Stortinget om å gjøre nødvendige endringer i lovforslaget. ## **Veterinærfaglige råd ignorert** En fersk undersøkelse utført av Respons Analyse for NOAH viser at 77 prosent av befolkningen er mot legalisering av buejakt, mens bare 10 prosent støtter dette. Likevel har regjeringen valgt å fjerne kravet om kruttvåpen i den nye viltloven, heter det i en pressemelding. – NOAH er sjokkert over at tydelige råd fra veterinærmiljøene, Rådet for dyreetikk og dyre- og miljøorganisasjoner ikke har blitt lyttet til. Når regjeringen fjerner kravet om kruttvåpen til jakt, er bakgrunnen et ønske fra smale jegerinteresser om å tillate buejakt. Selv om departementet understreker at buejakt ikke automatisk blir tillatt ved endringer, er det liten tvil om at dette er et skritt i feil retning. Det er utrolig at regjeringen har valgt å åpne dørene slik at jaktformer med mer skadeskyting risikerer å få innpass i Norge, uttaler Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH – for dyrs rettigheter. ## **Kontroversielle jaktformer videreføres** Den nye viltloven viderefører også flere kontroversielle jaktformer som har møtt sterk kritikk fra dyrevernhold. Loven tillater fortsatt jakt i hekke- og yngletiden, inkludert vårjakt på ender. Hijakt, jakt med drivende hunder og fellefangst videreføres også uten endringer. – Det er svakt at regjeringen viderefører ordning med skuddpremie for alle jaktbare arter unntatt gaupe. Skuddpremie er en utdatert ordning fra en tid der man ikke forsto at alle stedegne arter har en viktig rolle i økosystemet. Skuddpremieordningen har ingenting i en moderne lov å gjøre. Det er også svært kritikkverdig at myndighetene ikke løfter en finger for å bedre dyrevelferden for ville dyr. Rådet for dyreetikk har i årevis rådet om å forby hijakt, og 57 prosent er for dette (17 prosent mot). Fellefangst som hobby er svært kontroversielt, og 69 prosent ønsker forbud (14 prosent mot). Hvorfor skal disse jaktformen fortsatt være lov i en «modernisert» lov?, spør Martinsen. ## **Jaktinteresser prioriteres** NOAH mener loven bærer preg av å prioritere jaktinteresser fremfor både dyrevelferd og økologi. Organisasjonen påpeker at lovarbeidet ikke ser ut til å ta innover seg naturkrisen vi står overfor, og behovet for sterkere vern av ville dyr. – NOAH mener det er sterkt kritikkverdig at det ikke er nedsatt et eget lovutvalg som har hatt økologi og dyrevelferd i høysetet. Dette er ingen modernisering – det er bare en forverring for dyrene, uttaler Martinsen. Lovforslaget innfører også en paragraf om at grunneiers fredning av egen tomt kan overstyres av blant annet «samfunnsinteresser», noe som ytterligere svekker muligheten for å beskytte ville dyr. Med Stortingets behandling av viltloven bare dager unna, intensiverer nå dyrevernorganisasjonene presset mot politikerne for å sikre bedre beskyttelse for Norges ville dyr. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** bueskyting, Dyrevern --- ### [Sankereglene som kan redde måkebestanden](https://fauna.no/sankereglene-som-kan-redde-makebestanden/) **Published:** mai 12, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Måkebestanden er i nedgang, og reglene for eggsanking er strengere. **Content:** # **Måkebestanden er i nedgang, og reglene for eggsanking er strengere.** **Brudd på regelverket kan føre til anmeldelse, og på sikt bidra til at færre måker får frem levedyktige unger. Her er alt du trenger å vite om lovlig sanking av måkeegg.** Eggsanking fra måker har lange tradisjoner i Norge, men med synkende måkebestander har myndighetene innført strengere regler for å sikre bærekraftig sanking. I 2022 kom en ny jakttidsforskrift som begrenser både hvilke arter du kan sanke fra og hvor mange egg du kan ta. # **Kun ett egg per reir** Fra Trøndelag og nordover er det nå bare tillatt å sanke egg fra gråmåke og svartbak. Du kan kun ta ett egg fra hvert reir årlig, og du må være sikker på at ingen andre har sanket fra reiret tidligere. – Når kullet er fullagt med tre egg, bør sanking opphøre, påpeker Statens naturoppsyn. Tidspunktet for sanking er også strengt regulert. I de fleste områder er det ikke tillatt å sanke egg etter 10. mai, med unntak av Nordland, Troms og Finnmark der fristen er 25. mai. # **Geografiske forskjeller** Fra Møre og Romsdal og sørover kan du også sanke egg fra sildemåke, men bare frem til 10. mai. Det er verdt å merke seg at det ikke lenger er tillatt å sanke egg fra fiskemåke, selv om dette tidligere var en utbredt tradisjon. Husk at du alltid må ha grunneiers tillatelse før du begynner å sanke egg, uansett hvor i landet du befinner deg. # **Forstyrrelser kan skade bestanden** For å minimere forstyrrelser anbefales det at hver koloni bare besøkes én gang per sesong, og at sankingen skjer samtidig innad i samme koloni. – Brudd på reglene kan bidra til færre måker får frem levedyktige unger. På sikt kan dette bidra til bestandsnedgang, advarer Statens naturoppsyn. # **Verneområder og ferdselsforbud** Vær oppmerksom på at mange holmer og skjær har ferdselsforbud i hekkeperioden. I slike områder er det ikke tillatt å sanke egg, med mindre det finnes spesifikke unntak i verneområdeforskriften. – På våren er fuglene spesielt sårbare for forstyrrelser, og hvis de forstyrres kan egg bli tatt av andre dyr og unger forlatt, forklarer Statens naturoppsyn. # **Tilsyn og kontroll** Statens naturoppsyn (SNO) gjennomfører jevnlige tilsyn for å sikre at eggsankingen foregår på lovlig måte. De gir veiledning om regelverket og kontrollerer at sankerne plukker fra riktige arter. Brudd på reglene kan føre til anmeldelse, og det er derfor viktig å sette seg grundig inn i regelverket før man begir seg ut for å sanke måkeegg. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Nyheter **Stikkord:** eggsanking, måkeegg, Miljøvern, Naturforvaltning, tradisjon --- ### [Sender «live» med 50 kameraer og AI](https://fauna.no/sender-live-med-50-kameraer-og-ai/) **Published:** mai 22, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fauna deler livesendingen fra kolonien. **Content:** ## **WWF Sverige sender «live» fra en koloni med lomvi i Østersjøen.** Neida, det er ikke bare Norge som har store kolonier med lomvi – for på klippene ved **Stora Karlsös** er det faktisk 25.000 hekkende par. ## **Årets livesending fra lomvienes hekking på Stora Karlsö er nå i gang, melder WWF-Sverige. Med over 50 kameraer kan publikum følge fuglenes liv fra egglegging til ungenes dramatiske hopp fra klippene. Nytt av året er at forskerne skal studere fuglenes språk ved hjelp av kunstig intelligens.** Lomviene, som ofte kalles «Østersjøens pingviner» hos søta bror, kan nå følges direkte via WWFs livesending fra slutten av mai til midten av juli. I denne perioden kan publikum se hele forløpet fra egglegging til klekking, og følge ungenes første uker på klippehyllene. Fauna videreformidler sendingen gjennom hele sommeren. [Slik blir du abonnent på Fauna.no](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/) – Årsaken til at vi gjør dette er for å øke kunnskapen om lomvier og hvordan de samhandler med omgivelsene og hverandre. Vi vil også gi allmennheten mulighet til å følge disse fascinerende fuglene og samtidig bidra til forskningen, sier Mathilda Karlsson, Østersjøekspert i WWF Verdens naturfond i en pressemelding. Etter omkring tre uker på klippehyllene skjer det mest dramatiske i lomvienes liv – ungene kaster seg utfor klippene, selv om de ennå ikke har lært å fly. – Det kan høres makabert ut å se når ungene faller opptil 40 meter, men det er noe de klarer. Takket være deres myke skjelett og ekstra fett på magen klarer fugleungene fallet uten større problemer. I vannet venter pappa lomvi på å ta imot ungen sin, sier Mathilda Karlsson. ## **Kunstig intelligens skal avkode fuglespråk** Nytt for årets prosjekt er at forskerne har satt opp lydopptakere for å studere lomvienes språk. Lydstrømmen fra en av hyllene er inkludert i årets livesending. – Vi vet fra mange år i felt at lomviene bruker ulike lyder ved ulike anledninger. Vi forskere kan høre om de er nervøse, krangler, ankommer med fisk og parer seg. Vi vil nå bruke AI for å avkode språket deres og undersøke om ulike individer har forskjellige stemmer. De er utrolig like i utseende, men de kjenner igjen hverandre, og vi mistenker at de gjør det gjennom lydene, sier Jonas Hentati Sundberg, førsteamanuensis i økologi ved Sveriges lantbruksuniversitet. ## **Bidra til forskningen hjemmefra** Publikum kan bidra aktivt til forskningen gjennom såkalt «medborgervitenskap» som de kaller det. Ved å rapportere observasjoner fra livesendingen kan alle hjelpe forskerne med å samle verdifulle data. – Et av resultatene fra tidligere års medborgervitenskap er at spesifikke individer ofte kommer tilbake. Vi vil i år ta dette videre ved å zoome inn på kunstige klipper med innebygde vekter, der fuglene ofte går ut for å speide. Ved å notere ringmerkede fugler kan dette bidra til at vi lærer mer om enkeltindividers atferd, sier Jonas Hentati Sundberg. Før lomviungene hopper blir de ringmerket, slik at forskerne kan se hvilke som kommer tilbake til Stora Karlsö og hvilke som havner andre steder. Mens ungen og faren svømmer ut i havet sammen, blir moren værende igjen og vokter territoriet sitt i ytterligere noen dager. Neste år kommer hun nemlig til å returnere til samme klippehylle. ## **Viktig for forståelsen av Østersjøen** Forskningen på lomvier øker ikke bare kunnskapen om fuglene, men kan også gi informasjon om endringer i Østersjøens livsmiljø. Ved å studere fuglenes atferd og hekkesuksess får forskerne indikasjoner på hva som skjer under havoverflaten. Dette er til stor hjelp for å forstå Østersjøen og dermed hva som må gjøres for å øke det marine vernet av natur og dyr både over og under vannflaten. ## **Slik kan du bidra** For å delta som medborger-forsker kan du gå inn på WWFs livesending på wwf.se/live. Der kan du rapportere hva du ser og når du ser det. Som medborger-forsker kan du følge lomviene fra egglegging til de hopper fra klippehyllen sin. Du kan spesielt holde utkikk etter fem hendelser: når det legges et egg, når eggene klekkes, når ungene mates med fisk, når ungene hopper, og andre interessante atferdsmønstre hos fuglene. Fra slutten av mai til midten av juli kan du følge fuglene. I prosjektet, som drives av Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) og Baltic Seabird Project Association, inngår totalt over 50 kameraer. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Fugler, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Forskning, hekkesesong, kunstig intelligens, lomvier, medborgervitenskap, naturvern, sjøfugler, Stora Karlsö, WWF, østersjøen --- ### [WWF-Fredrik: – Vi må stenge deler av Oslofjorden for alt fiske](https://fauna.no/wwf-fredrik-vi-ma-stenge-deler-av-oslofjorden-for-all-fiske/) **Published:** mai 24, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fredrik Myhre i WWF har sett skadene i Oslofjorden på nært hold. I dette intervjuet forteller han hva som må gjøres for redde fjorden. **Content:** ## **Oslofjorden er i krise. Torsken er nesten borte, hummeren er rødlistet, og lurv kveler tareskogen. WWF mener det er på høy tid med drastiske tiltak for å redde fjorden vår.** Oslofjorden befinner seg i en kritisk tilstand. Flere rapporter viser at miljøtilstanden er alarmerende, og Fredrik Myhre i WWF Verdens Naturfond, seniorrådgiver for bærekraftig hav, er ikke i tvil om alvoret i situasjonen. – Det er en klar oppfatning at tilstanden til Oslofjorden er alvorlig. Oslofjorden er en alvorlig syk fjord, som trenger akutt hjelp, sier Myhre. Han forteller at vitenskapen er tydelig på hva Oslofjorden en gang var – en av de rikeste fjordene av sitt slag – og hvor alvorlig situasjonen er nå. ## **En fjord med rik historie** Historisk sett var Oslofjorden et eldorado av marint liv. Myhre forteller om en fjord som var langt mer mangfoldig enn i dag. **– For flere generasjoner siden hadde man til og med hvalfangst i ytre Oslofjord. Hvis vi reiser tilbake til 1890-tallet, ble det drevet fangst av finnhval utenfor Tønsberg, sier Myhre.** Fjorden var også hjemsted for andre imponerende arter som i dag er forsvunnet. – Det var ikke et uvanlig syn å se flere hundre makrellstørjer komme svømmende inn i munningen av Oslofjorden på jakt etter mat, forteller han. **Selv i de dypeste delene av fjorden fantes det liv som i dag er borte.** **– Da fantes det jo en egen stamme av håkjerring, en stor haiart, som levde og koste seg i dypet selv inne i Bunnefjorden.** Den siste håkjerringa ble fisket opp av havet rundt år 1920, og arten forsvant på grunn av overfiske. Haien ble sett på som ufisk tilbake på den tiden, og myndighetene hadde til og med dusør på håkjerringa, sier Myhre. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/05/En-liten-torsk-ved-Nesodden-1250-1024x553.jpg)Denne torsken har tydeligvis bitt på agnet, men sitter igjen med en angel gjennom underkjeven. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond## **Fire hovedutfordringer** Ifølge Myhre står Oslofjorden overfor fire hovedutfordringer: avrenning fra landbruket, nitrogenforurensning fra avløpet, overfiske over lang tid og kraftig nedbygging av strandsonen. **– Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har pekt på at spesielt nitrogenforurensningen gjør at leveforholdene i Oslofjorden har endret seg dramatisk.** Deres forskning viser at 43 prosent av nitrogenforurensningen kommer fra jordbruket, mens 34 prosent kommer fra manglende rensing av avløpet, forklarer Myhre. Han legger til at økte menneskeskapte klimagassutslipp også har ført til at fjorden har blitt én grad varmere i overflatelaget siden 1980 og frem til i dag. [Slik blir du abonnent på Fauna.no](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/) ## **Lurv kveler tareskogen** En av de mest synlige konsekvensene av forurensningen er fremveksten av såkalt lurv – slimete trådalger som dekker store deler av det som en gang var frodig tang og tare på bunnen av Oslofjorden. **– Vi ser det spesielt godt i områder hvor det tidligere var frodig sukkertareskoger. Lurv legger seg som kvelende tepper over disse områdene hvor sukkertaren en gang vokste friskt.** I dag er det bare rester igjen – og den taren som fremdeles vokser der strekker seg ganske så hjelpeløst mot solen under lurven, opplyser Myhre. Dette får alvorlige konsekvenser for hele økosystemet. Når lurven legger seg som et teppe over tareskogen, får smådyr og andre alger dårligere leveforhold. Det fører igjen til mindre mat for fisken. **– På grunn av lurven får sukkertaren mye dårligere vekstforhold enn det den skulle hatt. I tillegg får mange av de andre algene som skulle vokse sammen med sukkertaren forringet sine leveområder.** En sukkertareskog dekket av lurv er også et mindre egnet hjem for mange smådyr som skulle krabbet rundt mellom tarebladene. Dette gjør at det blir mindre mat til fisk som jakter i tareskogen, forklarer Myhre. ## **Torsken og hummeren er truet** Blant artene som er hardest rammet, finner vi torsken og hummeren. Myhre forteller at begge torskestammene – både nordsjøtorsken og fjordtorsken – gjør det svært dårlig. – Du trenger ikke gå lenger tilbake enn til min barndom. For 35 år siden, så kunne jeg stå på moloen hjemme på Jeløya i Moss å fiske torsk til frokost på morgenkvisten. Det kunne jeg ikke gjort i dag, både fordi torsken ikke er der, og fordi man bør la den lille bestanden som er igjen i fjorden, få fred, sier Myhre. Han påpeker at dette har ført til tap av viktige naturopplevelser. **– Måten vi har behandlet fjorden vår på fram til i dag, har ført til at rike, flotte naturopplevelser, som stangfiske, dessverre er opplevelser som hører fortiden til.** Heldigvis er ikke alt håp ute, og vi kan få slike flotte opplevelser igjen en gang i fremtiden, men da må vi lytter til hva forskerne mener er nødvendig for å få livet tilbake i fjorden, sier han. Hummeren har også havnet på rødlista for truede arter. **– Hummerbestanden sliter og har vært på et historisk lavt nivå i lang tid nå.** Arten havnet på rødlista over truede arter i norske farvann nå senest i 2021, da Artsdatabanken gjorde sin oppdatering. **Hummerfisket har de siste årene blitt «den nye rypejakta», bare til havs,** forteller Myhre. Han legger til at situasjonen skyldes manglende tiltak fra forvaltningens side. – Fordi vi mangler streng nok forvaltning av hummeren, har det ført til at arten har havnet i den situasjonen vi ser i dag, sier Myhre. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/05/Hummer-og-torsk-i-garn-ved-Nesodden-1250-1024x630.jpg)En hummer og en torsk har gått i et forlatt garn, som kan drive spøkelsesfiske i lang tid. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond## **Klimaendringer forverrer situasjonen** På toppen av de eksisterende miljøproblemene kommer klimaendringene, som ytterligere forverrer situasjonen. **– Fjorden er også i en klimakrise. Verken internasjonalt eller nasjonalt klarer vi å nå klimamålene i Parisavtalen.** Vi lytter med andre ord heller ikke til hva forskerne sier vi må gjøre for å stanse menneskeskapte klimagassutslipp. Dette påvirker også norske havområder, inkludert Oslofjorden, sier Myhre. Han påpeker at fjorden er et nærliggende eksempel på klimaendringene. – Oslofjorden er et av de nærmeste eksemplene mange av oss har for de pågående klimaendringene, og som vi kan se med egne øyne, sier han. Et varmere sjøvann gir bedre vekstforhold for lurv og gjør det lettere for fremmede arter å etablere seg. **– En høyere temperatur i fjorden gjør at arter som lurv får gunstigere vekstforhold. I tillegg gjør det også at en del fremmede arter kan få det enklere med å etablere seg.** Vi ser for eksempel massive forekomster av stillehavsøsters en rekke steder i fjorden. Andre sydligere arter som kommer vandrende inn eller blir spredd med for eksempel ballastvann, vil også ha høyere risiko for å etablere seg enklere. Kanskje vil noen av disse utkonkurrere arter som i utgangspunktet var opprinnelig i Oslofjorden, forklarer Myhre. ## **Tiltaksplan med begrenset effekt** I 2021 lanserte regjeringen en femårig tiltaksplan for Oslofjorden med 63 ulike tiltak. Nå, fire år senere, er effekten begrenset, ifølge Myhre. – Da tiltaksplanen for Oslofjorden kom, var det et veldig bra grep fra regjeringas side. Planen var veldig tydelig på hva som måtte gjøres. Det ble lagt fram 63 ulike konkrete tiltak som ble foreslått for å hjelpe naturen tilbake i fjorden vår, sier Myhre. Han forklarer at statusoppdateringen fra januar 2025 viser blandede resultater. **– Da man la fram statusoppdatering på tiltaksplanen i januar i år, så viste det at noen ting går i riktig retning, men at det går veldig smått. Andre ting har ikke blitt satt ut i system ennå, sier han.** Det har vært små, positive endringer når det gjelder avrenning fra landbruket og avløp, men Miljødirektoratet har vært tydelig på at man ikke ser noen effekt av tiltakene som er gjort for fiskeriet i fjorden. Samtidig med statusrapporten tidligere i år, la derfor regjeringen fram nye forslag til tiltak for fiskeriet i fjorden. – Alle tiltakene regjeringa kom med nå i januar, er det riktige å gjøre ut fra hva de miljøfaglige anbefalingene fra forskerne er. , sier han. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/05/Lurv-ved-Nesodden-1250-1024x553.jpg)Vannplanten «lurv» har fått lov til å overta i Oslofjorden. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond## **Nullfiskeområder nødvendig** Regjeringen har foreslått å innføre nullfiskeområder i nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler, samt i Indre Oslofjord. Dette er tiltak som WWF støtter fullt ut. **– Dessverre så har naturen i Oslofjorden kommet til et slikt punkt at vi trenger å innføre store nullfiskeområder i fjorden.** Dette er områder det verken skal være lov med fritidsfiske eller yrkesfiske, sier han på vegne av WWF. Han forteller at tiltakene følger de vitenskapelige rådene fra forskningsinstitusjonene. **– De tiltakene som har kommet om disse nullfiskeområdene, følger langt på vei alle de vitenskapelige rådene som har kommet fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Ås, Universitetet i Oslo og Norsk institutt for vannforskning, altså NIVA.** ## **Hvalerdypet må med** I tillegg har Miljødirektoratet støttet tiltakene som er lagt fram, poengterer han, og viser til at Havforskningsinstituttet faktisk anbefaler å utvide nullfiskeområdene ytterligere. **– En ting som er verdt å nevne, er at Havforskningsinstituttet i tillegg til å støtte nullfiskeområdene som er foreslått, også har anbefalt at man utvider området som gjelder for ytre Hvaler. Instituttet foreslår også å inkludere det som kalles Hvalerdypet som et nullfiskeområde.** Myhre beskriver det grundige arbeidet som ligger bak anbefalingene. – Havforskningsinstituttet gjennomførte en grundig gjennomgang av de områdene som var foreslått, og satte 20 forskere fra ti ulike fagavdelinger på saken. De har sett på havområdene som var sendt på høring, men også på helheten for områdene rundt. Forskerne konkluderte altså med at også Hvalerdypet bør inkluderes i nullfiskeområdene. **– Hvalerdypet er et viktig gyteområde for reker som finnes i både Skagerrak og i Ytre Oslofjord. Havforskningsinstituttet anbefaler derfor også et nullfiskeområde her, og minimum et forbud mot bunntråling.** Seniorrådgiveren i WWF forteller at høringen viste bred oppslutning om tiltakene. **– Høringen som ble gjennomført viser en bred støtte til fiskeritiltakene som er foreslått. Et stort flertall i kommune-Norge, blant fylkeskommuner, av statsforvaltere, av nasjonalparkstyrene selv og befolkningen for øvrig, støtter innføringen av nullfiskeområdene og de andre fiskeritiltakene som er foreslått av regjeringen. Det er med andre ord dessverre det eneste rette å gjøre, å stenge disse områdene for både fritidsfiske og yrkesfiske.** ## **Kompensasjon til yrkesfiskere** WWF-representanten understreker at det er viktig å etablere kompensasjonsordninger for yrkesfiskerne som blir berørt av tiltakene. – Det som også veldig mange av høringsinstansene har poengtert, og som også vi i WWF er veldig opptatt av, er at man samtidig utvikler en rettferdig kompensasjonsordning for de som blir spesielt berørt. Å innføre nullfiskeområder er jo inngripende tiltak for både de som lever av å fiske i disse områdene, og for dem som også omsetter fisken som blir fanget, sier han. ## **Veien videre etter 2026** Når den nåværende tiltaksplanen utløper i 2026, mener Myhre at det fortsatt er viktig å forsterke arbeidet som er påbegynt. – Det er viktig at regjeringen både fortsetter med tiltak som virker og forsterker arbeidet med å redusere nitrogenforurensingen fra både landbruket og avløpet i hele nedbørsfeltet til Oslofjorden. Det er også viktig å praktisere et strengt forbud mot å bygge i strandsonen ved å få bort alle dispensasjoner som blir gitt i de ulike kommunene langs fjorden i utbyggingssaker. I tillegg haster det som sagt å innføre nullfiskeområdene for fritids- og yrkesfiske og de andre fiskeritiltakene som er foreslått fra regjeringas side i sin helhet, sier Myhre. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/05/torsk_ghostfishing-1250-1024x553.jpg)Ei ruse har fanget en torsk, som ikke kommer seg ut. Slik kan etterlatt fiskeutstyr fiske i mange år. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond## **Høstpløying og rensing** – For å utdype litt rundt landbruket, så er det viktig å forby høstpløying. Det må på plass krav om bedre kantsoner, og ikke minst å følge opp disse kravene ute i kommunene. Det er også viktig for Oslofjorden at det vernes mer skog, og det å både restaureres områder med myr og at myra beskyttes mye bedre der den vokser, sier han. For avløp er det spesielt viktig å få krav om nitrogenrensing, mener han. – Når det gjelder avløpet, så er det spesielt viktig å få krav til nitrogenrensing av urin i alle kommuner i nedbørsfeltet til Oslofjorden, forklarer Myhre. ## **Et nasjonalt anliggende** Myhre understreker at Oslofjorden er et nasjonalt anliggende, ikke bare en lokal sak for kommunene langs fjorden. – Når man snakker Oslofjorden, så er det kanskje mange som tenker at dette kun betyr kommunene som ligger langs fjorden. Men Oslofjorden er så mye større enn som så. **For Oslofjorden må man tenke hele nedbørsfeltet, som faktisk består av 118 kommuner der det til sammen bor 2,8 millioner mennesker.** Nedbørsfeltet strekker seg nemlig fra Røros i nord og sørover, og Jotunheimen i vest og østover. Oslofjorden utgjør med andre ord halve Norges befolkning, og er et nasjonalt anliggende, og ikke bare en lokal sak for kommunene langs fjorden, poengterer han. ## **Godt samarbeid mellom organisasjonene** Myhre forteller at det er et godt samarbeid mellom de ulike organisasjonene som jobber for Oslofjorden. – Det er mange som er engasjerte for Oslofjorden. Organisasjonene som er opptatt av fjorden samarbeider godt. I Nettverk for en levende Oslofjord er veldig mange av organisasjonene med, hvor Oslofjorden friluftsråd er koordinator. Han mener det er et godt forum for diskusjoner som gjelder Oslofjorden, og opplever at dialogen med både myndighetene og Stortinget er god. Han ser for øvrig at det er mange som har forstått alvoret i situasjonen. – Det er tydelig å se at Oslofjorden er viktig for mange. Folk har sett med egne øyne hvordan utviklingen i fjorden har blitt. Folk forstår at ting må endres dersom vi skal lykkes i å få tilbake naturen som den en gang fantes i Oslofjorden, sier han. ## **Usikkert tidsperspektiv** På spørsmål om hvor lang tid det vil ta før man ser bedring i fjordens tilstand, er Myhre forsiktig med å gi konkrete svar. – Det er et veldig godt spørsmål som er utrolig vanskelig å svare på. Og det er et spørsmål som mange stiller seg, sier han, og understreker at jo lengre tid det tar før tiltakene kommer på plass, desto lengre tid vil det ta for naturen å hente seg inn igjen. – Om det vil ta ti eller 20 år, eller om det tar 50 år, er for tidlig å si nå. Men vi vet hva som må gjøres, og det som gjenstår nå er å ha nok politisk vilje til å gjennomføre de riktige grepene for fjorden vår, avslutter Myhre. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/05/Profilbilde-FredrikMyhre-krediteres-Geir-Barstein-WWF-Verdens-naturfond-hoy-537x1024.jpg)Fredrik Myhre er seniorrådgiver i WWF Verdens Naturfond og har ansvar for bærekraftig hav i organisasjonen. Foto: Geir Barstein / WWF Verdens naturfond **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Marin natur, Miljø, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** artsmangfold, avløp, Bærekraft, Fiskeri, Forurensning, Fremmede arter, Færder, Havforskningsinstituttet, hummer, Hvalerdypet, Indre Oslofjord, klimaendringer, krise, landbruk, lurv, miljø, Miljødirektoratet, myr, Nasjonalpark, natur, naturopplevelser, nedbørsfelt, Nettverk for en levende Oslofjord, nitrogen, nitrogenrensing, Norge, organisasjoner, Oslo, oslofjorden, Oslofjorden friluftsråd, overfiske, politisk vilje, regjeringen, restaurering, rødlistet, samarbeid, skog, stillehavsøsters, strandsone, sukkertare, tareskog, torsk, vannkvalitet, vern, WWF Verdens Naturfond, Ytre Hvaler, økosystem --- ### [Bjørnedrama i Nord-Odal: Ble den fredede bjørnen felt ulovlig?](https://fauna.no/bjornedrama-i-nord-odal-ble-den-fredede-bjornen-felt-ulovlig/) **Published:** mai 24, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Aktivt rovdyrvern stiller alvorlige spørsmål etter at en bjørn ble skutt utenfor tillatt område og tidsramme. Nå krever de svar fra Miljødirektoratet om det kan ha skjedd et lovbrudd.** En bjørn ble skutt i Nord-Odal tirsdag 20. mai, men tillatelsen fra Miljødirektoratet gjaldt kun for deler av Stange, Løten, Elverum og Våler – vest for Glomma og sør for veien mellom Elverum og Hamar. Fellingsperioden var satt fra 13. til 21. mai, og utvidelsen av området kom først to dager etter at bjørnen var felt. Dette får Aktivt rovdyrvern til å reagere kraftig. – Dette må da kunne anses å være en ulovlig felling av fredet, truet rovvilt sier Ida Skjerden i en henvendelse til Miljødirektoratet fredag 23 mai 2025, for Aktivt Rovdyrvern (ARV). Organisasjonen har sendt et brev til Miljødirektoratet der de ber om en rask avklaring på om fellingen var lovlig. De viser til at bjørnen ble skutt utenfor det opprinnelig definerte området og før den utvidede tillatelsen var gitt. [Slik blir du abonnent på Fauna.no](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/) ## **Fellingsvedtaket: Strenge rammer for jakt** Tillatelsen fra Miljødirektoratet, datert 13. mai, åpnet for felling av én bjørn etter at to sauer var funnet drept i Stange kommune. Vedtaket var tydelig på at jakten kun kunne foregå i et avgrenset område, og innenfor en bestemt tidsperiode. Bjørnen skulle kun felles dersom andre tiltak ikke var tilstrekkelige for å beskytte husdyr. Fellingsleder i laget hadde ansvar for å følge alle vilkår, inkludert å varsle myndighetene umiddelbart etter felling eller forsøk på felling. Miljødirektoratet understreket at slike vedtak kun gis dersom det ikke truer bestanden, og at alle regler må følges nøye. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/01/ida-skjerden-arv-ny2-1250-1024x553.webp)Ida Skjerden er styremedlem i Aktivt Rovdyrvern (ARV).## **Krever svar om lovligheten** Aktivt rovdyrvern har tidligere sendt to klager i saken, og mener det nå er grunn til å undersøke om det har skjedd et brudd på loven. De peker på at bjørnen ble felt før utvidelsen av området var formelt vedtatt, og at dette kan utgjøre en ulovlig felling av et fredet dyr. – Vi ber om snarlig tilbakemelding på dette, skriver Ida Skjerden, for Aktivt Rovdyrvern (ARV), til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har foreløpig ikke kommentert saken offentlig. Nå venter både organisasjoner og lokalsamfunn spent på om det vil komme en gjennomgang av hendelsen, og hvilke konsekvenser det eventuelt kan få. ## **Hva skjer videre?** Saken reiser viktige spørsmål om forvaltning av rovvilt og håndheving av lover og regler. For mange er dette også et spørsmål om tillit til myndighetenes håndtering av truede arter. Hvorvidt fellingen var lovlig, vil trolig bli avgjort etter en nærmere vurdering av fakta og regelverk. Følg med for oppdateringer – og få tilgang til hele saken som abonnent. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, Miljødirektoratet, naturvern, Nord-Odal, rovdyr, skadefelling, ulovlig jakt --- ### [De fleste kommunene «driter» i Oslofjorden](https://fauna.no/de-fleste-kommunene-driter-i-oslofjorden/) **Published:** mai 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det er fortsatt mange kommuner med utslipp til Oslofjorden som fortsatt ikke har renseanlegg eller nitrogenrensning. **Content:** ## **De fleste kommunene som grenser til Oslofjorden «driter» bokstavelig talt urenset kloakk fjorden, og har i 2025 ikke hundre prosent rensing av kloakken med nitrogenfjerning.** **I tillegg kommer de av kommunene som har nedbørsområde til Oslofjorden og ikke har rensing, som handler om nesten alle kommunene fra Røros og sørover. Mange av disse har imidlertid rensing, og noen har nitrogenrensning.** Til sammen er det 2,8 millioner mennesker, altså halve Norge, som bor i nedbørsfeltet og dermed alt vannet som til slutt havner i Oslofjorden. Per mai 2025 er det kun Oslo, Asker, Bærum og Nesodden som renser 100 produsent av den kommunale kloakken, inkludert nitrogen i området fra innerst i Oslofjorden til Hvaler og Færder. Flere andre kommuner er i gang med utbygging og vil oppfylle kravene i løpet av de neste årene, men fortsetter å ødelegge fjordsystemet. Kommunene rundt Oslofjorden har lenge vært under press for å forbedre rensingen av kommunalt avløpsvann, særlig med tanke på nitrogen, som er en av hovedårsakene til miljøproblemene i fjorden. Nye og strengere krav fra myndighetene og EUs avløpsdirektiv har ført til økt innsats og investeringer i renseanlegg, men det er fortsatt store variasjoner mellom kommunene når det gjelder hvor mye av kloakken som faktisk renses fullt ut. > [WWF-Fredrik: – Vi må stenge deler av Oslofjorden for alt fiske](https://fauna.no/wwf-fredrik-vi-ma-stenge-deler-av-oslofjorden-for-all-fiske/) ## Status for rensing i sentrale kommuner KommuneFullstendig rensing (inkl. nitrogen)KommentarOsloJa (VEAS og Bekkelaget renseanlegg)Nitrogenfjernende anleggAskerJa (VEAS)Nitrogenfjernende anleggBærumJa (VEAS)Nitrogenfjernende anleggNesoddenJa (VEAS)Nitrogenfjernende anleggHvalerUnder utbygging, ferdig 2026Bygger nytt anlegg med nitrogenfjerningFærderNei (per 2025)Dagens anlegg mangler nitrogenrensing, utredes nåTønsbergNei (per 2025)Dagens anlegg mangler nitrogenrensing, utredes nåFredrikstadUnder utbygging, ferdig 2026Bygger nytt anlegg med nitrogenfjerningSarpsborgUnder utbygging, ferdig 2026Bygger nytt anlegg med nitrogenfjerningKilder: Veas, Fagbladet, Regjeringen, Statsforvalteren, Færder kommune ## Forklaring og detaljer - **Oslo, Asker, Bærum og Nesodden**: Disse kommunene er tilknyttet VEAS-anlegget (og Bekkelaget for Oslo), som fjerner både nitrogen, fosfor og organisk stoff fra avløpsvannet. Dette er blant Norges mest avanserte renseanlegg og dekker 100 prosent av kommunal kloakk fra sine områder. - **Hvaler, Fredrikstad, Sarpsborg**: Disse kommunene har igangsatt bygging av nye renseanlegg med nitrogenfjerning, og anleggene skal stå ferdig i løpet av 2026. Før dette er ikke all kloakk fullstendig renset for nitrogen. - **Færder og Tønsberg**: Kommunalt avløpsvann går til Bekkevika eller Vallø renseanlegg, men disse har per 2025 ikke nitrogenfjerning. Kommunene utreder nå nye løsninger for å møte kravene om nitrogenrensing, men har ikke 100 prosent rensing på plass ennå. - **Andre kommuner**: Flere kommuner i Oslofjordens nedbørsfelt har fått pålegg om å utrede og bygge ut nitrogenrensing, men de fleste har ikke dette på plass per 2025. Bare seks renseanlegg i hele nedbørsfeltet til Oslofjorden har nitrogenfjerning, og de fleste ligger i indre Oslofjord. ## Oppsummert - **Oslo, Asker, Bærum og Nesodden** er de eneste kommunene i området fra indre Oslofjord mot Hvaler og Færder som per i dag renser 100 prosent av den kommunale kloakken, inkludert nitrogen. - **Hvaler, Fredrikstad og Sarpsborg** vil ha full rensing (inkludert nitrogen) fra 2026 når nye anlegg står ferdig. - **Færder og Tønsberg** har ikke 100 prosent rensing av kommunal kloakk per 2025, men arbeider med planer for å oppfylle kravene innen 2030–2031. > Bare seks av anleggene fjerner nitrogen fra avløpsvannet. Tre av dem – VEAS, Bekkelaget og Nordre Follo – ligger i Indre Oslofjord, altså nord for Drøbak. Kilder: - VEAS og renseanleggsstatus - Status for Hvaler, Fredrikstad, Sarpsborg, Færder og Tønsberg Kommunene som ligger langs Oslofjorden fra Oslo og sørover til Hvaler og Tønsberg inkluderer både bykommuner og mindre kystkommuner på begge sider av fjorden. Listen under omfatter de mest sentrale kommunene med kystlinje mot Oslofjorden i denne strekningen: - Oslo - Bærum - Asker - Drammen - Lier - Holmestrand - Horten - Tønsberg - Færder - Sandefjord - Larvik - Halden - Sarpsborg - Fredrikstad - Hvaler - Moss - Råde - Vestby - Våler Disse kommunene er alle nevnt som kystkommuner i Oslofjorden fra indre fjord (Oslo) og sørover til ytterpunktene Hvaler (mot svenskegrensen) og Tønsberg/Færder (mot Vestfold og Telemark). Noen kommuner, som Færder, består av flere øyer og tidligere kommuner (Nøtterøy og Tjøme)[5](https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A6rder). Enkelte steder, som Sandvika og Drøbak, er tettsteder i større kommuner (Bærum og Frogn). Listen omfatter både øst- og vestsiden av fjorden, samt de største byene og øykommunene i området. ## **Disse har ikke full rensning** Her er listen over kommunene i området Oslofjorden til Hvaler og Tønsberg som **ikke har rensing med hundre prosent nitrogenfjerning** per mai 2025: - **Tønsberg** - **Færder** - **Fredrikstad** (nytt anlegg under bygging, ferdig 2026) - **Hvaler** (nytt anlegg under bygging, ferdig 2026) - **Sarpsborg** (nytt anlegg under bygging, ferdig 2026) - **Holmestrand** - **Horten** - **Sandefjord** - **Larvik** - **Halden** - **Moss** - **Råde** - **Vestby** - **Lier** - **Drammen** Disse kommunene har enten ikke nitrogenfjerning, eller er i gang med planlegging/bygging, men har ikke fullverdig nitrogenrensing på plass ennå. Kun Oslo, Asker, Bærum og Nesodden har per i dag renseanlegg med full nitrogenfjerning i drift mot Oslofjorden. I tillegg kommer altså alle kommunene på Østlandet som har Oslofjorden som nedbørsområde, som blant annet omfatter alle kommunene langs Glomma. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Nyheter **Stikkord:** Drammen, Fredrikstad, Færder, Halden, Holmestrand, Horten, Hvaler, Larvik, Lier, Moss, Råde, Sandefjord, Sarpsborg, Tønsberg, Vestby --- ### [Strengere krav til gjenvinning av skip og plattformer](https://fauna.no/strengere-krav-til-gjenvinning-av-skip/) **Published:** mai 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Regjeringen legger opp til å innføre nye regler for gjennvinning av skip og flytende innretninger. **Content:** ## **Norske myndigheter setter nye standarder for miljøvennlig skipsgjenvinning når Hongkong-konvensjonen skal gjennomføres i norsk lovgivning. Sjøfartsdirektoratet og Miljødirektoratet har sendt forslaget på høring.** Norske myndigheter jobber nå med å tilpasse regelverket for å møte internasjonale krav til miljøvennlig behandling av utrangerte skip. Hongkong-konvensjonen skal implementeres gjennom endringer i eksisterende forskrifter. ## **Omfattende regelverksendringer** Sjøfartsdirektoratet og Miljødirektoratet har utarbeidet et omfattende forslag som skal sikre at Norge følger de internasjonale standardene for skipsgjenvinning. Endringene berører både skip som skal gjenvinnes og anleggene som utfører arbeidet. Konvensjonen stiller krav til at alle skip over 500 bruttotonn skal ha dokumentasjon på farlige materialer om bord. Dette gjelder både norske og utenlandske skip som skal gjenvinnes i Norge. ## **Krav til anlegg** Skipsgjenvinningsanlegg i Norge må oppfylle strenge miljø- og sikkerhetskrav for å bli godkjent. Anleggene må ha tillatelse etter forurensningsloven og følge detaljerte prosedyrer for håndtering av farlige materialer. Forskriften krever at anleggene har driftsinstrukser, driftsjournaler, mottakskontroll og miljørisikovurderinger. Arbeidstakernes sikkerhet og opplæring står sentralt, sammen med rapportering av hendelser og ulykker. ## **Godkjenning av gjenvinningsplaner** For hvert skip som skal gjenvinnes må det utarbeides en skipsspesifikk gjenvinningsplan. Planen skal lages av den som driver skipsgjenvinningsanlegget og godkjennes av myndighetene. I Norge er det Miljødirektoratet som har ansvaret for å godkjenne disse planene. Norge har valgt å bruke uttrykkelig godkjenning gjennom enkeltvedtak, noe som gir bedre kontroll enn stilltiende godkjenning. ## **Rapportering og oppfølging** Skipsgjenvinningsanleggene må sende melding til administrasjonen når de er klare til å starte gjenvinningsarbeidet. Etter fullført gjenvinning skal det sendes erklæring om at arbeidet er gjennomført i henhold til planene. Disse rapporteringskravene sikrer at myndighetene har full oversikt over gjenvinningsprosessen fra start til slutt. Dokumentasjonen må sendes innen 14 dager etter at gjenvinningen er ferdig. ## Grensekryssregelverket Skip som ikke omfattes av den nye forskriften vil fortsatt være underlagt EUs grensekryssforordning. Dette gjelder særlig mindre skip under 500 bruttotonn som importeres til Norge for gjenvinning. Grensekryssforordningen krever forhåndsgodkjenning fra avsender-, transitt- og mottakerland. Miljødirektoratet stiller krav til dokumentasjon av skipets innhold og beskrivelse av gjenvinningsprosessen, går det fram av en høring iverksatt av [Sjøfartsdirektoratet](https://www.sdir.no/regelverk/horingsutlisting/horing---forslag-om-endringer-i-forskrift-om-gjenvinning-av-skip-og-flyttbare-innretninger-m.fl.-for-gjennomforing-av-hongkong-konvensjonen), som har frist 20. juni. ### Citations: 1. --- Answer from Perplexity: [pplx.ai/share](https://www.perplexity.ai/search/pplx.ai/share) **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Miljø, Nyheter **Stikkord:** forskriftsendringer, Hongkong-konvensjonen, Miljødirektoratet, Miljøvern, Sjøfartsdirektoratet, skipsgjenvinning, skipssikkerhet --- ### [Turistkommunen får drepe flere gauper](https://fauna.no/turistkommunen-far-drepe-flere-gauper/) **Published:** mai 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Statsforvalteren i Troms og Finnmark har gitt innvilget fellingstillatelse for én gaupe i Lavangsdalen. **Content:** ## **Statsforvalteren i Troms og Finnmark har gitt innvilget fellingstillatelse for én gaupe i Lavangsdalen med tilhørende områder etter at rovdyret tok ei simle og en kalv.** Tillatelsen gjelder fra 26. mai til 31. mai 2025 og er gitt til Nord-Troms skadefellingslag med Olaf Opgård som fellingsleder1. ## **Bakgrunn for fellingstillatelsen** Situasjonen oppsto da reineier Nils Ole Oskal hadde startet kalving i gjerdet i Lavangsdalen på grunn av sein vår. Den 24. mai 2025 ble kadavrene av ei simle og en kalv funnet rett vest for Mostad/Langmoen i Lavangsdalen, begge dokumentert tatt av gaupe. Dyrene var nettopp sluppet ut av gjerdet og skulle flyttes mot Andersdalen, over Lavangsdalelva. Natten mellom 24. og 25. mai meldte reineieren om mye panikk blant reinsdyrene i området, med uvanlig mange spredte simler. Omkring 70 til 80 simler, kalver og ungdyr krysset ei flomstør Lavangsdalelv, og det er usikkert om kalver har druknet. ## **Gaupas bevegelser i området** Den 25. mai meldte reineierne at gaupa hadde hatt dagleie høyt oppe i dalen, men at den kom ned på natta og passerte cirka 100 meter over simlekadaveret. Rovdyret gikk i retning Lavangsdalen og gjerdet, der det står enkelsimler med kalv i skogen. Samme kveld ble det funnet et nytt kalvekadaver, delvis skjult, cirka 200 meter ovenfor de to andre kadavrene. Dette kadaveret er ennå ikke undersøkt av Statens naturoppsyn. ## **Bestandssituasjon for gaupe** Miljødirektoratet har gitt Statsforvalteren i Troms og Finnmark en kvote på fire gauper i tidsrommet fra 16. februar til 31. mai 2025. Denne kvoten er belastet med to dyr per 26. mai 2025. I 2024 fant Rovdata at det var 11 familiegrupper i Troms og Finnmark, to av disse var i Finnmark. Siden 1. januar 2024 er det registrert en avgang på 15 gauper i Troms og Finnmark. Totalt er fem dyr felt gjennom skadefelllinger, ni dyr er felt gjennom ordinær kvotejakt og ett dyr ble avlivet på grunn av sykdom. I 2025 er det tatt ut to gauper på skadefelling i Lebesby og Dyrøy kommuner, og fem gauper er felt på kvotejakt i Gratangen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Tana kommuner. ## **Forskningsbasert kunnskap** Forskning utført av Scandlynx har gitt omfattende kunnskap om gaupas overlevelse og reproduksjon, arealbruk og drapstakt på beitedyr. Tamrein er det viktigste byttedyret for gaupe i Nord-Skandinavia, deretter kommer sau. Alle gauper som har tilgang på rein og som ikke samtidig har tilgang på rådyr, dreper rein. Av 45 helårsområder til 23 forskjellige voksne radiomerkede gauper var ingen utelukkende innenfor gaupesonen. De aller fleste gauper i regionen bruker både gaupeprioriterte og beitedyrprioriterte områder. ## **Vurdering av skadepotensial** Statsforvalteren vurderer at dette er en akutt skadesituasjon der utvidet tilsyn ikke er tilstrekkelig for å avverge eller begrense skadeomfanget. Området har stor betydning som beitemark for sau og rein gjennom hele året og er registrert som kalvingsland for rein. Potensialet for fremtidige skader vil vedvare så lenge reinen er i området. Kalvingen har begynt, som er en svært sårbar periode for reinen. Gaupa har holdt seg i området de siste dagene, med ferske spor og observasjoner av rovdyret som kommer ned i dalen fra dagleie høyere oppe. Statsforvalteren vurderer at uttak av én gaupe i dette tilfellet ikke vil true bestandens overlevelse, og at felling av én gaupe er den eneste tilfredsstillende løsningen ut fra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Alt i følge beslutningen fra Statsforvalteren. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** akutt skadesituasjon, Beitedyr, bestandsmål, bestandsovervåking, familiegrupper, fellingstillatelse, Gaupe, geografisk differensiert forvaltning, kalving, kalvingsområde, kvotejakt, Lavangsdalen, Lyngen kommune, Miljødirektoratet, Naturmangfoldloven, Nord-Troms skadefellingslag, Reinbeitedistrikt, Rovdata, Rovdyrforvaltning, rovvilt, Scandlynx, skadefelling, Statsforvalteren, tamrein, Troms og Finnmark --- ### [92 prosent av kalvene drept av rovdyr?](https://fauna.no/92-prosent-av-kalvene-drept-av-rovdyr/) **Published:** mai 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ni av ti reinkalver hevdes tatt av rovdyr, mens 25 prosent av det totale tapet erstattes. **Content:** ## **Nye tall fra Landbruksdirektoratet viser at rovdyr står for ni av ti kalvetap i reindriften. Kongeørn er den verste kalvedrepen, mens jerv tar flest voksne dyr. Samtidig gis det bare erstatning for 25 prosent av det totale tapet i reinsdrifta.** Dette går fram av rapporten «Ressursregnskap for reindriftsnæringen. For reindriftsåret 1. april 2023 – 31. mars 2024» utgitt av Landbruksdirektoratet. Rapporten viser at for alle reindriftsområder er størsteparten av kalver som meldes tapt, og hevdes å være så høy som 92 prosent meldt å være tapt til rovvilt. Det er etter meldingene å dømme kongeørn som står for mesteparten av tapene til rovdyr innen reindrifta. Reindriftsnæringen sliter med massive tap av dyr, og nye tall fra Landbruksdirektoratet viser at situasjonen er dramatisk. I driftsåret 2023/2024 ble altså hele 92 prosent av alle tapte kalver meldt drept av fredet rovvilt. Det går ikke fram av rapporten om dette tilsvarer også det antall reinkalver som faktisk blir erstattet, men er altså det reineierne selv melder inn til staten. Tallene fra ressursregnskapet for reindriftsnæringen avslører store regionale forskjeller i tapene. Troms og Nordland har de høyeste tapstallene over tid, med kalvetap på mellom 53 og 62 prosent gjennom de siste fem sesongene. ## **Kongeørn tar mest kalv** Kongeørn er det rovdyret som tar flest kalver i reindriften. I 2023/2024 ble 51 prosent av alle kalver som gikk tapt til rovvilt meldt drept av kongeørn. Dette gjelder for alle områder unntatt Nordland, hvor gaupe tar mest kalv med 37 prosent, og Nord-Trøndelag hvor jerv står for 40 prosent av kalvetapene. Gaupe og jerv følger etter kongeørn som de mest skadelige rovdyrene for kalver, med tapsandeler på henholdsvis 24 og 22 prosent i hele reindriften. Bjørn og ulv forårsaker færrest kalvetap, med bare 2 og 1 prosent av det totale tapet. ## **Jerv dreper flest voksne dyr** For voksne reinsdyr er bildet annerledes. Jerv står bak 47 prosent av alle voksne dyr som meldes tapt til rovvilt, fulgt av gaupe med 38 prosent. Jerv er det mest skadelige rovdyret for voksne dyr i de fleste områder, inkludert Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag/Hedmark, reinlagene og hele Øst-Finnmark, går det fram av rapporten. Gaupe dominerer tapene av voksne dyr i Troms, Nordland og Kautokeino midtre sone. Kongeørn står for 10 prosent av tapene av voksne dyr, mens bjørn og ulv forårsaker henholdsvis 3 og 1 prosent av tapene. ## **Store regionale forskjeller** Tapstallene varierer betydelig mellom ulike reindriftsområder. I Øst-Finnmark var kalvetapene i siste driftsår mellom 25 og 52 prosent i Polmak/Varanger, Karasjok østre sone og Karasjok vestre sone. De tre sonene i Vest-Finnmark hadde kalvetap mellom 44 og 52 prosent. Reinlagene har hatt de laveste oppgitte kalvetapene over tid, etterfulgt av Sør-Trøndelag/Hedmark og Polmak/Varanger. Troms og Nordland skiller seg ut med de høyeste tapstallene både for kalv og voksne dyr. ## **Overlapp skaper problemer** Et stort problem er at mange kalvingsområder for rein overlapper med prioriterte rovviltområder. I Nordland dekkes hele 99,8 prosent av kalvingslandet av forvaltningsområder for rovvilt, mens tilsvarende tall for Nord-Trøndelag er 93,5 prosent og Sør-Trøndelag/Hedmark 92,4 prosent. Dette store overlappet øker risikoen for tap av reinkalver til rovvilt betydelig. I hele reindrifts-Norge dekkes 57,6 prosent av kalvingsområdene av rovvilt-forvaltningsområder. ## **Dyrt for næringen** Rovdyrtapene koster reindriftsnæringen dyrt. For reindriftsåret 2022/2023 ble det utbetalt totalt 89 millioner kroner i erstatning for rein tapt til rovvilt. Likevel er det et stort gap mellom hva som søkes erstattet og hva som faktisk blir utbetalt, heter det i rapporten. Det ble søkt rovvilterstatning for 88 prosent av all tapt rein i reindriftsnæringen, men bare 28 prosent av det søkte tapet ble erstattet. Dette tilsvarer 25 prosent av det totale tapet. ## **Mangler sikre tall** Et hovedproblem i rovviltforvaltningen er mangelen på objektive data om hvor mange rein som faktisk tapes til rovvilt. For bare omkring 5 prosent av reinen det søkes rovvilterstatning for, er det mulig å fastslå dødsårsaken med sikkerhet. Dette understreker behovet for sikrere tall på antall rein drept av rovvilt, spesielt når det gjelder kongeørn. Forskningen mangler kunnskap om kongeørnens predasjon på rein, inkludert hvor mange kongeørn som finnes i de ulike områdene og deres drapstakt. [Les hele rapporten fra Landbruksdirektoratet](https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/ressursregnskapet-for-reindriftsnaeringen) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Gaupe, jerv, kalvetap, kongeørn, Landbruksdirektoratet, reindrift, reintap, rovdyr, rovvilterstatning --- ### [Skjerper kravene i villreinens områder](https://fauna.no/skjerper-kravene-i-villreinens-omrader/) **Published:** mai 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Villreinen får styrket vern når det er snakk om regulering i områder der den ferdes. **Content:** ## **Klima- og miljødepartementet har revidert rundskrivet som styrer når staten kan stoppe kommunale utbyggingsplaner. De nye retningslinjene gjør det klarere for miljømyndighetene når de kan si nei til prosjekter som kan skade klima og miljø.** Regjeringen har 26. mai 2025 sendt ut en revidert versjon av rundskriv T-2/16 som gir miljøforvaltningen klarere retningslinjer for når de kan fremme innsigelse mot kommunale arealplaner. Det reviderte rundskrivet skal bidra til en mer enhetlig praksis og gi større forutsigbarhet for kommunal arealplanlegging. Rundskrivet klargjør hva som regnes som spørsmål av nasjonal eller vesentlig regional betydning på klima- og miljøområdet. Miljøforvaltningen skal nå vurdere innsigelse når planforslag kan medføre middels negativ konsekvens for klimagassutslipp, uavhengig av kilde til utslipp. ## **Nullvekstmålet får større betydning** For byområder med byvekstavtaler eller belønningsavtaler skal miljømyndighetene vurdere innsigelse dersom nullvekstmålet for personbiltransport ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Dette gjelder områder hvor det er inngått avtaler om kollektivtrafikk, sykkel og gange. Rundskrivet understreker at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk. Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange i disse områdene. ## **Skjerpede krav til naturmangfold** De nye retningslinjene inneholder omfattende bestemmelser om vern av naturmangfold. Innsigelse skal vurderes når planforslag kan komme i konflikt med truede naturtyper, prioriterte arter og viktige økologiske funksjonsområder. Særlig viktig er bestemmelsene om villrein, hvor det skal være en høy terskel for inngrep i villreinens leveområder. Målet om en helhetlig og restriktiv arealforvaltning i villreinfjellet får nå større betydning i planprosessene. ## **Kulturminner og landskap** Rundskrivet skjerper også kravene til vern av kulturminner og kulturmiljøer. Innsigelse skal vurderes når planforslag kan komme i konflikt med fredede kulturminner, kulturmiljøer av nasjonal interesse og verdensarvområdene. De åtte norske verdensarvområdene får særlig beskyttelse, inkludert Bryggen i Bergen, Røros bergstad og Vestnorsk fjordlandskap. Alle kulturminner, kulturmiljøer og naturområder med verdensarvstatus skal ivaretas. ## **Vannmiljø og strandsone** Nye bestemmelser om vannmiljø krever at planforslag ikke kommer i konflikt med miljømålene i godkjente regionale vannforvaltningsplaner. Kommunene må også ta særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv og landskap langs sjø og vassdrag. Rundskrivet presiserer at det skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte langs bredden av vassdrag. Dette følger av kravene i vannressursloven. ## **Tidlig medvirkning viktig** Departementet understreker at [innsigelsesmyndighetene på miljøområdet skal delta aktivt tidlig i planprosessene med kunnskap og veiledning](https://www.regjeringen.no/contentassets/6c0dd1b319454e8bb366b9ea37479a0a/t-2-16-revidert-mai-2025.pdf). Dette skal legge til rette for at planmyndigheten best mulig kan ivareta nasjonale og vesentlige regionale verdier og at innsigelse unngås. Informasjon som er relevant for å kunne ta stilling til eventuell innsigelse senere i prosessen må etterspørres så tidlig som mulig. Statsforvalteren, fylkeskommunen og Sametinget skal bistå planmyndigheten med eksisterende miljøkunnskap. **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** arealplanlegging, innsigelse, klimagassutslipp, kulturminner, miljøkrav, Naturmangfold, nullvekstmål, strandsone, Utbygging, vannmiljø --- ### [Luftfart økte med 8,6 prosent, industrien reduserte](https://fauna.no/luftfart-okte-med-86-prosent-industrien-reduserte/) **Published:** mai 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Luftfarten økte utslippene, men industrien hadde en mindre nedgang. **Content:** ## **Norsk industri oppnådde en svak reduksjon i klimautslipp i fjor, med et negang på fire prosent sammenlignet med året før. Luftfarten økte med 8,6 prosent. Elektrifisering av oljeplattformer og produksjonsstans ved flere fabrikker bidro til den positive utviklingen som klimaministeren er fornøyd med.** Tallene fra Miljødirektoratet viser at kvotepliktige klimagassutslipp fra norsk industri sank med 0,87 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2024. Dette tilsvarer en nedgang på rundt fire prosent fra foregående år. Resultatene kommer som en oppløftende nyhet for klimapolitikken, der Norge kjemper for å nå ambisiøse utslippsmål innen 2030. – Jeg er glad for at utslippene går i riktig retning, men vi må gjøre mer. Det nye klimamålet og klimameldingen som regjeringen la frem i vår, skal bidra til at vi holder tempoet oppe. Vi skal kutte utslipp, men også skape nye jobber og trygge arbeidsplasser på en rettferdig og inkluderende måte, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/01/KLD-andreas-bjelland-eriksen-1250-1024x553.jpg)Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Foto: Klima- og miljødepartementet.## **Oljeplattformer går over til ren strøm** Elektrifiseringen av norske oljeplattformer spilte en sentral rolle i utslippsreduksjonen. Kvotepliktige utslipp fra offshoreinnretninger falt med 4,6 prosent i løpet av fjoråret. Feltene Gullfaks, Snorre og Gina Krog, som ble elektrifisert i 2023, opplevde ytterligere nedgang i 20241. Troll og Sleipner fikk delvis elektrifisering med kraft fra land i henholdsvis april og september i fjor. Samtidig bidro nedleggelsen av Heimdal-feltet og oppstart av Johan Castberg til endringer i utslippsmønsteret offshore. ## **Fabrikker stengte ned produksjonen** Landbasert industri reduserte sine kvotepliktige utslipp med 3,7 prosent gjennom året. Treforedlingsindustrien oppnådde den største reduksjonen med en nedgang på 18 prosent, delvis gjennom overgang til elektrisitet og biobrensel. Flere store industrianlegg opplevde driftsstans som påvirket utslippsbildet. Metanolfabrikken på Tjeldbergodden, ammoniakkfabrikken til Yara Porsgrunn og sementfabrikken i Brevik hadde alle betydelige driftsproblemer. Elkem Saltens silisiumfabrikk reduserte produksjonen etter brann, mens Leca midlertidig la ned produksjonen ved fabrikken i Rælingen. ## **Luftfart og skipsfart nye i systemet** Klimagassutslipp fra luftfart økte med 8,6 prosent til 1,26 millioner tonn CO2. Økningen skyldes delvis at klimakvotesystemet i 2024 utvidet virkeområdet til å inkludere flygninger til og fra fjerntliggende EU-regioner som Kanariøyene. Fra nyttår 2024 ble også store skip inkludert i klimakvotesystemet for første gang. Skip med bruttotonnasje over 5000 som transporterer passasjerer eller last kommersielt til, fra eller i EØS-havner, må nå rapportere utslipp. Rundt halvparten av skipsoperatørene som administreres av Miljødirektoratet har så langt rapportert sine utslipp for fjoråret. Det kan derfor ventes endringer når disse tallene foreligger. ## **Fortsatt behov for flere tiltak** Til tross for de positive tallene understreker Miljødirektoratet at mer må gjøres for å nå klimamålene. – Klimatiltak i industrien gjør at utslippene går ned, men det er fortsatt arbeid å gjøre for å få ned utslippene. Det er behov for flere virkemidler i tillegg til EUs kvotesystem for å få nødvendig omstilling i industrien, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet. ![Hilde Singsås, Miljødirektoratet.](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/11/hilde_singsaas-dfo-1024x640.webp)Direktør Hilde Singsaas i Miljødirektoratet. Foto: Miljødirektoratet.EUs klimakvotesystem har siden 2005 redusert utslippene med rundt 50 prosent. Norge er en del av det felleseuropeiske målet om 62 prosent reduksjon innen 2030 sammenlignet med 2005-nivået. Gjennomsnittsprisen på klimakvoter var rundt 65 euro i 2024, tilsvarende cirka 750 kroner per tonn CO2. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Miljø, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Arbeiderpartiet, Elektrifisering, EU, industri, Klima- og miljødepartementet, klimagassutslipp, klimakvoter, klimaminister, luftfart, Miljødirektoratet, offshore, skipsfart, Utslippsreduksjon --- ### [Debatt: – Dummeste jeg har hørt](https://fauna.no/debatt-dummeste-jeg-har-hort/) **Published:** mai 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Faunas lesere barket sammen i Facebook-debatt om tiltak i Oslofjorden. **Content:** ## **Heftig debatt på Facebook-siden til Fauna, om Oslofjordens framtid etter tiltak om totalt fiskeforbud. Mens noen peker på landbruket som hovedsynder, mener andre at skarv og sel tar mest fisk. Folk er dypt uenige om både årsaker og løsninger.** Debatten om Oslofjordens tilstand har tatt av på sosiale medier etter at WWF i et intervju med Fauna.no argumenterte for drastiske tiltak som kan redde fjorden. Forslaget om å stoppe all reketråling og innføre omfattende fiskeforbud har skapt sterke reaksjoner blant folk. ## **Landbruket pekt ut som hovedsynder** Paul Lund EL Pablo Laveaux mener problemet ligger i landbrukets avrenning og sammenligner situasjonen med Danmark, hvor myndighetene har tatt grep. – Problemet fant de fort, LANDBRUKET. Og resultatet av dette er at den danske stat har ekspropriert masse landbruksjord som er tilsluttet elver og landbruksjord som har avrenning til fjordene, skriver Laveaux. Han beskriver omfattende danske tiltak hvor bønder får kompensasjon for jord som blir tatt, millioner av trær skal plantes, og granittstein fra Norge dumpes på sjøbunnen for å bygge rev og gyteplasser. Ernst Skønberg Andersen støtter synet på landbruket som hovedproblem, men påpeker politiske utfordringer. – Hovedproblemet er avrenning fra landbruket. Dette er i alle fall i Norge, meget vanskelig å prioritere korrekt på grunn av SP, skriver Andersen. ## **Krangel om reketrålingens rolle** Flere deltakere i debatten stiller spørsmål ved logikken bak å stoppe reketråling for å redde Oslofjorden. Anita Lorentzen uttrykker skepsis til dokumentasjonen bak forslaget. – Skjønner ikke hvordan stopp av reketråling, i ytre Oslofjord, kan bedre forholdene i indre Oslofjord. Skulle gjerne sett denne dokumentasjonen, det henvises til her, skriver Lorentzen. Reidar Harju er enda mer kritisk til grunnlaget for tiltakene. – Den dokumentasjonen eksisterer ikke. Politisk engasjerte mennesker har for lengst tatt teamet, og driver cherry picking på fagfolk, hevder Harju. ## **Skarv og sel får skylda** Flere debattanter peker på økte bestander av skarv og sel som en viktig årsak til fiskenedgangen. Lars Tomasgaard presenterer konkrete tall for å underbygge sitt syn. – På de 35 årene har det kommet 7000 skarv og 1300 flere sel som spiser til sammen 3500 tonn fisk per år fra fjorden eller mer enn HELE bestanden av sild og brisling, skriver Tomasgaard. Jan Gustavsen støtter dette synet og viser til svenske tiltak. – Kanskje begynne med og redusere skarvebestanden på Hvaler, de spiser 7 til 8 fisker hver dag, det er ikke en stangfisker som prøver sjøørreten eller en makrell som er årsaken til lite fisk, mener Gustavsen. ## **Uenighet om sportsfiske kontra yrkesfiske** Debatten blir særlig het når det gjelder hvem som fisker mest. Hilde Aga Brun hevder at sportsfiskere tar mer fisk enn yrkesfiskere i enkelte områder, noe som møter kraftig motstand. Bjørn R. Karlsen reagerer sterkt på påstanden. – At sportsfiskerne tar opp mer enn yrkesfiskerne i vår tid? Milde helv\*\*\*, det er jaggu det dummeste jeg har hørt på mine 40 år, skriver Karlsen. ## **Komplekse årsaker til fjordens problemer** Andreas Brandvoll peker på flere sammensatte årsaker til fjordens tilstand, inkludert infrastrukturtiltak og utilstrekkelig rensing. – Så sprengte Kystverket bort de fleste gytegrunnene for å få plass til større skip inn Oslofjorden. Så nå har ikke fisken noe sted å gyte lengre, skriver Brandvoll. Han nevner også at renseanlegget Veas bare klarer å fjerne 70 prosent av kloakken, og at cruiseskip tømmer sine tanker direkte i fjorden når de er mer enn 300 meter fra land. Sørensen Odd Arne framhever omfanget av forurensning. – Opp mot 41 mill kubikkmeter kloakk og overvann i året siste årene ut i Oslofjorden, kan det være årsaken til at dykkere ikke klarer å se, skriver Sørensen. ## **Kritikk av totalforbud** Flere deltakere mener et totalt fiskeforbud går for langt. Bjørn Berntzen argumenterer for mer målrettede tiltak. – Det er totalt tullete å påstå. Det er fint mulig å ha lett fiske. Dette har ingenting med fjordens fiskehelse å gjøre. Den har kommet av oppfisking av alle aldersgrupper over flere år, skriver Berntzen. D. Mattis Pettersen kaller forbudet mot stangfiske etter ørret, makrell og horngjel for det sykeste og dummeste man kan gjøre. Debatten viser hvor kompleks situasjonen i Oslofjorden er, og hvor dypt uenige fplk er om både årsaker og løsninger. Mens noen krever drastiske tiltak umiddelbart, mener andre at man må ha bedre dokumentasjon før man innfører omfattende forbud som rammer lokalsamfunnene hardt. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** avrenning, Fiskeforbud, landbruk, oslofjorden, reketråling, sel, skarv, sportsfiske, WWF Verdens Naturfond, yrkesfiske --- ### [Nye avgifter skal bremse festen](https://fauna.no/nye-avgifter-skal-bremse-festen/) **Published:** mai 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Du skal betale mer for nye varer mens reparasjoner skal bli billigere. **Content:** ## **Du skal betale mer for nye varer mens reparasjoner skal bli billigere. Det foreslår en ekspertgruppe som mener Norge ligger langt bak andre land i omstillingen til en sirkulær økonomi. Gruppen krever drastiske grep for å tvinge fram endringer i forbruksmønsteret.** Nordmenn må forberede seg på høyere priser på nye varer og avgifter på tekstiler. Det er blant forslagene fra en ekspertgruppe som har utarbeidet en omfattende rapport om sirkulær økonomi. Gruppen mener Norge har et enormt forbedringspotensial og ligger bak andre europeiske land når det gjelder å ta vare på ressursene våre. Forbruket vårt utfordrer planetens tålegrenser, og ekspertene krever nå handling. Rapporten peker på at dagens ressursbruk står for mer enn 90 prosent av nedbyggingen av naturen globalt og over 55 prosent av klimagassutslippene. Samtidig er mange av varene vi importerer til Norge for billige fordi miljø- og klimakostnadene ikke er priset inn. ## **Tekstilavgift skal bremse klesfesten** Ekspertgruppen foreslår å innføre en særavgift på tekstiler som skal beregnes både ut fra vekt og antall enheter. Avgiften skal omfatte klær, sko og husholdningstekstiler. Målet er å redusere etterspørselen etter nye klær og dermed også utslipp og avfall fra tekstilindustrien. Norge importerer 99,5 prosent av alle tekstiler som forbrukes i landet, og produksjonen foregår i stor grad i land der klima- og miljøkonsekvenser ikke reguleres tilstrekkelig. Den internasjonale tekstilindustrien har et betydelig negativt miljøfotavtrykk, og store deler av klima- og miljøpåvirkningen skjer i produksjonsfasen i økonomier med manglende reguleringer. ## **Reparasjonsordning for elektronikk og hvitevarer** En annen sentral anbefaling er å innføre en bransjeordning for reparasjon av elektronikk og hvitevarer. Ordningen skal organiseres gjennom en bransjeavtale hvor bransjen selv fastsetter et gebyr ved salg av nye produkter for å finansiere ordningen. Myndighetene kan også bidra til finansieringen i en startfase for å sikre rask innføring. At bransjen er med å finansiere vil stimulere til at mer holdbare produkter settes på markedet. Elektrisk og elektronisk utstyr er en av de raskest voksende avfallsstrømmene både i EU og globalt. Økt reparasjonsgrad og lengre levetid på disse produktene vil redusere både avfallsstrømmene og behovet for utvinning av nye råmaterialer. ## **Avgift på plastemballasje og deponering** For å stimulere til materialgjenvinning og redusere plastforbruket foreslår ekspertgruppen å innføre en avgift på plastemballasje. Avgiften skal avhenge av mengden materialgjenvunnet plast som benyttes i emballasjen. Det foreslås også en avgift på deponering av avfall som vil stimulere til materialgjenvinning. Norge ligger ikke an til å nå materialgjenvinningsmålet for plastemballasje på 50 prosent i 2025, og nivået var bare 30 prosent i 2023. Mengdene plastemballasje har gjennomgående økt de siste årene, og det er behov for å redusere mengdene betydelig. ## **Garantitiden må økes** Ekspertgruppen foreslår også å øke garantitiden på produkter fra to til tre år og fra fem til seks år for produkter med antatt lengre levetid. Dette skal bidra til at produktene holder lengre og redusere behovet for å kjøpe nytt. I dag returneres mellom 20 og 50 prosent av varer kjøpt på nett og ender opp som avfall. Regelverket for retur av varer ved netthandel bør derfor utredes med formål å begrense omfanget av returer. ## **Merverdiavgiftsfritak må bort** Rapporten anbefaler at dagens merverdiavgiftsfritak og reduserte satser avvikles. Dette gjelder blant annet fritaket for elektriske kjøretøy. Lavinntektshusholdninger og barnefamilier skal skjermes ved at det innføres direkte kompenserende tiltak som økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte. Ekspertgruppen mener det ikke finnes gode sirkulærøkonomiske begrunnelser for å videreføre redusert sats på næringsmidler, elektriske kjøretøy og elektrisitetsforbruk. ## **Tett samarbeid med EU nødvendig** Sirkulær økonomi er en sentral del av EUs grønne vekststrategi, og EU går foran i utviklingen av regelverk som fremmer sirkulære løsninger. Det foreligger allerede regelverk fra EU som vil være aktuelt å gjennomføre i EØS-avtalen, og mer er på vei. På flere områder ligger Norge bak EU i omstillingen. Tett samarbeid med EU er viktig for klima, miljø og natur, og for å sikre gode rammevilkår for norsk næringsliv i det europeiske markedet. Raskere gjennomføring av EU-regelverk i norsk lovgivning er et viktig tiltak for å få fart på omstillingen til en sirkulær økonomi. ## **Bygg- og anleggsnæringen må omstilles** Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen bidrar til utslipp av klimagasser, forurensing og nedbygging av areal. Næringen har høy ressursbruk og produserer store mengder avfall. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til krav om at 70 prosent av ikke-farlig bygg- og anleggsavfall skal gå til ombruk og gjenvinning. I Norge gikk bare 53,7 prosent av bygningsavfall til materialgjenvinning i 2023. Ekspertgruppen foreslår en særavgift på primære råstoff som sand, grus og pukk for å stimulere til økt materialgjenvinning og bruk av gjenvunnede materialer i bygg- og anleggsprosjekter. ## **Bioressurser må utnyttes bedre** Restprodukter fra bionæringene bør utnyttes bedre. Fiskeslam er en lite utnyttet ressurs, og utslipp av fosfor og nitrogen fra havbruket er en forurensningskilde. For å utnytte disse ressursene bør det innføres en avgift på utslipp av fosfor og nitrogen i havbruket kombinert med en refusjon for oppsamlet slam. Dette vil stimulere eiere av akvakulturanlegg til økt oppsamling av næringsrikt restråstoff. Jordbruket står for nesten ti prosent av norske klimagassutslipp, og disse utslippene er i liten grad regulert i dag. En omlegging av dagens produksjonsstøtte i en mer klimavennlig retning og prising av metanutslipp fra husdyrproduksjon vil bidra til at jordbruket i større grad stilles overfor de eksterne kostnadene næringen påfører samfunnet. [Her kan du lese hele rapporten](https://www.regjeringen.no/contentassets/3112d52ce32943bdbd9dffafa39d10fd/no/pdfs/ikkerettfram.pdf) Et godt eksempel på en nordmann som måtte lære seg å reparere sine egne klær, var Fritjof Nansen. Han måtte faktisk reparere sine egne klær under ekspedisjonene. Dette var en nødvendighet som oppstod både under Grønlandsferden i 1888-1889 og Fram-ekspedisjonen mot Nordpolen. ## **Reparasjoner under Fram-ekspedisjonen** Under Fram-ekspedisjonen ble Nansens og Hjalmar Johansens klær så **utslitte og gjennomtrukket av fett** at de [måtte ta drastiske grep](https://digitaltmuseum.no/021025874616/jakke). De sydde seg hvert sitt sett med nye klær av kasserte soveposer for å være forberedt til å fortsette reisen når [været ble varmere](https://no.wikipedia.org/wiki/Nansens_Fram-ekspedisjon). Dette skjedde under deres overvintringsopphold på Frans Josefs land, hvor de tilbrakte åtte måneder i et primitivt ly de kalte «hullet». Situasjonen var så alvorlig at de måtte lage helt nye **ytterkledninger – frakk og bukse** – fra det materialet de hadde [tilgjengelig](https://no.wikipedia.org/wiki/Nansens_Fram-ekspedisjon). Dette viser hvor viktig det var å kunne reparere og tilpasse utstyr under slike ekstreme forhold. ## **Nansens innovasjoner innen friluftsklær** Nansen erkjente behovet for å utvikle sine egne [klær, telt og utstyr](https://no.wikipedia.org/wiki/Framekspedisjonen). Han var en pioner innen funksjonell friluftsbekledning og forstod viktigheten av riktig bekledning for gjennomføring av ekspedisjoner. Denne erfaringen fra hans egne reiser ble senere grunnlaget for utviklingen av moderne friluftsklær. Nansens erfaring med å måtte reparere og tilpasse klær under ekstreme forhold bidro til hans forståelse av hvor avgjørende **god planlegging og egnet bekledning** var for [suksess i naturen](https://www.nansensport.no/aboutus-nansen). Denne kunnskapen har inspirert moderne produsenter av friluftsbekledning som fortsatt refererer til hans metoder og erfaringer. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Avfall, bioressurser, bygg og anlegg, elektronikk, EU, EØS, garantitid, havbruk, hvitevarer, jordbruk, klimagasser, Materialgjenvinning, merverdiavgift, miljø, plastemballasje, reparasjonsordning, sirkulær økonomi, tekstilavgift --- ### [Villsauer skal redde truet natur i Nordland](https://fauna.no/villsauer-skal-redde-truet-natur-i-nordland/) **Published:** mai 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Etter over 60 år uten husdyr skal villsauer igjen beite i Skjelstad naturreservat i Bodø.** **Målet er å stoppe gjengroingen som truer den sjeldne naturen. Hundeeiere må holde kjæledyrene i bånd når sauene kommer på plass torsdag.** Sauene som skal redde naturen i Skjelstad naturreservat blir holdt på plass med et høyteknologisk system. Det usynlige gjerdet fra Nofence består av en app, solcelledrevne halsbånd og virtuelle grenser som tegnes opp digitalt, opplyser [Statsforvalteren i Nordland](https://www.statsforvalteren.no/nb/Nordland/Miljo-og-klima/Verneomrader/spalsau-som-restaureringstiltak-i-skjelstad-naturreservat/?utm_source=nyhetsbrev&utm_medium=epost). Turgjengere kan ikke se hvor gjerdet går, og må derfor holde god avstand til beitedyrene. Skilt med QR-koder blir hengt opp slik at folk kan følge med på sin posisjon i forhold til gjerdetraséen. Statsforvalteren har dekket innkjøpet av det avanserte systemet og betaler beitebruker for tilsyn med dyrene gjennom beiteperioden. ## **Kratt og skog tok over** Siden beitingen opphørte på 1960-tallet har store deler av Skjelstad grodd igjen med tett kratt og skog. Dette truer de lysåpne naturtypene som er avhengige av husdyrbeiting for å overleve. Restaureringsarbeidet med å rydde vegetasjon har pågått i flere sesonger. Nå skal sauene ta over jobben med å holde området åpent og skape plass for et rikt plante- og dyreliv. Det vernede området fra 2002 inneholder verdifulle plantearter som trenger lysåpne forhold, samt rik kalkbergvegetasjon nærmere sjøen. ## **Hundeeiere må vise hensyn** Både beitedyr og fuglelivet i naturreservatet kan bli skremt av løse hunder. Dette kan føre til stress og skade for dyrene, med særlig store konsekvenser for fuglelivet i hekketiden. Det blir derfor ekstra oppsyn i området under beiteperioden for å sikre at dyrene ikke blir forstyrret. Båndtvang gjelder hele året i naturreservatet. ## **Planer for utvidelse** Dersom sauene trives i Skjelstad naturreservat, planlegger Statsforvalteren å rydde større områder og sette inn flere beitedyr. Målet er å holde naturen i hevd på permanent basis. Samtidig skal de rødlistede artene overvåkes for å sikre at tiltakene skaper verdifulle levesteder for alt fra planter til insekter, sopp og fugler. Sauer brukes også til restaurering av natur i andre verneområder i Nordland fylke. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Anne Sofie Bråge Fjeldstad, båndtvang, beiting, Bodø, Ellen Wilhelmsen, Helge Nilsen, naturrestaurering, nofence, nordland, Skjelstad naturreservat, Statsforvalteren, villsauer --- ### [Kritiserer grønnvasking av stekepanner](https://fauna.no/kritiserer-gronnvasking-av-stekepanner/) **Published:** mai 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forbrukerrådet og Naturvernforbundet anklager produsenter for å villede kunder med falsk trygghetsfølelse. **Content:** ## **Forbrukerrådet og Naturvernforbundet anklager produsenter for å villede kunder med falsk trygghetsfølelse.** **Organisasjonene krever at Forbrukertilsynet griper inn mot markedsføringen av stekepanner som fremstilles som frie for forbudte stoffer.** Forbrukerrådet og Naturvernforbundet har sendt klage til Forbrukertilsynet om det de mener er villedende markedsføring av stekepanner. Organisasjonene reagerer på at flere produsenter markedsfører produktene sine som PFOS- eller PFOA-frie, selv om disse stoffene allerede er forbudt i Norge og EU. Problemet ligger i at mange av disse stekepannene likevel inneholder PFAS-stoffet PTFE, som tilhører samme stoffgruppe og har lignende egenskaper. Denne informasjonen fremgår ofte bare i liten skrift eller via QR-koder på produktene. ## **Kaller det grønnvasking** Aysha Grönberg, fagsjef for mat og helse i Forbrukerrådet, mener praksisen er både uetisk og potensielt ulovlig. – Etter vår mening er dette grønnvasking. Denne merkingen kan være med på å villede forbrukere til å tro at produktet er tryggere enn konkurrentenes, og vi tror at dette gir et inntrykk av at stekepannene er uten fluorstoffer, til tross for at de består av andre fluorforbindelser enn PFOA og PFOS. Hun understreker at det er problematisk å fremheve fravær av allerede forbudte stoffer. – Å hevde at et produkt er «fritt for» stoffer som uansett er forbudt, er både uetisk og fremstår som villedende, noe som er i strid med markedsføringsloven. ## **Krever bedre informasjon** Grönberg påpeker at forbrukere er avhengige av korrekt informasjon for å kunne ta gode valg. – Vi er helt avhengig av god og ærlig informasjon når vi handler. Merking som forvirrer gjør det vanskelig å orientere seg, og kan skape mistillit. Det er derfor viktig at produsentene merker produktene sine på en god og informativ måte, slik at vi kan ta gode forbrukervalg. ## **Vil ha forbud på gruppenivå** PFAS er en samlebetegnelse for flere tusen menneskeskapte stoffer som ikke brytes ned i naturen og kan gi alvorlige helseskader. Mens PFOS og PFOA allerede er forbudt, bytter produsenter nå til andre varianter av PFAS som fortsatt er lovlige. Anne Guri Solem i Naturvernforbundet krever derfor et forbud på gruppenivå. – Skadene fra PFAS kan ikke reverseres. Derfor trengs et forbud på gruppenivå, som omfatter hele stoffgruppen. Videre mener vi at det ikke er nok for produsenter og salgsledd å vise til at stoffene ikke er forbudt – produsenter og selgere må kunne dokumentere at stoffene ikke skader mennesker eller natur. ## **Forventer tilsyn** Både Forbrukerrådet og Naturvernforbundet forventer nå at myndighetene følger opp saken. Forbrukertilsynet er bedt om å føre tilsyn med markedsføringspraksisen, mens Mattilsynet også er kontaktet. Grönberg og Solem er tydelige på at dagens praksis ikke er akseptabel. – Forbrukere har rett til korrekt og forståelig informasjon. Å utnytte kunnskapsmangelen rundt PFAS og selge inn produkter som tryggere og mer miljøvennlige enn de er, er ikke akseptabelt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Starter jakt på mulig genetisk viktig ulv](https://fauna.no/starter-jakt-pa-mulig-genetisk-viktig-ulv/) **Published:** mai 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Starter jakt på ulv før den genetiske statusen er avklart. **Content:** ## **Statsforvalteren har gitt tillatelse til skadefelling av én ulv i åtte kommuner i Innlandet etter at fire sauer er dokumentert drept. En DNA-prøve er sendt for å avgjøre om dyrer et en genetisk viktig ulv.** **Fellingstillatelsen gjelder til 2. juni og dekker et stort område sør for riksvei 25.** Statsforvalteren i Innlandet har gitt Nord-Odal kommune ansvaret for å lede fellingsforsøket som skal gjennomføres innenfor et avgrenset område i åtte kommuner. Vedtaket kom etter at Statens naturoppsyn dokumenterte at tre sauer ble drept av ulv ved Knapper i Nord-Odal kommune, og senere ble det også funnet en drept søye i Eidsvoll kommune. ## **Stort fellingsområde** Fellingsområdet omfatter deler av Nord-Odal, Stange, Løten, Elverum, Våler, Åsnes, Grue og Eidsvoll kommuner. Det avgrensede området ligger sør for riksvei 25 og vest for Glomma og øst for Vorma. Tillatelsen gjelder fra 24. mai klokka 19:55 til 2. juni klokka 12:00.´ Området har tidligere opplevd skader fra ulv, og det er allerede sluppet et betydelig antall sau på utmarksbeite i det aktuelle området. På grunn av værsituasjonen planlegges det med tidligere beiteslipp enn normalt i år. Sau ble sluppet i beiteområdet i Nord-Odal allerede 22. april. ## **Kan bruke løs hund** For første gang får fellingslaget tillatelse til å bruke løs på drevet halsende hund under fellingsforsøket. Dette er en del av Klima- og miljødepartementets tiltakspakke for å gjøre det lettere å felle ulv utenfor ulvesonen. Det er satt strenge vilkår for bruken av hund. Hunden må ha GPS-sender og skal bare slippes på ferske spor som sikkert er fra ulv. Dersom hunden slår over på annet vilt eller husdyr, skal hundefører raskt kunne ta inn hunden. Husdyreiere i området må godkjenne at hund kan slippes. ## **Økonomisk ramme** Det er satt av en økonomisk ramme på inntil 100.000 kroner for godtgjøring til deltakerne i fellingslaget, i tillegg til 20.000 kroner til dokumenterte utgifter som kjøring og bompenger. Rammene er absolutte, og dersom spesielle omstendigheter gjør at fellingen ikke kan gjennomføres innenfor den økonomiske rammen, må kommunen ta kontakt med Statsforvalteren på forhånd. Fellingslaget skal rapportere til Statsforvalteren minimum én gang per døgn om gjennomføringen av fellingsforsøket. Dersom de får kontakt med ulv, skal Statsforvalteren varsles oftere så langt det er praktisk gjennomførbart. ## **Genetisk analyse** Statsforvalteren har bedt fellingslaget om å samle inn hår og møkkprøver for DNA-analyse dersom de kommer over dette. Dersom det viser seg at ulven er genetisk verdifull, vil Statsforvalteren vurdere saken på nytt ut fra et oppdatert kunnskapsgrunnlag. Det er allerede samlet inn salivprøver fra kadavre som er undersøkt, og disse skal sendes til Rovdata for hasteanalyse. Genetisk status for det aktuelle individet er foreløpig ikke avklart. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Åsnes kommune, Beitedyr, Eidsvoll kommune, Elverum kommune, fellingstillatelse, Grue kommune, innlandet, Lauvdalen beitelag, Løten kommune, Nord-Odal kommune, rovvilt, sau, skadefelling, Stange kommune, Statens naturoppsyn, Statsforvalteren i Innlandet, Therese Ruud, Trond Eierholen, ulv, Våler kommune, Victoria Marie Kristiansen --- ### [Fire grønne partier kan redde klimaet](https://fauna.no/fire-gronne-partier-kan-redde-klimaet/) **Published:** mai 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Greenpeace peker på de klimavennlige partiene foran høstens stortingsvalg. **Content:** ## **Miljøorganisasjonen Greenpeace peker ut fire partier som kan gi Norge grønn framtid ved høstens stortingsvalg. Arbeiderpartiet og Høyre får kraftig kritikk for å danse etter oljelobbyens pipe.** En ny analyse fra Greenpeace viser at bare fire av Stortingets partier kan kalles grønne før høstens valg. Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre kommer best ut når organisasjonen har gransket 40 avstemninger på Stortinget de siste fire årene. ## **Regjeringspartiene får hard kritikk** Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet kommer dårligst ut i velgerguiden. Disse partiene får sterk kritikk for sin miljøpolitikk og sitt forhold til oljeindustrien. – Et Norge med rene fjorder, trygge lokalsamfunn og en natur som blomstrer er helt mulig. Men da må vi kvitte oss med oljeavhengigheten vår. Altfor mange politikere danser etter oljelobbyens pipe, og det må slutte, sier Tale Hammerø Ellingvåg, fagrådgiver i Greenpeace. Hun understreker at organisasjonen har fokusert på faktisk politikk fremfor valgløfter. – Det er viktig for oss at folk vet hva politikerne faktisk gjør, og ikke bare hva de lover i valgkampløfter. Derfor har vi laget en ærlig partiguide, sier Ellingvåg. ## **MDG og SV topper listen** Blant de fire grønne partiene skiller Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti seg positivt ut. Disse to partiene scorer høyest på å fremme, foreslå og støtte politikk som gagner natur, mennesker og klima. Rødt og Venstre følger tett bak som gode alternativer for velgere som prioriterer miljø og klima. Analysen inkluderer også fred og menneskerettigheter som tema, siden disse spørsmålene henger tett sammen med klima og miljø. Greenpeace mener enhver løsning på miljø- eller naturkrisen som ikke respekterer menneskerettighetene, er dømt til å feile. ## **Nordmenn vil ha mer klimahandling** Velgerguiden kommer samtidig som flere undersøkelser viser at nordmenn ønsker mer politisk handling for klima og miljø. Tre av fire nordmenn mener myndighetene bør gjøre mer for å bekjempe global oppvarming, ifølge en global undersøkelse. Mer enn hver fjerde nordmann har miljø og klima som et av de viktigste temaene for sin stemme ved kommende stortingsvalg. To av tre nordmenn mener det er viktig at Norge verner mer natur, og over halvparten prioriterer reduksjon av klimagassutslipp. Et flertall på 53 prosent ønsker redusert tempo eller full stopp i letingen etter nye olje- og gassressurser, viser en meningsmåling fra Respons Analyse. ## **Tydelig skillelinje om Lofoten** En viktig skillelinje mellom partiene er spørsmålet om oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja. Arbeiderpartiet og Senterpartiet går imot oljeutvinning i disse områdene, mens Høyre fortsatt ønsker olje i disse sårbare naturområdene. Kristelig Folkeparti har beveget seg i en mer miljøfiendtlig retning denne stortingsperioden. I flertallet av sakene stemmer KrF sammen med det Greenpeace kaller «den grå blokka«´», bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet kommer verst ut i analysen og har stemt imot alle forslag om klima, natur, fred og demokrati i de sakene Greenpeace har undersøkt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Politikk **Stikkord:** Greenpeace, klimapolitikk, miljøpartiet de grønne, miljøpolitikk, oljeutvinning, Rødt, sosialistisk venstreparti, stortingsvalg 2025, Tale Hammerø Ellingvåg, Venstre --- ### [Krever stopp i ulvejakt: – På randen av utryddelse](https://fauna.no/krever-stopp-i-ulvejakt-pa-randen-av-utryddelse/) **Published:** mai 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Aktivt Rovdyrvern (ARV) har klaget på Statsforvalterens tillatelse til å felle ulv i åtte kommuner i Innlandet. **Content:** ## **Aktivt Rovdyrvern (ARV) har klaget på Statsforvalterens tillatelse til å felle ulv i åtte kommuner i Innlandet.** **Organisasjonen mener ulven er kritisk truet og krever at jakten stoppes umiddelbart. Vedtaket gjelder et stort område sør for riksvei 25.** Aktivt Rovdyrvern har sendt en skarp klage til Statsforvalteren i Innlandet etter at det ble gitt tillatelse til å felle ulv i deler av åtte kommuner. Organisasjonen krever at vedtaket ugyldiggjøres og at jakten stoppes med øyeblikkelig virkning. Fellingstillatelsen gjelder for perioden 24. mai til 2. juni og omfatter store deler av Nord-Odal, Stange, Løten, Elverum, Våler, Åsnes, Grue og Eidsvoll kommuner som ligger sør for riksvei 25 og vest for Glomma og øst for Vorma. ## **Kritikk av saksbehandlingen** Rovdyrorganisasjonen retter skarp kritikk mot måten saken er behandlet på. Vedtaket ble gitt muntlig 24. mai, men først skriftliggjort flere dager senere. **– Det er kritikkverdig at vedtaket foreligger flere dager etter at det er gitt muntlig tillatelse per telefon. Dette svekker klageadgang og reell klagemulighet, skriver Ida Skjerden for Aktivt Rovdyrvern i klagen.** Organisasjonen påpeker at ulven ble observert på viltkamera og at det ble søkt om fellingstillatelse før dyret hadde tatt noen sauer. ## **Forebyggende tiltak ikke forsøkt** Aktivt Rovdyrvern mener at forebyggende tiltak ikke er blitt forsøkt før fellingstillatelsen ble gitt. De peker på at det først skal gjøres forsøk på å forebygge og unngå skader på tamdyr. – Det skal gjøres først; forebygge og unngå skader på tamdyr ved å øke tilsynet, gjerde inn og så videre. Dette er det eneste dyrevelferdsmessig hensiktsmessige ved kjent tilstedeværelse av rovdyr, heter det i klagen. Organisasjonen mener også at det kunne vært forsøkt å jage ulven vekk fra beiteområdet, og at det mest sannsynlig dreier seg om en streifulv som er på vei videre ut av området. ## **Stiller spørsmål ved motivet** Rovdyrorganisasjonen stiller spørsmål ved det egentlige motivet bak fellingsvedtaket. De viser til at det er et kjent forskningsbasert faktum at avlivning av ulv ikke reduserer tap av beitedyr til rovdyr. – Så hva er egentlig motivet for vedtaket, spør organisasjonen retorisk i klagen. De påpeker også at Nord-Odal synes å være et foretrukket leveområde for rovdyr, og viser til at en bjørn nylig ble felt i området 20. mai, mest sannsynlig ulovlig. ## **Krever genetisk kartlegging** I klagen fremheves det at man ikke vet om det dreier seg om en genetisk verdifull ulv, noe som må avklares før vedtak gis. Organisasjonen mener også at det ikke er avklart hvilken skadegjører som er den rette. Aktivt Rovdyrvern beskriver skadeomfanget som begrenset, med 3-4 sauer antatt tatt av ulv. – Det er ikke en omfattende skadesituasjon. Det er heller ikke en pågående, akutt situasjon slik unntaksvilkårene sier, argumenterer organisasjonen. ## **Viser til internasjonale konvensjoner** Klagen viser til Bernkonvensjonens artikkel 9 og Naturmangfoldloven paragraf 18, som setter strenge vilkår for avlivning av kritisk truede arter som ulv. Organisasjonen kritiserer også at Statsforvalteren skal ha opplyst til lokalavisen at de måtte gi avslag i første omgang fordi Statens Naturoppsyn ikke hadde stadfestet at det befant seg en ulv i området. – Er dette et nytt enestående inklusjonskriterium for drap på kritisk truet ulv i statlig regi, spør Aktivt Rovdyrvern i klagen. Organisasjonen understreker at ulv er en kritisk truet art på randen av utryddelse som følge av hardt jakttrykk i Norge, og krever oppsettende virkning mens klagen behandles. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern, Åsnes, Bernkonvensjonen, Eidsvoll, elverum, felling, Grue, Ida Skjerden, innlandet, Jakt, kritisk truet, Løten, Naturmangfoldloven, Nord-Odal, rovdyr, Stange, Statsforvalteren, ulv, Våler --- ### [Villaksen på randen av kollaps - ber Stortinget handle nå](https://fauna.no/villaksen-pa-randen-av-kollaps-ber-stortinget-handle-na/) **Published:** mai 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Krever at Stortinget må vedta forslagene som nå foreligger. **Content:** ## **Norges villaks befinner seg i en historisk dramatisk situasjon. Årets statusrapport viser at antallet laks som kom tilbake fra havet i 2024 var det laveste som noen gang er registrert.** **Norges Jeger- og Fiskerforbund krever at Stortinget vedtar Havbruksmeldingen for å redde arten fra total utryddelse.** Vitenskapelig råd for lakseforvaltning publiserte onsdag 28. mai en statusrapport som tegner et dystert bilde av villaksens fremtid. Rapporten dokumenterer at norske laksebestander befinner seg på et historisk lavt nivå, med en situasjon som er verre enn noen gang tidligere. Lakseoppdrett utpekes fortsatt som den største trusselen mot de atlantiske villaksbestandene. Lakselus fra oppdrettsanleggene skaper et smittepress som bringer mange laksebestander til randen av utryddelse, heter det i en uttalelse. **– VRLs oppsummering viser dessverre at den negative tilstanden har blitt ytterlig forverret,** sier Øyvind Fjeldseth, fagrådgiver i NJFF. **– Lakselus er den aller største trusselen. Det blir ikke gjort nok, og vi risikerer ytterligere forverring,** sier Torbjørn Forseth i VRL. ## **Historisk lav fangst truer laksefisket** Tallene fra 2024 er alarmerende. Både antallet laks som returnerte fra havet og totalfangsten i elvene og sjøfisket var de laveste som noen gang er målt. Denne utviklingen skaper bekymring for fremtiden til det tradisjonelle laksefisket. Situasjonen er særlig kritisk i Vest-Norge og Midt-Norge, hvor påvirkningen fra oppdrett bidrar til at nesten halvparten av elvene ikke lenger har noe overskudd å fiske på. Tidligere har reduksjoner i fisket kompensert for lavere bestander, men dette er nå utilstrekkelig. **– Om det høstbare overskuddet forblir så lavt i årene framover vil det bli svært vanskelig å opprettholde et ordinært fiske etter laks,** advarer Forseth. ## **Dødelighet på over 30 prosent** I mange produksjonsområder ligger den årlige dødeligheten på vill laksesmolt på grunn av lakselus over 10 prosent. I enkelte områder overstiger dødeligheten 30 prosent. Denne lusedødeligheten har brakt mange laksebestander til randen av utryddelse. NJFF mener forslagene i Havbruksmeldingen må vedtas umiddelbart. Dette inkluderer krav om lakseluskvoter på et nivå som skal forhindre at dødeligheten på vill anadrom laksefisk overstiger 10 prosent som følge av lakselus alene. **– I Havbruksmeldingen fremmes det forslag til krav til oppdrettsnæringen som har potensial til å redde de ville anadrome laksefiskene. Nå må Stortinget vedta forslagene og kreve at de gjennomføres så snart som mulig. NJFF mener alt må være på plass innen 2030,** sier Fjeldseth. ## **Krever nullutslipp fra oppdrett** Vitenskapelig råd slår fast at ingen av de menneskeskapte truslene mot laks har blitt redusert. Klimaendringenes effekter øker samtidig betydningen av å ha sterke laksebestander med god genetisk variasjon. NJFF krever at Stortinget setter krav om at oppdretterne tar i bruk teknologi som gir nullutslipp av lakselus og forhindrer all rømming av oppdrettslaks. Enkelte mindre selskap satser allerede på nullutslippsteknologi, men overgangen går for sakte. **– Det er i dag enkelte mindre selskap som satser på nullutslippsteknologi. Dette er utvilsomt fremtiden for næringen, men med mindre rammeverket strammes vesentlig inn, vil en slik overgang ta alt for lang tid,** sier Fjeldseth. ## **Internasjonal forpliktelse** Norge har internasjonale forpliktelser til å ta vare på villaksen. NJFF mener det er uholdbart at landet ikke gjennomfører de tiltakene som er nødvendige for å redde bestandene. **– Norge har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på villaksen,** påpeker Fjeldseth. **– Da er det uholdbart at vi ikke gjør de tiltakene som vi vet må til for å redde bestandene.** Situasjonen varierer regionalt. Vest- og Midt-Norge opplever kraftig tilbakegang, særlig grunnet påvirkning fra lakseoppdrett. Sør-Norge har bedre status delvis på grunn av kalking og vannkvalitetsforbedringer. Nord-Norge, som tidligere var stabilt, viser nå nedgang på grunn av dårlig sjøoverlevelse. Tanavassdraget er særlig kritisk, hvor laksen vurderes som sterkt truet. **– Nå må alle bli med på laget, og politikerne må vise mot og sette krav om faktiske forbedringer,** avslutter Fjeldseth. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Havbruksmeldingen, Lakselus, lakseoppdrett, NJFF, Stortinget, Torbjørn Forseth, villaks, Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, VRL, Øyvind Fjeldseth --- ### [To hunder kan være drept av ulv](https://fauna.no/to-hunder-kan-vaere-drept-av-ulv/) **Published:** mai 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Danske myndigheter mener at to hunder kan drept av ulv – første gang siden ulvens tilbakekomst i 2012. **Content:** ## **Danske myndigheter mener at to hunder kan drept av ulv – første gang siden ulvens tilbakekomst i 2012.** **DNA-spor og bittmerker avslører at en hund ved Ikast ble angrepet av ulv 18. april, mens en annen hund med lignende skader ble funnet ved Ulfborg i mars. Eksperter understreker at angrepene var tilfeldige møter, og er ikke tegn på en problemulv.** Den første hunden ble oppdaget langs en vei sør for Ikast i Midtjylland 18. april, mens den andre ble funnet 10. mars sør for Ulfborg i Vest-Jylland, iføgle NTB. Undersøkelsene av hunden funnet ved Ikast har gitt klare bevis for ulvens involvering. Hunden hadde DNA-spor fra ulv på seg, og både bittmerker og spor etter ulv i området bekrefter at dyret ble drept av ulv. ## **Usikkerhet** Situasjonen rundt hunden funnet ved Ulfborg er mer usikker. Myndighetene kan ikke med full sikkerhet fastslå at denne hunden ble drept av ulv, men vurderer at den hadde samme type bittmerker som hunden nær Ikast. Denne likheten i skademønster tyder på at begge hendelsene kan knyttes til ulveaktivitet, selv om bevismaterialet varierer i styrke. ## **Tilfeldige møter, ikke problemulv** En viktig konklusjon fra myndighetenes undersøkelser er at begge hundene ble sluppet ut om natten og streifet fritt da angrepene skjedde. Møtene mellom hundene og ulvene anses som tilfeldige, og myndighetene vurderer ikke at det er snakk om en problemulv som regelmessig angriper hunder. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** bittmerker, Danmark, DNA-spor, hunder, Ikast, Midtjylland, Miljøstyrelsen, problemulv, Ulfborg, ulv, ulveangrep, Vest-Jylland --- ### [NOAH har tro på at Stortinget vil følge opp](https://fauna.no/noah-har-tro-pa-at-stortinget-vil-folge-opp/) **Published:** mai 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Regner med å få Stortinget med seg etter hvert. **Content:** ## **Organisasjonen NOAH forventer å få gjennomslag for sitt syn i Stortinget.** NOAH – for dyrsrettigheter, mener at Stortinget etter hvert vil komme etter og forby bruk av bil og bue under jakt i Norge. Organisasjonen fikk ikke gjennomslag i Stortinget knyttet til behandlingen av den nye viltressursloven. NOAH mener de har fått signaler i Stortinget om at det er håp om forbud i framtida. – Både MDG, Venstre, og SV stemte for egne forslag om å forby uetiske praksiser som hijakt, skuddpremier og fellefangst, samt å innføre totalt yngletidsfredning – alle forslag som hører hjemme i en moderne viltlov. Vi er takknemlige for det. Delv om de ikke ble vedtatt nå mener vi det er håp for å oppnå et forbud mot flere av disse praksisene i fremtiden, sier Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH. ## **Håper buejakt blir forbudt** Flere partier var tydelige på buejakt skal forbli forbudt, til tross for endring til våpenkrav i ny lov: – Buejakt er en svært kontroversiell jaktform, som norske faginstanser er negative til, deriblant Mattilsynet og Den Norske Veterinærforeningen. Det er tydelig at flere partier har tatt til seg de mange innspillene som har kommet inn, og informasjon fra NOAH om at hele 77 prosent av befolkningen er imot legalisering av buejakt, og kun 10 prosent er for. Både Arbeiderpartiet, Rødt, SV, MDG og Venstre har alle vært tydelige på at dette skal forbli forbudt i Norge. Per nå er det kun FrP som er positive til buejakt, og NOAH vil fremover jobbe for at også de skal innse at denne jaktformen ikke hører hjemme i moderne tid, sier Martinsen i en pressemelding. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** buejakt, NOAH – for dyrs rettigheter, siri martinsen, Stortinget --- ### [Derfor går Miljødirektoratet mot jakt i Frostisen](https://fauna.no/derfor-gar-miljodirektoratet-mot-jakt-i-frostisen/) **Published:** mai 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Dette gjør at det ikke blir drept jervebinne med unger i området. **Content:** ## **Frostisen reinbeitedistrikt får nei til å drepe ei jervetispe med unger i hiet. Miljødirektoratet mener det ikke er grunnlag for felling, til tross for bekymring om tap av tamrein i kommende beitesesong.** Miljødirektoratet har avsagt vedtak om å nekte Frostisen reinbeitedistrikt tillatelse til å felle jerv i rovviltregion 7. Avslaget kom etter at reinbeitedistriktet ved Lars Mikkel Sara fremmet søknad 22. mai om uttak av en jervetispe og hennes unger. Direktoratet begrunner avslaget med at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for felling i det aktuelle området. De påpeker særlig at det ikke er registrert skader på tamrein forvoldt av jerv i eller i umiddelbar nærhet av området på flere år. Søknaden gjaldt en hilokalitet som ligger innenfor forvaltningsområdet for jerv. Reinbeitedistriktet viste i sin søknad til skadepotensialet på tamrein og uttrykte bekymring for tap i den kommende beitesesongen. ## **Bestandsmålet er nådd** Overvåkingstall viser at region 7 har nådd og overskredet sitt bestandsmål for jerv. Stortinget har fastsatt et mål om 10 årlige valpekull i regionen, mens det i 2024 ble påvist 11 valpekull. De siste tre årene har regionen konsekvent hatt 11 påviste valpekull årlig. Hittil i inneværende sesong er det påvist 19 valpekull i regionen. Gjennomsnittlig antall valpekull etter ekstraordinære uttak de siste tre årene ligger på 10,3. Rovviltnemnda i region 7 vedtok en lisensfellingskvote på 15 jerver for inneværende sesong. I løpet av vinterens lisensfellingsperiode ble totalt 10 jerver tatt ut og avregnet mot kvotevedtaket, inkludert ett ekstraordinært uttak utført av Statens naturoppsyn i Narvik. ## **Betydelige erstatningsutbetalinger** Skadetallene for 2024 viser at Statsforvalteren i Nordland utbetalte erstatninger for 63 sau og 652 lam som tap til jerv. For tamrein utbetalte statsforvalteren erstatning for 3363 dyr som tap til rovvilt i reindriftsåret 2023/2024, hvor 35,7 prosent ble klassifisert som tap til jerv. Miljødirektoratet erkjenner at lisensfelling ikke har vært tilstrekkelig for å regulere jervebestanden eller redusere skadepotensialet for beitenæringen i enkelte områder av region 7. Direktoratet har derfor vedtatt å iverksette noen ekstraordinære uttak i regionen i løpet av vinteren og våren. ## **Nasjonale bestandstall** På landsbasis er det de siste tre årene registrert henholdsvis 45, 64 og 61 valpekull av jerv. I samme periode er det tatt ut 5, 9 og 9 valpekull i ekstraordinære uttak, i tillegg til uttak av enkeltdyr. Stortingets rovviltforlik fra 2011 legger grunnlaget for forvaltningen av rovvilt i Norge. Forliket har en todelt målsetting som vektlegger både rovviltbestandens overlevelse og hensynet til levedyktige beitenæringer. Det nasjonale målet er 39 årlige kull av jerv, med delmål fordelt på fem av de åtte rovviltregionene. Lisensfelling skal være det primære virkemiddelet for å regulere jervebestanden og forhindre skader på husdyr og tamrein. Frostisen reinbeitedistrikt kan klage på vedtaket innen tre uker fra mottak av beslutningen. Klagen sendes til Miljødirektoratet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bardufoss, Frostisen reinbeitedistrikt, jerv, Lars Mikkel Sara, lisensfelling, Miljødirektoratet, reindrift, rovvilt, rovviltregion 7, tamrein, Troms --- ### [Politikerne skal på realitetstokt i Oslofjorden](https://fauna.no/politikerne-skal-pa-realitetstokt-i-oslofjorden/) **Published:** mai 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen tar Oslofjordrådet med på et realitetstokt. **Content:** ## **Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen tar Oslofjordrådet med på et realitetstokt 3. juni for å vise den alarmerende tilstanden i fjorden.** **Torskebestanden er i fritt fall, og nye rapporter avslører et økosystem under sterkt press.** Den 3. juni blir det et historisk møte når klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen inviterer Oslofjordrådet med på tokt i den krisetyngede fjorden. Formålet er å gi politikerne førstehånds innsikt i den dramatiske tilstanden for livet under overflaten. Ministeren holder ikke tilbake når han beskriver situasjonen. Økosystemene i Oslofjorden befinner seg i en alvorlig krise, med nedgang i mange viktige arter. Særlig bekymringsfullt er kollapsen i torskebestanden, som har rammet fjorden hardt. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/01/andreas-bjelland-eriksen-1250-1024x553.jpg)**Kiima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).** Foto: Regjeringen – Situasjonen for økosystema i Oslofjorden er alvorleg. Vi ser nedgang i mange viktige artar, og særleg alvorleg er det for torsken. Arbeidarparti-regjeringa har gjort konkrete grep for å betre tilstanden i Oslofjorden med eit krafttak med særleg fokus på dei største påverkingane; avløp, jordbruk og fiskeri. Men det er framleis langt igjen før vi har ein frisk fjord, og derfor er det viktig å holde trykket oppe, seier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding. > [WWF-Fredrik: – Vi må stenge deler av Oslofjorden for alt fiske](https://fauna.no/wwf-fredrik-vi-ma-stenge-deler-av-oslofjorden-for-all-fiske/) ## **Krafttak mot hovedproblemene** Arbeiderpartiregjeringen har iverksatt omfattende tiltak for å redde fjorden. Fokuset er rettet mot de tre største truslene: avløp, jordbruk og fiskeri. Tidligere har ministeren vært tydelig på at det ikke er fiskerne som er hovedproblemet. Avrenning fra landbruk og kloakkutslipp har blitt identifisert som de verste synderne for fjordens tilstand. Regjeringen har derfor satt i gang et krafttak med konkrete grep for å bekjempe disse utfordringene. ## **Langt igjen til frisk fjord** Til tross for de omfattende tiltakene som er satt i verk, erkjenner ministeren at veien tilbake til en sunn fjord er lang. Arbeidet krever vedvarende innsats og politisk vilje over tid. Den seneste tilstandsrapporten fra forskere ved NIVA viser et alarmerende bilde av økosystemet i Oslofjorden. Fjorden er under sterkt press, og samtlige tiltak på tvers av sektorer er nødvendige for å bedre miljøtilstanden. ## **Undersøker livet i Oslofjorden** Toktet med M/S Ny Vigra III vil gi rådsmedlemmene en unik mulighet til å undersøke livet i Oslofjorden. Dette blir en konkret demonstrasjon av hvordan tilstanden faktisk er under overflaten. Regjeringen har tidligere oppfordret til styrket samarbeid mellom alle kommunene i Oslofjordens nedbørsfelt. Målet er å sikre raskere gjennomføring av tiltakene i den helhetlige planen for en ren og rik Oslofjord. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Nyheter, Politikk **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, avløp, Fiskeri, jordbruk, miljøkrise, miljøtilstand, oslofjorden, Oslofjordrådet, tokt, torsk --- ### [Populære hunderaser må sjekkes før parring](https://fauna.no/populaere-hunderaser-ma-sjekkes-for-parring/) **Published:** juni 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hvor lang tid vil det ta før reglene kommer til Norge? **Content:** ## **Danmark innfører strengere krav til helsesjekk for flere populære hunderaser. Målet er å forebygge arvelige lidelser og sikre bedre velferd for både hunder og eiere. Dette er endringene alle oppdrettere må forholde seg til fra 1. juli.** Nye regler for hundeavl trer i kraft 1. juli og innebærer at flere populære hunderaser nå må undersøkes av veterinær før de kan brukes i avl. Bakgrunnen er et ønske om å redusere antall valper som fødes med arvelige sykdommer. Blant rasene som omfattes er schæfer, labrador retriever og golden retriever, som nå må sjekkes for hofteledds- og albueleddsdysplasi. Gravhunder må undersøkes for risiko for diskusprolaps, mens bulldog, fransk bulldog og mops må gjennomgå pustetest. ## **Strengere krav for avlstisper** De nye reglene skjerper også kravene for når en tispe kan pares første gang, og hvor mange kull hun kan få i løpet av livet. Tisper av små og mellomstore raser må være minst 18 måneder gamle før de pares, mens større raser må være minst to år. Ingen tispe kan få mer enn fem kull totalt, og det er også satt begrensninger på hvor mange kull som kan fødes over kort tid. ## **Helse og velferd i fokus** Regelverket forbyr nå avl på hunder med helsetilstander eller egenskaper som kan skade velferden til tispe eller valper. Det er også forbudt å pare nært beslektede hunder, som søsken eller foreldre og avkom. For tisper som har fått keisersnitt, innføres det krav om lengre hvileperiode mellom kullene, og etter to keisersnitt får ikke tispen brukes i avl lenger. Eldre tisper over åtte år må godkjennes av veterinær før de kan pares. ## **Slik påvirkes populære raser** For flere raser blir det nå obligatorisk med røntgenundersøkelser og andre helsesjekker før parring. For eksempel må cavalier king charles spaniel undersøkes for både ryggmargsforandringer og hjertefeil. Disse tiltakene skal sikre at valpene får best mulig utgangspunkt for et friskt liv, og at oppdretterne tar større ansvar for helsen til både mor og valper. ## **Dette betyr reglene for hundeeiere og oppdrettere** De nye kravene vil stille større ansvar på oppdrettere, men gir også trygghet for fremtidige hundeeiere. Målet er å sikre at færre hunder må leve med smerter og kroniske lidelser, og at både hunder og eiere får et bedre liv sammen. Reglene gjelder for alle som driver med avl, og brudd på regelverket kan få konsekvenser. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Nyheter **Stikkord:** arvelige sykdommer, bulldog, golden retriever, gravhund, hund, hundeavl, labrador retriever, mops, schæfer, veterinær --- ### [Dette visste du ikke om passasjer- og fergeskipene](https://fauna.no/dette-visste-du-ikke-om-passasjer-og-fergeskipene/) **Published:** juni 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Trodde du at gamle oljetankere var den farligste flåten? **Content:** ## **Antallet maritime ulykker har skutt i været med 42 prosent fra 2018 til 2024, ifølge en fersk rapport fra DNV.** Samtidig har verdens flåte kun vokst med ti prosent i samme periode. Hovedårsaken er at stadig flere eldre skip blir holdt i drift, noe som fører til flere maskinskader og havarier. ## **Maskinskader dominerer ulykkesstatistikken** Maskinskade og havari er nå den klart vanligste hendelsen til sjøs, og utgjorde hele 60 prosent av alle tilfeller i 2024. Dette er en kraftig økning fra 38 prosent ti år tidligere. Eksperter peker på at mange redere har valgt å utsette utskiftingen av gamle skip for å tjene på høye fraktrater. – Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, samtidig som det kommersielle presset øker. Dette inkluderer oppgradering av brannslokkingssystemer, skjerpet vedlikehold, forbedret opplæring av mannskap og at regler etterleves. Vi må også sikre at mannskap får tilstrekkelig hvile og landpermisjon, sier Knut Ørbeck-Nilssen, administrerende direktør i DNV Maritime. ## **Brann og eksplosjon øker mest** Rapporten viser at brann- og eksplosjonshendelser har økt med 42 prosent de siste fire årene. Passasjer- og ferjeskipene er hardest rammet, og det er her ulykkene har vært flest. Det finnes også positive tegn: Antallet kollisjoner, grunnstøtinger og forlis har gått ned med 26 prosent siden 2014. Dette tyder på at enkelte sikkerhetstiltak har hatt effekt, selv om andre områder nå er i krise. ## **Krever ny teknologi og bedre opplæring** For å snu den negative trenden mener DNV at bransjen må satse mer på risikobasert vurdering, spesielt der regelverket ikke holder tritt med utviklingen. – For å redusere fremtidig risiko må vi integrere risikobasert vurdering i utviklingen av ny teknologi, særlig på områder der regelverk er mangelfullt eller fraværende. Å kombinere teknologisk utvikling med menneskelige faktorer gir betydelig bedre sikkerhetsresultater. Det innebærer å oppdatere og styrke sikkerhetsprotokoller og forbedre opplæringen av mannskap, sier Øystein Goksøyr, avdelingsleder for sikkerhet, risiko og systemer i DNV Maritime. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Nyheter **Stikkord:** aldrende flåte, brann, DNV, eksplosjon, maritim sikkerhet, maskinskader, passasjerskip, rapport, Øystein Goksøyr --- ### [Dette må gjøres for å redde Oslofjorden](https://fauna.no/dette-ma-gjores-for-a-redde-oslofjorden/) **Published:** juni 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Oslofjorden befinner seg i en kritisk tilstand. Flere rapporter viser at miljøtilstanden er alarmerende. **Content:** ## **Oslofjorden er i krise. Torsken er nesten borte, hummeren er rødlistet, og lurv kveler tareskogen. WWF mener det er på høy tid med drastiske tiltak for å redde fjorden vår.** Oslofjorden befinner seg i en kritisk tilstand. Flere rapporter viser at miljøtilstanden er alarmerende, og Fredrik Myhre i WWF Verdens Naturfond, seniorrådgiver for bærekraftig hav, er ikke i tvil om alvoret i situasjonen. – Det er en klar oppfatning at tilstanden til Oslofjorden er alvorlig. Oslofjorden er en alvorlig syk fjord, som trenger akutt hjelp, sier Myhre. Han forteller at vitenskapen er tydelig på hva Oslofjorden en gang var – en av de rikeste fjordene av sitt slag – og hvor alvorlig situasjonen er nå. ## **En fjord med rik historie** Historisk sett var Oslofjorden et eldorado av marint liv. Myhre forteller om en fjord som var langt mer mangfoldig enn i dag. **– For flere generasjoner siden hadde man til og med hvalfangst i ytre Oslofjord. Hvis vi reiser tilbake til 1890-tallet, ble det drevet fangst av finnhval utenfor Tønsberg, sier Myhre.** Fjorden var også hjemsted for andre imponerende arter som i dag er forsvunnet. – Det var ikke et uvanlig syn å se flere hundre makrellstørjer komme svømmende inn i munningen av Oslofjorden på jakt etter mat, forteller han. **Selv i de dypeste delene av fjorden fantes det liv som i dag er borte.** **– Da fantes det jo en egen stamme av håkjerring, en stor haiart, som levde og koste seg i dypet selv inne i Bunnefjorden.** Den siste håkjerringa ble fisket opp av havet rundt år 1920, og arten forsvant på grunn av overfiske. Haien ble sett på som ufisk tilbake på den tiden, og myndighetene hadde til og med dusør på håkjerringa, sier Myhre. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/05/En-liten-torsk-ved-Nesodden-1250-1024x553.jpg)Denne torsken har tydeligvis bitt på agnet, men sitter igjen med en angel gjennom underkjeven. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond## **Fire hovedutfordringer** Ifølge Myhre står Oslofjorden overfor fire hovedutfordringer: avrenning fra landbruket, nitrogenforurensning fra avløpet, overfiske over lang tid og kraftig nedbygging av strandsonen. **– Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har pekt på at spesielt nitrogenforurensningen gjør at leveforholdene i Oslofjorden har endret seg dramatisk.** Deres forskning viser at 43 prosent av nitrogenforurensningen kommer fra jordbruket, mens 34 prosent kommer fra manglende rensing av avløpet, forklarer Myhre. Han legger til at økte menneskeskapte klimagassutslipp også har ført til at fjorden har blitt én grad varmere i overflatelaget siden 1980 og frem til i dag. [Slik blir du abonnent på Fauna.no](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/) ## **Lurv kveler tareskogen** En av de mest synlige konsekvensene av forurensningen er fremveksten av såkalt lurv – slimete trådalger som dekker store deler av det som en gang var frodig tang og tare på bunnen av Oslofjorden. **– Vi ser det spesielt godt i områder hvor det tidligere var frodig sukkertareskoger. Lurv legger seg som kvelende tepper over disse områdene hvor sukkertaren en gang vokste friskt.** I dag er det bare rester igjen – og den taren som fremdeles vokser der strekker seg ganske så hjelpeløst mot solen under lurven, opplyser Myhre. Dette får alvorlige konsekvenser for hele økosystemet. Når lurven legger seg som et teppe over tareskogen, får smådyr og andre alger dårligere leveforhold. Det fører igjen til mindre mat for fisken. **– På grunn av lurven får sukkertaren mye dårligere vekstforhold enn det den skulle hatt. I tillegg får mange av de andre algene som skulle vokse sammen med sukkertaren forringet sine leveområder.** En sukkertareskog dekket av lurv er også et mindre egnet hjem for mange smådyr som skulle krabbet rundt mellom tarebladene. Dette gjør at det blir mindre mat til fisk som jakter i tareskogen, forklarer Myhre. ## **Torsken og hummeren er truet** Blant artene som er hardest rammet, finner vi torsken og hummeren. Myhre forteller at begge torskestammene – både nordsjøtorsken og fjordtorsken – gjør det svært dårlig. – Du trenger ikke gå lenger tilbake enn til min barndom. For 35 år siden, så kunne jeg stå på moloen hjemme på Jeløya i Moss å fiske torsk til frokost på morgenkvisten. Det kunne jeg ikke gjort i dag, både fordi torsken ikke er der, og fordi man bør la den lille bestanden som er igjen i fjorden, få fred, sier Myhre. Han påpeker at dette har ført til tap av viktige naturopplevelser. **– Måten vi har behandlet fjorden vår på fram til i dag, har ført til at rike, flotte naturopplevelser, som stangfiske, dessverre er opplevelser som hører fortiden til.** Heldigvis er ikke alt håp ute, og vi kan få slike flotte opplevelser igjen en gang i fremtiden, men da må vi lytter til hva forskerne mener er nødvendig for å få livet tilbake i fjorden, sier han. Hummeren har også havnet på rødlista for truede arter. **– Hummerbestanden sliter og har vært på et historisk lavt nivå i lang tid nå.** Arten havnet på rødlista over truede arter i norske farvann nå senest i 2021, da Artsdatabanken gjorde sin oppdatering. **Hummerfisket har de siste årene blitt «den nye rypejakta», bare til havs,** forteller Myhre. Han legger til at situasjonen skyldes manglende tiltak fra forvaltningens side. – Fordi vi mangler streng nok forvaltning av hummeren, har det ført til at arten har havnet i den situasjonen vi ser i dag, sier Myhre. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/05/Hummer-og-torsk-i-garn-ved-Nesodden-1250-1024x630.jpg)En hummer og en torsk har gått i et forlatt garn, som kan drive spøkelsesfiske i lang tid. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond## **Klimaendringer forverrer situasjonen** På toppen av de eksisterende miljøproblemene kommer klimaendringene, som ytterligere forverrer situasjonen. **– Fjorden er også i en klimakrise. Verken internasjonalt eller nasjonalt klarer vi å nå klimamålene i Parisavtalen.** Vi lytter med andre ord heller ikke til hva forskerne sier vi må gjøre for å stanse menneskeskapte klimagassutslipp. Dette påvirker også norske havområder, inkludert Oslofjorden, sier Myhre. Han påpeker at fjorden er et nærliggende eksempel på klimaendringene. – Oslofjorden er et av de nærmeste eksemplene mange av oss har for de pågående klimaendringene, og som vi kan se med egne øyne, sier han. Et varmere sjøvann gir bedre vekstforhold for lurv og gjør det lettere for fremmede arter å etablere seg. **– En høyere temperatur i fjorden gjør at arter som lurv får gunstigere vekstforhold. I tillegg gjør det også at en del fremmede arter kan få det enklere med å etablere seg.** Vi ser for eksempel massive forekomster av stillehavsøsters en rekke steder i fjorden. Andre sydligere arter som kommer vandrende inn eller blir spredd med for eksempel ballastvann, vil også ha høyere risiko for å etablere seg enklere. Kanskje vil noen av disse utkonkurrere arter som i utgangspunktet var opprinnelig i Oslofjorden, forklarer Myhre. ## **Tiltaksplan med begrenset effekt** I 2021 lanserte regjeringen en femårig tiltaksplan for Oslofjorden med 63 ulike tiltak. Nå, fire år senere, er effekten begrenset, ifølge Myhre. – Da tiltaksplanen for Oslofjorden kom, var det et veldig bra grep fra regjeringas side. Planen var veldig tydelig på hva som måtte gjøres. Det ble lagt fram 63 ulike konkrete tiltak som ble foreslått for å hjelpe naturen tilbake i fjorden vår, sier Myhre. Han forklarer at statusoppdateringen fra januar 2025 viser blandede resultater. **– Da man la fram statusoppdatering på tiltaksplanen i januar i år, så viste det at noen ting går i riktig retning, men at det går veldig smått. Andre ting har ikke blitt satt ut i system ennå, sier han.** Det har vært små, positive endringer når det gjelder avrenning fra landbruket og avløp, men Miljødirektoratet har vært tydelig på at man ikke ser noen effekt av tiltakene som er gjort for fiskeriet i fjorden. Samtidig med statusrapporten tidligere i år, la derfor regjeringen fram nye forslag til tiltak for fiskeriet i fjorden. – Alle tiltakene regjeringa kom med nå i januar, er det riktige å gjøre ut fra hva de miljøfaglige anbefalingene fra forskerne er. , sier han. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/05/Lurv-ved-Nesodden-1250-1024x553.jpg)Vannplanten «lurv» har fått lov til å overta i Oslofjorden. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond## **Nullfiskeområder nødvendig** Regjeringen har foreslått å innføre nullfiskeområder i nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler, samt i Indre Oslofjord. Dette er tiltak som WWF støtter fullt ut. **– Dessverre så har naturen i Oslofjorden kommet til et slikt punkt at vi trenger å innføre store nullfiskeområder i fjorden.** Dette er områder det verken skal være lov med fritidsfiske eller yrkesfiske, sier han på vegne av WWF. Han forteller at tiltakene følger de vitenskapelige rådene fra forskningsinstitusjonene. **– De tiltakene som har kommet om disse nullfiskeområdene, følger langt på vei alle de vitenskapelige rådene som har kommet fra Havforskningsinstituttet, Universitetet i Ås, Universitetet i Oslo og Norsk institutt for vannforskning, altså NIVA.** ## **Hvalerdypet må med** I tillegg har Miljødirektoratet støttet tiltakene som er lagt fram, poengterer han, og viser til at Havforskningsinstituttet faktisk anbefaler å utvide nullfiskeområdene ytterligere. **– En ting som er verdt å nevne, er at Havforskningsinstituttet i tillegg til å støtte nullfiskeområdene som er foreslått, også har anbefalt at man utvider området som gjelder for ytre Hvaler. Instituttet foreslår også å inkludere det som kalles Hvalerdypet som et nullfiskeområde.** Myhre beskriver det grundige arbeidet som ligger bak anbefalingene. – Havforskningsinstituttet gjennomførte en grundig gjennomgang av de områdene som var foreslått, og satte 20 forskere fra ti ulike fagavdelinger på saken. De har sett på havområdene som var sendt på høring, men også på helheten for områdene rundt. Forskerne konkluderte altså med at også Hvalerdypet bør inkluderes i nullfiskeområdene. **– Hvalerdypet er et viktig gyteområde for reker som finnes i både Skagerrak og i Ytre Oslofjord. Havforskningsinstituttet anbefaler derfor også et nullfiskeområde her, og minimum et forbud mot bunntråling.** Seniorrådgiveren i WWF forteller at høringen viste bred oppslutning om tiltakene. **– Høringen som ble gjennomført viser en bred støtte til fiskeritiltakene som er foreslått. Et stort flertall i kommune-Norge, blant fylkeskommuner, av statsforvaltere, av nasjonalparkstyrene selv og befolkningen for øvrig, støtter innføringen av nullfiskeområdene og de andre fiskeritiltakene som er foreslått av regjeringen. Det er med andre ord dessverre det eneste rette å gjøre, å stenge disse områdene for både fritidsfiske og yrkesfiske.** ## **Kompensasjon til yrkesfiskere** WWF-representanten understreker at det er viktig å etablere kompensasjonsordninger for yrkesfiskerne som blir berørt av tiltakene. – Det som også veldig mange av høringsinstansene har poengtert, og som også vi i WWF er veldig opptatt av, er at man samtidig utvikler en rettferdig kompensasjonsordning for de som blir spesielt berørt. Å innføre nullfiskeområder er jo inngripende tiltak for både de som lever av å fiske i disse områdene, og for dem som også omsetter fisken som blir fanget, sier han. ## **Veien videre etter 2026** Når den nåværende tiltaksplanen utløper i 2026, mener Myhre at det fortsatt er viktig å forsterke arbeidet som er påbegynt. – Det er viktig at regjeringen både fortsetter med tiltak som virker og forsterker arbeidet med å redusere nitrogenforurensingen fra både landbruket og avløpet i hele nedbørsfeltet til Oslofjorden. Det er også viktig å praktisere et strengt forbud mot å bygge i strandsonen ved å få bort alle dispensasjoner som blir gitt i de ulike kommunene langs fjorden i utbyggingssaker. I tillegg haster det som sagt å innføre nullfiskeområdene for fritids- og yrkesfiske og de andre fiskeritiltakene som er foreslått fra regjeringas side i sin helhet, sier Myhre. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/05/torsk_ghostfishing-1250-1024x553.jpg)Ei ruse har fanget en torsk, som ikke kommer seg ut. Slik kan etterlatt fiskeutstyr fiske i mange år. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond## **Høstpløying og rensing** – For å utdype litt rundt landbruket, så er det viktig å forby høstpløying. Det må på plass krav om bedre kantsoner, og ikke minst å følge opp disse kravene ute i kommunene. Det er også viktig for Oslofjorden at det vernes mer skog, og det å både restaureres områder med myr og at myra beskyttes mye bedre der den vokser, sier han. For avløp er det spesielt viktig å få krav om nitrogenrensing, mener han. – Når det gjelder avløpet, så er det spesielt viktig å få krav til nitrogenrensing av urin i alle kommuner i nedbørsfeltet til Oslofjorden, forklarer Myhre. ## **Et nasjonalt anliggende** Myhre understreker at Oslofjorden er et nasjonalt anliggende, ikke bare en lokal sak for kommunene langs fjorden. – Når man snakker Oslofjorden, så er det kanskje mange som tenker at dette kun betyr kommunene som ligger langs fjorden. Men Oslofjorden er så mye større enn som så. **For Oslofjorden må man tenke hele nedbørsfeltet, som faktisk består av 118 kommuner der det til sammen bor 2,8 millioner mennesker.** Nedbørsfeltet strekker seg nemlig fra Røros i nord og sørover, og Jotunheimen i vest og østover. Oslofjorden utgjør med andre ord halve Norges befolkning, og er et nasjonalt anliggende, og ikke bare en lokal sak for kommunene langs fjorden, poengterer han. ## **Godt samarbeid mellom organisasjonene** Myhre forteller at det er et godt samarbeid mellom de ulike organisasjonene som jobber for Oslofjorden. – Det er mange som er engasjerte for Oslofjorden. Organisasjonene som er opptatt av fjorden samarbeider godt. I Nettverk for en levende Oslofjord er veldig mange av organisasjonene med, hvor Oslofjorden friluftsråd er koordinator. Han mener det er et godt forum for diskusjoner som gjelder Oslofjorden, og opplever at dialogen med både myndighetene og Stortinget er god. Han ser for øvrig at det er mange som har forstått alvoret i situasjonen. – Det er tydelig å se at Oslofjorden er viktig for mange. Folk har sett med egne øyne hvordan utviklingen i fjorden har blitt. Folk forstår at ting må endres dersom vi skal lykkes i å få tilbake naturen som den en gang fantes i Oslofjorden, sier han. ## **Usikkert tidsperspektiv** På spørsmål om hvor lang tid det vil ta før man ser bedring i fjordens tilstand, er Myhre forsiktig med å gi konkrete svar. – Det er et veldig godt spørsmål som er utrolig vanskelig å svare på. Og det er et spørsmål som mange stiller seg, sier han, og understreker at jo lengre tid det tar før tiltakene kommer på plass, desto lengre tid vil det ta for naturen å hente seg inn igjen. – Om det vil ta ti eller 20 år, eller om det tar 50 år, er for tidlig å si nå. Men vi vet hva som må gjøres, og det som gjenstår nå er å ha nok politisk vilje til å gjennomføre de riktige grepene for fjorden vår, avslutter Myhre. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/05/Profilbilde-FredrikMyhre-krediteres-Geir-Barstein-WWF-Verdens-naturfond-hoy-537x1024.jpg)Fredrik Myhre er seniorrådgiver i WWF Verdens Naturfond og har ansvar for bærekraftig hav i organisasjonen. Foto: Geir Barstein / WWF Verdens naturfond **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Marin natur, Miljø, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** artsmangfold, avløp, Bærekraft, Fiskeri, Forurensning, Fremmede arter, Færder, Havforskningsinstituttet, hummer, Hvalerdypet, Indre Oslofjord, klimaendringer, krise, landbruk, lurv, miljø, Miljødirektoratet, myr, Nasjonalpark, natur, naturopplevelser, nedbørsfelt, Nettverk for en levende Oslofjord, nitrogen, nitrogenrensing, Norge, organisasjoner, Oslo, oslofjorden, Oslofjorden friluftsråd, overfiske, politisk vilje, regjeringen, restaurering, rødlistet, samarbeid, skog, stillehavsøsters, strandsone, sukkertare, tareskog, torsk, vannkvalitet, vern, WWF Verdens Naturfond, Ytre Hvaler, økosystem --- ### [Dette visste du ikke om fritidsbåtenes destrukrive påvirkning i Oslofjorden](https://fauna.no/dette-visste-du-ikke-om-fritidsbatenes-destrukrive-pavirkning-i-oslofjorden/) **Published:** juni 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Sjokkerende om fritidsbåtenes påvirkning i Oslofjorden. **Content:** ## **Nye tall viser at store deler av Oslofjorden er i ferd med å forsvinne for fugl og fisk. Brygger og andre inngrep har allerede rammet syv av ti viktige områder – og nå krever myndighetene handling fra kommunene.** En fersk kartlegging viser at hele 70 prosent av de viktigste oppvekstområdene for fugl og fisk i Oslofjorden er forringet siden 1950-tallet. Hovedårsaken er utbygging av båtbrygger og andre fysiske inngrep som fyllinger og mudring. Dette har ført til at store deler av sjøbunnen har mistet både ålegrasenger og bløtbunnsområder, som er avgjørende for det biologiske mangfoldet. Kartleggingen, som omfatter 3300 gruntvannsområder i 26 kystkommuner, viser at 68 prosent av bløtbunnsområdene og 70 prosent av ålegrass-lokalitetene er påvirket. Kun fem prosent av tareskogene er rammet, fordi de ofte ligger mer utsatt til for vær og vind. ## **Kommunene må ta ansvar** – Denne utviklingen må vi snu. Situasjonen for økosystemene i Oslofjorden er alvorlig og kommunene er nødt til å ta sin del av ansvaret, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. – Kommunene har et stort ansvar for å utøve en god arealplanlegging i strandsonen og sikre viktige naturforekomster i fjorden. Jeg forventer at kommunene tar tak i rapportens funn, og at de statlige forventningene på området blir møtt, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Direktør for Miljødirektoratet, Hilde Singsaas, peker på at inngrepene ikke bare rammer naturen, men også folks tilgang til fjorden. – Båtbrygger, utfyllinger med steinmasser og andre menneskelige inngrep ødelegger viktige leveområder for fugl og fisk i Oslofjorden. I tillegg hindrer disse inngrepene folks tilgang til strandsonen og muligheter til å drive med friluftsliv langs fjorden, sier direktør for Miljødirektoratet, Hilde Singsaas. ## **Matfatet forsvinner for fugl og fisk** Gruntvannsområdene i Oslofjorden er ikke bare viktige for naturmangfoldet, men fungerer også som karbonlagre. Særlig ålegrasenger og tareskog binder og lagrer store mengder karbon. Når disse områdene bygges ned, mister både fisk og sjøfugl tilgang på næring, skjul og trygge oppvekstområder. – Flere steder ser vi at gruntvannsområdene er så påvirket av menneskelige inngrep slik at mye av det biologiske mangfoldet allerede har gått tapt. Hvis denne utviklingen forsetter, vil dette på sikt kunne få alvorlige konsekvenser for fugl og fisk i hele Oslofjorden, sier Singsaas. ## **Store forskjeller mellom kommunene** Brygger og bryggeanlegg er det vanligste inngrepet langs fjorden, spesielt i perioden 1990 til 2010. Kommunene Kragerø, Færder, Fredrikstad og Sandefjord peker seg ut med flest inngrep. I tillegg til brygger, har utfylling av steinmasser og mudring ødelagt verdifulle sjøbunnsområder, særlig i forbindelse med samferdselsprosjekter og boligbygging. ## **Kartverktøy gir håp** Kartleggingen er gjort ved hjelp av flyfoto, og resultatet er tre digitale kartløsninger som gir kommunene oversikt over hvor inngrepene har skjedd. – Kartene er nyttige verktøy som gir kommunene en helhetlig oversikt over utviklingen i sin kommune. Vi forventer at kommunene vil bruke denne oversikten i egen arealplanlegging, og ikke gir ytterligere tillatelser til inngrep i disse sårbare naturtypene. Handlingsplanen for Oslofjorden er veldig tydelig på dette, hvor ett av tiltakene er å sikre viktige naturtyper i sjøen og unngå inngrep i disse, sier Singsaas. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, brygger, fisk, fugl, Hilde Singsaas, kommuner, miljø, Miljødirektoratet, natur, oslofjorden --- ### [Bør Oslofjordens båter settes på land?](https://fauna.no/bor-oslofjordens-bater-settes-pa-land/) **Published:** juni 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Joda, det er mulig å sette båtene på land, også i båtsesongen. **Content:** ## **Det er et miljøpolitisk svik av historiske dimensjoner vi nå er vitne til. Oslofjorden, denne perlen av norsk natur, er i ferd med å bli ødelagt for alltid – og det skjer ikke i det stille, men med åpne øyne og politisk velsignelse.** ## **LEDER** Nye tall viser at [70 prosent av de viktigste oppvekstområdene for fugl og fisk er forringet](https://fauna.no/dette-visste-du-ikke-om-fritidsbatenes-destrukrive-pavirkning-i-oslofjorden/#:~:text=du%20ikke%20om-,fritidsbåtenes,-destrukrive%20påvirkning%20i). Hovedårsaken er ikke bare industri, ikke forurensning, men utbygging av kaianlegg og brygger for fritidsbåter. La oss si det rett ut: Oslofjorden er i ferd med å bli privatisert og ødelagt for å tilfredsstille fritidsbåteiernes behov for komfort og bekvemmelighet. Hver ny brygge er et arr i fjordens sjel, et tap for fellesskapet og en katastrofe for naturen. Ålegrasenger og bløtbunnsområder – selve vuggen for nytt liv i fjorden – er erstattet av betong, stein og båtplasser. Sju av ti slike områder er allerede tapt. Dette er ikke bare tall på et papir. Dette er tapte generasjoner av fisk, sultne fugleunger, og et økosystem i fritt fall. Hvor er det blitt av det politiske motet? Hvor er ansvaret for kommende generasjoner? Kommunene har latt seg presse av særinteresser og latt strandsonen bli en arena for privatisering og eksklusivitet. Det er ikke bare naturen som lider – det er også retten til fri ferdsel, retten til naturopplevelser, retten til å vokse opp med en levende fjord. Miljødirektoratet og klima- og miljøministeren roper varsko, men ropene drukner i lyden av påhengsmotorer og champagneglass på flytebryggene. Kartleggingen er entydig, konsekvensene er dramatiske, og likevel fortsetter utbyggingen. Det er ikke bare ansvarsløst – det er direkte skammelig. Vi står ved et veiskille. Skal Oslofjorden være en lekeplass for de med råd til fritidsbåt, eller skal den være et levende økosystem, et fellesgode for alle, og et matfat for kommende generasjoner av fugl og fisk? Svaret burde være opplagt, men det krever politisk ryggrad og vilje til å sette naturen først. Samtidig er det lite realistisk at noen politikere vil stemme for det, nemlig å sette båtene på land. Akkurat som regjeringen bruker 35 milliarder kroner å få utvikle teknologi for havvind, bør det settes av penger for å utvikle systemer der fritidsbåter parkeres på land, ikke på sjøen. Teknologien finnes for biler av ulik sort, og må kunne utvikles videre. Dessuten vet alle båteiere at skuta for det meste ligger ubrukt. Nå må det handles – ikke med flere utredninger, men med et umiddelbart forbud mot nye kaianlegg og en plan for å restaurere ødelagte områder. Fritidsbåtlivets privilegier kan ikke lenger gå foran fellesskapets og naturens interesser. Oslofjorden er vår alles arv. Den må forsvares med alt vi har – før det er for sent. Så vil mange si at det blir for omfattende og for sent, men er det ikke mye de samme sjelene som sier at oppdrett må på land? Spørsmålet er også om det er realisme, men tanken må i alle fall kunne vurderes. Her bør også det europeiske prinsippet om naturrestaurering komme inn. Hva kan gjøres for å frigjøre områdene som fortsatt anses som tapt? Og som samtidig kan sørge for at båtfolket kan fortsette på bøljan blå? Teknologienn finnes allerede i Norge, så det er kun et spørsmål om vilje til å omstille fra bryggeanlegg langs store deler av Oslofjorden, til [tørr lagring i båtholteller](https://www.bbmarine.no/bathotell) – som faktisk fungerer fint selv i sommersesongen.. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** ålegrasenger, arealplanlegging, bløtbunn, brygger, Bærekraft, fisk, friluftsliv, fritidsbåter, fugl, kaianlegg, klima, kommunalt ansvar --- ### [Vårvarme slår alle rekorder – slik påvirker det deg](https://fauna.no/varvarme-slar-alle-rekorder-slik-pavirker-det-deg/) **Published:** juni 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ti fylker har satt nye rekorder, og ekspertene peker på klimaendringer. **Content:** ## **For andre år på rad har Østlandet og Agder opplevd tidenes varmeste vår, med temperaturer langt over normalen.** **Ti fylker har satt nye rekorder, og ekspertene peker på klimaendringer som årsak til de ekstreme tallene. Dette får store følger for både natur, samfunn og hverdagsliv.** Vårsesongen 2025 har vært ekstremt varm i store deler av Sør-Norge. Ifølge Meteorologisk institutt var årets vår 1,6 grader over normalen, og kun slått av fjoråret. Østlandet og Agder har aldri tidligere hatt så høye temperaturer på denne tiden av året. Målingene strekker seg helt tilbake til 1901, og årets tall er historiske. De fem varmeste vårsesongene som er målt i Norge har alle kommet etter år 2000. Dette viser en tydelig trend mot varmere sesonger, og ekspertene mener utviklingen er et klart tegn på klimaendringer. – De fem varmeste vårsesongene vi har registrert har alle kommet etter år 2000, sier Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. ## **Buskerud og Telemark med enorme sprang** Blant de ti fylkene som har satt nye varmerekorder, skiller Buskerud og Telemark seg ut med spesielt store temperaturhopp. Buskerud slo sin gamle rekord med over én grad, noe som aldri har skjedd før i en sesongrekord. Det samme gjelder Telemark, hvor både mars og april var uvanlig varme. – Buskerud har slått rekorden sin med over en grad. Vi regna på nytt for å være helt sikre, og et så stort sprang har jeg ikke sett før i en sesongrekord, forklarer Tunheim. Tidligere var det største spranget i Buskerud 0,4 grader, satt i 1990. Nå er det altså mer enn dobbelt så høyt. ## **Klimaendringer gir varmere vår** Det er ikke bare Buskerud og Telemark som har satt rekorder. Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder og Hordaland har alle opplevd sin varmeste vår noensinne. Ekspertene peker på at dette er en tydelig konsekvens av klimaendringer. – Det er helt tydelig at vi kjenner konsekvensene av klimaendringene også her i Norge. Sesongene blir varmere og kalde perioder har blitt mindre sannsynlig, sier Tunheim. For hele landet var årets vår den nest varmeste som er registrert, med bare 2024 som varmere. I nordlige deler av landet var det derimot mer normalt, og enkelte steder svært vått. ## **Hva betyr dette for deg?** De rekordhøye temperaturene får konsekvenser for både natur og samfunn. Tidlig vår kan påvirke alt fra landbruk til dyreliv og øke risikoen for tørke og skogbrann. Samtidig gir det nye utfordringer for beredskap og infrastruktur. For deg som bor i Sør-Norge, betyr varmere vår blant annet tidligere blomstring, endret pollensesong og nye krav til tilpasning i hverdagen. Ekspertene advarer om at denne utviklingen vil fortsette dersom ikke utslippene kuttes kraftig. ## **Dette er de nye rekordene** Her er oversikten over hvor mye varmere det har vært enn normalen i de ti rekordfylkene: Akershus: 2,4 grader over normalen Oslo: 2,3 grader over normalen Hedmark: 2,6 grader over normalen Oppland: 2,4 grader over normalen Buskerud: 2,9 grader over normalen Vestfold: 2,2 grader over normalen Telemark: 2,7 grader over normalen Aust-Agder: 2,5 grader over normalen Vest-Agder: 2,3 grader over normalen Hordaland: 2,3 grader over normalen Med slike tall er det ingen tvil: Våren er blitt varmere, og det skjer raskere enn noen gang før. **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** Agder, Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Ketil Tunheim, klima, Meteorologisk Institutt, oppland, Oslo, Telemark, varmerekord, Vest-Agder, Vestfold, østlandet --- ### [Kan CO2 gi sunt laksefôr, bedre fiskehelse og mindre laksekus?](https://fauna.no/kan-co2-gi-sunt-laksefor-bedre-fiskehelse-og-mindre-laksekus/) **Published:** juni 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Er det mulig at forurensende CO2 kan revolusjonere oppdrettsnæringa? **Content:** ## **Forskere ved Nofima mener de har knekt koden, og hevder at forurensende CO2 kan bli til sunt laksefôr med hjelp av mikroalger.** **Da skal laksen vokse bedre, få mindre lakselus samtidig som industrien kutter utslippene.** For første gang i verden tar forskere og industrien i bruk forurensende CO2 fra tungmetallproduksjon for å lage et næringsrikt fôr til oppdrettslaks. Ved Finnfjord AS på Senja bindes hele 300.000 tonn CO2 årlig opp i mikroalger, som deretter blir til fôr med høyt innhold av sunne fettsyrer. Seniorforsker Sten Siikavuopio i Nofima leder arbeidet med å utvikle det banebrytende fôret. Han forteller at laksen vokser godt og har god helse med det nye fôret, som inneholder opptil 15 prosent alger. – Nofimas rolle er at vi lager fôret som inkluderer algene. Vi får algene inn i fôret og lager vekstforsøk med laksen. Fra yngel til slaktevekt. Det er teknisk utfordrende, men resultatene så langt viser at laksen vokser godt på algefôret, og har god helse, sier Sten Siikavuopio. ## **Fra fabrikkrøyk til fiskefôr** Målet til Finnfjord AS er nullutslipp, og sammen med UiT – Norges arktiske universitet, SINTEF og Nofima har de utviklet en metode der røyken fra ferrosilisiumproduksjon ledes inn i store tanker med mikroalger. Algene bruker CO2 som energikilde, vokser raskt og produserer verdifulle marine oljer som laksen trenger. En av de store utfordringene i oppdrettsnæringen har vært å skaffe nok marine oljer til laksefôret. Nå kan mikroalger erstatte fiskeolje, og bidra til mer bærekraftig produksjon. – Mikroalger kan vokse fortere og danne mer av de sunne fettsyrene omega-3 om de avles på. Det gjør dem enda mer interessante som fôringrediens, sier Sten Siikavuopio i en pressemelding. ## **Tester gir lovende resultater** Tidligere har det vært tekniske utfordringer med å tilsette store mengder alger i fôret, men ny teknologi gjør det nå mulig å øke andelen til hele 15 prosent. Forsøkene viser at laksen både vokser og trives svært godt. – Med det nye fôret vi testet ut nå, har vi kommet opp i en innblanding på opptil 15 prosent alger i fôret. Forsøkene så langt viser at fisken vokser og trives svært godt med høy innblanding av alger i fôret, sier Sten Siikavuopio. ## **Mindre lakselus og bedre fiskehelse** En ekstra gevinst med det nye algefôret er at det gir mindre påslag av lakselus, noe som er dokumentert av forskerne. – Mikroalger i fôret gir også mindre påslag av lakselus. Det er dokumentert, slår Sten Siikavuopio fast. Kvalitetsforsker Stein Harris Olsen og fiskehelseforsker Elisabeth Ytteborg har dokumentert at laksen som spiser algefôr er like spiselig og sunn som annen laks, og at muskelen ikke skiller seg ut. ## **Tverrfaglig samarbeid gir resultater** Prosjektet samler eksperter fra flere fagmiljøer, og har også fått støtte fra Grønn Plattform og FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering. Studenter fra UiT bidrar med forskning og oppfølging. – Helhetlig og dynamisk er stikkordene her. Tverrfagligheta i Nofima er på sitt aller beste i prosjekter som dette, slår seniorforskeren fast. Framover vil forskerne teste ut flere typer alger og optimalisere både produksjon og bruk av marine oljer i fiskefôret. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Bærekraft, CO2, Finnfjord AS, laks, laksefôr, Lakselus, mikroalger, Nofima, omega-3, oppdrett, SINTEF, Sten Siikavuopio, UiT --- ### [Norge vil bidra til fjerning av CO2](https://fauna.no/norge-vil-bidra-til-fjerning-av-co2/) **Published:** juni 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Departementet vil bidra internasjonalt. **Content:** ## **Regjeringen har sammen med ministre fra fem EU-land gitt innspill til EU-kommisjonen om hvordan fjerning av CO2 fra atmosfæren kan bli en del av EUs klimarammeverk.** Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen understreker at det ikke er nok å kutte utslipp for å nå klimamålene – CO2 må også fjernes fra atmosfæren. Dette har hittil ikke vært en del av EUs klimarammeverk, men EU-kommisjonen skal nå utrede hvordan CO2-fjerning kan inkluderes i klimakvotesystemet, med rapportfrist sommeren 2026. CO2-fjerning bygger på nye teknologier som fortsatt er under utvikling, og har potensial til både stor klimagevinst og nye grønne arbeidsplasser. Regjeringen mener derfor det er viktig å etablere gode rammevilkår for slike løsninger. Initiativet ble sendt til EU-kommisjonen 27. mai på vegne av Østerrike, Finland, Island, Nederland, Sverige og Norge, ifølge en [pressemelding](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-gir-innspill-til-eus-arbeid-med-a-fjerne-co2-fra-atmosfaren/id3104925/) fra Klima- og miljødepartementet. **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** Klima- og miljødepartementet --- ### [Kråkebolleinvasjon truer havet – slik kan du bidra](https://fauna.no/krakebolleinvasjon-truer-havet-slik-kan-du-bidra/) **Published:** juni 4, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kårkebollene skal tas etter vanvittig økning ubalanse i økosystemet. **Content:** ## **Tareskogen i nord har forsvunnet, og forskere inviterer nå små og store til å bli med på jakten etter havets store mysterium.** 15\. juni arrangeres det åpen dag i Telegrafbukta i Tromsø, der alle kan knuse kråkeboller, smake på havets delikatesser og lære mer om livet under vann. Arrangementet er gratis, og kanskje får du med deg både kunnskap og kråkeboller hjem. ## **Slik kan du bli havdetektiv** Ved bryggen i Telegrafbukta i Tromsø åpnes det for en dag full av aktiviteter for hele familien. Her kan du dykke ned i havets mysterier med snorkel, teste undervannsdrone eller bare bli med på landjakt etter kråkeboller. Seniorforsker Philip James fra Nofima og forskningsassistent Tor Evenensen står klare til å vise frem kråkeboller og fortelle om hvorfor de har blitt et problem for havmiljøet. – Enten du har lyst til å dykke ned på havbunnen med snorkel, eller stå trygt på land med undervannsdrone er du velkommen til å bli med oss i jakten, det sier seniorforsker i Nofima og medarrangør, Philip James. ## **Derfor må kråkebollene vekk** Overfor Fauna.no forklarer Nofima følgende i tillegg til pressemeldingen de har sendt ut: – Kråkeboller hører naturlig til i havets økosystem, men de siste tiårene har de økt vanvittig i omfang, noe som har ført til at det er et problem for balansen i økosystemet. De spiser rett og slett opp tareskogen, og for å bevare tareskogen er det nødvendig å fjerne kråkeboller, opplyser Oda Bjørnskog i Nofima til Fauna.no – Vi trenger hjelp i dugnaden for å redde tareskogen. En løsning er å finne måter å utnytte kråkebollene på, slik at vi får fjernet den i større skala. Ikke utslette, men begrense kråkebolleørkenene som oppstår når det er en ubalanse mellom kråkeboller og tareskog. Hun viser til at Nofimas seniorforsker Philip James er involvert i flere forskningsprosjekter der de har sett gode effekter på tareskogen – den har blomstret igjen relativt raskt etter at kråkebollene er fjernet. – Vår vurdering er derfor at færre kråkeboller er med på å opprettholde den skjøre balansen i havets økosystem, sier hun til Fauna.no ## **Knus kråkeboller og lag gjødsel** En av hovedaktivitetene denne dagen er å knuse kråkeboller – enten med hammer eller med føttene, så lenge du har vernestøvler på. For hvem vil vel tråkke på kråkeboller barfot? De knuste skallene kan du ta med hjem og bruke som næringsrik gjødsel til både inne- og uteplanter. – De fungerer nemlig ypperlig som gjødsel til både inne- og uteplanter, legger kråkebolleforskeren til. ## **Smak på havet og lær mer** I tillegg til kråkebolleknusing kan du smake på både kråkeboller og andre sjødyr, møte redningsbåten Elias, prøve undervannsdrone og bli med på guidet dykketur. For de yngste er det et kreativt hjørne, og det serveres Mydland-pølser og kaffe så langt det rekker. Her får du også mulighet til å snakke med forskere, bedrifter, studenter og andre engasjerte om balansen i havets økosystem. ## **Gratis og åpent for alle** Arrangementet finner sted søndag 15. juni fra klokken 10 til 15 ved bryggen i Telegrafbukta, Tromsø. Det er ingen påmelding, og alt er gratis. Bak initiativet står Arktis Vern- Bukta, Marine Spark X og Nofima, sammen med en rekke samarbeidspartnere fra forskning og næringsliv. ## **Hvorfor må kråkebollene fjernes?** Forskning fra Nofima viser at hele 5000 kvadratkilometer tareskog har forsvunnet de siste 50 årene. Kråkebollene har økt kraftig i antall og spiser opp tareskogen, noe som fører til at havbunnen blir liggende som en ørken. For å få tilbake balansen i økosystemet må kråkebollene fjernes, og her kan både dykkere og bedrifter bidra. Kråkeboller kan brukes som mat, og skallene er ypperlige som gjødsel. Der man har fjernet kråkeboller, har tareskogen vokst raskt tilbake. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** familiearrangement, hav, kråkeboller, miljø, Nofima, Philip James, tareskog, Telegrafbukta, Tor Evenensen, tromsø --- ### [Få full tilgang til Fauna.no – velg abonnement eller lesepass!](https://fauna.no/fa-full-tilgang-til-fauna-no-velg-abonnement-eller-lesepass/) **Published:** juni 4, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Slik får du tilgang til Fauna.no, med abonnement eller lesepass. **Content:** ## **Vil du holde deg oppdatert på alt som skjer innen natur, miljø og dyreliv? Hos Fauna.no får du eksklusiv tilgang til grundige nyheter, spennende reportasjer og unikt innhold – kun for betalende lesere.** ## **Fauna.no tilbyr flere typer tilgang for innhold begrenset til betalende lesere, som abonnement og lesepass.** ## Velg det abonnementet som passer deg best - **Ukesabonnement** – kun kr 19,- Perfekt for deg som vil teste ut Fauna.no en uke! - **Månedsabonnement** – kun kr 59,- Få full tilgang hele måneden – ingen bindingstid. - **Kvartalsabonnement** – kun kr 159,- Spar penger og få tre måneder med kvalitetsjournalistikk. - **Årsabonnement** – kun kr 549,- Vårt beste tilbud! Les Fauna.no hele året til en super pris. [Les mer om abonnement](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/) ## **Prøv lesepass – fleksibel tilgang uten abonnement** Ønsker du kun å lese utvalgte saker eller få tilgang i en begrenset periode? Da er lesepass løsningen for deg! Med lesepass betaler du kun for den perioden du ønsker, og tilgangen avsluttes automatisk. - **Dagspass** – kr 29,- Les alt du vil i 24 timer! - **Ukespass** – kr 59,- Få tilgang til alt i en hel uke. - **Månedspass** – kr 149,- Perfekt for deg som vil lese mye, men ikke ønsker abonnement. - **Årspass** – kr 999,- Full frihet i et helt år – uten å binde deg til abonnement. [Les mer om lesepass](https://fauna.no/produktkategori/pass/) **Bli en del av Fauna.no i dag – velg den løsningen som passer deg best, og få umiddelbar tilgang til alt vårt innhold! Vi anbefaler først og fremst abonnement, fordi det er billibst for deg som leser og fordi det kan sies opp når du måtte ønske. Lesepass går ut av seg selv etter endt periode.** **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** abonnement, årsabonnement, årspass, dagspass, digital tilgang, dyreliv, Fauna.no, fleksibel tilgang, kvalitetsjournalistikk, kvartalsabonnement, lesepass, lesetilgang, månedsabonnement, månedspass, miljø, miljøjournalistikk, natur, norsk natur, nyheter, ukesabonnement, ukespass --- ### [Riksrevisjonen slår alarm: Jordbruket klarer ikke klimamålene](https://fauna.no/riksrevisjonen-slar-alarm-jordbruket-klarer-ikke-klimamalene/) **Published:** juni 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Riksrevisjonen mener klimaavtalen i jordbruket er urealistisk og at effekten på gårdene er for liten. **Content:** ## **Norske bønder har ambisiøse klimamål, men virkeligheten er langt fra planene. Riksrevisjonen mener klimaavtalen er urealistisk og at effekten på gårdene er for liten. Nå må både politikere og forbrukere ta ansvar for å løse klimautfordringene.** Jordbruket i Norge står overfor et stort dilemma: Sektoren skal både kutte klimagassutslippene kraftig innen 2030, samtidig som den skal sikre matforsyningen, beredskap og vekst. Riksrevisjonen peker på at dette skaper store målkonflikter, og at det er lang vei igjen til å finne løsninger på hvordan disse kan løses. ## **Klimaavtalen har for høye ambisjoner** I 2019 ble det inngått en klimaavtale mellom staten og jordbruket. Avtalen legger grunnlaget for klimaarbeidet i sektoren, med konkrete og ambisiøse mål for utslippskutt. **– Ingenting tyder på at det er mulig for jordbruket å få til store utslippskutt innen 2030. Det har tatt lengre tid enn ventet å sette i verk klimatiltak. Virkemidlene samsvarer ikke med det høye ambisjonsnivået, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.** ## **Manglende strategi og uklare ansvarsforhold** Riksrevisjonen påpeker at det mangler en tydelig strategi og at ansvarsforholdene er uklare når det gjelder klimaarbeidet i jordbruket. – Styringen fra Landbruks- og matdepartementet bærer preg av mangel på en tydelig strategi og uklare ansvarsforhold. Det er ikke tilfredsstillende, sier Schjøtt-Pedersen. Riksrevisjonen mener at Landbruks- og matdepartementet må få på plass en klimastrategi for jordbruket, med klare mål både på kort og lang sikt, og tydelige veivalg. ## **Virkemidler gir liten effekt på gårdene** Klimaavtalen har som mål å redusere utslippene av klimagasser per produsert enhet. Likevel er virkemidlene på gårdsnivå beskjedne, og gir relativt lave utslippsreduksjoner. – For styringen opp mot klimamålene i 2030 er det viktig å ha realistiske forventninger til hvor store utslippskutt man kan oppnå på kort sikt. Det er et stort gap mellom avtalens premiss om utslippsreduksjoner i jordbruket og de faglig beregnede anslagene for hva som er mulig, sier Schjøtt-Pedersen. ## **Forbrukerne har også et ansvar** Forbrukerne kan bidra til å redusere utslippene fra jordbruket gjennom mindre matsvinn og et kosthold i tråd med kostrådene. Riksrevisjonen viser at matsvinnet har gått ned de siste årene, men at det fortsatt er mye igjen før målet om 50 prosent reduksjon innen 2030 kan nås. Tidligere denne uken vedtok Stortinget en ny matsvinnlov. Det er likevel stor usikkerhet knyttet til hvor store utslippskutt som er mulig å oppnå på kort sikt. – I klimameldingen varsler regjeringen en mulig reforhandling av klimaavtalen med jordbruksorganisasjonene. Da må partene sette mer realistiske mål og ta reelle veivalg, slik at Landbruks- og matdepartementet faktisk kan styre etter dem, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen. **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** jordbruk, klima, klimastrategi, matsvinn, Riksrevisjonen, Utslipp --- ### [Nå starter jakten på bjørn i Innlandet](https://fauna.no/na-starter-jakten-pa-bjorn/) **Published:** juni 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Statsforvalteren gitt tillatelse til å felle én bjørn i Stange og nærliggende kommuner. **Content:** ## **Etter flere angrep på sau, har Statsforvalteren gitt tillatelse til å felle én bjørn i Stange og nærliggende kommuner.** **Tillatelsen gjelder fra 5. til 12. juni, og skal beskytte beitedyr mot ytterligere tap, og et fellingslag gjrø seg klar for å jakte på bjørnen.** Tidlig om morgenen 5. juni ble det funnet en død søye i beiteområdet til Romedal og Stange Saubeitelag. Statens naturoppsyn dokumenterte at skaden var fersk og forårsaket av bjørn. Saubeitelaget meldte at rundt 1300 sau allerede var sluppet på utmarksbeite i området, og flere dyr skulle ut kort tid etter. ## **Strenge vilkår og tidsramme** Statsforvalteren har nå gitt skriftlig tillatelse til å felle én bjørn i perioden fra 5. til 12. juni. Området som omfattes, inkluderer Stange og deler av Løten, Elverum og Våler sør for riksvei 25 og vest for Glomma. Stange kommune har ansvaret for gjennomføringen, og kun godkjente jegere får delta i fellingsforsøket. ## **Rovviltskader og risiko for nye angrep** Så langt i år er det dokumentert flere tap av sau til bjørn i området. I slutten av mai ble to søyer drept, og totalt for Innlandet er det registrert 31 sau og lam tapt til bjørn siden 1. mai. Statsforvalteren mener risikoen for nye angrep er høy, spesielt fordi mange sau nå beiter i området. ## **Forebygging vanskelig** Statsforvalteren vurderer at det ikke er mulig å gjennomføre effektive forebyggende tiltak mens sauene går spredt på utmarksbeite. Det mest effektive ville vært å samle dyrene inn, men dette vil begrense bruken av beiteområdet betydelig. Derfor konkluderes det med at skadefelling er nødvendig for å forhindre ytterligere tap. ## **Bestanden tåler uttaket** I 2024 ble det påvist 191 brunbjørner i Norge, hvorav 82 i Hedmark-regionen. Bestanden ligger over det regionale målet, og Statsforvalteren mener at felling av én bjørn ikke vil true artens overlevelse. Kvoten for skadefelling i regionen er heller ikke brukt opp. Det er imidlertid store uenigheter om minimumsmål er bærekraftig forvaltning for rovdyr i Norge. ## **Strenge krav til fellingslaget** Bare personer godkjent av kommunen får delta i jakten, og alle må ha gyldig lisens. Fellingslaget må følge en rekke regler, blant annet om våpenbruk, rapportering og sikkerhet. Det er satt en økonomisk ramme på 65.000 kroner for godtgjøring, samt 10.000 kroner til utgifter. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Beitedyr, Bjørn, elverum, Løten, Romedal og Stange Saubeitelag, rovvilt, sau, skadefelling, Stange, Statsforvalteren, Våler --- ### [Nå er ulven nedgradert i EU](https://fauna.no/na-er-ulven-nedgradert-i-eu/) **Published:** juni 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** EU-rådet har nå formelt godkjent å endre ulvens status fra «strengt beskyttet» til «beskyttet» **Content:** ## **Ulven har fått svakere vern i hele Europa. EU-rådet har nå formelt godkjent å endre ulvens status fra «strengt beskyttet» til «beskyttet» i Bernkonvensjonen – en avgjørelse Norge støttet da forslaget ble behandlet i fjor.** Etter flere tiår med økning i ulvebestanden har EU-rådet torsdag formelt vedtatt å endre ulvens beskyttelsesstatus fra «strengt beskyttet» til «beskyttet» i Bernkonvensjonen. Den nye statusen gir landene større rom til å håndtere ulvebestanden, ifølge en pressemelding fra EU-rådet. – Den nye statusen skal gi landene større rom til å håndtere ulvebestanden, heter det i en pressemelding fra EU-rådet, referert av NTB. ## **Bakgrunn for endringen** Årsaken til endringen er at ulvebestanden har hatt en positiv trend de siste tiårenei mange land. Bestanden har nesten doblet seg fra 2012 til 2023, noe som har ført til større utfordringer for bønder og buskap. Norge stemte for å senke ulvens vern da forslaget ble behandlet i november. Bernkonvensjonen vedtok forslaget i desember, og torsdag ble det formelt innlemmet av EU-rådet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bernkonvensjonen, bønder, EU, ulv, vern --- ### [Kampen om kulturarven: 36 prosjekter får støtte – se hele listen](https://fauna.no/kampen-om-kulturarven-36-prosjekter-far-stotte-se-hele-listen/) **Published:** juni 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Se hvilke prosjekter som får støtte, og hvordan de skal bidra til å bevare Norges unike kyst- og landbrukshistorie. **Content:** ## **Over 50 millioner i søknader – kun 36 prosjekter fikk tilslag på Riksantikvarens verdiskapingsmidler for 2025.** **Se hvilke prosjekter som får støtte, og hvordan de skal bidra til å bevare Norges unike kyst- og landbrukshistorie.** Riksantikvaren har valgt ut 36 prosjekter over hele landet som får tilskudd for å styrke kulturarven innen kyst og landbruk i 2025. Med 12 millioner kroner på bordet og rekordmange søkere, er konkurransen tøffere enn noen gang. ## **Rekordmange søknader – kun én av tre fikk støtte** Det har aldri tidligere vært så stor interesse for Riksantikvarens verdiskapingsmidler. Hele 112 prosjekter søkte om støtte, og samlet søknadssum oversteg 50 millioner kroner. Kun 36 prosjekter nådde opp i kampen om midlene. – De historiske sporene langs kysten og i landbruket er noe av det som gjør oss til Norge. Jeg er glad for at det er så mange som vil være med på å gjøre en innsats for kulturarven vår. Prosjektene som nå får støtte, skal bidra til glede og nytte for lokalsamfunn over hele landet. Dette er også i tråd med de nye bevaringsstrategiene, som vi lanserte tidligere i år, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. ## **Satsing på kyst og landbruk** Midlene går til en bred variasjon av prosjekter – fra små båtprosjekter og revitalisering av gamle handelssteder langs kysten, til ny bruk av naust, sjøhus og låver. De største tilskuddene på kysten går til prosjekter i Agder og Sunnhordaland, mens landbruksprosjektene favner alt fra markesamisk kulturmiljø i Troms til kunnskapsformidling om vikingvegen i Vestfold. – I Norge har vi levd ved og av havet til alle tider, og sjøen var vår riksvei nummer én. Samtidig har kulturarven som viser bruken av jorda, skogen og reinen, vært avgjørende for mennesker til alle tider, sier riksantikvar Hanna Geiran. ## **Nye bevaringsstrategier skal sikre fremtiden** De nye bevaringsstrategiene legger opp til samarbeid på tvers av sektorer, offentlig forvaltning, frivillige og private aktører. Målet er å sikre at kulturmiljøene forvaltes bærekraftig og gir verdi for både nåværende og kommende generasjoner. ## **Skal skape lokal verdiskaping** Riksantikvarens mål er at prosjektene skal bidra til lokal og regional utvikling, og at samarbeid på tvers av fag og sektorer skal sikre at kulturmiljøene blir tatt vare på for fremtiden. – Bevaringsstrategiene er et hovedgrep for samarbeid mellom sektorer, offentlig forvaltning, frivillige og private aktører om prioriterte kulturmiljøer. Strategiene skal gi innsats i hele landet og retning for fremtidens forvaltning av kulturmiljø, sier riksantikvar Hanna Geiran. ## **Se alle tilskuddene** **Prosjekt****Tilskudd****Tilsagn 2026****Søker**Kystkultur, uthavner og europeisk kulturell rute700000500000Agder fylkeskommuneKulturhistoriske sjøbruksbygningar i Sunnhordland250000500000KIK Sunnhordland v/Sveio kommuneTradisjonsbåter ved musea4500000Hardanger og Voss museumVibrandsøy5000000Haugesund kommuneVitalisering av Kaperdalen3000000Stiftelsen Midt-Troms MuseumEin bit av historia5000000Møre og Romsdal fylkeskommuneFotefar mot nord5000000Nordland fylkeskommuneVeileder for bærekraftig bevaring og bruk av sjøhus400000400000Rogaland fylkeskommuneLåvar med liv – fornya bruk av gamle driftsbygningar1650000Lille Epoke Arkitekter ASAnalyse av trehuskvartalet Kirka og havnepromenaden3300000Eigersund kommuneØstnorske tradisjonsbåter3000000MiA – Museene i AkershusHandelssteder og gjestgiverier langs kysten300000450000Forbundet KYSTENRo Pilegrim3000000NordmøremuseaStad i 4000 år3000000Stad kommuneFra vern til verdi2000000Øvre Eiker kommuneIstrehågan – Jåbergskogen3000000Vestfold fylkeskommuneKulturarv under press: ytterkysten av Øygarden på Sunnmøre2500000Universitetet i Bergen (UiB)Hemsedal: verdiskaping gjennom besøksforvaltning2500000Hemsedal kommuneLeidangens kulturmiljø2500000Universitetet i Stavanger og Arkeologisk museumLandsbyovernatting 20252000000Fyresdal kommuneLys i Gamle Hus – Søknad om oppstart/forprosjekt fase 22500000FortidsminneforeningenHerdalssætra og verdsarven – moglegheiter og verdiskaping2250000Stiftinga Geirangerfjorden VerdensarvLevende kystkultur på Kvitsøy2000000Kvitsøy kommuneFra handel, post og ekspedisjon til kulturminnesenter2000000Universitetetsmuseet i BergenTÆL – der verdier skapes og kurset «Varsko her»225000500000Trøndelag fylkeskommuneGjenbruk av sjå i Vardø1000000Sentrum brygge ASGamlebyen i Drammen – kulturmiljø som ressurs5000000Byen vår DrammenKulturvernforbundet – regionalt nettverk300000200000Norges kulturvernforbundInnovativ tresatsing i Innlands-tradisjon (INNotrad)5000000Innlandet fylkeskommuneTil Vipetangen! Flytting av bygg til bydel på Brekstad4000000Trøndelag fylkeskommuneKnutepunkt for kunnskap 2025 – 20273000000Vestland fylkeskommuneKartlegging og bevaring i Pitesamisk område3000000Pitesamisk museumLys i Gamle Hus – søknad om avslutning av første fase5000000FortidsminneforeningenNasjonalt postveiprosjekt3000000Møre og Romsdal fylkeskommuneSametinget – rådgivingstjenester5000000SametingetFotefar mot nord – tiltak i Troms4000000Troms fylkeskommune **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Agder, Andreas Bjelland Eriksen, bevaringsstrategier, Gamlebyen Drammen, Hanna Geiran, Innlandet fylkeskommune, Kulturarv, kystkultur, landbruk, museer, Riksantikvaren, Sametinget, Sunnhordaland, tilskudd, verdiskaping --- ### [Farlig blindpassasjer kan få fotfeste i Norge](https://fauna.no/farlig-blindpassasjer-kan-fa-fotfeste-i-norge/) **Published:** juni 7, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskere er bekymret etter at den fryktede flatormen Obama nungara er påvist blant importerte planter i Norge. **Content:** ## **Forskere er bekymret etter at den fryktede flatormen Obama nungara er påvist blant importerte planter i Norge.** Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har nylig bekreftet at den fremmede flatormen Obama nungara er oppdaget i Norge. Dette skjer etter at Miljødirektoratet ga NINA i oppdrag å lete spesielt etter denne arten blant importerte planter. Flatormen, som opprinnelig stammer fra Sør-Amerika, har tidligere blitt funnet i Sverige, Frankrike og Nederland, hvor den allerede har etablert seg. ## **Trolig ikke første gang flatormen har krysset grensen** Selv om det kan være utfordrende å oppdage og identifisere flatormer, tok det ikke lang tid før forskerne fant flere eksemplarer etter at de tilpasset metodene sine. De voksne individene kan bli opptil åtte centimeter, men de som er funnet i Norge er kun rundt én centimeter. Forskerne tok DNA-prøver som bekreftet at det var snakk om Obama nungara. – De voksne individene kan bli opptil åtte centimeter, men de vi har funnet er bare rundt én centimeter. Det er ikke bare enkelt å påvise disse små slimete skapningene i jorda, og det kan ved første øyekast være en del annet den kan forveksles med. Det er også flere ulike fremmede arter av flatormer i Europa som potensielt kan komme hit, forklarer NINA-forsker Anders Endrestøl. Siden flatormen ble funnet raskt etter at metodene ble endret, og det allerede er gjort flere funn siden letingen startet i mai, antar forskerne at dette neppe er første gang Obama nungara har kommet til landet. ## **Rovdyr som truer norsk natur** Obama nungara lever av meitemark, insekter og snegler, og kan overleve temperaturer ned mot minus fire grader. Forskere frykter at flatormen kan utgjøre en trussel mot norske arter, men det er foreløpig usikkert hvor stor risikoen er og om arten faktisk vil etablere seg i Norge. – Det finnes ingen godkjente midler mot Obama nungara. Ingen kjemikalier er testet, og vi kjenner verken til naturlige fiender eller rovdyr som tar denne, forteller den franske flatorm-forskeren Jean-Lou Justine, som jobber med å kartlegge spredning av flatormer i Europa – ifølge en uttalelse fra NINA. ## **Store utfordringer med importert jord** Miljødirektoratet understreker at alle som importerer planter må sjekke om arten finnes i jorda eller plantematerialet, og sette inn tiltak for å hindre spredning. De ønsker også å bli varslet om eventuelle funn. – Hvert år importeres milliarder av fremmede arter som blindpassasjerer til Norge. Spesielt problematisk er planter som importeres med jord rundt røttene. Så lenge vi fortsetter å importere planter med jord fra andre land, er det vanskelig å få bukt med problemet med at fremmede arter blir med over landegrensa, sier forskningssjef Jørgen Rosvold, som koordinerer arbeidet med fremmede arter i NINA. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Anders Endrestøl, flatorm, Fremmede arter, Jean-Lou Justine, Jørgen Rosvold, Miljødirektoratet, NINA, norsk natur, Obama nungara, planteimport, rovdyr --- ### [Bellona: Havbruk tar et grønt sprang](https://fauna.no/bellona-politikk-for-havbruk-tar-et-gront-sprang/) **Published:** juni 7, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Havbruk handler nå om mer enn bare laks og lus etter at næringskomiteens ferske innstilling åpner for en langt mer helhetlig og fremtidsrettet politikk, der klima, biomasse og nye arter står i sentrum. **Content:** ## **Havbruk handler nå om mer enn bare laks og lus etter at næringskomiteens ferske innstilling åpner for en langt mer helhetlig og fremtidsrettet politikk, der klima, biomasse og nye arter står i sentrum.** **Bellona kaller det et gjennombrudd etter ti års kamp for grønnere havbruk.** Næringskomiteens innstilling til regjeringens havbruksmelding ble lagt frem torsdag. Hvis Stortinget følger opp, vil norsk havbrukspolitikk ta et stort steg mot å bli både grønnere og mer mangfoldig. Bellona har fått gjennomslag for flere av sine viktigste krav, men også andre organisasjoner har argumenter lignende, blant annet når det gjelder dødelighet i oppdrettsnæringen. Dødeligheten i oppdrettsnæringen skal ned under fem prosent, noe som gir et betydelig løft for både fiskehelse og dyrevelferd. Regjeringen må også vurdere hvordan slam og avfall fra havbruk kan bli ressurser i en sirkulær økonomi, i stedet for å havne som avfall i sjøen. Det skal legges bedre til rette for produksjon av tare, skjell og andre lavtrofiske arter, med økt tilgang på arealer til slike prosjekter. Dette åpner for en bredere satsing på arter som kan rense havet, lagre karbon og skape nye næringer. ## **Havet som løsning på klimautfordringene** Bellona har i over ti år jobbet for å vise hvordan havbruk kan bli en viktig del av det grønne skiftet. Nå blir dette endelig anerkjent politisk, går det fram av en uttalelse fra organisasjonen. – Skal vi lykkes med å fase ut fossilt råstoff, må mer av biomassen komme fra havet. At dette nå anerkjennes politisk, er en gamechanger, sier Bellonas prosjektleder for bioøkonomi Alexander Ugland. Bellona har sammen med Lerøy utviklet Ocean Forest, et selskap som har utviklet teknologi for bærekraftig dyrking av tare og blåskjell. Disse artene kan bidra til å rense fjordene, lagre karbon og gi nye råvarer til mat, medisiner og industri. ## **Sirkulær bruk av slam – fra avfall til ressurs** Fiskeslam fra oppdrett er lenge blitt sett på som et miljøproblem, men Bellona har arbeidet for at dette skal bli en ressurs i en sirkulær økonomi. Nå tas dette perspektivet for første gang inn i havbrukspolitikken. – Målet har alltid vært klart. Å produsere ren, fornybar biomasse som kan rense fjordene, lagre karbon og brukes som mat, medisiner og industrielle råvarer. Denne innstillingen kan være starten på en helt ny, grønn industri langs kysten, sier Ugland. ## Resultat av ti års arbeid Bellona har vært kritisk til at regjeringens opprinnelige havbruksmelding i praksis var en laksemelding, uten de nødvendige ambisjonene for klima og miljø. Nå har politikerne lyttet, og Bellona får ros for sitt langsiktige arbeid. – Dette er resultatet av et langsiktig lagarbeid, med mange timer og sene kvelder investert gjennom flere år. Når vi når igjennom lydmuren sånn som dette blir jeg stolt av teamet her i Bellona, avslutter seniorrådgiver Silje Båtsvik Risholm i en uttalelse. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter, Politikk **Stikkord:** Alexander Ugland, Bellona, biomasse, blåskjell, fiskehelse, havbruk, klima, lavtrofisk akvakultur, Lerøy, næringskomiteen, Ocean Forest, Silje Båtsvik Risholm, sirkulær økonomi, Stortinget, tare --- ### [– Den naturfiendtlige politikken må slutte nå!](https://fauna.no/den-naturfiendtlige-politikken-ma-slutte-na/) **Published:** juni 7, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det er registert en stor nedgang i ulvebestanden i vinter. Alle våre store rovdyr er sterkt eller kritisk truet av utryddelse. **Content:** ## **Det er registert en stor nedgang i ulvebestanden i vinter. Alle våre store rovdyr er sterkt eller kritisk truet av utryddelse, som et resultat av måten de forvaltes på, skriver WWF Verdens Naturfond.** I vinter ble det påvist 40 til 47 ulver med helnorsk tilhold og 19 individer i grenserevir. Når man deler grenseulvene på begge landene, så gir det en norsk bestand på 50 – 57 ulver. Dette er en veldig stor nedgang fra 78 – 80 i fjor, og den laveste bestanden som er registrert på over ti år. Den nye rapporten fra Rovdata m.fl., viser også at grensetraktene i Sverige er helt tomme for ulverevir nå. Det er et dårlig nytt for den norske ulvebestanden, som er helt avhengig av påfyll fra den svenske bestanden. – Staten kan ikke hevde at Norge følger opp den globale naturavtalen på en god måte, når den samtidig behandler våre truede rovdyr slik at bestandene holdes nede på så ekstremt lave nivåer, sier seniorrådgiver Zanete Andersone-Lilley i WWF Verdens naturfond på organisasjonens nettsider. ## **Ikke bare ulven som sliter** Det er ikke bare ulven som sliter i Norge. Alle våre store rovdyr er truet av utryddelse, på grunn av måten de forvaltes på. Mens ulven er kritisk truet av utryddelse, er bjørnen, gaupa og jerven alle oppført som sterkt truet av utryddelse på den norske rødlista, heter det videre. – Ulveflokker skytes ned innenfor ulvesonen hver eneste vinter, jervunger graves frem fra hi og skytes, og fellingstillatelser på bjørn gis over en lav sko. Det siste skrekkeksempelet er en bjørnebinne som nylig ble skutt i en nasjonalpark uten at hun har gjort noe skade på beitedyr. – Det er alarmerende at det er lov å fortsette med slik forvaltning i dagens moderne samfunn. Det ødelegger Norges rykte og – ikke minst – Norges økosystemer. Den naturfiendtlige politikken må slutte nå! sier Andersone-Lilley. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, politikk, rovdyr, ulv, WWF Verdens Naturfond --- ### [Norge får for første gang en klimastrategi for utenrikstjenesten](https://fauna.no/norge-far-for-forste-gang-en-klimastrategi-for-utenrikstjenesten/) **Published:** juni 7, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norge lanserer for første gang en klimastrategi for utenrikstjenesten. **Content:** ## **Norge lanserer for første gang en klimastrategi for utenrikstjenesten, som skal bidra til å styrke arbeidet for grønn omstilling og norske interesser internasjonalt**. Regjeringen lanserer nå en egen klimastrategi for utenrikstjenesten. Målet er å styrke Norges evne til å fremme egne interesser og bidra til grønn omstilling i en stadig mer uforutsigbar verden. Strategien skal gjøre klima til et gjennomgående hensyn i alt utenrikspolitisk arbeid. Det går fram av en uttalelse fra Utenriksdepartementet. ## **Klima som gjennomgående prioritering** For aller første gang har regjeringen utarbeidet en egen strategi for hvordan utenrikstjenesten skal jobbe med klima og grønn omstilling. Strategien er et svar på at klimaendringer nå påvirker nesten alle områder norsk utenrikstjeneste jobber med – fra sikkerhet og energi til handel, utviklingspolitikk og humanitær bistand. Strategien bygger på Stortingsmelding 25 (2024–2025) og er utarbeidet i tett samarbeid mellom Utenriksdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Energidepartementet. ## **Internasjonalt samarbeid avgjørende** – Klima- og naturkriser er menneskehetens aller største utfordring. Den kan kun håndteres gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid. Dette gjør klima- og naturkrisen til en definerende utfordring for internasjonalt samarbeid, og dermed også for norsk utenrikspolitikk, sier utenriksminister Espen Barth Eide. ## **Klima påvirker alt fra sikkerhet til handel** Regjeringen peker på at klimaendringene ikke lenger kan behandles som et isolert tema. Sammenhengen mellom klima, sikkerhet og energi blir stadig tydeligere, og klima er nå et sentralt tema både i geopolitikk og internasjonal handel. Utviklingspolitikken blir også mer integrert med utenriks- og sikkerhetspolitikken. ## **Klimatilpasning, matsikkerhet og energi i sentrum** Strategien legger vekt på klimatilpasning, matsikkerhet, global helse, tilgang til bærekraftig energi, humanitær bistand og klimafinansiering som sentrale områder. Regjeringen understreker at det blir stadig vanskeligere å redusere fattigdom uten å ta hensyn til klima og miljø. ## **Behov for kunnskap og kapasitet** For å lykkes med det nye klimafokuset, må utenrikstjenesten ha både kunnskap og kapasitet til å håndtere hvordan klima påvirker, og påvirkes av, alle sentrale temaer i utenriks- og utviklingspolitikken. Effektiv og faktabasert informasjon blir avgjørende, særlig for å motvirke desinformasjon. ## **Klar strategi i en krevende tid** – Klima fortsetter å være en av nåtidens største utfordringer, selv i en mer urolig verden. Skal vi gi folk fremtidstro må vi derfor fortsette å prioritere klima høyt framover, og det er nyttig at utenrikstjenesten nå får en strategi for å forsterke sin innsats, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. – De svært bekymringsfulle nedskjæringene i internasjonal bistand vi nå ser gjør det ekstra nødvendig å ha en klar strategi for hvordan vil skal arbeide med klima i utviklingssamarbeidet. Derfor er det så viktig at vi framlegger denne strategien akkurat nå, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust. ## **Ni satsingsområder og konkrete tiltak** Strategien peker ut ni sentrale områder og inneholder ni konkrete tiltak for å styrke utenrikstjenestens klimaarbeid de neste fem årene. Klimaforhandlingene internasjonalt vil fortsatt være en hovedprioritet, men klima skal nå integreres som et tverrgående hensyn i alt utenrikspolitisk arbeid. Espen Barth Eide, Andreas Bjelland Eriksen og Åsmund Aukrust står samlet bak strategien, som skal ruste norsk utenrikstjeneste til å møte klimakrisen – til beste for både dagens og kommende generasjoner[2](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/regjeringens-klimastrategi-for-utenrikstjenesten-2025-2030/id3107757/)[3](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-styrker-utenrikstjenestens-arbeid-med-klima/id3107700/)[5](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/regjeringens-klimastrategi-for-utenrikstjenesten-2025-2030/id3107757/?ch=1)[6](https://www.regjeringen.no/contentassets/c10a1b2783d44009b16e97f4e2580113/no/pdfs/klimastrategi-for-utenrikstjenesten.pdf). **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Politikk **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Grønn Omstilling, klima, Klimakrise, klimastrategi, norsk utenrikspolitikk, utenrikstjenesten, utviklingspolitikk --- ### [Helikopter og motorsag mot fremmede sorter](https://fauna.no/helikopter-og-motorsag-mot-fremmede-sorter/) **Published:** juni 7, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fremmede sorter utgjør en alvorlig trussel mot norsk natur. Nå setter staten inn både helikopter og motorsag for å stoppe dem. **Content:** ## **Fremmede treslag utgjør en alvorlig trussel mot norsk natur. Nå skal Statsforvalteren i Innlandet hogge og fjerne invaderende trær i tre naturreservater, med helikopter og manuell innsats for å sikre skånsom behandling av vernet skog.** Fremmede arter sprer seg raskere enn noen gang, og utgjør en av de største truslene mot naturmangfoldet i Norge. Økt handel, globalisering og klimaendringer har gjort det lettere for arter som ikke hører hjemme her å etablere seg i norsk natur. Når slike arter får fotfeste, kan de fortrenge stedegne arter og endre økosystemene dramatisk. I 2025 har Statsforvalteren i Innlandet fått midler fra Miljødirektoratet for å fjerne fremmede treslag i Skjellingshovde, Trya og Turrtind naturreservater. Dette er et ledd i en nasjonal strategi for å hindre menneskeskapt spredning av arter og bevare det biologiske mangfoldet. ## **Statlige midler** **– Vi har fått midler fra Miljødirektoratet til å gjennomføre prosjektene. Vi har en rammeavtale med flere skogsentreprenører som skal gjennomføre hogstene. I Skjellingshovde naturreservat skal trærne som ikke ble hentet ut i 2022 på grunn av vanskelig terreng, felles manuelt og fraktes ut med helikopter i løpet av sensommeren/ høsten 2025, uttaler Statsforvalteren i Innlandet.** ## **Store inngrep i tre naturreservater** I Skjellingshovde naturreservat i Søndre Land kommune skal det fjernes fjelledelgran og sibiredelgran. I Trya naturreservat i Stor-Elvdal kommune er det vrifuru som står for tur, mens i Turrtind naturreservat i Nordre Land kommune skal både vrifuru, fjelledelgran, sibiredelgran og engelmannsgran bort. Alle disse områdene er vernet for å beskytte verdifulle skogmiljøer. Arbeidet skal utføres så skånsomt som mulig, med en kombinasjon av hogstmaskiner og manuell felling, tilpasset terrenget. I Skjellingshovde skal trær som ikke ble fjernet i 2022 på grunn av vanskelig terreng, nå tas ut manuelt og fraktes ut med helikopter. Haugsvik Skog AS har fått oppdraget, i samarbeid med Fjord Helikopter AS. I Trya er det Altiskog AS som står for hogsten, mens det i Turrtind ennå ikke er avgjort hvem som får oppdraget. Entreprenørene har også ansvar for å reparere eventuelle skader på terreng og veier etter arbeidet. ## **Hva er fremmede treslag – og hvorfor er de farlige?** En treslag regnes som fremmed hvis det er flyttet til et område av mennesker, enten med vilje eller utilsiktet, og ikke har vokst der naturlig tidligere. Mange av treslagene som nå fjernes, som vrifuru og sibiredelgran, ble opprinnelig plantet for å øke skogproduksjonen og finne hardføre alternativer til norske arter. Erfaringene har imidlertid vist at disse trærne sprer seg lett, fortrenger lokale arter og kan endre hele økosystemer. FNs naturpanel slo i 2023 fast at spredningen av fremmede skadelige arter aldri har vært større. Over 37 000 arter har blitt flyttet ut av sitt naturlige område, og for 3 500 av disse er det dokumentert negativ påvirkning på naturen. Den beste måten å hindre skade på, er å stoppe spredningen tidlig og fjerne problemarter før de får fotfeste[5](https://www.miljodirektoratet.no/naturpanelet). ## **Nasjonal strategi og strengere regler** Myndighetene har de siste årene strammet inn regelverket for bruk av utenlandske treslag i skogbruket. Det er nå et skjerpet ansvar for skogeiere å kontrollere spredning, og det foreslås egne soner rundt plantefelt hvor fremmede treslag skal fjernes før de gjør skade. Dette arbeidet er en del av en nasjonal strategi for å redusere negative virkninger av slike arter, og sikre at norsk natur fortsatt skal være rik på mangfold. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Politikk **Stikkord:** engelmannsgran, fjelledelgran, fremmede treslag, innlandet, miljø, Naturmangfold, naturreservat, sibiredelgran, skogvern, Statsforvalteren, vrifuru --- ### [Håper på vendepunkt i kampen om gruveavfall](https://fauna.no/haper-pa-vendepunkt-i-kampen-om-gruveavfall/) **Published:** juni 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Etter støtte fra EFTA-domstolen kan det bli et vendepunkt i en av Norges mest langvarige miljøstrider. **Content:** ## **Miljøorganisasjonene møter staten i lagmannsretten tirsdag med fornyet håp om å stoppe dumping av 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Etter støtte fra EFTA-domstolen kan dette bli vendepunktet i en av Norges mest langvarige miljøstrider.** En av landets mest omstridte miljøsaker når sitt klimaks når Borgarting lagmannsrett åpner dørene tirsdag morgen. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har saksøkt staten for å ha gitt gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til å dumpe opptil 170 millioner tonn gruveavfall i den vernede Førdefjorden. Striden har pågått i over et tiår, men nå kan den få sin endelige avgjørelse. Miljøorganisasjonene tapte i Oslo tingrett i januar 2024, men siden har de fått kraftig støtte fra EFTA-domstolen som i mars slo fast at økonomiske hensyn ikke er tilstrekkelig grunn til å tillate forurensning av en fjord. ## **EFTA-domstolen ga miljøseier** EFTA-domstolens rådgivende uttalelse har endret hele saken. Domstolen slo fast at EUs vanndirektiv krever «tvingende allmenne hensyn» for å tillate forurensning av vannressurser som Førdefjorden. Økonomisk gevinst for eiere, ansatte og det offentlige – som var statens opprinnelige begrunnelse – holder ikke mål. – Dommen fra Oslo tingrett var feil. Nå ser vi fram til å møte staten i lagmannsretten for å sette en endelig stopper for dumping av gruveavfall i Førdefjorden, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Domstolen åpnet riktignok for at forsyningssikkerhet for kritiske råvarer kan være relevant, men understreket at slike hensyn må være grundig dokumentert og begrunnet i vedtaket – ikke først i etterkant. ## **Staten endret begrunnelse i siste øyeblikk** I et dramatisk trekk har staten endret sin begrunnelse for tillatelsen. Der den opprinnelige utslippstillatelsen fra 2016 og den oppdaterte versjonen fra 2023 vektla økonomisk gevinst, hevder regjeringsadvokaten nå at det er hensynet til kritiske råmaterialer og sysselsetting som er avgjørende. Endringen kom i et prosesskriv til lagmannsretten 23. mai, der regjeringsadvokaten henviser til EFTA-domstolens uttalelse om at forsyningssikkerhet for kritiske råvarer kan utgjøre et tvingende allment hensyn. Miljøorganisasjonene ser på dette som en etterkonstruksjon som bryter med grunnleggende forvaltningsprinsipper. – Man kan ikke komme opp med en helt ny begrunnelse bare fordi den passer bedre med EFTA-domstolens uttalelse. Det endrer heller ingenting at regjeringen den 23. mai kom med denne begrunnelsen i en kongelig resolusjon, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom. ## **Staten vil stanse søksmålet** I tillegg til den nye begrunnelsen forsøker staten å stoppe hele søksmålet. Regjeringsadvokaten hevder at miljøorganisasjonene ikke lenger har rettslig interesse til å føre saken siden begrunnelsen er endret. Dette møter kraftig motstand fra miljøsiden. Organisasjonenes rett til å føre miljøsaker er særregulert i loven, en praksis som kom etter Alta-rettssaken der Naturvernforbundet saksøkte staten for utbyggingen av Altavassdraget. – Staten driver nå et simpelt spill som ikke er en rettsstat verdig. Vi vil opprettholde at det er den gitte utslippstillatelsen og de opprinnelige begrunnelsene vi vil prøve i retten, sier Gulowsen. ## **Stor interesse for historisk sak** Saken vekker stor oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt. Førdefjorden er kjent som nasjonal laksefjord med rikt naturmangfold, og flere lakseførende elver renner ut i fjorden. Motstanderne frykter at gruveavfallet vil ødelegge økosystemet permanent. Det er ventet markering til støtte for miljøorganisasjonene utenfor lagmannsretten tirsdag. Saken behandles fra 10. til 12. juni, med daglige oppdateringer på fjordsoksmalet.no. Utfallet vil få betydning langt utover Førdefjorden og kan sette presedens for lignende saker i hele Europa. For miljøorganisasjonene står mye på spill i det som kan bli en historisk seier for miljøvernet. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Engebøfjellet, Fjordsøksmålet, gruveindustri, laksefjord, miljørett, miljøstrid, rutil, Sigrid Hoddevik Losnegård, sysselsetting, Truls Gulowsen --- ### [Høyesterett: Fredelige demonstranter kan ikke straffes](https://fauna.no/hoyesterett-fredelige-demonstranter-kan-ikke-straffes/) **Published:** juni 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fredelige aksjonister i Akersgata kan ikke straffes. **Content:** ## **Høyesterett har slått fast at Fosen-aksjonistene ikke kan straffes etter demonstrasjonen i Akersgata.** **Fredelige protester mot myndighetenes håndtering av Fosen-saken førte til pågripelse og bøter, men landets øverste domstol mener reaksjonen var uforholdsmessig.** Tretten personer tilknyttet Norske Samers Riksforbunds Ungdomsutvalg og Natur og Ungdom tok seg inn i en departementsbygning i Akersgata. Der satte de seg ned i resepsjonsområdet for å protestere mot det de mente var et pågående brudd på menneskerettighetene. Bakgrunnen var at det hadde gått 500 dager siden Høyesteretts dom i Fosen-saken, hvor vindkraftutbyggingen på Fosenhalvøya ble vurdert som i strid med reindriftsamenes rettigheter. Aksjonen startet fredag i vinterferieuken 2023. Søndag kveld kontaktet departementet politiet for å få demonstrantene fjernet. Politiet rykket ut natt til mandag, ga pålegg om å forlate lokalene, og da dette ikke ble fulgt, ble aksjonistene båret ut og kjørt til sentralarresten på Grønland. De ble sluppet fri etter registrering. I etterkant fikk hver av dem et forelegg på 5.000 kroner. ## **Høyesteretts vurdering** Høyesterett er, i likhet med flertallet i tingretten og lagmannsrettens bestemmende mindretall, kommet til at aksjonistene ikke kan straffes. Domstolen slår fast at fredelige demonstrasjoner bare kan møtes med trussel om straff dersom det foreligger særlig gode grunner. I denne saken hadde demonstrantene opptrådt rolig og ordentlig. Aksjonen var ikke mer forstyrrende enn nødvendig for å få frem budskapet, og de tiltalte hadde ikke andre muligheter til å ytre seg på en mindre forstyrrende og samtidig effektiv måte. Høyesterett legger stor vekt på at innbringelsen til sentralarresten var unødvendig og manglet hjemmel i lov. Straff anses derfor som uforholdsmessig, og påtalemyndighetens anke ble forkastet. ## **Betydning for fremtidige demonstrasjoner** Avgjørelsen bekrefter tidligere rettspraksis om at det som hovedregel ikke kan reageres med straff når fredelige demonstranter har vært utsatt for frihetsberøvelse uten hjemmel. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** aksjonister, demonstrasjon, dom, forelegg, fosen, Høyesterett, menneskerettigheter, Natur og Ungdom, Norske Samers Riksforbund, påtalemyndigheten, politiet, samer, sentralarresten, straff, vindkraft --- ### [Kan gi økte utslipp og svekket beredskap](https://fauna.no/fiskeflaten-mister-co2-fritak-kan-gi-okte-utslipp-og-svekket-beredskap/) **Published:** juni 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fiskebåt reagerer på fjerning av fritak. **Content:** ## **Finansminister Jens Stoltenberg har besluttet å fjerne fritaket for CO2-avgift for fiskefartøy i utenriks fart.** Endringen, som trer i kraft fra 1. juli 2025, betyr at norske fiskefartøy ikke lenger kan bunkre avgiftsfritt i Norge før de setter kursen mot utenlandsk havn. Næringen advarer om at dette vil svekke både konkurransekraft, beredskap og verdiskaping langs hele kysten. ## **Endringen skaper sterke reaksjoner** Regjeringen innfører et nytt fjerde ledd i særavgiftsforskriften, der det slås fast at fritaket ikke lenger gjelder for fiske- og fangstfartøy. Dette innebærer at kun fartøy som faktisk bunkrer i utenlandsk havn, eller fra bunkersbåt utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen, slipper unna avgiften. – Det er oppsiktsvekkende at Finansdepartementet gjennomfører denne endringen på kort varsel, samtidig som det er flertall på stortinget for å frita fiskeflåten for CO2-avgift. Saken vil selvsagt bli fulgt opp fra Fiskebåt, og det blir helt sikkert også en politisk sak når vi ser de store negative samfunnsmessige konsekvensene. Ikke bare for fiskeflåten som får redusert konkurransekraft og kan bunkre alternativt, men i enda større grad for beredskapen langs kysten ettersom bunkersstasjoner vil bli nedlagt, etterspørselen etter servicetjenester fra den maritime industrien langs kysten vil bli redusert og utslippene vil øke. Stoltenbergs og regjeringens politikk på området vil måtte endres når de ser de store negative konsekvensene, sier fagdirektør Jan Ivar Maråk i Fiskebåt. Han utelukker ikke at norske rederi vil flytte servicehavn for sine fartøy til utlandet. – Regjeringen gjør vondt verre for konkurransekraften til norsk næringsliv, og svekker i tillegg aktiviteten, verdiskapningen og beredskapen i Norge, sier Maråk. ## **Frykt for nedleggelser og økte utslipp** Fiskebåt mener at konsekvensene av avgiftsendringen vil bli store for både næringen og kystsamfunnene. Særlig trekkes det frem at bunkersstasjoner kan bli lagt ned, og at etterspørselen etter maritime tjenester vil falle. Dette kan igjen føre til at flere fartøy velger å bunkre og bruke servicehavn i utlandet, noe som svekker både beredskap og lokal verdiskaping. ## **Politisk konflikt om CO2-avgiften** Selv om det er flertall på Stortinget for å frita fiskeflåten for CO2-avgift, har regjeringen valgt å gå videre med endringen. Saken er ventet å bli et hett tema i tiden fremover, både på Stortinget og i den offentlige debatten. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Miljø, Nyheter **Stikkord:** beredskap, bunkers, CO2-avgift, drivstoff, Fiskebåt, fiskeflåten, Jan Ivar Maråk, Jens Stoltenberg, klima, kysten, skipsfart, verdiskaping --- ### [Advarer mot økt risiko for miljøjuks](https://fauna.no/advarer-mot-okt-risiko-for-miljojuks/) **Published:** juni 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Økt omsetning av biodrivstoff. **Content:** ## **Aldri før har det blitt brukt mer biodrivstoff i norsk transport enn i 2024.** **Brukt frityrolje fra Kina utgjør nå hoveddelen, mens Miljødirektoratet slår alarm om feilrapportering og økt risiko for miljøjuks.** Norge har aldri tidligere brukt så mye biodrivstoff i transportsektoren som i 2024. Totalt ble det omsatt 704 millioner liter biodrivstoff, en økning på rundt 27 millioner liter fra året før. Mesteparten gikk til veitrafikk, hvor det ble solgt 529 millioner liter. Til tross for høyere krav til biodrivstoffandel, holder salget til veitrafikk seg stabilt, mens salget av fossilt drivstoff fortsetter å synke. ## **Nye krav og endringer i regelverket** 2024 var det første året med krav om biodrivstoffandel for hele sjøfartssektoren gjennom året. Kravet for veitrafikk økte til 19 prosent, sjøfart hadde seks prosent, luftfart et halvt prosent, og ikke-veigående maskiner ti prosent. Det er kun for veitrafikk det er tillatt å bruke konvensjonelt biodrivstoff, og da maksimalt 6,5 prosent av totalen. ## **Frityrolje fra Kina dominerer markedet** Det er særlig brukt frityrolje som dominerer som råstoff for biodrivstoff i Norge. I 2024 utgjorde dette 62 prosent av det totale volumet, tilsvarende 437 millioner liter. Halvparten av denne frityroljen kom fra Kina. Samtidig økte mengden avansert biodrivstoff, blant annet laget av rester fra papirproduksjon og avløpsslam, fra 83 til 129 millioner liter. Bruken av biodrivstoff laget av avfall fra palmeoljeproduksjon har mer enn doblet seg, og utgjorde fire prosent av totalvolumet. ## **Brukt frityrolje fra Kina dominerer** Mengden biodrivstoff laget av råstoff som også kan brukes til mat eller dyrefôr, har falt betydelig – fra 316 millioner liter i 2023 til 102 millioner liter i 2024. Det aller meste av biodrivstoffet som brukes for å oppfylle norske krav, er laget av råstoff fra utlandet. Kina, USA og Malaysia står for til sammen 60 prosent av volumet. Bare to prosent av biodrivstoffet er laget av norske råstoff. ## **Miljødirektoratet avdekker flere regelbrudd** Miljødirektoratet har de siste årene avdekket flere brudd på omsetningskravene. Også i 2024 ble det funnet flere feil, blant annet knyttet til feilrapportering av biodrivstoff laget av dyrefett. Ti norske omsettere hadde siden 2017 feilrapportert biodrivstoff som avfall og rester uten tilstrekkelig dokumentasjon. I 2024 ble det omsatt 87 millioner liter av denne typen biodrivstoff, og fire omsettere brukte dette for å oppfylle kravene. – Den økte bruken av biodrivstoff, gjør at det blir enda viktigere at regelverket knyttet til biodrivstoff følges. Den globale klimaeffekten av bruk av biodrivstoff avhenger av hva biodrivstoffet er laget av. Det er derfor viktig med god dokumentasjon for å sikre klimaeffekt og unngå tap av natur. Miljødirektoratet vil følge nøye med på dette framover, sier direktør for Miljødirektoratet Hilde Singsaas. – Miljødirektoratet ser alvorlig på bruddene. Fra og med 1. januar 2025 er det innført overtredelsesgebyr for brudd på omsetningskravene. Miljødirektoratet kan ikke gi overtredelsesgebyr for regelbrudd gjort før dette tidspunktet, men direktoratet har nå flere mulige virkemidler for å sanksjonere framtidige brudd, sier miljødirektøren. ## **Risiko for miljøjuks og bedrageri** Bruken av modne råstoffer som brukt frityrolje og animalsk fett innebærer risiko for feilmerking og bedrageri, ifølge Miljødirektoratet. Det er utfordrende å kontrollere at brukt frityrolje faktisk er brukt, og ikke ny olje som er feilmerket. Høy etterspørsel gir dessuten disse råstoffene høy økonomisk verdi, noe som øker risikoen for juks. ## **Fakta: Ulike typer biodrivstoff** Konvensjonelle biodrivstoff lages av råstoff som også kan brukes til mat eller dyrefôr, som raps og palmeolje. Disse har høyere risiko for avskoging og økte utslipp. Avanserte biodrivstoff lages av teknologisk umodne råstoff som avfall, rester og biprodukter, og har generelt bedre bærekraftsegenskaper. Biodrivstoff laget av B-råstoff, som animalsk fett og brukt frityrolje, produseres i stor skala, men har også en viss risiko for miljøskader og feilrapportering. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** biodrivstoff, brukt frityrolje, Hilde Singsaas, Kina, klima, miljø, Miljødirektoratet, regelbrudd, sjøfart, transport, veitrafikk --- ### [Flere gauper i Norge enn på 15 år](https://fauna.no/flere-gauper-i-norge-enn-pa-15-ar/) **Published:** juni 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Vi må tilbake til 2008 for å finne like stor bestand av gauper i Norge. **Content:** ## **Vi må tilbake til 2008 for å finne like stor bestand av gaupe i Norge.** **Aldri før har det vært så mange gaupefamilier i Norge siden 2008. Bestanden fortsetter å øke, og alle regioner ligger nå på eller over bestandsmålet.** ## **Gaupebestanden vokser kraftig** Det er registrert en markant oppgang i antall gaupefamilier i Norge denne vinteren. Hele 91 familiegrupper ble talt før jakten startet, noe som er det høyeste antallet på over 15 år. Forrige gang man så lignende tall, var vinteren 2008/2009. Bakgrunnen for denne økningen er den årlige, landsomfattende kartleggingen av gaupefamilier. En familiegruppe består av en hunn med én eller flere unger. Dette gir et godt bilde av hvor mange gauper som lever i landet før jaktsesongen begynner. ## **Over nasjonalt bestandsmål** Stortinget har satt et nasjonalt mål om minst 65 familiegrupper årlig. I år ligger tallet altså på 91, og dette er tredje året på rad at bestanden er over målet. – Gaupebestanden ligger over det nasjonale bestandsmålet for tredje året på rad, og vi må tilbake til 2008/2009 for i finne like høye tall, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata. Det er verdt å merke seg at tallene fra før og etter 2014 ikke kan sammenlignes direkte, siden metoden for overvåking ble endret da Norge og Sverige samordnet registreringen. ## **Alle regioner over målet** Det nasjonale målet er fordelt på sju av åtte rovviltregioner, og de fleste har hatt en økning i antall familiegrupper siden i fjor. Kun region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) og region 8 (Troms og Finnmark) har hatt en liten nedgang på 0,5–1 familiegruppe. – Alle regionene med fastsatte mål om ynglende gaupe ligger over det regionale bestandsmålet i år. I region 8 (Finnmark og Troms) er målet nådd totalt sett, men det er ikke oppfylt målsetting om fire familiegrupper i Finnmark, forklarer Kindberg. ## **Treårig snitt gir stabilt bilde** Hvor mange hunngauper som får unger varierer fra år til år, og også sporingsforholdene kan svinge. For å få et mer stabilt bilde, brukes derfor et gjennomsnitt for de tre siste årene. – Alle regionene er også på eller over målet når vi ser på et snittet for de tre siste årene, som har betydning for overføring av forvaltningsmyndighet, forklarer Kindberg. ## **Rundt 540 gauper i Norge** Basert på antall familiegrupper, anslår forskerne at det var omtrent 540 gauper i landet før årets jakt og før årets ungekull ble født. Dette er en økning på rundt 75 gauper sammenlignet med i fjor. Estimatet har en usikkerhet på mellom 447 og 630 individer. ## **Prognose for neste år** For å hjelpe beslutningstakere i gaupeforvaltningen er det laget prognoser for utviklingen videre. Prognosemodellen, som tar hensyn til antall påviste familiegrupper før jakt, kjent uttak av voksne hunndyr og andre faktorer, peker mot at det mest sannsynlig vil være 90 familiegrupper i landet før jakta starter i 2026. – Ut fra antall familiegrupper påvist før jakta i år, kjent uttak av voksne hunndyr og bruk av prognosemodellen, er det beregnet at det mest sannsynlig vil være 90 (75 prosent usikkerhet fra 80 til 103) familiegrupper i landet før jakta starter i 2026, sier Kindberg. Det er for øvrig estimert 325 familiegrupper av gaupe i Norge og Sverige i vinter. Det er 29 flere enn året før, og økningen har funnet sted i begge land. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** bestandsmål, Gaupe, gaupebestand, gaupejakt, Jonas Kindberg, natur, Norge, Rovdata, rovdyr, rovvilt --- ### [Bjørnen i Jarfjord skal skytes etter angrep](https://fauna.no/bjornen-i-jarfjord-skal-skytes-etter-angrep/) **Published:** juni 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Miljødirektoratet har besluttet at bjørnen som mandag kveld angrep og bet en mann i Jarfjord, skal skytes. **Content:** ## **Miljødirektoratet har besluttet at bjørnen som mandag kveld angrep og bet en mann i Jarfjord, skal skytes.** Statens naturoppsyn har fått i oppdrag å gjennomføre fellingen etter at undersøkelser tyder på at det kan være en binne som har beskyttet sitt avkom. Myndighetene mener likevel det er nødvendig å ta ut bjørnen for å ivareta sikkerheten. Dersom binna har tre unger, vil til sammen fire bjørner bli drept. ## **Angrep på turgåer i Jarfjord** Mandag kveld 23. juni ble en mann angrepet og bitt av en bjørn mens han var på tur i Jarfjord i Finnmark. Mannen kontaktet selv politiet etter hendelsen og fikk raskt legehjelp. Hendelsesforløpet er foreløpig uklart, og politiet har ansvaret for å etterforske saken videre. ## **Fellingstillatelse etter vurdering av situasjonen** Miljødirektoratet har vært til stede i området siden angrepet for å få oversikt over situasjonen og vurdere hvilke tiltak som er nødvendige. Etter å ha innhentet informasjon og gjennomført undersøkelser, har direktoratet nå bestemt at bjørnen skal felles. Statens naturoppsyn har fått ansvaret for å gjennomføre fellingen. – Undersøkelser i felt kan tyde på at det er snakk om en bjørnebinne som har beskyttet sitt avkom. Når et menneske er påført skade mener vi likevel det er riktig å felle bjørnen, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet. ## **Jevnlige bjørneobservasjoner i området** Jarfjord er kjent for å ha jevnlige observasjoner av bjørn, og det har vært flere meldinger om slike observasjoner de siste ukene. I fjor ble det gitt tillatelse til å felle to bjørner i Sør-Varanger for å hindre skade på tamrein, og i april i år ble en bjørn felt av samme grunn. Totalt ble det registrert 191 ulike bjørner i Norge i fjor, hvorav 76 i Troms og Finnmark. ## **Myndighetenes råd til publikum** Myndighetene oppfordrer publikum til å unngå å oppsøke bjørner i området mens situasjonen håndteres. Feltmannskapet i Jarfjord er forsterket for å følge opp hendelsen og sikre at nødvendige tiltak blir iverksatt[1](https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2025/juni/miljodirektoratet-folger-opp-bjornen-i-jarfjord/). – Vi håper det går bra med den skadde, og forstår at folk blir skremt av hendelsen. Nå er det viktig for oss å få oversikt over situasjonen så vi kan vurdere om felling eller andre tiltak er aktuelle og mulige. Inntil videre har vi forsterket feltmannskapet i Jarfjord og gjentar politiets oppfordring om å ikke oppsøke bjørner i området, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet. ## **Videre etterforskning og tiltak** Politiet har fortsatt ansvaret for å etterforske hendelsen og vurdere akutt fare for publikum, mens Miljødirektoratet har myndighet til å iverksette tiltak overfor ville dyr. Direktoratet understreker at felling av bjørnen er besluttet for å ivareta sikkerheten etter at et menneske ble skadet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, bjørneangrep, fellingstillatelse, Finnmark, Hilde Singsaas, Jarfjord, Miljødirektoratet, rovvilt, Statens naturoppsyn --- ### [Rovviltets Røst: – Uklart grunnlag og farlig presedens](https://fauna.no/rovviltets-rost-uklart-grunnlag-og-farlig-presedens/) **Published:** juli 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** «Vedtaket er forhastet, dårlig begrunnet og setter en farlig presedens for forvaltningen.» **Content:** ## **Miljødirektoratet har besluttet å felle en bjørn i Jarfjord i Sør-Varanger etter en hendelse der en mann ble bitt i armen under en tur med hund. Vedtaket er truffet uten at det er dokumentert hvem bjørnen er, hva som faktisk skjedde, eller om adferden var unormal.** Rovviltets Røst mener vedtaket er forhastet, dårlig begrunnet og setter en farlig presedens for forvaltningen av en sterkt truet art. **– Når Miljødirektoratet selv skriver at adferden kan være en forventet reaksjon fra en binne som beskytter sitt avkom, og samtidig deler lite informasjon om hendelsen, er det urovekkende at man likevel velger å ta livet av dyret og eventuelt også ungene hennes.** I vedtaket fremgår det at bjørnen kan være en binne med unger, og at det er funnet et elgkadaver i nærheten. Dette er typiske forhold som forklarer hvorfor en bjørn kan reagere med forsvarsadferd. Likevel gir direktoratet ingen informasjon om hvorvidt hunden var i bånd, om bjørnen ble forstyrret, eller hvor nært turgåeren var. **– Vi ser en urovekkende tendens til at ville dyrs naturlige reaksjoner i møte med mennesker og hund blir tolket som farlige, og at felling blir første løsning. Dette er ikke forenlig med føre-var-prinsippet, og det svekker tilliten til forvaltningen.** Bjørn står oppført som **sterkt truet** på den norske rødlisten. Likevel behandles saken som en «beslutning», ikke et enkeltvedtak – og kan dermed ikke påklages. Dette oppfatter vi som et forsøk på å unngå kritisk innsyn i en sak med stor offentlig interesse. **– Det er helt uakseptabelt at myndighetene fatter irreversible avgjørelser uten at allmenheten får innsyn i grunnlaget eller mulighet til å klage. Dette svekker både demokratiet og naturforvaltningen.** Roviltets Røst har kontaktet Klima- og miljødepartementet med oppfordring om å stanse fellingen, og gjennomgå saken i tråd med naturmangfoldloven og internasjonale forpliktelser. En bærekraftig rovviltforvaltning må baseres på kunnskap, ikke frykt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** binne med unger, Bjørn, bærekraftig forvaltning, Demokrati, elgkadaver, felling, forsvarsadferd, føre-var-prinsippet, hund, internasjonale forpliktelser, Jarfjord, klagerett, Klima- og miljødepartementet, mann bitt, Miljødirektoratet, Naturforvaltning, naturlig reaksjon, Naturmangfoldloven, norsk rødliste, offentlig innsyn, rovdyr, Rovviltets Røst, Sør-Varanger, truet art --- ### [Skjøt feil bjørn etter angrep i Jarfjord](https://fauna.no/skjot-feil-bjorn-etter-angrep-i-jarfjord/) **Published:** juli 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Statens naturoppsyn har skutt feil bjørn i Finnmark. **Content:** ## **Statens naturoppsyn har felt en hannbjørn etter angrepet på en turgåer i Jarfjord, men DNA-analysene tyder på at det ikke er riktig individ.** **Nå øker presset på myndighetene etter kritikk om forhastet felling og manglende dokumentasjon.** Statens naturoppsyn felte tirsdag kveld en bjørn i Jarfjord, øst i Finnmark, etter at en mann ble bitt i armen under en tur med hunden forrige uke. Oppdraget kom fra Miljødirektoratet, som besluttet å felle bjørnen som følge av angrepet. Men etter fellingen viste det seg at det var en hannbjørn, ikke en binne, som ble skutt. Statens Naturoppsyn har på oppdrag fra miljødirektoratet felt en bjørn i forbindelse med at en bjørn angrep en person i Jarfjord forrige uke, ifølge [VG](https://www.vg.no/nyheter/i/nyoJKL/politiet-bjoern-felt-i-jarfjord). – I etterkant av fellingen ser vi at dette er en hannbjørn, ikke en binne, sier Jan Paul Bolstad i Statens Naturoppsyn til VG tirsdag kveld. DNA-prøver fra stedet tyder på at det ikke er den riktige bjørnen som er felt. Ifølge Miljødirektoratet har det vært ekstra krevende å finne riktig individ, ettersom det i 2024 ble funnet DNA fra hele 13 ulike bjørner i Jarfjord-området. Feltarbeidet har vært utfordrende, med tett vegetasjon, dårlig sikt og flere bjørner i området. – Ut fra opplysningen vi har om DNA-funn på stedet, så tyder det på at dette ikke er det individet vi er på utkikk etter. > [Rovviltets Røst: – Uklart grunnlag og farlig presedens](https://fauna.no/rovviltets-rost-uklart-grunnlag-og-farlig-presedens/) ## **Kritikk mot myndighetene etter felling** Miljødirektoratet har fått kritikk fra miljøorganisasjoner for å ha fattet vedtak om felling uten å ha dokumentert hvilket individ som faktisk stod bak angrepet, og for å åpne for at også eventuelle bjørneunger kan bli felt. – Vi mener vedtaket er forhastet, dårlig begrunnet og setter en farlig presedens for forvaltningen av en sterkt truet art, opplyste Rovviltets Røst før fellingen. Miljødirektoratet påpekt at dersom det viste seg å være en binne med unger født i år, kan det bli aktuelt å avlive også ungene, fordi de ikke vil klare seg alene. Feltlaget har brukt både ATV, drone og viltkameraer i jakten, og vurderer fortløpende om lokale jegere skal trekkes inn. Nå viser de seg altså at det ikke var en binne med tre unger på slep som ble skutt, men en hannbjørn. ## **Flere bjørner i området** I Jarfjord-området er det dokumentert stor bjørneaktivitet, og DNA-prøver har avslørt tilstedeværelsen av både kjente binner og hannbjørner. Dette gjør arbeidet med å finne riktig bjørn ekstra vanskelig, og det er fortsatt prøver til analyse som kan gi flere svar. Tillatelsen til å felle bjørn gjelder til 15. juli, og jakten pågår fortsatt. – Dette er et svært utfordrende fellingsoppdrag. Det er sannsynligvis flere bjørner i området, og enn så lenge vet vi ikke sikkert hvilket individ som forårsaket skaden. Vi vil få klarere svar på det når vi får resultater av DNA-analysene om noen dager, har Miljødirektoratet opplyst før den fatale skytingen av feil bjørn. Miljødirektoratet understreker at det ikke er grunn til å ta andre forholdsregler enn å følge generelle råd om møter med bjørn, og oppfordrer folk til å ikke oppsøke bjørn. – Vi forstår at folk er skremt og bekymret, men det er ingen grunn til å ta andre forholdsregler enn å følge våre generelle råd om møter med bjørn slik de er beskrevet på våre nettsider. Dette inkluderer å ikke oppsøke bjørn, opplyste Singsaas i Miljødirektoratet tidligere og før fellingen av feil bjørn skjedde. > [Bjørnen i Jarfjord skal skytes etter angrep](https://fauna.no/bjornen-i-jarfjord-skal-skytes-etter-angrep/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, DNA, felling, Finnmark, Jarfjord, Miljødirektoratet, rovvilt, Statens naturoppsyn --- ### [Skjøt feil bjørn, men stopper ikke oppdraget](https://fauna.no/skjot-feil-bjorn-men-stopper-ikke-oppdraget/) **Published:** juli 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Statens naturoppsyn har ikke fått stoppordre i jakta etter en bjørn i Jarfjord. **Content:** ## **Statens naturoppsyn har ikke fått stoppordre i jakta etter en bjørn i Jarfjord i Finnmark, selv om det er sannsynlig at de har skut feil bjørn i området.** Statens naturoppsyn har felt en hannbjørn i Jarfjord etter at en mann nylig ble angrepet og skadet. Miljødirektoratet undersøker nå DNA-spor for å finne ut om riktig bjørn er tatt, og vurderer om oppdraget skal avsluttes. Saken følges tett og flere svar ventes snart. ## **Felling etter dramatisk bjørneangrep** Statens naturoppsyn skjøt 1. juli en hannbjørn i Jarfjord i Finnmark. Bakgrunnen for fellingen var at en mann 23. juni ble angrepet og skadet av en bjørn i området. Hendelsen har skapt stor uro, og myndighetene har reagert raskt for å sikre tryggheten til innbyggerne, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding. Samtidig er det tidligere antydet at det en binne med unger som angrep mannen, og at binna hadde tre unger. Likevel klarte Statens naturoppsyn å skyte feil dyr. ## **Skal undersøke mer** Etter angrepet har Miljødirektoratet igangsatt omfattende undersøkelser for å kartlegge hvilke bjørner som befinner seg i området. Det er funnet DNA-spor fra flere bjørner, blant annet en hannbjørn, noe som gjør det vanskelig å fastslå om den felte bjørnen faktisk stod bak angrepet. Miljødirektoratet opplyser at de nå sammenstiller DNA-analyser fra både kartlegging og feltarbeid. Når all informasjon er samlet, vil direktoratet gjøre en helhetlig vurdering av situasjonen og avgjøre om fellingsoppdraget skal avsluttes. Det opplyses ikke om jakta fortsatt pågår. Saken oppdateres fortløpende, og Miljødirektoratet lover å komme med mer informasjon så snart det foreligger nye opplysninger. > [Rovviltets Røst: – Uklart grunnlag og farlig presedens](https://fauna.no/rovviltets-rost-uklart-grunnlag-og-farlig-presedens/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, bjørneangrep, fellingsoppdrag, Finnmark, Jarfjord, Miljødirektoratet, Statens naturoppsyn --- ### [Reagerer kraftig på bjørnedrap i Jarfjord](https://fauna.no/reagerer-kraftig-pa-bjornedrap-i-jarfjord/) **Published:** juli 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Slik reagerer organisasjonene på bjørnefellingen i Jarfjord, der en binne med unger angrep en mann. **Content:** ## **Slik reagerer organisasjonene på bjørnefellingen i Jarfjord, der en binne med unger angrep en mann. Nå skal Statens naturoppsyn (SNO) ifølge dem selv ha skutt feil bjørn.** Organisasjonene NOAH og Foreningen Våre Rovdyr gikk før skytingen i Jarfjord til Oslo tingrett med krav om midlertidig forføyning for å stanse bjørnejakten. Det skjedde etter at Miljødirektoratet besluttet å iverksette felling av bjørnen som angrep en mann 23. juni. DNA-prøver tyder på at det er snakk om en kjent binne som har tilhold i området, og som kan ha forsvart sine unger under hendelsen. > [Rovviltets Røst: – Uklart grunnlag og farlig presedens](https://fauna.no/rovviltets-rost-uklart-grunnlag-og-farlig-presedens/) **Organisasjonenes reaksjoner:** - **NOAH** mener det ikke finnes faglig grunnlag for å skyte bjørnen, særlig når hendelsen kan forklares med uheldige omstendigheter, og bjørnen ikke anses å utgjøre større fare enn andre dyr. Leder Siri Martinsen uttaler at avgjørelsen er feil og mener den er presset frem av politiske hensyn. Hun påpeker at det blir stadig færre ville dyr og mindre natur, og at dyr ikke skal bøte med livet for uhell eller uønskede hendelser, ifølge [deres pressemelding](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18587803/noah-og-foreningen-vare-rovdyr-gar-til-midlertidig-forfoyning-for-bjornefamilien-i-jarfjord?publisherId=17849266&lang=no). - **Foreningen Våre Rovdyr** peker på at bjørnen er sterkt truet og at binner skal ha høy beskyttelse. Leder Alette Sandvik sier at bestandsmålet for bjørn i regionen er langt fra oppnådd, og at det er meningsløst å skyte binna, som trolig er 15 år gammel og aldri tidligere har vært involvert i lignende hendelser. Hun understreker at det ikke vil øke sikkerheten for befolkningen å ta livet av en binne som ikke utgjør noen reell risiko, og at situasjonen forverres ved at tre unger også kan bli drept i yngletiden. - **Rovviltets Røst** har også kritisert avgjørelsen og advarer mot at dette kan skape en farlig presedens for forvaltningen av en sterkt truet art. **Bakgrunn:** Miljødirektoratet har begrunnet fellingstillatelsen med at et menneske ble skadet, og at det derfor er riktig å felle bjørnen. Statens naturoppsyn (SNO) har fått i oppdrag å gjennomføre fellingen. Det har vært utfordringer med å identifisere riktig individ, og det er mistanke om at feil bjørn allerede kan ha blitt felt, noe som har ført til ytterligere reaksjoner fra organisasjonene og politianmeldelse fra Foreningen Våre Rovdyr. **Lenker til organisasjonenes uttalelser og reaksjoner:** - [NOAH og Foreningen Våre Rovdyr går til retten for å stanse bjørnejakten (NTB pressemelding)](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18587803/noah-og-foreningen-vare-rovdyr-gar-til-midlertidig-forfoyning-for-bjornefamilien-i-jarfjord?publisherId=17849266&lang=no) - [Dyrevernorganisasjoner går rettens vei for å stanse bjørnejakt (ABC Nyheter)](https://www.abcnyheter.no/nyheter/dyrevernorganisasjoner-gar-rettens-vei-for-a-stanse-bjornejakt/1118613) - [Miljødirektoratets begrunnelse for felling (Miljødirektoratet)](https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2025/juni/har-besluttet-a-felle-bjorn-i-jarfjord/) - [Skjøt feil bjørn etter angrep i Jarfjord (Fauna.no)](https://fauna.no/skjot-feil-bjorn-etter-angrep-i-jarfjord/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Bjørn, Jarfjordfjellet, Miljødirektoratet, Statens naturoppsyn (SNO) --- ### [Oslo tingrett stopper bjørnejakta](https://fauna.no/oslo-tingrett-stopper-bjornejakta/) **Published:** juli 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Foreningen Våre Rovdyr og NOAH fikk medhold i Oslo tingrett. **Content:** ## **Oslo tringrett har i en kjennelse stoppet jakta etter bjørnen som bet en person i Jarfjordfjellet i Finnmark.** Det var **NOAH og Foreningen Våre Rovdyr som i tingretten vant frem med sitt krav om midlertidig forføyning i saken om binna og hennes to unger som skulle skytes i Jarfjord.** NOAH og Foreningen Våre Rovdyr fremmet den 1. juli 2025 et krav om stans i bjørnejakten i Jarfjord. Oslo tingrett ga i torsdag organisasjonene medhold i at det er «fare ved opphold» og nedlegger forbud mot felling av bjørn i Jarfjord inntil det foreligger dom i tingretten om gyldigheten i beslutningen, opplyser organisasjonene i en pressemelding. > [Reagerer kraftig på bjørnedrap i Jarfjord](https://fauna.no/reagerer-kraftig-pa-bjornedrap-i-jarfjord/) Brunbjørnen er sterkt truet i Norge og i Finnmark er bestanden langt under bestandsmålet. Retten mener at konsekvensene av å felle feil bjørn er alvorligere enn konsekvensene av å utsette fellingen, ifølge organisasjonene. – Vi er svært glade for at jakten nå er stanset inntil saken blir grundig behandlet i retten. Det er tragisk at SNO klarte å skyte en annen bjørn i sin iver etter å skyte binne med unger. I denne saken har forvaltningen feilet på mange plan og ikke fulgt kravene om at kunnskap skal ligge til grunn for enhver beslutning, sier Alette Sandvik (bildet), leder i Foreningen Våre Rovdyr. > [Skjøt feil bjørn, men stopper ikke oppdraget](https://fauna.no/skjot-feil-bjorn-men-stopper-ikke-oppdraget/) NOAH-leder Siri Martinsen mener det er en selvfølge at retten stoppet den meningsløse skytingen av sterkt truede dyr midt i yngletidsfredningen. – Både vedtaket og utførelsen har vært dypt uansvarlig, og vi håper nå Miljødirektoratet og departementet tenker seg om og selv går med på å stoppe jakten, sier hun. > [Skjøt feil bjørn etter angrep i Jarfjord](https://fauna.no/skjot-feil-bjorn-etter-angrep-i-jarfjord/) **Dette er tingrettens slutning:** *1.Staten, herunder ved Klima og Miljødepartementet og Miljødirektoratet v/Statens Naturoppsyn, forbys å iverksette Miljødirektoratets beslutning av 26.06.2025 om felling av bjørn i Jarfjord i Sør-Varanger kommune, rovviltregion 8, inntil det foreligger dom i tingretten om gyldigheten av beslutningen.* *2. Staten v/Klima og Miljødepartementet betaler kr 22 035 i sakskostnader til Noah For Dyrs Rettigheter og Foreningen Våre Rovdyr i fellesskap innen to uker etter forkynning av denne kjennelsen.* > [Rovviltets Røst: – Uklart grunnlag og farlig presedens](https://fauna.no/rovviltets-rost-uklart-grunnlag-og-farlig-presedens/) Miljødirektoratet meldte ved 16-tiden torsdag at de stanser oppdraget med å felle bjørnen som skadet en mann i Finnmark. Det var mandag 23. juni 2025 at ble en mann bitt av en bjørn i Jarfjord øst i Finnmark. Miljødirektoratet fattet 26. juni en beslutning om å felle bjørnen. Resultatet ble at jaktlaget fra Staten Naturoppsyn skjøt og drepte feil bjørn, en hannbjørn, mens man tidligere mente at ei binne med unger angrep mannen i Jarfjordfjellet. Oslo tingrett besluttet 3. juli 2025 midlertidig forføyning om at staten forbys å iverksette Miljødirektoratets beslutning fra 26. juni 2025 inntil det foreligger dom i saken. Beslutningen ble tatt etter at NOAH og Foreningen Våre Rovdyr 1. juli 2025 gikk til tingretten med et krav om midlertidig forføyning for å få stanset fellingen. Miljødirektoratet avslutter fellingsoppdraget. Statens naturoppsyn vil fortsatt ha tilstedeværelse i området. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Finnmark, Foreningen våre rovdyr, Miljødirektoratet, NOAH – for dyrs rettigheter, Rettssak, Statens naturoppsyn (SNO) --- ### [Hvor dum går det an å bli?](https://fauna.no/hvor-dum-gar-det-an-a-bli/) **Published:** juli 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det er et alvorlig varsko når staten ender opp med å skyte feil dyr. Hvor dum går det an å bli? **Content:** ## **Det er et alvorlig varsko når statens egne forvaltere, med Miljødirektoratet i spissen, setter i gang en rask og lite gjennomtenkt jakt på en sterkt truet bjørnebinne med unger – og ender opp med å skyte feil dyr. Hvor dum går det an å bli.** ## **LEDER** Hendelsene i Jarfjord i Finnmark de siste ukene avslører en forvaltning som lar frykt og politisk press gå foran kunnskapsbaserte vurderinger, og som dermed setter både rettssikkerhet, naturmangfold og tillit til myndighetene i fare. Bakgrunnen er kjent: Etter at en mann ble bitt av en bjørn under en tur med hund i Jarfjord, besluttet Miljødirektoratet nærmest umiddelbart å felle bjørnen – til tross for at det allerede i deres egne vurderinger ble påpekt at hendelsen sannsynligvis skyldtes en binne som forsvarte sine unger, og at adferden var forventet i en slik situasjon[](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18586364/kritisk-til-vedtak-om-bjornefelling-i-jarfjord-uklart-grunnlag-og-farlig-presedens?publisherId=17849265&lang=no)[](https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2025/juni/har-besluttet-a-felle-bjorn-i-jarfjord/). Det forelå ikke sikre fakta om hvilket individ som faktisk stod bak angrepet, og DNA-analyser som kunne gitt svar, var fortsatt under arbeid[](https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2025/juni/miljodirektoratet-folger-opp-bjornen-i-jarfjord/)[](https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2025/juni/har-besluttet-a-felle-bjorn-i-jarfjord/). Likevel ble Statens naturoppsyn sendt ut for å skyte – og skjøt feil: en hannbjørn, ikke binna med unger[](https://www.abcnyheter.no/nyheter/sp-tordner-mot-bjornejakt-stans-i-jarfjord-uhort/1120782)[](https://www.rbnett.no/nyheter/i/mPod9q/statens-naturoppsyn-mistenker-at-feil-bjoern-er-felt-i-finnmark)[](https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/gw2A25/statens-naturoppsyn-politianmeldt-etter-bjoernefelling). Denne forhastede og feilslåtte jakten er ikke bare et tragisk eksempel på dårlig forvaltningspraksis, men også en direkte trussel mot en art som står oppført som sterkt truet på den norske rødlisten[](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18586364/kritisk-til-vedtak-om-bjornefelling-i-jarfjord-uklart-grunnlag-og-farlig-presedens?publisherId=17849265&lang=no)[](https://www.abcnyheter.no/nyheter/dyrevernorganisasjoner-gar-rettens-vei-for-a-stanse-bjornejakt/1118613). I Finnmark er bestanden langt under bestandsmålet, og særlig binner med unger skal ha høy beskyttelse. Likevel ble det åpnet for å felle både mor og eventuelt hennes årsunger – en beslutning som i praksis kunne bety utryddelse av en hel lokal familiegruppe[](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18586364/kritisk-til-vedtak-om-bjornefelling-i-jarfjord-uklart-grunnlag-og-farlig-presedens?publisherId=17849265&lang=no)[](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18587803/noah-og-foreningen-vare-rovdyr-gar-til-midlertidig-forfoyning-for-bjornefamilien-i-jarfjord?publisherId=17849266&lang=no). **Hvorfor denne hasten? Hvorfor denne umettelige iveren etter å skyte, når all naturforvaltning etter loven skal bygge på grundig kunnskap og føre-var-prinsippet?** Svaret synes å ligge i en blanding av politisk press, fryktreaksjoner og en forvaltningskultur der irreversible beslutninger fattes uten tilstrekkelig faktagrunnlag, og der offentligheten og faglige motstemmer holdes på armlengdes avstand[](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18586364/kritisk-til-vedtak-om-bjornefelling-i-jarfjord-uklart-grunnlag-og-farlig-presedens?publisherId=17849265&lang=no)[](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18587803/noah-og-foreningen-vare-rovdyr-gar-til-midlertidig-forfoyning-for-bjornefamilien-i-jarfjord?publisherId=17849266&lang=no). Det er urovekkende at Miljødirektoratet valgte å behandle saken som en «beslutning», og ikke et enkeltvedtak – slik at det ikke kunne påklages på vanlig måte[](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18586364/kritisk-til-vedtak-om-bjornefelling-i-jarfjord-uklart-grunnlag-og-farlig-presedens?publisherId=17849265&lang=no). Det er derfor både rett og rimelig at Oslo tingrett har satt foten ned og stanset jakten inntil saken er grundig behandlet i retten[](https://www.tu.no/nyhetsstudio/dyrevernene-vant-fram-med-midlertidig-stans-i-bjoernejakt-i-jarfjord/83216?showFeed=0)[](https://www.abcnyheter.no/nyheter/dyrevernene-vant-fram-med-midlertidig-stans-i-bjornejakt-i-jarfjord/1120782). Retten peker på at konsekvensene av å felle feil bjørn er langt alvorligere enn å vente, og at det er «fare ved opphold» dersom jakten skulle fortsette uten tilstrekkelig fakta[](https://www.tu.no/nyhetsstudio/dyrevernene-vant-fram-med-midlertidig-stans-i-bjoernejakt-i-jarfjord/83216?showFeed=0). Norsk rovviltforvaltning står nå ved et veiskille. Skal vi ha tillit til at staten forvalter våre felles naturverdier på en kunnskapsbasert, åpen og demokratisk måte, må slike forhastede og feilslåtte aksjoner ta slutt. Det er på høy tid at Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet legger bort jaktiveren, og i stedet setter fakta, faglighet og føre-var-prinsippet først. Alt annet er et svik – både mot naturen, rettsstaten og fremtidens generasjoner. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Miljødirtektoratet, Statens naturoppsyh --- ### [Oslofjorden settes på kraftkur](https://fauna.no/oslofjorden-settes-pa-kraftkur/) **Published:** juli 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Tirsdag legger regjeringen farm planene for hvordan den skal redde Oslofjorden fra kollaps. **Content:** ## Regjeringen erkjenner at Oslofjorden står på randen av kollaps og innfører nye dramatiske fiskeritiltak som kan få store konsekvenser for lokalsamfunnene langs fjorden. Eksisterende tiltak har feilet totalt. To statsråder og statsministeren samler seg tirsdag på Husøy Brygge for å presentere nye fiskeritiltak som skal redde den kriseramte Oslofjorden. Statsminister Jonas Gahr Støre møter pressen sammen med fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Situasjonen beskrives som alvorlig, og myndighetene innrømmer at tidligere tiltak har sviktet. Siden 2019 har det vært innført et generelt forbud mot å fiske torsk i fjorden, men dette har ikke gitt ønsket resultat. ## **Omfattende høringsrunde avsluttet** Departementene har gjennomført en bred høringsprosess våren 2025 for å kartlegge hvilke tiltak som kan iverksettes. Prosessen har involvert alle berørte parter langs fjorden. – Situasjonen i fjorden tilsier at det er behov for strengere tiltak. Jeg vet at flere av forslagene vil påvirke dem som lever av og rundt fjorden. Derfor ønsker vi en bred høringsprosess, der det er rom for justeringer. Mange hensyn må veies, og vi ser frem til konstruktive innspill til vurderingen av hvilke tiltak som skal innføres, sa fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss da høringen startet i vår. ## **Flere faktorer truer fjorden** Oslofjorden er preget av omfattende miljøproblemer der fiskeriene bare er en av flere årsaker. Avløp og jordbruk pekes også ut som hovedsynder i den kritiske tilstanden fjorden befinner seg i. Morgendagens presentasjon på Husøy Brygge markerer et vendepunkt i arbeidet med å berge den sørlige delen av Oslofjorden, der miljøtilstanden har forverret seg dramatisk de siste årene. Tiltakene som presenteres tirsdag er et resultat av samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet, som sammen har utarbeidet forslag som nå skal tre i kraft. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Politikk **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Fiskeri, fiskeritiltak, Husøy Brygge, Jonas Gahr Støre, kysttorsk, Marianne Sivertsen Næss, miljøtilstand, oslofjorden --- ### [Farlig fjellparti kan rase sammen – følger utviklingen døgnet rundt](https://fauna.no/farlig-fjellparti-kan-rase-sammen-folger-utviklingen-dognet-rundt/) **Published:** juli 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Stor fare: Fjellparti i ferd med å rase sammen **Content:** ## **Et ustabilt fjellparti på Skarfjellet i Sunndal kommune beveger seg med opptil 15 millimeter per time, og har rast ned 2,5 meter på bare to uker. NVE overvåker situasjonen døgnet rundt med radar og fraråder på det sterkeste all ferdsel i utløpsområdet.** Alarmen gikk da Sunndal kommune meldte om tallrike steinsprang fra fjellsiden i vår og sommer. NVE satte umiddelbart i gang overvåking med radar den 14. juli for å måle bevegelsene i det farlige fjellpartiet. Siden målestarten har ekspertene registrert bevegelser på over 2,5 meter. Det er de øvre delene av det ustabile området som beveger seg raskest, mens hastigheten avtar gradvis nedover fjellsiden. – Hastigheten har vært jevn gjennom hele måleperioden og er opptil 15 mm/time i enkelte punkt, men er generelt under 10 mm/time. Vi råder derfor til å ikke ferdes i området, sier Gustav Pless, geolog i fjellskredovervåkingen. ## **Stort volum i bevegelse** Det ustabile fjellpartiet strekker seg fra cirka 800 meter over havet til 1150 meter over havet. Området som er i bevegelse har et areal på omtrent 120.000 kvadratmeter – tilsvarende 12 fotballbaner. Ekspertene anslår at volumet av stein og fjell som er i bevegelse ligger mellom 2 og 4 millioner kubikkmeter. Dette tilsvarer rundt 1600 eneboliger i stein. Usikkerheten i volumberegningen henger sammen med hvor dypt ned i fjellet bevegelsene går. Det ustabile området er avgrenset av en sprekk i bakkant, som viser hvor fjellpartiet løsner fra det faste fjellet. ## **Nedbør påvirker ikke hastigheten** Selv om det har vært perioder med kraftig regnvær i måleperioden, har ikke dette ført til vesentlige endringer i hvor raskt fjellet beveger seg. Torsdag kveld registrerte målestasjonene på Innerdalen 28,9 millimeter nedbør på litt over en time, uten at dette påvirket bevegelseshastigheten nevneverdig. De siste ukene har det gått flere steinsprang fra fjellsiden, noe som er en naturlig følge av de pågående bevegelsene i fjellpartiet. ## **Fortsatt overvåking** NVE holder fast ved at de vil fortsette å samle data fra det ustabile fjellpartiet framover. Geologene følger situasjonen døgnet rundt for å oppdage eventuelle endringer i utviklingen. – NVE vil holde fram med å samle inn data fra fjellpartiet i tiden framover, og vil informere videre om vesentlige endringer i hastigheten til fjellpartiet, sier Pless. Myndighetene understreker at selv om et eventuelt skred ikke vil nå bygninger eller annen infrastruktur, kan det være livsfarlig å oppholde seg i utløpsområdet. Derfor oppfordres alle til å følge kommunens råd om å holde seg unna det røde området på kartene inntil videre. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Nyheter **Stikkord:** ferdselsforbud, fjellras, fjellskred, geologi, Gustav Pless, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Overvåking, radar, sikkerhet, Skarfjellet, steinsprang, Sunndal --- ### [Oslo kommune oppfordrer til vannsparing](https://fauna.no/oslo-kommune-oppfordrer-til-vannsparing/) **Published:** juli 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Oslo kommune oppfordrer til vannsparing, men vil ikke innføre restriksjoner nå. **Content:** ## **Oslo kommune ber innbyggerne spare på vannet på grunn av varmt og tørt vær. Magasinfyllingen er lavere enn normalt.** Oslo kommune oppfordrer alle innbyggere til å spare på vannet etter en periode med varmt og tørt vær. Fyllingsgraden i vannmagasinene er i dag på 76,5 prosent, som er lavere enn normalt for årstiden. For å sikre tilstrekkelig vannforsyning til byen har kommunen allerede iverksatt tiltak. Vannføringen i Akerselva er redusert, og Oslo importerer nå vann fra nabokommuner. – Dropp vannsprederen i hagen og la gresset være. Ta kortere dusjer og ikke la vannet renne, oppfordrer kommunikasjonssjef Jean-Yves Manum Gallardo i Vann- og avløpsetaten ifølge NRK. Kommunen innfører foreløpig ikke vanningsrestriksjoner, men appellerer til innbyggernes dugnadsinnsats for å redusere vannforbruket. Oslo har en sårbar vannforsyning siden Maridalsvannet står for 90 prosent av forsyningen til byens innbyggere. En ny vannforsyning er under bygging og skal være ferdig i 2028. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Oslo kommune, vannsparing --- ### [Østmarka nasjonalpark må repareres](https://fauna.no/ostmarka-nasjonalpark-ma-repareres/) **Published:** juli 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Landets ferskeste nasjonalpark trenger omfattende naturhjelp **Content:** ## **Rundt 25 tonn kalk skal i slutten av august slippes over innsjøer i Østmarka nasjonalpark for å bekjempe problemet med sur nedbør som fortsatt plager norsk natur.** Et helikopter vil fly i lav høyde over den vernede nasjonalparken sørøst for Oslo med store bøtter kalk som skal tømmes over diverse skogsvann. Det hvite pulveret fungerer som **livreddende medisin** for vannene som har fått for lav pH-verdi på grunn av sur nedbør. Det skriver NRK. > [Østmarka nasjonalpark offisielt åpnet](https://fauna.no/ostmarka-nasjonalpark-offisielt-apnet/) ## **Langvarig miljøproblem** Sur nedbør, som inneholder svoveldioksid og nitrogen fra forbrenning av fossile brensler, har vært et alvorlig miljøproblem siden 1920-årene. På sitt verste i 1990 var: - **Over 9000 fiskebestander** tapt - **Over 5000 bestander** redusert Problemet skapte store diplomatiske spenninger på 1980-tallet, da norsk natur led under utslipp fra blant annet Storbritannia. Margaret Thatcher møtte massive protester under sitt Norgesbesøk i 1986. > [Startskudd for omfattende restaurering i nasjonalpark](https://fauna.no/startskudd-for-omfattende-restaurering-i-nasjonalpark/) ## **Fortsatt behov for behandling** Selv om utslippene er **kraftig redusert** – svovelutslipp er ned over 90% siden 1990 – sliter fortsatt 6% av Norges landområde med for høye nivåer av svovel og nitrogen. Statsforvalteren som har bestilt kalkingen mener det fortsatt vil ta år før vannene i Østmarka kan klare seg uten denne kunstige behandlingen. > [Norges nye nasjonalpark sikrer natur og folkehelse](https://fauna.no/dette-skriver-regjeringa-om-den-nye-nasjonalparken/) **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Østmarka nasjonalpark --- ### [Kostnadene for én ulv når store beløp](https://fauna.no/kostnadene-for-en-ulv-nar-store-belop/) **Published:** juli 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kostnadene for ulvejakta i Femunden når store beløp. **Content:** ## **Statsforvalteren gir kommunen ytterligere 45.000 kroner for å fortsette ulvejakten øst for Femunden etter at den første rammen på 100.000 kroner er brukt opp.** Engerdal kommune har fått tillatelse til å bruke ytterligere 45.000 kroner i jakten på ulv øst for Femunden. Dette kommer i tillegg til den opprinnelige rammen på 100.000 kroner som allerede var satt av til fellingsforsøket. Ytterligere dekning av utgifter kommer i tillegg. Statsforvalteren på Innlandet har utvidet den økonomiske rammen etter at kommunen søkte om mer midler for å fortsette jakten. Den totale rammen er nå på 145.000 kroner for godtgjøring til deltakerne i det kommunale fellingslaget. Deltakerne fra det kommunale fellingslaget får godtgjøring for den tiden som brukes til fellingsforsøk, ifølge rovviltforskriften. Statsforvalteren understreker at fellingsforsøket skal gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte. > [Nå er ulven nedgradert i EU](https://fauna.no/na-er-ulven-nedgradert-i-eu/) ## **Omfattende område må dekkes** Jakten foregår i de delene av Engerdal kommune som ligger øst for Femunden og nord for fylkesvei 26 og fylkesvei 218 fra Femundsenden til riksgrensen. Dette er et stort og krevende terreng som krever betydelige ressurser for å dekke effektivt. Ulven som jages befinner seg i beiteområdet til Svahken Sijte, hvor det går rundt 3000 tamrein med et stort antall kalver på beite. Statsforvalteren vurderer at potensialet for framtidige skader er stort dersom ulven fortsetter å oppholde seg i området. > [Krever stopp i ulvejakt: – På randen av utryddelse](https://fauna.no/krever-stopp-i-ulvejakt-pa-randen-av-utryddelse/) ## **Har brukt løs hund i jakten** Fellingslaget har fått tillatelse til å bruke løs på drevet halsende hund under fellingsforsøket. Dette er et tiltak som skal gjøre det lettere å felle ulv utenfor ulvesonen, ifølge Klima- og miljødepartementets tiltakspakke. Hunden må ha GPS-sender og kan bare slippes på ferske spor som sikkert er fra ulv. Dersom hunden slår over på annet vilt eller husdyr, må hundeføreren raskt kunne ta inn hunden. > [Skjøt ulv de trodde var hybrid – DNA-test avslørte sannheten](https://fauna.no/skjot-ulv-de-trodde-var-hybrid-dna-test-avslorte-sannheten/) ## **Fristen nærmer seg** Fellingstillatelsen gjelder fram til 28. juli klokka 12.00. Fellingslaget har dermed åtte dager ekstra på å ta ulven som har blitt observert nord for Drevsjø. Området hvor ulven oppholder seg er utenfor forvaltningsområdet for ulv, hvor det skal være lavere terskel for felling. Ulven antas å være et streifindivid som befinner seg utenfor ulvesonen. > [Ulv i fritt fall – færre flokker i norsk natur](https://fauna.no/ulv-i-fritt-fall-faerre-flokker-i-norsk-natur/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Engerdal, Femunden, Statsforvalteren i Innlandet, tamrein, ulv, ulvejakt --- ### [Staten starter ny jakt på ulv med ukjent genetisk verdi](https://fauna.no/staten-starter-ny-jakt-pa-ulv-med-ukjent-genetisk-verdi/) **Published:** juli 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Staten starter ny jakt på ulv med ukjent genetisk verdi. **Content:** ## **Staten ved Miljødirektoratet tillater oppstart av nok en ulvejakt på Østlandet, nå til en foreløpig kostnad på 120.000 kroner.** Den 28. juli ble to søyer og ett lam funnet døde i beiteområdene ved Tynset og Tolga, hvor Statens naturoppsyn har bekreftet at dyrene ble tatt av ulv. Tap av husdyr skjedde i et område hvor over 2000 sau og lam beiter trygt innenfor sperregjerde. Statsforvalteren i Innlandet har nå, som siste utvei, gitt tillatelse til skadefelling av én ulv for å beskytte de øvrige beitedyrene i området. Beslutningen kommer etter grundige vurderinger av alternative løsninger og hensynet til både husdyrhold og rovdyrbestanden, går det fram av vedtaket. ## **Begrenset fellingstillatelse med strenge vilkår** Tillatelsen gjelder for en uke, fra 28. juli klokka 12 til 4. august klokka 12. Tynset kommune har ansvaret for gjennomføringen og får tildelt 100.000 kroner til deltakernes godtgjøring, samt 20.000 kroner til nødvendige utgifter. For å øke mulighetene for å lokalisere den aktuelle ulven, tillates også bruk av sporhund under spesielle vilkår. Hundeførerne må følge strenge retningslinjer for å minimere forstyrrelser av annet vilt i området. Jaktområdet omfatter deler av Tynset, Tolga, Engerdal og Rendalen kommuner, avgrenset av flere fylkesveier. Fellingslaget må rapportere daglig til Statsforvalteren om framgangen. ## **Genetisk kartlegging kan endre vedtaket** En viktig faktor i saken er at ulvens genetiske verdi foreløpig er ukjent. Dersom DNA-analyser skulle vise at dyret har særlig genetisk betydning for den skandinaviske ulvebestanden, vil Statsforvalteren vurdere saken på nytt. Fellingslaget har derfor fått instrukser om å samle inn biologisk materiale som hår og avføring for genetisk analyse. Dette arbeidet skjer i samarbeid med Statens naturoppsyn for å sikre best mulig kunnskapsgrunnlag. Den aktuelle ulven antas å være et streifende individ som befinner seg utenfor det etablerte ulveområdet. I slike tilfeller er terskelen for skadefelling lavere enn innenfor ulvesonen. ## **Bestandsvurderinger og balanserte hensyn** Den skandinaviske ulvebestanden består av omkring 400 individer, med en nedgang på 40 dyr fra forrige vinter. I Norge er det registrert mellom 50 og 57 ulver med helnorsk opphold eller som ferdes på begge sider av grensen mot Sverige. Statsforvalteren har vurdert at felling av én ulv ikke vil true bestandens overlevelse. Rovviltnemnda i region 4 og 5 har fastsatt en kvote på 10 ulver for skadefelling, hvor syv gjenstår. Tynset Øst beitelag har allerede investert betydelig i forebyggende tiltak med 702.500 kroner til utvidet tilsyn og planlegger tidlig innsamling av dyrene fra 17. august. Likevel vurderer Statsforvalteren at skadefelling er det mest målrettede tiltaket i denne situasjonen. ## **Balanse mellom naturvern og næring** Vedtaket illustrerer utfordringene med å balansere hensynet til en sårbar rovdyrbestand mot behovet for å beskytte beitenæringen. Området har stor betydning som beitemark, og erfaringer viser at ulv som etablerer seg i slike områder kan forårsake omfattende tap på kort tid. Alle deltakere på fellingslaget må ha gyldig jaktlisens og må ikke ha overtredelser av natur- eller våpenlovgivningen. Ved eventuell felling skal både Statsforvalteren og politiet varsles umiddelbart. Felt ulv tilhører staten, og all håndtering må skje i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer. Dyret vil bli transportert til Norsk institutt for naturforskning for videre undersøkelser. Saken viser kompleksiteten i moderne rovdyrforvaltning, hvor hensynet til både artsbevaring og tradisjonell utmarksnæring må veies mot hverandre. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** artsbevaring, beite, DNA, fellingslag, genetisk verdi, innlandet, lam, Naturmangfoldloven, rovdyr, sau, skadefelling, Statsforvalteren, Tolga, Tynset, ulv, Ulvesone --- ### [Rovdyrvernere kritisk til blodig jakt](https://fauna.no/bjornedrapsbonanzaen-fortsetter/) **Published:** juli 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Styremedlem Ida Skjerden i ARV (Arktivt rovdyrvern) mener staten bryter Århuskonvensjonen. **Content:** ## **Av Ida Skjerden, ARV – Aktivt Rovdyrvern** ## **En hannbjørn ble drept i Snåsa 20.07.2025. Skadefellingstillatelsen ble gitt muntlig per telefon 18.07, men forelå ikke skriftlig med klagemulighet før 23.07. Den går ut 25.07. Hele 5 dager fra muntlig tillatelse blir gitt til skriftlig vedtak foreligger er ikke akseptabel saksbehandling og er i strid med Århuskonvensjonen.** Det ble altså drept en bjørn i mellomtiden før vi rakk å klage, noe som illustrerer problemet og det udemokratiske i denne måten å håndtere skadefellingstillatelser på. ARV ønsker en endret praksis hvor vernerforeninger får reell klageadgang og hvor skadefellingstillatelsen ikke effektueres og har gyldighet før etter at eventuelle klager er behandlet. Først fikk sauelaget i Snåsa nei til felling fordi det ikke var ferske nok, eller mange nok, tap til bjørn. Så ble det beleilig nok tapt noen sauer til; 4 ferske sauekadavre utløste skadefellingstillatelse. Sauene går i utmark med lite tilsyn rett ved bjørneprioritert område. Dette er ikke greit verken for sauene som blir tatt av bjørn, eller for bjørnene som blir skutt. En kan mistenke at det nærmest dreier seg om dorging av bjørn med sau som åte i området. I region 6 er det nå drept 7 bjørner og kvoten er utvidet to ganger. Den initielle kvoten på 3 bjørner ble vurdert å være opp mot bestandens tåleevne. Likevel utvides fellingskvoten med først 2, så 3, til i alt 8, og vil antakelig utvides ytterligere når denne også er fylt, i strid med bestandens tåleevne. Det er flere vilkår som må oppfylles for at det skal være lovlig å drepe et sterkt til kritisk truet dyr; det må ikke true bestandens overlevelse og andre ikke-dødelige tiltak skal ha vært prøvd. Vedtaket til statsforvalteren i Trøndelag er derfor lovstridig. Samtidig må det være en akutt, pågående og betydelig skadesituasjon. Konkret hva dette innebærer er ikke definert; men statsforvalteren sa vel på et møte en gang at 2 dyr ikke var nok, men 3 sauer tatt av rovdyr var nok til å utløse fellingstillatelse. Så da er det bare for bonden å dorge med saueåte til 3 sauer er antatt tatt av bjørn, så går ønsket om å bidra til å utrydde bjørnene i oppfyllelse. Dette er selvsagt svært kritikkverdig forvaltning, ikke bare mot bjørnen, men også mot sauene. Deres liv i utmarka er ikke mye verdt før de blir tatt av rovdyr. Da blir erstatningene for dem så mye mer verdt enn slakteprisen – og deres liv. Norge er delt inn i rovviltprioriterte og beiteprioriterte områder. De bjørneprioriterte områdene i region 6 er fragmenterte, uegnet og for små. Bjørnen kan ikke ferdes i sine naturlige leveområder slik Naturmangfoldloven krever. Så fort den stikker snuta utafor sonen, så er det over og ut. Det bør absolutt innføres en buffersone mellom beitedyrene og rovdyras prioriterte soner for en tydeligere geografisk differensiering mellom beitedyr og bjørn. Bjørnesonene i region 6 bør utvides, omfatte mer egnede områder og være sammenhengende. Bjørner har sine naturlige leveområder i Roktdalen, ved Bjønnhihjellet, som navnet tilsier. La bjørnene få leve i sine naturlige habitater slik det er nedfelt i lovverket. En bør innføre gjeting og innmarksbeite og slippe færre beitedyr uten tilsyn i utmarka. Rovviltavvisende gjerder og vokterhunder er effektive mot rovdyrangrep. Men det er vel ikke like lukrativt som erstatningssummene for tap til rovdyr. De fleste sauebøndene er i hvert fall ikke så interesserte. I alt er 3 bjørner drept i Snåsa hittil i år. Det er ekstra ille å drepe ei binne. Det skjedde 10.07. i Snåsa. Dette går hardt utover bestandens mulighet til å utvikle seg positivt og nå bestandsmålene. På vedtakstidspunktet var det 3 levende bjørner i Snåsa. En av dem er binna NT199, datteren til NT125. Hvordan sikret statsforvalteren at de fikk skutt ‘riktig’ bjørn denne gangen? Binner med unger og deres unger skal unntas fra felling. Men blir de det? Nei. Hvorfor tenker man at avlivning er eneste egnet virkemiddel for å hindre videre tap av sau til bjørn all den tid det fortsatt finnes bjørn og sau i området og en allerede har drept 3 bjørner i Snåsa bare denne sesongen, men fortsatt opplever sauetap til rovdyr? Alle avlivningene synes ikke å ha tilsiktet effekt. Det er feil virkemiddel. 80 % av dødsfallene på beite skyldes for øvrig helt andre årsaker enn rovdyr. Snåsa står nå for drap på 1 binne 11.06., 1 binne 10.07., og 1 hannbjørn 20.07. Denne drapstakten på sterkt til kritisk truet bjørn er forkastelig, lovstridig og innebærer feil saksbehandling. Region 6 fikk dessuten gjennomslag for midlere drapsterskel for binner i sin region for et par år siden, etter en del lobbyvirksomhet fra fremtredende rovdyrhatende politikere i regionen. Skjækra og Luru / Snåsa har en dyster statistikk når det kommer til bjørn: I 2022 hadde man lefsesaken, hvor en drept bjørn ble funnet med magen full av lefse. Noen hadde lagt ut åte og lokket til seg bjørn, antakelig for å skyte dem. I 2023 verserte saken om NT125; Nord-Trøndelag sau og geit var ut etter å drepe henne og ungene hennes. De fikk medhold til slutt, men da var drapsvinduet heldigvis lukket. Men hvor er det blitt av NT125? Ei binne forlater da ikke sitt område? Er hun blitt tjuvdrept? I april 2024 søkte Snåsa kommune om å få dispensasjon til å benytte og etablere 3 åteplasser for bjørn i kommunene. Statsforvalteren ga dispensasjon til disse og 6 til i juni samme år. Heldigvis ble dette prosjektet stanset etter protester fra naturvernforeninger. Denne triste historikken minner nærmest om en krig mot et sterkt truet dyr som for det meste lever av planter, bær og urter. Dette er ikke en verdig rovviltforvaltning for Norge, eller for Trøndelag. Det er heller ikke god dyrevelferd mot sauene og tamreinen i området. Hvorfor tillater statsforvalteren at dette gjentar seg år etter år? Samme sted, samme saueeiere, samme kommunale ansatt, uten dokumentasjon av forebyggende tiltak, uten de store tapstallene til rovdyr, men likevel skal det avlives bjørn til ca 80-100 000 kr pr felling. Rovviltnemnda i regionen består av 6 medlemmer med politiske- og næringsinteresser mot rovdyr og hos statsforvalteren sitter skadefellingsvedtakene svært løst og det føres en fullstendig uforsvarlig forvaltning. Regionen har aldri nådd bestandsmålet. Hva gjøres av Rovviltnemnda og statsforvalteren for å oppnå bestandsmålet? Så vidt ARV kan se er det bare utryddelse som gjelder for disse offentlige aktørene. Den todelte målsettingen er visst glemt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern (ARV), Århuskonvensjonen, bjørnejakt, brunbjørn, hannbjørn, Ida Skjerden, Snåsa --- ### [Hanne måtte bøte med livet, mens binne får leve videre](https://fauna.no/hannbjorn-matte-do-binne-far-leve/) **Published:** juli 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Statsforvalteren sier nei til å felle brunbjørn i Roktdalen. **Content:** ## **Tidligere i juli måtte en hannbjørn bøte med livet, men etter en ny søknad slipper en binne unna jegerne i Snåsa kommune.** Statsforvalteren i Trøndelag har avslått en ny søknad om skadefelling av brunbjørn i Roktdalen i Snåsa kommune. Avslaget begrunnes med at bjørnebestanden i region 6 ligger under bestandsmålet, og at området har kjent forekomst av binne. ## **Kvoten for skadefelling er fylt** Rovviltnemnda i region 6 vedtok 14. mai i år en kvote på tre bjørner for betinget skadefelling. Denne kvoten ble fylt allerede 16. juni. Senere ble kvoten utvidet med ytterligere fem bjørner, men kun én bjørn gjenstår på kvoten per tidspunkt for søknad om skadefellingstillatelse. I Roktdalen har det i år blitt påvist fire ulike bjørneindivider gjennom DNA-analyser. To av disse er allerede felt på skadefelling – binna NT125 og binna NT199, som antas å være ungen til NT125. I tillegg er hannbjørnene NT208 og Z15-547 påvist i området. ## **Bestandsmålet ikke nådd** Bjørnebestanden i region 6 har hatt en negativ utvikling de siste årene. I 2024 ble det registrert 29 individer, en oppgang fra 18 individer året før, men fortsatt kun halvparten sammenlignet med 2009 da overvåkingen startet. Ifølge NINA Rapport 2594 ble det mest sannsynlig født 11,4 bjørnekull i Norge i 2024. I region 6 var antall estimerte ynglinger på 2,2 for 2024, en oppgang fra 1,4 i 2022 og 1,5 i 2023. Bestandsmålet på tre årlige ynglinger ble altså ikke nådd. ## **Høyere terskel for skadefelling av binner** Klima- og miljødepartementet har gitt tydelige føringer om at terskelen for skadefelling skal være høyere enn lav når bestanden ligger under målet. Dette gjelder spesielt for binner som opptrer i beiteprioritert område. – En tydelig soneforvaltning er et sentralt virkemiddel i rovviltforvaltningen. I en situasjon der vi ligger under bestandsmålet både nasjonalt og i regionene 6, 7 og 8, vil det for binner som opptrer i beiteprioritert område være en høyere terskel enn lav for å tillate skadefelling, het det i klageavgjørelse fra departementet 8. juli 2022. ## **Viktig beiteområde rammet** Området hvor skadene har skjedd er et betydelig beiteområde hvor omkring 1700 sau og lam slippes på beite. Dyra tilhører besetninger i Skjækra sambeitelag og Raubeinsetra beitelag. Området ligger også i Skjækerfjell reinbeitedistrikt som benytter store deler av området som beiteland for rein. Skadeområdet ligger utenfor vedtatt forvaltningsområde for bjørn i region 6 og anses som et viktig beiteområde for sau i sommersesongen og for tamrein store deler av året. ## **Fortsatt bjørneaktivitet etter felling** Selv etter at en hannbjørn ble felt 20. juli, har bjørneaktiviteten fortsatt i området. En sau ble tatt av bjørn ved Myrskardet med antatt skadedato 24. juli, altså fire dager etter at hannbjørnen ble felt. I løpet av 2025 er det så langt registrert avgang av syv bjørner i region 6 som følge av tillatelse til skadefelling – to binner og fem hannbjørner. På landsbasis er 16 bjørner felt så langt i år. Binneandelen i region 6 var 41 prosent i 2024, noe som er over måltallet på minst 40 prosent som er fastsatt i rovviltforliket. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** brunbjørn, DNA-analyse, rovdyr, rovvilt --- ### [Brunbjørn i Sør-Varanger: Ny fellingstillatelse etter nye saueskader](https://fauna.no/brunbjorn-i-sor-varanger-ny-fellingstillatelse-etter-nye-saueskader/) **Published:** juli 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ny fellingstillatelse i Finnmark etter flere skader på sau. **Content:** ## **Statsforvalteren i Troms og Finnmark har gitt ny tillatelse til å felle en btrunbjørn i Sør-Varanger kommune etter at ytterligere tre sauer er funnet døde.** **Skadefellingslaget har observert bjørn, men ikke kommet på skuddhold. Situasjonen i beiteområdet beskrives som krevende med fortsatt mye uro blant dyrene.** Saueeiere i Sør-Varanger står overfor en eskalerende bjørnesituasjon som har pågått siden begynnelsen av juli. Det som startet som observasjoner av uro i beitet, har utviklet seg til en langvarig konflikt hvor allerede én bjørn er skutt uten at problemene er løst. Det går fram av et vedtak i Miljødirektoratet, det det tillates å skyte nok en bjørn i Finnmark. Den 25. og 27. juli fant dyreeier tre nye kadaver som alle var dokumentert tatt av bjørn. Søyene som ble funnet 25. juli bar preg av å være spist på flere steder, mens søya funnet to dager senere hadde skadet og delvis spist jur. ## **Omfattende økonomiske rammer** Skadefellingen administreres av Sør-Varanger kommune og har betydelige økonomiske konsekvenser. Statsforvalteren har satt en øvre økonomisk ramme på 80.220 kroner for fellingsforsøket, begrenset til seks personer over syv dager med en døgnsats på 1910 kroner per person. I tillegg kommer direkte kostnader på inntil 35.900 kroner for utgifter som hytteleie, bompenger og kjøring. Kommunen fungerer som regnskapsførende enhet og kan utbetale godtgjøring til fellingslaget basert på rapporter fra fellingslederen. ## **Strenge krav til fellingen** Fellingstillatelsen stiller omfattende krav til både utstyr og gjennomføring. Rifleammunisjon må ha ekspanderende prosjektil med minste tillatte kaliber på 6,5, kulevekt på minimum 9 gram og anslagsenergi på 2200 joule på 100 meter. Alle deltakere må ha avlagt skyteprøve for storvilt og utøve fellingen på en human og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Det kreves også god kommunikasjon mellom deltakerne for å unngå at flere dyr felles enn tillatelsen gjelder. ## **Moderne hjelpemidler tillatt** For første gang gir Statsforvalteren fellingslaget adgang til å bruke luftfartøy som droner til lokalisering av vilt, forutsatt dispensasjon fra annet lovverk. Medlemmer kan også benytte motorkjøretøy langs eksisterende traktorveier for transport av utstyr, personell og hund. Bruk av luftfartøy eller motorkjøretøy for å forfølge bjørn eller avlede bjørnens oppmerksomhet fra jegeren er imidlertid ikke tillatt. ## **Bestandssituasjonen** Det nasjonale bestandsmålet for brunbjørn er 13 årlige kull, mens bestandsmålet for Troms og Finnmark er seks årlige kull. I 2024 ble det beregnet at det ble født 3,3 kull i fylket, som er under det fastsatte målet, men en oppgang fra 2021. Ifølge NINA-rapporter har Finnmark hatt stor økning i antall påviste bjørneindivider i perioden 2017-2019. I 2024 ble det registrert 76 bjørn med DNA-profil i Troms og Finnmark. De viktigste områdene for brunbjørn i Finnmark ligger i Pasvikdalen i Sør-Varanger og indre deler av Finnmarksvidda i Karasjok og Kautokeino, hvor hovedproduksjonen i bjørnebestanden skjer. ## **Tidligere felling uten effekt** Allerede 12. juli ble én bjørn skutt etter første fellingstillatelse, men nye skader ble rapportert dagen etter. Dette førte til en ny tillatelse 13. juli, og siden har det pågått kontinuerlig fellingsforsøk i regi av Sør-Varanger skadefellingslag. Skadefellingslaget observerte en bjørn fredag 25. juli, men det var ikke mulig å komme på skuddhold. Situasjonen kompliseres av at området er kupert med tett skog, noe som gjør det vanskelig å finne kadaver og utøve effektiv felling. Dyreeier melder om fortsatt mye uro i beitet, mange forsvunne lam og lam som går med feil søyer. Det anses ikke som aktuelt å sanke sauene da mye annet arbeid gjenstår som følge av skadesituasjonen de siste ukene. Dette er den konkrete konklusjonen i vedtaket: «Statsforvalteren i Troms og Finnmark gir tillatelse til skadefelling av én bjørn innenfor nærmere avgrenset område i Sør-Varanger kommune. Etter en helhetlig vurdering, kan vi ikke se at det finnes andre tilstrekkelige tiltak innenfor den todelte målsettingen om både beitedyr og rovvilt, som ivaretar dyrevelferden og reduserer skadepotensialet. Vi kan ikke se at uttak av én bjørn i Sør- Varanger vil true bestandens overlevelse eller positive utvikling i rovviltregion 8. Tillatelsen gis til Sør- Varanger kommunale skadefellingslag.» **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, fellingstillatelse, sau, skadefelling, skader, Sør-Varanger --- ### [Drastisk skritt: Forbudt å fiske i store deler av Oslofjorden](https://fauna.no/drastisk-skritt-forbudt-a-fiske-i-store-deler-av-oslofjorden/) **Published:** juli 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Drastisk skritt: Forbudt å fiske i store deler av Oslofjorden **Content:** ## **Regjeringen innfører omfattende nullfiskeområder i Oslofjorden for å redde den kriserammede fjorden. Statsminister Jonas Gahr Støre frykter at fjorden skal bli et tapt barndomsminne og innfører de kraftigste fiskeritiltakene noensinne. Tre store områder stenges fullstendig for fiske fra nyttår.** Regjeringen innfører omfattende nullfiskeområder i Oslofjorden som del av et krafttak for å redde fjordens økosystem. Tiltakene kommer i tillegg til strenge begrensninger for fritids- og yrkesfiskere, og regjeringen erkjenner at situasjonen er kritisk. – Oslofjorden er mer enn bare en fjord. Den er barndomsminner, sommernetter og morgenbad. Nå roper fjorden om hjelp. Altfor mye liv har forsvunnet. Skal vi redde fjorden, må alle sektorer bidra, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Statsministeren varsler at både plastopprydding, naturrestaurering, strandsonebevarelse og skjerpet innsats mot forurensing må til for å snu utviklingen. – Oslofjorden skal ikke bli et tapt barndomsminne. Den skal være levende fjord vi kan gi videre til barna våre, sier Støre. ## **Tre nullfiskeområder etableres** Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss bekrefter at regjeringen nå tar i bruk de kraftigste virkemidlene for å berge fjorden. Tre store nullfiskeområder innføres fra 1. januar 2026, hvor alt fiske blir forbudt. – Økosystemet i Oslofjorden er under betydelig press, og det er behov for omfattende og samordnede tiltak på tvers av sektorer for å snu den negative utviklingen vi har sett i fjorden, sier Sivertsen Næss. Ministeren understreker at nullfiskeområdene skal gi økosystemet best mulig sjanse for å hente seg inn, samtidig som arbeidet fortsetter på tvers av sektorene. To av de tre nullfiskeområdene ligger i marine nasjonalparker, og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen roser etableringen av de robuste områdene. – Oslofjorden er i en alvorlig miljøkrise, og vi trenger kraftfulle tiltak for å for å styrke økosystemet i fjorden. Jeg er derfor svært glad for at regjeringen nå etablerer tre store og robuste nullfiskeområder som bygger på faglige anbefalinger, sier Bjelland Eriksen. ## **Strenge begrensninger for fritidsfiskere** Allerede fra 1. oktober innføres betydelige begrensninger for fritidsfiskere i hele Oslofjorden. Tiltakene skal redusere fangst av sårbare bestander som torsk og hindre at tapte redskaper fører til spøkelsesfiske. Fritidsfiskere kan bare bruke håndholdte redskaper, og antall tillatte teiner kuttes kraftig. I vanlig teinefiske reduseres antallet fra 20 til 10 per person, mens hummerfiskere må nøye seg med 5 teiner i stedet for 10. Samtidig blir det helt forbudt å fiske reker med teiner i fritidsfisket. ## **Yrkesfisket rammes** Fra nyttår 2026 innføres enda strengere regler for yrkesfisket utenfor de nye nullfiskeområdene. Myndighetene ønsker å redusere bifangsten av torsk til et minimum. Fiske med bunnsatte garn, line, snurrevad, ruser og annet utstyr for bunnfisk blir forbudt. Samtidig forbys bruk av oppsamlingspose ved rekefiske med reketrål og krepsfiske med krepsetrål. Alle eksisterende dispensasjoner fra tidligere tiltakspakker blir trukket tilbake, og muligheten for nye dispensasjoner fjernes helt. ## **Omfattende høringsprosess** Regjeringen har gjennomført en omfattende høringsprosess som resulterte i over 250 innspill fra berørte pakter og interessenter. – Høringen har vekket et stort engasjement, og det er bred erkjennelse av behovet for tiltak. Vi har mottatt mange konstruktive innspill som vi har lagt vekt på i tiltakene som vi nå innfører, sier Sivertsen Næss. Fiskeriministeren erkjenner at tiltakene er inngripende for både yrkes- og fritidsfiskere, men understreker at balansen mellom fortsatt aktivitet og effektive tiltak har vært avgjørende. – Vi har blant annet valgt å holde enkelte viktige rekefelt utenfor nullfiskeområdene, for å sikre at den minste lokale flåten fortsatt skal kunne fiske, samtidig som tiltakene skal være effektive, sier Sivertsen Næss. ## **Del av større krafttak** Fiskeritiltakene inngår i regjeringens omfattende krafttak for Oslofjorden, hvor avløp og jordbruk tidligere har fått særlig oppmerksomhet. Nå er det fiskerisektorens tur til å ta ansvar. Klima- og miljøminister Bjelland Eriksen mener det er på høy tid at fiskerisiden bidrar. – Det er viktig at fiskerisiden nå tar sin del av ansvaret, sier ministeren. Tidligere tiltak siden 2019, inkludert totalforbud mot torskefiske, har ikke gitt ønsket effekt. Fjorden påvirkes hovedsakelig av avløp, jordbruk og fiske, og situasjonen beskrives som en alvorlig miljøkrise. – Tiltakene vi nå vedtar for Oslofjorden, vil bidra til at også kommende generasjoner vil få glede av en ren og rik Oslofjord. Dette er tiltak som er helt nødvendige for å la fiskebestander og livet på fjordbunnen få bygge seg opp igjen, sier Bjelland Eriksen. Regjeringen vurderer også å innføre egen kvote for brisling i Oslofjorden og undersøker muligheten for vektbegrensninger på trålredskaper. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/07/kart-nullfiskeomrader.jpg)Regjeringen innfører tre nullfiskeområder i Oslofjorden. Foto: Regjeringen **Kategorier:** fauna+, Miljø, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, fiskeriforbud, Jonas Gahr Støre, Marianne Sivertsen Næss, Nullfiskeområder, nærings- og fiskeridepartementet, oslofjorden --- ### [Sportfiskerne mener seg urettferdig behandlet](https://fauna.no/sportfiskerne-mener-seg-urettferdig-behandlet/) **Published:** juli 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Sportsfiskerne mener fiskeforbudet i Oslofjorden ikke er faglig begrunnet. **Content:** ## **Regjeringen innfører omfattende fiskeforbud i store deler av Oslofjorden, men møter kraftig motstand fra Norges Jeger- og Fiskerforbund. De mener tiltakene er for drastiske og kan skade folks engasjement for fjorden. Fra neste år får ikke engang barn fiske i store områder av fjorden.** Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) er sterkt kritisk til regjeringens nye fiskerireguleringer i Oslofjorden som nå er vedtatt. Forbundet mener tiltakene går unødvendig langt og vil ramme sportsfiskerne hardt. – Vi er helt enige i at Oslofjorden trenger kraftfulle tiltak. Likevel må tiltakene være faglig fundert, målrettet og rettferdige. Slik ble det dessverre ikke, sier Øyvind Fjeldseth i NJFF i en pressemelding. De nye reglene innebærer at store sammenhengende områder av fjorden stenges for alt sportsfiske. Dette gjelder indre Oslofjord, Færder og Ytre Hvaler, hvor det nå innføres omfattende nullfiskeområder. ## **Frykter for friluftslivet** NJFF har lenge advart mot å frata befolkningen rundt fjorden muligheten til å ha fiske som friluftslivsaktivitet. De er også bekymret for at det frivillige arbeidet som lokale fiskeforeninger utfører for miljøet, nå vil forvitre i områdene med totalt fiskeforbud. – Det er altfor drastisk å stenge så store sammenhengende områder av fjorden for alt sportsfiske når det finnes flere fiskearter som er i god forfatning. Det er viktig at de som bor rundt fjorden får et forhold til livet under overflaten, også når vi ser ti og tjue år frem i tid, sier Fjeldseth. Mange frivillige som bidrar med restaurering av sjøørretbekker og kantvegetasjon langs vassdrag i disse områdene, kan nå miste motivasjonen til å fortsette sitt dugnadsinnsats. – Vi frykter at de omfattende og lite differensierte forbudene som nå innføres, på sikt vil skade både tilliten til forvaltningen og innsatsen for fjorden, sier Fjeldseth. ## **Kritiserer svak faglig begrunnelse** NJFF mener de vedtatte tiltakene mangler tilstrekkelig faglig dokumentasjon. Forbundet støtter bedre regulering og overvåkning av fisket, men ser på flere av reglene som symbolpolitikk fremfor kunnskapsbasert forvaltning. – Det er ingen faglig grunn til å forby sportsfiske etter arter som for eksempel makrell og sjøørret, sier Fjeldseth. – All fokus synes å ha vært på å gjøre det enklest og billigst mulig å bedrive oppsyn ved å forby absolutt alt fritidsfiske fremfor å regulere det mer målrettet enn i dag. Forbundet påpeker at det finnes gode bestander av flere fiskeslag i Oslofjorden, selv om arter som torsk sliter og med rette er fredet. ## **Ønsker målrettede reguleringer** I stedet for totalt fiskeforbud foreslår NJFF artsrettede reguleringer med økt minstemål, maksmål for enkelte arter og redskapsbegrensninger som forhindrer uønsket fangst. Dette vil også være i tråd med anbefalinger fra Havforskningsinstituttet. – Dette er moderne metoder i forvaltningen av sports- og fritidsfisket. Det er en vanlig praksis i en rekke andre land, slik som USA, Australia og Canada, og har vist seg effektivt. Men regjeringen ser i stedet ut til å ha valgt enkleste utvei, selv om det vil gå ut over tusenvis av menneskers mulighet til å bedrive et bærekraftig sportsfiske i Oslofjorden. ## **Krever raske justeringer** NJFF foreslo i sitt høringssvar en alternativ tilnærming med flere mindre nullfiskeområder, strengt regulert sportsfiske på enkelte arter og målrettede tiltak for å redusere belastningen på sårbare bestander. – Dette ville gjort det mulig å nå miljømålene, samtidig som man tok bedre hensyn til friluftsliv, kystkultur og brukermedvirkning, sier Fjeldseth. Til tross for skuffelsen over vedtaket, lover NJFF å fortsette som en konstruktiv aktør for en bedre Oslofjord. – Vi forventer samtidig at fremtidig forvaltning bygger på faglige vurderinger, forskningsbasert kunnskap og aktiv dialog med brukerne. Vi forventer også en løpende evaluering av tiltaket og raske justeringer når en ser at en har gått for hardt til verks. Det er slik vi skaper en levende, bærekraftig og tilgjengelig fjord – til glede for dagens og fremtidens generasjoner. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** Fiskeforbud, NJFF, Nullfiskeområder, oslofjorden, sportsfiske, Øyvind Fjeldseth --- ### [Jubel blant verneorganisasjonene, men kritikken hagler mot fortsatt bunntråling](https://fauna.no/jubel-blant-verneorganisasjonene-men-kritikken-hagler-mot-fortsatt-bunntraling/) **Published:** juli 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Regjeringen har i dag vedtatt å opprette tre store nullfiskeområder i Oslofjorden som forbyr all fiskeri- og fangstaktivitet. Miljøorganisasjonene jubler over de historiske tiltakene, men forstår ikke hvorfor bunntråling etter reker fortsatt skal være tillatt i viktige områder.** Oslofjorden får endelig den beskyttelsen miljøorganisasjonene lenge har kjempet for. Regjeringens vedtak innebærer at Hvaler, Færder og hele Indre Oslofjord blir totalfredet for all form for fiske og fangst. Samtidig blir fiskerireguleringene skjerpet kraftig i resten av fjorden, både for fritidsfiske og yrkesfiske. Vedtaket kommer som svar på den alvorlige krisen fjorden har befunnet seg i på grunn av overfiske, overgjødsling og nedbygging. ## **Miljøorganisasjonene jubler** Naturvernforbundet og WWF Verdens naturfond møter nyheten med jubel, men også med kritikk. – Dette er et tøft, moderne og viktig grep for livet i Oslofjorden. Vi jubler over at nullfiskeområdene endelig er på plass, og håper regjeringen kan være like modige i kampen mot kloakkforurensing, landbruksutslipp og lurv som de i dag har vært overfor fiskeriene, sier leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen i en pressemelding. – Det er flott å se at regjeringen går inn for at flere, større nullfiskeområder nå blir en viktig del av norsk havforvaltning. Det er dessverre helt nødvendig for å hjelpe livet i Oslofjorden, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur. ## **Unntak vekker harme** Til tross for jubelen er miljøorganisasjonene kritiske til at reketråling fortsatt blir tillatt i Hvalerrenna. Dette står i strid med anbefalingene fra både Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet. – Samtidig er det kritikkverdig at regjeringen fortsatt vil tillate bunntråling i viktige gyte- og leveområder utenfor Hvaler. Dette er stikk i strid med hva både Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet anbefaler. Bunntrålingen her kan fort vise seg å være en akilleshæl i restaureringen av naturen i Oslofjorden, sier Andaur. Naturvernforbundet deler skuffelsen over at bunntråling etter reker fortsatt skal være tillatt i både Hvalerrenna og Hvalerdypet. Organisasjonen forutsetter at aktiviteten i disse områdene følges nøye fremover. ## **Kamp for hele fjorden** Flere miljøorganisasjoner ønsket opprinnelig nullfiske i hele Oslofjorden. De har lenge etterlyst hardere og raskere tiltak for å redde den truede fjorden, og ønsker også mye sterkere håndheving av eksisterende regelverk. – Dette er et viktig skritt, men kampen for fjorden er ennå ikke over, sier Gulowsen. Vedtaket markerer likevel et historisk øyeblikk i kampen for å restaurere livet i en av Norges mest pressede fjorder. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Politikk **Stikkord:** Karoline Andaur, Miljøvern, naturvernforbundet, Nullfiskeområder, oslofjorden, Truls Gulowsen, WWF --- ### [Hvem skaper konflikten med måkene?](https://fauna.no/hvem-skaper-konflikten-med-makene/) **Published:** august 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hvem er det som skaper konflikten med måkene? **Content:** ## **Det er vi som skaper konfliktene med måker, og vi må svare på det med annet enn hat og fortrenging** **– Verken fugler eller folk kan leve med dette**, skriver Jenny Rolness i Dyrenes Rett i dette innlegget. Det blir stadig mer groteske utslag av et meningsløst hat mot måker. Det fremstilles som at måkene skaper konflikter, men de skaper vi selv når vi ødelegger livsgrunnlaget for dyr. Folk klager over at måker tar mat fra dem, men hvorfor er måkene så sultne? Tobisbestanden har kollapset og vi ser sjelden en måke som stuper etter overflatefisk. Den males opp til fiskemel og fiskeolje og omgjøres i penger. Det er langt mer alvorlig at sjøfuglene mister livsgrunnlaget sitt enn at folk mister en is. Barna som gråter fordi de mister isen får trolig en ny, og de behøver aldri å gå sultne. Måkeungene går sultne omkring i gatene, mens de venter på å bli matet med avfall og insekter. Den næringsrike føden fra havet må de klare seg uten, for den tar vi fra dem. Hvem er det som «skal ha, skal ha», som Børretzen sa i sin ironiske vise? Problemet er ikke at måkene tar en matbit fra folk, men at vi tar fra dem maten og leveområdene. Mens verdens befolkning øker med nesten en kvart million hver dag, går de fleste sjøfuglbestandene så fort tilbake at mange av artene trolig vil være borte om noen tiår. Av artene gråmåke, fiskemåke, krykkje og hettemåke er henholdsvis 50, 70, 80 og 90 prosent av bestandene borte. Hva er viktigst – sensasjonsoppslag om at velstående nordmenn mister mat på gata eller opplever skinnangrep fra en måke som er redd for ungene sine og vet hva mennesker er i stand til å gjøre mot dem, eller at sjøfuglene sulter og dør ut? Når sjøfuglene forsvinner, vil kystens økosystem forandre seg dramatisk. Vi vil ikke ha en levende kyst lenger, men en kyst forurenset av utslipp og fylt med alger, der fiskespisende sjøfuglarter ikke vil finne mat og der også vannfuglene vil ha vansker med å finne livberging. Mens den tause våren er i anmarsj, rettes tiltakene mot måkene, og flere byer har satt opp skilt mot mating. Klima- og miljødepartementet åpner for at det kan bli aktuelt med tiltak for å håndtere måkebestandene i sentrum. Det kan gå mot mer matingsforbud og fugleavstøtende tiltak, og dermed raskere utdøing for de allerede utrydningstrua artene. Klarer vi å finne andre løsninger? Vi trenger ikke mer måkepigger, forbudsskilt og hat, men tiltak som kan hjelpe måker og andre sjøfugler til å overleve. Det vil samtidig tjene vår egen art. Fiskeavfallet som tas på land er sårt tiltrengt som føde for sjøfuglene. Måkene trenger tilrettelagte områder der de kan hekke trygt og få mat. I enkelte byer i utlandet får måkene restene fra restaurantene ved sjøen. Da holder de seg der og kommer ikke til uteserveringene. Vi kan tilby, komme i møte og sameksistere, i stedet for å klage og fortrenge. Vi må snu fokuset – bort fra bagatellmessige ulemper for folk, til den dramatiske kampen for overlevelse som preger sjøfuglenes tilværelse. Måkene ønsker ikke å være nær oss, denne arten som steiner, tramper i hjel og sprenger ungene deres, som kjører på dem med vilje og røver dem, så hele hekkeområder blir rensket for unger. De ønsker ikke oss som naboer, men de har ikke noe valg. Kan kommunene og politikerne ta tak i dette på en anstendig måte, uten å fordrive måkene enda mer? Kan media skrive om sjøfuglenes situasjon og hva vi kan gjøre for dem, i stedet for å formidle hatefulle holdninger som fører til mer mishandling? Hvis måkene skal være med oss inn i fremtiden, må vi gjøre noe, og det haster. Vi kan ikke ha flere somre som denne. Verken fugler eller folk kan leve med dette. ## **Jenny Rolness, Dyrenes Rett** **Kategorier:** fauna+, Fugler, Nyheter **Stikkord:** Dyrenes Rett, måker, meninger, Ytring --- ### [Derfor fjerner sporveien fuglepiggene](https://fauna.no/derfor-fjerner-sporveien-fuglepigger-fra-t-banen/) **Published:** august 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Lytter til organisasjonene. **Content:** ## **Sporveien har besluttet å fjerne fuglepigger, og det skjer etter henvendelser fra NOAH og FugleAdvokatene**. Etter henvendelse fra NOAH – for dyrs rettigheter og FugleAdvokatene, besluttet Sporveien å fjerne fuglepigger på Storo T-banestasjon. Dette markerer en viktig seier for byens fugler og et viktig steg i retning av bedre sameksistens med mennesker og ville dyr. Sporveien bekrefter at arbeidet med å fjerne fuglepiggene er bestilt, og understreker i sitt svar at de også vil gjennomgå andre lignende tiltak de har, for å sikre at de er i tråd med dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven. – Dette er en viktig og gledelig utvikling. Duepiggene på Storo T-banestasjon har i lang tid utgjort en fare for fuglene, og vi er svært fornøyde med at Sporveien nå tar konsekvensene av dette og fjerner dem, etter vår henvendelse, sier veterinær og leder i NOAH Siri Martinsen. Organisasjonene håper Sporveiens beslutning kan være et eksempel til etterfølgelse for andre aktører i det offentlige rom. NOAH jobber også for at slike anretninger som skader ville dyr skal forbys ved lov. – Byene våre skal være trygge også for de ville dyrene som lever i dem, sier veterinær og leder i NOAH Siri Martinsen i en uttalelse. NOAH og FugleAdvokatene mener at denne beslutningen illustrerer hva det vil si å være en god nabo for ville dyr: å løse konflikter på måter som ikke skader dem, og vise respekt for deres plass i byen. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Fugler, Nyheter **Stikkord:** Fugleadvokatene, NOAH – for dyrs rettigheter, sporveien --- ### [Rekordvarm juli: 2,8 grader over normalen i Norge](https://fauna.no/rekordvarm-juli-28-grader-over-normalen-i-norge/) **Published:** august 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Sommeren 2025 kunne ny på rekordvarme og tangerer tidligere målinger. **Content:** ## **Juli 2025 går inn i historiebøkene som den tredje varmeste juli-måneden i Norge siden målingene startet i 1901.** Gjennomsnittstemperaturen landet over var hele 2,8 grader over normalen, bare slått av 2018 og 2014, opplyser Meteorologisk institutt i en ny pressemelding. Årets juli var preget av hetebølger, tropedager og unormalt høye temperaturer over hele landet[1](https://kommunikasjon.ntb.no/presserom/17846853/meteorologisk-institutt). Klimaforsker Reidun Gangstø ved Meteorologisk institutt peker på at den usedvanlig varme perioden i deler av juli løftet snittet betydelig, og at slike temperaturer blir stadig mer sannsynlige på grunn av klimaendringer. Hun mener det blir viktig med økt satsing på både utslippskutt og klimatilpasning fremover. ## **Hetebølger fra sør til nord** Totalt registrerte over 140 målestasjoner hetebølger i løpet av juli, og rundt 28 stasjoner kunne måle 30 grader eller mer i minst fem dager på rad. Ifølge instituttet hadde samtlige fylker i Norge målestasjoner med både hetebølge og temperaturer på minst 30 grader i løpet av måneden. En ekstraordinær 14-dagersperiode mellom 12. og 25. juli satte ny norgesrekord for høyeste temperatur gjennom et slikt intervall. Klimaforsker Ketil Isaksen påpeker at både varigheten og døgnkontinuerlig høye temperaturer gjorde denne varmeperioden helt spesiell. ## **Rekorder og ekstreme temperaturer** - **27 nye stasjonsrekorder for maksimumstemperatur**, i tillegg til to tangeringer. - **27 nye rekorder for høy snittemperatur**, og tre tangeringer. - Evenstad i Stor-Elvdal hadde den lengste sammenhengende hetebølgen: 15 dager over 27 grader. - Namsskogan og Gartland satte ny rekord for tropedager (minst 30 grader): 13 dager. Tidligere rekord fra Nesbyen var 12 dager. - Ved Færder fyr målte man tropenetter (minimum 20 grader) i 10 netter på rad, også dette en ny rekord. ## **Spesielt varmt i Midt-Norge** Alle fylker, unntatt Troms og Finnmark, opplevde en av sine sju varmeste julier noen gang. I Trøndelag var måneden den nest varmeste med en middeltemperatur 3,8 grader over normalen, mens Møre og Romsdal lå 3,6 grader over sitt julisnitt. Ifølge Gangstø må vi tilbake til 1901 for å finne en varmere juli i Møre og Romsdal. ## **Varmeste værstasjoner:** - Oslo – Bygdøy II: 20,9°C (ikke etablert normal) - Oslo – Hovin: 20,7°C (3,2 grader over normalen) - Oslo – Blindern: 20,7°C (3,0 grader over normalen) ## **Kaldeste værstasjoner:** - Sisovatnet (Nordland): 7,6°C (1,4°C under normalen) - Folgefonna Skisenter Topp (Vestland): 7,8°C (1,0°C over normalen) - Juvflye Bh1 (Innlandet): 8,3°C (ikke etablert normal) ## **Mindre nedbør og nye tørkerekorder** Det falt 20 prosent mindre nedbør enn normalt i juli, noe som gjør 2025 til den 32. tørreste julimåneden siden 1901. Tre stasjoner satte rekord for høyeste døgnnedbør, én for månedsnedbør og ni for lavest totalnedbør for juli. ## **Våteste stasjoner:** - Plassen (Innlandet): 190,1mm (107% mer enn normalt) - Lifjell – Øysteinnatten (Telemark): 175,6mm (13% mindre enn normalt) - Konnerud (Buskerud): 175,3mm (86% mer enn normalt) ## **Tørreste stasjoner:** - Grodås (Møre og Romsdal): 4,9mm (ikke etablert normal) - Bjorli (Innlandet): 5,0mm (92% mindre enn normalt) - Bodø VI (Nordland): 10,0mm (85% mindre enn normalt) Meteorologisk institutt konkluderer med at nordmenn må forberede seg på hyppigere hetebølger og unormale værforhold i årene som kommer. – Denne typen varmeperioder har blitt mer sannsynlig med klimaendringene», understreker klimaforsker Ketil Isaksen. **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** klima, Meteorologisk Institutt, varme, vær --- ### [Kraftig økning i fangsten denne sommeren](https://fauna.no/kraftig-okning-i-fangsten-denne-sommeren/) **Published:** august 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Innsatsen for å bekjempe denne fremmede laksearten har aldri vært større. **Content:** ## **Sommeren 2025 har ført med seg en ny topp i antall pukkellaks, en uønsket art i norske elver, og innsatsen for å bekjempe denne fremmede laksearten har aldri vært større.** Så langt denne sesongen er det fanget over 94,000 pukkellaks, hovedsakelig i Finnmark, og antallet stiger fra dag til dag. **– Pukkellaksen kommer nå i stort antall, akkurat som vi ventet. Dette er en fremmed art som truer naturen vår og det er derfor fint å se at så mange pukkellaks blir stoppet. Tanaelva er en av verdens viktigste lakseelver, og det er derfor avgjørende at den atlantiske villaksen slipper forbi. Både fagfolk og frivillige gjør en kjempeinnsats, og de fortsetter det gode arbeidet i august, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.** Blant de hardest rammede elvene er Tanaelva – der hele 24,850 pukkellaks er tatt ut så langt i år. Fangsten skjer hovedsakelig ved hjelp av fiskefeller, og både myndigheter og frivillige har vært i sving gjennom hele sommeren. Fangsttallene har hatt en markant økning denne uken, med blant annet 9,609 fisk fanget på mandag og hele 11,563 på tirsdag. Dette er en utvikling i tråd med forventningene, forteller fungerende miljødirektør Tone Lise Alstad Eid. Hun fremhever også betydningen av at man samtidig sørger for at atlantisk laks slipper forbi fellene – bare i Tanaelva har 950 atlantiske lakser blitt sluppet opp denne uka. Overvåkningen og bekjempelsen av pukkellaksen er et samarbeid mellom Veterinærinstituttet, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Mohn Technology, og det finske naturressursinstituttet Luke. Dette gir myndighetene nødvendig kunnskap for å vurdere behov for ekstra tiltak for å verne villaksen, særlig i områdene over og under fellene i Tana. Forrige store invasjon av pukkellaks kom i 2023, da rundt 580,000 fisk ble registrert i norske elver og kystområder – 97 prosent av dem i Finnmark. Av disse ble omtrent 250,000 fanget. Myndighetene forventer at antallet kan bli høyt også i 2025, og oppdaterer fortløpende fangststatistikk på sine nettsider. Arbeidet med å beskytte den ville, atlantiske laksen og norske økosystemer fortsetter med uforminsket styrke, i tett samarbeid mellom eksperter og frivillige aktører. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Klima- og miljødepartementet, Norsk institutt for naturforskning, Pukkellaks, Tanaelva --- ### [Bjørnejakt uten nødvendig kontroll](https://fauna.no/bjornejakt-uten-nodvendig-kontroll/) **Published:** august 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Siste skrik i valgkampen, rovdyrene taper. **Content:** ## **LEDER** At jegere nå har jaktet i over en uke uten å finne bjørnen som skal ha drept sauer og geiter på Kvikne og i Rennebu—og samtidig har fått utvidet fellingstillatelsen til enda et større område—avslører noe grunnleggende problematisk med hvordan denne typen jakt foregår. Når fellingslaget må basere seg på spredte kadavre, 50 viltkameraer og stadig flere kadaverhunder, blir det tydelig at presisjonsnivået i jakta er svært lavt, til tross for moderne teknologi. Dette reiser det viktigste spørsmålet: Kan vi egentlig forvente at jegerne vet hvilken bjørn de skyter? Fellingslaget jakter etter et spesifikt individ, men når bevisene først er kadavre og uklare spor, er det åpenbart en betydelig risiko for at feil bjørn blir felt. Å utstede fellingstillatelse over to fylker, med kun vage holdepunkter for hvor bjørnen befinner seg, innebærer en alvorlig risiko for vilkårlig jakt på et fredet og viktig rovdyr. Bjørnen er utsatt i Norge, og hvert individ teller. Likevel fattes fellingstillatelser på tynt grunnlag, og gjennomføringen av jakten skjer under stor usikkerhet. At autoritetene utvider jaktperioden og området fremstår mer som et forsøk på å tilfredsstille saueeiere enn som en kunnskapsbasert forvaltning. Det er på høy tid at rovdyrforvaltningen tar på alvor hvor vanskelig det er å styre målrettet jakt mot «problembjørn»—og innser at dagens praksis risikerer å ramme feil dyr, med alvorlige konsekvenser for bestand og biologisk mangfold. Før neste fellingstillatelse utstedes bør myndighetene stille seg spørsmålet: Vet vi egentlig godt nok hva vi skyter etter, eller spiller vi roulette med våre mest sky og sårbare rovdyr? **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, politikk, rovdyr --- ### [Valgkampen: Dette mener partiene om norske rovdyr](https://fauna.no/valgkampen-dette-mener-partiene-om-norske-rovdyr/) **Published:** august 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Dette mener partiene om rovdyr en drøy måned før valget. **Content:** ## **Stortingsvalget 8. september blir avgjørende for ulv, bjørn, jerv og gaupe i norsk natur. Mens noen partier vil styrke rovdyrvernet, ønsker andre radikal reduksjon av bestandene og enklere jaktregler.** Her er oversikten du trenger for å forstå hvor de politiske frontene går – og hva din stemme faktisk betyr for de store rovdyrene i Norge. Gjennomgangen er laget av Foreningen Våre Rovdyr, som vi har tatt noen høydepunkter fra. Du må lese saken hos foreningen for å få deres eksakte [versjon](https://rovdyrene.no/hva-mener-partiene-om-rovdyr/) av dette. ## **Venstre og Miljøpartiet De Grønne satser på mer vern** Venstre har i flere år vært blant de mest profilerte partiene for styrket rovdyrvern. De vil heve dagens bestandsmål for ulv, gaupe og jerv, avslutte ordningen med de omstridte rovviltnemndene og sikre mer faglig forvaltning. Kunnskap, naturmangfold og internasjonale avtaler skal ligge til grunn, ifølge partiets politikk. Miljøpartiet De Grønne går enda lenger og vil ha «betydelig større bestander» av alle de store rovdyrene. Partiet ønsker bonusordninger for beiteeiere som lykkes med dyrevelferd og forebygging, samt styrket omstilling der beite blir vanskelig. Både Venstre og MDG vil legge større vekt på forskning fremfor lokale næringshensyn når framtidens rovdyrforvaltning utformes. ## **Rødgrønne alternativer** Rødt løfter tydelig frem både naturmangfold og sosial rettferdighet i sitt syn på rovdyr. Partiet ser internasjonale avtaler og naturmangfoldloven som førende, ønsker sterke bestander og sier nei til lisensjakt, særlig på ulv i etablerte yngleområder. Rødt vil også ha en ny, mer uavhengig forvaltning og styrket støtte til bønder og reindrifta. Sosialistisk Venstreparti tar til orde for å øke rovdyrbestandene og stille strengere krav til lisensjakt. Samtidig vil de ha mer støtte til tiltak som forebygger konflikt, men fikk denne våren også gjennomslag for å lempe på nødvergereglene, slik at det nå er enklere å felle rovdyr ved mistanke om fare for beitedyr. SV støtter omstilling i områder der fellesskapet ønsker mer rovdyr og mindre beitedyr. ## **Høyre og Arbeiderpartiet ønsker balanse** Høyre legger vekt på konfliktreduserende tiltak og lokal styring. Partiet vil beholde dagens lave bestandsmål, støtte lisensjakt, og gi de regionale rovviltnemndene økt makt over beslutninger. Dette gir bønder og lokalsamfunn mer kontroll over rovdyrspørsmålet. Arbeiderpartiet ønsker å videreføre soneforvaltning – en ordning som deler landet inn i områder for rovdyr og for beitedyr – og sikrer rask erstatning ved tap. Også Ap gir mer myndighet til lokale nemnder og vil effektivisere prosessen rundt felling der enkeltområder opplever store problemer. ## **Senterpartiet og FrP vil ha langt færre rovdyr** Senterpartiet har lenge vært det mest rovdyrkritiske partiet på Stortinget. De krever kraftig reduksjon av alle store rovdyr, vil svekke eller fjerne ulvesonen, og gi lokalsamfunn full kontroll over forvaltningen. Partiet tar til orde for enklere, raskere jakt, selv i yngleområder – også med bruk av kontroversielle metoder for å ta ut rovdyr. Fremskrittspartiet er på samme linje. De ønsker betydelig lavere bestander, mer jakt, skuddpremier og vil endre lovverket for å svekke det internasjonale og nasjonale vernet. Menneskers behov skal alltid veie tyngst dersom det er konflikt mellom natur og næringsliv, ifølge FrP. ## **Kristelig Folkeparti satser på balanse** Kristelig Folkeparti har plassert seg mellom blokkene, og ønsker en forvaltning der både natur og menneskelige hensyn teller. KrF vil beholde nåværende bestandsmål – men vil at de ikke overskrides, og ønsker lokal medvirkning og effektiv forvaltning. Partiet støtter jakt og erstatningsordninger, men vektlegger et verdibasert og noe mykere språk enn sine samarbeidspartnere Sp og Høyre. ## **Valgets virkelige konsekvenser for norsk natur** Partiene er delt på midten i spørsmålet om ulv, bjørn, jerv og gaupe skal få styrket vern, eller om jakt og redusert bestand skal være hovedregelen. Resultatet etter 8. september kan derfor få avgjørende betydning for både naturmangfold og fremtidig matproduksjon i Norge. For alle med engasjement for enten husdyr, natur eller rovdyr, gir årets valg en unik anledning til å påvirke hvilken politikk som skal styre forvaltningen av Norges mest kontroversielle dyr. Forskjellene er større enn på mange år – og din stemme kan bli avgjørende for hvordan landet forvalter rovdyrene fremover. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Politikk, Rovdyr **Stikkord:** politiske partier, rovdyr, rovdyrpolitikk, stortingsvalget, ulv, valg 2025 --- ### [Militære våpen og magasiner forbudt under jakt](https://fauna.no/militaere-vapen-og-magasiner-forbudt-under-jakt/) **Published:** august 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Militære våpen forbudt under jakt **Content:** ## **En ny lov fra 1. august stopper bruken av flere halvautomatiske våpen med militært utseende i Sverige. Jaktmiljøet opplever stor usikkerhet og gjeldende regler vil settes på prøve i rettssystemet.** Den 30. juni vedtok regjeringen betydelige endringer i våpenlovgivningen som nå trer i kraft i Sverige. Blant de mest omtalte endringene er forbudet mot visse halvautomatiske våpen som kan ha militært preg, samt tilhørende magasiner klassifisert som militære, ifølge svenske [Jakt & Jägare](https://www.jaktojagare.se/kategorier/nyheter/nu-borjar-forbudet-galla/). ## **Regjeringen strammer inn på våpenbestemmelsene** Den nye loven ligner på regelverket som var gjeldende fram til 2023, før Naturvårdsverket fjernet forbudet mot jaktvåpen med militært utseende. Nå trekkes linjene tydeligere opp igjen, både når det gjelder hvilke halvautomatiske våpen og magasiner som ikke lenger vil være lovlige. Andreas Nordström, prosessutvikler ved Politidirektoratet, sier til Västerbottens Folkblad at lovgivningen er vanskelig å anvende: – Det her er en ganske vanskelig lov å praktisere. I siste instans er det domstolene som må tre inn og avgjøre hvordan disse reglene skal tolkes, forklarer han. En komplett liste over de forbudte våpnene ble lagt frem midt i juli, og inkluderer kjente merker og modeller som Aero Precision M4E1, Daniel Defense DDM4, Heckler & Koch MR223 med flere. ## **Liste over forbudte våpen og magasiner** Flere våpenmodeller som bruker militære STANAG-magasin er nå forbudt, blant annet: - Aero Precision M4E1 - Benelli MR1 - Daniel Defense DDM4 og MK12 SPR - Heckler & Koch MR223 - IWI Tavor X95 - Ruger AR-556 MPR - SIG MCX Våpen som benytter SR-25-magasin er også inkludert, som Aero Precision M5E1 og Savage MSR 10. I tillegg fremheves en rekke våpen som bruker andre militærtype magasiner, som Heckler & Koch HK41 og Norinco Type 56. ## **Usikkerhet i jaktmiljøet og i rettssystemet** Endringene har skapt uro hos jegere og våpeneiere som nå må vurdere om deres våpen er ulovlige. Samtidig forventer myndighetene at kontrollen skjer gjennom rettslige prosesser, siden lovverket ikke er helt entydig. På jakt- og våpennettstedet Jakt & Jägare er det publisert en utførlig oversikt med alle detaljer om de nye reglene og hvilke våpen som skal tilbakekalles. For jegere betyr dette en ny hverdag med strengere regler og behov for å sette seg nøye inn i hvilke redskaper som fortsatt kan brukes. ## **Hva betyr forbudet for jakt og våpeneiere?** Den nye loven setter en tydelig grense mot våpen med militært preg og større magasinkapasitet. Målet er å redusere risikoen for militære våpen i privat eie. Samtidig kan det oppstå vansker med håndheving og rettslige tvister som følger av gråsoner i lovteksten. – Det er komplisert lovgivning som kan gi rom for ulike tolkninger, sier Andreas Nordström fra Politimyndigheten. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** forbud, Jakt, sverige, våpen --- ### [SP, KrF og FrP er verst for dyrene](https://fauna.no/sp-krf-og-frp-er-verst-for-dyrene/) **Published:** august 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** SP, KrF og FrP er verst for dyrene **Content:** ## **NOAH lanserer sin partikåring før høstens stortingsvalg, og plasserer SP, KrF og FrP på bunnen, mens de fire partiene med best dyrevernpolitikk er Venstre, MDG, Rødt og SV.** En undersøkelse for NOAH via Respons Analyse (2025) viser at 45% av nordmenn mener dyrevelferd er en viktig sak for dem i valg av parti – kun 25% mener at det ikke er viktig for deres valg. NOAH har vurdert partienes programmer og praktisk politikk for dyrene. Vinnerne er Venstre og MDG som får 9 av 10 poeng, Rødt får 7 poeng og SV får 5 poeng. – Venstre og MDG holder topp-plassene også i 2025. De har vært aktive pådrivere for bedre dyrevelferd i opposisjon, og viser tydelig at de prioriterer dyrene i sine nye programmer. Rødt har også et godt program for dyrene, men får trekk for å ikke følge tilstrekkelig opp i praktisk politikk. SV som ofte stemmer riktig for dyrene på Stortinget, får i år trekk for et program hvor dyrevelferd knapt nevnes. Dyrevelferd har vært en aktuell politisk sak over mange år i Norge, og man bør kunne kreve at alle partier har en tydelig politikk på området, uttaler NOAHs leder Siri Martinsen. Blant de tre største partiene, kommer Høyre best ut med 4 poeng, mens Arbeiderpartiet får 3 poeng og FrP 2 poeng. Helt i bunnen finner vi Senterpartiet med 1 poeng og KrF med 0 poeng: – Flere partier har fått dårligere dyrevernpolitikk – dette gjelder spesielt FrP og KrF, som i år «kaprer» sisteplassen fra Senterpartiet. Senterpartiet er imidlertid et like dårlig valg for dyrene som KrF, og farligere fordi de prioriterer dårlig politikk for dyr og natur, og aktivt motarbeider dyrs rettigheter og rettsvern. NOAH er skuffet over at ikke de større partiene som AP, FrP og Høyre har en mer offensiv politikk for dyrene. Dette er partier som tidvis kan vise engasjement i enkeltsaker, men som fremstår som vage og upålitelige valg dersom man bryr seg om dyr og natur. Særlig er det skuffende at ansvarspartier som Høyre og AP ikke løfter dyrevelferd høyere, sier Martinsen. NOAH understreker at organisasjonen er partipolitisk uavhengig, men at det er svært viktig å gjøre velgerne oppmerksomme på hva partienes politikk vil ha å si for dyrene og naturen: – Undersøkelser viser at mange velgere bryr seg om partienes dyrevernpolitikk. NOAH har ansvar for å informere om hvem som er trygge valg for dyrene, og i hvor stor grad partiene følger opp god politikk for dyr og natur. Samtidig prøver NOAH å gjøre alle partier mer dyrevennlige, og bruker mye tid på det i forbindelse med programprosessene. Dyrene har ingen stemme, de er avhengige av at hver og en av oss tenker på dem når vi gjør vårt valg – og da må man velge partier som har vist at de prioriterer dyrene, avslutter Martinsen i en uttalelse knyttet til undersøkelsen. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Nyheter **Stikkord:** NOAH – for dyrs rettigheter, partier, valg --- ### [Utrolig tokt: Nå starter jakten på spøkelsesfisket](https://fauna.no/utrolig-tokt-na-starter-jakten-pa-spokelsesfisket/) **Published:** august 4, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fauna trenger flere abonnenter: Nå starter jakten på spøkelsesfiske. **Content:** ## **Fredag setter M/S Vikingbank kursen mot Mørebankene for å rydde opp i tapte fiskeredskaper og bekjempe spøkelsesfiske – med hele norskekysten som arbeidsfelt. Nå kan du bidra før det er for sent.** Årets opprenskingstokt går av stabelen utenfor Ålesund, og denne gangen har Fiskeridirektoratet satt alle kluter til for å avdekke og fjerne tapte garn, teiner og annet utstyr – et bidrag i kampen mot marin forsøpling og skjult fiske. Ruten tar fartøyet nordover helt til 71 grader, hvor både hav, kyst og fjord blir saumfart for glemte redskaper. Snøkrabbefeltene inkluderes for første gang på flere år. Områder langs hele strekningen fra Senja til Nordkyn står for tur, og det blir fortløpende vurdert hvor innsatsen vil gi størst effekt. Deler av fiskeredskapene som samles opp, kan leveres tilbake til eieren dersom dette passer inn i ruteplanen for skipet. Resten blir levert til godkjent mottak for videre behandling, der gjenvinning er målet. ## **Siste sjanse til å melde tap** Har du mistet fiskeredskap – eller vet om garn eller teiner som fortsatt ligger ute? Dette er siste mulighet for å få disse med i årets opprensking. Fiskeridirektoratet oppfordrer både yrkesfiskere og fritidsfiskere til å melde om tapte redskaper umiddelbart. Dersom det er problemer med å bruke digitale løsninger, kan kontakten tas direkte. – Vi ønsker et godt samarbeid på feltet slik at opprenskingstokt kan gjennomføres effektivt i forståelse med pågående fiskerier, opplyser Fiskeridirektoratet ## **Hvorfor rydde på sjøen?** Enormt mye redskap forsvinner hvert år i norske farvann. Dette står igjen på bunnen og bidrar til både forgjeves beskatning – kjent som spøkelsesfiske – og miljøforurensing gjennom utslipp av plast og mikroplast. Opprydningsarbeidet reduserer også risikoen for at nytt utstyr skal hekte seg fast og gå tapt. Det er derfor avgjørende at alle som mister utstyr, rapporterer dette – gjerne via tjenester som FiskInfo eller Fritidsfiskeappen for enklest mulig innmelding. ## **Resultater fra tidligere år** De årlige toktene har vist seg svært effektive. Siden oppstarten på 1980-tallet har direktoratet fjernet flere tusen tonn redskap, inkludert over 26 000 garn med en total lengde på 750 kilometer. Bare i fjor ble det hentet opp 1339 garn og 229 teiner, i tillegg til store mengder liner, tauverk og annen fiskerirelatert utrustning. I tillegg til de havgående operasjonene, har lokale ryddeaksjoner de siste årene fjernet betydelige mengder fra kystnære områder. Samarbeidet med Sjøtjenestens fartøy Fjorgyn og innleid spesialutstyr har gjort det mulig å rydde enda flere lokaliteter for etterlatte redskaper – ofte der fritidsfiske utgjør en stor del av forsøplingen. ## Hvordan kan du bidra? For yrkesfiskere er det plikt til å forsøke å finne tapte redskaper, og umiddelbart rapportere dersom dette ikke lykkes. Dette kan gjøres via elektronisk fangstdagbok, FiskInfo eller direkte til Kystvakten. Fritidsfiskere kan enkelt laste ned Fritidsfiskeappen og registrere tapt redskap slik at innsatsen treffer best mulig. – Skal du ut å fiske, så les deg opp på reglene og hjelp oss å redusere marin forsøpling og spøkelsesfiske, oppfordrer Fiskeridirektoratet. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Ålesund, Fiskeridirektoratet, miljø, spøkelsesfiske, tapte fiskeredskaper, Vikingbank --- ### [Varsler strid om fjordens fremtid – protestene fortsetter mot oppdrett i Lyngen](https://fauna.no/varsler-strid-om-fjordens-fremtid-protestene-fortsetter-mot-oppdrett-i-lyngen/) **Published:** august 4, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kritikerne hevder anlegget truer fjordens økologiske balanse, trosser alle miljøfaglige råd og bryter flere viktige lover. **Content:** ## **Kritikerne hevder anlegget truer fjordens økologiske balanse, trosser alle miljøfaglige råd og bryter flere viktige lover.** Lyngen kommune har godkjent et nytt oppdrettsanlegg i Lyngenfjorden til tross for sterke protester fra både fiskere og miljøvernere. En av de som protesterer hevder at det pågår ulovligheter, men dette avvises av kommunen. ## **Striden om dispensasjonen** Etter et omstridt vedtak åpner Lyngen kommune dørene for et oppdrettsanlegg uten å ha noen støtte fra faginstanser eller lokalbefolkning. Ingen positive høringssvar ble gitt, og beslutningen blir derfor omtalt som et politisk sjokk med dype konflikter mellom kommunen og de som lever av og for fjorden. Lokale fiskere peker spesielt på risikoen for ødelagte bunnforhold, tapte rekrutteringsområder for villfisk og fare for bunnforurensning. Tidligere har det vært investert betydelige summer i restaurering av lokale bestander, og mange mener disse innsatsene nå blir satt i spill. \[wpgmza id=»1″\] ## **Miljøtrussel mot villaks og fjordens balanse** Motstanden mot anlegget bygger på advarsler mot store utslipp av næringssalter, som kan føre til økt algevekst og oksygenmangel på bunnen. Nitrogen og fosfor lekker ut fra fiskefôr, og så mye som sytti prosent av fôret kan gå til spille og havne i fjorden. Dette kan ødelegge livsgrunnlaget for rekebestander og villaks, og fører til såkalte «døde soner» på havbunnen. Samtidig frykter man at anlegget skal bli en «lusefabrikk» og smittehavn for alvorlige fiskesykdommer. Lakselus og sykdommer er allerede hovedelementer bak villaksens status som sterkt truet art. ## **Brudd på lover og internasjonale avtaler** Vedtaket møter sterk kritikk fordi det skal være i strid med både vannressursloven og forskrifter for beskyttelse av lakse- og ørretvassdrag. Særlig trekkes det frem at kommunen ikke har tatt hensyn til internasjonale konvensjoner, der Norge er forpliktet til å beskytte truede arter. Økonomiske argumenter ser ut til å ha trumfet miljøhensynene. Til tross for en engangsinntekt på 40 millioner kroner og fem millioner årlig, er det manglende vurdering av langtidseffektene på natur og fiske som får ekspertene til å reagere. ## **Krav om umiddelbar handling** Protestene har ført til at Statsforvalteren nå blir bedt om å reversere dispensasjonen og gjennomføre en uavhengig miljøvurdering før videre planarbeid. Mange mener at saken kan ende opp som rettspraksis, og viser til tidligere eksempler der kommuner har blitt stanset på grunn av miljølovbrudd. Martin Lyngdal, en av de fremste motstemmene, oppsummerer situasjonen slik: – Statsforvalteren bør tilbakekalle dispensasjonen umiddelbart, gjennomføre en uavhengig miljøvurdering og stanse alle planleggingsprosesser inntil saken er grundig vurdert, opplyser Martin Lyngdal i sin protest skrevet til Statsforvalteren i Troms og Finnmark. ## **Fremtiden for Lyngenfjorden henger i en tynn tråd** Mange opplever at dispensasjonen setter hele fjordsystemets fremtid på spill. Dersom ikke miljøkravene vinner fram over kortsiktige inntekter, frykter både fiskere og miljøengasjerte at tapet vil være uopprettelig. Mange mener at dette er siste sjanse til å redde et av Nord-Norges mest verdifulle fjordøkosystemer. Nå venter man spent på om Statsforvalteren vil gripe inn for å sikre vern av truede arter og et levende havmiljø **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** fiskeindustri, Lyngen kommune, Lyngenfjorden, Martin Lyngdal, Miljøvern, oppdrettsanlegg, villaks --- ### [50 argumenter ikke nok til å hindre bjørneslakt](https://fauna.no/50-argumenter-ikke-nok-til-a-hindre-bjorneslakt/) **Published:** august 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Aktivt Rovdyrven, NOAH og Foreningen Våre Rovdyr leverte til sammen over 50 argumenter uten å nå igjennom. **Content:** # **Tre organisasjonene leverte til sammen over 50 argumenter som taler mot bjørnejakt i Hedmark.** Basert på Klima- og miljødepartementets vedtak fra 5. august 2025 bringer Fauna den fullstendige oversikten over argumentene som miljøorganisasjonene fremmet i sine klager mot bjørnekvotene i Hedmark (region 5). > [Departementet: Nekter å ta hensyn til argumentene](https://fauna.no/departementet-apenbart-hvorfor-dyrene-kan-skytes/) ## **Aktivt Rovdyrvern (ARV) argumenter:** ## Mot den opprinnelige kvoten (vedtatt 23. april 2025): - **Bestandsmålet er for lavt** og bestanden har ikke kommet opp på det nasjonale bestandsmålet - **Bjørn er sterkt truet i Norge**, og det foregår en dramatisk desimering av bestanden i Sverige - **Betydningen av å ivareta binner** – utskyting av en eller flere binner kan ha alvorlige konsekvenser for bestanden - **Lovbrudd** – vedtaket innebærer brudd på naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen - **Stadig mer restriktiv rovdyrpolitikk** hvor terskelen for å ty til avlivning synes å bli stadig lavere - **Krav om oppheving** av vedtaket ## Mot den supplerende kvoten (vedtatt 16. juni 2025): - **Bestrider sekretariatets vurderinger** om at et uttak på inntil 9 bjørner ikke vil medføre for stor belastning på bestanden - **Alarmerende for bestanden** at 2 av 5 bjørner som ble felt i mai og juni var binner, da veksten i bestanden er helt avhengig av antall binner og deres reproduktivitet - **Binner er sjelden skadevoldere** – derfor både uforsvarlig og ubegrunnet at det felles binner - **Terskelen for fellingstillatelse** er blitt stadig lavere – lovverket tøyes til bristepunktet og bestanden desimeres ned mot utryddelse - **Utilstrekkelige kriterier** – «antatt sikker skade» eller utelukkende observasjoner på viltkamera er ikke tilstrekkelig til å skyte bjørn - **Skadefellinger gis på sviktende grunnlag** og kvotene rovviltnemnda setter er ikke faglig funderte - **Voldsom avskyting** – 6 skadefellingstillatelser på bjørner siden 20. mai er egnet til å true bestandens overlevelse i norsk natur - **Kritikk av kvoteutvidelse** – hvordan kan rovviltnemnda hevde at en utvidet kvote er innenfor bestandens tåleevne - **Ny praksis må opphøre** – «å fylle kvoten» med forebyggende skadefellinger tidlig i sesongen er malpraksis - **Praksis med kvoteutvidelse** må opphøre når tidlig «fylte kvoter» utvides - **Feil lovanvendelse og saksbehandling** – vedtaket truer bestandens overlevelse og formålet kan nås på annen måte ## **Foreningen Våre Rovdyr (FVR) argumenter:** ## Mot den opprinnelige kvoten: - **Bestanden ligger under det nasjonale bestandsmålet** – felling vil være i strid med nasjonalt vedtatt tverrpolitiske vedtak - **Tapstallene har gått ned** de siste årene og det må iverksettes ikke-letale tiltak for å unngå å drepe flere individer - **Hyppigere bruk av forebyggende tiltak** som innebærer å ikke utstede nye fellingstillatelser - **Strider med naturmangfoldloven § 5** om at arter skal få leve i levedyktige bestander i sine naturlige leveområder - **Vedtaket vurderer ikke forebyggende tiltak** og tar ikke hensyn til ulovlig jakt ## **NOAH – for dyrs rettigheters argumenter:** ## Mot den opprinnelige kvoten: - **Stor bekymring** til at det tillates skadefelling av bjørn som er kategorisert som sterkt truet på norsk rødliste - **Det nasjonale bestandsmålet er ikke nådd** - **Rovviltnemnda har ikke sikret** at fellingen ikke medfører fare for langsiktig overlevelse og levedyktighet av bjørnebestanden - **Uforholdsmessig høy kvote** – det finnes ikke juridisk grunnlag til å åpne for skadefelling av bjørn jf. naturmangfoldloven § 18 bokstav b - **Skadeomfanget i regionen** er ikke av en slik størrelse eller alvorlighet som gir grunnlag til å tillate skadefelling av sterkt truet bjørn - **Manglende konkret vurdering** – vedtaket unnlater å gjennomføre en konkret vurdering av skaderisikoen utover generelle uttalelser - **Hovedvilkår ikke oppfylt** – omfanget, alvorlighetsgraden eller sannsynligheten av eventuell skade er ikke vist, jf. naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b og Bernkonvensjonens artikkel 9 - **Vedtaket er ugyldig** jf. forvaltningslovens § 41 på grunn av nevnte mangler - **Ingen objektiv begrunnelse** for hvorfor felling er den eneste tilfredsstillende løsningen - **Andre tilfredsstillende løsninger finnes** for å hindre tap av beitedyr til bjørn, men disse er ikke tilstrekkelig vurdert eller forsøkt ## Mot den supplerende kvoten: - **Samme bekymringer** som mot den opprinnelige kvoten angående sterkt truet status og manglende oppnåelse av nasjonale bestandsmål - **Rovviltnemnda har ikke sikret** at fellingen ikke medfører fare for langsiktig overlevelse og levedyktighet - **Skadeomfanget dokumentert i vedtaket er for lavt** til å tillate utvidelse av kvoten - **Ikke-letale forebyggende tiltak** bør benyttes videre i beitesesongen for å hindre tap av flere beitedyr - **Manglende konkret vurdering** av skaderisikoen utover generelle uttalelser - **Skadeomfanget ikke av tilstrekkelig størrelse** som gir grunnlag til utvidelse av kvoten - **Hovedvilkår ikke oppfylt** jf. naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b og Bernkonvensjonens artikkel 9 - **Ingen objektiv eller verifiserbar begrunnelse** for hvorfor felling er den eneste tilfredsstillende løsningen - **Krav om omgjøring** – vedtaket bør omgjøres slik at det ikke tillates utvidet kvote ## Felles temaer i argumentasjonen Organisasjonene var samlet om flere hovedargumenter: ## **Bestandsstatus og trussel:** - Bjørn er kategorisert som sterkt truet på norsk rødliste - Det nasjonale bestandsmålet på 19 ynglinger er ikke nådd - Kvotene truer bestandens langsiktige overlevelse ## **Juridiske argumenter:** - Vedtakene strider mot naturmangfoldloven - Brudd på Bernkonvensjonen - Hovedvilkårene for å tillate skadefelling er ikke oppfylt ## **Saksbehandling:** - Manglende konkrete vurderinger av skaderisiko - Utilstrekkelig vurdering av alternative løsninger - Vedtakene bygger på generelle uttalelser fremfor spesifikke analyser ## **Forvaltningspraksis:** - Kritikk av stadig lavere terskel for fellingstillatelser - Bekymring for utviklingen av en mer restriktiv rovdyrpolitikk - Krav om økt bruk av ikke-letale forebyggende tiltak **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern (ARV), Bjørn, Foreningen våre rovdyr, Klima- og miljødepartementet, NOAH – for dyrs rettigheter --- ### [Tapstall for småfe vekker bekymring](https://fauna.no/19154-2/) **Published:** august 6, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Noen bønder tar ikke godt nok vare på dyrene sine. **Content:** ## **Økende tapstall for småfe på beite vekker bekymring hos Mattilsynet. Hvordan kan sauebønder beskytte dyrene sine bedre?** I en rapport som Mattilsynet har levert en sauebonde i Austerheim, kommer det frem at tapet av småfe på beite har økt betydelig de siste årene, og det handler ikke om tap av sauer til rovdyr. En sauebonde i Austerheim har opplevd et alarmerende høyt tap av lam, med en tapsprosent på 18,18 prosent i 2023. Dette plasserer bonden i kategorien for høy risiko, noe som er uakseptabelt for dyrevelferden, ifølge Mattilsynets henvendelse til sauebonden. – Det er bekymringsfullt at tapene har økt hvert år siden 2021, opplyser sekssjonssjef Erik Ulvik i Mattilsynet Region Sør og Vest til bonden. Hun understreker viktigheten av å planlegge og gjennomføre forebyggende tiltak for å sikre dyrevelferden. ## – **Den økende trenden er bekymringsfull og forebyggende tiltak må planlegges og gjennomføres, for å sikre dyrevelferden. Når en så stor prosentandel av besetningen dør årlig tyder dette på at dyrene utsettes for unødige påkjenninger og belastninger.** Flere faktorer kan ligge bak det høye tapet av småfe. Bonden har rapportert om løse hunder i området, samt observasjoner av ørn og rev. I tillegg har sen lamming og dårlig vær også påvirket situasjonen negativt. – I fjor ble det funnet tre døde lam som var løpt etter av hunder, forteller bonden. Han har nå tatt i bruk elektroniske bjeller for å få bedre oversikt over hvor dyrene befinner seg. ## **Forebyggende tiltak** Mattilsynet anbefaler flere tiltak for å redusere tapene. Dette inkluderer hyppigere tilsyn, spesielt i områder med økt fare. Bonden har allerede begynt å vaksinere lammene og behandle dem for parasitter før de slippes på beite. – Det er viktig å sørge for robuste sauer og lam før de slippes på beite, sier Svendal. Hun påpeker også viktigheten av å slippe sauene i små grupper for å unngå at lammene kommer vekk fra mordyret. ## **Mattilsynets risokoklassser** Mattilsynet bruker ulike risikoklasser når de vurderer alvorligheten av tap av småfe på beite: **Lav risiko:** Tap under 2 % for søyer, 6 % for lam og 4 % på besetningsnivå ligger innenfor det akseptable, men det forutsettes at det arbeides for å redusere totaltapet på sikt. **Middels risiko:** Tap mellom 2-6 % på søyer, 6-15 % på lam og mellom 4-10 % på besetningsnivå ligger innenfor et område hvor det forventes at forebyggende tiltak planlegges og gjennomføres. **Høy risiko:** Tap over 6 % på søyer, 15 % på lam og over 10 % på besetningsnivå er i utgangspunktet uakseptabelt dyrevelferdsmessig sett. Forebyggende tiltak må planlegges og gjennomføres. ## **Dyreholders ansvar** ## **– Det er dyreholders ansvar å sørge for at dyr som slippes på beite beskyttes mot rovdyrfare og andre unødige påkjenninger.** – Intensivering av tilsyn ved mistanke om økt fare er viktig for å oppdage forhold som kan medføre dårlig dyrevelferd. Ordningen du beskriver med at beitelaget deler på tilsyn i området, er ikke tilstrekkelig for å ivareta at sauene blir kontrollert ukentlig. I dette tilfellet er også hyppigere tilsyn nødvendig, grunnet økt fare i området, som følge av de høye tapstallene, opplyser Mattilsynet til sauebonden. – Ved slipp på fjellbeite er det viktig å sørge for at mordyr har tilstrekkelig med melk til lammene. Dersom avkom slippes med mordyr uten tilstrekkelig melkeproduksjon, må lammene være eldre enn 6 uker og ta til seg nok fôr til å sikre utvikling og vekst. Når sauer og lam slippes på fjellbeite, er det viktig å observere at søyene går sammen med lammene sine. Ved slipp på fjellbeite er det viktig å sørge for at mordyr har tilstrekkelig med melk til lammene. Mattilsynet viser til opplysninger fra bonden når de skriver følgende: **– Du informerer om at beitelaget deler på tilsyn på utmarksbeite. Du fører tilsyn en gang i uken når du har vakt (ca. hver 3 uke). Du informerer om at dere ikke klarer å gå hele området hver uke, og at du pleier å gå i ditt område når du har vakt. Sauene som går på innmarksbeite får daglig tilsyn, oppsummerer Mattilsynet fra dialogen med sauebonden.** ## **Dette er kravene** Derfor viser Mattilsynet til reglene som gjelder sauehold: Kravene som gjelder for forebygging av tap av småfe på beite: Dyr som holdes på utmarksbeite, skal sees etter minst en gang per uke i områder uten særskilt risiko. – Ved mistanke om økt fare må tilsynet intensiveres slik at forhold som kan medføre dårlig velferd, syke, skadde og avmagrede dyr, oppdages så tidlig som råd er. Ved slipp og hold på utmarksbeite skal eier eller annen med ansvar for dyrene, sikre at: a. samtlige dyr har god helsetilstand og er i forsvarlig hold, b. avkom er sammen med mordyr og er i god stand til å holde følge med mora, c. avkom som slippes med mordyr uten tilstrekkelig melkeproduksjon, er eldre enn 6 uker og tar til seg nok fôr til å sikre utvikling og vekst, d. avkom som slippes uten mordyr, er eldre enn 8 uker, er i følge med voksen sau og tar til seg nok fôr til å sikre utvikling og vekst, og e. avkom som blir morløse, tas hjem dersom morløsheten medfører økt fare for lidelse. ## **– Når du har høye tap av dyr på beite og det ikke føres tilsyn med sauene ukentlig, så mener vi det utgjør et regelbrudd, opplyser Mattilsynet til sauebonden.** Denne saken ble første gang publisert i Fauna i august 2024. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** beite, dyrevelferd, Dyrevern, forebyggende tiltak, landbruk, Mattilsynet, rovdyr, sauehold, småfe, tap av småfe --- ### [Departementet: Nekter å ta hensyn til argumentene](https://fauna.no/departementet-apenbart-hvorfor-dyrene-kan-skytes/) **Published:** august 8, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Klima- og miljødepartementet nekter å ta hensyn til argumentene fra verneorganisasjonene. **Content:** ## **Klima- og miljødepartementet opprettholder kvoten på 9 brunbjørner for betinget skadefelling i Hedmark (rovviltregion 5), til tross for kraftige protester fra flere miljøorganisasjoner. Departementet mener det er åpenbart at bjørnens overlevelse i Norge ikke trues av vedtaket.** Aktivt Rovdyrvern (ARV), Foreningen Våre Rovdyr (FVR) og NOAH – for dyrs rettigheter, sendte inn kraftige protester mot rovviltnemndas vedtak om kvote for bjørnefelling i Hedmark. Organisasjonene mente vedtaket ville true en allerede sterkt truet bestand. Departementet konkluderer imidlertid med at ingen av klagene tas til følge. Vedtaket om en kvote på 9 dyr for betinget skadefelling av brunbjørn opprettholdes i sin helhet i regionen. > [50 argumenter ikke nok til å hindre bjørneslakt](https://fauna.no/50-argumenter-ikke-nok-til-a-hindre-bjorneslakt/) ## **Historikk og skadepotensial avgjørende** I sin begrunnelse vektlegger departementet historikk og potensial for skade fra bjørn i Hedmark. I 2024 ble det utbetalt erstatning for 285 sau og lam tapt til bjørn, samt 61 tamrein i reindriftsåret 2023/2024. ## **– Departementet finner at det foreligger et potensial for skader som oppfyller vilkåret i naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b, og at det er behov for en kvote for betinget skadefelling dersom akutte skadesituasjoner skulle oppstå, står det i vedtaket.** ## **Miljødirektoratet støtter kvoten** Miljødirektoratet har gitt sin faglige tilrådning til departementet og konkluderer med at en effektuering av kvoten på 9 bjørner ikke vil true bestandens overlevelse. Direktoratet viser til at bjørnebestanden i Hedmark er over det regionale bestandsmålet på 3 årlige ynglinger. Fra 2021 til 2024 har antall estimerte ynglinger økt fra 3,6 til 5,9 bjørnekull i Hedmark. ## **Kraftige anklager fra miljøorganisasjonene** ARV og de andre organisasjonene kom med sterke anklager mot rovviltnemndas vedtak. ARV hevdet at vedtaket innebærer brudd på naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. ## **– ARV ser med stor bekymring på en stadig mer restriktiv rovdyrpolitikk, hvor terskelen for å ty til avlivning synes å bli stadig lavere, het det i klagen fra ARV.** NOAH uttalte seg særlig kritisk til at det tillates skadefelling av bjørn som er kategorisert som sterkt truet på norsk rødliste. ## **– NOAH mener at rovviltnemnda i dette tilfellet ikke har sikret at fellingen ikke medfører fare for langsiktig overlevelse og levedyktighet av bjørnebestanden i Norge, lød kritikken.** ## **Binner med unger er beskyttet** Departementet presiserer at kvoten inneholder viktige vilkår. Bjørnebinner med unge og hennes unger er unntatt fra tillatelsen. Departementet understreker også at de mer konkrete vurderingene av skadepotensial og om det finnes andre tilfredsstillende løsninger skal gjøres av statsforvalteren i hver enkelt sak der skadefelling blir vurdert. Region 5 omfatter det gamle Hedmark fylke og er et av områdene med størst bjørnebestand i Norge. På nasjonalt nivå ble det påvist 191 ulike bjørner i 2024, en økning på 13 individer sammenlignet med året før. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, brunbjørn, Klima- og miljødepartementet, Miljøorganisasjoner, rovvilt, skadefelling --- ### [Demokratisk skandale: Når politikere svikter naturen og velgerne](https://fauna.no/demokratisk-skandale-nar-politikere-svikter-naturen-og-velgerne/) **Published:** august 6, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norges rovdyrpolitikk er en demokratisk skandale. **Content:** ## **Det er på tide å si det som det er: Norges rovdyrpolitikk er en demokratisk skandale. Når fire av fem nordmenn ønsker rovdyrene velkommen i norsk natur, men politikerne fører en politikk som systematisk desimerer disse artene, har vi et alvorlig problem med det representative demokratiet.** ## **LEDER** Forskningsdataene er krystallklare. Norsk Institutt for Naturforskning dokumenterer at **70-80 prosent av befolkningen ønsker like store eller større rovdyrbestander**. Dette er ikke bare urbane naturromantikere – også i distriktene støtter et flertall rovdyrene. Når 67 prosent liker bjørnen og bare 8 prosent misliker den, når 60 prosent ønsker ulven velkommen, og når 70 prosent støtter gaupa, burde dette være et entydig politisk mandat. Men i stedet for å lytte til velgerne, danser politikerne etter pipa til en liten, men høylytt minoritet av jegere og enkelte bønder som har klart å kapre den politiske dagsordenen over lang tid. Samtidig har debatten nærmest dødd ut. > [Departementet: Nekter å ta hensyn til argumentene](https://fauna.no/departementet-apenbart-hvorfor-dyrene-kan-skytes/) ## Partienes rovdyrforakt La oss kalle en spade for en spade. **Arbeiderpartiet**, som skal være folkets parti, omtaler våre truede rovdyr som «det samlede rovdyrtrykket» – som om ulven, bjørnen og jerven var en plage som må bekjempes. **Fremskrittspartiet** vil i praksis utrydde ulven fra Norge, mens **Senterpartiet** vil tillate «alle hjelpemidler» i rovdyrjakt. Dette er ikke politikk – det er hevntog mot naturen. Bare **Venstre og MDG** våger å stå for det flertallet av nordmenn faktisk mener. Resten svikter både naturen og demokratiet. ## Økologisk og etisk ansvar Rovdyrene er ikke bare populære blant folk – de er **livsnødvendige for økosystemene**. Som toppredatorer regulerer de beitedyrbestander, påvirker vegetasjonen og skaper balanse i naturen. Uten rovdyr kollapser naturens egne reguleringsmekanismer. Paradokset er åpenbart: **Alle de fem store rovdyrartene er kritisk eller sterkt truet på rødlista, likevel drives det jakt på dem**. Vi holder på å utrydde våre egne naturskatter mens politikerne later som om de kjemper for «vanlige folk». Men vanlige folk vil ha rovdyrene i behold! > [50 argumenter ikke nok til å hindre bjørneslakt](https://fauna.no/50-argumenter-ikke-nok-til-a-hindre-bjorneslakt/) ## Organisert miljøkriminalitet For la oss være ærlige om hva som foregår. Når truede arter systematisk drepes med politisk velsignelse, er det organisert miljøkriminalitet på statlig nivå. Det er faktisk folk som hevder dette, hardnakket, men det finnes selvfølgelig mer spennende politiske diskusjoner enn rovdyr. **Kongeørnen, jerven, ulven, bjørnen og gaupa** – alle våre stolteste predatorer – behandles som fiender i eget land. Dette skjer ikke fordi folket krever det. Det skjer fordi **smågrupper med sterke økonomiske interesser har klart å overbevise politikerne om at deres minoritetssyn representerer «det norske folk»**. Det er propaganda, ikke politikk. ## Tid for opprør Det er på tide at det store flertallet som ønsker rovdyrene velkommen, gjør seg gjeldende. Vi kan ikke lenger la høylytte minoriteter diktere norsk naturpolitikk. Rovdyrene har like mye rett til å leve i norsk natur som sau og tamrein – faktisk mer, siden de var her først. **Når politikerne svikter både naturen og demokratiet, er det opp til oss velgere å reagere.** La høstens stortingsvalg bli et oppgjør med rovdyrforfølgelsen. Stem på partier som faktisk lytter til flertallet – og til naturen. Norge fortjener en rovdyrpolitikk som speiler folkets vilje, ikke lobbygruppenes agenda. Det er på tide å ta landet tilbake – for ulven, for bjørnen, og for demokratiet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, Gaupe, jerv, Klima- og miljødepartementet, kongeørn, Miljødirektoratet, rovdyr, ulv --- ### [Norsk gruvegigant klaget inn til EU](https://fauna.no/norsk-gruvegigant-klaget-inn-til-eu/) **Published:** august 7, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Naturvernforbundet og Natur og Ungdom klager til EU-kommisjonen etter kontroversielt gruveprosjekt i Repparfjorden i Finnmark. **Content:** ## **Naturvernforbundet og Natur og Ungdom klager til EU-kommisjonen etter kontroversielt gruveprosjekt i Repparfjorden**. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har rettet en formell klage til EU-kommisjonen angående Nussirprosjektet ved Repparfjorden i Finnmark. Miljøorganisasjonene setter spørsmålstegn ved hvorfor gruveprosjektet står oppført på EUs liste over strategiske mineralprosjekter. Bakgrunnen for anklagen ligger i EUs Critical Raw Materials Act (CRMA), der EU-kommisjonen 4. juni 2025 publiserte en liste med strategiske mineralprosjekter i tredjeland. To norske prosjekter fant veien til denne listen, inkludert den omdiskuterte Nussirgruven ved Repparfjorden. ## – **Dette er et umodent prosjekt med store konsekvenser for miljø og samisk kulturutøvelse, og det kan ikke regnes som bærekraftig, som er et av kriteriene for å kunne utpekes som strategisk prosjekt**, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. ## **Miljø og urfolksrettigheter i fokus** Miljøorganisasjonene argumenterer for at Nussirprosjektet ikke oppfyller EUs egne standarder for strategiske prosjekter. De viser til CRMA artikkel 6 (1) bokstav c, som stiller krav om forebygging og reduksjon av miljøkonsekvenser samt ansvarlig praksis overfor urfolk. Det planlagte sjødeponiet i Repparfjorden utgjør et hovedproblem i deres argumentasjon. Gruveprosjektet ligger også midt i kalvingsområdet til Fiettar reinbeitedistrikt, noe som truer samisk reindrift og sjøsamisk kultur. ## – **Nussirgruven planlegger å dumpe 30 millioner tonn giftig gruveavfall i Repparfjorden, noe som vil ramme livet i fjorden hardt. I tillegg planlegges gruven midt i kalvingsområdet til Fiettar reinbeitedistrikt. Et slikt prosjekt kan ikke kvalifiseres som «strategisk» viktig**, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom. ## **Juridiske utfordringer for norske organisasjoner** Klageretten for norske miljøorganisasjoner har vist seg problematisk. Århuskonvensjonen gir miljøorganisasjoner rett til å sende «Request for internal review» når EU-kommisjonen fatter vedtak med miljøkonsekvenser. Likevel tyder en direkte tolkning av forordningen på at klagerett kun gjelder organisasjoner i EU-land,, går det fram av en pressemelding fra Naturvernforbundet. For å sikre seg juridisk har Friends of the Earth Europe formelt sendt inn klagen på vegne av de norske miljøorganisasjonene. – **Det er svært problematisk at det ikke er åpenbart at norske miljøorganisasjoner har tilgang på å klage på vedtak som rammer prosjekter i Norge, særlig med tanke på at dette har vært en «hemmelig» og lite transparent prosess, både fra EU-kommisjonen og vår egen regjering. Det er svært skuffende at Norge har godkjent Nussirprosjektet som kandidat i CRMA, uten å inkludere sivilsamfunnet**, sier Gulowsen. ## **Advarer mot CRMA-innlemmelse** Den norske regjeringen kunngjorde i mars planer om å innlemme CRMA i EØS-avtalen. Naturvernforbundet advarer sterkt mot dette og peker på Nussirprosjektet som et eksempel på forordningens svakheter. Organisasjonen mener Norge ikke er rustet til å håndtere de korte tidsfristene CRMA-forordningen krever for gruvetillatelser på en miljøforsvarlig måte. – **Uansett hva som skjer med Nussirgruven, er vi imot forslaget om at Norge skal innføre CRMA-forordningen. Norge er ikke rigget for å kunne forplikte seg til å gjennomføre tillatelser til gruvedrift på en miljøforsvarlig måte med så korte tidsfrister som CRMA-forordningen krever. Derfor bør Norge takke nei til at dette blir del av EØS-avtalen**, avslutter Gulowsen. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** EU-kommisjonen, Natur og Ungdom, naturvernforbundet, Nussir, Repparfjorden --- ### [Rekordmange skutt denne sommeren – krever stopp i nedskytingen av bjørn](https://fauna.no/rekordmange-skutt-denne-sommeren-krever-stopp-i-nedskytingen-av-bjorn/) **Published:** august 7, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Staten har aldri fått skutt flere bjørner enn denne sommeren. Begynner det å nærme seg en ny skandale for regjeringen? **Content:** ## **Aktivt Rovdyrvern retter kraftig kritikk mot Klima- og miljødepartementet etter at 16 bjørner er skutt denne sommeren – det høyeste antallet på mange år. Organisasjonen mener forvaltningen er preget av rettsbrudd og faglig svikt, og krever umiddelbar stopp i videre skadefellinger.** Tallene fra denne sommeren viser en dramatisk økning i antall felte bjørner. Med 16 skutte bjørner, hvorav fem hunndyr, har Norge allerede overskredet fjorårets totale antall på 12 dyr. Dette skjer til tross for at den nasjonale bjørnebestanden på rundt 191 individer ligger langt under bestandsmålet på 13 ungekull årlig – et mål Norge ikke har nådd på 11 år. Det går fram i en klage fra Akrivt Rovdyrvern (ARV) til Klima- og miljødepartementet. Særlig urovekkende er det at flere av de skutte bjørnene var reproduktive hunndyr. I Snåsa ble to binner drept, inkludert NT125 og hennes datter NT197. Disse bjørnene var de samme som Klima- og miljødepartementet ønsket å skyte i 2023, men som fikk en utsettelse etter rettslig behandling. – Det er nå drept 2 binner i Snåsa i sommer. En av de drepte bjørnene er binna NT125 i Snåsa, den andre NT197, var datteren hennes, skriver Aktivt Rovdyrvern i klagen. ## Millionkostnader for 55 drepte sauer Organisasjonen påpeker det de kaller et misforhold mellom skadevolden og responsen. De 16 bjørnene ble skutt som følge av totalt 55 dokumenterte sauedrap. Fire av bjørnene ble drept uten at det forelå akutte skader – de ble skutt i forebyggende øyemed. Den mest skadelige bjørnen hadde tatt 26 sauer, mens flere av de andre hadde tatt mellom to og fem dyr. Aktivt Rovdyrvern anslår at bare én til to av de 16 bjørnene faktisk oppfylte vilkårene for skadefelling av fredet rovvilt. – 16 bjørner er altså blitt drept for 55 sauetap, påpeker organisasjonen, som beregner at hver skadefelling koster mellom 100.000 og 200.000 kroner. ## Utdaterte forvaltningsplaner skaper kaos Et hovedproblem er ifølge Aktivt Rovdyrvern at flere regioner opererer uten gyldige forvaltningsplaner. Region 6 har hatt en plan til revidering siden 2022 uten at den er ferdigstilt. Region 7 opererer etter en plan som departementet selv har kjent ugyldig, mens regionene 5 og 8 mangler oppdaterte planer. Organisasjonen mener dette bryter med naturmangfoldloven, som krever et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for forvaltningen. De påpeker også at dagens inndeling mellom bjørneprioriterte og beiteprioriterte områder er fragmentert og for liten til å sikre levedyktige bestander. ## Kritikk mot ministerens rolle Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen får skarp kritikk for sin håndtering av den såkalte Jarfjordsaken. Aktivt Rovdyrvern mener ministerens offentlige krav om å felle ei binne med unger før faginstansene hadde konkludert, kan være i strid med grunnloven og maktfordelingsprinsippet. – Ministerens utilbørlige inngripen i rettssystemet er svært kritikkverdig og kan være i strid med Grunnloven § 88, som slår fast at domstolene utøver den dømmende makt uavhengig av øvrige myndigheter, skriver organisasjonen i klagen som er signert av styreleder Jan Pahle Koritzinsky, styremedlem Hege O’Wiidt og styremedlem Ida Skjerden. De krever også at Miljødirektoratets direktør Hilde Singsaas sin avgang bør vurderes etter hennes håndtering av Jarfjordsaken. ## Brudd på internasjonale avtaler Aktivt Rovdyrvern hevder at Norge bryter sine forpliktelser under Bernkonvensjonen og andre internasjonale avtaler. De påpeker spesielt at staten ikke har fulgt opp kravene om kunnskapsbasert folkeopplysning om store rovdyr. Organisasjonen viser til positive erfaringer fra Pasvik, hvor målrettet informasjon har redusert frykt og økt toleranse i lokalbefolkningen. Til tross for dette har ingenting blitt gjort for å etablere tilsvarende rutiner i Jarfjord. ## Omfattende kravliste Aktivt Rovdyrvern har fremmet åtte konkrete krav til Klima- og miljødepartementet. Det viktigste er at alle skadefellinger og lisensjakt på bjørn stanses inntil arten har nådd regionale og nasjonale bestandsmål. Organisasjonen krever også at det snarest ferdigstilles faglig holdbare forvaltningsplaner for alle regioner, at det etableres systematiske folkeopplysningsprogrammer, og at verneorganisasjoner får reell klagemulighet. – Nå ser vi en utelukkende politisk drevet rovviltforvaltning, i strid med faglighet, lovverket og internasjonale avtaler, konkluderer organisasjonen i sitt brev til departementet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern, Aktivt Rovdyrvern (ARV), Andreas Bjelland Eriksen, bjørneforvaltning, Naturmangfoldloven, rovdyr, skadefelling --- ### [Drepte ulv på rekordtid – tok bare tre timer](https://fauna.no/drepte-ulv-pa-rekordtid-tok-bare-tre-timer/) **Published:** august 7, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fellingslaget brukte bare tre timer fra tillatelsen var gitt, til den var skutt. **Content:** ## **Statsforvalteren ga grønt lys for skadefelling torsdag formiddag, og allerede på ettermiddagen var ulven felt i Løten. Det er sjelden at skadefelling av ulv går så raskt unna. Fellingslaget brukte bare tre timer på oppdraget.** Torsdag formiddag klokka 09.51 ga Statsforvalteren i Innlandet tillatelse til skadefelling av en ulv. Bare tre timer og tolv minutter senere, klokka 12.51, kom meldingen om at ulven var felt. Det melder [Østlendingen](https://www.ostlendingen.no/skadefellingstillatelse-pa-ulv/s/80-69-75957) og NTB. Det er sjelden at skadefelling av ulv skjer så raskt. Vanligvis tar det dager eller uker før en ulv blir skutt etter at tillatelse er gitt. Skadefellingstillatelsen gjaldt store områder i flere kommuner. Den dekket deler av Løten, Elverum, Hamar, Åmot og Ringsaker. ## **Ulv observert helt sør i terrenget** Bakgrunnen for skadefellingstillatelsen var at SNO hadde bildedokumentasjon av ulven i området rundt Narseterberget i Løten kommune. – Dette er helt sør i terrenget, forklarer rådgiver Ivar Sommer Os hos Statsforvalteren til Østlendingen. Til nå er det ikke gjort andre observasjoner av ulven. Det er heller ikke dokumentert skader på dyr i området hvor ulven holdt til. ## **Fellingslag fikk oppdraget** Fellingslaget i Løten, Hamar og Stange fikk i oppdrag å felle ulven. Laget klarte å spore opp og skyte ulven på rekordtid. Skadefelling av ulv skjer hovedsakelig for å stanse eller forhindre akutte skader på bufe og tamrein. Det kan også skje for å ivareta andre vesentlige interesser. Løten ligger utenfor den offisielle ulvesonen i Norge. Ulver som oppholder seg utenfor sonen kan felles dersom det anses nødvendig. **Keyphrases:** - ulv skutt Løten - skadefelling ulv Innlandet - Statsforvalteren ulvefelling **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** fellingslag, innlandet, Løten, Narseterberget, skadefelling, Statsforvalteren, ulv --- ### [Ulv skutt og drept i Løten – les hele fellingstillatelsen](https://fauna.no/ulv-skutt-og-drept-i-loten-les-hele-fellingstillatelsen/) **Published:** august 8, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Onsdag ble det gitt en muntlig fellingstillatelse på én ulv i Løten kommuner. Her kan du lese hele fellingstillatelsen. **Content:** ## **Onsdag ble det gitt en muntlig fellingstillatelse på én ulv i Løten kommune. Her kan du lese hele fellingstillatelsen.** Torsdag tok det bare tre timer fra tillatelsen var gitt, til ulven var skutt. Det er sjelden at skadefelling av ulv skjer så raskt. Vanligvis tar det dager eller uker før en ulv blir skutt etter at tillatelse er gitt. > [Drepte ulv på rekordtid – tok bare tre timer](https://fauna.no/drepte-ulv-pa-rekordtid-tok-bare-tre-timer/) Her er den seks sider lange fellingstillatelsen vedtatt av Statsforvalteren i Innlandet 8. august: [25-8687 Tillatelse til skadefelling av ulv – Løten med flere kommuner 070825-140825 (1)](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/25-8687-Tillatelse-til-skadefelling-av-ulv-Loten-med-flere-kommuner-070825-140825-1.pdf) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** fellingstillatelse, Løten, rovdyr, Statsforvalteren i Innlandet, ulv --- ### [Nok en bjørnejakt startet fredag ettermiddag – snart er bjørnekvoten i området fylt](https://fauna.no/nok-en-bjornejakt-startet-fredag-ettermiddag-snart-er-bjornekvoten-i-omradet-fylt/) **Published:** august 8, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fredag ettermiddag klokka 15:30 gikk et jaktlag ut for å drepe bjørn, kort tid etter at forrige tillatelse ble gitt. Også denne gangen på Østlandet. **Content:** ## **Fredag ettermiddag klokka 15:30 gikk et jaktlag ut for å drepe bjørn, kort tid etter at forrige tillatelse ble gitt. Også denne gangen på Østlandet.** Denne gangen er det i Stordal kommune og flere grensekommuner som kan jage bjørn. Statsforvalteren i Innlandet har vedtatt at en bjørn kan felles etter betydelige tap av bufe i området. Fellingen skal foregå i deler av Stor-Elvdal, Øyer, Ringsaker, Hamar og Åmot kommuner. Tiltaket er godkjent fra 8. august klokka 15.30 til 15. august klokka 12.00. ## **Stort antall sau i fare** I området hvor angrepene skjedde, beiter et betydelig antall sauer på utmarksbeite. Statsforvalteren vurderer risikoen for nye angrep som stor, og mener det ikke finnes andre tilfredsstillende tiltak enn felling for å hindre omfattende skader. Det går fram av fellingstillatelsen, som du kan lese mer om under. Bjørn har tidligere blitt observert på viltkamera i beiteområdet og i tilgrensende områder i andre kommuner denne sesongen. Erfaringer fra tidligere år viser at bjørn kan forårsake betydelige tap når den kommer inn i områder med beitedyr. ## **Strenge krav til jegerne** Stor-Elvdal kommune har ansvaret for gjennomføringen av fellingsforsøket. Bare medlemmer av det kommunale fellingslaget som er oppnevnt av kommunen kan delta. Alle jegere og hundeførere må ha gyldig lisens og kan ikke ha brutt naturmangfoldloven, viltloven eller våpenloven. Binne med unger er unntatt fra fellingstillatelsen. Det er satt av opptil 65.000 kroner til godtgjøring for deltakerne, pluss 10.000 kroner til dokumenterte utgifter som kjøring og bompenger. ## **Kvoten er nesten brukt opp** Rovviltnemnda i region 5 har fastsatt en kvote på ni bjørner for skadefelling i 2025/26-sesongen. Denne kvoten er allerede belastet med seks dyr etter fellinger og en togpåkjørsel i andre kommuner siden april. I Norge ble det påvist 191 brunbjørner i 2024, og det ble estimert 11,4 ynglinger. I region 5 Hedmark ble det påvist 82 brunbjørner, hvorav 38 hunnbjørner og 44 hannbjørner. Bestanden er over det regionale bestandsmålet på tre ynglinger. Statsforvalteren vurderer at felling av en bjørn i det aktuelle området ikke vil true bestandens overlevelse. Her kan du lese hele fellingstillatelsen fra Statsforvalteren i Innlandet: [25-8711 Tillatelse til skadefelling av bjørn – Stor-Elvdal med flere kommuner – 080825 – 150825](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/25-8711-Tillatelse-til-skadefelling-av-bjorn-Stor-Elvdal-med-flere-kommuner-080825-150825.pdf)[Last ned](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/25-8711-Tillatelse-til-skadefelling-av-bjorn-Stor-Elvdal-med-flere-kommuner-080825-150825.pdf) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, bufe, innlandet, sau, skadefelling, Statsforvalteren, Stor-Elvdal --- ### [Miljøkamp når klimaks - avgjør i morgen](https://fauna.no/miljokamp-nar-klimaks-avgjor-i-morgen/) **Published:** august 11, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Dommen blir offentliggjort tirsdag og vil si noe om hvordan næringa må forholde seg til miljøkrav i framtida. **Content:** ## **Saken som har skapt stor debatt om gruvedumping i Førdefjorden avgjøres i morgen, tirsdag.** **Miljøorganisasjonene er optimistiske etter at behandlingen i lagmannsretten viste at tillatelsen til Nordic Mining kan være gitt på feil grunnlag.** Borgarting lagmannsrett publiserer dommen mellom 16.30 og 17.00 i morgen, 12. august. Miljøorganisasjonene Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har saksøkt staten for å ha gitt gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til å dumpe opptil 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. – Vi tror på seier! Behandlingen av saken i lagmannsretten i juni viste tydelig at tillatelsen til dumping av gruveavfall er gitt på feil grunnlag, og dermed må tillatelsene til gruveselskapet kjennes ugyldige, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. ## **Staten endret begrunnelse etter EFTA-dom** Saken har vært preget av dramatiske vendinger. Da utslippstillatelsen ble gitt i 2016, var hovedbegrunnelsen at gruvedriften ville gi inntekter til eiere og ansatte samt skatteinntekter til det offentlige. Men EFTA-domstolen kom i mars med en tolkningsuttalelse som slo fast at inntekter og fortjeneste ikke er god nok grunn til å forsvare forurensning av en vannressurs som Førdefjorden. Bare tre uker før behandlingen i lagmannsretten, 23. mai i år, tok staten konsekvensen og kom med en ny begrunnelse i en kongelig resolusjon. Advokat Asgeir Nygård hos Regjeringsadvokaten vedgikk i retten at den opprinnelige begrunnelsen ikke var god nok. Staten hevdet i retten at det var hensynet til kritiske råmineraler og sysselsetting som begrunner utslippstillatelsen, og krevde at det var denne nye begrunnelsen som skulle behandles. – Man kan ikke komme opp med en helt ny begrunnelse bare fordi den passer bedre med EFTA-domstolens uttalelse. Det endrer heller ingenting at regjeringen den 23. mai kom med denne begrunnelsen i en kongelig resolusjon. Vi har saksøkt staten for utslippstillatelsen som staten ga til Nordic Mining, og det er åpenbart at den ble gitt på feil grunnlag, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom. ## **Gruvedriften allerede i gang** Nordic Mining er allerede i gang med sin drift og hadde offisiell åpning 22. mai i år. Selskapet melder at de har dumpet masser i fjorden siden høsten 2024. Selskapet utvinner mineralene rutil og granat fra åpent dagbrudd i Engebøfjellet ved Førdefjorden. Saken kom først til behandling i Oslo tingrett i 2023, hvor miljøorganisasjonene tapte på alle punkter i januar 2024. Ankesaken ble behandlet i Borgarting lagmannsrett fra 10. til 12. juni i år. ## **Truer unikt marimt miljø** Gruveavfallet vil inneholde store mengder finmalt stein, miljøgifter, mikroplast og kjemikalier. Massene skal deponeres på sjøbunnen utenfor Engebøfjellet. Alt liv i deponiområdet vil bli utryddet, og gruveavfallet kan spre seg til store deler av fjorden og ramme fisk og andre organismer. Førdefjorden er en frisk og artsrik fjord med store naturverdier. Fire lakseførende vassdrag renner ut i fjorden, som har et særskilt vern som nasjonal laksefjord. Havforskningsinstituttet har blant annet påvist bambuskoral og rødlistearter som blålange i og ved deponiområdet. Fjorden har også et høyere artsmangfold av dyr som lever nedi sedimentene på havbunnen enn flere andre vestlandsfjorder. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Borgarting lagmannsrett, EFTA-domstolen, Førdefjord, gruveavfall, Natur og Ungdom, naturvernforbundet, Nordic Mining, Sigrid Hoddevik Losnegård, Truls Gulowsen --- ### [Ulveskader mer enn halvert – gaupeskader på sitt laveste noen sinne](https://fauna.no/ulveskader-mer-enn-halvert-gaupeskader-pa-sitt-laveste-noen-sinne/) **Published:** august 11, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ulveskader mer enn halvert – gaupeskader på sitt laveste noen sinne **Content:** ## **Selv om det totale antallet rovviltskader på sau har gått ned sammenlignet med fjoråret, har bjørneangrep økt betydelig i Trøndelag.** Miljødirektoratet melder at 548 sauer ble bekreftet angrepet av rovdyr per 1. august, noe som gjør 2025 til et av årene med lavest skadetall siden systematisk registrering startet i 2002. Men bak den positive hovedtrenden skjuler seg en dramatisk utvikling i Trøndelag. ## **Trøndelag rammet hardest av bjørn** Bjørneskadene har skutt i været med 269 bekreftet døde eller skadde sauer nasjonalt – mer enn det dobbelte av fjorårets tall og det høyeste siden 2013. Hele 200 av disse skadene har rammet Trøndelag, og over halvparten har skjedd i Verdal og Snåsa kommuner. – Årets tall på skader fra bjørn er høyere enn det vi har sett de siste årene. Erfaringen vår er at skader fra bjørn kan variere stort fra år til år og område til område, og det er klart at dette er belastende for dyreeierne som rammes, sier miljødirektør Hilde Singsaas. Bjørneangrepene har vært så omfattende at det er gitt fire skadefellingstillatelser i Trøndelag på kort tid, noe som beskrives som uvanlig. Totalt er 13 bjørner felt i tilknytning til skadeområdene nasjonalt. ## **Andre rovdyr går ned** Mens bjørneskadene har eksplodert, viser tallene en markant nedgang for andre rovdyrarter. **Gaupeskadene er på det laveste nivået som noen gang er registrert per 1. august, mens ulveskadene er mer enn halvert sammenlignet med fjoråret. Skadene fra jerv og kongeørn ligger omtrent på samme nivå som i fjor.** Fire ulver og 13 bjørner er felt i tilknytning til skadeområdene, og fellingene har trolig bidratt til å stoppe eller begrense skadene tidlig, ifølge Miljødirektoratet. ## **Forventer økning utover høsten** – Jeg er glad for at de påviste tapstallene fram til august fortsatte nedover. Dessverre skjer det at sau blir skadet av rovvilt, men i tråd med rovviltforliket ønsker vi å begrense dette tapet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Miljødirektoratet advarer om at tallene kan endre seg betydelig utover høsten. – Det er viktig å huske at tallene vi har per 1. august bare gir et bilde av beitesesongen så langt. Erfaring viser at skader fra bjørn og jerv har sine topper i august og september. Derfor regner vi med at tallene vil endre seg fram til slutten av beitesesongen, sier Singsaas. ## **Ny funksjonalitet i Rovbase** For å gi bedre oversikt over rovviltskadene har Miljødirektoratet lansert en ny funksjonalitet i Rovbase som gjør at data også er tilgjengelige som figurer og tabeller. Den nye løsningen gjør det mulig å filtrere tallene på antall rovviltskader på fylke eller kommune, og påviste rovviltskader publiseres fortløpende etter hvert som de meldes inn og vurderes av Statens naturoppsyn. Statens naturoppsyn har så langt i år hatt færre oppdrag om å vurdere om skader skyldes rovvilt sammenlignet med de siste årene. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Andras Bjelland Eriksen, Bjørn, Hilde Singsaas, Miljødirektoratet, rovviltskader, saueskader, skadefelling, Trøndelag --- ### [WWF med utspill: Norge må velge side i kampen mot plastforurensing](https://fauna.no/wwf-med-utspill-norge-ma-velge-side-i-kampen-mot-plastforurensing/) **Published:** august 11, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Miljøorganisasjonen WWF Verdens naturfond krever at Norge velger side i de kritiske plastforhandlingene som pågår i Genève denne uken. **Content:** ## **Miljøorganisasjonen WWF Verdens naturfond krever at Norge velger side i de kritiske plastforhandlingene som pågår i Genève denne uken. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen må prioritere en sterk plastavtale fremfor global konsensus, mener organisasjonen.** Norge befinner seg i en krevende posisjon når de avgjørende forhandlingene om en global plastavtale pågår i Genève. Landet som startet prosessen i 2022, må nå bestemme seg for om det skal fortsette som brobygger eller slutte seg til den ambisiøse majoriteten som krever strenge tiltak mot plastforurensing. WWF Verdens naturfond har rettet en tydelig oppfordring til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen om å forlate brobyggerrollen og heller støtte landene som krever konkrete forbud og tiltak. – Et overveldende flertall kommer til Genève for å sikre de tiltakene som trengs; globale forbud mot problematiske plastprodukter og helseskadelige kjemikalier i plast, designkrav og en mekanisme for å styrke avtalen selv om noen land skulle blokkere, sier Eirik Lindebjerg, avdelingsleder for natur og klima i WWF Verdens naturfond. ## **Oljeland koordinerer motstand** Forhandlingene møter betydelig motstand fra oljeproduserende land som har koordinert sin innsats for å svekke avtalen. Situasjonen er blitt ytterligere komplisert av at USAs nye administrasjon ser ut til å følge samme linje som oljestatene. Under plenumsøkten lørdag kom frustrasjonen tydelig frem når flere delegasjoner uttrykte sin misnøye med prosessen og den innflytelsen sabotørene har fått. – Om alle landene som har krevd slike globale forbud ble enige om å gjøre det, ville det allerede hatt enorm effekt for mengden plastforurensing globalt, påpeker Lindebjerg. Til tross for motstanden ser miljøorganisasjonen positive signaler fra store aktører som EU, som har gitt tydelige beskjeder til landene som forsøker å sabotere prosessen. ## **Konsensus ikke lenger realistisk** WWF mener tiden er kommet for Norge til å endre strategi. Siden forhandlingsmøtet i desember 2024 har Norge forsøkt å bygge broer mellom de motstridende posisjonene, men organisasjonen anser dette som urealistisk når enkelte land åpenbart ikke ønsker noen avtale i det hele tatt. – Nå står partene for langt fra hverandre til at det er håp for konsensus. Norge må være forberedt på avstemming og fokusere de neste dagene på å mobilisere støttespillere for en ambisiøs avtale, sier Lindebjerg. Som leder av høyambisjonskoalisjonen burde Norges standpunkt være selvsagt, men landet har samtidig påtatt seg en rolle som forhandler mellom ytterpunktene. – I Genève vil det være naivt å følge denne linjen. Norge må forberede seg på at konsensus ikke lenger er en realistisk mulighet, advarer Lindebjerg. ## **Skal stå sammen med den ambisiøse majoriteten** WWF oppfordrer Norge til å slutte seg til det de kaller den ambisiøse majoriteten av land som ønsker en effektiv plastavtale. Denne gruppen inkluderer EU, Storbritannia, stillehavslandene, Latin-Amerika, de fleste afrikanske land og Canada. – Vi håper Norge stiller seg sammen med den ambisiøse majoriteten av land og tør å si ifra om at avtalens effekt er viktigere enn konsensus. Det vil gjøre at Norge står sammen med regioner og land som EU, Storbritannia, stillehavslandene, Latin-Amerika, de fleste afrikanske land, Canada med flere. Det er dette selskapet Norge bør være i, sier Lindebjerg. Det var tidligere utenriksminister Espen Barth Eide som i 2022 på vegne av FNs miljøforsamling vedtok resolusjonen som startet forhandlingene om den juridisk bindende plastavtalen. Nå ligger ansvaret hos Andreas Bjelland Eriksen for å lede Norge gjennom det som kan bli avgjørende dager for kampen mot global plastforurensing. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Eirik Lindebjerg, Genève, klima- og miljøminister, plastavtale, WWF Verdens Naturfond --- ### [Ulv tok 14 sauer på innmark – får ikke felle i ulvesonen](https://fauna.no/ulv-tok-14-sauer-pa-innmark-far-ikke-felle-i-ulvesonen/) **Published:** august 11, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Rovviltavvisende gjerde fungerte ikke da ulv drepte sauer på hjemmebeite i Åmot kommune. **Content:** ## **Rovviltavvisende gjerde fungerte ikke da ulv drepte sauer på hjemmebeite i Åmot kommune**. Inger Lise Velten opplevde et alvorlig ulveangrep på sitt hjemmebeite i Slemdalen i Åmot kommune. I løpet av to dager, fra 31. juli til 1. august, ble 14 av hennes sauer drept eller skadet av ulv. Dyrene gikk på et inngjerdet beite med fem strømtråder som skulle holde rovdyr unna. Velten tok kontakt med Statsforvalteren 2. august og ba om tillatelse til å felle ulven som hadde forårsaket skadene. Hun fikk muntlig avslag samme dag, og har nå fått den skriftlige begrunnelsen. Totalt hadde 47 sauer gått på beitet siden 1. juli. Området består av skog, myr og gammel slåttemark. Statens naturoppsyn dokumenterte angrepene, og 3. august ble det tatt bilde av en ulv på viltkamera inne på samme beiteområde hvor skadene oppsto. ## **Ligger i ulvesone med høyere terskel** Beiteområdet ligger innenfor forvaltningsområdet for ulv i Hedmark, hvor det skal være en høyere terskel for å tillate felling enn i beiteprioriterte områder. Statsforvalteren peker på at området også er definert som forvaltningsområde for jerv og bjørn. I rovviltprioriterte områder må beitebruket tilpasses rovviltforekomsten ved å holde dyr på inngjerdet område. Statsforvalteren mener det skal være mulig å drive med beitedyr også i slike områder, men med nødvendige tilpasninger. Rovviltnemndene har vedtatt en kvote for betinget skadefelling av ulv på inntil 10 dyr, og det gjenstår seks dyr på denne kvoten. ## **Krever vurdering av forebyggende tiltak** Statsforvalteren vurderer skadeomfanget som betydelig og erkjenner at det er et stort potensial for nye skader. Dyrene er nå flyttet til et annet beite med strømførende gjerde, men det er usikkert hvor stor sannsynligheten er for nye angrep. **Gjerdet som var satt opp var ikke bygget etter den nyeste standarden for rovviltavvisende gjerder, men hadde likevel en rovviltavvisende effekt. Beitebruker har fått tilskudd til ekstraordinært tilsyn med beitedyra som et akutt tiltak.** Statsforvalteren mener det er mulig å iverksette andre tiltak enn felling for å forebygge ytterligere skader. Blant disse er forsterkning av eksisterende gjerder og bruk av flaggline på yttersiden av gjerdet. ## **Risiko for å felle foreldredyr** Et viktig argument mot felling er at skadene har oppstått innenfor ulvesona hvor det må forventes etableringer av ulverevir. Felling av reviretablerte ulver vil i større grad påvirke mulighetene for å nå bestandsmålet. I revirområder hvor det er født valpekull i vår, vil det også være risiko for å felle foreldreindivid før valpene er store nok til å klare seg selv. Skadene har ikke oppstått innenfor grensene til noen av ulverevirene som ble påvist gjennom siste registreringssesong. Statens naturoppsyn har tatt salivprøver som er sendt til DNA-analyse, men prøvene er foreløpig ikke analysert. Statsforvalteren kjenner derfor ikke genetisk status for ulven som forårsaket skadene. ## **Kan vurdere saken på nytt** Statsforvalteren konkluderer med at vilkårene for å tillate felling av ulven ikke er oppfylt slik situasjonen er nå. Avslaget bygger på prinsippet om geografisk differensiert forvaltning og vurderingen av at det finnes andre forebyggende tiltak. Dersom det kommer ny relevant informasjon, kan Statsforvalteren vurdere saken på nytt. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, Gaupe, jerv, ulv --- ### [Jegere og fiskere møter nye myndigheter og strenge restriksjoner](https://fauna.no/jegere-og-fiskere-moter-nye-myndigheter-og-strenge-restriksjoner/) **Published:** august 11, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norske jegere og fiskere møter store endringer i regelverket fra 2025 etter at Landbruksdirektoratet har overtatt ansvaret for jakt og fangst, mens Miljødirektoratet innfører de strengeste reglene for laksefiske noensinne. **Content:** ## **Norske jegere og fiskere møter store endringer i regelverket fra 2025 etter at Landbruksdirektoratet har overtatt ansvaret for jakt og fangst, mens Miljødirektoratet innfører de strengeste reglene for laksefiske noensinne. Endringene påvirker alt fra våpenregler til fisketider og kan få økonomiske konsekvenser for de som ikke følger dem.** Fra første januar i år tok Landbruksdirektoratet over det overordnede ansvaret for forvaltning av høstbare viltressurser og regelverket om jakt og fangst fra Miljødirektoratet. Samtidig har Miljødirektoratet innført historisk strenge begrensninger for laksefiske både i elv og sjø. ## **Landbruksdirektoratet overtar jaktforvaltningen** Den nye myndighetsfordelingen betyr at jegere nå må forholde seg til Landbruksdirektoratet for jakt- og fangstregler. Alle som vil utøve jakt, felling og fangst i Norge må fortsatt betale jegeravgift til Viltfondet. Jaktåret starter første april og avsluttes 31. mars året etter. De som har betalt jegeravgift har plikt til å rapportere hvilke dyr og hvor mange de har felt i løpet av jaktåret. Jegere som ikke rapporterer får et gebyr på jegeravgiften neste år. Det er generelt forbud mot jakt og fangst i tiden 24. til 31. desember. I tillegg er jakt forbudt på langfredag, påskeaften og første påskedag. ## **Strenge våpenregler og ammunisjonskrav** Jegere som jakter storvilt med rifle må ta en årlig skyteprøve for hvert rifleløp som skal benyttes. Under ordinær jakt og felling kan det bare brukes rifle og haglevåpen med ladning av krutt. Det er ikke tillatt å bruke pistol, revolver, halvautomatiske våpen av militær karakter eller helautomatiske skytevåpen. For jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, muflon, moskusfe eller felling av bjørn og ulv er det kun tillatt å bruke rifle. Under jakt på elg, hjort og rådyr er det ikke tillatt å bruke halvautomatisk rifle med mer enn tre skudd i magasinet og ett skudd i kammeret. ## **Spesielle ammunisjonskrav for storvilt** For jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, villsvin eller muflon, og ved felling av ulv og bjørn, skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil. Minste tillatte kaliber er 6,5 millimeter, minste kulevekt er 9 gram for kuler med mantel og blykjerne, og minste anslagsenergi på 100 meter er 2200 joule. ## **Historisk strenge laksefiskeregler** Miljødirektoratet innførte 4. april og 30. april i år de strengeste reglene for laksefiske noensinne, både i elv og sjø. Endringene i forskriftene om fiske etter anadrome laksefisk påvirker alle som vil fiske laks, sjøørret og sjørøye. Miljødirektoratet setter regler for hvor, når og hvor mye som kan fiskes av disse artene for å beskytte sårbare bestander mot overhøsting. Fisketidene varierer fra elv til elv basert på lokale forhold og bestandsstatus, og fisket skjer hovedsakelig om sommeren. Alle som fisker laksefisk må rapportere fangsten. Laksefisk kategoriseres som smålaks under 3 kilogram, mellomlaks fra 3 kilogram til under 7 kilogram, og storlaks fra 7 kilogram og oppover. ## **Gytebestandsmål styrer fisketillatelser** Systemet bygger på gytebestandsmål – den mengden hunnlaks som må gyte for at maksimalt antall smolt kan forlate elva. Når gytebestandsmålet er nådd, kan fiske tillates for å høste overskuddet. Hvis målet ikke nås, innføres restriksjoner eller forbud. Mange elver har svært begrensede fisketider og kvoter i 2025. I Mandalselva foreslås for eksempel fisketid 1. juni til 31. august, døgnkvote på 1 laks, sesongkvote på 5 laks, og all laks over 65 centimeter skal gjenutsettes. Det er 100-meterssoner fra grensa mellom elv og sjø hvor det er spesielle fiskeregler. I mange områder er det ikke lov å fiske i 100-meterssonen dersom elva eller sjøen er stengt for fiske etter laks eller sjøørret. ## **Ferskvannsfiske kun allemannsrett for barn** Fiske i ferskvann er en allemannsrett kun for barn under 16 år. De kan fiske gratis i ferskvann etter innlandsfisk i perioden 1. januar til 20. august. For voksne er fiske i ferskvann ikke en del av allemannsretten, og krever tillatelse fra grunneier eller fiskerettshaver. For å kunne fiske laksefisk må det betales fiskeravgift, som bidrar til å sikre og utvikle bestandene. ## **Nye restriksjoner i Oslofjorden** Fra 1. oktober i år innføres redskapsbegrensninger i Oslofjorden. Kun håndholdte redskaper er tillatt i fritidsfiske. Maksimalt 10 teiner per person eller fartøy er tillatt i teinefiske, redusert fra 20. I hummerfiske reduseres antallet fra 10 til maksimalt 5 teiner per person eller fartøy. Rekefiske med teiner blir forbudt. Fra 1. januar 2026 innføres tre nullfiskeområder i Oslofjorden hvor alt fiske blir forbudt. ## **Allemannsrett gjelder i sjøen** Fiske i sjøen, inklusive stangfiske etter laksefisk, er en allemannsrett. Dette gjelder fiske etter saltvannsfisk med stang og håndsnøre fra land, is eller båt som ikke er i bevegelse. Fiskeridirektoratet har fastsatt minstemål for mange fiskearter i saltvann. For sjøørret er minstemålet 35 centimeter i Bergen kommune. Fisk under minstemål skal løsnes forsiktig og slippes ut igjen. ## **Lokale regler kan være strengere** Jegere og fiskere må selv sjekke eventuelle lokale fredninger, siden grunneier kan begrense jakt og fangst på sin eiendom. I verneområder må verneforskriften kontrolleres. Statsforvalteren kan ha egne regler for fiske utenfor elvemunninger eller kraftverk. Dersom det er behov for øyeblikkelige endringer for å sikre en fiskebestand, kan nye regler innføres ved midlertidig forskrift uten høring. Regelverket endrer seg årlig basert på bestandssituasjonen. Det er derfor avgjørende at jegere og fiskere holder seg oppdatert på gjeldende bestemmelser gjennom Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og lokale myndigheters nettsider før de starter sine aktiviteter. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** Fiske, Jakt, jegeravgift, laksefiske, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet --- ### [Innlandet: Kostnadene til bjørnejakt eksploderer etter få dager](https://fauna.no/innlandet-kostnadene-til-bjornejakt-eksploderer-etter-fa-dager/) **Published:** august 11, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Tre dagers mislykket bjørnejakt i fem kommuner har ført til at Statsforvalteren i Innlandet har måttet øke den økonomiske rammen. **Content:** ## **Tre dagers mislykket bjørnejakt i fem kommuner har ført til at Statsforvalteren i Innlandet har måttet øke den økonomiske rammen.** En bjørn som har forårsaket skader i Stor-Elvdal, Øyer, Ringsaker, Hamar og Åmot kommuner, har vist seg å være både unnvikende og kostbar å jakte på. Statsforvalteren ga opprinnelig tillatelse til skadefelling 8. august, og samme dag ble det igangsatt jakt på bjørnen. Tre intensive jaktdager senere, den 10. august, var bjørnen fortsatt på frifot – til tross for at den ble observert flere ganger. ## **Kostnadene øker dramatisk** Det som startet som en ordinær skadefelling, har nå utviklet seg til en betydelig utgiftspost for det offentlige. Allerede 11. august måtte fellingslederen melde at den opprinnelige økonomiske rammen var nær oppbrukt, og fikk umiddelbart muntlig tilsagn om ytterligere 50.000 kroner. I et nytt vedtak datert 11. august har Statsforvalteren nå utvidet den totale økonomiske rammen til 115.000 kroner for godtgjøring til deltakerne i det kommunale fellingslaget. I tillegg kommer inntil 10.000 kroner til dokumenterte utgifter som kjøring og bompenger. ## **Betaling for mislykket jakt** Deltakerne i fellingslaget får godtgjøring for tiden de bruker på jakten, uavhengig av om bjørnen faktisk blir felt. Dette følger av rovviltforskriften, som sikrer at jegerne kompenseres for sitt arbeid. Statsforvalteren understreker at fellingsforsøket skal gjennomføres på en «effektiv og hensiktsmessig måte», men de høye kostnadene reiser spørsmål om hvor lenge det offentlige skal finansiere jakten på en enkelt bjørn. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, Jakt, Statsforvalteren i Innlandet, økonomi --- ### [Svalbard: 100 år under norsk styre](https://fauna.no/svalbard-100-ar-under-norsk-styre/) **Published:** august 12, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Svalbard markerer i år 100 år under norsk suverenitet, nøyaktig ett sekel etter at Svalbardtraktaten trådte i kraft 14. august 1925 og øygruppen formelt ble innlemmet i Kongeriket Norge. **Content:** ## **Svalbard markerer i år 100 år under norsk suverenitet, nøyaktig ett sekel etter at Svalbardtraktaten trådte i kraft 14. august 1925 og øygruppen formelt ble innlemmet i Kongeriket Norge.** Traktaten, undertegnet i Paris 9. februar 1920, ga Norge «full og uinnskrenket høihetsrett» over Svalbard, samtidig som den innførte særlige forpliktelser om likebehandling av borgere og selskaper fra traktatstatene og begrensninger på militær aktivitet i [området.](https://lovdata.no/lov/1920-02-09) ## **Fra traktat til norsk lov** Svalbardtraktaten ble ratifisert av de første statene i 1924, og trådte i kraft 14. august 1925; samme dag ble Svalbardloven satt i kraft og slo fast at Svalbard er en del av Kongeriket Norge. Svalbardloven av 17. juli 1925 etablerte rammene for norsk lovgivning og myndighetsutøvelse på øygruppen, og er fortsatt bærebjelken for forvaltningen 100 år [senere.](https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/svalbardtraktaten-100-ar/) ## **Suverenitet med særskilte vilkår** Svalbardtraktatens artikkel 1 bekrefter norsk suverenitet, mens andre bestemmelser forplikter Norge til ikke-diskriminering i adgang, jakt, fiske og næringsvirksomhet for borgere og selskaper fra traktatpartene, samt til skatte- og avgiftsregler tilpasset kostnadene ved administrasjonen av øygruppen. Traktaten forbyr også marinebaser og befestninger og slår fast at Svalbard ikke kan brukes til [krigsformål.](https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/utredningsseksjonen/utredningsnotater/2022/om-suverenitet-pa-svalbard-2022089.pdf) ## **Historisk øyeblikk og politisk betydning** Da suvereniteten trådte i kraft 14. august 1925, ble det norske flagget heist i Longyearbyen – et symboltungt øyeblikk som markerte at et terra nullius-lignende regime ble avløst av norsk statsmyndighet. I dag omtales norsk suverenitet over Svalbard som «ubestridt» i offisielle dokumenter, innenfor rammene av traktaten og folkeretten. Regjeringen og Stortinget markerer jubileet som et historisk veiskille i norsk [nordområdepolitikk](https://www.highnorthnews.com/nb/svalbardtraktaten-livskraftig-100-aring-eller-en-fot-i-grava). ## **Fra gruveby til moderne samfunn** Parallelt med overføringen i 1925 vokste Longyearbyen fram som et lokalsamfunn med boliger, kirke, telegraf, sykehus og annen infrastruktur, nært knyttet til Store Norske Spitsbergen Kulkompani og norsk kullvirksomhet. Staten og Store Norske spilte sentrale roller i økonomi og bosetting, og Sveagruva ble på 1930-tallet overtatt på norske hender, noe som befestet norsk tilstedeværelse i [Arktis](https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/nyere-historie-1814-/samfunnsbygging-pa-svalbard). ## **Et internasjonalt rammeverk med varig effekt** Traktaten har i dag et høyt antall parter og regnes som en av få fredskonferanse-traktater fra etter første verdenskrig som fortsatt gjelder, med vedvarende betydning for rettigheter og aktivitet i Arktis. Likebehandlingsprinsippet og fortolkningen av havområdene rundt Svalbard har tidvis skapt debatt, men traktatregimet har stått seg gjennom skiftende [sikkerhetspolitiske tider](https://www.articasvalbard.no/artica-writings-2019/the-svalbard-treaty-celebrates-its-100th-anniversary-in-2020). ## **Markering 14. august** Myndigheter og institusjoner på Svalbard og på fastlandet markerer 100-årsdagen 14. august, med vekt på både Svalbardtraktaten og Svalbardlovens ikrafttredelse som fundament for norsk styre, rettsorden og samfunnsutvikling i Arktis.[regjeringen+2](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statsministerens-innlegg-pa-svalbard-symposiet/id3101713/) - Svalbardtraktaten ble undertegnet 9. februar 1920 og trådte i kraft 14. august 1925. - Svalbardloven trådte i kraft 14. august 1925 og fastslo at Svalbard er en del av Kongeriket Norge.[l](https://lovdata.no/lov/1925-07-17-11) - Norsk suverenitet er «ubestridt» innenfor traktatens rammer, som også sikrer likebehandling og begrenser militær bruk. Kilder: 1. 2. 3. 4. 5. [https://icsid.worldbank.org/sites/default/files/parties\_publications/C8394/Respondent’s%20documents/RL%20-%20Legal%20Authorities/RL-0022-NOR%201925-07-17.pdf](https://icsid.worldbank.org/sites/default/files/parties_publications/C8394/Respondent's%20documents/RL%20-%20Legal%20Authorities/RL-0022-NOR%201925-07-17.pdf) 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. [https://uit.no/tmu/art?p\_document\_id=677109](https://uit.no/tmu/art?p_document_id=677109) 17. 18. 19. [https://www.kongehusetsbarnesider.no/nyhet.html?tid=211067&sek=26951](https://www.kongehusetsbarnesider.no/nyhet.html?tid=211067&sek=26951) 20. **Kategorier:** Arktis, fauna+, Nyheter **Stikkord:** 14. august 1925, Arktis, jubileum, nordområdepolitikk, Norge, norsk styre, suverenitet, Svalbard, Svalbardtraktaten --- ### [Full jubel etter seier for Førdefjorden](https://fauna.no/full-jubel-etter-seier-for-fordefjorden/) **Published:** august 12, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har fått medhold i at tillatelsen til gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden er ugyldig. **Content:** ## **Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har fått medhold i at tillatelsen til gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden er ugyldig. Det slo Borgarting lagmannsrett i dag fast i dommen i Fjordsøksmålet. Miljøorganisasjonene krever nå at tillatelsene til gruveselskapet Nordic Mining trekkes tilbake, skriver Naturvernforbundet i en pressemelding:** – Helt fantastisk! Dette er en stor seier for fjorden, fisken og folket, og denne dommen vil også hindre forurensning av andre fjorder, vann og vassdrag, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom. – Dette er historisk, og utvilsomt en av de største seirene til norsk miljøbevegelse. Vi har kjempet for å redde Førdefjorden i mer enn 15 år, og denne dommen viser at vi har hatt rett hele tiden. Tillatelsen til gruvedumping i Førdefjorden skulle aldri vært gitt, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. – Vi forventer nå at staten trekker tilbake tillatelsene til gruveselskapet, slik at det settes et endelig punktum for denne saken, sier Gulowsen. – Endelig rettferdighet for Førdefjorden! En ubeskrivelig glede, at Førdefjorden blir sikret for framtida, rikeste fjorden på Vestlandet, nasjonal laksefjord og midt i hjertet av det unike, internasjonalt kjente vestnorske fjordlandskapet. Takk for all støtte, sier Anne-Line Thingnes Førsund i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane. Hun har kjempet mot Nordic Minings planer siden 2007. ### **Fjordsøksmålet** Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten i 2022 for tillatelsen til å dumpe opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden. Da utslippstillatelsen ble gitt i 2016, var hovedbegrunnelsen at gruvedriften ville gi inntekter til eiere og ansatte samt skatteinntekter til det offentlige. Miljøorganisasjonene har hele veien ment at denne begrunnelsen strider med EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften. Organisasjonene tapte likevel søksmålet i Oslo tingrett, som ga staten fullt medhold. Saken tok imidlertid en annen vending i EFTA-domstolen høsten 2024. Da behandlet domstolen spørsmålet om hva som ifølge vanndirektivet kreves for å gi tillatelse til forurensning av en vannressurs. I mars i år kom «dommen» i form av en rådgivende uttalelse, hvor [EFTA-domstolen støttet organisasjonenes syn](https://fjordsoksmalet.no/2025/03/05/en-historisk-seier-kan-redde-fordefjorden/). Ankesaken kom til behandling i Borgarting lagmannsrett i juni, og i dag kom dommen der organisasjonene vant en lenge etterlengtet seier. ### **Dommen fra Borgarting lagmannsrett** Miljøorganisasjonene nedla påstand om at regjeringens tillatelser til dumping av gruveavfall fra 2016 og driftstillatelsen fra 2022 er ugyldige. I tillegg nedla organisasjonene påstand om å få tilkjent saksomkostningene både fra lagmannsretten og tingretten. I dommen fra Borgarting lagmannsrett står det at både utslipstillatelsen og driftstillatelsen kjennes ugyldig. I tillegg tilkjennes miljøorganisasjonene saksomkostninger på 3,8 millioner kroner, både for behandlingen i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Dommen er grundig og den ble enstemmig vedtatt, heter det videre i pressemeldingen. Det er advokatene Amund Noss og Asle Bjelland fra CMS Kluge som har ført saken for miljøorganisasjonene. ### **Statens finte og rettslig interesse** Tre uker før saken kom opp i lagmannsretten gjorde staten flere grep som påvirket behandlingen av saken. I en kongelig resolusjon vedtok regjeringen 23. mai en ny begrunnelse for utslippstillatelsen, og staten krevde at det var den nye begrunnelsen som skulle tas opp til behandling i retten, i stedet for den opprinnelige. Staten hevdet også at miljøorganisasjonene ikke hadde rettslig interesse til å til å få saken prøvd og anførte at lagmannsretten måtte heve søksmålet om organisasjonene ikke gikk med på endringene. Miljøorganisasjonene avviste dette og poengterte at staten ikke kan endre begrunnelsen på et møte kongen i statsråd. En slik endring krever grundige utredninger og vurderinger i tråd med forvaltningsmessige regler. – Vi er glade for at lagmannsretten ikke lot seg påvirke av statens forsøk på en sleip finte. Dommen i dag bekrefter miljøorganisasjonenes rett til å prøve myndighetenes vedtak i retten, noe som er helt grunnleggende i en rettsstat. På den måten har naturens rettsvern i dag blitt befestet. Det er vi glade for, sier Gulowsen. ### **Vil gi presedens** Seieren i Borgarting lagmannsrett vil kunne få stor betydning også utover Førdefjorden. Sammen med EFTA-domstolens rådgivende uttalelse vil den gi presedens for lignende saker i Norge og i alle land som har ratifisert EUs vanndirektiv. Det betyr at saken vil kunne få betydning for forvaltningen av de mer enn 160 000 vannressursene i EU og EFTA-landene. – Her er vi med på å skrive miljøhistorie. Ikke bare fordi vi må hindre ødeleggelse av Førdefjorden, men vi kan bidra til å opprettholde forbudet mot forurensning av fjorder, elver og vann i Europa, sier Gulowsen. ### **Kan få betydning for Repparfjorden** Dommen kan også få betydning for den planlagte gruvedriften med dumping av gruveavfall i Repparfjorden i Sapmi/Finnmark. – Vi skal nå granske dommen nøye og se hvordan vi kan bruke den til å hindre at Repparfjorden blir ødelagt av gruveavfall, sier Gulowsen. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Førdefjorden, Norges Naturvernforbund --- ### [En historisk seier med langtrekkende konsekvenser – blir dommen anket?](https://fauna.no/en-historisk-seier-med-langtrekkende-konsekvenser-blir-dommen-anket/) **Published:** august 13, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Vil det være i nasjonens interesse å utfordre EFTA-domstolen, som sier at Norge soleklart bryter det europeiske vanndirektivet? **Content:** ## **Borgarting lagmannsretts dom i Fjordsøksmålet representerer mer enn bare en seier for Førdefjorden – den markerer et vendepunkt i kampen for strengere miljøvern av Norges fjorder og vannressurser.** ## **LEDER** Dommen, som enstemmig erklærte både utslipstillatelsen fra 2016 og driftstillatelsen fra 2022 som ugyldige, sender et krystallklart signal om at økonomiske interesser ikke kan overkjøre grunnleggende miljøkrav. Men: Det kan hende at Høyesteretts ankesutvalg mener saken kan ha betydning ut over Fjordsøksmålet, og dersom de kommer fram til at andre prosjekter – som Repparfjordsaken – er det ikke usannsynlig at saken kan ende opp i Høyesterett. Naturvernforbundets leder, Truls Gulowsen, sier i en kommentar til Fauna at han tenker at staten ikke bør anke, og mener at dommen er så klar at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom vil vinne også i Høyesterett. Er staten klar for et forsmedelig tap også i landets høyeste rettsinstans? – Staten begikk samme feil i Repparfjord, så når Førdefjorden er ugyldig bør også Repparfjord trekkes, sier Gulowsen til Fauna. ## **Ankemuligheter og rettslig usikkerhet** Det er imidlertid viktig å understreke at dommen foreløpig **ikke er rettskraftig**. Staten har mulighet til å anke saken til Høyesterett, noe som kan føre til en langvarig juridisk prosess før endelig avgjørelse foreligger. Erfaringsmessig er det sannsynlig at en sak av denne samfunnsmessige betydningen kan bli brakt videre til landets høyeste rettsinstans, men det gjenstår å se inntil tidsfristen for ankemuligheten går ut. Det er mye som står på spill for staten, blant annet mulige søksmål fra gruveselskap som har fått ugyldige tillatelser. Hvem skal betale for tapene disse selskapene skulle få? ## **Høyesteretts ankeutvalgs praksis** Høyesteretts ankeutvalg har etablert en klar praksis for hvilke saker som får plass i domstolens behandling. Praksisen tilsier at saker som kan få betydning utover de konkrete parter – såkalte **prinsippsaker** – prioriteres høyt. Utvalget legger særlig vekt på om dommen kan skape presedens for lignende tilfeller, og om den berører grunnleggende rettslige prinsipper. ## **Fjordsaken oppfyller alle kriterier** Førdefjord-saken synes å oppfylle kriterier som Høyesteretts ankeutvalg vurderer. Den har åpenbar **samfunnsmessig betydning** som en av Norges mest omstridte miljøsaker. Dommen får **rettslig interesse** langt utover de konkrete parter, da den berører fortolkningen av EUs vanndirektiv og norsk vannforvaltning. Men kanskje viktigst: saken har betydning som strekker seg langt utenfor Førdefjorden. Som miljøorganisasjonene selv påpeker, vil dommen kunne få **presedens for forvaltningen av mer enn 160.000 vannressurser** i EU- og EFTA-landene. Ikke minst kan den få avgjørende betydning for den planlagte gruvedriften i **Repparfjorden** i Finnmark. ## **Repparfjorden som nøkkelfaktor** Det er nettopp koblingen til Repparfjorden som kan gjøre denne saken særlig interessant for Høyesteretts ankeutvalg. Her planlegger Nussir ASA å dumpe store mengder gruveavfall. En endelig avgjørelse fra Høyesterett vil derfor ikke bare avgjøre Førdefjordens skjebne, men også gi retningslinjer for hvordan lignende saker skal behandles fremover. Dette gir saken en **nasjonal og internasjonal dimensjon** som gjør den mer relevant for landets øverste domstol. ## **Miljøhistorie i støpeskjeen** **Uavhengig av utfallet i en eventuell ankebehandling, representerer lagmannsrettens dom et historisk øyeblikk. For første gang har en norsk domstol slått fast at økonomiske hensyn ikke automatisk kan rettferdiggjøre omfattende forurensning av marine miljøer, når dette strider mot EUs vanndirektiv.** Dommen, sammen med EFTA-domstolens rådgivende uttalelse fra mars, etablerer et nytt juridisk landskap for miljøvern i Norge. Den sender et tydelig signal til både myndigheter og næringsliv om at miljølovgivningen må tas på største alvor, og at det ikke lenger er tilstrekkelig å begrunne forurensning med generelle henvisningar til økonomisk nytte. Staten står nå overfor et valg: å akseptere dommen og trekke tillatelsene, eller å satse på en langvarig rettstvist i Høyesterett. Uansett utfall vil denne saken trolig bli stående som et **vendepunkt i norsk miljørett** – enten som startskuddet for en strengere håndheving av miljøkrav, eller som en bekreftelse på at økonomiske interesser fortsatt kan trumfe miljøhensyn når sakene når landets øverste domstol. Det aller beste hadde vært om Borgartings lagretts dom blir stående, ikke bare for å rydde opp i tidligere statlige synder. Det som taler mest for at saken ikke ankes, er EFTA-domstolens holdning om at aktiviteten i Førdefjorden faktisk er et brudd på det europeiske vanndirektivet. Det kan neppe være i nasjonens interesse å utfordre EFTA-domstolens dom, som sier at Norge bryter det europeiske vanndirektivet. Det bør vi rette oss etter. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter, Politikk **Stikkord:** Borgarting lagmannsrett, Førdefjorden, gruveavfall, Gruvedrift, miljøsøksmål, Miljøvernforbundet, Natur og Ungdom, naturvernforbundet, Nordic Mining, sjødeponi, Vanndirektiv --- ### [PST: Hackere slapp trolig løs naturkreftene i Bremanger](https://fauna.no/pst-hackere-slapp-trolig-los-naturkreftene-i-bremanger/) **Published:** august 13, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener at prorussiske hackere sto bak datainnbruddet mot et damanlegg i Bremanger i april, der ventilene sto åpne i nær fire timer og slapp ut omtrent 500 liter vann i sekundet før innbruddet ble oppdaget og stoppet. Opplysningene ble omtalt onsdag i etterkant av PST-sjef Beate Gangås’ deltakelse under Arendalsuka, der hun pekte på en økende bølge av cyberoperasjoner mot mål i Vesten. Hendelsen i Bremanger Ifølge tidligere rapportering oppdaget eier Breivika Eigedom uautorisert tilgang 7. april til et fjernstyringspanel ved dammen ved Risevatnet i Bremanger, som styrer minstevannføringen. Ventilen ble åpnet til 100%, og vannføringen økte med om lag 497 liter per sekund over kravet til minstevannføring i en periode på nær fire timer, før hendelsen ble stanset. Det var ingen fare for flom, og det er ikke meldt om skader, men hendelsen regnes som alvorlig manipulasjon av infrastrukturens styringssystem. **PST: Pro-russisk spor** PST peker nå mot prorussiske aktører som ansvarlige for angrepet, slik VG først omtalte og lokale medier har viderebrakt. Etterforskning har tidligere avdekket at en prorussisk gruppe publiserte en video på Telegram samme dag som angrepet, med skjermbilde fra dammens kontrollpanel og vannmerke til gruppen, noe som styrket mistanken om russisk tilknytning; saken ble deretter overtatt av PST for å vurdere om handlingen inngikk i en statlig påvirkningsoperasjon. Kripos har tidligere bekreftet at hackerne hadde tilgang i nær fire timer, og at svak passordpraksis kan ha gitt innpass i systemet. **Arendalsuka: Økende cybertrussel** Under Arendalsuka deltar PST-sjef Beate Gangås i samtaler om trusselbildet, og har understreket at cyberangrep mot vestlige mål øker i omfang og ambisjon. PST har de senere årene brukt Arendalsuka til å synliggjøre arbeidet mot spionasje, påvirkningsoperasjoner og cybertrusler, og samhandler her med Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet om vurderinger av nasjonale trusler. **Dette er saken:** • Hendelsen illustrerer hvor sårbare industrielle kontrollsystemer er for målrettede angrep når grunnleggende sikring svikter, som svak autentisering og eksponerte kontrollpaneler. • Til tross for ingen påviste fysiske skader, viser angrepet evnen til å manipulere vannføringen over tid, med potensielt alvorlige følger hvis det ikke oppdages raskt. • Saken er politianmeldt, og både Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ble varslet kort tid etter hendelsen. **Bakgrunn: Tidslinje i korte trekk** 7\. april: Uautorisert tilgang oppdages ved dam Risevatnet; ventiler står åpne i nær fire timer, ca. 497–500 liter/s ekstra slippes ut. 10\. april: NSM og NVE varsles; saken etterforskes som datainnbrudd og senere overtatt av PST. • Juni: Indikasjoner på prorussisk gruppe via publisert video; PST kobles på for mulig statlig påvirkningsspor. • August: PST peker på prorussiske hackere som gjerningspersoner; økt vekt på cyberoperasjoner mot vestlige mål omtales under Arendalsuka. **Sikkerhetsfaglige vurderinger** Eksperter peker på at hendelsen fremhever betydningen av klassiske sikkerhetstiltak i OT-miljøer: fjernaksess herding, strammere tilgangskontroll, sterkere autentisering og kontinuerlig overvåking av anomale handlinger i styringssystemer. Slike grunnleggende tiltak kunne redusert muligheten for at en angriper oppnår vedvarende kontroll over ventiler og vannføring. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Rovdrifta på blåkveite fortsetter, tross advarsler fra forskere og næringa selv](https://fauna.no/rovdrifta-pa-blakveite-forsetter-tross-advarsler-fra-forskere-og-naeringa-selv/) **Published:** august 13, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fisket på de siste 157 tonnene fra kvoten for blåkveite fortsetter med uforminsket styrke, til tross for at advarslene hagler hvert eneste år. **Content:** ## **Fisket på de siste 157 tonnene fra kvoten for blåkveite fortsetter med uforminsket styrke, på tross av at Havforskningsinstituttet i årevis har advart om at denne arten utsettes for rovdrift. Nå kjemper fiskerne kjemper om de siste tonnene av en allerede overbelastet bestand.** Kystflåtens direktefiske etter blåkveite åpnet først 26. mai i år, og pågår fortsatt. Av den totale periodekvoten på 5142 tonn blåkveite er det per 13. august fisket 4985 tonn, noe som betyr at det kun gjenstår 157 tonn av kvoten. I tillegg til direktefisket er det avsatt 500 tonn blåkveite til bifangst når direktefiske ikke er tillatt. Av denne avsetningen gjenstår det nå om lag 300 tonn. Fisketakten har den siste tiden vært lav, med mindre enn 10 tonn blåkveite som landes i døgnet. Fiskeridirektoratet opplyser at dersom fisketakten forblir lav, kan direktefisket fortsette en stund til. ## **Forskerne slår alarm om rovdrift** Havforskningsinstituttet har vært krystallklar i sin kritikk av kvotepolitikken for blåkveite. I sitt kvoteråd for 2025 understreker instituttet at «historisk har kvoter blitt satt høyere enn rådgivingen tilsier, og fangstene har overskredet kvotene. Dette er ikke bærekraftig». Forskerne påpeker at blåkveite er en langlivet, lavproduktiv art som krever lavt fangstpress, og at bestanden for tiden er nedadgående. Den felles russisk-norske arbeidsgruppen anbefaler at fangsten for 2025 ikke overstiger 12.431 tonn – betydelig lavere enn de kvotene som praktiseres. Gytebiomassen av hunnfisk er under det føre-var-nivået som forskerne anbefaler, og den totale fiskbare biomassen avtar raskt. Høstingsraten er økende og ligger betydelig over det som gir maksimalt langtidsutbytte. ## **Næringen delt om reguleringene** Fiskebåtredernes Forbund har tidligere uttrykt kritikk mot de strenge bifangstreguleringene, særlig for fartøy over 28 meter. De mener fartøyene møter «periodevis problemer for avviklingen av andre fiskeri» på grunn av bifangstbegrensningene. Andre har advart sterkt mot refordeling av kvoter som kan føre til overfiske, og mener blnat annet at «hvis Fiskeridirektoratet faller for fristelsen å gjøre ei refordeling vil det kunne resultere i overfiske av kvoten og dette bli trukket av neste års kvantum». ## **Kritisk bestandssituasjon** Bestandsvurderingen viser at blåkveite-bestanden er i en kritisk fase. En metoderevisjon i 2023 ga betydelig lavere biomassenivå og høyere høstingsrate enn tidligere antatt, noe som betyr at bestanden er mindre robust til det høye nåværende fangstnivået. Fiskeridirektoratet sikter mot å stoppe direktefisket når periodekvoten er beregnet oppfisket, men minner samtidig om at det fortsatt gjenstår om lag 300 tonn av avsetningen til bifangst for perioden uten direktefiske. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** blåkveite, Fiske, Fiskeridirektoratet, Havforskingsinstituttet --- ### [Avtalen som strandet: Ingen global plastavtale i Genève](https://fauna.no/avtalen-som-strandet-ingen-global-plastavtale-i-geneve/) **Published:** august 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forhandlingene i Genève om en internasjonal plastavtale endte fredag morgen uten enighet. **Content:** ## **Forhandlingene i Genève om en internasjonal plastavtale endte fredag morgen uten enighet. Dette avsluttet over to uker med intense forhandlinger mellom representanter fra 180 land, og det siste døgnet gikk man på overtid i håp om å komme i mål.** Forhandlingsleder Luis Vayas Valdivieso kunngjorde fredag at partene ikke kom til noen avtale, og at plenumsmøtet utsettes på ubestemt tid.[](https://www.tu.no/nyhetsstudio/ikke-enighet-om-ny-plastavtale-svaert-skuffet/86557?showFeed=1) Formålet med avtalen har vært å få verdenssamfunnet til å forplikte seg til å kutte plastforurensning, begrense produksjon av engangsplast, redusere farlige kjemikalier i plast og sikre at avfallshåndtering og gjenvinning skjer forsvarlig globalt. FN anslår at hvert år havner mellom 19 og 23 millioner tonn plast i sjø og ferskvann, og dette tallet kan øke med over 50 prosent innen 2040 om ingenting skjer.[](https://www.adressa.no/nyheter/utenriks/i/mPJdAl/afp-forhandlingene-om-global-plastavtale-forlenges-til-fredag) ## **Hvorfor strandet avtalen?** Det har vært stor avstand mellom landene. Et flertall ønsket en juridisk bindende avtale med krav om kutt i produksjonen av plast. Motstanden kom fra særlig Saudi-Arabia og en rekke oljeproduserende og autoritære land, som mente at økt resirkulering og tiltak mot forsøpling er nok – og at produksjonskutt ikke er veien å gå. Også USA har vært kritisk til slike internasjonale krav.[](https://www.adressa.no/nyheter/utenriks/i/mPJdAl/afp-forhandlingene-om-global-plastavtale-forlenges-til-fredag) I det siste utkastet til avtale fantes det ikke noen konkrete grenser for plastproduksjon, bare en erkjennelse av at dagens nivå er «ikke bærekraftig». Uenighet om hvor ambisiøs og dynamisk avtalen skal være har også spilt inn: noen land har ønsket sterke begrensninger for videre utvikling av avtalen, noe som har hindret fremdrift.[](https://www.tu.no/nyhetsstudio/ikke-enighet-om-ny-plastavtale-svaert-skuffet/86557?showFeed=1) ## Norske reaksjoner Den norske klima- og miljøministeren Andreas Bjelland Eriksen uttaler at han er svært skuffet etter at avtalen strandet. – Plastforurensning er en trussel for både mennesker og miljø over hele verden, og ingen kommer til å klare å løse dette problemet alene. Vi trenger en global avtale for å finne alternativer til engangsplast, fase ut farlige kjemikalier i plast og få på plass effektive avfallshåndteringssystemer i alle land. Norge kommer til å fortsette arbeidet for å få på plass en avtale som kan få bukt med alle kilder til plastforurensing, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.[](https://www.tu.no/nyhetsstudio/ikke-enighet-om-ny-plastavtale-svaert-skuffet/86557?showFeed=1) ## **100 ambisiøse land** Et flertall på over 100 ambisiøse land har ønsket at avtalen skal omfatte hele verdikjeden til plast, fra produksjon og utforming av plastprodukter til forbruk og avfall. De har møtt motstand fra en mindre gruppe land, mange med økonomiske interesser i olje- og plastproduksjon, som først og fremst har ønsket å begrense avtalen til å handle om avfallshåndtering, ifølge en pressemelding fra Bjelland Eriksen. – En liten, men sterk gruppe land, har motsatt seg en avtale som forplikter land til å gjennomføre felles tiltak slik som globalt forbud mot enkelte engangsprodukter i plast og stanse bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier i plast. Disse landene har også ønsket sterke begrensninger på muligheten til å utvikle avtalen over tid. Det har hindret enighet om en global avtale. sier Andreas Bjelland Eriksen. Norge har vært en av pådriverne i plastforhandlingene og blant annet ledet høyambisjonskoalisjonen sammen med Rwanda med mål om en sterkest mulig avtale. Koalisjonen representerer land fra alle verdens regioner. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Klima- og miljødepartementet, plastavtale --- ### [Historisk havørnprosjekt fullført etter 18 års samarbeid](https://fauna.no/historisk-havornprosjekt-fullfort-etter-18-ars-samarbeid/) **Published:** august 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fire norske havørner sluppet fri i Killarney nasjonalpark markerer slutten på et unikt restaureringsprosjekt. **Content:** ## **Fire norske havørner sluppet fri i Killarney nasjonalpark markerer slutten på et unikt restaureringsprosjekt. Etter nesten to tiår med samarbeid mellom Norge og Irland er havørna igjen en fast del av den irske naturen.** Havørna har igjen tatt plass på irsk himmel etter å ha vært utryddet i over hundre år. I Killarney nasjonalpark ble fire norske fugler nylig sluppet ut, som de siste i et prosjekt som har pågått siden 2007. Målet har vært å bygge opp en bærekraftig bestand ved hjelp av ungfugler hentet fra Norge. Bak prosjektet står et tett samarbeid mellom irske National Parks & Wildlife Service og norske forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Over 18 år har 245 havørner fra norske reir fått ny tilværelse i Irland – og nå hekker arten igjen fra Cork i sør til Donegal i nord. – Takket være dette prosjektet har vi igjen havørn i Irland. Nesten to tiår med målrettet arbeid har resultert i en voksende bestand, og havørn hekker nå fra Cork i sør helt nord til Donegal. Det er det gode samarbeidet mellom National Parks & Wildlife Service (Irland) og NINA som har ført til denne suksessen, sier Christopher O’ Sullivan, Irlands minister for natur, arv og biodiversitet, til NINA. Et sentralt prinsipp i prosjektet har vært å hente unger kun fra reir med minst to unger, slik at det alltid blir igjen en unge hos foreldrene. Mange av havørnene er hentet fra Trøndelag, der reirene kan ligge alt fra på høye furugrener til helt ute i havgapet på bakken. – Alt tyder på at vi har klart det! Dette har vært et av høydepunktene min karriere, sier Duncan Halley, seniorforsker i NINA og koordinator for den norske delen av havørnprosjektet. Ungfuglene hentes tidlig på sommeren, gjennomgår veterinærsjekk og sendes med chartret fly til Irland. Der holdes de i spesialbygde flyvebur frem til vingene er sterke nok til at de kan slippes fri. Etter utslippet etablerer fuglene seg i sine nye territorier – og mange har allerede begynt å hekke. Prosjektets slutt i 2025 markerer et sjeldent eksempel på vellykket tilbakeføring av en stor rovfugl til et område der den har vært borte i over et århundre. For biologer og fugleentusiaster er det en påminnelse om hva langsiktig innsats og internasjonalt samarbeid kan oppnå. ## **Samarbeid over landegrensene** Gjennom 18 år har norske og irske forskere samarbeidet om alt fra kartlegging av reir til transport og oppfølging av fuglene. Miljødirektoratet i Norge har gitt tillatelse til innsamling av unger, og lokale hjelpere har gjort en uvurderlig innsats for å finne reir hvor minst to unger vokser opp. Christopher O’ Sullivan har ikke bare vært en støttespiller på politisk nivå, men også deltatt praktisk ved innsamling av fugler på Frøya og Hitra. Fugleinteressen hans har gjort samarbeidet både personlig og faglig sterkt. Prosjektet har fått oppmerksomhet internasjonalt, både for sin suksessrate og for sin metodiske tilnærming. Det er et eksempel til inspirasjon for lignende prosjekter i andre land. ## **Fra utryddelse til suksess** Havørna ble utryddet i Irland tidlig på 1900-tallet, hovedsakelig som følge av jakt, forgiftning og ødeleggelse av leveområder. I Norge var situasjonen også kritisk, men etter at arten fikk totalfredning i 1968, har bestanden økt til å bli den største hekkebestanden i Europa. Nettopp dette solide utgangspunktet har gjort det mulig å bidra med norske unger for å gjeninnføre arten i Irland. Nå, etter nesten to tiår med kontinuerlig innsats, er havørna igjen et sikkert syn over irske innsjøer, elvemunninger og kyststrekninger – et levende symbol på naturens evne til å hente seg inn med riktige tiltak. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Christopher O’ Sullivan, Duncan Halley, havørn, Irland, Killarney nasjonalpark, NINA --- ### [Klimavarsel fra dypet: Nordsjøen overrasker forskerne med sensasjonelt funn](https://fauna.no/klimavarsel-fra-dypet-nordsjoen-overrasker-forskerne-med-sensasjonelt-funn/) **Published:** august 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Et internasjonalt forskningstokt har nylig avslørt overraskende og tankevekkende funn fra Nordsjøen. **Content:** # **Et internasjonalt forskningstokt har nylig avslørt overraskende og tankevekkende funn fra Nordsjøen.** Over tre intense uker samlet «G.O. Sars»-ekspedisjonen inn data, og resultatene avslører både sjeldne møter med kritisk truede arter, nye habitat, og klare spor etter klimaendringer. ## **Kritisk truet kjempe fanget** Blant tusener av fisk og marine skapninger, gjorde forskerne et ekstraordinært funn: En stor storskate – Norges største skate, klassifisert som kritisk truet. Forskerne målte og dokumenterte fisken før den fikk slippe fri i havet. Storskaten er svært sjelden, og arten har lenge vært i fritt fall på grunn av overfiske og habitatødeleggelse. At toktet registrerte et sådd individ gir både et håp for arten – og en påminnelse om hvor sårbar den er. > «Vi fikk også noen spennende funn, som en kritisk truet storskate. Denne målte vi, før vi slapp den ut igjen levende,» forteller toktleder Côme Denechaud. ## **Oljefat ble barnehage for havsnegler** Det var ikke bare sjeldne fisk som overrasket. Da forskerne hentet opp en rusten oljetønne fra havbunnen, viste det seg at den var forvandlet til et hjem for hundrevis av små havsnegleegg. Funn av marint søppel i havet er dessverre blitt vanlig, men at et oljefat fungerer som “barnehage” er sjeldent dokumentert. Dette illustrerer hvor tilpasningsdyktig naturen kan være – og samtidig hvor varig våre spor i miljøet er, melder [Havforskningsinstituttet.](https://www.hi.no/hi/nyheter/2025/august/slik-gjekk-det-i-nordsjoen) ## **Nye sørlige arter tar over** Parallelt med det klassiske toktarbeidet – innsamling og identifisering av 200 forskjellige marine arter – observerte forskerne en tydelig økning av sørlige arter som villsvinfisk og blåkjeft i de nordlige delene av Nordsjøen. Dette er arter som tidligere var sjeldne på våre breddegrader, men som nå etablerer seg i takt med varmere hav. Funnene føyer seg inn i en stadig sterkere trend: Økosystemet i Nordsjøen presses av klimaendringer, noe som gir nye vinnere og tapere i det marine fellesskapet. ## **Ny trål, ny æra** Forskerne testet for første gang ut en splitter ny “JTS-trål”, som om noen år skal erstatte den tradisjonelle GOV-trålen. Det høres teknisk ut, men er av stor betydning: Slike skifter kan påvirke lange tidsserier for fiskebestander, bestandsanalyser og dermed også forvaltningen av viktige fiskeressurser. Vitenskapelige tokt er ryggraden i norsk og internasjonal forvaltning av havet – og kalibreringen er avgjørende for riktige råd. ## **Miljøgifter, radioaktivitet og biomarkører** I år gikk miljøovervåkningen enda bredere enn før: Prøver fra vann, fisk, bunnsedimenter og organismer skal nå analyseres for spor av miljøgifter, radioaktive stoffer og ulike biomarkører. Med på toktet var også eksperter fra Direktoratet for strålevern og atomtryggleik, som bistår med kartleggingen av forurensninger. --- Toktresultatene fra Nordsjøen 2025 viser et havområde i endring – der klima, miljøgifter og menneskelige inngrep drives fram i det stille, men nå avsløres det på laboratoriebenken og i trålenes fangst. Mye står på spill både for det biologiske mangfoldet, for fremtidens fiskeriforvaltning – og for et land som lever av og med havet. Det er derfor årets tokt setter tydelige spor, både i forskningsmiljøene, forvaltningen og, forhåpentligvis, hos allmennheten. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Krav om 170 ulver i Norge: – Bestanden på randen av kollaps](https://fauna.no/krav-om-170-ulver-i-norge-bestanden-pa-randen-av-kollaps/) **Published:** august 18, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Slår alarm om ulven i Norge, og krever minimumsnivå på 170 ulver i for å unngå utryddelse. **Content:** ## **Aktiv Rovdyrvern slår alarm før Rovviltnemndenes møte: Ulven er kritisk truet, ulovlig jakt er omfattende, og dagens bestandsmål er altfor lavt. Nå kreves det at Norge øker sitt minimumsmål til 170 ulver for å unngå utryddelse.** Det nærmer seg årets avgjørende møte i Rovviltnemndene region 4 og 5 for Oppland og Hedmark. Før møtet kommer Aktiv Rovdyrvern (ARV) med et tydelig krav: Norge må oppjustere bestandsmålet for ulv til minst 170 individer. Begrunnelsen er dramatisk – ulven i Sør-Skandinavia er kritisk truet, og Norge er i ferd med å skyte arten ut av sine egne skoger. Ifølge ARV er dagens situasjon svært alvorlig: Ulvebestanden er liten, hardt belastet av innavl og utsatt for både lovlig og ulovlig jakt. Halvparten av alle ulver som dør, dør som følge av ulovlig felling. ## **Færre ulver enn på ti år** I dag finnes bare 28 registrerte ulver i Norge. Det er det laveste antallet siden 2014. Samtidig har bestanden falt med inntil 30 prosent de siste tre årene, hovedsakelig på grunn av jakt. – Forrige sesong ble det bekreftet kun tre ynglinger inne i ulvesonen – i Julussa, Disenå og Setten. Tallene er langt under det som kreves for å sikre en levedyktig bestand. I løpet av året er det allerede skutt ti ulver – seks under lisensjakt, og fire gjennom skadefelling. ARV mener dette gir et skremmende bilde av hvor sårbar bestanden er, opplyser styremedlem Ida Skjerden i ARV. ## **Isolert og genetisk svekket** For at ulven i Sør-Skandinavia skal overleve på sikt, er genetisk tilførsel helt avgjørende. Men Norge har i stor grad skutt de ulvene som faktisk kunne ha styrket populasjonen. Siden 1985 har 19 av 20 genetisk viktige innvandrere blitt skutt. Kun hannen i Setten har overlevd og fått avkom. Resten har gått tapt til jakt, poengterer hun. ARV mener at dagens lave bestandsmål på 4–6 årlige valpekull har vært basert på en urealistisk forutsetning om regelmessig innvandring. Det har man ikke greid å sikre, og situasjonen er nå kritisk. ## **Strid om jaktkvoter** Sekretariatet for region 4 og 5 har anbefalt å ikke åpne for lisensjakt inne i ulvesonen kommende år. Dermed ligger beslutningsmyndigheten hos Miljødirektoratet, ettersom Rovviltnemndene kun kan beslutte når bestanden ligger over fastsatt målnivå. ARV frykter likevel at nemndene vil fastsette en ny kvote utenfor sonen – denne gangen foreslått til tolv ulver. Men disse er ofte streifulver, nettopp de dyrene som kunne bidratt positivt med nye gener inn i bestanden. ## **– Ikke forsvarlig med jakt** ARV mener tiden er overmoden for at forvaltningen legger vekk jakt som reguleringspolitikk. – Ingen lisensjakt verken inni eller utenfor sonen vil være et forsvarlig, faglig fundert, økologisk, og respektabelt vedtak fra Rovviltnemndene i år, sier Ida Skjerden i Aktiv Rovdyrvern. Hun peker på at Norge allerede er felt av Bernkonvensjonen for sine brudd på internasjonale forpliktelser, og at situasjonen nå krever akutt forvaltningsmessig besinnelse. ## **Oppfordrer til dobling av bestandsmål** Norge har i dag et minimumsmål på 40 ulver, langt lavere enn Sveriges 300. Men Sverige planlegger kraftige reduksjoner – først til 270, deretter til 170. Da må Norge ta større ansvar, mener ARV: – Norge må øke sitt bestandsmål til 170 individer. Alt annet er en oppskrift på utrydding, fastslår Skjerden. Organisasjonen mener tiltak for å styrke både antall og genetisk mangfold må på plass straks. Det eneste realistiske alternativet, slik de ser det, er å stanse all jakt og prioritere bevaring. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** aktiv rovdyrvern, Ida Skjerden, Lisensjakt, rovvildtnemnda, rovviltforvaltning, ulv norge --- ### [150 ungdommer aksjonerte i Oslo](https://fauna.no/150-ungdommer-aksjonerte-i-oslo/) **Published:** august 22, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** 150 klimaaktivister, inkludert Greta Thunberg, besatte både oljefondet og DNBs hovedkontor i Oslo fredag formiddag. **Content:** ## **150 klimaaktivister, inkludert Greta Thunberg, besatte både oljefondet og DNBs hovedkontor i Oslo fredag formiddag.** Politiet var på stedet og gjorde pågripelser. Aksjonen er en eskalering av protestene mot oljepenger og fossilinvesteringer – og følges også av blokader ved hovedgaten. Aksjonen markerer en ny eskalering av protestene mot norsk oljeutvinning og finansinstitusjonenes investeringer i fossil energi. Aktivistene, som tidligere denne uken blokkerte Norges største oljeraffineri på Vestlandet, rettet i dag oppmerksomheten mot finanssektoren. Ifølge Den Grønne Ungdomsbevegelsen ønsker de å stoppe banker og fond fra å støtte fossilindustrien, som de mener er direkte medansvarlig for klimakrisen. [Les pressemeldingen fra Den grønne ungdomsbevegelsen i Danmark](https://via.ritzau.dk/pressemeddelelse/14537030/lige-nu-aktivister-eskalerer-deres-oslo-protester-og-besaetter-norges-oliefond-og-den-norske-bank?publisherId=13561235&lang=da). **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** DnB, Greta Thunberg, Oljefondet, Oslo --- ### [Manipulering av klima- og miljødebatten](https://fauna.no/manipulering-av-klima-og-miljodebatten/) **Published:** august 22, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Advarer om aktiv påvirkning av den norske klima- og miljødebatten. **Content:** ## **Miljøstiftelsen Bellona og American Sunlight Project advarer om at Russland aktivt forsøker å påvirke den norske klima- og miljødebatten.** Et nytt notat, lansert under Arendalsuka, dokumenterer hvordan det russiskstyrte nettverket *EcoBoost* bruker rundt 700 kontoer på X til å fyre opp under konflikter om blant annet vindkraft, elbiler, olje og gass. Ifølge Bellona-grunnlegger Frederic Hauge og American Sunlight Project-direktør Nina Jankowicz er målet ikke nødvendigvis å presse debatten i en bestemt retning, men å skape mest mulig splittelse og redusere evnen til å finne felles, demokratiske løsninger. – Miljødebatten er allerede under angrep fra desinformasjon. Dette er en ny form for forurensning – ikke av naturen, men av den offentlige samtalen, sier Hauge. Analysen viser at påvirkningen ikke bare retter seg mot ytterfløyer, men også mot det politiske sentrum – noe som gjør kampanjene ekstra farlige. [Les hele pressemeldingen fra Bellona](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18628038/russland-manipulerer-norsk-klima-og-miljodebatt?publisherId=17847726&lang=no). **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** desinformasjon, Russland --- ### [Slik avslører du alderen på hjorteviltet](https://fauna.no/slik-avslorer-du-alderen-pa-hjorteviltet/) **Published:** august 23, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ny veileder gjør det lettere å skille kalv fra ettåring og voksen elg, hjort og rein – kunnskapen er avgjørende for god viltforvaltning. **Content:** ## **Ny veileder gjør det lettere å skille kalv fra ettåring og voksen elg, hjort og rein – kunnskapen er avgjørende for god viltforvaltning.** Å fastslå hvor gammelt et felt hjortevilt er, kan være vanskeligere enn mange tror. Ny veiledning fra Hjorteviltportalen skal nå hjelpe jegere – og andre naturinteresserte – med å skille kalv fra ettåring og voksne dyr på en sikrere måte. – Vi ser at enkelte jegere sliter med å fastsette korrekt alderskategori for dyr de har felt. En gjenganger er at små, voksne individer klassifiseres som ettåringer. Her er det tidvis mye feil, sier Vebjørn Veiberg, seniorforsker i NINA og prosjektleder for Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Riktig opplysning om både kjønn og alder er avgjørende for hjorteviltforvaltningen. Ufullstendige eller feilaktige rapporter gir svekket datagrunnlag og kan på sikt gjøre det vanskeligere å følge bestandens utvikling. ![](https://kommunikasjon.ntb.no/data/images/public/17847890/18628389/4339cd9f-8e32-4b5e-9063-240ff301bc13-w_960.png)Status for tannskift er den sikreste måten å aldersklassifisere hjortevilt på. Lær hvordan du sjekker alderen på dyret du har felt. **Ill. Juliana Spahr/hjortevilt.no** ## **Tenner gir de sikreste svarene** Alderen på felte dyr kan sjekkes mest nøyaktig gjennom statusen på tannsettet. Her stiller den nye veilederen sterkt, fordi den tar utgangspunkt i kjeven og tannskiftemønsteret hos elg, hjort og villrein. – Ettåringer kan ligne både kalver og eldre dyr i kroppsstørrelse og utseende. Ved å se på kjeven og tannskiftemønster får vi en langt sikrere aldersbestemmelse, forklarer Veiberg. I den oppdaterte guiden beskrives hver aldersklasse med både tekst og illustrasjoner. Den viser dessuten variasjoner hos dyr som utvikler seg tidlig eller sent. Dette gjør det enklere å unngå de vanligste feilene og skaper et mer solid grunnlag for både jegere og forvaltning. ## **Verktøy for alle naturinteresserte** Selv om guiden er utviklet med tanke på jegere, kan den også være nyttig for alle som ønsker å lære mer om norsk natur og hjortevilt. Kunnskap om alder og kjennetegn på ulike arter er viktig for å forstå samspillet i økosystemene – og for den som vil oppleve naturen på en enda rikere måte. Metoden kan også brukes til samme formål dersom man kommer over døde dyr i naturen. [Slik bestemmer du alderen på felt elg, hjort og villrein](https://hjortevilt.no/jakt/aldersbestemme-felt-elg-og-hjort) **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** Elg, hjort, Hjortevilt, villrein --- ### [– Selvfølgelig skal all jakt på ulv stanses](https://fauna.no/selvfolgelig-skal-all-jakt-pa-ulv-stanses/) **Published:** august 23, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** NOAH reagerer sterkt på at regelverk ignoreres og at enkelte partier roper på ulvejakt. **Content:** ## **NOAH reagerer sterkt på at Bernkonvensjonens sak mot Norge ikke var sentral i diskusjonen i rovdyrnemnnda. I år ble det vedtatt skutt 12 ulver utenfor ulvesonen, men ingen jakt i sonen.** NOAH fulgte møtet i rovviltnemnda for region 4 og fem, Hedmark og Oppland fredag 22. august. Sekretariatet for nemndene hadde i år anbefalt jakt-stans i ulvesonen, fordi det ikke engang er sikkert om ulven klarer å få 4 ynglinger neste sesong – det nedre del av det såkalte «bestandsmålet». Flere nemndsmedlemmer fremmet likevel forslag om å skyte i sonen, før nemnda falt ned på å følge sekretariatets innstilling; 12 ulver utenfor sonen og ingen i sonen. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2018/01/cropped-2018-01-18-NOAH-Siri.Martinsen.Foto-Bente-Isefjaer.3-2-576x1024.jpg)Veterinær og leder i NOAH, Siri Martinsen. – Det er absurd å høre diskusjonene i rovviltnemndene, som domineres av negativt fokus på ulven og er totalt uten innsikt i rovdyrenes rolle i naturen. Det er skammelig at et så sentralt faktum som at Bernkonvensjonen har åpnet sak mot norsk ulvepolitikk, ikke ble berørt i møtet. Dette ble kun nevnt av NOAH, da vi fikk to minutter til innlegg, sier NOAH-leder Siri Martinsen i en uttalelse etter møtet. – Det skulle bare mangle at det ikke ble jakt i ulvesonen når man nærmest har skutt vekk alle levedyktige flokker som lever der. Det er uhørt at man fortsatt skal skyte utenfor sonen, men samme begrunnelse om «offentlige interesser» som Bernkonvensjonen har uttalt at er i strid med konvensjonen, sier Siri Martinsen i en uttalelse. Hun gir imidlertid honnør til de nemndsmedlemmene som stemte imot skyting også utenfor sonen – de fire medlemmene kom fra partiene MDG, Venstre og Høyre. Høyre var delt i saken. Partiene som ønsket jakt på tross av Bernkonvensjonens advarsler, var for øvrig SP, FrP og AP. **–** Partier som velger å ignorere internasjonale miljøavtaler burde ikke få stemmene til velgerne som sier de bryr seg om natur og dyr. Det er viktig å se hvordan partiene stemmer i praksis, for eksempel i forbindelse med verv i rovdyrnemndene. MDG og Venstre er de to partiene som skårer høyest i forhold til hensyn til rovdyr også i partiprogrammene, uttaler Martinsen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** NOAH – for dyrs rettigheter, rovdyr, Rovviltnemnda, ulv --- ### [Åpner for lisensjakt på ulv i hele området](https://fauna.no/apner-for-lisensjakt-pa-ulv-i-hele-omradet/) **Published:** august 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Rovviltnemnda åpner for lisensjakt på ulv i hele området. **Content:** ## **Rovviltnemnda for Sør-Norge åpner for lisensjakt på to ulver i hele området, og hevder at vedtaket ikke setter bestanden i fare og at genetisk viktige dyr skal skjermes.** Rovviltnemnda i region 2, Sør-Norge (Buskerud, Vestfold, Telemark og Aust-Agder) har bestemt at det skal åpnes for lisensfelling av to ulver i jaktsesongen 2025/2026. Beslutningen gjelder hele regionen og bygger på både nasjonale retningslinjer og den regionale forvaltningsplanen for rovvilt. Det vises i vedtaket til at ulv ikke har et fastsatt ynglingsmål i denne regionen. Dermed har nemnda myndighet til å sette kvoten for felling, heter det i vedtaket. Nemnda opplyser at den har lagt naturmangfoldloven til grunn og viser til at oppdatert kunnskapen om bestandens utvikling tilsier at uttaket ikke vil skade bestanden på lang sikt. ## **Hensynet til husdyr veier tungt** Bakgrunnen for vedtaket er behovet for å redusere risikoen for skader på beitedyr. Rovviltnemnda peker på at lisensfellingen er en del av en differensiert forvaltning der også hensynet til lokalisering er tatt med i vurderingene. Vedtaket er signert av rovviltleder for regionen, Anne-Nora Oma Dahle fra Senterpartiet. Sekretariatets faglige vurdering er at den foreslåtte kvoten på to ulver ikke vil innebære en irreversibel belastning på bestanden. Likevel understrekes det at fellingsuttaket skal følges nøye. ## **Genetisk viktige ulver kan stanse jakten** Et viktig unntak gjelder dersom ulver med finsk-russisk opphav blir registrert i regionen. Slike individer er av stor betydning for den genetiske variasjonen i den sørskandinaviske ulvebestanden, heter det. Dersom slike dyr påvises, har Statsforvalteren fått fullmakt til å stanse lisensfellingen helt eller delvis for å hindre at de skytes. ## **Klagefrist for vedtaket** Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen tre uker etter offentliggjøringen. Klagen skal sendes til rovviltnemnda i region 2, som deretter videresender den til departementet for endelig behandling. Med vedtaket presiseres det at fellingene ikke skal hindre oppnåelse av nasjonale bestandsmål og heller ikke sette ulvens overlevelse i fare på lang sikt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Anne-Nora Oma Dahle, Klima- og miljødepartementet, lisensfelling, region 2, rovviltforvaltning, ulv --- ### [Skadeskutt bjørn gikk til selvforsvar](https://fauna.no/skadeskutt-bjorn-gikk-til-selvforsvar/) **Published:** august 23, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En skadeskutt bjørn gikk til angrep på jegeren i selvforsvar. **Content:** ## **En svensk jeger måtte legges inn på sykehus etter å ha blitt angrepet av en skadeskutt bjørn. Den gikk til selvforsvar under bjørnejakt i Vännäs i Nord-Sverige.** Dyret angrep da jegeren forsøkte å drepe, og jaktlaget måtte handle lynraskt for å redde kameraten. Fredag ettermiddag ble en rutinemessig bjørnejakt utenfor Vännäs i Västerbotten snudd til drama da en skadeskutt bjørn gikk til selvforsvar. Jegeren, som kommer fra Umeå-området, ble liggende under dyret etter at han hadde forsøkt å avfyre et skudd på nært hold. Jakten startet ved Brån og fortsatte til Strand, da et jaktlag fikk kontakt med en bjørn. Ifølge informasjon fra **[SVT](https://www.svt.se/nyheter/lokalt/vasterbotten/jagare-attackerad-av-skadskjuten-bjorn-utanfor-vannas)** ble dyret først skutt og skadet, men overlevde. Etter flere timers eftersøk dukket bjørnen opp igjen på samme sted som den først var skutt. Da jegeren avfyrte nok et skudd, falt heller ikke denne gangen dyret dødt. I det øyeblikket jegeren nærmet seg for å avslutte jakten, reiste bjørnen seg og kastet seg over ham. ## **Ingen kunne skyte – måtte skremme bjørnen** Med jegeren klemt under bjørnen, var det for risikabelt for jaktkameratene å løsne skudd for å avlive dyret. – Med jegeren liggende under bjørnen var skudd ikke noe alternativ for jaktkameratene, sier SVTs kilde. I stedet klarte jaktlaget å skremme bort den sårede bjørnen, som til slutt la seg noen hundre meter unna. Først da kunne dyret bli avlivet uten fare for menneskeliv. ## **Jegeren innlagt på sykehus** Den skadde jegeren ble raskt fraktet til Norrlands universitetssykehus i Umeå. Ifølge Region Västerbotten er mannen, som er mellom 40 og 45 år gammel, innlagt med moderate skader. Hendelsen setter nok en gang søkelys på farene ved storviltjakt og hvor dramatisk situasjonen kan bli når et så kraftig dyr blir skadeskutt og stresset. Det er ikke første gang en bjørn går til angrep på jegere som forsøker å drepe den. En av de nylige historiene handler om en svenske som fikk deler av ansiktet revet av. Denne jegeren «feiret» ved å spise kjøtt fra bjørnen, som etter hendelsen ble skutt og drept. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** bjørn angrep, bjørnejakt, Norrlands universitetssykehus, Region Västerbotten, Umeå, Vännäs --- ### [Bruker drone for å drepe bjørnen](https://fauna.no/drone-tas-i-bruk-under-ny-bjornejakt/) **Published:** august 23, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Stadig flere tekniske og praktiske metoder tas i bruk for å drepe rovdyrene. **Content:** ## **I Trøndelag får jegere ta i bruk drone under en skadefelling på bjørn. Tillatelsen er gitt etter flere ferske rovdyrangrep i Rennebu og Midtre Gauldal.** Statsforvalteren i Trøndelag har gitt Holtålen kommune tillatelse til å felle én bjørn etter at flere sauekadaver ble funnet i Soknedal 20.–21. august. Til sammen er det dokumentert skader i tre kommuner den siste uken – Rindal, Rennebu og Midtre Gauldal. Bare i Soknedal ble det funnet tre ferske kadaver på ett døgn, ifølge tillatelsen fra Statsforvalteren i Trøndelag. Tillatelsen gjelder i en uke, fra 21. august kl. 19.00 til 28. august kl. 12.00. Tidspunktet ble valgt for å sikre hurtig handling, ettersom bjørnen antas å fortsatt oppholde seg i området. ## **Drone som nytt hjelpemiddel** Et historisk aspekt ved denne tillatelsen er at kommunen har fått dispensasjon fra viltloven til å ta i bruk drone under fellingsforsøket. Det er kun tillatt å bruke dronen til å lokalisere bjørnen, ikke til forfølgelse eller forstyrrelse. Statsforvalteren mener dronen kan bidra til å øke sjansen for en effektiv felling fordi den gir oversikt over store og utilgjengelige områder. Samtidig understrekes det at bruken skal skje på en skånsom måte, uten å forstyrre annet dyreliv. ## **Strenge rammer for jakten** Tillatelsen gjelder for deler av Rennebu og Midtre Gauldal, med nøyaktig avgrensning. Bjørnebinne med unger er unntatt fra jakten, og det er satt strenge vilkår om etisk jaktpraksis. Alle jegere i laget må ha lisens for bjørnejakt, bestått skyteprøve og gyldige kort for våpen og jegeravgift. ## **Bakgrunn i en presset bestandsutvikling** Ifølge tall fra Rovdata og NINA ble det anslått 11,4 bjørnekull født i Norge i 2024. Det nasjonale bestandsmålet for bjørn ble ikke nådd, og i Trøndelag (region 6) er bestanden lavere enn måltallet. Likevel vurderer Statsforvalteren at det må iverksettes skadefelling fordi området i Soknedal er et viktig sommerbeite for sau. Med nesten 6500 sauer på beite i det aktuelle området, vurderes risikoen for nye skader som høy dersom bjørnen ikke blir drept. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, drone, Holtålen kommune, Rennebu, skadefelling, Statsforvalteren i Trøndelag --- ### [Det vil slå tilbake på bøndene selv](https://fauna.no/det-vil-sla-tilbake-pa-bondene-selv/) **Published:** august 23, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** I Trøndelag har Statsforvalteren gitt grønt lys til bruk av drone under en skadefelling av bjørn. **Content:** ## **LEDER** I Trøndelag har Statsforvalteren gitt grønt lys til bruk av drone under en skadefelling av bjørn. Tillatelsen ble gitt etter flere ferske angrep på sau i Rennebu, Midtre Gauldal og Rindal. Mange vil sikkert applaudere tiltaket – for bøndene representerer bjørnen en akutt trussel. Men nettopp derfor er det desto viktigere at forvaltningen holder seg innenfor lovverket. For det finnes gode grunner til at **viltloven forbyr bruk av motoriserte hjelpemidler under jakt**. Slike begrensninger er ikke byråkratisk pirk; de er grunnleggende prinsipper for å hindre at jakten utvikler seg til teknologiassistert forfølgelse. Når Statsforvalteren i Trøndelag selv åpner for en dispensasjon, svekkes både rettssikkerheten og tilliten til at regelverket følges som det var tiltenkt. Situasjonen belyser en klassisk konflikt: vern av rovdyr mot hensynet til beitenæringen. Det er en konflikt som utløser sterke følelser, men som nettopp derfor må behandles med nøkternhet og respekt for rammene Stortinget har satt. Bestanden av bjørn er lavere enn nasjonalt bestandsmål, som til forveksling er maksimaltall. Samtidig er skadeomfanget for saueholdet alvorlig. Men når staten velger å tøye lovverket, åpner man døra for en farlig presedens: Hvis det først er akseptabelt å omgå naturmangfoldlov og viltlov for å løse én akutt situasjon, hvorfor skal det ikke da gjelde neste gang – og for andre arter? Vil de til slutt sende drone med våpen som blir avfyrt ved å trykke på en knapp på en fjernkontroll? Statsforvalteren understreker riktignok at dronen kun skal brukes til lokalisering, ikke til forfølgelse eller skremming. Likevel: Når teknologien først tas i bruk, er det vanskelig å se hvordan grensen skal håndheves i praksis. Overvåking fra lufta er et dramatisk nytt virkemiddel i norsk rovviltforvaltning, og innfører en ubalanse mellom jeger og byttedyr. Det er mulig at Statsforvalteren har handlet i beste mening, under press fra lokalt engasjement og høyt beitetap. Men forvaltningens oppgave er ikke å bøye loven etter behov – den er å stå som garantist for rettssikkerhet, forutsigbarhet og langsiktig forvaltning. Nettopp derfor bør denne dispensasjonen påklages og prøves. Natur- og miljøretten i Norge står og faller på at unntak ikke skal bli regelen. Når staten selv fraviker sitt eget regelverk, er vi på vei inn i et terreng hvor teknologien styrer – ikke loven. Samtidig er det en viktig poeng å understreke at rovdyrjakt med droner vil slå tilbake på bøndene når dette blir mer kjent, og bøndene – som nesten uten unntak alltid er de som krever rovdyr drept – må regne med reaksjoner fra det store flertallet som vi ha levedyktige rovdyrbestander i landet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, Statsforvalteren i Trøndelag, Trøndelag --- ### [NJFF: Hulere enn en jegerhytte uten ved](https://fauna.no/njff-hulere-enn-en-jegerhytte-uten-ved/) **Published:** august 23, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) liker å fremstille seg selv som naturens beste venn. **Content:** Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) liker å fremstille seg selv som naturens beste venn. «Vi skal både delta, forstå, ha respekt for, ta vare på og kunne bruke rikdommen i naturen på en måte som hverken truer dyr, fugl, fisk, vekster eller oss selv», skriver forbundet i en nylig publisert [pressemelding](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18628680/a-velge-rikdommen?publisherId=90159&lang=no). Ordene er behagelige – nesten poetiske, men de står i skarp kontrast til virkeligheten. For sannheten er at NJFF, med sin politiske tyngde og sine mange medlemmer, spiller en avgjørende rolle i den systematiske nedskytingen av ulv og andre rovdyr i Norge. Et rovdyr som i kraft av sin naturlige plass øverst i næringskjeden er selve symbolet på økologisk balanse. Uten ulven blir bestanden av hjortevilt unormalt høy, beitepresset på skogen forsterkes, og hele samspillet som NJFF sier de verdsetter, kommer i ubalanse. Kan man da med troverdighet snakke om respekt for naturens «rikdom», når man aktivt arbeider for å utrydde en av de mest essensielle artene i norsk fauna? NJFFs retorikk om bærekraft og tradisjon er en velkjent taktikk: å trekke på historie og kulturarv for å rettferdiggjøre en forvaltningspraksis som i realiteten er lite annet enn kortsiktig ressurskontroll. «Vi skal bruke naturen, men ikke forbruke den», skriver de. Men når ulven reduseres til noen få titalls individer på papiret – langt under det som er bærekraftig – er det ikke nettopp forbruk det dreier seg om? NJFF har dessuten i en årrekke arbeidet for at ulven skal tas, foridi den «stjeler» byttedyrene som jegerne ønsker å sette kula i. Forbundet har rett i at arealendringer og inngrep er den største trusselen mot naturmangfoldet, men når de samtidig tier om eller aktivt støtter kraftig regulering av fredede rovdyr, blir budskapet hulere enn en jegerhytte uten ved. Man kan ikke plukke og velge hvilke arter man synes passer inn i «balansen», og samtidig hevde at man snakker på naturens vegne. Kampen om naturen er i økende grad også en kamp om narrativet. NJFF forsøker å ikle seg grønnere klær enn de i realiteten har. For de som ønsker en levende og sunn natur – ikke bare en natur tilpasset jakt og fiske – er det på høy tid å stille spørsmålet: Er det virkelig NJFF som skal få definere hva naturens «rikdom» er? Hvis svaret er ja, risikerer vi at rikdommen måles i antall elg på post, og ikke i det intakte samspillet mellom rovdyr, byttedyr, skog og menneske. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bærekraft, Jakt, kritikk, leder, Naturforvaltning, Naturmangfold, NJFF, rovdyroppgjør, ulv, økologi --- ### [VG: TV-kjendis skal være en av de tiltalte](https://fauna.no/fant-skinn-av-bjorneunge-hos-nordmann/) **Published:** august 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Politiet fant skinn etter bjørneunge hos nordmann. Står nå tiltalt sammen med en rekke bjørnejegere, i Sverige. **Content:** ## **Fem nordmenn og en svenske må møte i retten etter at de ifølge tiltalen skjøt en bjørnebinne og en av ungene hennes i Jämtland. Svenske påtalemyndigheter mener jakten var grov, blant annet fordi bil ble brukt i jakten. Ifølge VG er en av de tiltalte jegerne en norsk TV-kjendis.** Ifølge den svenske påtalemyndigheten skjedde hendelsen i Strömsund kommune 3. oktober 2023, under en lisensjakt på bjørn. Saken har vært under etterforskning i snart to år, og nå er seks menn, hvorav fem norske og én svensk, er tiltalt for grove brudd på jaktloven. Advokaten til TV-kjendisen som VG omtaler opplyser til avisen av kjendisen avviser all skyld i saken. Det er ikke oppgitt navn i saken. [Få tilgang til alle saker på fauna.no med et abonnement!](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/) ## **Bjørnebinne skutt – deretter ungene** Tiltalen beskriver at jegerne gikk målrettet etter en bjørnebinne og hennes unger. – Jegerne har sammen og med hensikt jaktet på en bjørnebinne og hennes årsunger. Bjørnebinna ble felt og jakten fortsatte på hennes årsunger til en unge ble felt, sier statsadvokat Åse Schoultz, som leder etterforskningen, ifølge VG og NTB som siterer en pressemelding fra svensk politi. Påtalemyndigheten krever at skinnet fra bjørnungen, som ble funnet hjemme hos en av de norske jegerne, skal beslaglegges. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/dac6de78-e200-445e-a919-367379375753-1024x962.avif)Bilde som svensk politi har formidlet til norske medier i forbundelse med opprulling av ulovlig bjørnejakt i Sverige (26.08.2025) Foto: Polisen![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/a79d3774-72e5-437d-95ae-da69233bbc74-1024x704.avif)Bilde som svensk politi har formidlet til norske medier i forbundelse med opprulling av ulovlig bjørnejakt i Sverige (26.08.2025) Foto: Polisen![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/YbOaURZHUtNiIzsJXTOxQwJ7mH41naiip2Mc3VyLiIag.avif)Bilde som svensk politi har formidlet til norske medier i forbundelse med opprulling av ulovlig bjørnejakt i Sverige (26.08.2025) Foto: Polisen![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/3jodR8k4Q6UxzUgZIMf0oA3iW14IdkRiahGkJ6wGbaOQ.avif)Bilde som svensk politi har formidlet til norske medier i forbundelse med opprulling av ulovlig bjørnejakt i Sverige (26.08.2025) Foto: Polisen## **Påtalemyndigheten: Grovt jaktbrudd** Svenske myndigheter mener lovbruddet må vurderes som grovt. Begrunnelsen er at det både dreide seg om verneverdige dyr, og at jegerne brukte metoder som påførte ekstra lidelse. – Vi anser at forbrytelsen skal bedømmes som grov da jakten har blitt utført på en måte som har utsatt dyrene for utilbørlig lidelse, da jegerne har brukt biler under jakten, og da det gjelder særlig verneverdig vilt, sier statsadvokat Frida Molander i en [pressemelding](https://via.tt.se/pressmeddelande/4020253/atal-vackt-for-grovt-jaktbrott-i-stromsunds-kommun?publisherId=3235540&lang=sv). ## **Fem nordmenn blant de tiltalte** Av de seks tiltale er fem norske statsborgere, mens én er svensk. Saken er ventet å skape oppsikt også i Norge, ettersom flere av de involverte er erfarne jegere med lang fartstid i miljøet. Rettssaken i Sverige vil avgjøre både straffeansvar og om beslagene blir stående. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Åse Schoultz, bjørnejakt, Frida Molander, Norge, Strömsund, sverige --- ### [Frykter massedød blant svarttrost](https://fauna.no/frykter-massedod-blant-svarttrost/) **Published:** august 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** I fjor tok viruset knekken på hundre tusen individer, og nå er det fare for at det skal skje igjen. **Content:** ## **To unge svarttrost i København er bekreftet smittet av den dødelige usutu-virusen. Etter fjorårets massedød frykter forskere at nye tilfeller kan dukke opp – og ber folk holde øye med syke eller døde fugler.** Etter flere måneder uten påviste tilfeller er usutu-viruset igjen funnet i den danske bestanden av svarttrost. Statens Serum Institut (SSI), i samarbeid med Københavns Universitet, har identifisert viruset hos to unge svarttrost som ble funnet døde i hovedstadsområdet. – Det er ikke godt å si om vi nå vil oppleve noe tilsvarende som i 2024, da vi påviste usutu-virus i 56 svarttrost av til sammen 85 døde svarttrost som ble undersøkt. Været er annerledes i år enn i 2024, som var det neste våteste og neste varmeste året som noensinne er registrert, og derfor et ekstraordinært godt myggeår. Det ga gode betingelser for spredning av usutu-virus, sier Ann Sofie Olesen, seniorforsker ved Statens Serum Institut. ## **Nedtur for Danmarks svarttrost** I fjor høst ble bestanden av svarttrost kraftig redusert. Fugleregistreringer fra DOF BirdLife avslørte betydelig færre individer sammenlignet med foregående år. Organisasjonen mottok mer enn 1.000 meldinger fra borgere om døde eller syke svarttrost i løpet av sensommeren og høsten 2024. Ifølge beregninger kan over 100.000 svarttrost ha dødd i løpet av fjoråret, melder Dansk ornitologisk forening (DOF Birdlife). Viruset spres først og fremst gjennom mygg, og spesielt svarttrost er følsomme for infeksjonen. ## **Oppfordrer folk til å hjelpe** Selv om bestanden i år har hentet seg inn igjen etter en god hekkesesong, understreker fugleforskerne at årvåkenhet er avgjørende. – DOF BirdLifes tellinger av de vanlige danske fuglene viser at vår bestand av svarttrost tilsynelatende har kommet seg etter forrige høsts utbrudd av usutu-virus. Det har vært en god ungeproduktion i denne hekkesesongen. Men vi har fått aktuelle henvendelser fra borgere som har sett syke og svekket svarttrost, så det er viktig å holde øye med situasjonen og sende døde fugler inn til analyse, sier biolog Knud Flensted i DOF BirdLife. Meldinger og funn av døde fugler blir sendt videre til Patologivagten ved Københavns Universitet, som utfører obduksjoner for å avklare dødsårsakene. ## **Varme og fuktighet gir flere mygg** – De aller fleste fugleartene som er konstatert smittet med usutu-virus, utvikler ikke sykdom. Men særlig svarttrost og visse sangfugler og rovfugler er følsomme overfor infeksjonen, og de kan utvikle nevrologiske symptomer der fuglene blir apatiske eller har vanskelig for å styre bevegelsene sine, og kanskje faller ned når de prøver å fly, sier Ann Sofie Olesen ved SSI. Hun legger til at klimaendringer med høyere temperatur og økt nedbør kan bidra til flere mygg og dermed større risiko for spredning. – Vi så et svært høyt antall fuglemygg i Danmark i løpet av sensommeren 2024 i forhold til tidligere år. Og høsten var generelt varm. Det er nærliggende å koble mildere vær og et stigende antall insekter sammen med det voksende antallet tilfeller av usutu-virus, sier Olesen. ## **Også mennesker kan bli smittet** Selv om viruset først og fremst rammer fugler, kan det også overføres til mennesker via mygg. De fleste får ingen eller bare milde symptomer, men personer med svekket immunforsvar kan i sjeldne tilfeller utvikle alvorlig sykdom som hjernebetennelse eller hjernehinnebetennelse. Danske helsemyndigheter ber derfor publikum bruke hansker dersom man håndterer døde fugler, og oppfordrer folk til å melde fra hvis de finner døde eller syke individer. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Nyheter **Stikkord:** Ann Sofie Olesen, Danmark, DOF BirdLife, Knud Flensted, Svarttrost, usutu-virus --- ### [Bedyrer sin uskyld, men slik risikerer TV-kjendis Isak Dreyer likevel å bli dømt i Sverige](https://fauna.no/bedyrer-sin-uskyld-men-slik-risikerer-tv-kjendis-isak-dreyer-likevel-bli-domt-i-sverige/) **Published:** august 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** TV-kjendis Isak Dreyer bedyrer sin uskyld under bjørnejakt, men slik kan TV-kjendisen i teorien likevel bli dømt. **Content:** ## **Etter at norsk media omtalte en kommende straffesak i svensk rettsvesen, har TV-kjendisen Isak Dreyer – som er programleder i NRK-serien «Norges tøffeste» – valg å gå ut med en uttalelse via sin Instagram-konto. Der bedyrer han sin uskyld og opplyser at han ikke har gjort noe som helst. Han avslører samtidig at han ikke forstår hvordan svensk lovverk fungerer, og da trenger man ikke å skyte for å bli dømt for ulovlig jakt.** Isak Dreyer og jaktkameratene var egentlig på lovlig bjørnejakt i Sverige, men det som ble ulovlig var at jaktlaget endret taktikk o ggikk etter ei binne med unger. Og de er helt unntatt fra det man kan jakte på under lisensjakt i Sverige. At Isak Dreyer sier at han ikke har vært med på noe som helst, blir hult og uansvarlig. Selv om Isak Dreyer ikke skjøt selv, kan svensk rett dømme ham for medvirkning eller for å ha handlet «tillsammans och i samråd» som del av et jaktlag som begikk et grovt «jaktbrott», fordi alle som fremmer handlingen med råd eller dåd kan straffes likt etter svensk retts medvirkningsregler og jaktlovgivning.\[1\]\[2\]\[3\] (se kilder nederst). ## **Bakgrunn i saken** Seks menn, deriblant fem nordmenn, er tiltalt i Östersunds tingrett for grovt jaktbrott etter at en bjørnebinne og en årsunge ble jaktet fra bil og skutt i Strömsunds kommune under lisensjakt i 2023, og påtalemyndigheten mener handlingen skjedde i fellesskap og i samråd.\[4\]\[5\] Påtalemyndigheten begrunner grovhetsgraden med at særlig verneverdig vilt ble utsatt for utilbørlig lidelse og at motorkjøretøy ble brukt i jakten, og viser til video- og bildebevis fra de siktedes mobiler.\[5\]\[4\] Mediedekning identifiserer den norske TV-profilen Isak Dreyer blant de tiltalte, og beskriver at han nekter straffskyld og hevder han ikke skjøt, men at han var del av jaktlaget og tok med seg skinn av ungen, noe som også berører mistanke om jaktheleri.\[6\]\[7\] ## **Svensk medvirkningslære** Svensk strafferett likestiller i utgangspunktet medvirkning med hovedgjerningen når strafferammen omfatter fengsel, gjennom Brottsbalken og rettspraksis om at flere kan dømmes som gjerningsmenn når handlingen er begått «tillsammans och i samförstånd» (samråd), også om rollene har vært fordelt (for eksempel vakt, sjåfør, sporer).\[2\]\[1\] Det kreves at den medvirkende har fremmet lovbruddet med råd eller dåd som del av en felles plan eller forståelse; samtykket kan være stilltiende, og straffen kan fastsettes innen samme skala som for den som faktisk avfyrte skuddet.\[1\]\[8\] En nyere offentlig utredning om 23 kap. Brottsbalken redegjør for medvirkningsansvaret og ønsket om effektiv lagføring av deltakere i organiserte lovbrudd, hvilket understøtter en bred anvendelse ved gruppehandlinger.\[9\]\[2\] ## **Jaktlov og «grovt jaktbrott»** Jaktlag (1987:259) og tilhørende forskrifter fastsetter at vilt er fredet og at jakt bare kan skje innen rammene av lov og særskilte vedtak, og jakten må utøves uten unødig lidelse; bruk av motorvogn i jakt er forbudt.\[3\]\[10\] Grovt jaktbrott foreligger blant annet når det gjelder særlig beskyttelsesverdig vilt (som bjørn), når motorisert hjelp brukes, eller når jaktmetoden er særlig plagsom, og straffverdien skjerpes deretter.\[3\]\[11\] I den aktuelle tiltalen fremheves nettopp at binne med årsunger ikke var tillatt å felle under lisensvedtaket, og at bil ble brukt under jakten, noe som støtter subsumsjon under grovt jaktbrott.\[5\]\[4\] ## **Hvordan kan han dømmes uten å ha skutt?** - Medgjerningsmann: Dersom retten finner at han deltok i en felles gjennomføring (for eksempel ved planlegging, sporing, kjøring, koordinering over radio, press/oppildning, eller fysisk tilstedeværelse som ledd i arbeidsdeling), kan han dømmes som om han var gjerningsmann, selv uten å ha trukket av.\[1\]\[2\] - Medhjelper/anstifter: Om bevisene viser at han «främjat gärningen» med råd eller dåd (for eksempel logistikk, hundehåndtering, posisjonering, tilrettelegging), kan han dømmes for medhjälp/anstiftan innen samme strafferamme som hovedgjerningen, med individuell straffutmåling.\[1\]\[2\] - Besittelse/etterfølgende håndtering: Dersom han tok vare på skinnet av bjørnungen, kan det gi selvstendig grunnlag for jaktheleri, som ofte påtales sammen med «grovt jaktbrott» i slike saker.\[7\]\[6\] ## **Hva må påtalemyndigheten bevise?** Påtalemyndigheten må sannsynliggjøre utover rimelig tvil at handlingene skjedde i fellesskap eller at han fremmet lovbruddet, under en felles forståelse om den ulovlige jakten (for eksempel visshet om at det var binne med unger, bruk av bil, og fortsatt jakt på unge).\[1\]\[5\] Videoopptak og bilder fra mobilene, samt funn av skinn, er etter det som er opplyst sentrale momenter påtalemyndigheten viser til for å knytte hver deltaker til handling og felles intensjon.\[5\]\[4\] Retten vurderer deretter rolle, skyldform og straffverdighet individuelt, men innen rammen for grovt jaktbrott og eventuelt jaktheleri.\[1\]\[3\] ## **Isak Dreyer holdt alt hemmelig** TV-kjendisen Isak Dreyer har holdt saken mot ham og de andre tiltalte, hemmelig i nærmere to år. Det gjør ham ikke automatisk skyldig på noen som helst måte, men det er tydelig at hendelsen han nå er tiltalt for ikke har vært noe han har snakket om, i alle fall ikke til media. At saken ikke har lekket ut tidligere, er egentlig ganske overraskende, men de av norske jouralister som HAR kjent til dette, har i så fall begått en dødssynd ved å holde opplysningene tilbake. ## **Ingen er skyldig før de er dømt** Fauna gjør oppmerksom på prinsippet om at ingen er skyldig før dom er avsagt, kjent som uskyldspresumsjonen, er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti i norsk og internasjonal rett. Dette prinsippet innebærer at enhver person som anklages for en straffbar handling skal betraktes som uskyldig inntil det motsatte er bevist utover enhver rimelig tvil i en rettmessig rettssak. Bevisbyrden ligger derfor på påtalemyndigheten, som må kunne dokumentere skyld med tilstrekkelig styrke for at domstolen skal kunne felle dom. Uskyldspresumsjonen sikrer at borgerne beskyttes mot vilkårlige straffeforfølgning og krever at rettssystemet opprettholder høye beviskrav før noen kan dømmes. Dette prinsippet er forankret i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 6 og er en hjørnestein i norsk straffeprosess, selv om det i praksis kan være utfordringer knyttet til offentlig omtale av straffesaker før dom foreligger. Lignende regler gjelder også for svensk rettstilstand, der Isak Dreyer er én av flere tiltalte i denne saken. En rekke norske medier har vært i kontakt med Isak Dreyer for å få ham i tale. Dreyer har henvist pressen til det han uttaler på sin egen Instragram-konto i sakens anledning. Vi gjør samtidig oppmerksom på at fauna.no ikke kjenner identiteten til noen av personene som er sladdet på bilder knyttet til denne saken, og som har tilflytt norske medier i denne saken. Kilder \[1\] Hur straffas olika personer som tillsammans är delaktiga i ett brott? https://www.domarbloggen.se/hur-straffas-olika-personer-som-tillsammans-ar-delaktiga-i-ett-brott/ \[2\] Brottsbalk (1962:700) (BrB) – lagen.nu https://lagen.nu/1962:700 \[3\] Jaktlag (1987:259) – Sveriges riksdag https://www.riksdagen.se/sv/dokument-och-lagar/dokument/svensk-forfattningssamling/jaktlag-1987259\_sfs-1987-259/ \[4\] Åtal väckt för grovt jaktbrott i Strömsunds kommun – Via TT https://via.tt.se/pressmeddelande/4020253/atal-vackt-for-grovt-jaktbrott-i-stromsunds-kommun?publisherId=3235540&lang=sv \[5\] Sex män åtalas – dödade björnunge – Aftonbladet https://www.aftonbladet.se/nyheter/a/MnKPkr/sex-man-atalas-for-jaktbrott \[6\] NRK-stjerne tiltalt: Navngis – Seher.no https://www.seher.no/kjendis/nrk-stjerne-tiltalt-navngis/83505993 \[7\] Sex jägare åtalas för grovt jaktbrott – björnhona och unge sköts från bil https://www.jaktojagare.se/kategorier/nyheter/sex-jagare-atalas-for-grovt-jaktbrott-bjornhona-och-unge-skots-fran-bil/ \[8\] \[PDF\] Medgärningsmannaskap – DiVA portal https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:322078/FULLTEXT01.pdf \[9\] \[PDF\] En översyn av 23 kap. brottsbalken, SOU 2024:55 – Regeringen https://www.regeringen.se/contentassets/a96569c5c9d74bff93c84afbd1a0a571/en-oversyn-av-23-kap.-brottsbalken–sou-202455.pdf \[10\] Jaktlagen – Vildsvinsappen https://vildsvinsappen.se/lagar-och-regler/jaktlagen/ \[11\] NJA 2008 s. 376 – lagen.nu https://lagen.nu/dom/nja/2008s376 \[12\] Åtalas för grovt jaktbrott – InfoTorg Juridik https://www.infotorgjuridik.se/premium/mittijuridiken/reportage/article288914.ece \[13\] Sköt björnungar – dömdes för grovt jaktbrott – Metsästäjälehti https://metsastajalehti.fi/sv/jakt/skot-bjornungar-domdes-for-grovt-jaktbrott/ \[14\] NRK-programleder Isak Dreyer tiltalt for ulovlig bjørnejakt i Sverige https://inyheter.no/26/08/2025/norsk-tv-kjendis-tiltalt-for-grovt-jaktlovbrudd-i-sverige/ \[15\] \[PDF\] b 406-06 – HÖGSTA DOMSTOLENS https://www.domstol.se/globalassets/filer/domstol/hogstadomstolen/avgoranden/2008/b-406-06.pdf \[16\] Isak Dreyer tv kjendis, villmann og jeger er tiltalt i Sverige for grove … https://forum.kvinneguiden.no/topic/1866155-isak-dreyer-tv-kjendis-villmann-og-jeger-er-tiltalt-i-sverige-for-grove-jaktlovbruddbla-skyte-bj%C3%B8rnunge-og-binne/ \[17\] Brottsbalk (1962:700) – Sveriges riksdag https://www.riksdagen.se/sv/dokument-och-lagar/dokument/svensk-forfattningssamling/brottsbalk-1962700\_sfs-1962-700/ \[18\] \[PDF\] Brottsbalk (1962:700) http://europam.eu/data/mechanisms/PF/PF%20Laws/Sweden/Other/Sweden\_criminal%20code\_1962\_amended2017.pdf \[19\] Vad menas med «lovliga ärenden» i jaktlagen (1987:259)? – Lawline https://lawline.se/answers/vad-menas-med-lovliga-arenden-i-jaktlagen-1987259 \[20\] \[PDF\] Tillsammans, gemensamt, i samråd eller samförstånd https://lup.lub.lu.se/student-papers/record/2608268/file/2608275.pdf **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** bjørnejakt, Isak Dreyer, Jakt, Östersunds tingrett, Rettssak, Strömsund, sverige --- ### [– Krever at NRK tar klart avstand](https://fauna.no/krever-at-nrk-tar-klart-avstand/) **Published:** august 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Reaksjonen er sterk og nå kreves det at NRK tar avstand fra Isak Dreyer, etter at han ble tiltalt for ulovlig bjørnejakt. **Content:** ## **– Tiltalen er svært alvorlig, og det er dokumentert at jakten på mor og unger pågikk i flere timer, hvor dyrene ble forfulgt med motorkjøretøy.** [Kampanje: Les Fauna.no i ett år for kun 199,-](https://fauna.no/produkt/fauna-ar/) Det uttaler leder i NOAH, Siri Martinsen, i forbindelse med at TV-kjendis Isak Dreyer er tiltalt for ulovlig bjørnejakt i Sverige, sammen med flere andre nordmenn og en svenske. NOAH reagerer sterkt på at NRK likevel fortsetter å promotere Dreyer i sine programmer. Fem norske menn er nå tiltalt i Sverige for grove jaktlovbrudd under lisensjakt på bjørn i Strömsund i 2023. En av de tiltalte er Isak Dreyer, som NOAH tidligere har anmeldt for promotering av ulovlige jaktmetoder på sel. Til tross for kritikk for uetiske holdninger til dyr, har Dreyer de siste årene blitt løftet frem av norske medier og underholdningsbransjen – blant annet i populære NRK-produksjoner. NOAH krever nå at NRK fjerner produksjoner hvor Dreyer promoteres som deltager eller programleder. > [Bedyrer sin uskyld, men slik risikerer TV-kjendis Isak Dreyer likevel å bli dømt i Sverige](https://fauna.no/bedyrer-sin-uskyld-men-slik-risikerer-tv-kjendis-isak-dreyer-likevel-bli-domt-i-sverige/) – Svenske Polisen har offentliggjort et bilde hvor Dreyer drar en bjørnunge etter seg. I tillegg er skinnet av en bjørnunge funnet hjemme hos Dreyer. Det er sjokkerende at NRK ser ut til å benekte Polisens faktagrunnlag, og fortsetter å håndtere saken ut ifra Dreyers «side». Hva venter NRK på – en rettskraftig dom for grovt jaktlovbrudd? De har i så fall misforstått sitt mandat. En person som er så ugjenkallelig knyttet opp mot en slik sak bør ikke promoteres av statskanalen som et «forbilde» for friluftsliv – for det er nettopp det de nå gjør. Vi forventer at NRK og andre medieaktører som promoterer Dreyer, er seg sitt ansvar bevisst og umiddelbart trekker produksjoner som fremmer ham. Det er ekstra kritikkverdig at NRK ikke engang har tatt klart avstand fra den aktuelle jakten i sine uttalelser, sier Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2018/01/cropped-2018-01-18-NOAH-Siri.Martinsen.Foto-Bente-Isefjaer.3-2-576x1024.jpg)Veterinær og leder i NOAH, Siri Martinsen. NOAH mener NRKs promotering av Dreyers jaktturer har vært kritikkverdig over tid. Etter NOAHs anmeldelse av seljakt med spyd på Grønland, uttalte NRK at «både NRK og Dreyer er opptatt av dyrevelferd». NOAH mener NRK nå fremstår som pressekontakt for en jeger som verken bryr seg om dyrevelferd eller regelverk. I pressemeldingen fra NOAH sier Martinsen at mediehus og produksjonsselskaper må ta et tydelig standpunkt mot dyremishandling og ulvolig jakt. – Å gi plattform og popularitet til personer som er såpass tett knyttet til lovbrudd mot dyr og ren dyremishandling, er uakseptabelt. NRK har valgt å promotere en person som skaper oppmerksomhet på grunn av jakt på kant med loven, og de har valgt å være hans forsvarere utad. Når vedkommende nå står tiltalt for grovt jaktlovbrudd, er det på tide at NRK forstår sin rolle. Og det er ikke å være Dreyers PR-firma, sier Martinsen. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** bjørerett, Dyrevern, Isak Dreyer, NOAH – for dyrs rettigheter, NRK, politi, tingrett --- ### [Støre vil ha Norge som supermakt i nord](https://fauna.no/store-vil-ha-norge-som-supermakt-i-nord/) **Published:** august 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Regjeringen varsler milliardoffensiv i nord etter at ekspertene slo alarm om dramatiske endringer i Polhavet. **Content:** ## **Regjeringen varsler milliardoffensiv i nord etter at ekspertene slo alarm om dramatiske endringer i Polhavet.** [Kampanje: Les Fauna.no i ett år for kun 199,-](https://fauna.no/produkt/fauna-ar/) **Statsminister Jonas Gahr Støre lanserer den største arktiske forskningssatsingen i moderne tid for å sikre Norges posisjon som stormakt i Arktis.** Norges regjering går til frontalangrep på utfordringene i Arktis med en historisk milliard-satsing som skal sikre landets posisjon som ledende polarforskningsnasjon fram mot 2050. Satsingen kommer etter at forskerne har slått alarm om at Polhavet vil være helt isfritt om sommeren allerede innen 2050, noe som kan få dramatiske konsekvenser for både sikkerhet og geopolitikk i nord. Regjeringen forplikter seg til å finansiere forskning i Polhavet med én milliard kroner fordelt over ti år, med oppstart allerede i 2026 gjennom det nye forskningsprogrammet «Polhavet 2050». ## **Isfritt Polhav skaper sikkerhetsrisiko** De omfattende klimaendringene i Arktis har skapt en ny virkelighet som krever umiddelbar handling. Et åpent Polhav vil gi økt ferdsel og aktivitet fra flere nasjoner, noe som kan endre maktbalansen i regionen fundamentalt. – Å forstå Arktis er avgjørende for et trygt Norge. Norge er Natos øyne og ører i nord, og mange land ønsker å samarbeide med oss om forskningen som skjer der. Det er store endringer på gang i Arktis. Det gjelder alt fra klima, hav og natur, til forsvar og sikkerhet. Derfor er det viktig at Norge fortsetter å være i front når det kommer til arktisk forskning, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Konsekvensene av et isfritt Polhav er fortsatt ukjente, men ekspertene venter at de blir betydelige. Den nye realiteten krever at Norge forsterker sin forskningsinnsats for å forstå og håndtere de raske endringene. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/11/junas-gahr-store-foto-g20.webp)Statsminister Jonas Gahr Støre i Rio de Janeiro 19. november 2024. Foto: G20 ## **Landslag av forskere skal løse gåten** Gjennom Polhavet 2050 samles landets fremste polarforskere fra hele 18 institusjoner i et omfattende forskningssamarbeid. Det brede sammensatte forskerteamet skal dekke alt fra økosystemer og klima til miljø, næringsutvikling og sikkerhet. – Norge har flere verdensledende polarforskningsmiljøer, særlig innenfor hav og klima. Med satsingen Polhavet 2050 tar vi denne forskningen et langt skritt videre. Det er ingen tvil om at Norge skal fortsette å være en av verdens fremste polarforskningsnasjoner, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland. Forskningsprogrammet vil strekke seg fra de dypeste havbunnene til øvre atmosfære og sikre norsk tilstedeværelse i arktiske havområder gjennom hele tiårsperioden fra 2026 til 2036. ## **Isbryteren blir forskernes hovedkvarter** Isbryteren FF Kronprins Haakon vil fungere som sentral infrastruktur i den omfattende forskningsinnsatsen. Skipet blir forskernes mobile forskningsbase i det som kan bli Norges viktigste forskningsprosjekt i moderne tid, heter det. Regjeringen skal samarbeide med Forskningsrådet for å etablere rammene og detaljene for satsingen. I tillegg til de statlige midlene vil de deltakende institusjonene bidra med tilsvarende ressurser i form av tokt-tid, laboratoriekapasitet og forskerstillinger. Forskningsprogrammet bygger på erfaringene fra de tidligere polarsatsingene Arven etter Nansen og GoNorth, som nå er utfaset. De samme forskerne har gått sammen i et felles konsortium for å gjennomføre den nye storsatsingen. **Kategorier:** Arktis, fauna+, Nyheter, Politikk **Stikkord:** Arktis, FF Kronprins Haakon, geopolitikk, Jonas Gahr Støre, klimaendringer, NATO, polarforskning, Sigrun Aasland, sikkerhet --- ### [Krever at tingretten griper inn i Førdefjorden](https://fauna.no/krever-at-tingretten-griper-inn-i-fordefjorden/) **Published:** august 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Naturvernforbundet og Natur og Ungdom ber Sogn og Fjordane tingrett om en midlertidig forføyning for å stopper Nordic Minings dumping av gruveavfall i Førdefjorden. **Content:** ## **To uker etter en knusende seier i lagmannsretten mot staten, går Naturvernforbundet og Natur og Ungdom nå til Sogn og Fjordane tingrett for å få en midlertidig forføyning som stopper Nordic Minings dumping av gruveavfall i Førdefjorden.** Regjeringen viser ingen tegn til å trekke tilbake den ugyldige utslippstillatelsen, og organisasjonene frykter irreversible skader på det rike livet i fjorden mens saken trekker ut. Dette er en kamp for å unngå en ny Fosen-lignende skandale og bevare en av Norges mest verdifulle fjorder. Det går fram av en pressemelding fra Naturvernforbundet. [Kampanje: Les Fauna.no i ett år for kun 199,-](https://fauna.no/produkt/fauna-ar/) ## **Skuffelse over regjeringens manglende handling** Organisasjonene uttrykker dyp frustrasjon over at regjeringen ikke har tatt grep etter dommen fra Borgarting lagmannsrett 12. august, som slo fast at tillatelsen til å dumpe opptil 170 millioner tonn gruveavfall er ugyldig. I et møte med statssekretær Kristoffer André Hansen i Klima- og miljødepartementet ble det tydelig at det ikke finnes planer om å trekke tillatelsen tilbake. Gruveselskapet Nordic Mining hevder at dommen ikke binder dem, og de har varslet økt produksjon som vil føre til mer dumping i fjorden. En beregning basert på selskapets kvartalsrapport viser at over en million tonn avfall kan havne i fjorden allerede sommeren 2026, tilsvarende rundt 40.000 lastebillass. Havforskningsinstituttet har dokumentert et rikt liv i området, inkludert rødlistede arter som blålange og bambuskorall, rett i deponiområdet. Førdefjorden regnes som en av landets mest artsrike fjorder med god miljøtilstand. – Nå som vi har vunnet i lagmannsretten, må vi for enhver pris unngå ny Fosen-sak, både av hensyn til livet i fjorden og tillit til rettsstaten. Dommer skal følges, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. – Selv om staten har rett til å anke, kan ikke det bety at gruveselskapet står fritt til å ødelegge fjorden mens saken går sin gang. Ettersom seieren fra lagmannsretten er knusende, er sjansen for at staten skal vinne en ankesak i Høyesterett svært liten, poengterer Gulowsen. ## Krever politisk løsning, men går til retten Organisasjonene mener saken burde løses politisk ved at regjeringen respekterer dommen og trekker tillatelsen. De har sendt brev til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen med oppfordring om å bruke forvaltningsloven for å omgjøre den ugyldige tillatelsen. Ifølge forurensningsloven kan tillatelsen trekkes tilbake eller endres etter ti år, noe som gjelder her. – Vi mener at denne saken bør løses politisk ved at regjeringen respekterer dommen og trekker utslippstillatelsen. Men siden regjeringen ennå ikke har fulgt opp, ser vi ingen annen mulighet enn å gå til retten. Dette handler nå om å redde Førdefjorden før det er for sent, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom. – Vi kommer nå med en klar melding til regjeringen: Trekk utslippstillatelsen tilbake! Hvis den trekkes, vil vi droppe begjæringen om midlertidig forføyning, sier Hoddevik Losnegård. To uker siden dommen ovverrakk Naturvernforbundet og Natur og Ungdom et opprop med krav om å tekke tillatelsen til dumping av gruveavfall i Førdefjorden, til statssekretær Kristoffer André Hansen i Klima- og miljødepartementet. – Førdefjorden ligger der frisk og full av liv, med god miljøtilstand. I respekt for rettssamfunnet og for en slik enormt stor ressurs som Førdefjorden er for Vestlandet, må regjeringa umiddelbart trekke de ugyldige tillatelsene, i det minste midlertidig. Å stilltiende la Nordic Mining eskalere med dumping i fjorden nå, vil være en alvorlig krenkelse av allmenn rettsfølelse, sier Anne-Line Thingnes Førsund i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Førdefjorden, Natur og Ungdom, naturvernforbundet, Nordic Mining, Truls Gulowsen --- ### [MDG kan trekke Ap i riktig retning](https://fauna.no/mdg-kan-trekke-ap-i-riktig-retning/) **Published:** august 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Markant økning fra forrige valg. **Content:** ## **Ifølge NRKs supermåling fra august 2025 får Miljøpartiet De Grønne (MDG) 11,6 prosent oppslutning i Oslo, en markant økning fra forrige valg.** Dette plasserer partiet «på vippen» nasjonalt, og bidrar til et rødgrønt flertall med Jonas Gahr Støre (Ap) som statsminister. [Kampanje: Les Fauna.no i ett år for kun 199,-](https://fauna.no/produkt/fauna-ar/) MDG gjør det betydelig bedre i hovedstaden enn i resten av landet, der oppslutningen ofte ligger på 1-tallet. Partileder Arild Hermstad og nestleder Ingrid Liland understreker krav om klimapolitikk, naturbeskyttelse og sosial rettferdighet, og utelukker samarbeid med Sylvi Listhaug (Frp). Målingen er basert på intervjuer gjennomført av Norstat midt i august, ifølge [NRK.no](https://www.nrk.no/stor-oslo/nrks-supermaling_-mdg-velgere-i-oslo-sikrer-store-flertall-1.17542687). **Kategorier:** fauna+, Miljø, Naturvern, Nyheter, Politikk **Stikkord:** Arild Hermstad, MDG, politikk, valg --- ### [Ap-medlem vedtok å skyte flere bjørner i Trøndelag](https://fauna.no/ap-medlem-vedtok-a-skyte-flere-bjorner-i-trondelag/) **Published:** august 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Vedtok å doble kvoten. **Content:** ## **Rovviltnemnda for Trøndelag har utvidet kvoten for betinget skadefelling av brunbjørn med én ekstra bjørn, noe som bringer totalen opp i to dyr. Nemnda ledes av Bente Estil fra Arbeiderpartiet.** Vedtaket kommer ifølge vedtaket som følge av økt behov for å verne husdyr og tamrein mot skader, og gjelder fra 27. august 2025 til midten av februar neste år. ## **Tidligere kvoter fylt raskt** Rovviltnemnda i Midt-Norge har allerede utvidet kvoten flere ganger i år. Den opprinnelige kvoten på tre bjørner ble fylt i midten av juni. Deretter fulgte utvidelser på to, tre og én bjørn gjennom sommeren. Nå økes den gjenværende kvoten med ytterligere én, slik at det totale antallet for betinget skadefelling blir to brunbjørner i regionen. Dette kan skje i tråd med nasjonale retningslinjer, der nemnda har myndighet når bestandsmålene er oppfylt. På landbasis er bestandmålet for brunbjørn ikke oppfylt. ## **Bestandsmål og myndighet** Nasjonalt er det registrert rundt 11 ynglinger av bjørn i fjor, mens Trøndelag har omtrent to. Målet er tre årlige ynglinger i området. Selv om det nasjonale målet ikke er fullt nådd i regionen, har nemnda overtatt ansvaret for å sette kvoter, basert på overordnet lovverk og et brev fra Klima- og miljødepartementet i april. Departementet ledes av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, også han fra Arbeiderpartiet. Departementet bekreftet også i juni at nemnda beholder ansvaret selv etter at kvoter er fylt. ## **Vilkår for fellingen** Vedtaket setter likevel klare betingelser. Bjørnebinner med unger er helt unntatt fra felling, og det skal gjøres alt mulig for å unngå å skyte dem. Det er noe TV-kjendis Isak Dreyer kanskje burde tenkt på før han dro på bjørnejakt i Sverige? Tilbake til Trøndelag – for binner uten unger som forårsaker skade utenfor forvaltningsområdet, er terskelen for tillatelse høy. Inne i forvaltningsområdet skal Statsforvalteren være forsiktig med å gi tillatelser, og eventuelle vedtak må forklare hvilke andre tiltak som er vurdert. Dette går fram av tillatelsen fra rovviltnemnda lokalt. ## **Konsekvenser og forvaltning** Nemnda mener at behovet for å redusere skader på husdyr og tamrein, og ser utvidelsen som nødvendig for å oppnå en todelt målsetting i rovviltforvaltningen. Forvaltningsplanen for regionen legges til grunn, og vedtaket erstatter et tidligere fra slutten av juli. Eventuell irregulær avgang av bjørn vil belaste denne kvoten. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** brunbjørn, region 6, rovviltforvaltning, Rovviltnemnda, skadefelling, Trøndelag --- ### [Rekordhøy kvote og allerede mange drepte dyr](https://fauna.no/rekordhoy-kvote-og-allerede-mange-drepte-dyr/) **Published:** august 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Bjørnejakta er allerde godt i gang, og mange brunbjørn har blitt drept. **Content:** ## **Bjørnejakta er allerde godt i gang, og allerede har mange brunbjørn blitt drept i de svenske skogene.** Sverige har satt en kvote på totalt 465 brunbjørner for lisensjakten i 2025, som startet 21. august og kan pågå frem til 15. oktober eller til kvoten er fylt. Dette er den høyeste kvoten på mange år, og jakten foregår i syv län for å regulere bestanden og redusere konflikter med reindrift og lokalsamfunn. Ifølge offisielle beslutninger fra länsstyrelser og Naturvårdsverket er målet å holde bjørnebestanden rundt 2200 individer nasjonalt, mens kritikere som Naturskyddsföreningen mener uttaket er for stort og truer artens fremtid. ## **Fordeling av kvoten per län** Kvoten er fordelt geografisk for å fokusere på områder med høyest skade på reindrift og lokalsamfunn. Her er oversikten basert på offisielle beslutninger: - Jämtlands län: 108 bjørner. - Västerbottens län: 100 bjørner. - Västernorrlands län: 85 björnar. - Dalarnas län: 75 björnar. - Gävleborgs län: 70 björnar, med maks 35 hunner. - Norrbottens län: 24 björnar, fordelt på tre jaktområder. - Värmlands län: 3 björnar, med maks 1 hunn (jakten ble avlyst raskt etter at en hunn ble skutt). Länsstyrelser overvåker jakten løpende, og den avlyses når kvoten er nådd i hvert område. Totalt finnes det rundt 2500 brunbjørner i Sverige, og årets kvote tilsvarer nesten 20 prosent av bestanden. ## **Antall bjørner skutt hittil** Siden jaktstarten 21. august har jakten gått raskt, delvis på grunn av nesten 2000 godkjente åtlar som lokker bjørnene. Ifølge oppdateringer fra svenske medier og Rovdjur.se var 124 bjørner skutt allerede etter første døgn. Per 21. august rapporterte 8 Sidor at 117 björnar var drept. Offisielle tall fra länsstyrelser viser at fremgangen er høy, spesielt i Gävleborg der 40 björnar ble felt i løpet av det første døgnet. For de siste oppdateringene anbefales det å sjekke länsstyrelsernas nettsider, da tallene endres daglig. Denne jakten er en del av Sveriges adaptive rovdyrforvaltning, der myndigheter som Naturvårdsverket og länsstyrelser balanserer bevaring mot lokale behov. Miljøorganisasjoner krever imidlertid en ny nasjonal inventering før 2027 for å vurdere konsekvensene av de store uttakene. ## **Over 200 drept til nå** I en oversikt hos Jakt & Jägare har over 200 brunbjørn blitt drept under årets jakt. I Värmland ble jakta stoppet allerede første dag etter at ei binne ble skutt. I skrivende stund er trolig mer enn halvparten av de 465 bjørnene døde. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** bestandsovervåking, Bjørnebestand, bjørnejakt, brunbjørn, Dalarna, felte bjørner, Gävleborg, jaktkvote, jaktstatistikk, Jämtland, Länsstyrelsen, Naturvårdsverket, Norrbotten, reindrift, Rovdyrforvaltning, Värmland, Västerbotten, Västernorrland --- ### [Lisensjegerne får flere og strengere regler](https://fauna.no/lisensjegerne-far-flere-og-strengere-regler/) **Published:** august 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Dette er kravene som statsforvalteren stiller til lisensjegere på jerv, ulv og bjørn. Det er strengere vilkår og regler. **Content:** ## **Årets lisensjakt på jerv, bjørn og ulv i Innlandet preges av strammere vilkår, strenge rapporteringskrav og klare grenser for hva som er tillatt.** **Statsforvalteren har innført detaljerte bestemmelser, og jegere må holde seg løpende oppdatert for å unngå brudd på regelverket. Her får du oversikt over de mest sentrale kravene – fra SMS-varsling til plikter ved ettersøk og innlevering av dyr.** ## **Nye perioder og kvoter** Statsforvalteren i Innlandet holdt onsdag kveld et nettmøte med over 50 deltakere, der de fleste var lisensjegere og som ønsket å holde seg oppdatert på reglene for den kommende lisensjakta fra nå og gjennom vinteren. Lisensfelling av jerv starter 28. august og varer til 15. februar, med unntak av perioden mellom 24. og 31. desember, opplyste seniorrådgiver Therese Ruud fra avdelingen for naturmangfold og verneområder. Familiegrupper av jerv er vernet til 10. september, av hensyn til tispe og unger. For bjørn kan jakten foregå fra 21. august til og med 15. oktober, men binne med unger og hennes unger er alltid unntatt fra felling. Kvotevedtakene for årets jakt har vært gjenstand for endringer og klager, og endelig kvote offentliggjøres ofte svært tett opp mot start. Totalkvotene for jerv er justert til maksimum åtte dyr for Oppland og femten dyr for Hedmark, hvorav det er begrensninger på antall hunndyr. For bjørn i Oppland er kvoten fire dyr, mens all lisensjakt på bjørn i Hedmark er avsluttet etter at kvoten er nådd. Når det gjelder ulv, har Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold en felles kvote for områder innenfor og utenfor ulvesonen. Lisensfelling utenfor ulvesonen starter 1. desember, mens felling innenfor begynner 1. januar, med mindre det gjøres vedtak om noe annet. ## **Plikt til å holde seg oppdatert** Alle som vil jakte på de store rovdyrene, må registrere seg på jegerregisteret.no og ha tillatelse fra grunneier. Lisensjakten er knyttet til kvoter, og jegeren er selv ansvarlig for å holde seg oppdatert. Minstekravet er å sjekke kvoteinformasjon samme morgen som jakten starter. Dette gjøres via kvotetelefon – et telefonsystem med egne numre for jerv, bjørn og ulv, som gir siste status for jakta. – Derfor må jeg bare oppfordre til at hvis du skal ut på lisensfelling, at du må følge med på hjemmesida vår, for der vil vi oppdatere. Det er en nyhetsartikkel så fort vi har mer informasjon. Og du må følge med på kvotetelefonen. Det er lisensjegers ansvar, sa Ruud blant annet. I tillegg er det krav om å være tilknyttet Statsforvalterens SMS-varslingstjeneste, hvor alle meldinger om endringer og kvoteoppdateringer går ut. ## **Vilkår for jakt og fellingsforsøk** Lisensfelling krever tillatelse fra grunneier for alle rovdyrarter og er en grunneierrettighet dersom kvote åpnes. Aktive forfølginger, forsøk på å jage rovdyr fra område med jaktforbud til område med lisensjakt, eller trening for å jage rovdyr over slike grenser, er strengt forbudt, kunne Ruud opplyse. Jakten må innledes og avsluttes i godkjente feltningsområder. – Intensjonen med den her er at dersom du har et fellingsforsøk som pågår, og bikkja er på sporet av et vilt, og den går fra lisensfellingsområdet og inn i freda området, så skal fellingsforsøket avsluttes, sa Ruud, og la til at det er tillatt å fortsette jakten dersom dyret frivillig går tilbake til lisensfellingsområdet, eller man kommer på nye spor i området. Ellers ikke. ## **Jakt i verneområder** Områder vernet etter naturmangfoldloven, som nasjonalparker og naturreservater, krever særskilt dispensasjon for lisensjakt, og er dermed ikke tillatt i utgangspunktet. Motorferdsel og utplassering av utstyr, som viltkamera, er som regel søknadspliktig i verneområder. Det finnes områder der all lisensjakt er forbudt, og lisensjegere må selv innhente den nødvendige dispensasjonen for jakt i slike områder. – Mitt råd er at du alltid må sjekke forskrifter og kontakt forvaltningen ved tvil, sier hun. ## **Meldingsplikt: Slik må du varsle** Felling og forsøk på felling av jerv, bjørn og ulv skal umiddelbart meldes til Statsforvalteren via vakttelefon. Om du ikke får kontakt innen åpningstiden, må du sende SMS. Det er tillatt å undersøke om du har truffet etter å ha avfyrt et skudd – eventuelt ta dødsskudd før varsling – men ellers gjelder umiddelbar rapportering. Det opplyste seniorrådgiveren under møtet. Alle skudd, også bomskudd, skal rapporteres. Skytter har ansvar for at meldingen faktisk når frem, også om dette formidles via jaktlag eller fellingsleder. Når vakttelefonen kontaktes, må det kunne gis detaljer om hvem som skjøt, antall skudd, bruk av hund, nøyaktig sted og situasjon. Det er statsforvalterens verktøy for å kunne sende ut Statens naturoppsyn til kontroll og følge kvotene, opplyste hun. – Alle skudd som avfyres på lisensfelling, skal meldes til Statsforvalteren. Også skudd du er sikker på er bom, sa hun til deltakerne på det digitale møtet. – Du kan ikke lene deg på at du trodde at fellingsleder gjorde det, for det er ditt ansvar å sørge for at vi får den meldinga, sier Ruud. ## **Strenge rutiner for ettersøk** Kommer et dyr til skade, må ettersøk straks meldes til Statsforvalter og nærmeste politi, som angitt i forskrift. All deltakere skal hjelpe myndighetene i ettersøket, uten godtgjørelse. Statsforvalteren skal ha løpende rapport om hvordan ettersøket går – dette er avgjørende for å kunne administrere kvoter, og felt dyr som ikke blir funnet kan trekkes fra kvoten etter en helhetsvurdering.paste.txt Ettersøk av jerv og ulv utføres vanligvis av lisensjegeren selv, mens ettersøk på bjørn som hovedregel skjer med Statens naturoppsyn i tettere samarbeid med jeger. Det er ikke krav om ettersøkshund, men det anmodes sterkt om å ha tilgang til hund dersom behovet oppstår. Bruk av kunstig lys under ettersøk er forbudt – kun dagslys gjelder. – Merk at det ikke er lov å bruke kunstig lys på ettersøk og rovvilt. Så ta høyde for å kunne gjennomføre ettersøk i dagslys når det lysner skudd, sa Ruud til lisensjegerne før de la ut. ## **SNO-kontroll og oppsyn** Seniorrådgiver og fagansvarlig i Statens naturoppsyn, Thomas Strømseth, deltok også på nettmøtet. Han opplyser at Statens naturoppsyn har ansvar for kontroll av alle felte dyr, primært av hensyn til bestandsovervåkning. Kontrollene innebærer fastsettelse av kjønn, vekt, DNA-prøver og mikrochipping før dyr sendes til Rovdata i Trondheim. SNO krever også at jegere fremviser jegerdokumentasjon, som betalt avgift, gjennomført skyteprøve og relevant våpenkort. Skuddplasskontroller kan skje med skytter til stede, eller på egenhånd dersom forholdene tilsier det, opplyste han. – I tillegg så skal jeger være tilgjengelig for kontroll i forhold til jegerdokumentasjon, sa Thomas Strømseth. ## **Innlevering, eierskap og utlevering av skinn/skalle** Lisensfelte dyr tilhører Viltfondet. Skinn tildeles normalt skytter, men fondet kan kreve å beholde skinnet i enkelte tilfeller, fikk lisensjegerne vite. Skrotter skal sendes til Rovdata, enten via preparant eller direkte fra jeger – med frist 1. mai for innlevering og 1. juni for sluttlevering. Skaller kan på forespørsel utleveres for gaupe og jerv, men ikke for ulv eller bjørn. ## **Konsekvensene av regelbrudd** Brudd på regelverket, manglende varsling og feil i rapportering kan føre til tap av lisens, bot og i ytterste fall straffesak om ulovlig besittelse av skinn eller skallebiter. Det er ingen rom for å anta at andre har rapportert i ditt sted, og dokumentasjon må være i orden når kontroll inntreffer. Hold deg orientert, bruk de offisielle informasjonskanalene, og kontakt forvaltningen ved tvil, er oppfordringen fra naturtilsynet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** innlandet, Lisensjakt, rovdyr, Statsforvalteren, Therese Ruud, Thomas Strømseth --- ### [Advokat: – Straffen trolig opp imot et år i fengsel](https://fauna.no/advokat-straffen-trolig-blir-opp-imot-et-ar-i-fengsel/) **Published:** august 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Isak Dreyer (31) er tiltalt etter en omstridt bjørnejakt i Strömsund. Hvis han blir dømt, risikerer han både fengsel i Sverige og retten til å jakte. **Content:** ## **Isak Dreyer (31) er tiltalt etter en omstridt bjørnejakt i Strömsund. Hvis han blir dømt, risikerer han både fengsel i Sverige og å miste retten til å jakte. Venner og jaktprofiler håper på frifinnelse, mens eksperter peker på at saken kan få alvorlige følger.** Etter en jakttur i Sverige i 2023 er TV-profil Isak Dreyer tiltalt for ulovlig bjørnejakt sammen med fem andre. Blant dyrene som ble felt var en bjørnebinne og en av hennes tre unger, og ifølge etterforskningen ble bjørneskinn fra en unge funnet hjemme hos Dreyer. Han nekter straffskyld. Det skriver TV 2, som har intervjuet en svensk advokat som antyder et års fengsel for Isak Dreyer. ## **Risikerer fengselsstraff** Ifølge den svenske advokaten Christian Nordin, som ofte brukes som ekspert på jakt- og våpensaker, kan en dom gi fengselsstraff på mellom seks måneder og fire år. – Men jeg kan uten bekymring si at straffen trolig blir opp imot et år i fengsel, sier Nordin til [TV 2](https://www.tv2.no/underholdning/risikerer-fengsel-og-jaktforbud-etter-bjornejakt/18035814/). Han understreker at det i Sverige er vanlig med ubetinget soning. ## **Nekter skyld** Dreyers forsvarer Sven Severin avviser at TV-profilen har begått ulovligheter. – Dreyer nekter for enhver forseelse. Han har ikke skutt noen bjørner og har ikke vært involvert i ulovlig jakt, sier forsvareren til TV 2. ## **Får støtte fra jaktprofiler** Johanne Thybo Hansen, kjent fra «Jegertvillingene», sier til TV2 at hun har vanskelig for å tro på tiltalen. – Det er alltid to sider av en sak. Jeg velge å tro på Isak. Jeg har jaktet hjort med Isak flere ganger, og jeg opplevde at han har en god holdning til jakt og empati for dyrene, sier Hansen til TV 2. Hun legger til: – Jeg håper virkelig at sannheten vil komme frem og at Isak blir frikjent, sier hun til kanalen. Også jegerprofil Stine Hagtvedt, kjent som «JegerStine», reagerer på forhåndsdømming. – Det synes jeg ikke er rettferdig. Jeg tenker at han er uskyldig til det motsatte er bevist. Det er ikke opp til oss å mene noe om. Det får rettsvesenet ta seg av, sier Hagtvedt til TV 2. ## **Kan miste retten til å jakte** Line Lillebø Osfoss i Norges Jeger- og Fiskerforbund forklarer at en dom i Sverige kan få følger i Norge. – En eventuell domfellelse i Sverige vil kunne fullbyrdes i Norge etter loven om fullbyrding av nordiske straffedommer. I tillegg risikerer vedkommende en forvaltningsavgjørelse knyttet til inndragning av norsk våpenkort og beslag av våpen som nå er fast kutyme i slike saker, sier Osfoss til TV 2. Hun understreker at tilliten til norske jegere generelt er svært høy, men at lovbrudd på jaktfeltet er et personlig ansvar. ## **Norsk ekspert: Ikke sikkert jaktforbud i Norge** Advokat Håvard H. Holdø, som har skrevet Lovkommentaren til viltloven, ser en mer nyansert situasjon. – Ved brudd på jaktlovgivningen i Norge, er det vanlig at det idømmes tap av retten til å drive jakt i en periode. Men jeg tror ikke at brudd på svensk lovverk automatisk gir jaktforbud i Norge, sier Holdø til TV 2. Han forklarer imidlertid at uten våpenkort vil man uansett ikke kunne jakte lovlig i Norge. ## **Et personlig ansvar** Osfoss i jegerforbundet minner om at jakt i Norge er strengt regulert og rammes inn av klare regler. – Tilliten til jegerstanden er heldigvis svært høy, og vi tror ikke enkeltsaker vil rokke ved dette. Eventuell domfellelse for brudd på jaktlovgivningen er et personlig, selvstendig ansvar, sier hun til TV 2. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** bjørnejakt, Isak Dreyer, sverige, ulovlig jakt --- ### [Slik forsøkte bjørnejegerne å slette spor på mobiltelefonen](https://fauna.no/slik-forsokte-bjornejegerne-a-slette-spor-pa-mobiltelefonen/) **Published:** august 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Slik forsøkte jegerne å slette spor etter ulovlig bjørnejakt i Sverige. **Content:** ## **Flere av de seks jegere som er tiltalt etter ulovlig bjørnejakt i Strömsund i Sverige, forsøkte å slette spor fra den ulovlige jakta på Messenger. Det skjedde dagen etter den fatale skytingen.** Ifølge politidokumenter fra det svenske politiet som Fauna.no har fått tilgang til, forsøkte flere av de tiltalte jegerne å slette beviser allerede dagen etter at ei bjørnebinne og en av ungene hennes ble skutt og drept. TV-kjendisen Isak Dreyer Nessestrand var den som tok med seg bjørneskinnet til Norge, og som norsk politi fant i et rom i hans bopel. Fem norske og én svensk jeger er nå tiltalt etter at de høsten 2023 skjøt en binne og en bjørneunge under jakt i Strömsund i Jämtlands län. I forbindelse med den ulovlige jakta brukte jegerne en egen gruppe på Messenger der jegerne kommuniserte, men kort tid etter ble de enige om å forsøke å fjerne alle digitale spor. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/skjermdump-dagen-etter-702x1024.jpg)Screenshot fra en Messenger-konto som politiet har sikret som bevis. Foto: Polisen Ifølge politiets dokumenter ba en av mennene de andre i gruppen om å «ta bort alt som har med bjørnejakta å gjøre» før de slettet hele gruppen. En annen bekrefter i avhør at han fikk beskjed om å fjerne den digitale samtalen. Den svenske polisen har imidlertid klar å få tak i denne meldingen, som for utenforstående kan se ut til å være et forsøk på å slette spor etter at jegerne forsto at de kunne bli etterforsket. Ifølge Polisens forundersøkelser er dette den konkrete meldinen som ble delt på messenger: «Hej, Ta bort allt som har med björnjakten att göra, radera messengergruppen. Polis och länsstyrelsen var på plats i närheten av skottplatsen igår eftermiddag.» I en annen melding heter det: «Ja, gör det och du bör slette bjørnjaktgruppa på messenger». Et svar var slik: «Den har jeg slettet, se om du finner den» Videre heter det i ulike meldinger på Messenger: «Finner ikke ut hvordan jeg sletter den» «Gå in i gruppen, tryck på i uppe i högra hörnet, bläddra längst ner så ska det stå «ta bort grupp»» «Slett bare gruppen» «Jeg slettet samtalen men får ikke opp alternativ slett gruppe» «Är det du som startade den gruppen?» «Du har forlatt gruppen.» «I utgangspunktet ingen stor grunn til panikk. Det er ofte at de tar seg en sjekk… «» «Har du hört nåt mer om besöket som kom ut å kolla i skogen?» «Nei har ikke hört något» «Vem gav tillstånd till er att fortsätta in på västerkälen den dagen sista björnen sköts? Jag har ganska gott minne av hur det gick till men vill kolla så att jag kommer ihåg lika som du Anledningen är att SCA ringde idag och hotar ta ifrån oss jakträtten.» «Vadterkalen hvor var det? Er det veien videre forbi motorcrossbanen ?» «Hei, har du fått snakket med han i dag, hvordan gikk det eventuelt?» «Det blir ingen lojakt på vår mark i vinter tyvärr, SCA bråkar.» «Heisann Ok, det er noe skit… Lager de strul for all jakt?» «Ja, dom hotar med att ta jakten ifrån oss. Jag berättar mer när jag fått mer information men det gäller i alla fall den sista björnen, så mycket vet jag.» «Det var som f… Får krysse fingrene for at det ikke blir noe mer mas» «…har gitt gruppen navnet Lodjursjakt Västernorrland.» «…tyvärr tar SCA jakten ifrån oss och dom vägrar ändra sig. Jag har redogjort för allt hur det gick till men det tar dom ingen hänsyn till. Jag har sagt åt dom att stänga av mig och eventuellt er som var med på björnjakten den dagen men dom väljer att utestänga hela jaktlaget. Det innebär att vi förlorar 1700 hektar men vi har 2500 hektar privat mark kvar att jaga på, dock är det splittrat på flera skiften så det blir inte helt sammanhängande mark. Så tyvärr kommer vi inte att kunna erbjuda någon björnjakt i år.» «Hei Det var trasig å høre, beklager at det ble slik, jeg har tenkt på dagen vi jaktet der og snakket med noen av de andre som var med, og vi er helt sikker på at vi fikk tillatelse den dagen og jeg vet at de fulgte jakten på gruppa, husker også at vi ble anbefalt å sette en post der. Beklager igjen at det ble slik, har forståelse for at du ikke kan by oss på bjørne jakt, men vi for holde kontakten og lykke til med jakten til høsten og så håper jeg dere etterhvert får tilbake jakten på SCA» «Ja, det är tråkigt. Jag är också helt säker på att (navn) gav tillstånd till att fortsätta jakten. Jag är säker på att han skrev «Jag har pratatmed (navn) , han är uppe i jaktstugan för hans tik är på rymmen, så det är bara att fortsätta» Ganska precis så skrev (navn). Självklart håller vi kontakten, det är ju olyckliga omständigheter som gjort att det blivit så här, ingenting som någon i jaktlaget anklagar er för utan vi är väl mer besvikna på (navn) , (navn) och SCA.» «Hei, har hatt kommunikasjon med (navn) i dag og de har mistet jakten på SCA grunn og de var ufravikelig på det, så dem kan dessverre ikke tilby oss jakt der i år dessverre, vi får se om det dukker opp noe annet» Politi og representanter fra Länsstyrelsen var på plass ved åstedet i nærheten av Strömsund allerede samme ettermiddag. Der ble funn gjort som senere ble brukt som grunnlag for etterforskningen. Til tross for jegernes forsøk på å slette sporene, lyktes svensk politi i juni 2025 å gjenopprette innholdet fra Messenger-gruppa. Meldingsutvekslingene er nå lagt ved tiltalen og brukes som en sentral del av bevisførselen. Saken har vakt oppsikt da jakt på binne med unge regnes som et grovt brudd på viltloven. Rettssaken mot de seks tiltalte ventes å starte senere i år. ## **Fakta: Bjørnejakt i Sverige** - **Bestand:** Sverige har en brunbjørnstamme på mellom 2500 og 3000 dyr, hovedsakelig i de nordlige og midtre delene av landet. - **Jakt:** Lisensjakt på bjørn foregår årlig i utvalgte områder, men reguleres nøye av Länsstyrelsen. Antallet dyr som kan felles, og tidsrommet for jakten, fastsettes hvert år. - **Regler:** Det er forbudt å skyte binne som har med seg unger. Lovbrudd her vurderes som grovt viltbrudd og kan medføre fengselsstraff i opptil flere år. - **Strafferamme:** Grove brudd på jaktlovgivningen kan i tillegg føre til inndragning av våpen, jaktkort og i enkelte tilfeller også kjøretøy brukt under jakten. - **Bakgrunn:** Strömsund ligger i Jämtlands län, et område med stor bjørnebestand og årlig lisensjakt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** bjørnejakt, Isak Dreyer, polisen, Strömsund, sverige, tiltale --- ### [Anmelder Isak Dreyer for ulovlig bjørne-import](https://fauna.no/anmelder-isak-dreyer-for-ulovlig-bjorne-import/) **Published:** august 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Mener Økokrim må etterforske ulovlig innførsel i strid med CITES-reglementet. **Content:** ## **NOAH og Foreningen Våre Rovdyr anmelder Isak Dreyer for brudd på CITES-regler og naturmangfoldloven.** **I forbindelse med tiltale om grovt jaktlovbrudd på bjørnemor og unger i Sverige, har det fremkommet at Dreyer har importert skinnet av en ulovlig drept bjørnunge til Norge. Organisasjonene erfarer at Dreyer har innrømmet importen.** Reglene rundt import av jakttrofeer eksisterer blant annet for nettopp å fange opp om dyret er ulovlig skutt. I anmeldelsen til Økokrim heter det: «Dreyer hadde ikke noen utførsels- eller innførselstillatelse for bjørneskinnet og ville uansett ikke ha fått det ettersom skinnet ikke var ervervet lovlig. Det betyr at utførselen av bjørneskinnet fra Sverige og innførselen til Norge har skjedd i strid med CITES- forskriften og overtredelsen må ansees som grov, jf. naturmangfoldloven § 75 annet ledd.» ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2018/01/cropped-2018-01-18-NOAH-Siri.Martinsen.Foto-Bente-Isefjaer.3-2-576x1024.jpg)Veterinær og leder i NOAH, Siri Martinsen. – Dreyer er tiltalt etter svensk lov, men han har også brutt norsk regelverk ved å importere den ulovlig drepte bjørnungen. Det er viktig at også Økokrim i Norge involveres. NOAH har tidligere i uken reagert på at ikke NRK tar konsekvens av at Dreyer er tiltalt, og stanser promotering av hans jakt- og friluftsprogrammer. NRK burde tatt klart avstand fra aktører knyttet til ulovlig jakt uansett hvor tiltalen gjelder, men det er merkelig at de ikke innser at denne saken også inkluderer brudd på norsk lov i forbindelse med importen. Skal statskanalen som drives med fellesskapets penger, virkelig promotere personer som bryter naturvern-lover i sine «naturprogrammer», spør Siri Martinsen, leder i NOAH – for dyrs rettigheter. Det opplyser NOAH i en pressemelding. Organisasjonene peker på at faunakriminalitet er svært vanskelig å oppdage, og dermed sjelden blir straffet. Det kreves grundig politiarbeid for i det hele tatt å avdekke slike saker. Det er svært uheldig at ulike aktører søker å bagatellisere hendelsen, opplyser organisasjonene. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2023/08/Alette-Sandvik-FVR_foto-Privat-1024x1024.jpg)Daglig leder Alette Sandvik i Foreningen våre rovdyr. Foto: Privat – Ulovlig jakt og ulovlig import av jakttrofeer blir sjelden oppdaget, og derfor er det viktig at det slås hardt ned på i de sakene som kommer til overflaten. Bjørn er sterkt truet i Norge, og nær truet i Sverige. Det er alvorlig å bryte reglene som er ment å beskytte truede arter, og særlig alvorlig for en person som er profilert som et «forbilde» av media. Nå forventer vi at Økokrim tar fatt i saken, og at den fører til rettslig reaksjon. Å hevde «uvitenhet» om regler er ikke noe fripass for å bryte lovene mot faunakriminalitet, sier leder i Foreningen Våre Rovdyr, Alette Sandvik i den samme pressemeldingen. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Nyheter, Rovdyr --- ### [Slik vil de stoppe lisensfelling på ulv](https://fauna.no/slik-vil-de-stoppe-lisensfelling-pa-ulv/) **Published:** august 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En rekke ulver står i fare for å bli skutt og drept i løpet av vinteren. **Content:** ## **Aktivt Rovdyrvern mener vedtaket om lisensjakt på ulv er ulovlig, livstruende for bestanden og i strid med både norsk lov og internasjonale forpliktelser. De har nå sendt inn en klage som krever at hele vedtaket blir ugyldiggjort.** Aktivt Rovdyrvern (ARV) har levert en formell klage på vedtaket der rovviltnemndene i Oslo, Akershus og Østfold og Hedmark åpner for lisensfelling av 12 ulver utenfor ulvesonen vinteren 2025/2026. Totalt kan 22 ulver bli skutt på lisensjakt i Norge kommende sesong. [KAMPANJE: 199,- for ett års abonnement](https://fauna.no/produkt/fauna-ar/) ARV hevder at rovviltnemndene ikke har myndighet til å fatte vedtaket fordi bestanden ligger på bestandsmålet, ikke over – noe som er et krav for å utløse vedtaksmyndighet. Med den foreslåtte kvoten frykter organisasjonen at Norge neste år havner under bestandsmålet. ## **Troféjakt på kritisk truet art** Organisasjonen mener lisensjakten ikke kan legitimeres som bestandsregulering eller vern av beitedyr, men i realiteten er en troféjakt. Ulven klassifiseres som kritisk truet i Norge, og bestanden holdes, ifølge ARV, nede på et unaturlig lavt nivå gjennom årelang avskyting. De peker også på at tap av beitedyr i områder utenfor ulvesonen er svært begrenset. Dermed kan fellinger ikke begrunnes i hensynet til husdyr. ## **Strid med Naturmangfoldloven** I klagen vises det til Naturmangfoldloven, som slår fast at forvaltningen skal sikre levedyktige bestander i artenes naturlige leveområder. ARV viser til at ulvebestanden i Norge i dag – 20 år etter at man hadde 40–60 dyr i landet – fortsatt er like lav eller lavere. Organisasjonen kaller det dramatisk at Norge, sammenlignet med andre land, har en så omfattende og restriktiv jaktpolitikk på ulv. ## **Ulovlig jakt og genetiske utfordringer** Et viktig poeng i klagen er at halvparten av dødsfallene hos ulv ifølge forskningsinstituttet NINA stammer fra ulovlig jakt. ARV mener dette må tas med i vurderingen, da bestanden allerede er under hardt press. De peker også på at tilførselen av genetisk friske ulver, særlig fra Finland og Russland, nesten har stoppet opp. I perioden 2016–2023 ble 14 av 15 innvandrende ulver skutt før de rakk å bidra til bestanden. Det gjør at innavlsproblematikken nå er svært alvorlig. ## **Internasjonal kritikk mot Norge** Norsk ulveforvaltning er allerede under press fra internasjonalt hold. Bernkonvensjonen har åpnet sak mot Norge på grunn av det de omtaler som en «hasardiøs forvaltning» av arten. ARV mener rovviltnemndene fullstendig ignorerer denne kritikken, og i stedet bidrar til å forsterke konfliktnivået gjennom det de omtaler som ulvefiendtlige vedta, går det fram av klagen. ## **Krever at vedtaket ugyldiggjøres** I sitt brev til statsforvalterne og rovviltnemndene konkluderer ARV med at vedtaket er lovstridig, uansvarlig og konfliktøkende. De mener rovviltnemndene verken ivaretar sitt lovpålagte mandat eller de internasjonale konvensjoner Norge er bundet av. Vedtaket begjæres ugyldiggjort av organisasjonen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern, Bernkonvensjonen, Ida Skjerden, Lisensjakt, rovviltnemndene, ulv --- ### [Mener forvaltningens rovvilt-tall ikke stemmer](https://fauna.no/mener-forvaltningens-rovvilt-tall-ikke-stemmer/) **Published:** august 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Bruker forvaltningen feil tall når de vurderer felling av ulv i Norge? **Content:** ## **Aktivt Rovdyrvern (ARV) retter skarp kritikk mot de nyeste bestandsvurderingene av ulv i Norge. I et brev til statsforvalterne skriver organisasjonen at Rovdatas og NINAs offisielle tall gir et skjevt bilde av bestanden, og at Norge i realiteten kun så vidt oppfyller bestandsmålet.** ARV viser til at rovviltnemndene har lagt til grunn at bestanden er på målet, men understreker at det bare ble registrert tre helnorske ynglinger vinteren 2024–2025: Setten, Disenå og Julussa. Videre mener organisasjonen at antallet grenserevir med yngling er feil. Mens det i rapportene oppgis tre, hevder ARV at det kun var to – Kynna og Kymmen. [KAMPANJE: 199,- for ett års abonnement](https://fauna.no/produkt/fauna-ar/) – Det riktige bestandstallet er derfor ikke 4,5 ynglinger, men fire totalt i ulvesonen, skriver ARVs leder Ida Skjerden i brevet. Særlig peker organisasjonen på situasjonen i Gråberget, der det kun ble registrert en tispe med én valp. Hannen og eventuelle øvrige valper er borte, og ARV antyder at ulovlig jakt kan være årsaken. Organisasjonen mener tallet er kritisk lavt. – Vi befinner oss i nederste sjikt av bestandsmålet og står i fare for å havne under målet kommende sesong. Det er ynglinger, ikke revirmarkerende par, som skal legges til grunn for vurderingen, presiserer Skjerden. ARV ber også om en full oversikt over hvor mange ulver som er «forsvunnet» i løpet av de siste årene. ## **Ulvens status i Norge i dag** Ulven har vært blant de mest omstridte rovdyrene i norsk forvaltning. Etter at arten ble nesten utryddet på 1900-tallet, har den gradvis fått fotfeste igjen som følge av vern og internasjonale forpliktelser. Per 2025 er det norske bestandsmålet fastsatt til 4–6 årlige ynglinger innenfor ulvesonen. De fleste ulvene i Norge lever i dette området, som dekker deler av Innlandet, Viken og litt av tidligere Oslo-området. De siste årene har bestandsstatus ligget helt i nedre sjikt av målet. Konfliktene mellom rovviltforvaltning, næringsinteresser og verneorganisasjoner fortsetter å prege ulvedebatten. Bønder peker på tap av beitedyr og områder i utmark, mens naturvernere understreker ulvens rolle som nøkkelart og Norges internasjonale ansvar for å ta vare på bestanden. Det er bred enighet blant forskere om at bestanden er sårbar og sterkt påvirket av både lovlig og ulovlig jakt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern (ARV), Lisensjakt, Statsforvalteren, ulv --- ### [Lørdag: Årets største klima- og naturmarkering](https://fauna.no/lordag-arets-storste-klima-og-naturmarkering/) **Published:** august 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Over 50 organisasjoner samler seg til stor landsdekkende klima- og naturmarkering lørdag 30. august. **Content:** ## **Over 50 organisasjoner samler seg til stor landsdekkende klima- og naturmarkering lørdag 30. august.** Da arrangeres årets viktigste klima- og naturmarkering i Norge med mer enn 50 organisasjoner som står sammen bak initiativet «Stå opp», som vil samle folk over hele landet under parolen om at politikerne ikke gjør nok for å stanse klimaendringer og hindre nedbygging av norsk natur. [KAMPANJE: 199,- for ett års abonnement](https://fauna.no/produkt/fauna-ar/) Hovedarrangementet finner sted på Eidsvolls plass foran Stortinget klokken 16, der artister, unge klimaaktivister og kulturpersonligheter skal bidra. Samtidig vil det være parallelle markeringer i byer, tettsteder og lokalsamfunn fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. – Norge har forpliktet seg til å nå klimamålene for 2030 og å verne 30 prosent av naturen både på land og til havs. Dette krever politisk vilje og beslutninger som setter klima og natur først, heter det i en uttalelse fra arrangørene. ## **Hovedmarkering i Oslo** Programmet på Eidsvolls plass åpnes av konferansier **Gina Gylver** før en konsert med **Fay Wildhagen** setter stemningen. Deretter følger appell fra **Sigrid Hoddevik Losnegård**, leder i Natur og Ungdom, samt bidrag fra flere gjester. Senere blir det konsert med **Lille Caesar** og poesiopptreden ved **Ria The Revolution Rider**. ## **Mange lokale markeringer** I tillegg til hovedarrangementet er det planlagt en rekke markeringer over hele landet: - **Oslo:** Flytende markering for Oslofjorden ved Operaen (11.30–12.30) - **Trondheim:** Tordenskioldsparken (12–14), appeller og konsert - **Bergen:** Vågsallmenningen (10–13) - **Tromsø:** Strandtorget (13.00) - **Stavanger:** Torget (16.00) - **Kristiansand:** Gravane (13.00) med tog gjennom Markens - **Hamar:** Østre torg (13.00) - **Tønsberg:** Torvet (10–16) og Velleskogen (12.00) - **Skien:** Landmannstorget (13–15.30) - **Molde:** Bolsøya (strandrydding fra 11.00) - **Nordreisa:** Strandrydding ved Halti (11.00), samt markering og bålsamtaler ved Báikihytta (16.30–18) - **Porsangerfjorden:** Fjelltur til Spàlčaràššà (fra 10.00) - **Sogndal:** Stand foran rådhuset og tur til Røvhaugane (14.00) Ifølge arrangørene kommer det fortsatt flere arrangementer til. ## **Et bredt lag av organisasjoner** Bak initiativet står en bred folkebevegelse med organisasjoner fra en rekke sektorer: miljøbevegelsen, fagforeninger, kirken, studentorganisasjoner, solidaritetsgrupper, helsepersonell og kulturaktører. Organisasjonene inkluderer blant andre: **Antirasistisk senter, Attac, ARV, Besteforeldrenes klimaaksjon, Changemaker, Concerned Scientists Norway, Debt Justice Norge, Den norske kirke, DNT, Fagforbundet UNG, Fellesforbundet Ungdom, ForUM, Framtiden i våre hender, Greenpeace, HK Ung, Kirkens Nødhjelp, KFUK-KFUM Global, Klimakirke, Korsvei, La humla suse, Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), Legenes klimaaksjon, LIN, LO i Oslo, Miljøagentene, Motvind Norge, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Norges Kristne Råd, Norsk bonde- og småbrukarlag, Norsk entomologisk forening, Norsk Folkehjelp solidaritetsungdom, Norsk studentorganisasjon, Norsk Økologisk Forening, Norske Dansekunstnere, NOAH, NTL UNG, Norsk Zoologisk Forening, Protect Our Winters, Redd Barna, Regnskogsfondet, Sabima, SAIH, SKIFT, Spire, Studentparlamentene ved OsloMet og UiO, Syklistforeningen, Utdanningsforbundet Oslo, Utviklingsfondet, Veterinært bærekraftforum, Vinnvinnverden, World Saving Hustle, WWF Verdens naturfond, Zero og Økologisk Norge.** ## **Mål: Politisk handling** Arrangørene understreker at valget til høsten og den kommende stortingsperioden vil være avgjørende for Norges klimainnsats. De oppfordrer velgerne til å stemme på partier som prioriterer klima og natur. – Vi står opp for vår felles framtid. Nå må politikerne gjøre det samme, sier arrangørene. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** politikk, stå opp, valg --- ### [For sent, konsesjon er allerede gitt](https://fauna.no/for-sent-konsesjon-er-allerede-gitt/) **Published:** august 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Rødt og Birdlifte kritisk til konsesjonen. **Content:** ## **Statnett har fått konsesjon til å bygge en ny 420 kilovolts kraftledning fra Skaidi til Lebesby i Finnmark, rett gjennom et område som er viktig for sjeldent dyreliv.** Den nye linjen skal i stor grad følge dagens 132 kV-trase og omfatter også en ny transformatorstasjon i Landersfjord, opplyser regjeringen til [NRK](https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/far-bygge-420-kv-kraftledning-til-lebesby-1.17529292). [KAMPANJE: 199,- for ett års abonnement](https://fauna.no/produkt/fauna-ar/) Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) omtaler konsesjonen som en «milepæl» i kraft- og industriløftet for Finnmark. Arbeiderpartiet i fylket mener linjen vil styrke forsyningssikkerheten i Øst-Finnmark og legge til rette for ny industri. Rødt er kritiske og mener utbyggingen er et angrep på natur og reindrift. Også Birdlife Norge advarer mot konsekvensene. De peker særlig på at kraftlinjen skal gå gjennom Stabbursdalen landskapsvernområde, et viktig leveområde for den truede dverggåsa. Regjeringen opplyser at det er gjort tilpasninger, blant annet ved å bruke lavere master, for å dempe de negative virkningene for naturmangfold. Statnett må nå levere detaljplan, som skal godkjennes av NVE før byggestart. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Nyheter **Stikkord:** BirdLife Norge, Finnmark, kraftlinje, naturvern, Statnett --- ### [Bjørn skutt etter omfattende skade på sau](https://fauna.no/bjorn-skutt-etter-omfattende-skade-pa-sau/) **Published:** august 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Etter at bjørnen hadde tatt 60 sauer, ble den torsdag ettermiddag skutt. **Content:** ## **En hannbjørn som har tatt livet av anslagsvis 60 sauer i Trøndelag og Innlandet, ble torsdag ettermiddag skutt ved Henddalen mellom Singsås og Holtålen.** Bjørnen ble skutt rundt klokken 17.30 under en skadefelling der om lag 20 jegere deltok, opplyser nestleder i skadefellingslaget i Rennebu, Stian Sandhaugen, til lokalavisen [Opp](https://www.opp.no/nyheter/i/VzmkBp/drepte-og-herjet-i-over-en-maaned-bjoernen-skutt-i-kveld). [KAMPANJE: 199,- for ett års abonnement](https://fauna.no/produkt/fauna-ar/) Dyret har siden juli tatt sau i flere kommuner, blant annet Tynset, Rennebu, Oppdal, Midtre Gauldal og trolig Rindal. Store deler av skadene er dokumentert av Statens naturoppsyn. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** innlandet, Trøndelag --- ### [Danmark har flere ulver enn Norge](https://fauna.no/danmark-har-flere-ulver-enn-norge/) **Published:** august 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Rekordmange ulvevalper er registrert i Danmark i år. **Content:** ## **Rekordmange ulvevalper er registrert i Danmark i år. Hele 44 nye valper er påvist, fordelt på sju ulvepar.** **For første gang er det født kull i Nord- og Vest-Jylland – og det skaper både begeistring og bekymring.** Sju kjente ulvepar i Danmark har denne våren fått valper, viser tall fra Den nasjonale ulveovervåkingen ved Aarhus Universitet. Det er registrert 44 valper, opp fra 38 i fjor. Nye revir i både Nord- og Vest-Jylland gjør at ulven nå etablerer seg i områder der den aldri tidligere er blitt observert. Det melder NTB. [KAMPANJE: 199,- for ett års abonnement](https://fauna.no/produkt/fauna-ar/) Ifølge direktoratet varierer antall valper fra seks til åtte per revir. I Nørlund-reviret i Midt-Jylland er tallene fortsatt usikre, noe som kan bety at det endelige antallet valper er enda høyere. – Vi forstår godt hvis ulveaktivitet i et område skaper uro og usikkerhet, sier kontorsjef Jens Skovager Østergaard i Direktoratet for grønn arealomlegging og vannmiljø. Ulven vendte tilbake til Danmark fra Tyskland i 2012, etter flere hundre års fravær. Siden den gang har bestanden vokst jevnt. I 2024 ble det registrert 91 ulveangrep på husdyr, og myndighetene planlegger folkemøter i de mest berørte områdene for å gi informasjon om hvordan befolkningen skal forholde seg til ulvens tilstedeværelse. Myndighetene understreker at ulven ikke bare utfordrer bønder og lokalsamfunn, men også setter politikerne på prøve. Regjeringen vurderer nå hvordan ulvebestanden fremover skal forvaltes og eventuelt reguleres. Ifølge den norske organisasjonen Foreningen Våre Rovdyr er ulvebestanden i Danmark allerede større enn i Norge, et faktum som har skapt debatt på begge sider av Skagerrak. ## **Danmark forbi Norge i ulvebestanden** Foreningen Våre Rovdyr peker på at det allerede i fjor ble registrert flere ulver i Danmark enn i Norge. Dermed ser ulven ut til å få et sterkere fotfeste sør for Skagerrak enn på norsk side. Samtidig er det et betent spørsmål hvordan den danske regjeringen skal balansere hensynet til naturmangfold, landbruk og lokalbefolkning. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Aarhus Universitet, Danmark, Foreningen våre rovdyr, Jens Skovager Østergaard, Jylland, ulv --- ### [Klimakampen til retten – skal oljefeltene Breidablikk, Yggdrasil og Tyrving stanses?](https://fauna.no/klimakampen-til-retten-skal-oljefeltene-breidablikk-yggdrasil-og-tyrving-stanses/) **Published:** august 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Rettssaken i Borgarting lagmannsrett vil avgjøre om tre norske oljefelt må stenge eller ei. **Content:** ## **Fredag 28. august er rettsprosessen om ojefeltene igjen i gang, nå i Borgarting lagmannsrett som skal vurdere om tre norske oljefelt må stanses umiddelbart.** Argumentene har allerede ført til seier for miljøbevegelsen i både tingretten og Høyesterett, og saken bærer nå tydelig internasjonalt preg etter full seier i EFTA-domstolen. Vedtaket kan få konsekvenser for hele Norges oljeindustri, ifølge en pressemelding fra Greenpeace. ## **Norsk olje på tiltalebenken** Borgarting lagmannsrett tar nå for første gang stilling til om produksjon og utbygging av tre nye oljefelt i Norge kan fortsette, eller om alt må stanses på dagen. Fredag 28. august starter prosessen i retten for å avgjøre om feltene Breidablikk, Yggdrasil og Tyrving er tillatt utviklet, eller om miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom har rett i sin påstand om at vedtaket er ugyldig fordi staten ikke har utredet klimaeffektene grundig nok. I 2024 stanset tingretten arbeidet på feltene midlertidig, etter at miljøorganisasjonene vant frem på samtlige punkter. Den midlertidige forføyningen ble imidlertid opphevet av Borgarting lagmannsrett i oktober samme år, og staten fikk fortsette utbyggingen inntil saken var ferdig behandlet. Greenpeace og Natur og Ungdom anket straks avgjørelsen, og Høyesterett ga dem medhold våren 2025. Høyesteretts avgjørelse førte til at lagmannsretten nå må vurdere hele saken på nytt. ## **EFTA-domstolen støtter klimasøksmål** Samtidig har lagmannsretten sendt hovedspørsmålene om klimasøksmålet til EFTA-domstolen for behandling. I mai 2025 kom domstolen med en klar konklusjon: Staten plikter å gjøre en grundig utredning av klimagassutslipp før nye oljefelt settes i gang. Dette gir støtte til miljøorganisasjonenes krav om en grundigere og mer transparent prosess. ## **Tidslinje for klimasøksmålet** Rettsprosessen mot staten har pågått over tid. I starten saksøkte Greenpeace og Natur og Ungdom staten for å ha tillatt utbygging av Breidablikk, Yggdrasil og Tyrving uten å utrede hvordan det ville påvirke klimaet. Etter flere seire og tap i ulike rettsinstanser er saken nå kommet til et avgjørende punkt. Dersom retten gir miljøorganisasjonene medhold, kan det skape presedens og føre til langt strengere krav til fremtidige oljefelt. ## **Konsekvenser for norsk oljenæring** Utfallet av rettssaken kan få betydning for oljeproduksjon og arbeidsplasser landet over. Strengere krav til utredning av klimaeffekter kan bremse nye prosjekter og tvinge frem endringer i hvordan Norge driver sin oljeindustri. Samtidig øker presset fra internasjonale miljøkrav og EFTA-domstolens nylige dom i favør av grundigere klimaansvar. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Nyheter **Stikkord:** Borgarting lagmannsrett, Breidablikk, Greenpeace, Klimasøksmål, Natur og Ungdom, Yggdrasil --- ### [Først teller de, så skyter de](https://fauna.no/forst-teller-de-sa-skyter-de/) **Published:** august 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Først teller de sjøfugl, så skyter de. **Content:** ## **Medlemmer i Norges Jeger- og Fiskeforening driver sjøfugltelling på grågås. Det er et skoleeksempel på inhabilitet i naturforvaltningen. Først teller de, så skyter de.** ## **LEDER** NJFFs sjøfugltelling er et skoleeksempel på **inhabilitet** i miljøforvaltningen. Når Norges Jeger- og Fiskerforbund – en organisasjon som åpent fronter jegernes interesser, og som jobber for jaktrettigheter og kvoter de kan skyte på – driver med datainnsamling rundt norske sjøfuglbestander, oppstår det en klar interessekonflikt. ## **Markant rolleblanding** NJFF er landets største og mest innflytelsesrike aktør for jakt og fiske, og driver utstrakt lobbyvirksomhet for fortsatt og utvidet jakt. Stadig flere mener at jakt bør stoppes, blant annet fordi resten av befolkningen ikke får oppleve naturen – blant annet fordi ville fugler blir redde og mindre tilbøyelig til å være i nærheten av folk. At jegerne samtidig står bak grunnlagsdataene som kan få betydning til avgjøre hvor mye det kan jaktes på ulike sjøfuglarter, svekker tilliten til både tellingene og forvaltningen. Det er påfallende hvordan medlemmenes bidrag fremstilles som avgjørende for hvilke arter det senere kan tillates jakt på. ## **Metode og motivasjon** Innsamlingen i NJFF er utelukkende basert på frivillige medlemsrapporter – fra de samme som har økonomisk, personlig og sportslig interesse av fortsatt jakt. NJFF lokker med kjøregodtgjørelse og trekker frem at resultatene blir mer «pålitelige» jo flere av medlemmene som deltar. Men dette er ikke uavhengig forskning, og grobunnen for systematisk skjevrapportering ligger åpen: Hvilke motiver har organisasjonen for å rapportere lave eller høye bestandstall? ## **Svekker forvaltningens troverdighet** En nasjonal faunaforvaltning som lar jaktinteresser telle sjøfuglbestandene, gir så stor risiko for **habilitetsproblemer** at rapporteringen knapt kan brukes som faglig grunnlag. Dette er like problematisk som om landets største landbruksforening skulle telle rovdyr – motivene er uunngåelig sammenblandet. ## **Krav til uavhengig telling** Skal rapportene kunne brukes som grunnlag for politiske beslutninger, må tellingen foretas av uavhengige fagmiljøer – ikke av aktører med interesse i jakt. Selve datagrunnlaget må samles inn og kontrolleres av aktører uten økonomisk, politisk eller ideologisk binding til jaktinteressene. Å la **NJFF telle sjøfugl** er å gamble med tilliten til både jaktforvaltning og naturforvaltning. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** grågås, Jakt, NJFF --- ### [Pågående villreinjakt er en form for galskap](https://fauna.no/pagaende-villreinjakt-er-en-form-for-galskap/) **Published:** august 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det er paradoksalt at en truet villreinstamme blir jaktet på hvert eneste år. **Content:** ## **Vi hører stadig at villreinstammen i Norge er truet og sårbar, men samtidig skyter norske og internasjonale jegere inntil 5.000 dyr. Det pågår akkurat nå.** Det er en jo unektelig en form for galskap at det nå jaktes på en villreinstamme som er under sterkt press fra mange hold, og det bør være et varsko for norsk naturforvaltning. Vi hører om at selv vanlig ferdsel i fjellet kan være forstyrrende for villreinen. Hva har det å si at villreinen akkurat nå drives fra område til område under villreinjakta. ## **En stamme i krise** Villreinstammen i Norge står midt i et historisk press. Klimaendringer, parasitter og særlig det enorme arealpresset fra hytter, veier og annen infrastruktur har fragmentert leveområdene og gjort villreinen sårbar. I flere nasjonale villreinområder blir dyra klassifisert med dårlig miljøkvalitet, og kalveproduksjonen er nå alarmerende lav i store deler av Sør-Norge. ## **Forvaltning uten bakkekontakt** Likevel fortsetter norsk naturforvaltning å åpne jakt – som om alt er i balanse. Det jaktes på stammer det ikke finnes sikker bredde i, samtidig som vi har akutt behov for å sikre genetisk mangfold og fremtidig overlevelse. ## **Et moralsk og biologisk paradoks** At villreinen fortsatt står på jaktlista, snarere enn totalfredning, er et moralsk og biologisk paradoks. Aldri før har så mange krefter truet dyrene – og aldri før har forvaltningen hatt bedre argumenter for å la stammen være i fred. Det er galskap å gi grønt lys til jakt mens stammen fragmenteres, sykdom truer, og reelt mangfold står i fare for å gå tapt for generasjoner. Samtidig kan jegerne forsette å skyte 5000 dyr per år. **Villreinjakt nå er et svik mot kunnskapen, mot arven, og mot det som måtte gjenstå av et sunt villreinfjell. Den eneste ansvarlige er totalfredning til situasjonen er under kontroll. Alt annet er en form for forvaltningens galskap.** **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** forvaltning, Jakt, villrein --- ### [Nå endrer noe seg ved innsjøene](https://fauna.no/na-endrer-noe-seg-ved-innsjoene/) **Published:** august 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Dansk forskning bekrefter det mang en nordmann har tenkt. **Content:** ## **Jakt gjør at folk flest ikke får oppleve fuglene på nært hold i naturen. Det kan vi skylde på jegerne.** **Jakten får ender og gjess til å flykte allerede på flere hundre meters avstand. Ny forskning fra DOF BirdLife avslører at vannfugler i Danmark har noen av verdens lengste fluktdistanser, og det påvirker både fuglene og muligheten til å oppleve naturen tett på. Nå krever eksperter at dette tas opp i debatten om fremtidens naturbeskyttelse og jakt.** ## **Jakten har endret fuglenes adferd** Vannfugler som grågås og krikkand flykter på betydelig større avstand fra mennesker i Danmark enn i andre land, viser ferske målinger fra over 8.100 undersøkelser verden rundt. Danske gjess og ender rømmer ofte på 10–12 ganger så lange distanser som fugler i land med lite eller ingen jakt på vannfugler. Det er noe mange i Norge også opplever, og det er stadig vekk. Unntaket er der det ikke drives jakt. Forskere har brukt avansert utstyr for å dokumentere at fugler i Danmark, Tyskland, Norge og flere andre europeiske jaktland flykter på opptil 700 meters avstand fra folk. I land som India, Australia og Afrika lar selv store fuglearter mennesker nærme seg til bare 10–100 meter før de letter. ## **Årsaken er jakt** Fuglenes skyhet og skepsis har oppstått over tid fordi de har vært utsatt for jakt gjennom generasjoner. Slik forklarer Hans Meltofte, seniorrådgiver ved Aarhus Universitet, i en ny artikkel publisert i DOF BirdLifes tidsskrift DOFT. ## **– Jo, mer det blir skutt på en fugleart, desto mer sky blir den. Så enkelt er det, sier Hans Meltofte ifølge pressemeldingen fra DOF.** Skyhet er spesielt utbredt hos flokklevende arter som lærer av hverandre at mennesker er farlige, ifølge forskeren. Resultatet er at fuglene flykter straks de oppdager folk, og dette hindrer dem ofte fra å hvile og finne mat i viktige områder under trekkrutene. – Det betyr at fuglene skremmes bort fra store områder, hvor de så forhindres i å søke føde og hvile på trekkruten, sier Hans Meltofte. ## **I tillegg til å påvirke fuglenes leveområder gjør skyheten det vanskeligere for folk flest å oppleve rik og mangfoldig natur tett på, påpeker Meltofte.** – At vannfugler i Danmark flykter på stor avstand har også den effekt, at befolkningens muligheter for å oppleve natur rik på fugler forringes, sier seniorrådgiveren. ## **Krever debatt om fremtidens jakt** Organisasjonen DOF BirdLife mener effekten av jakt på skyhet blant fugler må inn i en bredere diskusjon om naturbeskyttelse i Danmark. Temaet har hittil vært oversett til fordel for debatter om antall nedlagte dyr. – Med denne undersøkelsen, som påviser at vannfugler i Danmark har noen av verdens største fluktdistanser, bør man i langt høyere grad enn tidligere tenke dette aspektet inn i jakten, sier Egon Østergaard, formann i DOF BirdLife. Han peker på at både fuglenes leveområder og befolkningens mulighet for nære naturopplevelser forringes. Uten jakt ville folk kunne se fuglene på 20–30 meters avstand, mens de nå oftest flykter på flere hundre meters avstand. – Uten jakt vil fuglene kunne oppleves på 20-30 meters avstand, mens de i den nåværende situasjonen ofte flykter på flere hundre meters avstand, sier formannen for DOF BirdLife. ## **Forslag til grep fra ekspertene** DOF BirdLife legger fram flere konkrete tiltak for å korte ned fuglenes fluktdistanser i Danmark: - Full stopp for motorbåtsjakt på vannfugler fordi det skaper mest uro ved jakt. - Avslutte jakt som aktivt sporer opp fugler på havet. - Ikke tillate jakt i EU-fuglebeskyttelsesområder og andre særlige naturkjerner for vannfugler. - Færre arter under jakt og kortere jaktsesong. - Forbud mot jakt i strengt vernede naturområder. ## **Fakta om jakt i Danmark** Danmark har i dag 175.000 jegere – det tilsvarer omtrent tre prosent av befolkningen. I jaktsesongen 2023–2024 ble det felt over 1,6 millioner ville dyr, hvorav cirka 1,4 millioner av dem var fugler. Av disse utgjorde nær 0,5 millioner fellende vannfugler. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** Danmark, DOF BirdLife, Egon Østergaard, Hans Meltofte, Jakt, vannfugler --- ### [Utilstrekkelige metoder gir større fangster](https://fauna.no/utilstrekkelige-metoder-gir-storre-fangster/) **Published:** august 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Systemfeil gjør at flåten får ta opp mer fisk. **Content:** ## **Fiskeriene på kysten har ikke metoder for å skulle ut brosme som bigangst. Nå fører det til at fiskerne får større fangster, konfirmert av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).** **Fiskeridirektoratet får myndighet til å endre reguleringen av brosmefisket nord for 62 grader nord for fartøy under 28 meter. Regjeringen hever nå bifangstgrensen fra 30 prosent til 40 prosent fra september og ut året, og gir fiskerne større fleksibilitet. Justeringen kommer etter vedvarende utfordringer med for høy innblanding av brosme.** ## **Reguleringene justeres – stor betydning for fiskerne** Fiskeri- og havministeren har besluttet å overlate myndigheten til Fiskeridirektoratet for å gjøre viktige endringer i reguleringen av fisket etter brosme nord for 62 breddegrad for mindre fartøy under 28 meter. Regjeringen legger opp til en økning i tillatt innblanding av brosme i fangstene, og grensen heves fra 30 prosent til 40 prosent bifangst. Endringen gjelder fra 1. september og ut året, og skal lette hverdagen for de mange fartøyene som opplever høye brosmemengder i trålene. – Årets regulering ser i utgangspunktet ut til å fungere godt, men vi ser behov for å tillate noe høyere bifangst av brosme i fisket for fartøy under 28 meter, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en pressemelding. ## **Erfaringer gir grunnlag for oppjustering** Bakgrunnen for justeringen er erfaringene fra årets brosmefiske, der man har sett en mer moderat fisketakt sammenlignet med året før. Likevel har mange fiskere meldte om utfordringer med å holde seg under den gamle grensen for bifangst. – Erfaringene med reguleringen av fisket etter brosme så langt i år viser at den i stor grad har lyktes i å dempe fisketakten sammenlignet med i fjor. Det er imidlertid mange som opplever at innblandingen av brosme i fangstene i fisket etter andre arter ofte overstiger dagens bifangstgrense på 30 prosent, og dette skaper derfor utfordringer for gjennomføringen av fisket. Vi gjør derfor en justering for å lette på utfordringene som næringen opplever i andre fiskerier med innblanding av for mye brosme, sier Sivertsen Næss. ## **Fleksibilitet for næringen og bærekraft i fokus** Endringen fra departementet er et direkte svar på utfordringene fiskerne har opplevd ute på havet, og skal gjøre fangstene mer håndterbare og bærekraftige for industrien. Den økte grensen gir mindre risiko for brudd på reguleringene og gir fiskerne tryggere arbeidsforhold gjennom resten av året. Det pressemeldingen ikke omtaler, er at fiskeriene ikke har metoder for å skille mellom de ulike artene som fiskes. Dermed får fiskerne ekstra kvoter som de ellers ikke ville fått. Begrensningen på 30 prosent innblanding av brosme, er for å besytte bestanden av brosme. Den beskyttelsen er ikke like effektiv etter dette. fiske etter brosme, bifangstgrense brosme, fiskeridirektoratet regulering, Marianne Sivertsen Næss uttalelse, endring fiskekvoter, brosme nord for 62 grader nord **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** bifangst, brosme, fiskeri- og havminister, Fiskeridirektoratet, Marianne Sivertsen Næss, regulering --- ### [Bjørnens skjebne endret i siste liten](https://fauna.no/bjornens-skjebne-endret-i-siste-liten/) **Published:** august 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Sjelden at det skjer, men nå var det bjørnen som vant. **Content:** ## **Miljødirektoratet har opphevet Statsforvalterens vedtak, og nekter skadefelling av bjørn i Snåsa etter intens klagestrid. Avgjørelsen betyr at bjørnen får leve, tross beitetap og lange diskusjoner blant bønder, miljøvernere og myndigheter.** Miljødirektoratet har endret Statsforvalterens beslutning og avslått søknaden om å felle én bjørn i Snåsa kommune, etter et vedtak 28. august. Vedtaket er fattet etter naturmangfoldloven og rovviltforskriften, og kan ikke klages videre. Snåsa kommune søkte om tillatelse til skadefelling etter nye meldinger om bjørneskader på beitedyr. Statsforvalteren innvilget så søknaden muntlig og skriftlig, men trakk tilbake tillatelsen da nye opplysninger kom frem. Dette førte til klage fra NOAH – for dyrs rettigheter og Foreningen Våre Rovdyr, som mente vedtaket brøt med naturmangfoldloven. ## **Strenge vilkår for skadefelling** Brunbjørn regnes som fredet, og skadefelling kan bare tillates dersom tapene ikke kan reduseres på annen måte. Forvaltningsmålene for bjørn i Trøndelag tilsier at bestanden må være levedyktig, og det skal legges stor vekt på å beskytte særlig hunndyr. I år er det stort press, for i Trøndelag har ni bjørner blitt skutt på skadefelling – inkludert to hunndyr i Snåsa. Ifølge Miljødirektoratet er det store utfordringer med å bevare bjørnebestanden, spesielt innenfor grenseområdene der beitebruk og vern kolliderer. Kvotevedtakene har blitt klaget inn flere ganger denne sesongen, og det gjennomføres DNA-analyser av de felte dyrene. ## **Forebygging skal prioriteres** Myndighetene vurderer alltid om det finnes andre måter å hindre skade enn felling. Når beitesesongen går mot slutten, mener Miljødirektoratet at tidlig innsanking av sau kan være en bedre løsning enn å skyte bjørn. Forebyggende tiltak som gjerder eller flytting av dyr trekkes frem – de er ofte mer effektive når sesongen nærmer seg slutten og skadepotensialet er lavere. Vedtaket peker på viktigheten av å skjerme binner mot felling for å nå de regionale og nasjonale målene for bjørn i Norge. Antallet felte hunnbjørner i området er høyt, og det kan true framtidig bestand. ## **Klager og konsekvenser** Foreningen Våre Rovdyr og NOAH mener vedtaket om felling av bjørn var i strid med lovverket og ikke tilfredsstilte kravene om bestandens overlevelse eller alternative løsninger. De reagerer spesielt på at tillatelse ble gitt for felling av binne. Miljødirektoratet har nå konkludert med at skadepotensialet er redusert, og at andre tiltak skal vurderes før felling i slike saker. Avgjørelsen i denne klagesaken kan få stor betydning for hvordan lignende saker behandles fremover, og viser hvor vanskelig balansen er mellom vern av rovvilt og beskyttelse av beitedyr i Norge. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, Miljødirektoratet, rovvilt, skadefelling, Snåsa --- ### [Uventet vedtak skaper reaksjoner i fjellbygda](https://fauna.no/uventet-vedtak-skaper-reaksjoner-i-fjellbygda/) **Published:** august 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hevdet det var en bekymringsfull observasjon. **Content:** ## **Beitenæringen i Agder og Rogaland fikk ikke gjennomslag hos Miljødirektoratet etter observasjon av ulv i Bykle. På tross av erfaring og rop om ulik praksis i andre fylker, valgte myndighetene å avslå klagen om skadefelling – og frustrasjonen blant beitefolkene er stor.** Beitenæringen, med Kåre Blålid i spissen for Aust-Agder Sau og Geit, søkte i juni om tillatelse til å felle en ulv etter en bekymringsfull observasjon i Myrekveven beiteområde i Bykle kommune. Hendelsen fant sted 24. juni og ble rapportert som en direkte trussel mot beitedyrene. Søknaden gikk til Statsforvalteren i Agder, som avslo ønsket om skadefelling allerede dagen etter. Blålid mente avslaget gikk imot både fornuft og erfaring, og sendte derfor klage til Miljødirektoratet. ## **Krever tillit til lokale erfarne** Klagen fra Blålid på vegne av beitenæringen løftet flere spørsmål. Han hevdet at Statsforvalteren ikke hadde tatt nok hensyn til at området har prioritet for beitedrift. Videre viste han til det han opplever som forskjellsbehandling, med henvisning til en sak i Telemark der det nylig ble gitt umiddelbar fellingstillatelse etter ulveobservasjon. Et annet sentralt poeng var mistillit mot myndighetenes behov for verifisering på stedet fra Statens naturoppsyn, og at det dermed ikke stoles på lokalkunnskap fra «erfarne fjell- og beitefolk». ## **Statsforvalteren sto på sitt** Statsforvalteren har vurdert klagen, men mente det ikke var grunn til omgjøring av vedtaket. Derfor gikk saken videre til Miljødirektoratet, som nå har truffet endelig vedtak i tråd med tidligere avslag. Klagen har med dette ikke ført frem, og beitenæringen må finne andre løsninger enn skadefelling for å beskytte dyrene. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Agder, Miljødirektoratet, skadefelling, Statsforvalteren, ulv --- ### [Tallene som overrasker – ny utvikling](https://fauna.no/tallene-som-overrasker-ny-utvikling/) **Published:** august 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ferske undersøkelser viser utvikling som mange ikke hadde ventet. Hva ligger bak resultatene, og hvilke konsekvenser får det? **Content:** ## **Årets hønsefugltellinger viser en tydelig økning i antallet lirype i store deler av landet, særlig i nord. Samtidig holder skogsfuglbestandene seg hovedsakelig stabile, og frivillige strømmer til for å sikre bedre datainnsamling og forvaltning.** De seneste årene har lirypa fått et solid oppsving i store deler av Norge. Spesielt i Nordland og Troms registreres det kraftig vekst i bestanden, mens tallene ellers i landet viser jevn utvikling. Fjoråret var blant de sterkeste for lirypa på flere år, og årets tellinger bekrefter at den positive trenden fortsetter mange steder. For skogsfugl er bildet noe mer sammensatt, men også her pekes det på stabile bestander og flere lyspunkter, særlig i Sør-Norge. – Vi ser en langsiktig positiv utvikling i mange områder, spesielt i nord. Denne utviklingen skyldes flere år med god kyllingproduksjon, og en gradvis oppbygging av stamfuglbestanden over flere år, sier Erlend B. Nilsen, prosjektleder for Hønsefuglportalen og seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Nye undersøkelser viser at innlandsområder i Finnmark også har hatt oppgang, mens kystområdene fremdeles har høye tettheter. Svingningene i rypebestanden er fortsatt mest synlige i sør, der værforhold og tilgjengelighet på smågnagere setter sitt preg på lokale variasjoner året gjennom. – Vi ser en større variasjon mellom områder sør i landet, men heller ikke her er det områder som peker seg ut som spesielt dårlige, sier Nilsen. ## **Skogsfuglbestanden stabil – men behov for økt overvåkning** For skogsfugl er utviklingen mer differensiert: Mens Sør-Norge registrerer oppgang, opplever Midt-Norge en svak nedgang sammenlignet med året før. Likevel står bestandene på landsbasis sterkt, og flere områder har hatt god kyllingproduksjon i år. Forskerne peker på viktigheten av å følge utviklingen nøye, da variasjonene kan være store fra region til region. – Skogsfuglbestandene har holdt seg relativt stabile på landsbasis de siste årene, men vi ser behov for mer overvåkning, spesielt utenfor kjerneområdene i Trøndelag og Innlandet. Dette kan gi oss bedre innsikt i lokale og regionale variasjoner for storfugl og orrfugl, sier Lars Rød-Eriksen, ansvarlig for daglig drift av Hønsefuglportalen og forsker ved NINA. ## **Stadig flere frivillige for bedre tall** De senere årene har flere frivillige engasjert seg i hønsefugltaksering. Dette gir myndighetene og forskerne et stadig bredere grunnlag for å forstå hva som skjer med både lirype- og skogsfuglbestandene. Nye områder blir kartlagt, men det finnes ennå grå flekker på kartet – områder der dataene er mangelfulle eller fraværende. – Det er fortsatt grå flekker på kartet som hittil har vært mindre overvåket. Vi håper flere vil bli med på dugnaden og samle data fra disse områdene, sier Marius Kjønsberg ved Universitet i Innlandet. ## **Viktigheten av langsiktig overvåking** Selv om dagens resultater bringer håp, understrekes det at et langsiktig perspektiv på overvåking og forvaltning fortsatt må ligge til grunn. Variasjoner i smågnagerbestanden, værforhold og andre naturfaktorer kan fort endre bildet – derfor må utviklingen dokumenteres tett og over mange år. – Ved å analysere bestandene over tid får vi en bedre forståelse av hva som påvirker hønsefuglbestandene. Dette er avgjørende for å sikre bærekraftig forvaltning både for lirype og skogsfugl, sier Erlend B. Nilsen. lirypebestand nord norge, hønsefugl tellinger 2025, skogsfugl utvikling, frivillig registrering hønsefugl, bærekraftig forvaltning fugl, NINA hønsefugl rapport **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Erlend B. Nilsen, hønsefuglportalen, lirype, skogsfugl --- ### [Se bildene: Tusener samlet for klima og natur](https://fauna.no/se-bildene-tusener-samlet-for-klima-og-natur/) **Published:** august 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Mer enn 4000 tok til gatene: Klima og natur samlet tusenvis like før valget. **Content:** ## **Mer enn 4000 tok til gatene: Klima og natur samlet tusenvis like før valget**. Lørdag ettermiddag strømmet over 4000 mennesker til Eidsvolls plass i Oslo for å vise sitt engasjement for klima og natur. Kun én uke før valget samlet aksjonen «Stå opp» folk fra hele landet, og markeringen fikk støtte fra mer enn 60 organisasjoner. Flere hundre deltok samtidig på arrangementer i resten av Norge, og budskapet var klart: velgerne krever handling for klimaet. ## **Overveldende engasjement før valget** «Stå opp»-aksjonen ble den største klimamarkeringen i Oslo på lenge, og Eidsvolls plass var fylt til randen med engasjerte deltakere. Hovedmarkeringen var en del av et landsomfattende initiativ der folk samlet seg på totalt 15 steder i Norge. Arrangørene bak aksjonen understreker at årets markering har mobilisert bredt på tvers av hele landet. – I dag har det vært en fantastisk dag fylt av mange store og små markeringer og masse engasjement over hele landet. Flere tusen har vært med på å vise at de står opp for klima og natur. I Oslo var vi mer enn 4000 som samlet oss til en kraftfull markering. Med kun en uke igjen til valget viser dette at folk vil stemme på partier som tar klima og natur på alvor, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. ## Stor bredde i organisasjonene bak Markeringen hadde støtte fra mer enn 60 ulike organisasjoner, og hovedarrangementet fikk deltakerne til å flokkes til sentrum. Dette viser at engasjementet for natur og klima er større enn på lenge. Aksjonsdagen «Stå opp» er blitt et samlende symbol for de som ønsker en grønnere framtid og tydeligere politiske grep på miljøområdet. Fra Eidsvolls plass ble det sendt et signal om hvor viktig klimasaken er for folk før årets valg. Engasjementet rundt markeringen tiltrakk seg også deltakere fra alle aldersgrupper og samfunnslag. Aksjonen gir klar beskjed til politikerne om at de må sette klima og natur høyt på dagsorden. ## Tydelig beskjed til politikerne Med så stor oppslutning rett før valget, var budskapet fra Oslo og resten av landet at klimatiltak er avgjørende for velgerne ved årets valg. Arrangørene håper signalet fra Eidsvolls plass og hele landet skal føre til økt politisk vilje for å løse de store klimautfordringene. Mange av deltakerne på markeringen ga uttrykk for at de ønsker et tydeligere grønt skifte og konkrete handlinger fra politikerne. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/demo-stortinget-300825_gulo-1250-1024x553.jpg)Nok er nok, er budskapet fra Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen! Fra organisasjonenes demonstrasjon utenfor Stortinget 30. august 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/demo-stortinget-300825_rettferdighet-1250-1024x553.jpg)Fra organisasjonenes demonstrasjon utenfor Stortinget 30. august 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/demo-stortinget-300825_sprengstoff-1250-1024x553.jpg)Fra organisasjonenes demonstrasjon utenfor Stortinget 30. august 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/demo-stortinget-300825_naturen-1250-1024x553.jpg)Fra organisasjonenes demonstrasjon utenfor Stortinget 30. august 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/demo-stortinget-300825_fugler-1250-1024x553.jpg)Fra organisasjonenes demonstrasjon utenfor Stortinget 30. august 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/demo-stortinget-300825_gulo2-1250-1024x553.jpg)Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen under organisasjonenes demonstrasjon utenfor Stortinget 30. august 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/demo-stortinget-300825_fugler2-1250-1024x553.jpg)Fra organisasjonenes demonstrasjon utenfor Stortinget 30. august 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/demo-stortinget-300825_folk-1250-1024x553.jpg)Fra organisasjonenes demonstrasjon utenfor Stortinget 30. august 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/demo-stortinget-300825_arv-1250-1024x553.jpg)Fra organisasjonenes demonstrasjon utenfor Stortinget 30. august 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/demo-stortinget-300825_noah-1250-1024x553.jpg)Fra organisasjonenes demonstrasjon utenfor Stortinget 30. august 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/demo-stortinget-300825_sara-1250-1024x553.jpg)Sara Soraya Eriksen talte på vegne av legenes klimaaksjon. Fra organisasjonenes demonstrasjon utenfor Stortinget 30. august 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/demo-stortinget-300825_repparfjord-1250-1024x553.jpg)Fra organisasjonenes demonstrasjon utenfor Stortinget 30. august 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg **Kategorier:** fauna+, Klima, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** aksjonen Stå opp, Eidsvolls plass Oslo, engasjement for natur, klima og natur støtte, klimamarkering Oslo, Truls Gulowsen, valg og klima --- ### [Lege: – Klima- og naturkrisen er den aller største helsekrisen i vårt århundre](https://fauna.no/lege-klima-og-naturkrisen-er-den-aller-storste-helsekrisen-i-vart-arhundre/) **Published:** august 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Lege Sara Soraya Eriksen i Legenes klimaaksjon mener at klimakrisen er den største helseutfordringen i vårt århunder. Les hele talen hennes på Eidsvolls plass. **Content:** ## **Lege Sara Soraya Eriksen i Legenes klimaaksjon mener at klimakrisen er den største helseutfordringen i vårt århunder. Det sa Eriksen da mer enn 60 organisasjoner arrangerte aksjonen «stå opp», som blant annet ble arrangert ved Stortinget. Der holdt hun sin tale til mer enn 4000 frammøtte.** – Mitt navn er Sara, jeg er lege, og jeg er her sammen med kollegaer i Legenes klimaaksjon i dag. Fordi klima- og naturkrisen ikke bare er en helsekrise, men det er den aller, aller, aller største helsekrisen i vårt århundre. Det kan være utfordrende å ta inn over seg de ekstremt omfattende konsekvensene av klimakrisen og naturkrisen for helsen vår. Men det er faktisk det som er sannheten. Konsekvensene er enorme, og de er fatale. Dette skjer både i det stille og i det voldsomme. Det skjer i det voldsomme i form av mennesker som drukner etter flommer. Hetebølger og skogbranner som tar liv og gjør folk hjemløse. Mennesker som blir tvunget på flukt fordi matfatet ikke lenger strekker til. Eller fordi landområdene deres rett og slett er ubeboelige, sa hun: «Men klimakrisen rammer også i det stille. I form av økt risiko for hjerneslag, for hjertesvikt … For for tidlig fødsel for gravide til og med. Allergiplager, lungelidelser osv. osv. Høy luftforurensning er en direkte konsekvens av forbrenning av fossil energi. Og vi vet allerede i dag at dette bidrar til millionvis av dødsfall globalt. En av historiene som har gjort mest inntrykk på meg, er ni år gamle Ella Roberta fra London, som i 2014 var det første barnet som fikk stadfestet sitt dødsfall i relasjon til luftforurensning. Ella fikk en astmadiagnose da hun var sju år. Til tross for 30 sykehusinnleggelser pga. astmaforverring, var det ingen av mine kolleger som hadde snakket med Ella eller hennes mor om betydningen av luftforurensning på Ellas astmaforverrelser og symptomer. Et astmaanfall for et barn kan være skikkelig skummelt. Det struper igjen luftrøret og gjør det vanskelig å puste. I Ellas tilfelle, så vanskelig å puste, at hun en septemberkveld i 2014 ikke fikk nok oksygen ned i lungene sine og døde. Luftforurensning som følge av forbrenning av olje og gass, tar liv. Ella er kun ett eksempel på hvordan klimakrisen dreper. Dessverre så er hun langt, langt, langt ifra den eneste. Klimakrisen rammer urettferdig. Vi ser at flere mennesker drives på flukt. Det å bli tvunget vekk fra sitt hjem, det er en forferdelig dårlig premissleverandør for god helse. Å være på flukt, det gjør mennesker mer sårbare og har store helsekonsekvenser. På flukt blir flere kvinner og barn voldtatt og utsatt for seksualisert vold. På flukt er man sårbar for alvorlig mental påkjenning og psykiske lidelser. Og på flukt er det vanskelig å få tilgang til livsviktige medisiner som er driftsnødvendige. Ved endt medisinstudium så tar vi som leger på oss en ære og et løfte om å ikke skade og å avstå fra å gjøre urett. Det er derfor absurd å vite at jeg er en del av et samfunn, en del av et system og en del av en helsesektor, faktisk, som setter klimafotavtrykk og bidrar til helseskade og til urettferdighet. Men det er også store muligheter for å gjøre noe med dette. Og det er derfor det er så rørende at det er så mange her i dag, til og med til tross for styrtregn. Vi som er her i dag, vi bryr oss om kloden. Vi bryr oss om hverandre. Vi bryr oss om helsa vår. Vi bryr oss om våre barns framtid. Og vi krever en reell og rettferdig handling for klimaet og naturen. Og så avslutningsvis så vil jeg gi en shoutout til en venn, Vebjørn Bjelland Berg, som nå i 32 dager har fastet for utfasing av olje og gass. Det syns jeg fortjener opphold. Takk for det. Og Vebjørn … Jeg tror ikke man trenger å bruke mye tid rundt Vebjørn før man skjønner at han er en ekstremt klok og raus mann. Og han inspirerer meg og veldig mange andre daglig med sin visdom og sitt mot. Vebjørn har laget et opprop for å kreve en ren plan for å fase ut olje og gass, og han ønsker å komme i dialog. Vi må prate sammen, vi spør om dette. Så søk opp Vebjørn på Instagram. Der finner dere også link til oppropet hans, og signer det. Og om du er i Oslo neste fredag, kom på støttemarkering på Vebjørn ved statsministerens kontor og hjelp ham å komme i prat med Jonas Gahr Støre. Helt til slutt, alle sammen, kjære venner, tusen takk for at dere er her i dag. Det gir meg håp, det gjør meg oppriktig varm i hjertet. Ved å komme sammen, ved å bry oss om hverandre, så kan vi sammen gjøre en forskjell. Og husk: Klimatiltak er det aller, aller, aller beste helsetiltaket.» **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** klima, naturvern, Stortinget --- ### [Rovdyrpolitikken er utdatert – naturen trenger ny kurs](https://fauna.no/rovviltpolitikken-er-utdatert-naturen-trenger-ny-kurs/) **Published:** september 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **LEDER** Norge har i flere tiår levd med en rovviltpolitikk som verken tjener naturen eller framtida. Basert på Stortingets gamle rovviltforlik forvaltes rovdyr som om de først og fremst er et problem som må begrenses, framfor som arter vi har et ansvar for å sikre. Resultatet er en forvaltning som setter kunstige **maksimumsgrenser** for bestander, og som dermed undergraver prinsippet om reell artsforvaltning. Det er på tide å snu dette bildet. Nylig gikk ei sameliste inn for at rovdyrene skal drepes oftere, at bestandene skal bli mindre enn minimum, og at politikken skal styres av **[bøndene, reindriften og utmarksutøvere](https://www.sagat.no/nu-ma-det-snarest-komme-ny-rovvilt-politikk/19.52782).** Det er lett å være enige i at rovdyrpolitikken bør endres, men ikke i den retnignen naturfiendene vil. Det er på tide å bruke vitenskapelige metoder for å fastsette minimumsbestander for rovdyr, ikke maksimumsbestander som fortsatt er Stortingets standpunkt. Mye fordi vedtakene er både gamle og utdaterte. Store rovdyr har en avgjørende funksjon i økosystemene. De regulerer bestander av byttedyr, opprettholder balanse i naturen, og bidrar til genetisk mangfold og robusthet i økosystemene våre. Nylig skrev NJFF at det ligger ann til rekordmange hjort å jakte, som nå starter. Det er jegere som skyter etter antall tagger på gevirset, og ikke tar du de syke og svake dyrene. Her må det bli opp til rovdyrene å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø. Ingen jeger kan gjøre en ligende jobb. Når staten samtidig har forpliktet seg til å ta vare på biologisk mangfold, framstår dagens politikk som et åpenbart paradoks: Vi later som vi verner, men vi regulerer bestandene ned mot et minimum som i praksis oppfører seg som et maksimumstak og maksumumsuttak. Dette skaper en situasjon der naturens egen dynamikk må vike for en politisk balansegang. Samfunnsdebattens sentrum har blitt produksjon, tap og erstatning, mens det egentlige ansvaret – å sikre livskraftige bestander og biologisk mangfold – skyves til side. En ny rovviltpolitikk må bygge på følgende prinsipper: 1. **Vitenskap først:** Bestandsmål må settes etter økologiske og genetiske tålegrenser, ikke etter hva som til enhver tid er politisk mulig. Naturen ville arter og deres overlevelse kan ikke være gjenstand for kompromisser. 2. **Minimumsbestander – ikke maksimumstak:** Det må legges inn reelle sikkerhetsmarginer slik at rovdyrbestandene er livskraftige også på lang sikt, og tåler naturlige svingninger. 3. **Internasjonalt ansvar:** Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på sine store rovdyr. Dette har jo Bernkonvensjonen klart sagt fra om til Norge, men dette er norske myndigheter ikke villige til å høre på. En slik omlegging innebærer at vi må våge å stå i konfliktene. Men i stedet for alltid å la debatten dreie seg om tap i landbruk og reindrift, må vi erkjenne at naturens rett til å eksistere ikke kan underlegges økonomiske regnestykker alene. Rovdyr er ikke en «tapspost» i norsk forvaltning – de er selve nøkkelen til et sunt og levende økosystem. Skal Norge ha en troverdig miljøpolitikk, må tiden for rovdyr som forhandlingsobjekter være forbi. Vi trenger et nytt rovdyrforlik – ett som tar naturen på alvor og som favoriserer rovdyrene og deres eksistens på en positiv måte. At samiske interesser nå snakker motsatt av dette, er litt komisk i avisen Sagat når NRK samtidig skriver at lange flere er for rovdyr enn mot, i Finnmark. Igjen er det landbrukets, reindriftens og jegernes narrativ som har nådd fram i media. Det er merkelig når de vet at påstandene mye er renspikka tøv. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, leder, reindrift, rovdyr --- ### [Skal utryddes med gift fire steder på Østlandet](https://fauna.no/skal-utryddes-med-gift-fire-steder-pa-ostlandet/) **Published:** september 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Statsforvalteren vil bruke kjemikaliet rotenon for å utrydde solabbor og karpe i fire innsjøer på Østlandet. **Content:** ## **Statsforvalteren vil bruke kjemikaliet rotenon for å utrydde solabbor og karpe i fire innsjøer på Østlandet. Nå inviteres publikum til å mene noe før avgjørelsen tas.** Statsforvalteren i Oslo og Akershus, Østfold og Buskerud har sendt inn en søknad til Miljødirektoratet om bruk av kjemikaliet CFT-Legumin, bedre kjent som rotenon, for å bekjempe solabbor og karpe i fire vann. De aktuelle lokalitetene er Verpentjerna i Asker, Molbekktjern i Moss, Stuvstjern i Lier og Trollvergtjern i Indre Østfold. Behandlingen er planlagt til høsten 2025 og krever tillatelse etter både forurensningsloven og laks- og innlandsfiskeloven. ## **Fremmede arter truer naturmangfoldet** Solabboren (Lepomis gibbosus) ble første gang oppdaget i Asker allerede i 2004, og har siden spredt seg til flere vannforekomster på Østlandet. Arten stammer fra Nord-Amerika og har trolig kommet til Norge gjennom akvariehandel. Ifølge Artsdatabanken er solabboren klassifisert i kategorien «svært høy risiko», den strengeste klassifiseringen på Fremmedartslista. Karpe (Cyprinus carpio), som finnes i noen av de samme vannene, er plassert i samme risikogruppe. Begge artene bidrar til å presse ut naturlige fiskebestander og kan skade økosystemene der de etablerer seg. ## **Målet er å hindre videre spredning** Statsforvalteren mener tiltaket er nødvendig for å hindre at artene sprer seg videre til større elver og vassdrag i området, blant annet Lierelva, Drammenselva, Mossevassdraget og videre nedover Haldenvassdraget. Planen innebærer å bruke en konsentrasjon på 60 mikrogram rotenon per liter vann, tilsvarende inntil 1000 liter kjemikalie fordelt på de fire vannene, avhengig av vannstanden. ## **Høring ute til 30. september** Alle som ønsker å uttale seg kan sende høringsinnspill til Miljødirektoratet via den åpne høringsportalen. Dokumentene ligger tilgjengelig på direktoratets nettsider, og alle innspill vil være synlige for offentligheten. Dette betyr at lokalsamfunn, friluftsinteresser og miljøorganisasjoner har en knapp måned på å komme med innspill før myndighetene avgjør om kjemikaliebehandlingen blir gjennomført. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Artsdatabanken, karpe, Miljødirektoratet, rotenon, solabbor, Statsforvalteren --- ### [Foreslår vern av 29 nye skogområder](https://fauna.no/foreslar-vern-av-29-nye-skogomrader/) **Published:** september 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Regjeringen foreslår vern av 29 nye skogområder som naturreservater i september 2025. **Content:** ## **Regjeringen foreslår vern av 29 nye skogområder som naturreservater i september 2025.** Miljødirektoratet har tilrådd at områdene vernes i medhold av naturmangfoldloven, og de inngår i ordningen med frivillig vern av skog på privat grunn. Av de 29 områdene er 21 nye naturreservater, mens 8 utgjør utvidelser av eksisterende reservater. Det samlede nye vernearealet er cirka 36,9 kvadratkilometer, hvorav omtrent 23,4 kvadratkilometer er produktiv skog. Denne tilrådingen er et ledd i regjeringens satsing på å ivareta naturmangfoldet i norske skoger, som er hjem til mange truede arter. Vernet skjer på frivillig basis i samarbeid med private skogeiere, som gir viktige arealer til vern i bytte mot erstatning for tapt skogbruksinntekt. Vernet bidrar til nasjonale mål om å bevare representative naturområder og forbedre situasjonen for truede arter og naturtyper. Gjennom denne tilrådingen fortsetter regjeringen arbeidet med å nå målet om å verne 10 prosent av skogen i Norge, og tiltakene støtter både nasjonale og internasjonale forpliktelser for naturmangfold. Vernet skjer i tråd med prinsippene i naturmangfoldloven og bygger videre på et langvarig samarbeid om frivillig skogvern mellom staten og private grunneiere. Klima- og miljøministeren har tidligere understreket viktigheten av skogvern for å sikre et rikt og variert biologisk mangfold i skogområdene for framtidige generasjoner. Alle 29 foreslåtte områder vil etter endelig vedtak bli vernet gjennom kongelig resolusjon. Dette er en del av regjeringens brede innsats for bærekraftig forvaltning og vern av [natur i Norge](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/verner-viktig-skog-og-passerer-frivillig-vern-av-tusen-skogomrader/id3111697/). Les mer om [det kommende vernet](https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/vernet-natur/verneomrader-tilradninger/tilrading-skogvern-september-2025/) denne høsten. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Miljødirektoratet, regjeringen, skogvern --- ### [Nå tiner og kollapser tundraen i Adventdalen](https://fauna.no/na-tiner-og-kollapser-tundraen-i-adventdalen/) **Published:** september 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskere advarer om radikale endringer i Arktis, og kaller utviklingen dramatisk. **Content:** ## **86 prosent av sommerdagene har vært varmere enn normalen på Svalbard de siste fire årene. Forskere advarer om radikale endringer i Arktis, og kaller utviklingen dramatisk.** Temperaturen på Svalbard har for fjerde år på rad ligget godt over normalen, ifølge Meteorologisk institutt. August ble den nest varmeste som noensinne er målt på Svalbard, og 2025-sommeren rangerer som den fjerde varmeste, kun slått av de siste tre foregående årene. Klimaforskere mener utviklingen gir grunn til alvorlig bekymring. [SUPERTILBUD NÅ: **Kun kr 199 – full tilgang til Fauna.no i et helt år**](https://fauna.no/produkt/fauna-ar/) ## **Tundraen kollapser** ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/03/jostein-mamen-met-1250-1024x553.jpg)Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. Klimaforsker Jostein Mamen har beregnet at en overveldende andel av sommerdagene de siste fire årene har ligget over snittet. – Av totalt 368 dager i disse fire sommersesongene har 319 av dem vært varmere enn normalen, det vil si 86,7 prosent. Det er svært mye, sier Jostein Mamen, Meteorologisk institutt. Han peker på at dersom man benytter den forrige referanseperioden, 1961–1990, er hele 98 prosent av dagene varmere enn normalen. Samtidig opplever man en dramatisk nedbrytning av landskapet. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2023/12/ketil-isaksen-metno-1250-1024x553.webp)Ketil Isaksen er klimaforsker ved Meteorologisk institutt. Foto: Meterologisk institutt – Det gjør inntrykk å se at tundraen kollapser en del steder og ligger åpen med store sår fordi isrik permafrost tiner, sier klimaforsker Ketil Isaksen, Meteorologisk institutt. – Det vi nå er samtidsvitner til, er bare starten av det radikale som kommer til å skje med naturen på Svalbard hvis vi ikke tar store grep, sier Isaksen. ## **Temperaturen kan øke kraftig** Ifølge Isaksen er det ventet en ytterligere økning i temperaturen på Svalbard og i Longyearbyen allerede dette århundret. Mellom fem og syv grader kan legges til snittet ved høye utslipp av klimagasser. Han advarer særlig om hva som er i vente vinterstid: ## **– På grunn av en naturlig treghet i klimasystemet kommer store endringer til å skje uansett hvor mye klimagasser vi kutter. Men det haster å få kontroll på utslippene slik at vi kan begrense skadene for fremtidige generasjoner og livet på jorda, sier Isaksen.** ## **Gigantiske ismengder forsvinner** Breene på Svalbard har mistet enorme mengder is. Forskere anslår at smeltingen i fjor tilsvarte nok vann til å dekke hele Oslo by med mer enn 130 meter vann. ## **– I år har en snørik vinter dempet bresmeltingen sammenlignet med 2024, men i permafrosten fortsetter oppvarmingen med full styrke. Regn og smeltevann samles i forsenkninger og renner ned i sprekkene i tundraen og bidrar til at tiningen av permafrosten forsterkes, sier Ketil Isaksen.** ## **Hetebølger og kuldeomslag** Også Fastlands-Norge fikk merke store temperaturkontraster denne sommeren. Juli var preget av en omfattende hetebølge som ble registrert på 140 målestasjoner, mens august så temperaturer helt ned i minus fem grader på Filefjell. – Årets sommer på Fastlands-Norge vil først og fremst bli husket for hetebølgen i juli, sier Jostein Mamen. Mamen peker på at slike hetebølger er langt mer sannsynlige i dag enn tidligere, mye på grunn av klimaendringene. – Ser vi på normalperioden 1991-2020 kommer vanligvis ikke temperaturen opp i 30 grader i august, sier Mamen. ## **En alvorlig påminnelse** Sommeren 2025 på Svalbard føyer seg inn i en rekke med oppsiktsvekkende klimarekorder. Forskere advarer om at endringene vi ser nå bare er begynnelsen på langt større forandringer – med konsekvenser både for naturen, mennesker og samfunn. **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** hetebølge, Jostein Mamen, Ketil Isaksen, klima, Meteorologisk Institutt, permafrost, Svalbard --- ### [Vindkraft-millioner går til lokal natur og friluftsliv](https://fauna.no/vindkraft-millioner-gar-til-lokal-natur-og-friluftsliv/) **Published:** september 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Lover bedre stier og flere gapahuker. **Content:** ## **Fra oktober får kommuner med vindkraftverk på land mer forutsigbar støtte til naturrestaurering og friluftstilbud. Regjeringen lover både bedre stier, flere gapahuker – og sterkere vern av naturen.** Fra 1. oktober innføres en ny forskrift som sikrer at kommuner som har vindkraftverk får økonomisk støtte til natur- og friluftstiltak. Ordningen ble etablert av regjeringen allerede i 2024, men blir nå formalisert gjennom Klima- og miljødepartementets forskrift etter en offentlig høringsrunde. Målet er å kompensere for naturinngrep som følger med vindkraftutbygging, ved å kanalisere midler tilbake til lokalsamfunnene. Det betyr at både restaurering av vassdrag, bygging av turtilbud og friluftsanlegg kan få støtte. ## **– Når vi bygger ut vindkraft, må vi samtidig ta vare på natur og friluftsliv. Med denne ordningen sørger vi for at lokalsamfunn får støtte til å ta vare på natur, og vi styrker friluftslivstilbudet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.** ## **Støtte fra vindkraft til lokalsamfunn** Finansieringen skjer ved at 0,2 øre per kilowattime av produksjonen settes av til lokale tiltak. Fordelingen gjøres mellom natur- og friluftssatsinger, i tillegg til at en egen del går til reindriftsnæringen. Klima- og miljødepartementet forvalter midlene som går til natur og friluftsliv, mens Landbruks- og matdepartementet har ansvar for reindriften. Så langt har ordningen blant annet bidratt til restaurering av sjøørretvassdrag, bygging av rugeplattformer for sjøfugl, laksetrapper, myrrestaurering, samt gapahuker, brygger, grillplasser og sanitæranlegg. Midlene har også gått til merking og oppgradering av turstier og turveier. – Det har vært stor interesse for ordningen, og jeg vil berømme alle kommunene og de frivillige organisasjonene som har engasjert seg for natur og friluftsliv, sier Bjelland Eriksen. ## **Mer forutsigbarhet lokalt** Ved å gjøre ordningen til en forskrift, får kommunene en mer stabil og langsiktig inntekt til slike prosjekter. Dermed kan de bedre planlegge hvordan naturen skal ivaretas og friluftsområdene utvikles, selv i kommuner hvor vindkraftverk gir store fysiske inngrep. Ordningen regnes som et viktig supplement i debatten om hvordan vindkraftutbygging kan kombineres med hensyn til naturmangfold, reindrift og folks muligheter til å bruke naturen. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, friluftsliv, kommunestøtte, naturrestaurering, reindrift, vindkraft --- ### [Mystiske funn i fjellet skaper uro blant jegere](https://fauna.no/mystiske-funn-i-fjellet-skaper-uro-blant-jegere/) **Published:** september 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Flere jegere har gjort urovekkende observasjoner under årets reinsjakt. Nå advarer eksperter og ber om hjelp fra de som ferdes i fjellet. **Content:** ## **Flere jegere har gjort urovekkende observasjoner under årets reinsjakt. Nå advarer eksperter og ber om hjelp fra de som ferdes i fjellet.** Flere haltende og syke villrein er rapportert i norske fjellområder i august. Veterinærinstituttet ber jegere være ekstra oppmerksomme under reinsjakta, da fotråte igjen er observert i Rondane, Knutshø, Forollhogna og Setesdal-Ryfylkeheiene. [SUPERTILBUD NÅ: **Kun kr 199 – full tilgang til Fauna.no i et helt år**](https://fauna.no/produkt/fauna-ar/) ## **Smertefull sykdom rammer kalver oftest** Fotråte er en alvorlig infeksjon som angriper huden på villreinens bein. Bakterien (fusobacterium necrophorum) trenger gjennom små rifter eller sår, og fører til betennelse, smerter og tydelige misdannelser i klauvene. Sykdommen rammer oftest kalver og kan føre til både lidelse og økt smittespredning i flokken. Malin Rokseth Reiten ved Veterinærinstituttet forklarer at fotråte lenge har vært en kjent utfordring blant villrein. Tilfellene er tidligere dokumentert i Hardangervidda, Rondane, Knutshø, Forollhogna, Reinheimen-Breheimen, Snøhetta, Nordfjella og Setesdal-Ryfylkeheiene, med varierende utbredelse fra år til år. ## **Ingen kur – kun overvåking og avliving** Det finnes ingen behandling for sykdommen hos villrein. Tiltakene som brukes er overvåking, prøvetaking og i mange tilfeller avliving av syke dyr. Dette gjøres både for å hindre unødvendig lidelse og for å redusere videre smittespredning i bestanden. For jegere innebærer dette et ekstra ansvar under årets jakt. Dyr som halter tydelig eller har det som kalles klubbefot, bør skytes først av hensyn til både dyrevelferd og smittebegrensning. ## **Slik skal jegere forholde seg til funn** Før avliving av et dyr med mistenkt fotråte, skal jegere ta kontakt med lokalt jaktoppsyn. Dersom et dyr har en enkelt fot med sykdom, men ellers virker friskt, kan kjøttet fortsatt benyttes til mat, så lenge verk ikke kommer i kontakt med slaktet. Dersom flere bein er rammet eller dyret virker allment svekket, bør hele slaktet kasseres. Veterinærinstituttet oppfordrer alle som feller dyr med tegn på fotråte til å sende inn beinprøver for videre analyse. For at prøvene skal kunne knyttes til riktige observasjoner, må jegerne merke dem med opplysninger om villreinområde, dyrets alder og kjønn, samt jegerens navn og kontaktinformasjon. ## **Oppfordring til økt samarbeid** Veterinærinstituttet understreker at kontroll av fotråte er avhengig av tett samarbeid med jegere. Rapportering og prøvetaking gir et bedre bilde av hvor utbredt sykdommen er, og kan danne grunnlag for fremtidige tiltak for å verne villreinen mot lidelse og hindre videre spredning. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** fotråte, Malin Rokseth Reiten, reinsjakt, veterinærinstituttet, villrein --- ### [MDG fosser frem, Sp går på en smell](https://fauna.no/mdg-fosser-frem-sp-sa-godt-som-dodt/) **Published:** september 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Miljøpartiet De Grønne har blitt Norges fjerde største parti bare dager før valget. Med 7,1 prosent oppslutning kan Arild Hermstad sikre rødgrønn seier – mens Senterpartiet nærmer seg sperregrensen. **Content:** ## **Miljøpartiet De Grønne har blitt Norges fjerde største parti bare dager før valget. Med 7,1 prosent oppslutning kan Arild Hermstad sikre rødgrønn seier – mens Senterpartiet nærmer seg sperregrensen.** Miljøpartiet De Grønne (MDG) tar et kraftig byks på VGs ferske partimåling utført av Respons Analyse. Med en oppslutning på 7,1 prosent har partiet passert sperregrensen med solid margin og seiler opp som landets fjerde største parti. Målingen gir rødgrønn side flertall med 87 mandater mot 82 på borgerlig side. [SUPERTILBUD NÅ: **Kun kr 199 – full tilgang til Fauna.no i et helt år**](https://fauna.no/produkt/fauna-ar/) ## **– Jeg tror folk har fått med seg budskapet: At klima er viktig, at vi må gjøre mer for Palestina. Og at MDG må over sperregrensen for å være sikre et rødgrønt flertall, sier MDG-leder Arild Hermstad til VG.** ## **Senterpartiet i krise** Mens MDG opplever fremgang, er Senterpartiets fall dramatisk. Oppslutningen har stupt til 4,8 prosent, et nivå som setter partiet faretruende nær sperregrensen. Dersom dette blir valgresultatet, vil Trygve Slagsvold Vedum miste hele tre fjerdedeler av stortingsgruppen sin, fra 28 representanter ned til syv. – Sp fremstår som dette valgets store taper. Det er et dramatisk fall, sier valgforsker Johannes Bergh. ## **Kampen om unge velgere** Målingen avdekker også tydelige skillelinjer i yngre velgergrupper. – Det interessante med dagens resultat for MDG, er at de kaprer unge kvinner, sier fagansvarlig Thore Gaard Olaussen i Respons Analyse. – Frp har største oppslutning blant unge menn, mens MDG faktisk har størst oppslutning blant unge kvinner, legger han til ifølge VG. Valgforsker Johannes Bergh mener MDG har lykkes med å spille ut et klart strategisk kort: – Sjelden har noe parti vært så tydelige på at velgere må stemme strategisk på dem for å sikre rød-grønt flertall. De har lykkes på kort sikt. Om det er en god strategi på lang sikt, er kanskje mer usikkert, sier Bergh. ## **Knapp margin mellom blokkene** Til tross for MDGs fremgang og Frps mobilisering, er det fortsatt svært jevnt mellom blokkene. – De borgerlige skal altså bare kapre tre mandater for å få et 85–84 flertall, sier Olaussen. Med seks dager igjen til valgdagen er det derfor fortsatt alt å spille om. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Politikk **Stikkord:** Arild Hermstad, MDG, partimåling, stortingsvalg --- ### [FrP truer natur og klima: – Uansvarlig er bare forbokstaven](https://fauna.no/frp-truer-natur-og-klima-uansvarlig-er-bare-forbokstaven/) **Published:** september 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen slår alarm om hva et sterkt FrP kan bety for norsk natur og klima. **Content:** ## **Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen slår alarm om hva et sterkt FrP kan bety for norsk natur og klima. Han advarer mot mer oljeleting, svakere miljøkrav og økt rasering av verdifulle naturområder om partiet får makt etter stortingsvalget.** Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen er dypt bekymret for utsiktene dersom Fremskrittspartiet blir det største partiet på borgerlig side etter årets valg. Han peker på at FrP ligger an til å bli en maktfaktor som kan endre norsk miljø- og klimapolitikk dramatisk, skriver han i et innlegg på [Alltinget](https://www.altinget.no/artikkel/framtiden-med-frp-kan-bli-verre-enn-vi-tror). ## **– Jeg frykter mange undervurderer hvor skadelig dette kan bli for norsk natur, klimakamp og framtidens barn, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.** Han minner om at FrP konsekvent havner nederst i partiguidene på miljøfeltet, men mener forskjellene til de andre partiene er dypere enn det velgerne får inntrykk av. ## **Angriper klimavirkemidler** Etter Gulowsens syn er FrPs politikk bygget på klimafornektelse. Han trekker frem at partiet vil fjerne sentrale verktøy som CO2-avgiften, støtteordninger gjennom Enova, klimafondet Nysnø og karbonfangst-prosjektet Langskip. FrP ønsker også å avslutte regnskogsatsingen, tillate nye gasskraftverk og åpne for langt mer oljeleting – også i de mest sårbare områdene Norge har. > [MDG fosser frem, Sp går på en smell](https://fauna.no/mdg-fosser-frem-sp-sa-godt-som-dodt/) ## **– Uansvarlig er bare forbokstaven, sier Truls Gulowsen.** ## **Angrep på naturvernet** Kritikken fra Naturvernforbundet gjelder heller ikke bare klimapolitikken. FrP står i direkte opposisjon til mange av dagens naturtiltak, og partiet sier selv at de ønsker å svekke eller fjerne etablerte verneregler. Det inkluderer å åpne for bygging i strandsonen, fjerne restriksjoner på motorferdsel, reintrodusere blyhagl i naturen og oppheve vern av både vassdrag og naturområder dersom «gode grunner» foreligger. Ifølge Gulowsen vil også oppdrettsanlegg, havbunnsmineraler og skogsdrift møte svakere krav dersom FrP får gjennomslag. ## **Nye motorveier og høyere fartsgrenser** Gjennomgangen peker på at samferdselspolitikken kan få dramatiske følger for naturen. Gulowsen viser til perioden FrP sist satt i regjering, da massive motorveisatsinger la beslag på store natur- og jordbruksarealer. Nå vil partiet senke terskelen for nye motorveier, øke fartsgrensen til 130 kilometer i timen og bygge raskere med færre konsekvensutredninger. > [Ulve-Quiz: Klarer du 20 av 20 om ulv i Norge?](https://fauna.no/klarer-du-20-av-20-om-ulv-i-norge/) ## **Han kaller det «vanvittig sløsing med natur og penger».** Etter Gulowsens mening har partiets utvikling gjort situasjonen mer alvorlig enn tidligere. – Et vesentlig mindre FrP, ledet av en rasjonell Siv Jensen, var noe helt annet enn dagens FrP, sier Truls Gulowsen. Han peker på Sverige og USA som eksempler på hva som kan skje dersom et høyrepopulistisk parti får sterk innflytelse over miljøpolitikken – selv uten å eie regjeringskontorene. ## **En klar oppfordring til velgerne** Naturvernforbundet gir samtidig et råd foran valget: Å stemme på miljøpartier som Rødt, MDG, SV eller Venstre. – En stemme til FrP kan være svært skadelig for både norsk natur, klodens klima og internasjonalt samarbeid, sier Gulowsen. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Frp, klima, miljøpolitikk, naturvern, naturvernforbundet, stortingsvalg, Truls Gulowsen --- ### [Bjørnebråk i Trøndelag: – Udemokratisk, uetisk og uforsvarlig](https://fauna.no/bjornebrak-i-trondelag-udemokratisk-uetisk-og-uforsvarlig/) **Published:** september 4, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Aktivt Rovdyrvern anklager rovviltnemnda i Trøndelag for lovstridig og konfliktdrivende forvaltning, etter at kvoten for skadefelling av brunbjørn nok en gang ble utvidet. **Content:** ## **Aktivt Rovdyrvern anklager rovviltnemnda i Trøndelag for lovstridig og konfliktdrivende forvaltning, etter at kvoten for skadefelling av brunbjørn nok en gang ble utvidet. Flere binner er allerede drept i sommer, og organisasjonen frykter for bestandens fremtid.** Det er fjerde gang i år rovviltnemnda i Trøndelag velger å utvide skadefellingskvoten på bjørn. Totalt er kvoten nå oppe i ti dyr, noe som får Aktivt rovdyrvern til å reagere kraftig, og mener at utvidelsen skjer til tross for at bjørnebestanden ligger under de fastsatte bestandsmålene, både regionalt og nasjonalt. Sekretariatet hos Statsforvalteren hadde først gitt klar beskjed om at kvoten ikke skulle økes igjen, men endret likevel sitt synspunkt. Dette har skapt mistanke om press fra både rovviltnemnda og lokale beitelag. ## **Tre binner drept på få uker** Sommeren har allerede ført til hardt press på bestanden. Tre bjørner, hvorav to binner – NT125 og datteren hennes NT197 – ble skutt i Snåsa i løpet av juni og juli. Organisasjonen mener slike vedtak bryter med grunnleggende prinsipper om å skjerme binner og unger fra felling. ## **– Vedtakene er udemokratiske, uetiske og uforsvarlige, og de truer bestandens overlevelse, skriver Ida Skjerden, styremedlem i Aktivt Rovdyrvern (ARV) i en klage på vedtaket.** Hun mener rovviltforvaltningen i Trøndelag ikke følger sitt eget mandat. – Rovviltnemndene er satt til å forvalte vår felles bestand av store truede rovdyr. Dette viser de seg fullstendig uegnet til, da kun beitenæringenes interesser ivaretas, sier Skjerden. ## **Strid om Snåsa som bjørneområde** Et stort antall søknader om skadefelling i Snåsa vekker bekymring blant aktivistene. ARV mener området utgjør et naturlig habitat og bør defineres som bjørneprioritert. I stedet opplever de at binner blir skutt, til dels umiddelbart utenfor dagens bjørnesoner. ## **– Tilliten til forvaltningen er betydelig svekket. Vedtaket er konfliktdrivende, ikke dempende, sier Skjerden.** ## **Krever at vedtaket oppheves** ARV betegner hele beslutningsrekken som lovstridig, og peker på at skadefellingstillatelser er gitt på grunnlag av lave tapstall. De mener rovviltforvaltningen er på kollisjonskurs med naturmangfoldloven, og at bestanden aldri vil nå målet på tre ynglinger i region 6 dersom dagens praksis fortsetter. – Det å skyte binner umiddelbart utenfor bjørneprioritert område er i høyeste grad en rovdyrfiendtlig forvaltning, sier Skjerden i klagen. Organisasjonen begjærer nå at vedtaket oppheves i sin helhet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern (ARV), Bjørn, brunbjørn, Ida Skjerden, Rovviltnemnda, Statsforvalteren --- ### [Fikk kjenne politikkens rovdyr på kroppen](https://fauna.no/fikk-kjenne-politikkens-rovdyr-pa-kroppen/) **Published:** september 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nordlands mest ihuga rovdyrmotstander, Siv Mossleth, er etter to perioder ute av Stortingssalen. **Content:** ## **Nå som stemmene er talt og nominasjonene fordelt, er det ingen vei tilbake: Nordlands mest ihuga rovdyrmotstander, Siv Mossleth, er etter to perioder ute av Stortingssalen. Den Senterparti-profilerte helsepolitikeren, kjent for sin kamp mot rovdyr og engasjement for beitenæringens interesser, fikk kjenne politikkens rovdyr på kroppen.** ## **LEDER** Hun har brukt årene på Stortinget til å snakke ulven midt imot, gaupa til side, bjørnen til skogs – og kongeørna til fjells. Færre dyr på beite har fremdeles betydd flere pressekonferanser og utallige skriftlige spørsmål til landets ministre. Ja, hun har sloss for den lokale retten til å skyte, felle og bortforvalte – og hun har ikke lagt skjul på at rovdyrpolitikken har vært hennes kampsak. Rart til helsepolitiker å være. ## **Fra frontfigur til tilskuer** Men etter valget 2025 er det slutt, og dét med nærmest poetisk rettferdighet for ulveflokken: Nå må Siv Mossleth betrakte rovdyrdebatten fra publikumsgalleriet, og – om hun vil – ta på seg fjellstøvlene for et privat raid. Nå gjelder ikke lenger hastevedtak, klageprosedyrer og rovdyrforlik. For beitebefolkningen er det bare å finne seg nye stemmer i Stortinget, og for rovdyr – tja, de kan kanskje slappe litt mer av i Nordlands utmark. ## **Senterpartiets stemmesankere** Senterpartiets oppstilling i Nordland gikk denne gangen til de som leverer på statssekretær- og departementsnivå, ikke til dem som lever av å ta rovdyrdebatter i helsekomiteen. Det finnes mange fortellinger om tap, men sjelden har et stortingsfall vært så symboltungt på naturens evige konfliktlinjer. ## **Attpåklatt** Så mens rovdyrkvoten diskuteres videre – uten Mossleth ved debattbordet – får både jerven, ulven og bjørnen et lite pusterom fra Nordlands hardeste politiske jeger. Om hun savner rovdyrpolitikken? Det kan være, men det var i hvert fall «en grundig prosess», ifølge velgerne som ikke lenger vil ha henne på Løvebakken. Og kanskje like godt både for Nordlands rovdyr og Senterpartiets bredde at det har kommet litt rotasjon i rekkene, ikke minst forbi partiet hennes ble redusert med 19 mandater på Stortinget. De står igjen med ni. **Med Mossleth ute av Stortinget har rovdyrpolitikken mistet sin mest profilerte motstander fra Nordland – og rovdyr kan i det minste trekke pusten før neste stortingsperiode tar til**. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** rovdyr, senterpartiet, Siv Mossleth --- ### [Sandra Borch – det er vel nok nå?](https://fauna.no/sandra-borch-det-er-vel-nok-na/) **Published:** september 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En av Norges fremste rovdyrmotstandere har ikke lenger Stortingets talerstol tilgjengelig. **Content:** ## **Så er det over for Troms’ egen rovdyrmotstander nummer én. Sandra Borch, Senterpartiets evige traktor på stortingspodiet, har parkert både mikrofonen og sin innsats som beitets støttespiller etter valgnederlaget i 2025.** ## **LEDER** Etter år med glødende kamp for bondens rettigheter og hets mot ulv og sentralmakt, har velgerne sagt sitt: Nå er det slutt på brølet. ## **Rovdyrmotstand uten filter** Borch har vært frontfiguren i Senterpartiets kamp mot rovdyr i nord, en uredd talskvinne for at alle beitebarn må beskyttes fra ulv, gaupe, bjørn og kongeørn med alt av metoder – fra ord til hagle. Hver gang rovdyrpolitikken var på dagsorden, var Borch der, parat med skriftlige spørsmål, fakkeltog og frontalangrep på «sentralmakta» som prioriterte rovdyr fremfor beitedyr. Hennes kompromissløse linje gjorde henne både populær og beryktet i distriktene, og hun omtales som en av de mest markante stemmene i kampen mot Norges rovdyr. ## **Fra skytsengel til syndebukk** Men som så mange voktere av det lokale og naturnære, falt også Borch for valgets ubarmhjertige lover. Etter en periode preget av både statuering av plagiatskandaler og harde kamper mot sentralisering, ønsket ikke Troms’ velgere lenger å forsvare hennes plass. Ikke engang den høylytte rovdyrmotstanden kunne bære titelens vekt denne gangen. ## **Nesten ikke fred å få** Hun har fostret opp mange fakkeltog, holdt fast på jaget mot rovdyr og fremmet bondeinteressen med så mye trøkk at det nesten ikke har vært fred å få. Nå kan både ulv og bjørn puste litt lettere – i alle fall uten at Borch tar ordet fra stortingspodiet.nMed Borch ute av Stortinget senker nemlig konfliktnivået seg ikke bare i Troms, men hele landet. Det politiske Norge får én markant stemme mindre i kampen om rovdyr og distriktsbeite. Det kan vi tåle. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Sandra Borch, senterpartiet, valg --- ### [– Vi er så mange som fortviler over gaupejakta](https://fauna.no/vi-er-sa-mange-som-fortviler-over-gaupejakta/) **Published:** september 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** – Hvorfor kan vi ikke få lov til å ha den i naturen når den hører til her? Hvorfor skal et mindretall av befolkningen bestemme? Dette er et demokratisk problem. **Content:** ## **Gaupejakta utløser stor frustrasjon og splid i befolkningen. Mange spør hvorfor det ikke er lov å la gaupa leve fritt i naturen, og mener at et lite mindretall styrer beslutningene. Samtidig viser ferske tall at gaupebestanden i Norge ligger over det fastsatte målet.** Flere stemmer i befolkningen uttrykker fortvilelse over den årlige gaupejakta. En tydelig stemme i debatten er denne: ## **– Vi er så mange som fortviler over gaupejakta. Hvorfor kan vi ikke få lov til å ha den i naturen når den hører til her? Hvorfor skal et mindretall av befolkningen bestemme? Dette er et demokratisk problem.** Det skriver Lena Nerhus i en henvendelse til departementet. Hun har sendt utallige eposter til departementnet, men får aldri svar. – Jeg har ingen tillit til klima og miljødepartementet som skal passe på naturen vår. Ikke i det hele tatt. Jeg blir helt ødelagt av å tenke på dette, skriver hun. Disse ordene fra en bekymret nordmann illustrerer en følelse mange deler: Manglende dialog og tillit til forvaltningen av rovdyr gjør at motstanden vokser. ## **Kvotejakt for å bevare balansen** Statlige rovviltmyndigheter har satt en samlet kvote på gaupejakta i 2025 på totalt 83 dyr, hvorav 34 er hunndyr, med jaktperiode fra 1. februar til 31. mars. I flere regioner er jakta delt inn i områder med egne kvoter og kvotefrie soner. Formålet er å sikre en bærekraftig gaupebestand samtidig som skader på husdyr begrenses. Nerhus sin henvendelse ble mottatt av departementet i 2024. Tall fra 2024 viser at det finnes omtrent 78 familiegrupper av gaupe i Norge, noe som tilsvarer en bestand på rundt 460 dyr, over det nasjonale målet på 65 kull per år. Prognosene for 2025 tilsier en jevn eller svakt økende bestand før jakta starter. Målet med kvotejakta er å stabilisere bestanden nærmest mulig dette bestandsmålet. ## **En komplisert natur- og samfunnsutfordring** Gaupejakta vekker sterke følelser fordi den balanserer mellom hensynet til naturvern og dyrevelferd på den ene siden, og behovet for å beskytte beiteområder og husdyr på den andre. Mange ønskjer at gaupa skal kunne leve fritt i norsk natur uten menneskelig innblanding, mens andre opplever at utbredelsen av rovdyr skaper konflikter for bønder og reindrift. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** demokratisk problem, Gaupe, gaupejakt, Klima- og miljødepartementet, rovvilt --- ### [Hva skjer med rovdyrene når MDG får større makt?](https://fauna.no/hva-skjer-med-rovdyrene-nar-mdg-far-storre-makt/) **Published:** september 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hva skjer med rovdyrene når MDG får større makt? **Content:** ## **Miljøpartiet de grønne (MDG) gikk under storringsvalget 2025 fra fra tre til åtte mandager på Stortinget. Hva kan velgerne forvente av ny rovdyrpolitikk.** Det vi må være klar over, er at rovdyrforlikene i Stortinget forsatt står ved lag. For å endre på rovdyrpolitikken, må forlikene endres. Det kan MDG ikke gjøre alene, men de kan øve press på Arbeiderpartiet, som ifølge partileder Jonas Gahr Støre forsetter med statsråder kun fra Arbeiderpartiet. Etter stortingsvalget 2025 står Miljøpartiet De Grønne (MDG) sterkere enn før, noe som kan få konsekvenser for norsk rovdyrpolitikk. MDG har som hovedmål å sikre levedyktige bestander av de store rovdyrene i Norge: ulv, bjørn, jerv og gaupe. De mener dagens bestandsmål er for lave, og ønsker flere rovdyr over hele landet. Dette skiller MDG fra alle andre politiske partier, som tidligere har inngått forlik om rovdyr – og der vitenskapelige prinsipper ikke følges. Det er blant annet satt maksimumsbestander, mens vitenskapelige prinsipper setter minimumsbestander. I sitt partiprogram og politiske plattformer krever MDG at rovdyrforvaltningen skjer på et mer kunnskapsbasert nivå, hvor rovviltnemndene avvikles fordi de ofte vedtar felling i strid med faglige råd. Partiet ønsker at bestandsmålene heves, at ulvesonen opprettholdes og styrkes, og at rovdyrsonene utvides for å sikre genetisk variasjon og langsiktig overlevelse. MDG vil også satse på forebyggende tiltak som rovviltgjerding og vokterhunder, i stedet for omfattende lisens- og skadefelling. Samtidig skal bønder som rammes av rovdyr sikres rimelig kompensasjon, og det skal tilbys støtte til omstilling i områder hvor rovdyr prioriteres over beitedyr. ## **Utfordringer i distriktene og politisk oppgjør** Selv om MDG har fått styrket posisjon, vil det trolig bli tøff debatt i distriktene hvor tap til rovdyr skaper konflikt. Partiets politikk står ofte i motsetning til blant annet Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som vektlegger beitenæring og lokal forvaltning mer enn økt rovdyrbestand. Hvordan dette spiller seg ut i stortingsforhandlingene, blir nøye fulgt av både støtte- og motstandere. ## **Oppsummert for MDGs velgere** Velgere kan vente at MDG vil legge press på for en strengere, mer faglig forankret rovdyrpolitikk med større bestandsmål, sterkere vern av rovdyr og økt satsing på forebyggende tiltak. Selv om det blir utfordringer, markerer MDGs økte innflytelse et skifte i retning av en naturvernorientert rovdyrpolitikk som prioriterer artsmangfold og økologisk bærekraft. Samtidig kan man ikke ha for store forhåpninger knyttet til omfanget av rovdyr. Årsaken er at MDG i sitt program sier at de vil ha 8 til 10 familiegrupper med ulv i Norge. Det antyder at de også er inne på tanken om maksimalt antall dyr, ikke forsvarlig antall dyr, men de vil basere sin holdning på vitenskap, ikke politiske ønsker. Det mange likevel vil se på som positivt, er at MDG vil legge ned rovviltnemndene. Årsaken kan du lese i MDGs program, som vi gjengir under. Noe av argumentasjonen ligger i dette: «Rovviltnemndene skal styres av faglig kunnskap, ikke politisk agenda». --- # Rovdyr (fra MDGs program) ## **Miljøpartiet De Grønne vil at vi skal ha levedyktige bestander av rovdyr i Norge. Samtidig har vi stor forståelse for at rovdyrangrep er vanskelig for de som rammes av det og ønsker en storsatsing på forebyggende tiltak.** **Vi vil:** - Sikre levedyktige bestander av alle rovdyr og rovfugler som hører hjemme i norsk natur. - Etablere Norges første nasjonalpark som har et helhetlig økosystem med permanente bestander av store rovdyr. - Tilstrebe en konfliktdempende dialog i rovdyrsaker og søke løsninger i samarbeid med de berørte. - Føre en aktiv, kunnskapsbasert forvaltning som utover faglig funderte bestandsmål og rovdyrs økologiske funksjon også tar hensyn til beitenæring, bosetting og bruk av naturen. - Ha minimum 8-10 helnorske ynglinger av ulv. - Satse på tiltak som forebygger rovdyrtap og øke støtten til tiltak som kan dempe konfliktene mellom rovdyr og beitebruk. - Avvikle rovviltnemndene slik de er organisert i dag. - Øke støtten til forebyggende tiltak mot tap av dyr på beite og gi rimelig kompensasjon til bønder som ikke kan benytte seg av beiterettigheter på grunn av rovdyrbestander i området. ## Mer støtte til konfliktdempende tiltak Den største trusselen mot norsk landbruk er ikke rovdyr, men svak landbrukspolitikk. Når lønnsomheten og marginene i matproduksjonen er små, blir konsekvensene ved rovdyrangrep store. Vi ønsker en kraftig inntektsøkning for landbruket, parallelt med en grønn omstilling i næringen. Økt bruk av lokale ressurser og utmarksbeiter framfor importert kraftfor er viktig for oss. Vår landbrukspolitikk vil gi et stort inntektsløft for beitenæringene, slik at de er mindre sårbare for rovdyrtap. I tillegg vil vi satse mer på tiltak som forebygger rovdyrtap, og øke støtten til tiltak som kan dempe konfliktene mellom rovdyr og beitebruk, som gjeting, gjerding, overvåking og bruk av raser med naturlig forsvarsinstinkt. Næringer som bruker norsk natur, må også respektere og tilpasse seg den naturen de bruker – ikke bare som ressurs for landbruket, men også som hele folkets felleseie. ## Rovdyrnemndene bør legges ned Vi ønsker at rovviltnemndene skal styres av faglig kunnskap, ikke politisk agenda. I dag er rovviltnemndene politisk oppnevnt av fylkestinget, men skal opptre upolitisk. Dessverre er de ikke det i praksis, og nemndene fatter ofte vedtak som strider mot faglige råd. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, Gaupe, jerv, MDG, rovdyr, ulv --- ### [Forbud stopper avskoging fra nyttår](https://fauna.no/forbud-stopper-avskoging-fra-nyttar/) **Published:** september 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nye regler snur opp ned på norsk skognæring. **Content:** ## **EUs nye avskogingsforordning kan snu opp ned på både skognæringen og eksportørene i Norge.** Nå blir det krav om full dokumentasjon på alt fra tømmer til kaffe, og feil kan gi stans i eksporten fra nyttår. Forordningen er enda ikke satt i kraft i Norge, men bransjen har kort tid på å omstille seg til et helt nytt regime. Dette går fram av dokumentasjon som [Landbruksdirektoratet har samlet](https://landir-xpprod.enonic.cloud/nb/nyhetsrom/nyhetsarkiv/vi-har-samlet-informasjon-om-eus-avskogingsforordning-eudr). EUs avskogingsforordning (EUDR) vil gjelde for norsk skogbruk ved eksport til EU, oppsummert slik: Hvis norske aktører bryter reglene – det vil si ikke kan dokumentere at tømmer og treprodukter ikke stammer fra avskoget område etter 2020 eller ikke oppfyller krav til lovlig produksjon – så kan produktene ikke selges på EUs indre marked. Den norske regjeringen har unntatt disse reglene for andre markeder enn EU, og kan på den måten unngå reguleringen som EU ønsker å gjennomføre i unionien. **EUs avskogingsforordning (EUDR) gjelder blant annet norsk gran og furu som tømmer og treprodukter, siden dette omfattes av begrepet «tre» i forordningen og inngår i EØS-relevansen. All eksport av norsk gran- og furutømmer til EU må ha dokumentasjon på at det ikke har bidratt til avskoging eller skogforringelse etter 2020, og at det er lovlig produsert.**[](https://skog.no/delvis-innforing-av-avskogingsforordningen/) ## **Hva betyr EUs avskogingsforordning?** EUs avskogingsforordning, EUDR, skal stanse handel med varer som bidrar til avskoging eller skogforringelse globalt. Tanken er å kutte både klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold, og forordningen vil erstatte EUs eldre tømmerforordning. De nye bestemmelsene gjelder for blant annet storfe, kakao, kaffe, oljepalme, gummi, soya og treverk – og produkter laget av disse råvarene. Produkter kan kun omsettes dersom de er avskogingsfrie, produsert etter loven i produsentlandet, og støttet av en aktsomhetserklæring. For norske aktører får dette praktiske konsekvenser: Fra 30. desember 2025 må mellomstore og store bedrifter dokumentere at deres varer ikke bidrar til ødelagt skog. For småbedrifter og mikroforetak er fristen 30. juni 2026. Per august 2025 er forordningen ikke innført i norsk lov, men norske eksportører må likevel forholde seg til EU-regler når de handler med EU-land. ## **Fra råvare til ferdig produkt** Hvem må forholde seg til reglene? Forordningen går bredt ut: Alle som gjør relevante varer tilgjengelig for første gang på EU/EØS-markedet, regnes som virksomheter og omfattes av regimet. Dette inkluderer både produsenter i Norge og importører av varer utenfra. Kjeden blir kontrollert hele veien: Også norske bedrifter som videreforedler produkter, for eksempel en sjokoladeprodusent som lager sjokolade med kakaosmør fra Sverige, havner under EUDR. Forskjellen på virksomhet og forhandler bestemmes av om man videreforedler til nytt produkt eller videreselger som det er. ## **Strenge krav til dokumentasjon og åpenhet** Med de nye reglene innføres et krav om grundig aktsomhetsvurdering før varer kjøpes, selges eller eksporteres. Det innebærer å samle inn detaljert informasjon om produktet, vurdere risiko for avskoging eller ulovlig produksjon, og eventuelt gjennomføre risikoreduserende tiltak. Norge er heldigvis klassifisert som lavrisikoland, som gir forenklede prosesser for produkter med norsk opprinnelse. Likevel må bedriftene dokumentere hvilke råvarer som inngår, hvor varene er produsert, og at produksjonen er trygg og lovlig. For varer fra høyere risikoland kreves enda mer detaljerte vurderinger og tiltak. Store virksomheter og forhandlere må også offentliggjøre årlige rapporter om hvordan kravene etterleves. For mindre aktører er pliktene mykere – men all informasjon om produkter må fortsatt lagres i fem år. ## **Grenseoppgang for norsk landbruk og eksport** Selv om forordningen ikke er implementert i norsk rett per august 2025, må norske eksportører av varer til EU allerede forholde seg til kravene for avskogingsfri dokumentasjon. Varene må beviselig være produsert uten å skade skog etter 31. desember 2020. Dette gjelder ikke bare tømmer, men også eksempelvis kaffe eller soya. Dersom dokumentasjonen ikke er på plass hos eksportøren, kan varen bli stoppet i tollen i EU. Innenlands omsetning i Norge vil ikke bli berørt før forordningen blir innført i norsk rett, men det er bare et spørsmål om tid. ## **Slik tilpasser bedriften seg – og sikrer eksportinntektene** For å være i forkant må bedrifter allerede nå forberede nye interne systemer for informasjonsinnhenting og risikovurdering. Bruk av EUs digitale rapporteringssystem Traces står sentralt, og inntil det åpnes for norske brukere, må en EU-aktør sende inn den første erklæringen. EUDR åpner for bruk av autorisert representant for å samordne dokumentasjon på vegne av virksomheter. For mikrobedrifter og enkeltpersonforetak kan dette lette noe på rapporteringsbyrden. Likevel beholder importøren og foretaket selv hovedansvaret for at reglene følges hele veien. EUs nye avskogingsforordning sender et tydelig signal om at bærekraft ikke lenger er frivillig – det er et krav for å delta i handel på det europeiske markedet. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** avskoging, eksport, EU, EUDR, skogbruk, tømmer --- ### [Hvor mye jakt tåler naturen?](https://fauna.no/hvor-mye-jakt-taler-naturen/) **Published:** september 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Titusener av jegere drar ut i terrenget denne høsten, samtidig som forskere starter verdens største jaktstudie på rype og skogsfugl. **Content:** ## **Titusener av jegere drar ut i terrenget denne høsten, samtidig som forskere starter verdens største jaktstudie på rype og skogsfugl.** I hele tre år skal 64 jaktområder testes med ulikt høstingsnivå. Målet er å finne ut hvor mye jakt naturen egentlig tåler – og endre forvaltningen for framtida. ## **Et jaktlaboratorium på 700 000 fotballbaner** – Dette er helt unikt i verdenssammenheng. Vi gjør områder landet rundt om til et stort forskningslaboratorium. For å gi et bilde på størrelsen, snakker vi om jaktområder tilsvarende 700.000 fotballbaner, forteller fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget. Høsten 2025 blir det for første gang testet hvordan ulike høstingsnivå påvirker både rype- og skogsfuglbestander. Forskerne har delt inn jaktfeltene gjennom loddtrekning, der enkelte områder får totalfredning, mens andre får regulert jakt. ## **Et unikt prosjekt i verden** – Det er for lite forskning som sier hva som er et bærekraftig høstingsnivå av lirype, og enda mindre når det kommer til skogsfugl. Vi trenger mer fakta på bordet for at disse høstingstradisjonene fortsatt skal ha sterk legitimitet i befolkningen, sier Breisjøberget. Prosjektleder Erlend B. Nilsen, seniorforsker i NINA og professor ved Nord universitet, er klar på hvorfor dette er en milepæl. – Dette er et unikt prosjekt også i verdenssammenheng, som vil gi kunnskap som er avgjørende for framtidig forvaltning av rype og skogsfugl, sier Nilsen. ## **Kan endre framtidas jaktpolitikk** Studien varer fra 2025 til 2027, og dekker 34 lirypefelt og 30 skogsfuglfelt. Rypefeltene får enten null jakt, 15 prosent eller 30 prosent uttak, mens forsøket på skogsfugl setter grensene til null, 10 og 20 prosent. – Jegere, naturvernere, myndigheter og befolkningen generelt er stadig mer bevisst på at vår høsting må skje innenfor bærekraftige rammer. Når Statskog har arealer for jakt i store deler av Norge, kan vi bidra til økt kunnskap. Dette harmonerer godt med Statskogs samfunnsoppdrag, sier Breisjøberget. ## **Vil gi svar på om gamle sannheter stemmer** Sist gang effekten av jakt på rype ble undersøkt på denne måten var på 1990-tallet, ledet av Hans Chr. Pedersen. Den gang ble resultatene grunnlaget for mye av dagens rypeforvaltning. Nå vil forskerne ha ferske tall tilpasset vår tids klima og økosystemer. – Selv om det er mange likheter mellom skogsfuglenes og lirypas biologi, er det også klare forskjeller. Siden skogsfuglene lever lenger kan vi for eksempel forvente at et visst jaktuttak har større effekt på skogsfuglbestandene sammenliknet med et tilsvarende jaktuttak på lirype, sier Lasse Frost Eriksen, forsker i NINA. ## **Kan bli lærebokstoff** Eksperimentet regnes som banebrytende ikke bare på grunn av omfanget, men fordi slike store, kontrollerte naturopplegg sjelden lar seg gjennomføre. Allerede i planleggingsfasen har forskerne systematisk gått gjennom all tilgjengelig jaktfuglforskning globalt – og funnet overraskende lite. – Det finnes forbausende lite forskning på effekter av jakt på hønsefugl. Ut over de klassiske eksperimentene til Hans Chr. Pedersen er det knapt gjennomført eksperimentelle studier på dette temaet noe sted i verden. Dette prosjektet er av slik karakter at det har gode sjanser for å ende opp i framtidas lærebøker i naturforvaltning, påpeker Nilsen. ## **Et samarbeid med jegerne** Statskog og NINA understreker at prosjektet ikke kan lykkes uten aktiv medvirkning fra jegerne, som selv får oppleve hvordan reguleringene virker på bestandene over tid. – Jegerne er, kanskje mer enn noen andre, opptatt av at naturen skal tåle jakta vi tillater. Vi har god dialog og samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), og er avhengig av et positivt samspill med jegerne gjennom forskningsprosjektet, sier Breisjøberget. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/09/ntb-komm-statskog-rype-1250-1024x553.jpg)Foto: Kjartan Trana via NTB Kommunikasjon **Kategorier:** fauna+, Fugler, Jakt & fiske, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Erlend B. Nilsen, Jo Inge Breisjøberget, Lasse Frost Eriksen, rypejakt, skogsfugl, Statskog --- ### [Rapport: Forskere har funnet løsningen på spøkelsesfiske](https://fauna.no/forskere-mener-de-har-funnet-losningen-pa-spokelsesfiske/) **Published:** september 12, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fersk rapport fra forskerne kan ha funnet løsningen på spøkelsesfisket. **Content:** ## **Hver eneste dag mister norske fiskere redskap som fortsetter å fiske i årevis. Nå viser to ferske rapporter at en panteordning for teiner kan stanse miljøproblemene – om ordningen treffer riktig.** Spøkelsesfiske utgjør i dag en av de største truslene mot livet i norske kystområder. Tapte teiner fanger og dreper fisk og hummere i årevis, og ingen får høstet av fangsten. Nå peker en ny forskningsrapport på pant som et håpefullt tiltak. ## **Tusenvis av teiner går tapt** Bare i 2017 ble det anslått at nordmenn mistet nær 15.000 hummerteiner. Siden den gang er det meldt inn over 24.000 tap av fiskeredskaper til Fiskeridirektoratet. Mange av teinene mangler råtnetråd og kan dermed fortsette å fiske på havbunnen i opptil ti år. Tapene får alvorlige følger både for havmiljøet og for fiskeressursene. FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering) finansierer derfor et forskningsprosjekt som skal pågå frem til desember 2026, med mål om å finne en fungerende panteordning for teiner. ## **Slik kan pant stoppes tapet** – Prosjektet blir en øvelse i å flette sammen økonomisk teori, et avfallssystem i endring og mange ulike aktører langs verdikjeden for teiner, sier Carl Höjman, fagsjef for marin forsøpling i SALT. Ifølge rapporten fra SALT er de hyppigste årsakene til tapte teiner dårlig vær, strøm, kollisjoner mellom ulike redskaper og mangel på kunnskap blant fiskere. Tiltakene må derfor være både praktiske og økonomisk motiverende. – Mange har nok spurt seg om ikke en panteordning hadde vært lurt for å få bukt med tapet av teiner. Det er derfor ekstra gledelig at FHF nå muliggjør en grundig utredning av tematikken, sier Höjman. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/09/teine-Carl-Hojman-1250-1024x553.jpg)Prosjektleder Carl Höjman, fagsjef for marin forsøpling i SALT.## **To rapporter peker på løsninger** De to nye delrapportene gir flere klare anbefalinger: Den første, laget av SALT, beskriver dagens situasjon i teinemarkedet. Fritidsfiskere så vel som yrkesfiskere mister betydelige mengder redskap hvert år. Innsamlede teiner ender i dag stort sett på forbrenning eller deponi. Avfallsselskapene stiller seg positive til pant, men understreker behovet for mer gjenvinning og bedre sorteringsløsninger. Den andre rapporten, laget av Menon Economics, vurderer en panteordning ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Ekspertene peker på at det kan bli et svært effektivt tiltak, men bare dersom den utformes riktig. Blant forslagene er gode innsamlingspunkter der fiskere ferdes, og en pantesats høy nok til å motivere – men lav nok til å hindre feilbruk. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/09/teine-I-2020-ble-1000-redskaper-ryddet-fra-Raet-1250-1024x553.jpg)Teinefiske. Foto: Arnbjørg Aagesen/ Havforskningsinstiuttet## **Avgjørende for at systemet skal virke** – Dette viser at vi nå har fått en kunnskapsbasert oppskrift på hvordan en panteordning kan utformes for å faktisk redusere spøkelsesfiske. Rapportene bekrefter at pant kan bli et effektivt virkemiddel, men bare dersom det kombineres med produsentansvar, gode innsamlingsløsninger og riktig pantesats, sier Eduardo Grimaldo, fagsjef fiskeri i FHF. Veien videre handler nå om å lage en pilotordning som kan testes ut i praksis. Målet er å sørge for at gamle teiner kommer på land – før de gjør ubotelig skade på livet i havet, ifølge en pressemelding fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering. Her kan du lese [flere detaljer om prosjektet](https://www.fhf.no/prosjekter/prosjektbasen/902007/). ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/09/teine-Havforskningsinstituttet-2020-1250-1024x553.jpg)Teinefiske: Foto: Liv Eva Welhaven Løchen/Havforskningsinstituttet 2020 **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Carl Höjman, Eduardo Grimaldo, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, fiskeutstyr, panteordning, spøkelsesfiske --- ### [Staten redder dette området fra nye ødeleggelser](https://fauna.no/staten-redder-dette-omradet-fra-nye-odeleggelser/) **Published:** september 12, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Dette vannet vil bli liggende urørt etter at staten har vurdert forslag. **Content:** ## **Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har avslått søknaden om å bygge Døvik 2 kraftverk i Strand kommune.** Tiltaket ville rammet truede naturtyper som kystmyr og kystlynghei, og ifølge NVE kan skadene ikke avbøtes. Dermed er selskapet Hydronors planer lagt på is. ## **Store naturinngrep ved kystmyr og lynghei** NVE har vurdert Hydronors planer om å overføre sideelven Døvikåna og regulere Paddevatnet med én meter. Kraftverket var ment å erstatte dagens Døvik kraftverk, som ble satt i drift i 2004, og ville økt produksjonen med om lag 5,5 gigawattimer årlig. Direktoratet kom likevel til at utbyggingen ville være for ødeleggende for naturverdiene i området. Myrarealet som ville blitt berørt fungerer i dag som karbonlager, samtidig som den sterkt truede kystlyngheia står i fare for permanent fragmentering. Begge deler veier tungt når NVE vurderer slike saker. – Omsynet til førekomstar av utvalde naturtypar skal vege tungt for utfallet i slike saker. NVE meiner at det ikkje er mogleg å redusere ulempene for kystmyra og kystlyngheia tilstrekkeleg med avbøtande tiltak, seier Carsten Jensen, seksjonsleiar i NVE i en pressemelding. ## **Paddevatnet og rødlistet natur** En del av prosjektet innebar å demme opp Paddevatnet. Ifølge NVE ville dette kunne føre til utvasking av myr og skade de verdifulle naturtypene gammel fattig sumpskog og flomskogsmark. Flomskogsmark er rødlistet med betegnelsen sårbar, og både den og sumpskogen finnes i svært små arealer i området som ville blitt regulert. – NVE meiner at kraftgevinsten på 0,2 GWh som ein får ut av å regulere Paddevatnet ikkje veg opp for ulempene ved tiltaket. Konsekvensane for myr og verdifulle naturtypar er hovudårsakane til at vi avslår Døvik 2 kraftverk, seier Jensen. Med avslaget er Døvik 2-utbyggingen lagt død, og Døvik kraftverk fra 2004 vil fortsette som før. For Hydronor er dette et tilbakeslag, men er samtidig en seier for naturvernet. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** carsten jensen, døvik 2 kraftverk, hydronor, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Rogaland, strand kommune --- ### [Ny rettssak om ikke Støre trekker seg](https://fauna.no/ny-rettssak-om-ikke-regjeringen-trekker-seg/) **Published:** september 12, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Regjeringen må trekke tillatelsen for å unngå rettssak i oktober. **Content:** ## **Miljøorganisasjonene går til retten for å stoppe Nordic Minings avfallsdumping i Førdefjorden. En midlertidig forføyning kan føre til forbud allerede neste måned. Regjeringen får sterk kritikk for å nøle med å trekke tillatelsene.** Den 13. oktober møtes Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Nordic Minings datterselskap Engebø Rutile and Garnet i Sogn og Fjordane tingrett. Miljøorganisasjonene krever midlertidig forføyning som kan stanse all dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Retten har satt av fem dager til behandlingen. Saken kommer bare en måned etter at Borgarting lagmannsrett slo fast at både driftstillatelsen og utslippstillatelsen til Nordic Mining er ugyldige. Regjeringen har likevel ikke trukket tilbake selskapets rettigheter. – Vi har en meget sterk sak. Borgarting lagmannsrett har slått fast at tillatelsen til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden er ugyldig. Nå som Nordic Mining melder at de vil øke produksjonen, haster det med å hindre forurensning av fjorden. Derfor må dumpingen forbys så fort som mulig, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/12/Truls-Gulowsen_Foto-Naturvernforbundet-1250-1024x553.jpg)Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Foto: Naturvernforbundet## **Politikk eller rettssal** Miljøorganisasjonene ønsket en politisk løsning, men hevder regjeringen ikke har fulgt opp lagmannsrettens dom. Dermed ser de retten som eneste vei, opplyser Naturvernforbundet i en pressemelding. – Denne saken bør løses politisk, og det er fortsatt mulig. Men så lenge regjeringen ikke følger opp dommen, ser vi ingen annen mulighet enn å ta det i retten. Dette handler nå om å redde Førdefjorden før det er for sent, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom. Begjæringen fra organisasjonene ble levert 26. august, og kravet er at dumpingen stanses inntil en gyldig tillatelse foreligger. Retten i Førde skal nå avgjøre om stansen skal gjelde umiddelbart. ## **Sterk rettslig forankring** Lagmannsrettens avgjørelse fra august slo enstemmig fast at statens tillatelser til utslipp brøt med både norsk vannforskrift og EUs vanndirektiv. Retten konkluderte tydelig med at grensene for hva som kan tillates av forurensning ligger langt høyere enn det regjeringen har lagt til grunn. Også EFTA-domstolen, EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan ESA har tidligere støttet miljøorganisasjonenes syn. Det gir organisasjonene økt tro på at de kan vinne i tingretten. ## **Over én million tonn avfall** Miljøorganisasjonene peker på beregninger basert på Nordic Minings egne tall, som viser at det allerede sommeren 2026 kan være deponert over én million tonn gruveavfall i fjorden. Det tilsvarer omtrent 40.000 lastebillass. Forskning fra Havforskningsinstituttet viser at området huser et ekstraordinært rikt økosystem med rødlistede arter som blålange og bambuskorall. Frykten er at dette livsmiljøet vil bli ødelagt hvis dumpingen fortsetter. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Førdefjorden, miljø, Natur og Ungdom, naturvernforbundet, Nordic Mining, Sigrid Hoddevik Losnegård, Truls Gulowsen --- ### [Nytt redskap skal beskytte truede arter](https://fauna.no/nytt-redskap-skal-beskytte-truede-arter/) **Published:** september 13, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nytt redskap skal beskytte 14 arter som har spesiell vernestatus i Norge. **Content:** ## **Miljødirektoratet lanserer en ny veileder som gir statsforvalteren verktøy for å håndheve strengere regler for truede arter. Nå skal både grunneiere, kommuner og sektormyndigheter få tydeligere rammer.** Statsforvalteren har det formelle ansvaret for å forvalte mange av de såkalte prioriterte artene i Norge. Nå får de en oppdatert veileder fra Miljødirektoratet som samler regelverk, gir konkrete råd og skal gjøre det enklere å forvalte de 14 artene som har særskilt vern. Veilederen legger frem oversikt over restriksjoner, definerer myndighetens oppgaver og gir praktiske verktøy. Dermed blir det tydeligere hva som er lov og ikke lov når enkeltarter skal beskyttes. ## **Mer klarhet for grunneiere** I tillegg til å være en støtte for statsforvalteren, er veilederen nyttig for en rekke andre aktører. Grunneiere kan blant annet finne maler for avtaler om bruk av økologiske funksjonsområder, mens kommuner og sektormyndigheter får tydeligere retningslinjer for hvordan de skal forholde seg til prioriterte arter på sitt område. Målet er å redusere konflikter og gi mer forutsigbarhet i møtet mellom vern, arealbruk og lokal utvikling. ## **Strengere vern på 14 arter i Norge** I dag gjelder den særskilte beskyttelsen for 14 arter i Norge. Disse har en unik status som prioriterte arter, som innebærer at de har et strengere vern enn de fleste andre arter i norsk natur. Med den nye veilederen ønsker Miljødirektoratet å sikre at regelverket praktiseres mer enhetlig, og at forvaltningen får de samme verktøyene fra Troms til Agder. Dette er de 14 artene: **Dyr:** - Dverggås - Fjellrev - Svarthalespove - Elvesandjeger - Eremitt (bille) - Klippeblåvinge **Karplanter:** - Dragehode - Honningblom - Rød skogfrue - Dvergålegras - Svartkurle - Skredmjelt **Mose:** - Trøndertorvmose **Lav:** - Elfenbenslav ## **Også for kommuner og sektormyndigheter** Miljødirektoratet understreker at veilederen ikke begrenses til statsforvalteren alene. Kommuner, grunneiere og andre sektormyndigheter som møter spørsmål om truede arter, vil ha stor nytte av dokumentet. Her finnes både praktiske retningslinjer og veiledning til å behandle søknader om dispensasjon, samt maler for avtaler knyttet til skog, jordbruk og andre inngrep. ## **Enklere tilgang til kunnskap** Veilederen er tilgjengelig på [Miljødirektoratets nettsider](https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2025/september-2025/ny-veileder-forvalte-prioriterte-arter/#:~:text=Forvalte%20prioriterte%20arter%20%2D%20veiledning,om%20dispensasjon%20og%20mer.). Den samler opp lovverk, forskrifter og praksis på en måte som skal gjøre det enklere både å beskytte de aktuelle artene og samtidig gi landets forvaltning en mer helhetlig tilnærming. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Miljødirektoratet, naturvern, prioriterte arter, Statsforvalteren, truede arter, økologi --- ### [Torskeoppdrett stoppet – fare for genetisk forurensning](https://fauna.no/torskeoppdrett-stoppet-fare-for-genetisk-forurensning/) **Published:** september 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Stoppet i siste liten, i nærheten av ville torskebestander. **Content:** ## **Statsforvalteren i Nordland nekter Vesterålen Havbruk å iverksette planer om torskeoppdrett ved Rekneset i Lofoten. Kort avstand til gytefeltene for vill torsk skapte fare for genetisk forurensning.** Statsforvalteren i Nordland har satt en stopper for Vesterålen Havbruk AS sin søknad om å starte oppdrett av torsk ved Rekneset i Vågan. Lokaliteten ligger i sundet mellom Vågan og Storemolla, og selskapet ønsket å produsere inntil 1999 tonn biomasse i året, ifølge [Lofotposten](https://www.lofotposten.no/fikk-nei-til-torskeoppdrett/s/5-29-1229133). Til planene hørte et fôrforbruk på nesten 2400 tonn tørrfôr, men etter en lang saksbehandling ble søknaden avslått 18. august. Statsforvalteren viser til Forurensningsloven som grunnlag. ## **Bekymringer for villfisken** Selv om både Vågan kommune, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og Norsk Arktisk Universitetsmuseum ikke hadde innvendinger, kom det sterk kritikk fra flere hold. Naturvernforbundet og Nord Fiskarlag advarte om at et oppdrettsanlegg her ville true kysttorsken. Også grunneiere i området mente oppdrett ville være uforsvarlig med tanke på både skrei og gyteområder. ## **Statsforvalterens vurdering** – Statsforvalteren skal ved avgjørelsen legge vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket ellers vil medføre. Oppdrett av torsk vil kunne gi verdiskaping og råstofftilgang utenom sesongen for villfanget torsk, noe som kan gi mer stabil aktivitet i fiskeforedlingsindustrien og dermed flere helårlige arbeidsplasser i regionen, heter det i saksutredningen. Til tross for mulighetene mente Statsforvalteren at ulempene var for store. En tidligere resipientundersøkelse, gjort etter lakseoppdrett ved lokaliteten, viste at havbunnen hadde begrenset evne til restitusjon. Topografiske forhold, vannstrømmer og målinger av organisk materiale styrket konklusjonen om at anlegget ville overskride naturens tåleevne. ## **Torskelarver flyter av sted** Torskelarver fra oppdrettsanlegg kan under spesielle forhold drive ut av merdene og spre seg i de omkringliggende havområdene. Når vannstrømmer og vindretning slår uheldig ut, har forskere påpekt at larvene kan drifte langt bort fra anlegget og blande seg med vill torsk. Dette skaper bekymring fordi oppdrettslanserte gener kan påvirke den genetiske variasjonen hos bestandene som naturlig gyter i området, særlig i sårbare soner der kysttorsken allerede er under press. Dette kan du lese mer om hos [Norges Miljøvernforbund](https://nmf.no/torskeoppdrett/). **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** fiskeoppdrett, kysttorsk, Statsforvalteren i Nordland, torskeoppdrett, Vågan, Vesterålen Havbruk --- ### [Rykket ut til nesten 700 branner](https://fauna.no/ti-gode-rad-for-trygg-balkos/) **Published:** september 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ti viktige ting å huske når du skal ha bålkos. **Content:** ## **Gjennom hele sommeren har det vært tillatt med bålkos, men under visse restriksjoner. Nå fra 15. september til 15. april er restriksjonene opphevet og du kan båle der det er forsvarlig.** På tross av begrensningene i sommerhalvåret, har brannvesenet likevel måttet rykke ut til nesten 700 branner i sommer. Norsk Friluftsliv minner om at faren ikke er over, og ber folk bruke godt bålvett. Tirsdag oppheves det generelle bålforbudet i norsk natur. I perioden mellom 15. april og 15. september har det som vanlig vært totalforbud, men likevel har statistikken fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap registrert hele 692 skog- og gressbranner i landet. Ifølge rapporten hadde brannvesenet særlig to topper av utrykninger: midten av mai og midten av juli. Tallene viser hvor lett brannfaren kan utvikle seg selv om forbudet er tydelig. – Mange steder har det vært tørt og lite regn i sommer og da er det desto viktigere å overholde forbudet. Dette for å unngå å skape farlige situasjoner for seg selv, andre, natur og dyreliv, sier Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv. ## **Minner om lokale forbud** Opphevelsen av det nasjonale forbudet betyr ikke at alle områder er helt åpne for bålkos. Enkelte kommuner kan ha egne utvidede forbud dersom det fortsatt er tørke eller økt skogbrannfare. Lier ber folk sjekke lokale regler før de tenner bål og understreker viktigheten av å være forsiktig. – Nå er høsten her og selv om det ofte betyr fuktigere vær, er det viktig å huske på at bakken kan være tørr etter sommeren. Det er derfor viktig å ta en vurdering der man er, på om det er forsvarlig å tenne opp bål. Vær obs på vær- og vindforhold, og sørg alltid for at glørne er helt slukket før du går, sier Lier. ## **Ti råd for trygg bålkos** Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap minner om at ansvaret alltid ligger hos den som tenner bålet. Reglene er klare: Bålet må være under kontroll, holdes unna vegetasjon, aldri plasseres på svaberg og aldri overlates til seg selv. Kun tørr ved eller kvist skal brukes. Plast, bygningsmaterialer eller annet avfall skal aldri på bålet. Når kvelden kommer til en ende, skal flammen være slukket og glørne helt ute. For mange betyr opphevelsen av forbudet at høstturer igjen kan fylles med bålkaffe og mat på glørne – så lenge man praktiserer bålvett og tar hensyn til naturen. ## **Ingen komplett liste** Det finnes ingen komplett nasjonal liste over kommuner med lokale, utvidede bålforbud etter at det generelle forbudet oppheves 15. september 2025. Kommunene har ansvar for å sette egne regler der det fortsatt er skogbrannfare eller tørke. **Disse hovedregelene gjelder:** - Generelt bålforbud i Norge fra 15. april til 15. september i skog og utmark. - Lokalt bålforbud kan forlenges eller utvides i enkelte områder ved lite nedbør eller økt skogbrannfare. - Bål og grilling er generelt bare tillatt på tilrettelagte bålplasser godkjent av kommunen. - På øyene i Oslofjorden er det bålforbud hele året, med unntak av godkjente grillplasser. - Grilling kan være lov i parker, på svaberg (med restriksjoner) og strandsoner med god avstand fra vegetasjon, avhengig av lokal forskrift. For konkrete lokale regler må man derfor sjekke den enkelte kommunes nettsider, der det eventuelt er publisert kart eller lister over tilrettelagte bålplasser og eventuelle utvidede forbud. Norsk Friluftsliv anbefaler alltid å undersøke kommunens nettside for gjeldende lokale bålregler før man tenner opp i naturen.[](https://www.oslo.kommune.no/brannvern-ildsted-og-feiing/bal-og-grill/) **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Nyheter **Stikkord:** bålforbud, bålvett, Bente Lier, friluftsliv, Norsk Friluftsliv, skogbrann --- ### [Jeger anmeldt etter skudd mot feil art](https://fauna.no/jeger-anmeldt-etter-skudd-mot-feil-art/) **Published:** september 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Utrolig at jegeren ikke klarte å se forskjell på artene. **Content:** ## **Naturvernorganisasjonen BirdLife har politianmeldt en hendelse der en grågås ble skutt på Nesodden tidligere i sommer.** Organisasjonen hevder det var gitt tillatelse til å felle en annen art, og beskriver skuddet som et alvorlig brudd på regelverket. Nå ber de politiet granske det de mener er miljøkriminalitet. ## **Politianmeldelsen levert** BirdLife Oslo og Akershus har sendt inn en anmeldelse til politiet etter den mye omtalte skyteepisoden på Nesodden. I anmeldelsen påpeker de at jegeren skjøt en grågås i stedet for kanadagås, som var den arten det var gitt fellingstillatelse for. – Å felle feil art uten å undersøke dette nærmere, er grovt uaktsomt. Vi ber derfor om at politiet etterforsker saken og ilegger jegeren straff for dette miljølovbruddet, skriver leder Håkan Billing i anmeldelsen. ## **Skutt feil art** Tillatelsen fra Nesodden kommune åpnet for at inntil tre kanadagjess kunne felles. Ifølge rapporten fra jegeren selv, datert 26. juni, ble det i stedet felt en grågås. BirdLife understreker at dette innebærer en handling uten hjemmel i vedtaket og dermed utgjør en ulovlig felling. – Felling av en annen art enn det det er gitt tillatelse for, innebærer en handling uten hjemmel i enkeltvedtaket, og utgjør dermed en ulovlig felling, heter det i anmeldelsen. ## **Jegerens forklaring** I rapporten til kommunen skrev jegeren at formålet var å bruke den døde gåsa til å skremme bort andre fugler i området. Han beskrev hvordan kadaveret ble flyttet rundt på jordet for at det skulle virke mer effektivt som avskrekkende tiltak. – Vi hadde tillatelse på opp til 3 grågås, men jeg valgte å kun å ta ut 1 stykk voksen gås for så å se an resultatet. Resultatet var vellykket. Derfor holdt det med 1 stykk denne våren på dette jordet, skrev jegeren i rapporten sendt til Nesodden kommune. – Jeg har vært gjentatte ganger ute på gjordet og flyttet på kadaveret sånn at det ser ut som den ikke ligger på samme sted hele tiden. Jeg ser at hvis man flytter den litt så har det en positiv innvirkning til at grågås flyr over og finner et annet sted å beite, står det videre i dokumentet. ## **BirdLife krever oppfølging** Organisasjonen mener denne forklaringen viser at gåsa ble skutt vilkårlig og ikke fordi den var skadegjørende, slik lovverket krever for skadefelling. De mener saken viser en alvorlig mangel på aktsomhet. – Dette oppfyller ikke viltforskriftens krav, og innebærer et alvorlig brudd, skriver organisasjonen. BirdLife påpeker i anmeldelsen at en jeger alltid er ansvarlig for å følge det skriftlige vedtaket nøye, og at en eventuell misforståelse ikke fritar for ansvar. – En jeger plikter å kjenne til og følge det skriftlige vedtakets innhold. Å felle feil art uten å undersøke dette nærmere, er grovt uaktsomt, står det i anmeldelsen. ## **Minner om tidligere dom** Saken minner om en hendelse i Frogn tidligere i år, der en jeger skjøt ei gaupe i den tro at det var en rev. Han ble dømt til fengsel og mistet jaktlisensen i ett år. BirdLife viser til at uaktsom jakt kan få alvorlige konsekvenser, og forventer at Nesodden-saken blir fulgt opp på samme alvorlige nivå. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Nyheter **Stikkord:** BirdLife Norge, fuglejakt, miljølovbrudd, Nesodden, politianmeldelse --- ### [Historisk dom anket til Høyesterett](https://fauna.no/historisk-dom-anket-til-hoyesterett/) **Published:** september 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Staten har anket saken til Høyesterett. **Content:** ## **Miljøorganisasjonene vant en historisk seier mot staten i lagmannsretten, men ingen av dommene er rettskraftige. Nå har Staten har nå anket saken til Høyesterett, som vi avgjøre spørsmålet dumping i Førfefjorden.** Dommen fra lagmannsretten slo fast at utslippstillatelsen er ugyldig, fortsetter gruveselskapet sine planer. Nå ber Naturvernforbundet og Natur og Ungdom om full stans før Førdefjorden får uopprettelig skade. Staten leverte formelt anke til Høyesterett i dag i saken om dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Dermed er slaget om fjorden langt fra over. – Sjansen for at staten skal vinne i Høyesterett er svært liten. Dommen fra lagmannsretten er så knusende at det eneste ansvarlige er å trekke utslippstillatelsen tilbake. Selv om staten har rett til å anke, kan ikke det bety at gruveselskapet skal få lov til å ødelegge fjorden mens saken går sin gang, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet i en pressemelding. ## **Vil stanse dumpingen** Naturvernforbundet og Natur og Ungdom gikk til søksmål i 2022 for å få stoppet planene om å dumpe opptil 170 millioner tonn gruveavfall i fjorden. 12. august kom dommen fra lagmannsretten, der organisasjonene vant på alle punkter. Retten slo fast at både utslippstillatelsen og driftstillatelsen til Nordic Mining er ugyldige. Til tross for dette varslet selskapet kort tid senere at de ikke anser dommen som bindende. I kvartalsrapporten 19. august gjorde de det klart at produksjonen skal trappes opp. Miljøbevegelsen frykter konsekvensene vil bli dramatiske. En beregning basert på selskapets egne tall viser at over én million tonn gruveavfall kan være dumpet i fjorden allerede innen sommeren 2026 – tilsvarende nær 40.000 lastebillass. – Staten kommer til å tape i Høyesterett, men vi må redde Førdefjorden, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom. ## **Rikt marint liv i fare** Ifølge Havforskningsinstituttet er livet i området der deponiet planlegges uvanlig rikt. – Havforskningsinstituttet har påvist at livet i deponiområdet er uvanlig rikt. Det er funnet rødlistede arter som blålange og bambuskorall akkurat der selskapet dumper avfallet sitt. Vi kan ikke risikere at dette nå blir ødelagt, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom. Domsslutningen i lagmannsretten peker tydelig på at utslippene bryter både norsk vannforskrift og EUs vanndirektiv. Også EFTA-domstolen, EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan ESA har gitt sin støtte til miljøorganisasjonenes vurdering. ## **Krever handling fra regjeringen** Miljøbevegelsen har bedt klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen om å trekke tilbake tillatelsen. Etter både forvaltningslovens paragraf 35 og forurensningsloven paragraf 18 finnes det hjemmel for å gjøre nettopp dette. Organisasjonene argumenterer også med at staten har en EØS-rettslig plikt til å oppheve en ugyldig tillatelse. ## **Haster i retten** Den 26. august leverte Naturvernforbundet og Natur og Ungdom en begjæring om midlertidig forføyning. Dersom de vinner gjennom, blir dumping i fjorden forbudt mens saken pågår. Tingretten i Sogn og Fjordane skal behandle saken om midlertidig forføyning fra 13. oktober. Det er ikke fastsatt når saken eventuelt skal gå i Høyesterett, fordi anken fra Staten først må gjennom Høyesteretts ankeutvalg som følger sine regler for om saken skal få for høyesterett eller om det skal avvises. Organisasjonene mener de har alt å vinne. Kravet om midlertidig forføyning bygger på sannsynlighetsovervekt – og lagmannsretten har allerede gitt deres sak full støtte. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Førdefjorden, gruveavfall, Marine områder, Natur og Ungdom, naturvernforbundet, Sigrid Hoddevik Losnegård, Truls Gulowsen --- ### [20 år med nøling er nok](https://fauna.no/20-ar-med-noling-av-nok/) **Published:** september 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det går ikke an å vente lengre. **Content:** ## **Over 20 år med nøling er nok, mener Naturvernforbundet, som slår fast at den tyske ubåten utenfor Fedje må heves.** U-864, den tyske ubåten som ble senket utenfor Fedje under andre verdenskrig, har i flere tiår ligget på havbunnen med en last som inneholder både ammunisjon, bomber og over 60 tonn kvikksølv. Nå tar Naturvernforbundet Nordhordland til orde for umiddelbar heving av vraket. ## **Forgiftingsfaren er reell** Kvikksølvbeholderne på havbunnen blir stadig mer porøse, og faren for lekkasjer inn i marine økosystemer øker. Naturvernforbundet advarer om at konsekvensene kan bli omfattende dersom kvikksølvet får spre seg til kystens matressurser. – Uansett kva metode ein brukar for tildekking vil kvikksølvet før eller seinare finne vegen ut i næringskjedene i havområda rundt Fedje, skriver Ådne Utkilen på vegne av Naturvernforbundet Nordhordland i et innlegg avisa [Nordhordland](https://www.nordhordland.no/u-864-ma-opp/o/5-33-768406). Han mener problemstillingen ikke bare gjelder nærområdet. – Kvikksølvet vil ikkje tynnast ut, men det vil spreie seg til matfata våre langs heile kysten og vidare ut, skriver Utkilen i innlegget. ## **Politisk handlingsvegring** Naturvernforbundet er kraftig kritisk til det de beskriver som mangeårig nøling fra myndighetene. Til tross for omfattende rapporter og utredninger har ingen endelig beslutning blitt tatt om hevingsoperasjonen. – Kompetansen for heving har me. Men sjeldan har handlingsvegringa til dei makthavande vore så openberr som i denne saka, skriver Utkilen. Han peker på at flere departementer og etater i mer enn 20 år har skjøvet ansvaret foran seg, mens innholdet i vraket forfaller på 150 meters dyp. ## **Krever heving – ikke utredning** Naturvernforbundet Nordhordland mener tiden for nye diskusjoner er forbi. Forbundet ønsker en klar beslutning om heving, og tar avstand fra ulike alternativer som går ut på å dekke til vraket. – Naturvernforbundet Nordhordland krev at Kystverket og styresmaktene iverksett heving av U-864 med ammunisjon og last. Tida for å diskutera tildekking og andre alternativ er forbi. No må ubåten opp!, slår Utkilen fast. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Miljø, Nyheter **Stikkord:** ådne utkilen, fedje, kvikksølv, Kystverket, naturvernforbundet, u-864 --- ### [Stoffet kan få betydning i krigføring](https://fauna.no/stoffet-kan-fa-betydning-i-krigforing/) **Published:** september 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Rutil er et stoff som kan bære viktig for krigføring. **Content:** ## **Staten er uenig i lagmannsrettens vurdering og mener at retten tolker vannforskriften feil på flere punkter. Etter en grundig vurdering er konklusjonen derfor at staten anker dommen om gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden.** – Vannforskriften legger føringer for mange ulike saker. Vi anker dommen fordi det er prinsipielt viktig med en tydelig avklaring fra Høyesterett i denne saken, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding. Han mener det er viktig for Norge at produksjonen sikrer tilgang på et kritisk og strategisk viktige mineral, og skaper lokale arbeidsplasser. – Det er den første nye metallgruven på flere tiår. Prosjektet har bred politisk støtte og stor lokal oppslutning, og har allerede bidratt med verdiskaping, sier næringsminister Cecilie Myrseth i den samme pressemeldingen. I august kom Borgarting lagmannsrett med dom i Engebø-saken. Spørsmålet lagmannsretten tok stilling til, var om statens vedtak oppfyller kravene i vannforskriften, slik EUs vanndirektiv krever. Lagmannsretten konkluderte med at driftskonsesjonen og tillatelsene etter forurensingsloven til gruvevirksomheten i Engebø-fjellet var ugyldige. – De miljømessige konsekvensene av sjødeponiet er grundig utredet. Tillatelsen stiller strenge krav til utslipp, miljøovervåking og rapportering. Miljødirektoratet følger driften nøye, sier klima- og miljøminister Bjelland Eriksen. Engebøfjellet inneholder en av verdens største kjente forekomster av rutil. I Europa er Norge og Ukraina de eneste produsentene av titanråstoff som har ressurser av betydning. EU har et stort underskudd på titanråstoff og er helt avhengig av import. – I lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon er Engebø et spesielt viktig prosjekt. Utvinning fra Engebø-fjellet vil bidra til at Norge og hele EØS-området sikres en stabil og trygg leveranse av titanråstoff i lang tid, sier næringsminister Myrseth. ## **Dette er rutil** Rutil er et mineral bestående av titan og oksygen, og har stor betydning for både Norge og EU. Ved Engebøfjellet i Førdefjorden utvinnes rutil, som kan brukes til å fremstille titandioksid, et hvitt pigment brukt i maling, kosmetikk, tannpasta, papir og matvarer. Rutil er også råmateriale for titanmetall, som er essensielt i flyindustrien, kjemiske prosesser og biomedisinske implantater. Titan er definert som et kritisk mineral i EUs mineralstrategi, noe som gjør tilgangen til rutil viktig for forsyningssikkerheten i Europa. Når gruven ved Førdefjorden starter produksjon, vil Norge bli verdens fjerde største rutilprodusent, noe som styrker både nasjonal og europeisk tilgang til denne viktige råvaren. Den økende globale prisen på rutil understreker mineralets økonomiske og strategiske verdi. Gruvedriften i Engebøfjellet har imidlertid vært kontroversiell på grunn av planene om å deponere gruveavfall i Førdefjorden, som kan skade det biologiske mangfoldet i fjorden. ## **Betydning i krigføring** Rutil kan ha betydning for krigføring gjennom sin forbindelse til titanmetall, som fremstilles fra rutil og har viktige militære anvendelser. Titanmetall er kjent for sin unike kombinasjon av lav vekt, høy styrke og korrosjonsbestandighet, noe som gjør det svært attraktivt til produksjon av militært materiell som flykonstruksjoner, pansrede kjøretøy, og høyteknologiske komponenter. Titan brukes for eksempel i moderne militære jetfly og ubåter, hvor materialet bidrar til bedre ytelse, beskyttelse og holdbarhet. ## **Fakta: Engebø-saken** Miljøorganisasjonene anket tingrettens dom. Dommen fra Borgarting lagmannsrett kom 12. august 2025. I 2015 fikk selskapet Engebø Rutile and Garnet tillatelse etter forurensningsloven til gruvedrift med sjødeponi i forbindelse med et gruveprosjekt i Naustdal i Sunnfjord. Tillatelsen ble etter klage opprettholdt i kongelig resolusjon i 2016. Det er senere gjort mindre endringer i tillatelsen i vedtak i 2021 og 2023. Tillatelsen etter forurensningsloven bygger på et omfattende kunnskapsgrunnlag og grundige miljøvurderinger, og det stilles strenge krav til utslipp, miljøovervåking og rapportering. Miljødirektoratet følger driften nøye. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard fattet vedtak om tildeling av driftskonsesjon til Nordic Mining i 2021. Etter klagebehandling ble driftskonsesjonen opprettholdt i vedtak fattet av Nærings- og fiskeridepartementet våren 2022. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mente tillatelsene til gruvevirksomheten i Engebøfjellet blant annet var i strid med EUs vanndirektiv, og gikk til sak mot staten. Tingretten konkluderte i januar i fjor med at tillatelsene etter forurensningsloven og mineralloven var gyldige. Lagmannsretten var ikke enig i det. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Marin natur, Miljø, Nyheter **Stikkord:** #Engebø, Førdefjorden, Gruvedrift, Høyesterett, rutil --- ### [NOAH: Nattkikkerter kan gi flere lovbrudd](https://fauna.no/nattkikkerter-kan-gi-flere-lovbrudd/) **Published:** september 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kan fristelsen bli for stor? **Content:** ## **Dyrevernorganisasjonen NOAH advarer mot regjeringens forslag om å åpne for termiske hjelpemidler i jakt.** **De mener endringen kan føre til ulovlig nattjakt, bryte med Bernkonvensjonen og øke risikoen for skadeskyting.** ## **NOAH frykter for dyrevelferden** Dyrevernorganisasjonen NOAH retter skarp kritikk mot Landbruks- og matdepartementets forslag om å åpne for bruk av håndholdte nattkikkerter og termiske observasjonsmidler under jakt. I et brev til departementet advarer de mot konsekvensene for både dyrevelferd og naturforvaltning. NOAH mener at hensynet til effektiv jakt ikke kan gå foran etiske og dyrevelferdsmessige hensyn. Organisasjonen viser blant annet til innspill fra Austevoll Ettersøksring, som har erfart at bruk av termiske siktemidler gir flere krevende ettersøk på nattestid. På den bakgrunn ber NOAH departementet om ikke å åpne for bruk av slike hjelpemidler til jakt på hjortevilt. Det går fram av et brev organisasjonen sende departementet i slutten av august. ## **Strider mot Bernkonvensjonen** NOAH argumenterer med at Bernkonvensjonen forbyr bruk av nattoptikk til jakt på arter som står på konvensjonens vedlegg II og III, som blant annet omfatter flere hjortevilt. De mener det ikke finnes rettslig grunnlag for å generelt tillate termiske hjelpemidler i Norge. Dersom hjelpemidlene likevel skulle åpnes for, understreker NOAH at dette kun kan skje gjennom konkrete unntak i enkeltsaker, tids- og stedsspesifikt, og med hjemmel i naturmangfoldloven paragraf 18. De peker på at økonomiske investeringer eller jegernes behov for forutsigbarhet ikke kan tillegges vekt i vurderingen. ## **Departementet åpner for nattoptikk** Regjeringen har foreslått å endre lovverket slik at håndholdte observasjonsmidler basert på restlysforsterkende eller termisk teknologi, ikke lenger omfattes av forbudet mot kunstig lys under jakt. Begrunnelsen er at slike innretninger kun er til observasjon og ikke monteres direkte på våpenet. Departementet hevder at ansvarlige jegere uansett ikke vil bruke nattoptikk til å skyte dyr i mørket. Det vises også til at flere andre land i Europa tillater håndholdt teknologi under jakt. ## **– Økt risiko for misbruk** – Å tillate håndholdte innretninger til observasjon som benytter restlysforsterkende eller termisk teknologi under jakt, spesielt innretninger som bare kan brukes om natten, gjør det tydeligvis enklere (og fristende) å bryte loven, spesielt når det praktisk talt er nesten umulig å oppdage om jegere avstår fra å begå slike brudd, skriver NOAH i brevet signert leder Siri Martinsen og jurist Katrin Vels. Organisasjonen mener departementet feilaktig har tolket Bernkonvensjonens forbud, og at åpningen for nattoptikk i praksis kan undergrave gjeldende internasjonale avtaler. ## **Mulige klager til Bernkonvensjonen** NOAH varsler at en norsk lovendring kan gi grunnlag for en ny klage til Bernkonvensjonen. De ber departementet svare på hvilke andre land som tillater håndholdte nattoptiske hjelpemidler under jakt, utover Danmark som allerede er nevnt i proposisjonen. Samtidig etterlyser organisasjonen en redegjørelse for hvilke reguleringer som skal hindre at jakten blir så effektiv at den bryter med prinsippet om bærekraftig forvaltning. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** Bernkonvensjonen, dyrevelferd, jaktlov, Katrin Vels, Landbruks- og matdepartementet, NOAH – for dyrs rettigheter, siri martinsen, termiske sikter --- ### [Ulønnsomt å bruke 35 milliarder på havvind](https://fauna.no/derfor-raser-motvind-norge-mot-utsira-nord/) **Published:** september 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Går sterkt ut mot å svi av 35 milliarder kroner. **Content:** ## **Motvind Norge går hardt ut mot regjeringens planer om å bruke 35 milliarder kroner på flytende havvind ved Utsira Nord. Organisasjonen mener prosjektet er ulønnsomt, miljøskadelig og vil gå på bekostning av forsvar, helse og utdanning.** Utbyggingen av Utsira Nord er beregnet å koste 35 milliarder kroner i statlige subsidier. Motvind Norge mener dette er penger som burde brukes på andre samfunnsoppgaver. – Vi oppfordrer på det sterkeste å trekke i nødbremsen. 35 milliarder som må bevilges over statsbudsjettet vil gå på bekostning av viktige samfunnsoppgaver som forsvar, utdanning og helsevesen, sier John Fiskvik, leder i Motvind Norge. Til tross for regjeringens optimisme peker Fiskvik på at hele 11 grupperinger med 31 selskaper har trukket seg fra konkurransen, noe han mener viser at bransjen selv tviler på prosjektets gjennomførbarhet. ## **Equinor tviler også** Equinor er en av to grupperinger som fortsatt søker om å delta, men selskapet tar forbehold: «En forutsetning for at prosjektet kan realiseres er at det er teknisk gjennomførbart og lønnsomt.» Motvind Norge mener dette viser at også søkerne er usikre, og at hele satsingen bygger på en urealistisk tro på at kostnadene vil falle raskt i fremtiden. ## **– Trussel mot fuglebestander** – Plasseringen er håpløs, det ligger midt i viktige fugletrekk langs kysten, og vi risikerer ytterligere reduksjon av allerede pressede fuglebestander, advarer Fiskvik. Organisasjonen frykter at Utsira Nord vil bli et hardt slag for sjøfugl og migrerende arter som allerede har hatt kraftig bestandsnedgang. ## **Advarer mot kjemikalieutslipp** Miljøkritikken stopper ikke med fuglelivet. En fersk rapport fra tyske myndigheter (BSH) peker på at over 228 ulike kjemiske stoffer kan lekke ut fra havvindanlegg, via blant annet korrosjonsbeskyttelse, smøremidler og plastmaterialer. Effektene er «i stor grad ukjente, men potensielt alvorlige», heter det i rapporten. Motvind Norge frykter at norske myndigheter undervurderer disse risikoene og viser til at problemstillingen allerede har ført til debatt i andre europeiske land. ## **Liten produksjon – til høy pris** Med en planlagt kapasitet på 500 MW og en forventet produksjon på 2–2,5 TWh i året, vil Utsira Nord levere langt mindre strøm enn et stort norsk vannkraftverk. Til sammenligning produserer Tonstad kraftverk alene 3,8 TWh per år – regulerbar og stabil kraft. Prosessen med å velge en vinner, konsesjonsbehandling, investeringsbeslutning og bygging gjør at det kan ta minst ti år før anlegget står ferdig. ## **– Et monument over dårlig dømmekraft** Ifølge Motvind Norge er satsingen på flytende havvind en økonomisk og miljømessig blindvei. Fiskvik avslutter med en knusende dom over prosjektet: – Dersom Utsira Nord presses gjennom, blir det stående som et monument til 35 milliarder kroner over manglende dømmekraft, sier Fiskvik. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Equinor, John Fiskvik, motvind norge, Terje Aasland, Utsira Nord, vindkraft --- ### [Uvanlig høye målinger langs kysten](https://fauna.no/advarer-marin-hetebolge-pa-nest-hoyeste-niva/) **Published:** september 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Er høy temperatur, men har faktisk skjedd før. **Content:** ## **Havet langs Vestlandet opplevde en marin hetebølge på nest høyeste nivå i juli, med ny temperaturrekord ved Bud i Hustadvika og uvanlig høye målinger langs kysten.** Den marine hetebølgen varte i 29 dager fra 9. juli 2025 og omfattet store deler av vestlandskysten, med klassifisering «alvorlig» – nest høyeste nivå i skalaen forskerne bruker for slike hendelser. Ifølge Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret er dette den kraftigste marine hetebølgen som har truffet Vestlandet siden 1990 eller tidligere. Havtemperaturen nådde 18 grader ved Havforskningsinstituttets målestasjon Bud i Hustadvika, mot normalt 12–14 grader for årstiden, og satellitt- og modelldata viser toppmålinger opp mot 20,4 grader nord for Bud. Samlet peker datagrunnlaget mot rekordhøye temperaturer langs kystlinjen. ## **Sårbar natur og oppdrett** Forskere advarer om at tare- og sjøgressenger er spesielt utsatt under slike varmeperioder, og at arter som beveger seg lite – inkludert oppdrettsfisk og fastsittende organismer som østers og blåskjell – kan rammes hardt av varmen. Slike økosystemer kan få varige skader dersom høye temperaturer vedvarer. Høy vanntemperatur gir også raskere livssyklus for lakselus, med tidligere kjønnsmodning, raskere formering og høyere påslag på laks. I august 2025 ble det registrert rekordmange voksne hunnlus i produksjonsområdene på Nordvestlandet og i Trøndelag, og flere lokaliteter slet med å holde seg under grenseverdiene. ## **Bakgrunn og metode** Den operative måleserien ved Bud målestasjon viser at det aldri tidligere er registrert høyere julitemperatur der når stasjonen har vært i drift, noe som støttes av modellberegninger og satellittmålinger som gir et helhetlig bilde av kystsonen. Forskernes vurderinger bygger på kvalitetssikrede datasett fra 1990 og framover, da satellittbaserte temperaturmålinger ble sikre nok for slike analyser.[kommunikasjon.ntb](https://kommunikasjon.ntb.no/presserom/17847405/motvind) – Vi deler dem inn i fire nivåer: moderat, sterk, alvorlig og ekstrem. Den marine hetebølgen i år var på nest høyeste nivå, sier Silvana Gonzalez, forsker ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret. – De siste ukene har mange lokaliteter hatt problemer med å holde seg under lusegrensen, sier forsker og lakselus-ekspert Anne Dagrun Sandvik. – På Nordvestlandet og i Trøndelag (PO5 og PO6) har det samlet sett aldri tidligere vært registrert flere voksne hunnlus på oppdrettsfisk enn i august 2025. – Også under hetebølgen i 2024 var det rekordmye lus i disse områdene, men da ble Nord-Norge enda hardere rammet, sier Sandvik. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Anne Dagrun Sandvik, Havforskningsinstituttet, havtemperatur, Hustadvika, marin hetebølge, Silvana Gonzalez, Vestlandet --- ### [EU-klage: Har aldri drept så mange ulv](https://fauna.no/eu-klage-har-aldri-drept-sa-mange-ulv/) **Published:** september 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nedskyting av ulv når nye høyder. Les flere ferske saker om ulv i Norge og Sverige. **Content:** ## **NOAH – for dyrs rettigheter har sendt en formell klage til EU-kommisjonen om Sveriges lisensjakt på ulv i 2025, som de mener bryter med EUs habitatdirektiv.** Klagen peker på at svenske myndigheter tillater omfattende jakt på ulv for å holde bestanden nede på minimum 300 dyr, til tross for at dette undergraver direktivets mål om streng beskyttelse. Med historiske tall som viser over 400 ulver drept siden 2015, krever NOAH handling for å gjenopprette tilliten til EU som vaktbikkje. ## **Rekordhøye drapstall på rovdyr** Aldri før i moderne tid har Sverige sett så høye tall på drepte rovdyr som de siste ti årene. Ifølge tall fra det svenske Naturvårdsverket og norske Miljødirektoratet er mer enn 4400 bjørner, 1100 gauper, 400 ulver og 180 jerver felt siden 2015, basert på databasen Rovbase. Disse tallene kan sammenlignes med midten av 1800-tallet, da det var skuddpremie på rovdyr i stedet for regulert lisensjakt. I vinteren 2023 ble 57 ulver skutt under lisensjakt, mens tallet var 30 i 2024. NOAH kritiserer EU-kommisjonen for manglende handling siden en tidligere sak ble stoppet i 2015, noe som har svekket offentlig tillit og reist spørsmål om likebehandling av medlemsland. Det går fram av en formell klage fra NOAH til EU fra midten av mars. > [Ulve-Quiz: Klarer du 20 av 20 om ulv i Norge?](https://fauna.no/klarer-du-20-av-20-om-ulv-i-norge/) ## **Beslutninger som bryter med EU-regler** I 2025 har svenske fylkesadministrasjoner fattet beslutninger om lisensjakt på totalt 30 ulver, fordelt på flere områder. Dette inkluderer seks ulver i Kesberget i Västmanland, seks i Salungen i Värmland, seks i Klyftamon i Västra Götaland og tolv i Mjuggsjön og Tiveden i Örebro. NOAH hevder at disse beslutningene strider mot artikkel 12 og 16(1)(e) i EUs habitatdirektiv fra 1992, som handler om bevaring av naturlige habitater og vill fauna og flora. Myndighetene bruker unntaksregler for å tillate jakt som holder ulvebestanden på et minimumsnivå på 300 dyr, noe som undergraver direktivets overordnede mål. > [Danmark har flere ulver enn Norge](https://fauna.no/danmark-har-flere-ulver-enn-norge/) ## **Feil bruk av unntaksregler** Beslutningene rettferdiggjør jakten med hensyn til risiko for skader på husdyr og jakthunder, argumenter som hører under en annen del av direktivet og ikke kan brukes her. Dette er i konflikt med EU-domstolens dom i Tapiola-saken fra 2019. Videre mangler beslutningene en konkret vurdering av hvorfor akkurat disse ulveflokkene skal skytes, og de henviser i stedet til generelle faktorer som tetthet av flokker og negative sosioøkonomiske og psykososiale effekter, uten å spesifisere disse eller hvordan jakten vil hjelpe. Det er også mangel på solid vitenskapelig grunnlag for at lisensjakt reduserer ulovlig jakt, og ingen vurdering av alternative tiltak som tilsyn, informasjon og regional deltakelse for å øke toleransen for ulv. > [Slik vil de stoppe lisensfelling på ulv](https://fauna.no/slik-vil-de-stoppe-lisensfelling-pa-ulv/) ## **Klageprosessen i Sverige** NOAH klaget på de fire beslutningene til Luleå forvaltningsrett, som avviste klagene 6. desember 2024 uten nærmere begrunnelse utover å gjenta myndighetenes argumenter. Organisasjonen anket deretter til Sundsvall kammarrätt 23. desember 2024, men anken ble avvist 22. januar 2025. Nå har NOAH tatt saken til EU-nivå for å sikre at Sverige følger EUs regler for artsbeskyttelse. > [– Selvfølgelig skal all jakt på ulv stanses](https://fauna.no/selvfolgelig-skal-all-jakt-pa-ulv-stanses/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** EU-klage, habitatdirektiv, Lisensjakt, NOAH – for dyrs rettigheter, sverige, ulv --- ### [Hemmeligheten som får miljøfolk til å juble](https://fauna.no/naturvernforbundet-krf-kan-faktisk-bidra-til-mer-offensiv-politikk/) **Published:** september 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Arbeiderpartiet må plutselig lytte til helt andre stemmer. Miljøbevegelsen kan knapt tro det som skjer. **Content:** ## **I en analyse peker Naturvernforbundet på muligheter for vern av hav og myr, stans i oljeelektrifisering og en mer offensiv klimapolitikk. De håper at Arbeiderpartiet blir tvunget til å lytte til støttepartiene og levere reelle endringer for natur og klima.** Det var i livesendingen «kaffe & klima» tirsdag formiddag at profiler fra Naturvernforbundet gjorde sine analyser av situasjonen for natur og miljø etter at resultatet av stortingsvalget ble klart. De mener valget i 2025 har gitt miljøsaken et uventet løft, med styrket posisjon for grønne partier og redusert innflytelse fra klimaskeptikere. ## **En analyse av valgresultatet** Valget i 2025 representerer et vendepunkt for norsk miljøpolitikk, selv om ingen partier fullt ut matcher forskernes krav for å håndtere klimakrise og tap av arter. Naturvernforbundets fagsjef Holger Schlaupitz har grundig vurdert partienes programmer og svar på spørsmål, og konkluderer med at resultatet er bedre enn fryktet. Fire partier utmerket seg positivt i forbundets partiguide: Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Kristelig Folkeparti fikk en god middels vurdering, mens Arbeiderpartiet havnet på en svakere middels plass. Lengst nede endte Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Før valget var det stor bekymring for at Fremskrittspartiet kunne få betydelig makt i en borgerlig regjering, gitt deres svake resultater i miljøspørsmål. Partiet støtter fortsatt utredning av olje- og gassutvinning i sårbare områder som Lofoten, Vesterålen og Senja, samt store veiprosjekter som Hordfast. – Det er veldig mye Frp gjør det dårlig på, sa Holger Schlaupitz (bildet) i Naturvernforbundet under sendingen tirsdag. ## **Risikoen for miljøfiendtlig regjering redusert** Den største frykten var en regjering dominert av Fremskrittspartiet, som kunne reversert viktige miljøtiltak. Partiet scorer lavt på både klima og naturvern, og en allianse med Høyre ville forsterket problemer som utvidet veibygging og oljeutvinning, er Naturvernforbundets vurdering. Høyre har ikke forbedret sin politikk som forventet, og beholder punkter om konsekvensutredning for olje i nord. Store prosjekter som Hordfast, en massiv motorveiforbindelse, sto i fare for å bli prioritert. Med det nye flertallet forventes en videreføring av politikken fra forrige nasjonale transportplan, der Arbeiderpartiet og Senterpartiet prioriterte vedlikehold over nybygging. – Der regner jeg med at den politikken som Arbeiderpartiet og Senterpartiet førte da de satt i regjering og la fram forrige nasjonale transportplan, blir videreført. Det vil si at en del av de store motorveiprosjektene blir nedprioritert, til fordel for å ruste opp og vedlikeholde de veiene vi har, sier Holger Schlaupitz. Dette skiftet unngår reversering av tidligere fremskritt, som tok tid å rette opp etter Fremskrittspartiets innflytelse i forrige periode. ## **Nye muligheter på stortinget** Stortingsflertallet har endret seg markant, med Senterpartiet halvert og dermed mindre i stand til å bremse miljøsaker. De tre grønne partiene – Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti og Rødt – har nå større innflytelse over Arbeiderpartiet. – Så har vi i tillegg da en situasjon hvor tre av de partiene som fikk grønt lys i partigarden vår, altså MDG, SV og Rødt, de er jo nå … Hva skal jeg si, Arbeiderpartiet er avhengig av dem, sier Holger Schlaupitz. Dette åpner for samarbeid der støttepartiene kan presse på for miljøseire. Schlaupitz peker på potensialet for Kristelig Folkeparti å bidra positivt, med politikk som økt karbonavgift, høyere flypassasjeravgift og forbud mot gruveavfall i fjorder. – Hvis du bytter ut Senterpartiet og setter inn KrF der, i hvert fall i enkeltsaker … Som ikke nødvendigvis skal opp i statsbudsjettforhandlinger, det er kanskje litt umodent ennå. Men å få med KrF der, det kan faktisk bidra til en mer offensiv politikk, sier han. ## **Konkrete saker som kan vinne fram** Uavhengig av regjeringsforhandlinger, har flere miljøforslag nå flertall. En ny marin verneplan for å beskytte 30 prosent av havområdene står høyt, i samsvar med globale naturavtaler. – Det ene er å få en ny marine verneplan i tråd med den internasjonale naturavtalen, som innebærer å verne 30 prosent av havområdene representativt, slik at vi tar vare på de viktigste artene, sier Holger Schlaupitz. Et forbud mot nedbygging av myr er et annet prioritert tiltak, med et godt grunnforslag som kan forbedres. Stans i elektrifisering av oljeinstallasjoner, som Melkøya, får støtte fra uventet hold, inkludert Fremskrittspartiet på grunn av lokale naturinngrep. – Der er det faktisk fordi Frp også støtter det, og det er jo det å stanse elektrifisering av petroleumsinstallasjoner med kraft fra land, sier Schlaupitz. Han understreker at slike tiltak ikke gir reelle klimakutt, men forlenger oljealderen. – Hvis du skal investere mange milliarder i et anlegg med kraft fra land til det landanlegget der, så kommer det til å stå der lenge, istedenfor at de må betale utslippskostnadene. Det blir for dyrt og anlegget vil sannsynligvis bli stengt ned tidligere enn om det får kraft fra land, sier han. ## **Regjeringsspill og krav fra miljøsiden** Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen (bildet) deler optimismen og ser valgresultatet som positivt for natur og klima. – Stort sett gikk jo valget overraskende bra for miljøpartiene, sier Truls Gulowsen. Til tross for minimal fokus på miljø i valgkampen, økte støtten til grønne alternativer. – Det er egentlig et veldig oppløftende resultat for oss som er opptatt av natur og miljø. Selv klima og miljø ikke toppet dagsordenen under valget, stemte folk likevel i minst like miljøvennlig retning som de gjorde i 2021, sier Gulowsen i sendingen. ![Truls Gulowsen, Naturvernforbundet.](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/11/truls-gulowsen-norges-naturvernforbund-1250-1024x553.jpg)Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Foto: NaturvernforbundetArbeiderpartiet trenger støtte fra en koalisjon inkludert Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet. Gulowsen advarer mot arroganse og oppfordrer til å inkludere mer miljøhensyn. – Jeg tenker det vil være veldig uklokt, for det mandatet den samla rød-grønne TuttiFrutti-koalisjonen har fått, den har en ganske stor skjevhet mot mer miljøhensyn, mer sosial omfordeling og mer solidaritet, sier han. ## **Prioriterte krav for en grønnere fremtid** På toppen av listen står oppfyllelse av naturavtalen, stans i havbunnsmineralleting og en klimapolitikk som reduserer oljeavhengighet. – Vi må møte naturkrisa, ikke sant? Naturavtalen må oppfylles. Av hensyn til oss sjøl og internasjonale forpliktelser. Det er ingen vits å gjenåpne leting etter havbunnsmineraler, sier Truls Gulowsen. Redning av Oslofjorden er et annet nøkkelområde, med behov for raskere tiltak mot utslipp. – Vi må kutte de utslippene raskt av nitrogen fra landbruk, fra kloakk. Få på plass kantsoner og fangdammer og alle de tingene som vi vet virker. Det går for treigt, det er for mye prat, sier han. Gulowsen trekker fram behovet for sterkere tiltak mot villreintap og kommunal naturnedbygging, der tidligere regjering har vært for passiv. ## **Utfordringer og oppfordring til handling** Selv med positive signaler, ligger politikken fortsatt bak forskernes anbefalinger. Angrep på vassdragsvern kan nå blokkeres, siden det gamle flertallet er borte. – Det flertallet er borte, for å si det sånn. Senterpartiet har ikke et flertall lenger sammen med Frp og Høyre, uttaler Holger Schlaupitz. Naturvernforbundet forblir partipolitisk uavhengig, men tydelig på miljøpolitikk. – Det er viktig for Naturforbundet å være partipolitisk uavhengig, men jeg tenker at vi på ingen måte skal være miljøpolitisk nøytrale, sier Truls Gulowsen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Politikk **Stikkord:** Arbeiderpartiet, Holger Schlaupitz, miljøpolitikk, naturvernforbundet, Truls Gulowsen, valg --- ### [Birdlife Norge får 2,6 millioner](https://fauna.no/birdlife-norge-far-milliontilskudd-fra-staten/) **Published:** september 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Sikret seg solid støtte. Slik skal millionene brukes. **Content:** ## **BirdLife Norge har fått innvilget en søknad om 2,6 millioner kroner fra Miljødirektoratet organisasjonens drift.** Med over 13.000 medlemmer og 76 lokallag kan organisasjonen nå fortsette sitt viktige arbeid med fuglevern siden oppstarten i 1957. Dette tilskuddet sikrer langsiktig bærekraft og lar dem utvide innsatsen for naturen. ## **Organisasjonens størrelse og bakgrunn** BirdLife Norge har i dag 13.467 medlemmer og teller 76 lokallag og fylkesavdelinger over hele landet. Siden etableringen i 1957 har de fokusert på naturfaglig arbeid knyttet til fugler og miljøbeskyttelse. Kjetil Aadne Solbakken sto som kontaktperson i søknaden, som ble levert til Miljødirektoratet tidligere i år. ## **Budsjett og innvilget finansiering** Det totale budsjettet for 2025 ligger på 18.612.658 kroner. Personalkostnader utgjør 13.833.468 kroner, mens andre driftskostnader er beregnet til 4.779.190 kroner. Finansieringen består av 14.511.658 kroner i egne midler, 1.500.000 kroner fra andre offentlige bidrag, og nå det innvilgede tilskuddet på 2.601.000 kroner. Ingen annen ekstern finansiering er nevnt i søknaden. ## **Betydningen av støtten** Med det innvilgede tilskuddet kan BirdLife Norge opprettholde dagens nivå uten å kutte i stab eller virksomhet. Dette sikrer at organisasjonen kan drive videre på lang sikt og styrke sitt engasjement for fuglevern. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** BirdLife Norge, fuglevern, Kjetil Aadne Solbakken, Miljødirektoratet, Norsk Ornitologisk Forening, tilskudd 2025 --- ### [Hvem skal dø for økologisk mat?](https://fauna.no/hvem-skal-do-for-okologisk-mat/) **Published:** september 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Halvparten av verdens befolkning eller resten av naturen? Jordbruksdebatten har nådd et dramatisk høydepunkt der begge sider overser den åpenbare løsningen. **Content:** **Dette er en Leder, og Fauna.no står ansvarlig for innholdet.** Agronom [Øystein Heggda](https://www.nrk.no/ytring/hvem-skal-do_-jon_-1.17571066)l stiller et provokerende spørsmål til [Jon Almaas](https://www.nrk.no/ytring/lei-av-trommingen-1.17566544) og økologisk bevegelse: Hvem skal dø – halvparten av verdens befolkning eller resten av jordens villmark? Men spørsmålet bygger på et **falskt premiss** som forenkler en kompleks utfordring til en kunstig tvangssituasjon. ## **Naturens regnskap** Som naturpublikasjon ser vi de langsiktige kostnadene ved dagens intensive jordbruk daglig. **Jordutarming**, **tap av pollinatorer** og **kollaps av økosystemer** truer ikke bare villmarkens overlevelse, men fundamentet for fremtidig matproduksjon. Heggdals sorte-hvite fremstilling ignorerer at dagens system ikke er bærekraftig på lang sikt. ## **Ressurseffektivitet, ikke bare produktivitet** Heggdal fokuserer kun på avlinger per dekar, men overser hvor ineffektivt vi bruker dagens produksjon. **Hver tredje produserte kalori kastes**. Samtidig går 70 prosent av kornproduksjonen til dyrefôr i et globalt kosthold der rike land konsumerer langt mer kjøtt enn nødvendig. Alle vet jo hvorfor myndighetene anbefaler maks 350 gram kjøtt i uka: Det er rett og slett ikke sunt å spise for mye av det. Derfor bør vi velge andre matvarer. En **gradvis overgang** mot mer bærekraftige metoder kombinert med smartere ressursbruk kan brødfø verden uten å ofre verken menneskeliv eller natur. Dette krever politisk vilje, ikke teknologiske mirakler. ## **Teknologi og tradisjon** Moderne økologisk jordbruk er ikke identisk med bondepraksis fra 1920-tallet. **Presisjonsjordbruk**, **integrert skadedyrbekjempelse** og **regenerative metoder** kombinerer det beste fra moderne teknologi med naturtilpassede løsninger. Resultatet er økende produktivitet uten de miljømessige kostnadene som truer vårt felles fundament. ## **Naturens perspektiv** Fra naturvernsynspunkt handler dette ikke om å velge mellom mennesker og natur, men om å erkjenne at vårt langsiktige velferd er **uløselig knyttet til naturens helse**. Et jordbruk som ødelegger grunnlaget for pollinering, vannrensing og klimaregulering, graver sin egen grav. For ikke å snakke om landbrukets evighetsmål om å utrydde flest mulig rovdyr på kortest mulig tid. Heggdals spørsmål om hvem som skal dø, bør snus: Hvor lenge kan vi fortsette å drepe naturen før den slutter å brødfø oss? **Svaret ligger i balanse, ikke i falske valg.** **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** Bærekraft, landbruksdebatt, matproduksjon, naturvern, økologisk jordbruk --- ### [Vant millioner på å ta saken til retten](https://fauna.no/vant-millioner-pa-a-ta-saken-til-retten/) **Published:** september 17, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det ble svært lønnsomt å ta saken til tingretten. **Content:** ## **Sogn og Fjordane tingrett har gitt Fiskeridirektoratet medhold på alle vesentlige punkter i saken, men selskapet vant 1,7 millioner kroner på tak saken til retten.** **Aller Aqua Norway AS må likevel betale 2,7 millioner kroner i bot etter at 35.000 oppdrettslaks rømte fra selskapets anlegg i Vadheim i Sognefjorden i oktober 2022.** Den opprinnelige bota var på 4,5 millioner kroner, men dette mente retten var for mye. Selskapet, som driver med produksjon av fiskefôr, hadde et sjøanlegg i Sognefjorden for testing av fôr. Det var herfra den massive rømningen skjedde natt til 29. oktober 2022, da fisk skulle lastes ombord i den kombinerte brønn- og slaktebåten «Norwegian Gannet». ## **Elleve avvik avdekket** Fiskeridirektoratets tilsyn etter at rømningen ble meldt inn, avdekket hele 11 regelbrudd. Saken ble deretter anmeldt til politiet for videre behandling. Politiet ilagt selskapet et forelegg på 4,5 millioner kroner, men selskapet nektet å godta dette og saken gikk til retten. Årsaken til den omfattende rømningen var mangelfull risikovurdering, nedlodding og kontroll av not under en risikofull arbeidsoperasjon. En av propellene på fartøyet «Norwegian Gannet» trakk til seg nota på en av merdene og skapte to store revner som laksen kunne rømme gjennom. > [Vant millioner på å ta saken til retten](https://fauna.no/vant-millioner-pa-a-ta-saken-til-retten/) ## **Syke og kjønnsmodne fisk** Det som gjør denne rømningssaken særlig alvorlig, er at deler av den rømte fisken var syk av PD (pankreassjukdom) og var kjønnsmoden. Kjønnsmoden fisk har større skadepotensiale enn umoden fisk. At rømningen skjedde i gyteperioden for villaks i en nasjonal laksefjord forsterker alvoret ytterligere. – Det er ein grundig dom som fastset viktige prinsipp i tilsyns og reaksjonsarbeidet vi skal drive framover. Selskapet vart ikkje dømt for grov overtreding og bota er sett ned frå 4.5 millionar kroner, men ellers gir dommen oss medhald på alle punkt. Saka er også eit godt døme på godt tverrfagleg samarbeid mellom våre seksjonar og mellom oss og politiet, seier fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen. ## **Mulighet for anke** I tillegg til boten på 2,7 millioner kroner må Aller Aqua Norway AS betale 100.000 kroner i saksomkostninger. Selskapet har 14 dager på seg til å anke dommen fra den ble forkynt, og den er derfor ikke rettskraftig ennå. Saken viser hvor alvorlig myndighetene tar rømninger fra oppdrettsanlegg, særlig når det skjer i sårbare områder og under gyteperioden for villaks. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Aller Aqua Norway, Fiskeridirektoratet, Frank Bakke-Jensen, oppdrettslaks, rømmingssak, Sognefjorden --- ### [Det skjer igjen og igjen, uten at noen har kontroll](https://fauna.no/77-kroner-per-laks-en-oppskrift-pa-miljokriminalitet/) **Published:** september 17, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fikk han fastsatt et viktig prinsipp eller ble det kjemperabatt for miljøkriminalitet? **Content:** ## **Verken Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet eller næringa selv har kontroll over de mange rømmingene fra oppdrettsmerdene langs kysten.** **Dette er en Leder, og Fauna.no står ansvarlig for innholdet.** Da 35.000 oppdrettslaks rømte fra Aller Aqua Norway sitt anlegg i Sognefjorden i oktober 2022, skulle man tro at regningen ble salt. Men nei da. Med en bot på 2,7 millioner kroner får selskapet en faktura på nøyaktig 77,14 kroner per rømmelaks. Til sammenligning koster en fersk laks på 3-4 kilo gjerne 300-400 kroner i butikken, uten at det har noen direkte sammenheng. > [Vant millioner på å ta saken til retten](https://fauna.no/vant-millioner-pa-a-ta-saken-til-retten/) ## **Syk rabatt på syke laks** Det som gjør hele saken enda mer absurd, er at deler av den rømte fisken var syk av pankreassjukdom og kjønnsmoden. Altså ikke bare 35.000 laks, men 35.000 *syke* laks som ble sluppet løs i en nasjonal laksefjord under gyteperioden for villaks. Det er som å selge fordervede matvarer til full pris, bare at her får man rabatt for å forgifte miljøet. ## **Lønnsomme lovbrudd** Med elleve avdekke regelbrudd og en opprinnelig bot på 4,5 millioner kroner, klarte selskapet faktisk å *tjene* 1,7 millioner kroner på å gå til retten. Dette er bedriftsøkonomi på sitt mest perverse – det lønner seg bokstavelig talt å bryte loven og satse på at domstolene ser mildt på saken. Når fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen gleder seg over at dommen «fastset viktige prinsipp», er det kanskje prinsippet om at miljøkriminalitet er en lukrativ forretningsmodell han sikter til. For med straffer som dette, blir det billigere å ødelegge naturen enn å følge regelverket. 77 kroner per laks. Det er ikke en straff – det er en ganske bra prisavslag. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Fiskeridirektoratet, lakserømming, Rettssak, tingrett --- ### [Tusenvis av oppdrettslaks på rømmen i Lofoten](https://fauna.no/tusenvis-av-oppdrettslaks-pa-rommen-i-lofoten/) **Published:** september 17, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Store mengder laks på rømmen etter skade på oppdrettsanlegg. Gjenfangstoperasjon pågår for fullt i Lofoten. **Content:** ## **En alvorlig skade på oppdrettsanlegget til Isqueen AS har ført til at store mengder oppdrettslaks har rømt til havet ved Vestvågøy i Nordland.** Selskapet har iverksatt tiltak for å fange de rømte fiskene, mens Fiskeridirektoratet følger situasjonen tett. ## **Alvorlig skade oppdaget på oppdrettsanlegg** Fredag 12. september oppdaget Isqueen AS omfattende skader på sitt oppdrettsanlegg ved Gamskjæran i Vestvågøy kommune. Anlegget ligger strategisk plassert ved Sennesvik, og skaden har resultert i at betydelige mengder oppdrettslaks har sluppet ut i det fri. De rømte fiskene har en vekt på nesten to kilogram hver, noe som gjør dem til en betydelig miljøfaktor i området. Selskapet har umiddelbart mobilisert ressurser for å håndtere situasjonen. ## **Gjenfangstoperasjon i gang** Isqueen AS har raskt satt i verk tiltak for å begrense skadene ved å installere spesielle gjenfangstgarn rundt det berørte området. Så langt har innsatsen resultert i at rundt 80 oppdrettslaks er fanget tilbake, men det totale omfanget av rømmingen er fortsatt uklart. Operasjonen fortsetter med full styrke mens selskapet arbeider døgnet rundt for å minimere påvirkningen på det lokale økosystemet. ## **Fiskeridirektoratet følger situasjonen tett** Fiskeridirektoratet har iverksatt sine standardprosedyrer for å håndtere denne typen hendelser og følger utviklingen nøye gjennom omfattende tilsyn. Direktoratet har allerede mottatt flere henvendelser fra publikum om observasjoner og fangster av oppdrettslaks i området. Myndighetene understreker viktigheten av at alle som ferdes i området holder øye med uvanlig laksaktivitet. ## **Publikum oppfordres til å bidra** Fiskeridirektoratet ber innstendig publikum om å rapportere alle observasjoner og fangster av oppdrettslaks i området rundt Vestvågøy. Disse rapportene er avgjørende for å kartlegge spredningen og vurdere det totale omfanget av hendelsen. Det er spesielt ønskelig at personer som fanger eller observerer oppdrettslaks tar bilder av fisken og sender disse sammen med sine tips. All informasjon vil være verdifull for myndighetenes arbeid med å forstå situasjonen fullt ut. Alle som ferdes i området må fortsatt følge gjeldende fiskeregler og -bestemmelser. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Fiskeridirektoratet, Gamskjæran, Isqueen AS, oppdrettslaks, Sennesvik, Vestvågøy --- ### [Bjørnen som ikke skulle skytes](https://fauna.no/bjornen-som-ikke-skulle-skytes/) **Published:** september 17, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ni døde sauer skapte dramatikk i Nord-Trøndelag da Grong kommune tok kontakt med statsforvalteren. **Content:** ## **Grong kommune får nei til bjørneskyting etter saueskader: Beitesesongen er snart over og andre tiltak kan heller begrense skadene, konkluderer statsforvalteren**. Statsforvalteren i Trøndelag har avslått Grong kommunes søknad om å skyte en bjørn som har drept flere sauer i beiteområdene. Avslaget kommer etter ni dokumenterte sauekadaver i området rundt Lassemofjellet og Folmerfjellet. Hovedårsaken er at det er for sent i beitesesongen og at det er påvist en bjørnebinne i området. Grong kommune søkte både muntlig og skriftlig om skadefelling av bjørn etter at det ble oppdaget tre døde sauer i området 7. september. Kyrre Helstad i kommunen ringte Statsforvalteren søndag 7. september klokka 12:15, og fulgte opp med skriftlig søknad dagen etter. Skadene var fershe, med antatt dødsdato 4.-6. september. Rovviltkontakten undersøkte kadavrene og bekreftet at bjørn hadde drept sauene på Lassemofjellet i Grong og Namsskogan kommuner. Vedtaket ble gjort 17. september 2025. ## **Flere kadaver etter søknaden** Etter at søknaden var sendt inn, ble det funnet ytterligere seks døde sauer i området. Tre kadaver ble dokumentert 9. september med antatt skadedato 3.-5. september, og tre flere kadaver ble funnet 14. september med skadedato 10.-11. september. Totalt ni sauer ble drept av bjørn i løpet av halvannen uke i området. Dette skjedde i viktige beiteområder hvor Grong beitelag slipper omkring 2200 sau og lam på beite, mens Namsskogan beitelag har 1277 dyr på beite. ## **Bjørnebinne i området** En avgjørende faktor for avslaget var at det er påvist en bjørnebinne med navn NT174 i beiteområdet. Denne hunnen ble sist registrert ved sauekadaver 4. august, men Statsforvalteren legger til grunn at hun fortsatt kan oppholde seg i området. Når det er kjent at en binne befinner seg i et område, setter det en høyere terskel for skadefelling. Dette følger av retningslinjer fra Klima- og miljødepartementet og tidligere klageavgjørelser. ## **Bestandssituasjonen** Bjørnebestanden i region 6, som omfatter Trøndelag, ligger under det fastsatte bestandsmålet. I 2024 ble det registrert 2,2 årlige ynglinger, mens målet er tre årlige kull, går det fram av vedtaket. Det ble registrert 29 bjørner i regionen i 2024, en oppgang fra 18 individer året før. Likevel viser tall fra DNA-overvåkningen at bestanden er omtrent halvparten så stor som da overvåkningen startet i 2009. I løpet av 2025 er det registrert avgang av syv bjørner i region 6, hovedsakelig gjennom skadefelling og lisensfelling. ## **Tidspunktet avgjørende** Statsforvalteren vektlegger sterkt at skadene skjedde sent i beitesesongen. De ferskeste skadene var minimum en uke gamle da vedtaket ble fattet, og beitesesongen nærmer seg slutten. I denne situasjonen vurderer Statsforvalteren at andre tiltak som effektivisering av ordinær sanking av sauene er mer hensiktsmessig enn skadefelling. Kommunene ble tilbudt midler for å gjennomføre raskere og mer effektiv sanking av sauene i beiteområdene, men det er uklart om tilbudet blir benyttet. ## **Utenfor forvaltningsområdet** Området hvor bjørnskadene skjedde ligger utenfor det vedtatte forvaltningsområdet for bjørn i region 6. Dette betyr normalt at terskelen for skadefelling skal være lavere, og at saueeiere skal kunne drive tradisjonell beiting uten å måtte tilpasse seg rovvilt. Likevel veier tilstedeværelsen av bjørnebinnen og tidspunktet i beitesesongen tyngre i Statsforvalterens vurdering. ## **Konklusjonen** **«Statsforvalteren mener at vilkårene for å iverksette skadefelling ikke er oppfylt slik situasjonen var ved søknadstidspunkt. Binne NT174 er påvist i beiteområdet, senest den 27. juli, og Statsforvalteren forholder seg til terskel høyere enn lav for skadefelling i området hvor det kan befinne seg bjørnebinne. Ferskeste skade er minimum en uke gammel, og Statsforvalteren vurderer derfor at midlere terskel ikke er oppnådd, selv med et betydelig skadeomfang siste måned. Vi er sent i beitesesongen og det finnes andre tiltak som kan begrense skadene.»** **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** beiteskader, Bjørn, Grong kommune, Kyrre Helstad, Namsskogan, rovvilt, skadefelling, Statsforvalteren --- ### [Forsvaret får sitt første grønne bygg](https://fauna.no/forsvaret-far-sitt-forste-gronne-bygg/) **Published:** september 19, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** I Troms er en ny forlegning reist, og den markerer et grønt skifte i forsvaret. **Content:** ## **For første gang kan Forsvarsbygg skilte med et svanemerket bygg. I Troms er en ny forlegning reist, og den markerer et grønt skifte i forsvaret.** Forlegningsbygget på Camp Akkasæter i Troms er det første militære bygget i Norge som er svanemerket. Dermed får soldatene nå bo i en kaserne som oppfyller de strengeste kravene til både energi, innemiljø og miljøvennlig materialbruk. – Det er med stolthet vi kan avduke at også Forsvarsbygg har et bygg som oppfyller de strenge kravene til Miljømerking Norge, sier Knut Ness, totalprosjektleder i Forsvarsbygg. Dette er den tredje befalsforlegningen som er reist på stedet, men det første som får miljøsertifiseringen. Ness mener prosjektet viser at det er fullt mulig å kombinere funksjonelle militære bygg med målrettet miljøsatsing. – Vi håper dette blir starten på en ny retning der flere av våre bygg kan oppfylle kravene til Svanemerket, sier Ness. ## **Strenge krav fra start til slutt** Å bygge et svanemerket bygg starter lenge før grunnarbeidet. Materialvalg, produksjon og avfallshåndtering må godkjennes gjennom hele prosessen. Entreprenøren Skanska Husfabrikken, som har satt opp de tre forlegningsbyggene i Troms, måtte legge om store deler av arbeidet for å klare kravene. – Vi var tidlig i dialog med Forsvarsbygg om å svanemerke dette bygget. Det krevde ekstra kvalitetssikring i alle ledd, både i fabrikken og på byggeplassen. Alt av avfallshåndtering og produktbruk måtte godkjennes og dokumenteres, forteller Einar Magne Bolås, prosjektleder i Skanska Husfabrikken. For Skanska Husfabrikken, som har base i Steinkjer, er dette det første bygget de har levert med Svanemerket. ## **Setter naturhensyn i sentrum** Miljøsatsingen stanset ikke ved byggeplassen. Skanska tok videre grep for å styrke naturmangfoldet i området. Det ble satt opp fuglekasser og insektshoteller, og en ekstern økolog har bekreftet at økologien rundt den nye kasernen er tatt på alvor. Bolås mener tiltakene viser at det er mulig å kombinere tradisjonell byggevirksomhet med konkrete omgivelser for dyre- og planteliv – også innenfor militære rammer. ## **Hva betyr Svanemerket?** Svanemerket er Nordens mest kjente miljøsertifisering. Bak står Miljømerking Norge, og ordningen stiller strenge krav til hele byggets livsløp: fra materialinnkjøp og produksjon, til energibruk, innemiljø og sluttresultat. For soldatene på Camp Akkasæter betyr dette at de får bedre inneklima, byggeteknisk kvalitet og en bolig som bruker vesentlig mindre energi. For Forsvarsbygg kan sertifiseringen åpne døren for en ny standard for fremtidige militære bygg. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Camp Akkasæter, Einar Magne Bolås, Forsvarsbygg, Knut Ness, Skanska Husfabrikken, svanemerket --- ### [Legger opp til ulvefritt Nord-Sverige](https://fauna.no/legger-opp-til-ulvefritt-nord-sverige/) **Published:** september 19, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Svenske regioner får ansvar for ulven. **Content:** ## **Naturvårdsverket har nå fastsatt nye minstekrav for antall ulver i Sverige. Målet er å balansere regionale behov med nasjonale forpliktelser – samtidig varsles mer jakt.** Naturvårdsverket har besluttet at Sverige skal ha et minimum på 170 ulver. Dette er et krav fra regjeringen og baserer seg på forslag fra regionale forvaltningsråd. **De tre forvaltningsområdene for rovdyr i Sverige får ulike tall. I det midtre området er minstekravet satt til 124 ulver, mens det sørlige området skal ha 46. For det nordlige forvaltningsområdet er det ikke satt et konkret tall i denne beslutningen.** – Naturvårdsverket ser positivt på resultatet fra den regionale samhandlingen om minstekrav. En avtale som tar hensyn til både regionale behov og nasjonale mål er en styrke for vår desentraliserte rovdyrforvaltning, sier Hanna Ek, fungerende enhetsleder ved Viltforvaltningsenheten i Naturvårdsverket. ## **Jakt og nye bestandsmål i 2026** At avgjørelser om jakt på ulv kan tas regionalt, er en viktig del av rovdyrpolitikken. Länsstyrelsene i det sørlige og midtre området har allerede fått myndighet til å avgjøre omfanget av lisensjakt. Målet for lisensjakten i 2026 er en bestand på 270 ulver – et første steg i en planlagt reduksjon. – Ytterligere nedgang skal skje trinnvis og med forsiktighet, der tiltak følges opp og evalueres i takt med endringer i bestanden. Vi har foreslått flere tiltak, som utvidet sporing, for å forsikre oss om at ulvebestanden fortsatt har såkalt gunstig bevaringsstatus, avslutter Ek. ## **Hva betyr et referansenivå?** Referansenivået er en nasjonal standard – et antall individer som vurderes nødvendig for å ivareta artens overlevelse. Dersom nivået justeres, må de regionale minstegrensene også endres. Naturvårdsverket understreker at dette er et grunnlag for at ulveforvaltningen i Sverige skal kunne skje regionalt, men samtidig møte landets mål for bestandsforvaltning og naturavtaler. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Hanna Ek, lisensjakt 2026, Naturvårdsverket, rovdyrpolitikk, svensk ulveforvaltning, ulv i Sverige --- ### [Vurderer endringer i norske avfallsregler](https://fauna.no/vurderer-endringer-i-norske-avfallsregler/) **Published:** september 19, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kompliserte matvarer kan nå leveres til anlegg som skiller ut emballasjen. **Content:** ## **Miljødirektoratet foreslår endringer i avfallsforskriften som gjør det enklere for virksomheter å sortere emballert matavfall. Forslaget tar hensyn til plassmangel, hygiene og kostnader – og skal bidra til økt ombruk og materialgjenvinning.** I kapittel 10a i avfallsforskriften har det hittil vært krav om at virksomheter med matavfall som ligner husholdningsavfall, selv må kildesortere avfallet. For enkelte typer emballert matavfall har dette vist seg vanskelig, særlig hvis det ikke er tilstrekkelig plass, om kostnadene blir høye, eller hygienehensyn setter begrensninger. Miljødirektoratet har derfor vurdert behovet for endringer og anbefaler nå at slikt avfall kan sorteres på en annen måte hvis en samlet vurdering viser at det ikke kan kildesorteres. Eksempler er matvarer med mye fukt eller fett, som rekesalat og yoghurt, hvor det ofte ikke er mulig å avemballere i butikk. Slike matvarer må da leveres til et mottaksanlegg som skiller emballasjen fra maten. Matavfallet skal materialgjenvinnes, mens emballasjen skal forberedes til ombruk eller gjenvinning så langt det er rimelig mulig. For emballert matavfall som enkelt kan avemballeres, gjelder fortsatt krav om kildesortering. ## **Bedre helhet – mer sirkulær økonomi** Endringene skal gi virksomheter bedre muligheter til å ta hensyn til forhold på arbeidsplassen. Både miljø, økonomi og tilgjengelig teknikk skal ligge til grunn for valg av sorteringsmetode. Målet med forskriftsendringen er å øke andelen av avfall som materialgjenvinnes eller ombrukes, samtidig som unødvendige kostnader og utfordringer unngås for bedriftene. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Avfallsforskriften, embalasje, kildesortering, matavfall, Miljødirektoratet, sirkulær økonomi --- ### [Rekordtykt ozonlag over Norge](https://fauna.no/rekordtykt-ozonlag-over-norge/) **Published:** september 19, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norge opplevde et av de tykkeste ozonlagene på flere tiår, med særlig stor effekt i Arktis. **Content:** ## **Ny rapport viser at ozonlaget over Norge var tykkere enn normalt i 2024, med rekordhøye ozonnivåer spesielt i Arktis. Dette gir mindre skadelig UV-stråling og beskytter liv på jorden.** I 2024 var ozonlaget over Norge tykkere enn normalt gjennom store deler av året. Målinger gjort ved norske målestasjoner, blant annet på Kjeller, Andøya og Ny-Ålesund, viser flere nye rekorder. Ved Ny-Ålesund ble marsverdiene for ozon det høyeste som er målt siden bakkemålingene startet i 1997, med opptil 13 prosent høyere enn gjennomsnittet for perioden 1979-2024. Også på Kjeller ble juni- og juli-målinger de høyeste siden 1979. – Tykkere ozonlag betyr bedre beskyttelse mot skadelig UV-stråling for både mennesker, dyr og planter, sier Anna von Streng Velken, avdelingsdirektør ved Klimaavdelingen i Miljødirektoratet. ## **Svekket polarvirvel og høye ozonverdier** Årsaken til det rekordtykke ozonlaget i 2024 er en svekkelse av polarvirvelen, en sirkulasjon av kald luft rundt polområdene som vanligvis isolerer disse områdene fra varmere luftmasser lenger sør. Svekkelsen gjorde at store mengder ozon ble transportert nordover fra tropiske strøk, noe som ga høye ozonverdier våren og sommeren 2024. Samtidig ble UV-strålingen målt til å være relativt svak totalt sett ved de norske målestasjonene, noe som henger sammen med det tykke ozonlaget. ## **Global handling har gitt resultater** I år markeres 40-årsjubileet for Wienkonvensjonen om beskyttelse av ozonlaget, som la grunnlaget for Montrealprotokollen i 1987 – en internasjonal avtale som forbød bruk og produksjon av ozonødeleggende KFK-gasser. Denne globale innsatsen har hatt avgjørende betydning for ozonlagets bedring og gjenoppbygging etter betydelig skade på 1980- og 1990-tallet. – Ozonlagets gjenoppbygging over tid viser at internasjonalt samarbeid nytter, sier Anna von Streng Velken. Hun understreker viktigheten av fortsatt overvåking for raskt å kunne oppdage endringer og sikre et best mulig klima og livsmiljø framover. **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** Anna von Streng Velken, klima, Miljødirektoratet, Montrealprotokollen, ozonlag, UV-stråling, Wienkonvensjonen --- ### [Vindkraftkommuner får hundrevis av millioner](https://fauna.no/vindkraftkommuner-far-hundrevis-av-millioner/) **Published:** september 19, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kommuner med landbasert vindkraft får store økonomiske fordeler. **Content:** ## **I 2024 utbetaler NVE mer enn 332 millioner kroner til norske kommuner som er vertskap for landbasert vindkraft. Økt produksjon og høyere avgift bidrar til rekordstore inntekter.** Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kunngjør at over 332 millioner kroner skal utbetales til norske kommuner som har vertskap for landbaserte vindkraftverk for produksjonen i 2024. Dette er en økning både på grunn av mer vindkraftproduksjon, som i 2024 nådde 14,5 terawattimer, og en høyere produksjonsavgift på 2,3 øre per kilowattime, opp fra 2 øre i 2023. – Totalt sett ble produksjonen i 2024 omtrent 0,5 terawattimer høyere enn i 2023, til tross for utfordringer med nedetid og driftsjusteringer, sier fungerende seksjonssjef Magnus Buvik i NVE. Utbetalingene fordeles til om lag 50 kommuner som har konsesjonspliktige landbaserte vindkraftverk. Fordelingen bestemmes av hvor i kommunen vindturbinene fysisk står, og hvor stor andel av samlet norsk vindkraftproduksjon kommunen tilsvarer. For kommuner hvor flere vindturbiner krysser kommunegrenser, blir produksjonen delt prosentvis ut etter turbinenes beliggenhet, basert på data fra Elhub og NVE sine kart. ## **Bakgrunn for produksjonsavgiften** Produksjonsavgiften for landbasert vindkraft ble først innført i juli 2022 med en sats på 1 øre per kilowattime. Den har siden blitt justert opp flere ganger: til 2 øre i 2023, og 2,3 øre for 2024. For 2025 økes satsen ytterligere til 2,37 øre per kilowattime. Avgiften betales av vindkraftverkene til Skatteetaten, som rapporterer inn til NVE. NVE står for å utbetale inntektene til kommunene som stiller areal til vindkraftproduksjonen. Dette sikrer at vertskommunene får en del av verdiene fra kraftproduksjonen som foregår i deres områder, og fungerer som en viktig kompensasjon for lokale inngrep. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** energi, fordeling av avgift, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), produksjonsavgift, vindkraft, vindkraftkommuner --- ### [500.000 til klimastudier på beitedyr](https://fauna.no/500-000-kroner-til-klimastudier-pa-beitedyr/) **Published:** september 19, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskningen skal gi bedre innsikt i beitedyrenes klimapåvirkninger. **Content:** ## **Landbruksdirektoratet tilbyr 500.000 kroner til prosjekter som skal kartlegge og kvantifisere klimaeffekter av dyr på beite, med mål om bedre beitepraksis og bærekraftig ressursutnyttelse.** Landbruksdirektoratet har lyst ut 500.000 kroner til utredning med formål å fremskaffe ny kunnskap om hvordan dyr på beite påvirker klimaet. Dette er et ledd i å utvikle bedre beitepraksis og god forvaltning av beiteressurser. Utredningen skal belyse klimaeffekter knyttet til hvorvidt dyr går på beite, hvor beiting foregår og hvordan denne innrettes. Det innebærer blant annet å kvantifisere utslipp fra dyr og gjødsel, sparede utslipp fra fôrproduksjon, endringer i karbonlagring i jord og effekter på overflatealbedo. Oppdraget skal også vurdere hvor godt dagens klimagassregnskap fanger opp disse effektene og gi innspill til forbedringer innen metode og data. ## **Vurderinger av klima og beitepraksis** Prosjektet skal analysere mulige justeringer i beitepraksis som kan gi klimaeffekter, med tanke på både klima, dyrevelferd, ressursutnyttelse og kulturlandskap. Det skal legges vekt på å identifisere mulige målkonflikter og synergier mellom klima- og andre hensyn i jordbruket. Søknadsfrist er 1. oktober 2025, og rapport skal leveres innen 1. mars 2026. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** Beitedyr, beitepraksis, Bærekraft, jordbruk, klima, klimagassregnskap, Landbruksdirektoratet --- ### [Miljardsubsidier blir massivt pengesluk](https://fauna.no/miljardsubsidier-blir-et-massivt-pengesluk/) **Published:** september 19, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ny kjernekraft i Sverige vil gjøre skattebetalerne til gjeldsslaver. **Content:** ## **Greenpeace kommer med skarp kritikk mot den svenske regjeringens plan om å bevilge mer enn 400 milliarder kroner i lån til bygging av ny kjernekraft.** Organisasjonen mener satsingen bygger på spekulasjoner og vil bli den største statlige subsidien i Sveriges historie. – Før forrige riksdagsvalg prøvde Tidö-partiene å få det til å se ut som at ny kjernekraft ville gi billig og god elektrisitet. Men alle seriøse analyser av regjeringens planer har slått fast at dette ikke henger på greip. Ny kjernekraft vil kreve de største statlige subsidiene i Sveriges historie, den vil øke utslippene og forsinke elektrifiseringen av industrien. Det blir altså dyrere, tregere og dårligere for klimaet enn om vi heller satset på fornybar energi, sier Rolf Lindahl, talsperson for Greenpeace. – Tidö-partienes pressekonferanse om miljardsubsidiene til ny kjernekraft var et show fullt av spekulasjoner. Virkeligheten er at ny kjernekraft er et økonomisk pengesluk som alltid blir mye dyrere enn man tidligere har trodd. Regjeringens kjernekraftsprosjekt vil legge en massiv gjeldsbyrde på svenske skattebetalere og redusere handlingsrommet for framtidige regjeringer. Vi forventer at riksdagen tar ansvar og stemmer ned regjeringens budsjettforslag på mandag, sier Lindahl. – Alle sammenlignbare kjernekraftsprosjekter, for eksempel i Finland, Frankrike, Storbritannia og USA, har blitt rammet av kroniske kostnadsoverskridelser. Det er urealistisk å tro at Sverige, som ikke har startet et kjernekraftsprosjekt på 45 år, skal lykkes med noe som alle andre har mislykkes med, sier han videre. – Regjeringens planer om ny kjernekraft er ikke bare talltriksing, men også et stort klimavariasjonsproblem. Milliardene i subsidier til kjernekraft legger en våt filt over fornybar kraftproduksjon som mye raskere kunne bidratt til store utslippskutt og mer elektrisitet. Beregninger viser at utslippene vil øke med minst 220 millioner tonn fram til 2045 sammenlignet med en fortsatt utbygging av fornybar energi. Dette tilsvarer fem ganger dagens årlige utslipp i Sverige, sier Lindahl. **Kategorier:** fauna+, Klima, Miljø, Nyheter **Stikkord:** energi, Greenpeace, kjernekraft, klima, miljøkritikk --- ### [Slik kan din idé stoppe plasten](https://fauna.no/slik-kan-din-ide-stoppe-plasten/) **Published:** september 19, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Handelens Miljøfond er opptatt av nye ideer når det gjelder problemet med plastsøppel. **Content:** ## **Plast truer hav og fjorder. Nå lyser Handelens Miljøfond ut midler til prosjekter som kan stoppe plastforurensningen – og de oppfordrer både næringsliv og organisasjoner om å søke.** Handelens Miljøfond har åpnet en ny utlysning for aktører som vil bidra til å hindre plasten fra å havne i havet og naturen. Fondet peker på at plastforsøpling er en av de mest akutte miljøutfordringene globalt, og at problemet vokser raskt også i Norge. Store deler av plasten som driver i land langs norskekysten kommer ifølge overvåkning gjennom Rydd i Tide-programmet fra sjøbaserte næringer og forbrukerprodukter, men også kilder på land, som industrien og byggeplasser, bidrar i betydelig grad. – Gode idéer alene løser ikke plastproblemet. Vi trenger handling, og derfor lyser vi ut midler til prosjekter som kan stanse plastlekkasjene, sier Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond. ## **Fra fiskeri til byggeplasser** Utlysningen er åpen for et bredt spekter av aktører: bedrifter, forskningsmiljøer, offentlige instanser, organisasjoner og samarbeid på tvers av sektorer. Særlig ønsker fondet prosjekter rettet mot kilder som er identifisert i Rydd i Tide-rapporten. Det innebærer tiltak i sjøbaserte næringer som fiskeri, havbruk, sjøtransport og cruise, men også løsninger for avfallshåndtering på byggeplasser, havner og avfallsmottak. I tillegg kan prosjekter som utvikler retningslinjer, krav og opplæringsprogrammer som bidrar til å forebygge plastforsøpling, få støtte. ## **Vil samle kreftene** Handelens Miljøfond understreker at det ikke er mulig å løse problemet på egen hånd. Fondet ser derfor for seg en samlet innsats fra næringslivet, forskningsmiljøene, kommunene og frivillige organisasjoner. – Vi ønsker oss prosjekter som utvikler og tar i bruk nye løsninger, sprer kunnskap og bidrar til å endre den praksisen som vi vet fører til forsøpling, sier Lind. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Nyheter **Stikkord:** Cecilie Lind, Handelens Miljøfond, havplast, miljøprosjekter, plastforsøpling, Rydd i Tide --- ### [Satte sinnene i kok – etterforskes](https://fauna.no/satte-sinnene-i-kok-etterforskes/) **Published:** september 19, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Politiet undersøker om SNO kan bli stilt til ansvar. **Content:** ## **Felling av feil bjørn i Øst-Finnmark har utløst politietterforskning og strafferettslige vurdering. Statens naturoppsyn er anmeldt, og saken vekker sterke reaksjoner**. Foreningen Aktivt Rovdyrvern (ARV) valgte å levere en anmeldelse mot Statens naturoppsyn etter at en hannbjørn ble skutt i Jarfjord 1. juli. Bakgrunnen er at det egentlig var en binne som SNO skulle felle. Saken skapte debatt allerede samme dag, og etter anmeldelsen er den nå overlatt til politiet. Det er Nordland politidistrikt som leder etterforskningen. ## **Politiet samler dokumentasjon** Politifullmektig Jakob Monsen bekrefter overfor NRK at saken fremdeles er under behandling. Han opplyser at politiet er i gang med å kartlegge hva som faktisk skjedde under fellingen. – Eventuelle videre etterforskningssteg vil bli vurdert når politiet har gjennomgått dokumentasjonen, sier Monsen i en e-post til NRK. Ifølge Monsen er hensikten med etterforskningen å finne ut om noen kan holdes strafferettslig ansvarlig for feilen som ble begått. ## **Juridiske vurderinger i vente** Det som startet som et vanlig oppdrag for Statens naturoppsyn, har dermed blitt en sak som kan få betydelige følger for både personer og myndigheter. Politiets arbeid i tiden fremover vil avgjøre om det blir tatt ut tiltale. Samtidig kommer saken til å bli nøye fulgt av både politikere, dyrevernere og innbyggere i Finnmark, som alle har sterke meninger knyttet til rovdyrforvaltningen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern, bjørnejakt, jakob monsen, SNO, Statens naturoppsyn --- ### [Økokrim-rapport: Det pågår en hemmelig krig i norske skoger](https://fauna.no/okokrim-rapport-det-pagar-en-hemmelig-krig-i-norske-skoger/) **Published:** september 23, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hemmelig krig i skogen: Ulovlig jakt truer de store rovdyrene i Norge **Content:** ## **Rovdyrene i norske skoger trues av ulovlige jegere og hemmelige nettverk, mener Økokrim. Ferske tall viser dramatisk nedgang for ulv, jerv og bjørn. Ulovlig jakt skjer i det skjulte, og politiet står ofte maktesløse. Dette kan bety slutten for noen av Norges mest ikoniske dyr.** Fire av de fem store rovdyrene som finnes i Norge – ulv, bjørn, jerv og gaupe – er i ferd med å bli utryddet, ifølge den offisielle rødlisten. Ulovlig jakt utgjør en alvorlig trussel mot artenes overlevelse, og myndighetene slår alarm etter at flere ulverevir på grensen til Sverige har forsvunnet uten spor. Politiet får jevnlig tips om forsvunne dyr og undersøker for tiden omfattende saker der mange jegere står eller har stått tiltalt for alvorlige miljøforbrytelser. Det går fram av en fersk rapport fra Økokrim som ble ferdigstilt i forrige uke. > [Ny rapport: Her er paragrafene som beskytter rovdyrene](https://fauna.no/ny-rapport-her-er-paragrafene-som-beskytter-rovdyrene/) ## **Få ulver igjen i Norge** Bare det siste året er antall ulver med tilhold i Norge og Sverige registrert fra 57 til 64, og bare 39 til 46 er helt norske. For få år siden lå tallet langt høyere, og forskere mener ulovlig jakt er en hovedforklaring på den dramatiske nedgangen. Ulvens skjebne er ikke alene: Nesten halvparten av brunbjørnene som Statens naturoppsyn har registrert i Troms, antas ulovlig skutt. ## **Velorganiserte nettverk** I mange saker står politiet overfor velorganiserte nettverk, gjerne knyttet til jegermiljøer med solid lokal støtte. Saker om ulovlig jakt er notorisk vanskelige å etterforske: De skjer ofte langt ute i utmark, bevisene er få og grensene mellom lovlig og ulovlig jakt kan være uklare, spesielt i konfliktområder i grensetraktene mot Sverige og Finland. En av de mest oppsiktsvekkende sakene fra 2025 dreier seg om ti menn fra Innlandet. De mistenkes for å ha organisert ulovlig jakt på fredet ulv, og det er beslaglagt over hundre skytevåpen i forbindelse med etterforskningen. Funnene er alvorlige, fastslår politiet: Hver ulovlig felling kan få store følger for artenes framtid, og myndighetene sliter med å sikre genetisk variasjon og bærekraftige bestander. > [Slik fungerer de lokale nettverkene med ulovlige jegere](https://fauna.no/slik-fungerer-de-lokale-nettverkene-med-ulovlige-jegere/) ## **26 jegere dømt** Et annet dystert eksempel kommer fra Finland, hvor en gruppe på 26 jegere nylig ble dømt for ulovlig jakt på flere truede arter, inkludert ulv, jerv og gaupe. Lederen for gruppen må sone et og et halvt år i fengsel, og mange har mistet retten til jakt. I Skandinavia generelt trekker forskere frem ulovlig jakt som den viktigste grunnen til at både ulven, bjørnen og jerven står i fare for å forsvinne fra norsk natur. Tapet av disse rovdyrene kan få store konsekvenser for norsk økologi, og samtidig er ulovlig jakt en alvorlig utfordring for politiets ressurser og forvaltningstiltak. > [Rovdyrstriden splitter Norge fra by til bygd](https://fauna.no/rovdyrstriden-splitter-norge-fra-by-til-bygd/) ## **Ulv, bjørn og jerv på randen** Tall fra Miljødirektoratet og Rovdata viser at det nå er under 200 bjørner i Norge, og gaupebestanden ligger på rundt 380 til 540 dyr. Ulovlig avliving av disse rovdyrene gjør det svært krevende å vurdere effektene av lovlig skadefelling og ulike forebyggende tiltak mot angrep på tamdyr. Eksperter mener dagens lavt satte bestandsmål for ulv ikke ivaretar den genetiske variasjonen eller den økologiske rollen som toppredator. Samtidig kommer det offentlige inn stadig færre etterforskede saker i forhold til hvor mange rovdyr som antas ulovlig drept. Politiet har selv uttalt at de mistenker langt større omfang av ulovlige fellinger enn det som faktisk blir avdekket hvert år. > [Ulovlig jakt setter hele økosystemet i fare](https://fauna.no/ulovlig-jakt-setter-hele-okosystemet-i-fare/) ## **Rovviltjakt i det skjulte** Flere års etterforskning har vist at jegermiljøer ofte er lukket og vanskelig tilgjengelige for politiet. Mange lokalsamfunn støtter opp om ulovlig jakt, selv om de ikke nødvendigvis deltar selv. Ferske undersøkelser viser at om en jaktkamerat skulle skyte en ulv ulovlig, ville to av ti foretrukket å håndtere saken selv fremfor å melde fra til myndighetene. Det er altså en form for stilltiende samtykke til ulovlig aktivitet i mange bygdesamfunn. Politiet og miljømyndighetene etterlyser nå mer åpenhet og samarbeid for å sikre at de store rovdyrene fortsatt får en plass i norsk natur. > [Rapport: – Konsekvensane av eit trofé i jaktsamlinga](https://fauna.no/rapport-konsekvensane-av-eit-trofe-i-jaktsamlinga/) ## **Skjulte konsekvenser for naturen** Ulovlig jakt har konsekvenser langt ut over det enkelte dyr som blir skutt. Fjerning av rovdyrene truer balansen mellom artene i norske skoger, vanskeliggjør myndighetenes forvaltning og gjør forskernes arbeid med skadefelling og bestandsovervåking svært krevende. Alt tyder på at ulovlig jakt vil forbli en stor utfordring for Norge så lenge kriminelle nettverk får betydelig lokal støtte og politiet har begrenset kontroll i utmarka. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, Espen Strai, jerv, miljøkriminalitet, politiet, rovdyr, tamdyr, ulovlig jakt, ulv, økokrim --- ### [Ny rapport: Her er paragrafene som beskytter rovdyrene](https://fauna.no/ny-rapport-her-er-paragrafene-som-beskytter-rovdyrene/) **Published:** september 23, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hvilke lover står på vakt rundt bjørn, jerv og ulv – og hvor langt går egentlig beskyttelsen? **Content:** ## **Hvordan beskytter lovene Norge sine store rovdyr – og hvor går grensen for lovlig felling? En rykende fersk rapport avdekker hvor strenge reglene egentlig er, og hvorfor forvaltningen er så krevende.** Ifølge den nye temarapporten om ulovlig jakt på rovdyr i Norge, går det fram at landet har et unikt lovverk som styrer både forvaltning og beskyttelse av store rovdyr. Fire av fem rovviltarter – ulv, jerv, bjørn og gaupe – er kategorisert som truede arter i den norske rødlisten. Den femte, kongeørnen, regnes som livskraftig, men er likevel totalfredet. Gjennom en egen forskrift om forvaltning av rovvilt bestemmes hvor mange ynglinger eller ungekull det skal være av hver art for å nå nasjonale bestandsmål. Forvaltningen bygger på at det skal være mulig å sikre både levedyktige rovdyrbestander og en levende beitenæring. Derfor er landet delt inn i egne forvaltningsområder, såkalte soner. I noen soner skal det legges til rette for rovdyr, mens andre områder skal prioriteres for beitedyr. Dette gir grunnlaget for den krevende balansegangen mellom vern og utnyttelse, som rapporten beskriver. > [Økokrim-rapport: Det pågår en hemmelig krig i norske skoger](https://fauna.no/okokrim-rapport-det-pagar-en-hemmelig-krig-i-norske-skoger/) ## **Dette sier lovene** Rovdyrene er beskyttet av flere lover. Bernkonvensjonen forplikter Norge til å ta ekstra godt vare på ville dyr og planter i Europa. Naturmangfoldloven fastslår at landet skal ha bærekraftige bestander av rovdyr, og at man skal unngå unødvendig skade og lidelse. Loven åpner for lisensfelling og kvotejakt, men kun dersom strenge vilkår er oppfylt. For ulv, jerv og bjørn gjelder særlig stramme feller – her er felling kun tillatt etter lisens eller i akutte skadesituasjoner. Viltloven, som fra juli 2026 blir erstattet av viltressursloven, understreker at jakt og fangst skal utøves uten unødige lidelser, og på områder der viltets leveområder ikke trues. Dyrevelferdsloven gir i tillegg vern mot unødvendige påkjenninger, og gjelder også ville dyr, forteller Økokrim-rapporten. > [Slik fungerer de lokale nettverkene med ulovlige jegere](https://fauna.no/slik-fungerer-de-lokale-nettverkene-med-ulovlige-jegere/) ## **Harde straffer og internasjonale forpliktelser** Ved ulovlig felling av de store rovdyrene risikerer man ubetinget fengsel. Straffeloven har egne paragrafer mot alvorlig miljøkriminalitet, blant annet for å sikre mot at truede arter utryddes i Norge. Domstolene legger særlig vekt på allmennpreventive hensyn, og på at landet også har internasjonale forpliktelser som skal hindre utryddelse. Rapporten tar ogås opp norsk rødliste, som følger Den internasjonale naturvernunionens kriterier. Her anses ulv som kritisk truet, og bjørn, jerv og gaupe som sterkt truet. Dette betyr at hvert enkelt dyr blir ekstra verdifullt og at lovverket må tolkes strengt dersom det vurderes å tillate uttak eller reduksjon i bestandene. > [Rovdyrstriden splitter Norge fra by til bygd](https://fauna.no/rovdyrstriden-splitter-norge-fra-by-til-bygd/) ## **Forvaltning og rettigheter i konflikt** Sonen for ulv dekker fem prosent av fastlands-Norge og er lagt øst i landet, blant annet for å skjerme samisk reindrift. Bjørn og jerv har forvaltningsområder langs svenskegrensen og på Nord-Vestlandet, mens gaupa har et omfattende område over store deler av landet. Fordelingen av soner og bestandsmål er politisk fastsatt, og endres jevnlig for å balansere vurderingene mellom fauna og næring. Det finnes også klare regler i naturmangfoldloven om nødverge, der felling kan tillates ved overhengende fare for angrep på tamrein, bufe, gris eller fjørfe. Inngrepet skal likevel alltid være siste utvei, slik at man ivaretar både dyrevelferd og artsmangfold gjennom strenge formelle vilkår. > [Ulovlig jakt setter hele økosystemet i fare](https://fauna.no/ulovlig-jakt-setter-hele-okosystemet-i-fare/) > [Rapport: – Konsekvensane av eit trofé i jaktsamlinga](https://fauna.no/rapport-konsekvensane-av-eit-trofe-i-jaktsamlinga/) **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** beitenæring, Bernkonvensjonen, forvaltningssone, lovverk, Naturmangfoldloven, rovdyr, rødliste, strafferett, viltloven --- ### [Slik fungerer de lokale nettverkene med ulovlige jegere](https://fauna.no/slik-fungerer-de-lokale-nettverkene-med-ulovlige-jegere/) **Published:** september 23, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Lukkede miljøer, lokale nettverk og et brennende ønske om å bevare egne interesser – dette driver de skjulte jegerne. **Content:** ## **Norske jegermiljøer står bak hemmelig jakt på truede rovdyr – og får overraskende stor støtte fra lokalsamfunnene. Nå viser fersk rapport hvordan nettverkene fungerer, og hva som egentlig motiverer jegerne.** De fleste kriminelle handlinger mot store rovdyr i Norge utføres ikke av tilfeldige lovbrytere, men av personer som ellers har ren jegerbakgrunn og viten om lovlig jakt. En ny rapport fra Økokrim peker på at det ofte er voksne menn med lang erfaring fra jakt og stor tilgang på våpen som står bak den mest alvorlige miljøkriminaliteten mot ulv, bjørn og jerv. Disse miljøene er ofte svært lukkede. Politiet peker på at det er vanskelig å etterforske slike saker fordi jegermiljøene sjelden lar utenforstående slippe inn. Informasjonen om ulovlig jakt blir ofte utvekslet mellom innflytelsesrike personer i små samfunn, hvor mange har kjennskap til aktiviteten – uten at noen melder fra. > [Økokrim-rapport: Det pågår en hemmelig krig i norske skoger](https://fauna.no/okokrim-rapport-det-pagar-en-hemmelig-krig-i-norske-skoger/) ## **Lokal støtte – stilltiende eller aktiv** Undersøkelser og intervjuer utført i forbindelse med rapporten, viser at mange i bygdesamfunn synes ulovlig felling av rovdyr er forståelig eller akseptabelt. Dette gjelder både aktive jegere og andre innbyggere. Mange sier at de ikke ville rapportert til myndighetene hvis de fikk vite om ulovlig jakt, og at de i stedet ville la saken ligge – eller håndtere den internt. Lokalt kan jegernes virksomhet altså møte både aktiv og passiv støtte. I noen tilfeller gir bygdens innbyggere tips til jegerne om observasjoner av rovdyr, eller hjelper til med å skjule ulovlig jaktutstyr og feller. Det går fram av Økokrim-rapporten som lagt fram nå i september. > [Ny rapport: Her er paragrafene som beskytter rovdyrene](https://fauna.no/ny-rapport-her-er-paragrafene-som-beskytter-rovdyrene/) ## **Hva motiverer jegerne?** Rapporten peker på flere motiver blant de som begår ulovlig jakt på rovdyr. Noen handler ut fra et sterkt ønske om å beskytte sine egne husdyr, tamrein, jakthunder eller viltressurser. Andre peker på motstand mot nasjonal rovdyrpolitikk, eller hevder at de vil forsvare lokale verdier mot vedtak de oppfatter som fjernt eller urettferdig. Ikke sjelden trekkes også spenningssøkende jakt eller ønsket om et eksklusivt jakt-trofé frem som drivkrefter. Flere som er dømt for ulovlig jakt har uttrykt frustrasjon over at de føler seg overkjørt av myndighetene – og at de derfor griper til egne midler for å «ta tilbake kontrollen». > [Rovdyrstriden splitter Norge fra by til bygd](https://fauna.no/rovdyrstriden-splitter-norge-fra-by-til-bygd/) ## **Ikke en spesiell type kriminell** Selv om ulovlig jakt mot rovdyr er grov miljøkriminalitet, skiller ikke aktørene i disse sakene seg ut fra andre lovlydige innbyggere – bortsett fra at de har jaktkompetanse og tilgang på våpen. Forskning og etterforskning viser at aktørene ofte har vært aktive jaktutøvere siden tenårene, og flere av dem fyller vanlige roller i lokalsamfunnet. > [Ulovlig jakt setter hele økosystemet i fare](https://fauna.no/ulovlig-jakt-setter-hele-okosystemet-i-fare/) > [Rapport: – Konsekvensane av eit trofé i jaktsamlinga](https://fauna.no/rapport-konsekvensane-av-eit-trofe-i-jaktsamlinga/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** bygdesamfunn, jegermiljø, lokal støtte, miljøkriminalitet, motiv, nettverk, rovdyr, troféjakt, ulovlig jakt, økokrim --- ### [Rovdyrstriden splitter Norge fra by til bygd](https://fauna.no/rovdyrstriden-splitter-norge-fra-by-til-bygd/) **Published:** september 23, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Diskusjonen om ulv og bjørn har blitt en kamp om identitet – og ulovlig jakt er bensin på bålet. **Content:** ## **Ulovlig jakt skaper knallharde fronter mellom interesser og lokalsamfunn. En fersk rapport viser hvor dyp splittelsen i rovdyrdebatten faktisk er – og hvor sårbare systemene er for ulovlig jakt.** Ulovlig jakt mot landets største rovdyr handler ikke bare om dyr og fangst, men om dype motsetninger i det norske samfunnet. En rapport fra Økokrim viser hvordan konflikten mellom bygdesamfunn og myndigheter har blitt stadig mer intens. Diskusjonen preges av sterke følelser, lokalpatriotisme og motstand mot rovdyrpolitikken – der ulovlig felling blir et verktøy i protesten. I utkantstrøk trekkes det ofte fram at nasjonale vedtak ikke tar hensyn til lokale utfordringer. Beitenæringen frykter for tap av dyr, mens naturvernere – og myndighetene – krever beskyttelse av arter på rødlisten. Økokrim beskriver hvordan denne spenningen gir grobunn for både stilltiende og aktiv støtte til kriminelle handlinger mot rovdyr. > [Økokrim-rapport: Det pågår en hemmelig krig i norske skoger](https://fauna.no/okokrim-rapport-det-pagar-en-hemmelig-krig-i-norske-skoger/) ## **Sivil ulydighet og lokal støttestruktur** Rapporten peker på at ulovlig rovdyrjakt ofte har preg av sivil ulydighet og lokal protest. Holdninger som «vi ordner opp selv» er utbredt, og flere vil heller beskytter sine egne enn å følger sentrale lover og regler. Mange jegere og bygdefolk oppfatter rovviltpolitikken som et utenfra-pålagt problem, og det bidrar til at ulovlig felling får støtte – eller i det minste ses gjennom fingrene med. Dette gir et klima der informasjon om ulovlige handlinger holdes internt, og myndighetene har utfordringer med å avdekke omfanget. Konflikten forsterkes av mistillit til statlige etater og meningsforskjeller mellom lokalbefolkning og sentrale forvaltning. > [Ny rapport: Her er paragrafene som beskytter rovdyrene](https://fauna.no/ny-rapport-her-er-paragrafene-som-beskytter-rovdyrene/) ## **Sterke følelser gir grobunn for konflikt** Rapporten fremhever at rovdyrdebatten ikke bare er en kamp om dyr, men en kamp om verdier, identitet og tillit til sentrale myndigheter. Konfliktnivået blir ofte høyere der folk frykter tap av arbeidsplasser, kultur og tradisjoner – og der sentrale vedtak oppfattes som urimelige. Ulovlig jakt ses i mange bygder som en slags motstandshandling, der samholdet styrkes og avstanden til byene vokser. Det har utviklet seg en polarisert debatt hvor argumenter om rettferdighet, beskyttelse og ansvar står sentralt. > [Slik fungerer de lokale nettverkene med ulovlige jegere](https://fauna.no/slik-fungerer-de-lokale-nettverkene-med-ulovlige-jegere/) ## **Stillhet og egne løsninger** Rapporten viser til at mange foretrekker å holde informasjon om ulovlig jakt innenfor sitt lokalmiljø. Det er ikke nødvendigvis snakk om aktiv støtte, men heller en form for stillhet og selvjustis. I praksis fører dette til at myndighetenes arbeid for å beskytte rovdyrene blir vanskelig – og ulovlig jakt ofte fortsetter uoppdaget. > [Rovdyrstriden splitter Norge fra by til bygd](https://fauna.no/rovdyrstriden-splitter-norge-fra-by-til-bygd/) > [Ulovlig jakt setter hele økosystemet i fare](https://fauna.no/ulovlig-jakt-setter-hele-okosystemet-i-fare/) > [Rapport: – Konsekvensane av eit trofé i jaktsamlinga](https://fauna.no/rapport-konsekvensane-av-eit-trofe-i-jaktsamlinga/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** by, bygd, identitet, Konflikt, lokal støtte, polarisering, rovdyrdebatt, rovviltpolitikk, sivil ulydighet, ulovlig jakt --- ### [Ulovlig jakt setter hele økosystemet i fare](https://fauna.no/ulovlig-jakt-setter-hele-okosystemet-i-fare/) **Published:** september 23, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ulovlig jakt er mer enn bare lovbrudd – det er en trussel mot verdier, internasjonale avtaler og forskning. **Content:** ## **Når ulv, bjørn, jerv og gaupe felles ulovlig, får det dramatiske følger for norsk natur og rettssamfunn. Økokrim gir nå et alvorlig bilde av konsekvenser både for økologi, forvaltning og Norges internasjonale ansvar.** En ny rapport fra økokrim peker på at ulovlig felling av store rovdyr får betydelige ringvirkninger i naturen. Ulv, jerv, bjørn og gaupe har en nøkkelrolle som toppredatorer, og når de forsvinner fra norske landskap, endres forholdet mellom byttedyr, vegetasjon og andre arter. Konsekvensene blir ofte økt viltbestand, større beitetrykk og forstyrrede økologiske balansepunkt. Dette kan gi økt konfliktnivå for beitenæring fordi tap til rovdyr faller, men sykdom og sult i viltbestander øker. Rapporten understreker at slike endringer kan bli varige dersom mange rovdyr fjernes, og gjør det krevende å sikre levedyktige bestander over tid. > [Rovdyrstriden splitter Norge fra by til bygd](https://fauna.no/rovdyrstriden-splitter-norge-fra-by-til-bygd/) ## **Utfordring for forvaltning og rettssamfunn** Ulovlig jakt svekker myndighetenes mulighet til å forvalte rovdyr på et kunnskapsbasert grunnlag. Data blir usikre, bestandsmål vanskelig å oppnå og forskernes vurderinger mindre presise. Dette gir dårligere beslutningsgrunnlag for alt fra kvoter til skadefelling og bidrar til stadig mer konflikt mellom ulike samfunnsinteresser. Rapporten understreker at ulovlig jakt også er en alvorlig utfordring for rettssikkerheten. Når miljøkriminalitet skjer i det skjulte og aktørene ikke blir stilt til ansvar, undergraves tilliten til myndighetene og samfunnets lover. Flere saker har vist at ulovlig jakt vanskelig kan straffeforfølges på lik linje med andre lovbrudd. > [Slik fungerer de lokale nettverkene med ulovlige jegere](https://fauna.no/slik-fungerer-de-lokale-nettverkene-med-ulovlige-jegere/) ## **Internasjonale konsekvenser og forskning** Norge har internasjonale forpliktelser gjennom blant annet Bernkonvensjonen, og ulovlig jakt på truede arter kan sette landet i en vanskelig posisjon. Om ikke forvaltningen oppfyller kravene til vern, risikerer Norge sanksjoner eller svekket anseelse i flere fora. Samtidig viser rapporten at ulovlig jakt gjør arbeidet med forskning og overvåking av rovdyrbestander vanskeligere. Usikkre data gir mindre troverdighet og dårlig grunnlag for framtidige beslutninger – både nasjonalt og internasjonalt. > [Ny rapport: Her er paragrafene som beskytter rovdyrene](https://fauna.no/ny-rapport-her-er-paragrafene-som-beskytter-rovdyrene/) ## **Tap for bonden – og allmennheten** Konsekvensene rammer ikke bare myndigheter, men også beitenæring og enkeltbønder. Ulovlig jakt kan skape uro, svekket tillit mellom parter og indirekte økonomisk tap når bestandsmål ikke nås og konflikter eskalerer. Allmennhetens mulighet til å oppleve norsk natur med sitt mangfold, svekkes også når store rovdyr forsvinner fra landskapet. > [Økokrim-rapport: Det pågår en hemmelig krig i norske skoger](https://fauna.no/okokrim-rapport-det-pagar-en-hemmelig-krig-i-norske-skoger/) > [Rapport: – Konsekvensane av eit trofé i jaktsamlinga](https://fauna.no/rapport-konsekvensane-av-eit-trofe-i-jaktsamlinga/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bernkonvensjonen, bondens tap, Forskning, miljøkriminalitet, norsk fauna, rettssamfunn, rovdyr, ulovlig jakt, økosystem --- ### [Rapport: – Konsekvensane av eit trofé i jaktsamlinga](https://fauna.no/rapport-konsekvensane-av-eit-trofe-i-jaktsamlinga/) **Published:** september 23, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** – Et ønske om spenning og eit trofé i jaktsamlinga. **Content:** ## **I en oppsummeringen av Økokrims rapport om ulovlig skyting av rovdyr i Norge, slås det fast at Norge er forpliktet til å ba bestander av rovdyr.** «Rovvilt er beskytta gjennom ei eiga forskrift som skal hindra at artane døyr ut, og i naturmangfoldloven og straffeloven. Me har i tillegg forplikta oss til å halda oppe bestandar av rovvilt gjennom internasjonale avtalar og regelverk. Gaupe, bjørn, jerv og ulv er alle kategoriserte som trua artar på den norske rødlista. Det betyr at det er høg til ekstrem høg risiko for at arten blir utrydda frå norsk natur. Konsekvensane av ulovleg jakt kan derfor vera svært alvorlege. > [Økokrim-rapport: Det pågår en hemmelig krig i norske skoger](https://fauna.no/okokrim-rapport-det-pagar-en-hemmelig-krig-i-norske-skoger/) Ulovleg jakt på rovvilt verkar å vera ei vedvarande utfordring. Det me har av informasjon indikerer at dei som driv med ulovleg jakt, også driv med lovleg jakt, eller har tilgang til våpen gjennom reindriftsnæringa. Dei fleste som driv med ulovleg jakt på rovvilt, kan ikkje knytast til anna kriminalitet. Basert på forsking, etterforsking og tilhøyrande avhøyr, verkar det som jaktmiljøa i stor grad er lukka miljø der «medlemmene» har vore aktive jegerar i lang tid, gjerne sidan 15-16 års alderen. Motivasjonen for å jakta ulovleg varierer frå ønske om å verna husdyr og bestandar av vilt, til kjensle av avmakt overfor styresmaktene, men også ønske om spenning og eit trofé i jaktsamlinga. Jegerane har relativt stor støtte for aktiviteten i lokalsamfunna sine med lokale aktørar som legg til rette for og kamuflerer ulovleg jakt. > [Ny rapport: Her er paragrafene som beskytter rovdyrene](https://fauna.no/ny-rapport-her-er-paragrafene-som-beskytter-rovdyrene/) Avdekking av ulovleg jakt krev store ressursar i politiet, og det er relativt få forhold som er etterforska samanlikna med kor mange rovvilt som er anteke ulovleg felte sidan 2023.» > [Slik fungerer de lokale nettverkene med ulovlige jegere](https://fauna.no/slik-fungerer-de-lokale-nettverkene-med-ulovlige-jegere/) Kilde: Temarapport om ulovlig jakt i Norge > [Rovdyrstriden splitter Norge fra by til bygd](https://fauna.no/rovdyrstriden-splitter-norge-fra-by-til-bygd/) > [Ulovlig jakt setter hele økosystemet i fare](https://fauna.no/ulovlig-jakt-setter-hele-okosystemet-i-fare/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** rapport, rovdyr, økokrim --- ### [Åpen sak: – Du kan ikke ta loven i egne hender](https://fauna.no/apen-sak-du-kan-ikke-ta-loven-i-egne-hender/) **Published:** september 24, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Store mørketall, brutale metoder og stadig nye saker: Økokrim slår alarm om rovdyr som lever farlig i norsk natur. **Content:** ## **Økokrim slår alarm om ulovlig jakt på rovdyr. Brutale metoder, trusler mot naturmangfoldet og økende saksmengde i Norden gjør problemet akutt.** Norge har fire store rovdyrarter – ulv, bjørn, jerv og gaupe. Alle er fredet og står på rødlisten over truede arter. Likevel viser en ny rapport fra Økokrim at ulovlig jakt skjer oftere enn mange tror. Les mer om rapporten på slutten av saken. – Du kan ikke ta loven i egne hender og skyte rovvilt bare fordi du selv mener det er rett. Ulovlig jakt på disse dyrene er alvorlig miljøkriminalitet, sier førstestatsadvokat i Økokrim, Hans Tore Høviskeland. Politiet mottar en rekke tips hvert år, men de fleste forholdene skjer i avsidesliggende områder med liten kontrollvirksomhet. Dermed er det både vanskelig å få oversikt og krevende å etterforske sakene. – Den ulovlige jakten involverer ofte brutale fellingsmetoder og utsetter dyrene for store lidelser, sier Høviskeland. ## **Rovdyr presset mot utryddelse** Ifølge Økokrim er de fire store rovdyrene helt sentrale for økosystemet. Risikoen for at de skal forsvinne fra norsk natur er definert som høy til ekstremt høy. Det gjør ulovlig jakt ekstra dramatisk. – Rovvilt er en del av det biologiske mangfoldet som det er viktig å bevare. Det er en grunn til at disse dyrene er fredet, sier Høviskeland. ## **Store straffesaker i Norden** Økokrim-rapporten viser at problemet ikke er unikt for Norge. I hele Norden har flere store straffesaker blitt rullet opp det siste året. I Norge er ti menn siktet for organisert jakt på ulv. I Sverige er fem nordmenn og en svenske tiltalt etter ulovlig bjørnejakt. Og i Finland er 26 personer, inkludert en lokalpolitiker, dømt for omfattende og organisert jakt på ulv og gaupe. – Disse sakene viser at ulovlig jakt på fredede dyr er et problem både i Norge og internasjonalt. De viser også at slikt miljøkriminalitet blir tatt på alvor og prioritert, sier Høviskeland. Rapporten fra Økokrim er laget av enheten for etterretning og har som mål å gi både politiet og befolkningen større kunnskap om ulovlig jakt på rovvilt. Her kan du [lese hele rapporten](https://www.okokrim.no/getfile.php/5456761.2528.npwuajkbtqbq7s/Ulovlig+jakt+p%C3%A5+rovvilt.pdf). > [Rapport: – Konsekvensane av eit trofé i jaktsamlinga](https://fauna.no/rapport-konsekvensane-av-eit-trofe-i-jaktsamlinga/) > [Ulovlig jakt setter hele økosystemet i fare](https://fauna.no/ulovlig-jakt-setter-hele-okosystemet-i-fare/) > [Rovdyrstriden splitter Norge fra by til bygd](https://fauna.no/rovdyrstriden-splitter-norge-fra-by-til-bygd/) > [Slik fungerer de lokale nettverkene med ulovlige jegere](https://fauna.no/slik-fungerer-de-lokale-nettverkene-med-ulovlige-jegere/) > [Ny rapport: Her er paragrafene som beskytter rovdyrene](https://fauna.no/ny-rapport-her-er-paragrafene-som-beskytter-rovdyrene/) > [Økokrim-rapport: Det pågår en hemmelig krig i norske skoger](https://fauna.no/okokrim-rapport-det-pagar-en-hemmelig-krig-i-norske-skoger/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, Gaupe, Hans Tore Høviskeland, jerv, ulv, økokrim --- ### [Gir grønt lys for urenset kloakk rett i Glomma](https://fauna.no/gir-gront-lys-for-urenset-kloakk-rett-i-glomma/) **Published:** september 24, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kloakken sendes rett ut i Glomma, men myndighetene hevder fordelene veier tyngst. **Content:** ## **Sarpsborg kommune får lov til å slippe urenset avløpsvann rett i Glomma fra 22. september. Tillatelsen gjelder i tre måneder mens nytt renseanlegg bygges.** Statsforvalteren har åpnet for at Sarpsborg kommune kan slippe ut urenset avløpsvann direkte i Glomma fra 22. september til 12. desember i år. Bakgrunnen er ombyggingen av Alvim avløpsrenseanlegg, som på sikt skal gi bedre kapasitet og mer effektiv rensing. – Vi ønsker Oslofjorden i god miljøstand, og da må vi komme raskest mulig dit. Det nye renseanlegget vil gi mye bedre rensing av avløpsvannet. Det er det viktigste. Kommunens søknad om utslipp er godt begrunnet, sier seksjonssjef Hilde Sundt Skålevåg i klima- og miljøvernavdelingen. ## **Strenge vilkår skal følge utslippene** Statsforvalteren har satt klare krav til oppfølging. Kommunen må overvåke utslippene og miljøpåvirkningen nøye, både i tiden før og etter byggeperioden. Overvåkingen skal vare minst ett år etter at det nye anlegget er ferdigstilt. Sarpsborg kommune er pålagt å levere jevnlige statusrapporter, og dialogen med miljømyndighetene er tett. – I løpet av anleggsperioden vil det kunne bli mer søppel og slam som slippes ut Glomma, men bakteriemengden vil ikke øke i særlig grad fordi dagens renseanlegg ikke renser for bakterier, forklarer Sundt Skålevåg. ## **Mer kapasitet for å redde Oslofjorden** Det nye renseanlegget vil gjøre at både organisk stoff og nitrogen fjernes bedre fra avløpsvannet. Dette anses som avgjørende for å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden. Etter vurdering fra Statsforvalteren vil de midlertidige utslippene ikke gi langsiktige negative konsekvenser for naturen, ifølge Statsforvalteren. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Glomma, Hilde Sundt Skålevåg, oslofjorden, Sarpsborg, Sarpsborg kommune, Statsforvalteren --- ### [Bygdeavisa Østlendingen sjokkerer ulvemotstandere](https://fauna.no/bygdeavisa-ostlendingen-sjokkerer-ulvemotstandere/) **Published:** september 25, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** I hjertet av ulveområdene tar Østlendingen et overraskende oppgjør med hemmelige jaktlag og deres støttespillere. **Content:** ## **Østlendingen overrasker med krystallklar fordømmelse av ulovlig ulvejakt – en uventet posisjon fra ei avis i hjertet av ulveområdene som nå kaller illegal ulvejakt for alvorlig kriminalitet**. I et område hvor ulvekonfliktene brenner som hetest, kommer nå en overraskende klar beskjed fra lokalavisens lederplass. Østlendingen, som dekker områder hvor ulvedebatten ofte koker høyest, tar et krystallklart oppgjør med ulovlig ulvejakt. Avisen støtter seg på den ferske Økokrim-rapporten som viser at halvparten av alle ulver som forsvinner blir skutt ulovlig. Dette er ikke bare naturkriminalitet – det er sabotasje av hele rovdyrpolitikken landet har vedtatt. [Jeg ønsker selvfølgelig å støtte Fauna.no gjennom et abonnement](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/) ## **Kaller kriminalitet for kriminalitet** Lederforfatteren bruker sterke ord når ulovlig ulvejakt sammenlignes direkte med fyllekjøring. Budskapet er krystallklart: dette er ikke bygdetradisjon eller naturlig motstand, men ren kriminalitet. – Økokrim og politi har vist, og viser, at de tar det på største alvor. Det bør være enkelt å ta et klart standpunkt mot kriminalitet, og for en mindre konfliktfylt inngang til å forvalte rovdyrstammen, slår lederen fast. Siden Høyesterett i 2016 begynte å behandle ulovlig ulvejakt etter straffeloven, kan domfelte jegere få opptil seks års fengsel. Østlendingen minner om at både Storting og rettsvesen anser denne kriminaliteten som særlig alvorlig. ## **Saboterer egen sak** Særlig interessant er avisens analyse av hvordan ulovlig jakt faktisk skader ulvemotstanderne. Den illegale aktiviteten gir rovdyrtilhengere sterkere argumenter og undergraver den lovlige rovdyrforvaltningen. Når organiserte miljøer med støtte fra bygdesamfunn driver systematisk kriminalitet, blir det lettere for rovdyrforsvarere å hevde at bestanden trenger bedre beskyttelse. Paradoksalt nok bidrar dermed den ulovlige jakta til å styrke ulvens posisjon. ## **Naiv strategi** Østlendingen kaller strategien om å utslette ulven for naiv i beste fall. Et stort stortingsflertall har vedtatt at Norge skal ha ulv, og dette flertallet har folkelig støtte. – Å begå ulovlig jakt provoserer, og vil neppe svekke rovdyrtilhengernes argumenter og påvirkning av politikken, skriver avisen. Med ti personer fra Innlandet siktet for ulovlig ulvejakt og fem nordmenn tiltalt for ulovlig bjørnejakt i Sverige, viser sakstilfanget at problemet er omfattende. ## **Politisk realisme** Lederartikkelen avsluttes med en dose politisk realisme. Det store stortingsflertallet som har vedtatt at Norge skal ha ulv kommer ikke til å endre standpunkt. Dermed blir den ulovlige jakta ikke bare kriminell, men også helt meningsløs. Østlendingens posisjon er bemerkelsesverdig, men for mange velkoommen, fordi den kommer fra et område hvor ulvemotstanden tradisjonelt har vært sterk. At en lokalavis i disse områdene så tydelig fordømmer ulovlig jakt som kriminalitet, sender et kraftig signal om at tiden for å romantisere illegal rovdyrjakt er forbi. Samtidig er det også en kjennsgjerning at et stort befolkningsflertall også i Innlandet fylke lenge har vært for alle våre rovdyr. [Her kan du lese Østlendingens leder og bedømme selv](https://www.ostlendingen.no/ulovlig-ulvejakt-odelegger-for-lovlig-uttak/o/80-69-108213). **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** innlandet, kriminalitet, rovdyrpolitikk, ulovlig ulvejakt, økokrim, Østlendingen --- ### [Kan restaurering av myr stoppe fienden?](https://fauna.no/kan-restaurering-av-myr-stoppe-fienden/) **Published:** september 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kan våtmarkene bli landets nye forsvarsvåpen? **Content:** ## **Latvia restaurerer landets våtmarksområder som en del av forsvarsstrategien langs grensen til Russland og Belarus.** **Prosjektet kombinerer miljøvern med nasjonal sikkerhet, der myrene skal fungere som naturlige hindringer mot potensielle angrep.** Landets myrområder utgjør ti prosent av det totale arealet, og nå får de en ny rolle i nasjonalt forsvar. Det latviske forsvarsdepartementet støtter restaurering av våtmarkene primært som forsvarstiltak på østgrensen. Våtmarksområdene vil fungere som naturlige barrierer og bidra til å styrke landets forsvarskapasitet. Prosjektet startet opprinnelig i 2021 som et miljøtiltak for å bevare det biologiske mangfoldet, med finansiering fra EU. [Bli abonnent i dag og les Fauna.no for 199,- per år](https://fauna.no/produkt/fauna-ar/) ## **Milliardinvestering i grenseforsvar** I 2024 investerte forsvarssektoren 303 millioner euro i grenseforsterkning over de neste fem årene. Pengene går til forbedring av eksisterende veier og bygging av antistridsvogngrøfter. Våtmarksrestaurering langs grensene til Russland og Belarus får delfinansiering gjennom EU-midlene fra biomangfoldsprosjektet. Kommunene i Vidzeme- og Latgaleregionen i øst gjennomfører arbeidet. ## **Ekspert forklarer myrens forsvarsmessige verdi** Våtmark skaper betydelige utfordringer for angrepsoperasjoner, ifølge Palle Ydstebø, hovedlærer ved Krigsskolen. Terrengforholdene gjør det vanskelig for både infanteri og kjøretøy å rykke frem effektivt. – En forsvarer som opererer på tørr grunn, kan både manøvrere og grave seg ned, mens en angriper finner lite dekning i myra, og det er vanskelig å manøvrere fritt når de blir tatt under ild, forklarer Ydstebø til [Forsvarets Forum](https://www.forsvaretsforum.no/belarus-latvia-russland/myr-skal-beskytte-grensen/458253) med kilder fra latviske myndigheter. ## **Dødsulykke viser myrens farer** Våtmarker har vist seg som både effektive og farlige forsvarsbarrierer. Under en militærøvelse i Litauen tidligere i år omkom fire amerikanske soldater da det pansrede kjøretøyet deres sank i en myr. Hendelsen understreker hvor krevende og risikabelt det kan være å operere i slike terrengforhold, noe som gjør våtmarkene til naturlige forsvarsposisjoner. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Belarus, forsvar, grensesikkerhet, Latvia, myr, Palle Ydstebø, Russland, våtmark --- ### [Barn og naturen – avslører alarmerende trend](https://fauna.no/barn-og-naturen-avslorer-alarmerende-trend/) **Published:** september 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fra lek blant trærne til timer foran skjermen - slik har norske barns hverdag endret seg på bare ti år. **Content:** ## **Norsk forskning viser at barn bruker dramatisk mindre tid i skog og mark enn tidligere.** **Naturkontakten som en gang var selvfølgelig, taper nå kampen mot skjermer og organiserte aktiviteter. Konsekvensene kan bli alvorlige både for barnas helse og fremtidens miljøbevissthet.** Norske barn vender naturen ryggen i et tempo som bekymrer forskere. Mens halvparten av landets skolebarn lekte i skog og mark ukentlig for ti år siden, har denne andelen krympet til bare tre av ti i dag. En omfattende studie fra [Norsk institutt for naturforskning](https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/barn-bytter-ut-lek-i-skogen-med-skjerm) dokumenterer en tydelig dreining bort fra naturopplevelser og mot innendørsaktiviteter. Forskerne har sammenlignet svar fra tusenvis av norske foreldre i 2013 og 2023, og konklusjonene er entydige: Barnas naturbruk stuper. [Bli abonnent i dag og les Fauna.no for 199,- per år](https://fauna.no/produkt/fauna-ar/) ## **Skjermene overtar for skogleken** Vegard Gundersen, hovedforfatter av studien, peker på tydelige samfunnsendringer som forklaring på utviklingen. – Samfunnet har endret seg, og barns møte med naturen er ikke lenger en like selvsagt del av hverdagen som før. Våre data viser at lek og opphold i naturområder taper terreng til skjermbruk, skolearbeid og organiserte fritidsaktiviteter, forklarer han. Endringen handler ikke om mangel på tilgjengelige naturområder. De aller fleste norske barn bor fortsatt nær skog, parker eller andre grønne lunger. Problemet ligger andre steder. ## **Motivasjon forsvinner med travle hverdager** Berit Köhler, som også har bidratt til forskningen, understreker at tilgjengelighet ikke er hovedutfordringen. – Det handler ikke først og fremst om tilgang til natur. De aller fleste barn i Norge har gode naturområder i nærheten. Problemet er at barna ikke har tid eller motivasjon til å bruke dem, sier hun. Foreldrene som deltok i undersøkelsen trekker frem flere forklaringer på hvorfor barna bruker mindre tid utendørs. Mangel på lekekamerater, dårlig vær og egen travle hverdag topper listen over hindringer. ## **Helse og miljøbevissthet på spill** Konsekvensene av redusert naturkontakt strekker seg langt utover selve uteaktiviteten. Kristin Evensen Mathiesen, forskningssjef i NINA, beskriver naturens betydning for både individ og samfunn. – Å være i naturen gir oss bedre mental og fysisk helse. Naturen reduserer stress, styrker immunforsvaret og øker konsentrasjon og trivsel. Samtidig gir naturen oss viktige økosystemtjenester, som rent vann, frisk luft, pollinering og klimaregulering, forklarer hun. Når færre barn får disse opplevelsene, svekkes ikke bare deres helse og utvikling. Det kan også påvirke hvordan kommende generasjoner forstår og verdsetter naturens rolle. ## **Fremtidige miljøkjempere formes i barndommen** Gundersen advarer mot at redusert naturkontakt kan få følger som strekker seg langt inn i fremtiden. – Når barns naturkontakt svekkes, kan det også svekke forståelsen av naturens verdi og viljen til å ta vare på den, påpeker han. Forskerne ser ikke løsningen i å bygge flere lekeplasser eller etablere nye uteområder. I stedet må holdninger og hverdagsrutiner endres. Skoler, barnehager og organiserte fritidsaktiviteter kan bli nøkkelaktører ved å gi barna mer tid og rom for fri lek utendørs. Studien baserer seg på omfattende spørreundersøkelser blant norske foreldre, hvor hver deltaker svarte på spørsmål om sitt eldste barn mellom seks og tolv år. Sammenligningen mellom 2013 og 2023 gir et detaljert bilde av hvordan barnas naturbruk har utviklet seg over det siste tiåret. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** barndom, friluftsliv, miljøbevissthet, naturkontakt, NINA, skjermbruk, Vegard Gundersen --- ### [På topplista – godkjenner 15 unike landskap](https://fauna.no/pa-topplista-godkjenner-15-unike-landskap/) **Published:** september 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fra dramatiske Lofoten-tinder til rolige kystsletter - Nordland får femten landskap med i nasjonal kulturhistorisk oversikt. **Content:** ## **Nordland fylke har nå fått plass i Riksantikvarens prestisjetunge oversikt over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse.** **Femten unike områder, fra det dramatiske Bleik i nord til det varierte Åbjøra-Åbygda-Vassås i sør, representerer fylkets rike kulturarv og særpreg.** Ingunn Holm hos Riksantikvaren forklarer betydningen av denne anerkjennelsen med sterke ord: – Landskapet i Nordland er som ei levande historiebok. Det fortel om liv og verksemd i Noreg slik det ein gong var, om endringar gjennom tidene, og om korleis det er i dag, understreker hun i en pressemelding. Det som gjør Nordland spesielt, er den unike kombinasjonen av kyst, fjord og fjell som skaper en unik karakter. Dette kystalpine tindelandskapet ligger i direkte kontakt med flate kystsletter, og sammen danner de det klassiske Nordlandspanoramaet som har preget regionen i årtusener. [Bli abonnent i dag og les Fauna.no for 199,- per år](https://fauna.no/produkt/fauna-ar/) ## **Mangfoldig landskapsarv** De femten utvalgte landskapene spenner over et bredt spekter, fra øyer som Røstøyan og Engeløya, til dramatiske fjellområder som Saltfjellet-Bjøllåvassdalen og Sulitjelma. Kulturminner og naturformasjoner som Torghatten og det verdensarvkrønede Vega viser bredden i Nordlands landskapsrikdom. Nordland fylkeskommune og Sametinget har stått bak forslagene til områdene og utarbeidet detaljerte beskrivelser. Etter en høringsrunde i 2024 har Riksantikvaren nå ferdigstilt den endelige oversikten. ## **Kunnskapsbase for framtida** Oversikten fungerer som et viktig kunnskapsgrunnlag for kommuner og andre forvaltningsorganer, men innebærer ikke at områdene blir fredet. – Vi håpar oversikta kan bidra til auka kunnskap og forståing for verdiane i landskapa våre, og vere til nytte i arealplanlegging og forvaltning, forklarer Holm. ## **Bevare i endring** Utfordringen framover ligger i å forvalte disse landskapene på en måte som både bevarer deres historiske verdi og tillater videre utvikling. Holm peker på at dagens endringstempo utgjør en trussel: – Landskapet har alltid vore i endring, men i vår tid skjer endringane så fort, og i eit så stort omfang, at viktige verdiar står i fare for å gå tapt. – Utfordringa er å forvalte landskap på ein måte som både bevarer og vidareutviklar det i eit langsiktig perspektiv. Målet er at økt kunnskap om landskapenes kulturhistoriske verdi skal føre til større engasjement for bærekraftig forvaltning. – Vi håpar at auka kunnskap og forståing for kulturhistoriske verdiar i landskapet fører til meir engasjement for å sikre dei viktige Nordlandslandskapene på ein berekraftig måte, sier Holm. – Målet vårt er at kunnskapen om landskap blir ein positiv ressurs i samfunnsutviklinga. ## **Dette er de 15 områdene i Nordland:** - Bleik - Nyksund, Skipssanden, Stø og Langenes - Øksfjorden - Vegglandet - Yttersida av Vestvågøy - Engeløya - Røstøyan - Sulitjelma - Saltfjellet – Bjøllåvassdalen - Sanna - Illgruben - Vega - Tjøttabassenget - Torghatten - Åbjøra – Åbygda – Vassås **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** ingunn holm, kulturhistoriske landskap, nordland fylke, nordland fylkeskommune, Riksantikvaren --- ### [Landbruket kastet 93.100 tonn mat](https://fauna.no/landbruket-kastet-93-100-tonn-mat-i-2022/) **Published:** september 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norge katet over 90.000 tonn mat i løpet av ett år. **Content:** ## **Nye tall avslører at Norge kastet 93.190 tonn mat i 2022. Dette tilsvarer 3,6 prosent av den produserte mengden i sektorene kjøtt, melk, egg, matkorn og grønt.** Landbruksdirektoratet har siden 2020 rapportert det årlige matsvinnet i jordbrukssektoren. Kartleggingen omfatter det som skjer fra høsting og slakting, frem til videresalg og industri. Det er store variasjoner innenfor sektoren. Tallene som presenteres er fra 2022 og fremkommer i en ny rapport fra Landbruksdirektoratet. ## **Kjøtt** 1.634 tonn matsvinn ble kartlagt i kjøttsektoren, noe som utgjorde ca. 0,6 prosent av slaktemengdene. Store produksjoner som storfe og svin har relativt sett et svært lavt matsvinn, mens slaktekylling har en noe høyere matsvinnandel[4](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18026787/stabilt-og-lavt-matsvinn-i-de-fleste-jordbruksproduksjoner?lang=no&publisherId=17848410). ## **Melk** Det ble registrert et matsvinn i primærleddet i melkesektoren på rundt 2 mill. liter i 2022. Dette utgjør 1,4 promille av produsert mengde ku- og geitmelk. ## **Egg** Matsvinnet i 2022 ble beregnet til 330 tonn, og utgjorde 0,57 prosent av den totale mengden egg som ble levert til eggpakkeriene. ## **Matkorn** Det kartlagte matsvinnet for matkorn i 2022 var 37.436 tonn, det vil si 14,4 prosent av tilgjengelig mengde. Matsvinnet varierer mye i mengde fra år til år. Dette skyldes i hovedsak værforhold, som fører til store variasjoner i produksjonsmengdene. ## **Grønt** Matsvinnet i grøntsektoren er beregnet til 51.785 tonn, og utgjorde 10,6 prosent av produksjonen i 2022. Over halvparten av matsvinnet i primærleddet i grøntsektoren skjer ved jordbruksforetakene. ## **Årsaker til matsvinn** Det er lavt matsvinn særlig for kjøtt, melk og egg, noe høyere i planteproduksjonene, melder Landbruksdirektoratet. Det lave matsvinnet kan i hovedsak forklares med et godt og moderne jordbruk. Mange år med kvalitetsutvikling har ført til gode sorter og arter. God agronomi, moderne drift og utstyr gjør at råvarene beholder sine egenskaper godt, både ved lagring og transport, og lite må kasseres på grunn av lav kvalitet[4](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18026787/stabilt-og-lavt-matsvinn-i-de-fleste-jordbruksproduksjoner?lang=no&publisherId=17848410).Planteproduksjonene har en større usikkerhetsfaktor. De har mer variasjoner og kan til dels ha et større matsvinn, noe som skyldes at værforhold kan i stor grad påvirke produksjonsmengder og kvaliteter. Flere av produktene har kort holdbarhet, mens andre kan lagres lenger, men lagring vil øke forringelse av produktene og derfor matsvinnet. Det kan også oppstå overproduksjon, når produksjonen har blitt høyere enn bestilt av videre ledd i kjeden, heter det. ## **Tiltak mot matsvinn** Landbruksdirektoratets kartlegging av matsvinn viser høyest matsvinn i grøntsektoren. Matsvinnet oppstår i hovedsak ved jordbruksforetakene, men det utsorteres også en god del i grøntpakkeriene. En mindre del av matsvinnet som er kartlagt oppstår i råvaremottak i industrien som foredler ferske grøntprodukter. Landbruksdirektoratet er i gang med en utredning om matsvinn i primærleddet i grøntsektoren. Målet er å belyse årsakene til matsvinn og foreslå tiltak for å redusere det. Prosjektet går i dybden på disse sammenhengene for et utvalg viktige produkter. Rapporten vil bli publisert i januar 2024. ## **Reduksjon og rapportering** I 2017 inngikk fem departementer og en rekke organisasjoner Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn. Formålet er å fremme bedre utnyttelse av ressurser og råstoff gjennom å forebygge og redusere matsvinn i hele matkjeden. Ved å forbedre statistikkgrunnlaget, og få mer informasjon om omfang og årsaker, vil man få et bedre grunnlag til å vurdere tiltak for å redusere matsvinnet. Bransjeavtalen setter reduksjonsmål med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål 12.3. Det samlede matsvinnet for alle ledd i matkjeden skal reduseres med 50 prosent fra 2015 til 2030, målt i kilo per person. Hovedmålet er delt opp i to delmål; 15 prosent reduksjon innen 2020 og 30 prosent reduksjon innen 2025. Avtalepartene i matbransjen har forpliktet seg til å rapportere matsvinn hvert år innen sitt område. Landbruksdirektoratet samler statistikk for jordbrukssektoren og utgir årlige statusrapporter. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Bærekraft, jordbruk, Landbruksdirektoratet, matsvinn, miljø, råstoff, ressurser, statistikk --- ### [Bellona avslører myter om den nordlige sjørute](https://fauna.no/bellona-avslorer-myter-om-den-nordlige-sjorute/) **Published:** september 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Russlands markedsføring av den nordlige sjørute som et billig og miljøvennlig alternativ til Suez-kanalen er en illusjon, ifølge en ny rapport fra Bellona Environmental Transparency Center.** Rapporten «Den nordlige sjørute: Russlands industrielle og politiske ekspansjon, miljøkostnader og risiko ved arktisk skipsfart» avslører at skipsfarten truer miljøet i Arktis. Arktis-rådgiver Ksenia Vakhrusheva understreker at narrativet om en raskere, billigere og mer miljøvennlig handelsvei mellom Europa og Asia er et politisk verktøy fra Moskva. ## **Økte risikoer i et skjørt miljø** I motsetning til russiske påstander om at issmeltingen gjør navigering enklere, dokumenterer rapporten at hardere vær og raskt skiftende forhold gjør ruten mer risikabel. Lave temperaturer i Arktis reduserer naturens evne til å bryte ned forurensning, og risikoen for oljesøl, utslipp og spredning av fremmede arter truer økosystemene, opplyser [Bellona](https://bellona.no/nyheter/internasjonalt/2025-09-avslorer-myter-om-den-nordlige-sjorute) på sine nettsider. ## **Mangelfull beredskap** Et hovedfunn er at beredskapsinfrastrukturen i Russlands arktiske sone er nærmest ikke-eksisterende. De enorme avstandene i Sibir gjør livredning og oljevern nesten umulig, mens en «skyggeflåte» av oljetankere opererer uten tilstrekkelig regulering. ## **Sanksjoner har ikke stoppet utviklingen** Til tross for tre år med krig og sanksjoner fortsetter Russlands planer for arktisk utvikling. Forbrenning av tungolje slipper ut sot som akselererer issmeltingen når partiklene legger seg på isen. Bellona oppfordrer Europa til å gjennomføre politikk som hindrer bruk av Arktis som transportvei og ikke overse Russlands handlinger i regionen. **Kategorier:** Arktis, fauna+, Nyheter **Stikkord:** Arktis, Bellona --- ### [Advarer mot kinesisk seilas i Arktis](https://fauna.no/advarer-mot-kinesisk-arktisk-seilas/) **Published:** september 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Bellona har sendt brev til EU-kommisjonen og varslet norske myndigheter. **Content:** ## **Det kinesiske rederiet Sea Legend Shipping planlegger en kontroversiell seilas gjennom den nordlige sjørute og langs norskekysten til Europa, med planlagt oppstart 20. september. Bellona reagerer kraftig på planene og har varslet europeiske myndigheter.** Skipet Istanbul Bridge er 25 år gammelt, ikke bygget for arktiske isforhold og bruker tungolje som drivstoff. Seniorrådgiver Sigurd Enge i Bellona kaller seilasen «helt uakseptabel» og peker på risikoen ved å bruke et gammelt skip i det sårbare arktiske miljøet. ## **Omfattende varsling** Bellona har sendt brev til EU-kommisjonen og varslet norske myndigheter ved Sjøfartsdirektoratet om den planlagte ruten. Organisasjonen har også informert havner i Nederland, Tyskland og Polen som skipet skal anløpe omlag tre uker etter avgang fra Kina. ## **Geopolitiske bekymringer** Enge mener seilasen tjener russiske ambisjoner om å etablere den nordlige sjørute som en viktig transportåre. Han oppfordrer Norge til å styrke overvåking av norske havområder og oljevernberedskap for å møte utfordringene arktisk skipsfart representerer. ## **Krav om tydeligere holdning** Med henvisning til regjeringens nordområdemelding «Norge i nord» krever Bellona at Norge tar en klarere posisjon mot kommersiell bruk av den nordlige sjørute. Enge understreker at regjeringen bør si tydelig fra når miljø og sikkerhet i Arktis står på spill. Saken illustrerer spenningen mellom kommersielle interesser og miljøhensyn i den strategisk viktige arktiske regionen, leser vi av [Bellona](https://online2.superoffice.com/Cust20802/CS/scripts/customer.fcgi?action=ejLink&key=476:4192:7567:02c5e3823591775abc5ce199353d1065c5572918&sai=778939) sine nettsider. **Kategorier:** Arktis, fauna+, Nyheter **Stikkord:** Arktis, Bellona --- ### [– Det er for billig å slippe ut CO2](https://fauna.no/det-er-for-billig-a-slippe-ut-co2/) **Published:** september 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** CO2 er en forurensning som det er for billig å slippe ut. **Content:** ## – CO2 er en forurensning som det er for billig å slippe ut, sa Bellonas seniorrådgiver Cathrine Ringstad da hun deltok på World Conference on Carbon Utilization and Storage (WCCUS) i begynnelsen av september. Tre kritiske faktorer for å akselerere CCS-utviklingen: CO₂ er for billig å slippe ut, det er behov for risikoavlastning, og erfaringer må deles mellom aktører. Det opplyste Bellonas seniorrådgiver Cathrine Ringstad på World Conference on Carbon Utilization and Storage (WCCUS) i Grieghallen i Bergen nylig, hvor hun diskuterte status for karbonfangst og -lagring (CCS) med internasjonale eksperter. ## **Må prioritere klimanytten** Hun understreket at offentlig og privat finansiering er avgjørende, men at det er viktig å identifisere hvor CCS gir størst klimanytte. Bellona har kartlagt utslippsklynger langs norskekysten og vurderer hver klynge individuelt for å se om CCS er det riktige tiltaket. ## **Svarer på kritikk** Ringstad adresserte påstanden om at CCS forlenger oljealderen ved å peke på at teknologien har utviklet seg fra et verktøy for økt oljeproduksjon til et viktig klimatiltak. For industrier som sement, prosessindustri og avfallsforbrenning er CCS den eneste tilgjengelige teknologien for store utslippskutt på kort sikt. ## **Veiledet unge fagfolk** Under konferansens «Young Professional»-program veiledet Ringstad deltakere i å bruke «CCS-stigen» – et vurderingsverktøy utviklet av E3G og Bellona for å vurdere klimanytten av CCS-prosjekter. Hun fremhevet at klimanytten generelt er størst for industriutslipp og mindre for energisektoren. Ringstad konkluderte med at CO₂-infrastruktur vil være avgjørende fremover, særlig for negative utslipp gjennom lagring fra biogene kilder og direkte luftfangst, opplyser [organisasjonen](https://online2.superoffice.com/Cust20802/CS/scripts/customer.fcgi?action=ejLink&key=476:4189:7567:b726bf9419eb36d7c1e765541301ef75a6c051cf&sai=778939). **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter --- ### [Foreslår vern av Lysakerdalen i Oslo og Bærum](https://fauna.no/foreslar-vern-av-lysakerdalen-i-oslo-og-baerum/) **Published:** september 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Alle som ønsker kan komme med innspill frem til 4. januar 2026. **Content:** ## Statsforvalteren sender ut forslag om vern av Lysakerdalen i Bærum og Oslo på høring. Alle som ønsker kan komme med innspill frem til 4. januar 2026. Dette er en unik mulighet til å påvirke hvordan dette naturområdet skal forvaltes i fremtiden. Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har nå sendt verneplanen for Lysakerdalen ut på høring. Området strekker seg over begge kommunene Bærum og Oslo, og alle som ønsker kan delta i prosessen med innspill. Høringsfristen er satt til 4. januar 2026, noe som gir interesserte parter god tid til å sette seg inn i forslagene og komme med sine synspunkter. ## **Disse punktene ønsker myndighetene svar på** Statsforvalteren ber spesielt om tilbakemeldinger på flere konkrete områder. Områdets navn står på listen, sammen med mulige konflikter med andre interesser som kan påvirke verneprosessen. Avgrensningen av området er et annet punkt hvor innspill er ønsket. Her kan høringsinstansene peke på deler av området hvor det kan være særlige utfordringer eller konflikter. Forskriftene som skal gjelde for det vernede området kan også justeres basert på innspillene som kommer inn. Statsforvalteren ønsker konkrete forslag til endringer som kan løse eventuelle konflikter. ## **Slik sender du inn ditt innspill** Merknader til verneforslagene kan sendes via nettsidene til statsforvalteren eller via post. Alle som sender inn synspunkter oppfordres til å være konkrete i beskrivelsen av eventuelle konflikter og foreslå løsninger som kan fungere for alle parter. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Bærum, høring, Lysakerdalen, naturvern, Oslo, Statsforvalteren, Statsforvalteren i Oslo og Viken --- ### [Klager på vegne av de stemmeløse rovdyrene](https://fauna.no/klager-pa-vegne-av-de-stemmelose-rovdyrene/) **Published:** september 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** 12 ulver kan felles – men miljøorganisasjonen mener staten her skyter seg selv i foten. **Content:** ## **Foreningen Våre Rovdyr mener staten bryter både norsk lov og internasjonale forpliktelser når 12 ulver kan skytes utenfor ulvesonen. Nå klager de på vedtaket.** Foreningen Våre Rovdyr (FVR) har sendt en klage på vedtaket som åpner for lisensfelling av 12 ulver utenfor ulvesonen i region 4 og 5. Klagen er sendt til rovviltnemndene, Statsforvalteren i Innlandet og Klima- og miljødepartementet. Ifølge organisasjonen er bestandsutviklingen så kritisk at videre uttak ikke kan forsvares. Nylig publiserte tall fra overvåkingssesongen 2024–2025 viser at det kun finnes mellom 59 og 66 ulver i Norge. Bare 40–47 av disse har helnorsk tilhold, og bestanden er dermed svært sårbar. FVR påpeker at utviklingen de siste årene har vært negativ, og at ulven derfor ikke tåler ytterligere uttak, opplyser organisasjonen i klagen. ## **Alvorlig genetisk situasjon** Ulvens genetiske status i Skandinavia er et stort problem. Hele bestanden stammer fra et fåtall individer, og innavlsnivået er kritisk høyt. Tilførsel av nye gener fra innvandrende dyr er avgjørende for artens overlevelse. FVR peker på at det allerede er brukt millioner av kroner på ekstraordinære tiltak for å styrke bestandens genetiske situasjon. Likevel er skyting av individer prioritert fremfor tiltak som kan sikre sameksistens. ## **Lovbrudd i naturmangfoldloven** Organisasjonen mener vedtaket bryter flere sentrale bestemmelser i naturmangfoldloven. § 5 slår fast at arter skal få leve i levedyktige bestander i naturlige utbredelsesområder, mens § 8 krever et godt kunnskapsgrunnlag før beslutninger tas. I tillegg krever § 9 at føre-var-prinsippet brukes der det er usikkerhet. FVR mener at ingen av disse kravene er oppfylt i vedtaket. Organisasjonen reagerer særlig på at myndighetene bruker naturmangfoldloven § 18 bokstav c, som åpner for uttak i tilfeller av offentlige interesser av vesentlig betydning. Ifølge FVR finnes det ikke dokumentasjon som viser at et fåtall ulver gir skade av en slik karakter. ## **Bryter Bernkonvensjonen** Ulven er en strengt beskyttet art etter Bernkonvensjonen. Artikkel 6 forbyr vilkårlig felling, mens artikkel 9 kun åpner for unntak i tilfeller der det er helt nødvendige hensyn til sikkerhet, skade på eiendom eller andre tungtveiende grunner. Vedtaket Norge nå har gjennomført står i direkte motstrid til disse forpliktelsene, mener FVR. Norge har allerede en åpen sak i Bernkonvensjonen knyttet til sin behandling av ulven og manglende tilrettelegging for genetisk innvandring og tilstrekkelige leveområder. – Tiltak som rovdyrsikre gjerder, tilsyn og tilpasset beitebruk er godt dokumenterte virkemidler som kan redusere konfliktnivået. Beredskapsbeiter er det også brukt millioner av kroner på, men blir lite brukt i praksis. At slike tiltak ikke er prioritert, viser en forvaltning som setter skyting foran sameksistens, og som dermed bryter med lovens intensjon., sier daglig leder Alette Sandvik i Foreningen Våre Rovdyr. ## **Veien videre er rettslig kamp** FVR uttrykker sterk bekymring for framtida til den norske ulven. Organisasjonen kjemper nå for at klagen deres skal føre til at vedtaket trekkes tilbake. Dersom ikke, kan saken ende i rettssystemet, i tillegg til å bli del av EUs og Bernkonvensjonens videre behandling av Norges praksis. Foreningen Våre Rovdyr har særlig pekt på at norsk ulvebestand er en av de mest genetisk sårbare dyrebestandene i hele Europa, og at konsekvensene av lisensfelling kan være uopprettelige. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Alette Sandvik, Bernkonvensjonen, Foreningen våre rovdyr, Ingvild Elise Ihle, Naturmangfoldloven, ulv --- ### [NRK setter Isak Dreyer på vent etter tiltale](https://fauna.no/nrk-setter-isak-dreyer-pa-vent-etter-tiltale/) **Published:** september 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Tiltale, klagestorm og pause hos NRK. Nå er fremtiden på TV usikker for den profilerte jegeren. **Content:** ## **NRK har mottatt hundrevis av klager etter at TV-profil Isak Dreyer ble tiltalt for ulovlig bjørnejakt i Sverige. Nå fryses nye jaktprogrammer med ham** NRK fryssetter jaktprosjekter med Isak Dreyer etter tiltale i Sverige. Nå lurer mange på om døra snart lukkes helt. NRK har mottatt en voldsom mengde reaksjoner etter nyheten om at TV-profil Isak Dreyer er tiltalt for ulovlig bjørnejakt i Sverige. Bare frem til torsdag hadde Kringkastingsrådet fått inn 400 klager, mens publikumsservice mottok hele 646 klager på samme tid. Det går fram av en melding fra NTB. – Saken om bjørnejakten i Sverige har opprørt mange, noe vi også ser på de mange klagene som er kommet inn til NRK. Etter at vi ble kjent med tiltalen, har vi valgt å sette nye jaktrelaterte programforslag med Dreyer på pause, skriver programredaktør Kristian Karlsen i NRK til TV 2. > [Slik forsøkte bjørnejegerne å slette spor på mobiltelefonen](https://fauna.no/slik-forsokte-bjornejegerne-a-slette-spor-pa-mobiltelefonen/) ## **Pause – ikke stopp** NRK understreker at beslutningen ikke nødvendigvis betyr at planer legges helt i grus. Skulle Dreyer bli dømt, vil kanalen måtte vurdere situasjonen på nytt – men så langt er det bare snakk om en midlertidig stans. ## **Synlig i flere produksjoner** Isak Dreyer er likevel ikke borte fra skjermen. Akkurat nå leder han programmet «Norges tøffeste» på NRK. Senere i høst dukker han også opp i serien «Dama til», med premiere i november, hvor programleder Annika Momrak prøver seg som «dama til» kjente menn. Blant de andre deltakerne er Benjamin Ingrosso, William Heimdal, Anders Mol, Ole Robert Reitan og Javad El Bakali. NRKs beslutning om å sette jaktprogrammer med Dreyer på pause kan bli avgjørende for TV-profilens fremtid – både foran kamera og i folks omdømme. > [Anmelder Isak Dreyer for ulovlig bjørne-import](https://fauna.no/anmelder-isak-dreyer-for-ulovlig-bjorne-import/) > [Bedyrer sin uskyld, men slik risikerer TV-kjendis Isak Dreyer likevel å bli dømt i Sverige](https://fauna.no/bedyrer-sin-uskyld-men-slik-risikerer-tv-kjendis-isak-dreyer-likevel-bli-domt-i-sverige/) > [Advokat: – Straffen trolig opp imot et år i fengsel](https://fauna.no/advokat-straffen-trolig-blir-opp-imot-et-ar-i-fengsel/) > [– Krever at NRK tar klart avstand](https://fauna.no/krever-at-nrk-tar-klart-avstand/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Annika Momrak, bjørnejakt, Isak Dreyer, Kristian Karlsen, NRK, TV-program --- ### [Valgfri støtte til fauna.no via Vipps](https://fauna.no/valgfri-stotte-til-fauna-no-via-vipps/) **Published:** september 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Fauna.no setter pris på all støtte, stor og små. Skann Vipps-logo med din mobiltelefon eller send til Vipps fra din mobiltelefon til Vipps-nummer 658029. Du trenger bare å skrive din e-postadresse i meldingsfeltet hos Vipps for å få tilgang til alt hos Fauna.no** # **Vipps-nummer: 658029** ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/11/QR-kode_Fauna.nonettstedet658029.png)**Skann denne QR-koden på din mobiltelefon for å oppgi fritt beløp som støtte til Fauna+. Les mer [her](https://fauna.no/valgfri-stotte-til-fauna-no-via-vipps/).** **NB:** Din støtte med selvvalgt beløp går utelukkende til produksjon av artikler i fauna.no. **OBS:** Dersom du ikke oppgir e-postadresse i meldingsfelt, går beløpet som en gave til vårt arbeid uten tilgang til Fauna+. Dersom du oppgir din e-postadresse i Vipps meldingsfelt, får du tilgang tilgang gang på Fauna+ for en periode slik: Beløp delt på 2,5 per dag. **Kategorier:** fauna+ **Stikkord:** Fauna.no --- ### [Klimakamp i fjøset: Kan kunstig stoff redde klimaet?](https://fauna.no/klimakamp-i-fjoset-kan-kunstig-stoff-redde-klimaet/) **Published:** september 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Bovaer lover klimakutt, men skaper frykt for bivirkninger i norske fjøs. **Content:** ## **Norske bønder står overfor et vanskelig valg når regjeringen fra 2026 krever bruk av metanhemmende tilsetningsstoffer i dyrefôret. Stoffet Bovaer lover å kutte klimautslipp, men møter kraftig motbør fra kritikere som frykter ukjente helsekonsekvenser. Debatten splitter landbruket på midten.** Regjeringen skrur til presset på norske melkebønder. Fra 2026 risikerer de som ikke bruker metanhemmende stoffer å miste produksjonstilskudd, og [Bovaer](https://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/alt-om-metanhemmere) står som det eneste godkjente alternativet for å kutte klimautslipp fra kyr. Stoffet som brukes for å redusere metanutslipp fra husdyr. Kjemisk navn er 3-NOP. Stoffet lover betydelige klimagevinster. Forsøk viser at [Bovaer kan redusere metanutslipp fra melkekyr med 15-20 prosent](https://medlem.tine.no/aktuelt-fra-tine/fortilskudd-kan-gi-betydelige-kutt-i-klimagassutslipp) under norske forhold. Dette bidrar til å oppfylle jordbrukets ambisiøse mål om å kutte 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter fram mot 2030, uten å redusere antall dyr. Men motkreftene mobiliserer. Kritikere påpeker at [stoffet mangler omfattende langtidsstudier](https://www.utenfilter.no/2025/06/22/hva-er-bovaer/) som viser konsekvensene for både dyr og mennesker over flere generasjoner. Det amerikanske FDA har klassifisert Bovaer som ikke-godkjent dyremedisin, noe som skaper ytterligere uro. ## **Trygghet eller tvil** Myndighetene står fast på at Bovaer er trygt. [Stoffet er godkjent av både EFSA og Mattilsynet](https://www.animalia.no/no/gomorning/barekraft/bovaer-og-metanhemmere/) etter testing i over 150 forsøk i mer enn 20 land. Det brytes fullstendig ned i kuas vom innen 24 timer og etterlater ingen målbare rester i melk eller kjøtt. Forskere advarer likevel mot forhastede konklusjoner. [Studier viser at stoffet kan føre til svekket næringsopptak og konsekvenser for immunforsvaret](https://sivilisasjonen.no/samfunn/65152/metanhemmere-er-gronnvasking-med-bade-bivirkninger-og-bismak/) hos dyr. Høye doser har vist seg dødelige for drøvtyggere, og mikroskopiske mengder kan være akutt dødelige for mennesker. ## **Marked under press** Forbrukerne har allerede tatt sitt standpunkt. [Q-meieriene trakk seg fra produksjonen av «klimamelk»](https://sivilisasjonen.no/samfunn/65152/metanhemmere-er-gronnvasking-med-bade-bivirkninger-og-bismak/) etter lav forbrukeraksept. Flere har uttrykt bekymring for konsekvensene av å konsumere produkter fra behandlede dyr. Samtidig skaper systemet med tvang bekymring blant bønder. Fra 2026 kan de som ikke bruker metanhemmere [risikere kutt i produksjonstilskudd](https://sivilisasjonen.no/samfunn/65152/metanhemmere-er-gronnvasking-med-bade-bivirkninger-og-bismak/), noe som skaper et system med tvang fremfor frivillighet. ## **Praktiske utfordringer** Stoffet krever hyppig dosering hver 2-3 time for optimal effekt. Dette [er vanskelig å gjennomføre når dyr beiter fritt i utmark](https://sivilisasjonen.no/samfunn/65152/metanhemmere-er-gronnvasking-med-bade-bivirkninger-og-bismak/), noe som kan tvinge fram mer innendørs fjørholdsystemer fremfor naturlig beiting. Men industrien framholder gevinstene. [Bovaer gjør det mulig å kutte klimagassutslipp samtidig som matproduksjonen opprettholdes](https://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/alt-om-metanhemmere), noe som sikrer norsk selvforsyning og matberedskap i en urolig verden. ## **Global perspektiv** Kritikere påpeker at den norske innsatsen har marginal global effekt. [Norske melkekyr står for kun 0,003 prosent av verdens metanutslipp](https://sivilisasjonen.no/samfunn/65152/metanhemmere-er-gronnvasking-med-bade-bivirkninger-og-bismak/). Selv med 15 prosent reduksjon vil den globale effekten være minimal. Likevel argumenterer tilhengere for at Norge må gå foran som forbilde. [Internasjonale studier viser reduksjoner på rundt 30 prosent](https://www.animalia.no/no/gomorning/barekraft/bovaer-og-metanhemmere/), og teknologien kan få bredere anvendelse dersom den viser seg vellykket i Norge. ## **Mikrobiomets mysterier** Forskere bekymrer seg for hvordan [Bovaer påvirker mikrobiomets balanse i kuas vom](https://www.utenfilter.no/2025/06/22/hva-er-bovaer/). Hemmingen av metanogener kan potensielt føre til hydrogenoppbygging eller pH-endringer som svekker dyrs fordøyelse på sikt. Motargumentet er at stoffet omdannes til nyttige næringsstoffer. [Bovaer brytes ned til ammoniakk som brukes til mikrobevekst, og propionsyre som kua kan utnytte som energikilde](https://www.animalia.no/no/gomorning/barekraft/bovaer-og-metanhemmere/). Debatten om Bovaer illustrerer spenningen mellom akutte klimamål og forsiktighetspreinsippet i landbruket. Mens politikere presser på for rask handling, krever bønder og forskere mer tid til å forstå konsekvensene av det som kan bli den største endringen i norsk husdyrhold på generasjoner. ## **Hvordan **virker**** **Bovaer** Bovaer er et syntetisk metanhemmende tilsetningsstoff som reduserer metanutslipp ved å hemme enzymet som mikroorganismer i vomma bruker for å produsere metan. Stoffet blokkerer enzymet som kobler sammen karbondioksid og hydrogen for å danne metan. Når Bovaer har virket i vomma, brytes det ned til ammoniakk (som brukes til mikrobevekst) og 1,3-propandiol som omdannes til propionsyre som kua kan utnytte som energikilde. ## **Effektivitet og bruk** Forsøk viser at Bovaer kan redusere metanutslipp fra melkekyr med 15-20 prosent under norske forhold, ifølge det norske forskningsprosjektet MetanHUB. Internasjonale studier viser reduksjoner på rundt 30 prosent. Stoffet brukes i små mengder – mellom 53 og 88 milligram per kilo tørrstoff i fôr. ## **Trygghet og godkjenning** Bovaer er det eneste fôrtilsetningsstoffet som er godkjent til bruk i Norge for å redusere metanutslipp. Stoffet er godkjent av både den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og Mattilsynet. Det nedbrytes fullstendig i vomma innen 24 timer, og det er ikke målt rester av stoffet i melk eller vev. ## **Andre alternativer** Ved siden av Bovaer forskes det også på rødalger som Asparagopsis taxiformis og blæretang, som i laboratorieforsøk har redusert metanutslepp med over 60 prosent. **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** Bovaer, klimakutt, landbruk, melkeproduksjon, metanhemmere, Miljøvern --- ### [Elefantunge døde i København Zoo](https://fauna.no/elefantunge-dode-i-kobenhavn-zoo/) **Published:** september 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Veterinærene kjempet dag og natt, men det aggressive viruset tok likevel livet av elefantungen Chin. **Content:** ## **Den lille asiatiske elefanten Chin mistet livet tirsdag morgen etter fem dagers kamp mot den aggressive virussykdommen elefantherpes.** **Til tross for intensiv behandling og en eksperimentell vaksine, kunne ikke veterinærteamet redde den 18 måneder gamle elefantungen som ble født i zoologisk hage i februar 2024.** Dyrepasserne oppdaget at den lille elefanten virket sliten og hengende. Da symptomene ble synlige, satte veterinærteamet i gang en desperat kamp for å redde livet til Chin. I fem døgn arbeidet de døgnet rundt med væskebehandling, blodoverføringer fra andre elefanter samt antiviral og betennelsesdempende medisinering. Diagnosen kom raskt: elefantherpes, en av de mest fryktede sykdommene blant unge elefanter. Viruset angriper blodkarene og forårsaker væskeansamlinger og blødninger i de indre organene. ## **Dødelig sykdom rammer de yngste** Elefantherpes utgjør en enorm trussel mot unge elefanter mellom ett og ti år. Alle voksne elefanter bærer viruset, men det er sjelden farlig for dem. Derimot kan det bli dødelig aggressivt overfor kalver som ikke har utviklet immunitet. Statistikken er brutal: Bare 10 til 15 prosent av elefantungene som får symptomer på sykdommen, overlever. Siden 1980 har omtrent halvparten av alle elefanter født i zoologiske hager dødd av denne sykdommen. ## **Eksperimentell vaksine testet** København ZOO ble nylig valgt ut til å teste en ny vaksine mot elefantherpes, utviklet av hollandske forskere. Den avdøde kalven hadde fått tre doser av den eksperimentelle vaksinen. Selv om utfallet ikke ble som håpet, kan Chins død likevel bidra til viktig forskning. Blodprøver tatt før og under sykdommen skal nå analyseres for å finne ut om vaksinen trenger endringer. ## **Tidligere suksess gir håp** I 2023 klarte det samme veterinærteamet å redde elefantkalven Mun fra samme sykdom. Etter ukers intensiv behandling overlevde hun, noe som gjorde dagens nederlag ekstra vanskelig for teamet. Zoologisk direktør Mads Frost Bertelsen har ikke gitt opp håpet om en effektiv vaksine: – Det ville redde rigtig mange elefanter i fremtiden. Ikke kun i zoologiske haver – men formentlig også i naturen. Hvilket er endnu et eksempel på, hvordan arbejdet i zoologiske haver også gavner dyrene i den vilde natur, sier den zoologiske direktør. ## **Problem også i naturen** Problemet med ungedødelighet øker også blant ville elefanter. Forskere tror dette skyldes at det blir færre og færre ville elefanter, slik at ungene ikke møter viruset tidlig nok til å utvikle antistoffer mens de fortsatt har beskyttelse fra morens melk. Den asiatiske elefanten er truet i naturen, og hver kalv som går tapt betyr mye for artens overlevelse. København ZOO har fem asiatiske elefanter som deltar i det europeiske avlsprogrammet. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Nyheter **Stikkord:** elefant, København ZOO --- ### [Et hytta gjort klar for høststormene?](https://fauna.no/et-hytta-gjort-klar-for-hoststormene/) **Published:** september 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Tallene fra første halvår 2025 viser bekymringsfull trend. **Content:** ## **Med høstferien rett rundt hjørnet advarer forsikringsselskapet Frende om viktigheten av å gjøre hytta klar for den værhard sesongen som kommer.** Tallene fra første halvår 2025 viser en bekymringsfull trend: nesten 11.000 hytteskader er meldt inn, til en samlet kostnad på nesten 600 millioner kroner. Vannskader utgjør den største økonomiske belastningen med et gjennomsnitt på 70.000 kroner per skade. Fagsjef Lill Cecilie Bjørndal Klementsen i Frende Forsikring understreker at mange av disse skadene oppstår når høst- og vinterstormene setter inn. – Oversvømmelser og utette tak kan få dramatiske konsekvenser når styrtregn og sterk vind treffer hytta, sier Klementsen i en uttalelse. ## **Viktige forebyggende tiltak** Forsikringsselskapet anbefaler hytteeiere å gjennomføre en grundig høstsjekk før vinteren: - **Takrennene**: Rens for rusk og sjekk at de er hele - **Taket**: Inspiser for sprekker og skader etter fjorårets vinter - **Hovedkranen**: Steng og tapp ut vannet hvis hytta ikke skal brukes om vinteren - **Brannvern**: Sjekk batterier i varslere og at brannslukningsutstyr fungerer Brannskader koster i snitt 175.000 kroner å reparere, noe som gjør forebygging særdeles viktig. – Med noen enkle tiltak nå kan hytteeiere spare både penger og hodebry senere, konkluderer Klementsen. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Nyheter **Stikkord:** brann, fare, Frende Forsikring, friluftsliv, hytte --- ### [Reduserte fiskekvoter krymper fiskeflåten dramatisk](https://fauna.no/reduserte-fiskekvoter-krymper-fiskeflaten-dramatisk/) **Published:** september 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Reduserte fiskekvoter og strengere reguleringer har rammet fylket hardt, særlig mindre fartøy under 15 meter. **Content:** ## **Nordlands fiskerinæring opplever en betydelig nedgang, med 11 prosent færre fiskefartøy fra 2021 til 2024 ifølge en ny rapport fra Fiskeridirektoratet.** Reduserte fiskekvoter og strengere reguleringer har rammet fylket hardt, særlig mindre fartøy under 15 meter. Mens Nordland mistet 88 fartøy i åpen gruppe, økte Finnmark med 140 fartøy i samme periode – en klar indikasjon på geografisk omfordeling av fiskerressursene. Antall fiskere med fiske som hovedyrke har falt tilsvarende, fra 2.010 til 1.796 personer. Særlig hardt rammet er småkommunene Værøy, Træna og Meløy, mens Bodø skiller seg ut positivt med 8 prosent økning, hovedsakelig blant yngre fiskere. De største fartøyene over 28 meter har klart seg bedre og beholder størstedelen av fangstvolumet. Disse driver primært pelagisk fiske og har høy mobilitet, noe som gjør dem mindre sårbare for lokale reguleringer. Trenden bekymrer for den fremtidige strukturen i Nordlands kystsamfunn, der fiskerinæringen tradisjonelt har vært en hjørnestein i lokaløkonomien. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** kvote, nordland --- ### [Sjøfartsdirektoratet går sammen med politiet om tragisk båtulykke](https://fauna.no/sjofartsdirektoratet-gar-sammen-med-politiet-om-tragisk-batulykke-i-lofoten/) **Published:** september 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Redningsmann og barn døde i båtulykke - myndighetene setter inn alle ressurser for å finne årsaken. **Content:** ## **Sjøfartsdirektoratet vil samarbeide tett med Statens Havarikommisjon og politiet etter den tragiske ulykken i Nappstraumen der både en redningsmann og en elleveårig jente mistet livet.** Ulykken regnes som en alvorlig hendelse med næringsfartøy som krever grundig undersøkelse. Tragedien i Nappstraumen blir behandlet som en ulykke med næringsfartøy av myndighetene. Dette skyldes at ulykkesbåten, en Arronet 33, ble drevet etter forskrift om fartøy under 24 meter som frakter 12 eller færre passasjerer. At redningsmannen som omkom jobbet på Redningsselskapets lokale fartøy, gjør også at hendelsen faller inn under denne kategorien. Dette får betydning for hvilke myndigheter som har ansvar for oppfølgingen. ## **Tett samarbeid mellom etatene** Sjøfartsdirektoratet har allerede etablert kontakt med både Statens Havarikommisjon for transport og politiet for å koordinere det videre arbeidet. Alle tre instansene vil ha sentrale roller i den kommende granskningen. **– Vi vil nå ha en prosess der alle hendelser vil bli vurdert, og der vi også vil undersøke om det er behov for ytterligere informasjon eller tilsyn fra vår side. Slike prosesser er godt innarbeidet, og vi har god dialog med andre etater, sier sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim.** ## **Venter på mer informasjon** Sjøfartsdirektoratet forventer at Statens Havarikommisjon kommer med ytterligere opplysninger om hendelsen i løpet av kort tid. Denne informasjonen vil være avgjørende for hvordan direktoratet følger opp både denne ulykken og lignende hendelser framover. Den grundige prosessen som nå igangsettes, skal sikre at alle aspekter ved ulykken blir belyst og at eventuelle læringspunkter blir identifisert for å forebygge lignende tragedier i framtiden. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Alf Tore Sørheim, Lofoten, Nappstraumen, redningsmann, Sjøfartsdirektoratet, Statens Havarikommisjon --- ### [Denne kakelakken kan importeres til Norge](https://fauna.no/denne-kakelakken-kan-importeres-til-norge/) **Published:** september 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskere gir klarsignal for import av Turkestan-kakerlakker til hobbydyr. **Content:** ## **Import av eksotiske fôrkakerlakker får lavrisiko-stempel fra forskerne. Norges kalde og våte klima gjør det svært usannsynlig at Turkestan-kakerlakker kan etablere seg i naturen, konkluderer Vitenskapskomiteen for mat og miljø i en ny risikovurdering.** Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjennomført en grundig risikovurdering av Turkestan-kakerlakken på oppdrag fra Miljødirektoratet. Bakgrunnen er tre separate søknader om import av arten Periplaneta lateralis, som brukes som levende fôr til øgler, edderkopper, skorpioner og andre eksotiske hobbydyr. Resultatet er tydelig: Det norske klimaet er altfor kaldt og vått for at disse kakerlakkene skal kunne overleve i naturen. VKM brukte avanserte klimamodeller for å beregne hvor egnet norske forhold er, basert på observasjoner fra artens naturlige utbredelsesområder. ## **Overlever kun innendørs** Selv om kakerlakkene ikke kan etablere seg i norsk natur, er det mulig at enkelte individer kan overleve innendørs i oppvarmede bygninger som lagerhaller eller strømskap. Men forskerne konkluderer med at det er svært usannsynlig at temperaturen vil være høy nok i tilstrekkelig lange perioder til at arten kan reprodusere seg. Lawrence Kirkendall, som har vært faglig ansvarlig for vurderingen, forklarer artens opprinnelse: – Dette er arter som opprinnelig kommer fra svært varme og tørre områder i Sentral-Asia, altså det stikk motsatte av det klimaet vi har her i Norge. ## **Klimaendringer endrer lite** VKM har også undersøkt hvordan fremtidige klimaendringer kan påvirke situasjonen. Resultatene viser at selv med økt temperatur og nedbør frem mot 2040, vil forholdene i Norge fortsatt være uegnet for kakerlakkene. – Når vi tar hensyn til hvordan klimaet antagelig vil være frem mot 2040, ser vi at arten vil kunne trives i noen nye områder i Sentral-Europa rundt Middelhavet, men mesteparten av Europa vil fortsatt være meget dårlig egnet for denne kakerlakken, sier Kirkendall. ## **Lav risiko selv ved etablering** Skulle arten mot formodning klare å etablere seg i Norge, vurderer VKM risikoen som lav både når det gjelder konkurranse med stedegne arter og overføring av sykdommer. Forskerne har identifisert og vurdert begge disse potensielle truslene mot det biologiske mangfoldet. ## **Begrenset importbehov** Selv om arten får lavrisiko-stempel, tror forskerne at eventuelle importmengder vil være beskjedne. Dette skyldes at det allerede finnes bedre egnede fôrinsekter tilgjengelig i det norske markedet for hobbydyr. VKM leverer uavhengige vitenskapelige vurderinger og gir ikke råd om risikohåndtering. Det er opp til Miljødirektoratet å ta stilling til de risikoreduserende tiltakene som forskerne har identifisert. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Nyheter **Stikkord:** fôrinsekter, hobbydyr, kakerlakker, Lawrence Kirkendall, Miljødirektoratet, Turkestan-kakerlakk, VKM --- ### [Desperate lomvier får mat av frivillige på Operastranda (se video og bilder)](https://fauna.no/desperate-lomvier-far-mat-av-frivillige-pa-operastranda-se-video-og-bilder/) **Published:** september 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Se reportasje, bilder og video fra redningsaksjonen ved Operastranda i Oslo. **Content:** ## **Sultne lomvier samler seg på Operastranda i Oslo sentrum hvor frivillige forsøker å redde fuglene med frossen brisling. Mange av ungfuglene kan ha bommet på trekket sørover.** **De unge lomviene som har funnet veien til Operaen innerst i Oslofjorden er så utsultede at de er helt håndtamme, og der står Morten Grønvold klar for å mate dem med brinslingen.** Det er mange som lar seg fascinere av arbeidet som frivillige har startet opp denne høsten, rett i fjæra ved Operaen innerst i Oslofjorden. De unge lomviene er sultne, veldig sultne, og mange av dem ser litt tynne og svake ut. Kanskje er det derfor ungfuglene kommer helt inn til beina til Morten, som mater én og én med ei pølseklype for hånden. Det var i 2023 at arbeidet med å ta vare på lomviene i Oslo kom i gang igjen, og mange fugler ble kjørt til fuglesenteret for å rehabiliteres. Ikke alle overlevde, men mange ble satt ut etter at de hadde fått riktig vekt – og man kunne ant at de ville overleve ute i det fri. – Det virker som fuglene er veldig sosiale. Jeg tok hånd om en som virket veldig svak, men da den kom sammen med en annen lomvi, kviknet den til og spiste godt etter det, sier Morten til Fauna.no. (saken fortsetter med bilder under videoen) Lomvier på Operastranda i Oslo tirsdag 30. september 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg## **Frivillig kamp mot sultne måker** Morten Grønvold står på Operastranda med en pose full av frossen fisk, nærmere sagt brisling. På tross av at Oslofjorden nærmest er erklært død, skal det være mye brisling, men det må være mye lengre ut, slår Morten fast overfor Fauna. Rundt ham flakser kravstore måker som vil kapre maten han prøver å få ned i lomvienes slanke nebb. Det er en ujevn kamp mellom menneske, måke og lomvi. – Jeg er ikke med i noen organisert gruppe. Jeg har bare slengt meg på som frivillig, liksom, forklarer Grønvold. Den erfarne frivillige har måttet utvikle nye strategier for å hjelpe de strandede lomviene, som vanligvis holder til i arktiske farvann, som kysten av Nord-Norge og Svalbard. Tidligere forsøkte han å avlede måkene med kattemat, men det fungerte bare delvis. – Ja, og det er første gang jeg har fått noen lomvier til å ta maten, akkurat nå før du kom nå, sier han til Faunas journalist. Jeg prøvde før i dag, man da var det 100 måker eller noe sånt som svermet over her. Så prøvde vi å avlede måkene med kattemat, og det funkerte litt, men det var alltid noen som kom mellom oss og lomviene, forklarer han, og slår fast at maten gikk til den som først fikk tak i brislingen. ## **Ungfugler som bommet på trekket** Lomviene som nå samler seg langs Oslos strandkant er sannsynligvis unge fugler som har hatt problemer med årets trekkrute. Disse arktiske gjestene hører egentlig hjemme langt nordpå, men finnes faktisk også i en koloni på Gotland i Østersjøen. – Det er jo en polarfugl som kommer et eller annet sted nordfra, tenker jeg. Om det er Svalbard eller Nord-Norge eller hva, vet jeg ikke sier Grønvold mens han studerer fuglene på nært hold. – Det er kanskje ungfugl som har fått lite mat i år, og som ikke har blitt sterke nok til å greie trekket. (saken fortsetter under bildegalleriet) ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/09/operastranda-lomvi-IMG_2361-1024x553.jpg)Lomvier ved Operastranda i Oslo tirsdag 30. september 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/09/operastranda-lomvi-IMG_2363-1024x553.jpg)Lomvier ved Operastranda i Oslo tirsdag 30. september 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/09/operastranda-lomvi-IMG_2348-1024x553.jpg)Lomvier ved Operastranda i Oslo tirsdag 30. september 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/09/operastranda-lomvi-IMG_2368-576x1024.jpg)Morten Grønvold forsøker å redde lomvier ved Operastranda i Oslo tirsdag 30. september 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/09/operastranda-lomvi-IMG_2369-576x1024.jpg)Lomvier ved Operastranda i Oslo tirsdag 30. september 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/09/operastranda-lomvi-IMG_2376-576x1024.jpg)Lomvier ved Operastranda i Oslo tirsdag 30. september 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/09/operastranda-lomvi-IMG_2381-1024x553.jpg)Lomvier ved Operastranda i Oslo tirsdag 30. september 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/09/operastranda-lomvi-IMG_2388-576x1024.jpg)Lomvier ved Operastranda i Oslo tirsdag 30. september 2025. Foto: Thor-Ivar Guldberg## **Frosset fisk og desperate fugler** Matingen krever både tålmodighet og teknikk. Fisken må være akkurat passe tint for at de slanke nebba skal klare å få den ned. For harde fiskestykker blir liggende på bakken, mens desperasjonen øker hos de sultne fuglene. Grønvold har lært at fuglene må få fisken på langs mot nebbet. Ligger den på tvers, kommer den aldri ned i magen på de utmagrede lomviene. – De greier ikke å få i seg de der som ikke er tint. De må være litt myke, kanskje, observerer han mens han plukker ut fiskestykker av brislingposen som har riktig konsistens. ## **Transport til rehabilitering** Noen av fuglene blir hentet og transportert til rehabiliteringssentre utenfor hovedstaden. Grønvold har selv kjørt lomvier til Halden, men kapasiteten er begrenset på mottaksstedene. – Kjørte en tur til Halden med sju lomvier i forrige uke. Overlever de, da? Ja, det tror jeg. Men der hadde de ikke kapasitet til å ta imot flere, forteller han. Nå sendes fuglene oftere til Drøbak, men behovet for flere rehabiliteringsplasser er stort når naturen svikter og hundrevis av lomvier strander langs kysten. Den frivillige jobben strekker seg fra tidlig ettermiddag til mørket senker seg over fjorden. Det er enkeltmenneskers innsats som gjør forskjellen for fuglene som har bommet på naturens store trekkrute sørover. Så i stedet for å ta vare på fuglene i mottaksstasjoner, velger de blant annet å mate fuglene ved stranda. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Fugler, Nyheter **Stikkord:** frivillig, lomvi, Morten Grønvold, Operastranda, polarfugl, rehabilitering --- ### [Derfor nektes bøndene å skyte bjørn som tok sau](https://fauna.no/derfor-nektes-bondene-a-felle-bjorn-som-tok-ni-sauer/) **Published:** oktober 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Dette er grunnene til at bøndene ikke får felle bjørnen som tok til sammen ni sauer. **Content:** ## **Statsforvalteren nekter å gi tillatelse for å felle en bjørn som drepte ni sau i Grong og Namsskogan. Årsaken er at det kan befinne seg en binne i området, og at skadene er for gamle til å rettferdiggjøre skadefelling.** Statsforvalteren i Trøndelag har avslått søknaden fra Grong kommune om tillatelse til å felle en bjørn som har forvoldt store skader på sau i beiteområdene rundt Lassemofjellet. Totalt ni sau og lam er dokumentert drept av bjørn i perioden mellom 8. og 22. september. Kyrre Helstad i Grong kommune søkte først muntlig om skadefellingstillatelse mandag 22. september klokka 19:40, og fulgte opp med skriftlig søknad to dager senere. Avslaget kom umiddelbart samme kveld som den muntlige søknaden. Dette er andre gang på kort tid at kommunen får avslag på søknad om bjørneskadefelling i samme område. Første søknad kom 7. september etter at to sau ble funnet drept, men også den ble avslått. ## **Binne gjør utslaget** Den avgjørende faktoren for avslaget er tilstedeværelsen av en bjørnebinne i området. Binne NT174 ble sist påvist ved sauekadaver i beiteområdet 4. august, og det er ikke mistanke om at hun går med unger. Statsforvalteren legger derfor til grunn en høyere terskel for skadefelling i disse områdene, hvor det er kjent at en binne oppholder seg. Dette følger en klageavgjørelse fra Klima- og miljødepartementet fra 21. august i år. Bjørnebestanden i region 6 ligger under bestandsmålet med bare 2,2 ynglinger i 2024, mot et mål på tre årlige ynglinger. Det er registrert 29 bjørner i regionen i 2024, hvorav 12 er binner. Dette er fortsatt bare halvparten av antallet som ble registrert da den DNA-baserte overvåkingen startet i 2015. ## **Viktig beiteområde rammet** Skadeområdet ligger i Grong beitelag hvor omkring 2200 sau og lam slippes på beite, og Namsskogan beitelag med 1277 dyr på beite. Området ligger også i Vestre Namdal reinbeitedistrikt som bruker store deler av området som beiteland for rein. Det som gjør situasjonen komplisert er at skadeområdet ligger utenfor det vedtatte forvaltningsområdet for bjørn i region 6. Dette skulle i utgangspunktet gi lavere terskel for skadefelling, siden beitenæringen skal kunne drive tradisjonelt uten at rovvilt er til hinder. ## **Effektiv sanking som alternativ** I stedet for skadefelling tilbyr Statsforvalteren midler til å effektivisere den ordinære sankingsaktiviteten i Grong og Namsskogan beitelag. Målet er å få hjem flest mulig dyr så effektivt som mulig i den siste delen av beitesesongen. Statsforvalteren vurderer at de ferskeste skadene er minimum en uke gamle ved søknadstidspunkt, noe som ikke oppfyller kravene for akutt skadefelling. Siden det er sent i beitesesongen, anses andre tiltak som mer hensiktsmessige enn skadefelling. Totalt syv bjørner er felt på skadefelling i region 6 så langt i år, og det gjenstår kvote for én bjørn til. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, Grong, Kyrre Helstad, Lassemofjellet, Namsskogan, skadefelling, Statsforvalteren --- ### [Hundrevis av ordninger i et overbyråkratisert landbruk](https://fauna.no/hundrevis-av-ordninger-i-et-overbyrakratisert-landbruk/) **Published:** oktober 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Landbruksdirektoratet forvalter hundrevis av ulike ordninger for landbrukssektoren, noe som reiser spørsmål om systemet har blitt for komplekst og byråkratisk. **Content:** ## **Landbruksdirektoratet forvalter 178 ulike ordninger for landbrukssektoren, et tall som reiser spørsmål om systemet har blitt for komplekst og byråkratisk. Tallene avslører et mangfoldig, men også omfattende apparat av støtteordninger som spenner fra direktetilskudd til rapporteringsplikt.** ## **LEDER** Den klart største kategorien er **tilskudd** med 66 ordninger, som utgjør over en tredjedel av det totale antallet. Dette inkluderer alt fra produksjonstilskudd og avløsertilskudd til spesialiserte ordninger som tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i reindriften og tilskudd til gjødsling av skog som klimatiltak. På andreplass kommer **tillatelsesordninger** med 31 ordninger, etterfulgt av **rapporteringsordninger** med 27 ordninger. Sistnevnte krever at bønder regelmessig rapporterer data om alt fra slakt og melkeleveranser til matsvinn i grøntsektoren. **Midler** utgjør 22 ordninger, mens kategoriene erstatning/kompensasjon, kvoter og konsesjoner hver utgjør mellom 6 og 13 ordninger. Det viser [Landbruksdirektoratets](https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/alle-ordninger?q=&page=9) egen oversikt knyttet til ordninger i landbruket. ## **Jordbruk og industri i front** Når ordningene kategoriseres etter næring, topper **jordbruk** med 48 ordninger, tett fulgt av **industri og handel** med 45 ordninger. **Miljø og klima** utgjør 35 ordninger, mens **reindrift** har 31 egne ordninger. De resterende fordelingen seg på skogbruk (16), jakt og fangst (11) og eiendom (10 ordninger). ## **Kritikk av systemets kompleksitet** Systemets omfang har møtt økende kritikk. I jordbruksoppgjøret 2024 påpekte staten at jordbrukets krav inneholdt «en rekke forslag om ytterligere nye tilskuddsordninger og ytterligere differensiering av eksisterende ordninger». [Staten advarte](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-149-s-20242025/id3103203/?ch=6) mot at en slik tilnærming «over tid vil gi et enda mer uoversiktlig virkemiddelsystem, usikker måloppnåelse og behov for økt forvaltning, mer byråkrati og mer administrasjon i jordbruksforetakene». Stortingskomiteens flertall har uttrykt [lignende bekymringer](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-534s/?all=true), og påpeker at systemet er «preget av nærmere 100 ulike støtteordninger, ofte med overlappende formål og svært detaljstyrende krav». Dette fører til at bønder «må bruke mye tid og ressurser på administrasjon og papirarbeid, snarere enn produktiv aktivitet på gården». ## **Administrasjonsbyrde i praksis** Kompleksiteten viser seg konkret gjennom at ordningene forvaltes av ulike aktører. Landbruksdirektoratet administrerer mange ordninger direkte, mens andre håndteres av Innovasjon Norge, Stiftelsen Norsk Mat, statsforvalterne, kommuner og fylkeskommuner. Dette systemet krever koordinering på tvers av forvaltningsnivåer og kan skape utfordringer for søkerne, ifølge [Landbrukets utviklingsfonds årsrapport 2022](https://www.smabrukarlaget.no/media/sxzpaffm/a-rsrapport-landbrukets-utviklingsfond-2022.pdf). For bøndene innebærer dette å forholde seg til forskjellige søknadsfrister, regelverk og krav avhengig av hvilken ordning de søker om. Kun produksjons- og avløsertilskuddene er samordnet i et felles søknadsskjema med søknadsfrister 15. mars og 15. oktober. ## **Pågående forenklingsarbeid** Landbruksmyndighetene har erkjent behovet for forenkling. En arbeidsgruppe oppnevnt for å gjennomgå jordbruksavtalens tilskuddsordninger definerte forenkling som tiltak som bidrar til å «redusere det totale omfanget av ordninger», «forenkle regelverket for en enkelt ordning», «spesialisere ordningene» og «forenkle og effektivisere forvaltningen», ifølge en [arbeidsgruppe.](https://www.regjeringen.no/contentassets/004058612e1648b3ae7f3fc692db1dbe/rapport-forenkling-jordbruksavtalens-virkemidler-110116.pdf) Konklusjonene er fra 2016, men det har skjedd fint lite på området siden da. Arbeidsgruppa la særlig vekt på at et enklere virkemiddelsystem «samlet sett, vil gjøre landbrukspolitikken mer åpent tilgjengelig for politikere og for allmenheten». ## **Konklusjoner om overbyråkratisering** Analysen tyder på at det norske landbrukstilskuddssystemet har utviklet seg til et komplekst apparat som kan karakteriseres som overbyråkratisert. Med 178 ordninger fordelt på syv ulike typer og ni næringskategorier, utgjør systemet en betydelig administrativ utfordring både for søkere og forvaltning. Særlig problematisk er at over halvparten av ordningene (93 av 178) består av tilskudd, tillatelser og rapporteringsordninger som direkte påvirker bøndenes daglige drift. Dette systemet, kombinert med fordelingen av forvaltningsansvar på multiple aktører, kan hemme effektiviteten og innovasjon i sektoren. Staten har selv erkjent problemet og advart mot ytterligere komplisering av systemet. Det pågående forenklingsarbeidet indikerer en bevissthet om at dagens system kan være for omfattende, men det gjenstår å se om reformene vil gi substansielle forbedringer for næringens produktivitet og konkurranseevne. For resten av 2025 er det fortsatt mulig å søke på mer enn 40 ulike ordninger, og fra 1. januar er det igjen hundrevis av ordninger som landbruket kan søke på. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** landbruk --- ### [Det er ikke tøft å drepe](https://fauna.no/det-er-ikke-toft-a-drepe/) **Published:** oktober 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** De som er så stolte av seg selv for at de har drept dyr – hva er de stolte av? **Content:** ## **Den verste tiden for de ville dyrene fremstilles som årets høydepunkt for menneskene. Bevæpna 17-åringer står frem og forteller om «adrenalinkicket» de får av jakt, og at øyeblikket når de har drept et dyr gir dem «den største gledesrus».** ## **Av Jenny Rolness, Dyrenes Rett** De som er så stolte av seg selv for at de har drept dyr – hva er de stolte av? Det er ingen sak å drepe et våpenløst og forsvarsløst individ. Hvem som helst kan gjøre det, hvis de har hjerte til det. Barn, svaksynte og gamle – alle som kan holde i et våpen og noenlunde se hva de skyter på, kan drepe dyr, selv om de ofte skader dem. For en del år siden tok styremedlemmene i Dyrebeskyttelsen Sogn og Fjordane skyteprøven, og alle bestod. De gjorde det for å vise hvor lett det er. At ungdommer som er blitt tatt med på jakt fra 2-års alder synes det er gøy å drepe, er ikke annet å vente. De er indoktrinert med det og kan bli hektet på jakt, slik som andre ungdommer er hektet på skytespill. Men hvordan kan media heie frem dette og unngå å se at det er et faresignal når folk ikke føler vemod ved å ta liv, men får gledesrus av det? Vi kommer aldri til å oppnå fred i verden så lenge drapsforherligelse er en del av opplæringen i barnehager, skoler og hjem og dette har aksept i samfunnet. Det er en krig som drives mot dyrene, med moderne våpenarsenal, kamuflasjedrakter, spesialtrente hunder og teknologiske hjelpemidler – ikke ulik den krigen som menneskene fører mot hverandre. Dyrene skytes, såres, jages i sine hi, kveles i snarer eller slåes ihjel i feller – alt for menneskenes fornøyelse. For hjorten som får skutt av kjeven, elgen som får knust kneskåla og rypa som dør sakte av infeksjon i sårene, er det bare lidelse. For kalven som har mistet mora, og hjortekolla, elgkua og reinsimla som går og leter etter kalven som henger flådd et sted, er det en stor sorg. Hvordan kan folk og media være så forblindet for denne lidelsen og fullstendig ignorere den? Jakt og dreping av dyr er fornøyelse for 2-3 prosent av befolkningen. Denne mindretallsgruppen dreper dyr og desimerer bestandene av en rekke arter i tilbakegang, som ryper og skogsfugl, og rødlista arter som hare, ærfugl, storskarv og svartand – kun for sin egen fornøyelse. Det må bli slutt med den uhyggelige trenden med å hylle dreping av uskyldige dyr og utarming av vår felles natur. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** Dyrevern, Jakt --- ### [Sjokkvarme: Rekorder knuser 124 år gamle målinger](https://fauna.no/sjokkvarme-rekorder-knuser-124-ar-gamle-malinger-i-nord/) **Published:** oktober 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ekstreme temperaturer gjorde september til den tredje varmeste på 124 år. Over 80 målestasjoner satte nye rekorder, og Nord-Norge ble hardest rammet av den uvanlige varmen. **Content:** ## **Nord-Norge opplevde en ekstrem varmebølge i september som knuste over 80 målstasjoner sine rekorder. Landsgjennomsnittet endte 2,2 grader over det normale, og gjorde måneden til den tredje varmeste september siden målinger begynte i 1901.** **Klimaforskere mener utviklingen viser tydelige tegn på hvordan klimaendringene rammer Norge hardest i nord.** ## **Over 80 stasjoner satte rekorder** September 2025 vil bli husket som en måned der naturen virkelig viste fram klimaendringenes kraft. Måneden endte med en landstemperatur som lå hele 2,2 grader over det normale, målt mot den lange måleserien som starter i 1901. Rekordene falt som dominobrikker, spesielt i Nord-Norge. Mer enn 80 målestasjoner registrerte den varmeste september noensinne, og de fleste av disse lå nord for Trøndelag. – Alt vær har et element av klimaendringer i seg nå. Vi kan for eksempel tydelig se at sommervarmen strekker seg inn i høstsesongen, samtidig som vinteren krymper, sier klimaforsker Hans Olav Hygen. I den lange måleserien er det bare september 2016 og 1999 som har vært varmere, med henholdsvis 2,4 og 2,3 grader over normalen. ## **Nord-Norge rammes hardest** Klimaendringene rammer ikke jevnt over hele kloden, og Norge får merke det spesielt godt. Innenfor Norges grenser er det nordområdene som opplever den raskeste oppvarmingen. – Klimaendringene rammer ikke likt over hele kloden. Vi ser at Norge er ett av landene som har raskest temperaturøkning, og i Norge er det Nord-Norge som blir varmet mest, forklarer Hygen. Både Værnes i Trøndelag og Bardufoss i Troms satte rekorder for antall nordiske sommerdager i september, med henholdsvis 15 og 10 dager over 20 grader. Slike temperaturer er mer typiske for sommermånedene juni og juli. ## **Arktis brenner** Også de arktiske stasjonene opplevde ekstreme temperaturer gjennom hele måneden. Jan Mayen toppet listen med en gjennomsnittstemperatur på 6,9 grader, som ligger 2,4 grader over det normale. Dette gjør årets september til den tredje varmeste som er registrert der. Den isolerte øya registrerte også mest nedbør blant de arktiske stasjonane, med 127,6 millimeter. Dette tilsvarer hele 62 prosent mer nedbør enn det som er normalt for september. Ny-Ålesund, Bjørnøya og Svalbard lufthavn noterte alle temperaturer godt over normalen, med henholdsvis 2,3, 2,3 og 1,8 grader over det vanlige. – Igjen har vi registrert en veldig varm måned på de arktiske stasjonene våre. På begge stasjoner med mer enn 100 år med målinger, Bjørnøya og Jan Mayen, var september i år den nest og tredje varmeste som er registrert, forteller klimaforskar Jostein Mamen. ## **Sommer i høstmåneden** Mens Nord-Norge opplevde ekstrem varme, var forholdene i Sør-Norge mer moderate, men likevel klart over det normale. September ble klassifisert som «svært varm» eller «varm» i de fleste sørlige områder. De varmeste stasjonene i landet var Færder fyr i Vestfold med 15,4 grader, Strømtangen fyr i Østfold og Svenner fyr i Vestfold, begge med 15,0 grader. Selv på høyfjellet var temperaturene uvanlig høye – Gaustatoppen på 1804 meters høyde hadde en gjennomsnittstemperatur på 2,4 grader, som fortsatt var 1,2 grader over normalen. ## **Våt sør, tørr nord** Mens temperaturene skapte overskrifter, var nedbørsmønsteret mer variert. På landsbasis falt det ti prosent mer nedbør enn normalt, men fordelingen var svært ujevn. Sørlandet og deler av Vestlandet opplevde ekstreme nedbørsmengder. Søyland i Gjesdal toppet listen med 429 millimeter nedbør, som er 70 prosent mer enn normalt. Andre stasjoner i Rogaland og Agder registrerte mellom 70 og 155 prosent mer nedbør enn vanlig. I kontrast var store deler av Innlandet og Nord-Norge tørrere enn normalt. Skjåk i Innlandet hadde bare 22,5 millimeter nedbør, mens Blanktjernmoen i Kvikne registrerte 44 prosent mindre nedbør enn det som er vanlig for september. **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** Hans Olav Hygen, Jostein Mamen, klimaendringer, klimaforskar, Nord-Norge, rekordvarme, september --- ### [Makrell-alarm: Slutt å spise makrell nå](https://fauna.no/makrell-alarm-slutt-a-spise-makrell-na/) **Published:** oktober 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fiskere har tatt for mye i over ti år. Nå kan hele bestandet kollapse. **Content:** ## **Nye tall fra havforskere viser at situasjonen er langt verre enn fryktet. WWF ber alle la fisken være i fred.** Det internasjonale havforskningsrådet ICES har sluppet tall som får naturvernere til å rope varsku. Makrellen i Nordøstatlanten, en av verdens mest populære spisefisker, står på randen av en fullstendig kollaps, ifølge en pressemelding fra WWF i Sverige. Siden 2010 har fiskerne tatt ut 39 prosent mer makrell enn hva forskerne har anbefalt. Resultatet er katastrofalt: bestandet har krympet med hele 78 prosent siden 2014. – Dette er trolig den siste advarsel. På grunn av massivt overfiske står bestandet nå på randen til en fullstendig kollaps. Kyststatene må uten opphold nå en avtale hvis vi skal kunne spise makrell i fremtiden, sier Johanna Fox, havsekspert i WWF Verdens naturfond i Sverige. ## **Dramatisk nedgang i bare ti år** Tidligere har fisket på makrell blitt betraktet som bærekraftig med et friskt og livskraftig bestand. Men situasjonen har endret seg dramatisk de siste årene. Nesten all makrell som selges i Sverige kommer fra dette bestandet i Nordøstatlanten. Derfor har WWF gitt all denne makrellen rødt lys i sin fiskeguide – som betyr «la være». – Det er en utrolig dramatisk nedgang. Hvis man hadde sett en lignende nedgang av en art på land, hadde dette antagelig blitt håndtert på en helt annen måte, sier Fox. ## **Krever umiddelbare tiltak** WWF understreker samtidig at fisket har avgjørende betydning både samfunnsøkonomisk, for å sikre nyttig mat og styrke matberedskapen. Men organisasjonen mener fisket må forvaltes ansvarlig for å gi makrellen mulighet til å hente seg inn igjen. – For å muliggjøre en positiv endring kreves umiddelbare tiltak som tilpasser fisket etter vitenskapelige anbefalinger og sikrer langsiktig bærekraft. Fisket må drives på nivåer som havet faktisk makter, slik at både fisken og det marine økosystemet får mulighet til å hente seg inn og bestå over tid, sier Fox. WWF oppfordrer kyststatene til raskt å nå en avtale om å redusere uttaket drastisk og opprette kvotefordelinger som fullt ut respekterer de vitenskapelige rådene. Organisasjonen ber også forbrukere og næringsaktører om å avstå fra å kjøpe og selge makrell. Dette bør gjelde inntil effektive og bærekraftige tiltak er innført for å stoppe overfisket. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** ICES, Johanna Fox, makrell, Nordøstatlanten, overfiske, WWF --- ### [Oslofjorden stenges: Nå forsvinner fiskeretten](https://fauna.no/oslofjorden-stenges-na-forsvinner-fiskeretten/) **Published:** oktober 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nødvendige regler gjør livet surt for fritidsfiskere som må gi slipp på favorittutstyret sitt. **Content:** ## **Regjeringen innfører fra 1. oktober strenge regler som begrenser fritidsfiskernes muligheter kraftig. Fra i dag kan fiskere bare bruke ti teiner i stedet for tjue, og all rekefiske med teiner blir forbudt.** Dagens endringer markerer starten på myndighetenes omfattende redningsaksjon for den hardt prøvede Oslofjorden. Fiskeentusiastene må venne seg til betydelige innskrenkninger i hvordan de kan drive sitt hobby. Redskapsbegrensningene som trådte i kraft i dag gjelder hele fjordområdet fra Telemark til svenskegrensen. Fritidsfiskere må nå nøye seg med håndholdte redskaper som fiskestang og håndsnøre når de skal fange fisk. > [Dette må gjøres for å redde Oslofjorden](https://fauna.no/dette-ma-gjores-for-a-redde-oslofjorden/) ## **Antall teiner kuttes drastisk** Særlig teinefiskerne merker endringene. Der de tidligere kunne sette ut tjue teiner per person og fartøy, må de nå klare seg med bare ti stykker. For hummerinteresserte blir situasjonen enda mer begrenset – antallet hummerteiner reduseres fra ti til fem per person og båt. Rekefisket med teiner stoppes fullstendig. Denne type fiske blir nå helt forbudt for fritidsfiskere i hele Oslofjorden. – Oslofjorden er i dårlig forfatning. Fiskebestandene er kraftig redusert og vi må ta grep for å gi økosystemet best mulig sjanse til å hente seg inn. Endringene i fritidsfisket som nå trer i kraft er et av flere tiltak på tvers av sektorer i regjeringens krafttak for Oslofjorden, uttalte fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss. > [Dette visste du ikke om fritidsbåtenes destrukrive påvirkning i Oslofjorden](https://fauna.no/dette-visste-du-ikke-om-fritidsbatenes-destrukrive-pavirkning-i-oslofjorden/) ## **Verste nyhet kommer til nyttår** Dagens endringer er bare forspillet til langt mer inngripende tiltak. Fra første januar neste år etablerer regjeringen tre store nullfiskeområder der all fiskeaktivitet stanses helt. Og det er alle enige om er helt nødvendig for å redde Oslofjorden. De stengte sonene kommer i indre fjord samt ved nasjonalparkene på Færder og Ytre Hvaler. Både yrkes- og fritidsfiske rammes av forbudet. Selv lakse- og sjøørretfisket omfattes av restriksjonene. Kun krabbefiske med snøre for barn vil fortsette å være lovlig innenfor de stengte områdene. Samtidig kan særlige dispensasjoner gis til forsknings- og undervisningsaktiviteter. > [De fleste kommunene «driter» i Oslofjorden](https://fauna.no/de-fleste-kommunene-driter-i-oslofjorden/) ## **Yrkesfisket får også kjørt seg** Også de kommersielle fiskerne møter kraftige restriksjoner fra nyttår. Yrkesfisket får forbud mot bunnsatte garn, line, snurrevad, ruser og annet utstyr som fanger bunnfisk. Tidligere dispensasjoner trekkes tilbake, og muligheten til å få nye fritak fjernes helt. Oppsamlingsposer i reke- og krepsetrålere blir også ulovlige. Myndighetene vurderer dessuten egne kvoter for brislingfisket og vektbegrensninger på trålredskap som ytterligere skritt. > [Oslofjorden settes på kraftkur](https://fauna.no/oslofjorden-settes-pa-kraftkur/) ## **Desperat redningsaksjon for ødelagt økosystem** Bakgrunnen for de omfattende tiltakene er økosystemets kritiske tilstand. Torskbestanden har kollapset, og andre fiskearter sliter kraftig i den indre delen av fjorden. Målsettingen med redskapsbegrensningene er todelt: beskytte sårbare bestander som torsken og hindre spøkelsesfiske ved å redusere tap av redskaper som fortsetter å fange fisk selv om de er glemt på bunnen. De nye nullfiskeområdene skal gi økosystemet en pustepause der ingen høsting foregår. Forskningen vil følge utviklingen tett for å vurdere om tiltakene gir ønsket effekt. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** fiskeritiltak, Fritidsfiske, Marianne Sivertsen Næss, Nullfiskeområder, oslofjorden, redskapsbegrensninger --- ### [ICES anbefaler dramatisk kvotekutt](https://fauna.no/ices-anbefaler-dramatisk-kvotekutt/) **Published:** oktober 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det laveste kvoterådet i moderne tid og en nedgang på 70 prosent. **Content:** ## **Det internasjonale havforskningsrådet ICES la tirsdag fram kvoteråd som viser en dramatisk utvikling for makrellbestanden.** Forskerne anbefaler en maksimumskvote på bare 174 357 tonn for 2026 – det laveste kvoterådet i moderne tid og en nedgang på 70 prosent fra årets råd på 576 958 tonn. ## **Kritisk lavt nivå for makrell** Gytebestanden til makrell har kollapset fra nesten 13 millioner tonn i 2014 til 2,7 millioner tonn i dag. Forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet kaller situasjonen dramatisk og understreker at det kreves kraftige kvotereduksjoner for å snu den negative trenden, ifølge [Havforskningsinstituttet](https://www.hi.no/hi/nyheter/2025/september/makrellbestanden-er-under-kritisk-niva): - Overfiske de siste årene i mangel på internasjonale avtaler - Flere år med lav rekruttering av ungfisk - Når gytebestanden faller under 3 millioner tonn, får makrellen redusert evne til å skape sterke årsklasser > [Makrell-alarm: Slutt å spise makrell nå](https://fauna.no/makrell-alarm-slutt-a-spise-makrell-na/) ## **Positive tendenser for sild** Norsk vårgytende sild viser bedre utvikling med en anbefalt kvote på 533 914 tonn – en økning på 33 prosent. Store årsklasser fra 2021 og 2022 ventes å styrke bestanden når de blir kjønnsmodne i 2027. ## **Kolmule ned, hestmakrell stabil** Kolmulekvoten anbefales redusert med 41 prosent til 851 344 tonn, mens hestmakrellen holder seg stabil med en anbefalt kvote på 74 214 tonn. Kvoteråden fra ICES danner grunnlaget for de endelige kvoteavtalene som blir forhandlet mellom fiskerinasjonene. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Fiske, ICES, marine ressurser --- ### [Villrein: Vil fjerne uønsket parkeringsplass](https://fauna.no/villrein-vil-fjerne-uonsket-parkeringsplass/) **Published:** oktober 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Miljøministeren håper å finne en balanse mellom naturvern og næringsutvikling når han møter representanter fra lokalsamfunnet. **Content:** ## **Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen reiser til Mysusæter for å forsvare kontroversielle planer om å legge ned den populære parkeringsplassen på Spranget. Lokalsamfunnet krever svar på hvordan nedleggelsen vil påvirke turismen og næringslivet i området.** Statsrådens besøk torsdag 2. oktober kommer etter kraftig motstand mot regjeringens tiltaksplan for villrein i Rondane. Nedleggelsen av parkeringsplassen på Spranget har skapt sterke reaksjoner blant både turister og lokale næringsdrivende som frykter færre besøkende til området. Miljøministeren håper å finne en balanse mellom naturvern og næringsutvikling når han møter representanter fra lokalsamfunnet. – Vi har et ansvar for å sikre villreinens leveområder, samtidig som vi legger til rette for gode opplevelser og lokal utvikling. Mysusæter har allerede gode forutsetninger til å bli et sterkere knutepunkt for stier i randsonen av villreinområdet, og som en tydelig innfallsport til nasjonalparken. Jeg ser frem til å høre innspill fra lokalsamfunnet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en presseintikasjon. > [Vil innføre 50 tiltak for villreinen](https://fauna.no/vil-innfore-50-tiltak-for-villreinen/) ## **Bred mobilisering** Møtet på Mysusæter ventes å trekke mange interesserte parter. Ordfører Eldri Siem i Sel kommune får en egen samtale med ministeren før det åpne møtet starter. Arrangementet samler et bredt spekter av aktører – fra lokalpolitikere og fylkeskommunen til nasjonalparkstyret, fjellstyret og Den Norske Turistforening. Også Rada reiseliv, Mysusæter Vel og Veilaget er invitert til å delta i diskusjonene. > [Villreinen blir for tam, mener IUCN](https://fauna.no/vurderte-tamrein-for-a-gjenopprette-villreinstamme/) ## **Søker nye løsninger** Regjeringens mål er å redusere menneskelig påvirkning på de sårbare fjellområdene hvor villreinen lever. Parkeringsrestriksjonen på Spranget utgjør bare en del av en større tiltaksplan for å styrke artens overlevelsesmuligheter. Myndighetene ønsker samtidig å utvikle Mysusæter som et alternativt knutepunkt for friluftslivet. Stedet ligger strategisk plassert som inngangsport til Rondane nasjonalpark og kan fungere som utgangspunkt for mange turstier. Det åpne møtet gir alle med synspunkter på stedsutviklingen mulighet til å komme med innspill til hvordan området kan utvikles videre. > [Derfor trenger villreinen hele leveområdet sitt](https://fauna.no/derfor-trenger-villreinen-hele-leveomradet-sitt/) **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Mysusæter, parkeringsplass, Rondane, Spranget, villrein --- ### [Regjeringen foreslår lovpålagte klimaplaner](https://fauna.no/regjeringen-foreslar-lovpalagte-klimaplaner/) **Published:** oktober 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forslaget kommer som en oppfølging av en avgjørelse fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2024. **Content:** ## **Regjeringen vil styrke Klimaloven ved å gjøre det lovpålagt å utarbeide og oppdatere planer for hvordan Norge skal kutte klimagassutslippene sine. Forslaget kommer som en oppfølging av en avgjørelse fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2024.** Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen understreker at endringene skal gjøre loven tydeligere, særlig når det gjelder hvordan menneskerettigheter skal følges opp i klimaarbeidet. Bakgrunnen er en dom der domstolen fastslo at land har ansvar for å beskytte innbyggernes rettigheter gjennom klimapolitikken. **Oppdatert klimaplan:** Regjeringen skal regelmessig lage og oppdatere planer som viser konkrete tiltak for å nå klimamålene. Dette vil skje gjennom den årlige Klimastatus og -plan. **Utslippsbaner til 2050:** Det skal utarbeides oversikter som viser hvordan utslippene kan utvikle seg fram mot 2050. Disse vil ikke være juridisk bindende, men skal gi grunnlag for langsiktig planlegging, ifølge [regjeringen.no](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/klimaloven/id3121033/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Klima- og miljødepartementet, klimaloven --- ### [Ulv avslørt av DNA-prøve](https://fauna.no/ulv-ble-avslort-med-dna-bevis/) **Published:** oktober 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Bekrefter at det var ulv, men ikke hvor den kom fra. Flere usikre forhold rundt DNA-prøven avslørt. **Content:** ## **DNA-analyser fra svensk forskningsstasjon bekrefter at det var en ulv som drepte elleve rein i et innhengning i Norrbotten den 19. september. Myndighetene klarer likevel ikke å fastslå om rovdyret har skandinavisk eller finsk-russisk opphav.** Fylkesstyret i Norrbotten har nå mottatt resultatene fra DNA-analysen av fire av åtte spyttprøver som ble tatt etter at elleve rein ble drept i en innhengning. Undersøkelsen viser at angrepet ble utført av en ulv. ## **Prøvene gir ikke svar om opphav** Resultatet fra DNA-laboratoriet på Grimsö forskningsstasjon bekrefter at en ulv stod bak angrepet. Selv om artens identitet nå er klar, etterlater analysen flere spørsmål ubesvart. – Analysen fra DNA-laboratoriet på Grimsö forskningsstasjon viser at angrepet er gjort av ulv. Prøvene ga likevel ikke tilstrekkelig informasjon til å fastslå om ulven er av skandinavisk eller finsk-russisk opphav, sier Gunilla Manbré, leder for naturressurs- og reindriftsenheten ved Fylkesstyret i Norrbotten. Det var i forbindelse med rovdyrangrepet i reinhenget den 19. september at fylkesstyret samlet inn DNA-materiale for å kunne identifisere hvilken art som hadde angrepet reinsdyrene. Forskningsstasjonen har nå bekreftet at spyttprøvene kommer fra en ulv. ## **Manglende genetisk informasjon** Analysen av de fire prøvene ga imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon fra de undersøkte markørene til å fastslå viktige detaljer om rovdyret. Forskerne klarte ikke å bestemme opprinnelse, individ, fødselsområde eller kjønn basert på det tilgjengelige DNA-materialet. Hendelsen markerer enda en episode i den pågående utfordringen med rovdyrforvaltning i grenseområdene mellom Sverige, Finland og Russland. Spørsmålet om ulvens opphav har betydning for hvordan myndighetene skal håndtere situasjonen videre. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** DNA-analyse, Gunilla Manbré, Norrbotten, reindrift, rovdyr, ulv --- ### [Arktisk katastrofe: Sjøisen kollapser i rekordfart](https://fauna.no/arktisk-katastrofe-sjoisen-kollapser-i-rekordfart/) **Published:** oktober 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskningssjokk: Avslører at økosystemet kan kollapse når flerårig sjøis forsvinner i rekordfart. **Content:** ## **Forskere måler dramatisk nedgang i polar sjøis som truer hele økosystemet med kollaps. Den tykkeste flerårige isen er nesten borte, og eksperter frykter at marine arter ikke klarer å tilpasse seg den raske endringen.** Sommerens smeltesesong i polområdene er over, og forskerne kan slå fast en dyster realitet. Sjøisen i Arktis nådde sitt årlige lavmål som det 14. laveste nivået siden satellittovervåkingen begynte i 1978. Tallene avdekker en skremmende trend som har akselerert kraftig siden årtusenskiftet. De 23 laveste registreringene av sjøisutbredelse har alle funnet sted etter 2001, noe som viser hvor dramatisk situasjonen har forverret seg i moderne tid. – Sjøisen i Arktis krymper, sier Signe Aaboe, klimaforsker og sjøisekspert ved Meteorologisk institutt. Årets målinger bekrefter ikke bare at isen fortsetter å trekke seg tilbake, men avdekker også en mer alvorlig krise som ligger gjemt under overflaten. ## **Tynnere is gjør økosystemet ekstremt sårbart** Det mest urovekkende funnet er ikke nødvendigvis utbredelsen, men hvordan isens kvalitet har forverret seg dramatisk. Den robuste flerårige isen, som tidligere utgjorde ryggraden i det arktiske ismiljøet, er nesten helt borte. I stedet dominerer nå den skjøre ettårige isen som smelter lett og gir dårlig beskyttelse for livet under. – Selv når utbredelsen ikke er rekordlav, er volumet av is mye mindre enn før. Dette gjør isen langt mindre robust og mer utsatt for klimaendringer, forklarer Aaboe. Endringen har katastrofale konsekvenser for det komplekse livet som eksisterer i og under isen. Fra mikroskopiske virus og sopp til alger, krepsdyr og små maneter – alle er avhengige av stabil is for å overleve. ## **Arter risikerer total utryddelse** Professor Rolf Gradinger ved UiT er ekspert på isbiologi og følger utviklingen med stor bekymring. Han forklarer at mange arter har utviklet seg gjennom årtusener for å være helt avhengige av den tykkeste, flerårige isen. – Noen arter som bor i isen er helt avhengige av flerårig sjøis. Om den ettårige isen tar helt over, kan disse artene risikere å bli utryddet, sier Rolf Gradinger, professor og ekspert på isbiologi ved UiT. Den største biologiske aktiviteten finner sted på undersiden av isen, hvor mengdene av liv er så enorme at det utfordrer forestillingsevnen. I bare én kvadratmeter is kan de nederste centimeterne inneholde flere mikroskopiske alger enn det finnes mennesker på jorden, og flere smådyr enn det bor mennesker i Tromsø. – Disse algene er livsviktige for økosystemet i Arktis. De spises av små krepsdyr, som igjen er viktig mat for polartorsk, sel og hval og isbjørn, sier Gradinger. ## **Naturens timing blir ødelagt** Livet i Arktis følger en fininnstilt årssyklus som er perfekt tilpasset isens naturlige rytme. Om vinteren dekker isen havet og blokkerer sollyset, mens vårsmeltingen skaper eksplosive algoppblomstringer når lyset slipper til. – Det skaper kraftig oppblomstringer av alger og utgjør livsgrunnlaget for store deler av økosystemet i Arktis, sier Gradinger. Men når isen blir mindre forutsigbar og trekker seg stadig nordover, bryter denne årtusengamle rytmen sammen. Artene som har tilpasset livssyklusene sine til den faste sesongpulsen, står nå overfor en umulig utfordring. – Når isens syklus blir mindre forutsigbar og trekker seg stadig lenger nord, er det usikkert om de klarer å tilpasse seg raskt nok, sier Gradinger. ## **Også Antarktis rammes av iskrise** Krisen begrenser seg ikke til Arktis. I Antarktis, hvor det har vært vinter og isen skulle ha vokst seg maksimal, viser målingene at vinterutbredelsen er den tredje laveste som noen gang er registrert. – Utviklingen vi ser i både nord og sør, er et tydelig signal. Sjøisen er en viktig indikator på klimaendringene og en sentral del av livsgrunnlaget for mange arter, sier Aaboe. ## **Ond sirkel forsterker global oppvarming** Tap av sjøis skaper en farlig forsterkning av klimaendringene. Den hvite isen reflekterer sollys og holder planeten kjølig, men når den smelter, eksponeres den mørke havoverflaten som i stedet absorberer solvarmen. – Dette forsterker oppvarmingen både i havet og atmosfæren. Vi ser at sjøisen forsvinner raskere, og dette akselererer de globale klimaendringene, sier Aaboe. Denne albedoeffekten skaper en ond sirkel hvor mindre is fører til mer oppvarming, som igjen smelter enda mer is. Resultatet er en akselererende prosess som [blir vanskeligere å stoppe jo lenger den får fortsette](https://www.met.no/nyhetsarkiv/sjoisen-krymper--usikkert-om-okosystemet-klarer-a-tilpasse-seg). **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Antarktis, Arktis, klimaendring, Meteorologisk Institutt, Rolf Gradinger, Signe Aaboe, sjøis --- ### [42 millioner til villrein-redning](https://fauna.no/42-millioner-til-villrein-redning/) **Published:** oktober 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hovedtyngden på 20 millioner kroner går til endring av turisthytter, stenging av parkeringsplasser og rasteplasser. **Content:** ## **Regjeringen bevilger 42 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026 for å bedre tilstanden for norsk villrein. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) presenterte tiltakspakken under et besøk på Rondane Fjellstue torsdag.** Hovedtyngden på 20 millioner kroner går til endring av turisthytter, stenging av parkeringsplasser og rasteplasser. Ti millioner kroner skal brukes til å reetablere villreinstammen i Nordfjella villreinområde. Resten går til informasjonsmedarbeidere i verneområder og statsforvalterens oppfølging av tiltakene. ## **Lokale protester** Ordfører Eldri Siem (Sp) i Sel kommune beskriver tiltakene som «total overkøyring» av lokaldemokratiet. Bakgrunnen er planer om å stenge den populære parkeringsplassen Spranget ved Rondane Nasjonalpark. Ministeren understreker at villreinen må ha store nok områder å bevege seg på for å overleve. Målet er å stoppe den negative utviklingen i alle villreinområder innen 2030. **Les hele saken på [NRK](https://www.nrk.no/innlandet/regjeringa-sett-av-42-millionar-til-a-redde-villreinen_-bjelland-eriksen-_ap_-besoker-mysusaeter-1.17594147)**. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Klima- og miljødepartementet, villrein --- ### [Fauna forklarer: Rekordmange brunbjørner felt i Norge – lå an til å bli et historisk år](https://fauna.no/fauna-forklarer-rekordmange-brunbjorner-felt-i-norge-la-an-til-a-bli-et-historisk-ar/) **Published:** oktober 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** I 2024 ble det påvist 191 brunbjørner i Norge gjennom DNA-analyser – det høyeste antallet siden overvåkingen startet i 2009. **Content:** ## **Sommeren og høsten 2025 har vært ekstremt krevende for den norske bjørnebestanden. I alt 14 bjørner ble registrert skutt eller omkom av andre årsaker i jaktåret 2024/2025, og ti av disse ble felt under skadefelling.** Dette er betydelig høyere enn tidligere år og skjer samtidig som bestanden fortsatt ligger under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige bjørnekull. Skadefelling er felling av bjørn som har gjort eller er i ferd med å gjøre skade på beitedyr. Dette er et akutt tiltak som iverksettes når sau eller tamrein blir angrepet, og det krever at alle andre tiltak er vurdert først. Skadefelling kan godkjennes innenfor en kvote fastsatt av rovviltnemnda, og perioden strekker seg fra 1. juni til 15. februar. Formålet er å stoppe pågående skader, men tiltaket har blitt kritisert fordi det ofte brukes i de samme områdene år etter år uten at skadesituasjonen opphører. ## **Kritisk timing for en truet art** ![I 2024 ble det påvist 191 brunbjørner i Norge gjennom DNA-analyser – det høyeste antallet siden overvåkingen startet i 2009.](https://fauna.no/wp-content/uploads/2021/08/bear-422682_1280-e1697538007177-1024x551.jpg)Illustrasjonsfoto. Foto: [Robert Balog](https://pixabay.com/no/users/bergadder-20679/?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=422682) fra [Pixabay](https://pixabay.com/no/?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=422682)Brunbjørnen er klassifisert som sterkt truet på den norske rødlisten for arter, og bestanden ligger på grensen mellom sterkt truet (EN) og kritisk truet (CR). I 2024 ble det påvist 191 brunbjørner i Norge gjennom DNA-analyser – det høyeste antallet siden overvåkingen startet i 2009. Likevel viser dette paradokset i norsk rovdyrforvaltning: Selv om bestanden vokser i antall individer, ligger antallet reproduserende individer fortsatt farlig lavt. Antall reproduserende individer er viktigere enn totalt antall bjørner fordi det er hunnbjørnene som sikrer vekst i bestanden over tid. Unge hunnbjørner etablerer seg som regel like ved sin mor, ofte med delvis overlappende leveområder. Dette betyr at dersom reproduserende hunnbjørner skytes, tar det svært lang tid før nye binner etablerer seg i området. I 2024 var det 85 hunnbjørner i Norge, men kun rundt 23 av disse var i reproduktiv alder justert for andelen av hjemmeområdene som ligger i Norge. Når mange hanner skytes gjennom lisensjakt og skadefelling, påvirker dette bestanden mindre på kort sikt, men det fører til at mye genetisk variasjon går tapt og kan svekke bestandens langsiktige overlevelse. ## **Dyster rekordsommer** ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2020/09/bear-79838_1280-1024x678.jpg)Illustrasjonsfoto. Bildet er tatt av [David Mark](https://pixabay.com/no/users/12019-12019/?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=79838) fra [Pixabay](https://pixabay.com/no/?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=79838)Trøndelag har vært et av de mest berørte områdene i sommer. Så langt i 2025 er det registrert 200 av totalt 269 bjørneskader på sau i regionen. Dette førte til omfattende skadefellingstillatelser, og fem bjørner ble felt på skadefelling bare i Hedmark i løpet av sommeren. Disse dyrene trekkes fra kvoten for lisensfelling, som opprinnelig var satt til seks dyr i regionen. Konflikten mellom beitedyr og bjørn oppstår når sau beiter i områder der bjørn ferdes, og særlig når sau beiter spredt over store utmarksarealer. Bjørnen er en opportunistisk predator som tar lett tilgjengelig næring, og sau representerer et enkelt bytte. Skadene har vært spesielt høye sommeren 2025, trolig fordi flere bjørner har etablert seg i beiteprioriterte områder samtidig som værforholdene kan ha påvirket tilgangen på naturlig føde som bær. Når bjørner ikke finner nok naturlig mat, øker sannsynligheten for at de tar husdyr. ## **Økte kvoter og politisk press** Flere rovviltnemnder har i løpet av sommeren vedtatt å øke kvotene for betinget skadefelling av bjørn. I Hedmark ble kvoten økt med tre bjørner, til totalt ni dyr i perioden fra 1. juni 2025 til 15. februar 2026. Rovviltnemnda i Trøndelag økte sin kvote med én bjørn i august. Dette skjedde til tross for massiv motstand fra naturvernorganisasjoner som NOAH og Naturvernforbundet, som mener felling av sterkt truede dyr i naturkrisen er uakseptabelt. Rovviltnemndene er regionale organer som har vedtaksmyndighet for forvaltning av rovvilt innenfor sine regioner. Norge er delt inn i seks rovviltregioner, og hver nemnd består av politisk oppnevnte representanter fra kommuner, fylker og interesseorganisasjoner. Nemndene fastsetter kvoter for betinget skadefelling basert på forventede konflikter med husdyr, og kan også åpne for lisensfelling når det regionale bestandsmålet er nådd. Beslutningsprosessen starter med at Statsforvalteren utarbeider saksgrunnlag og forslag til kvoter, som rovviltnemnda deretter behandler og vedtar i møte. Vedtakene kan påklages til Statsforvalteren eller Miljødirektoratet. ## **Bestandsmålet som aldri nås** ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2023/01/Skjermbilde-2023-01-18-kl.-16.10.41.png)Sonene for rovdyrforvaltning på Østlandet desember 2022, med vedtatt ulvlesone.Det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige bjørnekull har aldri blitt nådd siden det ble fastsatt av Stortinget. I 2024 ble det estimert at 11,4 ungekull ble født i Norge – det høyeste antallet siden overvåkingen ble landsdekkende i 2009, men fortsatt under målet. Antallet hunnbjørner økte til 85 i 2024, opp fra 79 i 2023, og dette er helt avgjørende for bestandsutviklingen. Bestandsutviklingen går så langsomt fordi unge hunnbjørner etablerer seg nær sin mor, ofte med delvis overlappende leveområder. Dette betyr at nye binneområder kun oppstår når unge hunnbjørner vandrer langt fra moren sin og etablerer seg i helt nye områder – noe som skjer sjeldent. Hannbjørner derimot vandrer mye lenger og etablerer seg gjerne langt fra fødestedet sitt. Derfor er det mange flere hannbjørner enn hunnbjørner i randsonene av utbredelsesområdet, mens binneområdene vokser svært sakte. En hunnbjørn får sitt første kull i 5-7 års alder og deretter et nytt kull bare hvert 2-3 år, noe som gjør at bestandsveksten er naturlig langsom. ## **Påvirkning fra nabolandene** ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2023/12/rovdata-bjorn-HE258-foto-sno-1250-1024x553.webp)Ungbjørnen HE258 var på vandring på Østlandet da den ble skutt sommeren 2023. Foto: Statens naturoppsyn (SNO).Den norske bjørnebestanden er tett knyttet til bestandene i Sverige, Finland og Russland. Mange av de 191 bjørnene som ble påvist i Norge i 2024 lever deler av året i nabolandene våre. Sverige har de siste årene hatt som mål å redusere sin bjørnebestand, og bare i 2024 ble det skutt nesten 500 bjørner i Sverige. Dette påvirker også den norske bestanden, siden mange bjørner beveger seg over landegrensene. Grenseoverskridende bestander gjør forvaltningen mer kompleks fordi bjørner som har hjemmeområder både i Norge og Sverige påvirkes av forvaltningsbeslutninger i begge land. En bjørn som felles i Sverige kan ha hatt deler av sitt hjemmeområde i Norge, og omvendt. Svensk rovdyrpolitikk påvirker norske bjørner direkte fordi den store svenske bestanden fungerer som en «kilde» som sender individer over grensen til Norge. Når Sverige driver intensiv jakt og reduserer sin bestand, reduseres også tilførselen av bjørner til Norge, særlig av hannbjørner som vandrer langt. Dette gjør det enda vanskeligere for Norge å nå det nasjonale bestandsmålet. ## **Konfliktdempende tiltak – fungerer de?** ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2022/08/Skjermbilde-2022-08-09-kl.-16.07.03.png)Illustrasjonsfoto. Ung bjørn skutt i Finnmark. Foto: PolitietMens bjørnene skytes i rekordhøyt tempo, pågår det også omfattende arbeid med konfliktdempende tiltak. Tiltak som inngjerdet beite, tidlig sanking av dyr fra utmarksbeite og utvidet tilsyn har vist seg mest effektive. I bjørnesonene i Hedmark er det mest vanlig med tiltak som skiller sau og rovdyr fysisk fra hverandre, men selv med gode tiltak og økonomisk støtte kan utfordringene bli for store. De mest effektive tiltakene er de som skiller sau og rovvilt i tid og rom. Flytting av sau til mindre rovdyrutsatte beiter, beiting på innmark eller gårdsnært areal, rovdyravvisende inngjerding, tidlig sanking og bruk av beredskapsarealer har alle vist tapsreduserende effekt. Vokterhund kan også fungere, men krever at sauene går mer samlet. Tiltakene koster fra noen få tusen kroner for tidlig sanking, til flere hundre tusen kroner for elektriske gjerder over store arealer. Det finnes økonomisk støtte gjennom FKT-ordningen (forebyggende og konfliktdempende tiltak), men selv med full finansiering krever tiltakene mye arbeidsinnsats og endringer i driftsopplegg. Ofte er ikke tiltakene nok alene – de må kombineres og tilpasses lokale forhold. Kritikere mener at når samme områder år etter år får skadefelling, beviser det at felling ikke løser problemet på lang sikt, og at mer ressurser burde gå til forebyggende tiltak. ## **Fremtiden for norsk bjørnebestand** Den norske bjørnebestanden står ved en korsvei. På den ene siden viser DNA-overvåkingen en langsom økning i antall individer og reproduserende hunnbjørner. På den andre siden skytes det stadig flere bjørner gjennom skadefelling og lisensjakt, og det politiske bestandsmålet har aldri blitt nådd. Miljøorganisasjoner advarer om at arten ligger på grensen til kritisk truet, mens beitenæringen og rovviltnemndene peker på nødvendigheten av å beskytte husdyr i beiteprioriterte områder. **Nøkkeltall:** - 191 brunbjørner påvist i Norge i 2024 (rekord siden 2009) - 85 hunnbjørner, 106 hannbjørner - 11,4 estimerte ungekull i 2024 (mål: 13) - 14 bjørner skutt eller omkommet i jaktåret 2024/2025 - 10 bjørner felt på skadefelling - Klassifisert som sterkt truet (EN) på norsk rødliste ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/08/a79d3774-72e5-437d-95ae-da69233bbc74-1024x704.avif)Bilde som svensk politi har formidlet til norske medier i forbindelse med opprulling av ulovlig bjørnejakt i Sverige (26.08.2025) Foto: Polisen **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, forvaltning, innlandet, Statsforvalteren, Trøndelag --- ### [Fortsatt strid om hvor senteret skal ligge](https://fauna.no/fortsatt-strid-om-hvor-senteret-skal-ligge/) **Published:** oktober 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss ankom torsdag Fiskebøl for å høre lokale argumenter om plasseringen av det nasjonale test- og treningssenteret for beredskap mot akutt forurensning. **Content:** ## **Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss besøkte torsdag Fiskebøl uten å kunne love at det omdiskuterte test- og treningssenteret kommer dit. Hadsel kommune har brukt 30 millioner kroner i den tro at senteret skulle etableres der.** Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss ankom torsdag Fiskebøl for å høre lokale argumenter om plasseringen av det nasjonale test- og treningssenteret for beredskap mot akutt forurensning. Besøket kom etter mange års usikkerhet og gjentatte utsettelser av beslutningen som opprinnelig skulle vært tatt for flere år siden. Hadsel-ordfører Kjell-Børge Freiberg møtte ministeren med en blanding av optimisme og bekymring. Kommunen har investert betydelige summer i forberedelser, basert på tidligere politiske løfter, ifølge rapporter i lokale aviser. – Vi heisa flagget da Erna Solberg var på besøk her i 2021. Det har vært utreda og utreda siden 2013, og vi trodde ærlig talt vi var ferdige med lokaliseringskampen, sier Terje Olav Hansen, som lenge har kjempet for et oljevernsenter på Fiskebøl. Ordføreren kunne også fortelle om kommunens økonomiske engagement i saken: – Etter min mening er ting utreda nok til å ta ei beslutning. Hadsel kommune har også brukt 30 millioner kroner for å legge til rette, i den tro at senteret skulle komme hit. ## **Kritikk av utredningsprosessen** Lokale aktører uttrykker sterk frustrasjon over den langvarige prosessen. Hansen trekker fram hvor mye penger som er brukt på utredninger gjennom årene. – Det har blitt brukt så mange millioner på utredinger, krangling om hvor det skal være hen i Lofoten og Vesterålen, også landa vi det i 2021, også sitter vi her fortsatt i 2025 og diskuterer hvor det skal være, sier Hansen til [Vesterålen Online](https://www.vol.no/). – Det er helt horribelt, det er ikke slik vi skal ha det i Norge. Freiberg peker på manglende dialog med Statsbygg, som har utarbeidet rapporten som ligger til grunn for vurderingen: – Det er feil og mangler med rapporten som Hadsel kommune kunne ha greid ut, hadde det blitt innledet dialog. ## **Ministeren erkjenner frustrasjon** Sivertsen Næss viste forståelse for den lokale frustrasjonen, men kunne ikke gi noen konkrete løfter om utfallet. – Jeg har stor forståelse for at denne prosessen har vært frustrerende og krevende. Jeg noterer meg det kommunen har brakt til torgs. En ting er pengene, men dette handler om mer enn hva rapporten sier, sier ministeren til [Bladet Vesterålen](https://www.blv.no/). Hun forklarte bakgrunnen for den nye utredningsrunden: – Solberg-regjeringa stadfestet Fiskebøl, men så er det i slikt arbeid helt vanlig å kjøre en forprosess. Da vi fikk tallene på bordet så vi at kostnadene var betydelig høyere enn først forutsatt. Derfor tok vi denne runden for å utrede lokasjoner, sier Næss. Ministeren slo fast at senteret skal plasseres i nord: – Vi er opptatt av at senteret som handler om beredskap i Arktis, også skal legges til Arktis, sier hun, og avviser kategorisk Horten som alternativ. – Horten er helt uaktuelt. ## **Kostnadene det sentrale stridspunktet** Statsbygg har konkludert med at alle de vurderte alternativene er samfunnsøkonomisk ulønnsomme, men at Fiskebøl blir det dyreste alternativet. Dette bestrides kraftig av lokale aktører. – Det pekes på at Fiskebøl blir for dyrt, men det er jo en grunn til at dette har vært et alternativ i lang tid. Det er klare synergieffekter man kan oppnå ved å legge nettopp et slikt senter hit, argumenterer Freiberg. Han viser til at kommunen har tilbudt seg å opparbeide tomta på Kalvøya, noe som kan gi en besparelse på 200 millioner kroner. Ordføreren stiller også spørsmålstegn ved Statsbyggs beregninger: – Ja, men det er kalkulasjoner som Statsbygg har gjort som vi mener ikke er korrekte. Så jeg kjøper ikke premisset om at det er så dyrt på Fiskebøl, sier han til Vesterålen Online. ## **Bred lokal støtte** Freiberg trakk også fram den brede politiske støtten til Fiskebøl-alternativet: – Da vil jeg bare gjøre statsråden oppmerksom på at alle Aps lokallag i Vesterålen peker på Fiskebøl. Fylkestinget peker på Fiskebøl og Vågan har hele tida pekt på Fiskebøl. Det er utfordrende at kommunene blir satt opp mot hverandre i denne prosessen, sier han. ## **Kommunal økonomi på spill** Ordføreren i Hadsel gjør det klart at kommunens økonomi står på spill dersom senteret ikke kommer: – Mitt håp er at vi slipper å diskutere hva kommunen skal gjøre med utlegget på 30 millioner kroner. Dersom testsenteret kommer hit, blir ikke det noen sak, sier Freiberg til Bladet Vesterålen. Han uttrykker bekymring for både det økonomiske og det prinsipielle aspektet: – Jeg er jo spent, men skulle beslutninga bli at det må utredes videre, og at det kanskje ikke blir på Fiskebøl, så sitter vi jo igjen med ei regning på 30 millioner kroner fordi at vi la til grunn at staten er til å stole på. Det vil være problematisk av to forhold: Det første er det pengemessige og det andre handler om at hvis vi ikke kan stole på staten. Hvis vi ikke kan stole på den, hvem kan vi stole på da? ## **Lover rask beslutning** Ministeren lovet at det nå skal komme en avgjørelse, men kunne ikke sette noen konkret dato. – Vi har fått våre anbefalinger fra Statsbygg, men det er regjeringa og Stortinget som skal ta den endelige avgjørelsen. Nå skal vi samle trådene og komme med ei beslutning, sier Sivertsen Næss. På spørsmål om hvor raskt det vil gå, svarte hun: – Jeg har ikke noen dato i å gi. Vi skal gjøre en grundig jobb, men jeg ønsker fortsatt at vi skal gjøre den raskt. Grundigheta er nok det viktigste, vi må vite at vi har informasjonen vi trenger når vi fatter den endelige beslutninga. Etter besøket på Fiskebøl fortsatte ministeren til Vågan og Leknes for å se på de andre alternativene som er under vurdering. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** hadsel, regjeringa, Vesterålen --- ### [Ekstremvær Amy treffer Norge lørdag - rødt farevarsel utstedt](https://fauna.no/ekstremvaer-amy-treffer-norge-lordag-rodt-farevarsel-utstedt/) **Published:** oktober 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Amy kan bli den kraftigste stormen på 25 år med livsfarlige vindkast langs kysten. **Content:** ## **Meteorologisk institutt har utstedt rødt farevarsel for ekstreme vindkast langs Skagerrakkysten og store regnmengder i deler av Telemark og Vestfold lørdag 4. oktober. Hendelsen vil mange steder være blant de kraftigste på 25 år.** Stormen Amy, som har fått navn av britiske Met Office, vil gi vindkast på mellom 35 og 40 meter per sekund fra sørøst. På kysten blir det full storm, og vinden øker først langs kysten i Agder før den minker sist i Oslofjorden. ## **Ekstreme regnmengder** I deler av Telemark og Vestfold ventes lokalt 80-100 millimeter nedbør på 12 timer. Andre områder i Agder, Telemark og Vestfold kan få 60-80 millimeter regn på samme tidsrom, noe som har utløst farevarsel på oransje nivå. Et stormsenter plasserer seg i Nordsjøen fredag og setter opp et kraftig sørøstlig vindfelt over hele Sør-Norge fra fredag kveld til lørdag ettermiddag. De mest ekstreme vindkastene er ventet langs Skagerrakkysten, men hele Sør-Norge vil være dekket av farevarsel om vindkast. ## **Alvorlige konsekvenser** Meteorologisk institutt advarer om muligheter for uvanlig stor skade på bygninger, infrastruktur, skog og strømnett. Takstein og takplater kan blåse av hus og bygninger. Strømforsyningen vil bli betydelig påvirket, og det er fare for lengre strømbrudd. Mange veier kan bli stengt på grunn av trær eller andre objekter i veibanen. Broer og utsatte veistrekninger kan bli stengt, og det er stor fare for innstillinger av flyavganger, båter og annen transport. Høye bølger kan gi skade på infrastruktur og bygninger i strandsonen. Mens ekstremværet pågår vil det også være fare for snøfokk i høyfjellet. Det vurderes å sende vannstandvarsel fredag, med størst risiko ved høyvann natt til søndag og søndag ettermiddag. Meteorologisk institutt anbefaler at folk holder seg inne, sikrer løse gjenstander, forbereder seg på strømbrudd og unngår unødvendige reiser. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Meteorologisk Institutt --- ### [Fauna forklarer: Derfor er ikke systemet helt til å stole på](https://fauna.no/fauna-forklarer-derfor-er-ikke-rovdatas-systemer-helt-til-a-stole-pa/) **Published:** oktober 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskere bruker mye tid på å reparere feil i Rovbase før de kan analysere viktige data. **Content:** ## **En ny NINA-rapport avslører at mellom 919 og 1017 kongeørnpar har territorier i Norge, men forskerne måtte manuelt kvalitetssikre alle data på grunn av alvorlige mangler i det nasjonale overvåkingssystemet. «Det er uheldig at det ikke er mulig å markere hvorvidt et territorium er okkupert eller ikke,» konkluderer forskerne.** Jenny Mattisson, Henrik Brøseth og Mari Tovmo fra Norsk institutt for naturforskning leverer en klar beskjed til norsk naturforvaltning: En modell blir aldri bedre enn de data som den bygger på. Denne innsikten ligger til grunn for den mest omfattende kongeørn-studien noensinne i Norge, men den avdekker samtidig en bekymringsfull virkelighet om tilstanden til det nasjonale overvåkingssystemet. Forskerne måtte bruke betydelige ressurser på å manuelt kvalitetssikre alle årsposter fra 2020-2024 og korrigere data i Rovbase før de kunne starte selve analysearbeidet. Dette arbeidet skulle egentlig vært unødvendig dersom systemet hadde fungert som det skal. Hele 3357 registreringer fra 1080 territorier måtte gjennomgås og kvalitetssikres manuelt. I tolv tilfeller klarte ikke forskerne å fastslå korrekt status for territoriene på grunn av manglende informasjon eller feil i systemet. Forskerne er tydelige i sin kritikk: – Det er uheldig at det ikke er mulig å markere hvorvidt et ekstensivt overvåket territorium er okkupert eller ikke i Rovbase. Dette skaper unødvendige utfordringer for forskningsarbeidet og gjør dataene mindre etterprøvbare (se hele sitatet nederst). ## **Systemet som ikke holder mål** Problemet med Rovbase, miljøforvaltningens database for overvåking av store rovdyr og kongeørn, er mer omfattende enn det kan virke på overflaten. Systemet mangler grunnleggende funksjonalitet som moderne overvåkingsarbeid krever. Det mest grunnleggende problemet er at systemet ikke kan registrere om et territorium faktisk er okkupert eller ikke. Dette tvinger forskerne til å bruke kompliserte omveier og tidkrevende manuell bearbeiding for å få frem pålitelig informasjon. I overvåkingssammenheng er det ønskelig at muligheten for å registrere okkupasjonsstatus igjen blir et pålagt felt å fylle ut for registreringspersonellet. Dette vil forenkle kvalitetssikringen og gjøre tolkningen av data i Rovbase enklere og mer etterprøvbar. Konsekvensene av systemmanglene er alvorlige. Siden antall okkuperte territorier er grunnlaget for å beregne hele kongeørnbestanden, skaper tekniske mangler usikkerhet som kunne vært unngått. Forskerne måtte for eksempel klassifisere enkelte territorier med status «usikker hekking» som okkuperte fordi det var observasjoner av par med voksenfugl, men territoriet manglet registrert reirplass. Andre registreringer måtte klassifiseres som «ikke kontrollert» på grunn av manglende informasjon. ## **En bestand som holder stand** Til tross for utfordringene med datasystemet har forskerne etablert et solid bilde av kongeørnbestanden i Norge. Mellom 919 og 1017 territorier var okkuperte i perioden 2020-2024, noe som plasserer bestanden trygt innenfor Stortingets mål på 850 til 1200 hekkende par. Dette estimatet bygger på data fra totalt 1473 kongeørnterritorier som er kartlagt og registrert i Rovbase, fordelt på 1293 ekstensivt overvåkede områder og 180 territorier som følges intensivt hvert år. Bestandsestimatet er på samme nivå som for perioden 2015-2019, men usikkerheten har blitt betydelig redusert takket være økt feltinnsats og bedre statistiske modeller. Dette viser at investeringene i overvåkingsarbeidet gir resultater, selv om systemene som støtter arbeidet har mangler. Forskerne konkluderer med at bestanden av okkuperte kongeørnterritorier i Norge er stabil og innenfor de politiske målene som er satt for arten. Dette er positive nyheter for norsk naturforvaltning. (saken forsetter under bildet) ![kongeørn](https://fauna.no/wp-content/uploads/2015/10/kongeorn-istock-1068-714-1024x685.jpg)Kongeørn. Foto: Istock## **Forbedret feltarbeid gir sikrere data** Den nye studien viser hvordan systematisk satsing på feltarbeid kan kompensere for tekniske mangler. Feltinnsatsen har blitt betydelig styrket i den siste femårsperioden. Der tidligere perioder bare dekket omkring halvparten av de kjente territoriene, ble 69 prosent av territoriene besøkt i perioden 2020-2024. Totalt ble det gjennomført 2450 territoriebesøk, mot 1539 besøk i forrige periode. Dette gir et gjennomsnitt på 2,7 år med besøk per territorium, noe som er på nivå med innsatsen i 2015-2019. Forskjellen er at en høyere andel territorier er besøkt, samtidig som besøksfrekvensen per territorium er opprettholdt. Av de 1293 ekstensivt overvåkede territoriene ble 898 besøkt en eller flere ganger. Av disse ble det dokumentert aktivitet i 597 territorier minst ett år i løpet av femårsperioden. Feltarbeidet utføres av Statens naturoppsyn, forskningsinstitusjoner som NINA, ornitologiske foreninger og frivillige. Denne brede mobiliseringen har vært avgjørende for å få bedre oversikt over bestanden. ## **Dramatiske regionale forskjeller** Bak de stabile nasjonale tallene skjuler det seg bekymringsfulle regionale variasjoner som kan signalisere større økosystemendringer. Disse forskjellene kommer tydelig frem når dataene analyseres på fylkesnivå. I Finnmark ble bare 49 prosent av de besøkte territoriene registrert som okkuperte, ned fra 62 prosent i forrige periode. Dette er en dramatisk endring som krever oppmerksomhet. Også i Troms har andelen okkuperte territorier falt betydelig, fra 66 til 42 prosent. Disse to nordlige fylkene viser den største nedgangen i antall okkuperte territorier sammenlignet med forrige periode. Helt motsatt er situasjonen i de sørlige delene av landet. Innlandet viser en tendens til økning, med hele 87 prosent av territoriene okkuperte. Også Buskerud viser positive tendenser med økning fra 80 til 82 prosent okkuperte territorier. Forskerne har ingen bestemt forklaring på nedgangen i de to nordligste fylkene. De intensivt overvåkede territoriene i disse områdene viser ingen tydelig nedadgående trend i ungeproduksjon, selv om produksjonen varierer betydelig mellom år. > [Reindriftere får ikke skyte kongeørn](https://fauna.no/reindriftere-far-ikke-skyte-kongeorn/) ## **Sofistikerte modeller møter primitive systemer** For å takle utfordringene med både systemmangler og ujevn overvåking har forskerne utviklet avanserte statistiske modeller. De bruker såkalte site-occupancy-modeller som beregner sannsynligheten for at territorier er okkuperte selv om ingen aktivitet er registrert. Disse modellene tar høyde for at kongeørn ikke nødvendigvis oppdages selv om den er tilstede. Oppdagbarhetssannsynligheten – altså sannsynligheten for at arten blir registrert gitt at den er tilstede – var 74 prosent i den siste perioden. En interessant utfordring forskerne har identifisert er at territorier som besøkes oftere, også oftere registreres som okkuperte. Dette kan skyldes at overvåkerne naturlig prioriterer områder der de forventer å finne aktivitet, noe som kan skape skjevheter i dataene. For å korrigere for denne effekten har forskerne inkludert besøksfrekvens som en variabel i modellene. Dette gir mer nøyaktige estimater, men viser også hvor viktig det er med systematisk og objektiv datainnsamling. Kontrasten mellom de sofistikerte analysemetodene og de primitive datasystemene som støtter dem, er slående. Forskerne bruker avansert bayesiansk statistikk og MCMC-simuleringer, men må samtidig reparere grunnleggende datafeil manuelt. ## **Mange territorier forblir glemte** En av de mest bekymringsfulle funnene i studien er omfanget av territorier som ikke følges opp systematisk. Hele 395 territorier har ikke blitt besøkt i det hele tatt i løpet av de siste fem årene. Enda mer dramatisk er det at rundt 220 av disse territoriene ikke har vært besøkt på 15 år. Dette skaper stor usikkerhet om disse områdene fortsatt brukes av kongeørn, eller om de bør fjernes fra registeret. Den ujevne overvåkingsinnsatsen mellom fylker forverrer problemet. Mens Agder hadde besøkt 97 prosent av sine territorier, hadde Troms bare besøkt 35 prosent og Rogaland 38 prosent. Denne skjevheten bidrar til høy usikkerhet i bestandsestimatene for fylkene med lav dekningsgrad. Det skaper også utfordringer for den statistiske modelleringen, som må kompensere for manglende data. Flere fylker har imidlertid økt innsatsen betydelig i den siste perioden. Nordland, Møre og Romsdal og Vestland har alle styrket overvåkingen og registreringen i Rovbase. ## **Biologien som kompliserer overvåkingen** Kongeørnens biologi gjør overvåkingsarbeidet ekstra utfordrende og stiller høye krav til datakvalitet. Disse majestetiske rovfuglene lever helt annerledes enn mindre fugler. Kongeørner etablerer livsvarige partnerskap og forsvarer enorme territorier. Innenfor sitt territorium har paret vanligvis flere reirplasser som de veksler mellom å bruke i ulike år. Reiret plasseres oftest i markerte fjellvegger eller i store trær. I månedsskiftet mars-april legges som oftest to egg som klekkes etter cirka 43 dagers rugetid. Ungene er i reiret i 10-11 uker før de blir flygedyktige. Til tross for sin store størrelse kan kongeørn være relativt anonym på hekkeplassen og lett overses. I år med dårlig mattilgang kan arten velge å ikke hekke, noe som gjør overvåkingen ekstra utfordrende. Voksne kongeørner er vanligvis i sine territorier gjennom hele året, mens yngre fugler vandrer rundt uten å være knyttet til spesifikke områder. Satellittmerkede unge kongeørner kan vandre over store avstander vinterstid, men returnerer ofte til fødeområdet om sommeren. (saken fortsetter under bilder) ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/03/kongeorn-wimimedia-1250-1024x553.webp)Kongeørn. Foto: Juan lacruz – Own work, [CC BY 3.0](https://creativecommons.org/licenses/by/3.0 "Creative Commons Attribution 3.0"), [Link](https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=18042076)## **To parallelle overvåkingssystemer** Norsk kongeørnovervåking bygger på to komplementære tilnærminger som stiller ulike krav til datakvalitet. Den intensive overvåkingen foregår i 12 utvalgte områder der 15 territorier i hvert område følges opp med flere årlige besøk. Her dokumenteres ikke bare forekomst, men også ungeproduksjon, overlevelse og andre viktige populasjonsparametere. Denne tilnærmingen gir høy datakvalitet, men dekker bare en liten del av landets kongeørnbestand. Den ekstensive overvåkingen dekker resten av landet og bygger på data fra mange ulike kilder. Statens naturoppsyn har hovedansvaret, men også forskningsinstitusjoner, ornitologiske foreninger og frivillige bidrar. Denne tilnærmingen gir bredde, men lavere og mer variabel datakvalitet. Det er her systemmanglene i Rovbase får størst konsekvenser, fordi forskerne må bruke mye tid på å tolke og kvalitetssikre registreringene. Forskjellen i datakvalitet mellom de to systemene er betydelig. I intensivområdene vet forskerne nøyaktig hvor mange ørner som hekker hvert år. I ekstensivområdene er de avhengige av sporadiske observasjoner som kan være mange år gamle. ## **Norge har god oversikt over utbredelsen** En av rapportens mest oppmuntrende konklusjoner er at Norge trolig har god oversikt over kongeørnens utbredelse. Kun åtte prosent av egnet habitat uten kjente territorier gjenstår å kartlegge. Forskerne har beregnet at 34 prosent av landarealet i fylker med kongeørn mangler registrerte territorier. Men når de ser på hvilke områder som faktisk er egnet habitat, krymper denne andelen til bare åtte prosent. Dette betyr at det trolig ikke finnes store uoppdagede kongeørnpopulasjoner i Norge. Kartleggingsarbeidet gjennom flere tiår har vært omfattende og har fanget opp det store bildet av artens forekomst. Funnet gir naturforvaltningen bedre grunnlag for å prioritere beskyttelsestiltak og overvåkingsressurser. I stedet for å lete etter helt nye populasjoner, kan innsatsen rettes mot å forstå hvorfor eksisterende territorier ikke lenger er okkuperte. Dette understreker også viktigheten av god datakvalitet i eksisterende overvåking. Når hovedtyngden av kartleggingsarbeidet er gjort, blir det desto viktigere å følge opp kjente forekomster systematisk og pålitelig. ## **Forskernes anbefalinger for fremtiden** Basert på erfaringene med både systemmangler og metodiske utfordringer har forskerne utviklet konkrete anbefalinger for fremtidens overvåking. Den viktigste anbefalingen gjelder Rovbase-systemet selv. Forskerne krever at det igjen blir mulig å registrere okkupasjonsstatus for ekstensive territorier. Dette vil forenkle fremtidig kvalitetssikring og gjøre dataene mer etterprøvbare. I tillegg bør dette bli et pålagt felt å fylle ut for registreringspersonellet. Dette vil redusere behovet for manuell korrigering av data og gjøre tolkingen av registreringene enklere. Når det gjelder feltarbeidet, anbefaler forskerne at fremtidig innsats rettes mot områder og territorier som ikke har vært kartlagt over lengre tid. Flere territorier er kun besøkt én gang i femårsperioden til tross for manglende registrert aktivitet. I områder med begrensede ressurser kan det være hensiktsmessig å prioritere gjenbesøk til territorier med usikker status, fremfor å bruke ressurser på gjentatte besøk i territorier som allerede er bekreftet okkuperte flere ganger. > [Kongeørna gis for mye oppmerksomhet](https://fauna.no/kongeorna-gis-for-mye-oppmerksomhet/) ## **Internasjonal sammenheng og forpliktelser** Norges kongeørnbestand må sees i sammenheng med utviklingen i andre land og internasjonale forpliktelser. I Sverige er 773 territorier registrert som okkuperte minst én gang i samme periode, mens Finland har estimert 430-470 par. Den europeiske kongeørnpopulasjonen er estimert til mellom 7721-9625 par, noe som betyr at Norge har en betydelig andel av kontinentets bestand. Med sin store andel av den europeiske bestanden har Norge en viktig rolle i den globale bevaringen av arten. Norge har også forpliktet seg til internasjonale avtaler om overvåking av biologisk mangfold. Når det nasjonale overvåkingssystemet har tekniske mangler som hindrer effektiv datainnsamling, blir det vanskelig å oppfylle disse forpliktelsene på en tilfredsstillende måte. Dette gir systemforbedringene en dimensjon utover ren norsk naturforvaltning. Pålitelige data fra Norge er viktige for europeisk og global forståelse av kongeørnens status og trender. ## **En lærdom om moderne naturovervåking** NINA-rapporten gir en viktig lærdom om samspillet mellom teknologi, feltarbeid og vitenskapelig analyse i moderne naturovervåking. Den viser at selv de mest sofistikerte analysemetoder er avhengige av pålitelige grunndata. Forskernes konklusjon om at «en modell blir aldri bedre enn de data som den bygger på» er universell. Den gjelder ikke bare for kongeørnforskning, men for all vitenskapelig overvåking av natur og miljø. Samtidig viser studien at dyktige forskere kan kompensere for systemmangler gjennom grundig kvalitetssikring og avansert metodikk. Men denne kompenseringen kommer til en pris i form av ekstra tidsbruk og ressurser som kunne vært brukt til andre formål. Den positive nyheten er at kongeørnbestanden i Norge er stabil og innenfor de politiske målene. Den mindre positive nyheten er at vi kunne hatt enda bedre kunnskap om arten dersom overvåkingssystemene hadde vært bedre tilpasset moderne krav. Rapporten er derfor både en suksesshistorie og en oppfordring til forbedring – en påminnelse om at god naturforvaltning krever både dedikerte feltarbeidere, dyktige forskere og fungerende teknologi som støtter opp under arbeidet deres. > [Kongeørn: Falt med 49 prosent i områder](https://fauna.no/kongeorn-falt-med-49-prosent-i-omrader/) --- **Dette er den konkrete kritikken som fremmes av forskerne mot Rovdatas systemer:** «En modell blir aldri bedre enn de data som den bygger på. Det er derfor svært viktig at de data som legges inn i Rovbase er korrekt og kvalitetssikret. Dette har blitt mye bedre i denne perioden 16 NINA Rapport 2628 sammenlignet med forrige periode. Alle årsposter fra 2020–2024 har blitt kvalitetssikret for endelig status og korrigert ved behov i Rovbase. Ettersom antall okkuperte territorier er grunnlaget for å beregne kongeørnbestanden er det uheldig at det ikke er mulig å markere hvorvidt et ekstensivt overvåket territorium er okkupert eller ikke i Rovbase. I overvåkingssammenheng er det ønskelig at dette igjen blir et pålagt felt å fylle ut for registreringspersonellet, da det vil forenkle kvalitetssikringen og gjøre tolkningen av disse data i Rovbase enklere og mer etterprøvbart.» --- **Og dette er hele diskusjonen som forskerne gjør i rapporten:** «Basert på site-occupancy-modelleringen av ekstensivdata og antall intensivterritorier som er kartlagt, anslår vi den reproduserende delen av den norske kongeørnpopulasjonen til mellom 919–1 017 okkuperte territorier i perioden 2020–2024. Dette er omtrent på samme nivå som estimatet på 914–1 145 okkuperte territorier for perioden 2015–2019 (Mattisson et al. 2020) og estimatet på 652–1 139 okkuperte territorier for perioden 2010–2014 (Dahl et al. 2015). Basert på dette vurderes bestanden av okkuperte kongeørnterritorier i Norge som stabil, og innenfor målet Stortinget har fastsatt på 850–1 200 hekkende par på landsbasis. En høyere innsats i felt, der flere territorier ble besøkt uten at antall år med besøk per territorium er redusert, har bidratt til et sikrere estimat med redusert usikkerhet både nasjonalt og regionalt. Dette er positivt og bidrar til økt kunnskap om kongeørnen i Norge. Det er fortsatt noen fylker der andelen kjente territorier som er besøkt minst ett år i løpet av femårsperioden er relativt lav (Troms 35 %, Rogaland 38 %) tross en høyere innsats enn forrige periode (Troms 21 %, Rogaland 10 %). Øvrige fylker har en besøksandel mellom 65–99 % av kjente territorier og flere fylker, f.eks. Nordland, Møre og Romsdal og Vestland, har økt innsats og registrering i Rovbase betydelig i denne perioden (Tabell 1). Av de 1 293 ekstensivt overvåkede territoriene som er registrert i Rovbase, er det 395 som ikke er besøkt i det hele tatt i løpet av de siste 5 årene. Rundt 220 av disse har ikke vært besøkt i løpet av de siste 15 årene ifølge dataene som ble brukt i tidligere rapporter. Det er derfor en usikkerhet knyttet til om dette er territorier som fortsatt er i bruk av kongeørn. Vi er kjent med at det finnes noen nye registreringer tilbake i tid (<2020) for noen territorier i Rovbase, men disse er ikke tatt hensyn til i denne rapporten. På fylkesnivå ble det observert en nedgang i antall okkuperte territorier i Troms og Finnmark, samt en tendens til økning i Buskerud og Innlandet. I øvrige fylker lå estimatene innenfor usikkerhetsmarginene fra forrige periode. Vi har ingen bestemt forklaring på nedgangen i de to nordligste fylkene. De intensivt overvåkede territoriene i disse fylkene viser ingen tydelig nedadgående trend i produksjon, selv om produksjonen varierer betydelig mellom år (Tovmo et al. 2024). På Finnmarksvidda har det imidlertid vært to år på rad hvor ungeproduksjonen har vært høy, med henholdsvis 0,87 og 0,67 unger per territorium i 2023 og 2024. Det kystnære intensivområdet Ringvassøya har generelt en lavere ungeproduksjon sammenlignet med områdene lengre inn i landet. Dette kan tyde på en bedre mattilgang og mer stabilt klima i innlandet enn langs kysten, hvor mange av de ekstensivt overvåkede territoriene er plassert (Figur 5). Den lave andelen besøkte territorier i Troms, både i perioden 2015–2019 (21 %) og 2020–2024 (35 %), bidrar også til en viss usikkerhet hvorvidt den estimerte endringen i okkuperte territorier mellom de to periodene i dette fylket er reell. Site-occupancy-modelleringen brukt i denne rapporten tar høyde for at ekstensive territorier hvor det ikke er registrert territoriell aktivitet under besøk, likevel kan være okkupert. Når datagrunnlaget blir bedre blir også estimatene bedre og usikkerheten lavere. En mindre andel observasjoner som indikerer aktivitet fører til lavere estimert sannsynlighet for at et territorium er okkupert i modellen. Modellen «lærer» fra hele Norge så de regionale estimatene også blir bedre i fylker med mindre dekkende overvåking, som for eksempel i Troms. En forutsetning for site-occupancy-modeller er at enheten som overvåkes er «lukket» mellom besøkene, i den forstand at den sanne tilstanden (okkupert eller ikke) er den samme for alle årene i perioden. Brudd på denne forutsetningen fører typisk til at man overestimerer antall (eller andel) territorier som er okkuperte. Selv om kongeørna er en art med antatt lang levetid og relativt stabile territorier er det åpenbart at denne forutsetningen kan ha blitt brutt. En riktig tolkning av estimatene er derfor antallet ekstensivterritorier som har vært okkupert ett eller flere år i løpet av femårsperioden. Basert på kongeørnas livshistorie vil vi likevel anta at dette ikke utgjør en vesentlig kilde til skjevhet i estimatet. *En modell blir aldri bedre enn de data som den bygger på. Det er derfor svært viktig at de data som legges inn i Rovbase er korrekt og kvalitetssikret. Dette har blitt mye bedre i denne perioden 16 NINA Rapport 2628 sammenlignet med forrige periode. Alle årsposter fra 2020–2024 har blitt kvalitetssikret for endelig status og korrigert ved behov i Rovbase. Ettersom antall okkuperte territorier er grunnlaget for å beregne kongeørnbestanden er det uheldig at det ikke er mulig å markere hvorvidt et ekstensivt overvåket territorium er okkupert eller ikke i Rovbase. I overvåkingssammenheng er det ønskelig at dette igjen blir et pålagt felt å fylle ut for registreringspersonellet, da det vil forenkle kvalitetssikringen og gjøre tolkningen av disse data i Rovbase enklere og mer etterprøvbart.* Kart over egnet kongeørnhabitat (Nilsen et al. 2015), kombinert med oversikt over kjent forekomst av kongeørn registrert i Rovbase, viser at en stor andel av potensielt egnede områder for kongeørn er blitt kartlagt gjennom flere tiår med kartlegging i Norge. I perioden 2020–2024 er det registrert om lag 140 nye territorier i Rovbase, spredt over store deler av landet. Disse kan representere enten kartlegging i tidligere ubesøkte områder, kjente territorier som først nylig er blitt registrert i Rovbase, eller resultat av sammenslåing eller oppsplitting av eksisterende territorier i databasen. I områder uten registrerte kongeørnreir foreligger det dessverre ingen god oversikt over hvor det er blitt gjennomført søk etter reir uten funn, eller hvor det ikke er registret noen hekkerelatert aktivitet. Det er per i dag ikke mulig å registrere observasjoner fra områder uten kjente kongeørnterritorier i Rovbase, noe som innebærer at enkelte områder kan ha vært overvåket uten at dette er dokumentert. Det anbefales at den fremtidige feltinnsatsen fortsatt rettes mot områder og territorier som ikke har vært gjenstand for kartlegging over lengre tid. Dette vil bidra til å styrke både overvåkingen og fremtidige bestandsestimater for hekkende kongeørn i Norge. En rekke territorier har fortsatt kun blitt besøkt én gang i løpet av femårsperioden, til tross for manglende registrert aktivitet (Figur 6). I områder med begrensede ressurser kan det derfor være hensiktsmessig å prioritere gjenbesøk til slike territorier, fremfor å bruke ressurser på gjentatte besøk i territorier som allerede flere ganger er bekreftet som okkupert.» [Rapporten fra NINA](https://nva.sikt.no/registration/01996f80e4e8-01599947-2a9f-4f4f-86f3-c9404b42c84c) er på til sammen 19 sider. Les [alle saker om kongeørn](https://fauna.no/?s=kongeørn) på fauna.no **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** bestandsovervåking, datakvalitet, Henrik Brøseth, Jenny Mattisson, kongeørn, Mari Tovmo, Naturforvaltning, NINA, Rovbase, rovfugl, systemfeil, territorier --- ### [Kongeørna «stuper» i Troms og Finnmark](https://fauna.no/kongeorna-faller-mot-bakken-i-troms-og-finnmark/) **Published:** oktober 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Spektakulære funn viser hvordan kongeørna sikrer sin plass i norsk natur, men i et område stuper kongeørna mot bakken. **Content:** ## **Ny forskning avslører at kongeørna fortsetter å dominere norske landskap med stabil bestandsutvikling. Over tusen territorier bekrefter at Norges mest majestetiske rovfugl trives i sine tradisjonelle leveområder. I Troms og Finnmark stuper imidlertid kongeørna mot bakken.** En omfattende gjennomgang av norske kongeørndata bekrefter at landets territorielle bestand holder seg innenfor nasjonale bestandsmål. Rovdata har nylig publisert en rapport som dokumenterer stabiliteten i populasjonen gjennom omfattende feltarbeid. Forskningsteamet har systematisk gjennomgått informasjon fra 1473 registrerte kongeørnterritorier spredt over hele landet. Dataene er samlet i miljøforvaltningens omfattende database Rovbase, som fungerer som nasjonal kilde for rovdyrovervåking. ## **Territoriene holder stand** Analysene viser at norske kongeørn fortsetter å okkupere sine tradisjonelle områder med imponerende stabilitet. Tallene fra siste femårsperiode sammenfaller godt med tidligere estimater. – Vi anslår at mellom 919 og 1017 av territoriene har vært okkupert av kongeørn en eller flere ganger i perioden 2020-2024. Dette er omtrent på samme nivå som estimatet fra perioden 2015-2019 (914-1145 territorier). Det er også innenfor målet Stortinget fastsatte på 850–1 200 hekkenende par på landsbasis, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata. Bestandsovervåkingen omfatter systematisk kartlegging av hekketerritorier kombinert med detaljert oppfølging av tolv utvalgte områder spredt over ulike deler av landet. Denne dobbeltstrategien sikrer både bred geografisk dekning og dybdekunnskap om artens reproduksjon. ## **Regionale forskjeller preger bildet** Selv om den nasjonale trenden viser stabilitet, har forskerne identifisert interessante regionale variasjoner i bestandsutviklingen. Nordlige fylker opplever andre utviklingstrekk enn sentrale områder. Troms og Finnmark skiller seg ut med nedgang i antall okkuperte territorier, mens Buskerud og Innlandet viser tendens til økning. Øvrige fylker ligger innenfor usikkerhetsmarginene fra forrige undersøkelsesperiode. > [Fauna forklarer: Derfor er ikke systemet helt til å stole på](https://fauna.no/fauna-forklarer-derfor-er-ikke-rovdatas-systemer-helt-til-a-stole-pa/) ## **Økt feltinnsats gir tryggere tall** Kvaliteten på bestandsestimatene har forbedret seg betydelig takket være intensivert feltarbeid. Alle fylker har styrket sin registreringsinnsats, med særlig markante økninger i Nordland, Møre og Romsdal og Vestland. – En høyere innsats i felt de siste fem årene har ført til et sikrere estimat i år. Dette er positivt og bidrar til økt kunnskap om kongeørnen i Norge, sier Kindberg. ## **Framtidens overvåking** Forskerne peker på behovet for fortsatt fokus på områder som ikke har vært gjenstand for systematisk kartlegging over lengre perioder. Enkelte fylker har fortsatt relativt lav andel kjente territorier som er besøkt i løpet av femårsperioden. Rovdata anbefaler at fremtidig feltarbeid prioriterer ubesøkte territorier for å styrke både overvåkingssystemet og kommende bestandsestimater. Dette vil bidra til enda mer pålitelig kunnskap om hekkende kongeørn i Norge. Overvåkingen utføres gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt på oppdrag fra Miljødirektoratet. Statens naturoppsyn står for gjennomføringen av den ekstensive kartleggingen, mens intensiv overvåking fokuserer på ungeproduksjon og voksenoverlevelse. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bestand, Jonas Kindberg, kongeørn, Norge, Rovdata, territorier --- ### [Thomas Cottis: Landbruket må kutte utslippene drastisk](https://fauna.no/thomas-cottis-om-kjott-og-klima-landbruket-ma-kutte-utslipp-drastisk/) **Published:** oktober 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Han hisset tirsdag 30. september på seg leder i bondelaget, Bjørn Grimming, som motsatte seg mye av det Cottis fremførte. **Content:** ## **Thomas Cottis, høyskolelektor i landbruk og klimakunnskap ved Høgskolen i Innlandet, har i flere år vært en markant stemme i debatten om landbrukets klimautslipp og behovet for å redusere kjøttforbruket i Norge.** Cottis påpeker at husdyrholdet står for to tredeler av landbrukets utslipp av klimagasser. Dette utgjør en betydelig del av Norges totale klimagassutslipp, og han argumenterer for at kutt her er nødvendig for å nå klimamålene. Han hisset tirsdag 30. september på seg leder i bondelaget, Bjørn Gimming, som motsatte seg mye av det Cottis fremførte. Gimming uttalte blant annet at landbruket måtte produsere det forbrukerne etterspør, mens Cottis vil kutte kjøttproduksjon slik at arealer for fôrproduksjon heller skal brukes til produksjon av frukt og grønt. ## **Import av kraftfôr undergraver selvforsyning** Ifølge Cottis er halvparten av kraftfôret til norske husdyr importert, og mer enn 60 prosent av maten nordmenn spiser kommer fra utlandet. Han understreker at norske husdyr spiser omkring to millioner tonn kraftfôr årlig, hvor mye av råvarene kommer fra andre land. Dette kraftfôret består av ingredienser som kunne blitt brukt direkte som menneskemat. ## **Kraftfôr brukes selv til grasetetende dyr** Cottis utfordrer forestillingen om at norske drøvtyggere bare spiser gras. Han viser til at det nå brukes 2-3 kg korn per kg kjøtt fra sau og 3-5 kg korn til kjøtt fra storfe, selv om disse dyrene tradisjonelt har vært grasetetere. For kylling og gris er forholdet henholdsvis 2,5 kg og 3 kg korn per kg kjøtt. ## **Ti-gangen for plantemat** En av Cottis’ hovedargumenter er det han kaller «10-gangen»: «Vi får 10 ganger så mye mat fra et jorde om vi dyrker planter som vi sjøl kan spise enn om vi dyrker planter som vi gir til dyra før vi spiser mjølk og kjøtt». Dette effektivitetstapet mener han er uholdbart i en verden med økende matusikkerhet. ## **Arealbruk og matpotensial** Cottis viser til at Norge har 10 millioner dekar dyrket jord, hvor 5,5 millioner dekar kan brukes til å dyrke menneskemat direkte. I dag brukes kun en liten del til direkte matproduksjon for mennesker, mens resten går til husdyrfôr. Han argumenterer for at en omlegging kunne økt norsk matproduksjon betraktelig. ## **Selvforsyning med plantebasert kost** Basert på NIBIO-rapporter argumenterer Cottis for at et 100 prosent plantebasert kosthold kunne dekke energibehov, protein og fett til Norges befolkning i 2050, forutsatt maksimale avlinger og optimal arealutnyttelse. Dette ville også dramatisk redusere avhengigheten av matimport. ## **Politiske virkemidler** Cottis peker på at dagens landbrukspolitikk støtter kjøttproduksjon gjennom subsidier og markedsføring. Han viser til at omkring 80 prosent av landbrukssubsidiene går til husdyrhold, mens opplysningskontorene bruker 79 millioner kroner årlig på å fremme egg og kjøtt, mot bare 19 millioner på frukt og grønt. ## **Klimakrisen krever handling** For Cottis handler dette ikke bare om optimalisering, men om overlevelse i en verden med klimaendringer. Han advarer om at global oppvarming kan redusere matproduksjonen med 25-30 prosent mot 2050, samtidig som verden får to milliarder flere innbyggere. I denne situasjonen mener han Norge må ta ansvar ved å produsere mat mer effektivt. **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** CO2, landbruk, Thomas Cottis --- ### [Strømbrudd under uværet Amy rammet mobilnettet](https://fauna.no/strombrudd-under-uvaeret-amy-rammet-mobilnettet/) **Published:** oktober 4, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Mobilnettet til både Telenor og Telia er nede i store deler av landet som følge av omfattende strømbrudd under uværet Amy. **Content:** ## **Mobilnettet til både Telenor og Telia er nede i store deler av landet som følge av omfattende strømbrudd under uværet Amy.** Telenor opplyser at rundt 93 prosent av basestasjonene fungerer normalt, men flere regioner er hardt rammet. Særlig berørt er kommunene rundt Røros, områder i Trøndelag nord for Trondheim og sørover mot Dovrefjell, samt nordre del av Østerdalen. Også deler av Telemark og Agder, inkludert Kragerø og Tvedestrand, opplever problemer. Enkelte områder på Vestlandet og andre steder på Østlandet har likeledes utfall. Det melder NTB. Telia bekrefter at de har tilsvarende problemer i de samme områdene. Informasjonssjef Daniel Barhom opplyser at selskapet er på vei med nødstrøm til enkelte steder, særlig nord i Innlandet og sør i Trøndelag. Rundt 90 prosent av basestasjon-utfallene skyldes strømbrudd, ifølge Telenors dekningsdirektør Bjørn Amundsen. Reservebatteriene i basestasjonene, som varer i to til fire timer avhengig av befolkningstetthet, er nå brukt opp mange steder. Begge mobiloperatørene anbefaler berørte kunder å bruke WiFi-tale dersom de har tilgang til strøm og internett via fastnettet. Dekningen forventes å komme tilbake samtidig med strømmen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** telenor, telia --- ### [Tusenvis fortsatt strømløse etter uværet Amy](https://fauna.no/tusenvis-fortsatt-stromlose-etter-uvaeret-amy/) **Published:** oktober 6, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Etter at ekstremværet «Amy» herjet Norge i helgen, er det fortsatt mange som ikke har fått tilbake strømmen. **Content:** ## **Etter at ekstremværet «Amy» herjet Norge i helgen, er det fortsatt mange som ikke har fått tilbake strømmen. Klokka 09:00 mandag 6. oktober er tusenvis av norske husholdninger fortsatt uten strøm som følge av den kraftige stormen.** Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag er blant de hardest rammede områdene. På det verste hadde over 150.000 kunder mistet strømmen lørdag, men tallet har gradvis gått ned gjennom helgen. Mandag morgen er flere tusen fortsatt uten strøm, med særlig store utfall i Trøndelag og Vestland. Ifølge NTB var 4300 kunder fortsatt strømløse ved 07:30-tiden mandag morgen. Elinett rapporterer at mer enn 2000 kunder i deres område fortsatt er strømløse, med montører som jobber for fullt med reparasjoner. Selskapet advarer om at det kan ta tid før strømmen er tilbake på grunn av omfattende skader på strømnettet. ## **Kjøpesenter stengt** Re-torvet kjøpesenter i Vestfold er blant de som fortsatt er hardt rammet. Mandag morgen er kun Meny-butikken åpen, mens resten av senteret med sine 27 butikker er stengt på grunn av strømbrudd. Senteret opplevde store vannskader og vindskader, med estimerte skader for millioner av kroner, ifølge [Handelswatch](https://handelswatch.no/nyheter/senter_eiendom/article18605691.ece). ## **Omfattende ødeleggelser** Amy forårsaket omfattende ødeleggelser da stormen feide over Norge lørdag. Vinden nådde orkannivå flere steder, med vindkast på opp til 62,1 meter per sekund målt på Folgefonna skisenter. Over 100 veier ble stengt, og det ble registrert rundt 2500 skademeldinger. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** amy, uvær --- ### [Ny anmeldelse mot anlegget i Halden](https://fauna.no/ny-anmeldelse-mot-anlegget-i-halden/) **Published:** oktober 8, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Institutt for Energiteknikk (IFE) i Halden er nå anmeldt for de samme forholdene som Bellona anmeldte IFE for i februar. **Content:** ## **I februar anmeldte Bellona IFE i Halden til politiet. Nå gjør Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet det samme.** **Institutt for Energiteknikk (IFE) i Halden er nå anmeldt for de samme forholdene som Bellona anmeldte IFE for i februar.** **– Dette indikerer at kontrollen ved dette atomanlegget har vært utilstrekkelig over lang tid. Dette er svært bekymringsfullt, sier Bellonas atomsikkerhetsrådgiver Oskar Njaa.** Bellona anmeldte IFE til politiet 6.februar i år. – Vår anmeldelse bygget på en mistanke om at IFE ikke har hatt oversikt, og at de dermed heller ikke kan ha hatt kontroll på de delene av anlegget som er viktige for sikkerheten. Dette bekreftet Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i sin tilsynsrapport tidligere i år. Når organisasjoner som har ansvar for atomanlegg ikke gjør jobben sin er det avgjørende at myndighetene tar affære. Vi kan ikke – og skal ikke – gå på akkord med atomsikkerheten, sier Njaa. Anleggene i Halden ble i vår overtatt av Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND), opplyser Bellona i en pressemelding. – Det er avgjørende at NND etablerer bedre atomsikkerhetsrutiner enn det IFE har hatt, sier Njaa. IFE beholder fortsatt ansvaret for atomanlegg på Kjeller og i Aurskog Høland. – Institutt for Energiteknikk har åpenbart sviktet i Halden, og vi er bekymret for at dette bare er toppen av isfjellet. Det er grunn til å tro at IFE også mangler kontroll på de atomanleggene de fortsatt har ansvaret for på Kjeller og i Aurskog-Høland. Tilsynsmyndighetene bør gå igjennom sikkerhetsrutiner og systemer for aldringskontroll også ved de andre atomanleggene, sier Njaa. Bellona mener at staten bør overta ansvaret for alle IFEs atomanlegg så raskt som mulig. – Vi har ikke tillit til at Institutt for Energiteknikk er i stand til å følge konsesjonsvilkårene og atomenergiloven, sier Oskar Njaa. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** atomsikkerhet, Aurskog-Høland, Bellona, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Halden, Kjeller --- ### [Sametinget krever mer makt over rovdyrene](https://fauna.no/sametinget-krever-mer-makt-over-rovdyrene/) **Published:** oktober 8, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** De aktuelle regionene er region 5 Hedmark, region 6 Trøndelag og Møre og Romsdal, region 7 Nordland og region 8 Troms og Finnmark. **Content:** ## **Sametinget ber om en snarlig konsultasjon med Klima- og miljødepartementet om økt samisk representasjon i rovviltnemndene.** Dette kommer frem i et brev datert 26. september 2025, som er sendt i forbindelse med at Sametinget skal oppnevne nye medlemmer og varamedlemmer til de regionale rovviltnemndene. Bakgrunnen er at de nåværende medlemmene og varamedlemmene som ble oppnevnt 11. januar 2022, snart har utløpt oppnevningsperiode. Etter åpningen av det nye Sametinget 15. oktober 2025 skal det oppnevnes nye representanter til rovviltnemndene. ## **Reindrift og energi på dagsorden** Kravet om økt samisk representasjon er forankret i regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi. Tiltak nummer fem i pakken fastslår at Klima- og miljødepartementet vil vurdere økt samisk representasjon i rovviltnemndene i fire spesifikke regioner[.](https://sametinget.no/_f/p1/ib658fea5-7333-4ad1-af8e-57822f7afb6a/sametingets-budsjett-2025-sametingsradets-forslag-til-innstilling.pdf) De aktuelle regionene er region 5 Hedmark, region 6 Trøndelag og Møre og Romsdal, region 7 Nordland og region 8 Troms og Finnmark. Dette er områder der rovviltforvaltningen har stor betydning for samisk kultur og næringsliv, særlig reindriften. ## **Sametinget har allerede representasjon** I dag oppnevner Sametinget ett medlem og ett varamedlem i region 5 Hedmark, samt to medlemmer og to varamedlemmer i hver av regionene 6, 7 og 8. Dette skjer i tillegg til at Klima- og miljødepartementet oppnevner medlemmer etter forslag fra fylkestingene. Oppnevningsperioden for Sametingets representanter følger valgperioden i Sametinget, noe som betyr at nye personer skal utpekes etter valget som nylig er gjennomført. De regionale rovviltnemndene er statlige viltorgan som har hovedansvar for forvaltningen av rovvilt innen sin region. ## **Åtte forvaltningsregioner** Norge er delt inn i åtte forvaltningsregioner for rovvilt, og de regionale rovviltnemndene skal utøve Stortingets og regjeringens føringer i rovviltpolitikken. Nemndene har stor myndighet når det gjelder beslutninger om lisensfelling og andre rovvilttiltak. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Politikk, Rovdyr **Stikkord:** Klima- og miljødepartementet, oppnevning, reindrift, rovviltnemnd, Sametinget, økt representasjon --- ### [Derfor er de bekymret for gammelskogen](https://fauna.no/derfor-er-de-bekymret-for-gammelskogen/) **Published:** oktober 8, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Har i to år forsøkt å stoppe hogsten gjennom klager basert på miljøkartlegginger **Content:** ## **Gammelskog i Oslomarka står for fall – til tross for at området er registrert som verdifull naturskog i nye nasjonale kart.** **Skogeier Løvenskiold har fått tillatelse til hogst ved Steinvollen, rett sør for Spålen-Katnosa naturreservat, i et område som huser truede arter som lappkjuke.** Naturvernforbundet har i to år forsøkt å stoppe hogsten gjennom klager basert på miljøkartlegginger som ga området A-verdi (svært viktig). Statsforvalteren ga først medhold og stanset hogsten, men Mat- og Landbruksdepartementet omgjorde vedtaket i desember 2024. Løvenskiold kan nå gjennomføre selektiv hogst der opptil halvparten av trærne felles. ## **Konflikt om verdivurdering** Ulike biologer har gitt området forskjellige verdivurderinger over tid – fra A-verdi i 2017 til B-verdi i 2011-kartleggingen som myndighetene til slutt baserte seg på. Samtidig viser de nye naturskogkartene fra Nibio at tre av fem hogstbestander overlapper med skog som ikke har vært flatehogd siden før 1940. Organisasjonen Levende Skog planlegger nå sivil ulydighet og vil blokkere skogsmaskinene fysisk. «Vi tvinges til å stå i veien for skogsmaskiner,» sier leder Nikolai Tangnes. Les hele saken hos NRK: [Naturvernforbundet frykter hogst i verdifull skog i Oslomarka](https://www.nrk.no/norge/xl/naturvernforbundet-frykter-hogst-i-verdifull-skog-i-oslomarka-1.17564389) **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Nyheter **Stikkord:** naturvernforbundet, Oslo --- ### [Bjørnesak mot Miljødirektoratet henlagt](https://fauna.no/bjornesak-mot-miljodirektoratet-henlagt/) **Published:** oktober 8, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Vil alltid vil være en viss risiko for at feil dyr blir felt ved skadefellingstillatelser. **Content:** ## **Trøndelag politidistrikt har henlagt etterforskningen av Miljødirektoratet etter at feil bjørn ble felt i Finnmark i sommer.** Foreningen Aktivt Rovdyrvern anmeldte direktoratet etter at en hannbjørn ble skutt 1. juli under jakten på en binne som hadde angrepet en mann i Jarfjord uken før. Hannbjørnen var ikke involvert i angrepet. Påtaleansvarlig Amund Sand sier til iFinnmark at anmeldelsen ikke beskriver noe straffbart. Han påpeker at det alltid vil være en viss risiko for at feil dyr blir felt ved skadefellingstillatelser. (Kilde: NTB) > [Skjøt feil bjørn etter angrep i Jarfjord](https://fauna.no/skjot-feil-bjorn-etter-angrep-i-jarfjord/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, Miljødirektoratet, politiet, rovdyr --- ### [88.000 rødlistede dyr skytes årlig i Sverige](https://fauna.no/88-000-rodlistede-dyr-skytes-arlig-i-sverige/) **Published:** oktober 8, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Årlig skytes over 88 000 truede pattedyr og fugler, til tross for at landet har signert avtaler om å verne om disse artene. **Content:** ## **Sverige tillater jakt på 24 rødlistede arter, noe som bryter med internasjonale forpliktelser om å beskytte biologisk mangfold.** Årlig skytes over 88.000 truede pattedyr og fugler, til tross for at landet har signert avtaler om å verne om disse artene. Direkte utnyttelse gjennom jakt, fiske og innsamling regnes som en av de største årsakene til tap av biologisk mangfold globalt. Ifølge IPBES og IUCN står dette for cirka 37 prosent av mangfoldstapet de siste tiårene. Over 7 000 arter truet internasjonalt av overutnyttelse, og minst 680 virveldyr har allerede møtt utryddelse på grunn av dette. I Sverige går utviklingen i feil retning. Årlig skuttes over 88.000 rødlistede pattedyr og fugler. Mer enn hundre av disse individene er strengt beskyttet etter EUs art- og habitatdirektiv. Den svenske regjeringen og Naturvårdsverket tillater jakt på hele 24 rødlistede arter. Dette står i strid med de internasjonale forpliktelsene landet har påtatt seg, går det fram av et leserinnlegg i svenske Bulletinen. ## **Ulovlig jakt som argument** Naturvårdsverket forsvarer jakt på rødlistede rovdyr med argumentet om at det vil redusere ulovlig jakt og øke aksepten for rovdyrene. Vitenskapelige fakta peker derimot i motsatt retning. EU-domstolen er også glassklart: forekomsten av ulovlig jakt er ikke en gyldig unnskyldning for å avvike fra strengt vern. EUs rettslige veiledning, blant annet den finske Tapiola-dommen, slår fast at lisensjakt på forsøksbasis ikke er akseptabelt. Istället må medlemslandene prioritere effektiv overvåking og utdanning, slik habitatdirektivet foreskriver. I Sverige har unntakene fra vern av truede arter blitt regelen snarere enn unntaket. Habitatdirektivets intensjoner om å beskytte biologisk mangfold og bevare livsmiljøer synes å være glemt. Innføringen av direktivet i svensk lov er mangelfull, med omvendte prioriteringer og stor avstand til EUs rettslige grunnlag. ## **Manglende handlingsplaner** Rødlista skal hjelpe oss å identifisere arter som trues av utryddelse, slik at vi kan iverksette tiltak. Ifølge Sveriges miljømål «Ett rikt växt- och djurliv» skal handlingsprogrammer for å beskytte de mest truede artene utarbeides. Samtidig lyser både finansiering og konkrete planer med sitt fravær. Bare ti prosent av pattedyr og fugler på rødlista har et handlingsprogram. Stabile økosystemer, med et rikt mangfold av arter, er en forutsetning for ren luft, rent vann og mat. Men hvordan kan vi opprettholde dette mangfoldet når ville dyr primært betraktes som en ressurs for jakt? Det er utidsmessig at de underordnes jaktlovene når vi vet at det handler om følende og tenkende individer som deler en stor del av vårt DNA. Lovgivningen burde heller speile dagens kunnskap om dyrs velferd og økosystemenes betydning for alt liv på planeten. ## **Tid for handling** Det er på tide at Sverige lever opp til sine forpliktelser. Med cirka 600 000 medlemmer i dyre- og naturorganisasjoner finnes det en sterk forventning om at landet skal ta sitt ansvar. Et umiddelbart skritt – enkelt og effektivt – ville være å forby utnyttelse av alle rødlistede arter i lov. Dette handler ikke bare om å følge EU-retten, men om å bevare muligheten for liv på planeten. – Med cirka 600 000 medlemmer i djur- och naturorganisationer finns det en stark förväntan på att landet ska ta sitt ansvar, skriver Carita Johansson i [Bulletinen](https://bulletin.nu/debatt-regeringen-tillater-jakt-pa-hotade-arter). Hun understreker at et lovforbud mot utnyttelse av rødlistede arter ville være et enkelt, men effektivt første skritt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Pattedyr, Rovdyr **Stikkord:** Biologisk mangfold, Carita Johansson, EU-direktiv, jakt Sverige, Rødlistede arter, truede arter --- ### [Jerven som forsvant før den kom](https://fauna.no/jerven-som-forsvant-for-den-kom/) **Published:** oktober 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hvis jerv aldri får lov til å etablere seg i nye områder, hvordan skal vi da kunne oppnå genetisk utveksling og robuste bestander? **Content:** ## **Miljødirektoratets beslutning om å felle den nyetablerte jerven på Hamarøya fremstår som et paradoks: Vi feirer naturens comeback med den ene hånden, men lader geværet med den andre.** ## **LEDER** For første gang siden nasjonal overvåkning startet har jerv etablert seg og fått unger på Hamarøya. Dette skulle vært en naturhistorisk milepæl – et bevis på at norsk natur har evnen til å gjenvinne tapte økosystemer. I stedet møtes denne pioneryngling med dødsdom. Det som gjør beslutningen enda mer oppsiktsvekkende er timingen: Jerven skal skytes fordi den har lyktes med det vi angivelig ønsker – å etablere en levedyktig bestand i Norge. ## **Når dobbel oppfyllelse blir et problem** Tallene i denne saken forteller en forvirrende historie. Nordland har 21 jervekull mot et bestandsmål på 10. Nasjonalt ligger vi på 51 kull mot målet på 39. Det skulle tilsi at forvaltningen fungerer – faktisk bedre enn forventet. Men når rovdyrmålene overskrides med over 100 prosent, snur logikken: Plutselig er suksessen blitt et problem som må løses med geværkuler. Bakgrunnen for dette er Stortingets gamle og foreldede måte å tenke på, og som ikke har vært fornyet på mange år. Nemlig at det er satt øvre grenser for hvor mange rovdyr det skal være i regioner og nasjonalt. I alle andre sammenhenger snakker man om minimumsbestander. Hvordan skulle det gå med naturforvaltningen dersom dette får forsette. Skal vi bare ha 500 hjort, 300 rådyr og 1500 elg? Det er selvfølgelig ikke aktuelt, men tankegangen er nærværende kun når det gjelder rovdyr. > [Nyetablert jerv utryddes på Hamarøya i Nordland](https://fauna.no/nyetablert-jerv-utryddes-pa-hamaroya-i-nordland/) ## **Geografiens diktatur** Miljødirektoratets såkalte «geografisk differensiert forvaltning» høres faglig og gjennomtenkt ut. Oversatt til folkelig språk betyr det noe langt mer brutalt: Vi bestemmer at jerv ikke skal få lov til å leve her, uansett hva økologien tilsier. Det er mennesker som har tegnet streker på et kart og erklært at hit, men ikke lenger, får naturen bre seg. Det blir for dumt, spesielt med naturkrisen rådende både nasjonalt og internasjonalt. Problemet med denne tilnærmingen er at den forutsetter at vi vet bedre enn naturen selv hvor arter skal få etablere seg. Hamarøya ligger utenfor det definerte forvaltningsområdet for jerv – ikke fordi økosystemet er uegnet, ikke fordi det er biologisk umulig, men fordi vi har bestemt det. Jerven som har etablert seg der har ikke lest kartet vårt. Den har fulgt instinkter, matkilder og leveområder som den genetiske arven tilsier. Å straffe et dyr med døden fordi det ikke respekterer menneskelige planvedtak vitner om en arroganse overfor naturen som er vanskelig å forsvare. Det som gjør denne geografiske sorteringen ekstra problematisk er at den låser fremtidig forvaltning. Hvis jerv aldri får lov til å etablere seg i nye områder, hvordan skal vi da kunne oppnå genetisk utveksling og robuste bestander? Vi risikerer å skape et system hvor rovdyrene presses inn i stadig trangere områder, samtidig som vi klager over at de ikke oppfyller bestandsmålene på lang sikt. ## **Beitenæring uten dokumenterte tap** Ingen benekter at beitenæringen står overfor reelle utfordringer, og saueeierne på Hamarøya fortjener å bli tatt på alvor. Men i denne saken mangler en helt sentral opplysning: Hvor store er de faktiske tapene? Miljødirektoratet viser til at det ble sluppet 2800 sau og lam i området i 2024, men sier ingenting om hvor mange som faktisk ble drept eller skadet av jerv. Dette er ikke en bagatell. Hvis vi skal akseptere at en historisk første yngling av jerv skal utryddes, må beslutningen bygge på dokumenterte problemer, ikke teoretiske risikoer. Det er en enorm forskjell på å si «det kan skje skade» og «det har skjedd omfattende skade». Uten konkrete tall fremstår beslutningen som forebyggende avliving – en slags økologisk føre-var-prinsipp i verste forstand. Andre europeiske land med langt høyere rovdyrtettheter klarer å drive bærekraftig husdyrhold ved hjelp av målrettede forebyggende tiltak. Norge bruker årlig betydelige summer på rovdyrerstatninger, men forbausende lite på inngjerding, overvåking og andre tiltak som faktisk kan forhindre tap. Vi kompenserer taperne i stedet for å investere i løsninger. Det er symptomatisk for en forvaltning som har resignert på sameksistens. ## **Beslutninger uten demokratisk kontroll** Miljødirektoratet har definert uttaket som en «beslutning» fremfor et «enkeltvedtak», og dermed stengt døren for klagebehandling. I praksis betyr det at ingen kan utfordre vurderingene, kravene til dokumentasjon eller den juridiske forankringen. Når en historisk første yngling av jerv kan utslettes uten annen begrunnelse enn at den befinner seg på feil side av en strek på et kart, og uten mulighet for rettslig prøving, er noe grunnleggende galt med vårt forvaltningssystem. Dette handler ikke bare om én jerv på Hamarøya. Det handler ikke bare om hva slags natursyn vi legger til grunn for fremtidens forvaltning, og hvor mye makt vi skal gi embetsverk til å treffe ugjenkallelige beslutninger om liv og død. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Hamarøya, jerv, rovdyr, Ytring --- ### [120 millioner til opprydning etter oljesøl fra Njord](https://fauna.no/120-millioner-til-opprydning-etter-oljesol/) **Published:** oktober 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det er første gang at råolje har nådd norske strender etter utslipp fra en oljeplattform. **Content:** ## **Equinor har brukt mer enn 120 millioner kroner på å rydde opp etter at 77.000 liter olje ble sluppet ut i havet fra Njord A-plattformen nyttårsaften.** Ifølge Equinors egen granskingsrapport, som nylig ble offentliggjort, har under en femtedel av oljen blitt samlet opp nesten ti måneder etter utslippet. Resten antas å ha løst seg opp eller fortsatt være savnet. Oljen nådde land, blant annet i sårbare områder for dyre- og fugleliv langs Trøndelagskysten, noe Miljødirektoratet omtaler som første gang råolje fra petroleumsvirksomhet til havs har nådd norske strender. Kystverket, Miljødirektoratet og flere naturvernorganisasjoner har meldt Equinor til politiet, ifølge NRK Rapporten peker på tekniske feil, svakheter i beredskap, og uklar situasjonsforståelse som årsaker til utslippet. En sentral feil var at et kontrollsystem ikke varslet om feil oljenivå, noe som førte til at alarmen uteble, og det tok over to timer før utslippet ble oppdaget. Da oljen ble funnet, ble et større opprydningsarbeid igangsatt med drone, skip og opptil 200 personer. Likevel har kun 14.000 liter blitt plukket opp. Det er ikke funnet dokumenterte skader på sjøfugl eller pattedyr etter utslippet, men Miljødirektoratet og flere aktører har påpekt alvorlige avvik i Equinors håndtering. Saken er fortsatt under etterforskning av politiet; også Havindustritilsynet gjør egne undersøkelser. Opprydningsaksjonen ble avsluttet 1. oktober, men Equinor planlegger videre oppfølging med verifikasjon og eventuelt ytterligere opprydding neste år. Selskapet erkjenner at ikke alt kan samles opp, og at oljesøl i slike mengder lett forsvinner ut i miljøet, spesielt når kyststrekket er vidstrakt. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/02/kart-utslipp-njord.jpeg)Nyttårsaften var det et akutt utslipp av olje fra Njord A-plattformen i Norskehavet. I februar er det funnet olje, i form av klumper av varierende størrelse, på Frøya, Hitra, i Froan, Vikna og i Flatanger. Kystverkets prøver bekrefter at det er oljen som ble sluppet ut fra Njord.|Kart: Norsk oljevernforening for operatørselskap (Nofo). **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Forurensning, njord --- ### [Organisasjoner krever fire grep i Oslofjorden](https://fauna.no/organisasjoner-krever-fire-grep-for-a-redde-oslofjorden/) **Published:** oktober 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Mens tiden renner ut for Oslofjorden, samler naturvernere seg om fire dramatiske tiltak. Nå legges kortene på bordet for ministeren. **Content:** ## **Mandag får klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen overrakt fire konkrete krav som skal redde Oslofjorden. Bak kravet står 25 natur- og friluftsorganisasjoner samlet i «Nettverk for en levende Oslofjord». Overrekkelsen skjer klokken 10.30 ytterst på Rådhusbrygge 2 i Oslo.** Oslofjorden er hjemsted for rundt 1,6 millioner mennesker, men økosystemet er i svært dårlig forfatning. Nå samler 25 natur- og friluftsorganisasjoner seg om fire konkrete tiltak som skal redde fjorden. Ledere fra Naturvernforbundet, Oslofjordens Friluftsråd, WWF og Norsk friluftsliv møter klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mandag formiddag. Der vil de presentere kravene fra «Nettverk for en levende Oslofjord». ## **Kloakk hovedproblemet** Det første kravet handler om å øke statens engasjement for nye renseanlegg som oppfyller de nye rensekravene rundt Oslofjorden. Organisasjonene peker på at utslipp av nitrogen og fosfor fra kloakk er hovedårsaken til fjordens problemer. Det andre kravet dreier seg om landbruket. Organisasjonene krever sterkere tiltaksgjennomføring gjennom høyere tilskudd til miljøtiltak og strengere håndheving av regelverket for kantsoner. Begrunnelsen er at 42 prosent av nitrogenet til ytre fjord kommer fra landbruksaktivitet. ## **Vrak og nedbygging** Organisasjonene forlanger også en pliktig registreringsordning for fritidsbåter. Dette skal hindre dumping av båter og redusere utslipp av mikroplast og miljøgifter. Anslagene viser at det ligger 3.500 båtvrak på bunnen av Oslofjorden, og at det vil komme ytterligere 10.000 tonn med nye vrak de kommende ti årene. Det fjerde kravet handler om strandsonen. Organisasjonene krever at byggeforbudet i 100-metersbeltet håndheves strengt i tråd med plan- og bygningsloven. De ønsker også innstramming av dispensasjonspraksisen, som de mener bryter med lovens intensjon. Til tross for byggeforbud siden midten av 1950-tallet, har det vært massiv utbygging i strandsonen langs Oslofjorden. ## **Må vinnes sammen** Organisasjonene understreker at Oslofjorden er en miljøsak som faktisk kan vinnes. Men det krever at alle stiller opp for naturen og tar de vanskelige valgene mens utviklingen i fjorden fortsatt kan snus. Målet er en bærekraftig og levende kystkultur for både nærings- og fritidsaktiviteter i Oslofjorden. Dette forutsetter en fjord med rikt artsmangfold og velfungerende økosystemer. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, naturvernforbundet, Norsk Friluftsliv, oslofjorden, WWF --- ### [Slik fungerer «rødt lys» i oppdrettsnæringen](https://fauna.no/slik-fungerer-rodt-lys-i-oppdrettsnaeringen/) **Published:** oktober 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Trafikklyssystemet deler norskekysten inn i 13 produksjonsområder (PO) som klassifiseres med grønt, gult eller rødt lys basert på naturfaglige vurderinger av lakselusens påvirkning på villaks. **Content:** ## **Rødt lys i oppdrettsnæringen betyr at produksjonsområder må redusere sin produksjonskapasitet med seks prosent på grunn av uakseptabel påvirkning fra lakselus på villaks.** Dette er en del av trafikklyssystemet som regjeringen bruker for å regulere oppdrett av laks, ørret og regnbueørret langs norskekysten. ## **Trafikklyssystemet** Trafikklyssystemet deler norskekysten inn i 13 produksjonsområder (PO) som klassifiseres med grønt, gult eller rødt lys basert på naturfaglige vurderinger av lakselusens påvirkning på villaks. Systemet skal sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Grønt lys gir mulighet til å øke produksjonen med opptil seks prosent, gult lys innebærer ingen endringer, mens rødt lys krever seks prosent reduksjon i produksjonskapasiteten. Dette er første gang myndighetene kan gjøre inngrep i oppdretternes selskapstillatelser, ikke bare lokalitetstillatelser. ## **Aktuelle områder med rødt lys** I mars 2024 fikk to produksjonsområder rødt lys: Karmøy til Sotra (PO3) og Nordhordland til Stadt (PO4). For PO4 var dette tredje gang produksjonskapasiteten måtte reduseres, mens PO3 fikk sitt andre nedtrekk. Nedtrekkene skaper betydelige konsekvenser for oppdretterne, med tap av arbeidsplasser og investeringer. ## **Muligheter ved lukkede anlegg** Regjeringen har lansert en insentivordning der selskaper som har fått redusert produksjonskapasitet på grunn av rødt lys kan bruke denne kapasiteten igjen dersom de flytter produksjonen til lukkede anlegg. Dette kan bidra til å redusere lakseluspresset på vill laksefisk, men krever strenge krav til miljø og dokumentasjon. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Lakselus, oppdrett --- ### [Aksjon etter rekordmange dødsfall](https://fauna.no/aksjon-etter-rekordmange-dodsfall-innen-fisketurisme/) **Published:** oktober 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ti av de omkomne var involvert i fiske eller fiskerelatert aktivitet, og fem var fisketurister i leid båt. **Content:** ## **19 personer har mistet livet i ulykker med fritidsbåt så langt i år, viser tall fra Sjøfartsdirektoratet. Ti av de omkomne var involvert i fiske eller fiskerelatert aktivitet, og fem var fisketurister i leid båt.** Nå slår DSB og Sjøfartsdirektoratet kraftig ned på utleievirksomheter som ikke ivaretar sikkerheten godt nok. Fisketurisme utgjør en viktig del av kystreiselivet, men er samtidig et område der mange alvorlige ulykker skjer. Utleie av fritidsbåter innebærer særskilte risikoer, spesielt fordi mange leietakere mangler erfaring og lokalkunnskap. – Risikoene er i utgangspunktet de samme som ved vanlig bruk av fritidsbåt, men ved utleie forsterkes de ofte betydelig. Mange leietakere kjenner verken båten, farvannet eller de lokale værforholdene. Derfor har utleier et tydelig ansvar for å gi god informasjon og sørge for at båtene som tilbys, er egnet til formålet, sier Petter A. Søreng, seksjonssjef for fritidsfartøy i Sjøfartsdirektoratet. ## **Bransjen fikk varsel i sommer** Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har hovedansvaret for tilsyn med virksomheter som tilbyr utleie av fritidsfartøy. I forkant av sommeren sendte DSB ut informasjon til over 1000 virksomheter som driver med turistfiske. Brevet påpeker plikten utleier har til å ivareta sikkerheten ved tjenesten. – Utleier har et klart ansvar for at kundene får trygg og tilstrekkelig opplæring. Dette handler blant annet om å gi kunden nødvendig sikkerhetsinformasjon, slik at tjenesten kan gjennomføres på en trygg måte, sier fagdirektør i DSB, Sverre Limtun. ## **Alvorlige mangler avdekket** Som en oppfølging av dette arbeidet er DSBs tilsynsaksjon nå godt i gang. Resultatene viser at det er avdekket mangler i den enkelte virksomhets internkontroll knyttet til blant risikovurderinger, oppfølging av hendelser og avvik samt meldeplikt til DSB ved alvorlige hendelser. I tiden fremover vil DSB gjennomføre flere kontroller av utvalgte aktører på ulike steder i landet. Denne gangen skjer tilsynene i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet. – Målet er å øke sikkerheten for alle som leier båt, både turister og fastboende, sier Sverre Limtun. ## **Store variasjoner i sikkerhetsarbeidet** Sjøfartsdirektoratet deltar i hovedsak på tilsynet for å veilede om fartøyssikkerhet, men vil også kontrollere at båtene som leies ut er i henhold til regelverket for produksjon og salg av fritidsbåter. Senioringeniør ved tilsynskontoret i Tromsø, Hans Trygstad Johansen, har deltatt på de tilsynene som til nå er gjennomført og han forteller at man allerede nå ser store variasjoner i sikkerhetsarbeidet. – Noen virksomheter har gode systemer og rutiner, mens andre har et betydelig forbedringsbehov, sier Trygstad Johansen. – Vårt mål er å sikre at båtene som tilbys, er teknisk forsvarlige, og at brukerne får nødvendig informasjon til å ferdes trygt, legger han til. ## **Del av nasjonal handlingsplan** DSB og Sjøfartsdirektoratet håper at økt oppmerksomhet, bedre rutiner og målrettet tilsyn vil bidra til færre ulykker. Tilsynsaksjonen inngår i Nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet, som er myndighetenes plan for å få ned antall alvorlige ulykker på sjøen. Visjonen er at ingen skal omkomme eller bli hardt skadd ved bruk av fritidsbåt. – Hvert dødsfall er ett for mye. Vi må fortsette å jobbe systematisk for å forebygge ulykker og følge opp aktører i bransjer med høy risiko, sier seksjonssjef for fritidsfartøy i Sjøfartsdirektoratet, Petter A. Søreng. – Målet med tilsynene er enkelt: å forebygge ulykker ved øke aktørenes kjennskap til hvilke krav og regelverk som gjelder, avslutter Limtun. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** båtutleie, DSB, fisketurisme, fritidsbåt, Hans Trygstad Johansen, Petter A. Søreng, sjøsikkerhet, Sverre Limtun --- ### [Helga: Naturen utfordrer i Vest-Norge](https://fauna.no/naturkreftene-utfordrer-i-vest-norge/) **Published:** oktober 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det er ventet mye regn fredag og lørdag. Det er allerede høy grunnvannstand og metningsgrad i bakken i deler av området.   **Content:** ## **NVE oppjusterer farevarselet for jord- og flomskredfare til oransje nivå for deler av Vestland, Møre og Romsdal og Innlandet. Varselet gjelder fra fredag morgen til søndag morgen.** Det er ventet mye regn fredag og lørdag. Det er allerede høy grunnvannstand og metningsgrad i bakken i deler av området. – Bratte skråninger, bekker og elveløp med stor vannføring er spesielt utsatt for skred. Vi anbefaler derfor å holde seg unna slike områder. Flomskred har lang rekkevidde og kan gå langt, selv om de løses ut høyt i terrenget, sier Anne Fleig, jordskredvakt i NVE. ## **Gult flomvarsel** NVE har også sendt ut varsel for flom på gult nivå for indre strøk av Vestland fylke og på Nordvestlandet – Hold stikkrenner, kummer og andre vannveier fri for grus, søppel, kvist og løv, sier Fleig. Det er forventet at flom- og skredfaren avtar søndag morgen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** flom, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), varsel --- ### [Nyetablert jerv utryddes på Hamarøya i Nordland](https://fauna.no/nyetablert-jerv-utryddes-pa-hamaroya-i-nordland/) **Published:** oktober 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** For første gang siden overvåkningen startet har jerv fått unger på Hamarøya. Nå får Statens naturoppsyn ordre om å drepe rovdyret. **Content:** ## **Miljødirektoratet står bak en ekstraordinær beslutning om utrydding av den historiske nyetableringen av jerv på Hamarøya i Hamarøy kommune.** Det er nå første gang det er påvist yngling av jerv i området siden den nasjonale overvåkning startet, og for mange oppleves det som positivt at rovdyret etablerer seg i nye områder. Miljødirektoratet gir imidlertid klarsignal til å felle én jerv for å beskytte beitenæringen, og hevder at det ikke er noen annen løsning på at jerven har spredd seg til nye områder i Nordland. Miljødirektoratet har besluttet at Statens naturoppsyn (SNO) skal felle én jerv på Hamarøya i Hamarøy kommune. Beslutningen gjelder fra 13. oktober til 23. desember 2025, og området er avgrenset av Presteidstraumen og Dragseidet. Det spesielle med denne beslutningen er at det for første gang siden nasjonal overvåkning startet er registrert yngling av jerv på øya. Totalt ble det påvist tre ynglinger i Hamarøy kommune i 2025, hvorav den ene befinner seg i forvaltningsområdet for jerv. Ynglingen på Hamarøya ligger imidlertid i et område der det ikke er ønskelig at det etableres fast bestand av jerv, ifølge Miljødirektoratet. Beitelaget i området slapp i 2024 ut over 2800 sau og lam. > [Jerven som forsvant før den kom](https://fauna.no/jerven-som-forsvant-for-den-kom/) ## **Bestandssituasjonen i Nordland** Stortinget har fastsatt et nasjonalt mål på 39 årlige kull av jerv. For rovviltregion 7 Nordland, som omfatter Hamarøy kommune, er delmålet satt til 10 valpekull. Men overvåkingen viser et helt annet bilde. I 2025 ble det påvist hele 21 valpekull i regionen – mer enn dobbelt så mange som Stortingets mål. Dette er en markant økning fra 11 valpekull i både 2023 og 2024. Gjennomsnittet for de siste tre årene, etter ekstraordinære uttak, ligger på 11 kull. Nasjonalt er det registrert 51 valpekull i 2025, ned fra 64 i 2023 og 61 i 2024. I samme periode er det gjennomført ekstraordinære uttak av henholdsvis 9, 9 og 11 valpekull, pluss uttak av enkeltdyr. ## **Lisensfelling ikke tilstrekkelig** Rovviltnemnda i region 7 Nordland vedtok 6. mai 2025 en lisensfellingskvote på 18 jerver, hvorav maksimalt syv tisper. Etter klagebehandling økte Klima- og miljødepartementet 19. august den totale kvoten til 20 jerver, med inntil åtte hunndyr. Så langt i lisensfellingsperioden 2025/2026 er det felt to jerver i regionen – én i Fauske kommune og én i Hamarøy kommune. Miljødirektoratet vurderer likevel at lisensfelling alene ikke vil være tilstrekkelig for å regulere jervebestanden og redusere skadepotensialet i deler av region 7 Nordland . Vebjørn Knarrum, seksjonssjef i Miljødirektoratet, har godkjent beslutningen om det ekstraordinære uttaket. ## **Geografisk differensiert forvaltning** Beslutningen bygger på Stortingets rovviltforlik fra 2011, som legger vekt på både rovviltbestandens overlevelse og hensynet til levedyktige beitenæringer. De regionale rovviltnemndene har i sine forvaltningsplaner lagt til rette for geografisk differensiert forvaltning med prioriterte jerveområder og prioriterte beiteområder. Miljødirektoratet understreker at uttaket ikke vil være til skade for bestandens overlevelse, og heller ikke komme i konflikt med det nasjonale bestandsmålet for jerv. Vurderingen bygger på skadehistorikk, skadepotensial, bestandssituasjon, den geografiske differensieringen i forvaltningsplanen og rovviltnemndas årlige prioritering av områder for uttak. **Direktoratet konkluderer med at det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning enn et ekstraordinært uttak av jerv i området. Beslutningen kan ikke påklages, da det juridisk sett er en beslutning og ikke et enkeltvedtak.** **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Hamarøy, Hamarøya, jerv, Miljødirektoratet, rovviltregion 7, skadefelling, Statens naturoppsyn, Vebjørn Knarrum --- ### [Regjeringen gir rød gullerot til oppdretterne](https://fauna.no/regjeringen-gir-rod-gullerot-til-oppdretterne/) **Published:** oktober 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Regjeringen gir oppdrettere som har mistet kapasitet en uventet ny sjanse. Prisen er å investere i teknologi som holder lakselusa ute. **Content:** ## **Regjeringen har vedtatt en ordning som gir oppdrettere mulighet til å bruke nedjustert produksjonskapasitet i rød sone, dersom de går over til lukkede anlegg.** Ordningen skal stimulere til drift med lavere miljøpåvirkning enn dagens åpne merder, og kan være første skritt mot å realisere prinsippene fra havbruksmeldingen. Oppdrettere som har fått redusert produksjonskapasitet på grunn av rødt lys i trafikklyssystemet, kan nå likevel utnytte den tapte kapasiteten. Forutsetningen er at produksjonen foregår i lukkede anlegg som oppfyller strenge miljøkrav. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss håper ordningen blir første steg på veien mot å realisere prinsippene som ble lagt fram i havbruksmeldingen. – Ordningen skal bidra til utvikling av nye driftsformer med lavere miljøpåvirkning enn dagens åpne merder, sier Sivertsen Næss. > [Slik fungerer «rødt lys» i oppdrettsnæringen](https://fauna.no/slik-fungerer-rodt-lys-i-oppdrettsnaeringen/) ## **Strenge krav til anleggene** De lukkede produksjonsenhetene må oppfylle fire hovedkrav. De må ha tett barriere mot omgivelsene, ingen inntak av egg og frittsvømmende stadier av lakselus, evne til å samle opp slam og fôrrester, samt ekstra sikring mot rømming. Oppdretterne kan delta i ordningen så snart de har sendt dokumentasjon på at kravene er oppfylt til Fiskeridirektoratet. Det kreves ekstern verifikasjon av at produksjonsenhetene har de nødvendige egenskapene. ## **Justert etter høring** Ordningen følger opp en høring om bruk av nedjustert kapasitet på særskilte miljøvilkår. Etter gjennomgang av høringssvarene har regjeringen gjort enkelte justeringer. – Vi har styrket fokuset på å hindre at lakselus kommer inn i produksjonsenhetene. Dette er viktig både for å unngå at ordningen bidrar til økt lusetrykk, men også for å ivareta fiskens velferd og helse, forklarer fiskeri- og havministeren. ## **Eksisterende systemer gjelder** Det finnes allerede et fungerende system for miljøovervåkning under og rundt akvakulturanlegg. Dette skal sikre at miljøpåvirkningen er forsvarlig og bærekraftig. Kravene knyttet til slam og fôrrester gir oppdretterne et ekstra verktøy til å iverksette tiltak dersom det er nødvendig av hensyn til miljøet. Flere høringsinstanser har pekt på viktigheten av å ivareta dyrehelse og dyrevelferd. Det er ikke innført nye særskilte krav på dette området, noe som betyr at de vanlige reglene gjelder. Mattilsynet kan bruke hele sin verktøykasse for å sikre god dyrehelse og velferd. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** havbruk, Lakselus, lukket oppdrett, Marianne Sivertsen Næss, oppdrett, trafikklyssystemet --- ### [Fritidsfiskerne enige, men strengere krav](https://fauna.no/fritidsfiskerne-enige-men-krever-strengere-krav/) **Published:** oktober 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Jeger- og fiskerforbundet sier ja til lukkede oppdrettsanlegg, men mener rødt-lys-straffen er for slapp. Kun seks prosent nedtrekk i produksjonen er ikke nok til å berge villaksen. **Content:** ## **Oppdrettere som har fått redusert produksjonskapasitet på grunn av rødt lys i trafikklyssystemet, kan nå flytte produksjonen til lukkede enheter. Norges Jeger- og Fiskerforbund støtter tiltaket, men krever strengere miljøkrav og dokumentasjon.** Regjeringen lanserte fredag en ny insentivordning for oppdrettere som ønsker å ta produksjonsnedtrekk i lukkede anlegg. Ordningen innebærer at selskaper som har fått redusert produksjonskapasitet på grunn av rødt lys i trafikklyssystemet, kan bruke denne kapasiteten igjen dersom de flytter produksjonen til lukkede enheter. Norges Jeger- og Fiskerforbund støtter i hovedsak tiltaket, men understreker at det må stilles strenge krav til miljø og dokumentasjon. – Muligheten til å flytte produksjon til lukkede anlegg kan være et viktig bidrag til å redusere lakseluspresset på vill laksefisk. Samtidig må det ikke føre til et økt miljøavtrykk i produksjonsområdene. Lukkede systemer må være en del av løsningen – ikke en ny utfordring, sier fagsjef i NJFF Øyvind Fjeldseth. ## **For lite produksjonsnedtrekk** NJFF peker samtidig på at seks prosent produksjonsnedtrekk ved rødt trafikklys er for lavt. Erfaringene med trafikklyssystemet viser at bedringen med hensyn til å få redusert lakselusdødeligheten på villaks går altfor sakte med dagens prosentnivå. – Vi kommer ikke ned under ti prosent dødelighet på vill laksefisk på svært lang tid dersom ikke nedtrekket økes vesentlig, sier Fjeldseth. > [Regjeringen gir rød gullerot til oppdretterne](https://fauna.no/regjeringen-gir-rod-gullerot-til-oppdretterne/) ## **Nytt system må på plass** NJFF mener dagens trafikklyssystem ikke er tilstrekkelig for å nå de miljømålene som ligger til grunn for forliket om havbruksmeldingen. Det er derfor behov for å utvikle et system som i større grad sikrer at dødeligheten på vill laksefisk kommer under ti prosent. Forliket tilsier at systemet skal være på plass i løpet av to til fire år, og deretter vil det ta tid før det får ønsket effekt. Fram til da mener NJFF det er avgjørende at eksisterende virkemidler styrkes og strammes til slik at situasjonen for de ville laksefiskene bedres vesentlig. > [Slik fungerer «rødt lys» i oppdrettsnæringen](https://fauna.no/slik-fungerer-rodt-lys-i-oppdrettsnaeringen/) – Dette handler i bunn og grunn om å sikre villaksen en framtid. Lukkede anlegg er definitivt eneste rette vei å gå, men det må kombineres med strengere tiltak mot lakselus og et mer effektivt forvaltningssystem inntil hele produksjonen er kommet inn i denne typen anlegg, sier Fjeldseth. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Lakselus, lukkede oppdrettsanlegg, naturvernforbundet, trafikklyssystemet, villaks, Øyvind Fjeldseth --- ### [Lite miljøgifter, bekymret for kvikksølv](https://fauna.no/lite-miljogifter-bekymret-for-kvikksolv/) **Published:** oktober 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ny kartlegging avslører høye kvikksølvnivåer i brosme fra Nordvestlandet. To av tre fjorder ligger over grenseverdiene, og én ligger farlig nær. **Content:** ## **Villfanget fisk fra norske farvann har lave nivåer av miljøgifter, viser ny kontroll fra Havforskningsinstituttet. Femten ulike fiskeslag ble analysert, og nesten alle prøvene lå innenfor grenseverdiene.** Kun to prøver av brosme og lange hadde for høye kvikksølvkonsentrasjoner. Brosme fra enkelte fjorder på Nordvestlandet viste imidlertid bekymringsfulle nivåer. På oppdrag fra Mattilsynet har Havforskningsinstituttet undersøkt fremmedstoffer i villfanget fisk fra norske farvann. Kontrollen er gjennomført etter nytt EU-regelverk. **– Vi har lenge overvåket og kartlagt miljøgifter i norsk sjømat, men nå gjøres dette i tråd med nytt EU-regelverk, sier forsker Sylvia Frantzen.** Forskerne analyserte til sammen 195 prøver av 15 ulike fiskearter. Prøvene ble hentet fra fiskebedrifter langs hele den norske kysten. ## **Trygge nivåer i de fleste prøver** Flest prøver ble samlet inn av makrell, sild, torsk, hyse, kveite, brosme og sei. I tillegg undersøkte forskerne noen prøver av lange, brisling og breiflabb, og én prøve hver av blåkveite, lyr, uer, rognkjeks og berggylt. Prøvene ble analysert for stoffer med etablerte grenseverdier: kvikksølv, kadmium, bly, dioksiner, PCB og fluorforbindelser (PFAS). – Vi analyserte stoffer som har en etablert grenseverdi, det vil si kvikksølv, kadmium, bly, dioksiner, PCB og fluorforbindelser (PFAS), sier Frantzen. Resultatene var betryggende. Kun to prøver lå over grenseverdiene. – Vi fant for høye kvikksølvkonsentrasjoner i én prøve av brosme og én av lange, sier Frantzen. ## **Ny kunnskap om miljøgifter** Forskerne utvidet analysen til også å omfatte stoffer uten fastsatte grenseverdier. Målet var å samle mer informasjon om lite kjente miljøgifter. – Vi analyserte prøvene for flere ulike miljøgifter for å samle mer kunnskap om stoffer vi vet lite om fra før, sier Frantzen. Blant annet ble prøvene undersøkt for uorganisk arsen og bromerte flammehemmere. Disse viste lave nivåer. Arsen forekommer i mange former, og uorganisk arsen er den giftigste varianten. Alle prøvene hadde svært lave nivåer av denne giftige formen. – Arsen finnes i mange former, og den giftigste er uorganisk arsen. Alle hadde svært lave nivåer av den giftige arsenformen, sier Frantzen. ## **Bekymring rundt brosme fra fjorder** En særskilt kartlegging av brosme fra tre fjorder på Nordvestlandet viste høyere verdier enn forventet. Forskerne undersøkte brosme fra Nordfjord, Storfjorden og Romsdalsfjorden. – Vi kartla brosme fra tre forskjellige fjorder på Nordvestlandet: Nordfjord, Storfjorden og Romsdalsfjorden, sier Frantzen. Resultatene viste relativt høye nivåer av kvikksølv i alle tre fjordene. – Vi fant relativt høye nivåer av kvikksølv i brosme i de tre fjordene, sier hun. I Romsdalsfjorden og Storfjorden lå gjennomsnittet over grenseverdien. I Nordfjord lå nivået like under grensen, men det regnes fortsatt som høyt. – Når nivåene ligger rett under grensen, slik det gjorde i Nordfjord, regnes de som høye, sier Frantzen. Kvikksølvnivået varierte mellom ulike lokaliteter i fjordene. Størrelsen på fisken hadde størst betydning for variasjonen: jo større fisk, jo høyere kvikksølvnivå. Dette skyldes bioakkumulering. Jo større fisken er, jo eldre er den som regel, og da har den hatt lengre tid til å samle opp stoffene i kroppen. Tidligere har brosme fra Hardangerfjorden og Sognefjorden også vist høye kvikksølvnivåer, noe som førte til advarsler mot å spise brosme. – Vi mangler fortsatt mye kunnskap om miljøgifter i kystnær fisk. Dette understreker behovet for å kartlegge nivåene i sjømat langs kysten, særlig i områder med mye fritidsfiske, sier Frantzen. ## **Funn ved flyplass** To brosmer fisket ved Anda i Nordfjord, nær Anda lufthavn, hadde relativt høye PFAS-konsentrasjoner over grenseverdiene i fileten. – Det er få prøver, men et interessant funn fordi det er kjent at mye fluorforbindelser har lekket ut i miljøet nær flyplasser på grunn av tidligere bruk av fluorholdig brannskum ved brannøvelser, sier Frantzen. Analyser av brosmelever viste også høye nivåer av dioksiner og PCB. – Nivåene lå godt over grenseverdiene som gjelder for fiskelever, selv om disse grenseverdiene i utgangspunktet er satt høyere enn for filet. Dette viser hvor viktig det er å følge rådene om å ikke spise lever fra selvfanget fisk tatt i kystområdene, sier Frantzen. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** brosme, Havforskningsinstituttet, kvikksølv, Miljøgifter, Sylvia Frantzen, villfisk --- ### [Rovviltnemnda åpner for gaupejakt – tre dyr skytes](https://fauna.no/rovviltnemnda-apner-for-gaupejakt-tre-dyr-skal-skytes/) **Published:** oktober 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hedmark får sin første gaupekvote på flere år når jakten åpner i februar. **Content:** ## **Etter tre år med stabile yngletall gir Rovviltnemnda i region 5 Hedmark klarsignal for begrenset jakt på gaupe neste vinter. Tre enkeltdyr, inkludert én hunngaupe over ett år, kan skytes fra februar til mars 2026.** Rovviltnemnda i region 5 Hedmark har vedtatt en totalkvote på tre gauper for kvotejakt vinteren 2026. De tre siste årene har regionen hatt et gjennomsnitt på ti ynglinger, som tilsvarer det nasjonalt fastsatte bestandsmålet. Dette gir nemnda myndighet til å åpne for regulert jakt, heter det i et vedtak fra nemnda Kvoten gjelder fra 1. februar til 31. mars 2026, eller til kvoten er oppfylt. Jaktområdet omfatter hele rovviltregion 5, som tilsvarer Hedmark fylke. Nemnda understreker at det er et høstingsbart overskudd i gaupebestanden, og at uttaket er forsvarlig i henhold til naturmangfoldloven. Samtidig varsler de om forsiktighet i forvaltningen. ## **Strenge vilkår for jegerne** Familiegrupper av gaupe er unntatt fra jakt. Jegerne kan ikke aktivt forfølge eller drive gauper fra fredede områder inn i jaktsoner, heter det. Hver jeger må holde seg oppdatert på gjeldende kvote minst tre ganger daglig. Statsforvalteren oppretter en telefonsvarer med kvoteinformasjon, og jegerne plikter å registrere seg på SMS-varsling. Ved felling eller forsøk på felling skal jegeren umiddelbart varsle Statsforvalteren på telefon. Det samme gjelder ved skadeskutt gaupe, hvor også politiet skal underrettes. All irregulær avgang etter vedtaket vil belaste kvoten. ## **Lav risiko for bestandsnedgang** Thomas Breen, leder i rovviltnemnda, fremhevet at det foreliggende uttaket innebærer lav risiko for å havne under bestandsmålet kommende år. Vedtaket er fattet etter grundig vurdering av vitenskapelig kunnskap om gaupas bestandsstatus i området. Joakim Ekseth, Mari Gjestvang og Thomas Breen fremmet et alternativt forslag under nemndas møte 9. oktober, men det falt ikke gjennom i den endelige avstemningen. Berørte parter med rettslig klageinteresse har tre uker på seg til å klage på vedtaket fra det er publisert i Miljøvedtaksregisteret. Klager sendes til Statsforvalteren i Innlandet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** gaupejakt, Hedmark, Joakim Ekseth, kvotejakt, Mari Gjestvang, region 5, rovvilt, Rovviltnemnda, Statsforvalteren i Innlandet, Thomas Breen --- ### [Mattilsynet: Må destruere skrantesyk elg](https://fauna.no/mattilsynet-henter-inn-alle-kroppsdeler/) **Published:** oktober 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Elgkua er så farlig at den må destrueres av Mattilsynet. **Content:** ## **En voksen elgku som ble skutt i Folldal kommune har testet positivt for den atypiske varianten av skrantesyke. Dyret ble avlivet fordi det var synlig syk, og myndighetene henter nå inn alle kroppsdeler for destruksjon eller videre gransking ved Veterinærinstituttet.** Funnet av den atypiske varianten av skrantesyke kommer ikke som noen overraskelse for veterinærmyndighetene. Denne typen skrantesyke dukker trolig opp sporadisk hos eldre hjortedyr, og ekspertene regner med å registrere enkelte tilfeller årlig. I motsetning til den klassiske varianten som har herjet blant villrein i Nordfjella og på Hardangervidda, regnes ikke den atypiske formen som smittsom mellom dyr. Skrantesyke har aldri blitt påvist smittsom for mennesker, verken gjennom kontakt med levende dyr eller gjennom kjøttkonsum. ## **To ulike sykdomstyper** Hjorteekspertene skiller mellom to hovedvarianter av den dødelige hjernelidelsen. Den klassiske utgaven sprer seg mellom dyr og har skapt store problemer i villreinbestandene på Hardangervidda og i Nordfjella-området. Det skriver Hjorteviltportalen. Den atypiske varianten som nå er funnet i Folldal, oppstår derimot tilsynelatende tilfeldig hos eldre hjortedyr. Denne typen har tidligere blitt registrert hos både elg og hjort på flere steder i Norge, samt i nabolandene Sverige og Finland. ## **Jegere gjør viktig innsats** Kartleggingen av skrantesyke i norske hjortedyr er avhengig av omfattende prøvetaking. Siden det første registrerte tilfellet i 2016 har veterinærmyndighetene testet rundt 194.000 hjortedyr for sykdommen. Jegere og ettersøkspersonell bidrar med verdifull innsats når de sender inn både hjerne- og lymfeknuteprøver fra skutte dyr. For den klassiske varianten kan smittestoffet i tidlig fase kun påvises i lymfeknuter, mens den atypiske typen kun gir utslag i hjernevev. ## **Meld fra om syke dyr** Mattilsynet oppfordrer alle som ferdes i naturen til å varsle dersom de observerer hjortedyr med unormal oppførsel. Karakteristiske symptomer på skrantesyke inkluderer kraftig vekttap, hyppig vannlating og endret atferd der dyrene mister sin naturlige skyhet overfor mennesker. Korrekt merking og registrering av innsendte prøver er avgjørende for at myndighetene skal kunne spore dyret og avsenderen dersom prøveresultatet viser seg positivt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Elg, Folldal, hjortedyr, innlandet, Mattilsynet, skrantesjuke --- ### [Rovdyrnemnda ga etter for langvarig kampanje](https://fauna.no/rovdyrnemnda-ga-etter-for-langvarig-lobbykampanje/) **Published:** oktober 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Rovdyrnemda gav etter for langvarig jegerpress. **Content:** ## **Jeger- og fiskerforbundet i Hedmark har lenge drevet en aktiv lobbykampanje mot rovdyrnemnda for Hedmark, og har nå fått gjennomslag for at det skal skytes tre gauper i Hedmark til vinteren.** NJFF Hedmark har dermed fått gjennomslag for sin kamp om gaupejakt i 2026, som de også krevde i fjor. Rovviltnemnda i region 5 vedtok å åpne for kvotejakt på tre gauper til tross for at sekretariatet opprinnelig foreslo å ikke åpne for jakt. Jegerorganisasjonen hadde forberedt sseg grundig før møtet og fikk fram sine argumenter om at gaupebestanden ligger over målet for tredje år på rad. ## **Frivillig sporingsinnsats får ros** Jegerorganisasjonens medlemmer har bidratt betydelig til kunnskapsgrunnlaget om gaupebestanden. De har ansvar for å lete etter familiegrupper på sporsnø over et område på minst 1313 kilometer fordelt over hele det tidligere Hedmark fylke. Denne målsetningen blir overoppfylt hvert år, og i forrige sesong ble det totalt dekket 2451 kilometer. Thomas Breen, som leder rovviltnemnda, uttrykte stor anerkjennelse for den frivillige innsatsen som legges ned i sporingen. Han påpekte at uten denne innsatsen ville de hatt et dårlig beslutningsgrunnlag. Samarbeidet med Statens naturoppsyn foregår tett gjennom hele registreringssesongen med jevnlige møter og koordinering av arbeidet. I vinter meldte jegernes mannskaper inn 19 observasjoner av familiegrupper i Skandobs, hvorav åtte ble godkjent av SNO. ## **Skuffelse over departementet** NJFF Hedmark tok opp frustrasjonen over at Klima- og miljødepartementet endret nemndas vedtak kun timer før kvotejaktstart i 2025. Organisasjonen beskrev dette som tillitsbrudd som satte både tålmodighet og motivasjon for å bidra i bestandsregistreringsarbeidet på prøve. Jegerorganisasjonen hadde sendt tydelig tilbakemelding til departementet i brev datert 10. april 2025 som oppfølging av frustrasjonen. De understreket at tillit tar lang tid å bygge opp, men kan rives ned på sekunder, [opplyser NJFF i Hedmark](https://www.njff.no/hedmark/nyheter/kvotejakt-pa-gaupe-2026). NJFF Hedmark oppfordret nemnda til å fortsette den gode linjen fra fjorårets vedtak og uttrykte håp om at departementet i år vil vise større respekt for den regionalt forankrede forvaltningen. ## **Kvote på tre dyr med begrensninger** Rovviltnemnda landet på å åpne for kvotejakt på gaupe også i 2026. Totalkvoten ble fastsatt til tre dyr med en hunndyrbegrensning på ett dyr. Familiegrupper er unntatt fra felling. NJFF Hedmark uttrykte tilfredshet med nemndas beslutning. Organisasjonen hadde også krevd at kvoten skulle fordeles på hele regionen, inkludert forvaltningssonen for ulv. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Gaupe, kvotejakt, NJFF Hedmark, rovviltnemnd, Thomas Breen --- ### [Jegerne teller gaupene de selv skal skyte](https://fauna.no/jegerne-teller-gaupene-de-selv-skal-skyte/) **Published:** oktober 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Jegerne teller gaupene de selv skal skyte **Content:** ## **Forvaltning av rovdyr i Norge avslører av og til seg selv på det groveste. I flere år har jegerne i Hedmark gjennom en aktiv lobbykampanje krevd at Rovdyrnemnda skal tillate gaupejakt i fylket.** ## **LEDER** Statistikken som NJFF presenterer avslører et grunnleggende problem med dagens gaupeovervåking: bare 8 av 19 observerte familiegrupper meldt til norske myndignheter fra jegerne ble godkjent av Statens naturoppsyn. Dette betyr at over halvparten av rapportene ikke holdt mål faglig sett. Interessekonflikten er åpenbar og problematisk. Det er ikke forsvarlig at de samme personene som aktivt ønsker kvote til å skyte gaupe også skal stå for den vitenskapelige tellingen som danner grunnlag for forvaltningsbeslutninger. Dette skaper en systemisk skjevhet hvor det kan være fristende å rapportere flere familiegrupper enn det som faktisk observeres, siden høyere tall kan gi større skytekvoter. At Statens naturoppsyn må avvise over halvparten av innmeldingene tyder på manglende kvalitet i datainnsamlingen. Dette kan skyldes både utilstrekkelig faglig kompetanse og den nevnte interessekonflikten. Når grunnlagsdataene for gaupeforvaltning er så usikre, blir hele beslutningsgrunnlaget svekket. En troverdig gaupeforvåking krever uavhengige observatører uten egeninteresse i utfallet. Forskningsinstitutter, naturfagstudenter eller dedikerte frivillige organisasjoner som ikke har interesse i jakt ville kunne gi mer objektive data. Dagens system hvor jegerne både teller og skyter undergraver tilliten til hele forvaltningsregimet for gaupe. Myndighetene må ta ansvar for å etablere en uavhengig overvåking som gir pålitelige data for framtidige forvaltningsbeslutninger. Forrige vinters gaupejakt ble stoppet av Klima- og miljødepartementet. Slik bør det bli for den tillyste gaupejakta som rovviltnemnda i Hedmark nå har konfirmert. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Gaupe, Hedmark, jegere, Norges Jeger- og Fiskerforbund, rovviltnemda --- ### [Vil gjøre restaurering av natur enklere for alle](https://fauna.no/vil-gjore-naturrestaurering-enklere-for-alle/) **Published:** oktober 14, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nytt prosjekt skal vise hvordan alle kan være med å restaurere natur. **Content:** ## **Med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB skal prosjektet «Ta naturen tilbake» starte en nasjonal dugnad for å restaurere ødelagt natur, samle frivillige og skape varige resultater. Hele landet, fra myr til fjell, får bli med i dugnaden som skal inspirere til flere forbildeprosjekter.** Prosjektet «Ta naturen tilbake» legger til rette for at frivillige, barn og unge kan delta aktivt i restaureringsarbeidet. Målet er å styrke den strategiske og tverrfaglige tilnærmingen til naturrestaurering i Norge, samtidig som gode maler og eksempler skal bli tilgjengelige. – Målet er å bidra til oppskalering av naturrestaurering i Norge. Finansieringen sikrer at vi kan utvikle verktøy og dele kunnskap på en måte som gjør restaurering enklere. Det vil forhåpentligvis gjøre at vi kan ta et langt sprang framover, sier prosjektleder Astrid Brekke Skrindo i NINA i en uttalelse. ## **Dugnad som favner alle** Einar Wilhelmsen, generalsekretær i Sabima, understreker bredden i jobben som skal gjøres. – Vi gleder oss til å ta fatt på denne viktige jobben sammen! Å restaurere natur er en dugnad der alle må bidra – politikere, miljøforvaltningen, næringslivet, kunnskapsmiljøene, organisasjonene og frivillige. I Sabima ser vi fram til å engasjere dyktige frivillige i denne store innsatsen i årene som kommer! sier Wilhelmsen. ## **Fra fjell til fjord – og ut i byen** Prosjektet skal sette i gang restaureringsarbeid på tvers av økosystemer som myr, kyst og fjell, og disse prosjektene skal fungere som inspirasjonskilder for andre initiativ. – Slik bygger vi en nasjonal dugnad for naturen, sier Skrindo entusiastisk. I tillegg skal det utvikles en gjennomføringsmal for alle ledd i restaureringsprosjekter, som skal testes og forbedres underveis. Prosjektet vektlegger også tydelig evaluering og måloppnåelse, noe som ofte er fraværende i dagens satsinger. ## **Kunnskap og engasjement på skolebenken** En del av innsatsen er å utarbeide undervisningsmateriell og en utstilling på Klimahuset ved Naturhistorisk museum. Denne vandreutstillingen skal besøke flere steder i landet. – Vi planlegger blant annet en utstilling på Klimahuset ved Naturhistorisk museum, som senere blir en vandreutstilling. I tillegg skal vi lage læringsmateriell for skoler, sier Skrindo. Videre skal det lages en veileder for aktører som Sparebankstiftelsen DNB, slik at de enklere kan velge prosjekter med stor og varig effekt. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Astrid Brekke Skrindo, dugnad, Einar Wilhelmsen, naturrestaurering, NINA, Sabima, Sparebankstiftelsen DNB --- ### [Da rewilding ble norsk virkelighet](https://fauna.no/da-rewilding-ble-norsk-virkelighet/) **Published:** oktober 14, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **For ikke mange år siden ble ordet «rewilding» nærmest sett på som et fremmedelement i norsk naturforvaltning. Det hørtes lett romantisk ut – som noe for britiske landeiendommer fulle av hjort og ville blomster. I Norge, der naturen allerede var «vill», trengte vi visst ikke den slags. Likevel står vi nå midt i en virkelighet der rewilding ikke bare har fått fotfeste – det har blitt en del av selve kjernen i norsk naturvern.** ### **Dette er en leder, Fauna.no står for innholdet** Prosjektet *Ta naturen tilbake*, støttet av Sparebankstiftelsen DNB og ledet av sterke fagmiljøer som NINA og Sabima, er mer enn et miljøprosjekt. Det er et tidsskille. For første gang kobles grasrot, fagkunnskap og nasjonale ambisjoner sammen i et felles løft for å gjenreise naturen vi har tapt. Myrer, elver, fjell og kystområder skal ikke bare ryddes eller pyntes opp – de skal få liv igjen. Og det skjer med en tro på at naturen selv, når den får sjansen, er den beste ingeniør, arkitekt og forvalter. Det handler om å gjenopprette balanse. Når elver får renne fritt igjen, når myrer får tilbake vannet og skogkanter får vokse naturlig, styrker vi både artsmangfoldet og klimaets motstandskraft. Det er naturforvaltning der vi ikke lenger står øverst i systemet, men side om side med artene og prosessene som holder alt i gang. At dette synet nå får nasjonal støtte, er et tegn på et mentalt skifte – et oppgjør med forestillingen om at naturen først og fremst må kontrolleres, reguleres og «brukes». I stedet ser vi nå fremveksten av et nytt språk i naturpolitikken. Et språk som rommer både omsorg, tålmodighet og respekt for egne økosystemer. Og et språk som peker på håp snarere enn tapsfortellinger. > [Vil gjøre naturrestaurering enklere for alle](https://fauna.no/vil-gjore-naturrestaurering-enklere-for-alle/) Dugnadstanken i *Ta naturen tilbake* er sterk fordi den knytter mennesker sammen om en felles oppgave – på tvers av fag, generasjoner og geografi. Barn, elever, bønder, forskere og frivillige står skulder ved skulder i et nasjonalt fellesskap for naturen. Slik oppstår også et nytt begrep: rewilding på norsk. Ikke som importert idé, men som et folkebevegelse for gjenopprettet natur. Der naturen har blitt pløyd, drenert og temmet, begynner den nå – langsomt, men sikkert – å finne veien tilbake. Og vi med den. For til slutt er det nettopp dette som er essensen av rewilding: at mennesket også må finne sin naturlige plass igjen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Biologisk mangfold, dugnad, fjell, frivillighet, klima, kyst, miljøpolitikk, myr, naturprosjekter, naturrestaurering, naturvern, NINA, rewilding, Sabima, Sparebankstiftelsen DNB, økosystem --- ### [Fjernet 27 tonn piggtråd fra forsvarsanlegg](https://fauna.no/fjernet-27-tonn-piggtrad-fra-forsvarsanlegg/) **Published:** oktober 14, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forsvaret tok grep og fjernet 27 tonn jern fra naturen. **Content:** ## **Forsvarets omfattende ryddeaksjon har gitt nytt liv til Trondenes ved Harstad: 27 tonn piggtråd og metallavfall er fjernet – til glede for både natur og soldater. Arbeidet har tatt flere år og styrker både beredskap og miljø.** Etter år med planlegging er et stort oppryddingsprosjekt nå fullført i Trondenes leir i Harstad. Forsvarsbygg har fjernet hele 27 tonn piggtråd, jernskrap og gammelt gjerdeverk som i flere tiår har ligget igjen som tause minner fra en annen tid. Prosjektleder Manuel Echeverria i Forsvarsbygg forteller at oppryddingen betyr mye for både sikkerhet og natur. – Dette er først og fremst et viktig bidrag til helse, miljø og sikkerhet for de som jobber på Trondenes. Etterlatenskaper i terrenget har vært en reell fare for både mennesker og dyr. Nå reduseres risikoen betydelig, samtidig som naturen gjøres tryggere og mer tilgjengelig, sier Echeverria, prosjektleder ved avhending- og saneringsseksjonen i Forsvarsbygg. ## **Tryggere øving og renere natur** De gamle piggtrådrester har i mange år vært en risiko for både mennesker og dyr, men nå er området igjen klart for trygg bruk. – Piggtråd og metallskrot har vært et risikomoment lenge. Nå kan området brukes uten fare for skader, sier Eigil Høgmo, forvalter for skyte- og øvingsfelt ved Trondenes. Selv om noe piggtråd fortsatt ligger utenfor selve leirgjerdet, stopper fylkeskommunens vernebestemmelser videre fjerning der. For Forsvaret betyr det uansett et stort løft for sikkerheten i øvingsområdet. ## **Lokale krefter bak miljøløftet** Arbeidet ble fullført sensommeren 2025, utført av Sæteråsen Maskin AS fra Harstad. Prosjektet ble planlagt og gjennomført med omtanke for både miljø og kulturminner. Forsvarsbygg kombinerte ekspertise fra flere fagfelt – miljø, kultur og Geomatikk – for å utvikle digitale løsninger som gjorde det mulig å kartlegge både avfall og kulturminner med høy presisjon. – Dette er et tiltak som kombinerer historisk rydding, moderne sikkerhetskrav og fremtidig beredskap. Resultatet er et tryggere Trondenes – for både Forsvaret og samfunnet rundt, sier Echeverria. ## **Omfattende miljøinnsats** Forsvarsbyggs avhendingsseksjon håndterer miljøutfordringer både i aktive og nedlagte militærområder. Ryddingen på Trondenes inngår i en nasjonal satsing på sanering av tidligere forsvarsområder med hensyn til både sikkerhet og miljø. Fra Trondenes alene ble det levert: - 27,5 tonn skrapjern - 30 tonn betong med armering - 6,8 tonn kreosotbehandlet trevirke - 1,1 tonn brennbart og bearbeidet trevirke Det som tidligere var et fareområde, er nå gjort trygt og grønt igjen – et tydelig symbol på et Forsvar som tar både ansvar og naturvern på alvor. **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Nyheter **Stikkord:** Eigil Høgmo, Forsvarsbygg, harstad, Manuel Echeverria, miljøopprydding, Trondenes --- ### [Fjernet støykrav uten å informere kommunen](https://fauna.no/fjernet-stoykrav-uten-a-informere-kommunen/) **Published:** oktober 14, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** – Dette er et kraftig varsko. Når lokale forutsetninger kan fjernes uten forvarsel, mister vetoretten sin mening, sier John Fiskvik, leder i Motvind Norge. **Content:** ## **Gulen kommune sa ja til Gulavind vindkraftverk under forutsetning av at støyen fra testturbinen ikke skulle overstige 37 desibel om natten. Da NVE ga konsesjon 3. juli, var kravet borte – uten at kommunen ble informert.** Det reagerer Motvind Norge på, og opplyser i en pressemelding at prosjektet gjelder én vindturbin på Sløvåg industriområde, med rekordhøyde 275 meter og 18 MW effekt. Turbinen, eid av Georgine Wind AS, skal brukes til havvindtesting i fem år før planlagt ordinær drift i 25 år. Kommunen åpnet for bygging ved å endre reguleringsplanen, men Statsforvalteren opphevet vedtaket. Olje- og energidepartementet reverserte opphevelsen. Da NVE fjernet støykravet, ble det begrunnet med «likhetsprinsippet» – samme støynorm for alle kommuner. Motvind Norge mener endringen svekker vetoretten som ble innført 1. juli 2023 for å gi kommunene mer makt over vindkraftprosjekter. – Dette er et kraftig varsko. Når lokale forutsetninger kan fjernes uten forvarsel, mister vetoretten sin mening, sier John Fiskvik, leder i Motvind Norge. Konsesjonen er påklaget av flere parter. Saken er den første vindkraftkonsesjonen etter lovendringen, og kan bli et testtilfelle for hvor langt kommunene faktisk kan stoppe prosjekter. **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** gulen kommune, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), vindkraft --- ### [– Høsten blir en syretest for miljøpartiene](https://fauna.no/hosten-blir-en-syretest-for-miljopartiene/) **Published:** oktober 14, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Miljøpartiene presses til å levere – eller miste troverdighet. Seks store miljøorganisasjoner setter grensene for hva som er godt nok. **Content:** ## **Seks miljøorganisasjoner går samlet ut og krever full stans i ny oljeleting og nei til gruvedrift på havbunnen. Nå må miljøpartiene vise at valgløftene var mer enn vakre ord.** Seks av landets største miljøorganisasjoner stiller seg skulder ved skulder idet budsjettforhandlingene for 2026 nærmer seg. WWF Verdens naturfond, Greenpeace, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender og Spire har lansert to tydelige krav: full stans i ny oljeleting og et klart nei til gruvedrift på havbunnen. – Høstens budsjettforhandlinger blir en syretest for samarbeidet mellom miljøpartiene. Velgerne har gitt politikerne mandat til en langt mer offensiv miljøpolitikk og troverdigheten til partiene står nå på spill, sier Karoline Andaur (bildet), generalsekretær i WWF Verdens naturfond. Organisasjonene viser til at forrige periode ga grep for natur og klima, men at det nå trengs større vilje og fart. ## **Sterkere miljøflertall etter valget** Etter valget har de tre miljøpartiene – SV, Rødt og MDG – fått økt tyngde i Stortinget. Miljøbevegelsen mener derfor at de har tidenes sjanse til å vise resultater. – Velgerne har stemt fram en tydelig miljøopposisjon på Støres side av streken, og disse stemmene utgjør regjeringens politiske eksistensgrunnlag. Nå kommer muligheten til å gi dem valuta for stemmene sine, sier Tale Hungnes, leder i Framtiden i våre hender. Flere av organisasjonene tviler imidlertid på at Arbeiderpartiet legger fram et budsjett som i stor nok grad stiller om Norge og ivaretar naturen. – Å stanse gruvedrift på havbunnen og ny oljeleting er helt avgjørende for natur og klima. Miljøpartiene må stå samlet om store gjennomslag for miljø og menneskerettigheter. Det forventer velgerne deres, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace. ## **Advarsel mot politisk nøling** Miljøorganisasjonene peker på at det nå ikke er rom for vakling eller kompromisser. For mange av dem handler det om selve livsgrunnlaget vårt. – De tre miljøpartiene SV, MDG og Rødt har alle verdens klimaforskere og en samlet miljøbevegelse i ryggen. Arbeiderpartiet vil ikke gjøre jobben lett, men vi skal heie på de tre partiene frem til vi vet at livsgrunnlaget vårt er sikret, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom. Også Spire mener høsten blir avgjørende for miljøtillit. – Miljøpartiene har mange i ryggen. Nå må de kjempe for gjennomslag for en utfasingsplan for olja og forbud mot gruvedrift på havbunnen. Alt annet er uforsvarlig, sier Thea Birgitte Erfjord, leder i Spire. ## **Vil rydde vei for videre miljøkamp** Organisasjonene vil at de mest kontroversielle sakene ryddes av veien nå, slik at Stortinget kan bruke de neste fire årene på å løfte andre viktige miljøreformer. – Vi forventer selvsagt at et rødgrønt flertall også sikrer andre miljøgjennomslag, som store klimakutt, grønn skatteomlegging, et sterkt skogvern, omlegging til reell arealnøytralitet og en storskala redningsaksjon for Oslofjorden, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Kravet fra miljøbevegelsen er krystallklart: De neste ukene må vise om løftene fra valgkampen holder – eller om ordene forsvinner sammen med høstløvet. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Framtiden i våre hender, Greenpeace, klima, MDG, miljøpartiene, Natur og Ungdom, naturvernforbundet, Rødt, SV, WWF --- ### [Høstens farligste trend er myk trendy jakke](https://fauna.no/hostens-farligste-trend/) **Published:** oktober 14, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** I juli 2024 klassifiserte Verdens helseorganisasjon (WHO) akrylnitril som kreftfremkallende. **Content:** ## **Mens motebransjen feirer fuskepelsen som årets must-have, er det én side av historien som konsekvent forties: Den myke, trendy jakken kan være stappfull av kreftfremkallende kjemikalier og bidrar til plastforurensning hver eneste dag og hver eneste gang den vaskes.​** #### **Dette er en leder, Fauna.no står for innholdet** Like sikkert som høsten kommer reklamen for fuskepelsen. Den består typisk av akryl og modakryl – syntetiske fibre laget fra petroleumskjemikalier som tereftalsyre, etylenglykol og akrylnitril. I juli 2024 klassifiserte Verdens helseorganisasjon (WHO) akrylnitril som kreftfremkallende for mennesker i gruppe 1, den strengeste kategorien. Stoffet kan tas opp gjennom hud, innånding og inntak, og er spesielt forbundet med lungekreft og hjernesvulster.​ Modakryl inneholder antimonoksid som flammehemmer – et stoff som er klassifisert som et mulig kreftfremkallende middel ved innånding. Antimonoksid frigjøres gradvis fra fiberne, særlig når tekstilet eldes i fuktig miljø. Forskere ved det tyske forsvarsforskningsinstituttet har funnet at rundt ti prosent av alt antimonoksid i slikt stoff frigjøres ved 20 grader etter få år.​ Men kjemikaliene er bare halve historien. Hver vask av en syntetisk jakke slipper ut i gjennomsnitt 1174 milligram mikroplast – usynlige plastpartikler som ender i vaskevannet, havene og til slutt i matkjeden. Norsk institutt for vannforskning bekrefter at syntetiske tekstiler er en av hovedkildene til mikroplastforurensning. Disse partiklene brytes aldri ned, men akkumuleres i miljøet i hundrevis til tusenvis av år.​ Tekstilaksjonen advarer mot at fuskepels fører til mikroplastutslipp og anbefaler vaskeposer for å redusere spredningen. Men problemet starter allerede i produksjonen, der giftige kjemikalier brukes for å gjøre fiberne myke og stabile.​ Ironisk nok markedsføres fuskepels som et dyrevennlig alternativ til ekte pels. Men når produktet er en cocktail av kreftfremkallende stoffer pakket inn i mikroplast, bør vi spørre oss: Hvem beskytter vi egentlig? Verken dyr, mennesker eller miljø tjener på denne trenden. Moteindustrien har skapt en løsning som er like giftig som problemet den skulle løse.​ Neste gang en influencer eller motemagasin anbefaler årets fuskepelsjakke som «myk, varm og supertrendy», still deg selv ett spørsmål: Er det virkelig verdt å kle seg i plastbasert gift for å se bra ut? **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Nyheter **Stikkord:** giftig, kunstig pels --- ### [Rødlistet, men Norge fortsetter nedslaktingen](https://fauna.no/rodlistet-men-norge-fortsetter-nedslaktingen/) **Published:** oktober 14, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Mens isen smelter under grønlandsselens føtter, pøser staten millioner inn i fangststøtte. **Content:** ## **Grønlandsselen er nå klassifisert som nær truet på den internasjonale rødlisten. Likevel fortsetter Norge å subsidiere fangst av tusenvis av selunger i Arktis. NOAH mener det er en skam at Norge forsetter en slik politikk.** Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) oppdaterte nylig sin rødliste over truede arter. Grønlandsselen er nå klassifisert som «nær truet» på grunn av betydelig press fra klimaendringer, særlig issmelting som ødelegger deres naturlige habitat. Også andre arktiske selarter, som storkobbe og klappmyss, har fått justert sin status mot økt fare. IUCN-sjef Grethel Aguilar advarer om at menneskelig aktivitet og klimaendringer har [store og ødeleggende konsekvenser](https://www.tu.no/nyhetsstudio/seler-og-fugler-paa-ny-roedliste-over-truede-arter/91267?showFeed=0) for dyre- og planteliv verden over. ## **Regjeringen subsidierer fortsatt nedslakting** Selv om advarslene er klare om at grønlandsselen presses nærmere utryddelse, fortsetter norske myndigheter å støtte selfangst. I statsbudsjettet for 2025 er det satt av store summer til å sikre at kvotene på grønlandssel blir tatt. Den totale kvoten er fastsatt til 12.725 dyr i år, noe som innebærer at tusenvis av selunger slaktes ned årlig, også i yngletiden, med mindre det innføres et forbud. – Nå er både grønlandssel og klappmyss, som Norge har drevet storstilt fangst på, registrert som henholdsvis nær truet og sterkt truet på den internasjonale rødlisten. Klappmyss ble fanget helt frem til det var for sent og de kom på norsk rødliste. Grønlandsselene blir fortsatt slaktet ned i yngletiden – og det attpåtil med støtte fra staten. I statsbudsjettet som kommer onsdag denne uken risikerer vi å atter en gang se millioner tildelt selfangst, mens millionene burde gå til beskyttelse av selene, uttaler Siri Martinsen, leder i NOAH – for dyrs rettigheter. ## **Kritikk av politikken** Martinsen retter hard kritikk mot at Norge bruker store beløp på fangst av en art som nå er på den internasjonale rødlisten. – Regjeringen har altså til formål å ta livet av tusenvis av dyr av en art som står i fare for å utryddes, og nå er på den internasjonale rødlisten. Det er en skam at staten subsidierer fangst på arter som vi isteden burde gjøre mye mer for å bevare. Subsidiene til selfangst har heller ingen støtte i befolkningen, og er en hodeløs og uetisk sløsing av penger. Dette kan virkelig ikke fortsette, sier Martinsen i en uttalelse. WWF og den internasjonale naturvernunionen (IUCN) klassifiserer grønlandssel som «nesten truet» på den internasjonale rødliste over truede arter i 2025. Grønlandssel er altså ikke direkte utrydningstruet, men står under betydelig press hovedsakelig på grunn av klimaendringer som påvirker deres livsmiljø, spesielt issmelting som truer habitatet deres. Denne klassifiseringen understreker en økende bekymring for arten på globalt nivå, selv om den fortsatt har en relativt stor bestand. ## **Ikke på norske rødlister** Norske rødlister har ikke tatt opp i seg de nye opplysningene som IUCN styrer sin politikk etter. Selv om det uten tvil har vært en betydelig bestandsnedgang, spesielt i ungeproduksjon. Fra 2012 til 2018 var det en reduksjon i ungene med omtrent 40 prosent. Den totale bestanden i Vesterisen er nå rundt 430.000 dyr, og i Østisen omkring 1,4 millioner dyr, en nedgang som kan skyldes klimaendringer som påvirker havisen, og muligens redusert fertilitet hos hunner. Det er ikke fullgod forklaring på nedgangen, men usikkerheten i bestandsmodellene og miljøfaktorer som issmelting og endrede leveforhold vurderes som viktige årsaker. ## **Lavere fangsrate på grønlandssel** På bakgrunn av denne situasjonen har det blitt innført midlertidige forbud mot fangst i Østisen i 2024 og 2025, og fangstkvoter i Vesterisen er satt konservativt for å sikre populasjonen. Klimaendringer anses som den største langsiktige trusselen mot arten, som er helt avhengig av havis for kaste- og oppvekstområder for ungene. Dermed står ikke grønlandssel i akutt fare for utryddelse, men bestanden er svakere enn før og påvirkes av store miljøendringer som gjør den sårbar for framtidig nedgang om ikke forholdene bedres eller beskyttelsestiltak opprettholdes. [](https://www.hi.no/hi/temasider/arter/gronlandssel)​Ifølge Fiskeridirektoratets høring om kvote og fangst av grønlandssel i 2024 var det en kvite på 7393 dyr. Bare 2069 dyr ble fanget på denne kvoten. I Østisen var kvoten satt til null, og det ble dermed ikke tatt grønlandssel i området i 2024. Går man tilbake til 2021 viser tallene motsatt tendens. Da var kvoten i Vesterisen på 11.584 dyr. Det ble imidlertid bare tatt 10 dyr den sesongen. Det året ble det i Østisen tatt 5084 dyr av en kvote på 7000 dyr. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Arktis, grønlandssel, IUCN, NOAH – for dyrs rettigheter, selfangst, siri martinsen, WWF --- ### [Nyinnflytta geitekillinger fikk fart på bygda](https://fauna.no/nyinnflytta-geitekillinger-fikk-fart-pa-bygda/) **Published:** oktober 14, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Tror killingene hoppet over gjerdet i innhegningen uten å finne veien tilbake. **Content:** ## **To geitekillinger som nylig ble hentet fra Frøya til Hovin i Melhus, forsvant bare ett døgn etter at de kom til sitt nye hjem.** Eieren, Haldis Sørløkken, tror killingene hoppet over gjerdet i innhegningen uten å finne veien tilbake. Etter forsvinningen 4. september gikk bygda sammen for å lete, både til fots og med varmesøkende drone, men uten resultat. Engasjementet var stort, og mange håpet at de små geitene skulle dukke opp igjen i nærområdet. Politiet ser på saken og ønsker tips. Sørløkken og familien planlegger å fortsette letingen når været blir kaldere, slik at dronesøk kan gi bedre utslag. Geitekillingene er fortsatt savnet. Det er [Avisa GAULA](https://www.avisagaula.no/geitejakten-i-gauldal-politiet-ber-om-tips-etter-funn/s/5-156-126718) som skriver dette. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Hybrid mellom pukkellaks og atlantisk laks overlevde](https://fauna.no/hybrid-mellom-pukkellaks-og-atlantisk-laks-overlevde/) **Published:** oktober 14, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** For første gang har forskere fått levedyktige hybrider mellom pukkellaks og atlantisk laks. **Content:** ## **For første gang har forskere fått levedyktige hybrider mellom pukkellaks og atlantisk laks.** **Forsøket ble gjennomført ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Matre, der egg fra atlantisk oppdrettslaks ble befruktet med melke fra pukkellaks.** – Vi fikk langt høyere overlevelse enn forventet, sier havforsker Monica Solberg, som leder prosjektet. Hybridene ligner fysisk mer på atlantisk laks, men vokser raskt som pukkellaksen – egenskapen har de fra sin stillehavsfisk-far. Selv om krysningen viser seg mulig i laboratoriet, mener forskerne risikoen for naturlige hybrider er lav, blant annet på grunn av ulik gytetid. Les mer hos Havforskningsinstituttet: [Forsøker å krysse pukkellaks med norsk villaks](https://www.hi.no/hi/nyheter/2023/september/forsoker-a-krysse-pukkellaks-med-norsk-villaks) **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** hybrid, naturvern, Pukkellaks --- ### [Lomvier får mat av frivillige på Operastranda](https://fauna.no/lomvier-far-mat-av-frivillige-pa-operastranda/) **Published:** oktober 14, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Se reportasje, bilder og video fra redningsaksjonen ved Operastranda i Oslo. **Content:** ## **Sultne lomvier samler seg på Operastranda i Oslo sentrum hvor frivillige forsøker å redde fuglene med frossen brisling. Mange av ungfuglene kan ha bommet på trekket sørover.** **De unge lomviene som har funnet veien til Operaen innerst i Oslofjorden er så utsultede at de er helt håndtamme, og der står blant annetfrivillige Morten Grønvold klar for å mate dem med brinslingen.** Det er mange som lar seg fascinere av arbeidet som frivillige har startet opp denne høsten, rett i fjæra ved Operaen innerst i Oslofjorden. De unge lomviene er sultne, veldig sultne, og mange av dem ser litt tynne og svake ut. Kanskje er det derfor ungfuglene kommer helt inn til beina til Morten, som mater én og én med ei pølseklype for hånden. [Les hele saken](https://fauna.no/desperate-lomvier-far-mat-av-frivillige-pa-operastranda-se-video-og-bilder/) som abonnent på Fauna.no Her kan du bestille [abonnement](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/). **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Fugler, Nyheter **Stikkord:** frivillig, lomvi, Morten Grønvold, Operastranda, polarfugl, rehabilitering --- ### [Er strøm og trådløst naturens nye miljøgift?](https://fauna.no/kan-strom-og-tradlost-vaere-naturens-nye-miljogift/) **Published:** oktober 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskere frykter at trådløst og høyspent forstyrrer naturens balanse. Nå samles eksperter i Oslo for å advare mot skjulte miljøfarer. **Content:** ## **Forskere advarer nå mot hvordan høyspentledninger og trådløs teknologi kan påvirke insekter og natur. På Litteraturhuset i Oslo samles forskere og energipolitikere for å diskutere konsekvensene av strømavhengigheten vår.** Elektrisitet og trådløse signaler har blitt like selvsagte som lufta vi puster i. Men hva gjør egentlig all denne usynlige strømmen med naturen rundt oss? Det er spørsmålet som samler biologer og energipolitikere på et seminar i Oslo 18. oktober, der temaet er høyst betent: påvirker våre digitale vaner selve livsgrunnlaget i naturen? Det spør Folkets Strålevern i en pressemelding. – Vi har undervurdert virkningene på biologien, og det gir problemer når vi øker bruken så voldsomt som vi nå gjør, sier arrangør og forsker Einar Flydal. Han peker på den økende forskningen som viser at insekter lider under elektromagnetisk belastning. – Riktignok kjenner vi ikke alle mekanismene i detalj, men vi vet nok til å slå fast at dette trolig er en vesentlig medvirkende årsak til den insektsnedgangen vi har sett i mange år, sier Flydal. ## **Høyspent og trådløst under lupen** Flydal, tidligere telekomstrateg og forsker, forteller at han på 1980-tallet hadde tro på at teknologien ville spare miljøet. – Da jeg valgte å satse på telekom og IT på 1980-tallet, var det nettopp på grunn av de store miljøbesparelsene man forventet. Men som forsker og telekomstrateg måtte jeg etter hvert innse at det ikke gikk slik. Tvert imot: Vinninga gikk opp i spinninga, og veksten i energibruken ble enorm, forteller Flydal. Etter at han ble pensjonist i 2011 har han viet all tid til å gjennomgå internasjonal forskning på feltet. Resultatet bekymrer. Forskningen viser nemlig at økt bruk av strøm og trådløse nettverk ikke bare påvirker mennesker, men også dyrelivet – fra insekter til fugler. ## **Politikere og fagfolk i felles front** Til seminaret på Litteraturhuset kommer også tre profilerte stemmer innen energi- og miljøpolitikk: Sverre Sivertsen, tidligere direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat, miljøkjemiker Jørn Siljeholm og tidligere statssekretær Trygve Tamburstuen. De vil alle sette søkelys på hvorvidt dagens energipolitikk tar tilstrekkelig hensyn til miljøets tålegrenser – og om det er på tide å tenke nytt om strøm, nett og trådløse løsninger. – Med dette mannskapet kan jeg love noen interessante, underholdende og oppsiktsvekkende timer, hva enten man sitter i salen eller følger seminaret på nettet, sier Flydal. Han legger til at deltakerne får rikelig anledning til å stille spørsmål og delta i samtalen. ## **Internasjonal bekymring** Forskere fra Sveits, Tyskland, Luxembourg og Danmark bidrar på seminaret med ferske funn om hvordan elektriske felt og radiobølger påvirker naturens økosystemer. Mange av dem mener at dette er blant de mest oversette miljøutfordringene i vår tid. Alt ifølge pressemeldingen fra Folkets Strålevern. Diskusjonen om «elektromagnetisk forurensning» vokser nå internasjonalt, og norske fagmiljøer begynner å stille samme spørsmål: Er strøm og trådløst blitt våre nye miljøgifter? **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Einar Flydal, Folkets Strålevern, høyspent, insekter, naturpåvirkning, trådløs teknologi --- ### [Millionkutt til friluftsliv i «friluftslivets år»](https://fauna.no/frykter-millionkutt-til-friluftsliv-i-friluftslivets-ar/) **Published:** oktober 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** – Dette kommer som en stor skuffelse. Friluftslivets år skulle ikke bare være festtaler, men skape varig endring. **Content:** ## **Organisasjonen Norsk Friluftsliv frykter at regjeringen vil kutte 15 millioner kroner til aktiviteter innen friluftsliv, og det skjer samtidig som Friluftslivets år arrangeres.** Norsk Friluftsliv og friluftslivsorganisasjonene hadde klare forventinger om at de ekstra midlene som ble bevilget i forbindelse med Friluftslivets år 2025, ville videreføres i statsbudsjettet for 2026. Nå har derimot regjeringen i sitt budsjettforslag foreslått å kutte i midlene til friluftslivsaktivitet. – Dette kommer som en stor skuffelse. Friluftslivets år skulle ikke bare være festtaler, men skape varig endring. Gjennom hele året har friluftslivsorganisasjonene fått flere med ut i aktivitet i naturen, bygget viktig kompetanse hos frivillige og lykkes med å få nye grupper introdusert til friluftslivet, sier Siri Meland, fagsjef for samfunnskontakt i Norsk Friluftsliv i en uttalelse. Regjeringen har vært tydelige på at Friluftslivets år skulle skape endring ved å gjøre befolkningen mer aktiv. Etter Friluftslivets år i 2015 ble midlene til friluftslivsaktivitet videreført også i de påfølgende årene. Dette er det ikke lagt opp til i budsjettforslaget for 2026. ## **Frivilligheten må styrkes** Meland sier at friluftslivsorganisasjonene står klare til å følge opp det gode arbeidet, men advarer om at kutt i midlene vil svekke de frivillige organisasjonenes arbeid: – Gjennom Friluftslivets år har organisasjoner og frivillige fått hundretusenvis ut i aktivitet. Med mindre penger til å videreføre arbeidet risikerer vi at Friluftslivets år blir stående igjen som et kortvarig stunt, snarere enn å gi en varig effekt. Friluftsliv er en av de viktigste kildene til god folkehelse, livskvalitet og fellesskap. Midler til friluftslivsaktivitet er helsefremmende og en billig investering som kan spare samfunnet for store summer. Norsk Friluftsliv mener kuttene står i skarp kontrast til regjeringens egne mål om inkludering og økt fysisk og helsefremmende aktivitet. – Hvis tilskuddene kuttes, rammer det særlig barn, unge og grupper som trenger en ekstra døråpner inn i naturen, sier Meland. ## **Må styrkes i budsjettforhandlingene** Nå setter Norsk Friluftsliv sin lit til at SV, Sp, Rødt og MDG, krever at regjeringen reverserer kuttene i budsjettforslaget og bevilger nødvendige midler i forhandlingene. – Vi forventer at regjeringen griper muligheten til å styrke både friluftslivet og frivilligheten, slik at de nye aktivitetene og tiltakene fra Friluftslivets år kan videreføres og utvikles. I en tid preget av usikkerhet, er det mer aktivitet, økt inkludering og flere møteplasser i naturen som virkelig kan bidra til å styrke fellesskapet vårt, sier Meland. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Nyheter **Stikkord:** Arbeiderpartiet, Norsk Friluftsliv, regjeringen --- ### [Oslofjorden er fullstendig glemt i statsbudsjettet](https://fauna.no/en-ren-oslofjord-er-glemt-i-statsbudsjettet/) **Published:** oktober 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Bellona mener statsbudsjettet svekker både 2030- og 2035-målene. Nå frykter de klimaregningen vil eksplodere. **Content:** ## **Bellona reagerer kraftig på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Kutt i klimamidler og en rask innføring av moms på elbiler får miljøstiftelsen til å kalle politikken både uansvarlig og dypt problematisk. De påpeker dessuten at det ikke er satt av midler til en renene osloford.** Bellona reagerer skarpt på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026. Fagsjef Christian Eriksen mener kuttene i klimabevilgninger svekker Norges sjanse til å nå både 2030- og 2035-målene, og kaller politikken direkte uansvarlig. – Regjeringen må bruke store midler på kvoter nå fordi grepene for å nå 2030-målet ikke vil ha nok effekt på kort tid. Samtidig kutter de penger til å nå 2035-målet, som Enova-midler til omstilling i industrien, og de utsetter avgjørelsen om et støttesystem på karbonfangst. Dette er dypt problematisk og direkte uansvarlig, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona. Ifølge Bellona fører statsbudsjettet til at Norge må bruke enda flere milliarder på klimakvoter innen 2035, fordi nødvendige tiltak blir utsatt. – Med denne politikken kommer vi til å være i en like vanskelig situasjon i 2030, og må bruke flere titalls milliarder kroner på kvotekjøp som vil omstille alle andre enn oss selv, sier Eriksen. ## **Elbilpolitikken i spill** Regjeringen har varslet full moms på elbiler innført over to år. Den raske endringen får Bellona til å reagere. – Regjeringen snakker varmt om forutsigbarhet. Innfasing av moms er ikke i seg selv et problem, men innføring over kun to år er for kort tid. Dette burde vært gjort stegvis og forutsigbart frem til 2030, og vil nå skape store problemer for både markedet og forbrukere. Dette vil alle tape på, sier Eriksen. ## **Oslofjorden glemt i budsjettet** Statsministeren har fremhevet Oslofjorden som en nasjonal sak, men Bellona mener budsjettet ikke følger opp med konkrete penger. – Det er tilnærmet umulig å restaurere en fjord uten å stoppe avrenningen og nitrogentilførselen. Men dette krever investeringer i milliardklassen, som slunkne kommunekasser ikke vil klare å bære. Dette gjorde Ap og Thorbjørn Berntsen på 90-tallet, og de må klare det igjen hvis vi skal ha en sjanse i havet til å redde fjorden, sier Eriksen. **Kategorier:** fauna+, Klima, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Bellona, christian eriksen, elbilpolitikk, klima, statsbudsjett 2026 --- ### [Halv milliard til bedre kart for beredskap og turfolk](https://fauna.no/halv-milliard-til-bedre-kart-for-beredskap-og-turfolk/) **Published:** oktober 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kartene du bruker til tur og trygghet skal bli enda bedre – regjeringen lover kraftig oppgradering av Norges digitale grunnmur. **Content:** ## **Regjeringen setter av 477 millioner kroner til en digital kartsatsing som vil gi Kartverket et historisk løft som skal styrke forsvar, redning, planlegging – og turfolk over hele landet.** De nye kartløsningene skal styrke Norge på tvers av sektorer – fra redning og forsvar til miljøvern og næringsutvikling. Regjeringen planlegger å bruke 477 millioner kroner på oppgraderingen de neste fem årene. Bare i 2026 foreslås en bevilgning på 47 millioner. Kartverkets digitale systemer brukes til alt fra byggesaker til beredskap. Nå skal løsningene moderniseres for å tåle den eksplosive veksten i bruk, som har økt fra to milliarder oppslag i 2011 til hele 21 milliarder i fjor. ## **Et kritisk verktøy for redning** – Dette vil sikre og forbedre samfunnskritiske kart og kartdata for fremtiden, som er viktige for søk og redning, Forsvaret og en rekke andre samfunnsområder, sier fungerende kartverkssjef Knut Bjørgaas. Bjørgaas beskriver satsingen som en nødvendig investering for at Norge skal ha trygge og oppdaterte kart i møte med både klimaendringer og sikkerhetspolitiske utfordringer. – For en gledens dag! Regjeringen vil prioritere å modernisere løsningene og den digitale infrastrukturen som forvalter og formidler kartdata til fellesskapet. Forsvaret, sivil beredskap og resten av samfunnet vil få enda bedre kartdata. Dette vil øke verdien for offentlig og privat sektor og legge til rette for alt fra boligbygging til mer innsikt om natur og miljø, sier Bjørgaas. ## **Satser på fagfolk og teknologi** For å gjennomføre oppgraderingen planlegger Kartverket å rekruttere flere ansatte. Innen utgangen av 2026 skal 30 nye utviklingsressurser på plass. – Vi prioriterer faste ansettelser, og ser for oss å ansette ytterligere 30 utviklingsressurser innen utgangen av 2026. Kartverket vil også trenge andre fagfolk i årene som kommer. De skal lage brukerløsninger som gjør det like lett å dele og bruke kart og kartdata som andre kommersielle tjenester. Målet er at Kartverkets kart og kartdata skal være de foretrukne løsningene, og ikke de store internasjonale gigantene, sier Bjørgaas. ## **Kartene som redder liv** For redningstjenesten betyr initiativet tryggere operasjoner. – Alle redningsaksjoner planlegges og gjennomføres i et kart. For Hovedredningssentralen er dette et kritisk verktøy i operasjonsrommet, og gode og oppdaterte kartdata er helt avgjørende for presisjon i innsatsen og sikkerheten til mannskapene som rykker fra alle nivå i redningstjenesten. Posisjonsdata er også en viktig del av de digitale fellesløsningene vi utvikler sammen med våre samvirkeaktører. Når Kartverket nå får mulighet til å styrke dette arbeidet, kommer det hele redningstjenesten i Norge til gode, sier Jon Halvorsen, direktør i Hovedredningssentralen. Kartfornyelsen vil dermed ikke bare gjøre turkartene mer presise – den vil også styrke operativ sikkerhet, utvikling og planlegging i norsk samfunnsliv. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Nyheter **Stikkord:** digitale kartdata, Jon Halvorsen, Kartverket, Knut Bjørgaas, redningstjenesten, regjeringen --- ### [Oslofjorden reddes, skogen den store taperen](https://fauna.no/oslofjorden-reddes-skogen-den-store-taperen/) **Published:** oktober 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Oslofjorden får et løft, men det kreves større ambisjoner innen skogvern. **Content:** ## **Arbeiderpartiets første statsbudsjett på egen hånd på 24 år viser et løft for Oslofjorden – men skogen står igjen som den store taperen. Naturvernforbundet kaller det en total ansvarsfraskrivelse for naturen.** Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, mener årets statsbudsjett avslører manglende miljøambisjoner fra Arbeiderpartiets side. Selv om fjorden får et tydelig løft, kuttes midlene til skogvern kraftig – fra 829 til 380 millioner kroner i løpet av to år. – Dagens forslag til statsbudsjett er syretesten på Arbeiderpartiets miljøengasjement. Og selv om det er noen lyspunkter, savner vi det kraftige løftet som nå trengs for å ta vare på naturen, sier Gulowsen i en uttalelse. Et slikt kutt, mener han, kan få alvorlige konsekvenser for naturmangfoldet og Norges evne til å nå sine naturmål innen 2030. – Et slikt kutt er dramatisk. Det er et digert etterslep å ta igjen for å redde naturen. Det er dermed åpenbart at Stortinget må øke bevilgningen til skogvern og andre naturtiltak vesentlig. Dette blir da dessverre samme kamp som vi har hatt i flere år, sier Gulowsen. ## **Kommunene overlatt til seg selv** Naturvernforbundet peker på at regjeringen neglisjerer de lokale kreftene som skal sørge for vern og restaurering. Den populære ordningen Natursats står stille, uten noen økning. – For å gjøre dem i stand til det og motivere flere kommuner er den populære støtteordningen Natursats viktig. Regjeringen foreslår dessverre ingen økning i denne viktige posten, påpeker Gulowsen. Han kaller dette mangel på politisk handlingsvilje og advarer om at naturen fortsatt bygges ned, bit for bit. ## **Løfter om fjord og fiskeri** Midt i kritikken finnes ett lyspunkt: Oslofjorden får et løft. Regjeringen setter av midler til restaurering og tiltak innen både miljø og fiskeri – og kompensasjon til berørte fiskere i nullfiskeområder. Det står i kontrast til nedprioriteringen av skog. Det var knyttet spenning til om regjeringen ville levere på sitt valgløfte om å redde Oslofjorden, og her får de ros fra Naturvernforbundet. Men Gulowsen understreker at helheten i budsjettet svekker tilliten til norsk miljøpolitikk. ## **CO₂-planen gir blandet håp** Regjeringens klimastatus og -plan får delvis ros for å fremme en langsiktig økning i CO₂-avgiften frem mot 2035, men Naturvernforbundet mener tempoet i omstillingen er altfor tregt. – Det er positivt med en langsiktig opptrappingsplan for CO2-avgiften frem mot 2035. Samtidig viser det økende utslippsgapet at omstillingen på hjemmebane går altfor tregt. Det hjelper ikke å flikke på malingen på huset, når selve grunnmuren er råtten, sier Gulowsen. ## **Mørk dag for energieffektivisering** På energiområdet mener Naturvernforbundet at regjeringen har mistet retningen fullstendig. – Vi går i feil retning på alle mulige måter når det gjelder energieffektivisering. Slik vi leser forslaget, blir det en reduksjon i øremerkede midler til energisparetiltak på 227 millioner kroner, samtidig som elavgiften skal reduseres og det bevilges mange milliarder i strømstøtte, avslutter Gulowsen. Når Stortinget nå skal behandle budsjettet, ligger det an til tøffe forhandlinger. Arbeiderpartiet trenger støtte fra minst fire partier – og tre av dem har en sterk miljøprofil. Naturvernforbundet forventer kompromisser som løfter naturen tilbake på budsjettkartet. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Arbeiderpartiet, naturvernforbundet, oslofjorden, skogvern, statsbudsjettet 2026, Truls Gulowsen --- ### [Frivillige får tilbake store summer fra staten](https://fauna.no/frivillige-far-tilbake-store-summer-fra-staten/) **Published:** oktober 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Endelig setter regjeringen av nok penger, men generalsekretæren vil ha mer. **Content:** ## **Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2026 å sette av 3,079 milliarder kroner til momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Det er første gang beløpet er stort nok til å dekke hele behovet.** – For første gang setter regjeringen i statsbudsjettet av nok midler til full momskompensasjon og anerkjenner dermed at økt aktivitet i frivilligheten også øker behovet for momskompensasjon. Det er veldig positivt, sier generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge. Men generalsekretæren er ikke helt fornøyd ennå. Han krever at ordningen skal regelstyres, slik at frivillige organisasjoner slipper å leve i uvisshet fra år til år. – Neste skritt må være å regelstyre finansieringen, slik at ordningen blir helt forutsigbar for frivilligheten, sier Johnsen. ## **Åtte av ni partier vil ha regelstyring** Kravet om regelstyring har bred politisk støtte. Hele åtte av ni partier på Stortinget har nedfelt i sine partiprogram at momskompensasjonsordningen skal regelstyres, går det fram av en uttalelse fra Frivillighet Norge. – Det er bred politisk enighet om at finansieringen av momskompensasjonsordningen skal regelstyres. Nå håper vi at vi er ett skritt nærmere at dette blir realitet, sier generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge. Regjeringen foreslår altså 3,079 milliarder kroner til ordningen i 2026. Til sammenligning ligger søknadsbeløpet i 2025 på 2,93 milliarder kroner. Aldri før har så mange organisasjoner søkt om momskompensasjon. – Det viser at aktiviteten i frivillig sektor øker, noe som er positivt. Men det betyr også at behovet for kompensasjon øker, sier Johnsen. ## **Vil ha handling nå** Frivillighet Norge mener tiden er inne for å gjøre ordningen regelstyrt. Organisasjonen peker på at dette vil gi frivillige organisasjoner forutsigbarhet i planleggingen. – Det handler om forutsigbarhet. Frivillige organisasjoner trenger stabile rammer for å kunne planlegge og bruke ressursene sine på aktivitet, uten å måtte vente i usikkerhet, sier Johnsen. Han minner om at Arbeiderpartiet og syv andre stortingspartier har nedfelt målet om full og regelstyrt finansiering i sine partiprogram. Nå retter han en oppfordring til regjeringens forhandlingspartnere. – Nå ber vi forhandlingspartnerne i SV, Sp, Rødt og Mdg å prioritere regelstyring. De kan føye dette til listen over krav uten redsel for kutt i andre gode formål, siden regjeringen allerede har satt av nok midler. Det vil være en bred politisk seier og gi store heiarop fra frivilligheten, avslutter Slotterøy Johnsen i uttalelsen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** frivillige organisasjoner., frivillighet Norge, momskompensasjon, regelstyring, statsbudsjettet 2026, Stian Slotterøy Johnsen --- ### [Støre er som Sp, sier ja til uretten mot NOAH](https://fauna.no/store-er-som-sp-sier-ja-til-uretten-mot-noah/) **Published:** oktober 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ap-regjeringen viderefører uretten mot NOAH, som Senterpartiet sørget for. **Content:** ## **Regjeringens ferske statsbudsjett overrasker dyrevernere – og skuffer mange av de grønne partiene. Det er Senterpartiets linje som får dominere: ingen penger til NOAH, ingen løft for rovdyr, og et landbruk som skal forbli stor kjøttprodusent.** Regjeringen har lagt fram et budsjett som tydelig følger Senterpartiets ønsker mer enn Arbeiderpartiets støttepartier SV, MDG og Rødt. SP fikk allerede i 2021 gjennomslag for å fjerne all statsstøtte til dyrevernorganisasjonen NOAH – og nå videreføres linjen. – Organisasjonsstøtte til NOAH er en liten budsjettpost som tydeligvis har stor symbolikk. SPs eneste budsjettlekkasje i 2021 var at de fjernet støtten til NOAH – blant annet på bakgrunn av vårt arbeid for rovdyrene og plantebasert landbruk. Det er svært spesielt at Støre-regjeringen fortsetter å diskriminere NOAHs dyrerettighetsarbeid, når de tre andre støttepartiene tydelig har uttrykt at de mener denne forskjellsbehandlingen er feil. Illustrerer Arbeiderpartiet her at de fortsatt vil la SP styre politikken som har med dyr å gjøre?, spør NOAHs leder Siri Martinsen. ## **Ingen penger til et sårt trengt dyreverntilsyn** Mattilsynet har i flere år hatt store utfordringer med å håndtere saker om dyrevelferd. Likevel legges det ikke inn nye midler til å styrke tilsynets kapasitet. Regjeringen slår tvert imot fast at tilsynet verken har ressurser eller kapasitet til å dekke sitt oppdrag, ifølge en uttalelse fra NOAH. – NOAH ser budsjettet som en bekreftelse på at regjeringen ikke tar dyrevelferd på alvor, og at de økte budsjettene Mattilsynet har fått de siste årene er spist opp til andre saksfelt. Derfor vil NOAH kjempe for et eget dyreverntilsyn – noe som vil innebære en klar og tydelig prioritering av økt dyrevelferd, sier Martinsen. ![noah dyrs rettigheter siri martinsen](https://fauna.no/wp-content/uploads/2018/01/2018-01-18-NOAH-Siri.Martinsen.Foto-Bente-Isefjaer.3-e1568043739736-jpg.webp)Veterinær og leder i NOAH, Siri Martinsen. Foto: Bente Isfrær, NOAH. ## **Grønt landbruk blir symbolpolitikk** Både Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet erkjenner at plantebasert mat er bedre for klimaet, men handlingen uteblir. I praksis er satsingen begrenset til et grøntløft på 5 millioner kroner. – Regjeringen bruker over 10 milliarder til direkte tilskudd til dyreprodukter som kjøtt, og har fortsatt en uttalt intensjon om å «gjøre kjøtt billigere» og stimulere økonomien i kjøttproduksjonen. Dette er direkte motstridende til klimamål og kostråd. Et grøntløft på 5 millioner er i denne sammenhengen bare et spill for galleriet. NOAH foreslår minst 100 millioner til tiltak for plantebasert mat, og en kraftig vridning av landbrukssubsidiene bort fra kjøtt, sier Martinsen. ## **Truede arter og rovdyr nedprioriteres** Ville dyr får heller ingen løft i budsjettet. Det nevnes ikke ett ord om Norges brudd på Bernkonvensjonen i ulvepolitikken. Kun 3 millioner kroner settes av til handlingsplan for sjøfugl, mens store rovdyr som ulv, bjørn og gaupe står uten midler. – Budsjettet viser at regjeringen ikke prioriterer truede arter. Det eneste konkrete budsjettpunktet for truede arter er 3 millioner til handlingsplan for sjøfugl. De store rovdyrene er sterkt eller kritisk truet, og Norge bryter Bernkonvensjonen. Men ikke ett rødt øre er avsatt til å snu utviklingen. Nylig ble det kjent at grønlandsselen som er gjenstand for norsk selfangst, er på UICNs rødliste som nær truet. Da er det absurd at staten fortsatt fullfinansierer selfangsten, istedenfor å bevilge penger til å bevare ishavsselene, sier Martinsen. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Arbeiderpartiet, dyrevelferd, NOAH – for dyrs rettigheter, plantebasert landbruk, rovdyr, selfangst, senterpartiet, siri martinsen, Statsbudsjettet --- ### [Mange redningsoppdrag – regjeringen holder igjen](https://fauna.no/mange-redningsoppdrag-regjeringen-holder-igjen/) **Published:** oktober 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Regjeringens nøling skaper frustrasjon når tusener av frivillige står klare til innsats i fjell og fjord – uten ressurser til å rykke ut. **Content:** ## **Norsk Folkehjelp reagerer kraftig på at regjeringen ikke følger opp Stortingets lovede satsing på redningstjenesten. Etter ekstremværet Amy mener organisasjonen at manglende midler setter liv i fare.** Norsk Folkehjelp advarer om at den frivillige redningstjenesten i Norge er under press, til tross for Stortingets vedtak om økt satsing. Regjeringen har ikke bevilget midlene som skulle styrke beredskapen allerede fra 2026. – Det haster å komme i gang med opprustingen av de frivillige redningsorganisasjonene. Ekstremværet Amy viste hvorfor, sier generalsekretær Raymond Johansen. I 2024 rykket Norsk Folkehjelps frivillige redningsmannskaper ut på mer enn 500 oppdrag – en rekord og en tydelig påminnelse om økende behov. Også 2025 ligger an til å bli et travelt år for de som gjør jobben uten lønn, men med fullt ansvar. ## **Frivillige er ryggraden i beredskapen** – Vi vet at de frivillige i redningstjenesten leverer en livsviktig beredskap over hele landet. Vi vet også at denne beredskapen er svært kostnadseffektiv, bidrar til å styrke egenberedskapen i befolkningen og er viktig for tilliten i samfunnet vårt. Derfor er vi utålmodige. Vi står klare til å øke kapasiteten og vi er skuffet over at regjeringen holder igjen satsingen, sier Johansen. Han peker på at økt ekstremvær og krevende redningsforhold både i fjell og langs kysten krever flere frivillige, bedre utstyr og ny teknologi dersom den nasjonale beredskapen skal holde tritt med naturkreftene. ## **Ny teknologi under ekstremværet Amy** Under ekstremværet Amy ble ny teknologi brukt for første gang. De frivillige redningsmannskapene sikret mobildekning og internett til lokalsamfunn og helseinstitusjoner som ellers ville stått isolert. – Det er ikke til å komme fra at frivilligheten er en viktig del av kriseresponsen i landet vårt. Vi har utstyr og kapasitet det offentlige mangler i disse situasjonene, sier Johansen. For Norsk Folkehjelp er budskapet tydelig: uten umiddelbar finansiering vil den frivillige redningstjenesten tape terreng når neste storm rammer. **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Nyheter, Politikk **Stikkord:** ekstremvær Amy, Norsk Folkehjelp, nødhjelp, Raymond Johansen, redningstjeneste --- ### [100 millioner kroner skal redde Oslofjorden](https://fauna.no/100-millioner-kroner-skal-redde-oslofjorden/) **Published:** oktober 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fjorden er i dårlig forfatning, og nå handler regjeringen. Hundre millioner skal fordeles på tiltak som kan snu den negative utviklingen. **Content:** ## **Regjeringen setter inn hundre millioner for å berge Oslofjorden fra miljøkrise. Pengene skal blant annet gå til naturrestaurering, bedre avløpsbehandling og omstilling av fiskerinæringen. Tiltakene kommer i tillegg til de som allerede er i gang.** Regjeringen legger i statsbudsjettet for 2026 frem et forslag om å styrke innsatsen for Oslofjorden med hundre millioner kroner. Pengene skal fordeles mellom Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. – Oslofjorden er i en alvorlig miljøkrise, og det haster å få på plass kraftfulle tiltak for å bedre tilstanden i fjorden. Regjeringen forslår derfor å styrke arbeidet for Oslofjorden med 100 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til allerede igangsatte tiltak, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. ## **Slik skal pengene brukes** 85 millioner kroner kommer fra Klima- og miljødepartementets budsjett, mens Nærings- og fiskeridepartementet bidrar med 15 millioner. Den største posten er naturrestaurering, som får 40 millioner kroner. Dette skal brukes både i selve fjorden og i området rundt. Tilskuddsordningen for nitrogenfjerning styrkes med 18 millioner kroner, mens statsforvalterne får 12 millioner ekstra til sitt arbeid med avløp. I tillegg får de åtte millioner til å håndheve krav om kantsoner langs vassdrag. Dette er et ansvar som overføres fra NVE i 2026. Miljødirektoratet får fem millioner til arbeidet med en samlet tiltaksplan, mens Skjærgårdstjenesten får to millioner kroner. ## **Støtte til fiskerinæringen** De siste årenes tiltak har påvirket fiskerinæringen i området. Nå setter regjeringen av midler for å hjelpe næringen gjennom omstillingen. – Tiltakene i Oslofjorden er dramatiske for den lokale fiskerinæringen. Regjeringen ønsker å støtte den næringen gjennom denne prosessen, og vi har en tett dialog med organisasjonene og de berørte om hvordan vi best kan legge til rette for både omstilling og fortsatt aktivitet der det er mulig, frem mot innføringen av nye tiltak fra 1. januar, sier fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss. 15 millioner kroner er satt av til omstillingstiltak. Hvordan pengene konkret skal fordeles, er ikke bestemt ennå. ## **Del av større satsing** Den nye pengepotten er en del av regjeringens omfattende satsing på Oslofjorden de siste årene. Tiltak innen fiskeri, avløp og jordbruk er allerede satt i gang. Den nye bevilgningen skal forsterke og utvide dette arbeidet. Statsforvalterne får økt handlingsrom til å følge opp både eksisterende og nye krav. Samtidig bygges det opp kompetanse og kapasitet til å gjennomføre naturrestaurering på flere områder langs kysten og i nedbørfeltet. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, fiskerinæringen, Marianne Sivertsen Næss, miljøkrise, naturrestaurering, oslofjorden --- ### [Kutter 300 millioner til klima og miljø](https://fauna.no/kutter-300-millioner-til-klima-og-miljo/) **Published:** oktober 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Over 300 millioner afrikanere sulter, men regjeringen kutter klimahjelpen med hundrevis av millioner. **Content:** ## **Regjeringen velger å spare inn på matsikkerhet til verdens mest utsatte samtidig som sultkrisen i Afrika forverres. Nå reagerer Utviklingsfondet mot budsjettkuttene innen klima og miljø, og advarer om at Norge mister sin troverdighet internasjonalt.** Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 har fått Utviklingsfondet til å slå alarm. Selv om bistandsbudsjettet utgjør én prosent av bruttonasjonalinntekten, kutter regjeringen kraftig i to kritiske områder: matsikkerhet og klimatilpasning. Støtten til matsikkerhet reduseres med 700 millioner kroner. Samtidig foreslås det kutt på 300 millioner kroner til miljø og klima. Dette skjer i en tid hvor FNs tall viser at sultkrisen i Afrika bare forverres. ## **Sult øker i Afrika** Situasjonen på bakken er dramatisk. I dag sulter over 20 prosent av befolkningen i Afrika, noe som tilsvarer rundt 307 millioner mennesker. FN slo tidligere i år fast at antallet sultende fortsetter å stige. Småbøndene som produserer mat i regionen rammes ekstra hardt av klimaendringene. De trenger støtte for å tilpasse seg ekstremvær, tørke og ødelagte avlinger. Men nå kommer støtten til å synke. – Det ser ikke ut til at regjeringen har tatt innover seg at småbønder i det globale sør må prioriteres hvis man skal få bukt med ulikheter og redusere fattigdom, sier Utviklingsfondets generalsekretær Ulf Flink. ## **Troverdigheten svekkes** Norge har lenge hatt en tydelig stemme i det internasjonale arbeidet mot sult. Men budsjettkuttene endrer dette bildet, mener Utviklingsfondet. – Det er svært skuffende at regjeringen reduserer sin tidligere satsning på matsikkerhet og klimatilpasning. Dette svekker regjeringens troverdighet internasjonalt, hvor Norge har vært en tydelig stemme i kampen mot sult. I en global kontekst hvor bistanden reduseres og konsekvensene av klimaendringene øker, trenger vi langsiktig og forutsigbar støtte for å styrke småbønders muligheter til å møte klimakriser, sier Ulf Flink. Regjeringen har selv uttalt at det blir krevende å nå målet om tredobling av klimafinansieringen i 2026. Samtidig reduseres altså bevilgningene. ## **Sivilt samfunn står stille** Støtten til sivilt samfunn opprettholdes på samme nivå som i fjor. Men siden prisene stiger, betyr dette i praksis en nedgang i hva organisasjonene faktisk får å rutte med. Organisasjoner som jobber med menneskerettigheter og miljøvern møter økende motstand og trusler rundt om i verden. Derfor trengs det mer støtte, ikke mindre, påpeker Utviklingsfondet. – Det er et økende press og trusselbilde mot sivilsamfunnsorganisasjoner og menneskerettighets- og miljøaktivister i verden. Dette krever en økt styrking av innsatsen, ikke en svekkelse, sier Ulf Flink. **Kategorier:** fauna+, Klima, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Afrika, klimabistand, matsikkerhet, statsbudsjett 2026, Ulf Flink, Utviklingsfondet --- ### [Dyrevernere: – Smålig av Arbeiderpartiet](https://fauna.no/dyrevernere-smalig-av-arbeiderpartiet/) **Published:** oktober 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Dyrevernere lite fornøyd med kutt på 80.000 kroner. **Content:** ## **Regjeringens budsjettforslag gir Dyrevernalliansen en smell på 80 000 kroner. Organisasjonen får nå en av de laveste statsstøttene noensinne, til tross for at landbruksbudsjettet vokser. Kommunikasjonsleder Live Kleveland er lite imponert over Arbeiderpartiets prioriteringer.** Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen har lagt fram et budsjettforslag som vekker sinne hos Dyrevernalliansen. Organisasjonen, som jobber for bedre forhold for både husdyr og ville dyr, får 80.000 kroner mindre i støtte neste år sammenlignet med 2025. – Det har aldri blitt satt av mer penger til landbruket enn nå. Likevel er støtten til oss som arbeider for bedre dyrevelferd historisk lav. Med dette kuttet viser Arbeiderpartiet at de ikke verdsetter vårt arbeid for bedre dyrevelferd, sier kommunikasjonsleder Live Kleveland i Dyrevernalliansen. Tallene taler sitt tydelige språk. Mens landbruksbudsjettet totalt sett aldri har vært større, skal Dyrevernalliansen nå klare seg med 620.000 kroner i årlig støtte. Det tilsvarer kun 0,8 prosent av de over 77 millionene som går til organisasjoner knyttet til landbrukssektoren. ## **Paradoksal innstramming** Landbruksminister Sandtrøen har signalisert at han ønsker å bevilge mer penger til organisasjonsstøtte. Samtidig velger han altså å redusere støtten til dyrevernarbeid. – Det er selvfølgelig legitimt å argumentere med at budsjettet må strammes inn. Men det er ikke tilfellet her. Støtten til dyrevern er en dråpe i havet i den store sammenhengen. Dette kuttet er derfor intet mindre enn smålig, sier Kleveland. Hun peker på at støtte til organisasjoner bare utgjør rundt 2 promille av departementets totale budsjett. Det gjør det vanskelig å forstå hvorfor akkurat Dyrevernalliansen må ta en økonomisk smell. ## **Hundrevis av timer verdsettes ikke** Dyrevernalliansen har gjennom det siste året lagt ned betydelig arbeid i regjeringens stortingsmeldinger om dyrevelferd og havbruk. Medarbeiderne har brukt hundrevis av timer på faglige innspill og politisk arbeid for å forbedre dokumentene. – Belønningen for dette er at støtten til vårt arbeid kuttes med over ti prosent. Det er tydelig at arbeidet vi har gjort ikke verdsettes av departementet. Det er trist, og vi hadde virkelig forventet bedre av en statsråd fra Arbeiderpartiet, sier Kleveland. ## **Fallende støtte gjennom flere år** Kuttet er ikke noe enkeltstående tilfelle. Siden 2019 har Landbruks- og matdepartementets budsjett økt med over 15 milliarder kroner. I samme tidsrom har støtten til Dyrevernalliansen sunket med 134.000 kroner. Det betyr at organisasjonen i økende grad blir avhengig av private bidragsytere for å kunne drive sitt arbeid. I dag har Dyrevernalliansen 14.000 støttespillere som bidrar økonomisk. – Jeg er takknemlig for at vi har våre 14.000 støttespillere i ryggen. Uten deres bidrag til vårt arbeid, måtte vi ha lagt ned driften i morgen. Vårt mål er å være en sterk stemme for dyrene – uavhengig av hvorvidt regjeringen liker det eller ikke, avslutter Kleveland. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Nyheter **Stikkord:** Arbeiderpartiet, Christian Danielsen, Dyrevernalliansen, Live Kleveland, Nils Kristen Sandtrøen --- ### [– Senker ambisjonene hver gang de får sjansen](https://fauna.no/senker-ambisjonene-hver-gang-de-far-sjansen/) **Published:** oktober 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** – Det blir en dyr og ustabil framtid slik regjeringen holder på, mener Norges største miljøorganisasjon. **Content:** ## **– Det blir en dyr og ustabil framtid slik regjeringen holder på, mener Norges største miljøorganisasjon.** Arbeiderpartiets statsbudsjett for 2025 senker ambisjonene for klimapolitikken nok en gang, mener Framtiden i våre hender. **– For andre året på rad kommer det ingen nye klimatiltak som kutter store utslipp. Og regjeringen snakker om ansvarlighet og trygghet? Det blir en dyr og ustabil framtid slik de holder på, sier Tale Hungnes, leder i Norges største miljøorganisasjon.** – Det er frekkhetens nådegave å kalle dette et budsjett for framtiden, sier Tale Hungnes. **Årets statsbudsjett viser at gapet mellom må og handling i klimapolitikken mer enn dobles fram mot 2030.** **I fjor var gapet på 5,4 millioner tonn CO2. I år er gapet på over 13 millioner tonn CO2.** De nye prognosene for 2030 viser at regjeringen styrer mot et reelt klimakutt på 26 prosent. Denne svekkelsen i klimapolitikken betyr at enda mer må tas gjennom kvotekjøp. **– Regjeringen senker ambisjonene i klimapolitikken hver gang de får sjansen. Det skaper en utrygg framtid, sier Hungnes.** Svekkelsen ser vi i statsbudsjett etter statsbudsjett, opplyser Framtiden i våre hender i en pressemelding. Da finansminister Jens Stoltenberg startet dagen, snakket han kun om budsjettets betydning for økonomien, informerer de. – Arbeiderpartiet ser seg blind på kroner og ører. Klimapolitikk handler om de riktige tiltakene, og mange av dem koster ikke en gang penger, sier Tale Hungnes. I statsbudsjettet har regjeringen satt av 15 milliarder kroner til klimakvoter i land utenfor EU. – Vi er ikke mot kvoter, men det sekundet det fører til lavere ambisjoner, er det et stort problem. Vi mistenker det her. ## **Overser det viktigste klimatiltaket** Ifølge Miljødirektoratet vil det at befolkningen følger kostrådene kutte over [en million tonn CO2](https://www.miljodirektoratet.no/tjenester/klimatiltak/tiltaksark-2025/jordbruk/kosthodl-i-trad-med-nasjonale-kostholdsrad/) fram mot 2030. Det nye statsbudsjettet viser likevel ingen ny politikk for å få til dette. – Nok en gang overser Støre det mest effektive klimatiltaket. Om befolkningen spiser i tråd med kostrådene vil det gagne både folkehelsa, beredskapen og klimaet. – Vi er nødt til å gjøre noe med forbruket vårt for å stanse klimakrisen. Regjeringen viser nok en gang at de heller vil satse på dyr og usikker teknologioptimisme, heller enn å ta problemet ved roten, heter det. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Statsbudsjettet --- ### [Tomme ord om sjøsikkerhet og drukning](https://fauna.no/tomme-ord-om-sjosikkerhet-og-drukning/) **Published:** oktober 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Regjeringen lover store ord om sjøsikkerhet, men budsjettet står ikke i stil. Redningsselskapet reddet 30 liv i fjor uten å få styrket sin økonomi. **Content:** ## **Redningsselskapet får ikke én ekstra krone til å redde liv langs kysten, selv om regjeringen lover nullvisjon mot drukning og satsing på totalberedskap. Nesten 10.000 redningsaksjoner i fjor blir ikke belønnet med styrket budsjett.** Fungerende generalsekretær i Redningsselskapet, Erlend Sørlle, er lite imponert over regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Selv om regjeringen legger stor vekt på samarbeid mellom sivile og statlige ressurser, ser han ikke at dette gjenspeiles i økonomien. – Regjeringen snakker varmt om totalberedskap, nullvisjon mot drukning og satsing på kystberedskap – men tilskuddet til Redningsselskapet står ikke i stil med satsningene, sier Sørlle. – Regjeringen legger vekt på totalberedskap og samhandling mellom sivile og statlige ressurser, men det reflekteres ikke i årets budsjett. Redningsselskapet bidrar daglig til samfunnets beredskap, men får ingen reell styrking til å møte økende krav og forventninger, sier Sørlle. Organisasjonen står bak nærmere 10 000 redningsaksjoner bare i løpet av 2024. Både fast ansatte og frivillige mannskaper jobbet sammen om å redde 30 menneskeliv fra drukningsdøden. ## **Trenger forutsigbare rammer** Stortinget har tidligere slått fast at Norge i fremtiden vil være avhengig av å styrke den frivillige beredskapen spesielt. Norges evne til å håndtere kriser bygger på at lokalsamfunnene tar ansvar når det trengs. – Redningsselskapet trenger forutsigbarhet for å kunne drifte tjenestene våre på et nivå som sikrer god beredskap langs kysten, sier Sørlle. ## **Handlingsplaner uten handling** En ny nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet begynte å gjelde i januar i år. I april lanserte regjeringen også en handlingsplan for drukningsforebygging. Begge planene bygger på en tydelig nullvisjon – ingen skal omkomme verken til sjøs eller i vann. Likevel er det ikke avsatt én eneste ny krone til drukningsforebygging i 2026-budsjettet. – Begge planene beskriver utfordringene godt, men uten finansiering og tiltak på bakken blir det i praksis lite handling. Nullvisjonen er et sterkt og riktig mål, men den kan ikke nås uten investeringer i mennesker, kompetanse og forebygging. Vi har aktørene, erfaringen og prosjektene som virker – det vi mangler er midler til å omsette planene i livsviktig forebygging, sier Sørlle. Redningsselskapet etterlyser nå konkrete økonomiske grep som kan gjøre visjonen om færre omkomne til virkelighet. Uten friske midler frykter organisasjonen at gapet mellom ambisjonene og virkeligheten vil øke ytterligere. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Nyheter **Stikkord:** drukningsforebygging, Erlend Sørlle, kystberedskap, Redningsselskapet, sjøsikkerhet, statsbudsjett 2026 --- ### [Er det riktig å redusere for tapene?](https://fauna.no/er-det-riktig-a-redusere-erstatningene-for-tap-til-rovdyr/) **Published:** oktober 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Færre driver beite i rovdyrutsatte områder. **Content:** ## **Regjeringen foreslår å kutte 20 millioner kroner i tilskudd til rovvilttiltak i statsbudsjettet for 2026, ned fra 70 til 50 millioner kroner. Dette har skapt debatt om hvorvidt ordningen fungerer etter hensikten.**[](https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/statsbudsjettet-store-kutt-for-rovvilt/)​ Ordningen er lovfestet i naturmangfoldloven § 19, som slår fast at «staten yter full erstatning for tapet og følgekostnadene» når husdyr blir drept av rovvilt. Dette gir bønder en juridisk rettighet til kompensasjon når de mister dyr til gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn. Erstatningen skal dekke både verdien av dyret som normalt ville vært oppnådd ved ordinær slakting, samt dokumenterte følgekostnader som for eksempel redusert avlsmessig fremgang.[](https://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/veileder-ved-soknad-om-rovdyrerstatning)​​ ## **Antall søknader synker** Antall erstatningssøknader har vært synkende de siste årene, primært fordi det blir færre beitebrukere der hvor det er størst tetthet av rovdyr. I ulvesona og områder prioritert for bjørn er nesten all beitebruk i utmark avviklet. ​ Ordningen stiller strenge krav til dokumentasjon, og i praksis blir erstatningen ofte avkortet. Mange beitebrukere har erfart at de ikke får erstatning dersom de ikke har gjenfunnet sauekadaver som de antar er drept av fredet rovdyr. I Nordland ble for eksempel kun knapt 50 prosent av det omsøkte tapet for rein erstattet.[](https://www.statsforvalteren.no/nn/Nordland/Miljo-og-klima/Rovvilt/oppsummering-av-erstatningsoppgjoret-for-rein-20242025/)​ Staten har blitt strengere med utbetaling av erstatning – over en tredjedel av erstatningsreduksjonene siden 2006 skyldes at staten er blitt strengere, ikke at rovdyrene tar færre dyr. Det har tidligere dessuten vært avslørt tildels omfattende svindel knyttet til søknadene.​ ## **Kan kuttet forsvares?** Kuttet fra 70 til 50 millioner kroner kan forsvares med flere argumenter. For det første har antallet erstatningssøknader gått ned fordi færre driver beite i rovdyrutsatte områder. En nedgang i erstatningsutbetalinger kan derfor reflektere lavere faktisk bruk av ordningen. Det er jo dessuten også langt færre tap til rovdyr, ettersom lovlige tiltak har fått mulighet til å virke.​ For det andre viser statistikk at rovdyr står for en liten del av det totale svinnet av husdyr på beite. Det største tapet skyldes andre faktorer som sykdom, parasitter og ulykker. Å redusere midlene til rovdyrerstatning kan derfor prioritere ressurser til mer effektive forebyggende tiltak gjennom forebyggende og konfliktdempende tiltak.[](https://soknadssenter.miljodirektoratet.no/Skjema/2)​ Kuttet kan også sees i sammenheng med at ordningen har vært kritisert for å være ressurskrevende å administrere, samtidig som den ikke har forhindret at beitebruk opphører i rovdyrutsatte områder. Ved å flytte ressurser fra reaktiv erstatning til proaktive forebyggende tiltak, kan man potensielt oppnå bedre måloppnåelse i rovviltpolitikken.[](https://www.statsforvalteren.no/innlandet/miljo-og-klima/rovvilt/forebyggende-og-konfliktdempende-tiltak-mot-rovviltskader/)​ **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** rovdyr --- ### [42 millioner til arbeidet som skal redde villreinen](https://fauna.no/turisthytter-og-veier-stenges-for-a-redde-villreinen/) **Published:** oktober 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norge huser 90 prosent av Europas villrein. Nå setter regjeringen av 42 millioner til dramatiske tiltak for å berge bestanden. **Content:** ## **Regjeringen setter av 42 millioner kroner til omfattende tiltak for villrein. Turisthytter skal flyttes, veier stenges og parkeringsplasser ryddes for å gi mer plass til dyra. 90 prosent av all europeisk villrein lever i Norge.** Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen varsler betydelig økt innsats for villreinen. Pengene skal blant annet brukes til å flytte turisthytter, endre åpningstider, stenge veier og legge ned parkeringsplasser i villreinens leveområder. Det går fram av en uttalelse fra statsråden knyttet til Statsbudsjettet for 2026. – Vi skal ta vare på villreinen, og tiltaksplanene for villreinen er regjeringens viktigste tiltak for å snu den negative utviklingen og forbedre tilstanden til villreinen i de enkelte villreinområdene. Nå følger vi opp disse planene med viktige midler for å få fart på arbeidet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Millionsatsingen kommer etter at villreinbestanden i Norge har gått tilbake over tid. Norge har et særlig ansvar for å ta vare på arten, ettersom 90 prosent av all europeisk villrein befinner seg innenfor landets grenser. ## **Turistanlegg må flyttes** En stor del av pengene, 20 millioner kroner, går til konkrete tiltak i villreinens leveområder. Dette inkluderer flytting av turisthytter og endring av åpningstidene på disse. Enkelte veier skal stenges, og flere parkeringsplasser og rasteplasser legges ned. Tiltakene er nødvendige fordi villreinen trenger store områder med lite menneskelig aktivitet for å overleve. Forstyrrelser fra turisme og infrastruktur har lenge vært en utfordring for bestanden. ## **Ansetter informasjonsmedarbeidere** Syv millioner kroner settes av til å ansette informasjonsmedarbeidere i verneområder med særlige utfordringer knyttet til villrein. Disse skal bidra til å informere publikum om hvordan man ferdes i villreinens leveområder uten å forstyrre dyra. I tillegg får statsforvalteren fem millioner kroner til å styrke oppfølgingen av tiltaksplanene for villrein. Dette skal sikre at planene faktisk blir gjennomført i praksis. ## **Skal reetablere stammen i Nordfjella** Ti millioner kroner er øremerket til å gjenoppbygge villreinstammen i Nordfjella villreinområde. Dette området har hatt særlige utfordringer, og myndighetene ønsker nå å styrke bestanden der.(red.anm. det var her villreinen ble utryddet i forbindelse med skrapesyke). – Skal vi klare å redde villreinen må vi gjøre en rekke tiltak samtidig. Vi tar nå grep sammen med både lokale og regionale styresmakter, frivillig sektor og private for å følge opp arbeidet, sier klima- og miljøministeren. Satsningen representerer en betydelig opptrapping av arbeidet med å bevare villreinen i Norge. Tiltakene skal gjennomføres i samarbeid med lokale og regionale myndigheter, frivillige organisasjoner og private aktører. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, klimatiltak, Nordfjella, Turisme, verneområder, villrein --- ### [Økokrim avslører omfattende ulovlig ulvejakt – nå vil Stortinget ha svar](https://fauna.no/okokrim-avslorer-omfattende-ulovlig-ulvejakt-na-vil-stortinget-ha-svar/) **Published:** oktober 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Mens ulverevir forsvinner sporløst, avslører Økokrim mistanke om omfattende ulovlig jakt. Sverige kutter samtidig bestanden dramatisk. Nå må regjeringen svare. **Content:** ## **Politiet mistenker systematisk jakt på ulv mens bestanden svekkes. Samtidig planlegger Sverige drastiske kutt. Nå krever Stortingsrepresentant Frøya Skjold Sjursæther fra MDG at regjeringen tar grep for å redde den kritiske truede arten.** Økokrim har lagt frem en rapport som avdekker mistanke om omfattende ulovlig jakt på ulv i Norge. Flere ulverevirer har forsvunnet de siste årene, og antallet ulv synker. Politiet ser et bekymringsfullt mønster der genetisk viktige dyr forsvinner uten forklaring. Samtidig står den skandinaviske ulvebestanden overfor en dobbel trussel. Sverige har vedtatt å redusere sin såkalte referanseverdi for ulv fra 300 til 170 individer. Kombinasjonen av ulovlig jakt i Norge og bestandsreduksjon hos naboen skaper en kritisk situasjon for arten som allerede er rødlistet som kritisk truet. > [Økokrim-rapport: Det pågår en hemmelig krig i norske skoger](https://fauna.no/okokrim-rapport-det-pagar-en-hemmelig-krig-i-norske-skoger/) ## **Stiller regjeringen til veggs** Stortingsrepresentant Frøya Skjold Sjursæther (MDG) har nå stilt skriftlig spørsmål til klima- og miljøminister om regjeringen vil ta nye grep for å bevare ulven. Hun peker på at den ulovlige jakten gjør det umulig å beskytte de genetisk viktigste dyrene i bestanden. Ulvebestanden er allerede kraftig svekket av innavl, noe som gjør hver enkelt ulv ekstra verdifull for artens overlevelse. Når ulovlig jakt rammer tilfeldig, risikerer man å miste nettopp de individene som er mest avgjørende for å styrke genpoolen. ## **Koordinert innsats nødvendig** Spørsmålet fra Stortinget kommer i kjølvannet av Økokrims rapport som dokumenterer politiets bekymring for systematisk ulovlig jakt. Med Sveriges planlagte bestandsreduksjon og den synkende norske bestanden, står ulven overfor en alvorlig trussel i Skandinavia. Situasjonen krever handling på flere fronter samtidig. Både bekjempelse av ulovlig jakt og samordning med svenske myndigheter blir avgjørende for å hindre at den skandinaviske ulvebestanden kollapser helt. Regjeringen har nå fått spørsmålet på bordet og må ta stilling til hvordan Norge skal sikre fremtiden for en av landets mest utrydningstruede arter. ## **Dette er spørsmålet**: **«Den skandinaviske ulvebestanden er hardt presset. I en ny rapport fra Økokrim opplyses det at Politiet mistenker omfattende ulovlig ulvejakt. Flere ulverevirer har forsvunnet de siste årene og antall ulv faller. Samtidig planlegger Sverige å redusere sin bestand enda mer. Ulven er allerede kritisk truet på rødlisten, og preget av sterk innavl. Ulovlig jakt gjør det umulig å beskytte genetisk viktige dyr. Vil regjeringen ta nye grep for å bevare ulven i lys Økokrims rapport, og den planlagte bestandsreduksjonen i Sverige?»** **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Frøya Skjold Sjursæther, rovdyr, sverige, ulovlig jakt, ulv, økokrim --- ### [Miljøgifter fra oppdrett påvist langt fra anleggene](https://fauna.no/miljogifter-fra-oppdrett-pavist-i-store-mengder/) **Published:** oktober 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fiskeoppdrett og notvaskerier slipper ut miljøgifter som sprer seg i havet. **Content:** ## **Impregneringsmidler og lakselusmidler fra oppdrettsanlegg påvises i store mengder i sedimenter og sjøvann. En ny rapport viser at selv langt fra anleggene finnes stoffene i konsentrasjoner som kan skade marint liv** **Fiskeoppdrett og notvaskerier slipper ut miljøgifter som sprer seg i havet. Ny forskning dokumenterer at stoffene finnes i farlige mengder også langt fra kilden. Norske fiskeoppdrett bruker kjemikalier for å beskytte nota og bekjempe lakselus. Nå viser målinger at flere av disse stoffene utgjør en trussel mot livet i havet.** ## **Finner miljøgifter i alle sedimentprøver** Norsk institutt for vannforskning har på oppdrag fra Miljødirektoratet undersøkt hvordan stoffer fra notimpregnering og lakselusmidler sprer seg i naturen. Undersøkelsen er en del av Miljødirektoratets overvåkingsprogram for nye miljøgifter. Forskerne samlet inn prøver av sjøvann, sedimenter, bunnlevende organismer og produksjonsfisk langs flere transekter. Målet var å kartlegge spredningen fra både fiskeoppdrettsanlegg og notvaskerier. Resultatene viser at selv om konsentrasjonene av miljøskadelige stoffer blir lavere med økende avstand fra oppdrettsanleggene, sprer enkelte av dem seg langt. I flere områder finnes stoffene i slike mengder at de kan gi skadelige effekter på marint liv. > [Tralopyril – dette vet vi om stoffet](https://fauna.no/tralopyril-dette-vet-vi-om-stoffet/) ## **Nye kjemikalier erstatter kobber på nota** Oppdrettsnæringen har tradisjonelt brukt kobber som impregneringsmiddel på nota for å hindre at alger og andre organismer fester seg. Dette grunnstoffet samler seg opp i sedimentene på havbunnen og påvirker organismer som lever der negativt. De siste årene har flere oppdrettsselskaper gått over til å bruke andre stoffer. Tralopyril og sinkpyrition har blitt populære alternativer til kobber. Disse stoffene skal hindre tilgroing og sikre bedre forhold for fisken i merdene. ## **Tralopyril i alle sedimentprøver** Nivas undersøkelse viser at stoffet **tralopyril** finnes i samtlige sedimentprøver som ble tatt. Forskerne observerer også en sammenheng mellom tralopyril og trifluoreddiksyre, som regnes som et mulig miljøskadelig PFAS-stoff. I tillegg påviste forskerne høye konsentrasjoner av **kobber og sink**. Avlusingsmidlene e**mamektin benzoat, diflubenzuron og teflubenzuron** ble også funnet i sedimentene. Analyseresultatene tyder på en klar forbindelse mellom funn av avlusningsmidler i sediment og bruken av disse stoffene på oppdrettslokalitetene. Legemiddelet **teflubenzuron** dukket også opp i sediment nær anlegg som ikke har registrert bruk av dette stoffet. Funnene gjør at forskerne mener det er nødvendig med videre oppfølging av problemet. ## **Godkjenner produkter med tralopyril** Miljødirektoratet har de siste årene godkjent flere impregneringsmidler som inneholder kobber og lave konsentrasjoner av tralopyril. Stoffet **tralopyril** fikk første gang godkjenning som antigroemiddel i 2014, men skal nå vurderes på nytt etter at nye retningslinjer og studier har kommet til. I tillegg til produktene Miljødirektoratet har godkjent, er produkter med **sinkpyrition** tillatt på markedet. Dette gjelder fram til de er ferdig vurdert etter det felles europeiske regelverkets overgangsordning for biocider. Disse produktene har ikke gjennomgått en risikovurdering i henhold til biocidforordningen. De kan inneholde **tralopyril** i høyere konsentrasjoner enn de godkjente produktene. De fôrbaserte avlusningsmidlene som er undersøkt i studien, er godkjent av Direktoratet for medisinske produkter. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Lakselus, Miljødirektoratet, Miljøgifter, notimpregnering, oppdrett, tralopyril --- ### [Tralopyril – dette vet vi om stoffet](https://fauna.no/tralopyril-dette-vet-vi-om-stoffet/) **Published:** oktober 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Tralopyril er et metallfritt biocid brukt som antifoulingmiddel på oppdrettsnøter og marine konstruksjoner for å hindre begroing av skjell, alger og hydroider.​ **Content:** **Kjemisk navn:** 4-bromo-2-(4-klorfenyl)-5-(trifluormetyl)-1H-pyrrol-3-karbonitril **Molekylformel:** C₁₂H₅BrClF₃N₂ **CAS-nummer:** 122454-29-9​ **Bruksområde:** - Tralopyril er et metallfritt biocid brukt som antifoulingmiddel på oppdrettsnøter og marine konstruksjoner for å hindre begroing av skjell, alger og hydroider.​ - Har også effekt som insektmiddel og molluskmiddel i enkelte andre sammenhenger.​ **Virkningsmekanisme:** - Hindrer vekst og feste av bunnlevende organismer, reduserer risiko for sykdom og opprettholder fiskehelse og vannkvalitet.​ - Brytes raskt ned i sjøvann – halveringstid ca. 16 timer ved 9 °C, og regnes derfor som mindre persistent enn tradisjonelle kobberbaserte midler. - Ifølge nettsiden [tralopyril](https://www.tralopyril.no/) viser forskning at «Tralopyril er en effektiv og bærekraftig løsning mot begroing av nøter i oppdrett.2 Tralopyril er et organisk molekyl og metallfritt. Når det brukes riktig bidrar det til god fiskehelse i merdene, samtidig som kravene til trygg mat, miljø og dyrelivet rundt merdene ivaretas.» Dette står i sterk kontrast til en rapport fra Norsk institutt for vannforskning (Niva): > [Miljøgifter fra oppdrett påvist i store mengder](https://fauna.no/miljogifter-fra-oppdrett-pavist-i-store-mengder/) **Miljø og helse:** - Tralopyril er vurdert og godkjent under EUs biocidregulering (BPR) og er ikke klassifisert som kreftfremkallende, mutagent eller skadelig for fruktbarheten.​ - Funn i norske anlegg har vist ekstremt lave nivåer langt under terskler for skadelig effekt for laks og bløtdyr som blåskjell og østers.​ - Tralopyril faller under OECDs brede PFAS-definisjon, men brytes ned til ikke-persistente produkter; danner ingen stabile og vedvarende PFAS-komponenter. Dette står også i sterkt kontrast til rapporten nevnt over.​ ## **Godkjente produkter i Norge:** - AquaNet Premium og AquaNet Boost er godkjente tralopyril-produkter for oppdrettsformål i Norge.​ - Godkjenning håndteres av Miljødirektoratet og bygger på sikkerhet for miljø, dyre- og fiskeforbruk.​ ## **Vernekrav:** - Håndtering krever personlig verneutstyr og god ventilasjon, men kravene er ikke strengere enn for kobberbaserte impregneringer.​ **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Avslører alvorlige hull i Sveriges klimastrategi](https://fauna.no/avslorer-alvorlige-hull-i-sveriges-klimastrategi/) **Published:** oktober 21, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Riksrevisionen i Sverige har gjennomført en omfattende granskning som avdekker betydelige brister i det svenske klimarapporteringssystemet. **Content:** ## **Det svenske Naturvårdsverkets underlag til klimamål inneholder store usikkerheter som kan undergrave Sveriges evne til å nå 2045-målet. Riksrevisionen krever umiddelbare forbedringer for å sikre pålitelig klimapolitikk.** Riksrevisionen i Sverige har gjennomført en omfattende granskning som avdekker betydelige brister i det svenske klimarapporteringssystemet. Granskningen, som ble igangsatt på eget initiativ, viser at grunnlaget for Sveriges klimapolitikk hviler på usikre data og metoder. Den kritiske rapporten setter søkelys på Naturvårdsverkets scenarier for utslippsutviklingen knyttet til det langsiktige klimamålet for 2045. Disse scenariene brukes i mange sammenhenger, blant annet til måloppfølging mot klimamålene i Naturvårdsverkets underlag til regjeringens klimarapportering og klimahandlingsplan. ## **Erkjenner problemer, men forsvarer arbeidet** – Vi er positive til at denne granskningen har blitt gjennomført og at Riksrevisjonen har kommet med anbefalinger. Vi er trygge på de underlagene vi utarbeider til regjeringen, men scenarier er av natur usikre og derfor er det viktig at vi er tydelige med hvilke metoder vi bruker. Det finnes alltid rom for forbedring, sier Stefan Nyström, leder for Naturvårdsverkets klimaavdeling. Naturvårdsverket tar til seg forbedringsområdene som presenteres, og erkjenner at myndighetens underlag kan utvikles. Dette kan for eksempel skje ved at Naturvårdsverket rapporterer flere mulige scenarier for utslippene fra ulike sektorer. ## **Kompleks prosess med mange aktører** Flere myndigheter er involvert i utarbeidelsen av scenariene. De som er utpekt i klimarapporteringsforordningen er Energimyndigheten, Trafikverket, Trafikanalys, Transportstyrelsen, Konjunkturinstitutet, Skogsstyrelsen, Sveriges lantbruksuniversitet og Jordbruksverket. Ved behov kan også ytterligere myndigheter bli involvert i arbeidet. Arbeidet med å utarbeide underlag til klimarapportering pågår i prinsippet året rundt, men med varierende intensitet. Prosessen startet da et underlag til klimarapportering blelevert i mars, og arbeidsbelastningen øker etter oppdragsdialogen med Regjeringskansliet. ## **Kritisk for Sveriges klimamål** Scenariene utgjør en viktig del av det grunnlaget som trengs for å vurdere utviklingen av klimagassutslippene. Resultatene avhenger blant annet av antagelser som gjøres om utviklingen som følge av allerede vedtatte styringsmidler, sammen med antagelser om effekter av styringsmidler som har endret seg det siste året. Scenariene brukes også for å oppfylle kravene om effektvurderinger av endringer i styringsmidler, som finnes i klimaloven og klimarapporteringsforordningen. Dette gjøres blant annet ved å utarbeide flere scenarioalternativer hvor enkelte antagelser varieres. ## **Internasjonale forpliktelser står på spill** Scenariorapporteringen til EU gjøres for at EU skal kunne analysere hvordan utslippene innenfor unionen som helhet kan komme til å utvikle seg og om EU når sitt løfte innenfor rammen av Paris-avtalen. Dette rapporteres i kommisjonens rapport Climate Action Progress Report. Scenariene brukes også for å analysere om medlemsstatene ser ut til å nå opp til sine forpliktelser eller om det er behov for ytterligere tiltak. Manglende nøyaktighet i disse beregningene kan derfor få konsekvenser langt utover Sveriges grenser. ## **Økt åpenhet og klarhet** En konkret tiltak er å tydeligeregjøre informasjon om metoder og samordningsprosessen for arbeidet tilgjengelig for å øke åpenheten. Riksrevisjonen har identifisert at det mangler tydelig metodebeskrivelse og rapportering av vesentlige antagelser og usikkerheter. Scenarier er alltid forbundet med store usikkerheter og skal analyseres med dette i tankene. For å kunne vise hvilke parametere som har større eller mindre betydning for resultatet og oppfølgingen mot klimamålene, utarbeider Naturvårdsverket sammen med samarbeidsmyndighetene følsomhetsalternativer. **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** Klimamål, klimarapportering, Naturvårdsverket, Riksrevisjon, Stefan Nyström, utslippsscenarier --- ### [Siste nytt om fauna, natur og miljø](https://fauna.no/siste-nytt-om-fauna-natur-og-miljo/) **Published:** oktober 21, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** De siste nyhetene om fauna, natur og miljø i Norge viser flere viktige utviklinger innen naturvern, klimatiltak og artsbevaring. **Content:** ## **De siste nyhetene om fauna, natur og miljø i Norge viser flere viktige utviklinger innen naturvern, klimatiltak og artsbevaring.** Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett for 2026 har skapt debatt blant miljøorganisasjoner, som mener det mangler store grep for å stanse naturtapet. Støtten til skogvern kuttes kraftig – fra 829 millioner kroner i 2024 til foreslåtte 380 millioner i 2026. BirdLife Norge kritiserer at budsjettet ikke prioriterer vern og restaurering tilstrekkelig, noe som svekker grunnlaget for fuglelivet i Norge. Organisasjonen Sabima anslår at 120 000 kvadratkilometer natur er ødelagt i Norge, og at det vil koste 50 milliarder kroner å restaurere dette.​ ## **Myrvern og våtmarker** Regjeringen viderefører arbeidet med å beskytte myr gjennom et byggeforbud, men miljøorganisasjoner mener forslaget må styrkes. BirdLife Norge krever at det må bli langt vanskeligere å bygge på myr, og at dispensasjoner kun skal kunne gis av Statsforvalteren, ikke av lokale politiske myndigheter. Myr lagrer store mengder karbon, demper flom og gir leveområder for mange fuglearter.​ ## **Naturrestaurering** Miljødirektoratet deler i år ut 21,5 millioner kroner i tilskudd til å reparere natur på 50 nye steder, noe som er mer enn det dobbelte av i fjor. Midlene skal brukes til å restaurere ødelagte bekker, myrer og kulturlandskap. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen understreker at det ikke lenger er nok å verne naturen – vi må også restaurere det vi har ødelagt.​ ## **Fjellrev og truede arter** Alle fjellrevparene i avlsstasjonen på Sæterfjellet fikk valper i år, og 31 valper er vaksinert og merket for å styrke bestanden av den sterkt truede arten. Dette er et viktig bidrag til å redde fjellreven fra utryddelse i Norge.​ ## **Hønsefugl og jaktsesongen** Årets hønsefugltellinger viser en økning i nord, og relativt stabile bestander i resten av landet både for lirype og skogsfugl. Dette gir et positivt signal for jaktsesongen og forvaltningen av disse artene.​ ## **Klimakunnskap og internasjonale forpliktelser** Norsk klimaservicesenter lanserer 27. oktober den ferskeste kunnskapen som viser hvordan stadig økende temperatur endrer Norge. Statsbudsjettet står i sterk kontrast til Norges forpliktelser i den internasjonale naturavtalen, der Norge innen 2030 skal verne og restaurere 30 prosent av naturen. Uten en kraftig opptrapping, både økonomisk og juridisk, vil Norge ikke klare å oppfylle sine egne mål.​ **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** BirdLife Norge, Miljødirektoratet, myr, naturvern, regjeringen --- ### [Kamskjell flytter stadig lengre på grunn av klimaoppvarmingen](https://fauna.no/kamskjell-flytter-stadig-lengre-pa-grunn-av-klimaoppvarmingen/) **Published:** oktober 21, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kamskjell, en varmekjær art, har de siste årene vist en tydelig tendens til å flytte nordover. **Content:** ## **Kamskjell, en varmekjær art, har de siste årene vist en tydelig tendens til å flytte nordover langs norskekysten, blant annet til Lofoten.** Denne nordlige ekspansjonen henger sammen med økende vanntemperaturer og færre dager med kalde vintertemperaturer under fire grader i havet, som er kritisk for kamskjellens overlevelse. Modeller viser at antall kalde dager har sunket betydelig siden 2000, noe som gjør at stort kamskjell nå etablerer nye bestander langt nord for tidligere utbredelsesområder. Lofoten regnes i dag som det nordligste området for stort kamskjell, og forskere observerer at nye bestander i økende grad overlever og trives her. Samtidig flytter kamskjellene seg mot grunnere vann som tidligere var for kaldt, noe som gjør dem mer sårbare for fritidsfiske, men også tyder på en betydelig tilpasning til de nye forholdene der. Forskerne understreker viktigheten av å overvåke denne endringen, da klimaendringer også påvirker havets surhetsgrad, noe som kan skade larveutviklingen og skjellenes langsiktige overlevelse. Kamskjell har blitt en klimavinner i Norge, og denne flyttingen nordover påvirker både økosystemer og fiskeriressurser. Ved å spre seg til nye områder gir kamskjell økt biomangfold og potensielt nye næringsmuligheter i Lofoten-regionen, men beskatningen må tilpasses for å sikre bærekraft. Havforskningsinstituttet anbefaler også forsiktighet ved fritidsdykking for å sikre at bestandene får ligge igjen og vokse til senere generasjoner. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** kamskjell, klima, Nord-Norge --- ### [Kan en rosa skapning fra havbunnen være løsningen?](https://fauna.no/kan-en-rosa-skapning-fra-havbunnen-vaere-losningen/) **Published:** oktober 21, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kan en rosa skapning fra havbunnen være løsningen? **Content:** ## **Fiskeskitt og fôrrester fra oppdrettsanlegg forsvinner ikke av seg selv.** Forskeren Signe Svensson har undersøkt om børstemarken kan bli bransjens miljøredning, men bare om avfallet fanges mens kvaliteten er høy. Sammen med havbrukselskapet Lerøy og Universitetet i Bergen jaktes det nå på et grønt gjennombrudd som kan endre norsk oppdrett – og kanskje fôrindustrien for alltid. Forskeren ved Havforskningsinstituttet håper på et gjennombrudd med børstemark. Spørsmålet er om avfallet brukes før det mister verdien. ## **Vokser raskt på ferske pellets** Fiskeskitt og uspiste fôrrester samler seg under oppdrettsanlegg og kan skade livet på havbunnen. Signe Svensson har i doktorgradsarbeidet sitt studert børstemarken Ophryotrocha craigsmithi for å finne ut om den kan gjøre slam om til verdifull biomasse. – Blandingen av fôrrester og avføring mister imidlertid næringsinnhold raskt, og det vi fant under merdene, var mest slam av ganske lav kvalitet. Det klarer ikke børstemarken å omdanne effektivt, sier Signe Svensson. ## **Hva med å samle opp dritten?** Løsningen kan være å samle fiskeavfallet mens det fortsatt er ferskt, og bruke det til å ale opp børstemark et annet sted enn under merdene. Feltarbeidet til Svensson har vist at børstemarken trives best når den får servert proteiner av god kvalitet – og det kan være vurderingen oppdrettsbransjen må ta med inn i fremtiden. – At det var mindre børstemark under oppdrettsanleggene enn vi hadde trodd, kan også tale for en slik løsning, sier Signe Svensson. ## **Lager omega-3 fra bunnen** En helt spesiell egenskap har gjort børstemarken ekstra spennende som forskningsobjekt: Den lager flerumettede marine fettsyrer, som marint omega-3, helt fra grunnen av, noe verken laksen eller mange andre arter klarer. – Det mest interessante er at den er i stand til å lage langkjedete, flerumettete marine fettsyrer – som marint omega-3 – helt fra bunnen. Slike fettsyrer har positive helseeffekter for både fisk og mennesker, sier Signe Svensson. ## **Kan bli fremtidig fôringrediens** Fôrindustrien har stor interesse for alternativer til marint råstoff, og børstemark kan gi ettertraktede omega-3-kilder. Foreløpig sier lovverket nei til å bruke børstemark fôret opp på slam som fôringrediens, men andre arter brukes allerede i fôrindustrien. – Det gjør at børstemark kan være interessant for fôrindustrien. Men det er langt fram, og det gjenstår mye forskning, ikke minst på mattrygghet. I dag sier lovverket nei til å bruke børstemark fôret på slam som fôringrediens, sier Signe Svensson. ## **Tilpasningsdyktig skapning** Svensson har avdekket flere overraskende trekk ved børstemarken: Den har to kjønn, blir tidlig kjønnsmoden, og lever opptil 15 uker. Arten kan dermed tilpasse seg raske skiftninger i miljøet og har potensial til å bli dominerende på havbunnen. ## **Reodor Felgen-løsning** Under forsøkene har Svensson laget feller med egen mekanisme i plastbokser for å fange børstemark til forskningen sin. Det fungerte, men arten etablerte seg kun under ett av tre anlegg – igjen peker funnene på at kvaliteten på fôret og avfallet har stor betydning. – Det som likevel er litt overraskende, er at børstemarken bare etablerte seg godt under ett av de tre anleggene vi undersøkte. Hvorfor den trives noen steder og ikke andre, er noe vi må forske mer på, men forskningen vår viser altså at kvaliteten på avfallet har stor betydning, og at børstemarken foretrekker ferske pellets, sier Signe Svensson i en sak hos Havforskningsinstituttet. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** børstemark, Havforskning, omega-3, oppdrett, Signe Svensson --- ### [Uetisk jaktpraksis truer rovdyrvernet](https://fauna.no/uetisk-jaktpraksis-truer-rovdyrvernet/) **Published:** oktober 21, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Den dyreetiske grensen for jakt på ulv, bjørn og jerv er i ferd med å viskes ut. **Content:** ## **Aktivt Rovdyrvern advarer mot utglidende praksis for dispensasjoner, og frykter at den dyreetiske grensen for jakt på ulv, bjørn og jerv er i ferd med å viskes ut.** Dispensasjoner fra Viltloven og naturmangfoldloven for bruk av løs på drevet halsende hund (LPDHH) ved skadefelling og jakt på ulv, bjørn og jerv har de siste årene blitt et brennpunkt for konflikt mellom myndigheter, jegerinteresser og organisasjoner som Aktivt Rovdyrvern (ARV). ARV mener at denne praksisen truer både dyrevelferden og rettssikkerheten for landets mest sårbare rovdyr. Organisasjonen krever strakstiltak fra myndighetene for å ivareta viltets velferd og stoppe uetisk trening og jakt med løs på drevet halsende hund. Dette er noen av argumentene som styreleder Jan Pahle Koritzinsky og styreleder Ida Skjerden i Aktivt rovdyrvern (ARV) nylig har sendt til Klima- og miljødepartementet: – ARV vil hevde at argumentet om hensiktsmessigheten i å dispensere fra Viltloven, på grunn av behov for å få en treningsarena for hundene og jegerne, faller på egen urimelighet. Lisensfelling/troféjakt på store rovdyr skal ikke være en treningsarena. – Dette blir videre en sedvane-praksis, fundert i at unntak og dispensasjoner etter hvert blir gitt på automatikk. Det dispenseres i ett sett for LPDHH på skadefellinger. Dette er slik nærmest blitt sedvane, som igjen gir begrunnelse for ytterligere dispensering på lisensjakt. – Regjeringen erklærte i 2020 at LPDHH medfører «høy risiko for at hunden kan skade eller drepe både beitedyr og rovvilt og er dyreetisk uheldig». – Hundene kan også skade andre ville dyr og jaktformen innebærer risiko for hundene selv. ## **Sterk bekymring** ARV har gjennom flere brev og høringsinnspill uttrykt sterk bekymring for at bruk av LPDHH uthuler lovverket, og at dispensasjoner, som skulle vært strenge unntak, nå gis på nærmest automatikk. Organisasjonen peker på at Stjørdal kommune i år fikk avslag på sin søknad om å benytte LPDHH på bjørn, og priser Miljødirektoratets beslutning. Samtidig advarer de mot at slike avgjørelser er blitt sjeldnere, og at stadig flere lokalmyndigheter og statsforvaltere åpner for risikofylt jaktpraksis med denne hundetypen. ARV stiller seg spesielt kritisk til argumentet om at jakt skal brukes som treningsarena for hund og jeger, og kaller tanken «urimelig». Ifølge dem har jakthundtrening på rovdyr ingen vitenskapelig eller etisk basis, og de mener at dette er et farlig skritt mot å legitimere ulovlige eller uetiske jaktformer. Organisasjonen frykter at lobbyvirksomhet fra jaktinteresser har fått for stor innflytelse på forvaltningen, og at presset for å skyte fredet og truet rovvilt har ført til utglidende praksis der dispensasjon gis med svakt eller manglende kunnskapsgrunnlag. Dette er stridende mot naturmangfoldlovens krav om at beslutninger som påvirker arter og økosystemer skal bygge på solid vitenskapelig dokumentasjon. Videre påpeker ARV at regjeringen selv har slått fast at jakt med LPDHH innebærer stor risiko for skader på både rovvilt, beitedyr og hundene selv, og at jakten ofte skjer i yngletiden til ulv og gaupe hvor konsekvensene kan bli særlig alvorlige. ARV har krevd full stopp i praksisen, og vil ha forbud mot LPDHH på all jakt og trening, uavhengig av art og område. ## **Automatisk dispensasjon** ARV mener at automatikk i dispensasjonspraksisen må opphøre, og at myndighetene – ikke minst Klima- og Miljødepartementet og Miljødirektoratet – må ta ansvar for å stramme inn og sikre at reglene følges. Videre stiller de konkrete spørsmål til departementet: Hvorfor gis det dispensasjoner til lisensjakt på ulv, til tross for faglige vurderinger om ineffektivitet og etiske betenkeligheter? Hva er erfaringene fra prosjektene hvor LPDHH har vært benyttet, og vil ulv og gaupe få samme vern som jerv og bjørn fremover? ARV oppsummerer med en tydelig oppfordring til myndighetene om å utforme fremtidens vilt- og rovdyrforvaltning på grunnlag av etisk forsvarlighet og vitenskapelig forankret kunnskap – og ikke på lobby, tradisjon eller ønsket om “effektivitet”. Organisasjonen uttrykker uro for at sedvanene som nå etableres kan endre rovdyrpolitikken for alltid, og at det gjelder å stanse utglidende praksis før det er for sent. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern, Bjørn, Gaupe, Ida Skjerden, Jan Pahle Koritzinsky, jerv, Klima- og miljødepartementet, Lisensjakt, Miljødirektoratet, rovdyr, ulv, viltloven --- ### [Hvalbestandene og klimaet: Hva forskningen faktisk viser](https://fauna.no/hvalbestandene-og-klimaet-hva-forskningen-faktisk-viser/) **Published:** oktober 23, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Industriell hvalfangst reduserte verdens hvaler med opptil 98 prosent, og biomassen er fortsatt bare en brøkdel av hva den en gang var. **Content:** ## **Industriell hvalfangst reduserte verdens hvaler med opptil 98 prosent, og biomassen er fortsatt bare en brøkdel av hva den en gang var. Men hva betyr dette egentlig for klimaet? En ny gjennomgang av forskningen viser at mens hvaler er avgjørende for sunne havøkosystemer, er deres direkte klimaeffekt trolig mer begrenset enn mange vil ha det til.** Den globale biomassen av hvaler er i dag estimert til [mindre enn 25 prosent](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC2928761/) av nivået før hvalfangsten startet. På det laveste punktet, etter tiår med intensiv industriell fangst, var situasjonen enda mer dramatisk. ## **Dramatisk nedgang i hvalbestanden** Industriell hvalfangst reduserte den totale biomassen av bardehvaler med rundt [81-85 prosent](https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0169534722002798). Konkret betyr dette at før hvalfangsten startet, var den totale biomassen av åtte bardehvalarter på omtrent [103 millioner tonn](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC2928761/). I 2001 var dette redusert til bare 16 millioner tonn – en nedgang på hele 87 millioner tonn. Enkelte arter ble særlig hardt rammet. [Blåhvalen ble redusert med 98,5 prosent](https://ourworldindata.org/whaling) – fra 340 000 individer til bare 5 000. Finnhvalen mistet 85 prosent av populasjonen, mens vågehvalen kom relativt best ut med bare 20 prosent reduksjon. Selv om kommersiell hvalfangst i stor grad har opphørt globalt, viser forskning at hvalbestandene fortsatt er [langt under historiske nivåer](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC2928761/). Særlig dramatisk er situasjonen for blåhvalen i Sørishavet, som er redusert med over 99 prosent. ## **Når blir bestandene normale igjen?** Det er svært usikkert når hvalbestandene vil nå normale nivåer, og forskning viser at fullstendig bedring kan ta [hundrevis av år](https://www.uaf.edu/news/study-reveals-right-whales-live-130-years-or-more.php) for enkelte arter. Ulike hvalarter viser svært forskjellige bedringstakter. Knølhvalen i Sørøst-Australia vokser med 10-12 prosent årlig og er nå [over 90 prosent gjenopprettet](https://www.bas.ac.uk/blogpost/giving-whaling-the-hump-a-story-of-whale-recovery-in-south-georgia/). I Øst-Australia har knølhvalen til og med [nådd nivåer godt over førindustrielle tall](https://www.abc.net.au/news/science/2025-10-07/humpback-whales-eastern-population-numbers-rebound-estimate/105843256) i 2025. Også gråhvalen i Øst-Stillehavet har [nådd eller overskredet førindustrielle nivåer](https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.adv8031). Men for andre arter er bildet langt mer dystert. Den nordatlantiske retthvalen har bare [384 individer](https://www.theglobeandmail.com/canada/article-north-atlantic-right-whale-population-grows-recovery-still-far/) i 2024, langt under 10 000 før hvalfangst. For sørhavets retthval har [bedringen stoppet opp](https://www.abc.net.au/news/2025-05-01/imas-southern-right-whale-population-concerns/105238712) på nivåer langt under førindustrielle tall. Ny forskning viser at gjenopprettingstiden er mye lengre enn tidligere antatt. Retthvaler kan [leve over 130 år](https://www.uaf.edu/news/study-reveals-right-whales-live-130-years-or-more.php) og føder bare én kalv hvert 10. år. For å oppnå en sunn populasjon med gamle dyr, kan bedring ta hundrevis av år. Når populasjoner mister eldre individer, går også viktig kulturell kunnskap tapt, noe som forsinker bedringen ytterligere. Flere faktorer kompliserer bildet. [Klimaendringer påvirker mattilgangen](https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.adv8031) i beiteområdene, menneskelige trusler som skipskollisorer og bifangst bremser bedringen, og marine hetebølger har forårsaket store dødelighetstopper i knølhval- og gråhvalbestander som var i ferd med å hente seg. ## **Hvalers rolle i karbonsyklusen** Hvaler spiller en betydelig rolle i havets karbonsyklus, og nedgangen i hvalbiomaasse har hatt en stor negativ effekt på CO₂-binding. Men hvor stor er effekten egentlig? Hver storval kan lagre i gjennomsnitt [33 tonn CO₂](https://www.fisheries.noaa.gov/feature-story/whales-and-carbon-sequestration-can-whales-store-carbon) i løpet av livet sitt, mens et eiketre bare lagrer rundt 12 tonn over en levetid på opptil 500 år. Hvaler er svært effektive fordi de lagrer store mengder karbonrikt næring i sine massive kropper, lever i opptil 100 år eller mer, og puster ut svært lite CO₂ tilbake til atmosfæren. Når hvaler dør naturlig, synker kadavrene til havbunnen og binder karbonet i [hundrevis til tusenvis av år](https://www.fisheries.noaa.gov/feature-story/whales-and-carbon-sequestration-can-whales-store-carbon). Dette karbonet blir sekvestrert i sedimenter og forhindres i å returnere til atmosfæren som CO₂. Forskning på fem bardehvalarter i sørlige halvkule viser dramatiske endringer. Før hvalfangst i 1890 kunne disse artene sekvestrere [400 000 tonn karbon per år](https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rspb.2022.0375). På det laveste nivået i 1972 var dette redusert til bare 60 000 tonn karbon per år – en reduksjon på 85 prosent. Fremtidsprognosene varierer betydelig avhengig av klimautvikling. Uten klimaendringer kunne gjenopprettede bestander nå [320 000 tonn karbon per år innen 2100](https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rspb.2022.0375). Men med klimaendringer vil tallet bare være 170 000 tonn karbon per år. Totalt fjernet hvalfangsten 87 millioner tonn biomasse, som inneholdt estimert [17 millioner tonn karbon](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC2928761/) fra marine økosystemer. ## **Hvalpumpen: Indirekte klimaeffekt** Hvaler bidrar også indirekte til CO₂-binding gjennom den såkalte «hvalpumpen». Hvalenes [jerrike avføring stimulerer vekst](https://www.fisheries.noaa.gov/feature-story/whales-and-carbon-sequestration-can-whales-store-carbon) av planteplankton som binder CO₂. 12 000 spermhvaler i Sørishavet støtter opptaket av anslått [200 000 tonn karbon årlig](https://animatingcarbon.earth/whales-earths-giants-drive-oceanic-carbon-capture/) gjennom denne mekanismen. Planteplankton representerer 98 prosent av global biomasse i havet og er en hoveddriver for CO₂-opptak. Men forskningen på hvalers stimulering av planteplankton er [svært usikker](https://www.sustainabilitybynumbers.com/p/whale-carbon-capture), og mange eksperter advarer mot å overvurdere hvalers klimaeffekt. ## **Tallene i perspektiv** Hvis verdens hvaler ble gjenopprettet til førindustrielle nivåer, ville de årlige klimagevinstene gjennom «whale falls» (døde hvaler) være [225 000 til 1,5 millioner tonn CO₂ per år](https://www.sustainabilitybynumbers.com/p/whale-carbon-capture). Dette tilsvarer 0,0006 til 0,004 prosent av globale fossile utslipp på 36,8 milliarder tonn årlig, eller 0,006 til 0,04 prosent av utslipp fra avskoging på 3,6 milliarder tonn årlig. Gjennom hvalpumpen er estimatene mer usikre. Seriøs forskning antyder [10-20 millioner tonn CO₂ årlig](https://www.sustainabilitybynumbers.com/p/whale-carbon-capture) ved full gjenoppretting. Det Internasjonale Pengefondet (IMF) hevdet i 2019 at tallet kunne være så høyt som [1,7 milliarder tonn](https://www.imf.org/en/Publications/fandd/issues/2019/12/natures-solution-to-climate-change-chami), men dette mangler empirisk støtte og er sterkt kritisert av forskere. Hvis ingen hvaler hadde blitt drept, ville situasjonen være vesentlig bedre, men fortsatt ikke avgjørende for klimaet. Uten hvalfangst ville [160 000 tonn karbon mindre](https://whatifshow.com/what-if-we-never-started-hunting-whales/) være i atmosfæren per år – tilsvarend 843 hektar ekstra skog. Totalt 17 millioner tonn karbon ville fortsatt vært i marine økosystemer, og havene ville hatt sunne økosystemer med langt mer planteplankton som binder CO₂. IMF estimerer at hver storval har en økonomisk verdi på over [2 millioner dollar](https://www.imf.org/en/Publications/fandd/issues/2019/12/natures-solution-to-climate-change-chami) basert på karbonbinding, fiskeriforbedring og økoturisme. Den totale verdien av gjenværende hvaler er anslått til over 1 billion dollar. ## **Viktigere for økosystemet enn klimaet** Forskning viser at hvalers rolle er [viktigere for økosystemet enn for klimaet](https://www.sustainabilitybynumbers.com/p/whale-carbon-capture). Planteplankton bidrar med 50 prosent av jordens oksygen og fanger [37 milliarder tonn CO₂ årlig](https://www.imf.org/en/Publications/fandd/issues/2019/12/natures-solution-to-climate-change-chami) – tilsvarende fire Amazonas-skoger. En 1 prosent økning i planteplanktonproduksjon fra hvalaktivitet kunne teoretisk fange hundrevis av millioner tonn ekstra CO₂ årlig, tilsvarende 2 milliarder modne trær. Men forskningen på sistnevnte effekt er svært usikker, og mange eksperter advarer mot å overvurdere hvalers klimaeffekt. Norske forskere ved NORCE og Bjerknessenteret har vist at [livet i havet er avgjørende](https://www.norceresearch.no/aktuelt/ingen-fisk-hvaler-eller-plankton-et-hav-uten-liv-vil-fange-opp-mindre-karbonutslipp-og-akselerere-klimaendringene) for havets evne til å ta opp CO₂. Havet fanger opp rundt 25 prosent av menneskeskapte utslipp. Livet i havet hjelper til med å lagre karbon i havet gjennom den biologiske karbonpumpen, der plankton og andre levende organismer forbruker karbon nær havoverflaten, og når de dør synker de til dyphavet og bringer med seg karbonet fra atmosfæren. [Ny norsk forskning](https://www.stopphvalfangst.no/fakta/okologi-og-klima/) viser at hvaler spiller en essensiell rolle for havets økosystemer. De øker havets evne til karbonfangst, som er viktig for å motvirke klimaendringene. Samtidig kan klimaendringene være en trussel mot hvalene selv. Norske forskere innrømmer at man vet lite om hvordan vågehvalbestanden utvikler seg. En naturvitenskapelig studie fra 2024 konkluderer: [«Vi må motstå karboniseringen av dyr som klimaløsninger»](https://www.sustainabilitybynumbers.com/p/whale-carbon-capture). Forskere er enige om at vi bør gjenopprette hvalbestandene for biodiversitetens skyld, ikke fordi de er en stor klimaløsning. ## **Uten hvalfangst** Uten hvalfangst ville havet vært betydelig sunnere med bedre næringskjeder og økosystemer. Men klimakrisen ville fortsatt krevd dramatisk reduksjon i fossile utslipp – hvaler kunne aldri erstattet dette behovet. Selv om kommersiell hvalfangst har opphørt i de fleste land, [fortsetter Norge å fange vågehval](https://www.stopphvalfangst.no/fakta/globalt-fangstforbud/) til tross for et globalt moratorium. I flere tiår har norske myndigheter påstått at hvaler må tas livet av fordi de ellers spiser «store mengder fisk som er mat for andre arter», og at «hvalfangst bidrar til balanse i de marine økosystemene». Men [forskning viser at dette er en myte](https://www.fiskeribladet.no/debatt/-intet-grunnlag-for-a-hevde-at-det-ma-fangstes-mer-hval/2-1-1565146) – det er ingen vitenskapelige bevis for at «hvalen spiser opp fisken». Gjenopprettingen av hvalbestander vil ta lang tid, og for enkelte arter kan fullstendig bedring aldri skje uten betydelige endringer i miljøforhold og menneskelig påvirkning. Men verdien av sunne hvalpopulasjoner for marine økosystemer er ubestridelig, uavhengig av deres direkte klimaeffekt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Historie, Hvaler, hvalfangst, klimagasser --- ### [Mange spennende arter observert så langt i 2025](https://fauna.no/mange-spennende-arter-observert-sa-langt-i-2025/) **Published:** oktober 23, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Høsten og våren 2024–2025 har gitt rekordmange spektakulære observasjoner av sjeldne arter fra hele Norge. **Content:** ## **Høsten og våren 2024–2025 har gitt rekordmange spektakulære observasjoner av sjeldne arter fra hele Norge. Mange fuglearter ble dokumentert for aller første gang, og noen funn har vakt internasjonal oppsikt.** **En høst fylt med sjeldne naturfunn: Her er Norges mest oppsiktsvekkende observasjoner for 2025**: ## **Sensasjonelle fugleobservasjoner – sted og tid for hver art:** Art (norsk)Latinsk navnStedTidspunkt**Svartvingeglente***Elanus caeruleus*Elingård, Fredrikstad, Østfold23. april 2024**Kanadabekkasin***Gallinago delicata*Svanhovd, Sør-Varanger, Finnmark17.–28. juni 2024**Munkegribb***Aegypius monachus*Gautelisfjellet, Narvik, Nordland12. juli 2024**Himalayagribb***Gyps himalayensis*Sand, Senja, Troms19. oktober 2024**Møllparula***Setophaga magnolia*Mølen, Larvik, Vestfold19.–20. oktober 2025**Høvding-/kongeterne***Thalasseus albididorsalis/maximus*Orreosen, Klepp, Rogaland24. mai 2024**Madeirapetrell***Pterodroma madeira/feae/deserta*Jupevikshoien, Utsira, Rogaland25. august 2024**Ørkensanger***Curruca nana*Nord-NorgeVåren 2024**Sangspurv***Melospiza melodia*VestlandetMai 2024**Sumpvipe***Vanellus leucurus*TrøndelagMai 2024**Topphegre***Ardeola ralloides*RogalandJuni 2024**Hekkskvett***Cercotrichas galactotes*SørlandetJuni 2024**Linerle (personata)***Motacilla alba personata*FinnmarkJuli 2024**Mandarinand***Aix galericulata*Verevågen, Lista, Agder22. april 2025**Markpiplerke***Anthus pratensis*Lista fuglestasjon, AgderVåren 2025**Svarthodet gulerle***Motacilla flava feldegg*Lista fuglestasjon, AgderVåren 2025## Truede pattedyr og sjøpattedyr – årets dokumenterte bestander: Art (norsk)Latinsk navnSted og regionTidspunktFjellrev*Vulpes lagopus*Sør-Norge (fjellområder)Juni–august 2025Ulv*Canis lupus*ØstlandetVinteren 2025Jerv*Gulo gulo*Trøndelag og NordlandMars–oktober 2025Brunbjørn*Ursus arctos*Finnmark og TromsSommeren 2025Grønlandshval*Balaena mysticetus*BarentshavetMars 2025Klappmyss*Cystophora cristata*Svalbard/NordishavetTidvis, 2025Hvithval*Delphinapterus leucas*Svalbard/NordishavetTidvis, 2025--- **Årets høydepunkt: Møllparula – Europas første!** Den amerikanske møllparula (*Setophaga magnolia*) ble for første gang ringmerket i hele Skandinavia på Mølen, Larvik 19.–20. oktober, etter stormen Amy. Funnet plasserer Norge på fuglekartet og viser hvordan internasjonale værmønstre gir oss unike besøk.[birdlife+1](https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=3850)​ **Bakgrunn:** Mange av funnene er dokumentert av ringmerkere, fuglestasjoner og Norsk sjeldenhetskomité for fugl og har blitt godkjent og løftet frem i årets offentlige rapporter og nyhetsoversikter. --- Disse funnene viser hvor dynamisk og mangfoldig norsk natur er – og gir oss både nye artseventyr og økt ansvar for bevaringen av landets biologiske rikdom.[birdlife+3](https://www.birdlife.no/)​ *Kilder: BirdLife Norge, NSKF-møte 2025, Lista fuglestasjon vårrapport 2025, Norsk rødliste for arter, Villedyr.no, BirdLife Norge nyhet 19. oktober 2025.* --- 1. 2. [https://www.birdlife.no](https://www.birdlife.no/) 3. 4. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Nyheter **Stikkord:** Sjeldne arter --- ### [Skjøt feil dyr om natta – nå tiltalt for ulovlig jakt](https://fauna.no/skjot-feil-dyr-om-natta-na-tiltalt-for-ulovlig-jakt/) **Published:** oktober 24, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En natt fikk et skjebnesvangert utfall. Nå står mannen tiltalt for ulovlig jakt etter å ha felt truet dyr ved en feil. **Content:** ## **En nattlig revejakt i Innlandet fylke endte dramatisk da en mann i 50-årene skjøt en jerv ved en feil. Nå er han tiltalt for brudd på naturmangfoldloven og risikerer både våpeninndragning og jaktforbud.** Natt til 14. mars i år ble en jerv funnet skutt i Skjåk kommune. Ifølge tiltalen fra Innlandet politidistrikt hadde mannen, en mann i 50-årene, lagt ut åte og overvåket området gjennom viltkamera. Da han oppdaget aktivitet ved åtet rundt halv tre om natten, hentet han rifla si og avfyrte et skudd, i tro om at det var en rev han så i kameraet. Men det viste seg raskt at han hadde felt en jerv – et fredet og rødlistet rovdyr, går det fram av tiltalen mot mannen, fra Innlandet politidistrikt og som Fauna.no har fått fra Gudbrandsdal tingrett. – På tidspunktet han skyter, er han sikker på at det er rev han skyter, men ved inspeksjon ser han umiddelbart at det skutte dyret er en jerv, sier mannens forsvarer Anders Gustav Bjørnsen til [Gudbrandsdølen Dagningen](https://www.gd.no/jeger-trodde-han-skjot-rev-da-han-kom-fram-sa-han-hva-som-hadde-skjedd/s/5-18-2385803). Etter hendelsen kontaktet mannen både Statens naturoppsyn og politiet for å forklare hva som hadde skjedd. Han ble senere siktet og har erkjent forholdet. Forsøk på å få saken behandlet som tilståelsessak førte imidlertid ikke frem. – Han ser at han ikke tok seg tilstrekkelig tid til å identifisere målet før skyting, og baserte seg i for stor grad på hva han hadde sett av bilder i forkant, og har ikke noe problem med at det er tatt ut tiltale som sådan, sier Bjørnsen. Innlandet politidistrikt har lagt ned påstand om rettighetstap i form av jaktforbud, samt inndragning av rifla som ble brukt under hendelsen, går det fram av selve tiltalen. Politiadvokat Knut Wold skal være aktor under rettssaken. Han peker overfor avisa på at tap av rettigheter kan bli aktuelt dersom tingretten finner mannen skyldig. – Det vil bero på en konkret vurdering, men ut fra noen gitte kriterier etter loven. Gjerningspersonen må vurderes som uskikket, og såkalte allmenne hensyn må tilsi at vedkommende ilegges et rettighetstap, sier Wold i politiet til avisen. Rettssaken skal gå i Gudbrandsdal tingrett i begynnelsen av november, og det er satt av to dager til saken. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Gudbrandsdal tingrett, jerv, Skjåk, ulovlig jakt --- ### [Trafikkfaren øker – elgstammen løper løpsk](https://fauna.no/trafikkfaren-oker-elgstammen-loper-lopsk/) **Published:** oktober 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kollisjoner, kostnader og lidelser øker. Nå spør innbyggerne om kommunen har mistet kontrollen over elgstammen. **Content:** ## **Over 50 elger har blitt påkjørt på Andøya de siste fem årene – kanskje langt flere. Nå reises spørsmålet om kommunen må ta ansvar for de voksende elgflokkene og farene de fører med seg. Vi går nå inn i de verste månedene for elgpåkjørsler.** – Det er for mye elg på Andøya, sier Torfinn Bø fra Risøyhamn i et leserinnlegg i [Bladet Vesterålen](https://www.blv.no/elg-skilting-og-forvaltningsplan/o/5-9-889497). Han viser til tall som antyder mellom 180 og 220 dyr vinterstid, selv om forvaltningsplanen slår fast at tallet ikke skal overstige 70. Elgen trekker ofte ned mot veiene, og påkjørslene har blitt et alvorlig problem. I følge tall fra Andøyposten har det vært registrert 54 elgpåkjørsler de siste fem årene. Bø tror tallet er langt høyere, fordi mange hendelser aldri blir meldt inn. Resultatet er store kostnader for bileiere – og unødvendige lidelser for dyrene som blir truffet. – Dette har påført dyr store lidelser, påført bileiere store kostnader, og mange sitter igjen med en ubehagelig opplevelse, sier Bø. ## **Vil skogrydding og skilting hjelpe?** Kommunen har tidligere diskutert løsninger som bedre skilting og rydding av skog og kratt langs veiene. Men Bø mener slike tiltak bare hjelper delvis. Han peker på at hovedproblemet handler om bestandens størrelse. Han viser til enkel logikk: færre elg gir færre ulykker. En reduksjon fra 210 til 70 dyr vil ifølge ham kunne tredoble sikkerheten på veiene. ## **Ber kommunen ta ansvar** Bø mener kommunen må følge sin egen forvaltningsplan og sørge for at elgstammen kommer ned på forsvarlig nivå. – Hva er gjort for å redusere antallet vinterdyr til de 70 som planen sier er målet? spør han. Han stiller også spørsmål ved om kommunen kan holdes økonomisk ansvarlig dersom manglende forvaltning fører til ulykker og kostnader for folk. ## **Flere dyr – flere skader** Tall fra Statens vegvesen viser at det årlig blir registrert mellom 1500 og 2000 viltpåkjørsler i Nord-Norge, der elg står for flest alvorlige ulykker. I mange tilfeller ender dyrene med store skader og må avlives, noe som gir både viltforvaltningen og lokale jegere krevende arbeidsforhold. I Andøy ønsker flere nå at kommunen skal vurdere mer aktiv jaktforvaltning, bedre oversikt over stammen og tydelig oppfølging av planene som allerede ligger i skuffen. – Sikreste måte å redusere faren for påkjørsler er å redusere antall dyr, sier Bø i innlegget. Andre tilgjengelige kilder viser at elgbestanden i Norge er stor, med over 36.900 elg tillatt felt i jaktåret 2024–2025, og omtrent 26.400 elg felt faktisk i landet. Dette viser at elgstammen fortsatt er betydelig i mange regioner, noe som gir økt risiko for møte med kjøretøy på veiene, i følge [tall fra SSB.](https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jakt/statistikk/elgjakt)​ Det rapporteres årlig om nær 1000 elgpåkjørsler av motorkjøretøy i Norge, samt ytterligere omkring 400 elgpåkjørsler på jernbane. Disse hendelsene medfører store kostnader for bilister og forsikringsselskaper, i tillegg til betydelige lidelser for dyrene.​ I tillegg til påkjørsler i trafikken, registreres det årlig rundt 1500 elg som fallvilt, hovedsakelig på grunn av påkjørsler, sykdom eller skader utenom ordinær jakt. Antallet avlivinger etter påkjørsler er altså betydelig, men inkluderer flere årsakskategorier enn bare trafikkulykker, i følge [Hjorteviltregisteret](https://www.hjorteviltregisteret.no/FallviltInnsyn/Statistikk).​ Totalt for alle viltarter registreres det over 9000 viltpåkjørsler årlig i Norge, hvor blant annet rådyr og hjort står for mange sammenstøt. Elg er blant de største enkeltårsakene til alvorlige viltulykker, særlig i mørketidsmånedene hvor risikoen øker betraktelig. Dette viser tydelig behovet for stram forvaltning av elgstammen for å redusere trafikkulykker og skader på både mennesker, dyr og eiendom. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Andøy kommune, Andøya, Elg, elgpåkjørsel, trafikkfare --- ### [Matrester kan bli en «game shanger» for norsk oppdrett](https://fauna.no/matrester-kan-bli-en-game-shanger-for-norsk-oppdrett/) **Published:** oktober 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Bak de nyeste fôrprosjektene ligger en enkel idé: norsk avfall kan bli verdifull næring. Nå testes ølmask og kyllingbeinmel som laksemat. **Content:** ## **Ølbrygg og kyllingbein kan bli nøkkelen til mer norskprodusert laksefôr – og en grønnere sjømatnæring. Nå pøser FHF 55 millioner kroner inn i jakten på fremtidens laksemat.** Restene fra ølbrygging blir nå sett på som gull for havbruksnæringen. Masken, den proteinrike massen som tidligere ble brukt som dyrefôr eller havnet i avfallet, skal testes som råstoff i oppdrettsfôr. Havforskningsinstituttet leder prosjektet «Et mer bærekraftig laksefôr med høyproteinmask», finansiert av FHF med 7,7 millioner kroner. – Dette handler om å bruke ressursene vi allerede har i Norge, sier Ståle Walderhaug, administrerende direktør i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF). – Masken brukes i dag mest som dyrefôr eller går til avfall, men inneholder store mengder protein, sier Renate Johansen, fagsjef i FHF. Hun mener prosjektet kan løfte både miljø og verdiskaping: – Lykkes vi med prosessering og stabilitet, kan norske bryggerier bli leverandører til en ny, grønn fôrindustri, sier Johansen. ## **Kyllingbein viser vei** Kyllingbeinmel er allerede i bruk i laksefôret hos sjømatgiganten Lerøy. Gjennom FHF-prosjektet «Kyllingmel som proteinkilde i laksefôr», ledet av Nofima, testes biprodukter fra fjørfe som alternativ til importert soyakonsentrat og fiskemel. – Når vi kan erstatte importert soya med råstoff fra norsk landbruk og næringsmiddelindustri, styrker vi både matberedskapen og verdiskapingen her hjemme, sier Walderhaug. Han peker på at det som tidligere ble sett som søppel nå kan bli til noe langt større: – Det som før ble sett på som avfall, kan nå bli til verdifullt protein for både fisk og folk, sier Walderhaug. ## **Mer norsk fôr – sterkere beredskap** Omtrent 90 prosent av proteinråvarene i dagens laksefôr importeres, hovedsakelig fra Sør-Amerika. Det gjør oppdrettsnæringen sårbar for globale forstyrrelser. De seks nye FHF-prosjektene er derfor også et grep for å styrke norsk egenproduksjon. – Dette handler om beredskap like mye som bærekraft, sier Walderhaug. Han legger til med et glimt i øyet: – Vi må kunne lage maten vår selv. Når importen stopper, er det for sent å ro over Atlanteren etter soya, sier han. ## **Forskning i stor skala** Bak denne utviklingen ligger seks større forskningsprosjekter finansiert av FHF. De spenner fra mikroalger og tunikater til gress og skallmel – alle med mål om å gi laksen et mer bærekraftig kosthold. Totalt investerer FHF 55 millioner kroner i arbeidet, fordelt på prosjekter ved SINTEF, Nofima, Havforskningsinstituttet og NMBU. Resultatet kan bli en ny epoke der norsk landbruk og havbruk går hånd i hånd – og der avfall blir fremtidens ressurs. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** FHF, Havforskningsinstituttet, Lerøy, Nofima, Renate Johansen, Ståle Walderhaug --- ### [Bønder motsetter seg miljøtiltak for Oslofjorden](https://fauna.no/bonder-motsetter-seg-miljotiltak-for-oslofjorden/) **Published:** oktober 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Samtidig som Oslofjorden dør, vil bøndene ikke være med på tiltak som kan gjøre situasjonen bedre. **Content:** ## **Regjeringen har innført et forbud mot høstpløying på store deler av kornåkrene rundt Oslofjorden for å stanse skadelig avrenning til fjorden. Men bøndene advarer nå om at dette kan gi mindre avlinger og gjøre det vanskelig å møte nasjonale mål om økt matproduksjon.** Norges Bondelags leder Bjørn Gimming gir tydelig uttrykk for bekymring i en uttalelse til [NRK](https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/delforbod-mot-haustploying-av-kornakrar-rundt-heile-oslofjorden-1.17599536): – Det er viktig for jordbruket å redusere de negative konsekvensene av matproduksjonen, men en del av miljøtiltakene vil også redusere mengden mat som blir produsert. Han peker på at landet allerede har lav sjølvforsyningsgrad på rundt 40 prosent, og frykter at strenge krav vil vanskeliggjøre målet om 50 prosent sjølvforsyning. ## **Regjeringens dobbelte mål** Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen svarer med å insistere på at begge hensyn må ivaretas: – Dette er ikke enten-eller, men både-og for å sikre at vi får liv tilbake i Oslofjorden. Han understreker at regjeringen både vil forbedre miljøet i fjorden og samtidig styrke norsk matproduksjon. Teknologisk utvikling skal bidra til at bøndene kan bruke gjødsel mer presist: – Teknologiutviklingen vil gjøre det lettere for bonden å bruke gjødsel mer presist slik at det blir tatt opp i plantene og ikke renner av jorda. ## **En krevende balansegang** Tiltakene, som blant annet begrenser pløying på 60 prosent av kornarealet på østsida av Oslofjorden, kombinert med krav om kantsoner langs bekker, fører til at bøndene får mindre areal å dyrke på. Dette medfører økte kostnader og risiko for lavere avlinger, hevder bondelaget. Avrenningen fra landbruket bidrar blant annet til økt produksjon av lurv i Oslofjorden (bildet). Regjeringen har øremerket tilskudd til bønder for å kompensere for slike tap, men det gjenstår en krevende balansegang mellom å redde fjorden og sikre nok matjord i et Norge som er sårbart for globale svingninger i matvaretilgangen. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Bjørn Gimming, Bondelaget, kantsoner, landbruk, matproduksjon, miljøtiltak, Nils Kristen Sandtrøen, nitrogen, oslofjorden, sjølvforsyning --- ### [Her stemte Høyre, Sp, KrF og Ap for kvotefri jakt](https://fauna.no/her-stemte-hoyre-sp-krf-og-ap-for-kvotefri-jakt/) **Published:** oktober 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Høyre, Sp, KrF og Ap går for fri jakt på gaupe.De fire partiene var enstemmige da vedtaket ble fattet, men nemnda var ikke fulltallig fordi det ikke er valgt nye representanter. **Content:** ## **Høyre, Senterpartiet, KrF og Arbeiderpartiet står bak vedtaket som åpner for kvotefri jakt på gaupe fra 1. februar til 31. mars 2026. De fire partiene var enstemmige da vedtaket ble fattet, men nemnda var ikke fulltallig fordi det ikke er valgt nye representanter.** Rovviltnemnda i region 1 – for Vestland, Rogalang og Agder har vedtatt kvotefri jakt på gaupe i hele regionen i 2026. Jakttiden er satt fra 1. februar til 31. mars. De fire medlemmene i nemnda var enstemmige om avgjørelsen, men nemnda mangler to medlemmer for å være fulltallig. Årsaken er at to medlemmer har gått ut av nemnda samtidig som det ikke har blitt oppnevnt nye medlemmer. ## **Fylkespolitikere fra fire partier** Noralv Distad fra Høyre leder rovviltnemnda. Nestleder er Hanne Marte Vatnaland fra Senterpartiet. De to andre medlemmene er Trude Brosvik fra Kristelig Folkeparti og Kine Bratli Dale fra Arbeiderpartiet.Alle fire er fylkespolitikere. Vatnaland kommer fra Rogaland fylkesting, mens de andre sitter i Vestland fylkesting. ## **Familiegruppe registrert i Årdal** Det er i år registrert en familiegruppe i region 1, i Årdal kommune. Dette er svært uvanlig i Vestland. Familiegruppa bruker områder i Årdal og Luster. Bestanden i regionen er ellers liten, og det er hovedsakelig streifende hanndyr som blir felt. I Rovbasen er det registrert to gaupeskader i 2025, begge i Årdal kommune. Det er ikke søkt om eller tildelt skadefellingsløyve på gaupe i regionen i år. ## **Lav terskel for uttak** Sekretariatet i rovviltnemnda tilrådde kvotefri jakt. Når antall familiegrupper øker i tilgrensende regioner vil forekomsten av gaupe også kunne øke i region 1. Skadepotensialet er stort i regionen, som er den med flest sau på utmarksbeite. Det er uansett lav terskel for å tildele skadefellingsløyve på gaupe som gjør skade i beitesesongen. Siste året det ble felt gaupe i regionen var i 2025 i Hægebostad. Før det ble det felt gaupe i 2021 i Hægebostad og Lindesnes. ## **Kan endres underveis** Nemnda kan endre vedtaket dersom ny informasjon kommer fram. Jegere som feller gaupe eller prøver å felle gaupe, må melde fra til Statsforvalteren så snart som mulig, går det fram av vedtaket. Felte dyr skal vises fram til Statens naturoppsyn for prøvetaking. Jegere må oppgi kjønn, alder, tidspunkt for felling og hvor dyret ble felt. ## **Krav til jaktutøving** Det går vidre fram at fangst av gaupe skal utøves etisk forsvarlig. Bruk av fangstredskap krever godkjenning fra Statsforvalteren. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Agder, Årdal, Gaupe, Hanne Marte Vatnaland, Kine Bratli Dale, kvotefri jakt, Noralv Distad, Rogaland, Rovdata, Rovviltnemnda, Trude Brosvik, Vestland --- ### [Villreinen får millioner – men hva skjer egentlig?](https://fauna.no/villreinen-far-millioner-men-hva-skjer-egentlig/) **Published:** oktober 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Regjeringen foreslår å bevilge 42 millioner kroner til tiltak for villrein i 2026, men kunnskapen om hvorvidt disse tiltakene faktisk fungerer er mangelfull. **Content:** ## **Regjeringen foreslår å bevilge 42 millioner kroner til tiltak for villrein i 2026, men kunnskapen om hvorvidt disse tiltakene faktisk fungerer er mangelfull.** Villreinen i norske fjell står overfor store utfordringer. Arten trenger vidstrakte, uforstyrrede områder for å overleve, men både ferdsel, inngrep og klimaendringer gjør livet vanskelig. Norge har ansvaret for Europas siste villreinflokker, og nå foreslår regjeringen å sette av betydelige midler til bevaringsarbeid. Likevel mangler vi svar på et avgjørende spørsmål: Vet vi egentlig om tiltakene som iverksettes har den ønskede effekten? – Vi vet mye om hvor villreinen beveger seg i fjellet, men for lite om effekten av tiltakene som skal hjelpe reinen, sier Vegard Gundersen ved Norsk institutt for naturforskning i en uttalelse. ## **Skal undersøke tiltakenes reelle betydning** Forskere fra flere norske institusjoner har fått 12,5 millioner kroner fra Forskningsrådet til å studere hvordan ulike tiltak påvirker både villrein og lokalsamfunn. Prosjektet skal gå over fire år og involverer NINA, NBMU, NTNU og Telemarksforskning, i samarbeid med Norsk villreinsenter, Miljødirektoratet, DNT, Moskusguiden og Hafslund Kraft. Forskerne vil se nærmere på forskjellige typer tiltak, fra informasjonskampanjer og guiding av turgåere til fysiske endringer som flytting av stier, hytter og parkeringsplasser. Også begrensninger på ferdsel i sårbare områder vil bli undersøkt. Norges siste villreinflokker har trukket seg tilbake fra mange av sine tidligere leveområder på grunn av menneskelig aktivitet. Arten har blitt jaktet på i årtusener og har utviklet en dyp frykt for mennesker. I dag truer både forstyrrelser, sykdom og klimaendringer artens fremtid. ## **GPS-data gir nye svar** Gjennom lange tidsserier med GPS-data kan forskerne se hvordan villreinen bruker fjellområdene. Samtidig finnes det data som viser ferdselen i de samme områdene. Ved å sammenligne situasjonen før og etter at tiltak er iverksatt, kan forskerne måle hvilken påvirkning tiltakene har. – Vi kan derfor sammenligne data før og etter tiltak for å se hvilken påvirkning de har på både rein og folk, sier Gundersen. Brage Bremset Hansen ved NINA har ansvaret for GPS-merking av villrein i Dovre-Rondaneregionen. Han forklarer at detaljerte studier gir bedre forståelse av hvordan endringer i infrastruktur og forstyrrelser påvirker reinens atferd. – Disse detaljerte studiene gir oss en bedre forståelse av hvordan endringer i infrastruktur og forstyrrelser påvirker reinens bruk av områder og trekkruter. I tillegg kan disse resultatene brukes til å forutsi effekten av liknende tiltak andre steder, forklarer Bremset Hansen. ## **Lokale stemmer viktige i prosessen** Villreinen har vært sentral for menneskers liv i fjellbygdene i årtusener. Arten er fortsatt viktig for lokal kultur, identitet og tilhørighet. Stine Rybråten ved NINA skal undersøke hvordan ulike aktører er involvert i arbeidet med å bevare villreinen. – I tillegg til å være en del av fjellnaturen så inngår reinen i sosiale, kulturelle og politiske prosesser i samfunnet. Her har forskjellige aktører både lokalt og sentralt ulike verdier, ulik kunnskap og ulike praksiser knyttet til reinen og fjellet, sier Rybråten. Forskerne vil kartlegge hvordan makt brukes i beslutningsprosesser, hvordan oppslutningen om foreslåtte tiltak er, og hvordan alternative løsninger vurderes. – Dette vil kunne si oss noe om tiltakenes legitimitet, og vi vil kunne vurdere konsekvensene av eventuelle alternative tiltak, sier Rybråten. Lokal kunnskap om reinens bruk av fjellet vil også trekkes inn i forskningen. Folk som kjenner både arten og lokale forhold godt kan bidra med verdifull innsikt. ## **Solid kunnskap som mål** Flytting av DNT-hytta Gråhøgdbu i Rondane i 2021 er ett eksempel på fysiske tiltak som er gjennomført for å gi villreinen mer plass. Besøksforvaltning, som handler om å lede friluftsliv og turisme til mindre sårbare områder, brukes allerede flere steder. Gjennom det nye prosjektet ønsker forskerne å bygge et solid kunnskapsgrunnlag som kan styrke forvaltningen av villreinen. – Målet med prosjektet er å produsere solid kunnskap om effektene ulike forvaltningstiltak for bevaring av villreinen har på både lokalsamfunn og natur, og på den måten styrke kunnskapsgrunnlaget og bidra til beslutninger som får tillit og støtte, sier Gundersen. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Brage Bremset Hansen, DNT, Dovre-Rondane, forskningsrådet, Miljødirektoratet, NINA, Norsk villreinsenter, Stine Rybråten, Vegard Gundersen, villrein --- ### [Kunstig nattesyn, ønsker din mening](https://fauna.no/kunstig-nattesyn-under-jakt-na-vil-forskerne-hore-din-mening/) **Published:** oktober 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Tusener av norske jegere har investert i utstyr som ser i mørket. Men hva skjer egentlig når teknologien flytter inn i jegernes rekker? NINA vil vite hva du mener. **Content:** ## **Kunstig nattesyn blir blir stadig mer populært blant norske jegere, men ingen vet hvordan det påvirker jakta. Nå vil NINA-forskerne ha svar fra deg.** Termiske kikkerter, spottere og kikkertsikter selger som aldri før i norske jaktbutikker. Utstyret fanger opp varmestrålingen fra dyr og gjør dem synlige selv i bekmørke, men samtidig vet ingen helt sikkert hvordan teknologien påvirker jakta. Nå starter NINA-forskerne en stor undersøkelse blant landets jegere. Hjortejegere er spesielt glade i det nye utstyret. Mange hjorter felles på innmark når sollyset forsvinner eller midt på natta, og da blir de termiske hjelpemidlene ekstra verdifulle. De kan også gjøre det enklere å finne vilt i terrenget på dagtid, selv om dyrene gjemmer seg i tett vegetasjon. ## **Bekymring for jaktstatistikken** Forskerne Oddgeir Andersen, Vebjørn Veiberg og Atle Mysterud ved NINA ønsker å kartlegge hvordan termiske hjelpemidler endrer jaktmetodene, hvor mange dyr jegerne ser, og ikke minst hvor effektive jegerne blir. De vil også vite hvilke fordeler og ulemper jegerne selv opplever med teknologien. – Vi tror at jegere som bruker termiske hjelpemidler ser og feller flere dyr enn de ellers ville gjort. Men utstyret har også klare svakheter i praktisk bruk. Bildekvaliteten er ofte grovkornet. På lengre avstander kan det være umulig å avgjøre om det du ser faktisk er et dyr, sier prosjektleder Oddgeir Andersen. Jegere registrerer både observasjoner og tidsbruk gjennom sett- og skutt-appen eller i Hjorteviltregisteret. Denne informasjonen brukes av forvaltere og forskere til å følge bestandsutviklingen. I mange hjortekommuner har den økte bruken av termisk utstyr skapt bekymring for om tallene fortsatt er pålitelige. ## **Vil ha alle jegeres erfaringer** Andersen understreker at forskerne ønsker svar fra alle jegere, uansett om de har tatt i bruk termisk utstyr eller ikke. Prosjektet er finansiert av Vestland fylkeskommune og retter seg primært mot hjortejegere, men også erfaringer fra jegere i andre deler av landet og på andre viltarter er velkomne. – Vi understreker at dette prosjektet ikke har til hensikt å samle argumenter for eller imot bruk av termiske hjelpemidler. Vi ønsker å høre jegernes erfaringer, og håper de er villige til å dele dem med oss, sier Andersen. – Svarene fra jegerne vil gi oss svært nyttig informasjon om hvordan termiske hjelpemidler påvirker måten de jakter på. Det er også viktig å få jegernes vurdering av hvordan disse hjelpemidlene påvirker observasjonene som samles inn til Hjorteviltregisteret, sier Andersen. Forskerne påpeker at det juridiske rundt bruken av termiske hjelpemidler fortsatt ikke er helt avklart, samtidig som salget har eksplodert de siste årene. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** Atle Mysterud, elgjakt, Hjortejakt, Hjorteviltregisteret, NINA, Oddgeir Andersen, termiske hjelpemidler, Vebjørn Veiberg --- ### [På tide å forby snøkanonene](https://fauna.no/pa-tide-a-forby-snokanonene/) **Published:** oktober 27, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kunstig snøproduksjon krever kolossale energimengder. **Content:** ## **Norske skianlegg bruker i dag enorme mengder energi for å kompensere for de mildere vintrene klimaendringene har gitt oss. Det er på tide å innse paradokset: Vi forverrer klimakrisen for å tilpasse oss klimakrisen.​** ## **LEDER** Kunstig snøproduksjon krever kolossale energimengder. Studier viser at produksjonen av rundt 42 millioner kubikkmeter maskinsnø i løpet av en gjennomsnittlig vinter krever energi tilsvarende forbruket til 17.000 husstander årlig, med utslipp på 130.095 tonn CO₂e. Snøkanoner står for gjennomsnittlig 25 prosent av skisentrenes totale karbonutslipp. Dette er klimagassutslipp vi ikke har råd til når Norge skal kutte sine utslipp med minst 55 prosent innen 2030.​ ## **Symptombehandling som forverrer sykdommen** Når temperaturen stiger og den naturlige snøen uteblir, er løsningen fra skibransjen enkel: Produser mer kunstsnø. Men dette er å kurere tørst med saltvann. Jo varmere det blir, jo mer energi må til for å produsere snø, og jo mer bidrar vi til den oppvarmingen som skapte problemet i første omgang.​ Prognosene viser at snøsesongen i Norge kan bli måneder kortere mot slutten av århundret, avhengig av utslippsnivået. Lavereliggende kystnære områder kan bli snøfrie de fleste år. Skal vi møte denne virkeligheten med enda mer energikrevende snøproduksjon?​ ## **Et nødvendig grep** Et forbud mot snøkanoner vil naturligvis ramme skianlegg i lavlandet hardt, men det vil også tvinge frem nødvendig omstilling. Høyereliggende alpindestinasjoer vil fortsatt ha naturlig snø i lang tid fremover. Lavlandsanlegg må finne andre bruksområder, eller vi må erkjenne at ski i lavlandet er en aktivitet som ikke hører hjemme i et oppvarmet klima.​ Noen argumenterer for at lokale skianlegg reduserer transportutslipp ved at folk slipper å kjøre til fjells. Men transport utgjør allerede 30 prosent av Norges klimautslipp, og løsningen kan ikke være å legge til enda mer klimabelastning gjennom snøproduksjon. Svaret må heller være elektriske biler og mindre fritidsreiser totalt.​ Et forbud mot snøkanoner vil være et tydelig signal om at Norge tar klimautfordringen på alvor. Vi kan ikke lenger tillate oss å bruke enorme energimengder på å opprettholde fritidsaktiviteter som er fundamentalt uforenlige med klimamålene våre.​ **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** CO2, idrettsanlegg --- ### [Samarbeider om gummigranulat på tvers](https://fauna.no/samarbeider-om-gummigranulat-pa-tvers-av-landegrensene/) **Published:** oktober 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** De nordiske landene har vedtatt å samarbeide om utvikling av alternativer til gummigranulat på kunstgressbaner. **Content:** ## **De nordiske landene har vedtatt å samarbeide om utvikling av alternativer til gummigranulat på kunstgressbaner. Dette er et norsk initiativ som er vedtatt av Nordisk ministerråd. Siste del av finansieringen falt på plass i margen av Nordisk råds sesjon i Stockholm søndag.** Gummigranulat er en stor kilde til mikroplastforurensning i Europa. Derfor har EU vedtatt et forbud mot omsetning av gummigranulat i EU/EØS-området. Forbudet trer i kraft i 2031. Norden har et klima som gjør det ekstra utfordrende å finne gode alternativer. Det er naturlig at de nordiske landene samarbeider om å finne løsninger, går det fram av en pressemelding fra regjeringa. – Dette er viktig for miljøet og for breddeidretten. Bare i Norge har vi rundt 1500 kunstgressbaner med gummigranulat som bidrar til plastforurensning. Vi må finne et alternativt som er bra for miljøet og som de mange klubbene rundt om i landet har råd til. Derfor er det bra at de nordiske landene nå skal jobbe sammen for å løse denne utfordringen, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Prosjektet skal identifisere og teste alternativer til gummigranulat og har en total kostnadsramme på femten millioner danske kroner. Prosjektet vil bli en del av et større nordisk program for å begrense plastforurensning til miljøet, som ledes av Norge under Nordisk ministerråd for miljø og klima. – Det nordiske samarbeidet skal bidra til å utvikle miljøvennlige alternativer til gummigranulat på kunstgressbaner. Det er bra for miljøet og for spillerne. Skal vi lykkes med å løse plastforurensning, som er en av vår tids raskest voksende miljøproblemer, trenger vi slike samarbeid over landegrenser, sier klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen i den samme pressemeldingen. Flere fellestrekk blant de nordiske landene gjør at det er mye å hente på et nordisk samarbeid om å finne gode alternative fyllmaterialer. For eksempel tilpasning til det nordiske klimaet, spesielt med tanke på vinterdrift. Et høyt antall baner, som i all hovedsak brukes av breddeidretten, er også noe som kjennetegner Norden. Dette krever løsninger som er tilpasset økonomien til idrettslagene og frivilligheten. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Gummigranulat, Jonas Gahr Støre --- ### [Danskene setter dyrevelferd foran pris](https://fauna.no/danskene-setter-dyrevelferd-foran-pris/) **Published:** oktober 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Halvparten av velgerne er villige til å betale mer for bedre forhold for dyr.​ **Content:** ## **Tre av fire danske velgere mener at kommuner og regioner skal prioritere god dyrevelferd i matinnkjøp, selv om det kan koste ekstra. Halvparten av velgerne er villige til å betale mer for bedre forhold for dyr.​** En ny befolkningsundersøkelse viser et markant flertall blant danske velgere som mener at kommuner og regioner bør prioritere dyrevelferd når de kjøper inn til de offentlige kjøkkenene. Undersøkelsen er gjennomført av analyseinstituttet Verian for Dyrenes Beskyttelse.​ Resultatene viser at 75 prosent av de spurte er helt eller delvis enige i at deres kommune og region bør være villige til å betale for dansk kjøtt, egg og meieriprodukter med god dyrevelferd. Bare 16 prosent erklærer seg helt eller delvis uenige, går det fram av en pressemelding fra [Dyrenes Beskyttelse.](https://www.dyrenesbeskyttelse.dk/artikler/kommunalvalg-dyrenes-beskyttelse-saetter-dyrevelfaerd-paa-dagsordenen)​ Holdningen går på tvers av kjønn, alder, geografisk plassering og politisk overbevisning, noe som gjør det til et bredt forankret ønske blant velgerne.​ ## **Velgerne vil betale for bedre dyrevelferd** Undersøkelsen viser også at halvparten av velgerne mener det skal sikres god dyrevelferd i de offentlige kjøkkenene, selv hvis det fører til økte omkostninger for borgerne.​ På spørgsmålet om hvorvidt pris eller god dyrevelferd bør være viktigst når kommunen kjøper matvarer, svarer 50 prosent at det er viktigst å sikre god dyrevelferd. Bare 26 prosent mener at det er viktigst å holde prisen lavest mulig.​ – I en tid hvor matpriser fyller mye, er det gledelig at så mange ikke vil gå på kompromiss med dyrevelferden. Landets kommuner og regioner bruker årlig flere milliarder kroner på innkjøp av matvarer, så de kan i høy grad være med på å drive en positiv forandring for dyrene ved å øke etterspørselen etter varer med bedre forhold for dyrene, sier Britta Riis i organisasjonen.​ ## **Oppfordring til lokalpolitikerne** Britta Riis, som er direktør i Dyrenes Beskyttelse, ser undersøkelsen som en tydelig beskjed til de folkevalgte.​ – Det er en krystallklar oppfordring fra befolkningen som jeg ikke mener at lokalpolitikerne kan se bort fra. Uansett hvordan valget faller ut i de forskjellige kommunene, så bør innkjøpspolitikken løfte det samfunnsansvaret det er å sørge for dyrevelferden, sier Britta Riis.​ Hver dag serveres rundt en million måltider fra offentlige kjøkken rundt om i Danmark. Med de store innkjøpsbudsjettene som kommuner og regioner råder over, kan de offentlige myndighetene ifølge Dyrenes Beskyttelse være med på å presse markedet i en retning med bedre vilkår for dyrene.​ **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Nyheter **Stikkord:** Britta Riis, Dyrenes Beskyttelse, dyrevelferd, kommunevalg, offentlige innkjøp --- ### [Mageplask i myra – vil ta makta fra kommunene](https://fauna.no/mageplask-i-myra-vil-ta-makta-fra-kommunene/) **Published:** oktober 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Regjeringens forslag til byggeforbud på myr er fyllt med hull og unntak. Miljøorganisasjonene frykter at kommunene vil gi like mange dispensasjoner som i strandsonen – der ni av ti søknader godkjennes. **Content:** ## **Et svakt lovforslag fra regjeringen kan føre til mer usikkerhet og like mye nedbygging av myr i fremtidens Norge. Fire store miljøorganisasjoner advarer nå kraftig mot regjeringens forslag til byggeforbud på myr.** Fire store miljøorganisasjoner tar nå til motmæle mot regjeringens høringsforslag om byggeforbud på myr. Naturvernforbundet, Sabima, WWF og BirdLife Norge mener forslaget er for dårlig og kan føre til minst like mye nedbygging som i dag. Ni prosent av Norges landareal består av myr. Disse områdene lagrer karbon, demper flom, gir levested for mange arter og har stor verdi for friluftsliv. Likevel er rundt en tredjedel av myrene allerede nedbygd. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/05/Einar-Wilhelmsen-bredde-smil-1250-1024x553.jpg)Generalsekretær i Sabima, Einar Wilhelmsen. Foto: Sabima– Forslaget regjeringen har sendt på høring er svakt og fullt av hull. Heldigvis er det bare et høringsforslag, og vi forventer at svakhetene blir rettet opp. Blir det endelige byggeforbudet like mangelfullt som dette, er det skadelig for myra og for norsk naturforvaltning, sier Einar Wilhelmsen, generalsekretær i Sabima. ## **Frykter samme utvikling som i strandsonen** Miljøorganisasjonene er særlig bekymret for at det nye byggeforbudet følger samme modell som forbudet i strandsonen. Der har kommunene gitt dispensasjon til nesten 60 prosent av søknadene, mens bare tolv prosent ble avslått i 2023. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/11/truls-gulowsen-naturvernforbundet-1250-1024x553.jpg)Truls Gulowsen er leder i Naturvernforbundet. Foto. Fartein Rudjord, Naturvernforbundet.– Naturvernforbundet er bekymret for at dette byggeforbudet ligner for mye på strandsonereglene, der kommunene gir alt for mange unntak. Derfor bør det kun være Statsforvalter som kan tillate nedbygging av myr, og kun på et godt faglig grunnlag, ikke kommunene, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Organisasjonene mener forslaget fra Miljødirektoratet i 2023 var bedre. De advarer om at det nåværende forslaget kan skape et skinnforbud som gjør lite for å beskytte myrene i praksis. ## **Mange unntak svekker forbudet** Regjeringen foreslår at byggeforbudet skal inn i plan- og bygningsloven. Det betyr at kommunene får dispensasjonsmyndighet og ansvaret for å veie ulike interesser opp mot hverandre. Samtidig skal statsforvalternes rolle svekkes , mener organisasjonene. I tillegg vil forbudet ikke gjelde for store kraftutbyggingssaker, som vindkraftanlegg. Dette bekymrer miljøorganisasjonene. – Her gjør regjeringen et skikkelig mageplask i myra. Dette forslaget kan føre til mer usikkerhet og minst like mye nedbygging av myr, sier Truls Gulowsen. ## **Dette må på plass** Miljøorganisasjonene kommer med en klar liste over hva som må til for at byggeforbudet skal fungere i praksis. All myr må inkluderes, uavhengig av dybde. Forslaget bør inn i naturmangfoldloven, ikke plan- og bygningsloven. Statsforvalteren må få dispensasjonsmyndighet for å sikre helhetlig forvaltning. Dispensasjon bør kun være mulig når tiltaket er helt nødvendig av hensyn til vesentlige samfunnsinteresser. Det må også gjennomføres planvask for å ta ut myrområder fra eldre planer. Ved eventuell ødeleggelse av myr må det stilles krav om restaurering av tilsvarende arealer. Dette må også gjelde nedbygging knyttet til energiproduksjon. Alle dispensasjoner må legges i den offentlige databasen Miljøvedtaksregisteret for å sikre åpenhet og etterprøvbarhet. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2021/06/presse_solbakken_kjetil-923x1024.jpg)Generalsekretær Kjetil Aadne Solbakken i BirdLife Norge. Foto: Birdlife## **Redde både natur og klima** Generalsekretær i BirdLife Norge, Kjetil Solbakken, understreker at naturvern ikke først og fremst handler om penger. – Det koster ikke først og fremst penger. Det handler bare om å komme på det, lovfeste at den viktigste naturen skal beskyttes og deretter stå for det. Nå har vi muligheten til dette med myr. Da redder vi både naturen og klimaet samtidig. Dessverre er forslaget som ligger på bordet svakt. Myrvernet må være absolutt, sier han. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/10/karoline-andaur-wwf-oktober-2025-1250-1024x553.jpg)Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond Foto: Elin Eike Worren / WWF Verdens naturfondWWF Verdens naturfond stemmer i. – Det er på høy tid med et forbud mot nedbygging av myr. Men for at dette skal kunne føre til reelle endringer, må regjeringens forslag innskjerpes i tråd med det opprinnelige forslaget fra Miljødirektoratet. Den dårligste løsningen er et skinnforbud som i praksis gjør at dagens situasjon forblir uendret, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur. Høringsfristen for lovforslaget er første november. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** BirdLife Norge, byggeforbud, Einar Wilhelmsen, Karoline Andaur, Kjetil Solbakken, myr, naturvernforbundet, Sabima, Truls Gulowsen, WWF --- ### [Tre grader varmere: Sjokkartet klimautsikt for år 2100](https://fauna.no/tre-grader-varmere-sjokkartet-klimautsikt-for-ar-2100/) **Published:** oktober 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Skisesongen kan kuttes med måneder, og ekstremnedbør blir hverdagen vår. Norge står overfor store endringer som krever handling nå, viser ny klimarapport fra Miljødirektoratet. **Content:** ## **Norge møter dramatiske klimaendringer mot slutten av århundret hvis utslippene fortsetter å stige. En ny sjokkartet rapport viser at temperaturen kan øke med 3,4 grader, og at kraftig styrtregn blir normen framover.** Mer regn, høyere temperaturer og flere naturkatastrofer. En ny rapport skisserer hvordan landskapet og hverdagen vår vil endres innen århundrets slutt. En ny rapport fra Norsk Klimaservicesenter på bestilling fra Miljødirektoratet gir et oppdatert bilde av hvordan klimaet i Norge vil utvikle seg de kommende tiårene. Rapporten erstatter en tidligere utgave fra 2015 og gir detaljert informasjon om en rekke indikatorer og naturfarer, som nedbør, flom og skred. – Klimatilpassing er ikke bare ansvaret til styresmaktene. Vi har et ansvarsprinsipp som betyr at alle i samfunnet, fra offentlige aktører til bedrifter og privatpersoner, har et ansvar for å tilpasse seg et klima i endring. Derfor er det avgjørende med oppdatert og felles kunnskap om hvordan klimaet i Norge vil endre seg framover. Dette bidrar Klima i Norge-rapporten til, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet. ## **Klimaendringene forsterkes framover** Klima i Norge-rapporten blir et viktig kunnskapsgrunnlag for alle som jobber med å planlegge for framtiden. Temperaturen kan stige med 3,4 grader fram mot 2100, dersom klimagassutslippene fortsetter å øke. Temperaturøkningen blir størst i nord. Det vil komme oftere og kraftigere styrtregn. Hvis klimagassutslippene fortsetter å øke, vil vi få større middelflom og 200-årsflom i nesten alle deler av landet mot slutten av århundret. Det blir flere jord- og flomskred i forbindelse med flere og mer intense nedbørepisoder med styrtregn. ## **Verktøy for kommuner og fylker** Klima i Norge-rapporten danner grunnlaget for flere analyser som blir brukt av aktører på lokalt og regionalt nivå, som kommuner og fylkeskommuner. De fylkesvise klimaprofilene, som inneholder klimaframskrivinger fordelt på fylke, blir nå oppdatert med ny kunnskap fra rapporten. Norsk klimaservicesenter jobber samtidig med en nedskalering til kommunenivå for å gi kommuner et enda bedre verktøy for å planlegge for framtiden. Disse tallene kommer senere. Sammen med de fylkesvise klimaprofilene og kommunetallene som kommer, gir rapporten et oppdatert kunnskapsgrunnlag som skal legges til grunn blant annet i lokal og regional planlegging. ## **Viktig for risiko- og sårbarhetsanalyser** Kunnskapen vil også være viktig for å lage klimarisiko- og sårbarhetsanalyser, enten det er i kommuner, fylkeskommuner, i staten eller i næringslivet. Miljødirektoratet leder arbeidet med en analyse som skal hjelpe oss å forstå hvordan samfunnet og naturen er sårbart i møte med klimaendringene. **Kategorier:** fauna+, Klima, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Hilde Singsaas, Klima i Norge, klimaendringer, Miljødirektoratet, Norsk klimaservicesenter --- ### [Miljøorganisasjoner vinner fram mot norsk oljeindustri](https://fauna.no/miljoorganisasjoner-vinner-fram-mot-norsk-oljeindustri/) **Published:** oktober 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Strasbourg-domstolen krever at norske myndigheter må kartlegge klimaeffektene. **Content:** ## **Norge må utrede klimaskader før nye oljefelt godkjennes. Europeisk domstol gir miljøorganisasjonene medhold i krav om konsekvensutredninger.** Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) kom tirsdag med sin avgjørelse i saken mellom miljøorganisasjonene og den norske staten. Dommen fastslår at myndighetene må utrede globale klimavirkninger før de godkjenner nye petroleumsprosjekter. ifølge en pressemelding fra Greenpeace. NRK og Rett24 skriver imidlertid at behandlingen i domstolen endte med at Norge ikke brøt konvensjonen, men at dommen likevel kan gi en historisk avklaring. Domstolen kom til at det ikke har vært noen krenkelser slik organisasjonene hevdet. Retten mente dessuten at det ikke var nødvendig å behandle spørsmålet om retten til liv. Saken handler om oljeleting i Barentshavet, der Greenpeace, Natur og Ungdom og seks unge privatpersoner hevdet at utdelingen av letelisenser brøt menneskerettighetene. Strasbourg-domstolen konkluderer altså med at Norge ikke brøt rettighetene da lisensene ble tildelt, men pålegger ifølge organisasjonene at staten må gjennomføre klimautredninger når selskapene senere søker om utvinningstillatelse. – Det er en lettelse å se at EMD forstår det vitenskapen har vist oss lenge, nemlig at nye olje- og gassfelt truer våre grunnleggende menneskerettigheter. Staten plikter å utrede konsekvensene av økte klimaendringer før staten tillater ny oljefelt, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace i pressemeldingen. ## **Konsekvenser for hele verden** Miljøbevegelsen mener dommen får betydning langt utover Norges grenser. Avgjørelsen setter en presedens for hvordan stater må forholde seg til klimaspørsmål når de tar beslutninger om petroleumsvirksomhet. **– Dommen er et stort skritt i kampen mot klimaendringer, og vil ha betydning over hele verden. Regjeringen kan ikke fortsette å la oljeselskapene slippe unna å vurdere klimaskadene nye olje- og gassfelt vil føre til, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.** Organisasjonene tok saken til Strasbourg etter å ha tapt i norsk Høyesterett i 2020. Nå ser de lyst på mulighetene i andre verserende saker. ## **Venter nye dommer** Greenpeace og Natur og Ungdom har en pågående sak i Borgarting lagmannsrett som omhandler tre allerede godkjente oljefelt: Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil. Miljøorganisasjonene hevder at myndighetene godkjente disse prosjektene uten tilstrekkelige klimautredninger. Med tirsdagens avgjørelse fra EMD mener de å ha styrket sin posisjon betydelig. – Ingen norske olje- eller gassfelt er godkjent i tråd med de kravene EMD skisserer. Ingen har konsekvensutredet hvor mange liv, hvor mye natur og hvor mye sjøis vi vil miste før myndighetene ga sin godkjenning. Dette er alvorlig, og det vil få konsekvenser, sier Pleym. **Kategorier:** fauna+, Klima, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Barentshavet, Breidablikk, EMD, Frode Pleym, Greenpeace, klimaendringer, Klimasøksmål, menneskerettighetsdomstolen, Natur og Ungdom, oljeutvinning, Sigrid Hoddevik Losnegård, Tyrving, Yggdrasil --- ### [Ironien ligger så tykt at det nesten kveler budskapet](https://fauna.no/ironien-ligger-sa-tykt-at-det-nesten-kveler-budskapet/) **Published:** oktober 29, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det ironiske ved klimatoppmøtene er blitt så tykt at det nesten kveler budskapet. **Content:** ## **Det ironiske ved klimatoppmøtene er blitt så tykt at det nesten kveler budskapet. Tusenvis av delegater skal fylle flyseter til Brasil for å diskutere hvordan vi skal kutte utslipp. Burde ikke dette være selvmotsigende nok til å vekke engasjement? Men nei – klimasaken har klart å bli det den aldri skulle bli: usannsynlig kjedelig.** ## **LEDER** Faunas redaktør tilbrakte hele formiddagen på kurs hos Klima- og miljødepartementet, der vi fikk bakgrunn for det kommende COP-møtet. Det burde vært spennende. Det burde vært brennaktuelt. I stedet ble det time etter time med tekniske detaljer, prosedyrer og diplomatisk kaudervelsk som kun bekrefter at klimabevegelsen har mistet grepet om fortellingen. Dersom man kan omtale Klima- og miljødepartementet som en del av miljøbevegelsen – noe de i alle all i denne sammenheng må være. De jobber jo for klima og miljø. Problemet er ikke mangel på realiteter – problemet er at vi har druknet i dem. Når selv Bill Gates, som tar klimatrusselen på alvor, samtidig konkluderer med at klimaendringene ikke vil være et problem for menneskeheten som sådan, sier det noe om hvor fragmentert og uoversiktlig klimadebatten har blitt. Uenighetene handler ikke lenger om fakta, men om tolkninger, prioriteringer og hvem som skal betale regningen. Mens forskerne refser hverandre på twitter, og politikerne krangler om komma og paragraf i avtaler ingen leser, har folk flest gått videre. De har hørt varslene så mange ganger at de har mistet både sjokkeffekt og troverdighet. Klimasaken trenger ikke flere rapporter. Den trenger et narrativ folk faktisk bryr seg om. Det har vi ikke i dag, men det burde vi ha hatt. Jeg kan neppe skylde på at klokka ble stilt tilbake sist helg, men selv med utrolig dyktige foredragsholdere, blir dette temaet for mange svært kjedelig og trøttende. Har det med kommunikasjonen å gjøre? Jeg vil også beklage min dårlig skjulte gjesping? Har det med faglig uenighet å gjøre? Eller har klimasaken blitt en religion? Det siste neppe, men både halvt interesserte og folk flest orker snart ikke mer. Og hvem er denne COP? Det store møtet som er så viktig? Det er det bare de færreste som vet om, men de vet trolig at det handler om klima. Eller? ## **COP30 – enda et møte om møter** Fra 10. til 21. november skal Brasil være vertskap for COP30 i Belém, en by i Amazonas-regionen. Det kaller de «Amazonas-COP», og forventningene er skyhøye. Ti år etter at Paris-avtalen ble vedtatt, skal dette toppmøtet markere en milepæl og vise hvor langt verden har kommet. Eller rettere sagt: hvor kort vi har kommet, selv om norske forhandlere både har arbeidet for og mener det er håp for miljøet. Bare man blir enige fort nok, og at alle de andre tullingene hører på oss.​ Agendaen er ambisiøs på papiret. Brasil har lansert et handlingsprogram med seks tematiske pilarer – fra energiomstilling og skogbevaring til matsystemer og byutvikling. De snakker om «implementering, inkludering og innovasjon», om å mobilisere hele verdenssamfunnet i en felles dugnad – et «globalt mutirão» som de kaller det. Men historien har lært oss at det er lang vei fra fine ord i Belém til handling hjemme.[](https://www.genevaenvironmentnetwork.org/resources/updates/climate-action-from-geneva-to-belem-un-climate-change-conference-cop30/)​ ## **Spørsmålene som aldri blir besvart** Den største kranglen på COP30 vil handle om penger, som det alltid gjør. Etter at COP29 i Aserbajdsjan endte med en klimafinansieringsavtale på 300 milliarder dollar per år innen 2035 – langt under det som trengs – er håpet at Brasil skal levere mer konkrete løsninger. De snakker om å nå 1300 milliarder dollar årlig, men fortsatt er det uklart hvem som skal betale, og hvordan pengene skal fordeles mellom tilpasning, utslippskutt og klimaskader.[](https://www.europarl.europa.eu/news/en/press-room/20251016IPR30964/cop30-meps-set-out-their-demands-ahead-of-this-year-s-global-climate-talks)​ Brasil vil også lansere et fond for å beskytte tropiske regnskoger globalt, med et ambisjonsnivå på 125 milliarder dollar. Det er den største summen som noensinne er foreslått til skogbevaring. Men når kun et fåtall land har levert oppdaterte nasjonale klimamål – bare noen titalls av de 196 landene hadde sendt inn sine før fristen – er det vanskelig å ta disse tallene på alvor.[](https://www.giz.de/en/newsroom/stories/un-climate-change-conference)​ Paris-avtalens mål om å holde oppvarmingen under 1,5 grader står fortsatt sentralt, men ingen av de 45 indikatorene som måles er på rett spor til å nå målene innen 2030. Fornybar energi skal tredobles, energieffektiviteten skal dobles, og avskoging skal stoppes innen 2030. Men rapportene som kommer før COP30 viser at kollektive utslipp faller altfor sakte, og at ambisjonsgapet mellom løftene og det som trengs fortsatt er enormt.[](https://www.wri.org/research/state-climate-action-2025)​ ## **En prosess som spiser seg selv** Det mest absurde er ikke at klimaforhandlingene går tregt – det er at selve prosessen har blitt en del av problemet. Tidligere FN-ledere som Ban Ki-moon og Christiana Figueres har bedt om grunnleggende reform av COP-systemet. De mener strukturen er for treg og utilstrekkelig til å levere de systemiske endringene som trengs. Når man ser at 65 privatfly landet i Baku under COP29 – dobbelt så mange som året før – og at World Bank alene sendte 254 ansatte som skapte et karbonavtrykk tilsvarende 200 amerikanske husholdninger i ett år, blir hypokrisien åpenbar.[](https://nypost.com/2025/03/12/business/world-bank-bureaucrats-accused-of-hypocrisy-over-jet-flights-to-un-climate-confab/)​ «For toppledere som hevder å bry seg om klimakrisen, er det å bruke privatfly til COP skinnhellig hykleri», sa Alethea Warrington fra klimaorganisasjonen Possible. Hver privatflyreise produserer mer utslipp på noen få timer enn gjennomsnittsmennesket slipper ut på et helt år. Likevel fortsetter showet, år etter år, med stadig flere delegater, stadig mer byråkrati og stadig mindre gjennomslag hos folk flest.[](https://www.euronews.com/green/2024/11/15/did-people-have-to-fly-to-cop29-private-jet-use-soared-but-one-group-got-to-baku-overland)​ Så hva er løsningen? Kanskje er det ikke flere toppmøter verden trenger. Kanskje er det et narrativ som faktisk treffer – en fortelling som gjør klimakrisen mindre abstrakt og mer håndgripelig. For akkurat nå drukner budskapet i sin egen selvhøytidelighet, og det er ikke temperaturen alene som stiger – det gjør også folks likegyldighet. **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** COP, klima, Klima- og miljødepartementet, klimaoppvarming, miljø --- ### [Økokrim avslører: Slik utnytter kriminelle miljøet for enorme summer](https://fauna.no/okokrim-avslorer-slik-utnytter-kriminelle-miljoet-for-enorme-summer/) **Published:** oktober 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Grådige aktører gjør dobbel skade på samfunnet gjennom miljøkriminalitet som knapt oppdages. **Content:** ## **Norsk natur rammes av organisert kriminalitet som tjener millioner på ulovlig virksomhet. Kriminelle grupper snyter staten samtidig som de ødelegger miljøet, viser Økokrims første trusselvurdering på feltet.** Økokrim presenterer for første gang en egen trusselvurdering som viser hvordan profittmotivert kriminalitet truer norsk natur. Bildet er dystert: Organiserte nettverk tjener seg rike på å ødelegge miljøet. – Profittmotivert kriminalitet som ødelegger miljøet, som for eksempel forurensning, handel med truede arter, avfallskriminalitet eller ulovlig hogst, er dobbel kriminalitet fordi kriminaliteten både skader naturen og fører til tapte inntekter til staten, eller har konkurransevridende effekt, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth. Naturen befinner seg allerede under sterkt press fra lovlig og regulert forurensning, lovlig hogst og klimaendringer. Miljøkriminaliteten kommer som en ekstra byrde på toppen av dette. – Miljøkriminaliteten er en belastning som kommer på toppen av den påvirkningen som lovlig aktivitet påfører natur og samfunn, sier Lønseth. > [Økokrim: Ulovlig jakt presser rovdyr mot utryddelse](https://fauna.no/okokrim-ulovlig-jakt-presser-rovdyr-mot-utryddelse/) ## **Millionprofitt på miljøets bekostning** Europol anslår at organiserte kriminelle nettverk hvert år tjener millioner av euro på miljøkriminalitet. De utnytter i stor grad legale strukturer til å skjule sin virksomhet. Spesielt innenfor avfallsbransjen høster nettverkene store gevinster ved å frakte avfall til land og kontinenter både i og utenfor Europa. Også i Norge ser politiet betydelige muligheter for ulovlig fortjeneste fra miljøkriminalitet. Å følge miljøregelverket koster penger, noe som frister enkelte aktører til å velge enklere løsninger. – I en rekke næringer kan overholdelse av miljøreguleringer bli nedprioritert til fordel for selskapenes økonomiske resultat, sier Lønseth. ## **Bevisst utnyttelse av systemet** Bak kriminaliteten ligger kyniske aktører som bevisst utnytter ordninger for egen vinning. De kriminelle griper sjanser til ulovlig inntjening der de ser dem. – Politiet ser at kriminelle kynisk og bevisst utnytter ordninger, som gir muligheter for ulovlig inntjening. Kriminaliteten er attraktiv for organiserte kriminelle grupper på tvers av landegrenser, og fortjeneste fra miljøkriminalitet brukes til å finansiere ny organisert og alvorlig kriminalitet, sier Lønseth. Kriminaliteten er vanskelig å oppdage siden den ofte utspiller seg innenfor legale rammer, i områder med lite folk, og konsekvensene kan først vise seg lang tid etter at overtredelsene skjedde. – Når lovbrudd skjer i tilknytning til ellers lovlig virksomhet, som ved at regler, miljøreguleringer, utslippstillatelser og fiskekvoter tøyes, reduseres oppdagelsesrisikoen, sier Lønseth. ## **Foretak og nettverk står bak avfallskriminalitet** Avfallsmengdene i Norge vokser for hvert år, noe som bidrar til en økende mengde deponerte masser til tross for et stadig strengere regelverk. Ulovlig deponering av masser og avfall utføres hovedsakelig av foretak som opererer innenfor en rekke næringer. De tar blant annet på seg oppdrag for det offentlige, inkludert spesialiserte tjenester som avfalls- og gjenvinningstjenester og energiutvinning. – Politiet ser eksempler på at avfallskriminalitet begås i organiserte former hvor foretak eller nettverk har et bevisst forhold til omgåelse av regelverk, og benytter seg av profesjonelle tilretteleggere for å skjule kriminaliteten, sier Lønseth. ## **Internasjonalt problem krever samarbeid** Miljøkriminalitet rammer ikke bare Norge, men utgjør et internasjonalt problem. Anslag tyder på at miljøkriminalitet internasjonalt er blant de mest innbringende formene for organisert kriminalitet, kun slått av narkotika- og forfalskningsrelatert kriminalitet. – Ingen landegrenser beskytter mot miljøkriminalitet og den rammer oss alle. Et tett samarbeid med forvaltningen, i tillegg til tips og anmeldelser er viktig i kampen mot denne kriminaliteten, sier Lønseth. ## **Bred trusselvurdering** Trusselvurderingen tar for seg flere områder av miljøkriminalitet. Rapporten dekker natur og faunakriminalitet, som omfatter ulovlige inngrep i naturen, ulovlig hogst og ulovlig jakt på fredet rovvilt. Havbruk- og fiskerikriminalitet er et annet område som omhandler kriminalitetstrusler innenfor havbruk og fiskeri, blant annet ulovlig fiske og mangelfull sikring av oppdrettsanlegg. Forurensningskriminalitet utgjør også en betydelig trussel. Dette omfatter ulovlig deponering av forurensede masser og avfall på land, samt marin forsøpling og forurensning. Den grensekryssende miljøkriminaliteten inkluderer ulovlig eksport av avfall, ulovlig handel med ville dyr og planter, ulovlig eksport av utrangerte kjøretøy, og ulovlig import av varer. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** avfallskriminalitet, Europol, miljøkriminalitet, organisert kriminalitet, Pål Lønseth, økokrim --- ### [Økokrim: Ulovlig jakt presser rovdyr mot utryddelse](https://fauna.no/okokrim-ulovlig-jakt-presser-rovdyr-mot-utryddelse/) **Published:** oktober 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nye tall viser at norske rovdyr er i alvorlig fare. Ulovlige handlinger ute i ødemarka svekker bestandene år for år. **Content:** ## **Norges fem største rovdyr – ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn – har i flere år stått i fare for å forsvinne ut av norsk natur, viser ny trusselvurdering fra Økokrim.** Med unntak av kongeørn er alle disse artene nå oppført på rødlisten, vurdert som sterkt eller kritisk truet. Rovviltet spiller en nøkkelrolle i naturen ved å hjelpe til med å regulere bestander av byttedyr og holde sykdom i sjakk. Jakt som skjer i strid med gjeldende lovgivning og tillatelser øker risikoen for at de rødlistede dyrene dør ut i Norge. Dette gjelder jakt på fredet rovvilt, jakt utenom fastsatt sesong, bruk av ulovlige våpen eller metoder, eller jakt innenfor områder hvor det er forbudt. Et annet eksempel på ulovlig jakt er å jage rovvilt ut av forvaltningssoner og inn i områder der det er åpnet for lisensfelling. Det går fram av Økokrims tusselvurdering for 2025, som ble gjort kjent onsdag 29.oktober 2025. > [Økokrim avslører: Slik utnytter kriminelle miljøet for enorme summer](https://fauna.no/okokrim-avslorer-slik-utnytter-kriminelle-miljoet-for-enorme-summer/) ## **Rovdyr i dramatisk tilbakegang** **Ulv:** I vinteren 2024/2025 ble det påvist mellom 59 og 66 ulver i Norge. Av disse hadde 40–47 helnorsk tilhold, mens 19 beveger seg over grensen til Sverige. Ulven er nå kategorisert som kritisk truet. Registreringer fra vinteren 2025 viser det laveste antallet familiegrupper og par på over et tiår. **Gaupe:** I 2025 ble 91 familiegrupper registrert, tilsvarende en nasjonal bestand på mellom 447 og 630 individer før nye unger kom til våren. Arten står som sterkt truet på den norske rødlisten. **Jerv:** I 2024 ble det påvist 61 jervekull. Dette er en nedgang fra året før, og bestandsestimatet ligger nå på rundt 350 voksne dyr. Jerven er også sterkt truet. **Bjørn:** I 2024 ble det påvist minst 191 brunbjørner, med en fordeling på 85 hunner og 106 hanner. Også bjørnen regnes som sterkt truet. **Kongeørn:** I løpet av perioden 2015–2019 ble det registrert 1 382 kjente kongeørnterritorier i Norge, hvorav mellom 914 og 1 145 territorier var okkupert av kongeørnpar én eller flere ganger. ## **Ulovlig jakt preger utmarka** – Jakt som foregår i strid med lovverk og tillatelser øker risikoen for at rødlistet rovvilt dør ut i Norge, står det å lese i trusselvurderingen. Dette omfatter blant annet jakt på fredede arter, jakt utenfor fastsatt sesong, bruk av ulovlige våpen eller andre metoder, eller jakt i forbudte områder. Eksempelvis skjer det at rovvilt jages fra forvaltningssone til tillatte soner for lisensfelling. Ulovlig jakt foregår ofte i avsidesliggende utmarksområder som preges av lite ferdsel og kontroll. Dette gjør kriminaliteten svært vanskelig å oppdage. Likevel har flere personer de siste årene blitt dømt for ulovlig jakt, både i Norge, Sverige og Finland. Omfanget er langt fra kjent. ## **Ulvebestanden falt med én firedel** De fire siste årene har den skandinaviske ulvestammen blitt redusert med cirka 25 prosent, fra i overkant av 500 ulver vinteren 2020–2021 til under 400 vinteren 2024–2025. I Sverige rapporteres det om færre familiegrupper og ynglinger enn året før, mens antall par er uendret. Sveriges landbruksuniversitet framholder at «ulovlig jakt en av de to største truslene mot ulvebestanden i Sverige, i tillegg til forverring av den genetiske variasjonen som følge av innavl». ## **Mange bjørner forsvunnet i Troms** I Troms fylke ble det mellom 2006 og 2023 registrert 68 unike bjørner. – Ifølge Statens naturoppsyn er det overveiende sannsynlig at minst halvparten av disse har blitt ulovlig avlivet, heter det i rapporten. Politiet har informasjon om at bjørner er blitt jaget over grensen fra Norge til Sverige og skutt der. Etter at det ble innført DNA-prøver i overvåkingen har flere bjørner som har vært registrert som savnet i Norge blitt funnet skutt i Sverige. ## **Tette nettverk bak kriminell jakt** –Personene som utøver ulovlig jakt på rovvilt tilhører ofte lukkede miljøer, og politiet erfarer at disse samarbeider med tilsvarende miljøer i andre nordiske land. Samtidig er personene ofte integrert i lokalsamfunnet og lite involvert i annen kriminalitet, heter det. De siste årene er enkelte blitt dømt for ulovlig jakt på rovvilt både i Norge, Sverige og Finland. ## **Motiver bak jakt og protest** Motivene bak ulovlig jakt er sammensatte. Noen jegere anser rovdyrene som konkurrenter til viltressurser, andre ser dem som trusler mot løshundjakt eller beitedyr. Enkelte driver ulovlig jakt som en protest mot myndighetenes viltforvaltning. Rovvilt utgjør en hjørnestein i økosystemet ved å balansere byttedyrarter og forhindre sykdomsspredning. Ulovlig jakt forringer denne balansen og øker risikoen for at artene dør ut fra norsk natur, opplyser rapporten. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, DNA-prøver, Gaupe, jerv, kongeørn, rovvilt, Rødlisten, Statens naturoppsyn, Sveriges landbruksuniversitet, Troms, ulovlig jakt, ulv, viltforvaltning --- ### [Irreversible naturinngrep skjer ofte i det stille](https://fauna.no/irreversible-naturinngrep-skjer-ofte-i-det-stille/) **Published:** oktober 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Både privatpersoner, utbyggere og offentlige myndigheter tjener store penger på ulovlig nedbygging av norsk natur. **Content:** ## **Ulovlige naturinngrep øker i omfang og truer økosystemene. I en ny trusselvurdering advarer Økokrim om at én million av jordens åtte millioner arter er truet av menneskelig aktivitet. Også norske kommuner står bak lovbrudd.** Truslene mot norsk natur og fauna spenner over et bredt spekter, blant annet av ulovlige irreversible inngrep. Selv om inngrepene hver for seg kan fremstå som mindre alvorlig, utgjør de samlet sett en betydelig trussel mot truede naturtyper og arter. Det går fram av Økokrims trusselvurdering, der Økokrim-sjef Pål K. Lønseth slår ned på aktivitetene. De ulovlige forholdene er en belastning som kommer i tillegg til den belastningen som lovlig virksomhet utgjør, og kan dermed svekke utredningsgrunnlaget og undergrave en bærekraftig forvaltning. I Norge er antall truede arter økende, og ifølge FNs naturpanel er én million av jordens åtte millioner arter truet av menneskelig aktivitet. Natur- og faunakriminalitet er ikke bare en trussel mot omfanget og mangfoldet av arter, men også hele økosystemer, går det fram. ## **Økosystemene er under press** Livskraftige økosystemer er essensielle for næringer som landbruk og fiske, som er avhengig av tilgang på fruktbar jord, fisk, vann og biologisk mangfold. Natur- og faunakriminalitet begås ofte i forbindelse med næringsvirksomhet,´ men også av privatpersoner, påpeker Lønseth. Ulovlige naturinngrep handler i hovedsak om byggetiltak som utføres utover gitte tillatelser, tiltak som utføres uten søknad eller dispensasjon fra offentlige myndigheter, eller brudd på lovpålagt aktsomhetsplikt. Ulovlig motorferdsel i utmark kan anses som et ulovlig naturinngrep. – Den ulovlige ferdselen forsterker belastningen som den lovlige motorferdselen påfører naturen, og kan være mer belastende fordi den skjer utenfor fastsatte rammer. ## **Økonomisk profitt driver ulovlighetene** Ulovlige inngrep i naturen omfatter blant annet etablering av veier, uttak og deponering av masser, bygging i strandsonen, inngrep i våtmark og hogst, herunder hogst i kantsoner langs vassdrag. Slike inngrep skjer gjerne når tiltak gjennomføres uten nødvendig tillatelse eller i strid med gitte rammer. Selv mindre inngrep kan få store konsekvenser for økosystemene og naturverdiene de berører. Både lovlige og ulovlige inngrep i naturen som fører til reduserte grøntarealer og færre sjønære områder kan også påvirke menneskers fysiske og psykiske helse negativt. – Ulovligheter i strandsonen er et vedvarende problem som bidrar til tap av verdifulle naturområder, svekket biologisk mangfold og redusert tilgang til kysten for allmennheten. Inngrepene skjer ofte i det stille, gjennom ulovlige bygg, fyllinger og andre, ofte irreversible, tiltak som endrer landskapet, heter det i vurderingen. ## **Kraftverk bryter vannressursloven** Brudd på kravet om minstevannføring i elver er en annen form for regelbrudd, særlig i forbindelse med kraftverk og settefiskanlegg. – Når vann tappes ned mer enn tillatt, kan det gi betydelig økonomisk gevinst, for eksempel ved økt produksjon. Samtidig svekkes økosystemene i og rundt elva: Gyteområder tørrlegges, vannkvaliteten forringes og det biologiske mangfoldet settes under press. I all hovedsak gjennomføres ulovlige inngrep i naturen av privatpersoner eller kommersielle aktører, men også offentlige myndigheter kan ha en sentral rolle. – Inngrepene kan gi en betydelig økonomisk profitt i form av eksempelvis økt bruks- eller salgsverdi av tomter, næringsparker og boliger. Inngrepene varierer i alvorlighetsgrad og er ofte vanskelige å tilbakeføre. Det er lav oppdagelsesrisiko og sakene håndteres som oftest i forvaltningssporet. ## **Rollekonflikter i kommunene** I planprosesser som innebærer nedbygging av natur, vil det ofte være sterke økonomiske og politiske interesser involvert. – Utbyggere kan tidlig i prosessen få betydelig innflytelse, gjerne via uformelle kanaler. Det er eksempler på at grunneiere som ønsker å utvikle egen eiendom til hyttefelt eller næringsområde samtidig har en stilling i den lokale administrasjonen, eller en framtredende rolle i politikken. – Slike rollekonflikter og tette bånd mellom sentrale aktører svekker tilliten til planprosessen og kan påvirke utfallet, heter det. I tillegg har mange kommuner begrenset kapasitet og kompetanse. – Til sammen kan dette føre til at natur- og klimakonsekvenser ikke blir tilstrekkelig utredet eller vektlagt i den politiske behandlingen. ## **Kommuner dømt for ulovlige inngrep** Økokrim har sett at det offentlige selv har vært ansvarlig for ulovlig nedbygging av natur. – De siste årene har også flere kommuner blitt anmeldt for ulovlig inngrep i naturen, eller gitt tilskudd til slike. De ulovlige inngrepene har hovedsakelig skjedd i forbindelse med etablering av vei, også i vernede områder. I 2022 ble en norsk kommune idømt en bot på 450.000 kroner for overtredelse av vannressursloven. – Boten ble idømt kommunen som tiltakshaver for å ha gjennomført hogst i et skogsreservat. Over 500 trær som beskyttet mot avrenning ble hogd, noe som medførte en vesentlig biotopendring for planter og dyr. Våren 2025 ble en kommune ilagt et større forelegg for å ha asfaltert i et naturreservat uten godkjenning. Den såkalte Tjømesaken viste at ulovlige byggetiltak kan foregå sammen med grov korrupsjon og tjenesteforsømmelse i offentlig forvaltning. – Her ble også en arkitekt dømt for å ha gitt uriktige og villedende opplysninger til bygningsmyndighetene i to byggeprosjekter, fremhever Økokrim. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** kommuner, miljøkriminalitet, Naturinngrep, naturreservat, strandsonen, truede arter, ulovlig hogst, vernede områder, økokrim --- ### [Slik forbereder Norge seg på COP30 i Brasil](https://fauna.no/slik-forbereder-norge-seg-pa-cop30-i-brasil/) **Published:** oktober 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Brasil inviterer til klimadugnad i november. Norske forhandlere kommer med klare krav til de nasjonale klimamålene som skal legges fram. **Content:** ## **Norge sender 18 forhandlere til klimatoppmøtet i Belém i november. Målet er å beskytte Parisavtalen og presse på for ambisiøse klimamål i en tid med økende geopolitisk uro.** Klimakonvensjonen samler 197 medlemsland og fungerer som et regelverk for hvordan nasjoner skal håndtere klimautfordringene. Parisavtalen fra 2015 skilte seg fra tidligere avtaler ved å få alle land med seg for første gang. Den dekker i praksis alle verdens utslipp, med unntak av USA som offisielt trer ut 21. januar 2026. Det går fram av en brifing som Klima- og miljødepartementet holdt for pressen i Kongens gate i Oslo onsdag formiddag. Avtalen bygger på prinsippet om at alle land gjør sitt aller beste, samtidig som den har et sterkt rammeverk for rapportering. Temperaturmålet er godt under to grader, med ambisjoner om å holde oppvarmingen under 1,5 grader. International Court of Justice har også vektlagt 1,5-gradersmålet som førende. > [75.000 reiser med fly til miljøkonferansen COP30](https://fauna.no/75-000-reiser-med-fly-til-miljokonferansen-cop30/) ## **Norge med 18 forhandlere** Norge deltar med omtrent 18 forhandlere på COP30, noe færre enn tidligere år. Det henger sammen med kostnadsnivået for å delta på møtet. Klima- og miljøministeren leder delegasjonen i uke to, under den såkalte høynivåuken hvor de politiske konsultasjonene finner sted. Forhandlingsteamet dekker stort sett alle forhandlingsrom og jobber ut fra klare mandater. Bare én person arbeider fulltid som forhandler, mens resten av teamet har klimarelaterte jobber i ulike departementer til daglig. Dette gir en kombinasjon av lang forhandlingserfaring og oppdatert fagkunnskap. Norge forhandler under eget flagg, i motsetning til EU-landene som koordinerer sine posisjoner internt. Tre representanter fra sivilsamfunnet er med i den formelle delegasjonen, to ungdomsrepresentanter og én fra Forum for utvikling og miljø. ## **De nasjonale klimamålene i fokus** **Nationally Determined Contributions**, såkalte NDC-er, er de nasjonalt fastsatte bidragene. De står sentralt på årets møte. Hvert femte år skal alle land levere et nytt klimamål som representerer en framgang fra forrige, med høyest mulig ambisjonsnivå. Fristen for å levere nye mål til 2035 gikk ut 10. februar i år. Bare 64 land hadde levert sine klimamål innen fristen. Norge presenterte sitt mål med 65 prosent reduksjon sammenlignet med 1990-nivå. Storbritannia leverte et kraftfullt mål med 81 prosent kutt under 1990-nivå, mens Brasil satte målet til 59-67 prosent under 2005-nivå. FNs klimapanel har slått fast at verdens utslipp må reduseres med 43 prosent fra 2019-nivå innen 2035 for å holde 1,5-gradersmålet innen rekkevidde. I den globale gjennomgangen fra Dubai ble det satt et rettesnor på 60 prosent reduksjon for industriland. ## **Økende politisk forankring** Mange land har gjennomført brede konsultasjonsprosesser før de legger fram sine klimamål. Målene diskuteres ikke bare i klima- og miljødepartementene, men på tvers av alle departementer. De løftes også opp i parlamentene og på høyt politisk nivå i regjeringene. Dette er første gang klimamålene i så stor grad forankres tverrsektorielt og politisk. Prosessene tar tid, og det forklarer hvorfor mange land ikke rakk fristen i februar. Over 100 land har signalisert at de vil levere sine klimamål under klimatoppmøtet eller på klimatoppmøtet i Brasil. ## **Finansieringen på 1300 milliarder** Forrige års klimamøte i Aserbajdsjan satte et mål om 1300 milliarder dollar årlig i klimatiltak i utviklingsland innen 2035. Dette store målet inkluderer alle kilder, både offentlig og privat kapital. Det skal nå utarbeides et veikart for hvordan verden skal nå dette målet. Kjernemålet på 300 milliarder dollar gjelder klimafinansiering som rapporteres til FN-systemet. Dette er en tredobling av det tidligere målet på 100 milliarder dollar. Mange land sliter med statsfinansene, og USAs exit fra klimasamarbeidet gjør oppgaven vanskeligere. Norge mener giverbasen må bli bredere. Store utviklingsland som Kina og India mottar fortsatt finansiering som utviklingsland, til tross for at de i dag er blant verdens største økonomier. Brasil har imidlertid annonsert et bidrag på én milliard dollar til klimafondet. ## **Arbeidsplan for rettferdig omstilling** På årets møte skal det etableres en arbeidsplan for rettferdig omstilling. Det skal også utvikles indikatorer for det globale tilpasningsmålet, og det skal gjennomføres en vurdering av nasjonale tilpasningsplaner. Norge ønsker formell forankring av nøkkelbudskap fra møtet. Det handler om å anerkjenne de klimamålene som er levert, bekrefte vitenskapens betydning, og erkjenne at verden må gjøre mer. Det må også komme en oppfordring til alle land og aktører om å styrke arbeidet på alle nivåer. På klimatilpasning mener Norge at nasjonal tilpasningsplanlegging må løftes fram. Det har ligget under radaren, men er avgjørende for å styrke landenes kapasitet til å planlegge og gjennomføre tiltak mot klimaendringene. ## **Brasil inviterer til dugnad** Det brasilianske presidentskapet har kalt møtet Mission 1,5 og inviterer til en global muchirão, som betyr dugnad. De har satt seg tre hovedmål: å styrke multilateralisme, koble klimahandling til folks hverdag, og akselerere implementeringen av Parisavtalen. Climate Summit finner sted 6. og 7. november med president Lula som vert. Dette er et statsledermøte som ikke er en formell del av forhandlingene, men arrangeres av vertslandet. Statsministeren og klima- og miljøministeren deltar på dette møtet. Selve COP30 starter 10. november. Der deltar klima- og miljøministeren sammen med andre klima- og miljøministre, ikke statsledere. Det er ministernivået som tar beslutningene i forhandlingene. ## **Vitenskapen som kompass** Vitenskapen spiller en sentral rolle i klimaforhandlingene. Halvparten av paragrafene i beslutningen fra Dubai handler om bekreftelser og gjentar det vitenskapen sier må gjøres. Vitenskapen fungerer som et veikart når landene ikke er enige om hvilke veier som skal tas. FNs klimapanel er tydelig på at utslippene må reduseres med 43 prosent fra 2019-nivå for å holde 1,5-gradersmålet innen rekkevidde. Dette er et faktum som brukes for å løfte ambisjonene til enkeltland. USAs tilbaketrekning fra klimaarbeidet får alvorlige konsekvenser for vitenskapen. Amerikanske myndigheter har lagt ned observasjonsstasjonen på Mauna Loa som har verdens lengste tidsserier på CO2 i atmosfæren. Det svekker det vitenskapelige grunnlaget for klimaarbeidet. ## **Norsk posisjon i forhandlingene** Norge søker ambisiøse løsninger og jobber for konsensus i forhandlingsrommene. En viktig oppgave er å beskytte Parisavtalen som et regelbasert regime med felles spilleregler. For en liten, åpen økonomi er dette helt avgjørende. Forhandlingsteamet maner til ro og langsiktighet i en tid med mye støy. De jobber både vitenskapsbasert og praktisk, siden de fleste i teamet arbeider med klima til daglig i Norge. Dette gir en kombinasjon av faglig tyngde og forhandlingserfaring. Norge tilhører det som kan kalles B-blokka i forhandlingene. Det er land som mener alle må bidra, men ikke alltid på samme måte siden utgangspunktene er forskjellige. Denne gruppen inkluderer øystater, minst utviklede land, og mange land i Latin-Amerika og Asia. ## **Konsensus som prinsipp** Klimaforhandlingene er konsensusbaserte. Det fins ingen etablerte voteringsregler i klimakonvensjonen. De utkastene til prosedyreregler som eksisterer er fra 1996, og akkurat paragrafene om votering er det man ikke ble enige om. Dette betyr at alle beslutninger må bankes gjennom med enighet blant alle 197 medlemsland. Hvis det ikke er enighet, tas mandatene opp igjen på neste møte. Forhandlingene er åpne for både parter og observatører. Det er omtrent 80 agendapunkter og 50 forhandlingsspor på årets møte. Sesjonene varer en time, og forhandlerne løper fra rom til rom. Det kan bli konflikter om selve dagsordenen, der landene må bli enige om hva som skal diskuteres og hvordan det skal rammes inn. ## **Mer enn bare forhandlinger** COP30 er langt mer enn formelle forhandlinger. Mens det er rundt 2000 forhandlere, vil det totalt være 75.000 deltakere på møtet. Det er en møteplass for klimaløsninger som strekker seg langt utover forhandlingsrommene. Oslo kommune er svært aktiv i arbeidet til The Cities, hvor de største byene i verden møtes og samarbeider på tvers av løsninger. Mange organisasjoner, næringsliv og forskningsinstitusjoner deltar aktivt, selv om de ikke er med i de formelle forhandlingene. Innovasjon Norge koordinerer næringslivets tilstedeværelse og har egen paviljong på møtet. Miljøorganisasjoner, ungdomsorganisasjoner, fagforeninger og urfolksrepresentanter bidrar også til det tekniske arbeidet og gir innspill til prosessen. ## **Geopolitisk turbulens** Den geopolitiske situasjonen gjør klimaforhandlingene mer krevende enn tidligere. USA trekker seg ut av Parisavtalen, mens EU sliter med å bli enige om sitt eget klimamål. Dette gir større spillerom for store utviklingsland som ikke alltid har samme ambisjoner. Samtidig er det mange positive tegn. 42 statsledere møtte opp på et klimamøte under FNs generalforsamling i september, noe som aldri har skjedd før. Dette viser at klimaspørsmålet løftes høyere opp i de politiske systemene. Argentina vurderte å trekke seg ut av Parisavtalen, men konkluderte med å bli. De hadde interesser innenfor avtalen som var sterkere enn ønsket om å forlate den. Dette viser at de fleste land har sterke grunner til å holde seg innenfor det regelbaserte systemet. ## **Forventninger til resultatet** COP30 er ikke en milepælskonferanse på samme måte som Paris, Katowice eller Glasgow. Det er ingen store mandater som skal leveres i år. Likevel er møtet viktig fordi det handler om implementering av Parisavtalen. Norge forventer en overordnet beslutning som forankrer og tydelig kommuniserer at verden står ved multilateralismen og Parisavtalen. Beslutningen må inneholde anerkjennelse av de klimamålene som er levert, bekreftelse av vitenskapens rolle, og erkjennelse av at mer må gjøres. Denne beslutningen vil understøttes av en pakke med tekniske beslutninger på ulike områder. Det handler om å få hjulene til å fungere, slik at arbeidet med utslippsreduksjoner, klimatilpasning og finansiering kan styrkes framover. ## **Mennesker bak landene** Selv om forhandlingene kan virke konfliktfylte, er det viktig å huske at det er mennesker som møtes. Forhandlerne samarbeider godt, selv når de ikke er enige. De er gode venner på tvers av landegrenser og politiske skillelinjer. Det er ikke lett å være klimaforhandler i disse tider. Ting går ikke fort nok, og målene nås ikke alltid. Men arbeidet står ikke stille. Det skjer ganske mye, selv om det ofte er under radaren. Det mest grunnleggende målet for alle forhandlerne er å unngå at klimaendringene blir uhåndterlige. Det krever massive utslippskutt og tilpasning til de endringene som uansett skjer. Å kutte utslipp er det viktigste som kan gjøres for å hindre alvorlige konsekvenser. **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter, Politikk **Stikkord:** Belém, Brasil, COP30, FN, klimafinansiering, Klimaforhandlinger, Klimatoppmøte, nasjonale klimamål, NDC, Parisavtalen --- ### [75.000 reiser med fly til klimakonferansen COP30](https://fauna.no/75-000-reiser-med-fly-til-miljokonferansen-cop30/) **Published:** oktober 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** 75.000 personer skal fylle flyseter til Brasil for å diskutere hvordan vi skal kutte utslipp. **Content:** ## **Det ironiske ved klimatoppmøtene er blitt så tykt at det nesten kveler budskapet. 75.000 personer skal fylle flyseter til Brasil for å diskutere hvordan vi skal kutte utslipp. Burde ikke dette være selvmotsigende nok til å vekke engasjement? Men nei – klimasaken har klart å bli det den aldri skulle bli: usannsynlig kjedelig.** ## **LEDER** Faunas redaktør tilbrakte hele formiddagen på kurs hos Klima- og miljødepartementet, der vi fikk bakgrunn for det kommende COP-møtet. Det burde vært spennende. Det burde vært brennaktuelt. I stedet ble det time etter time med tekniske detaljer, prosedyrer og diplomatisk kaudervelsk som kun bekrefter at klimabevegelsen har mistet grepet om fortellingen. Dersom man kan omtale Klima- og miljødepartementet som en del av miljøbevegelsen – noe de i alle all i denne sammenheng må være. De jobber jo for klima og miljø. Problemet er ikke mangel på realiteter – problemet er at vi har druknet i dem. Når selv Bill Gates, som tar klimatrusselen på alvor, samtidig konkluderer med at klimaendringene ikke vil være et problem for menneskeheten som sådan, sier det noe om hvor fragmentert og uoversiktlig klimadebatten har blitt. Uenighetene handler ikke lenger om fakta, men om tolkninger, prioriteringer og hvem som skal betale regningen. Mens forskerne refser hverandre på twitter, og politikerne krangler om komma og paragraf i avtaler ingen leser, har folk flest gått videre. De har hørt varslene så mange ganger at de har mistet både sjokkeffekt og troverdighet. Klimasaken trenger ikke flere rapporter. Den trenger et narrativ folk faktisk bryr seg om. Det har vi ikke i dag, men det burde vi ha hatt. Jeg kan neppe skylde på at klokka ble stilt tilbake sist helg, men selv med utrolig dyktige foredragsholdere, blir dette temaet for mange svært kjedelig og trøttende. Har det med kommunikasjonen å gjøre? Jeg vil også beklage min dårlig skjulte gjesping? Har det med faglig uenighet å gjøre? Eller har klimasaken blitt en religion? Det siste neppe, men både halvt interesserte og folk flest orker snart ikke mer. Og hvem er denne COP? Det store møtet som er så viktig? Det er det bare de færreste som vet om, men de vet trolig at det handler om klima. Eller? > [Slik forbereder Norge seg på COP30 i Brasil](https://fauna.no/slik-forbereder-norge-seg-pa-cop30-i-brasil/) ## **COP30 – enda et møte om møter** Fra 10. til 21. november skal Brasil være vertskap for COP30 i Belém, en by i Amazonas-regionen. Det kaller de «Amazonas-COP», og forventningene er skyhøye. Ti år etter at Paris-avtalen ble vedtatt, skal dette toppmøtet markere en milepæl og vise hvor langt verden har kommet. Eller rettere sagt: hvor kort vi har kommet, selv om norske forhandlere både har arbeidet for og mener det er håp for miljøet. Bare man blir enige fort nok, og at alle de andre tullingene hører på oss.​ Agendaen er ambisiøs på papiret. Brasil har lansert et handlingsprogram med seks tematiske pilarer – fra energiomstilling og skogbevaring til matsystemer og byutvikling. De snakker om «implementering, inkludering og innovasjon», om å mobilisere hele verdenssamfunnet i en felles dugnad – et «globalt mutirão» som de kaller det. Men historien har lært oss at det er lang vei fra fine ord i Belém til handling hjemme.[](https://www.genevaenvironmentnetwork.org/resources/updates/climate-action-from-geneva-to-belem-un-climate-change-conference-cop30/)​ ## **Spørsmålene som aldri blir besvart** Den største kranglen på COP30 vil handle om penger, som det alltid gjør. Etter at COP29 i Aserbajdsjan endte med en klimafinansieringsavtale på 300 milliarder dollar per år innen 2035 – langt under det som trengs – er håpet at Brasil skal levere mer konkrete løsninger. De snakker om å nå 1300 milliarder dollar årlig, men fortsatt er det uklart hvem som skal betale, og hvordan pengene skal fordeles mellom tilpasning, utslippskutt og klimaskader.[](https://www.europarl.europa.eu/news/en/press-room/20251016IPR30964/cop30-meps-set-out-their-demands-ahead-of-this-year-s-global-climate-talks)​ Brasil vil også lansere et fond for å beskytte tropiske regnskoger globalt, med et ambisjonsnivå på 125 milliarder dollar. Det er den største summen som noensinne er foreslått til skogbevaring. Men når kun et fåtall land har levert oppdaterte nasjonale klimamål – bare noen titalls av de 196 landene hadde sendt inn sine før fristen – er det vanskelig å ta disse tallene på alvor.[](https://www.giz.de/en/newsroom/stories/un-climate-change-conference)​ Paris-avtalens mål om å holde oppvarmingen under 1,5 grader står fortsatt sentralt, men ingen av de 45 indikatorene som måles er på rett spor til å nå målene innen 2030. Fornybar energi skal tredobles, energieffektiviteten skal dobles, og avskoging skal stoppes innen 2030. Men rapportene som kommer før COP30 viser at kollektive utslipp faller altfor sakte, og at ambisjonsgapet mellom løftene og det som trengs fortsatt er enormt.[](https://www.wri.org/research/state-climate-action-2025)​ ## **En prosess som spiser seg selv** Det mest absurde er ikke at klimaforhandlingene går tregt – det er at selve prosessen har blitt en del av problemet. Tidligere FN-ledere som Ban Ki-moon og Christiana Figueres har bedt om grunnleggende reform av COP-systemet. De mener strukturen er for treg og utilstrekkelig til å levere de systemiske endringene som trengs. Når man ser at 65 privatfly landet i Baku under COP29 – dobbelt så mange som året før – og at World Bank alene sendte 254 ansatte som skapte et karbonavtrykk tilsvarende 200 amerikanske husholdninger i ett år, blir hypokrisien åpenbar.[](https://nypost.com/2025/03/12/business/world-bank-bureaucrats-accused-of-hypocrisy-over-jet-flights-to-un-climate-confab/)​ «For toppledere som hevder å bry seg om klimakrisen, er det å bruke privatfly til COP skinnhellig hykleri», sa Alethea Warrington fra klimaorganisasjonen Possible. Hver privatflyreise produserer mer utslipp på noen få timer enn gjennomsnittsmennesket slipper ut på et helt år. Likevel fortsetter showet, år etter år, med stadig flere delegater, stadig mer byråkrati og stadig mindre gjennomslag hos folk flest.[](https://www.euronews.com/green/2024/11/15/did-people-have-to-fly-to-cop29-private-jet-use-soared-but-one-group-got-to-baku-overland)​ Så hva er løsningen? Kanskje er det ikke flere toppmøter verden trenger. Kanskje er det et narrativ som faktisk treffer – en fortelling som gjør klimakrisen mindre abstrakt og mer håndgripelig. For akkurat nå drukner budskapet i sin egen selvhøytidelighet, og det er ikke temperaturen alene som stiger – det gjør også folks likegyldighet. **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** COP, klima, Klima- og miljødepartementet, klimaoppvarming, miljø --- ### [Femundsmarka nasjonalpark krymper](https://fauna.no/femundsmarka-nasjonalpark-krymper/) **Published:** oktober 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Femundsmarka krymper på grunn av mer enn 20 års feil. **Content:** ## **Tre mindre grenseendringer skal rette opp feil i vernekartet fra 2003. Nå starter prosessen som vil endre verneområdet ved Svartvika, Lorthølet og Røosen. Dermed kommer Femundsmarka nasjonalpark til å krympe i størrelse.** Statsforvalteren i Trøndelag har startet prosessen med å endre grensene for Femundsmarka nasjonalpark og Langtjønna landskapsvernområde. Miljødirektoratet ga oppdraget i mars 2025, og fristen for innspill er 15. februar 2026. Endringene gjelder tre områder der vernekartet fra 2003 ikke stemmer med intensjonene fra verneplanprosessen. Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia foreslo justeringene i september 2022. ## **Fire hytter får nye verneforhold** Ved Svartvika skal grensen justeres slik at fire hytter kommer innenfor Langtjønna landskapsvernområde i stedet for Femundsmarka nasjonalpark. Dette innebærer at rundt 12 dekar forskyves fra nasjonalparken til landskapsvernområdet. Endringen påvirker hytteeiere som i dag har eiendom i nasjonalparken, men som opprinnelig var tenkt plassert i landskapsvernområdet. ## **Tømmerrenner tas med i vernet** Ved Lorthølet skal to historiske tømmerrenner og fløtningskanaler legges inn i Langtjønna landskapsvernområde. Dette utvider landskapsvernområdet med 30,4 dekar. Engerdal kommune har stilt krav om at endringen ikke må hindre mulige tiltak for å gjenåpne vassdraget for Vänerlaks. Kommunen krever at fremtidig tetting av tømmerrenna fortsatt skal være mulig. – En innlemmelse av tømmerrenna i verneområdet må ikke begrense mulighetene til å gjøre tiltak som kan sikre Vänerlaksen å komme tilbake i Femundsvassdraget, noe som er essensielt for artens overlevelse, heter det i vedtaket fra Engerdal kommunestyre. ## **Elveos blir liggende utenfor** Ved Røosen endres grensen slik at elveoset faller utenfor Femundsmarka nasjonalpark. Dette reduserer nasjonalparken med rundt 10 dekar. Området ligger på grensen mellom Engerdal og Røros kommuner, men Engerdal kommune har ikke kommentert denne grenseendringen. ## **Kommunene har gitt klarsignal** Både Røros og Engerdal kommuner har uttalt seg om forslagene. Røros kommunestyre aksepterte alle tre grensejusteringene i september 2023. – Røros kommunestyre aksepterer at Statsforvalteren i Trøndelag gjør en grensejustering av områdene Svartvika, Lorthølet og Røosen i henhold til framlagte planer, lyder vedtaket fra Røros. Engerdal kommune behandlet saken i oktober 2023 og godtok endringene under forutsetning om at fremtidige laksetiltak ikke hindres. Verneplanprosessen ble opprinnelig sluttført med kongelig resolusjon 21. februar 2003, da Langtjønna landskapsvernområde ble opprettet og Femundsmarka nasjonalpark utvidet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Femundsmarka nasjonalpark, grenseendringer, Langtjønna landskapsvernområde, Lorthølet, Røosen, Svartvika --- ### [Sildejakt kan skape hvalkrise i fjordene](https://fauna.no/sildejakt-kan-skape-hvalkrise-i-fjordene/) **Published:** oktober 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Dyrevelferd veier tyngre enn sildefangst, slår Fiskeridirektoratet fast. **Content:** ## **Store mengder hval jakter på sild langs kysten i Nord-Troms, og risikoen for at kjemper vikler seg inn i fiskernes nøter øker dramatisk. Nå oppfordrer Fiskeridirektoratet sildeflåten til ytterste aktsomhet.** Sildefisket langs kysten har tatt seg opp, og med det følger en velkjent utfordring. Når fiskeflåten setter kurs mot fjordene i Nord-Troms for å fange norsk vårgytende sild, samles også store grupper hval i de samme farvannene. Begge jakter på det samme byttet, og det skaper situasjoner som både fiskere og myndigheter vil unngå. Fiskeridirektoratet går nå ut med en klar oppfordring til sildeflåten om å være ekstra påpasselige i sitt arbeid. Risikoen for at hvaler havner i nøtene er betydelig høyere nå enn ellers i året. ## **Silda lokker både fiskere og kjemper** Det kystnære sildefisket foregår i en periode da store mengder sild beveger seg langs kysten, særlig i fjordområdene. Dette skjer senhøstes, før fisken starter sin gytevandring sørover når vinteren setter inn. Samtidig trekker sildestimene til seg hval som ser sitt snitt til et rikelig måltid, melder Fiskeridirektoratet. Dette fører jevnlig til episoder der hvaler blir fanget i sildenøtene. Situasjonen er krevende både for fiskerne som risikerer å miste fangsten, og for hvalen som kan bli skadet. ## **– Ingen ønsker å få en stor hval i nota. Derfor er det svært viktig at flåten utviser stor aktsomhet i fisket, og avbryter fangstoperasjonen dersom det er risiko for at hvaler fanges i nota, sier avdelingsdirektør Rolf Harald Jensen i Fiskeridirektoratets Sjøtjeneste.** ## **Spesialkompetanse på feltene** Sjøtjenesten vil være til stede på fiskefeltene så lenge sildefisket pågår. Fartøyene oppfordres til å ta kontakt med direktoratet umiddelbart dersom hvaler vikler seg inn i selve nota eller i tauverk som brukes under fangstoperasjonen. Både Fiskeridirektoratet og Kystvakten har opparbeidet seg spesialkompetanse på frigjøring av sjøpattedyr som hval og sel. Det er fartøyet selv som i første omgang har ansvaret for å gjøre tiltak for å få en fanget hval skånsomt ut av nota. En slik operasjon må skje i tråd med god dyrevelferd, slik at hvalen ikke blir skadet. Men dersom en hval fanges i nota og fangstoperasjonen må avbrytes, vil hensynet til hvalen alltid veie tyngre enn fangsten i nota. ## **– Dersom en hval fanges i nota og fangstoperasjonen må avbrytes, vil hensynet til hvalen veie tyngre enn fangsten i nota, sier Jensen.** ## **Alle hendelser må meldes** Jensen understreker at alle episoder med hval i not skal rapporteres til Fiskeridirektoratet. Dette kan gjøres enten til patruljefartøyet «Fjorgyn», eller til vaktsentralen FMC. Det er også mulig å kontakte Sjøtjenesten om bord på «Fjorgyn» for å få råd om hvordan man skal forholde seg når det er hval i fangstområdet. Rapporteringsplikten gjelder uavhengig av om hvalen blir frigjort uten skade eller ikke. Myndighetene bruker informasjonen til å følge med på situasjonen og til å vurdere om det er behov for ytterligere tiltak. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Fiskeridirektoratet, hval, Nord-Troms, norsk vårgytende sild, sildefiske --- ### [NOAH: Ulveforvaltning er i strid med konvensjonen](https://fauna.no/bernkonvensjonen-norges-ulveforvaltning-er-i-strid-med-konvensjonen/) **Published:** oktober 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ulveforvaltningen «er i strid med konvensjonen». **Content:** ## **Bernkonvensjonen har nylig sendt et nytt brev til norske myndigheter med en oppfordring om å endre ulveforvaltningen.** **Brevet er tydelig på at ulveforvaltningen «er i strid med konvensjonen» og at Norge ikke oppfyller konvensjonens forpliktelser.** Bernkonvensjonens Byrå uttrykker sterk bekymring over bevaringsstatusen til den sør-skandinaviske ulvebestanden som lider av sterk innavl og holdes veldig lav i Norge, samtidig som svenske myndigheter har vedtatt en betydelig minskning av antall ulver i Sverige. Bern-saken mot Norge ble igangsatt etter klage fra NOAH. – Det er rett og slett pinlig å se at norske myndigheter fortsetter å ignorere den Stående Komiteens vedtak fra 2024 som betyr at komiteen har etablert et brudd på konvensjonen. Regjeringen har ikke vist noen vilje til å følge opp sine folkerettslige forpliktelser, og har ikke en gang vurdert å innføre endringer i ulvepolitikken for å bedre tilstanden for arten. I stedet innfører man faktisk endringer til det verre. Det er uverdig, sier Siri Martinsen, leder av NOAH i en pressemelding. Bernkonvensjonen er også bekymret for den siste endringen av naturmangfoldloven hvor nødvergebestemmelsen ble endret slik at store rovdyr vil kunne avlives ikke bare når «dette anses påkrevd på grunn av et pågående angrep på tamrein, bufe, gris og fjørfe», men også når «det er overveiende sannsynlig at slikt angrep er nær forestående». Byrået har foreslått at det raskt arrangeres et møte mellom norske myndigheter, klagerne og Byrået og hvor også eksperter i bevaring av store rovdyr og internasjonal rett bør delta. Klagen mot norsk ulveforvaltning skal også diskuteres på Den Stående Komiteens neste møte 8. – 12. desember 2025 i Strasbourg hvor også NOAH deltar, heter det videre i pressemeldingen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Politikk, Rovdyr **Stikkord:** Bernkonvensjonen, Miljødirektoratet, NOAH – for dyrs rettigheter, ulv --- ### [Norsk forvaltning bryter med internasjonale lover](https://fauna.no/norsk-jaktpolitikk-bryter-med-internasjonale-forpliktelser/) **Published:** oktober 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Noe skjer nå i kulissene som norske myndigheter ikke kan ignorere. Europarådets naturbyrå har trykket på den røde knappen. **Content:** ## **Bernkonvensjonen har sendt et kraftig advarselbrev til norske myndigheter og uttrykker sterk bekymring for den sørskandinaviske ulvebestanden. Europarådets naturvernorgan krever nå umiddelbart møte og mener norsk jaktpolitikk bryter med internasjonale forpliktelser.** Bernkonvensjonens byrå har nylig gjennomgått en klagesak mot Norge knyttet til ulvejaktpolitikken. Under sitt tredje ordinære møte i september 2025 konkluderte organet med at Norge ikke overholder internasjonale forpliktelser. Europarådets naturvernorgan takket både myndighetene og klagerne for rapportene som ble framlagt. Men deretter kom det kraftige reaksjoner på hvordan Norge forvalter ulvebestanden. Det går fram av et brev fra Bernkonvensjonen til det norske Miljødirektoratet. Byrået viser til at den norske ulvestammen holdes svært liten, samtidig som det meldes om betydelige reduksjoner også i Sverige. Dette skaper en ytterst sårbar situasjon for hele den sørskandinaviske populasjonen. ## **Krever krisemøte med eksperter** Bernkonvensjonen ber nå norske myndigheter vurdere ulvejaktpolitikken på nytt. Organet mener dagens praksis strider mot forpliktelsen om å sikre et tilfredsstillende populasjonsnivå, og dermed er i strid med konvensjonen. Sekretariatet er bedt om raskt å forberede et møte mellom norske myndigheter, klagerne og byrået. Eksperter innen forvaltning og bevaring av store rovdyr skal delta, sammen med jurister med kompetanse på internasjonal rett. Det vurderes også å involvere svenske myndigheter i møtet. Samtidig anbefaler byrået styrket innsats for å redusere den ekstremt høye innavlskoeffisienten i norske ulveflokker. Dette innebærer bedre muligheter for nye, genetisk betydningsfulle individer til å vandre inn og få effektiv beskyttelse. ## **Bekymring for ny nødvergeregel** Europaorganet uttrykker også uro over en fersk endring i naturmangfoldloven. Den nye bestemmelsen åpner for såkalt nødskyting der det er høyst sannsynlig at angrep på beitedyr er nært forestående. Dette ble vedtatt av Stortinget tidligere i år, etter at Lars Haltbrekken i SV krevde det – etter at en reinutøver gikk ut av livet i forbindelse soning for felling av brunbjørn. Bernkonvensjonen har bedt om ytterligere informasjon om regelendringen. Samtidig anbefales det å etablere sikkerhetstiltak som kan redusere risikoen for misbruk av de nye bestemmelsene. Klagerne har også fremmet flere spesifikke ønsker. De ber blant annet om at spørsmålet om gunstig referansepopulasjon undersøkes i samarbeid med representanter fra Sverige og EU. Målet er å sikre at vilkårene for gunstig bevaringsstatus for ulv i Sverige og Norge blir oppfylt. Her kan du selv lese brevet fra [Bernkonvensjonen til Miljødirektoratet](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/10/Letter_Bern-Convention_Complaint_2022.03_Norway_Wolf-culling-policy_Oct2025-MM.pdf) datert 27. oktober 2025. Ler mer om saken under. For å finne mer om temaet kan du søke med «Bernkonvensjonen» i søkefeltet oppe til høyre. > [Stortingsflertallet vil vedta nytt brudd på Bernkonvensjonen i rekordfart](https://fauna.no/stortingsflertallet-vil-vedta-nytt-brudd-pa-bernkonvensjonen-i-rekordfart/) > [– Stortinget vedtar nytt brudd på Bernkonvensjonen](https://fauna.no/stortinget-vedtar-nytt-brudd-pa-bernkonvensjonen/) > [Avis: Norge handler i strid med Bernkonvensjonen](https://fauna.no/avis-norge-handler-i-strid-med-bernkonvensjonen/) > [Ytring: Norge må ta Bernkonvensjonens kritikk på alvor](https://fauna.no/apen-sak-norge-ma-ta-bernkonvensjonens-kritikk-pa-alvor/) > [Har gitt ulvesvar til Bernkonvensjonen](https://fauna.no/regjeringen-har-gitt-ulvesvar-til-bernkonvensjonen/) > [NOAH tar ulvene til Bernkonvensjonen](https://fauna.no/noah-tar-kampen-for-ulvene-i-bernkonvensjonen/) **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bernkonvensjonen, Miljødirektoratet, Naturmangfoldloven, ulv, ulvejakt, ulvepolitikk --- ### [Havforsker vil frede steinbiten for å redde tareskogen](https://fauna.no/havforsker-vil-frede-steinbiten-for-a-redde-tareskogen/) **Published:** oktober 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kråkebollene har fått herje fritt uten sin naturlige fiende, steinbiten. Derfor bør steinbiten vernes, mener forsker. **Content:** ## **Steinbiten gjør en så viktig jobb på havets bunn at mennesker bør slutte å spise den, mener havforsker Even Moland ved Havforskningsinstituttet.** Bakgrunnen er steinbitens avgjørende rolle som rovdyr på kråkeboller – de sultne sjøpiggsvinen som harlagt ned store deler av tareskogen langs norskekysten, ifølge [Finansavisen](https://www.finansavisen.no/sjomat/2025/10/29/8303158/havforsker-mener-steinbit-bor-fredes) og andre medier.​ ## **Økologisk katastrofe i nord** På få år har 5000 kvadratkilometer tareskog forsvunnet utenfor kysten av Nord-Norge. Det tilsvarer et kvadrat på 70 ganger 70 kilometer. Et areal på 5000 km² utgjør en svært liten del av den norske sokkelen – **omtrent 0,22 prosent** av de samlede norske havområdene. Forskerne mener imidlertid at den forsvunnede tareskogen betyr lavere produksjon av fiskeressurser og artene som må være på plass for å få balense i havet. Årsaken til utviklingen er at kråkebollene, som beiter på tareplantene, har fått herje fritt uten sin naturlige fiende. Den grønne kråkebollen spiser normalt ikke tare, men når de blir mange og sultne danner de en bevegelig front som spiser opp all vegetasjonen, melder [Havforskningsinstituttet.](https://www.hi.no/hi/nyheter/2024/november/slik-skal-forskerne-fa-den-marine-orkenen-til-a-blomstre)​ Problemet oppsto da steinbiten ble populær som matfisk på 1960-tallet. Arten har en langsom livssyklus og tålte ikke det intensive fisket. Da dette nøkkelrovdyret forsvant, manglet det dyr som kunne holde kråkebollene i sjakk.​ ## **Flytter steinbit til marin ørken** Havforskningsinstituttet jobber nå med å gjenopprette balansen i økosystemet gjennom aktive tiltak. Utenfor Hammerfest har forskerne Hans Kristian Strand og Esben Moland Olsen flyttet steinbit til kunstige tareskoger i Melkøysundet. Tjue steinbiter ble fanget ved kysten, utstyrt med akustiske sendere og sluppet i nærheten av de kunstige revene.​ «Nå trenger vi steinbitens tjenester langs kysten», sier Even Moland. Forskerne ønsker å se om steinbiten kan reetableres i områder der den har vært nærmest utryddet, og om den kan bidra til å holde kråkebollene i sjakk.​ ## **Første gang med toppredator** Dette er første gang forskerne flytter en toppredator inn i kunstig tareskog i nordnorske fjorder. Et nettverk av ti lyttebøyer registrerer hvor fisken beveger seg for å finne ut om steinbiten blir værende i området og benytter seg av den nye tareskogen.​ Tidligere forsøk i Porsangerfjorden viste at rundt 40 prosent av utplasserte steinbiter ble værende i fjorden, mens resten svømte ut igjen. Forskerne mener at marine verneområder, utsetting av steinbit og kalkbehandling av kråkeboller kan være nødvendige tiltak for å redde tareskogen.​ ## **Varig løsning kreves** Alternative metoder som å bruke dykkere eller kalk til å fjerne kråkeboller er tidkrevende og kostbare å gjennomføre i større skala. Det er også usikkert hvor varige effektene av slike tiltak vil være. Forskerne mener derfor at kråkebollenes naturlige fiender må være til stede i tilstrekkelig antall om bestanden ikke skal komme ut av kontroll.​ Havforsker Kjell Magnus Norderhaug understreker at for å gjenopprette tareskogen må man se på hele økosystemet, og at sunne økosystemer har bedre sjanser til å overleve klimaendringene. ​ **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Havforskningsinstituttet, steinbit --- ### [Oslofjorden: Ministeren ber folket om hjelp](https://fauna.no/ny-oslofjordplan-na-ber-ministeren-folket-om-hjelp/) **Published:** oktober 31, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Regjeringen vil ha folkets innspill til ny plan for å redde fjorden før det er for sent. **Content:** ## **Regjeringen varsler en ny og sterkere Oslofjordplan våren 2026. Nå inviteres innbyggere, organisasjoner og fagmiljøer til å bidra med konkrete forslag for å redde den pressede fjorden.** Regjeringen varsler et nytt kapittel i arbeidet for Oslofjorden. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sier at målet er klart: Fjorden skal igjen bli ren, rik og full av liv. – Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å snu den dårlige situasjonen i Oslofjorden, men vi er ikke i mål. Vi må forsterke de tiltakene vi har satt i gang og komme med nye, kraftfulle tiltak for en ren og rik fjord. Jeg håper mange vil bidra med innspill til den nye Oslofjordplanen vi legger fram til våren, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. ## **Ber om innspill fra hele bredden** Den nye Oslofjordplanen, som skal legges frem våren 2026, skal peke ut kursen for de neste fem årene. Regjeringen ønsker at både myndigheter, forskere, næringsliv og frivillige skal bidra. – Vi er i gang med et krafttak for fjorden, og har de siste årene gått systematisk til verks med en rekke tiltak innen jordbruk, fiskeri og avløp. Den nye planen skal peke på hvordan vi nå kan forsterke innsatsen for en bærekraftig Oslofjord, sier Bjelland Eriksen. Myndighetene oppfordrer nå organisasjoner, kommuner og private aktører til å sende inn forslag før fristen 12. desember 2025. Innspill kan leveres via Klima- og miljødepartementets digitale skjema eller på e‑post til , med referanse 25/4002. ## **Vil høre folkets stemme** I tillegg inviteres sentrale aktører til muntlige innlegg under møtet i Oslofjordrådet 2. desember. Den åpne delen av møtet vil bli brukt til å samle synspunkter og forslag direkte fra de som kjenner fjorden best. Regjeringen understreker at planen bygger videre på arbeidet som ble startet i 2021, men at den nye planen skal løfte innsatsen til et høyere nivå og sikre målbare forbedringer for vannkvalitet, biologisk mangfold og bærekraftig bruk av fjorden. Oslofjorden har over tid fått stadig dårligere tilstand som følge av avrenning fra landbruk, kloakkutslipp og overfiske. Med den kommende planen setter regjeringen nå håpet til at flere stemmer og mer målrettet innsats skal snu utviklingen for godt, heter det i en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Klima- og miljødepartementet, Miljøvern, oslofjorden, Oslofjordplanen, regjeringen --- ### [Tamrein slipper ut mer enn både storfe og sau](https://fauna.no/tamrein-slipper-ut-mer-enn-bade-storfe-sau-og-gris/) **Published:** november 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Tamrein slipper ut mer klimagasser per kilo kjøtt enn både storfe, sau og gris. I tillegg inneholder reinkjøtt fortsatt mye radioaktivitet. **Content:** ## **Selv om reinkjøtt omtales som kortreist og «vilt sunt», har tamrein en overraskende mørk klimaside. Produksjonen slipper ut mer klimagasser per kilo kjøtt enn både storfe, sau og gris. I tillegg inneholder reinkjøtt fortsatt mye radioaktivitet.** Reinen er en del av det nordlige landskapet – men også en klimaversting. Nye tall fra Miljødirektoratet viser at tamrein står for de høyeste utslippene per kilo kjøtt produsert i Norge I 2023 ble det frigitt rundt 85.000 tonn CO₂ fra produksjon av 1773 tonn reinkjøtt. Det tilsvarer hele 48 kilo CO₂ for hvert kilo kjøtt, opplyser Nina Holmengen til [NRK](https://www.nrk.no/sapmi/tror-at-reinkjott-har-ukjente-helsefordeler_-_-reinkjott-er-ikke-med-i-de-store-studiene-1.17625572). Hun er seksjonsleder i Miljødirektoratet. Til sammenligning slipper kua ut 30 kilo, mens sau og lam står for 35 kilo og gris bare 6 kilo per kilo kjøtt. > [Bør elgen inn i miljøregnskapet? Hvorfor ikke!](https://fauna.no/bor-elgen-inn-i-miljoregnskapet-hvorfor-ikke/) Rein er som andre drøvtyggere – den slipper ut mye metan gjennom fordøyelsen. Dermed er tamrein langt fra et klimavennlig alternativ til annet rødt kjøtt, selv om kjøttet er kortreist og naturlig produsert. Utslipp fra ville dyr som elg regnes ikke som menneskeskapte, men tamrein gjør det. Derfor inngår reindrifta i klimagassregnskapet, opplyser Holmengen. Miljødirektoratet peker på at endrede matvaner kan kutte klimagassutslippene kraftig. Innen 2035 kan et kosthold i tråd med kostrådene redusere norske utslipp med over to millioner tonn CO₂. ## **Ikke med i Helsedirektoratets studier** Samtidig trekkes reinkjøtt ofte frem som et sunt og næringsrikt råstoff. Matviter Ellen Cecilie Triumf fra Kautokeino mener kjøttet inneholder flere helsemessige komponenter som ikke er undersøkt godt nok. – Reinen lever i sitt naturlige miljø og spiser urter, planter og lav gjennom året. Det gir kjøttet et variert innhold av næringsstoffer, sier Triumf. Hun forteller at reinkjøtt blant annet inneholder mye taurin – en organisk syre som også finnes i fisk og enkelte energidrikker, og som er bra for øyne, hjerne og hud. Men Helsedirektoratet påpeker at viltkjøtt, inkludert reinkjøtt, ikke omfattes av kostrådene for rødt kjøtt – rett og slett fordi forskningen er for begrenset. ## **Har fortsatt radioaktivitet** Selv nesten 40 år etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, finnes det fortsatt radioaktivitet i tamrein i Norge, særlig i form av isotopen cesium-137 som har en halveringstid på 30 år. Dette radioaktive cesiumet tas opp i planter og sopp som tamreinen beiter på, og videreføres gjennom næringskjeden til dyrene. Spesielt i fjellstrøkene i Sør-Norge, deler av Trøndelag og sørlige deler av Nordland har cesium-137 blitt påvist i målbare mengder i reinsdyrkjøtt. Norske myndigheter og forskningsinstitusjoner som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) overvåker nivåene nøye og har etablert tiltak for å redusere opptaket, blant annet gjennom bruk av saltslikkestein med berlinerblått for å hemme opptak i dyrene. Selv om [nivåene av cesium-137 har avtatt over tid](https://fauna.no/tsjernobyl-spokelset-lurer-i-norske-utmarksprodukter/), viser både overvåkningsrapporter og forskningsstudier at det fremdeles finnes rester av denne radioaktiviteten i tamrein i de mest påvirkede områdene. Dette utgjør imidlertid ingen betydelig helserisiko for befolkningen i dag, takket være grundig overvåkning og kontrolltiltak.​ **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** CO2, radioaktivitet, tamrein --- ### [Bør elgen inn i miljøregnskapet?](https://fauna.no/bor-elgen-inn-i-miljoregnskapet-hvorfor-ikke/) **Published:** november 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det er på tide å stille spørsmålet: Er elgen virkelig så «vill» og «naturlig» som vi liker å tro? **Content:** ## **Elgen har i flere tiår vært selve symbolet på norsk natur og jaktkultur – et dyr som mange forbinder med bærekraft, tradisjon og frihet. Men det er på tide å stille spørsmålet: Er elgen virkelig så «vill» og «naturlig» som vi liker å tro?** ## **LEDER** Sannheten er at dagens elgbestand ikke er et naturgitt fenomen, i hvert fall ikke med den store mengden. Den er et resultat av en bevisst, menneskestyrt vekst siden 1960-tallet. Etter krigen var elgen nær et bunnpunkt, men systematisk viltforvaltning, fredningstiltak og bedre skogbruk gjorde at bestanden eksploderte. På 1970-tallet ble det felt rundt 6–7 000 elg årlig. De neste tiårene skjøt tallet i været til mellom 30 000 og 40 000 dyr i året. Denne «eksplosjonen» var alt annet enn naturlig. Det var et økologisk og økonomisk prosjekt – og dermed et menneskeskapt bidrag i både naturregnskap og klimaavtrykk. > [Tamrein slipper ut mer enn både storfe, sau og gris](https://fauna.no/tamrein-slipper-ut-mer-enn-bade-storfe-sau-og-gris/) Miljødirektoratet har nylig dokumentert hvordan tamrein står for enorme utslipp: 48 kilo CO₂ per kilo kjøtt, langt over både ku og sau. Regnskapet for rein tas med fordi den lever under menneskelig kontroll. Men elgen, som for lengst har fått sin bestandsvekst kunstig stimulert, slipper unna alle miljøregnskaper. Det er et paradoks. Når mennesket har lagt til rette for en tett elgstamme – med klimatrykk på skog, beite og trafikk, og med kjøtthåndtering og logistikk fullt integrert i markedet – da kan vi ikke fortsette å late som om elgkjøttet er «naturens gave» uten konsekvenser. Samtidig vet vi at klimaavtrykket fra kjøtt ikke stopper ved grensen mellom tamt og vilt. Metan er metan, uavhengig av om den kommer fra ei ku eller en elg. Når reinkjøtt må bære sine utslippstall og miljøkostnader, må også elgkjøttet det. Kanskje er tiden inne for å snakke om en miljøavgift på elgkjøtt – ikke for å straffe jegerne, men for å etablere prinsippet om at også «ville» bestander som er menneskestyrt, må regnes inn i helheten. En slik avgift kan gå til klima- og naturfond i kommunene der elgen forvaltes, og bidra til å gjenopprette balansen mellom jaktinteresser, naturtap og reelle klimaeffekter. Elgen har hatt et langt frikort i miljøregnskapet. Nå bør det inndras. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** CO2, elv, klima, vilt --- ### [Her forsvinner milliardene – kan være gode nyheter](https://fauna.no/her-forsvinner-milliardene-kan-vaere-gode-nyheter/) **Published:** november 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Pengene skal brukes på noe som kan gjøre Norge både renere og mer konkurransedyktig. **Content:** ## **Norske industribedrifter planlegger å bruke rundt 30 milliarder kroner på klimakutt og energitiltak. Det er mer enn regjeringen krever. Tiltakene spenner fra enkle sparetiltak til karbonfangst og -lagring.** Våren 2024 ble regjeringen og industrien enige om å endre CO2-kompensasjonsordningen. Ordningen gir industrien forutsigbarhet fram mot 2030, med et årlig tak på 7 milliarder kroner som prisjusteres årlig. For første gang stiller regjeringen krav om at minst 40 prosent av pengene bedriftene får gjennom ordningen må gå til å kutte utslipp, redusere kraftbehovet eller gjenvinne energi. ## **– Norsk industri må kutte utslippene sine for å være konkurransedyktige i fremtiden. Dette vil bidra til investeringer i norske arbeidsplasser og utvikling av ny teknologi over hele landet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.** ## **Godkjenner tiltaksplaner** Alle bedrifter som søker om CO2-kompensasjon må levere tiltaksplaner som forteller hvilke tiltak de planlegger å gjennomføre fram mot 2034. Miljødirektoratet har nå godkjent de første 25 tiltaksplanene av totalt 38. Planene inneholder klima- og energieffektiviseringstiltak som til sammen utgjør rundt 30 milliarder kroner. Det er mer enn bedriftene er forpliktet til etter regelverket, noe som gir dem fleksibilitet når det gjelder hvilke tiltak de ønsker å gjennomføre. – Mange av bedriftene ønsker å investere mer enn det vi stiller krav om. Det viser at industrien har en stor vilje til å omstille seg. Disse investeringene vil gi trygghet for bedrifter og arbeidsplasser over hele landet, og de vil også styrke norsk konkurransekraft, sier Bjelland Eriksen. ## **Flere hundre tiltak på gang** Tiltaksplanene inneholder til sammen flere hundre små og store klima- og energieffektiviseringstiltak. Eksempler er utnyttelse av spillvarme, elektrifisering av varmekjeler, erstatning av fossilt brensel med biobrensel, prosjekter på karbonfangst og -lagring og oppgradering av utstyr. I planene ligger det også inne mye midler knyttet til forskning og utvikling på ny teknologi som tar tid å utvikle, men som potensielt kan gjøre deler av industrien nesten utslippsfri i framtiden. Dette er tiltak som kan være helt avgjørende for omstillingen, selv om de ikke har noen direkte effekt på utslipp eller kraftforbruk fram mot 2034, opplyser regjeringen. ## **– Mer effektive klima- og energiløsninger legger et viktig grunnlag for omstillingen som industrien og vi som samfunn skal gjennom de kommende tiårene. Jeg er glad for å se så mange planer om tiltak og håper aktørene nå prioriterer en snarlig gjennomføring, sier energiminister Terje Aasland.** Miljødirektoratet forventer at alle tiltaksplanene vil være ferdig behandlet innen utgangen av året. **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, CO2-kompensasjonsordningen, energieffektivisering, klimakutt, Norsk Industri, Terje Aasland --- ### [Norsk Industri krever kryptostopp](https://fauna.no/norsk-industri-krever-kryptostopp/) **Published:** november 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norsk industri har fått nok av strømbruk til kryptovaluta. **Content:** ## **Norsk Industri-sjef Harald Solberg ber om umiddelbar stans i etablering av nye kryptosentre i Norge, og varsler at industrien har fått nok av strømbruken til kryptovaluta-utvinning.​** Datasentre står nå for over halvparten av strømkøen i Norge, samtidig som det bygges ut lite ny kraft. Solberg understreker at kryptosentre gir liten verdiskaping for Norge sammenlignet med kraftbehovet de representerer., ifølge E24. ## **Forbundet Styrke støtter** Forbundet Styrke-leder Frode Alfheim støtter kravet og advarer om at kryptosentrenes kraftforbruk er en trussel mot både eksisterende industri og bosetning i distriktene. Han forventer at regjeringen utreder et generelt forbud mot kryptoutvinning.​ ## **Regjeringens tiltak** Regjeringen varslet i juni 2025 at de vil utrede et midlertidig forbud mot etablering av nye datasentre som utvinner kryptovaluta med kraftkrevende teknologi. Målet er å frigjøre kraft, nettkapasitet og areal til andre formål som gir mer verdiskaping og arbeidsplasser, ifølge [regjeringen](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utvinning-av-kryptovaluta/id3110205/).​ ## **Kritikk mot markedsføring** Solberg reagerer på at utenlandske aktører markedsfører Norge som et mekka for kryptoutvinning basert på landets fornybare energi og stabile kraftsystem, noe han mener er villedende.​ [Les hele saken på E24](https://e24.no/energi-og-klima/i/4B64ko/norsk-industri-trenger-ikke-kryptosentre) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Politikk **Stikkord:** kryptovaluta, Norsk Industri --- ### [Forskere avslører brunbjørnens sexliv](https://fauna.no/forskere-avslorer-brunbjornens-skjulte-sexliv/) **Published:** november 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norske forskere har oppdaget noe overraskende: Bjørnene møtes langt oftere enn vi trodde. På bestemte steder utspiller det seg drama med kjærlighet, kamp og livsfarlige situasjoner. **Content:** ## **Brunbjørnen vandrer ikke alltid alene i skogen. Ny norsk forskning viser at skogens største rovdyr har egne møteplasser hvor de samles for paring, flørt og harde oppgjør mellom hannene. Forskere kaller det «kjærlighetslandskapet».** Bjørnens ensomme vandring gjennom skogen er bare halve historien. Ny forskning fra Universitetet i Sørøst-Norge viser at brunbjørnen har et langt mer sammensatt sosialt liv enn tidligere antatt. Rick Willem Heeres har brukt over tjue år med GPS-data fra Det skandinaviske bjørneprosjektet til å kartlegge hvordan bjørner møtes, samhandler og etablerer relasjoner. Funnene utfordrer forestillingen om bjørnen som en permanent ensom skogsboer. Møtestedene finnes på flate områder eller i små skogsflekker. Her møtes bjørner av begge kjønn gjennom hele året, ikke bare i paringssesong. Forskerne har gitt dem navnet «kjærlighetslandskap». – Vi har kalt det kjærlighetslandskapet, hvor bjørner av begge kjønn møtes og samhandler med hverandre ikke bare i paringsperioden, men gjennom hele året, forklarer Heeres. ## **Hunnene jakter mat, hannene jakter hunnene** Møtene ved disse arenaene kan vare fra noen timer til flere uker, avhengig av kjemien mellom individene. Hunnene kommer primært for å finne mat, men benytter samtidig muligheten til paring når den byr seg. For hannbjørnene handler det om noe annet: å spre genene sine. Fysiske egenskaper som størrelse og kraftig kropp gir fordeler i konkurransen. Store hoder og muskler øker sjansene for å få reprodusere seg. – For hannene er størrelse og fysiske egenskaper viktige. Store hoder og kraftige kropper gir større sjanse til å pare seg. Unge og mindre bjørner har ofte færre valgmuligheter, og må ta det de får, sier Heeres. Når en hann nærmer seg, tar hunnen seg tid til å vurdere situasjonen. Hun lukter, observerer og bestemmer hvem hun ønsker. Les hele saken i [forskning.no](https://www.forskning.no/biologi-dyreverden-partner/bjornene-har-egne-moteplasser-for-paring-i-skogen/2569468) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** brunbjørn, Det skandinaviske bjørneprosjektet, kjærlighetslandskap, paring, Rick Willem Heeres, Universitetet i Sørøst-Norge --- ### [Er milliardene penger ut av vinduet?](https://fauna.no/penger-ut-av-vinduet/) **Published:** november 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Regjeringens pressemelding om CO2-kompensasjonsordningen gir et glansbilde av industrien og klimapolitikken, men mangler den bredde og balanse man bør forvente i offentlig kommunikasjon. **Content:** ## **Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) forteller i en [pressemelding](https://fauna.no/her-forsvinner-milliardene-kan-vaere-gode-nyheter/) om alle milliardene som skal gjøre Norge grønnere. Man kan jo tro at han mener det selv.** ## **Kommentar av Thor-Ivar Guldberg, ansvarlig redaktør i Fauna.no** Regjeringens pressemelding om CO2-kompensasjonsordningen gir et glansbilde av industrien og klimapolitikken, men mangler den bredde og balanse man bør forvente i offentlig kommunikasjon. ## **Ensidig bilde av klimasatsingen** Regjeringen fremstiller tiltakene som om de gir et kraftfullt grønt løft, og uttaler at norske bedrifter nærmest frivillig investerer mer enn nødvendig for klimaet. Sannheten er vel mer at ordningen stiller krav om at minst 40 prosent av midlene skal brukes på klima- og energitiltak, og det er en forutsetning for å få støtten. Det er derfor ikke overraskende at bedriftene tilpasser seg kravene når milliardbeløp står på spill.[](https://www.samfunnsokonomen.no/aktuell-kommentar/kommentarer-til-regjerings-endringsforslag-for-co2-kompensasjon-for-industrien-for-perioden-2021-2030/)​ ## **Uavklarte effekter og politiske kontroverser** Regjeringens presentasjon unngår å nevne at Norge har verdens mest raus støtteordning for kraftkrevende industri, med langt høyere utbetalinger enn EU anbefaler. Kritikken fra blant annet Statistisk sentralbyrå, som etterlyser kvantifiserbare klimakutt, og fagforeninger som opplever dårlig dialog med myndighetene, blir sjelden nevnt. Ordningen kan faktisk svekke insentivene for reelle utslippskutt, fordi den kompenserer bedriftenes strømforbruk og dermed gjør energisparing mindre lønnsomt.[](https://energiwatch.no/nyheter/politikk_marked/article16642731.ece)​ ## **Debatten om karbonlekkasje** Argumentet om at ordningen forhindrer karbonlekkasje, altså at bedrifter flytter ut av Norge for å spare kostnader, brukes flittig. Men internasjonale studier viser at faren for omfattende karbonlekkasje er betydelig mindre enn industrien påstår. EU har varslet skjerpede retningslinjer og flere aktører jobber for å fase ut slike subsidier.[](https://www.energiogklima.no/meninger-og-analyse/debatt/argumentene-for-og-imot-co2-kompensasjon-til-industrien)​ ## **Er de troverdig?** For at det grønne industriløftet skal ha troverdighet, må det være åpenhet om ordningens begrensninger og en reell debatt om klimatiltakenes faktiske effekt. Politikerne må tåle kritiske spørsmål om hvorfor Norge deler ut så store summer uten målbare resultater, og industriens miljøinnsats må vurderes ut fra reell klimaeffekt – ikke finansielle størrelse eller antall planer. ## **Støtteordningen har potensiale for grønn omstilling, men det forutsetter at midlene gir reelle utslippskutt og ikke bare skaper et grønt ferniss over eksisterende industristruktur.[](https://www.finansavisen.no/politikk/2023/10/08/8042252/stotteordning-til-industrien-kan-bli-ekstrem-regjeringen-varsler-endringer)​** **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** klima, miljø --- ### [Kun små kutt – langt unna Paris-målet](https://fauna.no/kun-sma-kutt-langt-unna-paris-malet/) **Published:** november 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norge har kuttet utslippene med nesten 13 prosent på 34 år. Nye tall viser fremgang, men eksperter advarer: Gapet til klimamålene vokser. **Content:** ## **Norske klimautslipp faller til laveste nivå på over 30 år, men nye tall fra Statistisk sentralbyrå avslører et stort gap til Paris-forpliktelsene. Med nesten 13 prosent kutt siden 1990 må tempoet mangedobles for å nå målet om 55 prosent reduksjon innen 2030.** Norges samlede klimagassutslipp lå på 44,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2024. Det er en reduksjon på 6,6 millioner tonn siden 1990, tilsvarende nesten 13 prosent. Tall fra [Statistisk sentralbyrå](https://www.ssb.no/natur-og-miljo/forurensning-og-klima/statistikk/utslipp-til-luft/artikler/klimagassene-13-prosent-lavere-enn-i-1990) viser at olje- og gassproduksjon, industri og veitrafikk fortsatt dominerer utslippsbildet.​ Mer utslippsreduserende teknologi i industrien har spilt en viktig rolle. Samtidig har elektrifisering av petroleumsvirksomheten på sokkelen gitt kutt. Biodrivstoff og den raske innfasingen av elbiler har også bidratt til nedgangen.​ – Nedgangen på nærmere 13 prosent gjelder fra 1990. Nedgangen i 2024 fra 2023 er på 4.1 prosent, sier sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i Statistisk sentralbyrå til Fauna.no.​ Nedgangen siden 1990 skyldes i hovedsak mer utslippsreduserende teknologi i industrien, elektrifisering innen olje- og gassproduksjon, biodrivstoff og innfasing av elbiler. ## **Langt til Paris-forpliktelsene** Norge forpliktet seg i Paris-avtalen fra 2015 til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Med en nedgang på nesten 13 prosent ligger landet et godt stykke unna å nå målet.​ Kjøp av kvoter for utslippskutt i utlandet kan påvirke måloppnåelsen, men disse transaksjonene vises ikke i Statistisk sentralbyrås utslippsstatistikk. Det betyr at Norge kan oppfylle sine formelle forpliktelser uten å kutte like mye nasjonalt.​ – Med en nedgang i klimagasser på nærmere 13 prosent, ligger Norge foreløpig et godt stykke unna å nå forpliktelsene. Kjøp av kvoter for utslippskutt i utlandet kan påvirke måloppnåelsen, men vises ikke i denne statistikken, presiserer Bothner.​ ## **Nedgang siden 2015** Fra 2015 har klimagassutslippene i Norge vist en tydelig nedadgående trend. Flere faktorer har bidratt til denne utviklingen. Utslippsreduserende tiltak har blitt gjennomført på flere områder, men også driftsstans i anlegg innen olje- og gassutvinning og industri har spilt inn.​ Koronapandemien i 2020 førte til ytterligere reduserte utslipp. Året etter økte utslippene igjen, blant annet fra veitrafikk og industri. Fra 2023 til 2024 sank klimagassutslippene med fire prosent.​ Elektrifisering av sokkelen og driftsstans på flere industrianlegg står for mye av nedgangen fra 2023 til 2024. I tillegg har mer biodrivstoff og flere elbiler i veitrafikken bidratt.​ ## **Olje og gass topper statistikken** Olje- og gassutvinning har vært den største kilden til klimagassutslipp siden 2007. Særlig energieffektivisering og elektrifisering på sokkelen har bidratt til 25 prosent lavere utslipp fra denne sektoren siden 2015. I 2024 var utslippet 11 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, nesten 550000 tonn lavere enn året før.​ Veitrafikken har sett en økning i antall kjøretøy og kjøring på veiene. Likevel har mer bruk av innblandet biodrivstoff og flere elektriske kjøretøy bidratt til 27 prosent lavere klimagassutslipp fra veitrafikken siden 2015. I 2024 var utslippet på 7,5 millioner tonn, redusert til nesten samme nivå som i 1990.​ Industrien har bidratt minst til utslippsreduksjonen fra 2015 blant de store utslippskildene. Utslippet fra industri og bergverk sank ti prosent til 10,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2024. Klimagasstiltak som ble gjennomført på 90-tallet og tidlig på 2000-tallet har likevel bidratt til at utslippet nesten er halvert sammenlignet med 1990.​ ## Kritikk av manglende ambisjoner Miljøorganisasjoner har kritisert norsk klimapolitikk for manglende ambisjoner. Bellona mener statsbudsjettet for 2026 svekker Norges evne til å nå klimamålene. Organisasjonen [kritiserer regjeringen](https://bellona.no/nyheter/klima/2025-10-bellona-om-statsbudsjettet-dypt-problematisk) for å kutte i støtteordninger som bidrar til industriens omstilling.​ – Når Enovas punktutslippsprogram skrotes og støttesystemet for karbonfangst og -lagring skyves på, svekkes Norges evne til å nå målene for 2035. Regjeringen risikerer å havne i en enda vanskeligere situasjon i 2030 – og må igjen bruke titalls milliarder på kvotekjøp som ikke reduserer egne utslipp, sier klimapolitisk rådgiver Jonas Eriksen i Bellona.​ **Kategorier:** fauna+, Klima, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Elektrifisering, klimagassutslipp, olje og gass, Paris-avtalen, Statistisk sentralbyrå, Trude Melby Bothner --- ### [Millioner til 38 prosjekter for Oslofjorden](https://fauna.no/millioner-til-38-prosjekter-for-oslofjorden/) **Published:** november 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Miljødirektoratet bruker midler også på Oslofjorden. **Content:** ## **88 prosjekter rundt om i landet har fått til sammen 41 millioner kroner i støtte for å bedre vannmiljøet i elver, innsjøer og kystvann. 38 av prosjektene er rettet mot Oslofjorden, mens 50 er fordelt på resten av landet.** Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen understreker at tilskuddsordninger er viktige for å få fart på naturrestaureringen. Direktør i Miljødirektoratet, Hilde Singsaas, påpeker at én av fire vannforekomster i Norge er negativt påvirket av menneskelig aktivitet. ## **Omfattende tiltak** Støtten går til ulike typer tiltak som fjerning av vandringshinder i bekker og elver, planting av kantvegetasjon, åpning av lukkede bekkeløp og reetablering av ålegras i kystområder. Tiltakene gir blant annet sjøørret og laks tilgang til gamle leveområder, styrker naturmangfoldet og reduserer flomfare. Prosjektene er ofte et samarbeid mellom kommuner, organisasjoner og næringsliv. Ifølge Det internasjonale Naturpanelet (IPBES) gir restaurering av natur tilbake ti ganger investerte beløp gjennom karbonlagring, dempet flom og større fiskebestander. [Les mer hos Miljødirektoratet](https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2025/oktober-2025/41-millionar-til-vassmiljotiltak-over-heile-landet/) **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Miljødirektoratet, oslofjorden --- ### [Gruveselskap vant i retten – må betale millioner i sakskostnader](https://fauna.no/gruveselskap-vant-i-retten-ma-betale-millioner-i-sakskostnader/) **Published:** november 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Natur og Ungdom og Naturvernforbundet tapte i tingretten da de krevde stans i deponering av gruveavfall i Førdefjorden. **Content:** ## **Natur og Ungdom og Naturvernforbundet tapte i tingretten da de krevde stans i deponering av gruveavfall i Førdefjorden. Engebø Rutile and Garnet AS kan fortsette driften, og miljøorganisasjonene må ut med 2,5 millioner kroner i sakskostnader.** Sogn og Fjordane tingrett avslo 10. november 2025 begjæringen fra Natur og Ungdom og Norges Naturvernforbund om midlertidig stans i deponeringen av avgangsmasser fra gruvedriften i Engebøfjellet, kjent som gruvedriften i Førdefjorden. Dommerfullmektig Marianne Holmen konkluderte med at miljøorganisasjonene ikke hadde sannsynliggjort at deponeringen vil medføre vesentlig skade i det aktuelle tidsperspektivet på seks til tolv måneder fram i tid. Retten la likevel til grunn at utslippstillatelsen fra 2016 er ugyldig fordi den bryter med vannforskriften og vanndirektivet, men fant samtidig at vilkårene for midlertidig forføyning ikke var oppfylt. > [– Det skjærer meg i hjertet](https://fauna.no/det-skjaerer-meg-i-hjertet/) ## **Tingretten: Utslippstillatelsen er ugyldig** Tingretten slo fast at utslippstillatelsen gitt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 er ugyldig. Retten sluttet seg til vurderingene fra Borgarting lagmannsrett, som i august 2025 kjente tillatelsen ugyldig fordi den ikke oppfylte kravene i vannforskriften paragraf 12 og vanndirektivet artikkel 4 nummer 7. Tingretten la særlig vekt på at forsyningshensynet ikke var tilstrekkelig utredet da tillatelsen ble gitt, og at det manglet en konkret og detaljert analyse slik EFTA-domstolen krever. – Hensynet til forsyningssikkerhet er ikke løftet frem i tillatelsen, og det er derfor ikke mulig for retten å vurdere om og i tilfelle hvordan dette er vurdert, avveid og hensyntatt, heter det i kjennelsen fra domsstolen.​ ## **Ingen vesentlig skade i forføyningsperspektivet** Selv om retten fant tillatelsen ugyldig, konkluderte den med at miljøorganisasjonene ikke hadde sannsynliggjort at videre deponering ville medføre vesentlig skade eller ulempe i forføyningsperspektivet. Per medio oktober 2025 var det deponert om lag 200.000 tonn avgangsmasser i Førdefjorden. Beregninger viste at arealbeslaget per september 2025 utgjorde om lag 0,02 kvadratkilometer, mens det om seks og tolv måneder er beregnet til henholdsvis 0,05 kvadratkilometer og 0,07 kvadratkilometer. – I lys av at det allerede har skjedd et ikke ubetydelig arealbeslag finner retten ut fra en samlet vurdering at det fremtidige arealbeslaget i forføyningsperspektivet ikke er tilstrekkelig til å konstatere at dette utgjør en vesentlig skade i tvistelovens forstand, står det i kjennelsen. ## **Tungtveiende miljøhensyn møter industriinteresser** Miljøorganisasjonene argumenterte med at deponeringen ville føre til utryddelse av bunnfaunaen i deponiområdet, og at rekolonisering ville ta flere hundre år.9 De viste til uttalelser fra Havforskningsinstituttet om at det vil ta om lag 400 år å danne et naturlig sedimentlag på 10 centimeter, og at det opprinnelige økosystemet ikke kunne gjenopprettes. Engebø Rutile and Garnet AS hevdet på sin side at forvaltningen hadde gjennomført en grundig og omfattende vurdering av miljøkonsekvensene over en periode på mer enn 17 år, basert på over 90 utredninger. Selskapet fremholdt at påvirkningen var lokal og begrenset til et lite område av bløtbunnsområdet i Ytre Førdefjorden. ## **Må betale 2,5 millioner kroner** Miljøorganisasjonene må nå betale sakskostnadene til Engebø Rutile and Garnet AS med 2,5 millioner kroner innen to uker fra forkynning av kjennelsen. Retten la til grunn at selskapet hadde vunnet saken og i utgangspunktet hadde krav på full erstatning for sine sakskostnader.​ Engebø Rutile and Garnet AS er et heleid datterselskap av det børsnoterte selskapet Nordic Mining ASA, og driver gruvedrift med mineralutvinning fra Engebøfjellet i Sunnfjord kommune. Anlegget hadde offisiell åpning i mai 2025, og driften trappes opp mot full produksjon i løpet av 2025.​ ## **Saken fortsetter i Høyesterett** Staten anket 15. september 2025 Borgarting lagmannsretts dom til Høyesterett.​ Miljøorganisasjonene innga anketilsvar 8. oktober 2025. Høyesterett har per dags dato ikke tatt stilling til anken.​ Saken gjelder gyldigheten av fire tillatelser gitt mellom 2016 og 2023, som alle har vært omstridt siden miljøorganisasjonene tok ut stevning mot staten 22. november 2022. Borgarting lagmannsrett kjente i august 2025 samtlige vedtak ugyldige etter å ha innhentet en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen om tolkningen av vanndirektivet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** avgangsmasser, Borgarting lagmannsrett, bunnfauna, EFTA-domstolen, forsyningssikkerhet, Forurensningsloven, Førdefjorden gruvedrift, Høyesterett, midlertidig forføyning, Miljøorganisasjoner, Miljøvern, Mineralutvinning, Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund, rutil, Sakskostnader., sjødeponi, Sunnfjord kommune, tingrett, vanndirektivet, vannforskriften --- ### [– Det skjærer meg i hjertet](https://fauna.no/det-skjaerer-meg-i-hjertet/) **Published:** november 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** – Det skjærer meg i hjertet at gruveselskapet nå får fortsette å dumpe avfallet sitt i en av landets rikeste fjorder. **Content:** ## **– Det skjærer meg i hjertet at gruveselskapet nå får fortsette å dumpe avfallet sitt i en av landets rikeste fjorder, og det skjer selv om lagmannsretten har slått fast at utslippstillatelsen er ugyldig. Det viser hvor elendig beskyttelse naturen har, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.** **Sogn og Fjordane tingrett gir ikke miljøorganisasjonene medhold i kravet om midlertidig forbud mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Organisasjonene er også dømt til å betale 2,5 millioner i saksomkostninger til gruveselskapet Nordic Mining.** Det opplyser organisasjonene i en pressemelding: – Nå føler vi på sjokk og skuffelse. Etter seieren i lagmannsretten, fikk vi tilbake troen på at naturen har rettssikkerhet i Norge. At tingretten lar hensynet til et børsnotert selskap veie tyngre enn hele vekten av en ren og rik fjord, det er ikke til å forstå, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom gikk til søksmål for å stanse den pågående dumpingen i fjorden etter at de vant mot staten i Borgarting lagmannsrett. Den 12. august i år slo lagmannsretten fast at tillatelsen til å dumpe opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i fjorden er ugyldig. Da regjeringen ikke ville trekke utslippstillatelsen, men i stedet anket saken til Høyesterett, så organisasjonene ingen annen mulighet enn å ta saken til tingretten og be om et midlertidig forbud mot gruvedumping, det som kalles en midlertidig forføyning. Forføyningssaken ble behandlet i Sogn og Fjordane tingrett i Førde fra 13. til 18. oktober. > [Gruveselskap vant i retten – må betale millioner i sakskostnader](https://fauna.no/gruveselskap-vant-i-retten-ma-betale-millioner-i-sakskostnader/) I dagens dom la Sogn og Fjordane tingrett vekt på at det ikke er sannsynliggjort at gruvedumpingen vil gi vesentlig skade fjorden i de neste 6-12 månedene. Miljøorganisasjonene fikk imidlertid medhold i at det mest sannsynlig foreligger et brudd på vanndirektivet og at organisasjonene vil vinne over staten om saken blir tatt opp i Høyesterett. – Forstå det den som kan. Her sitter et gruveselskap med en tillatelse som etter all sannsynlighet er ulovlig, og så skal de likevel få dumpe avfallet og skade livsviktige og finstemte økosystemer. Hvis dette ikke stanses, vil livet i deponiområdet bli begravd, og forurensningen kan spre seg i fjorden, sier Gulowsen. Miljøorganisasjonene vil nå gå gjennom dommen og vurdere om de skal anke. De skyhøye sakskostnadene fra gruveselskapet gjør det til en vanskelig beslutning. – Vi mener at vi har en bunnsolid sak, og vi tror vi kan vinne i neste runde. Samtidig er den økonomiske risikoen nå så stor at det kan sette økonomien vår i fare. Skal vi gjøre dette, trenger vi all den støtten vi kan få, sier Hoddevik Losnegård. I bygda Vevring som ligger ved Engebøfjellet der Nordic Mining nå er i gang med sin gruvevirksomhet ble nyheten om dommen mottatt med stor sorg. – Denne dommen skadar Førdefjorden unødvendig og vil nok av ettertida bli dømt hardt. Vi håper at ein så urimeleg dom vert anka og at Gulating lagmannsrett ser at dumpinga må stanse til Høgsterett etter alle solemerke vil stadfeste Borgarting Lagmannsretts dom og gje Førdefjorden rettferd, sier Anne-Line Thingnes Førsund fra Nturvernforundet i Sogn og Fjordane. Hun har kjempet mot Nordic Minings planer helt siden 2007. – Vi er optimistar og gjev aldri opp Førdefjorden, Vestlandets rikaste fjord, uerstatteleg natur og viktig for mattryggleiken, sier Anne-Line Thingnes Førsund. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Førdefjorden, naturvernforbundet --- ### [Lover hardere staffer mot norsk miljøkriminalitet](https://fauna.no/lover-hardere-staffer-mot-norsk-miljokriminalitet/) **Published:** november 11, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Regjeringen vil nå styrke lovverket mot miljø- og kulturmiljøkriminalitet. **Content:** ## **Færre skal slippe unna med å ødelegge naturen. Regjeringen vil nå styrke lovverket mot miljø- og kulturmiljøkriminalitet.** Miljøkriminalitet truer naturen, dyrelivet og kulturarven vår. Nå foreslår regjeringen endringer i lovverket for å gjøre det lettere å straffe de som bryter miljølovene og sikre at også mindre alvorlige lovbrudd blir fulgt opp på en effektiv måte.[](https://www.okokrim.no/trussel-og-risikovurderinger.549350.no.html)​ – Miljøkriminalitet rammer våre felles naturverdier og betyr at noen få beriker seg på kostnad av resten av samfunnet. Vi må sørge for at vi har tilstrekkelige og effektive virkemidler for å vise at slike lovbrudd får tydeligere konsekvenser, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en uttalelse.[](https://www.okokrim.no/)​ Regjeringen foreslår nå endringer i regelverket om miljø- og kulturmiljøkriminalitet for å følge opp tiltak fra stortingsmeldingen om miljøkriminalitet, Meld. St. 19 (2019–2020) Miljøkriminalitet. > [Kan få fem års fengsel for ulovlig ulvedrap](https://fauna.no/kan-fa-fem-ars-fengsel-for-ulovlig-ulvedrap/) ## **Setter miljøkriminalitet på dagsorden** Stortingsmeldinga om miljøkriminalitet presenterer en helhetlig politikk for å styrke innsatsen mot miljøkriminalitet nasjonalt og internasjonalt og dermed redusere den negative påvirkningen miljøkriminalitet har på klima, miljø og kulturmiljø, på tvers av ulike sektorer. Et viktig formål med meldinga er også å sette miljøkriminalitet på dagsorden og å bidra til økt kunnskap, forståing og engasjement rundt miljøkriminalitet.[](https://www.okokrim.no/trussel-og-risikovurderinger.549350.no.html)​ ØKOKRIM publiserte nylig den første trusselvurderinga i historia om miljøkriminalitet. Vurderinga viser blant annet at ulovlig fiske og jakt på rødlista rovvilt fremdeles er utbreitt, og at internasjonal miljøkriminalitet aukar i omfang.[](https://www.altinget.no/artikkel/ny-trusselvurdering-miljoekriminalitet-skjules-ofte-bak-lovlig-virksomhet)​ Lovbruddene skjer ofte i områder der det er lite folk, og det kan være vanskelig å oppdage dem. Konsekvensene kan likevel være svært alvorlige, langvarige og ofte grenseoverskridande.[](https://www.tu.no/artikler/okokrim-kriminelle-kan-tjene-stort-pa-miljokriminalitet/563826)​ ## **Høyere strafferammer og bedre verktøy** Blant forslagene er følgende endringer: Å heve strafferammene for miljøkriminalitet, slik at lovbrudd får tydeligere konsekvenser. Å gi forvaltningen bedre verktøy for å avdekke og følge opp brudd på lovverket. Å tilpasse straffebestemmelsene om kulturmiljøkriminalitet til dagens kriminalitetsbilde. – Regjeringen vil sette miljø- og kulturmiljøkriminalitet på dagsorden. Jeg ønsker å gi et tydelig signal om at brudd på de interessene og verdier miljøet representerer, skal tas på alvor, sier Bjelland Eriksen. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Jakt, kulturmiljø, miljøkriminalitet, strafferammer, trusselvurdering, økokrim --- ### [Kan få fem års fengsel for ulovlig ulvedrap](https://fauna.no/kan-fa-fem-ars-fengsel-for-ulovlig-ulvedrap/) **Published:** november 11, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Blir lettere for politiet å skaffe fellende beviser ved grove overtredelser av ulovlig rovdyrjakt, blant annet. **Content:** ## **Regjeringen foreslår å heve maksimumsstraffen for grove brudd på viltreglene fra to til fem års fengsel. I tilfelle slike brudd ved skyting av eksempelvis ulv, vil politiet blant annet ta i bruk teknisk sporing av kjøretøy og annen kontroll av kommunikasjonsanlegg. Det vil gjøre det lettere for politi og påtalemyndighet å finne fellende beviser når jegere blir etterforsket.** **Inhuman jakt vil også kunne straffes hardere.** Klima- og miljødepartementet har sendt på høring et omfattende forslag som skal skjerpe strafferammene for brudd på viltressursloven kraftig. Forslagene er en del av regjeringens oppfølging av Stortingsmeldingen om miljøkriminalitet fra 2020, og representerer den største opprustningen av straffeapparatet på viltområdet på over 30 år. Endringene skal gjøre det langt mer kostbart å bryte regelverket, både for dem som bevisst driver ulovlig jakt og for dem som glemmer viltkort eller jakter på feil tid. Departementet understreker at formålet er å styrke vernet av sårbare viltarter og sikre en bærekraftig forvaltning av viltressursene. ## **Kraftig økning i strafferammer** Den mest markante endringen gjelder grove overtredelser av viltressursloven, som erstatter den gamle viltloven fra neste sommer. I dag er maksimumsstraffen fengsel i to år, men departementet foreslår å heve denne til fem år. Det betyr en økning på 150 prosent, og plasserer viltlovbrudd på linje med alvorlige brudd på naturmangfoldloven og lakse- og innlandsfiskloven. Også den alminnelige strafferammen økes. Dagens maksimum på bøter eller fengsel i ett år foreslås hevet til to år. Dette gir domstolene større rom for å tilpasse straffen til lovbruddets alvorlighet, og sender et tydelig signal om at miljøkriminalitet tas på alvor. Departementet peker på at dagens strafferammer har vært i stort sett uendret siden 1993, med unntak for handlinger som også rammes av naturmangfoldloven. I samme periode har kunnskapen om naturtap og artsmangfold økt dramatisk, og Høyesterett har gjentatte ganger understreket at miljøkriminalitet skal straffes strengt. > [Lover hardere staffer mot norsk miljøkriminalitet](https://fauna.no/lover-hardere-staffer-mot-norsk-miljokriminalitet/) ## **Hva utløser grove straffer** I lovforslaget presiseres det hvilke handlinger som kan regnes som grove overtredelser. Overtredelsene av viltressursloven kan være svært ulike, både i type og omfang. Spørsmålet om en overtredelse er grov, beror på en helhetsvurdering der flere momenter trekkes inn.​ Relevante momenter i vurderingen omfatter blant annet jakt med metoder som påfører viltet betydelige unødige lidelser, omfattende oppbevaring eller omsetning av fredet vilt, og gjentatte eller organiserte lovbrudd. Handlinger som er begått med midler eller metoder som er særlig farlig, har stort skadepotensial eller det er fare for at viltet utsettes for betydelige unødige lidelser, er momenter som må vurderes. Brudd på kravet til forsvarlig jakt- og fangstutøvelse i viltressursloven paragraf 21 kan potensielt være blant de alvorligste overtredelsene. Formålet med bestemmelsen er å hindre dyrelidelser. Departementet legger til grunn at det fortsatt gjelder et krav om at viltet ikke skal utsettes for unødige lidelser eller fare for unødige lidelser. Omfattende brudd på forbudet om å oppbevare og omsette fredet vilt eller egg fra viltarter kan være et eksempel på grove overtredelser. Forbudet må ses i sammenheng med kravet om merking og registrering av dødt vilt. Det er de mest truede og sårbare arter som er omfattet av merke- og registreringsordningen. ## **Administrative sanksjoner øker** Parallelt med de økte strafferammene foreslås det høyere administrative sanksjoner for mindre alvorlige overtredelser. Boten for manglende viltkort økes fra 500 til 900 kroner, en økning på 80 prosent. For jakt på feil tid eller sted øker boten fra 1000 til 1500 kroner, en økning på 50 prosent. Disse endringene skal gjøre det enklere for myndighetene å håndtere mindre lovbrudd uten omfattende rettsprosesser. I dag brukes ofte forenklede forelegg, men departementet mener beløpene er for lave til å virke avskrekkende. Høyere bøter skal også frigjøre ressurser i politiet til å prioritere de mest alvorlige sakene. Administrative sanksjoner ilegges av Statsforvalteren eller andre forvaltningsorganer, og anses som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjonen. Den som får et vedtak om overtredelsesgebyr kan kreve at det bringes inn for domstolene. ## **Likestilling med fiskerikriminalitet** Et sentralt argument i høringsnotatet er at viltlovbrudd må straffes like hardt som brudd på fiskerilovgivningen. I dag er maksimumsstraffen for grove brudd på lakse- og innlandsfiskloven fem år, mens den for grove viltlovbrudd bare er to år. Departementet mener denne forskjellen er vanskelig å forsvare. Både vilt og fisk er naturressurser som skal forvaltes bærekraftig, og truslene mot artene er sammenlignbare. Ved å heve strafferammene til samme nivå sikres en konsistent håndheving av miljøregelverket. De alminnelige strafferammene i naturmangfoldloven og lakse- og innlandsfiskloven er nå foreslått hevet til bøter eller fengsel i to år. Å ikke heve strafferammen i viltressursloven tilsvarende, gir et signal om at brudd på viltressursloven er mindre beskyttelsesverdig enn brudd på annet miljøregelverk og økonomiske interesser som straffes etter straffeloven. Dette er et uheldig signal og både den allmennpreventive og individualpreventive effekten vil svekkes. ## **Bedre verktøy for politiet** Høyere strafferammer gir politiet utvidet adgang til å bruke straffeprosessuelle tvangsmidler. Med maksimumsstraff på fem år kan politiet blant annet ta i bruk teknisk sporing av kjøretøy og annen kontroll av kommunikasjonsanlegg. Dette kan være avgjørende i etterforskningen av organisert eller gjentatt miljøkriminalitet, noe Økokrim nylig har [poengtert i sin nye rapport](https://fauna.no/okokrim-ulovlig-jakt-presser-rovdyr-mot-utryddelse/). Lovbrudd på viltområdet er ofte vanskelig både å avdekke og å sikre bevis for. Overtredelsene skjer gjerne i lite befolkede områder, og det finnes ingen fornærmet i tradisjonell forstand. Utvidet adgang til tvangsmidler skal øke oppklaringsprosenten og styrke den preventive effekten. Lovbruddene er vanskelig både å avdekke og å sikre tilstrekkelige bevis for domfellelse, og en utvidet adgang til bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler vil bidra til økt avdekking og oppklaring av lovbrudd. Det kan innvendes at det kan oppfattes som inngripende å utvide adgangen til bruk av straffeprosessuelle virkemidler ved brudd på viltressursloven. Til det kan det bemerkes at det alltid skal vurderes om bruken av et straffeprosessuelt tvangsmiddel er uforholdsmessig i det konkrete tilfellet, heter det videre i høringen. ## **Dyrevelferd og rovvilt** Hensynet til dyrevelferd er fremtredende i begrunnelsen for de skjerpede strafferammene. Departementet viser til at samfunnets syn på dyrevelferd har endret seg betydelig, og at dette også må gjenspeiles i viltregelverket. Grove brudd på dyrevelferdsloven kan straffes med fengsel i inntil tre år. Hensynet til god dyrevelferd gjør seg også gjeldende ved jaktutøvelse, og brudd på kravet til human jakt og samfunnets syn på god dyrevelferd, bør reflekteres i økte strafferammer i viltressursloven. Økokrim la i 2025 frem en temarapport om ulovlig jakt på rovvilt som viser at dette utgjør en alvorlig trussel mot arter som står i fare for å bli utryddet. Rapporten dokumenterer at ulovlig jakt er et utbredt og vedvarende problem som ofte innebærer brutale fellingsmetoder og utsetter dyrene for store lidelser. Lovbruddene skjer ofte i lukkede miljøer med lite kontrollvirksomhet, noe som gjør dem svært vanskelige å avdekke. De skjerpede strafferammene skal bidra til økt allmennprevensjon og gi domstolene bedre mulighet til å utmåle straffer som står i forhold til lovbruddets alvorlighet. ## **Økonomi og håndhevelse** Departementet har vurdert de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene. Det er usikkert hvor mange flere saker som vil bli fulgt opp av politi og rettsvesen som følge av de økte strafferammene. Samtidig forventes en preventiv effekt i form av færre lovbrudd. Høyere administrative sanksjoner kan gi noe økte inntekter til staten, men dette er ikke hovedformålet. Sanksjoner skal først og fremst virke avskrekkende og bidra til økt regeletterfølgelse. Eventuelle økte kostnader til politi og domstoler vil måtte dekkes innenfor eksisterende budsjetter. Miljødirektoratet og Statsforvalteren vil få noe økt arbeidsmengde knyttet til behandling av overtredelsesgebyr. Dette antas imidlertid å være begrenset, og skal langt på vei oppveies av at flere saker kan løses administrativt i stedet for gjennom rettsapparatet. ## **Påtalekompetanse bevares** Selv om de alminnelige strafferammene heves til to år, foreslår departementet at politiet fortsatt skal ha påtalekompetanse. Etter hovedregelen i straffeprosessloven tilligger denne kompetansen statsadvokatene når strafferammen er to år eller mer. Politiets påtalekompetanse vil med heving av den alminnelige strafferammen fra fengsel i ett år til to år flyttes til statsadvokaten. Departementet foreslår å beholde påtalekompetansen for overtredelser av miljøregelverket med en strafferamme på to år hos politiet. Departementet viser til at det vil kreve omfattende utredning og økte ressurser dersom statsadvokatene skal overta påtalekompetansen i disse sakene. Det vises også til at politiet allerede har påtalekompetanse i andre saker med strafferamme på to år. Ved å opprettholde politiets påtalekompetanse sikres en effektiv håndheving av regelverket. ## **Sammenheng med ny viltressurslov** Forslagene om skjerpede strafferammer må ses i sammenheng med at Stortinget i mai 2025 vedtok en ny viltressurslov. Den nye loven erstatter viltloven fra 1981 og trer i kraft 1. juli 2026. Formålet er å sikre at forvaltningen av viltressursene skjer på en bærekraftig og forsvarlig måte. Viltressursloven bygger på en videreføring av etablerte forvaltningsprinsipper på viltområdet, og legger til rette for et mer moderne og fremtidsrettet regelverk. Loven innebærer i stor grad en videreføring av gjeldende rett. Formålsbestemmelsen tilsvarer materielt sett formålet med gjeldende viltlov. I viltressursloven paragraf 60 er det angitt konkret hvilke handlingsnormer som kan sanksjoneres med straff. Det fremgår også at kvalifiseringen i skjerpet strafferamme knyttes til grove overtredelser, i stedet for til særdeles skjerpende omstendigheter som i viltloven paragraf 56. ## **Høring og videre prosess** Høringsnotatet er sendt på høring, og berørte parter kan komme med innspill før lovforslaget ferdigstilles. Jeger- og fiskerorganisasjoner, miljøvernmyndigheter, rovviltnemndene, statsforvalterne og andre berørte parter kan gi sine innspill.​ Alle andre som ikke er nevnt som som høringsinstanser, kan også komme med sine høringsinnspill. Etter høringsrunden vil departementet utarbeide en proposisjon til Stortinget. Dersom Stortinget vedtar endringene, kan de tre i kraft samtidig med viltressursloven 1. juli 2026. Departementet understreker at formålet med de skjerpede strafferammene ikke er å ramme ærlige feil eller bagatellmessige overtredelser hardere. Målet er å gi domstolene og forvaltningen bedre verktøy til å håndtere alvorlig og organisert miljøkriminalitet, og å styrke vernet av sårbare viltarter for fremtidige generasjoner. ## **Bred innsats mot miljøkriminalitet** Forslaget om å heve strafferammene i viltressursloven er bare en del av en større satsing mot miljø- og kulturmiljøkriminalitet. Klimadepartementet foreslår også å heve strafferammene i kulturminneloven, svalbardmiljøloven og motorferdselloven. Strafferammen i den alminnelige generalklausulen i straffeloven paragraf 242 foreslås hevet fra fengsel i seks år til ti år for brudd på første ledd. Strafferammen i paragraf 242 andre ledd foreslås hevet fra fengsel i to år til seks år. For å sikre konsistente strafferammer i miljøregelverket foreslås det at den alminnelige strafferammen i naturmangfoldloven paragraf 75 første ledd, lakse- og innlandsfiskloven paragraf 49 første ledd, havvernloven paragraf 30 og svalbardmiljøloven paragraf 99 heves fra bøter og fengsel i ett år til to år. Den skjerpede strafferammen for grove overtredelser på fengsel i fem år beholdes. Her kan du lese hele [hele høringsnotatet](https://www.regjeringen.no/contentassets/cd7d0fb2968a4bbcb102544fa3a9b41c/horingsnotat-forslag-til-endringer-i-straffeloven-242-heving-av-strafferammer-samt-endringer-i-regelverket-om-miljo-og-kulturmiljokriminalitet.pdf) samt selve [høringsdokumentene](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-endringer-i-regelverket-om-miljo-og-kulturmiljokriminalitet/id3118045/?expand=horingsnotater) ellers. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Naturvern, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** dyrevelferd, Jakt, Klimadepartementet, miljøkriminalitet, strafferammer, viltressursloven --- ### [Milliarder til bønder er dødsdommer mot rovdyr](https://fauna.no/milliarder-til-bonder-er-dodsdommer-mot-rovdyr/) **Published:** november 12, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det er nesten ikke til å tro hvor freidige norske bønder kan være! **Content:** ## **Det er nesten ikke til å tro hvor freidige norske bønder kan være! Unge bønder står klare til å drepe rovdyr, men 30 milliarder kroner i subsidier skal de ha. Det burde være nok til å stagge dem. Er det noen som er villige til kutte? Er det mulig å tvinge bøndene på en ny kurs?** ## **LEDER** Over 50 milliarder kroner skal norsk landbruk få i 2026. Jordbruksavtalen alene utgjør 29,6 milliarder. Det er mye penger til en sektor som skal sikre norsk matproduksjon og ivareta kulturlandskapet. Men hvordan står det egentlig til med balansen mellom matsikkerhet og naturvern når regjeringen legger fram årets budsjett? Sist i [opp.no](https://www.opp.no/nyheter/n/3MLKK0/vil-styrke-kommuneoekonomien-og-kampen-mot-rovdyr-kutter-4-2-milliarder-i-avgifter) står en ung bonde klar til å drepe det de kommer over av rovdyr. Jordbruksavtalen vokser med 747 millioner kroner fra i fjor. Og fortsatt planlegger de å drepe rovdyr. Mens klimatiltak og naturhensyn får 10,9 milliarder – en økning på 310 millioner – ser det ikke ut til at norsk rovdyrpolitikk får samme grønne skifte. Rekruttering av ungdom til landbruket er en prioritert satsing. Og fortsatt planlegger de å drepe rovdyr. Unge mennesker som vokser opp med klimaengstjement og bekymring for naturtap skal lokkes inn i en næring hvor rovdyrskeptikken fortsatt sitter i høysetet. Forskningsinstitutter under departementet får 213 millioner i grunnfinansiering, mens Norges forskningsråd får 204,3 millioner. Og fortsatt planlegger de å drepe rovdyr. Det satses altså på kunnskap, men kunnskapen om rovdyrenes økologiske rolle og deres betydning for sunne økosystemer synes å ha liten innvirkning på politikken. Organisasjonene under departementet må klare seg med 51,5 millioner kroner – en nedgang på 2,3 millioner. Og fortsatt planlegger de å drepe rovdyr. Mens naturorganisasjoner kjemper med knappere budsjetter, går lisensfellinger og skadefelling av ulv, bjørn, jerv og gaupe sin gang. For ikke å snakke om faunakriminaliteten som skjer i de samme miljøene, eller blant de som tror de støtter bøndene ved å skyte rovdyr. Matsikkerhet og selvforsyning er viktig. Men et levende landskap er mer enn åkre og beitemark. Det er også plass til ville dyr, til predatorer som holder økosystemene i balanse. Når vi prioriterer én form for natur – den temmede, den produktive – på bekostning av den ville, mister vi noe vesentlig. Over 50 milliarder kroner til landbruket. Men hvor mange av disse kronene går til å bevare, ikke bare produsere? **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** bønder, Landbruks- og matdepartementet, rovdyr, subsidier --- ### [Millioner i skuddpremier nærmest uten effekt](https://fauna.no/skuddpremie-gir-ikke-dramatiske-utslag/) **Published:** november 13, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Skuddpremie på villsvin har så langnt ikke gitt noen dramatiske utslag. **Content:** ## **Nye tall viser at villsvinet i Norge holder stand og sprer seg ikke videre i landet. Det kan koste skattebetalerne opp mot tre millioner kroner per år. Samtidig har bestanden vært stabil i fem år, på tross av at skuddpremien har virket kun i ett av de fem siste årene.** **Forvaltningstiltak og intensiv jakt har sørget for en overraskende stabil bestand, ifølge årets overvåkingsrapport fra NINA.** Villsvinet (Sus scrofa) har de siste tiårene fått på nytt fotfeste i norsk natur etter å ha vært fraværende i rundt ett tusen år. Før arten dukket opp igjen i Norge, hadde den lenge vært utradert fra landet og var nærmest et fjernt minne fra gamle naturhistoriske funn og folkesagn. Re-etableringen skjøt fart etter at villsvin begynte å vandre inn fra Sverige på 1990-tallet, og fra 2005 ble det påvist reproduserende individer på norsk jord. Siden den gang har arten skapt debatt – både rundt dens rolle som jaktressurs og ikke minst risikoen den utgjør for sykdommer og skade på jordbruksområder. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har siden 2019 hatt ansvar for å overvåke utviklingen av villsvinbestandene på oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. Målet har vært klart: unngå spredning og bevare kontrollen over antallet, med uttalt ambisjon om på sikt å utrydde arten fra norsk natur. Den nyeste rapporten fra 2025 belyser hvordan innsatsen har påvirket utviklingen, og gir et detaljert innblikk i status for både utbredelse, bestandsstørrelse og forvaltningens resultater. ## **Kamerafeller og jegere som voktere** Metodene for å overvåke villsvinbestanden er mange og sammensatte. Den mest sentrale komponenten er et omfattende nettverk av kamerafeller (SCANDCAM), supplert av Artsobservasjoner.no, Hjorteviltregisteret og rapporterte data fra jegere og lokale aktører. SCANDCAM-systemet består av over 600 kameraer plassert strategisk i flere fylker fra Østfold til Finnmark, og samler inn verdifull dokumentasjon om både villsvin og andre større pattedyr. Til sammen gir disse datakildene et unikt innblikk i hvor dyrene beveger seg, om bestandsutviklingen – og om tiltakene virker. ## **Villsvin på kamera** For å estimere tetthet og bestandsstørrelse i kjerneområdene Halden og Aremark, benyttes den såkalte «Random Encounter Model» (REM). Denne avanserte modellen omsetter hyppigheten av villsvinkontakter på kamera, kombinert med kunnskap om dyrets døgnbevegelser, til et konkret anslag på bestandstetthet og antall individer. Resultatene taler et tydelig språk: Det er liten eller ingen vekst i villsvinbestanden i Norge. I perioden april 2024 til mars 2025 er bestanden i Halden og Aremark estimert til rundt 448 individer (med 95 prosent konfidensintervall på 196–854 dyr), tilsvarende omtrent 0,47 villsvin per kvadratkilometer. Nesten alle felte dyr – 334 av 380 – ble skutt i nettopp dette kjerneområdet, mens det kun ble rapportert felt 17 villsvin i Marker og 13 i Rakkestad. Dette tallgrunnlaget underbygger et bilde av at forvaltningen har lykkes med å stoppe videre utbredelse mot nye deler av landet. ## **Store summer utbetales for villsvinjakt** Godtgjørelsesordningen har de siste årene gjort villsvinjakt økonomisk attraktiv. For jaktåret 2024/2025 ligger utbetalingene fra myndighetene på 3000 kroner til jegeren for hanndyr og 5000 kroner for suggene, under forutsetning av at prøver sendes inn til myndighetskontroll. I tillegg kan grunneier motta 4000 kroner for hvert dyr felt på egen eiendom. Dette innebærer at dersom alle 380 felte dyr i løpet av et år både rapporteres med prøver og felles på grunneiers eiendom, kan samlet utbetaling fra det offentlige overstige tre millioner kroner. Tallene er hentet fra Mattilsynets og Landbruksdirektoratets ordninger for [villsvinbekjempelse](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/afrikansk-svinepest/grunneiere-kan-fa-godtgjorelse-for-villsvin-felt-pa-sin-eiendom), men trolig er det lavere dersom det ikke er sendt inn prøver som forventer eller disse ikke blir godkjent.​ ## **Svensk innvandring holder liv i stammen** Selv om antallet felte villsvin stort sett har holdt seg høyt år for år, har ikke dette ført til noen betydelig nedgang i bestanden totalt sett. Årsaken er sammensatt og illustrerer kompleksiteten i villsvinforvaltningen. Dels skyldes det at villsvin har høy forplantningsevne, med mulighet for store årlige tilskudd av nye dyr, og dels dreier det seg om innvandring fra Sverige. Grupper av unge villsvin, i hovedsak hanner, har en tendens til å vandre langt og kan dukke opp på helt nye steder langt fra hovedpopulasjonen. I Hedmark og områdene øst for Glomma i Akershus og Østfold – også kalt «AkerØst» – ser man at antall villsvin registrert på viltkamera er stabilt, tross at antallet felte individer har økt. I Hedmark er frekvensen av villsvin på kamerafellene økende, men antallet felte dyr er lite og variasjonene kan derfor skyldes tilfeldigheter. Modellen viser at det, avhengig av tilgang til mat, jaktuttak og innvandring, kan ta mange år før bestandsutviklingen gir dramatiske utslag. ## **Fortsatt behov for overvåking** Tallene viser at bestandene ikke sprer seg – men ingen i forvaltningen hviler på laurbærene av den grunn. Den systematiske overvåkingen anses som helt avgjørende for å oppdage eventuelle endringer i bestanden, og for raskt å kunne igangsette tiltak hvis det for eksempel skulle oppstå utbrudd av sykdommer som afrikansk svinepest. Det norske overvåkingsopplegget bygger derfor på en kombinasjon av jakt, kameradata og rapportering av fallvilt – der alle deler fungerer som byggeklosser for det samlede kunnskapsgrunnlaget. Et eksempel på utfordringene med å beregne den reelle populasjonen, er at jakt og observasjoner skjer i ulike tidsvinduer. De fleste observasjoner på kamera skjer i sommerhalvåret (fra juli til oktober), mens avskytingen av villsvin skjer jevnt fordelt gjennom året. Forvaltningen må dermed tolke resultatene med forsiktighet – og justerer fortløpende metodene etter hvert som mer data kommer til. Rapporten viser at modellen som benyttes trolig undervurderer det reelle antallet noe, fordi dyr skutt i løpet av jaktåret ikke lenger kan observeres på kameraene. Derfor antas det at antall villsvin i Aremark og Halden i realiteten ligger et sted mellom REM-modellens estimater og summen av antall felte dyr. ## **Slår ring om norsk natur** Et vesentlig poeng rapporten trekker frem, er hvor ressurs- og kompetansekrevende det er å holde bestandsveksten i sjakk. Lokale jegere, grunneiere samt Norges jeger- og fiskerforbund har lagt ned hundrevis av timer med feltarbeid, kamerasjekk og rapportering. Dette samarbeidet gjør at Norge fortsatt har kontrollen, i motsetning til situasjonen mange andre steder i Europa. Studier viser at i land med langt større villsvinbestander må man til dels skyte halvparten av stammen hvert år for å holde den i sjakk. Den norske utfordringen handler om å holde bestandene lave nok til å begrense risikoen for skader på landbruk og smittepress, men samtidig utnytte villsvinet som en jaktressurs – uten at bestanden tar overhånd. ## **Veien videre** Rapporten slår fast at det viktigste tiltaket fremover er å videreføre overvåkingen på samme høye nivå, med fortsatt bruk av viltkamera, jakt og rapportering fra både profesjonelle og frivillige aktører. Usikkerhetsmarginene i tetthetsestimatene er fortsatt store, og forvaltningen må være på vakt mot raske endringer, særlig dersom mattilgangen endrer seg eller grenseområdene mot Sverige blir enda åpnere. Videre er internasjonalt samarbeid, spesielt med svenske aktører, kryssjekking av data og utveksling av erfaringer helt nødvendig for å opprettholde effektive tiltak mot villsvinspredning. Rapporten legger til grunn at dersom dagens forvaltningsregime videreføres og innsatsen forblir høy, forventer man ingen ukontrollert vekst eller dramatisk økning i norske bestander av villsvin i årene som kommer. Her kan du lese hele [rapporten fra NINA](https://nva.sikt.no/registration/019a3a9cfd61-0ad157b0-9dda-486c-998b-220802106e4c). **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** Aremark, bestandsovervåking, Halden, Jakt, Norsk institutt for naturforskning, villsvin --- ### [Krever at tillatelsene stoppes](https://fauna.no/krever-at-tillatelsene-stoppes/) **Published:** november 14, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Inviterer til markering lørdag. **Content:** ## **Flere organisasjoner inviterer til å støtte dem i sakene om sjødeponier.** **Lørdag 15. November arrangerer Natur og Ungdom og Naturvernforbundet nasjonal markering mot sjødeponi i Oslo, Førde, og ved Repparfjord, sammen med støttespillere.** Miljøorganisasjonene krever at utslippstillatelsene til gruveprosjektene ved Repparfjorden og Førdefjorden trekkes tilbake, og at miljøpartiene tar kampen for dette i budsjettforhandlingene, skriver de i en pressemelding: – Fjordene våre er ikke en avfallsplass, vi kan ikke la livsgrunnlaget vårt bli ødelagt. Med denne markeringen vil vi vise politikerne at vi er mange som krever at sjødeponi forbys, og at tillatelsene til å dumpe gruveslam i Førdefjorden og Repparfjorden trekkes tilbake. Nå er vi avhengig av at Rødt, SV og MDG tar kampen i budsjettforhandlingene, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom. En rekke organisasjoner har stilt seg bak markeringene, både ungdomspartiene SU, AUF og RU og organisasjoner som Norske lakseelver og Norges Jeger og Fiskeforbund. – Etter den utrolig skuffende dommen fra Sogn og Fjordane Tingrett gleder jeg meg til vi skal møtes til fakkelmarkering for å markere motstand mot gruvedumping i norske fjorder. Dommeren i tingretten er enig med oss i at vi mest sannsynlig vil vinne frem i hovedsaken i Høyesterett, men vil likevel ikke stanse dumpingen i Førdefjorden. Vi kan ikke gå med på at fjorden blir ødelagt samtidig som vi venter på at saken skal behandles i Høyesterett, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet Ved Repparfjorden blir det vardebrenning i aksjonsleiren ved anleggsområdet til Nussir ASA som Natur og Ungdom har holdt siden arbeidet med gruven startet i juni. I Førde blir det fakkelmarkering ved rådhuset og et faglig program i Førdehuset. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Førdefjorden, Natur og Ungdom, naturvernforbundet, Oslo, Repparfjorden --- ### [Beordrer fjerning av asfalt i naturreservat](https://fauna.no/beordrer-fjerning-av-asfalt-i-naturreservat/) **Published:** november 14, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Statsforvalteren avslo nylig søknaden om å beholde asfaltdekket, etter omfattende juridisk og naturfaglig vurdering. **Content:** ## **Gamvik kommune får et ubønnhørlig nei og krever streng naturforvaltning. Dermed må kommunen fjerne asfaltdekket fra veien ut til Slettnes fyr.** Nå er det ikke lenger tvil: Asfalten som Gamvik kommune la på grusveien gjennom Slettnes naturreservat skal fjernes. Statsforvalteren i Troms og Finnmark avslo nylig søknaden om å beholde asfaltdekket, etter omfattende juridisk og naturfaglig vurdering. Vedtaket, datert 11. november 2025, begrunner avslaget med at naturmangfoldloven ikke gir hjemmel til å tillate asfaltering av grusveger i det vernede området. Statsforvalteren trekker særlig fram at slike tiltak vil endre områdets karakter og kan ha konsekvenser for verneregimet i hele regionen. ## **Kommunen argumenterte for samfunnsnytte og miljø** Gamvik kommune ønsket å beholde asfalten og fremmet søknad med tyngdepunkt på lokale behov og miljøgevinster: – Vegen til Slettnes fyr har stor samfunnsmessig betydning som kritisk infrastruktur. Den må håndtere en stadig økende trafikkmengde. Vegen må sikre trygg ferdsel slik at trafikkulykker kan unngås. Vegen benyttes av både lokalbefolkning og besøkende. Grusvegen har dårlig standard. Det er store vedlikeholdskostnader knyttet til driften av grusvegen. Kommunen mener tiltaket vil ha positiv effekt på miljøet, herunder: Redusert støvmengde. Bedre vannavrenning. Redusert behov for omfattende fremtidig vedlikehold ved bruk av blant annet tunge anleggsmaskiner. Redusert erosjon og slitasje. Kommunen vurderer at tiltaket ikke vil ha nevneverdig påvirkning på verneverdiene og at det er forenlig med verneformålet, er et referat at Gamvik kommunes argumentasjon levert til Statsforvalteren. Kommunens begrunnelse var at det å fjerne asfalten ville medføre større miljøbelastning enn å la den bli værende. Håpet var å få dispensasjon fra restriksjonene i naturreservatet slik at både lokalsamfunn og besøkende kunne dra nytte av den oppgraderte veien. ## **Statsforvalteren: Asfalten bryter med formålet om vern** Departementet står på sitt: Asfalteringen strider mot forskriftens bestemmelser og mot naturmangfoldlovens krav. Fredningen av Slettnes naturreservat skal bevare et lavtliggende strand- og heilandskap, med myr, vann og vierkratt som hekke- og rasteplass for mange fuglearter. – Som nødvendig vedlikehold av veg forstås grusing av veg, vegetasjonsfjerning i grøft og vedlikehold av stikkrenner. Tiltak som er søknadspliktige er asfaltering, anlegg av nye grøfter og stikkrenner samt oppføring av skilt eller bom. Her står det klart og tydelig at asfaltering av grusveg er et søknadspliktig tiltak. (Kilde: Forvaltningsplan for Slettnes naturreservat, referert i vedtaket). Vurderingen fra Statsforvalteren var at asfaltering ikke kan regnes som nødvendig vedlikehold, men som oppgradering i strid med forskriften. – Asfaltering av grusveger er etter Statsforvalterens vurdering forbudt, jf. verneforskriften kapittel IV nr. 2. Og videre: Dersom Gamvik kommune ønsker å asfaltere grusveger i Slettnes naturreservat, må de sende søknad til Statsforvalteren om å gjennomføre tiltaket. (Kilde: Statsforvalteren, brev datert 12. mai 2023). ## **Strenge krav for dispensasjon** Vedtaket bygger på bestemmelsene i naturmangfoldloven § 48. Her åpnes det kun for unntak dersom: - Tiltaket ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig. - Sikkerhetshensyn gjør det nødvendig. - Hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Statsforvalteren har vurdert alle tre alternativer, men konkludert med at ingen er oppfylt slik søknaden fra Gamvik kommune fremsto. – Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt for at Statsforvalteren kan dispensere for omsøkt tiltak. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. (Kilde: Vedtaket) I tillegg understrekes det at dispensasjon ikke kan gis for omfattende, permanente inngrep i landskapet. Som det heter i vedtaksbrevet: – Bygging, vedlikehold og oppgradering av grusveger må etter Statsforvalterens vurdering ha vært tema under verneprosessen for Slettnes naturreservat. (Kilde: Vedtaket) ## **Slettnes er vernet etter strengeste regler** Statsforvalteren viser til at Slettnes er beskyttet etter den strengeste kategorien av vern, og at området i tillegg har Ramsar-status for mer vitenskapelig og internasjonal betydning. – Fredningsforskriften tillater ikke større tekniske inngrep, og er restriktive med hensyn til motorferdsel. (Kilde: Regjeringens resolusjon og Miljøverndepartementet, referert i vedtaket) I vurderingen av asfaltens påvirkning viser myndigheten til at veidekket har et annet utseende og innhold enn grus og stein, og representerer noe fremmed i reservatet. – Asfalten fremstår som et fremmedelement i dette landskapet, som inneholder svært få større tekniske inngrep. (Kilde: Vedtaket) Selv om asfalten ikke direkte skader jordsmonn, dyr og planter når den ligger på eksisterende vei, påpeker Statsforvalteren risikoen for at små biter kan slites og spre seg ut i naturen, særlig med økende og tyngre trafikk. ## **Forventer presedens for lignende områder** I vurderingen påpeker Statsforvalteren at et unntak vil kunne få konsekvenser for tilsvarende verneområder. Finnmark har flere reservasjonsområder som kan oppleve økt press dersom en kommune får gjennomslag for veiasfaltering. – Det finnes flere verneområder i fylket som har grusveger, for eksempel Komagværstranda naturreservat, Barvikmyran og Blodskytodden naturreservat og Tanamunningen naturreservat. Det kan tenkes at både privatpersoner og offentlige instanser kan ha et ønske om å oppgradere grusvegene i verneområdene med hensyn på for eksempel lettere vegvedlikehold og bedre standard på vegene. (Kilde: Vedtaket) Dette trekker opp risikoen for at tillatelse her skulle få store konsekvenser for naturforvaltningen i regionen. ## **Asfalten må fjernes – klageadgang beholdes** Det endelige vedtaket er tydelig på konsekvensen for Gamvik kommune: – Statsforvalteren vurderer at asfaltering av grusveg i Slettnes naturreservat er et nytt større inngrep i verneområdet, som er i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene nevneverdig, og at det derfor ikke er hjemmel etter § 48 i naturmangfoldloven til å gi dispensasjon til denne type tiltak. (Kilde: Vedtaket) Statsforvalteren legger til at endringen gir området et mer urbant preg og påvirker opplevelsen av det særpregede heilandskapet. Kommunen har rett til å klage på vedtaket til Miljødirektoratet innen tre uker. Klagen må være skriftlig og sendes via Statsforvalteren, går det [fram av vedtaket](https://www.statsforvalteren.no/contentassets/b620b8c918774260bcd06d8bb04f5d3b/avslag-pa-soknad-fra-gamvik-kommune-om-a-fa-beholde-asfaltdekke-pa-grusveg-i-slettnes-naturreservat.pdf). **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Asfalt, gamvik kommune, Miljøvern, Naturmangfoldloven, slettnes naturreservat, Statsforvalteren --- ### [Norge med på global dugnad mot skogbranner](https://fauna.no/norge-med-pa-global-dugnad-mot-skogbranner/) **Published:** november 18, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Norge blir med i en verdensomspennende innsats for å hindre en eskalerende skogbrannkrise. Under klimatoppmøtet i Brasil meldte regjeringen seg inn i to nye initiativer som skal styrke både forebygging og beredskap.** Skogbranner har de siste årene blitt en av verdens mest akutte klimautfordringer. I fjor alene gikk 135.000 kvadratkilometer skog tapt – et område større enn en tredjedel av Norge. Brasil og Canada har derfor gått sammen om å mobilisere land på tvers av kontinenter for å bygge opp kunnskap, overvåking og kapasitet til å reagere raskt når flammene bryter ut. Nå er også Norge med i fronten. ## **– Skogbranner ødelegger livsgrunnlaget for millioner av mennesker, slipper ut store mengder klimagasser og truer verdifull natur. Dette er et globalt problem som krever globalt samarbeid, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.** ## **Fra regnskog til beredskap** Initiativet skal ikke bare fokusere på varsling og beredskap, men også på hvordan land kan integrere brannforebygging i sine nasjonale strategier. Tanken er at rask oppdagelse og samordnet innsats kan stoppe katastrofer før de vokser ukontrollert. Halvparten av alt skogareal som brant i fjor, lå i tropiske områder – der Norge allerede har et betydelig engasjement gjennom regnskogsatsingen. Gjennom flere år har støtten fra Norge og andre giverland bidratt til økt brannberedskap i 61 kommuner i Brasil, et område på størrelse med Norge og Portugal til sammen. ## **Millioner til brannforebygging** Norge er blant de landene som bidrar konkret med både penger, utstyr og kompetanse. Bare i 2024 ble det gitt rundt 20 millioner kroner til prosjekter for forebygging og brannslukking i sju provinser i Indonesia. I tillegg har norske midler gått til overvåkingsarbeid i Sentral-Afrika gjennom CAFI-samarbeidet og opplæring av lokale brannbrigader i Colombia. Tallene viser samtidig hvor massiv utfordringen fortsatt er: 67.000 kvadratkilometer tropisk skog gikk tapt i fjor – tilsvarende Nederland og Belgia til sammen. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Brasil, Canada, klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, klimatoppmøtet i Brasil, Norge, skogbrann --- ### [Varmere klima gir økt kvikksølvfare i sjømat](https://fauna.no/varmere-klima-gir-okt-kvikksolvfare-i-sjomat/) **Published:** november 18, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Når permafrosten tiner – som i høyt tempo på Svalbard – kan gammelt kvikksølv som lenge har vært lagret i naturen, lekke ut i havet.** **Dette skaper ny risiko for livet i havet, sjømat vi spiser og folkehelsen.** Havforsker Michael Bank understreker at klimaendringene ikke bare fører til varmere hav og mer ustabil permafrost, men også kan redusere effekten av internasjonale tiltak mot kvikksølv. Forskerne skiller mellom moderne kvikksølv fra nye utslipp og arvet kvikksølv, som frigjøres når miljøet forstyrres. Særlig farlig er metylkvikksølv, som virker som nervegift og kan hope seg opp i sjømat. For å begrense faren foreslås bruk av fjernmåling med satellitter og droner, sammen med maskinlæring, for å overvåke sårbare områder og utvikle bedre metoder for å måle og spore utslipp. Forskerne etterlyser også nye verktøy for å måle effektene av kvikksølv under et klima i endring. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Ulver fra Russland skaper uro i Pasvikdalen](https://fauna.no/ulver-fra-russland-skaper-uro-i-pasvikdalen/) **Published:** november 18, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Ulver fra Russland skaper frykt og tap i Pasvikdalen i Finnmark, følge NRK.** Reineier Egil Kalliainen i Pasvikdalen forteller at ulver på vandring fra Russland gir tap av dyr i reinflokkene. Ifølge NRK har færre soldater og mennesker på russisk side ført til at det skytes mindre ulv der, noe som kan forklare økningen i grenseområdene. DNA-prøver viser at ulvene som nå blir observert i Pasvikdalen stammer fra russisk bestand. Også lokalbefolkningen rapporterer at ulv er observert tett ved bebyggelse – noen ganger løpende rett over gårdsplasser. Les hele saken hos [NRK](https://www.nrk.no/sapmi/ulveinvasjon-fra-russland_-dreper-reinsdyr-og-springer-over-gardsplasser-1.17655748) **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Staten innrømmer: Dramatisk tilbakegang for naturmangfoldet](https://fauna.no/staten-innrommer-dramatisk-tilbakegang-for-naturmangfoldet/) **Published:** november 18, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Når ærfuglen forsvinner fra kystområdene, er det et illevarslende tegn. Den nye naturindeksen bekrefter det mange har fryktet: Det biologiske mangfoldet i Norge synker i flere økosystem, og vi er langt fra å nå våre egne miljømål.** Den nye naturindeksen for Norge viser at det biologiske mangfoldet fortsetter å svekkes i flere økosystem. Skog og åpent lavland er hardest rammet, mens også våtmark og kystområder går tilbake. Arealbruk og klimaendringer er hovedårsakene til nedgangen. ## **Skog og åpent lavland med lavest verdi** Skog og åpent lavland får de laveste verdiene i årets naturindeks, akkurat som tidligere år. Selv om skogen viser en svak positiv utvikling, holdes tilstanden lav på grunn av hogst og infrastruktur som skjærer gjennom landskapet. I åpent lavland er situasjonen enda mer bekymringsfull. Nedgangen har pågått siden år 2000, og utviklingen går fortsatt feil vei. Dette økosystemet omfatter både naturlig vegetasjon og kulturlandskap som er formet av langvarig beite og slått. Alle naturtyper som er avhengige av tradisjonell landbruksdrift, står nå på rødlista. Forurensning fra jordbruk og fremmede arter utgjør betydelig større problemer her enn i andre økosystem. ## **Kyst og våtmark i tilbakegang** Kystområdene viser en jevn nedgang over tid, særlig i Sør-Norge. Klimaendringer er en viktig påvirkningsfaktor både i kyst og hav, og viktige arter som sukkertare og kysttorsk er fjernet fra kystindeksen på grunn av datamangel. Våtmark har fortsatt en svakt nedadgående trend. Økosystemet er sterkt påvirket av uttørring fra historisk drenering av myr, og tilstanden forblir sårbar. For ferskvann er situasjonen stabil. Mindre forsuring har vært positivt for artene, men samlet påvirkning fra kraftutbygging og forurensning fra jordbruk og kloakk kan snu trenden i negativ retning i årene som kommer. ## **Hav og fjell holder stand** Økosystemene hav, kyst og ferskvann har de høyeste indeksverdiene i årets oppdatering. Tilstanden til det biologiske mangfoldet i hav har vært relativt stabil siden år 2000. Fjell og våtmark har best tilstand av økosystemene på land, men også her er påvirkningen fra menneskelig aktivitet og klimaendringer betydelig. I fjellet gir mildere og kortere vintre store utfordringer for arter som villrein, samtidig som konkurrerende arter kan trekke oppover og etablere seg. ## **Arealbruk og klima er hovedutfordringene** De viktigste påvirkningene for nedgang i biologisk mangfold på tvers av økosystemer er arealbruk og klimaendringer. Nedbygging og ødeleggelse av natur svekker økosystemene, truer arter og er en kilde til klimagassutslipp. – Vi har alltid levd av og med naturen i Norge. Og vi er helt avhengig av naturen for å leve gode liv – med frisk luft, rent vann og naturopplevelser. Naturindeksen viser at det er utfordringer, og gir oss viktig informasjon som kan bidra til at arbeidet med å ta vare på natur blir mer treffsikkert, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Direktør Hilde Singsaas i Miljødirektoratet understreker at det fortsatt er en lang vei å gå for å stanse tapet av biologisk mangfold. – Naturindeks for Norge viser at det fortsatt er en lang vei å gå for å stanse tapet av biologisk mangfold. Skog og åpent lavland er økosystemene som får lavest verdi i naturindeksen. Her er de negative effektene av arealbruk og inngrep store, sier Singsaas. ## **Bedre overvåking på vei** Jo bedre datagrunnlag, desto tryggere kan vi være på at trendene i naturindeksen gir et riktig bilde av den reelle utviklingen i naturen. I årets oppdatering har det blitt lagt vekt på å avdekke kunnskapshull og peke på hvor innsatsen bør styrkes. I årene fremover gjør ny teknologi det mulig å overvåke større områder til lavere kostnader, og for mange arter åpnes det muligheter for mer omfattende og presis overvåking. – Vi har nå mange nye prosjekter på gang for å effektivisere og forbedre overvåkingen av norsk natur slik at vi får en bedre oversikt over tilstanden. Dette vil gjøre arbeidet med å ta vare på natur både enklere og mer treffsikkert, sier Singsaas. ## **Går inn i naturregnskap** Oppdateringen i 2025 blir siste år Naturindeks utgis som eget rammeverk. Fremover skal Naturindeks inngå som en del av tilstandsvurderingene etter Fagsystem for økologisk tilstand og i Norges naturregnskap. Tilstandsvurderinger etter fagsystemet sier noe om hvordan det går med alle delene av et økosystem, mens Naturindeks kun sier noe om hvordan det går med det biologiske mangfoldet. En første runde med tilstandsvurderinger er allerede på plass for fjell, skog, hav og arktisk tundra. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, åpent lavland, arealbruk, Biologisk mangfold, Hilde Singsaas, klimaendringer, kyst, Miljødirektoratet, naturindeks, skog, våtmark, ærfugl, økosystem --- ### [NRK som politisk aktør i rovviltdebatten](https://fauna.no/nrk-som-politisk-aktor-i-rovviltdebatten/) **Published:** november 18, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Av Ida Skjerden, medlem av Aktivt Rovdyrvern (ARV)** I løpet av to helger i november har NRK servert oss flere tåre- og bloddryppende reportasjer med titler som ‘Når villdyret våkner’ og ‘Matfatet til rovdyrene’. Her følger grafiske bilder av tamdyr, riktig nok flådd av SNO, men det forklares ikke, og følelsesladde beskrivelser fra gråtkvalte tamfeeiere som ikke vet sin arme råd. Enten må rovdyra vekk, eller så må de kaste inn håndkleet og slutte med sin overproduksjon av tamrein og sauekjøtt, forstår vi. Hadde det egentlig vært så ille? Moralen er altså at rovdyra må vekk fra nordområdene, eller i hvert fall nesten vekk, eller i hvert fall ikke være der hvor de har tamdyra sine, nesten uten tilsyn, nesten uten dyrevelferd. Bestandsmålene må reduseres, konkluderes det. I Norge har vi svært lave bestandsmål på rovdyra fra før. Der har vi ingenting å gå på, snarere må vi utvide disse målene og praktisere dem som minstemål, ikke maksmål. Det skapes videre et vrengebilde av norsk natur hvor horder av ulv, jerv, gaupe, bjørn og kongeørn får herje nærmest fritt i sin blodtørstige iver etter å drepe flest mulig tamrein og sauer. Dette må forstås som en villet villedning fra NRKs side. En av journalistene har også eget reinmerke, interesser i reinnæringa, så han er vel ikke helt habil, skulle jeg tro. Faktum er at de fleste tamdyr som dør på beite, dør av helt andre årsaker enn rovdyr. Faktum er at det ikke er 834 665 sauer og tamrein som er blitt drept av rovdyr de siste 20 år, slik Nrk lar oss tro. Det tallet er antallet sauer og rein saue- og reineierne har fått utbetalt erstatning for som tapt til rovdyr de siste 20 år. Og det er en veldig stor forskjell. Nrk er ikke veldig nøye på å være tydelige på dette. Dette kan fort misforstås for den uinnvidde leser. Summen tamfeeierne søkte om er faktisk omtrent det dobbelte, helt astronomiske summer, og dessuten fullstendig urealistisk. Når vi tar i betraktning at vi har godt under 1000 til sammen av jerv, ulv, gaupe og bjørn i landet, gir ikke dette mening. Hvor mye tror rein- og saueeierne at de kan innbille myndighetene at disse under 1000 rovdyra egentlig spiser? De har i snitt fått erstattet 114 tamdyr som tapt til rovdyr hver dag. En saueeier fra Nordland som intervjues fikk 800 000 kr i fjor og han mener han ville tjent dobbelt så mye dersom han heller hadde fått sende de tapte dyra til slakt. Det er eiendommelig at ikke dette følges opp med kritiske spørsmål fra journalistene. Kan 1000 rovdyr spise 114 sauer og rein hver dag? Tror ikke det. Likevel påstås det i Nrk-reportasjene at rovdyra spiser mye mer enn de får erstattet. For eksempel ble det i 2024 dokumentert ca 1000 sauer tatt av rovdyr, men utbetalt erstatning for hele 16 931 sauer. Det er ikke rovdyra som er Aldrimett, snarere må det være tamfenæringene som ikke har magemål og skam. Det er utbetalt 2,4 milliarder kroner i erstatninger til tamfeeierne de siste 20 årene. Det koster å holde liv i tamfenæringene, desentraliseringspolitikken har en høy pris; i form av å være rene underskuddsforetak som overproduserer kjøtt som blir liggende på fryselagre, og som ødelegger natur og utrydder rovdyra. Et kinderegg for næringene, en katastrofe for norske rovdyr og norsk natur. Dette problematiseres overhodet ikke i reportasjene til Nrk. De spør ikke om bestandsstatus for rovdyra, om ikke-dødelige tiltak, om overbeite, klimautfordringers betydning for tamfe på utmark, underrapportering av antall tamrein, om tanker rundt sterkt til kritisk truede nøkkelarters betydning for økosystemet, utrydningstrusselen, vårt ansvar for å ivareta rovdyra opp til levedyktige bestander, Norges brudd på og kritikk fra Bernkonvensjonen, ingenting av dette er viktige for journalistene i Nrk. Her skal kun narrativet om de uskyldige tamfeeiernes offere på den feilslåtte norske rovviltpolitikkens alter få styre opinionens og leserens oppfatning og stå helt uimotsagt. Vi er enige om at rovviltpolitikken er feilslått, men av de motsatte grunner; det er uverdig å holde de store rovdyra nede på sterkt til kritisk truede nivåer, det er dessuten brudd på internasjonale avtaler, umoralsk og uforsvarlig i en tid hvor naturen og de ville dyra kjemper med nebb og klør mot en menneskehet som breier seg mer og mer, jakter dem ned og raserer deres leveområder. Vi mistenker at dette rent politiske, ikke nøytrale, ikke objektive og ikke kildekritiske utspillet fra Nrk er et spekulativt ledd i å berede grunnen for å rydde nordområdene for rovdyr, et kjøttbein til reindrifta, slik at staten kan boltre seg fritt med vindkraft og mineralutvinning og annen rasering av nordnorsk natur uten å få en ny Fosenrunde. Carl I Hagen kalte Nrk for ARK i sin tid. For øvrig mener han at en død ulv er en god ulv, så vår enighet stopper der. Reportasjene innebærer klare brudd på Vær varsom-plakaten. Nrk har et samfunnsoppdrag og skal presentere balanserte og nyanserte nyheter. Her har Nrk sunket ned på et nivå vi ikke trodde var mulig, som et mikrofonstativ for beitenæringer og jegerinteresser, og for politisk hestehandel om vår felles natur. Et annet leserinnlegg enn dette om saken er ikke blitt tatt inn av Nrk ytring. Andres stemmer, stemmene for rovdyra og naturen, er tydeligvis ikke velkomne hos Nrk. Vi har selvsagt klaget Nrk inn til PFU og Kringkastingsrådet og venter spent på en beklagelse fra Nrk med en balansert fremstilling av tamfenæringenes utfordringer – de er store, men rovdyra er ikke deres største problem. Deres kredibilitet og eksistensberettigelse, derimot… Nrk kan gjøre bot med en fremsnakking av naturen og de store rovdyra, så får vi se om de klarer å gjenvinne sin posisjon som en nøytral, balansert nyhetsleverandør. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [COP30-møtet er dypt skuffende](https://fauna.no/cop30-motet-er-dypt-skuffende/) **Published:** november 24, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Resultatet fra COP30 er dypt skuffende, og markerer et alvorlig tilbakeslag i det globale arbeidet for å stagge klimaendringene. **Content:** ## **LEDER** Resultatet fra COP30 er dypt skuffende, og markerer et alvorlig tilbakeslag i det globale arbeidet for å stagge klimaendringene. Til tross for høye forventninger og et presserende behov for reelle tiltak, leverte årets klimatoppmøte i Brasil et slutterklæring uten forpliktende planer for utfasing av fossil energi, og uten konkrete forsterkede tiltak mot avskoging – selv med Amazonas som fysisk ramme for forhandlingene.​ ## **Manglende ambisjoner og handling** COP30 skulle bli «handlingens COP», men endte opp som et symbol på handlingslammelse og politisk egeninteresse. Verken olje-, gass- eller kullproduserende land presenterte nasjonale utfasingsplaner, og rundt 67 av verdens land manglet oppdaterte klimamål før møtet startet. Det globale utslippskuttet som kan følge av de siste nasjonale planene, er på bare 10 prosent innen 2035 – langt fra FNs minimumskrav om 60 prosent for å nå 1,5-gradersmålet.​ ## **Kynisk politisk tautrekking** Forhandlingene preges av selvopptatte staters taktikkeri og fossilindustriens evne til å beskytte egne interesser. Delegatene brukte flere dager på kaotiske diskusjoner om finans og tilpasning, og flere land motarbeidet aktivt innføring av globale utfasingstiltak. Dette resulterte i en slutterklæring som ikke nevner fossil energi, og svekker Parisavtalens troverdighet. Manglende grep for å luke ut fossil energi underminerer klimamålene og gir næring til ytterligere mistillit blant sårbare grupper og sivilsamfunnet.​ ## **Klima­rettferdighet og solidaritet under press** Når et klimatoppmøte med dugnad som slagord avsluttes uten synlig global innsats, er det et svik mot verdens mest utsatte befolkning. Kapasitetsbygging og rettferdig teknologiutveksling er heller ikke sikret, og finansieringen som er lovet for klimatilpasning og skadeerstatning er langt fra tilstrekkelig og preget av uklare rammer. Særlig rike land – inkludert Norge – fortsetter å produsere fossil energi langt over det klimatoppmålene tilsier.​ ## **Konsekvenser for fremtiden** COP30s svake resultat gjør det sannsynlig at verden vil overskyte 1,5-gradersmålet i 2030-årene, med uforutsigbare og farlige konsekvenser for natur og mennesker. Uten akutt politisk vilje og reelle handlinger, risikerer møtet å bli husket som et kritisk vendepunkt hvor planetens ledere valgte politisk bekvemmelighet fremfor overlevelse og ansvar.​ Det er på høy tid med et paradigmeskifte – fra tomme løfter til virkelige, rettferdige og forpliktende løsninger. COP30 har dessverre ikke levert det, og det svekker troen på om det globale klimasamarbeidet faktisk evner å møte den eksistensielle krisen vi står i.​ **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter, Politikk **Stikkord:** COP, COP30, klima, miljø --- ### [Fugleforskere har trolig passert en smertegrense](https://fauna.no/fugleforskere-har-trolig-passert-en-smertegrense/) **Published:** november 24, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Ny norsk forskning viser at digitalt sporingsutstyr på fugler kan bidra til dårligere kondisjon hos voksne fugler og mindre mat til ungene deres. Det er de eggleggende hunnene som blir mest kadelitende av forskernes aktivitet.** En ny studie bygger på mer enn ti år med feltarbeid på toppskarvkolonien på Heimøya i Sklinna-området i Norge. Der har tusenvis av toppskarv hekker tett i tett på bergknauser ytterst i havgapet. Her har forskere festet ulike sporingsenheter på voksne toppskarv, veid både foreldre og unger, fulgt hekkesuksessen og sett hvem som kommer tilbake til kolonien neste år. Dette gir et usedvanlig detaljert bilde av hvordan moderne forskningsutstyr påvirker både fuglenes hverdag og livsløp. Utstyret inkluderer GPS-loggere, dybdemålere og tunge videokameraer, som til sammen gir ekstra motstand i både luft og vann. Forskerne har delt utstyret inn i tre hovedkategorier: lettere GPS- og dybdelogger festet til halen, tyngre GPS- og dybdelogger på beinring, og kombinasjoner der videokamera plasseres øverst på ryggen i tillegg til andre loggere. I tillegg har forskerne fulgt en stor gruppe kontrollfugler som kun har metallring uten elektronikk. Slik kan effekten av utstyret sammenlignes direkte på både bevegelsesmønster, vektutvikling, ungevekst og overlevelse. > [Forskernes fristelse ble omfattende dyreplageri](https://fauna.no/forskernes-fristelse-ble-omfattende-dyreplageri/) ## **Stor studie på norsk toppskarvkoloni** På Heimøya er toppskarver veid både før og etter at loggere er montert gjennom hele hekkesesongen. Kontrollfuglene uten loggere viser en svak økning i kroppsvekt utover sommeren; både hunner og hanner legger på seg noen titalls gram når maten er god og hekkesesongen skrider fram. Hos de fuglene med påmontert utstyr er bildet snudd: Voksne fugler mister i snitt 41 til 55 gram, og effekten øker med vekten av elektronikken. Forskerne har brukt sesongmodeller for å beregne normal vektutvikling, og sammenligner dette med faktisk målt kroppsvekt etter utstyrsperioden. Mens kontrollfuglene øker i snitt cirka 16–18 gram gjennom sesongen, taper alle loggergruppene kroppsmasse. Toppskarv med de tyngste videologgerne kommer dårligst ut, med gjennomsnittlig vekttap på rundt 55 gram. ## **Voksne toppskarv går ned i vekt** Hos fugler med de lettere GPS- og dybdeloggerne festet til halen, er vekttapet noe mindre, men fortsatt tydelig. I stedet for moderat vektøkning ender disse fuglene med et snitt-tap på omtrent 40 gram sammenlignet med forventet utvikling. Fugler med tunge GPS-enheter over lengre perioder mister også mye vekt, selv om tallene varierer etter varighet og individuell belastning. Det peker på at det ikke bare er totalvekt, men også utstyrsperiode, som avgjør belastningen fuglen opplever. Når forskerne sammenligner hunn- og hannfugler, er vekttapet likt for kjønnene. Begge går ned i vekt på grunn av utstyret. Hunnene har imidlertid lavere kroppsvekt fra start, og derfor utgjør nedgangen en større andel av kroppsmassen. Det gir mindre marginer for energitap når mattilgangen svikter. Og dette påvirker fuglebestandens evne til å overleve. ## **Videologgere gir svakere toppskarvunger** Det mest dramatiske funnet gjelder toppskarvungene i reirene til foreldre med videologgere. I kontrollreir blir unger i gjennomsnitt 41 gram tyngre per dag i vekstfasen mellom cirka 5 og 30 dager gamle. I reir med forelder utstyrt med tung videopakke, finner forskerne snitt-vekst på kun 8 gram per dag. Effektene står tydelige og statistisk sterke igjen selv etter rensing for målefeil og ekstreme enkelttilfeller. Det går ellers fram at det er fullt mulig at fuglene blir så påvirket at de endrer jaktstrategien for å kompenserer for utstyret. Dermed bruker mer tid på matletting eller spesialiserer seg på visse byttedyr, som en konsekvens av at fuglene hemmes under flukt og når de dykker etter mat i havet. ## **Atferden endres under vann** Sporingsteknologi gir detaljert innblikk i toppskarvens jakt. Ved å kombinere GPS-data og dybdemålinger har forskerne analysert hvor langt toppskarvene flyr fra kolonien, hvor lenge de er ute, hvor dypt de dykker og hvor mye tid de tilbringer på bunnen av hvert dykk – der de aktivt jakter fisk. Dette er nøkkelvariabler for å forstå hvor effektivt toppskarvene utnytter matressursene i havet. Fugler med de tyngste videologgerne har grunnere dykk og kortere dykketid enn fugler med lettere logger. Dykkene gir mindre tid på bunnen der toppskarven faktisk svømmer etter fisk. Fugler utstyrt med langtids-GPS og beinmontert dybdemåler dykker dypere, men er kortere under vann totalt og på bunndelen. Små endringer per dykk gir store utslag på total fiskemengde gjennom dagen. Forskerne påviser også at foragingsturene – matletingsrundene – endrer seg. Loggere gjør at enkelte fugler velger nærmat og gir seg tidligere på lange turer, sannsynligvis for å spare energi. I alle tilfeller gir det tydelig signal om at utstyret aktivt påvirker toppskarvens bruk av miljøet. ## **Hunnene taper mest på utstyr**et På lengre sikt er overlevelsen det viktigste spørsmålet. Forskerne har fulgt fargemerkede individer år etter år og brukt avanserte overlevelsesmodeller. Fugler med loggere har generelt lik årlig overlevelse som ringmerkede fugler, så lenge utstyret er lett og perioden moderat. Unntaket er hunnfugler som har båret de tyngste videologgerne og langtids-GPS. Flere hunner dør med andre ord, mens hannene har større overlevelsesevne. Ungene blir dessuten tynnere mens de er på reiret, samtidig som mor med digital merking blir dårligere til å finne mat til ungene. Hekkesesuksess og andel unger som overlever til et bestemt tidspunkt i sesongen er stabil i reir der foreldre har langtids-GPS uten videologger. Når analysen begrenses til definert del av sesongen er overlevelsen til ungene omtrent lik som i kontrollreir. ## **Forskerne etterlyser nye standarder** Bak studien ligger en gammel regel om at loggere ikke skal overstige ca. tre prosent av fuglens kroppsvekt. Denne er opprinnelig fra studier på store sjøfugler (albatrosser), men har blitt brukt bredt på arter med annen dykkestrategi. Funnene fra toppskarv viser at både vekt, plassering og varighet gir egne effekter – og at summen blir mer komplisert enn slike generelle regler fanger opp. Toppskarven er typisk fotdrevet dykker og svært sensitiv for utstyr på beina, som gir økt motstand og hemmer jakt. Utstyr på ryggen øker luftmotstanden under flukt og gjør lange turer mer krevende. Forskerne foreslår at man ikke kun snakker om prosenter av kroppsvekt, men må vurdere form, feste og hydrodynamikk/aerodynamikk for hver art. Et annet budskap er at feltforskere må dokumentere effektene av loggere langt grundigere enn tidligere. Mange studier presenterer økologiske funn ut fra sporingsdata, uten å vise hvordan utstyret påvirker fuglene. Den nye toppskarvstudien viser hvor mye kunnskap man kan hente om kropp, atferd og overlevelse ved å måle dette systematisk og inkludere det i datagrunnlaget. ## **Veien videre for toppskarv og teknologi** Selv om studien er gjort på én art og koloni, har man også funnet ringvirkninger for hele feltet biologging på sjøfugl. Norske toppskarvprosjekter leverer sentrale data til havvind, fiskerier og verneområder langs kysten. Etter hvert som loggere blir mindre og mer avanserte, frister det å utnytte teknologien maksimalt. Da er det avgjørende å vite hvor grensen går mellom nyttig måling og uakseptabel belastning for fuglene. Anbefalingen er dermed å satse på lette, integrerte enheter med flere sensorer i én pakke, kortere utstyrsperioder, bedre testing av festeanordninger og nøye oppfølging av vekt og atferdsendringer hos instrumenterte toppskarv. Slik kan prosjektene fortsatt hente avgjørende informasjon om livet i havet, uten å risikere helsen og overlevelsen til fuglene. For norske lesere som følger debatten om sjøfugl, gir denne studien et nyansert blikk på «grønne» teknologiløsninger i naturen. Loggere er et viktig verktøy i kampen for sjøfuglenes vern, men de er ikke alltid til nytte for fuglene selv. Spørsmålet blir hvordan forskningsmiljøer og etikkkomiteer bruker kunnskapen når nye biologging-planer legges, og hvilke kompromisser som til slutt anses akseptable når kystens egne svømmere og flyvere blir bærere av stadig mer avansert teknologi. Forskningen er publisert på [Journal og avian biology](https://nsojournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/jav.03534). **Kategorier:** fauna+, Fugler, Nyheter **Stikkord:** biologging, GPS-logger, Heimya, sjøfugl, toppskarv, video-logger --- ### [Sverige opplever internasjonalt press mot ulvedrap](https://fauna.no/sverige-opplever-internasjonalt-press-mot-ulvedrap/) **Published:** november 24, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** EU reagerer skarpt på Sveriges nye mål for antall ulver, og krever raskt svar – men Sverige nøler med å gi innsyn. **Content:** ## **EU-kommisjonen retter kraftig kritikk mot Sverige etter at landet har fastsatt et politisk minimumsmål for ulvestammen, langt under nivået ekspertene mener er forsvarlig**. EU-kommisjonen har sendt klar beskjed til Sverige etter at myndighetene har senket målet for antall ulver til bare 170 individer. Tidligere har landet informert EU om at ulvebestanden bør være minst 300 for å sikre artens langsiktige overlevelse. Ifølge kommisjonen bygger det nye lavmålset på politiske hensyn, ikke vitenskapelige vurderinger. Det vekker stor bekymring for artens framtid i Brussel. EU mener Sverige har valgt minimumsgrensen som endelig mål for ulven, noe som etter deres syn kan svekke bestandens levedyktighet, ifølge [Svensk Jakt](https://svenskjakt.se/start/nyhet/eu-ifragasatter-svensk-vargforvaltning/). ## **Reaksjoner fra svenske myndigheter** Svensk Jakt har vært i kontakt med Regeringskansliets pressavdeling for å høre hvilke tanker de gjør seg om kravet fra EU. **– Det stemmer at EU-kommisjonen har sendt et brev til regjeringen om Sveriges rapportering av referanseverdi for ulv etter artikkel 17 i art- og habitatdirektivet. Vi har nylig mottatt brevet fra kommisjonen. De innspillene som har kommet inn, behandles nå i Regjeringskanselliet. Vi kan ikke foregripe den prosessen.** Sitat fra Regeringskansliets pressavdeling. ## **Hvorfor har EU reagert så sterkt?** EU-kommisjonen peker på at svenskene har valgt minimumsgrensen som mål, uten at dette bygger på Naturvårdsverkets egen rapport. I rapporten står det tydelig at bestandsmålet «må være høyere enn 170». Kommisjonen viser også til at det er vanlig praksis å gange minimumstallet med to eller tre for å komme fram til et bærekraftig mål for ulvebestanden. ## **Hva betyr dette for Sverige?** EU krever at Sverige raskt lager en ny rapport og sender denne inn. Hvis ikke Sverige leverer riktig ulvestatus i tide, kan EU se seg nødt til å supplere neste års «State of Nature»-rapport med egen reservasjon om svensk ulveforvaltning. Brevet fra generaldirektør Eric Mamer er sendt til det svenske klima- og næringslivsdepartementet, og er datert 11. november. ## **Europas ulvestrid skjerpes** Striden om ulvetallene sår tvil om Sveriges rolle som naturforvalter i europeisk sammenheng. Saken kan få ringvirkninger for hele EU, og påvirke hvordan bestandsmål for truede arter blir utformet i fremtiden. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Eric Mamer, EU-kommisjonen, Naturvårdsverket, Regeringskansliets pressavdeling, sverige, ulv --- ### [Derfor har 40.000 traner dødd så langt](https://fauna.no/derfor-har-40-000-traner-dodd-sa-langt/) **Published:** november 24, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Fugleinfluensaen herjer blant Europas traner, og eksperter slår alarm**. Mellom 35.000 og 40.000 traner er døde, rammet under høstens trekk langs den sørvestlige ruten i Europa. Tyskland har mistet minst 18.000 traner, Frankrike mellom 15.000 og 20.000, og Spania rundt 1.000. Totalt betyr det at én av ti traner på denne ruten – inkludert dem som hekker i Sverige – har bukket under for viruset. Utbruddet er fremdeles ikke over, men håpet vokser om at krisen er på retur, ifølge Alain Salvi i [European Crane Working Group](https://birdlife.se/fagelinfluensan-bland-tranor-senaste-lagesrapporten/?fbclid=IwdGRjcAOMTDRjbGNrA4xMFGV4dG4DYWVtAjExAHNydGMGYXBwX2lkDDM1MDY4NTUzMTcyOAABHrqVOgRaM6qXiGOEMPjyN4HCVtzvrBz-equoxP7ONTEaeiOLvI254p1Vyhmy_aem_px1qnObeXTh8qUAXP20igA), melder Birlife Sverige. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Nyheter **Stikkord:** Europa, Fugleinfluensa, fugler, sverige, trane --- ### [Bellona: Svak slutterklæring fra klimatoppmøtet](https://fauna.no/bellona-svak-slutterklaering-fra-klimatoppmotet/) **Published:** november 25, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Klimatoppmøtet COP30 i Belém skulle gi et tydelig svar på klimavitenskapen, men endte med en slutterklæring uten plan for verken utfasing av fossil energi eller stans i avskoging. **Content:** ## **Klimatoppmøtet COP30 i Belém skulle gi et tydelig svar på klimavitenskapen, men endte med en slutterklæring uten plan for verken utfasing av fossil energi eller stans i avskoging.** Miljøstiftelsen Bellona kaller utfallet et svakt kompromiss og etterlyser langt tøffere klimapolitikk i både Norge og EU, med kraftigere karbonprising og politikk som faktisk endrer industri og energisystemer. Nå peker organisasjonen på brede internasjonale koalisjoner og sterk hjemlig gjennomføring som avgjørende for å tette gapet mellom ord og handling.​ ## **Et toppmøte som ikke fulgte forskningen** Klimatoppmøtet COP30 i Belém var ment å tette gapet mellom klimavitenskapen og den politiske virkeligheten, men endte med en slutterklæring Bellona mener ikke samsvarer med det forskerne har advart om. Teksten peker på faren ved fortsatt passivitet, men unngår å legge fram en konkret kurs for utfasing av fossil energi og vern av de mest sårbare skogområdene. Ifølge Bellona avsluttes dermed toppmøtet uten den styrkede retningen mange land og organisasjoner hadde forventet.​ Slutterklæringen er blitt omtalt som en seier for oljeproduserende land som Saudi-Arabia og Russland, etter harde forhandlinger om formuleringer om fossil energi. Motstanden fra disse landene bidro til at krav om tydelig fossilutfasing ble erstattet med mer vage formuleringer, til tross for press fra en rekke land som ønsket sterkere språk. Resultatet er et dokument som advarer om stigende temperaturer, men gir få bindende føringer for hvordan utslippene faktisk skal ned.​ ## **Hauge: Andre krefter må ta over** Bellona-grunnlegger Frederic Hauge har fulgt FNs klimaforhandlinger tett gjennom over tre tiår, og hans dom over årets oppgjør er hard. Han peker på at forhandlingene i Belém ble presset ned på et nivå som ikke gjenspeiler den alvorlige situasjonen klimavitenskapen beskriver.​ **– Resultatet fra Belém er et svakt kompromiss som ikke samsvarer med det vitenskapen viser, sier Frederic Hauge, grunnlegger av Bellona.​** Hauge mener at når selve COP-prosessen ikke leverer tilstrekkelig ambisjon, må andre aktører trå tydeligere fram.​ – Når forhandlingene presses ned på et lavt ambisjonsnivå, må andre krefter løfte arbeidet framover, sier Hauge.​ Han retter blikket mot koalisjoner av land, industri, forskningsmiljøer og sivilsamfunn som arenaer der løsninger kan utvikles raskere enn gjennom enstemmige FN-vedtak. Hauge mener at slike partnerskap kan bidra til å drive fram teknologi og politikk som kan gjøre en reell forskjell for utslippene på kort sikt.​ ## **Koalisjoner som klimapådriver** For Bellona er Climate and Clean Air Coalition (CCAC) et eksempel på hvordan frivillige koalisjoner kan utfylle svake toppmøteresultater. Koalisjonen samler land, organisasjoner og fagmiljøer som jobber spesielt med kortlivede klimagasser som metan, som har sterk oppvarmingseffekt på kort tid.​ – Koalisjoner av land og andre brede samarbeid mellom myndigheter, industri, forskningsmiljøer og sivilsamfunn, som Climate and Clean Air Coalition, må supplere de svake resultatene fra klimatoppmøtet. Slik kan vi gå lenger og utvikle løsningene som trengs. Klimaendringene venter ikke på oss, sier Hauge.​ Bellona er fortsatt Norges eneste medlem av CCAC, og organisasjonen har jobbet systematisk med utslipp av kortlivede klimagasser siden København-møtet i 2009. Satsingen på metankutt trekkes fram som et område der målrettede internasjonale initiativer kan gi raske utslippseffekter, selv når de store forhandlingsrundene står fast.​ ## **Skuffelse over fravær av veikart** Mark Preston Aragonès, leder for karbonregnskap i Bellona, deltok under forhandlingene i Belém gjennom to uker og mener sluttresultatet etterlater tunge ubesvarte spørsmål. Han peker på at møtet avsluttes uten klare svar på hvordan verdenssamfunnet skal tette gapet mellom dagens løfter og det som kreves for å hindre farlig oppvarming.​ – Å forlate Belém uten oppfølging av hvordan vi skal tette ambisjonsgapet, uten en plan for å stanse avskoging og uten et veikart for utfasing av fossil energi, er dypt skuffende. Konsensus er viktig og holder Parisavtalen i live, men sterk hjemlig gjennomføring er helt avgjørende framover.​ Ifølge Bellona viser toppmøtet at Parisavtalen fortsatt gir en felles ramme, men at gjennomføringen i hvert enkelt land blir avgjørende for om målene faktisk nås. Aragonès mener det nå er opp til myndigheter og industri nasjonalt og regionalt å omsette generelle formuleringer til konkrete utslippskutt.​ ## **Tre klare krav til Norge og EU** Etter COP30 retter Bellona søkelyset hjemover og lanserer tre krav som organisasjonen mener er nødvendige for å holde liv i håpet om å begrense oppvarmingen. Første punkt er en troverdig global kurs for utfasing av fossil energi kombinert med beskyttelse av kritiske skogområder, slik at både utslipp og naturtap reduseres samtidig.​ Det andre kravet er styrket internasjonalt samarbeid i brede koalisjoner som kan gå lenger enn skjøre kompromisser i COP-prosessen. Her ser Bellona for seg at nettverk som CCAC og lignende initiativ kan fungere som laboratorier for ambisiøs politikk og rask gjennomføring.​ Det tredje kravet handler om tydelige og sterke nasjonale tiltak i EU og Norge, med robust karbonprising og klimapolitikk som faktisk driver fram industriell omstilling. Bellona understreker at pris på utslipp, målrettede reguleringer og støtte til nullutslippsteknologi må utformes slik at de endrer investeringer, teknologi og arbeidsplasser – ikke bare retorikken.​ For Bellona er budskapet etter COP30 at tiden for svake formuleringer er forbi, og at politisk mot på hjemmebane vil være den virkelige testen på klimalederskap.​ **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** Bellona, Climate and Clean Air Coalition, COP30, Frederic Hauge, Klimaforhandlinger, Mark Preston Aragonès --- ### [Lokal villreinstamme står i fare for å dø ut](https://fauna.no/lokal-villreinstamme-i-fare-for-a-do-ut/) **Published:** november 25, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Den lokale villreinstammen står i akutt fare for å dø ut. **Content:** ## **Villreinstammen på Blefjell står i akutt fare for å dø ut, og eksperter slår full alarm etter dramatiske nedgangstall.** Ved årets tellinger ble det kun funnet 70–75 dyr, langt under bestandsmålet på 150, og jakten ble derfor avlyst. Økt hyttebygging og stadig større turisttrafikk, blant annet med elsykler og ultraløpet Blefjells beste, får skylden for situasjonen. Flere naturvernorganisasjoner har klaget på Notodden kommunes vedtak om 50 nye fritidsboliger i Nordstul, og vil stoppe videre inngrep i fjellet for å beskytte villreinen. Leder av Blefjell Villreinutvalg, Jørn Howlid, advarer om at stammen kan være borte om noen år hvis det ikke iverksettes strakstiltak. Også Miljødirektoratet og Klima- og miljøministeren har signalisert at Blefjell krever særskilt vern, og regjeringen foreslår 42 millioner kroner for å snu den negative trenden for villreinen nasjonalt. Naturvernforbundet poengterer at flere hytter vil øke presset på villreinen, og oppfordrer politikerne til å si nei til ytterligere utbygging. Les mer og se bilder fra Blefjell hos Telen: [Villreinen på Blefjell er i ferd med å dø ut – og nå er det ikke tomme trusler](https://www.telen.no/villreinen-pa-blefjell-er-i-ferd-med-a-do-ut-og-na-er-det-ikke-tomme-trusler/s/5-75-887795) **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Frykter lokal bestand ikke vil hente seg inn](https://fauna.no/frykter-lokal-bestanden-ikke-vil-hente-seg-inn/) **Published:** november 25, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kritikere mener terskelen for å tillate skadefelling stadig flyttes, og at bestanden aldri vil hente seg inn. **Content:** ## **Klima- og miljødepartementet har opprettholdt vedtaket om en ekstra kvote for betinget felling av brunbjørn i Trøndelag. Det til tross for massiv motstand fra flere dyrevernorganisasjoner og bekymring for bestanden. Nå frykter kritikere at terskelen for å tillate skadefelling stadig flyttes, og at bestanden i Midt-Norge aldri vil hente seg inn.** Rovdyrdebatten i Midt-Norge har økt noen hakk, etter at klima- og miljømyndighetene avgjorde å la en ekstra brunbjørn kunne felles ved akutte konflikter i Trøndelag. Avgjørelsen bygger på historikk og potensial for framtidig skade mot husdyr og tamrein i området. Samtidig understreker departementet at denne kvoten ikke skal true bestanden, og at det ikke finnes noen bedre alternativ for å håndtere bjørneproblemer når de oppstår akutt. Norske rovdyrregler sier klart at Statsforvalteren skal være ekstra tilbakeholden med å gi tillatelser til skadefelling innenfor områdene som er prioritert for brunbjørn. Likevel: Utenfor disse sonene har det vanligvis vært lav terskel for felling, men på grunn av lav bestand i hele regionen har terskelen blitt hevet, særlig for hunnbjørner. ## **Tøffe krav for felling av hunnbjørner** I vedtaket fra departementet presiseres det at å felle binner – hunnbjørner – skal være betydelig vanskeligere enn å felle hannbjørner, både i og utenfor bjørneprioriterte områder. Begrunnelsen er enkel: En lav andel binner gjør vekst i bjørnestammen ekstra vanskelig, og lav yngling i regionen gjør hvert enkelt individ ekstra viktig. Saksdokumentene viser at Miljødirektoratet anbefaler så omfattende restriksjoner på felling av binner som mulig. Det er statsforvalteren som må vurdere situasjonen konkret hver gang skadefelling diskuteres – og det skal vurderes nøye om andre tiltak kan løse situasjonen før geværene klargjøres. ## **Motstand mot felling: Klager og kritikk** Avgjørelsen kommer etter en bølge av klager fra blant annet NOAH – for dyrs rettigheter, Foreningen Våre Rovdyr og Aktivt Rovdyrvern. De peker på at både regionens og landets mål for bjørnestammen ennå ikke er nådd, og at felling kan undergrave en allerede skjør bestand. De mener at forvaltningspraksisen ikke følger departementets føringer. Det gis fortsatt fellings­tillatelser selv om tapstallene er lav eller uten tilstrekkelig dokumentasjon på at rett bjørn tas. Saksbehandlerne har forklart at selv om bestandsmålet ikke er nådd, har hensynet til beitenæringene – og historiske skadeomfang – veid tungt. Det trekkes også fram at skadefelling kun skal vurderes når andre løsninger er prøvd, som tidlig nedsanking av dyr. ## **Skjebnetall og framtidsfrykt** Tallene fra 2024 og 2025 viser at antallet bjørn i Trøndelag faktisk har økt etter flere år med negativ utvikling, men nivået er likevel bare halvparten av det som ble registrert for 15 år siden. Nasjonalt ligger bestanden fortsatt under det politisk bestemte målet. Det nasjonale og regionale bestandsmålet knyttes tett til antall årlige ynglinger, og det er særlig bekymring for framtiden hvis flere binner tas ut. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, Foreningen våre rovdyr, Klima- og miljødepartementet, kvotefelling, Miljødirektoratet, NOAH – for dyrs rettigheter, Rovviltets Røst, rovviltforvaltning --- ### [Økte midler til mer vern av kjent og kjær fugleart](https://fauna.no/okte-midler-til-vern-av-kjent-og-kjaer-fugleart/) **Published:** november 25, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Over én milliard kroner går til regionale miljøtilskudd i landbruket. **Content:** ## **Foreløpige tall fra Landbruksdirektoratet viser at flere bønder søker som regionale miljøtilskudd, og nytt av året er økte midler til vern av fuglearten vipe under hekkinga.** Nesten to av tre bønder søker nå om støtte til miljøtiltak. Nytt for 2025 er et eget tilskudd for å beskytte den kritisk truede vipa. Landbruksdirektoratet melder at rundt 23 000 bønder har søkt om regionalt miljøtilskudd for 2025. Det er omtrent samme nivå som året før, men andelen bønder som søker om miljøstøtte vokser stadig. De siste ti årene har andelen økt med over 12 prosentpoeng, og nå søker 62 prosent av alle som får produksjonstilskudd også om regionale miljøtilskudd.​ Statistikken er foreløpig og vil endre seg noe under saksbehandlingen, men gir et tydelig bilde av trender i norsk jordbruk. Endelige tall kommer først i mars 2026. ## **Mindre høstpløying ved Oslofjorden** Innsatsen for å redusere avrenning til Oslofjorden fortsetterogså å øke. Høstpløying øker risikoen for at næringsstoffer renner ut i vassdrag sammenlignet med andre jordarbeidingsmetoder. Foreløpige tall viser at cirka 70 prosent av kornarealet som drenerer til Oslofjorden ikke blir høstpløyd. I 2021 var andelen bare 40 prosent.​ At arealet ikke høstpløyes betyr at det blir liggende i stubb, enten med eller uten fangvekster, eller at høstkorn er etablert med direktesåing eller etter lett høstharving. I år viser tallene en nedgang på 6 prosent i omsøkt areal for tiltaket «Ingen jordarbeid om høsten» sammenlignet med fjoråret. Samtidig er det en kraftig økning for direktesådd høstkorn og fangvekster sådd etter høsting.​ Dette betyr at et større areal i nedbørsfeltet til Oslofjorden ikke blir pløyd om høsten, og overvintring i stubb kombineres stadig oftere med fangvekster. Det bidrar til mindre avrenning av næringsstoffer og redusert tap av matjord til vassdrag og Oslofjorden.​ På landsbasis viser trendene en jevn økning for alle miljøtemaer, med unntak av kulturlandskap som har holdt seg ganske stabilt over flere år. ## **Rogaland redder vipa** Et helt nytt tiltak i regionalt miljøtilskudd skal nå ta vare på den kritisk truede vipa. I mange år har det vært mulig å søke tilskudd for tilrettelegging av hekke- og beiteområder for fugler, men nå får vipa sitt eget målrettede tilskudd.​ Tiltaket heter «Tilrettelegging for grupper av hekkende viper» og ble bestemt i jordbruksoppgjøret 2024. Vipa er et velkjent vårtegn langs kysten i Sør-Norge, spesielt på Lista og Jæren. Bestanden har gått kraftig tilbake siden starten av 2000-tallet, og arten er nå vurdert som kritisk truet.​ Vipa er avhengig av å hekke og beite på og ved jordbruksarealer. Formålet med tiltaket er å ta hensyn til hekkende vipe i jordbruksproduksjonen. Det kan for eksempel innebære utsatt slått, markering av reir og annen tilpasning for å beskytte vipenes reir og avkom i hekkeperioden.​ Tilskuddet gis til jordbruksareal hvor det er funnet grupper av hekkende vipe. En hekkegruppe defineres ved at minimum tre reir har en avstand seg imellom som legger til rette for et felles forsvar mot rovdyr. I 2025 har Rogaland som eneste fylke tatt inn dette tiltaket i sitt miljøprogram. Det er kommet inn 35 søknader om tiltak for å ta vare på viper. De foreløpige tallene viser at det er tatt hensyn til 287 vipereir i jordbruksproduksjonen i 2025.​ ## **Fakta om regionalt miljøtilskudd** Regionalt miljøtilsudd (RPM) er en frivillig tilskuddsordning for norske gårdbrukere med en ramme på en drøy milliard kroner i 2025. Ordningen er et sentralt virkemiddel for å øke miljøinnsatsen i jordbruket, der hvert fylke har sitt eget miljøprogram tilpasset lokale miljøutfordringer. Tilskuddet dekker ni miljøtemaer: kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, friluftsliv, avrenning til vann, utslipp til luft, plantevern, jord og jordhelse, samt miljøavtale og klimarådgiving. Tilskudd for miljøtiltak utført i 2025 utbetales i mars 2026. Fra 2026 tas klimarådgiving ut av RMP-ordningen og etableres som en egen tilskuddsordning. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** avrenning, jordbruk, oslofjorden, regionalt miljøtilskudd, Rogaland, vipe --- ### [For mye, for fort – makrellstørja ofres i fiskebonanza](https://fauna.no/for-mye-for-fort-makrellstorja-ofres/) **Published:** november 25, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** I stedet for å gå forsiktig fram med en art som ble utryddet i Norge tidligere, har fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss ingen hemninger i sin hengivenhet til sportsfiske og profesjonelle fiskere. **Content:** ## **I stedet for å gå forsiktig fram med en viktig art som ble utryddet i Norge tidligere, har fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss ingen hemninger i sin hengivenhet til sports- og yrkesfiskere.** ## **LEDER** Utviklingen det siste året har vært preget av en gryende optimisme i forvaltningen av makrellstørje, og nå er festen offisielt i gang: Den norske kvoten økes med drøyt 25 prosent, samtidig som ICCAT åpner for stadig større uttak i hele Atlanterhavet. Resultatet er et politikk-landskap som minner ubehagelig om tidligere feilgrep i fiskeriforvaltningen, der kortsiktig gevinst igjen truer langsiktig bærekraft. Hvordan har vi havnet her? Makrellstørja er en toppkonsument, en ikonisk og sårbar art som i tiår har slitt med overbeskatning og akutt bestandsnedgang. De siste års små, forsiktige kvoter har ikke vært et svik mot norske fiskere – de har vært et minimum av ansvar i møte med et levende bevis på verdens fiskerifiaskoer. Nå, med noen år med økt bifangst og spor på norske ekkolodd, skal den samme arten bli kroneksemplet på hvordan trenden snus: Mer kvote, mer utbytte, mer fartøy. Norges andel er riktignok bare 0,95 prosent, men i den store helheten dras presset mot bestanden ytterligere opp. Forvaltningens mantra om «bedre muligheter enn noen gang» og «fantastisk ressurs» vitner om en farlig naivitet. Kvotefleksibilitet åpner for ytterligere press, og erfaringen fra andre fiskerier viser gang på gang hvordan slike justeringer fungerer som smutthull for overfiske. Samtidig har NFD innrømmet eget ansvar for ikke å fiske opp kvoten hittil – nå vender man blikket mot stadig flere fartøy, og kaller det «styrkede muligheter». Men nå handler det om noe mer enn stolthet over nyskapt fiskeribusiness. Det handler om respekt for naturen, for de lange syklusene som ligger bak at makrellstørja igjen patruljerer norskekysten. Å gjøre seg til verdensmester i tunfisk er å ignorere de økologiske faresignalene, og det er å gamble med en ressurs som har vært på randen av kollaps. For økt kvote betyr ikke automatisk bærekraftig uttak. Det betyr først og fremst økt risiko for å gjenta historiens tabber. Hvis Norge virkelig mener alvor med ord om «en førsteklasses ressurs», må tilnærmingen preges av vitenskap, forsiktighet og langsiktighet – ikke jubel for større uttak og flere båter. Stans opp. Sett hensynet til arten først, ikke bare fiskerinæringens kortsiktige vinning. Makrellstørja fortjener bedre – og norsk fiskeriforvaltning har verken råd eller samvittighet til nye feilgrep. Makrellstørjen hadde en dramatisk tilbakegang som forverret seg gjennom flere tiår, før bestanden begynte å ta seg opp igjen på 2010-tallet. --- ## **Fakta om makrellstørjas utvikling** Makrellstørje var vanlig langs norskekysten fra Oslofjorden til Troms helt frem til slutten av 1970-tallet. Storhetstiden for norsk størjefiske var på 1950- og 60-tallet, med toppåret 1952 da det ble fanget 11 480 tonn. Nye forskningsfunn viser at overfisket faktisk startet allerede rundt 1900 – 70 år tidligere enn man tidligere trodde.[](https://www.hi.no/hi/temasider/arter/makrellstorje)​ ## **Kollaps og bunnen** På 1970-tallet begynte fangstene å bli mindre, og stadig færre fisker fant veien til norskekysten. I 1986 ble det siste regulære størjefisket gjennomført, og arten var inntil 2009 omtrent helt forsvunnet fra norske farvann. Internasjonalt nådde overfisket sitt høydepunkt på 1980- og 90-tallet, da det ble anslått at mellom 50 000 og 61 000 tonn ble fanget årlig i det østlige Atlanterhavet og Middelhavet.[](https://planettuna.com/en/atlantic-bluefin-tuna-the-path-to-an-amazing-recovery/)​ ## **Bedring fra 2010-tallet** I 2010 vedtok ICCAT en regional gjenoppbyggingsplan med drastisk redusert totalkvote på 12 900 tonn, ned fra tidligere 30 000-33 000 tonn årlig. Planen fungerte, og bestanden begynte å øke – makrellstørja kom tilbake til Norskehavet i 2012. I 2021 ble arten tatt ut av IUCNs rødliste, og den østlige Atlanterhavsbestanden ble i 2017 vurdert til å ikke lenger være overfisket. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Fiske, makrellstørje --- ### [Bonden må skjerpe seg, hyttebygging skyter fart](https://fauna.no/bonden-ma-skjerpe-seg-tillater-mer-hyttebygging/) **Published:** desember 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Strengere jordbrukskrav, nye renseanlegg og fiskeforbud er på vei, men fortsatt går det sakte med tiltakene i Oslofjorden.​ Og hyttebyggingen får fortsette som før.** Kommuner, direktorater, departementer, statsforvaltere og fylkeskommuner rapporterer årlig på tiltakene de har ansvar for, og Miljødirektoratet samler opp statusen som sekretariat for Oslofjordrådet. Etter fire år med tiltaksplanen for Oslofjorden peker Miljødirektoratets siste rapport på en stadig tydeligere todeling: stadig flere tiltak er gjennomført eller i gang, samtidig som fjorden fortsatt sliter med alvorlig miljøsvikt. – Regjeringen har gjennomført flere tiltak for å snu den dårlige situasjonen i Oslofjorden, men vi er ikke i mål. Til våren skal vi legge frem en ny Oslofjordplan, og her vil vi komme med nye, kraftfulle tiltak for en ren og rik fjord, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Rapporteringen viser at tolv tiltak nå er ferdigstilt, og at flere andre er godt i gang. Likevel henger arbeidet særlig etter på arealplan, strandsone og inngrep i grunne marine områder, der praksis fortsatt ikke samsvarer med ambisjonene i Oslofjordplanen. – Det er stort engasjement for å redde Oslofjorden, og flere gode tiltak er gjennomført som vil bidra til en bedre miljøtilstand i fjorden. Samtidig finnes det ingen enkle tiltak som på kort tid kan gjøre fjorden ren og frisk. Det tar flere år før økosystemene blir intakte og bringer liv og natur tilbake, og tempoet på gjennomføring av tiltak må øke, sier Hilde Singsaas, direktør i Miljødirektoratet. ## **Nitrogenrensing skal gi renere vann** Utslipp av nitrogen fra kommunalt avløpsvann og jordbruk er fortsatt blant de største driverne bak overgjødsling og oksygenproblemer i Oslofjorden. Nitrogen fra disse kildene står samlet for rundt 75 prosent av det mest tilgjengelige nitrogenet som tilføres fjorden, og må derfor kraftig ned dersom fjorden skal hente seg inn. Omtrent 50 renseanlegg i nedbørsfeltet til Oslofjorden er identifisert som anlegg som må få på plass nitrogenfjerning. Hokksund renseanlegg i Øvre Eiker kommune fikk innført nitrogenrensing i 2025, sju kommuner er i gang med å bygge nye anlegg, og de øvrige har startet planlegging og utredninger. Målet er å fjerne mest mulig nitrogen så raskt som mulig, og å få flest mulig anlegg i drift med nitrogenrensing innen utgangen av 2030. ## **Jordbruket strammes inn rundt fjorden** Også jordbruket rundt Oslofjorden er under sterkere miljøpress enn før. Alle fylkene i regionen har nå innført regionale miljøkrav som skal begrense avrenningen av fosfor, nitrogen og jordpartikler til vassdrag og fjord. Kravene innebærer blant annet forbud mot høstpløying på 60 prosent av kornarealene, noe som skal redusere erosjon i perioder med mye nedbør og barfrost. Samtidig trekkes den nye forskriften om gjødselvarer fram som et viktig virkemiddel som, over tid, skal gi mindre næringsavrenning fra jordbruksarealer og bedre vannmiljø både i elver, bekker og Oslofjorden. ## **Ti års fiskeforbud i tre store fjordområder** For å gi økosystemet og fiskebestandene en reell pause har regjeringen vedtatt omfattende fiskerestriksjoner. Tre større områder i Oslofjorden får fiskeforbud i ti år, og fra 2026 innføres nullfiske i både indre fjord og utvalgte deler av de marine nasjonalparkene i ytre fjord. Fiskeforbudet gjelder både yrkesfiske og fritidsfiske, inkludert tråling. Et eget program for følgeforskning er satt i gang med forundersøkelser fra høsten 2025, der forskerne skal kartlegge hvordan fiskesamfunn og økosystemer responderer på stansen i uttak. Resultatene skal brukes både til å justere tiltakene underveis og til å gi kunnskap om effekten av nullfiske for andre kystområder. ## **Strandsonen: mange dispensasjoner og lite oversikt** Mens tiltakene mot forurensning og overfiske gradvis trappes opp, peker rapporteringen på at strandsonen og grunne marine områder fortsatt er et svakt punkt i Oslofjordforvaltningen. I de grunne områdene og i strandsonen er det foreløpig ikke innført konkrete grep som sikrer at byggeforbudet faktisk praktiseres slik intensjonen tilsier. Årets rapport viser at 81 prosent av kommunene fortsatt gir dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen, og forskjellene mellom kommunene er store. I Vestfold og Telemark har 22 prosent av dispensasjonene resultert i redusert tilgang for allmennheten til strandsonen. Mange av inngrepene skjer i verdifulle naturtyper som ålegrasenger og bløtbunnsområder, som både fungerer som viktige oppvekstområder for sjøfugl og fisk og som produksjonsområder for livet i fjæra. 91 prosent av kommunene har ikke oversikt over hvor mange inngrep som faktisk skjer i disse naturtypene, selv om de samtidig oppgir at områdene er sikret gjennom planbestemmelser. – Til tross for intensjonene og tiltakene i regjeringens Oslofjordplan, har mange kommuner fortsatt ikke strammet inn praksisen med å gi dispensasjoner i strandsonen. Den samlede belastningen på de marine naturområdene er altfor stor. Det gir blant annet redusert tilgang til å drive friluftsliv, og det svekker miljøtilstanden i naturtyper under vann, som er viktig for både fugl og fisk, sier Hilde Singsaas. ## **Mikroplast, miljøgifter og marin forsøpling** Oslofjorden har også høyere nivåer av mikroplast enn mange andre havområder, særlig i sedimentene i den indre delen av fjorden. Slitasje fra bildekk og andre kilder gjør at små plastpartikler samler seg på bunnen, der de kan bli tatt opp i næringskjeden og påvirke både bunndyr og fisk over tid. Miljødirektoratet følger opp problemet gjennom regelverk, tekniske tiltak og overvåking som skal redusere tilførslene og styrke kunnskapsgrunnlaget. I tillegg pågår det omfattende opprydding i marin forsøpling, med særlig vekt på tapte fiskeredskaper og håndtering av kasserte fritidsbåter. Ordninger for vrakpant og støtte til oppryddingsprosjekter er styrket for å få fart på arbeidet. ## **Mange positive miljøtiltak** Etter fire år med handlingsplan for Oslofjorden peker myndighetene likevel på en rekke positive utviklingstrekk. Flere kommuner er godt i gang med å bygge nye nitrogenrenseanlegg, mens mange andre utreder løsninger for å redusere utslippene fra avløpsvann. Fra 2026 innføres tre nullfiskeområder i Oslofjorden, og følgeforskning er allerede satt i gang. 26 områder har fått hummerfredning, og bare seks kommuner mangler slike ordninger. En nasjonal plan for restaurering av vassdrag skal være klar i løpet av 2025, og juridisk bistand til kystkommunene i strandsonesaker beskrives som et virkemiddel som fungerer godt. Økte bevilgninger til jordbrukstiltak, avløp, restaurering og fiskeri gjør det mulig å forsterke innsatsen, samtidig som marin forsøpling og stillehavsøsters bekjempes mer systematisk enn før. ## **Hva står på spill for fjorden?** Summen av tiltakene rundt Oslofjorden tegner bildet av en fjord i dyp krise, men også av en region der mange aktører forsøker å dra i samme retning. Strengere krav til nitrogenrensing, nye regler i jordbruket, tiårige nullfiskeområder og opprydding i plast og fiskeredskaper kan gi fjorden bedre muligheter til å hente seg inn – hvis tempoet faktisk økes, og hvis strandsonen ikke bygges ned bit for bit. For innbyggerne rundt fjorden handler dette om langt mer enn paragrafer og planer. Det handler om hvorvidt kommende generasjoner fortsatt skal kunne oppleve en levende fjord, med sjøfugl som jakter over ålegrasenger, fisk som gyter i grunne viker og strender som er åpne for alle – ikke bare for dem som har fått dispensasjon til å bygge helt i vannkanten. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Fugler, Marin natur, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Hilde Singsaas, miljøtiltak, nitrogen, nullfiske, oslofjorden, strandsonen --- ### [Alarmerende – denne fjorden sliter mest](https://fauna.no/alarmerende-luseokning-denne-fjorden-sliter-mest/) **Published:** desember 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nye tall fra Havforskningsinstituttet viser at problemet lakselus fra oppdrettsnæringa vokser i de nordlige delene av Norge. **Content:** ## **Nye tall fra Havforskningsinstituttet viser at problemet med lakselus fra oppdrettsnæringa vokser i de nordlige delene av Norge. Samtidig sto villaksen i Hardanger overfor de verste forholdene i år. Sjøørret og sjørøye møter tunge tap i fjorder fra sør til nord.** Lakselus har blitt et større problem lenger nord de siste årene. Ferske observasjoner og modeller bekrefter at trenden fortsatte i år. – Vi ser at den økte produksjonen i de nordlige områdene har ført til mer lus i oppdrettsanleggene og dermed høyere smittepress for vill laksefisk, sier Ørjan Karlsen som er prosjektleder for lakselus på Havforsknignsinstituttet. Havforskningsinstituttet har sendt tre rapporter med kunnskap til trafikklyssystemet. Dette systemet styrer veksten i oppdrett gjennom Nærings- og fiskeridepartementet. – Årets resultat fra overvåkingen og den modellerte spredningen, viser at det var tilfelle også i år. Resultatene fra den nasjonale overvåkingen ligner mye på fjorårets funn. Modellene støtter dette bildet. – Oppsummert viser resultatene fra årets nasjonale overvåking av lakselus omtrent det samme som i fjor, dette bekreftes også i stor grad av de modellerte resultatene, sier Karlsen. Parasitten fester seg på fisken, gnager på huden og kan føre til sår eller død. ## **Smolten i Hardanger mest utsatt** Utvandrende laksesmolt rammes verst når den passerer fjorder om våren. – Vi observerte mye lus på smolten i Hardangerfjorden i vår, i andre områder varierer det fra moderat til lavt påslag, sier Karlsen. Påslag i Boknafjorden og Sognefjorden ble sett som middels. Romsdalsfjorden og Altafjorden hadde lavere nivåer. – Det ble fanget lite fisk i trålen både i Sogne- og Romsdalsfjorden, dette øker usikkerheten til årets observasjoner fra disse to områdene. Modellene viser de samme mønstrene. – Med en så lang kyst som Norge har, er det ikke mulig å overvåke bare med feltarbeid. Derfor bruker vi modeller som viser spredningen av lakselus både i områdene der vi har feltarbeid, men også i alle andre områder, sier han. ## **Sjøørret og sjørøye sliter hardest** Sjøørret og sjørøye ferdes lenge i fjorder og langs kysten om sommeren. De blir derfor ekstra utsatt for smitte. – Sjøørret er hardt rammet av lakselus i nesten hele landet, også sjørøye, som lever i de nordligste delene av landet, har mye lus, sier Karlsen. Overvåkingen peker på over tretti prosent dødelighet hos sjøørret på minst én stasjon i områdene fra Ryfylke til Kvaløya. I de andre sonene ligger tallene under ti prosent. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Hardanger, Lakselus, sjørøye, sjøørret, villaks, Ørjan Karlsen --- ### [Stor ståhei for unge friluftshelter](https://fauna.no/stor-stahei-for-unge-friluftshelter/) **Published:** desember 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En kvart million unger var med på friluftslivets år. **Content:** ## **Friluftslivets år avsluttes med fest for barna som har sovet ute, klatret, lekt og oppdaget naturen. Nå får 230.000 av dem sin egen friluftspin**. Gjennom Friluftslivets år har 230.000 barn mellom fem og tolv år over hele landet fått aktivitetsheftet Friluftsknappen, fylt med oppdrag som skal løses ute i naturen. Heftet rommer seksti ulike aktiviteter, og barna har brukt året på å utforske nærmiljøet sitt, prøve nye ting og bli tryggere i møte med naturen. Som bevis på innsatsen får de en egen pin som viser at de håndterer naturens utfordringer med mot, nysgjerrighet og godt humør.​ ## **Festdag for 450 barn i Oslo rådhus** I Oslo kulminerte innsatsen tirsdag da over 450 elever fra ni barneskoler ble invitert til en høytidelig seremoni i Rådhuset. Signalkorpset og gardister fra Hans Majestet Kongens Garde spilte fanfare og delte ut den etterlengtede nålen til stolte barn som hadde gjort seg fortjent til Friluftsknappen. Varaordfører Julianne Ofstad åpnet markeringen med en påminnelse om hva friluftsliv egentlig handler om.​ – Friluftsliv handler ikke om hvor langt du går eller hvor høyt du klatrer. Det handler om å finne opplevelser som gjør deg glad. Om å gjøre noe sammen med andre eller å få et rolig øyeblikk for seg selv, sa Julianne Ofstad, varaordfører i Oslo.​ ## **Små oppdrag – store opplevelser** Bak den lille pinnen ligger et helt år med store og små milepæler for barna. Aktivitetsheftet utfordrer elevene til å gjennomføre seksti oppgaver ute, fra enkle leker til mer krevende aktiviteter som å overnatte ute, teste klatring eller utforske livet i skogbunnen. – Det er inspirerende at barn over hele landet har tatt utfordringene i heftet på strak arm. Noen har sovet ute for første gang, andre har lekt gjemsel i naturen, testet klatring eller lett etter insekter i skogen. Friluftsknappen har bidratt til mange gode naturopplevelser og helt sikkert noen nye friluftslivsferdigheter, sier Marte Bøhm Nordahl, prosjektleder for Friluftslivets år.​ ## **80 markeringer – fra Trysil til Herøy** Seremonien i Oslo er bare én av mange markeringer som nå gjennomføres for å runde av Friluftslivets år. Totalt skal tusenvis av pins deles ut til barn over hele landet, fordelt på åtti arrangementer blant annet i Trysil, Åsnes og på Herøy. Hver markering gir lokalsamfunnet en anledning til å feire barna som har brukt året på å bli mer hjemme i naturen.​ ## **Friluftsliv på barnas egne premisser** Målet med Friluftslivets år har vært å få flere til å oppdage og ta vare på nærnaturen, invitere andre med ut og våge å prøve nye friluftsaktiviteter. Friluftsknappen er laget nettopp for å gi barna mulighet til å gjøre dette på sine egne premisser – gjennom lek, nysgjerrighet og mestring i hverdagen.​ – Nå håper vi kommuner, skoler, friluftsråd, lag og foreninger over hele landet vil ta stafettpinnen og gjøre stas på barna i eget lokalmiljø. Dette er en super anledning til å gi barna en synlig bekreftelse på alt de har gjort og opplevd i Friluftslivets år, sier Bøhm Nordahl. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Nyheter **Stikkord:** barn, Friluftsknappen, friluftsliv, Friluftslivets år, Marte Bøhm Nordahl, naturopplevelser, Oslo rådhus --- ### [Senket på havbunnen – fiskere på barrikadene](https://fauna.no/fregatt-pa-bunnen-fiskere-pa-barrikadene/) **Published:** desember 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En utrangert fregatt er blitt liggende som skrapmetall der fiskeflåten utenfor Senja skal dra fangstene sine. **Content:** ## **En utrangert fregatt er blitt liggende som et undersjøisk fjell av skrapmetall der fiskeflåten utenfor Senja skal dra fangstene sine. Det har skapt en bitter dragkamp mellom forsvar, fiskere og miljømyndigheter.** Forsvarets senking av den utrangerte fregatten KNM Bergen utenfor Senja har utviklet seg fra teknisk våpentest til politisk betent miljøsak – og en hodepine for fiskerne på Sveinsgrunnen. Mens Forsvaret omtaler senkingen som en del av normal militær aktivitet, beskriver fiskerinæringen vraket som en permanent sperre midt i et av Nord-Norges viktigste fiskefelt. Nå krever både Fiskarlaget, lokale politikere og stortingsrepresentanter svar på om staten selv har brutt forurensningsloven – og hvem som skal rydde opp.​ ## **Besvares i Stortinget** Utløseren for den nye runden i fregatt-saken er et skriftlig spørsmål på Stortinget fra MDG-representant Siren Julianne Jensen til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Hun ber om en klar vurdering av om Miljødirektoratet mener at senkingen på Sveinsgrunnen er et brudd på forurensningsloven, og hva slags reaksjon som eventuelt skal komme.​ Bakgrunnen er at forurensningsloven i utgangspunktet krever at den som planlegger tiltak som kan føre til forurensning, skal søke om tillatelse, mens Forsvaret har et snevert unntak for det som regnes som «vanlig forurensing» uten «nevneverdige ulemper». I dette tilfellet lot Miljødirektoratet Forsvaret bruke unntaket, uten at direktoratet hadde fått på bordet nøyaktig hvor fregatten skulle senkes, og ba samtidig Forsvaret avklare lokalitet med berørt kommune og statsforvalter – noe som ikke ble gjort.​ Klima- og miljøministeren viser i sitt svar til at senkingen ble gjennomført som del av en øvelse der også KNM Trondheim ble senket, og at Miljødirektoratet da formelt la til grunn at dette var «vanlig forurensing» innenfor Forsvarets normalaktivitet. Samtidig erkjenner han at det i etterkant har kommet ny informasjon om både omfang og konsekvenser, og varsler en ny vurdering av forholdet til lovverket og relevante forskrifter.​ ## **Et vrak midt i fiskestimen** På havbunnen sør på Sveinsgrunnen, rundt 125 meter under havflaten, ligger nå restene av KNM Bergen som ble brukt som målskip under øvelsen. Vraket ligger i randsonen av et felt som brukes intensivt av garn- og lineflåten, og fiskerne beskriver området som ubrukelig så lenge metallrestene ligger der.​ Fiskarlaget og flere lokale aktører peker særlig på at et så stort vrak i et fiskefelt vanskelig kan beskrives som «vanlig forurensing». Risiko for fastkjørt redskap, tapt fangst og usikkerhet om hva som skjer med metall og rester over tid, gjør at mange velger å holde seg unna.​ Striden handler også om prosess: Fiskeridirektoratet gjorde Forsvaret oppmerksom på at senking på Sveinsgrunnen ville fortrenge fiskeriinteressene, og mente dypere vann ville være bedre. Likevel ble det valgt en posisjon som i praksis gir en permanent hindring i et økonomisk viktig område, uten at fiskerne opplever at de ble hørt på ordentlig måte.​ ## **Forsvarets forsvar** Forsvaret begrunner lokasjonsvalget med operative krav: For å teste det amerikanske presisjonsvåpenet Quicksink trengte de et mål som kunne forankres stødig på rundt 125 meters dyp, og sør på Sveinsgrunnen ble vurdert som et kompromiss mellom militære behov og hensynet til andre brukere. Forsvarets egne beskrivelser legger vekt på at fartøyet ble miljøbehandlet før senkingen, og at vrakdelene skal ligge samlet innenfor et begrenset område.​ For fiskerne er dette lite trøst, ikke minst fordi saken river opp et eldre løfte: Allerede i 2009 slo Miljødepartementet fast at det var «svært uheldig» om utrangerte fregatter endte på havbunnen, og Statens forurensningstilsyn anbefalte at stålet skulle gjenvinnes – noe Forsvaret da sa seg enig i. At en stor fregatt likevel blir liggende fast i et viktig fiskefelt i 2025 oppfattes derfor som et brudd med både intensjoner og praksis.​ Nå står spørsmålet igjen: Skal vraket heves, eller må fiskerne leve videre med en kunstig undersjøisk klippe midt i levebrødet sitt? Fiskarlaget, ordførere og stortingspolitikere ber om handling, mens Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet forbereder nye juridiske vurderinger som kan bli styrende for hvordan slike øvelser gjennomføres fremover.​ **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** fiskefelt, forsvarsøvelse, Forurensningsloven, fregatt, KNM-Bergen, Sveinsgrunnen --- ### [Førdefjorden: Vil de våge en ny runde i retten?](https://fauna.no/fordefjorden-vil-de-vage-en-ny-runde-i-retten/) **Published:** desember 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Domstoler, gruveplaner og en artsrik fjord: Bak lukkede dører vurderer miljøorganisasjonene om de tør å gamble på en ny, dyr rettskamp. **Content:** ## **Miljøorganisasjonene står i dag foran et skjebnevalg om Førdefjorden: Skal de ta den økonomiske støyten og anke dommen om midlertidig dumpeforbud i Førdefjorden, eller la være?** Onsdag 3. desember klokken 16.00 bestemmer Naturvernforbundets landsstyre om dommen i saken om forbud mot gruvedumping skal ankes. Vedtaket gjelder ikke hovedsaken om utslippstillatelsens gyldighet – den skal Høyesterett ta stilling til etter at regjeringen anket seieren miljøorganisasjonene fikk i Borgarting lagmannsrett i august.​ Avgjørelsen handler i stedet om en midlertidig forføyning, altså et forbud som kan stoppe Nordic Mining fra å dumpe gruveavfall mens Høyesterett-saken pågår.​ ## **Tapte i tingretten – står igjen med millionkrav** Miljøorganisasjonene tapte nylig saken om midlertidig forføyning i Sogn og Fjordane tingrett og ble dømt til å betale 2,5 millioner kroner i saksomkostninger til gruveselskapet. Samtidig fastholdt retten at utslippstillatelsen er ugyldig, men la vekt på at det ikke var sannsynliggjort vesentlig skade på fjorden de nærmeste 6 til 12 månedene.​ Dette er miljøorganisasjonene sterkt uenig i. De mener tingretten gjør grove feilvurderinger både når det gjelder tidsrommet som vurderes, omfanget av dumpingen og konsekvensene for fjorden. Nå er det opp til landsstyret om de skal ta risikoen på å gå videre til lagmannsretten for denne delen av konflikten – med alt det innebærer av økonomisk usikkerhet.​ ## **Over hundre tusen tonn hver måned** Nordic Mining planlegger å dumpe mer enn hundre tusen tonn gruveavfall i Førdefjorden hver eneste måned. Massene vil legge seg som et teppe over bunnen og kan begrave den artsrike bunnfaunaen, samtidig som partikler kan spre seg utover i fjordsystemet.​ Havforskningsinstituttet har advart om at dumping av gruveavfall vil gjøre stor skade på fjorden. Miljøorganisasjonene mener derfor at tingrettens vurdering av et begrenset tidsrom på 6 til 12 måneder bommer kraftig, fordi deponeringen i praksis kan fortsette på ubestemt tid dersom tillatelsen ikke trekkes tilbake.​ ## **Seier i lagmannsretten – likevel dumping** Bakgrunnen for dagens valg ligger i Borgarting lagmannsretts dom fra august, der miljøorganisasjonene fikk en knusende seier. Retten slo fast at tillatelsen til dumping av gruveavfall i Førdefjorden er ugyldig fordi den bryter med EUs vanndirektiv.​ Til tross for seieren valgte ikke regjeringen å trekke utslippstillatelsen tilbake, men anket saken videre til Høyesterett. Høyesteretts ankeutvalg besluttet i november å ta saken til behandling. Mens den store saken går sin gang gjennom rettssystemet, så miljøorganisasjonene ingen annen vei enn å gå til tingretten for å kreve et midlertidig forbud mot dumping.​ ## **Århuskonvensjonen og rettssikkerhet** Et av de viktigste ankepunktene mot tingrettsdommen handler om kostnadsnivået. Miljøorganisasjonene mener millionkravet står i direkte strid med Århuskonvensjonen, som slår fast at det ikke skal være uoverkommelig dyrt for innbyggere og organisasjoner å få prøvd miljøsaker for domstolene.​ De mener dommen svekker naturens rettssikkerhet ved å legge lista for å ta miljøsaker til retten enda høyere. I tillegg vil de ha avklart om staten har en plikt til å rette opp situasjonen etter at en domstol har erklært en tillatelse ugyldig – eller om ansvaret i praksis skyves over til EFTAs overvåkingsorgan.​ ## **Færre miljøsaker – mer naturtap** Norge har allerede langt færre miljøsaker i domstolene enn de fleste andre nordiske land. Samtidig viser naturindekser og fagrapporter at naturmangfoldet er under sterkt press, og at utviklingen går raskt i feil retning.​ Når miljøorganisasjonene er blant de få som i det hele tatt har adgang til å reise slike saker, frykter de at millionkravene vil skremme andre fra å gå til domstolene med viktige miljøsaker. Dersom kostnadene blir for høye, kan det bety at naturen taper viktige rettssaker før de i det hele tatt kommer til rettssalen.​ **Kategorier:** fauna+, Miljø, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Førdefjorden, gruveavfall, Høyesterett, lagmannsrett, Natur og Ungdom, naturvernforbundet, sjødeponi --- ### [Produsentene må betale for søppelet du kaster](https://fauna.no/produsentene-ma-betale-for-soppelet-du-kaster-fra-deg/) **Published:** desember 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Matemballasje, kaffekopper og sigarettsneiper i gata skal ikke lenger være kommunenes problem. Fra 2027 sender regjeringen regningen til de som tjener på plasten. **Content:** ## **Fra 2027 må produsentene av plast betale for at du kaster fra deg emballasje, snuspakker og røykstumper. Det går fram av et forslag fra regjeringen.** En praktisk konsekvens av økte utgifter for produsentene til opprydding, kan potensielt også være at produktene blir dyrere. Det kan få som konsekvens at sigaretter og snusdåser blir dyrere. Alternativt kan produsentene finne andre og mer miljøvennlige løsninger. Bakgrunnen er at norske kommuner bruker titalls millioner kroner årlig på å plukke opp engangsplast fra gater, parker og offentlige plasser. Matemballasje, engangslokk, sigarettsneiper og våtservietter skaper et økende problem. Fra 2027 skal ikke lenger kommunene stå med denne regningen alene.​ – Plastforurensning er en av de raskest voksende globale miljøutfordringene vi står overfor. Med denne ordningen legger vi ansvaret der det hører hjemme – hos produsentene. Dette vil bidra til at produsentene tar kostnadene for å rydde opp, og kommunene kan bruke sine knappe ressurser på andre viktige oppgaver, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.​ Målet er å presse de som tjener på engangsplast til å velge mer miljøvennlige alternativer. Den nye ordningen følger krav fra EU og EØS-avtalen.​ ## **Produsentene må punge ut** Forskriften rammer de som produserer eller importerer visse typer engangsplast. Matemballasje til hurtigmat, drikkebegre, plastbæreposer, våtservietter, ballonger og tobakksprodukter med filter står øverst på listen.​ Produsentene må betale inn til et produsentansvarsselskap godkjent av Miljødirektoratet. Pengene fordeles videre til kommunene som skal dekke kostnadene ved opprydding. Dette inkluderer utgifter til avfallsbeholdere, tømming og rengjøring av gater og fortauer.​ Ordningen er den åttende produsentansvarsordningen i Norge. Grønt Punkt Norge har etablert selskapet FORAN for å håndtere dette ansvaret.​ ## **Kommunene får pengene, produsentene får presset** Kostnadsdekningen starter 1. januar 2027, og første utbetaling til kommunene skjer innen 1. oktober 2028. For kommunene betyr dette økonomisk lettelse i budsjetter som allerede er stramme.​ Forskriften skal også gi produsentene et incentiv til å utvikle produkter med mindre plast. Engangsplast utgjør en betydelig andel av avfallet i offentlige søppelbøtter og skaper langvarig forurensning når det havner i naturen.​ Forbrukerne skal også få bedre informasjon om hvordan de kan bidra til mindre forsøpling gjennom holdningsskapende arbeid.​ **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, engangsplast, kommuneøkonomi, plastforurensning, produsentansvar --- ### [Stortinget: 20 millioner mer til rovviltskader](https://fauna.no/stortinget-20-millioner-mer-til-rovviltskader/) **Published:** desember 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Først tok Arbeiderpartiet pengene ut av budsjettet. Så ble de tatt inn som plaster på såret. **Content:** ## **Venstresiden på Stortinget har reversert regjeringens foreslåtte kutt i såkalte FKT-midler, og øker bevilgningen med 20 millioner kroner i budsjettforliket for 2026.** Der regjeringens opprinnelige budsjettforslag satte av 51,7 millioner kroner, avsetter den nye budsjettavtalen nå 71,7 millioner kroner til formålet.​ FKT-midler står for «forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader». ## **Forebygging** Ordningen er et sentralt virkemiddel i norsk rovviltforvaltning og skal sikre gjennomføring av effektive forebyggende tiltak for å begrense skader som rovvilt kan forårsake på produksjonsdyr i landbruket.​ Midlene skal kompensere for reelle kostnader og ekstraarbeid som tilstedeværelse av rovdyr medfører for beitebrukere. Dette omfatter blant annet rovviltsikre gjerder, tidlig nedsanking av dyr fra utmarksbeite, kadaverhund, elektronisk overvåking og lignende tiltak. Posten dekker også drift av rovviltnemndene, omstilling og godtgjøring til kommunale fellingslag.​ ## **Bakgrunn for økningen** Regjeringens forslag om å kutte 20 millioner kroner fra fjorårets nivå skapte sterke reaksjoner fra landbruks- og beiteorganisasjoner. Norsk Bonde- og Småbrukarlag advarte om at kutt i FKT-ordningen ville bety færre midler tilgjengelig til tiltak som direkte kunne forebygge tap og redusere konfliktnivået mellom rovdyr og beitebruk.​ **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Politikk, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, Budsjett, Gaupe, jerv, Stortinget, ulv --- ### [Historisk naturseier: Stanser gruvedrift på havbunnen](https://fauna.no/historisk-naturseier-stanser-gruvedrift-pa-havbunnen/) **Published:** desember 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Budsjettforhandlingene ga uventet utfall da havbunnsgruvene ble skrinlagt. Nå skal en egen kommisjon se på hvordan Norge skal kutte i oljeproduksjonen. **Content:** ## **Stortingets budsjettavtale setter en stopper for planene om gruvedrift på havbunnen. WWF kaller det den største natursuksessen i moderne norsk historie, og mener beslutningen redder dyphavet fra et gigantisk inngrep.** **Avtalen inkluderer også en ny omstillingskommisjon som skal planlegge veien bort fra olje og gass.** Stortinget har avblåst planene om gruvedrift på havbunnen i budsjettforliket som ble klart mandag kveld. WWF Verdens naturfond beskriver beslutningen som en milepæl i norsk naturvern og en avverging av det som kunne blitt landets største naturinngrep noensinne. Generalsekretær Karoline Andaur i WWF jubler over resultatet fra budsjettforhandlingene. Hun fremhever at avtalen gir viktige fremskritt både for havmiljøet og klimapolitikken. – Ved å stanse planene for gruvedrift på havbunnen har Stortinget avverget det som kunne blitt det største naturinngrepet i Norges historie. Det er en gigantisk seier for naturen. Avtalen har også viktige fremskritt på klima, og omstillingskommisjonen MDG og SV har fått på plass må bety starten på en planlagt og styrt omstilling vekk fra olje og gass, sier Andaur. ## **Dyphavet reddet** Dyphavet blir nå skånet fra industriell utvinning som kunne fått alvorlige konsekvenser for et unikt og sårbart økosystem. Planene om mineralutvinning på havbunnen har vært sterkt omdiskutert, og mange forskere har advart mot irreversible skader på livet i dyphavet. – Dette er en gigantisk seier for dyphavet. Stortinget har lagt gruvedrift på havbunnen på is ut perioden og dermed avverget det som kunne blitt Norges største naturinngrep. Det er en klok beslutning, og fantastiske nyheter for naturen i dyphavet, sier Andaur. Budsjettavtalen innebærer at gruvedrift på havbunnen legges bort i inneværende stortingsperiode. Det betyr at Norge foreløpig ikke vil starte utvinning av mineraler fra havbunnen, til tross for at regjeringen tidligere har åpnet for slik virksomhet. ## **Omstillingskommisjon på plass** Forhandlingene har også resultert i opprettelsen av en omstillingskommisjon som skal utrede hvordan Norge kan trappe ned olje- og gassproduksjonen. MDG og SV har vært pådrivere for kommisjonen, som skal legge grunnlaget for en planlagt overgang bort fra petroleumsnæringen. – MDG og SV har vist at utslippskutt og fremtiden til norsk olje og gass nå skal tas på alvor av Stortinget. Omstillingskommisjonen det nå er enighet om må bli et vendepunkt og bety starten på en planlagt, styrt og rettferdig omstilling vekk fra olje og gass i tråd med Norges klimaforpliktelser. At avtalen mangler konkrete begrensninger i oljepolitikken, må være siste gang, sier Andaur. WWF mener kommisjonen må levere konkrete tiltak og at fremtidige budsjettavtaler må inneholde mer forpliktende grep for å begrense norsk oljeproduksjon. Organisasjonen ser opprettelsen av kommisjonen som et første skritt, men understreker at det trengs tydeligere politiske beslutninger fremover. Budsjettavtalen markerer dermed et vendepunkt i norsk natur- og klimapolitikk, der hensynet til sårbare økosystemer og langsiktig omstilling får gjennomslag mot industrielle interesser. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** dyphavet, gruvedrift på havbunnen, Karoline Andaur, klimapolitikk, omstillingskommisjon, Statsbudsjettet, WWF --- ### [Rovviltorganisasjon anmelder ulvejakt til Økokrim](https://fauna.no/rovviltorganisasjon-anmelder-ulvejakt-til-okokrim/) **Published:** desember 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Har anmeldt staten til Økokrim. **Content:** ## **Organisasjonen Aktivt Rovdyrvern (ARV) har anmeldt Klima- og miljødepartementet til Økokrim for alvorlig miljøkriminalitet. Anmeldelsen gjelder årets lisensjakt på ulv, hvor det er tillatt å felle totalt 27 ulver utenfor ulvesonen.​** ARV mener kvoten er urealistisk høy i forhold til den faktiske ulvebestanden i Norge. Ifølge organisasjonen var det kun 33 levende ulver i Norge ved oppstart av jakten, etter at seks individer allerede var felt tidligere i år. Hege O´Wiidt i ARV beskriver situasjonen som «en politisk styrt avvikling av ulven i Norge».​ Organisasjonen mener departementet bryter straffelovens paragraf 240 om alvorlig miljøkriminalitet, samt Norges forpliktelser under Bernkonvensjonen. ARV hevder ulvebestanden har nådd en kritisk sårbarhetsgrad, og at jakten truer artens overlevelse.​ ## **Departementet: Usannsynlig at alle 27 felles** Statssekretær Kristoffer Hansen innrømmer at kvoten kan virke høy, men understreker at det er usannsynlig at alle 27 ulver vil bli felt. Han forklarer at rovviltnemndene setter høye kvoter fordi det er vanskelig å forutsi hvor og når ulv vil bevege seg utenfor ulvesonen.​ Førstestatsadvokat i Økokrim, Hans Tore Høviskland, bekrefter at de har mottatt anmeldelsen, men har ingen ytterligere kommentarer. Lisensjakten startet 1. desember og varer til utgangen av mai, ifølge [TV2](https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/anmelder-lisensjakt-pa-ulv-til-okokrim/18341240/).​ **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern (ARV), Lisensjakt, ulv, økokrim --- ### [Anker dommen fra Sogn og Fjordane tingrett](https://fauna.no/anker-dommen-fra-sogn-og-fjordane-tingrett/) **Published:** desember 4, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Naturvernforbundet og Natur og Ungdom anker dommen fra Sogn og Fjordane tingrett. **Content:** ## **Naturvernforbundet og Natur og Ungdom anker dommen fra Sogn og Fjordane tingrett i saken om midlertidig forbud mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden til Gulating lagmannsrett, og mener de har gode muligheter til å vinne fram.​** Vedtaket om å anke ble tatt av Naturvernforbundets landsstyre etter en lengre digital debatt onsdag kveld, til tross for at organisasjonene er dømt til å betale 2,5 millioner kroner i sakskostnader til Nordic Mining. Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, omtaler dommen som feilaktig og i strid med Århuskonvensjonen, og advarer om at den svekker naturens rettssikkerhet ved å gjøre det enda vanskeligere å føre miljøsaker for retten.​ ## **Ber om økonomisk støtte** På grunn av den store økonomiske risikoen trapper miljøorganisasjonene nå opp pengeinnsamlingen til ankesaken og ber både enkeltpersoner og institusjoner om støtte. Gulowsen understreker at det er svært kostbart å ta kampen for Førdefjorden i rettssystemet, og at bred støtte er avgjørende for å kunne fullføre prosessen i lagmannsretten.​ ## **Miljøkonsekvenser i sentrum** Striden dreier seg om Nordic Minings planlagte dumping av over 100.000 tonn gruveavfall i måneden i Førdefjorden, noe organisasjonene mener vil begrave en artsrik bunnfauna og spre partikler utover store deler av fjorden. Havforskningsinstituttet har tidligere vurdert at sjødeponiet vil gi omfattende og varig skade på økosystemet i fjorden.​ ## **Bygger på dom i lagmannsretten** Bakgrunnen for søksmålet er at Borgarting lagmannsrett 12. august slo fast at utslippstillatelsen til å dumpe opptil 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden er ugyldig, med støtte i en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Sogn og Fjordane tingrett konstaterte også at utslippstillatelsen er ugyldig, men avviste likevel kravet om midlertidig stopp i dumpingen – et resultat Naturvernforbundet og Natur og Ungdom nå ber Gulating lagmannsrett om å omgjøre.​ **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Førdefjorden, Natur og Ungdom, naturvernforbundet, Truls Gulowsen --- ### [Havforskerne slår alarm om fritidsfisket](https://fauna.no/havforskerne-slar-alarm-om-fritidsfisket/) **Published:** desember 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Uregistrerte fangster, overfisket hummer og nye EU-krav gjør at forskere vil ha alle fritidsfiskere med. **Content:** ## **Norske fritidsfiskere har lenge kunnet dra opp hummer, torsk og annen uten at noen egentlig vet hvor mye som tas opp av havet. Nå ber havforskerne om obligatorisk registrering for alle som fisker med garn, teiner og ruser – før kystbestandene presses for hardt.​** Fritidsfisket har i årevis vært den store blindsonen i norsk fiskeriforvaltning, samtidig som yrkesfiskerne rapporterer fangstene sine ned til siste kilo. I en kronikk i Dagens Næringsliv advarer havforskerne Johanna Bjånes Marcussen, Fabian Zimmermann og Alf Ring Kleiven om at manglende oversikt over fritidsfisket kan koste oss både hummeren og flere kystnære arter. De mener tiden er inne for at alle som fisker med faste redskaper som garn, teiner og ruser må registreres, ikke bare hummerfiskerne.​ ## **Fritidsfisket som blind sone** Da det nasjonale registreringssystemet for hummerfiskere kom på plass i 2017, fikk forskerne for første gang en samlet oversikt over hvor mange som faktisk deltar i jakten på den ettertraktede skalldyrarten langs kysten. Etter innføringen har de kunnet beregne hvor omfattende hummerfisket fra fritidsfiskere faktisk er, ved å hente inn fangstrapporter fra et representativt utvalg deltakere på slutten av sesongen. Tallene viser at fritidsfiskerne til sammen står for mellom 70 og 90 prosent av all hummer som tas opp i Norge, selv om de fleste enkeltfiskere drar opp beskjedne mengder hver.​ Forklaringen ligger i den enorme mengden fritidsfiskere og at hummerfangsten i praksis bare begrenses av hvor mange dyr man klarer å få i teinene – og sitt eget skjønn. Samtidig har forskerne dokumentert at hummerbestanden i Skagerrak har vært utsatt for hardt fiske gjennom flere tiår, og at det i dag først og fremst er fritidsfisket som driver det altfor høye fiskepresset i området.​ ## **Mangler tall for de fleste arter** Mens hummeren nå er bedre kartlagt, mangler forvaltningen fortsatt grunnleggende kunnskap om hvor mye fritidsfiskere tar opp av andre kystnære arter. Yrkesfiskerne leverer detaljerte tall, men fritidsfisket foregår i stor grad uten registrering eller rapportering, og fangstene deres forsvinner derfor ut av statistikken. Havforskerne advarer om at dersom fritidsfangsten ikke regnes inn, kan kystbestander bli overbeskattet uten at noen oppdager det før skadene er gjort.​ Norge er et av landene i Europa med aller flest fritidsfiskere sett opp mot folketallet, og samtidig er regelverket her til lands mer liberalt enn hos mange av nabolandene. Parallelt er EU i ferd med å stramme kraftig inn, med nye krav om at medlemslandene skal dokumentere både hvor mange som driver fritidsfiske og hvor mye de tar opp av ulike arter. Ifølge kronikkforfatterne bør Norge legge seg på samme kurs dersom kystressursene skal være robuste også i årene som kommer.​ ## **Vil registrere alle med garn og teiner** Erfaringene fra hummerregistreringen trekkes frem som en modell som kan skaleres til andre deler av fritidsfisket. Forskerne peker særlig på alle som bruker faste redskaper som teiner, garn og ruser, og mener denne gruppen bør omfattes av en obligatorisk registreringsordning. En slik oversikt ville gi forvaltningen tall på hvor mange som deltar, hvor de fisker og legge grunnlaget for pålitelige beregninger av det samlede uttaket fra fritidsfisket langs kysten.​ Forskerne viser til egne studier som tyder på at en kombinasjon av et deltakerregister og rapportering fra et tilfeldig utvalg fritidsfiskere gir tilstrekkelig kunnskap om fangstnivåene. Med en slik løsning kan myndighetene slippe å kreve full rapporteringsplikt fra alle, samtidig som datagrunnlaget blir sterkt nok til å justere reguleringene når det trengs.​ ## **Kampen om framtidens kystfiske** Bedre data vil gjøre det mulig for forskningen å gi mer presise råd om hvordan kystfisket bør reguleres, understreker Marcussen, Zimmermann og Kleiven. Når forvaltningen vet mer om hvor mye som tas opp av både hummer og andre arter, kan reguleringene skreddersys til de områdene og fiskeriene der presset faktisk er størst.​ Havforskerne argumenterer for at registrering av fritidsfisket ikke først og fremst handler om å legge nye byrder på hobbyfiskere, men om å ta vare på muligheten til å fiske også for barn og barnebarn. Målet er at de rike fiskeressursene langs norskekysten fortsatt skal være tilgjengelige – men da må det først bli mulig å se hva som tas ut av havet.​ **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** bærekraftig fiskeri, Fritidsfiske, Havforskning, hummer, kystfiske, registreringsplikt --- ### [Ni grep gir naturen en sjanse med vindkraftverk](https://fauna.no/ni-grep-gir-naturen-en-sjanse-med-vindkraftverk/) **Published:** desember 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En fersk rapport samler ni konkrete tiltak som viser hvordan natur kan bygges inn. **Content:** ## **En fersk Sweco-rapport samler ni konkrete tiltak og seks europeiske eksempler som viser hvordan natur kan bygges inn i alt fra trikketraséer til kraftlinjer, regnparker og vindkraftverk.​** Sweco har samlet erfaringer fra prosjekter over hele Europa i en ny Urban Insight-rapport som viser hvordan natur kan tas inn som en del av selve infrastrukturen, ikke som pynt i etterkant. Målet er å gi utbyggere en praktisk oppskrift på hvordan naturmangfold kan få like høy prioritet som kostnader og framkommelighet, fra første skisse til ferdig anlegg. Rapporten retter seg mot både offentlige og private aktører innen energi, transport, industri og bygg, som nå møter strengere krav til naturhensyn.​ ## **Gigantregning og naturtap i samme pakke** Europa står foran en enorm oppgradering av infrastruktur, anslått til 9000 milliarder euro fram mot 2040, ifølge beregninger basert på Global Infrastructure Outlook. I Norge har Rådgivende ingeniørers forening anslått at bare etterslepet på kritisk infrastruktur ligger på 3300 milliarder kroner, noe som gir et stort handlingsrom for å tenke natur inn fra start.​ Samtidig presser de globale naturmålene for 2030 fram rask endring, med ambisjoner om å stanse og snu tap av naturmangfold, verne 30 prosent av land og hav og restaurere 30 prosent av ødelagte økosystemer. Nye krav fra myndigheter gjør at natur- og økologihensyn i økende grad må inn i alle faser av planlegging og bygging, ikke bare i konsekvensutredninger på slutten.​ ## **Kunder som vil mer enn framkommelighet** – Tradisjonelle infrastrukturprosjekter har ofte prioritert framkommelighet, kapasitet og kostnader. Nå opplever vi at kundene våre i økende grad også etterspør bistand til å ivareta natur i forbindelse med inngrepene, sier biolog og medforfatter av rapporten Lene Berge i Sweco Norge.​ Sweco beskriver hvordan biologer, ingeniører, teknikere og planleggere kan kobles tidligere inn og jobbe tettere sammen for å redusere naturtap. Erfaringen er at tverrfaglige team gir løsninger som bedre balanserer naturhensyn, funksjon og økonomi enn når økologer kobles på helt til slutt.​ ## **Ni grep som endrer prosjektløpet** Rapporten koker erfaringene ned til ni anbefalinger som skal gjøre det enklere å løfte naturmangfold i praksis. Første punkt er å gi natur like høy prioritet som kostnader og framkommelighet fra dag én i prosjektet, slik at naturhensyn ikke blir et tillegg, men en premiss.​ Videre anbefales det å hente inn økologisk kompetanse allerede i mulighetsstudier og tidlig planfase, slik at designet bygger på naturens forutsetninger i området. Det stilles også krav om tett tverrfaglig samarbeid mellom biologer, ingeniører og planleggere, slik at natur, funksjon og økonomi vurderes samlet.​ ## **Infrastruktur som både park og flomvern** Et gjennomgående tema er løsninger som løser flere oppgaver samtidig. Rapporten peker på at utbyggere bør etterstrebe tiltak som kombinerer vannhåndtering, mobilitet, rekreasjon og økologiske gevinster i samme grep, for eksempel gjennom blågrønne løsninger i byområder.​ Naturinkluderende bygging løftes også fram, blant annet gjennom økologisk landskapsutforming med stedegne arter, grønne tak og sammenhengende blågrønne korridorer som binder naturarealer sammen. God deling av kunnskap og erfaringer gjennom hele prosjektets livsløp trekkes fram som avgjørende for å bruke ressursene riktig og videreutvikle metodene. ## **Innbyggere, økonomi og skreddersøm** Rapporten anbefaler at innbyggerne involveres aktivt, for eksempel gjennom folkeforskning og lokale tiltak som bygger nettverk av natur i nabolagene. Slik kan befolkningen både bidra med data og få et sterkere eierskap til naturtiltakene som følger med nye prosjekter. Økonomi og oppfølging over tid får også plass blant de ni tiltakene. Naturmangfold bør integreres i de økonomiske planene, og utviklingen bør følges med tydelige indikatorer og eventuelt teknologi som kan vise om naturtiltakene faktisk virker. Samtidig understrekes det at løsninger må skreddersys hvert enkelt økosystem, i stedet for å bruke én standardmodell overalt.​ ## **Bier som naturkonsulenter i Finland** I rapportens case-del beskrives seks konkrete prosjekter der natur er bygget inn i løsningene fra tidlig fase. I Finland samler bier inn pollen som analyseres for miljø-DNA, noe som gir detaljerte data om planteartene i området. Denne kunnskapen brukes til å planlegge en trikketrasé som er vennlig for pollinerende insekter.​ I Sverige brukes maskinlæring til å kartlegge kalkrike myrer, der data samles i en geodatabase som hjelper beslutningstakere å prioritere hvilke myrområder som bør vernes og restaureres. Eksemplene viser hvordan digitale verktøy kan gi et mye skarpere bilde av naturverdiene som står på spill i store infrastrukturprosjekter.​ ## **Hunder, droner og regnparker** I Tyskland brukes trente hunder til å finne reirene til den fredede hasselmusa under bygging av vindkraftverk. Ved å vite nøyaktig hvor dyrene holder til, kan anleggsarbeidet justeres slik at bestanden skades minst mulig.​ I Nederland er droner blitt viktige hjelpere i planlegging av nye kraftlinjer, der de kartlegger traséen og identifiserer reir og leveområder for beskyttede fuglearter på en mer skånsom måte enn tradisjonelle metoder. I Litauen trekkes en regnpark fram som et eksempel på en blågrønn løsning som både håndterer overvann og flom, gir nye rekreasjonsområder og styrker naturmangfoldet i byen.​ ## **Natur som designparameter i Danmark** Et dansk pilotprosjekt går enda et steg videre ved å bygge naturpåvirkning inn i selve designprosessen for bygg og anlegg. Her vurderes naturmangfold side om side med klimagassutslipp, slik at effekter på arter og økosystemer får like tydelig plass som karbon i valg av løsninger.​ Sweco beskriver samtidig hvordan Urban Insight-rapportene er en serie faglige dypdykk i ulike sider ved byutvikling, sett fra innbyggernes ståsted, hvor denne utgaven er den tredje med hovedtema naturmangfold. Selskapet omtaler seg som Europas ledende rådgivende arkitekt- og ingeniørmiljø, med 23 000 medarbeidere og prosjekter i 70 land.​ ## **Kunnskap som verktøy for utbyggere** – Vi viser trinn for trinn hva offentlige og private utbyggere kan gjøre i praksis, fra tidlig planlegging til finansiering og drift. Et annet viktig moment er betydningen av tverrfaglig arbeid. Løsningene for å løse utfordringene rundt tap av naturmangfold ligger ikke bare hos økologene. Alle må bidra, også de tekniske fagene. Slik kan vi både redusere naturtap og unngå unødvendige kostnader, sier Berge.​ Rapporten er ment som en praktisk veileder for aktører som ønsker å løfte naturmangfold fra målformuleringer til konkrete krav, løsninger og prioriteringer i prosjekter. Hele publikasjonen er tilgjengelig digitalt gjennom Swecos Urban Insight-plattform.​ **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** blågrønne løsninger, byutvikling, infrastruktur, Lene Berge, naturinkluderende bygging, Naturmangfold, Sweco --- ### [Gir en anmeldelse noe mer enn god reklame?](https://fauna.no/gir-en-anmeldelse-noe-mer-enn-god-reklame/) **Published:** desember 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Aktivt Rovdyrvern (ARV) har anmeldt Klima- og miljødepartementet til Økokrim for å tillate 27 ulver utenfor ulvesonen. Gir det bare mer oppmerksomhet eller kan det også føre til noe godt? **Content:** ## **Aktivt Rovdyrvern (ARV) har anmeldt Klima- og miljødepartementet til Økokrim for å tillate 27 ulver utenfor ulvesonen. Gir det bare mer oppmerksomhet eller kan det også føre til noe godt?** ## **LEDER** Utfallet blir nesten helt sikkert at Økokrim innleder en begrenset undersøkelse (screening), men at saken formelt henlegges uten full etterforskning eller straffesak mot departementet.​ ## **Rettslig utgangspunkt** Straffeloven § 240 om alvorlig miljøkriminalitet brukes i praksis mot klart ulovlig virksomhet, typisk ulovlig jakt, alvorlig forurensning eller grove brudd på naturmangfoldloven, ikke mot politisk omstridte, lovhjemlede forvaltningsvedtak. Lisensjakt på ulv er hjemlet i naturmangfoldloven § 18 og rovviltforskriften, og Klima- og miljødepartementet har fattet et detaljert klagevedtak hvor det eksplisitt vurderes at kvoten på 27 ulver ikke truer bestandens overlevelse etter gjeldende rett og rovviltforliket.​ ## **Forholdet til Bernkonvensjonen** ARV bygger anmeldelsen på at kvoten strider mot Bernkonvensjonen og truer artens overlevelse, men norske myndigheter legger til grunn at lisensfellingen ligger innenfor rammen av konvensjonens unntaksregler når det skjer for å forebygge skade, og når bestanden samlet (norsk-svensk) vurderes som levedyktig. Slike rettslige uenigheter om tolkning av Bernkonvensjonen håndteres normalt gjennom forvaltningsklager og eventuelt sivile søksmål, ikke gjennom bruk av straffeloven § 240 mot departementet.​ ## **Økokrims praksis og terskel** Økokrim bruker § 240 aktivt mot ulovlig ulvejakt, hvor personer mistenkes for å ha skutt fredet rovvilt i strid med vedtak og tillatelser; der kalles dette eksplisitt alvorlig miljøkriminalitet. I denne saken er det derimot selve lisensvedtaket som angripes, og departementet har fulgt den formelle forvaltningsprosessen med rovviltnemnder, klagebehandling og begrunnede vedtak, noe som gjør det svært lite sannsynlig at Økokrim vil anse dette som straffbar «minsking av bestanden» i § 240-forstand.​ ## **Sannsynlig prosess hos politiet** Det mest sannsynlige er at Økokrim registrerer anmeldelsen, gjør en kort juridisk vurdering opp mot gjeldende Høyesterettspraksis om ulv og miljøkriminalitet, og deretter henlegger saken som «intet straffbart forhold» eller «åpenbart ugrunnet». Anmeldelsen kan likevel få en viss politisk og forvaltningsmessig effekt ved at argumentene om bestandsstørrelse, ulovlig jakt og Bernkonvensjonen allerede er referert og diskutert i departementets eget vedtak, men uten at dette utløser strafferettslig etterforskning. ​Blant verneorganisasjonene er Aktivt Rovdyrvern (ARV) en av de mest synlige, og har et konkret mål uten at arbeidet deres flyter utover på for mange oppgaver. Det er derfor viktig at ARV aksjonerer når de mener det har sin hensikt, men vi har liten tro at anmeldelsen vil vinne fram i rettsapparatet. Som sagt, det er bra å fokusere på de som tar beslutningene, men vi tror fokuset kanskje bør vris mer over mot å påvirke stortingsflertallet til å gjøre slutt på de politiske forlikene som har skjedd over mange år. Likevel: Alle som heier på ulven heier også på ARV, og det hadde vært fint å se om de klarte å få flere medlemmer og større støtte for sitt arbeid. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern (ARV), rovdyr, Ytring --- ### [Ulovlig jakt er den viktigste dødsårsaken](https://fauna.no/ulovlig-jakt-den-viktigste-dodsarsaken/) **Published:** desember 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ulovlig jakt er den dødårsaken som i størst grad holder ulvebestandene nede i Sverige, Norge og Finland. **Content:** ## **Ulovlig jakt er den dødårsaken som i størst grad holder ulvebestandene nede i Sverige, Norge og Finland, ifølge en ny nordisk rapport om rovviltforvaltning.** Samtidig slår rapporten fast at de fleste alvorlige jaktforbrytelser aldri blir oppdaget – og at gjerningspersonene i stor grad går fri. Forskning som presenteres i rapporten viser at ulovlig avlivning er den enkeltfaktoren som sterkest begrenser veksten i ulvebestander i alle de tre landene. Forskerne bak de refererte studiene konkluderer med at tjuvjakt er den dominerende dødsårsaken for ulv, mer betydningsfull enn både lovlig felling og andre naturlige årsaker. ## **Vanskelig å se utviklingen** Rapporten beskriver hvordan ulovlig jakt skaper store problemer for forvaltningen av store rovdyr. Når en betydelig del av dødeligheten skjer i skjul og uten registrering, blir det vanskelig å forutsi bestandsutviklingen og å bruke lovlig jakt som et presist virkemiddel for å regulere bestandene. Myndighetenes mulighet til å styre hvor og når lovlig felling skal skje, svekkes når effekten av den ulovlige jakten ikke lar seg beregne. ## **Skjer i distriktene** Ifølge rapporten skjer mye av den ulovlige jakten i utilgjengelige og tynt befolkede områder der det er lite tilsyn, noe som gjør lovbruddene vanskelige å oppdage og etterforske. Det blir anslått at mørketallene er store: Bare en liten andel av hendelsene blir politianmeldt, få saker etterforskes grundig, og enda færre ender med rettssak og domfellelse. Konklusjonen er at de fleste alvorlige jaktforbrytelser mot store rovdyr forblir uoppdaget, og at gjerningspersonene som regel ikke straffes. ## **Faunakriminalitet i Norden** Rapporten peker også på bakenforliggende drivkrefter for faunakriminaliteten i Norden, som holdninger til forholdet mellom by og land, mistillit til rovviltforvaltningen og opplevelsen av liten innflytelse på beslutninger. Gjerningspersoner beskrives som omgitt av en taushetskultur og et miljø der motivene for ulovlig jakt i noen grad har støtte, noe som ytterligere bidrar til at lovbruddene ikke meldes eller oppklares. Myndighetene advares om at denne typen ulovlig virksomhet ikke bare truer små og sårbare bestander, men også undergraver rettsstatens legitimitet og tilliten til demokratiske institusjoner. Rapporten er utarbeidet innenfor prosjektet Transfrontier Collaboration in wildlife management with a special focus on wildlife crime, et nordisk samarbeid mellom miljø- og forskningsmyndigheter i Sverige, Norge og Finland, finansiert av Nordisk ministerråd og koblet til Varg LIFE-prosjektet. ​Her kan du lese [hele rapporten](https://www.suurpedot.fi/media/pdf/varglife_broschyr_rovdjursforvaltning-i-norden-no.pdf). **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Faunakriminalitet, Finland, Norden, Norge, rovdyr, ulv --- ### [Ulovlig rovdyrjakt er et demokratisk problem](https://fauna.no/ulovlig-rovdyrjakt-demokratisk-problem/) **Published:** desember 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ulovlig jakt på store rovdyr truer ikke bare sårbare bestander, men også selve rettsstaten og tilliten til demokratiske institusjoner i Norden **Content:** ## **Ulovlig jakt på store rovdyr truer ikke bare sårbare bestander, men også selve rettsstaten og tilliten til demokratiske institusjoner i Norden, advarer en ny rapport om rovviltforvaltning i Sverige, Norge og Finland.** Forfatterne beskriver jaktkriminalitet som et samfunnsproblem som rekker langt utover enkeltsakene i skogen.​ Ifølge rapporten har konflikter om rovdyr og manglende tillit til forvaltningen bidratt til at folk tar loven i egne hender og skyter fredede arter ulovlig. Dette gjør det vanskeligere å styre bestandene gjennom åpen, lovlig forvaltning, og svekker samtidig myndighetenes legitimitet over tid.​ I gjennomgangen av Finland beskrives ulovlig jakt på store rovdyr som en form for kriminalitet som ikke fordømmes like tydelig som andre lovbrudd i deler av befolkningen. Rapporten peker på at slik aksept for ulovlig jakt til slutt utgjør en trussel også mot rettsstaten, fordi respekten for lovverk og institusjoner uthules når faunakriminalitet bagatelliseres.​ Bakgrunnen for konfliktnivået knyttes til blant annet forholdet mellom by og land, misnøye med rovviltforvaltningen, avstand til beslutningstakere og opplevelsen av liten reell innflytelse på rovdyrpolitikken. Gjerningspersoner som står bak alvorlige jaktforbrytelser beskrives som del av miljøer preget av taushetskultur og sosial støtte til motivene for ulovlig jakt, noe som bidrar til store mørketall og få rettsprosesser.​ Samtidig minner rapporten om at de nordiske landene bygger på idealer om åpne, rettferdige og inkluderende demokratier som skal forvalte naturen på en gjennomskinnelig måte. Når ulovlig jakt både blir en sentral dødsårsak for rovdyr og et uttrykk for dyp mistillit til myndigheter, omtales dette som en av de største langsiktige utfordringene for rovviltforvaltningen i regionen.​ Rapporten er laget i prosjektet Transfrontier Collaboration in wildlife management with a special focus on wildlife crime, et nordisk samarbeid mellom miljøforvaltning, forskningsmiljøer og politihøgskolen, finansiert av Nordisk ministerråd og EUs Varg LIFE-program. ​Her kan du lese [hele rapporten](https://www.suurpedot.fi/media/pdf/varglife_broschyr_rovdjursforvaltning-i-norden-no.pdf). **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Demokrati, Finland, Norden, Norge, rovdyr, sverige --- ### [Samme rovdyr – tre ulike politiske modeller](https://fauna.no/samme-rovdyr-tre-ulike-politiske-modeller-i-norden/) **Published:** desember 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Sverige, Norge og Finland forvalter de samme store rovdyrene, men har valgt tre klart forskjellige politiske modeller for hvordan bestandene skal reguleres og vernes. **Content:** ## **Sverige, Norge og Finland forvalter de samme store rovdyrene, men har valgt tre klart forskjellige politiske modeller for hvordan bestandene skal reguleres og vernes.** En ny nordisk rapport viser at Norge har større politisk armslag enn nabolandene fordi landet står utenfor EUs habitatdirektiv – og bruker det til å holde lave bestandsmål og stramme rovdyrsoner.​ **I Sverige** er målet at de store rovdyrene skal ha en «gunstig vernestatus» samtidig som husdyrhold ikke vanskeliggjøres vesentlig og samfunnsøkonomiske hensyntas. Forvaltningen er i stor grad regionalt forankret, med Länsstyrelsen i Sverge og egne viltforvaltningsgrupper har ulike interesseorganisasjoner som deltar i beslutninger om blant annet skyddsjakt og lisensjakt. Det er fastsatt nasjonale referansenivåer for antall dyr, som brytes ned til regionale minstenivåer som ikke skal ligge under de nasjonale målene.​ ## **Norge har geografisk skille** **Den norske modellen** bygger derimot på et tydelig geografisk skille mellom rovdyr og husdyr, med avgrensede områder der rovdyr skal ha forrang og store beiteområder der husdyr prioriteres. Rapporten slår fast at denne strategien gir relativt lave bestandsmål for rovdyr i Norge, kombinert med rovdyrsoner der terskelen for felling er høyere enn utenfor sonene. Sammenlignet med EU-landene Sverige og Finland trenger ikke Norge å forholde seg til EUs habitatdirektiv, noe rapporten beskriver som et større handlingsrom i rovdyrpolitikk og forvaltning.​ ## **Finland styrer etter bæreevne** **Finland skiller seg ut** ved at rovdyrforvaltningen ikke styres av politisk vedtatte øvre bestandsmål, men av samfunnets «sosioøkonomiske bæreevne». Myndighetene legger vekt på at bestandene skal ha gunstig bevaringsstatus i tråd med habitatdirektivet, samtidig som sosiale og økonomiske hensyn veies løpende gjennom en adaptiv modell som skal tilpasses endringer over tid og sted. Finland har en mer sentralisert forvaltning enn Sverige og Norge, men baserer seg samtidig tungt på frivillig innsats fra jegere og lokale rovviltkontakter i overvåkingen av bestandene.​ Rapporten peker også på geografiske og rettslige særordninger som preger de nasjonale modellene, blant annet at Finland er delt i et eget reindriftsområde i nord og resten av landet, med et unntak fra det strenge ulvevernet i reindriftsområdet for å kunne redusere skader på reindriften. I Sverige er rovviltforvaltningen delt inn i tre store forvaltningsområder, mens Norge har åtte rovviltregioner der regionale rovviltnemnder fordeler arealene mellom rovdyr- og beiteprioriterte soner.​ Til tross for felles internasjonale forpliktelser og lik natur- og kulturbakgrunn, viser rapporten at de tre landene har tatt ulike politiske valg om hvor mye rovdyr de vil ha, hvem som skal bestemme, og hvor langt staten skal gå for å beskytte både beitedyr og rovvilt. Forskjellene gir samtidig ulike utgangspunkt for samarbeidet over grensene, der rovdyrene beveger seg fritt mens forvaltningsmodellene stopper ved nasjonale og regionale linjer på kartet. Her kan du lese [hele rapporten](https://www.suurpedot.fi/media/pdf/varglife_broschyr_rovdjursforvaltning-i-norden-no.pdf). **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Finland, Norge, rovdyr, sverige --- ### [Taushetskultur driver ulovlig rovdyrjakt](https://fauna.no/taushetskultur-og-misnoye-driver-ulovlig-rovdyrjakt/) **Published:** desember 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ulovlig jakt på store rovdyr i Norden springer i stor grad ut av dype konflikter mellom by og land. **Content:** ## **Ulovlig jakt på store rovdyr i Norden springer i stor grad ut av dype konflikter mellom by og land, mistillit til myndigheter og en sterk taushetskultur rundt gjerningspersonene, ifølge en ny nordisk rapport om rovviltforvaltning.** Rapporten beskriver hvordan grove jaktlovbrudd mot ulv, bjørn, jerv og andre rovdyr ofte skjer i miljøer der motivene har en viss sosial støtte – og der stillheten rundt lovbruddene bidrar til store mørketall.​ Forfatterne peker på at illegal jakt på store rovdyr i Norden vanligvis ikke drives av økonomisk gevinst, slik tilfellet ofte er internasjonalt, men av holdninger til forholdet mellom by og land, synet på rovviltforvaltning og hvem som får ta beslutninger. Frustrasjon over begrenset mulighet til å påvirke rovdyrpolitikken, verdikonflikter om natursyn og lokale sosiale normer trekkes fram som sentrale drivkrefter bak faunakriminaliteten. ## ​**Omgitt av taushetskultur** Gjerningspersonene bak alvorlige jaktforbrytelser beskrives som omgitt av en taushetskultur, der omgivelsene i noen grad støtter de bakenforliggende motivene og lar være å varsle om lovbrudd. Som følge av dette anses antallet urapporterte tilfeller som betydelig, samtidig som mange av hendelsene skjer i avsidesliggende områder med lite tilsyn, noe som gjør dem vanskelige å oppdage og etterforske.​ Rapporten slår fast at få politianmeldelser om ulovlig jakt på store rovdyr blir grundig etterforsket, og at enda færre saker ender med rettsprosess eller domfellelse. Konsekvensen er at de fleste alvorlige jaktforbrytelser mot store rovdyr forblir uoppdaget, og at gjerningspersonene i praksis ofte går ustraffet, selv om forskningen samtidig peker på at ulovlig jakt er den viktigste dødsårsaken for ulv i Sverige, Norge og Finland.​ ## **Svak oppfølging** Ifølge rapporten bidrar denne kombinasjonen av mistillit, konflikter og svak oppfølging til å undergrave både rovviltforvaltningen og myndighetenes legitimitet. Illegal jakt omtales som et samfunnsproblem som til slutt også truer rettsstaten og de demokratiske institusjonene, nettopp fordi denne typen lovbrudd ikke fordømmes like sterkt som annen kriminalitet i deler av befolkningen.​ Rapporten er utarbeidet i prosjektet Transfrontier Collaboration in wildlife management with a special focus on wildlife crime, et samarbeid mellom fagmyndigheter og politihøgskole i Sverige, Norge og Finland, finansiert av Nordisk ministerråd og EUs Varg LIFE-program, heter det i [rapporten.](https://www.suurpedot.fi/media/pdf/varglife_broschyr_rovdjursforvaltning-i-norden-no.pdf)​ **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Finland, Norge, rovdyr, sverige --- ### [Frivillige jegere og organisasjoner har nøkkelroller](https://fauna.no/frivillige-jegere-og-organisasjoner-har-nokkelroller/) **Published:** desember 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** I Finland, Sverige og Norge har både frivillige jegere og ulike interesseorganisasjoner sentrale roller i overvåking, oppsyn og forvaltning av store rovdyr, viser en ny nordisk rapport. **Content:** ## **I Finland, Sverige og Norge har både frivillige jegere og ulike interesseorganisasjoner sentrale roller i overvåking, oppsyn og forvaltning av store rovdyr, viser en ny nordisk rapport.** Modellen skal bygge tillit og skape lokal forankring, men reiser samtidig spørsmål om hvem som egentlig vokter rovdyrene når brukere av ressursen også deltar i kontrollen.​ I Finland beskrives rovdyrforvaltningen som sterkt avhengig av frivillig innsats, der interessenter og innbyggere – først og fremst jegere – bidrar med innsamling av DNA-prøver, rapportering av observasjoner og deltakelse i ulike samarbeidsgrupper. Naturressursinstituttets bestandsestimat bygger i stor grad på observasjoner fra et nettverk av frivillige rovviltkontakter, mens jaktforvaltningsforeningene lokalt støtter den operative forvaltningen gjennom frivillig arbeid fra jegerne.​ Også i arbeidet mot illegal jakt i Finland har jegerorganisasjoner en formell rolle: Etter viltforvaltningsloven skal jegerforeningene bistå myndighetene med egne jaktoppsynsmenn som skal sikre at jakt og viltforvaltning skjer i tråd med loven i sine områder. Rapporten beskriver samtidig store lokale forskjeller i hvor aktiv denne frivillige kontrollvirksomheten er, heter det i [rapporten.](https://www.suurpedot.fi/media/pdf/varglife_broschyr_rovdjursforvaltning-i-norden-no.pdf) ## **​Länsstyrelsen har hovedansvaret** I Sverige er det Länsstyrelsen som har hovedansvaret for den praktiske rovviltforvaltningen, men arbeidet skjer i faste viltforvaltningsgrupper der ulike interesseorganisasjoner deltar i beslutninger om blant annet vernejakt og lisensjakt. Länsstyrelsen oppnevner også egne jaktoppsyn og tilsynsmenn med fullmakt til å føre kontroll med at jaktlovgivningen følges og til å inndra utstyr ved mistanke om lovbrudd.​ Statens naturoppsyn er i Norge Miljødirektoratets operative feltorgan, med rovviltkontakter spredt lokalt over hele landet, mens rovviltnemndene med politikere fra fylkesting og sameting fatter mange av de viktige forvaltningsvedtakene. Kommunene bidrar i tillegg med egne skadefellingslag, og et nasjonalt kontaktutvalg for rovviltforvaltning samler interesseorganisasjoner som rådgivende part i systemet.​ På tvers av landegrensene tegner rapporten et bilde av rovdyrforvaltning der statlige direktorater, politi og forskningsmiljøer er tett koblet sammen med frivillige jegere, lokale nettverk og interesseorganisasjoner i både overvåking, oppsyn og rådgivning. Hensikten er å forene faglig forvaltning med lokal kunnskap og engasjement, samtidig som de samme strukturene skal bidra til å forebygge og avdekke ulovlig jakt på store rovdyr.​ **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, Finland, Gaupe, jerv, Norge, rovdyr, sverige, ulv --- ### [Grensekryssende ulvejakt møter svakt nordisk samarbeid](https://fauna.no/grensekryssende-ulvejakt-moter-svakt-nordisk-samarbeid/) **Published:** desember 5, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** kampen mot ulovlig jakt fortsatt dominert av nasjonale løsninger og uformelle kontakter over grensene. **Content:** ## **Til tross for at ulv, bjørn og andre store rovdyr vandrer fritt mellom Sverige, Norge og Finland, er kampen mot ulovlig jakt fortsatt dominert av nasjonale løsninger og uformelle kontakter over grensene.** En ny nordisk rapport slår fast at dagens rettshåndhevelse mot illegal jakt i Fennoskandia i liten grad er koordinert på tvers av land, selv om problemene er felles.​ Rapporten peker på at både rovdyr og tjuvjegere krysser grensene uten hensyn til forvaltningsgrenser, mens myndighetenes ansvar og fullmakter stopper ved nasjonale linjer på kartet. Lange, tynt befolkede grensestrekninger beskrives som vanskelige å overvåke effektivt, og alvorlige jaktlovbrudd skjer ofte i avsidesliggende områder med lite tilsyn og begrensede ressurser.​ ## **Illegal jakt** Ifølge gjennomgangen foregår mesteparten av arbeidet mot illegal jakt fortsatt internt i hvert enkelt land, og innsatsen varierer også innad i landene. Det grenseoverskridende samarbeidet som finnes, beskrives som i stor grad uformelt, preget av personkontakter mer enn faste strukturer, og hemmet av knapphet på tid, penger og prioritering hos sentrale myndigheter.​ Samtidig viser rapporten til at det finnes ubrukte muligheter for tettere operativt samarbeid, blant annet gjennom europeiske avtaler som åpner for felles patruljer, felles etterforskning, utveksling av etterretning og deling av biometriske data mellom land. Siden 2018 har det også eksistert en egen administrativ samarbeidsavtale mellom nordiske politimyndigheter som skal gjøre det enklere å jobbe på tvers av grensene.​ På enkelte områder er samarbeidet allerede mer utviklet. Svenske og norske forvaltningsmyndigheter har gjennom flere år bygget opp felles metoder, databaser og retningslinjer for overvåking av rovdyrstammene, noe som i grenseområdene også støtter opp under kontrollarbeidet mot ulovlig jakt. I tillegg løftes behovet for en mer formalisert struktur for nettverk og samarbeid fram som et sentralt grep for å øke kapasiteten og effektiviteten i kampen mot faunakriminalitet i hele Fennoskandia, heter det i [rapporten.](https://www.suurpedot.fi/media/pdf/varglife_broschyr_rovdjursforvaltning-i-norden-no.pdf) ​ **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Faunakriminalitet, Finland, Norge, rovdyr, sverige --- ### [Ulvene i Julussa skaper trøbbel for regjeringen](https://fauna.no/ulvene-i-julussa-skaper-trobbel-for-regjeringen/) **Published:** desember 8, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Julussa-ulvene har trolig flyttet på seg. Det kan skape trøbbel for klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. **Content:** ## **Dersom klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ikke endrer planene om å skyte 27 ulver utenfor ulvesonen, står han i fare for å gjøre inntil fire ulike lovbrudd samtidig: Grunnloven, Naturmangfoldloven, rovviltforskriften og Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen.** Miljødirektoratet advarer nå om at lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen denne vinteren kan gjøre det vanskelig å nå det nasjonale bestandsmålet for ulv. I en tilleggsuttalelse til Klima- og miljødepartementet datert 19. november 2025 peker direktoratet spesielt på Julussa-reviret – et av de mest sentrale helnorske ulverevirene. Kjernen i vurderingen er klar: Felles lederdyrene i Julussa-reviret denne vinteren, er sjansen for å oppnå bestandsmålet for ulv våren 2026 under 50 prosent, ifølge Miljødirektoratet. Ifølge feltobservasjoner har Julussa-paret mest sannsynlig flyttet seg ut fra ulvesonen, hvor det ikke skal jaktes ulv, til nord for ulvesonen hvor Statens naturoppsyn har observert to ulver – som mest sannsynlig er julussa-paret. Les departementets svar i saken nederst i artikkelen. > [Dette er lovene ministeren kan komme til å bryte](https://fauna.no/dette-er-lovene-ministeren-kan-komme-til-a-bryte/) ## **Et nøkkelrevir i norsk ulveforvaltning** Julussa-reviret, beliggende i randsonen av den norske ulvesonen, har de siste årene vært et av de sikre helnorske revirene. Revirmarkerende par i Julussa (individene V1042 og V1082) ble registrert som par i sesongen 2022/2023 og har produsert valpekull to år på rad. Biologisk sett er slike veletablerte revir særlig viktige av flere grunner: - De bidrar stabilt til antall årlige ynglinger. - De har kjent genetisk og romlig struktur, som gjør dem forvaltningsmessig «forutsigbare». - De fungerer som kjerneområder for ulv i Norge, der revirgrensene kan påvirke etablering av nye revir i randsonene. Julussa har heller aldri vært registrert som grenserevir mot Sverige. Det betyr at revir og ynglinger her teller direkte inn i begge delmålene i det nasjonale bestandsmålet: antall helnorske kull og totalt antall kull i Norge. ## **Biologiske konsekvenser: tap av reproduksjon** Miljødirektoratet er tydelig på den kortsiktige biologiske konsekvensen av et eventuelt uttak, det vil si felling av et eller begge dyrene i julussa-paret: - Felles ett eller begge lederdyrene i Julussa under lisensfelling vinteren 2025/2026, må en **forvente at reproduksjonspotensialet i reviret forsvinner** for kommende yngleperiode. - Det vil i praksis si: **sannsynlig ingen valpekull i Julussa-området våren 2026**. Hos ulv er det revirmarkerende paret (alfa-paret) som står for reproduksjonen. Når ett eller begge lederdyr tas ut eller skytes, kollapser den sosiale strukturen i flokken. Det kan oppstå: - Midlertidig «revirmessig vakuum» der ingen fast flokk kontrollerer området. - Innvandring av streifdyr uten at et nytt stabilt par rekker å etablere seg og få valper innen neste ynglesesong. - Økt uro og forflytning, som kan gi mer konflikt med husdyr dersom nye individer bruker nye arealer. Miljødirektoratet understreker at for å oppnå bestandsmålet dersom Julussa felles, vil en da være avhengig av at nye revir etablerer seg og produserer kull allerede våren 2026. **Det vurderes som lite sannsynlig – muligheten anslås til under 50 prosent, og anslaget betegnes som «svært usikkert».** ## **Forvaltningsmessige konsekvenser** Norsk ulveforvaltning styres av et nasjonalt bestandsmål vedtatt av Stortinget. Hver ynglesesong må antall dokumenterte kull vurderes opp mot dette målet. Når Miljødirektoratet nå sier at uttak av Julussa-reviret vil svekke muligheten til måloppnåelse, har det flere forvaltningsmessige konsekvenser: - Lisensfelling kan ikke lenger beskrives som et «rent» uttak av streifulv uten betydning for måltallene. - Felling vil direkte kunne bidra til **at Norge kommer under vedtatt bestandsnivå**. - Dersom bestandsmålet ikke nås, vil det i neste runde kunne gi: - økt press fra faglige miljøer og internasjonale avtaler (blant annet Bern-konvensjonen), - sterkere kritikk av om forvaltningen er i tråd med naturmangfoldloven og føre-var-prinsippet, - krav om begrensning eller stans i videre felling inntil bestanden er bygd opp igjen. Forvaltningen står dermed i et tydelig dilemma: Ved å åpne for felling i områder der Julussa-paret oppholder seg, øker risikoen for at staten selv bryter med sitt eget bestandsmål. ## **Julussa-paret trolig utenfor ulvesonen** I den opprinnelige vurderingen anslo Miljødirektoratet at lisensfelling utenfor ulvesonen mest sannsynlig ikke ville berøre noen av de syv kjente revirene (fem helnorske og to grenserevir) som var igjen etter forrige sesongs lisensfelling innenfor ulvesonen. Dette endres nå. Statens naturoppsyn (SNO) meldte 17. november om observasjon av to ulver like nord for ulvesonen. Kombinert med DNA-funn fra ledertispa i Julussa denne høsten, vurderer Miljødirektoratet det som **mest sannsynlig at det er Julussa-paret som nå er registrert utenfor ulvesonen**. Konsekvensen av dette er todelt: - Lisensfelling utenfor ulvesonen **treffer nå sannsynligvis et etablert helnorsk revir**, ikke bare streifdyr. - Det er ikke lenger syv revir som med stor sannsynlighet unngår å bli berørt av fellingen – men **kun seks**. Direktoratet presiserer at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til hvilke individer som faktisk er observert, og understreker at ulverevir generelt er dynamiske: Revirgrenser flytter seg, revirstørrelser endrer seg, og revirmarkerende dyr byttes ofte ut fra år til år. Likevel er hovedbildet det samme: risikoen for å ta ut Julussa-reviret gjennom lisensfelling utenfor ulvesonen vurderes som reell. ## **Små tall og stor risiko** Et grunnleggende biologisk og forvaltningsmessig poeng i Miljødirektoratets brev er at Norge opererer med **svært små tall** for ulv. Når antall årlige ynglinger er lavt, får hvert enkelt revir og hvert enkelt kull stor betydning for den samlede bestandsutviklingen. Dette har flere konsekvenser: - Tilfeldigheter (dødelighet, sykdom, innvandring, revirendringer) kan alene vippe bestandsutviklingen over eller under bestandsmålet. - Effekten av en enkelt lisensfellingsbeslutning – for eksempel uttak av Julussa – blir forholdsmessig **svært stor**. - Usikkerhet i modellene og vurderingene forplanter seg direkte inn i risikoen for målbrudd. Når Miljødirektoratet likevel peker på at sannsynligheten for å nå bestandsmålet blir under 50 prosent hvis Julussa felles, er det i praksis en faglig advarsel: Bestanden ligger i et nivå der én beslutning kan definere utfallet for hele neste ynglesesong. ## **Ulvepolitikk og naturfag i direkte konflikt** Brevet illustrerer en konfliktlinje som går igjen i store deler av norsk rovdyrforvaltning: - Politisk og lokalt press for å redusere ulv utenfor ulvesonen. - Samtidig krav om å opprettholde et minimumsnivå som skal tilfredsstille nasjonale vedtak, internasjonale forpliktelser og naturfaglige anbefalinger. I denne saken tydeliggjør Miljødirektoratet at biologien ikke lar seg tøye ustraffet: Tar man ut et nøkkelrevir, må noe annet komme til – og det innen ett år – for at bestanden skal holdes på vedtatt nivå. Det er verken faglig sannsynlig eller forvaltningsmessig forutsigbart. ## **Hva skjer videre?** Klima- og miljødepartementet må nå veie denne faglige vurderingen opp mot de politiske signalene bak lisensfellingen. Valget står i stor grad mellom to linjer: - Enten: begrense felling slik at Julussa-reviret skjermes, for å sikre måloppnåelse. - Eller: åpne for felling med den kjente risikoen for at bestandsmålet ikke nås, og ta den juridiske og politiske belastningen dette kan gi. Uansett utfall, setter Miljødirektoratets brev en tydelig faglig ramme rundt debatten: Lisensfelling utenfor ulvesonen denne vinteren handler ikke bare om enkeltdyr eller «streifulv», men om selve muligheten til å holde ulvebestanden på det nivået Norge har forpliktet seg til. ## **Departementets svar** Fauna.no har spurt om kommentar fra statsråd Andreas Bjelland Eriksen i Klima- og miljødepartementet til saken, som har overlatt til statssekretær Kristoffer Hansen å svare: – I denne saken har foreningen Ulv i hele Norge saksøkt departementet og begjært midlertidig forføyning. Jeg ønsker derfor ikke å kommentere saken nærmere før saken er behandlet i domstolen, sier statssekretæren i en kommentar til Fauna. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Julussa-reviret, Lisensjakt, Miljødirektoratet, ulvesonen --- ### [Dette er lovene ministeren kan komme til å bryte](https://fauna.no/dette-er-lovene-ministeren-kan-komme-til-a-bryte/) **Published:** desember 8, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Dersom regjeringen ved Klima- og miljødepartementet gjennomfører vinterens lisensjakt på ulv, risikerer den å bryte tre til fire norske og internasjonale regelverk. **Content:** ## **Dersom vinterens lisensfelling på ulv faktisk fører til at Norge ikke når bestandsmålet slik Miljødirektoratet advarer om, er det særlig tre rettslige nivåer som kan bli berørt: naturmangfoldloven, rovviltforskriften og Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen.​** ## **Naturmangfoldloven** Naturmangfoldloven stiller både et generelt krav om levedyktige bestander og spesifikke vilkår for felling av truede arter som ulv.​ - § 5: Forvaltningsmålet er at arter skal finnes i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder; ulv er rødlistet og ekstra sårbar ved lave bestandsmål.​ - § 18: Lisensfelling kan bare tillates dersom visse formål er oppfylt (f.eks. skadeforebygging eller andre tungtveiende offentlige interesser), og fellingen ikke truer bestandens overlevelse, samt at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.​ Dersom et vedtak om lisensfelling faktisk bidrar til at bestanden kommer under vedtatt bestandsmål, kan det argumenteres for at vilkåret om at uttaket «ikke skal true bestandens overlevelse» ikke er oppfylt, og at forvaltningen dermed beveger seg på kollisjonskurs med naturmangfoldloven.​ Les departementets svar i saken nederst i artikkelen. > [Ulvene i Julussa skaper trøbbel for regjeringen](https://fauna.no/ulvene-i-julussa-skaper-trobbel-for-regjeringen/) ## **Rovviltforskriften og politisk vedtatt bestandsmål** Rovviltforskriften regulerer lisensfelling av ulv med henvisning til naturmangfoldloven og det politisk fastsatte bestandsmålet.​ - Lisensfelling skal skje innenfor rammer der bestandsmålet (antall årlige ulvekull) fortsatt kan oppnås.​ - Høyesterett har lagt til grunn at det er et helt sentralt premiss for lovlig felling at bestandens overlevelse ikke trues, og at bestandsmålet faktisk nås.​ Hvis [Miljødirektoratets scenario](https://fauna.no/ulvene-i-julussa-skaper-trobbel-for-regjeringen/) slår til – at felling av Julussa gjør sjansen for måloppnåelse under 50% – vil det kunne reise spørsmål om kvotevedtaket er forsvarlig innenfor rovviltforskriften og de forvaltningsrettslige kravene til faglig forsvarlighet og forsvarlig risikovurdering.​ ## **Bernkonvensjonen og internasjonale forpliktelser** Ulv er en strengt beskyttet art etter Bernkonvensjonen (vedlegg II), og konvensjonens regler er gjennomført i norsk rett via naturmangfoldloven.​ - Artikkel 6 krever et system som sikrer streng beskyttelse; unntak (som lisensfelling) må oppfylle snevre vilkår i artikkel 9.​ - Norske myndigheter har selv lagt til grunn at vedtak som oppfyller naturmangfoldloven § 18, normalt også anses å være innenfor Bernkonvensjonen.​ Dersom bestandssituasjonen blir så svak at den ikke lenger kan anses levedyktig eller i tråd med konvensjonens krav, kan det oppstå konflikt med Bernkonvensjonen, og et brudd på konvensjonen vil også kunne innebære at naturmangfoldloven anvendes i strid med sine forutsetninger.​ Norge har allerede fått kritikk fra Bernkonvensjonen, med en sak allerede gående. ## **Grunnloven § 112** Grunnloven § 112 gir en overordnet rett til et miljø der naturens mangfold bevares og pålegger staten å iverksette tiltak for å sikre denne retten.​ Om et konkret fellingsvedtak som undergraver en truet arts bestandsmål faktisk innebærer brudd på § 112, er en vurdering som hører hjemme i domstolene. Mange miljøorganisasjoner har likevel argumentert for at dagens ulveforvaltning allerede ligger i gråsonen eller utover det bestemmelsen tillater.​ Juridisk sett er det dermed ikke slik at «ett bestemt lovbrudd» automatisk inntrer idet bestandsmålet ikke nås, men risikoen er at lisensfelling som medvirker til dette kan komme i konflikt med vilkårene i naturmangfoldloven § 18, intensjonene bak rovviltforskriften, Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen og, i ytterste konsekvens, Grunnloven § 112.​ ## **Departementets svar** Fauna.no har spurt om kommentar fra statsråd Andreas Bjelland Eriksen i Klima- og miljødepartementet til saken, som har overlatt til statssekretær Kristoffer Hansen å svare: – I denne saken har foreningen Ulv i hele Norge saksøkt departementet og begjært midlertidig forføyning. Jeg ønsker derfor ikke å kommentere saken nærmere før saken er behandlet i domstolen, sier statssekretæren i en kommentar til Fauna. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Julussa-reviret, Lisensjakt, Miljødirektoratet, ulv, ulvesonen --- ### [For mye sau og lam – går på en smell](https://fauna.no/for-mye-sau-og-lam-gar-pa-en-smell/) **Published:** desember 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det er for mye sau og lam i landet. **Content:** ## **Landbruksdirektoratet bekrefter store endringer i neste års omsetningsavgifter. Mens produsenter av lam og melk må regne med økte satser, får kjøtt av fjørfe, svin og storfe lettelser fra nyttår.** Omsetningsrådet foreslår en generell omlegging av satsene for omsetningsavgift fra 1. januar 2026. For bønder som leverer sau og lam, blir avgiften høyere, mens flere andre kjøttprodusenter får en viss lettelse. Årsaken til økningen for sau og lam er et betydelig overskudd i markedet, som fører til økte kostnader for reguleringslagring og utjevningstiltak. For lam er avgiften foreslått til 2,30 kroner per kilo fra nyttår, mens den from 3. august går ned til 1,30 kroner før den igjen økes utover høsten. For sau blir satsen 2,30 kroner per kilo fra årsskiftet, mens storfe og svin får lavere satser store deler av året. ## **Justert avgift for svin og storfe** Markedet for svin og storfe er i bedring etter flere år med overskudd. Rådet foreslår derfor reduserte satser for begge kjøttslagene. For svin beholdes avgiften i to uker på 1,50 kroner per kilo etter nyttår, før den senkes til 0,80 kroner fra 19. januar. For storfe settes avgiften til 1,10 kroner per kilo fra årsskiftet, deretter justeres den gjennom året frem til en maksimal sats på 4,00 kroner per kilo i september. De samlede kostnadene til markedsregulering går ned, og fondet for omsetningsavgift på kjøtt ventes å nå sitt mål på 500 millioner kroner i løpet av 2026. ## **Økt avgift for melk – uendret for egg** Rådet foreslår også endringer i de øvrige omsetningsavgiftene. For melk økes avgiften med 1 øre per liter – til 10 øre i alt – som følge av forventet overproduksjon og økte lagringskostnader. Samtidig beholdes avgiften for egg uendret på 80 øre per kilo. For fjørfekjøtt foreslås en reduksjon på 2 øre, ned til 24 øre per kilo, noe som skal bidra til lavere belastning for produsentene i 2026. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** fjørfekjøtt, lam, Landbruksdirektoratet, melk, Omsetningsrådet, sau, svin --- ### [Tiltalt for ulovlig handel med fugleegg](https://fauna.no/tiltalt-for-ulovlig-handel-med-fugleegg/) **Published:** desember 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** To menn er tiltalt etter enorme eggbeslag. Saken viser et skjult marked der truede arter blir til samlerobjekter – og store verdier. **Content:** ## **Høsten 2023 rullet politiet opp et stort nettverk som handlet ulovlig med fugleegg, mange fra truede arter. Nå står to av de 16 siktede mennene tiltalt for grove brudd på viltloven.** Økokrim mener sakene er blant de mest alvorlige som noen gang er avslørt i Norge innen faunakriminalitet, og etterforskningen har allerede fått følger i flere land. Høsten 2023 avdekket politiet et omfattende nettverk av personer som samlet inn og omsatte fugleegg i stor skala. Etterforskningen omfatter 16 menn, fordelt på åtte politidistrikter, og har ført til beslag av rundt 56.000 egg. De siktede er mellom 32 og 82 år gamle og bor spredt over hele landet. Økokrim har både bistått politidistriktene og selv etterforsket tre av sakene. To av mennene er nå tiltalt for grove brudd på viltloven. Ifølge tiltalen skal de ulovlig ha oppbevart og omsatt fugleegg, mens en av dem i tillegg er tiltalt for innførsel og utførsel av egg fra arter som står på CITES-listen, uten nødvendige tillatelser. Den tredje saken hos Økokrim skal etter planen avsluttes over nyttår. – Sakene sett under ett er de mest omfattende og alvorlige sakene som er avdekket i Norge når det gjelder oppbevaring, samling, kjøp og salg av egg. Sakene er også noen av de mest alvorlige tilfellene av faunakriminalitet som er avdekket her til lands, sier politiadvokat Ida Sletsjøe i Økokrim. ## **Organisert nettverk og truede arter** Sakskomplekset inngår i et større bilde av organisert kriminalitet rettet mot ville dyr og planter. En rapport fra FNs naturpanel slår fast at nær en million arter står i fare for å bli utryddet, og svært mange av disse er fugler. Økokrims trusselvurdering om miljøkriminalitet peker på at norsk fuglefauna er attraktiv for både norske og utenlandske kriminelle. – Sjeldne og utrydningstruede arter er sårbare og særlig attraktive for ulovlig sanking. Ulovlig handel med ville dyr og planter er i internasjonal sammenheng blant verdens største illegale markeder, og er dominert av organiserte kriminelle nettverk, sier førstestatsadvokat i Økokrim, Hans Tore Høviskeland. En stor del av eggene som er beslaglagt i sakene gjelder arter som allerede er truet av utryddelse. Blant dem er kritisk truede arter som vierspurv, hauksanger, hortulan, snøugle, åkerrikse, vipe og lomvi. For arter som sliter med å få fram nok unger, kan systematisk plukking av egg være et hardt slag. – Egg-sakene har vært spesielt viktig å følge opp siden mange fuglearter er truet av utryddelse. Omsetning av fugleegg er alvorlig fordi det fungerer som en driver for ulovlig sanking av egg. Egg fra truede arter er ofte vanskelige å få tak i og skaper en større etterspørsel i markedet, sier Sletsjøe. ## **Internasjonale spor til Storbritannia og Australia** Etterforskningen stopper ikke ved norske grenser. Informasjon fra de norske sakene har bidratt til nye etterforskninger i både Storbritannia og Australia. Der er det beslaglagt nærmere 10.000 egg til sammen, etter det som er kommet fram i samarbeid mellom myndighetene. I Storbritannia skal etterforskerne ha funnet bevis for at målet til de involverte var å tjene penger på handelen. Det understreker at det ikke bare handler om hobby og samling, men om kriminalitet som kan gi betydelig økonomisk gevinst. – Organisert handel med truede arter er alvorlig miljøkriminalitet, som kan gi stor profitt, sier Høviskeland. Ifølge Økokrim har nettverket med tilknytning til Norge bidratt til å opprettholde et marked for ulovlig eggomsetning. Etterforskerne mener dette har skjedd gjennom flere forskjellige roller og handlinger. ## **Slik skal nettverket ha holdt markedet i gang** Økokrim mener at de involverte personene har fungert som både samlere, mellommenn og selgere i et marked som lever av knapphet og etterspørsel. I beskrivelsen av saken peker Økokrim på at personene skal ha: - kjøpt for å komplementere egne private samlinger - kjøpt egg for videresalg - kjøpt for å ha egg å bytte bort - kjøpt og solgt på vegne av andre - handlet med personer i utlandet - sanket egg På den måten skal nettverket ha bidratt til å holde liv i en ulovlig handel som gjør direkte skade på sårbare fuglebestander. Når egg fra sjeldne arter blir handelsvarer, øker presset på reirene ute i naturen. – Vi mener disse sakene vil ha stor allmennpreventiv effekt overfor det markedet som eventuelt er igjen og overfor personer som vurderer å sanke eller omsette fugleegg, sier Sletsjøe. ## **Dette er CITES: Vern av truede arter gjennom handel** Et sentralt element i tiltalen mot en av mennene er påstand om ulovlig innførsel og utførsel av egg fra arter som er omfattet av CITES-regelverket. CITES er den internasjonale konvensjonen som regulerer handel med truede arter av vill fauna og flora. I Norge er dette fulgt opp gjennom CITES-forskriften, som skal sikre at arter som står på konvensjonens lister – og andre viltlevende arter som kan bli truet av utryddelse gjennom handel – får et sterkere vern. Handel med slike arter krever strenge tillatelser, og ulovlige transaksjoner kan gi både straff og alvorlige konsekvenser for naturen. Når retten nå skal behandle sakene mot de to tiltalte, blir spørsmålet ikke bare hva de har gjort, men også hvilket signal domstolene sender til eventuelle andre som vurderer å samle eller handle egg fra ville fugler. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Nyheter **Stikkord:** CITES, Faunakriminalitet, fugleegg, ida sletsjøe, miljøkriminalitet, utrydningstruede arter, økokrim --- ### [Torskeoppdrett setter kysttorsken i alvorlig fare](https://fauna.no/torskeoppdrett-setter-kysttorsken-i-alvorlig-fare/) **Published:** desember 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kunstig oppdrett av torsk kan bli en stor utfordring for kysttorsken, ifølge forskere. **Content:** ## **Forskere mener rømming, gyting i merd og mulig genetisk innblanding kan svekke villtorsken på sikt. Nå etterlyses både bedre teknologi, strengere kontroll – og mer kunnskap før volumet økes videre.** Kysttorskbestandene langs norskekysten står svært ulikt rustet når volumet i torskeoppdrett går opp. I en ny risikovurdering for perioden 2026 til 2030 vurderer Havforskningsinstituttet faren for negative effekter av torskeoppdrett i åpne merder som lav nord for 67 grader nord, men moderat mellom 62 og 67 grader nord. Sør for 62 grader nord er situasjonen for kysttorsk så svak og aktiviteten i oppdrett så lav at området ikke er tatt med i årets analyse. Bak risikonivåene ligger en kraftig vekst i oppdrettsvolum. Produksjonen av oppdrettstorsk har økt jevnt fra 4976 tonn i 2022 til 14683 tonn i 2024, og innen utgangen av september 2025 var det slaktet 13765 tonn. Samtidig er det nå godkjent lokaliteter og søknader som samlet gir en teoretisk kapasitet på 165000 tonn. I vurderingen legger forskerne til grunn en utnyttelse på 40 prosent av denne maksimale kapasiteten, tilsvarende om lag 13000 tonn nord for 67 grader nord og 49000 tonn i området mellom 62 og 67 grader nord. ## **Presset bestand møter voksende næring** Kysttorsk sør for 67 grader nord beskrives fortsatt som i dårlig forfatning, særlig sør for 62 grader nord. Det har allerede vært uro knyttet til planene om mer oppdrettstorsk i disse områdene, blant annet fra fiskerinæringen. I nord har bildet endret seg i positiv retning: Gytebiomassen har økt kraftig og bestanden vurderes nå som i god tilstand. Det er likevel i det midtre området, mellom 62 og 67 grader nord, at bekymringen er størst. Her er produksjonen av oppdrettstorsk ikke vurdert som spesielt høy, men kysttorskbestanden er svak og anses som lite robust mot genetisk påvirkning. Forskernes hovedfrykt er at innblanding av gener fra oppdrettstorsk kan redusere den genetiske variasjonen i villbestandene. Det kan på sikt svekke kysttorskens evne til å håndtere endringer i miljø og klima. ## **Rømming og gyting i merd** Risikovurderingen peker fortsatt på rømming og gyting i merd som de største utfordringene ved torskeoppdrett. Erfaringene fra de siste årene viser at antallet rømte oppdrettstorsk i stor grad skyldes få, men svært store hendelser. Med bakgrunn i kunnskap fra lakseoppdrett mener forskerne at det trolig rømmer flere torsk enn det som rapporteres. Samtidig viser status for kjønnsmodning at en betydelig andel av oppdrettstorsken rekker å bli gyteklar mens den står i merd. Det er dokumentert at egg som gytes i merdene kan gi overlevende avkom som når kjønnsmoden alder, men kunnskapsgrunnlaget er fragmentert. Dersom overlevelsen fra egg til gyteferdig torsk er høyere enn man tror i dag, kan gyting i merd på regional skala vise seg å være en langt mer alvorlig kilde til genetisk påvirkning enn selve rømmingen. ## **Genetisk innblanding** Hvor stor den genetiske påvirkningen kan bli, avhenger av hvor mange oppdrettstorsk som rømmer eller får gyte i merdene – og hvordan kysttorskbestandene står. Mangelen på dokumentert kunnskap om hvilke egenskaper hos oppdrettstorsk som kan overføres til villtorsk, gjør det vanskelig å forutse hvilke konsekvenser innkrysning kan få på lang sikt. Usikkerheten er særlig problematisk i områder der villbestanden allerede er svekket. Også økologiske effekter tas inn i vurderingen. Negative endringer i adferd og fysiologi hos kysttorsk, samt økt sykdomspress fra oppdrettstorsk til villtorsk, er pekt ut som mulige risikofaktorer. Med dagens volum anslås sannsynligheten for slike effekter å være lav. Erfaringen fra annen havbruk viser likevel at sykdomsbildet endrer seg når produksjonen øker. Forskernes vurdering er at oppdrettstorsk vil møte nye sykdomsutfordringer etter hvert som volumet trappes opp, og at det ikke er gitt at det blir de samme sykdomsagensene som skaper problemer framover. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** genetisk påvirkning, gyting i merd, Havforskningsinstituttet, kunstig belysning, kysttorsk, rømming, torskeoppdrett --- ### [Mangel på ulv gir for mye rødrev, og færre småvilt](https://fauna.no/mangel-pa-ulv-gir-for-mye-rodrev-og-faerre-smavilt/) **Published:** desember 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Bestanden av småvilt som hare, rype og skogsfugl er mange steder presset, og en viktig del av forklaringen er en høy og utvidet bestand av rødrev som tar både voksne dyr, unger og reir.** ## **LEDER** En minimal bestand av ulv, som også kan ta rødrev, er en av årsakene til at rødreven har fått en unaturlig høy tetthet og utbredelse i Norge, og en mer robust ulvebestand vil være et av virkemidlene for å rette opp denne ubalansen. Rødreven er en effektiv generalistpredator som uten sterke naturlige fiender kan bygge seg opp til høye tettheter, særlig i skog, jordbruk og hytteområder. Når dette kombineres med mer hjortevilt og slakteavfall, hogstflater, søppel og mildere vintre, får reven et kunstig høyt ressursgrunnlag og etablerer seg i områder og høyder der den tidligere var sjeldnere. Resultatet er et vedvarende, høyt predasjonstrykk på hare, skogsfugl, ryper og andre småviltarter, som mange steder merkes som svak rekruttering og lave jaktbare bestander. ## **Ulven motkraft til rødrev** I et mer intakt rovdyrsamfunn fungerer ulv som toppredator som både kan ta rødrev direkte og presse reven bort fra enkelte områder og matkilder. Når ulvebestanden holdes på et minimumsnivå eller under det, får ikke denne regulerende effekten særlig spillerom, og rødreven kan i praksis opptre som «øverste rovdyr» over store arealer. Ved å bygge opp en større og mer stabil ulvebestand, vil en del av dette mesopredator-frislippet kunne dempes: rødrev vil i større grad måtte forholde seg til predasjonsrisiko og konkurranse, noe som over tid kan redusere både tetthet og arealbruk. ## **Konsekvenser for småvilt og forvaltning** Med mer ulv i landet kan presset fra rødrev på småvilt bli svakere, både direkte (færre rev) og indirekte (endret atferd og arealbruk hos reven). Det betyr ikke at ulv alene «løser» utfordringene for småvilt – jakttrykk, habitatkvalitet, skogbruk og klimaendringer spiller også inn – men en funksjonell toppredator er en viktig brikke i å gjenopprette mer naturlige nivåer av mellomstore rovdyr. I en slik økologisk ramme vil tiltak som målrettet rødrevjakt, bedre avfallshåndtering og vern av nøkkelhabiat for småvilt virke sammen med en sterkere ulvebestand, i stedet for å måtte kompensere for et permanent fravær av toppredator. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Finnes ikke fnugg av bevis for utsetting](https://fauna.no/finnes-ikke-fnugg-av-bevise-for-utsetting/) **Published:** desember 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Neida, det finnes ingen beviser på at ulven er satt ut, men konspirasjonsteoriene er mange. **Content:** ## **Flere eldre lesere av Fauna hevder på vår Facebook-side at ulven er utsatt av mennesker. For noe sprøyt.** ## **LEDER** Minst to av dem hevder at de selv har sett utsetting av ulv, men de har ingen beviser for dette når Fauna spør. Voi har sågar blitt invitert til grenseområdet i Sverige for å vise hvor dette er, men som en av dem sier: «Vi kan ikke garantere for din sikkerhet». Fauna mener at disse påstandene har utspring i en kultur der konspirasjonsteorier er utbredt, og at misnøye med eget liv og samfunnets utvikling er fienden. Det finnes ingen fagfellevurdert forskning, offisiell rapport eller DNA‑analyse som beviser at det er satt ut ulv i Norge eller Sverige. Påstanden om «utsatt ulv» beskrives i forskningsmiljøer som en konspirasjonsteori uten genetisk eller dokumentarisk støtte.[](https://www.rovdyr.org/aktuelt/har-kartlagt-ulve-dna-professor-hans-k-stenoien-forklarer-hva-resultatene-kan-og-ikke-kan-si-noe-om/)​ Genetiske studier av ulv i Norge og Sverige viser at bestanden stammer fra noen få ville immigranter fra finsk‑russisk bestand som etablerte seg på 1980‑tallet, og som siden har ynglet naturlig. Analysene finner ekstrem innavl og svært lite hundeinnslag, noe som taler mot at dyrehager, fangenskapsavl eller blandingsdyr har vært brukt til utsetting.[](https://www.nmbu.no/nyheter/oppdaterte-bestandsestimater-ulv-bjorn-og-jerv-i-norge-og-sverige)​ ## **Om påstandene om «utsatt ulv»** Mistanker om hemmelig utsetting er godt dokumentert som rykter i rovdyrdebatten, men disse støttes ikke av de store DNA‑databasene eller overvåkingsprogrammene for skandinavisk ulv. Forskere som har analysert materialet konkluderer med at det ikke finnes grunnlag i genetikken til å hevde at ulvene i Norge eller Sverige stammer fra utsatte individer.[](https://blogg.forskning.no/rovdyrbloggen/demonic-rumors-om-hemmelig-utsetting-av-rovdyr-i-norge-frankrike-og-india/1099195)​ ## **Hva som faktisk er dokumentert** Det som er godt dokumentert, er ulovlig felling, svært lav bestand og høy innavl – ikke ulovlig utsetting. Overvåkingen viser en liten, presset og naturlig reetablert bestand, ikke en «utsatt» eller kunstig konstruert ulvestamme. Dessuten: Dersom innavlen får fortsette lenge nok, kan det medføre ​at bestanden av ulv kollapser. Derfor er det nå viktig å få inn flere finske ulver til bestandene av ulv i Norge og Sverige. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** konspirasjonsteorier, Norge, sverige, ulv --- ### [Perfekt fjærdrakt – drept av forbudt gift](https://fauna.no/perfekt-fjaerdrakt-drept-av-forbudt-gift/) **Published:** desember 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det skjer gang på gang, og har pågått i svært mange år. Ingen vet hvem som står bak. **Content:** ## **En ung havørn er funnet død på en åker ved Rudkøbing på Langeland i Danmark. Den ble drept med insektgiften carbofuran, som har vært forbudt i EU i 15 år.** **Obduksjonen viser at ørnen døde etter å ha spist forgiftet kjøtt. Naturvernere slår alarm og krever at den nye politienheten for faunakriminalitet settes raskt i arbeid.** Den unge havørnen ble funnet 31. mars på en åker med vinterhvete ved Bønnelykkevej, noen få kilometer sørøst for Rudkøbing, hovedbyen på Langeland. Fuglen fremsto frisk og velutviklet, med ubrutt og flott fjærdrakt, og uten synlige skader. Det melder Birdlifte Danmark / DOF i en pressemelding. Ved obduksjonen ved Statens Serum Institut ved Københavns universitet ble det påvist ferske kjøttbiter i spiserøret. Laboratorieanalysene dokumenterte at kjøttet inneholdt insektgiften carbofuran, et middel som har vært forbudt å bruke og oppbevare i EU siden 2008. DOF BirdLife har anmeldt saken til Fyns politi som en alvorlig sak om faunakriminalitet. ## **Ulovlig gift fortsatt i bruk** Carbofuran har i en årrekke vært et av de mest fryktede midlene i rovfuglenes leveområder. Til tross for et klart forbud, viser den nye saken at giften fortsatt brukes i dansk natur. Veterinærene slår i sin obduksjonsrapport fast at tiden fra en rovfugl får i seg carbofuran til den dør, kan variere fra minutter til flere timer, avhengig av hvor mye gift som er spist. Det betyr at den unge havørnen kan ha tatt til seg forgiftet åte et helt annet sted enn der den ble funnet død. Statens Serum Institut vurderer at ørnen kan ha spist lokkematen opptil 20–25 kilometer fra funnstedet. For etterforskningen gjør dette bildet mer komplisert: det er vanskeligere å knytte drapet til et konkret sted og mulige gjerningspersoner. ## **Lang og mørk giftsak-historikk** Saken fra Langeland føyer seg inn i en lang rekke eksempler på rovfugler som er funnet døde med carbofuran i kroppen. DOF BirdLife har dokumentert giftsaker siden 2008, og oversikter fra perioden 2010–2020 viser at flere arter er rammet, blant annet rød glente, kongeørn, tårnfalk, duehauk og musvåk. Eksemplene strekker seg fra Trelleborg på Vestsjælland til Vrå i Nordjylland, og fra Lolland til Fyn og Svendborg-området. Flere ganger er også havørn rammet på Langeland, blant annet ved Bovballe og Tranekær, og i Odense fjord. I enkelte saker er flere ørner funnet døde ved samme reirtre, og obduksjoner har gang på gang bekreftet carbofuran som dødsårsak. Mønsteret peker mot ulovlig utlegging av forgiftet åte i landskapet – ofte fisk eller kjøtt som er smurt inn med gift. Dette rammer ikke bare rovfugler, men kan også være farlig for andre åtseldyr, hunder og i noen tilfeller mennesker som håndterer byttedyr fra slike områder. ## **Ny politienhet skal ta naturkriminalitet** I høst vedtok et flertall på Christiansborg å opprette en egen politienhet med ansvar for natur- og faunakriminalitet. Enheten skal finansieres med ti millioner kroner i året fram til 2030 som del av det nye politiforliket. Bakgrunnen er nettopp saker som den aktuelle havørnsaken på Langeland, der det er behov for spesialisert etterforskning, kunnskap om miljøgifter og tett samarbeid med fagmiljøer som Statens Serum Institut, universiteter og naturvernorganisasjoner. For DOF BirdLife og andre som har fulgt giftsakene tett, er etableringen av denne enheten et avgjørende skritt for at lovverket skal få reell betydning. Carbofuran har vært forbudt i detaljhandelen i Danmark siden 13. desember 2007. Fra 13. desember 2008 ble det forbudt å bruke middelet i hele EU. Likevel dukker stoffet stadig opp i døde rovfugler, noe som tyder på at gamle lagre fortsatt finnes og brukes med forsett. ## **Ekstremt giftig og forbudt** Carbofuran, også kjent under handelsnavnet Furadan, er et av de mest giftige plantevernmidlene som noen gang har vært i bruk. Giften virker på nervesystemet og lammer pusten, slik at fugler og andre dyr dør av oksygenmangel. Kun små mengder er nok til å ta livet av en stor rovfugl som havørn, som i dette tilfellet var en hann med vingespenn på 226 centimeter. Stoffet kan være virksomt i naturen i flere måneder etter at det er lagt ut, noe som gjør enhver ulovlig bruk til en langvarig felle for ville dyr. For både myndigheter og naturvernere aktualiserer havørnsaken behovet for systematisk opprydding i gamle giftlagre, bedre kontroll og streng oppfølging når nye saker oppdages. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** carbofuran, Danmark, DOF BirdLife, Faunakriminalitet, havørn, Langeland, rovfugler --- ### [Oslo tingrett: Krever totalforbud mot ulvejakt](https://fauna.no/oslo-tingrett-krever-totalforbud-mot-ulvejakt/) **Published:** desember 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Dersom saksøkeren får medhold kan det bli forbud med all ulvejakt i Norge. **Content:** ## **Onsdag 10. desember starter behandlingen av en ny ulvesak i Oslo tingrett, der organisasjonen Ulv i Hele Norge krever fullt forbud mot all ulvejakt i hele landet. Motpart er Klima- og miljødepartementet.** Saken er registrert som en alminnelig tvistesak med saksnummer **25-193976TVI-TOSL/01**, og skal gå for dommer **Edvard Os** i Oslo tingrett. Ifølge tingrettens saksliste gjelder tvisten et generelt krav om **totalforbud mot ulvejakt**, ikke bare innenfor ulvesonen. Det betyr at utfallet kan få betydning både for lisensjakt, skadefelling og eventuell annen jakt på ulv i Norge. > [Trenger inntil 5000 ulver i Skandinavia](https://fauna.no/trenger-inntil-5000-ulver-i-skandinavia/) Organisasjonen Ulv i Hele Norge har adresse i 1388 Borgen. Klima- og miljødepartementet representerer staten med adresse 0030 Oslo. Advokat **Geir Jøsendal** fører saken for Ulv i Hele Norge, mens staten ved Klima- og miljødepartementet er representert ved advokat **Andreas Hjetland**. ## **Forberedende rettsmøter 10. og 11. desember** Saken innledes med to forberedende rettsmøter i **sal 728** i Oslo tingrett: - **10.12.2025 kl. 09.00–12.00** – forberedende rettsmøte - **11.12.2025 kl. 09.00–16.00** – forberedende rettsmøte Det er så langt ikke opplyst om når selve hovedforhandlingen skal holdes. Det foreligger heller ingen tiltale, ettersom dette er en sivil tvistesak, og det er ikke avsagt noen avgjørelse eller dom. ## **Kan få prinsipiell betydning** Tvisten føyer seg inn i rekken av rettssaker om norsk rovviltforvaltning, der lovligheten av vedtak om lisensjakt og forvaltningen av ulvebestanden har vært gjenstand for gjentatt rettslig prøving. Et eventuelt medhold i kravet om totalforbud mot ulvejakt vil kunne få omfattende følger for norsk rovviltpolitikk, forvaltningen av ulvesonen og forholdet mellom internasjonale naturforpliktelser og nasjonal forvaltning. Staten vil på sin side trolig argumentere for at dagens forvaltningsmodell allerede oppfyller lov- og traktatkrav, og at politiske avveininger må ligge til forvaltningen og Stortinget. ## **Får viktig støtte** I forkant av rettsmøtene har også flere andre organisasjoner engasjert seg. I likhet med Norges Miljøvernforbund har **Rovviltets Røst** sendt inn et støttende prosesskriv til Oslo tingrett. Der uttrykker organisasjonen full støtte til foreningen **Ulv i Hele Norge** og kravet om å stanse lisensjakten på ulv utenfor ulvesonen. «En stans i ulvejakta er ikke bare viktig – det er nødvendig», skriver Rovviltets Røst i sitt innspill til retten. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Rettssak, søksmål, ulv --- ### [Trenger inntil 5000 ulver i Skandinavia](https://fauna.no/trenger-inntil-5000-ulver-i-skandinavia/) **Published:** desember 9, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskerne mener det bør være mellom 500 og 5000 ulver i Skandinavia. **Content:** ## **I et støttende prosesskriv til søksmålet som Ulv i hele Norge har anlagt mot Klima- og miljødepartementet denne uka, viser Norges Miljøvernforbund til at det trengs mellom 500 og 5000 ulver i Skandinavis for å sikre ulven genetisk.** I et prosesskriv datert 5. desember 2025 til Oslo tingrett erklærer **Norges Miljøvernforbund (NMF)** at organisasjonen støtter kravet om totalforbud mot ulvejakt i hele Norge. NMF viser til Bernkonvensjonens artikkel 9 og naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b og c, og minner om at ulven i Norsk rødliste er klassifisert som **kritisk truet (CR)**. Etter Miljøvernforbundets syn burde denne statusen i seg selv være tilstrekkelig til å stanse all form for jakt på ulv inntil bestanden er livskraftig og tåler beskatning. ## **Kritisk til norsk og svensk forvaltning** I sitt innspill er NMF sterkt kritisk til både norsk og svensk ulveforvaltning, som omtales som kunnskapsmessig uansvarlig og under betydelig internasjonalt press – Sverige fra EU og Norge fra Bernkonvensjonen. Forbundet viser til at de politiske målsettingene om 170 ulver i Sverige og rundt 30 i Norge i praksis holder ulven på et utrydningsnivå, og hevder at dette strider mot fagkunnskap om hva som kreves for arters overlevelse. NMF peker på at det er bred vitenskapelig enighet om at en så isolert bestand som den sørskandinaviske ulvestammen bør ligge et sted mellom 500 og 5000 individer for å være langsiktig livskraftig genetisk. > [Oslo tingrett: Krever totalforbud mot ulvejakt](https://fauna.no/oslo-tingrett-krever-totalforbud-mot-ulvejakt/) ## **Sammenligner ulven og fjellreven** Miljøvernforbundet trekker også en parallell til **fjellreven**, som har samme rødlistekategori som ulv, men en helt annen forvaltning. Fjellreven er gitt status som prioritert art gjennom kongelig resolusjon, og det er totalforbud mot jakt. NMF viser til at begrunnelsen for denne beskyttelsen springer ut av biomangfoldkonvensjonen og de globale målene vedtatt i Nagoya i 2010, der statene blant annet forpliktet seg til å hindre utryddelse av truede arter og bedre situasjonen for arter i sterk tilbakegang. Etter NMFs oppfatning burde de samme hensynene gjelde for ulv, og Norge bør bidra aktivt til å bygge opp ulvestammen til et langsiktig livskraftig nivå i tråd med internasjonale forpliktelser. «Vi har ingen ulv å miste», konkluderer Miljøvernforbundet, som stiller seg fullt ut bak stevningen og kravet om midlertidig forføyning. ## **Diametralt motsatt forvaltning** – **Gitt dette «løftet» bør ulven forvaltes diametralt motsatt av dagens forvaltning. Det finnes mye fjellrev i andre områder av verden men de er kritisk truet i Norge og Sverige. Dette er tilfellet og altså overførbart til ulv. Det er Norges Miljøvernforbunds oppfatning at Norge burde bidra til å bygge opp ulvestammen til et livskraftig nivå på lang sikt, slik vi «lover» ved vår tiltredelse av internasjonale konvensjoner og avtaler. Vi stiller oss derfor støttende til stevningen og kravet om midlertidig forføyning. Vi har ingen ulv å miste**, skriver jurist Jon Bakke og leder Ruben M. Oddekalv i Norges Miljøvernforbund til tingretten. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Millioner av juletrær – hvilket er best for naturen?](https://fauna.no/millioner-av-juletraer-hvilket-er-best-for-naturen/) **Published:** desember 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Slik bør du feire jula, ifølge naturvernere. **Content:** ## **Når du skal velge juletre, handler det ikke bare om pynt. Den svenske Naturskyddsföreningen forklarer hvilket tre som er best for miljøet – og hva du bør styre unna.** For mange er duften av gran selve symbolet på jul. Men bak skinnet fra julelysene ligger et spørsmål mange stiller seg hvert år: hvilket juletre er egentlig best for miljøet? Ifølge Naturskyddsföreningen finnes det ett klart svar – og flere dårlige valg. – Det er mange som elsker å ta inn et juletre nå i juletiden. Og det er også mange som lurer på hvordan de kan velge med tanke på miljøet. Det aller beste valget er et miljømerket juletre, men kan dessverre være vanskelig å få tak i. Da er det best å velge en rødgran hvis du ikke har anledning til å hogge et selv, sier Beatrice Rindevall, leder i Naturskyddsföreningen. ## **KRAV-merket gran topper listen** Et KRAV-merket tre er det beste valget for miljøet. Disse trærne dyrkes uten sprøytemidler og med hensyn til økosystemet. Problemet er tilgjengeligheten – ifølge KRAV finnes det bare et fåtall produsenter som selger slike trær. Et annet godt valg er å finne en såkalt «vill gran». Det innebærer å ta en liten gran fra skogen, gjerne fra et område dominert av løvtrær. Slik tynning bidrar faktisk til økt biologisk mangfold, men du må alltid ha tillatelse fra grunneier først. ## **Rødgran fremfor edelgran** Hvis du ikke finner en KRAV-merket eller vill gran, er den beste løsningen en rødgran – det eneste treslaget som vokser naturlig. Velg gjerne et tre fra lokale produsenter for å unngå unødige transportutslipp. Edelgran og kongsgran, som mange sverger til på grunn av utseendet, kommer derimot dårligere ut. De krever ofte bruk av plantevernmidler, og produksjonen er mer ressurskrevende. ## **Plasttreet – julens miljøversting** Det absolutt dårligste alternativet er plasttreet. Det kan virke praktisk og økonomisk på kort sikt, men produksjonen, transporten og avfallet gir store miljøutslipp. Har du allerede et kunstig juletre, bør du bruke det så lenge som mulig. Jo flere år det holder, desto mindre negativ blir miljøeffekten. ## **Liten del av juleavtrykket** Selv om det selges millioner avb juletrær hvert år, utgjør juletreet en liten del av julens totale miljøbelastning. Vil du feire mer bærekraftig, kan du heller redusere gavepresset og velge opplevelser fremfor ting. Server gjerne mer plantebasert mat i høytiden, og velg lokalt, økologisk og naturbeitekjøtt dersom kjøtt står på menyen, er oppfordringen. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Beatrice Rindevall, Bærekraft, jul, juletre, miljø, plasttre, rødgran --- ### [Frivillige miljøkjempere får tilbake beslaglagt utstyr](https://fauna.no/frivillige-miljokjempere-far-tilbake-beslaglagt-utstyr/) **Published:** desember 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fjord CleanUP endrer driftsmodell etter konflikt med Bymiljøetaten i Oslo. Nå har de blant annet fått tilbake beslaglagt utstyr. **Content:** ## **Sent mandag kveld fikk miljøorganisasjonen Fjord CleanUP i Oslo endelig tilbake utstyret sitt fra Oslo Havn. Dagen etter kansellerte Oslo tingrett den varslede rettssaken. Nå legger organisasjonen bak Oslos største frivillige oppryddingsaksjoner om til en helt ny driftsmodell.** Klokka tikket mot midnatt da Oslo Havn endelig leverte tilbake bastuflåten, kajakker og annet utstyr til Fjord CleanUP. Timingen kunne knapt vært tettere – dagen etter skulle organisasjonen møte havneselskapet i Oslo tingrett.​ Men rettssaken ble aldri noe av. Tingretten kansellerte høringen like etter at utstyret var tilbakelevert.​ Fjord CleanUP har siden 2019 samlet hundrevis av frivillige til søndagsdugnader langs Oslofjorden og Akerselva. De plukker søppel, sorterer avfall og bygger fellesskap rundt renere fjorder og vassdrag.​ Det opplyser leder i organisasjonen, Tomas Lars Hansson, i et nyhetsbrev til sine støttespillere og deltakere i ryddeaksjonene. ## **Aktiviteten skapte utfordringer** Pressevakt **Bård Eion Flaen** i Bymiljøetaten i Oslo opplyste tidligere i høst at de har forståelse for at badstuer og annen vannaktivitet er ønskelige bylivstiltak. Samtidig genererer det utfordringer i forhold til blant annet privatisering av strandsonen og miljøhensyn. – Etaten har sendt et svarbrev til Fjord CleanUP etter at vi fjernet badstuevognen som var plassert på tilhenger på et areal som etaten forvalter. I brevet informeres Fjord CleanUP om at det per nå bare er Langkaia, av de områdene som er i etatens forvaltning, som er vurdert som ønsket lokasjon for utplassering av badstuer. Fjord CleanUP likebehandles med andre søkere som også får avslag på søknader om utplassering av badstuer. Tillatelsen utstedt av Bymiljøetaten til Fjord CleanUP den 21.05.25 gjelder for ett oppvarmingstelt tilknyttet arrangering av fridykkeropplæring og søppelrydding i fjorden. Det ble ikke gitt tillatelse til badstuer eller øvrige installasjoner, være seg permanente eller mobile. Den mobile badstuevognen på tilhenger ble fjernet etter 48 timers varsel, opplyste Flaen. ## **Badstua er solgt og en epoke er over** Den flytende badstua som skapte bråket er nå solgt videre av Fjord CleanUP. Bastuflåtene ga gode minner og skapte et unikt fellesskap mellom de frivillige. Men det krevde omfattende drift og sårbar infrastruktur som ikke tålte den behandlingen de fikk i år.​ Nå skal badstua i stedet kjøres på henger til oppryddingsstedene sammen med telt og annet utstyr. Konseptet blir enklere: Kjør til stedet, sett opp leir, rydd fjorden, spis burger sammen, ta en svett i badstua og pakk sammen igjen.​​ ## **Kajakker kom tilbake ødelagte** Selv om utstyret er tilbake, er ikke alt i orden. Flere kajakker ble ødelagt under Oslo Havns oppbevaring. Stativ er knekt eller feil montert, og flåten har strukturskader som må repareres.​ Fjord CleanUP vil holde Oslo Havn ansvarlig for ødeleggelsene. Prosessen med å kreve erstatning er allerede i gang.​ Likevel er tonen fremover klar: Organisasjonen skal tilpasse seg, bygge opp igjen og fortsette arbeidet.​ ## **Frist til midten av desember** Fjord CleanUP har fått frist til 15. desember med å flytte fra dagens lokasjon. Det hadde vært enklere å gjennomføre flyttingen i midten av november, slik de allerede var i gang med da Oslo Havn grep inn.​ Nå går arbeidet med å reparere skadet utstyr, erstatte manglende tau og etablere nytt driftssenter. Målet er å lansere Fjord CleanUP 2.0 i midten av januar.​ Visjonen er større, renere og morsommere fellesskapsdugnader enn noensinne.​ ## **Takker støttespillerne** Organisasjonen retter en stor takk til alle som har støttet dem gjennom det de beskriver som en surrealistisk periode. Som Oslos største og mest iherdige frivillige oppryddingsorganisasjon opplevde de behandlingen fra Oslo Havn som urettferdig.​ Meldinger, oppmøte og tillit fra støttespillere har holdt organisasjonen flytende gjennom den turbulente tiden, skriver organisasjonen i et nyhetsbrev.​​​​ **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Nyheter **Stikkord:** badstu, Fjord CleanUP, frivillig arbeid, miljøorganisasjon, Opprydding, Oslo Havn, oslofjorden --- ### [Han anklager staten for utryddelse av norske ulver](https://fauna.no/han-anklager-staten-for-utryddelse-av-norske-ulver/) **Published:** desember 11, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En liten endring i et regjeringsdokument kan få store konsekvenser. Rovdyrvernorganisasjonen slår nå alarm og varsler juridiske grep mot myndighetene. **Content:** ## **En liten endring i et regjeringsdokument kan få store konsekvenser. Rovdyrvernorganisasjonen slår nå alarm og varsler juridiske grep mot myndighetene.** Aktivt Rovdyrvern (ARV) har sendt en alvorlig bekymringsmelding til Klima- og miljødepartementet (KLD) om den pågående ulveforvaltningen i Norge. Organisasjonen retter skarp kritikk mot hvordan myndighetene håndterer den kritisk truede ulvebestanden, spesielt det såkalte Julussaparet. Den 19. november i fjor advarte Miljødirektoratet sterkt mot planlagt lisensjakt utenfor ulvesonen. I et viktig tilleggsbrev til KLD uttrykte direktoratet bekymring for at jakten ville gjøre det svært vanskelig å nå nasjonale bestandsmål. Særlig fremhevet de risikoen ved avskyting av Julussaparet, som nylig var registrert nord for ulvesonen. Direktoratet anbefalte klart at dette ulveparet burde skjermes. > [Ulvene i Julussa skaper trøbbel for regjeringen](https://fauna.no/ulvene-i-julussa-skaper-trobbel-for-regjeringen/) ## **Dramatisk retning etter vedtak** – Ved avslutning av registreringsperioden i høst var det registrert totalt 33 levende ulver på Ulvetelleren. Likevel bestemmer KLD altså at 27 ulver kan skytes på lisensjakt utenfor ulvesonen. Dette rammer bestanden hardt og kan best karakteriseres som en statlig regissert utryddelsespolitikk. Mest sannsynlig vil det ikke skytes så mange som 27 ulver, men KLD spiller hasard med bestanden når de legger denne antakelsen til grunn og aksepterer en så høy og urealistisk kvote. Det gir også inntrykk av at vi har flere ulver enn vi faktisk har, noe som kan gi grobunn for misnøye med jaktresultatet og en forventning fra rovvitljegerne om jaktsuksess. Dette kan i sin tur borge for ulovlig jakt, jaging av ulver ut av sonen, skriver Jan Pahle Koritzinsky i brevet til departementet. Da KLD fattet sitt endelige vedtak 30. november, lyttet departementet til direktoratets råd. I avgjørelsen om lisensjakt på 27 ulver utenfor sonen het det at ett område nord for ulvesonen skulle unntas fra jakt, nettopp for å beskytte Julussaparet. Men niende desember kom en uventet retning. Seniorrådgiver Tommy Andersen i KLD opplyste at det ved en feil ikke var åpnet for jakt i området nord for ulvesonen. Denne beskyttelsen var likevel ikke gjeldende, ifølge rettingen. Med andre ord: Julussaparet kan nå skytes dersom de beveger seg ut av ulvesonen. ARV stiller seg uforstående til denne helomvendingen og krever innsyn i all korrespondanse mellom departementet og eksterne aktører for å avdekke hva som ligger bak endringen. Det er Jan Pahle Koritzinsky og Ida Skjerden som har signert brevet til departementet på vegne av organisasjonen. ## **Juridiske spørsmål reises** Organisasjonen peker på flere juridiske problemer med vedtaket. Det opprinnelige vedtaket av 30. november var delvis hjemlet i naturmangfoldlovens paragraf 18b, men området nord for ulvesonen ble unntatt fordi det verken var nok beitedyr eller bosetning til å begrunne jakt der. Siden Julussaparet skulle beskyttes, konkluderte departementet med at vedtaket ikke stred mot naturmangfoldloven eller Grunnlovens paragraf 112. Men når området nå likevel åpnes for jakt, oppstår spørsmålet: Hvordan kan dette hjemles juridisk når forutsetningene for jakt allerede er avvist? ARV etterlyser også opplysninger om hvilke registreringer som ligger til grunn for påstanden om at Julussaparet nylig er sett utenfor sonen. Videre spør de hvordan forvaltningen sikrer at ulveparet ikke ulovlig jages ut av sonen for å bli skutt, slik organisasjonen mener skjedde med andre ulver tidligere. ## **Fare for bestandsmålet** Rovviltnemnder i region fire og fem har vedtatt at det ikke skal være lisensjakt inne i ulvesonen denne sesongen, nettopp på grunn av høy risiko for at bestandsmålet ikke nås. Julussaparet er blant de få ulvene som omfattes av dette forbudet, selv om de tidvis beveger seg ut av sonen. Dersom paret skytes, vil det ramme bestandens mulighet til å nå målet neste sesong. Julussaparet vil ikke kunne få valper til våren hvis de felles nå. Samtidig er det liten sannsynlighet for at et nytt par etablerer seg raskt nok i det tømte reviret til å yngle før sommeren. Paret består av en ledertispe, en ny lederhann og muligens en eldre tispe som avkom. Den forrige lederhannen forsvant i fjor vinter. I høst ble det registrert DNA fra den nye hannen og tispa, men ikke tegn til yngling etter fjorårets reproduksjonssvikt. ## **Kritisk høy jaktkvote** Ved avslutningen av registreringsperioden i høst var det registrert 33 levende ulver på Ulvetelleren. Likevel bestemte KLD at 27 ulver kan skytes på lisensjakt utenfor ulvesonen. ARV mener dette best kan beskrives som en statlig regissert utryddelsespolitikk. Selv om det sannsynligvis ikke vil skytes så mange ulver, mener organisasjonen at departementet spiller hasard med bestanden ved å godkjenne en så høy kvote. Dette gir inntrykk av at Norge har flere ulver enn tilfellet er, noe som kan skape forventninger om jaktsuksess og øke faren for ulovlig jakt. ARV stiller spørsmål ved hva departementet gjør for å redusere faunakriminalitet i form av ulovlig jakt på ulv. ## **Genetisk viktige ulver beskyttes ikke** Det lave norske bestandsmålet forutsetter innvandring av minst én reproduserende genetisk viktig ulv hvert femte år. Hittil har 21 av 22 kjente genetisk viktige ulver som kom til Norge siden 1992 blitt skutt, ifølge forsker Øystein Flagstad ved NINA. Den eneste genetisk viktige ulven Norge har klart å ta vare på er Settenhannen, med referanse V862. Vilkåret om jevn tilførsel av friske gener er dermed ikke oppfylt, og ARV mener bestandsmålet må utvides. I denne situasjonen er det risikabelt å åpne for lisensjakt utenfor sonen, der genetisk viktige ulver kan vandre inn fra Sverige, Finland og Russland. Organisasjonen krever å vite hvilke tiltak departementet vil iverksette for å sikre at ikke genetisk viktige ulver blir skutt. ## **Sveriges reduserte bestand påvirker Norge** Sverige planlegger å redusere sin ulvebestand til 170 individer. Norge og Sverige har en overenskomst om at Sverige skal ha 300 ulver og Norge 40 av den fennoskandiske bestanden. ARV spør hva som nå blir Norges strategi. Organisasjonen krever en konkret plan med tidsramme for styrking av ulvebestanden til et levedyktig nivå, i tråd med naturmangfoldloven og internasjonale forpliktelser. ## **Kritikk fra Bernkonvensjonen** Representanter fra KLD og organisasjonen NOAH deltar nå i møter med Bernkonvensjonens stående komité. Norge har fått hard kritikk for sin ulveforvaltning. Sonen anses som uforholdsmessig liten, soneringspolitikken fungerer dårlig, og Norge gjør for lite for å fremme gode holdninger til rovdyr og fredelig sameksistens. Norge har ratifisert Bernkonvensjonen, Bonnkonvensjonen og Naturavtalen. Likevel pågår det ARV mener er en dramatisk desimering av kritisk truet ulv i Norge. Akkurat nå pågår en midlertidig forføyningssak i Oslo tingrett med krav om stans av ulvejakten. Saken er stevnet inn av foreningen Ulv i hele Norge, med støtteskriv fra WWF, Miljøvernforbundet, ARV og flere andre. ## **Anmeldelse og krav om møte** Aktivt Rovdyrvern har sett seg nødt til å anmelde Klima- og miljødepartementet for mulig brudd på straffelovens paragraf 240 om alvorlig faunakriminalitet. Organisasjonen mener vedtaket om lisensjakt på 27 ulver kan føre til irreversible skader på truet dyreliv og økosystemer. ARV ber nå om svar på spørsmålene reist i bekymringsmeldingen. De ber også om respons på tidligere henvendelser om ulv og annet fredet rovvilt i Norge. Organisasjonen ønsker en rask tilbakemelding eller invitasjon til møte med klimaminister Andreas Bjelland Eriksen. Der vil de ta opp løsninger som utvidet minstebestandsmål, endringer i soneforvaltningen, justering av beitedrift og incentivordninger, samt opphør av all jakt på kritisk truede arter. Henvendelsen er undertegnet av styreleder Jan Pahle Koritzinsky og Ida Skjerden fra Aktivt Rovdyrvern. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Jan Pahle Koritzinsky, Julussaparet, Klima- og miljødepartementet, Lisensjakt, Rovdyrforvaltning, ulv, ulvesonen --- ### [Grå arealer skal redde mer norsk natur](https://fauna.no/gra-arealer-skal-redde-mer-norsk-natur/) **Published:** desember 11, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Klima- og miljødepartementet lanserer tirsdag 16. desember et nytt kart over grå arealer i Norge.** **Kartet er utviklet i samarbeid mellom Miljødirektoratet, Kartverket, SSB og NIBIO, og skal gjøre det enklere å få oversikt over allerede nedbygde områder.** Målet med kartet er å legge til rette for at eksisterende arealer gjenbrukes og transformeres, fremfor at ny natur bygges ned. Verktøyet er ment som et viktig bidrag i arbeidet med å bevare norsk natur. Lanseringen finner sted på Kongens gate 20 klokken 14:00-15:00. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen åpner arrangementet, som også inkluderer presentasjon av kartet ved prosjektleder i Kartverket og en påfølgende panelsamtale. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Klima- og miljødepartementet --- ### [Naturen taper med over 215000 tamrein på beite](https://fauna.no/naturen-taper-med-over-215000-tamrein-pa-beite/) **Published:** desember 11, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norsk reindrift har over 215 000 tamrein, flere tusen mer enn enn det som er bærekraftig. **Content:** ## **Norsk reindrift har over 215 000 tamrein, flere tusen mer enn enn det som er bærekraftig. Nå må siidaer som ligger over grensen lage detaljerte planer for hvordan flokkene skal reduseres ned til tillatt nivå.** Det totale reintallet i Norge har økt til 215 400 dyr per mars 2024, viser ferske tall fra regjeringen. Dette er 1300 flere enn året før, og næringen ligger nå omkring 4000 rein over det som er fastsatt som økologisk bærekraftig nivå. Summen av alle øvre reintall for landets reinbeitedistrikter er satt til 211 300 dyr. Dette målet er ikke en nasjonal kvote, men resultatet av lokale grenser basert på beitekapasiteten i hvert enkelt område. Reindriftsstyret har godkjent og fastsatt øvre reintall for samtlige distrikter i Norge. Enkelte områder i Finnmark ligger fortsatt over sine tillatte tall, og disse følges nå opp etter reglene i reindriftsloven. > [Reindriften mottar nær en halv milliard i subsidier](https://fauna.no/reindriften-mottar-naer-en-halv-milliard-i-subsidier/) ## **Strenge krav til reduksjonsplaner** Landbruksdirektoratet publiserte 10. desember en omfattende veileder som beskriver hvordan siidaer skal håndtere situasjoner hvor de har for mange rein. Når en siida overskrider sitt fastsatte øvre reintall, må de utarbeide en reduksjonsplan som skal godkjennes av Reindriftsstyret. Veilederen gir detaljerte eksempler på hvordan reduksjonene skal gjennomføres. En siida kan velge mellom to hovedalternativer. Det første krever enstemmighet blant siidaandelslederne, og tillater at reduksjonen fordeles ulikt mellom andelene. Det andre alternativet kan vedtas med alminnelig flertall, og innebærer en lik øvre grense for alle siidaandeler. I veilederen brukes et eksempel med en siida som har fire siidaandeler og et øvre reintall på 1600 dyr. Når dette øker til 2100 rein, må siidaen redusere med 500 dyr for å komme ned til tillatt nivå. > [Forskere advarer: Ny reinbeitemetode ikke testet](https://fauna.no/forskere-advarer-ny-reinbeitemetode-ikke-testet/) ## **Ulike reduksjonsmodeller** Ved flertallsbeslutning kan siidaen sette en lik øvre grense for alle andelene, for eksempel 500 eller 400 rein per andel. De som ligger over grensen må redusere, mens de som ligger under kan øke sitt reintall så lenge siidaens totale tak ikke overskrides. En tredje modell kombinerer en øvre grense med forholdsmessig reduksjon. Dersom grensen settes til 650 rein og én siidaandel har 900 dyr, må denne først redusere ned til 650. Hvis siidaen fortsatt ligger over det totale taket, må alle andelene deretter redusere med samme prosentandel. Når reduksjonsplanen er gjennomført, står siidaandelene fritt til å tilpasse reintallet på nytt, så lenge de holder seg innenfor siidaens øvre grense. Dersom tallet igjen overstiger grensen, utløses krav om en ny reduksjonsplan. ## **Reindriftsstyret kan gripe inn** Reindriftsstyret har det overordnede ansvaret for reduksjonsprosessen. Dersom siidaen ikke klarer å bli enige om en plan som fungerer, kan styret vedta en reduksjon som innebærer et likt reintall for alle siidaandelene. I eksempelet med fire siidaandeler og et øvre tak på 1600 rein, ville dette bety 400 dyr per andel. Siidaandeler som ikke følger en vedtatt reduksjonsplan risikerer sanksjoner etter reindriftsloven. Dette kan innebære pålegg, tvangsmulkt og tap av rett til tilskudd og rovvilterstatning. ## **Historisk variasjon i reintallet** Reintallet i Norge har svingt betydelig gjennom tidene. I Finnmark alene var det 60 000 til 70 000 dyr på 1950-tallet, 80 000til 90 000 på midten av 1960-tallet, og rundt 200 000 i 1990. Nå er det altså cirka 205 000 tamrein. De nåværende øvre grensene ble fastsatt gjennom reindriftsloven fra 2007. Enkelte har foreslått å redusere disse ytterligere tilbake mot nivåene fra 1970 og 80-tallet for bedre å samsvare med beiteressursene. Den mest omfattende dokumenterte reduksjonen i nyere tid skjedde i Vest-Finnmark, hvor det samlede fastsatte øvre reintallet ble redusert fra 78 150 til 75 400 rein høsten 2020, en nedgang på 2750 dyr. Dette skjedde fordi slaktevektene viste at reintallet i fire av fem distrikter med midlertidige reintall var for høyt i forhold til beitegrunnlaget. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** Bærekraft, Landbruksdirektoratet, reindrift, Reindriftsstyret, reintall, siida, tamrein --- ### [Forskere advarer: Ny reinbeitemetode ikke testet](https://fauna.no/forskere-advarer-ny-reinbeitemetode-ikke-testet/) **Published:** desember 11, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **NIBIO har utviklet en metode for kartlegging av reinbeiter på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Forskerne advarer selv om at metoden er beheftet med mange usikkerhetsmomenter og ikke er utprøvd i praksis. Likevel skal den kunne brukes i konsekvensutredninger som påvirker reindriften.** NIBIO leverte i april 2025 en rapport til Landbruks- og matdepartementet med forslag til hvordan reinbeiter skal kartlegges. Rapporten er skrevet av Finn-Arne Haugen, Anders Bryn, Magnhild Garte Høiberg og Geir-Harald Strand ved NIBIOs divisjon for kart og statistikk.paste.txt​ Forskerne er tydelige på begrensningene i arbeidet sitt. I rapportens forord skriver de at metoden ikke er utprøvd i praksis og er beheftet med mange usikkerhetsmomenter. Den må derfor prøves ut og vurderes gjennom uttestinger. Det betyr at det ikke finnes godt nok utprøvde metoder som kan fastslå hvor mange tamrein det finnes i Norge. Metoden tar kun utgangspunkt i vegetasjon- og naturtypenes forventede egnethet som fôrgrunnlag. Den tar ikke hensyn til alle de ytre faktorer som påvirker reinens faktiske arealbruk. Dette kan ikke kartlegges gjennom en definert metode, men må innhentes fra reindriftsutøverne, går det fram. > [Reindriften mottar nær en halv milliard i subsidier](https://fauna.no/reindriften-mottar-naer-en-halv-milliard-i-subsidier/) ## **Risiko for sterkt overvurderte beitearealer** I diskusjonskapittelet i rapporten kommer forskerne med ytterligere advarsler. Dersom man kun baserer seg på vegetasjonstypenes fôrproduksjon uten å ta hensyn til reinens faktiske bruk av arealene, vil beitekapasiteten sannsynligvis sterkt overvurderes. For husdyr regnes det at kun fem til tjue prosent av den faktisk nyttbare planteproduksjonen blir tatt opp og utnyttes av dyr på beite. Det er ingen grunn til å tro at reinens beiteutnyttelse er større, bortsett fra på lavbeiter vinterstid. Reinen streifer vidt omkring og bruker større områder enn husdyr, blant annet avhengig av beitegrunnlag, værforhold og forstyrrelser. Arealbruken kan også variere fra år til år alt etter forholdene. ## **Kompleks virkelighet vanskelig å fange** Å kategorisere reinens foretrukne diett og koble dette til arealer med definerte vegetasjon- og naturtyper kan lett bli en teoretisk øvelse, skriver forskerne. Reinens beiteadferd påvirkes av mange faktorer og den faktiske arealbruken samsvarer ikke alltid med de vegetasjon- og naturtypene man forventer skal gi de beste beitene de ulike årstidene. Det er bare de antatt viktigste beitearealene for hvert årstidsbeite som er definert i metoden. Reinen kan også utnytte andre arealer, for eksempel marginale vegetasjon- og naturtyper med lite fôrproduksjon eller typer som i utgangspunktet ikke er regnet som egnet for årstiden. Vinterstid vil dette være ytterligere komplisert da tilgjengeligheten som følger av snø, skare og is har mye å si. Det er heller ikke lagt opp til en verdivurdering av arealene som faller utenfor «viktige beiteareal», da reinens faktiske arealbruk vil spille en stor rolle her. > [Naturen taper med over 215000 tamrein på beite](https://fauna.no/naturen-taper-med-over-215000-tamrein-pa-beite/) ## **Kan brukes i konsekvensutredninger** Til tross for alle advarslene anbefaler NIBIO at beitekartlegging kan brukes som verktøy ved vurdering av reinbeiteareal, for eksempel i konsekvensutredninger. Forskerne understreker at beitekartlegging ikke kan erstatte reindriftsutøvernes kunnskap om reinens arealbruk, men være et supplement når en skal vurdere hvilke konsekvenser et tiltak kan få for reindriftsnæringa.paste.txt​ Dersom beitekartlegging skal inngå i konsekvensutredninger, anbefales det at hele reinbeitedistriktet, eventuelt siidaen eller sijten der det er naturlig, kartlegges. Hensikten er da å få et mål på hvor mye viktig beiteareal av de ulike årstidsbeitene som går tapt eller på annen måte blir berørt.paste.txt​ ## **Må testes før den tas i bruk** Forskerne presiserer at den beskrevne metoden for kartlegging av reinbeiter ikke er utprøvd i praksis. Den er derfor beheftet med mange usikkerhetsmomenter. Særlig usikkert er det hvor godt koblingen mellom reinens foretrukne diett de ulike årstidene og de beskrevne vegetasjon- og naturtypene fungerer. Metoden må prøves ut og vurderes gjennom uttestinger, helst i flere områder med geografisk spredning og ulike høydelag, slik at variasjonen i vegetasjon- og naturtypesammensetningen fanges opp. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** beitekartlegging, Finn-Arne Haugen, konsekvensutredninger, Landbruks- og matdepartementet, metodekritikk, NIBIO, reindrift --- ### [Reindriften mottar nær en halv milliard i subsidier](https://fauna.no/reindriften-mottar-naer-en-halv-milliard-i-subsidier/) **Published:** desember 11, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nær halv milliard kroner går til drift av tamrein. **Content:** ## **Reindriftsnæringen i Norge får i overkant av 480 millioner kroner i årlige inntekter med offentlige tilskudd og erstatninger, viser tall fra regjeringen. Dette utgjør en betydelig andel av næringens samlede økonomi.​** Den årlige reindriftsavtalen mellom staten og reindriftsnæringen utgjør kjernen i støtten. For avtaleåret 2025/2026 er det satt av 237 millioner kroner, en økning på 12 millioner fra året før, ifølge [regjeringen](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statens-tilbud-til-reindriftsavtalen/id3084904/).​ Pengene fordeles på flere ordninger, inkludert direkte tilskudd til reineiere, beredskapsfondet som styrkes med 5 millioner til totalt 15 millioner, samt midler til arealforvaltning, rådgivning og markedsføring av reinkjøtt.​ I en annen artikkel her på Fauna.no går det fram at det er 215000 tamrein i Norge. Dersom man fordeler subsidiene på antall dyr, gir staten med andre ord over 1100 kroner per tamrein per år. > [Naturen taper med over 215000 tamrein på beite](https://fauna.no/naturen-taper-med-over-215000-tamrein-pa-beite/) ## **Mangfoldet av støtteordninger** Utover reindriftsavtalen kommer støtte fra en rekke andre kilder. Landbruksdirektoratet forvalter blant annet Reindriftens utviklingsfond (RUF), som gir tilskudd til reindriftsanlegg, utviklingstiltak og strukturtiltak.​ Sametinget har også flere tilskuddsordninger spesielt rettet mot reindrift. I det reviderte budsjettet for 2025 er det satt av 2,6 millioner kroner til søkerbasert tilskudd for reindrift og 5,5 millioner til tilleggsnæring i reindrift, går det fram av [sametingets reviderte budsjett for 2025](https://sametinget.no/_f/p1/ic4f1d900-d8a4-4b12-8dc0-ea4a4b0cbb5c/sametingets-reviderte-budsjett-mars-2025.pdf).​ I tillegg kommer nye ordninger som tilskuddet på 6 millioner kroner til reindrift som påvirkes av vindkraft.​ ## **Halvparten av næringens inntekter** Ifølge totalregnskapet for reindriften utgjorde tilskudd og erstatninger om lag 148,8 millioner kroner, mens kjøttinntektene lå på rundt 122,8 millioner kroner. Dette viser at den offentlige støtten utgjør en betydelig del av næringens totale inntektsgrunnlag på 484,3 millioner kroner.​ De samlede inntektene fra offentlige overføringer inkluderer både direkte produksjonstilskudd, beredskapsordninger, erstatninger og utviklingsmidler fordelt på ulike forvaltningsnivåer.​ > [Forskere advarer: Ny reinbeitemetode ikke testet](https://fauna.no/forskere-advarer-ny-reinbeitemetode-ikke-testet/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** subsidier, tamrein --- ### [Statsforvalteren opphevet statsrådens tillatelse](https://fauna.no/statsforvalteren-opphevet-statsradens-tillatelse/) **Published:** desember 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Statsforvalteren i Agder har opphevet Farsund kommunes dispensasjon til bygging av familiehytta til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i strandsonen. **Content:** ## **Statsforvalteren i Agder har opphevet Farsund kommunes dispensasjon til bygging av familiehytta til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i strandsonen.** Kommunen må nå behandle saken på nytt. Samtidig varsler statsforvalteren at en rekke tidligere dispensasjonssaker i strandsonen kan bli gjenåpnet for lovlighetskontroll.​ Bakgrunnen er at Farsund kommune i mars ga dispensasjon til å oppføre en hytte på rundt 130 kvadratmeter bare 11,5 meter fra vannkanten, til tross for generelt byggeforbud i strandsonen og faglig innstilling om avslag. Eiendommen tilhører familien til kunnskapsministeren, etter at svigerfaren først søkte og senere overdro eiendommen til ministerens ektemann.​ Statsforvalter Gina Lund mener kommunens vedtak bygger på feil forståelse av dispensasjonsreglene, og peker på at bygging i strandsonen er et økende problem i Agder, med rundt 1100 dispensasjoner i 2024 og 2025. Hun varsler tettere oppfølging av kommunene, flere lovlighetskontroller og gjennomgang av tidligere vedtak for å hindre ytterligere nedbygging og privatisering av strandsonen.​ Farsund-ordfører Ingrid Williamsen (Frp) reagerer på avgjørelsen og mener statsforvalteren kommer altfor sent inn i saken, noe hun sier skaper usikkerhet både for tiltakshaver og kommune. Kommunen har tidligere kritisert den sene lovlighetskontrollen og etterlyst en tydelig begrunnelse for hvorfor saken tas opp igjen ni måneder etter vedtaket.​ Les mer hos NRK her: [Statsforvalteren opphever vedtak om hytte – vil se på gamle saker](https://www.nrk.no/sorlandet/statsforvalteren-orienterer-om-hyttesaken-i-farsund-1.17694971). **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Politikk **Stikkord:** Farsund kommune, hytte, Statsforvalteren i Agder --- ### [Åpner for å forby elsparkesykler på fortaug](https://fauna.no/apner-for-a-forby-elsparkesykler-pa-fortaug/) **Published:** desember 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Et flertall på Stortinget vil gi kommunene nye verktøy for å regulere elsparkesykler, blant annet mulighet til å forby kjøring på fortau for å bedre sikkerheten for fotgjengere.** Partiene ber også regjeringen vurdere høyere aldersgrense for bruk av elsparkesykkel og åpne for at kommunene kan kreve gategrunnleie fra utleieselskaper.​ Arbeiderpartiet, Senterpartiet, MDG og Rødt står bak innstrammingene, og SV, Venstre og KrF ventes å støtte når saken behandles i Stortinget i januar. Bakgrunnen er økende ulykkestall nasjonalt og en dobling av antall ulykker i Oslo, særlig på fortau der elsparkesykler brukes tett på gående.​ Oslos byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea (V), er fornøyd med at Stortinget lytter til bykommunene og varsler at byrådet ønsker forbud mot bruk av elsparkesykkel på fortau i hovedstaden. MDG i Oslo forventer at et slikt forbud blir fulgt opp så raskt som mulig når lovendringene er på plass.​ Saksordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) kritiserer Høyre og Frp for ikke å støtte de mest inngripende tiltakene, og mener det svekker deres troverdighet i trafikksikkerhetssaken. Høyres Trond Helleland avviser kritikken og sier partiet ønsker innstramminger, men ikke en «bastant» aldersgrense på 15 år, av hensyn til barn som bruker elsparkesykkel til skole og fritidsaktiviteter. Les mer hos NRK her: [Stortinget vil stramme inn elsparkesykkel-regler](https://www.nrk.no/stor-oslo/stortinget-vil-stramme-inn-elsparkesykkel-regler-1.17694877). **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Politikk **Stikkord:** elsparkesykkel, kommuner, Regjerignen, Stortinget --- ### [I ferd med å invadere Svalbard](https://fauna.no/i-ferd-med-a-invadere-svalbard/) **Published:** desember 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskere advarer om at arktiske tareskoger er i rask endring, og at kråkeboller nå er på vei nordover mot Svalbard. **Content:** ## **Forskere advarer om at arktiske tareskoger er i rask endring, og at kråkeboller nå er på vei nordover mot Svalbard.** De første tegnene på nedbeitet «ørken» er allerede observert i Kongsfjorden. Under feltarbeid i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund har havforskere dokumentert at tareskogen, som fra før er artsrik og viktig for karbonlagring og produksjon av oksygen, opplever økt beitepress fra kråkeboller. To lokaliteter ytterst i fjorden ser nå ut til å være sterkt nedbeitet, noe som vekker bekymring fordi kråkeboller allerede har omgjort store tareskogområder til «ørken» flere steder i Nord-Norge. Gjennom prosjektet BlueArc samler forskerne langsiktige data for å følge hvordan klimaendringer, smeltende isbreer og varmere atlantisk vann påvirker tareskogen i Arktis. De peker på at det er langt enklere å forvalte de friske tareskogene som fortsatt finnes på en bærekraftig måte, enn å forsøke kostbar og usikker restaurering etter at økosystemene først har kollapset. Les mer her: [Tareskogar i Arktis: Dei glupske kråkebollane er på veg nordover](https://www.hi.no/hi/nyheter/2025/desember/tareskogar-i-arktis-dei-glupske-krakebollane-er-pa-veg-nordover). **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Havforskningsinstituttet, kråkeboller, Svalbard --- ### [Vil drepe færre vågehval kommende sesong](https://fauna.no/vil-drepe-faerre-vagehval-kommende-sesong/) **Published:** desember 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Sjøpattedyrutvalget har gitt sine anbefalinger for forskning og forvaltning av sjøpattedyr i Norge i 2026.** **Utvalget støtter kvoterådene fra Havforskningsinstituttet for sel og kystnære bestander, men vil ha en lavere totalkvote for vågehval enn det HI foreslår.** For 2026 anbefaler utvalget kvoter på 8935 grønlandssel i Vesterisen, ingen kvote for grønlandssel i Østisen og ingen kvote for klappmyss. Det anbefales videre en kvote på 60 havert i Finnmark, men ingen havertkvote i øvrige områder, samt en samlet steinkobbekvote på 469 dyr fordelt fylkesvis. Utvalget går imot HIs forslag om en vågehvalkvote på 1641 dyr med full overføring av restkvoter fra 2022–2025, og mener overføring bør begrenses til restkvote fra 2025. Det gir en anbefalt totalkvote på 1152 vågehval. Utvalget gjentar sin tidligere, gjentatte advarsel om kollaps i ungeproduksjonen hos havert i Nordland, der nivået nå ligger rundt halvparten av det politisk fastsatte målnivået. Det støtter sterkt et forslag fra Fiskeridirektoratet om et uavhengig, finansiert prosjekt for å finne årsakene så raskt som mulig. I tillegg anbefaler utvalget at området med påbud om bruk av pinger (akustiske skremmemidler) utvides til å omfatte flere områder, og at bruken faktisk håndheves. Utvalget gir også flere detaljerte råd og merknader som er samlet i de enkelte kapitlene i den fullstendige rapporten, [ifølge HI](https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2025-83). **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Havforskingsinstituttet, vågehval --- ### [Sørget for bot på 220 millioner kroner](https://fauna.no/sorget-for-bot-pa-220-millioner-kroner/) **Published:** desember 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Økokrim har ilagt Equinor Refining Norway AS en rekordstor bot på 220 millioner kroner og besluttet inndragning av 500 millioner kroner. **Content:** ## **Økokrim har ilagt Equinor Refining Norway AS en rekordstor bot på 220 millioner kroner og besluttet inndragning av 500 millioner kroner for langvarige og alvorlige brudd på forurensningsloven ved raffineriet på Mongstad.** Saken ble anmeldt til Økokrim av Miljødirektoratet og miljøstiftelsen Bellona i desember 2020, etter avsløringer om omfattende utslipp av olje og gass og mangelfullt vedlikehold over flere år.​ Bellona-stifter Frederic Hauge omtaler saken som grov miljøkriminalitet og mener boten viser at systematiske lovbrudd endelig får konsekvenser, men at neste steg må være personlig straffansvar for ledelsen. Han viser til at Bellona tidligere har stått bak flere anmeldelser mot Equinor som har resultert i store bøter, blant annet etter brannen på Melkøya og hendelser på Gullfaks C og Sture-terminalen.​ Ifølge Økokrim er boten den nest høyeste som noen gang er gitt til et norsk selskap, mens inndragningsbeløpet er det høyeste noensinne, og speiler de besparelsene Equinor har oppnådd ved å unnlate nødvendig vedlikehold. Økokrim understreker at saken viser hvordan miljøkriminalitet også er økonomisk kriminalitet, og at myndighetene ser svært alvorlig på de gjentatte bruddene på forurensningsregelverket.​ Les mer her: [Økokrim gir Equinor rekordbot etter Bellona-anmeldelse](https://bellona.no/). **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Nyheter **Stikkord:** Bellona, Equinor, økokrim --- ### [Stanset lisensjakt på ulv i Sverige](https://fauna.no/domstol-stanset-vinterens-lisensjakt-pa-ulv-i-sverige/) **Published:** desember 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En svensk domstol har stanset all planlagt lisensjakt på ulv i Sverige denne vinteren. **Content:** ## **En svensk domstol har stanset all planlagt lisensjakt på ulv i Sverige denne vinteren, etter at flere miljøorganisasjoner gikk til sak mot vedtakene om jakt. Kjennelsen innebærer at ingen av de planlagte kvotene for lisensjakt kan iverksettes slik situasjonen er nå.​** Förvaltningsrätten i Luleå har opphevet samtlige vedtak om lisensjakt på ulv som var fattet av de svenske länsstyrelsene for inneværende vintersesong. Ifølge domstolen oppfylte ikke vedtakene kravene i svensk og europeisk rett til begrunnelse og vurdering av bestandens bevaringsstatus før uttak, skriver blant andre [rovdyr.org](https://www.rovdyr.org/aktuelt/domstol-opphever-vedtak-om-lisensjakt-i-sverige/).​ Dommen fra retten er også et resultat fra NOAH, som tidligere har klaget på ulvejakten – som nå foreløpig er avlyst. Svenske myndigheter vurderer om de skal anke på avgjørelsen. Avgjørelsen kom etter at flere natur- og dyrevernorganisasjoner hadde klaget lisensjakten inn for retten, med henvisning til at den svenske ulvebestanden allerede ligger nær et kritisk nivå. Domstolen legger vekt på at myndighetene ikke i tilstrekkelig grad har dokumentert at lisensjakten er forenlig med Sveriges forpliktelser etter EUs naturvernregelverk.​ ## **Bakgrunn: planlagt omfattende uttak** Den svenske regjeringen har tidligere signalisert at vinterens lisensjakt skulle være et hovedvirkemiddel for å redusere den nasjonale ulvebestanden ned mot rundt 270 dyr. Regjeringen har samtidig vært under sterk kritikk fra EU-kommisjonen for å legge opp til et høyt jaktuttak i en art som er strengt beskyttet etter EUs habitatdirektiv.​ Flere av lisensjaktvedtakene som nå er opphevet, gjaldt flokker i områder der ulv allerede er presset av både lovlig og ulovlig jakt. Organisasjoner på rovdyrsiden har over lengre tid pekt på at omfattende lisensjakt, kombinert med krypskyting, har ført til at enkelte revir er helt borte på få år.​ ## **Reaksjoner fra miljø- og jegerhold** Dyrevern- og naturvernorganisasjoner i både Sverige og Norge omtaler dommen som et viktig gjennombrudd for ulvevernet. De mener avgjørelsen viser at domstolene er villige til å prøve om politisk vedtatt rovdyrpolitikk faktisk tilfredsstiller kravene i naturmangfoldlovgivningen og EUs direktiver.​ Jegerorganisasjoner og enkelte politiske partier på borgerlig side i Sverige har på sin side reagert kraftig og mener dommen fratar lokalsamfunn et viktig verktøy for å begrense konflikter mellom ulv, beitenæring og jaktinteresser. De har varslet at regjeringen må se på regelverket for å sikre større politisk styring med rovdyrforvaltningen fremover.​ ## **Mulige videre steg** Det er ventet at svenske myndigheter vil gå grundig gjennom dommen for å vurdere om den skal ankes til en høyere rettsinstans. Inntil videre gjelder forbudet, noe som i praksis betyr at det ikke kan skytes ulv på lisens denne vinteren, utover nødverge og eventuelle særskilte skadefellingstillatelser.​ Saken føyer seg inn i en bredere europeisk diskusjon om forvaltningen av store rovdyr, der EU nylig har skjerpet oppfølgingen av medlemslandenes praksis for jakt på truede og strengt beskyttede arter. Utfallet i Sverige kan dermed få betydning også for hvordan rovdyrlovgivningen tolkes i andre land med ulvestammer, inkludert Norge.​ **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Lisensjakt, sverige, ulv --- ### [Hard internasjonal kritikk i ulvesaken](https://fauna.no/hard-internasjonal-kritikk-mot-norge-i-ulvesaken/) **Published:** desember 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Bernkonvensjonens Stående Komité skjerper kritikken mot Norge. Mener ulveforvaltningen er et klart brudd på konvensjonen. **Content:** ## **Bernkonvensjonens Stående Komité skjerper kritikken mot Norge. Mener ulveforvaltningen er et klart brudd på konvensjonen**. **Bernkonvensjonens øverste organ har nylig skjerpet kritikken mot Norge på sitt årlige møte 8-12. desember, der NOAH overvar og lag fram ´klagesaken. Samtidig stanses svensk ulvejakt av den svenske forvaltningsretten** **– etter klage bl.a. fra NOAH.** Det skriver NOAH i en pressemelding gjengitt her: Bernkonvensjonens Stående Komité kom nylig med en tydelig og skarp kritikk av Norge og norsk ulveforvaltning. NOAH var representert på Bernkonvensjonens møte av jurist Katrin Vels, som holdt innlegg for den stående komiteen. En representant for den norske regjeringen holdt også innlegg. I teksten som landene ble enige om etter møtet, står det at «myndighetene ignorerer den forrige avgjørelsen fra Den Stående Komité og åpningen av sak, og har dermed fortsatt et brudd mot konvensjonen». Den Stående Komités krav til norske myndigheter er bl.a. «å la ulvebestanden, som for tiden er oppført som «kritisk truet» i Norge, gjenopprette seg til et tilfredsstillende bevaringsnivå», samt «å avskaffe streng sonering der ulven er ekskludert fra 95 % av det nasjonale territoriet». Videre foreslår komitéen organisering av bevissthetskampanjer og prioritering av velprøvde, ikke-dødelige tiltak i forhold til rovdyrkonflikt. Komiteen uttrykte også bekymring over endring i nødvergeparagrafen som ble gjort tidlig i 2025. – NOAH er svært glade for at Bernkonvensjonens øverste organ er så klare og skarpe i sin kritikk av Norge. Det pågår et skammelig forsøk fra norske myndigheter på å forvirre publikum, og hevde at Norge ikke bryter Bernkonvensjonen selv om man aktivt holder ulvene kritisk truet, og konvensjonens øverste organ har vært helt tydelig på at dette er et uakseptabelt brudd på konvensjonen. Det er regjeringens plikt å stanse skytingen av kritisk truede ulver, og gå aktivt inn for styrket vern istedenfor å hause opp hets mot en art som er viktig for våre økosystemer og trenger økt beskyttelse, sier leder i NOAH, Siri Martinsen. Få dager etter Bernkonvensjonens møte, vant verneinteresser også frem i den svenske forvaltningsretten. NOAH og flere svenske miljøorganisasjoner klaget inn årets svenske vedtak om å skyte 48 ulver i 8 län. Mandag 15. desember ble det klart at klagene hadde vunnet frem, og retten skiver: «(…) länsstyrelsen (har) inte förmått visa att den nu beslutade licensjakten och den stegvisa sänkning av vargpopulationen som den utgör det första steget av, inte skulle försvåra upprätthållandet av en gynnsam bevarandestatus hos artens bestånd i dess naturliga utbredningsområde». Følgelig blir jakten stoppet. – Det er tydelig at svensk rettssystem i større grad enn det norske, forholder seg til de lover og regler som gjelder for vern av truede dyr. NOAH er fornøyd med at den svenske ulvejakten stoppes. Men det sier mye om den dårlige kvaliteten på norsk forvaltning, at ulvejakten her er i full gang – til tross for at norske ulver er i en enda mer prekær situasjon enn de svenske, og Norge er under kritikk av internasjonale konvensjoner, sier Siri Martinsen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bernkonvensjonen, NOAH – for dyrs rettigheter, rovdyr, ulv --- ### [Droner inn i jakta – men ikke for gaupe](https://fauna.no/droner-inn-i-jakta-men-ikke-for-gaupe/) **Published:** desember 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norges Jeger- og Fiskerforbund mener lovendringen om droner ved ettersøk av storvilt er fornuftig, men advarer mot at gaupe trekkes inn i ordningen. **Content:** ## **Norges Jeger- og Fiskerforbund mener lovendringen om droner ved ettersøk av storvilt er fornuftig, men advarer mot at gaupe trekkes inn i ordningen. Samtidig støtter de merkekrav for feller og frykter tidlig elgjakt i Finnmark.** Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) støtter Landbruks- og matdepartementets forslag om at alle feller skal merkes med jegernummer. Forbundet mener dette balanserer hensynet til både personvern og offentlig kontroll. **– Dette er en løsning vi har etterspurt over tid, og som ivaretar både fangstutøverne og de som skal kunne identifisere eier av fellen, sier NJFF i sitt høringssvar undertegnet fagsjef Øyvind Fjeldseth og seniorrådgiver Siri Parmann.** NJFF fremhever at fellefangst er et viktig lavterskeltilbud for unge jegere, men at anonymisering er nødvendig for å hindre misbruk av personopplysninger. Samtidig påpeker forbundet at politi og grunneiere må ha tilgang til identifisering ved behov. ## **Droner som hjelpemiddel ved ettersøk** Forbundet støtter forslaget om å tillate droner ved ettersøk av påskutt storvilt. De mener dette er et nyttig supplement til eksisterende metoder, ikke en erstatning for ettersøkshund. – Ettersøkshunden vil fortsatt være den viktigste ressursen. Droner skal bare være et tillegg, sier forbundet i høringsinnspillet. NJFF understreker at lovverket må stille krav til varsling, slik at både grunneiere, politi og kommune blir informert før drone tas i bruk. I statsallmenning bør også fjellstyret varsles. Forbundet mener frykten for ulovlig dronebruk under jakt er overdrevet. – Erfaringene med tidligere regelendringer, som bruk av kunstig lys ved ettersøk, viser at misbruk ikke har vært et stort problem. Derimot har det bidratt til å redusere dyrelidelse, skriver NJFF. ## **Vil ikke omfatte gaupe** Når det gjelder gaupe, advarer NJFF mot å inkludere arten i den nye dronebestemmelsen. Forbundet viser til at rovviltforskriften allerede har tydelige regler for varsling og ettersøk ved skadeskyting. – Verken jeger eller jaktlag kan avgjøre bruk av drone ved gaupeettersøk. Det ansvaret ligger hos statsforvalteren, understreker NJFF. Forbundet mener derfor at bestemmelsen må presiseres slik at gaupe ikke omfattes. ## **Skepsis til tidlig elgjakt** NJFF støtter ordningen der Karasjok og Kautokeino kan starte elgjakta tidligere, men advarer mot å åpne for samme mulighet i flere kommuner. Tidlig jaktstart kan ifølge forbundet føre til sammenfall mellom småvilt- og elgjakt og skape unødige konflikter i terrenget. – Det er særlig bekymring for at elgkalvene er svært små tidlig på høsten, skriver NJFF. De understreker samtidig at Finnmarkseiendommen har god lokalkunnskap og bør håndtere søknadene hvis ordningen utvides. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** droner, elgjakt, ettersøk, Gaupe, jaktlov, Norges Jeger- og Fiskerforbund, viltressursloven, Øyvind Fjeldseth --- ### [Svensk ulvedom treffer Norge for fullt](https://fauna.no/svensk-ulvedom-treffer-norge-med-full-tyngde/) **Published:** desember 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Aktivt Rovdyrvern (ARV) mener Norge nå bryter både Bernkonvensjonen og egne mål for truet ulv – og ber Klima- og miljødepartementet stanse all lisensjakt utenfor ulvesonen. **Content:** ## **En fersk dom i Sverige stanser lisensjakt på 48 ulver og bygger på alvorlig EU-kritikk. Aktivt Rovdyrvern (ARV) mener Norge nå bryter både Bernkonvensjonen og egne mål for truet ulv – og ber Klima- og miljødepartementet stanse all lisensjakt utenfor ulvesonen.**​ Aktivt Rovdyrvern (ARV) viser til at Forvaltningsrätten i Luleå har opphevet vedtakene om lisensjakt på 48 ulver i fem svenske län fra 2. januar 2026, etter klager fra fem verneorganisasjoner, blant dem norske NOAH – for dyrs rettigheter. Domstolen mener vilkårene for jakt ikke er oppfylt, fordi ulvebestanden ikke har oppnådd det som i EUs regelverk omtales som gunstig bevaringsstatus, og fordi beslutningene bygger på en feil referanseverdi for hvor mange ulver som kreves for en levedyktig bestand. Det opplyser ARV i en e-post til Fauna.​ Ifølge ARV bygger dommen blant annet på at Sverige har rapportert en referanseverdi på 170 ulver som tilstrekkelig for gunstig bevaringsstatus, mens EU-kommisjonen har underkjent dette som et politisk tall uten vitenskapelig forankring og samtidig påpekt at ulvebestanden er preget av både innavl, isolasjon og betydelig illegal jakt. Foreningen legger til at den sørskandinaviske bestanden er redusert med rundt en fjerdedel de siste årene, og at det ikke er dokumentert tilførsel av genetisk viktige individer i det omfang som er forutsatt.​ ## **EU-refs mot Sverige – og paralleller til Norge** ARV understreker at dommen og den tydelige EU-kritikken mot svensk ulveforvaltning får direkte betydning for norsk politikk. EU har slått fast at bestandsstatus og gunstig bevaringsnivå skal vurderes på nasjonalt og lokalt nivå, noe som etter ARVs syn betyr at Norge ikke kan lene seg på en felles fennoskandisk bestand, men må sikre en levedyktig ulvestamme innenfor egne grenser.​ Foreningen peker også på at Bernkonvensjonens stående komité nylig har skjerpet kritikken mot Norge for å ha et politisk, ikke-faglig bestandsmål som i praksis brukes som et maksimumsnivå, kombinert med en soneringsmodell som ikke sikrer ulv i naturlige leveområder og mangelfull satsing på forebyggende og konfliktdempende tiltak. ARV mener slike internasjonale signaler viser at både Sverige og Norge har undervurdert kravene til vitenskapelig forankring og langsiktig bestandsforvaltning.​ ## **Norsk lisensjakt under lupen** I Norge vedtok rovviltnemndene i region 4 og 5 i august 2025 at det ikke skulle åpnes lisensjakt på ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv denne vinteren, fordi risikoen var for høy for å havne under det politisk fastsatte bestandsmålet. Klima- og miljødepartementet valgte likevel å åpne for felling av 27 ulver utenfor ulvesonen, til tross for klager fra flere naturvernorganisasjoner, inkludert ARV.​ I brevet minner ARV om en bekymringsmelding sendt 12. desember, der de advarte mot at denne jakten kan true bestandens overlevelse, at andre løsninger enn dødelige tiltak ikke er prioritert, og at genetisk viktige ulver ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Foreningen knytter dette til at illegalt jaktpress er betydelig: mens ulovlig felling anslås å stå for 15–20 prosent av ulvedødeligheten i Sverige, er tilsvarende estimat i Norge hele 50 prosent, noe ARV mener må inn i vurderingen av alle kvotevedtak.​ ## **Bern-konvensjonen, faunakriminalitet og ansvar** ARV viser til at Bernkonvensjonens stående komité har åpnet sak mot norsk ulveforvaltning og kritiserer Norge for høye jaktkvoter, svakt fokus på ikke-dødelige virkemidler og manglende respekt for konvensjonens krav om å beskytte en kritisk truet art. Foreningen mener departementets beslutning om å opprettholde lisensjakten står i direkte motstrid til denne kritikken.​ Samtidig informerer ARV om at de har anmeldt Klima- og miljødepartementet til Økokrim for alvorlig faunakriminalitet, i lys av at klagene på lisenskvotene ikke ble tatt til følge, og at foreningen deltar i en pågående forføyningssak mot staten, anlagt av Ulv i Hele Norge, med krav om full stans i jakten. ARV argumenterer for at staten har et selvstendig ansvar for å bygge opp en ulvebestand med gunstig bevaringsstatus, og ikke kan overlate hovedansvaret til Sverige.​ ## **Kravet til KLD: stans jakten utenfor ulvesonen** På bakgrunn av den svenske dommen, EUs kritikk av svensk ulvepolitikk, Bernkonvensjonens skjerpede merknader mot Norge og omfattende naturvernerprotester ber ARV Klima- og miljødepartementet om snarest å gjøre helomvending. Foreningen viser til at flertallet i befolkningen ikke ønsker at ulv skal utryddes fra Norge, men vil ha en levedyktig bestand i tråd med både internasjonale avtaler og norsk lov.​ I brevet konkluderer ARV med en tydelig oppfordring om at departementet endrer sin avgjørelse og stanser den pågående lisensjakten på ulv utenfor ulvesonen, og at norsk ulvepolitikk på nytt innrettes etter kravene til faglig begrunnede bestandsmål og reell bevaring av en kritisk truet art.​ **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Aktivt Rovdyrvern (ARV), Bernkonvensjonen, EU-kritikk, Faunakriminalitet, Lisensjakt, Norge, sverige, ulvejakt, Ulvesone --- ### [Skandaledom: En hån mot naturen](https://fauna.no/skandaledom-en-han-mot-naturen/) **Published:** desember 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Dommen har nesten ingen effekt mot drap på rovfugler. **Content:** ## **Nesten fem år etter at forgiftede sivhauker ble funnet ved Horsens Fjord i Danmark, endte saken med 40 dagers betinget fengsel – uten bot og uten tap av jaktrett.** **Danske BirdLife kaller dommen skandaløs, Danmarks Jægerforbund er enig, og begge ber påtalemyndigheten anke for å markere alvoret i faunakriminalitet.​** Fire år og åtte måneder etter at flere døde sivhauker ble funnet ved Horsens Fjord 29. april 2021, kom dommen i Retten i Horsens. En 33 år gammel mann, som tidligere jobbet som skytter på Tyrrestrup gods, ble dømt til 40 dagers betinget fengsel for å ha lagt ut en død høne fylt med nervegiften carbofuran som åte. Han fikk verken bot eller tap av jaktrett.[](https://amtsavisen.dk/alarm112/dommen-er-faldet-i-roerhoegesagen-skytte-faar-40-dages-betinget-faengsel)​ Aktor hadde bedt om at mannen ble fratatt jakttegnet i to år, men domstolen lot ham beholde retten til å jakte. Godseieren på eiendommen der forgiftningen skjedde, døde i 2024, og den dømte skytteren har siden flyttet til Sverige, noe som ytterligere svekker den praktiske effekten av straffen.[](https://www.jaegerforbundet.dk/om-dj/dj-medier/nyhedsarkiv/2025/brug-af-nervegift-gav-40-dages-betinget-faengsel/)​ ## **– En fullstendig utilstrekkelig dom** Leder i DOF BirdLife, Egon Østergaard, mener avgjørelsen sender et katastrofalt signal i en grov faunakrimsak. Han peker på at carbofuran har vært forbudt i hele EU i mange år, både å bruke og å oppbevare, og at det var helt bevisst bruk av et ulovlig stoff mot rovfugler.[](https://www.dof.dk/om-dof/nyheder?nyhed_id=2400)​ Østergaard mener retten burde brukt denne saken til å markere at giftbruk mot fredede rovfugler er å regne som alvorlig miljøkriminalitet. I stedet opplever DOF BirdLife at dommen framstår nesten som en frifinnelse i praksis, fordi straffen er så mild og uten økonomiske eller praktiske konsekvenser for den dømte.[](https://www.dn.dk/nyheder/ulovlige-giftdrab-pa-rovfugle-savner-efterforskning/)​ ## **Ber om sterkere politiinnsats** Østergaard peker samtidig på at funn av forgiftede rovfugler viser at problemet er langt fra løst, selv 17 år etter at carbofuran ble forbudt. Han viser til at et politisk flertall i Danmark nylig har satt av midler til en ny politienhet som skal etterforske natur- og faunakriminalitet fram mot 2030, og mener saken illustrerer hvor nødvendig en slik spesialenhet er.[](https://via.ritzau.dk/nyhedsrum/13561127/dof-birdlife)​ I samme periode er også en havørn på Langeland dokumentert drept av carbofuran. DOF BirdLife mener dommen i sivhauk-saken ikke gjenspeiler alvoret, og at svak strafferamme og lav oppdagelsesrisiko gjør det ekstra viktig med målrettet etterforskning og prioritering i politiet.[](https://www.dn.dk/nyheder/ulovlige-giftdrab-pa-rovfugle-savner-efterforskning/)​ ## **Jegere og ornitologer står sammen** Danmarks Jægerforbund støtter DOF BirdLifes kritikk og omtaler dommen som dypt skuffende. De to organisasjonene har de siste årene samarbeidet i et rovfuglpartnerskap for å stanse skuddskader, forgiftning og ulovlig fangst av rovfugler, og ser denne saken som et tydelig eksempel på at arbeidet langt fra er ferdig.[](https://netnatur.dk/dj-og-dof-i-samarbejde-om-stop-paa-rovfugledrab/)​ Leder i jægerforbundet, Claus Lind Christensen, framhever at felles trykk fra jegere og ornitologer har hatt effekt, men at denne dommen viser at de ikke kan senke skuldrene. Han sier at de vil fortsette å presse myndighetene for å sikre grundig etterforskning og straff som står i forhold til alvorligheten i slike lovbrudd.[](https://www.dof.dk/om-dof/nyheder?nyhed_id=2403)​ ## **Krever anke av dommen** Christensen beskriver utfallet i retten som «ikke godt nok» og peker på at forgiftningssaker nesten aldri blir oppklart. Når det først lykkes å føre en sak fram til dom, mener han at en straff på 40 dagers betinget fengsel er tilnærmet symbolsk og skader både naturvernets troverdighet og jaktens omdømme.[](https://www.jaegerforbundet.dk/om-dj/dj-medier/nyhedsarkiv/2025/brug-af-nervegift-gav-40-dages-betinget-faengsel/)​ Både DOF BirdLife og Danmarks Jægerforbund oppfordrer derfor påtalemyndigheten til å anke dommen til høyere rettsinstans. De håper en ny behandling kan gi strengere reaksjon og samtidig legge lista høyere for framtidige saker der rovfugler bevisst blir forgiftet.[](https://www.dn.dk/nyheder/ulovlige-giftdrab-pa-rovfugle-savner-efterforskning/)​ ## **Fortsatt dødelig for rovfugler** Carbofuran er et sterkt virkende insektmiddel som angriper nervesystemet og raskt kan ta livet av fugler og pattedyr, eller påføre dem alvorlige lidelser over flere timer før de dør. Middelet har vært forbudt i dansk detaljhandel siden 2007, og det har vært ulovlig å bruke og inneha stoffet i hele EU siden desember 2008.[](https://www.dof.dk/om-dof/nyheder?nyhed_id=2400)​ Likevel finner forskere og organisasjoner fortsatt rovfugler, som sivhauk og havørn, døde med carbofuran i kroppen. Det tyder på at ulovlige lagre eller skjult bruk fortsatt eksisterer, og understreker hvorfor både naturvernere og jegerorganisasjoner mener kampen mot gift i naturen må trappes kraftig opp.[](https://www.dof.dk/om-dof/nyheder?nyhed_id=2403)​ **Kategorier:** fauna+, Forurensing, Fugler, Nyheter **Stikkord:** carbofuran, Danmarks Jægerforbund, DOF BirdLife, Faunakriminalitet, Horsens Fjord, rovfugler, sivhauk --- ### [Gruveselskap krever 4,7 millioner](https://fauna.no/gruveselskap-krever-krever-47-millioner/) **Published:** desember 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nordic Mining anker sakskostnadene og krever at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom skal betale 4,7 millioner kroner. **Content:** ## **Nordic Mining anker sakskostnadene og krever at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom skal betale 4,7 millioner kroner.** **Miljøorganisasjonene kaller kravet et angrep på hele miljøbevegelsen og mener det strider mot Århuskonvensjonen og retten til å føre miljøsaker for domstolene, heter det i en pressemelding fra Naturvernforbundet.​** I Sogn og Fjordane tingrett ble Naturvernforbundet og Natur og Ungdom dømt til å betale 2,5 millioner kroner i sakskostnader til Nordic Mining, et betydelig lavere beløp enn gruveselskapet selv hadde krevd. Nå har selskapet anket sakskostnadsspørsmålet og krever at miljøorganisasjonene må dekke hele regningen på 4,7 millioner kroner.​ Anken på sakskostnader ble sendt 10. desember, dagen etter at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom anket selve tingrettsdommen om midlertidig forføyning til Gulating lagmannsrett. Dermed pågår nå to parallelle løp: miljøorganisasjonene ber lagmannsretten stoppe den planlagte gruvedumpingen midlertidig, mens Nordic Mining forsøker å øke deres økonomiske belastning kraftig.​ ## **– Mer opptatt av å knuse oss** Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, reagerer kraftig på at Nordic Mining nå går etter miljøorganisasjonenes økonomi.​ – Dette viser at gruveselskapet er mer opptatt av å slå oss konkurs med grovt urimelige pengekrav, enn å få gjennomført en fair rettsprosess som gjelder Førdefjordens framtid, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.​ Han ser millionkravet som et direkte forsøk på å skremme både disse og andre organisasjoner fra å gå til domstolene med prinsipielle miljøsaker. Naturvernforbundet mener det bryter med Norges forpliktelser etter Århuskonvensjonen, som slår fast at det ikke skal være avskrekkende dyrt å ta miljøsaker til retten på vegne av allmennheten.​ ## **– Et skittent angrep på hele miljøbevegelsen** Leder i Natur og Ungdom, Sigrid Hoddevik Losnegård, kaller sakskostnadsanken et frontalangrep på naturens rettssikkerhet.​ – Dette er ikke bare et skittent angrep mot Natur og Ungdom og Naturvernforbundet, men også mot hele miljøbevegelsen og naturens rettssikkerhet, sier Sigrid Losnegård, leder i Natur og Ungdom.​ Hun advarer om at dersom Nordic Minings argumentasjon vinner fram i lagmannsretten, vil det kunne bli «kroken på døra» for å føre legitime miljøsaker for norske domstoler. Losnegård mener signalet til frivillige organisasjoner blir at de risikerer millionregninger bare for å prøve lovligheten av politiske og administrative vedtak som berører natur og klima.​ ## **Gruvedumping, ESA og EØS-avtalen** Bak sakskostnadsstriden ligger en større konflikt om selve gruvedumpingen i Førdefjorden. Borgarting lagmannsrett slo i august 2025 fast at tillatelsen til gruvedrift med sjødeponi i fjorden er ugyldig, fordi den bryter med EUs vanndirektiv via EØS-avtalen. Staten har likevel valgt å anke dommen til Høyesterett, i stedet for å trekke utslippstillatelsen tilbake.​ Samtidig planlegger Nordic Mining å dumpe over 100 000 tonn gruveavfall i Førdefjorden hver måned, noe som ifølge Havforskningsinstituttet vil begrave artsrik bunnfauna og spre partikler videre innover i fjorden. Miljøorganisasjonene mener staten har en reparasjonsplikt etter lagmannsrettens dom, og at domstolene må kunne gripe inn for å hindre irreversible skader mens den endelige rettsavklaringen pågår.​ ## **Anker med henvisning til Århus og EØS** I sin anke til Gulating lagmannsrett legger Naturvernforbundet og Natur og Ungdom opp til en prinsipiell behandling der både EØS-avtalen og Århuskonvensjonen står sentralt. De mener tingretten la for stor vekt på en kort tidsperiode på 6–12 måneder, undervurderte virkningen av å deponere over 100 000 tonn avfall i måneden og tok for lett på verdien og utbredelsen av bunnfauna i fjorden.​ Organisasjonene mener også at tingrettens vurdering av sakskostnader bryter med Århuskonvensjonen og norsk gjennomføring av denne, og at det vil være i strid med EØS-retten dersom høye kostnadsrisikoer i praksis hindrer miljøsaker i å nå domstolene. Dersom norske domstoler ikke sikrer etterlevelse av vanndirektivet, peker organisasjonene på at EFTAs overvåkingsorgan ESA kan bli nødt til å åpne traktatbruddssak mot Norge.​ **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Århuskonvensjonen, EØS-avtalen, Førdefjorden, Natur og Ungdom, naturvernforbundet, Nordic Mining, Sakskostnader. --- ### [80 strandede sjøpattedyr på litt over ett år](https://fauna.no/80-strandede-sjopattedyr-pa-litt-over-ett-ar/) **Published:** januar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** På drøyt ett år er over 80 døde niser, sel, nebbhval og kvalross meldt inn via Dugnad for havet. Forskere ser konturene av et mønster i havet – og ber både fastlandsfolk og svalbardianere om å følge ekstra godt med i fjæra. **Content:** ## **På drøyt ett år er over 80 døde niser, sel, nebbhval og kvalross meldt inn via Dugnad for havet. Forskere ser konturene av et mønster i havet – og ber både fastlandsfolk og svalbardianere om å følge ekstra godt med i fjæra.** Niser, nebbhval, steinkobbe og kvalross ligger ikke bare som tilfeldige kadaver i fjæra. De er små brikker i et større bilde av hvordan havet er i endring. Siden september 2024 har folk langs norskekysten kunnet rapportere inn strandede sjøpattedyr som egen kategori i folkeforskningsportalen Dugnad for havet, og det har allerede gitt over 80 [registreringer](https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/januar/kadaver-kavalkade-har-fatt-inn-80-stranda-sjopattedyr-pa-litt-over-eitt-ar).​ – På sikt kan vi få et mønster over hvilke sjøpattedyrarter som strander. Vi kan også få en peikepinn på om nye sjøpattedyr kommer til våre farvatn, eller om andre blir mindre vanlege, seier Kathrine A. Ryeng, veterinær og sjøpattedyrekspert i Havforskningsinstituttet.​ Hun peker særlig på hvordan fisk som flytter på seg når havet blir varmere, kan dra med seg sjøpattedyr som er avhengige av dem som mat.​ – Kanskje vil slike mønster speile seg i sjøpattedyrene som lever av fisken, seier hun.​ ## **Fra lukt og bilder til forskningsdata** Når noen finner et dødt sjøpattedyr i fjæra, er terskelen lav for å bidra med kunnskap: Det holder å ta fram mobilen. I [Dugnad for havet](http://dugnadforhavet.no↗)-systemet blir folk bedt om å laste opp bilder fra flere vinkler, og beskrive blant annet lukt, forråtningsgrad, skader og nøyaktig plassering.​ Forskerne går deretter gjennom funnet og svarer på hva slags art som er rapportert.[hi](https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/januar/kadaver-kavalkade-har-fatt-inn-80-stranda-sjopattedyr-pa-litt-over-eitt-ar)​ – Art plar vere greitt å finne ut av. Men vi kan ikkje seie noko om årsaka til strandinga berre ut frå bilda, seier Ryeng.[hi](https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/januar/kadaver-kavalkade-har-fatt-inn-80-stranda-sjopattedyr-pa-litt-over-eitt-ar)​ Likevel finnes det unntak der årsaken nesten roper mot dem fra skjermen.​ – Unntaket er niser med perfekt avkutta hale. Desse har mest sannsynleg gått fast i garn og drukna. For å få nisa ut av garnet, kan det ofte vere enklast å kappe av halen, forklarer ho.​ ## **Niser uten hale og kjent bifangstproblem** Niser som drukner i fiskegarn er ingen ny historie, men bildene som kommer inn via Dugnad for havet gjør problemet konkret, dyreindivid for dyreindivid. Niser uten hale er så tydelige spor at forskerne i praksis kan «fjernobdusere» dem fra kontorpulten.​ Nettopp derfor jobbes det parallelt med teknologiske løsninger som skal redusere antallet druknede niser.​ Niser som bifangst er eit kjent problem.​ ## **Flest funn der flest folk ferdes** Ser man på kartet over observasjoner, kan det ved første øyekast virke som om Oslofjorden er et «hotspot» for strandede sjøpattedyr. Men forklaringen er trolig mer hverdagslig enn dramatisk: Her er det rett og slett flest mennesker som har tid, mobil og dekning til å melde inn det de ser.​ Ryeng mener derfor at folketetthet påvirker hvor det ser ut som om dyrene strander mest.​ – Elles er heile fastlandskysten representert. Vi fekk også nettopp inn ein observasjon av ein stranda nebbkval på Jan Mayen, sier hun.​ For forskerne gjør det stor forskjell at funnene ikke bare samler seg rundt byene, men også kommer inn fra mer avsides kyststrekninger.​ ## **Et stort hull på kartet: Svalbard** Når Ryeng blar seg gjennom kartet over alle registreringene, er det særlig ett område som skiller seg ut – fordi det mangler prikker.​ – Men vi har aldri fått inn observasjonar frå Svalbard, som forundrar meg litt. Ja, det er få folk, men mykje kval, sel og kvalross. Sikkert stranda også. Og internett har ein jo på øya, så eg vil oppmode svalbardianarane om å ha auga med seg i fjæra, sier hun.​ Potensialet for viktig kunnskap er stort: Svalbard er et område der klimaendringer slår ekstra raskt og hardt inn, samtidig som sjøpattedyr bruker kysten som både matfat, rasteplass og noen ganger siste hvilested.​ ## **Folkeforskning som hverdagsoppdrag** Dugnad for havet er laget nettopp for at «vanlige folk» skal kunne bidra til forskningen med det de ser på tur langs strender, brygger og svaberg. En kvalross som har lagt seg til ro i Dolmsundet, en steinkobbe som driver inn mot land, en nise som skylles i fjæra – alt kan legges inn som data forskerne faktisk bruker.​ Kvalrossbesøk langs norskekysten er dessuten vanligere enn mange kanskje er klar over, og nettopp derfor er bildene ekstra verdifulle når de dukker opp.​ For de som liker å ha skarpt blikk for detaljer, kan portalen nesten bli en sport: Hvem oppdager neste funn, og hva viser det om havet utenfor stuedøren?​ ## **Slik kan du bidra neste gang du går i fjæra** Å bidra starter med en enkel observasjon: Et dyr som ikke skal ligge der det ligger. Dersom du kommer over et strandet sjøpattedyr, kan du åpne Dugnad for havet på mobilen, registrere deg med telefonnummer og klikke deg inn på kategorien «Strandet hval, sel eller hvalross».​ Derfra handler det om å være så konkret som mulig: - Ta klare bilder fra flere vinkler.​ - Beskriv størrelse, lukt, hvor nedbrutt dyret er og hvor det ligger.​ - Noter dato og klokkeslett, og gjerne værforhold hvis du husker det.​ Forskerne går gjennom funnet, kvalitetssikrer, og legger informasjonen inn i det nasjonale registeret for strandede sjøpattedyr.​ For døde dyr holder det å rapportere digitalt, mens levende strandinger skal meldes direkte til Fiskeridirektoratet, som sammen med Havforskningsinstituttet vurderer dyrevelferden og tiltak.​​ **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Dugnad for havet, Havforskningsinstituttet, Kathrine A. Ryeng, klimaendringer i havet, niser og bifangst, strandede sjøpattedyr, Svalbard --- ### [Sp vil «bytte side» i ulvepolitikken](https://fauna.no/sp-vil-bytte-side-i-ulvepolitikken/) **Published:** januar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Senterpartiet åpner for å søke støtte fra de borgerlige partiene for å få felt flere ulv, og løfter dermed ulvepolitikken opp som et mulig nytt skille i norsk rikspolitikk. **Content:** ## **Senterpartiet åpner for å søke støtte fra de borgerlige partiene for å få felt flere ulv, og løfter dermed ulvepolitikken opp som et mulig nytt skille i norsk rikspolitikk. Utspillet kommer samtidig som lisensfellingen trappes opp, og det reiser både rettslige, naturfaglige og distriktspolitiske spørsmål.​** Senterpartiet signaliserer at partiet kan gå til høyresiden dersom partier på venstresiden ønsker å følge anbefalingene fra Bernkonvensjonens stående komité og begrense ulvefelling mer enn i dag. Nestleder og stortingsrepresentant Maren Grøthe peker på at Sp nå har en nøkkelposisjon på Stortinget, og at denne posisjonen vil brukes til å få en mer restriktiv rovdyrpolitikk med flere uttak av ulv.​ Dette har en rekke medier skrevet om. Grøthe sier at det er «uaktuelt» at beslutninger i Bern-konvensjonssystemet skal endre den norske modellen der lokalt folkevalgte organer og nasjonale politiske vedtak legger rammene for rovviltforvaltningen. Sp varsler at dersom venstresiden legger seg på en mer verneorientert linje, vil partiet aktivt søke flertall sammen med Høyre, Frp og eventuelt andre borgerlige partier for å øke fellingsnivået.​​ ## **Bernkonvensjonen og norsk ulveforvaltning** Norge har fått kritikk i Bernkonvensjonens stående komité etter at NOAH klaget Norge inn for brudd på konvensjonen, som skal sikre vern av europeisk fauna, særlig truede arter som ulv. Konvensjonen er innarbeidet i norsk rett, og legger føringer for hvor omfattende felling kan være før det strider mot internasjonale forpliktelser.​ Norske myndigheter fastholder samtidig at den norske ulveforvaltningen er i tråd med Bernkonvensjonen, og viser til at de rettslige rammene er avklart gjennom flere dommer i norske domstoler. Regjeringen har nylig understreket at lisensfelling skjer innenfor naturmangfoldloven, rovviltforliket i Stortinget og avtalen med Sverige om genetisk viktige individer.​​ ## **Dagens kvoter og rettslig praksis** For lisensfellingssesongen 2025–2026 har rovviltnemndene og Klima- og miljødepartementet åpnet for felling av totalt 27 ulver utenfor ulvesonen, med oppstart 1. desember 2025. Av dette utgjør 12 ulver kvoten i region 4 og 5 (tidligere Hedmark og Akershus/Oslo/Østfold/Buskerud), mens det i region 3 (tidligere Oppland) er vedtatt kvoter på fem dyr, og i Trøndelag/Møre og Romsdal (region 6) en kvote på tre ulver.​ Innenfor ulvesonen ble det vinteren 2025 åpnet for lisensfelling i flere revir, etter at Oslo tingrett slo fast at det ikke var grunnlag for å stanse jakten i påvente av rettslig prøving. Domstolene har de siste årene lagt til grunn at lisensfelling både innenfor og utenfor ulvesonen kan være lovlig når den skjer for å redusere skade på beitedyr, begrense konflikt og samtidig sikre at bestandsmålene oppfylles.​​ ## **Sp mellom distriktsprofil og regjeringssamarbeid** Ulvepolitikken har lenge vært et kjernevåpen i Senterpartiets profil som parti for beitenæringer og distrikter, og dagens bestandsmål for ulv er et resultat av tidligere rovviltforlik i Stortinget der Sp spilte en sentral rolle. Nå bruker partiet sin posisjon til å presse fram en mer omfattende felling enn det deler av venstresiden og miljøbevegelsen ønsker, ved å true med å sikre flertall sammen med borgerlige partier.​ Utspillet kan skape spenninger både i eksisterende samarbeidskonstellasjoner og i eventuell regjeringsdannelse etter neste valg, fordi ulvepolitikken skjærer på tvers av tradisjonelle blokkgrenser. For Sp handler konflikten i stor grad om å vise velgerne i ulvesonen og tilgrensende beiteområder at partiet er villig til å bruke all tilgjengelig politisk kapital for å redusere antall ulv.​​ ## **Strid om naturmangfold, rettssikkerhet og lokaldemokrati** Natur- og dyrevernorganisasjoner peker på at ulven fortsatt er en truet art i Skandinavia, og at høye lisensfellingskvoter kan svekke den langsiktige overlevelsen og den genetiske variasjonen i bestanden. De viser til Bernkomiteens anbefalinger og til klagesaker der det argumenteres for at norske kvoter ligger farlig nær grensen for hva som kan anses som lovlig etter internasjonal rett, noe som blant annet går fram av [klager.](https://www.statsforvalteren.no/siteassets/sf-innlandet/06-miljo-og-klima/rovvilt/rovviltnemnda-region-5/2025/klage-rovviltets-rost.pdf)​ På den andre siden fremhever Sp og store deler av beitenæringen behovet for raskere skadefelling, lavere antall ynglinger og en tydelig geografisk avgrenset ulvesone for å sikre beitedyr, lokalsamfunn og næringsgrunnlag i store utmarksområder. Konflikten handler dermed om mer enn antall felte ulver; den berører grunnleggende spørsmål om balansen mellom internasjonale miljøforpliktelser, nasjonal suverenitet, lokaldemokrati og rettssikkerhet for både grunneiere, dyreholdere og naturen selv[.](https://www.statsforvalteren.no/siteassets/sf-innlandet/06-miljo-og-klima/rovvilt/rovviltnemnda-region-5/2025/fellesmote-ulv-21.august/fellessak-3-25-lisensfelling-av-ulv-utenfor-ulvesonen-i-2025-2026.pdf)​​ **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** beitenæring, Bernkonvensjonen, distrikts-Norge, Klima- og miljødepartementet, lisensfelling, miljøpolitikk, Naturmangfold, norsk politikk, rovdyrpolitikk, rovvilt, rovviltforlik, senterpartiet, Sp, Stortinget, ulv, ulveforvaltning --- ### [– Systemet fungerer ikke, krever full oppvask](https://fauna.no/systemet-fungerer-ikke-krever-full-oppvask/) **Published:** januar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Naturvernforbundet krever full oppvask etter at miljøsertifiseringen ble opprettholdt. – Systemet for å sikre bærekraftig skogbruk fungerer ikke, sier Truls Gulowsen. **Content:** ## **Naturvernforbundet krever full oppvask etter at miljøsertifiseringen ble opprettholdt. – Systemet for å sikre bærekraftig skogbruk fungerer ikke, sier Truls Gulowsen.** Til tross for femti dokumenterte brudd på Norsk PEFC Skogstandard har sertifiseringsselskapet Intertek valgt å la Viken Skog beholde sitt miljøsertifikat. Avgjørelsen har fått miljøorganisasjonene til å reagere sterkt. Naturvernforbundet mener systemet har mistet sin troverdighet og krever nå en total gjennomgang av norsk skogforvaltning. Rett før jul besøkte Naturvernforbundet en hogstflate ved Den grønne bånn i Kongsberg – ett av stedene omtalt i rapporten «50 dokumenterte brudd på Norsk PEFC Skogstandard». Her står det fredede planter som marisko og den sterkt truede soppen silurslørsopp. Da miljøvernerne kom til området, var skogen nesten borte. – Dette er nok en bekreftelse på at Viken Skog må fratas retten til å levere sertifisert tømmer inntil de driver i tråd med kravene, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. ## **Avviste klage fra fire miljøorganisasjoner** I juli i fjor klaget WWF, Sabima, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet Viken Skog inn til Intertek med krav om at sertifikatet skulle trekkes tilbake. De pekte på gjentatte brudd på miljøkrav og ulovlig hogst i områder med truede arter. Klagen ble avslått 20. oktober. Intertek begrunnet avgjørelsen slik: «Utifrån den information vi har fått från Viken Skog bedömer vi att de har ett fungerande avvikelsehanteringssystem och klagomål enligt rapporten har hanterats.» – Vi mener fremdeles at sertifikatet til Viken Skog må trekkes tilbake. Aktører som gjentatte ganger bryter med reglene, kan ikke få drive med hogst i norske skoger, sier Gulowsen. ## **Miljøorganisasjonene krever endringer** Naturvernforbundets rapport dokumenterer brudd over flere år. Bare fra 2016 til 2024 er det registrert 27 brudd på krav om vern av biologisk mangfold, 12 på hensyn til fuglearter, 7 på terrengtransport og 27 på vannbeskyttelse. – Avslaget fra Intertek viser at sertifiseringssystemet ikke fungerer, og at det er på høy tid med endringer i skogforvaltningen. Hvis det ikke gjøres noe nå, risikerer vi å miste de siste gjenværende restene av verdifulle norske gammelskoger, sier Gulowsen. ## **Politianmeldelser og miljøkriminalitet** Etter rapporten har Naturvernforbundet levert flere anmeldelser. I oktober anmeldte de Viken Skog og en skogeier i Nesbyen etter hogst i leveområdet til den sterkt truede elfenbenslaven. Området var registrert som «svært viktig naturtype», med all informasjon tilgjengelig i offentlige databaser som skognæringen plikter å bruke. Samtidig advarer Økokrim i en fersk trusselvurdering om økende miljøkriminalitet i norsk natur. Ulovlig hogst nevnes som et voksende problem: «Brudd på skogbruksloven kan innebære alvorlig miljøkriminalitet, men få saker anmeldes til politiet og nesten alle henlegges.» Økokrim peker på at ulovlig hogst ofte skjer i områder der både eiere og tømmerkjøpere vet at det finnes rødlistede arter. Likevel blir trærne felt. ## **Et varsko for fremtiden** Naturvernforbundet mener saken viser hvor dårlig systemet fungerer. – Vi har avdekket klokkeklare brudd på sertifiseringen, og rapporten viser at forvaltningen av verdifulle norske skoger ikke fungerer. Vi er nå i ferd med å miste mange av de siste gamle naturskogene våre. Hvis det ikke gjøres noe, vil det snart være for sent å redde det rike artsmangfoldet i norske skoger, sier Gulowsen. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** gammelskog, miljøkriminalitet, naturvern, naturvernforbundet, PEFC, skogforvaltning, Truls Gulowsen, Viken Skog --- ### [2025 var et uvanlig varmt år langs norskekysten](https://fauna.no/2025-var-et-uvanlig-varmt-ar-i-sjoen-langs-norskekysten/) **Published:** januar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Langs hele norskekysten målte Havforskningsinstituttet uvanlig høye sjøtemperaturer i 2025 – fra overflaten og ned mot 100 meters dyp. Aldri før er det registrert et varmere år på kysten.​ **Content:** ## **Langs hele norskekysten målte Havforskningsinstituttet uvanlig høye sjøtemperaturer i 2025 – fra overflaten og ned mot 100 meters dyp. Aldri før er det registrert et varmere år på kysten.​** På faste stasjoner langs hele norskekysten har Havforskningsinstituttet målt temperatur og saltinnhold i sjøvannet helt siden 1930- og 40-tallet. Måleseriene omfatter både vannet i de øverste metrene av sjøen og vannmassene lenger nede i dypet.​ Når forskerne oppsummerer kystklima-året 2025, peker alle kurvene i samme retning: havet var uvanlig varmt gjennom store deler av året. Den samlede vurderingen er klar – 2025 er det varmeste året som er registrert i denne lange tidsserien.​ – Når vi ser på alle stasjonane samla, ser vi at 2025 er det varmaste året målt nokon gong, seier forskingssjef Ingrid Askeland Johnsen ved [HI.](https://www.hi.no/hi/nyheter/2026/januar/rekordvarmt-ar-i-sjoen-langs-norskekysten)​ ## **Varme gjennom hele vannsøylen** Et tydelig eksempel er temperaturen nær overflaten, i de øverste femti meterne av vannsøylen langs kysten. Her var det gjennom sommeren uvanlig høye temperaturer fra sør til nord, og på Sør- og Vestlandet holdt varmen seg uvanlig lenge utover høsten.​ – Og i dypet ned mot 100 meter var det varmere enn vanlig mesteparten av året. Også her var det varmest på Sør- og Vestlandet, opplyser forskingssjefen.​ Modellsystemet Norkyst, som HI utvikler i samarbeid med Meteorologisk institutt, gir et sammenhengende bilde av forholdene langs hele kysten. Kart over sjøtemperaturen midt i desember 2025 viser rundt ti grader i sør og tydelig transport av varme vannmasser nordover langs kysten.​ ## **Sør og vest: Rekordår på rekordår** De sørligste stasjonene skiller seg tydelig ut som rekordvarme gjennom 2025. På Lista, Utsira, Sognesjøen og Bud viser målingene at året var det varmeste som noen gang er registrert på både 50 og 100 meters dyp.​ Samtidig viser målingene at det ikke bare var korte, tilfeldige varmeepisoder som dro snittet opp. Vannet lå over det normale nivået gjennom store deler av året, og særlig perioden fra sommer og utover høsten bidro til at 2025 endte som et tydelig rekordår i sør og vest.​ ## **Oppdrettsanleggene bekrefter rekordhøsten** Det er ikke bare de klassiske måleseriene fra forskningsstasjonene som peker på et ekstremt varmt år i sjøen. HI mottar også jevnlige rapporter fra oppdrettsanlegg i alle produksjonsområder langs kysten, der temperaturen logges på tre meters dyp.​ – Eksempelvis har vi en tidsserie temperaturar fra 3 meters djup, som oppdrettsanlegg i alle produksjonsområder langs kysten rapporterer inn. I alle områder sør for Bodø har 2025 hatt den varmeste høsten, siden tidsserien startet i 2012, seier forskingssjefen.​ Når både internasjonale målinger, modeller og nasjonale dataserier peker i samme retning, står konklusjonen sterkt. Både de faste målingene til Havforskningsinstituttet og dataene fra oppdrettsanleggene viser at 2025 var et uvanlig varmt år i sjøen langs norskekysten.​ ## **2025 rekordvarmt** – Det er med andre ord liten tvil om at 2025 var et rekordvarmt år i sjøen langs hele norskekysten.​ For forskerne ved HI gjør kombinasjonen av lange tidsserier, detaljerte modellberegninger og ferske temperaturmålinger at de kan følge utviklingen i kystklimaet tettere enn noen gang før. Kystklima-året 2025 blir stående som en tydelig markør i denne historien: et år der havet rundt Norge holdt uvanlig mye varme – helt fra overflaten og ned i dypet, og fra sør til nord.​ **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter **Stikkord:** Havforskningsinstituttet, havtemperatur, Ingrid Askeland Johnsen, klima, kystklima, Norskekysten, oppdrettsanlegg --- ### [Når rollen som leder blir umulig å forsvare](https://fauna.no/nar-rollen-som-leder-blir-umulig-a-forsvare/) **Published:** januar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Uttalelsene fra Kim Haugan Schei, leder for rovviltnemnda i Nordland, vitner om en leder som ikke lenger evner å skille mellom politisk kamp og forvaltningsansvar. **Content:** ## **Uttalelsene fra Kim Haugan Schei, leder for rovviltnemnda i Nordland, vitner om en leder som ikke lenger evner å skille mellom politisk kamp og forvaltningsansvar.** **Når han omtaler egen nemnd som et «supperåd» og beskriver departementet som arrogant og uinteressert, er det ikke bare systemkritikk han formidler – det er et signal om at tilliten mellom forvaltningsnivåene er brutt.** Schei er ikke hvem som helst: han er en aktiv Senterparti-politiker og sauebonde. Det i seg selv gjør ham til en representant for sterke næringsinteresser i konflikten om rovdyrforvaltningen. Ingen kan kreve at et menneske skal være følelsesmessig nøytral når egen næring rammes, men det er nettopp derfor forvaltningssystemet bygger på klare habilitetsgrenser. En leder for rovviltnemnda må demonstrere tillit til prosessene, ikke avvise dem som meningsløse. Når han på egen hånd [erklærer at systemet er rigget](https://www.nrk.no/sapmi/mener-rovviltnemndene-ikke-fungerer-etter-sin-hensikt-1.17659373) til fordel for rovvilt og at Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet «gjør som de vil», fremstår han ikke som en aktør som ønsker dialog – men som en politisk motstander av selve styringslinjen han er satt til å følge. Rollen som leder for en statlig nemnd forutsetter lojalitet til vedtatt politikk og evne til å representere hele samfunnet, ikke bare beitenæringen. I en tid der mistilliten mellom beitebrukere, miljømyndigheter og forskningsmiljøer øker, er det spesielt uheldig at en leder bidrar til å polarisere ytterligere. Norge trenger rovviltnemnder som forsøker å bygge bro, ikke rive ned de siste restene av samarbeid. Haugan Schei kan ha rett i at forvaltningssystemet trenger revisjon. Men idet han mister troen på rollen han selv spiller i dette systemet, mister han også sin legitimitet som leder. Forvaltningen av rovvilt krever ledere som står over konflikten — ikke midt i den. Haugan Schei må derfor heller konsentrere seg om å sikre dyrene, enn å drive en personlig vandetta mot rovdyr som potensielt tar noen av dyrene hans. Han bør dessuten lese mer om Mattsilsynets holdning, som viser at det er dyreholders ansvar å holde husdyrene unna rovdyr. Det har verken Schei eller mange andre i landbruket ennå forstått, og dette utspillet er som mange andre fra samme side: Fokuser mest mulig på rovdyr, for å unngå fokuset på det enorme dyreplageriet som pågår, og som ikke har noen med rovdyr å gjøre i det hele tatt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** rovdyr, Rovviltnemnda --- ### [Stormen Amy og vestlandsflommen koster staten dyrt](https://fauna.no/stormen-amy-og-vestlandsflommen-koster-staten-dyrt/) **Published:** januar 6, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Statens naturskadeordning mottok 760 søknader om erstatning i 2025. **Content:** ## **Statens naturskadeordning mottok 760 søknader om erstatning i 2025. Flom sto for 82 prosent av den totale erstatningen på 155 millioner kroner, mens stormen Amy og vestlandsflommen i mars dominerte skadebildet.** Naturskadeordningen behandlet søknader fra to store værhendelser i 2025. Vestlandsflommen som herjet 3. til 6. mars førte til 191 søknader, mens stormen Amy som rammet Sør-Norge 4. oktober ga 177 søknader. Landbruksdirektoratet venter flere søknader knyttet til Amy når søknadsfristen går ut 4. januar 2026. Erfaring viser at antall søknader øker betydelig like før fristen går ut. ## **Veier og jordbruksareal tar mest erstatning** Av de 758 søknadene som fikk innvilget erstatning i 2025, gjaldt flest skader på veier og dyrket mark. Veiskader alene utløste 59,1 millioner kroner i erstatning, mens jordbruksareal fikk 31,8 millioner kroner. Bruvedtak beløp seg til 21,6 millioner kroner, mens skader på gjerder og murer utgjorde 3,2 millioner kroner. I tillegg kom andre skadeobjekter som skog og moloer med 39,7 millioner kroner. ## **Nedgang fra rekordåret 2024** Den totale erstatningssummen på 155,3 millioner kroner i 2025 representerer en nedgang fra 2024, da 973 søknader utløste til sammen 190,5 millioner kroner. Det er også langt under toppåret 2014, da erstatningene nådde 215,8 millioner kroner. I 2025 fattet ordningen 1.328 vedtak, hvorav 570 ble avslått. Flom var den klart største skadeårsaken med 126,7 millioner kroner i erstatning. Skred ga 27,2 millioner kroner, mens storm og stormflo sto for 1,5 millioner kroner. ## **Utbetalinger når gjenoppretting er dokumentert** Faktiske utbetalinger i 2025 beløp seg til 111,8 millioner kroner. Dette var en økning fra 95 millioner kroner i 2024. Erstatning utbetales først når skadelider kan dokumentere at gjenoppretting har skjedd. Ifølge naturskadeerstatningsloven bortfaller erstatningen dersom gjenoppretting ikke har skjedd innen tre år etter at erstatningen ble endelig fastsatt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** flom, jordbruksareal, Landbruksdirektoratet, naturskadeerstatning, storm Amy, veiskader, vestlandsflom --- ### [Sprengkulda skaper dyretragedier](https://fauna.no/sprengkulda-skaper-dyretragedier/) **Published:** januar 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Med sprengkulde over hele landet lider mange dyr, og både tamme og ville dyr trenger ekstra omsorg.** ## **Av Jenny Rolness, Dyrenes Rett** Hjemløse katter, kaniner i utebur, hunder bundet til hundehus, fugler og andre ville dyr – alle trenger at vi bryr oss. Hjelpeplikten pålegger oss alle et spesielt ansvar når vi ser dyr som lider. Katter er varmekjære dyr som tåler kulde dårlig. Mange får frostskader, og i 10 kuldegrader kan de fryse i hjel. Noen steder er det nå minus 20, ned mot minus 30. Det er veldig kritisk for katter og andre hjemløse dyr. Gi dem mat og drikke, ta dem inn i varmen eller kontakt en hjelpeorganisasjon. Ikke snu ryggen til og tenk at andre vil hjelpe – det skjer ofte ikke. Kaniner må ha isolerte hus med halm, og som kolonidyr må de ha selskap av artsfeller. Husdyr trenger tørre, gode liggeplasser med halm eller annet strø. Høner og andre fugler i uthus trenger varmepærer for å unngå forfrysninger. Vi bør tenke oss i dyrenes sted og skape et miljø for dem som vi selv ville trives med. Ville fugler og andre dyr strever hver dag med å overleve. Hver kalde natt er kritisk når de finner for lite mat til å opprettholde varmen. Mange har omsorg for småfuglene, men de større fuglene trenger også hjelp. Overfiske, forurensing og tap av leveområder fører til mindre mat på sjøfugler, vannfugler og småfugler. Det er viktig å mate med tanke på ulike arters behov og tilby lunkent vann når vannkildene fryser. Hjortedyr kan trekke ned fra snørike områder til veier og togskinner, der mange blir påkjørt. Krisefôring er nødvendig, både for å berge dem gjennom vinteren og for å holde dem borte fra trafikken. Kulden skaper utfordringer for folk, men det er ingenting mot det som dyrene opplever. Vær så snill å tenke på dyrene også – de trenger hjelp i en vanskelig tid. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Dyrenes Rett, Dyrevern, kulde --- ### [Historisk opprydding i strengt verneverdig kystlandskap](https://fauna.no/historisk-opprydding-i-strengt-verneverdig-kystlandskap/) **Published:** januar 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Vraket som har ligget der siden 1887 utgjør nå en sikkerhetsrisiko og forsøpler landskapet. **Content:** ## **Jæren Friluftsråd har fått dispensasjon til å fjerne skipsvraket James Wilkie fra Revesanden i Klepp. Vraket, som har ligget der siden 1887, utgjør nå en sikkerhetsrisiko og forsøpler landskapet. Arbeidet må være ferdig innen utgangen av mars.** Statsforvalteren i Rogaland gir Jæren Friluftsråd klarsignal til å fjerne restene etter det 138 år gamle skipsvraket James Wilkie fra Revesanden ved Søreneset. Vraket ligger i Jærstrendene landskapsvernområde (på bildet innenfor den nederste delen av markert kjørerute), et strengt beskyttet område der alle inngrep normalt er forbudt. Dampfartøyet James Wilkie ble bygget i Skottland i 1880 og forliste ved Jæren i desember 1887. Selv om vraket er registrert som fredet skipsfunn, konkluderer kulturminnemyndighetene med at restene ikke lenger har kulturverdi. Vraket har blitt brukket ned over tid og fungerer nå mer som forsøpling enn som kulturminne. Dispensasjonen gjelder kun fjerning av synlige vrakdeler. Det skal ikke graves etter skjulte rester under sanden. Før fjerningen skal vraket dokumenteres grundig gjennom oppmåling, fotografering og dronebasert fotogrammetri. ## **Sikkerhet og estetikk** Statsforvalteren begrunner vedtaket med at vraket utgjør en sikkerhetsrisiko for publikum, fugler og dyr. Søppel samler seg i vrakets deler, og de rustne jernrestene virker skjemmende i det vernede kystlandskapet. Forvaltningsplanen for Jærstrendene slår fast at vrakrester skal fjernes når de ikke lenger har kulturverdi. Planen beskriver skipsvrak som en fortsatt utfordring i området og legger til grunn at «dette må fjernast etterkvart som det vert broten sundt». En dobbel jernpullert fra vrakets dekk skal tas vare på. Den skal monteres på sokkel med informasjonsplakett og stilles ut ved Refve redningsstasjon som et minne om skipet og redningshistorien langs kysten. ## **Strenge vilkår for arbeidet** Arbeidet må gjennomføres utenfor fuglenes hekketid mellom april og juli, og utenfor den viktigste trekkperioden for fugl. Frist for gjennomføring er satt til 31. mars 2026. Motorferdsel i verneområdet er normalt forbudt, men får nå unntak langs en spesifikt godkjent trasé gjennom sanddynene. Eventuelle kjørespor skal utbedres i etterkant. Det skal brukes traktor med tilhenger og gravemaskin under åtte tonn. Alle maskiner må være utstyrt med nødvendig utstyr for å absorbere olje og drivstoff ved akutte hendelser. Utslipp kan skade fugler, dyr og planter i det sårbare sanddynelandskapet, som er klassifisert som truet naturtype. ## **Hensyn til verneverdiene** Jærstrendene landskapsvernområde er et av landets viktigste fugleområder. Området rundt Revtangen brukes av fugl hele året, både som hekkeplass, trekkstopp og overvintringssted. Statsforvalteren understreker at tiltaket vil ha midlertidig negativ effekt på verneverdiene, men at langsiktig gevinst ved opprydding oppveier dette. Sanddynelandskapet er særlig sårbart for motorferdsel. Statsforvalteren har derfor kartfestet en godkjent kjøretrasé som skal begrense skader på naturen. Jæren Friluftsråd må varsle før arbeidet starter, slik at Statsforvalteren får mulighet til å være til stede under fjerningen. Etter endt arbeid skal alle vrakdeler leveres til godkjent avfallsmottak. Friluftsrådet må deretter sende en rapport om gjennomføringen til Statsforvalteren. ## **Dokumentasjon og formidling** Stavanger maritime museum har gjennomført to befaringer av vraket og utarbeidet en prosjektbeskrivelse. Museet vil dokumentere vraket grundig før det fjernes, slik at skipets historie bevares for ettertiden. Arbeidet vil ha en varighet på rundt 13 dagsverk. Friluftsrådet er selv ansvarlig for å avklare tiltaket i forhold til annet regelverk, som motorferdselsloven. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** havari, Jæren Friluftsråd, Jærstrendene, landskapsvernområde, Opprydding, Revesanden, skipsvrak --- ### [Gigantisk regning fra de som vil desimere rovdyrene](https://fauna.no/gigantisk-regning-fra-de-som-vil-desimere-rovdyrene/) **Published:** januar 8, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norske Reindriftsamers Landsforbund overleverte i dag sitt krav til staten med en historisk høy økning. Kravet er på oppmot 30 prosent mer enn inneværende avtale. **Content:** ## **Norske Reindriftsamers Landsforbund overleverte i dag sitt krav til staten med en historisk høy økning. Kravet er på oppmot 30 prosent mer enn inneværende avtale.** Det økonomiske kravet som Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) overfor staten la fram onsdag 8. januar 2026, har en total ramme på 321,85 millioner kroner. Dette er 71,85 millioner kroner mer enn forrige avtaleperiode på 250 millioner kroner. Økningen på 28,74 prosent framstår som en av de største i reindriftsavtalens historie. NRLs forhandlingsutvalg har som mål å få på plass en avtale som sikrer gode rammevilkår for reindriften i tråd med tradisjonell utøvelse og verdigrunnlag. Avtalen skal bidra til forutsigbarhet, gode sosiale vilkår og inntektsmuligheter for reineierne på linje med resten av samfunnet. ## **Areal står øverst på listen** For avtaleåret 2026-2027 er NRLs hovedprioriteringer areal, kompetanse og kapasitet, inntektsløft og utjevning, klimaendringer og klimatilpasning, samt velferdstiltak. Arealpresset mot reindriften økte betydelig i 2025, særlig som følge av store energi- og elektrifiseringsprosjekter. NRLs arealrådgivningstjeneste bistod i 2025 reindriften i rundt 170 saker fordelt på 48 distrikter, særlig innen kommuneplaner, vindkraft, kraftlinjer og større energi- og industriprosjekter. Vindkraftsakene er spesielt krevende på grunn av mange aktører, og det er fritt fram for nye aktører å starte ny prosess på samme område eller i nærheten av område som tidligere aktør har gått bort fra. ## **Kostnadene skyter i været** Totalregnskapet for 2024 viser at kostnadene i reindriften har hatt en kraftig økning på 48 millioner kroner sammenlignet med 2023. Størst økning er det i Kautokeino, Karasjok og Nord-Trøndelag, med opptil 56 prosent økning i Kautokeino Vest. Til tross for at de samlede inntektene økte, viser totalregnskapet at de produksjonsbaserte inntektene ble redusert med omkring ni millioner kroner i 2024. Hovedandelen av de produksjonsbaserte inntektene øker ikke i samme takt som kostnadene. ## **Klimaet skaper utfordringer** Klimaendringer påvirker reindriften både praktisk og sosialt. Fra 1970 til 2020 økte temperaturen raskere enn i noen annen 50-årsperiode de siste 2000 årene. I 2025 er det publisert en artikkel som viser at to tredjedeler av all villrein hadde forsvunnet de siste tretti årene, og i takt med den globale oppvarmingen er reduksjonene ventet å fortsette gjennom dette århundret.​ De siste årene har mye av innsatsen vært rettet mot håndtering av krevende vintre med låste beiter i store deler av reindriftsområdene. Tilleggsfôring har derfor blitt et sentralt avbøtende tiltak. ## **Rovvilt tar sin del** Tap til rovvilt utgjør, sammen med arealinngrep, en av de mest inngripende utfordringene for reindriften. Regjeringen la fram en tiltakspakke for reindrift og energi 20. desember 2023, og ved framleggelsen ble det vist til at rovvilt i reinbeiteområdene forsterker utfordringene knyttet til arealinngrep. NRL er kritisk til at tiltakspakken kobler rovviltforvaltningen sammen med energisatsing, og aksepterer ikke at reduksjon av rovvilttrykk brukes til å legitimere ytterligere arealinngrep. Reindriften har gjennom flere tiår påpekt, basert på reineiernes erfaringer, at rovvilt er en hovedårsak til tap av rein. ## **Venter på statens tilbud** Statens tilbud til reindriftsavtaleforhandlingene legges fram 26. januar. I henhold til Hovedavtalen skal forhandlingene være avsluttet innen 1. mars. Her kan du lese pressemeldingen fra regjeringen samt hele kravet fra næringa. Del gjerne dine tanker om reinsdriftas krav i en e-post til . Les alt om reindrift ved å skrive «reinsdrift» i søkefelt oppe til høyre ppå siden. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Næringsliv, Rovdyr **Stikkord:** areal, klimaendringer, Norske Reindriftsamers Landsforbund, reindrift, reindriftsavtale, rovvilt, vindkraft --- ### [Årets første ulv skutt og drept i Ringsaker](https://fauna.no/arets-forste-ulv-skutt-og-drept-i-ringsaker/) **Published:** januar 7, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Tirsdag kveld fikk Hamar Arbeiderblad tips om at en ulv hadde blitt observert i nærheten av Veldre kirke. Dagen etter ble den skutt og drept under vinterens lisensjakt. **Content:** ## **Tirsdag kveld fikk Hamar Arbeiderblad tips om at en ulv hadde blitt observert i nærheten av Veldre kirke. Dagen etter ble den skutt og drept under vinterens lisensjakt.**​ Klokken 21.30 tirsdag kveld plasserte HA et viltkamera i området, og kort tid senere var jakten i gang. Mellom seks og ni jegere deltok i jakten på rovdyret.​ Hannulven veide omkring 40 kilo da den ble felt.​ Kort før klokken ni onsdag morgen mottok Statsforvalteren i Innlandet beskjed om at dyret var skutt. Ståle Sørensen hos fylkesmannen bekreftet overfor nettstedet Rovdyr.org at Statens naturoppsyn reiste til fellingstedet for å gjennomføre ordinær kontroll. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk står bak nettstedet.​ ## **Sporing i vinterlandskapet** Dagen før skutten falt, fanget et viltkamera opp ulven i Veldre-området. Trond Grini, som leder Veldre bondelag, fortalte til Ringsaker Blad at jegerne startet sporing av dyret. Avisen skrev at skutten falt på samme sted som kameraet hadde registrert ulven.​ En fellesjeger fra Elverum, som vanligvis sporer på stadsdelen om sommeren, fulgte sporene fra Veldre. Dyret ble til slutt felt i Ringsaker, halvannen kilometer i luftlinje fra stedet der sporingen begynte.​ Lisensjaktperioden startet i desember og går ut mai. I Innlandet, der jakten foregår utenfor ulvesonen, er målet å felle 17 dyr.​ ## **Omfattende lisensjakt** I vintersesongen 2025-2026 har myndighetene satt målet om å felle 27 ulver. Jakttiden strekker seg fra desember til mai. Området der jakten er tillatt, ligger utenfor det som kalles forvaltningsområdet for ynglende ulv.​ Dette særskilte området dekker Oslo, Østfold samt deler av Akershus og Innlandet. I delene av Akershus og tidligere Hedmark fylke som ligger utenfor dette området, er det lov å felle tolv ulver, ifølge Rovdyr.org. Ringsaker kommune er plassert utenfor dette forvaltningsområdet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** innlandet, Lisensjakt, Ringsaker, Trond Grini, ulv, ulvesonen, Veldre --- ### [Støre lover at oljen skal utvikles, ikke avvikles](https://fauna.no/store-lover-at-oljen-skal-utvikles-ikke-avvikles/) **Published:** januar 12, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Regjeringen går i gang med en ny petroleumsmelding som skal tegne opp status, framtidsutsikter og veivalg for norsk olje og gass fra 2030-tallet og videre. **Content:** ## **Regjeringen går i gang med en ny petroleumsmelding som skal tegne opp status, framtidsutsikter og veivalg for norsk olje og gass fra 2030-tallet og videre.** **Med fallende produksjon i sikte vil Arbeiderparti-regjeringen sikre tydelige, stabile rammer for en næring som fortsatt skal være grunnplanke for arbeidsplasser, velferd og Europas energisikkerhet.** Regjeringen varsler nå starten på arbeidet med en ny stortingsmelding om petroleumsvirksomheten, som etter planen skal legges frem for Stortinget i 2027. Meldingen skal både ta for seg dagens situasjon og utsiktene fremover, og stake ut de viktigste veivalgene for norsk olje- og gassproduksjon fra 2030-tallet og videre, blant annet når det gjelder tilgangen på nye leteområder. Statsminister Jonas Gahr Støre er tydelig på at olje- og gassnæringen fortsatt skal ha en sentral rolle i norsk økonomi. – Olje- og gassindustrien er avgjørende viktig for Norge. Den skal utvikles og ikke avvikles, sier statsminister Jonas Gahr Støre. Støre peker på at aktiviteten på norsk sokkel er ekstra viktig i den urolige situasjonen verden står i nå, både for Norge og for Europa. – Aktiviteten på norsk sokkel er spesielt viktig i den urolige tiden vi står i nå. Næringen er en grunnplanke for Norge, for norske arbeidsplasser og velferdsstaten. Samtidig har norsk gass aldri før vært så viktig for europeisk energisikkerhet som etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Derfor må vi sørge for at næringen har tydelige og forutsigbare rammevilkår, og derfor vil en ny stortingsmelding være svært viktig, sier Støre i en uttalelse. ## **Aasland: Vil sikre stabile rammer for sokkelen** Energiminister Terje Aasland gjør det klart at Arbeiderparti-regjeringen ønsker å stå støtt sammen med olje- og gassindustrien. Regjeringen vurderer stabile og forutsigbare vilkår som den beste måten å videreutvikle petroleumssektoren på. – Arbeiderparti-regjeringen står tydelig opp for olje- og gassindustrien. Vi legger best til rette for en utvikling av petroleumssektoren ved å videreføre forutsigbare og gode rammebetingelser for næringen. Gjennom denne stortingsmeldingen ønsker vi å forankre, i et bredt flertall på Stortinget, at vi i Norge skal videreføre stabile, forutsigbare rammebetingelser for næringen, og gi Stortinget et godt beslutningsgrunnlag knyttet til næringens arealtilgang på lang sikt, sier energiminister Terje Aasland. I meldingen skal Stortinget få et langsiktig grunnlag for beslutninger om arealtilgang, slik at oljeselskapene vet hvilke rammer de har å forholde seg til når de planlegger letevirksomhet og framtidig produksjon. ## **200.000 jobber og fallende produksjon** Regjeringen slår fast at petroleumsaktiviteten på norsk sokkel gir betydelige ringvirkninger for hele landet. Rundt 200.000 arbeidsplasser er direkte eller indirekte knyttet til olje- og gassnæringen, og inntektene har lenge vært en bærebjelke for både arbeidsplasser og finansieringen av velferdsstaten. Samtidig peker Sokkeldirektoratet på at produksjonen på norsk sokkel er ventet å falle utover 2030-tallet. Denne utviklingen gjør at beslutningene som tas nå, vil sette retningen for hvordan Norge skal håndtere endringene i årene som kommer. ## **Veivalg mellom gradvis omstilling og bråstopp** For energiminister Aasland handler den nye petroleumsmeldingen om å unngå at Norge havner i en situasjon der petroleumssektoren får en kaotisk avvikling, både for arbeidsplasser og energiforsyning. – Beslutningene som må tas i dag er viktige for om Norge vil få til en gradvis omstilling og kan fortsette å bidra med energi til Europa – eller om vi får en brå og uforutsigbar avvikling. En stortingsmelding vil være et viktig grunnlag for disse beslutningene. Vi står overfor veivalg med stor betydning for det norske folk, norsk økonomi og Europas energisikkerhet. Samtidig skal Norge omstille seg til et lavutslippssamfunn og vi skal legge til rette for at Norge skal bidra aktivt til, og dra nytte av, den globale energiomstillingen som er nødvendig for at klimamålene skal nås, sier Aasland. Med petroleumsmeldingen legger regjeringen opp til å kombinere langsiktig forutsigbarhet for olje- og gassnæringen med målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, samtidig som landet fortsatt skal være en viktig energileverandør til Europa. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Næringsliv, Politikk **Stikkord:** arbeidsplasser, energisikkerhet, Jonas Gahr Støre, norsk sokkel, olje- og gassindustri, petroleumsmelding, Terje Aasland --- ### [Fugleliv i skvis mellom fart og vern](https://fauna.no/fugleliv-i-skvis-mellom-fart-og-vern/) **Published:** januar 12, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Statsforvalteren i Trøndelag ber Kystverket innføre fartsgrenser i Froan. Økende RIB-trafikk skremmer hekkende fugl og kan true Norges viktigste kystnatur. **Content:** ## **Statsforvalteren i Trøndelag ber Kystverket innføre fartsgrenser i Froan. Økende RIB-trafikk skremmer hekkende fugl og kan true Norges viktigste kystnatur.** Statsforvalteren i Trøndelag har sendt en formell anmodning til Kystverket om å innføre fartsbegrensninger i Froan naturreservat og landskapsvernområde. Området er et av landets mest verdifulle kystøkosystemer – og står nå under press fra økende høyhastighetsbåttrafikk. De siste ti årene har RIB-turismen eksplodert utenfor Frøya. Båtene kjører med høy fart mellom holmer og skjær i verneområdet, ofte tett opptil hekkende fugleflokker og hvilende sel på skjærene. Ifølge Statsforvalteren er konsekvensene alvorlige for arter som storskarv, toppskarv og ærfugl. ## **Ramsarstatus gir internasjonalt ansvar** Froan er et Ramsarområde av internasjonal betydning og huser Norges største koloni av havert. Området er et kjerneområde for sjøfugl som teist, siland, grågås og rødnebbterne. Hekketiden om våren og myteperioden på sensommeren er spesielt sårbare. Forstyrrelser kan føre til at fuglene forlater området, eller at unger blir skilt fra foreldrene – med høy dødelighet som følge. Statsforvalteren viser til at aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven ikke er nok for å hindre skade. Statens naturoppsyn melder om vansker med å håndheve dagens regler i praksis. ## **Anmoder om ny forskrift** I brevet ber Statsforvalteren Kystverket om å utarbeide en egen forskrift med fartsbegrensning i Froan, hjemlet i havne- og farvannsloven. Reguleringen bør gjelde både fritidsfartøy og næringsbåter, og ta hensyn til de mest sårbare biologiske periodene. – Vi stiller oss gjerne til disposisjon for et møte for å utdype behovet og bidra med relevant informasjon og kartgrunnlag, skriver underdirektør Gry Tveten Aune og seniorrådgiver Carina Ulsund ved Klima- og miljøavdelingen i sitt brev til Kystverket. Statsforvalteren foreslår at en ny forskrift fastsettes snarest, for å sikre den økologiske funksjonen i et av Norges mest verdifulle verneområder. Froan strekker seg som et kjede av lave øyer og skjær vest for Frøya, og har lenge vært et paradis for sjøfugl – men nå kjemper det mot både fart og støy fra havet. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** carina ulsund, froan, Ramsarområde, rib-trafikk, sjøfugl, Trøndelag, verneområde --- ### [Oslofjorden: 36.000 småbåter kan få strenge miljøkrav](https://fauna.no/oslofjorden-36-000-smabater-kan-fa-strenge-miljokrav/) **Published:** januar 12, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Miljødirektoratet vil innføre strenge krav til hvordan småbåthavner og opplagsplasser håndterer båtvask, bunnstoff og pussestøv i både indre og ytre Oslofjord. **Content:** ## **Miljødirektoratet vil innføre strenge krav til hvordan småbåthavner og opplagsplasser håndterer båtvask, bunnstoff og pussestøv i både indre og ytre Oslofjord.** **Forslaget kan gi millionregning til større havner, men også kraftig kutt i utslipp av kobber, miljøgifter og mikroplast. Nå inviteres båthavner, kommuner og båtfolk til å mene sin mening – før fristen 1. mars 2026.** Miljødirektoratet foreslår en egen forskrift som skal tvinge større småbåthavner og opplagsplasser i Oslofjorden til å samle opp og rense både spylevann, bunnstoffrester og pussestøv. Forslaget retter seg mot havner med minst 200 båtplasser, men myndighetene åpner for å stramme inn også mot mindre anlegg. Nå ligger høringen ute – og innen 1. mars 2026 må både båtfolk, havner og kommuner si hva de mener om de nye kravene. ## **Nye krav til båthavnene** Miljødirektoratet har lagt frem et detaljert forslag til forskrift som skal begrense forurensning fra småbåthavner og opplagsplasser langs hele Oslofjorden, fra svenskegrensen til grensen mot Agder og ut til territorialgrensen. Forslaget retter seg mot havner og opplagsplasser med minst 200 båtplasser, men statsforvalteren kan også trekke inn mindre anlegg dersom forurensningen vurderes som klart skadelig eller til betydelig ulempe. Regelverket er avgrenset til nye utslipp fra vedlikehold av fritidsbåter, som spyling, vask, skraping og sliping, og omfatter ikke historisk forurensning som allerede ligger i sedimentene. Småbåthavn, opplagsplass, småbåt, båtplass og avvirket materiale er definert i forskriftsteksten for å klargjøre hvilke anlegg og aktiviteter som blir omfattet. ## **Hva havnene faktisk må gjøre** Kjernen i forslaget er at større småbåthavner og opplagsplasser skal hindre at bunnstoffrester og pussestøv havner i fjorden, på bakken eller i nærliggende vassdrag. Alt fast materiale som løsner ved pussing, sliping, skraping og børsting – inkludert begroing – skal samles opp og leveres inn som avfall til godkjent mottak. I tillegg skal all høytrykksspyling av båter skje på en tydelig avgrenset spyleplass med tett dekke, der spylevannet samles opp og renses før det slippes ut. Forslaget åpner for ulike tekniske løsninger, fra faste anlegg med sedimentasjonsbasseng, sandfang og filter til mobile systemer med flyttbare plater og separate rensetanker. Avfallet som oppstår når spylevann renses, skal også leveres til lovlig avfallsanlegg. Forskriften legger ansvaret direkte på den som eier eller driver småbåthavn eller opplagsplass. Det er også foreslått meldeplikt: alle anlegg som omfattes må sende inn informasjon til statsforvalteren om plassering, antall båtplasser, eier- og driftsforhold og hvordan båtpuss og spyling utføres i dag. ## **Hvorfor Oslofjorden er målskive** Bakgrunnen for forskriftsforslaget er en kombinasjon av dårlig miljøtilstand i Oslofjorden og ny kunnskap om utslipp fra småbåthavner. Båtlivsundersøkelsen fra 2023 viser at rundt 40 prosent av landets fritidsbåtpark ligger i Oslofjorden, anslått til cirka 430.000 båter, hvor om lag 175.000 bruker bunnstoff som beskytter skrogene mot begroing. Estimater tyder på at fjorden årlig mottar rundt 47 tonn kobber fra småbåthavnene alene, i tillegg til andre miljøfarlige stoffer og mikroplast. Bunnstoff trekkes frem som den viktigste kilden til forurensning knyttet til fritidsbåter, foran drivstoff, maling, olje og løsemidler. Kobber og sink i bunnstoff fungerer som biocider som hindrer alger, rur og slim på skroget, men kan bygge seg opp i sedimentene og skade marine økosystemer når stoffene lekker ut både i vannet og på land ved vedlikehold. Gamle lag med tributyltinn, som har vært forbudt siden 2003, bidrar fortsatt til funn av dette svært giftige stoffet i undersøkelser. ## **Spyling, pussing og usynlige utslipp** I utredningene som ligger bak forslaget pekes høytrykksspyling av båter på land ut som den enkeltaktiviteten som gir høyest utslipp av biocider fra bunnstoff, særlig der maling og belegg er sprukket og slitt. Spyling skjer typisk om høsten når båtene tas opp, men også om våren og periodevis gjennom båtsesongen. Også overflatebehandling bidrar til utslipp: pussing, sliping, skraping og børsting løser opp og sprer finpartikler og bunnstoffrester til sjø, jord, elver og luft. Mye av denne spredningen skjer diffust, og det er vanskelig å tallfeste totalmengden. Undersøkelser fra småbåthavner både i Oslofjorden og andre deler av landet viser likevel høye konsentrasjoner av kobber, sink, mikroplast og rester av TBT i spylevann og pussestøv. ## **Kostnadene – og hvem som må betale** Å samle opp og rense spylevann trekkes frem som det klart mest kostnadskrevende tiltaket i pakken som foreslås. Beregninger fra Mepex anslår at investeringer i slike anlegg vil ligge mellom 600.000 og 1.100.000 kroner per havn, avhengig av størrelse, teknisk løsning og behov for tilpasninger til større båter eller flere spyleplasser. Utgiftene kommer i tillegg til løpende driftskostnader for filterbytte, analyser og håndtering av slam og avfall. Regnestykkene viser at kostnader per båt faller jo større havnen er. I en havn med 200 plasser er årlige driftskostnader anslått til omtrent 170 kroner per båt, mens totalkostnaden per båt – inkludert investeringer fordelt over tid – er beregnet til mellom 520 og 800 kroner i året. I havner med 100 plasser kan beløpet øke til mellom 890 og 1450 kroner per båt. For mindre anlegg peker utredningen på at samarbeid mellom flere havner og bruk av mobile renseløsninger kan være mer realistisk. For oppsamling av pussestøv med støvsuger og levering som farlig avfall er kostnadsnivået betydelig lavere. For en havn med 50 vinteropplagsplasser er årlige utgifter beregnet til mellom 5 000 og 10 000 kroner. I Oslo finnes det dessuten en egen støtteordning som dekker inntil hele investeringskostnaden for renseløsninger og miljøtiltak i småbåthavner, med mål om å kutte utslipp av miljøgifter og mikroplast. ## **Hvor stor utslippsreduksjon kan oppnås** Miljømyndighetene understreker at det ikke finnes full oversikt over hvor stor del av totalbelastningen i Oslofjorden som stammer fra småbåthavner. Flere kilder bidrar til miljøgifter og mikroplast, og effekten av å regulere bare denne sektoren er derfor ikke entydig dokumentert. Samtidig ligger det konkrete anslag på hva tiltakene kan utrette. Med en nedre grense på 200 båtplasser i forskriften er det beregnet at rundt 104 småbåthavner med til sammen 36.000 båter vil omfattes. Dersom alle gjennomfører kravene om oppsamling og rensing, er det anslått at årlige utslipp kan reduseres med opptil 7,8 tonn kobber, 180 kilo mikroplast og 784 gram TBT. Om grensen senkes til 100 båter, vil utslippskuttet bli større, men kostnaden per båteier stige betydelig. ## **Høringsløpet og videre prosess** Forskriften er foreslått innarbeidet som et eget kapittel i forurensningsforskriften, der statsforvalteren får rollen som forurensningsmyndighet med ansvar for tilsyn, eventuelle unntak og gebyrer for kontroll. Modellen er lagt opp som en «selvbærende» ordning: så lenge havnene følger forskriften, trenger de ikke særskilt utslippstillatelse, og forvaltningen kan bruke mer ressurser på kontroll enn saksbehandling. Meldeplikten er foreslått satt til å tre i kraft 1. januar 2027, et halvt år før hovedkravene. Småbåthavner og opplagsplasser som blir omfattet, skal sende inn melding til statsforvalteren innen seks måneder fra de omfattes, og ha oppfylt kravene senest ett år etter. De øvrige bestemmelsene foreslås gjeldende fra 1. juli 2027, slik at forskriften får virkning fra båtsesongen samme år. Høringen gjennomføres elektronisk, og alle uttalelser skal leveres via Miljødirektoratets nettside innen 1. mars 2026. Saksdokumentene, inkludert fullt høringsnotat og forskriftsutkast, er publisert sammen med høringsnummeret 2025/3344. Spørsmål til høringen kan rettes til utpekt kontaktperson i direktoratet, og alle innspill vil være offentlig tilgjengelige på høringssiden. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** bunnstoff, fritidsbåt, Klima- og miljødepartementet, mikroplast, Miljødirektoratet, oslofjorden, småbåthavn --- ### [Døden skyller inn med vinterstormene](https://fauna.no/doden-skyller-inn-med-vinterbolgene/) **Published:** januar 12, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Flere danske kyststrekninger skal undersøkes denne vinteren etter et urovekkende antall døde havfugler. **Content:** ## **Flere danske kyststrekninger skal undersøkes denne vinteren etter et urovekkende antall døde havfugler. DOF BirdLife og Aarhus Universitet jakter svar på hvorfor fuglene dør – og hva som truer livsgrunnlaget i Nordens havområder.** I februar og mars skal store deler av Danmarks kyst overvåkes for døde sjøfugler som skylles i land. DOF BirdLife samarbeider med Aarhus Universitet om prosjektet SUPRE – Seabirds Under Pressure – som skal kartlegge årsakene til havfugldøden. – Vi vil mobilisere en større skare av frivillige ornitologer, som skal gå utvalgte kyststrekninger igjennom for å lokalisere døde havfugler, som er skylt i land. Desuten vil en mindre gruppe utvalgte strandvandrere få til oppgave hvert år å samle inn minst 50 individer av nøklearter som sule, havhest og krykkje, sier Simon S. Christiansen, leder av Skagen Fuglestation og DOF BirdLifes koordinator for prosjektet. ## **Kystsoner under lupen** Kartleggingen skal særlig konsentreres om Danmarks vestkyst, kysten av Nordjylland, Djursland og Nordsjælland – områder der døde havfugler oftest driver i land. Registreringen utføres både som spontane tellinger og en nasjonal dugnad i siste vinterhelg, fra 28. februar til 1. mars. – Vi håper å få dekket flere hundre kilometer kyst, men hver deltaker trenger ikke gå mer enn noen få kilometer for å bidra. Det viktigste er at alle fugler i en avstand på cirka 20 meter fra vannkanten blir registrert, sier Christiansen. Han understreker at funn skal loggføres digitalt med GPS-posisjon via DOFbasens app. ## **Sult og plast i magen** De siste årene har Danmark opplevd flere episoder med massedød blant sjøfugler. Vinteren 2022 ble alker og lomvier funnet døde i stort antall på Fanø og langs Jyllands vestkyst – mager som skinn og bein. Året etter viste prøver at over halvparten av havhestene som ble funnet hadde plast i magen. De artene som lever i havoverflaten, som havhesten, svelger plastbiter de tror er føde. Andre, som stormsvalen, rammes sjeldnere – men det er sjelden de små fuglene i det hele tatt blir funnet på stranda. ## **Klimaendringer forverrer situasjonen** Klimaendringer forsterker presset ytterligere. Oppvarmede havområder gjør at fuglenes byttedyr flytter nordover, og mange kolonier i sør risikerer å bli forlatt. – Klimaendringene medfører varmere vann i havområdene, og det får visse havfuglers føde til å bre seg lenger mot nord. Derfor kan noen arter bli nødt til å forlate sine sørlige leveområder, sier Christiansen. Han peker også på at oksygenmangel i fjorder og kystområder gjør at livet på havbunnen dør ut – med dramatiske følger for fuglelivet. Danmark er vinterhavn for millioner av dykkender, lommer og alkefugler, og når byttedyrene forsvinner, står også fuglene uten livsgrunnlag. ## **Fugler i fare** – Mange arter av havfugler står overfor store utfordringer. Alarmklokkene ringer fordi føden for særlig alkefugler har forsvunnet i foruroligende grad. Samtidig truer industrifiske, plastforurensning og etterlatte fiskeredskaper, sier Christiansen. Sykdommer som fugleinfluensa og rovdyr som rotter og katter legger ytterligere press på artene. I Nord-Atlanteren har flere kolonier av krykkje og storjo kollapset helt. Kartleggingen denne vinteren kan bli en vekker – ikke bare for forskerne, men også for politikere og folk flest. De døde fuglene på land er nemlig mer enn enkelthendelser. De er naturens stille SOS, heter det fra Birdlife. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Miljø, Nyheter **Stikkord:** danske kyster, DOF BirdLife, fugledød, havsuler, klimaendringer, plastforurensning, Simon S. Christiansen --- ### [NOAH utfordrer Nationens kommentator](https://fauna.no/noah-utfordrer-nationens-kommentator-om-flatehogst/) **Published:** januar 13, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** NOAHs leder Siri Martinsen er kritisk til Nationens kommentator, Hans Bårdsgård. **Content:** ## **Av Siri Martinsen, leder i NOAH – for dyrs rettigheter** NOAH har flere ganger kritisert Nationen for å være en agitasjonskanal for næringer som utnytter dyr og natur, snarere enn en avis med det ansvaret det innebærer. Ikke sjelden er det kommentator Hans Bårdsgård som sørger for at avisen fremstår som et organ som setter fakta til side, med mål om å gjøre veien vid og bred og fri for kritiske stemmer, for diverse næringer. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2019/12/siri-martinsen-foto-bente-Isefjær-1024x576.jpg)Leder Siri Martinsen i NOAH – for dyrs rettigheter. Foto: Bente Isefjær / NOAH Denne gangen er det[ hogstnæringen som får hjelp fra Bårdsgård](https://www.nationen.no/om-skogen-din-hogges-finnes-det-annen-skog-a-ga-i/o/5-148-844155) (opprinnelig innlegg av Nationens kommentator). Lokalbefolkning som er kritiske til hogst karakteriseres som «turgåer (…) som føler seg krenket av noe han ikke forstår». Slik Nationen ser det, kan de som ikke eier skog tydeligvis bare holde kjeft om skog – selv om de altså lever i og nær den. Og lite er så effektivt for å få folk til å stilne som å bruke negative karakteristikker, slik at de ikke stikker hodet opp igjen. Dette er Bårdsgård flink til. Folk som av ulike grunner har en motstand mot flatehogst i sitt nærmiljø utgjør etter hans mening «det ignorante skog-naboskap». Han mener problemet er at folk «får se stadig mindre» av moderne skogbruk, og at næringen ikke «tør lære oss hva det er.» > [NOAH: Ulveforvaltning er i strid med konvensjonen](https://fauna.no/bernkonvensjonen-norges-ulveforvaltning-er-i-strid-med-konvensjonen/) **Men SSB skriver tvert imot at det er [«økt hogst»](https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/skogbruk/statistikk/skogavvirkning-for-salg/artikler/rekordpriser-og-okt-hogst), og skognæringen som driver med flatehogst er ikke spesielt «redde».** I årevis har næringen «lært» barneskoleelever at gamle trær gleder seg til å «bli dopapir» – gjennom et syngespill skapt på initiativ fra Industrimuseet i Hedmark, for å få fokus på «råstoffet i papirproduksjonen». Og de har ikke noe problem med å få ministre til å reklamere for moderne skogbruk,[ i strid med biologers råd](https://www.nrk.no/norge/slipper-statsfinansiert-kunstgjodsel-over-norske-skoger-1.15110985). For her er problemet Bårdsgård hopper glatt over; flatehogst går ut over både naturmangfold og klima. Folk som ferdes i skogen, reagerer selvsagt på tapet av natur for egen del – nærnatur er en viktig forutsetning for mange menneskers helse. Men mange som ferdes i naturen er også klar over at andre bor der – dyr, fugler og insekter som får sitt levemiljø bokstavelig talt revet opp av moderne skogbruk. Den gamle skogen er et økosystem man ikke får tilbake av å «plante trær» – det er formet av skogens dyr og planter i mangfoldige år. **Områder etter flatehogst blir ubeboelige for en rekke arter i svært lang tid fremover.** Det legger sten til byrden at hogsten også går for fullt i yngletiden, mens fugle- og dyreunger er ute av stand til å rømme landskapet. > [NOAH: Nattkikkerter kan gi flere lovbrudd](https://fauna.no/nattkikkerter-kan-gi-flere-lovbrudd/) En [NINA-rapport fra 2015](https://www.nina.no/archive/nina/pppbasepdf/rapport/2015/1149.pdf) slår fast at: «Truslene mot artsmangfoldet i skog er i hovedsak vurdert å skyldes ulike skogbruksaktiviteter. Avvirkning kort tid ut i trærnes naturlige livsløp og bestands-skogbrukets omfattende endringer av skogstrukturen med reduksjon i mengden gammel skog og grov død ved anses som de viktigste påvirkningene.» [NINA har kartlagt den økologiske ](https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2021/juni-2021/vurdering-av-okologisk-tilstand-for-skog-i-norge-i-2020/)[tilstanden](https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2021/juni-2021/vurdering-av-okologisk-tilstand-for-skog-i-norge-i-2020/) i norsk natur i 2021, og den er vesentlig lavere enn grenseverdien som er fastsatt for god tilstand. **Flatehogst er også dårlig for klimaet.** [Finske forskere viste i 2018](https://link.springer.com/article/10.1186/s40663-018-0131-5) at det å la store døde trær ligge i skogen er bedre karbonlagring enn å hugge dem. Ved [Lunds Universitet](https://www.nateko.lu.se/article/clear-cut-forest-areas-emit-greenhouse-gases) i Sverige fant man i 2020 at flatehogst bidrar til alvorlige klimagassutslipp. Forskere ved NINA har uttalt at det å la naturen være i fred er den «[billigste og mest effektive løsningen for å lagre og øke opptak av karbon](https://www.nrk.no/klima/slik-forsvinner-norsk-natur-_-bit-for-bit-1.14985837)». I 2021 varslet også EU at de vurderer forbud mot flatehogst i en ny skogstrategi, noe skogindustrien her uttalte var [«helt uaktuelt» for Norge](https://www.nrk.no/norge/eu-vurderer-forbud-mot-norsk-mate-a-drive-skogbruk-pa-1.15564631). «Det er i bokstavelig forstand legitimt å stille krav til hogst i Norge», innrømmer Bårdsgård. Likevel prøver han altså å stilne kritiske stemmer. Men hogstkritikk trenger vi ikke mindre av, men mer av. Flere bør heve stemmer til forsvar for lokale økosystemer – enten de eier dem eller ikke. Det passer å avslutte med ordene til tømmerhugger og hogstkritiker Hans Børli: «Et minutt bare – ett minutt/ av snerrende stål, mekanisk rutine/ og naturens langsomme drøm/ gjennom hundre vårer/ er skrumpet inn til en dum liten prikk i stikkboka.» > [NOAH reagerer på «feiring» av skytingen](https://fauna.no/noah-reagerer-pa-feiring-av-skytingen/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Protesterer mot 57 nye oljelisenser](https://fauna.no/protesterer-mot-57-nye-oljelisenser/) **Published:** januar 13, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Samtidig som regjeringen delte ut 57 nye oljelisenser lagde klimaaktivister et øredøvende bråk med metallflasker og sleiver i protest mot utdelingen. **Content:** ## **Samtidig som regjeringen delte ut 57 nye oljelisenser lagde klimaaktivister et øredøvende bråk med metallflasker og sleiver i protest mot utdelingen.** Mens energiminister Terje Aasland annonserte tildelingen av 57 nye oljelisenser under det årlige oljepolitiske seminaret i Sandefjord, sto aktivister fra flere miljøorganisasjoner ute i kulda og protesterte. Utdelingen er knyttet til TFO-ordningen, som står for «tildeling i forhåndsdefinerte områder». Fem av lisensene ligger i Barentshavet. Greenpeace, Extinction Rebellion, Natur og Ungdom, Besteforeldrenes klimaaksjon og Spire samlet seg utenfor konferansehotellet. Til tross for minusgrader og snøvær lagde demonstrantene et kraftig lydspektakkel med metallflasker, sleiver og taktfaste rop. Budskapet var klart: «Mer olje stjeler framtiden vår». ## **Varmeste året noen gang målt** Aksjonen skjedde samtidig som ferske tall bekrefter at 2025 knuste alle tidligere varmerekorder. Nyheten om nye oljelisenser møtte umiddelbar motstand fra klimabevegelsen. – Vi har nettopp lagt bak oss det varmeste året som noen gang er målt. At regjeringen velger å svare på utviklingen med å dele ut enda flere oljelisenser, er en trussel mot fremtiden vår, sier Elise Åsnes, fagrådgiver i Greenpeace. Åsnes peker på at konsekvensene av rekordvarmen allerede viser seg gjennom ekstremvær over hele verden. – Vi ser konsekvensene av rekordvarmen i 2025 i form av ekstremvær over hele verden. Likevel sitter oljelobbyen her inne og planlegger tiår med ny forurensning. Det er ren fornektelse av klimakrisa, sier Åsnes. ## **Fra modne områder til sårbar natur** TFO-ordningen ble opprettet i 2003 med formål om å dele ut flere lisenser nær eksisterende infrastruktur, såkalte «modne områder». Men ordningen har i praksis blitt brukt til å åpne stadig mer sårbar natur for oljevirksomhet, særlig i Barentshavet. Tildelingen av oljelisenser er knyttet til konsesjonsrunden TFO 2025. Utenfor konferansehotellet markerte aktivistene sin motstand med rop og slagord under oljebransjens årlige samling. – Dette handler om å gi oljelobbyen alt de peker på. Regjeringen overkjører fullstendig miljøfaglige råd for å holde oljekrana åpen så lenge som mulig, på bekostning av klimaet, naturen og framtidige generasjoner, avslutter Elise Åsnes i Greenpeace. Olje- og energipolitisk seminar i Sandefjord, også kalt Sandefjordkonferansen, er årlig samlingspunkt for oljebransjen og den politiske ledelsen. I år ble møtet mellom næring og politikk akkompagnert av metallklang og klimarop fra gata utenfor. **Kategorier:** fauna+, Miljø, Nyheter **Stikkord:** Elise Åsnes, Greenpeace, klimaprotest, oljelisenser, Sandefjord, Terje Aasland, TFO 2025 --- ### [Våre Rovdyr klager på NRKs rovdyrdekning](https://fauna.no/vare-rovdyr-klager-pa-nrks-rovdyrdekning/) **Published:** januar 13, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Foreningen Våre Rovdyr har klaget NRK inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) med påstand om alvorlige brudd på presseetikken i statskanalens dekning av rovdyrfeltet. **Content:** ## **Foreningen Våre Rovdyr har klaget NRK inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) med påstand om alvorlige brudd på presseetikken i statskanalens dekning av rovdyrfeltet. Klagen, som ble sendt inn i desember 2025, er nå tatt til behandling av PFU.rovdyrene+3​** Klagen retter seg mot det foreningen beskriver som systematisk ensidig, emosjonsdrevet og misvisende journalistikk om rovdyr og beitedyr. Særlig NRKs Finnmark-redaksjon får hard kritikk for en dekning der blodige bilder av skadde sau og rein, dramatiske vinklinger og ensidige kilder skal ha blitt normen. Våre Rovdyr løfter fram tre hovedpunkter: NRK bruker erstatningstall som om de viser dokumenterte rovdyrdrap, journalister med tette bånd til reindrifta rapporterer uten at dette opplyses, og forskningsbasert kunnskap om reelle tapsårsaker systematisk utelates. > [Gigantisk regning fra de som vil desimere rovdyrene](https://fauna.no/gigantisk-regning-fra-de-som-vil-desimere-rovdyrene/) ## **Bindinger til reindrifta – hemmeligholdt for seerne?** Det mest kontroversielle elementet i klagen er påstanden om at flere av journalistene bak NRKs rovdyrdekning har nære familiære eller personlige bånd til reindriftsnæringen. Foreningen mener dette aldri eller sjelden gjøres kjent for publikum, til tross for at Vær Varsom-plakaten krever åpenhet om bindinger som kan påvirke journalistikken. I klagen heter det at dekningen i praksis framstår som «næringsdirigert» og samsvarer tett med reindriftas perspektiv, uten motstemmer, kritiske spørsmål eller balanserende kilder. For en lisensfinansiert allmennkringkaster med folkeoppdrag er dette ifølge Våre Rovdyr et alvorlig tillitsbrudd. ## **Erstatningstall brukes som «fakta» om rovdyrdrap** Foreningen dokumenterer at NRK gjentatte ganger presenterer erstatningsutbetalinger som om de viser antall dyr faktisk drept av rovdyr. I 2024 ble det utbetalt erstatning for 16.931 sau og lam «tatt av rovdyr», mens under 1000 faktisk var dokumentert som rovdyroffer. For rein er forskjellen enda større: Bare 3–5 prosent av erstattede dyr er påvist tatt av rovdyr.​ Samtidig unnlater NRK ifølge klagen å formidle forskningsmiljøenes gjentatte beskrivelser av andre hovedårsaker til tap – sykdom, klima, ising, matmangel, ulykker og overbeite. I Finnmark har overbeite vært påpekt som et langvarig og alvorlig problem, men dette perspektivet mangler i NRKs dramaturgi.​ > [Taushetskultur driver ulovlig rovdyrjakt](https://fauna.no/taushetskultur-og-misnoye-driver-ulovlig-rovdyrjakt/) ## **Rovdyrenes truede status tier ihjel** Våre Rovdyr påpeker at alle de fire store rovdyrartene – bjørn, ulv, gaupe og jerv – står på norsk rødliste, og at Norge i 2024 ble kritisert av Bernkonvensjonens overvåkingskomité for brudd på forpliktelsene om ulvevern. Dette kunnskapsgrunnlaget er sjelden eller aldri til stede i NRKs rovdyrsaker, ifølge foreningen. Foreningen framhever at rovdyr spiller en viktig økologisk rolle ved å ta syke og svake dyr, og at fraværet av denne faktabaserte konteksten bidrar til et feilaktig og konfliktdrivende bilde av norsk rovdyrforvaltning. ## **Kan bli prinsipielt viktig** PFUs beslutning om å ta klagen til realitetsbehandling innebærer at utvalget vil vurdere om NRK har brutt god presseskikk. Saken kan få prinsipiell betydning for hvordan norske medier framover må håndtere bindinger, kildebruk og virkemiddelbruk i konfliktsaker om natur, klima og ressursforvaltning. Foreningen Våre Rovdyr mener saken handler om noe større enn én redaksjon: Den handler om hvorvidt presseetikken skal sikre balanse, åpenhet og kunnskapsbasert journalistikk i en tid der naturmangfoldet er under press, eller om næringsperspektiver skal få dominere uten kritisk gransking. > [Milliarder til bønder er dødsdommer mot rovdyr](https://fauna.no/milliarder-til-bonder-er-dodsdommer-mot-rovdyr/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** NRK, olje og gass, Pressens faglige utvalg, rovdyr --- ### [NRK anklages for rollekonflikt i rovdyr-dekning – se hele klagen til PFU](https://fauna.no/nrk-journalister-anklages-for-rollekonflikt-i-rovdyr-dekning-se-hele-klagen-til-pfu/) **Published:** januar 15, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Foreningen Våre Rovdyr går nå til Pressens Faglige Utvalg med en skjerpet klage mot NRK, og mener en profilert NRK-journalist har bindinger til reindrifta som undergraver tilliten til dekningen av rovdyrkonflikten. **Content:** ## **Foreningen Våre Rovdyr går nå til Pressens Faglige Utvalg med en skjerpet klage mot NRK, og mener en profilert NRK-journalist har bindinger til reindrifta som undergraver tilliten til dekningen av rovdyrkonflikten.** Klagen retter seg mot en rekke saker fra november 2025, og handler om både mulig rollekonflikt, mangelfull åpenhet og det som beskrives som gjennomgående ensidig journalistikk. Hele klagen fra Foreningen Våre Rovdyr kan leses via lenke i denne artikkelen. ## **PFU-klage mot NRK** Foreningen Våre Rovdyr har sendt en revidert og avgrenset klage til Pressens Faglige Utvalg, etter veiledning fra utvalget 7. januar 2026. Klagen gjelder Pressens Vær Varsom-plakats kapittel 2, og er særlig knyttet til punktene 2.2 om uavhengighet og 2.3 om åpenhet om bakendeforliggende forhold. Organisasjonen mener at NRKs dekning av rovdyr og reindrift i november 2025 har passert et presseetisk «bristepunkt», og peker på at PFU nå har åpnet sak om deler av NRKs rovdyrjournalistikk. Klagen er formelt rettet mot NRK, men knyttes konkret til arbeidet til en journalist, går det fram av klagen fra foreningen. NRK har så langt ikke kommentert klagen. ## **Spørsmål om uavhengighet** Kjernen i klagen er påstanden om at NRK ikke har sikret tilstrekkelig redaksjonell uavhengighet i saker der reindrifta selv er en tung part i konflikten. Foreningen våre rovdyr mener at en journalist med kjent tilknytning til reindriftsnæringen ikke burde hatt en sentral rolle i produksjonen av flere av sakene om rovdyr og reindrift i november. Ifølge klagen fremstår dekningen som gjennomgående konflikt- og følelsesdrevet, med sterke virkemidler og ensidig kildebruk, samtidig som uavhengige forskere og fagmiljøer i stor grad er fraværende. Organisasjonen mener at kombinasjonen av journalistens bindinger og den redaksjonelle linjen skaper en reell risiko for rollekonflikt, som NRK burde håndtert med større avstand eller andre medarbeidere. ## **Kritikk av manglende åpenhet** Et annet hovedpunkt i klagen er kravet om bedre åpenhet overfor publikum. NRK har i enkelte saker lagt inn en kort opplysning nederst om journalistens tilknytning til reindrifta, men Foreningen Våre Rovdyr mener dette er langt fra tilstrekkelig når journalistikken direkte omhandler en konflikt der reindrifta er en hovedinteresse. Organisasjonen argumenterer for at publikum må få tydeligere og mer synlig informasjon for å kunne vurdere journalistikken kritisk, særlig på et så betent felt som rovdyrforvaltning. De går så langt som å hevde at NRK bør avstå fra å bruke personer med tydelig og åpen tilhørighet til reindrifta i journalistiske roller på rovdyrfeltet. ## **Ensidige saker og fravær av faglige motstemmer** Som kontekst til påstandene om brudd på VVP 2.2 og 2.3 peker klagen på det de beskriver som systematiske svakheter i NRKs dekning. Foreningen Våre Rovdyr mener flere av de omstridte sakene preges av smalt kildevalg, mangelfull faktakontroll og gjentakelse av dramatiske påstander uten samtidig faglig korrigering. De reagerer særlig på at erstatningstall for tapte dyr brukes som bevis for rovdyrtap, og peker på at forskningsmiljøer har dokumentert at bare en liten andel av de erstattede dyrene faktisk er påvist tatt av rovdyr. Etter foreningens syn gjør fraværet av uavhengige forskere og fagmiljøer det ekstra alvorlig at journalistens bindinger ikke er tydeligere kommunisert til publikum.\[[rovdyrene](https://rovdyrene.no/)\]​ ## **Ber PFU stramme inn pressetikken** I sin oppsummering ber Foreningen Våre Rovdyr PFU om å vurdere om NRK har brutt god presseskikk ved ikke å sikre tilstrekkelig uavhengighet og ikke være åpen nok om forhold som er relevante for tilliten til journalistikken. Klagen viser til at PFU selv har understreket hvordan valg av kilder, vektlegging av fakta og fravær av faglige motstemmer kan være viktig kontekst når saker om uavhengighet skal vurderes. Organisasjonen gjør det klart at de er villige til å bidra med mer dokumentasjon og utdypende redegjørelser under PFUs behandling av saken, og signaliserer samtidig at de ønsker en bredere diskusjon om NRKs rolle og ansvar i rovdyrdebatten. Hele klagen slik den er sendt til PFU, kan leses i sin helhet i [brevet til Pressens Faglige Utvalg](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/01/25-296C-Klagen.pdf) og NRKs ansvarlige ledere og redaktører. Klagen er sendt til PFU av daglig leder Alette Sandvik i foreningen. Rådgiver Mathias Vedeler i PFU-sekretariatet opplyser i en e-post til Fauna at det er tre klagere i saken. I tillegg til foreningen har privatpersonen og Aktivt rovdyrvern klaget til PFU. I et vedlegg til klagen er disse sakene listet opp: **Innklaget publisering 1** Dagsrevyen 1.11.2025: «Rovdyr tap» [https://tv.nrk.no/se?v=NNFA19110125&t=382s](https://tv.nrk.no/se?v=NNFA19110125&t=382s) **Innklaget publisering 2** Nettartikkel 2.11.2025: «834.665 sau og rein drept av freda rovdyr på 20 år» **Innklaget publisering 3** Helgemorgen 2.11.2025: «Sau og rein på menyen» **Innklaget publisering 4** Nettartikkel 8.11.2025: «Når villdyret våkner» **Innklaget publisering 5** Nettartikkel 18.11.2025: «Ulvene fra Russland dreper rein og springer over gårdsplassene» [https://www.nrk.no/sapmi/ulveinvasjon-fra-russland\_-dreper-reinsdyr-og-springer-over-gardsplasser-1.17655748](https://www.nrk.no/sapmi/ulveinvasjon-fra-russland_-dreper-reinsdyr-og-springer-over-gardsplasser-1.17655748) **Innklaget publisering 6** Nettartikkel 16.12.2025: «Vil ha full revurdering av rovviltforvaltningen – mener systemet ikke fungerer» **Innklaget publisering 7** Nettartikkel 5.1.2026: «Nemndleder sier de ikke blir hørt: – Vi kan defineres som supperåd» **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Foreningen våre rovdyr, Johan Ante Utsi, NRK, PFU, reindrift, rovdyr, Vær Varsom-plakaten --- ### [Hvalkaos på norskekysten – nye advarsler til turistbåter og fritidsbåter](https://fauna.no/hvalkaos-pa-norskekysten-nye-advarsler-til-turistbater-og-fritidsbater/) **Published:** januar 19, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Når silda presser seg inn mot norskekysten, følger hvalene etter – og nå kommer menneskene tett på som aldri før. **Content:** ## **Når silda presser seg inn mot norskekysten, følger hvalene etter – og nå kommer menneskene tett på som aldri før.** Myndighetene slår nå alarm om farlige nærmøter mellom hvalsafaribåter, fritidsbåter, hval og fiskefartøy, og ber både profesjonelle og private om å skjerpe seg. Reglene er klare: holder du ikke god avstand, bryter du loven – og risikerer både sikkerheten og dyrevelferden til hvalene. ## **Avstandskrav som kan stoppe kaoset** Hvalenes jakt på sild har blitt en turistmagnet, men Fiskeridirektoratet får nå bekymringsmeldinger om båter som går tett på både hval og fiskende fartøy. Kommersielle hvalsafaribåter og private fritidsbåter som søker seg inn mot dyrene, regnes som hvalsafari etter regelverket – og dermed gjelder egne krav. Direktoratet understreker at hensynet til både hvalene og trygg gjennomføring av fisket står på spill når fjordene fylles av båter.[](https://www.fiskeridir.no/nyheter/hvalsafari-pa-hvalenes-premisser)​ – Hvalene kommer hit for å spise og hvile. Da er det helt avgjørende at ferdselen på sjøen skjer på en måte som ikke forstyrrer dem i deres naturlige atferd, sier Rolf Harald Jensen avdelingsdirektør for Sjøtjenesten.[](https://www.fiskeridir.no/nyheter/hvalsafari-pa-hvalenes-premisser)​ Reglene sier at hvalsafarifartøy skal holde minst 0,2 nautiske mil – rundt 370 meter – unna fiskefartøy, steng og faststående redskap. For svømmere, dykkere og padlere er kravet det dobbelte: minst 0,4 nautiske mil, om lag 740 meter. Disse avstandene gjelder uansett om fiskebåten gir tegn eller signaler; ansvaret ligger hos den som oppsøker hvalene.[](https://www.fiskeridir.no/nyheter/hvalsafari-pa-hvalenes-premisser)​ ## **Når hvalsafarien blir en belastning** Bak advarslene ligger eksempler på oppførsel som kan være direkte forstyrrende for hvalene, selv om den kan oppleves som «nærkontakt» for publikum. Å jage etter eller avskjære hvalene, kjøre inn i flokker, skille mor og kalv eller omringe dyr med flere båter, trekkes frem som typiske problemhandlinger. Også høy fart mot hval eller at båter blir liggende tett på over lang tid, kan gjøre at dyrene ikke får hvile eller spise nok.[](https://www.fiskeridir.no/nyheter/hvalsafari-pa-hvalenes-premisser)​ – Hvaler er sosiale dyr som tar vare på ungene sine, og er avhengige av ro for å kunne ta til seg næring og hvile. Derfor må alle som oppsøker hval vise stor aktsomhet, understreker Jensen.[](https://www.fiskeridir.no/nyheter/hvalsafari-pa-hvalenes-premisser)​ Direktoratet beskriver en praksis der enkelte fartøy legger seg bi tett innpå hvilende hvaler, eller følger dem over tid mens de sover eller hviler. Slike situasjoner kan virke uskyldige fra dekk, men kan i praksis bety at dyrene mister nødvendig hviletid. Når mange båter opptrer likt, bygges belastningen opp – selv om hvert enkelt mannskap mener at de «bare skal se litt nærmere».[](https://www.fiskeridir.no/nyheter/hvalsafari-pa-hvalenes-premisser)​ ## **Slik ber myndighetene deg oppføre deg på sjøen** Fiskeridirektoratet gir nå konkrete råd til alle som møter hval på sjøen, enten det er profesjonelle safaribåter eller vanlige fritidsbåter. Båtførere oppfordres til å ta ned farten i god tid når hval observeres, og stanse på god avstand i stedet for å kjøre seg inn mot dyrene. Det er lov å bli liggende dersom hvalen selv kommer nær båten, men både tidsbruk og antall fartøy bør begrenses.[](https://www.fiskeridir.no/nyheter/hvalsafari-pa-hvalenes-premisser)​ – God dialog og samarbeid mellom aktørene på sjøen er viktig for å redusere belastningen på hvalene og sikre at dette naturfenomenet kan oppleves på en trygg og ansvarlig måte også i årene som kommer, sier Jensen.[](https://www.fiskeridir.no/nyheter/hvalsafari-pa-hvalenes-premisser)​ Direktoratet oppsummerer aktsomhetsreglene i enkle råd: sakte fart i god tid, stopp i god avstand og unngå å presse deg inn i situasjoner der flere allerede ligger tett på hval. Det presiseres at det er akseptabelt å ligge nært dersom dyrene selv oppsøker båten, men da med tydelig begrensning i hvor lenge og hvor mange båter som legger seg inn i samme situasjon.[](https://www.fiskeridir.no/nyheter/hvalsafari-pa-hvalenes-premisser)​ ## **En naturressurs som krever omtanke** Bak regelverket ligger en erkjennelse av at hvalenes tilstedeværelse er både naturfenomen, næringsgrunnlag og opplevelsesøkonomi på samme tid. Uten hvalenes frie bevegelse inn mot kysten, forsvinner også det som gir både turistnæringen, fotografer, dykkere og lokalbefolkning sterke naturopplevelser. Derfor har Fiskeridirektoratet plassert ansvaret tydelig hos alle som beveger seg i områder der hval og fiskeri møtes.[](https://www.fiskeridir.no/nyheter/hvalsafari-pa-hvalenes-premisser)​ Målet er at hvalsafarien fremover skal kunne gi tette møter med storslått natur, uten at det skjer på bekostning av dyrenes behov for ro og fiskernes mulighet til å gjøre jobben sin. Hvor godt det lykkes, hviler til syvende og sist på summen av små valg ute på fjorden – i hver enkelt båt, hver eneste dag hvalene er inne ved kysten.[](https://www.fiskeridir.no/nyheter/hvalsafari-pa-hvalenes-premisser)​ **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** ansvarlig naturturisme, avstandskrav hval, Fiskeridirektoratet, hvalenes premisser, hvalsafari, sjøtjenesten --- ### [Da helgeturen endte med blodspor og elgtragedie](https://fauna.no/da-helgeturen-endte-med-blodspor-og-elgtragedie/) **Published:** januar 19, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En elgkalv ble i helgen ulovlig skutt ved Grasmo i Nannestad, med skudd gjennom underkjeven og omfattende blodspor i snøen. **Content:** ## **En elgkalv ble i helgen ulovlig skutt ved Grasmo i Nannestad, med skudd gjennom underkjeven og omfattende blodspor i snøen.** Kommunen omtaler skytingen som svært lite human, og har anmeldt forholdet for flere grove brudd på viltloven. Nå bes alle som kan ha sett noe i området om å kontakte politiet. ## **Skutt ved Gardermovegen – funnet med store smerter** I løpet av helgen ble en elgoksekalv skutt ved Grasmo i Nannestad kommune, og truffet i underkjeven. Hendelsen ble først kjent da Fallviltgruppa i Nannestad oppdaget store mengder blod i snøen og startet et ettersøk i samråd med kommunens naturforvalter Rein Riise Dalermoen. Elgen ble funnet og avlivet rundt en time etter funnet av blodsporene, men undersøkelser viste en tydelig skuddskade i underkjeven og betydelig påført lidelse, ifølge [Eidsvoll Ullensaker Blad](https://www.eub.no/onsker-tips-etter-ulovlig-skudd-pa-elg-forte-til-betydelig-lidelse-for-dyret/s/5-136-731219). – Spor i snøen viser at personen som skjøt trolig avfyrte skuddet fra Gardermovegen (fv. 176), og deretter fulgte dyret et stykke innover i skogen før vedkommende ga opp og snudde, skriver kommunen. Kommunen beskriver at elgen var preget av sterke smerter da den ble lokalisert og måtte avlives. Blodsporene i snøen og den grove skaden i kjeven underbygger at dyret har gått langt med alvorlige skader før det fikk en slutt på lidelsen. ## **Brudd på tre bestemmelser i viltloven** Saken er nå anmeldt for flere alvorlige brudd på regelverket for jakt. Nannestad kommune har meldt forholdet inn for brudd på bestemmelsen om hvilke viltarter og jakttider som gjelder, kravet om human jakt og forbudet mot å skyte fra offentlig vei. Skytingen har skjedd utenfor ordinær jaktsesong, og med et skudd som verken sikret rask død eller minst mulig lidelse for dyret. – Denne skytingen skjedde utenfor jaktsesong, og skuddet var svært lite humant, noe som førte til betydelig lidelse for dyret. Dette er forhold som fører til anmeldelse, sier naturforvalter Riise Dalermoen til avisen. Det er særlig kombinasjonen av ulovlig jakttid, skyting fra offentlig vei og manglende oppfølging av skadeskutt vilt som gjør saken alvorlig. Etter kommunens beskrivelse har skytteren fulgt elgen et stykke inn i skogen, før ettersøket ble avbrutt uten at dyret ble funnet eller avlivet. ## **Ber publikum hjelpe politiet** Nannestad kommune ber nå publikum om hjelp til å komme videre i etterforskningen. Alle som har observert personer, kjøretøy eller noe uvanlig i området rundt Grasmo og Gardermovegen i helgen, bes kontakte politiet. Selv små detaljer kan være viktige for å rekonstruere hendelsesforløpet og identifisere den som skjøt elgen. Kommunen tydeliggjør at saken handler både om brudd på jaktlovverket og alvorlig dyrevelferd. Ved å gå ut offentlig håper de å nå både lokale innbyggere, jegermiljø og andre som har vært i området, og som kan sitte på opplysninger som til nå ikke er delt med politiet.\[[eub](https://www.eub.no/onsker-tips-etter-ulovlig-skudd-pa-elg-forte-til-betydelig-lidelse-for-dyret/s/5-136-731219)\]​ **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Jakt & fiske, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** dyrevelferd elgjakt, fallviltgruppa Nannestad, Nannestad elg, skadeskyting elg, ulovlig jakt, viltloven brudd --- ### [Regjeringen presser gjennom gigant-fabrikk – miljøet skal utredes senere](https://fauna.no/regjeringen-presser-gjennom-gigant-fabrikk-miljoet-skal-utredes-senere/) **Published:** januar 19, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Naturmangfold, støy, forurensning og andre miljøkonsekvenser skal utredes i neste omgang. **Content:** ## **Regjeringen vil bygge nytt anlegg for militære høyeksplosiver i Asker, og tar selv styringen over hele reguleringsprosessen. Behovet for mer sprengstoff begrunnes med krigen i Ukraina, NATO og tidsnød – mens naturmangfold, støy, forurensning og andre miljøkonsekvenser først skal utredes i neste omgang.** Regjeringen har besluttet at planarbeidet for et nytt produksjonsanlegg for militære høyeksplosiver skal kjøres som en statlig reguleringsplan, med Kommunal- og distriktsdepartementet som øverste planmyndighet. Begrunnelsen er at prosjektet løftes opp som et tiltak av vesentlig nasjonal betydning, med konfliktlinjer både mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå og mellom ulike sektorinteresser. Asker kommune har selv bedt om at staten tar styring gjennom statlig plan, noe regjeringen legger vekt på. Samtidig er det tydelig at tempoet i saken knyttes direkte til krigen i Ukraina og et akutt behov for å styrke norsk og alliert forsvarsevne. – Krigen i Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge og Europa. Produksjonen av høyeksplosiver er helt avgjørende for å opprettholde forsvarsevnen til både norske og allierte styrker, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik. Forsvarsministeren understreker at regjeringen vil handle raskt og effektivt for å øke kapasiteten. – Arbeiderparti-regjeringens prioritet er å raskt styrke Norges forsvarsevne. Vi har ingen tid å miste. Da er det helt nødvendig å ta grep for raske og grundige prosesser, sier Sandvik. ## **Chemring Nobel og presset på kapasiteten** I bakgrunnen ligger en global flaskehals: mangel på militære eksplosiver begrenser våpenproduksjon, svekker leveranser fra forsvarsindustrien og tærer på NATOs samlede avskrekkingsevne. Midt i dette bildet står Chemring Nobel i Asker, en av få europeiske produsenter som både har kapasitet og kompetanse til å levere denne typen høyeksplosiver. Selskapet er allerede i gang med å øke dagens produksjon, med støtte fra både norske myndigheter og Den europeiske union. Parallelt vurderer Chemring Nobel og staten et helt nytt, betydelig større produksjonsanlegg som skal bidra til å dekke eksplosivbehovet hos europeiske allierte og NATO. Forsvarsministeren varsler at planarbeidet nå går inn i en ny fase der plan- og bygningsloven setter de formelle rammene. Den statlige reguleringsplanen blir verktøyet som både skal sikre framdrift og håndtere konfliktene rundt lokalisering og omfang. ## **Planprogram først – miljø og naboer senere** Første steg er å lage et planprogram som skal på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Dette dokumentet skal beskrive hvordan selve planprosessen skal foregå, hvilke konsekvensutredninger som skal gjennomføres og hvilke realistiske alternativer som skal vurderes videre. Forsvarsbygg får ansvaret for å utarbeide forslaget til planprogram. Planprogrammet skal også si noe om hvordan ulike interessenter skal involveres, med et særskilt fokus på grupper som forventes å bli ekstra berørt av et nytt anlegg. Planprogrammet skal gi forutsigbarhet for både tiltakshaver, ansvarlige myndigheter og høringsparter. Det vil beskrive nærmere opplegg for medvirkning, spesielt for grupper som antas å bli særlig berørt. ## **Natur, støy og forurensning på lista** Når selve konsekvensutredningen kommer, er det varslet at en rekke miljø- og samfunnstema skal undersøkes i detalj. Blant temaene er naturmangfold, påvirkning på vannmiljø, endringer i landskap og kulturmiljø, konsekvenser for friluftsliv og naboer, samt støy og luftforurensning. Også grunnforurensning og utslipp av klimagasser fra både utbygging og drift skal vurderes nærmere, ifølge regjeringens presentasjon. For innbyggere, naturvernere og lokale brukergrupper blir det derfor avgjørende hvordan disse utredningene utformes, hvilke alternativer som sammenlignes – og hvilke avbøtende tiltak som til slutt havner inn i planen. ## **Tett dialog, høyt alvor** Det legges opp til tett dialog mellom staten og Asker kommune gjennom hele planprosessen. Samtidig slår forsvarsministeren fast at prosjektet først og fremst skal treffe et sikkerhetspolitisk mål: å styrke norsk og alliert forsvarsevne i en urolig tid. Bakteppet beskrives som alvorlig, med tydelig kobling til krigstid og behovet for troverdig avskrekking også i fredstid. Tidsbruken løftes fram som kritisk, og det er dette tidspresset som skal styre planarbeidet videre. – Bakteppet for prosjektet er alvorlig. Prosjektet skal styrke Norges og NATOS forsvarsevne i krigstid, og bidra til troverdig og effektiv avskrekking i fredstid. Tid er derfor en kritisk faktor som vil være styrende for planarbeidet, avslutter forsvarsminister Tore O. Sandvik. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Asker kommune, chemring nobel, FAUNA+, forsvarsindustri, militære høyeksplosiver, Naturmangfold, statlig reguleringsplan, Tore O. Sandvik --- ### [Trump, Epstein og gjelden: En kalkulert tåkelegging](https://fauna.no/trump-epstein-og-gjelden-en-kalkulert-takelegging/) **Published:** januar 20, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **LEDER** Det er lett å le av Donald Trumps mest rabiate utspill. Det er mer behagelig å riste på hodet og kalle det galskap enn å ta inn over seg at vi sannsynligvis ser en ganske kald, kalkulert kommunikasjonsstrategi i sanntid. Forskning på Trumps bruk av medier og sosiale plattformer viser et mønster: når det truer med å feste seg en alvorlig sak – etterforskning, lekkasjer, økonomisk uro – øker volumet av nye skandaler, sjokkerende formuleringer og konstruerte konflikter. Det skaper en konstant krisemodus som gjør det nesten umulig for offentligheten å holde fast ved én sak over tid. I dette bildet er både Epstein-saken og USAs eksploderende utenlandsgjeld ikke tilfeldige baktepper, men sentrale sårpunkter. Trump har gjennom årene skiftet forklaring på Epstein, bagatellisert eller avfeid saken som politisk motivert, og reagert med angrep og avledninger når kravene om full åpenhet om nettverk, gjestelister og medansvar har vokst. Det er ikke uten grunn at kritikere beskriver det som en distraksjonsmaskin: hver gang dokumenter, ofrenes historier eller myndighetenes håndtering nærmer seg et reelt politisk oppgjør, dukker det opp nye utspill som sluker nyhetssyklusen. Samtidig seiler USA inn i en historisk gjeldskrise. Statens gjeld har passert 38 billioner dollar, og seriøse miljøer advarer mot at landet nærmer seg en farlig sone der handlingsrommet snevres dramatisk inn. Trumps egen økonomiske politikk, med store skattekutt og omfattende omlegginger, er beregnet til å forverre gjeldsproblemet betydelig. Likevel er en stor del av debatten i amerikanske medier ikke bundet til langsiktig gjeldsbærekraft, men til daglige utbrudd, personangrep og kulturkriger. Den permanente støyen fungerer som en lydkulisse som drukner de tunge, tekniske og upopulære realitetene. Bak bråket pågår et mer stillferdig maktskifte. I sin nye periode har Trump flyttet grenser for presidentmakt, politisert embetsverket og svekket uavhengige institusjoner – inkludert dem som skal kontrollere økonomi, forvaltning og miljø. Flere av disse grepene ligger tett opp til ideologien bak «Project 2025», som søker å samle makt i det utøvende apparatet, rydde ut uavhengige byråkrater og bremse rettighets- og miljøvern. Når faglige og rettslige motstemmer svekkes, blir det samtidig lettere å skyve både gjeldskrisen og Epstein-komplekset foran seg uten reelt oppgjør. En svakere rettsstat er alltid gode nyheter for dem som har mest å skjule. For medier ligger det et ubehagelig speil i dette. Trump-metoden fungerer bare dersom journalister og publikum lar bråket styre dagsordenen. Når hver grotesk formulering blir toppsak, mens lov- og systemendringer havner i notisspalter, blir pressen ufrivillig medforfatter av distraksjonen. Forskningen viser tydelig hvordan mediene flytter blikket når nye sjokk kommer; resultatet er en offentlighet som husker de siste fornærmelsene, men knapt de siste lovendringene. Miljøpolitikk undergraves sjelden med et smell; den uthules gjennom små endringer i regler, budsjetter og tilsyn. Når institusjoner for fag, kontroll og rettigheter svekkes, rammer det både klima, natur og sårbare grupper – samtidig som oppmerksomheten bindes til stadig nye symbolsaker. En president som både forsterker gjeldsbombe, skyver unna et mørkt kapittel som Epstein, og systematisk svekker demokratiets bremser, er en reell trussel mot langsiktig natur- og samfunnsvern. Derfor bør ikke spørsmålet være om de «sinnssyke» utspillene dekker over Epstein eller gjelden alene. Spørsmålet er hva slags politikk som vinner på at vi aldri får ro til å snakke ferdig om noen av delene. For lokale redaksjoner må svaret være et tydelig redaksjonelt valg: å nedprioritere støyen, og systematisk følge pengene, paragrafene og makten. Det er der konsekvensene for mennesker, rettsstat og natur faktisk avgjøres. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Politikk **Stikkord:** trump --- ### [Kampen om gigantiske havområdene starter nå](https://fauna.no/kampen-om-gigantiske-havomradene-starter-na/) **Published:** januar 20, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Laksetildelingsforskriften endres slik at større, sammenhengende havbruksområder kan lyses ut til én aktør, med ansvar for hele områdeplanen og én samlet konsekvensutredning. **Content:** ## **Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss gjør nå et avgjørende grep for havbruk til havs: Laksetildelingsforskriften endres slik at større, sammenhengende havbruksområder kan lyses ut til én aktør, med ansvar for hele områdeplanen og én samlet konsekvensutredning.** Nye regler skal gjøre havbruk til havs mer lønnsomt, mer forutsigbart og mer smittetrygt – og samtidig sikre at det bare er aktører med tung kompetanse som slipper til i de kommende utlysningene. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss endrer nå laksetildelingsforskriften slik at det ikke lenger er enkeltnotar som står i sentrum, men hele havområder. Én utvalgt aktør skal få ansvar for å utvikle området, lage områdeplan og gjennomføre én stor konsekvensutredning som dekker alt fra biosikkerhet til smitte mellom utsettingssoner. Samtidig varsler regjeringen tydelige kompetansekrav som skal sile ut de svakeste søkerne og legge til rette for store, langsiktige investeringer i havbruk til havs. ## **Fra punkt til område** Endringen i laksetildelingsforskriften markerer et skifte fra dagens modell, der tillatelser gis til enkeltlokaliteter, til en områdebasert forvaltning av havbruk til havs. Regjeringen legger til grunn at drift ute på åpent hav krever store sammenhengende arealer, tydelig sonestruktur og smittesikre avstander allerede fra start. Den aktøren som får tildelt et område, får samtidig et helhetsansvar for å utvikle dette, med områdeplan og konsekvensutredning som skal omfatte hele arealet. Der det tidligere var mulig å bygge ut trinnvis lokalitet for lokalitet, skal planleggingen nå løftes opp på områdenivå. Det innebærer at kartlegging og detaljert kunnskapsinnhenting må skje tidligere i prosessen, før anleggene er på plass. For myndighetene gir dette et bredere bilde av samlet miljøpåvirkning, smitterisiko og arealbruk før de sier ja eller nei til etablering. ## **Ett område – én konsekvensutredning** I høringen la Nærings- og fiskeridepartementet opp til et todelt system, med konsekvensutredning både på områdenivå og for hver enkelt lokalitet. Flere sentrale høringsinstanser mente dette ville bli unødvendig tungrodd og ba om at ansvaret ble samlet i én prosjektspesifikk konsekvensutredning. Regjeringen har fulgt opp dette, og justert forskriften slik at det nå kreves én overordnet utredning som dekker hele området. Språket i regelverket er samtidig tilpasset forskriften om konsekvensutredninger, slik at krav og begreper i større grad henger sammen på tvers av regelverk. Når det samlede konsekvensbildet skal tegnes før prosjektene settes ut i livet, vil både naturhensyn, smitterisiko og tekniske løsninger bli vurdert på et tidligere stadium enn før. For næringen betyr det mer arbeid tidlig, men også mindre risiko for å møte nye, uforutsette krav etter at investeringene er gjort. ## **Kompetansekrav og kamp om områdene** Endringen legger opp til en tydeligere konkurranse mellom mulige utbyggere, der faglig styrke og gjennomføringsevne blir avgjørende. Regjeringen varsler at det innføres formelle kompetansekrav, som skal fastsettes i en egen forskrift sammen med utlysning av områder og mer detaljerte konkurransevilkår. Aktører som vil inn i havbruksatsingen til havs, må dermed kunne dokumentere både teknologi, økonomi og solid erfaring før de slipper til på de nye områdene. Endringene skal gi større forutsigbarhet for selskaper som vurderer å binde opp kapital i kostbare anlegg langt til havs. Havbruk til havs krever infrastruktur for transport, service og smoltproduksjon som ikke kan bygges opp fra en dag til en annen. Når rammene for tildeling, konsekvensutredning og områdeplaner blir klarere, mener departementet at det vil bli enklere å planlegge investeringer og bygge havbruk til havs opp til en lønnsom industri. ## **Havbruk til havs som industriprosjekt** I begrunnelsen understreker Nærings- og fiskeridepartementet at målet er å legge til rette for en ny, lønnsom havbruksnæring ute på åpent hav. Samtidig skal biosikkerhet og smittevern stå sentralt i områdeplanene, slik at smittespredning mellom forskjellige utsettingssoner kan begrenses gjennom både arealbruk og drift. Med større sammenhengende områder og én ansvarlig aktør får myndighetene en tydelig adressat for krav til dokumentasjon, oppfølging og eventuelle tiltak. For kommuner og kystsamfunn kan en slik områdemodell bety at enkeltaktører får større innflytelse over havarealer enn tidligere, samtidig som staten beholder det overordnede grepet gjennom forskrifter og tildelingsregime. Hvordan dette vil slå ut for miljøpåvirkning, arbeidsplasser og lokal verdiskaping, vil i stor grad avhenge av både innholdet i områdeplanene og hvilke selskaper som faktisk vinner kampen om områdene når de lyses ut. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Nordmenn strømmer til fugleskole for å redde fuglene](https://fauna.no/nordmenn-strommer-til-fugleskole-for-a-redde-fuglene/) **Published:** januar 22, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norske hageeiere gjør hagen til redningsplanke for småfuglene. Med frø, fuglekasser og en dose artskunnskap har over 23.000 meldt seg på den nye fugleskolen. **Content:** ## **Norske hageeiere gjør hagen til redningsplanke for småfuglene. Med frø, fuglekasser og en dose artskunnskap har over 23.000 meldt seg på den nye fugleskolen.** WWF Verdens naturfond opplever et enormt engasjement for fuglelivet i norske hager, og interessen har tatt helt av etter lanseringen av en ny digital fugleskole med hagen som klasserom. Meldingssignalet er klart: Hageeiere over hele landet vil bidra når fuglene presses av både klimaendringer og naturinngrep. Utstyrt med frø, fuglekasser og kunnskap om alt fra pilfink til nøtteskrike går tusenvis av ferske hobbyornitologer løs på egne gressflekker. Målet er å forvandle vanlige villahager til trygge små oaser der både fugler og insekter finner mat, skjul og hekkeplasser. ## **Fugleskole fyller opp** I sentrum av satsingen står en serie på seks episoder der TV-profil Solveig Kloppen får i oppdrag å gjøre hagen sin mer vennlig for fugler. Med på laget har hun fugleekspert og biolog i WWF, Sverre Lundemo, som viser hvilke konkrete grep som faktisk gir resultater for fuglelivet. Sammen demonstrerer de enkle tiltak som flere kan kopiere: riktige frø, gode fuglekasser og små justeringer i hagen som gir større effekt enn mange tror. Responsen har latt seg måle raskt – i skrivende stund har 23 000 personer meldt seg på WWFs fugleskole og vil følge opplegget. ## **Fugler i krise – og håp i hagen** Bak fuglegleden ligger en alvorlig utvikling for norske fuglearter, der både klimaendringer og inngrep i naturen gjør livet vanskelig for mange arter. Over 40 prosent av fugleartene i Norge står på den offisielle rødlista, noe som betyr at de er vurdert som truet eller i en risikogruppe. WWF kobler likevel krisebildet til konkrete løsninger som folk kan ta i bruk hjemme, og peker særlig på hagen som en viktig brikke i det større naturpuslespillet. Organisasjonen minner om at mange små tiltak, spredt over tusenvis av norske hager, samlet kan gi en betydelig forskjell for fuglene. ## **Fra bievennlige frø til fuglevennlige hager** Interessen for naturvennlige hager er ikke ny, og WWF viser til at engasjementet har vokst trinn for trinn de siste årene. I fjor sendte organisasjonen ut over 100 000 pakker med blomsterfrø til nordmenn som ønsket å gjøre hagen mer attraktiv for bier. Nå er det fuglene som står først i køen, og fugleskolen blir lansert som årets store hagesatsing. Målet er at hageeiere skal tenke helhetlig og legge til rette for både insekter og fugler, slik at hagen blir et lite økosystem – ikke bare en klippet plen. ## **Fugletelling mobiliserer hele landet** Allerede kommende helg inviteres alle fugleinteresserte til å rette blikket ekstra nøye mot hagen. 24. og 25. januar arrangeres den årlige hagefugltellingen, der folk over hele landet teller fuglene ved foringsplassen sin. Tellingen organiseres av BirdLife Norge og gir viktig kunnskap om utviklingen for de vanligste hagefuglene. Dataene fra tusenvis av hobbyobservatører gjør det mulig å se trender over tid og fange opp endringer i fuglebestandene. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** BirdLife Norge, fugleskole, hagefugler, Hagefugltelling, Karoline Andaur, naturkrise, WWF Verdens Naturfond --- ### [Bli med på vinterens viktigste fugledugnad](https://fauna.no/bli-med-pa-vinterens-viktigste-fugledugnad/) **Published:** januar 22, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** I siste del av januar kan du telle fuglene ved fuglebrettet og gi forskerne et unikt bilde av vinterens fugleliv. **Content:** ## **Hagefugltellingen gjør hagefugler til folkeforskning: I siste del av januar kan du telle fuglene ved fuglebrettet og gi forskerne et unikt bilde av vinterens fugleliv. Slik deltar du – og derfor betyr hver eneste fugl noe.** **Den siste helgen i januar forvandles vanlige norske hager til små forskningsstasjoner. Da inviterer BirdLife Norge alle til å delta i Hagefugltellingen 24. og 25. januar, der registreringene fra tusenvis av fuglevenner gir et sjeldent godt bilde av hvordan vinterens fugleliv utvikler seg. Hver eneste fugl som besøker fuglebrettet ditt, kan bli en viktig brikke i forståelsen av naturmangfoldet i nærmiljøet, opplyser Birdlife knyttet til årets telling.** ## **Naturmangfold på fuglebrettet** Oppmerksomheten rundt tap av naturmangfold øker, men mye av bildet avgjøres i det helt nære – på brettet, i hekken og i plommetreet utenfor stuevinduet. Når fugler i hager over hele landet blir registrert, får forskere og foreninger en tidsserie som viser hvilke arter som klarer seg bedre, og hvilke som sliter gjennom norske vintre. Etter 19 år med Hagefugltelling har materialet utviklet seg til å bli en tung kunnskapskilde om utviklingen hos de vanligste vinterfuglene. Dompap er blitt selve ikonet på fuglebrettet – en vintersymbolfigur som også i Hagefugltellingen har markert seg med solide tall de siste årene. Også mer skjøre bestander blir synlige i tallene: enkelte arter har bredt ut vinterutbredelsen sin, mens andre har gått jevnt tilbake, både som hekkefugl og vintergjest. For naturforvaltning, forskning og lokale fuglemiljøer er dette data som ellers ville vært nesten umulig å samle inn. ## **Fugler i medgang og motbakke** Hagefugltellingen viser at flere arter har styrket vintergrepet sitt i Norge de siste femten årene, blant dem spettmeis, kjernebiter, pilfink og stillits. Disse artene dukker nå oftere opp på brett og i hager enn tidligere, og tegner et bilde av arter som har funnet sine nisjer i stadig flere lokalmiljøer. Mer alvorlig er utviklingen for arter som grønnfink og gulspurv, der tallene har pekt nedover gjennom en årrekke, ifølge Birdlife. Hos grønnfinken er nedgangen knyttet til sykdom, men de ferskeste resultatene antyder at bestanden kan være i ferd med å hente seg noe inn igjen. For gulspurven er situasjonen mer bekymringsfull, med tilbakegang både i hekkesesongen og i vintermaterialet – en utvikling årets telling igjen vil gi nye svar om. ## **Været styrer hvem som kommer** Vinterværet er en nøkkel til å forstå hvor mange fugler som trekkes inn mot hager og fôringsplasser. Svarttrost, som gjerne søker føde under løv og på bar bakke, er et tydelig eksempel: når kulde og snø legger lokk på naturens buffet, blir fuglebrettet en redning. Generelt er hagene langt mer fulle av fugl i perioder med streng kulde enn når mildværet slipper til. Flere arter som overvintrer i Norge lever på marginene, og er avhengige av ekstra energirike godbiter i form av frø, meiseboller og frukt for å komme seg gjennom de tøffeste dagene. ## **Slik deltar du i Hagefugltellingen** Selve oppdraget er enkelt: du skal telle fugler som besøker fuglebrett, fôringsplass eller hage, og registrere funnene på nettstedet fuglevennen.no. Det du rapporterer inn, er det høyeste antallet du ser samtidig av hver art, ikke summen av alle observasjoner gjennom dagen. Deltakerne velger selv hvor lenge de vil sitte og følge med, men en times observasjon anbefales som et godt utgangspunkt. Oppdaterte resultater blir løpende publisert digitalt, slik at du kan sammenligne eget fuglebrett med resten av landet i sanntid. På fuglevennen.no finnes også hjelp til å kjenne igjen artene, råd om hva du bør legge ut av mat og mulighet til å stille spørsmål til fugleeksperter. ## **Har du ikke tid akkurat den helgen?** Selv om hovedtellingen skjer 24. og 25. januar, er det mulig å bidra også om kalenderen er full akkurat den helgen. Alle rapporter som sendes inn mellom 17. januar og 1. februar 2026 blir inkludert i årets materiale. For mange blir perioden rundt tellingen en ukeslang tradisjon: man følger med på hvem som dukker opp, legger ut ekstra fôr og ser hvordan hagebildet endrer seg fra dag til dag. Slik blir Hagefugltellingen like mye en vinteraktivitet for hele familien som et forskningsprosjekt. ## **Ekstra ressurser for spesielt interesserte** For dem som vil dykke dypere ned i tallene, finnes det detaljerte trendgrafer på fuglevennen.no, der resultatene kan sorteres på fylke og kommune. Her kan du se hvordan «din» kommune ligger an, og følge utviklingen for enkeltarter over tid. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Nyheter **Stikkord:** BirdLife Norge, fuglevennen.no, hagefugler, Hagefugltellingen, Naturmangfold, vinterfugler --- ### [Stuper til nytt lavmål i Hedmark](https://fauna.no/stuper-til-nytt-lavmal-i-hedmark/) **Published:** januar 22, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det er registrert færre jerver på DNA i Norge i 2025, men Hedmark skiller seg ut med et tydelig stup på 12 prosent i forhold til året før. **Content:** ## **Det er registrert færre jerver på DNA i Norge i 2025, men Hedmark skiller seg ut med et tydelig stup på 12 prosent i forhold til året før.** **Likevel anslår forskerne at jervebestanden nasjonalt ligger på omtrent samme nivå som året før. De ferske tallene viser også en stabil skandinavisk bestand, basert på tusenvis av DNA-prøver fra Norge, Sverige og Nord-Finland.** Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt har igjen telt jerv, denne gangen gjennom DNA-prøver samlet inn vinteren og våren 2025 i Norge, Sverige og nordlige deler av Finland. Resultatet viser at det ble påvist noe færre jerver på DNA i Norge enn året før, samtidig som beregningene tyder på at bestanden totalt sett holder seg på et tilsvarende nivå som i 2024. I Norge ble det registrert 328 jerver på DNA i 2025, 43 færre enn året før, men når forskerne bruker statistiske modeller som tar høyde for dyr som ikke fanges opp i prøveinnsamlingen, anslås bestanden til mellom 352 og 400 individer. Det er omtrent samme nivå som i 2024, ifølge Jonas Kindberg, som leder Rovdata. ## **Slik overvåkes jerven** Hver vinter og vår, fra nyttår til 1. juni, samles det inn hår, urin og andre spor etter jerv for DNA-analyser i Norge og Sverige, i tillegg til vevsprøver fra døde dyr. Publikums tips og funn utgjør en viktig del av dette arbeidet, i samspill med Statens naturoppsyn som organiserer og følger opp mye av innsamlingen i felt, opplyser Rovdata i en uttalelse. De innsamlede prøvene gjør det mulig å identifisere enkeltindivider og beregne både minimumstall og mer realistiske bestandsanslag. I 2025 ble det samlet inn 4419 prøver fra Norge, Sverige og nordlige deler av Finland, og 3194 av disse ga brukbare DNA-resultater som til sammen påviste 878 jerver i området, mot 915 året før. ## **Slik forklarer de nedgangen i Hedmark** Den tydeligste endringen i Norge finner Rovdata i rovviltregion 5, Hedmark, der antall påviste jerver har gått ned med 12 prosent sammenlignet med året før. Færre innsendte prøver fra regionen kan være en del av forklaringen, noe som påvirker hvor mange individer som faktisk fanges opp i DNA-materialet. Uttak av 36 jerver i Hedmark i 2024 trekkes også frem som en mulig årsak til at antall individer som påvises i 2025 går ned. Kombinasjonen av redusert prøvemengde og tidligere uttak gjør at bildet av utviklingen i regionen blir mer komplekst enn et enkelt prosenttall gir inntrykk av. ## **God dekning og skandinavisk oversikt** Gjennomsnittlig ble hver jerv i Norge og Sverige fanget opp i 3,6 DNA-prøver, med betydelige geografiske forskjeller mellom områdene. I Nordland var dekningsgraden særlig høy, med 5,8 prøver per individ, noe som gir forskerne et mer detaljert bilde av bestanden der. Når forskerne bruker romlig fangst–gjenfangst-modellering for å beregne bestanden, anslås det at Norge har mellom 352 og 400 jerver, mens Sverige ligger mellom 675 og 731 individer. Den samlede skandinaviske bestanden er dermed beregnet til mellom 1040 og 1118 jerver. ## **To metoder – like resultater** Den DNA-baserte overvåkingen er en av to sentrale metoder for å følge jervebestanden i Norge, ved siden av den årlige registreringen av jervekull. I 2025 ble det registrert 51 jervekull, 10 færre enn året før, og disse tallene brukes til å beregne hvor mange voksne jerver som fantes tidlig på våren før valpene ble født. Beregningen fra kullregistreringen gir et anslag på mellom 308 og 431 voksne jerver i Norge ved inngangen til yngletiden i 2025. Ifølge Rovdata harmonerer disse tallene godt med beregningene fra DNA-analysene, noe som styrker tilliten til det samlede overvåkingssystemet, ifølge Rovdata selv, som er en statlig organisasjon. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** DNA-overvåking, Hedmark, jerv, Rovdata, rovvilt, skandinavisk jervebestand --- ### [Miljøministeren åpner for hardere grep mot jerven](https://fauna.no/miljoministeren-apner-for-hardere-grep-mot-jerven/) **Published:** januar 23, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen opplyser at han har gjort en for å redusere bestander av rovdyr. **Content:** ## **Torsdag møtte miljøstatsråd Andreas Bjelland Eriksen en samlet front av ordførere og bondeledere som krever en mer offensiv jervforvaltning, etter flere år med store lammetap og en bestand godt over Stortingets mål.** **Mens 13 kommuner og flere bondeorganisasjoner peker på paragraf 13 som nøkkelen til å redusere presset i de hardest rammede områdene, sier statsråden at han vil se nærmere på hvordan handlingsrommet kan brukes annerledes for å treffe bestandsmålet i praksis, ifølge [rovdyr,org – nettsiden til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.](https://www.rovdyr.org/aktuelt/miljostatsraden-om-jerv-det-finnes-et-handlingsrom-vi-kan-bruke-annerledes/)**​ ## **Bakgrunn og konfliktnivå** Møtet i Klima- og miljødepartementet samlet Interregionalt samarbeid om beitedyr og jerv, som består av 13 kommuner i Innlandet, Vestland og Møre og Romsdal samt en rekke faglag i landbruket. De mener jervforvaltningen over tid har gitt for høy bestand sammenlignet med Stortingets vedtatte mål på 39 årlige ynglinger. I 2025 ble det registrert 51 jervekull, og selv etter omfattende hiuttak sto 40 ynglinger igjen – fortsatt over målet. For beitebrukere i blant annet gamle Sogn og Fjordane og Nord-Gudbrandsdalen har dette betydd tap av husdyr. – Vi er enige om at vi har en felles målsetting om at vi skal følge opp bestandsmålene, og at bestandsmålene er ikke minimums- eller maksimumsmål – de er det vi skal treffe på i rovviltforvaltningen. Det må vi klare å få til i praksis, sa miljøstatsråd Andreas Bjelland Eriksen (Ap) like etter møtet. ## **Striden om paragraf 13** Kjernen i kravet fra kommunene er at rovviltforskriftens paragraf 13 må tas mer i bruk. Denne åpner for felling også der regionen ligger under målet, så lenge den nasjonale jervebestanden er over bestandsmålet. – Jeg er åpen for at det finnes et handlingsrom som vi kan bruke annerledes enn hva vi gjør i dag. Så er jeg samtidig opptatt av at vi skal ivareta hovedmålet i rovviltforlikene, som er bestandsmålene som vi skal klare å forvalte etter. Det gjelder både de regionale og nasjonale bestandsmålene. Men nå er vi blitt enige om at dette ikke er første og siste møte – det var en såpass hyggelig alvorsprat – og vi skal ha flere møter i tillegg, svarte statsråden. ## **Bestandsmål, legitimitet og tverrpolitikk** Kommunene og organisasjonene mener en vedvarende overoppfylling av bestandsmålet svekker tilliten til rovdyrpolitikken. Statsråden understreker at legitimiteten avhenger av at bestandsmålet treffes jevnlig, ikke bare enkeltår. – Legitimiteten til norsk rovdyrpolitikk avhenger av at vi klarer å treffe bestandsmålene år for år. Vi har gjort et ganske stort arbeid etter at jeg kom inn i departementet for at vi skal komme ned på bestandsmålet, sa statsråd Eriksen. På møtet deltok ordførere fra Sosialistisk Venstreparti til Høyre, samt flere fylkeslag i bondelag og småbrukerlag. De er enige om at jerven ikke skal bort, men at nivået må ned til det Stortinget faktisk har vedtatt, for at beitebruk i fjellområdene skal være mulig også framover. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, beitenæring, bestandsmål, jerv, jerveforvaltning, Klima- og miljødepartementet --- ### [Utsteder statlig jaktordre på jerv](https://fauna.no/utsteder-statlig-jaktordre-pa-jerv/) **Published:** januar 23, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Dagen etter at klima- og miljøminister erklærte at han hadde flere kort i ermet for å drepe jerv, har Miljødirektoratet på rekordtid utsted en ordre om statlig jakt på den fredede jerven. **Content:** ## **Dagen etter at klima- og miljøminister erklærte at han hadde flere kort i ermet for å drepe jerv, har Miljødirektoratet på rekordtid utsted en ordre om statlig jakt på den fredede jerven.** **Miljødirektoratet har vedtatt et ekstraordinært uttak av inntil tre jerver i rovviltregion 8, Troms og Finnmark, med mål om å begrense skader på sau og tamrein i utsatte beite- og kalvingsområder. Statens naturoppsyn får i oppdrag å gjennomføre målrettet felling i to definerte områder i Troms og Finnmark innenfor en kort tidsperiode vinteren 2026.** ## **Tre jerver, to områder, kort frist** Miljødirektoratet har besluttet at inntil tre jerver kan felles i region 8 i perioden 26. januar til 15. februar 2026. Tillatelsen kan trekkes tilbake, men innenfor denne rammen kan Statens naturoppsyn gjennomføre fellingsforsøk i to konkrete områder i Troms og Finnmark. SNO skal følge instruksen for statlig fellingslag og prioritere områder der det er konsentrerte rovviltskader på sau eller tamrein, med særlig vekt på kalvingsområder. Fellingsområde 1 har en kvote på to jerver, mens fellingsområde 2 har kvote på én, og grensene er trukket langs kommunegrenser, nasjonalparkgrenser, fjorder og hovedveier i Finnmark. ## **Lovgrunnlag og politisk ramme** Beslutningen bygger på naturmangfoldlovens paragraf 18 tredje ledd og første ledd bokstav b, sammen med paragrafene 7–12 og rovviltforskriften paragraf 13. Representantforslag 163 S (2010–2011) og Stortingets rovviltforlik fra 2011 er en del av grunnlaget for vurderingene. Jerven er fredet, men lovverket åpner for felling for å hindre skade på husdyr og tamrein når tre vilkår er oppfylt: Bestanden som helhet skal ikke trues, formålet skal ikke kunne oppnås på annen tilfredsstillende måte, og uttaket må være faglig begrunnet. Stortinget har fastsatt et nasjonalt mål om 39 årlige jervekull fordelt på fem rovviltregioner, og rovviltnemndene har laget forvaltningsplaner med prioriterte jerveområder og prioriterte beiteområder. ## **Bestand og skader: Tallene bak vedtaket** I region 8 er bestandsmålet 10 årlige valpekull av jerv – 7 i Troms og 3 i Finnmark. I 2025 ble det registrert 10 kull, fem i Troms og fem i Finnmark, mens det i 2023 og 2024 ble registrert henholdsvis 13 og 11 ynglinger. Gjennomsnittet de tre siste årene er 12 kull i regionen, med 4,7 i Finnmark, og bestandsestimatet er 75,2 jerver ett år og eldre. Skadesituasjonen er omfattende. I 2024 ble det utbetalt erstatning for 253 sau og 1414 lam som tapt til rovvilt i regionen, der 17,3 prosent av tapene ble registrert som jervetap. I reindriftsåret 2023/2024 ble 12 478 tamrein erstattet som tapt til rovvilt, og 26 prosent av disse tapene ble ført som jervetap, med 378 dyr i Troms, 1210 i Vest-Finnmark og 1656 i Øst-Finnmark. ## **Lisensfelling, begrenset effekt og anbefalinger fra nemnda** Rovviltnemnda i region 8 vedtok en lisensfellingskvote på 34 jerver i 2025, en kvote Klima- og miljødepartementet opprettholdt. Etter vedtaket er det så langt felt 20 jerver i lisensperioden, inkludert 10 dyr som ble tatt ut gjennom ekstraordinære aksjoner med Statens naturoppsyn i mai 2025. Selv om lisensfellingen har økt de siste årene, vurderer Miljødirektoratet effekten som begrenset, særlig i Finnmark. Nemnda har derfor anbefalt at ekstraordinære uttak rettes mot B-områder der ordinære uttak ofte ikke lykkes, blant annet i Finnmark og på Lyngenhalvøya, og at innsatsen samles om kalvingsområder med kjent jerveaktivitet. Direktoratet har lagt avgjørende vekt på skadehistorikk, potensial for framtidige skader, bestandssituasjonen regionalt og nasjonalt, den geografiske differensieringen og nemndas prioriteringer. ## **Faglig vurdering: Ikke fare for bestanden** Miljødirektoratet har vurdert prinsippene for offentlig beslutningstaking i naturmangfoldloven, og legger til grunn at rovviltnemndene har ivaretatt hensynet til samlet belastning og økosystem i sine planer. Etter deres vurdering vil fellingen av inntil tre jerver ikke være til skade for jervebestandens overlevelse og ikke komme i konflikt med det nasjonale bestandsmålet. Direktoratet konkluderer med at det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning enn ekstraordinært uttak i 2026. Derfor settes tiltaket i verk nå, med tydelig avgrensede områder, kort tidsrom og et klart mål om å redusere skadepotensialet for sau og tamrein i region 8. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** ekstraordinært uttak jerv, jerv, jerveforvaltning region 8, Miljødirektoratet, rovviltskader, tamrein --- ### [Grågås i vekst: Dette står på spill for bønder og fugleliv](https://fauna.no/gragas-i-vekst-dette-star-pa-spill-for-bonder-og-fugleliv/) **Published:** januar 23, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Bestanden av grågås skyter i været, beiteskadene øker og bønder melder om et hardt press på innmark. Nå kommer en ny forvaltningsplan som skal gjøre grågåsforvaltningen mer aktiv, styrke jakten der skadene er størst og gi kommunene et tydelig verktøy fram mot 2032. **Content:** ## **Bestanden av grågås skyter i været, beiteskadene øker og bønder i Nordland melder om et hardt press på innmark. Nå kommer en ny regional forvaltningsplan som skal gjøre grågåsforvaltningen mer aktiv, styrke jakten der skadene er størst og gi kommunene et tydelig verktøy fram mot 2032.** Nordland er utgangspunktet for den nye forvaltningsplanen for grågås, der Statsforvalteren og forskere samarbeider om å håndtere både økende bestander og økende beiteskader. Planen retter seg mot kommuner, bønder, jegere og naturinteresserte som alle merker følgene av flere gjess i landskapet. Planen er nå ute på høring fram til 1. mars. Hovedsaken er en revidert regional plan for perioden 2026–2032 som skal gi mer aktiv og kunnskapsbasert forvaltning av grågås, med særlig vekt på å redusere skadeomfanget for landbruket uten å miste av syne natur- og friluftsverdiene. ## **Fra første forvaltningsplan til ny kurs** I 2019 fikk Nordland sin første regionale forvaltningsplan for grågås, med varighet fram til 2025. Den satte fokus på at bestandene økte, at beiteskadene på innmark ble mer omfattende, og at jakten var for lite organisert til å fungere som effektiv bestandsregulering. Etter flere år med erfaringer fra denne planen er det nå utarbeidet en ny versjon som gjelder fra 2026 til 2032. Den oppdaterte planen bygger videre på det som fungerte, men justerer både tiltak og prioriteringer i tråd med nyere kunnskap og erfaringer fra kommunene. ## **Forskning i ryggen på ny plan** Statsforvalteren i Nordland har bedt forsker Ingunn Tombre ved Norsk institutt for naturforskning i Tromsø om å revidere planen fra 2019–2025. Tombre har arbeidet lenge med forskning på ulike gåsearter og konflikter knyttet til gjess, både i Nordland, ellers i Norge og internasjonalt. Den nye forvaltningsplanen inkluderer oppdatert kunnskap om hvor mange grågjess det er, hvordan de bruker landskapet og hvor skadene er størst. Samtidig vurderes det om dagens virkemidler gir god nok effekt, og hvordan tidligere planverk faktisk har påvirket kommunenes forvaltning. ## **Verktøy for kommunal forvaltning** Et gjennomgående mål er at den regionale planen skal fungere som et konkret arbeidsverktøy for kommunene. Den skal brukes når lokale myndigheter vurderer jaktopplegg, prioriterer innsats i skadde områder og samarbeider med bønder, grunneiere og jegere. Gjennom et felles sett med mål, kunnskapsgrunnlag og tiltak får kommunene et tydeligere utgangspunkt for egne lokale forvaltningsplaner, slik at de kan håndtere både landbruksinteresser, naturhensyn og friluftsliv på en mer helhetlig måte. ## **Grågås som både problem og naturressurs** Planen beskriver hvordan sterke bestander av grågås både kan være en ressurs og en utfordring. For gårdbrukere kan beiting på grasmark og annen innmark gi store tap, særlig der gåsa blir lenge og kommer i store flokker. Samtidig er grågås en art som gir naturopplevelser for fuglekikkere, fotografer og jegere, og som har en klar plass i økosystemet langs kysten. Forvaltningen må derfor balansere behovet for å beskytte produksjonsarealer mot ønsket om å ta vare på fuglelivet og mulighetene for friluftsliv og jakt, går det fram. ## **Flere gåsearter har vokst kraftig** I teksten løftes det fram at flere gåsebestander har økt betydelig de siste tiårene, i motsetning til mange andre fuglearter som har gått tilbake. Hvitkinngås og kortnebbgås trekkes fram som trekkende arter som om våren bruker Nordland som rasteplass på vei til hekkeområdene på Svalbard. Også grågås har fått en markert bestandsøkning og trekker til Nordland om våren for å hekke her. Et varmere klima, med mer og bedre mattilgang gjennom sesongen, nevnes som en viktig årsak til at flere gjess klarer seg godt, men også som en forklaring på at skadeomfanget har økt i enkelte jordbruksområder. ## **Skader gjennom en lang sesong** Tidligere har det vært mest fokus på beiteskader fra hvitkinngås og kortnebbgås, men nå viser erfaringene at grågås også kan stå bak betydelige skader. Forskjellen er at de trekkende artene er innom relativt kort tid om våren, mens grågåsa oppholder seg i Nordland fra hekkingen starter på våren til den trekker sørover om høsten. Den lange sesongen gjør at de samme arealene kan bli beitet hardt gjennom store deler av vekstperioden. ## **Jaktbar art med stort overskudd** Grågås er en jaktbar art, men jakten er i dag lite organisert mange steder i fylket. Planmaterialet beskriver at bestanden har et stort høstbart overskudd, altså flere fugler enn det som er nødvendig for å opprettholde en robust bestand. Lavt jaktuttak trekkes fram som en viktig grunn til at grågåsbestanden har kunnet vokse så mye. Den nye forvaltningsplanen peker derfor på bedre organisering av den ordinære jakten som et sentralt grep for å regulere lokale bestander og redusere beiteskader. ## **Samarbeidsforum for gås skal dempe konflikter** Forslaget til ny plan for perioden 2026–2032 er drøftet i Samarbeidsforum for gås i Nordland. Dette forumet er etablert nettopp for å redusere konflikter rundt gåsebeiting og samle ulike interesser rundt samme bord. Forumet består av representanter fra Statsforvalteren, kommunene, landbruksorganisasjonene og forskningsmiljøene. De har særlig vært opptatt av bedre kartlegging av gåsebestandene og mer aktiv lokal forvaltning i områder der skadene er størst. ## **Stor hekkebestand og tung sommerbruk** Kartlegging av grågås i Nordland er tidligere gjennomført av Norsk ornitologisk forening (BirdLife), med hovedtyngde av registreringer i 2017 og supplerende arbeid i 2018. Undersøkelsene viste at hekkebestanden da lå mellom 2500 og 4150 hekkende par. I tillegg kommer en stor sommerbestand av fugler som ikke hekker, som ungfugler som ennå ikke er kjønnsmodne, gjess uten partnere og par som har mislykkede hekkinger. På ettersommeren kan den totale bestanden av grågås i Nordland dermed ligge rundt 20000 individer. Det gir både store muligheter for naturopplevelser og et markant beitepress på utsatte jordbruksområder. ## **Mer målrettet jakt som nøkkeltiltak** Forvaltningsplanen samler kunnskap om grågås og beiteskader, og peker på aktuelle tiltak for å forebygge og begrense skadene. En mer målrettet og organisert bruk av ordinær jakt blir trukket fram som et av de viktigste virkemidlene. Planen skal også gjøre det enklere for kommunene å forberede søknader om tidligere jaktstart og forlenget periode for sanking av egg der skadeproblemet er godt dokumentert. ## **Tidligere jaktstart krever lokal plan** For at Statsforvalteren skal kunne åpne for tidligere jaktstart på grågås, må det ligge en godkjent lokal forvaltningsplan i bunn. Det må også utarbeides en kort beskrivelse av skadeproblemene og et kart som viser både jaktområder og friområder der fuglene får være i fred. Innenfor denne rammen kan Statsforvalteren gi tillatelse til å starte jakten inntil 15 dager før ordinær jakttid. De siste årene har den generelle jakttiden for grågås vært fra 10. august til 23. desember, mens jakttiden nord for Rana kommune har startet 15. august. ## **Tilskudd til tiltak for gås** Planmaterialet beskriver også tilskuddsordninger som kan brukes for å håndtere gåsebestander. Statsforvalteren og kommunene administrerer ordninger som er øremerket tiltak for hvitkinngås og kortnebbgås. Denne artikkelen er skrevet på bakgrunn av disse kildene: - [Ny forvaltningsplan for grågås i Nordland på høring](https://www.statsforvalteren.no/nb/Nordland/Hoeringer/2026/03/horing-av-forvaltningsplan-for-gragas-i-nordlandny-side/?utm_source=nyhetsbrev&utm_medium=epost) - [Forvaltningsplan for grågås 2026 – 2032](https://www.statsforvalteren.no/contentassets/cdf105906ce240a8b82a388e0916ed33/forvaltningsplan-for-gragas-2026---2032.pdf) **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** beiteskader, forvaltningsplan, grågås, Jakt, nordland, Statsforvalteren i Nordland, viltforvaltning --- ### [Slik vil BirdLife gi Oslo mer fugleglede](https://fauna.no/slik-vil-birdlife-gi-oslo-mer-fugleglede/) **Published:** januar 23, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fugleglede, felttrening og frivillig naturvern for 10000 Oslo-borgere – nå ber BirdLife Oslo og Akershus kommunen om støtte for å holde hjulene i gang året rundt. **Content:** ## **Fugleglede, felttrening og frivillig naturvern for 10000 Oslo-borgere – nå ber BirdLife Oslo og Akershus kommunen om støtte for å holde hjulene i gang året rundt.** BirdLife Oslo og Akershus ber Bymiljøetaten om 332915 kroner i støtte for å holde et omfattende fugle- og naturtilbud i gang for Oslos innbyggere gjennom hele 2026. Målet er å kombinere naturglede, kunnskap og frivillig innsats slik at flere får et forhold til fugler og biologisk mangfold i nærmiljøet.​ BirdLife Oslo og Akershus søker støtte som registrert forening med hovedkontor i Oslo, og har sendt søknaden digitalt til Bymiljøetaten 15. januar 2026. Søknaden gjelder et prosjekt som strekker seg over hele året, med aktiviteter i både bynære områder og natur rundt Oslo.​ ## **Mål: naturglede, kunnskap og frivillig kraft** Målet med prosjektet er å styrke naturforståelse, naturglede og aktivt frivillig engasjement for fugler og biologisk mangfold i Oslo. Foreningen beskriver seg som en av landets mest aktive naturvernorganisasjoner, med et bredt tilbud av feltaktiviteter, kurs, foredrag, publikasjoner og formidling rettet både mot allmennheten og mer erfarne naturinteresserte.​ Barn og unge er en nøkkelgruppe i satsingen. I 2025 etablerte foreningen Falkeklubben for barn og ungdom til og med 18 år, og BirdLife Ung for aldersgruppen 19–30 år. Disse tilbudene skal gi unge i Oslo praktisk naturkunnskap, artskunnskap, felttrening og et sosialt fellesskap knyttet til friluftsliv og naturvern, og beskrives som avgjørende for å bygge framtidens frivillige og kompetente naturforvaltere.​ Prosjektet skal sikre stabile rammer for aktiviteten gjennom hele året, med åpne arrangementer, lavterskeltilbud, ekskursjoner, kurs og publikasjoner som gjør fugler og natur tilgjengelig for et bredt publikum. Arbeidet skal samtidig bidra til kartlegging og dokumentasjon av naturverdier i Oslo, som gir et bedre kunnskapsgrunnlag for kommunal naturforvaltning.​ ## **72 turer, kurs, møter og fuglekino** Aktivitetsnivået som beskrives i søknaden er høyt. I løpet av 2026 planlegger BirdLife Oslo og Akershus å gjennomføre 72 åpne ekskursjoner i Oslos og regionens naturområder, fordelt gjennom hele året og tilpasset ulike vanskelighetsgrader og målgrupper. Seks av turene er spesielt tilrettelagt for Falkeklubben og BirdLife Ung, som ledd i å styrke rekruttering og ungdomsengasjement i natur- og miljøarbeid.​ I tillegg kommer 14 medlemsmøter med faglige foredrag og 5 kurs for både voksne og ungdom. Foreningen legger også opp til sosiale treff som skal styrke frivilligmiljøet, inkludert en egen fuglekinoforestilling.​ Utadrettet profilering er en viktig del av planen. Gjennom Fugleteltet og Fuglereiret vil foreningen være til stede på 10 profilerings- og aktivitetsdager på åpne arrangementer og i byrommet. Her skal publikum møte erfarne fuglekjennere, lære artskunnskap og få veiledning i bruk av kikkert og feltutstyr.​ Aktivitetene kombinerer friluftsliv, kunnskapsformidling og frivillig innsats, og bidrar samtidig til dokumentasjon og kartlegging av fugleliv og naturverdier i og rundt Oslo. Fullt og oppdatert aktivitetsprogram for 2026 er tilgjengelig på foreningens nettsider.​ ## **Dugnadstime på dugnadstime** Virksomheten det søkes støtte til er i hovedsak dugnadsbasert. Nesten all praktisk gjennomføring av ekskursjoner, aktivitetstilbud for barn og unge, Fugleteltet, Fuglereiret, medlemsmøter, publikasjoner og løpende formidling utføres av ulønnede frivillige, støttet av et større faglig nettverk.​ I 2026 er 37 turledere og kursholdere tilknyttet virksomheten. Den dugnadsbaserte delen omfatter rundt 72 ekskursjoner, 14 medlemsmøter, 10 profilerings- og aktivitetsdager samt barne- og ungdomsaktiviteter og sosiale treff. Hver aktivitet krever planlegging, gjennomføring og etterarbeid fra én eller flere frivillige turledere, arrangører og formidlere.​ Basert på aktivitetsomfanget anslår foreningen den samlede frivillige innsatsen til i størrelsesorden 2500–3500 arbeidstimer i løpet av året. Styreverv honoreres beskjedent, mens en lønnet deltidsstilling på 48 timer per måned brukes primært til koordinering, administrasjon og kvalitetssikring. Ifølge søknaden er denne stillingen en forutsetning for at den store frivillige innsatsen kan utnyttes effektivt.​ ## **Fugler som naturens varsellamper** BirdLife Oslo og Akershus beskriver hvordan virksomheten skal støtte opp under arbeidet med å ivareta naturen i Oslo. Fugler omtales som viktige indikatorarter for økologisk tilstand, og feltarbeid, tellinger og rapportering skal gi verdifull informasjon om situasjonen i Oslos naturområder og omkringliggende landskap.​ Foreningen gjennomfører årlig en rekke kartlegginger og faglige prosjekter, blant annet knyttet til hekkende rovfugl, våtmarksfugl, vipe, makrellterne, hubro og andre arter. I tillegg registreres trusler som høyspentlinjer, fiskesnører og arealinngrep. Slike data brukes både i egen forvaltning og deles med offentlige myndigheter.​ Et annet sentralt bidrag til naturvernet er arbeidet med plansaker og vernesaker. I 2024 vurderte BirdLife Oslo og Akershus over 200 saker og ga faglige innspill i 19 høringer og vernesaker, blant annet knyttet til Østensjøvannet, Lysakerdalen og viktige kyst- og skogområder i Oslo-regionen. Foreningen mener dette gir kommunen et langt bedre kunnskapsgrunnlag for arealforvaltning og vern av biologisk mangfold.​ Gjennom ekskursjoner, aktiviteter for barn og unge, Fugleteltet og åpne arrangementer formidles kunnskap om artsmangfold, økologi og hensynsfull bruk av naturen til et bredt publikum. Samlet sett beskrives virksomheten som et bidrag både til økt naturkunnskap i befolkningen og til konkret, faktabasert vern av natur i og rundt Oslo.​ ## **Barn, unge og nye målgrupper** Målgruppen for prosjektet er bred, men barn og unge i Oslo er prioritert. Falkeklubben retter seg mot aldersgruppen 0–18 år, mens BirdLife Ung er målrettet mot 19–30 år. I tillegg peker søknaden på barnefamilier, voksne naturinteresserte og personer med minoritetsbakgrunn som viktige målgrupper.​ Rekrutteringen skal skje gjennom flere kanaler. Aktiviteter annonseres løpende på BirdLife Oslo og Akershus’ nettsider og i aktivitetsprogrammet, samt via sosiale medier og epostutsendelser til medlemmer og interesserte. Foreningen bruker også medlemsbladet Toppdykker’n og artikler på birdlife.no for å synliggjøre tilbudene.​ Arrangementer deles også gjennom eksterne kanaler, blant annet kommunens Facebook-side Hjerte for ville dyr i Oslo og andre organisasjoners og samarbeidspartneres kanaler. Fugleteltet og Fuglereiret på åpne arrangementer trekkes frem som viktige rekrutteringsarenaer, der publikum får direkte kontakt med fagpersoner og informasjon om kommende aktiviteter. Det samarbeides også med skoler, biblioteker og lokale aktører for å nå barn, unge og barnefamilier.​ For hele prosjektet anslår BirdLife Oslo og Akershus at rundt 10000 deltakere vil få utbytte av aktivitetene i løpet av året.​ ## **Kommune-støtte kan avgjøre aktivitetsnivået** Totalt budsjett for prosjektet er på 558635 kroner. På utgiftssiden ligger blant annet lønn til kontormedarbeider for koordinering av aktiviteter og frivilligoppfølging, kontor- og lagerleie, leie av møtelokaler, audiovisuelt utstyr og varebiler, markedsføring på Facebook, materiell til arrangementer og andre administrative kostnader som regnskap, telefon og internett.​ Inntektene består av medlemskontingent fra Oslo-medlemmer, grasrotandel og donasjoner, samt den støtten som nå søkes fra Oslo kommune. Søknadsbeløpet på 332915 kroner er en del av finansieringen for den Oslo-rettede virksomheten. Kurs og ungdomstiltak finansiert av Sparebankstiftelsen samt kartlegging utenfor Oslo er holdt utenfor dette budsjettet.​ Foreningen opplyser at prosjektet kan gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt, men da med underskudd, færre aktiviteter og lavere synlighet. Minimumsbeløpet for gjennomføring er satt til 150000 kroner. Eventuelle avvik skal dekkes av egenkapital, og foreningen skriver at den normalt mottar driftsstøtte fra Akershus fylkeskommune, men at beløp og tildeling varierer og ikke kan påregnes. Denne støtten gjelder dessuten generell drift for hele BirdLife Oslo og Akershus, ikke bare Oslo-delen.​ **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Fugler, Nyheter **Stikkord:** barn og unge, BirdLife Oslo og Akershus, friluftsliv, frivillighet, fugler, naturvern, Oslo kommune --- ### [Én av fire ferskvannsarter truet av utryddelse](https://fauna.no/en-av-fire-ferskvannsarter-truet-av-utryddelse/) **Published:** januar 23, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **En ny, global kartlegging fra IUCN viser at 24 prosent av verdens ferskvannsarter nå står i høy risiko for å dø ut, ifølge en analyse publisert i tidsskriftet Nature.** Det gjelder blant annet ferskvannsfisk, øyenstikkere, vannymfer, krabber, kreps og reker, totalt minst 4 294 av 23 496 vurderte arter på IUCNs rødliste. Mange av de truede artene finnes i innsjøer som Victoriasjøen i Afrika og Titicacasjøen i Sør-Amerika, samt i spesielt artsrike områder i Sri Lanka og Vest-Ghatfjellene i India. Ifølge IUCN er ferskvannssystemer leveområde for rundt 10 prosent av alle kjente arter på jorda, og samtidig avgjørende for drikkevann, mat, flomdemping og klimaomstilling. Forurensning fra landbruk og skogbruk, vassdragsutbygging, vannuttak, overfiske og fremmede arter pekes ut som de viktigste truslene, melder [IUCN](https://iucn.org/press-release/202501/one-quarter-freshwater-animals-risk-extinction-iucn-red-list)​. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Verdens dyrebestander redusert med 73 prosent](https://fauna.no/verdens-dyrebestander-redusert-med-73-prosent/) **Published:** januar 24, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ville virveldyr har falt med 73 prosent globalt i perioden 1970–2020 **Content:** ## **WWF Verdens naturfond slår fast at gjennomsnittlig størrelse på overvåkede bestander av ville virveldyr har falt med 73 prosent globalt i perioden 1970–2020, ifølge den ferske rapporten Living Planet Report 2024.** Nedgangen er størst i Latin-Amerika og Karibia (95 prosent), fulgt av Afrika (76 prosent) og Asia–Stillehavsregionen (60 prosent), mens Nord-Amerika og Europa/ Sentral-Asia ligger på henholdsvis 39 og 35 prosent. Ferskvannsarter har hatt den kraftigste tilbakegangen med 85 prosent, mot 69 prosent på land og 56 prosent i havet. WWF peker på tap og ødeleggelse av leveområder, overhøsting, fremmede arter, sykdom og klimaendringer som hovedårsaker til utviklingen. «Skarpe fall i dyrebestander er et klart og presserende varsel om at naturen er i ferd med å rakne», sier [WWFs sjefsforsker Rebecca Shaw](https://www.worldwildlife.org/news/press-releases/catastrophic-73-decline-in-the-average-size-of-global-wildlife-populations-in-just-50-years-reveals-a-system-in-peril/).​ **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** bestander, dyr --- ### [Trump-kutt truer viktig forskning i Arktis](https://fauna.no/trump-kutt-truer-viktig-forskning-i-arktis/) **Published:** januar 24, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **USA er i ferd med å trekke tilbake store deler av finansieringen til sentrale polare klimaprogrammer som forskere i en rekke land er avhengige av for å overvåke utviklingen i Arktis og Antarktis.** Slike programmer samler inn lange tidsserier av temperatur, havis, havnivå, istykkelse, havstrømmer og utslipp av klimagasser – data som gjør det mulig å oppdage endringer tidlig og forstå hvordan klimaet faktisk responderer på menneskeskapte utslipp. Dersom bevilgningene kuttes, frykter norske forskere at både måleseriene og det internasjonale samarbeidet vil brytes opp, og at viktige observasjoner rett og slett forsvinner fordi skip, satellitter og instrumenter tas ut av drift, skriver Klassekampen. De advarer om at hull i dataseriene vil gjøre fremtidige trendanalyser usikre, svekke klimamodellene og gjøre det vanskeligere å gi treffsikre varsel om ekstremvær, issmelting og havnivåstigning. Forskerne understreker at ingen enkeltland kan erstatte USA sin kapasitet alene, og at konsekvensen kan bli et kunnskapstomrom nettopp i de områdene på kloden som varmes raskest opp. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Termisk teknologi endrer hjortejakta](https://fauna.no/termisk-teknologi-endrer-hjortejakta/) **Published:** januar 24, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Under viltkonferansen i Rogaland denne helga, er det særlig ett tema som vekker oppmerksomhet: den raske utbredelsen av termiske kikkertsikter i hjortejakta.** En spørreundersøkelse blant over 700 storviltjegere, presentert av NINA-forsker Oddgeir Andersen, viser at hver tredje hjort nå felles ved hjelp av termiske siktemidler. Ifølge Johan Trygve Solheim ved Norsk Hjortesenter kan termisk teknologi gjøre jakta langt mer effektiv, men også skape nye utfordringer for både jegere og forvaltning. Brukt feil kan det gi alvorlige følger for hjortebestandene, skriver Jakt & Fiske. I hjorteviltstrategien fram mot 2040 vektlegges det at jakta skal skje på bestandens premisser – jegerne må tenke mer på hvilke dyr som blir igjen etter jakta. Solheim advarer mot at for mange store bukker tas ut, mens produksjonsdyra spares, noe som gir høye bestandstettheter flere steder. Han understreker at systemet er tillitsbasert – og at misbruk av teknologien kan føre til strengere reguleringer framover. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Våtmarker forsvinner tre ganger raskere enn skog](https://fauna.no/vatmarker-forsvinner-tre-ganger-raskere-enn-skog/) **Published:** januar 24, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Våtmarker over hele verden forsvinner tre ganger raskere enn skog. **Content:** ## **Våtmarker over hele verden forsvinner tre ganger raskere enn skog, viser en ny global rapport om våtmarker fra Ramsar-konvensjonen, omtalt av FNs klimasekretariat.** Rundt 35 prosent av verdens våtmarker er gått tapt mellom 1970 og 2015, og nedbyggingen har skutt fart etter år 2000. Våtmarker omfatter blant annet myrer, sumper, deltaer, elver og kystnære våtmarksområder, og regnes som noen av de mest verdifulle økosystemene for både naturmangfold og mennesker. Tap av våtmarker svekker naturens evne til å lagre karbon, dempe flom og sikre rent vann. Ifølge rapporten er utviklingen så alvorlig at det haster med sterkere vern og restaurering for [å stanse videre tap](https://unfccc.int/news/wetlands-disappearing-three-times-faster-than-forests).​ **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** vårmark --- ### [Vedtok massakre på 35 jerver i Midt-Norge](https://fauna.no/vedtok-massakre-pa-35-jerver-i-midt-norge/) **Published:** januar 25, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Rovviltnemnda i Midt-Norge vedtok i fjor en kvote på 35 jerver for lisensfelling vinteren 2025/2026, med hovedtyngden av fellingen lagt til beiteprioriterte områder i Trøndelag og Møre og Romsdal.** Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge har vedtatt kvote for lisensfelling av jerv for perioden 20. august 2025 til og med 15. februar 2026 i Møre og Romsdal og Trøndelag. Vedtaket bygger på hjemler i naturmangfoldloven og forskrift om forvaltning av rovvilt, og kan påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent. Vedtaket Grunnlaget for at nemnda kan fastsette kvote er at Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt har registrert et gjennomsnitt på 15 ynglinger av jerv i region 6 i perioden 2022–2024, mens det regionale bestandsmålet er 10 årlige ynglinger. Dermed ligger bestanden over målet, og nemnda har myndighet til å åpne for lisensfelling sesongen 2025/2026. ## **Total kvote, startkvote og reservekvote** Nemnda fastsetter en total kvote på 35 jerver, der inntil 16 kan være tisper. Kvoten deles i en startkvote på 31 dyr, med en begrensning på 14 tisper, og en egen reservekvote på 4 dyr, der maksimalt 2 kan være tisper. Innenfor forvaltningsområdet for jerv i region 6 kan det i startkvoten felles maksimalt 9 tisper. Familiegrupper, definert som tispe med valper, er unntatt fra lisensfelling frem til og med 9. september 2025. Lisensfellingsperioden for jerv er fastsatt fra 20. august til 15. februar, i tråd med rovviltforskriften. ## **Geografisk fordeling av startkvoten** Startkvoten på 31 jerver er fordelt mellom forvaltningsområdene for jerv og beiteprioriterte områder i begge fylker. I forvaltningsområdet for jerv i Møre og Romsdal er kvoten satt til 1 jerv, mens beiteprioriterte områder i samme fylke har en kvote på 6 jerver. I Trøndelag er det satt kvote på 13 jerver i beiteprioriterte områder og 11 jerver i forvaltningsområdet for jerv. I perioden fra 20. august til og med 15. november 2025 deles deler av Trøndelag inn i tre delområder med egne kvoter, før områdene slås sammen mot slutten av sesongen. ## **Delområder og kvoter i Trøndelag** I første del av lisensfellingsperioden opererer nemnda med tre delområder i Trøndelag. Områdene nord for Imsdalsvassdraget, Grøningen, Skjeldbreien og Holden har en kvote på 5 jerver. Området mellom disse vassdragene og Europavei 14 har kvote på 4 jerver, mens områdene sør for Europavei 14 har kvote på 2 jerver. Fra og med 16. november 2025 blir delområdene slått sammen til ett felles kvoteområde. Da kan eventuell gjenværende kvote fra startkvoten felles i hele området uten interne geografiske begrensninger. ## **Strenge vilkår for bruk av reservekvoten** Reservekvoten på 4 jerver er et ekstra virkemiddel som bare kan tas i bruk dersom bestemte vilkår er oppfylt. For tildeling til områder utenfor forvaltningsområdene for jerv skal årsrapporten fra Rovdata om registrerte ynglinger av jerv i 2025, samt oppdatert informasjon om skader på bufe og tamrein, ligge til grunn. I tillegg må regionens bestandsmål på 10 årlige ynglinger være oppfylt, fordelt på 3 ynglinger i Møre og Romsdal og 7 ynglinger i Trøndelag. Reservekvote skal bare tildeles områder med dokumenterte skader forårsaket av jerv i 2025. ## **Reservekvote innenfor forvaltningsområdene** For tildeling av reservekvote til forvaltningsområdene for jerv i Trøndelag og Møre og Romsdal gjelder en egen formulering etter nemndas endring. Bestandsmålet på 10 årlige ynglinger, med fordelingen 3 i Møre og Romsdal og 7 i Trøndelag, skal være nådd innenfor de respektive forvaltningsområdene i endelig bestandsrapport for at reservekvoten kan tas i bruk der. Også innenfor forvaltningsområdene skal tildeling av reservekvoten rettes mot konkrete områder med skadesituasjon i 2025. Skader på bufe og tamrein er dermed en nøkkelfaktor både for om og hvor reservekvoten kan brukes. ## **Krav til jegere under lisensfellingen** Vedtaket legger konkrete plikter på lisensjegerne. All felling av jerv skal umiddelbart meldes til Statsforvalteren, og utenom ordinær åpningstid skal melding sendes som tekstmelding til vakttelefonen. Skadeskyting eller avfyrte skudd mot jerv skal straks rapporteres både til Statsforvalteren og til nærmeste politimyndighet. Jegerne skal holde seg løpende orientert om kvotesituasjonen minst én gang daglig under fellingsforsøk. Statsforvalteren oppretter en kvotetelefon som gir informasjon om hvor mange dyr som er felt og hvor mange som gjenstår, og jegere plikter også å registrere seg i Statsforvalterens varslingstjeneste via tekstmelding. ## **Ekstraordinære uttak i utsatte beiteområder** I tråd med forvaltningsplanen for rovdyr i region 6 ber rovviltnemnda Miljødirektoratet samtidig om å prioritere ekstraordinære uttak av jerv vinteren 2025/2026. For Trøndelag gjelder dette prioriterte beiteområder med skader forårsaket av jerv, både utenfor og innenfor forvaltningsområdet for jerv, samt kalvingsområder for reindriften. I Møre og Romsdal peker nemnda spesielt på prioriterte beiteområder med jerveskader og kalvingsområder for reindriften i Trollheimen sijte, samt områder innenfor forvaltningsområdet der jerv har forårsaket skader. Nemnda signaliserer at den vil komme tilbake med mer presise anbefalinger til Miljødirektoratet gjennom lisensfellingsperioden, basert på utviklingen i skadesituasjonen i 2025. ## **Nemndas vurderinger og endringer i forhold til sekretariatet** I sin vurdering viser rovviltnemnda til at det over flere år har vært skadesituasjoner forårsaket av jerv innenfor forvaltningsområdet i Møre og Romsdal, særlig i Fjord og Rauma kommuner. Tapssituasjonen har forverret seg de siste årene, og nemnda mener det derfor må settes kvote på en jerv innenfor forvaltningsområdet der. Leder Bente Estil la frem et forslag om å øke den totale kvoten med én jerv og tildele denne som startkvote til forvaltningsområdet i Møre og Romsdal, samtidig som kvoten på 6 dyr i beiteprioritert område der opprettholdes. Forslaget innebar også endring i ordlyden for bruk av reservekvoten, fra at bestanden skulle være over bestandsmålet til at bestandsmålet skal være nådd innenfor forvaltningsområdene for jerv i det enkelte fylke. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bente Estil, jerv Møre og Romsdal, jerv Trøndelag, jervekvote region 6, lisensfelling jerv, Naturmangfoldloven, rovviltnemnda Midt-Norge --- ### [Miljødirektoratet innrømmer feil da de vurderte jerven](https://fauna.no/miljodirektoratet-innrommer-feil-da-de-vurderte-jerven/) **Published:** januar 25, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Klima- og miljødepartementet øker hunndyrkvoten for jerv i Trøndelag fra fire til seks dyr. Justeringen kommer etter en feil hos Miljødirektoratet, men økende tap av tamrein i nordlige deler av fylket har påvirket vedtaket.** Klima- og miljødepartementet har besluttet å øke kvoten for lisensfelling av jerv i Trøndelag fra fire til seks hunndyr vinteren 2025/2026. Vedtaket gjelder det nordlige fellingsområde 4A innenfor forvaltningsområdet for jerv i region 6. Endringen kommer etter at Miljødirektoratet har korrigert en tidligere faglig vurdering, og etter at nye tall viser både høy tetthet av hunndyr og store tap av tamrein i dette området. Samtidig holder departementet fast på at jervebestanden i regionen ikke skal under bestandsmålet. ## **Feil i vurdering ga ny kvote** Da rovviltnemnda i region 6 vedtok kvoter for lisensfelling i mai 2025, la Miljødirektoratet senere til grunn at også reservekvoten for hunndyr kunne brukes innenfor forvaltningsområdet for jerv i Trøndelag. Det ville i praksis gi mulighet til å felle seks hunndyr. Senere ble det avklart at reservekvoten ikke kan tas i bruk i Trøndelag, fordi fylket ikke har nådd sitt bestandsmål på sju årlige ynglinger. I den endelige rapporten er det registrert fem ynglinger i 2025. Dermed reduserte departementet kvoten til fire hunndyr i sitt vedtak 19. august. I en tilleggsvurdering 24. november påpekte Miljødirektoratet at de hadde gjort en inkurie, samtidig som de anslo at det var rom for et noe større uttak i nordlige deler av forvaltningsområdet. På det grunnlaget anbefalte direktoratet å øke hunndyrkvoten til seks dyr i område 4A. Departementet har nå fulgt denne anbefalingen. ## **Hvorfor økes kvoten?** Bak justeringen ligger en kombinasjon av bestandsdata og tapstall for beitedyr. I perioden fra 1. januar til 24. november 2025 ble det registrert DNA fra 22 hunndyr innenfor forvaltningsområdet for jerv i Trøndelag, og 15 av disse ble funnet i kvoteområde 4A. Samtidig er det her tamreintapene er størst denne lisensperioden. Per 13. januar 2026 er 43 sau og 23 tamrein dokumentert tapt til jerv i region 6. Av dette tapet er 20 tamrein registrert tapt til jerv innenfor fellingsområde 4A, mens det ikke er dokumentert sau tapt til jerv i dette delområdet. Departementet legger til grunn at jerv vil fortsette å forårsake skader på husdyr og tamrein, og vurderer at vilkåret om å avverge skade er oppfylt. Lisensfelling pekes tydelig ut som det viktigste bestandsregulerende virkemiddelet i området. ## **Juss og rammer for vedtaket** Vedtaket er gjort etter naturmangfoldloven og rovviltforskriften, og bygger på prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Region 6, som omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal, har et regionalt bestandsmål på ti årlige jervkull, mens Trøndelag alene har et delmål på sju ynglinger. Lisensfelling kan bare tillates dersom uttaket ikke truer bestandens overlevelse, og dersom formålet – å begrense skader på beitedyr – ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Departementet mener disse vilkårene er oppfylt, blant annet fordi det fortsatt er handlingsrom for uttak i den nordligste delen av forvaltningsområdet. Forebyggende tiltak, som tidligere sanking av husdyr, skal fortsatt være førstevalg i prioriterte yngleområder for jerv. Samtidig slippes det store flokker av sau og tamrein i både beiteprioriterte og jerveprioriterte soner, og myndighetene konkluderer med at forebyggende tiltak alene ikke fjerner behovet for lisensfelling. ## **Slik påvirker vedtaket jervejakten** Etter departementets avgjørelse er startkvoten innenfor forvaltningsområdet for jerv i Trøndelag 11 dyr, hvorav seks kan være hunndyr. Disse seks hunndyrene kan felles i fellingsområde 4A resten av lisensperioden. Samtidig blir ikke delområdene slått sammen til ett kvoteområde fra 16. november, slik rovviltnemnda tidligere har vedtatt. Forvaltningsområdet i Trøndelag skal i stedet fortsatt være delt i tre kvoteområder – 4A, 4B og 4C – ut perioden. Område 4A omfatter områdene nord for Imsdalsvassdraget, Grøningen, Skjeldbreien og Holden. Vedtaket kan klages inn for Kongen i statsråd, men gjelder inntil videre. Departementet presiserer at alle andre punkter i vedtaket fra 19. august 2025 står fast. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** jerv, Klima- og miljødepartementet, lisensfelling, Miljødirektoratet, rovviltforvaltning, tamrein, Trøndelag --- ### [Fuglene forsvinner fra landbruksjordene – men én art går mot strømmen](https://fauna.no/fuglene-forsvinner-fra-landbruksjordene-men-en-art-gar-mot-strommen/) **Published:** januar 25, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norske fugler i jordbrukslandskapet har gått ned med 25 prosent siden år 2000. Endret arealbruk og driftsformer tømmer markene for liv, viser nye tall fra NIBIO. **Content:** ## **Norske fugler i jordbrukslandskapet har gått ned med 25 prosent siden år 2000. Endret arealbruk og driftsformer tømmer markene for liv, viser nye tall fra NIBIO.** Fuglebestandene i det norske jordbrukslandskapet har falt med om lag 25 prosent siden år 2000. Det viser nye tall fra 3Q-programmet, der 130 flater over hele landet overvåkes av NIBIO. Forskerne mener ensrettet drift, mindre variasjon og tap av kantsoner og beitemark er blant hovedårsakene. ## **Fuglene forteller hvordan naturen har det** Fugler finnes i nesten alle naturtyper og gir forskerne et presist bilde av endringene i miljøet. Når fuglene forsvinner, tyder det på at noe er galt i økosystemet. Jordbruksfugler er spesielt utsatt fordi leveområdene deres påvirkes direkte av driftsendringer og arealbruk. Siden år 2000 er det gjennomført systematiske tellinger på 130 faste flater. I hver flate registreres alle fuglearter som ses eller høres fra ni observasjonspunkter. Dette gir et langsiktig bilde av hvordan bestanden utvikler seg. ## **Halvparten av spurvene borte** NIBIOs analyse av 22 vanlige arter i jordbrukslandskapet viser en tydelig nedgang. Gråtrost er hardest rammet med minus 56 prosent. Tårnseiler, gulspurv, buskskvett og spurv viser tilsvarende reduksjoner på mellom 47 og 54 prosent. Samtidig finnes lyspunkter. Stillits har økt hele 54 prosent i samme periode, mens pilfink, gråspurv og stær har hatt en svak oppgang på rundt 15 prosent. ## **Landskapet blir for ensartet** Forskerne peker på ensretting av jordbruksdriften som en hovedårsak. Når store arealer brukes til én type produksjon, reduseres mangfoldet av leveområder for fugler. Beitemarker, åkerholmer, dammer og kantsoner forsvinner – og med dem mat, skjul og reirplasser. Andre trender trekker i samme retning: gjengroing på tidligere jordbruksområder og økt intensitet i drift der landbruket fortsatt er aktivt. ## **Tiltak for å snu utviklingen** For å bremse nedgangen kreves målrettede tiltak i jordbruksdriften. Forskerne foreslår bevaring av buskvegetasjon og kantsoner, opprettholdelse av beiteland og slåttemark, samt reduksjon i plantevernmidler. Tilpasning av slått og jordarbeiding til fuglenes hekketid trekkes også frem som sentralt. – Ved å ta hensyn til hvilke naturelementer de forskjellige fugleartene er avhengig av, kan man målrette tiltakene og dermed få raskere effekt, sier Christian Pedersen ved NIBIO, en av rapportens forfattere. Blant veilederne som presenterer konkrete grep er publikasjoner fra BirdLife Norge og Norges Bondelag. Disse viser hvordan bønder kan bidra gjennom lokal skjøtsel og små justeringer i driftspraksis, ifølge rapporten fra NIBIO. [NIBIO\_POP\_2026\_12\_1 (1)](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/01/NIBIO_POP_2026_12_1-1.pdf)[Last ned](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/01/NIBIO_POP_2026_12_1-1.pdf) **Kategorier:** fauna+, Fugler, Nyheter **Stikkord:** Biologisk mangfold, Christian Pedersen, fugler, Jordbrukslandskap, landbrukspolitikk, naturendringer, NIBIO --- ### [Ingen ulvejakt i vinter – domstolen slår fast manglende vitenskapelig grunnlag](https://fauna.no/ingen-ulvejakt-i-vinter-domstolen-slar-fast-manglende-vitenskapelig-grunnlag/) **Published:** januar 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Svensk ulvejakt er stanset for vinteren etter at kammarrätten ga naturvernere medhold. Domstolen slår fast at det mangler vitenskapelig grunnlag for jakten, og advarer mot at bestanden kan trues. **Content:** ## **Svensk ulvejakt er stanset for vinteren etter at kammarrätten ga naturvernere medhold. Domstolen slår fast at det mangler vitenskapelig grunnlag for jakten, og advarer mot at bestanden kan trues.** Kammarrätten i Sundsvall har avvist ankene fra fem svenske fylkeskommuner som ønsket å gjennomføre jakt på 48 ulver denne vinteren. Naturskyddsföreningen fikk medhold i at den planlagte jakten ville sette artens langsiktige overlevelse i Sverige i fare ## **Domstolen peker på alvorlige mangler** Domstolen peker på alvorlige mangler i beslutningsgrunnlaget fra fylkeskommunene. Det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon som støtter en jakt som ville presse ulvebestanden ned mot 270 individer, konkluderer retten. – Dette er en stor seier for ulvebestanden. Samtidig er dette en tydelig avvisning av regjeringens ulvepolitikk. Domstolen viser at det ikke går an å presse gjennom jaktvedtak som setter en fredet og sterkt truet arts overlevelse på spill, sier Beatrice Rindevall, leder i Naturskyddsföreningen. ## **Bestandsmål under rettens radar** Kammarrätten fastslår at en bestand på 270 individer ikke er tilstrekkelig for å oppnå såkalt gunstig bevaringsstatus. En så lav bestand vil true ulvens langsiktige overlevelse, og jakten kan derfor ikke tillates, mener domstolen. Lisensjakten skulle ha pågått mellom 2. januar og 15. februar, men ble stanset etter at blant andre Naturskyddsföreningen anket vedtaket. Forvaltningsretten besluttet da å stanse all jakt med umiddelbar virkning. De seks dommene fra kammarrätten markerer et tydelig oppgjør med en rovviltforvaltning som i økende grad preges av kortsiktige politiske signaler framfor juridisk forankring og vitenskapelig dokumentasjon. ## **Kritikk fra EU-kommisjonen** Sverige har også mottatt kraftig kritikk fra EU-kommisjonen, som mener regjeringens nye referanseverdi på 170 ulver mangler vitenskapelig fundament. Forskerne som regjeringen viser til har gått ut og kalt bruken av deres data sterkt villedende. – Dette viser at regjeringen ikke kan presse ned ulvebestanden uten lovlig grunnlag. Det holder ikke. Regjeringens mål om 170 ulver mangler støtte i både vitenskap og lov – nå må man gå tilbake til start og utarbeide en referanseverdi som faktisk holder, sier Rindevall. Naturskyddsföreningen oppfordrer nå regjeringen til å ta ansvar for en langsiktig, bærekraftig og vitenskapelig forankret ulveforvaltning. Dommene kan ankes videre til Högsta förvaltningsdomstolen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** bevaringsstatus, Kammarrätten, Naturskyddsföreningen, sverige, ulvejakt, ulvevern --- ### [Naturbruksalliansen stenger døren for pressen på ulveseminar](https://fauna.no/naturbruksalliansen-stenger-doren-for-pressen-pa-ulveseminar/) **Published:** januar 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Når Naturbruksalliansen samler ulvejegere, skogeierorganisasjoner og Bondelaget til seminar om framtidas ulveforvaltning på Gardermoen 12. februar, får ikke Fauna.no være til stede.** Naturbruksalliansen inviterer sine egne medlemsorganisasjoner til «kunnskapsoppdatering» om ulveforvaltning på Best Western Plus Oslo Airport Hotell tirsdag 12. februar fra klokken 13 til 16. Arrangøren åpner for påmelding via et skjema på nett, men opplyser at møtet er for medlemmer av alliansen – og Fauna.no får ikke adgang som uavhengig nyhetsmedium. Nestleder Per-Steinar Slang i Naturalliansen, som er kjent for sitt engasjement mot rovdyr i Norge, opplyser til redaktør Thor-Ivar Guldberg i Fauna.no at «dette er et lukket møte for medlemmer i organisasjonen». ## **Lukket møte om framtidas ulveforvaltning** Seminaret er lagt opp som et faglig program om både registrering av ulv, lisensfelling og skadefelling, men er samtidig eksplisitt rettet mot Naturbruksalliansens egen krets. Naturbruksalliansen består av Norges Bondelag, Norskog, Norges Skogeierforbund, Glommen-Mjøsen Skog, Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Norsk Allmenningsforbund samt jeger- og fiskerforeningene i Akershus og Østfold. Programmet viser at sentrale aktører i ulveforvaltningen og i den organiserte motstanden mot ulv er på plass på talerlista. Fauna.no får ikke delta i salen, til tross for at ulveforvaltningen er blant de mest konfliktfylte miljøpolitiske sakene i Norge. ## **Tunge rovviltaktører på talerlista** Det faglige opplegget starter med velkomst ved Naturbruksalliansens leder Ingvald Landet. Deretter følger en gjennomgang av bestandsregistrering, metodikk og genetisk viktige individer ved representanter fra Statens naturoppsyn, før nestleder i Naturbruksalliansen, Per-Steinar Slang, skal snakke om lisensfelling, forvaltningsskjønn og vedtaksoppfølging. Videre er det satt opp innlegg om lisensfellingslagenes praktiske utfordringer ved Bjørn Einar Lier, skadefelling i praksis ved skadefellingsleder Kristian Lund Vang fra Nord-Østerdal, og et foredrag om ulveforvaltning i lys av juridiske endringer ved Erlend Stabell-Daling fra Bondelaget. Seminaret avsluttes med åpen dialog ledet av Finn-Erlend Ødegård fra Bondelaget. ## **Stridstema: åpenhet og legitimitet** At Naturbruksalliansen velger å holde seminaret lukket for uavhengige medier, samtidig som temaet er framtidas ulveforvaltning, reiser spørsmål om åpenhet. Alliansen samler sentrale pressgrupper som arbeider for lavere ulvebestand, men diskusjonene om registrering, lisensfelling og skadefelling foregår uten innsyn fra medier som ikke tilhører den samme kretsen. For lesere som følger rovviltpolitikken tett, betyr det at viktige diskusjoner om virkemidler og premisser for norsk ulveforvaltning foregår bak lukkede dører. Dermed blir Fauna.no henvist til å følge seminaret på avstand og rapportere på bakgrunn av program, skriftlig informasjon og eventuelle uttalelser i etterkant. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Gardermoen, lisensfelling, Naturbruksalliansen, Norges Bondelag, ulveforvaltning, ulveseminar --- ### [Villreinen risikerer å bli mer og mer tamrein](https://fauna.no/villreinen-risikerer-a-bli-mer-og-mer-tamrein/) **Published:** januar 27, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Små, isolerte villreinbestander mister genetisk mangfold i høyt tempo, samtidig som gener fra tamrein brer om seg. Ny forskning fra NINA viser at flere bestander nå har alarmerende lav genetisk bærekraft. **Content:** ## **Små, isolerte villreinbestander mister genetisk mangfold i høyt tempo, samtidig som gener fra tamrein brer om seg. Ny forskning fra NINA viser at flere bestander nå har alarmerende lav genetisk bærekraft.** Nye DNA-analyser fra Norsk institutt for naturforskning viser at flere bestander har kritisk lav genetisk bærekraft. Genetisk variasjon er avgjørende for at arter og bestander skal tåle endringer i miljøet. I en ny rapport dokumenterer forskere ved Norsk institutt for naturforskning hvordan den genetiske sammensetningen i villreinbestandene endrer seg i høyt tempo, som følge av oppstykkede leveområder, små bestander og innblanding fra tamrein. ## **Analyserte nesten 1400 villrein** Forskerne har undersøkt DNA fra hår- og vevsprøver av nær 1400 villrein fra 22 av de 24 villreinområdene i Norge. Materialet gir et detaljert bilde av hvor mye genetisk variasjon som er igjen i de ulike bestandene, hvor sterk innavlen er, og i hvilken grad dyr med opprinnelse i tamrein inngår i det som i dag forvaltes som villrein. Resultatene er samlet i rapporten «Genetikk i kvalitetsnorm for villrein: nye metoder gir nye muligheter», der forskerne også anbefaler konkrete genetiske kriterier som bør legges til grunn når myndighetene bruker kvalitetsnormen for villrein. Rapporten er del av arbeidet med å utvikle et bedre verktøy for å vurdere om villreinbestandene faktisk er levedyktige på lang sikt. – De norske villreinområdene kjennetegnes av nettopp små og isolerte bestander, men også høy genetisk innblanding fra tamrein. Begge deler anses som problematiske når forvaltningen skal forsøke å bevare en vill art, sier seniorforsker Brage Bremset Hansen i NINA i en uttalelse. ## **Innavl og tap av gener** Tap av genetisk variasjon og mer innavl er en kjent risiko når leveområder blir delt opp og bestandene krymper. Den nye rapporten viser at denne utviklingen nå går raskt i flere av de norske villreinområdene, særlig i de såkalte ikke-nasjonale villreinområdene. I disse områdene finner forskerne både stort og raskt tap av genetisk variasjon, svært lav effektiv bestandsstørrelse og høy, økende grad av innavl. Fellesnevneren er små, isolerte bestander med liten utveksling av dyr og gener. – Lav utveksling av gener kan over tid føre til tap av genetisk variasjon og svekket evne til å tilpasse seg endringer i miljøet, supplerer NINA-forsker Bart Peeters. ## **Tamreingener utfordrer villreinens egenart** Et sentralt funn er den omfattende genetiske innblandingen fra tamrein. Tidligere studier har vist at tamreinen ikke stammer fra norsk villrein, men trolig fra en mer østlig underart. Det innebærer at gener fra tamrein kan endre den genetiske egenarten til villreinen som art i Norge. – Tidligere forskning viser at tamreinen ikke stammer fra norsk villrein, men sannsynligvis en mer østlig underart, sier seniorforsker Olav Strand i NINA. Halvparten av dagens bestander har opphav i tamrein og inngår derfor ikke i Artsdatabankens rødlistevurdering av villrein. Samtidig er flere andre bestander, særlig i og rundt Langfjella, sterkt preget av genetisk innblanding. Det gjør det vanskeligere å nå målet om å ta vare på villreinens egenart og naturlige genetiske særtrekk. ## **Oppstykket natur gir sårbare bestander** Historisk vandret villreinen over store, sammenhengende fjellområder. Nå er landskapet preget av veier, hytter, turisttrafikk og annen infrastruktur, som deler opp leveområdene og skaper barrierer mellom bestandene. I dag er villreinen fordelt på 24 områder med svært ulik størrelse, men med liten eller ingen naturlig kontakt mellom hverandre. I flere av områdene er også dyra delt inn i delbestander, som i praksis lever mer eller mindre isolert. I noen av dagens bestander er det færre enn 100 dyr, og den genetisk effektive bestandsstørrelsen er enda lavere. ## **Vanskelige valg for forvaltningen** Funnene stiller forvaltningen overfor krevende avveiinger. Ett mulig tiltak er å redusere barrierer, slik at dyr kan vandre mer fritt og utveksle gener på tvers av områder. Det kan styrke det genetiske mangfoldet og gjøre bestandene mer robuste. Samtidig kan økt kontakt mellom områder føre til mer innblanding av gener fra tamrein inn i bestander som i dag er mer genetisk opprinnelig villrein. Tiltak som binder områder sammen, kan også øke risikoen for å spre alvorlige sykdommer, som skrantesjuke. Dermed må beslutningene ta høyde for både genetiske hensyn, sykdomsrisiko og store regionale forskjeller mellom Langfjella og Dovre–Rondane. – Dette skaper et forvaltningsdilemma. Tiltak som reduserer barrierer, kan bedre utveksling av gener og styrke den genetiske variasjonen. Samtidig kan de føre til at bestander av mer eller mindre genetisk opprinnelig villrein får økt innblanding fra opprinnelig tamrein, forklarer Bremset Hansen. Tiltak for å motvirke isolasjon kan dermed både redusere innavl og samtidig utfordre målet om å bevare villreinens egenart. Forskerne understreker at de genetiske vurderingene bare er én del av bildet, og at andre hensyn også må inn når myndighetene skal bestemme kursen for norsk villreinforvaltning. ## **Vil styrke kvalitetsnormen for villrein** I rapporten anbefaler forskerne at kvalitetsnormen for villrein bør inneholde klare kriterier for tre genetiske forhold: tap av genetisk variasjon, effektiv bestandsstørrelse og graden av genetisk innblanding fra tamrein. Anbefalingene bygger på tidligere faglige råd og internasjonale prinsipper for bevaringsgenetikk. Målet er at slike målbare kriterier skal gi forvaltningen et tydeligere faglig grunnlag, både for å følge utviklingen over tid og for å vurdere hvilke tiltak som faktisk styrker villreinbestandene. Et mer presist genetisk rammeverk kan også gjøre det enklere å identifisere hvilke bestander som har størst behov for handling. – Det er opp til myndighetene å avgjøre hva som er akseptabel tilstand, og hva norsk villrein skal være på kort og lang sikt. De må også ta hensyn til kulturelle, sosiale og økonomiske verdier. Våre anbefalinger er kun basert på genetiske analyser og faglige bevaringsbiologiske føringer, sier Bremset Hansen. ## **Villreinen ved et genetisk veiskille** Forskerne tegner et bilde av en art som står ved et genetisk veiskille. Flere bestander er små, oppstykkede og genetisk sårbare, samtidig som mange dyr har opphav i tamrein. Spørsmålet om hva som skal regnes som norsk villrein blir dermed både faglig og politisk krevende. Samtidig peker rapporten på at det finnes muligheter for å bedre situasjonen dersom forvaltningen tar genetiske hensyn mer systematisk inn i planleggingen. Kvalitetsnormen for villrein kan bli et viktig verktøy, men bare dersom kriteriene fanger opp den genetiske virkeligheten ute i fjellet. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Brage Bremset Hansen, genetisk variasjon, innavl, kvalitetsnorm for villrein, Naturforvaltning, tamrein, villrein --- ### [Uvanlig: Bellona lokket til seg to statsråder](https://fauna.no/uvanlig-bellona-lokket-til-seg-to-statsrader/) **Published:** januar 27, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Da Bellona lanserte sitt største prosjekt hittil i år – samtidig som organisasjonen fyller 40 år – var det ikke mindre enn to statsråder fra Arbeiderpartiet som ville vise sin støtte. **Content:** ## ****Da Bellona lanserte sitt største prosjekt** hittil i år – samtidig som organisasjonen fyller 40 år – var det ikke mindre enn to statsråder fra Arbeiderpartiet som ville vise sin støtte lanseringen av et nytt tareanlegg ved Asker i Oslofjorden. Regjeringen kaller prosjektet både klimavennlig og fremtidsrettet – og tror det kan bidra til å redde fjorden.** Bellona presenterte mandag planene for et nytt tareanlegg i Oslofjorden. Lanseringen fant sted i Oslo, med både fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss og klima- og miljøminister Andreas Kjelland Eriksen til stede. Prosjektet skal etableres utenfor Asker, den største kystkommunen i Oslofjorden, og målet er å kombinere næringsutvikling og naturrestaurering for å bringe liv tilbake til fjorden. – Utrolig spennende næring. Innovativ og framtidsrettet, med betydelig potensial, sa fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss under arrangementet. Hun pekte på at dyrking av tare kan bidra til både klimakutt og bedre miljøtilstand, og samtidig skape en ny, bærekraftig næring langs kysten. – Dette er en ressurs som vokser raskt, og kan brukes til alt fra mat og medisiner, til plastemballasje, gjødsel og drivstoff, sa Sivertsen Næss. Hun la til at regjeringen ønsker å legge til rette for taredyrking og at de første konsesjonene kom allerede i 2012. I dag finnes det over hundre godkjente lokaliteter langs norskekysten, opplyste hun. [Skaff deg tilgang til alle saker på Fauna.no](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/) ## **Oslofjorden som testområde** Sivertsen Næss understreket at Oslofjorden trenger konkrete tiltak for å bygge opp igjen økosystemet, og at taredyrking kan bli en del av løsningen. – Vi har alle et ansvar for å bedre Oslofjorden. Og i det ansvaret ligger muligheten til å gripe tak i løsninger som faktisk kan gjøre en forskjell, sa hun. Ifølge henne gir prosjektet i Asker en mulighet til å teste ut hvordan taredyrking virker i praksis – både miljømessig og økonomisk. – Kanskje, forhåpentligvis, vil dette prosjektet kunne bli ett av bidragene som hjelper oss med å få livet tilbake i Oslofjorden, sa Sivertsen Næss. Vennligst la dette feltet stå tomt ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2016/08/fauna-logo-272x90px-ver3.png) ## **Meld deg på nyhetsbrevet** ## Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no. *Vi spammer ikke!* *Les vår [personvernerklæring](https://fauna.no/membership-option-page/).* Sjekk din innboks eller spamfiler for å bekrefte ditt abonnement. ## **Minister: Vi må ha prosjekter som folk tror på** Klima- og miljøminister Andreas Kjelland Eriksen trakk frem behovet for handling, og skrøt av Bellona for å satse på løsninger i stedet for å kun peke på problemer. – Det vi trenger flere av, er folk som faktisk vil noe. Og dere er en gjeng som vil noe. Det syns både jeg og Marianne er utrolig kult, sa Kjelland Eriksen. Han påpekte at regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å bedre fjorden, men at frivillige og næringslivsprosjekter er viktige for å få med folk. – Du får ikke folk til å juble over et renseanlegg. Vi trenger prosjekter som viser at det går an å være med i jobben med å ta vare på fjorden, sa han. Regjeringen har satt av [97,5 millioner kroner til naturrestaurering i Oslofjorden](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tilskudd-til-restaureringstiltak-for-oslofjorden/id3145557/) i år, og ministeren understreket at prosjekter som Bellonas er viktige brikker i den samlede innsatsen. [Les Fauna.no kun i 24 timer med engangsbetaling](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/) ## **Bellona feirer 40 år med nytt fjordprosjekt** Bellona-grunnlegger Frederik Hauge kalte etableringen av tareanlegget et viktig steg i klima- og miljøarbeidet – og en symbolsk start på organisasjonens 40-årsjubileum. – Og i år så er Bellona 40 år, og Oslofjorden har vært helt sentral hele veien, sa Hauge. Han mindes miljøkampanjen *Hold matfatet rent* fra 1987, som handlet om kloakkutslipp i fjorden, og trakk linjene frem til dagens miljøarbeid. – Det er mulig å skape håp ved å hoppe i havet, sa Hauge med et glimt i øyet. Han fortalte at Bellona, sammen med Lerøy, står bak selskapet Ocean Forest – Europas største produsent av tang og tare – og at erfaringene derfra nå tas med til Oslofjorden. – Nettopp det å ta med den kompetansen til Oslofjorden, og søke havbrukskonsesjon her, synes jeg er utrolig kult. Dette er måten Bellona jobber på – sammen med næringslivet, sa Hauge. ## **Håper på flere tareanlegg** Hauge håper at prosjektet ved Asker blir starten på en større satsing. – Jeg håper at det Bellona gjør med partnere nå kan vise at det er håp, og at vi kan oppskalere løsninger som gir reell sysselsetting for fiskere med den kompetansen de har, sa han. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** Andreas Kjelland Eriksen, Asker, Bellona, Frederik Hauge, Marianne Sivertsen Næss, oslofjorden, taredyrking --- ### [Jerv og gaupe topper dødslista for rovdyr](https://fauna.no/jerv-og-gaupe-topper-dodslista-for-rovdyr/) **Published:** januar 28, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Jerv og gaupe står for det store flertallet, mens ulv og bjørn har langt lavere dødelighet ut fra sine minimale bestandsstørrelser. **Content:** ## **I alt 256 store rovdyr døde i Norge i jaktåret 2024-2025. Jerv og gaupe står for det store flertallet, mens ulv og bjørn har langt lavere dødelighet ut fra sin minimale bestandsstørrelse.** Statistisk sentralbyrå har lagt fram tall som viser at 128 jerver og 100 gauper ble registrert døde eller skutt i det siste jaktåret de har statistikk for. Dette er det høyeste antallet gauper siden jaktåret 2010-2011. Se detaljert illustrasjon lengre ned i saken. ## **Jerven topper statistikken** Av de 128 jervene som omkom, ble 78 felt under lisensjakt, mens 39 ble skutt under skadefelling. Lisensfelling gjennomføres i områder der rovdyrbestanden blir desimert på grunn av drift med husdyr eller tamrein. Den totale avgangen for jerv økte med 28 dyr sammenlignet med forrige jaktår. Over en femårsperiode, fra 2020-2021 til 2024-2025, har avgangen steget med 17 dyr. ## **Gaupe med sterk økning** For gaupe viser tallene en markant økning. De 100 drepte gaupene er det høyeste registrerte antallet på over ti år. Av disse ble 78 skutt under kvotejakt, som foregår i februar og mars. Fellingskvotha var satt til 83 dyr. Sammenlignet med forrige jaktår økte avgangen med 27 gauper. Sett over fem år er økningen på 13 dyr. ## **Få bjørner og ulver** 14 bjørner ble registrert skutt eller omkom av andre årsaker i jaktåret 2024-2025. Ti av bjørnene ble felt som enkeltdyr for å hindre skade på husdyr eller tamrein, mens to ble skutt under lisensfelling. Også for ulv viser statistikken 14 registrerte dødsfall. Fem ulver ble skutt under lisensjakt, åtte under skadefelling, og én ble påkjørt. Dette er en tydelig nedgang fra året før, da 18 ulver ble skutt under lisensjakta alene. ## **Ulike årsaker til avgang** Avgang av rovdyr omfatter alle former for registrert dødelighet: lisensfelling, skadefelling, trafikkulykker, naturlig død og ulovlig jakt. Statistikken bygger på data fra Miljødirektoratets Rovbase, der kommuner og myndigheter rapporterer inn alle kjente tilfeller. For bjørn, ulv og jerv kan det gis tillatelse til lisensfelling i områder der bestanden må reguleres, forutsatt at den skal være levedyktig på lang sikt. For gaupe fastsetter statsforvalteren årlige fellingskvoter basert på bestandssituasjonen. ## **Statistikken kontrolleres nøye** Ettersom bjørn, ulv og jerv er fredet, og gaupejakten er kvoteregulert, har myndighetene god kontroll med avgangen. Likevel kan mørketall forekomme, og i enkelte tilfeller er det nødvendig å bruke skjønn ved fastsetting av dyrets kjønn eller alder. Statistikken publiseres årlig av Statistisk sentralbyrå, 10-12 uker etter at jaktåret er avsluttet. Den inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk under hovedområdet landbruk, fiskeri og akvakultur. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/01/Registrert_avgang_av_store_rovdyr_i_Norge_for_perioden_2024-2025_med_uthevet_skrift_pa_akseetiketter_og_artsnavn2-1024x683.png)Visualiseringen viser registrert avgang av store rovdyr i Norge for perioden 2024-2025. Avgang omfatter alle former for dødelighet: naturlig død, trafikkulykker, lisensiert felling, skadefelling og ulovlig jakt. Tallene er basert på offisielle registreringer fra rovviltforvaltningen. Kilde SSB. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, Gaupe, jerv, lisensfelling, rovdyr, rovviltforvaltning, ulv --- ### [Fortsetter gaupejakt, ikke brudd på Bernkonvensjonen](https://fauna.no/fortsetter-gaupejakt-ikke-brudd-pa-bernkonvensjonen/) **Published:** januar 28, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Klima- og miljødepartementet opprettholder vedtak om kvotejakt på gaupe i syv norske rovviltregioner i 2026. Totalt 99 gauper kan felles, hvorav 48 hunndyr. Regjeringen avviser brudd på Bernkonvensjonen **Content:** ## **Klima- og miljødepartementet opprettholder vedtak om kvotejakt på gaupe i syv norske rovviltregioner i 2026. Totalt 99 gauper kan felles, hvorav 48 hunndyr. Regjeringen avviser brudd på Bernkonvensjonen. Slik svarer klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.** Klima- og miljødepartementet fattet avgjørelsen den 28. januar 2026 og opprettholder vedtak fra rovviltnemndene i regionene 1, 2, 3, 5, 6, 7 og 8. Klagene fra rovdyrorganisasjonene ble derfor ikke tatt til følge. ## **Samlet kvote og fordeling** Den totale kvoten for jakt på gaupe i Norge i 2026 er 99 dyr, hvorav 48 hunndyr. Noen dyr er holdt tilbake som reservekvote, og den samlede startkvoten er 94 dyr hvorav inntil 45 hunndyr. I tillegg til kvotejakt åpnes det for kvotefri jakt i flere områder, spesielt i kystsoner og på øyer der gaupe normalt ikke har ynglende bestand. Region 1, som omfatter Vestland, Rogaland og Vest-Agder, har kvotefri jakt i hele regionen. Region 2 har en kvote på 27 gauper hvorav 12 hunndyr, mens region 3 kan felle ti gauper hvorav seks hunndyr. I region 5 er kvoten på tre gauper hvorav ett hunndyr, og i region 6 er totalkvoten 31 gauper med 16 hunndyr. Region 7 har en kvote på 22 gauper hvorav 11 voksne hunndyr, og region 8 kan felle seks gauper hvorav to voksne hunndyr. Region 4 har ikke åpnet for kvotejakt på gaupe i 2026. ## **Rovdyrorganisasjonenes kritikk** Rovdyrnemndenes vedtak ble påklaget av flere organisasjoner, særlig Aktivt Rovdyrvern, NOAH – for dyrs rettigheter, Rovviltets Røst og Foreningen våre rovdyr. Organisasjonene mener jakt på gaupe bryter med naturmangfoldloven og internasjonale forpliktelser gjennom Bernkonvensjonen. Organisasjonene har anført at gaupe er kategorisert som sterkt truet på norsk rødliste, og at jakt på en slik art er uforsvarlig naturforvaltning. De mener vilkåret om høstingsverdig overskudd ikke er oppfylt, føre-var-prinsippet ikke er vurdert tilstrekkelig, og at kvotefri jakt i mange områder gir manglende kontroll på antall dyr som felles. Aktivt Rovdyrvern har særlig kritisert at prognosemodellen brukes som uttaksverktøy fremfor bevaringsverktøy, og at bestandsmålet behandles som et maksimum fremfor et minimum. NOAH har argumentert for at økosystemtilnærmingen og prinsippet om samlet belastning ikke har blitt tilstrekkelig vurdert, og at kvotene er uforholdsmessig høye i forhold til dokumentert skadeomfang. ## **Også kritikk fra beitenæringen** Telemark Sau og Geit klagde på rovviltnemndas vedtak i region 2, men fra motsatt ståsted. De mente kvoten burde vært høyere for å få bestanden ned på bestandsmålet, og at en større del av kvoten burde tildeles områder med store tap. Organisasjonen viste til at bestanden i region 2 har økt fra 12 familiegrupper til 17,5 i 2025, og at dette viser at kvotene de siste årene har vært for lave. ## **Miljødirektoratets faglige vurdering** Miljødirektoratet avga faglig tilråding i saken den 12. januar 2026. Direktoratet vurderte at kvotene som er vedtatt av de regionale rovviltnemndene ikke vil true bestandens overlevelse. Videre vurderer direktoratet det som overveiende sannsynlig at det nasjonale bestandsmålet for gaupe vil kunne oppnås for neste sesong med de vedtatte kvotene. I 2025 ble det registrert 91 familiegrupper av gaupe i Norge, en økning på 13 familiegrupper sammenlignet med året før. Dette er 26 familiegrupper over nasjonalt bestandsmål. Antall registrerte familiegrupper tilsvarer en bestand på omkring 538 dyr i Norge før jakt, sammenlignet med 462 dyr året før. Miljødirektoratet påpeker at gaupebestanden i Norge er del av en større skandinavisk bestand. I Skandinavia ble det i 2024/2025 registrert 325 familiegrupper, en økning på 29 sammenlignet med året før. Den skandinaviske bestanden er estimert til omkring 1905 gauper, hvorav cirka 538 i Norge og omkring 1367 i Sverige. ## **Departementets begrunnelse** Klima- og miljødepartementet begrunner avgjørelsen med at kvotene ikke vil true bestandens overlevelse, at bestanden skal forvaltes så nær bestandsmålet som mulig, og at det vurderes som mest sannsynlig at bestanden etter neste års yngling fortsatt vil oppfylle de fastsatte bestandsmålene for regionene. Departementet viser også til at det årlig registreres tap og skade på beitedyr forårsaket av gaupe i regionene. Departementet legger til grunn at all irregulær avgang etter at nemndene fattet sine vedtak blir belastet jaktkvoten. Unntaket vil være eventuell irregulær avgang i områder med kvotefri jakt, der det er tatt høyde for at det tilkommer avgang ut over de fastsatte jaktkvotene. Når det gjelder kritikken om at gaupe er sterkt truet på norsk rødliste, viser departementet til at dette er en direkte konsekvens av det nasjonale bestandsmålet Stortinget har vedtatt og føringene i rovviltpolitikken om at gaupebestanden skal forvaltes så nær bestandsmålet som mulig. ## **Familiegrupper skal skånes** Miljødirektoratet har i sin vurdering anbefalt at familiegrupper av gaupe som opptrer sammen bør unntas fra kvoten til og med ut februar måned. Forskning har vist at det er særlig hanngauper som gjør mest skade på sau, og uttaket av hunndyr og ungdyr vil gi mindre virkning for å redusere tap. ## **Ikke brudd på Bernkonvensjonen** Rovdyrorganisasjonene har anført at vedtak om kvotejakt på gaupe bryter artiklene 2, 6, 7 og 9 i Bernkonvensjonen. Departementet avviser dette og viser til at Norge er folkerettslig bundet til å sikre gaupens overlevelse i norsk natur, men at forpliktelsen ikke brytes så lenge den norske delbestanden er så stor at bestandsmålet nås. Departementet viser til at det er etablert et forvaltningssystem som skal sikre gaupebestandens langsiktige overlevelse i Norge, og at uttak gjennom skadefelling og kvotejakt er regulert særskilt. Etter departementets vurdering er reguleringen av kvotejakt på gaupe i tråd med Bernkonvensjonen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Gaupe, Klima- og miljødepartementet, kvotejakt, Miljødirektoratet, rovdyr, rovviltforvaltning --- ### [Statsråden vil ha vekk 1 av 3 gauper i landet](https://fauna.no/statsraden-vil-ha-vekk-1-av-3-gauper-i-landet/) **Published:** januar 28, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen åpner for å drepe én av tre blant Norges eneste viltlevende kattedyr. **Content:** ## **Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen åpner for å drepe én av tre blant Norges eneste viltlevende kattedyr.** I en uttalelse på regjeringen.no opplyser departementet at syv av landets åtte rovviltnemnder har åpnet for kvotejakt på gaupe i 2026. Unntaket er region 4 (Oslo, Akershus og Østfold), der det ikke er åpnet for jakt. Departementet har mottatt og behandlet klager på vedtak i alle de syv regionene, og rovviltnemndenes vedtak er opprettholdt. ## **– Vi skal forvalte gaupebestanden så nær bestandsmålet på 65 årlige ungekull som mulig. Forrige telling viste at det var 91 ungekull i Norge, og målsettingen er at vinterens kvotejakt skal bringe bestanden nær bestandsmålet igjen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.** I rene ord betyr det at statsråden har lyttet til landbrukskorganisasjonene de siste ukene, som har hatt møter med statsråden og argumentert for at gaupebestanden har økt ut over det Stortinget har besluttet, og at han nå har inntatt en holdning om at bestanden av gaupe skal reduseres med cirka én tredjedel i forhold til dagens bestand. Departementet på sin side opplyser at rovviltnemndenes sekretariat utarbeider saksframlegg med faglige vurderinger som grunnlag for nemndenes vedtak. I forbindelse med klagebehandling innhenter departementet i tillegg en faglig tilrådning fra Miljødirektoratet, med vurderinger av gaupebestandens status og forventet utvikling både nasjonalt og i hver region. Miljødirektoratet har vurdert at kvotene rovviltnemndene har vedtatt, ikke vil true bestandens overlevelse, og at bestandsmål både nasjonalt og per forvaltningsregion mest sannsynlig vil kunne oppnås med et slikt jaktuttak. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Gaupe --- ### [Ti menn tiltalt for ulovlig ulvejakt i Eidskog](https://fauna.no/ti-menn-tiltalt-for-ulovlig-ulvejakt-i-eidskog/) **Published:** januar 30, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Økokrim har tiltalt ti menn fra Eidskog i Innlandet for ulovlig jakt på to ulver og forsøk på å felle en gaupe. Økokrim mener at jakten var nøye organisert og omtaler saken som en av de mest alvorlige miljøkriminalitetene på norsk jord de siste årene. **Content:** ## **Økokrim har tiltalt ti menn fra Eidskog i Innlandet for ulovlig jakt på to ulver og forsøk på å felle en gaupe. Økokrim mener at jakten var nøye organisert og omtaler saken som en av de mest alvorlige miljøkriminalitetene på norsk jord de siste årene.** Tiltalen gjelder felling av to ulver 6. og 7. januar i 2025, samt forsøk på felling av en gaupe kort tid etter. De tiltalte er i alderen 28 til 69 år og skal i følge Økokrim ha inngått i et organisert jaktmiljø i Eidskog-traktene. Politiet mener mennene samarbeidet systematisk for å planlegge og gjennomføre jakten. Ni av mennene skal ha utgjort en jaktgruppe som sto bak ulvefellingene, mens den tiende mannen er tiltalt for medvirkning. Etterforskningen ble startet etter tips og observasjoner av spor i området, som ledet politiet til et større jaktmiljø med ulovlige våpen og kommunikasjon om fredede arter. – Ulovlig jakt er alvorlig miljøkriminalitet som rammer naturmangfoldet, og det blir desto mer alvorlig når det er organisert, sier førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland i Økokrim til NTB. Han sier videre at ulvene som ble felt var blant de få som fortsatt hadde tilhold i regionen, og at denne typen handlinger svekker arbeidet med å bevare bestandene av store rovdyr. ## **Over hundre våpen beslaglagt** I omfattende politiaksjoner mot de tiltalte ble det gjort beslag av mer enn hundre skytevåpen. Flere av våpnene skal ha vært oppbevart uten nødvendig tillatelse, og deler av tiltalen gjelder nettopp ulovlig oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon. – Økokrim har en av de ulovlig felte ulvene og fikk sikret åstedet for fellingen av den andre ulven, heter det i en pressemelding fra Økokrim. Det skal også være gjort beslag av kommunikasjonsutstyr som viste tegn til koordinert aktivitet under jakten. ## **Miljøkriminalitet med store følger** Førstestatsadvokat Høviskeland peker på at ulovlig jakt på fredede arter utgjør en trussel mot internasjonale naturavtaler Norge har forpliktet seg til. – De store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse. Det er en grunn til at disse dyrene er fredet. Saken viser at miljøkriminalitet tas på alvor og prioriteres, sier Høviskeland. Saken føyer seg inn i rekken av flere store saker der Økokrim har slått hardt ned på organisert jakt på fredede arter. De tiltalte mennene skal møte i retten senere i år. Økokrim publiserte for øvrig denne meldingen på nettsiden deres fredag 30. januar 2026: # **Ti personer tiltalt for ulovlig jakt på ulv og gaupe** Økokrim har tiltalt ti menn for ulovlig jakt på ulv i Innlandet. Tre av mennene er også tiltalt for forsøk på felling av en gaupe. Mennene er i alderen 28 til 69 år. Alle er hjemmehørende i Eidskog i Innlandet. Alle tiltales for overtredelse av straffelovens bestemmelse om alvorlig miljøkriminalitet § 240 annet ledd. Dette innebærer at de er tiltalt for å ha minsket bestanden av en utrydningstruet art, eller de er tiltalt for medvirkning til eller forsøk på dette. Personene er i tillegg tiltalt etter straffeloven § 79 c for å ha utøvet jakten som en del av aktivitetene til en organisert kriminell gruppe. ## **Felte to ulver** Økokrim aksjonerte 10. januar 2025 mot fem av de tiltalte. Disse ble pågrepet og varetektsfengslet i to uker. Siden har det blitt aksjonert mot de øvrige tiltalte. Økokrim har en av de ulovlig felte ulvene og fikk sikret åstedet for fellingen av den andre ulven. Det ble også tatt beslag i blant annet over hundre våpen hos de tiltalte. • Jakten førte til at en hannulv ble felt 6. januar 2025 og en ulvetispe felt 7. januar 2025. • Tre av personene er også tiltalt for forsøk på felling av en gaupe i begynnelsen av januar 2025. Dette skjedde også som en del av aktivitetene til en organisert kriminell gruppe. • Åtte av de tiltalte er i tillegg tiltalt for overtredelser av våpenlova knyttet til oppbevaring og manglende løyver, herunder er to personer tiltalt for overtredelse av straffelovens bestemmelse om uforsiktig omgang med skytevåpen og ammunisjon. ## **Alvorlig miljøkriminalitet** – Ulovlig jakt er alvorlig miljøkriminalitet som rammer naturmangfoldet, og det blir desto mer alvorlig når det er organisert, sier førstestatsadvokat i Økokrim, Hans Tore Høviskeland. Ulv er kritisk truet, og gaupe er sterkt truet på den norske rødlisten. Det betyr at det er høy til ekstrem høy risiko for at artene utryddes fra norsk natur. Konsekvensene av ulovlig jakt kan derfor være svært alvorlige. – Ulovlig jakt på fredede dyr er et problem, både i Norge og internasjonalt. De store rovdyrene i Norge er truet av utryddelse. Det er en grunn til at disse dyrene er fredet. Saken viser at miljøkriminalitet tas på alvor og prioriteres, sier Høviskeland. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Eidskog, Gaupe, miljøkriminalitet, ulv, ulvejakt, økokrim --- ### [Regjeringen skrur opp kvoten på vågehval i 2026](https://fauna.no/regjeringen-skrur-opp-kvoten-pa-vagehval-i-2026/) **Published:** januar 30, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Regjeringen øker kvoten på vågehval til 1641 dyr i 2026, en økning på 235 dyr fra året før. Fiskeri- og havministeren begrunner vedtaket med bærekraftig forvaltning, god bestand og behov for mer sjømat. **Content:** ## **Regjeringen øker kvoten på vågehval til 1641 dyr i 2026, en økning på 235 dyr fra året før. Fiskeri- og havministeren begrunner vedtaket med bærekraftig forvaltning, god bestand og behov for mer sjømat.** Fiskeri- og havministeren har fastsatt kvoten på vågehval for 2026 til 1641 dyr. Det er 235 flere enn i fjor, da kvoten var på 1406 dyr. Økningen skyldes at deler av kvoten fra tidligere år ikke er tatt ut, og ubrukt kvote er derfor overført til årets sesong. Myndighetene opplyser at det finnes mer enn 100 000 vågehval i Nord-Atlanteren. Det legges til grunn at denne bestanden tåler det planlagte uttaket, så lenge fangsten skjer innenfor rammene for bærekraftig forvaltning. ## **Minister: Hvalfangst gir balanse og mat** Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss forsvarer hvalfangsten med både miljø- og matpolitiske argumenter. – Norsk hvalfangst er bærekraftig, strengt regulert, og vågehvalbestanden er i svært god forfatning. Norge bruker effektive og dyrevelferdsvennlige fangstmetoder. Videre påvirker hvalens store fiskekonsum økosystemet. Hvalfangst bidrar derfor til balansen i havet. For å nå FNs bærekraftsmål må vi også spise mer sjømat, og hvalfangst gir sunn og kortreist mat, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss. Hun knytter dermed kvoten til både tilstand for bestanden, hensynet til økosystemet og målet om mer sjømat på tallerkenen. Hvalkjøtt løftes frem som et eksempel på kortreist mat som kan bidra til å oppfylle FNs bærekraftsmål. ## **Fangst og deltakelse i 2025** I 2025 deltok 10 fartøyer i fangsten av vågehval. Samlet fangst var 429 dyr. Det er færre fartøyer enn tidligere, men likevel en økning i fangst sammenlignet med året før. At kvoten ikke ble fullt utnyttet, forklarer hvorfor ubrukt kvote nå dras med inn i 2026. Dette gjør at kvoten for 2026 blir høyere enn den ellers ville vært, selv om den faktiske fangsten så langt har ligget under de rammene som har vært satt. ## **Faglig grunnlag fra IWC** Kvoten er fastsatt med utgangspunkt i beregningsmodeller fra vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen, IWC. Disse modellene skal sikre en bærekraftig forvaltning av vågehvalbestanden, slik at uttaket ikke truer bestanden på sikt. Myndighetene viser til disse modellene som begrunnelse for at kvoten kan ligge på dagens nivå, samtidig som de omtaler norsk hvalfangst som både strengt regulert og bærekraftig. **Kategorier:** fauna+, Marin natur, Nyheter **Stikkord:** bærekraftig forvaltning, hvalfangst, IWC, Marianne Sivertsen Næss, vågehval --- ### [Gruveselskapet vil stanse Førdefjord-sak i retten](https://fauna.no/gruveselskapet-vil-stanse-fordefjord-sak-i-retten/) **Published:** januar 30, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Gruveselskapet bak gruvedumpingen i Førdefjorden ber Gulating lagmannsrett avvise saken der Naturvernforbundet og Natur og Ungdom krever stans i utslippene, mens miljøorganisasjonene forbereder seg på ny rettsrunde om både fjordvern, kostnader og naturens rettssikkerhet. **Content:** ## **Gruveselskapet bak gruvedumpingen i Førdefjorden ber Gulating lagmannsrett avvise saken der Naturvernforbundet og Natur og Ungdom krever stans i utslippene, mens miljøorganisasjonene forbereder seg på ny rettsrunde om både fjordvern, kostnader og naturens rettssikkerhet.** Gulating lagmannsrett har satt av 23.–27. februar til å behandle kravet fra Naturvernforbundet og Natur og Ungdom om å stanse dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden. Gruveselskapet forsøker nå å hindre at saken i det hele tatt blir behandlet i retten. I et prosesskriv datert 6. januar ber Nordic Minings datterselskap Engebø Rutile and Garnet lagmannsretten om å avvise forføyningssaken. Selskapet viser til at saken gjelder et offentligrettslig forhold, og hevder at begjæringen må avvises fordi den ikke også er rettet mot staten som part. Organisasjonene har frist til 30. januar til å svare, før retten behandler spørsmålet skriftlig. Hvis lagmannsretten sier nei til avvisning, skal saken etter planen gå i Bergen i slutten av februar. Det er ventet at spørsmålet om avvisning er avgjort før midten av februar. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2023/10/leder-naturvernforbvundet-930x1024.webp)Truls Gulowsen er leder i Naturvernforbundet. Foto: Naturvernforbundet ## **– Den pågående gruvedumpingen er ulovlig og må stoppes så raskt som mulig for å hindre skade på fjorden. Vi har god tro på at vi skal vinne denne runden, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.** – Vi tar det som et godt tegn at gruveselskapet ikke vil møte oss i retten, og vi regner med at dette forsøket på å få saken stanset ikke vil lykkes. Vi har en sterk sak og tror vi nå skal få stanset dumpingen som nå skader fjorden, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom. ## **Bakgrunn: to spor i retten** Miljøorganisasjonene gikk til retten mot gruveselskapet i oktober, etter at Borgarting lagmannsrett i fjor sommer slo fast at utslippstillatelsen for gruvedumping i Førdefjorden er ugyldig. Regjeringen valgte likevel å la tillatelsen stå og anket dommen til Høyesterett. Da staten anket, mente miljøorganisasjonene at de ikke hadde noe annet valg enn å be om midlertidig forføyning og stans i dumpingen frem til saken er endelig avgjort. Denne forføyningssaken ble behandlet i Sogn og Fjordane tingrett i oktober, der organisasjonene tapte og ble dømt til å betale 2,5 millioner kroner i saksomkostninger. Dommen er anket, og det er denne anken Gulating skal behandle i februar. Samtidig løper hovedsøksmålet mot staten om selve utslippstillatelsen i et eget spor. Denne saken skal opp i Høyesterett fra 27. april til 5. mai, etter at miljøorganisasjonene vant i Borgarting lagmannsrett 12. august 2025 og staten valgte å anke. ## **Plikt til å rydde opp** I anken peker miljøorganisasjonene på at både Borgarting lagmannsrett og Sogn og Fjordane tingrett har lagt til grunn at dagens utslippstillatelse er ugyldig. Etter deres syn bryter tillatelsen både EUs rammedirektiv for vann og den norske vannforskriften, og forvaltningen har både rett og plikt til å trekke den tilbake så lenge saken ikke er endelig avgjort. Når regjeringen likevel ikke har trukket tillatelsen, beskriver organisasjonene dette som et alvorlig brudd på pliktene forvaltningen har. De mener at et slikt pliktbrudd må rettes opp, og at domstolene har ansvar for å gripe inn når myndighetene ikke gjør det. Denne argumentasjonen er sentral i kravet om midlertidig stans i dumpingen, som miljøorganisasjonene nå forsøker å få Gulating lagmannsrett med på. ## **Århuskonvensjonen og rettssikkerhet** Saken handler ikke bare om fjord, gruveavfall og utslippstillatelser. For miljøorganisasjonene har dommen fra Sogn og Fjordane tingrett også reist spørsmål om hvor dyrt det kan bli å føre miljøsaker i norske domstoler. I tingretten ble Naturvernforbundet og Natur og Ungdom dømt til å dekke 2,5 millioner kroner i saksomkostninger. Nivået beskrives som langt høyere enn det som er vanlig i andre land, og miljøorganisasjonene mener dommen strider mot Århuskonvensjonen, som skal sikre at kostnadene ikke blir en sperre for miljøsaker i retten. I anken ber de lagmannsretten om å fastsette et kostnadstak i miljøsaker. Etter deres syn bør en øvre grense ikke ligge over 250.000 kroner per rettsinstans, i tråd med det Århuskomiteen og Norges institusjon for menneskerettigheter har omtalt som problematiske nivåer. – Det er flere åpenbare feil i dommen, og de skyhøye sakskostnadene bryter med Århuskonvensjonen. Dette er en dom som svekker naturens rettssikkerhet fordi den legger lista for å ta miljøsaker til retten enda høyere. En slik dom kan ikke bli stående, sier Gulowsen. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2023/01/Skjermbilde-2023-01-19-kl.-08.47.04.a6dca4e1d6a14a14a1da8929021b8bd9-1024x677.png)Nordic Minings industrianlegg på Engebø. Foto: Tor Bjarne Christensen/ Naturvernforbundet ## **Fjorden der dumpingen pågår** Mens rettsprosessen går sin gang, fortsetter Nordic Mining å dumpe store mengder gruveavfall i Førdefjorden. I selskapets årsrapport for 2025 går det frem at anlegget har hatt store tekniske utfordringer, særlig i tørranlegget der ferdig rutil- og granatprodukt skal produseres. Til tross for problemene ble det i 2025 produsert 150 tonn rutil og 12.729 tonn granat til silo. Samtidig ble 241 000 tonn gruveavfall dumpet i fjorden. Ved full drift er planen at 105 500 tonn gruveavfall skal ende i sjødeponiet hver måned. Tallene illustrerer hvor mye avfallet som allerede er på vei ut i fjorden, samtidig som gyldigheten av tillatelsene og kravet om midlertidig stans fortsatt er uavklart i rettssystemet. ## **Rik natur i deponiområdet** Havforskningsinstituttet har dokumentert at området der gruvedepotet legges, huser et rikt og sammensatt økosystem. I deponiområdet og nærliggende deler av fjorden er det funnet både sårbare og rødlistede arter. Under et tokt til flere vestlandsfjorder i 2022 viste bunntråling i det planlagte deponiområdet i Førdefjorden den høyeste diversitetsindeksen på hele toktet. Artsmangfoldet lenger ute i fjorden var også blant de høyeste som ble registrert. Blant artene som er registrert i deponiområdet, er blålange, som står som sterkt truet på Norsk rødliste 2021, og bambuskorall, som er vurdert som nær truet. Havforskningsinstituttets toktrapport fra Vestlandsfjordene gir en detaljert oversikt over funnene og områdene som er undersøkt. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Politikk **Stikkord:** Århuskonvensjonen, Førdefjorden, gruvedumping, Natur og Ungdom, naturvernforbundet, Nordic Mining, Truls Gulowsen --- ### [Hogst kan knuse titusenvis av fuglereir](https://fauna.no/hogst-i-hekketiden-kan-knuse-titusenvis-av-fuglereir/) **Published:** januar 30, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hver vår, mens fuglene vender tilbake, bygger reir og mater unger i skogen, går hogstmaskiner løs på de samme områdene. **Content:** ## **Hver vår, mens fuglene vender tilbake, bygger reir og mater unger i skogen, går hogstmaskiner løs på de samme områdene. Skogsdrift midt i hekketiden gjør at reir raser, egg knuses og unger dør, samtidig som mange arter allerede er i kraftig tilbakegang.** Norge har i dag en alvorlig situasjon for fuglelivet: rødlista for fugler omfatter 93 av 234 vurderte arter på fastlandet, altså 40 prosent. Dette omfatter alt fra sjøfugler til arter i jordbrukslandskapet, og nedgangen henger tett sammen med tap av leveområder. ## **Lovverket svikter fuglene i skogen** Fuglenes reir med egg og unger er i utgangspunktet beskyttet av naturmangfoldloven, som forbyr å ødelegge eller forstyrre reir og unger. Likevel gjelder ikke dette vernet fullt ut i skogen, som dekker store deler av landet. Resultatet er at det i dag ikke finnes et klart lovforbud mot hogst i skog i den mest sårbare perioden for fuglene. Når skog hogges om våren, anslår naturvernorganisasjoner at titusenvis av fuglereir går tapt hvert år, og at både egg og unger dør som følge av driften. Dette rammer småfugler som meis og spurv, men også større arter som skogshøns og ugler, som allerede sliter på grunn av tap av leveområder. ## **Krav om nasjonalt forbud i hekketiden** WWF Verdens naturfond vil ha et nasjonalt forbud mot hogst, tynning og veibygging i skog i hekketiden. Kravet er at skogbruket skal stanse de mest inngripende aktivitetene mens fuglene legger egg, ruger og mater unger, slik at reir og ungekull får stå i fred. Et slikt forbud vil komme på toppen av andre forslag fra naturvernorganisasjoner, som Naturvernforbundets krav om stans i hogst i hekke- og yngletiden fra 15. april til 15. juni. Målet er å sette klare grenser for skogsdrift i den perioden naturen er mest sårbar. ## **Slik rammes fugler og skogdyr** Hogst i hekketiden betyr ikke bare tap av enkeltreir; hele generasjoner kan gå tapt når store hogstflater tas ut midt i våren. Naturvernere beskriver barhauger etter vårhogst der det ligger knuste egg og døde fugleunger, et bilde på hvor brutalt moderne skogsdrift kan slå ut for fuglelivet. Konsekvensene stopper ikke ved fuglene. Også ekorn og andre skogsdyr får unger i samme periode, og mister både skjul og mat når skogen forsvinner. Når leveområder bygges ned, jordbruket intensiveres og skogbruket blir mer effektivt, presses et allerede sårbart økosystem ytterligere. ## **Naturvernere mobiliserer støtte** WWF inviterer nå folk til å [signere et opprop for å beskytte fuglene i hekketiden](https://blimed.wwf.no/p/la-fuglelivet-fa-ro). Ved å skrive under støtter folk kravet om forbud mot hogst, tynning og veibygging i skogen mens fuglene hekker, og gir politikerne et tydelig signal om at dette haster. Også andre organisasjoner arbeider for begrensninger i hogst om våren, og peker på at skogbrukets egne standarder allerede sier at skogsdrift i skog av særlig betydning for fuglelivet skal unngås i hekketiden. Likevel foregår det omfattende hogst, og naturvernere ber folk dokumentere vårhogst og melde inn brudd på reglene. ## **Hva som kan endre seg for folk flest** Et nasjonalt forbud mot hogst i hekketiden vil ikke stanse skogsdriften, men flytte den til andre deler av året. For folk som bruker skogen til turer, fuglekikking eller jakt senere på året, kan det bety mer liv i skogen, flere fuglesang-stemmer og bedre sjanser for å oppleve arter som i dag er i tilbakegang. På lengre sikt kan bedre vern av fuglene i hekketiden bidra til å snu nedgangen for enkelte arter, dersom det kombineres med tiltak mot nedbygging av natur og mer skånsomt jordbruk og skogbruk. Når nesten halvparten av fugleartene på fastlandet er rødlistet, mener naturvernere at handlingsrommet for å vente er brukt opp. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** fugler, hekketid, hogst i skog, Naturmangfold, rødlista arter, WWF Verdens Naturfond --- ### [NJFF: Klare krav til villaks, villrein og vannmiljø](https://fauna.no/njff-klare-krav-til-villaks-villrein-og-vannmiljo/) **Published:** januar 30, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norges Jeger- og Fiskerforbund har sendt sine prioriteringer til klima- og miljødepartementet foran statsbudsjettet for 2027, med særlig vekt på klimaendringer, villaks, villrein og vannmiljø. **Content:** ## **Norges Jeger- og Fiskerforbund har sendt sine prioriteringer til klima- og miljødepartementet foran statsbudsjettet for 2027, med særlig vekt på klimaendringer, villaks, villrein og vannmiljø.** Fagsjef Øyvind Fjeldseth peker på at dagens naturforvaltning ikke er rigget for raske klimaendringer, selv om den bygger på eksisterende kunnskap. – Kravet til en kunnskapsbasert forvaltning blir stadig viktigere for å kunne møte utfordringene vi står overfor når det gjelder klimaendringer og tap av natur, sier NJFFs fagsjef Øyvind Fjeldseth. Forbundet trekker særlig frem hjortevilt, villrein og villaks som områder der kunnskapsgrunnlaget må styrkes for å møte klimaendringer og naturtap. ## **Vil bygge videre på COAT-modellen** Et av hovedkravene er å ta den arktiske naturovervåkningen COAT ut i flere naturtyper. COAT, som i dag dekker Finnmark og Svalbard, beskrives som en langsiktig og tilpasningsdyktig modell for å følge klimaendringer i tundraen. – NJFF mener det bør være et mål å etablere tilsvarende satsinger som dekker de andre økosystemene i Norge, sier Fjeldseth ifølge [organisasjonens egen nettsider](https://www.njff.no/aktuelt/mer-naturovervakning-i-mote-med-klimaendringer). Målet er å få overvåkningssystemer som raskere fanger opp endringer i naturen, også sør for Finnmark og Svalbard. ## **Villaks, pukkellaks og kalking** Når det gjelder vill laksefisk, slår NJFF fast at situasjonen fortsatt er alvorlig, til tross for tidligere politiske grep. Forbundet peker på havbruksmeldingen og understreker at målene der må gjennomføres i praksis. – For å sikre nødvendig bedring er det avgjørende at målet som er nedfelt i havbruksmeldingen – og det brede politiske forliket om den – følges opp, sier Fjeldseth. Ordningen der dødelighet på vill laksefisk fra lakselus skal ligge under ti prosent, må etter NJFFs syn være fullt på plass innen tre år, og oppdrettsnæringen må forpliktes tydelig til dette. Forbundet løfter også frem behov for mer kunnskap om klimaeffekter på villaks, flere bestander i genbank, satsing på fisketrapper og bedre overvåking av laksevassdrag. En ny invasjon av pukkellaks er ventet i 2027, og NJFF vil sikre finansiering av feller og bekjempelsestiltak i vassdrag som Tana og Alta. Erfaringene fra fiskefellen i Tana i 2025 beskrives som gode og brukes som argument for å fortsette og utvide innsatsen. – Det er avgjørende at det settes av tilstrekkelige ressurser til bekjempelsesarbeidet, sier Fjeldseth. Forbundet forventer også en ny handlingsplan for kalking som grunnlag for videre innsats mot forsuret vann. De siste årene har bevilgningene ligget så lavt at det knapt har vært mulig å holde i gang eksisterende prosjekter, og det har vært lite rom for forskning, utvikling eller nye tiltak. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** mer naturovervåkning, oslofjorden, sjøørret, vannmiljø, villaks, villrein, Øyvind Fjeldseth --- ### [Forskere vil flytte gaupene og jervene sørover](https://fauna.no/forskere-vil-flytte-gaupene-og-jervene-sorover/) **Published:** januar 30, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskere ved NINA foreslår å redusere bestandsmålene for gaupe og jerv i Nord-Norge, og i stedet øke målene tilsvarende i Sør-Norge. **Content:** ## **Forskere ved NINA foreslår å redusere bestandsmålene for gaupe og jerv i Nord-Norge, og i stedet øke målene tilsvarende i Sør-Norge.** Forskningsinstituttet NINA la 30. januar 2026 frem et faggrunnlag utarbeidet på oppdrag for Miljødirektoratet. Oppdraget springer ut fra et politisk ønske om å redusere belastningen fra rovdyr på tamreindriften i nord. I store deler av de tre nordligste rovviltregionene i landet overlapper tamreinens sesongbeiter med leveområdene for gaupe og jerv, og tap til rovvilt skaper betydelige utfordringer for næringen. ## **Samtidig er Norge forpliktet til å sikre levedyktige bestander av store rovdyr.** Forskerne fikk i oppdrag å vurdere tre alternativer: en generell reduksjon av de nasjonale bestandsmålene på gaupe og jerv, en omfordeling av de eksisterende målene for å redusere bestandene lengst nord, eller å beholde situasjonen som i dag. Dagens nasjonale bestandsmål på 65 årlige familiegrupper av gaupe og 39 ynglinger av jerv ble fastsatt av Stortinget i 2004. – Vi anbefaler ikke en reduksjon i de nasjonale bestandsmålene, for det kan svekke sjansene for at rovdyrene i Skandinavia overlever på lang sikt, og kunne komme i konflikt med Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven. Det kan også gjøre det vanskeligere for Sverige å oppfylle sine forpliktelser til EU, sier Knut Morten Vangen, forskningssjef i NINA. – I stedet mener vi det kan være aktuelt å se på omfordeling av nasjonale bestandsmål mellom våre rovviltregioner. Det vil ikke endre totalbestanden, og vil være i tråd med både biologiske hensyn og internasjonale forpliktelser, fortsetter han. ## **Ledige arealer i sør** I rapporten har forskerne vurdert konsekvensene av en moderat omfordeling av bestandsmål fra nord til sør. De konkluderer med at regionene i Sør-Norge har ledige arealer og kan romme flere ynglinger enn i dag. – For eksempel hadde rovviltregion 1-4 sist vinter til sammen 13 familiegrupper av gaupe mer enn bestandsmålet, så økt bestandsmål her trenger ikke å bety en reell økning av antall familiegrupper. Her vil gaupa i stor grad også kunne leve av rådyr og hjort, men det kan også føre til økte tap av sau i området. Region 4 og 5 har store skogsområder nesten uten frittgående beitedyr og kan øke bestanden av jerv uten store konflikter, utdyper Vangen. ## **Uklart om det hjelper på reintapene** Forskerne påpeker samtidig at selv om bestandene av gaupe og jerv reduseres innenfor reindriftsområdene i nord, er effekten på tap usikker. Forskning viser at tapene av rein i stor grad påvirkes av tetthet, kondisjon og klimatiske forhold i reinflokkene. – Dette er faktorer som ofte er viktigere for tap enn antall rovdyr i området, utdyper Vangen. ## **Genflyt må sikres** De skandinaviske bestandene av både gaupe og jerv viser lave nivåer av genetisk variasjon sammenlignet med bestander lenger øst i Eurasia. Utveksling av individer med den finsk-russiske bestanden anses som avgjørende for å opprettholde langsiktig levedyktighet. En moderat omfordeling og de gjenværende målene i våre tre nordligste fylker vil sikre tilstrekkelig kontakt og utveksling av gener med nabolandene i øst, mener forskerne. Forskerne anbefaler også økt forvaltningssamarbeid med Sverige og Finland, videreutvikling av genetisk overvåking, og prosesser som tar med både vitenskapelig kunnskap og reindriftas erfaringsbaserte kunnskap. Dette er nødvendig for å sikre en bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av gaupe og jerv i hele den fennoskandiske utbredelsen av de to artene.\[[nina](https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/foreslar-flytting-av-rovdyrmal-fra-nord-til-sor)\]​ Faggrunnlaget fra NINA skal i neste runde brukes av Miljødirektoratet som skal levere forslag til endringer i bestandsmålene for gaupe og jerv til Klima- og miljødepartementet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** bestandsmål, Gaupe, jerv, NINA, reindrift, rovdyr --- ### [Kapitulasjon for næringas ønske om rovdyrfrie områder](https://fauna.no/kapitulasjon-for-naeringas-onske-om-rovdyrfrie-omrader/) **Published:** januar 30, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** NINAs nye forslag om å flytte bestandsmål for gaupe og jerv fra Nord-Norge til Sør-Norge fremstår som en kapitulasjon overfor reindriftsnæringas ønske om rovdyrfrie områder. **Content:** ## **NINAs nye forslag om å flytte bestandsmål for gaupe og jerv fra Nord-Norge til Sør-Norge fremstår som en kapitulasjon overfor reindriftsnæringas ønske om rovdyrfrie områder.** ## **LEDER** Men hvis reindrifta ikke kan sameksistere med de rovdyrbestandene Norge er forpliktet til å opprettholde, bør vi stille det ubehagelige spørsmålet: Er denne driftsformen i konflikt med våre internasjonale forpliktelser? Er det samfunnsnyttig å betale en kvart milliard kroner i subsidier for en næring som ikke tar vare på rovdyrene, og som ødelegger store områder som består av mye utsultede og tynne dyr, som trolig har passert grensen for dyreplageri for lenge tiden. Forslaget innebærer i praksis at Norge skal konsentrere rovdyrbestandene sine til sørlige områder, der reindrift ikke er etablert i samme grad. Dette er ikke bare en geografisk omfordeling – det er et prinsipielt skifte som signaliserer at rovdyr og reindrift ikke kan eksistere side om side. Dersom det blir tilfelle, må reindrifta vike. Men rovdyrene var her først. Gaupe og jerv har levd i nordnorske fjellområder i årtusener, lenge før moderne reindrift etablerte seg som næring. Norge har dessuten internasjonale forpliktelser gjennom Bernkonvensjonen til å sikre levedyktige bestander av disse artene i deres naturlige utbredelsesområder. Å skyve rovdyrene sørover for å tilfredsstille én næringsinteresse bryter med prinsippet om at ville arter skal bevares der de naturlig hører hjemme. Dette har jo Bernkonvensjonen nylig uttalt seg om når det gjelder ulv, det er internasjonalt forbudt å stenge rovdyrene ikke i områder. Reindriftsnæringas utfordringer er reelle – tap av dyr til rovdyr påfører næringen både økonomiske og psykiske belastninger. Men løsningen kan ikke være å utrydde eller flytte rovdyrbestandene. Andre land med både reindrift og rovdyr har klart å finne balansepunkter gjennom forebyggende tiltak, bedre overvåking og tilpasset driftspraksis. Kanskje ville det være best å bli kvitt hele problemet, og da er det nærmest å legge ned næringa. La dem få den erstatningen de trenger, slik at de frivillig velger å legge ned. Hvis norsk reindrift ikke er i stand til å eksistere uten å eliminere rovdyr fra store deler av landet, må vi erkjenne at næringas grunnforutsetninger strider mot våre nasjonale og internasjonale forpliktelser. Da er ikke løsningen å ofre rovdyrene, men å diskutere om reindrifta i sin nåværende form er bærekraftig. NINAs forslag bør derfor ikke bli begynnelsen på slutten for rovdyrene i nord – men kanskje bør det bli begynnelsen på slutten for en reindriftspraksis som ikke klarer å sameksistere med den naturen den opererer i. Store deler av norsk natur er allerede ødelagt av reindrift, det ser mer og mer ut som en innmarkseng, akkurat der også sauene hører hjemme. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Næringsliv, Rovdyr **Stikkord:** artsvern, Bernkonvensjonen, bestandsmål, Bærekraft, Gaupe, jerv, Naturforvaltning, naturvern, NINA, Nord-Norge, Norge, reindrift, reindriftsnæring, rovdyr, rovdyrdebatt, Rovdyrforvaltning, rovdyrkonflikten, rovviltpolitikk, samisk reindrift, Sør-Norge --- ### [Hemmelig våpenregister: Derfor kan du ikke sjekke naboen](https://fauna.no/hemmelig-vapenregister-derfor-kan-du-ikke-sjekke-naboen/) **Published:** januar 31, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Et utvalg diskuterte om du skulle få sjekke om naboen har våpen. Flertallet sa nei – av frykt for at tyver skulle misbruke informasjonen. **Content:** ## **Et utvalg diskuterte om du skulle få sjekke om naboen har våpen. Flertallet sa nei – av frykt for at tyver skulle misbruke informasjonen.** De lokale våpenregistrene i Norge [var offentlige før 2001](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-21-2000-2001-/id163080/?ch=3). Enhver kunne kontakte politidistriktet og få vite hvilke våpen navngitte personer hadde registrert. Justisdepartementet fryktet at kriminelle ville misbruke slik informasjon til å gjennomføre bestillingstyverier. Derfor ble registeret stengt for offentligheten. Akkurat nå står påtalemyndigheten i oppløpet til en alvorlig straffesak mot til sammen ti jegere som blant annet er mistenkt for faunakriminalitet etter nedskyting av to ulver på Østlandet. ## Alvorlige feil i registeret Et [nasjonalt våpenregister](https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5penregisteret) ble operativt i september 2003. Politiet fikk for første gang et sentralt databasert system til å kontrollere sivile skytevåpen. Datatilsynet gjennomførte en kontroll i 2008 som avdekket betydelige mangler. Registeret manglet sletting av døde personer, hadde utdaterte adresseopplysninger og ingen enhetlig standard for føring av våpennummer. Tilsynet konkluderte med at våpenregisteret ikke tilfredsstilte kravene til kvalitet. Opplysningene var verken korrekte nok eller tilstrekkelig oppdaterte til å ivareta registerets formål. ## **Uenighet om begrenset åpenhet** Et [utvalg vurderte i 2011](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-19/id665604/?ch=30) om deler av våpenregisteret burde gjøres tilgjengelig. Spørsmålet var om enhver skulle kunne henvende seg til politiet og få svar på om en navngitt person er våpeneier. Flertallet i utvalget stilte seg kritisk til dette. De mente at opplysningene ville kunne misbrukes av kriminelle til å finne ut hvem som har skytevåpen og hvor disse oppbevares. Dette ville øke faren for innbrudd. ## **Mindretall ønsket innsyn** To medlemmer i utvalget, Vatnar og Fløtten, gikk inn for en begrenset åpenhet. De mente enhver skulle kunne få vite om en person er våpeneier, men ikke antall våpen eller våpentyper. Mindretallet la vekt på at åpenhet ville gjøre det lettere for familie og andre berørte å ta nødvendige grep. I situasjoner med alkoholmisbruk, depresjon eller trusler ville det være viktig å vite om vedkommende har tilgang til skytevåpen. De viste til at mye av denne informasjonen allerede er lett tilgjengelig på internett. Medlemslister til våpenorganisasjoner, resultatlister fra skytterstevner og salgsannonser for skytevåpen på nett kan gi slike opplysninger. ## **Kun politiet har tilgang** I dag er det hovedsakelig våpenkontorene i politiet som har tilgang til registeret. Politiet kan også søke i registeret ved tjenestelige behov. Den registrerte har selv innsyn i egne personopplysninger. Ut over dette er opplysningene omfattet av offentleglova og kan kun utleveres i kraft av denne. Flertallet i utvalget foreslo at helsepersonell, tingretten og andre med reelt behov skulle få adgang til å fastslå eierskap gjennom egne skyggeregister. Dette ble anbefalt lagt til rette for i fremtiden. ## Andre kilder: - [NOU 2011:19 – Kapittel 29 Våpenregisteret](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-19/id665604/?ch=30) - [Ot.prp. nr. 21 (2000-2001) – Endring av våpenloven](https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-21-2000-2001-/id163080/?ch=3) - [Wikipedia: Våpenregisteret](https://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5penregisteret) **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** datatilsyn våpenregister, jaktvåpen Norge, NOU 2011, offentlighet våpen, politiet våpenregister, våpeneiere Norge, våpenregister --- ### [Gaupene faller i hopetall – områder allerede stengt](https://fauna.no/gaupene-faller-i-hopetall-omrader-har-allerede-stengt-jakta/) **Published:** februar 1, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Bare timer etter at gaupejaktsesongen startet 1. februar ble kvotene fylt i noen jaktområder. I Hedmark er jakta helt over, mens også deler av region 2 har stengt. **Content:** ## **Bare timer etter at gaupejaktsesongen startet 1. februar ble kvotene fylt i noen jaktområder. I Hedmark er jakta helt over, mens også deler av region 2 har stengt.** Første dag av kvotejaktsesongen endte med dramatisk aktivitet i flere regioner. I region 2, som omfatter Buskerud, Vestfold, Telemark og deler av Agder, falt gau­pene raskt. Det ble felt ei hanngaupe i Ringerike i jaktområde C, en hanngaupe i Larvik i jaktområde D, og en gaupe i Holmestrand i samme område. Statsforvalteren i Oslo og Viken og Vestfold og Telemark stoppet jakta umiddelbart i jaktområde D etter at to gauper ble påskutt og en felt i Holmestrand. ## **Hedmark stanset etter én dag** I region 5 Hedmark åpnet kvotejaktsesongen med kvote på tre gauper og ett voksent hunndyr. Etter at det ble løsnet skudd på en gaupe i Engerdal kommune, ble all gaupejakt stanset for å avklare situasjonen. Den felte gaupa viste seg å være et hunndyr, men alder var ikke umiddelbart fastslått. Da det ble bekreftet at gaupa var et ungdyr, gjenåpnet jakta med gjenværende kvote på ett dyr. Kort tid etter ble det felt en gaupe i Stor-Elvdal kommune, og kvoten var fylt. All gaupejakt i region 5 Hedmark ble dermed avsluttet med umiddelbar virkning. ## **Stans og gjenåpning i Telemark** I jaktområde E, som omfatter deler av Telemark, ble det felt en gaupe i Notodden kommune. Jakta ble stanset midlertidig i påvente av bekreftelse på kjønn. Da det viste seg at gaupa var et voksent hunndyr, ble hunndyrkvoten fylt, og jakta stengt i området. Tilsvarende situasjon oppstod i Bamble kommune i jaktområde G, der jakta ble stanset midlertidig. Der viste det seg at gaupa var en voksen hanngaupe, så jakta åpnet igjen med gjenværende kvote på to dyr, hvorav ett voksent hunndyr. ## **Kvotene i region 2 og Trøndelag** Fra jaktstart 1. februar var det åpnet for kvotejakt i syv jaktområder i region 2, med en samlet kvote på 24 dyr fra start, hvorav 10 voksne hunndyr. På grunn av irregulær avgang etter at vedtaket ble fattet, ble det trukket fra ett dyr i område C og ett dyr i område D. I Trøndelag startet kvotejaktsesongen med jakt i flere delområder utenfor forvaltningsområdet for gaupe, med jaktstart først 10. februar innenfor forvaltningsområdet. I Flå kommune er det felt ei gaupe i et jaktområde. ## **Familiegrupper unntatt** I alle regioner er familiegrupper av gaupe unntatt fra kvotejakt de første tre ukene av jakta. Jegerne har plikt til å holde seg oppdatert gjennom kvotetelefoner og SMS-varsling, ettersom jakta kan bli stanset på kort varsel. Denne oppdateringen ble publisert søndag 1. februar klokka 14:00. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Gaupe, gaupejakt, Hedmark, kvotejakt, region 2, rovvilt --- ### [Fjellrev nummer 500 er nå ute i norsk fjellandskap](https://fauna.no/fjellrev-nummer-500-er-na-ute-i-norsk-fjellandskap/) **Published:** februar 1, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fem hundre fjellrever er nå satt ut i norsk natur siden oppstarten av avlsprogrammet – og fjellrevvalp nummer 500 fikk sin frihet i Reisa Nord 28. januar. **Content:** ## **Fem hundre fjellrever er nå satt ut i norsk natur siden oppstarten av avlsprogrammet – og fjellrevvalp nummer 500 fikk sin frihet i Reisa Nord 28. januar**. Den 28. januar satte Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Statens naturoppsyn (SNO) ut fjellrevvalp nummer 500 i Reisa Nord. Totalt er 522 fjellrever frigjort i norsk natur siden 2006, noe som representerer det mest målrettede arbeidet for å berge en truet art i Norge. – Fjellreven hører hjemme i norsk fjellnatur, og at det ble dokumentert 10 nye fjellrevkull i Nord-Norge i 2025 tyder på at bestanden går i riktig retning, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/02/fjellrev-utsett-nina-foto-1250-1024x553.jpg)Foto: Kristine Ulvund & Craig Jackson / NINA## **Systematisk arbeid bærer frukt** Årets utsetting omfattet 26 valper, hvorav 18 ble frigjort i Reisa Nord og åtte på Varangerhalvøya. Valpene ble plassert ut fra både økologiske og genetiske vurderinger, og de nordlige områdene ligger an til et oppgangsår for smågnagere, noe som gir bedre overlevelsesmuligheter. – Utsetting av fjellrever fra avlsprogrammet er selve motoren i gjenoppbyggingen av arten, og at vi nå passerer 500 utsatte fjellrever er en milepæl, sier direktør i Miljødirektoratet, Hilde Singsaas i en uttalelse. Avlsstasjonen på Oppdal ble etablert i 2005, og siden 2006 har avlsprogrammet bidratt til å gjenoppbygge små og sårbare fjellrevbestander. Utsatte fjellrever overlever og får valper på linje med viltfødte, men dødeligheten er høy i første leveår, blant annet på grunn av matmangel og predasjon. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/02/fjellrev-utsett2-nina-foto-1250-1024x553.jpg)Foto: Kristine Ulvund & Craig Jackson / NINA## **Styrker forbindelser mellom bestandene** Reisa Nord og Varanger ligger strategisk til for å styrke forbindelsene mellom delbestandene i Norge, Sverige og Finland. For å redusere innavl og bygge en sterkere bestand er det avgjørende at fjellreven kan bevege seg mellom områdene og få valper med fjellrever fra andre bestander. – For å redusere innavl og bygge en sterkere bestand er det avgjørende at fjellreven kan bevege seg mellom områdene og få valper med fjellrever fra andre bestander. Utsettingene styrker både delbestandene og forbindelsene mellom dem, sier Singsaas. Bestanden i Norge er nå anslått til 309 voksne dyr, mens den totale fennoskandiske bestanden er på 526 voksne dyr. Det er i dag 16 delbestander av fjellrev i Norge. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/02/fjellrev-utsett3-nina-foto-1250-1024x553.jpg)Foto: Kristine Ulvund & Craig Jackson / NINA## **Fra nesten utryddet til 309 dyr** Fjellrevbestanden gikk kraftig tilbake på slutten av 1800-tallet, og ble fredet i 1930. Likevel tok ikke bestanden seg opp, og rundt år 2000 var det bare 40-60 fjellrever igjen i Norge og Sverige. Med handlingsplanen i 2003 og etableringen av avlsstasjonen på Oppdal i 2005 kom det systematiske arbeidet med å bevare fjellreven på plass. Trenden er positiv, og bestanden har økt jevnt siden oppstarten av avlsprogrammet. Gjenoppbyggingen tar tid og må ses i et fennoskandisk perspektiv, ettersom en del dyr vandrer til Sverige og Finland. Veksten ser ut til å ha stagnert noe i alle regionene unntatt lengst i nord, hvor det er gjort tiltak i flere av delbestandene. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/02/fjellrev-utsett4-nina-foto-1250-1024x553.jpg)Tilgangen på mat er en kritisk faktor for både valper og voksne fjellrever, særlig i år med lave smågnagertall. Foto: Kristine Ulvund & Craig Jackson / NINA## **Ekstra mat sikrer overlevelse** SNO setter ut ekstra foringsautomater i utsettingsområdene for å gi bedre tilgang på mat i perioder der bestanden er særlig sårbar. I Reisa Nord er det satt opp fire nye automater. – Når smågnagerbestandene svinger kraftig og klimaendringene svekker tilgangen på naturlig bytte, blir ekstra fôr et nødvendig tiltak. Stabile matressurser styrker overlevelsen gjennom hele året og gjør fjellreven bedre rustet til å håndtere utfordringene i naturen, sier Singsaas. Tilgangen på mat er en kritisk faktor for både valper og voksne fjellrever, særlig i år med lave smågnagertall. De nordlige delene av landet ligger an til et oppgangsår for smågnagere, noe som gir bedre overlevelsesmuligheter for de utsatte valpene. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/02/fjellrev-utsett5-nina-foto-1250-1024x553.jpg)– Fjellreven er et av våre mest utrydningstruede pattedyr, og hvert år legges det ned et stort arbeid for å bevare arten. Utsetting av fjellrever fra avlsprogrammet er selve motoren i gjenoppbyggingen av arten, sier direktør i Miljødirektoratet, Hilde Singsaas. Foto: Kristine Ulvund & Craig Jackson / NINA![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/02/fjellrev-utsett7-nina-foto-1250-1024x553.jpg)Etter årets utsetting av fjellrevvalper har det blitt satt ut totalt 522 fjellrever i norske fjell. Foto: Kristine Ulvund & Craig Jackson / NINA **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Fjellrev, Hilde Singsaas, Miljødirektoratet, NINA, Reisa Nord, truede arter, Varanger --- ### [Florerer med skadeskytinger på jaktas første dag](https://fauna.no/florerer-med-skadeskytinger-pa-jaktas-forste-dag/) **Published:** februar 1, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Allerede første formiddag av årets gaupejakt i gamle Hedmark var kvoten fylt, men fire tilfeller der dyr ikke falt på skuddplassen gjør at Statsforvalteren i Innlandet slår alarm over jaktutøvelsen. **Content:** ## **Allerede første formiddag av årets gaupejakt i gamle Hedmark var kvoten fylt, men fire tilfeller der dyr ikke falt på skuddplassen gjør at Statsforvalteren i Innlandet slår alarm over jaktutøvelsen.** Den første dagen av årets gaupejakt i Innlandet ble både intens og kort: I løpet av formiddagen ble tre gauper skutt og felt i gamle Hedmark, mens fire dyr først løp videre etter skudd og måtte spores opp. Statsforvalteren i Innlandet er tydelig misfornøyd med hvor mange skudd som ikke ga umiddelbar felling. Allerede klokken 07.48 kom den første meldingen til Statsforvalteren om at en gaupe var skutt mot den første jaktdagen. Utover morgentimene fortsatte meldingene å tikke inn. Innen klokka 12 var alle de tre dyrene på kvoten for region 5, gamle Hedmark, felt: en hann i Tynset kommune, et ungt hunndyr i Engerdal kommune og en gaupe i Stor-Elvdal kommune. Samtidig rapporterte jegerne inn flere situasjoner der dyrene ikke falt der de først ble truffet, men sprang videre og måtte spores opp før de ble funnet. Statsforvalteren omtaler disse som påskytnings- og ettersøkssituasjoner, og mener omfanget er for stort på en enkelt jaktdag. Det er NTB og jeger.no som melder dette. ## **Statsforvalteren: – Litt for mye av dette** – Det var jo slik at det var flere påskytingssituasjoner der dyrene ikke ble felt på første skuddplass. Det var litt for mye av det i dag, syns vi. Det sier seniorrådgiver Ståle Sørensen i Statsforvalteren i Innlandet til Jeger. – I alle disse situasjonene ble dyret påskutt uten å bli felt på første skuddplass. Så har jo ting løst seg etter hvert, men fire situasjoner er litt mye, sier Sørensen. Statsforvalteren peker på at slike hendelser reiser spørsmål om skuddplassering, avstand, valg av situasjon og om alle jaktlag har tilstrekkelig rutiner for å sikre rene fellinger. At alle dyrene til slutt ble funnet, endrer ikke bekymringen for risikoen for skadeskyting. For jegere innebærer dette at jakt med høyt tempo og mye trykk tidlig i sesongen kan gi flere marginale situasjoner, der marginene mellom ren felling og skadeskyting blir små. ## **Jakttempo, etikk og krav til jegerne** Når tre dyr felles før lunsj første dag, viser det at jaktlagene er godt forberedt og kjenner terrenget. Samtidig blir det ekstra tydelig når flere skudd ikke gir umiddelbar felling, slik Statsforvalteren nå reagerer på. Gaupejakta er regulert med klare krav til jaktutøvelse, ettersøk og rapportering. Jegerne skal melde fra straks et dyr er skutt mot, og ettersøk skal settes i gang umiddelbart hvis dyret ikke blir liggende igjen. At alle de aktuelle dyrene i Innlandet ble funnet, viser at ettersøkskjeden fungerer – men også at systemet settes på prøve. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** ettersøk, Gaupe, gaupejakt, Hedmark, innlandet, rovviltforvaltning, Ståle Sørensen --- ### [Ti nye jobber skal redde Europas siste villrein](https://fauna.no/ti-nye-jobber-skal-redde-europas-siste-villrein/) **Published:** februar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Staten oppretter ti stillinger for å stanse tilbakegangen for villrein **Content:** ## **Staten oppretter ti stillinger for å stanse tilbakegangen for villrein og beskytte sårbare naturområder med stor ferdsel.** Miljødirektoratet og statsforvaltere i fem fylker får nå ti nye statlige stillinger for å styrke arbeidet med å bevare villreinen. De ansatte vil jobbe med gjennomføring av tiltaksplaner i villreinområder og informere besøkende i verneområder med høyt besøkstall. ## **Fire stillinger til villreinområdene** Fire av de nye stillingene skal støtte statsforvalternes arbeid med gjennomføring av tiltaksplaner etter kvalitetsnormen for villrein. Disse plasseres hos statsforvaltere i Trøndelag, Innlandet, Agder og Østfold, samt Buskerud, Oslo og Akershus. De fire ansatte skal arbeide med gjennomføring av de tre vedtatte tiltaksplanene for villreinområdene Knutshø, Snøhetta og Rondane. De skal også bidra med kommende tiltaksplaner for Hardangervidda og Setesdal/Ryfylkeheiene. – Eg er veldig glad for at vi har fått på plass desse stillingane. Det er eit stort behov for å nå ut med informasjon til besøkjande i desse sårbare områda. Med dette gjer vi eit skikkeleg løft for både villrein og verneområde, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. ## **Seks stillinger til informasjon** Seks stillinger skal jobbe spesielt med informasjon om ferdsel i villreinområder og verneområder med mye besøk. Disse knyttes til ett eller flere verneområdestyrer. Stillingene lokaliseres på Hjerkinn, Skinnarbu, Stavanger, Geilo, Aurland og Reine i Lofoten. – Vi har naturområde som opplever svært mykje besøk, slik som Lofoten og Jærkysten. Der vil vi no kunne gi god og tilrettelagd informasjon til dei besøkjande, til det beste for naturen og dei som bur der, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet. Områder med spesielt stort behov for tydelig lokal informasjon og veiledning for besøkende og reiselivet er prioritert. Informasjonen skal forberede besøkende og bidra til gode vurderinger, og gi god veiledning mens de er i verneområdene. De nye medarbeiderne i villreinområdene skal også aktivt gjennomføre informasjons- og veiledningstiltak i tiltaksplanene for villrein. Statsforvalterne får ansvar for å lyse ut stillingene og ansette de nye medarbeiderne. ## **Europas siste villrein lever i Norge** Omtrent 90 prosent av all europeisk villrein befinner seg i Norge. I dag finnes det rundt 20 000 villrein i landet, og arten er klassifisert som nær truet på Norsk rødliste. – Dei ti som no blir tilsette for å styrkje arbeidet med å ta vare på villreinen har ein svært viktig jobb framfor seg. Dei siste bestandane av villrein i Europa lever i Noreg. Vi har derfor eit spesielt ansvar for å vareta villreinen og deira leveområde, sier Hilde Singsaas. Målet er å stanse den negative utviklingen for villreinområdene innen 2030. Innen 2050 skal alle villreinområder ha minst middels kvalitet, og innen 2100 er målet god kvalitet i alle nasjonale villreinområder. ## **Tiltaksplaner for alle 24 områder** Miljødirektoratet er ansvarlig for oppfølging av Meld. St. 18 (2023-2024) om forbedret tilstand for villrein. Høsten 2025 ble de første tiltaksplanene for villreinen i Knutshø, Snøhetta og Rondane vedtatt. På sikt skal alle de 24 villreinområdene ha tiltaksplaner. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Miljødirektoratet, naturvern, statsforvalter, tiltaksplaner, verneområder, villrein --- ### [Honningblom får nye sjanser på Hvaler](https://fauna.no/honningblom-far-nye-sjanser-pa-hvaler/) **Published:** februar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fire utvalgte kystområder på Hvaler kan bli redningen for honningblom, en av Norges mest truede orkidéarter. **Content:** ## **Fire utvalgte kystområder på Hvaler kan bli redningen for honningblom, en av Norges mest truede orkidéarter. Forskerne vil starte skjøtsel allerede i 2026 for å klargjøre natureng og strandenger til utplanting av oppformerte planter.** Honningblom, Herminium monorchis, finnes nå bare i fire kjente populasjoner på Hvaler i Østfold, etter kraftig tilbakegang fra tidligere 45–50 lokaliteter på Østlandet. Arten er vurdert som kritisk truet på Norsk rødliste for arter 2021 og har status som prioritert art med egen forskrift etter naturmangfoldloven. I en ny rapport har Norsk institutt for naturforskning (NINA) kartlagt hvilke steder i Hvaler-området som er best egnet for bevaringsutsetting av arten. Rapporten er del av et større program for bevaringsutsetting av honningblom, og omhandler steg fire i programmet: utvelgelse og vurdering av utsettingslokaliteter. Forskerne har brukt en detaljert sjekkliste basert på retningslinjer fra IUCN, Miljødirektoratet og Center for Plant Conservation, og vurdert både naturgitte forhold, behov for skjøtsel og praktiske hensyn. Feltarbeidet omfatter 24 lokaliteter fordelt på ni hovedområder på Hvaler, med gjentatte befaringer sommeren 2025. ## **Fire områder skiller seg ut** Gjennomgangen viser at de fleste lokalitetene trenger en viss skjøtsel før honningblom kan settes ut, men at mange har så gode grunnforhold at utplanting kan testes uten langvarig restaurering i forkant. Særlig viktige kriterier har vært jordfuktighet, jorddybde, vegetasjonshøyde, forekomst av gjengroingsarter og tilstedeværelse av artsmangfold som tyder på gode habitatkvaliteter. Fire områder peker seg tydelig ut som de mest lovende for bevaringsutsetting av honningblom: Herfølsalta, Vikerkilen, Vadholmen og Sandøysalta. I disse områdene fant forskerne store og varierte strandenger og fuktenger med kombinasjon av lav vegetasjon, baserik jord og struktur som kan forbedres videre med målrettet skjøtsel. Innenfor de fire områdene er det mange dellokaliteter som til sammen gir et relativt stort potensielt leveareal for arten. Store lokaliteter med variasjon i jordfuktighet og jorddybde løftes frem som spesielt interessante, fordi de gir mulighet til å plante ut honningblom langs gradienter i fuktighet og vegetasjonsstruktur. Det gir rom for å teste hvordan overlevelse og vekst varierer mellom mikrohabitater og mellom år, noe som igjen kan gi viktig kunnskap til videre forvaltning av arten. ## **Vikerkilen og Herfølsalta skal prioriteres først** I rapporten anbefales det at Vikerkilen og Herfølsalta prioriteres for de første utplantingene. Vikerkilen ligger nær eksisterende delpopulasjoner av honningblom på Hvaler, og utsetting her kan styrke og gjøre dagens bestander mer robuste. I området rundt Vikerkilen og Vadholmen er det mange potensielle dellokaliteter, og tilgjengeligheten beskrives som relativt god, med kort avstand til parkering og hytter. Herfølsalta, som ligger i naturreservat, beskrives som et stort og variert område med flere egnede strandenger. Her vil etablering av nye delpopulasjoner kunne øke forekomstarealet til honningblom betydelig sammenlignet med dagens situasjon. Forskerne peker på at delpopulasjoner i Herfølsalta også kan fungere som spredningskilder til andre egnede lokaliteter på Herføl og Søndre Sandøy. Anbefalingen er å starte skjøtselsarbeid i Vikerkilen og Herfølsalta allerede i 2026, slik at habitatene er best mulig tilpasset når oppformerte planter er klare til utplanting. Skjøtselen omfatter blant annet rydding av einer, svartor og annen buskvegetasjon, kontroll av takrør, mjødurt og andre kraftigvoksende arter, samt årlige seine slåtter med bakketørking og fjerning av graset. ## **Vadholmen, Sandøysalta og kjente lokaliteter** Dersom det er ressurser til det, anbefales det å starte skjøtsel også på Vadholmen og Sandøysalta. Begge områder har habitatkvaliteter som ligner på Vikerkilen og Herfølsalta, og inngår i den samme strandsone-naturen der honningblom historisk har hatt leveområder. I Sandøysalta er deler av strandenga allerede inngjerdet og tidligere brukt til storfebeiting, og takrør og siv er de siste årene slått jevnlig for å forbedre tilstanden. I tillegg peker rapporten på at arealer i umiddelbar nærhet til dagens forekomster på Skjellvik og Filletassen kan være aktuelle for utsetting. Slike utplantinger vil i første rekke styrke eksisterende delpopulasjoner, men også fungere som praktiske testområder for metodikk – blant annet valg av plantestadium, tidspunkt for utplanting og tilpasning av skjøtsel før og etter utsetting. Forskerne understreker at arbeidet på Hvaler må ses som første trinn i et mer langsiktig løp. For at honningblom på sikt skal kunne nedgraderes fra kritisk truet til en mindre alvorlig kategori, må både utbredelsesområde og forekomstareal økes. Mulige utsettingslokaliteter utenfor dagens kjerneområde på Hvaler er ikke vurdert i denne rapporten, men pekes ut som en egen, større prosess for fremtiden. ## **Skreddersydd sjekkliste for truede arter** En sentral del av arbeidet har vært utviklingen av en sjekkliste for å vurdere og rangere potensielle utsettingslokaliteter. Sjekklisten kombinerer naturgitte habitatkvaliteter, skjøtselsbetingede forhold, behov for tiltak før og etter utplanting og logistiske forhold som tilgjengelighet, vernestatus og tilgang på vann. Hver indikator er skåret fra én til tre, og summene brukes til å sammenligne og prioritere lokalitetene. Metoden er tilpasset honningblom, men bygger på generelle anbefalinger for bevaringsutsetting av truede arter nasjonalt og internasjonalt. Forskerne vurderer at denne typen artstilpassede sjekklister også kan få overføringsverdi til andre truede arter, ved å gjøre utvalg og prioritering av egnede lokaliteter mer systematiske og etterprøvbare. Arbeidet med bevaringsutsetting av honningblom skjer i tett samarbeid mellom NINA, Miljødirektoratet, NIBIO, nasjonalparkforvaltningen i Ytre Hvaler og Statsforvalteren. NIBIO har allerede startet oppformering av honningblom fra frø samlet inn på to norske lokaliteter, og de første plantene er planlagt klare for utplanting i 2026. Rapporten legger dermed et praktisk grunnlag for hvor plantene kan settes ut, og hvilken skjøtsel som må være på plass før de får sitt nye hjem i kystnaturen på Hvaler. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** bevaringsutsetting, honningblom, Hvaler, Kristine Ekelund, Naturforvaltning, strandeng, truede arter --- ### [NOAH anmelder politiet etter hundedød](https://fauna.no/noah-anmelder-politiet-etter-hundedod/) **Published:** februar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** NOAH har anmeldt Sør-Øst politidistrikt etter at hunden Armani døde i politiets varetekt. **Content:** ## **NOAH har anmeldt Sør-Øst politidistrikt etter at hunden Armani døde i politiets varetekt.** Den åtte år gamle hunden ble i november 2025 tatt i forvaring på grunn av sitt utseende, til tross for at den aldri hadde vist aggressiv atferd. Etter to måneder under politiets ansvar ble Armani returnert til eier i kritisk tilstand og døde kort tid etter. NOAH mener politiet brøt dyrevelferdsloven ved å holde hunden under stressende forhold og unnlate å gi nødvendig veterinærhjelp. – Disse feilene har nå kostet en hund livet på verst tenkelig måte, sier NOAH-leder og veterinær Siri Martinsen. NOAH krever gransking av politiets håndtering og viser til at saken illustrerer alvorlig uklarhet mellom hundeloven og den gamle forskriften om forbudte raser. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Dyrevern, NOAH – for dyrs rettigheter --- ### [Vil forby 102 fremmede arter](https://fauna.no/vil-forby-102-fremmede-arter/) **Published:** februar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Miljødirektoratet foreslår forbud mot 102 fremmede arter som kan true naturmangfoldet i Norge. **Content:** ## **Miljødirektoratet foreslår forbud mot 102 fremmede arter som kan true naturmangfoldet i Norge.** Forslaget omfatter 95 planter og sju krabbearter med høy økologisk risiko, blant annet storsurbær, blåleddved, villvin og fjelledelgran. – Plantene vi foreslår å forby, sprer seg raskt og konkurrerer ut arter som naturlig hører hjemme i norsk natur. Tidlig innsats er avgjørende, sier direktør Hilde Singsaas. Forbudet er ennå ikke vedtatt og skal behandles av Klima- og miljødepartementet. Når forskriften trer i kraft, kan hageeiere beholde eksisterende planter, men ikke så, [dele eller selge de forbudte artene](https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2026/februar-2026/102-fremmede-arter-kan-bli-forbudt/). **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Fremmede arter --- ### [Stabil moskusbestand på Dovrefjell](https://fauna.no/stabil-moskusbestand-pa-dovrefjell/) **Published:** februar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det ble registrert 220 moskuser under årets vintertelling på Dovrefjell. **Content:** ## **Det ble registrert 220 moskuser under årets vintertelling på Dovrefjell – nøyaktig samme antall som for ti år siden.** Bestanden har de siste ti årene variert mellom 200 og 249 dyr, og årets resultat er en økning på 20 dyr fra i fjor, i tråd med forventningene. Vintertellingen, som ble gjennomført 22.–26. januar av Statens naturoppsyn i samarbeid med Lesja fjellstyre, Oppdal bygdeallmenning og Dovre fjellstyre, viser 32 kalver og 188 eldre dyr. Alle registrerte dyr befant seg innenfor kjerneområdet for moskus på Dovrefjell, og stammen blir fulgt opp med tellinger både sommer, høst og vinter. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Dovre, moskus --- ### [Gruvedumping i Førdefjorden til rettssak i Bergen](https://fauna.no/gruvedumping-i-fordefjorden-til-rettssak-i-bergen/) **Published:** februar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Gulating lagmannsrett har avvist Nordic Minings forsøk på å stanse rettssaken om midlertidig forbud mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden.** **Saken kommer til behandling i Bergen 23.–27. februar.** – Dette må sees på som et nederlag for gruveselskapet, og vi er ett skritt nærmere en stans i dumpingen, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom krever dumpestopp inntil hovedsaken er ferdigbehandlet i Høyesterett, som tar opp saken 27. april til 5. mai. Både Borgarting lagmannsrett og Sogn og Fjordane tingrett har slått fast at utslippstillatelsen er ugyldig fordi den strider mot EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften. Nordic Mining fikk i fjor høst medhold i Sogn og Fjordane tingrett, og miljøorganisasjonene ble dømt til å betale 2,5 millioner kroner i saksomkostninger – et beløp Naturvernforbundet mener bryter med Århuskonvensjonen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Førdefjorden --- ### [91 millioner til nitrogenfjerning i Oslofjorden](https://fauna.no/91-millioner-til-nitrogenfjerning-i-oslofjorden/) **Published:** februar 4, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Miljødirektoratet deler ut 91 millioner kroner til å fjerne nitrogen ved avløpsrenseanlegg i nedbørsfeltet til Oslofjorden. **Content:** ## **Miljødirektoratet deler ut 91 millioner kroner til å fjerne nitrogen ved avløpsrenseanlegg i nedbørsfeltet til Oslofjorden.** 32 prosjekter fordelt på 51 kommuner får støtte gjennom tilskuddsordningen. – Noe av det viktigste kommunene kan gjøre, er nettopp å redusere tilførelsen av nitrogen til fjorden, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Utslipp av nitrogen fra avløpsrenseanlegg bidrar til den dårlige miljøtilstanden i Oslofjorden. Regjeringen har over fire år bevilget over 200 millioner kroner som starthjelp til kommunene for å komme i gang med nitrogenfjerning. Miljødirektoratet mottok 37 søknader med en samlet søknadssum på 110 millioner kroner. Midlene går til planlegging og utredning av løsninger, vurdering av teknologi gjennom pilotforsøk og kompetansehevingstiltak for drift av anleggene. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** nitrogenferning, oslofjorden --- ### [Vil redde Oslofjorden – søker om 400 millioner](https://fauna.no/vil-redde-oslofjorden-soker-om-400-millioner/) **Published:** februar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nær 200 søknader fra kommuner, fiskere og frivillige har strømmet inn til Miljødirektoratet, med ønske om totalt 400 millioner kroner til restaurering av Oslofjorden. **Content:** ## **Nær 200 søknader fra kommuner, fiskere og frivillige har strømmet inn til Miljødirektoratet, med ønske om totalt 400 millioner kroner til restaurering av Oslofjorden. Søknadsfristen gikk ut 15. januar, og engasjementet overrasker positivt.** – Interessen er rett og slett enorm. Dette er akkurat det engasjementet vi trenger for å klare å redde Oslofjorden, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en uttalelse. ## **Fiskerne tar grep** Rundt 35 søknader kommer fra fiskere eller prosjekter der fiskere deltar aktivt i arbeidet. Disse utgjør om lag 100 millioner kroner av det samlede beløpet som er søkt om. Fiskerne har blitt rammet av nye fiskerestriksjoner som trådte i kraft 1. januar 2026, med totalt fiskeforbud i tre nullfiskeområder i Oslofjorden. – Vi har oppfordret fiskere som blir rammet av de nye fiskerestriksjonene om å søke støtte til restaureringsprosjekter. Det er veldig positivt at så mange ønsker å bruke erfaringen og kunnskapen sin til å bidra til en ren og rik Oslofjord, sier Bjelland Eriksen. > [Oslofjorden: 36.000 småbåter kan få strenge miljøkrav](https://fauna.no/oslofjorden-36-000-smabater-kan-fa-strenge-miljokrav/) ## **Bredt spekter av aktører** Søknadene kommer fra mange ulike hold: kommuner, private virksomheter, frivillige organisasjoner og fagmiljø. Regjeringen har tredoblet støtten til tiltak i hele nedbørsfeltet til Oslofjorden, med 65 millioner kroner øremerket naturrestaurering i 2026. Miljødirektoratet har nå startet gjennomgangen av søknadene. Direktoratet skal vurdere hvilke prosjekter som faller inn under ordningen, og hva som best kan bidra til å bedre tilstanden i fjorden. ## **Prioriterer rask behandling** Miljødirektoratet prioriterer arbeidet med søknadene høyt, og vil behandle søknadene så raskt som mulig. Ordningen åpner for tilskudd til tiltak som opprydding av spøkelsessteiner og garn, etablering av marine nyttehager og andre prosjekter som gir bedre vekstforhold for tare, blåskjell og andre vekster som renser vann. > [Millioner til 38 prosjekter for Oslofjorden](https://fauna.no/millioner-til-38-prosjekter-for-oslofjorden/) ## **Ny plan på trappene** Arbeidet for å bedre miljøtilstanden i Oslofjorden står høyt på regjeringens prioriteringsliste. Regjeringen har satt i verk en rekke tiltak rettet mot de største kildene til påvirkning: avrenning fra jordbruk, utslipp fra avløp og fiskeri. I løpet av 2026 vil regjeringen legge frem en ny Oslofjordplan. Den nye planen skal erstatte planen fra 2021, og skal vise de viktigste prioriteringene for arbeidet de neste fem årene. Forslaget vil bli sendt på høring i løpet av våren, og endelig plan skal etter planen legges frem til høsten. > [Oslofjorden: Ministeren ber folket om hjelp](https://fauna.no/ny-oslofjordplan-na-ber-ministeren-folket-om-hjelp/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, fiskere, Miljødirektoratet, oslofjorden, restaurering, tilskudd --- ### [Nesten halvert fiskemengde i norske hav](https://fauna.no/nesten-halvert-fiskemengde-i-norske-hav/) **Published:** februar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Biomassen av viktige fiskebestander i norske havområder er nær halvert siden toppåret 2013, viser den nye ressursoversikten fra Havforskningsinstituttet (HI).** Den samlede biomassen er redusert fra om lag 35 millioner tonn i 2013 til rundt 17 millioner tonn i 2025 – det laveste nivået som er målt i tidsserien. Flere av de 46 vurderte bestandene sliter med svak rekruttering, blant annet nordøstarktisk torsk, der gytebestanden nå ligger mellom føre-var-nivå og kritisk nivå. For makrell er situasjonen dramatisk: Gytebestanden har falt fra nær 13 millioner tonn i 2014 til 2,7 millioner tonn i 2025. HI peker på svikt i rekruttering, for høyt fiskepress og varmere hav som sentrale forklaringer. I 2025 var sjøtemperaturen i norske havområder mellom 0,5 og 2,5 grader over normalen, samtidig som mengden dyreplankton – nøkkelføde for både larver, yngel og pelagisk fisk – var lavere enn tidligere i store deler av havområdene. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** fisk, ressurser --- ### [Rekordoppslutning, men finkefuglene uteble](https://fauna.no/rekordoppslutning-men-finkefuglene-uteble/) **Published:** februar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Over 13 000 hager deltok i årets hagefugltelling, det høyeste antallet siden tellingen startet i 2008. **Content:** ## **Over 13 000 hager deltok i årets hagefugltelling, det høyeste antallet siden tellingen startet i 2008.** Én av 200 husstander i Norge bidro med observasjoner, men årets telling vil nok huskes best for finkefuglenes dramatiske fravær. Kjøttmeis troner som vanlig øverst på listen og ble registrert i 94 prosent av hagene, etterfulgt av blåmeis og skjære. Spettmeisen fortsetter sin fremgang og ble for første gang registrert hos over halvparten av deltakerne – en utvikling som trolig skyldes mildere vintre og flere fôringsplasser. Finkefuglene derimot opplevde et historisk bunnår. Bjørkefink, gråsisik, grønnsisik og dompap svinger naturlig fra år til år avhengig av frøsetting, men i år gikk også kjernebiter, stillits og bokfink tilbake med hele 50 prosent sammenlignet med fjoråret. BirdLife Norge mener årsaken er dårlig tilgang på favorittføde hos alle finkefuglene samtidig – noe som ikke har blitt registrert tidligere. Den truede gulspurven fortsetter tilbakegangen, særlig på Vestlandet, der færre enn noensinne ble registrert i år. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** birdlife --- ### [Utvidet fellingsområde for jerv i Vestland og Innlandet](https://fauna.no/utvidet-fellingsomrade-for-jerv-i-vestland-og-innlandet/) **Published:** februar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Miljødirektoratet har utvidet fellingsområdet for ekstraordinært uttak av jerv i region i Vestland og Innlandet. **Content:** ## **Miljødirektoratet har utvidet fellingsområdet for ekstraordinært uttak av jerv i region i Vestland og Innlandet.** Det nye området omfatter nå hele Stryn og Luster kommuner, samt deler av Volda, Stranda og Årdal kommuner. Beslutningen kommer etter meldinger om økt sporaktivitet av jerv i området, samt henvendelser fra Rovviltnemnda i region 1 og 6, og flere av de berørte kommunene. Statens naturoppsyn (SNO) felte to voksne hannjerver i region 1 den 20. januar 2026, og kvoten ble senere økt med ytterligere én jerv. Jervene som spores inn i region 3 fra kommunene Årdal, Luster, Stryn og Stranda kan også felles. Miljødirektoratet understreker at uttaket ikke vil være til skade for bestandens overlevelse eller komme i konflikt med det nasjonale bestandsmålet for jerv. Beslutningen er tatt etter naturmangfoldlovens § 18 og rovviltforskriften § 13, og bygger på prinsippet om differensiert forvaltning og skadebildet av jerv på sau i de aktuelle regionene. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** innlandet, jerv, Vestland --- ### [Vil skjerpe kravene til fritidsbåtførere](https://fauna.no/vil-skjerpe-kravene-til-fritidsbatforere/) **Published:** februar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Sjøfartsdirektoratet foreslår å innføre en praktisk del i båtførerprøven og senke grensen for når høyhastighetsbevis kreves. **Content:** ## **Sjøfartsdirektoratet foreslår å innføre en praktisk del i båtførerprøven og senke grensen for når høyhastighetsbevis kreves. Regjeringen vil nå vurdere anbefalingene.** – For mange liv går tapt i fritidsbåtulykker. Regjeringen har etablert en nullvisjon for omkomne og hardt skadde til sjøs, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss. Direktoratet foreslår en praktisk prøve som del av båtførerbeviset for å sikre at førere har ferdigheter i tillegg til kunnskap. Videre foreslås det å senke grensen for når høyhastighetsbevis kreves, fra 50 til 45 knop. Forslagene inngår i oppfølgingen av handlingsplanen for drukningsforebygging og den nasjonale handlingsplanen for sjøsikkerhet. Endringene forutsetter endringer i regelverket og må utredes videre før regjeringen kan ta stilling til eventuelt hvordan og når de kan innføres. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** båt --- ### [Metanhemmere: Klimakur eller risikabelt eksperiment?](https://fauna.no/metanhemmere-klimakur-eller-risikabelt-eksperiment/) **Published:** februar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Metanhemmere som skal redusere klimagassutslipp fra husdyr har skapt heftig debatt i norsk landbruk. **Content:** ## **Metanhemmere som skal redusere klimagassutslipp fra husdyr har skapt heftig debatt i norsk landbruk. Mens industrien lover betydelige klimakutt, advarer kritikere mot ukjente helseeffekter, grønnvasking og industrialisering av norsk husdyrhold.** I november 2025 satte Norge bruken av metanhemmeren Bovaer på pause etter urovekkende rapporter fra Danmark, hvor melkeprodusenter meldte om kyr med redusert appetitt, sykdom og lavere melkeproduksjon. Stortinget har siden fått et representantforslag om å stanse all videre utprøving av [metanhemmere i norsk landbruk.](https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-057s/?all=true) ## **Hva er metanhemmere?** Metanhemmere er tilsetningsstoffer i fôr som skal redusere metanproduksjonen i drøvtyggeres vom. Den mest omdiskuterte varianten er Bovaer, utviklet av kjemigiganten DSM-Firmenich, med virkestoffet 3-NOP (3-nitrooxypropanol). Stoffet hemmer enzymer som produserer metan i fordøyelsen, og skal ifølge produsentene kunne redusere metanutslipp fra melkekyr med 15–25 prosent. Bovaer har vært forsket på internasjonalt i over 15 år og er godkjent av både EUs mattrygghetsorgan EFSA og Mattilsynet. Industrien, representert ved Tine og Norsk melkeråvare, har hevdet at stoffet er trygt for både dyr og mennesker, og at det brytes fullstendig ned i dyrets fordøyelsessystem uten å gå over i melk eller kjøtt. ## **Faglig usikkerhet og dyrevelferd** Den danske erfaringen har imidlertid avdekket et uavklart spørsmål om forsvarlighet. Etter at Danmark fra oktober 2025 påla melkebønder å bruke metanhemmere, rapporterte flere produsenter om negative effekter [hos kyrne.](https://www.dagbladet.no/nyheter/stanser-bruk-umiddelbart/83840572) Norsk melkeråvare valgte å sette bruken på pause «ut fra et føre-var-prinsipp», selv om selskapet samtidig understreket at det ikke var «kjente negative effekter som har dokumentert sammenheng med bruk av Bovaer i Norge». Kritikere peker på at godkjenningen av Bovaer bygger på forskning finansiert av produsenten selv, og at det mangler uavhengige, langtidsstudier på effekter for dyrenes mikrobiom, immunforsvar og næringsopptak. Studier har dokumentert at stoffet kan svekke næringsopptak og påvirke immunforsvaret, og at det øker nivået av propionsyre – en syre som i dyreforsøk er brukt for å fremkalle autismerelaterte responser hos rotter. EFSAs egen vurdering viser at høye doser 3-NOP hos rotter førte til redusert sædproduksjon og infertilitet, selv om dosene var langt høyere enn anbefalte nivåer for melkekyr. ## **Mattrygghet, bekymring og tillit** For mennesker kan metanhemmeren i rene, mikroskopiske mengder være akutt dødelig, og bønder må bruke verneutstyr ved håndtering. Dette har skapt uro blant forbrukere og melkeprodusenter som frykter at innføringen kan svekke tilliten til norsk mat. Flere bondeorganisasjoner og debattanter mener at bruken av syntetiske tilsetningsstoffer undergraver bildet av norsk kjøtt og melk som rene, naturlige produkter. Kritikere spør hvorfor forbrukere skal akseptere «eksperimentering med maten» når det fortsatt er faglig uenighet og kunnskapshull. ## **Grønnvasking eller nødvendig klimatiltak?** Den mest prinsipielle kritikken retter seg mot bruken av metanhemmere som klimapolitisk verktøy. Dyrevern- og miljøorganisasjoner, sammen med flere fagfolk, anklager landbruksindustrien for grønnvasking, blant annet ifølge [NOAH.](https://www.dyrsrettigheter.no/landbruk/metanhemmere-et-forsok-pa-symptomlindring-for-et-odeleggende-system/) Argumentet er at metanhemmere bare «skrur ned» én type utslipp – metan fra vomma – mens arealbruk, fôrimport, nitrogenutslipp og andre miljøbelastninger fra kjøttproduksjon i liten grad endres. Kritikerne mener at metanhemmere er «symptomlindring for et ødeleggende system», i stedet for å ta tak i hovedspørsmålet: volumet av produksjon og forbruk av animalske produkter. ## **Industrialisering og utmarksbeite** Metanhemmere krever hyppig dosering – annenhver til tredje time – noe som er umulig å gjennomføre når dyr beiter fritt i utmark. Dette har skapt bekymring for at utbredt bruk vil presse norsk husdyrhold mot mer innefôring, mer bås-drift og mindre bruk av utmarksressurser, [ifølge småbrukarlaget.](https://www.smabrukarlaget.no/politikk/klima-og-miljoe/metanhemmere/) Småbrukarlaget og andre har advart om at metanhemmere kan føre til økt industrialisering av norsk landbruk, med mer teknologi, mer kontroll og mindre rom for tradisjonelt, ekstensivt beitebruk. ## **Politisk strid** Norges Bondelag støtter innføring av metanreduserende fôrvarer som et viktig klimatiltak, og det har vært enighet om å innføre krav om metanreduserende fôr i melkeproduksjonen fra 2027. Samtidig har det blitt fremmet representantforslag i Stortinget om å stanse all videre bruk og utprøving av metanhemmere i Norge. FrP har stilt seg kritisk til tiltaket, med formuleringer om at det ikke er «et politisk problem at kua fiser». Motstandere mener at politisk energi og offentlige midler heller burde brukes på å stimulere til redusert kjøttforbruk, bedre driftsformer og mer plantebasert kost. ## **Hva skjer nå?** Norsk melkeråvare skulle opprinnelig gjøre en ny vurdering av Bovaer-bruken i januar 2026, men fortsetter å teste metanhemmere i kontrollerte forsøk ved NMBU gjennom forskningsprogrammet MetanHUB. Programmet mottar 10 millioner kroner årlig over Jordbruksavtalen for å forske på metanreduserende fôr under norske forhold. Samtidig fortsetter den prinsipielle debatten om metanhemmere representerer en nødvendig klimatilpasning av landbruket – eller om de er et risikabelt eksperiment som avleder oppmerksomheten fra mer grunnleggende spørsmål om matproduksjon, forbruk og klimagassutslipp. **Kategorier:** fauna+, Klima, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** metanhemmere --- ### [Isbjørn-mysteriet som utfordrer alt vi trodde](https://fauna.no/isbjorn-mysteriet-som-utfordrer-alt-vi-trodde-om-klimaendringer/) **Published:** februar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskere forventet det motsatte, men isbjørner i det norske øyriket har blitt både tyngre og friskere siden tidlig på 1990-tallet **Content:** ## **Forskere forventet det motsatte, men isbjørner i det norske øyriket har blitt både tyngre og friskere siden tidlig på 1990-tallet, til tross for at havis har forsvunnet i rekordfart.** Forskere ved Norsk Polarinstitutt veid og målte 770 voksne isbjørner mellom 1992 og 2019. På Svalbard og i Barentshavet har antallet isfrie dager økt med omtrent 100 i løpet av perioden, med fire færre isdager hvert år. Likevel viser tallene at bjørnene har økt betraktelig i kroppsfett, [ifølge BBC.](https://www.bbc.com/news/articles/cx2l1xpz03no) ## **Den utrolige Svalbard-effekten** Studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Scientific Reports, avslører en trend som står i sterk kontrast til hva forskere ser andre steder i Arktis. Etter en innledende nedgang i kroppskondisjon mellom 1995 og 2000, ble bjørnene faktisk tyngre og sunnere i løpet av de påfølgende to tiårene, [noe også CNN skriver om.](https://www.cnn.com/2026/01/30/climate/polar-bears-fatter-norway-arctic-intl-scli) – Jo fettere en bjørn er, desto bedre kondisjon har den, sier Jon Aars, hovedforsker ved Norsk Polarinstitutt. – Jeg ville ha forventet en nedgang i kroppskondisjon på grunn av det alvorlige tapet av havis, legger han til. Barentshavet har opplevd temperaturstigninger på opptil to grader celsius per tiår i enkelte områder, og regionen har mistet havis raskere enn noe annet sted der isbjørn lever. ## **Reinsdyr og hvalross på menyen** Forskerne mener at forklaringen ligger i et endret kosthold. Isbjørnene på Svalbard har tilpasset seg ved å spise mer landbasert bytte, inkludert reinsdyr og hvalross. Både reinsdyr- og hvalrossbestandene har tatt seg opp etter tidligere overbeskatning fra mennesker. En annen teori peker på at havistapet kan ha ført til at steinkobbe samler seg i mindre områder med havis, noe som kan ha gjort isbjørnenes jakt mer effektiv. Fettet fra sel gir bjørnene energi og isolasjon, og gjør det mulig for hunner å produsere næringsrik melk til ungene. ## **Hva skjer dersom isen ikke kommer tilbake?** Selv om tallene fra Svalbard er oppmuntrende, advarer forskerne sterkt mot å tolke resultatene som et tegn på at klimaendringer ikke truer isbjørn. Aars understreker at funnene ikke motsier den bredere forståelsen av at klimaendringer utgjør alvorlige risikoer for isbjørn globalt. Forskere ved det franske miljøforskningssenteret CEFE påpeker at resultatene kan være overraskende fordi de motsier hva studier av andre isbjørnbestander viser. I regioner som Baffin Bay og Hudson Bay har isbjørn opplevd redusert kroppskondisjon og lavere reproduksjon etter hvert som havis har smeltet, [iføgle danske BT](https://www.bt.dk/udland/nyt-studie-isbjoerne-i-norge-bliver-federe-trods-skrumpende-havis). ## **Gode nyheter – med en viktig advarsel** De adaptive strategiene som er observert i Svalbard kan være avhengige av lokale forhold som ikke finnes andre steder i Arktis. Forskerne advarer om at disse mekanismene kanskje ikke varer dersom havistapet fortsetter eller akselererer i kommende tiår. Det overraskende studiet fra Svalbard understreker betydningen av å ikke overføre forskningsresultater fra én region til en annen. Bestandene av reinsdyr og hvalross kan også ha sine grenser, og om isbjørnene vil klare seg når tilgangen på disse dyrene stabiliserer seg, gjenstår å se. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Barentshavet, havis, isbjørn, Jon Aars, klimaendringer, Norsk Polarinstitutt, Svalbard --- ### [Når isbjørnen setter forskerne på plass](https://fauna.no/nar-isbjornen-utfordrer-forskernes-domedagsprofetier/) **Published:** februar 5, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskerne har i årevis varslet om isbjørnens undergang når havisen smelter, men slik ble det ikke i denne historeien. **Content:** ## **Forskerne har i årevis varslet om isbjørnens undergang når havisen smelter. Men hva om hele argumentet bygger på en logisk brist som de færreste har stilt spørsmål ved, og bare godtatt argumentet i årtier uten å heve et øyebryn?** ## **LEDER** Historien går omtrent slik: Isbjørnen jakter sel på havisen. Uten havis får bjørnen ikke tak i sel. Dermed dør isbjørnen. Denne enkle ligningen har blitt gjentatt så mange ganger at den har blitt en sannhet ingen tør utfordre. Men nå har forskere veid og målt 770 voksne isbjørner på Svalbard mellom 1992 og 2019, og konklusjonen er oppsiktsvekkende. Bjørnene har faktisk blitt fettere og sunnere, til tross for at antallet isfrie dager har økt med omtrent 100 i løpet av perioden. ## **Logikken som ikke holder vann** La oss gå tilbake til grunnargumentet: Isbjørnen må ha havis for å jakte sel, fordi selen får unger på isen. Men her dukker paradokset opp. Dersom havisen forsvinner – hvor skal da selen få ungene sine? Steinkobbe får riktignok unger på land i tidevannssonen på Svalbard, men ringsel, som er isbjørnens hovedbyttedyr, er avhengig av stabil havis for å grave ut fødehi i snø og is. Dersom klimaendringene fører til at havisen forsvinner, vil ikke bare isbjørnen miste jaktplattformen. Selen mister selve fødestedet. Da står vi igjen med et enkelt spørsmål: Hva skjer med selbestanden når isen forsvinner? Svaret burde være åpenbart – den må enten finne andre steder å føde, eller den vil gå tilbake i antall. ## **Tilpasning er ikke science fiction** Det forskerne har oversett, er dyrs evne til tilpasning. Forskning viser at dyr (andre enn isbjørn) kan tilpasse seg dobbelt så raskt som forskere tidligere trodde. I populasjoner som er studert, sto genetisk endring ved naturlig utvalg for en økning på 18,5 prosent i individets evne til å overleve og reprodusere, per generasjon, fiølge [Forskning](https://www.forskning.no/dyreverden-evolusjon-klima/dyr-kan-tilpasse-seg-dobbelt-sa-raskt-som-det-forskere-trodde-for/2034057). På Svalbard ser vi nå nettopp denne typen tilpasning i praksis. Isbjørnene har endret kostholdet og spiser mer landbasert bytte, inkludert svalbardrein og hvalross. Begge disse bestandene har tatt seg opp etter tidligere overbeskatning. Isbjørnen har også begynt å spise egg fra fugl som ærfugl og gås, og har til og med framskyndet ankomsten til fuglekoloniene for å rekke rugetiden. ## **Forskerne som ikke trodde sine egne øyne** Jon Aars ved Norsk Polarinstitutt innrømmer at resultatene var overraskende. Han skulle ha forventet en nedgang i kroppskondisjon på grunn av det alvorlige tapet av havis. Men virkeligheten viste seg å være en annen. Bjørnene tilpasset seg. Det betyr ikke at klimaendringer er ufarlig for isbjørnen. I andre deler av Arktis, som Hudson Bay, har bjørnene faktisk gått ned i kondisjon og reproduksjon. Men forskjellen er nettopp det: Når alternative matkilder finnes, tilpasser bjørnen seg. Når de ikke finnes, sliter den. ## **Naturens evne til omstilling** Svalbard-studien understreker noe viktig: Naturen er ikke statisk. Dyr følger byttet sitt, endrer atferd og finner nye næringskilder når nødvendigheten melder seg. Det er dette evolusjon handler om – ikke en langsom prosess som tar tusenvis av år, men kontinuerlig tilpasning som skjer generasjon for generasjon. Forskerne advarer selvsagt om at de adaptive strategiene kanskje ikke varer dersom havistapet fortsetter eller akselererer i kommende tiår. Men det de egentlig sier, er at vi ikke vet. Vi vet ikke hvor langt isbjørnen kan strekke sin tilpasningsevne. Vi vet ikke om reinsdyr- og hvalrossbestandene vil være nok. Vi vet ikke om selen finner andre fødesområder. Det vi derimot vet, er at domedagsprofetiene om isbjørnens snarlige undergang ikke stemmer overens med det forskerne faktisk observerer på Svalbard akkurat nå. Og kanskje burde det få oss til å stille flere kritiske spørsmål ved forenklede årsak-virkning-kjeder, også når de kommer fra forskere med de beste intensjoner. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** isbjørn --- ### [Vil bruke 21 milliarder på å belønne usosial kjøring](https://fauna.no/vil-bruke-21-milliarder-pa-a-belonne-usosial-kjoring/) **Published:** februar 13, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Trenger vi virkelig enda en tunnel for enda flere biler? **Content:** ## **Dårlige nyheter om upalitelige broer er gull for Sandvika, skriver en kommentator i Aftenposten. Endelig kan tunnelplanene realiseres.** Politikere gnir seg i hendene, veimyndigheter nikker anerkjennende, og konsulentfirmaer begynner å regne på anbudsrunder. Men kanskje burde vi stille et mer grunnleggende spørsmål før vi begynner å bore: Trenger vi virkelig enda en tunnel for enda flere biler? Problemet i området rundt Sandvika er ikke mangel på veikapasitet. Problemet er biltettheten. Og biltettheten skyldes ikke at det er for mange mennesker som må transporteres – det skyldes at nesten hver eneste bil bare inneholder én person. En usosial kjøring som tar plass for fire-fem personer, men frakter bare én. Det er som om vi bestilte et helt vogntog for å frakte en pose med poteter. ## **Enmannsbilen – vår tids største arealtyv** Når man står i kø på E18, ser man det samme bildet igjen og igjen: Sjåfør etter sjåfør, alene i sin egen bil. Fire tomme seter i hver bil. Hvis bare halvparten av disse bilene hadde delt på kjøreturen, ville køene vært borte uten en eneste meter ny vei eller tunnel. Hvis tre av fire hadde samkjørt, ville trafikken flyte som en drøm. Det er utvilsomt et prosjekt som må ses på med helt nye øyne. Men i stedet for at politikerne fokuserer på denne usosiale kjørekulturen, bygger vi oss ut av problemet. Vi belønner enmannsbilen med bredere veier og nye tunneler. Vi bruker milliarder av fellesskapets penger på å gi privatbilister mer plass. Det er som å gi mer mat til noen som spiser for mye – det løser ikke det underliggende problemet. Det forsterker det. ## **En kultur vi har latt utvikle seg** Enmannsbilen har blitt normen. Vi har gått fra å se på bilen som et transportmiddel til å betrakte den som et privat rom på hjul. Et sted hvor vi kan lytte til vår egen musikk, prate i våre egne telefonsamtaler, og slippe å forholde oss til andre mennesker på vei til jobb. Det er forståelig, men det er ikke bærekraftig. I andre land har man begynt å ta grep. I USA har mange byer egne HOV-felt – High Occupancy Vehicle lanes – hvor man bare får kjøre hvis man er minst to personer i bilen. I Norge diskuterer vi fortsatt om vi skal ha bomringer, mens vi ignorerer elefanten i rommet: At vi kunne kuttet trafikken med 60-70 prosent bare ved å dele bilene. ## **Konsekvensene for naturen** Hver ny tunnel, hver utvidelse av veinettet, spiser seg inn i verdifull natur. Anleggsperioder forstyrrer dyreliv, barriereeffekter øker, og det sender et signal om at privatbilisme er løsningen på fremtidens transportbehov. Det er det ikke. Sprengningsarbeid jager dyr bort fra leveområdene sine. Massetransport endrer grunnvannsforhold. Ny vei trekker til seg ny utbygging, som igjen skaper press på nye arealer. Det vi kaller utvikling, kaller naturen tap av habitat. Dette er spesielt aktuelt i områder hvor det nesten ikke er mer natur igjen å ta vare på. Veier og tunneler tar også plass – både direkte gjennom anleggsarbeid og indirekte gjennom økt trafikk og press på arealbruk. I en tid hvor vi bør redusere vårt fotavtrykk, går vi motsatt vei. Vi bygger som om vi fortsatt lever på 1970-tallet, da veiutbygging var ensbetydende med fremskritt. ## **Den økonomiske galskapen** La oss snakke penger. En tunnel til Sandvika vil koste milliarder. Ikke millioner – milliarder. Penger som kunne vært brukt på hundrevis av andre tiltak. Kommentatoren i Aftenposten skriver om prislapper og kostnader per vei, men glemmer å stille spørsmålet: Hva hvis vi kunne løst problemet for en brøkdel av prisen? En nasjonal samkjøringsordning med app-løsning, insentiver og markedsføring ville kostet kanskje 100 millioner kroner. En tunnel koster 100 ganger så mye, eller mer. Det er ikke fornuftig ressursbruk. Det er politisk symbolikk på det dyreste. ## **En enklere løsning** I stedet for å bruke milliarder på ny infrastruktur, kunne vi investert en brøkdel i: **Sambilordninger og digitale delingsplattformer:** Gjør det like enkelt å finne en samkjøringspartner som å bestille en Uber. Integrer det i Google Maps og Apple Maps. **Kollektivtransport med hyppigere avganger:** Hvis bussen går hvert femte minutt, ikke hvert 20., velger flere bort bilen. **Insentiver for samkjøring:** Egne felt for biler med minst to personer. Gratis parkering for samkjørere. Redusert bompengeavgift. Skattefradrag for arbeidsgivere som tilrettelegger. **Arbeidsgiverordninger som belønner bærekraftig transport:** Bonusordninger for samkjøring. Sykler til ansatte. Fleksible arbeidstider så folk slipper rushtid. **Kulturendring gjennom kommunikasjon:** Gjør det sosialt attraktivt å dele bil. Vis at det er smart, moderne og ansvarlig – ikke stakkarslig. ## **Veien videre** Det er ikke mangel på plass på veiene som er problemet. Det er hvordan vi bruker plassen. En tunnel løser ikke det. Den forsterker det. Den gir oss noen års lindring før trafikken vokser tilbake til samme nivå – fenomenet trafikantene kaller «indusert etterspørsel». Bygg mer vei, få mer trafikk. Søtere ord er knapt blitt hørt i Sandvika på 60 år, heter det i artikkelen. Kanskje det er på tide at vi hører noen andre ord også: Samkjøring. Deling. Fellesskap. Ansvar. Eller er det en mer underliggende grunn til at folk fra området ikke tar buss og bane? Er det noen de ikke vil menge seg med. For noen år siden hørte jeg om en fyr som ikke hadde tatt T-banen i Oslo på 30 år. Det er merkelig når T-banen er nærmeste nabo. Det er mange grunner for at folk vil isolere seg i en bil. Kan det være at de ikke orker å forhold seg til andre folk? Det handler ikke bare om å redde natur. Det handler om å skape et samfunn som faktisk fungerer. Hvor vi bruker fellesskapets ressurser på det som gir mest nytte for flest mulig. Hvor vi tenker langsiktig i stedet for å flikke på symptomer. Det ville virkelig lysne – både for trafikken og for naturen. Men det krever at vi tør å utfordre enmannsbilens hegemoni. At vi tør å si at den usosiale kjøringen må ta slutt. At vi tør å prioritere fremtiden over komforten i dag. Tunnelen er ikke løsningen. Den er symptomet på at vi fortsatt ikke har forstått problemet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** samfersel --- ### [Færre tamrein og sau tatt av store rovdyr](https://fauna.no/faerre-tamrein-og-sau-erstattes-som-tatt-av-rovdyr/) **Published:** februar 26, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Erstatningene for tap av tamrein og sau til fredet rovvilt faller tydelig, og tallene viser en markant nedgang i skader fra jerv, kongeørn, bjørn og ulv. **Content:** ## **Erstatningene for tap av tamrein og sau til fredet rovvilt faller tydelig, og tallene viser en markant nedgang i skader fra jerv, kongeørn, bjørn og ulv.** Ferske erstatningstall viser at tap av både tamrein og sau til rovvilt går tydelig ned sammenlignet med de siste årene. Nedgangen er størst for jerv og kongeørn på tamrein, og for bjørn og ulv på sau. For tamrein ble det i reindriftsåret 2024/2025 søkt erstatning for rundt 74000 dyr som tapt til rovvilt, men om lag 19000 ble erstattet – ned fra nær 21000 året før. Det betyr at flere tusen færre rein nå blir registrert som rovvilt-tap, til tross for at reindrifta fortsatt opplever store utfordringer. Også for sau peker pilene nedover. Etter siste beitesesong ble knapt 15000 sau og lam erstattet som tatt av fredet rovvilt, mot 17000 året før. Nedgangen er særlig tydelig for tap til bjørn og ulv, som tradisjonelt har vært krevende skadegjørere i flere beiteområder. Bak tallene ligger en kombinasjon av rovviltforvaltning og målrettede tiltak. Bestanden av gaupe reguleres hovedsakelig gjennom kvotejakt, mens jerv i større grad tas ut gjennom ekstraordinære aksjoner i områder med store tap. I fjor ble 43 jerver felt, inkludert valper ved flere hiuttak, med mål om å redusere skadene i kalvingsområder for tamrein. For næringa betyr nedgangen i rovvilt-tap at færre dyr går tapt til rovdyr enn tidligere år, og at virkemidlene mot skadegjørende rovvilt ser ut til å ha effekt. Samtidig minner både reindriftsutøvere og myndigheter om at tapene fortsatt er betydelige, og at hvert enkelt dyr har stor verdi for dem som lever av beitebruk. Dette går fram av en [pressemelding fra Miljødirektoratet](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18815733/nedgang-i-erstattede-tap-av-tamrein-og-sau-til-rovvilt?publisherId=17847187&lang=no). **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** rovdyr, sau, tamrein --- ### [Nok et ulvepar har forsvunnet i løse lufta](https://fauna.no/nok-et-ulvepar-har-forsvunnet-i-lose-lufta/) **Published:** februar 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Ulveparet i Boksjøreviret forsvunnet, og det er ingen spor etter ulvene.** Ulveparet som skulle felles i Boksjøreviret i Halden, har ikke blitt observert gjennom hele lisensfellingsperioden som nå er avsluttet. Det er uklart om ulvene fortsatt befinner seg i området, og det har heller ikke blitt funnet DNA-spor som kan bekrefte deres tilstedeværelse. Klima- og miljødepartementet vedtok i desember lisensfelling av ulvene i Boksjøreviret, men jakten har vært utfordrende grunnet lite snø og dermed få sporingsmuligheter. Observasjoner av ulv har vært fraværende, og det stilles nå spørsmål ved om paret fortsatt oppholder seg i området. Statssekretær Kristoffer André Hansen uttalte at det ikke finnes konkrete bevis på ulvenes tilstedeværelse, og overvåkingen vil bli styrket for å avklare situasjonen. Uten spor eller bekreftelser kan det bli vanskelig å gjennomføre eventuelle nye vurderinger av lisensfellingen. Dette melder [Halden Arbeiderblad](https://www.ha-halden.no/ulveparet-som-skal-skytes-i-halden-har-ikke-blitt-sett-na-onsker-regjeringen-hjelp/s/5-20-1684236). **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Faunakriminalitet, rovdyr, ulv --- ### [Styrker overvåkingen av ulv i Boksjøreviret](https://fauna.no/styrker-overvakingen-av-ulv-i-boksjoreviret/) **Published:** februar 15, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## Klima- og miljødepartementet styrker overvåkingen av ulv i Boksjøreviret, og oppfordrer lokale organisasjoner, kommuner og lisensjegere om å bidra. I desember vedtok Klima- og miljødepartementet at det kunne felles ulv i tre revirer i ulvesonen fra 1. januar til 15. februar. Et av disse var ulveparet i Boksjø. Så langt har det ikke blitt felt ulv i dette reviret, og det er usikkert om det er ulv der. – For å få bedre kunnskap om situasjonen, ber vi nå Statens naturoppsyn om å forsterke innsatsen i Boksjø. Dersom det viser seg at ulveparet befinner seg i området, vil vi raskt vurdere behovet og mulighetene for nye tiltak, sier statssekretær Kristoffer André Hansen i Klima- og miljødepartementet i en pressemelding. En viktig forutsetning for nye tiltak er DNA-analyser som bekrefter at ulveparet fortsatt er i reviret. I brevet til Miljødirektoratet ber departementet om at Statens naturoppsyn holder kontakt med lokale organisasjoner, kommuner og lisensjegere i området. Du kan lese brevet her: [Brev til Miljødirektoratet om ulv Boksjøreviret](https://www.regjeringen.no/contentassets/c6e9a0cdf7174c62825d04f1f2af4d5e/brev-til-miljodirektoratet-ulv-boksjoreviret.pdf) – Vi håper at mange vil bidra, slik at vi raskt får avklart om det er ulv der eller ikke, sier Hansen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Boksjøreviret --- ### [Mangler kunnskaper i Arktis](https://fauna.no/mangler-kunnskaper-i-arktis/) **Published:** oktober 19, 2015 **Author:** Fauna.no **Content:** **Norsk Polarinstitutt etterlyser mer kunnskap om miljøverdiene i havområdene rundt Jan Mayen og i Barentshavet og dermed også om påvirkning som petroleumsaktivitet kan få på disse.** Instituttet fraråder spesifikt petroleumsaktivitet i kasteområdene for sel vest og nordvest av Jan Mayen og anbefaler spesifikt at det i Barentshavet sørøst ikke tillates boring innenfor en avstand av minimum 50 km fra iskanten. Olje- og energidepartementet (OED) la i høst frem konsekvensutredningene for åpningsprosessene for petroleumsvirksomhet for de to havområdene ved Jan Mayen og i Barentshavet sørøst. Norsk Polarinstitutt (NP) har vurdert utredningene på grunnlag av kunnskapsgrunnlaget for disse områdene, og har nå avgitt høringsuttalelse i saken. Disse konsekvensutredningene er svært viktige da de er første trinn i, og grunnlag for regjeringens vurdering av, åpning av nye havområder for petroleumsvirksomhet, understreker Ingrid Berthinussen, avdelingsdirektør i miljø- og kartavdelingen. Norsk Polarinstitutt mener de store krav utredningen setter til innholdet og de vurderinger som gjøres langt på vei innfris, men instituttet har like fullt pekt på en del områder som må tas høyde for i det videre arbeidet. Polarinstituttets viktigste påpekninger til konsekvensutredningen er: Det foreligger fremdeles store kunnskapsmangler når det gjelder miljøverdiene både i havområdene rundt Jan Mayen og Barentshavet sørøst. Det er behov for videre fokus på styrking av kunnskapsgrunnlaget om miljøverdiene, og dermed også kunnskap om potensiell påvirkning av petroleumsaktivitet i disse områdene. Norsk Polarinstitutt vil spesielt peke på behovet for å få bedre kunnskap og forståelse av hvordan forventede klimaendringer vil påvirke miljøverdiene, og deretter i hvilken grad og omfang petroleumsaktivitet vil påvirke disse verdiene i lys av de forventede endringene. Norsk Polarinstitutt mener det er behov for et fokus på og en reell vurdering av begrensninger i beredskapsmuligheten for bedre å kunne ta stilling til den reelle miljørisikoen som følger med petroleumsvirksomhet i disse nye områdene enn det som fremkommer i utredningene. Norsk Polarinstitutt mener at det på bakgrunn av de foreliggende kunnskapsmanglene (og i lys av de store miljøverdiene i området) må vises tilbakeholdenhet når det gjelder petroleumsvirksomhet i havområdet rundt Jan Mayen på nåværende tidspunkt. Instituttet fraråder spesifikt petroleumsaktivitet i områdene i vest og nordvest av Jan Mayen der det er kasteområder for sel på isen og hvor aktivitet også potensielt vil kunne påvirke den kritisk truede grønlandshvalen som har beite- og produksjonsområder nord og nordvest for dette området. Norsk Polarinstitutt anbefaler spesifikt at det i Barentshavet sørøst ikke tillates boring innenfor en avstand av minimum 50 km fra iskanten (definert som grensen for maksimum isutbredelse de siste 10 år) og at det må gjøres ytterligere utredninger for å vurdere om en større avstand er påkrevd ut fra en vurdering av risiko for påvirkning fra aktivitet som skjer relativt nært. For å styrke kunnskapsgrunnlaget tilrås økt forskningsinnsats på problemstillinger knyttet til olje i is, kunnskap om marine pattedyr i området og realiseringen av sjøfuglprosjektet SEATRACK. **Kategorier:** Arktis, Klima, Nyheter, Pattedyr --- ### [Jubler over nytt valpekull i Oslomarka](https://fauna.no/jubler-over-nytt-valpekull-i-oslomarka/) **Published:** august 12, 2015 **Author:** Fauna.no **Content:** **Ulven i Østmarka har fått nytt valpekull. – Dette er kjempemoro! Det er en stor naturattraksjon å ha en ulvefamilie bare noen kilometer utenfor Norges hovedstad, sier Arnodd Håpnes, fagleder i naturmangfold i Naturvernforbundet.** I 2013 etablerte et ulvepar i Østmarkas dype skoger. De fikk navnet Fenris og Frøya, og sommeren 2013 fikk de tre-fire valper. Høsten 2013 forsvant Frøya, og den er trolig død. Siden har Fenris gått sammen med to av valpene sine, helt til i sommer. Ferske videobilder viser nå at det er kommet til verden minst to valper sommeren 2015. – Ulven er et dyr som hører til i skogene våre, og Naturvernforbundet har ønsket den hjertelig velkommen tilbake til Østmarka. I 2014 var ble det født bare to helnorske valpekull, og flokken i Østmarka er derfor et viktig bidrag for å sikre en liten ulvebestand i norsk natur, sier Håpnes. Ulvene lever inne i kjerneområdet i det som kan bli Østmarka nasjonalpark, og her er det både et stort og variert biologisk mangfold og rekreasjonsområder for folk. Østmarka er et godt ulveområder, med mye mat, variert topografi og gode gjemmesteder for en liten ulveflokk. Det er flere som har vært så heldige å få sett ulvene i Østmarka de siste årene. Senest søndag fikk en golfspiller tatt bilder av ett dyr i utkanten av golfbanen ved Losby, og både naturfotografer og andre friluftsfolk har hatt storslåtte opplevelser der de har hatt øyekontakt med en eller flere av Østmarkaulvene. – Oslofolk og andre som bruker marka kan nå bli enda mer stolte av naturen rundt oss. Vi må huske at dette er vårt sjeldneste og mest truede pattedyr, og det lever bare omkring 30 ulver i Norge. Markaturene for hundretusener av mennesker vil også få et større preg av villmarksopplevelse. Det er fantastisk spennende å gå i Østmarka og vite at muligheten til å oppleve ulv er høyst reell, sier Arnodd Håpnes. Håpnes understreker at folk ikke har noe å frykte. – Ulven er redd oss mennesker og stikker seg raskt vekk, som oftest før du får sett den. Men spor og sportegn er lettere å finne, og er du av de heldige kan du både finne poteavtrykk i våt jord og rester etter et elgmåltid. Det er spennende og lærerikt både for barn og voksne, sier Håpnes. Det er ennå uklart hvem ulvemora er. Analyser viser at ulven i Norge og Sverige er relativt sterkt preget av innavl. Inntil 2008 kom hele den skandinaviske bestanden fra bare tre dyr. Forskerne mener at liten genetiske variasjonen gir effekter som færre valper per ungekullene og lavere overlevelsesrate for valper fordi de kan ha ulike skader og skavanker. De siste årene er det registrert nye innvandrere fra den finsk-russiske bestanden både på norsk og svensk side, noe som gir nytt og viktig genetisk materiale inn i bestanden. Nå har opprinnelsen økt til sju innvandrende ulver, og de har fått flere generasjoner med valper som har bidratt til å redusere innavlsgraden noe. – Fenris er faren, men hvis det er datter fra 2013-kullet som er mor, slik man frykter, så betyr det at innavlsgraden er kritisk, noe som reduserer overlevelsesmuligheten for valpene. Ungedødeligheten er generelt høy hos genetisk vital ulv, der 40 til 90 prosent av ungene dør det første leveåret. Dødeligheten øker med økende grad av innavl, så derfor krysser vi fingrene for at det er kommet ei ny tispe inn i Østmarka, og som er mor til disse valpene, sier Arnodd Håpnes. \[box style=»4″\] **Status for ulv i Norge:** - Ulven er definert som en kritisk truet art i Norge. - Bestandsmålet ble ikke oppnådd i 2014, da bare to ungekull så dagens lys. Stortinget har vedtatt bestandsmål for ulv på minst tre ynglinger årlig. - Den helnorske bestanden er ved siste registrering på knappe 30 ulver. - I 2014 og 2015 er hele 25 ulver kjent drept i Norge. Hittil i 2015 er allerede 9 ulver drept. - Særlig kritisk for den samlede belastningen på ulvebestanden er den omfattende krypskyting av ulv, noe som er grundig dokumentert av forskerne. Kilde: Naturvernforbundet \[/box\] **Kategorier:** Naturvern, Pattedyr **Stikkord:** ulv, Østmarka --- ### [Antall drepte moskus doblet](https://fauna.no/antall-drepte-moskus-doblet/) **Published:** oktober 28, 2015 **Author:** Fauna.no **Content:** **En uvanlig sein vår var trolig det som førte til at alle dyrene trakk ned fra fjellet. Resultatet ble at dobbelt så mange moskus som vanlig ble påkjørt og drept av tog.** Totalt sett er bestanden likevel robust, viser en oppsummering fra Statens naturoppsyn. Vinteren 2015 ble det telt 240 moskus i Dovrefjell-området, og de siste ti vintrene har bestanden vært historisk høy. Til tross for en betydelig avgang, har den ligget på mellom 200 og 300 dyr. – Bestanden er relativt robust, fordi andelen av kyr som reproduserer er såpass høy. Den økte dødeligheten rammer i hovedsak unge dyr, sier seniorrådgiver Tord Bretten i Statens naturoppsyn (SNO), som er Miljødirektoratets feltapparat. **Trekker mot jernbanen og E6** I begynnelsen av mai trekker en stor del av moskusbestanden ned i fjellbjørkeskogen, for å utnytte vårbeitet. Da beveger de seg nær både jernbanen og E6, og det oppstår en del uheldige situasjoner. I år var våren ualminnelig sein, og det så ut til at omtrent samtlige dyr trakk ned. Det førte til at 17 dyr ble påkjørt og drept av tog, omtrent det dobbelte av hva som er vanlig. I motsetning til de fleste andre store pattedyr tyr moskusen heller til forsvar enn flukt, dersom de føler seg truet. Det er ikke alle mennesker som forstår signalene når moskusen varsler om at de tobeinte er kommet for nær, og da kan det oppstå farlige situasjoner. I år er en hel del dyr jagd fra området ved – og øst for – E6 og tilbake til kjerneområdet. Fem dyr måtte avlives fordi det ikke var mulig å jage dem tilbake. **Skal være i kjerneområdet** Moskusen i Dovrefjell-området har et kjerneområde på 340 kvadratkilometer, som er definert i forvaltningsplanen for moskus. Det er ikke ønskelig at dyrene etablerer seg på helårsbasis utenfor dette området. – Så lenge bestanden er såpass høy, og med god tilvekst, er det rom for å avlive utvandrede moskus som slår seg til over lengre tid utenfor kjerneområdet. I alt er sju slike dyr blitt tatt ut så langt i 2015, sier Bretten. I løpet av juli, når dyrene har trukket opp igjen på fjellet etter vårbeitet, telles kalvene. Hensikten er ikke å telle alle, men så mange at man får et representativt bilde av tilveksten i stammen. I år var forholdet kalv per voksen ku 0,64, det vil si at to av tre voksne kyr har kalv. Dette tilsier at det ble født i overkant av 70 kalver i vår. I år med tellinger har produksjonen ligget mellom 0,6 og 0,7 kalver per voksen ku. **Rammet av sykdom** De siste ti årene er bestanden blitt rammet av sykdom i en del tilfeller. Viruset munnskurv og ulike bakterieinfeksjoner har vært vanligst. – De fleste sykdomstilfellene registreres i august og september. I år gjennomførte vi en kontrollrunde over to dager i september, etter at det ble funnet sju døde kalver og en melding om to dyr med munnskurv. Vi fant ikke noen alvorlig syke dyr, men forholdet kalv per ku var sunket til 0,45. Dette tyder på at om lag en tredel av kalvene har omkommet i løpet av høsten, sier Tord Bretten. Som en høgarktisk art er moskusen ingen klimavinner. Trolig vil den være en av de første artene som reagerer på endringer i klimaet. Derfor er det fortsatt behov for å overvåke moskus i årene som kommer. **Kategorier:** Dyreliv, Fjell & vidde, Nyheter, Pattedyr --- ### [Mye torsk er god slankekur for sel og hval](https://fauna.no/mye-torsk-i-barentshavet-er-effektiv-slankekur-for-sel-og-hval/) **Published:** august 10, 2016 **Author:** Fauna.no **Content:** ### 12.11.2015 Grønlandsselen og vågehvalen i Barentshavet har blitt tynnere, samtidig som torskebestanden har vokst til rekordnivå. Blir sel og hval utkonkurrert av torsken i kampen om mat? Og hva skjer når det samlede mattilbudet blir ytterligere redusert? #### Av Bjarte Bogstad, Tore Haug, Harald Gjøsæter og Ulf Lindstrøm | Havforskningsinstituttet Spekklaget sier noe om kondisjonen for sel og hval i våre farvann. Det fungerer som energireserve, vern mot kulden og gir dyrene deres karakteristiske strømlinjeform. Hos grønlandssel kan spekket variere fra to til 8–10 centimeter i løpet av en årssyklus. Spekklaget på ryggen til en vågehval øker i tykkelse med 1–2 cm i løpet av beitesesongen fra vår til høst. Fettvekta hos en voksen vågehval varierer fra 400 til 700 kilo i løpet av året – og utgjør på det meste mer enn ti prosent av totalvekta. ### Tynnere spekk Sjøpattedyrene bygger opp mesteparten av spekket under den intensive beitingen i sommerhalvåret. Resten av året – når mattilbudet er mindre og dyrene er opptatt av andre ting som eksempelvis ungefødsler og paring – har de lengre og kortere fasteperioder der de tærer på lagret spekk. Havforskningsinstituttet har målt spekktykkelsen hos både grønlandssel og vågehval tatt i kommersiell fangst. Hos grønlandssel i Østisen (drivisen sørøst i Barentshavet) viste målingene at dyrene var i god kondisjon i perioden 1992–2001. Ved tilsvarende målinger i 2006 og 2011 var spekklaget betydelig tynnere. Hos vågehvalen har spekkmålingene vist en negativ trend over hele perioden fra 1993 til 2013, med særlig lave verdier i 2011–2013. [![vågehval flensing](https://fauna.no/wp-content/uploads/2015/11/flensing-av-vagehval-havforskningsinstituttet-brorn-tore-forberg.jpg)](https://fauna.no/wp-content/uploads/2015/11/flensing-av-vagehval-havforskningsinstituttet-brorn-tore-forberg.jpg)Foto: Bjørn Tore Forberg | Havforskningsinstituttet### Økende torskebestand Torskebestanden i Barentshavet har vokst til rekordhøyt nivå i de seinere år. Samtidig har utbredelsen økt i nordlig og nordøstlig retning. Dermed overlapper utbredelsesområdene for torsk og vågehval betydelig i de sentrale og nordlige områdene av Barentshavet, særlig om sommeren og høsten. Kunnskapen vår om beitevanene gir gode indikasjoner på at de to predatorene konkurrerer om både krill og lodde For grønlandsselen er nærhet til drivis som hvileplass viktig i beiteområdene i nord. Tradisjonelt har de derfor hatt sine sommerbeiter nord for områdene med torsk og vågehval. Derfor har de tre predatorene sammenfallende interesser i matvegen. Selv om de ikke overlapper geografisk, høster de av de samme bestandene (særlig krill, lodde og polartorsk). ### Økt konkurranse Tilgang på byttedyr med høyt fettinnhold (og dermed også energiinnhold) er den viktigste årsaken til at både grønlandssel og vågehval hver vår vandrer nordover i Barentshavet på jakt etter mat. Om våren og sommeren er krill favorittmat fordi den inneholder langt mer fett enn alternative byttedyr. På ettersommeren og høsten har også andre byttedyr, som lodde og polartorsk, feitet seg opp og blitt mer attraktive som sel- og hvalmat. Havforskningsinstituttets analyser har vist at grønlandsselens kondisjon påvirkes positivt av krillmengden: desto mer krill, desto bedre kondisjon. Analysene viser videre at selens kondisjon avtar når torskebestanden øker. Når polartorsk og lodde, også god selmat i likhet med krill, forekommer i moderate mengder, ser det ut til å slå positivt ut for selen. Øker disse bestandene for mye, gir det negative utslag på selens kondisjon. Muligens kan krillen være så viktig for grønlandsselen at enhver konkurranse om denne ressursen vil virke negativt på selens evne til energilagring. ### Fortrinn for torsken I kampen om ressursene i Barentshavet har torsken noen åpenbare fortrinn i forhold til sel og hval: Mens grønlandssel og vågehval primært beiter på det de måtte finne i de øverste 100 meterne av vannsøyla, beiter torsken i stor grad også på det den kan finne på og nær bunnen. En viktig form for bestandsregulering hos torsk er at de også kan være kannibaler, altså spise sine egne rekrutter. Slike forhold kan ha bidratt til at torsken relativt uproblematisk kombinerer tallrikhet og god kondisjon, mens altså sel og hval muligens må betale en energimessig pris for å ha en stor, konkurrerende torskebestand i matfatet. Mindre is i Barentshavet er også en mulig faktor som påvirker grønlandsselen. Det har tvunget selen til lengre transportetapper mellom yngleområdene i sør og beiteområdene i nord, og dermed økt energiforbruk. ### **Ny loddekollaps – slankekur også for torsken?** Havforskingsinstituttets observasjoner viser at det har gått hurtig nedover med størrelsen på loddebestanden de siste to årene, og nedgangen kom uventet. Riktignok har lodda vært utsatt for et formidabelt beitepress i perioden med rekordstor torskebestand, men dette presset var ventet å gå ned, siden mengden torsk har avtatt noe. Under loddekollapsen på 1980-tallet ble det også observert tynnere vågehval og grønlandssel enn normalt. Norske hvalfangere rapporterte om svært mager vågehval på feltene. Vi husker også selinvasjonene fra denne perioden da horder av mager grønlandssel kom inn til Norskekysten på grunn av matmangel i de tradisjonelle beiteområdene lenger til havs. Titusenvis av sel omkom fordi de tullet seg inn i fiskegarn og druknet. Vi har hatt to kollapser i loddebestanden etter dette, men da klarte torsken seg godt fordi det var god tilgang på annen mat, for eksempel ungsild. Hvordan ser vi for oss utviklingen for lodda videre framover? Siden det ble funnet lite både av den små og den store (gytemodne) lodda i høst, regner vi med at bestanden vil holde seg på et lavt nivå de første par årene. Det er vanskelig å forutsi hva som skjer lenger fram i tid. 2015-årsklassen var tallrik på yngelstadiet, og dersom lodderekrutteringen skulle bli bra også i 2016, kan loddebestanden ta seg opp igjen allerede i 2017–2018, slik at perioden med liten loddebestand denne gangen blir kortere enn de 4–5 årene som har vært «vanlig» under tidligere kollapser. Men vi kan også risikere at det blir dårlig overleving av 2015-årsklassen og en dårlig 2016-årsklasse, slik at perioden med liten loddebestand blir forlenget. ### Mindre polartorsk og sild Polartorskbestanden i Barentshavet har avtatt sterkt de senere årene. Ingenting tyder på at den vil ta seg opp igjen på kort sikt. Om dette primært skyldes at utbredelsesområdet har flyttet seg nord- og østover og ut av Barentshavet, eller om det hovedsakelig skyldes en reell nedgang i bestanden, vet vi ikke sikkert. Trolig er det en kombinasjon av disse to. De yngste årsklassene av norsk vårgytende sild vokser opp i Barentshavet, hvor de oppholder seg til de er tre–fire år. Mengden ungsild varierer derfor mye, og de siste årene har det vært små til middels mengder av sild der. Dermed kan vi gå inn i en periode med dårligere mattilgang for torsken. I perioder med lite lodde må en regne med en viss nedgang i individuell vekst og økt kannibalisme. Til og med våren 2015 hadde vi ikke observert noe som tydet på dette – veksten hos stor (gytemoden) torsk har gått noe ned etter at bestanden av stor torsk økte fra 2010, men de siste årene har mindre (umoden) torsk hatt stabil individuell vekst, og kannibalismen har ikke økt merkbart. ### Ny selinvasjon? Hva som vil skje med sel og hval er mer usikkert, siden mye tyder på at disse er mindre avhengige av lodde enn hva torsken er. Det kan være grunn til å merke seg at sammenfallende svikt i bestandene av lodde, polartorsk og ungsild i Barentshavet har vært et karakteristisk trekk i år med masseinvasjoner av grønlandssel på Norskekysten. Systemet er komplisert, og det kan også hende at både sel og hval i større grad enn torsken vil profilere på at det blir mer krill tilgjengelig for sjøpattedyrene når beitetrykket på krill fra lodda avtar. Det er likevel grunn til å tro at konkurransen mellom torsk, sel og hval vil hardne til ytterligere nå når også loddebestanden synes å avta i størrelse. For når krybben er tom bites hestene. Kanskje er det ikke torsken som vil gå seirende ut av den konkurransen? **Kategorier:** Arktis, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Barentshavet, torsk --- ### [Mye søppel på havets bunn](https://fauna.no/havbunnen-10-tonn-soppel-per-kvadratkilometer/) **Published:** august 14, 2016 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Havforskerne har funnet ut at det på bunnen i enkelte havområder er opp til 10 tonn søppel per kvadratkilometer. Plast, fiskeutstyr og annet søppel på havbunnet blir spist av fisk. I tillegg til det havforskerne har funnet på havets bunn, kommer plast og søppel som flyter rundt med havstrømmene. – På flere av Havforskningsinstituttets tokt registrerer vi søppel både på havoverflaten og på bunnen. Dette forteller om utbredelse, omfang og typer av søppel, i tillegg til endringer over tid, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik, som er Havforskningsinstituttets ekspert på plastforsøpling i havet. Han er for tiden på et tokt med forskningsfartøyet ”Johan Hjort” i Nordsjøen hvor hovedformålet er å ta prøver av bunnfisk i hele Nordsjøen. Med seg for å gjøre undersøkelser av miljøtilstanden har Grøsvik forsker Justin Gwynn fra Statens strålevern. Han har tatt bilde av tre havsuler som har marint søppel eller tauverk i nebbet midt i sentrale Nordsjøen. Vest av Wales er det havsuler som bruker taubiter og søppel i stedet for tang til å bygge reir. – Dette er et eksempelet som viser at marint søppel er et problem for dyreliv i havet, og at den eneste måten å unngå slike effekter på er å redusere utslippene. Plastprodukt har ekstremt lang nedbrytingstid i havet, kanskje flere hundre år. Vi mangler også kunnskap om hvilke effekter nedbrytingsprodukt som mikroplast kan ha i den marine næringskjeda, sier Grøsvik. **I vann og på bunnen** – Vår oppgave er å ta prøver av fisk, sediment og vann for å gjøre analyser av miljøgifter, mikroplast og radioaktivitet. Målet er å kunne registrere eventuelle endring i miljøtilstand i Nordsjøen, forklarer Grøvik. Registreringene av søppel kan brukes som indikatorer for vurdering av miljøtilstand, selv om det generelt er begrenset kunnskap om søppel i norske havområder. Forsøk på å estimere årlige tilførsler av søppel til verdenshavene er forbundet med stor usikkerhet. Det er anslått at 2700 containere årlig blir mistet på havet på grunn av uhell eller katastrofer. Flytende søppel har en tendens til å samle seg i fjæra, på strender og i havvirvler. Glass, metall og noen plastikktyper synker ned på havbunnen der det kan sette seg fast i koraller eller påvirke annet liv på bunnen, det kan også bli begravd nede i bunnen. **Plastposer på 2000 meter** Plastposer og annet søppel er observert på mer enn 2000 meters dyp. Plast er det største problemet og utgjør cirka 80 prosent av søppelet i havet. Flytende plast kan transporteres med havstrømmene over store områder. Økt forbruk av plast har også økt denne forsøplingen. Et stort antall fugler, sjøpattedyr og havskilpadder dør årlig fordi de setter seg fast i søppelet, eller de forveksler søppelet med mat og får i seg nok søppel til å ta skade av det. Det er anslått at mellom 5 og 13 millioner tonn plast havnet i verdenshavene i 2010. Studier av observerte flytende mikroplastpartikler koblet til oseanografiske modeller klarer bare å gjøre rede for cirka én prosent av dette. Derfor er det fremdeles et åpent spørsmål hvor plasten og mikroplastpartiklene blir av, for eksempel hvor mye som driver i land på strender, hvor mye som synker ned på havbunnen og hvor mye som blir tatt opp i den marine næringskjeden. **Bytes sakte ned** I naturen brytes plast svært sakte ned og kan derfor akkumuleres over tid. Plast som ligger på stranden eller i overflaten kan langsomt bli brutt ned av sollys. I nedbrytningsprosessen blir plasten gradvis fragmentert. Mikroplast er definert som partikler på størrelse fra 1 µm til 5 mm. Det forskes mye på omfanget av dette og hvilken betydning det har for arter som kan forveksle plastpartikler med mat, og hvordan det igjen kan påvirke økosystemenes funksjon. Miljøgifter, bakterier og virus kan også binde seg til mikroplastpartiklene. Dermed kan plastpartiklene bidra til økt opptak av både miljøgifter og sykdomsfremkallende bakterier og virus hos organismer som tar opp mikroplast. Flytende plast har fordoblet spredningen av invaderende arter og er en mer effektiv spredningsvei enn ballastvann. **Søppel i norske havområder** Kildene til avfall i norske havområder er variert, men kan grovt deles inn i havbasert industri (fiskeri, petroleumsvirksomhet, shipping) og avfall fra land (lokalt og langtransportert). Med den lave befolkningen vi har i Norge antas det at den havbaserte industrien er den største kilden i våre farvann. Dette gjenspeiles klart i observasjonene fra Mareano-prosjektet som blant annet kartlegger havbunnen med video. Vi har observert søppel på 25 % av de 1626 stasjonene som så langt er kartlagt gjennom Mareano. Med visse grove antagelser kan vi si at disse observasjonene indikerer en gjennomsnittlig mengde søppel på rundt 200 kg per km2 for hele kartleggingsområdet. Lokalt kan mengdene komme opp i nærmere 10 tonn per km2 nær kysten. **Vest for Ålesund** Spesielt kysten vest av Ålesund peker seg negativt ut. Det meste av søppelet kan spores til fiskeriene og inkluderer også tapte fiskeredskaper. Siden kontinentalsokkelen er den mest vanlige landskapstypen og dekker det største arealet, er de fleste søppelobservasjonene gjort her. Den største andelen derimot, er gjort i trau (marine daler) mellom bankene og dyphavsraviner (marine gjel). Det ser ut til at det er her søppelet samler seg opp. De fleste observasjonene er på mellom 200 og 300 meters dyp på kontinentalsokkelen, men det er også antydning til økt forekomst på 1100–1400 meters dyp. **Søppel som bifangst** Havforskningsinstituttet har samarbeidet om økosystembasert overvåkning i Barentshavet med det russiske havforskningsinstituttet PINRO siden 2004. Fra 2010 har registrering av marint søppel vært en del av denne overvåkningen. Hvalobservatørenes overflateobservasjoner av søppel blir registrert som bifangst i bunntrål og pelagisk trål. Plastprodukter dominerer registreringene, og det observeres mer søppel i bunntrålen enn i den pelagiske trålen. Metall, gummiprodukter, papir og glass observeres mer sporadisk. Siden 2013 er registreringer av søppel som bifangst i bunntrål også gjort i det internasjonale bunntråltoktet i Nordsjøen. Registreringene av søppel i pelagisk trål indikerer en økning i løpet av registreringsperioden. Dette gjelder spesielt for plast, men forekomst av tekstiler synes også å ha økt. Når det gjelder registreringer av søppel i bunntrål, varierer antallet stasjoner, men også her indikerer resultatene en økning, spesielt når det gjelder plast. **Søppelregistrering i andre havområder** Havforskningsinstituttet gjennomfører tokt med forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen utenfor Afrika, også der registreres søppel som bifangst i trål. Under et tokt i Det indiske hav i juni/juli 2015 ble det trålt systematisk etter plastpartikler i overflaten. Foreløpige resultater viser at det ble funnet plastpartikler på 34 av 35 stasjoner. Partiklene var under 10 mm, og konsentrasjonen av partikler var høyest på østsiden, nær Indonesia. Det ble også tatt planktonprøver, og dataanalysene fra disse prøvene vil vise om det også finnes plastpartikler i dypere vannlag. Forskere fra CSIRO i Australia stod for datainnsamlingen av plastpartikler. Registrering av mikroplastpartikler vil i fremtiden bli en del av overvåkningstoktene med «Dr. Fridtjof Nansen». Kilde: Havforskningsinstituttet **Kategorier:** Marin natur, Miljø, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Forurensing, Havforskningsinstituttet --- ### [Mer miljøgift i isbjørn og fjellrev – spesielt høyt i næringskjeden](https://fauna.no/miljogift-isbjorn-fjellrev-spesielt-hoyt-naeringskjeden/) **Published:** februar 27, 2018 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Forskere ved Norsk polarinstitutt har funnet økende nivåer av miljøgifter hos isbjørn og fjellrev. Nivåene er spesielt høyt blant dyr som har en marin diett og spiser byttedyr høyt oppe i næringskjeden. Miljøgiftene er såkalte perfluorerte miljøgifter (PFAS), samt pefluorooktasulfonate (PFOS), melder Norsk polarinstitutt. Nivået av noen av disse stoffene er like høye i isbjørn som i mennesker som bor i nærheten av verdens største PFAS-fabrikker i Kina. Dette viser en studie utført av forskere ved Norsk Polarinstitutt. Studien omfatter 192 isbjørner og 113 fjellrever som er fanget i Svalbard-området i perioden 1997-2014. Forskerne har sett på tidstrender av PFAS med fokus på spisevaner og mattilgang. Studien viser at jo mer tilgang dyrene hadde til marine byttedyr, jo større mengde miljøgifter hadde de i kroppen. ### Havis har betydning – Mengden av miljøgifter henger også sammen med sjøis. Jo mer tilgang på sjøis, jo høyere nivåer av PFAS har dyrene. Vi fant lavere nivåer av PFAS hos fjellrever som hadde stor tilgang til reinsdyrkadaver. Det vil si at de spiser dyr som holder til på land, forteller forsker innen økotoksikologi, og førsteforfatter av studien, Heli Routti, ved Norsk polarinstitutt. Av andre stoffer som perfluoroalkyl karboxylater, har nivåene i isbjørn og fjellrev økt med 2-4 prosent per år. Dette produseres i store mengder i Asia, og forløperne til dette stoffet produseres i store mengder flere steder i verden. På instituttets nettsider skriver de om en kompleks utslippshistorie. Stoffene det er snakk om har en kompleks utslippshistorie. Fram til 2001 ble stoffer som PFOS produsert i store mengder i den vestlige verden, av produsenten 3M. 3M utfaset imidlertid produksjonen frivillig. PFOS-produksjonen ble så startet opp i Kina, men i lavere mengder. – I 2009 ble slike stoffer listet i Stockholmskonvensjonen, og det er derfor restriksjoner på produksjon av dette, sier Routti. PFOS finner man for eksempel i tekstiler, rengjøringsmidler, maling, lakk, teflon, brannslukkingsmidler og offshorekjemikalier. PFAS har også skiftet fra å bli produsert i Vesten til å bli produsert i Kina, og andre stoffer som ikke er regulert, produseres nå i økende mengder. ### Hav- og luftstrømmer Selv om Arktis er langt unna industrielle områder, så blir disse stoffene brakt hit med hav- og luftstrømmer. – Det europeiske Arktis er utsatt for miljøgifter fordi disse områdene i stor grad er utsatt for hav- og luftstrømmer. Dermed blir miljøgifter fra industriområder og jordbruk lengre sør på kloden, brakt hit. Slike stoffer brytes ikke ned og blir borte, men ender til slutt opp i Arktis, sier Routti. ### Øverst i næringskjeden Årsaken til at isbjørnen igjen får så mye miljøgifter i seg, er at de troner øverst i næringskjeden i Arktis. Jo høyere opp i næringskjeden et individ er i et økosystem, desto høyere blir konsentrasjonen av et stoff. Konsekvensene er at det kan bli giftige konsentrasjoner av miljøgifter i rovdyr som er på toppen av næringskjeden. Isbjørn er en av de mest forurensede artene på jorda. Etter at «3M» stoppet produksjonen av PFOS i 2001-2002, har nivåene i isbjørn og fjellrev gått ned med 9-14 prosent per år, men siden 2009 har PFOS-nivåene vært stabile. Trolig på grunn av at miljøgiftene kontinuerlig blir transportert med havstrømmene. Studien viser også at isbjørnen spiser mindre marint enn den gjorde ved tusenårsskiftet. Men disse endringene i diett har ikke så mye å si for nivået av PFAS. ### **Fakta om PFAS og PFOS** - Perflouralkylerte stoffer (PFAS) er samlebetegnelsen på en gruppe kjemiske forbindelser som inneholder perflourstrukturer. - Innenfor denne gruppen finnes de svovelholdige forbindelsene med karbonkjedelengde på åtte, de såkalte perfluoroktylsulfonat (PFOS) forbindelsene, som kanskje er den gruppen det har vært mest fokus på. - PFOS-forbindelser har vært benyttet i ulike industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Verdensproduksjonen i dag er cirka 9000 tonn per år. Forbindelsene brukes for eksempel i rengjøringsmidler, maling, lakk, voks, poleringsmidler til gulv, impregneringsmidler for tekstiler og sko, brannslukkingsmidler, offshorekjemikalier, biocider og fotokjemikalier. - PFOS er funnet i dyr og mennesker over store deler av verden, inkludert marine pattedyr i arktiske områder (Spitsbergen). Studier viser at PFOS-forbindelser brytes svært vanskelig ned i naturen, og kan bioakkumuleres i mennesker og dyr. - Studier har vist at PFOS er giftig for vannlevende organismer. - Enkelte PFAS og PFOS-relaterte forbindelser er oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste og den reviderte Obs-listen. **Kategorier:** Arktis, Miljø, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** isbjørn, Miljøgifter, Norsk Polarinstitutt, rovdyr --- ### [NOAH mobiliserer til folkemarkering for de truede rovdyrene!](https://fauna.no/noah-mobiliserer-til-folkemarkering-for-de-truede-rovdyrene/) **Published:** januar 10, 2019 **Author:** Fauna.no **Content:** ### **Svært mange er opprørte over nedskytingen av kritisk truet ulv innenfor ulvesonen, og over at Norge har en rovdyrpolitikk som forutsetter at rovdyrene skal forbli truet. Flere tusen har meldt seg på NOAHs markeringer for de truede rovdyrene, lørdag 12. januar. Regjeringen avgjorde før jul at det for første gang kan skytes ulv innenfor ulvesonen. NOAH mener regjeringens vedtak er ulovlig og har derfor valgt å gå til rettslige skritt, samtidig som organisasjonen mobiliserer til folkemarkering i flere store byer førstkommende lørdag: – Flertallet i Norge er positive til rovdyr, og Stortinget er i utakt med dette flertallet. Når stortingspolitikerne ser bort fra lover de selv har vedtatt og bestemmer at truede dyr skal fortsette å være truet ved at de hele tiden skal holdes nede på et politisk bestemt antall, så må vi si ifra. Truede dyr trenger bedre vern over hele verden. Norge er nå et dårlig eksempel for andre land, og vi håper mange stiller opp for de truede dyrene på lørdag, sier leder i NOAH, Siri Martinsen. NOAHs advokat, jussprofessor Mads Andenæs, er en av flere fagfolk som holder innlegg under markeringen. Markeringen er også støttet av mange miljøorganisasjoner: – Mange aktører mener nå at politikerne må ta ansvar for å oppfylle Bernkonvensjonens intensjon – ikke gå i motsatt retning og prøve å tøye og bøye konvensjonen til næringsinteresser og egne politiske mål. Når ville dyr utgjør kun 4% av alle landpattedyrs biomasse, må alarmklokkene begynne å ringe også i Norge. Naturen og de ville dyrene trenger vår stemme, sier Martinsen. **Hva:** NOAHs folkemarkering for ulvene. Appeller fra fagfolk, sentrale politikere, organisasjoner (WWF, Naturvernforbundet, FVR, RR, Greenpeace, Ulvens Dag) og folk fra ulvesonen. **Når:** Lørdag 12. januar klokken 13:00 **Hvor:** Utenfor Stortinget, samt flere andre byer (se nederst) **Kategorier:** Naturvern, Pattedyr, Rovdyr --- ### [Riksadvokaten: For liten innsats mot miljøskadelig oljevirksomhet](https://fauna.no/riksadvokaten-for-liten-innsats-mot-miljoskadelig-oljevirksomhet/) **Published:** mars 27, 2019 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Myndighetene må samarbeide bedre for å sikre at miljøhensyn blir ivaretatt i petroleumsvirksomheten i nordområdene. Mangel på samarbeid kan i verste fall få svært negative konsekvenser for miljøet i et sårbart og verdifullt område. Det viser en rapport fra Riksrevisjonen, som sier at Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet har ikke en god nok faglig dialog om det kan være behov for vilkår i enkelte utvinningstillatelser med særlige utfordringer. Riksrevisjonen slår fast at Klima- og miljødepartementet gjør for lite for å sikre et bedre grunnlag for å vurdere risikoreduserende tiltak. - Målet er at det ikke skal være utslipp av miljøskadelige kjemikalier fra petroleumsvirksomheten, men det har vært flere store utslipp av kjemikalier i Barentshavet. - Det er svakheter ved miljørisikoanalysene og beredskapsanalysene som legges til grunn for Miljødirektoratets tillatelse etter forurensningsloven ved leteboringer og produksjon. - Miljømyndighetene gjør for lite for å sikre bedre miljørisiko- og beredskapsanalyser gjennom samarbeid med næringen. ### Det er for lite samhandling mellom Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet i arbeidet med utbyggingsplaner - Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet involverer Miljødirektoratet lite i vurderingene av kostnadene ved og nytten av miljøtiltak. - Miljømyndighetene behandler søknaden om tillatelse etter forurensingsloven først etter at plan for utbygging og drift er godkjent. Dette kan bidra til at tiltak som kan redusere den negative påvirkningen på miljøet, ikke blir tidsnok og tilstrekkelig vurdert i planleggingsfasen. - Det er kritikkverdig at petroleumsmyndighetene og miljømyndighetene ikke samhandler bedre ved planlegging, behandling og oppfølging av utbyggingsplaner i petroleumsvirksomheten. ### Seismikkrådgivingen fra myndighetene er ikke tilstrekkelig systematisk og kunnskapsbasert - Det har i perioden 2015–2018 i praksis vært få konflikter med fiskeriene i Barentshavet. Rettighetshaverne tilpasser i stor grad undersøkelsene sine etter rådene fra myndighetene Kunnskapsgrunnlaget for rådene er imidlertid dårlig, og myndighetenes råd er i visse tilfeller uklare. - Kunnskapen om hvordan støy fra seismikk påvirker sjøpattedyr, er mangelfull og myndighetenes råd omfatter ikke sjøpattedyr. ### Myndighetene har ikke sørget for at oljevernberedskapen er godt nok tilpasset de særskilte forholdene i nordområdene. - Samferdselsdepartementet har gjort for lite for å styrke forskning som kan bidra til ny og mer effektiv oljevernteknologi for nordområdene. - Samordningen av oljevernberedskapen i Barentshavet er ikke godt nok avklart, og det er kritikkverdig. - Miljødirektoratet og Kystverket utnytter ikke hverandres kompetanse godt nok for å sikre en robust og effektiv beredskap, og samarbeidet om å stille krav til og å følge opp oljevernberedskapen er kritikkverdig. ## Anbefalinger Riksrevisjonen anbefaler Olje- og energidepartementet å - være mer åpne om hvordan høringsinnspillene til forslag til utlysninger av utvinningstillatelser blir vurdert og håndtert - ha en bedre faglig dialog med Klima- og miljødepartementet om vilkår i utvinningstillatelser hvor det er særskilte utfordringer - involvere miljømyndighetene tettere i saksbehandlingen av utbyggingsplaner i petroleumsvirksomheten Riksrevisjonen anbefaler Olje- og energidepartementet i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet å - sette i verk tiltak for å gjøre seismikkrådgivingen mer systematisk og kunnskapsbasert - sørge for at seismikkrådgivingen også ivaretar hensynene til sjøpattedyr Riksrevisjonen anbefaler Klima- og miljødepartementet (Miljødirektoratet) å - styrke samarbeidet med næringen for å heve kvaliteten på miljørisikoanalysene og beredskapsanalysene - vurdere å sette i gang behandlingen av søknader om tillatelse etter forurensingsloven tidligere for feltutbygginger i petroleumsvirksomheten - forbedre saksbehandlingen og kravene som stilles til operatørenes oljevernberedskap - følge tettere opp den kommunale beredskapen i samarbeid med Samferdselsdepartementet (Kystverket) Riksrevisjonen anbefaler Samferdselsdepartementet (Kystverket) å - vurdere tiltak for å styrke forskningen på nye metoder for oljevern i is - sikre bedre kjennskap til innholdet i operatørenes beredskapsplaner - vurdere det nasjonale beredskapssystemet i nordområdene ved å gjennomføre beredskapsanalyser og øvelser i samarbeid med næringen og andre myndigheter ## Bakgrunn og mål Norge er gjennom internasjonale avtaler og petroleumsloven forpliktet til å ivareta miljø og fiskeri i forbindelse med petroleumsvirksomheten. Barentshavet har en av verdens høyeste tettheter av sjøfugl, er viktig som leve- og gyteområde for fisk og er svært viktig for norske fiskerier. Konsekvensene av en ulykke i nordområdene kan være store dersom et større utslipp av olje når sårbare områder ved iskantsonen, ved Bjørnøya eller nær Finnmarkskysten. Målet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad forvaltningen bidrar til å ivareta hensynet til miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i nordområdene, og hva som er årsakene til eventuelle svakheter. Undersøkelsen omfatter i hovedsak perioden 2015–2018. **Kategorier:** Forurensing, Miljø, Nyheter, Pattedyr --- ### [– På et nivå andre land bare kan drømme om](https://fauna.no/pa-et-niva-andre-land-bare-kan-dromme-om/) **Published:** april 2, 2019 **Author:** Fauna.no **Content:** ### **– Det kan være diskusjoner om nøyaktig antall rovdyr her i landet, men vi må huske at vi er på et detaljnivå som andre land i verden bare kan drømme om. Det pågår en stor, landsomfattende innsamling og analyse av prøver, og det er mange aktører involvert. Når internasjonale kolleger hører hvor nøyaktig vi kan anslå rovdyrbestandene, så tror de knapt det er sant.** Det sier leder Jonas Kindberg i Rovdata, en uavhengig leverandør av overvåkingsdata og bestandstall på gaupe, jerv, brunbjørn, ulv og kongeørn i Norge. Rovdata er organisert under Norsk institutt for naturforskning (NINA). Nøyaktige data er en forutsetning for en forsvarlig forvaltning av rovdyr. Dette er særlig viktig i Norge, som har en aktiv forvaltning av store rovdyr basert på konkrete politiske målsetninger om størrelse på bestandene og sameksistens mellom rovvilt og husdyr og tamrein. Seniorforsker Øystein Flagstad i Rovdata er en av våre forskere som kjenner bruk av DNA i norsk rovviltforvaltning, og vet hva metoden har gitt av kunnskap. Han har også foredratt og skrevet om dette arbeidet i Rovdata, som vi har fått tillatelse til å gjengi her, med utgangspunkt i Sørlandet. Og det hele begynte så tidlig som i 1992: ## *Revolusjonen – identifisering av individuelle DNA-profiler* *I 1992 ble det gjort en oppdagelse som skulle revolusjonere mulighetene for å overvåke bestander av sårbare og truede arter. Oppdagelsen ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature, og viste hvordan ny teknologi kunne benyttes til å hente ut DNA-materiale fra bjørneekskrementer. Det nye og oppsiktsvekkende var at man klarte å isolere DNA fra selve bjørnen som hadde lagt fra seg ruka, og at man på denne måten, fra DNA-profilen deres, kunne følge enkeltindivider i bestanden.* Dette var starten på en rivende utvikling mot en svært anvendelig overvåkingsmetode, som er blitt benyttet for en rekke arter og bestander i alle verdensdeler, fra marine pattedyr i havet til sjeldne og sky arter i avsidesliggende og uveisomme høyfjellsområder som Kaukasus og Himalaya. Metodens grunnleggende prinsipp er like enkelt som det er genialt. En ekskrementprøve samles inn i felt og lagres på forsvarlig vis før man i laboratoriet isolerer DNA fra tarmcellene som følger med når dyret legger fra seg sine etterlatenskaper. Om DNA er av tilstrekkelig god kvalitet, er veien herfra relativt kort til en fiks ferdig DNA-profil. Slike DNA-profiler representerer unike ID-koder som kan tilbakeføres til bestemte individer i den eller de bestander som undersøkes (se skjematisk framstilling). Dette gir mulighet til å få flere observasjoner av de samme individene over tid, som så kan brukes til å undersøke en rekke problemstillinger, som antall individer i en bestand og endringer over tid, områdebruk, yngle- eller hekkesuksess, vandringsmønster, innavlsproblematikk, utveksling mellom bestander eller hvorvidt enkelte deler av en arts utbredelsesområde er isolert fra sine artsfrender. Siden denne formen for individbestemmelse gir mulighet til å studere dyrepopulasjoner uten å måtte fange enkeltindivider (for radiomerking) eller endog observere dem, har metoden fått enormt gjennomslag i prosjekter knyttet til bevaring og forvaltning av sårbare eller truede arter. Hår, urin og fjærprøver er også blitt benyttet i tilsvarende undersøkelser. ### Viktig verktøy i rovviltovervåkingen Denne typen DNA-basert overvåking er etter hvert blitt et viktig verktøy i rovviltovervåkingen i Skandinavia. Siden årtusenskiftet er det blitt gjennomført rutinemessig innsamling og påfølgende DNA-analyser over store deler av utbredelsesområdet til både jerv, ulv og bjørn i Norge og Sverige, og en mer sporadisk innsamling for DNA-kartlegging av gaupe og kongeørn i utvalgte områder. I utgangspunktet handlet det først og fremst som en metode for telling av dyr i rovviltbestandene, men en rekke andre spørsmål er også blitt belyst gjennom disse årene som områdebruk og vandringer, grad av isolasjon mellom delbestander og nabobestander, slektskap mellom individer og ikke minst innavlsproblematikk og kartlegging av genetisk viktige individer. Hva har metoden bidratt med for å øke kunnskapen om rovviltet på Sørlandet? For gaupe og kongeørn brukes DNA-analyser i relativt beskjeden grad som overvåkningsverktøy i Skandinavia. For kongeørna på Sørlandet finnes ingen DNA-data, mens det for gaupa ble det gjort en populasjonsgenetisk undersøkelse ved årtusenskiftet. Denne studien konkluderte med at gaupa mest sannsynlig hadde overlevd som ynglende bestand, også på Sørlandet, gjennom mesteparten av perioden med lav bestandsstørrelse i Skandinavia. For de tre andre store; jerv, ulv og bjørn, produseres det store mengder DNA-data i Skandinavia hvert eneste år, som gir et godt grunnlag for å si noe om de individene som ankommer og eventuelt forsøker å etablere seg på Sørlandet. ### *Jerven – store leveområder og lange vandringer* ![jerv meråker nina viltkamera](https://fauna.no/wp-content/uploads/2016/08/2016-08-30-jerv-meraker-spiser-sau-viltkamera-NINA-1068-712-1024x683.jpg)Jerv spiser på død sau i Meråker kommune. Foto: http://viltkamera.nina.no/DNA-analyser har vist at jerven i Sør-Norge består av to genetiske grupper, geografisk fordelt henholdsvis øst og vest for Østerdalen. Etter avskytingen på 1800- og 1900-tallet mente man at jerven kun hadde overlevd i fjellområdene i grensetraktene mellom Nord-Norge og Nord- Sverige. Umiddelbart etter reetableringen i Sør-Norge på 1980- og 90-tallet fantes det imidlertid genetiske varianter (alleler) vest for Østerdalen som ikke fantes i øst. Dette tyder på at en liten restbestand også hadde overlevd i fjellområdene i vest. Fortsatt er det et genetisk skille mellom øst og vest, som tyder på at det har vært relativt begrenset utveksling av individer over dalføret. ### *Fra Setesdal via Sirdalsheiene til Hardangervidda* I Agderfylkene og tilgrensende områder er det ingen fastboende jervestamme, men DNA har vist at enkelte jerver har holdt til på Sørlandet over lengre tid. Best kjent er en hannjerv som patruljerte Sirdalsheiene og omkringliggende områder i bortimot ti år. Han ble første gang registrert fra DNA i 2008 i Eidfjord kommune, men var på plass i Sirdal allerede i 2009. Her levde han på evig jakt etter ei jervetispe å pare seg med. DNA-spor viste at han brukte store deler av Sirdalsheiene med utflukter både sørover til Setesdalsheiene og nordover over Haukelifjell til Hardangervidda. Det var på vidda han til slutt endte sitt liv i 2016, da han ble tatt ut på forebyggende skadefelling. Vekta viste knapt 13 kilo, som er relativt beskjedent for en godt voksen hannjerv. Han hadde da også gjennomgått sine prøvelser med ferske skader i hode og nakke, mest sannsynlig etter kamp med en annen jerv. Andre DNA-spor viste hvem den sannsynlige rivalen var. Dette var en jerv som hadde holdt til på Hardangervidda fra 2015, og etter at Sirdalsjerven dro til de evige jaktmarker ble også den nye hannjerven observert patruljerende mellom Hardangervidda via Sirdalsheiene hele veien ned til Setesdalsheiene. Også denne jerven endte sitt liv på vidda, der han ble i april 2018 i Vinje kommune. ### *Inspirert av Forrest Gump* At livet som jerv kan være tøft har vi et annet illustrerende eksempel på fra Sirdalsheiene. Tidlig på vinteren 2007/2008 ble en jerv identifisert fra DNA i Älvdalen i Sverige, nær riksgrensen mot Engerdal kommune. Denne jerven fikk senere tilnavnet Forrest Gump, fra sine lange og hurtige vandringer. Vinteren etter ble han observert i Sirdalsheiene, før han bare en måned senere igjen ble identifisert i Engerdal. Disse DNA-observasjonene kan tyde på at den unge, uerfarne jerven på leting etter et egnet revir hadde støtt på Kongen av Sirdal, og deretter stukket halen mellom beina og vendt tilbake til hjemtraktene. DNA-analysene viste at Forrest Gump etablerte seg og holdt til i Engerdalstraktene i et par år til han siste gang ble registrert på DNA i april 2011. ### *Ulven – streiferne på Sørlandet kommer østfra* ![ulv flokk jakt snø villmark](https://fauna.no/wp-content/uploads/2017/07/iStock-512990032-ulv-flokk-06-1350-900-1024x683.jpg)Foto: iStockDagens skandinaviske ulvebestand er en utløper fra den store sammenhengende bestanden i de vidstrakte skogene i Finland og Russland, knyttet sammen av ulver på vandring. DNA- prøver fra tannmateriale fra museer viser at den skandinaviske ulvebestanden allerede på 1800-tallet i noen grad var isolert fra den finskrussiske. Den genetiske variasjonen minket utover 18- og 1900-tallet, som resultat av avskytingen av arten og en betydelig redusert bestandsstørrelse. Etter at arten ble erklært utryddet i Skandinavia på 60-tallet, med siste kjente yngling i 1964, kom ulven tilbake på 80-tallet med første yngling på Finnskogen i 1983. DNA-analyser viste at begge de to første ulvene hadde opphav fra den finskrussiske nabobestanden i øst. Det første paret produserte flere valpekull, men man dokumenterte også søskenparing i denne flokken siste halvdel av 80-tallet. I denne perioden var det kun denne ene familiegruppa på Finnskogen i hele Skandinavia, og den totale bestanden oversteg aldri 10 individer. Først i 1991, da en utvandrende ungtispe fra denne flokken traff en innvandrende hannulv fra den finsk-russiske bestanden, ble det tilført nytt genmateriale, og nye familiegrupper ble etablert så å si årlig fram mot og inn i det nye årtusenet. ### *Ekstrem innavl* Det skulle nå gå hele 17 år før nye immigranter tilførte sårt tiltrengte nye gener til bestanden. Fram til 2008 kunne derfor samtlige 150 skandinaviske ulver tilbakeføres til disse tre ubeslektede individene, som etter hvert resulterte i et ekstremt høyt innavlsnivå. Innavlsdepresjon, det vil si negative effekter av innavl ble påvist i form av mindre valpekull for sterkt innavlede par. Vinteren 2006/2007 ankom imidlertid to hannulver den ynglende delen av bestanden, hvor de fikk sine første kull i 2008. DNA-analysene viste at også disse to hadde sin opprinnelse i den finskrussiske bestanden. Ytterligere to immigranter, som først etablerte seg i Tornedalen i Nord-Sverige, men senere ble flyttet av svenske myndigheter til Örebros län, har også fått to kull, men ingen av valpene herfra lyktes å etablere seg med partner. Mange av valpene vandret ut av yngleområdet for ulv i Skandinavia og ble tatt ut på skadefelling i både Norge og Sverige, mens andre ble påkjørt under utvandring. Hele den skandinaviske ulvebestanden kan derfor i prinsipp spores tilbake til kun fem ubeslektede ulver, og innavlsnivået i bestanden er fortsatt svært høyt, med en gjennomsnittlig slektskapsrelasjon for ynglende par tilsvarende helsøsken. I tillegg til redusert antall valper kan medfødte skavanker som sterilitet og minsket motstand mot sykdom og parasitter være en effekt av innavl som på sikt kan få negative konsekvenser for en isolert ulvebestand. Det er derfor avgjørende for den skandinaviske ulvebestandens overlevelse på sikt at det kommer nye gener inn i bestanden. Forskerne anslår at tilførsel av nye gener fra minimum en ulv hvert 5 år er nok til å opprettholde en tilstrekkelig stor genetisk variasjon og at en bestand på ca. 300 dyr i så fall vil kunne være levedyktig over tid. Med lavere immigrasjonstakt eller uten tilførsel av nye gener, kreves en langt større bestand for langsiktig overlevelse. ### Grad av innavl *Innavlsdepresjon er dokumentert i form av færre valper for sterkt innavlede par. Selvbefruktnig forekommer naturligvis ikke hos ulv, men innavl gjennom mange generasjoner har gitt innavlsnivåer i enkelte par som omenkeltindivider hadde paret seg med seg selv. Illustrasjonen er modifisert fra Liberg et al. 2005 (Biology letters 1, 17-20).* ### *Streifulvene på Sørlandet* På Sørlandet har det vært registrert totalt 23 ulver på DNA siden reetableringen av den skandinaviske ulvebestanden i 1983. Den første, Vegårsheiulven «Lars», er den kanskje aller mest kjente. Den ulven er omfattende beskrevet i egen artikkel i boka av *Ole Jakob Sørensen*. Det var trolig også den ulven som *Lars Bergersen* fant spor av i desember 1981 på Lista i Farsund, også egen artikkel. DNA-profilen hans viste at han var en finskrussisk immigrant. Men i motsetning til hans to artsfrender som ynglet på Finnskogen i 1983, rakk aldri Vegårsheiulven å finne seg en partner og stifte familie. Etter dette skulle det gå ganske nøyaktig 30 år før en ulv igjen ble felt i Vegårshei. Dette skjedde i november 2013 på Hovdefjell i Vegårshei, kun få kilometer fra stedet der den første ulven ble skutt. DNA-profilen viste at denne ulven var barnebarn til en av de to nye immigrantene som kom til Skandinavia vinteren 2006-2007, og at han som ettåring hadde vandret ut fra fødereviret i Dalarnas län, som ligger omtrent 400 kilometer fra fellingsstedet i Vegårshei. Nettopp dette med lange vandringer og føderevir et godt stykke inn i Sverige er et typisk trekk for alle de 17 ulvene som er blitt felt på Sørlandet i perioden 2000-2016. Samtlige er født i Sverige, og gjennomsnittlig avstand i luftlinje til fødereviret er 430 kilometer. Rettlinjet vandring er imidlertid ikke gjennomførbart. Mange av ulvene som har gått til Sørlandet har for eksempel måttet gå rundt Oslofjorden. En ulv gikk sågar fra fødereviret langt øst i Sverige til Skienstraktene før han vendte nordover og etablerte seg i et revir i nord- Østerdalen, der han ble felt i 2008. Disse eksemplene illustrerer ulvens enorme vandringskapasitet, og føyer seg inn i et generelt vandringsmønster for skandinavisk ulv. Data fra både radiomerkede ulver og ulver som kun er DNA-identifisert fra ekskrementer eller hår viser at ungulver som forlater sine føderevir har en tendens til å trekke inn mot sentrum av bestanden, der det er tettest med ulv. Om de ikke finner seg egnet revir eller partner der, går de videre, og på den måten vil ulv født langt inn i Sverige av og til ende opp utenfor ulvesonen vest for Glomma, mens noen av disse til slutt ender opp på Sørlandet. ### *Bjørnen – hanner som streifer over enorme områder* ![brunbjørn bjørn](https://fauna.no/wp-content/uploads/2015/10/iStock_000054925024_Small-brunbjorn-e1471339410921.jpg)Foto: IstockphotoI løpet av de siste 25 årene er det dokumentert forekomst av bjørn på Sørlandet en håndfull ganger i forbindelse med skade på sau. Ingen av disse bjørnene la fra seg DNA-spor i forbindelse med skadetilfellene. Derimot kan DNA-analyser gjennom mange år fortelle om to hannbjørner som har streifet over områder i Sør-Norge på bortimot 50,000 km i perioden 2006 til 2013. Den ene av disse to tålmodige streiferne ble første gang registrert på DNA i Rennebu i Sør- Trøndelag sommeren 2006. De påfølgende sju årene ble han identifisert fra DNA en rekke ganger over store deler av Sør-Norge, bl.a. i Vinje og Kviteseid i Telemark fra våren til høsten 2008. Det er all grunn til å anta at det var denne bjørnen som tok sau i Hægebostad og Vest- Telemark sommeren og høsten 2008. Denne bjørnen ble til slutt felt på lisensjakt i september 2013, i Älvdalen nord i Dalarnas län rett over svenskegrensa. Da var han 9 år gammel og veide hele 233 kilo. Den andre streiferen ble også første gang registrert på DNA i Trøndelag, nærmere bestemt i Selbu kommune i 2009. De neste tre årene ble også denne hannbjørnen registrert fra DNA over store deler av Sør-Norge, bl.a. i Tokke kommune, nær grensen mot Aust-Agder og Setesdalen. Dette var i 2011, da det var unormalt høye tap av voksne søyer i Agderfylkene. Streiferen gikk i hi i Tokke kommune, der han ble felt når han gikk ut av hiet våren 2012. Da veide den fire år gamle bjørnen, som trolig var svært sulten etter flere måneders vintersøvn, skarve 101 kilo. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr, Rovdyr **Stikkord:** NINA, Rovdata, rovdyr --- ### [Starter lovarbeid for å modernisere viltloven](https://fauna.no/viltloven/) **Published:** mars 5, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Regjeringa ønsker å modernisere den 40 år gamle viltloven. Regjeringen har nylig bestemt at det skal settes i gang et lovarbeid med mål om å gjennomgå og modernisere viltloven. Loven er nærmere 40 år gammel og det er behov for bedre samordning med annet regelverk og klargjøring av nye utfordringer på området. Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet skal i fellesskap følge opp lovarbeidet. – Etter at jeg fikk hovedansvaret for viltloven og forvaltningen av de høstbare viltartene, har jeg virkelig fått øynene opp for hvilken fantastisk ressurs viltet og høsting av naturens overskudd representerer, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad i en pressemelding. – Vi trenger en moderne lov på dette området. Den skal bygge videre på det som fungerer godt, men loven må også ta høyde for teknologisk utvikling, nye utfordringer og samordning med annet regelverk. Jeg ser fram til et godt samarbeid med klima- og miljøministeren og Miljødirektoratet i dette arbeidet, sier Bollestad. – Alle har eit forhold til viltlevande dyr, anten det er snakk om småfuglar, krypdyr eller store pattedyr. Viltlova omfattar i dag alle desse dyra, og derfor er dette ei lov som interesserer mange. Eg er oppteken av å ha ei viltlov i tråd med dagens prinsipp om forvaltning av naturmangfald. Samtidig skal vi ha ei moderne lov, som gjer forvaltning av vilt meir oversiktleg og føreseieleg. Eg gleder meg til å jobbe saman med landbruks- og matministeren for å få til dette, seier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i pressemeldinga. ## Om viltloven Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) ble vedtatt 29. mai 1981. Viltloven er endret flere ganger, blant annet ved innføring av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) i 2009. Med vilt menes viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Viltloven har til formål at viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv, og der jaktretten tilligger grunneier. **Kategorier:** Jakt & fiske, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Olaug Bollestad, Sveinung Rotevatn, viltloven --- ### [Forskere strides om dødsårsakene](https://fauna.no/forskere-strides-om-dodsarsakene/) **Published:** mai 10, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Forskerne strides om dødsårsakene til at hvaler har skylt på land langs kysten denne våren. Alger, skip og fiskeredskaper er noen mulige årsaker. Hvalforsker Sofia Aniceto mener at [dødsalger kan ha tatt livet et flere titalls hvaler](https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/hvalforsker-tror-dodsalger-har-tatt-livet-av-12-hvaler-1.15006253) av ulike arter denne våren. Hun er marinbiolog med [Norges fiskerihøgskole](https://uit.no/enhet/nfh) ved Norges arktiske universitet i Tromsø. Hun mistenker at dødsalger kan være årsaken til at 12 hvaler er funnet død i Nordland og Troms. ### Hvalstranding ikke uvanlig Hvalstrandeinger langt fra uvanlig, men det er utvilsomt mange hvaler som har rekt i land i løpet av våren. – Vi må tenke på alle mulige årsaker til hvorfor hvalene dør. Om våren er det vanlig med algeoppblomstring. Det er en mulig årsak vi undersøker. Siden vi ikke har protokoll for testing av døde hvaler, kan vi ikke si det med sikkerhet. Det er en mulighet vi bør vurdere, sier Aniceto. ## Ikke alger som er årsaken Algeforsker Lars-Johan Naustvol ved [Havforskningsinstituttet](http://hi.no) mener at det ikke er sannsynlig at alger er årsaken til døde hvaler. Han mener det er få av de potensielet farlige algene i norske farvann. – En av de artene som finnes i norske farvann og kan knyttes til hvaldød er algen Alexandrium. Den produserer PSP-toksin som kan påvirke mennesker og sjøpattedyr negativt. Basert på algesituasjonen langs kysten i Lofoten og Troms, er det ingenting som tilsier at disse hvalene har dødd av algeoppblomstring, sier han. Og begrunner det med at konsentrasjoner ikke er store nok til at algeartene kan være årsak til av hvaler har dødd denne våren. ## Kan ha dødd av andre årsaker Marinbiolog Audun Rikardsen ved Norges arktiske universitet opplyser til NRK at hvalene kan ha dødd av ulike årsaker. Han mener at hvalene kan ha festet seg i etterlatenskaper som garn og tau fra fiskeflåten. ## Militær aktivitet kan skade – Militær aktivitet kan også være skadelig, og det skal ha vært en russisk militærøvelse i området man tror noen av hvalene har kommet fra, men dette har vi per i dag ikke noe mulighet til å fastslå, sier han. ## Påkjørsel er sannsynlig – Det er mye usikkerhet knyttet til dødsårsakene. Vi vet at to eller tre av dem trolig kan ha dødd av påkjørsel med båt. Det er sannsynlig at det er alger siden dødsfallene til alle hvalene skjedde i februar og mars. Og for at alger skal blomstre så trenger de mye lys som det er lite av i februar, både i Nord- og Sør-Norge. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr --- ### [– Feil å legge jaktbare viltarter til landbruksdepartementet](https://fauna.no/feil-a-legge-jaktbart-viltarter-til-landbruksdepartementet/) **Published:** juni 19, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** – I januar 2018 kunngjorde regjeringen at forvaltningsansvaret for jaktbare viltressurser skulle flyttes fra Klima- og miljødepartementet (KLD) til Landbruks- og matdepartementet (LMD). Dermed ble 50 år med helhetlig ansvar for naturforvaltning under Klima- og miljødepretementet og Miljødirektoratet brutt. Norsk ornitologisk forening mener forsatt at dette var en helt feil beslutnig. [Det skriver naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk ornitologisk forening](https://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=2630) (NOF) på organisasjonens egen hjemmesider. – Nå før sommeren meddelte regjeringen at det skal settes i gang et arbeid som skal ende opp i en ny og såkalt «modernisert» viltlov. Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) ble vedtatt 29. mai 1981. Med vilt menes viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr, og loven gjør seg derfor gjeldende for et bredt spekter av naturmangfold. Den er nå nærmere 40 år gammel og fremstår som fragmentert og udatert, også fordi sentrale paragrafer er overført til naturmangfoldloven fra 2009. **At LMD får en sentral rolle i å gjennomføre endringer i loven, kan være dårlig nytt for dyre- og fuglelivets interesser. Departementet er et næringsdepartement, og risikoen er selvsagt at økologiske prinsipper havner i skyggen av økonomiske gevinster som følger av økt beskatning av naturen. Riktignok skal også KLD følge opp lovarbeidet.** – Etter at jeg fikk hovedansvaret for viltloven og forvaltningen av de høstbare viltartene, har jeg virkelig fått øynene opp for hvilken fantastisk ressurs viltet og høsting av naturens overskudd representerer, kommenterte landbruks- og matminister Olaug Bollestad i anledning startskuddet for endringer i viltloven, refererer Eggen. – NOF var blant organisasjonene som har deltatt i en muntlig høring om viltloven, og vi har også sendt skriftlige innspill. Senere vil det bli en ordinær høring om lovforslaget. For oss er det selvsagt viktig at viltloven sikrer alt vilt som loven omfavner på en god måte. **Brukere av naturen er en svært sammensatt gruppe, må også reflekteres i viltloven. Stillhet, et mangfoldig dyre- og fugleliv og vakker natur er i dag like verdsatte verdier som f.eks. jaktutbytte**, skriver han. NOF mener at lovens formålsparagraf om å beholde naturens produktivitet og artsrikdom fortsatt må være et bærende element. Å beholde dagens fredningsprinsipp (at alt vilt er fredet dersom ikke annet følger av lov eller forskrift), samt ynglingstidsfredning (fugler og dyr inkludert hi og reir er beskyttet i hekketiden), er to bærende prinsipp i dagens lov som må videreføres, mener organisasjonen. – Å få stanset jakten på rødlistede arter, utfase bruken av blyammunisjon og redusere jakten i verneområder er andre viktige kampsaker for NOF. Vi mener også at ordningen med skuddpremie på naturlig tilhørende arter må opphøre, heter det. **Kategorier:** Dyreliv, Fugler, Naturvern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** BirdLife Norge, Jakt, Landbruks- og matdepartementet, Martin Eggen --- ### [Dreper 2.900 av disse under garnfisket](https://fauna.no/dreper-2-900-niser-i-garnfisket/) **Published:** september 5, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** #### Førstkommende tirsdag går fristen ut for å komme med innspill til Fiskeridirektoratet for å redusere bifangst av sjøpattedyr. Fiskeridiraktoratet har tidligere sendt ut en høring om tiltak for å redusere bifangst av sjøpattdyr. Høringen gjelder fiske med garn i Vestfjorden i perioden nyttår og ut april. Havforskningsinstituttet har beregnet at det årlig tas anslagsvis 2 900 niser som bifangst i garnfisket langs kysten vår. Dette innebærer et for høyt nivå på bifangst av niser i henhold til USAs regelverk. For å unngå mulige importrestriksjoner til USA er det nødvendig å redusere bifangsten av sjøpattedyr. Havforskningsinstituttet har siden høsten 2018 benyttet kystreferanseflåten til å gjennomføre forsøk med såkalte akustiske alarmer/ skremmeinnretninger (pingere) i garnfiske etter torsk og breiflabb. Både Havforskningsinstituttets forsøk og erfaringer fra forsøk i andre land viser at bifangst av nise i garnfiske reduseres med 70 til 100 prosent ved bruk av akustiskere pingere. Fiskeridirektoratet har derfor sendt ut en høring med forslag til tiltak for å redusere bifangst av sjøpattedyr. Fristen for innspill til Fiskeridirektoratet er 8. september. Fiskeridirektoratet har [publisert hele høringsdokumentet](https://www.fiskeridir.no/content/download/28351/405990/version/1/file/horing-redusere-bifangst-sjopattedyr.pdf). **Kategorier:** Marin natur, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** nise, sjøpattedyr --- ### [USA rasler med sablene; Norge frykter fiskeri-konsekvenser](https://fauna.no/usa-rasler-med-sablene-norge-frykter-fiskeri-konsekvenser/) **Published:** september 5, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** **Fra 2022 forbyr USA store bifangster i fiskeriene. Dermed tvinges Norge til å redusere den enorme bifangsten av sjøpattedyr.** Et av eksemplene som Fiskeridirektoratet (FI) og Havforskningsinstitutt (HI) viser til, er et årlig tap på 2.900 niser innen fiskeriene. Fra 1. januar 2022 må dette problemet løses, fordi USA fra da av følger et nytt regelverk som innebærer at det kan gjøres gjeldende importrestriksjoner på fisk og fiskeprodukter fra land som har store bifangster av sjøpattedyr. Og som ikke tilfredsstiller USAs standard for dokumentasjon og reduksjon av slike bifangster. I et høringsforslag fra Fiskeridirektoratet foreslås det et nytt regelverk for import av fisk og fiskeprodukter i USA. – Amerikanske myndigheter har utarbeidet en **oversikt over alle fiskerier, inkludert akvakultur,** som kan bli gjenstand for eksport til USA. Oversikten er todelt, og angir både hvilke fiskerier som har liten eller ingen risiko for bifangst eller vesentlig skade på sjøpattedyr (exempt fisheries), og fiskerier med vesentlige bifangster av sjøpattedyr (export fisheries). Fiskerier i førstnevnte kategori vil unngå importrestriksjoner. For fiskerier som har vesentlig bifangst av sjøpattedyr, må eksportnasjonen dokumentere omfanget av bifangstene og at iverksatte virkemidler for å unngå/begrense bifangster er like effektive som de amerikanske tiltakene. Dersom dette ikke er tilfredsstillende, kan amerikanske myndigheter innføre importforbud for produkter av disse fiskeriene. Det vil ikke være tilstrekkelig å rapportere at vi ikke har bifangster av sjøpattedyr, uten at dette kan dokumenteres, heter det i høringsforslaget fra direktoratet, heter det i høringsdokumentet, som har frist for innspill den 8. september. Havforskningsinstituttet (HI) har beregnet at det årlig tas anslagsvis 2.900 niser som bifangster i garnfiske langs kysten. I regi av Hl har kystreferanseflåten siden høsten 2018 gjennomført forsøk med såkalte akustiske alarmer/ skremmeinnretninger (pingere) i garnfiske etter torsk og breiflabb. Instituttets forsøk viser 70 til 100 prosent reduksjon av bifangstene av nise i garn med pingere. Dette er i samsvar med flere internasjonale undersøkelser. Norske eksperter har uttalt følgende anbefaling om forvaltning og forskning, slik det går fram i [høringsforslaget](https://www.fiskeridir.no/content/download/28351/405990/version/1/file/horing-redusere-bifangst-sjopattedyr.pdf). Det ene er en anbefaling om at det innføres påbud med bruk av pingere på torskegarn i Vestfjorden i Nordland, fra januar og ut april. Ved å innføre dette fra nyttår 2021, vil resultatene foreligger før USA innfører sitt nye regelverk for import av fisk og fiskeprodukter trer i kraft fra januar 2022. HI skal lage et opplegg for å kontrollere bruken av pingere i garnfisket. **Kategorier:** Marin natur, Naturvern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Fiske, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, sjøpattedyr --- ### [Nasjonalparker uten jakt og fiske](https://fauna.no/nasjonalparker-uten-jakt-og-fiske/) **Published:** januar 12, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Av *Tormod Vaaland Burkey, økolog og forfatter* **Før jul møtte en AP-politiker Arild Hermstad i debatt om hvorvidt vi i Norge skulle ha noen nasjonalparker hvor det ikke er tillatt med jakt og fiske. Han presset stadig Hermstad til å svare på om han så på menneskene som en del av naturen, eller som et problem å løse.** Mennesker er selvfølgelig pattedyr, som ulv og spekkhuggere, elefanter, spissmus og nakenrotter. Menneskene har blitt til og har utviklet seg gjennom den samme naturlige, verdinøytrale prosessen som alle andre arter: evolusjon, ved hjelp av naturlig utvalg og et fåtall andre prosesser som genetisk drift. Sånn sett er det ingen tvil om at menneskene teknisk sett er en “del av naturen”. Men hvis vi regner mennesker som “natur” eller “en del av naturen”, så mister selve begrepet natur sitt innhold. Eller, det blir så stort at det blir ubrukelig. Sånn sett er “naturen” bare et synonym for “verden” eller “universet”. I denne trivielle betydningen er “naturen” alt. Vi trenger ordet “natur” eller “naturen” mye oftere enn vi trenger “verden” eller “universet”. Hvis mennesker er en del av naturen, så mister ord som “kultur” også sin mening. Andre arter har også kultur, men folk som er opptatt av kultur snakker som regel om menneskelig kultur. Er mennesker en del av naturen, er det ikke noen forskjell på “kulturlandskapet” og “naturlandskapet”. Vi kan ikke lenger skille mellom “kunstig” og “naturlig”. Menneskenes artifakter blir også natur. “Produksjonsdyr” kan ikke lenger skilles fra dyr som lever fritt og vilt. Hvis mennesker er en del av naturen så kan vel ingenting vi gjør være galt. Vi kan gjøre akkurat som vi vil, under dekke av at alt vi gjør er helt naturlig. Krig? Helt naturlig. Folkemord? Helt naturlig. Utslette andre arter? Helt naturlig for mennesker. Klimaendringer, eller å gjøre hele kloden lik Venus? Helt naturlig. Det som er “naturlig” kan vi kanskje heller ikke unngå. Det som er vår “natur” kan vi kanskje ikke noe for, og vi kan kanskje ikke kontrollere det? Det ser på mange måter ut til at menneskeheten ikke formår å regulere sin adferd eller sin fremferd. Menneskenes habitater, bebyggelse og infrastruktur blir også “natur”. Bykjerne og jernbanegård? Natur. Kjernekraftverk? Natur. Oljeplatformer og raffinerier? Natur. Det er blitt populisme å klage over vindkraftverk som ødelegger natur, men det gir jo ikke mening når mennesket og alle dets avatarer regnes som naturlig. Fæle hyttefelt? Natur. Kloakk rett i fjorden? Oppdrettsanlegg? Natur… Palmeoljeplantasjer og annet jordbruk? Natur. Om vi fortrenger orangutanger, elefanter, eller spekkhuggere så gjør jo ikke det noenting, for alt vi gjør er jo bare naturlig. Ap-politikeren gjentok også stadig at det var menneskenes jakt og fiske som hadde skapt naturrikdommen. Dette er noe vi ofte hører fra bygdefolk. “Det er jo vi som har skapt dette mangfoldet,” sier de. Mennesker trengs ikke til å “forvalte” naturen eller andre arter. Det eneste som trengs er at vi lar dem være ifred. Såfremt vi ikke allerede har gjort så stor skade, for eksempel på klimasystemet, at vi nå må gripe inn aktivt for å reversere tidligere skade. Livet og mangfoldet er ikke blitt til pga jakt eller landbruk, det er der *til tross for* jakt og landbruk. De som tror menneskene spiller en viktig eller positiv rolle, hvordan tror de disse artene klarte seg før det var mennesker? *Homo sapiens* har bare eksistert i 200.000 år, og mesteparten av den tiden bare i Afrika. Litt av grunnen til at dyrelivet i Afrika lenge klarte seg relativt bra er at de har hatt lenger tid på seg til å venne seg til denne nye arten, og det fra en tid hvor menneskene hadde enkel teknologi og var relativt få. Der mennesker “må” gripe inn er det i et spedt forsøk på å demme opp for feil som andre mennesker har gjort. Om det er noe spesielt med menneskeheten, så må det være vår evne til å utrydde alt liv på jorden. Eller i litt mindre skala, å utslette et utall andre livsformer, og desimere biosfærens mangfold. Ulikt andre arter opererer vi på så stor romlig skala, og er så altetende, at vi ikke umiddelbart reguleres når vi overbeskatter andre arter. I den antropocene tidsalder, er mennesker mer en miljøbetingelse som andre arter begrenses av enn en del av det samme miljøet. Menneskene er da bare som asteroiden som utryddet dinosaurene og 3/4 av plante- og dyreartene på jorden for 65 millioner år siden. Naturlige fenomener kan jo ikke klandres. Det er bare naturens gang. Alt menneskene gjør er nå bare naturlig, og det kan jo umulig være galt. For meg er det ikke slik. Når jeg oppsøker naturen, prøver jeg så godt jeg kan å komme meg *bort* fra menneskene, deres avatarer og deres etterlatenskaper. Det menneskene gjør mot andre arter, mot naturen, og med klimaet, er ikke naturlig. Å støte på en jeger og hunden hans er det verste som kan skje når man oppsøker naturen. Jeg leter land og strand rundt etter dyr som jegerne ikke har drept og menneskelig infrastruktur ikke har fortrengt. En tur i en nasjonalpark blir ødelagt om jeg ser sau, som en tur i terrenget blir ødelagt av å høre snescootere eller se sporene deres. Jeg prøver å komme meg bort fra by, veier, menneskenes larm og eim. Hvorfor skal noen få få drepe det som andre leter hele livet etter å få oppleve? Av terrestriske pattedyr er rundt 99% av global biomasse nå mennesker og deres husdyr, mens bare 1% er ville dyr. Når det gjelder fugler er mer enn 70% av global biomasse høns og andre produksjonsdyr. Med menneskeskapte klimaendringer, og forringet natur overalt, kan det være vi aldri igjen får oppleve noe naturlig. Med sin teknologi, inklusive landbruk og moderne medisin, og sin ikke bærekraftige befolkningsstørrelse har menneskene satt seg selv utenfor naturen. Ihvertfall midlertidig. I tillegg til å gi fugl, fisk og patterdyr et fristed, ville nasjonalparker uten jakt og fiske i større grad kunne fungere som noe vi mangler i Norge: referanserområder. Referanseområder er nødvendig for at vi, og forskningen, skal ha noe å sammenligne med, et sted som kan gi oss en indikasjon på hva som er forandret og hvordan ting kunne ha vært om vi ikke hadde jakt og fiske absolutt overalt. Et sted som fungere som et sammenligningsgrunnlag når vi lurer på hva all vår fremferd har ført til, på hvordan vi har ødelagt verden. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Jakt, landbruk, Nasjonalpark, Pattedyr, politikk, ulv --- ### [Ny teknologi er godt nytt for nisene](https://fauna.no/ny-teknologi-er-godt-nytt-for-nisene/) **Published:** februar 11, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Forsøk viser at bifangst av niser har gått ned med mellom 70 og 100 prosent under garnfiske der det brukes ny teknologi for å hindre niser fra å gå i dødelige garn lang kysten. Nærings- og fiskeridepartementet viderefører påbudet som ble innførte i desember 2020 om bruk av akustiske sendere som skal redde niser og andre sjøpattedyr fra å bli fanget i garn. Påbudet om bruk av såkalte akustiske pingere gjelder innen garnfiske i området Vestfjorden (statistikkområdet 00) i perioden 1. januar til 30. april. På tross av tilbakemeldinger fra fiskere opprettholdes påbudet. – Selv om påbudet videreføres av hensyn til bifangst og dyrevelferd for sjøpattedyrene, så vil 2021 være et overgangsår der Fiskeridirektoratet vil fokusere på veiledning av riktig bruk og montering av pingerne. Det betyr at inneværende sesong vil fiskerimyndighetene veilede fartøyene, og ikke reagere hvis utstyret ikke er korrekt. Vi er opptatt av å skaffe oss best mulig kunnskap om påbudet gir en reell effekt ved nedgang av bifangst. Denne kunnskapen vil også være til stor fordel for næringen, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen i en pressemelding. Havforskningsinstituttet har beregnet at det årlig tas omtrent 2.900 niser som bifangster i garnfiske langs kysten. **I regi av Havforskningsinstituttet har kystreferanseflåten siden høsten 2018 gjennomført forsøk med såkalte pingere, små akustiske alarmer, i garnfiske etter torsk og breiflabb. Forsøkene har vist en reduksjon på mellom 70-100 prosent av bifangstene av nise i garn med pingere.** Fiskeridirektoratet har sendt brev til næringen om en evaluering etter sesongen og vil invitere næringen til å delta på dette. **Kategorier:** Marin natur, Nyheter, Pattedyr, Politikk **Stikkord:** Fiskeri, nise, nærings- og fiskeridepartementet --- ### [Nå har jegeren fått sin straff (+)](https://fauna.no/skjot-fjellrev-pa-sorlandet-na-har-mannen-fatt-sin-straff/) **Published:** februar 19, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Dalane tingrett har avsagt dom i en sak der tiltalte hevdet at han skjøt en fjellrev han trodde var albino rødrev. En mann i fra Lund er i Dalane tingrett dømt til fengsel i 90 dager fengsel for felling av en fredet fjellrev.Tingretten avsa dommen 16. februar en dom mot mannen, etter at statsadvokatene i Rogaland tidligere hadde tiltalt mannen. [**Anker fjellrev-dommen til Agder lagmannsrett**](https://fauna.no/jakt-fiske/anker-dommen-til-agder-lagmannsrett/) ### Minsket naturlig art Mannen sto tiltalt for brudd på straffeloven for forsettlig eller grovt uaktsomt å ha minsket en naturlig bestand av fredede organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse, det vil si straffelovens paragraf 240 andre ledd. Det omhandler lovbudet mot alvorlig miljøkriminalitet, som gir fengsel i inntil seks år for den som forsettlig eller grovt uaktsomt minsker en naturlig bestand av fredede organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse, eller påfører betydelig skade på område som er vernet ved vedtak med hjemmel i naturmangfoldloven. Ifølge tiltalen skjøt mannen en fjellrev som han hadde fanget i en fangstbås. Fellingen var ikke i henhold til lov eller vedtak i medhold av lov, heter det i tiltalen. Den tiltalte mannen stilte i Dalane tingrett den 10. februar. Han erkjente seg ikke skyldig etter tiltalen. Fire vitner forklarte seg. Aktor og politiadvokat Lars Fredrik Bråten la ned påstand om 120 dagers fengsel, at han skulle dømmes til tap av retten til å drive jakt og fangst, og at et våpen og fjellreven måtte inndras til fordel for staten. Forsvarer og advokat, Asbjørn Stokkeland, mente at mannen måtte frifinnes eller ansees på mildeste måte. Tiltalte erkjente de faktisk forhold. ### Bås på nabogården Retten skriver i dommen at tiltalte har en fangstbås plassert på sitt søskenbarn sin gårdseiendom. Båsen står plassert i utmark, likevel slik at tiltalte kan se båsen fra sin bolig. Tiltalte har forklart at han den aktuelle morgenen, 18. mars 2019, så fra sin bolig at luken i fangsbåsen hadde gått ned, slik den gjør når et dyr har blitt fanget i båsen. Tiltalte tok derfor med seg en salongrifle og sin hund og gikk til båsen. Klokken var mellom 10 og 11, det regnet og tiltalte beskrev at det var halvmørkt vær. Da tiltalte kom frem til fangstbåsen, lukket han opp en observasjonsluke på toppen av fangsbåsen. Fangstbåsen er utformet slik at det eneste lyset som kommer inn i båsen (når luken er igjen) kommer fra observasjonsluken. Båsen er 1 meter bred og 3,6 meter lang og bygget i tre, skriver retten. ### Sammenkrøllet rev – Tiltalte så gjennom observasjonsluken at det befant seg en sammenkrøllet rev i båsen. Han forklarte at han var overbevist om at det var en albino rødrev, og at han «aldri var i tvil om dette». Tiltalte forklarte at han kun så fargen på pelsen og ørene på reven, han «hadde ikke sjanse til å se andre ting». Han forklarte videre at han ikke så grunn for å sjekke dette nøyere, da han ikke var i tvil. Tiltalte forklarte at han kun hadde sett albino rødrev på bilder tidligere, men at han hadde hørt snakk om albino rødrev som var sett i bygda, både tidligere og i dette tidsrommet. Tiltalte forklarte at han tilbragte ca. 20 – 30 minutter ved fangstbåsen ettersom han lot hunden snuse rundt i området med det formål at hunden skulle læres til å kjenne igjen lukten av rev. Tiltalte forklarte at han i løpet av denne tiden kikket på reven «innimellom». **– Etter dette skjøt han fjellreven med ett skudd, og tok den med hjem. Der tok han så et bilde av fjellreven, som han la ut på Facebook på en gruppe kalt «Revejakt», med kommentar «skutt i revebås».** ### DNA-analyse Retten fant støtte for sin dom gjennom en DNA-analyse datert 14. april 2019 hvor fremgår det at «Vi konkluderer med at den innleverte reven er en vill fjellrev med opphav i den skandinaviske fjellrevbestanden.» **Retten konkluderte etter dette med at mannen hadde skutt en fjellrev i Lund kommune.** Retten anser det ikke tvilsomt at fjellrevbestanden er en «naturlig bestand», og det vises til Ot.prp. nr. 92 (1992-1993) kap. 10 s. 20. Bestanden må videre være fredet. Idet det ikke oppstilles noe hjemmelskrav til fredningen, henspeiler begrepet på øvrig lovgivning. I Norge utarbeides listen over truede planter og dyr av Artsdatabanken som årlig utferdiger en norsk rødliste over arter som kan ha risiko for å dø ut fra Norge. På rødlisten for arter av 2015 befinner fjellrev seg i kategori «CR», som tilsier «kritisk truet». Det er dermed ingen tvil om at fjellreven var fredet på tidspunktet for hendelsen. ### 174 reproduserende fjellrev Ifølge forklaringen i retten og en rapport utarbeidet av Nina Eide ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) består den norske bestanden av ca. 300 fjellrev, hvorav 174 fjellrev er reproduserende. Tiltak for å redde arten fra utdøing består av avling og utsetting av valper, støtteforing og uttak av rødrev. Eide forklarte at fjellreven er det eneste pattedyret i Norge som det gjøres slike omfattende tiltak for å redde arten. For at fjellreven skulle være levedyktig, forklarte Eide at **bestanden i Norge måtte være på minimum 1000 dyr.** Eide forklarte at fjellreven var mer truet av utrydning enn ulven, selv om den norske ulvebestanden består av kun 94 til 98 ulver. Eide forklarte at dette skyldtes at det er større ulvebestander i Sverige og Finland og at den norske ulven emigrerer ut av landet og ny ulv kommer inn igjen til Norge. **Fjellrevbestanden er imidlertid like lav i nabolandene som i Norge, slik at fjellreven ikke har den fordelen med en stor «nabobestand» som ulvebestanden har.** Videre forklarte Eide at fjellrevbestanden er langt mer spredd sammenlignet med ulvebestanden. **Basert på ovennevnte rettspraksis og forarbeider, anser retten at bestanden er så lav at felling av én fjellrev vil minske bestanden**. ### Grovt uaktsomt – Retten han funnet at tiltalte handlet grovt uaktsom. Retten betviler ikke at tiltalte var overbevist om at det var en albino rødrev han hadde skutt, og dette bekreftes av at han la ut bildet av reven på Facebook. Retten anser det usannsynlig at han ville gjort dette dersom han visste det var en fjellrev, ettersom tiltalte var klar over at fjellreven var rødlistet og fredet. Retten betviler heller ikke at det har vært observert en hvit rev i bygda, slik tiltalte har forklart. Dette støttes også til dels av forklaringen til et vitne som forklarte at han observerte en hvit rev høsten 2019, og at han i ettertid hadde hørt fra eldre folk som hadde gjort tilsvarende observasjoner tidligere. – Slik retten vurderer det, viser tiltalte gjennom sin forklaring at han har handlet grovt uaktsomt. Tiltalte var overbevist om at det var en albino rødrev som befant seg i båsen, selv om hans sikt var sterkt begrenset jf. sitat han «hadde ikke sjanse til å se andre ting». ### Klandreverdig – Fjellreven befant seg imidlertid i en fangstbås og var ikke skadet eller liknende slik at tiltalte hadde full anledning og tid til å undersøke dyret nøyere før han valgte å skyte det. Det faktum at tiltalte tilbragte 20 til 30 minutter ved båsen, uten å sjekke dyret nøyere anser retten svært klanderverdig. Tiltalte valgte heller å bruke denne tiden til å la hunden lukte på området slik at den skulle lære seg lukten av rev. Videre var det kort avstand til tiltaltes bolig, hvor han eksempelvis kunne hentet en lykt til å undersøke fjellreven. Han hadde også anledning til å bruke mobiltelefonen for å innhente vurderinger eller kontakte erfarne jegere. Retten viser også til at tiltalte hadde begrenset erfaring med å jakte rev. Retten anser at beslutningen om å skyte uten sikker identifisering av dyret – med siktforhold som tiltalte selv beskrev som dårlige – må anses som grovt uaktsomt, skriver retten i dommen. Retten finner derfor bevist utover enhver rimelig tvil at tiltaltes uvitenhet om at det var en fjellrev han skjøt klart var uaktsom, heter det i dommen. Selv om strafferammen er seks års fengsel, havnet retten på at mannen skulle sone 90 dager i fengsel. Retten hentet grunnlag i rettspraksis, som viser at en mann tidligere fikk åtte måneder fengsel for ulovlig felling av en ulv. – Ulovlig felling av fredet vilt er generelt vanskelig å oppdage, og av hensyn til å unngå lignende hendelser i fremtiden er det behov for å reagere strengt ved denne type atferd. Tiltaltes handlemåte er sterkt kritikkverdig, og både individualpreventive og allmennpreventive hensyn gjør seg sterkt gjeldende. **I tillegg til ubetinget fengsel i tre måneder, mister mannen retten til å jakte i tre år fra rettskraftig dom foreligger. Mannen er dessuten dømt til inndragning av fjellreven og salongrifla han brukte for å skyte fjellreven. I tillegg må han betale saksomkostninger til det offentlige med to tusen kroner.** **Kategorier:** Jakt & fiske, Nyheter, Pattedyr, Rovdyr **Stikkord:** Fjellrev, rovdyr, sørlandet --- ### [Galt og riktig om ulven](https://fauna.no/galt-og-riktig-om-ulven/) **Published:** mars 26, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Naturvernforbundet har gått gjennom mange kilder og har funnet en lang rekke interessante fakta og myter som er nyttig kunnskap for den som er interessert i ulven. ### 1. Ulven hører ikke til i norsk natur. Feil. **Ulven har vært i norsk natur i tusenvis av år. Det har vært registrert ulv jevnlig i Norge de siste 120 år.** Meldinger om ulveflokker (mer enn to dyr i lag) i vårt land kom i løpet av hvert tiår på 1900-tallet, noe som viser at yngling regelmessig må ha funnet sted. Fellinger av flere ulv i samme område viste det samme. I løpet av 1900-tallet ble det skutt rundt 1000 ulver i Norge og rundt 1000 ulver i Sverige. **På 1960-tallet var arten nesten utryddet i Sør-Skandinavia**, men dyr ble skutt i Hedmark i 1964 og i Härjedalen i Sverige i 1965. Sporinger av ulveflokker i sørskandinaviske grensetrakter på 1970-tallet viste at yngling må ha funnet sted i Åmot-Trysil i 1976 og Nyskoga i Värmland i Sverige i 1978. På svensk side av Finnskogen ble det påvist ulveyngling i 1983 og flere år senere på 1980-tallet. Dette tiåret ble det skutt fem ulver i Norge – hvorav tre i Sør-Norge. Norge har et selvstendig forvaltningsansvar for å sikre ulvens langsiktige overlevelse i vår natur. Det gjelder for alle naturlig tilhørende arter, jevnfør naturmangfoldloven. **[Ulven er fredet og er i Norge rødlistet som kritisk truet](https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/48025).** I tillegg til eget lovverk har vi for ulv og mange andre truede arter et selvstendig ansvar knyttet opp mot Bernkonvensjonens forpliktelser. ### 2. Norsk ulv er satt ut. Feil. Noen få ulvemotstandere og deres organisasjoner påstår at ulven i Norge er satt ut av mennesker. I mange år har skogeierorganisasjoner hatt en «ulvedusør» pålydende mange hundre tusen kroner til den som kan dokumentere utsetting av ulv i Norge. Ingen har greid å bevise dette, men **myten om utsetting holdes fremdeles i live av noen få personer og organisasjoner.** Vi minner om at det alltid har vært ulv i Norge, dog med veldig sporadiske dyr en periode fra 1950-1970. Det er skutt ulv i hvert tiår så lenge det har vært ført jaktstatistikk i Norge. Det betyr at **det alltid har vært ulv her, men i perioder veldig få individer.** Solide forskningsdata, av både gamle museumsulver og nye ulver viser at de har samme avstamning og at bestanden etter all sannsynlighet har finsk-russisk opprinnelse og gjennom tidene har hatt en viss genetisk utveksling. Dagens skandinaviske ulvebestand kan spores tilbake til fem finskrussiske ulver. ### 3. Ulven har paret seg med hund (er en bastard). Delvis feil. Ja, **det hender faktisk at ulv og hund parrer seg fordi dyrene er i svært nært slektskap**. I nyere tid er **ett tilfelle oppdaget i Norge,** den såkalte Mosseflokken tidlig på 2000-tallet. På grunn av ulv-hund-bastardisering som er uønsket i naturen ble alle dyrene skutt. Høsten 2017 ble det oppdaget en flokk i Katrineholm kommune, 10 mil vest for Stockholm, som er bastarder. Miljømyndighetene har også vedtatt at disse skal skytes. Genetiske analyser viser at de verken er renraset ulv eller hund, men en mellomting. **Slike dyr blir forsøkt skutt raskt for å hindre spredning av slike gener** i de ville ulvepopulasjonene. Utover dette er det ikke påvist bastarder i skandinavisk genmateriale fra ulv. Alle kjente norske ulver, både levende og døde samt mange svenske ulver blir gentestet. *(Begrepet «hybrid» er erstattet med «bastard», som er det korrekte. «Hybrid» brukes ofte feilaktig for å beskrive krysninger mellom ulv og hund.)* ### 4. Ulven er farlig for mennesker. Feil. Erfaringer fra de siste 100 år tilsier at **ulven er lite farlig for mennesker.** Over 1000 ulver ble drept i Norge i løpet av 1900-tallet. Ingen av dem hadde drept folk. **Ulven er naturlig sky,** men ungulver kan være nysgjerrige og urutinerte når de vandrer ut fra flokken sin. Slike dyr kan observeres i kulturlandskapet uten at de av den grunn har mistet sin skyhet. Noen oppsøker også slakteavfall, døde dyr og åter nært folk. Ulven et stort og kraftig hundedyr som er fysisk i stand til å drepe et menneske. Likevel er de aller fleste historier om at mennesker er drept av ulv knyttet til vandrehistorier og myter. Det er også kjent at rabiessyke dyr kan angripe mennesker – men det gjelder alle rabiessyke dyr, ikke bare ulv! ### 5. Ulven er en lystmorder. Feil. Men enkelte, særlig ungulver, kan ta en del sau og tamrein hvis slike dyr er tilgjengelige. Samtidig kan ulver bli forvirret hvis de kommer inn i områder med store mengder lett tilgjengelige byttedyr, og de kan da foreta overskuddsdreping. **Mange sauer i et område vil utløse jaktinstinktene, slik at ulven ikke vurderer om den trenger et nytt bytte.** Rev i hønsegården er et klassisk eksempel. Selv om både enkelte organisasjoner og stortingspolitikere hevder at ulven er en lystmorder så er dette biologisk sett helt feil. **I naturen er aldri ulv en «lystmorder»**. Særlig viser stabile ulveflokker artens måte å skaffe seg mat på. En flokk oppholder seg ved en drept elg i dagevis til hele dyret er oppspist. Ulv tar dyr som har dårlig kondisjon. Ulven spiser helst elg, og hos oss er omkring 90 prosent av dietten elg. Ellers tar ulven rådyr, hjort, bever, grevling, rødrev, smågnagere og fugler. Som en topp-predator i økosystemet er **ulven helt avhengig av å utnytte den maten som finnes.** Den kan ikke tillate seg å drepe for moro skyld, fordi det vil arten selv tape på ved at den fjerner sitt eget livsgrunnlag. ### 6. Ulveforskningen er ikke uavhengig. Feil. All forskning, overvåking og genetiske undersøkelser på ulv i Skandinavia er offentlig publisert i fagfellevurderte og til dels svært prestisjefylte vitenskapelige tidsskrifter. Det har vært store internasjonale forskerteam på ulv i Skandinavia i flere tiår. Denne **ulveforskningen, inkludert genetisk forskning er svært anerkjent internasjonalt**, med norske forskere som Petter Wabakken og genetiker Øystein Flagstad helt i front på ulveforskningen. ### 7. Det er tvil om genene til norsk ulv. Feil. Dette er **myter spredd av noen få ulvemotstandere**, blant annet organisasjoner som har en vedtatt politikk om å utrydde ulven i Norge. ### 8. Det trengs ny forskning om ulven. Feil. Vi har allerede svært mye kunnskap om ulv og andre store rovpattedyr i Norge. **Ulv er sammen med bjørn, jerv og gaupe noen av de dyrene i hele verden som vi har best bestandsovervåking av og kunnskap om.** Vi har allerede mer enn nok kunnskap til å forvalte de fire store rovpattedyrene på en biologisk best mulig måte, men mye av kunnskapen blir satt til side i debatten til fordel for særinteresser og politikk. Samtidig vil ikke nødvendigvis mer kunnskap om ulv være en konfliktdempende faktor. ### 9. Ulv vandrer langt og innvandring fra Russland er både naturlig og sannsynlig. Sant! Ei ulvetispe født i Gråfjellflokken i Hedmark i 2002 ble skutt i Nord-Finland i 2005 etter å ha vandra 1100 kilometer! Flere andre langtvandrende ulver er registrert, blant annet ble en ulv med finsk-russiske gener skutt ulovlig i Trysil i 2015. **Ulver født i Hedmark har vandret til Finnmark og Russland.** Dette er grundig dokumentert fordi dyra har vært radiomerket. Faglig er det ingen tvil om at ulv kan vandre svært langt, og **distansen Russland–Norge er uproblematisk**. Ulvemotstandere hevder naturlig innvandring fra Russland til Sør-Skandinavia er utenkelig, men dokumentert kunnskap beviser det motsatte. ### 10. Ulven tar stadig større områder (den er ute av kontroll). Feil. **For 150 år siden fantes det ulv over hele Norge** fordi hele landet har naturlige habitater som tilfredsstiller ulvens levevis og økologi. **Nå er yngling i bestandene politisk avgrenset til ei ulvesone i sørøst-Norge**, som utgjør 5 prosent av Norges landareal. Utenfor denne ulvesonen finnes enkelte streifulver, de fleste nært sonens grenser. Men enkeltindivider på jakt etter revir kan vandre langt, både til Agder, Møre og Trøndelag. De vil, om de ikke skytes, vandre tilbake til artens kjerneområder øst i Norge og i midtre deler av Sverige, der hoveddelen av bestanden finnes i dag. ### 11. Det er for mange ulver i norsk natur. Feil. **Ulven er definert som kritisk truet i norsk natur. Den har vært fredet i hele landet siden 1973.** Det er svært lite ulv i Norge. **Vinteren 2017/18 ble det registrert 70–71 helnorske ulver.** Disse var fordelt på 8 helnorske flokker. Dette er biologisk sett alt for lite til å sikre langsiktig overlevelse av ulv i norsk natur, slik naturmangfoldloven krever og slik vi er forpliktet til gjennom Bernkonvensjonen. I tillegg hadde fem flokker reviret sitt både i Norge og Sverige (grenseflokker), og de utgjorde til sammen 45 ulver. Ettersom valpekull i grenserevir teller som et halvt kull, tilsvarer dette 10,5 kull i Norge. Kilde: [Rovdata](http://www.rovdata.no/Ulv.aspx) ### 12. Ulven har ikke naturlig plass i norsk natur. Feil. **Ulven har vært her siden isen forsvant for tusenvis av år siden og har alltid vært en naturlig art hos oss** på linje med furu, elg, villrein og fjellrev. Ulven er en del av vårt biologiske mangfold, noe all forskning og kunnskap underbygger. Bare innenfor den minimale ulvesonen mener forskerne at det er plass til mer enn ti helnorske ynglinger ### 13. Det er andre arter som trenger vern mer enn ulv. Feil spørsmål. **Det er svært mange arter, inkludert ulv, og natur generelt som trenger bedre beskyttelse**. Dette arbeider Naturvernforbundet for hver eneste dag. Naturvernforbundet ønsker å bevare alle arter som hører naturlig til i Norge. Det samme er slått fast i naturmangfoldlovens §5 (forvaltningsmål for arter) som sier: «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av». Dette gjelder for ulv og alle andre arter. **Naturvernforbundet setter ikke en art opp mot en annen.** Ulven er kritisk truet, med kun noen titalls levende helnorske individer. ### 14. Det er ikke Norges ansvar å ta vare på ulven. Feil. **Norge har som selvstendig nasjon en egen lov, naturmangfoldloven, som slår fast vårt ansvar for bevaring av ulv og alle andre arter i norsk natur.** Samtidig har vi internasjonale forpliktelser til å bevare blant annet ulv i tråd med Bernkonvensjonen, som Norge har ratifisert. Der står ulven på listen over de artene som vi har aller størst ansvar for å bevare. **Skyting av ulv for å redusere skader på bufe og tamrein skal bare kunne gjøres som en aller siste utvei når alle andre tiltak er prøvd ut**. Derfor mener Naturvernforbundet at vilkårlig skyting av ulv som ikke har gjort skade eller svært liten skade på bufe og tamrein er i strid med Bernkonvensjonen. Vi har også forpliktet oss til å stanse tapet av arter i Norge gjennom ratifisering av konvensjonen for biologisk mangfold (CBD). ### 15. Ulven ødelegger norsk landbruk og sauenæring. Feil. **Det har vært en betydelig økning av antall sau og lam på utmarksbeite de siste årene,** og antallet nådde historiske høyder i 2017. Derfor er dette en feilaktig påstand. Når det i tillegg er en massiv overproduksjon av sauekjøtt i Norge så kan ingen påstå at verken ulv eller de tre andre store rovpattedyrene kan være ødeleggende for norsk landbruk. Bondelaget, Sau og Geit og Norges Bonde- og Småbrukarlag uttaler 27.08.2015 «Det er et paradoks at nettopp klima- og miljøministeren ikke ser at rovdyra utraderer den kjøttproduksjonen i landet som har to åpenbare fordeler». I 2017 ble snaue 47 millioner kroner utbetalt i erstatning for husdyr tapt til rovvilt. Dette er erstatning for 18 405 sau og lam. Cirka 10 prosent av disse er dokumentert tatt av rovdyr, 90 prosent er utbetalt/erstattet ut fra skjønn. 18 405 sauer og lam utgjør grovt regnet 400 tonn kjøtt (snittvekt på lam 20 kg og sau 30 kg) som igjen er 30 prosent av den overproduksjonen av sauekjøtt som lå på norske fryselagre per november 2018. **Naturvernforbundet anerkjenner at tap av sau og rein til rovdyr kan være en stor belastning for enkelteiere, men ikke for næringen som sådan.** For å minske enkeltpersoners tap og utfordringer mener Naturvernforbundet at samfunnet skal stille opp med penger, omstillingsmidler og forebyggende tiltak og hjelp. ### 16. Ulven ødelegger for elgjakten. Delvis feil. **Helt lokalt kan bestanden av elg bli noe redusert fordi naturen (ulven) skal ha sitt.** Men jegerne skal alltid bare høste av det overskuddet som naturen gir, uavhengig av hvilke årsaker som har betydning for størrelsen på elgbestanden. Når ulven spiser elg gjør dette at vi mennesker kan jakte litt mindre. På samme måte vil en ekstra rik snøvinter eller svært sein vår føre til mindre elg å jakte på høsten etter. Dette er naturlig. I tillegg har vi **mennesker de siste 40 årene «dyrket fram» en kunstig høy bestand av elg, som både er svært uheldig med tanke på biologisk mangfold, skogproduksjon og elgbestandens egen kondisjon.** Elgskader på spesielle treslag er stedvis så høyt at det truer det biologiske mangfoldet, blant annet svært sjeldne lavarter i Midt-Norges kystregnskoger. I Glommen skog sine arealer i Hedmark er det estimert elgskader på skogen til en verdi av over 100 millioner kroner årlig. Mange steder på Sør- og Østlandet er gjennomsnittlig vekt på elg betydelig redusert, sykdom har stedvis spredt seg og andre naturlige begrensende miljøfaktorer som slår inn i alt for høye dyrebestander er påvist. Biologisk sett er det bra at ulv reduserer en kunstig og kritisk høy elgbestand i Norge. ### 17. Ulven koster det norske samfunn store penger hvert år. Riktig. **Rovdyrpolitikken er lagt opp slik at beitenæringen får erstattet dyr som tapes på beite.** Av omkring 120 000 sau og lam som årlig blir borte fra utmarksbeite, så ble det i 2017 betalt ut erstatning for cirka 15 prosent – altså 18 405 sauer og lam. Av de som ble er erstattet var omkring 10 prosent dokumentert tatt av rovdyr. Hele 90 prosent er i tillegg erstattet som «antatt» tapt til rovdyr. En relativt rundhåndet erstatningsordning koster penger. I tillegg brukes mye penger på forebyggende tiltak og en del på forskning. **Naturvernforbundet mener flere midler burde brukes på omstilling fra sau til kjøttfe-produksjon eller annen landbruksproduksjon**. Særlig må det prioriteres i områder der det tas relativt mye sau. Samtidig er rovdyr en rammebetingelse for utmarksnæring og det må påregnes et normaltap av sau og rein til rovdyr når utmarksbeitet drives slik vi gjør i Norge. Tap til rovdyr er like naturlig som at sauer dør av ryggvelt, flått, forgiftninger, fall og drukning. ### 18. Ulven er den som tar flest sauer og lam. Feil. **Ulven er den arten som tar færrest sau på utmarksbeite.** I 2017 ble bare 1850 sauer og lam erstattet registrert som tapt til ulv. **Det utgjør 10 prosent av alt som ble erstattet som tapt til rovdyr, og utgjorde 1,5 prosent av alle sauene som forsvant på utmarksbeite!** Derfor er ikke ulv en reell trussel mot norsk sauenæring. Ulven er istedet blitt en metafor for en generell negativ utvikling for landbruksinteressene i samfunnet. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr, Rovdyr **Stikkord:** Fjellrev, rovdyr, ulv --- ### [– Ny rødliste viser at det haster å øke beskyttelsen av ville dyr](https://fauna.no/ny-rodliste-viser-at-det-haster-a-oke-beskyttelsen-av-ville-dyr/) **Published:** mars 26, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** **Artsdatabankens foreløpige rødliste viser at én tredjedel av norske pattedyrarter nå er rødlistet. For fugler blir 14 nye arter rødlistet, og 21 får en dårligere status – langt høyere tall enn de som får en bedre status. NOAH mener tallene må føre til sterkere vern for en rekke arter.** Når ny foreløpig rødliste viser at flere norske pattedyr og fugler sliter – og til og med villaksen nå klassifiseres som nær truet – mener NOAH dette må få følger for regelverket og reduksjon av jakt. I år er både jakttidsforskriften og viltloven under revidering – og større beskyttelse av dyrene som utsettes for jakt er helt nødvendig. ### Storskarv og heilo nær truet – Artsdatabanken viser at de «jaktbare» artene storskarv og heilo nå er nær truet, og ærfugl og svartand har fått dårligere status og er nå sårbare. Dette må bety at disse artene ikke lenger bør utsettes for jakt. NOAH registrerer også at rypene nå er ute av rødlisten – til tross for at antallet par ikke er endret siden rødlistingen i 2015. Fjellrypa har dessuten nedgang siste fire år. NOAH er svært skeptisk til at man tar rypene av rødlista kun fordi det ikke er ytterligere nedgang – disse fuglene er også svært sårbare for klimaendringer og det er hardt press fra jaktinteresser for økt utnytting av fuglene, uttaler leder i NOAH, Siri Martinsen. ### Vanlige arter rødlistet NOAH registrerer også at arter som oppleves som «vanlige» nå er rødlistet: – Gråspurven er nå nær truet. Det samme er gråmåke. Dette underbygger advarslene fra internasjonale miljøforskere; klimaendringer gjør mange arter svært sårbare, og all avliving av ville dyr vil bidra til å øke trykket på artene. Måkearter har tradisjonelt vært svært utsatt for skadefelling – et stort antall av artene er nå på rødlista. NOAH ser også at villrein er nær truet, og dette bør få følger for hvordan man håndterer situasjonen med CWD og jakten i seg selv. NOAH ser også at flere kystsel har kommet på rødlisten, og dette må også få konsekvenser for jakten, sier Martinsen. ### De ville dyrene forsvinner NOAH mener at myndighetene nå må ta naturkrisen på alvor: – Vi ser den samme trenden i Norge som i resten av verden; de ville dyrene forsvinner i stadig større grad. Dette må få politiske konsekvenser: Man bør fjerne alle økonomiske insentiver for å skyte dyr; jakt som fritidsaktivitet må reduseres. Truede dyr må ikke holdes nede på truet nivå – slik myndighetene gjør med de store rovdyrene. Videre må Norge nå ta ansvar for å beskytte natur; det er svært kritikkverdig at Norge ikke er med i avtalen om å beskytte 30 prosent natur, og at det er tillatt med både beite og jakt i nasjonalparker. Skogpolitikken er også svært kritikkverdig; vi trenger ikke mer industriskog, men mer gammelskog for å stagge artsutryddelsen. Siste, men absolutt ikke minst; klimaendringene må tas på reelt alvor – dette inkluderer reduksjon i kjøttkonsum- og produksjon som er en av de største årsakene til klimautslipp, men som får så godt som null politisk oppmerksomhet, sier Martinsen. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** NOAH – for dyrs rettigheter --- ### [– Rettssystemet svikter natur og dyr](https://fauna.no/rettssystemet-svikter-naturen-og-truede-dyr/) **Published:** mars 26, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ### – Når Høyesterett velger å frikjenne staten, svikter rettssystemet naturen og truede dyr på det groveste. Det sier uttaler leder i NOAH – for dyrs rettigheter, Siri Martinsen, i en kommentar til at Høyesterett har dømt i disfavør av WWF-søksmålet mot staten. – Høyesterett overlater tolkning av internasjonale avtaler til politikere som har sterk slagside i forhold til å prioritere næringsinteresser foran vern av truede dyr. Det er en skandaløs rettslig svikt. Dommen i denne saken får Norge til å fremstå som et stadig mer naturfiendtlig land, sier Martinsen. NOAH går selv til et eget søksmål mot Staten, for skyting av ulv inne i selve ulvesonen. Denne saken kommer opp i mai. NOAH reagerer sterkt på at Høyesterett mener at skytingen av ulvene ikke truet bestandens overlevelse: – Dette er en uforståelig konklusjon, da arten holdes nede på et kritisk truet nivå. Dersom den massive nedskytingen av ulvene fortsetter, står arten åpenbart i reell fare for utrydding. Det har vært forstemmende å høre staten i rettssalen hevde at norsk rødliste over truede arter ikke har noen betydning – og det er alvorlig at Høyesterett legitimerer denne uakseptable holdningen. Vi er midt i en naturkrise, og Artsdatabanken har nettopp varslet at 1/3 av norske pattedyr snart vil befinne seg på rødlisten. Det er en skandale hvordan Norge behandler truede dyr, uttaler Martinsen. Martinsen har likevel håp om at NOAHs egen sak vil vinne frem: – Vi skal gå igjennom dommen nøye, i forhold til vår egen sak mot staten som handler om skyting inne i ulvesonen. Hvis Høyesterett i WWF-dommen legger avgjørende vekt på at flokkene var utenfor ulvesonene, vil det kreves av retten å ta en helt annen tilnærming når saken gjelder skyting innenfor sonen. Innenfor sonen skal de kritisk truede dyrene ha høy beskyttelse – det har de ikke nå, og det er det NOAHs sak handler om, sier Martinsen. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr, Rovdyr --- ### [Mer penger til kunnskap om villsvin](https://fauna.no/mer-penger-til-kunnskap-om-villsvin/) **Published:** april 28, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Forskere får mer penger til forskning på villsvin. Ønsker å øke kunnskapsnivået. Med forskningsmidler fra Landbruks- og matdepartementet, arbeider Norsk institutt for naturforskning (NINA) for å bedre kunnskapen om bestanden av villsvin i Norge. – Økt kunnskap om villsvinbestanden i Norge er nødvendig for å si noe om tiltakene for å nå regjeringens mål om færrest mulig villsvin, spredt over et minst mulig område virker, eller om det er behov for ytterligere tiltak og virkemidler, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad. NINA har gjennom flere år arbeidet med å utvikle viltkamera som metode for overvåking av ulike pattedyr, blant annet villsvin. Nå skal denne overvåkingen utvides med utplassering av viltkamera i områder hvor det trolig befinner seg villsvin, men som i dag mangler kamera. Dette vil bidra med kunnskap om utbredelse og bestandsutvikling hos villsvin. Denne delen av prosjektet gjennomføres i samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund og Utmarksforvaltningen AS. I tillegg, arbeider forskerne på NINA med å undersøke genetisk likhet og diett hos villsvin ved hjelp av DNA-teknikker som kan gi ny kunnskap om blant annet hvor villsvinene kommer fra, og spredningsveier. Dette arbeidet utføres i samarbeid med Veterinærinstituttet og Statens veterinärmedisinska anstalt (SVA) i Sverige. Landbruks- og matdepartementet tildelte i desember 2020 3,5 millioner kroner til kunnskapsutvikling knyttet til bestands- og helseovervåking av villsvin. Midlene ble fordelt på Norsk institutt for naturforskning (1 million kroner), Veterinærinstituttet (2 millioner kroner) og Norsk institutt for bioøkonomi (0,5 millioner kroner). **Kategorier:** Dyreliv, Naturvern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Landbruks- og matdepartementet --- ### [Se dyrevideo på TikTok](https://fauna.no/se-dyrevideo-pa-tiktok/) **Published:** november 3, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ## Verdens største pattedyr ble observert ved en småbåt et sted i verden, ifølge TikTok. Her har vi samlet noen videoer fra TikTok. > [@qxiaofei92](https://www.tiktok.com/@qxiaofei92 "@qxiaofei92")Want would you do if the largest animal on earth came right at you [\#greenscreenvideo](https://www.tiktok.com/tag/greenscreenvideo "greenscreenvideo")[\#ocean](https://www.tiktok.com/tag/ocean "ocean") [\#pets](https://www.tiktok.com/tag/pets "pets") [\#wildanimals](https://www.tiktok.com/tag/wildanimals "wildanimals") [\#foryou](https://www.tiktok.com/tag/foryou "foryou") [\#fyp](https://www.tiktok.com/tag/fyp "fyp") [\#fypシ](https://www.tiktok.com/tag/fyp%E3%82%B7 "fypシ") [\#fish](https://www.tiktok.com/tag/fish "fish") [\#whale](https://www.tiktok.com/tag/whale "whale") > > [♬ original sound – Domenic Biagini](https://www.tiktok.com/music/original-sound-6864359778336967430 "♬ original sound - Domenic Biagini") > [@qxiaofei92](https://www.tiktok.com/@qxiaofei92 "@qxiaofei92")Whales feeding [\#greenscreenvideo](https://www.tiktok.com/tag/greenscreenvideo "greenscreenvideo") [\#wildanimals](https://www.tiktok.com/tag/wildanimals "wildanimals") [\#whale](https://www.tiktok.com/tag/whale "whale") [\#ocean](https://www.tiktok.com/tag/ocean "ocean") [\#sea](https://www.tiktok.com/tag/sea "sea") [\#fyp](https://www.tiktok.com/tag/fyp "fyp") [\#foryou](https://www.tiktok.com/tag/foryou "foryou") [\#animals](https://www.tiktok.com/tag/animals "animals") [\#pets](https://www.tiktok.com/tag/pets "pets") [\#foryoupage](https://www.tiktok.com/tag/foryoupage "foryoupage") > > [♬ original sound – user99961825434](https://www.tiktok.com/music/original-sound-6951684895013980933 "♬ original sound - user99961825434") > [@qxiaofei92](https://www.tiktok.com/@qxiaofei92 "@qxiaofei92")To touch a gray whale up close. [\#greenscreenvideo](https://www.tiktok.com/tag/greenscreenvideo "greenscreenvideo") [\#sea](https://www.tiktok.com/tag/sea "sea") [\#fish](https://www.tiktok.com/tag/fish "fish") [\#whale](https://www.tiktok.com/tag/whale "whale") [\#animals](https://www.tiktok.com/tag/animals "animals") [\#foryou](https://www.tiktok.com/tag/foryou "foryou") [\#foryoupage](https://www.tiktok.com/tag/foryoupage "foryoupage") [\#fypシ](https://www.tiktok.com/tag/fyp%E3%82%B7 "fypシ") [\#drone](https://www.tiktok.com/tag/drone "drone") [\#tiktok](https://www.tiktok.com/tag/tiktok "tiktok") > > [♬ original sound – whale](https://www.tiktok.com/music/original-sound-6891234577092823814 "♬ original sound - whale") > [@qxiaofei92](https://www.tiktok.com/@qxiaofei92 "@qxiaofei92")Gentle humpback whale and human intimate encouter [\#greenscreenvideo](https://www.tiktok.com/tag/greenscreenvideo "greenscreenvideo") [\#sea](https://www.tiktok.com/tag/sea "sea") [\#fish](https://www.tiktok.com/tag/fish "fish") [\#whale](https://www.tiktok.com/tag/whale "whale") [\#fyp](https://www.tiktok.com/tag/fyp "fyp") [\#foryou](https://www.tiktok.com/tag/foryou "foryou") [\#wildanimals](https://www.tiktok.com/tag/wildanimals "wildanimals") [\#pets](https://www.tiktok.com/tag/pets "pets") [\#tiktok](https://www.tiktok.com/tag/tiktok "tiktok") > > [♬ original sound – whale](https://www.tiktok.com/music/original-sound-6884625992204290821 "♬ original sound - whale") > [@qxiaofei92](https://www.tiktok.com/@qxiaofei92 "@qxiaofei92")whale swims into the harbor [\#greenscreenvideo](https://www.tiktok.com/tag/greenscreenvideo "greenscreenvideo") [\#whale](https://www.tiktok.com/tag/whale "whale") [\#sea](https://www.tiktok.com/tag/sea "sea") [\#fyp](https://www.tiktok.com/tag/fyp "fyp") [\#fypシ](https://www.tiktok.com/tag/fyp%E3%82%B7 "fypシ") [\#foryou](https://www.tiktok.com/tag/foryou "foryou") [\#wildanimals](https://www.tiktok.com/tag/wildanimals "wildanimals") [\#drone](https://www.tiktok.com/tag/drone "drone") > > [♬ original sound – user99961825434](https://www.tiktok.com/music/original-sound-7012587446982429445 "♬ original sound - user99961825434") **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr --- ### [Avslørte forbudte stoffer i kroppspleie-produkter](https://fauna.no/avslorte-forbudte-stoffer-i-kroppspleie-produkter/) **Published:** januar 13, 2022 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Da Miljødirektoratet tok stikkprøver av produkter til kroppspleie, fant de forbudte stoffer. **Content:** ### Da Miljødirektoratet tok stikkprøver av produkter til kroppspleie, fant de forbudte stoffer. Nå må selskapene trekke produktene fra markedet. Miljødirektoratet sjekket innholdslisten på ulike produkter for å se om de inneholdt forbudte siloksaner med betegnelsen D4 og D5. Stoffene ble i februar 2020 forbudt å bruke i kosmetiske produkter som vaskes av ved vanlig bruk. Begrunnelsen er at stoffene utgjør en stor fare for miljøet. Totalt ble 45 produkter kontrollert, derav 25 sjampo, ni balsam, og elleve ulike tannkremmer, dusjsåper og hårpleie. I 4 av de 45 produktene Miljødirektoratet kontrollerte, var siloksanforbindelsen D5 oppført på produktenes ingrediensliste. I tillegg fant direktoratet ut at halvparten av de kontrollerte produktene inneholdt polysiloksaner (silikoner), som kan inneholde restmengder av D4 og D5. Alle de kontrollerte produktene er importert til Norge fra land utenfor EU/EØS. ### Miljøfarlige utslipp Bruk av siloksanene D4, D5 og D6 i alle typer kosmetiske produkter utgjør hovedkilden til utslipp av siloksaner i miljøet, melder Miljødirektoratet. De brytes sakte ned i miljøet og hoper seg opp i levende organismer. Flere undersøkelser som er gjennomført i regi av Miljødirektoratet har påvist at stoffene er funnet i blant annet pattedyr og fugl. ### EU-forbud EU jobber nå med å utvide forbudet mot siloksaner til å omfatte bruken i alle kosmetiske produkter og i andre produkter som inneholder slike stoffer. I tillegg vil siloksanforbindelsen D6 også bli forbudt. Forbudet forventes vedtatt i EU i løpet av 2022. D4 og D5 ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste over miljøgifter vi ønsker å bli kvitt i 2006 og 2013, og D6 ble oppført i 2018, melder direktoratet. ### Ansvar hos selger Virksomheter som importerer kroppspleieprodukter som vaskes av ved vanlig bruk må ifølge Miljødirektoratet sørge for at produktene ikke inneholder D4 og D5. De må også sikre at restmengder av siloksaner i polysiloksaner (silikoner) er under den regulerte grenseverdien. Virksomhetene må ha rutiner for å etterspørre og kontrollere dokumentasjon fra sin leverandør om innhold av siloksaner. Disse forhandlerne ble kontrollert av Miljødirektoratet: Beauty Supply AS Luxushair AS Square AS AS&TA AS Goodlife Norge AS Becwic Hygiene AS Estetic Frisør og Beauty Center AS **Kategorier:** Forurensing, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Miljødirektoratet --- ### [Dette skjedde under ulvesaken i Oslo tingrett](https://fauna.no/dette-skjedde-under-ulvesaken-i-tingretten/) **Published:** januar 14, 2022 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Organisasjonene, staten, jegerne og vernere må vente i en til to uker før avgjørelsen i Oslo tingrett foreligger. **Content:** ### Organisasjonene, staten, jegerne og vernere må vente i en til to uker før avgjørelsen i Oslo tingrett foreligger. Regjeringen vedtok rett før jul at fire ulveflokker i ulvesonen kunne skytes. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide ville følge anbefalingene fra rovviltnemnda mest mulig, og lot deres syn skinne igjennom da tillatelsen ble gitt. Organisasjonene NOAH, WWF og Foreningen Våre Rovdyr meste at vedtaket kunne være ulovlig. De begrunnet dette med at en lignende sak der organisasjonene gikk medhold i tingretten, ikke er er avgjort før behandlingen i lagmannsretten er ferdig. Fordi de mener vedtaket, mens de venter på avgjørelsen i den andre saken, kunne være ulovlig – gikk organisasjonene til tingretten med krav om såkalt midlertidig forføyning. Dette fikk organisasjonene medhold i rett før nyttår. Resultatet ble at Oslo tingrett mente at ulvejakta ikke kunne iverksettes før etter en nærmere gjennomgang av saken. Det skjedde i Oslo tingrett torsdag 13. og fredag 14. januar. – Det er absurd at ideelle organisasjoner må gå til retten for å sørge for at regjeringen holder seg innenfor lovverket. Vi kan ikke ha en forvaltning som balanserer på en knivspiss i forhold til lovlighet, og hvor truede dyr skytes gjennom vedtak som risikerer å bryte loven, har NOAH uttalt denne uka. > Absurd at ideelle organisasjoner må gå til retten > > Siri Mortensen i Oslo tingrett ### Ville skyte 25 ulver De viste til at regjeringen ville skyte 25 ulver i ulvesonen, som er opprettet for å beskytte ulvene, samtidig som det kun finnes 34 til 38 ulver som hele tiden holder seg i Norge. Ulvene i Hornmoen, Rømskog, Bograngen og Slettås skulle skytes, men det mente organisasjonenes ville være ulovlig i forhold til en tidligere dom i tingretten. I denne ukas rettsmøte i Oslo tingrett fikk partene mulighet til å legge fram sine synspunktet knyttet til den planlagte ulvejakta i ulvesonen. Siden dette ikke er en ordinær rettssak, men et rettsmøte som skal vurdere om midlertidig forføyning fortsatt skal gjelde eller ikke, er det begrenset tid til å legge fram fakta og synspunkter i løpet av to dager. Den første dagen av rettsmøtet ble benyttet av advokatene til NOAH, WWF og FVR. De hevdet at vedtaket fra før jul 2021 var svært likt vedtaket om skyting av Letjenna-flokken i 2019, som Oslo tingrett har dømt ugyldig. ### Folk liker ikke ulv Staten framførte på sin side sine juridiske synspunkter i saken, og la vekt på konflikten rundt ulv, at folk ikke liker ulv og at skyting av ulv derfor er konfliktdempende. (saken forsetter under bildet) ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2018/01/cropped-2018-01-18-NOAH-Siri.Martinsen.Foto-Bente-Isefjaer.3-1024x575.jpg)Leder Siri Martinsen i NOAH holdt dessuten et partsinnlegg på vegne av NOAH, WWF og FVR. Hun viste til at ulven er blant de mest truede pattedyr, at den er kritisk truet og har ekstremt høy risiko for å dø ut i Norge. – Likevel opplever vi at staten i stadig større grad gjør vedtak om å skyte ulv som om det å holde ulven nede på kritisk truet nivå på rødlista er selve målet – og dette skjer innenfor de 5 prosent av Norge som er ulvesonen, hvor ulven faktisk skal være særlig vernet og prioritert. Det mener vi er alvorlig fordi det uthuler hele meningen med både den norske naturmangfoldloven og den internasjonale Bernkonvensjonen, og skader naturmangfoldet i Norge, sa Martinsen. ### Gjør ulovlige vedtak Hun mente at staten gjør ulovlige vedtak, noe som gjorde at NOAH gikk til sak mot Saten over Letjenna-vedtaket i ulvesonen i 2019. – Vi fikk medhold av tingretten 9. juli 2021 i at det vedtaket var ugyldig og at staten ikke forholdt seg til den høye terskelen for unntak fra strengt vern som skal beskytte ulven innenfor ulvesonen, sa hun, og understreket at vedtaket i desember også kunne være ulovlig. – Samtidig er det mer dramatisk da hele 25 ulver i fire flokker risikerer å bli skutt som følge av et potensielt ugyldig vedtak. En midlertidig forføyning er den eneste måten vi kan unngå at disse flokkene blir borte for alltid og at de blir skutt på grunnlag av noe som viste seg å være et ugyldig vedtak. Særlig det at det gjelder et kritisk truet dyr på norsk rødliste og at det er irreversibelt å ta livet av disse dyrene, gjør at vi mener det er ekstra viktig at staten nå må vente på den rettsprosessen som tross alt er pågående. (saken forsetter under bilder) ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2019/08/wolf-1975823_1920-1-1024x683.jpg)Foto: Pixabay### Går ikke i skogen Utmarkskommunenes Sammenslutning førte en ordfører fra Senterpartiet som vitne. Han sa til retten at folk ikke går i skogen på grunn av ulv. Slektningene hans plukker ikke sopp eller bær lenger. Han sa dessuten at han ikke ville la barna leke i sandkassen av frykt for at de blir spist av ulv. Vitnet viste blant annet til at ulver i dyrehager har drept mennesker. Fredag var det forsker Ketil Skogan fra Norsk institutt for naturforskning, som vitnet for NOAH, WWF og FVR. Ifølge en artikkel på hjemmesiden til NOAH beskrev han at store deler av folk i ulvesonen setter pris på ulven, og at det ensidige bildet om at lokalbefolkningen «ivaretas» av skyting derfor ikke stemmer. Han forklarte at Norge ikke har tiltak som kan bidra til konfliktdemping eller sameksistens. Han mente at det brukes argumenter der «felling av ulv» skal være konfliktdempende. ### Skyting ingen løsning Da Miljødirektoratet vitnet på vegne av staten viste de til Stortingets tidligere beslutning om bestandsmål på tre helnorske ynglinger. Det gikk fram at innvandrende ulver ofte kommer inn i området etter skyting, og at skyting derfor ikke er noen varig løsning. Ifølge NOAH ble Miljødirektoratet spurt om det ikke ville bli mye mer ulv dersom man ikke skulle skyte de fire flokkene i år. Representanten svarte at det trolig ville ligge på samme nivå som man har hatt de siste årene. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr, Rovdyr **Stikkord:** Foreningen våre rovdyr, Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, NOAH – for dyrs rettigheter, Rettssak, ulv, WWF Verdens Naturfond --- ### [Oppfordrer folk til å følge med](https://fauna.no/oppfordrer-folk-til-a-folge-med/) **Published:** august 2, 2022 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) ber medlemmer og andre om å følge med på utbredelsen av fugleinfluensa. **Content:** ## Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) ber medlemmer og andre om å følge med på utbredelsen av fugleinfluensa. Fugleinfluensaen sprer seg langs kysten. Det er behov for en økt overvåking, og nå ber Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) sine medlemmer om å følge med. – Vi er førstelinjen ute i naturen, og kan raskt rapportere mistenkelige funn av syke eller døde fugler og dyr, sier jakthund- og viltkonsulent Olav Greivstad i NJFF. Han viser til at det denne sommeren har det blitt påvist fugleinfluensa hos et stort antall villfugler langs hele kysten. Mattilsynet har dessuten funnet viruset hos rødrev. Foreningen oppfordrer i en pressemelding alle jegere, jakthundeeiere og andre friluftsfolk om å holde et særlig øye på situasjonen, og å melde fra alle mistenkelige funn av døde eller syke fugler og dyr til Mattilsynet. – Nå er det viktig at vi alle bidrar til å få oversikt over spredningen. Vi som er jegere og hundeeiere er særlig viktige i denne sammenhengen. Vi ferdes mye i terrenget, ofte også på tvers av stiene. Våre hunder vil kunne finne syke og døde individer, både fugler og pattedyr. Vi oppfordrer alle jegere og hundeeiere om å være særskilt oppmerksomme og melde fra om man observerer syke eller døde fugler og pattedyr, sier Greivstad. Han understreker viktigheten av å la syke og døde fugler ligge i fred, da de kan utgjøre en potensiell smittefare for hunden. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Mattilsynet, NJFF, Norges Jeger- og Fiskerforbund --- ### [Disse dyrene kan dø av fugleinfluensa](https://fauna.no/disse-dyrene-kan-fa-fugleinfluensa/) **Published:** august 3, 2022 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** I løpet av sommeren har det blitt påvist fugleinfluensa hos et stort antall villfugler langs hele kysten. Og nå er viruset også for første gang i Norge funnet hos to rødrever. Også en rekke andre ville arter kan få fugleinfluensa. **Content:** ## I løpet av sommeren har det blitt påvist fugleinfluensa hos et stort antall villfugler langs hele kysten. Og nå er viruset også for første gang i Norge funnet hos to rødrever. Også en rekke andre ville arter kan få fugleinfluensa. Mattilsynet ble tidligere i juli varslet av viltnemnda i Stad kommune om syke revevalper. To av disse ble avlivet, og prøver av den ene ble sendt til analyse. I tillegg ble det tatt prøver av en rev funnet i Kinn kommune. Veterinærinstituttet har nå påvist høypatogent fugleinfluensavirus (H5N1) hos begge, skriver tilsynet i en pressemelding. – Dette er første gang det oppdages høypatogen fugleinfluensa hos rev i Norge, men vi er kjent med slike funn både i Sverige og Finland, sier seksjonssjef i seksjon dyrehelse i Mattilsynet, Anne Marie Jahr. ## Oter og steinkobbe Tilsynet opplyser at fugleinfluensa potensielt kan smitte til flere dyrearter. I 2021 og 2022 har det i Europa blitt påvist sporadiske tilfeller hos en rekke ville pattedyr, som rødrev, ilder, oter, grevling, gaupe, steinkobbe og havert. Ifølge Veterinærinstituttet kan kliniske symptomer på høypatogent fugleinfluensavirus hos rovdyr variere, men nevrologiske symptomer som sirkelgange, skjev hodestilling og dårlig balanse er hyppigst rapportert. Det er ikke kjent hvordan disse revene har blitt smittet, men det kan antas at de har spist eller på annen måte hatt tett kontakt med syke fugler. Fugleinfluensa smitter svært sjelden fra fugl til mennesker, men som et føre-var-prinsipp anbefaler Mattilsynet å ta noen forholdsregler. – Vi ber alle om å la syke og døde fugler være i fred. Ikke ta på dem. Ikke ta med deg en syk fugl hjem for å stelle den eller gi den mat, sier Jahr. – Hvis du finner syke eller døde fugler ber vi deg om å varsle Mattilsynet, slik at vi kan vurdere om vi skal rykke ut for å ta prøver, sier Jahr. Dette gjelder artene andefugler (ender, gjess og svaner), havsuler, måkefugler, vadere, rovfugler (spesielt ørn og musvåk) og åtseletere (kråkefugler). Mattilsynet ønsker også melding om syke rovdyr, spesielt med nevrologiske symptomer (for eksempel sirkelgange, skjev hodestilling og dårlig balanse), i områder hvor det er påvist høypatogent fugleinfluensavirus hos villfugler. ## Ikke hos kjæledyr Det er lite sannsynlig at katter eller andre kjæledyr blir smittet av dette viruset. Fugleinfluensaen som nå er påvist, utgjør først og fremst en risiko for fugler. Fugleinfluensa har ikke blitt påvist hos kjæledyr Norge, og kun i svært få tilfeller internasjonalt. – Hunde- og katteiere bør likevel forsøke å holde dyrene unna døde og tydelig syke fugler. Man bør som vanlig også huske på god håndhygiene når man håndterer hunder og katter og vaske hendene før du spiser, sier Jahr. **Kategorier:** Marin natur, Nyheter, Pattedyr --- ### [Hvalrossen Freya: Slik var «dødsdommen»](https://fauna.no/hvalrossen-freya-slik-var-dodsdommen/) **Published:** august 18, 2022 **Author:** Fauna.no **Content:** ## Lørdag 15. august avsa Fiskeridirektoratet sin «dødsbom» over Freya, hvalrossen som har hatt tilhold langs store deler av norskekysten, og i andre land, før hun endte sitt liv i Oslofjorden. Overhodet ingen såkalte vitenskapelige argumenter, som enkelte biologer har forfektet som gode grunner for avliving – som at hvalrossen ikke hadde noe å si for bestanden av hvalross i Arktis – ble nevnt med et eneste ord. Kjendisdyret Freya ble skutt og drept med rifle om morgenen søndag 14. august. Selve «dødsdommen» ble avsagt av Fiskeridirektoratet lørdag 13. august i form av et internt notat i direktoratet, som her gjengis ord for ord: «NOTAT OM VURDERINGER KNYTTET TIL HÅNDTERING AV HVALROSSI OSLOFJORDEN Dato: 15. august 2022. Dyrevelferdsloven gir generelle regler om når et dyr kan avlives og hvordan dette skal gjøres. Etter dyrevelferdsloven § 12, skal avliving i nødstilfelle i størst mulig grad skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Det følger dessuten av naturmangfoldloven at høsting av naturlig viltlevende dyr skal følge avlov eller vedtak med hjemmel i lov. Forskrift om regulering av sel på norskekysten § 11 regler om tillatelse av fangst av sel i særlige tilfeller. Avgjørelse om avliving må være saklig begrunnet og ha en forsvarlig avveining mellom de ulike hensyn. Fiskeridirektoratet har et forvaltningsmessig ansvar for dyrevelferd for akvatiske dyr og sjøpattedyr, jf. forarbeidene til dyrevelferdsloven, Ot.prp nr 15 «Om lov om dyrevelferd»(2008- 2009). Hensyn til menneskersliv oghelse vil alltid veie svært tungt. Hensynet til dyrsliv oghelse vil likeså være relevante momenter, sammen med en vurdering av andre, mindre inngripende tiltak. Fiskeridirektoratets sjøtjeneste har fulgt hvalrossen gjennom sommeren. Flere tiltak har vært vurdert, også flytting. I møter med blant annet Havforskningsinstituttet er muligheter for bruk av medikamenter drøftet. Hvalross er et av de vanskeligste dyrene å anestesere. Den store kroppsstørrelsen, begrenset tilgang til blodårer og tilbøyeligheten for plutselig fysiologiske forandringer under medikamentell immobilisering har ført til at hvalross anses å ha høy anestetisk risiko. Medikamentell immobilisering av hvalrossen ble vurdert å innebære høy risiko for at hun etter å ha blitt skutt med en bedøvelsespil ville ha flyktet i vannet og dermed ville drukne ettersom medikamenteffekten satte inn. Det er rapportert høy dødelighet ved bruk av flere av de mest brukte medikamentene, noe som mest sannsynlig har å gjøre med alvorlig respiratoriske og sirkulatoriske problemer når dyrene blir bedøvet ute av vannet. Hvalross har dødd under medikamentell immobilisering til tross for intubering og pustehjelp. Det er likevel mulig å bedøve hvalross under kontrollerte forhold på land, men krever intensiv overvåkning og tiltak for å hindre evt. pustestopp. I lys av de faglige rådene er det konkludert med at en flytting ville medføre stor risiko for å skade eller drepe dyret. I tillegg ville det ha medført et betydelig bruk av ressurser. Utstyr for å fange den måttekonstrueres. Enegnet kontainer for flyttingmåttekonstrueresogproduseres. Frakt til et sted sålangt unna at den ikke ville vende tilbake ville også ha hatt betydelige kostnader. Det ble besluttet å ikke gjennomføre dette på bakgrunn av stor usikkerhet om gjennomførbarheten og de betydelige kostnadene knyttet til en slik operasjon. De siste dagers utvikling der stadig større menneskemengder oppsøkte dyret medførte stadig flere situasjoner der både publikum og dyret sto i fare for å bli skadet eller liv kunne gåtapt. Tydelige anbefalinger om at publikum måtte vise hensyn ble ikke fulgt. Et eksempel fra Sjøtjenesten: Freya svømmer bort til Kadettangen strand hvor det er 300-400 badegjester. Det oppstår flere situasjoner hvor vi vurderer det til at det er fare for menneskeliv. Vi beordrer folk opp av vannet, men få vil høre(…)Freya svømmer frem og tilbake langs stranden og opp til folk. Brukerdeneste tre timene på å jage folk ut av vannet og får kun delvis kontroll på situasjonen. Politiet kommer og er med på deler av operasjonen etter at vi har ringt 112. Når solen går ned ca. 2130. begynner det å minke på folk og det blir færre og færre før Freya blir borte og situasjonen roer seg. Både adferden til hvalrossen og folk har endret seg i det siste. Det ble derfor besluttet at avliving var det rette tiltaket. Avgjørelse om avlivning har vært vurdert løpende opp mot andre tiltak. Siste behandling ble foretatt lørdag den 13.august.» **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** hvalross, Pattedyr, sjøpattedyr --- ### [Fakta om Langsua nasjonalpark](https://fauna.no/fakta-om-langsua-nasjonalpark/) **Published:** januar 9, 2023 **Author:** Fauna.no **Content:** ## Langsua nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i Innlandet og dekker et område på 537 km². Parken ble opprettet i 2011 for å bevare et stort, urørt og villmarkspreget naturområde med særegne og representative økosystemer. Den grenser til flere andre verneområder, og utvider Ormtjernkampen nasjonalpark fra 1968. Parken er viktig for planten skjeggklokke, og har hjem for rødlistede fuglearter som myrhauk, fjellmyrløper og dobbeltbekkasin. Alle de fire store rovpattedyrene besøker området, men bare gaupe har fast tilhold. Kilde: Wikipedia **Kategorier:** Dyreliv, Nyheter, Pattedyr --- ### [Derfor er blekkspruten smart](https://fauna.no/derfor-er-blekkspruten-smart/) **Published:** januar 9, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskerne håpet å finne ut hemmeligheten bak blekksprutens adferd. **Content:** ## En ny forskningsstudie fra UiT Norges arktiske universitet og andre institusjoner viser at blekkspruter har en høyere andel av molekyler kalt mikroRNA i hjernen sin enn fugler. MikroRNA bidrar til produksjon av proteiner og påvirker hvilke gener som slås av og på i dyrene. Studien fant at embryoer av blekkspruter har den høyeste andelen av nye mikroRNA, noe som kan indikere at disse molekylene spiller en viktig rolle i utviklingen av hjernen til blekkspruter. Resultatene viser også at blekkspruter og fugler har utviklet intelligens uavhengig av hverandre, og at mikroRNA har vært en viktig faktor i denne utviklingen. – Dette er utrolig, fordi vi vet at intelligens bare har utviklet seg uavhengig to ganger gjennom evolusjonen, og begge gangene ser det ut til å være drevet av mikroRNA, sier Fromm. ## Største utenfor pattedyrene Fordi forskerne ble så entusiastiske over oppdagelsen om mikroRNA hos blekkspruten, så samlet de også inn data fra blekksprut-embryoer. Det viser seg at embryoer har den høyeste andelen av nye mikroRNA. Dette kan bety at mikroRNAene spiller en sentral rolle for å skape ulike typer celler under utvikling, sier Fromm. – Våre analyser bekreftet at blekkspruten har den største utvidelsen av mikroRNA vi kjenner utenfor pattedyrenes verden, sier samarbeidspartner Kevin J. Peterson fra Dartmouth College. – Denne studien er en milepæl når det gjelder å forstå kompleksiteten til organismer, og bekrefter at det er riktig å sette søkelyset på mikroRNA for fremtidig forskning for å forstå mer om hvorfor dyr er så utrolig forskjellige, sier Fromm. **Kategorier:** Marin natur, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** hav, UiT Norges arktiske universitet --- ### [Vil forby sau i villreinområder](https://fauna.no/vil-forby-sau-i-villreinomrader/) **Published:** juni 17, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** – Vi mener at situasjonen for norsk villrein er så alvorlig at det trengs drastiske grep for å snu trenden. **Content:** ## Naturvernforbundet etterlyser nye og kraftfulle grep for å sikre villreinen en framtid i norske fjellområder. Forbud mot sauebeiting er blant forslagene forbundet har sendt til Klima- og miljødepartementet i forbindelse med den nye stortingsmeldingen om villrein. – Sau overfører farlige parasitter og endrer økosystemet i fjellet, derfor hører de ikke hjemme i villreinområdene, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Naturvernforbundet foreslår ifølge en pressemelding også etablering av levedyktige bestander av rovdyr som jerv, fjellrev og gaupe for å sikre mest mulig naturlige og økologisk robuste økosystemer. – Vi mener at situasjonen for norsk villrein er så alvorlig at det trengs drastiske grep for å snu trenden. I 2021 havnet villreinen på den norske rødlista for første gang. Hele seks av ti nasjonale villreinområder har dårlig økologisk tilstand, de fire siste har middels god tilstand. Her trengs det handling, sier Gulowsen. Hvis den negative trenden skal snus, må det imidlertid langt mer til enn forbud mot sauebeite. Her er de viktigste grepene Naturvernforbundet etterlyser: - Restaurering av ødelagt natur i alle nasjonale villreinområder. - Forbud mot sauebeiting. - Levedyktige bestander av rovpattedyr som jerv, fjellrev og gaupe. - Totalforbud mot alle nye inngrep i villreinområdene og i buffersonene. - Restriksjoner/ forbud for fotturister, andre fritidsaktiviteter og motorferdsel i sårbare villreinområder. - Stanse og reversere hyttebyggingsprosjekter og andre vedtak som er i alvorlig konflikt med villreinmål. - Pålegge kommunene å omgjøre arealplaner som er i strid med målsettinger for villreinfjellene, særlig vedtatte planer for hyttebygging og annen infrastruktur i og inntil villreinområder. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Pattedyr, Rovdyr **Stikkord:** Fjellrev, Gaupe, jerv, Klima- og miljødepartementet, naturvernforbundet, rovdyr, sau, villrein --- ### [Tamme dyr var utgangspunktet for katastrofen](https://fauna.no/tamme-dyr-var-utgangspunktet-for-katastrofen/) **Published:** august 15, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fugleinfluensa har også smittet pattedyr som sel, rev, mink, sjøløve, delfin, bjørn, og oter. **Content:** ## BirdLife Norge mener at fugleinfluensa har sin opprinnelse fra fjærfehold. Fugleinfluensa, som har sin opprinnelse i fjærfehold i Asia, truer nå ulike fuglearter langs kysten. Sykdommen har allerede gjort stor skade på fjørfebesetninger globalt, med millioner av kyllinger slaktet og destruert. Situasjonen for arten krykkje har forverret seg drastisk, og den kan bli kritisk truet. Det melder [BirdLife Norge](https://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=3275), som har laget et notat om saken. De høypatogene variantene, som smitter lett og ofte med dødelig utfall, er nå blitt et året rundt-problem for fuglene. De sprer seg også i tette hekkekolonier, og arter som allerede er truet, dør i stort antall. ## Bør redusere antall fjærkre BirdLife International understreker at å redusere antallet fjærfe og revurdere måten vi produserer mat på, er essensielt for å bekjempe spredningen. Norge må utarbeide en oppdatert strategi, og det må jobbes raskt og effektivt for å fjerne døde fugler fra naturen og forhindre ytterligere smittespredning. ## Begynte i Guangdong i Kina Fugleinfluensas historie begynte i Guangdong i Kina sommeren 1996, og spredte seg først til ville fugler i 2002. Fra 2005 oppsto et paradigmeskifte med et stort utbrudd i Kina, og viruset har siden nådd Øst-Europa, Afrika, Europa, Asia, Canada, og USA. De siste to årene har viruset hatt en drastisk økning i antall tilfeller globalt og har også smittet pattedyr som sel, rev, mink, sjøløve, delfin, bjørn, og oter. ## Må beskytte fugleområder FN, CMS (Bonn-konvensjonen), BirdLife International, og flere har laget en ny rapport med klare anbefalinger til verdens myndigheter. Å styrke økosystemene og beskytte viktige fugleområder er viktig for å begrense skadevirkningene for truede arter. Dette er en pressende global utfordring som krever koordinerte tiltak. **Kategorier:** Fugler, Naturvern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** BirdLife Norge, krykkje --- ### [WhaleWash: Intet nytt fra hvalfronten](https://fauna.no/whalewash-intet-nytt-fra-hvalfronten/) **Published:** august 30, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En meget fin og vellykket naturfilm. **Content:** ## NOAH og ESPA hadde tirsdag ettermiddag premiere for filmen «Whalewash» i Oslo. Det er en meget fin og vellykket naturfilm, men den bragte intet nytt fra hvalfronten. Et av hovedpoengene i filmen, og som også ble vist med bilder av en vågehval som kjempet for livet, er at en av fem vågehval kan leve i opp til 20 minutter etter at granaten har sprengt seg vei i kjøttet på pattedyret. Dette er kjent fra tidligere, men det er heller ikke poenget med filmen. Nå ønsker ESPA og NOAH fokus på den tradisjonelle fangsten, og helst få den helt forbudt. – På 90-tallet ble vågehvalen som pattedyr omtalt som havet rotte, og det kom fra offisielle kanaler i Norge. Som utenriksminister uttalte Jonas Gahr Støre i 2011 at det var uforsvarlig å ikke drive hvalfangst. Norge er derfor ikke et bra land for ville dyr. Det gjelder også for rovdyrene, hvor bestandene holdes på bristepunktet, sa NOAH-leder Siri Martinsen i forbindelse med verdenslanseringen av filmen på Vika Kino tirsdag ettermiddag. ## Kilder mangler Det ville være feil å si at filmen har veldig stor slagside, selv om norske myndigheter ikke er intervjuet i WhaleWash. Det er imidlertid bra at en rekke hvalfangere er intervjuet. Dersom filmen har et problem, er det at redaksjonen som har laget den, har en agenda: De vil stoppe hvalfangsten! Filmen blir dermed et innlegg i debatten. Filmskaper Pete Carr i ESPA (Endangered Species Protection Agency) var på Vika Kino under verdenspremieren i Oslo tirsdag. Han kunne opplyse at de hadde forsøkt å få norske myndigheter til å kommentere påstandene i filmen, men det offisielle Norge valgte å stå over. Om det var riktig av fiskeri- og havminister Asbjørn Skjæran å si nei til invitasjonen som ESPA hevder de har fremmet, kan diskuteres. Det store spørsmålet er hvor stor utbredelse og hvor mange seere filmen får. Dersom den tar av, slik filmskaperne håper, kan den potensielt være skadelig for Norge. Og da vil det være for sent for Skjæran å komme på banen. ## Ikke helt ferdig Filmskaper Pete Carr opplyste imidlertid etter at filmen var vist, at den ikke er helt ferdig. Kanskje kan Skjæran få med noen argumenter likevel? Det er sikkert vanskelig å forsvare hvalfangsten i utlandet, og det kan være årsak til at departementet styrer unna. En annen utvikling den senere tid er at norske myndigheter likevel ikke støtter fullt og helt opp under hvalfangsten. I alle fall ikke ett hundre prosent. Det viser seg i beslutningen som fiskeri- og havministeren i sommer gjorde ved å si nei til å bruke penger på markedsføring av hvalkjøtt i utlandet. Han var redd for reaksjoner. ## Faktisk feil På dette punktet hadde ESPA-filmen WhaleWash en faktisk feil, ettersom de ikke har fått med seg den senere holdningen fra regjeringa. Men ettersom filmen ikke er helt ferdig, slik Peter Carr opplyste, er det fortsatt mulig for ESPA å rette feilen. Norge har drevet med hvalfangst lenge, for lenge vil noen si. Samtidig er det en tradisjonell fangst som mange støtter, og mener at man ikke skal gi etter for internasjonalt press. Det er lett å forstå dette argumentet, og det betyr at det egentlig bare er Norge som kan stoppe hvalfangsten – dersom den i det hele tatt skal stoppes. Det store flertallet i det politiske Norge er i alle fall klar på dette feltet. ## Nye holdninger Filmen viser imidlertid at det blant den yngre garde er nye holdninger til hvalfangst av vågehval. Ungdommen reagerer i filmen mot at drektige hunner blir skutt med harpun og sprenggranat. Hvor lang tid det vil ta før disse kreftene får innflytelse, er usikkert. Den eldre garde var for øvrig mye fraværende med synspunkter i filmen, rent bortsett fra norske forskere. ## Viktig for systemene Under premieren ble det opplyst at de ville dyrene er ekstremt viktig for økosystemene, noe mange ikke er klar over. Det ble eksemplifisert med at dyrene bør få dø naturlig, og synke i havet som biologisk masse. Der vil de bidrar til biologisk mangfold og redusert klimapåvirkning gjennom binding av klimagasser. Norske kilder i filmen hevder at de ikke tror på at bestanden har gått opp med 50 prosent, fra cirka 100.000 til 150.000 dyr i våre havområder. Andre mener at dyrene fungerer positivt, som spredere av nyttige stoffer for produksjonen i havet, også for fiskebestandene. NOAH-leder Siri Martinsen stilte også spørsmål om hvorfor norsk presse ikke er opptatt av lidelsene hun mener vågehvalene utsettes for. En observasjon mange har gjort, er at pressa til tider kan være mer opptatt av dyrevelferd i slakteriene, uten å vie store lidelser hos ville pattedyr like mye oppmerksomhet. Seriøse kilder sier i filmen at folk bør være forsiktige med å spise mye hvalkjøtt, og peker spesielt på PFAS, en gift som hoper seg opp i kjøtt og spekk hos vågehval. Det er ikke bra for de som spiser hvalbiff, i alle fall ikke i store mengder. Filmen hevder at mange ikke er klar over forurensninga i vågehvalen, og derfor ikke har noe holdepunkt til påstandene. ## Influencer på laget NOAH har fått med seg influenser Sofie Steen Isachsen på laget. Hun har en stor skare av følgere på Instagram. Dessuten også mange følgere i Nord-Norge. Til dem sier hun rett ut at Norge bør slutte med hvalfangst. – Hvalfangst er ikke en del av folks liv i Nord-Norge. Det er derfor liten debatt, sa hun under debatten etter filmen. Der var også Une Bastsholm fra MDG. Hennes parti er det eneste i landet som har stopp i hvalfangst i partiprogrammet. Hun innrømmer at det er uenighet innad i partiet omkring det betente temaet. – Temaet hvalfangst er også omstridt i Nord-Norge. Mange kjenner ikke problemstillingen, sier Bastholm, som selv har bodd i Bodø som ung. ## Ikke ensidig norske hvaler Under debatten, hvor ingen tilhengere av hvalfangst var å høre, hevdet leder Siri Martinsen i NOAH at mange i Norge reagerer på avlivingsmetoden som benyttes. Hun etterlyste dessuten mer forskning på den norske hvalfangsten, som hun mener kan utføres av utenlandske forskere. Hun stilte også spørsmålet om det er norsk kultur å utrydde arter. Filmprodusenten Peter Carr viste til at han som ung opplevde vågehvalen på kysten der han vokste opp, på den britiske siden av Nordsjøen. Han stiller derfor spørsmål om Norge kan ta seg til rette på en vågehvalbestand som utenom sommeren vandrer i mange andre lands farvann og havområder. ## Kostet seks millioner kroner Filmprodusenten har brukt cirka seks millioner kroner på å lage filmen. Nå arbeider de for å få den distribuert. De har vært i kontakt med NRK, men NRK har ikke tatt noen beslutning på om de vil vise filmen. At mange kilder mangler, vil nok være et viktig argument i NRK for ikke å vise filmen for norske seere. Samtidig ble det under visningen imidlertid signalisert at filmen ikke er helt ferdig. Une Bastholm fra MDG roste filmen, og lovte forsamlingen at hun vil ta saken opp i Stortinget. Et av hennes argumenter er at dyrevernloven kan brukes i hennes kamp for å stoppe hvalfangsten. ## Et spørsmål om dyrevern Det er ingen tvil om at 20 minutters dødskamp ville vært forbudt dersom det skjedde i et norsk slakteri. Derfor kan man spørre seg hvorfor det skal være lov på havet. Samtidig kan Norge håpe på at filmen ikke blir spredd til en hel verden, slik produsenten håper, med risiko for at folks følelser der ute i den store stygge verdenen skal velte over og skape problemer for hjemlig virksomhet, som hvalfangst, villfisk og oppdrett. Det er imidlertid lite trolig, ettersom Greenpeace tidligere har vist langt mer aggressive holdninger enn det WhaleWash viser. Og det har skjedd over svært mange år, uten at det har fått nevneverdige konsekvenser her hjemme. Eller har det det? [Her kan du se en trailer fra filmen](https://www.dyrsrettigheter.no/havet/noah-presenterer-verdenspremiere-pa-hvalfilmen-whale-wash/). **Kategorier:** Marin natur, Miljø, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** hvalfangst, NOAH – for dyrs rettigheter, Pattedyr --- ### [«Dør for en utdatert tradisjon»](https://fauna.no/dor-for-en-utdatert-tradisjon/) **Published:** september 16, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** «Bare to prosent av nordmenn spiser hvalkjøtt» **Content:** ## Mange mennesker, også i Norge, lar seg fascinere av hvaler. De er høyt utviklede pattedyr, har et komplekst sosialt liv og kommuniserer over store avstander. **Av Siri Martinsen, veterinær i NOAH – for dyrs rettigheter og Maria Lien, veterinær i NOAH – for dyrs rettigheter** Det er mye vi ikke vet om hvaler, men vi vet at de kjenner smerten fra en eksploderende granatharpun og at en slik smerte er uutholdelig. Hvalene i norsk hvalfangst blir skutt fra en bevegelig båt og det er stor fare for skadeskyting. 20 prosent av dyrene risikerer å bruke lang tid på å dø – opp mot 25 minutter. Fangsten drives i yngletiden. 2/3 av hvalene som skytes er hunner, og en stor andel av dem er drektige. Fra 2023 er det heller ingen kontroll med fangsten, og hvalene dør uten at dødstid eller antall skudd registreres. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2019/12/siri-martinsen-foto-bente-Isefjær-1024x576.jpg)Leder Siri Martinsen i NOAH – for dyrs rettigheter. Foto: Bente Isefjær / NOAHDen industrielle hvalfangsten reduserte hval-biomassen i verden med 85 prosent. Norge bidro sterkt til dette. Siden verdens land ble enige om å stanse all hvalfangst i 1982, har Norge drept over 15 000 vågehvaler. I 2022 rapporterte Vitenskapskomiteen at man har dårlig kunnskap om vågehvalbestandens utvikling. Norge er per i dag det landet som årlig dreper flest hvaler, cirka 500 individer. NOAH mener dyr er mer verdt enn at vi skal ha lov til å behandle dem slik. Det er på tide å se hvalenes egentlige verdi: deres egenverdi for seg selv – men også deres verdi for alt liv i havet. Forskning viser at hvaler driver et «pumpesystem» som flytter næring både vertikalt og horisontalt gjennom havet. Det gir næring til planteplankton, som betyr at flere hvaler gir mer liv i havet, også flere fisker. Hvaler øker samtidig havets evne til karbonfangst og -lagring. Forskere har uttalt at en hval er like viktig for klimaet som 1000 trær. Både hvalfangst og salg av hvalprodukter er forbudt i de fleste land – av miljø- og dyrevernhensyn. Norge bryter en internasjonal miljøavtale ved å drive fangst. Det er svært kritikkverdig i en verden der naturkrisen blir stadig mer alvorlig, og internasjonale miljøavtaler burde verdsettes høyt. Tilsynelatende drepes hvalene først og fremst for kjøttets skyld. Men bare to prosent av nordmenn spiser hvalkjøtt, en god del av kjøttet blir brukt til hundefôr og kjøttet risikerer å inneholde miljøgifter. 60 prosent av nordmenn er skeptiske til hvalfangsten av hensyn til dyrevelferd. Dør hvalene egentlig bare for en utdatert «tradisjon»? ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2023/09/Maria-Lien_foto-privat.png)Maria Lien, veterinær i HOAH. Foto: Privat **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** hvalfangst --- ### [Jakten på syndebukker for å slippe å se sannheten ](https://fauna.no/jakten-pa-syndebukker-for-a-slippe-a-se-sannheten/) **Published:** september 28, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En umulig oppgave å utrydde villsvin i Norge. **Content:** ## Geir Pollestad starter sin ministerpost med en målsetning om å utrydde villsvin i Norge. Det er en umulig oppgave når det er rundt 300.000 villsvin i Sverige og grensene ikke er stengt. **Av Jenny Rolness, Dyrenes Rett**![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2022/08/jenny-rollnes-dyrenes-rett-1.jpg) *Dette er et innlegg fra en ekstern skribent, og skribenten står inne for innholdet.* Selv om Pollestad lykkes i sin krig mot villsvin, betyr det ikke at afrikansk svinepest ikke kan komme til Norge. Intensiveringen og globaliseringen av griseindustrien er det som fremfor alt bidrar til framvekst og global spredning av sykdommer. Mennesker på reise og internasjonal handel med griser, fôr og kjøtt er regnet som de viktigste transportørene av smitte på gris, også afrikansk svinepest. Veterinær og rådgiver Flemming Meland i Nortura har uttalt: «Selv om villsvin fra Sverige prøver å etablere seg lengst sørøst i Norge, er det per i dag størst sjanse for at en eventuell smitte kommer til Norge via mennesker og kjøtt eller kjøttprodukter. I kjøtt kan viruset holde seg inefktivt lenge. Nedkjølt ferskt kjøtt fra virusinfisert svin, vilt eller tamt, er smittefarlig i over 100 dager. Er det frosset i flere år. I tørket kjøtt og spekemat veldig lenge!» ## Skapt av mennesker Et avfallsanlegg antas å være grunnen til utbruddet av svinepest i Sverige. Mennesker har mest sannsynlig påført villsvinene sykdom, men vi gir dem likevel skylden. Dyrene i naturen tjener som syndebukker i mange sammenhenger. Villfuglene får skylden for utbrudd av fugleinfluensa i fjørfeindustrien, selv om alt peker på at smitten går den andre veien. Høypatogen fugleinfluensa oppstod første gang på en fjørfefarm i Kina i 1996. I 2005 ble de første tilfellene påvist på villfugler, også i Kina, og de ble satt i sammenheng med pågående utbrudd i fjørfeindustrien. Når viruset nå har spredd seg globalt får trekkfuglene skylden, men alt tyder på at smitteveien hovedsakelig følger handelsrutene. ## Leter etter syndebukker Det letes også etter syndebukker når menneskelig innvirkning på naturen fører til tilbakegang av arter, og man finner dem beleilig blant andre dyr. Små rovdyr får skylden når det blir mindre ryper og skogsfugl, store rovdyr får skylden når det blir færre elg og sjøpattedyr får skylden når fisken blir borte i fjordene. Løsningen er å drepe flere dyr i naturen. Det kalles «viltstell» når jegerne fjerner konkurrenter, men det handler om å sikre seg mest mulig utbytte selv. Jakten på syndebukker er i virkeligheten en fraskrivelse av ansvar. Det ligger i menneskenaturen å finne noen å legge skylden på i vanskelige tider. Dette har både dyr og mennesker fått lide for gjennom historien. ## Skaper fiendebilde Vi må passe oss for å skape et fiendebilde av naturen, der naturens dyr fremstilles som en trussel mot menneskenes industrielle systemer og den globale matvarehandelen. I realiteten ligger trusselen nettopp i disse systemene. Løsningen på problemene med industrielt dyrehold er ikke å gå til krig mot villsvin eller andre dyr i naturen. Det er i våre egne systemer farene ligger, og det er der endringene må skje. Så lenge vi driver industriell masseproduksjon på dyr må vi være forberedt på epidemier blant dyr og mennesker. Det hjelper ikke å utrydde villsvin. **Kategorier:** Dyrevern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Dyrenes Rett, politikk, villsvin --- ### [Forskere mener de har løst mysteriet bak massedøden](https://fauna.no/forskere-mener-de-har-lost-mysteriet-bak-masseudoden/) **Published:** oktober 23, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Inntil nå har ikke forskerne skjønt hva som er årsaken. **Content:** ## I flere år har forskere vært i mørket når det gjelder årsakene bak en økning i dødsfall blant gråhvaler i Stillehavet. Fra 2019 har gråhvaler dødd og blitt skylt i land fra Mexico til Alaska, noe som har forbløffet forskere. Nå tror de imidlertid de har funnet svaret på mysteriet, skriver abcnyheter.no, som siterer den amerikanske TV-stasjonen [KTVB](https://www.youtube.com/watch?v=Kp9PxNca-J4). Den massive nedgangen i antallet gråhvaler i det nordlige Stillehavet har vært dramatisk. I 2016 var det 27000 hvaler i bestanden, mens tallet har sunket til 14500 i 2023, ifølge NOAA, det amerikansk direktoratet for hav- og atmosfærestudier og overvåkning. ## Spiser amfipoder under isen Forskerne ved Institutt for marine pattedyr ved Delstatsuniversitetet i Oregon mener nå at hvalenes død er knyttet til issmeltingen i Arktis. – Denne gangen føles det som om vi har en ganske god ‘smoking gun’, sier professor Joshua Stewart. Han forklarer at hvalene reiser fra arktiske farvann om sommeren til Californiahalvøya i Mexico om vinteren. I Arktis spiser de amfipoder, en type krepsdyr som lever av alger som vokser på undersiden av isen. Med den pågående issmeltingen på grunn av global oppvarming, blir det mindre is, og dermed mindre alger for krepsdyrene å spise. Dette fører til mindre tilgjengelig mat for gråhvalene, noe som kan føre til tynnere eller underernærte hvaler, høyere dødsfall og lavere fødselstall. Selv om situasjonen er bekymringsfull, tror forskerne ikke at gråhvalen står i fare for å bli utryddet. ## Små krepsdyr Amfipoder er en type små krepsdyr som lever i havet. De er en viktig del av næringskjeden og spiller en rolle som matkilde for en rekke marine organismer, inkludert noen hvalarter som gråhvaler. Amfipoder er kjent for å spise alger som vokser på undersiden av isen i arktiske farvann, og dette gjør dem spesielt viktige for hvaler som reiser til disse områdene for å spise om sommeren. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr --- ### [Hvilken kvote får sjøfuglene?](https://fauna.no/hvilken-kvote-far-sjofuglene/) **Published:** november 12, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Sjøfuglene sulter, og det må fiskeriene ta hensyn til. **Content:** ## **Per-Erik Schulze, fagrådgiver i marin økologi i Naturvernforbundet, er bekymret for sjøfuglenes sultekrise.** Det går fram av et leserinnlegg han har i Fiskeribladet, og det er den generelle helsen til økosystemene i Nordøst-Atlanteren han er opptatt av. Schulze mener at kvotefordelingen i fiskeriet ikke er tilstrekkelig og at det er behov for en mer omfattende og økosystembasert tilnærming i fiskeriforvaltningen. ## **Verdens rikeste hav** Norge og nabolandene er omgitt av noen av verdens rikeste hav, som huser store mengder fisk som sild, brisling, makrell, kolmule og tobis. Disse fiskene, sammen med reker og andre smådyr, er mat for torsk, tunfisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Til tross for at flere fiskeslag er reddet fra total kollaps, har fiskebestandene og økosystemhelsen i Nordøst-Atlanteren blitt stadig dårligere de siste tiårene ## **Bestandene kollapser** Schulze peker på at sjøfuglbestandene kollapser, delvis på grunn av matmangel, noe som indikerer at Atlanterhavet har fått svekket sin økologiske funksjon. Han mener at det er behov for å forstå effekten klimaendringer har på fiskebestandene og økosystemet, og ta hensyn til dette i fiskeriforvaltningen ## **Må gripe muligheten** Schulze oppfordrer Norge og nabolandene til å gripe muligheten i høstens fiskerimøter mellom landene rundt Nordøst-Atlanteren og i årsmøtet i den Nordøst-atlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) til å utvikle en fiskeriforvaltning basert på beste kunnskap, interessent-medvirkning og hensyn til økosystemet. ## **Konkrete forslag** Han foreslår flere tiltak, blant annet å bli enige om økologiske mål og referansepunkter for fiskeriene, utvikle nye bevaringsområder for sårbare arter og habitater, og styrke vernet i de eksisterende verneområdene. Han mener også at det bør være et mål å ha mange nok store fiskeindivider i økosystemet til å hindre at «skadedyrarter» overtar, og det må sikres at det er nok små stimfisk etter fiskeriene til at sjøfugl og kystbestander har nok mat i sine oppvekstområder Schulze avslutter med å si: [«Så lenge sjøfuglene sulter, kan vi ikke være fornøyd med kvotefordelingen»]() **Kategorier:** Marin natur, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Fiskeri, Norges Naturvernforbund, ressurser, sjøfugl --- ### [Jaktkritikere vil stoppe all jakt på rødlistede arter](https://fauna.no/jaktkritikere-vil-stoppe-all-jakt-pa-rodlistede-arter/) **Published:** november 13, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Denne organisasjonen vil ha slutt på jakt av rødlistede arter. **Content:** ## **Den svenske organisasjonen «Jaktkritikerne» ønsker å stoppe all jakt som skjer mot arter som er oppført på rødlistene.** På deres [nettside](https://jaktkritikerna.se/nu-behovs-ett-jaktstopp-pa-rodlistade-arter/) skriver de at Rødlistede arter over hele verden er i fare, med omkring en million arter som gjennomgår store endringer. I Sverige er det i dag 23 pattedyrarter og 112 fuglearter som er rødlistet som «akutt truet», «sterkt truet», «sårbar» eller «nær truet». Disse artene må beskyttes mot jakt, og det kreves et umiddelbart jaktstopp for rødlistede arter. ## **Jakta på ulven** De viser til at ulven er rødlistet som «sterkt truet» og strengt beskyttet i henhold til art- og habitatdirektivet. Likevel blir den hardt forfulgt og drept i både lovlig og ulovlig jakt. Det er planlagt lisensjakt på ulv i Sverige i 2024, hvor totalt 36 ulver kan bli jaktet og drept fordelt på fem fylker og seks territorier i de sentrale og sørlige forvaltningsområdene. ## **Skogsharen er truet** Skogsharen er rødlistet som «nær truet», men blir likevel jaktet. På Svenska Jägareförbundets hjemmeside kan man lese at «Skogsharen er et veldig verdsatt småvilt, og de som jakter hare er ofte dypt engasjert i jakten sin». Skogsharen blir ofte jaktet med drivende hund og blir ofte skutt med haglgevær. Hvorfor tillates det i det hele tatt jakt på skogsharen? Det er ikke viktig for menneskets overlevelse. Det er bare en glede og en fritidsaktivitet, skriver organisasjonen. ## **Også opptatt av gaupe** Gaupa er rødlistet som «sårbar» i Sverige, men blir likevel jaktet i spektakulære jakter der to hunder slippes for å jakte gaupe. Hunnen har sin årsunge med seg på jakttidspunktet. Noen ganger blir gauper skutt ned fra et tre der det har søkt tilflukt fra hundene. I tillegg viser til til jakt på sel og fugler. **Kategorier:** Dyreliv, Jakt & fiske, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Gaupe, Jaktkritikerne, rovdyr, sverige, ulv --- ### [NOAH: – Ingen grunn til demonisering av katter](https://fauna.no/noha-ingen-grunn-til-demonisering-av-katter/) **Published:** november 14, 2023 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **NOAH om VKM-rapport: – Oppfordrer til mer hensyn, men gir ingen grunn til demonisering av katter** NOAH viser i et medieutspill til [VKMs vurdering av katters påvirkning på ville dyr](https://fauna.no/rapport-tamkatter-er-virkelig-fuglenes-skrekk/ "Rapport: Tamkatter er virkelig «fuglenes skrekk»"). NOAH mener funnene ikke gir grunnlag for demonisering av katter, som noen gir inntrykk av. Fredag ble VKM-rapporten om risiko rundt hold av katt i Norge lansert. Som kjent kan katter fange ville dyr, men det er stor debatt om hvorvidt dette har noe å si for populasjonsnivå, opplyser NOAH. For pattedyr, reptiler og amfibier estimeres det hovedsakelig lav risiko for at katter har negativ populasjonsinnvirkning. For noen sjeldne flaggermusarter estimeres moderat risiko – men for noen av artene er det ikke dokumentert predasjon fra katt, og risikoen er primært knyttet til om katter skulle komme til flaggermusenes hvilesteder inne i hus. Les også: **[Tamkatter er virkelig «fuglenes skrekk»](https://fauna.no/rapport-tamkatter-er-virkelig-fuglenes-skrekk/ "Rapport: Tamkatter er virkelig «fuglenes skrekk»")** ## **6,3 millioner fugler tasårlig** For fugler har VKM anslått at 6,3 millioner fugler tas av katter årlig, viser NOHA til. Samtidig sier rapporten at man ikke vet om fugler tatt av katt, primært er fugler som ikke ville overlevd – f.eks. unger som fryser eller sulter ihjel eller fugler som har kollidert med vindu. Rapportens karakterisering av katter som «høy risiko» er ikke generell, men knyttet til «særlige forhold» som f.eks. særlig sårbare arter i urbane miljøer eller tilstedeværelse av fuglefjell. Rapporten anslår at katters predasjon utgjør 1,7-7,4 % av populasjonen for fuglearter i miljøer med katt – og gir samtidig anslag på årlig overlevelse for voksne fugler på 42-71%, noe som tilsier at katter ikke automatisk kan beskrives som en stor del av trusselbilde, opplyser NOAH. De viser til at analysen rundt smittespredning for øvrig viser at katter spiller en perifer rolle, og at andre kilder spiller større rolle. – VKMs rapport bør ikke brukes til å demonisere katter og fremstille dem som en vesentlig trussel for naturmangfoldet. Samtidig gir rapporten god informasjon om hvilke situasjoner man bør være ekstra oppmerksom på for å forhindre at ville dyr belastes unødig. For eksempel bør man ikke slippe katten opp på loftet, hvis det er mulighet for at flaggermus har søkt tilflukt der. Og katteeiere i bymiljøer bør være klar over at byene huser et stadig større antall ville dyr som trenger at vi tar hensyn til dem, og bør derfor sette seg inn i hvordan de kan forhindre at kattene deres legger sten til byrden for ville dyr, sier veterinær og leder i NOAH, Siri Martinsen i en uttalelse. ## **Flere gode tiltak** VKM har vurdert en rekke tiltak, og NOAH mener flere av dem, som også tar hensyn til kattens velferd, er gode: – VKM slår fast at eide katter, som får mat nok hjemme, er den populasjonen av katter man bør rette tiltak mot, og her står eiernes ansvar sentralt. Tiltak som kan hindre katten i å jage ville dyr unødig inkluderer å holde katten inne visse tider av døgnet, aktivisering og kvalitetsfôr, samt krager o.l. som kan advare ville dyr om kattens tilstedeværelse. Dette er gode tiltak som flere katteeiere bør ta til seg. Samtidig er NOAH skuffet over at VKM ikke legger større vekt på hvordan både katteeiere og andre kan bidra til å forbedre miljøet for ville dyr i urbane områder – noe som vil ha stor effekt for hvordan ville dyr vil takle både katter og andre predatorer. Å utforme hagemiljøer slik at små dyr og fugler har mange gjemmesteder, og sørge for insektsvennlige nærmiljøer, vil ha stor effekt på fuglers og andre dyrs overlevelse, sier Martinsen. ## **Aksjoner mot hjemløse katter** VKMs rapport omtaler også avlivingsaksjoner rettet mot hjemløse katter, viser NOAJ til, og slår fast at disse ikke er effektive – og heller ikke mer effektive enn såkalt TNR-programmer, hvor utelevende katter kastreres og ivaretas ute. – Det er bra at VKM slår fast at «avlivingsaksjoner» mot hjemløse katter er lite effektive, og NOAH håper at man dermed slipper at dette stadig dukker opp som forslag i samfunnsdebatten. Hjemløse katter bør hjelpes, ikke drepes. Samtidig mener NOAH at VKM burde ha berørt en svært negativ effekt av slike «aksjoner»; lavere respekt for katter og påfølgende risiko for ulovlig mishandling rettet mot katter. Vi vet av erfaring at avlivingsaksjoner mot dyr, senker respekten og omtanken for det aktuelle dyret, og at dette igjen gir seg utslag i at kriminelle handlinger mot samme dyreart øker. Det burde VKM ha inkludert i sin analyse, sier Martinsen. NOAH er også kritisk til at VKM ikke rangerer påbud om kastrering av katter som mer effektivt tiltak: – Påbud om kastrering er et svært viktig tiltak. Dette fordi rekruttering av populasjonen av hjemløse dyr primært må antas å stamme fra nye dumpede dyr under norske forhold. Men også fordi antall gode hjem for katter er færre enn antall katter i Norge per nå. En gradvis reduksjon av kattepopulasjonen gjennom kastreringspåbud, vil på sikt føre til at en større andel katter lever i gode og ansvarsfulle hjem som både tar hensyn til katten og til ville dyr. Disse sammenhengene burde VKM vektlagt mer, og i større grad løftet frem kastreringspåbud som et viktig tiltak, mener Martinsen i uttalelsen. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2019/12/siri-martinsen-foto-bente-Isefjær-1024x576.jpg)Leder Siri Martinsen i NOAH – for dyrs rettigheter. Foto: Bente Isefjær / NOAH **Kategorier:** Dyrevern, Fugler, Naturvern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** fugler, NOAH – for dyrs rettigheter, tamkatter, Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) --- ### [BirdLife reagerer sterkt på departementet](https://fauna.no/birdlife-nordland-reagerer-sterkt-pa-departementet/) **Published:** november 14, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Birdlifte mener Klima- og miljødepartementet ikke følger Miljødirektoratets regler. **Content:** ## **BirdLife Nordland har sendt et brev til Kommunal- og distriktsdepartementet for å uttrykke sin bekymring for planene om oppdrett i Breisundet, et rikt sjøfuglområde i Bodø kommune.** Organisasjonen og andre faglige instanser er bekymret for de store naturverdiene i området, og mener at vern av fugler må gå foran fiskeoppdrett, [skriver organisasjonen på sin egne hjemmesider](https://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=1729). Breisundet er et grunt havområde med viktige bunnforhold som skaper gode næringsforhold for sjøfugl. Området er hjem til flere truede og rødlistede sjøfuglarter, og BirdLife Nordland mener at et oppdrettsanlegg her vil ha negative konsekvenser for disse artene. **Nærings- og fiskeridepartementet har uttalt at sjøfuglforekomstene ved Breisundet ikke er av vesentlig verdi, noe BirdLife Nordland reagerer sterkt på.** De peker på at sjøfuglbestandene i regionen er sterkt synkende og truet, og at øyer og holmer rundt Breisundet derfor har en stadig økende regional og nasjonal verdi. For å etablere et anlegg for fiskeoppdrett, må bedriften søke om tillatelse fra flere myndigheter. Statsforvalteren vurderer søknaden, og om det kan gis tillatelse etter forurensningsloven. Naturmangfoldlovens prinsipper legges også til grunn for avgjørelsen, [noe som går fram av Miljødirektoratets dokumenter](https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/vann-hav-og-kyst/Akvakultur-fiskeoppdrett/). Det er imidlertid bekymring for at det er mangel på kunnskap om hvordan akvakultur påvirker fugler og pattedyr. En studie fra Norsk institutt for naturforskning viser at det er skrevet mange artikler og rapporter om miljøeffekter av akvakultur, men få av disse omtaler effekter på sjøfugler og marine pattedyr, noe instituttet[ har slått fast tidligere](https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/kunnskapsmangel-om-pavirkning-fra-havbruk). BirdLife Nordland mener at en vurdering av konsekvenser for fugleliv må inn i saksbehandlingsregimet med en langt større tyngde ut over det som er praksis i dag. Birdlife frykter at dette er starten på en utvikling der sjøfuglkolonier i langt større grad kan bli utsatt for nye negative belastninger. **Kategorier:** Naturvern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** oppdrett, sjøfugl --- ### [Kjemper for å endre fjellrevens skjebne](https://fauna.no/kjemper-for-a-endre-fjellrevens-skjebne/) **Published:** november 28, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Direkte truet i Norge. **Content:** ## **Fjellreven (Vulpes lagopus), også kjent som polarrev og arktisk rev, er et lite rovpattedyr i hundefamilien.** Den er direkte truet i Norge, Sverige og Finland, og står på nasjonal rødliste over truede arter. I Nord-Norge er situasjonen spesielt kritisk, med mindre enn 50 voksne fjellrev igjen i de tre nordligste fylkene. Fjellreven har hatt en nedgang de siste 20 årene, men i Sør-Norge har bestanden tatt seg opp. Dette skyldes tiltak som reduksjon av rødrevbestanden, fôring av fjellreven og utsetting av fjellrev. Rødreven er større og sterkere enn fjellreven, og vil utkonkurrere denne dersom den etablerer seg i et område der det finnes fjellrev. Derfor anses den som en trussel for fjellreven. I Finnmark er det også satt i gang tiltak for å verne fjellreven. På Varangerhalvøya har det vært gojrt tiltak for å fjerne rødreven fra området. Fôring av fjellrev har vært en måte å hjelpe fjellreven andre steder. Observasjoner av fjellrev er viktige for å finne ukjente forekomster av fjellrev, spesielt observasjoner av fjellrev utenfor fjellrevens kjerneområder, ifølge [NINA](https://www.nina.no/Aktuelt/Nyheter/article/sett-fjellrev-meld-fra-om-fjellrevobservasjoner). Statens naturoppsyn (SNO) overvåker fjellrevbestanden ved å kontrollere kjente fjellrevhi sommerstid for å kartlegge ynglinger. > [Sjokkerende oppdagelse: Fanget på film i Balsfjord](https://fauna.no/sjokkerende-oppdagelse-fanget-pa-film-i-balsfjord/) Fjellreven er vårt minste hundedyr, og har funnet sitt hjem i fjellet. Der lever den av å jakte lemen og andre smådyr, ifølge [Rovdyrsenter.no](https://rovdyrsenter.no/fakta-om-rovdyr/om-hundefamilien/fjellrev/). Andre viktige trusler mot fjellrev er effekter av klimaforandringer. På Svalbard har fjellreven ingen naturlige fiender eller konkurrenter i det høyarktiske økosystemet og det er ikke registrert predasjon på valper eller voksne, [ifølge Sysselmesteren på Svalbard](https://www.npolar.no/arter/fjellrev/). Det er ingen tegn til langsiktige endringer i fjellrevbestanden på Svalbard. > [Fjellrev fra nord skal styrke avlsprogrammet](https://fauna.no/fjellrev-fra-nord-skal-styrke-avlsprogrammet/) **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Fjellrev, NINA, rovdyr --- ### [«Bestandsmål for ulv er unikt lavt»](https://fauna.no/bestandsmal-for-ulv-er-unikt-lavt/) **Published:** november 30, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forsker sier det rett ut. **Content:** ## **Norges bestandsmål for ulv er unikt lavt på global skala, og dette kan ha alvorlige konsekvenser for artens overlevelse. Det skriver forsker Petter Wabakken på nettsidene til NOAH.** **Petter Wabakken er en norsk prosjektleder for det skandinaviske ulveforskningsprosjektet Skandulv. Han er også førsteamanuensis ved fakultetet for anvendt økologi, landsbruksfag og bioteknologi ved Høyskolen Innlandet.** Han skriver at Artsdatabanken i Norge har klassifisert den norske delbestanden av ulv som «kritisk truet». Dette er den høyeste og mest alvorlige graden av truethet, der neste kategori er regionalt utdødd. Ulv er den eneste av de store landlevende pattedyrartene i Norge som av Artsdatabanken er gitt denne klassifiseringen. ## **Ulv i ulvesonen** Han viser videre til at den norske ulvesonen utgjør om lag fem prosent av Norges landareal og kun her tillater norsk forvaltning ulv å leve i flokk og reprodusere seg. Ulv er en svært sosial rovdyrart, som foretrekker å leve i flokker eller par. Flokker og par lever stasjonært innenfor egne avgrensede revir, der de blir godt kjent med lokale forhold og en betydelig mengde forskning har dokumentert at ulv aktivt forsøker å unngå kontakt med mennesker. ## **Utfordringer ved lavt bestandsmål** I motsetning til i Sverige og andre europeiske land med ulv, er gjeldende norske bestandsmål ikke på forhånd vurdert av uavhengige biologiske fagmiljøer, men kun vedtatt politisk uten slik forutgående uavhengig evaluering eller råd. Globalt er trolig det norske bestandsmålet for ulv unikt lavt. ## **Ulovlig jakt og innavl** Innavl og omfanget av illegal avliving er de to viktigste utfordringene og truslene med tanke på langsiktig overlevelse og bevaring av nåværende skandinavisk ulvebestand. SKANDULV’s forskning har vist at ulovlig jakt lenge har vært den akutt viktigste dødsårsaken for ulv i Skandinavia. ## **Brukes kunnskapen** Det verserer mye sprikende og uklar informasjon, betydelige faktafeil og fake-news som nesten ikke korrigeres. For eksempel råder det en oppfatning av at ulv generelt er nærgående, mens omfattende forskningsbasert kunnskap om skandinaviske ulvers adferd strider mot dette og blir i liten grad formidlet. [Her kan du lese hele artikkelen.](https://www.dyrsrettigheter.no/rovdyr/kronikk-petter-wabakken/) **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr, Rovdyr --- ### [NOAH: - Småkvalfangerlaget sprer alvorlige faktafeil](https://fauna.no/noah-smakvalfangerlaget-sprer-alvorlige-faktafeil/) **Published:** desember 5, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Må slutte å bruke feilaktige og utdaterte forestillinger. **Content:** ## **Organisasjoen NOAH reagerer sterkt på at Småkvalfangarlaget fremstiller det som om hvaler er et «problem» for havet, når havet tvert imot trenger flere levende hvaler for å motvirke klima- og naturkrise.** Småkvalfangerlagets leder har nylig uttalt: «Hval spiser 25 millioner tonn fisk i året. Tallet vil øke hvis vi ikke gjør noe. Hele næringa må samarbeide, for alle blir berørte av at hvalbestanden bare blir større og større», viser NOAH til, og mener disse uttalelsene er stikk i strid med forskning, og uttrykk for et utdatert natursyn: – Påstanden om at «hvalene spiser opp fisken» er en gammel myte som må legges bort. Tvert imot viser forskning at hvalene spiller en viktig rolle for å øke naturmangfoldet i det marine økosystemet, og at sjøpattedyr, spesielt hvaler, kan bidra til mer fisk i områdene de lever i på grunn av deres tilførsel av viktig næring i havoverflaten, sier Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH. Hun viser til at nye anslag at at det finnes omtrent 150 000 vågehvaler i norske farvann, og hvalfangerne hevder at dette handler om bestandsøkning. NOAH mener at det motsatte er tilfelle, og viser til at forskerne er tydelige på at økningen ikke gjenspeiler en reell økning i bestanden, men heller at flere hvaler svømmer lenger nord enn før, antakelig på grunn av klimaendringer. Tvert imot er de fleste hvalarter kraftig desimert sammenlignet med naturlige populasjonsnivåer, hevder NOAH. – Man vet at hvalene er presset av ulike former for menneskelig aktivitet – klimaendringer, forurensing, bifangst – og for vågehvalen; aktiv fangst. Samtidig forteller ny forskning oss at nettopp hvalene på grunn av sine lange vandringer og dype dykk, har en spesiell rolle for å refordele næringsstoffer i havet – som øker havets evne til å motvirke klimaendringene, sier Martinsen. Hun viser til en studie sammenlignet klimaeffekten av én hval med tusen trær. – Det er på tide at Norge gjør som resten av verden, og anerkjenner den viktige rollen levende hvaler har for havet og klimaet, og slutter å fange hval. Man må uansett slutte å bruke feilaktige og utdaterte forestillinger i diskusjonen om fangst, sier Siri Martinsen i NOAH. **Kategorier:** Klima, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Bærekraft, havet, hval, hvalfangst, NOAH – for dyrs rettigheter, Norges Småkvalfangerlag --- ### [Blyforurensning kan koste kvart milliard](https://fauna.no/blyforurensning-kan-koste-en-kvart-milliard/) **Published:** desember 16, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Svindyr opprydding ved skytterbanen. **Content:** ## **Skytterbanen i Bærum er alvorlig forurenset av bly, noe som kan koste over en kvart milliard kroner å rydde opp. Norges Skytterforbund, som eier banen, står overfor en økonomisk krise.** Generalsekretær i Norges Skytterforbund, Per Iversen, uttrykker bekymring for forbundets økonomiske situasjon. – Oppryddingen blir så dyr at Norges Skytterforbund ikke har sjanse til å dekke dette sjøl. I så fall ville vi gå konkurs, sier han til [NRK](). ## **Skytterbanen et miljøproblem** Leirduebanen på Skytterkollen i Bærum har vært et populært sted for jegere og konkurranseskyttere i over 70 år. I løpet av disse årene har hundrevis av millioner små metallkuler, hovedsakelig av bly, blitt skutt ut over et nærliggende myrområde. Tidligere beregninger antyder at det kan ligge nærmere 800 tonn med miljøskadelig bly på myra. ## **Kostnadene for opprydding** Skytterforbundet har engasjert miljøkonsulentene Asplan Viak for å beregne kostnadene ved opprydding. Kostnadene varierer fra 95 millioner kroner til 320 millioner kroner, avhengig av oppryddingsmetoden. – Tallene er voldsomt store uansett, sier Iversen til statskanalen. ## **Blyets skadelige effekter** Bly er et tungmetall som er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr. Kronisk blyforgiftning kan skade nervesystemet, nyrer og det bloddannende systemet hos varmblodige dyr. Bly og blyforbindelser kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Barn er spesielt sårbare for eksponering, og det mistenkes at bly kan påvirke barns intellektuelle utvikling. **Kategorier:** Jakt & fiske, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Bly, Blyforurensning, Bærum, Forurensning, Miljøproblem, Miljøskade, Opprydding, Skytebane, Skytterforbundet, økonomi --- ### [Nær utryddet bestand teller nå 93 individer](https://fauna.no/naer-utryddet-bestand-teller-na-93-individer/) **Published:** januar 2, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Her har fjellreven hatt en oppsiktsvekkende økning. **Content:** ## **Fjellreven har hatt en utrolig vekst på Varangerhalvøya i Finnmark, men det ville trolig ikke skjedd om ikke mennesket hadde hatt en finger med i spillet.** Ikke for det, for om mennesket hadde hatt færre fingre med i spillet, ville trolig fjellreven trolgi ha klart seg på egen hånd. Det er tidligere dokumentert av forskere, som mener at fjellreven er avhengig av sine større fettere, som ulv og bjørn. I tidligere tider var det matrester etter ulv og bjørn som kunne utgjøre en del av dietten til fjellreven. Etter at de to store rovdyrene så og si er utryddet i Finnmark, takket være stortingspolitikernes vedtak om minimunsbestander av begge artene, har fjellreven aldri klart å komme seg ut av utryddingsfaren siden tidlig på 1900-tallet. Så langt Faunas kommentar til nyheten fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), om en rekordøkning for fjellreven på Varangerhalvøya i Finnmark. For seks år siden var fjellreven nærmest utdødd på Varangerhalvøya. I 2023 ble det født rekordmange valper her, 93 fordelt på 13 kull. Dette er en gledelig oppgang for en art som var på randen av utryddelse, men bare framtiden kan vise om dette vedvarer. ## **Utrolig vekst** Ifølge NINA ble det i 2017 bare observert to voksne fjellrever på Varangerhalvøya i Finnmark, og forskerne fryktet at arten skulle forsvinne fra området. Vinteren 2018 ble de første valpene fra Avlsprogrammet satt ut, og samme år så ett kull med tre valper dagens lys. Siden har fødselstallene økt kraftig, takket være målrettede tiltak. – Det går overraskende bra. Flere av 2023-kullene var relativt store, og DNA-analysene bekrefter også at overlevelsen av valper født i 2022 er god. At revene får valper hvert år, og ikke bare i år med mye smågnagere, er svært positivt. Det gir bedre balanse mellom yngre og eldre rever i delbestanden, som gjør at den blir mer hardfør og levedyktig, sier seniorforsker Nina Elisabeth Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA). ## **Kamp for overlevelse** Til tross for den positive utviklingen, er det viktig for NINA å understreke at fjellrevbestandene fortsatt er kritisk lave. Samtlige delbestander mellom Varangerhalvøya og Saltfjellet huser bare to-tre kull. Framover blir det viktig å jobbe med å øke antall fjellrever i alle disse delbestandene og knytte dem tettere sammen. Bare da kan fjellreven sikres langsiktig overlevelse, ifølge Eide. ## **Genetisk tilstand** En ny modell for å analysere genetisk tilstand viser at mange av delbestandene har svært lave effektive bestandsstørrelser. Dette gir et langt bedre uttrykk for bestandens robusthet og genetiske tilstand enn bestandsstørrelsen alene. – Effektiv bestandsstørrelse kan også fungere som et varsko med tanke på sårbarhet for innavl, forklarer genetiker og seniorforsker Øystein Flagstad i NINA. ## **Fjellrevens historie** Fjellreven er et av våre mest truede pattedyr, og allerede på begynnelsen av 1900-tallet var den nesten utryddet på grunn av pelsjakt. Selv om fjellreven ble fredet i 1930, fortsatte antallet å gå tilbake. Dette var også grunnlaget for etableringen av avlsprogrammet, og de andre tiltakene som er forankret i Miljødirektoratets handlingsplan for fjellrev. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/01/nina-fjellrev-2023-1250-1024x553.webp)Kartet viser en oversikt over dokumenterte og antatte valpekull av fjellrev i 2021 (54), 2022 (72) og 2023 (39). Tallene på kartet angir antall kull i de ulike delbestandene. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr, Rovdyr **Stikkord:** Avlsprogrammet, biodiversitet, Fjellrev, Miljødirektoratet, naturforskning, truede arter, Varangerhalvøya --- ### [Slik kan villsvin også bli en helsefare i Norge](https://fauna.no/slik-kan-villsvin-ogsa-bli-en-helsefare-i-norge/) **Published:** januar 15, 2024 **Author:** Fauna.no **Content:** Villsvin kan ikke bare bli en fare gjennom afrikansk svinepest, som har utbrydd i Sverige, men kan også bli en helsefare for de so spiser kjøtt, selv om det ikke er smittet. Flere Europeiske medier viser til at man i Østerrike vurderer at villsvin kan være en fare for helsa. Østerrikske jegere uttrykker bekymring for at landets villsvin kan være forurenset med PFAS, en gruppe menneskeskapte kjemikalier kjent for opphoping i miljøet og som kan gi potensielle helseskader. Bekymringen kommer etter at en undersøkelse av villsvin i regionen Oberösterrich avslørte at 10 av 14 villsvin hadde PFAS-nivåer over tillatt grenseverdi. ## **PFAS i villsvin: En voksende bekymring** I desember i fjor ga Sveriges lantbruksuniversitet, SLU, ut informasjon om at hjort på Frösön, Östersund, inneholder så mye PFAS-stoffer at inntak kan utgjøre en helsefare. Dette har ført til økt bekymring blant jegere og forbrukere i hele Skandinavia. > [Høyeste giftnivå målt i europeiske pattedyr](https://fauna.no/blant-hoyeste-giftniva-malt-i-europeiske-pattedyr/) ## **Østerrikske jegere krever handling** I Østerrike har denne bekymringen ført til at jegere ønsker en større undersøkelse. De ønsker å undersøke om både eldre og yngre villsvin er rammet av PFAS-forurensning. Eldre villsvin antas å kunne få i seg PFAS ved å grave seg ned i jorda, og de yngre kan nås av stoffet via støv[, i følge Jakt og jegere](https://www.jaktojagare.se/kategorier/utrikes/oro-i-osterrike-pfas-i-vildsvin/). ## **Hva er PFAS?** PFAS er en gruppe menneskeskapte kjemikalier som har vært i bruk siden 1940-tallet. På grunn av deres evne til å motstå varme, olje, flekker, fett og vann, har de blitt brukt i en rekke produkter, inkludert non-stick kokekar, flekkresistente stoffer og tepper, pappemballasje for mat, og brannslukkingskum. PFAS er vedvarende, noe som betyr at de ikke brytes ned i miljøet. De kan akkumuleres over tid i menneskekroppen og har vært knyttet til en rekke helseproblemer. **Kategorier:** Jakt & fiske, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Forurensning, Frösön, helsefare, jegere, PFAS, sverige, Sveriges lantbruksuniversitet, villsvin, Østerrike --- ### [Forskere ber om bedre overvåking av mangfold](https://fauna.no/forskere-ber-om-bedre-overvaking-av-genetisk-mangfold/) **Published:** januar 16, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskere vil styrke overvåkingen. **Content:** ## **Klimaendringer og endringer i leveområder legger press på mange av Europas dyr og planter. Forskere anbefaler nå en styrket overvåking av genetisk diversitet for å bedre kunne beskytte artene.** Den greske bekkefrosken Rana graeca, en truet art i Sørøst-Europa, er et eksempel på en art som sjelden overvåkes jevnlig. Dette er til tross for at amfibier generelt er mer utsatt for klimaendringer enn større rovdyr, som ofte får mer oppmerksomhet. ## **Unik DNA-kode** Alle levende organismer har en unik DNA-kode som bestemmer egenskaper som form, utseende, farge og immunsystem. Genetiske variasjoner kan hjelpe arter og bestander til å tilpasse seg nye forhold når miljøet endrer seg, i stedet for å bli utryddet. ## **Internasjonal studie** En internasjonal studie, publisert i tidsskriftet Nature Ecology & Evolution, har undersøkt overvåkingen av genetisk diversitet i 38 europeiske land. Studien viser at dagens innsats ikke er god nok, og at genetisk diversitet ofte overses. – Vi bruker i dag hovedsakelig DNA til å overvåke arter som vi mennesker mener er økonomisk relevante, eller fordi de kan komme i konflikt med oss mennesker, som for eksempel store rovdyr. Men store rovdyr har en stor utbredelse og er mindre påvirket av klimaendringer enn mer regionale arter, for eksempel amfibier eller trearter. De artene og bestandene som høyst sannsynlig vil bli påvirket mest av klimaendringer i årene framover blir ikke overvåket godt nok, sier Alexander Kopatz, forsker i NINA og medforfatter av studien. ## **Norge er intet unntak** Selv om Norge har en av de mest avanserte naturovervåkingene i verden, blir mange arter oversett. Mange planter, fugler, amfibier og insekter blir ikke overvåket like mye som større pattedyr eller fisk.– For arter som overvåkes intensivt i dag ved hjelp av DNA, så burde vi ikke bare bruke dataene til å identifisere og telle individer. Vi burde også bruke dem til å se på genetisk diversitet jevnlig, sier professor Joost Raeymaekers fra Nord universitet og medforfatter av studien. ## **Foreslår bedre overvåking** Forskerne bak studien anbefaler å styrke overvåkingen av genetisk diversitet, spesielt for arter og populasjoner som er i faresonen på grunn av klimaendringer. Uten genetisk overvåking kan genetiske varianter hos arter forsvinne uten at vi vet det, og deres motstandsdyktighet går tapt. – Når vi inkluderer genetisk diversitet i overvåkingen, så vil det gi kunnskap som er viktig for en effektiv forvaltning av artene. Det vil bli enklere å ta avgjørelser om bevaring og restaurering av natur, både regionalt og for hele økosystem. Det vil hjelpe med å sikre motstandsdyktighet hos arter og tjenester som de gir oss, sier Raeymaekers ved Nord universitet. Det betyr ikke at all overvåking og bevaringsarbeid skal vente til genetiske analyser er på plass. – Annen forskning har vist at den genetisk status til en art eller populasjon kan vurderes med eksisterende data fra overvåking, som for eksempel populasjonsstørrelse eller reduksjon av historisk forekomst i området, sier Alexander Kopatz fra NINA. **Kategorier:** Naturvern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Alexander Kopatz, arter, DNA, genetisk diversitet, Joost Raeymaekers, klimaendringer, NINA, Nord universitet, Overvåking --- ### [Revolutionerende GPS-studie viser bjørnens jakt](https://fauna.no/revolutionerende-gps-studie-viser-bjornens-jakt-pa-elgkalv/) **Published:** januar 19, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Elgkua ble igjen i området, selv om det var risikabelt. **Content:** ## **For første gang har forskere observert en hannbjørn drepe en elgkalv i villmarka, takket være bruk av GPS-halsbånd med nærhetssensorer. Det banebrytende arbeidet ble mulig fordi både bjørnen og elgkua var utstyrt med sendere.** Forskere fra NINA og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) har i de siste årene merket bjørn og elg med GPS-halsbånd i sentrale deler av Sverige for å studere hvor mange elg bjørnen tar i kalvingsperioden om våren. Noen av halsbåndene ble også utstyrt med nærhetssensorer, som gjorde at halsbåndene registrerte posisjoner oftere hvis dyrene møttes. Forskerne ønsket å teste om den nye teknologien kan brukes til å oppdage og dokumentere samhandling mellom ville dyr ute i naturen, uten at de selv var til stede. ## **Unikt innblikk i bjørnens jakt** Dette resulterte i unik dokumentasjon av en bjørns felling av en elgkalv, og det som skjedde etterpå. Resultatene er publisert i tidsskriftet Evolution and Ecology. – Dette er trolig det første angrepet fra et viltlevende rovdyr på en annen vill art som er dokumentert med GPS-halsbånd med nærhetssensor, sier Jenny Mattisson, som er forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA). > [Brunbjørn er i praksis uten vern i Norge](https://fauna.no/brunbjorn-er-i-praksis-uten-vern-i-norge/) ## **Elgkua ble i området** De detaljerte GPS-posisjonene gjorde det mulig for forskerne å studere bjørnens adferd under og etter angrepet, men også hvordan elgkua opptrådte da hun mistet kalven. Blant annet hvilke risikoer hun er villig til å ta for å forsvare eller sjekke hvordan kalven har det. – Dette tyder på at elgkuer kan bli igjen på stedet for å forsvare eller sjekke kalven de har mistet, selv om det gir større akutt risiko for den andre kalven, forklarer Mattisson. ## **Teknologien åpner nye muligheter** Den dokumenterte fellingen er bare ett eksempel på hvordan GPS med nærhetssensorer kan brukes til å få svar på spørsmål om hvordan frittlevende arter samspiller med hverandre. Fordelen med teknologien kommer kanskje spesielt fram i miljøer som forhindrer direkte observasjoner, som for eksempel i skogen og på svært avsidesliggende steder, eller om natta. – Å forstå hvordan dyr samhandler med hverandre i naturen er et grunnleggende mål innen økologien. Mye har blitt forstått med GPS-teknologi, men det har vist seg vanskelig å oppdage og registrere direkte møter mellom frittlevende ville individer. GPS-halsbånd med nærhetssensorer på større pattedyr gir oss mulighet til å observere direkte interaksjoner mellom flere individer og arter ute i naturen, uten forstyrrelser eller behov for direkte visuell observasjon, forteller Jonas Kindberg, forskningsleder i NINA. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/01/kadaver-elgkalv-foto-NINA-Jennymattisson-1250-1024x553.webp)Elgkalv tatt av bjørn. Foto: Jenny Mattisson, NINA – via NTB Kommunikasjon. **Kategorier:** Dyreliv, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Bjørn, Elg, GPS-halsbånd, NINA, nærhetssensorer, SLU, teknologi, villmark, økologi --- ### [Slik fanges svinene som endrer naturen](https://fauna.no/slik-fanges-villsvinene-som-endrer-norsk-natur/) **Published:** januar 23, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Smarte løsninger med alarm, SMS, MMS og telefon er koblet til fellene som fanger inn villsvin til NINAs forskning. **Content:** ## **Smarte løsninger med alarm, SMS, MMS og telefon er koblet til fellene som fanger inn villsvin til NINAs forskning.** I kampen for å forstå og forvalte villsvinbestanden i Norge, tar forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i bruk avansert teknologi. Med fangstbåser utstyrt med SMS-varsling og GPS-merking, tar de et stort skritt fremover i overvåkningen av disse intelligente dyrene. > [Grønt lys for feltforsøk på norske villsvin](https://fauna.no/gront-lys-for-utvidet-feltforsok-pa-norske-villsvin/) Det innovative prosjektet kan gi verdifull innsikt i villsvinenes adferd og påvirkning på norsk natur. Det går fram av en metodebeskrivelse NINA har levert Mattsilsynet i forbindelse med deres [feltforsøk på norske villsvin](https://fauna.no/gront-lys-for-utvidet-feltforsok-pa-norske-villsvin/). For å kunne fange villsvin på en human og effektiv måte, har forskere utviklet et system med fangstbåser. Disse båsene, som måler tre ganger tre meter, plasseres på nøye utvalgte områder hvor det er registrert hyppige observasjoner av villsvin. ## **Lokker dyrene** For å lokke dyrene inn i båsene, benyttes åte og tjære som lokkemidler. Når villsvinene har blitt komfortable med å oppsøke disse båsene, aktiveres en fangstmekanisme som forsiktig lukker inngangen bak dem. En alarm koblet til mekanismen sender umiddelbart en SMS til forskerne, som kan rykke ut for å håndtere situasjonen. ## **Overvåkning og sikkerhet** For å sikre dyrenes velferd, blir fangstmekanismen kun aktivert under gunstige værforhold. Dette er for å unngå at dyrene utsettes for ekstreme temperaturer eller værforhold som kan føre til stress eller helseproblemer. Forskerne er alltid i beredskap og kan nå fangstbåsen innen fire timer for å sikre at dyrene blir håndtert raskt og forsvarlig. ## **Bruk av GPS-merking** Etter en vellykket fangst, blir villsvinene utstyrt med GPS-halsbånd. Disse halsbåndene, som er justert for å passe komfortabelt rundt dyrenes hals, gir forskerne mulighet til å spore villsvinenes bevegelser i sanntid. Dette gir dem en unik innsikt i dyrenes vandringsmønstre og habitatbruk. I tillegg til GPS-merking, blir det også tatt biologiske prøver som blod og avføring for å studere dyrenes diett og helse. ## **Risikovurdering og dyrevelferd** Prosjektet følger nøye med på risikovurderinger og dyrevelferd. Fangstmetodene er utformet for å være så lite inngripende som mulig, og immobiliseringsteknikkene som brukes for å håndtere dyrene er utviklet for å minimere smerte og stress. Medikamentell immobilisering sikrer trygge forhold for både dyrene og personellet som utfører merkingen. – Fangstmetodene skal være effektive og ikke medføre unødvendige tidsperioder med jaging eller innfanging. Metodikken sammenfaller med denne vurderingen, da vi ikke benytter av oss av jaging eller stressende fangenskap, men fanger de i bås de frivillig går inn i, eller darter dem på åteplass, opplyser forskernne. ## **Bedøvelse og sikkerhet** Bedøvelsen villsvinene får under behandlingen, skal ikke medføre unødig smerte eller stress. De benytter standard metode som for hjortevilt, og som også er godt utprøvd for villsvin i andre land. Bedøvelse brukes når det er hensiktsmessig og trygt. På grunn av villsvinets størrelse, er det hensiktsmessig å bruke medikamentell immobilisering for å sikre trygge forhold både for dyrene og personell under merking. Medikamentell immobilisering og innsovning vil også redusere frykt hos dyret under håndteringen. Immobiliseringen følger standard prosedyre som sikrer trygg bruk, heter det. Bedøvelse skal kun utføres av kompetent personell, og prosjektgruppe har mange representanter som har flere tiårs erfaring med fangst og merking av store pattedyr, som følger samme protokoll. Forskerne har også hatt opplæring med villsvin i Sverige. Etter bedøvlse skal dyrene overvåkes inntil adferden er normal, noe som er standars prosedyre. **Kategorier:** Dyrevern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** dyreovervåkning, dyrevelferd, fangst, Forskning, GPS-merking, immobilisering, natur, Norge, SMS-varsling, teknologi, villsvin, viltkamera --- ### [– Samtlige rovdyr er godt likt av den norske befolkningen](https://fauna.no/samtlige-rovdyr-er-godt-likt-av-den-norske-befolkningen/) **Published:** februar 6, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** – Vi har observert det flere ganger, og gjør det igjen ved målingen i 2023: Samtlige rovdyr er godt likt av den norske befolkningen. **Content:** ## **– Vi har observert det flere ganger, og gjør det igjen ved målingen i 2023: Samtlige rovdyr er godt likt av den norske befolkningen.** Det skriver forskerne Olve Krange og Helene Figari ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i sin oppsummering av rapporten «Nordmenns holdninger til store rovdyr», som nylig ble publisert. ## **Flere liker rovdyrene** **– Ideen om at rovdyr skal finnes i Norge har større oppslutningen enn tanken på ha dem i naturen der man selv bor, men i begge tilfeller svarte respondentene oftere «liker» og «liker godt» enn «misliker» og «misliker sterkt». Forskjellene mellom by og land er klart til stede, men overdrives ofte i det offentlige ordskiftet. At det finnes rovdyr i Norge er mer populært blant folk byene i enn i mindre bygdesamfunn, men både i urbane og rurale områder er det mer utbredt å like enn å mislike rovdyr, skriver forskerne i rapporten.** ## **Klare motsetninger** I oppsummeringen av rapporten skriver forskerne at det ikke desto mindre er klare motsetninger og betydelig variasjon i oppfatninger om rovdyrspørsmålet. – Det er nok et sammensatt årsaksbilde som ligger bak denne variasjonen, men også her er det noen mønstre som går igjen. I kvalitative intervjuer har vi flere ganger hørt fortellinger om at forvaltningen av rovdyr, litt satt på spissen, er noe folk forbinder med urbane eliters maktovergrep. Mange har snakket om en avmaktsfølelse i møte med et mektig politisk felt og en innflytelsesrik forvaltning. ## **Fremmedgjøring** Forskerne viser til at de i rapporten har sett hvordan slik politisk fremmedgjøring virker på holdningsdannelsen, gjennom mistillit til institusjonene som har ansvar for rovdyrpolitikken og aktører som kjemper for rovdyrvern. – Selv om målene vi bruker delvis er litt andre enn de vi har brukt før, observerer vi i sum det samme som vi har observert flere ganger tidligere, både i kvalitative intervjuundersøkelser og ved hjelp av spørreskjemaer, nemlig at skepsis til rovdyr føyer seg inn i et mønster av kjente motsetningsforhold. ## **By og land** Forskerne viser til at dette er motsetninger mellom by og land, men poengterer at det neppe er det viktigste. **– Tallene tyder på at andre sosiale og kulturelle motsetninger betyr mer. Skepsis mot rovdyr er mest utbredt blant folk som har tillit til alminnelig sunn fornuft. Å ha mistillit til det vi kalte «Miljøinstitusjoner» er det samme som å ha mistillit til myndighetsorganene som faktisk bestemmer i rovdyr politikken.** Når de i tillegg kan observere hvordan slik mistillit er forbundet med det å kjenne seg politisk fremmedgjort, framstår skepsis mot rovdyr som et symbol på en form for polarisering i det norske samfunnet. – Likevel er også dette sammenhenger som peker mot stabilitet. Rovdyrkonfliktene er komplekse, og de er det på samme måte som vi har observert flere ganger tidligere, skriver de. I den nye rapporten fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) undersøker de nordmenns holdninger til de fire store rovpattedyrene: Bjørn, ulv, jerv, og gaupe, og forvaltningen av dem. Rapporten diskuterer hva nordmenn mener om å ha disse rovdyrene i Norge, og i sitt eget nærområde, samt eventuelle forskjeller mellom by og land. Rapporten, forfattet av Krange og Figari, tar for seg variasjonen i holdninger, og sammenligner resultatene med tidligere undersøkelser og en undersøkelse fra Sverige. Data er samlet inn gjennom to spørreundersøkelser: en nasjonalt representativ undersøkelse og en fra 13 kommuner som ligger innenfor forvaltningssonen for ulv. ## **Generelle holdninger til rovdyr** Rapporten viser at holdningene til store rovdyr har vært relativt stabile over en trettenårsperiode. Rovdyr er populære i Norge, spesielt i større byer. Selv i rurale områder er det vanligere å like enn å mislike at jerv, bjørn, gaupe og ulv finnes i Norge. Det er imidlertid en litt mindre andel som er positive til å ha dem i eget nærområde. ## **Rovdyrholdninger i kontekst** **Det er betydelig variasjon i støtten til ulike forvaltningstiltak. Informasjonstiltak og undervisning om positive sider ved rovdyr får bred støtte, mens avlivningstiltak, som hiuttak, har lav oppslutning. Holdninger til rovdyr påvirkes av bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder, utdanning, bosted, holdning til jakt, kulturell kapital og politisk fremmedgjøring.** ### **Ulovlig avliving av ulv** **Siden 2017 har det vært en generell nedgang i aksepten for ulovlig jakt på ulv, både nasjonalt og i lokalsamfunn innenfor ulvesonen. Andelen som finner det «fullstendig uakseptabelt» har økt, mens andelen som anser det som «fullstendig akseptabelt» har avtatt.** Rapporten viser at rovdyrkonflikten er kompleks og at holdningene er relativt stabile. Undersøkelsen styrker tidligere funn om at noen sosiale grupper opplever forvaltningen av rovdyr som et maktovergrep fra urbane eliter. Dette skaper en følelse av avmakt som kommer til uttrykk som mistillit til institusjoner og aktører som oppfattes som ansvarlige for rovdyrpolitikken. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr, Rovdyr **Stikkord:** Bjørn, forvaltning, Gaupe, holdninger, jerv, naturforskning, NINA, Norge, rovdyr, rovdyrkonflikt, rovdyrpolitikk, ulv --- ### [Flertallet er fortsatt positive til store rovdyr](https://fauna.no/flertallet-er-fortsatt-positive-til-store-rovdyr/) **Published:** februar 14, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Folk på bygda og i byene er mer enige om store rovdyr enn vi får inntrykk av gjennom den offentlige debatten. **Content:** # **Folk på bygda og i byene er mer enige om store rovdyr enn vi får inntrykk av gjennom den offentlige debatten. En fersk undersøkelse viser at samtlige av de fire store rovdyrene fortsatt er godt likt av den norske befolkningen.** Rovdyrpolitikken og konsekvensene av den får stor oppmerksomhet i det offentlige rom. Reportasjer om sauer med avrevne lemmer og jur, fortsatt i live, vekker sterke reaksjoner både i nasjonale og lokale medier. Det samme gjør bilder av skutt ulv eller jervunger avlivet i hiet, skriver Norsk institutt for naturforskning (NINA) i en pressemelding. > [– Samtlige rovdyr er godt likt av den norske befolkningen](https://fauna.no/samtlige-rovdyr-er-godt-likt-av-den-norske-befolkningen/) Fauna.no omtalte denne rapporten allerede 6. februar (over), men nå har NINA kommet med en egen pressemelding om saken, som vi gjengir her:## **Trussel mot livet på bygda** I debatten om store rovdyr hevdes det gjerne at konflikten dreier seg om motsetninger mellom by og land. Da ser vi for oss at folk på bygdene opplever at ulv og de andre rovdyra truer deres livsstil og kultur. Det gir noen jegere og beitebrukere gode grunner til å være skeptiske, for eksempel til forvaltningen og kunnskapen den er basert på. Hovedkonflikten dreier seg ofte om at rovdyr dreper elg og annet hjortevilt, og gjør skade på husdyr som sau og rein. Samtidig kan de drepe hunder. Motsatt ser vi for oss at folk i byene er lite berørt av rovdyr, og at de på et slikt uforpliktende grunnlag liker at vi har store rovdyr her i landet. ## **Sammenligner med Sverige** Norsk institutt for naturforskning (NINA) har gjennomført undersøkelser om folks holdninger til store rovdyr jevnlig siden 2010. De viser at andelen av befolkningen som er positive til rovdyr er nokså stabil. Metoden som er brukt gjør at resultatene kan sammenlignes med liknende undersøkelser fra Sverige. Mye er likt i de to landene, men rovdyr har enda større oppslutning i Sverige. Målingen fra 2023 viser at ideen om at store rovdyr skal finnes i Norge har større oppslutning enn tanken på ha dem i naturen der vi selv bor. Men i begge tilfeller svarte deltakerne i undersøkelsen oftere «liker» og «liker godt», enn «misliker» og «misliker sterkt», på spørsmålene om rovdyrenes tilstedeværelse. Også på mindre steder er det mer vanlig å like enn å mislike store rovdyr. ## **Noen kan ha interesse av konflikt** – Likevel ser vi at konflikt mellom by og land stadig løftes fram som en slags hovedforklaring på meningsforskjellene. Inntrykket vårt er at det dreier seg om en seiglivet myte. At slike forestillinger overlever kan ha mange forklaringer, men det er nærliggende å peke på at det finnes grupperinger som har interesse av å opprettholde denne konflikten, sier seniorforsker Olve Krange i NINA. At store rovdyr, og særlig ulv, er en belastning for folk som har dem i områdene rundt seg, er blant de forholdene som tillegges vekt når beslutninger om lisensjakt fattes og prøves i rettsvesenet. Da tas det ikke hensyn til dem som ser annerledes på det, og som opplever rovdyra som en berikelse. – Våre data viser at de er minst like mange, selv blant folk som bor i områder med rovdyr, forteller Krange. ## **Urbant maktovergrep?** Ikke desto mindre er det klare motsetninger og betydelig variasjon i oppfatninger om rovdyrspørsmålet. Årsakene til det er sammensatte, men det er noen mønstre som går igjen. I undersøkelser der folk er blitt intervjuet, har forskerne flere ganger hørt fortellinger om at forvaltningen av store rovdyr, litt satt på spissen, er noe folk forbinder med urbane eliters maktovergrep. Mange har snakket om en avmaktsfølelse i møte med et mektig politisk felt og en innflytelsesrik forvaltning. – Motsetninger mellom by og land er en side av saken, men neppe den viktigste. Tallene her tyder på at andre sosiale og kulturelle motsetninger betyr mer. Skepsis mot rovdyr er mest utbredt blant folk som har tillit til alminnelig sunn fornuft. Å ha mistillit til det vi i undersøkelsen kalte «Miljøinstitusjoner», er det samme som å ha mistillit til de myndighetene som faktisk bestemmer i rovdyrpolitikken, sier Krange. ## **Hva mener folk om rovdyr?** Rapporten undersøker nordmenns holdninger til de fire store rovpattedyrene (bjørn, ulv, jerv, og gaupe) og forvaltningen av dem. Den diskuterer hva nordmenn mener om å ha disse rovdyrene i Norge, og i sitt eget nærområde, samt eventuelle forskjeller mellom by og land. Undersøkelsen tar for seg variasjonen i holdninger, og sammenligner resultatene med tidligere undersøkelser og en undersøkelse fra Sverige. - Data er samlet inn gjennom to spørreundersøkelser: en nasjonalt representativ undersøkelse og en fra 13 kommuner som ligger innenfor forvaltningssonen for ulv. - I utvalget som er trukket i de 13 «rovdyrkommunene» er andelen som sterkt misliker ulv betydelig høyere enn i det nasjonale utvalget. Forskjellen mellom utvalgene når det gjelder de andre rovdyra er ikke like stor. - Gaupa er mest populær av de fire store rovdyrene. Samlet oppgir 73 prosent at de liker eller liker godt at det finnes gauper i Norge. For bjørn, jerv og ulv er dette tallet henholdsvis 67, 61 og 60 prosent. - Ulv er det store rovdyret flest misliker. 16 prosent oppgir at de enten misliker eller misliker sterkt at vi har ulv i Norge. En av tjue oppgir til og med at det misliker det sterkt. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** beitebruk, Bjørn, by, bygd, forvaltning, gaupa, holdninger, Jakt, jerv, Konflikt, kultur, landbruk, maktovergrep, meningsforskjeller, naturforskning, NINA, opinion, rettssystem, rovdyr, Rovdyrforvaltning, rovdyrpolitikk, samfunn, sverige, ulv, undersøkelse, urbant --- ### [Fisker foreslår avliving](https://fauna.no/fisker-foreslar-avliving-av-spekkhogger/) **Published:** mars 4, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskere er av en helt annen mening. **Content:** ## **Fisker Kristian Sandtorv fra Røstbanken i Nordland slår alarm om det han mener er en urovekkende økning i antall sjøpattedyr, spesielt spekkhogger. Han foreslår avliving som en løsning, men møter motstand fra forskere.** Kristian Sandtorv, en erfaren fisker og skipper på fiskebåten Havdrøn, har observert en dramatisk økning i antall spekkhogger rundt sin båt under årets sildefiske. Sandtorv, som også er styreleder i Pelagisk forening, uttrykker bekymring for at det store antallet sjøpattedyr kan forstyrre økosystemet og skade fiskebestandene. Det skriver NRK i en lengre artikkel om temaet. Han foreslår avliving, eller «beskatning», som en del av løsningen for å bringe antallet ned til et bærekraftig nivå, slik han ser det. Sandtorv, som har tilbrakt 35 år på havet, vitner om en endring i spekkhoggerens atferd, som han mener har blitt mer aggressiv rundt matkilder. Han argumenterer for at sjøpattedyr kan utnyttes i matindustrien og at en human forvaltning av disse dyrene er mulig. ## **Forskere avviser fiskers påstander** Havforskningsinstituttet har i en rapport fra 2022 påvist at sjøpattedyr konsumerer mer sjømat enn tidligere og i andre områder. Forskningssjef Mette Skern-Mauritzen forklarer at dette skyldes en kombinasjon av økende kvalbestander etter historisk overfangst og rask endring i nordlige økosystemer. Audun Rikardsen, professor ved UiT og ekspert på kval, bekrefter at antallet spekkhogger har økt, men avviser at dette er negativt for fiskebestandene. Han påpeker at en økning i kvalbestander faktisk kan være et tegn på bedre forvaltning av havressurser og at kvalene bidrar positivt til økosystemet ved å «gjødsle» havet. ## **Lærte triks** Rikardsen forklarer at spekkhoggerne tiltrekkes av fiskebåter fordi de effektivt får servert mat. Han avviser imidlertid ideen om at spekkhoggerne har blitt mer aggressive, og mener at de heller har blitt mer vant til nærværet av fiskebåter og sosialiserer mer.Forskningen fortsetter for å finne løsninger som kan redusere konflikter mellom fiskere og sjøpattedyr, inkludert bruk av lyd for å avskrekke kvaler fra fiskeutstyr. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Fiske, Forskning, spekkhogger --- ### [Kongeørna gis for mye oppmerksomhet](https://fauna.no/kongeorna-gis-for-mye-oppmerksomhet/) **Published:** mars 5, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forebyggende tiltak er sentralt for å få ned skadeomfanget. **Content:** ## **BirdLife Norge setter søkelyset på kongeørnens plass i den norske naturforvaltningen, og oppfordrer rovviltnemnda for Troms og Finnmark om å kombinere erfaringsbasert kunnskap med vitenskapelig kunnskap.** Forvaltningsplanen for rovvilt i Finnmark og Troms er under revisjon. BirdLife Norge har i sitt høringssvar rettet oppmerksomheten mot kongeørnen. Organisasjonen argumenterer for at en områdedifferensiert forvaltning, slik den praktiseres for de fire store rovdyrene, verken er mulig eller ønskelig for kongeørnen. Birdlife understreker behovet for å styrke dyrevelferden og ressursgrunnlaget for å redusere lokale tap til kongeørn. Samisk reindrift, som er sterkt påvirket av naturens vilkår, krever et tett samarbeid og tilpasning til de naturgitte forholdene. BirdLife Norge poengterer viktigheten av å kombinere erfaringsbasert kunnskap med vitenskapelig kunnskap i forvaltningen. Nasjonal politikk har som mål å opprettholde dagens bestand av kongeørn. Det anerkjennes at tap av beitedyr til rovdyr er en del av naturens gang, men det understrekes samtidig at målrettet og langsiktig innsats kan redusere slike tap. Variasjonen i tapstall til rovdyr mellom ulike distrikter kan ikke forklares utelukkende med bestandstetthet, og det er nødvendig å identifisere de underliggende årsakene for å kunne redusere tapene. – For rein kan det stedvis være utfordrende beiteforhold før og under kalving og generelt tøffe forhold klimatisk. Slike situasjoner tiltrekker kongeørner, først og fremst ikke-hekkende, ikke-territoriale unge ørner, som bevege seg over enorme areal på jakt etter lette bytter og forekomster av åtsler. Dette er godt dokumentert, og ikke minst gjennom mer enn 30 års registreringer i rovbase.no, kommentert av Miljødirektoratet i flere sammenhenger og i mange år kommentert av BirdLife Norge. Det skriver Martin Eggen og Alv Ottar Folkestad på organisasjonen nettsider. ## **Erfaringsbasert kunnskap i fokus** Erfaringsbasert kunnskap spiller en sentral rolle i den reviderte forvaltningsplanen for rovvilt i region 8 for Troms og Finnmark. Dette er kunnskap som er opparbeidet gjennom praktisk erfaring, og som vektlegger brukermedvirkning. Naturmangfoldlovens § 8 nevner spesifikt viktigheten av å integrere slik kunnskap i forvaltningen. For at erfaringsbasert kunnskap skal være verdifull, må den imidlertid kunne dokumenteres og sammenlignes med annen kunnskap. ## **En naturbasert aktivitet** Samisk reindrift representerer en dypt integrert del av de naturgitte økosystemene i Norge. Denne næringen er avhengig av et naturgitt beitegrunnlag og spiller en viktig rolle i utnyttelsen av naturressurser. BirdLife Norge og andre deler av naturfagmiljøet stiller spørsmål ved hvorfor tap forårsaket av rovvilt, og spesielt kongeørn, gis så mye oppmerksomhet. – For BirdLife Norge og andre deler av naturfagmiljøet er det uforståelig hvorfor det skal være et særlig søkelys på tap forårsaket av rovvilt. I sum er andre tapsårsaker betydelig større enn rovvilttap, og særlig for tap til kongeørn bør det være hevet langt over tvil at bakenforliggende årsaker i stor grad utløser kongeørnangrep med dødelig utgang. Sammenlignet med «de fire store» (ulv, bjørn, gaupe og jerv) må kongeørna vurderes som en nokså liten predator. Den er mindre enn fjerdeparten av selv den minste av «de store». Byttedyrene strekker seg fra fugl til små pattedyr, og jakt på klovdyr som sau og rein utløses først og fremst av situasjoner der beitedyra er svekket eller blitt sårbare. Måten kongeørnskader oppstår på, er grunnen til at beiteprioriterte områder, altså område-differert forvaltning, ikke er hensiktsmessig for kongeørn. Forebyggende tiltak **må** derfor være sentralt for å unngå skade av betydning. Kun på den måten kan distrikt som sliter med høye tapstall, forbedre egen situasjon når det gjelder kongeørnas rolle, skriver de. De peker på at andre årsaker til tap ofte er mer betydningsfulle, og at forebyggende tiltak bør prioriteres for å redusere skader forårsaket av kongeørn. BirdLife Norges innspill til den reviderte forvaltningsplanen for rovvilt i region 8 fremhever behovet for en ny tilnærming til forvaltningen av kongeørn. Organisasjonen etterlyser en større vektlegging av faktisk kunnskap om kongeørnens innvirkning på beitenæringen, og en balansert forvaltningspraksis som tar hensyn til både naturvern og beiteinteresser. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** BirdLife Norge, erfaringsbasert kunnskap, kongeørn, Naturmangfoldloven, rovviltforvaltning, samisk reindrift --- ### [Hvor skal fremtidens vindkraftverk stå? ](https://fauna.no/hvor-skal-fremtidens-vindkraftverk-sta/) **Published:** mars 8, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nå kan du påvirke utviklingen direkte. **Content:** ## **Norsk institutt for naturforskning inviterer fagfolk og folk flest til å bli med i et nytt nettverk om vindkraftutbygging.** Det skjer i forbindelse med at Norsk institutt for naturforskning (NINA) har utviklet et nytt verktøy for planlegging av vindkraftverk, med mål om å minimere negative konsekvenser for naturmangfold og økosystemtjenester. Initiativet inviterer interessenter til å delta i et nettverk for å forme fremtidens vindkraftutvikling. Vindkraftverk er en viktig kilde til fornybar energi, men utbyggingen har også sine utfordringer. Disse konstruksjonene krever store landarealer og kan påvirke dyreliv, inkludert fugler, flaggermus og marine pattedyr, negativt. Samtidig som man oppnår grønn energi, risikerer man å miste verdifull natur og de økosystemtjenestene som er essensielle for samfunnets velferd, melder NINA. Et mer avansert planleggingsverktøy som vurderer disse miljøkonsekvensene, er nødvendig for å beskytte naturen i møte med utviklingen av fremtidens vindkraft. ## **Fokus på naturmangfold** Forsker Thomas Kvalnes ved NINA understreker viktigheten av å inkludere hensynet til naturmangfold og økosystemtjenester tidlig i planleggingsprosessen for vindkraft. Med den raske utviklingen innen sektoren, er det kritisk å beskytte de mest verdifulle naturområdene mot utbygging. ## **Helhetlig tilnærming** Gjennom forskningsprosjektet WENDY tar NINA en helhetlig tilnærming til vindkraft, ved å undersøke sosiale oppfatninger, miljømessige konsekvenser og tekniske aspekter ved utviklingen. Forskningen fokuserer på hvordan vindkraft på land og til havs påvirker økosystemtjenester og dyrelivets leveområder. – Vi utvikler metoder for å vurdere og kartlegge konsekvenser for dyrelivet og endringer i økosystemtjenester. Målet er å implementere disse metodene i et verktøy for romlig planlegging av vindkraft. Vi ønsker bred deltakelse fra interessenter for å kartlegge økosystemtjenester lokalt og regionalt, sier Kvalnes. Her kan du melde din interesse: [Network of Interest – WENDY (wendy-kep.eu)](https://wendy-kep.eu/network-of-interest/) NINA opplyser at en ny kunnskapsplatform er etablert for å sikre god formidling og overføring av kunnskap til praksis. Der deler NINA ny kunnskap fra prosjektet og har også samlet en oversikt over andre kilder til kunnskap om miljømessige, sosiale og tekniske aspekter ved vindkraft. Som en del av arbeidet etableres også et nettverk som er åpent for alle som er interessert. **Kategorier:** Miljø, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** fornybar energi, Miljøvern, Naturmangfold, NINA, vindkraft, økosystemtjenester --- ### [Prøvebanken mangler 700.000 i finansiering](https://fauna.no/miljoprovebanken-mangler-700-000-i-finansiering/) **Published:** mars 11, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Miljøprøvebanken sliter med underfinansiering. **Content:** ## **Miljøprøvebanken sliter med langtidssykemeldinger og økte utgifter, og er underfinansiert med cirka 700.000 kroner i driftsstøtte.** Miljøprøvebanken har en viktig rolle i Norges miljøovervåkning, og gjennomførte i fjor sitt 11. driftsår i henhold til plan og budsjett. Banken har imidlertid møtt på utfordringer som langtidssykemeldinger og økte driftskostnader, noe som har ført til opphopning av miljøprøver. Morten Jartun er forskningsleder og prosjektleder for Miljøprøvebanken, som styres av Norsk institutt for vannforskning, som opplyser i sin rapport til Klima- og miljødepartementet at arbeidet med banken i store trekk går om planlagt og i henhold til budsjett. Banken har 53.000 prøver på lager i 2023, som rapporten omtaler. – Banken har hatt tilnærmet normal driftsfase i 2023, men har hatt noen utfordringer med langtidssykemeldte nøkkelmedarbeidere og vesentlige økninger i driftskostnader. Dette har imidlertid i liten grad påvirket selve innsamlinga av materiale gjennom overvåkingsprogrammene, men har forårsaket noe opphoping i vårt pre-lager i forkant av opparbeidinga og innlagringa i Miljøprøvebankens laboratorier og fryselagre, heter det i rapporten. ## **Ekspertgruppe** Miljødatabanken har en egen ekspertgruppe som følger med på og foreslår økonomiske tiltak for å holde kostnadene i banken nede. – Vi ser at Miljøprøvebanken står framfor flere utfordringer i tida framover. Flere forhold knyttet til både lokaler og infrastruktur vil kunne påvirke drift og budsjett, som: - Driftsutfordringene i dagens lokaler i Forskningsparken (Gaustadalléen 21): planlagte byggeprosjekter i løpet av noen år vil kunne påvirke kvaliteten på driften i Miljøprøvebanken (kontaminering i form av støv, støy, rystelser, trafikk, ukontrollerte hygieneforhold) - Utdatert kjølemedium som drifter vårt fryserrom: må på sikt skiftes ut, noe som krever omfattende ombygging (antakelig uaktuelt i dagens lokaler). - Vurdere flytting av Miljøprøvebankens lokaler. Leieavtale til 2035, men Forskningsparken ønsker oss ut tidligere enn det. - Oppgradering av database – Økonomien for Miljøprøvebanken har endret seg vesentlig i 2022 og 2023 med økt husleie (noe ekstra areal) og høye strømutgifter. Vårt realistiske budsjett – for å sikre innfrysing av alle prøver i programmet – er cirka 700.000 kroner høyere enn hva vi har mottatt i driftsstøtte, heter det i sammendraget av rapporten. **Drift og utfordringer** Miljøprøvebanken har lagret totalt 53.000 prøver per 2023 og har hatt en tilnærmet normal driftsfase gjennom året. Utfordringer med nøkkelmedarbeidere som har vært langtidssykemeldte og en betydelig økning i driftskostnader har påvirket bankens arbeid. Dette har ført til en opphopning av materiale i pre-lageret, men har ikke påvirket innsamlingen av materiale gjennom overvåkingsprogrammene. ## **Lokaler og infrastruktur** Bankens lokaler i Forskningsparken står overfor utfordringer som kan påvirke kvaliteten på driften, inkludert planlagte byggeprosjekter som kan føre til kontaminering. Det er også behov for å oppgradere kjølemediet som driver fryserommet, noe som kan kreve omfattende ombygginger. En vurdering av flytting av Miljøprøvebankens lokaler er nødvendig, da leieavtalen går ut i 2035, men Forskningsparken ønsker en tidligere utflytting. ## **Økonomi** Økonomisk har Miljøprøvebanken opplevd endringer med økt husleie og høye strømutgifter. Det realistiske budsjettet for å sikre innfrysing av alle prøver er omtrent NOK 700 000 høyere enn mottatt driftsstøtte. Miljøprøvebanken står overfor flere utfordringer i tiden fremover, spesielt knyttet til lokaler og infrastruktur. Disse forholdene vil kunne påvirke både drift og budsjett. I 2023 har det vært definert følgende program for prøvetakinger: - Marin fisk (torsk) - Blåskjell - Ferskvannsfisk (ørret, lågåsild, abbor, krøkle) - Arktisk program via Norsk polarinstitutt (isbjørn, fjellrev, ringsel, røye og fugl/egg) - Fugl/egg (fastlands-Norge) - Pattedyr (rein og oter fra fastlands-Norge) - Avløpsslam (Fem anlegg, kvartalsvise månedsprøver) - Luft (Birkenes og Ny-Ålesund, månedsprøver, partikler og passive prøvetakere) Ifølge årsrapporten samles prøvemateriale inn til Miljøprøvebankens lokaler, og opparbeiding pågår gjennom hele året. Noe overføring til starten av neste år. Ifølge Miljødatabasens egen hjemmeside er banken en tidskapsel for fremtiden, der Miljøprøvebanken er et fremtidsrettet arkiv med miljøprøver fra norsk natur. De omtaler banken som et viktig verktøy i den nasjonale og og internasjonale kampen mot miljøgifter. Miljøprøvebanken inneholder dypfriste prøver fra blant annet fisk og fugler fra hele landet og Arktis. Prøvene som legges i banken blir tidskapsler som tar vare på dagens miljøstatus, slik at de kan analyseres med fremtidens kunnskap. **Kategorier:** Forurensing, Miljø, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** driftsutfordringer, infrastruktur, miljøovervåkning, Miljøprøvebanken, økonomi --- ### [Fra sminke til rotter: Slik sprer miljøgiftene seg](https://fauna.no/fra-sminke-til-rotter-slik-sprer-miljogiftene-seg/) **Published:** mars 13, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskerne håper på en giftfri framtid. **Content:** ## **Forurensningen i urbane Oslo sprer seg til mange av byens «ville» dyr**. Forskere har siden 2013 gjennomført en omfattende analyse av jord, luft og dyr i og rundt Oslo, og resultatene er alarmerende. De har oppdaget et bredt spekter av miljøgifter i alt fra rotter og meitemark til fugleegg. Giftstoffene stammer fra dagligdagse produkter som vi mennesker bruker, inkludert alt fra bly og bromerte flammehemmere til PFAS og siloksaner, kjent som «sminkegiften». ## **Unik innsikt i miljøets skjulte farer** Forskningsdirektør Eldbjørg S. Heimstad ved Norsk institutt for luftforskning (NILU) leder overvåkningsprogrammet MILBY. Det har som mål å kartlegge forekomsten av miljøgifter i terrestrisk og bynært miljø. Gjennom årlige prøvetakinger på varierte steder i Oslo, har forskerne samlet verdifull informasjon om hvordan disse giftstoffene påvirker byens dyreliv over tid. I 2022 ble det tatt prøver i ulike områder, inkludert industri- og boligområder samt parker. Disse områdene, som ofte ligger langs Alnaelva, er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Prøvene inkluderte jord, meitemark, gråtrostegg, brunrotte og brunskogsnegl, og for første gang ble det også analysert prøver fra en huskatt og husstøv fra hjem med hund. – I 2022 tok vi prøver av jord, meitemark, gråtrostegg, brunrotte og brunskogsnegl. I tillegg analyserte vi for første gang prøve fra en huskatt og av husstøv fra hjem i Oslo der det bor hund, forteller Heimstad til Forskning. > [Høyeste giftnivå målt i europeiske pattedyr](https://fauna.no/blant-hoyeste-giftniva-malt-i-europeiske-pattedyr/) ## **Gamle og nye gifter i miljøet** Forskerne har identifisert 166 ulike miljøgifter, delt inn i 14 stoffgrupper. Blant disse finner vi [PFAS](https://snl.no/PFAS), kjent for langvarige tilstedeværelse i miljøet, samt [PCB](https://sml.snl.no/PCB), en isolerende miljøgift som har vært forbudt i mange år. [Siloksaner](https://snl.no/siloksaner), ofte brukt i kosmetikk og rengjøringsprodukter, ble funnet i nesten alle prøvene. – Mange har nok hørt om PCB, selv om stoffet nå er forbudt å bruke, sier Heimstad. Rotter, som lever tett innpå mennesker, viser særlig høye nivåer av menneskeskapte miljøgifter. Dette understreker hvordan avfallet og forbruk direkte påvirker dyrelivet rundt oss. Forsker Linda Hanssen påpeker at husstøvprøver også avslørte en rekke miljøgifter, noe som indikerer at vi er omgitt av disse stoffene i hverdagen. – Rotter lever tett innpå oss. Derfor er vi ikke overrasket over at vi finner høye nivåer av menneskeskapte miljøgifter i nettopp disse prøvene, sier seniorforsker Linda Hanssen. Målet er å utvikle et forskningsbasert lovverk som kan hindre slike utslipp i framtida. > [Bildekk forgifter på en hittil ukjent måte](https://fauna.no/gift-fra-bildekk-truer-vassdrag/) **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** dyreliv, Forskning, Miljøgifter, NILU, Oslo, PCB, PFAS, siloksaner --- ### [Nå blir rovfuglene rammet av influensa](https://fauna.no/na-blir-rovfuglene-rammet-av-fugleinfluensa/) **Published:** april 17, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Også rovfugler blir rammet av fugleinfluensa. **Content:** ## **Veterinærinstituttet advarer om mulig smitteøkning av fugleinfluensa i Norge, til tross for færre tilfeller denne vinteren og våren. Nå viser det seg at også rovfugler blir rammet av fugleinfluensa.** Til tross for en nedgang i antall påviste tilfeller av høypatogen fugleinfluensa (HPAI) hos villfugl i Norge denne vinteren og tidlig vår, oppfordrer Veterinærinstituttet til økt årvåkenhet. Overvåkingsdata fra 2024 viser en lavere forekomst av fugleinfluensa sammenlignet med tidligere år, men situasjonen kan endre seg raskt. Til tross for enkelte påvisninger hos rovfugl har det i vinter og tidlig vår vært få tilfeller av høypatogen fugleinfluensa (HPAI) hos villfugl i Norge. Det melder Veterinærinstituttet i en pressemelding. I Europa er situasjonen for øyeblikket stabil, og det har ikke vært utbrudd av HPAI hos fjørfe i Norge siden et tilfelle i Rogaland i februar. Dette utbruddet involverte HPAI-virus av subtype H5N5, som også ble påvist hos to rødrever i Troms samme måned – det første kjente tilfellet av denne subtypen hos pattedyr i Europa. ## **Geit og melkekyr rammet** Interessant nok har det også vært rapporter om påvisninger av fugleinfluensa hos geit og melkekyr i USA, hvor flere melkekubesetninger i ulike delstater har blitt påvist smittet. Dette inkluderer også et menneske som hadde vært i kontakt med syke melkekyr. De virusene som er påvist i USA, tilhører genetiske grupperinger av HPAI H5N1-virus som har utviklet seg i Amerika, og som ikke tidligere er påvist i Europa. Silje Granstad, fagansvarlig for fjørfe ved Veterinærinstituttet, uttrykker bekymring for den kommende hekkesesongen blant sjøfugler, som kan føre til økt smittespredning. – Veterinærinstituttet anbefaler alle relevante aktører å være beredskapsmessig forberedt på større utbrudd blant villfugl og andre dyrearter, og vi oppfordrer samtidig til fortsatt fokus på smittevern i fjørfehold over hele landet, understreker hun. ## **Viktigheten av beredskap og smittevern** Denne oppfordringen til økt årvåkenhet og beredskap er spesielt relevant nå som hekkesesongen for sjøfugler nærmer seg. Dette er en tid hvor fugler samles i store kolonier, noe som kan øke risikoen for smittespredning både blant fuglene selv og potensielt til andre dyrearter, inkludert fjørfe. ## **Hva kan gjøres?** For å forhindre en eventuell smitteøkning, er det viktig at alle relevante aktører, inkludert fjørfeholdere, følger strenge smittevernrutiner. Dette inkluderer tiltak som å holde fjørfe innendørs eller under tak for å unngå kontakt med villfugl, regelmessig desinfisering av utstyr og skotøy, samt årvåkenhet rundt helsen til dyrene, melder instituttet. ## **Fugleinfluensa i Norge** Selv om situasjonen i Norge for øyeblikket er stabil, er det viktig å huske på at fugleinfluensa er en svært dynamisk og uforutsigbar trussel. Ved å opprettholde høy årvåkenhet og gode smittevernrutiner, kan vi håpe på å begrense spredningen av denne sykdommen, heter det. **Kategorier:** Fugler, Naturvern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** fjørfe, Fugleinfluensa, helse, HPAI, Norge, pandemi, Smittevern, veterinærinstituttet, villfugl --- ### [Ber om mer seriøs synsing om ulv](https://fauna.no/ber-om-mer-serios-synsing-om-ulv/) **Published:** april 18, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Konflikten står om 0,6 prosent av det norske matinntaket. **Content:** ## **Norge står overfor en kritisk utfordring i bevaringen av ulven, et av landets mest utrydningstruede pattedyrarter. En nylig debatt i Gudbrandsdalen Dagningen kaster lys over spenningene mellom ulike syn på ulveforvaltning.** I et leserinnlegg publisert 11. april i Gudbrandsdalen Dagningen, uttrykker Grim Jardar Aasgård, Svein Løken og Regina Brajkovic [bekymring over statens håndtering av flyttingen av en genetisk viktig ulv](https://www.gd.no/ulv-i-lufta/o/5-18-1996464). **– Det er mye i innlegget som tyder på at skribentene ikke anerkjenner gjeldende kunnskap om ulv i Norge. De skriver blant annet «såkalt» genetisk viktig ulv og hevder at det er «mye ulv fra før» i den norske ulvesonen. Fakta er at ulven er kritisk truet som art i Norge. De siste overvåkingsresultatene viser at det kun er 31-34 ulver innenfor landets grenser. Ulven er faktisk Norges mest utrydningstruede pattedyrart og det kreves stor innsats å ta vare på arten i et langsiktig perspektiv. Et stort flertall av den norske befolkningen ønsker ulven velkommen**, skriver *Alette Sandvik, daglig leder i Foreningen Våre Rovdyr, Marianne Mikalsen, styreleder i Foreningen Våre Rovdyr og Siri Martinsen, leder i NOAH – for dyrs rettigheter*, i et motinnlegg i Gudbrandsdsdalen Dagningen. Innlegget antyder de en manglende anerkjennelse av den vitenskapelige kunnskapen om ulvens status i Norge, hvor arten er klassifisert som kritisk truet. Med kun 31-34 ulver registrert innenfor landets grenser, understreker dette behovet for en målrettet innsats for å bevare arten, mener de. ## **Genetisk mangfold er nøkkelen** Den skandinaviske ulvepopulasjonens lave genetiske variasjon gjør bevaring av genetisk viktige individer essensielt for artens overlevelse. Dette er spesielt viktig gitt det politisk bestemte, men faglig kritiserte, lave bestandsmålet på 4-6 årlige ynglinger som Stortinget har satt. Dette målet plasserer bestanden på kanten av utryddelse, mener de. ## **Mistrivsel mot overvåking og forvaltning** Til tross for Norges avanserte overvåkingssystem for store rovdyr, møter forvaltningen av disse dyrene stadig skepsis, spesielt fra rovdyrkritiske grupper. Kritikken inkluderer også håndteringen av streifende ulver, som spiller en viktig rolle i å motvirke innavl og øke den genetiske variasjonen i ulvebestanden. Ingen ønsker i utgangspunktet å bedøve og flytte ulver rundt omkring i Norge. Det er et resultat av en ekstrem politikk som fordrer at rovdyr, og spesielt ulv, skal forvaltes på individnivå, fremhever de. ## **Dyrevelferd og politisk forvaltning** De viser til at Bonde- og småbrukarlaget ofte har uttrykt bekymring for dyrevelferd i forbindelse med rovdyrskader på sau. Imidlertid synes forståelsen for ynglende ulvs velferd å mangle, mener de. Dyrevelferdsloven, som ikke skiller mellom tamme og ville dyr, krever en ansvarlig tilnærming til forvaltningen av alle dyr, inkludert ulven. Den nåværende regjeringens forvaltning av rovdyr beskrives som den mest ekstreme i nyere tid, noe som har vekket sterk kritikk fra visse grupperinger som ønsker en mindre streng vernestatus for ulven. Dette til tross for at Norge allerede har en av de laveste ulvebestandene. ## **Økonomi og økologi** Kostnadene knyttet til flytting av genetisk viktige ulver er minimale sammenlignet med de betydelige summene som brukes på beitenæringen. Denne næringen, som utgjør kun 0,6 prosent av det norske matinntaket, har også en negativ innvirkning på den økologiske tilstanden i naturen. – Det blir helt feil å skylde på rovdyrene for at Norge har en lav selvforsyningsgrad. Denne påvirkes snarere av en feilslått subsidiepolitikk. Forfatterne av [innlegget](https://www.gd.no/userios-synsing-om-ulv/o/5-18-2001840) etterlyser en mer edruelig tilnærming til rovdyrdebatten, og understreker viktigheten av å respektere forskningsbasert kunnskap i forvaltningen av ulven. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** beitenæring, dyrevelferd, genetisk variasjon, Gudbrandsdølen Dagningen, rovdyrdebatt, Rovdyrforvaltning, ulv --- ### [Storken kom ikke med barn denne gangen](https://fauna.no/plutselig-kom-det-en-slik-inn-over-landet/) **Published:** april 24, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Den mytiske fuglearten sett på vei inn i Norge. **Content:** ## **Overraskelsen var stor da denne plutselig kom flyvende inn over landet.** Det var mannskaper på Lista fuglestasjon på Sørlandet som observerte arten som en spesiell sjeldenhet mandag, hvor den tidligere er observert fire ganger. Observasjonen er svært skjelden, ettersom stork tidligere bare er observert fire ganger fra 1990 til 2023 i området. Selv om storken sees svært sjelden, og Store norske leksikon (SNL) bekrefter at den aldri har hekket i Norge, er det først og fremst i folketradisjonen vi kjenner den, som en mytisk fugl som elegant svever over himmelen med nyfødte. Men bortenfor mytene og eventyrene, er storken en fascinerende skapning med en rik historie og en økologisk rolle som fortjener oppmerksomhet. Ifølge SNL har storken aldri hekket i Norge, men den skal være sett minst 187 ganger mellom 1900 og 2021, både i Nord-Norge og Sør-Norge. ## **Biologi og leveområder** Storken er en stor fugl kjent for sin imponerende størrelse, lange ben og nebb. Voksne individer kan måle opptil 100-115 cm i høyde, med et vingespenn på 155-215 cm. Disse fuglene er hovedsakelig trekkfugler og tilbringer vinteren i Afrika sør for Sahara, mens de hekker i varmere klima i Europa og Vest-Asia. Storken foretrekker åpne våtmarker, enger og jordbruksland, hvor den kan finne rikelig med mat som insekter, små pattedyr og amfibier. Deres reir er ofte en imponerende konstruksjon av grener og materialer, plassert på tak, skorsteiner eller spesielt bygde plattformer. ## **Storkens rolle** Storken spiller en viktig rolle i sitt økosystem ved å kontrollere populasjoner av insekter og smådyr. Dette bidrar til å opprettholde en balanse i naturmiljøet, noe som er essensielt for biologisk mangfold. Videre er storkens vandringsmønster og hekkeatferd viktige indikatorer på miljøendringer. ## **Storken og Norge** Selv om storken ikke er en vanlig gjest i Norge, har det vært sporadiske observasjoner av disse majestetiske fuglene, spesielt under deres migrasjonsperioder. Klimaendringer og endringer i landbrukspolitikk kan potensielt påvirke storkens migrasjonsruter, noe som kan føre til at flere storker vil besøker Norge i fremtiden. **Kategorier:** Fugler, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Lista fuglestasjon, stork --- ### [Oter døde av fugleinfluensa](https://fauna.no/oter-dode-av-fugleinfluensa/) **Published:** mai 19, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Bekreftet død i nabolandet. **Content:** ## **Ulike rapporter viser at oter har dødd av fugleinfluensa, i flere ulike land.** **Rapporter viser slike tilfeller både i Sverige, Finland og Storbritannia.** Det svenske magasinet Jakt & Jägare skriver om et tilfelle der oter døde av fugleinfluensa, i Laholm i Halland, Sverige. Det er snakk om et unikt tilfelle av fugleinfluensa hos oter, og der dyret har omkommet av sykdommen. Det er første gang sykdommen er funnet hos denne arten i Sverige. Oteren ble funnet død i Mellbystrand. Nærmere analyser av prøver fra dyret dyret viste at det døde av H5N1-viruset. Tidligere har fugleinfluensa blitt påvist hos andre pattedyr i Sverige, som rødrev, tumlere og gråsel. Det erimidlertid første gang en oter har blitt bekreftet smittet. Lignende tilfeller har tidligere blitt rapportert i Finland og Storbritannia. Forskere i Sverige følger nøye med på utviklingen og uttrykker bekymring over at viruset nå smitter nye arter. Tilfellet i Laholm understreker viktigheten av videre overvåkning og forskning på spredningen av fugleinfluensa. **Kategorier:** Dyreliv, Nyheter, Pattedyr, Rovdyr **Stikkord:** Fugleinfluensa, oter, sverige --- ### [Tobiskrise skaper bølger i økosystemet](https://fauna.no/tobiskrise-i-nordsjoen-skaper-bolger-i-okosystemet/) **Published:** mai 22, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Truer den økologiske balansen **Content:** ## **Havforskere har avdekket alarmerende lave mengder tobis i Nordsjøen, noe som kan få store konsekvenser for økosystemet og fiskerinæringen.** Havforskningsinstituttet (HI) har nylig gjennomført et tokt i Nordsjøen for å måle mengdene av tobis, en liten, men økologisk viktig fiskeart. Resultatene fra toktet er nedslående: Det er funnet enda mindre tobis enn tidligere antatt i alle undersøkte områder. Forskerne anbefaler derfor at færre områder forblir åpne for fiske på denne arten. ## **Kvoterådet traff ikke** Det foreløpige kvoterådet på opptil 19.000 tonn var ment å være på den forsiktige siden. Men etter de nye de nye funnene, innrømmer forskerne at dette rådet ikke var konservativt nok. På grunn av forvaltningsplanens begrensninger, kan det ikke gjøres justeringer i kvoten midt i sesongen. Med fiskeflåtens rapporter om fraværende fangster og en vending mot andre arter, forventes det ikke at fangsten vil nærme seg det anbefalte kvotenivået. – Fiskeflåten melder om fraverende fangstar, og retter seg heller mot andre arter. Det vil derfor ikke bli fisket i nærheten av 19.000 tonn, seier havforskar Espen Johnsen i Havforskningsinstituttet. ## **Langvarig lav rekruttering** Tobisbestanden har i flere år vært avhengig av sterke årsklasser, spesielt etter et rekordår i 2020. Rekrutteringen har siden vært under middels, med spesielt dårlige tall de siste årene. Dette har ført til lite nytt påfyll i bestanden. ## Balansen truet Tobisen spiller en viktig rolle i Nordsjøens økosystem, ikke bare for fiskerinæringen, men også som næringskilde for sjøpattedyr og sjøfugler. Hysa, som har hatt gode tider og aktivt beitet på tobis, utgjør også en utfordring for fiskerne på grunn av mye bifangst. – Tobis er viktig for heile økosystemet, som sjøpattedyr og fugler. Forvaltningen skal også sørge for at de får sitt, seier Johnsen. **Kategorier:** Marin natur, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Fiskeri, Havforskning, Havforskningsinstituttet, kvoteråd, Nordsjøen, tobis --- ### [Overlevde oljesjokk bedre enn forventet](https://fauna.no/overlevde-oljesjokk-bedre-enn-forventet/) **Published:** mai 27, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Overlevde oljesjokk bedre enn forventet **Content:** ## **Forskere har oppdaget at tobisegg tåler oljeeksponering bedre enn tidligere antatt, noe som kan ha stor betydning for risikovurdering av oljeforurensning.** I et laboratorieforsøk har forskere fra Havforskningsinstituttet simulert oljeutslipp for å undersøke hvordan tobisegg påvirkes. Tobis, også kjent som havsil, er en nøkkelart i Nordsjøens økosystem, og mange fiskearter, sjøfugler og sjøpattedyr er avhengige av den. Forskerne plasserte tobisegg i tanker med vann og tilsatte ulike doser olje over en periode på fjorten dager. Resultatene var overraskende. – Oljedråpene klistret seg til tobisens klebrige eggeskall, men vi så betydelig mindre effekt på embryoet enn ventet, sier HI-forsker Elin Sørhus. ## **Hardføre eggeskall beskytter** Tidligere studier på hyse har vist at klebrige eggeskall gjør eggene ti ganger mer sårbare for oljeforurensning. Men tobiseggene viste seg å være mer motstandsdyktige. – Vi tror hardføre eggeskall er forklaringen på hvorfor tobiseggene tåler oljeeksponering. Det er rett og slett vanskelig for olje å trenge gjennom skallet, forklarer Sørhus. ## **Viktig kunnskap** De ferske resultatene gir verdifull kunnskap for risikovurdering knyttet til oljeforurensning. Forsøket er en del av prosjektet KnowSandeel, som har som mål å forstå tålegrensen til fiskeegg. – Fremdeles mangler vi kunnskap om hva som skjer hvis tobislarver som svømmer fritt i vannsøylen blir utsatt for oljeforurensning, sier Sørhus. Hun og teamet på forskningsstasjonen er allerede i gang med å undersøke dette i et nytt forsøk. ## **Fremtidige studier** Forskerne planlegger nå å utvide studiene for å inkludere tobislarver som svømmer fritt i vannsøylen. Dette vil gi en mer helhetlig forståelse av hvordan oljeforurensning påvirker hele livssyklusen til tobis. – Vi håper at våre funn kan bidra til bedre forvaltning og beskyttelse av tobisbestanden i Nordsjøen, sier Sørhus. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** fiskeegg, Havforskningsinstituttet, miljøforskning, Nordsjøen, oljeforurensning, risikovurdering, tobis --- ### [Krever strengere regler for hogst i hekketida](https://fauna.no/krever-strengere-regler-for-hogst-i-hekketida/) **Published:** juni 11, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Lovverket er ikke godt nok. **Content:** ## **Oslo kommune ber om strengere regulering av hogst i hekketida for å beskytte fugler og andre arter. Nå krever de endringer i lovverket.** Oslo kommune har sendt en oppfordring til Klima- og miljødepartementet om å stramme inn regelverket for hogst i hekketida. Kommunen mener at dagens regler ikke er tilstrekkelige for å beskytte fugler og andre arter i deres yngletid. – Hogst i hekketida påvirker fugler og en rekke pattedyr og andre arter i deres yngletid negativt, sier Marit Kristine Vea, byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune i en henvendelse til Klima- og miljødrartementet. Kommunen peker på at manglende kunnskap og hensyn i hekketida er en utfordring både nasjonalt, regionalt og lokalt. De ber derfor om justeringer i naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven for å sikre en strengere regulering av hogst i denne kritiske perioden. ## **Naturmangfoldloven må strammes inn** Naturmangfoldloven har i dag to relevante paragrafer som regulerer hogst i hekketida: § 6 om generell aktsomhetsplikt og § 15 om forvaltningsprinsipp. Kommunen mener at disse bestemmelsene ikke er tilstrekkelige for å beskytte dyrelivet. – For å redusere omfanget av hogst i hekke- og yngletid, oppfordrer vi til å fjerne unntaket for landbruksvirksomhet i naturmangfoldloven § 15 tredje ledd, sier Vea. ## **Uklar hjemmel i plan- og bygningsloven** I tillegg til naturmangfoldloven, peker kommunen på at hjemmelen for å forby hogst i hekketida gjennom bestemmelser i kommuneplan og reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er uklar. De ber derfor om et tydeligere hjemmelsgrunnlag i lovverket. – For å redusere omfanget av hogst i hekke- og yngletid, oppfordrer vi til å gi et tydeligere hjemmelsgrunnlag i plan- og bygningsloven, sier Vea. ## **Standarden ikke nok** Selv om det i 2019 ble gjort endringer i Norsk PEFC Skogstandard for å unngå skogsdrift i hekketida i enkelte skogtyper, mener Oslo kommune at dette ikke er tilstrekkelig. – Den nevnte endringen i PEFC-standarden reduserer omfanget av skogsdrift i hekke- og yngletid noe, men ikke nok, sier Vea. Oslo kommune oppfordrer derfor til ytterligere innstramminger i lovverket for å sikre bedre beskyttelse av dyrelivet i hekketida. **Kategorier:** Fugler, Naturvern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** dyreliv, fugleliv, hekketid, hogst, lovendring, Miljøvern, Naturmangfoldloven, Oslo kommune, PEFC, plan- og bygningsloven --- ### [NOAH hevder hvalkjøtt er fullt av miljøgifter](https://fauna.no/noah-hevder-hvalkjott-fullt-av-miljogifter/) **Published:** juni 16, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Folk får i seg giftige komponenter gjennom hvalkjøtt. **Content:** ## **Analyser har avdekket at hvalkjøtt inneholder skadelige miljøgifter, hevder NOAH i ny rapport. Samtidig vil regjeringen øke forbruket.** Undersøkelsene som blant annet NOAH står bak, viser ifølge dem at alle prøvene av hvalkjøtt inneholdt miljøgifter. Flere prøver hadde et høyt nivå. Samtlige av prøvene inneholdt perfluorooktansulfonat (PFOS). Ved nivåene som ble funnet kan inntak av 100 gram hvalkjøtt i uken føre til at en person på 70 kg overskrider den tolerable ukentlige inntaksgrensen for PFAS fastsatt av European Food Safety Authority (EFSA). Mattilsynet gir advarsler om å ikke spise fisk med tilsvarende nivåer som i hvalkjøttet. Men foreløpig gir Mattilsynet ingen advarsler mot å innta produkter fra sjøpattedyr, [melder NOAH på sine nettsider](). I 2023 kom en ny forskrift som setter lovlige grenser for PFAS i mat. Det er ikke fastsatt noen grenser for PFOS i hvalkjøtt. ## **Hva er PFOS?** PFOS er én av ca. 7000 kjente typer PFAS-stoffer. PFAS blir brukt i blant annet emballasje og skismøring og kan lekke ut i miljøet. Mennesker får hovedsakelig i seg PFAS gjennom maten og stoffet hoper seg opp i kroppen over tid. PFAS kan forårsake mange ulike helseproblemer som endret immunfunksjon, kreft og nyresykdom. Forskning viser at folk i Europa har høye nivåer av PFAS i blodet, spesielt barn og unge. En studie fra Folkehelseinstituttet fant at nesten en tredjedel av barna i Norge har for høye PFAS-nivåer i blodet. Inntak av hvalkjøtt kan bidra til å øke nivåene ytterligere, og kan øke risikoen for at PFAS skader helsen, mener NOAH. ## Myndighetene bør være ærlige Det er problematisk at norske myndigheter arbeider for å øke konsumet av vågehvalkjøtt, og at ministre har hevdet at kjøttet er «sunt». Resultatet av analysen viser tydelig at myndighetene ikke har dekning for slike uttalelser, hevder NOAH. Når regjeringen prøver å få folk til å spise mer hvalkjøtt, gjør de det uten faglig dekning og med risiko for folks helse. Selv om bare 2 prosent av nordmenn oppgir at de spiser hvalkjøtt jevnlig, er det viktig at myndighetene er ærlig med risikoen. I stedet fremmer norske politikere økt konsum av hvalkjøtt og tillater eksport til Japan, Island og Færøyene, ifølge NOAHs artikkel på deres nettsted. **Kategorier:** Dyrevern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** analyse, forbruk, helse, hvalkjøtt, Miljøgifter, NOAH – for dyrs rettigheter, PFOS, rapport, regjeringen --- ### [– Nei, regjeringen - hvalkjøtt er ikke «sunt»](https://fauna.no/nei-regjeringen-hvalkjott-er-ikke-sunt/) **Published:** juni 17, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fornuftig å advare mot hval. **Content:** ## **Nye analyser fant høye nivåer av miljøgifter i hvalkjøtt, samtidig vil regjeringen få flere til å spise det.** ## Av NOAH-leder Siri Martinsen, og fagmedarbeider Maria Lien. NOAH, Whale and Dolphin Conservation og Animal Welfare Institute har nylig lansert en rapport som viser at prøver av vågehvalkjøtt kjøpt i norske butikker har høye nivåer av nye miljøgifter. Analysene er gjort hos Akvaplan Niva i Tromsø. Testene viste at alle prøvene inneholdt perfluorooktansulfonat (PFOS), noen med nivåer opp til 7,2 µg/kg.\[1\] PFOS er én av ca. kjente 7000 typer PFAS-stoffer. PFAS har blitt brukt i blant annet emballasje og skismøring og kan lekke ut i miljøet. Mennesker får hovedsakelig i seg PFAS gjennom maten og stoffet hoper seg opp i kroppen over tid.\[2\] PFAS kan forårsake mange ulike helseproblemer som endret immunfunksjon, kreft og nyresykdom.\[3\] Nylig gikk en gruppe leger og forskere ut og advarte mot å spise fisk på grunn av innhold av miljøgifter.\[4\] Men hvaler ser ut til å inneholde enda mer miljøgifter enn fisk. Ved nivåene som ble funnet i hvalkjøttet kan inntak av bare 100 gram hvalkjøtt i uken føre til at en person på 70 kg overskrider den tolerable ukentlige inntaksgrensen for PFAS fastsatt av EFSA. Det mest fornuftige hadde derfor vært at myndighetene advarer mot å spise hval. Selv om bare 2% av nordmenn oppgir at de spiser hvalkjøtt jevnlig,\[5\] er det viktig at myndighetene er ærlig om risikoen, spesielt risikoen for barn og de som er eller planlegger å bli gravide. Dessverre ser vi at myndighetene gjør det motsatte; ministere og andre politikere oppfordrer til å spise mer hvalkjøtt.\[6\] I 2023 kom en ny forskrift som setter lovlige grenser for PFAS i mat. Det er ikke fastsatt noen grenser for PFAS i hvalkjøtt, men grensen for PFOS i kjøtt fra gris og storfe er 0,3 µg/kg.\[7\] Mattilsynet har advart om å ikke spise fisk med tilsvarende nivåer som i hvalkjøttet.\[8\] Og til tross for at en annen studie fra april 2023 allerede viste høye nivåer av PFAS i hval,\[9\] har ikke Mattilsynet gitt noen advarsler mot å innta produkter fra sjøpattedyr. Folk i Europa har allerede høye nivåer av PFAS i blodet, spesielt barn og unge. En studie fra Folkehelseinstituttet fant at nesten en tredjedel av barna i Norge har for høye PFAS-nivåer i blodet.\[10\] Inntak av hvalkjøtt kan bidra til å øke nivåene ytterligere, og kan øke risikoen for at PFAS skader helsen. Til tross for dette fremmer norske politikere økt konsum av hvalkjøtt og tillater eksport til Japan, Island og Færøyene.\[11\] Norges fiskeriminister reiste for kort tid siden til Japan for å fremsnakke norsk hvalkjøtt, og legge til rette for mer eksport.\[12\] I statsbudsjettet gis det hvert år midler til “Merkevareforeningen Norsk Hval” for å markedsføre hvalkjøtt.\[13\] På Norsk Hvals nettsider hevdes det at “hval er sunn og god hverdagskost”.\[14\] Men som analysene viser, skal det ikke mye hvalkjøtt til før man har nådd tålegrensen for miljøgifter. For NOAH er det hensyn til dyrene, natur og klima som er hovedgrunnene til å arbeide mot hvalfangst. Men vi valgte å ta initiativ til denne undersøkelsen fordi vi ser at myndighetene omtaler kjøttet som «sunt», uten å ha fakta på bordet. Det er bekymringsverdig, men ikke overraskende, at myndighetene til stadighet støtter næringer fremfor dyr. Men det er overraskende at de nå også prioriterer næringer over folks helse. **Kilder:** 1. Recent contaminant analyses indicate potential for health risks to humans from consumption of Norwegian whale meat (2024) 2. Folkehelseinstituttet. (2020). Hva er PFAS. [fhi.no/kl/miljogifter/fakta/fakta-om-pfos-og-pfoa/#hva-er-pfas](http://fhi.no/kl/miljogifter/fakta/fakta-om-pfos-og-pfoa/#hva-er-pfas) 3. Fenton, SE, Ducatman, A, Boobis, A, DeWitt, JC, Lau, C, Ng, C, Smith, JS and Roberts, SM. (2021). Per- and Polyfluoroalkyl Substance Toxicity and Human Health Review: Current State of Knowledge and Strategies for Informing Future Research. Environmental Toxicology and Chemistry, 40(3), 606–[630.doi.org/10.1002/etc.4890](http://630.doi.org/10.1002/etc.4890) 4. Forskere og leger advarer: Mener barn må spise mindre fisk. [VG.no](http://vg.no/) 4. juni 2024 5. Opinionsundersøkelse gjennomført av Respons Analyse AS fra 3. til 7. september 2021 6. 575 hval skutt i år, oppfordrer flere til å spise hvalkjøtt. [NRK.no](http://nrk.no/) 30. september 2021[https://www.nrk.no/nordland/hvalfangst\_-575-hval-skutt-i-ar\_-oppfordrer-flere-til-a-spise-hvalkjott-1.15668845](https://www.nrk.no/nordland/hvalfangst_-575-hval-skutt-i-ar_-oppfordrer-flere-til-a-spise-hvalkjott-1.15668845) 7. COMMISSION REGULATION (EU) 2022/2388 of 7 December 2022 amending Regulation (EC) No 1881/2006 as regards maximum levels of perfluoroalkyl substances in certain foodstuffs. [eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32022R2388](http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32022R2388) 8. Mattilsynet. (2019). Mattilsynet advarer mot å spise visse typer fisk fra Tyrifjorden, Randselva og Storelva på grunn av funn av PFOS og kvikksølv. [miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1318/mattilsynet-advarermot-a-spise-visse-typer-fisk-fra-tyrifjorden-randselva-ogstorelva-pa-grunn-av-pfos-og-kvikksolv.pdf](http://miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1318/mattilsynet-advarermot-a-spise-visse-typer-fisk-fra-tyrifjorden-randselva-ogstorelva-pa-grunn-av-pfos-og-kvikksolv.pdf) 9. Andvik C, Haug T, Lyche JL, Borgå K. (2023). Emerging and egacy contaminants in common minke whale from the Barents sea. Environmental Pollution, 319. [doi.org/10.1016/j.envpol.2023.121001](http://doi.org/10.1016/j.envpol.2023.121001) 10. Miljøgifter i norske barn. Resultater fra Miljøbiobanken”. Rapport 2023. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2023. [fhi.no/publ/2023/miljogifter-i-norske-barn/](http://fhi.no/publ/2023/miljogifter-i-norske-barn/) 11. Statistisk Sentralbyrå, utenrikshandel med varer, etter varenummer, import/eksport, land, måned og statistikkvariabel: 02084010 Kjøtt og spiselig slakteavfall av hval, ferskt, kjølt eller fryst 2008–2024 12. Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til fiskeri- og havministeren Dokument nr. 15:2080 (2023-2024) Besvart: 28.05.2024 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss 13. Prop. 1 S (2023–2024) Kap. 900 Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter 14. Merkevareforeningen Norsk Hval **Kategorier:** Dyrevern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** hval, NOAH – for dyrs rettigheter, Norge --- ### [Veterinærinstituttet: Smittefaren er lav](https://fauna.no/veterinaerinstituttet-smittefaren-er-lav/) **Published:** juli 1, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Smitte mellom dyr og mennesker og forårsakes av ulike smittestoff. **Content:** ## **Vi har lite smitte mellom dyr og mennesker gjennom mat, vann og dyr i Norge. Zoonotiske sykdommer har generelt begrenset betydning for dyre- og folkehelsen her til lands.** Zoonoser er sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker og forårsakes av ulike smittestoff som virus, bakterier, sopp, parasitter og prioner. Den årlige zoonoserapporten dokumenterer forekomsten av slike sykdommer i Norge. På verdensbasis er nesten 60 prosent av alle infeksjoner hos mennesker forårsaket av smittestoffer fra mat eller dyr. I 2023 var forekomsten av zoonoser hos dyr og mennesker i Norge stabil sammenlignet med tidligere år, men det var en økning i antall sykdomstilfeller forårsaket av Shigatoksin-produserende E.coli (STEC) hos mennesker. Disse bakteriene kan gi alvorlig sykdom hos mennesker. ## **Viktigste reservoar for STEC** – Drøvtyggere, og særlig storfe, regnes som det viktigste reservoaret for STEC, som særlig finnes i tarmen hos disse dyrene. Smitte fra dyr til mennesker kan skje ved inntak av mat eller vann som er forurenset med bakterier fra smittebærende dyr, eller ved direkte kontakt med dyrene. Bakterien kan også overføres til kjøtt ved slakting. Det ble rapportert to utbrudd med bakterien i fjor, begge knyttet til hamburgere, sier Marie Myklatun Krosness, som er fagansvarlig for storfe ved Veterinærinsituttet. ## **Campylobacter og Salmonella** Det er bakterien Campylobacter som forårsaker flest smittetilfeller hos mennesker i Norge, etterfulgt av Salmonella. Campylobacter og Salmonella finnes hovedsakelig i tarmen hos fugler og pattedyr. Slaktekylling i Norge overvåkes for Campylobacter og forekomsten er stabilt svært lav. I Norge er matproduserende dyr som svin, storfe og fjørfe svært sjelden infisert med Salmonella. ## **Viktigheten av overvåkning** Veterinærinstituttet bistår Mattilsynet med å holde oversikt over forekomsten av zoonoser hos dyr og i mat og miljø. Denne overvåkningen er avgjørende for å kunne oppdage, forebygge og bekjempe zoonotiske sykdommer på en god måte og for å kunne bevare den gode helsesituasjonen vi har i Norge. Zoonoserapporten er utarbeidet av Veterinærinstituttet i samarbeid med Mattilsynet og Folkehelseinstituttet, og er en årlig leveranse til den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet, EFSA, som Norges bidrag til en felles europeisk rapport. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Campylobacter, Folkehelse, Mattilsynet, mattrygghet, salmonella, veterinærinstituttet, zoonoser --- ### [Gjeddealarm: Fremmed art skal fjernes](https://fauna.no/gjeddealarm-fremmed-art-skal-fjernes/) **Published:** august 28, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Skal bruke effektiv metode når arten skal utryddes lokalt. **Content:** ## **Skal bruke effektiv metode når arten skal utryddes lokalt.** **Miljødirektoratet gir grønt lys for å fjerne gjedde fra Hengeltjønn i Fyresdal. Bekjempelsen starter i uke 36 med bruk av rotenon for å beskytte det lokale økosystemet.** Introduksjonen av fremmede arter i ferskvannssystemer utgjør en betydelig trussel mot det biologiske mangfoldet. Gjedda i Hengeltjønn, en uønsket art i regionen, har blitt prioritert for fjerning for å hindre spredning til viktige laksevassdrag som Nidelvvassdraget. Artsdatabankens Fremmedartsliste 2023 har klassifisert gjedde som regionalt fremmed i Telemark, og det er avgjørende å handle raskt. ## **Det beste alternativet** Erfaring viser at utfiskingsforsøk med garn ikke er effektive. Derfor vil CFT-Legumin (rotenon) bli brukt for å sikre suksess. Rotenon er en plantegift som raskt brytes ned og er ufarlig for fugler og pattedyr i de konsentrasjoner som brukes. Behandlingen vil ikke påvirke vannkvaliteten i nedstrøms vassdrag. ## **Samarbeid for suksess** Veterinærinstituttet, med sin betydelige kompetanse, vil lede behandlingen. De har allerede kartlagt dyndeforholdene i Hengeltjønn for å sikre riktig dosering. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har hatt ansvar for søknadsprosessen og vil være til stede under gjennomføringen. Bekjempelsen av gjedde i Hengeltjønn er et viktig skritt mot å bevare det biologiske mangfoldet i regionen. Ved å abonnere på fauna.no kan du følge med på utviklingen og få tilgang til eksklusive nyheter om natur og miljø. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Biologisk mangfold, Fyresdal, Gjedde, Miljødirektoratet, naturvern, rotenon, Statsforvalteren, veterinærinstituttet --- ### [Hvithvalen Hvaldimir: Avslutning på en uvanlig reise](https://fauna.no/hvithvalen-hvaldimir-avslutning-pa-en-uvanlig-reise/) **Published:** september 3, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ligner på stikkmerker, men undersøkelser pågår. **Content:** ## **Ligner på stikkmerker, men undersøkesler pågår.** Lørdag ble det kjent at hvithvalen Hvaldimir, som har vært en kjent skikkelse i norske farvann de siste årene, har gått bort. Hvaldimir ble først oppdaget i april 2019 utenfor kysten av Finnmark, og vakte umiddelbart oppmerksomhet på grunn av den spesielle selen han bar, som tydet på at han kunne ha blitt trent av det russiske militæret. ## **Unik historie** Hvaldimir, en beluga-hval eller hvithval på norsk, ble først observert av lokale fiskere som rapporterte om en hvithval som oppførte seg uvanlig tam og vennlig mot mennesker. Da han ble nærmere undersøkt, ble det oppdaget at han bar en sele med påskriften «Equipment St. Petersburg», noe som førte til spekulasjoner om at han kunne ha vært en del av et russisk militærprogram. Etter å ha blitt frigjort fra selen, ble Hvaldimir en fast innbygger i norske farvann, hvor han ofte ble sett svømmende nær båter og mennesker. Han ble raskt en kjendis, kjent for sin lekne natur og interaksjon med mennesker. Hvaldimir ble også et symbol på debatten rundt dyrevelferd og bruken av dyr i militære sammenhenger. Blant andre NRK har vist [bilder av den døde hvalen](https://www.nrk.no/rogaland/hvaldimir-dode-bratt_-na-onsker-flere-organisasjoner-restene-etter-hvalen-1.17026764), og diskusjonene går høyt om hva som kan ha skjedd. Umiddelbart kan det se ut som stikkmerker, og kan i så fall være et resultat av noen har tatt livet av hvalen. Dette blir bare spekulasjoner, så vi får vente til obduksjonsrapporten fra Veterinærinstituttet foreligger. ## **Uttalelser og reaksjoner** Nyheten om Hvaldimirs død har utløst sorg og refleksjon blant både lokalbefolkningen og dyrevernorganisasjoner. Organisasjonen OneWhale, som har fulgt Hvaldimir tett, uttrykte sin sorg Lokale myndigheter og forskere har også uttrykt sin tristhet over tapet av Hvaldimir. ## **Betydningen av Hvaldimirs liv** Hvaldimirs liv og død har gitt innsikt i hvordan mennesker og ville dyr kan samhandle, samt viktigheten av å beskytte våre marine økosystemer. Hans historie har også bidratt til en større forståelse av de etiske implikasjonene ved å bruke dyr til militære formål. Selv om Hvaldimir nå er borte, vil hans arv leve videre som en påminnelse om behovet for respekt og omsorg for våre marine naboer. Hans historie vil fortsette å inspirere samtaler om dyrevelferd og miljøvern, og hans minne vil bli hedret av de mange som ble berørt av hans tilstedeværelse i norske farvann. ## **Planer om flytting** Det har vært flere diskusjoner og planer rundt muligheten for å flytte Hvaldimir til et mer beskyttet miljø. Etter at han ble oppdaget utenfor kysten av Finnmark i 2019, ble det klart at Hvaldimir var vant til menneskelig kontakt og kanskje ikke fullt ut i stand til å klare seg selv i det ville havet. Organisasjoner som OneWhale har jobbet med ideen om å flytte Hvaldimir til et tryggere område, som et reservat eller en beskyttet bukt, hvor han kunne få den nødvendige omsorgen og beskyttelsen mot potensielle farer i det åpne havet. Dette ville også gi forskere en mulighet til å studere ham nærmere og sikre at han hadde et miljø som kunne møte hans behov. Det mest konkrete har vært å flytte Hvaldimir til Øst-Finnmark, der det skal ha vært ville individer av hvithval. ## **Utfordringer** Å flytte en hvithval som Hvaldimir innebærer betydelige logistiske og økonomiske utfordringer. Det krever omfattende planlegging, inkludert transport, tilrettelegging av et egnet habitat, og sikring av at han ville ha tilgang til passende mat og medisinsk tilsyn. I tillegg er det alltid en risiko forbundet med å flytte store marine pattedyr, både med tanke på stress og helse. ## **Den siste reise** Selv om det var et sterkt ønske om å gi Hvaldimir et tryggere hjem, ble disse planene aldri fullt ut realisert før hans død. Likevel har diskusjonene rundt hans situasjon bidratt til økt bevissthet om behovet for å beskytte marine dyr som befinner seg i lignende situasjoner. Hvaldimirs historie har dermed ikke bare vært en lokal attraksjon, men også en viktig påminnelse om de utfordringene som oppstår dersom ville dyr blir for avhengige av menneskelig interaksjon. ## **Spekulasjoner i sosiale medier** Hvaldimirs død har ført til mange spekulasjoner på sosiale medier om hva som kan ha vært årsaken. Blant de mest diskuterte teoriene er: - **Skader fra andre dyr**: Noen mener at Hvaldimir kan ha fått skader fra andre dyr, noe som kan ha bidratt til hans død. - **Forurensning**: Det er bekymringer for at plastforurensning i havet kan ha påvirket Hvaldimirs helse negativt. - **Menneskelig innblanding**: Det spekuleres også i om menneskelig aktivitet, som båttrafikk eller fiskeri, kan ha spilt en rolle. Foreløpig er det ingen som kan forklare sårene som hvithhvalen har fått etter at den døde. Mange av refleksjonene folk har gjort seg går på bred bekymring for miljøet og dyrevelferd blant folk som diskuterer saken. **Det er imidlertid viktig å merke seg at årsaken til Hvaldimirs død ennå ikke er offisielt bekreftet.** **Kategorier:** Arktis, Dyreliv, Dyrevern, Marin natur, Nyheter, Pattedyr --- ### [NOAH og OneWhale hevder Hvaldimir ble skutt og drept](https://fauna.no/mener-hvaldimir-ble-drept-av-vapenskudd/) **Published:** september 4, 2024 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **NOAH og OneWhale sender onsdag en politianmeldelse i forbindelse med hvithvalen Hvaldimirs død. Anmeldelsen sendes til Sandnes politidistrikt og Økokrim.** NOAH og OneWhale har valgt å gå til anmeldelse av Hvaldimirs død, basert på sterke indisier om at den kan være forårsaket av skade fra mennesker, påført med intensjon. Det går fram av en pressemelding fra organisasjonene, som også har publisert [bilder av skadene](). Selv om obduksjonsrapporten ikke er ferdig, har flere veterinærer, biologer og andre relevante fagpersoner vurdert bilder fra vitner og media, inkludert nærbilder av skadene. Ut i fra disse vurderingene kan ikke en kriminell handling utelukkes, og det er derfor viktig at politiet involveres tidlig. En foreløpig obduksjonsrapport er ventet i løpet av kort tid, og organisasjonene vil forsikre seg om at politiet er klare til å eventuelt ta tak i saken. > [Hvithvalen Hvaldimir: Avslutning på en uvanlig reise](https://fauna.no/hvithvalen-hvaldimir-avslutning-pa-en-uvanlig-reise/) ## **– Skadene på hvalen fremstår skremmende og av en karakter som ikke kan utelukke en kriminell handling – det er sjokkerende. Ved mistanke om kriminell handling er det svært viktig at politiet blir involvert raskt, og derfor tar vi grep før obduksjonsrapporten er ferdig. Hvaldimir var viktig for mange, og alle kort må på bordet i forbindelse med hans død, uttaler veterinær og leder i NOAH, Siri Martinsen.** – Jeg har tilbrakt svært mye tid med Hvaldimir de siste fem årene og kjenner ham veldig godt, så da jeg så kroppen hans og de mange skadene, kunne jeg umiddelbart se at han var blitt drept av skudd. **Jeg så en kule som satt fast i kroppen hans, så det var ingen tvil om at dette vennlige dyret var blitt meningsløst drept.** Vi vil søke rettferdighet for Hvaldimir og håper at noen står frem med informasjon om dette drapet, sier Regina Haug, leder i OneWhale. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/04/Hvaldimir-wimipedia-hammerfest-1250-1024x553.webp)**Den populære hvithvalen har ifølge OneWhale blitt skutt og drept av folk som ikke ville hvalen vel.** ## **Ville flytte hvalen** Organisasjonene jobbet for å få gjennomført en profesjonell flytteoperasjon av Hvaldimir til et mer naturlig hvithvalhabitat i Finnmark hvor han ville ha mulighet til å slutte seg til andre hvithvaler. Fiskeridirektoratet ga i juni tillatelse til dette, basert på faglige råd fra Havforskningsinstituttet. Ansvarlig for transporten ville være sjøpattedyrekspert Keith Yip og sjøpattedyrveterinær Hendrik Nollens. En viktig grunn for dette arbeidet var dokumenterte farer for hvalen i de trafikkerte farvannene som Hvaldimir befant seg i. ## **Dypt bekymringsfullt** – Jeg finner det dypt bekymringsfullt at et rødlistet dyr har blitt avlivet på en måte som ikke kan anses som human, der hvor de visuelle skadene indikerer at dyret led før det døde. Like urovekkende er spredningen av feilinformasjon fra personer som hevder vitenskapelig autoritet. De antyder at dette dyret kan ha dødd av naturlige årsaker, og at sjøfugl kan ha påført så alvorlige skader innen en time etter dens død. Disse påstandene mangler vitenskapelig troverdighet og risikerer å villede offentligheten. Integriteten til både det vitenskapelige miljøet og media avhenger av nøyaktig og evidensbasert kommunikasjon. Når grunnløse påstander presenteres som fakta, undergraver det offentlighetens tillit og troverdigheten til våre profesjoner, sier Anna Victoria Pyne Vinje, marinbiolog og forskningsleder ved OneWhale. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2019/12/siri-martinsen-foto-bente-Isefjær-1024x576.jpg)**Siri Martinsen er leder i NOAH.** – Det er beklagelig at de ulike farene fra båter, menneskelig aktivitet og oppdrettsanlegg ble underkommunisert i norske medier og av ulike aktører. I denne prosessen har NOAH og OneWhale selv også vært tvunget til å underkommunisere et annet problem; ikke alle var fornøyd med Hvaldimir´s ulike «rampestreker». En fellingstillatelse ble sett på som en umulighet av mange som ikke kjente situasjonen, men organisasjonene som jobbet for å hindre en slik fatal hendelse visste at det dessverre var en reell fare. Vi visste også at dersom det blir debatt og negativ medieoppmerksomhet rundt Hvaldimir, øker det faren for ham. Man kunne derfor ikke være åpne med alle reelle problemer som gjorde at vi jobbet hardt for å få en transporttillatelse. Når nå det verste har skjedd hvalen, og han er frarøvet sjansen til et mer naturlig liv, er det vår oppgave å bidra til full åpenhet om hva som har skjedd ham, sier Martinsen. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** hvaldimir, NOAH – for dyrs rettigheter, OneWhale --- ### [– Skandale at ville dyr ikke er med](https://fauna.no/skandale-at-ville-dyr-ikke-er-med/) **Published:** september 27, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** NOAH raser mot regjeringens manglende fokus på ville dyr. **Content:** ## **NOAH raser mot regjeringens manglende fokus på ville dyr**. NOAH retter sterk kritikk mot den totale usynliggjøringen av ville dyr, herunder truede arter i regjeringens nye naturmelding. De mener at regjeringen ikke har noen konkrete planer for å bedre tilstanden for truede pattedyr og fugler i Norge. Mål 4 i naturavtalen, som handler om truede arter, genetisk mangfold og sameksistens mellom mennesker og dyr, omtales på en sjokkerende overfladisk måte, mener NOAH. – Det overrasker oss ikke at Senterpartiet kan stille seg bak en naturmelding som totalt overser dyrene. Men det er sjokkerende at Arbeiderpartiet ikke ser ut til å innse at vern av ville dyr er en viktig del av naturvernet. Regjeringen har rett og slett ingen konkrete planer for de fleste truede pattedyr og fugler i Norge. Man diskuterer ikke engang det høyst problematiske faktum at «nasjonale bestandsmål» for rovdyr holder dem sterkt og kritisk truet – meldingen overser ganske enkelt dette, sier Siri Martinsen, leder og veterinær i NOAH. ## **Jakt og nasjonalparker** NOAH reagerer også på at meldingen knapt nevner de ulike truede dyrene som fortsatt er utsatt for jakt. Jaktfrie områder er heller ikke et tema i meldingen, til tross for at man fremhever «nasjonalparker» til lands og til havs. Det foregår både jakt og industrifiske i disse områdene, noe som NOAH mener er problematisk. – Det er sjokkerende hvordan de ville dyrene usynliggjøres av regjeringen. Man kan ikke verne naturen uten å verne de ville dyrene og anerkjenne den viktige rollen de har i å understøtte økosystemene. **Men regjeringen skriver ingenting om sameksistens med ville dyr – enda det er en klar og tydelig forventning at dette prioriteres i naturavtalen.** ## **Norges forpliktelser** Regjeringens naturmelding står ifølge NOAH i strid med Norges forpliktelser om å bevare det biologiske mangfoldet og hindre tiltak som bidrar til utrydding av dyr. – Det er en skandale at regjeringen legger frem en naturmelding som totalt overser den viktige rollen vern av ville dyr spiller i bevaring av biomangfoldet. Så godt som ingen meningsfylte tiltak for bevaring av ville dyr legges frem. Regjeringen har åpenbart ikke tatt inn over seg at en betydelig andel av de ville dyrene i Norge nå er på rødlisten, eller at jakt og fangst er den nest største årsaken til tap av ville dyr, uttaler Martinsen. **Kategorier:** Naturvern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Biologisk mangfold, NOAH – for dyrs rettigheter, regjeringen, ville dyr --- ### [Nasjonalpark ødelegges av bunntråling](https://fauna.no/nasjonalpark-odelegges-av-bunntraling/) **Published:** oktober 18, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norske og utenlandske redere kan fortsette med bunntråling i denne nasjonalparken. **Content:** ## **Raet nasjonalpark står i fare for å miste sitt unike naturmangfold. En ny rapport fra Havforskningsinstituttet (HI) avslører at dagens reguleringer er utilstrekkelige for å beskytte økosystemene.** Havforskningsinstituttet har nylig publisert en rapport som kaster lys over de store utfordringene Raet nasjonalpark står overfor. Den konkluderer med at parken per i dag kan klassifiseres som «ubeskyttet» på grunn av mangelfulle reguleringer. Dette har ført til at verken plantelivet, dyrelivet eller naturtypene bevares slik de burde. – Rapporten viser at dagens reguleringer ikke er tilstrekkelige for effektiv bevaring av naturmangfoldet, sier forsker Alf Ring Kleiven i HI. ## **Behov for bedre regulering** Forskerne bak rapporten har analysert alt fra nitrogentilstand til sjøpattedyr og fugleliv. De konkluderer med at det er nødvendig med strengere reguleringer, inkludert null-fiskeområder, for å oppnå en effektiv bevaring av økosystemene. – Om intensjonen er å ta vare på naturmangfoldet, så må den reguleres annerledes, sier forskeren. Dagens forvaltning gir ikke positive effekter på alders- og størrelsessammensetning, biomasse eller robusthet mot klimaendringer. ## **Høy påvirkning fra fiskeriene** Fiskeriene utgjør en betydelig trussel mot nasjonalparken, spesielt gjennom tråling og liberale regler for fritidsfiske. Dette legger et stort press på naturverdiene og bidrar til en nedgang i viktige toppredatorer. – Kombinasjonen av blant annet tråling i nasjonalparken og liberale reguleringer i fritidsfisket medfører et for stort press på naturverdiene, sier Kleiven. Fraværet av store rovdyr kan føre til ubalanse i næringskjeden, noe som påvirker hele økosystemet i parken. ## **Bred marin kompetanse nødvendig** For å møte disse utfordringene kreves det bred kompetanse innen marin bevaring og økosystembaserte forvaltningstiltak. Havforskningsinstituttet understreker viktigheten av samarbeid mellom ulike fagområder for å sikre en bærekraftig fremtid for Raet nasjonalpark. – Vi vet det vil komme mer av denne typen spørsmål. På instituttet har vi bred kompetanse på både bruken av havet og alle ledd i næringskjeden, sier havforskeren. Rapporten fra Havforskningsinstituttet gir et viktig kunnskapsgrunnlag for hvordan Raet nasjonalpark kan gjenoppbygges til et robust nivå gjennom areal- og sonebasert forvaltning. **Kategorier:** Naturvern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Fiskeri, Havforskningsinstituttet, marint vern, Raet nasjonalpark, økosystembevaring --- ### [Spekulerer i årsakene til omfattende måkedød](https://fauna.no/veterinaerinstituttet-ber-folk-vaere-arvakne/) **Published:** november 18, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Advarer: Hunder og katter må holdes unna. **Content:** ## **70 døde måker skylt i land i Nord-Troms etter å ha blitt smittet med fugleinfluensa. Viruset kan spre seg til andre dyr, og ekspertene advarer mot å ta på syke eller døde fugler.** Et stort antall døde måker ble nylig funnet skylt i land i Kvænangen i Nord-Troms. Rundt 70 fugler, hovedsakelig gråmåker og svartbak, ble funnet innenfor et lite område. Veterinærinstituttet har bekreftet at flere av fuglene var smittet med fugleinfluensaviruset H5N5, som er kjent for å være høypatogent. Prøvene ble tatt som en del av den passive overvåkingen av villfugl, og funnene vekker bekymring blant ekspertene. Fugleinfluensaen som nå herjer i Nord-Norge har tidligere blitt påvist hos flere sjøfuglarter, inkludert havørn og kråker. Dette utbruddet viser at sykdommen fortsatt sprer seg, og kan potensielt ramme enda flere fuglearter. ## **Mulig sammenheng med sildefiske** Funnet av de døde måkene i Kvænangen kommer samtidig med at det pågår et fiske med snurpenot etter sild i området. Tidligere har denne typen fiske ført til stor dødelighet blant måker, som kan drukne i fiskeredskapene. Det er foreløpig uklart om fisket har bidratt til den økte dødeligheten blant måkene, men dette undersøkes nå videre. Veterinærinstituttet understreker at det er viktig å få klarhet i om fisket kan være en medvirkende årsak til at måkene samler seg, og om dette øker risikoen for smitte. ## **Kan spre seg til rovfugl** Viruset som er påvist i måkene, H5N5, er et farlig virus som kan smitte flere fuglearter. Det er også risiko for at rovfugl og andre åtseletere kan bli smittet dersom de kommer i kontakt med infiserte fugler. Bjørnar Ytrehus, fagansvarlig for vilthelse ved Veterinærinstituttet, advarer nå mot å gjøre ting som kan føre til unødig samling av sjøfugl. – Vi ser at høypatogen fugleinfluensa finnes blant sjøfuglene langs kysten av Nord-Norge for tiden, og viruset kan lett smitte over til andre åtseletere og rovfugl. Folk bør være årvåkne og ikke gjøre ting som fører til unødig samling av sjøfugl. Ved mistanke om fugleinfluensa hos villfugl eller pattedyr skal Mattilsynet varsles, understreker fagansvarlig for vilthelse ved Veterinærinstituttet, Bjørnar Ytrehus. ## **Lav risiko for folk** Selv om risikoen for at mennesker blir smittet av fugleinfluensaviruset er lav, kan pattedyr i sjeldne tilfeller bli smittet. Publikum oppfordres til å unngå enhver kontakt med syke eller døde fugler. Det er også viktig å holde hunder og katter unna slike fugler for å minimere smitterisiko. – Publikum oppfordres til å ikke ta på syke eller døde fugler. Hunder og katter bør holdes unna syke og døde fugler. Meld ifra til Mattilsynet ved mistanke om fugleinfluensa hos fugler eller andre dyr, advarer Veterinærinstituttet. Veterinærinstituttet understreker at det er viktig å opprettholde godt smittevern for å hindre at fugleinfluensaviruset sprer seg ytterligere, både blant fugler og til potensielt sårbare dyrearter. [Her kan du melde fra til Mattilsynet ](https://www.mattilsynet.no/dyr/dyresykdommer/fugleinfluensa)ved mistanke om fugleinfluensa hos fugler eller andre dyr. [Les mer om fugleinfluensa hos Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/avi%C3%A6r-influensa-ai). **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** veterinærinstituttet --- ### [Overraskende funn om hjortens utvikling](https://fauna.no/overraskende-funn-om-hjortens-utvikling/) **Published:** desember 3, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fortrengt av jordbruk og husdyr. **Content:** ## **I dag er de største hjortebukkene på størrelse med små hjortekoller fra gamle tider. Forskere peker på menneskelig aktivitet, ikke klimaendringer, som hovedårsaken til dette uventede funnet.** Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har sammenlignet skjeletter fra ulike tidsperioder de siste 7000 årene. Deres analyser viser at hjorten tidligere var større, til tross for et varmere klima for 7000 år siden. Dette funnet går mot den vanlige teorien om at kaldere klima vanligvis gir større kroppsstørrelser for bedre varmelagring. ## **Fortrengt av jordbruk og husdyr** I løpet av tidens gang har menneskets ekspansjon av jordbruk og husdyrhold presset hjorten til mindre produktive områder. Med topp beiteområder reservert for mennesker, har hjorten måttet klare seg med dårligere mattilgang, noe som har bidratt til artenes nåværende mindre størrelse. Forskerne bemerker at både bein- og tannstørrelser er blitt mindre over tid, med de største reduksjonene har skjedd de siste 2000 årene. ## **Formet av mennesker over tid** – Dette skjer i motsatt retning av hva vi ville forvente hvis klimaendringer i seg selv var den sterkeste påvirkningskraften. Funnene viser hvordan menneskelig aktivitet har formet ville arter over tid. Menneskets jaktpress og endringer i leveområder kan ha redusert hjortens evne til å tilpasse seg fremtidige påvirkninger på miljøet, sier forsker Jørgen Rosvold i NINA. **Også hos elg og villsvin** Dette fenomenet er ikke unikt for hjorten. Forskerne har observert lignende størrelsesreduksjoner hos andre store pattedyr i Europa, som elg og villsvin, i respons til et menneskedominert landskap. De understreker behovet for å inkludere menneskelig påvirkning i fremtidige studier av dyrearters kroppsstørrelse og tilpasningsevne, opplyser [NINA](https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/hjorten-krymper-i-takt-med-menneskets-inngrep-i-naturen). **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** beiteforhold, biomangfold, Forskning, hjort, Jakt, klimaendringer, Norge --- ### [Kronikk: Norsk natur - farvel?](https://fauna.no/kronikk-norsk-natur-farvel/) **Published:** desember 11, 2024 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Regjeringa har ingen plan for å slutte å ødelegge norsk natur**. ## Av Anna W. Blix To av Norges naturvern-bautaer, Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar, dokumenterte i 2008 nedbyggingen av norsk natur. Allerede da var det grundig dokumentert og presentert for et allment publikum hvordan norsk natur ble bygget ned, kunnskap som forskere og miljøbevegelsen hadde samlet gjennom tiår. I boka ble det også presentert løsninger for hvordan naturtapet kunne stoppes og reverseres. Sigmund Hågvar skreiv at “Framtidas generasjoner vil nok heller ha intakt natur enn en nøyaktig beskrivelse av hvordan den forsvant”, som et varsko til at vi nå må endre kursen, endre forvaltninga, ta vare på det vi har. Siden den gang har det kommet rapport på rapport om hvor ille det står til. Nasjonal og internasjonal forskning viser hvordan naturen blir borte, og konsekvensene det har for oss. Paret med de økende klimaendringene akselererer naturtapet, og virkningene blir større. Forskerne advarer fortvilt, og internasjonale avtaler inngås for å få landene til å redde livsgrunnlaget vårt. Men det er til ingen nytte hvis det ikke skjer konkrete endringer her hjemme. Det var historisk da FNs naturavtale ble vedtatt i Montreal i desember 2022. Denne forpliktende avtalen, som 195 land i tillegg til EU har sluttet seg til, setter tydelige mål for hva som må gjøres for å stanse naturtapet og sikre en levedyktig planet. Blant annet forplikter avtalen landene at 30 prosent av all natur skal vernes innen 2030. Dette gjelder natur på land, hav, innsjøer og elver. I tillegg skal 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt være restaurert innen 2030. Og ikke minst slår avtalen fast at naturvernet skal være representativt, at vernet må omfatte alle de forskjellige typene natur som finnes i verden. Norge er et av landene som har forpliktet seg til å oppfylle den historiske naturavtalen. Daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide sa da avtalen ble inngått at “I dag står verden sammen om å snu naturtapet og skape en klode der vi ikke ødelegger livsgrunnlaget vårt. Det er jeg utrolig glad for, og dette skal vi bygge videre på”. Men gjør regjeringa det? I september la regjeringa fram sin plan for hvordan Norge skal oppfylle den internasjonale naturavtalen. Problemet er bare at regjeringa velger å ikke oppfylle målene, men heller skrive dem helt om. Norge er et land som består av mange forskjellige naturtyper. Vi har ville urskoger, dype myrer, artsrike slåtteenger, sanddynemarker og elvedeltaer. Vi har innsjøer og hav. Og vi har store fjellområder. Alle disse forskjellige naturtypene skal bevares gjennom det representative vernet som er vedtatt i FNs naturavtale. Regjeringa skriver selv i sin plan at det globale målet om 30 prosent vern “bygger på forskning som blant annet viser at man ved å bevare minst de 30 prosent av land- og havarealene som er viktigst for naturmangfold, kan sikre overlevelse for over 80 prosent av artene på land.” Og videre setter regjeringa et mål om at Norge gjennom vern “eller andre effektive arealbaserte bevaringstiltak” har bevart minst 30 prosent av Norges landareal inkludert Svalbard og Jan Mayen innen 2030. Tenk at Norge skal verne en tredjedel av landarealet? Det høres fantastisk ut, men regjeringas løsning løser ikke noe. Svalbard og Jan Mayen er allerede verna. Store fjellområder er omfatta av nasjonalparkvern i Norge. Vi har faktisk allerede verna over 25 prosent av landarealene når Svalbard og Jan Mayen regnes med. Klarer vi da å sikre overlevelse for det biologiske mangfoldet? Ifølge Rødlista er 22 prosent av fuglene våre trua, 24 prosent av pattedyrene er trua og 22 prosent av plantene trua. Det går ikke bra med norsk natur bare fordi vi verner enorme arktiske områder og steinrøyser på fjellet. Skogene våre er hjem for den største andelen trua arter. Hele 48 prosent av de trua artene lever helt eller delvis i skog. Samtidig er bare 5,4 prosent av all skog og 4 prosent av den produktive skogen verna. Med regjeringas budsjettforslag for vern av skog i 2025, vil det ta 40 til 50 år å få verna 10 prosent av skogen. Når de enorme verna områdene på Svalbard og Jan Mayen tas inn regjeringas mål om vern i Norge, mister vi representativiteten. Og med det mister vi det biologiske mangfoldet. Det ser fint ut på papiret, og gir klima- og miljøministeren pondus på neste naturtoppmøte. Men det betyr et fremdeles farvel til norsk natur. Tilsvarende dårlig står det til med regjeringas oppfølging av de andre målene. I stedet for å slå fast at Norge skal restaurere, eller iallefall sette igang restaurering av 30 prosent av ødelagt natur innen 2030, vil regjeringen at Norges mål skal være at vi vet hvor de ødelagte arealene er i 2030, og at vi da skal øke innsatsen på naturrestaurering. Det er ikke nok med en nøyaktig beskrivelse av hvor den ødelagte naturen er. Vi må også restaurere den. Vi har nok kunnskap til å gjøre mer, samtidig som vi kartlegger arealene som skal restaureres. Det finnes nok drenerte myrer der grøftene kan plugges igjen, gjengrodde kystlyngheier som kan beites og brennes, udrifta slåttemarker som kan slås, elver som kan få renne fritt igjen, skog som kan tømmes for fremmede arter. Stortinget behandler nå regjeringas såkalte handlingsplan. Vi kan bare håpe at et flertall der forstår hvor viktig det er å faktisk følge opp den internasjonale naturavtalen, framfor å vinke farvel til naturen rundt oss. ———– Denne saken har tidligere stått på trykk i Klassekampen. Anna Wisborg Blix (født 26. juni 1985 i Bergen) er en norsk biolog, journalist, politiker (Rødt) og sakprosaforfatter. Hun vokste opp i Hammerfest og har en mastergrad i biologi fra Universitetet i Oslo, hvor hun spesialiserte seg på økologi. Blix har hatt en allsidig karriere som spenner over politikk, journalistikk og forskningsformidling. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** artsmangfold, Biologisk mangfold, FNs naturavtale, Jan Mayen, klimaendringer, kronikk, miljøpolitikk, myrer, Nasjonalparker, naturrestaurering, naturtap, naturvern, norsk natur, Regjerignen, regjeringens handlingsplan, slåtteenger, Svalbard, truede arter, urskog, vern, vern av skog --- ### [Usikker fremtid for grønlandssel og havert](https://fauna.no/selfangst-usikker-fremtid-for-gronlandssel-og-havert/) **Published:** desember 18, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Selbestandene langs norskekysten møter nye utfordringer. **Content:** ## **Selbestandene langs norskekysten møter nye utfordringer: Manglende data, russiske samarbeidsproblemer og drastiske kvotekutt kan påvirke fremtiden for norsk selfangst.** Norge har i mange år hatt strenge reguleringer for selfangst, men situasjonen er nå mer komplisert enn noensinne. For grønlandssel i Vesterisen blir kvoten i 2025 satt til 12.725 dyr, et tall som inkluderer «carry-over» fra fangstutbyttet i 2024. Samtidig har Havforskningsinstituttet anbefalt fangststopp i Østisen, grunnet manglende samarbeid med Russland og usikkerhet i bestanden. At Russland trekker seg fra forskningssamarbeidet, skaper store utfordringer for arbeidet med bestandstallene. Dette gjør det svært krevende å få pålitelige data, går det fram av Sjøpattedyrrådets ferske [rapport](https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2024-63#). > [Store hvalparasitter går løs på selene](https://fauna.no/store-hvalparasitter-gar-los-pa-selene/) ## **Havertbestand på kritisk nivå** Tellinger utført i oktober og november avdekker en svært bekymringsfull situasjon for haverten, spesielt i Nord-Norge og på kysten av Trøndelag. Produksjonen av havertunger ligger langt under målnivået, og det foreslås full stopp i jakt i flere forvaltningsområder. Nedgangen i havertbestandene må granskes nøye. Særlig bør det undersøkes hvor mye bifangst i fiskeriene bidrar til tilbakegangen, heter det. For 2025 vil kun Finnmark ha en kvote på 60 havert, mens resten av landet står uten tillatelse til jakt. > [Historisk lave tall, pattedyrene forlater Norge](https://fauna.no/historisk-lave-tall-pattedyrene-forlater-norge/) ## **Positive tendenser** I kontrast til haverten er utviklingen for steinkobbe mer optimistisk. Nye tellinger viser at bestanden nærmer seg forvaltningsmålene i flere områder, spesielt i Vestfold, Telemark og Viken. Dette har resultert i justerte kvoter for 2025. Totalt er det satt en kvote på 446 steinkobber, med fylkesvise variasjoner. For eksempel er det foreslått en kvote på 52 dyr i Østfold og 50 dyr i Rogaland. ## **Hva skjer videre med selfangsten i Norge?** Selv om Norge tar grep for bærekraftig forvaltning av selbestandene, står flere spørsmål ubesvart. Hvordan skal forskerne håndtere manglende ressurser til datainnsamling? Og hva blir konsekvensene av Russlands uvilje til samarbeid om Østisens selbestand? Alt dette kan få stor betydning for fremtidens fangstpolitikk. Havforskningsinstituttet fortsetter å anbefale nulluttak av klappmyss, samt streng overvåking av data for havert og steinkobbe. Nye metoder, som droner og DNA-analyser, kan bli nøkkelen til å forstå bestandene bedre og sikre deres fremtidige levedyktighet. > [Sjokktall fra forskerne: 15.000 sjøpattedyr kan drepes](https://fauna.no/sjokktall-fra-forskerne-15-000-sjopattedyr-kan-drepes/) ## **Kampen for bærekraftige bestander** Selfangst har lenge vært en kontroversiell del av norsk fiskerinæring, men også en viktig tradisjon. Nå kreves det bedre data, internasjonalt samarbeid og bærekraftige reguleringer for å sikre at artene kan overleve i et økosystem stadig preget av klimaendringer og menneskelig påvirkning. Det bekymrer forskerne at det er færre midler til forvaltning av sjøpattedyr. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Bærekraft, grønlandssel, havert, Havforskningsinstituttet, klappmyss, Kvoter, Norskekysten, Russland, selfangst, steinkobbe --- ### [Store hvalparasitter går løs på selene](https://fauna.no/store-hvalparasitter-gar-los-pa-selene/) **Published:** desember 18, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forskerne er bekymret for parasitter hos sel som vanligvis går løs på hvaler. **Content:** ## **Forskerne er bekymret for parasitter hos sel som vanligvis går løs på hvaler.** Forskere har oppdaget store parasitter av typen Anisakis i steinkobber fanget som bifangst. Disse parasittene er vanligvis knyttet til hvalarter. Dette funnet kan indikere en urovekkende utvikling i marine økosystemer og vil bli beskrevet i en kommende vitenskapelig artikkel, opplyser Paolo Cipriani i Sjøpattedyrrådets [siste rapport](https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2024-63#). Slike funn reiser viktige spørsmål om hvordan miljøgifter og endringer i havmiljøet påvirker hele næringskjeden. > [Selfangst: Usikker fremtid for grønlandssel og havert](https://fauna.no/selfangst-usikker-fremtid-for-gronlandssel-og-havert/) ## **Havets støy** Et omfattende forskningsprosjekt ledet av Petter Kvadsheim har undersøkt hvordan hvaler reagerer på langvarig støy fra seismikk og militære sonarer. Eksperimenter med spekkhoggere og knølhval gjennomført i 2023 og 2024 viser at støy kan ha betydelig påvirkning på sjøpattedyr, men resultatene er fortsatt under analyse. En tilknyttet studie har også vist at vågehvaler kan høre langt høyere frekvenser enn tidligere antatt, inkludert ultralyd. Denne nye forståelsen utfordrer tidligere antakelser og gir grunnlag for å revurdere hvilke lydkilder som kan skade eller stresse dyrene. – Resultatene viser overraskende nok at vågehval ikke bare hører lavfrekvent lyd, men har god hørsel langt opp i ultralydbåndet. Konsekvensene er at lydkilder som man har antatt at bardehvaler ikke kan høre (e.g. ekkolodd, fiskerisoner) likevel kan forstyrre dem. Vi har nå også et bedre grunnlag for å definere skadesoner hvor dyrene kan påføres skade av kraftige støykilder som detonasjoner, sonar og seismikk, går det fram av rapporten. > [Historisk lave tall, pattedyrene forlater Norge](https://fauna.no/historisk-lave-tall-pattedyrene-forlater-norge/) ## **Glemte konsekvenser** Vindkraft til havs representerer en viktig del av Norges grønne skifte, men konsekvenser for sjøpattedyr overses ofte. Utvalget minner om at offshorevindprosjekter kan generere betydelig støy, både under bygging og drift. NVE har startet konsekvensutredninger, men til nå har fokus vært på fiskearter. ## **Trenger støykart** Gjennom EU-prosjektene JOMOPANS og DEMASK har forskere utviklet støykart for Nordsjøen. Disse kartene viser hvordan bakgrunnsstøy og skipsfart påvirker havmiljøet. Sjøpattedyrutvalget mener det er avgjørende å utvikle lignende kart for Norskehavet og Barentshavet for bedre å beskytte viktige habitat. > [Sjokktall fra forskerne: 15.000 sjøpattedyr kan drepes](https://fauna.no/sjokktall-fra-forskerne-15-000-sjopattedyr-kan-drepes/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** klimaendringer, Miljøgifter, norsk sokkel, parasitter, seismikk, sjøpattedyr, sonar, støy, vindkraft --- ### [Verner nytt sjøareal ved Stad](https://fauna.no/verner-nytt-sjoareal-ved-stad/) **Published:** desember 20, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Oppretter Stad marine verneområde. **Content:** ## **Regjeringen har opprettet Stad marine verneområde i kommunene Stad og Kinn i Vestland fylke.** Vernet sikrer bevaringen av nasjonalt verdifull tareskog, som spiller en viktig rolle både for klimaet og økosystemene i området Det nye verneområdet strekker seg over et sjøareal på rundt 166,7 km² og beskytter viktige habitater for sjøfugl som krykkjer, alke og lomvi, samt sjøpattedyr som sel og nise. Området inkluderer også korallrev, kalkalger, bløtbunnsområder og ålegrassenger, med stortarens evne til å lagre CO2 som en særlig klimafordel. – Stad har naturverdier av nasjonal og lokal verdi som vi ønsker å bevare for framtiden. Jeg er svært glad for å få dette vernet på plass, sier klima- og miljøminister Tore Onshuus Sandvik i en pressemelding. Høsting av stortare i området blir nå forbudt, med unntak av én avgrenset del øst i verneområdet. Ministeren roser også det positive samarbeidet med de lokale kommunene. Vernet inngår i regjeringens arbeid med å bevare minst 30 prosent av verdens havområder innen 2030, i tråd med naturmeldingen og globalt avtalte mål for naturmangfold. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Kinn, Klima- og miljødepartementet, regjeringen, Stad --- ### [Første gaupe smittet av fugleinfluensa](https://fauna.no/forste-tilfelle-av-fugleinfluensa-hos-gaupe/) **Published:** desember 20, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det første tilfellet av fugleinfluensa H5N5 påvist hos gaupe i Norge. **Content:** # **Det første tilfellet av fugleinfluensa H5N5 påvist hos gaupe i Norge.** En ung gaupe funnet apatisk i Burfjord i Kvænangen kommune har fått påvist høypatogen fugleinfluensa (HPAI) av subtypen H5N5. Dette er første gang denne varianten av fugleinfluensa er registrert hos gaupe, ifølge Veterinærinstituttet. Gaupen antas å ha blitt smittet etter kontakt med en syk eller død fugl. Gaupen ble funnet sittende sløv og uten reaksjon på en vei, og etter observasjon ble det besluttet å avlive dyret på grunn av dårlig prognose. Obduksjonen viste at gaupen var i god fysisk kondisjon, men hadde hatt et akutt sykdomsforløp. Videre undersøkelser viste at viruset kun var til stede i hjernen, noe som er typisk for slike infeksjoner. ## HPAI H5N5 – en trussel i nord Fugleinfluensa av typen H5N5 har denne høsten blitt påvist hos måker og kråker langs store deler av norskekysten, spesielt i Nord-Norge. Tidligere i år ble samme virus påvist hos to rødrever i Storfjord kommune, noe som viser at pattedyr kan bli rammet. Fugleinfluensa er også funnet hos sjøfugl og rovfugl i andre land som Storbritannia, Færøyene, Island og Canada. Subtypen H5N1, som er mer utbredt andre steder i Europa, har tidligere blitt påvist hos gaupe i Finland, samt hos andre kattedyr. Denne påvisningen av H5N5 hos gaupe i Norge representerer imidlertid et unikt tilfelle, og gir viktig innsikt i hvordan slike virus kan spre seg til ulike arter. Dette melder Veterinærinstituttet. ## **Hvordan smittes pattedyr?** Pattedyr kan bli smittet av fugleinfluensa gjennom direkte kontakt med syke eller døde fugler, eller indirekte via forurenset miljø. Det er rapportert om mange syke villfugler i området der gaupen ble funnet, noe som kan forklare smitteveien. På verdensbasis har fugleinfluensa blitt funnet hos en rekke ville rovdyr og sjøpattedyr. Infeksjon med fugleinfluensavirus hos pattedyr kan føre til betennelse i hjernen og lungene, noe som medfører symptomer som sløvhet, unormal oppførsel, skjev hodeholdning, sirkelgange, kramper, dårlig balanse og lammelser. ## **Oppfordrer til årvåkenhet** Mattilsynet oppfordrer folk til å være oppmerksomme på syke dyr, spesielt i områder hvor fugleinfluensa er påvist i villfuglpopulasjonen. Dette gjelder særlig hvis man observerer dyr som viser symptomer som nevnt ovenfor. Eventuelle funn bør rapporteres til Mattilsynet. Det advares også om at fugleinfluensa kan smitte til kjæledyr som hund og katt. Dyreeiere oppfordres til å holde sine dyr unna døde eller syke fugler som kan ligge i terrenget. ## **Overvåkning av virusets utvikling** Veterinærinstituttet overvåker spredningen av fugleinfluensa hos både fugler og pattedyr i Norge. Sammen med Folkehelseinstituttet følger de nøye med på om virusets arvestoff endrer seg slik at det lettere kan smitte mellom pattedyr. Dette er en kritisk del av arbeidet med å forhindre at viruset tilpasser seg nye vertsdyr og utgjør en større trussel mot dyre- og menneskehelse. Foreløpig er dette et isolert tilfelle hos gaupe, men det understreker behovet for videre overvåkning og tiltak for å begrense spredningen av fugleinfluensa i Norge. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Pattedyr, Rovdyr **Stikkord:** Fugleinfluensa, Gaupe, rovdyr --- ### [Norsk naturperle på randen av ødeleggelse](https://fauna.no/norsk-naturperle-pa-randen-av-odeleggelse/) **Published:** desember 23, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Norske og utenlandske redere kan fortsette med bunntråling i denne nasjonalparken. **Content:** ## **En ny rapport fra Havforskningsinstituttet (HI) avslører at dagens reguleringer er utilstrekkelige for å beskytte økosystemene.** Havforskningsinstituttet har nylig publisert en rapport som kaster lys over de store utfordringene Raet nasjonalpark står overfor. Den konkluderer med at parken per i dag kan klassifiseres som «ubeskyttet» på grunn av mangelfulle reguleringer. Dette har ført til at verken plantelivet, dyrelivet eller naturtypene bevares slik de burde. – Rapporten viser at dagens reguleringer ikke er tilstrekkelige for effektiv bevaring av naturmangfoldet, sier forsker Alf Ring Kleiven i HI. ## **Behov for bedre regulering** Forskerne bak rapporten har analysert alt fra nitrogentilstand til sjøpattedyr og fugleliv. De konkluderer med at det er nødvendig med strengere reguleringer, inkludert null-fiskeområder, for å oppnå en effektiv bevaring av økosystemene. – Om intensjonen er å ta vare på naturmangfoldet, så må den reguleres annerledes, sier forskeren. Dagens forvaltning gir ikke positive effekter på alders- og størrelsessammensetning, biomasse eller robusthet mot klimaendringer. ## **Høy påvirkning fra fiskeriene** Fiskeriene utgjør en betydelig trussel mot nasjonalparken, spesielt gjennom tråling og liberale regler for fritidsfiske. Dette legger et stort press på naturverdiene og bidrar til en nedgang i viktige toppredatorer. – Kombinasjonen av blant annet tråling i nasjonalparken og liberale reguleringer i fritidsfisket medfører et for stort press på naturverdiene, sier Kleiven. Fraværet av store rovdyr kan føre til ubalanse i næringskjeden, noe som påvirker hele økosystemet i parken. ## **Bred marin kompetanse nødvendig** For å møte disse utfordringene kreves det bred kompetanse innen marin bevaring og økosystembaserte forvaltningstiltak. Havforskningsinstituttet understreker viktigheten av samarbeid mellom ulike fagområder for å sikre en bærekraftig fremtid for Raet nasjonalpark. – Vi vet det vil komme mer av denne typen spørsmål. På instituttet har vi bred kompetanse på både bruken av havet og alle ledd i næringskjeden, sier havforskeren. Rapporten fra Havforskningsinstituttet gir et viktig kunnskapsgrunnlag for hvordan Raet nasjonalpark kan gjenoppbygges til et robust nivå gjennom areal- og sonebasert forvaltning. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Fiskeri, Havforskningsinstituttet, marint vern, Raet nasjonalpark, økosystembevaring --- ### [Babyboom i fjellheimen, men stor jobb gjenstår](https://fauna.no/babyboom-i-fjellheimen-men-stor-jobb-gjenstar/) **Published:** desember 27, 2024 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **– Flere års iherdig innsats for å bevare fjellreven har gitt så gode resultater at fjellreven ikke lengre er kritisk truet.** **– Vi fortsetter arbeidet for at fjellrevbestanden kan bli levedyktig på sikt, sier Ellen Hambro, sier avtroppende direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro.** Fjellreven er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, og har vært på randen til utryddelse på det norske fastlandet. En rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at fjellreven har hatt et meget bra år i 2024, over 300 valper har blitt født i det fri, og bestanden har vokst til 330 voksne individer. På Svalbard regnes bestanden av fjellrev som levedyktig. Den klart viktigste faktoren som har ført til fjellrevens dårlige status er tidligere tiders uregulerte jakt og fangst. I tillegg er arealendringer, og klimaendringer trusler for fjellreven. ## **Bedret status** I 2015 var arten vurdert som kritisk truet av Artsdatabanken, mens den i 2021 ble vurdert som sterkt truet. Dette er synonymt med ett steg forbedring på rødlista. Den langsiktige målsetningen er at fjellreven skal være levedyktig, og at den innen 2034 skal ha forbedret status til sårbar, ytterligere ett steg forbedring på rødlista. Siden 2004 har miljøforvaltningen brukt mer enn 10 millioner kroner per år til tiltak for å redde fjellreven fra utryddelse og bygge opp en levedyktig bestand. Norge samarbeider også tett med Sverige og Finland for å få full effekt av tiltakene. ## **Jevn vekst siste 17 år** I fjellrevprogrammet har de viktigste tiltakene vært avl og utsetting av fjellrevvalper, støttefôring, begrense spredning av rødrev inn i høyfjellet og informasjon om skånsom ferdsel. Det er blant annet satt ut 131 foringsautomater ved hi-lokaliteter fra Hardangervidda i sør til Varangerhalvøya i nord. Det skriver Miljødirektoratet i en pressemelding. Det er Norsk institutt for naturforskning, NINA, som har ansvaret for avl av fjellrev og driver avlsstasjonen i Oppdal. Det er valper som blir født her som settes ut på egnede steder i våre fjellområder. Miljødirektoratets feltapparat, Statens Naturoppsyn (SNO) har også hatt en sentral rolle i arbeidet med å bevare fjellreven, og bidra til utsetting, støtteforing og registreringer i felt. Rapporten fra NINA viser at bestanden nå teller 330 voksne rever. Bestandsmodellen viser en jevn vekst gjennom de siste 17 år. Antall fjellrever er siden 2008 blitt firedoblet. I 2008 ble det anslått at det kun fantes 73 voksne individer. ## **Sårbar for innavl** Rapporten fra NINA peker på at det fremdeles er utfordringer med å sørge for levedyktige bestander. Det gjelder spesielt i Nord-Norge der det er størst risiko for innavl i de mange små delbestandene. Det er også en negativ utvikling i kullstørrelse i flere av fjellrevbestandene som gir grunn til bekymring. Årsakene til dette undersøkes nå nærmere i programmet. ## **Pilene peker oppover også i våre naboland** Pilene peker også i riktig retning for fjellreven i Sverige og Finland. Samarbeidet i den Fennoskandiske handlingsplanen gir resultater. Den Fennoskandiske bestanden vokser fortsatt og består nå av 582 voksne individer. I 2024 ble det dokumentert 139 kull av fjellrev i Fennoskandia, med 64 fjellrevkull i Norge, 72 kull i Sverige og i Finland tre kull i Käsivarsi som ligger sørøst for fjellområdet Reisa sør (indre Troms). Her er det utsatte fjellrever fra den norske avlsstasjonen, som har vandret ut og gjenetablert en bestand. ## **Avhengig av hjelp** Fjellrevbestanden er fortsatt så liten at den er helt avhengig av forvaltningstiltak for å reddes. De pågående klimaendringene som skjer raskest i Arktis og nordlige områder er også et stort usikkerhetsmoment. Imidlertid viser kunnskapen fra programmet at forvaltningstiltakene virker, og at det er viktig at vi tar vare på store sammenhengende naturområder som fjellreven er avhengig av for å bli levedyktig på sikt. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Pattedyr, Rovdyr **Stikkord:** Arktis, avl, Bevaring, Ellen Hambro, Fennoskandia, Finland, Fjellrev, innavl, klimaendringer, Miljødirektoratet, miljøforvaltning, naturoppsyn, Nord-Norge, Norsk institutt for naturforskning, rødlista, rødrev, støttefôring, Svalbard, sverige, truede arter --- ### [Dette oppnådde Sea Sheperd i 2024](https://fauna.no/dette-oppnadde-sea-sheperd-i-2024/) **Published:** januar 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ifølge Sea Sheperd selv oppnåde de mange viktige mål i 2024. **Content:** ## **Hver måned i 2024 har Sea Shepherds innsats vært å beskytte det marine økosystemet.** De har bekjempe ulovlig fiske og fremme bevissthet og tiltak for truede arter, og dette er ifølge organisasjonen selv det de har hatt hovedfokus på i 2024, sik de selv ser det. I 2024 gjorde Sea Shepherd Conservation Society betydelige fremskritt i kampen for å beskytte havene og de marine artene som er truet av menneskelig aktivitet. Gjennom året gjennomførte organisasjonen en rekke vellykkede operasjoner og kampanjer, og bidro til bevissthet rundt marine truede arter. Her er en detaljert oversikt over deres aktiviteter måned for måned: ## **Januar: Fokus på vaquita** **Kritisk truet art:** I januar fortsatte Sea Shepherd sitt arbeid for å beskytte den ekstremt truede vaquita-porpoisen, som har færre enn ti individer igjen i naturen. Medskipet «Seahorse» opererte i Vaquita-reservatet, hvor mannskapet arbeidet hardt for å fjerne ulovlige fiskegarn fra kartellene som målrettet totoaba, en annen truet art. Sea Shepherds tilstedeværelse i området bidro til å styrke den meksikanske regjeringens evne til å håndheve viktige bevaringslover. ## **Februar: Med den meksikanske marinen** **Innovative tiltak:** I februar lanserte organisasjonen nattoperasjoner i samarbeid med den meksikanske marinen. Med hjelp av termiske droner kunne Sea Shepherd overvåke ulovlig fiske mer effektivt, spesielt under peak sesongen for totoaba-fiske. Denne innovative tilnærmingen gjorde det lettere å identifisere og stoppe smuglerne som jaktet på den dyrebare svømmeblæren fra totoaba. ## **Mars: Årets antarktiske oppdrag** **Krillmonitorering:** Mars brakte Sea Shepherd tilbake til antarktiske farvann, hvor mannskapet jobbet med å overvåke industrielt krillsfiske. De dokumenterte aktiviteter for å styrke oppfordringen om et nytt marint verneområde i regionen, som er viktig for å beskytte krillbestanden – en grunnleggende del av det antarktiske økosystemet, som er livsviktig for mange marine arter, inkludert hvaler, seler og pingviner. ## **April: Dokumentasjon av grindehvalfangst i Færøyene** **Økt bevissthet:** I april tok Sea Shepherd en aktiv rolle i å dokumentere grindefangsten i Færøyene, hvor nesten 1000 pilotvhaler og hvitnese-delfiner blir drept årlig. Gjennom fotografier og videomateriale økte de den globale bevisstheten om denne brutale tradisjonen, noe som bidro til å sette press på færøyske myndigheter om å revurdere og stoppe denne praksisen. ## **Mai: Vaquita-telling og forskning** **Samarbeid for bevaring:** I mai arrangerte Sea Shepherd en årlig vaquita-telling med forskere, NGO-er og meksikanske myndigheter om bord på sine skip. Denne innsatsen genererte viktig data for bevaring av arten og trakk oppmerksomheten til det akutte behovet for handling for å redde vaquita fra utryddelse. ## **Juni: Første oppdrag til Scorpion Reef** **Fjernet ulovlige garn:** I juni gjennomførte «Bob Barker» sitt første oppdrag til Scorpion Reef, en del av Mexicos største marine verneområde, Bajos del Norte Park. Ved å bruke luftdrone-teknologi fra en samarbeidspartner, fjernet Sea Shepherd ulovlige fiskegarn, noe som utvidet effektiviteten i deres vernearbeid og ga bedre beskyttelse for regionens mangfoldige marine liv. ## **Juli: Høydepunkter under grindehvalfangsten** **Stort drap av marine pattedyr:** I juli var Sea Shepherd vitne til en tragisk økning i grindefangst i Færøyene, der mer enn 500 hvaler ble slaktet i løpet av få dager. Den brutale hendelsen utløste intensiverte lobbyvirksomhet fra Sea Shepherd i EU-parlamentet for å få slutt på denne praksisen og beskyttelse av marine pattedyr. ## **August: Oppgradering av «Seahorse»** **Forbedret kapasitet:** I august fikk skipet «Seahorse» betydelige oppgraderinger, inkludert installasjon av en 3-tonns kran og forbedrede hurtigbåter. Disse oppgraderingene gjorde skipet bedre rustet til å fjerne spøkelsesgarn og håndtere ulovlig fiske i området rundt havet Cortez, slik at de kunne øke takhøyden i sine operasjoner. ## **September: Proaktiv beskyttelse i reservat** **Fokus på forebygging:** I september endret Sea Shepherd sin tilnærming i Vaquita-reservatet fra reaktiv til proaktiv beskyttelse. For første gang klarte de å forhindre ulovlige fiskebåter i å sette ut garn før de kom inn i Zero Tolerance-området. Denne endringen i strategi førte til økt sikkerhet for marine liv og representerte et betydelig skifte i kampanjens fokus. ## **Oktober: Rekord i fjerning av spøkelsesgarn** **Imponerende resultater:** I oktober oppnådde Sea Shepherd en bemerkelsesverdig prestasjon da de i løpet av en enkelt dag fjernet to enorme spøkelsesgarn som hadde blitt forlatt i havet. Denne operasjonen reddet utallige marine skapninger fra å bli fanget og hindret ytterligere skade på det marine miljøet. I tillegg ble en stor flåte med 80 ulovlige fiskebåter avverget ved hjelp av Sea Shepherds utstyr, som droner og hurtigbåter. ## **November: Utvidet samarbeid** **Nye avtaler:** I november signerte Sea Shepherd en ny samarbeidsavtale med den meksikanske marinen, og styrket dermed partnerskapet for å beskytte marine arter i meksikanske farvann. I tillegg deltok de i en redningsaksjon for sjøløver på Consag Rock, der de frigjorde dyrene fra dødelige garn, noe som ytterligere understreket deres forpliktelse til å hjelpe truede arter. ## **Desember: Forberedelser for fremtiden** **Utrulling av nye prosjekter:** I desember begynte Sea Shepherd å forberede seg på nye og spennende oppdrag for 2025. «Seahorse» fortsatte sitt viktige arbeid, mens skipene «Bob Barker» og «Martin Sheen» gjennomgikk omfattende oppgraderinger for å sikre at Sea Shepherds flåte forblir en kraft å regne med i marin bevaring i årene som kommer. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Arktis, Førøyene, Sea Sheperd --- ### [Faren for innavl blant fjellrever øker dramatisk](https://fauna.no/faren-for-innavl-blant-fjellrever-oker-dramatisk/) **Published:** januar 3, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Rekordmange fjellrev født i 2024, men vitenskapen frykter for fremtiden. **Content:** ## **Rekordmange fjellrev født i 2024, men vitenskapen frykter for fremtiden.** **Nye valper settes ut for å styrke bestanden i utsatte fjellområder.** Fjellreven, en av Norges mest sårbare arter, har vist fremgang de siste årene. I 2024 ble hele 64 valpekull registrert i norske fjell, noe som resulterte i 302 fødte valper. Dette er nesten på høyde med rekordåret 2022. Totalt er bestanden estimert til 330 voksne individer. Til tross for fremgangen, er bekymringen stor blant forskere, spesielt når det gjelder genetisk mangfold og evnen til å unngå innavl. Nina E. Eide, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), advarer: **– Selv om mange piler peker oppover, er det få voksne fjellrever som faktisk bidrar til rekrutteringen. Det gjør at bestanden er sårbar for innavl, spesielt i mindre delbestander.** ## **Nedgangen i valpekull bekymrer** Utviklingen av små valpekull er en skremmende indikator, og forskerne peker på flere mulige årsaker. Innavl, skadelige gener, sykdommer og endringer i smågnagerbestander, som er fjellrevens hovednæring, står høyt på listen. Løsningen kan ligge i målrettede tiltak som ikke bare forbedrer genetisk variasjon, men også styrker vandringsmulighetene mellom bestander. – Vadesteiner i fjellområdene blir helt essensielle for å sikre fjellrevens genetiske helse og evne til å overleve på lang sikt, sier Eide. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/01/fjellre-ntb-nina-foto-1250-1024x553.jpg)Pila peker oppover for fjellreven, men faren er langt fra over for et av Norges mest utrydningstruete pattedyr. Foto: Craig Jackson, NINA## **Nye valper settes ut** Som en del av avlsprogrammet for fjellrev settes hver vinter ut valper fra avlsstasjonen i Oppdal. I år skal hele 29 valper få nye hjem i naturen. Dette er en betydelig økning fra de fem som ble satt ut i fjor. Større fokus rettes nå mot områder med lav bestandsstørrelse og gunstige smågnagerforhold. Craig Jackson, seniorforsker i NINA og leder for avlsprogrammet, forklarer: – Vi prioriterer å sette ut valper i delbestander med lav genetisk variasjon og gode overlevelsesforhold. Dette er avgjørende for å sikre en robust fremtid for arten. > [Fjellreven er avhengig av økt ulvebestand](https://fauna.no/fjellreven-er-avhengig-av-okt-ulvebestand/) ## **Fôrautomater og rødrevkontroll gir håp** Støttefôring har vist seg å være et svært effektivt tiltak. Langs Varangerhalvøya kombineres dette med uttak av rødrev, som utgjør en stor trussel mot fjellreven. Tilsvarende arbeid på grenseområdene i Nord-Norge har allerede gitt synlige resultater. Overvåkingsprogrammet, finansiert av Miljødirektoratet, er avgjørende for å følge utviklingen tett. ## **Fennoskandisk samarbeid bærer frukter** Samarbeidet mellom Norge, Sverige og Finland har gitt fjellreven et løft. Den totale bestanden i Fennoskandia er nå oppe i 582 voksne individer. I 2024 ble det født 139 kull i regionen. Norske avlsprogrammer har spilt en nøkkelrolle, spesielt i Nord-Norge, der revene har bidratt til nye etableringer i både Sverige og Finland. Forskerne ser et stort potensial for at områder som Reisa-Rosto-Käsivarsi kan bli et nytt kjerneområde. ## **En fremtid med håp, men også usikkerhet** Til tross for fremgangen er fjellreven langt fra utenfor fare. Forskerne understreker viktigheten av å intensivere arbeidet for å styrke bestanden både genetisk og i antall. Med målrettede tiltak og økt samarbeid på tvers av regioner, kan fjellreven sikre sin plass i norsk natur – kanskje for alltid. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/01/fjellre-ntb-nina-kart-1250-1024x420.jpg)Kartet viser en oversikt over valpekull av fjellrev i 2022 (72), 2023 (39) og 2024 (64). Tallene på kartet angir antall kull i de ulike delbestandene. Kart: NINA **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Pattedyr, Rovdyr **Stikkord:** Fjellrev, innavl, naturvern, Norge, Norsk institutt for naturforskning, truede arter --- ### [Kritikken strømmer inn: Hvorfor tillater Norge ulvejakt?](https://fauna.no/kritikken-strommer-inn-hvorfor-tillater-norge-ulvejakt/) **Published:** januar 4, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Press fra Bernkonvensjonen tvinger Norge til å revurdere kontroversiell ulveforvaltning. Ulvejakt går nå hele veien til Oslo tingrett, mens internasjonale reaksjoner vokser.** **Norsk ulveforvaltning får sterk kritikk fra Bernkonvensjonen. Nå krever det internasjonale samfunnet handling for å beskytte et av Norges mest utrydningstruede dyr. Oslo tingrett skal avgjøre om vinterens ulvejakt får fortsette.** ## **Kritikk fra Bernkonvensjonen** Norge er på ny i hardt vær internasjonalt etter at Bernkonvensjonen har besluttet å åpne sak mot landets ulveforvaltning. Dette er første gang i historien at Bernkonvensjonen, som forplikter medlemsland til vern av truede arter, har åpnet sak mot Norge. Kritikken er rettet mot den norske regjeringens aggressive politikk, som inkluderer tillatelse til jakt på familiegrupper av ulv innenfor den såkalte ulvesonen. I april 2024 sendte Bernkonvensjonen et skarpt brev, der det ble påpekt at Norge ikke kan fortsette med en forvaltning som baserer seg på forebyggende avlivning av ulver. Komiteen understreket behovet for å bruke forebyggende tiltak for husdyrbeskyttelse og øke bevisstheten om ulvens rolle i økosystemet. Likevel ga Klima- og miljødepartementet i desember grønt lys for jakt på tolv ulver. ## Norge versus Europa Kontrasten mellom Norges håndtering av ulv og situasjonen i andre europeiske land er slående. Mens Norge har anslagsvis 34 ulver igjen, lever det omkring 1200 ulver i Tyskland, 2000 i Spania og 3000 i Italia. Den norske forvaltningen vekker reaksjoner internasjonalt, og flere land i Bernkonvensjonen spør hva Norge egentlig holder på med. Det skriver Foreningen våre rovdyr i et leserinnlegg. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at landets finansminister feirer en nedlisting av ulvens vernestatus med kake, når vi har Europas laveste ulvebestand, ifølge Alette Sandvik, leder i Foreningen Våre Rovdyr. Sandvik peker også på at, selv om ulvens status i Bernkonvensjonen ble nedlistet fra «sterkt beskyttet» til «beskyttet», betyr ikke dette at ulven kan behandles som fritt vilt. «Tvert imot tar Bernkonvensjonen nå grep for å sikre at land som Norge følger miljøavtalen», understreker hun. ## Norsk ulvepolitikk møter rettssystemet Motstanden mot ulvejakten har mobilisert sterke krefter blant naturvernorganisasjonene. Foreningen Våre Rovdyr og NOAH fikk allerede lille julaften medhold i Oslo tingrett om en midlertidig stans i vinterens ulvejakt. 8. januar skal saken behandles videre, og utfallet kan få stor betydning for ulvebestanden i Norge. – Det er min vurdering at Norges forvaltning av ulv er i tråd med Bernkonvensjonen, uttalte vikarierende Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik tidligere. Men Bernkonvensjonens komité har allerede konstatert at Norge bryter avtalen. Den norske staten må nå levere en rapport til Bernkonvensjonen innen mai 2025 med konkrete forbedringer. ## **Hva står på spill?** Den norske grunnloven slår fast at naturens ressurser og artsmangfold skal bevares for fremtiden. Likevel står ulven, Norges mest utrydningstruede pattedyr, overfor en forvaltning mange mener er mer politisk enn kunnskapsbasert. Saken som nå behandles i Oslo tingrett kan bli avgjørende for ulvens fremtid i Norge. Hvis organisasjonene får medhold, blir vinterens ulvejakt stanset. Samtidig kan Norge stå overfor flere konsekvenser internasjonalt, ettersom troverdigheten i miljø- og naturvernsaker er svekket. Det går fram av et leserinnlegg fra Foreningen våre rovdyr, i [Namdalsavisa](https://www.namdalsavisa.no/kan-bernkonvensjonen-redde-ulven-i-norge/o/5-121-1400584). **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Pattedyr, Rovdyr **Stikkord:** Bernkonvensjonen, Foreningen våre rovdyr, naturvern, Norge, Rettssak, ulv, ulveforvaltning, ulvejakt --- ### [Oter smittet av farlig sykdom for første gang i Norge](https://fauna.no/oter-smittet-av-farlig-sykdom-for-forste-gang-i-norge/) **Published:** januar 28, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Advarer katte- og hundeeiere mot smittefare. **Content:** ## **For aller første gang er høypatogen fugleinfluensa påvist hos en oter i Norge. Eksperter advarer nå om at smitten kan spre seg til flere dyrearter, og oppfordrer hunde- og katteeiere til å være på vakt.** En oter i Tromsø kommune har fått påvist høypatogen fugleinfluensa av typen H5N5. Dette er første gang sykdommen er påvist hos denne dyrearten i Norge. Otertispa, som ble funnet svak og med redusert bevegelighet i oktober 2024, ble avlivet av den lokale viltnemnda. Det var først i januar i år at Veterinærinstituttet kunne bekrefte at oteren var smittet. Fugleinfluensaen har allerede blitt påvist hos flere andre pattedyr i Norge, inkludert rødrev i Storfjord og gaupe i Kvænangen kommune. Sykdommen har rammet flere fuglearter langs norskekysten, spesielt i nordlige fylker, og kan utgjøre en alvorlig fare for både ville og tamme dyr. ## **Hva betyr dette for andre dyr?** Pattedyr kan bli smittet av fugleinfluensa ved direkte kontakt med syke eller døde fugler, eller gjennom forurenset miljø. Veterinærinstituttet opplyser at sykdommen kan gi alvorlige symptomer som sløvhet, unormal oppførsel, skeiv hodeholdning, balanseproblemer og lammelser. ## **– Fugleinfluensa kan også smitte til hund og katt, og man må være oppmerksom på at det kan ligge døde og syke fugler i terrenget. Hunde- og katteeiere bør holde kjæledyrene sine unna disse, forteller Malin Rokseth Reiten, vilthelseansvarlig ved Veterinærinstituttet.** Dette er en påminnelse om at smitten ikke bare begrenser seg til fuglearter. Dyreeiere og publikum oppfordres til å være oppmerksomme, spesielt i områder der sykdommen er påvist. ## **Hvorfor varsling er viktig** Mattilsynet oppfordrer folk til å melde fra om døde eller syke fugler og ville dyr som viser tegn på sykdom. Dette er særlig viktig i områder hvor fugleinfluensa allerede er bekreftet blant fugler. Hos pattedyr kan sykdommen forårsake infeksjoner i lungene og hjernen, noe som kan føre til unormal oppførsel eller nevrologiske symptomer. Tidlig varsling kan være avgjørende for å overvåke og begrense spredningen av sykdommen. ## **Samarbeid med Folkehelseinstituttet** Veterinærinstituttet jobber tett med Folkehelseinstituttet for å overvåke fugleinfluensaen, spesielt med tanke på om viruset utvikler seg til å bli mer smittsomt mellom pattedyr. Høypatogen fugleinfluensa har tidligere vært en sykdom som primært rammer fugler, men økende tilfeller blant pattedyr vekker bekymring. Dette understreker viktigheten av overvåking og beredskap. ## **Kan dette ramme mennesker?** Selv om risikoen for smitte til mennesker anses som lav, overvåkes virusets utvikling nøye. Endringer i virusets arvestoff kan potensielt gjøre det mer tilpasset for overføring til både pattedyr og mennesker. Folkehelseinstituttet understreker at god hygiene og tiltak som å unngå direkte kontakt med syke dyr er viktige for å beskytte seg mot smitte. ## **Rammer ikke bare fugler** Med det første påviste tilfellet av fugleinfluensa hos oter i Norge, er det tydelig at sykdommen ikke lenger bare rammer fugler. Publikum oppfordres til å være årvåkne, og hunde- og katteeiere bør ta nødvendige forholdsregler. Varsling og tett samarbeid mellom ansvarlige institusjoner er avgjørende for å overvåke og begrense videre spredning av sykdommen. VG publiserte mandag en artikkel fra [NTB](https://www.vg.no/nyheter/i/3M7AlM/person-smittet-av-fugleinfluensa-i-storbritannia) som hevdet at en person i England skal ha blitt smittet av fugleinfluensa. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Folkehelseinstituttet, Fugleinfluensa, H5N5, hund, katt, Mattilsynet, oter, smitte, tromsø, veterinærinstituttet --- ### [Utrolig: Gaupe overlever med tre bein](https://fauna.no/utrolig-gaupe-overlever-med-tre-bein/) **Published:** januar 31, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Historien er bare én av mange som blir dokumentert med viltkamera. **Content:** ## **En gaupe som mangler et frambein, har blitt observert flere ganger i Østfold. Til tross for utfordringene ser den ut til å klare seg bemerkelsesverdig godt.** Den unike gaupa ble først oppdaget av et viltkamera i Våler kommune, nordøst for Moss, i juli i fjor. Senere ble den fanget opp i Vestby og igjen på to kameraer i Våler i november og desember. Til tross for å ha mistet nedre del av høyre frambein, ser gaupa ut til å klare seg overraskende bra. Ifølge forskerne har gaupa beveget seg over et område på over tohundre kvadratkilometer – noe som viser en imponerende utholdenhet. ## **Gaupa «i toppform» tross skaden** – Gaupa har kun tre fungerende bein, men ser fra bildene ut til å være i fin form. Vi vet ikke hvorfor den mangler en fot. Det kan være fra en skuddskade, skader etter påkjørsel, eller at den har satt seg fast på et vis, sier John Odden, prosjektleder i Scandcam. Prosjektet Scandcam, som drives av Norsk institutt for naturforskning (NINA), bruker viltkamera som et viktig verktøy for å overvåke store rovdyr og andre arter i Norge. Gjennom flekkemønsteret på pelsen, er forskerne relativt sikre på at gaupa hadde alle sine fire bein så sent som i 2023. ## **Overlevelse mot alle odds** Det er ikke første gang forskerne har sett dyr som overlever alvorlige skader i vill tilstand, men det er likevel et sjeldent fenomen. – Vi vet at mange ville dyr klarer seg med store skader. Det finnes eksempler på jerver og rådyr som har levd lenge med tre bein og til og med fått unger. Det er likevel oppsiktsvekkende at en spurtjeger som gaupa klarer å drepe byttedyr med bare et forbein, sier Odden. Forskerne forklarer at gaupa, som er en mester i hurtige angrep, har måttet tilpasse seg dramatisk for å kunne overleve. Hva som har skjedd med det manglende beinet, forblir uviss, men det kan ha blitt skadet av menneskelig aktivitet eller uhell i naturen. ## **Viltkameraets rolle** Historien om østfoldgaupa er bare én av mange som blir dokumentert gjennom de viltkameraene NINA har utplassert rundt om i landet. Fra gaupa i denne saken til overvåking av familiegrupper og nye arter som villsvin, spiller disse kameraene en rolle i forskningen på norsk natur. Scandcam-prosjektet, som startet i 2010, ser nå også på hvordan nettverket kan brukes til å studere flere arter i en verden påvirket av klimaendringer og menneskeskapte trusler. – Vi jobber også med å se om det store nettverket av viltkamera kan benyttes til å overvåke flere pattedyrarter i en verden som er i endring på grunn av klimaendringer og forringelse av leveområder på grunn av menneskelig aktivitet, sier Odden i NINA. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** artsobservasjoner, Gaupe, John Odden, NINA, norsk natur, Scandcam, tre bein, viltkamera, Østfold --- ### [Illusjonen om den perfekte naturen](https://fauna.no/langlesing-illusjonen-om-den-perfekte-natur/) **Published:** februar 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Mange vil ha det til at jakt og forvaltning av ville dyr i naturen er riktig og viktig, men er det egentlig en myte som bare spinner så lenge at det har blitt en sannhet? **Content:** ## **Mange vil ha det til at jakt og forvaltning av ville dyr i naturen er riktig og viktig, men er det egentlig en myte som bare spinner så lenge at det har blitt en sannhet**? ## **Av Thor Guldberg, redaktør i Fauna** *Dette er en intern kommentar, som gjenspeiler forfatterens holdninger.* I denne kommentaren vil jeg forsøke å sette jakt på elg og en manglende rovdyrbestand i perspektiv, men først og fremst elgen som jeg i denne sammenheng vil kalle et miljøproblem. Spørsmålet er om forvaltningen over tid manet fram en så stor bestand av elg at metanutslippene fra dette ville dyret bør sees på som menneskeskapte. I så fall kommer disse på toppen av de enorme utslippene som husdyrene i landbruket forårsaker, som fra sau og storfe. Ettersom elgen som ressurs forvaltes av landbruks- og matdepartementet, er det ingen ting i veien for å definere store deler av elgbestanden som et miljøproblem med enorme utslipp av metan. ## **Elgbestandens utvikling over tid** På 1960-tallet var elgbestanden relativt lav, men økende som følge av konkret forvaltning og redusert jaktpress. Det finnes ikke eksakte tall for hele landet, men bestanden var betydelig mindre enn senere tiår. På 1970-tallet fortsatte bestanden å vokse, delvis på grunn av økt tilgang til gode beiteområder på hogstflater og mindre konkurranse fra [husdyrbeiting](https://hjortevilt.no/nyheter/historisk-tilbakeblikk-fra-1978-hvordan-handterer-jegerne-veksten-i-elg-og-hjortebestanden). På 1980-tallet var elgbestanden betydelig større enn på 1960-tallet, med økt jaktuttak. Rundt 7 000–8 000 elg ble felt årlig i [denne perioden](https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/faktaside/jakt). 1990-tallet nådde elgbestanden et historisk høydepunkt i mange regioner, med svært høye tettheter i Sør- og Midt-Norge. Dette førte til økt jaktuttak og behov for strengere forvaltning. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/02/260158.jpeg)Utviklingen for elg i Norge gjennom tidend.Etter tusenårsskiftet var bestanden fortsatt høy, men begynte å stabilisere seg som følge av intensiv jakt og forvaltningstiltak. Rundt 35.000 elg ble felt årlig på landsbasis, noe som altså er en voldsom økning på fra 6.000 på 60-tallet. Fra 2010 viste elgbestanden tegn på nedgang i enkelte områder, særlig i Sør-Norge. Årsaken var overbeite og dårligere kondisjon blant dyrene. På denne tiden var det lite ulv i landet, og det var ingen naturlig kondisjon ettersom rovdyrene ikke var til stede og kunne holde god kondisjon på elgbestanden. Etter 2020 har bestanden stabilisert seg på et lavere nivå enn toppårene rundt årtusenskiftet. Dette skyldtes både naturlige reguleringsmekanismer og aktiv bestandsforvaltning. ## **Ulven om naturlig trener** Og dersom du tror at dette med ulv som naturens trener bare er tull og tøys, vil jeg hevde at du har feil. Dette er et prinsipp som er universell i all naturlig natur, der rovdyrenes jakt på bytte faktisk har mye å si for kondisjonen hos byttearter, som elg. Det blir akkurat som hos oss mennesker, vi blir ikke bare feite av å sitte i sofaen, vi får også dårligere helse av å ikke være i bevegelse. Ulven bidrar til å holde bestander av byttedyr som elg og hjort i balanse, men dersom ulven holdes nede som bestand, vil ikke denne naturlige utviklingen skje. Ved å jakte på syke, svake eller eldre individer, styrker ulven helsen til byttedyrbestandene og forhindrer overpopulasjon, noe som igjen reduserer risikoen for overbeiting og [økologisk skade](https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/derfor-trenger-vi-ulv-i-norge). ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/02/standard_Felte_elg_1970-2022-1024x652.png)Utviklingen av felte elg gjennom tidende. ## **Fremming av biologisk mangfold** Ulvens predasjon – altså at den dreper andre naturlige dyr– har en indirekte positiv effekt på andre arter og vegetasjon. Når ulven holder bestander av planteetere som hjort i sjakk, får planter og trær muligheten til å vokse tilbake. Dette skaper bedre leveområder for andre arter som bever, fugler og insekter. Et kjent eksempel er reintroduksjonen av ulv i Yellowstone nasjonalpark, hvor ulvene bidro til en «trofisk kaskade» som [gjenopprettet balansen](https://nywolf.org/2016/08/wolves-are-a-critical-keystone-species-in-a-healthy-ecosystem/) i hele økosystemet. ## **Effekter på landskap og habitater** Ved å påvirke bevegelsesmønstre og antall planteetere, kan ulver indirekte endre landskapets struktur. For eksempel kan de redusere overbeiting langs elvebredder, noe som fører til gjenvekst av vegetasjon og forbedring av vannkvalitet. Dette skaper nye habitater for mange arter. Ulvens jakt skaper matressurser for åtseletere som ravner, ørner og rever, som fjellreven – som fortsatt sliter i Skandinavia på grunn av innavl. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2022/01/nature-gd625fa8ca_1280-1024x682.jpg)Elg. Foto: Pixabay ## **Økologisk stabilitet** Fraværet av ulv kan føre til ubalanse i økosystemet, som ukontrollert vekst av hjortedyrbestander. Dette kan ha negative konsekvenser for vegetasjon, jordkvalitet og andre dyrearter. Ulvens tilstedeværelse sikrer stabilitet ved å opprettholde naturlige dynamikker i næringskjeden. ## **Betydning i norsk natur** I Norge er ulven en naturlig del av faunaen og spiller en viktig rolle i reguleringen av hjorteviltbestander. Selv om arten er kritisk truet her, er dens funksjon i økosystemet avgjørende for å bevare biologisk mangfold og økologisk integritet. Dette er det dessverre ikke alle som skjønner, eller er villige til å ta inn over seg. Ulvens rolle går langt utover dens egen eksistens; den påvirker hele økosystemets struktur og funksjon. Bevaring av ulv er derfor viktig for å opprettholde balansen i naturen. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/12/ulv-pixabay-1250-1024x699.jpg)Illustrasjonsfoto ulv. Foto: [Angela](https://pixabay.com/no/users/ambquinn-4464111/?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=7787503) fra [Pixabay](https://pixabay.com/no//?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=7787503) ## **Vekst og gradvis stabilisering** Tilbake til elgen: En konklusjon er at bestanden i Norge har gjennomgått en dramatisk vekst fra 1960-tallet til rundt år 2000, etterfulgt av en gradvis stabilisering og delvis reduksjon i nyere tid. Forvaltningen har spilt en nøkkelrolle i å balansere jaktuttak med bestandens bærekraftige utvikling. Så skal jeg driste meg til å påstå noe som vel ingen innen forvaltningen eller forskning har turt å hevde, nemlig at bestanden av elg kan ha menneskepåvirket utslipp av metangass til miljøet. At metan bidrar sterkt til oppvarming av kloden, er fakta som vi alle vet og som selv klimaskeptikere er enig i, men de sverger mest til at CO2-utslippene har mindre betydning for klimaoppvarmingen. Det får være min subjektive påstand at det samtidig er påfallende hvor lite vi hører fra klimaskeptikere for tiden. ## **Natur og unaturlig natur** Dersom det er riktig at vi i Norge hadde en mer naturlig natur i 1960, enn det vi har i dag, er det åpenbart at den store økningen i elgbestanden er menneskeskapt. Dermed må også utslippene som den unaturlige høye bestanden gir, ved fravær av blant annet ulv, kunne regnes som menneskeskapte. Det er i alle fall sterkt påvirket av mennesket. Det bør derfor være et mål å gjenskape en naturlig elgbestand, slik at vår natur bidrar mindre til klimaoppvarmingen enn i dag. Elgen har dessuten fått bedre levekår fordi den spiser sekundærveksts i skogen, som er et resultat av flatehogst. Der popper løvskogen ofte opp i stort monn, og er et ettertraktet matfat. Denne tilstanden er også et resultat av moderne og maskinell hogst, og er dermed menneskeskapt. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/02/fig-2001-02-21-01.gif)Antall felte elg 1952 til 2000. ## **Klimagassutslipp fra elg** Elgen og sauen har ulike klimapåvirkninger, og det er utfordrende å sammenligne dem direkte fordi de har forskjellige roller i økosystemet, med ulike utslippsprofiler. Elgen er en vill drøvtygger som slipper ut metan gjennom fordøyelsen. En elg kan årlig slippe ut rundt 100 kg metan, som tilsvarer omtrent 2,5 tonn CO₂-ekvivalenter. Dette er noe [elgforsker og elgjeger Reidar Andersen](https://www.forskning.no/ressursokonomi-ntnu-klima/skyt-en-elg-skaff-en-klimakvote/997406) allerede i 2007 raljerte over. 2,5 tonn CO₂-ekvivalenter er betydelig, men elgens utslipp regnes vanligvis ikke som menneskeskapte fordi den lever naturlig i økosystemet uten direkte påvirkning fra landbruk eller fôrproduksjon. Elgens diett består hovedsakelig av kvister, blader og lyng, noe som skiller den fra husdyr som sau og storfe. Likevel vi jeg påstå at mye av veksten i elgbestanden er menneskeskapt, og at dette utslippet derfor også bør inn i miljøregnskapet. ## **Sauen er versting** Sauen er for lenge siden erklært som noe av det verste vi han holde på med, når det gjelder å bidra til oppvarmingen av jordkloden. Elgen har også store utslipp, men mange betrakter disse utslippene som naturlige, altså ikke menneskeskapte. Sammenligner vi med sauen, er den også drøvtygger og produserer metan, mye metan. Den blir omtalt som den verste av de verste, med enorme utslipp av klimagasser sammenlignet med mange andre matvarer. Utslippsintensiteten for norsk sau varierer mellom 16 og 26 kg CO₂-ekvivalenter per kilo slaktevekt, avhengig av [produksjonsforholdene](https://www.perplexity.ai/search/kan-pattedyret-elgen-vaere-en-MNDi16z4RWCWVTv3uBE2bA#:~:text=avhengig%20av%20produksjonsforholdene-,3,-.%20Sauen%20bidrar). Dersom vi tar utgangspunkt i at gjennomsnitt for voksen sau er 40 til 45 kilo, , snakker vi om et utslipp på 1.170 CO₂-ekvivalenter per dyr. Dersom vi tar utgangspunkt i nærmere én million vinterfora sauer, og legger på litt for lammene, snakker vi kanskje om 500.000 tonn CO₂-ekvivalenter per år bare fra sau i Norge. Da har vi regnet 20.000 tonn sauekjøtt. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/04/sau-lam-pixabay-1250-1024x553.webp)Illustrasjonsfoto, lam på innmark. Foto: [Jim](https://pixabay.com/users/iqsphotography-19058093/?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=8106018) from [Pixabay](https://pixabay.com//?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=8106018) Elgen kan derfor ikke direkte kalles en «klimaversting» sammenlignet med sau fordi dens utslipp ikke regnes som menneskeskapte. Situasjonen ville være en annen dersom man sier at de gode forholdene for elgen er menneskeskapte, og derfor bør inn i klimaregnskapet. Dersom norsk politikk fortsetter å legge opp til å opprettholde en stor elgbestand som en profitabel næring, kan dette ha flere konsekvenser for klima, økonomi og naturforvaltning, vil mange kunne si. ## **Økonomiske og samfunnsmessige fordeler** Elgjakt er samtidig en betydelig økonomisk ressurs i Norge. Den genererer årlige inntekter på over én milliard kroner gjennom jaktavgifter, salg av jaktlisenser, overnatting, matservering og annet jaktrelatert forbruk. I tillegg skaper elgjakt arbeidsplasser i distriktene og bidrar til lokal verdiskaping. For mange grunneiere utgjør jaktinntektene en viktig del av økonomien, og elgkjøtt representerer også en [verdifull ressurs](https://www.statskog.no/nyheter/milliardverdier-i-elgjakta). Spørsmålet her blir om noen har regnet på hva en stor ulvebestand kan bety for enda flere turister til Norge, gjennom satsing på rovdyrturisme. Alt for få bønder og skogeiere har tenkt hvordan dette kan slå inn i positive inntekter. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2020/08/moose-calf-4722745_1280-1024x682.jpg)Bildet er tatt av [Klaus Reiser](https://pixabay.com/no/users/Sommerland-6877379/?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=4722745) fra [Pixabay](https://pixabay.com/no/?utm_source=link-attribution&utm_medium=referral&utm_campaign=image&utm_content=4722745) Elgjakt har også kulturell verdi. Den styrker fellesskapet i lokalsamfunn og er en del av norsk friluftslivstradisjon. Mange deltar i jakten ikke bare for kjøttets skyld, men også for naturopplevelsen og det sosiale aspektet. Likevel er det fortsatt gode grunner til å stille spørsmål ved den store elgbestanden. De som har hatt tid til å følge med en stund, kan huske skogeiere i et intervju snakker om elgen som et problem på grunn av beiteskader på skogen. De ville selvfølgelig ha erstatning fra staten. I det neste intervjuet argumenterer de for økte elgbestander for å få økte inntekter fra jakt. Forstå det den som kan. For ikke å snakke om dette: Folk blir skadet og drept i trafikken, blant annet på grunn av økte bestander av hjort og elg. For myndighetene er det gratis med mer ulv i skogen, framfor å betale store summer til mer eller mindre dyktige ulvejegere for å oppnå det motsatte. Det store spørsmålet er hvorfor ulven ikke blir sett på som en ressurs, og det håper jeg at du som leser kan kommentere i en e-post til meg: respons@fauna.no. Svarene vil jeg vurdere å bruke i en senere artikkel. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Jakt & fiske, Miljø, Naturvern, Nyheter, Pattedyr, Rovdyr **Stikkord:** Biologisk mangfold, Bærekraft, Elg, Hjortevilt, Jakt, klima, metanutslipp, Miljøproblem, Naturforvaltning, norsk natur, rovdyr, rovdyrturisme, sauehold, trafikkulykker, trofisk kaskade, Turisme, ulv, ulvebestand, økologi --- ### [Ulvejeger bommet på tre av fire skudd – på kloss hold](https://fauna.no/ulvejeger-bommet-pa-tre-av-fire-skudd-pa-kloss-hold/) **Published:** mars 19, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Få ulver ble skutt under lisensjakta denne vinteren, men skuddplassrapportene viser at det fortsatt er dårlig jaktmoral eller manglende jaktkunnskaper blant de som deltar på desimeringen av norske ulver. **Content:** ## **En av rapportene fra vinterens lisensjakt på ulv viser at en jeger klarte å bomme på ulven som sto så nært som 35 meter unna, selv om ulven sto helt i ro.** Ifølge et kontrollskjema datert 22. januar 2025 ble en ulv påskutt i Elverum klokka 15:00 om ettermiddagen. I jaktlaget avfyrte skytter nummer 1 ett skudd, men med rifla klarte han ikke å treffe ulven på 35 meters [skuddhold](https://www.njff.no/oslo/oslo/aktuelt/kom-i-gang-med-jaktfelt/Ballistikk%20for%20jakt%20og%20jaktfelt.pdf/_/attachment/inline/27e3abfb-cdd6-405e-abcd-85efb3950598:a6513ff1beaabd83ab9f97a7671197c8ed059b80/Ballistikk%20for%20jakt%20og%20jaktfelt.pdf). Samme dag klokka 14:15 hadde samme skytteren fyrt av tre skudd mot en ulv på 49 meters avstand i Elverum kommune. Denne gangen var det brukt flaggliner. Det var også sporsnø i området. Ulven hadde falt akkurat der den ble skutt, da ett av tre skudd traff dyret som sto i ro. Ulven var ifølge SNOs kontrollskjema en skuttvinkel skrått bakfra. Denne jegeren bommet altså på to av tre skudd fra rifla. Ifølte skuddplasskontrollen ble det fylt ut to skjemaer for samme hendelsen. Den ene skjedde som nevnt klokka 14:15 og klokka 15:00 om ettermiddagen. De to skuddplasskontrollene er gjort for samme hendelse, men samtidig resulterte den første påskytingen med felling, mens den andre ikke resulterte i felling. Det går av skjemaene ikke fram om det var den samme ulven som var påskutt i de to tilfellene. > [– Vi ser altfor mye dårlig skyting mot rovdyr](https://fauna.no/vi-ser-altfor-mye-darlig-skyting-mot-rovdyr-sier-sno-ekspert/) ## **Seks skuddplasskontroller** Fauna.no har fra Statens naturoppsyn fått innsyn i til sammen seks skuddplasskontroller. Fem av rapportene viser at ulv ble skutt, mens den ene altså endre med helbom på 35 meters hold. En annen skuddplasskontroll datert 2. januar 2025 klokka 15:30 viser at en skytter i Rendalen avfyrte tre skudd mot en ulv som sto i ro. Alle skuddene traff ulven, men det går ikke fram hvilke deler av dyret som ble truffet. Skuddavstanden var 59 meter, men på tross av tre treff klarte ulven å flykte hele 88 meter før den ikke lenger klarte å bevege seg. Dette tyder på at det ikke var ett avgjørende skudd som drepte ulven, men tre skudd som har truffet ulike steder på kroppen. Denne ulven ble skutt skrått forfra, mens det ideelle er å skyte når dyret har hele siden mot jegeren. Ulven ble skutt etter sporing og postering, uten bruk av flaggliner eller andre hjelpemidler. > [Sjokkerende rapport, dette er hovedtrekkene](https://fauna.no/sjokkerende-rapport-her-er-hovedtrekkene/) ## **Skjøt ulven på 16 meters avstand** En langt bedre jaktprestasjon sto en jeger for i en annen del av Elverum. Skuddavstand fra jeger til ulven var bare 16 meter. Det er alltid vanskelig å sikte på så kort hold, ettersom riflene ofte er innstilt mot lengre hold. Denne ulven ble imidlertid skutt rett forfra, som ofte er den minst gunstige vinkelen å skyte et pattedyr på, bortsett fra bakfra. Denne ulven falt imidlertid i bakken der den ble skutt, uten at den klarte å flykte. Da denne ulven ble skutt og drept, ble det kun avfyrt ett skudd – som tydeligvis var dødelig. I nok et tilfelle ble en ulv skutt med rifle på 41 meters avstand. Det ble avfyrt to skudd som begge traff ulven. Dyret falt der den ble skutt. Dette dyret ble skutt fra siden, som er det sikreste utgangspunktet for å gjennomføre forsvarlig jaktpraksis. Den siste rapporten viser at det ble skutt ett skudd på 115 meters avstand. Ulven ble ifølge rapporten funnet bare tre meter fra der den ble skutt. Mange vil si at skuddavstanden er alt for lang, så enten er det snakk om en dyktig eller heldig jeger. Dette dyret ble skutt skrått forfra. Det ble brukt flaggliner under denne jakta, og ulven gikk rolig da den ble skutt og drept av jegeren. > [Ulvejeger skjøt fire skudd og bommet på alle](https://fauna.no/ulvejeger-skjot-fire-skudd-og-bommet-pa-alle/) ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/03/sno-kart-bomskudd-elverum-1250-1-1024x553.jpg)Det var her øst for Storberget i Elverum en av ulvene ble felt under lisensjakta i januar 2025. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Jakt & fiske, Nyheter, Pattedyr, Rovdyr **Stikkord:** bomskudd, elverum, Jakt, jaktlag, jaktrapport, Lisensjakt, rifleskyting, rovdyr, skuddplasskontroll, skyting, SNO, ulv, viltforvaltning, viltjakt --- ### [Det var noe spesielt med hvitkinngåsa](https://fauna.no/det-var-noe-spesielt-med-hvitkinngas-i-rogaland/) **Published:** april 10, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Dette kan ramme flere dyrearter. **Content:** ## **Etter et år uten påvisninger av den farlige H5N1-varianten av fugleinfluensavirus i Norge, ble den dominerende europeiske varianten nylig oppdaget hos en hvitkinngås i Rogaland.** **Veterinærinstituttet advarer nå om økt risiko for smitte blant andefugler som gjess og svaner i vår, og oppfordrer til skjerpet smittevern i fjørfehold over hele landet.** ## **Ny virusvariant påvist** I februar ble en ny variant av fugleinfluensaviruset H5N1 oppdaget i Norge for første gang. Viruset ble funnet hos en syk hvitkinngås i Rogaland, og senere også hos en vandrefalk fra samme område og en tundragås i Vestland i mars. Dette representerer en ny introduksjon av smitte til landet, etter at Norge har vært fri for denne virusvarianten i et helt år. Fugleinfluensakoordinator og virolog ved Veterinærinstituttet, Ragnhild Tønnessen, forklarer at den nye varianten har spesielle egenskaper. – Basert på smittesituasjonen i Europa må vi forvente at viltlevende andefugler som gjess og svaner vil kunne ha økt risiko for smitte i vår. Måker og rovfugl er også utsatt for H5N1-viruset som nå sirkulerer, sier Tønnessen. ## **Rolig situasjon sammenlignet med USA** Ifølge Veterinærinstituttets ferske statusrapport har smittesituasjonen for fugleinfluensa i Norge og Europa vært relativt rolig de siste månedene. Dette står i sterk kontrast til situasjonen i USA, som har opplevd omfattende smittespredning blant villfugl, fjørfe og melkekyr. Den europeiske varianten av H5N1-viruset som nå dominerer i Europa er forskjellig fra virusene som har forårsaket utbrudd i USA. I Norge ble det i fjor høst påvist fugleinfluensavirus av typen H5N5 hos rovfugl, måker, kråker, ei gaupe og en oter i nordlige deler av landet, samt i et hobbyfjørfehold i Trøndelag. Det har imidlertid ikke vært nye påvisninger av H5N5 siden begynnelsen av desember. ## **Skjerpet smittevern nødvendig** Med fugletrekket i full gang oppfordrer Veterinærinstituttet til økt fokus på smittevern i fjørfehold over hele landet i tiden fremover. Spesielt utsatt er fjørfetette områder omgitt av våtmark, hvor trekkfugler ofte stopper på vei til sine hekkeområder. **– De utbruddene vi har hatt av fugleinfluensa i kommersielle fjørfehold i Norge har vært i Rogaland. Derfor bør man spesielt i denne regionen ha fokus på smittevern i fjørfeholdene til enhver tid. Men kommersielle fjørfehold i hele landet bør gå gjennom biosikkerhetsrutinene sine jevnlig. Også resten av næringen, forvaltningen og vi som støtter forvaltningen bør ha god beredskap for håndteringen av større utbrudd blant fugl, sier Tønnessen.** ## **Smitte til nye dyrearter** En urovekkende utvikling er at fugleinfluensa nå også påvises hos flere pattedyrarter. I mars ble fugleinfluensa påvist hos en sau i Storbritannia etter smitte med H5N1 fra holdte fugler på samme gård. Dette er den første påvisningen hos drøvtyggere i Europa. Tønnessen forklarer at selv om dette var et enkelttilfelle, viser det at vi må være årvåkne for smitte til slike dyr, også i andre land. – For ett år siden ble fugleinfluensa av typen H5N1 påvist hos melkekyr i USA, og utbruddet vedvarer. Ellers i verden er det påvist flere nye tilfeller av fugleinfluensa hos andre typer pattedyr som katter, seler, rever og gnagere, og nylig ble H5N1 påvist hos gråsel i Storbritannia. Veterinærinstituttet anbefaler fortsatt årvåkenhet for smitte til viltlevende og tamme pattedyr, spesielt ved utbrudd av fugleinfluensa hos fjørfe eller villfugl, sier hun. ## **Situasjonen i Europa og USA** Antallet påvisninger av fugleinfluensa hos fugl i Europa fra oktober 2024 til april 2025 viste en liten oppgang sammenlignet med samme periode året før, viser statusrapporten fra instituttet. Nivået var likevel lavere enn i sesongene 2021-2022 og 2023-2024, da utbruddstallene i Europa var rekordhøye. I USA har situasjonen vært langt mer alvorlig. Det store antallet utbrudd hos fjørfe har ført til eggmangel i butikkene, og utbruddet blant melkekyr pågår fortsatt. Per 2. april var 996 besetninger fra 17 stater rammet, med flest nye tilfeller på vestkysten av USA. To ulike virusvarianter av H5N1 er funnet blant storfe etter flere uavhengige episoder med smitte fra villfugl. Disse er forskjellige fra virusene i Europa. Også i USA er det sett smitte til flere pattedyrarter, blant annet katter som er smittet etter inntak av rå melk fra smittede kyr. Veterinærinstituttet oppfordrer til årvåkenhet for smitte av fugleinfluensa til andre dyrearter. Testing bør vurderes ved funn av syke eller døde katter, rever, mink, smågnagere, kråkefugl, rovfugl eller gårdsdyr i nærheten av lokaliteter med utbrudd hos villfugl eller fjørfe. **Kategorier:** fauna+, Fugler, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** andefugler, Fugleinfluensa, Fugletrekk, H5N1, melkekyr, Pattedyr, sau, Smittevern, veterinærinstituttet --- ### [Slik kan du redde livet til piggsvin](https://fauna.no/slik-kan-du-redde-livet-til-piggsvin/) **Published:** mai 12, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Eksperter advarer nå mot farene som truer pinnsvinene. **Content:** ## **Med våren i full gang, er det mange pinnsvin som våkner fra vinterdvalen. Men hagearbeid og bråtebrenning kan være dødelig for de små piggete dyrene. Eksperter advarer nå mot farene som truer pinnsvinene i vår.** Våren er en farlig tid for pinnsvin. Mange av dem søker ly i løv- og kvistbunker som folk ofte brenner opp under vårrengjøringen av hagen. – Var forsiktig både når du skal rydde i hekken og brenne på tomten nå under våren. Det er langt fra sikkert at pinnsvinene flykter om det brenner i haugen de sover i, sier Jessica Ångström, dyre- og naturekspert i WWF Sverige. Allerede nå har flere brannskadede pinnsvin blitt tatt hånd om. Et av stedene som tar imot skadede pinnsvin er Kottebyns Viltrehabilitering i Blekinge. – Pinnsvin som har blitt skadet av ild er ofte i veldig dårlig tilstand, med alvorlige brannskader, sprukken hud og sotete kropper. Disse dyrene lider av intens smerte og sjokk, i mange tilfeller er de så alvorlig skadet at avliving er den eneste løsningen, sier Cecilia Ockedal, viltrehabiliterer ved Kottebyns Viltrehabilitering. ## **Mangler fluktinstinkt** En av grunnene til at pinnsvin er spesielt utsatt for skader er deres manglende evne til å flykte fra fare. – Pinnsvin er sårbare for ulykker da de mangler en naturlig fluktadferd. Ved fare ruller de seg ofte sammen og stoler på piggene sine for å beskytte seg, noe som gjør at de ikke unngår farer som trafikk eller andre trusler, sier Cecilia Ockedal. Dette gjør at pinnsvin ofte blir ofre for både bråtebrann og hageredskaper som gressklippere, hekksakser og kanttrimmere. ## **Slik beskytter du pinnsvinene** Hvis du må brenne kvist og løv, er det viktig å undersøke haugen nøye først og flytte den til et annet sted før du tenner på. – Her gjelder det å være veldig forsiktig. Spesielt om man vet at man pleier å ha pinnsvin i hagen sin. Pinnsvin er oftest mest aktive i skumringen, så risikoen for å bli skadet av robotgressklippere minsker om man kjører den på dagtid, sier Jessica Ångström. Ekspertene anbefaler at man i stedet for å brenne opp kvist og løv, kan bruke det til å fremme det biologiske mangfoldet i hagen. – Om man har en liten bortgjemt plass i hagen er kvist- og løvhauger fantastiske steder for mange dyr. Vil man gjøre noe kreativt med kvisten kan man bygge et kvist-gjerde, sier Jessica Ångström. ## **Pinnsvinets år** I Norge finnes pinnsvin fra sør i landet og nordover til midt i Nordland. Arten har eksistert i mer enn 30 millioner år og er et av verdens eldste nålevende pattedyr. Dessverre er bestanden av pinnsvin i Europa på vei nedover. Opp til 60 prosent av pinnsvinene dør i løpet av sitt første leveår, og menneskelig aktivitet er en av de største truslene. Pinnsvin er nattdyr, og de skal ikke være ute om dagen. Hvis du ser et pinnsvin ute på dagtid, er det ofte et tegn på at dyret er sykt eller skadet og trenger hjelp. ## Husk dette når du vårrydder hagen - Unngå å brenne løv- og kvistbunker. Hvis du må brenne, sjekk nøye at ingen pinnsvin har søkt ly i haugen. - I stedet for å brenne, bygg et fint kvist-gjerde av hageavfallet ditt. Eller enda bedre – spar løv- og kvistbunker, som kan bli egnede boplasser for blant annet pinnsvin. - Vær forsiktig med alle skjærende redskaper, særlig når du rydder i tette busker og hekker. - Sett ut en skål med vann til alle tørste dyr. Våren er ofte en tørr årstid. - Hvis du har basseng på tomten – sørg for at det er tildekket hele året så dyr ikke faller i og ikke kan komme seg opp. - Bruk aldri robotgressklippere om natten, da pinnsvin er mest aktive. - Gi aldri pinnsvin melk – de er laktoseintolerante og kan dø av dehydrering. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Naturvern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Biologisk mangfold, brannskader, bråtebrann, Dyrevern, hagearbeid, hageredskaper, pinnsvin, robotgressklippere, vår, WWF --- ### [Håper å redde halvparten av disse pattedyrene](https://fauna.no/haper-a-redde-halvparten-av-nisene/) **Published:** oktober 17, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Halvparten av nisene kan reddes med ny teknologi. **Content:** ## Ny forskning tyder på at bruk av pingere kan redusere bifangst av niser i Vestfjorden med 35 prosent, og kan komme opp i 50 prosent. Etter at akustiske alarmer, også kjent som pingere, ble påbudt i garnfiske i Vestfjorden, ser man nå positive resultater. Foreløpige analyser indikerer en reduksjon i bifangst av niser på 35 prosent, ifølge Havforskningsinstituttet. Dette gir nytt håp for norsk fiskerinæring, som potensielt kan bli rammet av strengere importregler fra USA, skriver HI-forskerne Arne Bjørge og André Moan i Fiskeribladet. ## Fra problemer til forbedringer Tidligere rapporter viste at fiskere opplevde flere utfordringer med pingere, fra vanninntrenging til tekniske feil. Disse problemene er nå i stor grad løst takket være oppfinnsomme løsninger fra fiskere og raske tilpasninger fra produsenter. ## Potensiell innvirkning på import USA planlegger å stramme inn importregler for fisk og fiskeprodukter fra land som ikke begrenser bifangst av sjøpattedyr i samme grad som dem selv. De nye reglene vil tre i kraft fra 1. januar 2024 og kunne ha konsekvenser for norsk fiskerinæring dersom bifangsttallene ikke forbedres. ## Viktig med høy etterlevelse Data fra inspeksjoner viser at etterlevelsen av pingerpåbudet ligger på rundt 64 prosent. Dersom denne andelen øker, kan man forvente en enda større reduksjon i bifangst. Med en etterlevelse på 90 prosent, kan bifangsten i Vestfjorden reduseres med opptil 50 prosent. ## Veien videre For å styrke dataene vil Havforskningsinstituttet, i samarbeid med Fiskeridirektoratet og Fiskarlaget, iverksette nye tiltak i 2024. Dette inkluderer ytterligere datainnsamling fra et utvalg av skreifiskere i Vestfjorden. God dokumentasjon vil være avgjørende for å unngå potensielle handelsrestriksjoner fra USA. En ytterligere reduksjon i bifangst vil også ha positive dyrevelferdsmessige konsekvenser. **Kategorier:** Marin natur, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** dyrevelferd, Forskning, Havforskningsinstituttet --- ### [Høyeste giftnivå målt i europeiske pattedyr](https://fauna.no/blant-hoyeste-giftniva-malt-i-europeiske-pattedyr/) **Published:** desember 19, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Gift i skogsmus kan få konsekvenser for rovdyr, viser undersøkelse. **Content:** ## **Svenske forskere har oppdaget forhøyede nivåer av per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) i pattedyr, sopp, bær og jord på Frösön i Jämtland, drøyt 25 mil fra Trondheim.** Dette er den første store studien i Sverige som ser på disse stoffene i det terrestriske miljøet, gjennomført av Sveriges landbruksuniversitet. Resultatene viser at nivåene er forhøyede i de fleste av organismene det er tatt prøver av, men nivåene er under grenseverdiene fastsatt av det svenske Livsmedelsverket for enkelte matvarer. ## **Usikre konsekvenser** Universitetet vet ikke sikkert om funnene vil få noen konsekvenser, fordi dette ikke er studert. De opplyser imidlertid at det er grunn til å anta at dyrenes helse også påvirkes. Personer som får i seg høye nivåer av PFAS kan for eksempel få kreft, problemer med å få barn og nedsatt immunforsvar, noe som kan øke risikoen for infeksjonssykdommer. Det er sannsynlig at PFAS kan ha samme effekt på dyr, men det kan også være andre effekter som vi ikke vet om i dag. Nivåene forskerne fant i for eksempel sopp er bekymringsfull. Samfunnet vet ikke så mye om nøyaktig hvordan disse stoffene påvirker dyrelivet og økosystemene, men at de har innvirkning og er vedvarende. **Skogsmus er av stor betydning for økosystemene og er hovednæring for en rekke større rovdyr.** ## **Hva har blitt målt?** SLU har undersøkt forekomsten av PFAS i jord, blek tornesopp, bringebær, blåbær, tyttebær, skogsmus, hjort og elg fra ulike steder på Frösön i Jämtland. Dette er den første store studien i Sverige som ser på disse stoffene i det terrestriske miljøet. Prøvene som ble tatt ble sammenlignet for jord, sopp og bær med prøver fra et utvalgt kontrollområde like utenfor Umeå. Feltprøvetakingen ble utført i perioden 2021–2022. ## **Hvordan ser resultatene ut?** Frauke Ecke, universitetslektor ved SLU og professor ved Universitetet i Helsinki, opplyser at prøver fra muskelmassen hos hovdyr var under grenseverdiene fastsatt av Livsmedelsverket. En muskelprøve fra et rådyr var imidlertid nær grenseverdien. Grenseverdien for PFOS i innmat ble overskredet i leverprøver fra to rådyr. Hos de ville dyrene var nivåene, som forventet, høyere i dyrenes lever, sammenlignet med andre organer og vev. Konsentrasjonene av PFAS målt i skogsmusene er blant de høyeste som noen gang er målt i europeiske pattedyr. ## **Hva er PFAS** Lutz Ahrens, professor ved SLU, forklarer at PFAS omfatter en gruppe på i dag over 10.000 høyfluorerte stoffer og representerer industrielt produserte kjemikalier. Deres vann-, fett- og smussavvisende egenskaper har ført til brede bruksområder, inkludert brannskum, skivoks, hudpleieprodukter og klærimpregnering. Deres kjemiske egenskaper gjør at de er vanskelige å bryte ned, hvor persistensen øker med lengden på karbonkjedene. En rekke PFAS-stoffer har påviste helseeffekter, inkludert svekket immunforsvar og å være reproduksjonsforstyrrende og kreftfremkallende. **Kategorier:** Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** dyreliv, Forskning, Forurensning, Frösön, helseeffekter, Jämtland, kjemikalier, PFAS, SLU, sverige, Økosystemer --- ### [Fugleinfluensa sprer seg til pattedyr](https://fauna.no/fugleinfluensa-sprer-seg-til-pattedyr/) **Published:** januar 15, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fugleinfluensa har for første gang spredd seg til pattedyr. **Content:** ## **For første gang er det bekreftet tilfeller av høy patogen fugleinfluensa (HPAI) i pattedyr på sub-Antarktis.** **Sykdommen er oppdaget i elefant- og pelssel på øya Sør-Georgia av eksperter fra det ledende [Animal Plant Health Agency (APHA) i Storbrittania](https://www.gov.uk/government/news/bird-flu-found-in-mammals-in-the-sub-antarctic-for-the-first-time).** Tilstedeværelsen av HPAI ble bekreftet for første gang i pattedyr på sub-Antarktis torsdag 11. januar. APHA har, i samarbeid med regjeringen i Sør-Georgia, Sør-Sandwichøyene og British Antarctic Survey, vært i frontlinjen for testing av fugleinfluensa i pattedyr i denne sub-Antarktiske regionen siden det først ble mistenkt i fjor. ## **Sør-Georgia og fugleinfluensa** Sør-Georgia er et britisk oversjøisk territorium beliggende i Sør-Atlanteren, omtrent 1000 km sørøst for Falklandsøyene, og er kun tilgjengelig med skip. Øya har noen av de mest overvåkede sjøfuglkoloniene i verden, noe som gir forskere og naturvernere indikatorer på endringer. HPAI ble først mistenkt på Bird Island utenfor nordvestkysten av Sør-Georgia i oktober 2023 etter dødsfall av flere brunskua. Sekvensanalyse fra infiserte fugler viser at viruset mest sannsynlig har blitt introdusert gjennom trekkfuglbevegelse fra Sør-Amerika. ## **Innsamling av prøver** Dr. Marco Falchieri fra Influenza and Avian Virology teamet tilbrakte tre uker i den sub-Antarktiske regionen og besøkte de berørte øyene ombord på Royal Navy-fartøyet HMS Forth. Han samlet prøver fra døde pattedyr, inkludert elefantsel, og fugler. Etter testing og sekvensering ved APHA’s laboratorium i Weybridge, har prøvene testet positivt for HPAI H5N1 i elefantsel, pelssel, brunskua, kelpmåker og antarktisk terne. ## **Ingen økt risiko for mennesker** Tilgjengelige genomiske overvåkningsdata fortsetter å antyde at det ikke har vært utbredt tilpasning av viruset hos pattedyr. Det er ingen økt risiko for menneskers helse, og risikoen for menneskelig infeksjon med H5N1 er fortsatt svært lav. Professor Ian Brown, APHA’s direktør for vitenskapelige tjenester, sier følgende i pressemeldingen: – Gitt at Antarktis er et så unikt og spesielt biologisk mangfoldig, er det trist og bekymringsfullt å se sykdommen spre seg til pattedyr i regionen. **Kategorier:** Naturvern, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Antarktis, APHA, Biologisk mangfold, elefantsel, Fugleinfluensa, H5N1, HMS Forth, HPAI, Ian Brown, Pattedyr, pelssel, sub-Antarktis, Sør-Georgia --- ### [Sjokktall fra forskerne: 15.000 sjøpattedyr kan slaktes](https://fauna.no/sjokktall-fra-forskerne-15-000-sjopattedyr-kan-drepes/) **Published:** desember 18, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Havforskningsinstituttet anbefaler drastisk økning i kvoter for sjøpattedyr i 2025. **Content:** ## **Havforskningsinstituttet anbefaler drastisk økning i kvoter for sjøpattedyr i 2025.** **Alvorlige kutt i forskning og overvåkning vekker stor bekymring blant eksperter. Flere bestander er allerede kraftig redusert, og situasjonen kan forverres ytterligere.** Sjøpattedyrutvalget har nylig gitt sin tilslutning til Havforskningsinstituttets kvoteråd for 2025, og tallene vekker stor bekymring blant miljøvernere og forskere. Totalt anbefales det at nærmere 15.000 sjøpattedyr kan fangstes eller jaktes på neste år. Dette inkluderer 1.406 vågehval, 12.725 grønlandssel i Vestisen, 60 havert i Finnmark og 446 steinkobber fordelt på fylkesvise kvoter. Disse tallene representerer en betydelig økning sammenlignet med tidligere år og har utløst en debatt om bærekraften i norsk sjøpattedyrforvaltning. ## **Alvorlige konsekvenser** Årets rapport fra Sjøpattedyrutvalget avdekker at omfattende innsparinger og kostnadskutt hos Havforskningsinstituttet får alvorlige følger for forskning, overvåkning og forvaltning av flere viktige sjøpattedyrarter. Utvalget uttrykker stor bekymring for at overvåkningen av bestander som allerede regnes som datafattige nå utsettes for ytterligere kutt. Dette kan føre til at man mister verdifull informasjon om bestandenes tilstand og utvikling, noe som er avgjørende for en forsvarlig forvaltning. **– Totaliteten av planlagte innsparingstiltak i Havforskningsinstituttet gir et dystert bilde av norsk sjøpattedyrforskning i 2025, spesielt sett i sammenheng med at menneskelige påvirkning av det marine miljøet er sterkt økende. Sjøpattedyrutvalgets anbefalinger i årets rapport retter seg hovedsakelig mot utfordringene relatert til manglende forskningsressurser, heter det i [rapporten]().** > [Historisk lave tall, pattedyr forlater](https://fauna.no/historisk-lave-tall-pattedyrene-forlater-norge/) ## **Manglende kunnskap om bestandenes tilstand** Utvalget påpeker at det er svært uheldig at visuelle hvaltellinger kuttes ut før et fullgodt alternativ er på plass. Dette vil få alvorlige konsekvenser for innsamling av data om utbredelse og tallrikhet for både vågehval og andre hvalarter. Uten denne informasjonen blir det vanskelig å vurdere bestandenes helsetilstand og fastsette bærekraftige kvoter. Det anbefales også at det bevilges ressurser til å undersøke årsaken til den dramatiske nedgangen i den norske havertbestanden. Bestanden er nå nede på nesten 50% av det politisk vedtatte nivået på nasjonal basis, noe som vekker stor bekymring blant forskere og miljøvernorganisasjoner. > [Store hvalparasitter går løs på selene](https://fauna.no/store-hvalparasitter-gar-los-pa-selene/) ## **Bekymring for bifangst** Utvalget uttrykker også alvorlig bekymring for manglende kunnskap om bifangst av sjøpattedyr, spesielt nise, steinkobbe og havert, i fiskeriene. Dette er ikke bare et problem for artenes overlevelse, men kan også få økonomiske konsekvenser for norsk fiskerinæring. Kunnskapen om bifangst er blant annet viktig i forbindelse med kommende importrestriksjoner fra USA knyttet til MMPA-lovgivningen (Marine Mammal Protection Act). ## **Behov for økte ressurser** For å møte utfordringene anbefaler utvalget at det bevilges ressurser til å utvikle og implementere nye metoder for bestandsovervåkning. Dette inkluderer bruk av moderne teknologi som droner, satellittovervåkning og akustiske sensorer for å samle inn data om hvalenes bevegelser og atferd. Slike metoder kan potensielt gi mer nøyaktige og kostnadseffektive resultater enn tradisjonelle visuelle tellinger. Utvalget understreker også viktigheten av internasjonalt samarbeid for å få en helhetlig forståelse av sjøpattedyrenes bevegelser og økosystemenes tilstand. Mange av artene beveger seg over store avstander og krysser landegrenser, noe som krever en koordinert innsats for effektiv overvåkning og forvaltning. > [Selfangst: Usikker fremtid for grønlandssel og havert](https://fauna.no/selfangst-usikker-fremtid-for-gronlandssel-og-havert/) **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Marin natur, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** bærekraftig forvaltning, forskningsfinansiering, Havforskningsinstituttet, hvalfangst, kvoteråd, Miljøvern, sjøpattedyr --- ### [Historisk lave tall, pattedyr forlater](https://fauna.no/historisk-lave-tall-pattedyrene-forlater-norge/) **Published:** desember 18, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Samtidig øker interessen for å utvikle nye metoder for overvåking av bestanden. **Content:** ## **Vågehvalfangsten i 2024 endte med historisk lave tall, og forflytning av hvalene østover skaper betydelige utfordringer. Samtidig øker interessen for å utvikle nye metoder for overvåking av bestanden.** Vågehvalfangsten i 2024 var den laveste registrert siden 1996, med kun 415 dyr fanget i norske fangstområder. Dette er en drastisk nedgang sammenlignet med de siste årenes gjennomsnitt på 537 dyr. Ifølge Hiroko Solvang, som har fulgt fangstsesongen nøye, skyldes nedgangen både en forflytning av vågehvalbestanden mot øst og mangel på tilgang til russiske fangstområder. Hovedtyngden av årets fangst ble tatt i Øst-Finnmark og Varangerområdet (EB), som utgjorde 65 prosent av hele fangsten. Tidligere dominerende områder som Svalbard sto i år for kun 17 prosent, en betydelig reduksjon fra tidligere år. > [Store hvalparasitter går løs på selene](https://fauna.no/store-hvalparasitter-gar-los-pa-selene/) ## **Russiske områder** En av hovedutfordringene for norske fangstfolk er at vågehvalen i økende grad har forflyttet seg inn i områder som ligger utenfor Norges økonomiske sone. Dette gjelder særlig russiske farvann i Barentshavet, hvor norske fartøy ikke har fangstadgang. Den internasjonale situasjonen gjør dette til en stadig større barriere for fangstnæringen. – Vågehvalens økte utbredelse i østlige områder kompliserer situasjonen for norske fangere. Mangelen på internasjonalt samarbeid og adgang til russisk økonomisk sone setter begrensninger for årets fangstresultater, forklarer Solvang. ## **Færre båter** Til tross for utfordringene, var det 12 båter som meldte seg på årets fangstsesong, hvorav 11 faktisk dro ut. Dette er en liten økning fra fjoråret, men antallet deltakende båter har falt kraftig siden tusenårsskiftet. Samtidig øker intensiteten blant de som deltar – med færre båter som står for en stadig større andel av fangsten. De fem mest produktive båtene sto for hele 78 prosent av fangsten i 2024. Likevel sank gjennomsnittlig fangst per båt betydelig fra 56 dyr i 2023 til 38 dyr i år. > [Selfangst: Usikker fremtid for grønlandssel og havert](https://fauna.no/selfangst-usikker-fremtid-for-gronlandssel-og-havert/) ## **Fremtiden for vågehvalfangst** Med en totalkvote på 1.157 vågehval for 2024, var restkvoten ved årets slutt hele 249 dyr. Denne akkumuleringen av ubrukte kvoter har blitt et diskusjonstema blant forskere og næringsaktører, som frykter at store restkvoter kan gi opphav til uforsvarlig høye kvoter i fremtiden. I tillegg understreker eksperter viktigheten av å utvikle nye metoder for å kartlegge vågehvalbestanden. CKMR-metoden (Close-Kin Mark-Recapture), som estimerer bestandsstørrelser ved hjelp av genetiske analyser av slektskap, trekkes frem som en lovende fremtidig løsning. Hiroko Solvang bemerker også at gjennomsnittlig spekktykkelse for vågehval i 2024 har økt, noe som kan indikere endringer i hvalens beitevaner. Det går fram av sjøpattedyrrådets nylige [konklusjoner](https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2024-63#). Forskerne ser et behov for å modernisere overvåkingsmetodene for vågehval for å kunne opprettholde en bærekraftig forvaltning. Dette inkluderer både visuelle tellinger og genetiske analyser. > [Sjokktall fra forskerne: 15.000 sjøpattedyr kan drepes](https://fauna.no/sjokktall-fra-forskerne-15-000-sjopattedyr-kan-drepes/) ## **Internasjonalt samarbeid** Mangelen på tilgang til russiske områder og begrenset internasjonalt samarbeid setter norsk vågehvalfangst under press. Eksperter understreker behovet for å forhandle frem nye løsninger for å dekke hele bestandsområdet, samt harmonisere regelverk mellom internasjonale aktører som IUCN og CITES. Uten slike tiltak vil norsk vågehvalfangst fortsette å møte store utfordringer, der både bærekraft og økonomisk levedyktighet står på spill, heter det fra sjøpattedyrforskerne. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Pattedyr **Stikkord:** Barentshavet, bærekraftig fangst, fangstkvoter, Hiroko Solvang, miljøforvaltning, norsk økonomisk sone, vågehvalfangst --- ### [Bondelaget advarer mot økte rovdyrbestander](https://fauna.no/bondelaget-advarer-mot-okte-rovdyrbestander/) **Published:** mars 15, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Går imot alle forslagene fra Stortinget. **Content:** ## **Norges Bondelag uttrykker bekymring over forslaget om å øke bestandsmålene for ulv, jerv og gaupe, og advarer mot konsekvensene dette kan ha for norsk beitenæring og landbruk.** Norges Bondelag har levert et høringssvar på Representantforslag 90 S, som foreslår økte bestandsmål for ulv, jerv og gaupe. Bondelaget fremhever betydningen av utmarksbeite for norsk matproduksjon og advarer mot de negative konsekvensene økte rovdyrbestander kan ha for beitenæringen, dyrevelferden og landbrukets bærekraft. > [Foreslår større rovdyrbestander i Norge](https://fauna.no/stortingspolitikere-forslar-storre-rovdyrbestander/) ## **Betydningen av utmarksbeite** – På utmarksbeite finner beitedyra de urtene de helst vil ha og lever fritt. Norge skiller seg ut i Europa med sin lave andel jordbruksareal og høye kvalitet på utmarksbeiter. Utmarksbeite er avgjørende for driften på norske gårdsbruk, hvor sau og storfe henter fôr. Dyrevelferden er normalt god, men trues av rovdyr som kan forårsake store tap av husdyr, heter det i uttalelsen, som er signert av bondelagsleder Bjørn Grimming. ## **Rovdyrforlikets balanse** – Beitenæringa er svært viktig både for sjølforsyninga og totalberedskapen i Norge, heter det. Stortingets rovdyrforlik sikter mot å balansere levedyktige rovdyrbestander med bærekraftig beitebruk. Bondelaget påpeker derfor at forslaget om å øke bestandsmålene for rovdyr vil forstyrre denne balansen og kan føre til økte tap av beitedyr og redusert beitebruk. > [– Utreder reduksjon av bestandsmålet for ulv](https://fauna.no/utreder-reduksjon-av-bestandsmalet-for-ulv/) ## **Konsekvenser for landbruket** – Moderat beiting av sau øker det biologiske mangfoldet med flere insekter, blomsterplanter og fugler. Bondelaget advarer om at økte rovdyrbestander vil undergrave økonomisk og sosial bærekraft i landbruket. De peker på at beitebruk er en nasjonal interesse som er avgjørende for selvberging og landbruket i Norge. Forslaget om å øke bestandsmålene vurderes ikke å ta hensyn til beitebruken og kan føre til nedgang i antall sau på utmarksbeite og potensiell nedleggelse av gårdsbruk. ## **Vil ikke ha jerv** – Norges Bondelag mener videre at forslaget om å opprette ei jervesone på Hardangervidda og å utvide ulvesona også må avvises. Norges Bondelag ber om at forslaget om å øke bestandsmålene avvises, og at forslaget om å opprette en jervesone på Hardangervidda og utvide ulvesona også avvises. De viser til Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i 2022, som understreker potensialet for å øke norsk selvberging gjennom bruk av beite- og utmarksressurser. **Kategorier:** Nyheter **Stikkord:** beitenæring, bestandsmål, Bjørn Grimming, dyrevelferd, Gaupe, jerv, landbruk, matproduksjon, Norges Bondelag, rovdyrforlik, selvberging, ulv, Utmarksbeite --- ### [Historisk lavpunkt på Hardangervidda](https://fauna.no/historisk-lavpunkt-pa-hardangervidda/) **Published:** desember 15, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Fellingstallene for villreinjakten i Norge har nådd et historisk lavpunkt. **Content:** ## **Fellingstallene for villreinjakten i Norge har nådd et historisk lavpunkt. I 2023 ble det felt 3.493 villrein, noe som er 1.602 færre dyr enn året før. Dette er det laveste fellingstallet for villrein siden 1973, hovedsakelig på grunn av lavere felling på Hardangervidda.** Det ble gitt 11.549 fellingstillatelser på villrein høsten 2023. Det er nesten en halvering fra fjorårets kvote. På grunn av påvist skrantesjuke (CWD) på Hardangervidda, har det de senere årene vært satt høye fellingskvoter. I år ble kvoten redusert med om lag 10.000 dyr. Det viser en [oversikt fra Statistisk sentralbyrå](https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/jakt/statistikk/villreinjakt/artikler/Laveste-fellingstall-p%C3%A5-50-%C3%A5r). ## **Bekjempelse av skrantesjuke** Til tross for reduksjonen i kvoten, er det fortsatt et mål å bekjempe skrantesjuke. I 2023 skulle det felles så mange voksne bukker som mulig. Resultatet ble 396 bukker, og i alt 416 villrein på Hardangervidda. Dette er en nedgang på 1.545 dyr fra året før. ## **Flest i Reinheimen – Breheimen** Høsten 2023 ble det skutt 891 villrein i Reinheimen – Breheimen, 257 flere enn forrige år. Jaktutbyttet fordelte seg på 274 årskalver, 82 dyr på halvannet år, 240 eldre bukker og 295 eldre simler. Fellingskvoten økte med 235 dyr fra 2022, til 1.300 dyr i 2023. I Forollhogna-, Rondane- og Snøhetta villreinområde ble det felt henholdsvis 401, 390 og 227 dyr. **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Nyheter **Stikkord:** Breheimen, Forollhogna, Hardangervidda, Jakt, Reinheimen, Rondane, skrantesjuke, Statistisk sentralbyrå (SSB), villrein --- ### [Ensidig om rovdyr i avisen Sagat](https://fauna.no/ensidig-om-rovdyr-i-avisen-sagat/) **Published:** desember 19, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Rovdyr må få leve side om side med reindrift. **Content:** Den norskskriftlige og samiske avisen Sagat skrev nylig en leder om [rovdyr og rovdyrpolitikk](https://www.sagat.no/rovdyrpolitikken-utarmer-bygdene/19.41877). Den er ganske ensidig, og vi vil derfor utfordre argumentene som er presentert i Sagats leder, spesielt med hensyn til hvordan samiske interesser skal håndtere rovdyr i framtida. Det er ingen tvil om at rovdyrpolitikken er et komplekst og følsomt tema, spesielt i samiske samfunn hvor reindrift og sauehold er viktige næringer. Men det er viktig å huske at rovdyr også må være del av det samiske landskapet og at de har en viktig rolle i økosystemet. Det kan ikke være slik at tamreindrift, som ikke er villrein som på Finnmarksvidda, skal få diktere rovdyrpolitikken til en hver tid. > [Reindrifta står overfor tøffere tider](https://fauna.no/reindrifta-star-overfor-toffere-tider/) Sagats leder kritiserer regjeringens rovdyrpolitikk og hevder at den har kommet ut av kontroll. Men det er viktig å merke seg at rovdyrpolitikken er en balansegang mellom å beskytte rovdyr og å sikre bærekraftig landbruk. Det er ikke alltid enkelt å finne den rette balansen, og det er uunngåelig at det vil være konflikter. Samtidig må også samiske interesser se på hvordan de kan leve med rovdyr side om side. Det er viktig å merke seg at loven tillater nødverge under visse omstendigheter, men det er også viktig å sikre at denne retten ikke misbrukes, verken i samisk tradisjonell reindrift eller i andre deler av landbruket. Samtidig er det klart at reindrift ikke er en del av den ville naturen, men en næring i landbruket. Reindriftsnæringa får også store subsidier for opprettholde driften, som neppe hadde vært økonomisk mulig uten penger direkte fra statskassen. > [Penger til reindrift og naturvern](https://fauna.no/vindkraftens-inntekter-skal-stotte-reindrift-og-naturvern/) Sagat kritiserer også staten for å gi rovdyrene rettsvern, mens beitedyrene er rettighetsløse. Dette er en forenkling av en kompleks situasjon. Rovdyr er beskyttet av loven fordi de er truede arter, og det er viktig å bevare biologisk mangfold. Samtidig har beitedyr også rettigheter, og bønder har rett til å beskytte dyrene sine. Det er også viktig å merke seg at staten gir erstatning for tap av beitedyr til rovdyr. Selv om det kan være uenighet om størrelsen på erstatningen, er det et system på plass for å kompensere bønder for tapene de lider. Sametinget må også forstå at rovdyrpolitikken er en kompleks sak som krever en balansert tilnærming. Det er ikke nok å bare styrke rovviltnemndene og gjøre det lettere å ta ut skadedyr. Det er også nødvendig å ta hensyn til rovdyrenes rettigheter og deres rolle i økosystemet. > [Klimaendringer skaper utfordringer for reindrifta](https://fauna.no/klimaendringer-skaper-utfordringer-for-reindrifta/) Til slutt er det viktig å merke seg at staten har en folkerettslig forpliktelse til å beskytte landets urfolk og minoriteter, det er alle enige i. Dette inkluderer samene og deres rett til å utøve sine tradisjonelle næringer. Men det betyr ikke at rovdyr skal utryddes. Det betyr at det må finnes en balanse mellom å beskytte rovdyr og å sikre bærekraftig landbruk i de samiske områdene. Dette må inkludere bedre forvaltning av rovdyrbestanden og rettferdig erstatning for tap av beitedyr. I tillegg må næringa gjøre mer for å få til en drift som tillater økende bestander av rovvilt også i reindriftsområder. Dersom man sier nei til dette, sier man også ja til de som mener tamreindrift kan være et hinder for naturlig utbredelse av rovdyr i Norge. > [33 prosent av den statlige økonomien i reindrifta basert på rovdyrtap](https://fauna.no/33-prosent-okonomien-i-reindrifta-basert-pa-rovdyrtap/) Artikkel fauna.no skrev i 2019.> [70 prosent av søknadene om rovdyrerstatning ble avvist](https://fauna.no/70-prosent-av-soknadene-om-rovdyrerstatning-ikke-godkjent/) Artikkel Fauna skrev i mars 2020. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** leder, reindrift, rovdyr, Sagat --- ### [SV vil flytte rovdyr fra nord til sør](https://fauna.no/sv-vil-flytte-rovdyr-fra-nord-til-sor/) **Published:** desember 24, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Sosialistisk Venstreparti (SV) foreslår å redusere antallet rovdyr i reinbeiteområder og heller flytte jerv og gaupe til arealer som ikke har rovdyr, blant dem Hardangervidda. **Content:** ## **Sosialistisk Venstreparti (SV) foreslår å redusere antallet rovdyr i reinbeiteområder og heller flytte jerv og gaupe til arealer som ikke har rovdyr, blant dem Hardangervidda.** Dette kommer som en reaksjon på regjeringens 25-punkts tiltakspakke for å tilpasse vindmøller og reindrift, som foreslår å redusere rovdyrtallet, om reindrifta aksepterer vindkraft i sitt område. Det er [Klassekampen](https://klassekampen.no/artikkel/2023-12-23/vil-flytte-rovdyr-til-sor-norge) som skriver dette. – Å kreve at reindrifta skal avstå areal, er en form for bestikkelse jeg synes er nesten usmakelig, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken som sitter i miljø- og energikomiteen, til avisa. > [Jegerne vil skyte rovdyr raskere enn før](https://fauna.no/jegerne-skyte-rovdyr-raskere-enn-for/) ## **Rovdyrtrykket er høyt** – Vi ser at rovdyrtrykket er høyt i flere områder der det drives med tamrein. Her må antallet rovdyr kunne reduseres, uten at vårt vedtatte bestandsmål for gaupe, jerv og ørn skal måtte endres, sier Haltbrekken. Han peker på at det er flere områder her til lands hvor det er få eller ingen rovdyr, blant dem Hardangervidda, Vestlandet og Sørlandet. – Jerv og gaupe vil kunne komme til god nytte på Hardangervidda. Der sliter villreinstammen med sykdom som skrantesyke. Rovdyr ville tatt ut svake dyr og ordnet opp på naturens premisser, sier Lars Haltbrekken. > [Avisen bør ikke spre fordommer om rovdyr](https://fauna.no/avisen-bor-ikke-spre-fordommer-om-rovdyr/) ## **Aksepterer ikke kjøpslåing** Haltbrekken er klar over at mange tamrein blir drept av rovdyr hvert år og at bare en del av tapene blir erstattet. Han synes det er riktig å redusere antallet rovdyr der problemene er størst, men aksepterer ikke den kjøpslåingen som regjeringen legger opp til. – Vi må kunne se på utviklingen av rovdyr uavhengig av myndighetenes ønske om å bygge ut fornybar energi som vindkraft, sier han. > [Bruker år på å behandle rovdyrklager](https://fauna.no/bruker-ar-pa-a-behandle-rovdyrklager/) ## **Bedre villreinforvaltning** Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet tror rovdyr kan forvalte villreinstammen på Hardangervidda bedre enn dagens forvaltning gjør. Han kan ikke forstå hvorfor dette enorme området skal være uten rovdyr. – Vi vil opprettholde dagens antall rovdyr og helst øke bestandene. Det behøver ikke skje på beitearealene til tamreindrifta, sier Gulowsen til avisen. Han understreker at Naturvernforbundet ikke aksepterer regjeringens premiss om at de vil gjøre noe med rovdyrtrykket, om reindrifta vil tillate vindkraftutbygging. – Det finnes ingen gode biologiske grunner til at jerv og gaupe ikke kan være på Hardangervidda. Villreinen der har tidligere i tusenvis av år sameksistert med rovdyr. Svake dyr og syke blir naturlig tatt ut om det er rovdyr til stede, sier Gulowsen. > [Rovdyr-informasjon møter motstand i norsk media](https://fauna.no/rovdyr-informasjon-moter-motstand-i-norsk-media/) **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Gaupe, Hardangervidda, jerv, Lars Haltbrekken, naturvernforbundet, reindrift, rovdyr, SV, vindkraft --- ### [Fôringsforbudet bør oppheves](https://fauna.no/dyrenes-rett-ber-om-at-foringsforbudet-oppheves/) **Published:** januar 15, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Langvarig kulde og store snømengder. **Content:** ## **Jenny Rolness, Dyrenes Rett** *Dette er et innlegg fra en ekstern bidragsyter, og forfatteren står selv inne for innholdet.* Med langvarig kulde og store snømengder mange steder, har rådyr og andre hjortedyr store problemer med å ta seg fram og finne føde. Mange hjelper dyrene ved å tråkke eller kjøre opp stier, flere kommuner har innført ekstraordinær båndtvang og mange legger ut mat for å hjelpe dyrene gjennom krisen. Mattilsynet har gitt en rekke tillatelser til nødfôring i vinter, og det skulle bare mangle. Over 150.000 hjortedyr er blitt testet for skrantesyke siden 2016, og ingen rådyr, hjort eller elg har testet positivt på den klassiske og smittsomme varianten. To tilfeller av skrantesyke på villrein på Hardangervidda, ingen av dem med utviklet sykdom og friske hjortedyr ellers, tyder på at denne sykdommen ikke er et problem for hjortedyrene og at artsbarrieren er sterk. Det er ingen grunn til å la dyrene lide under meningsløse tiltak. Det er snø og kulde som er problemet for dyrene, ikke en sykdom som ikke lar seg påvise. Mange steder står rådyr til halsen i snø og islagt bakke gjør det vanskelig å grave fram maten. Uten nødfôring kan det gå mot massedød av hjortedyr utover vinteren og våren. Verst stilt er kalvene som er født seint på året eller som er blitt morløse gjennom påkjørsler og jakt. Vi har alle en hjelpeplikt, og det er verken logisk eller moralsk riktig å forby folk å hjelpe dyr i nød. Mattilsynet bør ikke problematisere empatiske, fornuftige handlinger, men heller oppfordre alle til å hjelpe dyr der det trengs. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Nyheter **Stikkord:** Dyrenes Rett --- ### [– Husdyr har ikke har samme rett som rovdyr](https://fauna.no/beitende-husdyr-har-ikke-har-samme-rett-som-rovdyr/) **Published:** januar 17, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** I et brev til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, uttrykker Helga Riekeles bekymring for Norges ulvebestand. **Content:** ## **I et brev til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, uttrykker Helga Riekeles bekymring for Norges ulvebestand.** **Hun hevder at ulven, en toppredator og nøkkelart i det norske økosystemet, er i fare for utryddelse på grunn av både lovlig og ulovlig jakt.** Riekeles påpeker at ulven ble totalfredet i Norge i 1973, men at bestanden fortsatt er farlig lav. Ifølge Rovdata var det mellom 89 og 92 ulver i Norge i perioden 2022-2023, hvorav 43-44 var helnorske og resten levde på begge sider av grensen til Sverige. Etter å ha halvert antallet grenseulver til cirka 24 individer, og trukket fra de ca 20 ulvene som ble skutt gjennom lisensjakt og skadeforebyggende tiltak, anslår Riekeles at det nå bare er rundt 66 ulver igjen i Norge. Ulv skutt i 2024 er ikke med i dette tallet. ## **Konflikten omkring ulv** Riekeles mener at konflikten omkring ulv har eskalert, og at rovviltnemndene, som er politisk valgte og styrte, ikke tar hensyn til fagfolks anbefalinger om at ulvebestanden må være på minst 500 individer for å være levedyktig og fri for innavl. Hun hevder at rovviltnemndene i region 4 og 5 har vedtatt at 18 ulver skal skytes denne kommende vinteren innenfor vedtatt sone for ulv, pluss 14 individer av ulv utenfor denne sonen. Dette innebærer 32 ulver. Videre har andre regioner av rovviltnemndene vedtatt at 26 ulver bør skytes, noe som totalt vil utgjøre 58 ulver, opplyser hun til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. **– Du skriver så vakkert om vern av norske skoger og norsk natur. Videre har du nu velsignet ny nasjonalpark «Østmarka», som er svært velkomment. I nasjonalparker er der en mening at opprinnelige arter i flora og fauna skal bevares og beskyttes. For mange av oss vanlige folk flest, er der en oppfattelse at beitende husdyr som opprinnelig er innførte arter, ikke har samme rett som de opprinnelige arter som forfulgte rovdyr.** ## **Ulvens rolle i økosystemet** Riekeles understreker ulvens viktige rolle i økosystemet, og hevder at mangel på toppredatorer som ulv har ført til en formidabel vekst av hjortedyr, som gjør store skader på skog og i trafikk. Hun mener at ulven, sammen med andre rovdyr som bjørn og jerv, kunne ha bidratt til å kontrollere bestanden av hjortedyr og hindre spredning av sykdommer som skrantesyke blant villrein. – Mangel på toppredatorer som ulv er åpenbar etter 200 år uten levedyktige bestander av store rovdyr, som ulv. Rovdyr er nøkkelarter i økosystemet i faunaen. Frem til i dag har det vært en formidabel vekst av hjortedyr som gjør store skader på skog og i trafikk. Nå er bestandene plaget av minket vekst, og sykdommer. Blant villrein, smitter sau og tusener har blitt slaktet grunnet smitte fra skrantesyken. Hadde det vært nok jerv, med verdens aller beste luktesans, hadde smittebærende rein blitt drept av jerv. Mens tobeinte jegere har gått etter de store og friske, for egen trofé, skriver Riekeles i sitt brev til statsråden. ## **Bønn om endring** Riekeles ber Klima- og miljøministeren om å avlyse all jakt på ulv i dagens situasjon i Norge, og kaller det «pinlig, flaut, skammelig, trist, barbarisk» å utrydde en vill fredet art som økosystemet er i manko av. Hun oppfordrer til en ny og friskere forvaltning av Norges store rovdyr, og avslutter brevet med en bønn om at «barbariet må vike dette året». ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2023/12/andreas-bjelland-eriksen-1250-1024x553.webp)Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen under klimatoppmøtet i Dubai. Foto: Martin Lerberg Fossum / Klima- og miljødepartementet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Skal finne nye beiteområder på Fosen](https://fauna.no/nibio-skal-finne-nye-beiteomrader-for-sor-fosen/) **Published:** februar 22, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Forsøker å rette opp urett mot samiske minoriteter. **Content:** ## **NIBIO har fått i oppdrag å finne nye vinterbeiter for Sør-Fosen sijte, et tiltak som styrker reindriftens fremtid og skal dempe konflikten mellom staten og reindrifta.** Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) skal identifisere og utrede arealer for vinterbeite utenfor Fosen reinbeitedistrikt. Dette følger en avtale mellom Sør-Fosen sijte og Fosen Vind fra 18. desember 2023, rettet mot å støtte reindrift og kultur for Sør-Fosen sijte. Avtalen åpner for bruk av tilleggsarealer for vinterbeite fra vinteren 2026/27. Energidepartementet har bedt NIBIO om å finne egnede arealer utenfor samiske og andre reindriftsområder, som også ligger utenfor villreinens leveområder. ## **Menneskerettigheter** Energiminister Terje Aasland uttrykker optimisme for prosjektet og statens engasjement. – Staten har vært tydelig på at den skal følge opp sin forpliktelse overfor Sør-Fosen sijte. Jeg er glad for at denne prosessen nå er i gang, og ser frem til resultatet, sier Aasland. Høyesterett har tidligere avsagt kjennelse om at staten bryter menneskerettighetene knyttet til vindmøllene som er oppført på Fosen. ## **Alternativer** NIBIO vil kartlegge og vurdere arealer, rangere dem etter egnethet og beskrive de beste alternativene. De vil også liste opp uaktuelle arealer med begrunnelser. Rapporten, som skal være klar i august 2024, vil være grunnlag for videre regulerings- og konsesjonsprosesser. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** NIBIO, reindrift, samisk kultur, Sør-Fosen sijte, Vinterbeite --- ### [Presiserer SNOs funksjon](https://fauna.no/presiserer-sno-sin-funksjon-i-forvaltningen-av-villrein/) **Published:** februar 28, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** SNO kan ikke lovlig stoppe pågående aktivitet nær villrein. **Content:** ### Miljødirektoratet har sendt ut et brev villreinutvalg som omhandler Statens naturoppsyns (SNO) rolle i forvaltningen av villreinområder og deres samarbeid med forvaltningsmyndighetene. Miljødirektoratet har nylig informert om Statens naturoppsyns (SNO) rolle i forbindelse med vedtak om ferdsel i villreinområder. I et brev datert 19. februar 2024, adressert til relevante forvaltningsorganer, presiserer direktoratet hvordan SNO kan bidra til å ta hensyn til villrein, samtidig som de understreker organisasjonens begrensninger. SNO har uttrykt et ønske om å arbeide konstruktivt med forvaltningsmyndighetene for å beskytte villrein, men påpeker at det er forvaltningsmyndigheten som har det endelige ansvaret for å vurdere og avgjøre om en aktivitet i villreinområder kan gjennomføres. **Direktoratet ber om at fremtidige vedtak ikke skal inneholde vilkår som krever at SNO kontaktes for informasjon om villreinens plassering før aktiviteter igangsettes. De foreslår at slike spesifikke henvendelser bør avtales på forhånd.** ## **SNO som kunnskapskilde** SNO kan fungere som et kontaktpunkt for forvaltningsmyndighetene ved å dele sin kunnskap om villreinens situasjon. Dette kan skje både på forespørsel og uoppfordret, avhengig av hvordan forvaltningsmyndighetene ønsker at samarbeidet skal utformes. I felt bidrar SNO med informasjon der det er naturlig, for å fremme hensynsfull ferdsel i villreinområder. **Det understrekes også at SNO ikke har myndighet til å stoppe lovlige aktiviteter, selv om det skulle være villrein i området.** De vil imidlertid gripe inn dersom de støter på situasjoner hvor det forekommer unødig jaging av vilt, noe som er forbudt etter naturmangfoldloven § 15. Informasjonen er sendt til Villreinnemnda for Setesdalsområdet, Setesdal Ryfylke villreinutvalg og Setesdal Austhei villreinutvalg. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** ferdsel, forvaltning, Miljødirektoratet, Naturmangfoldloven, villrein, villreinområder --- ### [Leverer sykemelding for å kunne skyte storvilt](https://fauna.no/leverer-sykemelding-for-a-skyte-storvilt/) **Published:** mars 7, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Det er mange regler stotviltjegere normalt må følge. **Content:** ## **Miljødirektoratet har mottatt en søknad om tillatelse til å gjennomføre skyteprøven for storviltjegere, der søkerens lege har levert legeattest for å omgå reglene.** Seksjonsleder Knut Morten Vangen i Miljødirektoratet opplyser til Fauna.no at selve legeattesten er unntatt offentlighet, men det bekreftes samtidig at legeattesten er en del av søknaden om å få tillatelse til å skyte storvilt uten å tilfredsstille de normale kravene som normalt stilles til alle storviltjegere. Hos Miljødirektoratet er saken registrert som «søknad om dispensasjon fra tillatte skytestillinger til å avlegge skyteprøven for storviltjegere». Storviltjegere kan normalt også delta i lisensjakt på store rovdyr, som ulv, jerv, gaupe og bjørn etter gjeldende regler, men det går ikke fram av de opplysningene som har tilfalt Fauna.no om søknaden også omfatter jakt på norske rovdyr. For å drive med storviltjakt i Norge, inkludert jakt på elg, hjort, rådyr, og villsvin, kreves det en rekke tillatelser og forberedelser, melder blant annet Miljødirektoratet. ## **Nødvendige ferdigheter** Skyteprøven for storviltjegere i Norge er designet for å sikre at jegere har nødvendige ferdigheter for å jakte storvilt på en sikker og effektiv måte. Skyteprøven består av to deler: obligatoriske skudd og skudd mot dyrefigur. Under den andre delen, som er skudd mot dyrefigur, må jegeren velge ett av tre alternativer for gjennomføring. Disse alternativene stiller krav til ulike skytestillinger: 1. **Alternativ 1 – Skudd mot villreinfigur**: Dette alternativet krever at jegeren skyter fem skudd mot en villreinfigur. Detaljer om skytestilling er ikke spesifikt nevnt for dette alternativet i de tilgjengelige kildene, men det er generelt forstått at jegeren kan velge en passende stilling som ikke er liggende eller fra skytebenk, [ifølge Miljødirektoratet.](https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/jakt-felling-og-fangst/skyteproven/) 2. **Alternativ 2 – Skudd mot løpende elgfigur**: Dette alternativet innebærer skyting mot en løpende elgfigur, hvor jegeren typisk vil skyte stående. Dette simulerer en realistisk jaktscenario der dyret er i bevegelse, [ifølge en felles brosjyre fra Norges jeger- og jiskerforbund, Miljødirektoratet og Det frivillige skyttervesen](https://mittdfs.no/globalassets/global/skytterkontoret/avdelinger/utdanning/fagstoff/2014/rifleskyting_for_storviltjegere_2014_lr.pdf). 3. **Alternativ 3 – Elgskyting etter NJFFs program**: Dette alternativet er en mer utfordrende form for skyteprøve som inkluderer 15 skudd mot stillestående elg. Skytingen skal utføres knestående eller sittende. Dette alternativet gir en god simulering av jaktforhold der jegeren har tid til å stabilisere seg for et presist skudd. Generelt, under skyteprøven for storviltjegere, er det valgfri skytestilling for de obligatoriske skuddene, men liggende stilling eller skyting fra skytebenk er ikke tillatt, [ifølge Lovdata](https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/1983-03-16-904). Støtte i form av reim og skytestokk er tillatt, mens fastmonterte støttebein ikke er tillatt. Det er viktig å merke seg at skyteprøven må avlegges med valgfri stilling uten fast anlegg, og skyteavstanden skal være minst 100 meter mot stillestående dyrefigur, [ifølge Lovdata](https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/1983-03-16-904). Dette sikrer at jegeren har fleksibilitet til å velge en stilling som passer best for deres ferdigheter og jaktforhold, samtidig som det opprettholdes en standard for presisjon og sikkerhet. ## **Krav til storviltjaakt** Her er en oversikt over de viktigste kravene og tillatelsene som er nødvendige: - **Jegerprøven**: Alle som skal jakte i Norge må ha bestått jegerprøven. Dette er et grunnleggende kurs som dekker alt fra jaktteknikker til viltforvaltning og lover og regler om jakt og våpenbruk, [ifølge Hjorteviltportalen](https://www.hjortevilt.no/slik-blir-du-hjorteviltjeger/). - **Jegeravgift**: Alle jegere må betale en årlig jegeravgift for å være registrert i Jegerregisteret og ha lov til å jakte, [ifølge Miljødirektoratet](https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/jakt-felling-og-fangst/jegerdokumentasjon/). - **Skyteprøve for storviltjegere**: For å jakte storvilt med rifle, må jegere avlegge og bestå en årlig skyteprøve. Dette er for å sikre at jegere kan håndtere våpenet sikkert og treffsikkert. - **Fellingstillatelse**: For å jakte elg, hjort, rådyr, og villsvin kreves det en fellingstillatelse som spesifiserer hvilke dyr du kan skyte i et gitt område. Fellingstillatelsen utstedes av kommunen. - **Fellingsavgift**: Etter jakten må det betales en fellingsavgift for elg, hjort, og villrein. Avgiften varierer avhengig av dyreart og om det er voksen eller kalv. ## **Spesifikke krav for ulike typer storvilt** - **Elg**: For elgjakt kreves tilgang på ettersøkshund og grunneiers tillatelse. Jakttiden varierer noe fra region til region, men faller hovedsakelig mellom 25. september og 23. desember. - **Hjort**: Liknende krav som for elgjakt, inkludert behovet for ettersøkshund og grunneiers tillatelse. - **Rådyr**: Jakt på rådyr krever også grunneiers tillatelse, og det er spesifikke jakttider som må følges. - **Villsvin**: Villsvin kan jaktes hele året, men det er restriksjoner som for eksempel at sugger med diende unger er fredet. Jakt på villsvin krever også jegeravgift, godkjent skyteprøve, og tillatelse fra grunneier. ## **Tilleggskrav** - **Våpenkort**: Når du jakter, må du alltid ha med deg våpenkort og bevis på at du har betalt jegeravgift. - **Grunneiers tillatelse**: Uavhengig av type storvilt, kreves det tillatelse fra grunneier for å kunne jakte på deres mark. Det er også viktig å merke seg at det finnes spesifikke regler for bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin, samt forbud mot å legge ut fôr til villsvin, selv om bruk av åte er tillatt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** dyrefigur, effektivitet, jegerferdigheter, løpende elgfigur, NJFFs program, obligatoriske skudd, presisjon, sikkerhet, skyteavstand, skyteprøve, skytestillinger, Storviltjakt, Sykemelding, valgfri stilling, villreinfigur --- ### [Én av fem har for mye cesium-137](https://fauna.no/20-prosent-radioaktivitet-over-grenseverdien-for-tamrein/) **Published:** mars 26, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** – Stadig lavere nivå i reinkjøtt. **Content:** ## **– De fleste prøvene er svært lave, og langt under den generelle grenseverdien på 600 Bq/kg. De høyeste nivåene har vært rundt 2500q/kg i år. Dette er fra de kjente berørte områdene etter Tsjernobylulykken. Bare rundt 20 prosent er over 600 Bq/kg som er den generelle grensen for mat.** Det sier seniorrådgiver og veterinær Torild Agnalt Østmo i Mattilsynet til fauna.no. Hun jobber ved Mattilsynets hovedkontor i avdeling for regelverk og kontroll, seksjonen for kjemisk mattrygghet. **– Det blir stadig lavere nivå av radioaktivitet i reinkjøtt. Vi ser en positiv utvikling i nivåene i reinkjøtt. Vi har målt 1430 kjøttprøver fra tamrein de siste seks årene, sier Østmo til fauna.no.** Prøvene blir tatt ut på slakteri og dekker de fleste reinbeitedistriktene i landet, viser Mattilsynets overvåkningsprogram for radioaktivitet i kjøtt. Og de tar ut flest prøver fra de områdene som ble mest berørt av Tsjernobylulykken. For eksempel høyfjellsområdene i Innlandet og i Trøndelag og syd i Nordland. – Vi tar også ut prøver fra de andre områdene og vi ser at nivåene ligger langt under grenseverdiene. Stikkprøver som tas ut fra butikk viser også veldig lave verdier. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/02/reinsdyr_reindeer-wikimedia-1250-1024x553.webp)Foto: Alexandre Buisse, [CC BY-SA 3.0](https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0 "Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0"), [Link](https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=2625968)## **Har sluttet med det** Tidligere ble det gjennomført målinger på levende dyr i flokker i områder som var mer forurenset av radioaktivitet. Målet var å vurdere om de var mulige å slakte uten å kassere skrotten. **– Dette er det ikke lenger behov for, og vi har sluttet med det av dyrevelferdsmessige årsaker, sier hun.** Østmo opplyser at grenseverdiene for reinkjøtt, vilt og innlandsfisk har vært på 3000 Bq/kg siden 1994. Rett etter Tsjernobyl ulykken var grenseverdiene satt til 6000 Bq/kg, for å berge reindriftsnæringen. ## **Laget kompensasjonsordning** **– Da ble det laget en del kompenasjonsordninger for de som spiste svært mye reinkjøtt. De fikk tilskudd for å kjøpe kjøtt fra mindre berørte områder. De fikk også mulighet til å måle matreinen levende før slakting, slik at de kunne velge de dyrene med lavest nivå.** Østmo forteller at slaktetidspunktet ble justert slik at færre tamrein ble slaktet i perioder når reinen spiser lav, som den gangen var den største kilden til cesium. **– De høyest nivåene får vi nå i år med mye sopp, og det påvirker variasjonen mellom år. Det har ikke vært overskridelser av grenseverdiene på reinkjøtt disse årene, og heller ikke vært kassert reinkjøtt på mange år.** Veterinær Torild Agnalt Østmo i Mattilsynet opplyser at villrein er ikke er inkludert i deres program, men villreinen påvirkes på samme måte. Det er Norsk institutt for naturforskning som har ansvaret for å overvåke villrein på dette området. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/02/reinflokk_foto_statsforvalteren_i_nordland-1250-1024x553.webp)**Tamrein i Nordland.** Foto: Statsforvalteren i Nordland. ## **Rammet Midt- og Sør-Norge** Forsker Runhild Gjelsvik ved avdeling for strålevern og miljø i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet opplyser til fauna.no at Tsjernobyl-ulykken i 1986 førte radioaktivt nedfall over deler av Midt- og Sør-Norge. – Flere radioaktive stoffer ble transportert med luftmassene til Norge og falt ned på bakken, spesielt i de områdene hvor det regnet da den radioaktive skyen passerte. Det radioaktive stoffet cesium-137 har hatt størst konsekvens for Norge, siden dette stoffet brytes ned sakte og er fortsatt tilstede i naturen. Stoffets fysiske egenskaper gjør at det tar cirka 30 år før mengden er halvert. Hun opplyser at direktoratet, sammen med Norsk institutt for naturforskning, årlig overvåker nivåene av cesium-137 i utvalgte villreinområder i Norge. Villreinområdene som overvåkes er Rondane Nord, Snøhetta, Hardangervidda, Reinheimen-Breheimen og Setesdal Ryfylke. – Resultatene fra innsamlet kjøttprøver fra jaktsesongen 2023 er nå til analyse. Resultatene fra overvåkning av radioaktivt cesium fra de fem villreinområdene i 2022 viste høyeste nivå i villrein fra Rondane Nord og Snøhetta med gjennomsnittlig innhold på henholdsvis 607 og 453 Becquerel per kilo (Bq/kg) våtvekt muskel. Dette er høyere enn i 2021, men vesentlig lavere enn i 2018 hvor gjennomsnittet for Rondane nord og Snøhetta var på 1301 og 738 Bq/kg våtvekt. Til sammenligning var nivåene i 2018 over fem ganger høyere enn året før. Hun forklarer at lav fikk et høyt innhold av radioaktivt cesium etter ulykken i 86, siden lav tar opp næringsstoffene sin direkte fra lufta. Fordi lav er primærføden til villrein på vinterstid, førte dette til høye nivåer i reinsdyr om vinteren sammenlignet med høsten hvor føden består primært av ulike beiteplanter. (saken forsetter under bildet) ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/03/reinlav-lav-wimimedia-1250-1024x553.webp)Foto: Øyvind Holmstad – Own work, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=21804093– Nå er den forurensede laven beitet ned og de store sesongmessige forskjellene borte. Nivåene av radioaktivt cesium i villrein gikk raskt nedover de første årene, men de siste ti årene har nedgangen gått saktere siden radioaktiv forurensing som finnes i jorda fortsatt tas opp av sopp og planter. Sopp kan inneholde 10-1000 ganger mer radioaktiv cesium enn gress og urter, og bidrar slik til høyere innhold i dyr som spiser sopp, sier forsker Runhild Gjelsvik til fauna.no. De stor variasjonene mellom år, og de høye nivåene i 2018, skyldes mest sannsynlig mer sopp i beiteområdene dette året, opplyser hun. – En annen faktor er at ulike beiteplanter tar opp varierende mengde radioaktivitet fra jord. Siden tilgangen på forskjellige beiteplanter kan endres fra år til år, vil dette påvirke nivåene i villrein, sier Gjelsvik. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Fjell & vidde, Forurensing, Nyheter **Stikkord:** becquerel, beiteplanter, cesium-137, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, grenseverdier, Hardangervidda, lav, Mattilsynet, Norsk institutt for naturforskning, overvåkningsprogram, radioaktivitet, reinkjøtt, Reinlav, reinmose, reinsdyrslav, Torild Agnalt Østmo, Tsjernobylulykken, villrein, Øyvind Holmstad --- ### [Snøskuterkjøring kostet 135.000 kroner](https://fauna.no/ingen-sa-seg-skyldig-alle-betalte-gigaboter/) **Published:** mars 25, 2024 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Ingen av de fem ville innrømme at de hadde gjort noe ulovlig, men samtlige betalte én etter én bøter på 27.000 kroner hver.** Politiadvokat Ole Martin Paulsen i Agder politidistrikt opplyser til fauna.no at saken ble anmeldt av Statens naturoppsyn, mens politiet gjennomførte etterforskningen. Se alle bildene nederst i saken. **– Politiet mottok i etterkant av kjøringen et anonymt tips i saken om hvem det kunne være som hadde utført kjøringen, og har som følge av dette etterforsket saken både gjennom avhør av de mistenkte, beslag og gjennomgang av de mistenktes telefoner. Vi har også innhentet opplysninger om teledata for de mistenkte for å se på knytning mellom dem og geografisk plassering i terrenget, sier politiadvokaten til fauna.no.** (saken fortsetter etter bildet) ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/03/agder-politi-snoskuter-topp-1250-1024x553.webp)Statens naturoppsyn og politiets dokumentasjon under kontroll av snøskuterkjøring i Agder våren 2023. Foto: SNO / politietAlle de fem mistenkte fikk et forelegg på 27.000 kroner hver. **– Samtlige vedtok foreleggene i saken, selv om de i saken enten ikke ønsket å forklare seg eller nektet straffeskyld under etterforskningen. I avhør var det ingen av de fem som erkjente kjøring eller straffeskyld. Dette medførte da at politiet måtte foreta en større etterforskning for å se om den kunne løses, opplyser politiadvokaten til fauna.no.** Ifølge foreleggene ble de fem siktet og gitt forelegg for brudd på naturmangfoldloven og den lokale forskriften som gjelder vern av Setesdal Vestheim Ryfylkeheiane landskapsvernområde. De hadde dessuten nektet å stanse da kontrollør fra Statens naturoppsyn (SNO) og en politioverbetjent fra politiet krevde det under forsøk å kontrollere dem ved Rosskreppdammen i Sirdal. (saken fortsetter etter bildet) ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/03/agder-politi-snoskuter-side-1250-1024x553.webp)Statens naturoppsyn og politiets dokumentasjon under kontroll av snøskuterkjøring i Agder våren 2023. Foto: SNO / politietDet var den 23. april i fjor at de fem kjørte snøskuter. Foreleggene ble skrevet ut den 30. november. Og nå har samtlige godtatt foreleggene på 27.000. Alternativet var 27 dager i fengsel, eller møte i tingretten med et krav på 32.000 kroner i stedet, alternativt 32 dager i fengsel. ## **Hadde ikke papirene i orden** SNO-kontrolløren og politioverbetjenten var i uniform den dagen de fem snøskuterkjørerne ble avslørt. De hadde kontrollert flere som hadde papirene i orden, men da de var på vei mot Rosskreppfjorden og sjekket forholdene fra Rosskrepp, så de raskt i kikkerten at det hadde foregått ulovlig kjøring med snøskuter i Urdalsknuten. (saken fortsetter etter bildet) ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/03/agder-politi-snoskuter-zikkzakk-1250-1024x553.webp)Statens naturoppsyn og politiets dokumentasjon under kontroll av snøskuterkjøring i Agder våren 2023. Foto: SNO / politiet– Disse sporene var ikke der da vi fløy over med helikopter dagen før, vises det til i anmeldelsen. De sjekket videre og hørte etter hvert støy fra snøskutere ikke langt unna. Snart var skuterkjørerne lokalisert, og patruljen gjennomførte da en manøver for komme bak dem. – Da vi kom bak dem ble vi vitne til leiekjøring med snøskuter. Vi prøver å gi signal om at det er politi og SNO på kontroll og at dem må stoppe. Det ser ut som det går opp for dem at det er kontroll, og de stikker av. Jeg kan høre at en av dem si: «Der komme ein der au», går det fram av anmeldelsen. Politimannen forfulgte de fem og brukte politisirene, men måtte etter hvert avbryte. (saken fortsetter etter bildet) ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/03/agder-politi-snoskuter-flate-1250-1024x553.webp)Statens naturoppsyn og politiets dokumentasjon under kontroll av snøskuterkjøring i Agder våren 2023. Foto: SNO / politiet## **25 villrein i områddet** Patruljen observerte blant annet en reinflokk på 25 individer i nærheten av der hvor det har pågått ulovlig kjøring. De regnet ut at det ble kjørt over ti mil ulovlig den dagen. – Det har blitt «herjet» og lekt med snøskuter i et av de få gode vinterveiteområdene som villreinen har igjen i denne delen av villreinområdet. Slutten av april er en særdeles sårbar periode for villrein fordi simlene kun har et par uker igjen til kalving. Den ulovlige kjøringen kan også ha forstyrret annet særlig sårbart vilt, som hekkende hubro, jaktfalk og kongeørn, avsluttes anmeldelsen med. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/03/agder-politi-snoskuter-infra-1250-1024x553.webp)Statens naturoppsyn og politiets dokumentasjon under kontroll av snøskuterkjøring i Agder våren 2023. Foto: SNO / politiet **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** forelegg, Naturmangfoldloven, politiet, politietterforskning, snøskuter, Statens naturoppsyn (SNO), Statens_naturoppsyn, villrein, viltforstyrrelse --- ### [Naturvernforbundet reagerer på juksevern](https://fauna.no/naturvernforbundet-raser-mot-juksevern-i-fjellet/) **Published:** april 5, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** – Vi ser definitivt ikke at villreinen og villreinfjellene som økosystemer vil bli en vinner gjennom denne stortingsmeldingen om villrein. **Content:** ## **Regjeringens stortingsmelding om villrein møter sterk kritikk fra Naturvernforbundet, som mener tiltakene er for svake og uforpliktende til å beskytte villreinen og leveområdene den er avhengig av.** Regjeringen la i dag frem en stortingsmelding med intensjon om å forbedre situasjonen for villrein og biologisk mangfold i Norges villreinfjell. Naturvernforbundet, ledet av Truls Gulowsen, har imidlertid uttrykt dyp bekymring over meldingens innhold, og kaller tiltakene både veike og uforpliktende. ## **[Her kan du bli abonnent på Fauna.no.](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/)** **– Det er tragisk når situasjonen er slik den er både for villreinen og villreinfjellene som økosystemer, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet. Meldingen ble sett på som en gylden mulighet for regjeringen til å ta grep for å beskytte villreinen og det biologiske mangfoldet i villreinfjellene. Dessverre, ifølge Naturvernforbundet, har regjeringen ikke grepet denne muligheten.** ## **Gode intensjoner, svake tiltak** Selv om arealutfordringer og restaurering er prioritert i meldingen, frykter Naturvernforbundet at mange av de gode intensjonene vil forbli på papiret uten å resultere i konkrete handlinger. Forslagene til tiltak beskrives som upresise og vage, og det mangler et klart ansvarsnivå for å sikre villreinfjellet. Flere departementer, fylkeskommuner og statsforvaltere er involvert i forvaltningen, noe som skaper et uklart ansvarsbilde og åpner for politiske omkamper. **– Vi ser definitivt ikke at villreinen og villreinfjellene som økosystemer vil bli en vinner gjennom denne stortingsmeldingen om villrein, sier Gulowsen, og det er fryktelig trist, sier Gulovsen.** ## **Ikke-vernede områder meldes som vernet** Et spesielt kontroversielt punkt i meldingen er regjeringens forslag om å innføre det Naturvernforbundet kaller «juksevern» i villreinfjellet. Dette innebærer at arealer som faktisk ikke er vernet, vil bli definert som verneområder i forhold til FNs naturavtale, som krever at 30 prosent av naturen skal være vernet. Dette til tross for at betydelige deler av de nasjonale villreinområdene ikke er underlagt noe vern. **– Mye er nasjonalparker, men store områder er også landskapsvernområder, eller ikke underlagt noe vern i det hele tatt. Dette er uakseptabelt juksevern. Det er oppsiktsvekkende at Regjeringen i det hele tatt foreslår noe så lite kunnskapsbasert, som også er i strid med gjeldende internasjonale verneregler, sier Gulowsen.** Naturvernforbundet etterlyser nå en mer kunnskapsbasert og forpliktende tilnærming fra regjeringens side for å sikre villreinens og villreinfjellenes fremtid. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Biologisk mangfold, naturvernforbundet, regjeringen, stortingsmelding, villrein --- ### [Smarte og lovlige tiltak mot rovdyrtap](https://fauna.no/smarte-og-lovlige-tiltak-mot-rovdyrtap/) **Published:** april 17, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Sauebønder har mange muligheter for å unngå skade på sau som slippes ut i villmarka. **Content:** ## **Innovative løsninger og tilpasninger i driftsmetoder kan bidra til at konflikten mellom husdyrhold og rovdyr reduseres. Her er de mest effektive tiltakene.** Tiltakene vi omtaler i denne artikkelen, er tidligere publisert hos organisasjonen [SABIMA](https://www.sabima.no/trua-natur/rovdyr/), som har en lang rekke organisasjoner som medlemmer. ## **Gammel metode får nytt liv** Vokterhunder har lenge vært brukt i andre land for å beskytte husdyr mot rovdyr. I Norge har imidlertid erfaringene vært blandede. Forskning viser likevel at en kombinasjon av vokterhunder, gjeting og bruk av nattkve kan redusere tap av sau i områder med høy rovdyrtetthet betydelig. Utfordringen ligger i å gjøre denne metoden lønnsom under dagens politiske og økonomiske rammebetingelser. > [Sauebonde tiltalt for ulovlig jakt på gaupe](https://fauna.no/sauebonde-tiltalt-for-ulovlig-jakt-pa-gaupe/) ## **Rovdyrsikre gjerder: Effektivt, men med utfordringer** Rovdyrsikre gjerder har vist seg å være en effektiv barriere mot rovdyrangrep. For at dette tiltaket skal være lønnsomt, kreves det imidlertid en høy tetthet av dyr på beitet, og beitene må ofte gjødsles for å opprettholde god fôrkvalitet. Dette kan ha negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet. En nøye regulering av beitetetthet og en skjøtselsplan for å bevare biodiversiteten er derfor essensielt. ## **Ulike saueraser: Naturlig forsvar gjennom genetikk** Forskning viser at lette saueraser har en bedre evne til å unngå rovdyr enn tyngre raser. Ved å velge raser som gammel norsk sau, som reagerer raskere på rovdyr enn for eksempel suffolk eller dala, kan tapene reduseres. En endring i slakteprissystemet som favoriserer mindre lammeskrotter kan gjøre dette tiltaket mer attraktivt for bøndene. > [Helikopterjakt på bortkomne sauer](https://fauna.no/helikopter-til-nasjonalpark-for-a-redde-sau/) ## **Omlegging av drift: Fra utmark til innmark** I områder med store tap til rovvilt kan en løsning være å flytte beitingen fra utmark til innmark. Dette kan redusere tapene betydelig, men fører også med seg utfordringer som lavere biologisk mangfold og økt risiko for parasittangrep hos dyrene. En slik omlegging krever nøye planlegging og tilpasning for å minimere negative konsekvenser. > [Vil forby sau i villreinområder](https://fauna.no/vil-forby-sau-i-villreinomrader/) ## **Andre løsninger: Kreativ tilpasning til rovdyrutfordringen** Andre løsninger inkluderer flytting av sau til rovdyrfrie områder, bruk av rovdyrklaver, samt utsatt slipp og tidligere sanking av beitedyr. Disse tiltakene kan bidra til å redusere tapene, men krever også tilpasning og planlegging for å sikre god dyrevelferd og opprettholdelse av det biologiske mangfoldet. I kampen mot rovdyrtap er det ingen enkel løsning. En kombinasjon av tiltak, tilpasning til lokale forhold og en vilje til å prøve nye metoder er nøkkelen til suksess. Med økt støtte og bedre økonomiske incentiver kan norske bønder finne en balanse som beskytter både husdyrene og det rike biologiske mangfoldet i norsk natur, går det fram av artikkelen hos SABIMA. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Næringsliv, Rovdyr **Stikkord:** driftsomlegging, husdyrbeskyttelse, landbruk, rovdyr, rovdyrsikre gjerder, saueraser, vokterhunder --- ### [Retter kritikk mot bondeorganisasjonene](https://fauna.no/retter-kritikk-mot-bondeorganisasjonene/) **Published:** april 17, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Spørsmålet er om de har støtte for en så gammelmodig og ensidig argumentasjon. **Content:** ## **Biolog Arne J. Mortensen fra Tretten irettegår i et innlegg i Gudbrandsdølen Dagningen landbruksinteressene i området.** Kritikken er rettet mot Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Oppland Bonde og Småbrukarlag og Rovviltutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Alle har sterke synspunkter på [flytting av ulv, sjølforsyning og landbrukspolitikk i GD den 11. mars](https://www.gd.no/ulv-i-lufta/o/5-18-1996464). – Når organisasjonene uttaler at «ville dyr flyttes ikke med helikopter», må det tolkes slik at de mener at den aktuelle ulven ikke burde flyttes, men skytes. Videre tolker jeg ortanisasjonene slik at ønsket om økt sjølberging legitimerer at utmarka bør fylles maksimalt med beitedyr. – Bonde- og Småbrukarlagene kjemper for sin sak og sin næring, og det er legitimt. De må argumentere som de vil, men spørsmålet er om de har støtte for en så gammelmodig og ensidig argumentasjon i ei tid da natur og klima står på agendaen. – Husdyrbrukere har til alle tider ryddet konkurrenter av veien. På ulik måte og med ulike metoder rundt i verden, men med samme mål: Fjerne konkurrenter som «spiser av lasset». Vi gjengir her resten av innlegget fra biologen: I 1845 var det offisiell politikk i Norge å utrydde rovdyra, mens det nå er politisk støtte for å ta vare på dem. Synet på rovdyr og vår sameksistens har endret seg i takt med vårt natursyn for øvrig. De fleste er enig i at beitedyr og utmarksbeite er bra, både i forhold til bærekraft, sjølforsyning og miljø. Men det er langt derfra til å ville «fylle opp» norsk utmark med beitedyr, slik organisasjonene antyder. Det er ingen politisk målsetting å ensidig maksimere uttaket av beiteressurser, selv om fagmiljøene i landbruket stadig regner på hva som *kan* utnyttes. Det er tvert imot slått fast at *utmarksbeite skal skje innenfor rammen av naturens tåleevne* (bl.a. Meld. St. 9 (2011-2012)). Derfor må tettheten av beitedyr i større grad vurderes opp mot påvirkningen på økosystemet i de enkelte beiteområdene, ikke minst i vårt fylke. I Innlandet har antall sau i utmark økt de siste 50 år, i noen kommuner ganske kraftig og vi er nå landets største sauefylke, med vel 300 000 sau på utmarksbeite. Tettheten (antall dyr pr. areal) varierer mye mellom områder, men der det er så høy tetthet at større arealer «preges» av sau, er det åpenbart at dette også har innvirkning på økosystemet rundt. Kunnskapen om dette er begrenset, men økende. Vår nasjonale ansvarsart, villreinen, lever mange steder i områder med stor sauetetthet. Graden av overlappende sauebeite og reinbeite har økt, fordi sauen i stadig større grad har tatt i bruk høyfjellsområdene. Nå er villreinen kommet på rødlista og årsaken er sammensatt, men sykdomsoverføring og parasittisme mellom sau og rein kan være et nytt punkt på lista, som nå begynner å bli lang. Rundormen *(Nematodirus battus)* er vanlig hos sau, og denne er nylig påvist i ekskrementer fra rein. Det er særlig rundt saltingsplasser og samlekveer at faren for kryss-smitte er størst. Tettheten av beitedyr påvirker resten av økosystemet, enten de er ville eller tamme. Men det er de tamme beitedyra som «vinner». Det anslås at verdens dyrebestander er redusert med 70 % de siste 50 år og landbruket er en viktig årsak. Storskala, industrielt landbruk er naturmangfoldets fiende. Det er heldigvis ikke Norge som leder an dette kappløpet, men vi har likevel god grunn til å se nærmere på hvordan vi balanserer graden av husdyrbeite opp mot den miljøpåvirkningen vi har økende kunnskap om. Jeg tror ikke organisasjonene kan regne med særlig støtte når de går til angrep på en sårbar art i norsk natur og krever «fri flyt» av beitedyr. I hvert fall ikke fra den yngre delen av befolkningen og de som velger å ta inn over seg ny kunnskap om natur og miljø. Heldigvis blir det stadig flere. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** rovdyr --- ### [Må returnere 1,75 millioner til direktoratet](https://fauna.no/ma-returnere-175-millioner-til-miljodirektoratet/) **Published:** april 24, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Pengene skulle brukes til «verdiskaping». **Content:** ## **Rogaland fylkeskommune har nylig mottatt en oppdatering fra Miljødirektoratet angående tilskuddsmidler som har vært tildelt for prosjektet «Villreinfjellet som verdiskaper».** I et brev datert 16. april 2024, informeres det om at en del av de ubrukte midlene fra perioden 2020-2023, totalt 1 757 500 kr, kreves tilbakebetalt, mens 400.000 kroner godkjennes overført til bruk i 2024. ## **Økonomiske utfordringer og regelverk** Miljødirektoratet påpeker at det har vært en feil i tidligere håndtering av ubrukte tilskudd, hvor midler feilaktig har blitt overført og ikke brukt innenfor tildelt tidsramme. Dette bryter med statens økonomiregelverk som følger ettårsprinsippet, hvor bevilgede midler må brukes innenfor det året de er tildelt. Unntak gjøres kun ved forsinkelser i igangsatte tiltak. ## **Fremtidige muligheter og oppfordringer** Til tross for tilbakebetalingskravet, åpner Miljødirektoratet for nye muligheter ved å oppfordre til å søke om midler når mer konkrete planer foreligger. Dette gir håp om fortsatt støtte til viktige tiltak i Villreinfjellet, selv om de nåværende planene ikke kan realiseres før tidligst i 2025. – Vi har forståelse for de utfordringene som ligger i prosjektets natur og de avhengighetene som eksisterer med andre pågående prosesser, sier Erik Lund, fungereende seksjonsleder i Miljødirektoratet til Rogaland kommune. **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Nyheter **Stikkord:** Miljødirektoratet, Rogaland fylkeskommune, villrein --- ### [Trenger vi ei næring som fortrenger rovdyrene](https://fauna.no/trenger-vi-ei-naering-som-fortrenger-rovdyrene/) **Published:** mai 2, 2024 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **LEDER** Norsk reindrift er mer enn en næringsvei; den er en bærebjelke i samisk kultur og tradisjon, men i skyggen av denne praksisen ligger en moderne konflikt som utfordrer våre ideer om bærekraft og sameksistens mellom menneske og natur. Når rovdyrene blir fordrevet fra områder brukt til reindrift, må vi spørre: Trenger Norge virkelig en reindriftsnæring som har lite til overs for disse dyrene? Rovdyr som ulver, bjørner, gaupe og jerv er ikke bare en del av det norske økosystemet; de er nøkkelarter som bidrar til å opprettholde en balanse i naturen. Fordrivelsen av disse dyrene fra deres naturlige habitat for å beskytte reindrift markerer en alvorlig inngripen i naturen. Dette reiser spørsmål ikke bare om bærekraft, men også om etikk og dyrevelferd. Reindrift har utvilsomt en dyptgående kulturell og økonomisk betydning i Norge, særlig for de samiske samfunnene. Den representerer en livsstil og en arv som har blitt videreført gjennom generasjoner. Likevel, i et moderne samfunn hvor miljøbevaring blir stadig viktigere, må vi veie denne næringens tradisjonelle verdier mot dens miljømessige kostnader. Dessuten koster det om lag 300 millioner kroner for å sysselsette en marginal næring. Er det mulig å finne en middelvei? Det ligger på næringens enge skuldre, for så langt vi kan se er det liten eller ingen vilje til å kombinere rovdyr og reindrift. Når det langsiktige målet er å ha rovdyr i hele landet, må næringa snart begynne å tenke annerledes. Nå pågår reinkalvinga for fullt, og da kommer meldingene fra interessene om hvor ille dette er. Og de skjer hvert eneste år. Vårt spørsmål er om reindrifta i det hele tatt kan fortsette med slike holdninger, når det er så veldig ille å ha rovdyr i hele landet. Forvaltningen av reindrift og rovdyr krever innovative løsninger som respekterer både naturens rettigheter og samiske tradisjoner. Dette kan inkludere bedre beskyttelsestiltak for rovdyr, justerte beiteområder som minimerer konflikter, eller teknologiske løsninger som kan forebygge møter mellom rovdyr og rein. Hvor mye er gjort på dette området fra myndigheter og næringa selv? Norsk lovgivning må reflektere en balansert tilnærming til reindrift og rovdyrforvaltning. Det er avgjørende at både miljøet og urfolks rettigheter blir vektet høyt i politiske beslutninger. Aktuell politikk bør revurderes for å sikre at den ikke favoriserer tamme og forvillede dyr, på bekostning av rovdyrene og en villreinstamme som i disse områdene har blitt temmet. Reindrift og rovdyrforvaltning i Norge står ved et veiskille. Som nasjon må vi spørre oss selv om vi kan støtte en praksis som så tydelig kommer i konflikt med moderne prinsipper om bærekraft, dyrevelferd og levende bestander av rovdyr. Det er på tide å tenke nytt om hvordan vi balanserer næringsinteresser med miljømessige og etiske forpliktelser. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** leder, reindrift, rovdyr --- ### [Haltbrekken skyter i feil retning](https://fauna.no/haltbrekken-skyter-i-feil-retning/) **Published:** mai 10, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Spørsmålet burde heller handlet om dyrevern. **Content:** ## **Leder** Lars Haltbrekkens forslag om å senke terskelen for skadefelling av ørn i forbindelse med reinkalving har vakt oppmerksomhet og bekymring. Selv om det er forståelig at tap av reinkalver til rovdyr skaper utfordringer for reindriftsnæringen, må vi stille spørsmål ved de langsiktige konsekvensene av å gjøre det lettere å fjerne ørn fra våre økosystemer. Dette er spørsmålet som stortingsrepresentant Lars Haltbrekken fra SV har stilt klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen: *«I slutten av april dokumenterte Gielas reinbeitedistrikt at en ørn tok livet av en reinskalv. Allikevel ble en søknad om skadefelling avslått av statsforvalteren. Da søknad om skadefelling ble sendt var ytterligere to kalver tatt av ørn. Mener statsråden at det ville vært innenfor nødvergeretten å ta ut denne ørnen og burde ikke Statsforvalteren gitt tillatelse til skadefelling når det ble søkt om det, og hvis ikke, hva mener statsråden skal til av dokumentasjon for å få tillatelse til skadefelling?»* Haltbrekken som har bakgrunn fra Naturvernforbundet, bommer fullstendig med sitt spørsmål til statsråden. Kongeørn – som det her er snakk om – spiller som toppredator en viktig rolle i å opprettholde balanse i naturen. Disse majestetiske fuglene bidrar til å kontrollere bestander av mindre rovdyr og sykdomsbærere, noe som indirekte beskytter mange andre arter – inkludert rein. Men antallet kongeørn kan aldri bli mange nok til å utgjøre en fare for lokale, ville dyrebestander, fordi arten da selv vil bli skadelidende og naturlig gå ned i antall. Det sier seg selv at en senking av terskelen for skadefelling kan føre til utilsiktede konsekvenser for økosystemets helhetlige helse og stabilitet. Derfor burde Haltbrekken ha stilt et annet spørsmål: Hvorfor har vi tamme dyr ute i naturen, overlatt til seg selv og der dyrevelferden heller burde fått sterkt i fokus. Dette er en problemstilling som alt for ofte neglisjeres. Å senke kravene for skadefelling berører også juridiske og etiske spørsmål. Norge har internasjonale forpliktelser til å beskytte truede arter og deres naturlige habitater. Enhver endring i praksis må veies nøye mot disse forpliktelsene. Videre, etisk sett, bør vi strebe etter å forårsake minst mulig skade på naturen, og heller søke harmoni og bærekraftige løsninger. Mens det er viktig å anerkjenne utfordringene reindriftsutøvere står overfor, må vi ikke la dette overskygge behovet for å beskytte våre naturlige økosystemer. Lars Haltbrekkens forslag om å senke terskelen for skadefelling av ørn kan ha langtrekkende negative konsekvenser for norsk naturforvaltning. Vi må derfor oppfordre til en mer forsiktig og gjennomtenkt tilnærming til konflikten mellom rovdyr og reindrift, en som søker å bevare både våre naturlige ressurser og våre tradisjonelle næringer på en bærekraftig måte. Som andre utmarksnæringer har også reindrift rett til erstatning når rovdyr har domestiserte villrein, altså tamrein. Da må næringa heller holde god oversikt over tap til rovdyr, slik at de får kompensert det økonomiske tapet. Da blir det enda viktigere å dokumentere tapene, og at Statens naturoppsyn kommer til svars når det er behov for det. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** kongeørn, Lars Haltbrekken, reindrift, tamrein --- ### [Hun er forfatteren bak «Naturparadokset»](https://fauna.no/hun-er-forfatteren-bak-naturparadokset/) **Published:** mai 13, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Paradoksalt: Nordmenn ødelegger naturen ved å oppsøke den. **Content:** ## Hvordan vi ødelegger det vi elsker ## **Marit Beate Kasin utforsker i sin nye bok «Naturparadokset» hvordan vår lengsel etter nærhet til naturen paradoksalt nok kan føre til dens undergang.** Boken, som har skapt bred nasjonal debatt, tar for seg de alvorlige konsekvensene av hyttebygging og turisme i villreinens habitat. I et av de mest omtalte kapitlene i «Naturparadokset» belyser Kasin de dramatiske konsekvensene av hytteutbygging og utvidelse av alpinanlegg i områder hvor Norges villrein har vandret i århundrer. Hun argumenterer for at disse utbyggingene ikke bare truer villreinens eksistens, men også underminerer allemannsretten, et fundament i den norske friluftslivstradisjonen. – Jeg er veldig takknemlig for at boken har fått så mye oppmerksomhet. Når lesere og anmeldere opplever boken som viktig og relevant, er det den beste belønningen man kan få som forfatter, sier Kasin. ## **Illusjonen om uendelig natur** Kasin kritiserer også den rådende oppfatningen om at naturen er en uendelig ressurs som kan tilpasses og utnyttes etter våre behov. Hun påpeker at denne holdningen fører til irreversible skader på det biologiske mangfoldet. – Vi lever i illusjonen om at naturen er en konstant og uuttømmelig ressurs, som vi kan tilpasse og utnytte etter eget ønske og behov, uten å ta hensyn til de omtrent 70.000 artene vi deler landskapet med, sier Kasin, og fortsetter: – Vi jager naturdrømmen, og ønsker oss nærmere naturen, men skader den samtidig. Forsøket på å komme nærmere naturen kan paradoksalt nok føre til at vi ødelegger det vi søker. ## **En forfatters engasjement** Marit Beate Kasin, opprinnelig fra Notodden, flyttet til Valdres i 2008 for å leve nærmere naturen. Som journalist har hun dekket mange politiske møter og sett hvordan naturvern ofte blir nedprioritert. Hennes engasjement for miljøet førte til ledelsen av graveprosjektet «Hytteparadokset», som undersøkte miljøkonsekvensene av den norske hyttedrømmen. Dette arbeidet har kulminert i utgivelsen av «Naturparadokset», hvor hun dykker dypere inn i problematikken rundt naturtap i Norge, går det fram av en vaskeseddel fra forlaget: Res Publica. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Allemannsretten, Bærekraft, friluftsliv, Hyttebygging, Marit Beate Kasin, miljø, Naturparadokset, naturvern, Res Publica, villrein --- ### [Slakter stortingsmelding som «byråkratisk bløff»](https://fauna.no/kritisk-til-regjeringens-melding-om-villrein/) **Published:** mai 13, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ikke fornøyd med meldingen om villrein. **Content:** ## **Naturvernforbundet i Innlandet, ledet av Ole Midthun og styremedlem Arne J. Mortensen, uttrykker sterk kritikk mot den nylig publiserte stortingsmeldingen om villrein.** I et debattinnlegg i avisa OA hevder de at meldingen mangler konkrete tiltak og visjoner for å beskytte villreinen, og at den i stedet fylles med «byråkratisk, uforpliktende retorikk». ## **Manglende handling og konkrete tiltak** Ifølge Midthun og Mortensen, tilbyr stortingsmeldingen ingen reell løsning på de presserende problemene som truer de norske villreinbestandene. «Det kreves en ny politikk for å ta vare på villreinen,» siterer meldingen, men Naturvernforbundet i Innlandet mener at realitetene viser noe annet. De peker på at arealene fortsatt kan bygges ned og at ferdselen i villreinområdene skal fortsette som før, bare på en mer «villreinvennlig» måte. > [Villreinfond kan bli enda viktigere for villreinen](https://fauna.no/villreinfond-kan-bli-enda-viktigere-for-villreinen/) ## **Forskning og feilslutninger** Debattinnlegget trekker også frem over 50 års systematisk forskning på villrein i Norge, og kritiserer lokale debatter om arealbruk hvor det hevdes at «her har ingen sett rein på 20 år», som et eksempel på mangelfull forståelse av villreinens levesett. Naturvernforbundet argumenterer for at et leveområde for villrein må defineres basert på historisk bruk over tid, ikke bare sporadiske observasjoner. ## **Arealforvaltning og politisk vilje** Stortingsmeldingen lister opp fem hovedpunkter for forbedring, inkludert arealforvaltning og styring av ferdsel, men ifølge Naturvernforbundet i Innlandet, mangler den konkrete løsninger. «Vi må få en mer restriktiv arealforvaltning,» står det i meldingen, men uten sterkere politisk vilje og handling, ser det vanskelig ut å omforme disse ordene til faktisk politikk, mener de. > [Vil innføre 50 tiltak for villreinen](https://fauna.no/vil-innfore-50-tiltak-for-villreinen/) ## **Innlandet som nøkkelområde** Innlandet, som er både Norges største villreinfylke og hyttefylke, står i en unik posisjon når det gjelder utfordringene rundt forvaltning av villrein. Spesielt Rondane, som er sårbar på grunn av sin topografi og utstrakt ferdsel, krever ifølge Naturvernforbundet sterkere grep i arealforvaltningen enn det som nå foreslås. ## **Oppfordring til handling** Naturvernforbundet i Innlandet avslutter sitt innlegg med en klar oppfordring til sterkere politisk handling og vilje for å beskytte villreinen, og understreker at tiden for nødvendige tiltak er overmoden. De håper at deres kritikk vil føre til en mer grundig debatt i Stortinget om fremtiden for Norges villreinbestander. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** naturvernforbundet, villrein --- ### [GPS-data kan gi sjokkerende innsikt om ulven](https://fauna.no/gps-data-kan-gi-sjokkerende-innsikt-om-ulven/) **Published:** juni 12, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kan gi ny kunnskap om villreinen. **Content:** ## **NINA-forsker har en teori om at en ulv fikk villreinen til å rømme fra et område til et annet.** Seniorforskeren Brage Bremset Hansen har i en henvendelse til Miljødirektoratet bedt om å få tilgang på GPS-data fra en ulv som oppholdt seg i Finnsjøfjellet i Innlandet. Nærmere bestemt i Nord-Fron kommune. Fjellet er en del av Jotunheimen nasjonalpark, som er kjent for sine spektakulære fjellandskap og naturskjønnhet. Finnsjøfjellet er et populært turmål for fotturister og friluftsentusiaster som ønsker å oppleve den norske fjellheimen. Men det er altså også en stamme av villrein i området. I forbindelse med en ny studie som pågår hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) kan opplysningene avdekke hvordan ulvens tilstedeværelse i Rondane-området påvirker villreinens adferd. Seniorforsker Brage Bremset Hansen har bedt Miljødirektoratet om tilgang til GPS-data for en ulv som ble observert i området denne vinteren. Han mener at det vil ha stor nytte for forskningen å kunne knytte reinens bevegelser til data fra den aktuelle ulven. – Vi vet at de fleste (om ikke alle) rein i den mer eller mindre isolerte delbestanden på Finnsjøfjellet trakk til Sølenkletten villreinområde på et tidspunkt som sammenfaller med ulvens tilstedeværelse i området Finnsjøfjellet. For å sannsynliggjøre eventuelle årsaksforhold, kan og bør det gjøres grundige romlige og statistiske analyser som knytter de aktuelle GPS-dataene sammen. Slik innsikt vil gi ny kunnskap om både villreinspesifikke problemstillinger og viktige interaksjoner i det norske fjelløkosystemet. Resultatene vil kunne gjøres tilgjengelig for både lokal og nasjonal forvaltning, argumenterer forskeren med for å få tilgang til GPS-dataene. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Forskning, GPS-data, Miljødirektoratet, Naturforvaltning, NINA, Rondane, ulv, villrein --- ### [Vil sende tamrein til område med rovdyr](https://fauna.no/vil-sende-tamrein-til-omrade-med-rovdyr/) **Published:** september 17, 2024 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Tolga og Os kommune har ikke hatt mye rovdyrskader de siste årene, men nå kan flytting av tamrein fra Fosen til Innlandet øke rovdyrkonflikten.** **Det er Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) anbefaler Håmmålsfjellet-Sålekinna som nytt vinterbeite for reindrifta på Fosen, etter at det ble inngått avtale mellom reindrifta og utfordringene som vindkraften på Fosen-halvøya har skapt.** > [Erstatter 225 millioner kroner for Nord-Fosen](https://fauna.no/regjeringa-betaler-seg-ut-av-nord-fosen/) Konflikten mellom reindrifta og vindkraftselskapene på Fosen har funnet sin løsning gjennom meklingsavtaler, men nå står en ny utfordring for døren. Staten har forpliktet seg til å skaffe tilleggsareal for vinterbeite, og NIBIO har pekt ut Håmmålsfjellet-Sålekinna som det mest egnede området. Dette området, som ligger på grensen mellom Tolga og Os kommuner, byr imidlertid på sine egne utfordringer. ## **Rovdyr i Tolga og Os** Med flyttingen av reinen til Tolga og Os, oppstår bekymringer om rovdyrangrep. Området er kjent for tidvis å ha ulv og andre rovdyr, noe som kan true reinen. Dette setter både dyrevelferd og produksjon under press. – Det er viktig at vi nå er kommet et steg videre i prosessen med å følge opp meklingsavtalene på Fosen. NIBIO har gjort et grundig arbeid. Både ordførerne i de ulike kommunene og reindrifta på Fosen er orienterte om funnene i rapporten. Staten tar sikte på å inngå avtaler med grunneiere og andre rettighetshavere, og det er viktig at kommunene får gitt uttrykk for sine vurderinger. Valg av tilleggsareal må også forankres hos reindrifta. Jeg håper på et godt samarbeid med alle involverte, sier energiminister Terje Aasland. ## **Samarbeid med lokale myndigheter** For å sikre en smidig overgang, vil regjeringen inngå avtaler om beiteleie med lokale grunneiere og rettighetshavere. Kommunene vil få en sentral rolle i denne prosessen, og regjeringen lover økonomiske bidrag for å lette overgangen. ## Rapporten om rovdyr I rapporten som NIBIO har laget, behandles også spørsmålet om rovdyr i et området som er anbefalt som nytt vinterbeite til erstatning for Fosen. I rapporten diskuteres forvaltningsområder for rovvilt i Norge, med fokus på utfordringer knyttet til rovdyr som jerv, gaupe, bjørn, ulv og kongeørn. Forvaltningen er delt mellom tre rovviltnemnder: Hedmark, Oppland og Midt-Norge. Disse nemndene utarbeider forvaltningsplaner som gir innsikt i forventet rovdyrtrykk i ulike regioner. ### Tolga og Os kommuner - **Øst-Tolga villreinområde**: Her er det registrert betydelige utfordringer med streifindivider av ulv som har tatt mye beitedyr. I tillegg er bjørn en kjent skadevolder i området. - **Håmmålsfjellet-Sålekinna**: Dette området, som også berører Tolga, har registrert jerv og bjørn som betydelige skadevolder. Rapporten sier at bjørn trolig ikke er et problem om vinteren. Generelt viser rapporten at de største rovdyrutfordringene oppstår utenfor forvaltningssonene, hvor tap av beitedyr kan være betydelig. I Øst-Tolga villreinområde og andre nærliggende områder er det viktig å være oppmerksom på streifindivider av ulv og bjørn, heter det. ## **Mulige konflikter** Bruken av tilleggsarealet på Fosen vil variere fra november/januar til begynnelsen av april, avhengig av vær- og snøforhold. Det kan ta flere år å få full oversikt over behovet for konfliktdempende tiltak i det nye vinterbeiteområdet, da reinens trekk- og beitemønster endres med de skiftende vinterforholdene, viser rapporten fra NIBIO til. Mulige konfliktområder inkluderer rein som kommer inn på jordbruksareal, bebyggelse, hyttefelt, alpinanlegg og trafikkerte veier som fylkesvei 26 og 28, samt Rørosbanen. Det er også en risiko for at tamrein blander seg med villrein fra Øst-Tolga villreinområde. Forebygging av konflikter krever gjeting, sperregjerder og inngjerding av innmark og bebyggelse. Behovet for gjerder avhenger av ressursene som brukes på gjeting. Området Håmmålsfjellet-Sålekinna, som er anbefalt som tilleggsområde, er oversiktlig. Det kan gjøre «kantgjeting» effektivt. Det er viktig å unngå sammenblanding av tamrein og villrein for å respektere villreinens vern. Å hindre rein på jordbruksareal er essensielt for å unngå skader og opprettholde tillit mellom næringsutøvere. Påkjørsler må også forebygges for å unngå dyrelidelser og økonomiske tap. Konflikter om beiteressurser mellom reindrift og husdyrhold anses som lite sannsynlige. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Os, tamrein, Tolga --- ### [Ordførere i Østerdalen føler seg overkjørt](https://fauna.no/ordforere-i-osterdalen-foler-seg-overkjort/) **Published:** september 25, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Ordførere i Østerdalen fikk varsel på 24 timer. **Content:** ## **Staten har besluttet å flytte tamrein fra Fosen til Østerdalen, noe som har fått lokale ordførere til å reagere kraftig. De føler seg overkjørt av en beslutning de mener er dårlig utredet.** Staten har bestemt at tamrein fra Fosen skal flyttes til vinterbeite i Østerdalen, nærmere bestemt områdene [Håmmålsfjellet-Sålekinna i Tolga og Os kommuner](https://fauna.no/vil-sende-tamrein-til-omrade-med-rovdyr/ "Vil sende tamrein til område med rovdyr"). Denne avgjørelsen har skapt sterke reaksjoner blant de lokale ordførerne, som mener de ikke har blitt hørt i prosessen. – Det er en spesiell måte å invitere inn til dialog på, sier Bjørnar Tollan Jordet, ordfører i Tolga kommune til Arbeidets Rett. Sammen med sin kollega Ivar Midtdal fra Os kommune, er han i Oslo for å møte statsråd Terje Aasland i Energidepartementet. ## **Manglende konsekvensutredning** Ordførerne kritiserer beslutningen for å være basert på en «syltynn rapport» fra NIBIO, som de mener ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for en så omfattende avgjørelse. – Dette er beslutninger som ikke er konsekvensutreda på noe sett eller vis, sier Tollan Jordet. Ivar Midtdal uttrykker også frustrasjon over prosessen og påpeker at kommunene ble informert kun 24 timer før rapporten ble offentliggjort. – En sitter her og føler seg totalt overkjørt, sier han. ## **Konflikt med villrein** En annen bekymring blant ordførerne er hvordan flyttingen av tamrein vil påvirke den eksisterende villreinstammen i området. Tollan Jordet frykter at nærhet mellom tamrein og villrein kan skape konflikter. – Vi har brukt mye ressurser og krefter for å holde dette området godt for villrein, der vi tar nasjonalt ansvar for en rødlista art, forklarer han. ## **Staten forsvarer avgjørelsen** Statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet forsvarer prosessen bak vedtaket. Hun understreker at det har vært et grundig arbeid og at de nå vil fortsette samarbeidet med de berørte kommunene. – Her er det gjort et grundig arbeid, og vi fortsetter nå på det arbeidet sammen med de kommunene som er berørt av løsningen som NIBIO peker på, sier Sæther til [Arbeidets Rett](https://www.retten.no/staten-har-bestemt-seg-na-motes-statsradene-og-ordforerne-som-far-nye-reinbeiteomrader/s/5-44-937695). **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Næringsliv **Stikkord:** Energidepartementet, fosen, NIBIO, Os kommune, tamrein, Tolga kommune, villrein, Østerdalen --- ### [Naturvernforbundet kritisk til svak naturplan](https://fauna.no/naturvernforbundet-kritisk-til-svak-naturplan/) **Published:** september 27, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Naturvernforbundet mener regjeringens nye handlingsplan for naturmangfold er utilstrekkelig. **Content:** ## **Naturvernforbundet mener regjeringens nye handlingsplan for naturmangfold er utilstrekkelig. De krever strengere tiltak for å beskytte norsk natur.** Fredag la klima- og miljøminister Tore O. Sandvik og landbruks- og matminister Geir Pollestad fram regjeringens stortingsmelding om naturmangfold. Denne handlingsplanen for naturen viser hvordan Norge skal følge opp den globale naturavtalen som ble vedtatt i Montreal i Canada i 2022. ## **Regjeringen får stryk** Regjeringa gjør alt de kan for å unngå å forplikte både seg selv og alle andre. De kan ikke reise til naturtoppmøtet i Colombia om en måned med dette i sekken, mener Naturvernforbundets nestleder Pernille Bonnevie Hansen. Heldigvis tror hun mye kan rettes opp med innstramminger og ansvarliggjøring på Stortinget. Nestleder Pernille Bonnevie Hansen i Naturvernforbundet påpeker at det har blitt stadig mer synlig hvor mye av naturen som bygges ned. Kommunene har hovedansvaret for arealplanlegging i Norge, men Naturvernforbundet etterlyser strengere krav til kommunene for å hindre at naturen bygges ned, bit for bit. – Regjeringen leverer til stryk om arealplanlegging. Hovedstrategien er økt kunnskap og veiledning. Det er åpenbart ikke nok. Naturen vil fortsette å tape når utbyggerne presser på for nye hyttefelt eller næringstomter, sier Naturvernforbundets nestleder Pernille Bonnevie Hansen. ## **Mål for havvern mangler** Regjeringa mener Norge allerede snart har effektivt verna 30 prosent av landarealene, med enkelte forbedringer av dagens verneområder, mens for havet tør de ennå ikke melde noen nasjonal ambisjon. Naturvernforbundet mener: – Det er kritisk viktig for Norge å sette også et nasjonalt havvernmål snarest, med det store presset vi ser på havarealene fra ulike sektorer som gruvedrift, petroleum, industrielt fiske, oppdrett, kraftutbygging, sier Bonnevie Hansen og fortsetter; – Norge bør ikke være fornøyd med å verne 30 prosent av landarealene som hovedsakelig hviler på at man har store verneområder på Svalbard, Jan Mayen og i norsk fjellheim, men lite vern av andre naturtyper. Det må også gjøres kraftig styrking av villreinområder, nøkkelbiotoper i skog og vassdragsvernområder hvis de skal telle som ekte vern, påpeker Bonnevie Hansen. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** arealplanlegging, naturvernforbundet, Nøkkelord: naturmangfold, regjeringen --- ### [Denne blir en del av landbruket](https://fauna.no/denne-blir-en-del-av-landbruket/) **Published:** november 15, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Klima og miljø mister innflytelse. **Content:** ## **Fra 1. januar flyttes ansvaret for forvaltningen av hjortevilt fra Miljødirektoratet til Landbruksdirektoratet. Endringen skal gjøre tjenestene enklere for brukerne, men hva innebærer dette i praksis?** Lars Bendik Austmo skal lede arbeidet med høstbart vilt når Landbruksdirektoratet overtar ansvaret fra Miljødirektoratet ved årsskiftet. Den nye seksjonen for vilt og utmarksressurser er opprettet på Steinkjer og består av åtte ansatte. – Du må gå inn på en annen nettside, men innholdet skal være like lett tilgjengelig som i dag. Ingen avtaler blir endret, men de skifter eier fra Miljødirektoratet til Landbruksdirektoratet 1. januar, sier Austmo til Hjorteviltportalen. Han understreker at direktoratet har ansatt personer med relevant kompetanse for å sikre at de kan levere både faglig og brukervennlig informasjon til sine nye kundegrupper. – Derfor har vi ansatt folk som vet hva som etterspørres, fortsetter Austmo. ## **Viktig informasjon til jegere og forvaltere** Fra 1. januar vil jegere, de som skal ta jegerprøven, samt ansatte i kommunal og fylkeskommunal forvaltning, finne relevant informasjon på Landbruksdirektoratets nettsider. Hjorteviltportalen vil fortsatt være en viktig kilde til informasjon om jakt, forskning og forvaltning av hjortevilt, med lenker til direktoratets sider. – Oppgavene har stor offentlig interesse, og det er viktig at vi kommer med god, riktig og forståelig informasjon om jakt, fangst og forvaltning av høstbart vilt. Målet er å ha god dialog med jegere, organisasjoner og kommuner, og sørge for at informasjonen de trenger er lett tilgjengelig, sier Austmo. ## **Forvalter midler fra viltfondet** En viktig del av den nye seksjonens arbeid blir å forvalte midlene fra viltfondet. Fondet støtter blant annet innhenting av ny kunnskap om viltforvaltning, vilttiltak og støtte til organisasjoner som jobber med naturmangfold. Seksjonen vil også håndtere Landbruksdirektoratets interesser i rovviltforvaltningen. I tillegg overtar direktoratet eierskapet til flere digitale verktøy som Hjorteviltregisteret og mobilapplikasjonene Sett og Skutt samt Fallvilt. Disse verktøyene er viktige hjelpemidler både for jegere og forvaltere. ## **Villrein fortsatt uavklart** Det er foreløpig ikke bestemt hvilket direktorat som skal ha ansvaret for villreinforvaltningen. Klima- og miljødepartementet samt Landbruks- og matdepartementet jobber fortsatt med å avklare denne delen av overføringen. – Vi håper på en rask avklaring slik at vi kan planlegge videre arbeid på dette området, avslutter Austmo. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** Hjortevilt, Jakt, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, viltforvaltning --- ### [Feirer 25 år med forskning på Lillehammer](https://fauna.no/feirer-25-ar-med-forskning-pa-lillehammer/) **Published:** november 21, 2024 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Norsk institutt for naturforskning (NINA) markerer 25 års forskning på Lillehammer.** **Med fagområder som spenner fra friluftsliv til ferskvannsøkologi, har avdelingen vokst til å bli et av landets fremste forskningsmiljøer på bærekraftig bruk av naturen.** NINA Lillehammer, etablert i 1999 som «Avdeling for naturbruk», har siden oppstarten hatt en tydelig retning: å kombinere samfunnsvitenskapelig forskning med praktisk bevaring av naturressurser. Forskningen har et sterkt fokus på hvordan naturen kan brukes samtidig som den bevares for fremtidige generasjoner. Forskningssjef Kristin E. Mathiesen forklarer i en uttalelse hvordan avdelingen har utviklet seg over årene: – Forskningen innen disse fagområdene handler om hvordan naturen kan tas vare på samtidig som den både er en ressurs for oss mennesker, og også står i et sterkt press fra samfunnsutviklingen, sier Mathiesen. Gjennom årene har avdelingen utvidet sitt arbeid til å inkludere temaer som pollinerende insekter, digitale verktøys påvirkning på friluftsliv, og økologisk økonomi. ## **Hyttebygging og villrein** Et av NINA Lillehammers mest sentrale forskningsområder er hvordan mennesker samspiller med naturen. Blant annet har forskerne dokumentert en nedgang i barns fri lek i naturen, noe som har vakt bekymring. – Vi har blant annet forsket på barns bruk av natur og dokumentert at fri lek i naturen har hatt en kraftig tilbakegang de senere årene, sier NINA-forsker Vegard Gundersen. Et annet tema som har fått økende oppmerksomhet, er konflikter knyttet til hyttebygging og turisme, samt hvordan disse påvirker villreinens leveområder. Forskningen har som mål å finne løsninger som ivaretar både menneskets behov og naturens sårbarhet. ## **Ferskvann og fiske** Avdelingen har også utmerket seg innen ferskvannsøkologi, med spesiell vekt på fritidsfiske og konsekvensene av vannkraftutbygging. Arbeidet inkluderer overvåking av innsjøer og elver, samt utvikling av restaureringsprosjekter som skal forbedre forholdene for både fisk og mennesker. – Vi ønsker også å øke kunnskapen om arter som historisk sett har fått lite oppmerksomhet i norsk fiskeforvaltning, sier NINA-forsker Jon Museth. Dette arbeidet er spesielt viktig i en tid der økt press på naturen krever innovative løsninger for å balansere menneskelig aktivitet og økologisk bærekraft. ## **Feirer med åpen kveld** I anledning 25-årsjubileet inviterer NINA Lillehammer til en aften kalt «Inn i naturen» torsdag 21. november. Arrangementet finner sted på Lillehammer bibliotek og litteraturhus, og vil gi publikum et innblikk i forskningen som har vært utført de siste 25 årene. – Vi gleder oss til å vise noen korte smakebiter på noe av den forskningen vi har gjennomført her ved NINA Lillehammer. Vi vil fortelle litt om hvordan naturen har påvirket oss mennesker, og hvordan vi mennesker har påvirket naturen, forteller Mathiesen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Norsk institutt for naturforskning --- ### [Vil gjøre research på GPS-merket ulv i reinområde](https://fauna.no/skal-forske-pa-posisjonene-til-gps-merket-ulv/) **Published:** november 21, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Resultatene kan gi verdifull innsikt i samspillet mellom rovdyr og byttedyr. **Content:** ## **NINA-forsker vil koble ulvens bevegelser til villreinens arealbruk.** En seniorforsker fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) har bedt Miljødirektoratet om tilgang til posisjonsdata for en GPS-merket ulv som besøkte Rondane i vinter. Målet er å undersøke hvordan ulvens tilstedeværelse kan ha påvirket villreinens trekkmønstre i området. ## **Kan gi viktig kunnskap** I en e-post til Miljødirektoratet forklarer Brage Bremset Hansen, prosjektleder for GPS-merkeprosjektet på villrein i Rondane og Snøhetta, hvordan dataene kan bidra til bedre forståelse av villreinens sesongmessige arealbruk. Hansen ønsker å analysere sammenhengen mellom ulvens tilstedeværelse og reinens bevegelser. – Vi vet at de fleste (om ikke alle) rein i den mer eller mindre isolerte delbestanden på Finnsjøfjellet trakk til Sølenkletten villreinområde på et tidspunkt som sammenfaller med ulvens tilstedeværelse i området Finnsjøfjellet. For å sannsynliggjøre eventuelle årsaksforhold, kan og bør det gjøres grundige romlige og statistiske analyser som knytter de aktuelle GPS-dataene sammen. Slik innsikt vil gi ny kunnskap om både villreinspesifikke problemstillinger og viktige interaksjoner i det norske fjelløkosystemet. Resultatene vil kunne gjøres tilgjengelig for både lokal og nasjonal forvaltning, skriver Hansen til Miljødirektoratet. ## **Verdifull innsikt** Hansen understreker at selv om det kun dreier seg om én «episode» med en GPS-merket ulv, kan resultatene fra studien gi verdifull innsikt i samspillet mellom rovdyr og byttedyr i fjelløkosystemet. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** fjelløkosystem, Forskning, GPS-data, Miljødirektoratet, Norsk institutt for naturforskning, Rondane, ulv, villrein --- ### [24 viltulykker hver eneste dag](https://fauna.no/24-viltulykker-hver-eneste-dag/) **Published:** desember 1, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Hvem vil ha denne gjennom bilvinduet? **Content:** ## **LEDER** ## **Elgebestanden i Nord-Østerdal er i vekst, og med den følger utfordringer som påvirker både trafikksikkerhet og dyrevelferd.** **Over 800 elg har blitt påkjørt de siste fem vintrene i områdert, og tiltak må til for å hindre flere ulykker. For landet under ett er tallene enorme, noe vi kommer tilbake til.** Nord-Østerdal – Røros Elgregion (NØRE) foreslår [planmessig fôring av elg som et trafikksikkerhetstiltak](https://fauna.no/800-dyr-pakjort-na-skal-det-gjores-noe/ "800 dyr påkjørt, nå skal det gjøres noe") for å redusere risikoen for viltpåkjørsler. Dette er et velment initiativ, men det er viktig å se på problemet fra flere vinkler. **NØREs fokuserte innsats på fôring** er et skritt i riktig retning for å avverge elgpåkørsler og de tilhørende dyrelidelsene på kort sikt. Ved å etablere fôringsplasser i høyereliggende områder, håper de å forhindre elgen i å trekke ned til trafikkerte veier når matressursene blir knappere om vinteren. Samtidig er det avgjørende å anerkjenne den naturlige balansens rolle i økosystemet. **Her kommer ulven inn som en potensiell regulator av den forvokste elgbestanden.** Hjort har nå overtatt rollen som det det største hjorteviltet, når det gjelder antall dyr som skytes. Spørsmålet er der for om ikke flere unaturlige store bestander bør desimeres? **Ulven, som en naturlig predator,** kan bidra til å holde elgbestanden og andre bestander på et bærekraftig nivå. Dette naturlige samspillet kan ikke bare redusere antall elger som trekker nærmere menneskelig infrastruktur, men også fremme en sunnere elgstamme. Å legge til rette for en levedyktig ulvebestand kan dermed være en del av løsningen på den komplekse utfordringen med de enorme bestandene av elg og annet høstbart vilt. Man skal ikke kimse av at vekta på blant elg har gått ned senere år. > [800 dyr påkjørt, nå skal det gjøres noe](https://fauna.no/800-dyr-pakjort-na-skal-det-gjores-noe/) **Et helhetlig forvaltningsperspektiv** bør derfor inkludere både kortsiktige tiltak som fôring og langsiktige løsninger som naturlig predasjon. Ved å kombinere disse strategiene kan vi sikre en bærekraftig balanse mellom elgebestanden og andre bestander, sikkerheten på veiene, og den biologiske mangfoldet. **Samtidig er alle** som følger litt med, klar over at elgen har vokst seg til ufattelig store bestander mange steder i landet. Den norske elgbestanden har gjennomgått betydelige endringer de siste 20 årene. Fra begynnelsen av 1970-tallet, da det ble skutt rundt 6.000 elg årlig, har antallet økt dramatisk til mellom 30.000 og 40.000 felte elg per år siden årtusenskiftet. Denne økningen skyldes flere faktorer, inkludert fravær av naturlige rovdyr, målrettet jaktpolitikk, og endringer i skogsdrift som har påvirket elgens habitat. **Dette dokumenteres** i en tidligere [NINA-rapport](https://www.nina.no/Portals/NINA/Bilder%20og%20dokumenter/Forskning/Hjortevilt/Infoskriv%20-%20Overv%C3%A5kingsprogrammet%20for%20hjortevilt-elg%20i%20Hedmark_2021.pdf?ver=ElIxonYc49L5JG1ywa9ytg%3D%3D): «Den norske elgbestanden har endret seg mye de siste 50 årene. Siden 1991 er det felt 30 000 – 40 000 elg per år, en økning fra omkring 6.000 individer på begynnelsen av 1970-tallet. Økningen i avskyting har vært mulig fordi bestanden har økt i antall og blitt mer produktiv. Det siste skyldes at vi ved innføringen av rettet avskytning på slutten av 1960-tallet i større grad valgte å spare produktive kyr. Dermed økte også andelen elgkyr i bestanden og flere fikk leve til høyproduktiv alder. Resultatet ble en elgbestand som tillot både en bestandsvekst og økende årlig avskytning på 1970- og 1980-tallet». I 2023 ble det skutt til sammen 26.000 elg. **Så er det også riktig** at jaktutbyttet av elg har blitt bremset enkelte år, men samtidig har felling av hjort økt tilsvarende. Det vises også til «krakk» i enkelte bestander, som i Østfold. Likevel er det et voldsomt antall sammenstøt mellom biler og vilt. **Statistisk sentralbyrå (SSB)** har publisert tall som viser omfanget av sammenstøt mellom vilt og kjøretøy i Norge. I jaktåret 2019/2020 ble nesten 8.600 hjortedyr, inkludert rådyr, elg, hjort og villrein, påkjørt av bil eller tog. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 24 viltpåkjørsler hver dag[, ifølge SSB](https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/24-hjortevilt-drept-i-trafikken-hver-dag). **Trafikken er den vanligste dødsårsaken** for disse dyrene, med 7.800 drept av biler og 800 av tog i samme periode. **Flest viltpåkjørsler skjer på fylkesveiene**, hvor to tredjedeler av dyrene blir påkjørt. De resterende ulykkene fordeler seg på europaveier (14 prosent), riksveier (12 prosent), og kommunale veier (7 prosent). I perioden fra 2018 til 2022 ble over 142.468 ville hjortedyr påkjørt på veier og jernbaner, med en økning i antallet hvert år, [ifølge Statens Vegvesen](https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/2024/03/bedre-varsling-kan-redde-flere-folk-og-dyr-i-trafikken/). Dette understreker behovet for effektive tiltak for å redusere slike ulykker. Og en av dem må åpenbart være å få redusert de enorme bestandene av vilt her i landet. Og da kan ulven bidra både til en reduksjon i antallet, samt sørge for at viltet kommer i bedre kondisjon. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** dyrevelferd, Elg, elgbestand, fôring, Hjortevilt, jaktpolitikk, naturlig predasjon, NINA-rapport, nord-østerdal, skogsdrift, Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå, Trafikksikkerhet, ulv, Viltpåkjørsler, viltulykker --- ### [Så lenge det er tamrein, vil ulven bli skutt](https://fauna.no/sa-lenge-det-er-tamrein-vil-ulven-bli-skutt/) **Published:** desember 3, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Samisk tamreindrift er en økonomisk katastrofe, men har støtte hele veien til Høyesterett. **Content:** ## **Er det noe håp for at ulven skal få spredd seg med naturlige bestander i Finnmark og resten av Nord-Norge? Eller vil nye individer som kommer fra den finsk-russiske bestanden ustanselig bli drept med en gang den krysser landegrensene.** I en artikkel signert Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk sier Egil Kalliainen, leder i Reinbeitedistrikt 5 A i Sør-Varanger i Finnmark, følgende: **«Vi må ofre vårt inntektsgrunnlag for å fôre på rovdyr, og det verste er at inntektsgrunnlaget blir brukt mot oss av departementer og domstoler i saker om erstatning for tapt beiteland».** Saken deres kan du lese på [rovdyr.org](https://www.rovdyr.org/aktuelt/ulv-tar-rein-i-ost-finnmark-vi-ma-ofre-vart-inntektsgrunnlag-for-a-fore-pa-rovdyr/), nettsiden til organisasjonen. I Nord-Norge, som inkluderer fylkene Finnmark, Troms og Nordland, utgjør en betydelig del av Norges tamreinbestand. I 2023 ble det rapportert at det var omtrent 215.000 tamrein i hele Norge, hvorav nesten 150.000 befinner seg i [Finnmark alene](https://reinfakta.no/aktuelt/visste-du-at-reindriften-i-norge/). Dette gjør Finnmark til det største området for reindrift i Norge. Reindriften i Troms og Nordland utgjør også en viktig del av næringen. Tamrein er restene etter det som var villrein i nord tidligere tider. ## **Genetisk viktig ulv** **Nå blir det meldt om genetisk viktige ulver som kommer over norskegrensen fra den finsk-russiske ulvebestanden. Et nesten 40 mann stort jaktlag står nå klar for å skyte minst én av disse ulvene. Men hvilken rolle har reindrifta, og hva er dens påvirkning av nordnorsk natur?** ## **Påvirkning på vegetasjon** Forskning viser at tamrein har en betydelig påvirkning på naturen de lever i, spesielt i arktiske og subarktiske områder. Her er noen av de viktigste funnene: - **Reduksjon av buskvekst**: Reingjeting kan redusere spredningen av trær og høye busker i tundraen. Dette skjer fordi reinene beiter ned vegetasjonen, noe som kan hindre buskvekst og opprettholde åpne [tundralandskap](https://www.polar.se/en/expeditions/previous-expeditions/arctic/pan-arctic-study-of-the-effects-of-reindeer-on-tundra-vegetation-2018/). - **Effekter på næringssyklus**: Reingjeting påvirker også næringssyklusen i økosystemet. Gjennom beiting og tråkk bidrar reinene til å øke nitrogeninnholdet i jorda, noe som kan påvirke plantenes vekst og [sammensetning](https://earthobservatory.nasa.gov/images/149246/reindeer-as-ecosystem-engineers). ## **Økosystemingeniører** Rein fungerer som økosystemingeniører ved å forme strukturen og prosessene i økosystemene de lever i. Dette inkluderer endringer i vegetasjonssammensetning og påvirkning på primærproduktivitet. Reinbeiting kan også bidra til å forhindre at tundraen blir overtatt av høyere vegetasjon som busker og trær, en prosess kjent som «shrubification». ## **Klimaendringer og tilpasning** Reins påvirkning på vegetasjonen kan også spille en rolle i hvordan tundraen reagerer på klimaendringer. For eksempel kan strategisk reindrift bidra til å opprettholde åpne landskap til tross for varmere klima, ved å motvirke buskvekst. ## **Langsiktige effekter** **Langsiktige studier har vist** at reinbeiting kan føre til betydelige endringer i vegetasjonsmønstre over tid. Dette inkluderer endringer i artssammensetning og potensielt en reduksjon av lavdekte områder som er viktige for [vinterbeiting](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3390574/). Forskning om overbeiting av tamrein i Nord-Norge viser at dette er et komplekst problem som påvirker både økosystemene og reindriften. Flere studier har dokumentert hvordan overbeiting kan føre til betydelig skade på vegetasjon og jord, særlig i områder som Finnmark. ## **Effekter av overbeiting** **Vegetasjon og jordforringelse:** Overbeiting av rein har ført til betydelig forringelse av vegetasjon og jord i Finnmark. Studier har vist at beite langs gjerder og i åpne landskap kan føre til at mer enn halvparten av jorda blir utsatt for tråkk og værpåvirkning, noe som resulterer i erosjon og tap av vegetasjonsdekke\[8\]. Dette har også ført til en dramatisk reduksjon i lavheier, som er viktige [vinterbeiter for reinen](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC3390574/). **Økologiske jonsekvenser:** Overbeiting kan også påvirke den økologiske balansen ved å redusere mangfoldet av plantearter og endre sammensetningen av vegetasjonen. Dette kan igjen påvirke næringstilgangen for reinflokkene, noe som kan føre til redusert kroppsvekt, høyere dødelighet og lavere reproduksjon. ## **Årsaker til overbeiting** **Klimaendringer:** Klimaendringer spiller en betydelig rolle ved å påvirke tilgjengeligheten av beiteområder. Varmere vintre medfører ofte islagte snødekker som gjør det vanskelig for reinen å nå [beiteplantene under snøen](https://uit.no/labyrint/a/beitekrise?p_document_id=675122). Dette kan tvinge reineiere til å fôre dyrene, noe som igjen kan øke stressnivået blant dyrene. **Menneskelig Aktivitet:** Utvikling av infrastruktur som veier, jernbaner, vindkraftverk og gruvedrift har fragmentert beitelandskapet og redusert tilgjengeligheten av tradisjonelle beiteområder. Dette har ført til at reindriften må konsentreres i mindre områder, noe som øker presset på disse [områdene](https://www.su.se/english/news/the-majority-of-reindeer-grazing-land-is-under-cumulative-pressures-1.629054). ## **Ikke økonomisk bærekraftig** Reindrift i Norge, spesielt den samiske reindriften, har lenge vært ansett som økonomisk utfordrende og ulønnsom uten betydelig statlig støtte. Her er noen av hovedpunktene som belyser denne situasjonen: - **Avhengighet av statsstøtte**: Reindriften i Norge mottar betydelig statlig støtte for å kunne opprettholde driften. For eksempel, i 2022 var produksjonsinntektene for næringen 229 millioner kroner, mens kostnadene var 318,5 millioner kroner, noe som resulterte i et underskudd på nesten 90 millioner kroner før [subsidier](https://www.nettavisen.no/okonomi/reindrift-opptar-40-prosent-av-norges-areal-naringen-gar-med-90-millioner-i-underskudd/s/5-95-1652522). Dette illustrerer at reindriften ikke klarer å dekke sine egne kostnader uten ekstern finansiering. - **Lav produktivitet og inntekt**: Samisk reindrift har lavere produktivitet og inntekt sammenlignet med norsk reindrift. For eksempel, i 2020 produserte den samiske reindriften 1,16 tonn reinkjøtt per årsverk, mens norsk reindrift produserte [9,75 tonn per årsverk](https://www.fremover.no/er-det-mulig-a-gjore-den-samiske-reindriften-okonomisk-barekraftig/o/5-17-972375). Dette resulterer i lavere inntekter for de samiske reindriftsutøverne. - **Høyere erstatninger og tilskudd**: Den samiske reindriften mottar høyere erstatninger for tap av rein til rovvilt og har større statstilskudd per kilo produsert reinkjøtt enn norsk reindrift. I 2020 var erstatningene for rovdyrtap i den samiske reindriften på 92,22 kr/kg reinkjøtt, mens det tilsvarende tallet for norsk reindrift var 2,93 kr/kg. ## **Kulturelle og juridiske aspekter** - **Kulturell betydning**: Reindrift er en viktig del av samisk kultur og identitet. Høyesterett har anerkjent dette ved å vurdere reindrift som en form for vernet kulturutøvelse. Dette betyr at økonomien i næringen er relevant når man vurderer om det foreligger [krenkelser av urfolks rettigheter](https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/hoyesterett-ser-bort-fra-at-samisk-reindrift-er-en-okonomisk-katastrofe/o/5-95-946027). - **Konflikter med andre næringer**: Reindriften står ofte i konflikt med andre næringer som vindkraftutbygging. På Fosen-halvøya har dette ført til juridiske tvister hvor Høyesterett har funnet at urfolkets rettigheter ble krenket ved konsesjon til [vindkraftanlegg](https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/samenes-krav-om-a-fjerne-vindturbiner-koster-tre-millioner-kroner-per-reinsdyr/o/5-95-941435). ## **Fremtidsutsikter** Til tross for de økonomiske utfordringene, ser regjeringen potensial for økt verdiskaping i reindriftsnæringen og har mål om å utvikle den til å være økonomisk bærekraftig. Dette vil imidlertid kreve betydelige endringer og tiltak for å øke produktiviteten og redusere avhengigheten av statlige subsidier. **Sett fra ulvens perspektiv vil myndighetene forsette å drepe ulv i Finnmark spesielt, men også i Nord-Norge generelt. Av hensyn til reindrifta. Det har lenge vært prøvd mange ulike tiltak for å redusere konflikten, men mange vil hevde at det mangler vilje i næringa til å gjøre endringer i drifta slik at ulven kan leve naturlig i Nord-Norge. Inntil noen politikere tar tak i saken, vil skyting av ulv i Finnmark fortsette som en ubegrunnet nødvendighet.** ## **Underernæring og beiteproblemer** Samisk tamreindrift står dessuten overfor flere kritiske utfordringer når det gjelder dyrevelferd. Her er noen av de mest fremtredende problemene: - **Overbeiting**: I Finnmark har reintallet i mange år vært for høyt i forhold til tilgjengelige beiteressurser, spesielt på høst- og vinterbeitene. Dette har ført til nedslitt lavvegetasjon, noe som igjen fører til [underernæring](https://www.radetfordyreetikk.no/reindrift-2/) blant reinen. - **Vinterforhold**: Ugunstige is- og snøforhold om vinteren kan gjøre det vanskelig for reinen å få tilgang til mat, noe som resulterer i sult og høy dødelighet. Det er rapportert om titusenvis av rein som har [sultet i hjel i enkelte vintre](https://kvenfinn.no/skuffelsen-praktisering-av-urfolk-forer-til-at-dyr-lider/). ## **Stress og håndtering** - **Stress ved inndriving og transport**: Reinen opplever betydelig stress under inndriving, transport og håndtering. Dette er delvis fordi reinen ikke er tam på samme måte som andre husdyr, men lever fritt på utmarksbeite. - **Transportmetoder**: Bruk av motoriserte kjøretøy for å transportere rein, ofte med sammenbundne bein, kan være stressende og skadelig for dyrene. ## **Rovdyrtap** - **Rovdyrangrep**: Fredede rovdyr forårsaker store årlige tap av rein. Dette utgjør en betydelig utfordring for reindriften, da tapene i noen områder er så store at de truer næringens eksistens, ifølge [Sametinget](https://sametinget.no/naring/reindrift/). ## **Lovgivning og forvaltning** - **Manglende tilsyn**: Det er et mer begrenset tilsyn med tamrein enn med andre husdyrproduksjoner, noe som kan føre til at skader, sykdommer og rovdyrangrep ikke oppdages i tide. Det finnes mange eksempler på at tamrein lider. - **ID-merking**: Det har vært forsinkelser i implementeringen av obligatorisk ID-merking av tamrein, noe som kunne ha forbedret oversikten over dyrene og bidratt til [bedre dyrevelferd](https://www.nordnorskdebatt.no/pa-hoy-tid-a-gjennomfore-individmerking-av-rein/o/5-124-280171). Disse utfordringene viser at det er behov for bedre forvaltning og tiltak for å sikre dyrevelferden i samisk tamreindrift. Dette inkluderer blant annet bedre balanse mellom reintall og beiteressurser, samt forbedrede metoder for håndtering og transport av rein. **Kategorier:** Dyrevern, fauna+, Fjell & vidde, Nyheter **Stikkord:** beiteproblemer, dyrevelferd, Egil Kalliainen, Finnmark, genetisk viktig ulv, klimaendringer, Nord-Norge, overbeiting, reindrift, rovdyrpolitikk, rovdyrtap, samisk kultur, Statsstøtte, Sør-Varanger, tamrein, ulv, vegetasjonspåvirkning, økonomisk bærekraftighet --- ### [Forsker på om skrantesyke kan smitte mennesker](https://fauna.no/forsker-pa-om-skrantesyke-kan-smitte-mennesker/) **Published:** desember 17, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Er det fare for at skrantesyke kan ødelegge hjernen til mennesker, slik den beslektede og betyktede Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJD) gjør? **Content:** ## **Er det fare for at skrantesyke kan ødelegge hjernen til mennesker, slik den beslektede og betyktede Creutzfeldt-Jakobs sykdom (CJD) gjør? Det skal norske og canadiske forskere finne ut av.** Sykdommen skrantesjuke, vitenskapelig kjent som **Chronic Wasting Disease (CWD)**, er en dødelig prionsykdom som rammer hjortedyr og som allerede har hatt katastrofale konsekvenser for norsk villrein. Nå deltar 13 nøye utvalgte reinkalver fra Filefjell Reinlag i et internasjonalt forskningsprosjekt i Canada, der målet er å forstå sykdommen bedre og forhindre videre spredning. ## **Hva er skrantesjuke?** Skrantesjuke, kjent som Chronic Wasting Disease (CWD), er en prionsykdom som bryter ned hjernen til hjortedyr. Tilstanden ble første gang påvist i Norge i 2016, da den overraskende rammet villrein i Sør-Norge. Sykdommen har skapt betydelig uro både blant forskere og i samfunnet, særlig på grunn av dens potensielle evne til å spre seg til andre dyrearter eller mennesker. Det er allerede kjent at Creutzfeldt-Jakobs sykdom, også kalt kugalskap er en lignende sykdom som ødelegger hjernen hos mennesker som blir smittet. – Historisk sett er sykdommen ny for Europa, og det finnes store kunnskapshull, sier Jørn Våge, CWD-koordinator ved Veterinærinstituttet. For å fylle disse kunnskapshullene, deltar norske forskere i prosjektet «Emerging CWD», som blant annet undersøker hvordan norske prioner oppfører seg i forhold til nordamerikanske varianter. Det er her de 13 norske reinkalvene spiller en avgjørende rolle. ## **Hvordan påvirker sykdommen norsk natur og kultur?** Villrein er en unik art i Europa, og Norge har et spesielt ansvar for å beskytte den. Skrantesjuke truer ikke bare dyrene i villmarka, men også reindriften og den samiske kulturen. Etter utbruddet i Nordfjella i 2016 ble hele villreinbestanden i området avlivet i et forsøk på å hindre spredning av sykdommen. Likevel ble det senere påvist smitte på Hardangervidda, der Europas største villreinstamme holder til. – Villreinen vår er noe av det siste vi har igjen i Europa, og vi må ta denne trusselen på største alvor, forklarer Våge. Hvis sykdommen sprer seg videre, kan også hjortedyr som elg, hjort og rådyr bli rammet. Det vil ikke bare true dyrenes helse, men også påvirke jakttradisjonene og ressursutnyttelsen i norske skoger. ## **Hvorfor Canada, og hva undersøkes?** For å studere sykdommen under kontrollerte forhold, ble det besluttet å sende de 13 norske reinkalvene til et spesiallaboratorium i Ottawa, Canada. Ifølge Våge er det ingen fasiliteter i Norge som kan ivareta både smittevern og dyrevelferd på et tilfredsstillende nivå. – Vi valgte ut dyrene nøye, basert på genetisk profil og helse. De måtte håndteres på en måte som gjorde dem vant til mennesker for å fungere i forsøksmiljøet, sier Våge i en perssemelding. Forsøket vil blant annet kartlegge om enkelte genetiske varianter gjør reinsdyrene mindre mottakelige for skrantesjuke, samt risikoen for videre smitte til andre arter. ## **Hvor stor er trusselen mot mennesker?** En av de mest sentrale problemstillingene forskerne ser på, er hvorvidt skrantesjuke kan overføres til mennesker. Til nå har risikoen blitt vurdert som svært lav, men med økende spredning er det essensielt å undersøke muligheten grundigere. – Det zoonotiske potensialet, altså om sykdommen kan smitte fra dyr til mennesker, er noe vi håper dette prosjektet kan gi oss bedre innsikt i, sier Våge. ## **Tragikomisk transport** Reinsdyrenes reise over Atlanteren hadde også sin dose humor. Våge avslører at mannen som organiserte transporten i Canada, bar det passende etternavnet Nissen. Mens sykdommen er en alvorlig trussel, skapte tilfeldigheten en spesiell assosiasjon til julenissen og hans reinsdyr. ## **Veien videre for forskningen** Forskningsprosjektet «Emerging CWD» vil pågå frem til 2029 og utføres i samarbeid med laboratorier i Europa, USA og Canada. Resultatene kan bli avgjørende for å forstå hvordan man best kan håndtere og bekjempe skrantesjuke på lang sikt. For Norge, med ansvar for Europas siste villreinstamme, står mye på spill. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Canada, Forskning, hjortedyr, prionsykdom, rein, reindrift, samisk kultur, skrantesjuke, veterinærinstituttet, villrein --- ### [Veikantene fylles av blod, og skadde mennesker](https://fauna.no/veikantene-fylles-av-blod-og-skadde-mennesker/) **Published:** desember 26, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Stadig flere ville dyr blir drept i trafikken, og flere mennesker blir skadet og drept. **Content:** ## **LEDER** ## **Elgebestanden i Nord-Østerdal er i vekst, og med den følger utfordringer som påvirker både trafikksikkerhet og dyrevelferd.** **Over 800 elg har blitt påkjørt de siste fem vintrene i området, og tiltak må til for å hindre flere ulykker. For landet under ett er tallene enorme, noe vi kommer tilbake til.** Nord-Østerdal – Røros Elgregion (NØRE) foreslår [planmessig fôring av elg som et trafikksikkerhetstiltak](https://fauna.no/800-dyr-pakjort-na-skal-det-gjores-noe/ "800 dyr påkjørt, nå skal det gjøres noe") for å redusere risikoen for viltpåkjørsler. Dette er et velment initiativ, men det er viktig å se på problemet fra flere vinkler. **NØREs fokuserte innsats på fôring** er et skritt i riktig retning for å avverge elgpåkørsler og de tilhørende dyrelidelsene på kort sikt. Ved å etablere fôringsplasser i høyereliggende områder, håper de å forhindre elgen i å trekke ned til trafikkerte veier når matressursene blir knappere om vinteren. Samtidig er det avgjørende å anerkjenne den naturlige balansens rolle i økosystemet. **Her kommer ulven inn som en potensiell regulator av den forvokste elgbestanden.** Hjort har nå overtatt rollen som det det største hjorteviltet, når det gjelder antall dyr som skytes. Spørsmålet er der for om ikke flere unaturlige store bestander bør desimeres? **Ulven, som en naturlig predator,** kan bidra til å holde elgbestanden og andre bestander på et bærekraftig nivå. Dette naturlige samspillet kan ikke bare redusere antall elger som trekker nærmere menneskelig infrastruktur, men også fremme en sunnere elgstamme. Å legge til rette for en levedyktig ulvebestand kan dermed være en del av løsningen på den komplekse utfordringen med de enorme bestandene av elg og annet høstbart vilt. Man skal ikke kimse av at vekta på blant elg har gått ned senere år. > [800 dyr påkjørt, nå skal det gjøres noe](https://fauna.no/800-dyr-pakjort-na-skal-det-gjores-noe/) **Et helhetlig forvaltningsperspektiv** bør derfor inkludere både kortsiktige tiltak som fôring og langsiktige løsninger som naturlig predasjon. Ved å kombinere disse strategiene kan vi sikre en bærekraftig balanse mellom elgebestanden og andre bestander, sikkerheten på veiene, og den biologiske mangfoldet. **Samtidig er alle** som følger litt med, klar over at elgen har vokst seg til ufattelig store bestander mange steder i landet. Den norske elgbestanden har gjennomgått betydelige endringer de siste 20 årene. Fra begynnelsen av 1970-tallet, da det ble skutt rundt 6.000 elg årlig, har antallet økt dramatisk til mellom 30.000 og 40.000 felte elg per år siden årtusenskiftet. Denne økningen skyldes flere faktorer, inkludert fravær av naturlige rovdyr, målrettet jaktpolitikk, og endringer i skogsdrift som har påvirket elgens habitat. **Dette dokumenteres** i en tidligere [NINA-rapport](https://www.nina.no/Portals/NINA/Bilder%20og%20dokumenter/Forskning/Hjortevilt/Infoskriv%20-%20Overv%C3%A5kingsprogrammet%20for%20hjortevilt-elg%20i%20Hedmark_2021.pdf?ver=ElIxonYc49L5JG1ywa9ytg%3D%3D): «Den norske elgbestanden har endret seg mye de siste 50 årene. Siden 1991 er det felt 30 000 – 40 000 elg per år, en økning fra omkring 6.000 individer på begynnelsen av 1970-tallet. Økningen i avskyting har vært mulig fordi bestanden har økt i antall og blitt mer produktiv. Det siste skyldes at vi ved innføringen av rettet avskytning på slutten av 1960-tallet i større grad valgte å spare produktive kyr. Dermed økte også andelen elgkyr i bestanden og flere fikk leve til høyproduktiv alder. Resultatet ble en elgbestand som tillot både en bestandsvekst og økende årlig avskytning på 1970- og 1980-tallet». I 2023 ble det skutt til sammen 26.000 elg. **Så er det også riktig** at jaktutbyttet av elg har blitt bremset enkelte år, men samtidig har felling av hjort økt tilsvarende. Det vises også til «krakk» i enkelte bestander, som i Østfold. Likevel er det et voldsomt antall sammenstøt mellom biler og vilt. **Statistisk sentralbyrå (SSB)** har publisert tall som viser omfanget av sammenstøt mellom vilt og kjøretøy i Norge. I jaktåret 2019/2020 ble nesten 8.600 hjortedyr, inkludert rådyr, elg, hjort og villrein, påkjørt av bil eller tog. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 24 viltpåkjørsler hver dag[, ifølge SSB](https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/24-hjortevilt-drept-i-trafikken-hver-dag). **Trafikken er den vanligste dødsårsaken** for disse dyrene, med 7.800 drept av biler og 800 av tog i samme periode. **Flest viltpåkjørsler skjer på fylkesveiene**, hvor to tredjedeler av dyrene blir påkjørt. De resterende ulykkene fordeler seg på europaveier (14 prosent), riksveier (12 prosent), og kommunale veier (7 prosent). I perioden fra 2018 til 2022 ble over 142.468 ville hjortedyr påkjørt på veier og jernbaner, med en økning i antallet hvert år, [ifølge Statens Vegvesen](https://www.vegvesen.no/om-oss/presse/aktuelt/2024/03/bedre-varsling-kan-redde-flere-folk-og-dyr-i-trafikken/). Dette understreker behovet for effektive tiltak for å redusere slike ulykker. Og en av dem må åpenbart være å få redusert de enorme bestandene av vilt her i landet. Og da kan ulven bidra både til en reduksjon i antallet, samt sørge for at viltet kommer i bedre kondisjon. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** dyrevelferd, Elg, elgbestand, fôring, Hjortevilt, jaktpolitikk, naturlig predasjon, NINA-rapport, nord-østerdal, skogsdrift, Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå, Trafikksikkerhet, ulv, Viltpåkjørsler, viltulykker --- ### [Sjokkmelding: Mister hjorteviltet til Landbruksdirektoratet](https://fauna.no/sjokkbeslutning-mister-hjorteviltet-til-landbruksdirektoratet/) **Published:** desember 26, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Klima og miljø mister innflytelse. **Content:** ## **Fra 1. januar 2025 flyttes ansvaret for forvaltningen av hjortevilt fra Miljødirektoratet til Landbruksdirektoratet.** **Endringen skal gjøre tjenestene enklere for brukerne, heter det, men hva innebærer dette i praksis?** Lars Bendik Austmo skal lede arbeidet med høstbart vilt når Landbruksdirektoratet overtar ansvaret fra Miljødirektoratet ved årsskiftet. Den nye seksjonen for vilt og utmarksressurser er opprettet på Steinkjer og består av åtte ansatte. – Du må gå inn på en annen nettside, men innholdet skal være like lett tilgjengelig som i dag. Ingen avtaler blir endret, men de skifter eier fra Miljødirektoratet til Landbruksdirektoratet 1. januar, sier Austmo til Hjorteviltportalen. Han understreker at direktoratet har ansatt personer med relevant kompetanse for å sikre at de kan levere både faglig og brukervennlig informasjon til sine nye kundegrupper. – Derfor har vi ansatt folk som vet hva som etterspørres, fortsetter Austmo. ## **Viktig informasjon til jegere og forvaltere** Fra 1. januar vil jegere, de som skal ta jegerprøven, samt ansatte i kommunal og fylkeskommunal forvaltning, finne relevant informasjon på Landbruksdirektoratets nettsider. Hjorteviltportalen vil fortsatt være en viktig kilde til informasjon om jakt, forskning og forvaltning av hjortevilt, med lenker til direktoratets sider. – Oppgavene har stor offentlig interesse, og det er viktig at vi kommer med god, riktig og forståelig informasjon om jakt, fangst og forvaltning av høstbart vilt. Målet er å ha god dialog med jegere, organisasjoner og kommuner, og sørge for at informasjonen de trenger er lett tilgjengelig, sier Austmo. ## **Forvalter midler fra viltfondet** En viktig del av den nye seksjonens arbeid blir å forvalte midlene fra viltfondet. Fondet støtter blant annet innhenting av ny kunnskap om viltforvaltning, vilttiltak og støtte til organisasjoner som jobber med naturmangfold. Seksjonen vil også håndtere Landbruksdirektoratets interesser i rovviltforvaltningen. I tillegg overtar direktoratet eierskapet til flere digitale verktøy som Hjorteviltregisteret og mobilapplikasjonene Sett og Skutt samt Fallvilt. Disse verktøyene er viktige hjelpemidler både for jegere og forvaltere. ## **Villrein fortsatt uavklart** Det er foreløpig ikke bestemt hvilket direktorat som skal ha ansvaret for villreinforvaltningen. Klima- og miljødepartementet samt Landbruks- og matdepartementet jobber fortsatt med å avklare denne delen av overføringen. – Vi håper på en rask avklaring slik at vi kan planlegge videre arbeid på dette området, avslutter Austmo. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** Hjortevilt, Jakt, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, viltforvaltning --- ### [Moskusen kan bli fjernet fra Dovrefjell](https://fauna.no/moskusen-kan-bli-fjernet-fra-dovrefjell/) **Published:** desember 29, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kommer i konflikt med Norges internasjonale forpliktelser. **Content:** ## **Kommer i konflikt med Norges forpliktelser for villreinen.** **Moskusen på Dovre er under lupen når regjeringen nå vurderer drastiske tiltak for å redde villreinen. Konflikten mellom turisme, klima og naturvern forsterkes, og skjebnen til de 200 moskusene henger i en tynn tråd.** ## **Kamp for villreinen** Den norske villreinen, som har vandret i Norges fjellandskap siden siste istid, har de siste årene blitt presset av menneskelig aktivitet, klimaendringer og sykdom. Nå vurderes radikale grep, blant annet å flytte eller fjerne hele moskusbestanden på Dovre, som består av rundt 200 dyr. Dette for å sikre framtiden til de cirka 20.000 villreinene som fortsatt finnes i Norge, hvorav 3.000 holder til i Snøhetta-området, ifølge Klassekampen søndag 29. desember 2024. – Villreinen er en art Norge har et spesielt ansvar for å beskytte. Moskus og villrein går fint sammen, men all menneskelig aktivitet forstyrrer, sier Line Lund Fjellvær, klima- og miljødirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag. Statsforvalteren har ledet arbeidet med den omfattende tiltaksplanen for Snøhetta villreinområde, hvor blant annet nabofylkene, fjellstyrene, nasjonalparkstyret og kommunene har deltatt. ## **Moskusturisme under lupen** Selv om moskusen ikke direkte truer villreinen, er det den omfattende moskusturismen som skaper problemer. Ifølge Naturvernforbundet og Snøhetta villreinutvalg må moskusen fjernes for å skjerme villreinens leveområder. Dovre kommune har likevel gjort flere tiltak for å begrense konflikten mellom moskusturisme og villrein. En spesialtilpasset moskussti fører turister utenom villreinens trekkruter, og i sommer benyttet hele 17.000 mennesker seg av denne stien. Ordfører Magne Vorkinn understreker hvor viktig moskusen er for reiselivet. – Moskusen har kommet for å bli. Vi vil kjempe for at den fortsatt skal ha sin naturlige plass her på Dovre, sier han til Klassekampen. Han legger til at dialogen med Klima- og miljødepartementet er god, og han tror ikke moskusens status vil endres drastisk. ## **Tiltak som vekker debatt** Tiltaksplanen som nå vurderes, inkluderer å styre menneskelig aktivitet bort fra villreinens kjerneområder. Dette kan innebære fjerning av veier, stier og enkelte turisthytter. Videre foreslås det å bygge inn E6 og Dovrebanen mellom Hjerkinn og Kongsvold i tunneler for å redusere forstyrrelser. – Villreinen sliter. Vi må gjøre noe. Menneskelig aktivitet, klimaendringer og arealinngrep skaper store utfordringer, sier Fjellvær. Fjellvær forklarer at villreinen er svært arealkrevende og reagerer negativt på hindringer. Dette gjør at selv små endringer kan få store konsekvenser for bestanden. ## **Avgjøres snart** Klima- og miljødepartementet sender sitt standpunkt ut på høring like over nyttår. Skjebnen til moskusen på Dovre kan dermed bli avgjort i løpet av 2025, samtidig som Stortinget skal godkjenne den endelige tiltaksplanen for Snøhetta villreinområde. **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Nyheter **Stikkord:** arealinngrep, Dovre, Dovrebanen, e6, fjellstyrene, Hjerkinn, Klassekampen, klima, klimaendringer, kommuner, Kongsvold, menneskelig aktivitet, Miljøvern, moskus, moskusturisme, nasjonalparkstyret, naturvern, reiseliv, Snøhetta, Statsforvalteren, tiltaksplan, tunneler, Turisme, villrein, villreinområde --- ### [Turiststrømmen utfordrer naturen og allemannsretten](https://fauna.no/turiststrommen-utfordrer-naturen-og-allemannsretten/) **Published:** januar 14, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Nasjonale turiststier er en suksesshistorie innen norsk reiseliv, men store besøkstall presser både naturen og lokale ressurser. Nå advarer eksperter om at manglende naturkunnskap og regulering kan skade både dyreliv og landskap.** Ordningen med Nasjonale turiststier er etablert for å takle økende besøkstall uten å skade natur eller lokalsamfunn. Likevel viser en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) at naturverdiene ofte får mindre oppmerksomhet enn øvrige temaer. Det kan ha alvorlige konsekvenser på sikt. De største utfordringene knyttet til naturverdiene er slitasje på vegetasjonen og terrenget rundt stiene. Forstyrrelser av dyreliv som villrein og rovfugler er i mindre grad prioritert av forvalterne. ## **– Mange peker på slitasje på vegetasjon og terreng som kritisk, men vi ser for lite fokus på konsekvensene for dyreliv og økosystem, sier Maja Arnekleiv i NINA.** Dette har ført til en oppfordring om bedre finansiering og lokal kunnskap for å sikre at naturen bevares, spesielt i områder med sårbart dyreliv. ## **Sikkerhet må styrkes** De fem autoriserte nasjonale turiststiene, inkludert Preikestolen og Trolltunga, tiltrekker seg hundretusenvis av besøkende årlig. Mange av disse er internasjonale turister som mangler nødvendig erfaring med norske vær- og terrengforhold.Tiltak som sherpatrapper, stipatruljer, parkeringsvakter og forbedret skilting har bidratt til økt sikkerhet. Likevel etterspør informanter juridiske virkemidler for å kunne regulere adgangen til stiene under vanskelige forhold. De fleste uhell kunne vært unngått med bedre informasjon og bedre utstyr, men det trengs også rettslige grep for å kunne nekte tilgang når sikkerheten er truet. ## **Lokale verdier, men høye kostnader** Selv om stiene skaper lokal verdiskaping gjennom turisme, er det samtidig en økonomisk byrde for små kommuner. Mange aktører mener finansieringen av besøksforvaltningen bør være et offentlig ansvar, og flere etterlyser en turistskatt der inntektene går til vedlikehold og tiltak. Autorisasjonen som nasjonal turiststi fungerer ofte som et kvalitetsstempel, noe som lokker flere besøkende. Dette gir økt omsetning for lokale aktører, men samtidig også store utgifter til drift og tilrettelegging. ## **Hva må til for fremtiden?** Rapporten konkluderer med at bedre naturforvaltning, sikkerhetstiltak og økonomiske ressurser vil være avgjørende for ordningens bærekraft. Selv om besøksforvaltningen har vært en suksess på kort sikt, kreves det nå mer langsiktig planlegging for å beskytte naturen og sikre en balanse mellom turisme og miljø. Mange peker også på sosiale medier som en kilde til økt press, da populære stier ofte blir overfylte etter virale videoopplevelser. Man bør prioritere både natur- og lokalverdier i arbeidet med å utvikle neste generasjons turiststier, går det fram av [rapporten](https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3170395). **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Friluftsliv, Nyheter **Stikkord:** Bærekraft, dyreliv, finansiering, kommuner, landskap, Naturforvaltning, naturvern, offentlig ansvar, reiseliv, rovfugler, skilting, slitasje, terreng, Turisme, turistskatt, turiststier, vedlikehold, vegetasjon, verdiskaping, villrein, økosystem --- ### [118 millioner til naturtiltak i kommunene](https://fauna.no/118-millioner-til-naturtiltak-i-kommunene/) **Published:** januar 16, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kommunene har et stort ansvar. **Content:** ## **Alle kommuner og fylkeskommuner kan nå søke om tilskudd til naturtiltak gjennom natursatsordningen, som i år har en pott på 118 millioner kroner.** Nytt av året er muligheten for støtte til villreinplaner og tiltak som fremmer arealnøytralitet. – Kommunene har et stort ansvar for å ta vare på naturen og redusere belastningen fra menneskelig aktivitet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Gjennom ordningen kan kommunene få støtte til blant annet planvask av gamle arealplaner og kartlegging av naturmangfold. Fylkeskommunene kan i år også søke om midler til regionale planer for naturmangfold, som for eksempel til villrein. Arealnøytralitet, som innebærer at natur som bygges ned på ett sted skal kompenseres ved å styrke naturmangfoldet et annet sted, er en av satsingene. – Jeg håper flere kommuner setter seg mål om arealnøytralitet, sier Bjelland Eriksen. Søknadsfristen hos Miljødirektoratet er 1. februar. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Klima- og miljødepartementet, kommuner --- ### [Kraftplaner i Røldal-Suldal skaper strid](https://fauna.no/kraftplaner-i-roldal-suldal-skaper-strid/) **Published:** januar 17, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Suldal og Ullensvang kommune i skvis. **Content:** ## **Planene om fem nye kraftverk og oppgraderinger i Røldal-Suldal-vassdraget møter sterk motstand fra både lokalsamfunnet og venstresiden.** Selskapet Lyse ønsker å fordoble effekten i regionens kraftverk og øke fleksibiliteten i det norske kraftsystemet, men møter kritikk fra flere kanter. ## **Villreinfokus og lokale bekymringer** Fire statsforvaltere har sendt innsigelser til planene med henvisning til hensynet til villreinen, som allerede er hardt presset. Det rødliste dyret har blitt kraftig påvirket av tidligere kraftutbygginger, ifølge miljøfaglige vurderinger. Samtidig uttrykker både Suldal og Ullensvang kommune frustrasjon over at naturressurser i området brukes uten at de selv får tilstrekkelig økonomisk utbytte. Ordfører i Suldal, Mads Drange (Ap), peker på gamle sår etter tidligere kraftutbygginger og oppfordrer Lyse til å vurdere flere avbøtende tiltak for å redusere konsekvensene for naturen. Han anerkjenner likevel behovet for økt kraftproduksjon, skriver Aftenposten. Lederen for det lokale bygdelaget, Oddbjørn Lynghammar, frykter nye konflikter og trekker frem hvordan tidligere magasinering har påvirket både landskap og lokalbefolkning negativt. ## **Politisk uenighet** Høyres Mathilde Tybring-Gjedde roser prosjektet og fremhever potensialet for å dekke strømbehovet til opp mot 50.000 husstander. Hun mener prosjektet har liten nedside fordi området allerede er preget av tidligere utbygging. Venstresiden deler ikke samme entusiasme. Sofie Marhaug (Rødt) og Lars Haltbrekken (SV) kritiserer planene, med særlig fokus på konsekvensene for villreinen. Haltbrekken anklager Høyre for ikke å ta Norges spesielle ansvar for arten på alvor, mens Marhaug er bekymret for spekulasjon i strømpriser knyttet til de foreslåtte pumpekraftverkene. ## **Pumpekraftverk og energitap** De nye kraftverkene inkluderer pumpekraftverk som kan returnere vann til magasinene når strømmen er billig. Selv om dette kan gi fleksibilitet i kraftmarkedet, resulterer det også i betydelige energitap. Der Høyre ser dette som en løsning for å dempe pristopper, frykter Marhaug at det åpner for kommersiell spekulasjon. Planene illustrerer spenningen mellom Norges behov for mer kraft og ønsket om å beskytte sårbare økosystemer. Konflikten fortsetter, med både lokale og nasjonale aktører involvert. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** energipolitikk, Høyre, klimapolitikk, Konflikt, kraftutbygging, kraftverk, Lyse, naturvern, pumpekraftverk, Røldal-Suldal, Statsforvalteren, strømpriser, Suldal, Ullensvang, vassdrag, venstresiden, villrein --- ### [Skrantesyke: Sprer seg til andre deler](https://fauna.no/skrantesyke-sprer-seg-til-andre-deler/) **Published:** januar 24, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Skrantesyke ble først oppdaget hos villrein, og har siden spredd seg til elg og hjort. **Content:** ## **En fersk studie fra Veterinærinstituttet i samarbeid med italienske forskere viser at prion, det smitteførende proteinet fra sporadisk skrantesyke (CWD), ikke bare er begrenset til hjernen og ryggmargen hos elg og hjort. For første gang er det påvist prion i muskelvev, nervevev og lymfeknuter.** Dette er oppsiktsvekkende fordi man tidligere antok at sporadisk skrantesyke, som er diagnostisert hos norske elger og hjorter, kun rammet sentralnervesystemet. Resultatene bringer denne varianten av prionsykdom nærmere det man har observert hos klassisk skrantesyke i Nord-Amerika og andre prionsykdommer som skrapesyke og kugalskap. ## **Kan smitte overføres fra vev?** Studien demonstrerer også at prion relatert til skrantesyke kan overføres eksperimentelt. Ved å injisere prion fra muskelvev til hjernen på klatremus ble det observert at sykdommen utviklet seg. Dette er et viktig gjennombrudd, men forskerne presiserer at dette ikke betyr at sporadisk skrantesyke smitter mellom levende individer i naturen. – Funnene våre viser at prion kan finnes i blant annet muskelvev, noe som sier noe om mulig eksponering via konsum. Men dette gir ikke grunnlag for å konkludere om risiko for folkehelsen, understreker forsker Tram Thu Vuong ved Veterinærinstituttet. Tidligere studier (Wadsworth et al., 2022) har ikke påvist smitteoverføring fra norsk skrantesyke til mennesker ved hjelp av humane bioassay. Likevel påpeker forskerne at det trengs ytterligere undersøkelser for å forstå de nye CWD-variantene som er oppdaget i Norden. ## **Viltforvaltning må ta ansvar** Funnene har også betydning for forvaltningen av hjortedyr i Norge. – Dette er et signal til viltforvaltningen om at prøver må tas av fallvilt, og at kadavre av dyr med påvist sporadisk skrantesyke må fjernes og destrueres. Slik unngår vi mulig videre spredning i naturen, sier Jørn Våge, forsker og CWD-koordinator ved Veterinærinstituttet. ## **Hva er skrantesyke?** Skrantesyke (CWD) er en prionsykdom som rammer hjortedyr og fører til gradvis ødeleggelse av hjernen, ofte med dødelig utfall. Sykdommen kjennetegnes av feilfoldede prionproteiner som hoper seg opp i dyrets vev. Den sporadiske varianten som finnes i Norge, skiller seg fra klassisk skrantesyke i Nord-Amerika fordi den ikke regnes som smittsom mellom levende dyr. Sykdomsgruppen inkluderer også skrapesyke hos småfe, kugalskap (BSE) hos storfe og Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker. **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** CWD, dyresykdommer, Elg, hjort, hjortedyr, Jørn Våge, prionsykdom, skrantesyke, Tram Thu Vuong, veterinærinstituttet --- ### [Noen må stoppe naturoppsynets dødsskvadron](https://fauna.no/noen-ma-stoppe-naturoppsynets-dodsskadron/) **Published:** februar 7, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Statens naturoppsyn (SNO) har utviklet seg til en institusjon som i praksis fungerer som en drapsskvadron mot Norges mest truede rovdyr, med jerven som et av de mest groteske eksemplene. **Content:** ## **LEDER** *Dette er en et internt innlegg, og gjenspeiler mediets holdning.* ## **Statens naturoppsyn (SNO) har utviklet seg til en institusjon som i praksis fungerer som en drapsskvadron mot Norges mest truede rovdyr, med jerven som et av de mest groteske eksemplene.** Under dekke av å beskytte beitenæringen, utfører SNO systematiske hiuttak hvor både jervemødre og deres forsvarsløse unger blir drept. Dette er en praksis som ikke bare bryter med grunnleggende prinsipper for dyrevelferd, men også underminerer Norges ansvar for å bevare biologisk mangfold. Selv om det ikke kan straffes etter norsk lov, er dette det aller verste jegerne i SNO driver på med. Ut fra faglige vurderinger må alle ansatte i SNO nekte å ta på seg slike oppdrag. I motsatt fall risikerer organisasjonen å undergrave in egen virksomhet, nemlig å hindre at «andre» enn SNO skal skade norsk natur. ## **En politikk uten moralsk kompass** Jerven er en sterkt truet art i Norge, med en bestand på kun 300-400 individer. Likevel har staten satt et kunstig lavt bestandsmål på 39 årlige ynglinger. Når dette overskrides, igangsettes hiuttak for å redusere bestanden. Dette innebærer at jervevalper blir gravd ut av hiene og drept på brutal måte, mens moren står hjelpeløs og ser på før hun selv blir avlivet. Kanskje skjer det motsatt. Denne metoden er ikke bare hjerteskjærende, men også unødvendig brutal. Det finnes ingen vitenskapelig konsensus som støtter at slike tiltak er nødvendige eller effektive for å beskytte beitenæringen. > [Forsker advarer mot hjelpeløse jerveunger i hiet under jakt](https://fauna.no/forsker-advarer-mot-hjelpelose-jerveunger-i-hiet-under-jakt/) ## **Beitenæringens dominans** Beitenæringen har lenge hatt en uforholdsmessig stor innflytelse på norsk rovviltpolitikk. Det er forståelig at bønder ønsker å beskytte sine dyr, men det er også deres ansvar å sikre tilstrekkelige tiltak for å redusere risikoen for rovdyrangrep. Tiltak som rovdyrsikre gjerder, bedre tilsyn og tidlig nedsanking av husdyr kan redusere tapene betraktelig uten å ty til massedrap på truede arter. Likevel velger staten å prioritere kortsiktige løsninger som hiuttak, noe som gir et tydelig signal om at økonomiske interesser veier langt tyngre enn naturvern. ## **Et svik mot naturen** Norge har et internasjonalt ansvar for å bevare jerven som en del av vårt felles økosystem. Jerven spiller en viktig rolle i fjellnaturen ved å rydde opp kadavre og bidra til balanse i økosystemet. Ja, det dreper også levende ville dyr, men det er en del av naturen. Drap på jervunger kan ikke på noen måte forsvares. Forskning viser også at samspillet mellom jerv og andre arter, som fjellrev og villrein, kan ha positive effekter på økologisk helse. I stedet for å støtte opp under dette samspillet, velger Norge å holde jerven på et kunstig lavt nivå – en politikk som er både kortsiktig og økologisk destruktiv. Og dette frifinner ingen av våre politikere på stortinget, som ikke er villige til å oppheve tidligere vedtak der. ## **En skam for dyrevelferd** Hiuttak bryter med grunnleggende prinsipper i dyrevelferdsloven, som fastslår at dyr ikke skal utsettes for unødvendig lidelse. Å drepe forsvarsløse valper i deres hi er ikke bare unødvendig; det er moralsk forkastelig. SNOs egne uttalelser om at denne metoden er «målrettet og presis» viser en kynisme som burde være uakseptabel i et moderne samfunn. ## **Norge må revurdere sin rolle** Det er på høy tid at Norge revurderer sin rovviltpolitikk og setter naturvern foran økonomiske særinteresser. Hiuttak må forbys umiddelbart, og ressursene må omdirigeres til forebyggende tiltak som beskytter både husdyr og rovdyr. Videre må Norge ta sitt ansvar for å bevare truede arter på alvor, noe som innebærer å heve bestandsmålene for jerv og andre rovdyr. Statens naturoppsyn har gått fra å være en institusjon for naturforvaltning til et redskap for systematisk deltakelse i desimering av truede arter. Dette er uakseptabelt i et land som liker å fremstille seg selv som en forkjemper for bærekraft og miljøvern. Hvis vi fortsetter denne kursen, vil vi ikke bare miste jerven og andre rovdyr – vi mister også vår troverdighet som nasjon med respekt for naturen. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** beitenæring, Biologisk mangfold, dyrevelferd, hiuttak, jerv, lisensfelling, naturvern, Norges rovdyrforvaltning, rovdyr, rovdyrforlik, rovdyrpolitikk, Statens naturoppsyn, truede arter, økosystem --- ### [DNT legger byggeplaner i Rondane på is](https://fauna.no/dnt-legger-byggeplaner-i-rondane-pa-is/) **Published:** februar 20, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Den Norske Turistforening (DNT) har besluttet å utsette planene om å utvide Rondvassbu turisthytte i Rondane nasjonalpark. **Content:** ## **Den Norske Turistforening (DNT) har besluttet å utsette planene om å utvide Rondvassbu turisthytte i Rondane nasjonalpark. Avdelingsleder Jan Erik Reiten i DNT Oslo og Omegn bekrefter at søknaden om oppgradering og utvidelse foreløpig er lagt til side.** Bakgrunnen for utsettelsen er todelt: 1. Klima- og miljødepartementet har signalisert at de trenger mer tid til å utarbeide en tiltaksplan for villreinområdene. 2. Grunneier Statskog krever at en slik plan må være på plass før de kan behandle en eventuell byggesøknad. Den opprinnelige søknaden omfattet et tilbygg på 109 kvadratmeter til hovedhuset på turisthytta, noe som har møtt kritikk. Kritikerne har påpekt at en utvidelse midt i regjeringens prosess med å utarbeide tiltaksplaner for villreinområdene er problematisk. Reiten antyder overfor NRK at DNT kan komme til å søke på nytt i 2026, etter at nødvendige planer og vurderinger er på plass. Dette gir myndighetene tid til å ferdigstille tiltaksplanen for villreinområdene og vurdere eventuelle konsekvenser av utbyggingen. Rondvassbu turisthytte, som eies av Oslo-avdelingen av DNT, ligger sentralt i Rondane nasjonalpark. Utsettelsen av byggeplanene viser at DNT tar hensyn til både miljømessige bekymringer og behovet for en helhetlig forvaltning av nasjonalparken. Det betyr imidlertid ikke at planene er lagt vekk for godt, ettersom DNT kan komme til å søke om utvidelse av hytta senere. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** DNT, Rondane --- ### [Avtale sikrer jegere og fiskere bedre forhold](https://fauna.no/avtale-sikrer-jegere-og-fiskere-tilgang-til-nye-naturperler/) **Published:** februar 25, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En ny avtale åpner enorme områder for friluftsliv. **Content:** ## **En avtale mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norges Fjellstyresamband åpner opp nesten 30 millioner dekar med statlig grunn for allmennheten.** **Dette sikrer nordmenns tilgang til jakt, fiske og friluftsliv i noen av landets mest ettertraktede naturområder.** ## **Naturperler åpnes for folket** Statsallmenningene, som omfatter enorme områder hovedsakelig i fjellområdene i Sør- og Midt-Norge, blir nå mer tilgjengelige for jegere, fiskere og friluftsentusiaster. Dette skjer gjennom en fornyet samarbeidsavtale mellom Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Norges Fjellstyresamband (NFS). Line Johansen, nestleder i NJFF, understreker betydningen av denne avtalen: ## **– Statsallmenningene er populære områder for det høstingsbaserte friluftslivet, og viktige for folks mulighet for å jakte og fiske. Vi setter pris på det gode forholdet vi har til Fjellstyresambandet, og det gode samarbeidet som skjer lokalt.** ## **Felles mål for naturforvaltning** Avtalen mellom NJFF og NFS går langt utover bare å åpne områder for jakt og fiske. Den setter også felles mål for bærekraftig naturforvaltning og bevaring av viktige økosystemer. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/02/njff-fjellstyre-1250-1024x553.jpg)**Jan Olav Solstad (NFS) og Line Johansen (NJFF)** Foto: NJFF Jan Olav Solstad, styreleder i NFS, forklarer: ## **– NJFF og vi har mange felles mål når det kommer til bruk av statsallmenningene for friluftsliv, jakt og fiske. Vi har også andre felles interesser som ivaretagelse av naturen, bedre forholdene for villreinen og sikre en kunnskapsbasert forvaltning av viltet og fisken. Derfor er det flott å ha et godt samarbeid med jegernes og fiskernes interesseorganisasjon.** ## **Langsiktig perspektiv på naturbruk** Avtalen legger vekt på en langsiktig og bærekraftig tilnærming til naturbruk. Noen av de viktigste målene inkluderer, opplyser organisasjonene: 1. Å arbeide for en forvaltning som sikrer høstbare vilt- og fiskebestander på lang sikt. 2. Å opprettholde og øke interessen for jakt og fiske i statsallmenningene. 3. Å tilby attraktive jakt- og fiskeopplevelser for allmennheten. ## **Tilgjengelighet og rimelige priser** En sentral del av avtalen er å gjøre disse naturopplevelsene tilgjengelige for alle. Dette innebærer ikke bare fysisk tilgjengelighet, men også økonomisk tilgjengelighet gjennom en «akseptabel prispolitikk». Johansen fra NJFF understreker viktigheten av dette: **– Ved å holde prisene på et rimelig nivå, sikrer vi at jakt og fiske i disse fantastiske områdene ikke blir et privilegium forbeholdt de få, men en mulighet for alle naturinteresserte nordmenn.** ## **Lokalt samarbeid og kunnskapsbasert forvaltning** Avtalen legger også stor vekt på lokalt samarbeid og en kunnskapsbasert tilnærming til naturforvaltning. Dette sikrer at beslutninger tas basert på solid vitenskapelig grunnlag og lokal kunnskap. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/02/njff-sjellstyre-almenninger.png)Dette er områdene som fjellstyret administrerer i Sør-Norge. Kart: Kartverket. **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Nyheter **Stikkord:** Bærekraft, Fiske, friluftsliv, Jakt, Naturforvaltning, Norges Fjellstyresamband, Norges Jeger- og Fiskerforbund, statsallmenninger, villmark --- ### [– Mange gode krefter må dra i samme retning](https://fauna.no/mange-gode-krefter-ma-dra-i-samme-retning/) **Published:** mars 4, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Nå kan du påvirke utviklingen for villreinen. **Content:** ## **– Mange gode krefter må dra i samme retning hvis vi skal klare å redde villreinen.** Klima- og miljødepartementet sender på høring forslag til tiltaksplaner for villreinen i Rondane, Snøhetta og Knutshø villreinområder. Planene har som mål å snu den negative utviklingen og forbedre tilstanden for villreinen. Tilstanden for villreinen i Knutshø, Snøhetta og Rondane er dårlig. Skal villreinen klare å overleve må den ha store nok områder å bevege seg på. I dag utgjør blant annet motorferdsel, stier og turisthytter barrierer for villreinens bevegelsesmuligheter i Rondane, Snøhetta og Knutshø villreinområder. ## **– Mange gode krefter må dra i samme retning hvis vi skal klare å redde villreinen. Nå foreslår vi en rekke tiltak for å snu den negative utviklingen vi har sett over tid. Vi foreslår blant annet å legge om stier, redusere åpningstider på turisthytter, oppdatere arealplaner, kanalisere ferdsel og trafikk, og ta vare på trekkpassasjer som villreinen bruker. Samlet sett skal tiltakene redusere den totale belastningen på villreinen i disse viktige nasjonale villreinområdene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.** Målet er at tiltaksplanene skal ha bred oppslutning og forankring lokalt, og det ligger grundige faglige avveininger bak tiltaksplanene som sendes på høring, går det fram av en uttalelse. Dette er for å sikre at tiltakene står seg over tid. På grunn av dette er mange av tiltakene en oppfordring til at private veieiere, kommuner, fylkeskommuner og turistorganisasjoner frivillig ønsker å bidra til å gjøre en endring, fremfor at staten krever det. Samtidig skal staten støtte opp med egne tiltak og bruk av midler, blant annet gjennom tilskuddsordninger. ## **– Det er helt avgjørende at tiltaksplanene har god forankring i lokalbefolkningen. Innsatsen for villreinen er et felles prosjekt hvor alle berørte må bidra med litt, men ingen skal bidra med alt. For at planene skal ha effekt, er det helt avgjørende at veieiere, kommuner og andre frivillig bidrar til gjennomføring av tiltakene. Det er et stort engasjementet lokalt, og jeg ser frem til både å få innspill og til felles innsats for villreinen i tiden som kommer, sier Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. i en uttalelse** I løpet av høringsperioden vil Klima- og miljødepartementet gjennomføre et åpent folkemøte i hvert av de tre villreinsområdene for å sikre at alle relevante innspill blir hørt. Fristen for høringsinnspill er 4. juni 2025. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** politikk, villrein --- ### [Kan gjøre comeback](https://fauna.no/villreinen-skal-gjor-comeback-i-nordfjella/) **Published:** mars 26, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Eksperter advarer om risikoen for ny smitte av den dødelige skrantesjuken. **Content:** ## **Etter åtte år uten villrein i Nordfjella, tar regjeringen nå grep for å få den tilbake. En prosjektgruppe skal planlegge reetableringen, men eksperter advarer om risikoen for ny smitte av den dødelige skrantesjuken.** Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet har besluttet å opprette en prosjektgruppe som skal planlegge hvordan villreinen kan komme tilbake til Nordfjella sone 1 på en trygg måte. Gruppen skal levere sine vurderinger i november 2025, og målet er å flytte dyr fra nærliggende områder for å reetablere bestanden. Årsaken til at Nordfjella ble helt fritt for villrein, var myndighetens beslutning om å drepe all villreinen i område, i et forsøk på å utrydde skrantesyke. I mellomtiden har smitten spredt seg til andre arter og andre områder. Derfor har man ikke oppnådd dem man først forsøkte med å utrydde villreinen i området. ## **Politisk vilje bak comeback** – Jeg opplever at det er et stort ønske og engasjement lokalt om å få villreinen tilbake til Nordfjella. Dette er et engasjement jeg deler. Jeg mener risikoen for re-smitte er på et akseptabelt nivå, og at tiden nå er inne for å få tilbake villreinen i Nordfjella, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding. Beslutningen kommer åtte år etter at hele villreinbestanden i området ble avlivet på grunn av utbrudd av skrantesjuke (CWD), en dødelig sykdom som rammer hjortedyr. Regjeringen mener nå at risikoen for ny smitte er lav nok til at man kan begynne arbeidet med å få dyrene tilbake. ## **Sikkerhetstiltak prioriteres** Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen understreker viktigheten av å vurdere nødvendige risikoreduserende tiltak: – Jeg mener det er viktig at prosjektgruppen vurderer nødvendige risikoreduserende tiltak før, under og etter reetableringsprosessen. Dette er viktig for å redusere smitterisikoen og for å ivareta og trygge reindriften. ## **Usikkerhet rundt tidsplan** Selv om regjeringen ønsker å få villreinen tilbake så raskt som mulig, er det fortsatt usikkert når de første dyrene kan slippes ut i Nordfjella. Prosjektgruppen skal levere sine anbefalinger i november 2025, og deretter vil departementene vurdere rapporten før de setter i gang med selve flyttingen. ## **Forbehold om ny kunnskap** Regjeringen tar forbehold om at ny kunnskap kan endre planene: – Dersom ny kunnskap tilsier at risikoen for re-smitte ikke lenger er akseptabel, vil regjeringen vurdere om prosjektet med reetableringen skal utsettes. Dette viser at myndighetene er opptatt av å balansere ønsket om å få villreinen tilbake med behovet for å beskytte dyrehelsa. Om man vil lykkes, er en helt annen sak. **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Andreas Bjelland Eriksen, Arbeiderpartiet, Klima- og miljødepartementet, Miljøvern, Naturforvaltning, Nordfjella, skrantesjuke, villrein --- ### [Skyter jervene folk vil ha lokalt](https://fauna.no/skyter-jervene-som-lokalbefolkninga-vil-ha/) **Published:** april 7, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Meningsmåling viser at 59 prosent av befolkningen er mot fellingen. **Content:** ## **Naturvernforbundet reagerer på den omfattende avlivningen av jerv i Setesdalsheiene. Nylig ble en jervetispe med to valper skutt i Bykle, og tidligere i vinter ble fem jerver skutt fra helikopter. Meningsmåling viser at 59 prosent av befolkningen er mot fellingen.** Nyligble en jervetispe med to valper avlivet i Bykle. Dette skjedde bare måneder etter at fem jerver ble skutt fra helikopter i grenseområdene mellom Setesdal og Telemark. Naturvernforbundet i Agder reagerer på det de kaller uetisk forvaltning av en sterkt truet art. – Alt dyreliv skal ha fred i yngle- og hekketiden. Det er nedfelt i lovverket (naturmangfoldloven). Vi reagerer derfor ekstra sterkt på avlivningen av jervetispe og 2 unger inne i hiet. Det er uetisk og opprørende, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder i et innlegg i [Fædrelandsvennen](https://www.fvn.no/mening/debattinnlegg/i/lw5nAy/agdernaturen-trenger-jerv). Jerven er klassifisert som sterkt truet på den norske rødlista for arter fra 2021, og ble fredet i Sør-Norge allerede i 1973. Likevel har Miljødirektoratet åpnet for det de kaller «ekstraordinær» jakt på jerv i flere områder. ## **Viktig for økosystemet** Naturvernforbundet påpeker at jerven har en viktig økologisk funksjon i norsk natur, spesielt i fjellområder som Setesdalsheiene. – Store rovdyr som jerv er en forutsetning for å styrke villreinens genetikk ved at rovdyr først og fremst jakter syke og svake individer. Det er dette som blant annet ligger til grunn for naturmangfoldlovens pålegg om å arbeide for «intakte, velfungerende økosystemer», forklarer Pedersen. I et tidligere [debattinnlegg](https://www.fvn.no/mening/debattinnlegg/i/qPxXEm/jerv-i-setesdal) i Fædrelandsvennen påpekte Naturvernforbundet at jerven er den beste alliert for å oppnå livskraftige villreinbestander, og at store rovdyr som jerven har svake, syke og skadde hjortedyr som foretrukne byttedyr. ## **Tre sårbare delbestander** I Norge finnes det tre delbestander av jerv: en sørvestlig bestand vest for Østerdalen, en stor østlig bestand øst og nord for Østerdalen, og en delbestand i Troms, Finnmark og Nord-Finland\[5\]. Den sørvestlige bestanden, som jervene i Setesdal tilhører, er spesielt sårbar. – Faren for genetisk utarming er overhengende for den lille delbestanden i sørvest. Her er målsetningen på bare sju ynglinger per år. Til tross for kun fire registrerte ynglinger i år, er ett av dem (tispe pluss tre valper) allerede avlivet ved hiuttak, og ytterligere to ble forsøkt ødelagt i april, men uten at det lyktes. Den mest utsatte og minste bestanden beskattes dermed på en måte som overhodet ikke er bærekraftig, [uttalte Arnodd Håpnes](https://naturvernforbundet.no/jerven-bade-truet-og-i-fremgang/), fagleder for naturmangfold i Naturvernforbundet, tidligere. ## **Konflikt mellom vern og næring** Forvaltningen av jerv i Norge er basert på en todelt målsetting: å sikre en bærekraftig forvaltning av jerven, samtidig som man tar [hensyn til næringsutøvelse og reduserer skader på husdyr og tamrein](https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/vilt/rovvilt/jerv/). Dette har ført til en oppsplitting av jervens leveområder. Naturvernforbundet mener at næringsinteressene i for stor grad får dominere forvaltningen både av de store rovdyrene og landskapsvernområdet Setesdal/Ryfylke/Vesthei. De påpeker at i dette området skal økologien og dermed viltet tillegges større betydning og næringsinteressen tilsvarende mindre. – Ser vi Miljødirektoratets pålegg til SNO i sammenheng med de vedtak som gjøres i rovviltregion 1 (Vest-Agder/ Rogaland og Vestland) innebærer det at store rovdyr skal utryddes i en del av Norge som omfatter nær 60000 km2 – et område vesentlig større enn Danmark. Det er en forvaltning av naturen som både Agder eller landet for øvrig bør skjemmes over, sier Pedersen i innlegget sitt. ## **Folket støtter jerven** En meningsmåling gjennomført av Fædrelandsvennen viser at et klart flertall av befolkningen er mot fellingen av jerv i Agder. På spørsmålet «Er det riktig å skyte jerven i Agder?» svarte 59 prosent nei, 34 prosent ja, mens 6 prosent var usikre. Dette kan tyde på at det er et gap mellom forvaltningens praksis og folkeopinionen når det gjelder hvordan man skal håndtere truede rovdyr som jerven. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** Agder, jerv, naturvern, naturvernforbundet, rovdyr, Setesdal, sørlandet, truede arter, villrein, økosystem --- ### [Foreslår spesielt tiltak mot skrantesyke](https://fauna.no/foreslar-spesielt-tiltak-mot-skrantesyke/) **Published:** mai 19, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Jegere kan få starte jakten tidligere og avslutte senere. Les mer om hvorfor. **Content:** ## **Miljødirektoratet foreslår å utvide jakttiden for elg og hjort i 22 kommuner rundt Hardangervidda og Nordfjella. Målet er å redusere bestandene for å begrense spredning av skrantesjuke.** Forslaget fra Miljødirektoratet kommer som et ledd i bekjempelsen av skrantesjuke, en alvorlig og smittsom sykdom hos hjortedyr. Sykdommen ble først oppdaget i Nordfjella villreinområde i 2016, og senere i Hardangervidda villreinområde i 2020. – Regjeringens strategi er så langt det er mulig å avgrense spredningen og om mulig utrydde klassisk skrantesjuke i Norge, heter det i forslaget fra Miljødirektoratet. ## **Omfatter 22 kommuner** Utvidelsen av jakttiden gjelder for kommunene Eidfjord, Ulvik, Aurland, Lærdal, Årdal, Ullensvang, Voss, Hemsedal, Ål, Hol, Gol, Nesbyen, Rollag, Nore og Uvdal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Vang, Vinje, Tinn, Bykle og Suldal. Alle disse kommunene har arealer i eller nær Hardangervidda eller Nordfjella villreinområder. Forslaget innebærer at jakttiden for hjort blir fra 15. august til 23. desember, samt fra 1. til 31. januar. For elg blir jakttiden fra 15. august til 23. desember. De utvidede jakttidene vil gjelde for jaktårene 2025/2026, 2026/2027 og 2027/2028. ## **Tidlig jakt kan redusere smitterisiko** En viktig grunn til den tidlige jaktstarten er at både elg og hjort ofte oppholder seg høyere i terrenget tidlig på høsten, delvis også inne i villreinområdene. – Et viktig argument for tidlig jaktstart er at jegere da kan felle dyr som oppholder seg i slike områder, spesielt gjelder dette hjort på vestsida i Nordfjella sone 1, skriver Miljødirektoratet i høringsnotatet. På Hardangervidda vil jaktstart på elg og hjort 15. august i stor grad sammenfalle med jaktstart på villrein, som i 2025 starter 20. august. Dette gir jegere mulighet til å felle både villrein, elg og hjort inne i villreinområdet tidlig i sesongen. ## **Tidligere erfaring viser effekt** Kommunene i området har i flere år hatt utvidet jakttid. Evalueringen som Landbruksdirektoratet har utført viser at det er felt en del elg i tidligjakta, med størst prosentvis andel i 2023, hvor 12,8 prosent av de felte elgene ble felt i august. For hjort er det felt dyr både i tidligjakt i august og i seinjakta i januar. Høyest andel var i januar 2022 hvor 11,5 prosent av de felte hjortene ble felt i januar. – Landbruksdirektoratet presiserer imidlertid at det er usikkert om dyrene som felles i utvida jakttid kommer i tillegg til det som felles i ordinær jakttid. Men Landbruksdirektoratet vurderer likevel at utvida jakttid er et virkemiddel som bidrar til økt uttak, skriver Miljødirektoratet. Evalueringen viser at det samlet for alle år er felt nærmere 3000 individer av elg og hjort i utvidete jaktperioder. ## **Hensyn til dyrevelferd** Miljødirektoratet har også vurdert hensynet til dyrevelferd ved tidligere jaktstart. De påpeker at kalvene vil være omtrent tre måneder gamle 15. august, og ikke lenger trykker når farer oppstår. – Kalver av både hjort og elg, som er født til normal tid, antas å følge mora like greit 15. august som ved normal hjortejaktstart 1. september. Men noen kalver blir født seint, og disse kan ha større sannsynlighet for å havne lengre bak mora i en fluktsituasjon, skriver direktoratet. De oppfordrer jegere til å ha økt fokus på å unngå å skyte mora fra kalven tidlig i jakta. For januarjakten påpeker direktoratet at hjortevilt ofte trekker ned i dalbunner vinterstid på grunn av snø, noe som kan gi jegere økt mulighet til å felle dyr som ellers oppholder seg i utilgjengelige områder. ## **Høringsfrist 16. juni** Miljødirektoratet understreker at jaktrettshaverne fortsatt kan bestemme når det skal være tillatt å jakte på egen eiendom innenfor de fastsatte jakttidene. – Selv om enkelte ikke ønsker utvidet jakttid, kan dette dermed løses ved å avvente å utøve jakt til ordinære jakttider, skriver direktoratet. **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Nyheter **Stikkord:** Hardangervidda, Hjortevilt, Miljødirektoratet, Nordfjella, skrantesjuke, utvidet jakttid --- ### [Rovdyr, ikke jegere, kan løse skrantesyken](https://fauna.no/rovdyr-ikke-jegere-kan-lose-skrantesyken/) **Published:** mai 19, 2025 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Store rovdyr kan gjøre en langt bedre jobb enn norske jegere. **Content:** ## **LEDER** ## **Alle kan være enige om at et stort rovdyr er best egnet til å se hvilke hjortedyr i naturen som faktisk er sykt, eller er i ferd med å bli sykt. Det kan ingen jegere se, før det er for sent. Konklusjonen på denne lederen er dermed allerede sagt med få ord.** I forslaget om utvidet jakttid for elg og hjort i 22 kommuner rundt Hardangervidda og Nordfjella villreinområder ser vi nok et eksempel på hvordan myndighetene velger kortsiktige og lite effektive løsninger på komplekse økologiske problemer. Miljødirektoratet vil at jegere skal starte jakten allerede 15. august og fortsette helt til 31. januar for hjort, angivelig for å bekjempe skrantesyke. Skrantesyke er utvilsomt en alvorlig trussel mot våre hjorteviltbestander. Siden den først ble oppdaget i Nordfjella i 2016 og senere på Hardangervidda i 2020, har myndighetene iverksatt drastiske tiltak. Men spørsmålet er om utvidet jakt faktisk er den mest effektive løsningen. Norske myndigheter er selv skyld i at bestanden av elg har blitt mangedoblet de siste tiårene. Evalueringen fra Landbruksdirektoratet viser at effekten av tidligere utvidede jakttider har vært begrenset. Selv om det er felt nærmere 3000 individer av elg og hjort i utvidede jaktperioder over flere år, er det «usikkert om dyrene som felles i utvida jakttid kommer i tillegg til det som felles i ordinær jakttid». Med andre ord: Vi vet ikke om tiltaket faktisk reduserer bestandene. ## **Naturens egen løsning ignoreres** Det mest påfallende med myndighetenes strategi er at de fullstendig ignorerer naturens egen mekanisme for bestandsregulering: rovdyr. Forskning viser at store rovdyr som ulv kan ha betydelig innvirkning på hjorteviltbestander. Disse predatorene tar ikke bare ut svake og syke individer, men bidrar også til å endre hjorteviltets atferd og områdebruk. Studier fra Yellowstone nasjonalpark har vist hvordan reintroduksjon av ulv førte til at hjortedyr endret beitemønster og brukte mer tid på å holde vakt. Dette resulterte i mindre konsentrerte bestander og redusert smitterisiko. Tilsvarende effekter kunne vi oppnådd i Norge med større rovdyrbestander. I stedet for å erkjenne rovdyrenes økologiske rolle, velger myndighetene å utvide jakttiden og belaste hjorteviltet med ytterligere jakttrykk. Dette er særlig problematisk i januar, når dyrene allerede er presset av vinterforhold og begrenset mattilgang. ## **Kortsiktig tenkning** Miljødirektoratets forslag vitner om en forvaltning som mangler langsiktig økologisk perspektiv. Mens utvidet jakt presenteres som en nødløsning for å bekjempe skrantesyke, ville en mer balansert økosystemtilnærming med større rovdyrbestander gitt mer varige resultater. Rovdyr ville ikke bare redusert hjorteviltbestandene, men også bidratt til mer naturlig seleksjon og spredt bestandene over større områder. Dette ville redusert smittepresset langt mer effektivt enn sporadisk jakt. Samtidig er det ingen i forvaltningen som tør å stilles spørsmålet om sauens rolle på smitte i naturen. Når direktoratet skriver at «reduksjon av tetthet av elg og hjort er et viktig ledd i dette arbeidet», burde de samtidig erkjenne at naturen selv har utviklet mekanismer for nettopp dette – mekanismer vi systematisk har fjernet fra norsk natur. I stedet for å forlenge jakttiden med tre år til, burde myndighetene heller vurdere å styrke rovdyrbestandene i og rundt de berørte områdene. Det ville gitt en mer kontinuerlig og naturlig bestandsregulering, og samtidig bidratt til å gjenopprette økologiske prosesser som har vært fraværende i norsk natur i generasjoner. Skrantesyke er et alvorlig problem som krever handling. Men løsningen ligger ikke i flere jaktdager – den ligger i å gjenopprette naturlige økosystemer med fungerende rovdyr-byttedyr-dynamikk. Det er ingen jegere som klarer å velge ut ville dyr som lider av skrantesyke. Dermed er de lite effektive bidragsytere til redusert smitte. **Kategorier:** fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** leder, Miljødirektoratet, skrantesyke, ulv --- ### [Jakter på hoder fra elg, hjort og villrein](https://fauna.no/jakter-pa-hoder-elg-hjort-villrein/) **Published:** august 24, 2016 **Author:** Fauna.no **Content:** **Myndighetene jakter på hoder fra elg, hjort og villrein en rekke steder i landet.** Det er Miljødirektoratet som trenger hodene for å kartlegge sykdommen chronic wasting disease (CWD) i Norge. Jegere fra utvalgte kommuner får en viktig rolle med å samle inn hodene, melder Miljødirektoratet. – Vi ber jegerne i de aktuelle kommunene om å levere inn hodene fra elg, hjort og villrein. Deres bidrag er avgjørende i arbeidet med å få oversikt over utbredelsen og omfanget av CWD, sier miljødirektør Ellen Hambro i Miljødirektoratet. Hvor hodene skal leveres bestemmes i den enkelte kommune. Jakt på elg, hjort, rådyr og villrein vil for øvrig foregå som vanlig i høst, også i områder hvor CWD er påvist. Saken forsetter under bildet. [![hoder rein elg hjort](https://fauna.no/wp-content/uploads/2016/08/2016-08-24-hoder-av-vilt-elg-rein-hjort-kart.png)](https://fauna.no/wp-content/uploads/2016/08/2016-08-24-hoder-av-vilt-elg-rein-hjort-kart.png) **Inndrar dyr med CWD** CWD er en smittsom prionsykdom som kan ramme hjortedyr. I vår ble den for første gang påvist i Europa, på en villrein i Nordfjella og deretter på to elger i Selbu. De to elgene hadde sannsynligvis en annen type CWD enn villreinen. Derfor vil Mattilsynet inndra alle dyr som får påvist CWD, selv om Mattilsynet mener at det ikke er noe som tilsier at det er farlig å spise kjøttet. **Får felle ekstra dyr** Dyr som får påvist CWD karakteriseres som fallvilt og belastes ikke fellingskvota. Valdet kan derfor felle et tilsvarende dyr innenfor jakttida det samme året. **Tester flere tusen** En hjerneprøve må analyseres for å teste om et dyr har CWD, og for å få inn nok materiale er det viktig å samle inn hoder fra hjortevilt felt under jakt. De aktuelle kommunene og villreinområdene er nøye utvalgt. Enten er sykdommen påvist der, eller de deltar i det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt. Bestandene i programmet er fulgt tett over lengre tid, enkelte fra 1991. Jegere har samlet data som forskere senere har sammenstilt. Avmagring og unormal oppførsel er noen av symptomene på CWD, men hjortedyr kan også ha sykdommen uten å vise tydelige tegn. **Trenger data** – Miljødirektoratet ønsker et best mulig datagrunnlag for både forskning og forvaltning. Det vil gi oss mulighet til å målrette tiltak mot CWD i framtiden og til å kunne høste av hjorteviltet på riktig måte, sier Hambro. For jegere vil forekomst av CWD for eksempel kunne påvirke planleggingen av hvor mange – og hvilke – dyr som skal felles i en bestand. Får vi kunnskap om hvilke kjønns- og aldersgrupper CWD opptrer hyppigst hos i Norge, kan jakta rettes mot disse dyrene som et ledd i å redusere sykdomsforekomsten. **Når skal hodene samles?** Nesten halvparten av alle elg som skytes i Norge felles i løpet av den første uka i jakta. Årets innsamling av elghoder skjer derfor i den første delen av elgjakta. Hjorten felles mer jevnt igjennom jaktsesongen og gjerne i helgene. I hjorteområder skal derfor hodene samles fra dyr felt den første måneden av jakta, med fokus på helgedager. Innsamlingsperiodene kan bli endret eller tilpasset lokalt. Siden CWD først ble oppdaget i Nordfjella villreinområde, skal hodet fra samtlige felte villrein her leveres til undersøkelse. I tillegg skal det samles inn prøver fra cirka 100 villrein i hver av områdene Hardangervidda og Forollhogna. **Svar på prøvene** Den nasjonale CWD-kartleggingen er et samarbeid mellom Miljødirektoratet og Mattilsynet. Selve innsamlingen av hoder fra jakta organiseres av Norsk institutt for naturforskning i tett samarbeid med lokal viltforvaltning og Mattilsynet lokalt. Analysene gjennomføres hos Veterinærinstituttet. Svar på prøver fra jakta, og nasjonal oversikt over CWD-forekomst hos hjortevilt vil du i løpet av høsten finne i Hjorteviltregisteret. **Tester trafikkdrepte dyr** Som en del av den nasjonale kartleggingen skal også fallvilt fra hele landet testes for CWD. Dette gjelder alt hjortevilt som er ett år eller eldre og dør av andre årsaker enn jakt. De fleste av disse dyrene blir påkjørt i trafikken. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske --- ### [Lynnedslag drepte 323 villrein](https://fauna.no/lynnedslag-drepte-323-villrein/) **Published:** august 29, 2016 **Author:** Fauna.no **Content:** **Et lynnedslag rammet fredag en flokk villrein på Hardangervidda og tok livet av hele 323 dyr. Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Statens naturoppsyn (SNO) har vært på stedet og tatt prøver av de døde dyrene.** På oppdrag fra Miljødirektoratet utnytter man den tragiske hendelsen til å finne ut om noen av dyrene var smittet av dyresykdommen Chronic Wasting Disease (CWD). Det skriver NINA på sine nettsider. NINA gjennomførte prøveinnsamlingen som et ledd i den pågående CWD-kartleggingen i landet. **Stor dyretragedie** Det var sist fredag at de døde reinene ble funnet av Statens naturoppsyn (SNO) i Vinje kommune i Telemark. SNO konkluderte med at et lynnedslag i forbindelse med tordenvær hadde tatt livet av dyrene, som ofte står veldig tett. – Det er jo merkelig at slikt kan skje og det var et uvirkelig syn som møtte oss der inne. Værforholdene i fjellet på fredag var helt spesielle med stor nedbørsmengder. Flokken var på trekk oppover en bakke når lynet slo ned. Den store fuktigheten både i bakken og i lufta var nok en forklaring på hvorfor det døde så mange dyr, sier Olav Strand, seniorforsker i NINA. **Tok viktige prøver** Når tragedien først var et faktum ble det gitt ordre om å samle inn prøver av dyrene, som et ledd i den nasjonale kartleggingen av dyresykdommen CWD i regi av Mattilsynet og Miljødirektoratet. SNO og representanter fra NINA startet derfor så raskt det lot seg gjøre med å ta prøver av kadavrene. – Vi ser ingen sammenheng mellom sykdommen og de døde dyrene og sykdommen er heller ikke påvist tidligere hos villrein på Hardangervidda. Vi utnyttet imidlertid hendelsen nå til å få større prøvemateriale fra villrein, forklarer Strand. – Vi har samlet inn hoder fra villreinene for senere å kunne ta hjerneprøver av individene. Hodene fraktes til Lærdal der hjerneprøver tas ut og sendes til Veterinærinstituttet for analyse, utdyper han. **Ber jegere levere inn hoder** NINA bidrar i en nasjonal innsamling av prøver fra villrein, elg og hjort for kartlegging av CWD, etter at det er oppdaget tre tilfeller av den alvorlige sykdommen, som er dødelig for hjortevilt. NINA har tidligere gått ut og bedt jegere levere inn hoder fra elg, hjort og villrein i forbindelse med høstjakta. ([Les tidligere nyhetssak](http://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4118/Ber-jegere-levere-inn-hoder-fra-elg-hjort-og-villrein)) Til sammen skal inntil 4 200 hoder fra elg, hjort og villrein samles inn under høstjakta i utvalgte overvåkingsområder, på oppdrag fra Miljødirektoratet, og man håper på stor innsats fra jegerne i en storstilt dugnad. – Dyrene som ble funnet døde på Hardangervidda vil inngå i denne prøvetakingen, og vi vil se om noen av disse reinene var smittet av CWD, sier Strand. **Rammer hjortedyrene hardt** Chronic wasting disease (CWD) er en prionsykdom som rammer hjortedyr (elg, hjort, rådyr, villrein og tamrein). Sykdommen ble første gang påvist i Norge i vår. Først på en villrein i Nordfjella i Sogn og Fjordane og deretter på to elger i Selbu i Sør-Trøndelag. CWD er dødelig for dyret, og kan smitte mellom hjortedyr. Sykdommen påvises via en hjerneprøve, og som et ledd i kartleggingen bes jegere i utvalgte områder om å levere inn hele hoder fra elg, hjort og villrein. Miljødirektoratet og Mattilsynet legger opp til at det til sammen skal undersøkes 15 000 hjortedyr på landsbasis. Her inngår også prøvetaking av tamrein, fra hjorteoppdrett, viltslakteri, hjortedyr som er drept i trafikken, funnet døde av andre årsaker eller avlivet på grunn av mistanke om alvorlig sykdom. Her finner du mer informasjon om CWD, høstens jakt og prøvetaking: - [Faktaark fra Miljødirektoratet og NINA: Innsamling av hjortevilt for CWD-kartlegging](http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2016/August-2016/Innsamling-av-hjortevilt-for-CWD-kartlegging/) - [Informasjon til jegere – faktaark fra Mattilsynet](http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelse/dyresykdommer/chronic_wasting_disease/informasjon_til_jegere_om_cwd.23402/binary/Informasjon%20til%20jegere%20om%20CWD) - [Miljødirektoratets informasjonsside om CWD](http://www.miljodirektoratet.no/cwd/) - [Miljøkommune – Veiledning til kommunene om sykdommen chronic wasting disease (CWD)](http://www.miljokommune.no/Temaoversikt/Viltforvaltning/Forvaltning-av-hjortevilt/Hvordan-skal-kommunen-handtere-sykdommen-chronic-wasting-disease-CWD/) - [Veterinærinstituttet – fakta om CWD](http://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/chronic-wasting-disease) - [Mattilsynets informasjonsside om CWD](http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelse/dyresykdommer/chronic_wasting_disease/) - [Hjorteviltportalen](http://www.hjortevilt.no/cwd-og-hjortevilt/) **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Fjell & vidde, Nyheter **Stikkord:** Reinsdyr --- ### [Stadig oppdeling av villreinens rike betyr trøbbel](https://fauna.no/stadig-oppdeling-villreinens-rike-betyr-trobbel/) **Published:** mars 20, 2017 **Author:** Fauna.no **Content:** ### **Stadig mer oppdeling av villreinens leveområder kan bety mer trøbbel for bestandene i Norge. En ny rapport laget på oppdrag fra Miljødirektoratet viser at kunnskap og forvaltningsmetoder vil bli viktige i utviklingen av en kvalitetsnorm for villreinen.** Det har lenge vært kjent at inngrep som følge av blant annet vassdragsreguleringer, nye hyttefelt og veibygging skaper uheldige barrierer for villreinstammenes nødvendige trekk mellom ulike beite- og funksjonsområder, såkalte økologiske korridorer. Leveområdene til villreinen blir begrenset, og det er antatt at en oppdeling i mindre bestander vil gjøre villreinen mer sårbar. For å få mer kunnskap om dette har Miljødirektoratet bedt Norsk institutt for naturforskning (NINA) undersøke hvordan slike barrierer påvirker villreinen og dynamikken i bestandene. Nå foreligger en rapport fra NINA som oppsummerer dette arbeidet. Dette er blant de viktigste funnene: - Flere av de større nasjonale villreinområdene består i dag av to eller flere delbestander, og det er fare for at ytterligere fragmentering i framtida vil gi opp mot 30 bestandsenheter mot dagens 23 villreinområder. - Utvikling mot mindre bestander og leveområder er svært bekymringsfull sett i lys av klimaendringenes potensiale til å endre villreinens levekår. - Sykdommer eller parasittbelastning vil kunne få større betydning i et framtidslandskap der klima er forandret og leveområdene mer oppstykket. ### Verdifull ny metodikk for forvaltningen Små bestander har et eget sett med problemer og utfordringer. Blant annet vil tilfeldig variasjon mellom individer redusere bestandsveksten, en stor andel av bestanden kan bli berørt av hendelser som skredulykker, og små leveområder gir liten fleksibilitet i områdebruken for eksempel ved vanskelige beiteforhold. Samlet kan dette gå utover langsiktig overlevelse. I rapporten presenterer forskerne et første forsøk på å lage modeller som kan forutsi hvordan fragmenteringen vil endre dynamikken i villreinbestandene, for eksempel gjennom endringer i fødselsrater og dødelighet. Forskerne anbefaler å bruke slike modeller i forvaltningen av villrein i framtiden. – Rapporten fra NINA gir oss ny kunnskap om hvordan oppdeling av leveområdene til villreinen påvirker bestandene, og forvaltningsmetodene som beskrives gjør oss bedre rustet til å møte disse utfordringene. Vi tar med oss denne kunnskapen i arbeidet med en kvalitetsnorm for villrein, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. ### Får egen kvalitetsnorm I behandlingen av stortingsmeldingen om naturmangfold i 2016 vedtok Stortinget at det skal utarbeides en egen kvalitetsnorm for villrein. Miljøkvalitetsnormer er hjemlet i naturmangfoldloven. Dersom kvaliteten som er fastsatt i normen ikke er nådd, eller det er fare for dette, skal det utarbeides en tiltaksplan i samråd med andre berørte sektormyndigheter. Hittil er det kun villaks som har fått en egen kvalitetsnorm. – Norge forvalter den siste resten av Europas villreinbestand, og vi har dermed et ekstra stort ansvar for å ta vare på arten. En kvalitetsnorm for villrein vil kunne gi oss tydelige mål for forvaltningen og god kunnskap om hvilke tiltak som virker, sier Hambro. Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utvikle forslag til en miljøkvalitetsnorm for villrein i løpet av 2017. Til hjelp i arbeidet har Miljødirektoratet oppnevnt ei uavhengig ekspertgruppe på 13 fagpersoner. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Fjell & vidde, Naturvern, Nyheter --- ### [Svært få villrein var smittet av skrantesyke](https://fauna.no/svaert-fa-villrein-smittet-skrantesyke/) **Published:** februar 26, 2018 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Fasit etter nedslaktingen av villrein i Nordfjella viser at kun svært få av villreinen i området var smittet av skrantesyke. Det opplyser Statens naturoppsyn (SNO) og Miljødirektorater når 200 prøver av reinsdyr gjenstår å analysere. Bare 18 av 1407 villrein har påvist skrantesyke etter analyser. Alle kjente dyr er felt, to måneder før fristen, og nå gjenstår det å søke gjennom området for å sikre at det ikke er flere dyr igjen. Nedslaktinga av villrein startet 7. november i fjor, der målet var å skyte hele bestanden i området, for om mulig å utrydde skrantesyken før den fikk spredt seg til andre deler av villreinbestanden i Sør-Norge. Tre ulike fellingslag har vært i aksjon, og de har benyttet både snøskuter og helikopter. Det er skutt 1384 villrein, mens de resterende antas tatt av snøskred eller har dødd av andre årsaker. – Jeg er imponert over innsatsen og effektiviteten til mannskapet som har gjort jobben. De har gjennomført et krevende oppdrag innenfor ei tidsramme knapt noen hadde trodd var mulig. Dette betyr også at vi både unngår inndriving og slipper å ta ut høydrektige simler, sier miljødirektør Ellen Hambro i Miljødirektoratet. Nå ber direktoratet og Statens naturoppsyn folk i området være oppmerksomme og melde fra dersom de skulle se villrein i området. – Framover vil SNO jobbe for å holde området fritt for hjortedyr fra andre områder. Det vil bli ført omfattende tilsyn. Spesielt blir det viktig å patruljere langs grensa mot Nordfjella sone 2, så det ikke trekker inn dyr derfra i sone 1, sier Hambro. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Fjell & vidde, Nyheter --- ### [Villrein i Nordfjella merkes med GPS](https://fauna.no/villrein-i-nordfjella-merkes-med-gps/) **Published:** januar 11, 2019 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Inntil 15 villrein i Nordfjellaområdet i Sogn og Fjordane, Hordaland og Buskerud skal utstyrast med GPS-sendarar i vinter. Kunnskap om kor reinen oppheld seg trengst for å hindre dyr i å trekke inn i område der skrantesjuke er påvist. I overvakinga kan det ved behov sendast signal til sendarane så dei fell av dyra,. melder Miljødirektoratet i en pressemelding. Vinteren 2016 vart skrantesjuke (CWD) for første gong påvist i Europa, på ein villrein i Nordfjella villreinområde. Året etter vart det bestemt at villreinflokkane i ein del av området, Nordfjella sone 1, skulle fellast for å hindre at sjukdommen får fotfeste i Noreg. ### Vil hindre dyr i sjukdomssona Sist vinter vart meir enn 1400 villrein skotne i Nordfjella sone 1. Området skal haldast fritt for villrein i minst fem år, før det kan friskmeldast og villreinstammen byggast opp att. I Nordfjella sone 2, som ligg inntil sone 1, er det ikkje påvist skrantesjuke på villreinen. Mellom dei to sonene er det bygt gjerder og sett inn andre tiltak for å halde dyr ute frå sjukdomssona. – GPS-merkinga er starta og dei fire første dyra vart merkte 9. januar. Arbeidet skjer i sone 2, i Raudafjell, og mellom Bergensbanen og riksveg 7, som er område dyra frå sone 2 ofte brukar. Merkinga vil gje oss kunnskap om korleis villreinen beveger seg, slik at vi kan forsøke å hindre at dei trekker inn i sjukdomssona, seier Ivar Myklebust, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.. ### Tek prøver av dyra Det er Miljødirektoratet som har fatta vedtak om merkinga som skal utførast av personell fra direktoratet sitt feltapparat, Statens naturoppsyn (SNO). Merkinga vil skje så raskt det let seg gjere, og seinast innan 20. april. – I samband med merkinga vil SNO ta blod- og lymfeprøver av dei aktuelle dyra for testing for skrantsjuke. Prøvene skal analyserast av Veterinærinstituttet, seier Morten Kjørstad, direktør i SNO. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** skrantesyke, villrein --- ### [Ingen av 4156 skutte villrein hadde skrantesjuke](https://fauna.no/ingen-av-4156-skutte-villrein-hadde-skrantesjuke/) **Published:** desember 22, 2018 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Under villreinjakta 2018 vart det felt færre villrein enn på 13 år. Ingen av dei felte reinane har fått påvisst skrantesjuke (CWD), men det er enno for tidleg å friskmelde bestandane. Av 10575 fellingsløyve i årets villreinjakt vart det til slutt felt 4156 villrein. Dette er ein nedgang på omtrent 1400 dyr frå i fjor, melder Miljødirektoratet i en pressemelding. I år har det vore knytt stor spenning til om jakta avdekka fleire tilfelle av skrantesjuke. Det har vore krav om å sende inn prøver til analyse for all villrein over 1 år. Klassisk skrantesjuke er tidlegare påvist hos 19 villrein i området Nordfjella sone 1. Som følgje av sjukdommen vart heile bestanden avliva gjennom jakta i fjor haust og statleg uttak sist vinter. For at Mattilsynet skal kunne friskmelde dei andre bestandane trengs ein viss mengde negative prøver. Friskmelding av bestandane er viktig for villreinforvaltninga og avgjerande for å reetablera bestanden i Nordfjella sone 1. Jegerane har vore flinke til å sende inn hjerneprøver og lymfeknutar til Veterinærinstituttet for analyse, og i år kom det til saman inn om lag 2800 prøver frå villrein. – Ingen skrantesjuke vart påvist blant prøvene frå villreinjakta. Det er positivt, og gir håp om at strategien med sanering og brakklegging kan lykkast. I Nordfjella sone 2 og Hardangervidda er det likevel felt for få rein for å oppnå ønska framdrift for friskmeldinga av bestandane, seier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. ### Treng å vite at dyra i naboområda er friske Det er mest kritisk å få inn nok prøver frå bestanden i Nordfjella sone 2. Dette området ligg inntil sone 1 og rein her kan ha hatt kontakt med smitta dyr frå sone 1. I tillegg er Hardangervidda viktig fordi området grensar mot sone 2. Desse to områda er i tillegg mest aktuelle å bruke i reetableringa av sone 1. I sone 2 vart det i årets jakt felt 72 dyr av ein bestand på omlag 500 vinterdyr. Med årets prøveuttak har ein ifølgje Veterinærinstituttet kun sannsynliggjort at det er om lag 65 prosent sikkerheit for at bestanden i Nordfjella sone 2 er smittefri i henhold til kriterier gitt av Mattilsynet. Det hastar med å få meir kunnskap om ein skal oppnå tilstrekkeleg sikkerheit i løpet av brakkleggingsperioden på 5 år. Og om det finst sjuke dyr, er det viktig å oppdage dei tidlegast mogleg, sidan sjukdomen blir vanskelegare å bekjempe dess lenger han får utvikle seg. Spesielt bukkar har stor verdi i friskmeldinga av flokkane, fordi det er dobbelt så stor sjanse for at bukkar er smitta som simler. I Nordfjella sone 2 sto bukken vanskeleg tilgjengeleg i fjellet, og med krevjande jaktforhold vart bukkeuttaket lågt. På Hardangervidda vart det felt uvanleg få dyr i år, med 700. Talet på fellingar her har variert mykje. Så seint som i 2014 var fellingstalet oppe på 2600 dyr, i fjor var det 1400. Årets fellingsresultat følgjer av ei restriktiv tildeling av fellingsløyve for å bygge opp bestanden mot eit bestandsmål på 10000 vinterdyr. – Jakta styrer i stor grad tilgangen til prøver. Ein har dessverre ikkje nokon god erstatning for prøver tatt frå døde dyr. Vi har ein dialog med lokale villreinnemnder og utval om korleis ein kan oppnå eit betre uttak gjennom jakta til neste år. Også andre tiltak må vurderast, blant anna behovet for ekstraordinært uttak i Nordfjella i løpet av vinteren, seier Hambro. Miljødirektoratet og Mattilsynet har i fellesskap bedt om råd frå ei fagleg ressursgruppe om kor kritisk framdrift i friskmeldinga er, og kva som er dei beste måtane å oppnå dette på. ### Flest fellingar i Reinheimen-Breheimen I år vart det felt flest dyr i Reinheimen-Breheimen villreinområde med 842 dyr. Dette er monaleg høgare enn gjennomsnittet for dei siste fem åra, 660. Reinheimen-Breheimen går med dette forbi vårt største villreinområde Hardangervidda i årets fellingsstatistikk. Det låge fellingstalet på Hardangervidda synast godt i den nasjonale fellingsstatistikken. At det er 2000 færre rein i Nordfjella trekker sjølvsagt også ned totaltalet på dyr felt. I tillegg har det også vore lågare uttak enn vanleg i Knutshø og Setesdal Austhei. Også i desse områda er dette grepet tatt for å bygge opp bestandane. **Kategorier:** fauna+, Jakt & fiske, Nyheter --- ### [Organisasjoner danner allianse for villrein](https://fauna.no/organisasjoner-danner-allianse-for-villrein/) **Published:** mars 27, 2019 **Author:** Fauna.no **Content:** ### En rekke norske organisasjoner har dannet en allianse for villrein og mot utbygging som kan gi dårligere vilkår for villreinen. ​​​Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den norske Turistforening, Norges Naturvernforbund, WWF, Natur & Ungdom, Villreinrådet i Norge, Norges Fjellstyresamband, Statskog SF, og Norsk Friluftsliv har dannet en allianse som jobber for å ivareta villreinens interesser. Det skriver Naturvernforbundet på egne hjemmesider. Vilkårsrevisjonene for Aurareguleringene må gi rom for å pålegge tiltak som bøter på skader og negative effekter vannkraftutbyggingen har på villrein, naturmangfold og friluftsliv. Dette skriver organisasjonene i et brev til Olje- og energidepartementet. ### Neddemming avskjærer trekkruter Aurareguleringene på 1950-tallet medførte etablering av store vannkraftmagasiner med betydelig vannstandsvariasjoner. Dette fikk negative effekter for flora og fauna. Villreinens viktige beiteområder ble neddemmet og trekkveiene avskåret. Områder gikk ut av bruk og bestander ble splittet, heter det. ​ Reguleringen medførte at trekkveiene villreinen tidligere benyttet ble borte eller sterkt redusert. Lesja kommune fremmet et forslag om en terskel mellom Gautsjøen og Grynningen i Aursjømagasinet. Dette for å oppnå en raskere fylling av Gautsjøen og høyere og mer stabilt vannivå, noe som øker produksjonspotensialet for næringsdyr og ørret, og bedrer forholdene for gytevandring til tilsigbekker. Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomførte et forprosjekt, på oppdrag fra Statkraft, for å utrede en etablering av terskel. Rapporten konkluderte med at effekten er noe usikker, og at det avhenger av at det i tillegg gjennomføres andre tiltak. NINA foreslår å sette i gang et større prosjekt for å skaffe data om villreinens bevegelsesmønster rundt Aursjøen og i andre deler av Snøhettaområdet. Dette må følges opp, mener organisasjonene. ### Gjennomfør tiltak Organisasjonene ber om at det legges inn hjemler i de nye vilkårene for Aurareguleringen som sikrer at det gjennomføres en kunnskapsinnhenting, samt at det kan gis pålegg og iverksettes tiltak når man har tilstrekkelig informasjon. Tiltak som kan gjennomføres for å gjenopprette trekkveier og bedre forholdene for villreinen i disse fjellområdene må gjøres nå. Det er ikke akseptabelt at villreinen skal måtte vente ytterligere 30 år før dette iverksettes. **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** vannkraft, villrein --- ### [Mer penger til å ta vare på villrein](https://fauna.no/mer-penger-til-a-ta-vaere-pa-villrein/) **Published:** oktober 11, 2019 **Author:** Fauna.no **Content:** Regjeringen vil bruke 8,5 millioner kroner for å skaffe mer kunnskap om villrein, og ta bedre vare på villreinstammen og stimulere til verdiskapning i villreinfjellene. Det går fram av forslag til statsbudsjett for 2020. **–** Regjeringa foreslår en stor satsing på villrein, en art som trenger ekstra oppfølging for å overleve i framtida. Vi treng mer kunnskap om hva som er treffsikre tiltak. Derfor vil vi lage en kvalitetsnorm som skal bidra til at vi har villrein i Noreg også framtida. I tillegg vil vi bevilge penger til verdiskaping og andre tiltak i villreinområdene, seier klima- og miljøminister Ola Elvestuen i en pressemelding. Av de 8,5 millioner kroner som regjeringa foreslår, skal fire millionar kroner brukes til å etablere og drive en kvalitetsnorm for villrein. Dette vil bli et solid styringsverktøy for å skaffe kunnskap om tilstanden til villreinen, hvilke utfordringar arten møter i de enkelte villreinområdene og hvilke tiltak forvaltningen kan sette igang. For å stimulere til bred verdiskaping i de ti nasjonale villreinområdene, særleg innen reiselivet, foreslår regjeringa å øke bevilgningene til verdiskaping med tre millionar kroner. 1,5 millionar kroner er foreslått til andre konkrete tiltak i villreinområdene. Norge er det einaste landet i Europa med opprinnelig, vill fjellrein, med unntak av mindre forekomster i det vestlege Russland. Villrein er ein nasjonal ansvarsart, og Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen. **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Nyheter --- ### [Minister vil gjøre det lettere å være villrein i Norge](https://fauna.no/minister-vil-gjore-det-lettere-a-vaere-villrein-i-norge/) **Published:** desember 19, 2019 **Author:** Fauna.no **Content:** ### For å hindre økt aktivitet i et villreinområde, har Klima- og miljødepartementet kjøp den såkalte «Veibua» på Venabygdsfjellet i Rondane. Kjøpet av hytta vil sammen med andre tiltak bedre leveforholdene for villreinen i Rondane. Det har har vært gjennomført periodevis stoppforbud langs deler av fylkesveien over Venabygdsfjellet for å unngå skiturisme inn i leveområdet til villreinen, sier departementet i en pressemelding. – Hytta på Venabygdsfjellet ligger midt i det viktigste trekkområdet for villreinen i Rondane. Kjøpet må ses i sammenheng med flyttingen av turisthytta Gråhøgdbu i samme område. Med redusert ferdsel vil villreinen igjen ta i bruk beiteområder som den tidligere har brukt, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Det er ennå ikke avgjort hva som nå vil skje med hytta. Flytting er blant alternativene departementet vil vurdere, men hytta vil uansett stenges for bruk. Fylkesvei 27 med tilliggende infrastruktur utgjør en betydelig hindring for villreinens trekk mellom Rondane Sør og Rondane Nord og er et område der det er behov for å gjøre tiltak. Økt bruk og aktivitet langs fylkesveien kan føre til at villreinen skyr området, heter det i pressemeldingen fra departementet. Villreinen har behov for å flytte seg over store, sammenhengende fjellområder. Livsgrunnlaget er knapt og ustabilt. Den største trusselen mot villrein i Norge er oppstykking og tap av leveområder. I mange av villreinens leveområder har en manglende helhetlig arealforvaltning medført en «bit for bit»-utbygging som sakte, men sikkert, bidrar til å ødelegge villreinens livsgrunnlag. – Regjeringen setter nå i gang en styrket satsing på villrein. Vi har økt neste års villreinbudsjett med 8,5 millioner kroner. Vi har sendt et forslag om en ny kvalitetsnorm for villrein ut på høring. Vi skal gjøre det lettere å være villrein i Norge, sier Elvestuen. **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Naturvern, Nyheter --- ### [Advarer mot «genetisk eksperiment» for villreinstammen i Nordfjella](https://fauna.no/advarer-mot-genetisk-eksperiment-for-villreinstammen-i-nordfjella/) **Published:** mars 28, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Enkelte krefter tar til orde for å bruke simler fra tamrein for å reetablere villreinstammen i Nordfjella. Det går fram av et innlegg i Nationen, skrevet av leder og nestleder i Villreinnemnda for Nordfjella, Raudfjell og Fjellheimen. Det skal i følge innlegget fra pensjonert veterinær Kåre Rudningen fra Lærdal som i en kronikk taler varmt for å bruke simler fra tamreindrift og bukk fra Nordfjella, «i et slags genetisk eksperiment», som forfatterne skriver. Et av argumentene er å gjøre dyrene «spakere». Det er en kjent sak at det i deler av Sør-Norge faktisk er forvillet tamrein mange reinjegere jakter på. Debatten går nå på om man skal la naturlig spredning fra andre områder bidra til å reetablere villreinsammen i Nordjella, som ble utrensket som en del av arbeidet med å stoppe skrantesyke. Lederne i villreinområdene sier i sitt innlegg i Nationen at de ikke ønsker å redusere den opprinnelige og stedegne villreinstammen. – Vi ønsker ikkje å redusere det opphavelege og stadeigne, og er grunnleggande ueinige i at menneska skal freiste å avle seg fram til sokalla betre tilpassa rein. Oppdrett høyrer ikkje heime i viltforvaltning, det høyrer heime i landbruket. Villrein skal være tilpassa naturen dei lever i, ikkje til mennesket sitt ynskje om overforbruk av natur. – Villreinnemnda sitt langsiktige mål er å gjenskape Nordfjella villreinområde som eit heilskapleg villreinområde, med ei felles stamme. Slik kan me halda fram med å sjå på villreinen som ein viltart, forvalta i det Nasjonale Villreinområdet Nordfjella, og som ein arealmessig og genetisk naturleg del av den sørlege europeiske villreinregionen, skriver de to. [Innlegget i Nationen](https://www.nationen.no/motkultur/debatt/villreinstamma-i-nordfjella-er-ikkje-borte/) **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** villrein --- ### [Nærmer seg tusen nye hytter i villreinens beste leveområder](https://fauna.no/naermer-seg-tusen-nye-hytter-i-villreinens-beste-leveomrader/) **Published:** mai 11, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** ## Bygging av hytter truer eksistensen til villrein i Rondane. Det mener Naturvernforbundet i Oppland. Reinen har vært vernet siden Rondane nasjonalpark ble opprettet i 1962. Bestanden av villrein i Norge er den siste i Europa. – Per i dag er det kanskje nettopp i Rondane villreinen er mest truet. I dag er villreinen i Rondane i følge Norsk institutt for naturforskning delt i seks – syv mer eller mindre isolerte delbestander. De **mest verdifulle villreinområdene i Sel brukes ikke mer**. Flere viktige trekkpassasjer står i fare for å gå helt ut av bruk. **Reinen er presset ut av sitt naturlige leveområde.** Store arealer er tapt og de viktigste trekkrutene ødelagt. Villreinens vanskelige kår er svært godt dokumentert. **Før hytte- og veibygging startet** var Rondane og Dovre Sunndalsfjella et **sammenvevd leveområde for villreinen** på størrelse med Danmark. På tross av statlig vern og syv regionale planer for helhetlig forvaltning av villreinområdene, blir villreinens kår stadig mer marginale, ifølge en melding fra Naturvernforbundet lokalt. ## Halv million hytter I følge SSB er det snart en halv million hytter og fritidshus i Norge og det planlegges tusenvis av nye fullstandard fritidshus med tilhørende veier, heter det. Hyttebygging med infrastruktur er svært arealkrevende. Kommunenes bit for bit nedbygging får store konsekvenser for mange arter, ikke bare villreinen. Sumeffekten tapt intakt natur, bestandsnedgang, ubalanse i økosystemer og tapt biologisk mangfold av denne bit for bit nedbyggingen, er formidabel. Naturvernforbundet mener at den kommunale kartleggingen av biologisk mangfold og ansvarsarter, er ofte svært mangelfull. ## 856 nye hytter – Bare i løpet av de siste fem årene er det oppført 856 hytter i villreinens leveområder i følge SSB. Totalt i villreinens leveområder er det nesten 20.000 hytter. Det som tidligere var to – tre store sammenhengende villreinområder i Sør-Norge, er i dag delt opp i 24 fragmenterte områder der flokkene lever isolert. Tidligere tiders massevandring mellom sommerbeitene i vest og vinterbeitene i øst har opphørt helt i følge Norsk institutt for naturforskning. Det at flokkene blir isolert og presses til å leve unaturlig, kan føre til innavldepresjon og at de lettere bukker under for sykdom. Klimaendringene med veksling mellom pluss og minusgrader, fører til at det blir vanskeligere for reinen å komme ned til maten fordi det danner seg islokk over. Naturvernforbundet i Oppland peker på at den norske forvaltningen av villreinen er svært mangelfull og kritikkverdig. – Fylkesmannens miljøavdeling må få tilbake sine muligheter til innsigelser. Plansaker må tilbakeføres til Klima- og miljødepartementet. De regionale planene og statlig vern må tas i bruk slik at villreinen kan sikres overlevelse på sikt. Villreinforvaltningen må foregå på naturfaglige premisser og dokumentasjon, ikke politikk, heter det fra Oppland. **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** naturvernforbundet, oppland, villrein --- ### [Mistenker ikke lenger skrantesyke hos villrein i Rondane](https://fauna.no/mistenker-ikke-lenger-skrantesyke-hos-villrein-i-rondane/) **Published:** august 30, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** #### En villrein som ble skutt i Rondane 22. august hadde ikke skrantesyke, slik man først mistenkte. Det melder [hjortevilt-portalen](https://www.hjortevilt.no/villrein-i-rondane-var-fri-for-skrantesjuke/). De nye testene av dyret som ble skutt har kun negative tester, heter det. I saken sier nettstedet at innsendte prøver fra den aktuelle bukken ga utslag på de innledende testene. Å stille en korrekt diagnose for denne typen sykdommer krever positivt resultat etter flere ulike tester, og nå konkluderer Veterinærinstituttet med at denne reinen ikke hadde skrantesjuke (CWD). Det er omfattende prøver som jegere gjennomfører på døde dyr som skal bidra til å avsløre skrantesyke, men denne gangen var det ingen sykdom. Sykdommen er dødelig når dyr først får den, og er en prionsykdom som rammer hjortedyr. Det skal ikke være registrert smitte fra ville dyr til mennesker. Det finnes nå to ulike typer skrantesyke på reinsdyri Norge, en klassisk skrantesyke som er smittsom. Hos elg og hjort har sykdommen oppstått spontant hos eldre dyr. Det er til nå oppdaget klassisk skrantesyke på rein i Nordfjella, hvor hele bestanden ble nedskutt. Atypisk skrantesyke er funnet blant elg og hjort ulike steder i landet. I løpet av de fire siste årene har mer enn 100.000 hjortedyr blitt testet for skrantesyke. Mattilsynet har meldt at [mistanken nå er avkreftet](https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/mistanken-avkreftet---skrantesjuke-ikke-pavist-pa-rein-i-rondane?publisherId=10773547&releaseId=17890923), og at sykdommen ikke er påvist hos rein i Rondane. **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** Mattilsynet, villrein --- ### [Tragisk for villreinen](https://fauna.no/funnet-av-skrantesjuke-pa-hardangervidda-krever-solide-faglige-vurderinger-av-smittebegrensende-tiltak-og-videre-forvaltning-av-villreinstammen/) **Published:** november 12, 2020 **Author:** Fauna.no **Content:** ###### AV: ELLEN HAMBRO, ADM. DIR. MILJØDIREKTORATET OG INGUNN MIDTUN GODAL, ADM.DIR. MATTILSYNET Funnet av skrantesjuke på Hardangervidda krever solide faglige vurderinger av smittebegrensende tiltak og videre forvaltning av villreinstammen. Det er viktig at vi handler kunnskapsbasert og gjør det vi kan for å håndtere situasjonen på best mulig måte. Oppdagelsen av skrantesjuke (CWD) hos villrein i Nordfjella i 2016 traff de som driver med dyrehelse og hjorteviltforvaltning med stort alvor. Den gangen ble det tatt et tungt valg om å utrydde bestanden i Nordfjella sone 1 for å forsøke å unngå at smitten spredte seg. Bak beslutningen lå grundige faglige vurderinger. Det var ingen garanti mot at sykdommen allerede hadde spredt seg, eller ville bli påvist andre steder. Å ta ut en populasjon med sikker forekomst av smitte, ville uansett begrense videre smittespredning. Nå som sykdommen er funnet på Hardangervidda er situasjonen en annen, men noen prinsipper gjelder uansett*:* 1: Vi må bruke eksisterende kunnskap og ekspertise, og iverksette umiddelbare tiltak for å begrense spredningsfaren og få bedre oversikt. Utvidet jakt for blant annet å få inn flere prøver, var derfor viktig. Vi innførte også hygienetiltak for jegerne på Hardangervidda, og gikk ut med anbefalinger til beitenæringen for å redusere samlingsplasser hvor dyr lettere smitter hverandre. 2: Vi må ha oppdatert kunnskap om sykdommen og den nye situasjonen for å kunne vurdere langsiktige tiltak. Mattilsynet og Miljødirektoratet har derfor bestilt en faglig vurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). VKM har oppnevnt en komite sammensatt av eksperter fra veterinærfaglige og økologiske fagmiljøer. Fristen for å levere rapporten er januar 2021. Miljødirektoratet og Mattilsynet vil også vurdere flere forhold enn det som kommer frem i VKM-rapporten, blant annet samfunnsmessige forhold. Det vil med andre ord ikke bare være biologiske eller veterinærfaglig vurderinger som vil ligge til grunn for videre håndtering. Etter en samlet vurdering vil vi gi råd til våre departementer om strategi og videre tiltak. Vi vet at skrantesjuke er en svært alvorlig sykdom for hjortedyr som fører med seg lidelse og død for dyrene som blir smittet. Sykdommen er smittsom, og smittestoffet overlever lenge i naturen. Det finnes ingen vaksine eller behandling, og sykdommen går ikke over av seg selv. Vi kan ikke satse på at naturen ordner opp. Tvert imot, erfaringene fra USA, hvor den samme sykdommen har eksistert siden 60-tallet, viser at det bare blir verre. Mange er bekymret for hva som skal skje videre med villreinen på Hardangervidda. Villreinbestanden på Hardangervidda representerer en stor andel av den europeiske fjellreinen som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Det ansvaret tar vi på alvor, og det er viktig for oss å ha en god dialog med regional og lokal villreinforvaltning og andre berørte parter. Derfor har vi jevnlige møter hvor vi diskuterer tiltak, alternativer og utveksler kunnskap. Vi har fortsatt et mål om at villreinbestanden i Nordfjella, som ble utryddet i 2017-2018, skal bygges opp igjen når det er faglig forsvarlig. Vi skal ha et tett og løpende samarbeid med villreinnemd, villreinutvalg og andre relevante fagmiljøer også i denne saken. Mattilsynet og Miljødirektoratet er avhengige av et godt samarbeid med lokale parter både når det gjelder å innhente kunnskap og å få gjennomført tiltak. Det er viktig og nyttig med tett dialog med de som er mest berørt av sykdommen. Jegerne gjør en prisverdig innsats ved å samle inn prøver fra felte dyr under jakta. Dette vil være viktig også i de kommende jaktsesongene. Forekomsten av skrantesjuke er et veiskille i norsk viltforvaltning. Derfor er det viktig at vi tør å handle raskt, men samtidig tenker langsiktig. Vi har ansvaret for friske hjortedyr i Norge og at også fremtidige generasjoner har mulighet til blant annet å utøve reindrift og jakt. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter --- ### [Beregner hvor mange villrein som må dø](https://fauna.no/hvor-mange-ma-do-for-a-oppdage-skrantesyke/) **Published:** februar 11, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** **Veterinærinstituttet har i samarbeid med Universitetet i Oslo og Norsk institutt for naturforskning utviklet et verktøy som kan beregne hvor mange rein som må skytes for å beregne sannsynligheten for at det ikke er skrantesmitte i villreinflokkene.** Veterinærinstituttet skriver på egne hjemmesider at de lenge har arbeidet med å utvikle beregningsmodeller som brukes i arbeidet med å undersøke smittestatus i villreinflokkene på Hardangervidda og i sone to i Nordfjella. ### Hvor mange må dø – Hvor mange dyr er det nødvendig å felle for å oppdage smitte, og hvordan unngår en overbeskatning? Modelleringen bidrar til å optimalisere uttak av dyr i dette arbeidet, skriver NINA. Viltbiologene med Atle Mysterud i spissen introduserte ideen om å ta ut en høyere andel av bukk som er eldre enn 2,5 år. Dette er basert på kunnskap om at det er **rundt tre ganger så stor sjanse for å finne smitte i voksne bukker enn i simler** og at reinsdyr er en sterkt polygam art, der hver bukk kan parre seg med mange simler. Det er derfor mulig å ha et veldig skjevt kjønnsforhold i stammen, uten at det går utover hvor mange simler som får kalv. I den nye artikkelen i Nature Communications vises det at ved å ta ut en høyere andel av bukk som er eldre enn 2,5 år, kan tiden som trengs for å dokumentere fravær av smitte reduseres med flere år sammenlignet med jaktuttak der den demografiske sammensetningen opprettholdes mer lik som for tidligere år. ### Skrantesyke – Modelleringsverktøyet er allerede i bruk når vi forskere samarbeider med forvaltningen for å beregne hva som trengs av prøver fra Hardangervidda og Nordfjella sone 2 fra år til år i arbeidet med å sannsynliggjøre fravær av skrantesyke, forteller Hildegunn Viljugrein som er en av hovedforfatterne fra Veterinærinstituttet. Redaktøren i Nature Communication sier i en kommentar til forskningen de har gjengitt, at det er «sjeldent at resultatene fra matematiske sannsynlighetsmodeller brukes til å veilede forvaltningspolitikken i utarbeidelse av bekjempelsesstrategi for sykdom hos ville dyr. Forfatterne har utviklet et proaktivt overvåkningsprogram gjennom jakt som forkorter tiden som kreves for å stadfeste frihet fra skrantesjuke på bestandsnivå hos villrein.» **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Nyheter **Stikkord:** skrantesyke, villrein --- ### [– Villrein foran næring mot skrantesyke](https://fauna.no/villrein-foran-naering-mot-skrantesyke/) **Published:** april 14, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Organisasjonen **NOAH har sendt et omfattende innspill til myndighetene om hva som bør være styrende for den videre strategien i kampen mot skrantesyke. Dyrevelferd og naturmangfold må telle mest**, mener de. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har i 2021 stadfestet at dyrenes helsetilstand kan sees i lys av den kunstige livssituasjonen som villreinen her har, på grunn av menneskelige forstyrrelser og fravær av rovdyr. Rapporten fra VKM gir også sterk indikasjon om at stress fra menneskelig aktivitet er en betydelig risikofaktor for dårligere generell helse hos reinen. NOAH mener derfor man bør fjerne mest mulig av menneskelig påvirkning, restaurere de naturlige økosystemene, og sørge for at reinsdyrene kan bevege seg på en mer naturlig måte: **– Ivaretakelse av dyrevelferd og villreinen som art og hele dens økosystem må stå sentralt i den videre strategien. Blant annet må menneskelig påvirkning reduseres kraftig, økosystemer restaureres, blant annet ved å gjøre rom for flere rovdyr. Sauebeite må forbys i områder med rein.** Det er et viktig prinsipp at man i en slik alvorlig situasjon setter naturens beste og de ville dyrenes velferd først, og sekundære hensyn knyttet til menneskelige interesser bør ikke påvirke valg av strategi, uttaler Siri Martinsen, veterinær og leder i NOAH. Forslag om intensiv jakt for å redusere reinens tetthet, mener NOAH er feilslått. ### Trenger plass **– Villreinen trenger plass. På ny rødliste vil reinen også være nær truet. Da må man naturligvis ikke presse og desimere dem ytterligere. Ved å gi reinen mer plass vil man få reduksjon av tetthet, uten å ta livet av friske dyr. Men dette krever at hensyn til ulike næringsinteresser – enten det er beitenæring, vindkraft eller utbygging – faktisk må vike. NOAH mener det er et feilgrep når VKM ikke anbefaler forbud mot sau på beite i områder med villrein. Når kostnadene for de ville dyrene er såpass store målt i lidelse og død, kan ikke næringer som produserer dyr få fritt spillerom med praksiser som kan risikere å spre smitte, sier Martinsen.** NOAH mener også at politisk motvilje mot levedyktige bestander av rovdyr, er negativt for hele økosystemet: – Rovdyr «forstyrrer» også reinsdyrene – men på en måte som en naturlig. I motsetning til jakt, vil predasjon fra rovdyr har en større presisjon i forhold til at dyr som dør mer sannsynlig vil være svekkede – av CWD eller annen sykdom. Rovdyr er essensielt i å gjenskape et naturlig økosystem for reinsdyrene og de andre dyrene i fjelløkologien. Det er nødvendig at reinstammen kan fungere i samspill med alle naturlig tilhørende arter i systemet, sier Martinsen. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Nyheter, Rovdyr **Stikkord:** NOAH – for dyrs rettigheter, rovdyr, Utmarksbeite, villrein --- ### [Mange søker om å delta på villreinjakt](https://fauna.no/mange-soker-om-a-delta-pa-villreinjakt/) **Published:** mai 31, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Til sammen har 2.375 personer søkt om å delta på villreinjakt. Det melder landbruks- og matdepartementet, som opplyse at søknadene har vært fordelt på 93 ulike tilbud. Årets utlysing gjelder Statskogs jakt i villreinområdene Snøhetta, Knutshø, Rondane Nord, Rondane Sør og Renheimen i Breheimen. Totalt 119 dyr kan tas ut på de 93 tilbudene. Uttaket bestemmes etter årlige tellinger av bestand. Villreinutvalg av grunneiere foreslår antall dyr og det endelige uttaket godkjennes av offentlig villreinnemnd. – Vi har et godt samarbeid mellom grunneierne, slik at jegerne kan gå over eiendomsgrenser etter et visst system. Villrein bruker store områder, og hvor flokkene oppholder seg avhenger mye av værsituasjonen, sier ansvarlig for Statskogs tilbud i Sør-Norge Kristian Eiken Olsen i en uttalelse. **Kategorier:** fauna+, Fjell & vidde, Jakt & fiske, Nyheter **Stikkord:** Landbruks- og matdepartementet, villrein --- ### [Farvel til villreinen på Hardangervidda?](https://fauna.no/farvel-til-villreinen-pa-hardangervidda/) **Published:** oktober 21, 2021 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Alt tilsier at dette kan gå forferdelig galt. **Content:** ## Dette er et åpent brev til Mattilsynet, som bør komme på banen og svare på kritikken mot de planlagte tiltakene på Hardangervidda. Alt tilsier at dette kan gå forferdelig galt. Jegere som har jaktet på Hardangervidda i mange år forteller om en dramatisk utvikling. Kalvevektene blir stadig lavere, og det skytes kalver ned i 6 kilo. I tillegg har mange dyr for lite opplagsnæring. Forstyrrelser fører til at dyrene klumper seg sammen på stadig mindre områder. Hard utskyting av voksen bukk har redusert andelen fra cirka 20 prosent til under 5 prosent, og planen er at den skal ned mot 0 prosent og holdes lav i årene fremover. Det er en dødsdom over villreinen som allerede balanserer på kanten av stupet. Denne skrøpelige bestanden vil Mattilsynet og Miljødirektoratet gå løs på med snøscootere og helikopter i vinter. Villreinen har vært jaktet siden 10. august. Jo mer de jages, jo mer søker de sammen i store flokker, og hver forstyrrelse vil dermed utløse fluktadferd for hele flokken.10 minutter løping gir 21 prosent økt energibruk for villreinen. Fettreservene tæres opp og kroppsvekten reduseres. Det kan føre til at simlene kaster kalven eller utsetter kalvingstidspunktet, og at mange dyr dør av sult og kulde. Det går allerede mange morløse kalver igjen i fjellet. Anslagsvis 70-75 prosent av simlene har kalv. Det sier litt om andelen morløse kalver når det er skutt 600 simler og 150 kalver. Med motorisert jakt vil det forverre seg dramatisk. Dette er opplegg til en dyretragedie helt på linje med de verste dyretragediene i fjøs. Vi må minne Mattilsynet om dyrevelferdsloven. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Foruten brudd på dyrevelferdsloven vil motorisert vinterjakt være brudd på naturmangfoldloven, viltlovens bestemmelser om human jakt og forbud mot bruk av motordrevet fremkomstmiddel under jakt, samt motorferdsellovens forbud mot motorferdsel i utmark. I tillegg tilsidesetter Mattilsynet vanlige demokratiske prosesser. De lytter ikke til lokal villreinforvaltning og ignorerer advarslene fra en rekke hold, blant annet fra villreinutvalg, ordførere, veterinærer, biologer og jegere. Dette er politikk på høyt nivå. CWD er en plett på norsk eksportnæring og omdømme. Samtidig får mange sine posisjoner og bevilgninger gjennom CWD-saken, som tapper Norge for enorme ressurser. Den største trusselen mot villreinen er forstyrrelser. Dyrene får aldri fred, de svekkes og blir mer utsatte for vinterkulde og sykdomsbelastninger. Det er et syltynt påskudd når Mattilsynet begrunner motorisert vinterjakt med «dyrevelferd». Det finnes ingen verre lidelse for villreinen enn de tiltakene som nå planlegges. Det lar seg ikke gjøre å sanere naturen. Det viser også erfaringer fra Nord-Amerika, der de har gått bort fra nedskyting som tiltak mot CWD. Nylig kom det frem at en jordprøve fra Nordfjella 2 viser CWD-prion. Det underbygger teorien om at prioner kan finnes flere steder, og kan ha vært i miljøet i lange tider. Det er behov for jordanalyser fra alle villreinområder. Nedslakting av villreinstammen på Hardangervidda kan vise seg å være helt forgjeves. Mattilsynet må stoppes fra å begå alvorlig dyremishandling og irreversibel skade på naturmangfoldet. De har vist seg helt uegnet til å ivareta dyrevelferden og er en katastrofe for ville dyr. Planene deres mangler etiske og logiske refleksjoner og fremstår panikkartet. En slik forvaltning kan vi ikke ha. Det eneste håpet for villreinen er at det politiske miljøet setter en stopper for galskapen som planlegges på Hardangervidda. La villreinen få fred i sine leveområder. Naturen ordner best opp selv, og dyrene vet hvordan de skal overleve. De har klart det i titusener av år. **Ruben M. Oddekalv**, Norges Miljøvernforbund **Jenny Rolness**, Dyrenes Rett **Kåre Hallingstad**, Pensjonert viltforvalter og oppsynsmann i flere villreinområder i 60 år **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Dyrenes Rett, villrein --- ### [Frykter gondolbane går ut over villreinen](https://fauna.no/frykter-gondolbane-gar-ut-over-villreinen/) **Published:** november 9, 2022 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Her vil det bli presset mot villreinen øke. **Content:** ## Planene om en gondolbane i Ullensvang vil øke presset på villreinen. Det opplyser 1. nestleder Line Johansen Norges Jeger- og Fiskerforbund. – I Ullensvang vil planene om en gondolbane øke presset på villreinen. Hva hjelper det med regionale planer om å ta hensyn til villreinen når de ikke blir fulgt? Norges Jeger- og Fiskerforbund krever at fylkeskommunen følger sin egen plan, sier hun i en pressemelding. Alle kommunene, alle fylkene og alle politikere ser ut til å ta inn over seg at villreinen er havnet på rødlista. Det lages stadig rapporter som viser at villreinen ikke har det bra. De viser at hovedårsaken til den negative utviklingen er at vi mennesker stadig ødelegger og forstyrrer villreinens leveområder. Det lages mål og planer for hvordan villreinen skal få det bedre. Alle er enige om at planene vi har laget er nødvendige for at siste rest av den europeiske villreinstammen skal overleve, heter det fra NJFF. ## Gjøres på minutter – Så kommer den dagen da planer og visjoner møter hverdagens realiteter. Kommunen har behov for næringsutvikling. Planer om en gondolbane fra dalbunnen i Odda til toppen av fjellet Rossnos presenteres. Det som tidligere var en seks timers fjelltur, skal nå omgjøres til noen minutters gondolferd. Her skal så mange som 100.000 personer årlig fraktes opp til villreinens rike. Og da skjer det smått utrolige, men likevel akk så forutsigbare: Gondolen applauderes fra både kommune og fylkesutvalg. Riktignok med knapt flertall, men allikevel. Vestland har nettopp vedtatt ny regional forvaltningsplan for Hardangervidda som skulle ta hensyn til villreinen, men i første sving så skjærer de altså ut fra denne. Så mye for mål og planer om å ivareta villreinen, heter det fra NJFF. ## Bit for bit De mener det er snakk om en bit for bit-nedbygging og økende menneskelig ferdsel som er hovedårsakene til at de nasjonale villreinområdene er blitt så dårlige som de er. – Det gjelder også Hardangervidda. Alle delene av den. Vi kan ikke fortsette å gnage oss inn fra snart den ene kanten og snart den andre kanten. Eller tenker politikerne i Ullensvang at andre kommuner som ønsker utvikling ikke skal få lov? Tenker politikerne i Vestland fylkesutvalg at Ullensvang skal få lov, for de står klare til å sette ned foten for andre kommuner som ønsker sin bit av vidda? Eller tenker de at alle skal få, både neste år og om ti år? ## Svært overrasket Norges Jeger- og Fiskerforbund opplyser at de er svært overrasket over at verken Ullensvang kommune eller fylkesutvalget i Vestland ser ut til å ta alvoret for villreinen inn over seg. Dette er sårbare dyr i sårbar natur. Fylkesutvalgets vedtak er til og med i strid med deres eget vedtak om å verne om villreinens leveområder på Hardangervidda. Det er jo faktisk et overordnet mål. – Hva er det som skal til for at villreinen skal få den beskyttelsen den trenger i praksis, ikke bare på papiret, og når skal den få det? Vi tar det for gitt at disse spørsmålene er tenkt gjennom og vurdert når de nå ser ut til å si ja til gondolbane. Etablering av nye muligheter for ferdsel og aktivitet innenfor eller nært opp til villreinens leveområder er det siste villreinen på Hardangervidda trenger nå. NJFF mener det er svært alvorlig at verken kommunen eller fylkeskommunen ser ut til å ta inn over seg den alvorlige situasjonen for villreinen på Hardangervidda. – Vi setter vår lit til at statsforvalteren i Vestland reiser innsigelse til planene, heter det. ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2022/11/villrein-njff-foto-Torgeir-W.-Skancke-NJFF.jpg)Villrein. Foto: Torgeir W. Skancke / NJFF **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** NJFF, villrein --- ### [Mener jerv kan få betydning for syk villrein](https://fauna.no/mener-jerv-kan-fa-betydning-for-syk-villrein/) **Published:** januar 1, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kan løse problemer knyttet til skrantesyke **Content:** ## Stortingsrepresentant Ole Elvestuen fra Venstre mener at jerven bør få fotfeste på Hardangervidda for å hjelpe mot skrantesyke hos villrein. – Vi har problemer med skrantesyke på villrein. Det er også problemer med fotråte. Så jeg mener at vi nå må se på på nytt både behovet og muligheten for å tillate at jerv kan etablere seg på Hardangervidda, sier Elvestuen til NRK. Regjeringen avviste i desember å starte vinterjakt på villrein, som var ment å være et tiltak mot skrantesyke. – Jeg mener vi vil få en sunnere villreinstamme hvis det på Hardangervidda i årene fremover tillates at rovdyr, som jerv, kan etablere seg der, sier Elvestuen til [NRK](https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/vil-bruke-jerv-for-a-fa-bukt-med-skrantesjuken-pa-hardangervidda-1.16236282). **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** Ola Elvestuen, politikk, Venstre --- ### [17.000 tester skal friskmelde villreinområdene](https://fauna.no/17-000-tester-skal-friskmelde-villreinomradene/) **Published:** august 16, 2023 **Author:** Fauna.no **Content:** ## Miljødirektoratet håper at 17.000 tester for skrantesyke hos villrein skal bidra til å friskmelde villreinområdene. Foran villreinjakta starter, oppfordres villreinjegerne til å ta prøver av alle felte villrein denne jaktsesongen. Tiltaket omtales som et kritisk skritt i å bestemme smittestatusen i Norges villreinområder. Når villrein testes for skrantesjuke (CWD) får jegeren et endelig svar om dyret er smittet eller ikke. Kontrollen bidrar også til at myndighetene raskere kan erklære villreinområdene som smittefrie. En forutsetning er selvfølgelig at det ikke blir registrert smitte. ## Ønsker flere prøver Miljødirektoratet påpeker at samarbeidet med jegere er avgjørende for vellykket forvaltning av hjortevilt. Veterinærinstituttet modellerer data fra prøvene sammen med andre faktorer for å beregne sannsynligheten for smitte i ulike områder. Jo flere prøver, desto raskere kan et område bekreftes som smittefritt. For øyeblikket er smittestatusen i mange villreinområder usikker. Direktoratet ber jegerne vurdere prøveinnsamling som en integrert del av jakten, i håp om å motta flere prøver. Et avgjørende poeng fra direktoratet er nødvendigheten av å inkludere både hjerne- og lymfeknutevev i prøvene, da en tredjedel av innsendte prøver mangler lymfeknutevev – et vev der smitte kan oppdages tidlig. ## Ønsker 17.000 Målet for 2023 er å teste 17.000 hjortedyr for skrantesyke, med oppdatert prøvestatistikk som tilbys ukentlig av Veterinærinstituttet. Det opplyses at elg og hjort fra ordinær jakt ikke trenger testing dette året, med unntak av visse regioner. Alle villrein eldre enn ett år, derimot, skal testes, samt fallvilt av hjortevilt. **Kategorier:** fauna+, Nyheter --- ### [Syk villrein hindrer tunnelplaner over Hardangervidda](https://fauna.no/syk-villrein-setter-stopper-for-tunnelplaner-over-hardangervidda/) **Published:** september 24, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Riksvei 7 skal fungeres om en barriere. **Content:** ## Miljødirektoratet har satt en midlertidig stopper for tunnelplanene på riksvei 7 over Hardangervidda på grunn av en alvorlig sykdom i villreinbestanden. Dette har skapt bekymring blant både lokalbefolkningen og politikere som har lenge etterlyst oppgradering av veien, melder [Bergensavisen](https://www.ba.no/hardangervidda-forkjemperne-er-rystet-uforstaelig-og-svart-alvorlig/s/5-8-2383473). I lang tid har det vært ønsket en oppgradering av riksvei 7 over Hardangervidda, spesielt om vinteren når værforholdene kan være krevende. Mange har argumentert for bygging av tunneler for å gjøre fjellovergangen tryggere. Imidlertid har tunnelplanene nå fått en stor utfordring på grunn av sykdommen som rammer villreinstammen. Seksjonssjef i Statens vegvesen, Nils Magne Slinde, opplyser til Bergensavisen at det er enighet om at det beste tiltaket for villreinens trekkruter er at det er lite trafikk på dagens vei over Hardangervidda. – Inntil smitten med skrantesyken er under kontroll, ønsker Miljødirektoratet at riksvei 7 skal fungere som en barriere for å hindre at villreinen krysser veien, skriver seksjonssjef i Statens vegvesen, Nils Magne Slinde, til BA. Beslutningen møter motstand fra flere hold. Ordfører Anders Vatle i Eidfjord påpeker at det er en avtale mellom Statens vegvesen og Presis veidrift som gir rom for å stenge veien midlertidig dersom villreinen nærmer seg, slik at de kan krysse veien. Vatle argumenterer sterkt for at det er viktig for villreinen å kunne forflytte seg fra sør til nord på Hardangervidda for å få tilgang til nødvendige mineraler. Petter Rukke, ordfører i Hol kommune, er også bekymret for situasjonen og påpeker at økt trafikk på veien kan føre til flere ulykker, spesielt med den blandingen av tungtrafikk, småbiler og myke trafikanter som eksisterer på strekningen. Han understreker også betydningen av å gi villreinen muligheten til å forflytte seg mellom nord og sør på vidda, noe som kan oppnås gjennom tunneler. Det er tydelig at det er ulike meninger om veiprosjektet, og konflikten mellom behovet for bedre veiforhold og hensynet til villreinen er langt fra løst. Dette er en sak som vil kreve grundig vurdering og diskusjon i tiden som kommer, og det gjenstår å se hvordan den vil utvikle seg. **Kategorier:** Dyreliv, fauna+, Nyheter **Stikkord:** Hardangervidda, Miljødirektoratet, villrein --- ### [Villreinen skal skånes for ferdsel på vidda](https://fauna.no/villreinen-skal-skanes-for-ferdsel-pa-hardangervidda/) **Published:** november 8, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Villreinen skal skånes for menneskelig ferdsel. **Content:** ## Gjennom mange år har situasjonen for villreinen på Hardangervidda fått i feil retning. Derfor skal villreinen skånes for menneskelig ferdsel, slik at den på nytt tar områdene sine i bruk. Etter et år med intensivt arbeid, presenteres nå en tiltaksplan for å forbedre villreinens tilstand på Hardangervidda. Det melder Statsforvalteren i Oslo og Vikan. Planen inneholder forslag til tiltak som skal diskuteres med de involverte partene og andre interesserte. ## Tiltaksplan for villreinområdet I november i fjor ble Statsforvalteren i Oslo og Viken tildelt oppgaven fra Miljødirektoratet om å lede arbeidet med å utarbeide en tiltaksplan for Hardangervidda villreinområde. Norsk villreinsenter har fungert som sekretariat for arbeidet. Regjeringen har bestemt at det skal utarbeides tiltaksplaner for flere av våre villreinområder, da disse områdene er under press. Dette arbeidet er en del av kvalitetsnormen for villrein. ## Tiltak på flere fronter – Vi har et solid kunnskapsgrunnlag om villreinen på Hardangervidda og mange av de påvirkningene den utsettes for. Denne kunnskapen og arbeidet med tiltaksplaner viser at det må gjøres kraftfulle tiltak på flere fronter for å forbedre tilstanden for villreinen på Hardangervidda, sier Gunhild Dalaker Tuseth, avdelingsdirektør i klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren i Oslo og Viken. ## Unngår deler av vidda Hun opplyser at villreinen på Hardangervidda er spesielt påvirket av ulike former for ferdsel. Ferdselen gjør at villreinen unngår å bruke deler av Hardangervidda. Prosjektgruppen foreslår derfor tiltak som styrer ferdselen bort fra de områdene man ønsker at villreinen skal bruke. Prosjektgruppen foreslår blant annet å prøve ut tiltak som å styre motorferdselen bort fra viktige kalvings- og oppvekstområder og vinterbeiter deler av året. Dessuten å stenge fire selvbetjente turisthytter med tilhørende stisystem. Det gjelder Torehytta, Hadlaskard, Hellevassbu og Lågaros, og der må de legge ned eller legge om enkelte stier. ## Bør legge ned Det er også aktuelt å tablere en ny turisthytte og sti i et område som er mindre brukt av villrein vest på vidda. De ønsker å regulere adkomsten på enkelte veier som er åpne for allmenn ferdsel og som frakter mennesker langt inn i villreinområdene, f.eks. Tinnhølvegen. På sikt bør det etablere en lang tunnel på riksvei 7 for å sikre tilgang til leveområder nord for veien. ## Fem tiltakspakker Tiltakene er satt sammen i fem tiltakspakker som samlet skal bedre forholdene for villreinen. Målet er å oppnå middels tilstand på kort sikt og god tilstand på lang sikt. I arbeidet med forslag til tiltak har det vært arbeidet bredt i seks forskjellige faggrupper med over 50 deltakere til sammen. I tillegg fikk de inn over 30 innspill til arbeidet fra privatpersoner og organisasjoner i en åpen innspillsfase før sommeren. De siste ukene er det prosjektgruppa for arbeidet som har sammenstilt og prioritert tiltak i de foreslåtte tiltakspakkene. – Vi opplever at det er bred enighet om at forholdene for villreinene på Hardangervidda må bedres og vi vil takke alle involverte for deltakelsen i dette viktige arbeidet, sier Gunhild Dalaker Tuseth. ## Planen skal på høring De neste ukene vil arbeidet sluttføres, og et ferdig utkast til tiltaksplan skal sendes til Miljødirektoratet innen 1. desember. Deretter vil Miljødirektoratet oversende planen til Klima- og miljødepartementet som skal sende den på en offentlig høring. Alle som ønsker det, kan dermed uttale seg til de foreslåtte tiltakene. Tiltaksplanen som utarbeides sees også i sammenheng med en stortingsmelding om villrein som Klima- og miljødepartementet arbeider med. villrein, Hardangervidda, DNT,miljøvern,naturvern, Statsforvalteren i Oslo og Viken **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter --- ### [Mener friluftslivet ofres i villreinens navn](https://fauna.no/mener-friluftslivet-ofres-i-villreinens-navn/) **Published:** november 15, 2023 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **– Vi opplever at det enkle friluftslivet ofres uten at vi vet sikkert at det er det som må til for å redde villreinen.** Den Norske Turistforening varsler at store deler av tilbudet deres på Hardangervidda vil måtte holde stengt om vinteren om statsforvalterens forslag til villreintiltak går gjennom. – For alle som er glade i friluftsliv og opptatt av at vi alle skal ha muligheten til naturopplevelser i fjellet, er disse forslagene dårlig nytt, sier generalsekretær i DNT, Dag Terje Klarp Solvang. Denne uken går fristen ut for å sende inn innspill til statsforvalterens tiltaksplan for villreinen på Hardangervidda. I planen, som ble lagt fram forrige uke, foreslås det å legge ned fire DNT-hytter, legge ned stier og legge sterke restriksjoner på åpning av hytter og generell ferdsel. DNT mener forslaget får så omfattende ringvirkninger at en i praksis stenger vidda for alle som ikke har sin egen hytte. ## **Har lagt ned hytter** – DNT har allerede lagt ned hytter og flyttet ruter, og vi vil fortsette å ta vår del av ansvaret for å beskytte villreinen, men summen av disse forslagene vil ha dramatiske konsekvenser for friluftslivet. De betyr i praksis at flesteparten av våre hytter på Hardangervidda må holde stengt hele vinteren. Også privateide turisthytter, båtruter og transportselskaper kan måtte legge ned. Da rakner hele rutenettet, og det blir fort bare de som eier egen hytte som får ta del i tradisjonell vinter og påske på fjellet. Det opplyser DNT i en pressemelding. I tillegg til forslag om permanent stengning av DNT-hyttene Torehytten, Hadlaskard, Hellevassbu og Lågaros vil statsforvalteren at alle turisthytter øst for Sandhaug skal holde stengt fram til 1. april, mens hyttene vest for Sandhaug må stenge samme dato. ## **Betjente hytter skånes** – Statsforvalteren sier de betjente hyttene er skånet, men det viser bare at konsekvensene av forslagene er dårlig utredet. Våre betjente hytter holder åpent noen få uker hver vinter. Dersom de må holde stengt fram til 1. april eller stenge den samme datoen, i tillegg til at tilkomsten til hyttene blir begrenset, vil det ikke lenger være grunnlag for drift. Det vil også være umulig å frakte varer inn til hyttene våre på østvidda på det føret vi har i april, sier Solvang. ## **Bekymret for villreinen** Han understreker at DNT deler bekymringen for villreinen, men mener det er mulig å finne løsninger som tar vare på villreinen samtidig som vi kan fortsette med friluftsliv i fjellet. – I dette forslaget er DNT-hyttene gjort til villreinens hovedfiende til tross for at overnattingstallene på våre hytter har vært stabile gjennom flere tiår. De har den kapasiteten de har. De har også den fordelen at de kan stenges i kalvingsperioden, og gjennom informasjonstiltak på hyttene kan vi kanalisere ferdsel utenom de mest sårbare områdene. DNT varsler at de vil jobbe for at de endelige tiltakene skal vektlegge friluftsliv og allemannsretten tyngre, både for Hardangervidda og for de andre fjellområdene i Sør-Norge hvor det jobbes med tilsvarende planer. **– Vi opplever at det enkle friluftslivet ofres uten at vi vet sikkert at det er det som må til for å redde villreinen. Det er lett å peke på DNT, men det hjelper lite å stenge turisthytter hvis man ikke ser hele bildet. Privat hyttebygging, jakt, motorisert ferdsel og annen menneskelig aktivitet er en del av det bildet, og likevel er det i størst grad friluftslivet og allemannsretten som må vike. Det mener vi er feil, sier Solvang.** **Kategorier:** fauna+, Friluftsliv, Naturvern, Nyheter --- ### [Skandaløse forhold i nasjonale villreinområder](https://fauna.no/skandalost-darlige-forhold-i-nasjonale-villreinomrader/) **Published:** november 30, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Seks av ti nasjonale villreinområder hadde dårlig kvalitet. **Content:** ## **Seks av ti nasjonale villreinområder hadde dårlig kvalitet, mens fire hadde middels kvalitet. Ingen av områdene hadde god kvalitet.** **Miljødirektoratet skal i desember presenterer tiltak for å redde villreinen og avslører tilstanden i 14 nye villreinområder. Dette skal følges opp av et digitalt møte før nyttår, og samtidig vil Miljødirektoratet presentere sine anbefalte tiltak.** ## **Nasjonale villreinområder i krise** I april 2022 ble det avdekket at seks av ti nasjonale villreinområder hadde dårlig kvalitet, mens de resterende fire hadde middels kvalitet. Ingen av områdene kunne skryte av god kvalitet. Dette har ført til økt bekymring for villreinens fremtid i Norge. ## **Resultater fra 14 nye villreinområder** Den 20. desember vil resultatene fra de 14 øvrige villreinområdene bli offentliggjort, og vi vil få et mer komplett bilde av villreinens tilstand i Norge. Rapporten er utarbeidet av en uavhengig ekspertgruppe ledet av Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Miljødirektoratet. ## **Anbefalte tiltak** Samme dag vil Miljødirektoratet også presentere sine anbefalte tiltak for å forbedre tilstanden i de nasjonale villreinområdene med dårlig kvalitet. Disse tiltakene vil bli oversendt til Klima- og miljødepartementet for videre behandling. Tiltaksplanene gjelder for Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei, Hardangervidda, Nordfjella, Snøhetta, Rondane og Knutshø. Forslagene til tiltaksplanene er utarbeidet av prosjektgrupper ledet av Statsforvalteren og blir oversendt Miljødirektoratet 1. desember. Miljødirektoratets anbefaling vil inneholde en overordnet faglig vurdering av forslagene til tiltaksplaner, samt en samlet vurdering av samfunnsøkonomiske konsekvenser og virkemiddelbruk. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, NINA, tiltak, villrein, villreinområder --- ### [Holder pusten for villreinen på vidda](https://fauna.no/mattilsynet-holder-pusten-for-villreinen-pa-hardangervidda/) **Published:** desember 4, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Valgte kontroversiell nedskyting av villrein etter skrantesyke. **Content:** ## **Mattilsynet har i høst ikke funnet villrein smittet med skrantesyke, men mener det fortsatt er syke dyr på Hardangervidda.** **Mattilsynet mener den mest sannsynlige prosentvise forekomsten av smittede dyr i bestanden er på 0,1 prosent. Det betyr at det fortsatt kan være 3 til 4 smittede reinsdyr på Hardangervidda.** I år var det bare tillatt å skyte voksen bukk under jakten, og ved jaktstart var det litt over 900 voksne reinsdyrbukker på Hardangervidda. Mattilsynet har til nå fått undersøkt 402 prøver for skrantesjuke, – Det forteller mest om forekomsten av CWD blant reinsdyrbukkene. For i år var det nesten bare prøver fra voksen reinsdyrbukk som ble undersøkt, sier Svein Erik Lund, sekretær for Hardangervidda villreinutvalg til [NRK](https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/fann-ikkje-skrantesjuk-villrein-under-jakta-_-vil-likevel-ikkje-friskmelde-flokken-1.16646319). Det har de senere år vært gjennomført et omfattende prosjekt på Hardangervidda i et forsøk på å utrydde skrantesyke, en dødelig nevrologisk sykdom som rammer hjortedyr. Til tross for disse drastiske tiltakene, er det fortsatt bekymringer om at sykdommen kan være til stede i området. ## **Påvirker hjortedyr** Skrantesyke, også kjent som Chronic Wasting Disease (CWD), er en prionsykdom som påvirker hjortedyr, inkludert villrein. Den er dødelig og det finnes ingen kjent kur. Sykdommen ble først oppdaget i Norge i 2016, og siden da har det blitt iverksatt tiltak for å hindre spredning. Avlivingen av villrein er et kontroversielt tiltak som har til hensikt å utrydde sykdommen ved å fjerne dens vertsdyr. Imidlertid har denne strategien møtt motstand fra både forskere og dyrevernorganisasjoner, som hevder at det kan være andre, mindre drastiske metoder for å kontrollere sykdommen. ## **Hardangervidda** NRK skriver at det første tilfellet av skrantesjuke på Hardangervidda ble registrert i september 2020. Da ble det påvist CWD i en reinsdyrbukk. Det andre tilfellet var på en simle i oktober 2022. Begge reinsdyrene ble felt i Vinje kommune, og var cirka 8 år gamle. Mattilsynet konkluderer med at Hardangervidda er i en tidlig fase av infeksjonsforløpet for CWD i villreinbestanden. – Vi vurderer at konsekvensen av en situasjon med etablert CWD i reinsdyrstammen på Hardangervidda er svært store på grunn av det potensial for spredning som sykdommen har på lang sikt, det vil si i et 40-års perspektiv, sier André Høva, spesialinspektør og veterinær i Mattilsynet til NRK. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** CWD, Dyrehelse, dyreliv, dyrevelferd, Hardangervidda, Mattilsynet, miljø, Naturforvaltning, Norge, skrantesjuke, smitte, smittsomme sykdommer, villrein, villreinbestand, villreinjakt --- ### [Lanserer redningsplan for Europas siste villrein](https://fauna.no/lanserer-redningsplan-for-europas-siste-villrein/) **Published:** desember 20, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Vil regulere og begrense menneskelig ferdsel. **Content:** ## **Planer for å redde Europas siste villrein er nå utarbeidet for syv nasjonale villreinområder. Disse planene inneholder en rekke sterke og nødvendige tiltak for å bevare villreinen.** For å bevare villreinen for fremtiden må vi i sterkere grad regulere og begrense menneskelig ferdsel og stanse og reversere naturinngrep og annen negativ påvirkning på villreinen. Forslagene til tiltaksplaner for sju av våre nasjonale villreinområder er et godt grunnlag for dette arbeidet, opplyser Miljødirektoratet i en pressemelding. En ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (Nina) viser at i 12 av 24 villreinområder er tilstanden så dårlig at områdene har blitt klassifisert til dårlig kvalitet (rød) i kvalitetsnormen for villrein, mens 11 områder har middels kvalitet (gul). Bare ett område er klassifisert til god kvalitet (grønn). > [Kun ett villreinområde har god nok kvalitet](https://fauna.no/kun-ett-av-24-villreinomrader-har-god-kvalitet/) ## **310 ulike tiltak foreslått** Det siste året har prosjektgrupper ledet av statsforvalterne gjort et omfattende arbeid med å lage utkast til tiltaksplaner for sju nasjonale villreinområder (seks røde og ett gult). Målet etter kvalitetsnormen er at områdene skal ha minst middels kvalitet (gul). Miljødirektoratet oversender forslagene til Klima- og miljødepartementet med sine overordnede vurderinger. Miljødirektoratet vil bedre forholdene for villrein, noe som krever kraftfulle tiltak som kan være både inngripende og kostbare. Mange aktører vil bli berørt, og flere av tiltakene vil kreve ytterligere utredninger før de kan besluttes eller innføres, heter det. ## **Nedbygging av natur** I flere av planene er det å få kontroll på den store urealiserte hyttetomt-reserven framhevet som et viktig tiltak innenfor arealforvaltning.– Å hindre ytterligere hyttebygging i eller inntil villreinområdene er et svært viktig tiltak, og problemstillingen er felles for alle de norske villreinområdene. Hyttebygging tar av naturen og kan ha en negativ samfunnsøkonomisk verdi totalt sett, sier Myklebust. ## **Vil unngå forstyrrelser** Det foreslås en rekke tiltak for å styre og regulere menneskelig ferdsel i villreinområdene, både motorisert og umotorisert. Tiltak som begrenser motorferdsel i utmark og på veier som fører inn i fjellet, vil kunne være viktig for å redusere den totale mengden ferdsel i villreinområdene. I områder hvor menneskelig ferdsel åpenbart vil være skadelig for villreinen, bør det kunne åpnes opp for å innskrenke ferdselsretten, eksempelvis i perioder av året, heter det. Miljødirektoratet har imidlertid ikke tilstrekkelige juridiske virkemidler å gjøre dette, men vil undersøke prinsipielle spørsmål opp mot allemannsretten nærmere. ## **Vil reparere naturen** Mange av tiltaksplanene peker på fysiske tiltak innenfor restaurering knyttet til store infrastrukturprosjekter som for eksempel landbro eller tunneler. Å gi villreinen tilbake funksjonelle trekkpassasjer og større sammenhengende leveområder er det viktigste direktoratet mener kan gjøres for at villreinen er bedre rustet i møte med klimaendringene. Direktoratet mener at tiltakene kan ha stor positiv effekt for villreinen, og det er viktig at de synliggjøres i tiltaksplanene slik at alternativene kan vurderes. Infrastrukturtiltak av en slik størrelse må uansett utredes grundig før de eventuelt iverksettes, går det fram av pressemeldingen. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter **Stikkord:** arealforvaltning, ferdselsregulering, klimaendringer, Miljødirektoratet, naturvern, Norsk institutt for naturforskning, restaurering, tiltaksplaner, villrein --- ### [Kun ett villreinområde får «grønt lys»](https://fauna.no/kun-ett-av-24-villreinomrader-har-god-kvalitet/) **Published:** desember 20, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Kun ett villreinområde, i Tolga Østfjell, ble vurdert som godt og får statusen grønn i rapport. **Content:** ## **Kun halvparten av villreinområdene i Norge oppfyller kvalitetsnormen for hvor god tilstand et villreinområde skal ha, og bare ett område får «grønt» lys i en ny vurdering.** Dette er blant konklusjonene fra en ekspertgruppe som har vurdert alle 24 villreinområdene i landet. De peker på flere alvorlige utfordringer. ## **Hovedutfordringene** Leveområdene for villreinen er oppsplittet og kvaliteten er forringet. Dette skyldes samlede effekter av infrastruktur som veier, vannmagasiner, hytter og ulike typer menneskelig ferdsel. I tillegg har funnet av skrantesjuke i Nordfjella og på Hardangervidda skapt bekymring. Flere av de mindre villreinområdene har små bestander som i tillegg har lav og synkende genetisk variasjon. > [Lanserer redningsplan for Europas siste villrein](https://fauna.no/lanserer-redningsplan-for-europas-siste-villrein/) ## **Behov for mer kunnskap** – Vi vet mye om de største utfordringene i mange av villreinområdene, men for lite om den relative betydningen av endrede værforhold, klima, parasitter, bestandstetthet, jakt, arealbruksendringer, beiteforhold og sykdommer. Bedre kunnskap om dette vil gi viktig informasjon om hvilke typer tiltak som kan bidra til å forbedre forholdene for reinen, sier seniorforsker Christer Moe Rolandsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA). ## **Forslag til forbedringer** Ekspertgruppen foreslår flere tiltak for å forbedre arbeidet med kvalitetsnormen for villrein. Blant annet foreslås det å opprette et vitenskapelig råd eller sekretariat som får ansvaret for arbeidet. Et annet forslag er å øremerke midler til analyser av hva som kan forklare den til dels negative utviklingen som er dokumentert for spesielt slaktevekter, kalverekruttering og andelen bukker. > [Grønt lys for utvidet gruvedrift i reinbeitedistrikt](https://fauna.no/gront-lys-for-utvidet-gruvedrift-i-reinbeitedistrikt/) ## **Kun ett grønt område** Bare ett villreinområde, Tolga Østfjell, ble vurdert som godt og får statusen grønn. Områdene som fikk status dårlig kvalitet, og som ikke godkjennes etter kvalitetsnormen, var blant annet Hardangervidda, Nordfjella og Rondane. ## **Villrein under press** De siste livskraftige bestandene av villrein lever i Norge, men villreinen er presset fra flere kanter. I 2020 vedtok regjeringen en kvalitetsnorm for villrein. Året etter ble villreinen klassifisert som «nær truet» på Norsk rødliste for arter. > [Holder pusten for villreinen på vidda](https://fauna.no/mattilsynet-holder-pusten-for-villreinen-pa-hardangervidda/) **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** forbedringer, kvalitetsnorm, Norge, rødliste, utfordringer, villrein --- ### [Mørke skyer for villrein, men også muligheter](https://fauna.no/morke-skyer-for-villreinen-men-ogsa-muligheter/) **Published:** februar 9, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** I Mattilsynets innspill til den kommende stortingsmeldingen om villrein er dyster, men det er også muligheter. **Content:** ## **I Mattilsynets innspill til den kommende stortingsmeldingen om villrein er dyster, men det er også muligheter. Det viser et dokument fra Mattilsynet.** Mattilsynet deltok i et innspillsmøte den 10. januar 2023 hos Klima- og miljødepartementet, hvor de presenterte sine bekymringer og forslag angående forvaltningen av norske villreinstammer. Seksjonssjef for dyrehelse, Anne Marie Jahr, understreket viktigheten av å sikre friske dyr med god dyrevelferd som en grunnleggende forutsetning for god forvaltning av ville dyr. Nederst i denne saken kan du lese hele innspillet fra Mattilsynet. ## **Utfordringer i villreinforvaltningen** Mattilsynet peker på flere utfordringer i dagens forvaltning av villrein. Blant annet er det bekymring for dyrenes helsestatus, hvor nærvær av alvorlige meldepliktige sykdommer som skrantesjuke og fotråte kan ha store konsekvenser ikke bare for villreinstammene, men også for andre arter og mennesker. En annen utfordring er parasittbelastning, som kan føre til avmagring hos villreinkalver. Klimaendringer antas også å kunne påvirke sjukdomsforekomst. ## **Behov for endringer i forvaltningen** For å håndtere disse utfordringene, foreslår Mattilsynet flere tiltak. Det er et behov for bedre oversikt over forekomst av sjukdom og parasitter hos villrein, samt vurdering av forebyggende tiltak. Videre understrekes viktigheten av kunnskapsbaserte tiltak for kartlegging og bekjempelse av alvorlig smittsom dyresjukdom, spesielt skrantesjuke. Mattilsynet foreslår at tiltak mot alvorlig smittsom sjukdom tas inn i «Forskrift om forvaltning av hjortevilt» for å klargjøre at dette er et viktig hensyn som må ivaretas av lokal villreinforvaltning i en sykdomssituasjon. ## **Fotråte i flere villreinstammer** I sitt innspill fra Anne Marie Jahr i Mattilsynet er fotråte påvist i flere villreinstammer i Norge siden første registrerte forekomst i Rondane i 2007. Utbredelsen synes å øke, og Veterinærinstituttet har derfor økt fokuset på denne sjukdommen. Sommeren 2020 var det registrert tilfeller i Rondane, Nordfjella, Forollhogna, Snøhetta, Knutshø, Hardangervidda, Setesdal-Ryfylke og Reinheimen-Breheimen. – Den alvorlige sykdommen er dermed påvist i 8 av de 23 villreinområdene i Norge. I tillegg har Veterinærinstituttet påvist fotråte i den viltlevende reinstammen i Rendalen*.* Ifølge [Veterinærinstituttet](https://www.vetinst.no/dyr/vilt/hop) er det de siste årene har det blitt påvist flere alvorlige sykdommer hos norsk vilt. Skrantesyke (CWD) hos villrein, hjort og elg er kanskje mest kjent, men også hos andre arter enn hjortevilt er det påvist alvorlige, smittsomme sykdommer. [Flaggermusrabies](https://www.vetinst.no/nyheter/arkiv/flaggermusrabiesvirus-pavist-hja-norsk-flaggermus) ble for første gang påvist i Norge i 2015 og i 2019 var det rekordmange tilfeller av [harepest (tularemi)](https://www.vetinst.no/nyheter/flere-tilfeller-av-harepest-i-sor-norge) i landet vårt. Disse sykdommene er to eksempler på viltsykdommer som kan smitte oss mennesker, kalt zoonoser. Her kan du lese hele [innspillet fra seksjonssjef for dyrehelse i Mattilsynet, Anne Marie Jahr](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/02/Innspill-til-Meld.-St.-om-villrein.pdf). **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Dyrehelse, dyrevelferd, fotråte, Mattilsynet, skrantesjuke, villrein --- ### [Kjemper for villreinen i Miljødirektoratet](https://fauna.no/villreinradet-kjemper-for-a-beholde-villreinen-i-miljodirektoratet/) **Published:** februar 10, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Villreinrådet i Norge er sterk bekymring over forslaget om å overføre ansvaret for villrein fra Miljødirektoratet til Landbruksdirektoratet. **Content:** ## **Villreinrådet i Norge er sterk bekymring over forslaget om å overføre ansvaret for villrein fra Miljødirektoratet til Landbruksdirektoratet, og advarer mot de negative konsekvensene en slik endring kan medføre.** Villreinrådet i Norge, en frivillig organisasjon som representerer de fleste villreinnemder og villreinutvalg, har tatt et tydelig standpunkt mot forslaget om å overføre direktoratsansvaret for villreinforvaltningen. I et brev til Landbruk- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, understreker rådet viktigheten av å beholde dette ansvaret hos Miljødirektoratet. – Villreinrådet i Norge deler fullt og helt direktoratenes syn om at det vil være svært uheldig om det kompetente og erfarne fagmiljøet på villrein i Miljødirektoratet, ikke lengre skal ha et overordnet ansvar for villreinforvaltningen. Vi mener, på lik linje med direktoratene, at all villreinforvaltning må ivaretas av Klima- og miljødepartementet, med Miljødirektoratet som ansvarlig direktorat. Det er her viktig å poengtere at heller ikke Landbruksdirektoratet ønsker denne omleggingen, skriver leder Endre Lægreid i Villreinrådet i Norge i en uttalelse til departementene. ## **Bekymring for villreinens fremtid** Organisasjonen, som arbeider for å ivareta villreinen og dens behov, mener at en overføring av ansvar vil føre til en svekkelse av myndighetenes kompetanse og gjennomføringskraft i villreinsaker. De peker på at det ikke er realistisk å bygge opp et tilsvarende fagmiljø i Landbruksdirektoratet på kort til mellomlang sikt, og at en slik omlegging vil være en sløsing med ressurser. ## **Kostnader og konsekvenser** Villreinrådet advarer også om at en omlegging vil være kostbar, og at pengene heller burde brukes på tiltak for å bedre villreinens levekår og til forskning, spesielt med tanke på skrantesjuke. De påpeker at flere departementer allerede deler ansvaret for villreinens leveområder, og at en endring vil komplisere harmoniseringen av forvaltningsområdene. ## **Enhetlig forvaltning nødvendig** Rådet argumenterer for at villrein bør forvaltes enhetlig hos ett direktorat, med et økosystem-perspektiv, og at fokus bør ligge på langsiktige, gode vilkår for arten fremfor høsting og næringsutvikling. De uttrykker bekymring for at interessekonflikter mellom næringsutvikling og villreinhensyn kan føre til at villreinen kommer dårlig ut. ## **Avventer beslutning** I en e-post fra styret i Villreinrådet, datert 13. januar 2024, ber sekretær Christian Hillmann om tilbakemelding fra departementene om en beslutning er fattet. Departementene har svart at de arbeider med et supplerende kunnskapsgrunnlag og vil beslutte ansvarsdelingen så raskt som mulig etter fristen i februar 2024. Villreinrådet har bedt om å stå på høringslisten til fremtidige høringer som vedrører villreinforvaltningen, og understreker at ingen av de kontaktete villreinområdene ønsker eller ser behov for å endre direktoratsansvaret. **Kategorier:** fauna+, Nyheter **Stikkord:** Klima- og miljødepartementet, landbruk- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, Naturforvaltning, villrein, villreinforvaltning, Villreinrådet i Norge --- ### [Store bøter for scooter-kjøring nær villrein](https://fauna.no/flere-botelagt-for-ulovlig-snoscooter-kjoring-naer-villrein/) **Published:** februar 23, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Store bøter er allerede vedtatt. **Content:** ## **Fem personer har vedtatt hver sin bot på 27.000 kroner for ulovlig kjøring med snøscooter i Setesdal Vesthei og Ryfylkesheiane landskapsvernområde i april i fjor, og for å unndra seg kontroll.** Det var lørdag 22. april 2023 at kontrollører fra Statens naturoppsyn og Agder politidistrikt kom over flere personer som drev ulovlig snøscooterkjøring i Setesdal Vesthei og Ryfylkesheiane landskapsvernområde ved Rosskreppdammen i Sirdal, melder Agder politidistrikt i en pressemelding. Da kontrollørene ga tegn om at snøscooterkjørerne skulle stoppe, stakk samtlige av. Saken fikk stor medieoppmerksomhet og flere medier publiserte en video av hendelsen. – Saken fra Rosskreppdammen i Sirdal fra i fjor er oppklart etter omfattende og godt politiarbeid på Valle og Bykle politistasjon. Politiet ser svært alvorlig på ulovlig motorferdsel i utmark, og prioriterer straffeforfølgelse av disse sakene. Dette er bare én av flere saker med ulovlig motorferdsel i utmark den siste tiden der sakene er oppklart og det er utstedt bøter, sier påtaleansvarlig på sakene, Ole Martin Paulsen i Agder politidistrikt. ## **Fire personer** Politiets etterforskning førte frem til fem personer i 20- og 30-årene. Personene hadde kjørt med snøscooter i et av de få gode vinterbeiteområdene som villreinen har igjen i denne delen av villreinområdet, og kontrollørene kom kort tid etterpå over en flokk på om lag 25 villrein i nærheten av der hvor det hadde pågått ulovlig kjøring. Slutten av april er en særdeles sårbar periode for villrein da simlene kun har uker igjen før kalving. Den ulovlige kjøringen med snøscooter kan også ha forstyrret annet særlig sårbart vilt, som hekkende rovfugl som hubro, jaktfalk og kongeørn. De siktede ble bøtelagt 27.000 kroner hver for brudd på Naturmangfoldloven og Naturoppsynloven. Alle forelegg er vedtatt. ## **En vedvarende trussel** I politiets årlige [trusselvurdering for Agder (15,81 MB pdf)](https://www.politiet.no/contentassets/87a4b7ec0afd443cb834900aa240a80d/trusselvurdering-for-agder-2024.pdf) er ulovlig motorferdsel i utmark nevnt som en alvorlig kriminalitetstrussel i Agder. Norge har et internasjonalt ansvar for vern av den europeiske villreinen. Den sørligste bestanden finnes i Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei, og bidrar til at Agder har et særlig ansvar for å ivareta arten. Agder politidistrikt er kjent med at det enkelte steder i villreinområdet drives aktivt med ulovlig motorferdsel. Ulovlig motorferdsel i utmark er en vedvarende trussel mot miljø, ressursgrunnlag og biologisk mangfold fordi det kan gi langvarige og uopprettelige skader. Allerede truede arter kan påvirkes negativt av dette i form av forstyrrelser i reproduksjon og tap av habitat og leveområder. **Kategorier:** fauna+, Naturvern, Nyheter --- ## Sider ### [Fauna.no](https://fauna.no/) **Published:** juni 10, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** [](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)## [Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 13. juni 2026 [](https://fauna.no/elias-klar-etter-seks-maneders-oppgradering/ "«Elias» klar etter seks måneders oppgradering") [Nyheter](https://fauna.no/category/nyheter/)### [«Elias» klar etter seks måneders oppgradering](https://fauna.no/elias-klar-etter-seks-maneders-oppgradering/ "«Elias» klar etter seks måneders oppgradering") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 13. juni 2026 [](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/ "Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/ "Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt") Flere gaupe og bjørn blir skutt, mens felling av ulv faller kraftig. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 12. juni 2026 [](https://fauna.no/statsforvalteren-har-tatt-beslutning-om-kongeorn-2/ "Statsforvalteren har tatt beslutning om kongeørn") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Statsforvalteren har tatt beslutning om kongeørn](https://fauna.no/statsforvalteren-har-tatt-beslutning-om-kongeorn-2/ "Statsforvalteren har tatt beslutning om kongeørn") Se hele saksbehandlingen og utfallet i eget dokument på fauna.no. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 12. juni 2026 [](https://fauna.no/ulv-svomte-fra-ulvesonen-til-hurum-na-er-beslutningen-tatt/ "Ulv svømte fra ulvesonen til Hurum – nå er beslutningen tatt") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Ulv svømte fra ulvesonen til Hurum – nå er beslutningen tatt](https://fauna.no/ulv-svomte-fra-ulvesonen-til-hurum-na-er-beslutningen-tatt/ "Ulv svømte fra ulvesonen til Hurum – nå er beslutningen tatt") To søknader om felling av ulv er nå ferdig behandlet. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 12. juni 2026 [](https://fauna.no/apner-nytt-renseanlegg-skal-kutte-nitrogen-i-oslofjorden/ "Åpner nytt renseanlegg: Skal kutte nitrogen i Oslofjorden") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Åpner nytt renseanlegg: Skal kutte nitrogen i Oslofjorden](https://fauna.no/apner-nytt-renseanlegg-skal-kutte-nitrogen-i-oslofjorden/ "Åpner nytt renseanlegg: Skal kutte nitrogen i Oslofjorden") Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen åpner tirsdag 16. juni et nytt avløpsrenseanlegg i Fredrikstad. Anlegget skal håndtere avløpsvann fra både Fredrikstad og Hvaler og er det første som fjerner nitrogen før utslipp direkte til ytre Oslofjord. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 12. juni 2026 [](https://fauna.no/absurd-subsidiering-av-selfangst/ "Absurd subsidiering av selfangst") [Nyheter](https://fauna.no/category/nyheter/)### [Absurd subsidiering av selfangst](https://fauna.no/absurd-subsidiering-av-selfangst/ "Absurd subsidiering av selfangst") Norske subsidier fører til at 7700 truede IUCN-listede selunger ble drept. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 11. juni 2026 [](https://fauna.no/elg-forvillet-seg-gjennom-oslo-avlivet-pa-frogner/ "Elg forvillet seg gjennom Oslo – avlivet på Frogner") [Nyheter](https://fauna.no/category/nyheter/)### [Elg forvillet seg gjennom Oslo – avlivet på Frogner](https://fauna.no/elg-forvillet-seg-gjennom-oslo-avlivet-pa-frogner/ "Elg forvillet seg gjennom Oslo – avlivet på Frogner") En ettårig elgkalv skapte dramatiske scener i sentrum torsdag morgen. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 11. juni 2026 [](https://fauna.no/er-det-na-du-skal-ta-steget-til-et-abonnement-pa-fauna-no/ "Er det nå du skal ta steget til et abonnement på fauna.no?") [Nyheter](https://fauna.no/category/nyheter/)### [Er det nå du skal ta steget til et abonnement på fauna.no?](https://fauna.no/er-det-na-du-skal-ta-steget-til-et-abonnement-pa-fauna-no/ "Er det nå du skal ta steget til et abonnement på fauna.no?") I hele juni har fauna.no kampanje for å tiltrekke seg nye lesere. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 11. juni 2026 [](https://fauna.no/advarsel-til-sauebonder-folg-med-pa-beiter-og-gps/ "Advarsel til sauebønder: – Følg med på beiter og GPS") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Advarsel til sauebønder: – Følg med på beiter og GPS](https://fauna.no/advarsel-til-sauebonder-folg-med-pa-beiter-og-gps/ "Advarsel til sauebønder: – Følg med på beiter og GPS") Sau og Geit advarer nå alle sauebønder i regionen etter at en ulv ble fanget på viltkamera. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 11. juni 2026 Annonse [](https://fauna.no/ulv-fanget-pa-kamera-i-nytt-omrade-bonder-advares/ "Ulv fanget på kamera i nytt område") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Ulv fanget på kamera i nytt område](https://fauna.no/ulv-fanget-pa-kamera-i-nytt-omrade-bonder-advares/ "Ulv fanget på kamera i nytt område") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 11. juni 2026 [](https://fauna.no/krever-to-ars-fengsel-og-livsfarlig-jaktforbud/ "Krever to års fengsel og livsvarig jaktforbud") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Krever to års fengsel og livsvarig jaktforbud](https://fauna.no/krever-to-ars-fengsel-og-livsfarlig-jaktforbud/ "Krever to års fengsel og livsvarig jaktforbud") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 10. juni 2026 [](https://fauna.no/soker-leder-til-nokkelprosjekt-for-rovvilt-og-beitenaering/ "Søker leder til nøkkelprosjekt for rovvilt og beitenæring") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Søker leder til nøkkelprosjekt for rovvilt og beitenæring](https://fauna.no/soker-leder-til-nokkelprosjekt-for-rovvilt-og-beitenaering/ "Søker leder til nøkkelprosjekt for rovvilt og beitenæring") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 10. juni 2026 [](https://fauna.no/inviterer-til-apne-moter-om-brunbjorn-i-finnmark/ "Inviterer til åpne møter om brunbjørn i Finnmark") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Inviterer til åpne møter om brunbjørn i Finnmark](https://fauna.no/inviterer-til-apne-moter-om-brunbjorn-i-finnmark/ "Inviterer til åpne møter om brunbjørn i Finnmark") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 10. juni 2026 [](https://fauna.no/havmidler-delvis-reddet-etter-folkepress-men-likevel-halvert/ "Havmidler delvis reddet etter folkepress, men likevel halvert") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Havmidler delvis reddet etter folkepress, men likevel halvert](https://fauna.no/havmidler-delvis-reddet-etter-folkepress-men-likevel-halvert/ "Havmidler delvis reddet etter folkepress, men likevel halvert") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 10. juni 2026 ### Rovdyrene ### I Norge dør én av seks sauer og lam på grunn av rovdyr. De andre 100.000 dør av helt andre årsaker. Likevel får rovdyrene skylda. [les om rovdyrene](https://fauna.no/category/rovdyr/ "les om rovdyrene") [](https://fauna.no/mattilsynet-opererer-ikke-med-normaltap-hos-beitedyr/ "Mattilsynet opererer ikke med «normaltap» hos beitedyr") ### [Mattilsynet opererer ikke med «normaltap» hos beitedyr](https://fauna.no/mattilsynet-opererer-ikke-med-normaltap-hos-beitedyr/ "Mattilsynet opererer ikke med «normaltap» hos beitedyr") Staten beregner «normaltap» hos husdyr, men det tar ikke lovverket om dyrevern hensyn til. 4. juni 2026 [Les mer](https://fauna.no/mattilsynet-opererer-ikke-med-normaltap-hos-beitedyr/ "Les mer") [](https://fauna.no/ulv-i-norske-skoger-er-en-del-av-losningen/ "Ulv i norske skoger er en del av løsningen") ### [Ulv i norske skoger er en del av løsningen](https://fauna.no/ulv-i-norske-skoger-er-en-del-av-losningen/ "Ulv i norske skoger er en del av løsningen") Organisasjoner innen miljø og forurensning står for fall. Kan man håpe på at det klassiske naturvernet får en renessanse. 3. juni 2026 [Les mer](https://fauna.no/ulv-i-norske-skoger-er-en-del-av-losningen/ "Les mer") [](https://fauna.no/far-jakte-ulv-med-ukjent-genetisk-bakgrunn/ "Får jakte ulv med ukjent genetisk bakgrunn") ### [Får jakte ulv med ukjent genetisk bakgrunn](https://fauna.no/far-jakte-ulv-med-ukjent-genetisk-bakgrunn/ "Får jakte ulv med ukjent genetisk bakgrunn") Får jakte ulv med ukjent genetisk bakgrunn 3. juni 2026 [Les mer](https://fauna.no/far-jakte-ulv-med-ukjent-genetisk-bakgrunn/ "Les mer") ### Klassisk naturvern ### Er det klassiske naturvernet allerede ofret, eller er det håp om å sette naturen i stand. [Mer om naturvern](https://fauna.no/category/naturvern/ "Mer om naturvern") [](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd") ### [Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd") I dag er situasjonen så alvorlig at arten nå omtales som antatt utdødd i Norge, etter at det i to år på rad bare ble registrert to syngende hanner uten respons fra hunner. 13. juni 2026 [Les mer](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Les mer") [](https://fauna.no/krever-to-ars-fengsel-og-livsfarlig-jaktforbud/ "Krever to års fengsel og livsvarig jaktforbud") ### [Krever to års fengsel og livsvarig jaktforbud](https://fauna.no/krever-to-ars-fengsel-og-livsfarlig-jaktforbud/ "Krever to års fengsel og livsvarig jaktforbud") Ti menn risikerer opptil to års fengsel etter ulovlig ulvejakt i Eidskog. Økokrim mener jakten var organisert kriminalitet og vil frata de fleste retten til jakt for alltid. 10. juni 2026 [Les mer](https://fauna.no/krever-to-ars-fengsel-og-livsfarlig-jaktforbud/ "Les mer") [](https://fauna.no/soker-leder-til-nokkelprosjekt-for-rovvilt-og-beitenaering/ "Søker leder til nøkkelprosjekt for rovvilt og beitenæring") ### [Søker leder til nøkkelprosjekt for rovvilt og beitenæring](https://fauna.no/soker-leder-til-nokkelprosjekt-for-rovvilt-og-beitenaering/ "Søker leder til nøkkelprosjekt for rovvilt og beitenæring") Ledig stilling: Ny prosjektleder skal bygge bro mellom rovvilt, reindrift og sauebønder i Troms og Finnmark. 10. juni 2026 [Les mer](https://fauna.no/soker-leder-til-nokkelprosjekt-for-rovvilt-og-beitenaering/ "Les mer") [](https://fauna.no/tillitsvalgt-advarer-mot-myrforbud-frykter-tap-av-arbeidsplasser/ "Tillitsvalgt advarer mot myrforbud: Frykter tap av arbeidsplasser") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Tillitsvalgt advarer mot myrforbud: Frykter tap av arbeidsplasser](https://fauna.no/tillitsvalgt-advarer-mot-myrforbud-frykter-tap-av-arbeidsplasser/ "Tillitsvalgt advarer mot myrforbud: Frykter tap av arbeidsplasser") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 10. juni 2026 [](https://fauna.no/bjornen-i-utsunomiya-fanget-vekker-debatt-om-rovdyr-i-storbyer/ "Bjørnen i Utsunomiya fanget – vekker debatt om rovdyr i storbyer") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Bjørnen i Utsunomiya fanget – vekker debatt om rovdyr i storbyer](https://fauna.no/bjornen-i-utsunomiya-fanget-vekker-debatt-om-rovdyr-i-storbyer/ "Bjørnen i Utsunomiya fanget – vekker debatt om rovdyr i storbyer") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 9. juni 2026 [](https://fauna.no/fikk-skyte-ti-fiskemaker-na-klages-det-fra-alle-kanter/ "Fikk skyte ti fiskemåker – nå klages det fra alle kanter") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Fikk skyte ti fiskemåker – nå klages det fra alle kanter](https://fauna.no/fikk-skyte-ti-fiskemaker-na-klages-det-fra-alle-kanter/ "Fikk skyte ti fiskemåker – nå klages det fra alle kanter") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 9. juni 2026 [](https://fauna.no/var-skipstunnelen-kun-et-spill-for-galleriet/ "Var skipstunnelen kun et spill for galleriet?") [Nyheter](https://fauna.no/category/nyheter/)### [Var skipstunnelen kun et spill for galleriet?](https://fauna.no/var-skipstunnelen-kun-et-spill-for-galleriet/ "Var skipstunnelen kun et spill for galleriet?") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 9. juni 2026 [](https://fauna.no/bellona-betalte-stortingslonn-til-daglig-leder/ "Bellona betalte mer enn stortingslønn til daglig leder") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Bellona betalte mer enn stortingslønn til daglig leder](https://fauna.no/bellona-betalte-stortingslonn-til-daglig-leder/ "Bellona betalte mer enn stortingslønn til daglig leder") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 9. juni 2026 ### Fugleliv ### Stadig flere fuglearter er redusert i antall, og flere står i fare for å bli utryddet. Les om årsakene og mulighetene. [mer om fuglelivet](https://fauna.no/category/fugleliv/ "mer om fuglelivet") [](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd") ### [Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd") I dag er situasjonen så alvorlig at arten nå omtales som antatt utdødd i Norge, etter at det i to år på rad bare ble registrert to syngende hanner uten respons fra hunner. 13. juni 2026 [Les mer](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Les mer") [](https://fauna.no/fikk-skyte-ti-fiskemaker-na-klages-det-fra-alle-kanter/ "Fikk skyte ti fiskemåker – nå klages det fra alle kanter") ### [Fikk skyte ti fiskemåker – nå klages det fra alle kanter](https://fauna.no/fikk-skyte-ti-fiskemaker-na-klages-det-fra-alle-kanter/ "Fikk skyte ti fiskemåker – nå klages det fra alle kanter") Søknad om felling utløste skred av klager. 9. juni 2026 [Les mer](https://fauna.no/fikk-skyte-ti-fiskemaker-na-klages-det-fra-alle-kanter/ "Les mer") [](https://fauna.no/anmelder-ulovlig-fangst-av-lunde-i-verneomrade/ "Anmelder ulovlig fangst av lunde i verneområde") ### [Anmelder ulovlig fangst av lunde i verneområde](https://fauna.no/anmelder-ulovlig-fangst-av-lunde-i-verneomrade/ "Anmelder ulovlig fangst av lunde i verneområde") Anmelder mulig ulovlig fangst av lunde i et strengt vernet naturreservat. 8. mai 2026 [Les mer](https://fauna.no/anmelder-ulovlig-fangst-av-lunde-i-verneomrade/ "Les mer") ### Mitt abonnement ### Som abonnent på Fauna.no får til tilgang til alt innhold på Fauna.no. Du kan også støtte vår arbeid uten å bli abonnent. [Bli abonnent](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/ "Bli abonnent") [](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd") ### [Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd") I dag er situasjonen så alvorlig at arten nå omtales som antatt utdødd i Norge, etter at det i to år på rad bare ble registrert to syngende hanner uten respons fra hunner. 13. juni 2026 [Les mer](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Les mer") [](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/ "Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt") ### [Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/ "Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt") Flere gaupe og bjørn blir skutt, mens felling av ulv faller kraftig. 12. juni 2026 [Les mer](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/ "Les mer") [](https://fauna.no/statsforvalteren-har-tatt-beslutning-om-kongeorn-2/ "Statsforvalteren har tatt beslutning om kongeørn") ### [Statsforvalteren har tatt beslutning om kongeørn](https://fauna.no/statsforvalteren-har-tatt-beslutning-om-kongeorn-2/ "Statsforvalteren har tatt beslutning om kongeørn") Se hele saksbehandlingen og utfallet i eget dokument på fauna.no. 12. juni 2026 [Les mer](https://fauna.no/statsforvalteren-har-tatt-beslutning-om-kongeorn-2/ "Les mer") Advertisment ### Siste nyheter ### Oversikt med de siste nyhetene fra Fauna.no [](# "Sample post title 20") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 20](# "Sample post title 20") [Author name](#) - 13. June 2026 [](# "Sample post title 21") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 21](# "Sample post title 21") [Author name](#) - 13. June 2026 [](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/ "Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/ "Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt") Flere gaupe og bjørn blir skutt, mens felling av ulv faller kraftig. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 12. juni 2026 [](# "Sample post title 22") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 22](# "Sample post title 22") [Author name](#) - 13. June 2026 [](# "Sample post title 23") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 23](# "Sample post title 23") [Author name](#) - 13. June 2026 [](# "Sample post title 24") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 24](# "Sample post title 24") [Author name](#) - 13. June 2026 [](# "Sample post title 25") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 25](# "Sample post title 25") [Author name](#) - 13. June 2026 - Anonnse - [](# "Sample post title 26") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 26](# "Sample post title 26") [Author name](#) - 13. June 2026 [](# "Sample post title 27") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 27](# "Sample post title 27") [Author name](#) - 13. June 2026 [](# "Sample post title 28") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 28](# "Sample post title 28") [Author name](#) - 13. June 2026 [](# "Sample post title 29") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 29](# "Sample post title 29") [Author name](#) - 13. June 2026 - Anonnse - [](# "Sample post title 30") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 30](# "Sample post title 30") [Author name](#) - 13. June 2026 [](# "Sample post title 31") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 31](# "Sample post title 31") [Author name](#) - 13. June 2026 [](# "Sample post title 32") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 32](# "Sample post title 32") [Author name](#) - 13. June 2026 [](# "Sample post title 33") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 33](# "Sample post title 33") [Author name](#) - 13. June 2026 - Anonnse - ### Meld deg på for å få de siste nyhetene fra Vil vil gjerne sende deg våre nyheter. Vennligst skriv inn din e-postadresse og klikk «få nyhetsbrev». Enkelt og greit! Få nyhetsbrev --- ### [5 uker for 5 kr](https://fauna.no/kjop-tilgang-eller-stott-via-vipps/) **Published:** september 30, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** Logg inn hvis du allerede har tilgang, eller få tilgang. Klikk «få tilgang» for å lese mer om tilbudet. [ logg inn ](https://fauna.no/min-konto/) [ få tilgang ](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/) ## **5 kr for 5 uker** - Tilgang til alt innhold på fauna.no - Tilgang til alle dokumenter - Søk i arkivet tilbake til 2012 - Tilgang til alle ressurser - Les våre e-bøker - Ingen binding - Fornyes automatisk - Gjelder nye abonnenter --- ### [Gratis e-bok for abonnenter](https://fauna.no/gratis-e-bok-for-abonnenter/) **Published:** juni 11, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Som abonnent på fauna.no får du en gratis e-bok.** ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2026/05/forside-illustrasjon-661x1024.jpg) For å få tilgang til Fauna sin e-bok må du være innlogget som abonnent. Logg inn, gå til menyen «Få tilgang» øverst på siden og velg menypunktet «e-bok». Der finner du en rabattkode – kopier eller noter den. Rabattkoden ligger på denne abonnementssiden: - [**Rabattkode for abonnenter**](https://fauna.no/rabattkode-for-abonnenter/) Gå deretter til [produktsiden for e-boka](https://fauna.no/produkt/nisedoden-i-norske-fjorder/) (eller via en våre e-bokannonser), klikk kjøpeknappen «Kjøp nå!» legg boka i handlekurven. Skriv inn koden i kassen når feltet dukker opp. Koden gir 100% rabatt (pris 0 kroner). Etter bestilling mottar du en e-post med lenke for nedlasting. Gjennomfør nedlastingen så snart du kan, for å unngå at tilbudet forsvinner. E-boka er en eksklusiv fordel for betalende abonnenter. --- ### [Min side](https://fauna.no/tds-my-account-2/) **Published:** august 11, 2023 **Author:** Fauna.no **Content:** [Hjem](https://fauna.no/)Sample Page ### Min side --- ### [Min side](https://fauna.no/tds-my-account/) **Published:** januar 13, 2022 **Author:** Fauna.no **Content:** [Hjem](https://fauna.no/)Sample Page ### My account --- ### [Bli abonnent direkte Vipps](https://fauna.no/bli-abonnent-direkte-vipps/) **Published:** januar 25, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** Velg et av valgene for å bli abonnent! Månedsabonnement [ ![Vipps](https://fauna.no/wp-content/plugins/woo-vipps/payment/img/vipps/express/no/kjop-na-vipps-no-rectangular.svg)](javascript:void(0) "Kjøp nå med Vipps") [Betalt med Vipps](https://fauna.no/checkout/?add-to-cart=11496) --- ### [Om fauna.no](https://fauna.no/om-fauna-no/) **Published:** oktober 31, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Fauna.no er en fri og uavhengig redaksjon som ikke mottar støtte fra verken offentlige eller private organisasjoner.** - Thor-Ivar Guldberg er ansvarlig redaktør i Fauna.no. - Fauna.no gis ut av Guldberg AS (orgnr 898035352). - Thor-Ivar Guldberg er daglig leder i Guldberg AS. ## **Støtt Fauna.no:** - **Støtt Fauna.no med et selvvalgt beløp til Vipps-nummer 658029 (minimum 50 kroner).** - **Skriv inn din e-postadresse i meldingsfeltet i Vipps, og støtten blir gjort om til abonnement.** ![](https://fauna.no/wp-content/uploads/2024/11/QR-kode_Fauna.nonettstedet658029.png)**Vipps QR-kode for frivillig støtte til Fauna.no. Betalt kr 1,- per dag i frivillig støtte. Oppgi e-postadresse i Vipps meldingsfelt for abonnement. Skriv inn Vipps nr 658029.** --- ### [Les videre med abonnement:](https://fauna.no/les-videre-med-abonnement/) **Published:** mars 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** # **Faunas abonnementer:** [ Uke 19,- ](https://fauna.no/produkt/fauna-uke/) [ Måned 59,- ](https://fauna.no/produkt/fauna-maned/) [ Kvartal 169,- ](https://fauna.no/produkt/fauna-kvartal/) [ År 699,- ](https://fauna.no/produkt/fauna-ar/) Allerede abonnent? Logg inn via Min side > [Min konto](https://fauna.no/min-konto/) Kontakt oss gjerne her: --- ### [Butikk](https://fauna.no/butikk/) **Published:** november 1, 2023 **Author:** Fauna.no --- ### [Vipps MobilePay faste betalinger i kassen](https://fauna.no/vipps_recurring_checkout/) **Published:** februar 2, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** \[vipps\_recurring\_checkout\] --- ### [Checkout](https://fauna.no/tds-checkout/) **Published:** mai 15, 2024 **Author:** Fauna.no **Content:** [Hjem](https://fauna.no/)Sample Page ### Checkout --- ### [Logg inn for å holde deg oppdatert](https://fauna.no/oppdatert/) **Published:** januar 22, 2024 **Author:** Fauna.no **Content:** **Allerede abonnent? [Logg inn her!](https://fauna.no/min-konto/)** eller klikk «Logg inn». ## **Fauna.no er en digital plattform som holder deg oppdatert på et bredt spekter om fauna, natur og miljø.** Noen av våre saker er åpne for alle, mens annet stoff er tilgjengelig for våre abonnenter. Vi tilbyr ulike lengder på abonnementene, fra én uke til ett år. Valgene er fleksible slik at abonnementet skal passe ditt behov. ## **[Bestill abonnement her.](https://fauna.no/produkt/fauna-maned/)** - **Ukesabonnement:** Perfekt for deg som ønsker å teste ut vårt innhold for bare 19 kroner. - **Månedsabonnement:** Ideelt for regelmessige lesere som ønsker tilgang til nyheter hver dag for kr 49. - **Kvartalsabonnement:** En god balanse med lengre engasjement med en rimeligere pris på kr 90. - **Årsabonnement:** Vårt beste tilbud for de som ikke kan få nok av våre innsiktsfulle artikler for kr 490. På høyre side her finner du lenke til **«Min konto»** for tilgang til alle dine opplysninger og din bestilling under «handlekurv». - **Enkel registrering:** Opprett en konto på kort tid. Vi trenger bare grunnleggende informasjon som e-post, og så får du beskjed om å endre passordet vi tildeler deg. - **Sikker Betaling:** Vi tar din sikkerhet på alvor og tilbyr sikre betalingsmetoder. Velg den som passer deg best. - Når abonnementet er aktivt, har du **umiddelbar tilgang** til alt innhold på Fauna.no, og kan umiddelbart logge inn og lese alle saker. - Full kontroll over ditt abonnement får du gjennom din **brukerprofil**, som du får tilgang til når du er pålogget. --- ### [Abonnement, betingelser](https://fauna.no/membership-option-page/) **Published:** januar 18, 2021 **Author:** Fauna.no **Content:** ## **Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett** ## **Innledning** Dette kjøpet er regulert av de nedenstående standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett. Forbrukerkjøp over internett reguleres hovedsakelig av avtaleloven, forbrukerkjøpsloven, markedsføringsloven, angrerettloven og ehandelsloven, og disse lovene gir forbrukeren ufravikelige rettigheter. Lovene er tilgjengelig på [www.lovdata.no.](http://www.lovdata.no/) Vilkårene i denne avtalen skal ikke forstås som noen begrensning i de lovbestemte rettighetene, men oppstiller partenes viktigste rettigheter og plikter for handelen. Salgsbetingelsene er utarbeidet og anbefalt av Forbrukertilsynet. [For en bedre forståelse av disse salgsbetingelsene, se Forbrukertilsynets veileder her. ](https://forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/veiledninger-og-retningslinjer/veiledning-standard-salgsbetingelser-forbrukerkjop-varer-internett) ## **1. Avtalen** Avtalen består av disse salgsbetingelsene, opplysninger gitt i bestillingsløsningen og eventuelt særskilt avtalte vilkår. Ved eventuell motstrid mellom opplysningene, går det som særskilt er avtalt mellom partene foran, så fremt det ikke strider mot ufravikelig lovgivning. Avtalen vil i tillegg bli utfylt av relevante lovbestemmelser som regulerer kjøp av varer mellom næringsdrivende og forbrukere. ## **2. Partene** Selger er Fauna.no ved Guldberg AS: Operagata 65a | 0194 Oslo | fauna@fauna.no | Mobil: 95844091 | orgnr. 898035352, og betegnes i det følgende som selger/selgeren. Kjøper er den forbrukeren som foretar bestillingen, og betegnes i det følgende som kjøper/kjøperen. ## **3. Pris** Den oppgitte prisen for varen og tjenester er den totale prisen kjøper skal betale. Denne prisen inkluderer alle avgifter og tilleggskostnader. Ytterligere kostnader som selger før kjøpet ikke har informert om, skal kjøper ikke bære. ## **4. Avtaleinngåelse** Avtalen er bindende for begge parter når kjøperen har sendt sin bestilling til selgeren. Avtalen er likevel ikke bindende hvis det har forekommet skrive- eller tastefeil i tilbudet fra selgeren i bestillingsløsningen i nettbutikken eller i kjøperens bestilling, og den annen part innså eller burde ha innsett at det forelå en slik feil. ## **5. Betalingen** Betaling skjer gjennom Vipps, Stripe eller PayPal. Selgeren kan kreve betaling for varen fra det tidspunkt den blir sendt fra selgeren til kjøperen. Dersom kjøperen bruker kredittkort eller debetkort ved betaling, kan selgeren reservere kjøpesummen på kortet ved bestilling. Kortet blir belastet samme dag som varen sendes. Ved betaling med faktura, blir fakturaen til kjøperen utstedt ved forsendelse av varen. Betalingsfristen fremgår av fakturaen og er på minimum 14 dager fra mottak. Kjøpere under 18 år kan ikke betale med etterfølgende faktura. ## **6. Levering** Levering er skjedd når kjøperen, eller hans representant, har overtatt tingen. Hvis ikke leveringstidspunkt fremgår av bestillingsløsningen, skal selgeren levere varen til kjøper uten unødig opphold og senest 30 dager etter bestillingen fra kunden. Varen skal leveres hos kjøperen med mindre annet er særskilt avtalt mellom partene. Levering skjer umiddelbart etter at betaling er registrert. ## **7. Risikoen for varen** Risikoen for varen går over på kjøper når han, eller hans representant, har fått varene levert i tråd med punkt 6. ## **8. Angrerett** Med mindre avtalen er unntatt fra angrerett, kan kjøperen angre kjøpet av varen i henhold til angrerettloven. Kjøperen må gi selger melding om bruk av angreretten innen 14 dager fra fristen begynner å løpe. I fristen inkluderes alle kalenderdager. Dersom fristen ender på en lørdag, helligdag eller høytidsdag forlenges fristen til nærmeste virkedag. Angrefristen anses overholdt dersom melding er sendt før utløpet av fristen. Kjøper har bevisbyrden for at angreretten er blitt gjort gjeldende, og meldingen bør derfor skje skriftlig (angrerettskjema, e-post eller brev). Angrefristen begynner å løpe: - Ved kjøp av enkeltstående varer vil angrefristen løpe fra dagen etter varen(e) er mottatt. - Selges et abonnement, eller innebærer avtalen regelmessig levering av identiske varer, løper fristen fra dagen etter første forsendelse er mottatt. - Består kjøpet av flere leveranser, vil angrefristen løpe fra dagen etter siste leveranse er mottatt. Angrefristen utvides til 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige fristen dersom selger ikke før avtaleinngåelsen opplyser om at det foreligger angrerett og standardisert angreskjema. Tilsvarende gjelder ved manglende opplysning om vilkår, tidsfrister og fremgangsmåte for å benytte angreretten. Sørger den næringsdrivende for å gi opplysningene i løpet av disse 12 månedene, utløper angrefristen likevel 14 dager etter den dagen kjøperen mottok opplysningene. Ved bruk av angreretten må varen leveres tilbake til selgeren uten unødig opphold og senest 14 dager fra melding om bruk av angreretten er gitt. Kjøper dekker de direkte kostnadene ved å returnere varen, med mindre annet er avtalt eller selger har unnlatt å opplyse om at kjøper skal dekke returkostnadene. Selgeren kan ikke fastsette gebyr for kjøperens bruk av angreretten. Kjøper kan prøve eller teste varen på en forsvarlig måte for å fastslå varens art, egenskaper og funksjon, uten at angreretten faller bort. Dersom prøving eller test av varen går utover hva som er forsvarlig og nødvendig, kan kjøperen bli ansvarlig for eventuell redusert verdi på varen. Selgeren er forpliktet til å tilbakebetale kjøpesummen til kjøperen uten unødig opphold, og senest 14 dager fra selgeren fikk melding om kjøperens beslutning om å benytte angreretten. Selger har rett til å holde tilbake betalingen til han har mottatt varene fra kjøperen, eller til kjøper har lagt frem dokumentasjon for at varene er sendt tilbake. ## **9. Forsinkelse og manglende levering – kjøpernes rettigheter og frist for å melde krav** Dersom selgeren ikke leverer varen eller leverer den for sent i henhold til avtalen mellom partene, og dette ikke skyldes kjøperen eller forhold på kjøperens side, kan kjøperen i henhold til reglene i forbrukerkjøpslovens kapittel 5 etter omstendighetene *holde kjøpesummen tilbake*, kreve *oppfyllelse*, *heve* avtalen og/eller kreve *erstatning* fra selgeren. Ved krav om misligholdsbeføyelser bør meldingen av bevishensyn være skriftlig (for eksempel e-post). ### Oppfyllelse Kjøper kan fastholde kjøpet og kreve oppfyllelse fra selger. Kjøper kan imidlertid ikke kreve oppfyllelse dersom det foreligger en hindring som selgeren ikke kan overvinne, eller dersom oppfyllelse vil medføre en så stor ulempe eller kostnad for selger at det står i vesentlig misforhold til kjøperens interesse i at selgeren oppfyller. Skulle vanskene falle bort innen rimelig tid, kan kjøper likevel kreve oppfyllelse. Kjøperen taper sin rett til å kreve oppfyllelse om han eller hun venter urimelig lenge med å fremme kravet. ### Heving Dersom selgeren ikke leverer varen på leveringstidspunktet, skal kjøperen oppfordre selger til å levere innen en rimelig tilleggsfrist for oppfyllelse. Dersom selger ikke leverer varen innen tilleggsfristen, kan kjøperen heve kjøpet. Kjøper kan imidlertid heve kjøpet umiddelbart hvis selger nekter å levere varen. Tilsvarende gjelder dersom levering til avtalt tid var avgjørende for inngåelsen av avtalen, eller dersom kjøperen har underrettet selger om at leveringstidspunktet er avgjørende. Leveres tingen etter tilleggsfristen forbrukeren har satt eller etter leveringstidspunktet som var avgjørende for inngåelsen av avtalen, må krav om heving gjøres gjeldende innen rimelig tid etter at kjøperen fikk vite om leveringen. ### Erstatning Kjøperen kan kreve erstatning for lidt tap som følge av forsinkelsen. Dette gjelder imidlertid ikke dersom selgeren godtgjør at forsinkelsen skyldes hindring utenfor selgers kontroll som ikke med rimelighet kunne blitt tatt i betraktning på avtaletiden, unngått, eller overvunnet følgene av. ## **10. Mangel ved varen – kjøperens rettigheter og reklamasjonsfrist** Hvis det foreligger en mangel ved varen må kjøper innen rimelig tid etter at den ble oppdaget eller burde ha blitt oppdaget, gi selger melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen. Kjøper har alltid reklamert tidsnok dersom det skjer innen 2 mnd. fra mangelen ble oppdaget eller burde blitt oppdaget. Reklamasjon kan skje senest to år etter at kjøper overtok varen. Dersom varen eller deler av den er ment å vare vesentlig lenger enn to år, er reklamasjonsfristen fem år. Dersom varen har en mangel og dette ikke skyldes kjøperen eller forhold på kjøperens side, kan kjøperen i henhold til reglene i forbrukerkjøpsloven kapittel 6 etter omstendighetene *holde kjøpesummen tilbake*, velge mellom *retting* og *omlevering*, kreve *prisavslag*, kreve avtalen hevet og/eller kreve *erstatning* fra selgeren. Reklamasjon til selgeren bør skje skriftlig. ### Retting eller omlevering Kjøperen kan velge mellom å kreve mangelen rettet eller levering av tilsvarende ting. Selger kan likevel motsette seg kjøperens krav dersom gjennomføringen av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader. Retting eller omlevering skal foretas innen rimelig tid. Selger har i utgangspunktet ikke rett til å foreta mer enn to avhjelpsforsøk for samme mangel. ### Prisavslag Kjøper kan kreve et passende prisavslag dersom varen ikke blir rettet eller omlevert. Dette innebærer at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand. Dersom særlige grunner taler for det, kan prisavslaget i stedet settes lik mangelens betydning for kjøperen. ### Heving Dersom varen ikke er rettet eller omlevert, kan kjøperen også heve kjøpet når mangelen ikke er uvesentlig. ## **11. Selgerens rettigheter ved kjøperens mislighold** Dersom kjøperen ikke betaler eller oppfyller de øvrige pliktene etter avtalen eller loven, og dette ikke skyldes selgeren eller forhold på selgerens side, kan selgeren i henhold til reglene i forbrukerkjøpsloven kapittel 9 etter omstendighetene *holde* *varen tilbake*, kreve *oppfyllelse* av avtalen, kreve avtalen *hevet* samt kreve *erstatning* fra kjøperen. Selgeren vil også etter omstendighetene kunne kreve *renter ved forsinket betaling, inkassogebyr* og et rimelig *gebyr ved uavhentede varer*. ### Oppfyllelse Selger kan fastholde kjøpet og kreve at kjøperen betaler kjøpesummen. Er varen ikke levert, taper selgeren sin rett dersom han venter urimelig lenge med å fremme kravet. ### Heving Selger kan heve avtalen dersom det foreligger vesentlig betalingsmislighold eller annet vesentlig mislighold fra kjøperens side. Selger kan likevel ikke heve dersom hele kjøpesummen er betalt. Fastsetter selger en rimelig tilleggsfrist for oppfyllelse og kjøperen ikke betaler innen denne fristen, kan selger heve kjøpet. ### Renter ved forsinket betaling/inkassogebyr Dersom kjøperen ikke betaler kjøpesummen i henhold til avtalen, kan selger kreve renter av kjøpesummen etter forsinkelsesrenteloven. Ved manglende betaling kan kravet, etter forutgående varsel, bli sendt til Kjøper kan da bli holdt ansvarlig for gebyr etter inkassoloven. ### Gebyr ved uavhentede ikke-forskuddsbetalte varer Dersom kjøperen unnlater å hente ubetalte varer, kan selger belaste kjøper med et gebyr. Gebyret skal maksimalt dekke selgerens faktiske utlegg for å levere varen til kjøperen. Et slikt gebyr kan ikke belastes kjøpere under 18 år. ## **12. Garanti** Garanti som gis av selgeren eller produsenten, gir kjøperen rettigheter i tillegg til de kjøperen allerede har etter ufravikelig lovgivning. En garanti innebærer dermed ingen begrensninger i kjøperens rett til reklamasjon og krav ved forsinkelse eller mangler etter punkt 9 og 10. ## **13. Personopplysninger** Behandlingsansvarlig for innsamlede personopplysninger er selger. Med mindre kjøperen samtykker til noe annet, kan selgeren, i tråd med personopplysningsloven, kun innhente og lagre de personopplysninger som er nødvendig for at selgeren skal kunne gjennomføre forpliktelsene etter avtalen. Kjøperens personopplysninger vil kun bli utlevert til andre hvis det er nødvendig for at selger skal få gjennomført avtalen med kjøperen, eller i lovbestemte tilfelle. ## **13.Oppsigelse** Abonnementet løper inntil det sies opp av kjøperen / kunden. Oppsigelse av tjenesten kan skje når som helst før forfall. For å si opp tjenesten, gå inn på «MIN SIDE« for å stoppe abonnementet. Dersom oppsigelsen blir mottatt etter forfall, løper abonnementet i en ny tilsvarende periode. Abonnementet stopper når den sist betalte perioden slutt. Generell oppsigelsesfrist er for øvrig 30 dager ved skriftlig oppsigelse via e-post, telefon eller gjennom posten. ## **14. Konfliktløsning** Klager rettes til selger innen rimelig tid, jf. punkt 9 og 10. Partene skal forsøke å løse eventuelle tvister i minnelighet. Dersom dette ikke lykkes, kan kjøperen ta kontakt med Forbrukertilsynet for mekling. Forbrukertilsynet er tilgjengelig på telefon 23 400 600. Europa-Kommisjonens klageportal kan også brukes hvis du ønsker å inngi en klage. Det er særlig relevant, hvis du er forbruker bosatt i et annet EU-land. Klagen inngis her: . Abonnement på Fauna.no skjer ved faste månedlige betalinger etter valgt betalingsmetode. Abonnementet løper inntil det blir sagt opp, eller ved reklamasjon. Abonnenten trenger ingen grunn for å si opp abonnementet. Abonnementet avsluttes og betaling opphører for abonnenten på tidspunkt for neste planlagte betaling. Det er ingen bindingstid på abonnementet, som avsluttes på tidspunktet for neste planlagte. --- ### [Vipps Checkout](https://fauna.no/vipps_checkout/) **Published:** november 1, 2023 **Author:** Fauna.no **Content:** [ Tilbake til butikken ](https://fauna.no/butikk/) --- ### [Content restricted](https://fauna.no/content-restricted/) **Published:** november 4, 2023 **Author:** Fauna.no --- ### [Innlogging](https://fauna.no/login/) **Published:** februar 4, 2021 **Author:** Fauna.no --- ### [Login/Register](https://fauna.no/tds-login-register/) **Published:** januar 13, 2022 **Author:** Fauna.no **Content:** --- ### [Avlyst Vippsbetaling](https://fauna.no/avlyst-vippsbetaling/) **Published:** november 1, 2023 **Author:** Fauna.no **Content:** Det ser ut som at du avlyste betalingen i Vipps. Hvis dette var et uhell så kan du sjekke ut på nytt :) --- ### [Avlyst Vippsbetaling](https://fauna.no/avlyst-vippsbetaling-2/) **Published:** november 1, 2023 **Author:** Fauna.no **Content:** Det ser ut som at du avlyste betalingen i Vipps. Hvis dette var et uhell så kan du sjekke ut på nytt :) --- ### [Fortsett med Vipps](https://fauna.no/fortsett-med-vipps/) **Published:** november 1, 2023 **Author:** Fauna.no --- ### [Login/Register](https://fauna.no/tds-login-register-2/) **Published:** august 11, 2023 **Author:** Fauna.no **Content:** --- ### [Checkout](https://fauna.no/tds-checkout-2/) **Published:** august 11, 2023 **Author:** Fauna.no **Content:** [Hjem](https://fauna.no/)Sample Page ### Betaling --- ## Cloud Templates ### [Header Template Transparent](https://fauna.no/tdb_templates/header-template-transparent-2/) **Published:** mai 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** eyJ0ZGNfaGVhZGVyX2Rlc2t0b3AiOiJbdGRjX3pvbmUgdHlwZT1cInRkY19oZWFkZXJfZGVza3RvcFwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2llaTFwYm1SbGVDSTZJams1T1NJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSWlmU3dpY0c5eWRISmhhWFFpT25zaVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlMQ0p3YjNKMGNtRnBkRjl0WVhoZmQybGtkR2dpT2pFd01UZ3NJbkJ2Y25SeVlXbDBYMjFwYmw5M2FXUjBhQ0k2TnpZNGZRPT1cIiBoX2Rpc3BsYXk9XCJhYnNvbHV0ZVwiIGhfcG9zaXRpb249XCJcIiB6b25lX3NoYWRvd19zaGFkb3dfb2Zmc2V0X2hvcml6b250YWw9XCIwXCIgY29udGVudF9hbGlnbl92ZXJ0aWNhbD1cImNvbnRlbnQtdmVydC10b3BcIl1bdmNfcm93IGZ1bGxfd2lkdGg9XCJzdHJldGNoX3Jvd18xODAwIHRkLXN0cmV0Y2gtY29udGVudFwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5ZlE9PVwiXVt2Y19jb2x1bW5dW3ZjX3Jvd19pbm5lciB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpY0dGa1pHbHVaeTEwYjNBaU9pSXpNQ0lzSW5CaFpHUnBibWN0Y21sbmFIUWlPaUl4TURBaUxDSndZV1JrYVc1bkxXSnZkSFJ2YlNJNklqTXdJaXdpY0dGa1pHbHVaeTFzWldaMElqb2lNVEF3SWl3aVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1VpT25zaWNHRmtaR2x1WnkxeWFXZG9kQ0k2SWpRd0lpd2ljR0ZrWkdsdVp5MXNaV1owSWpvaU5EQWlMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pSW4wc0lteGhibVJ6WTJGd1pWOXRZWGhmZDJsa2RHZ2lPakV4TkRBc0lteGhibVJ6WTJGd1pWOXRhVzVmZDJsa2RHZ2lPakV3TVRrc0luQnZjblJ5WVdsMElqcDdJbkJoWkdScGJtY3RkRzl3SWpvaU1qQWlMQ0p3WVdSa2FXNW5MWEpwWjJoMElqb2lNVEFpTENKd1lXUmthVzVuTFdKdmRIUnZiU0k2SWpJd0lpd2ljR0ZrWkdsdVp5MXNaV1owSWpvaU1UQWlMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pSW4wc0luQnZjblJ5WVdsMFgyMWhlRjkzYVdSMGFDSTZNVEF4T0N3aWNHOXlkSEpoYVhSZmJXbHVYM2RwWkhSb0lqbzNOamg5XCJdW3ZjX2NvbHVtbl9pbm5lciB3aWR0aD1cIjFcLzRcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpY0dGa1pHbHVaeTEwYjNBaU9pSTRJaXdpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOUxDSndiM0owY21GcGRDSTZleUp3WVdSa2FXNW5MWFJ2Y0NJNklqUWlMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pSW4wc0luQnZjblJ5WVdsMFgyMWhlRjkzYVdSMGFDSTZNVEF4T0N3aWNHOXlkSEpoYVhSZmJXbHVYM2RwWkhSb0lqbzNOamg5XCIgdmVydGljYWxfYWxpZ249XCJcIl1bdGRiX2hlYWRlcl9sb2dvIGFsaWduX3ZlcnQ9XCJjb250ZW50LXZlcnQtdG9wXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWNHRmtaR2x1WnkxMGIzQWlPaUkwSWl3aWNHRmtaR2x1WnkxeWFXZG9kQ0k2SWpFd0lpd2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5TENKd2IzSjBjbUZwZENJNmV5SmthWE53YkdGNUlqb2lJbjBzSW5CdmNuUnlZV2wwWDIxaGVGOTNhV1IwYUNJNk1UQXhPQ3dpY0c5eWRISmhhWFJmYldsdVgzZHBaSFJvSWpvM05qZ3NJbkJvYjI1bElqcDdJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qY3NJbXhoYm1SelkyRndaU0k2ZXlKdFlYSm5hVzR0ZEc5d0lqb2lMVGNpTENKdFlYSm5hVzR0YkdWbWRDSTZJaTAxSWl3aVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1ZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpveE1UUXdMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1ZmYldsdVgzZHBaSFJvSWpveE1ERTVmUT09XCIgc2hvd19pbWFnZT1cImV5SndhRzl1WlNJNkltSnNiMk5ySWl3aVlXeHNJam9pYm05dVpTSjlcIiBmX3RleHRfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX3RleHRfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl5TkNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNakFpZlE9PVwiIGljb25fc3BhY2U9XCI2XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwiY2FwaXRhbGl6ZVwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X2ZhbWlseT1cIjUyMlwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cInVwcGVyY2FzZVwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXlNaUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1qQWlmUT09XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNzAwXCIgZl90YWdsaW5lX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNzAwXCIgdHRsX3RhZ19zcGFjZT1cIjZcIiB0YWdsaW5lX2FsaWduX3ZlcnQ9XCJjb250ZW50LXZlcnQtYm90dG9tXCIgdGV4dF9jb2xvcj1cImV5SjBlWEJsSWpvaVozSmhaR2xsYm5RaUxDSmpiMnh2Y2pFaU9pSWpNVGN5T0RReUlpd2lZMjlzYjNJeUlqb2lJekUzTWpnME1pSXNJbTFwZUdWa1EyOXNiM0p6SWpwYlhTd2laR1ZuY21WbElqb2lMVGt3SWl3aVkzTnpJam9pWW1GamEyZHliM1Z1WkMxamIyeHZjam9nSXpFM01qZzBNanNpTENKamMzTlFZWEpoYlhNaU9pSXdaR1ZuTENNeE56STRORElzSXpFM01qZzBNaUo5XCIgdGFnbGluZV9jb2xvcj1cImV5SjBlWEJsSWpvaVozSmhaR2xsYm5RaUxDSmpiMnh2Y2pFaU9pSWpaVEkyT0RkbElpd2lZMjlzYjNJeUlqb2lJMlV5TmpnM1pTSXNJbTFwZUdWa1EyOXNiM0p6SWpwYlhTd2laR1ZuY21WbElqb2lMVGt3SWl3aVkzTnpJam9pWW1GamEyZHliM1Z1WkMxamIyeHZjam9nSTJVeU5qZzNaVHNpTENKamMzTlFZWEpoYlhNaU9pSXdaR1ZuTENObE1qWTROMlVzSTJVeU5qZzNaU0o5XCIgYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWxlZnRcIiBpbWdfdHh0X3NwYWNlPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpVaWZRPT1cIiBtZWRpYV9zaXplX2ltYWdlX2hlaWdodD1cIjMwMFwiIG1lZGlhX3NpemVfaW1hZ2Vfd2lkdGg9XCIxODVcIiBpbWFnZV93aWR0aD1cImV5SnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl4TURBaWZRPT1cIiB0ZXh0PVwiZmF1bmEubm9cIiBkaXNwbGF5PVwiXCIgdGFnbGluZV9wb3M9XCJcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF9zcGFjaW5nPVwiLTAuM1wiIGljb25fY29sb3I9XCIjZTI2ODdlXCIgaW5saW5lPVwieWVzXCIgc3ZnX2NvZGU9XCJKVE5EYzNabkpUSXdkbVZ5YzJsdmJpVXpSQ1V5TWpFdU1TVXlNaVV5TUhodGJHNXpKVE5FSlRJeWFIUjBjQ1V6UVNVeVJpVXlSbmQzZHk1M015NXZjbWNsTWtZeU1EQXdKVEpHYzNabkpUSXlKVEl3ZUcxc2JuTWxNMEY0YkdsdWF5VXpSQ1V5TW1oMGRIQWxNMEVsTWtZbE1rWjNkM2N1ZHpNdWIzSm5KVEpHTVRrNU9TVXlSbmhzYVc1ckpUSXlKVEl3ZUNVelJDVXlNakJ3ZUNVeU1pVXlNSGtsTTBRbE1qSXdjSGdsTWpJbE1qQjNhV1IwYUNVelJDVXlNak13Y0hnbE1qSWxNRUVsTURrbE1qQm9aV2xuYUhRbE0wUWxNakl6TUhCNEpUSXlKVEl3ZG1sbGQwSnZlQ1V6UkNVeU1qQWxNakF3SlRJd016QWxNakF6TUNVeU1pVXlNR1Z1WVdKc1pTMWlZV05yWjNKdmRXNWtKVE5FSlRJeWJtVjNKVEl3TUNVeU1EQWxNakF6TUNVeU1ETXdKVEl5SlRJd2VHMXNKVE5CYzNCaFkyVWxNMFFsTWpKd2NtVnpaWEoyWlNVeU1pVXpSU1V3UVNVelEyY2xNakJwWkNVelJDVXlNa3hoZVdWeVh6RWxNaklsTTBVbE1FRWxNME1sTWtabkpUTkZKVEJCSlRORFp5VXlNR2xrSlRORUpUSXlUR0Y1WlhKZk1pVXlNaVV6UlNVd1FTVXdPU1V6UTJjbE0wVWxNRUVsTURrbE1Ea2xNME55WldOMEpUSXdlQ1V6UkNVeU1qRXhMakUyT1NVeU1pVXlNSGtsTTBRbE1qSXdMalU0SlRJeUpUSXdabWxzYkNVelJDVXlNaVV5TTBOQ1JFVTRNeVV5TWlVeU1IZHBaSFJvSlRORUpUSXlOeTQyTmlVeU1pVXlNR2hsYVdkb2RDVXpSQ1V5TWpjdU5qWXhKVEl5SlRKR0pUTkZKVEJCSlRBNUpUQTVKVE5EY21WamRDVXlNSGdsTTBRbE1qSXhNUzR4TmprbE1qSWxNakI1SlRORUpUSXlNakV1TnpVNEpUSXlKVEl3Wm1sc2JDVXpSQ1V5TWlVeU0wTkNSRVU0TXlVeU1pVXlNSGRwWkhSb0pUTkVKVEl5Tnk0Mk5pVXlNaVV5TUdobGFXZG9kQ1V6UkNVeU1qY3VOall4SlRJeUpUSkdKVE5GSlRCQkpUQTVKVEE1SlRORGNtVmpkQ1V5TUhnbE0wUWxNakl5TVM0M05Ua2xNaklsTWpCNUpUTkVKVEl5TVRFdU1UY3hKVEl5SlRJd1ptbHNiQ1V6UkNVeU1pVXlNelE1UXpoRU1TVXlNaVV5TUhkcFpIUm9KVE5FSlRJeU55NDJOaVV5TWlVeU1HaGxhV2RvZENVelJDVXlNamN1TmpZbE1qSWxNa1lsTTBVbE1FRWxNRGtsTURrbE0wTnlaV04wSlRJd2VDVXpSQ1V5TWpBdU5UZ3hKVEl5SlRJd2VTVXpSQ1V5TWpFeExqRTNNU1V5TWlVeU1HWnBiR3dsTTBRbE1qSWxNak0wT1VNNFJERWxNaklsTWpCM2FXUjBhQ1V6UkNVeU1qY3VOallsTWpJbE1qQm9aV2xuYUhRbE0wUWxNakkzTGpZMkpUSXlKVEpHSlRORkpUQkJKVEE1SlRBNUpUTkRjbVZqZENVeU1IZ2xNMFFsTWpJeU1TNDNOVGtsTWpJbE1qQjVKVE5FSlRJeU1qRXVOelU1SlRJeUpUSXdabWxzYkNVelJDVXlNaVV5TTBaRFF6azNOU1V5TWlVeU1IZHBaSFJvSlRORUpUSXlOeTQyTmlVeU1pVXlNR2hsYVdkb2RDVXpSQ1V5TWpjdU5qWXhKVEl5SlRKR0pUTkZKVEJCSlRBNUpUQTVKVE5EY0dGMGFDVXlNR1pwYkd3bE0wUWxNaklsTWpORk1qWTROMFVsTWpJbE1qQmtKVE5FSlRJeVRUQXVOVGd4SlRKRE9DNHlOREZNTUM0MU9ERWxNa000TGpJME1XZzNMalkyZGkwM0xqWTJRelF1TURFbE1rTXdMalU0TVNVeVF6QXVOVGd4SlRKRE5DNHdNU1V5UXpBdU5UZ3hKVEpET0M0eU5ERjZKVEl5SlRKR0pUTkZKVEJCSlRBNUpUQTVKVE5EY0dGMGFDVXlNR1pwYkd3bE0wUWxNaklsTWpORk1qWTROMFVsTWpJbE1qQmtKVE5FSlRJeVRURTRMamd5T0NVeVF6RTRMamd5T1VNeE9DNDRNamtsTWtNeE9DNDRNamtsTWtNeE9DNDRNamtsTWtNeE9DNDRNamtsTWtNeE9DNDRNamdsTWtNeE9DNDRNamxzTUM0d01ERXROeTQyTlRsb0xUY3VOallsTUVFbE1Ea2xNRGtsTURsRE1URXVNVFk1SlRKRE1UVXVOQ1V5UXpFMExqVTVPU1V5UXpFNExqZ3lPU1V5UXpFNExqZ3lPQ1V5UXpFNExqZ3lPWG9sTWpJbE1rWWxNMFVsTUVFbE1Ea2xNRGtsTTBOd1lYUm9KVEl3Wm1sc2JDVXpSQ1V5TWlVeU0wVXlOamczUlNVeU1pVXlNR1FsTTBRbE1qSk5PQzR5TkNVeVF6STVMalF4T1VNNExqSTBNU1V5UXpJNUxqUXhPU1V5UXpndU1qUXhKVEpETWprdU5ERTVKVEpET0M0eU5DVXlRekk1TGpReE9Xd3dMakF3TVMwM0xqWTJhQzAzTGpZMkpUQkJKVEE1SlRBNUpUQTVRekF1TlRneEpUSkRNalV1T1RrbE1rTTBMakF4SlRKRE1qa3VOREU1SlRKRE9DNHlOQ1V5UXpJNUxqUXhPWG9sTWpJbE1rWWxNMFVsTUVFbE1Ea2xNRGtsTTBOd1lYUm9KVEl3Wm1sc2JDVXpSQ1V5TWlVeU0wWkRRemszTlNVeU1pVXlNR1FsTTBRbE1qSk5NakV1TnpZbE1rTTRMakkwTVVNeU1TNDNOVGtsTWtNNExqSTBNU1V5UXpJeExqYzFPU1V5UXpndU1qUXhKVEpETWpFdU56WWxNa000TGpJME1Xd3RNQzR3TURFdE55NDJObWczTGpZMkpUQkJKVEE1SlRBNUpUQTVRekk1TGpReE9TVXlRelF1T0RFeUpUSkRNalV1T1RrbE1rTTRMakkwTVNVeVF6SXhMamMySlRKRE9DNHlOREY2SlRJeUpUSkdKVE5GSlRCQkpUQTVKVE5ESlRKR1p5VXpSU1V3UVNVelF5VXlSbWNsTTBVbE1FRWxNME1sTWtaemRtY2xNMFU9XCIgc3ZnX3R4dF9zcGFjZT1cIjEwXCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfbGluZV9oZWlnaHQ9XCJleUpoYkd3aU9pSXhMak1pTENKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRXVOU0o5XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfc3BhY2luZz1cIi0xXCIgdGFnbGluZT1cImRta2xNakJtSlVNekpVSTRiR2RsY2lVeU1ITndiM0psYm1VaFwiXVtcL3ZjX2NvbHVtbl9pbm5lcl1bdmNfY29sdW1uX2lubmVyIHdpZHRoPVwiM1wvNFwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2lZMjl1ZEdWdWRDMW9MV0ZzYVdkdUlqb2lZMjl1ZEdWdWRDMW9iM0pwZWkxeWFXZG9kQ0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaUxDSXRMWFJrWWkxelkzSnZiR3d0WVc1cGJTSTZJbTV2Ym1VaWZYMD1cIl1bdGRiX2hlYWRlcl9tZW51IG1tX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1sZWZ0XCIgbW9kdWxlc19vbl9yb3dfcmVndWxhcj1cIjIwJVwiIG1vZHVsZXNfb25fcm93X2NhdHM9XCIyNSVcIiBpbWFnZV9zaXplPVwiXCIgbW9kdWxlc19jYXRlZ29yeT1cImFib3ZlXCIgc2hvd19leGNlcnB0PVwiXCIgc2hvd19jb209XCJub25lXCIgc2hvd19kYXRlPVwiZXlKc1lXNWtjMk5oY0dVaU9pSnViMjVsSWl3aWNHOXlkSEpoYVhRaU9pSnViMjVsSW4wPVwiIHNob3dfYXV0aG9yPVwiXCIgbW1fc3ViX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1yaWdodFwiIG1tX2VsZW1fYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWxlZnRcIiB0ZXh0X2NvbG9yPVwiIzE3Mjg0MlwiIGFsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1sZWZ0XCIgbWVudV9pZD1cIlwiIGZfZWxlbV9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOaUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1UUWlmUT09XCIgZl9lbGVtX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiODAwXCIgZl9lbGVtX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgdGRzX21lbnVfYWN0aXZlMS1saW5lX2NvbG9yPVwiXCIgZWxlbV9zcGFjZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeU5TSXNJbXhoYm1SelkyRndaU0k2SWpFMUlpd2ljRzl5ZEhKaGFYUWlPaUl4TlNKOVwiIG1haW5fc3ViX2ljb25fc3BhY2U9XCIxMFwiIG1tX3dpZHRoPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4Tmpnd0lpd2liR0Z1WkhOallYQmxJam9pTVRBd0pTSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRBd0pTSjlcIiBtbV9hbGlnbl9zY3JlZW49XCJ5ZXNcIiBtbV9oaWRlX2FsbF9pdGVtPVwieWVzXCIgc2VwX2ljb25fYWxpZ249XCIwXCIgbW1fY2hpbGRfY2F0cz1cIjEwXCIgbW1fc3ViX2JvcmRlcj1cIjBcIiBtbV9lbGVtX2JvcmRlcl9hPVwiMFwiIGhfZWZmZWN0PVwiXCIgaW1hZ2VfaGVpZ2h0PVwiNjBcIiBtZXRhX3BhZGRpbmc9XCJleUpoYkd3aU9pSXpNSEI0SURJMWNIZ2lMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJeU5YQjRJREl3Y0hnaUxDSndiM0owY21GcGRDSTZJakUxY0hnZ01UQndlQ0o5XCIgYXJ0X3RpdGxlPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TlhCNElEQWdNQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1UQndlQ0F3SURBaWZRPT1cIiBtb2R1bGVzX2NhdGVnb3J5X3BhZGRpbmc9XCIwXCIgbW9kdWxlc19jYXRlZ29yeV9tYXJnaW49XCIwXCIgc2hvd19yZXZpZXc9XCJub25lXCIgc3ViX2JnX2NvbG9yPVwiI2ZmZmZmZlwiIGZfc3ViX2VsZW1fZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX3N1Yl9lbGVtX2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5DSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRJaWZRPT1cIiBmX3N1Yl9lbGVtX2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwiXCIgZl9zdWJfZWxlbV9mb250X3dlaWdodD1cIjgwMFwiIG1tX3N1YmNhdHNfYmc9XCIjZmZmZmZmXCIgbW1fZWxlbV9iZz1cInJnYmEoMjU1LDI1NSwyNTUsMClcIiBtbV9lbGVtX2JnX2E9XCJyZ2JhKDI1NSwyNTUsMjU1LDApXCIgZl9tbV9zdWJfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX21tX3N1Yl9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cIlwiIGZfbW1fc3ViX2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5DSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRJaWZRPT1cIiBmX21tX3N1Yl9mb250X3dlaWdodD1cIjgwMFwiIG1ldGFfYmc9XCIjZmZmZmZmXCIgbW1fc3ViX3dpZHRoPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4T0RBaUxDSndiM0owY21GcGRDSTZJakV4TUNJc0lteGhibVJ6WTJGd1pTSTZJakUwTUNKOVwiIG1tX3BhZGQ9XCJleUpoYkd3aU9pSTBNSEI0SWl3aWNHOXlkSEpoYVhRaU9pSXlNSEI0SURFMWNIZ2lMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJeU5YQjRJREl3Y0hnaWZRPT1cIiBtbV9zdWJfcGFkZD1cImV5SmhiR3dpT2lJek1IQjRJREFpTENKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRXdjSGdnTUNJc0lteGhibVJ6WTJGd1pTSTZJakkxY0hnZ01DSjlcIiBtbV9lbGVtX3BhZGQ9XCJleUpoYkd3aU9pSTFjSGdnTUNBMWNIZ2dOREJ3ZUNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lOWEI0SURBZ01DQXhOWEI0SWl3aWJHRnVaSE5qWVhCbElqb2lOWEI0SURBZ05YQjRJRE13Y0hnaWZRPT1cIiBtb2R1bGVzX2dhcD1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5pSXNJbXhoYm1SelkyRndaU0k2SWpFeUlpd2ljRzl5ZEhKaGFYUWlPaUl4TUNKOVwiIGFsbF9tb2R1bGVzX3NwYWNlPVwiNTBcIiBmX3RpdGxlX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl90aXRsZV9mb250X2xpbmVfaGVpZ2h0PVwiMS4zXCIgZl90aXRsZV9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXlNU0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1USWlMQ0p3YUc5dVpTSTZJakU0SWl3aWJHRnVaSE5qWVhCbElqb2lNVFlpZlE9PVwiIGZfdGl0bGVfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI4MDBcIiBmX3RpdGxlX2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwiXCIgZl9jYXRfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJ1cHBlcmNhc2VcIiBmX2NhdF9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOQ0lzSW14aGJtUnpZMkZ3WlNJNklqRXlJaXdpY0c5eWRISmhhWFFpT2lJeE1DSjlcIiBmX2NhdF9mb250X3dlaWdodD1cIjcwMFwiIGZfY2F0X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgdGl0bGVfdHh0PVwiIzE3Mjg0MlwiIHRpdGxlX3R4dF9ob3Zlcj1cIiNlMjY4N2VcIiBhbGxfdW5kZXJsaW5lX2NvbG9yPVwiXCIgY2F0X2JnPVwicmdiYSgyNTUsMjU1LDI1NSwwKVwiIGNhdF9iZ19ob3Zlcj1cInJnYmEoMjU1LDI1NSwyNTUsMClcIiBjYXRfdHh0PVwiIzkwYTBhZlwiIGNhdF90eHRfaG92ZXI9XCIjZTI2ODdlXCIgbW1fZWxlbV9ib3JkZXI9XCIwXCIgbWV0YV9pbmZvX2JvcmRlcl9jb2xvcj1cIlwiIHRkc19tZW51X2FjdGl2ZTEtbGluZV9oZWlnaHQ9XCJleUpzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJMklpd2lZV3hzSWpvaU1DSjlcIiBpbmxpbmU9XCJ5ZXNcIiBmX2VsZW1fZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJub25lXCIgZWxlbV9wYWRkPVwiZXlKaGJHd2lPaUl3SURWd2VDSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTUNBeWNIZ2lmUT09XCIgdGRzX21lbnVfYWN0aXZlMS1saW5lX2FsaWdubWVudD1cIjUwXCIgdGRzX21lbnVfYWN0aXZlMS10ZXh0X2NvbG9yX2g9XCIjZTI2ODdlXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlmUT09XCIgc2hvd19tZWdhX2NhdHM9XCJ5ZXNcIiBtbV9zaGFkb3dfc2hhZG93X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXlNQ0lzSW14aGJtUnpZMkZ3WlNJNklqTXdJbjA9XCIgbW1fc2hhZG93X3NoYWRvd19vZmZzZXRfdmVydGljYWw9XCJleUpoYkd3aU9pSTRJaXdpYkdGdVpITmpZWEJsSWpvaU1UVWlmUT09XCIgbW1fc2hhZG93X3NoYWRvd19jb2xvcj1cInJnYmEoMjIsMzUsNTgsMC4xKVwiIG1tX2VsZW1fY29sb3I9XCIjMTcyODQyXCIgbW1fZWxlbV9jb2xvcl9hPVwiI2UyNjg3ZVwiIHNoYWRvd19zaGFkb3dfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5pSXNJbXhoYm1SelkyRndaU0k2SWpJd0luMD1cIiBtbV9ib3JkZXJfc2l6ZT1cIjBcIiBwYWdfYmc9XCIjNDljOGQxXCIgcGFnX2hfYmc9XCIjZTI2ODdlXCIgcGFnX2JvcmRlcj1cInJnYmEoMjU1LDI1NSwyNTUsMClcIiBwYWdfaF9ib3JkZXI9XCJyZ2JhKDI1NSwyNTUsMjU1LDApXCIgcGFnX2ljb25zX3NpemU9XCIxNVwiIHBhZ19ib3JkZXJfd2lkdGg9XCIwXCIgc3ViX3NoYWRvd19zaGFkb3dfc2l6ZT1cImV5SnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl4TlNJc0ltRnNiQ0k2SWpFMkluMD1cIiBzdWJfc2hhZG93X3NoYWRvd19vZmZzZXRfaG9yaXpvbnRhbD1cImV5SnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl3SWl3aVlXeHNJam9pTUNKOVwiIHN1Yl9zaGFkb3dfc2hhZG93X29mZnNldF92ZXJ0aWNhbD1cImV5SnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl4TUNJc0ltRnNiQ0k2SWpRaWZRPT1cIiBzdWJfc2hhZG93X3NoYWRvd19jb2xvcj1cInJnYmEoMjIsMzUsNTgsMC4xKVwiIHNoYWRvd19zaGFkb3dfb2Zmc2V0X3ZlcnRpY2FsPVwiZXlKaGJHd2lPaUkwSWl3aWJHRnVaSE5qWVhCbElqb2lNVEFpZlE9PVwiIHNoYWRvd19zaGFkb3dfY29sb3I9XCJyZ2JhKDIyLDM1LDU4LDAuMSlcIiBwYWdfc3BhY2U9XCIyMFwiIHN1Yl90ZXh0X2NvbG9yPVwiIzE3Mjg0MlwiIHRkc19tZW51X2FjdGl2ZTEtbGluZV93aWR0aD1cIjBcIiBob3Zlcl9vcGFjaXR5PVwiMFwiIG1tX2VsZW1fb3JkZXI9XCJcIiBzaG93X3N1YmNhdD1cInllc1wiIG1haW5fc3ViX3RkaWNvbj1cInRkLWljb24tbWVudS10aGluLWxlZnRcIiBzdWJfYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWxlZnRcIiBzdWJfcGFkZD1cImV5SmhiR3dpT2lJeU1IQjRJREFpTENKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRXdjSGdnTUNKOVwiIHN1Yl9maXJzdF9sZWZ0PVwiZXlKaGJHd2lPaUl0TWpVaUxDSnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl0TWpBaUxDSndiM0owY21GcGRDSTZJaTB4TlNKOVwiIHN1Yl9pY29uX3NpemU9XCIxMFwiIHN1Yl9pY29uX3Bvcz1cIlwiIG1haW5fc3ViX2ljb25fc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeU1pSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRjaWZRPT1cIiBzdWJfaWNvbl9hbGlnbj1cIjBcIiBpbWFnZV9mbG9hdGVkPVwiXCIgdGRzX21lbnVfc3ViX2FjdGl2ZTEtc3ViX3RleHRfY29sb3JfaD1cIiNlMjY4N2VcIiB0ZHNfbWVudV9zdWJfYWN0aXZlMS1zdWJfY29sb3JfaD1cIiNlMjY4N2VcIiBzdWJfY29sb3I9XCIjMTcyODQyXCIgc2hvd19hdWRpbz1cIm5vbmVcIiBmX21ldGFfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX2V4X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiNjM4XCIgZl9leF9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhNeUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1URWlmUT09XCIgZl9leF9mb250X2xpbmVfaGVpZ2h0PVwiMS42XCIgZXhjZXJwdF9taWRkbGU9XCJ5ZXNcIiBhdXRob3JfdHh0PVwiIzkwYTBhZlwiIGF1dGhvcl90eHRfaG92ZXI9XCIjZTI2ODdlXCIgZGF0ZV90eHQ9XCIjOTBhMGFmXCIgZl9tZXRhX2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwidXBwZXJjYXNlXCIgZl9tZXRhX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNzAwXCIgZl9tZXRhX2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE1pSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRBaWZRPT1cIiBleF90eHQ9XCIjOTBhMGFmXCIgYXV0aG9yX3Bob3RvX3NpemU9XCIyNlwiIGFydF9leGNlcnB0PVwiZXlKaGJHd2lPaUl5TUhCNElEQWdNVFZ3ZUNBd0lpd2liR0Z1WkhOallYQmxJam9pTVRCd2VDQXdJaXdpY0c5eWRISmhhWFFpT2lJeE1IQjRJREFpZlE9PVwiIG1haW5fc3ViX2ljb25fYWxpZ249XCIxXCIgZl9lbGVtX2ZvbnRfbGluZV9oZWlnaHQ9XCJleUpoYkd3aU9pSTFObkI0SWl3aWNHOXlkSEpoYVhRaU9pSTBOWEI0SW4wPVwiIHByZXZfdGRpY29uPVwidGQtaWNvbi1sZWZ0XCIgbmV4dF90ZGljb249XCJ0ZC1pY29uLXJpZ2h0XCIgcGFnX3BhZGRpbmc9XCIycHggMCAxcHhcIiBwYWdfdGV4dD1cIiNmZmZmZmZcIiBwYWdfaF90ZXh0PVwiI2ZmZmZmZlwiIG1tX3Bvc3RzX2xpbWl0PVwiXCIgc3ViX2VsZW1fcGFkZD1cImV5SnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUkxY0hnZ01qVndlQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU5YQjRJREl3Y0hnaWZRPT1cIiBtYzFfZWw9XCIxN1wiIG1jMV90aXRsZV90YWc9XCJwXCJdW3RkYl9oZWFkZXJfc2VhcmNoIGlubGluZT1cInllc1wiIGZvcm1fYWxpZ249XCJjb250ZW50LWhvcml6LXJpZ2h0XCIgcmVzdWx0c19tc2dfYWxpZ249XCJjb250ZW50LWhvcml6LWNlbnRlclwiIGltYWdlX2Zsb2F0ZWQ9XCJcIiBpbWFnZV93aWR0aD1cIjEwMFwiIGltYWdlX3NpemU9XCJcIiBzaG93X2NhdD1cIlwiIHNob3dfYnRuPVwibm9uZVwiIHNob3dfZGF0ZT1cIm5vbmVcIiBzaG93X3Jldmlldz1cIm5vbmVcIiBzaG93X2NvbT1cIm5vbmVcIiBzaG93X2V4Y2VycHQ9XCJcIiBzaG93X2F1dGhvcj1cIlwiIGFsbF9tb2R1bGVzX3NwYWNlPVwiMFwiIGljb25fcGFkZGluZz1cImV5SmhiR3dpT2pFdU1Td2ljRzl5ZEhKaGFYUWlPaUl4SW4wPVwiIGljb25fY29sb3I9XCIjMTcyODQyXCIgdGl0bGVfdHh0X2hvdmVyPVwiI2UyNjg3ZVwiIGJ0bl9iZ19oPVwiZXlKMGVYQmxJam9pWjNKaFpHbGxiblFpTENKamIyeHZjakVpT2lJak1UY3lPRFF5SWl3aVkyOXNiM0l5SWpvaUl6RTNNamcwTWlJc0ltMXBlR1ZrUTI5c2IzSnpJanBiWFN3aVpHVm5jbVZsSWpvaUxUa3dJaXdpWTNOeklqb2lZbUZqYTJkeWIzVnVaQzFqYjJ4dmNqb2dJekUzTWpnME1qc2lMQ0pqYzNOUVlYSmhiWE1pT2lJd1pHVm5MQ014TnpJNE5ESXNJekUzTWpnME1pSjlcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpYldGeVoybHVMV3hsWm5RaU9pSXlOQ0lzSW1KdmNtUmxjaTFqYjJ4dmNpSTZJbkpuWW1Fb01Dd3dMREFzTUM0eE1pa2lMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pSW4wc0luQnZjblJ5WVdsMElqcDdJbTFoY21kcGJpMXNaV1owSWpvaU1UVWlMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pSW4wc0luQnZjblJ5WVdsMFgyMWhlRjkzYVdSMGFDSTZNVEF4T0N3aWNHOXlkSEpoYVhSZmJXbHVYM2RwWkhSb0lqbzNOamdzSW14aGJtUnpZMkZ3WlNJNmV5SndZV1JrYVc1bkxYUnZjQ0k2SWpNaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjBzSW14aGJtUnpZMkZ3WlY5dFlYaGZkMmxrZEdnaU9qRXhOREFzSW14aGJtUnpZMkZ3WlY5dGFXNWZkMmxrZEdnaU9qRXdNVGw5XCIgdGRpY29uPVwidGQtaWNvbi1tYWduaWZpZXItbWVkaXVtLXNob3J0XCIgc2hvd19mb3JtPVwieWVzXCIgZm9ybV9vZmZzZXQ9XCJleUpoYkd3aU9pSXhPQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1UUWlmUT09XCIgaW5wdXRfc2hhZG93X3NoYWRvd19jb2xvcj1cInJnYmEoMCwwLDAsMC4xNSlcIiBmX2lucHV0X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl9wbGFjZWhvbGRlcl9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIGZfYnRuX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiXCIgZl9idG5fZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJ1cHBlcmNhc2VcIiBmb3JtX3dpZHRoPVwiZXlKaGJHd2lPaUk1TURBaUxDSnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUkyTkRBaUxDSndiM0owY21GcGRDSTZJalV5TUNKOVwiIGlucHV0X2JvcmRlcj1cIjFweCAwIDFweCAxcHggXCIgZl9wbGFjZWhvbGRlcl9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cIlwiIHBsYWNlaG9sZGVyX29wYWNpdHk9XCIwLjRcIiBidG5faWNvbl9wb3M9XCJcIiByZXN1bHRzX2JvcmRlcj1cIjBcIiByZXN1bHRzX21zZ19wYWRkaW5nPVwiMTBweCAyNXB4IDIwcHhcIiBtYzFfdGw9XCIyMFwiIHJlc3VsdHNfbGltaXQ9XCIzXCIgbW9kdWxlc19nYXA9XCJleUpoYkd3aU9pSXhNaUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1UQWlMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJeE1DSjlcIiBpbWFnZV9oZWlnaHQ9XCI2MFwiIG1vZHVsZXNfY2F0ZWdvcnk9XCJhYm92ZVwiIG1vZHVsZXNfY2F0ZWdvcnlfcGFkZGluZz1cIjBcIiBmX3Jlc3VsdHNfbXNnX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl9yZXN1bHRzX21zZ19mb250X3RyYW5zZm9ybT1cInVwcGVyY2FzZVwiIGZfcmVzdWx0c19tc2dfZm9udF9zdHlsZT1cIm5vcm1hbFwiIHJlc3VsdHNfbXNnX2NvbG9yPVwiIzE3Mjg0MlwiIHJlc3VsdHNfbXNnX2NvbG9yX2g9XCIjZTI2ODdlXCIgZl90aXRsZV9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIGZfdGl0bGVfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TmlJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVElpTENKc1lXNWtjMk5oY0dVaU9pSXhOQ0o5XCIgZl90aXRsZV9mb250X3dlaWdodD1cIjgwMFwiIGZfdGl0bGVfZm9udF9saW5lX2hlaWdodD1cIjEuM1wiIGFsbF91bmRlcmxpbmVfY29sb3I9XCJcIiBmX2NhdF9mb250X3dlaWdodD1cIjcwMFwiIGZfY2F0X2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwidXBwZXJjYXNlXCIgY2F0X2JnPVwicmdiYSgyNTUsMjU1LDI1NSwwKVwiIGNhdF9iZ19ob3Zlcj1cInJnYmEoMjU1LDI1NSwyNTUsMClcIiBmX2lucHV0X2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5DSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRJaWZRPT1cIiBmX2lucHV0X2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwiXCIgZl9wbGFjZWhvbGRlcl9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1USWlmUT09XCIgZl9yZXN1bHRzX21zZ19mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1USWlmUT09XCIgZm9ybV9zaGFkb3dfc2hhZG93X3NpemU9XCIyMFwiIGZvcm1fc2hhZG93X3NoYWRvd19jb2xvcj1cInJnYmEoMjIsMzUsNTgsMC4xKVwiIGZvcm1fYm9yZGVyPVwiMFwiIGNhdF90eHQ9XCIjOTBhMGFmXCIgY2F0X3R4dF9ob3Zlcj1cIiNlMjY4N2VcIiBpY29uX3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXlNQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1UWWlmUT09XCIgaWNvbl9jb2xvcl9oPVwiI2UyNjg3ZVwiIG1vZHVsZXNfb25fcm93PVwiMzMuMzMzMzMzMzMlXCIgbWV0YV9wYWRkaW5nPVwiZXlKaGJHd2lPaUl5TlhCNElESXdjSGdpTENKc1lXNWtjMk5oY0dVaU9pSXlNSEI0SURFMWNIZ2lMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFMWNIZ2dNVEJ3ZUNKOVwiIGFydF90aXRsZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5YQjRJREFnTUNJc0lteGhibVJ6WTJGd1pTSTZJakV3Y0hnZ01DQXdJREFpTENKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRXdjSGdnTUNBd0luMD1cIiBhcnRfZXhjZXJwdD1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5YQjRJREFpTENKc1lXNWtjMk5oY0dVaU9pSXhNSEI0SURBaUxDSndiM0owY21GcGRDSTZJakV3Y0hnZ01DSjlcIiBmX2J0bl9mb250X3dlaWdodD1cIlwiIGFycm93X2NvbG9yPVwiI2ZmZmZmZlwiIGZvcm1fc2hhZG93X3NoYWRvd19vZmZzZXRfdmVydGljYWw9XCI4XCIgaW5wdXRfY29sb3I9XCIjMTcyODQyXCIgcGxhY2Vob2xkZXJfY29sb3I9XCIjYmNjY2Q2XCIgZl9jYXRfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX2NhdF9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhNaUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1UQWlmUT09XCIgaW1hZ2VfYWxpZ25tZW50PVwiMzBcIiB0aXRsZV90eHQ9XCIjMTcyODQyXCIgZm9ybV9wYWRkaW5nPVwiZXlKaGJHd2lPaUl5TlhCNElpd2ljRzl5ZEhKaGFYUWlPaUl4TlNKOVwiIHJlc3VsdHNfcGFkZGluZz1cImV5SmhiR3dpT2lJd0lESTFjSGdnTVRWd2VDSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTUNBeE5YQjRJREUxY0hnaWZRPT1cIiBpbnB1dF9ib3JkZXJfY29sb3I9XCJyZ2JhKDIxMSwyMTksMjI2LDAuNylcIiBpbnB1dF9wYWRkaW5nPVwiZXlKaGJHd2lPaUkyY0hnZ01UQndlQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1uQjRJRGh3ZUNKOVwiIGJ0bl9wYWRkaW5nPVwiNXB4IDE4cHggNnB4XCIgdG9nZ2xlX3R4dD1cIlNcdTAwZjhrXCIgdG9nZ2xlX3R4dF9zcGFjZT1cIjZcIiBmX3RvZ2dsZV90eHRfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX3RvZ2dsZV90eHRfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI4MDBcIiBmX3RvZ2dsZV90eHRfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TmlJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVFFpZlE9PVwiIHRvZ2dsZV90eHRfY29sb3I9XCIjMTcyODQyXCIgdG9nZ2xlX3R4dF9jb2xvcl9oPVwiI2UyNjg3ZVwiIGF1dGhvcl9waG90b19zaXplPVwiMjZcIiBleGNlcnB0X21pZGRsZT1cInllc1wiIGZfaW5wdXRfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI3MDBcIiBmX3BsYWNlaG9sZGVyX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNzAwXCIgYnRuX3RleHQ9XCJTdGFydCBzXHUwMGY4a1wiIGZfcmVzdWx0c19tc2dfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI3MDBcIiBzaGFkb3dfbWV0YV9zaGFkb3dfc2l6ZT1cIjE2XCIgc2hhZG93X21ldGFfc2hhZG93X29mZnNldF92ZXJ0aWNhbD1cIjRcIiBzaGFkb3dfbWV0YV9zaGFkb3dfY29sb3I9XCJyZ2JhKDIyLDM1LDU4LDAuMSlcIiBmX21ldGFfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX21ldGFfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJ1cHBlcmNhc2VcIiBmX21ldGFfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TWlJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVEFpZlE9PVwiIGZfZXhfZm9udF9mYW1pbHk9XCI2MzhcIiBmX2V4X2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE15SXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRFaWZRPT1cIiBmX2V4X2ZvbnRfbGluZV9oZWlnaHQ9XCIxLjZcIiBtYzFfZWw9XCIxNVwiIGZfbWV0YV9mb250X3dlaWdodD1cIjcwMFwiIGF1dGhvcl90eHQ9XCIjOTBhMGFmXCIgYXV0aG9yX3R4dF9ob3Zlcj1cIiNlMjY4N2VcIiBkYXRlX3R4dD1cIiM5MGEwYWZcIiBleF90eHQ9XCIjOTBhMGFmXCIgYnRuX2JnPVwiZXlKMGVYQmxJam9pWjNKaFpHbGxiblFpTENKamIyeHZjakVpT2lJalpUSTJPRGRsSWl3aVkyOXNiM0l5SWpvaUkyVXlOamczWlNJc0ltMXBlR1ZrUTI5c2IzSnpJanBiWFN3aVpHVm5jbVZsSWpvaUxUa3dJaXdpWTNOeklqb2lZbUZqYTJkeWIzVnVaQzFqYjJ4dmNqb2dJMlV5TmpnM1pUc2lMQ0pqYzNOUVlYSmhiWE1pT2lJd1pHVm5MQ05sTWpZNE4yVXNJMlV5TmpnM1pTSjlcIiB0b2dnbGVfaG9yaXpfYWxpZ249XCJjb250ZW50LWhvcml6LWxlZnRcIiBidG5fYXJpYV9sYWJlbD1cIlNcdTAwZjhrZW9yZFwiXVt0ZG1fYmxvY2tfYnV0dG9uIGJ1dHRvbl90ZXh0PVwiS29udGFrdCBvc3NcIiBidXR0b25fc2l6ZT1cInRkbS1idG4tbGdcIiBidXR0b25fZGlzcGxheT1cInRkbS1ibG9jay1idXR0b24taW5saW5lXCIgdGRzX2J1dHRvbjEtZl9idG5fdGV4dF9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIHRkc19idXR0b24xLWZfYnRuX3RleHRfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJ1cHBlcmNhc2VcIiB0ZHNfYnV0dG9uMS1mX2J0bl90ZXh0X2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5DSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRJaWZRPT1cIiB0ZHNfYnV0dG9uMS1mX2J0bl90ZXh0X2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNzAwXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWJXRnlaMmx1TFd4bFpuUWlPaUl6TUNJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSWlmU3dpY0c5eWRISmhhWFFpT25zaWJXRnlaMmx1TFd4bFpuUWlPaUl4TlNJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSWlmU3dpY0c5eWRISmhhWFJmYldGNFgzZHBaSFJvSWpveE1ERTRMQ0p3YjNKMGNtRnBkRjl0YVc1ZmQybGtkR2dpT2pjMk9IMD1cIiB0ZHNfYnV0dG9uMS1iYWNrZ3JvdW5kX2hvdmVyX2NvbG9yPVwiZXlKMGVYQmxJam9pWjNKaFpHbGxiblFpTENKamIyeHZjakVpT2lJalpUSTJPRGRsSWl3aVkyOXNiM0l5SWpvaUkyVXlOamczWlNJc0ltMXBlR1ZrUTI5c2IzSnpJanBiWFN3aVpHVm5jbVZsSWpvaUxUa3dJaXdpWTNOeklqb2lZbUZqYTJkeWIzVnVaQzFqYjJ4dmNqb2dJMlV5TmpnM1pUc2lMQ0pqYzNOUVlYSmhiWE1pT2lJd1pHVm5MQ05sTWpZNE4yVXNJMlV5TmpnM1pTSjlcIiB0ZHNfYnV0dG9uMS1iYWNrZ3JvdW5kX2NvbG9yPVwiIzQ5YzhkMVwiIGJ1dHRvbl9wYWRkaW5nPVwiZXlKd2IzSjBjbUZwZENJNklqQWdNVFp3ZUNKOVwiIHRkc19idXR0b24xLWZfYnRuX3RleHRfZm9udF9saW5lX2hlaWdodD1cImV5SndiM0owY21GcGRDSTZJak11TmlKOVwiIGJ1dHRvbl91cmw9XCJtYWlsdG86ZmF1bmFAZmF1bmEubm9cIl1bXC92Y19jb2x1bW5faW5uZXJdW1wvdmNfcm93X2lubmVyXVtcL3ZjX2NvbHVtbl1bXC92Y19yb3ddW1wvdGRjX3pvbmVdIiwidGRjX2hlYWRlcl9kZXNrdG9wX3N0aWNreSI6Ilt0ZGNfem9uZSB0eXBlPVwidGRjX2hlYWRlcl9kZXNrdG9wX3N0aWNreVwiIHNfdHJhbnNpdGlvbl90eXBlPVwiXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWMyaGhaRzkzTFhOcGVtVWlPaUl4TmlJc0luTm9ZV1J2ZHkxamIyeHZjaUk2SW5KblltRW9NQ3d3TERBc01DNHhOaWtpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMTlcIiBoc190cmFuc2l0aW9uX3R5cGU9XCJcIiBoc190cmFuc2l0aW9uX2VmZmVjdD1cInNsaWRlXCIgaHNfc3RpY2t5X3R5cGU9XCJcIiByb3dfYmdfZ3JhZGllbnQ9XCIjZmZmZmZmXCJdW3ZjX3JvdyBmdWxsX3dpZHRoPVwic3RyZXRjaF9yb3dfMTgwMCB0ZC1zdHJldGNoLWNvbnRlbnRcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOWZRPT1cIl1bdmNfY29sdW1uXVt2Y19yb3dfaW5uZXIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWNHRmtaR2x1WnkxMGIzQWlPaUl4TmlJc0luQmhaR1JwYm1jdGNtbG5hSFFpT2lJeE1EQWlMQ0p3WVdSa2FXNW5MV0p2ZEhSdmJTSTZJakUySWl3aWNHRmtaR2x1Wnkxc1pXWjBJam9pTVRBd0lpd2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5TENKc1lXNWtjMk5oY0dVaU9uc2ljR0ZrWkdsdVp5MXlhV2RvZENJNklqUXdJaXdpY0dGa1pHbHVaeTFzWldaMElqb2lOREFpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMHNJbXhoYm1SelkyRndaVjl0WVhoZmQybGtkR2dpT2pFeE5EQXNJbXhoYm1SelkyRndaVjl0YVc1ZmQybGtkR2dpT2pFd01Ua3NJbkJ2Y25SeVlXbDBJanA3SW5CaFpHUnBibWN0ZEc5d0lqb2lNakFpTENKd1lXUmthVzVuTFhKcFoyaDBJam9pTVRBaUxDSndZV1JrYVc1bkxXSnZkSFJ2YlNJNklqSXdJaXdpY0dGa1pHbHVaeTFzWldaMElqb2lNVEFpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMHNJbkJ2Y25SeVlXbDBYMjFoZUY5M2FXUjBhQ0k2TVRBeE9Dd2ljRzl5ZEhKaGFYUmZiV2x1WDNkcFpIUm9Jam8zTmpoOVwiXVt2Y19jb2x1bW5faW5uZXIgd2lkdGg9XCIxXC80XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWNHRmtaR2x1WnkxMGIzQWlPaUk0SWl3aVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2ZXlKd1lXUmthVzVuTFhSdmNDSTZJalFpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMHNJbkJ2Y25SeVlXbDBYMjFoZUY5M2FXUjBhQ0k2TVRBeE9Dd2ljRzl5ZEhKaGFYUmZiV2x1WDNkcFpIUm9Jam8zTmpoOVwiIHZlcnRpY2FsX2FsaWduPVwiXCJdW3RkYl9oZWFkZXJfbG9nbyBhbGlnbl92ZXJ0PVwiY29udGVudC12ZXJ0LXRvcFwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2ljR0ZrWkdsdVp5MTBiM0FpT2lJMElpd2ljR0ZrWkdsdVp5MXlhV2RvZENJNklqRXdJaXdpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOUxDSndiM0owY21GcGRDSTZleUprYVhOd2JHRjVJam9pSW4wc0luQnZjblJ5WVdsMFgyMWhlRjkzYVdSMGFDSTZNVEF4T0N3aWNHOXlkSEpoYVhSZmJXbHVYM2RwWkhSb0lqbzNOamdzSW5Cb2IyNWxJanA3SW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamNzSW14aGJtUnpZMkZ3WlNJNmV5SnRZWEpuYVc0dGRHOXdJam9pTFRjaUxDSnRZWEpuYVc0dGJHVm1kQ0k2SWkwMUlpd2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5TENKc1lXNWtjMk5oY0dWZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqb3hNVFF3TENKc1lXNWtjMk5oY0dWZmJXbHVYM2RwWkhSb0lqb3hNREU1ZlE9PVwiIHNob3dfaW1hZ2U9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJbUpzYjJOcklpd2lZV3hzSWpvaWJtOXVaU0o5XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeU5DSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTWpBaWZRPT1cIiBpY29uX3NwYWNlPVwiNlwiIGZfdGV4dF9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cImNhcGl0YWxpemVcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF9mYW1pbHk9XCI1MjJcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJ1cHBlcmNhc2VcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl5TWlJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNakFpZlE9PVwiIGZfdGV4dF9mb250X3dlaWdodD1cIjcwMFwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X3dlaWdodD1cIjcwMFwiIHR0bF90YWdfc3BhY2U9XCI2XCIgdGFnbGluZV9hbGlnbl92ZXJ0PVwiY29udGVudC12ZXJ0LWJvdHRvbVwiIHRleHRfY29sb3I9XCJleUowZVhCbElqb2laM0poWkdsbGJuUWlMQ0pqYjJ4dmNqRWlPaUlqTVRjeU9EUXlJaXdpWTI5c2IzSXlJam9pSXpFM01qZzBNaUlzSW0xcGVHVmtRMjlzYjNKeklqcGJYU3dpWkdWbmNtVmxJam9pTFRrd0lpd2lZM056SWpvaVltRmphMmR5YjNWdVpDMWpiMnh2Y2pvZ0l6RTNNamcwTWpzaUxDSmpjM05RWVhKaGJYTWlPaUl3WkdWbkxDTXhOekk0TkRJc0l6RTNNamcwTWlKOVwiIHRhZ2xpbmVfY29sb3I9XCJleUowZVhCbElqb2laM0poWkdsbGJuUWlMQ0pqYjJ4dmNqRWlPaUlqWlRJMk9EZGxJaXdpWTI5c2IzSXlJam9pSTJVeU5qZzNaU0lzSW0xcGVHVmtRMjlzYjNKeklqcGJYU3dpWkdWbmNtVmxJam9pTFRrd0lpd2lZM056SWpvaVltRmphMmR5YjNWdVpDMWpiMnh2Y2pvZ0kyVXlOamczWlRzaUxDSmpjM05RWVhKaGJYTWlPaUl3WkdWbkxDTmxNalk0TjJVc0kyVXlOamczWlNKOVwiIGFsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1sZWZ0XCIgaW1nX3R4dF9zcGFjZT1cImV5SndhRzl1WlNJNklqVWlmUT09XCIgbWVkaWFfc2l6ZV9pbWFnZV9oZWlnaHQ9XCIzNVwiIG1lZGlhX3NpemVfaW1hZ2Vfd2lkdGg9XCI0MFwiIGltYWdlX3dpZHRoPVwiZXlKc1lXNWtjMk5oY0dVaU9pSXhNREFpTENKaGJHd2lPaUl3SW4wPVwiIHRleHQ9XCJHYWRnZXRzXCIgZGlzcGxheT1cIlwiIHRhZ2xpbmVfcG9zPVwiaW5saW5lXCIgZl90YWdsaW5lX2ZvbnRfc3BhY2luZz1cIi0wLjNcIiBpY29uX2NvbG9yPVwiI2UyNjg3ZVwiIGlubGluZT1cInllc1wiIHN2Z19jb2RlPVwiSlRORGMzWm5KVEl3ZG1WeWMybHZiaVV6UkNVeU1qRXVNU1V5TWlVeU1IaHRiRzV6SlRORUpUSXlhSFIwY0NVelFTVXlSaVV5Um5kM2R5NTNNeTV2Y21jbE1rWXlNREF3SlRKR2MzWm5KVEl5SlRJd2VHMXNibk1sTTBGNGJHbHVheVV6UkNVeU1taDBkSEFsTTBFbE1rWWxNa1ozZDNjdWR6TXViM0puSlRKR01UazVPU1V5Um5oc2FXNXJKVEl5SlRJd2VDVXpSQ1V5TWpCd2VDVXlNaVV5TUhrbE0wUWxNakl3Y0hnbE1qSWxNakIzYVdSMGFDVXpSQ1V5TWpNd2NIZ2xNaklsTUVFbE1Ea2xNakJvWldsbmFIUWxNMFFsTWpJek1IQjRKVEl5SlRJd2RtbGxkMEp2ZUNVelJDVXlNakFsTWpBd0pUSXdNekFsTWpBek1DVXlNaVV5TUdWdVlXSnNaUzFpWVdOclozSnZkVzVrSlRORUpUSXlibVYzSlRJd01DVXlNREFsTWpBek1DVXlNRE13SlRJeUpUSXdlRzFzSlROQmMzQmhZMlVsTTBRbE1qSndjbVZ6WlhKMlpTVXlNaVV6UlNVd1FTVXpRMmNsTWpCcFpDVXpSQ1V5TWt4aGVXVnlYekVsTWpJbE0wVWxNRUVsTTBNbE1rWm5KVE5GSlRCQkpUTkRaeVV5TUdsa0pUTkVKVEl5VEdGNVpYSmZNaVV5TWlVelJTVXdRU1V3T1NVelEyY2xNMFVsTUVFbE1Ea2xNRGtsTTBOeVpXTjBKVEl3ZUNVelJDVXlNakV4TGpFMk9TVXlNaVV5TUhrbE0wUWxNakl3TGpVNEpUSXlKVEl3Wm1sc2JDVXpSQ1V5TWlVeU0wTkNSRVU0TXlVeU1pVXlNSGRwWkhSb0pUTkVKVEl5Tnk0Mk5pVXlNaVV5TUdobGFXZG9kQ1V6UkNVeU1qY3VOall4SlRJeUpUSkdKVE5GSlRCQkpUQTVKVEE1SlRORGNtVmpkQ1V5TUhnbE0wUWxNakl4TVM0eE5qa2xNaklsTWpCNUpUTkVKVEl5TWpFdU56VTRKVEl5SlRJd1ptbHNiQ1V6UkNVeU1pVXlNME5DUkVVNE15VXlNaVV5TUhkcFpIUm9KVE5FSlRJeU55NDJOaVV5TWlVeU1HaGxhV2RvZENVelJDVXlNamN1TmpZeEpUSXlKVEpHSlRORkpUQkJKVEE1SlRBNUpUTkRjbVZqZENVeU1IZ2xNMFFsTWpJeU1TNDNOVGtsTWpJbE1qQjVKVE5FSlRJeU1URXVNVGN4SlRJeUpUSXdabWxzYkNVelJDVXlNaVV5TXpRNVF6aEVNU1V5TWlVeU1IZHBaSFJvSlRORUpUSXlOeTQyTmlVeU1pVXlNR2hsYVdkb2RDVXpSQ1V5TWpjdU5qWWxNaklsTWtZbE0wVWxNRUVsTURrbE1Ea2xNME55WldOMEpUSXdlQ1V6UkNVeU1qQXVOVGd4SlRJeUpUSXdlU1V6UkNVeU1qRXhMakUzTVNVeU1pVXlNR1pwYkd3bE0wUWxNaklsTWpNME9VTTRSREVsTWpJbE1qQjNhV1IwYUNVelJDVXlNamN1TmpZbE1qSWxNakJvWldsbmFIUWxNMFFsTWpJM0xqWTJKVEl5SlRKR0pUTkZKVEJCSlRBNUpUQTVKVE5EY21WamRDVXlNSGdsTTBRbE1qSXlNUzQzTlRrbE1qSWxNakI1SlRORUpUSXlNakV1TnpVNUpUSXlKVEl3Wm1sc2JDVXpSQ1V5TWlVeU0wWkRRemszTlNVeU1pVXlNSGRwWkhSb0pUTkVKVEl5Tnk0Mk5pVXlNaVV5TUdobGFXZG9kQ1V6UkNVeU1qY3VOall4SlRJeUpUSkdKVE5GSlRCQkpUQTVKVEE1SlRORGNHRjBhQ1V5TUdacGJHd2xNMFFsTWpJbE1qTkZNalk0TjBVbE1qSWxNakJrSlRORUpUSXlUVEF1TlRneEpUSkRPQzR5TkRGTU1DNDFPREVsTWtNNExqSTBNV2czTGpZMmRpMDNMalkyUXpRdU1ERWxNa013TGpVNE1TVXlRekF1TlRneEpUSkROQzR3TVNVeVF6QXVOVGd4SlRKRE9DNHlOREY2SlRJeUpUSkdKVE5GSlRCQkpUQTVKVEE1SlRORGNHRjBhQ1V5TUdacGJHd2xNMFFsTWpJbE1qTkZNalk0TjBVbE1qSWxNakJrSlRORUpUSXlUVEU0TGpneU9DVXlRekU0TGpneU9VTXhPQzQ0TWprbE1rTXhPQzQ0TWprbE1rTXhPQzQ0TWprbE1rTXhPQzQ0TWprbE1rTXhPQzQ0TWpnbE1rTXhPQzQ0TWpsc01DNHdNREV0Tnk0Mk5UbG9MVGN1TmpZbE1FRWxNRGtsTURrbE1EbERNVEV1TVRZNUpUSkRNVFV1TkNVeVF6RTBMalU1T1NVeVF6RTRMamd5T1NVeVF6RTRMamd5T0NVeVF6RTRMamd5T1hvbE1qSWxNa1lsTTBVbE1FRWxNRGtsTURrbE0wTndZWFJvSlRJd1ptbHNiQ1V6UkNVeU1pVXlNMFV5TmpnM1JTVXlNaVV5TUdRbE0wUWxNakpOT0M0eU5DVXlRekk1TGpReE9VTTRMakkwTVNVeVF6STVMalF4T1NVeVF6Z3VNalF4SlRKRE1qa3VOREU1SlRKRE9DNHlOQ1V5UXpJNUxqUXhPV3d3TGpBd01TMDNMalkyYUMwM0xqWTJKVEJCSlRBNUpUQTVKVEE1UXpBdU5UZ3hKVEpETWpVdU9Ua2xNa00wTGpBeEpUSkRNamt1TkRFNUpUSkRPQzR5TkNVeVF6STVMalF4T1hvbE1qSWxNa1lsTTBVbE1FRWxNRGtsTURrbE0wTndZWFJvSlRJd1ptbHNiQ1V6UkNVeU1pVXlNMFpEUXprM05TVXlNaVV5TUdRbE0wUWxNakpOTWpFdU56WWxNa000TGpJME1VTXlNUzQzTlRrbE1rTTRMakkwTVNVeVF6SXhMamMxT1NVeVF6Z3VNalF4SlRKRE1qRXVOellsTWtNNExqSTBNV3d0TUM0d01ERXROeTQyTm1nM0xqWTJKVEJCSlRBNUpUQTVKVEE1UXpJNUxqUXhPU1V5UXpRdU9ERXlKVEpETWpVdU9Ua2xNa000TGpJME1TVXlRekl4TGpjMkpUSkRPQzR5TkRGNkpUSXlKVEpHSlRORkpUQkJKVEE1SlROREpUSkdaeVV6UlNVd1FTVXpReVV5Um1jbE0wVWxNRUVsTTBNbE1rWnpkbWNsTTBVPVwiIHN2Z190eHRfc3BhY2U9XCIxMFwiIGZfdGV4dF9mb250X2xpbmVfaGVpZ2h0PVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TGpNaUxDSndiM0owY21GcGRDSTZJakV1TlNKOVwiIGZfdGV4dF9mb250X3NwYWNpbmc9XCItMVwiXVtcL3ZjX2NvbHVtbl9pbm5lcl1bdmNfY29sdW1uX2lubmVyIHdpZHRoPVwiM1wvNFwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2lZMjl1ZEdWdWRDMW9MV0ZzYVdkdUlqb2lZMjl1ZEdWdWRDMW9iM0pwZWkxeWFXZG9kQ0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZYMD1cIl1bdGRiX2hlYWRlcl9tZW51IG1tX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1sZWZ0XCIgbW9kdWxlc19vbl9yb3dfcmVndWxhcj1cIjIwJVwiIG1vZHVsZXNfb25fcm93X2NhdHM9XCIyNSVcIiBpbWFnZV9zaXplPVwiXCIgbW9kdWxlc19jYXRlZ29yeT1cImFib3ZlXCIgc2hvd19leGNlcnB0PVwiXCIgc2hvd19jb209XCJub25lXCIgc2hvd19kYXRlPVwiZXlKc1lXNWtjMk5oY0dVaU9pSnViMjVsSWl3aWNHOXlkSEpoYVhRaU9pSnViMjVsSW4wPVwiIHNob3dfYXV0aG9yPVwiXCIgbW1fc3ViX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1yaWdodFwiIG1tX2VsZW1fYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWxlZnRcIiB0ZXh0X2NvbG9yPVwiIzE3Mjg0MlwiIGFsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1sZWZ0XCIgbWVudV9pZD1cIlwiIGZfZWxlbV9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOaUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1UUWlmUT09XCIgZl9lbGVtX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiODAwXCIgZl9lbGVtX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgdGRzX21lbnVfYWN0aXZlMS1saW5lX2NvbG9yPVwiXCIgZWxlbV9zcGFjZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeU5TSXNJbXhoYm1SelkyRndaU0k2SWpFMUlpd2ljRzl5ZEhKaGFYUWlPaUl4TlNKOVwiIG1haW5fc3ViX2ljb25fc3BhY2U9XCIxMFwiIG1tX3dpZHRoPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4Tmpnd0lpd2liR0Z1WkhOallYQmxJam9pTVRBd0pTSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRBd0pTSjlcIiBtbV9hbGlnbl9zY3JlZW49XCJ5ZXNcIiBtbV9oaWRlX2FsbF9pdGVtPVwieWVzXCIgc2VwX2ljb25fYWxpZ249XCIwXCIgbW1fY2hpbGRfY2F0cz1cIjEwXCIgbW1fc3ViX2JvcmRlcj1cIjBcIiBtbV9lbGVtX2JvcmRlcl9hPVwiMFwiIGhfZWZmZWN0PVwiXCIgaW1hZ2VfaGVpZ2h0PVwiNjBcIiBtZXRhX3BhZGRpbmc9XCJleUpoYkd3aU9pSXpNSEI0SURJMWNIZ2lMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJeU5YQjRJREl3Y0hnaUxDSndiM0owY21GcGRDSTZJakUxY0hnZ01UQndlQ0o5XCIgYXJ0X3RpdGxlPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TlhCNElEQWdNQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1UQndlQ0F3SURBaWZRPT1cIiBtb2R1bGVzX2NhdGVnb3J5X3BhZGRpbmc9XCIwXCIgbW9kdWxlc19jYXRlZ29yeV9tYXJnaW49XCIwXCIgc2hvd19yZXZpZXc9XCJub25lXCIgc3ViX2JnX2NvbG9yPVwiI2ZmZmZmZlwiIGZfc3ViX2VsZW1fZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX3N1Yl9lbGVtX2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5DSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRJaWZRPT1cIiBmX3N1Yl9lbGVtX2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwiXCIgZl9zdWJfZWxlbV9mb250X3dlaWdodD1cIjgwMFwiIG1tX3N1YmNhdHNfYmc9XCIjZmZmZmZmXCIgbW1fZWxlbV9iZz1cInJnYmEoMjU1LDI1NSwyNTUsMClcIiBtbV9lbGVtX2JnX2E9XCJyZ2JhKDI1NSwyNTUsMjU1LDApXCIgZl9tbV9zdWJfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX21tX3N1Yl9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cIlwiIGZfbW1fc3ViX2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5DSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRJaWZRPT1cIiBmX21tX3N1Yl9mb250X3dlaWdodD1cIjgwMFwiIG1ldGFfYmc9XCIjZmZmZmZmXCIgbW1fc3ViX3dpZHRoPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4T0RBaUxDSndiM0owY21GcGRDSTZJakV4TUNJc0lteGhibVJ6WTJGd1pTSTZJakUwTUNKOVwiIG1tX3BhZGQ9XCJleUpoYkd3aU9pSTBNSEI0SWl3aWNHOXlkSEpoYVhRaU9pSXlNSEI0SURFMWNIZ2lMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJeU5YQjRJREl3Y0hnaWZRPT1cIiBtbV9zdWJfcGFkZD1cImV5SmhiR3dpT2lJek1IQjRJREFpTENKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRXdjSGdnTUNJc0lteGhibVJ6WTJGd1pTSTZJakkxY0hnZ01DSjlcIiBtbV9lbGVtX3BhZGQ9XCJleUpoYkd3aU9pSTFjSGdnTUNBMWNIZ2dOREJ3ZUNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lOWEI0SURBZ01DQXhOWEI0SWl3aWJHRnVaSE5qWVhCbElqb2lOWEI0SURBZ05YQjRJRE13Y0hnaWZRPT1cIiBtb2R1bGVzX2dhcD1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5pSXNJbXhoYm1SelkyRndaU0k2SWpFeUlpd2ljRzl5ZEhKaGFYUWlPaUl4TUNKOVwiIGFsbF9tb2R1bGVzX3NwYWNlPVwiNTBcIiBmX3RpdGxlX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl90aXRsZV9mb250X2xpbmVfaGVpZ2h0PVwiMS4zXCIgZl90aXRsZV9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXlNU0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1USWlMQ0p3YUc5dVpTSTZJakU0SWl3aWJHRnVaSE5qWVhCbElqb2lNVFlpZlE9PVwiIGZfdGl0bGVfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI4MDBcIiBmX3RpdGxlX2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwiXCIgZl9jYXRfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJ1cHBlcmNhc2VcIiBmX2NhdF9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOQ0lzSW14aGJtUnpZMkZ3WlNJNklqRXlJaXdpY0c5eWRISmhhWFFpT2lJeE1DSjlcIiBmX2NhdF9mb250X3dlaWdodD1cIjcwMFwiIGZfY2F0X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgdGl0bGVfdHh0PVwiIzE3Mjg0MlwiIHRpdGxlX3R4dF9ob3Zlcj1cIiNlMjY4N2VcIiBhbGxfdW5kZXJsaW5lX2NvbG9yPVwiXCIgY2F0X2JnPVwicmdiYSgyNTUsMjU1LDI1NSwwKVwiIGNhdF9iZ19ob3Zlcj1cInJnYmEoMjU1LDI1NSwyNTUsMClcIiBjYXRfdHh0PVwiIzkwYTBhZlwiIGNhdF90eHRfaG92ZXI9XCIjZTI2ODdlXCIgbW1fZWxlbV9ib3JkZXI9XCIwXCIgbWV0YV9pbmZvX2JvcmRlcl9jb2xvcj1cIlwiIHRkc19tZW51X2FjdGl2ZTEtbGluZV9oZWlnaHQ9XCJleUpzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJMklpd2lZV3hzSWpvaU1DSjlcIiBpbmxpbmU9XCJ5ZXNcIiBmX2VsZW1fZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJub25lXCIgZWxlbV9wYWRkPVwiZXlKaGJHd2lPaUl3SURWd2VDSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTUNBeWNIZ2lmUT09XCIgdGRzX21lbnVfYWN0aXZlMS1saW5lX2FsaWdubWVudD1cIjUwXCIgdGRzX21lbnVfYWN0aXZlMS10ZXh0X2NvbG9yX2g9XCIjZTI2ODdlXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlmUT09XCIgc2hvd19tZWdhX2NhdHM9XCJ5ZXNcIiBtbV9zaGFkb3dfc2hhZG93X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXlNQ0lzSW14aGJtUnpZMkZ3WlNJNklqTXdJbjA9XCIgbW1fc2hhZG93X3NoYWRvd19vZmZzZXRfdmVydGljYWw9XCJleUpoYkd3aU9pSTRJaXdpYkdGdVpITmpZWEJsSWpvaU1UVWlmUT09XCIgbW1fc2hhZG93X3NoYWRvd19jb2xvcj1cInJnYmEoMjIsMzUsNTgsMC4xKVwiIG1tX2VsZW1fY29sb3I9XCIjMTcyODQyXCIgbW1fZWxlbV9jb2xvcl9hPVwiI2UyNjg3ZVwiIHNoYWRvd19zaGFkb3dfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5pSXNJbXhoYm1SelkyRndaU0k2SWpJd0luMD1cIiBtbV9ib3JkZXJfc2l6ZT1cIjBcIiBwYWdfYmc9XCIjNDljOGQxXCIgcGFnX2hfYmc9XCIjZTI2ODdlXCIgcGFnX2JvcmRlcj1cInJnYmEoMjU1LDI1NSwyNTUsMClcIiBwYWdfaF9ib3JkZXI9XCJyZ2JhKDI1NSwyNTUsMjU1LDApXCIgcGFnX2ljb25zX3NpemU9XCIxNVwiIHBhZ19ib3JkZXJfd2lkdGg9XCIwXCIgc3ViX3NoYWRvd19zaGFkb3dfc2l6ZT1cImV5SnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl4TlNJc0ltRnNiQ0k2SWpFMkluMD1cIiBzdWJfc2hhZG93X3NoYWRvd19vZmZzZXRfaG9yaXpvbnRhbD1cImV5SnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl3SWl3aVlXeHNJam9pTUNKOVwiIHN1Yl9zaGFkb3dfc2hhZG93X29mZnNldF92ZXJ0aWNhbD1cImV5SnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl4TUNJc0ltRnNiQ0k2SWpRaWZRPT1cIiBzdWJfc2hhZG93X3NoYWRvd19jb2xvcj1cInJnYmEoMjIsMzUsNTgsMC4xKVwiIHNoYWRvd19zaGFkb3dfb2Zmc2V0X3ZlcnRpY2FsPVwiZXlKaGJHd2lPaUkwSWl3aWJHRnVaSE5qWVhCbElqb2lNVEFpZlE9PVwiIHNoYWRvd19zaGFkb3dfY29sb3I9XCJyZ2JhKDIyLDM1LDU4LDAuMSlcIiBwYWdfc3BhY2U9XCIyMFwiIHN1Yl90ZXh0X2NvbG9yPVwiIzE3Mjg0MlwiIHRkc19tZW51X2FjdGl2ZTEtbGluZV93aWR0aD1cIjBcIiBob3Zlcl9vcGFjaXR5PVwiMFwiIG1tX2VsZW1fb3JkZXI9XCJcIiBzaG93X3N1YmNhdD1cInllc1wiIG1haW5fc3ViX3RkaWNvbj1cInRkLWljb24tbWVudS10aGluLWxlZnRcIiBzdWJfYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWxlZnRcIiBzdWJfcGFkZD1cImV5SmhiR3dpT2lJeU1IQjRJREFpTENKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRXdjSGdnTUNKOVwiIHN1Yl9maXJzdF9sZWZ0PVwiZXlKaGJHd2lPaUl0TWpVaUxDSnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl0TWpBaUxDSndiM0owY21GcGRDSTZJaTB4TlNKOVwiIHN1Yl9pY29uX3NpemU9XCIxMFwiIHN1Yl9pY29uX3Bvcz1cIlwiIG1haW5fc3ViX2ljb25fc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeU1pSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRjaWZRPT1cIiBzdWJfaWNvbl9hbGlnbj1cIjBcIiBpbWFnZV9mbG9hdGVkPVwiXCIgdGRzX21lbnVfc3ViX2FjdGl2ZTEtc3ViX3RleHRfY29sb3JfaD1cIiNlMjY4N2VcIiB0ZHNfbWVudV9zdWJfYWN0aXZlMS1zdWJfY29sb3JfaD1cIiNlMjY4N2VcIiBzdWJfY29sb3I9XCIjMTcyODQyXCIgc2hvd19hdWRpbz1cIm5vbmVcIiBmX21ldGFfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX2V4X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiNjM4XCIgZl9leF9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhNeUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1URWlmUT09XCIgZl9leF9mb250X2xpbmVfaGVpZ2h0PVwiMS42XCIgZXhjZXJwdF9taWRkbGU9XCJ5ZXNcIiBhdXRob3JfdHh0PVwiIzkwYTBhZlwiIGF1dGhvcl90eHRfaG92ZXI9XCIjZTI2ODdlXCIgZGF0ZV90eHQ9XCIjOTBhMGFmXCIgZl9tZXRhX2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwidXBwZXJjYXNlXCIgZl9tZXRhX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNzAwXCIgZl9tZXRhX2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE1pSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRBaWZRPT1cIiBleF90eHQ9XCIjOTBhMGFmXCIgYXV0aG9yX3Bob3RvX3NpemU9XCIyNlwiIGFydF9leGNlcnB0PVwiZXlKaGJHd2lPaUl5TUhCNElEQWdNVFZ3ZUNBd0lpd2liR0Z1WkhOallYQmxJam9pTVRCd2VDQXdJaXdpY0c5eWRISmhhWFFpT2lJeE1IQjRJREFpZlE9PVwiIG1haW5fc3ViX2ljb25fYWxpZ249XCIxXCIgZl9lbGVtX2ZvbnRfbGluZV9oZWlnaHQ9XCJleUpoYkd3aU9pSTFObkI0SWl3aWNHOXlkSEpoYVhRaU9pSTBOWEI0SW4wPVwiIHByZXZfdGRpY29uPVwidGQtaWNvbi1sZWZ0XCIgbmV4dF90ZGljb249XCJ0ZC1pY29uLXJpZ2h0XCIgcGFnX3BhZGRpbmc9XCIycHggMCAxcHhcIiBwYWdfdGV4dD1cIiNmZmZmZmZcIiBwYWdfaF90ZXh0PVwiI2ZmZmZmZlwiIG1tX3Bvc3RzX2xpbWl0PVwiXCIgc3ViX2VsZW1fcGFkZD1cImV5SnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUkxY0hnZ01qVndlQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU5YQjRJREl3Y0hnaWZRPT1cIiBtYzFfZWw9XCIxN1wiXVt0ZGJfaGVhZGVyX3NlYXJjaCBpbmxpbmU9XCJ5ZXNcIiBmb3JtX2FsaWduPVwiY29udGVudC1ob3Jpei1yaWdodFwiIHJlc3VsdHNfbXNnX2FsaWduPVwiY29udGVudC1ob3Jpei1jZW50ZXJcIiBpbWFnZV9mbG9hdGVkPVwiXCIgaW1hZ2Vfd2lkdGg9XCIxMDBcIiBpbWFnZV9zaXplPVwiXCIgc2hvd19jYXQ9XCJcIiBzaG93X2J0bj1cIm5vbmVcIiBzaG93X2RhdGU9XCJub25lXCIgc2hvd19yZXZpZXc9XCJub25lXCIgc2hvd19jb209XCJub25lXCIgc2hvd19leGNlcnB0PVwiXCIgc2hvd19hdXRob3I9XCJcIiBhbGxfbW9kdWxlc19zcGFjZT1cIjBcIiBpY29uX3BhZGRpbmc9XCJleUpoYkd3aU9qRXVNU3dpY0c5eWRISmhhWFFpT2lJeEluMD1cIiBpY29uX2NvbG9yPVwiIzE3Mjg0MlwiIHRpdGxlX3R4dF9ob3Zlcj1cIiNlMjY4N2VcIiBidG5fYmdfaD1cImV5SjBlWEJsSWpvaVozSmhaR2xsYm5RaUxDSmpiMnh2Y2pFaU9pSWpNVGN5T0RReUlpd2lZMjlzYjNJeUlqb2lJekUzTWpnME1pSXNJbTFwZUdWa1EyOXNiM0p6SWpwYlhTd2laR1ZuY21WbElqb2lMVGt3SWl3aVkzTnpJam9pWW1GamEyZHliM1Z1WkMxamIyeHZjam9nSXpFM01qZzBNanNpTENKamMzTlFZWEpoYlhNaU9pSXdaR1ZuTENNeE56STRORElzSXpFM01qZzBNaUo5XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWJXRnlaMmx1TFd4bFpuUWlPaUl5TkNJc0ltSnZjbVJsY2kxamIyeHZjaUk2SW5KblltRW9NQ3d3TERBc01DNHhNaWtpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMHNJbkJ2Y25SeVlXbDBJanA3SW0xaGNtZHBiaTFzWldaMElqb2lNVFVpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMHNJbkJ2Y25SeVlXbDBYMjFoZUY5M2FXUjBhQ0k2TVRBeE9Dd2ljRzl5ZEhKaGFYUmZiV2x1WDNkcFpIUm9Jam8zTmpnc0lteGhibVJ6WTJGd1pTSTZleUp3WVdSa2FXNW5MWFJ2Y0NJNklqTWlMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pSW4wc0lteGhibVJ6WTJGd1pWOXRZWGhmZDJsa2RHZ2lPakV4TkRBc0lteGhibVJ6WTJGd1pWOXRhVzVmZDJsa2RHZ2lPakV3TVRsOVwiIHRkaWNvbj1cInRkLWljb24tbWFnbmlmaWVyLW1lZGl1bS1zaG9ydFwiIHNob3dfZm9ybT1cInllc1wiIGZvcm1fb2Zmc2V0PVwiZXlKaGJHd2lPaUl4T0NJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVFFpZlE9PVwiIGlucHV0X3NoYWRvd19zaGFkb3dfY29sb3I9XCJyZ2JhKDAsMCwwLDAuMTUpXCIgZl9pbnB1dF9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIGZfcGxhY2Vob2xkZXJfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX2J0bl9mb250X2ZhbWlseT1cIlwiIGZfYnRuX2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwidXBwZXJjYXNlXCIgZm9ybV93aWR0aD1cImV5SmhiR3dpT2lJNU1EQWlMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJMk5EQWlMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpVeU1DSjlcIiBpbnB1dF9ib3JkZXI9XCIxcHggMCAxcHggMXB4IFwiIGZfcGxhY2Vob2xkZXJfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJcIiBwbGFjZWhvbGRlcl9vcGFjaXR5PVwiMC40XCIgYnRuX2ljb25fcG9zPVwiXCIgcmVzdWx0c19ib3JkZXI9XCIwXCIgcmVzdWx0c19tc2dfcGFkZGluZz1cIjEwcHggMjVweCAyMHB4XCIgbWMxX3RsPVwiMjBcIiByZXN1bHRzX2xpbWl0PVwiM1wiIG1vZHVsZXNfZ2FwPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TWlJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVEFpTENKc1lXNWtjMk5oY0dVaU9pSXhNQ0o5XCIgaW1hZ2VfaGVpZ2h0PVwiNjBcIiBtb2R1bGVzX2NhdGVnb3J5PVwiYWJvdmVcIiBtb2R1bGVzX2NhdGVnb3J5X3BhZGRpbmc9XCIwXCIgZl9yZXN1bHRzX21zZ19mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIGZfcmVzdWx0c19tc2dfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJ1cHBlcmNhc2VcIiBmX3Jlc3VsdHNfbXNnX2ZvbnRfc3R5bGU9XCJub3JtYWxcIiByZXN1bHRzX21zZ19jb2xvcj1cIiMxNzI4NDJcIiByZXN1bHRzX21zZ19jb2xvcl9oPVwiI2UyNjg3ZVwiIGZfdGl0bGVfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX3RpdGxlX2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5pSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRJaUxDSnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl4TkNKOVwiIGZfdGl0bGVfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI4MDBcIiBmX3RpdGxlX2ZvbnRfbGluZV9oZWlnaHQ9XCIxLjNcIiBhbGxfdW5kZXJsaW5lX2NvbG9yPVwiXCIgZl9jYXRfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI3MDBcIiBmX2NhdF9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cInVwcGVyY2FzZVwiIGNhdF9iZz1cInJnYmEoMjU1LDI1NSwyNTUsMClcIiBjYXRfYmdfaG92ZXI9XCJyZ2JhKDI1NSwyNTUsMjU1LDApXCIgZl9pbnB1dF9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1USWlmUT09XCIgZl9pbnB1dF9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cIlwiIGZfcGxhY2Vob2xkZXJfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TkNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVElpZlE9PVwiIGZfcmVzdWx0c19tc2dfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TkNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVElpZlE9PVwiIGZvcm1fc2hhZG93X3NoYWRvd19zaXplPVwiMjBcIiBmb3JtX3NoYWRvd19zaGFkb3dfY29sb3I9XCJyZ2JhKDIyLDM1LDU4LDAuMSlcIiBmb3JtX2JvcmRlcj1cIjBcIiBjYXRfdHh0PVwiIzkwYTBhZlwiIGNhdF90eHRfaG92ZXI9XCIjZTI2ODdlXCIgaWNvbl9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl5TUNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVFlpZlE9PVwiIGljb25fY29sb3JfaD1cIiNlMjY4N2VcIiBtb2R1bGVzX29uX3Jvdz1cIjMzLjMzMzMzMzMzJVwiIG1ldGFfcGFkZGluZz1cImV5SmhiR3dpT2lJeU5YQjRJREl3Y0hnaUxDSnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl5TUhCNElERTFjSGdpTENKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRTFjSGdnTVRCd2VDSjlcIiBhcnRfdGl0bGU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOWEI0SURBZ01DSXNJbXhoYm1SelkyRndaU0k2SWpFd2NIZ2dNQ0F3SURBaUxDSndiM0owY21GcGRDSTZJakV3Y0hnZ01DQXdJbjA9XCIgYXJ0X2V4Y2VycHQ9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOWEI0SURBaUxDSnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl4TUhCNElEQWlMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFd2NIZ2dNQ0o5XCIgZl9idG5fZm9udF93ZWlnaHQ9XCJcIiBhcnJvd19jb2xvcj1cIiNmZmZmZmZcIiBmb3JtX3NoYWRvd19zaGFkb3dfb2Zmc2V0X3ZlcnRpY2FsPVwiNFwiIGlucHV0X2NvbG9yPVwiIzE3Mjg0MlwiIHBsYWNlaG9sZGVyX2NvbG9yPVwiI2JjY2NkNlwiIGZfY2F0X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl9jYXRfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TWlJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVEFpZlE9PVwiIGltYWdlX2FsaWdubWVudD1cIjMwXCIgdGl0bGVfdHh0PVwiIzE3Mjg0MlwiIGZvcm1fcGFkZGluZz1cImV5SmhiR3dpT2lJeU5YQjRJaXdpY0c5eWRISmhhWFFpT2lJeE5TSjlcIiByZXN1bHRzX3BhZGRpbmc9XCJleUpoYkd3aU9pSXdJREkxY0hnZ01UVndlQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1DQXhOWEI0SURFMWNIZ2lmUT09XCIgaW5wdXRfYm9yZGVyX2NvbG9yPVwicmdiYSgyMTEsMjE5LDIyNiwwLjcpXCIgaW5wdXRfcGFkZGluZz1cImV5SmhiR3dpT2lJMmNIZ2dNVEJ3ZUNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNbkI0SURod2VDSjlcIiBidG5fcGFkZGluZz1cIjVweCAxOHB4IDZweFwiIHRvZ2dsZV90eHQ9XCJTZWFyY2hcIiB0b2dnbGVfdHh0X3NwYWNlPVwiNlwiIGZfdG9nZ2xlX3R4dF9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIGZfdG9nZ2xlX3R4dF9mb250X3dlaWdodD1cIjgwMFwiIGZfdG9nZ2xlX3R4dF9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOaUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1UUWlmUT09XCIgdG9nZ2xlX3R4dF9jb2xvcj1cIiMxNzI4NDJcIiB0b2dnbGVfdHh0X2NvbG9yX2g9XCIjZTI2ODdlXCIgYXV0aG9yX3Bob3RvX3NpemU9XCIyNlwiIGV4Y2VycHRfbWlkZGxlPVwieWVzXCIgZl9pbnB1dF9mb250X3dlaWdodD1cIjcwMFwiIGZfcGxhY2Vob2xkZXJfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI3MDBcIiBidG5fdGV4dD1cIkdvXCIgZl9yZXN1bHRzX21zZ19mb250X3dlaWdodD1cIjcwMFwiIHNoYWRvd19tZXRhX3NoYWRvd19zaXplPVwiMTZcIiBzaGFkb3dfbWV0YV9zaGFkb3dfb2Zmc2V0X3ZlcnRpY2FsPVwiNFwiIHNoYWRvd19tZXRhX3NoYWRvd19jb2xvcj1cInJnYmEoMjIsMzUsNTgsMC4xKVwiIGZfbWV0YV9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIGZfbWV0YV9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cInVwcGVyY2FzZVwiIGZfbWV0YV9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhNaUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1UQWlmUT09XCIgZl9leF9mb250X2ZhbWlseT1cIjYzOFwiIGZfZXhfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TXlJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVEVpZlE9PVwiIGZfZXhfZm9udF9saW5lX2hlaWdodD1cIjEuNlwiIG1jMV9lbD1cIjE1XCIgZl9tZXRhX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNzAwXCIgYXV0aG9yX3R4dD1cIiM5MGEwYWZcIiBhdXRob3JfdHh0X2hvdmVyPVwiI2UyNjg3ZVwiIGRhdGVfdHh0PVwiIzkwYTBhZlwiIGV4X3R4dD1cIiM5MGEwYWZcIiBidG5fYmc9XCJleUowZVhCbElqb2laM0poWkdsbGJuUWlMQ0pqYjJ4dmNqRWlPaUlqWlRJMk9EZGxJaXdpWTI5c2IzSXlJam9pSTJVeU5qZzNaU0lzSW0xcGVHVmtRMjlzYjNKeklqcGJYU3dpWkdWbmNtVmxJam9pTFRrd0lpd2lZM056SWpvaVltRmphMmR5YjNWdVpDMWpiMnh2Y2pvZ0kyVXlOamczWlRzaUxDSmpjM05RWVhKaGJYTWlPaUl3WkdWbkxDTmxNalk0TjJVc0kyVXlOamczWlNKOVwiIHRvZ2dsZV9ob3Jpel9hbGlnbj1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotbGVmdFwiXVt0ZG1fYmxvY2tfYnV0dG9uIGJ1dHRvbl90ZXh0PVwiR2V0IGluIFRvdWNoXCIgYnV0dG9uX3NpemU9XCJ0ZG0tYnRuLWxnXCIgYnV0dG9uX2Rpc3BsYXk9XCJ0ZG0tYmxvY2stYnV0dG9uLWlubGluZVwiIHRkc19idXR0b24xLWZfYnRuX3RleHRfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiB0ZHNfYnV0dG9uMS1mX2J0bl90ZXh0X2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwidXBwZXJjYXNlXCIgdGRzX2J1dHRvbjEtZl9idG5fdGV4dF9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1USWlmUT09XCIgdGRzX2J1dHRvbjEtZl9idG5fdGV4dF9mb250X3dlaWdodD1cIjcwMFwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2liV0Z5WjJsdUxXeGxablFpT2lJek1DSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHOXlkSEpoYVhRaU9uc2liV0Z5WjJsdUxXeGxablFpT2lJeE5TSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHOXlkSEpoYVhSZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqb3hNREU0TENKd2IzSjBjbUZwZEY5dGFXNWZkMmxrZEdnaU9qYzJPSDA9XCIgdGRzX2J1dHRvbjEtYmFja2dyb3VuZF9ob3Zlcl9jb2xvcj1cImV5SjBlWEJsSWpvaVozSmhaR2xsYm5RaUxDSmpiMnh2Y2pFaU9pSWpaVEkyT0RkbElpd2lZMjlzYjNJeUlqb2lJMlV5TmpnM1pTSXNJbTFwZUdWa1EyOXNiM0p6SWpwYlhTd2laR1ZuY21WbElqb2lMVGt3SWl3aVkzTnpJam9pWW1GamEyZHliM1Z1WkMxamIyeHZjam9nSTJVeU5qZzNaVHNpTENKamMzTlFZWEpoYlhNaU9pSXdaR1ZuTENObE1qWTROMlVzSTJVeU5qZzNaU0o5XCIgdGRzX2J1dHRvbjEtYmFja2dyb3VuZF9jb2xvcj1cIiM0OWM4ZDFcIiBidXR0b25fcGFkZGluZz1cImV5SndiM0owY21GcGRDSTZJakFnTVRad2VDSjlcIiB0ZHNfYnV0dG9uMS1mX2J0bl90ZXh0X2ZvbnRfbGluZV9oZWlnaHQ9XCJleUp3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpNdU5pSjlcIiBidXR0b25fdXJsPVwiaHR0cHM6XC9cL3RoZW1lZm9yZXN0Lm5ldFwvaXRlbVwvbmV3c3BhcGVyXC81NDg5NjA5XCJdW1wvdmNfY29sdW1uX2lubmVyXVtcL3ZjX3Jvd19pbm5lcl1bXC92Y19jb2x1bW5dW1wvdmNfcm93XVtcL3RkY196b25lXSIsInRkY19oZWFkZXJfbW9iaWxlIjoiW3RkY196b25lIHR5cGU9XCJ0ZGNfaGVhZGVyX21vYmlsZVwiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUppWVdOclozSnZkVzVrTFdOdmJHOXlJam9pSTJabVptWm1aaUlzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamQ5XCIgem9uZV9zaGFkb3dfc2hhZG93X3NpemU9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJamdpZlE9PVwiXVt2Y19yb3cgY29udGVudF9hbGlnbl92ZXJ0aWNhbD1cImNvbnRlbnQtdmVydC10b3BcIiBnYXA9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJakFpZlE9PVwiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUp3WVdSa2FXNW5MWFJ2Y0NJNklqZ2lMQ0p3WVdSa2FXNW5MV0p2ZEhSdmJTSTZJamdpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMHNJbkJvYjI1bFgyMWhlRjkzYVdSMGFDSTZOelkzZlE9PVwiXVt2Y19jb2x1bW4gd2lkdGg9XCIxXC8zXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SjNhV1IwYUNJNklqSXdKU0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lKcGJteHBibVV0WW14dlkyc2lmU3dpY0dodmJtVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam8zTmpkOVwiIHZlcnRpY2FsX2FsaWduPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SW0xcFpHUnNaU0o5XCJdW3RkYl9tb2JpbGVfbWVudSBtZW51X2lkPVwiXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlMQ0p3YUc5dVpTSTZleUp0WVhKbmFXNHRiR1ZtZENJNklpMDFJaXdpY0dGa1pHbHVaeTEwYjNBaU9pSXlJaXdpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOUxDSndhRzl1WlY5dFlYaGZkMmxrZEdnaU9qYzJOMzA9XCIgaWNvbl9wYWRkaW5nPVwiMVwiIHRkaWNvbj1cInRkLWljb24tbWVudS10aGluLWxlZnRcIiBpY29uX2NvbG9yPVwiIzE3Mjg0MlwiIGljb25fY29sb3JfaD1cIiNlMjY4N2VcIiBpY29uX3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9qSTRMQ0p3YUc5dVpTSTZJakk1SW4wPVwiIGFsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1sZWZ0XCJdW1wvdmNfY29sdW1uXVt2Y19jb2x1bW4gd2lkdGg9XCIxXC8zXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SjNhV1IwYUNJNklqWXdKU0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lKcGJteHBibVV0WW14dlkyc2lmU3dpY0dodmJtVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam8zTmpkOVwiIHZlcnRpY2FsX2FsaWduPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SW0xcFpHUnNaU0o5XCJdW3RkYl9oZWFkZXJfbG9nbyBhbGlnbl92ZXJ0PVwiY29udGVudC12ZXJ0LXRvcFwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5TENKd2IzSjBjbUZwZENJNmV5SmthWE53YkdGNUlqb2lJbjBzSW5CdmNuUnlZV2wwWDIxaGVGOTNhV1IwYUNJNk1UQXhPQ3dpY0c5eWRISmhhWFJmYldsdVgzZHBaSFJvSWpvM05qZ3NJbkJvYjI1bElqcDdJbkJoWkdScGJtY3RkRzl3SWpvaU5DSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qY3NJbXhoYm1SelkyRndaU0k2ZXlKdFlYSm5hVzR0ZEc5d0lqb2lMVGNpTENKdFlYSm5hVzR0YkdWbWRDSTZJaTAxSWl3aVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1ZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpveE1UUXdMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1ZmYldsdVgzZHBaSFJvSWpveE1ERTVmUT09XCIgc2hvd19pbWFnZT1cIm5vbmVcIiBmX3RleHRfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX3RleHRfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl5TUNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNakFpZlE9PVwiIGljb25fc3BhY2U9XCI2XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwiY2FwaXRhbGl6ZVwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X2ZhbWlseT1cIjUyMlwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cInVwcGVyY2FzZVwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhPQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1qQWlmUT09XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNzAwXCIgZl90YWdsaW5lX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNzAwXCIgdHRsX3RhZ19zcGFjZT1cIjZcIiB0YWdsaW5lX2FsaWduX3ZlcnQ9XCJjb250ZW50LXZlcnQtYm90dG9tXCIgdGV4dF9jb2xvcj1cImV5SjBlWEJsSWpvaVozSmhaR2xsYm5RaUxDSmpiMnh2Y2pFaU9pSWpNVGN5T0RReUlpd2lZMjlzYjNJeUlqb2lJekUzTWpnME1pSXNJbTFwZUdWa1EyOXNiM0p6SWpwYlhTd2laR1ZuY21WbElqb2lMVGt3SWl3aVkzTnpJam9pWW1GamEyZHliM1Z1WkMxamIyeHZjam9nSXpFM01qZzBNanNpTENKamMzTlFZWEpoYlhNaU9pSXdaR1ZuTENNeE56STRORElzSXpFM01qZzBNaUo5XCIgYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWNlbnRlclwiIGltZ190eHRfc3BhY2U9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJalVpZlE9PVwiIG1lZGlhX3NpemVfaW1hZ2VfaGVpZ2h0PVwiMzVcIiBtZWRpYV9zaXplX2ltYWdlX3dpZHRoPVwiNDBcIiBpbWFnZV93aWR0aD1cImV5SnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl4TURBaUxDSmhiR3dpT2lJd0luMD1cIiB0ZXh0PVwiRkFVTkEuTk9cIiBkaXNwbGF5PVwiXCIgdGFnbGluZV9wb3M9XCJpbmxpbmVcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF9zcGFjaW5nPVwiLTAuM1wiIHN2Z19jb2RlPVwiSlRORGMzWm5KVEl3ZG1WeWMybHZiaVV6UkNVeU1qRXVNU1V5TWlVeU1IaHRiRzV6SlRORUpUSXlhSFIwY0NVelFTVXlSaVV5Um5kM2R5NTNNeTV2Y21jbE1rWXlNREF3SlRKR2MzWm5KVEl5SlRJd2VHMXNibk1sTTBGNGJHbHVheVV6UkNVeU1taDBkSEFsTTBFbE1rWWxNa1ozZDNjdWR6TXViM0puSlRKR01UazVPU1V5Um5oc2FXNXJKVEl5SlRJd2VDVXpSQ1V5TWpCd2VDVXlNaVV5TUhrbE0wUWxNakl3Y0hnbE1qSWxNakIzYVdSMGFDVXpSQ1V5TWpNd2NIZ2xNaklsTUVFbE1Ea2xNakJvWldsbmFIUWxNMFFsTWpJek1IQjRKVEl5SlRJd2RtbGxkMEp2ZUNVelJDVXlNakFsTWpBd0pUSXdNekFsTWpBek1DVXlNaVV5TUdWdVlXSnNaUzFpWVdOclozSnZkVzVrSlRORUpUSXlibVYzSlRJd01DVXlNREFsTWpBek1DVXlNRE13SlRJeUpUSXdlRzFzSlROQmMzQmhZMlVsTTBRbE1qSndjbVZ6WlhKMlpTVXlNaVV6UlNVd1FTVXpRMmNsTWpCcFpDVXpSQ1V5TWt4aGVXVnlYekVsTWpJbE0wVWxNRUVsTTBNbE1rWm5KVE5GSlRCQkpUTkRaeVV5TUdsa0pUTkVKVEl5VEdGNVpYSmZNaVV5TWlVelJTVXdRU1V3T1NVelEyY2xNMFVsTUVFbE1Ea2xNRGtsTTBOeVpXTjBKVEl3ZUNVelJDVXlNakV4TGpFMk9TVXlNaVV5TUhrbE0wUWxNakl3TGpVNEpUSXlKVEl3Wm1sc2JDVXpSQ1V5TWlVeU0wTkNSRVU0TXlVeU1pVXlNSGRwWkhSb0pUTkVKVEl5Tnk0Mk5pVXlNaVV5TUdobGFXZG9kQ1V6UkNVeU1qY3VOall4SlRJeUpUSkdKVE5GSlRCQkpUQTVKVEE1SlRORGNtVmpkQ1V5TUhnbE0wUWxNakl4TVM0eE5qa2xNaklsTWpCNUpUTkVKVEl5TWpFdU56VTRKVEl5SlRJd1ptbHNiQ1V6UkNVeU1pVXlNME5DUkVVNE15VXlNaVV5TUhkcFpIUm9KVE5FSlRJeU55NDJOaVV5TWlVeU1HaGxhV2RvZENVelJDVXlNamN1TmpZeEpUSXlKVEpHSlRORkpUQkJKVEE1SlRBNUpUTkRjbVZqZENVeU1IZ2xNMFFsTWpJeU1TNDNOVGtsTWpJbE1qQjVKVE5FSlRJeU1URXVNVGN4SlRJeUpUSXdabWxzYkNVelJDVXlNaVV5TXpRNVF6aEVNU1V5TWlVeU1IZHBaSFJvSlRORUpUSXlOeTQyTmlVeU1pVXlNR2hsYVdkb2RDVXpSQ1V5TWpjdU5qWWxNaklsTWtZbE0wVWxNRUVsTURrbE1Ea2xNME55WldOMEpUSXdlQ1V6UkNVeU1qQXVOVGd4SlRJeUpUSXdlU1V6UkNVeU1qRXhMakUzTVNVeU1pVXlNR1pwYkd3bE0wUWxNaklsTWpNME9VTTRSREVsTWpJbE1qQjNhV1IwYUNVelJDVXlNamN1TmpZbE1qSWxNakJvWldsbmFIUWxNMFFsTWpJM0xqWTJKVEl5SlRKR0pUTkZKVEJCSlRBNUpUQTVKVE5EY21WamRDVXlNSGdsTTBRbE1qSXlNUzQzTlRrbE1qSWxNakI1SlRORUpUSXlNakV1TnpVNUpUSXlKVEl3Wm1sc2JDVXpSQ1V5TWlVeU0wWkRRemszTlNVeU1pVXlNSGRwWkhSb0pUTkVKVEl5Tnk0Mk5pVXlNaVV5TUdobGFXZG9kQ1V6UkNVeU1qY3VOall4SlRJeUpUSkdKVE5GSlRCQkpUQTVKVEE1SlRORGNHRjBhQ1V5TUdacGJHd2xNMFFsTWpJbE1qTkZNalk0TjBVbE1qSWxNakJrSlRORUpUSXlUVEF1TlRneEpUSkRPQzR5TkRGTU1DNDFPREVsTWtNNExqSTBNV2czTGpZMmRpMDNMalkyUXpRdU1ERWxNa013TGpVNE1TVXlRekF1TlRneEpUSkROQzR3TVNVeVF6QXVOVGd4SlRKRE9DNHlOREY2SlRJeUpUSkdKVE5GSlRCQkpUQTVKVEE1SlRORGNHRjBhQ1V5TUdacGJHd2xNMFFsTWpJbE1qTkZNalk0TjBVbE1qSWxNakJrSlRORUpUSXlUVEU0TGpneU9DVXlRekU0TGpneU9VTXhPQzQ0TWprbE1rTXhPQzQ0TWprbE1rTXhPQzQ0TWprbE1rTXhPQzQ0TWprbE1rTXhPQzQ0TWpnbE1rTXhPQzQ0TWpsc01DNHdNREV0Tnk0Mk5UbG9MVGN1TmpZbE1FRWxNRGtsTURrbE1EbERNVEV1TVRZNUpUSkRNVFV1TkNVeVF6RTBMalU1T1NVeVF6RTRMamd5T1NVeVF6RTRMamd5T0NVeVF6RTRMamd5T1hvbE1qSWxNa1lsTTBVbE1FRWxNRGtsTURrbE0wTndZWFJvSlRJd1ptbHNiQ1V6UkNVeU1pVXlNMFV5TmpnM1JTVXlNaVV5TUdRbE0wUWxNakpOT0M0eU5DVXlRekk1TGpReE9VTTRMakkwTVNVeVF6STVMalF4T1NVeVF6Z3VNalF4SlRKRE1qa3VOREU1SlRKRE9DNHlOQ1V5UXpJNUxqUXhPV3d3TGpBd01TMDNMalkyYUMwM0xqWTJKVEJCSlRBNUpUQTVKVEE1UXpBdU5UZ3hKVEpETWpVdU9Ua2xNa00wTGpBeEpUSkRNamt1TkRFNUpUSkRPQzR5TkNVeVF6STVMalF4T1hvbE1qSWxNa1lsTTBVbE1FRWxNRGtsTURrbE0wTndZWFJvSlRJd1ptbHNiQ1V6UkNVeU1pVXlNMFpEUXprM05TVXlNaVV5TUdRbE0wUWxNakpOTWpFdU56WWxNa000TGpJME1VTXlNUzQzTlRrbE1rTTRMakkwTVNVeVF6SXhMamMxT1NVeVF6Z3VNalF4SlRKRE1qRXVOellsTWtNNExqSTBNV3d0TUM0d01ERXROeTQyTm1nM0xqWTJKVEJCSlRBNUpUQTVKVEE1UXpJNUxqUXhPU1V5UXpRdU9ERXlKVEpETWpVdU9Ua2xNa000TGpJME1TVXlRekl4TGpjMkpUSkRPQzR5TkRGNkpUSXlKVEpHSlRORkpUQkJKVEE1SlROREpUSkdaeVV6UlNVd1FTVXpReVV5Um1jbE0wVWxNRUVsTTBNbE1rWnpkbWNsTTBVPVwiIHN2Z190eHRfc3BhY2U9XCJleUpoYkd3aU9pSXhNQ0lzSW5Cb2IyNWxJam9pTVRBaWZRPT1cIiBmX3RleHRfZm9udF9saW5lX2hlaWdodD1cImV5SmhiR3dpT2lJeExqWWlMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFdU5TSjlcIiBmX3RleHRfZm9udF9zcGFjaW5nPVwiLTFcIiBzdmdfd2lkdGg9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJbUYxZEc4aWZRPT1cIiB0ZXh0X2NvbG9yX2g9XCIjMTcyODQyXCJdW1wvdmNfY29sdW1uXVt2Y19jb2x1bW4gd2lkdGg9XCIxXC8zXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SjNhV1IwYUNJNklqSXdKU0lzSW1OdmJuUmxiblF0YUMxaGJHbG5iaUk2SW1OdmJuUmxiblF0YUc5eWFYb3RjbWxuYUhRaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lhVzVzYVc1bExXSnNiMk5ySW4wc0luQm9iMjVsWDIxaGVGOTNhV1IwYUNJNk56WTNmUT09XCIgdmVydGljYWxfYWxpZ249XCJleUp3YUc5dVpTSTZJbTFwWkdSc1pTSjlcIl1bdGRiX21vYmlsZV9zZWFyY2ggdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SnRZWEpuYVc0dGNtbG5hSFFpT2lJdE15SXNJbkJoWkdScGJtY3RkRzl3SWpvaU1pSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIiBpY29uX2NvbG9yPVwiIzE3Mjg0MlwiIHRkaWNvbj1cInRkLWljb24tbWFnbmlmaWVyLW1lZGl1bS1zaG9ydFwiIGljb25fc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2pJeUxDSndhRzl1WlNJNklqSXpJbjA9XCIgaWNvbl9wYWRkaW5nPVwiZXlKaGJHd2lPakl1TlN3aWNHaHZibVVpT2lJeEluMD1cIiBpY29uX2NvbG9yX2g9XCIjZTI2ODdlXCIgYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LXJpZ2h0XCIgaW5saW5lPVwieWVzXCJdW1wvdmNfY29sdW1uXVtcL3ZjX3Jvd11bXC90ZGNfem9uZV0iLCJ0ZGNfaGVhZGVyX21vYmlsZV9zdGlja3kiOiJbdGRjX3pvbmUgdHlwZT1cInRkY19oZWFkZXJfbW9iaWxlX3N0aWNreVwiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUppWVdOclozSnZkVzVrTFdOdmJHOXlJam9pSTJabVptWm1aaUlzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamQ5XCIgbXNfdHJhbnNpdGlvbl9lZmZlY3Q9XCJleUpoYkd3aU9pSnZjR0ZqYVhSNUlpd2ljR2h2Ym1VaU9pSnpiR2xrWlNKOVwiIG1zX3N0aWNreV90eXBlPVwiXCIgem9uZV9zaGFkb3dfc2hhZG93X3NpemU9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJakUySW4wPVwiIHpvbmVfc2hhZG93X3NoYWRvd19jb2xvcj1cInJnYmEoMjIsMzUsNTgsMC4xKVwiXVt2Y19yb3cgY29udGVudF9hbGlnbl92ZXJ0aWNhbD1cImNvbnRlbnQtdmVydC10b3BcIiBnYXA9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJakFpZlE9PVwiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUp3WVdSa2FXNW5MWFJ2Y0NJNklqZ2lMQ0p3WVdSa2FXNW5MV0p2ZEhSdmJTSTZJamdpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMHNJbkJvYjI1bFgyMWhlRjkzYVdSMGFDSTZOelkzZlE9PVwiXVt2Y19jb2x1bW4gd2lkdGg9XCIxXC8zXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SjNhV1IwYUNJNklqSXdKU0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lKcGJteHBibVV0WW14dlkyc2lmU3dpY0dodmJtVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam8zTmpkOVwiIHZlcnRpY2FsX2FsaWduPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SW0xcFpHUnNaU0o5XCJdW3RkYl9tb2JpbGVfbWVudSBtZW51X2lkPVwiXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlMQ0p3YUc5dVpTSTZleUp0WVhKbmFXNHRiR1ZtZENJNklpMDFJaXdpY0dGa1pHbHVaeTEwYjNBaU9pSXlJaXdpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOUxDSndhRzl1WlY5dFlYaGZkMmxrZEdnaU9qYzJOMzA9XCIgaWNvbl9wYWRkaW5nPVwiMVwiIHRkaWNvbj1cInRkLWljb24tbWVudS10aGluLWxlZnRcIiBpY29uX2NvbG9yPVwiIzE3Mjg0MlwiIGljb25fY29sb3JfaD1cIiNlMjY4N2VcIiBpY29uX3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9qSTRMQ0p3YUc5dVpTSTZJakk1SW4wPVwiIGFsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1sZWZ0XCJdW1wvdmNfY29sdW1uXVt2Y19jb2x1bW4gd2lkdGg9XCIxXC8zXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SjNhV1IwYUNJNklqWXdKU0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lKcGJteHBibVV0WW14dlkyc2lmU3dpY0dodmJtVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam8zTmpkOVwiIHZlcnRpY2FsX2FsaWduPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SW0xcFpHUnNaU0o5XCJdW3RkYl9oZWFkZXJfbG9nbyBhbGlnbl92ZXJ0PVwiY29udGVudC12ZXJ0LXRvcFwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5TENKd2IzSjBjbUZwZENJNmV5SmthWE53YkdGNUlqb2lJbjBzSW5CdmNuUnlZV2wwWDIxaGVGOTNhV1IwYUNJNk1UQXhPQ3dpY0c5eWRISmhhWFJmYldsdVgzZHBaSFJvSWpvM05qZ3NJbkJvYjI1bElqcDdJbkJoWkdScGJtY3RkRzl3SWpvaU5DSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qY3NJbXhoYm1SelkyRndaU0k2ZXlKdFlYSm5hVzR0ZEc5d0lqb2lMVGNpTENKdFlYSm5hVzR0YkdWbWRDSTZJaTAxSWl3aVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1ZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpveE1UUXdMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1ZmYldsdVgzZHBaSFJvSWpveE1ERTVmUT09XCIgc2hvd19pbWFnZT1cIm5vbmVcIiBmX3RleHRfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX3RleHRfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl5TUNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNakFpZlE9PVwiIGljb25fc3BhY2U9XCI2XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwiY2FwaXRhbGl6ZVwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X2ZhbWlseT1cIjUyMlwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cInVwcGVyY2FzZVwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhPQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1qQWlmUT09XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNzAwXCIgZl90YWdsaW5lX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNzAwXCIgdHRsX3RhZ19zcGFjZT1cIjZcIiB0YWdsaW5lX2FsaWduX3ZlcnQ9XCJjb250ZW50LXZlcnQtYm90dG9tXCIgdGV4dF9jb2xvcj1cImV5SjBlWEJsSWpvaVozSmhaR2xsYm5RaUxDSmpiMnh2Y2pFaU9pSWpNVGN5T0RReUlpd2lZMjlzYjNJeUlqb2lJekUzTWpnME1pSXNJbTFwZUdWa1EyOXNiM0p6SWpwYlhTd2laR1ZuY21WbElqb2lMVGt3SWl3aVkzTnpJam9pWW1GamEyZHliM1Z1WkMxamIyeHZjam9nSXpFM01qZzBNanNpTENKamMzTlFZWEpoYlhNaU9pSXdaR1ZuTENNeE56STRORElzSXpFM01qZzBNaUo5XCIgYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWNlbnRlclwiIGltZ190eHRfc3BhY2U9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJalVpZlE9PVwiIG1lZGlhX3NpemVfaW1hZ2VfaGVpZ2h0PVwiMzVcIiBtZWRpYV9zaXplX2ltYWdlX3dpZHRoPVwiNDBcIiBpbWFnZV93aWR0aD1cImV5SnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl4TURBaUxDSmhiR3dpT2lJd0luMD1cIiB0ZXh0PVwiR2FkZ2V0c1wiIGRpc3BsYXk9XCJcIiB0YWdsaW5lX3Bvcz1cImlubGluZVwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X3NwYWNpbmc9XCItMC4zXCIgc3ZnX2NvZGU9XCJKVE5EYzNabkpUSXdkbVZ5YzJsdmJpVXpSQ1V5TWpFdU1TVXlNaVV5TUhodGJHNXpKVE5FSlRJeWFIUjBjQ1V6UVNVeVJpVXlSbmQzZHk1M015NXZjbWNsTWtZeU1EQXdKVEpHYzNabkpUSXlKVEl3ZUcxc2JuTWxNMEY0YkdsdWF5VXpSQ1V5TW1oMGRIQWxNMEVsTWtZbE1rWjNkM2N1ZHpNdWIzSm5KVEpHTVRrNU9TVXlSbmhzYVc1ckpUSXlKVEl3ZUNVelJDVXlNakJ3ZUNVeU1pVXlNSGtsTTBRbE1qSXdjSGdsTWpJbE1qQjNhV1IwYUNVelJDVXlNak13Y0hnbE1qSWxNRUVsTURrbE1qQm9aV2xuYUhRbE0wUWxNakl6TUhCNEpUSXlKVEl3ZG1sbGQwSnZlQ1V6UkNVeU1qQWxNakF3SlRJd016QWxNakF6TUNVeU1pVXlNR1Z1WVdKc1pTMWlZV05yWjNKdmRXNWtKVE5FSlRJeWJtVjNKVEl3TUNVeU1EQWxNakF6TUNVeU1ETXdKVEl5SlRJd2VHMXNKVE5CYzNCaFkyVWxNMFFsTWpKd2NtVnpaWEoyWlNVeU1pVXpSU1V3UVNVelEyY2xNakJwWkNVelJDVXlNa3hoZVdWeVh6RWxNaklsTTBVbE1FRWxNME1sTWtabkpUTkZKVEJCSlRORFp5VXlNR2xrSlRORUpUSXlUR0Y1WlhKZk1pVXlNaVV6UlNVd1FTVXdPU1V6UTJjbE0wVWxNRUVsTURrbE1Ea2xNME55WldOMEpUSXdlQ1V6UkNVeU1qRXhMakUyT1NVeU1pVXlNSGtsTTBRbE1qSXdMalU0SlRJeUpUSXdabWxzYkNVelJDVXlNaVV5TTBOQ1JFVTRNeVV5TWlVeU1IZHBaSFJvSlRORUpUSXlOeTQyTmlVeU1pVXlNR2hsYVdkb2RDVXpSQ1V5TWpjdU5qWXhKVEl5SlRKR0pUTkZKVEJCSlRBNUpUQTVKVE5EY21WamRDVXlNSGdsTTBRbE1qSXhNUzR4TmprbE1qSWxNakI1SlRORUpUSXlNakV1TnpVNEpUSXlKVEl3Wm1sc2JDVXpSQ1V5TWlVeU0wTkNSRVU0TXlVeU1pVXlNSGRwWkhSb0pUTkVKVEl5Tnk0Mk5pVXlNaVV5TUdobGFXZG9kQ1V6UkNVeU1qY3VOall4SlRJeUpUSkdKVE5GSlRCQkpUQTVKVEE1SlRORGNtVmpkQ1V5TUhnbE0wUWxNakl5TVM0M05Ua2xNaklsTWpCNUpUTkVKVEl5TVRFdU1UY3hKVEl5SlRJd1ptbHNiQ1V6UkNVeU1pVXlNelE1UXpoRU1TVXlNaVV5TUhkcFpIUm9KVE5FSlRJeU55NDJOaVV5TWlVeU1HaGxhV2RvZENVelJDVXlNamN1TmpZbE1qSWxNa1lsTTBVbE1FRWxNRGtsTURrbE0wTnlaV04wSlRJd2VDVXpSQ1V5TWpBdU5UZ3hKVEl5SlRJd2VTVXpSQ1V5TWpFeExqRTNNU1V5TWlVeU1HWnBiR3dsTTBRbE1qSWxNak0wT1VNNFJERWxNaklsTWpCM2FXUjBhQ1V6UkNVeU1qY3VOallsTWpJbE1qQm9aV2xuYUhRbE0wUWxNakkzTGpZMkpUSXlKVEpHSlRORkpUQkJKVEE1SlRBNUpUTkRjbVZqZENVeU1IZ2xNMFFsTWpJeU1TNDNOVGtsTWpJbE1qQjVKVE5FSlRJeU1qRXVOelU1SlRJeUpUSXdabWxzYkNVelJDVXlNaVV5TTBaRFF6azNOU1V5TWlVeU1IZHBaSFJvSlRORUpUSXlOeTQyTmlVeU1pVXlNR2hsYVdkb2RDVXpSQ1V5TWpjdU5qWXhKVEl5SlRKR0pUTkZKVEJCSlRBNUpUQTVKVE5EY0dGMGFDVXlNR1pwYkd3bE0wUWxNaklsTWpORk1qWTROMFVsTWpJbE1qQmtKVE5FSlRJeVRUQXVOVGd4SlRKRE9DNHlOREZNTUM0MU9ERWxNa000TGpJME1XZzNMalkyZGkwM0xqWTJRelF1TURFbE1rTXdMalU0TVNVeVF6QXVOVGd4SlRKRE5DNHdNU1V5UXpBdU5UZ3hKVEpET0M0eU5ERjZKVEl5SlRKR0pUTkZKVEJCSlRBNUpUQTVKVE5EY0dGMGFDVXlNR1pwYkd3bE0wUWxNaklsTWpORk1qWTROMFVsTWpJbE1qQmtKVE5FSlRJeVRURTRMamd5T0NVeVF6RTRMamd5T1VNeE9DNDRNamtsTWtNeE9DNDRNamtsTWtNeE9DNDRNamtsTWtNeE9DNDRNamtsTWtNeE9DNDRNamdsTWtNeE9DNDRNamxzTUM0d01ERXROeTQyTlRsb0xUY3VOallsTUVFbE1Ea2xNRGtsTURsRE1URXVNVFk1SlRKRE1UVXVOQ1V5UXpFMExqVTVPU1V5UXpFNExqZ3lPU1V5UXpFNExqZ3lPQ1V5UXpFNExqZ3lPWG9sTWpJbE1rWWxNMFVsTUVFbE1Ea2xNRGtsTTBOd1lYUm9KVEl3Wm1sc2JDVXpSQ1V5TWlVeU0wVXlOamczUlNVeU1pVXlNR1FsTTBRbE1qSk5PQzR5TkNVeVF6STVMalF4T1VNNExqSTBNU1V5UXpJNUxqUXhPU1V5UXpndU1qUXhKVEpETWprdU5ERTVKVEpET0M0eU5DVXlRekk1TGpReE9Xd3dMakF3TVMwM0xqWTJhQzAzTGpZMkpUQkJKVEE1SlRBNUpUQTVRekF1TlRneEpUSkRNalV1T1RrbE1rTTBMakF4SlRKRE1qa3VOREU1SlRKRE9DNHlOQ1V5UXpJNUxqUXhPWG9sTWpJbE1rWWxNMFVsTUVFbE1Ea2xNRGtsTTBOd1lYUm9KVEl3Wm1sc2JDVXpSQ1V5TWlVeU0wWkRRemszTlNVeU1pVXlNR1FsTTBRbE1qSk5NakV1TnpZbE1rTTRMakkwTVVNeU1TNDNOVGtsTWtNNExqSTBNU1V5UXpJeExqYzFPU1V5UXpndU1qUXhKVEpETWpFdU56WWxNa000TGpJME1Xd3RNQzR3TURFdE55NDJObWczTGpZMkpUQkJKVEE1SlRBNUpUQTVRekk1TGpReE9TVXlRelF1T0RFeUpUSkRNalV1T1RrbE1rTTRMakkwTVNVeVF6SXhMamMySlRKRE9DNHlOREY2SlRJeUpUSkdKVE5GSlRCQkpUQTVKVE5ESlRKR1p5VXpSU1V3UVNVelF5VXlSbWNsTTBVbE1FRWxNME1sTWtaemRtY2xNMFU9XCIgc3ZnX3R4dF9zcGFjZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE1DSXNJbkJvYjI1bElqb2lNVEFpZlE9PVwiIGZfdGV4dF9mb250X2xpbmVfaGVpZ2h0PVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TGpZaUxDSndiM0owY21GcGRDSTZJakV1TlNKOVwiIGZfdGV4dF9mb250X3NwYWNpbmc9XCItMVwiIHN2Z193aWR0aD1cImV5SndhRzl1WlNJNkltRjFkRzhpZlE9PVwiIHRleHRfY29sb3JfaD1cIiMxNzI4NDJcIl1bXC92Y19jb2x1bW5dW3ZjX2NvbHVtbiB3aWR0aD1cIjFcLzNcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKM2FXUjBhQ0k2SWpJd0pTSXNJbU52Ym5SbGJuUXRhQzFoYkdsbmJpSTZJbU52Ym5SbGJuUXRhRzl5YVhvdGNtbG5hSFFpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaWFXNXNhVzVsTFdKc2IyTnJJbjBzSW5Cb2IyNWxYMjFoZUY5M2FXUjBhQ0k2TnpZM2ZRPT1cIiB2ZXJ0aWNhbF9hbGlnbj1cImV5SndhRzl1WlNJNkltMXBaR1JzWlNKOVwiXVt0ZGJfbW9iaWxlX3NlYXJjaCB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKdFlYSm5hVzR0Y21sbmFIUWlPaUl0TXlJc0luQmhaR1JwYm1jdGRHOXdJam9pTWlJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSWlmU3dpY0dodmJtVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam8zTmpkOVwiIGljb25fY29sb3I9XCIjMTcyODQyXCIgdGRpY29uPVwidGQtaWNvbi1tYWduaWZpZXItbWVkaXVtLXNob3J0XCIgaWNvbl9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPakl5TENKd2FHOXVaU0k2SWpJekluMD1cIiBpY29uX3BhZGRpbmc9XCJleUpoYkd3aU9qSXVOU3dpY0dodmJtVWlPaUl4SW4wPVwiIGljb25fY29sb3JfaD1cIiNlMjY4N2VcIiBhbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotcmlnaHRcIiBpbmxpbmU9XCJ5ZXNcIl1bXC92Y19jb2x1bW5dW1wvdmNfcm93XVtcL3RkY196b25lXSIsInRkY19pc19oZWFkZXJfc3RpY2t5IjpmYWxzZSwidGRjX2lzX21vYmlsZV9oZWFkZXJfc3RpY2t5IjpmYWxzZX0= --- ### [Header Template White](https://fauna.no/tdb_templates/header-template-white/) **Published:** mai 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** eyJ0ZGNfaGVhZGVyX2Rlc2t0b3AiOiJbdGRjX3pvbmUgdHlwZT1cInRkY19oZWFkZXJfZGVza3RvcFwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2lZbUZqYTJkeWIzVnVaQzFqYjJ4dmNpSTZJaU5tWm1abVptWWlMQ0o2TFdsdVpHVjRJam9pT1RrNUlpd2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5TENKd2IzSjBjbUZwZENJNmV5SmthWE53YkdGNUlqb2lJbjBzSW5CdmNuUnlZV2wwWDIxaGVGOTNhV1IwYUNJNk1UQXhPQ3dpY0c5eWRISmhhWFJmYldsdVgzZHBaSFJvSWpvM05qaDlcIiBoX2Rpc3BsYXk9XCJcIiBoX3Bvc2l0aW9uPVwiXCIgem9uZV9zaGFkb3dfc2hhZG93X29mZnNldF9ob3Jpem9udGFsPVwiMFwiIGNvbnRlbnRfYWxpZ25fdmVydGljYWw9XCJjb250ZW50LXZlcnQtdG9wXCJdW3ZjX3JvdyBmdWxsX3dpZHRoPVwic3RyZXRjaF9yb3dfMTgwMCB0ZC1zdHJldGNoLWNvbnRlbnRcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOWZRPT1cIl1bdmNfY29sdW1uXVt2Y19yb3dfaW5uZXIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWNHRmtaR2x1WnkxMGIzQWlPaUl6TUNJc0luQmhaR1JwYm1jdGNtbG5hSFFpT2lJeE1EQWlMQ0p3WVdSa2FXNW5MV0p2ZEhSdmJTSTZJak13SWl3aWNHRmtaR2x1Wnkxc1pXWjBJam9pTVRBd0lpd2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5TENKc1lXNWtjMk5oY0dVaU9uc2ljR0ZrWkdsdVp5MXlhV2RvZENJNklqUXdJaXdpY0dGa1pHbHVaeTFzWldaMElqb2lOREFpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMHNJbXhoYm1SelkyRndaVjl0WVhoZmQybGtkR2dpT2pFeE5EQXNJbXhoYm1SelkyRndaVjl0YVc1ZmQybGtkR2dpT2pFd01Ua3NJbkJ2Y25SeVlXbDBJanA3SW5CaFpHUnBibWN0ZEc5d0lqb2lNakFpTENKd1lXUmthVzVuTFhKcFoyaDBJam9pTVRBaUxDSndZV1JrYVc1bkxXSnZkSFJ2YlNJNklqSXdJaXdpY0dGa1pHbHVaeTFzWldaMElqb2lNVEFpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMHNJbkJ2Y25SeVlXbDBYMjFoZUY5M2FXUjBhQ0k2TVRBeE9Dd2ljRzl5ZEhKaGFYUmZiV2x1WDNkcFpIUm9Jam8zTmpoOVwiXVt2Y19jb2x1bW5faW5uZXIgd2lkdGg9XCIxXC80XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWNHRmtaR2x1WnkxMGIzQWlPaUk0SWl3aVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2ZXlKd1lXUmthVzVuTFhSdmNDSTZJalFpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMHNJbkJ2Y25SeVlXbDBYMjFoZUY5M2FXUjBhQ0k2TVRBeE9Dd2ljRzl5ZEhKaGFYUmZiV2x1WDNkcFpIUm9Jam8zTmpoOVwiIHZlcnRpY2FsX2FsaWduPVwiXCJdW3RkYl9oZWFkZXJfbG9nbyBhbGlnbl92ZXJ0PVwiY29udGVudC12ZXJ0LXRvcFwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2ljR0ZrWkdsdVp5MTBiM0FpT2lJMElpd2ljR0ZrWkdsdVp5MXlhV2RvZENJNklqRXdJaXdpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOUxDSndiM0owY21GcGRDSTZleUprYVhOd2JHRjVJam9pSW4wc0luQnZjblJ5WVdsMFgyMWhlRjkzYVdSMGFDSTZNVEF4T0N3aWNHOXlkSEpoYVhSZmJXbHVYM2RwWkhSb0lqbzNOamdzSW5Cb2IyNWxJanA3SW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamNzSW14aGJtUnpZMkZ3WlNJNmV5SnRZWEpuYVc0dGRHOXdJam9pTFRjaUxDSnRZWEpuYVc0dGJHVm1kQ0k2SWkwMUlpd2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5TENKc1lXNWtjMk5oY0dWZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqb3hNVFF3TENKc1lXNWtjMk5oY0dWZmJXbHVYM2RwWkhSb0lqb3hNREU1ZlE9PVwiIHNob3dfaW1hZ2U9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJbUpzYjJOckluMD1cIiBmX3RleHRfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX3RleHRfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl5TkNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNakFpZlE9PVwiIGljb25fc3BhY2U9XCI2XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwiY2FwaXRhbGl6ZVwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X2ZhbWlseT1cIjUyMlwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cInVwcGVyY2FzZVwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXlNaUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1qQWlmUT09XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNzAwXCIgZl90YWdsaW5lX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNzAwXCIgdHRsX3RhZ19zcGFjZT1cIjZcIiB0YWdsaW5lX2FsaWduX3ZlcnQ9XCJjb250ZW50LXZlcnQtYm90dG9tXCIgdGV4dF9jb2xvcj1cImV5SjBlWEJsSWpvaVozSmhaR2xsYm5RaUxDSmpiMnh2Y2pFaU9pSWpNVGN5T0RReUlpd2lZMjlzYjNJeUlqb2lJekUzTWpnME1pSXNJbTFwZUdWa1EyOXNiM0p6SWpwYlhTd2laR1ZuY21WbElqb2lMVGt3SWl3aVkzTnpJam9pWW1GamEyZHliM1Z1WkMxamIyeHZjam9nSXpFM01qZzBNanNpTENKamMzTlFZWEpoYlhNaU9pSXdaR1ZuTENNeE56STRORElzSXpFM01qZzBNaUo5XCIgdGFnbGluZV9jb2xvcj1cImV5SjBlWEJsSWpvaVozSmhaR2xsYm5RaUxDSmpiMnh2Y2pFaU9pSWpaVEkyT0RkbElpd2lZMjlzYjNJeUlqb2lJMlV5TmpnM1pTSXNJbTFwZUdWa1EyOXNiM0p6SWpwYlhTd2laR1ZuY21WbElqb2lMVGt3SWl3aVkzTnpJam9pWW1GamEyZHliM1Z1WkMxamIyeHZjam9nSTJVeU5qZzNaVHNpTENKamMzTlFZWEpoYlhNaU9pSXdaR1ZuTENObE1qWTROMlVzSTJVeU5qZzNaU0o5XCIgYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWxlZnRcIiBpbWdfdHh0X3NwYWNlPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpVaWZRPT1cIiBtZWRpYV9zaXplX2ltYWdlX2hlaWdodD1cIjM1XCIgbWVkaWFfc2l6ZV9pbWFnZV93aWR0aD1cIjQwXCIgaW1hZ2Vfd2lkdGg9XCJleUpzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJeE1EQWlMQ0poYkd3aU9pSXdJbjA9XCIgdGV4dD1cImZhdW5hLm5vXCIgZGlzcGxheT1cIlwiIHRhZ2xpbmVfcG9zPVwiXCIgZl90YWdsaW5lX2ZvbnRfc3BhY2luZz1cIi0wLjNcIiBpY29uX2NvbG9yPVwiI2UyNjg3ZVwiIHN2Z190eHRfc3BhY2U9XCIxMFwiIGZfdGV4dF9mb250X2xpbmVfaGVpZ2h0PVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TGpNaUxDSndiM0owY21GcGRDSTZJakV1TlNKOVwiIGZfdGV4dF9mb250X3NwYWNpbmc9XCItMVwiIHRhZ2xpbmU9XCJWbWtsTWpCbUpVTXpKVUk0YkdkbGNpVXlNSE53YjNKbGJtVWhcIiBzdmdfY29kZT1cIkpUTkRjM1puSlRJd2RtVnljMmx2YmlVelJDVXlNakV1TVNVeU1pVXlNSGh0Ykc1ekpUTkVKVEl5YUhSMGNDVXpRU1V5UmlVeVJuZDNkeTUzTXk1dmNtY2xNa1l5TURBd0pUSkdjM1puSlRJeUpUSXdlRzFzYm5NbE0wRjRiR2x1YXlVelJDVXlNbWgwZEhBbE0wRWxNa1lsTWtaM2QzY3Vkek11YjNKbkpUSkdNVGs1T1NVeVJuaHNhVzVySlRJeUpUSXdlQ1V6UkNVeU1qQndlQ1V5TWlVeU1Ia2xNMFFsTWpJd2NIZ2xNaklsTWpCM2FXUjBhQ1V6UkNVeU1qTXdjSGdsTWpJbE1FRWxNRGtsTWpCb1pXbG5hSFFsTTBRbE1qSXpNSEI0SlRJeUpUSXdkbWxsZDBKdmVDVXpSQ1V5TWpBbE1qQXdKVEl3TXpBbE1qQXpNQ1V5TWlVeU1HVnVZV0pzWlMxaVlXTnJaM0p2ZFc1a0pUTkVKVEl5Ym1WM0pUSXdNQ1V5TURBbE1qQXpNQ1V5TURNd0pUSXlKVEl3ZUcxc0pUTkJjM0JoWTJVbE0wUWxNakp3Y21WelpYSjJaU1V5TWlVelJTVXdRU1V6UTJjbE1qQnBaQ1V6UkNVeU1reGhlV1Z5WHpFbE1qSWxNMFVsTUVFbE0wTWxNa1puSlRORkpUQkJKVE5EWnlVeU1HbGtKVE5FSlRJeVRHRjVaWEpmTWlVeU1pVXpSU1V3UVNVd09TVXpRMmNsTTBVbE1FRWxNRGtsTURrbE0wTnlaV04wSlRJd2VDVXpSQ1V5TWpFeExqRTJPU1V5TWlVeU1Ia2xNMFFsTWpJd0xqVTRKVEl5SlRJd1ptbHNiQ1V6UkNVeU1pVXlNME5DUkVVNE15VXlNaVV5TUhkcFpIUm9KVE5FSlRJeU55NDJOaVV5TWlVeU1HaGxhV2RvZENVelJDVXlNamN1TmpZeEpUSXlKVEpHSlRORkpUQkJKVEE1SlRBNUpUTkRjbVZqZENVeU1IZ2xNMFFsTWpJeE1TNHhOamtsTWpJbE1qQjVKVE5FSlRJeU1qRXVOelU0SlRJeUpUSXdabWxzYkNVelJDVXlNaVV5TTBOQ1JFVTRNeVV5TWlVeU1IZHBaSFJvSlRORUpUSXlOeTQyTmlVeU1pVXlNR2hsYVdkb2RDVXpSQ1V5TWpjdU5qWXhKVEl5SlRKR0pUTkZKVEJCSlRBNUpUQTVKVE5EY21WamRDVXlNSGdsTTBRbE1qSXlNUzQzTlRrbE1qSWxNakI1SlRORUpUSXlNVEV1TVRjeEpUSXlKVEl3Wm1sc2JDVXpSQ1V5TWlVeU16UTVRemhFTVNVeU1pVXlNSGRwWkhSb0pUTkVKVEl5Tnk0Mk5pVXlNaVV5TUdobGFXZG9kQ1V6UkNVeU1qY3VOallsTWpJbE1rWWxNMFVsTUVFbE1Ea2xNRGtsTTBOeVpXTjBKVEl3ZUNVelJDVXlNakF1TlRneEpUSXlKVEl3ZVNVelJDVXlNakV4TGpFM01TVXlNaVV5TUdacGJHd2xNMFFsTWpJbE1qTTBPVU00UkRFbE1qSWxNakIzYVdSMGFDVXpSQ1V5TWpjdU5qWWxNaklsTWpCb1pXbG5hSFFsTTBRbE1qSTNMalkySlRJeUpUSkdKVE5GSlRCQkpUQTVKVEE1SlRORGNtVmpkQ1V5TUhnbE0wUWxNakl5TVM0M05Ua2xNaklsTWpCNUpUTkVKVEl5TWpFdU56VTVKVEl5SlRJd1ptbHNiQ1V6UkNVeU1pVXlNMFpEUXprM05TVXlNaVV5TUhkcFpIUm9KVE5FSlRJeU55NDJOaVV5TWlVeU1HaGxhV2RvZENVelJDVXlNamN1TmpZeEpUSXlKVEpHSlRORkpUQkJKVEE1SlRBNUpUTkRjR0YwYUNVeU1HWnBiR3dsTTBRbE1qSWxNak5GTWpZNE4wVWxNaklsTWpCa0pUTkVKVEl5VFRBdU5UZ3hKVEpET0M0eU5ERk1NQzQxT0RFbE1rTTRMakkwTVdnM0xqWTJkaTAzTGpZMlF6UXVNREVsTWtNd0xqVTRNU1V5UXpBdU5UZ3hKVEpETkM0d01TVXlRekF1TlRneEpUSkRPQzR5TkRGNkpUSXlKVEpHSlRORkpUQkJKVEE1SlRBNUpUTkRjR0YwYUNVeU1HWnBiR3dsTTBRbE1qSWxNak5GTWpZNE4wVWxNaklsTWpCa0pUTkVKVEl5VFRFNExqZ3lPQ1V5UXpFNExqZ3lPVU14T0M0NE1qa2xNa014T0M0NE1qa2xNa014T0M0NE1qa2xNa014T0M0NE1qa2xNa014T0M0NE1qZ2xNa014T0M0NE1qbHNNQzR3TURFdE55NDJOVGxvTFRjdU5qWWxNRUVsTURrbE1Ea2xNRGxETVRFdU1UWTVKVEpETVRVdU5DVXlRekUwTGpVNU9TVXlRekU0TGpneU9TVXlRekU0TGpneU9DVXlRekU0TGpneU9Yb2xNaklsTWtZbE0wVWxNRUVsTURrbE1Ea2xNME53WVhSb0pUSXdabWxzYkNVelJDVXlNaVV5TTBVeU5qZzNSU1V5TWlVeU1HUWxNMFFsTWpKTk9DNHlOQ1V5UXpJNUxqUXhPVU00TGpJME1TVXlRekk1TGpReE9TVXlRemd1TWpReEpUSkRNamt1TkRFNUpUSkRPQzR5TkNVeVF6STVMalF4T1d3d0xqQXdNUzAzTGpZMmFDMDNMalkySlRCQkpUQTVKVEE1SlRBNVF6QXVOVGd4SlRKRE1qVXVPVGtsTWtNMExqQXhKVEpETWprdU5ERTVKVEpET0M0eU5DVXlRekk1TGpReE9Yb2xNaklsTWtZbE0wVWxNRUVsTURrbE1Ea2xNME53WVhSb0pUSXdabWxzYkNVelJDVXlNaVV5TTBaRFF6azNOU1V5TWlVeU1HUWxNMFFsTWpKTk1qRXVOellsTWtNNExqSTBNVU15TVM0M05Ua2xNa000TGpJME1TVXlRekl4TGpjMU9TVXlRemd1TWpReEpUSkRNakV1TnpZbE1rTTRMakkwTVd3dE1DNHdNREV0Tnk0Mk5tZzNMalkySlRCQkpUQTVKVEE1SlRBNVF6STVMalF4T1NVeVF6UXVPREV5SlRKRE1qVXVPVGtsTWtNNExqSTBNU1V5UXpJeExqYzJKVEpET0M0eU5ERjZKVEl5SlRKR0pUTkZKVEJCSlRBNUpUTkRKVEpHWnlVelJTVXdRU1V6UXlVeVJtY2xNMFVsTUVFbE0wTWxNa1p6ZG1jbE0wVT1cIl1bXC92Y19jb2x1bW5faW5uZXJdW3ZjX2NvbHVtbl9pbm5lciB3aWR0aD1cIjNcLzRcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpWTI5dWRHVnVkQzFvTFdGc2FXZHVJam9pWTI5dWRHVnVkQzFvYjNKcGVpMXlhV2RvZENJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSWlmWDA9XCJdW3RkYl9oZWFkZXJfbWVudSBtbV9hbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotbGVmdFwiIG1vZHVsZXNfb25fcm93X3JlZ3VsYXI9XCIyMCVcIiBtb2R1bGVzX29uX3Jvd19jYXRzPVwiMjUlXCIgaW1hZ2Vfc2l6ZT1cIlwiIG1vZHVsZXNfY2F0ZWdvcnk9XCJhYm92ZVwiIHNob3dfZXhjZXJwdD1cIlwiIHNob3dfY29tPVwibm9uZVwiIHNob3dfZGF0ZT1cImV5SnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUp1YjI1bElpd2ljRzl5ZEhKaGFYUWlPaUp1YjI1bEluMD1cIiBzaG93X2F1dGhvcj1cIlwiIG1tX3N1Yl9hbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotcmlnaHRcIiBtbV9lbGVtX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1sZWZ0XCIgdGV4dF9jb2xvcj1cIiMxNzI4NDJcIiBhbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotbGVmdFwiIG1lbnVfaWQ9XCJcIiBmX2VsZW1fZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TmlJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVFFpZlE9PVwiIGZfZWxlbV9mb250X3dlaWdodD1cIjgwMFwiIGZfZWxlbV9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIHRkc19tZW51X2FjdGl2ZTEtbGluZV9jb2xvcj1cIlwiIGVsZW1fc3BhY2U9XCJleUpoYkd3aU9pSXlOU0lzSW14aGJtUnpZMkZ3WlNJNklqRTFJaXdpY0c5eWRISmhhWFFpT2lJeE5TSjlcIiBtYWluX3N1Yl9pY29uX3NwYWNlPVwiMTBcIiBtbV93aWR0aD1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5qZ3dJaXdpYkdGdVpITmpZWEJsSWpvaU1UQXdKU0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1UQXdKU0o5XCIgbW1fYWxpZ25fc2NyZWVuPVwieWVzXCIgbW1faGlkZV9hbGxfaXRlbT1cInllc1wiIHNlcF9pY29uX2FsaWduPVwiMFwiIG1tX2NoaWxkX2NhdHM9XCIxMFwiIG1tX3N1Yl9ib3JkZXI9XCIwXCIgbW1fZWxlbV9ib3JkZXJfYT1cIjBcIiBoX2VmZmVjdD1cIlwiIGltYWdlX2hlaWdodD1cIjYwXCIgbWV0YV9wYWRkaW5nPVwiZXlKaGJHd2lPaUl6TUhCNElESTFjSGdpTENKc1lXNWtjMk5oY0dVaU9pSXlOWEI0SURJd2NIZ2lMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFMWNIZ2dNVEJ3ZUNKOVwiIGFydF90aXRsZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5YQjRJREFnTUNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVEJ3ZUNBd0lEQWlmUT09XCIgbW9kdWxlc19jYXRlZ29yeV9wYWRkaW5nPVwiMFwiIG1vZHVsZXNfY2F0ZWdvcnlfbWFyZ2luPVwiMFwiIHNob3dfcmV2aWV3PVwibm9uZVwiIHN1Yl9iZ19jb2xvcj1cIiNmZmZmZmZcIiBmX3N1Yl9lbGVtX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl9zdWJfZWxlbV9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1USWlmUT09XCIgZl9zdWJfZWxlbV9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cIlwiIGZfc3ViX2VsZW1fZm9udF93ZWlnaHQ9XCI4MDBcIiBtbV9zdWJjYXRzX2JnPVwiI2ZmZmZmZlwiIG1tX2VsZW1fYmc9XCJyZ2JhKDI1NSwyNTUsMjU1LDApXCIgbW1fZWxlbV9iZ19hPVwicmdiYSgyNTUsMjU1LDI1NSwwKVwiIGZfbW1fc3ViX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl9tbV9zdWJfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJcIiBmX21tX3N1Yl9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1USWlmUT09XCIgZl9tbV9zdWJfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI4MDBcIiBtZXRhX2JnPVwiI2ZmZmZmZlwiIG1tX3N1Yl93aWR0aD1cImV5SmhiR3dpT2lJeE9EQWlMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFeE1DSXNJbXhoYm1SelkyRndaU0k2SWpFME1DSjlcIiBtbV9wYWRkPVwiZXlKaGJHd2lPaUkwTUhCNElpd2ljRzl5ZEhKaGFYUWlPaUl5TUhCNElERTFjSGdpTENKc1lXNWtjMk5oY0dVaU9pSXlOWEI0SURJd2NIZ2lmUT09XCIgbW1fc3ViX3BhZGQ9XCJleUpoYkd3aU9pSXpNSEI0SURBaUxDSndiM0owY21GcGRDSTZJakV3Y0hnZ01DSXNJbXhoYm1SelkyRndaU0k2SWpJMWNIZ2dNQ0o5XCIgbW1fZWxlbV9wYWRkPVwiZXlKaGJHd2lPaUkxY0hnZ01DQTFjSGdnTkRCd2VDSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTlhCNElEQWdNQ0F4TlhCNElpd2liR0Z1WkhOallYQmxJam9pTlhCNElEQWdOWEI0SURNd2NIZ2lmUT09XCIgbW9kdWxlc19nYXA9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOaUlzSW14aGJtUnpZMkZ3WlNJNklqRXlJaXdpY0c5eWRISmhhWFFpT2lJeE1DSjlcIiBhbGxfbW9kdWxlc19zcGFjZT1cIjUwXCIgZl90aXRsZV9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIGZfdGl0bGVfZm9udF9saW5lX2hlaWdodD1cIjEuM1wiIGZfdGl0bGVfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl5TVNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVElpTENKd2FHOXVaU0k2SWpFNElpd2liR0Z1WkhOallYQmxJam9pTVRZaWZRPT1cIiBmX3RpdGxlX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiODAwXCIgZl90aXRsZV9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cIlwiIGZfY2F0X2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwidXBwZXJjYXNlXCIgZl9jYXRfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TkNJc0lteGhibVJ6WTJGd1pTSTZJakV5SWl3aWNHOXlkSEpoYVhRaU9pSXhNQ0o5XCIgZl9jYXRfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI3MDBcIiBmX2NhdF9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIHRpdGxlX3R4dD1cIiMxNzI4NDJcIiB0aXRsZV90eHRfaG92ZXI9XCIjZTI2ODdlXCIgYWxsX3VuZGVybGluZV9jb2xvcj1cIlwiIGNhdF9iZz1cInJnYmEoMjU1LDI1NSwyNTUsMClcIiBjYXRfYmdfaG92ZXI9XCJyZ2JhKDI1NSwyNTUsMjU1LDApXCIgY2F0X3R4dD1cIiM5MGEwYWZcIiBjYXRfdHh0X2hvdmVyPVwiI2UyNjg3ZVwiIG1tX2VsZW1fYm9yZGVyPVwiMFwiIG1ldGFfaW5mb19ib3JkZXJfY29sb3I9XCJcIiB0ZHNfbWVudV9hY3RpdmUxLWxpbmVfaGVpZ2h0PVwiZXlKc1lXNWtjMk5oY0dVaU9pSTJJaXdpWVd4c0lqb2lNQ0o5XCIgaW5saW5lPVwieWVzXCIgZl9lbGVtX2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwibm9uZVwiIGVsZW1fcGFkZD1cImV5SmhiR3dpT2lJd0lEVndlQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1DQXljSGdpZlE9PVwiIHRkc19tZW51X2FjdGl2ZTEtbGluZV9hbGlnbm1lbnQ9XCI1MFwiIHRkc19tZW51X2FjdGl2ZTEtdGV4dF9jb2xvcl9oPVwiI2UyNjg3ZVwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5ZlE9PVwiIHNob3dfbWVnYV9jYXRzPVwieWVzXCIgbW1fc2hhZG93X3NoYWRvd19zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl5TUNJc0lteGhibVJ6WTJGd1pTSTZJak13SW4wPVwiIG1tX3NoYWRvd19zaGFkb3dfb2Zmc2V0X3ZlcnRpY2FsPVwiZXlKaGJHd2lPaUk0SWl3aWJHRnVaSE5qWVhCbElqb2lNVFVpZlE9PVwiIG1tX3NoYWRvd19zaGFkb3dfY29sb3I9XCJyZ2JhKDIyLDM1LDU4LDAuMSlcIiBtbV9lbGVtX2NvbG9yPVwiIzE3Mjg0MlwiIG1tX2VsZW1fY29sb3JfYT1cIiNlMjY4N2VcIiBzaGFkb3dfc2hhZG93X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOaUlzSW14aGJtUnpZMkZ3WlNJNklqSXdJbjA9XCIgbW1fYm9yZGVyX3NpemU9XCIwXCIgcGFnX2JnPVwiIzQ5YzhkMVwiIHBhZ19oX2JnPVwiI2UyNjg3ZVwiIHBhZ19ib3JkZXI9XCJyZ2JhKDI1NSwyNTUsMjU1LDApXCIgcGFnX2hfYm9yZGVyPVwicmdiYSgyNTUsMjU1LDI1NSwwKVwiIHBhZ19pY29uc19zaXplPVwiMTVcIiBwYWdfYm9yZGVyX3dpZHRoPVwiMFwiIHN1Yl9zaGFkb3dfc2hhZG93X3NpemU9XCJleUpzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJeE5TSXNJbUZzYkNJNklqRTJJbjA9XCIgc3ViX3NoYWRvd19zaGFkb3dfb2Zmc2V0X2hvcml6b250YWw9XCJleUpzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJd0lpd2lZV3hzSWpvaU1DSjlcIiBzdWJfc2hhZG93X3NoYWRvd19vZmZzZXRfdmVydGljYWw9XCJleUpzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJeE1DSXNJbUZzYkNJNklqUWlmUT09XCIgc3ViX3NoYWRvd19zaGFkb3dfY29sb3I9XCJyZ2JhKDIyLDM1LDU4LDAuMSlcIiBzaGFkb3dfc2hhZG93X29mZnNldF92ZXJ0aWNhbD1cImV5SmhiR3dpT2lJMElpd2liR0Z1WkhOallYQmxJam9pTVRBaWZRPT1cIiBzaGFkb3dfc2hhZG93X2NvbG9yPVwicmdiYSgyMiwzNSw1OCwwLjEpXCIgcGFnX3NwYWNlPVwiMjBcIiBzdWJfdGV4dF9jb2xvcj1cIiMxNzI4NDJcIiB0ZHNfbWVudV9hY3RpdmUxLWxpbmVfd2lkdGg9XCIwXCIgaG92ZXJfb3BhY2l0eT1cIjBcIiBtbV9lbGVtX29yZGVyPVwiXCIgc2hvd19zdWJjYXQ9XCJ5ZXNcIiBtYWluX3N1Yl90ZGljb249XCJ0ZC1pY29uLW1lbnUtdGhpbi1sZWZ0XCIgc3ViX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1sZWZ0XCIgc3ViX3BhZGQ9XCJleUpoYkd3aU9pSXlNSEI0SURBaUxDSndiM0owY21GcGRDSTZJakV3Y0hnZ01DSjlcIiBzdWJfZmlyc3RfbGVmdD1cImV5SmhiR3dpT2lJdE1qVWlMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJdE1qQWlMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWkweE5TSjlcIiBzdWJfaWNvbl9zaXplPVwiMTBcIiBzdWJfaWNvbl9wb3M9XCJcIiBtYWluX3N1Yl9pY29uX3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXlNaUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1UY2lmUT09XCIgc3ViX2ljb25fYWxpZ249XCIwXCIgaW1hZ2VfZmxvYXRlZD1cIlwiIHRkc19tZW51X3N1Yl9hY3RpdmUxLXN1Yl90ZXh0X2NvbG9yX2g9XCIjZTI2ODdlXCIgdGRzX21lbnVfc3ViX2FjdGl2ZTEtc3ViX2NvbG9yX2g9XCIjZTI2ODdlXCIgc3ViX2NvbG9yPVwiIzE3Mjg0MlwiIHNob3dfYXVkaW89XCJub25lXCIgZl9tZXRhX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl9leF9mb250X2ZhbWlseT1cIjYzOFwiIGZfZXhfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TXlJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVEVpZlE9PVwiIGZfZXhfZm9udF9saW5lX2hlaWdodD1cIjEuNlwiIGV4Y2VycHRfbWlkZGxlPVwieWVzXCIgYXV0aG9yX3R4dD1cIiM5MGEwYWZcIiBhdXRob3JfdHh0X2hvdmVyPVwiI2UyNjg3ZVwiIGRhdGVfdHh0PVwiIzkwYTBhZlwiIGZfbWV0YV9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cInVwcGVyY2FzZVwiIGZfbWV0YV9mb250X3dlaWdodD1cIjcwMFwiIGZfbWV0YV9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhNaUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1UQWlmUT09XCIgZXhfdHh0PVwiIzkwYTBhZlwiIGF1dGhvcl9waG90b19zaXplPVwiMjZcIiBhcnRfZXhjZXJwdD1cImV5SmhiR3dpT2lJeU1IQjRJREFnTVRWd2VDQXdJaXdpYkdGdVpITmpZWEJsSWpvaU1UQndlQ0F3SWl3aWNHOXlkSEpoYVhRaU9pSXhNSEI0SURBaWZRPT1cIiBtYWluX3N1Yl9pY29uX2FsaWduPVwiMVwiIGZfZWxlbV9mb250X2xpbmVfaGVpZ2h0PVwiZXlKaGJHd2lPaUkxTm5CNElpd2ljRzl5ZEhKaGFYUWlPaUkwTlhCNEluMD1cIiBwcmV2X3RkaWNvbj1cInRkLWljb24tbGVmdFwiIG5leHRfdGRpY29uPVwidGQtaWNvbi1yaWdodFwiIHBhZ19wYWRkaW5nPVwiMnB4IDAgMXB4XCIgcGFnX3RleHQ9XCIjZmZmZmZmXCIgcGFnX2hfdGV4dD1cIiNmZmZmZmZcIiBtbV9wb3N0c19saW1pdD1cIlwiIHN1Yl9lbGVtX3BhZGQ9XCJleUpzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJMWNIZ2dNalZ3ZUNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lOWEI0SURJd2NIZ2lmUT09XCIgbWMxX2VsPVwiMTdcIiBtYzFfdGl0bGVfdGFnPVwicFwiXVt0ZGJfaGVhZGVyX3NlYXJjaCBpbmxpbmU9XCJ5ZXNcIiBmb3JtX2FsaWduPVwiY29udGVudC1ob3Jpei1yaWdodFwiIHJlc3VsdHNfbXNnX2FsaWduPVwiY29udGVudC1ob3Jpei1jZW50ZXJcIiBpbWFnZV9mbG9hdGVkPVwiXCIgaW1hZ2Vfd2lkdGg9XCIxMDBcIiBpbWFnZV9zaXplPVwiXCIgc2hvd19jYXQ9XCJcIiBzaG93X2J0bj1cIm5vbmVcIiBzaG93X2RhdGU9XCJub25lXCIgc2hvd19yZXZpZXc9XCJub25lXCIgc2hvd19jb209XCJub25lXCIgc2hvd19leGNlcnB0PVwiXCIgc2hvd19hdXRob3I9XCJcIiBhbGxfbW9kdWxlc19zcGFjZT1cIjBcIiBpY29uX3BhZGRpbmc9XCJleUpoYkd3aU9qRXVNU3dpY0c5eWRISmhhWFFpT2lJeEluMD1cIiBpY29uX2NvbG9yPVwiIzE3Mjg0MlwiIHRpdGxlX3R4dF9ob3Zlcj1cIiNlMjY4N2VcIiBidG5fYmdfaD1cImV5SjBlWEJsSWpvaVozSmhaR2xsYm5RaUxDSmpiMnh2Y2pFaU9pSWpNVGN5T0RReUlpd2lZMjlzYjNJeUlqb2lJekUzTWpnME1pSXNJbTFwZUdWa1EyOXNiM0p6SWpwYlhTd2laR1ZuY21WbElqb2lMVGt3SWl3aVkzTnpJam9pWW1GamEyZHliM1Z1WkMxamIyeHZjam9nSXpFM01qZzBNanNpTENKamMzTlFZWEpoYlhNaU9pSXdaR1ZuTENNeE56STRORElzSXpFM01qZzBNaUo5XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWJXRnlaMmx1TFd4bFpuUWlPaUl5TkNJc0ltSnZjbVJsY2kxamIyeHZjaUk2SW5KblltRW9NQ3d3TERBc01DNHhNaWtpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMHNJbkJ2Y25SeVlXbDBJanA3SW0xaGNtZHBiaTFzWldaMElqb2lNVFVpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMHNJbkJ2Y25SeVlXbDBYMjFoZUY5M2FXUjBhQ0k2TVRBeE9Dd2ljRzl5ZEhKaGFYUmZiV2x1WDNkcFpIUm9Jam8zTmpnc0lteGhibVJ6WTJGd1pTSTZleUp3WVdSa2FXNW5MWFJ2Y0NJNklqTWlMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pSW4wc0lteGhibVJ6WTJGd1pWOXRZWGhmZDJsa2RHZ2lPakV4TkRBc0lteGhibVJ6WTJGd1pWOXRhVzVmZDJsa2RHZ2lPakV3TVRsOVwiIHRkaWNvbj1cInRkLWljb24tbWFnbmlmaWVyLW1lZGl1bS1zaG9ydFwiIHNob3dfZm9ybT1cInllc1wiIGZvcm1fb2Zmc2V0PVwiZXlKaGJHd2lPaUl4T0NJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVFFpZlE9PVwiIGlucHV0X3NoYWRvd19zaGFkb3dfY29sb3I9XCJyZ2JhKDAsMCwwLDAuMTUpXCIgZl9pbnB1dF9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIGZfcGxhY2Vob2xkZXJfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX2J0bl9mb250X2ZhbWlseT1cIlwiIGZfYnRuX2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwidXBwZXJjYXNlXCIgZm9ybV93aWR0aD1cImV5SmhiR3dpT2lJNU1EQWlMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJMk5EQWlMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpVeU1DSjlcIiBpbnB1dF9ib3JkZXI9XCIxcHggMCAxcHggMXB4IFwiIGZfcGxhY2Vob2xkZXJfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJcIiBwbGFjZWhvbGRlcl9vcGFjaXR5PVwiMC40XCIgYnRuX2ljb25fcG9zPVwiXCIgcmVzdWx0c19ib3JkZXI9XCIwXCIgcmVzdWx0c19tc2dfcGFkZGluZz1cIjEwcHggMjVweCAyMHB4XCIgbWMxX3RsPVwiMjBcIiByZXN1bHRzX2xpbWl0PVwiM1wiIG1vZHVsZXNfZ2FwPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TWlJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVEFpTENKc1lXNWtjMk5oY0dVaU9pSXhNQ0o5XCIgaW1hZ2VfaGVpZ2h0PVwiNjBcIiBtb2R1bGVzX2NhdGVnb3J5PVwiYWJvdmVcIiBtb2R1bGVzX2NhdGVnb3J5X3BhZGRpbmc9XCIwXCIgZl9yZXN1bHRzX21zZ19mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIGZfcmVzdWx0c19tc2dfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJ1cHBlcmNhc2VcIiBmX3Jlc3VsdHNfbXNnX2ZvbnRfc3R5bGU9XCJub3JtYWxcIiByZXN1bHRzX21zZ19jb2xvcj1cIiMxNzI4NDJcIiByZXN1bHRzX21zZ19jb2xvcl9oPVwiI2UyNjg3ZVwiIGZfdGl0bGVfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX3RpdGxlX2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5pSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRJaUxDSnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl4TkNKOVwiIGZfdGl0bGVfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI4MDBcIiBmX3RpdGxlX2ZvbnRfbGluZV9oZWlnaHQ9XCIxLjNcIiBhbGxfdW5kZXJsaW5lX2NvbG9yPVwiXCIgZl9jYXRfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI3MDBcIiBmX2NhdF9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cInVwcGVyY2FzZVwiIGNhdF9iZz1cInJnYmEoMjU1LDI1NSwyNTUsMClcIiBjYXRfYmdfaG92ZXI9XCJyZ2JhKDI1NSwyNTUsMjU1LDApXCIgZl9pbnB1dF9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1USWlmUT09XCIgZl9pbnB1dF9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cIlwiIGZfcGxhY2Vob2xkZXJfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TkNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVElpZlE9PVwiIGZfcmVzdWx0c19tc2dfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TkNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVElpZlE9PVwiIGZvcm1fc2hhZG93X3NoYWRvd19zaXplPVwiMjBcIiBmb3JtX3NoYWRvd19zaGFkb3dfY29sb3I9XCJyZ2JhKDIyLDM1LDU4LDAuMSlcIiBmb3JtX2JvcmRlcj1cIjBcIiBjYXRfdHh0PVwiIzkwYTBhZlwiIGNhdF90eHRfaG92ZXI9XCIjZTI2ODdlXCIgaWNvbl9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl5TUNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVFlpZlE9PVwiIGljb25fY29sb3JfaD1cIiNlMjY4N2VcIiBtb2R1bGVzX29uX3Jvdz1cIjMzLjMzMzMzMzMzJVwiIG1ldGFfcGFkZGluZz1cImV5SmhiR3dpT2lJeU5YQjRJREl3Y0hnaUxDSnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl5TUhCNElERTFjSGdpTENKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRTFjSGdnTVRCd2VDSjlcIiBhcnRfdGl0bGU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOWEI0SURBZ01DSXNJbXhoYm1SelkyRndaU0k2SWpFd2NIZ2dNQ0F3SURBaUxDSndiM0owY21GcGRDSTZJakV3Y0hnZ01DQXdJbjA9XCIgYXJ0X2V4Y2VycHQ9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOWEI0SURBaUxDSnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl4TUhCNElEQWlMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFd2NIZ2dNQ0o5XCIgZl9idG5fZm9udF93ZWlnaHQ9XCJcIiBhcnJvd19jb2xvcj1cIiNmZmZmZmZcIiBmb3JtX3NoYWRvd19zaGFkb3dfb2Zmc2V0X3ZlcnRpY2FsPVwiOFwiIGlucHV0X2NvbG9yPVwiIzE3Mjg0MlwiIHBsYWNlaG9sZGVyX2NvbG9yPVwiI2JjY2NkNlwiIGZfY2F0X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl9jYXRfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TWlJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVEFpZlE9PVwiIGltYWdlX2FsaWdubWVudD1cIjMwXCIgdGl0bGVfdHh0PVwiIzE3Mjg0MlwiIGZvcm1fcGFkZGluZz1cImV5SmhiR3dpT2lJeU5YQjRJaXdpY0c5eWRISmhhWFFpT2lJeE5TSjlcIiByZXN1bHRzX3BhZGRpbmc9XCJleUpoYkd3aU9pSXdJREkxY0hnZ01UVndlQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1DQXhOWEI0SURFMWNIZ2lmUT09XCIgaW5wdXRfYm9yZGVyX2NvbG9yPVwicmdiYSgyMTEsMjE5LDIyNiwwLjcpXCIgaW5wdXRfcGFkZGluZz1cImV5SmhiR3dpT2lJMmNIZ2dNVEJ3ZUNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNbkI0SURod2VDSjlcIiBidG5fcGFkZGluZz1cIjVweCAxOHB4IDZweFwiIHRvZ2dsZV90eHQ9XCJTXHUwMGY4a1wiIHRvZ2dsZV90eHRfc3BhY2U9XCI2XCIgZl90b2dnbGVfdHh0X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl90b2dnbGVfdHh0X2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiODAwXCIgZl90b2dnbGVfdHh0X2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5pSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRRaWZRPT1cIiB0b2dnbGVfdHh0X2NvbG9yPVwiIzE3Mjg0MlwiIHRvZ2dsZV90eHRfY29sb3JfaD1cIiNlMjY4N2VcIiBhdXRob3JfcGhvdG9fc2l6ZT1cIjI2XCIgZXhjZXJwdF9taWRkbGU9XCJ5ZXNcIiBmX2lucHV0X2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNzAwXCIgZl9wbGFjZWhvbGRlcl9mb250X3dlaWdodD1cIjcwMFwiIGJ0bl90ZXh0PVwiU3RhcnQgc1x1MDBmOGtcIiBmX3Jlc3VsdHNfbXNnX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNzAwXCIgc2hhZG93X21ldGFfc2hhZG93X3NpemU9XCIxNlwiIHNoYWRvd19tZXRhX3NoYWRvd19vZmZzZXRfdmVydGljYWw9XCI0XCIgc2hhZG93X21ldGFfc2hhZG93X2NvbG9yPVwicmdiYSgyMiwzNSw1OCwwLjEpXCIgZl9tZXRhX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl9tZXRhX2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwidXBwZXJjYXNlXCIgZl9tZXRhX2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE1pSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRBaWZRPT1cIiBmX2V4X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiNjM4XCIgZl9leF9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhNeUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1URWlmUT09XCIgZl9leF9mb250X2xpbmVfaGVpZ2h0PVwiMS42XCIgbWMxX2VsPVwiMTVcIiBmX21ldGFfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI3MDBcIiBhdXRob3JfdHh0PVwiIzkwYTBhZlwiIGF1dGhvcl90eHRfaG92ZXI9XCIjZTI2ODdlXCIgZGF0ZV90eHQ9XCIjOTBhMGFmXCIgZXhfdHh0PVwiIzkwYTBhZlwiIGJ0bl9iZz1cImV5SjBlWEJsSWpvaVozSmhaR2xsYm5RaUxDSmpiMnh2Y2pFaU9pSWpaVEkyT0RkbElpd2lZMjlzYjNJeUlqb2lJMlV5TmpnM1pTSXNJbTFwZUdWa1EyOXNiM0p6SWpwYlhTd2laR1ZuY21WbElqb2lMVGt3SWl3aVkzTnpJam9pWW1GamEyZHliM1Z1WkMxamIyeHZjam9nSTJVeU5qZzNaVHNpTENKamMzTlFZWEpoYlhNaU9pSXdaR1ZuTENObE1qWTROMlVzSTJVeU5qZzNaU0o5XCIgdG9nZ2xlX2hvcml6X2FsaWduPVwiY29udGVudC1ob3Jpei1sZWZ0XCIgYnRuX2FyaWFfbGFiZWw9XCJTXHUwMGY4a2VvcmRcIl1bdGRtX2Jsb2NrX2J1dHRvbiBidXR0b25fdGV4dD1cIktvbnRha3Qgb3NzXCIgYnV0dG9uX3NpemU9XCJ0ZG0tYnRuLWxnXCIgYnV0dG9uX2Rpc3BsYXk9XCJ0ZG0tYmxvY2stYnV0dG9uLWlubGluZVwiIHRkc19idXR0b24xLWZfYnRuX3RleHRfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiB0ZHNfYnV0dG9uMS1mX2J0bl90ZXh0X2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwidXBwZXJjYXNlXCIgdGRzX2J1dHRvbjEtZl9idG5fdGV4dF9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1USWlmUT09XCIgdGRzX2J1dHRvbjEtZl9idG5fdGV4dF9mb250X3dlaWdodD1cIjcwMFwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2liV0Z5WjJsdUxXeGxablFpT2lJek1DSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHOXlkSEpoYVhRaU9uc2liV0Z5WjJsdUxXeGxablFpT2lJeE5TSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHOXlkSEpoYVhSZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqb3hNREU0TENKd2IzSjBjbUZwZEY5dGFXNWZkMmxrZEdnaU9qYzJPSDA9XCIgdGRzX2J1dHRvbjEtYmFja2dyb3VuZF9ob3Zlcl9jb2xvcj1cImV5SjBlWEJsSWpvaVozSmhaR2xsYm5RaUxDSmpiMnh2Y2pFaU9pSWpaVEkyT0RkbElpd2lZMjlzYjNJeUlqb2lJMlV5TmpnM1pTSXNJbTFwZUdWa1EyOXNiM0p6SWpwYlhTd2laR1ZuY21WbElqb2lMVGt3SWl3aVkzTnpJam9pWW1GamEyZHliM1Z1WkMxamIyeHZjam9nSTJVeU5qZzNaVHNpTENKamMzTlFZWEpoYlhNaU9pSXdaR1ZuTENObE1qWTROMlVzSTJVeU5qZzNaU0o5XCIgdGRzX2J1dHRvbjEtYmFja2dyb3VuZF9jb2xvcj1cIiM0OWM4ZDFcIiBidXR0b25fcGFkZGluZz1cImV5SndiM0owY21GcGRDSTZJakFnTVRad2VDSjlcIiB0ZHNfYnV0dG9uMS1mX2J0bl90ZXh0X2ZvbnRfbGluZV9oZWlnaHQ9XCJleUp3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpNdU5pSjlcIiBidXR0b25fdXJsPVwibWFpbHRvOmZhdW5hQGZhdW5hLm5vXCJdW1wvdmNfY29sdW1uX2lubmVyXVtcL3ZjX3Jvd19pbm5lcl1bXC92Y19jb2x1bW5dW1wvdmNfcm93XVtcL3RkY196b25lXSIsInRkY19oZWFkZXJfZGVza3RvcF9zdGlja3kiOiJbdGRjX3pvbmUgdHlwZT1cInRkY19oZWFkZXJfZGVza3RvcF9zdGlja3lcIiBzX3RyYW5zaXRpb25fdHlwZT1cIlwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2ljMmhoWkc5M0xYTnBlbVVpT2lJeE5pSXNJbk5vWVdSdmR5MWpiMnh2Y2lJNkluSm5ZbUVvTUN3d0xEQXNNQzR4TmlraUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjE5XCIgaHNfdHJhbnNpdGlvbl90eXBlPVwiXCIgaHNfdHJhbnNpdGlvbl9lZmZlY3Q9XCJzbGlkZVwiIGhzX3N0aWNreV90eXBlPVwiXCIgcm93X2JnX2dyYWRpZW50PVwiI2ZmZmZmZlwiXVt2Y19yb3cgZnVsbF93aWR0aD1cInN0cmV0Y2hfcm93XzE4MDAgdGQtc3RyZXRjaC1jb250ZW50XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlmUT09XCJdW3ZjX2NvbHVtbl1bdmNfcm93X2lubmVyIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2ljR0ZrWkdsdVp5MTBiM0FpT2lJeE5pSXNJbkJoWkdScGJtY3RjbWxuYUhRaU9pSXhNREFpTENKd1lXUmthVzVuTFdKdmRIUnZiU0k2SWpFMklpd2ljR0ZrWkdsdVp5MXNaV1owSWpvaU1UQXdJaXdpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOUxDSnNZVzVrYzJOaGNHVWlPbnNpY0dGa1pHbHVaeTF5YVdkb2RDSTZJalF3SWl3aWNHRmtaR2x1Wnkxc1pXWjBJam9pTkRBaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjBzSW14aGJtUnpZMkZ3WlY5dFlYaGZkMmxrZEdnaU9qRXhOREFzSW14aGJtUnpZMkZ3WlY5dGFXNWZkMmxrZEdnaU9qRXdNVGtzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpwN0luQmhaR1JwYm1jdGRHOXdJam9pTWpBaUxDSndZV1JrYVc1bkxYSnBaMmgwSWpvaU1UQWlMQ0p3WVdSa2FXNW5MV0p2ZEhSdmJTSTZJakl3SWl3aWNHRmtaR2x1Wnkxc1pXWjBJam9pTVRBaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjBzSW5CdmNuUnlZV2wwWDIxaGVGOTNhV1IwYUNJNk1UQXhPQ3dpY0c5eWRISmhhWFJmYldsdVgzZHBaSFJvSWpvM05qaDlcIl1bdmNfY29sdW1uX2lubmVyIHdpZHRoPVwiMVwvNFwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2ljR0ZrWkdsdVp5MTBiM0FpT2lJNElpd2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5TENKd2IzSjBjbUZwZENJNmV5SndZV1JrYVc1bkxYUnZjQ0k2SWpRaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjBzSW5CdmNuUnlZV2wwWDIxaGVGOTNhV1IwYUNJNk1UQXhPQ3dpY0c5eWRISmhhWFJmYldsdVgzZHBaSFJvSWpvM05qaDlcIiB2ZXJ0aWNhbF9hbGlnbj1cIlwiXVt0ZGJfaGVhZGVyX2xvZ28gYWxpZ25fdmVydD1cImNvbnRlbnQtdmVydC10b3BcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpY0dGa1pHbHVaeTEwYjNBaU9pSTBJaXdpY0dGa1pHbHVaeTF5YVdkb2RDSTZJakV3SWl3aVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2ZXlKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMHNJbkJ2Y25SeVlXbDBYMjFoZUY5M2FXUjBhQ0k2TVRBeE9Dd2ljRzl5ZEhKaGFYUmZiV2x1WDNkcFpIUm9Jam8zTmpnc0luQm9iMjVsSWpwN0ltUnBjM0JzWVhraU9pSWlmU3dpY0dodmJtVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam8zTmpjc0lteGhibVJ6WTJGd1pTSTZleUp0WVhKbmFXNHRkRzl3SWpvaUxUY2lMQ0p0WVhKbmFXNHRiR1ZtZENJNklpMDFJaXdpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOUxDSnNZVzVrYzJOaGNHVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam94TVRRd0xDSnNZVzVrYzJOaGNHVmZiV2x1WDNkcFpIUm9Jam94TURFNWZRPT1cIiBzaG93X2ltYWdlPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SW1Kc2IyTnJJaXdpWVd4c0lqb2libTl1WlNKOVwiIGZfdGV4dF9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIGZfdGV4dF9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXlOQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1qQWlmUT09XCIgaWNvbl9zcGFjZT1cIjZcIiBmX3RleHRfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJjYXBpdGFsaXplXCIgZl90YWdsaW5lX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiNTIyXCIgZl90YWdsaW5lX2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwidXBwZXJjYXNlXCIgZl90YWdsaW5lX2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeU1pSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTWpBaWZRPT1cIiBmX3RleHRfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI3MDBcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI3MDBcIiB0dGxfdGFnX3NwYWNlPVwiNlwiIHRhZ2xpbmVfYWxpZ25fdmVydD1cImNvbnRlbnQtdmVydC1ib3R0b21cIiB0ZXh0X2NvbG9yPVwiZXlKMGVYQmxJam9pWjNKaFpHbGxiblFpTENKamIyeHZjakVpT2lJak1UY3lPRFF5SWl3aVkyOXNiM0l5SWpvaUl6RTNNamcwTWlJc0ltMXBlR1ZrUTI5c2IzSnpJanBiWFN3aVpHVm5jbVZsSWpvaUxUa3dJaXdpWTNOeklqb2lZbUZqYTJkeWIzVnVaQzFqYjJ4dmNqb2dJekUzTWpnME1qc2lMQ0pqYzNOUVlYSmhiWE1pT2lJd1pHVm5MQ014TnpJNE5ESXNJekUzTWpnME1pSjlcIiB0YWdsaW5lX2NvbG9yPVwiZXlKMGVYQmxJam9pWjNKaFpHbGxiblFpTENKamIyeHZjakVpT2lJalpUSTJPRGRsSWl3aVkyOXNiM0l5SWpvaUkyVXlOamczWlNJc0ltMXBlR1ZrUTI5c2IzSnpJanBiWFN3aVpHVm5jbVZsSWpvaUxUa3dJaXdpWTNOeklqb2lZbUZqYTJkeWIzVnVaQzFqYjJ4dmNqb2dJMlV5TmpnM1pUc2lMQ0pqYzNOUVlYSmhiWE1pT2lJd1pHVm5MQ05sTWpZNE4yVXNJMlV5TmpnM1pTSjlcIiBhbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotbGVmdFwiIGltZ190eHRfc3BhY2U9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJalVpZlE9PVwiIG1lZGlhX3NpemVfaW1hZ2VfaGVpZ2h0PVwiMzVcIiBtZWRpYV9zaXplX2ltYWdlX3dpZHRoPVwiNDBcIiBpbWFnZV93aWR0aD1cImV5SnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl4TURBaUxDSmhiR3dpT2lJd0luMD1cIiB0ZXh0PVwiR2FkZ2V0c1wiIGRpc3BsYXk9XCJcIiB0YWdsaW5lX3Bvcz1cImlubGluZVwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X3NwYWNpbmc9XCItMC4zXCIgaWNvbl9jb2xvcj1cIiNlMjY4N2VcIiBpbmxpbmU9XCJ5ZXNcIiBzdmdfY29kZT1cIkpUTkRjM1puSlRJd2RtVnljMmx2YmlVelJDVXlNakV1TVNVeU1pVXlNSGh0Ykc1ekpUTkVKVEl5YUhSMGNDVXpRU1V5UmlVeVJuZDNkeTUzTXk1dmNtY2xNa1l5TURBd0pUSkdjM1puSlRJeUpUSXdlRzFzYm5NbE0wRjRiR2x1YXlVelJDVXlNbWgwZEhBbE0wRWxNa1lsTWtaM2QzY3Vkek11YjNKbkpUSkdNVGs1T1NVeVJuaHNhVzVySlRJeUpUSXdlQ1V6UkNVeU1qQndlQ1V5TWlVeU1Ia2xNMFFsTWpJd2NIZ2xNaklsTWpCM2FXUjBhQ1V6UkNVeU1qTXdjSGdsTWpJbE1FRWxNRGtsTWpCb1pXbG5hSFFsTTBRbE1qSXpNSEI0SlRJeUpUSXdkbWxsZDBKdmVDVXpSQ1V5TWpBbE1qQXdKVEl3TXpBbE1qQXpNQ1V5TWlVeU1HVnVZV0pzWlMxaVlXTnJaM0p2ZFc1a0pUTkVKVEl5Ym1WM0pUSXdNQ1V5TURBbE1qQXpNQ1V5TURNd0pUSXlKVEl3ZUcxc0pUTkJjM0JoWTJVbE0wUWxNakp3Y21WelpYSjJaU1V5TWlVelJTVXdRU1V6UTJjbE1qQnBaQ1V6UkNVeU1reGhlV1Z5WHpFbE1qSWxNMFVsTUVFbE0wTWxNa1puSlRORkpUQkJKVE5EWnlVeU1HbGtKVE5FSlRJeVRHRjVaWEpmTWlVeU1pVXpSU1V3UVNVd09TVXpRMmNsTTBVbE1FRWxNRGtsTURrbE0wTnlaV04wSlRJd2VDVXpSQ1V5TWpFeExqRTJPU1V5TWlVeU1Ia2xNMFFsTWpJd0xqVTRKVEl5SlRJd1ptbHNiQ1V6UkNVeU1pVXlNME5DUkVVNE15VXlNaVV5TUhkcFpIUm9KVE5FSlRJeU55NDJOaVV5TWlVeU1HaGxhV2RvZENVelJDVXlNamN1TmpZeEpUSXlKVEpHSlRORkpUQkJKVEE1SlRBNUpUTkRjbVZqZENVeU1IZ2xNMFFsTWpJeE1TNHhOamtsTWpJbE1qQjVKVE5FSlRJeU1qRXVOelU0SlRJeUpUSXdabWxzYkNVelJDVXlNaVV5TTBOQ1JFVTRNeVV5TWlVeU1IZHBaSFJvSlRORUpUSXlOeTQyTmlVeU1pVXlNR2hsYVdkb2RDVXpSQ1V5TWpjdU5qWXhKVEl5SlRKR0pUTkZKVEJCSlRBNUpUQTVKVE5EY21WamRDVXlNSGdsTTBRbE1qSXlNUzQzTlRrbE1qSWxNakI1SlRORUpUSXlNVEV1TVRjeEpUSXlKVEl3Wm1sc2JDVXpSQ1V5TWlVeU16UTVRemhFTVNVeU1pVXlNSGRwWkhSb0pUTkVKVEl5Tnk0Mk5pVXlNaVV5TUdobGFXZG9kQ1V6UkNVeU1qY3VOallsTWpJbE1rWWxNMFVsTUVFbE1Ea2xNRGtsTTBOeVpXTjBKVEl3ZUNVelJDVXlNakF1TlRneEpUSXlKVEl3ZVNVelJDVXlNakV4TGpFM01TVXlNaVV5TUdacGJHd2xNMFFsTWpJbE1qTTBPVU00UkRFbE1qSWxNakIzYVdSMGFDVXpSQ1V5TWpjdU5qWWxNaklsTWpCb1pXbG5hSFFsTTBRbE1qSTNMalkySlRJeUpUSkdKVE5GSlRCQkpUQTVKVEE1SlRORGNtVmpkQ1V5TUhnbE0wUWxNakl5TVM0M05Ua2xNaklsTWpCNUpUTkVKVEl5TWpFdU56VTVKVEl5SlRJd1ptbHNiQ1V6UkNVeU1pVXlNMFpEUXprM05TVXlNaVV5TUhkcFpIUm9KVE5FSlRJeU55NDJOaVV5TWlVeU1HaGxhV2RvZENVelJDVXlNamN1TmpZeEpUSXlKVEpHSlRORkpUQkJKVEE1SlRBNUpUTkRjR0YwYUNVeU1HWnBiR3dsTTBRbE1qSWxNak5GTWpZNE4wVWxNaklsTWpCa0pUTkVKVEl5VFRBdU5UZ3hKVEpET0M0eU5ERk1NQzQxT0RFbE1rTTRMakkwTVdnM0xqWTJkaTAzTGpZMlF6UXVNREVsTWtNd0xqVTRNU1V5UXpBdU5UZ3hKVEpETkM0d01TVXlRekF1TlRneEpUSkRPQzR5TkRGNkpUSXlKVEpHSlRORkpUQkJKVEE1SlRBNUpUTkRjR0YwYUNVeU1HWnBiR3dsTTBRbE1qSWxNak5GTWpZNE4wVWxNaklsTWpCa0pUTkVKVEl5VFRFNExqZ3lPQ1V5UXpFNExqZ3lPVU14T0M0NE1qa2xNa014T0M0NE1qa2xNa014T0M0NE1qa2xNa014T0M0NE1qa2xNa014T0M0NE1qZ2xNa014T0M0NE1qbHNNQzR3TURFdE55NDJOVGxvTFRjdU5qWWxNRUVsTURrbE1Ea2xNRGxETVRFdU1UWTVKVEpETVRVdU5DVXlRekUwTGpVNU9TVXlRekU0TGpneU9TVXlRekU0TGpneU9DVXlRekU0TGpneU9Yb2xNaklsTWtZbE0wVWxNRUVsTURrbE1Ea2xNME53WVhSb0pUSXdabWxzYkNVelJDVXlNaVV5TTBVeU5qZzNSU1V5TWlVeU1HUWxNMFFsTWpKTk9DNHlOQ1V5UXpJNUxqUXhPVU00TGpJME1TVXlRekk1TGpReE9TVXlRemd1TWpReEpUSkRNamt1TkRFNUpUSkRPQzR5TkNVeVF6STVMalF4T1d3d0xqQXdNUzAzTGpZMmFDMDNMalkySlRCQkpUQTVKVEE1SlRBNVF6QXVOVGd4SlRKRE1qVXVPVGtsTWtNMExqQXhKVEpETWprdU5ERTVKVEpET0M0eU5DVXlRekk1TGpReE9Yb2xNaklsTWtZbE0wVWxNRUVsTURrbE1Ea2xNME53WVhSb0pUSXdabWxzYkNVelJDVXlNaVV5TTBaRFF6azNOU1V5TWlVeU1HUWxNMFFsTWpKTk1qRXVOellsTWtNNExqSTBNVU15TVM0M05Ua2xNa000TGpJME1TVXlRekl4TGpjMU9TVXlRemd1TWpReEpUSkRNakV1TnpZbE1rTTRMakkwTVd3dE1DNHdNREV0Tnk0Mk5tZzNMalkySlRCQkpUQTVKVEE1SlRBNVF6STVMalF4T1NVeVF6UXVPREV5SlRKRE1qVXVPVGtsTWtNNExqSTBNU1V5UXpJeExqYzJKVEpET0M0eU5ERjZKVEl5SlRKR0pUTkZKVEJCSlRBNUpUTkRKVEpHWnlVelJTVXdRU1V6UXlVeVJtY2xNMFVsTUVFbE0wTWxNa1p6ZG1jbE0wVT1cIiBzdmdfdHh0X3NwYWNlPVwiMTBcIiBmX3RleHRfZm9udF9saW5lX2hlaWdodD1cImV5SmhiR3dpT2lJeExqTWlMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFdU5TSjlcIiBmX3RleHRfZm9udF9zcGFjaW5nPVwiLTFcIl1bXC92Y19jb2x1bW5faW5uZXJdW3ZjX2NvbHVtbl9pbm5lciB3aWR0aD1cIjNcLzRcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpWTI5dWRHVnVkQzFvTFdGc2FXZHVJam9pWTI5dWRHVnVkQzFvYjNKcGVpMXlhV2RvZENJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSWlmWDA9XCJdW3RkYl9oZWFkZXJfbWVudSBtbV9hbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotbGVmdFwiIG1vZHVsZXNfb25fcm93X3JlZ3VsYXI9XCIyMCVcIiBtb2R1bGVzX29uX3Jvd19jYXRzPVwiMjUlXCIgaW1hZ2Vfc2l6ZT1cIlwiIG1vZHVsZXNfY2F0ZWdvcnk9XCJhYm92ZVwiIHNob3dfZXhjZXJwdD1cIlwiIHNob3dfY29tPVwibm9uZVwiIHNob3dfZGF0ZT1cImV5SnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUp1YjI1bElpd2ljRzl5ZEhKaGFYUWlPaUp1YjI1bEluMD1cIiBzaG93X2F1dGhvcj1cIlwiIG1tX3N1Yl9hbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotcmlnaHRcIiBtbV9lbGVtX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1sZWZ0XCIgdGV4dF9jb2xvcj1cIiMxNzI4NDJcIiBhbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotbGVmdFwiIG1lbnVfaWQ9XCJcIiBmX2VsZW1fZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TmlJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVFFpZlE9PVwiIGZfZWxlbV9mb250X3dlaWdodD1cIjgwMFwiIGZfZWxlbV9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIHRkc19tZW51X2FjdGl2ZTEtbGluZV9jb2xvcj1cIlwiIGVsZW1fc3BhY2U9XCJleUpoYkd3aU9pSXlOU0lzSW14aGJtUnpZMkZ3WlNJNklqRTFJaXdpY0c5eWRISmhhWFFpT2lJeE5TSjlcIiBtYWluX3N1Yl9pY29uX3NwYWNlPVwiMTBcIiBtbV93aWR0aD1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5qZ3dJaXdpYkdGdVpITmpZWEJsSWpvaU1UQXdKU0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1UQXdKU0o5XCIgbW1fYWxpZ25fc2NyZWVuPVwieWVzXCIgbW1faGlkZV9hbGxfaXRlbT1cInllc1wiIHNlcF9pY29uX2FsaWduPVwiMFwiIG1tX2NoaWxkX2NhdHM9XCIxMFwiIG1tX3N1Yl9ib3JkZXI9XCIwXCIgbW1fZWxlbV9ib3JkZXJfYT1cIjBcIiBoX2VmZmVjdD1cIlwiIGltYWdlX2hlaWdodD1cIjYwXCIgbWV0YV9wYWRkaW5nPVwiZXlKaGJHd2lPaUl6TUhCNElESTFjSGdpTENKc1lXNWtjMk5oY0dVaU9pSXlOWEI0SURJd2NIZ2lMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFMWNIZ2dNVEJ3ZUNKOVwiIGFydF90aXRsZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5YQjRJREFnTUNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVEJ3ZUNBd0lEQWlmUT09XCIgbW9kdWxlc19jYXRlZ29yeV9wYWRkaW5nPVwiMFwiIG1vZHVsZXNfY2F0ZWdvcnlfbWFyZ2luPVwiMFwiIHNob3dfcmV2aWV3PVwibm9uZVwiIHN1Yl9iZ19jb2xvcj1cIiNmZmZmZmZcIiBmX3N1Yl9lbGVtX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl9zdWJfZWxlbV9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1USWlmUT09XCIgZl9zdWJfZWxlbV9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cIlwiIGZfc3ViX2VsZW1fZm9udF93ZWlnaHQ9XCI4MDBcIiBtbV9zdWJjYXRzX2JnPVwiI2ZmZmZmZlwiIG1tX2VsZW1fYmc9XCJyZ2JhKDI1NSwyNTUsMjU1LDApXCIgbW1fZWxlbV9iZ19hPVwicmdiYSgyNTUsMjU1LDI1NSwwKVwiIGZfbW1fc3ViX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl9tbV9zdWJfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJcIiBmX21tX3N1Yl9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1USWlmUT09XCIgZl9tbV9zdWJfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI4MDBcIiBtZXRhX2JnPVwiI2ZmZmZmZlwiIG1tX3N1Yl93aWR0aD1cImV5SmhiR3dpT2lJeE9EQWlMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFeE1DSXNJbXhoYm1SelkyRndaU0k2SWpFME1DSjlcIiBtbV9wYWRkPVwiZXlKaGJHd2lPaUkwTUhCNElpd2ljRzl5ZEhKaGFYUWlPaUl5TUhCNElERTFjSGdpTENKc1lXNWtjMk5oY0dVaU9pSXlOWEI0SURJd2NIZ2lmUT09XCIgbW1fc3ViX3BhZGQ9XCJleUpoYkd3aU9pSXpNSEI0SURBaUxDSndiM0owY21GcGRDSTZJakV3Y0hnZ01DSXNJbXhoYm1SelkyRndaU0k2SWpJMWNIZ2dNQ0o5XCIgbW1fZWxlbV9wYWRkPVwiZXlKaGJHd2lPaUkxY0hnZ01DQTFjSGdnTkRCd2VDSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTlhCNElEQWdNQ0F4TlhCNElpd2liR0Z1WkhOallYQmxJam9pTlhCNElEQWdOWEI0SURNd2NIZ2lmUT09XCIgbW9kdWxlc19nYXA9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOaUlzSW14aGJtUnpZMkZ3WlNJNklqRXlJaXdpY0c5eWRISmhhWFFpT2lJeE1DSjlcIiBhbGxfbW9kdWxlc19zcGFjZT1cIjUwXCIgZl90aXRsZV9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIGZfdGl0bGVfZm9udF9saW5lX2hlaWdodD1cIjEuM1wiIGZfdGl0bGVfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl5TVNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVElpTENKd2FHOXVaU0k2SWpFNElpd2liR0Z1WkhOallYQmxJam9pTVRZaWZRPT1cIiBmX3RpdGxlX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiODAwXCIgZl90aXRsZV9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cIlwiIGZfY2F0X2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwidXBwZXJjYXNlXCIgZl9jYXRfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TkNJc0lteGhibVJ6WTJGd1pTSTZJakV5SWl3aWNHOXlkSEpoYVhRaU9pSXhNQ0o5XCIgZl9jYXRfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI3MDBcIiBmX2NhdF9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIHRpdGxlX3R4dD1cIiMxNzI4NDJcIiB0aXRsZV90eHRfaG92ZXI9XCIjZTI2ODdlXCIgYWxsX3VuZGVybGluZV9jb2xvcj1cIlwiIGNhdF9iZz1cInJnYmEoMjU1LDI1NSwyNTUsMClcIiBjYXRfYmdfaG92ZXI9XCJyZ2JhKDI1NSwyNTUsMjU1LDApXCIgY2F0X3R4dD1cIiM5MGEwYWZcIiBjYXRfdHh0X2hvdmVyPVwiI2UyNjg3ZVwiIG1tX2VsZW1fYm9yZGVyPVwiMFwiIG1ldGFfaW5mb19ib3JkZXJfY29sb3I9XCJcIiB0ZHNfbWVudV9hY3RpdmUxLWxpbmVfaGVpZ2h0PVwiZXlKc1lXNWtjMk5oY0dVaU9pSTJJaXdpWVd4c0lqb2lNQ0o5XCIgaW5saW5lPVwieWVzXCIgZl9lbGVtX2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwibm9uZVwiIGVsZW1fcGFkZD1cImV5SmhiR3dpT2lJd0lEVndlQ0lzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1DQXljSGdpZlE9PVwiIHRkc19tZW51X2FjdGl2ZTEtbGluZV9hbGlnbm1lbnQ9XCI1MFwiIHRkc19tZW51X2FjdGl2ZTEtdGV4dF9jb2xvcl9oPVwiI2UyNjg3ZVwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5ZlE9PVwiIHNob3dfbWVnYV9jYXRzPVwieWVzXCIgbW1fc2hhZG93X3NoYWRvd19zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl5TUNJc0lteGhibVJ6WTJGd1pTSTZJak13SW4wPVwiIG1tX3NoYWRvd19zaGFkb3dfb2Zmc2V0X3ZlcnRpY2FsPVwiZXlKaGJHd2lPaUk0SWl3aWJHRnVaSE5qWVhCbElqb2lNVFVpZlE9PVwiIG1tX3NoYWRvd19zaGFkb3dfY29sb3I9XCJyZ2JhKDIyLDM1LDU4LDAuMSlcIiBtbV9lbGVtX2NvbG9yPVwiIzE3Mjg0MlwiIG1tX2VsZW1fY29sb3JfYT1cIiNlMjY4N2VcIiBzaGFkb3dfc2hhZG93X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOaUlzSW14aGJtUnpZMkZ3WlNJNklqSXdJbjA9XCIgbW1fYm9yZGVyX3NpemU9XCIwXCIgcGFnX2JnPVwiIzQ5YzhkMVwiIHBhZ19oX2JnPVwiI2UyNjg3ZVwiIHBhZ19ib3JkZXI9XCJyZ2JhKDI1NSwyNTUsMjU1LDApXCIgcGFnX2hfYm9yZGVyPVwicmdiYSgyNTUsMjU1LDI1NSwwKVwiIHBhZ19pY29uc19zaXplPVwiMTVcIiBwYWdfYm9yZGVyX3dpZHRoPVwiMFwiIHN1Yl9zaGFkb3dfc2hhZG93X3NpemU9XCJleUpzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJeE5TSXNJbUZzYkNJNklqRTJJbjA9XCIgc3ViX3NoYWRvd19zaGFkb3dfb2Zmc2V0X2hvcml6b250YWw9XCJleUpzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJd0lpd2lZV3hzSWpvaU1DSjlcIiBzdWJfc2hhZG93X3NoYWRvd19vZmZzZXRfdmVydGljYWw9XCJleUpzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJeE1DSXNJbUZzYkNJNklqUWlmUT09XCIgc3ViX3NoYWRvd19zaGFkb3dfY29sb3I9XCJyZ2JhKDIyLDM1LDU4LDAuMSlcIiBzaGFkb3dfc2hhZG93X29mZnNldF92ZXJ0aWNhbD1cImV5SmhiR3dpT2lJMElpd2liR0Z1WkhOallYQmxJam9pTVRBaWZRPT1cIiBzaGFkb3dfc2hhZG93X2NvbG9yPVwicmdiYSgyMiwzNSw1OCwwLjEpXCIgcGFnX3NwYWNlPVwiMjBcIiBzdWJfdGV4dF9jb2xvcj1cIiMxNzI4NDJcIiB0ZHNfbWVudV9hY3RpdmUxLWxpbmVfd2lkdGg9XCIwXCIgaG92ZXJfb3BhY2l0eT1cIjBcIiBtbV9lbGVtX29yZGVyPVwiXCIgc2hvd19zdWJjYXQ9XCJ5ZXNcIiBtYWluX3N1Yl90ZGljb249XCJ0ZC1pY29uLW1lbnUtdGhpbi1sZWZ0XCIgc3ViX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1sZWZ0XCIgc3ViX3BhZGQ9XCJleUpoYkd3aU9pSXlNSEI0SURBaUxDSndiM0owY21GcGRDSTZJakV3Y0hnZ01DSjlcIiBzdWJfZmlyc3RfbGVmdD1cImV5SmhiR3dpT2lJdE1qVWlMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJdE1qQWlMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWkweE5TSjlcIiBzdWJfaWNvbl9zaXplPVwiMTBcIiBzdWJfaWNvbl9wb3M9XCJcIiBtYWluX3N1Yl9pY29uX3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXlNaUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1UY2lmUT09XCIgc3ViX2ljb25fYWxpZ249XCIwXCIgaW1hZ2VfZmxvYXRlZD1cIlwiIHRkc19tZW51X3N1Yl9hY3RpdmUxLXN1Yl90ZXh0X2NvbG9yX2g9XCIjZTI2ODdlXCIgdGRzX21lbnVfc3ViX2FjdGl2ZTEtc3ViX2NvbG9yX2g9XCIjZTI2ODdlXCIgc3ViX2NvbG9yPVwiIzE3Mjg0MlwiIHNob3dfYXVkaW89XCJub25lXCIgZl9tZXRhX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl9leF9mb250X2ZhbWlseT1cIjYzOFwiIGZfZXhfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TXlJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVEVpZlE9PVwiIGZfZXhfZm9udF9saW5lX2hlaWdodD1cIjEuNlwiIGV4Y2VycHRfbWlkZGxlPVwieWVzXCIgYXV0aG9yX3R4dD1cIiM5MGEwYWZcIiBhdXRob3JfdHh0X2hvdmVyPVwiI2UyNjg3ZVwiIGRhdGVfdHh0PVwiIzkwYTBhZlwiIGZfbWV0YV9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cInVwcGVyY2FzZVwiIGZfbWV0YV9mb250X3dlaWdodD1cIjcwMFwiIGZfbWV0YV9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhNaUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1UQWlmUT09XCIgZXhfdHh0PVwiIzkwYTBhZlwiIGF1dGhvcl9waG90b19zaXplPVwiMjZcIiBhcnRfZXhjZXJwdD1cImV5SmhiR3dpT2lJeU1IQjRJREFnTVRWd2VDQXdJaXdpYkdGdVpITmpZWEJsSWpvaU1UQndlQ0F3SWl3aWNHOXlkSEpoYVhRaU9pSXhNSEI0SURBaWZRPT1cIiBtYWluX3N1Yl9pY29uX2FsaWduPVwiMVwiIGZfZWxlbV9mb250X2xpbmVfaGVpZ2h0PVwiZXlKaGJHd2lPaUkxTm5CNElpd2ljRzl5ZEhKaGFYUWlPaUkwTlhCNEluMD1cIiBwcmV2X3RkaWNvbj1cInRkLWljb24tbGVmdFwiIG5leHRfdGRpY29uPVwidGQtaWNvbi1yaWdodFwiIHBhZ19wYWRkaW5nPVwiMnB4IDAgMXB4XCIgcGFnX3RleHQ9XCIjZmZmZmZmXCIgcGFnX2hfdGV4dD1cIiNmZmZmZmZcIiBtbV9wb3N0c19saW1pdD1cIlwiIHN1Yl9lbGVtX3BhZGQ9XCJleUpzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJMWNIZ2dNalZ3ZUNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lOWEI0SURJd2NIZ2lmUT09XCIgbWMxX2VsPVwiMTdcIl1bdGRiX2hlYWRlcl9zZWFyY2ggaW5saW5lPVwieWVzXCIgZm9ybV9hbGlnbj1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotcmlnaHRcIiByZXN1bHRzX21zZ19hbGlnbj1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotY2VudGVyXCIgaW1hZ2VfZmxvYXRlZD1cIlwiIGltYWdlX3dpZHRoPVwiMTAwXCIgaW1hZ2Vfc2l6ZT1cIlwiIHNob3dfY2F0PVwiXCIgc2hvd19idG49XCJub25lXCIgc2hvd19kYXRlPVwibm9uZVwiIHNob3dfcmV2aWV3PVwibm9uZVwiIHNob3dfY29tPVwibm9uZVwiIHNob3dfZXhjZXJwdD1cIlwiIHNob3dfYXV0aG9yPVwiXCIgYWxsX21vZHVsZXNfc3BhY2U9XCIwXCIgaWNvbl9wYWRkaW5nPVwiZXlKaGJHd2lPakV1TVN3aWNHOXlkSEpoYVhRaU9pSXhJbjA9XCIgaWNvbl9jb2xvcj1cIiMxNzI4NDJcIiB0aXRsZV90eHRfaG92ZXI9XCIjZTI2ODdlXCIgYnRuX2JnX2g9XCJleUowZVhCbElqb2laM0poWkdsbGJuUWlMQ0pqYjJ4dmNqRWlPaUlqTVRjeU9EUXlJaXdpWTI5c2IzSXlJam9pSXpFM01qZzBNaUlzSW0xcGVHVmtRMjlzYjNKeklqcGJYU3dpWkdWbmNtVmxJam9pTFRrd0lpd2lZM056SWpvaVltRmphMmR5YjNWdVpDMWpiMnh2Y2pvZ0l6RTNNamcwTWpzaUxDSmpjM05RWVhKaGJYTWlPaUl3WkdWbkxDTXhOekk0TkRJc0l6RTNNamcwTWlKOVwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2liV0Z5WjJsdUxXeGxablFpT2lJeU5DSXNJbUp2Y21SbGNpMWpiMnh2Y2lJNkluSm5ZbUVvTUN3d0xEQXNNQzR4TWlraUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjBzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpwN0ltMWhjbWRwYmkxc1pXWjBJam9pTVRVaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjBzSW5CdmNuUnlZV2wwWDIxaGVGOTNhV1IwYUNJNk1UQXhPQ3dpY0c5eWRISmhhWFJmYldsdVgzZHBaSFJvSWpvM05qZ3NJbXhoYm1SelkyRndaU0k2ZXlKd1lXUmthVzVuTFhSdmNDSTZJak1pTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMHNJbXhoYm1SelkyRndaVjl0WVhoZmQybGtkR2dpT2pFeE5EQXNJbXhoYm1SelkyRndaVjl0YVc1ZmQybGtkR2dpT2pFd01UbDlcIiB0ZGljb249XCJ0ZC1pY29uLW1hZ25pZmllci1tZWRpdW0tc2hvcnRcIiBzaG93X2Zvcm09XCJ5ZXNcIiBmb3JtX29mZnNldD1cImV5SmhiR3dpT2lJeE9DSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRRaWZRPT1cIiBpbnB1dF9zaGFkb3dfc2hhZG93X2NvbG9yPVwicmdiYSgwLDAsMCwwLjE1KVwiIGZfaW5wdXRfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX3BsYWNlaG9sZGVyX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl9idG5fZm9udF9mYW1pbHk9XCJcIiBmX2J0bl9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cInVwcGVyY2FzZVwiIGZvcm1fd2lkdGg9XCJleUpoYkd3aU9pSTVNREFpTENKc1lXNWtjMk5oY0dVaU9pSTJOREFpTENKd2IzSjBjbUZwZENJNklqVXlNQ0o5XCIgaW5wdXRfYm9yZGVyPVwiMXB4IDAgMXB4IDFweCBcIiBmX3BsYWNlaG9sZGVyX2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwiXCIgcGxhY2Vob2xkZXJfb3BhY2l0eT1cIjAuNFwiIGJ0bl9pY29uX3Bvcz1cIlwiIHJlc3VsdHNfYm9yZGVyPVwiMFwiIHJlc3VsdHNfbXNnX3BhZGRpbmc9XCIxMHB4IDI1cHggMjBweFwiIG1jMV90bD1cIjIwXCIgcmVzdWx0c19saW1pdD1cIjNcIiBtb2R1bGVzX2dhcD1cImV5SmhiR3dpT2lJeE1pSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRBaUxDSnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl4TUNKOVwiIGltYWdlX2hlaWdodD1cIjYwXCIgbW9kdWxlc19jYXRlZ29yeT1cImFib3ZlXCIgbW9kdWxlc19jYXRlZ29yeV9wYWRkaW5nPVwiMFwiIGZfcmVzdWx0c19tc2dfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX3Jlc3VsdHNfbXNnX2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwidXBwZXJjYXNlXCIgZl9yZXN1bHRzX21zZ19mb250X3N0eWxlPVwibm9ybWFsXCIgcmVzdWx0c19tc2dfY29sb3I9XCIjMTcyODQyXCIgcmVzdWx0c19tc2dfY29sb3JfaD1cIiNlMjY4N2VcIiBmX3RpdGxlX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl90aXRsZV9mb250X3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9pSXhOaUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaU1USWlMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJeE5DSjlcIiBmX3RpdGxlX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiODAwXCIgZl90aXRsZV9mb250X2xpbmVfaGVpZ2h0PVwiMS4zXCIgYWxsX3VuZGVybGluZV9jb2xvcj1cIlwiIGZfY2F0X2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNzAwXCIgZl9jYXRfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJ1cHBlcmNhc2VcIiBjYXRfYmc9XCJyZ2JhKDI1NSwyNTUsMjU1LDApXCIgY2F0X2JnX2hvdmVyPVwicmdiYSgyNTUsMjU1LDI1NSwwKVwiIGZfaW5wdXRfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TkNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVElpZlE9PVwiIGZfaW5wdXRfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJcIiBmX3BsYWNlaG9sZGVyX2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5DSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRJaWZRPT1cIiBmX3Jlc3VsdHNfbXNnX2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE5DSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRJaWZRPT1cIiBmb3JtX3NoYWRvd19zaGFkb3dfc2l6ZT1cIjIwXCIgZm9ybV9zaGFkb3dfc2hhZG93X2NvbG9yPVwicmdiYSgyMiwzNSw1OCwwLjEpXCIgZm9ybV9ib3JkZXI9XCIwXCIgY2F0X3R4dD1cIiM5MGEwYWZcIiBjYXRfdHh0X2hvdmVyPVwiI2UyNjg3ZVwiIGljb25fc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeU1DSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRZaWZRPT1cIiBpY29uX2NvbG9yX2g9XCIjZTI2ODdlXCIgbW9kdWxlc19vbl9yb3c9XCIzMy4zMzMzMzMzMyVcIiBtZXRhX3BhZGRpbmc9XCJleUpoYkd3aU9pSXlOWEI0SURJd2NIZ2lMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJeU1IQjRJREUxY0hnaUxDSndiM0owY21GcGRDSTZJakUxY0hnZ01UQndlQ0o5XCIgYXJ0X3RpdGxlPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TlhCNElEQWdNQ0lzSW14aGJtUnpZMkZ3WlNJNklqRXdjSGdnTUNBd0lEQWlMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFd2NIZ2dNQ0F3SW4wPVwiIGFydF9leGNlcnB0PVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TlhCNElEQWlMQ0pzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJeE1IQjRJREFpTENKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRXdjSGdnTUNKOVwiIGZfYnRuX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiXCIgYXJyb3dfY29sb3I9XCIjZmZmZmZmXCIgZm9ybV9zaGFkb3dfc2hhZG93X29mZnNldF92ZXJ0aWNhbD1cIjRcIiBpbnB1dF9jb2xvcj1cIiMxNzI4NDJcIiBwbGFjZWhvbGRlcl9jb2xvcj1cIiNiY2NjZDZcIiBmX2NhdF9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIGZfY2F0X2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE1pSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRBaWZRPT1cIiBpbWFnZV9hbGlnbm1lbnQ9XCIzMFwiIHRpdGxlX3R4dD1cIiMxNzI4NDJcIiBmb3JtX3BhZGRpbmc9XCJleUpoYkd3aU9pSXlOWEI0SWl3aWNHOXlkSEpoYVhRaU9pSXhOU0o5XCIgcmVzdWx0c19wYWRkaW5nPVwiZXlKaGJHd2lPaUl3SURJMWNIZ2dNVFZ3ZUNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNQ0F4TlhCNElERTFjSGdpZlE9PVwiIGlucHV0X2JvcmRlcl9jb2xvcj1cInJnYmEoMjExLDIxOSwyMjYsMC43KVwiIGlucHV0X3BhZGRpbmc9XCJleUpoYkd3aU9pSTJjSGdnTVRCd2VDSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTW5CNElEaHdlQ0o5XCIgYnRuX3BhZGRpbmc9XCI1cHggMThweCA2cHhcIiB0b2dnbGVfdHh0PVwiU2VhcmNoXCIgdG9nZ2xlX3R4dF9zcGFjZT1cIjZcIiBmX3RvZ2dsZV90eHRfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX3RvZ2dsZV90eHRfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI4MDBcIiBmX3RvZ2dsZV90eHRfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TmlJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVFFpZlE9PVwiIHRvZ2dsZV90eHRfY29sb3I9XCIjMTcyODQyXCIgdG9nZ2xlX3R4dF9jb2xvcl9oPVwiI2UyNjg3ZVwiIGF1dGhvcl9waG90b19zaXplPVwiMjZcIiBleGNlcnB0X21pZGRsZT1cInllc1wiIGZfaW5wdXRfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI3MDBcIiBmX3BsYWNlaG9sZGVyX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNzAwXCIgYnRuX3RleHQ9XCJHb1wiIGZfcmVzdWx0c19tc2dfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI3MDBcIiBzaGFkb3dfbWV0YV9zaGFkb3dfc2l6ZT1cIjE2XCIgc2hhZG93X21ldGFfc2hhZG93X29mZnNldF92ZXJ0aWNhbD1cIjRcIiBzaGFkb3dfbWV0YV9zaGFkb3dfY29sb3I9XCJyZ2JhKDIyLDM1LDU4LDAuMSlcIiBmX21ldGFfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX21ldGFfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJ1cHBlcmNhc2VcIiBmX21ldGFfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TWlJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVEFpZlE9PVwiIGZfZXhfZm9udF9mYW1pbHk9XCI2MzhcIiBmX2V4X2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeE15SXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRFaWZRPT1cIiBmX2V4X2ZvbnRfbGluZV9oZWlnaHQ9XCIxLjZcIiBtYzFfZWw9XCIxNVwiIGZfbWV0YV9mb250X3dlaWdodD1cIjcwMFwiIGF1dGhvcl90eHQ9XCIjOTBhMGFmXCIgYXV0aG9yX3R4dF9ob3Zlcj1cIiNlMjY4N2VcIiBkYXRlX3R4dD1cIiM5MGEwYWZcIiBleF90eHQ9XCIjOTBhMGFmXCIgYnRuX2JnPVwiZXlKMGVYQmxJam9pWjNKaFpHbGxiblFpTENKamIyeHZjakVpT2lJalpUSTJPRGRsSWl3aVkyOXNiM0l5SWpvaUkyVXlOamczWlNJc0ltMXBlR1ZrUTI5c2IzSnpJanBiWFN3aVpHVm5jbVZsSWpvaUxUa3dJaXdpWTNOeklqb2lZbUZqYTJkeWIzVnVaQzFqYjJ4dmNqb2dJMlV5TmpnM1pUc2lMQ0pqYzNOUVlYSmhiWE1pT2lJd1pHVm5MQ05sTWpZNE4yVXNJMlV5TmpnM1pTSjlcIiB0b2dnbGVfaG9yaXpfYWxpZ249XCJjb250ZW50LWhvcml6LWxlZnRcIl1bdGRtX2Jsb2NrX2J1dHRvbiBidXR0b25fdGV4dD1cIkdldCBpbiBUb3VjaFwiIGJ1dHRvbl9zaXplPVwidGRtLWJ0bi1sZ1wiIGJ1dHRvbl9kaXNwbGF5PVwidGRtLWJsb2NrLWJ1dHRvbi1pbmxpbmVcIiB0ZHNfYnV0dG9uMS1mX2J0bl90ZXh0X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgdGRzX2J1dHRvbjEtZl9idG5fdGV4dF9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cInVwcGVyY2FzZVwiIHRkc19idXR0b24xLWZfYnRuX3RleHRfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TkNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVElpZlE9PVwiIHRkc19idXR0b24xLWZfYnRuX3RleHRfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI3MDBcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpYldGeVoybHVMV3hsWm5RaU9pSXpNQ0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljRzl5ZEhKaGFYUWlPbnNpYldGeVoybHVMV3hsWm5RaU9pSXhOU0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljRzl5ZEhKaGFYUmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam94TURFNExDSndiM0owY21GcGRGOXRhVzVmZDJsa2RHZ2lPamMyT0gwPVwiIHRkc19idXR0b24xLWJhY2tncm91bmRfaG92ZXJfY29sb3I9XCJleUowZVhCbElqb2laM0poWkdsbGJuUWlMQ0pqYjJ4dmNqRWlPaUlqWlRJMk9EZGxJaXdpWTI5c2IzSXlJam9pSTJVeU5qZzNaU0lzSW0xcGVHVmtRMjlzYjNKeklqcGJYU3dpWkdWbmNtVmxJam9pTFRrd0lpd2lZM056SWpvaVltRmphMmR5YjNWdVpDMWpiMnh2Y2pvZ0kyVXlOamczWlRzaUxDSmpjM05RWVhKaGJYTWlPaUl3WkdWbkxDTmxNalk0TjJVc0kyVXlOamczWlNKOVwiIHRkc19idXR0b24xLWJhY2tncm91bmRfY29sb3I9XCIjNDljOGQxXCIgYnV0dG9uX3BhZGRpbmc9XCJleUp3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpBZ01UWndlQ0o5XCIgdGRzX2J1dHRvbjEtZl9idG5fdGV4dF9mb250X2xpbmVfaGVpZ2h0PVwiZXlKd2IzSjBjbUZwZENJNklqTXVOaUo5XCIgYnV0dG9uX3VybD1cImh0dHBzOlwvXC90aGVtZWZvcmVzdC5uZXRcL2l0ZW1cL25ld3NwYXBlclwvNTQ4OTYwOVwiXVtcL3ZjX2NvbHVtbl9pbm5lcl1bXC92Y19yb3dfaW5uZXJdW1wvdmNfY29sdW1uXVtcL3ZjX3Jvd11bXC90ZGNfem9uZV0iLCJ0ZGNfaGVhZGVyX21vYmlsZSI6Ilt0ZGNfem9uZSB0eXBlPVwidGRjX2hlYWRlcl9tb2JpbGVcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKaVlXTnJaM0p2ZFc1a0xXTnZiRzl5SWpvaUkyWm1abVptWmlJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSWlmU3dpY0dodmJtVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam8zTmpkOVwiIHpvbmVfc2hhZG93X3NoYWRvd19zaXplPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpnaWZRPT1cIl1bdmNfcm93IGNvbnRlbnRfYWxpZ25fdmVydGljYWw9XCJjb250ZW50LXZlcnQtdG9wXCIgZ2FwPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpBaWZRPT1cIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKd1lXUmthVzVuTFhSdmNDSTZJamdpTENKd1lXUmthVzVuTFdKdmRIUnZiU0k2SWpnaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjBzSW5Cb2IyNWxYMjFoZUY5M2FXUjBhQ0k2TnpZM2ZRPT1cIl1bdmNfY29sdW1uIHdpZHRoPVwiMVwvM1wiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUozYVdSMGFDSTZJakl3SlNJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSnBibXhwYm1VdFlteHZZMnNpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIiB2ZXJ0aWNhbF9hbGlnbj1cImV5SndhRzl1WlNJNkltMXBaR1JzWlNKOVwiXVt0ZGJfbW9iaWxlX21lbnUgbWVudV9pZD1cIlwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5TENKd2FHOXVaU0k2ZXlKdFlYSm5hVzR0YkdWbWRDSTZJaTAxSWl3aWNHRmtaR2x1WnkxMGIzQWlPaUl5SWl3aVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlMQ0p3YUc5dVpWOXRZWGhmZDJsa2RHZ2lPamMyTjMwPVwiIGljb25fcGFkZGluZz1cIjFcIiB0ZGljb249XCJ0ZC1pY29uLW1lbnUtdGhpbi1sZWZ0XCIgaWNvbl9jb2xvcj1cIiMxNzI4NDJcIiBpY29uX2NvbG9yX2g9XCIjZTI2ODdlXCIgaWNvbl9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPakk0TENKd2FHOXVaU0k2SWpJNUluMD1cIiBhbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotbGVmdFwiXVtcL3ZjX2NvbHVtbl1bdmNfY29sdW1uIHdpZHRoPVwiMVwvM1wiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUozYVdSMGFDSTZJall3SlNJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSnBibXhwYm1VdFlteHZZMnNpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIiB2ZXJ0aWNhbF9hbGlnbj1cImV5SndhRzl1WlNJNkltMXBaR1JzWlNKOVwiXVt0ZGJfaGVhZGVyX2xvZ28gYWxpZ25fdmVydD1cImNvbnRlbnQtdmVydC10b3BcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOUxDSndiM0owY21GcGRDSTZleUprYVhOd2JHRjVJam9pSW4wc0luQnZjblJ5WVdsMFgyMWhlRjkzYVdSMGFDSTZNVEF4T0N3aWNHOXlkSEpoYVhSZmJXbHVYM2RwWkhSb0lqbzNOamdzSW5Cb2IyNWxJanA3SW5CaFpHUnBibWN0ZEc5d0lqb2lOQ0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamNzSW14aGJtUnpZMkZ3WlNJNmV5SnRZWEpuYVc0dGRHOXdJam9pTFRjaUxDSnRZWEpuYVc0dGJHVm1kQ0k2SWkwMUlpd2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5TENKc1lXNWtjMk5oY0dWZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqb3hNVFF3TENKc1lXNWtjMk5oY0dWZmJXbHVYM2RwWkhSb0lqb3hNREU1ZlE9PVwiIHNob3dfaW1hZ2U9XCJub25lXCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeU1DSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTWpBaWZRPT1cIiBpY29uX3NwYWNlPVwiNlwiIGZfdGV4dF9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cImNhcGl0YWxpemVcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF9mYW1pbHk9XCI1MjJcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJ1cHBlcmNhc2VcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4T0NJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNakFpZlE9PVwiIGZfdGV4dF9mb250X3dlaWdodD1cIjcwMFwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X3dlaWdodD1cIjcwMFwiIHR0bF90YWdfc3BhY2U9XCI2XCIgdGFnbGluZV9hbGlnbl92ZXJ0PVwiY29udGVudC12ZXJ0LWJvdHRvbVwiIHRleHRfY29sb3I9XCJleUowZVhCbElqb2laM0poWkdsbGJuUWlMQ0pqYjJ4dmNqRWlPaUlqTVRjeU9EUXlJaXdpWTI5c2IzSXlJam9pSXpFM01qZzBNaUlzSW0xcGVHVmtRMjlzYjNKeklqcGJYU3dpWkdWbmNtVmxJam9pTFRrd0lpd2lZM056SWpvaVltRmphMmR5YjNWdVpDMWpiMnh2Y2pvZ0l6RTNNamcwTWpzaUxDSmpjM05RWVhKaGJYTWlPaUl3WkdWbkxDTXhOekk0TkRJc0l6RTNNamcwTWlKOVwiIGFsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1jZW50ZXJcIiBpbWdfdHh0X3NwYWNlPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpVaWZRPT1cIiBtZWRpYV9zaXplX2ltYWdlX2hlaWdodD1cIjM1XCIgbWVkaWFfc2l6ZV9pbWFnZV93aWR0aD1cIjQwXCIgaW1hZ2Vfd2lkdGg9XCJleUpzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJeE1EQWlMQ0poYkd3aU9pSXdJbjA9XCIgdGV4dD1cIkZBVU5BLk5PXCIgZGlzcGxheT1cIlwiIHRhZ2xpbmVfcG9zPVwiaW5saW5lXCIgZl90YWdsaW5lX2ZvbnRfc3BhY2luZz1cIi0wLjNcIiBzdmdfY29kZT1cIkpUTkRjM1puSlRJd2RtVnljMmx2YmlVelJDVXlNakV1TVNVeU1pVXlNSGh0Ykc1ekpUTkVKVEl5YUhSMGNDVXpRU1V5UmlVeVJuZDNkeTUzTXk1dmNtY2xNa1l5TURBd0pUSkdjM1puSlRJeUpUSXdlRzFzYm5NbE0wRjRiR2x1YXlVelJDVXlNbWgwZEhBbE0wRWxNa1lsTWtaM2QzY3Vkek11YjNKbkpUSkdNVGs1T1NVeVJuaHNhVzVySlRJeUpUSXdlQ1V6UkNVeU1qQndlQ1V5TWlVeU1Ia2xNMFFsTWpJd2NIZ2xNaklsTWpCM2FXUjBhQ1V6UkNVeU1qTXdjSGdsTWpJbE1FRWxNRGtsTWpCb1pXbG5hSFFsTTBRbE1qSXpNSEI0SlRJeUpUSXdkbWxsZDBKdmVDVXpSQ1V5TWpBbE1qQXdKVEl3TXpBbE1qQXpNQ1V5TWlVeU1HVnVZV0pzWlMxaVlXTnJaM0p2ZFc1a0pUTkVKVEl5Ym1WM0pUSXdNQ1V5TURBbE1qQXpNQ1V5TURNd0pUSXlKVEl3ZUcxc0pUTkJjM0JoWTJVbE0wUWxNakp3Y21WelpYSjJaU1V5TWlVelJTVXdRU1V6UTJjbE1qQnBaQ1V6UkNVeU1reGhlV1Z5WHpFbE1qSWxNMFVsTUVFbE0wTWxNa1puSlRORkpUQkJKVE5EWnlVeU1HbGtKVE5FSlRJeVRHRjVaWEpmTWlVeU1pVXpSU1V3UVNVd09TVXpRMmNsTTBVbE1FRWxNRGtsTURrbE0wTnlaV04wSlRJd2VDVXpSQ1V5TWpFeExqRTJPU1V5TWlVeU1Ia2xNMFFsTWpJd0xqVTRKVEl5SlRJd1ptbHNiQ1V6UkNVeU1pVXlNME5DUkVVNE15VXlNaVV5TUhkcFpIUm9KVE5FSlRJeU55NDJOaVV5TWlVeU1HaGxhV2RvZENVelJDVXlNamN1TmpZeEpUSXlKVEpHSlRORkpUQkJKVEE1SlRBNUpUTkRjbVZqZENVeU1IZ2xNMFFsTWpJeE1TNHhOamtsTWpJbE1qQjVKVE5FSlRJeU1qRXVOelU0SlRJeUpUSXdabWxzYkNVelJDVXlNaVV5TTBOQ1JFVTRNeVV5TWlVeU1IZHBaSFJvSlRORUpUSXlOeTQyTmlVeU1pVXlNR2hsYVdkb2RDVXpSQ1V5TWpjdU5qWXhKVEl5SlRKR0pUTkZKVEJCSlRBNUpUQTVKVE5EY21WamRDVXlNSGdsTTBRbE1qSXlNUzQzTlRrbE1qSWxNakI1SlRORUpUSXlNVEV1TVRjeEpUSXlKVEl3Wm1sc2JDVXpSQ1V5TWlVeU16UTVRemhFTVNVeU1pVXlNSGRwWkhSb0pUTkVKVEl5Tnk0Mk5pVXlNaVV5TUdobGFXZG9kQ1V6UkNVeU1qY3VOallsTWpJbE1rWWxNMFVsTUVFbE1Ea2xNRGtsTTBOeVpXTjBKVEl3ZUNVelJDVXlNakF1TlRneEpUSXlKVEl3ZVNVelJDVXlNakV4TGpFM01TVXlNaVV5TUdacGJHd2xNMFFsTWpJbE1qTTBPVU00UkRFbE1qSWxNakIzYVdSMGFDVXpSQ1V5TWpjdU5qWWxNaklsTWpCb1pXbG5hSFFsTTBRbE1qSTNMalkySlRJeUpUSkdKVE5GSlRCQkpUQTVKVEE1SlRORGNtVmpkQ1V5TUhnbE0wUWxNakl5TVM0M05Ua2xNaklsTWpCNUpUTkVKVEl5TWpFdU56VTVKVEl5SlRJd1ptbHNiQ1V6UkNVeU1pVXlNMFpEUXprM05TVXlNaVV5TUhkcFpIUm9KVE5FSlRJeU55NDJOaVV5TWlVeU1HaGxhV2RvZENVelJDVXlNamN1TmpZeEpUSXlKVEpHSlRORkpUQkJKVEE1SlRBNUpUTkRjR0YwYUNVeU1HWnBiR3dsTTBRbE1qSWxNak5GTWpZNE4wVWxNaklsTWpCa0pUTkVKVEl5VFRBdU5UZ3hKVEpET0M0eU5ERk1NQzQxT0RFbE1rTTRMakkwTVdnM0xqWTJkaTAzTGpZMlF6UXVNREVsTWtNd0xqVTRNU1V5UXpBdU5UZ3hKVEpETkM0d01TVXlRekF1TlRneEpUSkRPQzR5TkRGNkpUSXlKVEpHSlRORkpUQkJKVEE1SlRBNUpUTkRjR0YwYUNVeU1HWnBiR3dsTTBRbE1qSWxNak5GTWpZNE4wVWxNaklsTWpCa0pUTkVKVEl5VFRFNExqZ3lPQ1V5UXpFNExqZ3lPVU14T0M0NE1qa2xNa014T0M0NE1qa2xNa014T0M0NE1qa2xNa014T0M0NE1qa2xNa014T0M0NE1qZ2xNa014T0M0NE1qbHNNQzR3TURFdE55NDJOVGxvTFRjdU5qWWxNRUVsTURrbE1Ea2xNRGxETVRFdU1UWTVKVEpETVRVdU5DVXlRekUwTGpVNU9TVXlRekU0TGpneU9TVXlRekU0TGpneU9DVXlRekU0TGpneU9Yb2xNaklsTWtZbE0wVWxNRUVsTURrbE1Ea2xNME53WVhSb0pUSXdabWxzYkNVelJDVXlNaVV5TTBVeU5qZzNSU1V5TWlVeU1HUWxNMFFsTWpKTk9DNHlOQ1V5UXpJNUxqUXhPVU00TGpJME1TVXlRekk1TGpReE9TVXlRemd1TWpReEpUSkRNamt1TkRFNUpUSkRPQzR5TkNVeVF6STVMalF4T1d3d0xqQXdNUzAzTGpZMmFDMDNMalkySlRCQkpUQTVKVEE1SlRBNVF6QXVOVGd4SlRKRE1qVXVPVGtsTWtNMExqQXhKVEpETWprdU5ERTVKVEpET0M0eU5DVXlRekk1TGpReE9Yb2xNaklsTWtZbE0wVWxNRUVsTURrbE1Ea2xNME53WVhSb0pUSXdabWxzYkNVelJDVXlNaVV5TTBaRFF6azNOU1V5TWlVeU1HUWxNMFFsTWpKTk1qRXVOellsTWtNNExqSTBNVU15TVM0M05Ua2xNa000TGpJME1TVXlRekl4TGpjMU9TVXlRemd1TWpReEpUSkRNakV1TnpZbE1rTTRMakkwTVd3dE1DNHdNREV0Tnk0Mk5tZzNMalkySlRCQkpUQTVKVEE1SlRBNVF6STVMalF4T1NVeVF6UXVPREV5SlRKRE1qVXVPVGtsTWtNNExqSTBNU1V5UXpJeExqYzJKVEpET0M0eU5ERjZKVEl5SlRKR0pUTkZKVEJCSlRBNUpUTkRKVEpHWnlVelJTVXdRU1V6UXlVeVJtY2xNMFVsTUVFbE0wTWxNa1p6ZG1jbE0wVT1cIiBzdmdfdHh0X3NwYWNlPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4TUNJc0luQm9iMjVsSWpvaU1UQWlmUT09XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfbGluZV9oZWlnaHQ9XCJleUpoYkd3aU9pSXhMallpTENKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRXVOU0o5XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfc3BhY2luZz1cIi0xXCIgc3ZnX3dpZHRoPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SW1GMWRHOGlmUT09XCIgdGV4dF9jb2xvcl9oPVwiIzE3Mjg0MlwiXVtcL3ZjX2NvbHVtbl1bdmNfY29sdW1uIHdpZHRoPVwiMVwvM1wiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUozYVdSMGFDSTZJakl3SlNJc0ltTnZiblJsYm5RdGFDMWhiR2xuYmlJNkltTnZiblJsYm5RdGFHOXlhWG90Y21sbmFIUWlMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pYVc1c2FXNWxMV0pzYjJOckluMHNJbkJvYjI1bFgyMWhlRjkzYVdSMGFDSTZOelkzZlE9PVwiIHZlcnRpY2FsX2FsaWduPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SW0xcFpHUnNaU0o5XCJdW3RkYl9tb2JpbGVfc2VhcmNoIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUp0WVhKbmFXNHRjbWxuYUhRaU9pSXRNeUlzSW5CaFpHUnBibWN0ZEc5d0lqb2lNaUlzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamQ5XCIgaWNvbl9jb2xvcj1cIiMxNzI4NDJcIiB0ZGljb249XCJ0ZC1pY29uLW1hZ25pZmllci1tZWRpdW0tc2hvcnRcIiBpY29uX3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9qSXlMQ0p3YUc5dVpTSTZJakl6SW4wPVwiIGljb25fcGFkZGluZz1cImV5SmhiR3dpT2pJdU5Td2ljR2h2Ym1VaU9pSXhJbjA9XCIgaWNvbl9jb2xvcl9oPVwiI2UyNjg3ZVwiIGFsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1yaWdodFwiIGlubGluZT1cInllc1wiXVtcL3ZjX2NvbHVtbl1bXC92Y19yb3ddW1wvdGRjX3pvbmVdIiwidGRjX2hlYWRlcl9tb2JpbGVfc3RpY2t5IjoiW3RkY196b25lIHR5cGU9XCJ0ZGNfaGVhZGVyX21vYmlsZV9zdGlja3lcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKaVlXTnJaM0p2ZFc1a0xXTnZiRzl5SWpvaUkyWm1abVptWmlJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSWlmU3dpY0dodmJtVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam8zTmpkOVwiIG1zX3RyYW5zaXRpb25fZWZmZWN0PVwiZXlKaGJHd2lPaUp2Y0dGamFYUjVJaXdpY0dodmJtVWlPaUp6Ykdsa1pTSjlcIiBtc19zdGlja3lfdHlwZT1cIlwiIHpvbmVfc2hhZG93X3NoYWRvd19zaXplPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpFMkluMD1cIiB6b25lX3NoYWRvd19zaGFkb3dfY29sb3I9XCJyZ2JhKDIyLDM1LDU4LDAuMSlcIl1bdmNfcm93IGNvbnRlbnRfYWxpZ25fdmVydGljYWw9XCJjb250ZW50LXZlcnQtdG9wXCIgZ2FwPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpBaWZRPT1cIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKd1lXUmthVzVuTFhSdmNDSTZJamdpTENKd1lXUmthVzVuTFdKdmRIUnZiU0k2SWpnaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjBzSW5Cb2IyNWxYMjFoZUY5M2FXUjBhQ0k2TnpZM2ZRPT1cIl1bdmNfY29sdW1uIHdpZHRoPVwiMVwvM1wiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUozYVdSMGFDSTZJakl3SlNJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSnBibXhwYm1VdFlteHZZMnNpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIiB2ZXJ0aWNhbF9hbGlnbj1cImV5SndhRzl1WlNJNkltMXBaR1JzWlNKOVwiXVt0ZGJfbW9iaWxlX21lbnUgbWVudV9pZD1cIlwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5TENKd2FHOXVaU0k2ZXlKdFlYSm5hVzR0YkdWbWRDSTZJaTAxSWl3aWNHRmtaR2x1WnkxMGIzQWlPaUl5SWl3aVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlMQ0p3YUc5dVpWOXRZWGhmZDJsa2RHZ2lPamMyTjMwPVwiIGljb25fcGFkZGluZz1cIjFcIiB0ZGljb249XCJ0ZC1pY29uLW1lbnUtdGhpbi1sZWZ0XCIgaWNvbl9jb2xvcj1cIiMxNzI4NDJcIiBpY29uX2NvbG9yX2g9XCIjZTI2ODdlXCIgaWNvbl9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPakk0TENKd2FHOXVaU0k2SWpJNUluMD1cIiBhbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotbGVmdFwiXVtcL3ZjX2NvbHVtbl1bdmNfY29sdW1uIHdpZHRoPVwiMVwvM1wiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUozYVdSMGFDSTZJall3SlNJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSnBibXhwYm1VdFlteHZZMnNpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIiB2ZXJ0aWNhbF9hbGlnbj1cImV5SndhRzl1WlNJNkltMXBaR1JzWlNKOVwiXVt0ZGJfaGVhZGVyX2xvZ28gYWxpZ25fdmVydD1cImNvbnRlbnQtdmVydC10b3BcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOUxDSndiM0owY21GcGRDSTZleUprYVhOd2JHRjVJam9pSW4wc0luQnZjblJ5WVdsMFgyMWhlRjkzYVdSMGFDSTZNVEF4T0N3aWNHOXlkSEpoYVhSZmJXbHVYM2RwWkhSb0lqbzNOamdzSW5Cb2IyNWxJanA3SW5CaFpHUnBibWN0ZEc5d0lqb2lOQ0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamNzSW14aGJtUnpZMkZ3WlNJNmV5SnRZWEpuYVc0dGRHOXdJam9pTFRjaUxDSnRZWEpuYVc0dGJHVm1kQ0k2SWkwMUlpd2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5TENKc1lXNWtjMk5oY0dWZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqb3hNVFF3TENKc1lXNWtjMk5oY0dWZmJXbHVYM2RwWkhSb0lqb3hNREU1ZlE9PVwiIHNob3dfaW1hZ2U9XCJub25lXCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJeU1DSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTWpBaWZRPT1cIiBpY29uX3NwYWNlPVwiNlwiIGZfdGV4dF9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cImNhcGl0YWxpemVcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF9mYW1pbHk9XCI1MjJcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJ1cHBlcmNhc2VcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUl4T0NJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNakFpZlE9PVwiIGZfdGV4dF9mb250X3dlaWdodD1cIjcwMFwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X3dlaWdodD1cIjcwMFwiIHR0bF90YWdfc3BhY2U9XCI2XCIgdGFnbGluZV9hbGlnbl92ZXJ0PVwiY29udGVudC12ZXJ0LWJvdHRvbVwiIHRleHRfY29sb3I9XCJleUowZVhCbElqb2laM0poWkdsbGJuUWlMQ0pqYjJ4dmNqRWlPaUlqTVRjeU9EUXlJaXdpWTI5c2IzSXlJam9pSXpFM01qZzBNaUlzSW0xcGVHVmtRMjlzYjNKeklqcGJYU3dpWkdWbmNtVmxJam9pTFRrd0lpd2lZM056SWpvaVltRmphMmR5YjNWdVpDMWpiMnh2Y2pvZ0l6RTNNamcwTWpzaUxDSmpjM05RWVhKaGJYTWlPaUl3WkdWbkxDTXhOekk0TkRJc0l6RTNNamcwTWlKOVwiIGFsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1jZW50ZXJcIiBpbWdfdHh0X3NwYWNlPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpVaWZRPT1cIiBtZWRpYV9zaXplX2ltYWdlX2hlaWdodD1cIjM1XCIgbWVkaWFfc2l6ZV9pbWFnZV93aWR0aD1cIjQwXCIgaW1hZ2Vfd2lkdGg9XCJleUpzWVc1a2MyTmhjR1VpT2lJeE1EQWlMQ0poYkd3aU9pSXdJbjA9XCIgdGV4dD1cIkdhZGdldHNcIiBkaXNwbGF5PVwiXCIgdGFnbGluZV9wb3M9XCJpbmxpbmVcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF9zcGFjaW5nPVwiLTAuM1wiIHN2Z19jb2RlPVwiSlRORGMzWm5KVEl3ZG1WeWMybHZiaVV6UkNVeU1qRXVNU1V5TWlVeU1IaHRiRzV6SlRORUpUSXlhSFIwY0NVelFTVXlSaVV5Um5kM2R5NTNNeTV2Y21jbE1rWXlNREF3SlRKR2MzWm5KVEl5SlRJd2VHMXNibk1sTTBGNGJHbHVheVV6UkNVeU1taDBkSEFsTTBFbE1rWWxNa1ozZDNjdWR6TXViM0puSlRKR01UazVPU1V5Um5oc2FXNXJKVEl5SlRJd2VDVXpSQ1V5TWpCd2VDVXlNaVV5TUhrbE0wUWxNakl3Y0hnbE1qSWxNakIzYVdSMGFDVXpSQ1V5TWpNd2NIZ2xNaklsTUVFbE1Ea2xNakJvWldsbmFIUWxNMFFsTWpJek1IQjRKVEl5SlRJd2RtbGxkMEp2ZUNVelJDVXlNakFsTWpBd0pUSXdNekFsTWpBek1DVXlNaVV5TUdWdVlXSnNaUzFpWVdOclozSnZkVzVrSlRORUpUSXlibVYzSlRJd01DVXlNREFsTWpBek1DVXlNRE13SlRJeUpUSXdlRzFzSlROQmMzQmhZMlVsTTBRbE1qSndjbVZ6WlhKMlpTVXlNaVV6UlNVd1FTVXpRMmNsTWpCcFpDVXpSQ1V5TWt4aGVXVnlYekVsTWpJbE0wVWxNRUVsTTBNbE1rWm5KVE5GSlRCQkpUTkRaeVV5TUdsa0pUTkVKVEl5VEdGNVpYSmZNaVV5TWlVelJTVXdRU1V3T1NVelEyY2xNMFVsTUVFbE1Ea2xNRGtsTTBOeVpXTjBKVEl3ZUNVelJDVXlNakV4TGpFMk9TVXlNaVV5TUhrbE0wUWxNakl3TGpVNEpUSXlKVEl3Wm1sc2JDVXpSQ1V5TWlVeU0wTkNSRVU0TXlVeU1pVXlNSGRwWkhSb0pUTkVKVEl5Tnk0Mk5pVXlNaVV5TUdobGFXZG9kQ1V6UkNVeU1qY3VOall4SlRJeUpUSkdKVE5GSlRCQkpUQTVKVEE1SlRORGNtVmpkQ1V5TUhnbE0wUWxNakl4TVM0eE5qa2xNaklsTWpCNUpUTkVKVEl5TWpFdU56VTRKVEl5SlRJd1ptbHNiQ1V6UkNVeU1pVXlNME5DUkVVNE15VXlNaVV5TUhkcFpIUm9KVE5FSlRJeU55NDJOaVV5TWlVeU1HaGxhV2RvZENVelJDVXlNamN1TmpZeEpUSXlKVEpHSlRORkpUQkJKVEE1SlRBNUpUTkRjbVZqZENVeU1IZ2xNMFFsTWpJeU1TNDNOVGtsTWpJbE1qQjVKVE5FSlRJeU1URXVNVGN4SlRJeUpUSXdabWxzYkNVelJDVXlNaVV5TXpRNVF6aEVNU1V5TWlVeU1IZHBaSFJvSlRORUpUSXlOeTQyTmlVeU1pVXlNR2hsYVdkb2RDVXpSQ1V5TWpjdU5qWWxNaklsTWtZbE0wVWxNRUVsTURrbE1Ea2xNME55WldOMEpUSXdlQ1V6UkNVeU1qQXVOVGd4SlRJeUpUSXdlU1V6UkNVeU1qRXhMakUzTVNVeU1pVXlNR1pwYkd3bE0wUWxNaklsTWpNME9VTTRSREVsTWpJbE1qQjNhV1IwYUNVelJDVXlNamN1TmpZbE1qSWxNakJvWldsbmFIUWxNMFFsTWpJM0xqWTJKVEl5SlRKR0pUTkZKVEJCSlRBNUpUQTVKVE5EY21WamRDVXlNSGdsTTBRbE1qSXlNUzQzTlRrbE1qSWxNakI1SlRORUpUSXlNakV1TnpVNUpUSXlKVEl3Wm1sc2JDVXpSQ1V5TWlVeU0wWkRRemszTlNVeU1pVXlNSGRwWkhSb0pUTkVKVEl5Tnk0Mk5pVXlNaVV5TUdobGFXZG9kQ1V6UkNVeU1qY3VOall4SlRJeUpUSkdKVE5GSlRCQkpUQTVKVEE1SlRORGNHRjBhQ1V5TUdacGJHd2xNMFFsTWpJbE1qTkZNalk0TjBVbE1qSWxNakJrSlRORUpUSXlUVEF1TlRneEpUSkRPQzR5TkRGTU1DNDFPREVsTWtNNExqSTBNV2czTGpZMmRpMDNMalkyUXpRdU1ERWxNa013TGpVNE1TVXlRekF1TlRneEpUSkROQzR3TVNVeVF6QXVOVGd4SlRKRE9DNHlOREY2SlRJeUpUSkdKVE5GSlRCQkpUQTVKVEE1SlRORGNHRjBhQ1V5TUdacGJHd2xNMFFsTWpJbE1qTkZNalk0TjBVbE1qSWxNakJrSlRORUpUSXlUVEU0TGpneU9DVXlRekU0TGpneU9VTXhPQzQ0TWprbE1rTXhPQzQ0TWprbE1rTXhPQzQ0TWprbE1rTXhPQzQ0TWprbE1rTXhPQzQ0TWpnbE1rTXhPQzQ0TWpsc01DNHdNREV0Tnk0Mk5UbG9MVGN1TmpZbE1FRWxNRGtsTURrbE1EbERNVEV1TVRZNUpUSkRNVFV1TkNVeVF6RTBMalU1T1NVeVF6RTRMamd5T1NVeVF6RTRMamd5T0NVeVF6RTRMamd5T1hvbE1qSWxNa1lsTTBVbE1FRWxNRGtsTURrbE0wTndZWFJvSlRJd1ptbHNiQ1V6UkNVeU1pVXlNMFV5TmpnM1JTVXlNaVV5TUdRbE0wUWxNakpOT0M0eU5DVXlRekk1TGpReE9VTTRMakkwTVNVeVF6STVMalF4T1NVeVF6Z3VNalF4SlRKRE1qa3VOREU1SlRKRE9DNHlOQ1V5UXpJNUxqUXhPV3d3TGpBd01TMDNMalkyYUMwM0xqWTJKVEJCSlRBNUpUQTVKVEE1UXpBdU5UZ3hKVEpETWpVdU9Ua2xNa00wTGpBeEpUSkRNamt1TkRFNUpUSkRPQzR5TkNVeVF6STVMalF4T1hvbE1qSWxNa1lsTTBVbE1FRWxNRGtsTURrbE0wTndZWFJvSlRJd1ptbHNiQ1V6UkNVeU1pVXlNMFpEUXprM05TVXlNaVV5TUdRbE0wUWxNakpOTWpFdU56WWxNa000TGpJME1VTXlNUzQzTlRrbE1rTTRMakkwTVNVeVF6SXhMamMxT1NVeVF6Z3VNalF4SlRKRE1qRXVOellsTWtNNExqSTBNV3d0TUM0d01ERXROeTQyTm1nM0xqWTJKVEJCSlRBNUpUQTVKVEE1UXpJNUxqUXhPU1V5UXpRdU9ERXlKVEpETWpVdU9Ua2xNa000TGpJME1TVXlRekl4TGpjMkpUSkRPQzR5TkRGNkpUSXlKVEpHSlRORkpUQkJKVEE1SlROREpUSkdaeVV6UlNVd1FTVXpReVV5Um1jbE0wVWxNRUVsTTBNbE1rWnpkbWNsTTBVPVwiIHN2Z190eHRfc3BhY2U9XCJleUpoYkd3aU9pSXhNQ0lzSW5Cb2IyNWxJam9pTVRBaWZRPT1cIiBmX3RleHRfZm9udF9saW5lX2hlaWdodD1cImV5SmhiR3dpT2lJeExqWWlMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFdU5TSjlcIiBmX3RleHRfZm9udF9zcGFjaW5nPVwiLTFcIiBzdmdfd2lkdGg9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJbUYxZEc4aWZRPT1cIiB0ZXh0X2NvbG9yX2g9XCIjMTcyODQyXCJdW1wvdmNfY29sdW1uXVt2Y19jb2x1bW4gd2lkdGg9XCIxXC8zXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SjNhV1IwYUNJNklqSXdKU0lzSW1OdmJuUmxiblF0YUMxaGJHbG5iaUk2SW1OdmJuUmxiblF0YUc5eWFYb3RjbWxuYUhRaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lhVzVzYVc1bExXSnNiMk5ySW4wc0luQm9iMjVsWDIxaGVGOTNhV1IwYUNJNk56WTNmUT09XCIgdmVydGljYWxfYWxpZ249XCJleUp3YUc5dVpTSTZJbTFwWkdSc1pTSjlcIl1bdGRiX21vYmlsZV9zZWFyY2ggdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SnRZWEpuYVc0dGNtbG5hSFFpT2lJdE15SXNJbkJoWkdScGJtY3RkRzl3SWpvaU1pSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIiBpY29uX2NvbG9yPVwiIzE3Mjg0MlwiIHRkaWNvbj1cInRkLWljb24tbWFnbmlmaWVyLW1lZGl1bS1zaG9ydFwiIGljb25fc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2pJeUxDSndhRzl1WlNJNklqSXpJbjA9XCIgaWNvbl9wYWRkaW5nPVwiZXlKaGJHd2lPakl1TlN3aWNHaHZibVVpT2lJeEluMD1cIiBpY29uX2NvbG9yX2g9XCIjZTI2ODdlXCIgYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LXJpZ2h0XCIgaW5saW5lPVwieWVzXCJdW1wvdmNfY29sdW1uXVtcL3ZjX3Jvd11bXC90ZGNfem9uZV0iLCJ0ZGNfaXNfaGVhZGVyX3N0aWNreSI6ZmFsc2UsInRkY19pc19tb2JpbGVfaGVhZGVyX3N0aWNreSI6ZmFsc2V9 --- ### [Footer](https://fauna.no/tdb_templates/footer/) **Published:** mai 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** #### Følg Fauna.no på Instagram her: [@fauna.no](https://www.instagram.com/fauna.no) 158 Følgere [Følg](https://www.instagram.com/fauna.no) [ ](https://www.instagram.com/p/DZhleJ6Dt6H/) [ ](https://www.instagram.com/p/DZgw0BFj8AZ/) [ ](https://www.instagram.com/p/DZf26dSDvYx/) [ ](https://www.instagram.com/p/DZf2p07GgoJ/) [ ](https://www.instagram.com/p/DZfC-60Fi80/) [ ](https://www.instagram.com/p/DZfAKQXlgWo/) [ ![logo](https://fauna.no/wp-content/uploads/2025/05/ikon-wolf-7038219_250.jpg)fauna.noVi følger sporene!](https://fauna.no/) Nettavisen Fauna.no arbeider etter pressens etiske regler. Kontakt oss på fauna@fauna.no [Facebook](# "Facebook") [Instagram](# "Instagram") [Youtube](# "Youtube") ### Siste saker [](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd") ### [Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 13. juni 2026 [0](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/#respond) I dag er situasjonen så alvorlig at arten nå omtales som antatt utdødd i Norge, etter at det i to år på rad bare ble registrert to syngende hanner uten respons fra hunner. [](https://fauna.no/elias-klar-etter-seks-maneders-oppgradering/ "«Elias» klar etter seks måneders oppgradering") ### [«Elias» klar etter seks måneders oppgradering](https://fauna.no/elias-klar-etter-seks-maneders-oppgradering/ "«Elias» klar etter seks måneders oppgradering") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 13. juni 2026 [0](https://fauna.no/elias-klar-etter-seks-maneders-oppgradering/#respond) Etter seks måneder på verft er redningsskøyta Elias tilbake. [](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/ "Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt") ### [Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/ "Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 12. juni 2026 [0](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/#respond) Flere gaupe og bjørn blir skutt, mens felling av ulv faller kraftig. ### Mest lest [](https://fauna.no/slett-flaut-skamfullt-a%cc%8a-vaere-norsk/ "– Det er rett og slett flaut og skamfullt å være norsk") ### [– Det er rett og slett flaut og skamfullt å være norsk](https://fauna.no/slett-flaut-skamfullt-a%cc%8a-vaere-norsk/ "– Det er rett og slett flaut og skamfullt å være norsk") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 25. februar 2018 [0](https://fauna.no/slett-flaut-skamfullt-a%cc%8a-vaere-norsk/#respond) «Jeg har alltid vært stolt av Norge som nasjon, så dette er en ny følelse for meg....følelsen av at det er skamfullt å være... [](https://fauna.no/felles-utspill-om-mineralforslag/ "Felles utspill mot mineralforslag") ### [Felles utspill mot mineralforslag](https://fauna.no/felles-utspill-om-mineralforslag/ "Felles utspill mot mineralforslag") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 31. januar 2023 [0](https://fauna.no/felles-utspill-om-mineralforslag/#respond) Krever at at regjeringen snur om gruvedrift på havbunnen. [](https://fauna.no/dette-kan-du-gjore-for-maker-som-braker-2/ "Dette kan du gjøre for måker som bråker") ### [Dette kan du gjøre for måker som bråker](https://fauna.no/dette-kan-du-gjore-for-maker-som-braker-2/ "Dette kan du gjøre for måker som bråker") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 23. april 2024 [0](https://fauna.no/dette-kan-du-gjore-for-maker-som-braker-2/#respond) Trår du feil, blir måkene hele sommeren. ### Rask tilgang - få tilgang - [abonnere](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/) - [logg inn](https://fauna.no/min-konto/) - [min side](https://fauna.no/min-konto/) - [e-bok](https://fauna.no/gratis-e-bok-for-abonnenter/) - [handlekurv](https://fauna.no/handlekurv/) - [vilkår](https://fauna.no/membership-option-page/) - [om oss](https://fauna.no/om-fauna-no/) - [rovdyr](https://fauna.no/category/rovdyr/) - [fugler](https://fauna.no/category/fugler/) - [naturvern](https://fauna.no/category/naturvern/) - [friluftsliv](https://fauna.no/category/friluftsliv/) - [ytring](https://fauna.no/category/ytring/) © Fauna.no | All rights reserved | fauna@fauna.no --- ### [Header Template 5](https://fauna.no/tdb_templates/header-template-5/) **Published:** november 27, 2019 **Author:** Fauna.no **Content:** eyJ0ZGNfaGVhZGVyX2Rlc2t0b3AiOiJbdGRjX3pvbmUgdHlwZT1cInRkY19oZWFkZXJfZGVza3RvcFwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2lZbUZqYTJkeWIzVnVaQzFqYjJ4dmNpSTZJaU5tWm1abVptWWlMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pSW4xOVwiIGhfZGlzcGxheT1cIlwiIGhfcG9zaXRpb249XCJcIiB6b25lX3NoYWRvd19zaGFkb3dfb2Zmc2V0X2hvcml6b250YWw9XCIwXCJdW3ZjX3JvdyBmdWxsX3dpZHRoPVwic3RyZXRjaF9yb3dcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpY0dGa1pHbHVaeTEwYjNBaU9pSXlJaXdpY0dGa1pHbHVaeTFpYjNSMGIyMGlPaUl5SWl3aVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlmUT09XCIgY29udGVudF9hbGlnbl92ZXJ0aWNhbD1cImNvbnRlbnQtdmVydC1jZW50ZXJcIiBnYXA9XCIwXCJdW3ZjX2NvbHVtbiB3aWR0aD1cIjNcLzRcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpZDJsa2RHZ2lPaUk0TUNVaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjE5XCJdW3RkYl9oZWFkZXJfd2VhdGhlciBpbmxpbmU9XCJ5ZXNcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpYldGeVoybHVMWEpwWjJoMElqb2lNeklpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMTlcIl1bdGRiX2hlYWRlcl9kYXRlIGlubGluZT1cInllc1wiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2liV0Z5WjJsdUxYUnZjQ0k2SWkweElpd2liV0Z5WjJsdUxYSnBaMmgwSWpvaU16SWlMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pSW4xOVwiXVt0ZGJfaGVhZGVyX3VzZXIgaW5saW5lPVwieWVzXCIgbG9nb3V0X3RkaWNvbj1cInRkLWljb24tbG9nb3V0XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWJXRnlaMmx1TFhSdmNDSTZJaTB4SWl3aWJXRnlaMmx1TFhKcFoyaDBJam9pTVRZaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjE5XCJdW3RkYl9tb2JpbGVfaG9yaXpfbWVudSBpbmxpbmU9XCJ5ZXNcIiBtZW51X2lkPVwiMTI0NlwiIGZfc3ViX2VsZW1fZm9udF93ZWlnaHQ9XCI0MDBcIiBmX2VsZW1fZm9udF9zaXplPVwiMTFcIiBmX2VsZW1fZm9udF93ZWlnaHQ9XCI0MDBcIiBmX2VsZW1fZm9udF9saW5lX2hlaWdodD1cIjFcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpYldGeVoybHVMWFJ2Y0NJNklpMHlJaXdpYldGeVoybHVMV0p2ZEhSdmJTSTZJakFpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMHNJbkJ2Y25SeVlXbDBJanA3SW1ScGMzQnNZWGtpT2lKdWIyNWxJbjBzSW5CdmNuUnlZV2wwWDIxaGVGOTNhV1IwYUNJNk1UQXhPQ3dpY0c5eWRISmhhWFJmYldsdVgzZHBaSFJvSWpvM05qaDlcIiB0ZXh0X2NvbG9yX2g9XCIjNGRiMmVjXCIgZWxlbV9wYWRkPVwiMFwiIGVsZW1fc3BhY2U9XCIxNlwiXVtcL3ZjX2NvbHVtbl1bdmNfY29sdW1uIHdpZHRoPVwiMVwvNFwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2lkMmxrZEdnaU9pSXlNQ1VpTENKamIyNTBaVzUwTFdndFlXeHBaMjRpT2lKamIyNTBaVzUwTFdodmNtbDZMWEpwWjJoMElpd2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5ZlE9PVwiXVt0ZG1fYmxvY2tfc29jaWFscyBmYWNlYm9vaz1cIiNcIiB0d2l0dGVyPVwiI1wiIGluc3RhZ3JhbT1cIiNcIiBkaXNwbGF5X2lubGluZT1cInllc1wiIGljb25zX3NpemU9XCIxMlwiIGljb25zX3BhZGRpbmc9XCIxLjlcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOWZRPT1cIiBpY29uc19zcGFjaW5nPVwiMFwiIHZpbWVvPVwiI1wiIHlvdXR1YmU9XCIjXCIgdGRzX3NvY2lhbDEtaWNvbnNfaG92ZXJfY29sb3I9XCIjNGRiMmVjXCIgdGRzX3NvY2lhbDEtaWNvbnNfY29sb3I9XCIjMDAwMDAwXCJdW1wvdmNfY29sdW1uXVtcL3ZjX3Jvd11bdmNfcm93IHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2lZbUZqYTJkeWIzVnVaQzFqYjJ4dmNpSTZJaU14TlRFMU1UVWlMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pSW4xOVwiIGdhcD1cImV5SmhiR3dpT2lJeU1TSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTVRBaWZRPT1cIiBmdWxsX3dpZHRoPVwic3RyZXRjaF9yb3dcIl1bdmNfY29sdW1uXVt0ZGJfaGVhZGVyX2xvZ28gYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWNlbnRlclwiIGFsaWduX3ZlcnQ9XCJjb250ZW50LXZlcnQtY2VudGVyXCIgbWVkaWFfc2l6ZV9pbWFnZV9oZWlnaHQ9XCIxODBcIiBtZWRpYV9zaXplX2ltYWdlX3dpZHRoPVwiNTQ0XCIgaW1hZ2Vfd2lkdGg9XCJleUp3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFNE5pSjlcIiB0ZXh0PVwiTmV3c1BhcGVyXCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiNTIxXCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfc2l6ZT1cIjIwXCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwidXBwZXJjYXNlXCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiOTAwXCIgc2hvd19pbWFnZT1cIm5vbmVcIiB0YWdsaW5lX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1jZW50ZXJcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF93ZWlnaHQ9XCJcIiB0ZXh0X2NvbG9yPVwiI2ZmZmZmZlwiIHR0bF90YWdfc3BhY2U9XCJleUpoYkd3aU9pSXRNeUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaUxUSWlmUT09XCIgaW5saW5lPVwieWVzXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWJXRnlaMmx1TFhKcFoyaDBJam9pTWpFaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjE5XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfc3BhY2luZz1cIjFcIl1bdGRiX2hlYWRlcl9tZW51IG1haW5fc3ViX3RkaWNvbj1cInRkLWljb24tZG93blwiIHN1Yl90ZGljb249XCJ0ZC1pY29uLXJpZ2h0LWFycm93XCIgbW1fYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWNlbnRlclwiIG1vZHVsZXNfb25fcm93X3JlZ3VsYXI9XCIyMCVcIiBtb2R1bGVzX29uX3Jvd19jYXRzPVwiMjUlXCIgaW1hZ2Vfc2l6ZT1cInRkXzMyNHg0MDBcIiBtb2R1bGVzX2NhdGVnb3J5PVwiaW1hZ2VcIiBzaG93X2V4Y2VycHQ9XCJub25lXCIgc2hvd19jb209XCJub25lXCIgc2hvd19kYXRlPVwibm9uZVwiIHNob3dfYXV0aG9yPVwibm9uZVwiIG1tX3N1Yl9hbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotcmlnaHRcIiBtbV9lbGVtX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1yaWdodFwiIGlubGluZT1cInllc1wiIG1tX2FsaWduX3NjcmVlbj1cInllc1wiIGZfZWxlbV9mb250X3NpemU9XCJleUp3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFeEluMD1cIiBlbGVtX3BhZGQ9XCJleUp3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpBZ09YQjRJbjA9XCIgbWVudV9pZD1cIjEyNjFcIiB0ZXh0X2NvbG9yPVwiI2ZmZmZmZlwiIHRkc19tZW51X2FjdGl2ZT1cInRkc19tZW51X2FjdGl2ZTNcIiBmX2VsZW1fZm9udF9saW5lX2hlaWdodD1cImV5SmhiR3dpT2lJMk1IQjRJaXdpY0c5eWRISmhhWFFpT2lJME9IQjRJbjA9XCIgbW9yZT1cInllc1wiXVt0ZGJfaGVhZGVyX3NlYXJjaCByZXN1bHRzX21zZ19hbGlnbj1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotY2VudGVyXCIgaW1hZ2VfZmxvYXRlZD1cImZsb2F0X2xlZnRcIiBpbWFnZV93aWR0aD1cIjMwXCIgaW1hZ2Vfc2l6ZT1cInRkXzMyNHg0MDBcIiBzaG93X2NhdD1cIm5vbmVcIiBzaG93X2J0bj1cIm5vbmVcIiBzaG93X2RhdGU9XCJcIiBzaG93X3Jldmlldz1cIm5vbmVcIiBzaG93X2NvbT1cIm5vbmVcIiBzaG93X2V4Y2VycHQ9XCJub25lXCIgc2hvd19hdXRob3I9XCJub25lXCIgbWV0YV9wYWRkaW5nPVwiMnB4IDAgMCAxNXB4XCIgYXJ0X3RpdGxlPVwiMCAwIDVweFwiIGFsbF9tb2R1bGVzX3NwYWNlPVwiMjBcIiBpbmxpbmU9XCJ5ZXNcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOWZRPT1cIiBmbG9hdF9ibG9jaz1cInllc1wiIGZvcm1fYWxpZ249XCJjb250ZW50LWhvcml6LXJpZ2h0XCIgaWNvbl9jb2xvcj1cIiNmZmZmZmZcIiBpY29uX3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9qSXdMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFMUluMD1cIiBpY29uX3BhZGRpbmc9XCJleUpoYkd3aU9pSXpJaXdpY0c5eWRISmhhWFFpT2lJekxqSWlmUT09XCJdW1wvdmNfY29sdW1uXVtcL3ZjX3Jvd11bdmNfcm93IGNvbnRlbnRfYWxpZ25fdmVydGljYWw9XCJjb250ZW50LXZlcnQtY2VudGVyXCIgZ2FwPVwiMTRcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpY0dGa1pHbHVaeTEwYjNBaU9pSXlOQ0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljRzl5ZEhKaGFYUWlPbnNpY0dGa1pHbHVaeTEwYjNBaU9pSXhOQ0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljRzl5ZEhKaGFYUmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam94TURFNExDSndiM0owY21GcGRGOXRhVzVmZDJsa2RHZ2lPamMyT0gwPVwiXVt2Y19jb2x1bW4gdmVydGljYWxfYWxpZ249XCJcIl1bdGRfYmxvY2tfYWRfYm94IHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2liV0Z5WjJsdUxXSnZkSFJ2YlNJNklqQWlMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pSW4xOVwiIHNwb3RfaWQ9XCJoZWFkZXJcIl1bXC92Y19jb2x1bW5dW1wvdmNfcm93XVtcL3RkY196b25lXSIsInRkY19oZWFkZXJfZGVza3RvcF9zdGlja3kiOiJbdGRjX3pvbmUgdHlwZT1cInRkY19oZWFkZXJfZGVza3RvcF9zdGlja3lcIiBzX3RyYW5zaXRpb25fdHlwZT1cIlwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5ZlE9PVwiIGhzX3RyYW5zaXRpb25fdHlwZT1cIlwiIGhzX3RyYW5zaXRpb25fZWZmZWN0PVwic2xpZGVcIiBoc19zdGlja3lfdHlwZT1cIlwiXVt2Y19yb3cgZnVsbF93aWR0aD1cInN0cmV0Y2hfcm93XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaVltRmphMmR5YjNWdVpDMWpiMnh2Y2lJNkluSm5ZbUVvTWpJc01qSXNNaklzTUM0NUtTSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlgwPVwiIGNvbnRlbnRfYWxpZ25fdmVydGljYWw9XCJjb250ZW50LXZlcnQtY2VudGVyXCIgZ2FwPVwiZXlKaGJHd2lPaUl5TVNJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lNVEFpZlE9PVwiXVt2Y19jb2x1bW5dW3RkYl9oZWFkZXJfbG9nbyBhbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotY2VudGVyXCIgYWxpZ25fdmVydD1cImNvbnRlbnQtdmVydC1jZW50ZXJcIiBtZWRpYV9zaXplX2ltYWdlX2hlaWdodD1cIjE4MFwiIG1lZGlhX3NpemVfaW1hZ2Vfd2lkdGg9XCI1NDRcIiBpbWFnZV93aWR0aD1cImV5SndiM0owY21GcGRDSTZJakU0TmlKOVwiIHRleHQ9XCJOZXdzUGFwZXJcIiBmX3RleHRfZm9udF9mYW1pbHk9XCI1MjFcIiBmX3RleHRfZm9udF9zaXplPVwiMjBcIiBmX3RleHRfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJ1cHBlcmNhc2VcIiBmX3RleHRfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI5MDBcIiBzaG93X2ltYWdlPVwibm9uZVwiIHRhZ2xpbmVfYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWNlbnRlclwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X3dlaWdodD1cIlwiIHRleHRfY29sb3I9XCIjZmZmZmZmXCIgdHRsX3RhZ19zcGFjZT1cImV5SmhiR3dpT2lJdE15SXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTFRJaWZRPT1cIiBpbmxpbmU9XCJ5ZXNcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpYldGeVoybHVMWEpwWjJoMElqb2lNakVpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMTlcIiBmX3RleHRfZm9udF9zcGFjaW5nPVwiMVwiXVt0ZGJfaGVhZGVyX21lbnUgbWFpbl9zdWJfdGRpY29uPVwidGQtaWNvbi1kb3duXCIgc3ViX3RkaWNvbj1cInRkLWljb24tcmlnaHQtYXJyb3dcIiBtbV9hbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotY2VudGVyXCIgbW9kdWxlc19vbl9yb3dfcmVndWxhcj1cIjIwJVwiIG1vZHVsZXNfb25fcm93X2NhdHM9XCIyNSVcIiBpbWFnZV9zaXplPVwidGRfMzI0eDQwMFwiIG1vZHVsZXNfY2F0ZWdvcnk9XCJpbWFnZVwiIHNob3dfZXhjZXJwdD1cIm5vbmVcIiBzaG93X2NvbT1cIm5vbmVcIiBzaG93X2RhdGU9XCJub25lXCIgc2hvd19hdXRob3I9XCJub25lXCIgbW1fc3ViX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1yaWdodFwiIG1tX2VsZW1fYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LXJpZ2h0XCIgaW5saW5lPVwieWVzXCIgbW9yZT1cInllc1wiIG1tX2FsaWduX3NjcmVlbj1cInllc1wiIGZfZWxlbV9mb250X3NpemU9XCJleUp3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFeEluMD1cIiBlbGVtX3BhZGQ9XCJleUp3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpBZ09YQjRJbjA9XCIgbWVudV9pZD1cIjEyNjFcIiB0ZXh0X2NvbG9yPVwiI2ZmZmZmZlwiIHRkc19tZW51X2FjdGl2ZT1cInRkc19tZW51X2FjdGl2ZTNcIiBmX2VsZW1fZm9udF9saW5lX2hlaWdodD1cImV5SndiM0owY21GcGRDSTZJalF3Y0hnaWZRPT1cIl1bdGRiX2hlYWRlcl9zZWFyY2ggcmVzdWx0c19tc2dfYWxpZ249XCJjb250ZW50LWhvcml6LWNlbnRlclwiIGltYWdlX2Zsb2F0ZWQ9XCJmbG9hdF9sZWZ0XCIgaW1hZ2Vfd2lkdGg9XCIzMFwiIGltYWdlX3NpemU9XCJ0ZF8zMjR4NDAwXCIgc2hvd19jYXQ9XCJub25lXCIgc2hvd19idG49XCJub25lXCIgc2hvd19kYXRlPVwiXCIgc2hvd19yZXZpZXc9XCJub25lXCIgc2hvd19jb209XCJub25lXCIgc2hvd19leGNlcnB0PVwibm9uZVwiIHNob3dfYXV0aG9yPVwibm9uZVwiIG1ldGFfcGFkZGluZz1cIjJweCAwIDAgMTVweFwiIGFydF90aXRsZT1cIjAgMCA1cHhcIiBhbGxfbW9kdWxlc19zcGFjZT1cIjIwXCIgZmxvYXRfYmxvY2s9XCJ5ZXNcIiBpY29uX2NvbG9yPVwiI2ZmZmZmZlwiIGZvcm1fYWxpZ249XCJjb250ZW50LWhvcml6LXJpZ2h0XCIgaWNvbl9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPakl3TENKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRTFJbjA9XCIgaWNvbl9wYWRkaW5nPVwiZXlKaGJHd2lPakl1TkN3aWNHOXlkSEpoYVhRaU9pSXlMamNpZlE9PVwiXVtcL3ZjX2NvbHVtbl1bXC92Y19yb3ddW1wvdGRjX3pvbmVdIiwidGRjX2hlYWRlcl9tb2JpbGUiOiJbdGRjX3pvbmUgdHlwZT1cInRkY19oZWFkZXJfbW9iaWxlXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SmlZV05yWjNKdmRXNWtMV052Ykc5eUlqb2lJekl5TWpJeU1pSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIiB6b25lX3NoYWRvd19zaGFkb3dfc2l6ZT1cImV5SndhRzl1WlNJNklqZ2lmUT09XCJdW3ZjX3JvdyBjb250ZW50X2FsaWduX3ZlcnRpY2FsPVwiY29udGVudC12ZXJ0LXRvcFwiIGdhcD1cImV5SndhRzl1WlNJNklqQWlmUT09XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SmthWE53YkdGNUlqb2lJbjBzSW5Cb2IyNWxYMjFoZUY5M2FXUjBhQ0k2TnpZM2ZRPT1cIl1bdmNfY29sdW1uIHdpZHRoPVwiMVwvM1wiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUozYVdSMGFDSTZJakl3SlNJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSnBibXhwYm1VdFlteHZZMnNpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIiB2ZXJ0aWNhbF9hbGlnbj1cImV5SndhRzl1WlNJNkltMXBaR1JzWlNKOVwiXVt0ZGJfbW9iaWxlX21lbnUgaW5saW5lPVwieWVzXCIgaWNvbl9jb2xvcj1cIiNmZmZmZmZcIiBpY29uX3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9qSXlMQ0p3YUc5dVpTSTZJakkzSW4wPVwiIGljb25fcGFkZGluZz1cImV5SmhiR3dpT2pJdU5Td2ljR2h2Ym1VaU9pSXlJbjA9XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SnRZWEpuYVc0dGJHVm1kQ0k2SWkweE15SXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIl1bXC92Y19jb2x1bW5dW3ZjX2NvbHVtbiB3aWR0aD1cIjFcLzNcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKM2FXUjBhQ0k2SWpZd0pTSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUpwYm14cGJtVXRZbXh2WTJzaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamQ5XCIgdmVydGljYWxfYWxpZ249XCJleUp3YUc5dVpTSTZJbTFwWkdSc1pTSjlcIl1bdGRiX2hlYWRlcl9sb2dvIGFsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1jZW50ZXJcIiBhbGlnbl92ZXJ0PVwiY29udGVudC12ZXJ0LWNlbnRlclwiIG1lZGlhX3NpemVfaW1hZ2VfaGVpZ2h0PVwiMTgwXCIgbWVkaWFfc2l6ZV9pbWFnZV93aWR0aD1cIjU0NFwiIGltYWdlX3dpZHRoPVwiZXlKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRTROaUo5XCIgdGV4dD1cIk5ld3NQYXBlclwiIGZfdGV4dF9mb250X2ZhbWlseT1cImV5SndhRzl1WlNJNklqVXlNU0o5XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SW5Wd2NHVnlZMkZ6WlNKOVwiIGZfdGV4dF9mb250X3dlaWdodD1cImV5SndhRzl1WlNJNklqa3dNQ0o5XCIgc2hvd19pbWFnZT1cIm5vbmVcIiB0YWdsaW5lX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1jZW50ZXJcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF93ZWlnaHQ9XCJcIiB0ZXh0X2NvbG9yPVwiI2ZmZmZmZlwiIHR0bF90YWdfc3BhY2U9XCJleUpoYkd3aU9pSXRNeUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaUxUSWlmUT09XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlmUT09XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SndhRzl1WlNJNklqSXdJbjA9XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfc3BhY2luZz1cImV5SndhRzl1WlNJNklqRWlmUT09XCJdW1wvdmNfY29sdW1uXVt2Y19jb2x1bW4gd2lkdGg9XCIxXC8zXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SjNhV1IwYUNJNklqSXdKU0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lKcGJteHBibVV0WW14dlkyc2lmU3dpY0dodmJtVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam8zTmpkOVwiIHZlcnRpY2FsX2FsaWduPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SW0xcFpHUnNaU0o5XCJdW3RkYl9tb2JpbGVfc2VhcmNoIGlubGluZT1cInllc1wiIGZsb2F0X3JpZ2h0PVwieWVzXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SnRZWEpuYVc0dGNtbG5hSFFpT2lJdE1Ua2lMQ0p0WVhKbmFXNHRZbTkwZEc5dElqb2lNQ0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamQ5XCIgaWNvbl9jb2xvcj1cIiNmZmZmZmZcIl1bXC92Y19jb2x1bW5dW1wvdmNfcm93XVtcL3RkY196b25lXSIsInRkY19oZWFkZXJfbW9iaWxlX3N0aWNreSI6Ilt0ZGNfem9uZSB0eXBlPVwidGRjX2hlYWRlcl9tb2JpbGVfc3RpY2t5XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SmlZV05yWjNKdmRXNWtMV052Ykc5eUlqb2lJekl5TWpJeU1pSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIiBtc190cmFuc2l0aW9uX2VmZmVjdD1cImV5SmhiR3dpT2lKdmNHRmphWFI1SWl3aWNHaHZibVVpT2lKemJHbGtaU0o5XCIgbXNfc3RpY2t5X3R5cGU9XCJcIiB6b25lX3NoYWRvd19zaGFkb3dfc2l6ZT1cImV5SndhRzl1WlNJNklqZ2lmUT09XCJdW3ZjX3JvdyBjb250ZW50X2FsaWduX3ZlcnRpY2FsPVwiY29udGVudC12ZXJ0LXRvcFwiIGdhcD1cImV5SndhRzl1WlNJNklqQWlmUT09XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SmthWE53YkdGNUlqb2lJbjBzSW5Cb2IyNWxYMjFoZUY5M2FXUjBhQ0k2TnpZM2ZRPT1cIl1bdmNfY29sdW1uIHdpZHRoPVwiMVwvM1wiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUozYVdSMGFDSTZJakl3SlNJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSnBibXhwYm1VdFlteHZZMnNpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIiB2ZXJ0aWNhbF9hbGlnbj1cImV5SndhRzl1WlNJNkltMXBaR1JzWlNKOVwiXVt0ZGJfbW9iaWxlX21lbnUgaW5saW5lPVwieWVzXCIgaWNvbl9jb2xvcj1cIiNmZmZmZmZcIiBpY29uX3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9qSXlMQ0p3YUc5dVpTSTZJakkzSW4wPVwiIGljb25fcGFkZGluZz1cImV5SmhiR3dpT2pJdU5Td2ljR2h2Ym1VaU9pSXlJbjA9XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SnRZWEpuYVc0dGJHVm1kQ0k2SWkweE15SXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIl1bXC92Y19jb2x1bW5dW3ZjX2NvbHVtbiB3aWR0aD1cIjFcLzNcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKM2FXUjBhQ0k2SWpZd0pTSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUpwYm14cGJtVXRZbXh2WTJzaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamQ5XCIgdmVydGljYWxfYWxpZ249XCJleUp3YUc5dVpTSTZJbTFwWkdSc1pTSjlcIl1bdGRiX2hlYWRlcl9sb2dvIGFsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1jZW50ZXJcIiBhbGlnbl92ZXJ0PVwiY29udGVudC12ZXJ0LWNlbnRlclwiIG1lZGlhX3NpemVfaW1hZ2VfaGVpZ2h0PVwiMTgwXCIgbWVkaWFfc2l6ZV9pbWFnZV93aWR0aD1cIjU0NFwiIGltYWdlX3dpZHRoPVwiZXlKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRTROaUo5XCIgdGV4dD1cIk5ld3NQYXBlclwiIGZfdGV4dF9mb250X2ZhbWlseT1cImV5SndhRzl1WlNJNklqVXlNU0o5XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SW5Wd2NHVnlZMkZ6WlNKOVwiIGZfdGV4dF9mb250X3dlaWdodD1cImV5SndhRzl1WlNJNklqa3dNQ0o5XCIgc2hvd19pbWFnZT1cIm5vbmVcIiB0YWdsaW5lX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1jZW50ZXJcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF93ZWlnaHQ9XCJcIiB0ZXh0X2NvbG9yPVwiI2ZmZmZmZlwiIHR0bF90YWdfc3BhY2U9XCJleUpoYkd3aU9pSXRNeUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaUxUSWlmUT09XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlmUT09XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SndhRzl1WlNJNklqSXdJbjA9XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfc3BhY2luZz1cImV5SndhRzl1WlNJNklqRWlmUT09XCJdW1wvdmNfY29sdW1uXVt2Y19jb2x1bW4gd2lkdGg9XCIxXC8zXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SjNhV1IwYUNJNklqSXdKU0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lKcGJteHBibVV0WW14dlkyc2lmU3dpY0dodmJtVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam8zTmpkOVwiIHZlcnRpY2FsX2FsaWduPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SW0xcFpHUnNaU0o5XCJdW3RkYl9tb2JpbGVfc2VhcmNoIGlubGluZT1cInllc1wiIGZsb2F0X3JpZ2h0PVwieWVzXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SnRZWEpuYVc0dGNtbG5hSFFpT2lJdE1Ua2lMQ0p0WVhKbmFXNHRZbTkwZEc5dElqb2lNQ0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamQ5XCIgaWNvbl9jb2xvcj1cIiNmZmZmZmZcIl1bXC92Y19jb2x1bW5dW1wvdmNfcm93XVtcL3RkY196b25lXSIsInRkY19pc19oZWFkZXJfc3RpY2t5IjpmYWxzZSwidGRjX2lzX21vYmlsZV9oZWFkZXJfc3RpY2t5IjpmYWxzZX0= --- ### [Header Template 15](https://fauna.no/tdb_templates/header-template-15/) **Published:** november 27, 2019 **Author:** Fauna.no **Content:** eyJ0ZGNfaGVhZGVyX2Rlc2t0b3AiOiJbdGRjX3pvbmUgdHlwZT1cInRkY19oZWFkZXJfZGVza3RvcFwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2lZbUZqYTJkeWIzVnVaQzFqYjJ4dmNpSTZJaU5tWm1abVptWWlMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pSW4xOVwiIGhfZGlzcGxheT1cIlwiIGhfcG9zaXRpb249XCJcIiB6b25lX3NoYWRvd19zaGFkb3dfb2Zmc2V0X2hvcml6b250YWw9XCIwXCJdW3ZjX3JvdyBmdWxsX3dpZHRoPVwic3RyZXRjaF9yb3dcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpY0dGa1pHbHVaeTEwYjNBaU9pSXlJaXdpY0dGa1pHbHVaeTFpYjNSMGIyMGlPaUl5SWl3aVltRmphMmR5YjNWdVpDMWpiMnh2Y2lJNklpTXlNakl5TWpJaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjE5XCIgY29udGVudF9hbGlnbl92ZXJ0aWNhbD1cImNvbnRlbnQtdmVydC1jZW50ZXJcIiBnYXA9XCIwXCJdW3ZjX2NvbHVtbiB3aWR0aD1cIjNcLzRcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpZDJsa2RHZ2lPaUk0TUNVaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjE5XCJdW3RkYl9oZWFkZXJfd2VhdGhlciBpY29uX2NvbG9yPVwiI2ZmZmZmZlwiIHRlbXBfY29sb3I9XCIjZmZmZmZmXCIgbG9jX2NvbG9yPVwiI2ZmZmZmZlwiIGlubGluZT1cInllc1wiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2liV0Z5WjJsdUxYSnBaMmgwSWpvaU16SWlMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pSW4xOVwiXVt0ZGJfaGVhZGVyX2RhdGUgaW5saW5lPVwieWVzXCIgZGF0ZV9jb2xvcj1cIiNmZmZmZmZcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpYldGeVoybHVMWFJ2Y0NJNklpMHhJaXdpYldGeVoybHVMWEpwWjJoMElqb2lNeklpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMTlcIl1bdGRiX2hlYWRlcl91c2VyIGlubGluZT1cInllc1wiIGxvZ291dF90ZGljb249XCJ0ZC1pY29uLWxvZ291dFwiIHVzcl9jb2xvcj1cIiNmZmZmZmZcIiBsb2dfY29sb3I9XCIjZmZmZmZmXCIgbG9nX2ljb19jb2xvcj1cIiNmZmZmZmZcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpYldGeVoybHVMWFJ2Y0NJNklpMHhJaXdpYldGeVoybHVMWEpwWjJoMElqb2lNVFlpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMTlcIl1bdGRiX21vYmlsZV9ob3Jpel9tZW51IGlubGluZT1cInllc1wiIG1lbnVfaWQ9XCIxMjQ2XCIgZl9zdWJfZWxlbV9mb250X3dlaWdodD1cIjQwMFwiIHRleHRfY29sb3I9XCIjZmZmZmZmXCIgZl9lbGVtX2ZvbnRfc2l6ZT1cIjExXCIgZl9lbGVtX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNDAwXCIgZl9lbGVtX2ZvbnRfbGluZV9oZWlnaHQ9XCIxXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWJXRnlaMmx1TFhSdmNDSTZJaTB5SWl3aWJXRnlaMmx1TFdKdmRIUnZiU0k2SWpBaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjBzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpwN0ltUnBjM0JzWVhraU9pSnViMjVsSW4wc0luQnZjblJ5WVdsMFgyMWhlRjkzYVdSMGFDSTZNVEF4T0N3aWNHOXlkSEpoYVhSZmJXbHVYM2RwWkhSb0lqbzNOamg5XCIgdGV4dF9jb2xvcl9oPVwiIzRkYjJlY1wiIGVsZW1fcGFkZD1cIjBcIiBlbGVtX3NwYWNlPVwiMTZcIl1bXC92Y19jb2x1bW5dW3ZjX2NvbHVtbiB3aWR0aD1cIjFcLzRcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpZDJsa2RHZ2lPaUl5TUNVaUxDSmpiMjUwWlc1MExXZ3RZV3hwWjI0aU9pSmpiMjUwWlc1MExXaHZjbWw2TFhKcFoyaDBJaXdpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOWZRPT1cIl1bdGRtX2Jsb2NrX3NvY2lhbHMgZmFjZWJvb2s9XCIjXCIgdHdpdHRlcj1cIiNcIiBpbnN0YWdyYW09XCIjXCIgZGlzcGxheV9pbmxpbmU9XCJ5ZXNcIiB0ZHNfc29jaWFsMS1pY29uc19jb2xvcj1cIiNmZmZmZmZcIiBpY29uc19zaXplPVwiMTJcIiBpY29uc19wYWRkaW5nPVwiMS45XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlmUT09XCIgaWNvbnNfc3BhY2luZz1cIjBcIiB2aW1lbz1cIiNcIiB5b3V0dWJlPVwiI1wiIHRkc19zb2NpYWwxLWljb25zX2hvdmVyX2NvbG9yPVwiIzRkYjJlY1wiXVtcL3ZjX2NvbHVtbl1bXC92Y19yb3ddW3ZjX3JvdyBnYXA9XCIwXCIgY29udGVudF9hbGlnbl92ZXJ0aWNhbD1cImNvbnRlbnQtdmVydC1jZW50ZXJcIiByb3dfc2hhZG93X3NoYWRvd19zaXplPVwiOFwiXVt2Y19jb2x1bW4gd2lkdGg9XCIxXC80XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWQybGtkR2dpT2lJeU1pVWlMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pSW4wc0luQnZjblJ5WVdsMElqcDdJbmRwWkhSb0lqb2lNakFsSWl3aVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlMQ0p3YjNKMGNtRnBkRjl0WVhoZmQybGtkR2dpT2pFd01UZ3NJbkJ2Y25SeVlXbDBYMjFwYmw5M2FXUjBhQ0k2TnpZNGZRPT1cIl1bdGRiX2hlYWRlcl9sb2dvIGFsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1jZW50ZXJcIiBhbGlnbl92ZXJ0PVwiY29udGVudC12ZXJ0LWNlbnRlclwiIG1lZGlhX3NpemVfaW1hZ2VfaGVpZ2h0PVwiMTgwXCIgbWVkaWFfc2l6ZV9pbWFnZV93aWR0aD1cIjU0NFwiIGltYWdlX3dpZHRoPVwiZXlKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRTROaUo5XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiNTIxXCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJek9DSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTWpRaUxDSnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl6TlNKOVwiIGZfdGV4dF9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cInVwcGVyY2FzZVwiIGZfdGV4dF9mb250X3dlaWdodD1cIjkwMFwiIHNob3dfaW1hZ2U9XCJub25lXCIgdGFnbGluZV9hbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotY2VudGVyXCIgZl90YWdsaW5lX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl90YWdsaW5lX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNTAwXCIgZl90YWdsaW5lX2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJNUlpd2ljRzl5ZEhKaGFYUWlPaUk0SW4wPVwiIHRhZ2xpbmVfY29sb3I9XCIjMDAwMDAwXCIgZl90YWdsaW5lX2ZvbnRfc3BhY2luZz1cIm5vcm1hbFwiIHRleHRfY29sb3I9XCIjMDAwMDAwXCIgdHRsX3RhZ19zcGFjZT1cImV5SmhiR3dpT2lJdE15SXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTFRFaWZRPT1cIiBmX3RleHRfZm9udF9zcGFjaW5nPVwiMVwiIGltYWdlPVwiMTIxM1wiIGltYWdlX3JldGluYT1cIjEyMTRcIl1bXC92Y19jb2x1bW5dW3ZjX2NvbHVtbiB3aWR0aD1cIjFcLzJcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpY0dGa1pHbHVaeTF5YVdkb2RDSTZJakUxSWl3aWNHRmtaR2x1Wnkxc1pXWjBJam9pTXpBaUxDSjNhV1IwYUNJNklqY3lKU0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljRzl5ZEhKaGFYUWlPbnNpY0dGa1pHbHVaeTF5YVdkb2RDSTZJakV3SWl3aWNHRmtaR2x1Wnkxc1pXWjBJam9pTWpBaUxDSjNhV1IwYUNJNklqYzBKU0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljRzl5ZEhKaGFYUmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam94TURFNExDSndiM0owY21GcGRGOXRhVzVmZDJsa2RHZ2lPamMyT0gwPVwiXVt0ZGJfaGVhZGVyX21lbnUgbWFpbl9zdWJfdGRpY29uPVwidGQtaWNvbi1kb3duXCIgc3ViX3RkaWNvbj1cInRkLWljb24tcmlnaHQtYXJyb3dcIiBtbV9hbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotY2VudGVyXCIgbW9kdWxlc19vbl9yb3dfcmVndWxhcj1cIjIwJVwiIG1vZHVsZXNfb25fcm93X2NhdHM9XCIyNSVcIiBpbWFnZV9zaXplPVwidGRfMzI0eDQwMFwiIG1vZHVsZXNfY2F0ZWdvcnk9XCJpbWFnZVwiIHNob3dfZXhjZXJwdD1cIm5vbmVcIiBzaG93X2NvbT1cIm5vbmVcIiBzaG93X2RhdGU9XCJub25lXCIgc2hvd19hdXRob3I9XCJub25lXCIgbW1fc3ViX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1yaWdodFwiIG1tX2VsZW1fYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LXJpZ2h0XCIgbW1fYWxpZ25fc2NyZWVuPVwieWVzXCIgZl9lbGVtX2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SndiM0owY21GcGRDSTZJakV4SW4wPVwiIGVsZW1fcGFkZD1cImV5SndiM0owY21GcGRDSTZJakFnT1hCNEluMD1cIiBtZW51X2lkPVwiMTRcIiBmX2VsZW1fZm9udF9saW5lX2hlaWdodD1cImV5SndiM0owY21GcGRDSTZJall3Y0hnaUxDSmhiR3dpT2lJNE1IQjRJbjA9XCIgYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LXJpZ2h0XCIgbW9yZT1cInllc1wiXVtcL3ZjX2NvbHVtbl1bdmNfY29sdW1uIHdpZHRoPVwiMVwvNFwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2lkMmxrZEdnaU9pSTJKU0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZYMD1cIl1bdGRiX2hlYWRlcl9zZWFyY2ggcmVzdWx0c19tc2dfYWxpZ249XCJjb250ZW50LWhvcml6LWNlbnRlclwiIGltYWdlX2Zsb2F0ZWQ9XCJmbG9hdF9sZWZ0XCIgaW1hZ2Vfd2lkdGg9XCIzMFwiIGltYWdlX3NpemU9XCJ0ZF8zMjR4NDAwXCIgc2hvd19jYXQ9XCJub25lXCIgc2hvd19idG49XCJub25lXCIgc2hvd19kYXRlPVwiXCIgc2hvd19yZXZpZXc9XCJub25lXCIgc2hvd19jb209XCJub25lXCIgc2hvd19leGNlcnB0PVwibm9uZVwiIHNob3dfYXV0aG9yPVwibm9uZVwiIG1ldGFfcGFkZGluZz1cIjJweCAwIDAgMTVweFwiIGFydF90aXRsZT1cIjAgMCA1cHhcIiBhbGxfbW9kdWxlc19zcGFjZT1cIjIwXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlmUT09XCIgZmxvYXRfYmxvY2s9XCJ5ZXNcIiBmb3JtX2FsaWduPVwiY29udGVudC1ob3Jpei1yaWdodFwiIGljb25fY29sb3I9XCIjMDAwMDAwXCIgaWNvbl9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPakl3TENKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRTFJbjA9XCIgaWNvbl9wYWRkaW5nPVwiZXlKaGJHd2lPakl1TkN3aWNHOXlkSEpoYVhRaU9pSXlMamNpZlE9PVwiIGJ0bl9pY29uX3Bvcz1cIlwiIGlucHV0X2NvbG9yPVwiI2RkOTkzM1wiIHBsYWNlaG9sZGVyX2NvbG9yPVwiIzgyMjRlM1wiIGZvcm1fb2Zmc2V0PVwiMTNcIiBpbmxpbmU9XCJ5ZXNcIl1bXC92Y19jb2x1bW5dW1wvdmNfcm93XVt2Y19yb3cgY29udGVudF9hbGlnbl92ZXJ0aWNhbD1cImNvbnRlbnQtdmVydC1jZW50ZXJcIiBnYXA9XCIxNFwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2ljR0ZrWkdsdVp5MTBiM0FpT2lJeU5DSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHOXlkSEpoYVhRaU9uc2ljR0ZrWkdsdVp5MTBiM0FpT2lJeE5DSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHOXlkSEpoYVhSZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqb3hNREU0TENKd2IzSjBjbUZwZEY5dGFXNWZkMmxrZEdnaU9qYzJPSDA9XCJdW3ZjX2NvbHVtbiB2ZXJ0aWNhbF9hbGlnbj1cIlwiXVt0ZF9ibG9ja19hZF9ib3ggdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWJXRnlaMmx1TFdKdmRIUnZiU0k2SWpBaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjE5XCIgc3BvdF9pZD1cImhlYWRlclwiIHNwb3RfY29kZT1cIkpUTkRjMk55YVhCMEpUSXdZWE41Ym1NbE1qQnpjbU1sTTBRbE1qSm9kSFJ3Y3lVelFTVXlSaVV5Um5CaFoyVmhaREl1WjI5dloyeGxjM2x1WkdsallYUnBiMjR1WTI5dEpUSkdjR0ZuWldGa0pUSkdhbk1sTWtaaFpITmllV2R2YjJkc1pTNXFjeVV6Um1Oc2FXVnVkQ1V6UkdOaExYQjFZaTA1TXpJMU5qWTFOelF5TVRNMU5qazRKVEl5SlRCQkpUSXdKVEl3SlRJd0pUSXdKVEl3WTNKdmMzTnZjbWxuYVc0bE0wUWxNakpoYm05dWVXMXZkWE1sTWpJbE0wVWxNME1sTWtaelkzSnBjSFFsTTBVbE1FRWxNME1oTFMwbE1qQlNaWE53YjI1emFYWWxNakJoYm01dmJuTmxKVEl3WjI5dloyeGxKVEl3TFMwbE0wVWxNRUVsTTBOcGJuTWxNakJqYkdGemN5VXpSQ1V5TW1Ga2MySjVaMjl2WjJ4bEpUSXlKVEJCSlRJd0pUSXdKVEl3SlRJd0pUSXdjM1I1YkdVbE0wUWxNakprYVhOd2JHRjVKVE5CWW14dlkyc2xNaklsTUVFbE1qQWxNakFsTWpBbE1qQWxNakJrWVhSaExXRmtMV05zYVdWdWRDVXpSQ1V5TW1OaExYQjFZaTA1TXpJMU5qWTFOelF5TVRNMU5qazRKVEl5SlRCQkpUSXdKVEl3SlRJd0pUSXdKVEl3WkdGMFlTMWhaQzF6Ykc5MEpUTkVKVEl5T0RNMk9UTTRPREV3T0NVeU1pVXdRU1V5TUNVeU1DVXlNQ1V5TUNVeU1HUmhkR0V0WVdRdFptOXliV0YwSlRORUpUSXlZWFYwYnlVeU1pVXdRU1V5TUNVeU1DVXlNQ1V5TUNVeU1HUmhkR0V0Wm5Wc2JDMTNhV1IwYUMxeVpYTndiMjV6YVhabEpUTkVKVEl5ZEhKMVpTVXlNaVV6UlNVelF5VXlSbWx1Y3lVelJTVXdRU1V6UTNOamNtbHdkQ1V6UlNVd1FTVXlNQ1V5TUNVeU1DVXlNQ1V5TUNoaFpITmllV2R2YjJkc1pTVXlNQ1V6UkNVeU1IZHBibVJ2ZHk1aFpITmllV2R2YjJkc1pTVXlNQ1UzUXlVM1F5VXlNQ1UxUWlVMVJDa3VjSFZ6YUNnbE4wSWxOMFFwSlROQ0pUQkJKVE5ESlRKR2MyTnlhWEIwSlRORlwiXVtcL3ZjX2NvbHVtbl1bXC92Y19yb3ddW1wvdGRjX3pvbmVdIiwidGRjX2hlYWRlcl9kZXNrdG9wX3N0aWNreSI6Ilt0ZGNfem9uZSB0eXBlPVwidGRjX2hlYWRlcl9kZXNrdG9wX3N0aWNreVwiIHNfdHJhbnNpdGlvbl90eXBlPVwiXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaVltRmphMmR5YjNWdVpDMWpiMnh2Y2lJNkluSm5ZbUVvTWpVMUxESTFOU3d5TlRVc01DNDVOU2tpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMTlcIiBoc190cmFuc2l0aW9uX3R5cGU9XCJcIiBoc190cmFuc2l0aW9uX2VmZmVjdD1cInNsaWRlXCIgaHNfc3RpY2t5X3R5cGU9XCJcIiB6b25lX3NoYWRvd19zaGFkb3dfc2l6ZT1cIjhcIl1bdmNfcm93IGZ1bGxfd2lkdGg9XCJzdHJldGNoX3Jvd1wiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5ZlE9PVwiIGNvbnRlbnRfYWxpZ25fdmVydGljYWw9XCJjb250ZW50LXZlcnQtY2VudGVyXCJdW3ZjX2NvbHVtbl1bdGRiX2hlYWRlcl9sb2dvIGFsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1jZW50ZXJcIiBhbGlnbl92ZXJ0PVwiY29udGVudC12ZXJ0LWNlbnRlclwiIG1lZGlhX3NpemVfaW1hZ2VfaGVpZ2h0PVwiMTgwXCIgbWVkaWFfc2l6ZV9pbWFnZV93aWR0aD1cIjU0NFwiIGltYWdlX3dpZHRoPVwiZXlKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRTROaUo5XCIgdGV4dD1cIk5ld3NQYXBlclwiIGZfdGV4dF9mb250X2ZhbWlseT1cIjUyMVwiIGZfdGV4dF9mb250X3NpemU9XCIyMFwiIGZfdGV4dF9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cInVwcGVyY2FzZVwiIGZfdGV4dF9mb250X3dlaWdodD1cIjkwMFwiIHNob3dfaW1hZ2U9XCJub25lXCIgdGFnbGluZV9hbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotY2VudGVyXCIgZl90YWdsaW5lX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl90YWdsaW5lX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiXCIgdGV4dF9jb2xvcj1cIiMwMDAwMDBcIiB0dGxfdGFnX3NwYWNlPVwiZXlKaGJHd2lPaUl0TXlJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lMVElpZlE9PVwiIGlubGluZT1cInllc1wiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2liV0Z5WjJsdUxYSnBaMmgwSWpvaU1UQWlMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pSW4xOVwiIGZfdGV4dF9mb250X3NwYWNpbmc9XCIxXCJdW3RkYl9oZWFkZXJfbWVudSBtYWluX3N1Yl90ZGljb249XCJ0ZC1pY29uLWRvd25cIiBzdWJfdGRpY29uPVwidGQtaWNvbi1yaWdodC1hcnJvd1wiIG1tX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1jZW50ZXJcIiBtb2R1bGVzX29uX3Jvd19yZWd1bGFyPVwiMjAlXCIgbW9kdWxlc19vbl9yb3dfY2F0cz1cIjI1JVwiIGltYWdlX3NpemU9XCJ0ZF8zMjR4NDAwXCIgbW9kdWxlc19jYXRlZ29yeT1cImltYWdlXCIgc2hvd19leGNlcnB0PVwibm9uZVwiIHNob3dfY29tPVwibm9uZVwiIHNob3dfZGF0ZT1cIm5vbmVcIiBzaG93X2F1dGhvcj1cIm5vbmVcIiBtbV9zdWJfYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LXJpZ2h0XCIgbW1fZWxlbV9hbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotcmlnaHRcIiBpbmxpbmU9XCJ5ZXNcIiBtb3JlPVwieWVzXCIgbW1fYWxpZ25fc2NyZWVuPVwieWVzXCIgZl9lbGVtX2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SndiM0owY21GcGRDSTZJakV4SW4wPVwiIGVsZW1fcGFkZD1cImV5SndiM0owY21GcGRDSTZJakFnT1hCNEluMD1cIiBtZW51X2lkPVwiMTI2MVwiIGZfZWxlbV9mb250X2xpbmVfaGVpZ2h0PVwiZXlKd2IzSjBjbUZwZENJNklqUXdjSGdpZlE9PVwiXVt0ZGJfaGVhZGVyX3NlYXJjaCByZXN1bHRzX21zZ19hbGlnbj1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotY2VudGVyXCIgaW1hZ2VfZmxvYXRlZD1cImZsb2F0X2xlZnRcIiBpbWFnZV93aWR0aD1cIjMwXCIgaW1hZ2Vfc2l6ZT1cInRkXzMyNHg0MDBcIiBzaG93X2NhdD1cIm5vbmVcIiBzaG93X2J0bj1cIm5vbmVcIiBzaG93X2RhdGU9XCJcIiBzaG93X3Jldmlldz1cIm5vbmVcIiBzaG93X2NvbT1cIm5vbmVcIiBzaG93X2V4Y2VycHQ9XCJub25lXCIgc2hvd19hdXRob3I9XCJub25lXCIgbWV0YV9wYWRkaW5nPVwiMnB4IDAgMCAxNXB4XCIgYXJ0X3RpdGxlPVwiMCAwIDVweFwiIGFsbF9tb2R1bGVzX3NwYWNlPVwiMjBcIiBmbG9hdF9ibG9jaz1cInllc1wiIGljb25fY29sb3I9XCIjMDAwMDAwXCIgZm9ybV9hbGlnbj1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotcmlnaHRcIiBpY29uX3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9qSXdMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFMUluMD1cIiBpY29uX3BhZGRpbmc9XCJleUpoYkd3aU9qSXVOQ3dpY0c5eWRISmhhWFFpT2lJeUxqY2lmUT09XCJdW1wvdmNfY29sdW1uXVtcL3ZjX3Jvd11bXC90ZGNfem9uZV0iLCJ0ZGNfaGVhZGVyX21vYmlsZSI6Ilt0ZGNfem9uZSB0eXBlPVwidGRjX2hlYWRlcl9tb2JpbGVcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKaVlXTnJaM0p2ZFc1a0xXTnZiRzl5SWpvaUl6SXlNakl5TWlJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSWlmU3dpY0dodmJtVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam8zTmpkOVwiIHpvbmVfc2hhZG93X3NoYWRvd19zaXplPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpnaWZRPT1cIl1bdmNfcm93IGNvbnRlbnRfYWxpZ25fdmVydGljYWw9XCJjb250ZW50LXZlcnQtdG9wXCIgZ2FwPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpBaWZRPT1cIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMHNJbkJvYjI1bFgyMWhlRjkzYVdSMGFDSTZOelkzZlE9PVwiXVt2Y19jb2x1bW4gd2lkdGg9XCIxXC8zXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SjNhV1IwYUNJNklqSXdKU0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lKcGJteHBibVV0WW14dlkyc2lmU3dpY0dodmJtVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam8zTmpkOVwiIHZlcnRpY2FsX2FsaWduPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SW0xcFpHUnNaU0o5XCJdW3RkYl9tb2JpbGVfbWVudSBpbmxpbmU9XCJ5ZXNcIiBpY29uX2NvbG9yPVwiI2ZmZmZmZlwiIGljb25fc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2pJeUxDSndhRzl1WlNJNklqSTNJbjA9XCIgaWNvbl9wYWRkaW5nPVwiZXlKaGJHd2lPakl1TlN3aWNHaHZibVVpT2lJeUluMD1cIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKdFlYSm5hVzR0YkdWbWRDSTZJaTB4TXlJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSWlmU3dpY0dodmJtVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam8zTmpkOVwiXVtcL3ZjX2NvbHVtbl1bdmNfY29sdW1uIHdpZHRoPVwiMVwvM1wiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUozYVdSMGFDSTZJall3SlNJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSnBibXhwYm1VdFlteHZZMnNpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIiB2ZXJ0aWNhbF9hbGlnbj1cImV5SndhRzl1WlNJNkltMXBaR1JzWlNKOVwiXVt0ZGJfaGVhZGVyX2xvZ28gYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWNlbnRlclwiIGFsaWduX3ZlcnQ9XCJjb250ZW50LXZlcnQtY2VudGVyXCIgbWVkaWFfc2l6ZV9pbWFnZV9oZWlnaHQ9XCIxODBcIiBtZWRpYV9zaXplX2ltYWdlX3dpZHRoPVwiNTQ0XCIgaW1hZ2Vfd2lkdGg9XCJleUp3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFNE5pSjlcIiB0ZXh0PVwiTmV3c1BhcGVyXCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpVeU1TSjlcIiBmX3RleHRfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJleUp3YUc5dVpTSTZJblZ3Y0dWeVkyRnpaU0o5XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWprd01DSjlcIiBzaG93X2ltYWdlPVwibm9uZVwiIHRhZ2xpbmVfYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWNlbnRlclwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X3dlaWdodD1cIlwiIHRleHRfY29sb3I9XCIjZmZmZmZmXCIgdHRsX3RhZ19zcGFjZT1cImV5SmhiR3dpT2lJdE15SXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTFRJaWZRPT1cIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOWZRPT1cIiBmX3RleHRfZm9udF9zaXplPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpJd0luMD1cIiBmX3RleHRfZm9udF9zcGFjaW5nPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpFaWZRPT1cIl1bXC92Y19jb2x1bW5dW3ZjX2NvbHVtbiB3aWR0aD1cIjFcLzNcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKM2FXUjBhQ0k2SWpJd0pTSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUpwYm14cGJtVXRZbXh2WTJzaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamQ5XCIgdmVydGljYWxfYWxpZ249XCJleUp3YUc5dVpTSTZJbTFwWkdSc1pTSjlcIl1bdGRiX21vYmlsZV9zZWFyY2ggaW5saW5lPVwieWVzXCIgZmxvYXRfcmlnaHQ9XCJ5ZXNcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKdFlYSm5hVzR0Y21sbmFIUWlPaUl0TVRraUxDSnRZWEpuYVc0dFltOTBkRzl0SWpvaU1DSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIiBpY29uX2NvbG9yPVwiI2ZmZmZmZlwiXVtcL3ZjX2NvbHVtbl1bXC92Y19yb3ddW1wvdGRjX3pvbmVdIiwidGRjX2hlYWRlcl9tb2JpbGVfc3RpY2t5IjoiW3RkY196b25lIHR5cGU9XCJ0ZGNfaGVhZGVyX21vYmlsZV9zdGlja3lcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKaVlXTnJaM0p2ZFc1a0xXTnZiRzl5SWpvaUl6SXlNakl5TWlJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSWlmU3dpY0dodmJtVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam8zTmpjc0ltRnNiQ0k2ZXlKaVlXTnJaM0p2ZFc1a0xXTnZiRzl5SWpvaUkyWm1abVptWmlJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSWlmWDA9XCIgbXNfdHJhbnNpdGlvbl9lZmZlY3Q9XCJleUpoYkd3aU9pSnZjR0ZqYVhSNUlpd2ljR2h2Ym1VaU9pSnpiR2xrWlNKOVwiIG1zX3N0aWNreV90eXBlPVwiXCIgem9uZV9zaGFkb3dfc2hhZG93X3NpemU9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJamdpZlE9PVwiXVt2Y19yb3cgY29udGVudF9hbGlnbl92ZXJ0aWNhbD1cImNvbnRlbnQtdmVydC10b3BcIiBnYXA9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJakFpZlE9PVwiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUprYVhOd2JHRjVJam9pSW4wc0luQm9iMjVsWDIxaGVGOTNhV1IwYUNJNk56WTNmUT09XCJdW3ZjX2NvbHVtbiB3aWR0aD1cIjFcLzNcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKM2FXUjBhQ0k2SWpJd0pTSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUpwYm14cGJtVXRZbXh2WTJzaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamQ5XCIgdmVydGljYWxfYWxpZ249XCJleUp3YUc5dVpTSTZJbTFwWkdSc1pTSjlcIl1bdGRiX21vYmlsZV9tZW51IGlubGluZT1cInllc1wiIGljb25fY29sb3I9XCIjZmZmZmZmXCIgaWNvbl9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPakl5TENKd2FHOXVaU0k2SWpJM0luMD1cIiBpY29uX3BhZGRpbmc9XCJleUpoYkd3aU9qSXVOU3dpY0dodmJtVWlPaUl5SW4wPVwiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUp0WVhKbmFXNHRiR1ZtZENJNklpMHhNeUlzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamQ5XCJdW1wvdmNfY29sdW1uXVt2Y19jb2x1bW4gd2lkdGg9XCIxXC8zXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SjNhV1IwYUNJNklqWXdKU0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lKcGJteHBibVV0WW14dlkyc2lmU3dpY0dodmJtVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam8zTmpkOVwiIHZlcnRpY2FsX2FsaWduPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SW0xcFpHUnNaU0o5XCJdW3RkYl9oZWFkZXJfbG9nbyBhbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotY2VudGVyXCIgYWxpZ25fdmVydD1cImNvbnRlbnQtdmVydC1jZW50ZXJcIiBtZWRpYV9zaXplX2ltYWdlX2hlaWdodD1cIjE4MFwiIG1lZGlhX3NpemVfaW1hZ2Vfd2lkdGg9XCI1NDRcIiBpbWFnZV93aWR0aD1cImV5SndiM0owY21GcGRDSTZJakU0TmlKOVwiIHRleHQ9XCJOZXdzUGFwZXJcIiBmX3RleHRfZm9udF9mYW1pbHk9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJalV5TVNKOVwiIGZfdGV4dF9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cImV5SndhRzl1WlNJNkluVndjR1Z5WTJGelpTSjlcIiBmX3RleHRfZm9udF93ZWlnaHQ9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJamt3TUNKOVwiIHNob3dfaW1hZ2U9XCJub25lXCIgdGFnbGluZV9hbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotY2VudGVyXCIgZl90YWdsaW5lX2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiMzk0XCIgZl90YWdsaW5lX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiXCIgdGV4dF9jb2xvcj1cIiNmZmZmZmZcIiB0dGxfdGFnX3NwYWNlPVwiZXlKaGJHd2lPaUl0TXlJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lMVElpZlE9PVwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2laR2x6Y0d4aGVTSTZJaUo5ZlE9PVwiIGZfdGV4dF9mb250X3NpemU9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJakl3SW4wPVwiIGZfdGV4dF9mb250X3NwYWNpbmc9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJakVpZlE9PVwiXVtcL3ZjX2NvbHVtbl1bdmNfY29sdW1uIHdpZHRoPVwiMVwvM1wiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUozYVdSMGFDSTZJakl3SlNJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSnBibXhwYm1VdFlteHZZMnNpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIiB2ZXJ0aWNhbF9hbGlnbj1cImV5SndhRzl1WlNJNkltMXBaR1JzWlNKOVwiXVt0ZGJfbW9iaWxlX3NlYXJjaCBpbmxpbmU9XCJ5ZXNcIiBmbG9hdF9yaWdodD1cInllc1wiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUp0WVhKbmFXNHRjbWxuYUhRaU9pSXRNVGtpTENKdFlYSm5hVzR0WW05MGRHOXRJam9pTUNJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSWlmU3dpY0dodmJtVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam8zTmpkOVwiIGljb25fY29sb3I9XCIjZmZmZmZmXCJdW1wvdmNfY29sdW1uXVtcL3ZjX3Jvd11bXC90ZGNfem9uZV0iLCJ0ZGNfaXNfaGVhZGVyX3N0aWNreSI6ZmFsc2UsInRkY19pc19tb2JpbGVfaGVhZGVyX3N0aWNreSI6ZmFsc2V9 --- ### [Single Template](https://fauna.no/tdb_templates/single-template/) **Published:** mai 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** [Category I](#)[Category II](#)[Category III](#) # Sample Page Title [Les mer](# "Les mer") [](# "Author Name") [Author Name](#) 13. June 2026 1234 [123](#) ![](https://fauna.no/wp-content/plugins/td-cloud-library/assets/images/post_content_center_img.png) Morbi libero lectus, laoreet elementum viverra vitae, sodales sit amet nisi. Vivamus dolor ipsum, ultrices in accumsan nec, viverra in nulla. ![](https://fauna.no/wp-content/plugins/td-cloud-library/assets/images/post_content_left_img.png)Donec ligula sem, dignissim quis purus a, ultricies lacinia lectus. Aenean scelerisque, justo ac varius viverra, nisl arcu accumsan elit, quis laoreet metus ipsum vitae sem. Phasellus luctus imperdiet. ### Donec tortor ipsum Pharetra ac malesuada in, sagittis ac nibh. Praesent mattis ullamcorper metus, imperdiet convallis eros bibendum nec. Praesent justo quam, sodales eu dui vel, iaculis feugiat nunc. Pellentesque faucibus orci at lorem viverra, id venenatis [justo pretium](#). Nullam congue, arcu a molestie bibendum, sem orci lacinia dolor, ut congue dolor justo a odio. ![](https://fauna.no/wp-content/plugins/td-cloud-library/assets/images/post_content_right_img.png)Duis odio neque, congue ut iaculis nec, pretium vitae libero. Cras eros ipsum, eleifend rhoncus quam at, euismod sollicitudin erat. > Fusce imperdiet, neque ut sodales dignissim, nulla dui. Nam vel tortor orci. - Tags - [art](#) - [test](#) - [wordpress](#) Forrige artikkel[Prev Post Title](#) Neste artikkel[Next Post Title](#) [](post-author-website.com "Post author name")[Post author name](post-author-website.com)[Post author url]()Post author biographical information. [](# "Twitter")[](# "Pinterest")[](# "Facebook")[](# "Youtube") ## Mer fra forfatteren TDB Template Sample Data [](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd") I dag er situasjonen så alvorlig at arten nå omtales som antatt utdødd i Norge, etter at det i to år på rad bare ble registrert to syngende hanner uten respons fra hunner. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - [Les mer](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/) [](https://fauna.no/elias-klar-etter-seks-maneders-oppgradering/ "«Elias» klar etter seks måneders oppgradering") [Nyheter](https://fauna.no/category/nyheter/)### [«Elias» klar etter seks måneders oppgradering](https://fauna.no/elias-klar-etter-seks-maneders-oppgradering/ "«Elias» klar etter seks måneders oppgradering") Etter seks måneder på verft er redningsskøyta Elias tilbake. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - [Les mer](https://fauna.no/elias-klar-etter-seks-maneders-oppgradering/) [](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/ "Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/ "Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt") Flere gaupe og bjørn blir skutt, mens felling av ulv faller kraftig. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - [Les mer](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/) #### 2 KOMMENTARER 2. [sample comment author](#) [ 13. juni 2026 På 00:00 ](#comment-1) Hi, this is a sample comment. - [sample comment author 2](#) [ 13. juni 2026 På 00:00 ](#comment-2) Hi, this is a sample comment. 2 ### LEGG IGJEN EN KOMMENTAR [Cancel reply](/wp_011_video_pro/?p=35#respond) Please enter your comment! Please enter your name here You have entered an incorrect email address! Please enter your email address here Save my name, email, and website in this browser for the next time I comment. ### Relaterte artikler TDB Template Sample Data [](# "Sample post title 1") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 1](# "Sample post title 1") Sample post no 1 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [11](#) [Les mer](#) [](#)[](#) Advertisment ### Siste nytt [](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd") ### [Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 13. juni 2026 [0](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/#respond) I dag er situasjonen så alvorlig at arten nå omtales som antatt utdødd i Norge, etter at det i to år på rad bare ble registrert to syngende hanner uten respons fra hunner. [](https://fauna.no/elias-klar-etter-seks-maneders-oppgradering/ "«Elias» klar etter seks måneders oppgradering") ### [«Elias» klar etter seks måneders oppgradering](https://fauna.no/elias-klar-etter-seks-maneders-oppgradering/ "«Elias» klar etter seks måneders oppgradering") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 13. juni 2026 [0](https://fauna.no/elias-klar-etter-seks-maneders-oppgradering/#respond) Etter seks måneder på verft er redningsskøyta Elias tilbake. [](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/ "Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt") ### [Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/ "Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt") [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 12. juni 2026 [0](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/#respond) Flere gaupe og bjørn blir skutt, mens felling av ulv faller kraftig. ### Meld deg på for å få de siste nyhetene fra Fauna.no Vil vil gjerne sende deg våre nyheter. Vennligst skriv inn din e-postadresse og klikk «få nyhetsbrev». Enkelt og greit! Få nyhetsbrev --- ### [Search Template](https://fauna.no/tdb_templates/search-template/) **Published:** mai 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** # Søkeresultat for: Sample Page Title Søk [](# "Sample post title 0") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 0](# "Sample post title 0") Sample post no 0 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Les mer](# "Les mer") [](# "Sample post title 1") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 1](# "Sample post title 1") Sample post no 1 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Les mer](# "Les mer") [](# "Sample post title 2") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 2](# "Sample post title 2") Sample post no 2 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Les mer](# "Les mer") [](# "Sample post title 3") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 3](# "Sample post title 3") Sample post no 3 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Les mer](# "Les mer") [](# "Sample post title 4") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 4](# "Sample post title 4") Sample post no 4 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Les mer](# "Les mer") [](# "Sample post title 5") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 5](# "Sample post title 5") Sample post no 5 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Les mer](# "Les mer") [](# "Sample post title 6") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 6](# "Sample post title 6") Sample post no 6 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Les mer](# "Les mer") [](# "Sample post title 7") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 7](# "Sample post title 7") Sample post no 7 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Les mer](# "Les mer") [](#)[](#) ### Want to stay up to date with the latest news? We would love to hear from you! Please fill in your details and we will stay in touch. It's that simple! Subscribe --- ### [404 Template](https://fauna.no/tdb_templates/404-template/) **Published:** mai 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Ooops! Dette er en 404-side! ### Beklager, vi kunne ikke finne siden du leter etter. Forsøk å gå tilbake for å endre ditt søk, eller les en av våre ferskeste artiker. [til forsiden](https://fauna.no/ "til forsiden") ### Siste nytt ### Les de siste nyetene fra Fauna.no [](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "Hortulanen i Norge: bestandskollaps, siste restbestand og arten som nå regnes som utdødd") I dag er situasjonen så alvorlig at arten nå omtales som antatt utdødd i Norge, etter at det i to år på rad bare ble registrert to syngende hanner uten respons fra hunner. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 13. juni 2026 [les mer](https://fauna.no/hortulanen-i-norge-bestandskollaps-siste-restbestand-og-arten-som-na-regnes-som-utdodd/ "les mer") [](https://fauna.no/elias-klar-etter-seks-maneders-oppgradering/ "«Elias» klar etter seks måneders oppgradering") [Nyheter](https://fauna.no/category/nyheter/)### [«Elias» klar etter seks måneders oppgradering](https://fauna.no/elias-klar-etter-seks-maneders-oppgradering/ "«Elias» klar etter seks måneders oppgradering") Etter seks måneder på verft er redningsskøyta Elias tilbake. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 13. juni 2026 [les mer](https://fauna.no/elias-klar-etter-seks-maneders-oppgradering/ "les mer") [](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/ "Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt](https://fauna.no/statistikken-gaupe-og-bjorn-taper-faerre-ulv-skutt-2/ "Statistikken: Gaupe og bjørn taper, færre ulv skutt") Flere gaupe og bjørn blir skutt, mens felling av ulv faller kraftig. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 12. juni 2026 [](#)[](#) [](https://fauna.no/statsforvalteren-har-tatt-beslutning-om-kongeorn-2/ "Statsforvalteren har tatt beslutning om kongeørn") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Statsforvalteren har tatt beslutning om kongeørn](https://fauna.no/statsforvalteren-har-tatt-beslutning-om-kongeorn-2/ "Statsforvalteren har tatt beslutning om kongeørn") Se hele saksbehandlingen og utfallet i eget dokument på fauna.no. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 12. juni 2026 [les mer](https://fauna.no/statsforvalteren-har-tatt-beslutning-om-kongeorn-2/ "les mer") [](https://fauna.no/ulv-svomte-fra-ulvesonen-til-hurum-na-er-beslutningen-tatt/ "Ulv svømte fra ulvesonen til Hurum – nå er beslutningen tatt") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Ulv svømte fra ulvesonen til Hurum – nå er beslutningen tatt](https://fauna.no/ulv-svomte-fra-ulvesonen-til-hurum-na-er-beslutningen-tatt/ "Ulv svømte fra ulvesonen til Hurum – nå er beslutningen tatt") To søknader om felling av ulv er nå ferdig behandlet. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 12. juni 2026 [les mer](https://fauna.no/ulv-svomte-fra-ulvesonen-til-hurum-na-er-beslutningen-tatt/ "les mer") [](https://fauna.no/apner-nytt-renseanlegg-skal-kutte-nitrogen-i-oslofjorden/ "Åpner nytt renseanlegg: Skal kutte nitrogen i Oslofjorden") [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/)### [Åpner nytt renseanlegg: Skal kutte nitrogen i Oslofjorden](https://fauna.no/apner-nytt-renseanlegg-skal-kutte-nitrogen-i-oslofjorden/ "Åpner nytt renseanlegg: Skal kutte nitrogen i Oslofjorden") Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen åpner tirsdag 16. juni et nytt avløpsrenseanlegg i Fredrikstad. Anlegget skal håndtere avløpsvann fra både Fredrikstad og Hvaler og er det første som fjerner nitrogen før utslipp direkte til ytre Oslofjord. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 12. juni 2026 [les mer](https://fauna.no/apner-nytt-renseanlegg-skal-kutte-nitrogen-i-oslofjorden/ "les mer") [](https://fauna.no/absurd-subsidiering-av-selfangst/ "Absurd subsidiering av selfangst") [Nyheter](https://fauna.no/category/nyheter/)### [Absurd subsidiering av selfangst](https://fauna.no/absurd-subsidiering-av-selfangst/ "Absurd subsidiering av selfangst") Norske subsidier fører til at 7700 truede IUCN-listede selunger ble drept. [Fauna.no](https://fauna.no/author/admin/) - 11. juni 2026 [les mer](https://fauna.no/absurd-subsidiering-av-selfangst/ "les mer") ### Meld deg på for å få de siste nyhetene fra Fauna.no Vil vil gjerne sende deg våre nyheter. Vennligst skriv inn din e-postadresse og klikk «få nyhetsbrev». Enkelt og greit! Subscribe --- ### [Author Template](https://fauna.no/tdb_templates/author-template/) **Published:** mai 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** ### Articles by # Sample author name Sample author description [twitter](# "Twitter")[pinterest](# "Pinterest")[facebook](# "Facebook")[youtube](# "Youtube") [](# "Sample post title 0") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 0](# "Sample post title 0") Sample post no 0 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 1") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 1](# "Sample post title 1") Sample post no 1 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 2") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 2](# "Sample post title 2") Sample post no 2 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 3") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 3](# "Sample post title 3") Sample post no 3 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 4") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 4](# "Sample post title 4") Sample post no 4 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 5") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 5](# "Sample post title 5") Sample post no 5 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 6") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 6](# "Sample post title 6") Sample post no 6 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 7") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 7](# "Sample post title 7") Sample post no 7 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](#)[](#) ### Want to stay up to date with the latest news? We would love to hear from you! Please fill in your details and we will stay in touch. It's that simple! Subscribe --- ### [Category Template](https://fauna.no/tdb_templates/category-template/) **Published:** mai 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** [Hjem](https://fauna.no/)Sample Page # Sample Page Title - [Sample Category I](#) - [Sample Category II](#) - [Sample Category III](#) - [Sample Category IV](#) [View Category](# "View Category") [](# "Sample post title 0") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)[Sample post title 0](# "Sample post title 0") Sample post no 0 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 1") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)[Sample post title 1](# "Sample post title 1") Sample post no 1 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 2") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)[Sample post title 2](# "Sample post title 2") Sample post no 2 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 3") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)[Sample post title 3](# "Sample post title 3") Sample post no 3 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 4") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)[Sample post title 4](# "Sample post title 4") Sample post no 4 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 5") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)[Sample post title 5](# "Sample post title 5") Sample post no 5 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 6") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)[Sample post title 6](# "Sample post title 6") Sample post no 6 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 7") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)[Sample post title 7](# "Sample post title 7") Sample post no 7 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](#)[](#) ### Want to stay up to date with the latest news? We would love to hear from you! Please fill in your details and we will stay in touch. It's that simple! Subscribe --- ### [Date Template](https://fauna.no/tdb_templates/date-template/) **Published:** mai 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** # Sample Page Title [](# "Sample post title 0") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 0](# "Sample post title 0") Sample post no 0 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 1") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 1](# "Sample post title 1") Sample post no 1 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 2") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 2](# "Sample post title 2") Sample post no 2 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 3") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 3](# "Sample post title 3") Sample post no 3 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 4") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 4](# "Sample post title 4") Sample post no 4 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 5") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 5](# "Sample post title 5") Sample post no 5 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 6") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 6](# "Sample post title 6") Sample post no 6 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 7") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 7](# "Sample post title 7") Sample post no 7 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](#)[](#) ### Want to stay up to date with the latest news? We would love to hear from you! Please fill in your details and we will stay in touch. It's that simple! Subscribe --- ### [Tag Template](https://fauna.no/tdb_templates/tag-template/) **Published:** mai 1, 2025 **Author:** Fauna.no **Content:** # Tag: Sample Page Title [](# "Sample post title 0") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 0](# "Sample post title 0") Sample post no 0 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 1") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 1](# "Sample post title 1") Sample post no 1 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 2") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 2](# "Sample post title 2") Sample post no 2 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 3") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 3](# "Sample post title 3") Sample post no 3 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 4") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 4](# "Sample post title 4") Sample post no 4 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 5") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 5](# "Sample post title 5") Sample post no 5 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 6") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 6](# "Sample post title 6") Sample post no 6 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](# "Sample post title 7") [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/)### [Sample post title 7](# "Sample post title 7") Sample post no 7 excerpt. [Author name](#) - 13. June 2026 [Read](# "Read") [](#)[](#) ### Want to stay up to date with the latest news? We would love to hear from you! Please fill in your details and we will stay in touch. It's that simple! Subscribe --- ### [Header Template 13](https://fauna.no/tdb_templates/header-template-13/) **Published:** november 27, 2019 **Author:** Fauna.no **Content:** eyJ0ZGNfaGVhZGVyX2Rlc2t0b3AiOiJbdGRjX3pvbmUgdHlwZT1cInRkY19oZWFkZXJfZGVza3RvcFwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2lZbUZqYTJkeWIzVnVaQzFqYjJ4dmNpSTZJaU5tWm1abVptWWlMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pSW4xOVwiIGhfZGlzcGxheT1cIlwiIGhfcG9zaXRpb249XCJcIiB6b25lX3NoYWRvd19zaGFkb3dfb2Zmc2V0X2hvcml6b250YWw9XCIwXCJdW3ZjX3JvdyBmdWxsX3dpZHRoPVwic3RyZXRjaF9yb3dcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpY0dGa1pHbHVaeTEwYjNBaU9pSXlJaXdpY0dGa1pHbHVaeTFpYjNSMGIyMGlPaUl5SWl3aVltRmphMmR5YjNWdVpDMWpiMnh2Y2lJNklpTXlNakl5TWpJaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjE5XCIgY29udGVudF9hbGlnbl92ZXJ0aWNhbD1cImNvbnRlbnQtdmVydC1jZW50ZXJcIiBnYXA9XCIwXCJdW3ZjX2NvbHVtbiB3aWR0aD1cIjNcLzRcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpZDJsa2RHZ2lPaUk0TUNVaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjE5XCJdW3RkYl9oZWFkZXJfd2VhdGhlciBpY29uX2NvbG9yPVwiI2ZmZmZmZlwiIHRlbXBfY29sb3I9XCIjZmZmZmZmXCIgbG9jX2NvbG9yPVwiI2ZmZmZmZlwiIHRkY19jc3M9XCJleUpoYkd3aU9uc2liV0Z5WjJsdUxYSnBaMmgwSWpvaU16SWlMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pSW4xOVwiIGxvY2F0aW9uPVwiTmV3IFlvcmtcIiBpbmxpbmU9XCJ5ZXNcIl1bdGRiX2hlYWRlcl9kYXRlIGlubGluZT1cInllc1wiIGRhdGVfY29sb3I9XCIjZmZmZmZmXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWJXRnlaMmx1TFhSdmNDSTZJaTB4SWl3aWJXRnlaMmx1TFhKcFoyaDBJam9pTXpJaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjE5XCJdW3RkYl9oZWFkZXJfdXNlciBpbmxpbmU9XCJ5ZXNcIiBsb2dvdXRfdGRpY29uPVwidGQtaWNvbi1sb2dvdXRcIiB1c3JfY29sb3I9XCIjZmZmZmZmXCIgbG9nX2NvbG9yPVwiI2ZmZmZmZlwiIGxvZ19pY29fY29sb3I9XCIjZmZmZmZmXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWJXRnlaMmx1TFhSdmNDSTZJaTB4SWl3aWJXRnlaMmx1TFhKcFoyaDBJam9pTVRZaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjE5XCJdW3RkYl9tb2JpbGVfaG9yaXpfbWVudSBpbmxpbmU9XCJ5ZXNcIiBtZW51X2lkPVwiODU5XCIgZl9zdWJfZWxlbV9mb250X3dlaWdodD1cIjQwMFwiIHRleHRfY29sb3I9XCIjZmZmZmZmXCIgZl9lbGVtX2ZvbnRfc2l6ZT1cIjExXCIgZl9lbGVtX2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiNDAwXCIgZl9lbGVtX2ZvbnRfbGluZV9oZWlnaHQ9XCIxXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWJXRnlaMmx1TFhSdmNDSTZJaTB5SWl3aWJXRnlaMmx1TFdKdmRIUnZiU0k2SWpBaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjBzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpwN0ltUnBjM0JzWVhraU9pSnViMjVsSW4wc0luQnZjblJ5WVdsMFgyMWhlRjkzYVdSMGFDSTZNVEF4T0N3aWNHOXlkSEpoYVhSZmJXbHVYM2RwWkhSb0lqbzNOamg5XCIgdGV4dF9jb2xvcl9oPVwiIzRkYjJlY1wiIGVsZW1fcGFkZD1cIjBcIiBlbGVtX3NwYWNlPVwiMTZcIl1bXC92Y19jb2x1bW5dW3ZjX2NvbHVtbiB3aWR0aD1cIjFcLzRcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpZDJsa2RHZ2lPaUl5TUNVaUxDSmpiMjUwWlc1MExXZ3RZV3hwWjI0aU9pSmpiMjUwWlc1MExXaHZjbWw2TFhKcFoyaDBJaXdpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOWZRPT1cIl1bdGRtX2Jsb2NrX3NvY2lhbHMgZmFjZWJvb2s9XCIjXCIgdHdpdHRlcj1cIiNcIiBpbnN0YWdyYW09XCIjXCIgZGlzcGxheV9pbmxpbmU9XCJ5ZXNcIiB0ZHNfc29jaWFsMS1pY29uc19jb2xvcj1cIiNmZmZmZmZcIiBpY29uc19zaXplPVwiMTJcIiBpY29uc19wYWRkaW5nPVwiMS45XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlmUT09XCIgaWNvbnNfc3BhY2luZz1cIjBcIiB2aW1lbz1cIiNcIiB5b3V0dWJlPVwiI1wiIHRkc19zb2NpYWwxLWljb25zX2hvdmVyX2NvbG9yPVwiIzRkYjJlY1wiXVtcL3ZjX2NvbHVtbl1bXC92Y19yb3ddW3ZjX3JvdyBnYXA9XCIwXCIgY29udGVudF9hbGlnbl92ZXJ0aWNhbD1cImNvbnRlbnQtdmVydC1jZW50ZXJcIiByb3dfc2hhZG93X3NoYWRvd19zaXplPVwiOFwiXVt2Y19jb2x1bW4gd2lkdGg9XCIxXC80XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWQybGtkR2dpT2lJeU1pVWlMQ0prYVhOd2JHRjVJam9pSW4wc0luQnZjblJ5WVdsMElqcDdJbmRwWkhSb0lqb2lNakFsSWl3aVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlMQ0p3YjNKMGNtRnBkRjl0WVhoZmQybGtkR2dpT2pFd01UZ3NJbkJ2Y25SeVlXbDBYMjFwYmw5M2FXUjBhQ0k2TnpZNGZRPT1cIl1bdGRiX2hlYWRlcl9sb2dvIGFsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1jZW50ZXJcIiBhbGlnbl92ZXJ0PVwiY29udGVudC12ZXJ0LWNlbnRlclwiIG1lZGlhX3NpemVfaW1hZ2VfaGVpZ2h0PVwiMTgwXCIgbWVkaWFfc2l6ZV9pbWFnZV93aWR0aD1cIjU0NFwiIGltYWdlX3dpZHRoPVwiZXlKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRTROaUo5XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiNTIxXCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2lJek9DSXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTWpRaUxDSnNZVzVrYzJOaGNHVWlPaUl6TlNKOVwiIGZfdGV4dF9mb250X3RyYW5zZm9ybT1cInVwcGVyY2FzZVwiIGZfdGV4dF9mb250X3dlaWdodD1cIjkwMFwiIHNob3dfaW1hZ2U9XCJcIiB0YWdsaW5lX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1jZW50ZXJcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF93ZWlnaHQ9XCI1MDBcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPaUk1SWl3aWNHOXlkSEpoYVhRaU9pSTRJbjA9XCIgdGFnbGluZV9jb2xvcj1cIiMwMDAwMDBcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF9zcGFjaW5nPVwibm9ybWFsXCIgdGV4dF9jb2xvcj1cImV5SjBlWEJsSWpvaVozSmhaR2xsYm5RaUxDSmpiMnh2Y2pFaU9pSnlaMkpoS0RJeU1TdzFNU3cxTVN3d0tTSXNJbU52Ykc5eU1pSTZJbkpuWW1Fb01Dd3dMREFzTUM0M0tTSXNJbTFwZUdWa1EyOXNiM0p6SWpwYlhTd2lZM056SWpvaVltRmphMmR5YjNWdVpEb2dMWGRsWW10cGRDMXNhVzVsWVhJdFozSmhaR2xsYm5Rb01HUmxaeXh5WjJKaEtEQXNNQ3d3TERBdU55a3NjbWRpWVNneU1qRXNOVEVzTlRFc01Da3BPMkpoWTJ0bmNtOTFibVE2SUd4cGJtVmhjaTFuY21Ga2FXVnVkQ2d3WkdWbkxISm5ZbUVvTUN3d0xEQXNNQzQzS1N4eVoySmhLREl5TVN3MU1TdzFNU3d3S1NrN0lpd2lZM056VUdGeVlXMXpJam9pTUdSbFp5eHlaMkpoS0RBc01Dd3dMREF1Tnlrc2NtZGlZU2d5TWpFc05URXNOVEVzTUNraWZRPT1cIiB0dGxfdGFnX3NwYWNlPVwiZXlKaGJHd2lPaUl0TXlJc0luQnZjblJ5WVdsMElqb2lMVEVpZlE9PVwiIGZfdGV4dF9mb250X3NwYWNpbmc9XCIxXCIgaW1hZ2U9XCIxMjE0XCIgaW1hZ2VfcmV0aW5hPVwiMTIxNFwiIGRpc3BsYXk9XCJcIiB1cmw9XCJodHRwczpcL1wvd3d3LmZhdW5hLm5vXCJdW1wvdmNfY29sdW1uXVt2Y19jb2x1bW4gd2lkdGg9XCIxXC8yXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWNHRmtaR2x1WnkxeWFXZG9kQ0k2SWpFMUlpd2ljR0ZrWkdsdVp5MXNaV1owSWpvaU16QWlMQ0ozYVdSMGFDSTZJamN5SlNJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSWlmU3dpY0c5eWRISmhhWFFpT25zaWNHRmtaR2x1WnkxeWFXZG9kQ0k2SWpFd0lpd2ljR0ZrWkdsdVp5MXNaV1owSWpvaU1qQWlMQ0ozYVdSMGFDSTZJamMwSlNJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSWlmU3dpY0c5eWRISmhhWFJmYldGNFgzZHBaSFJvSWpveE1ERTRMQ0p3YjNKMGNtRnBkRjl0YVc1ZmQybGtkR2dpT2pjMk9IMD1cIl1bdGRiX2hlYWRlcl9tZW51IG1haW5fc3ViX3RkaWNvbj1cInRkLWljb24tZG93blwiIHN1Yl90ZGljb249XCJ0ZC1pY29uLXJpZ2h0LWFycm93XCIgbW1fYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWNlbnRlclwiIG1vZHVsZXNfb25fcm93X3JlZ3VsYXI9XCIyMCVcIiBtb2R1bGVzX29uX3Jvd19jYXRzPVwiMjUlXCIgaW1hZ2Vfc2l6ZT1cInRkXzMyNHg0MDBcIiBtb2R1bGVzX2NhdGVnb3J5PVwiaW1hZ2VcIiBzaG93X2V4Y2VycHQ9XCJub25lXCIgc2hvd19jb209XCJub25lXCIgc2hvd19kYXRlPVwibm9uZVwiIHNob3dfYXV0aG9yPVwibm9uZVwiIG1tX3N1Yl9hbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotcmlnaHRcIiBtbV9lbGVtX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1yaWdodFwiIG1tX2FsaWduX3NjcmVlbj1cInllc1wiIGZfZWxlbV9mb250X3NpemU9XCJleUp3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFeEluMD1cIiBlbGVtX3BhZGQ9XCJleUp3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpBZ09YQjRJbjA9XCIgbWVudV9pZD1cIjEyNjFcIiBmX2VsZW1fZm9udF9saW5lX2hlaWdodD1cImV5SndiM0owY21GcGRDSTZJall3Y0hnaUxDSmhiR3dpT2lJNE1IQjRJbjA9XCIgYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWxlZnRcIiBtb3JlPVwieWVzXCJdW1wvdmNfY29sdW1uXVt2Y19jb2x1bW4gd2lkdGg9XCIxXC80XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWQybGtkR2dpT2lJMkpTSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlgwPVwiXVt0ZGJfaGVhZGVyX3NlYXJjaCByZXN1bHRzX21zZ19hbGlnbj1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotY2VudGVyXCIgaW1hZ2VfZmxvYXRlZD1cImZsb2F0X2xlZnRcIiBpbWFnZV93aWR0aD1cIjMwXCIgaW1hZ2Vfc2l6ZT1cInRkXzMyNHg0MDBcIiBzaG93X2NhdD1cIm5vbmVcIiBzaG93X2J0bj1cIm5vbmVcIiBzaG93X2RhdGU9XCJcIiBzaG93X3Jldmlldz1cIm5vbmVcIiBzaG93X2NvbT1cIm5vbmVcIiBzaG93X2V4Y2VycHQ9XCJub25lXCIgc2hvd19hdXRob3I9XCJub25lXCIgbWV0YV9wYWRkaW5nPVwiMnB4IDAgMCAxNXB4XCIgYXJ0X3RpdGxlPVwiMCAwIDVweFwiIGFsbF9tb2R1bGVzX3NwYWNlPVwiMjBcIiBpbmxpbmU9XCJ5ZXNcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOWZRPT1cIiBmbG9hdF9ibG9jaz1cInllc1wiIGZvcm1fYWxpZ249XCJjb250ZW50LWhvcml6LXJpZ2h0XCIgaWNvbl9jb2xvcj1cIiMwMDAwMDBcIiBpY29uX3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9qSXdMQ0p3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFMUluMD1cIiBpY29uX3BhZGRpbmc9XCJleUpoYkd3aU9qSXVOQ3dpY0c5eWRISmhhWFFpT2lJeUxqY2lmUT09XCIgYnRuX2ljb25fcG9zPVwiXCIgaW5wdXRfY29sb3I9XCIjZGQ5OTMzXCIgcGxhY2Vob2xkZXJfY29sb3I9XCIjODIyNGUzXCIgZm9ybV9vZmZzZXQ9XCIxM1wiXVtcL3ZjX2NvbHVtbl1bXC92Y19yb3ddW1wvdGRjX3pvbmVdIiwidGRjX2hlYWRlcl9kZXNrdG9wX3N0aWNreSI6Ilt0ZGNfem9uZSB0eXBlPVwidGRjX2hlYWRlcl9kZXNrdG9wX3N0aWNreVwiIHNfdHJhbnNpdGlvbl90eXBlPVwiXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaVltRmphMmR5YjNWdVpDMWpiMnh2Y2lJNkluSm5ZbUVvTWpVMUxESTFOU3d5TlRVc01DNDVOU2tpTENKa2FYTndiR0Y1SWpvaUluMHNJbkJ2Y25SeVlXbDBJanA3SW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljRzl5ZEhKaGFYUmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam94TURFNExDSndiM0owY21GcGRGOXRhVzVmZDJsa2RHZ2lPamMyT0gwPVwiIGhzX3RyYW5zaXRpb25fdHlwZT1cIlwiIGhzX3RyYW5zaXRpb25fZWZmZWN0PVwic2xpZGVcIiBoc19zdGlja3lfdHlwZT1cIlwiIHpvbmVfc2hhZG93X3NoYWRvd19zaXplPVwiOFwiXVt2Y19yb3cgZnVsbF93aWR0aD1cInN0cmV0Y2hfcm93XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaVpHbHpjR3hoZVNJNklpSjlmUT09XCIgY29udGVudF9hbGlnbl92ZXJ0aWNhbD1cImNvbnRlbnQtdmVydC1jZW50ZXJcIl1bdmNfY29sdW1uXVt0ZGJfaGVhZGVyX2xvZ28gYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWNlbnRlclwiIGFsaWduX3ZlcnQ9XCJjb250ZW50LXZlcnQtY2VudGVyXCIgbWVkaWFfc2l6ZV9pbWFnZV9oZWlnaHQ9XCIxODBcIiBtZWRpYV9zaXplX2ltYWdlX3dpZHRoPVwiNTQ0XCIgaW1hZ2Vfd2lkdGg9XCJleUp3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFNE5pSjlcIiB0ZXh0PVwiTmV3c1BhcGVyXCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiNTIxXCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfc2l6ZT1cIjIwXCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfdHJhbnNmb3JtPVwidXBwZXJjYXNlXCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiOTAwXCIgc2hvd19pbWFnZT1cIm5vbmVcIiB0YWdsaW5lX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1jZW50ZXJcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF9mYW1pbHk9XCIzOTRcIiBmX3RhZ2xpbmVfZm9udF93ZWlnaHQ9XCJcIiB0ZXh0X2NvbG9yPVwiIzAwMDAwMFwiIHR0bF90YWdfc3BhY2U9XCJleUpoYkd3aU9pSXRNeUlzSW5CdmNuUnlZV2wwSWpvaUxUSWlmUT09XCIgaW5saW5lPVwieWVzXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SmhiR3dpT25zaWJXRnlaMmx1TFhKcFoyaDBJam9pTVRBaUxDSmthWE53YkdGNUlqb2lJbjE5XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfc3BhY2luZz1cIjFcIl1bdGRiX2hlYWRlcl9tZW51IG1haW5fc3ViX3RkaWNvbj1cInRkLWljb24tZG93blwiIHN1Yl90ZGljb249XCJ0ZC1pY29uLXJpZ2h0LWFycm93XCIgbW1fYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWNlbnRlclwiIG1vZHVsZXNfb25fcm93X3JlZ3VsYXI9XCIyMCVcIiBtb2R1bGVzX29uX3Jvd19jYXRzPVwiMjUlXCIgaW1hZ2Vfc2l6ZT1cInRkXzMyNHg0MDBcIiBtb2R1bGVzX2NhdGVnb3J5PVwiaW1hZ2VcIiBzaG93X2V4Y2VycHQ9XCJub25lXCIgc2hvd19jb209XCJub25lXCIgc2hvd19kYXRlPVwibm9uZVwiIHNob3dfYXV0aG9yPVwibm9uZVwiIG1tX3N1Yl9hbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotcmlnaHRcIiBtbV9lbGVtX2FsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1yaWdodFwiIGlubGluZT1cInllc1wiIG1vcmU9XCJ5ZXNcIiBtbV9hbGlnbl9zY3JlZW49XCJ5ZXNcIiBmX2VsZW1fZm9udF9zaXplPVwiZXlKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRXhJbjA9XCIgZWxlbV9wYWRkPVwiZXlKd2IzSjBjbUZwZENJNklqQWdPWEI0SW4wPVwiIG1lbnVfaWQ9XCIxMjYxXCIgZl9lbGVtX2ZvbnRfbGluZV9oZWlnaHQ9XCJleUp3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpRd2NIZ2lmUT09XCJdW3RkYl9oZWFkZXJfc2VhcmNoIHJlc3VsdHNfbXNnX2FsaWduPVwiY29udGVudC1ob3Jpei1jZW50ZXJcIiBpbWFnZV9mbG9hdGVkPVwiZmxvYXRfbGVmdFwiIGltYWdlX3dpZHRoPVwiMzBcIiBpbWFnZV9zaXplPVwidGRfMzI0eDQwMFwiIHNob3dfY2F0PVwibm9uZVwiIHNob3dfYnRuPVwibm9uZVwiIHNob3dfZGF0ZT1cIlwiIHNob3dfcmV2aWV3PVwibm9uZVwiIHNob3dfY29tPVwibm9uZVwiIHNob3dfZXhjZXJwdD1cIm5vbmVcIiBzaG93X2F1dGhvcj1cIm5vbmVcIiBtZXRhX3BhZGRpbmc9XCIycHggMCAwIDE1cHhcIiBhcnRfdGl0bGU9XCIwIDAgNXB4XCIgYWxsX21vZHVsZXNfc3BhY2U9XCIyMFwiIGZsb2F0X2Jsb2NrPVwieWVzXCIgaWNvbl9jb2xvcj1cIiMwMDAwMDBcIiBmb3JtX2FsaWduPVwiY29udGVudC1ob3Jpei1yaWdodFwiIGljb25fc2l6ZT1cImV5SmhiR3dpT2pJd0xDSndiM0owY21GcGRDSTZJakUxSW4wPVwiIGljb25fcGFkZGluZz1cImV5SmhiR3dpT2pJdU5Dd2ljRzl5ZEhKaGFYUWlPaUl5TGpjaWZRPT1cIl1bXC92Y19jb2x1bW5dW1wvdmNfcm93XVtcL3RkY196b25lXSIsInRkY19oZWFkZXJfbW9iaWxlIjoiW3RkY196b25lIHR5cGU9XCJ0ZGNfaGVhZGVyX21vYmlsZVwiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUppWVdOclozSnZkVzVrTFdOdmJHOXlJam9pSXpJeU1qSXlNaUlzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamQ5XCIgem9uZV9zaGFkb3dfc2hhZG93X3NpemU9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJamdpZlE9PVwiXVt2Y19yb3cgY29udGVudF9hbGlnbl92ZXJ0aWNhbD1cImNvbnRlbnQtdmVydC10b3BcIiBnYXA9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJakFpZlE9PVwiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUprYVhOd2JHRjVJam9pSW4wc0luQm9iMjVsWDIxaGVGOTNhV1IwYUNJNk56WTNmUT09XCJdW3ZjX2NvbHVtbiB3aWR0aD1cIjFcLzNcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKM2FXUjBhQ0k2SWpJd0pTSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUpwYm14cGJtVXRZbXh2WTJzaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamQ5XCIgdmVydGljYWxfYWxpZ249XCJleUp3YUc5dVpTSTZJbTFwWkdSc1pTSjlcIl1bdGRiX21vYmlsZV9tZW51IGlubGluZT1cInllc1wiIGljb25fY29sb3I9XCIjZmZmZmZmXCIgaWNvbl9zaXplPVwiZXlKaGJHd2lPakl5TENKd2FHOXVaU0k2SWpJM0luMD1cIiBpY29uX3BhZGRpbmc9XCJleUpoYkd3aU9qSXVOU3dpY0dodmJtVWlPaUl5SW4wPVwiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUp0WVhKbmFXNHRiR1ZtZENJNklpMHhNeUlzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamQ5XCJdW1wvdmNfY29sdW1uXVt2Y19jb2x1bW4gd2lkdGg9XCIxXC8zXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SjNhV1IwYUNJNklqWXdKU0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lKcGJteHBibVV0WW14dlkyc2lmU3dpY0dodmJtVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam8zTmpkOVwiIHZlcnRpY2FsX2FsaWduPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SW0xcFpHUnNaU0o5XCJdW3RkYl9oZWFkZXJfbG9nbyBhbGlnbl9ob3Jpej1cImNvbnRlbnQtaG9yaXotY2VudGVyXCIgYWxpZ25fdmVydD1cImNvbnRlbnQtdmVydC1jZW50ZXJcIiBtZWRpYV9zaXplX2ltYWdlX2hlaWdodD1cIjQ4XCIgbWVkaWFfc2l6ZV9pbWFnZV93aWR0aD1cIjE0MFwiIGltYWdlX3dpZHRoPVwiZXlKd2IzSjBjbUZwZENJNklqRTROaUo5XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpVeU1TSjlcIiBmX3RleHRfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJleUp3YUc5dVpTSTZJblZ3Y0dWeVkyRnpaU0o5XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWprd01DSjlcIiBzaG93X2ltYWdlPVwiZXlKaGJHd2lPaUp1YjI1bElpd2ljR2h2Ym1VaU9pSmliRzlqYXlKOVwiIHRhZ2xpbmVfYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWNlbnRlclwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X3dlaWdodD1cIlwiIHRleHRfY29sb3I9XCIjZmZmZmZmXCIgdHRsX3RhZ19zcGFjZT1cImV5SmhiR3dpT2lJdE15SXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTFRJaWZRPT1cIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOWZRPT1cIiBmX3RleHRfZm9udF9zaXplPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpJd0luMD1cIiBmX3RleHRfZm9udF9zcGFjaW5nPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpFaWZRPT1cIiBzaG93X3RpdGxlPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SW01dmJtVWlmUT09XCIgc2hvd19zdmc9XCJleUp3YUc5dVpTSTZJbTV2Ym1VaWZRPT1cIiBpbWFnZT1cIjEyMThcIiBpbWFnZV9yZXRpbmE9XCIxMjE4XCJdW1wvdmNfY29sdW1uXVt2Y19jb2x1bW4gd2lkdGg9XCIxXC8zXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SjNhV1IwYUNJNklqSXdKU0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lKcGJteHBibVV0WW14dlkyc2lmU3dpY0dodmJtVmZiV0Y0WDNkcFpIUm9Jam8zTmpkOVwiIHZlcnRpY2FsX2FsaWduPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SW0xcFpHUnNaU0o5XCJdW3RkYl9tb2JpbGVfc2VhcmNoIGlubGluZT1cInllc1wiIGZsb2F0X3JpZ2h0PVwieWVzXCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SnRZWEpuYVc0dGNtbG5hSFFpT2lJdE1Ua2lMQ0p0WVhKbmFXNHRZbTkwZEc5dElqb2lNQ0lzSW1ScGMzQnNZWGtpT2lJaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamQ5XCIgaWNvbl9jb2xvcj1cIiNmZmZmZmZcIl1bXC92Y19jb2x1bW5dW1wvdmNfcm93XVtcL3RkY196b25lXSIsInRkY19oZWFkZXJfbW9iaWxlX3N0aWNreSI6Ilt0ZGNfem9uZSB0eXBlPVwidGRjX2hlYWRlcl9tb2JpbGVfc3RpY2t5XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SmlZV05yWjNKdmRXNWtMV052Ykc5eUlqb2lJekl5TWpJeU1pSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIiBtc190cmFuc2l0aW9uX2VmZmVjdD1cImV5SmhiR3dpT2lKdmNHRmphWFI1SWl3aWNHaHZibVVpT2lKemJHbGtaU0o5XCIgbXNfc3RpY2t5X3R5cGU9XCJcIiB6b25lX3NoYWRvd19zaGFkb3dfc2l6ZT1cImV5SndhRzl1WlNJNklqZ2lmUT09XCJdW3ZjX3JvdyBjb250ZW50X2FsaWduX3ZlcnRpY2FsPVwiY29udGVudC12ZXJ0LXRvcFwiIGdhcD1cImV5SndhRzl1WlNJNklqQWlmUT09XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SmthWE53YkdGNUlqb2lJbjBzSW5Cb2IyNWxYMjFoZUY5M2FXUjBhQ0k2TnpZM2ZRPT1cIl1bdmNfY29sdW1uIHdpZHRoPVwiMVwvM1wiIHRkY19jc3M9XCJleUp3YUc5dVpTSTZleUozYVdSMGFDSTZJakl3SlNJc0ltUnBjM0JzWVhraU9pSnBibXhwYm1VdFlteHZZMnNpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIiB2ZXJ0aWNhbF9hbGlnbj1cImV5SndhRzl1WlNJNkltMXBaR1JzWlNKOVwiXVt0ZGJfbW9iaWxlX21lbnUgaW5saW5lPVwieWVzXCIgaWNvbl9jb2xvcj1cIiNmZmZmZmZcIiBpY29uX3NpemU9XCJleUpoYkd3aU9qSXlMQ0p3YUc5dVpTSTZJakkzSW4wPVwiIGljb25fcGFkZGluZz1cImV5SmhiR3dpT2pJdU5Td2ljR2h2Ym1VaU9pSXlJbjA9XCIgdGRjX2Nzcz1cImV5SndhRzl1WlNJNmV5SnRZWEpuYVc0dGJHVm1kQ0k2SWkweE15SXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIl1bXC92Y19jb2x1bW5dW3ZjX2NvbHVtbiB3aWR0aD1cIjFcLzNcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKM2FXUjBhQ0k2SWpZd0pTSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUpwYm14cGJtVXRZbXh2WTJzaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamQ5XCIgdmVydGljYWxfYWxpZ249XCJleUp3YUc5dVpTSTZJbTFwWkdSc1pTSjlcIl1bdGRiX2hlYWRlcl9sb2dvIGFsaWduX2hvcml6PVwiY29udGVudC1ob3Jpei1jZW50ZXJcIiBhbGlnbl92ZXJ0PVwiY29udGVudC12ZXJ0LWNlbnRlclwiIG1lZGlhX3NpemVfaW1hZ2VfaGVpZ2h0PVwiOTBcIiBtZWRpYV9zaXplX2ltYWdlX3dpZHRoPVwiMjcyXCIgaW1hZ2Vfd2lkdGg9XCJleUp3YjNKMGNtRnBkQ0k2SWpFNE5pSjlcIiB0ZXh0PVwiTmV3c1BhcGVyXCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfZmFtaWx5PVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpVeU1TSjlcIiBmX3RleHRfZm9udF90cmFuc2Zvcm09XCJleUp3YUc5dVpTSTZJblZ3Y0dWeVkyRnpaU0o5XCIgZl90ZXh0X2ZvbnRfd2VpZ2h0PVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWprd01DSjlcIiBzaG93X2ltYWdlPVwibm9uZVwiIHRhZ2xpbmVfYWxpZ25faG9yaXo9XCJjb250ZW50LWhvcml6LWNlbnRlclwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X2ZhbWlseT1cIjM5NFwiIGZfdGFnbGluZV9mb250X3dlaWdodD1cIlwiIHRleHRfY29sb3I9XCIjZmZmZmZmXCIgdHRsX3RhZ19zcGFjZT1cImV5SmhiR3dpT2lJdE15SXNJbkJ2Y25SeVlXbDBJam9pTFRJaWZRPT1cIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKaGJHd2lPbnNpWkdsemNHeGhlU0k2SWlKOWZRPT1cIiBmX3RleHRfZm9udF9zaXplPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpJd0luMD1cIiBmX3RleHRfZm9udF9zcGFjaW5nPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2SWpFaWZRPT1cIl1bXC92Y19jb2x1bW5dW3ZjX2NvbHVtbiB3aWR0aD1cIjFcLzNcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKM2FXUjBhQ0k2SWpJd0pTSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUpwYm14cGJtVXRZbXh2WTJzaWZTd2ljR2h2Ym1WZmJXRjRYM2RwWkhSb0lqbzNOamQ5XCIgdmVydGljYWxfYWxpZ249XCJleUp3YUc5dVpTSTZJbTFwWkdSc1pTSjlcIl1bdGRiX21vYmlsZV9zZWFyY2ggaW5saW5lPVwieWVzXCIgZmxvYXRfcmlnaHQ9XCJ5ZXNcIiB0ZGNfY3NzPVwiZXlKd2FHOXVaU0k2ZXlKdFlYSm5hVzR0Y21sbmFIUWlPaUl0TVRraUxDSnRZWEpuYVc0dFltOTBkRzl0SWpvaU1DSXNJbVJwYzNCc1lYa2lPaUlpZlN3aWNHaHZibVZmYldGNFgzZHBaSFJvSWpvM05qZDlcIiBpY29uX2NvbG9yPVwiI2ZmZmZmZlwiXVtcL3ZjX2NvbHVtbl1bXC92Y19yb3ddW1wvdGRjX3pvbmVdIiwidGRjX2lzX2hlYWRlcl9zdGlja3kiOmZhbHNlLCJ0ZGNfaXNfbW9iaWxlX2hlYWRlcl9zdGlja3kiOmZhbHNlfQ== --- ## Produkter ### [Ukentlig abonnement](https://fauna.no/produkt/fauna-uke/) **Published:** januar 22, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Gir deg full digital tilgang på fauna.no i perioden. **Content:** Full digital tilgang til alt innhold på fauna.no gjennom abonnement. Fornyes automatisk og kan avsluttes når som helst. **Produktkategorier:** Prøv oss i 5 uker for 5 kr **Produktstikkord:** abonnement --- ### [Årlig abonnement](https://fauna.no/produkt/fauna-ar/) **Published:** november 2, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Gir deg full digital tilgang på fauna.no i perioden. **Content:** Full digital tilgang til alt innhold på fauna.no gjennom abonnement. Fornyes automatisk og kan avsluttes når som helst. **Produktkategorier:** Prøv oss i 5 uker for 5 kr **Produktstikkord:** abonnement --- ### [Månedlig abonnement](https://fauna.no/produkt/fauna-maned/) **Published:** november 2, 2023 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Gir deg full digital tilgang på fauna.no i perioden. **Content:** Full digital tilgang til alt innhold på fauna.no gjennom abonnement. Fornyes automatisk og kan avsluttes når som helst. **Produktkategorier:** Prøv oss i 5 uker for 5 kr **Produktstikkord:** abonnement --- ### [Nisedøden i norske fjorder (gratis for innloggede abonnenter)](https://fauna.no/produkt/nisedoden-i-norske-fjorder/) **Published:** mai 7, 2026 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** En engasjerende sakprosabok om den stille massakren på niser i norske fjorder, med gratis rabattkode for abonnenter. Viser hvordan fiskeri, støy, plast, miljøgifter og klimaendringer presser vår minste hval fra alle kanter. **Content:** **Nisedøden i norske fjorder – det pågår en stille massakre er boka om den lille hvalen nesten alle har sett, men få virkelig kjenner. Nisa lever tett på oss langs hele norskekysten, i fjorder, sund og havområder som også er preget av fiskeri, oppdrett, skipstrafikk, støy, plast, miljøgifter og klimaendringer.** Denne boka følger nisa inn i de norske fjordene – og inn i konfliktsonene der den dør. Her undersøkes hvorfor tusenvis av niser hvert år drukner i fiskegarn, hvordan pingere og andre tiltak fungerer i praksis, og hvorfor forvaltningen likevel har brukt så lang tid på å reagere. Boka viser også hvordan støy fra skip, sonar og seismikk forandrer nisenes lydverden, hvordan miljøgifter og marin forsøpling bygger seg opp i fjordene, og hvordan klimaendringer og havvind er med på å tegne niselivet på nytt. Samtidig er dette mer enn en bok om død. Det er en bok om hvem nisa er: et lydlevende pattedyr med sosialt liv, lokal kunnskap, egne vandringer og en nøkkelrolle i kystens økosystemer. Fra Hardanger og Sognefjorden til Oslofjorden og Vestfjorden blir nisa brukt som linse for å se hele den norske fjordkrisen skarpere. **Nisedøden i norske fjorder** er undersøkende naturjournalistikk, sakprosa og miljøkritikk i ett: en bok om havet vi sier vi elsker, og dyret vi lar dø nesten uten å snakke om det. For alle som er opptatt av norsk natur, dyrevelferd, fiskeri, havpolitikk og framtiden til fjordene våre, er dette en bok som blir vanskelig å legge fra seg. I en kort periode er boka til salgs for en rabattert pris. **Produktkategorier:** Naturbøker --- ### [3 MND FAUNA+](https://fauna.no/produkt/fauna-kvartal/) **Published:** januar 22, 2024 **Author:** Fauna.no **Excerpt:** Gir deg full digital tilgang på fauna.no i perioden. **Content:** Kvartalsvis abonnement med full digital tilgang til alt innhold på fauna.no. Abonnementet løper til forfall og fornyes automatisk. Avslutt abonnementet når som helst. **Produktkategorier:** Ukategorisert **Produktstikkord:** abonnement --- ### [12 MND engangsbetaling](https://fauna.no/produkt/12-maneder-tilgang-ikke-abonnement/) **Published:** januar 25, 2026 **Author:** Fauna.no **Content:** Engangsbetaling som ikke fornyes når tilgangen utløper etter 12 måneder. Engangsbetaling for 12 MND tilgang på Fauna.no uten uten abonnement. Da stopper tilgangen etter 12 måneder. **Produktkategorier:** Ukategorisert --- ## MailPoet Page ### [MailPoet-side](https://fauna.no/?mailpoet_page=captcha) **Published:** desember 18, 2024 **Author:** Fauna.no **Content:** \[mailpoet\_page\] --- ### [MailPoet-side](https://fauna.no/?mailpoet_page=subscriptions) **Published:** november 1, 2023 **Author:** Fauna.no **Content:** \[mailpoet\_page\] --- ## Kategorier ### [Ukategorisert](https://fauna.no/category/ukategorisert/) --- ### [Rovdyr](https://fauna.no/category/rovdyr/) --- ### [Nyheter](https://fauna.no/category/nyheter/) --- ### [Arktis](https://fauna.no/category/arktis/) --- ### [Fugler](https://fauna.no/category/fugler/) --- ### [Dyreliv](https://fauna.no/category/dyreliv/) --- ### [Jakt & fiske](https://fauna.no/category/jakt-fiske/) --- ### [Friluftsliv](https://fauna.no/category/friluftsliv/) --- ### [Klima](https://fauna.no/category/klima/) --- ### [Marin natur](https://fauna.no/category/marinnatur/) --- ### [Naturvern](https://fauna.no/category/naturvern/) --- ### [Fjell & vidde](https://fauna.no/category/fjellvidde/) --- ### [Miljø](https://fauna.no/category/miljo/) --- ### [Dyrevern](https://fauna.no/category/dyrevern/) --- ### [Forurensing](https://fauna.no/category/forurensing/) --- ### [Næringsliv](https://fauna.no/category/naerlingsliv/) --- ### [Politikk](https://fauna.no/category/politikk/) --- ### [Ytring](https://fauna.no/category/ytring/) **Description:** Kronikker, leserinnlegg mv --- ### [fauna+](https://fauna.no/category/abonnent/) **Description:** Innnlegg som kun er tilgjengelig for betalt abonnement. --- ### [Pattedyr](https://fauna.no/category/pattedyr/) --- ## Stikkord ### [Barentshavet](https://fauna.no/tag/barentshavet/) --- ### [Norsk Polarinstitutt](https://fauna.no/tag/norsk-polarinstitutt/) --- ### [Havforskningsinstituttet](https://fauna.no/tag/havforskningsinstituttet/) --- ### [Fiskeridirektoratet](https://fauna.no/tag/fiskeridirektoratet/) --- ### [Svalbard](https://fauna.no/tag/svalbard/) --- ### [Reinsdyr](https://fauna.no/tag/reinsdyr/) --- ### [Forskning](https://fauna.no/tag/forskning/) --- ### [Jakt](https://fauna.no/tag/jakt/) --- ### [Sysselmannen](https://fauna.no/tag/sysselmannen/) --- ### [Norsk institutt for naturforskning](https://fauna.no/tag/norsk-institutt-for-naturforskning/) --- ### [Statens naturoppsyn](https://fauna.no/tag/statens-naturoppsyn/) --- ### [Norskekysten](https://fauna.no/tag/norskekysten/) --- ### [Fiske](https://fauna.no/tag/fiske/) --- ### [Troms](https://fauna.no/tag/troms/) --- ### [Olje & gass](https://fauna.no/tag/olje-gass/) --- ### [Forurensing](https://fauna.no/tag/forurensing/) --- ### [BirdLife Norge](https://fauna.no/tag/birdlife-norge/) --- ### [Miljødirektoratet](https://fauna.no/tag/miljodirektoratet/) --- ### [Lisensjakt](https://fauna.no/tag/lisensjakt/) --- ### [Faunakriminalitet](https://fauna.no/tag/faunakriminalitet/) --- ### [Rovdata](https://fauna.no/tag/rovdata/) --- ### [Gaupe](https://fauna.no/tag/gaupe/) --- ### [oppdrettslaks](https://fauna.no/tag/oppdrettslaks/) --- ### [Bjørn](https://fauna.no/tag/bjorn/) --- ### [sjøpattedyr](https://fauna.no/tag/sjopattedyr/) --- ### [torsk](https://fauna.no/tag/torsk/) --- ### [ulv](https://fauna.no/tag/ulv/) --- ### [Erna Solberg](https://fauna.no/tag/erna-solberg/) --- ### [Elg](https://fauna.no/tag/elg/) --- ### [Statsministerens kontor](https://fauna.no/tag/statsministerens-kontor/) --- ### [sau](https://fauna.no/tag/sau/) --- ### [hund](https://fauna.no/tag/hund/) --- ### [isbjørn](https://fauna.no/tag/isbjorn/) --- ### [Miljøgifter](https://fauna.no/tag/miljogifter/) --- ### [tamrein](https://fauna.no/tag/tamrein/) --- ### [jerv](https://fauna.no/tag/jerv/) --- ### [kongeørn](https://fauna.no/tag/kongeorn/) --- ### [Nasjonalpark](https://fauna.no/tag/nasjonalpark/) --- ### [rovdyr](https://fauna.no/tag/rovdyr/) --- ### [Ola Elvestuen](https://fauna.no/tag/ola-elvestuen/) --- ### [natur](https://fauna.no/tag/natur/) --- ### [NOAH – for dyrs rettigheter](https://fauna.no/tag/noah/) --- ### [politikk](https://fauna.no/tag/politikk/) --- ### [regjeringen](https://fauna.no/tag/regjeringen/) --- ### [villrein](https://fauna.no/tag/villrein/) --- ### [skrantesyke](https://fauna.no/tag/skrantesyke/) --- ### [naturvernforbundet](https://fauna.no/tag/naturvernforbundet/) --- ### [rovdyrerstatning](https://fauna.no/tag/rovdyrerstatning/) --- ### [Klima- og miljødepartementet](https://fauna.no/tag/klima-og-miljodepartementet/) --- ### [ulvesonen](https://fauna.no/tag/ulvesonen/) --- ### [WWF Verdens Naturfond](https://fauna.no/tag/wwf-verdens-naturfond/) --- ### [næringsliv](https://fauna.no/tag/naeringsliv/) --- ### [Landbruks- og matdepartementet](https://fauna.no/tag/landbruks-og-matdepartementet/) --- ### [oter](https://fauna.no/tag/oter/) --- ### [sjøfugl](https://fauna.no/tag/sjofugl/) --- ### [NINA](https://fauna.no/tag/nina/) --- ### [havørn](https://fauna.no/tag/havorn/) --- ### [vannkraft](https://fauna.no/tag/vannkraft/) --- ### [ærfugl](https://fauna.no/tag/aerfugl/) --- ### [Stortinget](https://fauna.no/tag/stortinget/) --- ### [Fiskeridepartementet](https://fauna.no/tag/fiskeridepartementet/) --- ### [fugl](https://fauna.no/tag/fugl/) --- ### [landbruk](https://fauna.no/tag/landbruk/) --- ### [FN](https://fauna.no/tag/fn/) --- ### [politi](https://fauna.no/tag/politi/) --- ### [Fjellrev](https://fauna.no/tag/fjellrev/) --- ### [Forsvaret](https://fauna.no/tag/forsvaret/) --- ### [NJFF](https://fauna.no/tag/njff/) --- ### [vindkraft](https://fauna.no/tag/vindkraft/) --- ### [laks](https://fauna.no/tag/laks/) --- ### [Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)](https://fauna.no/tag/nve/) --- ### [Forurensning](https://fauna.no/tag/forurensning/) --- ### [Avfall](https://fauna.no/tag/avfall/) --- ### [klima](https://fauna.no/tag/klima/) --- ### [veterinærinstituttet](https://fauna.no/tag/veterinaerinstituttet/) --- ### [sverige](https://fauna.no/tag/sverige/) --- ### [oppdrett](https://fauna.no/tag/oppdrett/) --- ### [miljø](https://fauna.no/tag/miljo/) --- ### [nordland](https://fauna.no/tag/nordland/) --- ### [Fiskeri](https://fauna.no/tag/fiskeri/) --- ### [kriminalitet](https://fauna.no/tag/kriminalitet/) --- ### [snøskuter](https://fauna.no/tag/snoskuter/) --- ### [skog](https://fauna.no/tag/skog/) --- ### [pels](https://fauna.no/tag/pels/) --- ### [Dyrevern](https://fauna.no/tag/dyrevern/) --- ### [oslofjorden](https://fauna.no/tag/oslofjorden/) --- ### [friluftsliv](https://fauna.no/tag/friluftsliv/) --- ### [vågehval](https://fauna.no/tag/vagehval/) --- ### [nærings- og fiskeridepartementet](https://fauna.no/tag/naerings-og-fiskeridepartementet/) --- ### [senterpartiet](https://fauna.no/tag/senterpartiet/) --- ### [ulvejakt](https://fauna.no/tag/ulvejakt/) --- ### [naturvern](https://fauna.no/tag/naturvern/) --- ### [Fremmede arter](https://fauna.no/tag/fremmede-arter/) --- ### [NIVA](https://fauna.no/tag/niva/) --- ### [Greenpeace](https://fauna.no/tag/greenpeace/) --- ### [Natur og Ungdom](https://fauna.no/tag/natur-og-ungdom/) --- ### [Sveinung Rotevatn](https://fauna.no/tag/sveinung-rotevatn/) --- ### [reindrift](https://fauna.no/tag/reindrift/) --- ### [Kjell Ingolf Ropstad](https://fauna.no/tag/kjell-ingolf-ropstad/) --- ### [Naturvårdsverket](https://fauna.no/tag/naturvardsverket/) --- ### [solcelle](https://fauna.no/tag/solcelle/) --- ### [Martin Eggen](https://fauna.no/tag/martin-eggen/) --- ### [fugler](https://fauna.no/tag/fugler/) --- ### [hav](https://fauna.no/tag/hav/) --- ### [Samferdsel](https://fauna.no/tag/samferdsel/) --- ### [Finnmark](https://fauna.no/tag/finnmark/) --- ### [viltloven](https://fauna.no/tag/viltloven/) --- ### [Olaug Bollestad](https://fauna.no/tag/olaug-bollestad/) --- ### [Mattilsynet](https://fauna.no/tag/mattilsynet/) --- ### [villsvin](https://fauna.no/tag/villsvin/) --- ### [Statsforvalteren](https://fauna.no/tag/statsforvalteren/) --- ### [skogvern](https://fauna.no/tag/skogvern/) --- ### [Norsk institutt for luftforskning](https://fauna.no/tag/norsk-institutt-for-luftforskning/) --- ### [Rogaland](https://fauna.no/tag/rogaland/) --- ### [hjort](https://fauna.no/tag/hjort/) --- ### [Andøya](https://fauna.no/tag/andoya/) --- ### [villaks](https://fauna.no/tag/villaks/) --- ### [sjøørret](https://fauna.no/tag/sjoorret/) --- ### [Norges Jeger- og Fiskerforbund](https://fauna.no/tag/norges-jeger-og-fiskerforbund/) --- ### [Norske Lakseelver](https://fauna.no/tag/norske-lakseelver/) --- ### [Norsk Friluftsliv](https://fauna.no/tag/norsk-friluftsliv/) --- ### [Sabima](https://fauna.no/tag/sabima/) --- ### [Arbeiderpartiet](https://fauna.no/tag/arbeiderpartiet/) --- ### [Statsforvalteren i Innlandet](https://fauna.no/tag/statsforvalteren-i-innlandet/) --- ### [Statsforvalteren i Nordland](https://fauna.no/tag/statsforvalteren-i-nordland/) --- ### [rovvilt](https://fauna.no/tag/rovvilt/) --- ### [oppland](https://fauna.no/tag/oppland/) --- ### [regjeringa](https://fauna.no/tag/regjeringa/) --- ### [innlandet](https://fauna.no/tag/innlandet/) --- ### [husdyrhold](https://fauna.no/tag/husdyrhold/) --- ### [Rovviltets Røst](https://fauna.no/tag/rovviltets-rost/) --- ### [Samferdselsdepartementet](https://fauna.no/tag/samferdselsdepartementet/) --- ### [Dyrenes Rett](https://fauna.no/tag/dyrenes-rett/) --- ### [Norges Naturvernforbund](https://fauna.no/tag/norges-naturvernforbund/) --- ### [nise](https://fauna.no/tag/nise/) --- ### [sørlandet](https://fauna.no/tag/sorlandet/) --- ### [Hardangervidda](https://fauna.no/tag/hardangervidda/) --- ### [Statsforvalteren i Agder](https://fauna.no/tag/statsforvalteren-i-agder/) --- ### [plast](https://fauna.no/tag/plast/) --- ### [UiT Norges arktiske universitet](https://fauna.no/tag/uit-norges-arktiske-universitet/) --- ### [Trøndelag](https://fauna.no/tag/trondelag/) --- ### [rovdyrnemnd](https://fauna.no/tag/rovdyrnemnd/) --- ### [vann](https://fauna.no/tag/vann/) --- ### [Pattedyr](https://fauna.no/tag/pattedyr/) --- ### [Statsforvalteren i Trøndelag](https://fauna.no/tag/statsforvalteren-i-trondelag/) --- ### [Statsforvalteren i Oslo og Viken](https://fauna.no/tag/statsforvalteren-i-oslo-og-viken/) --- ### [Statsforvalteren i Troms og Finnmark](https://fauna.no/tag/statsforvalteren-i-troms-og-finnmark/) --- ### [Statsforvalteren i Rogaland](https://fauna.no/tag/statsforvalteren-i-rogaland/) --- ### [energi](https://fauna.no/tag/energi/) --- ### [Arktis](https://fauna.no/tag/arktis/) --- ### [Høyesterett](https://fauna.no/tag/hoyesterett/) --- ### [laksefiske](https://fauna.no/tag/laksefiske/) --- ### [Kystverket](https://fauna.no/tag/kystverket/) --- ### [Utmarksbeite](https://fauna.no/tag/utmarksbeite/) --- ### [Bellona](https://fauna.no/tag/bellona/) --- ### [måker](https://fauna.no/tag/maker/) --- ### [Foreningen våre rovdyr](https://fauna.no/tag/foreningen-vare-rovdyr/) --- ### [Mineralutvinning](https://fauna.no/tag/mineralutvinning/) --- ### [Pukkellaks](https://fauna.no/tag/pukkellaks/) --- ### [mineraler](https://fauna.no/tag/mineraler/) --- ### [Utenriksdepartementet](https://fauna.no/tag/utenriksdepartementet/) --- ### [Østmarka](https://fauna.no/tag/ostmarka/) --- ### [Rettssak](https://fauna.no/tag/oslo-tingrett/) --- ### [frivillighet](https://fauna.no/tag/frivillighet/) --- ### [Venstre](https://fauna.no/tag/venstre/) --- ### [Dyrebeskyttelsen](https://fauna.no/tag/dyrebeskyttelsen/) --- ### [hunder](https://fauna.no/tag/hunder/) --- ### [Meteorologisk Institutt](https://fauna.no/tag/meteorologisk-institutt/) --- ### [hvalross](https://fauna.no/tag/hvalross/) --- ### [Den norske turistforening](https://fauna.no/tag/den-norske-turistforening/) --- ### [Mijjødirektoratet](https://fauna.no/tag/mijjodirektoratet/) --- ### [Ytring](https://fauna.no/tag/ytring/) --- ### [Oslo](https://fauna.no/tag/oslo/) --- ### [SSB](https://fauna.no/tag/ssb/) --- ### [Gjenvinning](https://fauna.no/tag/gjenvinning/) --- ### [vær](https://fauna.no/tag/vaer/) --- ### [krykkje](https://fauna.no/tag/krykkje/) --- ### [oppdrettstorsk](https://fauna.no/tag/oppdrettstorsk/) --- ### [MDG](https://fauna.no/tag/mdg/) --- ### [Landbruksdirektoratet](https://fauna.no/tag/landbruksdirektoratet/) --- ### [hvalfangst](https://fauna.no/tag/hvalfangst/) --- ### [havpattedyr](https://fauna.no/tag/havpattedyr/) --- ### [Hold Norge rent](https://fauna.no/tag/hold-norge-rent/) --- ### [bymiljø](https://fauna.no/tag/bymiljo/) --- ### [elvefiske](https://fauna.no/tag/elvefiske/) --- ### [teknologi](https://fauna.no/tag/teknologi/) --- ### [Norges fiskarlag](https://fauna.no/tag/norges-fiskarlag/) --- ### [Jonas Gahr Støre](https://fauna.no/tag/jonas-gahr-store/) --- ### [Sjeldne arter](https://fauna.no/tag/sjeldne-arter/) --- ### [EU](https://fauna.no/tag/eu/) --- ### [helse](https://fauna.no/tag/helse/) --- ### [Statsforvalteren i Møre og Romsdal](https://fauna.no/tag/statsforvalteren-i-more-og-romsdal/) --- ### [Norges Bondelag](https://fauna.no/tag/norges-bondelag/) --- ### [Norges skogeierforbund](https://fauna.no/tag/norges-skogeierforbund/) --- ### [Norsvin](https://fauna.no/tag/norsvin/) --- ### [Norskog](https://fauna.no/tag/norskog/) --- ### [Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap](https://fauna.no/tag/direktoratet-for-samfunnssikkerhet-og-beredskap/) --- ### [vilt](https://fauna.no/tag/vilt/) --- ### [settefisk](https://fauna.no/tag/settefisk/) --- ### [Førdefjorden](https://fauna.no/tag/fordefjorden/) --- ### [Dyreparken i Kristiansand](https://fauna.no/tag/dyreparken-i-kristiansand/) --- ### [Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk](https://fauna.no/tag/folkeaksjonen-ny-rovdyrpolitikk/) --- ### [Høgskolen i Innlandet](https://fauna.no/tag/hogskolen-i-innlandet/) --- ### [Bernkonvensjonen](https://fauna.no/tag/bernkonvensjonen/) --- ### [Nationen](https://fauna.no/tag/nationen/) --- ### [NOAH](https://fauna.no/tag/noah-2/) --- ### [Børgefjell nasjonalpark](https://fauna.no/tag/borgefjell-nasjonalpark/) --- ### [Bærekraft](https://fauna.no/tag/baerekraft/) --- ### [Porsanger](https://fauna.no/tag/porsanger/) --- ### [Fiskebåt](https://fauna.no/tag/fiskebat/) --- ### [Offentlighet](https://fauna.no/tag/offentlighet/) --- ### [EuroBirdwatch](https://fauna.no/tag/eurobirdwatch/) --- ### [trekkfugler](https://fauna.no/tag/trekkfugler/) --- ### [Biologisk mangfold](https://fauna.no/tag/biologisk-mangfold/) --- ### [Naturmangfoldloven](https://fauna.no/tag/naturmangfoldloven/) --- ### [Naturforvaltning](https://fauna.no/tag/naturforvaltning/) --- ### [skuddpremie](https://fauna.no/tag/skuddpremie/) --- ### [havbruk](https://fauna.no/tag/havbruk/) --- ### [Tingvoll](https://fauna.no/tag/tingvoll/) --- ### [dyrevelferd](https://fauna.no/tag/dyrevelferd/) --- ### [skadefelling](https://fauna.no/tag/skadefelling/) --- ### [SNO](https://fauna.no/tag/sno/) --- ### [sjøfugler](https://fauna.no/tag/sjofugler/) --- ### [Redningsselskapet](https://fauna.no/tag/redningsselskapet/) --- ### [Fugleinfluensa](https://fauna.no/tag/fugleinfluensa/) --- ### [Smittevern](https://fauna.no/tag/smittevern/) --- ### [Dyrehelse](https://fauna.no/tag/dyrehelse/) --- ### [Antarktis](https://fauna.no/tag/antarktis/) --- ### [Havvind](https://fauna.no/tag/havvind/) --- ### [Regjeringen Olje- og Energidepartementet](https://fauna.no/tag/regjeringen-olje-og-energidepartementet/) --- ### [frivillighet Norge](https://fauna.no/tag/frivillighet-norge/) --- ### [Vestland](https://fauna.no/tag/vestland/) --- ### [Allemannsretten](https://fauna.no/tag/allemannsretten/) --- ### [Beitedyr](https://fauna.no/tag/beitedyr/) --- ### [Anmeldelse](https://fauna.no/tag/anmeldelse/) --- ### [klimaendringer](https://fauna.no/tag/klimaendringer/) --- ### [Helgeland](https://fauna.no/tag/helgeland/) --- ### [plan- og bygningsloven](https://fauna.no/tag/plan-og-bygningsloven/) --- ### [Forbrukerrettigheter](https://fauna.no/tag/forbrukerrettigheter/) --- ### [Reparasjon](https://fauna.no/tag/reparasjon/) --- ### [Forbrukerklager](https://fauna.no/tag/forbrukerklager/) --- ### [Forbrukerrådet](https://fauna.no/tag/forbrukerradet/) --- ### [Inger Lise Blyverket](https://fauna.no/tag/inger-lise-blyverket/) --- ### [olje og gass](https://fauna.no/tag/olje-og-gass/) --- ### [Equinor](https://fauna.no/tag/equinor/) --- ### [Norskehavet](https://fauna.no/tag/norskehavet/) --- ### [CITES](https://fauna.no/tag/cites/) --- ### [Andreas Bjelland Eriksen](https://fauna.no/tag/andreas-bjelland-eriksen/) --- ### [Tor André Johnsen (Frp)](https://fauna.no/tag/tor-andre-johnsen-frp/) --- ### [Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)](https://fauna.no/tag/ingvild-wetrhus-thorsvik-v/) --- ### [Hadia Tajik](https://fauna.no/tag/hadia-tajik/) --- ### [Dagens Næringsliv](https://fauna.no/tag/dagens-naeringsliv/) --- ### [biodrivstoff](https://fauna.no/tag/biodrivstoff/) --- ### [sidensvans](https://fauna.no/tag/sidensvans/) --- ### [Mymiljøetaten](https://fauna.no/tag/mymiljoetaten/) --- ### [Biolog Kjell Isaksen](https://fauna.no/tag/biolog-kjell-isaksen/) --- ### [Bård Stokke](https://fauna.no/tag/bard-stokke/) --- ### [Fauna.no](https://fauna.no/tag/fauna-no/) --- ### [fordommer](https://fauna.no/tag/fordommer/) --- ### [Østlendingen](https://fauna.no/tag/ostlendingen/) --- ### [Nasjonalparker](https://fauna.no/tag/nasjonalparker/) --- ### [Miljøvernforbundet](https://fauna.no/tag/miljovernforbundet/) --- ### [Økosystemer](https://fauna.no/tag/okosystemer/) --- ### [Vinter](https://fauna.no/tag/vinter/) --- ### [Overvåking](https://fauna.no/tag/overvaking/) --- ### [Skandobs.](https://fauna.no/tag/skandobs/) --- ### [Jonas Kindberg](https://fauna.no/tag/jonas-kindberg/) --- ### [stortingsmelding](https://fauna.no/tag/stortingsmelding/) --- ### [bærekraftsmål](https://fauna.no/tag/baerekraftsmal/) --- ### [egjeringen](https://fauna.no/tag/egjeringen/) --- ### [Karianne Tung](https://fauna.no/tag/karianne-tung/) --- ### [rype](https://fauna.no/tag/rype/) --- ### [statsbudsjett](https://fauna.no/tag/statsbudsjett/) --- ### [energi- og miljøkomiteen](https://fauna.no/tag/energi-og-miljokomiteen/) --- ### [næringskomiteen](https://fauna.no/tag/naeringskomiteen/) --- ### [familie- og kulturkomiteen](https://fauna.no/tag/familie-og-kulturkomiteen/) --- ### [Bærekraftig samfunnsutvikling](https://fauna.no/tag/baerekraftig-samfunnsutvikling/) --- ### [E6 Svenningelv-Lien](https://fauna.no/tag/e6-svenningelv-lien/) --- ### [Lomsdal-Visten nasjonalpark](https://fauna.no/tag/lomsdal-visten-nasjonalpark/) --- ### [Nasjonalparksenter](https://fauna.no/tag/nasjonalparksenter/) --- ### [Grane kommune](https://fauna.no/tag/grane-kommune/) --- ### [Statens vegvesen](https://fauna.no/tag/statens-vegvesen/) --- ### [plastforurensing](https://fauna.no/tag/plastforurensing/) --- ### [tunnelbygging](https://fauna.no/tag/tunnelbygging/) --- ### [Rogfast](https://fauna.no/tag/rogfast/) --- ### [Haugesund](https://fauna.no/tag/haugesund/) --- ### [barn og unge](https://fauna.no/tag/barn-og-unge/) --- ### [ulovlige stoffer](https://fauna.no/tag/ulovlige-stoffer/) --- ### [sminke](https://fauna.no/tag/sminke/) --- ### [kosmetikk](https://fauna.no/tag/kosmetikk/) --- ### [feilmerking](https://fauna.no/tag/feilmerking/) --- ### [helsefarlige stoffer](https://fauna.no/tag/helsefarlige-stoffer/) --- ### [DyreID](https://fauna.no/tag/dyreid/) --- ### [Kjæledyr](https://fauna.no/tag/kjaeledyr/) --- ### [Møre og Romsdal](https://fauna.no/tag/more-og-romsdal/) --- ### [bestandsmål](https://fauna.no/tag/bestandsmal/) --- ### [kvotejakt](https://fauna.no/tag/kvotejakt/) --- ### [Rovviltnemnda](https://fauna.no/tag/rovviltnemnda/) --- ### [gaupejakt](https://fauna.no/tag/gaupejakt/) --- ### [Kattedyr](https://fauna.no/tag/kattedyr/) --- ### [Serval](https://fauna.no/tag/serval/) --- ### [Eksotisk](https://fauna.no/tag/eksotisk/) --- ### [Bergen](https://fauna.no/tag/bergen/) --- ### [Statsbudsjettet](https://fauna.no/tag/statsbudsjettet/) --- ### [Brun kalk](https://fauna.no/tag/brun-kalk/) --- ### [Havforskning](https://fauna.no/tag/havforskning/) --- ### [Invasive arter](https://fauna.no/tag/invasive-arter/) --- ### [Havnespy](https://fauna.no/tag/havnespy/) --- ### [Skatteregler](https://fauna.no/tag/skatteregler/) --- ### [Elbil](https://fauna.no/tag/elbil/) --- ### [SV](https://fauna.no/tag/sv/) --- ### [Fossilbil](https://fauna.no/tag/fossilbil/) --- ### [Nullutslippsbiler](https://fauna.no/tag/nullutslippsbiler/) --- ### [Christina Bu](https://fauna.no/tag/christina-bu/) --- ### [Firmabil](https://fauna.no/tag/firmabil/) --- ### [Elbilforeningen](https://fauna.no/tag/elbilforeningen/) --- ### [Trafikksikkerhet](https://fauna.no/tag/trafikksikkerhet/) --- ### [Norstat](https://fauna.no/tag/norstat/) --- ### [Frende Forsikring](https://fauna.no/tag/frende-forsikring/) --- ### [Glatt føre](https://fauna.no/tag/glatt-fore/) --- ### [Bilkjøring](https://fauna.no/tag/bilkjoring/) --- ### [Trafikksikkerhetsforeningen](https://fauna.no/tag/trafikksikkerhetsforeningen/) --- ### [parasitter](https://fauna.no/tag/parasitter/) --- ### [niser](https://fauna.no/tag/niser/) --- ### [Klimatoppmøte](https://fauna.no/tag/klimatoppmote/) --- ### [Fagforeninger](https://fauna.no/tag/fagforeninger/) --- ### [Miljøorganisasjoner](https://fauna.no/tag/miljoorganisasjoner/) --- ### [Markeringer](https://fauna.no/tag/markeringer/) --- ### [mattrygghet](https://fauna.no/tag/mattrygghet/) --- ### [Nortura](https://fauna.no/tag/nortura/) --- ### [energiformer](https://fauna.no/tag/energiformer/) --- ### [landvind](https://fauna.no/tag/landvind/) --- ### [Norge](https://fauna.no/tag/norge/) --- ### [Kulturarv](https://fauna.no/tag/kulturarv/) --- ### [Gårdsbruk](https://fauna.no/tag/gardsbruk/) --- ### [Jordbrukslandskap](https://fauna.no/tag/jordbrukslandskap/) --- ### [Gjengroing](https://fauna.no/tag/gjengroing/) --- ### [Jordbruksarealer](https://fauna.no/tag/jordbruksarealer/) --- ### [Naturmangfold](https://fauna.no/tag/naturmangfold/) --- ### [Netthandel](https://fauna.no/tag/netthandel/) --- ### [Ringsaker kommune](https://fauna.no/tag/ringsaker-kommune/) --- ### [Blåstrupe](https://fauna.no/tag/blastrupe/) --- ### [Fugletrekk](https://fauna.no/tag/fugletrekk/) --- ### [Bodø](https://fauna.no/tag/bodo/) --- ### [ekornjakt](https://fauna.no/tag/ekornjakt/) --- ### [underholdning](https://fauna.no/tag/underholdning/) --- ### [tradisjon](https://fauna.no/tag/tradisjon/) --- ### [Statnett](https://fauna.no/tag/statnett/) --- ### [enøk](https://fauna.no/tag/enok/) --- ### [Plastavfall](https://fauna.no/tag/plastavfall/) --- ### [Folkehelse](https://fauna.no/tag/folkehelse/) --- ### [Ellen Hambro](https://fauna.no/tag/ellen-hambro/) --- ### [Laksesmolt](https://fauna.no/tag/laksesmolt/) --- ### [Gjedde](https://fauna.no/tag/gjedde/) --- ### [Tanavassdraget](https://fauna.no/tag/tanavassdraget/) --- ### [Marine områder](https://fauna.no/tag/marine-omrader/) --- ### [Bevaring](https://fauna.no/tag/bevaring/) --- ### [Habitatbruk](https://fauna.no/tag/habitatbruk/) --- ### [SEAPOP](https://fauna.no/tag/seapop/) --- ### [Teist](https://fauna.no/tag/teist/) --- ### [Shell](https://fauna.no/tag/shell/) --- ### [Hallingskarvet nasjonalpark](https://fauna.no/tag/hallingskarvet-nasjonalpark/) --- ### [dispensasjon](https://fauna.no/tag/dispensasjon/) --- ### [helikopter](https://fauna.no/tag/helikopter/) --- ### [Skisesong](https://fauna.no/tag/skisesong/) --- ### [lavtflyging](https://fauna.no/tag/lavtflyging/) --- ### [marin trafikk](https://fauna.no/tag/marin-trafikk/) --- ### [naturreservater](https://fauna.no/tag/naturreservater/) --- ### [sikkerhet](https://fauna.no/tag/sikkerhet/) --- ### [Rovviltforskriften](https://fauna.no/tag/rovviltforskriften/) --- ### [ressurser](https://fauna.no/tag/ressurser/) --- ### [Ringsaker](https://fauna.no/tag/ringsaker/) --- ### [debatt](https://fauna.no/tag/debatt/) --- ### [Statsforvalteren i Vestland](https://fauna.no/tag/statsforvalteren-i-vestland/) --- ### [Hardangerfjorden](https://fauna.no/tag/hardangerfjorden/) --- ### [krypskyting](https://fauna.no/tag/krypskyting/) --- ### [Nordmøre](https://fauna.no/tag/nordmore/) --- ### [Gjemnes kommune](https://fauna.no/tag/gjemnes-kommune/) --- ### [Jaktkritikerne](https://fauna.no/tag/jaktkritikerne/) --- ### [Rødlistede arter](https://fauna.no/tag/rodlistede-arter/) --- ### [Skottelus](https://fauna.no/tag/skottelus/) --- ### [Overvåkning](https://fauna.no/tag/overvakning/) --- ### [Rosa Maria Serra-Llinares](https://fauna.no/tag/rosa-maria-serra-llinares/) --- ### [Lakselus](https://fauna.no/tag/lakselus/) --- ### [Nord-Norge](https://fauna.no/tag/nord-norge/) --- ### [Enova](https://fauna.no/tag/enova/) --- ### [Lavutslippssamfunn](https://fauna.no/tag/lavutslippssamfunn/) --- ### [Riksrevisjonen](https://fauna.no/tag/riksrevisjonen/) --- ### [Klimaforpliktelser](https://fauna.no/tag/klimaforpliktelser/) --- ### [kommunikasjon](https://fauna.no/tag/kommunikasjon/) --- ### [konfliktløsning](https://fauna.no/tag/konfliktlosning/) --- ### [Jegerinteresser](https://fauna.no/tag/jegerinteresser/) --- ### [Demokrati](https://fauna.no/tag/demokrati/) --- ### [fugleliv](https://fauna.no/tag/fugleliv/) --- ### [Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM)](https://fauna.no/tag/vitenskapskomiteen-for-mat-og-miljo-vkm/) --- ### [tamkatt](https://fauna.no/tag/tamkatt/) --- ### [Arktisk forskning](https://fauna.no/tag/arktisk-forskning/) --- ### [UiT](https://fauna.no/tag/uit/) --- ### [tromsø](https://fauna.no/tag/tromso/) --- ### [WWF](https://fauna.no/tag/wwf/) --- ### [Havbunnen](https://fauna.no/tag/havbunnen/) --- ### [Gruvedrift](https://fauna.no/tag/gruvedrift/) --- ### [EU-kommisjonen](https://fauna.no/tag/eu-kommisjonen/) --- ### [Miljøvern](https://fauna.no/tag/miljovern/) --- ### [Havpanelet](https://fauna.no/tag/havpanelet/) --- ### [tamkatter](https://fauna.no/tag/tamkatter/) --- ### [Stiftelsen Miljøfyrtårn](https://fauna.no/tag/stiftelsen-miljofyrtarn/) --- ### [Norsk Vann](https://fauna.no/tag/norsk-vann/) --- ### [forsøpling](https://fauna.no/tag/forsopling/) --- ### [Tom Schandy](https://fauna.no/tag/tom-schandy/) --- ### [ARV](https://fauna.no/tag/arv/) --- ### [Eidsvoll](https://fauna.no/tag/eidsvoll/) --- ### [maneter](https://fauna.no/tag/maneter/) --- ### [Dugnad for havet](https://fauna.no/tag/dugnad-for-havet/) --- ### [lisensfelling](https://fauna.no/tag/lisensfelling/) --- ### [rovviltnemndene](https://fauna.no/tag/rovviltnemndene/) --- ### [Rømskog](https://fauna.no/tag/romskog/) --- ### [Fjornshöjden](https://fauna.no/tag/fjornshojden/) --- ### [Rafjellet](https://fauna.no/tag/rafjellet/) --- ### [Hotranelva](https://fauna.no/tag/hotranelva/) --- ### [Levanger](https://fauna.no/tag/levanger/) --- ### [Levanger kommune](https://fauna.no/tag/levanger-kommune/) --- ### [vern](https://fauna.no/tag/vern/) --- ### [naturreservat](https://fauna.no/tag/naturreservat/) --- ### [Ulvesone](https://fauna.no/tag/ulvesone/) --- ### [Lovlighet](https://fauna.no/tag/lovlighet/) --- ### [Norges miljøvernforbund](https://fauna.no/tag/norges-miljovernforbund/) --- ### [Aktivt Rovdyrvern (ARV)](https://fauna.no/tag/aktivt-rovdyrvern-arv/) --- ### [Wisting](https://fauna.no/tag/wisting/) --- ### [Truls Gulowsen](https://fauna.no/tag/truls-gulowsen/) --- ### [Fiskeforbud](https://fauna.no/tag/fiskeforbud/) --- ### [Fritidsfiske](https://fauna.no/tag/fritidsfiske/) --- ### [hekkesesong](https://fauna.no/tag/hekkesesong/) --- ### [sjøfuglreservater](https://fauna.no/tag/sjofuglreservater/) --- ### [ferdselsforbud](https://fauna.no/tag/ferdselsforbud/) --- ### [nasjonalparksoner](https://fauna.no/tag/nasjonalparksoner/) --- ### [forstyrrelser](https://fauna.no/tag/forstyrrelser/) --- ### [verneområder](https://fauna.no/tag/verneomrader/) --- ### [forvaltningsplan for rovvilt](https://fauna.no/tag/forvaltningsplan-for-rovvilt/) --- ### [skadepotensial](https://fauna.no/tag/skadepotensial/) --- ### [Tana kommune](https://fauna.no/tag/tana-kommune/) --- ### [rovviltforliket](https://fauna.no/tag/rovviltforliket/) --- ### [gaupesporing](https://fauna.no/tag/gaupesporing/) --- ### [tilskudd](https://fauna.no/tag/tilskudd/) --- ### [forvaltning](https://fauna.no/tag/forvaltning/) --- ### [gaupebestand](https://fauna.no/tag/gaupebestand/) --- ### [Gielas reinbeitedistrikt](https://fauna.no/tag/gielas-reinbeitedistrikt/) --- ### [Troms og Finnmark](https://fauna.no/tag/troms-og-finnmark/) --- ### [helikopterjakt](https://fauna.no/tag/helikopterjakt/) --- ### [dyrs rettigheter](https://fauna.no/tag/dyrs-rettigheter/) --- ### [Niño](https://fauna.no/tag/nino/) --- ### [ulovlig import](https://fauna.no/tag/ulovlig-import/) --- ### [livet i skjul](https://fauna.no/tag/livet-i-skjul/) --- ### [på rømmen](https://fauna.no/tag/pa-rommen/) --- ### [Arven etter Nansen](https://fauna.no/tag/arven-etter-nansen/) --- ### [økosystem](https://fauna.no/tag/okosystem/) --- ### [Marit Reigstad](https://fauna.no/tag/marit-reigstad/) --- ### [Sebastian Gerland](https://fauna.no/tag/sebastian-gerland/) --- ### [genbank](https://fauna.no/tag/genbank/) --- ### [Cecilie Myrseth](https://fauna.no/tag/cecilie-myrseth/) --- ### [Even T. Sagebakken](https://fauna.no/tag/even-t-sagebakken/) --- ### [Lindesnes](https://fauna.no/tag/lindesnes/) --- ### [havnæring](https://fauna.no/tag/havnaering/) --- ### [Forvaltningsloven](https://fauna.no/tag/forvaltningsloven/) --- ### [Klagebehandling](https://fauna.no/tag/klagebehandling/) --- ### [Erstatning](https://fauna.no/tag/erstatning/) --- ### [Sakskostnader.](https://fauna.no/tag/sakskostnader/) --- ### [Viltpåkjørsler](https://fauna.no/tag/viltpakjorsler/) --- ### [Risiko](https://fauna.no/tag/risiko/) --- ### [Hjortevilt](https://fauna.no/tag/hjortevilt/) --- ### [Forebygging](https://fauna.no/tag/forebygging/) --- ### [NAF](https://fauna.no/tag/naf/) --- ### [etterforskning](https://fauna.no/tag/etterforskning/) --- ### [termisk sikte](https://fauna.no/tag/termisk-sikte/) --- ### [politiet](https://fauna.no/tag/politiet/) --- ### [feilskyting](https://fauna.no/tag/feilskyting/) --- ### [Nordhordland](https://fauna.no/tag/nordhordland/) --- ### [Nordvestlandet](https://fauna.no/tag/nordvestlandet/) --- ### [undersøkelse](https://fauna.no/tag/undersokelse/) --- ### [Repparfjorden](https://fauna.no/tag/repparfjorden/) --- ### [gruvedumping](https://fauna.no/tag/gruvedumping/) --- ### [gruveavfall](https://fauna.no/tag/gruveavfall/) --- ### [jaktulykke](https://fauna.no/tag/jaktulykke/) --- ### [Marks kommune](https://fauna.no/tag/marks-kommune/) --- ### [Alingsås](https://fauna.no/tag/alingsas/) --- ### [dødsfall](https://fauna.no/tag/dodsfall/) --- ### [forurensningsvarsel](https://fauna.no/tag/forurensningsvarsel/) --- ### [luftforurensning](https://fauna.no/tag/luftforurensning/) --- ### [Sandefjord](https://fauna.no/tag/sandefjord/) --- ### [elbiler](https://fauna.no/tag/elbiler/) --- ### [bruktbilmarkedet](https://fauna.no/tag/bruktbilmarkedet/) --- ### [bensinbiler](https://fauna.no/tag/bensinbiler/) --- ### [ladbare hybrider](https://fauna.no/tag/ladbare-hybrider/) --- ### [dieselbiler](https://fauna.no/tag/dieselbiler/) --- ### [Reinbeitedistrikt](https://fauna.no/tag/reinbeitedistrikt/) --- ### [sivilsamfunn](https://fauna.no/tag/sivilsamfunn/) --- ### [koffert](https://fauna.no/tag/koffert/) --- ### [demonstrasjon](https://fauna.no/tag/demonstrasjon/) --- ### [klima- og miljøminister](https://fauna.no/tag/klima-og-miljominister/) --- ### [Dubai](https://fauna.no/tag/dubai/) --- ### [klimahandling](https://fauna.no/tag/klimahandling/) --- ### [akvakultur](https://fauna.no/tag/akvakultur/) --- ### [SalMar ASA](https://fauna.no/tag/salmar-asa/) --- ### [Dsolve](https://fauna.no/tag/dsolve/) --- ### [bærekraftig oppdrett](https://fauna.no/tag/baerekraftig-oppdrett/) --- ### [biologisk nedbrytbare materialer](https://fauna.no/tag/biologisk-nedbrytbare-materialer/) --- ### [DNT](https://fauna.no/tag/dnt/) --- ### [Grønn Fredag](https://fauna.no/tag/gronn-fredag/) --- ### [forbruk](https://fauna.no/tag/forbruk/) --- ### [gjenbruk](https://fauna.no/tag/gjenbruk/) --- ### [Black Friday](https://fauna.no/tag/black-friday/) --- ### [organisasjoner](https://fauna.no/tag/organisasjoner/) --- ### [økonomi](https://fauna.no/tag/okonomi/) --- ### [Naturavtalen](https://fauna.no/tag/naturavtalen/) --- ### [Kvinneandel](https://fauna.no/tag/kvinneandel/) --- ### [medlemsorganisasjon](https://fauna.no/tag/medlemsorganisasjon/) --- ### [vedtekter](https://fauna.no/tag/vedtekter/) --- ### [barn og ungdom](https://fauna.no/tag/barn-og-ungdom/) --- ### [medlemsvekst](https://fauna.no/tag/medlemsvekst/) --- ### [inkludering](https://fauna.no/tag/inkludering/) --- ### [miljø og energi](https://fauna.no/tag/miljo-og-energi/) --- ### [kvinner](https://fauna.no/tag/kvinner/) --- ### [jakthund](https://fauna.no/tag/jakthund/) --- ### [viltforvaltning](https://fauna.no/tag/viltforvaltning/) --- ### [gyteperiode](https://fauna.no/tag/gyteperiode/) --- ### [kysttorsk](https://fauna.no/tag/kysttorsk/) --- ### [mudring](https://fauna.no/tag/mudring/) --- ### [sprengning](https://fauna.no/tag/sprengning/) --- ### [deponering](https://fauna.no/tag/deponering/) --- ### [Borg havn](https://fauna.no/tag/borg-havn/) --- ### [Fredrikstad](https://fauna.no/tag/fredrikstad/) --- ### [Dyrebeskyttelsen Norge](https://fauna.no/tag/dyrebeskyttelsen-norge/) --- ### [ID-merking](https://fauna.no/tag/id-merking/) --- ### [Katter](https://fauna.no/tag/katter/) --- ### [Turisme](https://fauna.no/tag/turisme/) --- ### [databehandling](https://fauna.no/tag/databehandling/) --- ### [strømforbruk](https://fauna.no/tag/stromforbruk/) --- ### [datasentre](https://fauna.no/tag/datasentre/) --- ### [energieffektivitet](https://fauna.no/tag/energieffektivitet/) --- ### [NTNU](https://fauna.no/tag/ntnu/) --- ### [bakteriosin](https://fauna.no/tag/bakteriosin/) --- ### [antibiotikaresistens](https://fauna.no/tag/antibiotikaresistens/) --- ### [Romsacin](https://fauna.no/tag/romsacin/) --- ### [medisin](https://fauna.no/tag/medisin/) --- ### [Østmarka nasjonalpark](https://fauna.no/tag/ostmarka-nasjonalpark/) --- ### [skrei](https://fauna.no/tag/skrei/) --- ### [kvikksølv](https://fauna.no/tag/kvikksolv/) --- ### [havtemperaturer](https://fauna.no/tag/havtemperaturer/) --- ### [MERFISH](https://fauna.no/tag/merfish/) --- ### [sjøis](https://fauna.no/tag/sjois/) --- ### [sjømatsikkerhet](https://fauna.no/tag/sjomatsikkerhet/) --- ### [EU-prosjekt](https://fauna.no/tag/eu-prosjekt/) --- ### [kompetanse](https://fauna.no/tag/kompetanse/) --- ### [skredfare](https://fauna.no/tag/skredfare/) --- ### [Moss](https://fauna.no/tag/moss/) --- ### [restaurering](https://fauna.no/tag/restaurering/) --- ### [skred](https://fauna.no/tag/skred/) --- ### [Samarbeidsrådet for Naturvernsaker](https://fauna.no/tag/samarbeidsradet-for-naturvernsaker/) --- ### [flom](https://fauna.no/tag/flom/) --- ### [WWF-Norge](https://fauna.no/tag/wwf-norge/) --- ### [infrastruktur](https://fauna.no/tag/infrastruktur/) --- ### [naturbaserte løsninger](https://fauna.no/tag/naturbaserte-losninger/) --- ### [naturfare](https://fauna.no/tag/naturfare/) --- ### [tilskuddsordning](https://fauna.no/tag/tilskuddsordning/) --- ### [sikringstiltak](https://fauna.no/tag/sikringstiltak/) --- ### [beredskap](https://fauna.no/tag/beredskap/) --- ### [matjord](https://fauna.no/tag/matjord/) --- ### [matproduksjon](https://fauna.no/tag/matproduksjon/) --- ### [Sigrun Pettersborg](https://fauna.no/tag/sigrun-pettersborg/) --- ### [rådyrjakt](https://fauna.no/tag/radyrjakt/) --- ### [Boksjøreviret](https://fauna.no/tag/boksjoreviret/) --- ### [Halden](https://fauna.no/tag/halden/) --- ### [ulveovervåking](https://fauna.no/tag/ulveovervaking/) --- ### [båndtvang](https://fauna.no/tag/bandtvang/) --- ### [Rasmus Hansson](https://fauna.no/tag/rasmus-hansson/) --- ### [FAUNA+](https://fauna.no/tag/fauna/) --- ### [ferdselsårer](https://fauna.no/tag/ferdselsarer/) --- ### [kommuner](https://fauna.no/tag/kommuner/) --- ### [nasjonal satsing](https://fauna.no/tag/nasjonal-satsing/) --- ### [fylkeskommuner](https://fauna.no/tag/fylkeskommuner/) --- ### [helsegevinst](https://fauna.no/tag/helsegevinst/) --- ### [fysisk aktivitet](https://fauna.no/tag/fysisk-aktivitet/) --- ### [naturopplevelse](https://fauna.no/tag/naturopplevelse/) --- ### [bjørnejakt](https://fauna.no/tag/bjornejakt/) --- ### [tiltale](https://fauna.no/tag/tiltale/) --- ### [beskyttelsesjakt](https://fauna.no/tag/beskyttelsesjakt/) --- ### [sameby](https://fauna.no/tag/sameby/) --- ### [Norrbotten](https://fauna.no/tag/norrbotten/) --- ### [miljøstiftelse](https://fauna.no/tag/miljostiftelse/) --- ### [diskriminering](https://fauna.no/tag/diskriminering/) --- ### [økologisk forståelse](https://fauna.no/tag/okologisk-forstaelse/) --- ### [kontorlokaler](https://fauna.no/tag/kontorlokaler/) --- ### [helsevern](https://fauna.no/tag/helsevern/) --- ### [likestilling](https://fauna.no/tag/likestilling/) --- ### [sykefravær](https://fauna.no/tag/sykefravaer/) --- ### [kjønnsbalanse](https://fauna.no/tag/kjonnsbalanse/) --- ### [Kulturvernforbundet](https://fauna.no/tag/kulturvernforbundet/) --- ### [Riksantikvaren](https://fauna.no/tag/riksantikvaren/) --- ### [kollektivtrafikk](https://fauna.no/tag/kollektivtrafikk/) --- ### [villfisk](https://fauna.no/tag/villfisk/) --- ### [fargelegging](https://fauna.no/tag/fargelegging/) --- ### [påvirkning](https://fauna.no/tag/pavirkning/) --- ### [produksjonsområder](https://fauna.no/tag/produksjonsomrader/) --- ### [oppdrettsnæring](https://fauna.no/tag/oppdrettsnaering/) --- ### [ekspertgruppe](https://fauna.no/tag/ekspertgruppe/) --- ### [trafikklys](https://fauna.no/tag/trafikklys/) --- ### [rapport](https://fauna.no/tag/rapport/) --- ### [Statsstøtte](https://fauna.no/tag/statsstotte/) --- ### [husdyr](https://fauna.no/tag/husdyr/) --- ### [årsresultat](https://fauna.no/tag/arsresultat/) --- ### [Jan Christian Vestre](https://fauna.no/tag/jan-christian-vestre/) --- ### [COP28](https://fauna.no/tag/cop28/) --- ### [klimakonvensjonen](https://fauna.no/tag/klimakonvensjonen/) --- ### [COP](https://fauna.no/tag/cop/) --- ### [CO2-utslipp](https://fauna.no/tag/co2-utslipp/) --- ### [havforsuring](https://fauna.no/tag/havforsuring/) --- ### [miljøovervåking](https://fauna.no/tag/miljoovervaking/) --- ### [havtemperatur](https://fauna.no/tag/havtemperatur/) --- ### [brannskader](https://fauna.no/tag/brannskader/) --- ### [hytteskader](https://fauna.no/tag/hytteskader/) --- ### [innbrudd](https://fauna.no/tag/innbrudd/) --- ### [uværet "Hans"](https://fauna.no/tag/uvaeret-hans/) --- ### [vannskader](https://fauna.no/tag/vannskader/) --- ### [kaskoskader](https://fauna.no/tag/kaskoskader/) --- ### [kostnader](https://fauna.no/tag/kostnader/) --- ### [Finans Norge](https://fauna.no/tag/finans-norge/) --- ### [Verdal](https://fauna.no/tag/verdal/) --- ### [bjørnefelling](https://fauna.no/tag/bjornefelling/) --- ### [beiteområde](https://fauna.no/tag/beiteomrade/) --- ### [Ytre Hvaler nasjonalpark](https://fauna.no/tag/ytre-hvaler-nasjonalpark/) --- ### [fiberkabler](https://fauna.no/tag/fiberkabler/) --- ### [Nasjonal kommunikasjonsmyndighet](https://fauna.no/tag/nasjonal-kommunikasjonsmyndighet/) --- ### [digital infrastruktur](https://fauna.no/tag/digital-infrastruktur/) --- ### [Nordre Øyeren naturreservat](https://fauna.no/tag/nordre-oyeren-naturreservat/) --- ### [Varangerhalvøya](https://fauna.no/tag/varangerhalvoya/) --- ### [Klimavitenskap](https://fauna.no/tag/klimavitenskap/) --- ### [Forurensningsloven](https://fauna.no/tag/forurensningsloven/) --- ### [Klimasøksmål](https://fauna.no/tag/klimasoksmal/) --- ### [Grønn Omstilling](https://fauna.no/tag/gronn-omstilling/) --- ### [Grønt Industriløft](https://fauna.no/tag/gront-industriloft/) --- ### [Utslipp](https://fauna.no/tag/utslipp/) --- ### [Klimautfordringer](https://fauna.no/tag/klimautfordringer/) --- ### [Klimamål](https://fauna.no/tag/klimamal/) --- ### [Utslippsreduksjon](https://fauna.no/tag/utslippsreduksjon/) --- ### [Parisavtalen](https://fauna.no/tag/parisavtalen/) --- ### [Melkøya](https://fauna.no/tag/melkoya/) --- ### [Davvi vindkraftverk](https://fauna.no/tag/davvi-vindkraftverk/) --- ### [Grenselandet DA](https://fauna.no/tag/grenselandet-da/) --- ### [FeFo](https://fauna.no/tag/fefo/) --- ### [Lebesby kommune](https://fauna.no/tag/lebesby-kommune/) --- ### [Paris-avtalen](https://fauna.no/tag/paris-avtalen/) --- ### [Elektrifisering](https://fauna.no/tag/elektrifisering/) --- ### [Ekspropriasjon](https://fauna.no/tag/ekspropriasjon/) --- ### [kvote](https://fauna.no/tag/kvote/) --- ### [region 5](https://fauna.no/tag/region-5/) --- ### [Viken](https://fauna.no/tag/viken/) --- ### [region 2](https://fauna.no/tag/region-2/) --- ### [region 4](https://fauna.no/tag/region-4/) --- ### [Brønnøysundregistrene](https://fauna.no/tag/bronnoysundregistrene/) --- ### [Fossile energikilder](https://fauna.no/tag/fossile-energikilder/) --- ### [Espen Barth Eide](https://fauna.no/tag/espen-barth-eide/) --- ### [Klimatoppmøtet](https://fauna.no/tag/klimatoppmotet/) --- ### [Klimaforhandlinger](https://fauna.no/tag/klimaforhandlinger/) --- ### [Klimakrise](https://fauna.no/tag/klimakrise/) --- ### [klimapåvirkning](https://fauna.no/tag/klimapavirkning/) --- ### [fluorholdige gasser](https://fauna.no/tag/fluorholdige-gasser/) --- ### [bøter](https://fauna.no/tag/boter/) --- ### [varmepumper](https://fauna.no/tag/varmepumper/) --- ### [anmeldelser](https://fauna.no/tag/anmeldelser/) --- ### [energiportalen](https://fauna.no/tag/energiportalen/) --- ### [fylkesråd](https://fauna.no/tag/fylkesrad/) --- ### [energirådgivning](https://fauna.no/tag/energiradgivning/) --- ### [energisparing](https://fauna.no/tag/energisparing/) --- ### [Arne Ivar Mikalsen](https://fauna.no/tag/arne-ivar-mikalsen/) --- ### [klimavennlig](https://fauna.no/tag/klimavennlig/) --- ### [Bistand](https://fauna.no/tag/bistand/) --- ### [lakseoppdrett](https://fauna.no/tag/lakseoppdrett/) --- ### [norsk forskning](https://fauna.no/tag/norsk-forskning/) --- ### [Mussel Up-prosjektet](https://fauna.no/tag/mussel-up-prosjektet/) --- ### [bærekraftig fôr](https://fauna.no/tag/baerekraftig-for/) --- ### [blåskjell](https://fauna.no/tag/blaskjell/) --- ### [klimagassutslipp](https://fauna.no/tag/klimagassutslipp/) --- ### [statistikk](https://fauna.no/tag/statistikk/) --- ### [matsvinn](https://fauna.no/tag/matsvinn/) --- ### [råstoff](https://fauna.no/tag/rastoff/) --- ### [jordbruk](https://fauna.no/tag/jordbruk/) --- ### [NIBIO](https://fauna.no/tag/nibio/) --- ### [granbarkbille](https://fauna.no/tag/granbarkbille/) --- ### [skogbruk](https://fauna.no/tag/skogbruk/) --- ### [tiltak](https://fauna.no/tag/tiltak/) --- ### [villreinområder](https://fauna.no/tag/villreinomrader/) --- ### [Kvist](https://fauna.no/tag/kvist/) --- ### [avvikling](https://fauna.no/tag/avvikling/) --- ### [avliving](https://fauna.no/tag/avliving/) --- ### [geiter](https://fauna.no/tag/geiter/) --- ### [Ørjan Karlsen](https://fauna.no/tag/orjan-karlsen/) --- ### [Sogn](https://fauna.no/tag/sogn/) --- ### [Hardanger](https://fauna.no/tag/hardanger/) --- ### [dødelighet](https://fauna.no/tag/dodelighet/) --- ### [cop18](https://fauna.no/tag/cop18/) --- ### [Anne Beathe Tvinnereim](https://fauna.no/tag/anne-beathe-tvinnereim/) --- ### [gytefelt](https://fauna.no/tag/gytefelt/) --- ### [vannmiljø](https://fauna.no/tag/vannmiljo/) --- ### [fosfor](https://fauna.no/tag/fosfor/) --- ### [nitrogen](https://fauna.no/tag/nitrogen/) --- ### [avløp](https://fauna.no/tag/avlop/) --- ### [Hadeland](https://fauna.no/tag/hadeland/) --- ### [Høyre](https://fauna.no/tag/hoyre/) --- ### [fiskerinæring](https://fauna.no/tag/fiskerinaering/) --- ### [miljøhensyn](https://fauna.no/tag/miljohensyn/) --- ### [SINTEF](https://fauna.no/tag/sintef-2/) --- ### [Oppdrettsindustri](https://fauna.no/tag/oppdrettsindustri-2/) --- ### [inspeksjon](https://fauna.no/tag/inspeksjon/) --- ### [bedøvelse](https://fauna.no/tag/bedovelse/) --- ### [fiskehelse](https://fauna.no/tag/fiskehelse/) --- ### [oppdrettsfisk](https://fauna.no/tag/oppdrettsfisk/) --- ### [fiskeslakterier](https://fauna.no/tag/fiskeslakterier/) --- ### [Idrettens Miljøfond](https://fauna.no/tag/idrettens-miljofond/) --- ### [Norges idrettsforbund](https://fauna.no/tag/norges-idrettsforbund/) --- ### [Sparebankstiftelsen DNB](https://fauna.no/tag/sparebankstiftelsen-dnb/) --- ### [Kontroll](https://fauna.no/tag/kontroll/) --- ### [Hjortejakt](https://fauna.no/tag/hjortejakt/) --- ### [Våpenloven](https://fauna.no/tag/vapenloven/) --- ### [kjønnsbasert vold](https://fauna.no/tag/kjonnsbasert-vold/) --- ### [FNs klimatoppmøte](https://fauna.no/tag/fns-klimatoppmote/) --- ### [klimakrisen](https://fauna.no/tag/klimakrisen/) --- ### [YS](https://fauna.no/tag/ys/) --- ### [ITUC](https://fauna.no/tag/ituc/) --- ### [Hans-Erik Skjæggerud](https://fauna.no/tag/hans-erik-skjaeggerud/) --- ### [Just Transition Work Program](https://fauna.no/tag/just-transition-work-program/) --- ### [Norsk Tipping](https://fauna.no/tag/norsk-tipping/) --- ### [grasrotmidler](https://fauna.no/tag/grasrotmidler/) --- ### [Dyrebeskyttelsen Bergen](https://fauna.no/tag/dyrebeskyttelsen-bergen/) --- ### [gråmarkedet](https://fauna.no/tag/gramarkedet/) --- ### [Stiftelsestilsynet](https://fauna.no/tag/stiftelsestilsynet/) --- ### [kredittkortrente](https://fauna.no/tag/kredittkortrente/) --- ### [batterier](https://fauna.no/tag/batterier/) --- ### [varebilsalg](https://fauna.no/tag/varebilsalg/) --- ### [avgiftsendringer](https://fauna.no/tag/avgiftsendringer/) --- ### [nullutslippsmål](https://fauna.no/tag/nullutslippsmal/) --- ### [lastebiler](https://fauna.no/tag/lastebiler/) --- ### [Brasil](https://fauna.no/tag/brasil/) --- ### [regnskog](https://fauna.no/tag/regnskog/) --- ### [Regnskogfondet](https://fauna.no/tag/regnskogfondet/) --- ### [myr](https://fauna.no/tag/myr/) --- ### [Redd dyra](https://fauna.no/tag/redd-dyra/) --- ### [Telemark](https://fauna.no/tag/telemark/) --- ### [Skien](https://fauna.no/tag/skien/) --- ### [dyrlege](https://fauna.no/tag/dyrlege/) --- ### [forskningsrådet](https://fauna.no/tag/forskningsradet/) --- ### [dyreliv](https://fauna.no/tag/dyreliv/) --- ### [villreinbestand](https://fauna.no/tag/villreinbestand/) --- ### [villdyr](https://fauna.no/tag/villdyr/) --- ### [villreinjakt](https://fauna.no/tag/villreinjakt/) --- ### [smitte](https://fauna.no/tag/smitte/) --- ### [smittsomme sykdommer](https://fauna.no/tag/smittsomme-sykdommer/) --- ### [skrantesjuke](https://fauna.no/tag/skrantesjuke/) --- ### [CWD](https://fauna.no/tag/cwd/) --- ### [Spitsbergen](https://fauna.no/tag/spitsbergen/) --- ### [hytter](https://fauna.no/tag/hytter/) --- ### [østlandet](https://fauna.no/tag/ostlandet/) --- ### [organisasjonstilskudd](https://fauna.no/tag/organisasjonstilskudd/) --- ### [lokalsamfunn](https://fauna.no/tag/lokalsamfunn/) --- ### [utmarksbruk](https://fauna.no/tag/utmarksbruk/) --- ### [utmarksnæring](https://fauna.no/tag/utmarksnaering/) --- ### [beite](https://fauna.no/tag/beite/) --- ### [Estland](https://fauna.no/tag/estland/) --- ### [jeger](https://fauna.no/tag/jeger/) --- ### [hagle](https://fauna.no/tag/hagle/) --- ### [Vidar Helgesen](https://fauna.no/tag/vidar-helgesen/) --- ### [havbunnsgruvedrift](https://fauna.no/tag/havbunnsgruvedrift/) --- ### [klimapolitikk](https://fauna.no/tag/klimapolitikk/) --- ### [fiskeri- og havminister](https://fauna.no/tag/fiskeri-og-havminister/) --- ### [Skagerrak](https://fauna.no/tag/skagerrak/) --- ### [ulver](https://fauna.no/tag/ulver/) --- ### [sameksistens](https://fauna.no/tag/sameksistens/) --- ### [landsbygd](https://fauna.no/tag/landsbygd/) --- ### [beskyttelse](https://fauna.no/tag/beskyttelse/) --- ### [grivedrift](https://fauna.no/tag/grivedrift/) --- ### [pandemi](https://fauna.no/tag/pandemi/) --- ### [ungdomsskole](https://fauna.no/tag/ungdomsskole/) --- ### [Kari Nessa Nordtun](https://fauna.no/tag/kari-nessa-nordtun/) --- ### [elever](https://fauna.no/tag/elever/) --- ### [motivasjon](https://fauna.no/tag/motivasjon/) --- ### [kunnskapsminister](https://fauna.no/tag/kunnskapsminister/) --- ### [læring](https://fauna.no/tag/laering/) --- ### [OECD](https://fauna.no/tag/oecd/) --- ### [skole](https://fauna.no/tag/skole/) --- ### [PISA](https://fauna.no/tag/pisa/) --- ### [digitalisering](https://fauna.no/tag/digitalisering/) --- ### [utdanning](https://fauna.no/tag/utdanning/) --- ### [naturfag](https://fauna.no/tag/naturfag/) --- ### [fravær](https://fauna.no/tag/fravaer/) --- ### [nedgang](https://fauna.no/tag/nedgang/) --- ### [prestasjoner](https://fauna.no/tag/prestasjoner/) --- ### [undervisning](https://fauna.no/tag/undervisning/) --- ### [Norges Småkvalfangerlag](https://fauna.no/tag/norges-smakvalfangerlag/) --- ### [hval](https://fauna.no/tag/hval/) --- ### [havet](https://fauna.no/tag/havet/) --- ### [Naturviterne](https://fauna.no/tag/naturviterne/) --- ### [Geir Pollestad](https://fauna.no/tag/geir-pollestad/) --- ### [Justis- og beredskapsdepartementet](https://fauna.no/tag/justis-og-beredskapsdepartementet/) --- ### [habilitet](https://fauna.no/tag/habilitet/) --- ### [oljeproduksjon](https://fauna.no/tag/oljeproduksjon/) --- ### [Karbonfangst](https://fauna.no/tag/karbonfangst/) --- ### [global oppvarming](https://fauna.no/tag/global-oppvarming/) --- ### [CICERO](https://fauna.no/tag/cicero/) --- ### [Heather Hemmingmoore](https://fauna.no/tag/heather-hemmingmoore/) --- ### [Suksesshistorie](https://fauna.no/tag/suksesshistorie/) --- ### [Rekolonisering](https://fauna.no/tag/rekolonisering/) --- ### [GPS-sporing](https://fauna.no/tag/gps-sporing/) --- ### [SLU](https://fauna.no/tag/slu/) --- ### [Statens lantbruksuniversitet](https://fauna.no/tag/statens-lantbruksuniversitet/) --- ### [Genetisk mangfold](https://fauna.no/tag/genetisk-mangfold/) --- ### [ekstremvær](https://fauna.no/tag/ekstremvaer/) --- ### [klimastatus](https://fauna.no/tag/klimastatus/) --- ### [tamdyr](https://fauna.no/tag/tamdyr/) --- ### [vandrende ulv](https://fauna.no/tag/vandrende-ulv/) --- ### [Svenska Rovdjursföreningen](https://fauna.no/tag/svenska-rovdjursforeningen/) --- ### [Anders Karlsson](https://fauna.no/tag/anders-karlsson/) --- ### [Kalmar fylke](https://fauna.no/tag/kalmar-fylke/) --- ### [Forvaltningsretten](https://fauna.no/tag/forvaltningsretten/) --- ### [Kostareviret](https://fauna.no/tag/kostareviret/) --- ### [skadegjørende ulv](https://fauna.no/tag/skadegjorende-ulv/) --- ### [Kalmar län](https://fauna.no/tag/kalmar-lan/) --- ### [Länsstyrelsen](https://fauna.no/tag/lansstyrelsen/) --- ### [Volda kommune](https://fauna.no/tag/volda-kommune/) --- ### [sild](https://fauna.no/tag/sild/) --- ### [fisk](https://fauna.no/tag/fisk/) --- ### [fotball](https://fauna.no/tag/fotball/) --- ### [Alternativer](https://fauna.no/tag/alternativer/) --- ### [Miljøeffekter](https://fauna.no/tag/miljoeffekter/) --- ### [EU-forbud](https://fauna.no/tag/eu-forbud/) --- ### [Kunstgressbaner](https://fauna.no/tag/kunstgressbaner/) --- ### [Gummigranulat](https://fauna.no/tag/gummigranulat/) --- ### [batteriforskrift](https://fauna.no/tag/batteriforskrift/) --- ### [feilsortering](https://fauna.no/tag/feilsortering/) --- ### [brannfare](https://fauna.no/tag/brannfare/) --- ### [returselskaper](https://fauna.no/tag/returselskaper/) --- ### [innsamling](https://fauna.no/tag/innsamling/) --- ### [batteriforordning](https://fauna.no/tag/batteriforordning/) --- ### [Ross 308](https://fauna.no/tag/ross-308/) --- ### [rødliste](https://fauna.no/tag/rodliste/) --- ### [biomangfold](https://fauna.no/tag/biomangfold/) --- ### [nøkkelarter](https://fauna.no/tag/nokkelarter/) --- ### [Hedmark](https://fauna.no/tag/hedmark/) --- ### [Linköping](https://fauna.no/tag/linkoping/) --- ### [ulvepopulasjon](https://fauna.no/tag/ulvepopulasjon/) --- ### [ulvefri sone](https://fauna.no/tag/ulvefri-sone/) --- ### [offentlig mening](https://fauna.no/tag/offentlig-mening/) --- ### [Sverigedemokraterna](https://fauna.no/tag/sverigedemokraterna/) --- ### [Operasjon planvask](https://fauna.no/tag/operasjon-planvask/) --- ### [våtmark](https://fauna.no/tag/vatmark/) --- ### [naturdata](https://fauna.no/tag/naturdata/) --- ### [bærekraftig arealbruk](https://fauna.no/tag/baerekraftig-arealbruk/) --- ### [smugling](https://fauna.no/tag/smugling/) --- ### [Bottenviken](https://fauna.no/tag/bottenviken/) --- ### [Nesodden](https://fauna.no/tag/nesodden/) --- ### [DNA-funn](https://fauna.no/tag/dna-funn/) --- ### [Venabäcken-reviret](https://fauna.no/tag/venabacken-reviret/) --- ### [Østersund](https://fauna.no/tag/ostersund/) --- ### [Østmarka-reviret](https://fauna.no/tag/ostmarka-reviret/) --- ### [Nord-Sverige](https://fauna.no/tag/nord-sverige/) --- ### [Husholdningsavfall](https://fauna.no/tag/husholdningsavfall/) --- ### [Materialgjenvinning](https://fauna.no/tag/materialgjenvinning/) --- ### [Avfallsmengder](https://fauna.no/tag/avfallsmengder/) --- ### [Asfalt](https://fauna.no/tag/asfalt/) --- ### [Bygge- og anleggsnæringen](https://fauna.no/tag/bygge-og-anleggsnaeringen/) --- ### [Blandet avfall](https://fauna.no/tag/blandet-avfall/) --- ### [Farlig avfall](https://fauna.no/tag/farlig-avfall/) --- ### [Miljømål](https://fauna.no/tag/miljomal/) --- ### [genredigering](https://fauna.no/tag/genredigering/) --- ### [NORCE](https://fauna.no/tag/norce/) --- ### [GMO](https://fauna.no/tag/gmo/) --- ### [biosikkerhet](https://fauna.no/tag/biosikkerhet/) --- ### [Redd Barna](https://fauna.no/tag/redd-barna/) --- ### [matkrise](https://fauna.no/tag/matkrise/) --- ### [ForUM](https://fauna.no/tag/forum/) --- ### [konflikter](https://fauna.no/tag/konflikter/) --- ### [Ukraina](https://fauna.no/tag/ukraina/) --- ### [Framtiden i våre hender](https://fauna.no/tag/framtiden-i-vare-hender/) --- ### [bærekraftig forvaltning](https://fauna.no/tag/baerekraftig-forvaltning/) --- ### [Blue Action Fund](https://fauna.no/tag/blue-action-fund/) --- ### [havbevaring](https://fauna.no/tag/havbevaring/) --- ### [utviklingsland](https://fauna.no/tag/utviklingsland/) --- ### [kystsamfunn](https://fauna.no/tag/kystsamfunn/) --- ### [matsikkerhet](https://fauna.no/tag/matsikkerhet/) --- ### [Norad](https://fauna.no/tag/norad/) --- ### [skabb](https://fauna.no/tag/skabb/) --- ### [Åmot](https://fauna.no/tag/amot/) --- ### [hårløs ulv](https://fauna.no/tag/harlos-ulv/) --- ### [radiohalsbånd](https://fauna.no/tag/radiohalsband/) --- ### [dyreplageri](https://fauna.no/tag/dyreplageri/) --- ### [hårløs](https://fauna.no/tag/harlos/) --- ### [grønt skifte](https://fauna.no/tag/gront-skifte/) --- ### [Storebrand](https://fauna.no/tag/storebrand/) --- ### [havbunnsmineraler](https://fauna.no/tag/havbunnsmineraler/) --- ### [Jan Erik Saugestad](https://fauna.no/tag/jan-erik-saugestad/) --- ### [kronikk](https://fauna.no/tag/kronikk/) --- ### [naturkatastrofe](https://fauna.no/tag/naturkatastrofe/) --- ### [Darwin](https://fauna.no/tag/darwin/) --- ### [utryddingstruet](https://fauna.no/tag/utryddingstruet/) --- ### [pollinatorer](https://fauna.no/tag/pollinatorer/) --- ### [sommerfugl](https://fauna.no/tag/sommerfugl/) --- ### [orkidé](https://fauna.no/tag/orkide/) --- ### [Angraecum longicalcar](https://fauna.no/tag/angraecum-longicalcar/) --- ### [Botanisk hage](https://fauna.no/tag/botanisk-hage/) --- ### [klimasoner](https://fauna.no/tag/klimasoner/) --- ### [viltliv](https://fauna.no/tag/viltliv/) --- ### [grunnrenteskatt](https://fauna.no/tag/grunnrenteskatt/) --- ### [Aslak Øverås](https://fauna.no/tag/aslak-overas/) --- ### [landbasert vindkraft](https://fauna.no/tag/landbasert-vindkraft/) --- ### [Eigil Knutsen](https://fauna.no/tag/eigil-knutsen/) --- ### [Fornybar Norge](https://fauna.no/tag/fornybar-norge/) --- ### [Finanskomiteen](https://fauna.no/tag/finanskomiteen/) --- ### [fornybar energi](https://fauna.no/tag/fornybar-energi/) --- ### [oppdrettsanlegg](https://fauna.no/tag/oppdrettsanlegg/) --- ### [fiskeoppdrett](https://fauna.no/tag/fiskeoppdrett/) --- ### [rømming](https://fauna.no/tag/romming/) --- ### [makrellstørje](https://fauna.no/tag/makrellstorje/) --- ### [Store norske leksikon](https://fauna.no/tag/store-norske-leksikon/) --- ### [Svartskog landskapsvernområde](https://fauna.no/tag/svartskog-landskapsvernomrade/) --- ### [Trolldalen naturreservat](https://fauna.no/tag/trolldalen-naturreservat/) --- ### [Gaupesteinmarka naturreservat](https://fauna.no/tag/gaupesteinmarka-naturreservat/) --- ### [turorientering](https://fauna.no/tag/turorientering/) --- ### [tillatelse](https://fauna.no/tag/tillatelse/) --- ### [Nordre Follo Orientering](https://fauna.no/tag/nordre-follo-orientering/) --- ### [Nordre Pollen naturreservat](https://fauna.no/tag/nordre-pollen-naturreservat/) --- ### [gjenoppføring](https://fauna.no/tag/gjenoppforing/) --- ### [Sandefjord kommune](https://fauna.no/tag/sandefjord-kommune/) --- ### [bolig](https://fauna.no/tag/bolig/) --- ### [vilkår](https://fauna.no/tag/vilkar/) --- ### [utebod](https://fauna.no/tag/utebod/) --- ### [Langø landskapsvernområde](https://fauna.no/tag/lango-landskapsvernomrade/) --- ### [riving](https://fauna.no/tag/riving/) --- ### [byggetiltak](https://fauna.no/tag/byggetiltak/) --- ### [terrasse](https://fauna.no/tag/terrasse/) --- ### [XXL](https://fauna.no/tag/xxl/) --- ### [viltkamera](https://fauna.no/tag/viltkamera/) --- ### [personvern](https://fauna.no/tag/personvern/) --- ### [Tysvær jeger og fiskerforening](https://fauna.no/tag/tysvaer-jeger-og-fiskerforening/) --- ### [etikk](https://fauna.no/tag/etikk/) --- ### [norsk natur](https://fauna.no/tag/norsk-natur/) --- ### [Datatilsynet](https://fauna.no/tag/datatilsynet/) --- ### [nasjonalparkforvalter](https://fauna.no/tag/nasjonalparkforvalter/) --- ### [fotografering](https://fauna.no/tag/fotografering/) --- ### [Dovrefjell](https://fauna.no/tag/dovrefjell/) --- ### [ferdselsregler](https://fauna.no/tag/ferdselsregler/) --- ### [bøtelagt](https://fauna.no/tag/botelagt/) --- ### [Danmark](https://fauna.no/tag/danmark/) --- ### [Mycoplasma phocimorsus](https://fauna.no/tag/mycoplasma-phocimorsus/) --- ### [infeksjon](https://fauna.no/tag/infeksjon/) --- ### [sælfinger](https://fauna.no/tag/saelfinger/) --- ### [seljakt](https://fauna.no/tag/seljakt/) --- ### [antibiotika](https://fauna.no/tag/antibiotika/) --- ### [Kina](https://fauna.no/tag/kina/) --- ### [Artsdatabanken](https://fauna.no/tag/artsdatabanken/) --- ### [FNs Naturpanel](https://fauna.no/tag/fns-naturpanel/) --- ### [leveområder](https://fauna.no/tag/leveomrader/) --- ### [tilbakegang](https://fauna.no/tag/tilbakegang/) --- ### [fuglebestander](https://fauna.no/tag/fuglebestander/) --- ### [lokalpolitikk](https://fauna.no/tag/lokalpolitikk/) --- ### [ferskvannsfisk](https://fauna.no/tag/ferskvannsfisk/) --- ### [arter](https://fauna.no/tag/arter/) --- ### [mahogni](https://fauna.no/tag/mahogni/) --- ### [utryddelse](https://fauna.no/tag/utryddelse/) --- ### [IUCN Rødliste](https://fauna.no/tag/iucn-rodliste/) --- ### [biodiversitet](https://fauna.no/tag/biodiversitet/) --- ### [nedbygging](https://fauna.no/tag/nedbygging/) --- ### [jordvern](https://fauna.no/tag/jordvern/) --- ### [toksikologiske prøver](https://fauna.no/tag/toksikologiske-prover/) --- ### [forgiftning](https://fauna.no/tag/forgiftning/) --- ### [forhandlinger](https://fauna.no/tag/forhandlinger/) --- ### [Elkem](https://fauna.no/tag/elkem/) --- ### [gruveutvidelse](https://fauna.no/tag/gruveutvidelse/) --- ### [kvartsitt](https://fauna.no/tag/kvartsitt/) --- ### [Rákkonjárga](https://fauna.no/tag/rakkonjarga/) --- ### [Tana](https://fauna.no/tag/tana/) --- ### [sauebeiter](https://fauna.no/tag/sauebeiter/) --- ### [klage](https://fauna.no/tag/klage/) --- ### [rovviltforvaltning](https://fauna.no/tag/rovviltforvaltning/) --- ### [skogbruksloven](https://fauna.no/tag/skogbruksloven/) --- ### [politianmeldelser](https://fauna.no/tag/politianmeldelser/) --- ### [ulovlig hogst](https://fauna.no/tag/ulovlig-hogst/) --- ### [økokrim](https://fauna.no/tag/okokrim/) --- ### [miljøkriminalitet](https://fauna.no/tag/miljokriminalitet/) --- ### [eksotisk kattedyr](https://fauna.no/tag/eksotisk-kattedyr/) --- ### [truede arter](https://fauna.no/tag/truede-arter/) --- ### [Vest politidistrikt](https://fauna.no/tag/vest-politidistrikt/) --- ### [ulovlig handel](https://fauna.no/tag/ulovlig-handel/) --- ### [viltforskriften](https://fauna.no/tag/viltforskriften/) --- ### [Haugaland](https://fauna.no/tag/haugaland/) --- ### [Finn.no](https://fauna.no/tag/finn-no/) --- ### [Sunnhordland](https://fauna.no/tag/sunnhordland/) --- ### [hønsehauk](https://fauna.no/tag/honsehauk/) --- ### [tingretten](https://fauna.no/tag/tingretten/) --- ### [domstol](https://fauna.no/tag/domstol/) --- ### [dyremishandling](https://fauna.no/tag/dyremishandling/) --- ### [fengselsstraff](https://fauna.no/tag/fengselsstraff/) --- ### [gårdsbruker](https://fauna.no/tag/gardsbruker/) --- ## Produktkategorier ### [Ukategorisert](https://fauna.no/produktkategori/ukategorisert/) **Description:** https://fauna.no/ukategorisert --- ### [Prøv oss i 5 uker for 5 kr](https://fauna.no/produktkategori/abonnement/) **Description:** Abonner og få full tilgang til alt innhold på fauna.no – inkludert søkbart arkiv og e‑bøker. Nå kan du prøve fauna.no i 5 uker for kun 5 kroner. --- ### [Naturbøker](https://fauna.no/produktkategori/ukategorisert/bok/) **Description:** Et utvalg av populære bøker på Fauna.no --- ## Produktstikkord ### [abonnement](https://fauna.no/produkt-stikkord/abonnement/) ---