Nye analyser avslører lave nivåer av uorganisk arsen i norsk fisk, men reker viser høyere konsentrasjoner. Hva betyr dette for din helse?

Nye analyser gjort av Havforskningsinstituttet, av fisk og reker fra norske havområder, viser at nivåene av uorganisk arsen i fisk er svært lave, mens reker har høyere konsentrasjoner. Dette er viktige funn for både forbrukere og myndigheter som jobber med å sette grenseverdier for miljøgifter i sjømat.

Lave nivåer av uorganisk arsen i fisk

Resultatene fra analysene bekrefter at konsentrasjonen av uorganisk arsen i norske fiskearter er svært lav, ifølge Havforskningsinstituttet. Reker derimot, viser høyere nivåer av uorganisk arsen, spesielt i hele reker sammenlignet med pillede reker.

Metylkvikksølv, den giftigste formen av kvikksølv, ble også analysert. Funnene viser at metylkvikksølv utgjør en stor andel av total kvikksølvkonsentrasjonen i fiskemuskel og pillede reker. Det er viktig å merke seg at selv om noen fiskearter hadde konsentrasjoner over grenseverdiene for totalkvikksølv, var nivåene av metylkvikksølv generelt lave, forklarer forskningen.

PFAS-funn i rødspette og kveite

PFAS, en gruppe svært giftige og lite nedbrytbare forbindelser, ble også undersøkt. Rødspette hadde de høyeste konsentrasjonene av sum PFAS4, fulgt av atlantisk kveite. Hele og pillede reker hadde også relativt høye konsentrasjoner.

To prøver av atlantisk kveite og en rødspette overskred grenseverdiene for sum PFAS4, noe som er bekymringsfullt. Disse funnene er viktige for å forstå risikoen knyttet til konsum av norsk sjømat og for å bidra til utviklingen av grenseverdier for miljøgifter i EU og Norge.

Havforskningsinstituttet har laget en omfattende rapport om stoffene som er analysert.

Meld deg på nyhetsbrevet

Meld deg på Faunas gratis nyhetsbrev for å holde deg oppdatert om saker publisert på fauna.no.

Vi spammer ikke! Les vår personvernerklæring.

Fauna.no har gjort et bevisst valg om å være på naturens side, samtidig som vi er uavhengige i journalistikken. Det er ingen motsetning. Våre redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av politiske, økonomiske og andre særinteresser. Å drive Fauna er en lønnet jobb, ikke dugnadsarbeid. Abonnentene gir oss muligheten til å utvikle Fauna videre, gå grundigere inn i viktige saker og nå ut til flere lesere. Vi trenger flere som mener dette arbeidet er verdt å betale for. Takk for at du leser Fauna.no – og en særlig takk til alle som støtter arbeidet gjennom et abonnement!