– Oter er ikke årsaken til ærfuglenes tilbakegang i fylket, og vil heller aldri bli det. Det er derfor en særdeles skjev fremstilling av NRK når de gir inntrykk av at vi må velge mellom ærfugl og oter i Nordlands natur. Nordnorsk natur har beviselig plass til begge deler!
Det sier Norsk ornitologisk forening (NOF) i Nordland til organisasjonens egen hjemmeside. De viser til at oteren spiser både fisk og fugl, det er ingen nyhet. Slik fungerer naturen, og slik må det være. Fisk står oftest øverst på menyen til oteren, og den spiser også muslinger, krepsdyr, smågnagere osv.
At oteren og ærfuglen er tilpasset hverandre og fungerer godt i samme økosystem, slik de har gjort det i tusenvis av år, er på det rene. I naturen påvirker bestandene hverandre, enten man er byttedyr, predator eller begge deler, sier NOF i Nordland.
– Oteren har også andre viktige funksjoner i økosystemene. Det er kjent at havørna ofte får mye av maten sin fra oteren. Som nevnt over er minken kanskje den aller største trusselen mot ærfuglen og andre sjøfugler, men pågående forskning utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA) tyder på at oteren fortrenger minken i områder der de begge holder til. Paradoksalt nok kan altså en reduksjon i oterbestanden føre til økt predasjon på ærfugl. I motsetning til minken er oteren en naturlig forekommende art.
– NOF ser at samlivet med oteren kan by på varierende utfordringer for fuglene i ærfuglværene. For ærfuglkulturen er det derfor viktig at man finner akseptable og praktiske måter å holde predasjonen innenfor bærekraftige rammer. Innhenting av nødvendig kunnskap er da helt sentralt. For NOF er det imidlertid viktig å påpeke at en lokal situasjoner med årlige variasjoner på enkelte ærfuglvær på Vega ikke er representativ for den generelle situasjonen på Nordlandskysten.